Samlet saksfremlegg med vedtak

Transcription

Samlet saksfremlegg med vedtak
Særutskrift
Dato
27.03.2015
Løpenr
24166/2015
Arkivsaksnr
Arkiv
2012/6527
L12
Saksnummer Utvalg
Møtedato
15/19
Komite for plan, næring og miljø
14.04.2015
15/24
Komite for plan, næring og miljø
23.04.2015
15/26
Komite for plan, næring og miljø
02.06.2015
15/69
Bystyret
18.06.2015
Sluttbehandling - Detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt
Behandling av saken
Grunnet familieforhold mellom forslagsstiller og kommunaldirektør for Teknisk avdeling er ikke
saken sluttbehandlet av Byplan. Hele Teknisk avdeling, inklusive Byplan, er inhabile til å fatte
beslutninger i denne konkrete saken. Sluttbehandlingen er dermed foretatt av Fauske kommune og
underskrevet av Rådmannen i Bodø kommune.
Forslag til innstilling
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-11, § 12-12 og naturmangfoldlovens § 7, godkjenner
Bodø bystyre det fremlagte forslag til detaljregulering for Kvalnes hyttefelt med forbehold om de
endringer som fremgår under.
Følgende tilføyelser/justeringer innlemmes i reguleringsbestemmelsene:
§ 2.1: Justering, endres til:
Dersom funn av gamle gjenstander, strukturer eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med
gravearbeidene, skal arbeidet stanses omgående og kulturmyndighetene underrettes, jf. lov om
kulturminner § 8, 2. ledd.
§ 2.2: Justering, endres til:
I planområdet kan det bores etter grunnvann og etableres pumpehus og vannledninger. Ved boring
etter grunnvann skal det tas hensyn til eksisterende vannuttak/vannkilde.
Slamavskillere og avløpsledninger kan etableres innenfor planområdet. Slamavskillere må
plasseres med tanke på tilgjengelighet for tømming.
§ 2.8: Ny
Skulle det forekomme skade på kommunal vei som følge av anleggstrafikk til og fra hytteområdet vil
det være ved tiltakshavers regning og ansvar å opprette skadene.
§ 4.1: Justering, endres til:
Bebyggelsen skal oppføres innenfor formålsgrensen som vist på plankartet. Nøyaktig plassering
bestemmes gjennom situasjonsplan jf. § 4.5.
§ 6.1: Justering, endres til:
Det tillates tilrettelegging for friluftsliv, lek og uteopphold ved etablering av mindre bygg og
installasjoner som gapahuker, grillhytter, lekestativ, bålplasser og lignende i områder regulert til
friområder. Gapahuk, grillhytte og lignende skal ikke være større enn 15 m2 BRA og skal tilpasses
terrenget.
§ 8.2: Ny
Det skal ikke utføres arbeid i eller i nærheten av området FO2 i perioden 1. mars – 1. juli som kan
føre til forstyrrelser under hekkeperioden til havørn.
§ 8.3: Ny
Arealene på sjøsiden av kommunal vei skal være utbygd med minst 80 % av hyttene før arealene på
oversiden av veien utbygges.
Rolf Kåre Jensen
Rådmann
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Plankart med planID 8004, datert 22.06.2014
Planbestemmelser, datert 09.09.2014
Planbeskrivelse, datert 09.09.2014
Illustrasjonsplan
Rapport egnethet flytekai
Skredrapport
Rapport kulturminner
Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 14.04.2015:
Habiliteten til tre av de faste medlemmene, Øystein Wik, Cato Henriksen og Tommy Wisth, ble
vurdert. De tre forannevnte forlot møtet under behandlingen av habilitet.
Kommuneadvokat Mona Nergaard orienterte om lovens bestemmelser vedr habilitet.
PNM- komiteen vedtok at de tre faste medlemmene var habile etter loven og de tre medlemmene
tiltrådte deretter møtet.
Kommunaldirektøren på teknisk avdeling er inhabil og saken er derfor behandlet av enhetsleder
plan i Fauske kommune, Gudrun Hagalinsdottir. Hagalinsdottir orienterte om saken og svarte på
spørsmål fra komiteen. Hun understreket også at Bodø kommune ved rådmannen er ansvarlig for
saken.
Forslag:
AP:
Saken utsettes for befaring.
Votering:
Utsettelsesforslaget fikk 7 stemmer (4AP, 1 SV, 1Rødt og 1Uavhengig) og ble vedtatt mot 6
stemmer (3H og 3FRP).
Vedtak:
Saken utsettes for befaring.
Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 23.04.2015:
Forslag:
Arbeiderpartiet:
Saken sendes tilbake og det gjennomføres en utredning av konsekvensene for de omstridte forhold.
 Utredningen gjennomføres i henhold til innspill fra fylkesmannen og uttalelse fra
Samfunnskontorets landbruksavdeling.
- Beiteinteressene og mulige registrerte konsekvenser for beitebruk.
- Konsekvenser for skogbruk.
- Konsekvenser for det stedlige viltet.
- Konsekvenser for vannressursen og allerede etablerte vannverk (eventuelt konsesjonsplikt.
Votering:
Ved alternativ votering mellom innstillingen og arbeiderpartiets forslag ble sistnevnte forslag
tiltrådt med 8 stemmer (4AP, 1SV, 1Rødt, 1SP og 1Uavhengig) mot 5 stemmer (2H og 3 FRP) som
stemte for innstillingen.
Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:
Saken sendes tilbake og det gjennomføres en utredning av konsekvensene for de omstridte forhold.
 Utredningen gjennomføres i henhold til innspill fra fylkesmannen og uttalelse fra
Samfunnskontorets landbruksavdeling.
- Beiteinteressene og mulige registrerte konsekvenser for beitebruk.
- Konsekvenser for skogbruk.
- Konsekvenser for det stedlige viltet.
- Konsekvenser for vannressursen og allerede etablerte vannverk (eventuelt konsesjonsplikt.
Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 02.06.2015:
Kommuneadvokaten orienterte om habilitetsregler og svarte på spørsmål om når politikere er
inhabile.
PNM-komiteens medlemmer ble deretter erklært for habile til å behandle saken.
Forslag:
SP og AP - fellesforslag:
På grunn av at denne detaljreguleringsplanen for en hytteby på Kvalnes kommer i et beiteområde
for sau og rein, og det dermed kan komme i konflikt med en etablert næring, bes det om at de
omstridte forhold i saken blir vurdert på en grundig og gjennomført måte.
1. Saken sendes tilbake til administrasjonen og det foretas en faglig kompetent og grundig
utredning av konsekvensene for sau- og reinbeitet i området når et hyttefelt av denne
planlagte størrelse blir realisert.
2. Saken fremmes til ny politisk behandling etter at Strategisk næringsplan for landbruk er
revidert, og beitebruksplan utarbeidet.
FRP – endringsforslag §8.3 i bestemmelsene:
Følgende strykes:
«med minst 80% av hyttene».
Votering:
Fellesforslaget fra SP og AP fikk 6 stemmer (3AP, 1SP, 1SV og 1Rødt) og falt mot 6 + leders
dobbeltstemme (2+1H, 3 FRP og 1KRF).
Forslaget fra FRP ble tiltrådt med 6 + leders dobbeltstemme (2+1H, 3 FRP og 1KRF) mot 6
stemmer (3AP, 1SP, 1SV og 1Rødt).
Innstillingen ble tiltrådt med 6 + leders dobbeltstemme (2+1H, 3 FRP og 1KRF) mot 6 stemmer
(3AP, 1SP, 1SV og 1Rødt).
Komitè for Plan, næring og miljøs innstilling:
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-11, § 12-12 og naturmangfoldlovens § 7, godkjenner
Bodø bystyre det fremlagte forslag til detaljregulering for Kvalnes hyttefelt med forbehold om de
endringer som fremgår under.
Følgende tilføyelser/justeringer innlemmes i reguleringsbestemmelsene:
§ 2.1: Justering, endres til:
Dersom funn av gamle gjenstander, strukturer eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med
gravearbeidene, skal arbeidet stanses omgående og kulturmyndighetene underrettes, jf. lov om
kulturminner § 8, 2. ledd.
§ 2.2: Justering, endres til:
I planområdet kan det bores etter grunnvann og etableres pumpehus og vannledninger. Ved boring
etter grunnvann skal det tas hensyn til eksisterende vannuttak/vannkilde.
Slamavskillere og avløpsledninger kan etableres innenfor planområdet. Slamavskillere må
plasseres med tanke på tilgjengelighet for tømming.
§ 2.8: Ny
Skulle det forekomme skade på kommunal vei som følge av anleggstrafikk til og fra hytteområdet vil
det være ved tiltakshavers regning og ansvar å opprette skadene.
§ 4.1: Justering, endres til:
Bebyggelsen skal oppføres innenfor formålsgrensen som vist på plankartet. Nøyaktig plassering
bestemmes gjennom situasjonsplan jf. § 4.5.
§ 6.1: Justering, endres til:
Det tillates tilrettelegging for friluftsliv, lek og uteopphold ved etablering av mindre bygg og
installasjoner som gapahuker, grillhytter, lekestativ, bålplasser og lignende i områder regulert til
friområder. Gapahuk, grillhytte og lignende skal ikke være større enn 15 m2 BRA og skal tilpasses
terrenget.
§ 8.2: Ny
Det skal ikke utføres arbeid i eller i nærheten av området FO2 i perioden 1. mars – 1. juli som kan
føre til forstyrrelser under hekkeperioden til havørn.
§ 8.3: Ny – endret 02.06.2015
Arealene på sjøsiden av kommunal vei skal være utbygd før arealene på oversiden av veien
utbygges.
Bystyrets behandling i møte den 18.06.2015:
Forslag
Fra Ingrid Lien, SP:
På grunn av at denne detaljreguleringsplanen for en hytteby på Kvalnes kommer i et beiteområde
for sau og rein, og det dermed kan komme i konflikt med en etablert næring, bes det om at de
omstridte forhold i saken blir vurdert på en grundig og gjennomført måte.
1. Saken sendes tilbake til administrasjonen og det foretas en faglig kompetent og grundig
utredning av konsekvensene for sau- og reinbeitet i området når et hyttefelt av denne
planlagte størrelse blir realisert.
2. Saken fremmes til ny politisk behandling etter at Strategisk næringsplan for landbruk er
revidert, og beitebruksplan utarbeidet.
Fra Hans Petter Horsgaard, H:
Det innarbeides i bestemmelsen at feltene 10 til 19 kan bebygges med 50 hytter. Feltene 1 til 9
avventes inntil det foreligger ny gjennomgang av konsekvenser for beitenæringen i det aktuelle
området.
Votering
Innstillingen fikk ingen stemmer og falt.
Forslag fra SP fikk 19 stemmer (13AP, 3R, 2SV, 1SP) og falt.
Forslag fra H fikk 20 stemmer (9FRP, 8H, 1KRF, 1V, 1 uavh) og ble vedtatt.
Kirsten Hasvoll, SV ba om protokollføring av at det vil bli bedt om lovlighetskontroll av vedtaket
hos fylkesmannen.
Vedtak
Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-11, § 12-12 og naturmangfoldlovens § 7, godkjenner
Bodø bystyre det fremlagte forslag til detaljregulering for Kvalnes hyttefelt med forbehold om de
endringer som fremgår under.
Følgende tilføyelser/justeringer innlemmes i reguleringsbestemmelsene:
§ 2.1: Justering, endres til:
Dersom funn av gamle gjenstander, strukturer eller konstruksjoner oppdages i forbindelse med
gravearbeidene, skal arbeidet stanses omgående og kulturmyndighetene underrettes, jf. lov om
kulturminner § 8, 2. ledd.
§ 2.2: Justering, endres til:
I planområdet kan det bores etter grunnvann og etableres pumpehus og vannledninger. Ved boring
etter grunnvann skal det tas hensyn til eksisterende vannuttak/vannkilde.
Slamavskillere og avløpsledninger kan etableres innenfor planområdet. Slamavskillere må
plasseres med tanke på tilgjengelighet for tømming.
§ 2.8: Ny
Skulle det forekomme skade på kommunal vei som følge av anleggstrafikk til og fra hytteområdet vil
det være ved tiltakshavers regning og ansvar å opprette skadene.
§ 4.1: Justering, endres til:
Bebyggelsen skal oppføres innenfor formålsgrensen som vist på plankartet. Nøyaktig plassering
bestemmes gjennom situasjonsplan jf. § 4.5.
§ 6.1: Justering, endres til:
Det tillates tilrettelegging for friluftsliv, lek og uteopphold ved etablering av mindre bygg og
installasjoner som gapahuker, grillhytter, lekestativ, bålplasser og lignende i områder regulert til
friområder. Gapahuk, grillhytte og lignende skal ikke være større enn 15 m2 BRA og skal tilpasses
terrenget.
§ 8.2: Ny
Det skal ikke utføres arbeid i eller i nærheten av området FO2 i perioden 1. mars – 1. juli som kan
føre til forstyrrelser under hekkeperioden til havørn.
§ 8.3: Ny – endret 02.06.2015
Arealene på sjøsiden av kommunal vei skal være utbygd før arealene på oversiden av veien
utbygges.
Det innarbeides i bestemmelsen at feltene 10 til 19 kan bebygges med 50 hytter. Feltene 1 til 9
avventes inntil det foreligger ny gjennomgang av konsekvenser for beitenæringen i det aktuelle
området.
Saksopplysninger
Forslag til detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt har vært ute til høring og offentlig ettersyn i
perioden 10. september - 1. november 2014. Det er innkommet høringsuttalelser fra 14 parter til
planforslaget. Det er ikke inngitt innsigelser til planen.
Planen er utarbeidet av Norconsult etter oppdrag fra tiltakshaver Johan Hernes, som er grunneier i
området. Planforslaget tilrettelegger for etablering av inntil 115 hytter/fritidsboliger fordelt på 19
felt med tilhørende atkomstveier, parkeringsplasser, naust og båtplasser på Kvalnes i Bodø
kommune. Planområdet er på totalt ca. 398 dekar og omfatter gnr/bnr 202/7, 202/8, 202/9 og deler
av 202/4 samt areal i sjø og eksisterende kommunal vei.
Angjeldende område er i kommuneplanens arealdel regulert til fritidsbebyggelse med krav om
detaljreguleringsplan. Det er ingen gjeldende detaljreguleringsplaner for området. Planforslaget
grenser i øst opp mot detaljreguleringsplan for Øvre Kvalnes, gnr. 202 bnr. 4, Plan ID: 937.
Tiltaket er i tråd med gjeldende kommuneplan (KPA) med unntak av en liten utvidelse av
formålsgrensen for fritidsboliger sør i området, og at tiltaket åpner for bygging i 100 meter sonen. I
enkelte områder i tillegg til naust og kaianlegg, vil fritidsbebyggelsen kunne etableres innenfor
sonen da terrenget uansett ikke vil gi noen mulighet for ferdsel langs vannkanten. Dette er i samsvar
med retningslinjer gitt i KPA 2014-2026.
Siden tiltaket er i tråd med overordnet plan er det ikke krav om planprogram og
konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven § 12-9. Deler av området har vært avsatt til
fritidsbebyggelse siden 2003.
Til kommuneplanarbeidet i 2009 kom det inn forslag om utvidelse av dette området og utvidelsen
ble da konsekvensvurdert og vedtatt i kommuneplanen.
Planområdet, eksisterende forhold
Området er avsatt til fritidsbebyggelse i KPA, men benytte som utmarksbeite for sau i perioden mai
– oktober og vinterbeite for rein. Området er ikke særlig benyttet som friluftsområde av andre enn
lokale hytteeiere.
Planforslaget
Planforslaget legger til rette for etablering av relativt frittliggende fritidsbebyggelse innenfor
planområdet. Det er gitt en maksimumsgrense for antall hytter innenfor 19 ulike felt, med krav om
situasjonsplan for hver enkelt tomt. Det er også krav om at teknisk infrastruktur skal være på plass
før felt kan bebygges. Det er ikke kommunale vannledninger i området slik at det må bores etter
egen felles vannkilde. Bebygget areal innenfor områdeavgrensningen vil være 6,5 % av arealet
avsatt til fritidsbebyggelse. Det skal være mulighet for fri ferdsel mellom hyttene. Det finnes tre
eksisterende fritidseiendommer innenfor planområdet.
I tillegg til fritidsbebyggelse og atkomst til disse, inneholder planforslaget to naustområder og en
liten småbåthavn tilknyttet det ene naustområdet. Det er foretatt en bølge- og vindanalyse for å
utrede områdets egnethet til flytekai. Denne tilsier at området er egnet ved å etablere en bølgebryter
som tar de verste bølgene fra øst.
Det er også utarbeidet en skredrapport som viser ulike områder hvor det er faresoner. Disse er vist i
plankartet og gitt bestemmelser til.
I tillegg til at det vil være grønne områder med fri ferdsel mellom hyttene er det avsatt friområder
innenfor planområdet, hovedsakelig langs sjøkanten. Felles parkeringsplasser er også regulert inn
og gitt bestemmelser til.
Virkninger av planforslaget
Planforslaget er innenfor de formålsbestemmelser som er avsatt i overordnet plan og vil således
ikke medføre noen form formelle bruksendringer, men tiltaket vil ha konsekvenser for dagens
praktiske bruk av området som beite- og utmarksområde.
Uttalelser til høring og offentlig ettersyn
Høring og offentlig ettersyn av planforslaget har vært i perioden 10. september – 1. november 2014.
Innenfor fristen har det kommet høringsuttalelser fra 14 parter.
Hver enkelt uttalelse er innført enten i sin helhet eller som utdrag.
Hver enkel uttalelse er ikke kommentert, innspillene drøftes tematisk under vurderingen.
Uttalelse fra Skjerstad kommunedelsutvalg
«Skjerstad kommunedelsutvalg støtter uttalelsene fra grunneierne og Beiarn og Skjerstad bonde- og
småbrukarlag, og går imot denne omfattende omdisponeringen av innmark til hyttebygging.»
Uttalelse fra Sametinget
«Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk fredete samiske kulturminner i det omsøkte
området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på
det nåværende tidspunktet.
Sametinget er tilfreds med at aktsomhets- og meldeplikten i henhold til lov 9. juni 1978 nr. 50
om kulturminner (kml.) § 8 annet ledd er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsenes § 2.1.
Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre
arbeidet i marken.
Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredete i
følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan
for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt
ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver,
offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte
uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er
ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt
kulturminnet, jf. kml. §§ 3 og 6.»
Uttalelse fra Statens vegvesen
«Statens vegvesen sitt ansvar i planarbeidet er først og fremst knyttet til arealbruken langs riksog fylkesveg. Vi har også ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal transportplan (NTP),
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal - og transportplanleggingen, vegnormalene og
andre nasjonale og regionale arealpolitiske føringer blir ivaretatt i planleggingen. Vi uttaler oss
som forvalter av riksveg på vegne av staten, forvalter av fylkesveg på vegne av fylkeskommunen
og som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport.
Planen legger til rette for bygging av opptil 115 fritidsboliger fordelt på 19 felt med tilhørende
atkomstveger, parkeringsplasser, naust og båtplasser på Kvalnes.
I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til fritidsbebyggelse H75 og H76. Planområdet
får atkomst fra offentlig veg som er kommunal.
Vi har ingen merknader til denne reguleringsplanen.»
Uttalelse fra Saltfjellet reinbeitedistrikt 9.10.2014
«Planlagte tiltak er etter reinbeitedistriktets vurdering så stort at det må konsekvensutredes.
Distriktet vurderer ut i fra forskrifter om konsekvensutredninger at Bodø kommunes vurdering om
at tiltaket ikke medfører krav om konsekvensutredning er feil.
Henviser til forskrift om konsekvensutredninger:
§ 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn
e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i
reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med
reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov
Skisserer mulige konsekvenser for reindrift:
 Arealbeslag
Vinterbeiter er minimumsbeite/faktor. Beslag av minimumsfaktor = reduksjon av
produksjonsfaktor.
 Ferdsel
Økt ferdsel i utmark med der tilhørende utfordringer for reindriften. Økt trafikk = økt risiko for
påkjørsler.
Vi kan heller ikke se at det i denne saken er gjort noen vurdering av samlet belastning av
arealbeslag, forstyrrelser og konsekvenser i og for distriktet.
Det forutsettes at det anvendes et uavhengig utredningsfirma med reindriftskompetanse.
Ber om at kommunen viser hensyn og konsekvens-utreder saken slik at man får saken godt belyst,
og at man får en god og rettferdig saksbehandling av utbyggings-planene.»
Uttalelse fra Saltfjellet reinbeitedistrikt 13.10.2014
«Viser til brev sendt 9.10.14 - krav om konsekvensutredning hyttefelt Kvalnes i Bodø kommune.
Med bakgrunn i at vi Saltfjellet reinbeitedistrikt har krevd saken konsekvensutredet vil vi komme
med en utfyllende høringsuttalelse når KU foreligger. Dette da det vil være vanskelig å gi en god
høringsuttalelse før man får utredet konsekvensene.
Fram til da ønsker vi bare å presisere visse punkter:
 Kvalnes området er en viktig del av S-rbd´s vinterbeiteområde.
 Vinterbeite er minimumsfaktoren for S-rbd.
 118 hytter m/naust vil både legge beslag på beiteland og føre til store forstyrrelser og
voldsomt økt utfart i omr. Kvalnes-Blåfjell.
 Økt trafikk med økt risiko for påkjørsler.
 Kvalnes omr. har alltid vært et fredelig område uten konflikter med landbruket/beitebrukere
og med god dialog.
 I vurdering og saksbehandling av så store saker, må andre eksisterende- og planlagte inngrep
i distriktet tas med i vurderingen av konsekvens og samlet konsekvens.»
Uttalelse fra Rita og Finn Lyng
«I forbindelse av det planlagte Kvalnes hyttefelt ønsker vi at det blir foretatt en
konsekvensutredning.
Er det nok vann til et så stort hyttefelt? uten at det går utover andre som bruker vannkildene i
området. For vår del har NGU gjort en analyse hvor de sier at det kan tenkes å medføre redusert
vannmengde for oss. Brønnboringsselskapet Andreassen pumpeservice har kommet til samme
konklusjon. Eventuell vannreduksjon for oss vil kunne påkreves erstattet for skadevolders regning.
En så stor utbygging vil kunne få en uopprettelig skade for hele området. Ber derfor om at PLM
konsekvensutreder før politikerne skal fatte vedtak.
Henviser til grunnvann i vannressursloven forvaltning og konsesjonsplikt.»
Uttalelse fra Tromsø Museum
«Planforslaget vil tilrettelegge for etablering av fritidsboliger med tilhørende infrastruktur, bl.a. to
områder til bygging av naust samt småbåthavn område. Beskrivelsen av planlagte tiltak i
plandokumentene indikerer at direkte tiltak i fjæra og sjø vil være begrenset til bygging av flytekai
med tilhørende bølgedemper i område for småbåthavn. Vi vurderer tiltaket som såpass begrenset at
sannsynligheten for konflikt med eventuelle kulturminner under vann vil være minimalt. Området
er heller ikke kjent eldre maritim aktivitet og det finnes ingen registrerte kulturminner på land. Vi
har derfor ingen merknader til planforslaget.»
Uttalelse fra Beiarn og Skjerstad Bonde- & Småbrukerlag
«Beiarn og Skjerstad Bonde- & Småbrukarlag viser til tidligere høringsbrev i forbindelse med
Kommuneplanarbeidet. Vi registrerer at vårt syn ikke har fått medhold. Vi vil derfor lede
oppmerksomheten på formuleringer i Kommuneplan, strategisk samfunnsdel 2014 – 2026:
 Landbruket i Bodø skal bidra til å opprettholde livskraftige bygder ved bærekraftig bruk av
arealressurser og kulturlandskap
Mål:
 Sikrer naturverdier og naturbaserte næringer i hele kommunen
 Sikrer langsiktig forvaltning der hensynet til matproduserende areal, biologisk mangfold,
allmennhetens interesser og brukerinteresser ivaretas
Strategier:
 Sikre god utvikling av distriktene
 Naturlandskap, biologisk mangfold, dyrka jord og naturverdier ivaretas i all planlegging og
sikres som verdier for hele befolkningen
 Jordvernet skal stå sterkt i arealplanleggingen
 Reindriftsnæringens behov sikres i arealplanleggingen
Beiteområdet på Kvalnes er et godt beiteareal fra tidlig sommer, noe vi ikke kan se noe annet
alternativ til. Dyrene har beitet her i årtider, i et område forskånet fra rovdyrangrep. Beiarn og
Skjerstad Bonde- & Småbrukarlag krever derfor at det lages en Konsekvensutredning etter plan og
bygningsloven FØR man iverksetter utbygging av området til hytter. Det er kommunen som
arealforvalter som har ansvaret for å ivareta beiterettighetene for husdyr.
Skjerstad og Beiarn B&S ber som oppfølging av problemstillingen om at Bodø kommune
igangsetter arbeid med beitebruksplan for å registrere kvalitet og ivareta dagens og fremtidige
beiteområder i kommunen. Vi etterlyser også en jordvernplan som sikrer dyrka og dyrkbar mark for
kommende generasjoner. Jord egnet til korndyrking må registreres spesielt.
Vi imøteser kommunal behandling og tilbakemelding.
Bonde- og småbrukarlaget er gjort kjent med at de berørte beitebrukerne også vil protestere i
saken.»
Uttalelse fra Samfunnskontoret Bodø kommune
«Plankartet bør endres iht. til kartlagt skredfare. De hytteområder som ligger innenfor
skredfareområde bør endres til grønnstruktur. Dette gjelder en del av område BFR6 og en del av
området BFR1/BFR2.
Det henvises til TEK 10 med veiledning: http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldendebyggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/7/ , samt
kommuneplanens samfunnsdel, bærekraftig byutvikling om klimamål: «Gjennom fremtidsrettet
arealplanlegging skal Bodø tilpasse seg fremtidens klima og skape trygghet for innbyggerne.»
Uttalelse fra Nordland fylkeskommune
«Planfaglig uttalelse
Formålet med planen er å legge til rette for etablering av 115 fritidsboliger på Kvalnes med
tilhørende teknisk infrastruktur og atkomstveier, parkering, naust og flytebrygger. Planområdet er
hovedsakelig regulert til fritidsbebyggelse, men inneholder også et mindre område regulert til LNFR
som brukes til veiformål og arealer i sjø.
Fylkeskommunen ser positivt på at plassering og utforming av fritidsboliger reguleres av
planbestemmelser som sikrer en god landskapstilpasning. Det er også positivt at planbestemmelsene
tar hensyn til framtidig havnivåstigning.
Detaljreguleringsplanen åpner for bygging av naust i to felt. For å minimere inngrepene i
strandsonen, mener fylkeskommunen at inngrep som naust og flytebrygge i størst mulig grad må
samles. Område UN1 ikke bør tas i bruk før alle nausttomter i område UN2 er bygd ut.
Dersom terrenget tillater det bør planlagte gangsti øst i planområdet knyttes til naustområde UN2.
Dette for å gjøre området tilgjengelig for gående og minimere kjøring internt i hytteområdet.
Planforslagets vurdering av planen opp mot naturmangfoldlovens §§ 8 til 12 er etter Nordland
fylkeskommune sin vurdering tilstrekkelig, og så langt vi kan se ivaretar planen prinsippene om
bærekraftig bruk.
Så langt vi kan se vil dette tiltaket ikke være i strid med regional politikk slik det blant annet
fremkommer i arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025.
Kulturminnefaglig uttalelse
Planforslaget er sjekket mot våre arkiver, og vi har i forbindelse med planoppstart gjort mindre
undersøkelser på stedet. Så langt vi kjenner til, er planforslaget med foreslått arealdisponering ikke i
konflikt med kjente verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert.»
Uttalelse fra Tora Margrete Olsen og Fritz-Arne Olsen, eiere av gnr/bnr 2/8
«Vi flyttet nordlandshuset som vi bruker til hytte til Kvalnes i 1986. Vi fikk kjøpe tomt akkurat der
fordi det gamle huset ikke passer i et moderne hyttefelt. En annen grunn til akkurat denne
plasseringen er bekken som renner like øst for hytta. Denne fikk vi anvist av grunneier, som en svært
pålitelig vannkilde. Der har vi hentet vann i 25 år. Ved en utbygging av området i den størrelsesgrad
som planene viser, vil bekken bli ødelagt for både mennesker, og dyr på beite. Vi mener også at det
omfattende anleggsarbeidet som planlegges med sprenging og graving av veitraséer og grøfter til
vann og avløp, vil ødelegge området som tur og rekreasjonsområde samt beiteområde.
Vi har naustrett ved fjorden øst for bekkeutløpet, i den gamle støa. Der viser plantegningene et stort
naustanlegg med flytebrygge og båtutsett. Adkomsten til anlegget er akkurat midt i båtstøa vi fikk
anvist.
Det kan også nevnes at området er svært værhardt, særlig når det er vind fra øst. Når nå det meste av
skogen forsvinner, blir det ingen ting som tar av for vinden.
Den kommunale veien som fører til området, holder heller ikke mål.
I nær tilknytning til hyttefeltet er det flere hekkeplasser for havørn. Disse vil påvirkes negativt av økt
aktivitet i området. Vi frykter også at vi mister det rike fuglelivet og orreleiken om våren.
Vi har ikke noe imot at det kommer flere hytter på Kvalnes, men 115 er, mener vi, minst 100 for
mange.»
Uttalelse fra Samfunnskontoret, landbruk Bodø kommune
«Det vises til detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt lagt ut til offentlig ettersyn 10.09.14.
Det omsøkte omradet var allerede for kommunesammenslåingen lagt ut til formål
fritidsbebyggelse. I 2012 ble det lagt fram plan for 80 hytter som nå er utvidet til 115 + 3
eksisterende hytter i nevnte detaljreguleringsplan. Omradet har således vært avklart til dette
formålet i lang tid og at LNF- interessene må vike til en viss grad. Omfanget av ønsket utbygging
gjør at landbruks- og viltmyndigheter reagerer og vil gjennom sin uttalelse prøve å få redusert
utbyggingen slik at LNF- interessene i området avveies mot utbyggingsinteressen og kan sikres
mer tilfredsstillende.
Samfunnskontoret landbruk har fått innspill på at planlagt hyttefelt er lagt til et viktig
beiteområde. Spesielt er omradet viktig som et tidlig vårbeite. Beiteområdet har også god kvalitet
gjennom hele sesongen og har lite rovdyrproblematikk knyttet til seg. Tapstallene på grunn av
dette er små sammenliknet med omrader i nærheten.
Det opplyses fra eiere og beiteinteresser at området har felles beiterett for både rein og husdyr.
Planen har stor tetthet med fritidseiendommer og det knyttes betenkeligheter til at beitende dyr
kan bli utestengt fra området.
Det anbefales at man gjennomfører en analyse av omradet mht. beiteinteressene og mulig
negative konsekvenser for beitebruk. Det bør settes søkelys på områdets kapasitet og bruk som
beite i landbrukssammenheng.
Skogbruk
Eiendommen, gnr. 202/1,4, har forholdsvis store skogressurser med til sammen et produktivt
skogareal på 982 dekar H-M-L bonitet, jf. skogoglandskap. Det produktive skogarealet innenfor
detaljplanområdet er på ca. 230 dekar og er svært lett tilgjengelig. Det meste av det resterende
arealet er noe mer vanskelig tilgjengelig og vanskeligere å nyttiggjøre seg av.
Ved å avgrense omfanget av utbygging til nord for kommunal veg vil en kunne spare ca. 100
dekar svært produktiv og lett tilgjengelig skog som en viktig ressurs for gården som
landbrukseiendom.
Viltet
Omfanget av utbyggingen vurderes til ikke å være tilstrekkelig utredet i forhold til arter som
finnes der og hvilken innvirkning en full utbygging vil ta på artenes opphold og
forflytningsmuligheter, både i forhold til småvilt/orrfugl, rovvilt/havørn og hjortevilt/elg, rådyr.
I forhold til Naturmangfoldslovens §§ 8-12 må dette undersøkes nærmere, blant annet i forhold til
havørn. For å ivareta dyrenes hensyn og behov bør det sikres en korridor for opphold og
forflytning gjennom omradet. En utredning i forhold til dette vil avgjøre om korridoren skal
etableres nord eller sør for kommuneveien.»
Uttalelse fra Beitebrukere på Kvalnes/Evenset
«For to år siden mottok vi som har sau på beite i det aktuelle området, et høringsbrev fra Norconsult
ved Marit Lunde. Vi svarte innen fristen at vi anså planene om å legge ut 80 hyttetomter som
problematisk for beitenæringa.
Vi anbefalte i brevet å begrense hyttebyggingen til fem hytter, og begrunnet dette standpunktet. De
samme argumentene gjelder fortsatt, og vi krever fortsatt at antall hyttetomter reduseres kraftig. Vi
anser derfor argumentene fra det forrige brevet som et innspill også denne gangen.
I korte trekk peker vi på hva det handler om:
1. Beskrivelse av hele beiteområdet
2. Kort begrunnelse for hvorfor området som er planlagt til hyttefelt er et veldig viktig
beiteområde.
3. Beskrivelse av konfliktområder mellom hytte- og friluftinteresser og beitenæring.
I disse dager har vi fått et nytt høringsbrev fra kommunen om at det nå planlegges 115 hyttetomter i
samme område.
Vi reagerer kraftig på dette og skjønner ikke hvorfor vårt tidligere brev ikke er blitt tatt hensyn til. I
tillegg vil vi nå dra inn flere momenter og spørsmål:
 I byplansjefens vurdering av saken står det at en utbygging er ønskelig. Vi vil stille spørsmål
om det er ”nødvendig” med hyttefelt? Hvorfor er det eventuelt nødvendig? Matproduksjon
er derimot en klar nødvendighet. Matsikkerhet og økt matproduksjon er et viktig tema i vår
tid og burde også gjenspeiles i vurderinga i denne saken. Den forrige regjeringen
understreket viktigheten av økt matproduksjon i Stortingsmelding nr. 9 (2011–2012). Dagens
regjering har fulgt opp dette målet i sin regjeringserklæring fra høsten 2013. Denne
etableringen vil gjøre det umulig for oss å øke vår matproduksjon. Tvert i mot vil det føre til
at vi må redusere dyreholdet og at området blir tapt som både sau- og reinbeite.
 Vi kan ikke avse areal til hyttebygging hvis vi skal opprettholde antall beitedyr. Beitet er i
dag maksimalt utnyttet. Vi har allerede vurdert det som for lite, og en del dyr holdes derfor
hjemme i beitesesongen.
I Norconsults detaljreguleringsplan pkt. 4.10 ”Landbruk” vises det til et snitt på 9 sau pr. km2
beiteareal. Dette tallet stemmer kanskje som et snitt for det totale beitearealet i Misvær sausankerlag,
men det er feil for beiteområdet som vi benytter.
Beitedyrene vandrer ikke fritt i hele området som er registret under Misvær sausankerlag. I realiteten
er mange beiter begrenset geografisk og av hensyn til bebyggelse og trafikk.
Finn Arne Haugen, regionleder i Norsk institutt for skog og landskap har vurdert beitet som vi
benytter og skriver følgende: ”Det beiter ca. 350 sau i området. Dette gir et snitt på ca. 90 sau pr.
km2 beiteareal. Slik jeg vurderer det basert på ortofoto og boniteter er dette et svært høyt dyretall
for området.”
Hyttefeltet er lagt til et av de aller beste beitene i området. Spesielt om våren, når det ikke har blitt
grønt i høyden, er dette et svært viktig område og utgjør en stor del av dyrenes beitegrunnlag. Det
lysåpne kulturlandskapet har høy produksjon av gode beiteplanter (spesielt ulike grasarter), og disse
arealene kommer raskt i vekst om våren og holder god kvalitet gjennom hele beitesesongen. Dette
gir god tilvekst på lammene som er helt avgjørende for å drive et økonomisk godt sauehold.
Det er i veldig liten grad påvist rovdyr i beitet. Tapstallene på grunn av dette er små sammenliknet
med områder i nærheten. Med dagens høye konfliktnivå i rovdyrpolitikken er det viktig å bevare et
slikt utmarksbeite.
Det er felles beiterett på området for både rein og husdyr. Beiteretten forsvinner ikke, eller utgår på
grunn av hyttebygging. Beitedyr kan ikke utestenges fra områder med beiterett.
Tettheten i den planlagte bebyggelsen er veldig stor. Vi er i bydel Skjerstad ikke vant til hyttefelt
med så stor tetthet av hytter, naust, veier, parkeringsplasser, infrastruktur og båtplasser. Vi mener
planene skiller seg sterkt fra det vi hittil har sett på som hyttebebyggelse. I våre øyne ligner det
planlagte feltet mer på en hytteby, eller en ny bydel med rekkehus. I områder hvor hytter ligger
spredt i utmarka kan beitende dyr bruke arealet mellom bebyggelsen. Hele dette området på ca 400
daa må derimot anses som tapt hvis planene blir realisert.
Vi godtar heller ikke planene om å gjerde inn hyttene. Et gjerde vil også stenge dyrene helt ute.
Hyttetetthet og gjerder tatt i betraktning vil beitende dyr bli utestengt fra hele dette området.
Store deler av området som skal bygges ned er dyrkbar mark som tidligere har vært slåttmark. Etter
en utbygging vil det for all framtid, være tapt som mulig areal til matproduksjon.
Både innenfor dette beiteområdet og i resten av bydel Skjerstad er det regulert inn et stort antall
hyttetomter som ikke er bebygd. Vi har spurt kommunen om hvor mange tomter som står ledig, men
byplankontoret har ingen oversikt over antallet. Vi vet imidlertid via kontakt med grunneiere, at det
er 60 ledige tomter bare i Vesterli og Brekke.
Regulering av utmark til hyttefelt båndlegger allerede store areal i forhold til beite. Vi ber om å få
en oversikt over antallet ledige tomter i det aktuelle beiteområdet og i bydel Skjerstad. Vi ber videre
om at eksisterende hyttetomter og felt blir utnyttet før nye områder blir regulert.
Veien til Evenset og Kvalnes er så dårlig at posten ikke vil kjøre post til de fastboende. Veien holder
på ingen måte mål som ferdselsåre for 115 fritidshus. I beitesesongen ferdes mye sau på, og ved
veien. Ved sanking om høsten og beiteslipp om våren drives dyrene langs veien. Vi opplever
allerede i dag at dyr blir påkjørt og at farlige situasjoner oppstår. Med økt trafikk vil problemene
øke.
Norconsults kommentar på vårt forrige innspill angående veien er at den ikke har vært en del av
planarbeidet siden den er en kommunal vei utenfor planområdet. Vi vil derfor ha svar på hvem som
skal koste en eventuell opprustning, og om kommunen har tatt dette med i beregningen?
Med så mange hytter følger det med en mengde mennesker. Det vil føre til et veldig press i form av
mennesker i marka langt utover selve hyttefeltet, og trafikk på veien. Presset og uroen vil bli
tilsvarende for beitedyrene.
Lokalbefolkning og lokal næring vil komme i kraftig mindretall i forhold til hyttebefolkningen, noe
som vil føre til en maktforskyvning der de lokale kan få problemer med å bli hørt i
konfliktsituasjoner.
Vi ber om at alle fakta må på bordet hva gjelder beiteverdi og eventuelle konsekvenser av en
utbygging. Før saken går videre krever vi at det gjøres en grundigere kartlegging av beiteressursene
etter kvalifiserte system.
Vi krever også om en konsekvensutredning for området. Kravet begrunnes ut fra paragraf 2. og
paragraf 4e. i Forskrift om konsekvensutredninger, Klima- og miljødepartementet og Kommunalog moderniseringsdepartementet.
Vi ønsker i utgangspunktet at det ikke skal bygges hytter i det planlagte området, men kan leve med
det bygges fem hytter. I den grad dette skal realiseres vil vi som beitebrukere av området være med i
prosessen på hvordan og hvor hyttene skal etableres. Områder som brukes til eventuelle hyttetomter
skal kompenseres i form av alternative beiteområder av like god kvalitet.»
Uttalelse fra Skjerstad Bondelag
«Viser til brev fra beitebrukere på Kvalnes/Evenset. Skjerstad Bondelag støtter opp om denne
uttalelsen i forbindelse med planlagt hyttefelt midt i et meget viktig beiteområde. Vi er enig i at
antall hytter i det aktuelle området bør begrenses slik som foreslått. Utmarksbeite er en svært viktig
ressurs, og Skjerstad Bondelag anbefaler at Bodø Kommune tar hensyn til de gårdbrukerne som
disponerer utmarka i dette aktuelle området. Matproduksjon og hensyn til en etablert næring i det
aktuelle området bør gå foran et planlagt hyttefelt.
Uttalelse fra Kvikstad Skole Grendelag
«Kvikstad Skole Grendelag er grendelaget for området som samsvarer med den tidligere Kvikstad
skolekrets; Evenset, Kvalnes, Kvikstad og Ljønes.
Grendelaget organiserer de fleste beboerne i området og har også medlemmer som har
hytte/fritidsbolig her.
Grendelaget har innsigelser mot hytteplanen; ”plan nr. 8004” fra byplansjefen i Bodø Kommune.
Innsigelsene presenteres i det følgende:
Hovedpunkter
Hytteby ut over alle proporsjoner
En total omgjøring av hele utmarksområdet fra Kvalnes til grensen for Evenset. Foruten å ha
negativ betydning for eksisterende næringsvirksomhet (gårdsbruk) begrenser planen muligheten for
fremtidig utvidelse av jordbruksdrift i området. I tillegg blir områdets kulturlandskapsverdi sterkt
redusert for nåværende og fremtidige beboere av i området.
Planen presenterer arealkonfliktene som avgjort gjennom kommuneplanens arealdel for 2014 –
2026. Det er en gjennomgående konklusjon i planen at området er regulert til hytteområde.
Til denne konklusjonen vil vi anføre 2 forhold av betydning. Planen sier selv at ”I utkast til
kommuneplanens arealdel for perioden 2014-2016 er området fortsatt i hovedsak regulert til
fritidsbebyggelse”. Denne delen av planen er altså et utkast. Her er fremdeles
– også innenfor de byråkratiske rammer – anledning til å ta til fornuft.
Videre er det rimelig klart at det i arealplanens forutgående politiske behandling, samt
høringsrunder hos andre interessenter, ikke har vært i noens tanker at et så stort område regulert til
fritidsbebyggelse skulle omgjøre området i sin helhet til en hytteby. En hytteby som fullstendig
omgjør eksisterende opplevelse av alt areal fra Krakvika til og med Evenset. Forståelsen av hva et
hytteområde er, hos politikere og andre, er basert på referansen til hvordan dette fremstår i dag –
”noen spredte hytter her og der”.
Veien fra RV812 til Evenset
Planens beregning av 173 biler tilknyttet feltet betyr en mangedobling av trafikken på den
kommunale veien fra Kvikstad til Evenset. I utbyggingsperioden (over flere år) vil det også bli
betydelig tungtrafikk på strekningen. Veien er av dårlig standard i utgangspunktet og vi kan bare
fastslå at den kommer til å bli ufremkommelig i april (vårløsningen) og sannsynligvis også i andre
perioder med mye regn. De fastboende vil miste muligheten til å kjøre til og fra hjemmene sine.
Det er spesielt å se at en plan, som måler effekter av svært mange forhold, ikke tar til vurdering
hvordan man skal komme seg til og fra området. Det henvises kun til at dette er en kommunal vei
og at kommunen er ansvarlig for veien. Er det ikke kommunen som legger frem planen og som må
vurdere veiforholdene opp mot planen?
Det er direkte forstemmende å se at den opplevde utsikten fra sjøsportsenteret på Naurstad (den
ansamlingen av bygninger som ”lyser mest opp” i hele Skjerstad-fjord området) tydeligvis har hatt
betydning for planen. Om folk som bor i området kommer seg til og fra hjemmene sine har altså
ingen betydning.
Båtplasser
I planen ligger flytekai og fortøyning av fritidsbåter. Dette er utredet ut fra fremherskende
vindretninger og beregnet vindstyrke i området. Det er skissert 3 tiltak for å sikre anlegget siden
planen er inneforstått med at området er utsatt for vind og bølger.
Det kan være fristende å foreslå et fjerde tiltak; sette opp skilt rundt hele Skjerstad- og Salten
fjordene med telefonnr. til hvem man kan ringe når man finner en fritidsbåt eller en flytebrygge i
fjæra.
Nordsiden av landet fra Kvalnes til Evenset har aldri vært brukt som ankringsplass. Og det er ikke
tilfeldig. Vind og vind i kombinasjon med sterk strøm i fjorden gjør området uegnet som
ankringsplass.
Hyttefolk ved sjøen har båt og vil finne seg egnet ankringsplass. På strekningen Evenset
– Ljønes er det bare noen få steder som er egnet på grunn av vindforholdene og lang fjære. En
økning i antall båter til fortøyning vil fortrenge de fastboende og slik bli en betydelig ulempe for
disse. Slik fortregning har vi alt sett i forbindelse med den spredte hyttebyggingen som eksisterer i
dag.
Betydning for bygda
De som i dag bor her har i stor grad valgt det ut fra sine vurderinger av hva de setter pris på i livene
sine. Her er noen få bønder som så vidt finner grunnlag for drift. Øvrige arbeidsforhold er basert på
jobb-pendling. Bygging av et hyttefelt av denne størrelsen som planen skisserer vil medføre
negative ringvirkninger for mange av innbyggerne her. Vi er såpass få at blir vi færre vil det
merkes. Aktiviteten i bygda er sårbar.
Kommentarer og spørsmål til planinnholdet
Hvordan kan planforslaget være tilstrekkelig grunngitt og dokumentert i samsvar med kommunenes
overordnede planer når veiforholdene for eksisterende bebyggelse ikke er vurdert? Ligger det ikke i
overordnet plan at disse beboerne som har vei i dag skal beholde den i fremtiden?
Byplansjefen sier videre at ”Regulering til utbyggingsformål er avklart i overordnet plan og området
er derved ikke et landbruksområde”. Et 400 daa stort område kan inneholde noen hytter uten at dette
går på bekostning av beite og annen jordbruksdrift. Å omgjøre det hele til en hytteby ekskluderer
dagens næringsdrift fra området. ”Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet”.
Til planens kap. 4.2. I planen er det utelatt at området også innbefatter dyrket mark. I kap. 4.4 er
dette området beskrevet som ”en gresslette/beitemark”. At utbygger har unnlatt å oppfylle
driveplikten noen år, gir ikke automatisk anledning til å nedskallere begrepet ”dyrket mark”.
Kap. 4.9 sier at ”sosial infrastruktur/næring er ikke kartlagt ettersom området ikke rommer
fastboende”. Så klart kan det beskrives at utbygger som for mange år siden kjøpte 2 eksisterende
gårdsbruk på Kvalnes ikke har oppfylt boplikten. Oppkjøpene av disse 2 gårdene har i praksis
stengt for andre sin mulighet til å bo på Kvalnes med en jordbruksdrift å leve av.
Kap. 6.7. ”Demografiske forhold”.
Ulempene for beboerne i området kan medføre fraflytting og derved negativ endring i de
demografiske forholdene. Planens konklusjon er feil.
Kap. 6.8. ”Sosial infrastruktur/næring”.
Sosial infrastruktur er sårbar med såpass få beboere i området. Et stort sauebeiteområde annektert til
hytteby vil ha næringsmessig betydning. Planens konklusjon er feil.
Kap. 6.9. ”Landbruk”.
Planen påstår at ”Bebygget areal utgjør mindre enn 1 promille av beitearealet”. Så lenge sauene
ikke livnærer seg av gråstein blir jo denne påstanden bare tendensiøs og ”helt på jorde”. Her er det
målt mot et totalareal som for det meste består av fjellgrunn.
Slutt-kommentar
Kvikstad Skole Grendelag er av den oppfatning at dette området kan inneha noen få hytter på linje
med eksisterende hyttebebyggelse på Ljønes, Kvikstad, Kvalnes og Evenset. En hytteby av den
størrelse planen legger opp til vil medføre store ulemper for stedet beboere og ”snu opp-ned” på et
større utmarksområde som i dag har både nærings- og kulturlandskapsverdi. Planen ivaretar ikke
viktige hensyn som må tas og den er mangelfull og tendensiøs i sine konklusjoner.
Grendelaget anmoder at hyttebyplanen til utbygger Hernes underkastes en kvalitativt bedre
behandling hos kommunaldirektør Hernes.
Grendelaget støtter også kommunedelsutvalgets- og andre interessenters krav om
konsekvensutredning av planen.»
Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland
«Fylkesmannen viser til detaljreguleringsplan for hyttefelt på Kvalnes i Bodø kommune, lagt ut
til offentlig ettersyn. Planen legger opp til en omfattende og tett hyttebebyggelse på 115 hytter,
med tilhørende flytebrygger og naust. Området er i gjeldende og eldre kommuneplan avklart til
hytteformal.
Selv om planområdet har vært avklart til formålet i lang tid, registrerer Fylkesmannen at det nå
er store innvendinger til omfanget fra både reindriftsnæringa og landbruksnæringa, da området
er viktige beiteområder for både sau og rein. Fylkesmannen forholder seg til at området er
planavklart til formålet i overordnet plan, men ønsker å komme med noen tilleggsopplysninger
og merknader til planforslaget.
Reindrift
Området brukes i dag hovedsakelig som vinterbeite av Saltfjellet reinbeitedistrikt. Vinterbeiter
er senvinterland, som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og
senvinteren. Saltfjellet reinbeitedistrikt er et stort distrikt med flere reindriftsutøvere, og som
også har store utfordringer knyttet til omfattende utbyggingsprosjekter innenfor distriktets
grenser, samt rovdyrproblematikk og påkjørselproblemer av togtrafikken over Saltfjellet.
I øst, sør for Lønsdal mellom E6 og svenskegrensa, deler distriktet beitearealer med svenske
reindriftsutøvere. Konvensjonen om grenseoverskridende reindrift mellom Sverige og Norge er
ennå ikke ratifisert og innarbeidet i norsk rett. Situasjonen for den berørte reindrifta blir
vanskeligere for hvert år som går uten en rettskraftig konvensjon. Det har vært en langvarig og
sterk belastningen av vinterbeitene innenfor de reinbeitedistriktene i Norge som er avhengig av
vinterbeite i Sverige. Dette fører til slitasje på beitene, som det kan ta lang tid å bygge opp. Det
fører igjen til at behovet for å bruke vinterbeite i Sverige blir stadig mer prekært, samt bevare
tilgjengelige vinterbeiter på norsk side.
Slik distriktet selv skriver i sitt innspill, er dette området et av få kystnære vinterbeiter med få
konflikter mellom fastboende og reindriftsnæringa. Ulike vær- og klimaforhold gjør det viktig å
bevare også kystnære vinterbeiter. Tendensen de senere år er at forholdet mellom
landbruksnæring/fastboende og reindriftsnæringa generelt er blitt mer konfliktfylt langs kysten.
Det er derfor viktig å ta vare på de gode beitene med få konflikter som er igjen.
Langs E6 skal det påbegynnes et stort arbeid med utbedring av E6 fra Lønsdal ned mot Storjord.
Også dette vil skape ytterligere driftsproblemer for reindrifta i dette omradet i anleggsperioden.
Kommunen er pliktig til å ta hensyn i sin arealplanlegging til den totale belastningen et
reinbeitedistrikt blir utsatt for. I den sammenheng må også arealer i nabokommuner som ligger
under samme reinbeitedistrikt innga i vurderingen om hvorvidt tiltak skal tillates i Bodø
kommune. Vi legger til grunn at gjeldende overordnete arealplan i Bodø kommune er nylig
vedtatt, men vi ber kommunen vurdere om omfanget av utbygging i dette omradet vil virke så
belastende på reindrifta at det bør vurderes en redusert utbygging. Utbygging av 115 hytter vil
ikke bare bidra til nedbygging av selve arealet hyttene ligger på, men skape ø kt trafikk i, og
bruk av marka rundt, som igjen kan gi økt konflikt mellom hytteeiere og reindriftsnæringa. I
slike situasjoner blir ofte hele omradet (i dette tilfellet nordsida av Blåfjell) ubrukelig for
reindriftsnæringa.
Landbruk
På samme måte som for reindrift er området et viktig beiteområde for lokal sauenæring, og en
fullstendig utbygging av planområdet vil innebære at næringa må redusere antall beitedyr i
området. Det er i veldig liten grad påvist rovdyr i beitet. Med dagens høye konfliktnivå i
rovdyrpolitikken vil det være gunstig å bevare slike utmarksbeiter for landbruksnæringa.
Anbefalinger
Da en så omfattende utbygging viser seg å være konfliktfylt i forhold til både landbruksnæringa
og reindriftsnæringa, ber Fylkesmannen kommunen om å vurdere å redusere antall hytter i
planområdet og eventuelt sette rekkefølgebestemmelser til utbyggingsområdene.
Rekkefølgebestemmelse for utbygging
En rekkefølgebestemmelse som setter krav til at arealene på sjøsiden av den kommunale veien
skal være utbygd før arealene på oversiden av veien utbygges, vil kunne sikre at landbruks- og
reindriftsnæringa får bedre tid til å justere sin drift basert på beitegrunnlaget. Videre vil veien
kunne danne en naturlig grense mellom hytteområdet og utmarksbeitet, som antakeligvis vil
bidra til færre konflikter mellom hytteeiere og beitenæringa.
Redusert antall hytter totalt
Færre hytter vil også redusere den totale belastningen på omlandet til hytteområdet i form av
bruk av marka.
Friområder
Det framgår av planbestemmelsenes § 6.1 at det i friområder tillates tilrettelegging for friluftsliv,
lek og uteopphold i form av etablering av mindre bygg og installasjoner som gapahuker,
grillhytter, lekestativ, bålplasser og lignende. Erfaringsmessig vil selv slik mindre installasjoner
endre inntrykket av et friområde og i verste fall føre til begrensninger for den allmenne
ferdselen. For å sikre at friområdene er mest mulig tilgjengelig for allmenn ferdsel og bruk, er
det Fylkesmannens vurdering en klar fordel om installasjoner som gapahuker og grillhytter
tilpasses områdets «tålegrense» og underlegges visse landskapstilpasnings-kriterier. Kommunen
bør derfor vurdere nærmere å angi omfang og lokaliseringskriterier for slike installasjoner.
Veistandard til Kvalnes og Evenset
Det er i innspill fra flere hevdet at den kommunale veien inn til planområdet er i svært dårlig
forfatning og neppe vil tåle belastningen av den økte trafikken som hytteområdet vil medføre.
Selv om veien ikke inngår som en del av planområdet, er det viktig å få avklart om en eventuell
oppgradering av veien er et kommunalt ansvar eller om veien vil bli omklassifisert til privat vei
og må bekostes av grunneiere i omradet. En slik merkostnad kan velte et utbyggingsprosjekt
økonomisk.
Informasjon om beitebruk i omradet
I planbestemmelsene bør det komme fram at omradet rundt brukes aktivt av både reindrifts- og
landbruksnæringa som beiteland, og at beitedyr må påregnes hele året. En slik informasjon til
framtidige hytteeiere vil kunne bidra til større forståelse for næringas beitebruk i hele omradet.»
Vurderinger
Planforslaget er vurdert etter de høringsuttalelser som er kommet inn under offentlig ettersyn. Det
er i hovedsak tre gjennomgående temaer som tas opp i uttalelsene; konsekvensutredning, beite og
vei, samt noen andre punkter. Vurderingen er oppdelt og presentert etter tema. Uttalelser som ikke
omhandler planforslaget er ikke blitt vurdert.
Grunnvann
Det er ikke kommunal vannforsyning i området og tiltakshaver er dermed pålagt å etablere egen
godkjent vannforsyning til området. Det skal bores etter grunnvann på egen eiendom innenfor
planforslaget. Det må tas hensyn til eksisterende vannkilder i området. Presisering om dette tas inn i
reguleringsbestemmelsene.
Vannressursloven gir bestemmelser for vannuttak og grunnvassboring og om tiltaket vil være
konsesjonspliktig.
Vilt
Planlegger har i planprosessen undersøkt de ulike innsynsløsningene som er tilgjengelig for
naturmangfold og ingen av disse viser viktige naturområder, truede arter eller naturtyper innenfor
planavgrensningen. De undersøkelser og utredninger som er gjort med tanke på naturmangfold i
området er vurdert som tilfredsstillende ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har hatt tilgjengelig.
Det er i høringsrunden kommet fram at det er en hekkeplass for havørn innenfor planavgrensningen.
Dette ble ikke opplyst om ved melding planoppstart. I henhold til naturmangfoldlovens § 9 har
forvaltningen en handlingsplikt i forhold til å reagere på tiltak der det er risiko for alvorlig og/eller
irreversibel skade på naturmangfoldet. Havørnbestanden er god i Salten og hekkeområdet blir ikke
direkte berørt av tiltak som følge av planforslaget. Det anbefales likevel tilført en
rekkefølgebestemmelse til planen som skal sikre at havørnen ikke blir forstyrret i hekkeperioden (§
8.2):
Ǥ 8.2
Det skal ikke utføres arbeid i eller i nærheten av området FO2 i perioden 1. mars – 1. juli som kan
føre til forstyrrelser under hekkeperioden til havørn.»
Skredfare
Det er foretatt utredninger for å belyse potensielt skredfarlige områder. Disse er vist i plankartet og
gitt bestemmelser til. Dette vurderes som tilstrekkelig og det vil ikke være nødvendig å gjøre
endringer i plankartet.
Bebyggelse og anlegg
De to naustområdene i planforslaget er av forskjellig karakter. Og det vil være uforholdsmessig å
lage rekkefølgebestemmelser som sier at det ene skal etableres før det andre, da det ene (UN1)
nesten ikke trenger tiltak, mens det andre (UN2) krever etablering av molo, flytekai, skjæring og
fylling.
Antall hytter er bestemt av tilgjengelig areal, krav om tomtestørrelse, maks BYA, terreng og
infrastruktur. Antallet 115 hytter tilsvarer en utnyttelse av avsatt område til fritidsbebyggelse på 6,5
%. Det totale arealet ved maksimal utbygging som vil bli direkte berørt av tiltaket (bebyggelse, vei,
inngjerding, naust) er anslått å være ca. 10 % av de 398 dekar som utgjør planområdet. Overordnet
plan har maksimal utnyttelsesgrad på BYA = 30 %.
Vei
Det er en kommunal blindvei inn til området og denne er lite trafikkert. Veien er av veiklasse Sa3.
Den er gruslagt og har generelt dårlig standard. Kommunen har ikke stilt noen krav til tiltakshaver
om oppgradering av veien. Det er ikke forventet at tiltaket vil føre til en overstigning av ÅDT 300
og det er dermed ikke behov for en oppgradering i første omgang. Skulle veien få skader som følge
av anleggstrafikk vil dette være tiltakshavers ansvar å opprette. Dette anbefales tilført som punkt i
planbestemmelsen (§ 2.8):
Ǥ 2.8
Skulle det forekomme skade på kommunal vei som følge av anleggstrafikk til og fra hytteområdet vil
det være ved tiltakshavers regning og ansvar å opprette skadene.»
Rettigheter
De privatrettslige rettigheter samt beiterett i området vil ikke endres som følge av planforslaget.
Beite for sau og rein
Det har under høring og offentlig ettersyn kommet flere uttalelser til saken som omhandler
områdets bruk som beite for sau og rein. Tap av beiteland er det mest omstridte temaet i saken. Det
er også omstridt hvem som har beiterett i området. Hensynet til beite i området skulle ha vært
fremmet og avklart ved behandling av kommuneplanen. Selv om planforslaget er laget med hensyn
til at beitende dyr fortsatt skal kunne gå i området mellom hyttene er det lite sannsynlig at området i
praksis vil fungere som beiteland etter utbygging.
Under saksbehandlingen etter høringsfristens utløp, er beitebrukerne bedt om å legge fram
dokumentasjon på beiterett i det aktuelle området.
Det er lagt fram diverse dokumenter bl.a. utskrift av intervju av flere lokale personer. Det er ikke
lagt fram dokumentasjon som bekrefter felles beiterett i området. Det vises til sedvane og allmenn
oppfatning. Det er opplyst at det i løpet av våren vil bli sluppet ut ca. 400 dyr på beite i
beiteområdet.
Beitebrukerne har ikke tinglyst rett til beite.
Tiltakshaver har på sin side fått gjort en juridisk vurdering av beiteretten der konklusjonen er at
ingen har beiterett innenfor gårdens utmark.
Området er i kommuneplanens arealdel (KPA) avsatt til fritidsbebyggelse med plankrav og
forslagsstiller står derfor fritt til å komme med et planforslag. Så fremt planforslaget er innenfor
rammene i kommuneplanenes bestemmelser må det tas stilling til dette. Planforslaget forholder seg
til det overordnede formålet og til de bestemmelser som er satt til fritidsbebyggelse. Av hensyn til
forutsigbarhet for tiltakshavere og andre må det kunne stoles på at når et område er avsatt til gitte
formål så kan det foreslås en utbygging som samsvarer med formålet.
Området har ligget inne som fritidsbebyggelse i tre generasjoner med kommuneplaner uten at noen
har gitt innspill, uttalelser eller innsigelser til å avsette det til fritidsbebyggelse.
Reindriftsforvaltningen hadde under høringen til KPA 2009 – 2021 en gjennomgang av samtlige
nye hytteområder i Skjerstad og valgte flere som de mente var konfliktfylte og som ble tatt ut av
planen, hyttefelt på Kvalnes var ikke et av disse.
Omfanget av planen der det planlegges 115 hytter, er betydelig. Det anbefales gradvis utbygging av
feltet der arealene på sjøsiden av den kommunale veien bygges ut først. Slik utbygging vil gi
tilpasning til beitenæringen og bygdemiljøet. Dette anbefales tilført som punkt i planbestemmelsen
(§ 8.3):
Ǥ 8.3
Arealene på sjøsiden av kommunal vei skal være utbygd med minst 80 % av hyttene før arealene på
oversiden av veien utbygges.»
Konsekvensvurdering
Slik det framgår av høringsuttalelsene er det en betydelig motstand mot etablering av hyttefeltet.
Motstanden er i stor grad knyttet til tap av beiteområde for sau og rein og bekymring for vann og
vei ved etablering av så stort antall hytter som 115 i området. Det uttrykkes også bekymring for den
totale belastningen på omlandet til hytteområdet i form av økt ferdsel og annen bruk av marka.
En konsekvensutredning kunne i langt større utstrekning ha avklart de faktiske omstridte forhold og
gitt et sikrere beslutningsgrunnlag for planen, men siden planen er i tråd med overordnet plan og
ikke faller inn under bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 12-9 og forskrift om
konsekvensutredninger §§ 2 og 3 kan ikke kommunen kreve at det utføres planprogram og
konsekvensutredning.
Bodø kommune har gjennom hele planprosessen hatt denne vurderingen og den har ikke blitt
overprøvd av andre forvaltningsorganer.
Konklusjon og anbefaling
Området er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel og planforslaget er innenfor de
rammer som er satt i overordnet plan. Det er ingen tinglyste beiterettigheter i planområdet.
Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes med de endringer som fremkommer av forslaget
til vedtak.
Rett utskrift: Berit Skaug