M Ø T E I N N K A L L I N G

Comments

Transcription

M Ø T E I N N K A L L I N G
___________________________________________________________________________
MØTE NR:
GJØVIK
FORMANNSKAP
6
INNKALLING TIL MØTE DEN: 18.03.15
___________________________________________________________________
MØTESTED: Formannskapssalen
10.00
Behandling av saker
11.00
Lunsj
11.30
Behandling av saker fortsetter..
Ca.12.00 Orientering og omvisning hos TOPRO
Vel møtt!
Bjørn Iddberg
Forfall meldes møtesekretær på tlf.: 61 18 98 19 eller: [email protected]____________________________________________________
MØTEINNKALLING
Utvalg :
Møtested:
Møtedato:
Formannskapet
Formannskapssalen
18.03.2015
Tid: 10:00
Åpent møte
SAKSLISTE
Utvalg-saknr
Arkivsaknr
Tittel
34/15
15/931
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET
04.03.15
35/15
14/3218
STRATEGIPLAN GLT-AVFALL OG YTTERLIGERE OVERFØRING AV
OPPGAVER FRA KOMMUNEN - OPPFØLGING AV K-SAK 58/13.
36/15
15/785
KONTRAKT OM LEVERANSE AV FJERNVARME I UTVALGTE
KOMMUNALE FORMÅLSBYGG
37/15
12/50
SAMARBEIDSAVTALER SYKEHUSET INNLANDET OG GJØVIK KOMMUNE
38/15
15/879
NOU 2014: 14 FAGSKOLEN, ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG HØRING
39/15
15/886
HANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
40/15
15/715
BRY DEG DAGEN - TILLEGGSBEVILGNING FOR KOMMUNAL
MEDFINANSIERING
41/15
13/132
TILLEGGSBEVILGNING UNGDOMS OL 2016. DRIFTSBUDSJETT
KULTUR- OG FOLKELIVSPROGRAM.
42/15
12/2685
INNLANDET FILHARMONISKE ORKESTER (GJØVIK SINFONIETTA) - NY
SAMARBEIDSAVTALE
43/15
13/1232
SAMARBEID OG SAMORDNING OMKRING DRIFT AV IDRETTS- OG
KULTURARENAER
44/15
15/428
SØKNAD OM UNDERSKUDDSGARANTI - NORA JABRI
45/15
15/501
TILLEGGSBEVILGNING UNGDOMSSATSNING 2015 - FILMVERKSTED
46/15
15/553
VENNSKAPSBYBESØK FRA STOUGHTON
47/15
15/871
HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN
48/15
15/633
SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISK VERV - DAG AARSKOG
Sak 34/15
Løpenr..: 7153/15 Arkivsaksnr.: 15/931
Emnekode: 026
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Grete Hagen Sevaldsen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/34
Formannskapet
18.03.2015
Sak
Vedtak
34/15
GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET 04.03.15
Rådmannens forslag til vedtak:
Protokoll fra møte i formannskapet 04.03.15 godkjennes.
Fakta:
Vedlegg: Protokoll fra møte i formannskapet 04.03.15
Gjøvik, 11.03.2015
Magnus Mathisen
rådmann
Sak 35/15
Løpenr..: 7195/15 Arkivsaksnr.: 14/3218
Emnekode: 573
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Magnus Mathisen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/21
15/35
Utvalg for Areal, Miljø og Teknisk Drift
Formannskapet
Kommunestyret
18.03.2015
18.03.2015
26.03.2015
/
Sak
Vedtak
35/15
STRATEGIPLAN GLT-AVFALL OG YTTERLIGERE OVERFØRING AV OPPGAVER
FRA KOMMUNEN - OPPFØLGING AV K-SAK 58/13.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Ansvar for renovasjonsordningen inkludert transport og informasjon til
husholdningene overføres fra Gjøvik kommune til GLT-avfall fra 1.1.2016. I
dette inngår:

Forhandlinger med eksterne transportselskaper vedr. innhenting av
avfall

Vurdering av etablering av transport i egenregi

Logistikk og planlegging

Enhetlig avfallsløsning for GLT-kommunene

Forsvarlig håndtering av farlig og smittefarlig avfall

Kundekontakt (tømmekalender, sms-varsling, informasjonsbulletiner,
klager/reklamasjoner, endring av abonnement).

Mediekontakt

Innkjøp, vedlikehold, lagerhold og distribusjon av dunker,
matavfallsposer, plastsekker og reservedeler.
2. Gjøvik kommune vil fortsatt vedta renovasjonsforskrifter, vedta det årlige
renovasjonsgebyret, kreve inn renovasjonsgebyret og inndrive pant.
3. Gjøvik kommune setter som forutsetning at følgende er oppfylt eller avklart og
i gjennomføringsprosess før overtakelse kan finne sted:

De øvrige eierkommunene må ha vedtatt overføring av ansvaret for
renovasjonsordningen til GLT-avfall.

Vestre Toten kommune avvikler sin innsamling i egen regi.

Full transportutjevning vil ikke bli akseptert av Gjøvik kommune. Når
anbudsrunden på inntransport er gjennomført innen sommeren 2016
Sak 35/15

forutsetter Gjøvik kommune at fordel ved rimeligere transport fra
bykommunen kommer abonnentene i Gjøvik kommune til gode.
Innsamling og behandling av avfall må standardiseres mellom kommunene.
GLT-avfall må videreføre en god dialog med de renovasjonsfaglig ansvarlige i GLTkommunene (RFF-gruppen).
Fakta:
Utrykte vedlegg: Brev fra Gjøvik kommune til GLT-avfall dat. 30.09.14
Brev fra GLT-avfall til Gjøvik kommune dat. 07.10.14
Bakgrunn
Styret i GLT-avfall har vedtatt en strategiplan for selskapet. GLT-avfall har i
strategiplanen definert 5 kjernevirksomheter og for hver av disse har de laget en egen
strategi. Kjernevirksomhetene er listet opp nedenfor:
 Materialgjenvinning og bearbeiding for gjenvinning
 Sluttbehandling
 Logistikk og utvikling av løsninger for avfallsbehandling
 Premissgiver innen miljøriktig avfallshåndtering
 Informasjon og samfunnskontakt
GLT-avfall ønsker dermed å overta ansvar for renovasjonsordningen inkludert transport og
informasjon til husholdningene fra eierkommunene. Dette har tidligere vært behandlet og
avvist av kommunene, sist i 2005. Temaet har vært diskutert med ulik intensitet siden
vedtektsendringen i selskapsavtalen ble vedtatt av kommunestyret 29.10.1998. Da ble
formålsparagrafen i selskapsavtalen endret til «Formålet med GLT-avfall IKS er på vegne av
eierkommunene å drive avfallshåndtering bestående av innsamling, transport, behandling og
omsetning innenfor de til enhver tid gjeldende konsesjonsvilkår og markedsmessige forhold.»
Siden 1998 har GLT-avfall IKS blant annet overtatt driften av gjenvinningsstasjonene og
returpunkter for glass-, metallemballasje og drikkekartong i alle eierkommunene.
Sak 58/13 «Strategiplan GLT-avfall IKS» ble behandlet i Gjøvik kommunestyret 20.06.13 og
vedtaket lyder:
«Kommunestyret slutter seg til at arbeidet med videre utvikling av selskapet GLT-avfall
IKS skjer i tråd med den strategiplan styret har vedtatt. Overtagelse av renovasjonsordningen forutsetter at de premisser som framgår av egenvurderingen er oppfylt og at
kommunen gjør vedtak om dette.
Kommunestyret ber om at styret og representantskapet i selskapet drøfter følgende
problemstillinger og at Gjøvik kommune får en tilbakemelding om resultatet av
drøftingene:
 Hva som er selvkostområder og hva som er mulige næringsområder og hvordan
næringsvirksomheten kan skilles tydelig fra selvkostvirksomheten.
 Definere tydeligere hva som er selskapsoppgaver og hva som er oppdrag fra
renovasjonsansvarlig i kommunen
 Hvordan kostnadene i forbindelsene med de ulike oppgaver og tjenester i
Sak 35/15





selskapet skal fordeles etter gjeldene selvkostprinsipper mellom kommunene
Behov for å endre delegasjonsreglementet og myndighetsoverføring i forhold til
oppgaver
Avklare forholdet mellom kommunen som bestiller og selskapet som utfører,
Herunder å avklare hvordan avgiftsgrunnlaget skal fremskaffes til politisk vedtak.
Konsekvenser for kommunene og bemanning ved overføringer av flere oppgaver til
selskapet
Utarbeide en kalkyle som viser effekten for abonnentene i Gjøvik ved omstruktureringen
Kommunene som premissgiver for rasjonelle og samordnede valg av avfallsløsninger
eventuelt gjennom utbyggingsavtaler. Hvem representerer kommunene som
initiativtagere og hvem blir eiere av fellesanlegg kommune/private»
I egenvurdering i sak 58/13 ble følgende premisser for en overtakelse nevnt:
 Vestre Toten kommune må avvikle sin innsamling i egen regi og overtas av en felles
transportør.
 Full transportutjevning vil ikke bli akseptert av Gjøvik kommune. Det må derfor
foretas en uavhengig analyse og beregning av hvor mye rimeligere det er å betjene
bykommunen. Dette som grunnlag for en prosentvis «rabatt» ved fordeling av
framtidige transportkostnader som gis til Gjøvik slik at denne fordelen kan beholdes.
 Når det gjelder overtagelse av de mer administrative deler av
kundekontakt/informasjon mv må det foretas en ny gjennomgang av lønnsomheten i
dette. Viser en slik gjennomgang at det totalt sett for innbyggerne når en ser både på
selskapets og kommunens kostnader er mest effektivt at denne overføres bør det
gjennomføres.
 For at selskapet skal kunne drive effektivt og overta renovasjonsordningen må måten
innsamling og behandling av avfall skje på standardiseres mellom kommunene, uten
dette vil det være vanskelig å ta ut stordriftsfordeler ved ordningen.
Svar på spørsmål reist i kommunestyret 20.06.13
Gjøvik kommune har hatt kontakt med GLT-avfalls ledelse både pr. brev og møter for å få
best mulig svar på spørsmålene som ble stilt i kommunestyret ved behandling av saken.
Spørsmål og svar er listet opp under.

Hva som er selvkostområder og hva som er mulige næringsområder og hvordan
næringsvirksomheten kan skilles tydelig fra selvkostvirksomheten.
GLT-avfall håndterer i dag både husholdningsavfall og næringsavfall. Da må det etableres et
system for å skille disse tjenestene kalkylemessig fra hverandre. Husholdningsavfallet er
omfattet av selvkost, mens næringsavfallet ikke er det.
Kryssubsidiering av selvkosttjenester er forbudt.
GLT-avfall har utarbeidet etterkalkyler for å skille mellom husholdning og næring i
perioden 2003-2013. Alle fordelingsnøkler for de enkelte kostnadsarter og inntekter er
Sak 35/15
vurdert og revidert i forhold til selskapets nåværende driftsform. Regnskap og budsjett
blir tydelig delt opp i selvkostområde og næringsområde. GLT-avfall skriver i brev av
07.10.14 at « etter vår oppfatning er det lite formålstjenlig å opprette et eget selskap
for næringsområdet» De ønsker å benytte kostnadsfordelingen som foreligger i dag.
Når det gjelder mulige næringsområder skriver GLT-avfall i sitt svar av 07.10.14 til Gjøvik
kommune: « Når det gjelder retningen for videre utvikling av vår næringsvirksomhet ser
vi det som strategisk viktig at selskapet har ansvar for alle forhold slik det er beskrevet i
selskapsavtalens § 2.1. Med dette på plass mener vi at muligheter for videre utvikling av
selskapet har et større potensiale enn om dette ikke skulle skje. Dette er basert på at vi
gjennomfører en virksomhetsoverdragelse fra Vestre Toten kommune. Gjennom en slik
prosess vil selskapet bli tilført kompetanse, maskinelt utstyr og kapasitet som vil bli
benyttet i vår videre utvikling.»
GLT-avfall har det eneste godkjente deponiet i fylket, noe som gir muligheter som andre
private aktører i regionen ikke har. Dette er et fagfelt GLT-avfall har spisskompetanse på
og kan utnytte i sin videre satsing innenfor næringsavfallet.

Definere tydeligere hva som er selskapsoppgaver og hva som er oppdrag fra
renovasjonsansvarlig i kommunen
Ved en overføring av ansvaret for innsamlingen av husholdningsavfall og informasjonsansvaret
fra kommunen til GLT-avfall, vil kommunen sitte igjen med forvaltningsoppgavene.
Dette innebærer:
 Kommunestyret vedtar det årlige renovasjonsgebyret
 Kommunestyret vedtar renovasjonsforskrifter
 Inndrive pant forutsatt at Gjøvik kommune fortsatt innkrever renovasjonsgebyret.
Ved en overtakelse av innsamlingen og informasjonsansvaret, vil GLT-avfall sammen med
styret, utvikle tjenestetilbudet og strategien uten formell påvirkning og medvirkning fra
de renovasjonsfaglige i kommunene. Kommunestyrene må bruke sine representanter i
selskapets representantskap for å kunne påvirke utviklingen av selskapet.
I representantskapet er det flertallet som bestemmer.
GLT-avfall beskriver i brev av 07.10.14 hva de anser som driftsansvar selskapet på vegne
av eierne vil ha ansvar for:
 Forhandlinger med eksterne transportselskaper vedr. innhenting av avfall
 Vurdering av etablering av transport i egenregi
 Logistikk og planlegging
 Enhetlig avfallsløsning for GLT
 Forsvarlig håndtering av farlig og smittefarlig avfall
 Kundekontakt (tømmekalender, sms-varsling, informasjonsbulletiner,
klager/reklamasjoner, endring av abonnement).
 Mediekontakt
 Innkjøp, vedlikehold, lagerhold og distribusjon av dunker, matavfallsposer,
plastsekker og reservedeler.
Sak 35/15
Gebyrinnkreving kan utføres av GLT-avfall, men GLT-avfalls vurdering er at dette bør
gjøres av den enkelte kommune. Dette anser de for å være mest kostnadseffektivt i og
med at andre kommunale gebyrer kreves inn av kommunene.

Hvordan kostnadene i forbindelsene med de ulike oppgaver og tjenester i
selskapet skal fordeles etter gjeldene selvkostprinsipper mellom kommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartmentet har utarbeidet retningslinjer for beregning av
selvkost for kommunale betalingstjenester. Kapittel 8.3 omhandler kryssubsidiering. I
retningslinjenes kap. 8.3 står det: «Et tredje eksempel på mulig kryssubsidiering er
hvordan et interkommunalt selskaps resultat på selvkostområdene skal fordeles på
eierkommuner når det er forskjellige kostnadsstruktur i de ulike kommunene som er i
samarbeidet. Selvkost skal gjelde for «kommunens kostnader», etter en faglig
skjønnsmessig vurdering fra selskapet. Eksempelvis må kostnader ved renovasjon i regi av
et interkommunalt selskap eller kostnadene ved en privat aktør kunne splittes for hver
kommune som betjenes. Er kostnadene ved renovasjon i én kommune høyere per
abonnent enn i en annen kommune, og det ikke eksisterer faglige grunner for
kostnadsutjevning, skal ikke abonnentene betale samme pris. På den annen side er ikke
hensikten at ulike transportavstander fra kommunene til behandlingsanlegg nødvendigvis
skal separeres. Avstandsforskjellene kan skyldes at en lokalitet var miljømessig
gunstigere, mer kostnadseffektiv, utgjorde et bedre tilbud enn en annen eller ble valgt
som følge av en anbudskonkurranse.»
GLT-avfall har utarbeidet en ny beregningsmetode for betalingssatser fra GLT-avfall til
kommunene. Den nye beregningsmetoden innebærer at kommunene faktureres faktisk
kost for husholdningsavfall (restavfall og matavfall). Øvrig kostnader og inntekter fra
selvkostområdet fordeles prosentmessig i forhold til totalt innkjørt tonnasje fra hver
enkelt kommune.
Da saken ble behandlet i kommunestyret 20.06.13 ble det i egenvurderingen skrevet at full
transportutjevning ikke ville bli akseptert av Gjøvik kommune. Dette er en forutsetning
kommunestyret har sagt må være på plass før en overtakelse av flere oppgaver til GLTavfall.
På spørsmål fra Gjøvik kommune angående transportutjevning skriver GLT-avfall i brev av
07.10.14 at det er vanlig med full transportutjevning i andre IKS’er, men det er heller ikke
uvanlig med alternative modeller, der sentrumsnære abonnenter betaler noe mindre
gebyrer enn abonnenter i distriktene. I møte den 12.11.2014 med Gjøvik kommune sa
daglig leder i GLT-avfall at de vil være lojale til vedtak gjort i kommunestyret som
omhandler transportutjevning dersom det er en forutsetning for overføring av
innsamlingsansvaret.

Behov for å endre delegasjonsreglementet og myndighetsoverføring i forhold til
oppgaver
Kommuneloven gir ikke hjemmel til å videredelegere kommunens myndighet til
kommunale og interkommunale selskaper. Slik delegering krever derfor særskilt hjemmel i
særlov.
Sak 35/15
For kommunens myndighet etter forurensningsloven er bestemmelser om videredelegering
til kommunale eller interkommunale selskaper gitt i forurensningsloven § 83 om delegasjon
av myndighet lagt til kommunen. Bestemmelsen gir kun kommunestyret hjemmel til å
delegere den kompetansen til å treffe enkeltvedtak som kommunene har fått direkte i
medhold av loven. Kommunen kan ikke delegere den kompetansen til å treffe vedtak i
medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter som er blitt delegert til
kommunen fra Miljøverndepartementet. Adgangen til å videredelegere myndighet i
medhold av forurensningsloven § 83 er derfor veldig begrenset.
Ved en overføring av oppgaver til GLT-avfall må det lages en egen sak vedrørende
videredelegering.

Avklare forholdet mellom kommunen som bestiller og selskapet som utfører,
herunder avklare hvordan avgiftsgrunnlaget skal fremskaffes til politisk vedtak.
Ved opprettelse av et interkommunalt selskap vil kommunen ha rollen som eier av
selskapet. Alle deltagende kommuner vil være eiere med ulik eierandel. Kommunen må
styre selskapet via eiermelding og gjennom sine representanter i representantskapet. For
å sikre god kontroll og styring er det viktig at kommunen utarbeider eierskapsmeldinger
som sier noe om formål og forventinger til selskapet og strategier for eierskapet.
GLT-avfall vil sammen med styret utvikle selskapet. Styret skal behandle og forelegge for
representantskapets forslag til budsjett, årsrapport og regnskap, avgi innstilling i saker til
representantskapet, oppta lån innenfor de grenser som rep.skapet til enhver tid har
fastsatt.
Fastsetting av renovasjonsgebyrer skal vedtas av den enkelte kommune. GLT-avfall må
utarbeide et budsjettgrunnlag som oversendes den enkelte kommune. Kommunen kan ikke
ta inn større gebyr enn hva utgiftene til avfallshåndteringen koster. Avhengig av hvilke
oppgaver som delegeres, må kommunen sørge for inndekning av de kostnadene kommunen
har knyttet til avfallshåndteringen, f.eks innkreving av gebyr.

Konsekvenser for kommunene og bemanning ved overføringer av flere oppgaver
til selskapet.
Den kommunale innsamlingen av husholdningsavfall innebærer flere oppgaver for ansatte i
VAR-seksjonen og berører andre avdelinger/seksjoner i tillegg, f.eks oppfølging og kontakt
med renovatør, kundehenvendelser, ajourhold av abonnementsregister, behandle søknad
om fritak og utsendelse av gebyrer.
I VAR-seksjonen er 3 ansatte tilsvarende en 80 % stilling tilknyttet arbeidet med
renovasjonsordningen. Ved beregning av selvkost er støttefunksjoner/interntjenester tatt
med som henførbare indirekte kostnader. Dette er hovedsakelig fordelt på teknisk drift
administrasjon, regnskap, lønn og servicetorg. Dette tilsvarer en kostnad på ca 630 000 kr.
Kostnader som i dag belastes renovasjonskapittelet i form av lønn, revisjonstjenester,
regnskap, post/arkiv, telefon, porto, servicetorg, IKT. Pengene overføres internt og bidrar
til deling av stillingsbrøker og felleskostnader. Disse midlene må i så fall kommunen hente
andre steder eller vurdere å redusere stillinger flere steder i administrasjonen.
Det renovasjonsfaglige miljøet i kommunen vil svekkes ved en overføring av oppgaver til
GLT-avfall. Gjøvik kommune har en helhetlig miljømessig kompetanse og ansvar som
Sak 35/15
henger sammen med mange fagområder. Det er ønskelig å opprettholde en
breddekompetanse innenfor VAR-områdene da dette er med på å bidra til interessante og
utfordrende oppgaver.

Utarbeide en kalkyle som viser effekten for abonnentene i Gjøvik ved
omstruktureringen.
GLT- avfall har i sin «Strategiplan for GLT-avfall» skrevet: «Ved en ansvarsdelegasjon av
dagens ordning ser vi ikke at kostnadsnivået vil endre seg for Gjøviks abonnenter på grunn
av selskapets endrede ansvarsforhold. Vi er ikke i posisjon til å kunne si noe om
kommunenes interne kostnadsendringer, men vi mener at frigjorte ressurser muligens kan
benyttes til annet produktivt arbeide som ikke nødvendigvis vil belaste selvkostområdet
for renovasjon. Denne eventuelle besparelsen vil sikkert være meget marginal fordelt pr.
abonnent, men vi understreker at selskapets klare mål er at vi ikke skal øke vårt
kostnadsnivå på grunn av denne ansvarsdelegasjonen. Effekten for de enkelte abonnenter
vil bli mer tydelig ved felles ruteplanlegging for hele regionen og tilnærmede enhetlig
renovasjonsløsninger for alle kommuner og abonnenter. Det vil være vanskelig for
selskapet å utarbeide en kalkyle basert på en fremtidig løsning da vi ikke er i posisjon til
å kunne forhandle med dagens kontraktpartner.»
I brev av 07.10.14 skriver GLT-avfall at det i perioden fram til nye anbudsavtaler blir
inngått er det ikke planlagt å gjennomføre endringer i tjenestetilbudet overfor
husholdningsabonnentene og at det da heller ikke vil oppstå endrede kostnader.

Kommunene som premissgiver for rasjonelle og samordnede valg av
avfallsløsninger eventuelt gjennom utbyggingsavtaler. Hvem representerer
kommunene som initiativtagere og hvem blir eiere av fellesanlegg
kommune/private
I renovasjonsforskriftens § 7 Renovasjonsteknisk plan, beskrives hvilke krav kommunen
setter til utbygger knyttet til anfallshåndtering. Der står det « Renovasjonsteknisk plan
kan kreves ved reguleringssaker og byggesaker som innbefatter avfallsbesittere og
offentlige eller privat renovasjon. En renovasjonsteknisk plan skal vise hvordan
oppsamling, innsamling av avfall skal løses fysisk for det området eller den
grunneiendommen planen omfatter, samt hvordan andre eiendommer eventuelt berøres
av den foreslåtte løsningen. Renovasjonsteknisk plan skal behandles/godkjennes av
kommunen.»
Nedgravde avfallsløsninger blir stadig mer utbredt ved større borettslag. Ved etablering av
slike løsninger, forutsettes en skriftlig søknad med tegninger som må godkjennes av
kommunens byggesaksavdeling. I disse sakene er det utbygger som tar både investeringsog driftskostnadene for oppsamlingsenhetene. VAR-seksjonen godkjenner selve løsningen
for å sikre effektiv tømming/avfallshåndtering.
Sak 35/15
Prisutvikling GLT-avfall
Utvalg for areal, miljø og teknisk drift ba om en orientering om prisutviklingen på avfall
hos GLT-avfall. Den ble gitt i møtet den 09.04.14. «AMT ber på bakgrunn av denne
orienteringen samt orienteringen gitt i møte 21.08.13 (roller og oppgaver innen
kommunal renovasjonsbehandling, egen kommentar), Kommunestyret som eier, klargjøre
kostnadsutviklingen i behandlingskostnadene i selskapet GLT-avfall IKS. Dette på
bakgrunn av utvalgets bekymring vedrørende gebyrutviklingen.»
I perioden fra 2006-2014 økte behandlingskostnadene på restavfall fra 1380 kr/tonn til
3600 kr/tonn, dette gir en kostnadsøkning på 160 %. Prisen kommunene har betalt
inkluderer forbrenningskostnader på restavfall samt andre kostander GLT-avfall har
knyttet til administrasjon. Renovasjonsgebyret ut til abonnent i Gjøvik kommune har i
samme periode steget fra kr 1693,75 i 2006 til kr 2362,5 i 2014. Endringen tilsvarer en
økning på 39 %. Hovedårsaken til gebyrøkningen ser ut til å være de økte kostnadene
knyttet til avfallshåndteringen hos GLT-avfall.
GLT-avfall har i brev av 07.10.14 redegjort for kostnadsutviklingen. Der forklares
kostnadsutviklingen med økte lønnskostnader, deriblant 2-3 nye ansatte i perioden 20072014. «Den vesentligste faktoren i vår kostnadsutvikling er knyttet til de endrede
rammebetingelser knyttet til sluttbehandling av avfall innført i 2009 (deponiforbudet).
Dette førte til stor endring i vår måte å jobbe på særlig i forhold til avfallsforskriften og
konsesjonen.» Endringen førte til at restavfallet går til forbrenning og at alle
avfallsfraksjoner som ikke kan deponeres må formidles videre. I tillegg er det gjennomført
investeringer i nytt og moderne deponi, maskinelt utstyr og transportkapasitet.
En analyse GLT-avfall gjennomførte vinteren 2014 avdekket at selskapet har et negativt
selvkostfond. Dette skal dekkes inn i løpet av de nærmeste 3-5 år. GLT-avfall ønsker en
diskusjon hvorvidt fondet skal ligge i selskapet eller i de enkelte kommuner, se
egenvurdering.
Egenvurdering
Hovedfokuset for Gjøvik kommune er å sikre en miljømessig, økonomisk og helsemessig
forsvarlig oppsamling, innsamling og behandling av husholdningsavfall. Abonnentene skal
oppleve at avfallet blir hentet til riktig tid, får god informasjon om avfallshåndtering og
hjelp dersom det oppstår behov for det. Samtidig ønsker kommunen å holde gebyrnivået
så lavt som mulig med et godt tjenestetilbud. Gjennomførte brukerundersøkelser i Gjøvik
kommune viser at abonnentene er godt fornøyd med dagens renovasjonstilbud og er ikke
villig til å betale mer for renovasjonstjenestene.
IKS-loven
Mange kommuner etablerer interkommunale selskap, IKS, for å løse felles oppgaver
knyttet til avfallshåndtering. Jamfør lov om interkommunale selskaper § 4 inngås en
selskapsavtale mellom eierkommunene og IKSet. Selskapsavtalen beskriver bl.a formål,
deltakernes innskuddsplikt og den enkelte deltakers eierandel i selskapet.
Sak 35/15
Lov om interkommunale selskaper trådte i kraft 1.januar 2000. I disse dager har Kommunalog Moderniseringsdepartementet sendt endringer i loven ut på høring. Følgende er hentet fra
høringsnotatet:
«Deltakerne i et interkommunalt selskap har i dag et ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelser. Etter § 3 hefter den enkelte deltaker ubegrenset for en prosent- eller brøkdel
av selskapets forpliktelser. I § 23 framgår det at konkurs og gjeldsforhandling ikke kan åpnes i
et interkommunalt selskap. Det samme gjelder for kommuner og fylkeskommuner som er
ansvarlige for selskapets forpliktelser. De er beskyttet mot konkurs i kommuneloven § 55 nr.2.
Som en konsekvens av at deltakerne i interkommunale selskaper har ubegrenset ansvar,
og at verken deltakerne selv eller selskapene kan gå konkurs, er det forbundet liten eller
ingen risiko ved å gi interkommunale selskaper lån. Det ubegrensede ansvaret i
kombinasjon med konkursforbudet kan i realiteten innebære en garanti for de
forpliktelsene interkommunale selskaper påtar seg. Dette medfører at interkommunale
selskaper kan få en økonomisk fordel i form av en mulighet for å oppta lån på gunstigere
betingelser enn hva som ville vært tilfelle med en begrenset ansvarsform. Fordelen er
vederlagsfri, dvs. de interkommunale selskapene betaler ikke noen form for
kompensasjon for den økonomiske fordelen som ligger i garantien. Ordningen innebærer
dermed at de interkommunale selskapene som driver markedsrettet virksomhet kan få et
fortrinn fremfor andre aktører på markedet. Ordninger som gjennom offentlige midler
tilgodeser enkelte selskaper/foretak fremfor andre, kan utgjøre konkurransevridende
offentlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61 (1), og er i utgangspunktet ulovlig, med
mindre støtten er meldt til ESA og godkjent.»
Departementet foreslår å endre IKS-lovens ansvarsform fra et ubegrenset ansvar til
begrenset deltakeransvar etter mønster av lov om aksjeselskaper. Som en konsekvens av
dette foreslås også IKS-lovens konkursforbud i § 23 opphevet. Departementet foreslår
videre enkelte andre endringer i IKS-loven, som følge av forslaget om å endre
ansvarsformen og oppheve konkursforbudet. Blant annet foreslås det å ta inn nye
bestemmelser knyttet til egenkapital, utbytte og endringer i innskuddskapitalen, som skal
bidra til bedre vern av kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort.
Konsekvensen av disse endringene kan blant annet bli, i følge innkomne høringssvar, at
IKSene får dårligere lånevilkår som kan føre til økte gebyrer for abonnentene. IKSer som
driver etter selvkostprinsippet skal fortsatt kunne gis kommunale garantier for
låneforpliktelser uten at dette strider mot statsstøtteregelverket. Slik garanti vil redusere
rentenivået, men må gis i form av vedtak fra de enkelte eierkommunene og må gis ifm
konkrete låneopptak.
Avfall Norge, en bransjeforening, sier i sin uttalelse: «Konsekvensene ved den foreslåtte
lovendringen er ikke utredet godt nok. Det er ingen oversikt over omfanget av IKS-er som
tilbyr tjenester i marked og det er heller ikke gjort forsvarlige vurderinger av de
økonomiske konsekvensene endringsforslaget vil ha. Forslaget kan medføre økte kostnader
for husholdningene, påføre kommuner tap på allerede gjennomførte investeringer og
hindre/forsinke nødvendige investeringer og utbygging av tjenestetilbud. Det kan etter
vår mening være mer hensiktsmessig å se på hvordan man kan regulere de områdene der
det foregår forretningsmessig aktivitet.»
Gjøvik kommune behandlet høringsforslaget i Kommunestyret 18.12.14 med følgende vedtak:
«Gjøvik kommune støtter ikke forslaget om endringer i lov om interkommunale selskaper.»
Høringsfristen var 20.02.15. Konsekvensene av de foreslåtte endringene er foreløpig
usikre.
Sak 35/15
Stordriftsfordeler/innsparingspotensial
GLT-avfall og eierkommunene har samarbeidet om felles anskaffelser siden IKSet ble
etablert i 1991. Anbudsprosessen knyttet til innsamlingskontrakter har blitt gjennomført
ved at GLT-avfall har prosjektlederansvaret sammen med innleid konsulent, og alle
eierkommunene er representert i en prosjektgruppe. Representanter fra eierkommunene
bidrar med viktig kompetanse om vegnettet, logistikk og har god erfaring om
oppsamlingsenheter, kundebehov og oppfølging av renovatører.
Reno Norden vant siste anbudsrunde og inngikk kontrakt med samtlige kommuner unntatt
Vestre Toten kommune som har innsamling i egen regi. Dette utløste en rabatt på 3 % for
alle kommunene som deltok. Kontrakten med Reno Norden AS ble inngått 28.10.08 og
opphører uten oppsigelse 31.07.15. Det er inngått kontrakt med hver enkelt kommune, 6
år med opsjon 1 + 1 år.
Gjøvik kommune har i forståelse med GLT-avfall tatt ut opsjon 1+1 år og avtalen løper til
31.07.17. Opsjon er tatt ut da anbudsprosessen er omfattende, tar lang tid med tanke på
avklaringer/beslutninger og anskaffelse av utstyr. En ny anbudsrunde må starte parallelt
med den pågående prosessen om ansvarsdelegasjon. Skal GLT-regionen lykkes med å
gjennomføre en ny anbudsprosess bør Fellesenhet for anskaffelser i Gjøvikregionen sammen
med GLT-avfall og eierkommunene, etablere en prosjektgruppe i løpet av 1.halvår 2015
med sikte på å utarbeide et godt felles anbudsdokument.
Det er allerede tatt ut stordriftsfordeler på innsamlingen av husholdningsavfall, men det
kan trolig ligge et ytterligere innsparingspotensiale ved at Vestre Toten kommune deltar i
en felles anbudsprosess. Da kan innsamlingsrutene gå på tvers av kommunegrensene. Ved en
slik endring må det etableres et system for å skille innsamlet avfallsmengde per kommune.
Alle kommunene har gjennomført felles anskaffelser av poser, sekker og
oppsamlingsenheter for å oppnå bedre priser i markedet. Dette har kommet alle
kommuner til gode. Innenfor dette området er det muligheter for ytterligere besparelser
dersom det samarbeides om rammeavtaler på bl.a suppleringsutstyr.
GLT-avfall ønsker å tilrettelegge for et ensartet tjenestetilbud i alle kommunene. I dag er
det ulikheter knyttet til hvilke avfallstyper som hentes hos abonnent og ulik
tømmefrekvens. Et ensartet tjenestetilbud vil kunne gjøre det enklere å gjennomføre
felles informasjonskampanjer med mål om å øke materialgjenvinningsgraden. Større
endringer i tjenestetilbudet bør gjennomføres etter kost-/nyttevurderinger.
Avfallsbransjen har vært i endring siden deponiforbudet kom i 2009. I 2013 la regjeringen
fram en avfallsstrategi «Fra avfall til ressurs». Strategien inneholder mål for avfall og
gjenvinning hvor det er særlig lagt vekt på avfallsreduksjon, økt materialgjenvinning og at
farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om.
For å nå disse målene er det viktig at husholdningene bidrar ved å kildesortere avfallet sitt
etter kommunenes retningslinjer. Tilgjengelighet og god informasjon er to viktige faktorer
for å sikre riktig handling av abonnentene. Avfall har endret status til ressurser og for å
utnytte disse ressursene og oppnå gode priser i markedet er det avgjørende at kvaliteten
på avfallet er best mulig. Man kan oppnå en ganske god kvalitet på avfallet som hentes inn
fra husholdningene, men det er også viktig at avfallsselskapet som mottar avfallet har
gode muligheter, kapasitet og kunnskap til å håndtere og videreselge avfallet i markedet.
Sak 35/15
Det finnes i dag mange nedstrømsløsninger og det er viktig med god bransjekunnskap for å
sikre de beste løsningene for den enkelte avfallstype. Dette foretar GLT-avfall på vegne av
kommunene i dag og fungerer bra. GLT-avfall håndterer alle avfallstypene som
kommunene samler inn pr. i dag.
Å få innbyggerne til å handle riktig, krever god kommunikasjon og gjentagende
informasjonstiltak. Mange er flinke i dag og regionen har fått gode tilbakemeldinger f.eks
på renhet på plastemballasje. Med et godt samarbeid mellom kommunene og GLT-avfall er
det mulig å gjennomføre felles informasjonstiltak og «stunt» for å sette avfall og
kildesortering i fokus. Dette kan gjøres uavhengig om GLT-avfall overtar flere oppgaver
eller om dagens organisering opprettholdes.
Styring/kontroll
I dag har kommunen ansvaret for innsamlingen av husholdningsavfall, informasjon til
abonnentene og gjør vurderinger/gjennomfører endringer i tjenestetilbudet. F. eks kan
kommunen velge hvilke avfallstyper som skal hentes hos den enkelte abonnent og hvilke
avfallstyper abonnenten selv må bringe til et returpunkt. GLT-avfall har i dag ansvaret for
driften av gjenvinningsstasjonene og bestemmer prisene, åpningstidene, hvilke
avfallstyper de oppretter en sorteringsløsning for og forhandler/selger avfallsfraksjonene
videre til sluttbehandling.
Overføres ansvaret for innsamlingen og informasjonen til abonnentene, overføres også
kontrollen på hvordan avfallshåndteringen skal utvikles i kommunen. For å opprettholde
god styring og kontroll er det viktig at kommunen utarbeider klare eierstrategier.
Kommunen bør utarbeide eiermeldinger som jevnlig gjennomgås av kommunestyret.
KS har utarbeidet en «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av
kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak». De skriver at « Når kommuner i
økende grad benytter utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter og foretak
innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter. Den tradisjonelle
forvaltningsstyringen erstattes av eierstyring». Det er viktig med et aktivt eierskap der
man gjennom eierskapsmeldinger beskriver hva man forventer og ønsker med selskapet.
Ut fra eiermeldingen utarbeides det en selskapsavtale. Kommunestyret overfører
myndighet til å utøve styringen til eierorganet. I tråd med denne delegasjon av myndighet
skal kommunestyret gi eierorganet de nødvendige politiske fullmakter og
rammebetingelser til å utøve eierskapet i tråd med det politiske flertallets ambisjoner.
Det er viktig å sikre god kommunikasjon og dialog mellom eierorganet, representantskapet,
og kommunestyret og overfor selskapet. De formelle eiermøtene er representantskapsmøte.
I enkelte saker kan det være nødvendig å gjennomføre interkommunale formøter før møte i
representantskapet slik at saker har mulighet til å bli drøftet før formelle vedtak gjøres i
representantskapet. For å få dette til, må saksdokumentene være utførlige nok til å ta
stilling til sakene og i tillegg sendes ut i god tid.
Interkommunale selskap har et styre og det er representantskapet som velger
styremedlemmene. Styrevervet er et personlig verv og man skal ivareta bedriftens interesser
på best mulig måte sammen med resten av styret og ut fra selskapets formål. Styret skal ha
generalist– og fagspesifikk kompetanse. Det er eiers ansvar å sikre et styre med nødvendig
kompetanse til å lede selskapet i tråd med selskapets formål. Den enkelte kommune kan ikke
utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon.
Sak 35/15
Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret og det
kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Den enkelte kommune har instruksjonsrett
overfor sine medlemmer i representantskapet. Det innebærer at flertallet i kommunestyret
kan gi sine representanter instruks om stemmegivningen i representantskapet.
Gebyrinnkreving
GLT-avfall skriver i sin strategiplan at gebyrinnkreving kan være en del av et driftsansvar
de kan overta, men anbefaler at dette gjøres i den enkelte kommune. Argumentene som
benyttes er at det anses som det mest kostnadseffektive i og med at også andre
kommunale gebyrer kreves inn av kommunene.
Fordeler ved at kommunen krever inn gebyrene:
Vann- og avløpsgebyr, renovasjonsgebyr og feiegebyr er lovregulerte avgifter som er
hjemlet i hhv lov om vass- og avløpsanlegg, forurensningsloven, brannloven. All betaling
av tjenester som er omhandlet i ovennevnte regelverk er samlet på en faktura.
Vanngebyr, avløpsgebyr, renovasjonsgebyr og feiegebyr kan innfordres av
skatteoppkreveren eller ansatte på hans kontor på samme måte som skattekrav. Ved
forsinket betaling/tvangsinnfordring kan følgende tiltak benyttes av skatteoppkreveren
også ved innfordring av nevnte krav:
 Trekk i lønn eller andre ytelser
 Motregning i krav på tilbakebetaling av skatt
 Tvangssalg
Dette er innkrevingsaktiviteter som kan iverksettes kort tid etter forfall og som fungerer
meget effektivt. Dersom GLT-avfall selv skal være avsender av fakturaer, vil det være
selskapet som er eier av kravet. Dersom innfordringen skal gjennomføres av GLT-avfall
selv eller av et eksternt inkassoselskap, vil tvangsinnfordringen overfor de som ikke
betaler etter purring skje gjennom namsmannen. Trekk i lønn kan da iverksettes først
etter at utleggsforretning er gjennomført, men dette vil ta tid og vil medføre ytterligere
omkostninger for debitor. Hvis GLT-avfall selv er eier av kravet, antas at det ikke vil være
anledning til å motregne i krav på tilbakebetaling av skatt. Et annet vesentlig hensyn er at
kommunen har legalpant for slike aktuelle krav som er nevnt. Det betyr at kommunens
krav har førsteprioritet for alle krav på kommunale avgifter i saker hvor kommunen selv
eller andre kreditorer begjærer tvangssalg av en eiendom.
Interkommunale selskaper anses ikke som en kommunal enhet i forhold til de rettighetene
kommunen har til legalpant. Dersom GLT-avfall selv eller et eksternt inkassoselskap skal
gjennomføre innfordringen, vil ikke selskapet kunne gis noen «automatisk» tilgang til å
gjennomføre legalpant.
Ulemper ved at kommunen fortsetter å kreve inn renovasjonsgebyrene:
Abonnentene vil ta kontakt med kommunen dersom det oppdages feil eller de har
spørsmål knyttet til gebyrene. Det er naturlig at man tar kontakt med fakturaavsender og
kommunen vil da henvise abonnentene til GLT-avfall. Kommunen vil da oppleves som et
ekstra mellomledd.
Gjøvik kommune anbefaler at kommunen fortsetter å kreve inn renovasjonsgebyrene
sammen med de andre kommunale gebyrene. For å sikre korrekte renovasjonsgebyr må
kommunen få oppdatert informasjon om abonnentene. Renovasjonsgebyrene er
Sak 35/15
differensiert på bakgrunn av størrelse av restavfallsbeholderen og samarbeidsløsninger og
detaljert informasjon må oversendes til kommunen via KOMTEK. I tillegg må man sørge for
at nybygg blir tilknyttet renovasjonsløsningen.
På sikt kan man arbeide for at også gebyrinnkrevingen kan overtas av GLT-avfall, men det
bør gjennomføres en konsekvensanalyse før en slik overføring eventuelt gjennomføres.
Håndtering av selvkost
GLT-avfall ønsket en debatt knyttet til om selvkostfondet skulle ligge i kommunene eller
hos selskapet. Hvert selvkostområde skal ha sitt eget selvkostfond. Et positivt
selvkostresultat tilbakeføres som hovedregel til brukerne av selvkosttjenesten innen 5 år.
Tilsvarende dekkes et underskudd som hovedregel inn senest innen fem år.
I H-3/14 «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» står
det: «Når kommunen ivaretar administrative funksjoner på selvkostområdet, så som
fakturering, regnskapsføring og oppfølging, vil dette være indirekte tjenester i
selvkostkalkylen. Dersom kommunen har satt ut hele tjenesten til et selskap, samarbeid
eller foretak, altså både selvkosttjenesten og de indirekte tjenestene, herunder
fakturering, vil disse organisatoriske enhetene som regel være ansvarlige for å utarbeide
selvkostkalkylen i sin helhet. I slike tilfeller skal kommunen opplyse om
organisasjonsformen og resultatet av selvkostområdet i noteopplysninger i sitt regnskap»
Videre skrives det: «med hensyn til hvor selvkostfondet skal ligge, vil det som
utgangspunkt være naturlig at den enheten som har gebyrinntektene, også har fondet.
Når en kommune kjøper selvkostområdets selvkosttjeneste av et selskap, men har
vesentlige indirekte og eventuelt direkte kostnader også i egen regi, bør selvkostfondet
håndteres i kommunens kalkyle og regnskap. Utførende selskap avregner i så fall
kostnadene på kommunen/kommunene, og har ikke eget selvkostfond. Når kommuner har
satt bort hele gebyrtjenesten til et selskap, både direkte og indirekte tjenester, vil det
være selskapet som har selvkostfond. Kommunene vil i disse tilfellene ikke ha
selvkostfond, men bør gi opplysninger om etterkalkylen i noter til regnskapet.»
Det vil si at GLT-avfall kan, hvis Gjøvik kommune ønsker det, ha selvkostfondet, så sant
selskapet overholder kravet til dokumentasjon av selvkost og praktiserer selvkostprinsippet
innenfor de rammer som retningslinjene gir.
Hvor selvkostfondet skal være, må vurderes nærmere dersom ytterligere oppgaver
overføres til GLT-avfall.
Anbefaling
Tjenesteområde Teknisk drift/VAR-seksjonen har et annet syn på overføring av oppgaver
til GLT-avfall enn rådmannen. Rådmannen ønsker at kommunestyret er kjent med de ulike
syn og argumenter i saken, og gjengir her også tjenesteområdets syn:



Tjenesteområde Teknisk drift/VAR anbefaler at en ytterligere overføring av
oppgaver til GLT-avfall avventes inntil konsekvensene av de foreslåtte endringene i
IKS-loven blir avklart.
Tjenesteområdet mener at den eksisterende organiseringen vil gi kommunen en
fortsatt større innflytelse på fremtidig gebyrutvikling og tjenestetilbud.
Tjenesteområdet mener at dersom GLT-avfall skal overta flere oppgaver fra
kommunene må det brukes tilstrekkelig tid på å avklare hvilke oppgaver som skal
Sak 35/15

overtas og tidspunkt for når dette best bør gjennomføres. GLT-avfall må få nok tid
til å etablere rutiner og anskaffe systemer som sikrer god informasjonsflyt mellom
kommunene og selskapet.
Vedr. transportutjevning skriver GLT-Avfall i sin egenvurdering i brev datert 07.10.14:
«Vår oppfatning er at disse svarene vil komme i neste anbudsrunde. Vi mener at
med denne bakgrunnen skal det være mulig å enes om en kostnadsfordeling/ gebyrberegning for hele regionens abonnenter.»
Tjenesteområdet mener at kommunen bør avvente ansvarsoverføring inntil
resultatet fra denne nye runden med anbud på inntransport av kommunalt avfall
som vil foreligge på ettersommeren 2016, og hvor det vil kunne dokumenteres
hvorledes abonnentene i Gjøvik kommune kommer ut med hensyn til reduserte
kostnader knyttet til inntransport, jmf. egenvurderingen i K-sak 58/13.
Rådmannen mener denne saken nå er tilstrekkelig utredet og at et godt
beslutningsgrunnlag foreligger. Spørsmålet om ansvarsoverføring fra kommunene til GLTavfall har vært et tema siden 1998, da eierkommunene endret vedtektene i selskapet slik
at ansvaret kunne overføres. Det har imidlertid alltid vært motstand mot
ansvarsoverføring i kommunens tjenesteområde, slik det også er i dag, og
ansvarsoverføring har aldri blitt realisert.
I juni 2013 ga kommunestyret sin tilslutning til selskapets strategiplan som innebærer
ansvarsoverføring. Det ble imidlertid stilt en rekke spørsmål som kommunestyret ønsket
avklaring på. Samtlige spørsmål har nå blitt besvart på en tilfredsstillende måte.
I saken i juni 2013 var det også beskrevet flere premisser som rådmannen mener må ligge
til grunn for ansvarsoverføring. Rådmannen mener det er tilstrekkelig at disse premissene
legges som forutsetning i vedtaket, og at det ikke er nødvendig å avvente at alle
premissene er oppfylt før ansvaret besluttes overført.
Rådmannen mener at spørsmålet om ansvarsoverføring ikke avhenger av hvilke endringer
som blir vedtatt i IKS-loven, og at det av den grunn ikke har noen hensikt å avvente
lovendringen.
Rådmannen anbefaler at ansvaret kan overføres fra kommunen til GLT-avfall fra 1.1.2016,
med de forutsetninger som gis i innstillingen.
Konsekvens for folkehelse:
Ingen konsekvenser.
Gjøvik, 12. mars 2015
Magnus Mathisen
rådmann
Sak 36/15
Løpenr..: 6025/15 Arkivsaksnr.: 15/785
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Arve Lomsdalen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/36
Formannskapet
18.03.2015
Sak
Vedtak
36/15
KONTRAKT OM LEVERANSE AV FJERNVARME I UTVALGTE KOMMUNALE
FORMÅLSBYGG
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjøvik Kommune inngår kontrakt med Eidsiva Bioenergi AS om tilknytning og levering
av fjernvarme med et stipulert totalforbruk inntil 5 000 000 KWh, med en løpetid på
10 år.
Fakta:
Vedlegg:
Kontrakt mellom Gjøvik Kommune og Eidsiva Bioenergi AS
Aktuelle kommunale bygg for fjernvarme – Alternative energibærere, utarbeidet
av Eiendomsseksjonen mars 2015
Utrykte vedlegg:
K. sak 20/06 - Energi- og klimaplan for Gjøvik Kommune- behandling av
kommunedelplan etter offentlig ettersyn
F.sak 2/15 – Revidering av energi og klimaplan – endelig planprogram
Sentrale føringer:
Fjernvarme er et av de viktigste elementene i å nå målsetningene i bioenergistrategien fra
Olje- og energidepartementet fra 2008 med en målsetning om økt utbygging av bioenergi
tilsvarende 14 TWh fram til 2020.
Stortingsmelding nr. 18 (2003-04): Om forsyningssikkerheten for strøm, hvor det ble blant
annet ble lagt føringer for innføring av en ny ordning for å stimulere til investeringer i
infrastruktur for fjernvarme; vil utbygging av fjernvarme bedre forsyningssikkerheten og
bidra til en raskere utfasing av oljekjeler.
Kommunens egne føringer:
I Gjøvik Kommunes energi- og klimaplan (vedtatt 28.03.2006) er det en målsetning om bla
Sak 36/15
å stimulere til at varmesentraler tilrettelegges for fornybar energi, som alternativ til olje/
gass .Innen 2010 skal minst110 GWH av energiforbruket til prosessvarme og oppvarming via
varmenettet i Gjøvik være baseres på biologisk, brennbart materiale med minimum 30%
av skogsvirke og annen grønn biomasse.
Planprogrammet for en revidering av gjeldene energi- og klimaplan ble vedtatt i
formannskapet 1.07.2015. En av de viktigste langsiktige målsetningene i en revidert plan
vil bli at Gjøvik kommune skal ta sin andel av reduserte klimagassutslipp, slik at Norge når
sine mål om 50-80% reduksjon innen 2050 og 30% innen 2030 i forhold til 1990-nivå.
Konsesjon
Eidsiva Bioenergi AS fikk 10. juni 2010 konsesjon på fjernvarmeleveranse for et gitt
område i Gjøvik Kommune (siste reviderte 22. april 2013). Eidsiva sitt anlegg i Kallerudlia
9 har fått konsesjon basert på bruk av fornybar energi slik som avfallstrevirke og skogsflis
med en effekt på 30MW og to bio-oljekjeler med samlet effekt på inntil 40 MW. Pt er det
installert en 12 MW kjele for returflis og to kjeler for bio-olje på 2X9,9 MW – totalt 31,8
MW i anlegget i Kallerudlia.
Det foreligger ingen kommunale føringer om tilknytningsplikt for bygg i konsesjonsområdet
i Gjøvik. Men med bakgrunn i føringer i kommunens energi- og klimaplan har kommunen
vært i forhandlinger med Eidsiva om leveranse av fjernvarme på utvalgte formålsbygg.
Kontrakt:
Prisregime er regulert av Energilovens § 5-5 ved at fjernvarmeleverandørens pris for
fjernvarme ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i eksisterende
konsesjonsområde. (Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og
bruk av energi m.m.: energiloven)
Totalt normalårsforbruk i forslag til kontrakt mellom Eidsiva Bioenergi AS og Gjøvik
Kommune er stipulert til 5 000 000 kWh. Det vises for øvrig til kontrakten for øvrige
betingelser.
Spesielle hensyn:
På bakgrunn av avtalens art og omfang kan ikke endelig avtaleinngåelse
foretas/iverksettes før etter gyldig vedtak i kommunestyre og signert kontrakt. Kommunen
er omfattet av Anskaffelsesforskriften og er henvist til å måtte foreta en
intensjonskunngjøring om at kommunen ønsker å inngå en direkte avtale på leveranse av
slik energi. Dette siden man ikke kjører en forutgående anbudsrunde på kjøp av
fjernvarme. Intensjonskunngjøringen må lyses ut iht. Anskaffelsesforskriften og vil kunne
gi eventuelle andre tilbydere av samme ytelse lik mulighet til å konkurrere på pris i
samme marked. Dette grunnet at andre tilbydere kan eller har rett til å konkurrere i
samme konsesjonsområde opp mot gjeldende konsesjonsvolum, som da ikke overstiger
10MW. I Kontrakten er det derfor blitt inntatt bestemmelser og tekst om dette i pkt 10;
Forbehold.
Sak 36/15
Eidisva bioenergi har selv bedt om at; Med henvisning til Off.loven § 13 Jf.
Forvaltningslovens § 13 2 (tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller
forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av
hensyn til den som opplysningen angår) ber vi om at andre avsnitt i avtalens punkt 5.
Pris/tariff samt andre avsnitt i avtalens punkt 6. Tilknytningsavgift unntas offentlighet.
Og dette er hensyntatt.
Ombygningskostnader:
En eventuell avtaleinngåelse vil utløse en engangsinvestering ved at eksisterende el- og
oljekjeler med tanker tas ut, og tekniske VVS-installasjoner tilpasses en
fjernvarmepåkobling. Det er ikke gjort noen beregning av ombygningskostander, og dette
må eventuelt komme som egen sak etter en avtaleinngåelse. Erfaringsmessig vil slike
ombygninger ligge i størrelsesorden 100 – 150 000,- kr pr. anlegg.
Dagen situasjon: Aktuelle bygg for fjernvarmetilknytning har alle vannbårne varmeanlegg,
med varmesentraler som i hovedsak kan fyres både med olje og elektrisitet. Kjelene er fra
1 – 30 år gamle. Regjeringens «klimaforlik» fra 2012 gir føringer om at bruk av ordinære
oljekjeler blir forbudt innen år 2020 (Statlige bygg 2018), og oljekjelene må fases ut.
Aktuelle bygg for fjernvarme: Det har blitt foretatt en vurdering av samtlige av
kommunens bygg med vannbårne varmeanlegg, og pt er det 6 varmesentraler som i alt
betjener 8 bygg som er aktuelle for en fjernvarmetilknytning.
Tabell 1: Aktuelle bygg for fjernvarme
Det vises for øvrig til vedlagt utredning: Aktuelle kommunale bygg for fjernvarme –
Alternative energibærere, utarbeidet av eiendomsseksjonen mars 2015.
Klima/Klimagassutslipp:
Kommunen vil i løpet av 2015 ferdigstille en ny energi- og klimaplan. Ett av de viktigste
målene i denne planen vil være en reduksjon i utslipp av klimagasser og spesielt CO2.
FNs klimapanel har i sin femte hovedrapport beskrevet hvordan klodens klima er i endring
og hvordan menneskelig aktivitet bidrar til dette. Forskerne tilrår at vi jobber for å legge
om vårt energiforbruk og minsker utslipp av de gassene som fører til klimaendringene –
dette gjelder spesielt CO2.
Sak 36/15
Tiltak for å nå kommunens klimautslippsmål i forhold til bruk av egne formålsbygg kan
være energireduserende investeringer i eksisterende bygningsmasse, strengere energikrav
ved nybygg og ved omlegging fra el og olje til energibærere med lave klimautslipp.
Eksisterende bygningsmasse har et noe mindre potensiale for reduksjon av
energibehov/energisparing enn nybygg, og kostnad/investert beløp pr. sparte KWh er høy.
En omlegging fra konvensjonell oppvarming til f.eks. bioenergi er tiltak som raskt gir
virkning i reduserte klimagassutslipp, og da spesielt reduksjon av CO2. Dagens bygg
oppvarmes hovedsak med elektrisitet, med olje som reserve/spisslast. Beregninger av
eventuelle reduksjoner i CO2-utslipp må sammenlignes med konvensjonell bruk av
elektrisitet (Tabell 3).
Norges produksjon av strøm er tilnærmet utslippsfri. Men når man skal sammenstille
bruken av elektrisk energi og utslipp pr. KWh må man se på Norge som en del av et samlet
kraftmarked og det gir flere mulige beregningsmetoder. Mest brukt er en nordisk
produksjonsmiks, da man ved en eventuell reduksjon av strømforbruk i Norge forutsetter
at denne mengde eksporteres til brukere i Norden (Tabell 2). I henhold til GHG protokollen
(som er en frivillig metode for beregning av klimagassutslipp) skal utslipp fra bruk av
elektrisitet beregnes i henhold til landets residualmiks – dvs den produksjonsmiks som er
igjen når man tar hensyn til mengden av solgte opprinnelsesgarantier.
Tabell 2: Utslippsfaktorer gram CO2 pr. KWh på ulike energibærere
*Faktor beregnet totalt,** fra NVE’s varedeklarasjon. Kilder: Klimaregnskap for Fjernvarme- oppdatert 2013 –
Norsk Energi og NVE’s varedeklarasjon for 2013
Tabell 3: Totalutslipp av CO2 pr. energibærer, oppgitt i tonn pr. år
Totalt utslipp av CO2 pr energibærere, oppgitt i tonn pr. år
Årsforbruk i KWh
5 000 000
*Totalt 59,5% energireduksjon ( COP 3,3)
Olje
elektristet med
varmepumpe *
elektrisitet
1 445
550
Fjernvarme,
med returflis
223
60
Sak 36/15
Kommunens forbruk av energi til oppvarming og varmt tappevann i kommunale
formålsbygg er på ca 18 802 000 KWh pr. år. Omregnet i utslipp tilsvarer dette 2 068 tonn
CO2 pr. år. En omlegging av de foreslåtte byggene tiltenkt fjernvarme med et årlig forbruk
på 5 000 000 KWh vil kunne gi en årlig reduksjon i CO2 -utslipp på 490 tonn, elektrisitet
målt opp mot fjernvarme. Noe som tilsvarer en reduksjon av CO2 - utslipp med bakgrunn i
oppvarming av kommunale formålsbygg på 24 %.
Egenvurdering:
Fjernvarme har blitt godt utredet i forhold til andre energibærere. Pris er godt regulert av
Energiloven, og bruk av returflis vil gi en stor reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet
med andre energikilder.
Rådmannen har gjort en vurdering av de kostnadsmessige forhold i denne saken, både hva
gjelder hvilke bygg som er aktuelle for tilknytning, samt om alternative energikilder vil
kunne gi lavere kostnader. Spesielt er vurderingene som er gjort rundt Kallerudhallen
viktige, da en her har et reelt alternativ i valget mellom grunnvarme eller fjernvarme før
tekniske investeringer er foretatt.
De eksternt utførte beregningene for Kallerudhallen viser at strømprisen må øke med 65%
før det vil bli lønnsomt å investere i grunnvarme. Beregningene har imidlertid forutsatt en
neddiskontering av investeringen på kun 15 år, noe som for rådmannen synes svært kort.
Med en lengre neddiskonteringsperiode vil grunnvarme og fjernvarme være mer
jevnbyrdige kostnadsmessig. Dette må også vurderes opp mot at det inngås en 10 års
binding ved inngåelse av avtale om fjernvarme.
Samlet sett anbefaler rådmannen på bakgrunn av tidligere vedtatte klimamål at
kommunen knytter seg til fjernvarme for de aktuelle foreslåtte byggene.
Konsekvens for folkehelse:
En omlegging fra fossilt brennstoff til CO2-nøytrale energibærere slik som fjernvarme har
en markant klimagasseffekt som bidrar til Norges reduksjonsmål ifht 1990- nivåer og er en
klar positiv konsekvens for folkehelsen over tid.
Gjøvik, 12.03.2015
Magnus Mathisen
rådmann
Sak 37/15
Løpenr..: 3532/15 Arkivsaksnr.: 12/50
Emnekode: 421
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Heidi Koxvig Hagebakken
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
Vedtak
15/4
15/32
15/37
15/5
15/8
Utvalg for Helse, Omsorg og Velferd
Formannskapet
Formannskapet
Råd for funksjonshemmede
Eldrerådet
Kommunestyret
16.02.2015
04.03.2015
18.03.2015
09.03.2015
09.03.2015
Vedtatt
Saken utsatt
/
Sak
Vedtatt
Vedtatt
37/15
SAMARBEIDSAVTALER SYKEHUSET INNLANDET OG GJØVIK KOMMUNE
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI
som består av en samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner.
2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene:
a. Kommunestyret vedtar avtalen i tråd med loven.
b. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.
c. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og
samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden, og partene
er enige i disse. Eventuelle endringer behandles først i Overordnet
samarbeidsutvalg, OSU.
Behandling i Formannskapet 04.03.15 :
Torvild Sveen ba om at hans habilitet ble vurdert i forbindelse med at han har vært
delaktig i saksforberedelsen fra Sykehuset Innlandets side.
Torvild Sveen ble vedtatt inhabil.
Ordfører foreslo at saken ble utsatt til neste møte.
Forslag fra ordfører ble enstemmig vedtatt.
Behandling i Utvalg for Helse, Omsorg og Velferd :
Enstemmig vedtatt
Sak 37/15
Vedlegg: Samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner
Fakta:
Samhandlingsreformens formål
Samhandlingsreformens trådte i kraft 01.01.12. Reformens formål er større satsing på
helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i
spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal
videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal ”spisses”. Pasientene og brukere skal få
bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på
rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de
kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten.
Nye lover og forskrifter
Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget:
• Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra 01 01 2012
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven)
trådde i kraft fra 01 01 2012
• Nasjonal helse- og omsorgsplan
• For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en
primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten 2015.
Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter,
bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke
endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig
ukjent.
I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og
utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for
utskrivningsklare pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som
eventuelt kommer istedenfor er ukjent.
Lovkrav om samarbeidsavtaler
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24 06 2011 nr. 30, kapittel seks,
bestemmer at ”kommunestyret selv” skal inngå samarbeidsavtale med det regionale
helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå
avtaler med kommunene i sitt opptaksområde.
Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI.
Sak 37/15
Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom
partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser
behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis.
Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU)
besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten 2014. Formålet var å forenkle og
tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer.
Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen
Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra
kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har
siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer:
rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder),
avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune
Roy Heine Olsen, Elverum kommune
Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune.
Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for
arbeidet.
Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet.
Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og
eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede.
I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle
kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS
og gjennomført på følgende måte:
1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni 2014
2. Questback ble sendt ut i slutten av august
3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok,
ble arrangert 22. oktober.
4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark 21.11.14 og i KS-styret 28.11.14
Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare
på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at
spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen
i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til
evaluering/revideringsarbeidet.
Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det
gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe
Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og
Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte
forhandlingsutvalg.
De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske
utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og
avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre
oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall
liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter.
Sak 37/15
Om Samarbeidsavtalen
Denne avtalen trer i kraft 01.03.15 og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til
01.03.19.
Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens
side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom
spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på
følgende punkter:
• Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er
inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per
avtale.
• Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i
utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og
tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå
ivaretatt av andre møteplasser.
• Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver.
• Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU,
før rådmann/ administrerende direktør godkjenner.
• Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF»
og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som
antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet
HF»,
• er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og
oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI».
• Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting
til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og
mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og
omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «
Koordinerte tjenester».
• Tjenesteavtale nr. 6 « Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og
informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale
nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til
en felles tjenesteavtale: « Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til
kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres
opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget
oppfordrer partene til å benytte tilbudet.
• Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10
tjenesteavtaler.
• Tjenesteavtale nr. 4 « Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for
øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen 1.7.2015 skal ha inngått
skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er
01.03.15. Tilbudet er lovpålagt fra 1.1.2016.
• Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet
ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt.
Sak 37/15
Egenvurdering:
Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i
samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur:
1. Kommunestyret vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår
av saksfremlegget.
2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen.
3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og
samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i
disse, og OSU kommer med en anbefaling.
Konsekvens for folkehelse:
Avtalen vil bidra til en bedre samordning av tiltak mellom forvaltningsnivåene, og mer
helse til befolkningen på sikt.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Heidi Koxvig Hagebakken
Sak 38/15
Løpenr..: 6613/15 Arkivsaksnr.: 15/879
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Bjørn Evensen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/38
Formannskapet
18.03.2015
Sak
Vedtak
38/15
NOU 2014: 14 FAGSKOLEN, ET ATTRAKTIVT UTDANNINGSVALG - HØRING
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjøvik kommune slutter seg til den høringsuttalelsen som styret i Fagskolen Innlandet
har avgitt til NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg.
Fakta:
Vedlegg:
 Høringsuttalelse til NOU2014: 14 fra styret i Fagskolen Innlandet, 10.02.2015.
 NOU 2014: 14 Fagskolen- et attraktivt utdanningsvalg, Innholdsfortegnelsen
Utrykte vedlegg:
 NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg
Fagskoleutvalget leverte sin innstilling, NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt
utdanningsvalg, til kunnskapsministeren 15. desember 2014. Innstillingen ligger
tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vedlagt saken følger kun innholdsfortegnelsen i
dokumentet.
Utvalget starter med å tegne opp utviklingen av fagskolen og deretter utdype fagskolens
samfunnsmandat. Deretter følger gjennomgang av fagskolesektorens historiske utvikling,
fram til fagskolens nåværende posisjon - også i en internasjonal kontekst. Utredningens
første del avsluttes med utvalgets oppsummering av fagskolens sentrale utfordringer.
Andre del starter med utvalgets redegjørelse for sine forslag til tiltak.
Deretter følger et oppsummerende kapittel som sikter mot å beskrive helheten i
behandlingen og hvordan de ulike tiltakselementene skal virke sammen for å bygge en ny
og sterkere fagskolesektor. Utredningen avsluttes med en kort gjennomgang av
økonomiske, juridiske og administrative konsekvenser ved de tiltak som foreslås.
Kunnskapsdepartementet har sendt utredningen – med de forslag som legges fram - ut på
høring, bl.a. til KS og utdanningsinstitusjonene, med åpning for innhenting av eventuelle
uttalelser fra underliggende kommuner eller virksomheter. Høringsfristen er 25.mars.
Sak 38/15
Kunnskapsdepartementet ber om at høringsuttalelsene organiseres etter utvalgets samlede
liste over forslag til tiltak i kapittel 11.10, og at andre kommentarer kommer til slutt.
Vedlagt følger høringsuttalelsen som styret i Fagskolen Innlandet har avgitt. Det framgår
av dette vedlegget hvilke forslag til tiltak som ligger i NOU 2014:14, kapittel 11.10.
Uttalt ved overleveringen av NOU 2014: 14:
Overføring av eierskapet av fagskolene fra fylkeskommunene til staten er et av forslagene
fra fagskoleutvalget. I dag overleverte utvalget en offentlig utredning (NOU) om dette til
kunnskapsministeren.
– Vi vil takke utvalget for et solid arbeid, og ta innspillene fra utvalget med oss inn i
arbeidet med en melding til Stortinget om fagskoleutdanningene, sier kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen.
Fagskoleutdanningene er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående
opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskolene tilbyr viktige yrkesutdanninger
som samfunnet har behov for, som for eksempel innen teknisk industri, i helsesektoren og
i sjøfartsnæringen.
– Det er i dag en økende andel av befolkningen som ønsker og trenger utdanning ut over
videregående opplæring. En fagskoleutdanning kan være et riktig valg for svært mange,
sier Røe Isaksen.
I NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg løfter utvalget fram følgende
hovedutfordringer:

Fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet

Arbeidslivets manglende eierskap til fagskolene

Behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene

Lite hensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder en lite
hensiktsmessig struktur

Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem
– Vi har sagt i regjeringserklæringen at vi ønsker å styrke fagskoleutdanningene og
gjeninnføre statlig finansiering. Jeg merker meg at utvalget også anbefaler dette, sier
Røe Isaksen.
Utvalget foreslår I NOUen fremmes det til sammen 49 forslag til tiltak som spesielt retter
seg mot myndighetene, fagskolene og arbeidslivet. Fagskoleutvalget ønsker at disse tre
aktørene skal ta et sterkere eierskap til sektoren.
De viktigste tiltakene som retter seg mot staten omhandler blant annet:

Overføring av finansieringen av fagskolene fra fylkeskommunene til staten

Sikring av studentrettigheter

Strukturtiltak

Finansiering
Sak 38/15

Dimensjonering
– Fagskolen har fått utvikle seg over mange år uten at det har vært knyttet til en
helhetlig politikk. En ny fagskolepolitikk, som løfter denne utdanningssektoren til å bli et
reelt og høyt ansett alternativ til høyere utdanning, vil bidra til mer og bedre
arbeidsdeling mellom fagskolene og universitetene og høyskolene. Det kan igjen frigjøre
ressurser og heve kvaliteten både i fagskolesektoren og i universitets- og
høyskolesektoren, sier Røe Isaksen.
Egenvurdering:
Rådmannen viser til de vurderinger og uttalelser som ligger i høringsuttalelsen fra styret i
Fagskolen Innlandet – og foreslår at Gjøvik kommune slutter seg til disse.
Konsekvens for folkehelse:
Saken har ingen konsekvens for folkehelsen.
Gjøvik, 6.mars 2015
Magnus Mathisen
rådmann
Sak 39/15
Løpenr..: 6647/15 Arkivsaksnr.: 15/886
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Ingrid Hoff
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/39
Formannskapet
18.03.2015
Sak
Vedtak
39/15
HANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
Rådmannens forslag til vedtak:
Administrativ arbeidsgruppe utarbeider forslag til Handling plan mot radikalisering og
voldelig ekstremisme 2015 – 208 innen 1.juni 15
Fakta:
Utrykte vedlegg: Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, Justis- og
beredskapsdepartementet
Trusselbilde som voldelig ekstremisme utgjør i Norge i dag er mer kompleks enn tidligere.
Det er særlig tre utfordringer som gjør det krevende å forebygge og motvirke
radikalisering og voldelig ekstremisme. Den ene er fremveksten av internett og sosiale
medier som en virtuell radikaliserings arena. Den andre er internasjonale forhold som har
fått betydning for trusselbilde. Det tredje er faren for økt polarisering mellom ulike
grupperinger.
Regjeringen la i juni 2014 frem sin Handlingsplan mot radikalisering og voldelig
ekstremisme. Med den ønsker regjeringen å møte utfordringen med en bred innsats i
arbeidet med å forebygge og sikre god beredskap.
Det er behov for et bredt samarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det
understrekes av fagfolk at det forebyggende arbeidet som bare kan skje i kommunen er
ekstremt viktig.
Politirådet i Gjøvik behandlet tema radikalisering i sitt møte den 16.02.15. Der
konkluderte de med følgende:
Det fremmes snarlig sak for formannskapet som skrives av Ingrid Hoff om fullmakt
til oppstart av arbeid med lokal handlingsplan mot radikalisering og voldelig
ekstremisme. Denne første planen tilrådes å lage administrativt med deltagelse
fra tverrfaglig arbeidsgruppe ledet av radikaliseringskoordinator. Planutkastet
sendes i etterkant på høring til våre ulike politiske utvalg før sluttbehandling i
kommunestyret.
Sak 39/15
Kommunene rundt om i landet har kommet ulikt i gang med sitt arbeid.
Selv om noen kommuner har større utfordringer enn andre er det klart at vi alle må ta
problemstillingen på alvor.
For Gjøvik sin del har representanter fra politiråd deltatt på det politiske toppmøte om
forebygging av voldelig ekstremisme som ble avhold i februar i år. Videre deltar
representanter fra både kommunen og politiet nå i utviklingsverksted knyttet til samme
tema. Hensikten med utviklingsverkstedene er blant annet å utvikle og spre kunnskap og
kompetanse om hvordan arbeide mot radikalisering og voldelig ekstremisme kan drives i
kommunene og dermed styrke den lokale kompetansen om tema
Gjøvik kommune har behov for å samordne, koordinere og styrke den forebyggende
innsatsen.
I den forbindelse foreslås det at det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe på tvers av
politiet og kommunen som får i oppdrag å utarbeide forslag til Handlingsplan mot
radikalisering og voldelig ekstremisme. Planarbeidet ledes av radikaliserings koordinator
hos politiet.
Egenvurdering:
Rådmannen ser at det er behov for å øke og prioritere innsatsen i arbeidet mot
radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunen. Å utarbeide en handlingsplan som blir
styrende for dette arbeidet vurderes som viktig og hensiktsmessig.
Konsekvens for folkehelse:
I arbeidet med radikalisering og voldelig ekstremisme er tidlig forebygging det aller
viktigste. Mye av arbeidet vil være likt det vi allerede har fokus på - fange opp barn og
unge som står utenfor, forhindre marginalisering og opplevelser av krenkelse.
Dette er godt folkehelse arbeid på individ nivå.
Det å forhindre at vold blir bruk som middel for å nå sine politiske, ideologiske eller
religiøse mål er åpenbart viktig også i et større folkehelse perspektiv.
Utfordringer på dette område kan ha konsekvenser både på individ nivå, for familie og
nettverket rund men kan også ende med terror handlinger som 22.juli 2011 her i landet
som ytterste konsekvent.
Gjøvik, 09.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Ingrid Hoff
Barn og familiesjef
Sak 40/15
Løpenr..: 5580/15 Arkivsaksnr.: 15/715
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Arne Moen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/19
15/40
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
12.03.2015
18.03.2015
Sak
Vedtak
40/15
BRY DEG DAGEN - TILLEGGSBEVILGNING FOR KOMMUNAL MEDFINANSIERING
Rådmannens forslag til vedtak:
Det bevilges kr. 40.000,- som kommunens medfinansiering til samarbeidsprosjektet
«Bry deg dagen».
Det forutsettes at prosjektet fullfinansieres, og at planlagt konsert med Karpe Diem
gjennomføres. Videre at det i tillegg til deltakere på TT og «Bry deg dagen» også
inviteres ungdom som deltar på ulike idrettsskoler den aktuelle uken, til konserten.
Kr. 40.000,- belastes konto 14704.51119.3850 ”Utvalgets disposisjon for tilskudd og
garantier”, som styrkes tilsvarende fra konto 14900.81300.1800 «Reserve
tilleggsbevilgninger og nye bevilgninger». Gjenstående disponibel saldo på nevnte
reservekonto blir etter dette kr 543.500,- mens opprinnelig saldo ved årets
begynnelse var kr 1.000.000,-.
Fakta:
Vedlegg:

Søknad om støtte til «Bry deg dag».
Gjøvik kommune og KM-Event AS, et selskap eid av KFUK/KFUM har inngått en
samarbeidsavtale vedrørende arrangementet Tenårings-treff (TT). Helt siden 2007 har det
blitt arrangert konsert i Gjøvik i forbindelse med det årlige TT-arrangementet.
Konsertene har hatt ulike samarbeidspartnere, og ulik profil.
I år har KFUK-KFUM ønske om å arrangere konsert med Karpe Diem, en populær rapgruppe
fra Oslo. Karpe Diem gjør for tiden kun ”lukkede” spillejobber, noe som innebærer at det
ikke kan selges billetter. Kostnadene er imidlertid høye. Normal pris for en spillejobb er
kr. 300 000,-. I tillegg kommer kostnad på, lyd, lys, scene og arena.
For å holde kostnadssiden nede, planlegges konserten i Fjellhallen, hvor det allerede er
rigget scene, lyd, lys og AV for det øvrige programmet i TT. KFUK-KFUM ønsker å
samarbeide med andre, for å kunne realisere konserten med Karpe Diem.
Sak 40/15
KM-event kjøper i dag prosjektledelse for arrangementet TT av Gjøvik Olympiske anlegg
(GOA AS). GOA AS ønsker å lage en ”Bry deg dag” en av dagene i «TT-uka». TT arrangeres
hvert år i uke 26, første uke etter skoleslutt. Tanken er å invitere alle ungdomskoleelever
i 8 og 9 trinn i Gjøvik kommune og nabokommuner til en dag med fokus på å bry seg om
hverandre. Dagen avsluttes med Karpe Diem-konsert i Fjellhallen, sammen med
deltakerne på TT. Tema for dagen knytter seg til problematikken rundt mobbing. I tillegg
ønsker de å invitere ungdom som deltar på ulike idrettskoler den aktuelle uka, til selve
konserten.
Ytterligere informasjon av «Bry deg dagen» fremgår av vedlegg. 1.
Budsjett viser en kostnadsside på kr. 300.000,- for konsert og «Bry deg dag». Arenaleie,
scene, lyd, lys m.m. holdes utenom, og dekkes av KM-event/TT. Finansieringsplanen viser
et tilskudd fra TT-KFUK/KFUM-KM-event på kr. 50.000,-, sponsorstøtte, inkludert bidrag
fra Gjøvik kommune, på kr. 150.000,-, samt støtte fra medarrangører, bl.a. Røde kors, på
kr. 100.000,-.
I forbindelse med Byjubileet i 2011 mottok Gjøvik kommune en gave fra Sparebanken
Hedmark. Gaven var et større pengebeløp for å arrangere en konsert med en stor,
internasjonal artist. Bryan Adams spilte på Gjøvik stadion 10. juni 2011. Ubenyttet midler,
kr. 200.000,-, ble etter avtale fra giver avsatt i fond, og skal benyttes til større
konsertarrangementer etter føringer gitt av banken.
Det er bevilget en underskuddsgaranti til den planlagte konserten med Karpe Diem fra
dette fondet, på visse premisser: Det forutsettes at det leveres et budsjett i balanse.
Videre at det i tillegg til deltakere på TT og «Bry deg dagen» også inviteres ungdom som
deltar på ulike idrettsskoler den aktuelle uken, til konserten.
Egenvurdering:
Nok en gang er det Tenårings-treff (TT) på Gjøvik til sommeren. Arrangør ønsker å avholde
konsert med Karpe Diem under arrangementet, noe som sannsynligvis kan bidra til flere
deltagere på TT. Karpe Diem har valgt å kun avholde lukkede konserter i 2015, som
innebærer at det ikke kan selges billetter til konserten til Gjøvik ungdom. Dette gir en
økonomisk utfordring for arrangøren.
Ideen om en «Bry deg om dag» er god. Mobbing er et samfunnsproblem, og ungdom
trenger å involvere seg i temaet. Rådmannen ser at gjennom å opprette et parallelt
arrangement med deltagelse på felles konsert om kvelden, kan GOA AS som prosjektleder
for TT sikre seg flere lokale samarbeidspartnere for å finansiere den planlagte konserten.
Rådmannen velger å innstille positivt på søknaden om støtte til «Bry deg om dag»/konsert.
Innstillingen begrunnes slik:

Det er viktig med et bredt aktivitetstilbud for ungdom i skoleferien, kanskje
spesielt i uke 26. Dette er første uke i skoleferien, og kanskje i forkant av at mor og
far har startet sin ferie. Altfor mange unge sitter hjemme foran en skjerm å spiller på
slike fridager, i stede for å være ute på aktiviteter og treffe jevnaldrende.
Sak 40/15

En «Bry deg om dag» med tema mobbing er en svært god ide i seg selv. Det er
naturlig at kommunen støtter opp om slike prosjekter.

Konserten med Karpe Diem kan sikre god deltagelse til TT, slik at dette
arrangementet sikres fremover.

Konserten med Karpe Diem kan sikre god deltagelse på ulike idrettskoler. Gode
tilbud for unge i sommerferien.

Dessuten er en Karpe Diem konsert et flott kulturtilbud for ungdom.
Konsekvens for folkehelse:
Denne saken handler om tilbud til ungdom, en viktig målgruppe også når det gjelder
folkehelse. Både arrangementet TT, «Bry deg om dag», og idrettskoler har positiv effekt
på folkehelsen.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 41/15
Løpenr..: 3905/15 Arkivsaksnr.: 13/132
Emnekode: 105.244
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Arne Moen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/18
15/41
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
12.03.2015
18.03.2015
Sak
Vedtak
41/15
TILLEGGSBEVILGNING UNGDOMS OL 2016. DRIFTSBUDSJETT KULTUR- OG
FOLKELIVSPROGRAM.
Rådmannens forslag til vedtak:
Det bevilges kr. 163.000,- som kommunal, økonomisk ramme 2015, for forberedende
aktiviteter mot Ungdoms OL (Lillehammer 2016).
Utgiftene belastes budsjettansvar 51000 «Administrasjon Kultur og fritid» som styrkes
tilsvarende fra konto 14900.81300.1800 ”Reserve tilleggsbevilgninger og nye
bevilgninger”. Gjenstående disponibel saldo på nevnte reservekonto blir etter dette
kr. 583.500,-, mens opprinnelig saldo ved årets begynnelse var kr. 1.000.000,-.
Kostnader kultur- og folkelivsprogram 2016 hensyntas i økonomiplan ved utarbeidelse
av Styringsdokument 2016.
Fakta:
Vedlegg:
1. Budsjett «drift» Ungdoms OL 2016
2. Prosjektnotat «Below zero 2016.
3. Notat Byen vår Gjøvik vedr. stolpebannere i Gjøvik sentrum.
4. Avtale mellom Gjøvik kommune og GOA AS vedrørende Ungdoms-OL 2016, datert
18.12 2014.
Lillehammer 2016 er de 2. vinterolympiske ungdomsleker. I 10 dager mellom 12.-21.
februar 2016, vil ca. 1100 unge utøvere (15-18år) fra 70 nasjoner konkurrere i 70
medaljeøvelser.
Det meste foregår på Lillehammer, men både Hamar, Øyer og Gjøvik kommuner er
medarrangører. Rent sportslig er det øvelsen short track (skøyteløp på ishockeybane) som
er lagt til Gjøvik og Gjøvik Fjellhall. Dette er et arrangement LYOGOC (Lillehammer
Youth Olympic Games Organising Committee) og GOA AS gjennomfører.
Arrangementsdager i fjellhallen vil være søndag 14.02 (1000 meter), tirsdag 16.02 (500 m)
og lør 20.02 (stafett).
Sak 41/15
Gjøvik kommune har tidligere bevilget kr. 1.500.000,- som økonomisk bidrag til
Lillehammer 2016 (F-sak 137/10 ”Ungdoms OL 2016 – økonomisk bidrag fra Gjøvik
kommune”. Det ble fattet slikt vedtak:
1. Gjøvik kommune vil bidra med 1,5 mill. kr. som del av en regional medfinansiering av
Ungdoms-OL 2016.
2. Det forutsettes at Gjøvik kommune får en rimelig del av de idrettslige, kulturelle og
utdanningsmessige delene av arrangementet slik det er beskrevet i ordførerens brev av
22.11.10.
3. Det forutsettes at det blir gitt statsgaranti og at Norge blir tildelt arrangementet.
4. Beløpet blir innarbeidet i økonomiplanen for 2012 – 2016 når dette er avklart.
Tilskuddet er innarbeidet over 4 år i økonomiplan med førsteutbetaling på kr.225.000,- i 2012.
Deretter kr.300.000,- for 2013, kr.375.000,- for 2014 og kr.375.000,- for 2015, samt kr.
225.000,- til 2016.
Det er imidlertid ikke satt av midler til å gjennomføre tiltak i regi av Gjøvik kommune.
Rådmannen ønsker gjennom denne saken å vurdere kommunens lokale engasjement.
Ungdoms-OL handler om mer enn idrettsprestasjoner og idrettsglede. Arrangør lager et
kultur- og utdanningsprogram for de aktive. LYOGOC har imidlertid også utfordret
samarbeidskommunene til å bidra med lokalt kultur- og folkelivsprogram. En tverrfaglig
arbeidsgruppe med ansatte bl.a. fra TO Kultur, TO skole, TO Barn og familie, samt Byen
vår Gjøvik (BVG) og GOA AS har diskutert muligheter på Gjøvik, i tett dialog med kulturog folkelivsansvarlige i LYOGOC. Med utgangspunkt i innspill fra LYOGOC ser arbeidsgruppe
for seg slike tiltak før og under ungdoms-OL:

12 februar2014. Ett år igjen arrangement i Fjellhallen.
Arrangementet ble gjennomført på dagtid i Fjellhallen torsdag 12. februar 2015.
Alle kommunens skoler ved mellom- og ungdomstrinn var invitert, og oppmøte var
bra. Programmet bestod av taler ved ordfører, IOC-medlem, og direktør for
LYOGOC, informasjon om Ungdoms OL generelt og short track spesielt, samt
underholdningsinnslag.

Ungdomsfestival – ”Bellow zero heros”.
LYOGOC ønsker å skape noe for og med ungdom siste helgen av Ungdoms OL.
Ungdomsavdelingen innen TO Barn og familie (Ung i Gjøvik) og Musikkregionen
Gjøvik har tatt utfordringen, og vil gjennomføre prosjekt «Bellow zero heros»
med
ungdom både på og bak scena. Et prosjekt over 1 år som skal resultere i et show i
Gjøvik Fjellhall lørdag 20.02 2016. Prosjektnotat følger saken som vedlegg 2.

School Twinning program. Skoleaktiviteter generelt.
LYOGOC har utfordret kommunene til å bli med på et opplegg der norske skoler får
tildelt en skole i et deltagerland. Relasjonsbygging mellom lokale skoler og
deltagernasjoner. Det opprettes tett dialog, med mange ulike læringseffekter. På
arrangementsdagene lager skolene/klassene en stand fra sitt samarbeidsland på
Lillehammer, men også i Fjellhaven.
Skole blir også en viktig aktør for å skape liv på arenaen. Tirsdag 16.02 utfordres
Sak 41/15
skolene til å overvære short track arrangementet i Fjellhallen.

Bandyturnering.
Norges Bandyforbund (NBF) tok tidlig kontakt med Gjøvik kommune. De ønsket å
arrangere en internasjonal 4 eller 6 lands ungdomsturnering i bandy på Gjøvik
stadion (utendørs) i forkant av Ungdoms-OL, men som en del av kulturprogrammet.
Forbundet jobbet svært engasjert for å få dette til, men IOC besluttet at bandy
ikke skal være hverken på sports- eller kulturprogrammet.
NBF er imidlertid invitert til å være en del av ”Sport initiation”,
oppvisning/ prøve selv aktivitet. Oppvisningsaktivitetene skal primært være
på Lillehammer, men NBF ønsker å tilby dette også på Gjøvik stadion.
Sammen med NBF planlegges også en oppvisningskamp i bandy med landets
2 beste for eksempel u.16 år lag, eller helst en landskamp Norge-Sverige
G1999.
Målet med bandyaktiviteten er å gjenskape Gjøvik bandyklubb og
bandyaktivitet på Gjøvik.

Den kulturelle skolesekken.
Det vil bli aktiviteter innenfor Den Kulturelle skolesekken som en del av
kulturprogrammet fra YOG.

Lokalt kulturprogram.
Det kan vurderes å lage et eget, lokalt kulturprogram den aktuelle uka. LYOGOC,
Ungdommens hus (Ung i Gjøvik), GOA AS og Gjøvik kultursenter jobber sammen
med et slikt program.

Byprofilering før og under arrangementet.
LYOGOC har utfordret kommunene til å lage et lokalt profileringsopplegg. BVG har
foreslått at det etableres opphengsmuligheter i 41 eksisterende master/stolper
rundt om i byen. Lillehammer 2016 koster faner, men kommunen må betale
oppheng (innkjøp av stolpefester). Det vises til notat fra BVG, vedlegg 3. Tiltaket
gir muligheter for oppheng av faner for å markere andre aktiviteter i byen også
etter Ungdoms OL 2016.
Det vurderes også festivale elementer foran Fjellhallen, f.eks. en fakkel, men
dette er ikke konkretisert.
Rådmannen orienterte Formannskapet om foreløpige planer for lokale aktiviteter knyttet
til Lillehammer 2016 på Formannskapets møte 17.12 2014. Det ble da foreslått at
kommunen skulle inngå en avtale med GOA AS om at de tok ansvar for å koordinere lokale
aktiviteter mot Lillehammer 2016. I tråd med tilbakemeldinger fra Formannskapet er det
inngått avtale med GOA AS om dette, til en verdi på inntil kr. 73.500,-. Avtalen følger
saken som vedlegg 4.
Sak 41/15
Egenvurdering:
Ungdoms-OL, Lillehammer 2016, kommer stadig nærmere. Det er i underkant av 1 år igjen
til åpningen av dette store arrangementet. Gjøvik kommune er en liten aktør i
sammenhengen, men samtidig er arrangementet en stor mulighet.
Rådmannen ønsker at Lillehammer 2016 skal markeres i Gjøvik, med noen gode
kulturopplevelser, i tillegg til selve idrettsarrangementene. Det er arbeidet frem et
rammeprogram som beskrevet i faktadelen. Får å realisere tiltakene er det behov for
kommunal finansiering. Rådmannen har satt opp et budsjett, vedlegg 1, som viser et
økonomibehov på kr. 163.000,- for forberedende aktiviteter i 2015, og kr. 230.000,- for
gjennomføring i 2016.
Budsjettet er nøkternt, og det legges ikke opp til veldig stor aktivitet. Målsetningen er 2
delt:
1. Synliggjøre Gjøvik som OL-by, og skape begeistring og engasjement rundt de
arrangementene som blir på Gjøvik.
2. Ha et kultur- og folkelivsprogram med noen få, men gode kulturopplevelser
primært for og med ungdom.
Kostnader 2015 gjelder avtale med GOA AS, busstransport skoleelever 1-år igjen
arrangement 12.02.15, innkjøp i forhold til oppheng stolpebannere, og fase 1 prosjekt
«Below Zero».
Når det gjelder kostnader i 2016, må budsjettet sees på som foreløpig. Ut over «Below
Zero»-prosjektet, er ikke programmet klart. Foreløpig er det satt opp kostnader til noe
administrasjon (utvidet avtale GOA AS), opp/nedrigg stolpebannere, kostnader knyttet til
bandyaktivitet, herunder preparering av is, gjennomføring av prosjekt «Below Zero»,
transport av skoleelever til idretts- og kulturarrangementer, samt en avsetning til
foreløpig ikke definerte kulturarrangementer. Rådmannen vil jobbe videre med
programmet frem mot høsten, og innarbeide et mere gjennomarbeidet budsjett i
økonomiplanen ved utarbeidelse av Styringsdokument 2016.
Konsekvens for folkehelse:
Kultur og idrett er viktige faktorer for god folkehelse. Ungdoms OL 2016 kan således på
ulike måter ha positiv effekt for folkehelsen.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 42/15
Løpenr..: 3067/15 Arkivsaksnr.: 12/2685
Emnekode: 105.251
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Irene D. Nesthun
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
Vedtak
12/49
12/93
15/14
15/42
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
23.08.2012
29.08.2012
12.03.2015
18.03.2015
Vedtatt
Vedtatt
Sak
42/15
INNLANDET FILHARMONISKE ORKESTER (GJØVIK SINFONIETTA) - NY
SAMARBEIDSAVTALE
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjøvik kommune viderefører samarbeidsavtale med Innlandet Filharmoniske Orkester
(tidligere Gjøvik Sinfonietta) for 2015.
Ved å videreføre slik avtale ønsker Gjøvik kommune å støtte etablering av et
profesjonelt orkester i Innlandet med base i Gjøvikregionen. Kommunens forpliktelser
i avtalen avgrenses til et tilskudd på kr. 100.000,-.
Det forutsettes at Innlandet Filharmoniske Orkester presenterer alle sine
produksjoner i 2015 på Gjøvik, og fortsatt forplikter seg til å bidra i utviklingen mot
etableringen av et profesjonelt orkester i Innlandet.
En eventuell ytterligere videreføring av avtalen vurderes i 2016.
Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale.
Tilskuddet for 2015 belastes konto 14704.51145.3850.
Fakta:
Vedlegg:
1. Søknad fra Innlandet Filharmoniske Orkester (tidligere Gjøvik Sinfonietta) om
forlengelse av eksisterende samarbeidsavtale, datert 27.1.2015.
2. Samarbeidsavtale mellom Gjøvik Sinfonietta og Gjøvik kommune, datert 11.3.2013.
Gjøvik Kommune inngikk i 2012 en treårig avtale med Gjøvik Sinfonietta, som siden har
skiftet nevn til Innlandet Filharmoniske Orkester(IFO). Formannskapet fattet 29.8 2012
Sak 42/15
slikt vedtak i sak 93/12:
Gjøvik kommune inngår samarbeidsavtale med Gjøvik Sinfonietta for 3 år, 2012-2014.
Kommunens forpliktelser i avtalen avgrenses til et årlig tilskudd på kr. 100 000,-.
Det forutsettes at Gjøvik Sinfonietta presenterer alle sine årlige produksjoner på Gjøvik i
avtaleperioden, min. 2 pr. år, og forplikter seg til å bidra i utviklingen mot etableringen av
et profesjonelt orkester i Innlandet med base i Gjøvikregionen.
En eventuell videreføring av avtalen skal vurderes i 2014.
Avtalen følger saken som vedlegg 2. Gjøvik Sinfoniettas forpliktelser i avtalen er gitt i 9
kulepunkter. Det opplyses at alle punktene i avtalen er gjennomført med et lite unntak for
pkt.7; det er ikke etablert en forpliktende ordning for praktikanter. Orkesteret har
imidlertid hatt praktikanter ved at kulturskoleelever og/eller musikkstudenter har deltatt
i alle produksjonene.
Det økonomiske grunnlaget for orkesteret er basert på sponsormidler fra ulike bedrifter i
det lokale næringsliv, i tillegg til støtte fra Gjøvik kommune og Oppland Fylkeskommune.
Gjøvik kommune har, uavhengig av avtale, bidratt med et tilskudd på kr. 25 000,- i mange
år, en sum som ligger inne i budsjett for tjenesteområde Kultur. Denne saken handler
således om å øke det kommunale bidraget en tidsavgrenset periode.
Det opplyses for øvrig om at budsjettramme for TO Kultur ved en feil ikke ble nedjustert
med kr. 75.000,- ved konsekvensjustering av budsjettrammer fra 2014 til 2015, slik det
normalt gjøres når avtaler går ut på tid eller avsluttes av andre forhold.
IFO søker nå om videreføring av samarbeidsavtalen med Gjøvik kommune med et årlig
tilskudd på kr. 100 000,- pr år i perioden 2015-2018. Det henvises til søknad som følger
saken som vedlegg 1. Til orientering har Norsk Kulturråd bevilget kr.250 000,- i støtte til
IFO for 2015.
Egenvurdering:
Gjøvik kommune og Gjøvikregionen har i en årrekke stått sterkt når det gjelder musikk,
musikere og musikksatsning innen de fleste sjangre. Prosjektet Musikkregion Gjøvik
tydeliggjør satsningen.
Gjøvik Sinfonietta har i mange år vært en av regionens spydspisser innen klassisk musikk.
Orkesteret, som har skiftet navn til Innlandet Filharmoniske Orkester, byr hvert år på en
svært variert meny innen klassisk musikk, på et høyt profesjonelt nivå. Orkesteret vil, med
dagens aktivitet, neppe kunne driftes kun av sponsor- og billettinntekter. Det vil være
behov for årlig driftstilskudd fra det offentlige.
Kommunens eventuelle bidrag til Innlandet Filharmoniske Orkester må sees i sammenheng
med arbeidet med å etablere et profesjonelt orkester i Innlandet med base i
Gjøvikregionen. En innstilling om å etablere et slikt orkester ble i april 2014 levert begge
innlandsfylkene av en forprosjektgruppe med mandat fra Musikkregion Gjøvik.
Forprosjektet anbefaler at arbeidet med å etablere et regionsorkester for Innlandet med
utgangspunkt i Gjøvik Sinfonietta videreføres. Både Hedmark fylkeskommune (HFK) og
Oppland fylkeskommune (OFK) har utsatt saken. OFK vedtok i april en støtte til orkesteret
Sak 42/15
på 1,5 mill. under forutsetning av støtte fra HFK. I og med utsettelse av vedtaket i HFK ble
ikke støtten fra OFK realisert. OFK innvilget imidlertid kr.250 000,- i støtte for 2015.
Saken tas opp igjen i november 2015.
Både OFK og Norsk Kulturråd er klare på at de vurderer sin støtte i forhold til støtten fra
lokalmiljøet. Både privat og offentlig støtte må være av en slik størrelsesorden at den
tydelig viser at virksomheten er ønsket lokalt.
Oppsummert mener rådmannen Gjøvik Sinfonietta, nå Innlandet Filharmoniske orkester, er
en viktig bidragsyter til kommunens og regionens kulturliv i seg selv. Rådmannen legger
imidlertid stor vekt på at orkesteret er en viktig aktør i arbeidet med å etablere et
profesjonelt orkester i innlandet. Rådmannen foreslår at det inngås en 1-årig avtale, med
et kommunalt bidrag på kr. 100.000,-, og at det gjøres en ny vurdering i 2016, når
situasjonen rundt et profesjonelt orkester i innlandet er mere klargjort.
Konsekvens for folkehelse:
Generelt kan det sies at kultur bidrar positivt til folkehelsen i kommunen. Tilskudd og
gode rammevilkår er viktig for å fremme aktivitet og nyskapning, og således for å sikre
befolkningen et bredt og mangfoldig kulturtilbud.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 43/15
Løpenr..: 1704/15 Arkivsaksnr.: 13/1232
Emnekode: 252
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Arne Moen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/23
15/43
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
12.03.2015
18.03.2015
Sak
Vedtak
43/15
SAMARBEID OG SAMORDNING OMKRING DRIFT AV IDRETTS- OG
KULTURARENAER
Rådmannens forslag til vedtak:
Informasjon om samordning og samarbeid når det gjelder drift av Gjøvik fjellhall og
arenaene innen Gjøvik kultursenter tas til orientering.
Fakta:
Vedlegg:

Notat fra GOA AS vedr. billettsalg.
Utrykte vedlegg:

Forprosjektrapport datert 23.01 2014, Arneson Consulting.

Saksfremlegg F-sak 55/13, ”Utredning om samordnet / helhetlig drift av kultur- og
idrettsarenaer.”

Saksfremlegg F-sak 106/14, ”utredning om samordnet / helhetlig drift av kultur- og
idrettsarenaer i Gjøvik. Behandling av prosjektrapport».
Etter initiativ fra GOA AS ble det i 2013 gjennomført en utredning for å vurdere om dagens
driftskonsepter for kommunens kulturarenaer, inkludert Gjøvik Fjellhall, er
hensiktsmessige, eller om det gjennom endret drift, nye organisasjonsformer eller ved økt
samarbeid kan hentes ut positive synergieffekter og/eller skape bedre tjenester og
kulturopplevelser for publikum.
GOA AS ønsket at drift av idrettsanlegg skulle være en del av utredningen, men
Formannskapet avgrenset i F-sak 55/13 utredningen slik:
Gjøvik kommune gjennomfører en utredning for å vurdere ulike driftsmodeller for
viktige kultur- og idrettsbygg i Gjøvik kommune. Utredningen skal gjennomføres
innenfor en kostnadsramme på kr. 150.000,- inkl. mva, og skal omfatte viktige
kultur- og idrettsarenaer som i stor grad benyttes til åpne, publikumsrettede
kultur- og idrettsaktiviteter. Utredningen skal ikke omfatte idrettsarenaer som i
Sak 43/15
hovedsak er utleid til lag- og foreningsaktivitet gjennom årlige leieavtaler, eller
utendørs idretts- og friluftsanlegg. Avgrensningen er ytterligere omtalt i sakens
egenvurdering.
Arneson Consulting gjennomførte utredningen, og leverte det han omtalte som
Forprosjektrapport datert 23.01 2014.
Rapporten ble behandlet i utvalg for Kultur og idrett og Formannskapet, og det ble fattet
slikt vedtak (F-sak 106/14):
1. Forprosjektrapport av 23.01 2014 – "Samordning av kultur- og idrettsarenaer” tas
til orientering.
2. Utvalget har som ambisjon å hente ut synergieffektene som er nevnt i rapporten.
Selv om utvalget ser at rapporten er mangelfull, bør det jobbes videre med
sterkere samarbeid og samordning av idretts- og kulturarenaer.
3. Resultatet av arbeidet med samarbeid og samordning legges fram som egen sak for
formannskapet innen 1. mars 2015.
4. Rådmannen bes om å orientere på neste formannskapsmøte om drift av
idrettsanlegg i kommunen.
Det ble orientert om drift av idrettsanlegg på Formannskapets møte 22.10. 2014.
Rådmannen fulgte opp orienteringen med et notat til Formannskapet datert 12.11 2014
der rådmannen gav slik anbefaling:
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2012-2015 skal ha hovedrullering i
2015. Rådmannen foreslår at det legges inn et eget punkt kalt «Policy for drift av
kommunale idrettsanlegg» i dette dokumentet ved rullering 2015.
Formannskapet gav sin tilslutning til dette.
Administrasjonen i GOA AS og TO Kultur har sammen jobbet for å vurdere muligheter for å
hente ut positive synergier gjennom delvis samordnet drift og godt samarbeid mellom de
ulike driftsenheter. Denne saken oppsummerer dette arbeidet.
Egenvurdering:
Den her aktuelle prosjektrapporten, Arneson Consulting 23.01 2014, synliggjør noen mulige
synergier gjennom godt, systematisk samarbeid eller samordnet drift av Gjøvik Fjellhall
og arenaene innen Gjøvik kultursenter:






En felles portal.
En felles hjemmeside.
Integrert drift.
Felles markedsføringsopplegg/ressurser.
Felles booking og billettsystem.
GOA AS i større grad trekke veksler på stab/støttefunksjoner i kommunen.
Med utgangspunkt i utredningen, men med betydelig bredere inngangsvinkel, har det blitt
gjennomført to administrative møter med fokus på samarbeid og samordning. Møtene kan
oppsummeres slik:
Sak 43/15
1.
2.
Drift mobil scene.
Gjøvik kommune har sett det hensiktsmessig at GOA AS drifter denne kommunale
scena. Avtale er inngått.
Idrettsarenaer generelt.
a.
Gjøvik kommune skal utarbeide en «Policy for drift av kommunale
idrettsanlegg», se fakta over. Gjøvik fjellhall som arena og GOA AS som aktør
inkluderes i dette dokumentet.
b.
Treningsarealer i Fjellhallen.
Rådgiver idrett i kommunen er oppdatert om muligheter, og bidrar til utleie.
3.
Renhold idrettsanlegg.
Renhold av kommunale idrettsanlegg og Gjøvik Fjellhall/svømmehall gjøres på ulike
tidspunkter ut i fra aktivitet. GOA AS har egen renholder i Fjellhallen, og
svømmehallen rengjøres av badevakter. I kommunale idrettsanlegg er det
serviceverter/ driftspersonell som ivaretar renhold på brukernes premisser.
4.
Drift kinokiosk.
Kulturhusdriften tar ut synergier i dag – felles drift kino, kiosk, billettsalg, kulturhus.
Den som er tettest på må drive kiosken.
5.
Billettsalg.
Felles billettsystem har tidligere blitt diskutert, og GOA AS er klare på at de ønsker å
videreføre dagens avtale med Billettservice AS. Det vises til eget notat, vedlegg 1.
6.
MVA og avgifter kan ha betydning for organisering.
I samarbeid med Gjøvik kommune har GOA AS lagt om rutiner knyttet til fakturering til
Gjøvik kommune. Dette gir positiv, økonomisk effekt for begge parter.
7.
Samarbeidsmøter.
Det innføres kvartalsvise møter mellom GOA AS og Gjøvik kommune-TO Kultur.
a.
Dialog omkring kultur- og idrettstilbudet i Gjøvik kommune, og hvordan de
ulike arenaene kan bidra.
b.
Mulig felles markedsføring er fast tema på de kvartalsvise møtene, samt
gjennomgang av kommende arrangementer.
8.
Felles hjemmeside.
Felles hjemmeside virker uhensiktsmessig, men Fjellhallens hjemmeside og Gjøvik
kultursenters hjemmeside har etablert tydelige linker til hverandres sider.
9.
Prosjektledelse etc.
Det er i dag samarbeid mellom GOA AS og kommunen rundt store arrangementer. For
eksempel var GOA AS prosjektleder for forprosjektet til byjubileet. Videre er det
inngått avtale med GOA AS om koordinatoransvar for ungdoms OL. Dette bør og kan
styrkes rundt store idretts- og kulturarrangementer.
Slik rådmannen ser det har den gjennomførte utredningen ført til at det er satt søkelys på
driften av kommunale kultur- og idrettsanlegg i Gjøvik. Etter at rapporten ble lagt frem
har det vært mye positiv dialog mellom tjenesteområde Kultur og GOA AS. Det har alltid
Sak 43/15
vært god dialog mellom disse aktørene, men rapporten har medført konkrete diskusjoner
og etablering av nye tiltak som bør kunne gi bedre tjenestetilbud til innbyggerne.
Konsekvens for folkehelse:
En prosess som gir bedre kultur- og idrettstilbud er positivt for folkehelsearbeidet i
kommunen.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 44/15
Løpenr..: 3054/15 Arkivsaksnr.: 15/428
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Arne Moen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/16
15/44
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
12.03.2015
18.03.2015
Sak
Vedtak
44/15
SØKNAD OM UNDERSKUDDSGARANTI - NORA JABRI
Rådmannens forslag til vedtak:
Søknad fra Nora Jabri c/o Tetriz AS, datert 20.01 2015, innvilges med inntil kr
50.000,- i underskuddsgaranti for innspilling av fonogram.
For at garantien skal bli effektuert må utbetalingsanmodning med regnskap for
prosjektet sendes Gjøvik kommune, tjenesteområde Kultur, senest 31.08.2015.
Ved slikt positivt vedtak forventer Gjøvik kommune at Nora Jabri opptrer som en
positiv ambassadør for kommunen, og fremsnakker Gjøvik når dette er naturlig.
En eventuell effektuert garanti belastes konto 14704.51119.3850 ”Utvalgets
disposisjon for tilskudd og garantier”, som styrkes tilsvarende fra konto
14900.81300.1800 «Reserve tilleggsbevilgninger og nye bevilgninger». Gjenstående
disponibel saldo på nevnte reservekonto blir etter dette kr 746.500,- mens
opprinnelig saldo ved årets begynnelse var
kr 1.000.000,-.
Fakta:
Vedlegg:
1. Søknad fra Nora Jabri c/o Tetriz AS om støtte til innspilling av fonogram med Nora
jabri 2015, datert 20.01 2015.
Gjøvik kommune mottok i januar 2015 en forespørsel om å støtte en musikalsk innspilling
med Nora Jabri (tidligere Nora Foss Al-Jabri). Det søkes om en underskuddsgaranti på kr.
131.000,-, alternativt en mindre sum. Søknaden følger saken.
Nora Jabri vant NRK’s TV-satsning Stjernekamp i 2014, og søknaden henspiller mye på de
muligheter denne seieren kan åpne for. I tv-programmet Stjernekamp møtes 10 etablerte
norske artister for å konkurrere i ulike musikalske sjangre. Deltakerne blir stemt videre av
Sak 44/15
publikum. Finalen ble overført direkte i sal 1 på Gjøvik kino og scene.
Kort om Nora Jabri:
 Opprinnelig fra Gjøvik, bor nå i Oslo.
 Vant i 2005 sangklassen i «Stjerner i sikte» på Gjøvikmarken.
 Ble som 11-åring oppdaget av «hele Norge» med et videoklipp lagt ut på nett.
 Kom på 3.plass i tv-programmet Norske Talenter i 2008.
 Opptrådte i 2009 på «The Oprah Winfrey Show» som første og eneste norske artist.
Programmet har nærmere 9 millioner seere i USA.
 Debutalbumet «Nora Foss Al-Jabri» kom i 2011.
 I 2012 tok hun en 2.plass i MGP.
 Går nå siste året på videregående skole.
Egenvurdering:
Nora Foss Al-Jabri er en lokal artist som ser ut til å være inne i en positiv utviklingsfase i
egen karriere. Arrangementet på Gjøvik kino og scene med direkteoverføring av finalen i
«Stjernekamp» var en suksess, og Nora er en god Gjøvik-ambassadør. Hun holdt for øvrig
en gratiskonsert på Gjøvik kino 23.01 i år som en takk til kommunen og kommunens
innbyggere.
Nora har fått stor medieoppmerksomhet og mye positiv omtale. Musikkregionen Gjøvik
utnevnte henne til musikkambassadør for Gjøvikregionen under en markering i
Kommunestyret 27.11 2014.
23.01 2015 ble det avholdt et møte med Nora og hennes manager. De fremholder at 2015
blir et viktig utviklingsår og et mulighetenes år for Nora som følge av den status hun har
fått etter seieren i Stjernekamp, og inviterer Gjøvik kommune med som en
samarbeidspartner. Målet er internasjonal karriere.
Rådmannen ser på prosjektet som spennende. Det er liten tvil om at Nora er flink til å
fremsnakke sin egen fødeby, og være en positiv markedsfører for Gjøvik. Samtidig er
Gjøvik kommune opptatt av et positivt omdømme både blant egne innbyggere og utenfor
kommunens grenser.
I vedtatt Styringsdokument for Gjøvik kommune heter det: «Gjennom særskilt satsning
skal noen «spydspisser» og talenter prioriteres. Dette gjelder både idrett og øvrig
kulturliv». Gjøvik kommune inngikk en samarbeidsavtale (sponsoravtale) med OL-vinner
Ingvild Flugstad Østberg i 2014. Kommunens forpliktelse i den avtalen er et tilskudd på kr.
50.000,-. Denne saken dreier seg ikke om en sponsoravtale på samme måte, men allikevel
ser rådmannen en del paralleller. Det dreier seg om Gjøvik kommune skal bidra økonomisk
til en godt profilert idretts-/ kulturpersonlighet fra Gjøvik. En ung utøver som presterer på
et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Rådmannen velger derfor å innstille positivt i
saken, på samme økonomiske nivå som med Flugstad Østberg.
Konsekvens for folkehelse:
Denne saken i seg selv betyr nok lite for folkehelsen til Gjøviks innbyggere. God musikk
presentert av dyktige musikere kan imidlertid være svært positivt for folkehelsen.
Sak 44/15
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 45/15
Løpenr..: 3713/15 Arkivsaksnr.: 15/501
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Unni Heimdal
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/13
15/45
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
12.03.2015
18.03.2015
Sak
Vedtak
45/15
TILLEGGSBEVILGNING UNGDOMSSATSNING 2015 - FILMVERKSTED
Rådmannens forslag til vedtak:
Det bevilges kr 30.000,- til gjennomføring av et filmverksted av og med ungdom.
Filmverkstedet vil være med på å styrke den filmfaglige profilen til Popcorn Filmfest,
Gjøvik kino og scene, som arrangeres for 3. gang.
Utgiftene belastes budsjettansvar 518 «Gjøvik kultursenter», som styrkes tilsvarende
fra konto 14900.81300.1800 ”Reserve tilleggsbevilgninger og nye bevilgninger”.
Gjenstående disponibel saldo på nevnte reservekonto blir etter dette kr. 836.500,-,
mens opprinnelig saldo ved årets begynnelse var kr. 1.000.000,-.
Fakta:
Popcorn Filmverksted
Popcorn Filmfest er en minifestival for barn og unge som arrangeres for tredje gang i
2015. Der presenteres det et utvidet filmtilbud for barn og unge i skoleårets siste uker.
Særlig de tilrettelagte skolevisningene på dagtid har blitt godt mottatt. Nå er det ønskelig
å utvide tilbudet til også å inneholde et filmverksted av og med ungdom. Dette vil styrke
den filmfaglige profilen på Popcorn ytterligere.
Samarbeidspartnere bak Popcorn sitt filmverksted er:
- Filmverkstedet i Oppland (Oppland Fylkeskommune)
- Ung i Gjøvik (TO Barn og familie)
- Gjøvik Kino & Scene (TO Kultur og fritid)
Ungdomsskoleelever får mulighet til å være med å lage sine egne kortfilmer. Idè- og
manusarbeid vil ta utgangspunkt i et gitt samfunnsaktuelt tema.
Oppstarten vil skje på skolene hvor det vil bli gitt en tilpasset faglig veiledning innen
filmfortelling. Hvis stor interesse vil hele klasser kunne delta i den faglige delen av
filmverkstedet for å sikre størst mulig læringsutbytte.
Sak 45/15
I uke 24 (mandag 08.06 – torsdag 11.06) vil undervisningen/veiledningen/prosjektarbeidet
fortsette på henholdsvis kulturhuset og ungdommens hus. Da får hvert utvalgte «filmteam»
tilgang til filmteknisk utstyr og veiledere med fagkompetanse. De vil også få hjelp til å
lage realistiske kjøreplaner for å klare å sluttføre filmprosjektet slik at torsdagen i all
hovedsak kan brukes til klipp/redigering. Fredag i uke 24 kan alle elevene invitere sin
skole til filmpremiere i storsalen. En egen elevgruppe vil få ansvar for planlegging og
gjennomføring av premierearrangementet.
Ideen om et filmverksted er en videreutvikling av Popcorn Filmfest sammenlignet med
fjorårets arrangement. Det ble derfor ikke avsatt midler til dette i driftsbudsjettet for
inneværende år. Rådmannen fremmer derfor forslag om en tilleggsbevilgning.
Budsjett Filmverksted
Aktivitet
Leie av filmteknisk utstyr:
- Kamerautstyr
- Lys-/lydutstyr
- Monitor
- Redigeringsutstyr
Kost/mask
Premiereeffekter/-dekor
Timeforbruk/forberedelser/faglig
veiledning ansatte Ung i Gjøvik og Gjøvik
Kino & Scene
SUM
Kostnad
Egeninnsats
24 000
4 000
2 000
110 timer
30 000
Egenvurdering:
Deltakelse på et filmverksted vil gi økt kunnskap om og interesse for film og filmfaget.
Både som underholdning, formidlingskanal og et kunstuttrykk. Prosessen vil stimulere til:
- Økt kreativitet
- Teamarbeid med tanke på tidsfrister, fordeling ansvar og oppgaver.
- Aktiv deltakelse i planlegging og gjennomføring av et kunstnerisk prosjekt.
- Bedre innsikt i de ulike kunstuttrykkene som kreves for å lage en film (lyd, musikk,
bilde, tekst, regi m.m.).
Slik sett samsvarer det fullt ut med Gjøvik kommunes ungdomspolitiske strategiplan som i
disse dager er til politisk behandling. En foreslått hovedsatsning der er «Kreativ i Gjøvik»,
hvis mål er å styrke ungdommers mulighet til å bruke kreativiteten og utvikle ressursene
sine i hverdagen:
Ungdom skal kunne delta i et skapende og inkluderende miljø med muligheter til
medvirkning, personlig utvikling, innflytelse og representasjon. Stimulere de unges
muligheter til å utvikle evner knyttet til aktivitet, kreativitet og skaperkraft
innen film, kunst, musikk, dans, teater og litteratur.
Sak 45/15
Gjøvik Kino & Scene er allerede en svært viktig kulturell møteplass for ungdommer i hele
Gjøvikregionen. Hvis Gjøvik kommune ønsker å videreutvikle sin satsning mot ungdom, er
det naturlig å ta utgangspunkt i de fagmiljøene som aktivt jobber med denne viktige
målgruppen.
Alle trenger kultur, men det er en særlig samfunnsoppgave å bidra til at barn og unge
møter kultur tidlig, at de får medvirke til og oppleve god kultur. En videre satsning på den
egenutviklede Popcorn Filmfestival styrker den kulturelle grunnmuren i Gjøvik og legger
grunnlaget for en fremtidsrettet og mangfoldig kulturliv tilpasset lokale forhold og
rammebetingelser.
Konsekvens for folkehelse:
Mulighet for deltakelse i konkrete kunstprosjekter gir ungdom en opplevelse av mestring,
personlig utvikling og en opplevelse av tilhørighet.
Et ungdomskulturtilbud som så vel faglig som kunstnerisk holder et høyt nivå, har stor
betydning både sett ut i fra et bolyst- og et folkehelseperspektiv. Gjøvik har ambisjoner
om å være en kommune i vekst og utvikling. For å få til dette trengs det satsning på kultur
som utfordrer, forener og stimulerer evnen til nytenkning blant kommende generasjoner.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 46/15
Løpenr..: 3932/15 Arkivsaksnr.: 15/553
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Unni Heimdal
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/15
15/46
Utvalg for Kultur og Idrett
Formannskapet
12.03.2015
18.03.2015
Sak
Vedtak
46/15
VENNSKAPSBYBESØK FRA STOUGHTON
Rådmannens forslag til vedtak:
Det bevilges kr 40.000,- til gjennomføring av kulturutvekslingsprosjektet «Stoughton
High School Norwegians Dancers», når de kommer på besøk til Gjøvik i perioden 13.17. juni 2015.
Utgiftene belastes budsjettansvar 518 «Gjøvik kultursenter», som styrkes med kr.
40.000,- fra konto 14900.81300.1800 «Reserve tilleggsbevilgninger og nye
bevilgninger». Gjenstående disponibel saldo på nevnte reservekonto blir etter dette kr
796.500,- mens opprinnelig saldo ved årets begynnelse var
kr 1.000.000,-.
Fakta:
Formannskapet takket i 1985 ja til en avtale om et vennskapsbyforhold til stedet
Stoughton i Wisconsin USA. Bakgrunnen var et ønske om kulturell utveksling og økonomisk
samarbeid. I de påfølgende årene var det lite kontakt mellom byene, men senere har det
vært enkelte gjensidige besøk. I forbindelse med byjubileet i 2011 kom Stoughtons
ordfører på Gjøvikbesøk, og høsten 2014 ble Gjøvik kommune invitert til Stoughton for en
7-dagers markering av regionens norske kulturarv, samt planlegging av Stoughton High
School Norwegians Dancers turne til Norge og Gjøvik sommeren 2015. På denne turen var
Gjøvik kommune representert ved varaordfører Torvild Sveen og seksjonsleder Gjøvik
kultursenter Unni Heimdal.
I etterkant av besøket har det blitt jobbet videre med turneprogrammeringen. Planene for
hva danserne skal gjøre på Gjøvik under oppholdet er i stor grad på plass. I perioden 13.17. juni bor de på Viken Folkehøgskole. 15.-16. juni reiser de til henholdsvis Lillehammer
og Øyer, mens søndag 14. og onsdag 17. juni tilbringes på Gjøvik.
Det er lagt opp til et rikholdig og variert program med dagforestillinger på grunnskoler og
videregående skole, åpen forestilling i Gjøvikhallen, Skibladnertur, guidet omvisning i
byen, felles måltider m.m.
Sak 46/15
I tillegg til Gjøvik kommune ved Gjøvik kunst- og kulturskole og Gjøvik kultursenter, bidrar
Gjøvik Spelemannslag, Gjøvik Folkedanslag og Lions Biri med å lage et godt program på
Gjøvik.
Det er ønskelig at Gjøvik kommune kan opptre som en vert ovenfor gjestene fra
vennskapsbyen Stoughton. Rådmannen foreslå derfor at det avsettes noen midler til dette
besøket med utgangspunkt i slikt budsjett:
Kulturutvekslingsbesøk fra Stoughton, 14. og 17. juni 2015
Kostnad
Aktivitet
Skibladnertur
Måltider
Gjøvikhallen (utleie, rigg, bemanning)
Markedsføring åpen konsert
Koordinering av program/aktiviteter
SUM
8
14
6
3
8
40
000,000,500,000,500,000,-
Egenvurdering:
Et besøk fra vår vennskapsby Stoughton er i utgangspunktet en naturlig del av en avtale.
Videre er Gjøvik en kommune med rike musikktradisjoner, og har nedfelte målsetninger
om å bygge videre på disse for å øke kommunens attraktivitet ovenfor eksisterende og nye
innbyggere. Det aktuelle besøket har musikk som hovedtema.
Gjøvik er også en internasjonal kommune med innbyggere fra hele verden. Kommunen har
en anerkjent IB-linje på videregående nivå og til høsten åpner en internasjonal
grunnskole.
Rådmannen ser det som viktig og ønskelig å legge til rette for kulturutvekslingsprosjekter
som dette vennskapsbybesøket fra Stoughton.
Konsekvens for folkehelse:
Et mangfold av kulturopplevelser styrker ethvert lokalsamfunn og er utvilsomt av stor
betydning både sett ut i fra et bolyst- og et folkehelseperspektiv.
Gjøvik, 12.03.15
Magnus Mathisen
rådmann
Arne Moen
Sak 47/15
Løpenr..: 6590/15 Arkivsaksnr.: 15/871
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Bjørnar Lilleby
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/47
Formannskapet
Kommunestyret
18.03.2015
/
Sak
Vedtak
47/15
HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I ALKOHOLLOVEN
Rådmannens forslag til vedtak:
Gjøvik kommune anbefaler at endringene i alkohollovens § 1- 6 blir i samsvar med
høringsnotatets alt. 2.
Fakta:
Vedlegg: Høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet av 11.februar 2015.
Utrykte vedlegg: Gjeldende bestemmelse i alkoholloven § 1 – 6 om varigheten på
kommunale salgs- og skjenkebevillinger.
I dagens alkohollov § 1-6 er det bestemmelser om at kommunale salgs- og skjenkebevillinger kan gis med varighet på 4 år om gangen og med opphør senest 30.juni året
etter at nytt kommunestyre tiltrer. Alle bevillinger må da fornyes ved at det søkes på nytt
med full søknadsprosess.
Bestemmelsen har historisk forankring tilbake til alkoholloven av 1927 .Tanken har vært at
nytt kommunestyre skal ha rett og plikt til å utforme alkoholpolitikken for kommunen og
dermed ikke være bundet av den alkoholpolitikk det tidligere kommunestyret førte.
Det er reist spørsmål om hvorvidt loven bør endres slik at 4-årsregelen blir fjernet og
dermed at salgs- og skjenkebevillinger løper inntil videre.
I høringsnotat av 11. februar 2015 foretar departementet en gjennomgang av gjeldende
rett og kommunal praksis. ( I høringsnotat er det i tillegg til forslag til endringer i § 1-6
også foreslått endringer § 1-4c, men dette berøres ikke her).
Departementet foreslår følgende alternative endringer av varighet på salgs og
skjenkebevillinger:
Sak 47/15
Alternativ 1: Fireårsregelen opprettholdes som hovedregel, men det gis en unntaksbestemmelse fra regelen om bevillingsperioden for kommunale bevillinger (fireårsregelen)
i alkoholloven § 1-6. Forslaget i dette alternativ innebærer at kommunene kan beslutte at
gjeldende kommunale salgs- og skjenkebevillinger likevel ikke skal løpe ut etter 4 år men
gjelde videre uten fornyelse.
Alternativ 2: Kommunale salgs- og skjenkebevillinger løper som hovedregel inntil videre
(ikke tidsbegrensede), men kommunen får en mulighet til å bestemme at bevillingene skal
opphøre og søkes om på nytt etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan
bestemme at alle eller enkelt bevillinger skal fornyes eller kun endre vilkårene for
bevillingene.
Departementet skriver i høringsnotatet at et formål med endringene er å skape et enklere
og mer effektivt regelverk.
Egenvurdering:
I alternativ 1 er 4-årsregelen hovedregel, i alternativ 2 er det motsatt. Ved 2.alternativ er
som hovedregel bevillingene tidsubegrensede, men kommunestyret kan bestemme at alle
eller enkelte skal være tidsbegrensede.
I Gjøvik kommune er det f.t. 25 faste salgsbevillinger og 45 faste skjenkebevillinger. Alle
bevillinger er etter dagens lovgivning tidsbegrensede for 4 år og med utløpsdato den 30.
juni i året etter at nytt kommunestyre har tiltrådd. Dette innebærer at bevillingshaverne
for hvert 4. år må søke om nye bevillinger. For hver enkelt søker må det innhentes
uttalelse fra sosialtjenesten, politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Kommunen kan
pålegge bevillingssøker å fremlegge regnskaper og budsjetter, tegninger av lokaler,
endringer osv.
Fordelen med dagens ordning er at man for hvert år kan få en fullstendig oppdatering av
samtlige salgs- og skjenkesteder, og evt. Endringer i eierforhold oppdateres. Det
innhentes nye vandelsvurderinger og nye uttalelser fra sosialtjenesten og fra skatte- og
avgiftsmyndighetene. Det er særlig hva angår skjenkebevillinger man kan se det som en
fordel å ha en slik 4-årig kontroll.
Det er vanskelig å si noe sikkert med hensyn til hva dagens ordning krever av saksbehandlingsressurser, men det kan være ganske betydelig. Ressursbruken avhenger bl.a av
om bevillingssøker selv er nøye med å sende med de vedleggene som kommunen
etterspør. Skjenkebevillinger er også forskjellige med hensyn til omfang, det er forskjell
på en skjenkebevilling gitt til et hotell, og en gitt til en bar.
Begge alternativer gir kommunen stort handlingsrom. Fordelen med alt. 2 er at
bevillingene vil løpe med mindre det nye kommunestyret av forskjellige grunner mener
det må søkes på nytt. Dette kan være alkoholpolitisk begrunnet, men også begrunnet som
følge av konkrete hendelser. Kommunestyret vil for eksempel ha anledning til å si at
salgsbevillinger skal løpe, men at det skal foretas nye vurderinger for så vidt gjelder
skjenkebevillinger.
For øvrig vises til høringsnotatet.
Sak 47/15
Konsekvens for folkehelse:
Vedtaket har ingen konsekvens for folkehelsen.
Gjøvik, 06.03.2015
Magnus Mathisen
rådmann
Sak 48/15
Løpenr..: 4736/15 Arkivsaksnr.: 15/633
Emnekode:
Formannskapet
Møtedato:18.03.2015
Saksbehandler: Grete Hagen Sevaldsen
Utvalgssaksnr.
Utvalg
Møtedato
15/48
Formannskapet
Kommunestyret
18.03.2015
/
Sak
Vedtak
48/15
SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISK VERV - DAG AARSKOG
Rådmannens forslag til vedtak:
Dag Aarskog fritas fra politisk verv ut valgperioden.
Fakta:
Vedlegg: Søknad
Det er kommet søknad om fritak fra politisk verv ut valgperioden fra Dag Aarskog.
Ved kommunestyrevalget 2011 ble Dag Aarskog innvalgt som femte vararepresentant for
Venstre.
I 2013 fikk vi melding om at han hadde meldt seg ut av partiet Venstre, og ble satt opp
som partiuavhengig. Han har ikke stilt som vararepresentant i kommunestyret denne
valgperioden.
Egenvurdering:
Rådmannen anbefaler søknaden innvilget.
Gjøvik, 17.02.2015
Magnus Mathisen
rådmann

Similar documents