Oppsummering gruppearbeid

Transcription

Oppsummering gruppearbeid
NOTAT: Fag og yrkesopplæring - relevans
1. Faglig innledning og gruppearbeid rektormøte 12.2.15
1.1. «Bilder» fra presentasjonen til Terje:
Notat fra rektormøte 12.2.15. Relevans i fag- og yrkesopplæringen
Side 1
Notat fra rektormøte 12.2.15. Relevans i fag- og yrkesopplæringen
Side 2
1.2. Gode eksempler som fremmer yrkesrettet og relevant opplæring i programfag og PTF:
Fysiske fasiliteter:
 Gode lokaler og oppdatert utstyr (økt
status og relevans for elevene). Eks:
samarbeid med bransjen ift oppdatering
av utstyrspark
 Riktig utstyr for programfagene (medie
og kommunikasjon)
 Simulering gir yrkesrelevans
Ressurser og kompetanse:
 20 %- ressurs til arbeid med
grunnkompetanse. Gir også positive
effekter når det gjelder generelt
samarbeid med bedriftene
 Aktiv bruk av assistenter – spesielt i PTF
og praksisopplæring i bedrifter
 tenke faglig bredde i
«lærerrekruttering» og bruk av lærere
innenfor et utdanningsprogram eller
mellom utdanningsprogram (spes TP
som rekrutterer til mange lærefag)
Motivasjon og relevans for elevene (og
Opplæringsarenaer og nettverk:
foreldrene):
 Dyktige på å bruke lokaler og ressurser
 FYR har bidratt til at fokus på
eksternt (eks naturbruk). Praksisarenaer
yrkesfagene har økt
for programfag og PTF
 «Innskoling» med yrkesrelevans de to
 Stor grad av praksisopplæring ute i
første ukene
bedrift både i programfag og PTF
bygg/anlegg
 Invitere inn representanter fra de ulike
yrkene innenfor et utdanningsprogram,
 Jobbe med relasjoner mellom
til skolen. Elevene forbereder seg i
faglærerne på skolen og
forkant. Spes HO, mangfoldig elevgruppe
praksisbedriftene (viktig at elevene får
med ulik motivasjon/mål
gode «rollemodeller» ute i bedrift)
 Det å være profesjonell yrkesutøver –
 LUT-samarbeidet (bidrar positivt til å få
fokus på dette fra starten av
elevene ut i praksis og lærekontrakt)
 Gode forberedelser til PTF tidlig i
 Jevnlig praksis i PTF (1 dag pr uke)
året(praksisperioden i bedrift). Bruke
 Fleksible opplæringsmodeller, eks
representanter fra næringslivet og
«vekslingsmodellen».
lærlinger
 Aktivt FAU (Raufoss). Bidrar til å påvirke
foreldrene
 Foreldreskole for fremmedspråklige
(prøvd ut i Lillehammer).
 Skolekonkurranser –
Opplandsmesterskap (TP). Gi elever
muligheten – løfter relevans og nivå.
Motiverer elevene. Invitere foreldre inn i
forbindelse med skolekonkurransene
 www.worldskills.no. Oppgaver innenfor
ulike programområder og yrker ligger
her
Notat fra rektormøte 12.2.15. Relevans i fag- og yrkesopplæringen
Side 3
1.3. Utfordringer som hemmer yrkesrettet og relevant opplæring i programfag og PTF
Formelle «hemmere»:
 Sentralgitt eksamen (vg2 automasjon)
Kompetanse:
 Lærernes fagkompetanse (eks; man er
formelt kvalifisert med 1 fagbrev, men
skal undervise og forberede elever mot
mange, jfr TP)
 Hospiteringsordningen: Frivillighet eller
en del av «kontrakten»? - skolenes
handlingsrom til å styre dette
 Hospiteringsordningen må kunne
utnyttes og videreutvikles enda mer
fleksibelt. – Kombinere
kompetanseheving for lærere med PTF
for elever?
Motivasjon og relevans for elevene:
 Elevenes motivasjon (noen andre har
«bestemt»/gitt råd om at vedkommende
skal være «der»)
 Elevene må forberedes godt før de skal
ut i bedrift (eks HMS). Kan oppleves som
en utfordring ift relevans (tar tid før man
får jobbe det man «vil»)
 Forskning peker på at 50-60 % av
elevene har bestemt seg for yrkesvalg
når de starter med vg1. - Viktig å kunne
tilpasse opplæring også for de som ikke
har bestemt seg.
Opplæringsarenaer og nettverk:
 Tilrettelegging for elever som følge av
endret skole-/tilbudsstruktur? – 24timers perspektivet og
skolenes/skoleeiers ansvar?
 Utfordring å få elever med liten
«produksjonsverdi» ut i praksis i PTF.
Økonomisk utfordring
 Konkurrerer med mange om plassene i
arbeidslivet (elever i ungdomsskole,
studenter, NAV, etc)
 Økonomi – opphold/reiseutgifter PTF
både for elever og lærere
Notat fra rektormøte 12.2.15. Relevans i fag- og yrkesopplæringen
Side 4
2. Notater gjort på samling i Kunnskapsdepartementet 30./31.1.15 knyttet til
presentasjon av rapporten «Yrkesretting og relevans i fellesfagene» (delt ut i
rektormøte 12.2.15)
Datamateriale: Klasseromsobservasjon og survey til fellesfaglærere og
elever. Spørreundersøkelse til skoleledelse, registerdata (karakteristika)
http://www.tfou.no/default.asp?publikasjon=305
1. Hvor yrkesrettet er undervisningen?
Svar fra fellesfaglærerne:



Andre arbeidsmåter, men vanligvis ikke hentet fra programfagene
Yrkesretting innenfor rammene av fellesfaget er mer vanlig enn integrering av programfag
Tre av fire klasser var alltid eller nesten alltid programhomogene
Lærernes utfordringer:




Føringer fra læreplaner og eksamener (40 %)
Manglende innsikt i arbeidsmåter (30 %) og faginnhold (25 %) i programfag
Hensyn til fellesfagets egenart (25 %)
Manglende tilrettelegging fra skoleledelsen (19 %)
Svar fra elevene (ca 500 elever fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram, unntatt naturbruk):



Stor variasjon mellom elever internt på hver skole, og ikke så mye mellom skolene
Guttene mer til freds med yrkesretting og relevans enn jentene
Medie og kommunikasjon; minst til freds. Bygg og anlegg; mest til freds
Egenskaper ved læreren:



Klasseromsobservasjon viser at yrkesretting oppfattes ulikt av elevene avhengig av
egenskaper ved læreren
Yrkesretting gir relevans, mestring og motivasjon
Yrkesretting som ikke oppleves relevant, gir negative effekter både ift holdning og
gjennomføring
Skoleledelsen og tilrettelegging for yrkesfag:


Effekter av rektors tilrettelegging: Ingen total sammenheng
Elever på BY, TP og EL øker gjennomføring når skoleledelsen legger godt til rette
Notat fra rektormøte 12.2.15. Relevans i fag- og yrkesopplæringen
Side 5

Motivasjon øker på skoler som har mange elever som har utfordringer (trenger oppfølging,
spesialundersøkelser)
2. Hva betyr funnene:
 Skoleledelsens tilrettelegging er en «hygienefaktor» - Bare en av fem opplever dette som en
stor hindring av yrkesretting
 Læreplaner og eksamen som hindringer – er dette «å skylde på andre»?
Yrkesfagopplæringens betingelser (måltriangelet og skvisen), se s. 124 i rapporten



Møte arbeidslivets krav
Ta hensyn til bredden i elevmassen
Alle skal uten tidstap kunne studere «nordisk» på universitetet etter 3 år
Karakterer (grunnskolepoeng) fra ungdomsskolen er det sterkeste predikatoren for gjennomføring.
Valg av yrkesfag er ofte «bortvalg» av det en ikke mestrer (hva da med motivasjon for det en faktisk
har valgt?)
Fellesfaglærerens utgangspunkt:


Slutter i stor grad opp om yrkesretting som prinsipp
Er den gruppen som står mest «i skvisen» i måltriangelet i videregående opplæring?
Elever på ulikt faglig nivå:

Yrkesretting; en senkning av nivået. Samme funn i undersøkelse fra England (klarere funn i
undersøkelsen i England enn i Norge)
Men: Et utsagn til ettertanke:
«Yrkesrettingen av matematikk, slik den fungerer i dag, er mest en økning i vanskelighetsgrad for
svake elever»…. Se s. 119 i rapporten
Hva kan en gjøre?


Krav om yrkesretting uten støtte til å være en god klasseleder med god elevkontakt, kan
være kontraproduktivt
o Kanskje kan en type mentorordning eller kollegaveiledning være en ide?
o Også andre pedagogiske teknikker kan fungere godt – for det som «har det»
 Større nytte for enkelte utdanningsprogram enn andre (EL, BY og TP)
Hvordan forstås relevans: Nytteverdi og interessant for framtidig liv uavhengig av yrke.
Yrkesretting: Sammenheng med programfaget
Notat fra rektormøte 12.2.15. Relevans i fag- og yrkesopplæringen
Side 6