PS15/48 - Utvalg Bodø komune

Transcription

Saksframlegg
Dato
Løpenr
25.03.2015
23188/2015
Arkivsaksnr
Arkiv
2011/10030
M10
Byteknikk
Saksnummer Utvalg
Møtedato
15/23
Komite for plan, næring og miljø
14.04.2015
15/49
Formannskapet
22.04.2015
15/48
Bystyret
07.05.2015
Hovedplan Vann 2016-2019
Forslag til innstilling
1. Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes Hovedplan Vann 2016-2019 med tilhørende
tiltaksplan.
2. Driftsbudsjettet vann reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere
avsettinger til selvkostfond som er mer en 5 år gml.
Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 14.04.2015:
Forslag:
Rødt – tilleggsforslag til innstillingen:
Komiteen for Plan, næring og miljø mener at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/Koddvåg må
utredes grundig med sikte på at bystyret snarest mulig kan ta stilling til om dette skal innarbeides i
kommunens vannplan.
Votering:
Rødts forslag ble tiltrådt enstemmig som nytt pkt. 3 i innstillingen.
Innstillingen ble tiltrådt enstemmig.
Komitè for plan, næring og miljøs innstilling:
tiltaksplan.
5. Komiteen for Plan, næring og miljø mener at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/Koddvåg
må utredes grundig med sikte på at bystyret snarest mulig kan ta stilling til om dette skal
innarbeides i kommunens vannplan.
Side564
Formannskapets behandling i møte den 22.04.2015:
Forslag
Fra Ingrid Lien, SP:
Alternativt pkt 3:
Bodø bystyre ber om at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/ Koddvåg utredes grundig, og at det
legges fram en egen sak til politisk behandling snarest mulig.
Votering
Forslaget til innstilling pkt 1 og 2 ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra SP ble enstemmig vedtatt.
Innstilling
tiltaksplan.
3. Bodø bystyre ber om at vanntilførsel til Seines og Gillesvåg/ Koddvåg utredes grundig, og at
det legges frem en egen sak til politisk behandling snarest mulig.
Sammendrag
Hovedplan Vann skal i henhold til drikkevannsforskriften rulleres og revideres hvert 4 år og tilpasses
økonomiplanen. Den forrige hovedplanen ble skrevet i 1997. Hovedplanen må oppdateres og tilpasses
dagens situasjon.
I 2014 rundet Bodø kommune 50 000 innbyggere. Fremtidsvisjon er 70 000 innbyggere innen 2030.
Heggmoen vannverk har tilstrekkelig kapasitet til å takle befolkningsøkningen i sentrumsnære områder
med god margin.
Kommunen har ansvar for til sammen 11 kommunale vannverk og ca. 410 km. vannledninger.
Materialsammensettingen er hovedsakelig PE-rør, PVC-rør, duktilt- og grått støpejern. Den årlige
vannproduksjonen er ca. 7 millioner m³/år.
I 2005 ble Skjerstad kommune sammenslått med Bodø kommune. Antall kommunale vannverk økte med 4
stk. Siden 1997 har også øysamfunnene Helligvær, Givær og Landegode fått kommunal vannforsyning.
Vannkvaliteten er tilfredsstillende og de fleste anlegg leverer vann etter kravene som stilles i
Drikkevannsforskriften.
Bruddstatistikker viser at det er flest brudd på vannledninger av grått støpejern. Årlig blir det registrert 4050 brudd på kommunale vannledninger. De fleste bruddene er registrert på vannledninger av grått
støpejern fra perioden 1950-1970. Geografisk er det flest ledninger av grått støpejern i de sentrumsnære
områdene av byen.
Side565
Det er registrert 3 større private vannverk i kommunen som er underlagt kravene i Drikkevannsforskriften
(Skjerstad vannverk, Låter vannverk og Støvset vannverk).
Etter reorganisering av Bodø Bydrift og sammenslåing med tidligere Kommunalteknisk kontor i 2013, er det
nå Byteknikk som har ansvar for kommunal drift og vedlikehold av vannforsyningssystemet i Bodø
kommune. Driftsavdelingen har døgnkontinuerlig vaktordning. Det kommunale vannbehandlingssystemet
er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanlegg i Speiderveien. Internkontrollsystemet med Sikkerhet- og
beredskapsplan ble revidert og oppdatert i 2013.
Årsgebyret for vann ble sist gang justert i 2010. Normalgebyret er med gjeldende satser 2775 kr pr. år.
Selvkostberegninger viser at selvkostfondet vil reduseres i løpet av årene som kommer og at det kan bli
behov for en økning i vanngebyret.
Hovedmål i Hovedplan Vann 2016-2019 er sanering av vannledningsnettet i sentrumsområdet, hvor
tilstanden er dårligst og behovet er størst. I tiltaksplanen er det foreslått å doble midlene avsatt til sanering
av kommunale vannledninger.
Andre hovedmål videreføres fra tidligere hovedplan og er nok vann, godt vann, god sikkerhet og effektiv
vannforsyning.
I tiltaksplan er det foreslått 8 stk. utbyggingsprosjekter. I tillegg foreslås en oppgradering av Givær vannverk
og oppgradering av dagens driftsovervåkningssystem. Totalt er det foreslått tiltak på til sammen ca. 185
millioner kroner i løpet av planperioden.
Saneringsplan vann beskriver aktuelle saneringsprosjekter for vannforsyning i sentrumsområdene de
nærmeste årene.
Side566
Saksopplysninger
De fleste foreslåtte tiltak i Hovedplanen fra 1997 er gjennomført. Et av hovedmålene i planen var bygging
av nytt hovedvannverk på Heggmoen og sikre stabil vannforsyning til sentrale deler av kommunen.
Samtidig ble det bygget høydebasseng i fjell i Hunstadlia og Rønvikfjellet. I alt ble det investert ca. 450 mill.
NOK. Den tidligere hovedvannkilden, Vågøyvannet, fungerer i dag som nød- og reservevannkilde.
Det ble også gjennomført omfattende arbeid for å få klausulert vannkildene i kommunen. På Helligvær og
Landegode ble vannforsyningssituasjonen styrket ved at det ble bygget nye vannbehandlingsanlegg. I
sentrum ble det foretatt et omfattende saneringsarbeid på vann- og avløpsledningene.
Etablering av kommunal vannforsyning til Nordsida var en del av planforslaget i den gamle hovedplanen.
Etter planene skulle det etableres kommunal vannforsyning frem til Mulstrand og Mjelle. Ca. 46 500
personer vil da være tilknyttet det kommunale vannverket på Heggmoen. Vannforsyning frem til Skaug er
under utbygging (2015).
Utfordringene i vannforsyningssystemet i dag ligger på distribusjonssiden i vannbehandlingssystemet. I
sentrumsområdene er det registrert mange gamle vannledninger med behov for sanering. Oppgradering av
vann- og avløpsnettet i sentrumsnære områder er derfor et viktig satsningsområde i den kommende
planperioden.
Høringsuttalelser
Hovedplanen ble lagt ut til offentlig høring 06.03.2015 og annonsert i AN 07.03.2015.
Følgende høringsuttalelser har kommet inn etter at fristen gikk ut 1. april 2015:
Nr.
1
Organisasjon/etat:
Jernbaneverket
Dato:
10.03.2015
2
Skjerstad
kommunedelsutvalg
19.03.2015
Innspill:
Ut i fra de vedlagte
oversiktskartene synes ikke
våre anlegg å bli direkte
berørt av de foreslåtte
tiltakene.
Skjerstad
kommunedelsutvalg noterer
seg at det i planen er påpekt
flere mangler ved så vel
private som offentlige
vannverk i kommunen.
Utvalget finner det underlig
at det i planen ikke er
foreslått noen tiltak for å
rette på forholdene knyttet til
disse vannverkene.
Kommunedelsutvalget ber
om at kommunen kommer
med tiltak som kan bringe
vannkvaliteten opp på et
tilfredsstillende nivå for alle
vannverkene i kommunen.
Kommentar:
Tas til etterretning
Det er i økonomiplanen for
inneværende år avsatt midler for
undersøkelser vedr. Breivika
vannverk. Det har vært konstruktiv
dialog mellom Salten Smolt og
kommunen for å finne tiltak som
kan redusere utslipp av saltvann fra
anlegget til elva. Foreløpige
konklusjoner tilsier at det ikke er
behov for større tiltak ved
anlegget.
Ljøsenhammeren vannverk leverer
ikke vann av tilfredsstillende
kvalitet. Det stilles spørsmålstegn
til om driften av anlegget er en
kommunal oppgave og om
anlegget heller burde avvikles/
overtas av privat virksomhet.
Det er kommet inn søknad om
kommunalt tilskudd på 3,2 mill. kr
fra Skjerstad vannverk til
utbedringer ved det private
Side567
vannverket. Søknaden er til
vurdering og behandling av
Byteknikk. Byteknikk vil ta
initiativ til at Støvset- og Skjerstad
vannverk slås sammen for å få
tilsagn for kommunalt tilskudd.
Ved de øvrige kommunale
vannverkene i området er det ikke
registrert problemer av vesentlig
art.
3
Kjerringøy
kommunedelsutvalg
25.03.2015
4
Seines Grendelag
23.03.2015
5
Tromsø Museum Universtetsmuseet
27.03.2015
6
Nordland fylkeskommune
31.03.2015
Kjerringøy
kommunedelsutvalg har
behandlet Hovedplan for
vann 2016-2019 på møtet
12.03.2015, og fattet
følgende enstemmig vedtak:
Tas til etterretning
Vedr vannforsyning til
Seines.
Vi har ingen konkrete
merknader til planforslaget
men vil påpeke viktigheten i
at alle saker som gjelder
utbygging av vannforsyning i
Bodø kommune, både i sjø
og vann, blir oversendt
Tromsø Museum til uttalelse.
Planfaglig uttalelse
(utdrag):
Så langt vi kan se er planen
ikke i strid med regional
politikk slik det blant annet
fremkommer i fylkesplanens
arealpolitiske retningslinjer.
Fylkeskommunen ser også
positivt på at kommunen har
problematisert betydningen
av eventuelle fremtidige
klimaforhold i planen.
Nordland fylkeskommune
kan imidlertid ikke se at det
meldt oppstart av
planarbeidet i henhold til
plan- og bygningslovens §
11-12. Det skal også
utarbeides planprogram for
kommune(del)planer i
henhold til lovens § 11-13.
Fylkeskommunen mener
videre at vannforskriften bør
omtales i planen, da det er
viktig at forskriften
implementeres i kommunal
planlegging. Bodø kommune
tilhører vannområde
Skjerstadfjorden. Nordland
fylkeskommune mener dette
bør synliggjøres bedre i
Side568
Tatt til etterretning
Se egen kommentar til saken under
pkt. verbaler og andre innspill
Tatt til etterretning.
hovedplanen.
Kulturminnefaglig uttalelse
Fylkeskommunen forutsetter
at nye tiltak blir forelagt
fylkeskommunen for
kulturminnefaglig vurdering
og uttalelse, jf
kulturminneloven §§ 9 første
ledd og 25 første ledd. Ut
over dette har vi ingen
merknader til planforslaget.
7
Bodø Næringsforum
31.03.2015
Utdrag fra uttalelse:
Vi registrerer at Bodø
kommune har et etterslep,
spesielt på
distribusjonsnettet, og at
årsgebyret for vann sist gang
ble justert i 2010.
Vi vil på det sterkeste be
Bodø kommune gjennomføre
sanering og utbedring av
distribusjonsnettet på en
smidig måte i forhold til
bykjernens tilgjengelighet i
anleggsperioden.
8
Sissel og Ivar Wiik
31.03.2015
9
Kjell Arnt Nikolaisen
01.04.2015
10
John Lars Seines
01.04.2015
Vi registrerer at årsgebyret
for vann ikke har vært justert
siden 2010. Det kan være en
uheldig signaleffekt å øke
gebyret ved store hopp. 20 %
som det signaliserer gjennom
planen kan utgjøre store
summer, spesielt for privat
industri.
Forslag til alternativ trasè for
vanntilførsel til Seines. 5 km
sjøledning.
Uttalelse – manglende vann
på Seines
Uttalelse – manglende vann
på Seines
Kommentarer til høringsinnspill.
21.09.2014: Brev fra Bård Larsen på vegne av innbyggere i Gillesvåg og Kodvåg (utdrag):
«…Vi mener det er en kommunal oppgave og et kommunalt ansvar å sikre betryggende vanntilgang
til kommunens innbyggere der forholdene ligger til rette for det. Bodø kommune har de senere år
bygget ut kommunal vannforsyning fra nedre Åselivann til områdene Marvold, Evjen, Tuv deler av
Straumøya, Knaplund og Ripnes.
…Vi ber innstendig Bodø kommune å ta grep og iverksette tiltak for å sikre stabil og
tilfredsstillende vannforsyning for området Gillesvåg og Kodvåg i Saltstraumen.»
Side569
Kommentar Byteknikk:
I Hovedplan Vann 2016-2019 er det vurdert flere alternative traseer for tilknytting av kommunal
vannforsyning til Kodvåg og Gillesvåg. Foreløpige vurderinger tilsier at kostnadene vil bli
uforholdsmessig høye. En tilknytning i fjellgrøft fra RV17 til Gillesvåg langs Fv 812 er
kostnadsvurdert til rundt 40 millioner kroner, ca. 800 000 kr pr. innbygger. Sammenlignet med
hvor mange som vil ha nytte av tiltaket kan ikke Byteknikk på et faglig og/eller økonomisk
grunnlag forsvare gjennomføring av tiltaket. Tiltaket er derfor ikke tatt med i tiltaksplanen.
23.03.2015: Brev fra Tove Beiermann Hartviksen, Seines Grendelag (utdrag):
«… Det er i dag ca. 26 fastboende enheter og omtrent like mange fritidsboliger. At en slik fin bygd
som Seines i år 2015 fortsatt skal være uten kommunalt vann er uforståelig og håper på en god
løsning på problemet både for beboende på Seines og kommunen.»
31.03.2015: Brev fra Sissel og Ivar Wiik
«… Vi tillater oss å framlegge et nytt alternativ til trase for fremføring, der størstedelen av traseen
utføres som sjøledning… Dette vil etter vår oppfatning gi en langt lavere totalkostnad enn angitt i
utkast til hovedplan og dermed gi et helt annen kost- /nytteeffekt.»
Tilknytning kommunal vannforsyning til Seines er vurdert i hovedplanen. Sjøledning langs
Strøymøya er av driftsavdelingen ved Byteknikk vurdert som uegnet fordi det er grunt, værutsatt,
og eksponert for tidevannsstrøm, sjø og bølger mv. Dette må i så fall utredes videre før det kan
besluttes om det er gjennomførbart å legge sjøledning.
Kostnadene for trase på land er anslått til 35-40 millioner kroner. Kostnaden i forhold til
innbyggertall er etter Byteknikk`s oppfatning uforholdsmessig høye og Byteknikk kan derfor ikke
på faglig eller økonomisk grunnlag forsvare gjennomføring av tiltaket. Kostnad pr innbygger er
anslått til 6-700 000 kr. Tiltaket ble derfor ikke tatt med i tiltaksplanen.
Verbaler
Verbal i forbindelse med økonomiplan 2015-2018:
Vanntilførsel Gillesvåg/Seines:
Bystyret ber rådmannen finne en løsning for forbedring av vanntilførsel til Gillesvåg og Seines i
2015.
Kostnader for utbygging av vanntilførsel til Gillesvåg og Seines ansees uforholdsmessig høye. Se
ellers kommentarer til innkomne høringsinnspill.
Vurderinger
Økonomi:
Tiltaksplanen i Hovedplan Vann 2016-2019 innarbeides i budsjett for vann i 2016 og i
økonomiplanen for 2016-2019.
Side570
Driftsbudsjettet reguleres 1. tertial 2015 og økes med 3,0 mill. kr for å redusere avsettinger til
selvkostfond som er mer en 5 år gml. Driftsmidlene er tiltenkt til vedlikehold og oppgraderinger av
kommunens sentrale driftsovervåkningssystem for vann og avløp.
Det foreslås at post til saneringsmidler vann økes til 22 mill. kr, alternativt reguleres årlig i budsjett.
Tiltaksplan:
Foreslåtte tiltak 2016-2019:
2016
2017
2018
2019
Sanering:
Saneringstiltak sentrum
22 000 000
22 000 000
22 000 000
22 000 000
Utbyggingsprosjekter:
Burøya Valen - Nyholmen
1 700 000
Oppgradering/sanering VA Knaplundøya
5 000 000
Sammenkobling Heggmoen Saltstraumen
10 000 000
10 000 000
Tilknytning Nordsiden Skaug – Mulstrand
10 000 000
15 000 000
Vannledning Godøynes
3 500 000
Vannledning Straum
500 000
Hunstadlia - Junkerveien - VL i tunnel
6 000 000
6 500 000
8 000 000
Hunstad Sør og Mørkvedbukta
4 500 000
5 000 000
Oppgradering vannverk:
Givær vannverk
2 500 000
SUM:
52 200 000
57 500 000
35 000 000
Oppgradering driftsovervåking*
3 000 000
3 000 000
3 000 000
SUM:
55 200 000
60 500 000
38 000 000
31 500 000
Annet:
*Driftsbudsjett.
Utvikling av kommunalt vanngebyr:
Side571
31 500 000
Normalgebyr ekskl. mva.
4000
3500
3000
Hele kr.
2500
2000
1500
3499
3397
2775
2762
3537
3537
3527
3526
3523
2767
1000
500
0
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
Normalgebyr Vann 2015-2024
Med foreslåtte investeringer i tiltaksplanen og gradvis reduksjon av selvkostfond tilsier prognoser at
nivået på kommunal vannavgift (normalgebyr for en gjennomsnitts husholdning) forventes å måtte
oppjusteres mot slutten av planperioden. Mest sannsynlig i 2018/2019.
Konklusjon og anbefaling
tiltaksplan.
Rolf Kåre Jensen
Rådmann
Knut Hernes
Kommunaldirektør
Saksbehandler: Just Offer-Ohlsen
Trykte vedlegg:
1. Hovedplan vann 2016-2019 med vedlegg.
2. 10 stk. høringsuttalelser.
Side572
3. Innspill Bård Larsen
Utrykte vedlegg:
<Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>
Side573
Side574
Side575
Side576
Side577
Side578
Side579
Side580
Side581
Side582
Postadresse:
Postboks 4350
NO- 2308 Hamar
Bodø kommune
Postboks 319
8001 BODØ
[email protected]
Sentralbord:
05280
Org. Nr.:
971 033 533 MVA
Bankgiro:
Finn Herje
Tlf.: 916 725 89
Henvendelse til:
Faks:
E-post:
[email protected]
10.03.2015
Saksref.: 201501846-2
Deres ref.: Saks.nr. 11/10030
76940501888
Dato:
jernbaneverket.no
Vedlegg:
Hovedplan Vann 2016-2019 til høring - Bodø kommune
Vi viser til ovennevnte planforslag.
Bakgrunn
Hovedplan for Vann skal i henhold til drikkevannsforskriften rulleres og revideres hvert 4. år
og skal beskrive mål og prioritere prosjekter innen vannforsyningen i planperioden 2016-2019.
Vår uttalelse
Etter det vi kan se av de vedlagte plandokumentene synes hovedplanen å være et grundig og
gjennomarbeidet produkt som vil danne et godt grunnlag for den videre forvaltning og
utbygging av vannforsyningen i kommunen.
Ut i fra de vedlagte oversiktskartene synes ikke våre anlegg å bli direkte berørt av de foreslåtte
tiltakene. Dersom det som følge av planarbeidet imidlertid skulle vise seg å være behov for
nærføring til jernbanen (nærmere enn 30 meter) i forbindelse med etablering av nye
vannledninger, pumpestasjoner e.l. minner vi om at bygge- og anleggstiltak innenfor denne
avstanden er avhengig av dispensasjon fra bygge- og graveforbudet i jernbanelovens § 10.
Forutsetningen for å gi tillatelse til en eventuell dispensasjon er at våre anlegg ikke blir
negativt påvirket som følge av tiltaket. På bakgrunn av erfaring med tilsvarende saker de siste
årene er vi generelt kritiske til å innvilge dispensasjon til å etablere denne type anlegg nærmere
spormidt enn 9 meter.
Dersom det skulle vise seg nødvendig med tiltak på Jernbaneverkets eiendom, må det søkes
om godkjenning fra Jernbaneverket som grunneier. Det må i så fall inngås en privatrettslig
avtale mellom partene og vi vil da sette de vilkår som vi anser som nødvendige for å ivareta
våre interesser som grunneier. Det må da søkes om adgang til ³.U\VVLQJRJQ UI¡ULQJ´. For å
forenkle søknadsprosessen for tiltakshaver har vi utarbeidet et eget søknadsskjema som skal
benyttes for dette formålet og som kan lastes ned via følgende kobling:
http://www.jernbaneverket.no/no/Marked/Leverandorinfo/kryssing/
Med hilsen
Ragnhild Lien
seksjonssjef
Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning
Finn Herje
Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning
201501846-2 Side 1 av 2
Side583
Dokumentet er godkjent elektronisk
201501846-2 Side 2 av 2
Side584
Side1 av 1
Fra:[email protected][[email protected]]
Dato:12.03.201510:42:10Til: PostmottakBod
KommuneTittel: Dokument201501846
-2 HovedplanVann2016-2019til h ring - Bod kommune
sendtfra Jernbaneverket
Bod kommune
Dokumentet201501846
-2 HovedplanVann2016-2019til h ring - Bod kommunefor sakenBod
kommune- HovedplanVann2016-2019- Offentlig h ring er utsendtav Jernbaneverket.
Se
vedleggetfor innholdeti utsendelsen.
Detteer ensystemgenerert
e-post,og skalikke besvares.
Side585
file://C:\ephorte\pdfservdocproc\EPHORTE\594367_FIX.HTML
12.03.2015
Notat til oppfølging
Politisk sekretariat
Just Offer-Ohlsen
Dato: ........................................................ 19.03.2015
Saksbehandler: ..................................Gotfred Jensen
Telefon direkte: ........................................ 755 39 005
Deres ref.: .................................................................
Løpenr.: .................................................. 21546/2015
Saksnr./vår ref.: ....................................... 2011/10030
Arkivkode: ...........................................................M10
Byteknikk
Hovedplan vann - offentlig høring. Uttalelse fra Skjerstad
kommunedelsutvalg.
Skjerstad kommunedelsutvalg har i møte 16.3.15 fattet følgende enstemmige vedtak i sak 15/14:
Skjerstad kommunedelsutvalg noterer seg at det i planen er påpekt flere mangler ved så vel
private som offentlige vannverk i kommunen. Utvalget finner det underlig at det i planen ikke
er foreslått noen tiltak for å rette på forholdene knyttet til disse vannverkene.
Kommunedelsutvalget ber om at kommunen kommer med tiltak som kan bringe
vannkvaliteten opp på et tilfredsstillende nivå for alle vannverkene i Bodø kommune.
Med hilsen
Gotfred Jensen
Utvalgssekretær
Side586
Side 1 av 1
Fra: Arne Lyngmo[[email protected]]
Dato: 25.03.2015 11:02:15
Til: Postmottak Bodø Kommune
Tittel: Høring Hovedplan vann
Hei!
Kjerringøy kommunedelsutvalg har behandlet Hovedplan for vann 2016-2019 på møte 12.03.2015, og fattet
følgende enstemmig vedtak;
Tas til etterretning.
Mvh
Kjerringøy kommunedelsutvalg
Arne Lyngmo
sekretær
Side587
25.03.2015
i
l
izj/Qafict
« N'
í
Bodø 23.03.2015
Bodø Byteknikk
v/plan og utbygging
postboks 319
8000 BODØ
SAKSNR:
11/10030
Utbygging
vannforsyning
På kommunens
ikke anbefales.
/13.8
hjemmeside
Seines.
konkluderes
det med at vann til Seines utifra kost/nytteverdi
Har i 20 år trodd at dette var nært forestående.
På Seines har vannkvaliteten
alltid vært dårlig.
Alle trodde at dette ville bli en ordning på, da kommunen
vannledning
utover Straumøya og vi gledet oss stort.
Dette arbeidet
ble avsluttet
i Seivåg.
Vi skjønte
påbegynte
arbeidet
med å legge
lite av det. Og trodde at fortsettelsen
Kvaliteten på vannet på Seines er uholdbar. Noen har helt brunt vann.
som gjør kopper og kar misfarget..
Det verste er kalken som ødelegger
kom.
Det er stort kalkinnhold
elektriske artikler og rør.
Under tørkeperioder
må de fleste spare på varmet. Brønner blir tomme og grunnvarmet
tørker inn. Mange må kjøre langt for â hente varm på dunker og tanker.
Vi synes at denne situasjonen er uholdbar, beklagelig
etter lufi. Også vi på Seines bør få ta del i dette.
og trist.
Varm er det nest viktigste
i verden
Minner om at fjorårets TV-aksjon som handlet om å gi vann til befolkningen.
Det var en aksjon vi
støttet og satte pris på. I det rike landet Norge burde varmføring være en selvfølge.
Til og med på
Seines.
Det er pr idag ca 26 fastboende enheter og omtrent like mange fritidsboliger.
At en slik
fm bygd som Seines i år 2015 fortsatt skal være uten kommunalt varm er uforståelig og
håper på en god løsning på problemet både for beboeme på Seines og kommunen.
Med vennlig hilsen
for Seines Grendelag
Tove Beierrnann Hartviksen
./ for” ,/.2}./£1/‘/'77(.uuZ(/%C€/Z/77'”
/LW 3
leder
u
Side588
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Deres ref.: 2011/10030
Vår ref.: 2015/1493
Dato: 27.03.2015
Bodø kommune
Postboks 319
8001 BODØ
Offentlig høring - mål og prioriterte prosjekter innen kommunal
vannforsyning i planperioden 2016-2019: innspill angående
kulturminner under vann
Vi viser til ovennevnte oversendt Tromsø Museum for innspill angående kulturminner under
vann. Etter kulturminnelovens § 14 er Tromsø Museum rette myndighet for forvaltning av
kulturminner under vann i sjø og ferskvann/vassdrag nord for Rana kommune.
Vi har ingen konkrete merknader til planforslaget men vil påpeke viktigheten i at alle saker som
gjelder utbygging av vannforsyning i Bodø kommune, både i sjø og vann, blir oversendt Tromsø
Museum til uttalelse.
Vennlig hilsen
Stephen Wickler
forsker
–
[email protected]
77 64 50 81
–
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur
Kopi: Nordland fylkeskommune, Kulturminner i Nordland
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Side589
Side 1 av 1
Fra: Wickler Stephen[[email protected]]
Dato: 27.03.2015 15:00:33
Kopi: [email protected]
Tittel: Høring - mål og prioriterte prosjekter innen kommunal vannforsyning i planperioden 2016-2019
Oversender innspill til ovennevnte ang. kulturminner under vann.
Mvh
Stephen Wickler
Forsker / Marinarkeolog
Seksjon for Kulturvitenskap
Tromsø Museum - Universitetsmuseet
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø, NORGE
tlf. +47 776 45081
Side590
31.03.2015
Vår dato: 31.03.2015
Vår referanse: 15/17710
Deres dato: 03.03.2015
Deres referanse: 2011/10030
Org.nr: 964 982 953
Bodø kommune
Postboks 319
8001 BODØ
Høringsuttalelse - hovedplan vann Bodø kommune
Nordland fylkeskommune har mottatt hovedplan vann 2016 – 2019 på høring fra
Bodø kommune.
Med bakgrunn i lov om kulturminner og plan og bygningsloven, herunder fylkesplanen og
rikspolitiske retningslinjer, gir Kultur og miljøavdelingen følgende uttalelse til høringsutkastet.
Planfaglig uttalelse
Så langt vi kan se er planen ikke i strid med regional politikk slik det blant annet fremkommer i
fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer.
Fylkeskommunen ser også positivt på at kommunen har problematisert betydningen av eventuelle
fremtidige klimaforhold i planen.
Nordland fylkeskommune kan imidlertid ikke se at det meldt oppstart av planarbeidet i henhold til
plan- og bygningslovens § 11-12. Det skal også utarbeides planprogram for kommune(del)planer i
henhold til lovens § 11-13. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet,
planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette skal sendes på høring og gi berørte sektorer
mulighet til å komme med tidlige innspill om forhold som bør hensyntas i den videre planprosessen.
Dette er viktige prosesser for å skape forutsigbare planprosesser og god medvirkning.
Fylkeskommunen mener videre at vannforskriften bør omtales i planen, da det er viktig at
forskriften implementeres i kommunal planlegging. Nordland fylkeskommune er
vannregionmyndighet i vannregion Nordland jf. vannforskriften (forskrift om rammer for
vannforvaltning). I år vedtas en regional forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som
omfatter alle vannområder i Nordland. Bodø kommune tilhører vannområde Skjerstadfjorden.
Planen skal sette miljømål som skal være nådd innen utgangen av 2021. Dette arbeidet omfatter alt
vann også drikkevann og det er derfor viktig med en god kobling mellom det igangsatte arbeid med
hovedplan vann og det pågående arbeidet etter vannforskriften. Nordland fylkeskommune mener
dette bør synliggjøres bedre i hovedplanen.
Adresse
Postmottak
Fylkeshuset
8048 Bodø
Besøksadresse
Prinsens gate 100
Dir.:
Tlf.:
75 65 05 94
75 65 00 00
Saksbehandler: Lars Ekker
Avdeling:
Kultur og miljø
Faks:
E-post:
Side591
Plan og miljø
[email protected]
Fylkeskommunen vil videre presisere viktigheten av at vannforskriften brukes som et virkemiddel
for å sikre drikkevannsforekomstene i kommunen. Hovedplanen berøres av vannforskriften § 17
annet ledd der blant annet vannforekomstene skal sikres mot forringelse av vannkvaliteten, slik at
omfanget av rensning reduseres. Forebyggende tiltak er en viktig del av arbeidet etter
vannforskriften. Sikring av vannforekomster i kommuneplanens arealdel er et eksempel på et slikt
forebyggende tiltak. En konkret måte å gjøre dette på er gjennom bruk av hensynssoner jf. plan og
bygningsloven § 11-8.
Kulturminnefaglig uttalelse
Fylkeskommunen forutsetter at nye tiltak blir forelagt fylkeskommunen for kulturminnefaglig
vurdering og uttalelse, jf kulturminneloven §§ 9 første ledd og 25 første ledd. Ut over dette har vi
ingen merknader til planforslaget.
Det vises til egen kulturminnefaglig uttalelse fra Sametinget.
Kulturminnefaglig vurdering: arkeolog Martinus Hauglid, tlf 75 65 05 26.
Med vennlig hilsen
Dag Bastholm
assisterende kultur- og miljøleder
Lars Ekker
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift.
Hovedmottakere:
Bodø kommune
Kopi til:
Martinus Hauglid
Sametinget
Postboks 319
Ávjovárgeaidnu 50
8001
BODØ
9730
KARASJOK
2
Side592
Side 1 av 1
Fra: Lars Ekker[[email protected]]
Dato: 31.03.2015 09:53:29
Tittel: Høringsuttalelse - hovedplan vann Bodø kommune
Se vedlagte saksdokumenter.
Side593
31.03.2015
Bodø kommune
Byteknikk v/Plan og Utbygging
Postboks 319
8001 Bodø
Saks.nr. 11/10030
Sendes kun digitalt til [email protected]
Kopi:
Bodø Gårdeierforening v/Styret
Bodø, 31. mars 2015
Høringsuttalelse Hovedplan Vann 2016-2019
Bodø Næringsforum (BNF) er en medlemsorganisasjon med hovedfokus på næringslivets
rammebetingelser, som bidrar til samhandling og utvikling, og er pådrivere for et konkurransedyktig
næringsliv i vår region. BNF ønsker å samhandle med Bodø kommune for å skape best mulig
rammebetingelser for at vårt lokale og regionale næringsliv. Et bærekraftig næringsliv vil bidra til
sysselsetting i privat sektor og dermed beskatning til Bodø kommune.
Det vises til offentlig høring av Hovedplan Vann 2016-2019 utsendt av Bodø kommune 3. mars 2015.
Bodø Næringsforum har i samråd med utvalg av vår medlemsmasse kommentarer og innspill til
planen.
Vi registrerer at Bodø kommune har et etterslep, spesielt på distribusjonsnettet, og at årsgebyret for
vann sist gang ble justert i 2010.
Sanering og utbedring i bykjernen
Vi har forståelse for at Bodø kommune må utbedre et gammelt nett bestående av grått støpejern (fra
1950-70 tallet), og som har flest registrerte brudd. Vi vil på det sterkeste be Bodø kommune
gjennomføre saneringen og utbedring av distribusjonsnettet på en særdeles smidig måte i forhold til
bykjernens tilgjengelighet i anleggsperiodene. Kanskje allerede i anbudsprosessen se på hvordan
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Mobil: 95 20 60 04 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375
Side594
prosjekteringen av disse prosjektene kan gjennomføres. Ved hjelp av god planlegging mener vi det
må være mulig å ha åpne gateløp i anleggsperiodene. Dette gjelder eksisterende enveiskjørte veier i
nærheten av områdene som skal utbedres, og som midlertidig må åpnes for toveiskjøring. I tillegg må
det være mulig å holde gateløpene åpne mens anleggsperioden pågår, uten at dette skal gå på
bekostning av HMS-krav og fremgang i prosjektet.
Årsgebyr vann
Vi registrerer at årsgebyret for vann ikke har vært justert siden 2010. Det kan være en uheldig
signaleffekt å øke gebyr ved store hopp. 20% som det signaliseres gjennom planen kan utgjøre store
summer, spesielt for privat industri. Dette gjelder for så vidt alle typer gebyr som kommunen
pålegger privat næringsliv. Samtidig registrerer vi at gebyrets størrelse skal tas opp til vurdering i
2019. Vi forventer at det i god tid før 2019 tas opp en dialog med BNF i hvilken størrelsesorden
gebyrene blir. Dette må også komme i god tid før bedriftene legger sine langtidsbudsjett og planer for
fremtidig produksjon.
I tillegg til at økningen i årsgebyret må fremlegges på et så tidlig tidspunkt som mulig, så gjelder dette
også dersom forbruksgebyret er tenkt økt i samme takt.
Bodøs attraktivitet overfor ny industri
Det er viktig at Bodø kommune er en attraktiv kommune å etablere næring i. Spesielt må vi være
attraktive overfor nye industriaktører vi per i dag ikke har, og som vurderer å etablere seg i NordNorge. For å opprettholde denne attraktiviteten må gebyrer på både vann og andre kommunale
gebyrer være markedsbaserte. Bare slik kan Bodø kommune være konkurransedyktig i et landskap
hvor privat industri gjør knallharde vurderinger på lokalisering - også på andre steder i Nord-Norge.
Med vennlig hilsen
Bodø Næringsforum
Mariann Meby
Direktør
Bodø Næringsforum, Postboks 1053, 8001 Bodø
Mobil: 95 20 60 04 – [email protected] – www.bnf.no
Org.nr. 976 726 375
Side595
Side596
$OWWUDVH
YDQQWL
O
I¡ UVHO
6 HL
QHV
‹ 1RUNDUW
$6
'HWWDV
IRUEHKROG
RP IHLO
LNDUWJUXQQODJHW
9HGXWVNULIW
IUD3')ILO NDQPnOHVWRNNHQ
EOL
XQ¡\DNWLJ .RPPXQHSODQHQ
HUODJHW
IRUVPn PnOHVWRNNHU
RJ NDQY UH XQ¡\DNWLJ
KYLVPDQ]RRPHUP\H LQQLSODQHQ
Side597
Side598
i
Bodø
..:
ll /LC%<i¢;2p
Kommune
Seines
30.03.15
Bodø
Hovedplan vann 2016-2019 —offentlig
høring.
Jeg har ikke vann på min eiendom på Seines som er av en slik kvalitet at det kan brukes som drikke
vann. Brønnen ligger i et landbruks område og ved spredning av gjødsel vil det bli avrenning til
brønnen min.
Jeg er i dag avhegnig av å tilkoble meg vannledning til forsvaret som kommer fra Seines vatnet for i
det hele tatt
å ha vann som er av en dårlig
kvalitet,
men det er ikke en tinglyst
rettighet.
Forsvaret opplyser de har vann fra Seines vatnet, men hva slags vann? Vannet ligger i et
Naturvernområde
bunnen
med de begrensninger
er til grodd
med vekster.
Kvaliteten
skikkelig kvalitet på. Og i tørkeperioder
som følger med og er ca. 1,2m dypt omgitt av myr og
fra Seines vatnet
som er et myrvann
kan aldri bli noe
er det lite vannstanden lav og kvaliteten dårligere.
Forsvaret har solgt alle sine boliger på Seines så de er ikke avhegnig topp kvalitet på vannet så
hvorfor
Forsvaret
er forhåndsspurt
hvor de får vann fra vet ikke jeg, men de som er fri for vann skulle
vært spurt.
Jeg må ha vann på Seines
Hilsen
Kjell Arnt Nikolaisen
Seines
Side599
Bodø
Kommune
Bodø
Hovedplan
vann 2016-2019
- offentlig
høring.
Det er med forskrekkelse jeg leser i hovedplanen
som tilhører
Bodø Kommune,
Saltstraumen.
ikke er funnet
Skal bygda og landbruket
for vann i Bodø Kommune at Innbyggerne på Seines
verdige
til vann fra Bodø Kommunes
ha en moderne utviklingsmulighet,
vannverk
i
må vi bort fra alle små
brønnene som båndlegger store arealer for spredning av gjødsel.
Innstillingen
sier kostnadene
blir for store det vil ikke gi økonomisk
avkastning,
men vi er innbyggere
på likt med de andre Bodø Kommune og betaler vår skatt og bidrar til fellesskapet, så noe må vel
komme
oss til gode.
Vårt bidrag med å bo og holde bygda levende i en stor by kommune er vel verdt å ta med.
Vi trenger
Seines
vann til Seines.
30.03.15
Mvh.
John Lars Seines
Seines
Side600
Hovedplan Vann 2016-2019
Dato: 07.04.2015
Side601
Bodø kommune Hovedplan Vann 201
16 Side 1 1 Inn
nhold
2 Forord .................................................................................................................................................. 5 3 Sam
mmendrag ....................................................................................................................................... 6 4 Innledning og b
bakgrunn ...................................................................................................................... 7 5 Beffolkningsveksst og progno
oser .......................................................................................................... 8 5.1 6 Kommuneplaner ......................................................................................................................... 8 Stattistikker og ledningsnett. ............................................................................................................... 9 6.1 Vannleveraanser ........................................................................................................................... 9 6.1.1 6.2 Alderssammensetninge
en for vannleedningsnette
et. .................................................................. 10 6.3 Materialsaammensettin
ng ledningsneett (VL). ............................................................................. 11 6.4 Materialsaammensettin
ng Sentrumsoområdene, R
Rønvika, Alstad, Hunstad og Bertnes. .......... 12 6.5 Bruddstatistikk. ......................................................................................................................... 13 6.5.1 6.6 7 8 Vannp
produksjon ffra utvalgte vvannverk sistte 4 år. ............................................................. 9 Lokalee variasjonerr ............................................................................................................. 14 Gater regisstrert med sæ
ærlig høy bruuddfrekvenss: .................................................................... 15 Forsyningsområåder i Bodø kkommune. ............................................................................................. 17 7.1 Bodø og om
megn: ....................................................................................................................... 17 7.2 Saltstraum
men og omegn ........................................................................................................... 17 7.3 Misvær ogg omegn ..................................................................................................................... 18 7.4 Festvåg ....................................................................................................................................... 18 7.5 Øysamfunn
nene Landeggode, Givær og Helligværr. .................................................................... 18 Kom
mmunale van
nnverk ....................................................................................................................... 20 8.1 Heggmoen
n vannverk ................................................................................................................. 20 8.2 Saltstraum
men vannverkk ............................................................................................................. 21 8.3 Festvåg vannverk ...................................................................................................................... 22 8.4 Skaug vann
nverk ......................................................................................................................... 23 8.5 Helligvær .....................
.
.............................................................................................................. 24 8.6 Landegodee vannverk ................................................................................................................ 25 8.7 Givær vann
nverk ........................................................................................................................ 26 8.8 Breivika vaannverk ..................................................................................................................... 27 8.9 Misvær vannverk ...................................................................................................................... 28 8.10 og Brekke van
nnverk ................................................................................................... 29 Vestvatn o
8.11 Ljøsenham
mmeren vann
nverk ...................................................................................................... 29 Side602
16 Side 2 8.12 Høydebassseng .......................................................................................................................... 30 8.13 Vannmålessoner ........................................................................................................................ 30 8.14 Sårbare ab
bonnenter ................................................................................................................. 32 8.15 Kritiske abonnenter .................................................................................................................. 33 Drifft av det kom
mmunale van
nnforsynings systemet .......................................................................... 34 9 9.1 Driftskostn
nader/økono
omi ......................................................................................................... 34 9.1.1 Gebyrrer ............................................................................................................................. 34 9.1.2 Driftsoppgaver .................................................................................................................. 35 9.1.3 Driftsovervåking ............................................................................................................... 35 SSikkerhet og beredskap ................................................................................................................ 35 10 10.1 Beredskapsplan ........................................................................................................................ 36 10.1.1 10.2 Generell beredska
ap .......................................................................................................... 36 Overordneet sikkerhet‐ og beredskaapssystem. ........................................................................ 36 P
Private godkjjenningsplikttige vannver k. ...................................................................................... 37 11 11.1.1 Komm
munal støtte .............................................................................................................. 37 O
Oversikt privaate vannverkk ............................................................................................................ 38 12 12.1.1 Låter vannverk .................................................................................................................. 38 12.1.2 Tårnvvik vannverk .............................................................................................................. 38 12.1.3 Støvseet vannnerk .............................................................................................................. 38 12.1.4 Skjersstad vannverrk ........................................................................................................... 39 12.1.5 Breiviik‐Furuholt vvannverk ................................................................................................ 39 12.1.6 Mjønees vannverk .............................................................................................................. 39 U
Utbyggingsprrosjekter. .................................................................................................................. 40 13 13.1 Sanering seentrum vann
n ............................................................................................................ 40 13.2 Hunstad Sø
ør og Mørkve
edbukta ................................................................................................ 41 13.3 Utbygging vannforsyning Burøya/V
Valen – Nyho
olmen. ............................................................ 43 13.4 Utbygging Hunstadlia ‐‐ Junkerveienn – VL i tunnel. .................................................................. 44 13.5 Givær vann
nverk – oppggradering. .............................................................................................. 45 13.6 Breivika vaannverk – op
ppgraderingeer ....................................................................................... 45 13.7 Sammenko
obling Heggm
moen og Salttstraumen vaannverk. ........................................................ 45 13.8 Utbygging vannforsyning Seines .............................................................................................. 48 13.9 Utbygging vannforsyning Gillesvåg.. ........................................................................................ 51 13.99.1 Altern
nativ 1: ...................................................................................................................... 53 13.99.2 Altern
nativ nr. 2: ................................................................................................................. 54 Side603
16 Side 3 13.99.3 Altern
nativ 3: ...................................................................................................................... 55 13.99.4 Altern
nativ 4: ...................................................................................................................... 56 13.10 Utbyggin
ng vannforsyyning Vågan‐‐ Mjønes ........................................................................... 57 13.11 Utbyggin
ng vannforsyyning Skardaalen .................................................................................... 58 13.12 Utbyggin
ng vannforsyyning indre ddel av Vatnvaatnet og Vatn
nlia ............................................ 59 13.13 Utbyggin
ng Skaug – M
Mulstrand .............................................................................................. 60 K
Kommunal kllima‐ og energiplan .................................................................................................. 61 14 14.1 Klimaendriinger og konsekvenser foor vannforsyningen i Norrge ............................................. 61 14.2 Klimaendriinger og konsekvenser B odø. .................................................................................. 62 14.22.1 Sjøled
dninger ...................................................................................................................... 62 14.22.2 Strøm
mbrudd ...................................................................................................................... 62 14.22.3 Økt faargetall ...................................................................................................................... 62 14.3 Havnivåstigning og stormflo ..................................................................................................... 62 14.33.1 Fremttidige estima
ater for havnnivåstigning ii Bodø ............................................................ 62 14.33.2 Høyesste observerte stormflo ii Bodø havn ...................................................................... 64 EEnergiøkonom
misering og drift av vannnbehandlingssanlegg. ......................................................... 65 15 15.1 Energi Opp
pfølgings Sysstem (EOS) ............................................................................................. 65 15.2 Produksjon
n av fornybar energi ................................................................................................. 65 15.22.1 Varmepumpe Hegggmoen vannnverk ................................................................................ 65 M
Målbeskrivelse Hovedplan Vann 20166‐2019 ............................................................................... 66 16 16.1 Hovedmål ................................................................................................................................. 66 16.2 NOK VANN
N ................................................................................................................................ 66 16.3 GODT VAN
NN .............................................................................................................................. 67 16.4 GOD SIKKEERHET ........................................................................................................................ 68 16.5 EFFEKTIV V
VANNFORSYN
NING ..................................................................................................... 68 16.55.1 Driftstekniske mål ............................................................................................................. 69 Ø
Økonomi ........................................................................................................................................ 70 17 17.1 Selvkostbeeregninger ................................................................................................................. 70 17.1.1 Selvko
ostfond ..................................................................................................................... 70 17.1.2 Driftsbudsjett .................................................................................................................... 70 17.1.1 Komm
munalt vannggebyr ..................................................................................................... 71 18 TTiltaksplan ..................................................................................................................................... 72 19 V
Vedlegg .......................................................................................................................................... 74 19.1 Saneringsp
plan Bodø ko
ommune 20113. ...................................................................................... 75 Side604
16 19.2 Side 4 Beregningssgrunnlag for kommunale vanngebyrrer, Momenttum Selvkostt. ........................... 76 Side605
16 Side 5 2 Fo
orord
Denne H
Hovedplan Vaann er utarbeidet av ingeeniør Just Offfer‐Ohlsen vved Byteknikkk ‐ Plan og U
Utbygging i Bodø ko
ommune. Utgangspunktet for arbeidet harr vært å lagee en hovedpllan for vannfforsyningen i kommunen
n som gir oppdateering av stattus vannforssyning i dagg og avdekkke behov for tiltak i nyye eller eksiisterende vannforssyningsområåder. Arbeidett har inkludeert oppdaterring og revisjjon av Kvalittetshåndboken for vannvverk som inn
nbefatter Internko
ontrollsystem
met for va
annverkene, Driftsplan for vannfforsyningen og Sikkerrhet‐ og beredskaapsplan. Arb
beidet har oggså innbefatttet utarbeide
else av sanerringsplan for vannforsyniing. det er det op
pprettet en sttyringsgrupp
pe bestående
e av: For hoveedplanarbeid
Marvin JJohansen, Byyteknikk sjef Svein Ovve Moen, Led
der Plan og U
Utbygging Gisle Nordvik, ingeniiør Hallgeir Karlsen, Leder Forvaltingg Ståle Engge, Seksjonsleder VA Det er oppnevnt en ffaglig ressurssgruppe besttående av: Tor Hellaand, Driftsplaanlegger Gunnsteein Sørnes, Driftsleder VA
A Misvær Jan Henrriksen, Utbygggings Prosje
ekter og Eiendomsskontoret. Referanssegruppen har bestått avv Geodatakoontoret, Byplankontoret o
Side606
16 Side 6 3 Sammendrrag
Hovedplan Vann ble sist gang revidert i 1997. De fleste tiltak som ble fooreslått den gang er mført. Tiltak aav betydningg som ikke bl e gjennomfø
ørt, er videre
eført i den nyye planen. gjennom
I 2014 ru
undet Bodø kommune 5
50 000 innbyyggere. Frem
mtidsvisjon e
er 70 000 innnbyggere inn
nen 2030. Heggmo
oen vannverkk har tilstrekkkelig kapasit et til å takle befolkningsø
økningen meed god margin. nen har anssvar for til sammen 111 kommunale vannverk og ca. 4100 km. vannle
edninger. Kommun
Materiallsammensetttingen er ho
ovedsakelig PE‐rør, PVC
C‐rør, duktilt‐ og grått sstøpejern. Den årlige vannpro
oduksjonen eer ca. 7 millio
oner m³/år. ble Skjerstad kommune ssammenslåttt med Bodø kommune. A
Antall komm
munale vannvverk økte I 2005 b
med 4 sstk. Siden 1997 1
har oggså øysamfu nnene Helligvær, Givær og Landeggode fått ko
ommunal vannforssyning. Vann
nkvaliteten e
er tilfredsstilllende ved de fleste anle
egg og levereer vann etterr kravene som stilles i Drikkevaannsforskriften. e flest bruddd på vannledninger avv grått støppejern. Årligg blir det Bruddstaatistikker visser at det er registrerrt 40‐50 bru
udd på de kommunale vannlednin
ngene. De fleste bruddeene er regisstrert på vannledn
ninger av grått støpejern fra period en 1950‐197
70. Geografisk er det fleest ledningerr av grått støpejerrn i de sentru
umsnære om
mrådene av bbyen. Det er registrert 3 større private vannnverk i kommunen k
som er u nderlagt krravene i d vannverk, Låter vannve
erk og Støvse
et vannverk) . Drikkevaannsforskriften (Skjerstad
Etter reo
organisering av Bodø Byd
drift og samm
menslåing m
med tidligere Kommunaltteknisk konto
or i 2013, er det nå Byteknikk som har ansvar for kom
mmunal driftt og vedlikeh
hold av vannnforsyningssyystemet i Bodø kommune. Driftsavdelingen harr døgnkontinuerlig vaktordning. v
Det kom
mmunale vannbeh
handlingssysttemet er tilknyttet sentralt driftsovervåkingsanleggg i Speid
derveien. Internko
ontrollsystem
met med Sikkkerhet‐ og beeredskapsplaan ble revidert og oppdattert i 2013. Årsgebyrret for vann ble sist gang justert i 20010. Normallgebyret er m
med gjeldendde satser 27
775 kr pr. år. Selvkkostberegnin
nger viser at selvkostfonddet vil reduseres betydelig i løpet av noen år og at det da vil bli behov for en ø
økning av van
nngebyret. mål i Hovedpllan Vann 2016‐2019 er ssanering av vvannledningsnettet i senntrumsområdet, hvor Hovedm
tilstandeen er dårligst og behove
et er størst. II tiltaksplane
en er det foreslått å dobble midlene avsatt til saneringg av kommun
nale vannledninger. Andre hovedmål vid
dereføres fra
a tidligere hhovedplan ogg er nok van
nn, godt vannn, god sikkkerhet og effektiv vvannforsynin
ng. I tiltaksp
plan er det foreslått f
8 sttk. utbygginggsprosjekterr. I tillegg foreslås en opppgradering av Givær vannverk og oppgradering av da
agens drift oog overvåknin
ngssystem. T
Totalt er dett foreslått tiltak på til n ca. 185 milllioner kroner i løpet av pplanperioden
n. sammen
Saneringgsplan i vedleegg beskriver aktuelle prrosjekter for vannforsyning i sentrum
msområdene.. Side607
16 Side 7 4 Inn
nledning
gogbakg
grunn
Hovedplan Vann skaal i henhold ttil drikkevan nsforskriften
n rulleres og
g revideres hhvert 4 år og tilpasses økonomiplanen. Deen forrige hovedplanen ble skrevet i 1997. Hovedplanen
H
n må oppda
ateres og tilpassess dagens situasjon. De flestee foreslåtte tiltak i Hove
edplanen fraa 1997 er gjennomført. Et av hoveddmålene i planen var bygging av nytt hovvedvannverkk på Heggm
moen og sikrre stabil van
nnforsyning til sentrale deler av kommun
nen. Samtidig ble det byygget høydebbasseng i fje
ell i Hunstadlia og Rønviikfjellet. I allt ble det investertt ca. 450 milll. NOK. Den tidligere hovvedvannkilden, Vågøyvannet, fungerrer i dag som
m nød‐ og reservevvannkilde. Det ble også gjenn
nomført omffattende arbbeid for å få f klausulert vannkildenne i kommu
unen. På Helligvæ
ær og Landegode ble vannforsyn ingssituasjon
nen styrket ved at ddet ble byggget nye vannbeh
handlingsanleegg. I sentrrum ble dett foretatt ett omfattend
de saneringssarbeid på vann‐ v
og avløpsledningene. ng av komm
munal vannforsyning ti l Nordsida var en del av planforrslaget i de
en gamle Etablerin
hovedplaanen. Etter planene sku
ulle det eta bleres komm
munal vannfforsyning freem til Mulsstrand og Mjelle. Ca. 46 500 personer vil v da være tilknyttet det d kommunale vannveerket på He
eggmoen. Vannforssyning frem til Skaug er u
under utbyggging (2015).
1. januar 2005 ble Skkjerstad kom
mmune samm
menslått med Bodø kommune. Samm
menslåingen
n betydde mmune. Alle
e vann‐ og avløpsanlegg
a
g i tidligere Skjerstad utvidelsee av forsyningsområde til Bodø kom
kommun
ne ble innlem
mmet den nyye kommuneestrukturen.. Antall kom
mmunale vannnverk ble økt med 4 stk. Vann
nledningsnetttet ble utvid
det med ca. 15 km. Valnes b
ble tilknyttett Saltstraumen vannverkk i 2009. Tilknytningen skjer via sjøøledning som
m krysser Fjelvika fra vannbeh
handlingsanlegget på M
Marvoll. Grun
nnvannsanlegget på Vallnes ble lagtt ned og fungererr i dag som rreservevannkkilde. I 2012 ble Fjell tilknyttet Saltstraumen van nverk. Også dette fra sjølednin
ng. I dag gjeenstår enkeltprosjekter fra den gam
mle hovedplanen. Blantt annet utbyygging av ko
ommunal vannforssyning mot Mjelle og sa
ammenkoblinng av forsyn
ningsområde
ene Saltstrauumen‐ og He
eggmoen vannverk. Dette vil b
bli videreført i den nye hoovedplanen.
ngene i vannforsyyningssystem
met i dag d
liggerr på diistribusjonsssiden i Utfordrin
vannbeh
handlingssysttemet. I sen
ntrumsområddene er det registrert mange m
gamlee vannlednin
nger med behov fo
or sanering.. Dette arbe
eidet bør prrioriteres i årene å
fremo
over. Samtid ig må arbeiidet med saneringg av avløpsledningene følges opp og koordineres i de samme utbbyggingsprosjektene. Oppgrad
dering av vaann‐ og avløpsnettet i ssentrumsnærre områder er et viktig prioriteringgsområde både i ho
ovedplan forr vann og forr avløp. Side608
16 Side 8 5 Be
efolkning
gsvekstogprogno
oser
Folketalllet i Bodø ko
ommune run
ndet 50.000 personer i 2
2014. Progno
osen tilsier aat det bor ca
a. 52 000 menneskker innenforr kommuness grenser i 22020. Befolkkningsvekste
en antas høyyest i sentru
umsnære strøk. I yytre strøk forrventes folke
etallet å fallee. Målsetting for 2030 er 70 000 men nesker. Eksistereende vannfo
orsyningssysttem har tilsstrekkelig kaapasitet til å dekke freemtidig vannbehov i kommun
nen. Heggmoen vannverk har kapaasitet til å forsyne nærm
mere 1 milllion mennessker med drikkevaann daglig. Problemet er e ikke på fforsyningssid
den men på
å distribusjoonssiden. Ka
apasitet i fordelinggsnettet kan
n bli utfordre
et ved store utbygginger og fortetting av boligom
mråder. Dette må det tas henssyn til i fremtidig planleggging og prossjektering. In
ndustribygg, høybygg mvv. stiller storre krav til brannvannsdekning, noe som ka
an utfordre kapasiteten på eksistere
ende ledningger i fordelin
ngsnettet enkelte ssteder. 5.1 K
Kommuneplaner
I Komm
muneplan 20
014‐2026 – «Strategisk samfunnsdel Bodø 20
030», vedtattt av Bodø bystyret 13.02.20014, er hoved
dmål nr. 1 att Bodø komm
mune skal haa 70 000 innb
byggere inneen 2030. Befolkningsøkningen
n er tenkt ivaretatt blant an
nnet gjenno
om gradviss by forte
etning i sentrum
msområdene. På kortere
e sikt, ‐ ve sentlig utvikkling av boligområder på Hunstad
d Sør og Alstad/B
Bodøsjøen. Kommun
nedelplan fo
or Hjartøya og o utvikling av Burøya som næring
gsarealer kann utløse beh
hov for å styrke vvannforsynin
ngen til området. Det foreligger forprosjekt f
som skisserrer opp nødvendige endringeer for vann
n og avløp. Det er til strekkelig å å øke kapassiteten og sanere eksiisterende hovedled
dning fra Rønvika. Tilknyytning til hovvedledningsn
nett i Rønvikleira har tilsttrekkelig kapasitet for fremtidigge behov. Kommun
nedelplan fo
or Saltstraumen utløseer ikke beho
ov for økt kapasitet fo
for vannforssyning til områdett. Vannkilden
n og hovedle
edninger harr tilstrekkeligg kapasitet o
også til å sikrre eventuell ffremtidig utbyggin
ng til Seines på Straumø
øya og Gillessvåg. Derimot har distriibusjonsnetttet behov fo
or stedvis forbedringer. På Knaplundøya er e det derfo r foreslått et e konkret sa
aneringsprossjekt i tiltakssplanen i 2018. Side609
16 Side 9 6 Sta
atistikkerogledn
ningsnettt.
Totalt er det registrret 408 km med vannleedninger i Bo
odø kommune. Tallgrunnnlaget er hentet fra VA. I det stattistiske utvalget er privatte stikklednin
nger utelatt.
Gemini V
6.1 V
Vannleveranser
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Van
nnverk: Hegggmoen hovedvaannverk Salttstraumen vannvverk Missvær vannverk Breeivika vannverk Fesstvåg vannverk Skaaug vannverk Hellligvær vannverk Givvær vannverk Lan
ndegode vannverrk Vesstvatn‐ og Brekkee vannverk Ljøssenhammeren vaannverk Snittt (avrundet): Type: Overflatevann
Overflatevann
Grunnvann/brø nn
Grunnvann/brø nn
Overflatevann
Grunnvann/elv
Membran/sjøvaann
Membran/sjøvaann
Membran/elv
Gr.vann/oppkom
m
Bekk/kum
Pe
ersoner: [stk]
42
2 500
20
000
18
83
49
9
11
10
32
20
99
9
19
9
49
9
31
1
ukkjent
45
5 360
Snitt va
vannproduksjon: [ m³/år]
6 550 0000 150 0000 75 0000 15 0000 27 0000 16 0000 9000 ukjent 18 0000 15 0000 ukjent 6 900 0000 6.1.1
V
Vannprodu
uksjonfrau
utvalgtevan
nnverksistte4år.
Vannverk: Heggmoen vannverk 2011 [m³/år]] 6 624 294 2012 [m³/år] 6 1227 898
2013 [m³/år] 6 831 104
201
14 [m³//år] 7 080 612 Saltstraumeen vannverk 173 466 143 370
147 383
119 749 Misvær van
nnverk 47 900 104 177
77 789
57 470 Breivika van
nnverk 13 789 17 4424
10 041
10 101 Festvåg van
nnverk 23 413 35 9922
22 511
23 923 Skaug vannverk 13 176 16 8861
20 150
20 418 Landegode vannverk 14 920 19 6611
20 252
3 519 Helligvær vaannverk 9 156
8 9222
9 828
9 625 Totalt m³/år: 6 905 194 6 4774 185
7 139 058
7 325 417 Side610
16 Side 10 6.2 A
Alderssam
mmensetningenforrvannledn
ningsnetttet.
Aldersssammense
etning van
nnledningger period
de 1900‐
20014 (pr. anleeggsår).
12
20,0
Lengde [km]
10
00,0
880,0
660,0
440,0
220,0
0,0
Ukjent 1900
årstall
195
50
1960
1970
1980
1990
20
000
2010
2014
Vannle
edninger la
angt i perrioden 200
04‐2014 (k
km/år)
30
0
Lengde [km]
25
5
20
0
15
5
10
0
5
0
2004
20
005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
20
012
2013
22014
Side611
16 Side 11 6.3 M
Materialsa
ammensetttingledn
ningsnett (VL).
I statistikkker for 2015
5 er det registrert ca. 4088 km vannledninger (VL) i Bodø kom mune. Av disse er ca. 18 % lagget av grått sstøpejern. An
ndelen støpeejernledningger omtrent ca. 21 %. Pl astledningerr laget av PVC, PE eller PEH/P
PEL utgjør til sammen ca. 42 % avv ledningsne
ettet. Andeleen vannledn
ninger av annen/u
ukjent materialtype utgjø
ør ca. 3,0 %.
Materialsammenssetning va
annledning
ger (VL)
10
00000
990000
880000
Lengde [m]
770000
660000
550000
440000
330000
220000
110000
0
Andre
AAS
Serie1 10204
601
MCU
MGA
MST
10796 1220
GUP
483
873
PE
PE100 PE32
10733 39056
102
PE
E50
PE80
PEH
PEL
PVC
SJG
SJK
53754 11547 31001 7542 77864 75459 86912
Materialtyp
pe: Duktilt støp
pejern (SJK): PVC: Grått støpeejern (SJG): PE50 PE100 PEH Andre/AAS//MCU/MGA/MSTT PE80 GUP PEL/PE/PE332 TOTALT: Total lengde
e [km]: 87 km 78 km 75 km 54 km 39 km 31 km 13 km 12 km 11 km 8 km 408 km Fordeeling [%]:
21 %
%
19 %
%
18 %
%
13 %
%
10 %
%
8 %
3 %
3 %
3 %
2 %
100 %
%
Side612
16 Side 12 6.4 M
Materialsa
ammensetttingSenttrumsomrrådene,R
Rønvika,A
Alstad,Hu
unstad
og
gBertness.
Materialssammenseetting VL i sentrumsområdenne:
Anne
et MCU/MSST
GU
UP
PE
1 %
%%
2 %
1 %
11 %
SJK
17 %
PVC
14 %
SJG
54 %
Figur 1: M
Materialsammen
nsetting i "Senttrumsområdet " Som diagrammet ovver viser besstår 54 % avv vannlednin
ngene i sentrumsområdeet av grått støpejern s
(SJG). Dee fleste ledniingene er fra
a 1950 og 19 60 tallet. Materrialsamme
ensetting V
VL i Rønvikaområde
et:
GUP/Annet
7 %
SJK
21 %
PE/PELL/PEH
19 %
%
SJG
38 %
PVC
15 %
Figur 2: M
Materialsammen
nsetting Rønvik
ka Side613
16 Side 13 M
Materieals
ammenseetting VL p
på Alstad, Hunstad oog Bertnes
Annet
GUP
3 %
4 %
SJK
41 %
PE/PEH
H/PEL
%
23 %
SJG
15 %
PVC
14 %
Figur 3: M
Matarialsammen
nsetting Alstad
d, Hunstad og B
Bertnes 6.5 B
Bruddstatiistikk.
I Bodø kommune viser v
statistikkk at det e r særlig høyy bruddfrekvens på vannnledninger av grått støpejerrn fra period
den 1950‐197
70. Årsaken til den hypp
pige bruddfrekvensen err at vannledn
ningene i utgangsp
punktet er avv dårlig kvaliitet. Statistiskke data for ledningsnetttet viser at grått støpejernrør står for 84 % avv bruddene. 88 % av brudden
ne er registreet på vannrør av grått støøpejern fra p
perioden 195
50‐1970. Side614
16 Side 14 Antall brudd foordelt på m
materiatyp
per i lednin
ngsnettet totalt, Bodø kommune:
Kopper
1 %
Annet//ukjent
1 %
Polyet. høy
y dens
5 %
Polyet. lavv dens.
2 %
%
Stål
1 %
Poolyvinylklorid
1 %
Sttøpejern,dukttilt
5 %
SStøpejern,grått (SJG)
84 %
00 brudd på kommunale
e vannledninger siden reegistreringer i Gemini Totalt err det registreert rundt 90
VA starteet i 1985. An
ntall brudd fo
ordelt på tot alt antall km
m vannledninger er ca. 2,22 brudd pr. kkm. Norsk V
Vann har i i rapport 196/2013 1
fooreslått en nedre gre
ense for tiilstandsvurdering av vannledn
ningsnett påå < 0,10 le
ekkasjerepar asjoner pr. km*år. for at ledninggsnettet ikke
e skal få karakterren «dårlig tilstand». (I tillegg må fornnyelsesrate vvære > 0,5 %
% og lekkasje raten < 40 %
%). Årlig bruddfrekvvens registrert i perioden 2003‐2014: År: 22003 2004 2005 2006 Antall: 770 37 52
37 Brudd pr. 00,17 0,09 0,12 0,09 år 20077
27
0,06
2008
46
0,11
2009
41
0,1
2010
65
0,15
2011
29
0,07
2012 39 0,9 2013 37 0,9 2014
29
0,07
80
60
40
20
0
2003
2004
2005
2006
22007
200
08
2009
2010
2011
2012
Snitt: ca. 42,4 brudd pr. år. msnittlig lekkkasjereparassjon for van nledningsnettet i Bodø kommune eer 0,1 pr. km*år. og Gjennom
faller meed det akkurat innenfor ttilstandskaraakter for «dåårlig tilstand»
». 6.5.1 L
Lokalevariiasjoner
Vannledninger av grått støpejern
n ble lagt i sttort antall i d
de sentrumsn
nære områddene i etterkrrigstiden. b
på vaannledninge
ene i disse områdene. Bruddstatisttikken er Det er derfor regisstrert flest brudd Side615
16 Side 15 nfallende meed matarialsammensetti ngen for om
mrådet (54 % % SJG). I om
mråder av kommunen sammen
der andeelen SJG er lavere er bru
uddstatistikkeen bedre, men det skyld
des også at dden generelle
e alderen på lednin
ngsnettet er lavere i dissse områdenee. Figur 4: Leedningsnett i "SSentrumsområ
ådet" består avv 54 % SJG. Dett er registrert ca. 400 ledningssbrudd innenfo
or området (turkis fargge) siden 1985. Antall reegistrerte bru
udd på komm
munale vannnledninger i sentrumsom
mrådet (se biildet fig 4), e
er ca. 392 stk. Antall km. kom
mmunale van
nnledninger innenfor saamme område er ca. 5 8 km. Selv om årlig bruddstaatistikk ikke foreligger, indikerer a ntall brudd totalt sett, at områdeet ofte er utsatt u
for ledningssbrudd. Antaall registrerte
e brudd/lekkkasjer pr. kilo
ometer komm
munal vannl edning er 6,75 brudd pr. km* 30 år (siden registreringe
er i Gemini V
VA begynte i 1985). Talle
et er høyt. 6.6 G
Gaterregisstrertmedsærligh
høybrudd
dfrekvenss:
Oversikttskart over ggater med re
egistrert høy bruddfrekve
ens i sentrum
msnære om råder. Gaterr markert d farge er reegistret med 3 brudd elleer flere. Som
m oversiktskartet viser eer det mange
e brudd i med rød
sentrum
msnære områåder. Kartet vviser også at tidligere san
neringsarbeid i hovedgattene i sentrum, utført rundt 20005, har hatt god effekt. (Det er ikke registrert brrudd på vann
nledningen i siden den gang). Side616
16 Side 16 Figur 5: Ovversiktskart reggistrerte lednin
ngsbrudd i "Senntrumsområde
ene» og Rønvika Gatenavn: ID
D‐nr. Ledninggs‐
type: Nettype: Eier: Driftssansvar (kom munalt) Matrial‐type: Driftsttat: Anl.år Lengde: Dim
m. Skjerstad‐
veien Sandhorn‐
gata Gjerdås‐
veien Røsholt‐
veien Jernbane‐
veien Elias Blix vei 52538 Drift 1960 173,43 100 Drift
Støpeje
ern,grått Drift 1953 199,45 150 11 Drift
Støpeje
Støpeje
Støpeje
ern,grått Drift 1961 88 150 8 Drift
Støpeje
Støpeje
ern,grått Drift 1966 127,71 100 7 Edward‐sons vei Futveien 38444 Drift
Støpeje
Støpeje
ern,grått Drift 1958 110,1 100 7 Speider‐
veien Åssiden 47535 Drift
Støpeje
1966 83,25 63 6 16988 Drift
Polyet. lav dens. Støpeje
ern,grått Drift Hunstad‐
veien Haakon VII gate Langås‐veien Drift 1966 86,23 100 6 Drift
Støpeje
Støpeje
ern,grått Drift 1958 181,24 150 6 Gjerdås‐
veien Otto Sverdrups vei Haakon VII gate Blåmann‐
veien Richard Withs vei 38632 Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Kommu
nal Støpeje
ern, grått 35063 Fordel‐
nett Hoved‐
nett Hoved‐
nett Hoved‐
nett Hoved‐
nett Fordel‐
nett Fordel‐
nett Fordel‐
nett Fordel‐
nett Hoved‐
nett Fordel‐
nett Hoved‐
nett Hoved‐
nett Hoved‐
nett Hoved‐
nett Fordel‐
nett Hoved‐
nett Fordel‐
nett Fordel‐
nett Drift
Dyrliveien VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning VL Vaann‐
ledning Ant. reg. brudd: 14 Drift
Støpeje
Støpeje
Støpeje
Støpeje
ern,grått Drift 1953 171 100 6 Drift
Støpeje
ern,grått Drift 1952 55,7 100 6 47549 122930 34963 48524 125531 36649 32009 45428 36648 23382 52729 47574 23430 Side617
16 Side 17 dø kommune
e. Saneringssplanen er vedlagt i I 2013 ble det lageet en egen saneringspllan for Bod
hovedplaanen. 7 Fo
orsyningssområderriBodøk
kommun
ne.
Det kom
mmunale vannforsyningsssystemet i Boodø kommun
ne er delt op
pp i følgendee forsyningso
områder: 1.
2.
3.
4.
5.
megn med «N
Nordsida» ogg Tverlandet. Bodø og om
Saltstraumeen med Knap
plundsøya, M
Marvoll, Åseli, Fjell og Valnes. Området Misvær og omegn. Festvåg Øyene Landegode, Helligvær, og Givvær. 7.1 B
Bodøogom
megn:
Bodø byy og omegn med Tverlandet, Skivik a og Løpsmarka forsyne
es med vannn fra Heggm
movatnet. Vannet o
overføres fraa Heggmoen
n vannbehan dlingsanleggg i en 900/80
00 mm PE1000‐ledning so
om går til høydebaasseng på Hunstadlia H
ogg som siden fordeles til sentrale deler d
av bye n. Ved Hope
en er det avgrenin
ng til forsynin
ngsområdet Tverlandet. Vannet pumpes opp
p i høydebassseng på Rønnvikfjellet. Fra F Rønvikfje
ellet forsyness Rønvika, Skivika S
og Løpsmarrka. Skivika og Løpsmarrka har egeen overføringgsledning fra Rønvikbasssenget. På sikt skal forsyninggsområdet u
utvides mot SSkaug og Mjeelle på «nord
dsida». Høydebaassenget i Hunstadlia forsyner områ det rundt Grønnåsen, Alstad, Jensvooll, Bestemo
orenga og hele sen
ntrumsområd
det. Vannet til Bestemo renga pump
pes opp til høydebassen
h
g ved Beste
emorenga idrettsan
nlegg. Forsyn
ningsområde
et kan om ønnskelig utvide
es mot Skard
dalen. Høydebaassengene fu
ungerer som reservevannnmagasin, brann‐ og fordrøyningsmaagasin. Hunsstadlia og Rønvika høydebasseeng har rese
ervevannkappasitet for 2‐3 dager. Be
egge anlegggene har to separate basseng som ekstra sikkerhet. Vågøyvaannet er resservevannkillde. Anleggeet kan kobles inn i en nødsituassjon eller avbrudd i hovedvaannforsyninggen. 7.2 S
Saltstraum
menogom
megn
Vannkild
den til Saltsttraumen van
nnverk er Åsselivatnet. Vannet V
overfføres med sselvfall via sjjøledning over Maarvollvika til vannbehand
dlingsanlegg på Marvoll. Derfra pum
mpes vannet i to retninger, ‐ mot Storåsen
n i nord og m
mot sørvest i sjøledning m
mot Fjell. Vannet som pu
umpes mot SStoråsen fordeler seg til Evjen og videre mot Saltstraum
men. p til Evjenn høydebassseng som forsyner o mrådet Evjen. Ved Fra Tuvv pumpes vannet opp
Ørnes/Skjellbukta fo
ordeler vannet seg i retn ing Knaplundsøya og i re
etning Strau møya og mo
ot Seivåg. net med sselvfall til Nordgårdåsen høydebbasseng. Vid
dere fra På Knaplundsøya føres vann
høydebaassenget forrsynes områdene Godøyya og Skålb
bunes. Fra Godøyaleira G
går vannled
dningen i sjølednin
ng til Skålbu
unes. Fra Fjell er det lagt sjøledning videre v
mot V
Valnes. Tidliggere forsynte Valnes gruunnvannverkk vann til evann/nødva
annforsyningg for område
et. områdett, men det err nå nedlagt og fungerer som reserve
Side618
16 Side 18 deres om forrsyningsområ
ådet skal utvvides til ogsåå å dekke om
mrådene Gilleesvåg og Seines. Det Det vurd
er også under vurdeering om forrsyningsområådet kan tilkknyttes forsyyningsområddet til Heggm
movatnet mrådet. ved Godøynes for å sstyrke reservvevannforsynningen til om
7.3 M
Misværogomegn
Forsynin
ngsområdet M
Misvær og o
omegn bestå r av flere forrsyningsområder som deekkes av flere mindre private o
og kommunaale vannverkk. Misvær vannnverk er stø
ørst og forsyyner Misvær sentrum. I SSkjerstad, Støver o
og Breivika fo
orsynes områ
ådet av bådee kommunallt og private vannverk. O
Området Vesstvatn og Brekke h
har egen kommunal van
nnforsyning. Det samme
e gjelder Ljøsenhammerren. Vannforrsyningen for øvrigg består av m
mindre private anlegg meed brønner, o
oppkomme e
eller liknendee. Misvær vannverk fo
orsyner ca. 280 2 fastboe nde. Resten av området forsynes med drikke
evann fra nnverk), Vesttvatn‐ og Bre
ekke vannverk og Ljøsenhhammeren vvannverk. vannverk i Breivika ((Breivika van
Til samm
men forsynerr disse vannvverkene ca. 2210 persone
er. Omkring 400 personeer er tilknytttet privat vannforssyning i en eller e
annen form. f
Total t utgjør privvate vannverrk ca. 45 % aav vannforsyyningen i områdett. Det meeste av deet kommuna
ale vannleddningsnettet i område
et er i tilffredsstillende
e stand. Vannledningsnettet er hovedsakkelig PE‐lednninger og de
et er rapporrtert om få ddriftsproblem
mer med ledningssnettet. Van
nnkvaliteten ved de kommunale
e vannverke
ene er stoort sett go
od, men vannkvaliteten ved Ljøsenhamm
meren vannvverk og Breivika vannve
erk er ikke ttilfredsstillen
nde. Ved Breivika vannverk err det rapporttert om for hhøye saltverd
dier og ved LLjøsenhamm er er det ma
angelfulle hygieniske barrierer.. Det største private vvannverk i om
mrådet er Skkjerstad vannverk som fo
orsyner ca. 1100 abonnen
nter. Det nest stø
ørste er Sttøvset vannverk som fforsyner ca. 50 abonn
nenter. Beggge vannverrkene er godkjenn
ningspliktigee etter Drikke
evannsforskrriften. I tilleggg er det registrert 25‐30
0 mindre prrivate vannfo
orsyningsanllegg, alt fra enkelte brø
ønner og ner flere abonnenter. I tillegg er de
et en del oppkomme til mindre sammensslåtte anleggg som forsyn
hytter ogg fritidsboligger som ikke har registrerrt vannforsyning. 7.4 Fe
estvåg
Tettstedet Festvåg h
har egen vannkilde og er et selvstend
dig forsyning
gsområde innnfor Bodø ko
ommune. Festvåg er lokalisertt ved Mistenfjorden, lenggst nord på «nordsia», vved fergeleieet over til Kjerringøy. Vannkild
den er Svartvvatnet sør for Festvåg. 7.5 Ø
Øysamfunn
neneLand
degode,G
GiværogH
Helligværr.
Alle øyene har selvsttendig drikke
evannsforsynning. Vannett produseress lokalt i mem
mbranfilteranlegg. På Givær og Helligvær filtreres sjø
øvann og om
mdanner sjøvann til fersskvann gjennnom en pro
osess kalt omvendtt osmose. Påå Landegode
e renses vannnet fra en elvv med varierende råvannnskvalitet. Alle anleeggene er utstyrt med høyde/rentvvannbassengg eller fordrø
øyningstankeer med kapa
asitet for reservevvann, brann‐ og utjevninggsmagasin. Side619
16 Side 19 Side620
16 Side 20 8 Ko
ommunallevannve
erk
Bodø kkommune har h
i alt 11 komm
munale vann
nverk som er godkj enningsplikttig etter drikkevaannsforskrifteen: 1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Heggmoen vvannverk SSaltstraumen vannverk nverk Misvær vann
Festvåg vann
nverk Breivika vannverk V
Vestvatn‐ ogg Brekke vannverk SSkaug vannvverk Helligvær vannverk G
Givær vannvverk Landegode vvannverk Ljøsenhamm
meren vannve
erk 8.1 H
Heggmoen
nvannverrk
Heggmo
oen vannverrk ble byggget i 2007 og er et moderne m
va
annbehandlinngsanlegg med m
god leveringsskapasitet og o sikkerhett. Vannkildden og ned
dbørsområde
et er klausuulert. Vannvverket er tilknytteet driftsovervvåkningsanlegg på driftsaavdelingen fo
or vann i Byteknikk. Råvanneet tas fra Heeggmovatnet. Råvannskvvaliteten er god med unntak u
av laav pH. Råvannet pH‐
justeres ved at det tilføres CO2
2 og filtrerees i et marm
morfilteranleg
gg. Vannet ddesinfiseres i et UV‐
anlegg. D
Det er installlert nødklore
eringsanlegg som ekstra sikkerhet. Vannet fra vannbeehandlingsan
nlegget trannsporteres til t høyde‐ og fordrøynningsbassengene på Hunstadlia og Rønviikfjellet. Van
nnverket forssyner det se
entrale Bodø
ø byområdett samt Tverlandet og deler avv “Nordsida”, Skivika og Løpsmarka. Vannverkett er det størrste i Bodø kkommune og leverer vann til cca. 90 % av kkommunens innbyggere. Anleggett overvåkes og kan fjernstyres via et t driftsovervååkningsanleg
gg beliggend e på driftsavvdelingen i Bytetekknikk. Totaltt forsyner va
annverket ca . 42 600 personer. Årsprroduksjonen er på ca. 6,6
6 mill. m³ drikkevaann per år. Bodø ho
ovedvannverk, Heggm
moen. Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 104 stk. pr. år (h
hver 14 d.) Enkel rutineekontroll (ER): (som NK meen i tillegg: ) Ant. prøverr: 20 stk. pr. år Parametere:
Farrge pH Turbiditet Konduktivitet
Inttestinale enterokookker
Kim
mtall 22°C
Koliforme bakterierr 37°C
E‐C
Coli Clo
ostridium perfringgens
Am
mmonium Enhet:
mg/l Pt
‐
(FNU)
mS/m
/100 mll
/100 mll
/100 mll
/100 mll
Typisk verdi:
2‐3
8,2
<0,2
9,6
0
0 ‐ 50
0
0
/100 mll
mg/l N
0
< 0,01
Krav*: << 20 6,5‐9,5 1‐4 250 00 ‐‐ 00 00 00 00,50 Side621
16 Side 21 Utvidet rutiinekontroll (UR): CO
OD Mn (mgg/l O)
(som NK, m
men i tillegg: ) Klo
orid mg/l Cl
3,9 ‐ 4,6
Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Jerrn mg/l Fe
<0,05
Kopper mg/l Cu
u
0,01
Sin
nk µg/l Zn
< 15
Sulfat mg/l SO
O₄²ˉ
1,1 ‐ 1,2
Lukkt og smak
(Terskellverdi)
0,0 ‐ 0,3
Tilleggsprøvver: (rentvannsprrøver)
Kalsium AAS flam
mme, mg/l Ca 15,1 ‐ 15,8
Ant. prøverr: 4 stk. pr. år alkkalitet mmol/l
0,77 ‐ 0,79
**Grenseverdier ffor vann levert ab
bonnent eller forbbruker, Drikkevan
nnsforskriften, (n
nettvann). *** Anbefalte verd
dier. Tabell A, Veileder til drikkevaannsforskriften, vversjon 3.01, okto
ober 2011. 5,0 200 00,2 00,1 ‐‐ 100 2/3 ved 12°C/25°°C 15‐25** 00,6‐1,0* Bodø ho
ovedvannverk, Heggm
moen. Råvann: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parameter: Enhet:
Typisk verdi: Krav*: Rutinekontrroll: Farg
ge mg/l Pt
< 3
< 20 (samme som
m nettkontroll (N
NK)) pH ‐
5,9
6,5‐9,5 Ant. prøverr: 11 stk. pr. år Turbiditet (FNU)
<0,2‐0,8
1‐4 Kon
nduktivitet
mS/m
2,1‐2‐3
250 Inte
estinale enterokookker
/100 ml
0
0 Kim
mtall 22°C /100 ml
2‐300
‐ Koliiforme bakterier 37°C /100 ml
0‐1
0 E‐Co
oli /100 ml
0
0 Utvidet rutiinekontroll: Ammonium mg/l N
< 0,01
0,50 (som NK, m
men i tillegg: ) COD
D Mn (mg//l O)
< 1,0
5,0 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Klorrid mg/l Cl
4,8
200 Jern
n mg/l Fe < 0,05
0,2 Fluo
orid mg/l F
< 0,2
1,5 Kop
pper mg/l Cu
0,002
0,1 Kalssium AAS flam
mme, mg/l Ca
0,3
‐ Tilleggsprøvver: (virus/parasitter)
Giardia /100 ml
0
0 Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Cryptosporidium
/100 ml
0
0 **Grenseverdienee gjelder for vann levert abonnentt eller forbruker, Drikkevannsforsk
kriften, (etter behhandling av råvan
nn). 8.2 Sa
altstraum
menvannv
verk
Saltstrau
umen vannveerk ble bygget i 1985 og henter råvaann fra Nedre Åselivatn. Råvannet ta
as inn via dypvann
nsinntak påå ca ‐ 19 1
m og transporte
eres i sjøledning ovver Marvollvika til vannbeh
handlingsanleegget på Marvoll. Fra Maarvoll pump
pes vannet over Storråsen, via høydebasse
eng, og gåår med se
elvfall til forsyninggsområdenee Tuv, Seivåg, Knaplund//Ripnes, God
døy og Skålb
bunes. Til Fjeell og Valness pumpes drikkevaannet via sjølledning fra M
Marvoll. Anleggett består av p
pumper, grovvsil, trykksil oog UV‐anleggg. Fra vann
nbehandlingssanlegget på Marvoll pum
mpes vannett til høydebasseng på Maarvollhøgda o
og videre til høydeebasseng på Knaplundøya. Det er p
på sikt påten
nkt å tilknytte Saltstraum
men vannverrk med hovedvannverkett på Heggmo
oen for å øke leeveringssikkeerheten, og o
eventueelt ha Saltstraumen
S
n vannverkk som alternativ a
reservevvannforsynin
ng. Side622
16 Side 22 umen vannvverk er tilknyttet det sentrale drriftsovervåkn
ningsanleggeet og overvvåkes via Saltstrau
radiolinkk fra driftssentralen i Byteknikk. Dypvann
nsinntaket i Åselivatnett og UV‐anl egget på Marvoll M
ansees som to separate hyygieniske barrierer og tilfredssstiller drikke
evannsforskrriftens krav. Anlegget er utstyrt medd nødstrøma
anlegg og har kloreeringsanleggg som sikring. Vannverrket er dimen
nsjonert til å levere vannn til ca. 2000 personer. Vannpro
oduksjon: ca 140.000 m³//år Saltstraaumen vann
nverk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parrametere:
Enhet:
Typisk verdi:
Nettkontroll (NK): Farge mg/l Pt
5‐9
Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐
7,20
Turrbiditet (FNU)
0,2
Kon
nduktivitet
mS/m
3,7 ‐ 4,7
4
Inte
/100 m
ml
0
Kim
mtall 22°C /100 m
ml
0 ‐ 20
0
Koliforme bakterier 37°C
/100 m
ml
0
E‐C
Coli /100 m
ml
0
Enkel rutineekontroll (ER): Clostridium perfringgens
/100 m
ml
0‐1
(som NK meen i tillegg: ) Am
mmonium mg/l N
N
< 0,01
1
Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (mg/l O)
< 1,0
(som NK, m
men i tillegg: ) Klorid mg/l Cl
2‐6
Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern
n mg/l Fe
e < 0,05
5
Kop
pper mg/l Cu
0,01
Sink µg/l Zn
n
15‐30
0
Sulffat mg/l SO
O₄²ˉ
1,5
Lukkt og smak
(Terske
elverdi)
0/0,3
Tilleggsprøvver: (virus/parasitter)
Giardia /100 m
ml
0
Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Cryyptosporidium
/100 m
ml
0
Råvannsprø
øver: (11+1) stk. p
pr. år
Som
m (NK) + utvidet pprøve
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). Krav**: < 20 6,5‐99,5 1‐4 250 0
‐
0
0
0
0,50 5,0 200 0,2 0,1 ‐
100 2/3 vved 12°C/25°C 0
0
‐
8.3 Fe
estvågva
annverk
Festvåg vannverk fo
orsyner områ
ådet Festvågg på nordsid
den av Bodø kommune oog har hovedinntak i Svartvan
nn, sør for Festvåg. Innta
aksdypet er ca. 17 meter og vannverrket forsynerr ca. 110 fastboende, samt frittidshus/hytteer og fergen
n som går till/fra Kjerringgøy. Vannett føres i lednning til driftssbygning, som husser nødstrømsanlegg, trykkøknings
t
sanlegg og pumper, p
el.ttavler mv, cca. 750 m nord for Svartvan
nn, langs Fv 8
834. Råvanneet UV‐behandles i driiftsbygninge n før det føres vide
ere via tryykkøkningsstasjon til abonnen
ntene. Vann
nverket besttår av UV‐annlegg av typen Trojan og en trykkksil, hydrofo
oranlegg, pumper og brannpum
mpe, el.tavle
e og styreskaap. ng‐ og rese
ervevann. Vaannverket har h egen Vannverrket har ikkke rentvannbasseng forr fordrøynin
brannvannpumpe so
om starter au
utomatisk veed trykkfall og stort vannuttak på netttet. Side623
16 Side 23 evannsforskrriftens krav ppå fargetall u
under 20. Råvanneet har høyt faargetall som tidvis overs krider drikke
Fargetallet er sesongvarierende og har en ttendens til å å øke i perio
oder med snnøsmelting eller e
med dbør, hovedssakelig vår ogg høst. mye ned
Vannverrket fikk god
dkjenningsbe
evis av Matttilsynet i 200
04, men har fått påleggg om utbedringer av nødstrøm
msforsyning og tiltak som
m kan reduseerer fargetall og justering
g av pH. Vannforbruket ved aanlegget er h
høyt og det eer grunn til åå tro at det e
er lekkasjer på nettet eller det at det foreegår frosttap
pping i vinte
erhalvåret. Vannforbrukk på fergen er ikke kjennt. Det ble installert vannmåller i 2013. Det ble forreslått ny I 2012 b
ble det lagett en skissera
apport med aktuelle løssninger for vannverket. v
med membbranfilteranle
driftsbyggning med fullrensning f
egg og tilhørende rentvvannbassengg. Endelig løsning ffor vannverket er ennå ikke bestem
mt. Sikring av a nødstrøm
msforsyning bble påbegyn
nt høsten 2012 ved at det blee bygget et tilbygg t
for nnødstrømsagggregat. Nød
dstrømsaggreegatet ble in
nstallert i begynneelsen av janu
uar 2013. Samtidig ble ddet installert nye pumpe
er med frekvvensstyring. Eventuell fremtidigg utbygging av anlegget bør inkluderre utbygging av bassengkkapasitet. Vannpro
oduksjon: ca 25.000 m³/å
år Festvågg vannverk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parrametere:
Enhet:
Typisk verdi:
Nettkontroll (NK): Farge mg/l Pt
12‐22
2
Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐
6,50
Turrbiditet (FNU)
0,2
Kon
nduktivitet
mS/m
4,0 – 5,0
Inte
/100 m
ml
0
Kim
mtall 22°C /100 m
ml
0 ‐ 15
5
/100 m
ml
0
E‐C
Coli /100 m
ml
0
/100 m
ml
0
mmonium mg/l N
N
< 0,01
1
Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (mg/l O)
1‐2
(som NK, m
< 10
n mg/l Fe
e < 0,05
5
Kop
pper mg/l Cu
0,02
Sink µg/l Zn
n
15‐30
0
Sulffat mg/l SO
O₄²ˉ
2‐3
Lukkt og smak
(Terske
elverdi)
1/2
Giardia /100 m
ml
0
/100 m
ml
0
Råvannsprø
øver:( 7 + 1) stk. p
pr. år
Som
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). Krav**: < 20 6,5‐99,5 1‐4 250 0
‐
0
0
0
0,50 5,0 200 0,2 0,1 ‐
100 2/3 vved 12°C/25°C 0
0
‐
8.4 Sk
kaugvann
nverk
Elveinntaak fra Skaugelva med behandlingshuus. Vannverket forsyner cca. 320 persooner/125 husstander. Vannet ttas fra inntak i Skaugelva
a og ledes i lledning til en
n overbygget kum med gglassfibertan
nk på 100 m³ og vid
dere til en driftsbygning hvor vannett siles og UV‐‐behandles. Side624
16 Side 24 ngen reserveevannsforsyn
ning eller nøødstrømsforssyning tilknytttet vannverrket, men vannverket Det er in
er planlaagt utfaset og o vil bli tilkkoblet hoveddvannforsyningen til Bodø by fra H
Heggmoen va
annverk i løpet avv 2015/16. Skaug S
vannvverk vil da bbli nedlagt. Det vil bli bygget b
høydeebasseng på
å 700 m³ ,dimensjjonert for 15
500 pe, i tilknytning til utbyggingen. Forsyning
gs‐ og leverinngssikkerhetten vil bli betydeligg bedre med
d det nye anlegget. Vannkvaaliteten ved dagens anle
egg har værtt god, men anlegget a
harr vært sårba rt for forsyn
ningssvikt blant annet på grunn
n av frostpro
oblematikk ogg perioder m
med lite nedb
bør. ug og Kløkstaad og på siktt også Mulstrrand og Mjellle. Det nye anlegget vil forsyne Skau
000 m³/år. Deet er registre
ert 500 fastboende på Skkaug pr 01.01
1.2012. Dagens vvannprodukssjon: ca 19.0
Skaug vvannverk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Para
ametere: Enhet:
Typisk verdi:
Krav*: Nettkontroll (NK): Farg
ge mg/l Pt
3‐5
< 20 Ant. prøverr: 8 stk. pr. år pH ‐
7,60
6,5‐9,55 Turb
biditet (FNU)
0,2
1‐4
Konduktivitet
mS/m
8‐12
250 Inte
estinale enteroko kker
/100 mll
0
0
Kimtall 22°C /100 mll
0 ‐ 10
‐
/100 mll
0 0
E‐Co
oli /100 mll
0
0
Enkel rutineekontroll (ER): Closstridium perfringeens
/100 mll
0
0
(som NK meen i tillegg: ) Amm
monium mg/l N
<0,01
0,50 Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD
D Mn (mgg/l O)
< 1,0
5,0
(som NK, m
men i tillegg: ) Klorrid mg/l Cl
6‐12
200 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern
n mg/l Fe
0,1
0,2
Kopper mg/l Cu
u
0,004
0,1
Sinkk µg/l Zn
< 15
‐
Sulfat mg/l SO
O₄²ˉ
< 6
100 Luktt og smak (Terskellverdi)
0/0
2/3 vedd 12°C/25°C Tilleggsprøvver: (virus/parasitter)
Giarrdia /100 mll
0
0
Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Cryp
ptosporidium
/100 mll
0
0
Råvannsprø
pr. år
Som
‐
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). 8.5 H
Helligvær
Helligvæ
ær vannverk eer et membrranfiltreringssanlegg som avsalter sjøvann gjennoom omvendtt osmose. Anleggett består av en dobbel membranmo
m
odul, pumper og UV‐anle
egg. Driftsbbygningen inneholder oppholdsrom, pump
perom, kontrollrom, ogg tank/magasin for pro
oduksjonsva nn som pu
umpes til høyde/fo
ordrøyningsb
basseng. Byggget ble ferd igstilt i 2012
2. Membraananlegget fjerner saltet, og sam
mtidig eventtuelle virus og parasittter fra sjøvannet i filtreringgsprosessen. Teknologie
en har vist sseg å være stabil s
og sikkker og fungeerer som hyygieniske barrierene i anleggeet. Barriere nr. n 2 er UV‐‐anlegget. Drikkevannet
D
t fordeles till de omkringgliggende øy, Storøy, Brønnøya og Beiskøy i sjø
øledninger.
øyene Vikøy, Vetterø
Side625
16 Side 25 nlegges å byggge ut et selvstendig nøddstrømanleggg til vannverket. Driftsm
messige erfarringer for Det plan
anleggett har ellers vært gode. Vannpro
oduksjon: ca 9 000 m³/år. Det er regisstrert 99 fasttboende på Helligvær pr r 01.01.2012 Helligvæ
ær vannverrk Nettvan
ametere: Enhet:
Typisk verdi:
Krav**: Nettkontroll (NK): Farg
ge mg/l Pt
1‐3
7,20 –
– 8,80
6,5‐9,,5 Turb
biditet (FNU)
< 0,2
1‐4 Konduktivitet
mS/m
15 ‐ 25
250 Intestinale enterokokkker
/100 ml
0
0
Kimttall 22°C /100 ml
0 ‐100
0
‐
Kolifforme bakterier 337°C
/100 ml
0
0
E‐Co
oli /100 ml
0
0
UV‐ttransmisjon**
253,7 nm
m, 5 cm
75‐98
8 %
/100 ml
0
0
monium mg/l N
< 0,01
1
D Mn (mg//l O)
< 1,0
5,0 (som NK, m
30‐14
40
200 Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Jern mg/l Fe < 0,05
5
0,2 Kopper mg/l Cu
< 0,00
01
0,1 Sinkk µg/l Zn
1‐100
0
‐
Sulfa
at mg/l SO₄²ˉ
< 3,0
100 Luktt og smak (Terskelverdi)
0/0,3
2/3 veed 12°C/25°C Råvannsprø
pr. år
Som
‐
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). ** UV‐transmisjo
on på råvannsprø
øvene. 8.6 La
andegode
evannverrk
Landego
ode vannverkk behandler råvann fra een elv/overflatevann. Råvannskvaliteeten er varierende og det kreves fullverdigg rensing. Anlegget er derrfor utstyrt m
med et membranfiltrerinngsanlegg forr å oppnå tilfredssttillende vann
nkvalitet. I tillegg er det U
UV‐anlegg. Vannverrket forsyneer ca. 50 abonnenterr, i tillegg til en sko
ole og en fiskematprrodusent. Membraanfiltreringsaanlegget fungerer god t og de bakteriologis
b
ske prøvetaakingsresulta
atene er tilfredssttillende. Vannverket er tilknyyttet nødstrø
ømanlegg på el‐nettet. Vannverket ble godkjent ii 2003. oduksjon: ca 15.000 m³//år. Det er rregistrert 49
9 fastboende
e på Landeggode ved folketelling Vannpro
01.01.20012. Landego
ode vannve
erk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Parrametere:
Farge pH Turrbiditet Kon
nduktivitet
Inte
Enhet::
mg/l Pt
‐
(FNU)
mS/m
/100 m
ml
Typisk verdi:
1 ‐ 3
6,4 ‐ 6,7
6
< 0,2
4 ‐ 8
0
Krav**: < 20 6,5‐99,5 1‐4 250 0
Side626
16 Side 26 Kim
mtall 22°C /100 m
ml
0 ‐ 20
0
/100 m
ml
0
E‐C
Coli /100 m
ml
0
/100 m
ml
0
mmonium mg/l N
N
< 0,01
1
Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (m
mg/l O)
< 1,0
(som NK, m
men i tillegg: ) Klorid mg/l C
Cl
10 ‐ 20
2
n mg/l Fe < 0,05
5
Kop
pper mg/l C
Cu
< 0,02
2
Sink µg/l Zn
n
< 15
Sulffat mg/l SO₄²ˉ
0,6
Lukkt og smak
(Terske
elverdi)
0/1
Giardia /100 m
ml
?
/100 m
ml
?
Råvannsprø
pr. år
Som
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). ‐
0
0
0
0,50 5,0 200 0,2 0,1 ‐
100 2/3 vved 12°C/25°C 0
0
‐
8.7 G
Giværvann
nverk
Givær vaannverk er lokalisert på Husøya på Givær, ca 16 nautiske mil m sørvest foor Bodø, og forsyner øygruppen Givær meed drikkevan
nn. handlingsanlegget består av et mem
mbranfiltrerin
ngsanlegg forr avsalting avv sjøvann, U
UV‐anlegg Vannbeh
og driftsbygning med
d oppholdsro
om. misk/fysisk ‐og ‐
bakterio
ologiske prøøvetakingsresultatene av nettvanneet er gode.. Vannet De kjem
trykksetttes i hydrofo
oranlegg distribueres til fforbruker fraa produksjonstanker i anllegget. Anleggett har behovv for oppgradering av gammelt uttstyr. Tiltak for oppgraaderinger er avsatt i tiltaksplaanen i 2016. Nærmere beskrivelse finnnes i kap. V
Vedr. utbyggingsprosjekteer. Det er reegistrert 19 ffastboende p
på Givær i 20012. Vannverrket ble oppfført i 1995. Givær vvannverk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Enkel rutineekontroll (ER): (som NK meen i tillegg: ) Ant. prøverr: 3 stk. pr. år Utvidet rutiinekontroll (UR): (som NK, m
men i tillegg: ) Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Para
ametere: Farge pH Turb
biditet Kond
duktivitet Intesstinale enterokokkker
Kimttall 22°C Kolifforme bakterier 337°C
E‐Co
oli UV‐ttransmisjon**
Closttridium perfringeens
Amm
monium COD Klorid Jern Kopp
per Sink Sulfa
at Enhet:
mg/l Pt
‐
(FNU)
mS/m
/100 ml
/100 ml
/100 ml
/100 ml
253,7 nm
m, 5 cm
Typisk
k verdi:
1 ‐ 3
6,8 – 7,2
7
0,1
30 ‐ 50
0
0
0 ‐ 20
0
0
85 ‐ 88
8%
Krav*:: < 20 6,5‐9,55 1‐4
250 0
‐
0
0
/100 ml
mg/l N
0
< 0,01
0
0,50 Mn (mg//l O)
mg/l Cl
mg/l Fe mg/l Cu
µg/l Zn
mg/l SO₄₄²ˉ
< 1,0
80 ‐ 13
30
< 0,05
0,02‐0,04
20‐40
2‐5
5,0
200 0,2
0,1
‐
100 Side627
16 Side 27 Lukt og smak (Terskelvverdi)
0/0,2
2/3 vedd 12°C/25°C Råvannsprø
pr. år
Som (NK) + utvidet prrøve ‐
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). ***UV‐transmisjon på råvannsprøvvene. 8.8 B
Breivikava
annverk
Breivik vvannverk blee etablert i 1
1998 og er een grunnvann
nsbrønn borret i løsmassser ved Møln
nelva ved Breivik i tidligere Skjerstad komm
mune. boret brønn
n hvor det er e nedsenkeet en grunnvvannspumpe
e med kapa sitet 1,5 l/ss. Vannet Det er b
pumpes opp til et utjjevningsbassseng på 30 m
m³ og trykkse
ettes med frekvensregul ert pumpe. ologiske prøvveparameterre er tilfredssstillende, men m det ble registret forrhøyede må
ålinger av Bakterio
klorider//salter vinteeren 2012/13
3. Årsak til ddette er noe sammensa
att, men skyyldes trolig at Salten Smolt, so
om har beligggenhet oppsstrøms Mølnnelva og vann
nverket, har tillatelse til utslipp av sa
altvann til elva i forbindelse meed produksjo
on i sin virkssomhet. I kombinasjon m
med tørr og kkald vinter m
med frost på barm
mark og lite snø s vinteren
n 2012/13 b le tilsiget til elva reduse
ert slik at uttslipp av salttvann fra Salten SSmolt ga fo
orhøyede målinger m
av klorider i grunnvannsbrønnen. SSenere målinger av kloridinn
nhold har væ
ært normale
e. Probleme t ser ut til å oppstå ve
ed tørre og kalde vintre. Under normalee vinterforhold er det ikke
e registrert fforhøyede ve
erdier av klorider i grunnnvannsbrønnen. NGU harr gjort underrsøkelser forr å finne alte rnative lokaliteter for grunnvannsinnntaket. Resu
ultatet av disse un
ndersøkelsen
ne har vært negativt. Deet jobbes lokkalt med å få f til nye orddninger, i sa
amarbeid med Salten Smolt, NVE, og Fyylkesmannenn. Dersom ikke arbeide
et kommer frem til akkseptable løsningeer for vannveerket må dett vurderes om
m vannverk legges ned o
og bygge nyttt vannverk p
på annen lokalitet og med ann
nen egnet råvvannskilde. ning utstyrt m
med UV‐anle
egg, 3 stk pu
umper, strøm
m‐ og styringgsskap og Anleggett består av een driftsbygn
oppholdsrom for drriftspersonell. Anlegget er overvåke
et med varslingssystem som pr sm
ms sender melding til vaktperso
onell ved strø
ømbrudd, al armer, driftssstans osv. Vannverrket er utsttyrt med nødstrømanle
n
egg som sttarter autom
matisk ved strømbrudd
d. Antall abonnen
nter tilknytteet vannverke
et er 50, hvvorav 10 av disse er registrert som driftsbygninger, 9 er fritidshu
us, 3 er offentlige bygg ogg det er regisstrert 38 ordinære abonn
nenter. e og mikrobbiologiske kvvaliteten på vannet er god og ligger godt Den kjemisk‐fysiske, sensoriske
orskriften. innenforr kravene i drikkevannsfo
Ved folketelling 01.0
01.2012 ble d
det registrertt 124 fastboe
ende i Breivik. Vannverrket ble godkkjent i 2003. Breivik vannverk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Parametere:
Fa
arge pH Turbiditet Konduktivitet
In
ntestinale entero kokker
Enhet:
mg/l P
Pt
‐
(FNU)
mS/m
/100 m
ml
Typisk verdi:
2 ‐ 4
8,0 – 8,5
0,2
15 – 60
6
0 ‐3
Krav**: < 20 6,5‐9,,5 1‐4 250 0
Side628
16 Side 28 Kimtall 22°C
/100 m
ml
0 ‐ 30
0
Koliforme bakterieer 37°C
/100 m
ml
0
E‐‐Coli /100 m
ml
0
Klorid mg/l C
Cl
2‐160
0
Enkel rutineekontroll (ER): Clostridium perfrinngens
/100 m
ml
0
(som NK meen i tillegg: ) Ammonium
mg/l N
N
0,01
Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Klorid mg/l C
Cl
2 ‐160
0
Utvidet rutiinekontroll (UR): COD Mn (m
mg/l O)
< 1,0
(som NK, m
men i tillegg: ) Klorid mg/l C
Cl
9 ‐ 70
0
Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Je
ern mg/l FFe < 0,05
5
Kopper mg/l C
Cu
0,005
Siink µg/l Zn
n
< 15
Su
ulfat mg/l SSO₄²ˉ
3‐30
Lu
ukt og smak**
(Terskkelverdi) 0/0
Tilleggsparaameter: (tas ved aalle prøver) Klorid mg/l C
Cl
2‐160
0
Råvannsprø
øver: 8 stk. pr. år So
om (NK) ‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). *** 1 gang pr. år. ‐
0
0
200 0
0,50 200 5,0 200 0,2 0,1 ‐
100 2/3 veed 12°C/25°C 200 ‐
8.9 M
Misværvan
nnverk
Misvær vannverk er e en grunnvvannsbrønn i løsmasser på Mohuss i Misvær. Anlegget består b
av ene er reservvebrønn. pumpehus, utjevninggsbasseng ogg 2 brønner hvorav den e
nedsenket en e grunnvannspumpe i bbrønn nr. 1 med kapasitet 5 l/s. V
Vannet pump
pes til et Det er n
utjevningsbasseng på 113 m³ og trykksettes på nett med
d en frekvenssstyrt pumpee. Anlegget e
er utstyrt med UV‐‐anlegg og er tilknyttet d
det lokale driiftsovervåkningssystemet i Misvær. Det er in
nstallert nødstrømanleggg med autom
matisk oppstaart ved strøm
mbrudd. Utjeevningsbasse
enget har kapasiteet for leveringg av reservevvann i 2‐3 daager. Misvær vannverk leeverer vann til sentrumssområdene i Misvær og
g til bebyggeelsen i nærområdet. Vannet eer av meget god kvalitet og overholdder alle krav ii drikkevannssforskriften. Totalt eer det tilknyyttet 183 ab
bonnenter tiil anlegget. Av disse err det regist rert 126 bo
oliger, 25 us/hytter, 20 offentlige b
bygg, forretn ingsbygg o.l og 12 driftsbygninger. V
Ved folkereggistrering fritidshu
01.01.20012 ble det registrert 277
7 fastboendee i Misvær. Vannverrket ble godkkjent i 2001. Misværr vannverk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Nettkontroll (NK): Ant. prøverr: 8 stk. pr. år Enkel rutineekontroll (ER): (som NK meen i tillegg: ) Ant. prøverr: 2 stk. pr. år Parametere: Farg
ge pH Turbiditet Kon
nduktivitet
Inte
Kim
mtall 22°C Koliiforme bakterier 37°C
E‐Coli Closstridium perfringgens
Ammonium Enhet:
mg/l Pt
‐
(FNU)
mS/m
/100 ml
/100 ml
/100 ml
/100 ml
Typisk
k verdi:
2 ‐ 3
7,10
< 0,2
7,5 – 8,5
8
0
0 ‐ 3
0
0
Krav*:: < 20 6,5‐9,55 1‐4 250 0
‐
0
0
/100 ml
mg/l N
0
< 0,01
0
0,50 Side629
16 Side 29 Utvidet rutiinekontroll (UR): COD
D Mn (mgg/l O)
< 1,0
5,0 (som NK, m
2,0‐3,0
0
n mg/l Fe
e < 0,05
0,2 Kop
pper mg/l Cu
u
0,05
0,1 Sinkk µg/l Zn
15
‐
Sulffat mg/l SO
O₄²ˉ
< 2
100 Lukt og smak**
(Terskelverdi)
0/0
2/3 veed 12°C/25°C Råvannsprø
øver: 8 stk. pr. år Som
m (NK) ‐
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). *** 1 gang pr. år. 8.10 V
Vestvatno
ogBrekkevannverk
k
Vetsvantt og Brekke vvannverk er lokalisert veed skianlegge
et, vest for Fv 813 i Misvværdalen. Vannverket forsynerr 19 boliger, 9
9 fritidshus/hytter, 2 drifftsbygningerr, idrettshus og forsamlinngshus i nærområdet. Vannverrket består av en lukket kkum over kildden (oppkom
mme) hvor vannet ledes til driftsbygn
ning med luftekum
m og 2 stkk. silkamme
er og hoveedbasseng på p 16 m³. Det er insstallert UV‐‐anlegg i driftsbyggningen. Kild
dens kapasittet er ca 3 m
m³/time. Ledningsnettet til abonnentter er utført i PVC og PEH. Pr. 01.01.2012 er det registtrert 86 fastbboende i Vestvatn områd
det. Vannverrket ble godkkjent i 2006. Vestvattn vannverkk Nettvan
nn: Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Parametere: Enhet:
Typisk
k verdi:
Krav*:: Nettkontroll (NK): Farg
ge mg/l Pt
3‐60
6,5‐9,55 Turbiditet (FNU)
< 0,02
1‐4 Kon
nduktivitet
mS/m
250 Inte
/100 ml
0‐1
0
Kim
mtall 22°C /100 ml
1‐180
‐
Koliiforme bakterier 37°C
/100 ml
0
0
E‐Coli /100 ml
0
0
Enkel rutineekontroll (ER): Closstridium perfringgens
/100 ml
0
0
(som NK meen i tillegg: ) Ammonium mg/l N
< 0,01
D Mn (mgg/l O)
1‐2
5,0 (som NK, m
3‐20
n mg/l Fe
e < 0,05
0,2 Kop
pper mg/l Cu
u
< 0,02
0,1 Sinkk µg/l Zn
< 15
‐
Sulffat mg/l SO
O₄²ˉ
3‐6
100 Lukt og smak**
(Terskelverdi)
0‐1/0‐1
2/3 veed 12°C/25°C Tilleggsprøvve: (virus/parasittter) Giardia /100 ml
?
0
Ant. prøverr: 1 stk. pr. år Cryptosporidium
/100 ml
?
0
Råvannsprø
m (NK) ‐
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). *** 1 gang pr. år. 8.11 Ljjøsenham
mmerenva
annverk
Ljøsenhaammeren vaannverk ble bygd i forbiindelse med bygging av Ljøsenhamm
meren næringspark i 1993 og forsyner blaant annet Ljø
øsenhammeer sæteren so
om er åpentt for kafédrifft i sommer halvåret. Tidligeree Skjerstad ko
ommune har hatt ansvarr for driften av anlegget. Side630
16 Side 30 etongkum ogg overbygg med 2 stk. pumper og hydroforanlegg med Anleggett består av plasstøpt be
automattikkskap. Anlegget er utstyrt med UV
V‐anlegg. Anleggett er bare deelvis i drift da
a næringspaarken er nedlagt og sæte
er og serveriingssted drifftes kun i sommerrhalvåret. Vaannverket levverer vann aav varierende
e kvalitet og
g er ikke goddkjent av Ma
attilsynet. Det må vurderes om
m kommune
en skal fortssette å ha ansvar a
for drrift og vedlikkehold av anlegget i fremtideen. Ljøsenh
hammeren vvannverk Nettvan
ametere: Enhet:
Typisk verdi:
Krav*: Nettkontroll (NK): Farg
ge mg/l Pt
1 ‐ 40
7,70 – 8,00
8
6,5‐9,55 Turb
biditet (FNU)
< 0,2
1‐4
Konduktivitet
mS/m
20 ‐ 30
250
Inte
/100 ml
0 ‐ 1
0
Kimtall 22°C /100 ml
0‐ >>30
00
‐
/100 ml
0 ‐ 5
0
E‐Co
oli /100 ml
0 ‐ 5
0
/100 ml
0
0
monium mg/l N
< 0,01
D Mn (mg/l O)
1,0
5,0
(som NK, m
3‐12
200
n mg/l Fe < 0,05
0,2
Kop
pper mg/l Cu
0,02‐0,4
0,1
Sinkk µg/l Zn
15‐70
‐
Sulffat mg/l SO₄²ˉ
0,2‐5,0
100
Luktt og smak (Terskelverdi)
0/0
2/3 vedd 12°C/25°C Råvannsprø
m (NK) ‐
‐
‐
nnsforskriften, (n
nettvann). 8.12 H
Høydebassseng
Oversiktt over større høydebasseng i Bodø koommune: Anlegg: Hunstadlia Rønvikfjelleet Ølkrona Bestemoren
nga Høgåsen Nordgårdåssen Evjen (Skaug) Anleggsår: 2006 2005 1977 2009 1991 1995 2001 2015 Kote [m
moh]:
72
142
119
156
71
63
87
72
Voluum/kapasitet [m³³]: 31 0000 6 6000 2 7000 160 0 1 0000 700 0 79 700 0 munale vannvverk, 20 trykkkøkningsstasjoner, 11 (112) høydeba
asseng og Totalt haar kommuneen 11 komm
408 km vvannledninger. I tillegg fu
ungerer Vågøøyvannet ogg Valnes vann
nverk som nøødvannforsyyning. 8.13 V
Vannmålessoner
Vanmåleere er monteert på hove
edvannledninngene til bye
en og gjør d
det mulig å m
måle vannforbruk for hver byd
del. Vannmållerene er tilkkoblet og loggges i driftovervåkningssyystemet. Side631
16 Side 31 æringsbygg (og (
enkelte boligbygg, frivillig orrdning) er pålagt å hha egen vannmåler. Alle næ
Vannmålerene er reggistrert i Kom
mTek og det er mulig å hente ut forbruksdata for r hver enkelt måler. nettet og vannmålerdataa fra KomTe
ek er det På bakgrrunn av det registrerte vvannforbukeet på hovedn
mulig å anslå lekkasjjeraten på le
edningenetteet innefor de
e enkelte vannmålerson ene. Samme
enkobling av data ggjøres i GIS/LLINE. Vannforbruket vil vaariere avhen
ngig av typee næringsakttivitet og an
ntall boliger og personer som er registertt innefor de eenkelte vann
nmålersonenne. For å anslå vannforbruket til husholdning h
om er bosattt innenfor innenfor må antall personer so
øres gjennom
m matrikkele
en og gårdss‐og bruksnrr. Vannforb
bruket pr områdett være kjentt. Dette gjø
personekvivalent (PEE) må anslåss som et speesifikt forbru
uk pr døgn. N
Når alle nøkkkeldata er vu
urdert vil overskyttende vannm
mengde være
e lekkasjeanddelen på ledn
ningsnettet.
Soneinnd
delning: Vannmålernummer Plassering
Målerretning M
VM 107 Håålogalandsgata Hålogalanddsgata Vest V
VM 106 Kirrkeveien Kirkeveien
nord VM 103 Rø
ønvikveien Solsletta 144 Måler to veier M
VM 109 Firrkanten vest Sandhorngaata Øst. Vest Ø
VM 118 Jernbanen, NSB Jernbanen
Nord. Sør N
VM 110 Asspmyra Hålogalanddsgata v/ Aspmyraa VM 111 Haaakon VII gt. Haakon VII gate Vest V
VM116 Bankgata Bankgata mot sentrum m
VM105 Jorrdbruksveien Jordbruksveeien mot sentrum m
VM 114 Moloveien Moloveien
Måler to veier M
VM 112 Prrinsens gate Prinsens gaate 2 veier ? VM 113 Fredensborgveien Fredensborrgveien 2 veier? VM 115 Paarkveien Parkveien 2 veier? VM 104 Flaatvoll Nordstranddveien ut mot burøya VM 108 Bo
odøgård Bodøsjøveieen ned mot sone Boddøsjøen PV 117_FTT2 Maskinisten Langåsen, PPumpestasjon Rø
ønvik
måler m
sone Maskkinisten. Det som
m går ned fra pumpestasjonen. Feil markering på måleren for der står det at denn måler oppover.. VM 124 Grrønnåsen Øst Grønåsen 116
Måler øst, vest M
VM 124 Grrønnåsen Sør Grønåsen 88
måler sør
m
VM 101 Junkerveien 12" Junkerveienn 12"
måler det som går
m
r mot byen VM 101 Junkerveien 16" Junkerveienn 16"
måler det som går
m
r mot byen VM 126 Bu
urøya Burøya
ut mot Burøya
PV 117_FTT1 Pumpestasjjon Rønvika
Måler det som pu
M
mpes opp til bassenget.
VM 119 Flyystasjonen Flyplass fra Bodøsjøensida
in
nn til flystasjonenn VK 125 Grø
ønnåsen Grønnåsen,, nord for VM 124
4
nord
PV 172_VM
M 173 Lagårdveieen Lagårdveienn
nordvest‐ bort fra a byen PV 172_VM
M 174 Tannklinikkken Amtmann W
Worsøes Gat
nordvest‐ bort fra a byen PV161 Bjørrndalslia Pumpestasjjon Bjørndalsveie
en
Forbruket i sone BBjørndalslia Side632
16 Side 32 VM 1 Pumpestasjjon Gjæran
Det som pumpes o
D
opp VM 2 Ølkrona
Måler ut og inn fra
M
a høydebasseng HB156 UT FT01 Hunstadlia Sørstrupen
ut fra høydebasseeng UT FT01 Hunstadlia Jensvolldalen
ut fra høydebasseeng VM 160 KM
M Kum 18 Hovvedledning
Måler alt som går M
inn mot byen VM 160 K118 Kum 18 Berrtnes
Måler ned til Bertn
M
nes‐ sonen VM 160 K116 Kum 16 Berrtnes
Måler ned til Bertn
M
nes‐ sonen FT1 Vannm
mengde til Skivikaa Rønvikfjelleet
Vannmengde til N
V
Nordsida INN_FT1 Rønvikfjelleet
Vann inn i høydeb
V
basseng UT_FT1 Rønvikfjelleet
Vann ut fra høyde
V
ebasseng annmålere i Gemini som
m ikke er med
d her. Flyplaassen og Bod
din leir er I tillegg eer det registtrert noen va
næringsb
bygg og Den gamle måle
eren ved Solssletta 7 er ikkke i bruk. Systemeet er ikke op
perativt, men
n det tas sikkte på å settte systemett i drift. Dett gjenstår å avskjære enkelte ssoner og installere flere vannmåleree. Det må også gjøres et kvalitativt arrbeid for å sjjekke om eksistereende vannmålere fungerer som de skkal. Systemeet vil være et e godt operativt verktøøy for å ansslå lekkasjerraten på leddningsnettet,, dersom systemet kommer i rreell drift. 8.14 Så
årbareab
bonnenterr
Vannforssyning til næ
æringsmidde
elindustri, heelseinstitusjo
oner, skoler og barnehaager skal prio
oriteres i planarbeeider og i størst s
mulig grad sikress tosidig vannforsyning. Liste overr kritiske ogg sårbare abonnen
nter: Type bedrifft/næring: Næringsmid
ddelindustri: Helseinstitu
usjoner: Skoler/barn
nehager: Navn: Bodø sildeoljefabrikk
Nicola
aisen Fiskemat, RRådhusgt
Max‐m
mat as, Rønvikleirra
Domstein AS Nordland sentralsykehhus
Sentru
um sykehjem
Stadio
on sykehjem
Stadio
ontunet servicebooliger
Bodin sykehjem
Forsva
arets sykestue, B odin leir
NPS K
Kløveråsveien 1
Volden sykehjem og Voollsletten bokolle
ektiv
NPS M
Mellomåsen
BBL Tusenhjemmet
Bodø videregående skoole
Østbyyen skole Aspåssen kulturhusskolle
Bankg
gata skole Kirkha
augen skole
Aspha
augen barnehagee
Rønvik sanitet barnehaage
Rønvik menighet barneehage
Knerte
en barnehage
Hamm
marskolten bygg, sjøguttskole
Rønvik barneskole og ggymsal/bygg
Saltve
ern barneskole
Saltve
ern ungdomsskolee
Årrsforbruk (snitt m
m³/år):
855 290 2 6600 266 852 766 886 500 000 4 2200 4 1100 3 9900 1000 4000 100 000 4 6600 3 2200 2 3300 3 1100 1 1180 2 5550 2 8880 9885 6225 2000 2000 2880 1 1100 1 9990 1 1138 1 3300 Side633
16 Andre viktigge abonnenter: Side 33 Symra
a dagsenter
Vollve
eien 24 barnehagge
Storda
alen barnehage
Neren
nga barnehage
Lillevo
ollen barnehage
Saltve
ern barnehage
Skivika barnehage
Årnesveien barnehagee
BBU‐T
Tennisveien barn ehage
BBU‐T
Tolder Holmersveei barnehage
BBU‐LLeif Aunes vei barrnehage
Sivert Nielsens gate baarnehage
Bodø Panorama
Fylkessbygget Prinse
en 113 Posthusgården Løvold
d Industrier
Rapp Marine Rapp Bomek A.S No
orsk Shell Burøyyveien 12 AS
City N
Nord Trekanten kjøpesenterr
Bodø Spektrum/Nordlaandshallen/bad
FBT Byygg og anlegg
Bodø lufthavn SAS‐hotellet Bodin Leir 3660 6888 2664 1660 3664 2440 7000 2333 5558 5000 2000 8992 7 5500 1 9900 2 4400 2 5550 199 500 2 3350 1 3350 1 2200 3 0000 5 1100 2 7750 288 400 577 500 111 773 211 160 122 000 8.15 K
Kritiskeab
bonnenter
Abonnen
nter som er tilknyttet ledningsnette t med virkso
omhet som kkan forurensse ledningsn
nettet må vies eksttra oppmerkksomhet. Kje
emikalier elller forurensning kan ko
omme inn påå ledningsne
ettet ved tilbakeslag/innsug so
om følge av trykkfall påå ledningsnettet eller svikt i utstyr. Forurenset vann v
kan også ko
omme inn på p ledningsnettet hvis vannet påføres større
e trykk aboonnentsiden enn på ledningssnett. Typisske virksom
mheter er bilvaskehalller med høytrykksspyylerutstyr, sykehus, fiskemotttak, havner og svømmebasseng. Abonnente
ene må på
ålegges å iinstallere nødvendig sikkerheetsutstyr som
m tilbakeslagssventiler elleer ha brutt vaannforsyning
g i tiknytningg til sin virkso
omhet. Liste ovver abonnen
nter som teo
oretisk kan gjøre nette
et trykkløst ved store vvannuttak: Navn bedriftt: Bodø Havn Nordlandsykkehuset Nordland Beetongindustri Bodø Sildoljefabrikk A/S Løvold Indusstri Satlen brann
n Side634
16 Side 34 9 Drriftavdettkommu
unalevan
nnforsyniingssyste
emet
Driftsavd
delingen for vann og avvløp lå tidligeere under Bodø Bydrift. Enheten uttførte tjenesster blant annet innenfor drift og vedlikehold av komm
munaltekniskke anlegg og var organiseert etter en bestiller‐
utfører m
modell. I 2013 b
ble Bodø Byd
drift reorgan
nisert og slåttt sammen med m tidligere Kommunaalteknisk kon
ntor. Den nye orgaanisasjonen ffikk fellesnavvnet Bytekniikk og bestårr av avdeling
gene Drift ogg Produksjon
n, Plan og Utbyggin
ng og Forvalttning. Driftsavd
delingen for vann og avvløp er lagt under Drift og Produksjon. Avdelinngen heter Byteknikk B
Vann/Avvløp. Organisasjonen har ca. 37 he ltidsansatte og drifter og o vedlikehoolder de kom
mmunale vannverkene, renseeanlegg, pu
umpestasjonner, ledninggsnett mv. Avdelingenn har blan
nt annet kompetaanse på lekkkasjesøk, rørrpåvisning, eelektrofag, automatikk, data d
og overrvåkning. Avvdelingen utfører også trykkttesting, spyling, desinfeeksjon og TV‐inspeksjon
n av vann‐ og avløpsle
edninger. ppdrag for vedlikehold ‐ og inspeksjon av Avdelinggen har også dykkere som utførrer dykkeop
undervannsinstallasjjoner. Byteknikkk har egen anleggsavvdeling og maskinparkk som kan rykke ut i forbindelse med ledningssbrudd. 9.1 D
Driftskostn
nader/øk
konomi
Drift, vedlikehold ogg utbygging a
av vann og aavløp finansiieres gjennom kommunaalt gebyr forr vann og avløp. D
Det kommun
nale gebyrett for vann og avløp er bestemt gjennom g
Foorskrift om vann‐ v
og avløpsgeebyrer for Bo
odø kommune, med hje mmel i Lov av 31. mai 1
1974 nr. 17 oom kommun
nale vass‐ og kloakkkavgifter. Fo
orskriften ble
e sist gang reevidert 01.01
1.2012. 9.1.1 G
Gebyrer
Årsgebyrret er todeelt og bestå
år av en faast del,‐ abonnementsg
gebyret, ‐ oog en variabel del,‐ forbrukssgebyret. Forbruksgebyret er bestem
mt utfra måålt eller stipulert vannfoorbruk. Dett er egne satser fo
or førsteganggs tilknytningg til det kom munale vann
n‐nettet (Eta
ableringsgebyyr). For eiendommer som
m benyttes ttil bolig er deet frivillig å installere vannmåler. Foor andre eien
ndommer (primærtt næringsbyggg) er det på
ålagt å installlere vannmååler. Avlesning av vannm
målere skjer én gang i året og b
betaling for årsgebyr fakktureres overr tre termine
er per år. For stipulert foorbruk faktureres det 1,2 m³ per m² bruksaareal/år. nnentene uttgjør et «No
ormalgebyr» kr. 2775 prr. år eks mva
a. etter gjelddende satse
er (2015). For abon
Normalggebyret er beeregnet ut fra en standarrd bolig på 120 m² etter sstipulert forbbruk. Gjeldend
de satser forr kommunalt vanngebyr ((2015) : Fast belø
øp vann boligg/fritidsboligg/næringsbyggg: 550 kr/årr Forbrukssgebyr – per areal: 17.80 kr//m² (bruksare
eal) Forbrukssgebyr – per m³: 14,83 kr//m³ (målt forrbruk) Etablerin
ngsgebyr, vann: 5 000 kr. Side635
16 Side 35 p gjelder egn
ne satser, se www.bodo. kommune.no for mer infformasjon. For avløp
9.1.2 D
Driftsoppga
aver
Driftsavd
delingen for Vann/Avløp
p har det løppende ansvar for drift, tilsyn, overvååkning og vedlikehold av det ko
ommunale vvann‐ og avlø
øpssystemet i kommunen
n. Avdelinggen har ogsåå ansvar for prøvetaking av råvannskkildene og drrikkevannet på ledningsn
nettet og ved vann
nverkene. 9.1.3 D
Driftsoverv
våking
Hovedseentralen for driftsovervå
åkingssystem
mene er lokaalisert i Byte
eknikk`s lokkaler i Speiderveien i Bodø. D
Driftsovervåkkingssysteme
et for vann ogg avløp består av to hove
edsystemer: 1. A
ABB‐system ‐ Sattgraph 2. NK Technolo
ogies ‐Wonde
erware ‐ Intoouch øydebasseng
g, vannmåleere, pumpesstasjoner, Systemeene overvåkker vannverkk‐ og avløppsanlegg, hø
trykkøkn
ningsanlegg, mv. System
mene varslerr automatiskk vakthavende via vaktttelefon ved alarmer, men sysstemene kom
mmuniserer ikke med hvverandre. Saattgraph overvåker vannnverksinstalla
asjonene, mens In
ntouch overvvåker hovedvannverket på Heggemoen og avlø
øpsanleggenee. Misvær har eget driftsoveervåkningsan
nlegg og berredskapsvaktt for sine an
nlegg. Det er e ikke rappoortert om problemer med drifften ved noeen av disse an
nleggene. I Bodø rapporteress det om betydelige drriftsproblemer med Intouch fra W
Wonderware. Intouch kommun
niserer delvvis via fiberkabel og radiolink, men m
opptrer stadig usstabilt og har h
liten brukerveennlighet. Det skal også være vanskkelig å hente
e ut driftsdatta fra system
met. Det rap
pporteres daglig om
m problemerr med anleggget. Operativvsystemet (O
OS) i Sattgraph er wi n 2000/NT. Operativsyystemet er utdatert ogg kan gi kompatibilitetsproblemer på nyere pc`r, proogramvare, div elektronikk osv. På ssikt kan systtemet bli 00/NT mv. D
Det er også b
behov for ubrukelig da det ikkee lenger lar seg gjenskafffe nye pc`r med win 200
utskifting av PLS`er på mange a
av de tekniskke anleggene
e. Noen av d
dem rapporteeres å være 20‐30 år gamle. Kommun
nikasjonsløsn
ning til ABB skjer delvis via kobberkkabler og samband overr radiolink in
nnleid fra Telenor. Dette er en
n kostbar ogg uegnet løsnning i følge driftsavdelin
ngen. På siktt bør det invvesteres i nytt heliintegrert drifftsovervåkningssystem. G
Guard Systems har blitt nevnt som een verdig ettterfølger. Skal man
n oppgraderee noe så børr man se helhhet i alle systemer og få alt på en plaattform slik ssom i dag kan leveeres fra Guarrd Systems. Systemet levveres for ovvervåkning av både vannn og avløp, m
men data kan likevvel utveksless mellom sysstemene. Driiftserfaringer fra andre kkommuner s om har systemet har vært possitive. Oppgradering av d
driftskontrolllsystemet fo
oreslås finanssiert over drriftsbudsjette
et. 10 Sik
kkerheto
ogberedskap
Generellle krav om
m sikkerhett og beskyyttelse av nedbørfelt og vannveerk er besskrevet i Drikkevaannsforskriften. For å få
å godkjent eet vannverk kreves det at a vannverkeet har to uavhengige hygieniske barrierer.. En av barrie
erene kan væ
ære dypvann
nsinntak av overflatevannn. Side636
16 Side 36 ne skal væree utstyrt me
ed nødstrøm
manlegg og aat nedbørsfe
eltene er Genereltt gjelder at vannverken
klausulerte områderr som begren
nser ferdsel oog aktivitet i nedbørsfeltet. For forsyyningsområd
der er det nn‐ og reservvevannsforsyyning og/elle
er reservevannkilde. Forr hvert vannvverk med genereltt krav til bran
tilhørend
de nedbørssområde ska
al det utarrbeides en ROS‐analyse for hånddtering av krise og beredskaapssituasjoner. Anleggende skal ogsså etterses etter en løp
pende drift‐ og vedlikeholdsplan. For alle vvannverk gjeelder at det sskal utarbeiddes en prøvettakingsplan i samråd meed og godkjen
nnelse av Mattilsynet. 10.1 B
Beredskap
psplan
Beredskaapsplan er beskrevet i Sikkerhett‐ og bered
dskapsplanen
n sammen med Driftssplan og Internko
ontrollsystem
m i Kvalitetshåndboken foor Vannverke
ene, revidertt februar 20113. Sikkerheet‐ og bered
dskapsplanen
n beskriver beredskapsn
nivåer, myndighet‐ og aansvarsnivå. Planen innehold
der en risikko‐ og sårb
barhetsvurdeering av vannverkene og varslingssprosedyrer ovenfor myndigh
heter, publikum og presse. 10.1.1 G
Generellbe
eredskap
Det er døgnkontinueerlig beredskkapsvakt for vann og avlø
øp i kommun
nen. Vakthavvende er utsstyrt med mobiltelefon og pc tilkoblet drifftsovervåkniingssystemett og rykker ut ved alarm
mer på anlegggene og eller etteer tilkalling fra publikum. I Internkkontrollsysteemet/kvalitetshåndbok ffor hovedvaannverkene er det beskkrevet sikkerrhets‐ og beredskaapsplaner fo
or vannverkkene ved uulykker ellerr alvorlige hendelser. h
Kvalitetshå
åndboken beskriveer varslinggsrutiner, beredskapssplaner og o
overvå
åkningssystem
mer. For hvert vannbeh
handlingsanleegg skal det d
utarbeiides en risikoanalyse (ROS‐analyyse) som beskriver farepoteensialer ved uønskede hendelser og mottiltak fo
or å forhindrre eller begrrense skadeo
omfanget ved en h
hendelse. Ved svæ
ært alvorlige h
hendelser, d
dvs. hendelseer som er til fare for en sstørre del avv sivilbefolkn
ningen, er det det nasjonale krise‐ og beredskapssysteemet DSB‐CIM.NO, som
m trer i kraft t og som overtar det nede beredsskapsansvare
et. overordn
10.2 O
Overordne
etsikkerh
het‐ogbe redskapsssystem.
Bodø ko
ommunen er tilknyttet de
et nasjonalee krise‐ og be
eredskapssysstemet «DSBB‐CIM.NO» ssom er et krisehån
ndteringssysttem underla
agt Direktoraatet for samffunnssikkerh
het og beredsskap (DSB). SSystemet tas i bruk ved større kriser eller u
ulykker som rammer sivilbefolkningen inkl. krigsssituasjoner. Systemeet inneholdeer blant annet en gennerell organisasjonsplan for krisesittuasjoner som også omfatter vannforsyn
ningen. Bere
edskapssysteemet trer bare i kraft ved
d svært alvoorlige situasjo
oner som kan værre en trussel for en større del av sivvilbefolkningen. Ved slike situasjoneer overtas ko
ontroll og myndigh
het av egen krise‐ ogg katastrofeeledelse bestående av ledere fraa bl.a. kom
mmunens dministrasjo
sentralad
on. Ordfører og rådmann en har det ø
øverste forme
elle ansvarett. Side637
16 Side 37 11 Privategod
dkjennin
ngspliktiggevannve
erk.
Vannforssyningen i utkantstrøk er ofte ivaaretatt av mindre m
priva
ate vannverkk. Noen av dem er godkjenn
ningspliktigee. Den tekniske tilstandenn på de privaate vannverkkene er varieerende. De privaate vannverkene i kommunen variereer i størrelse
e, fra enkle oppkommer ssom forsyne
er enkelte husstand
der, til vannvverk som forsyner mellom
m 50 og 100 abonnenterr. Det er et uukjent antall hytter og fritidshu
us som har prrivat vannforrsyning fra b rønn, bekk e
e.l. orskriften er vannverk ggodkjenningspliktige dersom de foorsyner merr enn 20 Etter drrikkevannsfo
husstand
der/hytter eller minst 50
0 personer, hhelseinstitusjoner, skoler eller barnehhager. Vannverrk som er godkjenningspliktig er r pålagt strrenge krav til drift avv anleggene og til vannkvaliteten. Deet stilles blant b
anneet krav till dokumentasjon om leveringsssikkerhet, oll, sikring a v vannkilder, prøvetakingsplaner, hhygieniske barrierer, b
beredskaapsplaner, internkontro
overvåkn
ning, tilsyn o
osv. Tendenssen er at myyndighetskravene blir strrengere og d
det er derforr sannsynlig at flere anle
egg vil bli underlaggt kravene i d
drikkevannsfforskriften o g blir godkje
enningspliktig
ge. nen har i flerre tilfeller bliitt bedt om åå yte økonom
misk støtte til utbygging eller til forbedring av Kommun
private vvannverk. Påå sikt kan dett forventes aat kommunen kan bli bed
dt om å overrta ansvar fo
or drift og vedlikeh
hold at flere aav disse. I Lov om
m helsetjenessten og forskkrift om miljøørettet helse
evern gis kom
mmunen et ooverordnet a
ansvar for vannforssyningen i ko
ommunen. (rref. Vann‐ ogg avløpstekniikk, Halvard Ødegaard, N
Norsk Vann, 2
2012). Kommunallstøtte
11.1.1 K
Bodø ko
ommune utaarbeidet i år 2000 egne retningslinje
er for komm
munal støtte til private vannverk. v
Prinsipp for tilskudd
d har vært at tiltakene sskal føre til en e kvalitetsm
messig nivåhheving av de
et private vannverk, slik at vannverkene tilfredsstiiller kravene til godkjjenningsplikttige vannve
erk etter drikkevaannsforskrifteen. Kommun
nal vannforssyningen er basert på selvkostprin
nsippet hvor kommunaale vannavgiifter skal brukes p
på drift, ved
dlikehold og investeringeer i kommunale vannforsyning. Kraavene for tild
deling av midler eer derfor streenge. Det err en avveininng i hvert enkelt tilfelle o
om det ytes sstøtte eller ikke og til b
ege
eninnsats ogg egenfinanssiering av hvilke tiltak. I de fleeste tilfeller krever kom munen en betydelig det private vannverrket før det innvilges øøkonomisk sttøtte. Det stilles krav tiil dokumenttasjon av tilstand på eksisterende anlegg. Kommun
nen følger vedtatte rettningslinjer for støtte‐ og overtakelse av – pprivate vann
nverk og behandler innkomnee søknader fo
ortløpende. Kommunal o
overtakelse a
av private vaannverk og b
bevilgning av økono
omisk støtte går til politisk behandlinng i formannskap og bysttyre for endeelig avgjørelsse. 11.1.1.1
1 Søknadom
mkommuna
alstøttefra
aStøvsetog
gSkjerstadv
vannverk
Det er ko
ommet inn ssøknad om ko
ommunal støøtte til utbed
dringer av de
e private vannnverkene på
å Støvset og Skjersstad. Søknad
den fra Skjersstad er undeer behandlingg. Byteknikk vil foreslå att vannverken
ne slår seg samm
men for å få tilsagn til ko
ommunalt til skudd. Side638
16 Side 38 12 Ov
versiktprrivatevannverk
12.1.1 L
Låtervannv
verk
Låter vannverk er lo
okalisert på Kjerringøy oog forsyner området o
Låte
er, Kjerringøøy sentrum og o Fjære. med tidligere
e Fjære vannverk i 19999 og utvvidet sitt Vannverrket ble forrmelt slått sammen m
forsyninggsområde till også å dekkke Fjære. Fjæ
ære vannverkk ble nedlagtt. Vannverrket er privvat, men ha
ar fått økonnomisk støttte fra Bodø kommunee for realissering av sammen
nslåingen av vannverkene
e. Vannverkeet driftes av Låter Vasslag
g AL og er goodkjenningsp
pliktig. Vannkild
den er Låterelva som har god va nnkvalitet og o tilstrekke
elig kapasiteet. Dimensjo
onerende midlere vannforbrukk er 315 m³/døgn. Vannvverket levere
er vann til ca
a 350 personner/120 boligger, samt skole, eeldresenter, campingsen
nter, landbrruk og smååbåthavn. I tillegg er ca. 130 hytter og fritidseieendommer tilknyttet t
an
nlegget. Van nverket leve
erer vann til Kjerringøy y sentrum med m kafe, butikk ogg bakeri og aannen næringsvirksomheet på øya. 12.1.2 T
Tårnvikvannverk
Tårnvik vvannverk, lokalisert på n
nordsiden avv Kjerringøy, er eiet og drevet av Tårrnvik Rorbusenter AS. Vannverrket leverer vvann til ca. 16 hytter, 3 hhus og et rorb
busenter. An
ntall abonneenter er ikke kjent. Vannverrket henter vann v
fra en grunnvannssbrønn, men
n brønnene går g tomme ddeler av åre
et. Det er derfor laaget et provisorisk inntakksarrangemeent i elva som
m kommer u
ut ved Tårnviika. NVE harr ikke gitt tillatelsee til vannuttaak med begru
unnelse i vannnressurslovvens § 8. Hva som skjer vvidere i sake
en er ikke kjent. o
består av frittståend
de hytter, rorbuanleegg, Bebyggeelsen i området jordbrukkseiendommer. Det er re
egistrert 4 fasstboende pr.01.01.12. fritidshus og Det er gjort hyd
drogeologiskke vurderinnger av NGNU i om
mrådet, meen den frremtidige vannforssyningssituassjonen i omrrådet er frem
mdeles uavklaart. 12.1.3 S
Støvsetvan
nnnerk
Abonnen
nter: 39 abo
onnenter hvo
or av 19 er ffastboende e
eller leieboere, 20 hytterr og fritidshu
us. Totalt cirka 500 personer ved v maks utttak (+ landbbrukseiendo
om/fjøs). Va
annverket err godkjennin
ngspliktig etter drikkevannsforrskriften. Vannverrket består av 3 grunnvannsbrønn er i fjell ogg har Støvse
etvannet soom reservevannkilde. Tidligeree ble Støvsetvannet benyyttet som hovvedvannkilde. Grunnvannsbrønnenee ble boret i 2
2005. På grunn
n av periodeer kapasitetsp
problemer vvurderes det å bore flere grunnvannssbrønner. De
et er søkt midler frra Bodø kom
mmune om u
utbedringer aav anlegget, men søknad
d om tilskuddd ble ikke go
odkjent. I perioderr med kapasiitetsproblem
mer benyttes Støvsetvann
net som rese
ervevannkildee. Vannkvaaliteten på Sttøvsetvanne
et er dårlig oog Mattilsyne
et har pålagtt kokepåbudd av drikkeva
annet når reservevvannkilden benyttes. Vannkvaalitet: Støvsett vannverk Side639
16 Side 39 Råvann: Grunnvan
nnsbrønn Type prøveer, prøvetakingsfrrekvens: Rutinekontrroller. Ant. prøverr pr. år: Parameter: Farg
ge pH Turbiditet Kon
nduktivitet
Kim
mtall 22°C Inte
Koliiforme bakterier 37°C
E‐Co
oli Enhet:
mg/l Pt
‐
(FNU)
mS/m
/100 ml
/100 ml
/100 ml
/100 ml
Typisk verdi: 2‐3
8,0
0,5
50‐100
70‐130
<1
<1
<1
Krav*: < 20 6,5‐9,5 1‐4 250 ‐ 0 0 0 12.1.4 S
Skjerstadv
vannverk
Skjærstaad vannverk forsyner ca
a. 100 abonnnenter og er e det størsste private vvannverket i Misvær områdett. Vannkilden
n er Firholmvvannet på koote 465 hvorr det er lagt isolert ledninng til kum på
å kote 64‐
65 for videre fordelin
ng. Vannverrket er godkjenningspliktig etter drikkkevannsforskkriften. Vannverrket planleggger å få utfø
ørt tiltak på vvannbehand
dlingssystemet for å få G
Godkjenningsbevis av Mattilsynet. Det er u
utarbeidet skkisserapportt for alternattive vannforssyningsløsninnger, der bla
ant annet boring av grunnvann
nsbrønner vu
urderes som alternativ. Skjerstad
d vannverk h
har søkt Bodø
ø kommunenn om kommunalt tilskudd til byggingg av nytt rensseanlegg. Søknadeen er under b
behandling h
hos Byteknikkk. 12.1.5 B
Breivik‐Furruholtvann
nverk
Breivik‐FFuruholt van
nnverk ble bygget b
19733 og har tilknyttet 12 abonnenter.. Råvann he
entes fra inntaksd
dam på ca. kkote 100. Van
nnverket søkkte i april 20
010 om kommunal overttakelse og tilknytning til Breivika vannverk, men fikk avvslag på kom
mmunal overttakelse i 2013. ære for kosttbart å oppggradere tekn
nisk tilstand på ledningssnett og anle
egg til at Det ble vurdert å væ
kommun
nen ønsket o
overtakelse. SSaken er til ppolitisk behandling. 12.1.6 M
Mjønesvan
nnverk
Mjønes vvannverket eer lokalisert på Mjønes i Valnesfjorde
en. Vannverkket forsynerr fritidsbebygggelse og fastboen
nde på Lilleøya. Oppgra
adering av vannverket er under planlegging. p
Vannkilde og o antall abonnen
nter er ukjen
nt. Det antas at det hentees vann fra M
Mjøneselva.
Side640
16 Side 40 13 Utb
byggingssprosjektter.
Det er et mål for kommunen å tilknytte flest muligg av kommu
unens innbyyggere til ko
ommunal nfor teknisk og økonomiisk forsvarligge rammer. H
Hva som er rriktige prioriitering vil vannforssyning, innen
ofte værre en økonom
misk vurderin
ng. Prosjekter som ikke er gjennomfført i forrige hovedplan ffor vann vide
ereføres i deen nye hoved
dplanen. I ommer nye p
prosjekter. tillegg ko
For hverrt av prosjekktene gis det en kortfatttet beskrivelse og en økkonomisk vuurdering. Pro
osjektene som anb
befales er førrt opp i tiltakkslisten i kap ittel 18. 13.1 Sa
aneringsentrumv
vann
Geografiisk sett bor d
det flest folk i Bodø komm
mune i de se
entrumsnære
e områdene rund Bodø bysentru
um. Heggmo
oen hovedvan
nnverk forsyyner 95 % av kommunenss innbyggeree med vann o
og er kommun
nens største vannbehand
dlingsanlegg.. Vannverkett med dets betydning forr et stort anttall menneskker er derforr av stor inte
eresse. Og i ddagens situasjon, særlig den delen soom forsyner de sentrum
msnære områådene av bye
en, er alder ppå ledningsne
ettet og tilstand til bekym
mring. De fle
este ledningeene er lagt i eetterkrigstide
en og en del av dem er e
eldre enn dett. Bruddstattistikker viserr at det er vannleedninger som
m er laget avv grått støpejjern som har flest brudd. Men det m
mest urovekkkende med dettte er at det o
også er denn
ne typen vannnrør som de
et er flest av i de eldre byydelene og i sentrum
msnære bydeler som ble ggjenoppbyggget i etterkriggstiden på 50
0 og 60‐talleet, og er de m
mest befolkningstette områdene i kom
mmunen. n sikker og go
od vannforsyyning i komm
munen. Drikkevannsfors kriften er Det er ett mål å ha en
retningsgivende og b
bestemmend
de for virksom
mheten. I ho
ovedplan for vann er hovvedmålene nok vann, godt van
nn, god sikkeerhet i vannfo
orsyningen, vvann til alle, og man skall ha en effekt
ktiv vannforsyyning. For å ivaareta sikkerheten i vannfo
orsyningssysstemet må vaannledningene skiftes utt etter hvert som de eldes. Leedninger som
m er opphav til brudd og vannlekkasje
er må fornye
es fortløpendde. Utskiftinggene av vannrør bør foregå i den takt som
m er større eeller lik den aantatte levetiden på vannnrørene, slikk at ledningssnettet fornyyes kontinuerlig. I de seneere år har Bo
odø kommun
ne hatt en jevvn befolknin
ngsøkning og rundet i år 22014 50 000 menneskker. Målsetttinger for fre
emtiden er beetydelig størrre, ‐ 70 000 innbyggere innen 2030. Mye av befolkningsøkningen
n skal skje i n
nye utbygginggsområder, men det forvventes også een betydeligg fortetnin
ng av bykjern
nen og i senttrale områdeer. En fortettting av sistne
evnte områdder stiller kra
av til dimensjo
onene på vannledningen
ne og ledninggenes evne til å levere no
ok vann, ‐ ikkke bare til husholdn
ninger og næ
ærings virkso
omhet, men oogså til brannvann og sprinkelanleggg som det kan
n forventees en økning av. Siste san
neringsplan ffor Bodø kom
mmune er fraa 2013. Sane
eringsplanen omhandler hovedsakeligg saneringgsprosjekter som befinne
er seg i sentrrumsnære om
mråder av Bo
odø by. Geoggrafisk er prosjektene lokaliserrt i Østbyen, Vestbyen i ssentrumsom
mrådet og i Rø
ønvika. Konklusjjon: Side641
16 Side 41 or tiltak til saanering av vaannledninger i sentrum, fra 11 millioner Det foreslås å doble budsjettet fo
kroner tiil 22 millioneer kroner pr. år i planperiioden. 13.2 H
HunstadSø
ørogMørrkvedbuk
kta
Boligfeltt Hunstad Sø
ør er under planlegging. D
Det planleggges utbygging
g av ca 13000 nye boliger innenfor Mørkvedbuktta planleggess skole og tilrrettelegg forr eksisterendde næringsom
mråde. skravert område. I M
nut Hamsunds vei fra veest og nordfrra i en VL Vannforssyning er tilkknyttet eksissterende VL 225 PVC i Kn
200 SJG fra Hunstad
dringen ved Statoil stasj onen langs RV 80. Ledningen forsynner områden
ne videre etablerte bolligfelt langs Innstrandadveien og næ
æringsbygg. FFra øst er østover mot Mørkveedbukta og e
områdett tilknyttet en VL 200
0 SJG fra Mørkvedveie
en. Fra kum på sørrsiden av RV80 R
går vannforssyningen videre vestoverr i en VL 75P EH retning P
Plantasjen. Dagens dimennsjon er for liten. Figur 6 Vaannforsyningssiituasjon Hunstad Sør og Mørrkvedbukta. So
orte piler indike
erer hoved vannnforsyningsled
dninger inn til områdeet. Røde piler in
ndikerer forsyn
ningsretninger innenfor utbygggingsområdet (ensidig/tosidiig vannforsynin
ng). Side642
16 Side 42 Figur 7 Vannforsyning i fforhold til reguleringsplanenee for området.
Det forreligger skissseplaner på p fremtidigg vannforsyyning til området. I disse plane
ene skal hovedvaannforsyninggen østfra fo
orsterkes vedd at dagens VL 200 mm. ledning, soom krysser RV R 80 fra Mørkved
dveien, videreføres fra kum k
på sørssiden av RV8
80 vestover. Dette vil errstatte dage
ens VL 75 PEH‐ledn
ningen og styyrke flersidigg vannforsynning og brann
nvannsdekning til områddet. I planer for utbygging av boligom
mrådet lengs t øst (lyst gu
ult område på kartet) foreeligger det p
planer for etablerin
ng av veiforrbindelse til RV80 og nyytt fordelinggsnett for va
ann og avløøp. Utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggerr skal ivaretaa etablering av infrastru
uktur, men kkommunen må m regne dene for tilta
ak til utbedriing av hoved
dvanntilførse
elen til områddet. med å deekke kostnad
Statens vegvesen skkissert avkjørrsel til boligoområdet via en rundkjørring på RV800. Samtidig fforeligger det planer om byggin
ng av bru over jernbanel injen med tilknytning til Mørkvedveiien. Det må vurderes om
m eksisterend
de vannforsyyning og tilkknytning via VL 200 SJG ttil hovedvan
nnledning langs Mørkvedveien
n skal fornye
es. Kostnade r må da avkklares i sama
arbeid med Statens vegvesen og eventuelt fremtidig u
utbygger av boligområdeet. Side643
16 Side 43 Figur 8 Skiisseforslag SVV
V, planløsning a
ankomstvei til bboligfelt og til M
Mørkved. Konklusjjon: På sikt m
må dagens fo
orsyningssituasjon til Mørrkved Sør ogg Mørkvedbu
ukta styrkes. Det må vurd
deres økning aav dimensjon
n på samtlige
e tilførselsleddninger inn til området. 13.3 U
UtbyggingvannforssyningBu røya/Vale
en–Nyho
olmen.
Side644
16 Side 44 I 2005 blle det utarbeeidet et forprosjekt for frremtidig VA‐‐utbygging til blant annett Lille Hjartøyya og på Burøya ffrem til Nyho
olmen. Henssikten med pprosjektet var å legge forholdene til rrette for frem
mtidig næringsu
utvikling og utbygging avv området. Det ble b
blant annet fforslått å skiffte ut eksisteerende VL 20
00 SJG med e
en VL 300 PEEH. Forhold liigger til rette ved
d påkobling ii kum ved Bu
urøyvalen deer det i dag ligger anlagt V
VL 500 PE fraa tidligere. Konklusjjon: Prosjektet er tatt meed i økonomiiplanen og viidereføres i ttiltaksplan i H
Hovedplan V
Vann. 13.4 U
UtbyggingHunstadllia‐Junkeerveien– VLitunn
nel.
Statens vvegvesen skaal legge nye RV 80 i tunnnel mellom Hunstad og Rønviksjordenne. Det skal legges vannledn
ning gjennom
m tunnelen ttil dekning avv brannvann i tunnelen. Prosjektert dimensjo
on på vannledningen er m
mindre enn d
det Byteknikk så for seg, men vannledningen vil bidra til å forbedrre kapasitete
en mot Hunsttad. Prosjektet er et samaarbeidsprosjjekt mellom Bodø kommune og State
ens Vegvesenn. I økonom
miplanen et. er det saatt av midler til prosjekte
Premisseene for prosjjektet har en
ndret seg noee da Bodø ko
ommune påttar seg å dekkke kostnade
ene for bygging av overvann
nstunnel gjen
nnom Alberthhaugen og R
Rishaugen og overløpskonnstruksjon m
mot Bodøelva og SVV dekkker kostnad
der for legginng av vannled
dning gjenno
om tunnelenn samt omleggging av VA‐infrastruktur langgs ny veg. Ko
onsekvenserr mht. økono
omi i utbyggingsavtalen eer ennå uavkklart. Konklusjjon: Prosjektet videreførees i Hovedpla
an Vann. Side645
16 Side 45 13.5 G
Giværvan
nnverk–o
oppgraderring.
Membraanene ved an
nlegget er ga
amle og har bbehov for utsskifting. Anle
egget er ellerrs preget av opphold i til dels sterkt korrossive forhold og har betyddelig behov ffor oppgrade
eringer og veedlikehold. Konklusjjon: I økonom
miplanen er d
det avsatt m
midler for utbbedringer av anlegget i 20
016. Prosjekttet tas med o
og viderefø
øres i tiltaksp
planen til Hovvedplan Van n. 13.6 B
Breivikava
annverk–
–oppgrad
deringer
Det ble aavdekket forrhøyede verd
dier av kloridder i grunnvaannsbrønnen vinteren 20012/13. Forh
holdene skyldes ssannsynlig att Salten Smo
olt har tillatellse til utslipp
p av sjøvann oppstrøms i elv og en ka
ald og snøfri vin
nter. Forhold
dene førte til at tilsiget i elva ble sterrkt redusert. Det jobbes med å få til ordningeer som bedreer situasjon ffor vannverkket på sikt. V
Vannkvalitete
en ved anleggget er ellerss god og høyt klorid innhold i grunnvanne
et er ikke et pproblem ved
d normale vin
ntre og vinteerforhold. De
et kan nger ved anle
egget. ikke utellukkes at dett vil bli behovv for fremtiddige utbedrin
Konklusjjon: Situasjon
nen er ennå uavklart. Pro
osjektet tas fforeløpig ikkke med i tiltaksplanen. 13.7 Sa
ammenko
oblingHe
eggmoeno
ogSaltstraumenva
annverk.
I desember 2013 uttarbeidet Inggeniør Øysteein Sjøholt en e foranalyse
e/rapport foor mulighetssstudie av nkobling av forsyningsom
mrådene ved utbygging aav vannledning over Skål bunes på op
ppdrag av sammen
Bodø K
Kommune. Bakgrunnen
n for utreddningen err blant annet at enn sammenslåing av Side646
16 Side 46 område. Menn det er oggså andre forsyninggsområdenee kan bedre sikkerhetenn til dagens forsyningso
forhold ssom utpekerr seg: 1. SSaltstraumen vannverk mangler i ddag nødvann
nforsyning. Ved V sammennslåing kan Åselivatn ggjøres om till reserve/nød
dvannkilde.
2. V
Vannkilden, Nedre Åselivvatnet, ligge r utsatt til fo
or ytre påvirkkninger, blannt annet måkker. 3. Beboere på Ø
Øyjord manggler kommunnal vannforsyning. Ved sammeenslåing kan
n vannbehaandlingsanleggget på Ma
arvoll delviss legges ne
ed og gi 4. V
d
driftsøkonom
miske fordele
er. Den tekn
niske løsninggen omfatte
er bygging avv to nye trykkkøkningssta
asjoner,‐ én ved Godøyn
nes og én ved Tuv og ombyggiing av vannb
behandlingsaanlegget på M
Marvoll for re
eversert vannnforsyning. e anslått till ca. 20 milll. kroner. Kostnadene for ny vannledningg mellom Goodøynes og Skålbunes er r antatt at traaseen hovedsakelig går i fjell. Strekningen er ca. 3 kilometer lang og det er V17 mot Fra behandlingsanleegget på Marvoll pumppes vannet i dag over Marvollhøggda langs RV
Saltstrau
umen. Vannet går med sselvfall viderre til Nordgårdåsen høyd
debasseng påå Knaplundsø
øya, kote 63 moh. Fra høydeb
bassenget går vannet viddere med selvfall østoverr mot Godøyystraumen o
og krysser fjorden vvia sjølednin
ng til kum ve
ed gamle RV117 på Skålbo
ones. Vannfo
orsyning videere nordover stopper der. (Hyyttefeltet ved v
Steinvollen og be byggelsen lenger øst er tilknytteet den kom
mmunale vannforssyningen). På den aandre siden aav Skålbunessåsen ligger Godøynes. G
Godøynes ha
ar forbindelsee til Tverland
det som i dag er tilknyttet forsyningsom
mrådet til Heggmoen vannverk. For å få forbindelse mellom forsyninggsområdenee må det eta
ableres en vvannledning som går over Skålboneesåsen og va
annet må pumpes over høydeedraget ved Skålbunesååsen, enten vannet kom
mmer fra Saaltstraumen eller fra Heggmo
oen. Side647
16 Side 47 Figur 9 Vannledning leggges langs eksistterende vei oveer Skålbuneåsen. Ved etab
blering av vaannledningen
n sikres bebyyggelsen på Ø
Øyjord komm
munal vannfoorsyning. Be
eboere på Øyjord h
har i lengre tiid etterlyst kkommunal vaannforsyningg. I økonom
miplanen er d
det avsatt m
midler til prossjektet. Dette
e videreføress i den nye tiiltaksplanen. Prosjektet er foreløp
pig bare på planleggingssstadiet og det d totale ko
ostnadsbildeet er foreløpig uklart. digere undersøkelser vedd detaljprosje
ektering. Dett anbefales aat detaljprossjektering Det må ggjøres grund
igangsetttes i løpet avv 2015. Konklusjjon: Vurdert i forhold til kkost/nytte anbefales dett å gjennomfføre prosjektet. Det bor rrundt 800 mennesker i området som er tilknyttet t
da
agens komm
munale vann
nforsyning. Tiltaket vil styrke sikke
erhet for vannelevveranse til området. Prossjektet bør pprioriteres. Side648
16 Side 48 Figur 10 G
Gjennomføring av prosjektet vvil gi kommunaal vannforsyning til beboere på Øyjord. 13.8 U
UtbyggingvannforssyningSeiines
Figur 11 H
Hovedledning vannforsyning SSeines. Det har kommet inn
n forslag om
m å tilknytte Seines til fo
orsyningsområdet til Salttstraumen vannverk. v
Vannforssyning på Seines består i dag av hhovedsakeligg private brrønner. Dett rapportere
es om at vannkvaliteten er varierende v
og at kapaasiteten til tider ikke er e tilfredssttillende for flere av dene. Tidligeere militære boliger er o pplyst å ha vvannforsynin
ng fra Seinesvvatnet. husstand
Langs leedningstrase,, med nærområdet runddt Seines, er det registrrert ca. 50 ffastboende og o ca. 45 boliger, 5 hytter og cca 10 landbru
ukseiendom mer og/ellerr næringsbyg
gg og ett sam
mfunnshus. Side649
16 Side 49 m. Vannforsyyning på Stra
aumøya går ii dag frem tiil Seivåg i Avstandeen mellom SSeines‐Seivågg er ca. 6 km
en 180 m
mm vannledn
ning. Vannle
edningen er ttilknyttet Salltstraumen vvannverk. Deet er neppe b
behov for trykkøkn
ning på strekkningen. I kommu
uneplanens arealdel er det d avsatt eett område for f etablering av et minddre boligområde ved Seines. D
Det er reguleert inn 5‐6 to
omter som fooreløpig er ubebygd. Figur 12 R
Regulert boligfe
elt på Seines. På Seinees finnes ogsså gårdsdrift med en minndre besetning av husdyyr. Det er reggistrert en b
besetning på ca. 200 dyr – kyr o
og storfe. Len
nger sør, vedd Mølnvolen, er det registrert en lanndbrukseiend
dom med ca. 35 dyyr, hovedsakkelig det også
å kyr og storffe. Avstand fra Seines till Mølnvollenn er ca. 1,5 km
m. Det eksisterer ikke ledningsnett
l
t på Seines ffra før. Ved en fremføring av hoveddvannledningg må det e behov fo
or etableringg av ytterliggere fordelin
ngsnett i om
mrådet. Kosstnad og vurderess om det er nødvend
dig tiltak for dette er ikke
e tatt med i kkostnadsoverslag eller vu
urdert. Det er heller ikke tattt stilling til hvor langt søør en hovedvannledning
g eventuelt sskal fremføre
es. Det er f Seines. En E forlengellse, som antydet på foreløpigg ikke aktueelt å videreføre vannleedning sør for kartskisssen under, err antatt å forrdyre prosjekktet med run
ndt 5 millioner kroner. Side650
16 Side 50 Figur 13 Eksempel forlen
ngelse vannforssyning sør for SSeines. Det er kknyttet stor usikkerhet til t prosjekteet. Det må antas a
at ledn
ningstraseenn i stor grad
d må gå i fjellgrøftt. Avhengig av antall løp
pemeter fjelllgrøft vil dettte ha stor betydning forr kostnadene
e. Det er ikke gjo
ort undersøkelser for å avdekke omfang avv fjellgrøfter nærmere . I tillegg vurderes transporrtkostnader åå bli vesentlig høy, da om
mrådet ligge
er i forholdsvvis avsides till og i stor avvstand fra nærmeste pukkverk og deponi for overskudddsmasser ossv. Avstand til avfallsanleegg på Vikan er 18‐20 malt pga kilometeer. Man må da også anta at riggkkostnadene for prosjekttet blir størrre enn norm
forholdssvis store avsstander. Det må derfor ppåregnes at p
prosjektet blir betydelig ddyrere samm
menlignet med andre prosjektter. Prosjektet er anslåått å koste rundt 35‐40
0 millioner kroner. Kosstnad pr. nde blir med dette rundt 6‐700 000 kkr. pr. innbyggger. fastboen
Konklusjjon: Ut fra een kost/nytteevurdering anbefales a
deet ikke å gå videre med
d prosjektet.. Det må alternativt mføres forpro
osjekter for å
å avdekke koostnadsbildett bedre før e
en eventuell utbygging vu
urderes. gjennom
Side651
16 Side 51 13.9 U
UtbyggingvannforssyningGil lesvåg.
I henvendelse til kommunen fra f interesseegruppe forr kommunal vannutbyggging til Gille
esvåg og mer det at bygdene haar ønske om
m tilknytnin
ng til komm
munal vannforsyning. Koddvågg fremkomm
Primæree vannkilder i området er e private brrønner. Pr. 01.01.2015 0
er e det registtrert 39 fastboende i Gillesvågg og 9 stk. fastboende i K
Koddvåg. Dersom vann skal tilknyttes området o
måå vann anskkaffes fra tilknytningsppunkt for ko
ommunal nnbehandlingsanlegg viaa en sjøledning. Langs ledningssnett enten ffra RV17/FV‐‐812 eller fraa Marvoll van
Fv‐812 ttil Gildeskål eer det registtrert ca. 90‐995 fastboend
de. Avstand mellom tilknnytningspunkt i RV17 til Gillesvvåg ca. 4,5‐5
5 km. Dagen
ns vannforsyyning stopper ca. 700 me
eter øst for RV 17 (ca 50
00 meter vest forr Buberget). Eksisterend
de vannlednning er en PE P 50 mm. Det vil væ re nødvendig å øke dimensjo
onen på vannledningen ffor eventueltt videre utbyygging og tilkknytning til G
Gillesvåg og K
Koddvåg. Ved utb
bygging av kommunal k
vannforsynin
v
ng til Gillesvvåg må det vurderes om
m det er behov for høydebaasseng til dekkning av rese
ervevann og brannvann. Det bør uansett legges ttil rette for e
etablering av et fremtidig høydebasseng ved prosjekterring. ning på Gillessvåg (2012).. På eiendommen er Det er reegistrert èn landbrukseiendom medd dyrebesetn
registrerrt ca. 60 dyr, hoved
dsakelig kyyr og storffe. I Koddvågen er det ikke registrert r
landbrukkseiendomm
mer med dyre
ehold. I sjøkan
nten sør‐østt av Likollen ved Gilleesvåg er de
et avsatt et område ti l fritidsbebyyggelse i kommun
nens arealplaan. Lengre inn i fjorden mot Børelvaa ligger Elveffjorden hytteefelt. Ved Åselibruen er det oggså regulert inn et hytteffelt. Nærliggeende hyttefe
elt i områdett er vist på kaartskissen un
nder. Det er ikkke en komm
munal oppgave å forsørgge vannforsyning til hytte
efelt. En eveentuell tilknyytning må dekkes aav interesseh
havere. Side652
16 Side 52 Figur 14 H
Hyttefelt i områådet rundt Gille
esvåg. I dag forsynes Saltstraumen og nærliggendde området med vann fra vannbehaandlingsanle
egget ved Marvoll. Vannet pumpes fra Marvollen M
og går videre med selvfall mot Tuv oog høydebasseng på Nordgårdåsen. Ved eventuell tilkobling av H
Heggmoen vaannverk overr Skålbunes, vil retning p
på vannet gå motsatt vei av deet den gjør i dag. Dette vil ha betydning for vannforsyning ttil Gillesvåg. For å få tilstrekkeelig trykk ogg til et eventtuelt et høyddebasseng på Gillesvåg, kan det bli nnødvendig å etablere trykkøkn
ningsstasjoneer ved Tuv og/eller KKoddvåg. De
ette må utrredes nærm
mere i et eventuelt e
forprosjeekt. Det natu
urlige tilknytningspunktet til kommunnalt nett til G
Gillesvåg er vved veikryss// avkjørsel til Misvær FV 8122/FV17 ved
d Tuv. Men M
et allternativt tilkoblingspu
t
unkt kan være dire
ekte fra vannbeh
handlingsanleegget på Marvoll, ‐ derrsom det visser seg tekn
nisk mulig å legge sjøled
dning fra Marvoll via Åselistraumen til Gillesvåg. e for om prossjektet er gjeennomførbart. Det er Strømforhold, sjøbunn, dybdeforhold mv. err avgjørende
øm i Åselistraumen. Deet er mulig vannledninge
v
en må gå ett stykke på land. En kraftig ttidevannsstrø
nærmeree undersøkeelse av strøm
m‐ og bunnforrhold må eve
entuelt avkla
are dette næ
ærmere. Flere tillkoblingsmulligheter til kommunalt ledningsne
ett gir flere alternativeer for etabllering av vannforssyning til Gilllesvåg. Det e
er antatt at åå legge vannledning fra kommunalt nnett ved Tuv//RV 17 og videre laangs eksisterrende fylkesvvei 812 er deet dyreste altternativet. I det und
derliggende vvil flere av disse alternattivene belyse
es. Side653
16 Side 53 Alternativ1:
13.9.1 A
Vannledning langs FV
V 812 med tiilknytning koommunalt ledningsnett vved Tuv/RV 117. å anlegge va nnledning i grøft langs F
FV 812. Det er flere forh
hold som Det antaas å bli sværrt kostbart å
taler forr dette: Storee deler av trraseen må aantas å være
e i fjellgrøft. Det er svinggete vei og krevende topograffi. Avstand fra FV 17 til Gillesvåg er ca. 5 km. M
Med en antaatt gjennomssnittlig kostnnad på 6‐7 00
00 kr. pr. lm grøftt blir kostnadene for led
dningen 30‐‐35 millionerr kroner. I tillegg må pååregnes et eventuelt e
høydebaasseng. Totallt sett vurderes prosjekteet å koste næ
ærmere 40 m
millioner kronner. Fordelt p
pr. fastboend
de blir dette ca. kr. 800 0000 pr innbyggger. Det er også mangee grunneierforhold som
m må avklares. Området mellom Koddvåg ogg dagens or Buberget eer dessuten lite befolket. tilknytning til ledninggsnett øst fo
Konklusjjon: Side654
16 Side 54 n kost/nyttevvurdering an
nbefales det iikke å gå videre med dettte prosjekteet. Ut fra en
Alternativn
nr.2:
13.9.2 A
Sjølednin
ng fra Marvo
oll. elser av sjøbbunn og strø
ømforholdene for å vurd ere om prossjektet er Det må ggjøres nøyerre undersøke
gjennom
mførbart. Kostnadsoverslag viser v
at dett kan væree betydelig rimeligere å legge sjjøledning isstedenfor vannledn
ning langs FV
V ‐812 som sskissert i alteernativ nr. 1.. Det anbefales derfor å utrede kostn
nadsbilde nærmeree i nye undersøkelser. Konklusjjon: Det bør avklares i ett forprosjektt om prosjekktet er gjennomførbart. D
Det knytter sseg særlig usikkerhet til om bu
unn og strøm
mforholdene er egnet til llegging av sjøledning. Side655
16 Side 55 Alternativ3:
13.9.3 A
Sjølednin
ng fra Buberrget til Koddvvåg: Sjølednin
ngen er ca. 2
2,3 km, slik d
den er innteegnet på karttet. Området ligger utsattt til for værr og vind. Bølge‐ o
og strømforh
hold ansees som røffe oog området er derfor uegnet u
for leegging av sjø
øledning. Dybdefo
orhold i fjord
den antas også o
å være ugunstig fo
or et slikt prosjekt. Det er derfor ikke gjort nærmeree vurdering aav prosjektet. Konklusjjon: Prosjektet utgår. Side656
16 Side 56 Alternativ4
4:
13.9.4 A
Tunnel o
og sjøledningg Marvoll‐ Gillesvåg. nativ er å legge vannle
edningen i eet eventueltt fremtidig tunnelprosje
t
ekt i regi avv Statens Et altern
n gjennom Likollen. På
vegvesen
å kartskissenn er det skisssert en tilkn
nytning videere til Marvo
oll via en sjølednin
ng. Kostnadeer for prosjekktet er ikke vvurdert. Etter forrespørsel om
m prosjektet ttil Statens veegvesen vise
er det seg at Statens vegvvesen ikke har planer om å b
bygge tunneel gjennom Likollen/Tuvvfjellet de nærmeste n
10‐20 1
årenee. Gjennomfføring av prosjektet er derfor svært urealisstisk. Konklusjjon: Prosjektet utgår. Side657
16 Side 57 13.10 U
Utbygging
gvannforrsyningVå
ågan‐Mjø
ønes
Eksistereende vannfo
orsyning end
der ved Vågaan i en VL 110 1 vannledning. Områddene videre øst mot kommun
negrensen til Fauske er i dag uten kkommunal vaannforsyning
g. Befolkninngsstatistikk for Bodø kommun
ne viser at det er registre
ert 27 fastbooende på strrekningen øsst for Vågan til kommunegrensen mot Fauske. På Mjønes/Lilleøya er det registtrert 13 fastb
boende. nlegges å utvvide forsyninngsområdet helt ut til Mjønes har i dag privvat vannforssyningsanleg g og det plan
Lilleøya. Området har h en del frritidsbebygggelse, men det er usikke
ert hvor mannge som er tilknyttet anleggett. Det er kjent k
for kommunen at vannverkett skal oppgrraderes for å få tilfredssstillende vannforssyning. Omrrådet vil bli selvforsynt og det er dermed ikke behov forr å legge ko
ommunal vannledn
ning frem til Mjønes. På strekket mellom Vågan og M
Mjønes er dett anslagsvis 50‐60 hytterr og ca. 10 bbolighus. Dett har ikke om kommuna
al tilknytningg i området.
kommett inn ønske o
Avstandeen mellom Vågan og Mjønes er ca. 5,5 km
m. Kostnad for forlenggelse av ko
ommunal vannforssyning videree til Mjønes e
er svært grovvt anslått til minst 40‐50
0 mill. kronerr. Konklusjjon: Ut fra en
n kost/nyttevvurdering an
nbefales det iikke å gå videre med pro
osjektet. Side658
16 Side 58 13.11 U
Utbygging
gvannforrsyningSk
kardalen
Høydebaassenget på Bestemoren
nga ligger på kote 150. Ø
Øvre del av Skardalen liggger på kote 100. Det skal kunne gi et teoretisk trykk på rundt 4‐5 bbar i Skardalslia. er det ca. Befolkningsstatistikkk viser at dett er 23 fastbooende i omrrådet fordelt på 5 boligh us. I tillegg e
25 hytteer og 6 land
dbruksbygnin
nger i områddet. Streknin
ngen som viist på kartskkissen er ca.. 2,2 km. Prosjektet er anslåttt til å koste rundt 13‐14 m
millioner kro
oner. Fordelt pr fastboennde blir kostn
naden ca. 600 000 kr. pr. innbyygger. Konklusjjon: Ut fra en
nbefales det iikke å gå videre med pro
osjektet. Side659
16 Side 59 13.12 U
Utbygging
gvannforrsyningin
ndredela
avVatnvattnetogVaatnlia
Det er utarbeidet et skissepro
osjekt for f remføring av a vann til Vatnet leirsskole fra ko
ommunal vannledn
ning med tiilkobling i Belsvika. B
Tilkknyttede abonnenter err Vatnet gåård, Vatnet leirskole, fritidsbeebyggelse i området og Je
entofts Mindde. Prosjekte
et ble kostna
adsberegnet til ca. 3 mill. kroner i nikk antar koostnadene er minst 3 2009. Deet knytter seeg stor usikkkerhet til kosstnadsoverslaget. Bytekn
ganger h
høyere. Det er registrertt ca. 10 fasttboende i om
mrådet. Til gjengjeld g
er det registrert en del hytter laangs den aktuelle strekniingen. Bytekknikk mener nytten veid opp mot kosstnadene i p
prosjektet er for liteen til Bytekn
nikk vil anbeffale prosjekteet. Konklusjjon: Ut fra en
nbefales det iikke å videre
eføre prosjekktet. Side660
16 Side 60 13.13 U
Utbygging
gSkaug–Mulstran
nd
Som del av utbygging av kommu
unal vannforssyning på no
ordsiden, gjenstår utbyggging av vannfforsyning 4, til Skaug, eer under utb
bygging og avvsluttes i løp et av 2015. til Mulstrand og Mjeelle. Etappe 4
I første omgang plaanlegges utvidelse av koommunal vannforsyning til Mulstrannd. Ledninggstraseen som skiissert i karrtutsnitt ove
er med blåå stiplet lin
nje er ca. 3 500 meteer lang (etappe 5). Ledningsstraseen er ikke detaljprosjektert. Trrasèvalg må vurderes næ
ærmere i et sskisseprosjekkt. Arbeid er igangsatt for å uttrede kostna
adsbilde og ttrasevalg forr etappe 5 og o 6 gjennom
m utarbeidelse av en hovedop
ppgave på prosjektet, p
utført u
av inggeniørstudenter fra Høgskolen i N
Narvik. Utlyysning av detaljpro
osjektering kkan skje siste
e halvdel av 22015. Trasèvalg for etappe 5 som skiissert ovenfoor er foreslåått lagt lang
gs FV834. Trraseen går fra f Skaug m til Mulstran
nda ved foten av Futskarret. Det tas sikte på å leg
gge en PE‐leddning med dimensjon sentrum
160 mm. Et grovt kostnadsanslagg indikerer een kostnad påå rundt 25 m
mill. kr. Utbyygging vil tidligst skje i 6. begynneelsen av 2016
Det bor ca. 130 fastb
boende i Mulstrand. Kosttnad pr innbyygger for eta
appe 5 blir caa. 200 000 krr. aret. Lengdeen på en eventuell e
Etappe 6 til Mjellee krever sttyrt boring i fjell gjennom Futska
gjennom
mboring er rundt 500 meter. Kostnaadene for fremføring avv vannledninng til Mjelle blir med Side661
16 Side 61 millioner krroner. Det er registrerrt ca. 22 personer dette antakelig i størrelsesorden 15,0 m
hjemmehørende på Mjelle. Kosttnadene blirr ca. 8‐900 0
000 kr pr. innbygger. Meed slike kosttnader er det ikke anbefalt å b
bygge ut vann
nforsyning viidere til Mjelle. Konklusjjon: Utbyggin
ng av vannfo
orsyning på n
nordsiden haar vært plan
nlagt over lengre tid og eer allerede igangsatt. Ut fra en
nbefales det åå gå videre m
med dette prrosjektet. En eventtuell videre ttilknytning til Mjelle må vvurderes sen
nere når kosttnadsbildet eer nærmere avklart. 14 Ko
ommunallklima‐o
ogenergiiplan
Det skall utarbeidess en overord
dnet klima‐ og energipllan for kommunen som
m helhet. Pla
anen har nasjonale føringer o
og omfatter i hovedsak ttemaer av saamfunnssikkerhetsmessi g karakter som følge av endringer i klima og tiltak for å reduseree klimagassutslipp. Av de
ette også tilttak som bidrrar til økt produksjjon av fornyb
bar energi i kkommunen. I vannfo
orsyningssekktoren kan endring av klima betyydning for sikkerhet s
ogg produksjo
onen ved anleggen
ne. Anlegg eller e
nedbørrsfelt som bblir mer utsaatt for skred eller flom
mutsatt som følge av klimaend
dringer, kan ha betydnin
ng for samfuunnet ved att forsyning‐ og leveringsssikkerheten for vann trues, svvekkes eller rreduseres. N
Nye renseme tode for drikkkevannet m
må kanskje reevurderes ogg endres i fremtideen. 14.1 K
Klimaendrringerogkonsekveenserforvannforsy
yningeniiNorge
Norsk Vaann har utgittt en veileder, B14/2010 «Klimatilpassningstiltak i VA‐sektorenn – forprosje
ekt», som bl.a. besskriver mulige effekter avv klimaendrinnger på råvannskildene: dringene syn
nes å gi økt nedbørsaktiivitet og inte
ensitet og hyyppigere tilffeller av eksttremvær. Klimaend
Antall fryse‐ og tinesykluser forvventes også å øke, likeså skred‐ og flomfaren. EEkstremvær kan også føre til h
hyppigere tilffeller av strømbrudd og ddet er forven
ntet at lengden på strøm bruddet kan
n øke. Klimaend
dringene kaan svekke råvannskilde
r
nes naturligge hygieniskke barriere som følge av flere patogene mikroorgganismer ogg oppblomsstring av alger a
i van
nnet. Nye, eller hittill kjente, n dukke opp og bli resist ente mot daagens rensem
metoder. mikroorgganismer kan
Økt vann
ntemperaturr kan endre ssammensetnningen av orgganisk stoff i vannet og bbidra til økt oppvekst av mikro
oorganismer på ledningsn
nettet. Humuusinnhold ogg fargetall forventes ogsåå å øke. Tørke kaan også bli eet problem b
blant annet ffor brønner o.l.‐ like myye som flom og oversvøm
mmelser. Behovett for reservevvannforsynin
ng og kriseplaaner synes åå øke. Klimaend
dringene kan føre til at vannbehanddlingsanleggg må ha flere
e innebygde hygieniske barrierer enn de h
har i dag eller at renseanlegg og rens eprosesser kkanskje må e
endres eller m
modifiseres. Hyppigheten av eksstremvær err forventet å øke i fre
emtiden. Dett er også a ntatt at len
ngden på uværspeeriodene vil vvare lengre e
enn i dag. Side662
16 Side 62 14.2 K
KlimaendrringerogkonsekveenserBod
dø.
Ekstreme værforhold
d kan forhind
dre driftsperrsonell i å komme frem til skadestedeet pga. ras, n
nedblåste trær, oveersvømmelser, dårlig sikt, kraftig vindd, nedbør, ø
ødelagte veie
er, osv. 14.2.1 S
Sjøledninge
er
Sjølednin
nger kan bli mer utsattt for skadeer fra bølge
er, mer vrakgods, veksslende strøm
mforhold, utvasking, mv. Kraftiig vind, vær o
og bølgeforhhold kan kom
mplisere ellerr forlenge repparasjonsarb
beidet. Strømbrud
dd
14.2.2 S
Ved eksttremvær økeer faren for sstrømbrudd. Lynnedslag kan settte strømforb
bindelsen utt av drift elller vind og oversvømm
melser kan kortslutte k
anlegg eeller blåse træ
ær over ende
e og rive nedd strømledningene. Nødstrømanlegg børr derfor ha kkapasitet til åå kunne pro
odusere strøm
m i minst 1‐22 døgn uten ettersyn og påfyylling av drivstoff. Alle A
vannb ehandlingsanlegg i kommunen skal ha forsvarlig f
nødstrøm
msforsyning. 14.2.3 Ø
Øktfargeta
all
Svartvan
nn som er rååvannskilde for Festvåg vannverk haar de senere
e år fått påvvist økende fargetall. Man anttar økt utvassking av hum
musholdige ppartikler er åårsaken som
m følge av økkte nedbørsm
mengder. Det er liite trolig at tendensen avtar. Vannnbehandlingsanlegg må kanskje opppgraderes fo
or å takle høyere ffargetall i freemtiden. 14.3 H
Havnivåstiigningogstormflo
I Bodø kkommune er vannbehand
dlingsanleggg på øyene H
Helligvær, Givvær kanskje de mest sårrbare ved ekstremvvær, siden anleggene liggger nært tilkknyttet sjøen
n på kote 1‐3
3 moh. Givæ r vannverk b
ble påført store skader etter stormen s
«Be
erit» og meddfølgende sttormflo i 20
011. Det var r rekordstor stormflo under heendelsen. Breivika vannverk som også liggger i nærheeten av sjøe
en er også utsatt, men det er lite trolig at havnivåsstigning vil p
påvirke drifte
en av vannveerket i fremtiiden. Høy vannstand kann gi saltinntrengning i brønnen
ne, men flyttting av brøn
nnene er alleerede underr planlegging
g. Driftsbygnningen liggerr mellom kote 5‐10. evning og Det er antatt at effekten av stormflo blir minndre i Skjersttadfjorden enn i Bodø haavn pga. utje
dempnin
ngseffekt avv vannmasse
ene gjennom
m Saltstraum
men. Bygg og o infrastrukktur er altså
å mindre utsatt fo
or havsting in
nnenfor Saltsstraumen en n lokaliteten
ne utenfor. Vannbeh
handlingsanlegg på Marrvoll ligger ppå kote 10‐1
12 moh. cirkka 100 meteer fra sjøkan
nten. Ved inntrengging av sjøvann kan tekniske installassjoner i anle
egget bli ødelagt. Det er lite trolig at stormflo kan skad
de anlegget. 14.3.1 F
Fremtidige
eestimaterforhavnivååstigningiBodø
I rapporrt utarbeidet ved UiB/B
Bjerknessent erer for Klim
maforskning i år 2000, ble det esttimert at fremtidigg havnivå veed en 100‐årrs stormflo i Bodø komm
mune kunne nå 257 cm (relativt til N
NN1954). Usikkerh
heten i berregningene er mellom – 8 cm til t + 14 cm
m. (Kilde: Revidert uttgave av Side663
16 Side 63 – Estimate
er av fraamtidig haavnivåstigning i norsske kystkommuner, «Havnivååstigning – UiB/Bjerrknessentereet for Klimafo
orskning, 20009). En rappo
ort utarbeidet av Kartve
erket i Mars 2012, ( Simp
pson, M., Breili, K., Kieruulf, H. P., Lyssaker, D., Ouassou
u, M. and Haug, H
E. (201
12). Estimattes of Future Sea‐Level Changes foor Norway. Technical T
Report o
of the Norw
wegian Mapp
ping Authoriity), estimerrt ut fra nye
e metoder dder også hen
nsynet til landstign
ning er med I beregninge
ene, at havniivå ved en 10
00‐års stormflo I Bodø vi l nå 241cm. Estimateer for gjenno
omsnittlig ha
avnivåstigninng frem mot 2090 med K
Kartverkets m
metoder, ind
dikerer at landhevn
ning kommeer til å få storr betydning i Bodø‐ og No
ordlandsregiionen og at rrelativ havnivå derfor ikke vil sstige like myye som fryktet. Det er llikevel fremhevet i rapp
porten stor uusikkerhet knyttet k
til metoden
ne og beregn
ningsgrunnla
aget. I Bodø fo
orventes havvnivået å syn
nke som følgge av landhe
evning med ‐ 43 cm og endring i ge
eoiden vil heve havvnivået med 4 cm. Samtidig er det esstimert at haavnivået tota
alt vil heves med 40 cm i snitt for Nordland
d fylke (som følge av øktt tetthet i vannnmassene ii havet og isssmelting/glo bal oppvarm
ming). Totalt gir dette en havnivåstign
ning på 1 c m +/‐ 13 cm
m for Bodø‐‐regionen (sse tabell 8.1
1‐3, s 80, Changes for N
Norway») «Estimattes of Futuree Sea‐Level C
Det er liite trolig at havnivåstign
ning vil ha beetydning forr vannforsyn
ningssystemeet i Bodø kommune i nærmeste fremtid. Side664
16 Side 64 Høyesteob
bservertesttormfloiBo
odøhavn
14.3.2 H
NN1954 = 1,80 cm
m i sjøkart Høyeste observerte tidevann so
om er målt ii Bodø kommune, ble målt m i Bodø havn under stormen «Berit» vvinteren 201
11 og ble må
ålt til 232 cm
m relativt til NN1954. Den tidligere reekorden fra 1979 var på 224 ccm. Side665
16 Side 65 15 En
nergiøkon
nomiseriingogdr iftavvan
nnbehandlingsan
nlegg.
Vannforssyningssysteemet i Bodø kommunee har ikke tidligere vært v
gjenstaand for sysstematisk energikaartlegging. 15.1 EnergiOpp
pfølgingsSystem(E
EOS)
Energiop
ppfølgingssysstem (EOS) er et systeem som ivarretar system
matisk og peeriodevis ko
ontroll av energifo
orbruket i en e virksomh
het. System
met viser hvordan energien blir brukt og indikerer sparepottensiale og o
dokume
enterer beesparelser. Dokumenttasjonen kkan bruke
es som beslutnin
ngsgrunnlag for å igangsette enøktilttak. Norsk Vaann har utgitt en veiledn
ning for karleegging av en
nergibruk i V
VA‐sektoren ((Norsk Vann
n Rapport B16/20111). Veilederen beskrive
er hvordan man etabllerer EOS (Energi Oppffølgings Sysstem) og implemeenterer energiledelse. I veiledeeren er det laget en ma
al for innhennting av energistatestikkk og som kann brukes på de ulike anleggen
ne. Malen omfatter anle
egg som van nbehandlinggsanlegg, pumpestasjoneer, høydebassseng, og avløpsreenseanlegg. Arbeidet bø
ør koordinerres og gjenn
nomføres som
m helhet forr hele VA‐se
ektoren. I vannbeh
handlingsanleegg kan dett være henssiktsmessig å måle energiforbruket opp mot produsert p
Målsettinger for eneergiforbruk bruket med 10 % etter at enøkana
alyser og Det bør være et reealistisk mål å reduseree energiforb
ng, ettersyn og vedlikehold er en systematisk energikaartlegging err gjennomfø rt. Systemattisk oppfølgin
forutsetn
ning for arbeeidet. 15.2 Produksjonavforny
ybarenerrgi
Mestepaarten av energiforbruk til vannprodu ksjon og disttribusjon harr elektrisk kraaft som enerrgibærer. Behovett for elektrissitet til er till stede året rundt uavhengig av årsstid. Alternattive energikkilder kan utnyttess så lenge den er tilgjenge
elig. Energiprroduksjon kaan komme fra
a: ‐
‐
‐
‐
‐
V
Vindmøller V
Varmepump
per, vann/van
nn, luft/luft, luft/vann. Minikraftanlegg SSolkraft SSolfanger Det børr eventuelt gjøres nærmere undeersøkelser for f
å avdekkke potensiialet for alternative energikillder. Underssøkelsene bø
ør presenterees nærmere i egne prosjekter. 15.2.1 V
Varmepum
mpeHeggmo
oenvannveerk
På Heggmoen van
nnverk er det d
installe rt vann‐til‐vvann varme
epumpe på inntaksled
dning fra Heggmo
ovatnet. Varmen var tiltenkt oppvaarming av bygningsmas
b
ssen og teknniske rom. Anlegget fungererr ikke etter forutsetninggene på gru nn av is‐pro
oblemer i risslingsanlegg vinterstid. Årsak til driftspro
oblemene skyylles lavere ttemperatur ppå inntaksvaannet enn forrutsatt. Det bør ggjøres underrsøkelser forr å se om dett er mulig å ffå i gang anle
egget igjen. Side666
16 Side 66 16 Må
ålbeskriv
velseHov
vedplanV
Vann201
16‐2019
Tilstandeen på det kommunale k
vannforsynin
v
ngssystemet i Bodø kom
mmune er foorbedret de siste 10 årene. H
Hovedmålenee i forrige hovedplan foor vann var svært omfatttende og innnebar en fu
ullstendig omleggin
ng av eksiterende vannfforsyningssy stem. Det ble blant ann
net vedtatt fflytting og va
alg av ny hovedvaannkilde og tilhørende omlegging av forsynin
ngsnettet. Det D ble ogsså vedtatt tiltak t
for forbedring av sikkerh
het i vannforrsyningssysteemet genere
elt. d
genereelle sikkerheten i Dagens situasjon er annerrledes. Levveringssikkerrhet og den vannbeh
handlingsanleeggene er stort s
sett tillfredsstillend
de, med enkkelte unntakk som vil bli påpekt senere i kapitelet. Hovedfokus i hovedplanenn er ikke på produksjonsssiden, men på distribusjjonssiden og på driften av anleeggene. Som inn
nledende kapitler viser, er tilstandeen på eksistterende ledn
ningsnett i ssentrumsom
mrådene i Bodø, m
mindre tilfred
dsstillende. B
Bruddstatestiikken er sam
mmenfallende med antal l vannlednin
nger laget av grått støpejern ogg høy alder p
på ledningen e. ærlig i områd
der med høyy befolkninggstetthet. Lekkasjeer på ledninggsnettet er hygienisk beetenkelig, sæ
Brudd p
på vannledningene medffører hyppigge stans i vaannforsyning
gen og repa rasjonskostn
nader for kommun
nen. Lekkasjer i ledningsnettet øøker driftsko
ostnader for produksjonn og distribusjon av drikkevaannet. San
nering av vannledninge
v
ene vil væ
ære beste tiltak for å øke sikkerheten i vannforssyningssystemet. Målsettting om redduksjon i lekkkasjeraten til under 200 % kan ikke
e oppnås uten gjennomføring av saneringsstiltak. 16.1 H
Hovedmål
1. Hovedmål er sanering av a vannledni ngsnettet i sentrumsom
s
mrådet hvor ttilstanden er dårligst o
og behovet eer størst. Pro
osjektene sam
mkjøres med
d saneringstiltak på vei oog avløp. ådene liggerr til grunn og er lag ved hovedplaneen. Det er avsatt a
11 Saneringgsplan for seentrumsområ
millionerr kroner årligg til saneringgstiltak i økonnomiplanen.. I planforslaget er det fooreslått å øke
e dette til 22 millio
oner kroner. 16.2 N
NOKVANN
N
Kommun
nal vannforssyning skal oppfylle o
kravvene i Drikke
evannsforskrriften, bl.a ttil leveringsssikkerhet, kvalitet, sikkerhet, b
beredskap ogg effektivitett. dekke eksiste
erende og frremtidig van
nnbehov i Det er tiilstrekkelig kkapasitet i drikkevannskiildene til å d
kommun
nen. Det er liikevel manglende bassenngkapasitet vved enkelte a
anlegg. Ved Festtvåg vannveerk må det bygges b
ut baassengkapasiitet for å de
ekke behovett for reserve
evann og brannvann. Etablerin
ng av nytt basseng tas nnår beslutnin
ng dersom b
beslutning om
m oppgraderinger av anlegg/n
nybygg finneer sted. Det kan også vurderes om basssengkapasiteet ved Fjell skal s
etablere
es. Det eksissterer et bassseng fra tidligere anlegg som
m muligens kan utnyttees. Tilstand og egnethe
et på bassennget må undersøkes e brudd på sjøledning ffra Marvoll. Fjell kan nærmeree. Vannforssyningen til Fjell er sårbbare i tilfelle
alternatiivt bli forsynt med vann ffra grunnbrøønnen (eksite
erende reserrvevannkildee) på Valnes. Side667
16 Side 67 portert om kkapasitetspro
oblemer. Forrundersøkelsser for lokalisering av Breivika vannverk haar tidvis rapp
nner er iganggsatt. Kapasitetsproblem
mene kan skyyldes for liten
n bassengkappasitet i kom
mbinasjon nye brøn
med lekkkasjer på led
dningsnettet.. Det ble rapporttert om kapasitetsprobleemer ved Laandegode va
annverk, meen dette er redusert etter at drift av ffiskeforedlingsanlegg er nnedlagt. Anle
egget har i dag tilstrekkeelig kapasitett. mål og aktuelle tiltak i pla
anperioden:
Delm
dere utbyggin
ng og utvideelse av forsyn
ningsområde
e for kommuunal vannforssyning og  FFortsette vid
ttilknytning av nye abonn
nenter.  SSikre at alle vannverk alltid kan leveere tilfredssttillende vann
nkvalitet i tilsstrekkelige m
mengder, ttil drikkevann, brannvann, reserveva nn og nødvaann. 

nale forsynin
ngsområdet skal utvidess og det skal tilbys vann til abonnentter som i Det kommun
d
dag ikke haar kommunal vannforsyyning. Utbyyggingen ska
al skje plannmessig og innenfor fforsvarlige ø
økonomiske rrammer. Prioriterte områder o
er sammenslåin
s
ng av forsyniingsområden
ne for Saltsttraumen van
nnverk og Heggmoen vvannverk, Mulstrand og Mjelle. Det e
er usikkert o
om tilknytninng til Mjelle kkan skje i løpet av plan
nperioden. 16.3 G
GODTVAN
NN
Geneerelt er van
nnkvaliteten i kommuneen god, men det er be
ehov oppgraaderinger avv enkelte anlegg. mål og aktuelle tiltak i pla
anperioden:
Delm
De kommun
nale vannverrkene skal leevere vann med m tilstrekkelig trykk oog kapasitet og være  D
h
hygienisk beetryggende for f forbrukeer. Kvaliteten
n på vannet skal til en hver tid tilffredsstille kkravene i drikkevannsforrskriften. Festvvåg vannverrk har råvann
net har lav ppH og høyt ffargetall. Det kan være aaktuelt å gå inn med tiltakk for å redusere fargeta
allet. Eventuuelle tiltak er e ennå uavkklart og situaasjonen ved anlegget følgees opp fortlø
øpende gjenn
nom et utviddet prøvetakkingsprogram
m. På grunn aav usikkerhe
et knyttet til beehov og høyee utbyggingsskostnader eer ikke tiltak vvurdert i hovvedplanen. Vann
nprøver fra Breivika vannverk har ved et par tilfeller vistt forhøyede verdier av klorider. Pågåående underrsøkelser av å
årsakssamm enheng tilsie
er at det fore
eløpig ikke e r behov for ttiltak. ær vannverk er modent ffor utskiftingg. Anlegget e
er gammelt o
og er utsatt ffor et svært korrosivt Givæ
miljø
ø. Økonomisske midler for utbedringeer er tatt med i tiltaksplanen. Ljøseenhammeren vannverk leverer vannn som ikke tilfredsstiller Drikkevannssforskriften. Det bør avklaares om kom
mmunen ska
al drifte anleegget videre eller ikke. D
Det vil i så faall bli nødven
ndig med investeringer i reensetiltak for å oppnå tilffredsstillend
de vannkvalittet på anleggget. Side668
16 Side 68 16.4 G
GODSIKKE
ERHET
Heggmoen vannvverk forsyne
er 90‐95% aav kommunens innbygg
gere og er eet nytt og moderne nkvaliteten, leveringssikkkerhet og reservevannkaapasitet ved anlegget vannbehandlingsanlegg. Vann
er tilffredsstillende. Mye tyder på at det vil bli økkt fokus på bberedskap ogg beredskapsplaner i vannnforsyninge
en i tiden fremo
over. Generrelt er gode beredskapssplaner, og et vel fungerende inte rkontroll ogg jevnlige bered
dskapsøvelseer, er viktig ffor tilsynsmyyndighetene. Delm
mål og aktuellle tiltak i planperioden:
Alle vannveerk skal ha
a tilfredssti llende beskkyttelse mo
ot ytre trussler og op
ppdaterte  A
b
beredskapsp
planer. ollsystemet sskal følges oppp og revideres årlig.  IInternkontro
Utskiftingstaakten skal økkes slik at leddningsnettett oppnår lave
ere gjennom
msnittsalder. Områder  U
m
med vannled
dninger med generelt høøy alder og hø
øy bruddfrekkvens skal prrioriteres. Det skal gjø
øres studierr av ledninggsnettet for å beregne gjenværen de levertid og årlig  D
u
utskiftingsrate.  A
Alle vannverrk skal ha tilsstrekkelig brrannvannforssyning og resservevannkaapasitet for m
minimum 11‐2 dager. Det skal etableres nødvannnforsyning d
der det er praktisk mulig.. 

A
Alle vannverkene skal ha tilfredssttillende nødstrømsforsyning og gennerelt høy sikkerhet. s
Beredskapsp
planer for alle a vannverrk skal forelligge. Nødve
endig materriell for å oppnå o
et ttilfredsstillen
nde beredskkapsnivå skaal anskaffes. Det skal øvves på kriseesituasjoner som kan o
oppstå i vannforsyningsssystemet. Det skal lagees ROS‐analyyser for samttlige vannverrk i kommunen. 16.5 EFFEKTIVVANNFOR
RSYNING
Kostnadene for driift og vedlikehold hengger nøye sammen me
ed den gen erelle tilstanden på ledningssnett og på vannbehand
dlingsanlegg og pumpesstasjoner. Nyye anlegg err generelt billigere b
å drifte en
nn gamle anlegg. hold og ette
ersyn av teknniske anlegg er nødvendig for å hoolde driftskosstnadene Systemaatisk vedlikeh
e energieffekktive løsningger ved reha
abilitering nede. Deet må satsess på teknologi som gir fllest og beste
av anlegg. bygg skal bygges b
enerrgieffektive og utnytte nyeste tekknologi for varme, ventilasjon, Alle nyb
automattikk, belysning og teknissk utstyr. D
Det skal alltid
d vurderes om det kann benyttes fornybare f
energikillder som alteernativ eller supplementt til driften.
Side669
16 Side 69 og aktuelle tiiltak i planpe
erioden: Delmål o

Driiften av den kommunale vannfforsyningen skal være miljøvennllig og messt mulig energieffektiv. Det skal gje
ennomføres eenøkanalyse
er av alle drifftsbygningerr og etablere
es system forr systematiskk energioppffølging (EOS)). Det skal avsettes tilstrrekkelige mi dler til å få systemet til å fungere, ogg til nødvend
dig informasjjon og opplæ
æring.  Dett totale energgiforbruket i vannforsyniingssystemet skal reduse
eres med 2‐55 %. nsportmidler skal være a
av nyeste tekknologi, om m
mulig hybride eller elektrriske.  Tran
nnmålere skaal installeres på strategisske steder fo
or å måle van
nnforbruket til de ulike b
bydelene.  Van
Nød
dvendige midler til repa
arasjon og ooppgraderingg av eksisterrende vannm
målere skal avsettes. Van
nnmålesonerr skal legges inn som egeet kartblad i Gemini VA o
og måleresulltatene skal brukes til å beeregne lekkaasjeraten på vannledninggsnettet. på ledningsne
ettet skal redduseres til un
nder 25 %.  Lekkasjeraten p
Driftstekniiskemål
16.5.1 D
 Ingeen abonnentter skal værre uten vannn i mer enn 5 timer på dagtid og 100 timer på nattestid, n
unn
ntatt under eekstraordinæ
ære forhold.
 Abo
onnentene skal s
varsles ved uregelm
messigheter eller avbrud
dd i vannforrsyningen. Ved V akutt foru
urensning skal det finness en egen varrslingsrutine.  Ved
d større brud
dd i forsynin
ngen skal utbbedringstiltak igangsette
es straks. Minndre brudd utbedres ved
d første ordin
nære arbeidssdag. mmunens driftsoperatø
d
aper om  Kom
rer skal haa tilfredsstillende kvalifikasjoner og kunnska
kom
mmunal vann
nforsyning.  Van
nntrykket ved uttak til stikkledning sskal være mellom m
1,5 og 8,0 bar påå ledningsne
ettet. Det skall tilstrebes trrykk mellom 3,0 og 7,0 bbar.  Krittiske abonneenter tilknytttet ledningsnnettet skal kartlegges k
og det skal kkontrolleres at det er insttallert nødveendig utstyrr hos abonnnenten som
m forhindrer forurensninng i å tren
nge inn i ledn
ningsnettet.  De kommunalttekniske an
nleggene skkal driftes kostnadseffektivt og iinnenfor økkonomisk forssvarlige ramm
mer.  Dett skal gjøres ssystematisk lekkasjesøk aav ledningsn
nettet.  Inteernkontrollsyystem for virrksomheten skal viderefføres. Internkontrollsysteemet ligger til grunn for utarbeidelsee av en driftssplan. Driftspplan skal etab
bleres og inn
narbeides i d aglig drift. nngebyret skkal dekke de d reelle koostnadene ved den kom
mmunale vaannforsyninggen etter  Van
selvvkostprinsipp
pet. Gebyret skal hold es så lavt som mulig og skal gjeenspeile kvalitet og servvicenivå i van
nnforsyninge
en.  Den kommunale vannforsyyningen skal markedsføres og synligg
gjøres for puublikum. Info
ormasjon om virksomheteen og service
e skal alltid vvære tilgjenggelig for abon
nnentene på internett. Side670
16 Side 70 17 Øk
konomi
Nivået p
på de kommu
unale avgifte
ene er fastsattt av kommu
unestyret. Ge
ebyrene skal dekke kostn
nadene old av komm
munaltekniskee anlegg, inkklusive rente‐ og kapitalkkostnader. Sttørrelsen for drift og vedlikeho
på gebyrret må tilpassses fremtidigge driftskosttnader og fre
emtidige inve
esteringer. SSatsene for kommun
nalt vanngeb
byr ble sist ga
ang justert i 2010. 17.1 S
Selvkostbe
eregninge
er
Byteknikkk har gått til anskaffelse
e av dataproggrammet «M
Momentum Selvkost» for beregning a
av kommun
nale avgifter og balansering av selvkoostfond. Mod
dellen tar utg
gangspunkt i driftsbudsje
ettet for vann (ogg avløp) og blant annet grunnlag for ffremtidige in
nvesteringer.. Programmeet gir mulighet til å fordele aadministrasjo
on‐ og felleskostnader reettmessig ettter fordelingsbrøk mellom
m avdelingene i kommun
nen. Vann beekoster sin del av felleskoostnadene.
I modellen er det laggt inn variab
bler for inflassjon‐ og lønnsøkning og forventet renntenivå. Dett er tatt or pris‐ og lønnsøkning på 2,5 % og 4,,0 % . Rentekkostnadene på fremtidigge låneopptak er høyde fo
beregnet på grunnlag av fastsattt rentesats påå 3‐årig statssobligasjons‐‐/ 5‐årigs SW
WAP‐rente, pålydend
de 2,18 %. 17.1.1 S
Selvkostfon
nd
Hensikt med selvkosstfondet er å balansere d riftsbudsjetttet. Ved overrskudd på drriftsbudsjette
et nde til selvko
ostfondet. Veed undersku
udd tilbakeføres midlene.. Inntekstgru
unnlaget overførees overskyten
er de kommunale vaannavgiftene. I henhold ttil gjeldende lovverk (Lovv om kommuunale vass‐ opg nlegg av 16. mars 2012 o
og Forurensn ingsforskriften 1. juni 20
004) og retninngslinjer (H‐3/14 avløpsan
midler som a
Retningsslinjer for beregning av selvkost for kkommunale b
betalingstjen
nester), skal m
avsettes på selvko
ostfond brukkes innen en 5‐års periodde (Generasjonsprinsippe
et). I Momenntum Selvkosst ligger dette inn
ne som en faast forutsetning/styring i modellen. M
Modellen forsøker å reduusere størrelsen på selvkostffond og få baalanse i drifttsregnskapett innen det e
er gått 5 år. Figur 15: H
H‐3/14 Retninggslinjer for bere
egning av selvkkost for kommu
unale betalingstjenester, Kap.. 7.1, s 25. 17.1.2 D
Driftsbudsjjett
Driftsbud
dsjettet er ssærlig påvirket av rentennivået. Dagens rentenivå
å er historiskk lavt, men vvil på sikt kunne ø
øke. Det err anslått at en renteø kning på 1,,0 % utgjørr omtrent 66 millioner kroner i kapitalko
ostnader. En
n brå rente
eoppgang kaan redusere
e selvkostfondet betydeelig. Det er e derfor fornuftigg å ha avsattt midler på selvkostfonddet som bufffer mot korrtsiktige svinngninger. Et fornuftig nivå selvvkostfond er anslått i størrelsesordenn 10‐15 millio
oner kroner. Side671
16 Side 71 Figur 16: O
Oppsett driftsb
budsjett 2015‐2
2019 (Momentuum Selvkost).
I oppsetttet i regnearrk over er det lagt inn en reduksjon i bruk av selvkostfond på 8,8 mill NOK
K i 2016 (overstyring bruk av fond). Dette
e er videreføørt og tas inn
n igjen i driftssbudsjett forr 2017. Detter er e inntekstgru
unnlaget for 22017. gjort for å avstemmee driftsinntekktene med ddet det reelle
m vist i regne
eark, vil dageens nivå på kkommunale vannavgifterr kunne Ved brukk av fond som
oppretth
holdes frem ttil rundt 201
18. Etter 20188 vil inntekt‐‐ og utgiftssid
den i budsjetttet komme i ubalansee og avsatte driftsmidler på selkostfoond være bru
ukt opp. (I m
modellen er ddet lagt inn ssamme fremtidigge investerin
nger i vannse
ektoren som er fremlagt i tiltaksplane
en i periodenn 2016‐2019
9, se kapittel 18.) Driftsmiidler må da h
hentes inn gjjennom økniing av det ko
ommunale vaanngebyret. Figur 17: U
Utvikling Selkosstfond 2015‐20
019 Det er taatt høyde forr at driftsbud
dsjettet skal økes med 3 mill. kr. pr.å
år til vedlikehhold og oppggradering av driftsovervåkninggssystemet o
over en 3‐årss periode. Ettter som mod
dellen i Mom
mentum Selvvkost ikke gir muligghet til frittt å legge inn
n økning i ddriftsbudsjettt, år for år, må økningeen tas med for hele planperioden. Dettee gir et ukorrrekt kostnaddsbilde mot sslutten av planperioden (og for åren
ne videre fremoveer). Avsettingger på selvko
ostfondet vil mao. være større ved avslutning avv planperiode
en i 2019 (> 3 mill.. NOK) enn d
det modellen
n tilsier. 17.1.1 K
Kommunalltvanngeby
yr
Beregnin
nger av kom
mmunalt va
anngebyr vi ser at gebyyret i løpett av planpeerioden kan
nskje må oppjusteeres. Når og hvor mye
e er noe uusikkert. Me
est sannsynlig må dettte vurderes i 2019. Krysninggspunkt for d
dekning av d
driftsutgiftenne ser ut til åå komme rundt 2018‐20019, men tid
dspunktet Side672
16 Side 72 p
og lønn
nsvekst i åreene fremove
er og det avhengeer av størrelsen på selvkkostfondet, den reelle pris‐ generelle rentenivåeet. Normalg
N
gebyr ekkskl. mva.
40
000
35
500
30
000
Hele kr.
25
500
20
000
3499
3397
15
500
2775
2762
3537
3
3537
7
3527
3526
523
35
2767
10
000
5500
0
2015
2016
2017
2
20188
2019
2020
20
021
2022
2023
2024
Noormalgebyr Va
ann 2015‐202
24
Figur 18: G
Graf utvikling kkommunalt van
nngebyr Prognosen indikerer en økning i gebyret på rrundt 20 % i begynnelsen
n av 2018. ««Normalgebyyr» for en d abonnent m
med en boligg på 120 m² vvil trolig måttte økes til ru
undt 3 500 krr. eks. mva. standard
Når nye priser for ko
ommunale va
annavgifter bbestemmes, må prisnivåe
et settes til eet «midlere n
nivå» av forventeet fremtidig kkostnadsnivå
å. Hva nivå ppå avgiftene bør være, m
må sees på nåår situasjone
en vurderess på nytt i 20
017 eller 2018. 18 Tilltaksplan
n
Forutsettning for driift og investteringer på ddet kommunale vannforsyningssysttemet er finansiering gjennom
m vanngebyrret og tilknyytningsavgifteen. Generelt gjelder de
et at kommuunalt vannge
ebyr skal dekke ko
ostnadene fo
orbundet me
ed drift, vedllikehold, og kapitalkostn
nader. Det skkal føres en fforsvarlig utbyggin
ngs‐ og investeringspolitikk som ikke fører til at vanngebyret ø
økes unødveendig mye. Foreslåttee tiltak 2016‐2
2019:
2016
2017
20188 Sanering: Saneringsstiltak sentrum
m 222 000 000
22 000 000
22 000 0000 Utbyggin
ngsprosjekter:: Burøya Valen ‐ Nyholm
men 20
019
22 000
0 000
11 700 000
Oppgradeering Knaplun
ndøya
5 000 0000 Side673
16 Side 73 Sammenkkobling Heggm
moen Saltstraumen 110 000 000
10 000 000
Tilknytnin
ng Nordsiden Skaug – Mulsstrand 110 000 000
15 000 000
Vannledn
ning Godøynes 3 500 000
Vannledn
ning Straum 500 000
Hunstadlia ‐ Junkerveieen ‐ VL i tunne
el 66 000 000
6 500 000
8 000 0000 4 500 000
Hunstad SSør og Mørkvvedbukta 5 000 000
Oppgradeering vannverk: Givær van
nnverk 22 500 000
SUM: 552 200 000
57 500 000
35 000 0000 31 500
0 000
33 000 000
3 000 000
3 000 0000 555 200 000
60 500 000
38 000 0000 31 500
0 000
Annet: Oppgradeering driftsovervåking,
kommunikasjon, radiolinker, vannm
måler mv.* SUM: *Finansieres over driftsbudsjett.
Med forrutsettinger som antatt over vil et ««Normalgebyr» for kommunal vannnavgift ligge på rundt 3 500 kr//året i 2018. Prosjekter som ikke er prioriteres i hovedpla nen: Prosjekt Kroneer NOK Oppgradeering Breivika vannverk 10 0000 000 Tilknytnin
ng Gillesvåg 40 0000 000 Tilknytnin
ng Seines 40 0000 000 Tilknytnin
ng Mjelle 25 0000 000 Tilknytnin
ng Vågan‐Mjø
ønes
50 0000 000 Tilknytnin
ng Skardalen 15 0000 000 Utbygging Vatnvatn ogg Vatnlia 10 0000 000 Side674
16 Side 74 19 Ve
edlegg
Side675
16 Side 75 19.1 Sa
aneringsp
planBodø
økommun
ne2013.
Side676
16 Side 76 19.2 B
Beregningsgrunnlag
gforkom
mmunalev
vanngeby
yrer,Mom
mentum
elvkost.
Se
Side677
Side678
Side679
Side680
Side681
Side 1 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 SA
ANE
ERIN
NGS
SPL
LAN
N VA
A
S
SENTR
RUM
BODØ
Ø KOM
MMUN
NE
2
2013-2023
Juli 2013
H:\Saneringsplan 2012\Sanering
gsplan Side682
Side 2 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Innhold
d
Innledning
g ........................................................................................................................... 3 Om sanerringsplanen ......................................................................................................... 4 Statistissk utvalgsgrrunnlag og ttallmateriale
e. .............................................................. 4 Dagens siituasjon ............................................................................................................... 6 Vannkvalitet .................................................................................................................... 6 dninger ................................................................................................................ 6 Vannled
Vannkummer og sa
andfang ........................................................................................... 7 Lekkasjer ........................................................................................................................ 8 Vannled
dninger med
d særlig beh
nying ......................................................... 8 hov for forn
Avløpsledninger: .............................................................................................................. 10 Konsekvenser av klimaendring
k
ger ............................................................................. 11 Rensea
anlegg og av
vløpssoner:: ................................................................................. 11 Skader på avløpsle
edninger ........................................................................................ 11 Felles avløpssyste
a
m ................................................................................................... 11 Økt nedbørsinten
nsitet .............................................................................................. 12 ystem .............................................................................................. 12 Separatte avløpssy
um ............................................................................. 13 Separerte
e områder i Bodø sentru
Strategi og
g prioriteringer ................................................................................................. 14 Samkjøring med uttbygger av ffjernvarmettrasé. ...................................................... 15 Overord
dnede føring
ger ................................................................................................. 16 Aktuelle saneringspro
osjekter ......................................................................................... 16 umsområde
et ............................................................. 17 Saneringsprosjekter i sentru
Saneringsprosjekter i Vestb
byen: .......................................................................... 19 Saneringsprosjekter i Østbyyen: ............................................................................ 20 Prioritett 1 ...................................................................................................................... 21 Prioritett 2 ...................................................................................................................... 22 Prioritett 3 ...................................................................................................................... 23 Budsjett og
o kostnadsfordeling VV
VA ............................................................................. 24 Fremtidiige budsjettm
midler ............................................................................................. 25 Investerringstabell og
o prosjekto
oversikt ..................................................................... 26 Andre
e prosjekterr ...................................................................................................... 27 H:\Saneringsplan 2012\Sanering
gsplan Side683
Side 3 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Forord
Denne sa
aneringspla
anen er uttarbeidet av
a ingeniørr Just Offeer-Ohlsen ved
Byteknikk avdeling Plan og Utbyygging i Bod
dø kommune.
unktet for arbeidet
a
ha r vært å la
age en sane
eringsplan ffor de senttrale
Utgangspu
delene av Bodø by. En
E stor del a
av arbeidet har beståttt i å samle iinn informas
sjon
og skaffe oversikt ove
er dagens ssituasjon og
g problemsttillinger. Arbbeidet har også
o
bestått i å kostnadsbe
eregne de u
ulike saneringsprosjekttene.
For planarrbeidet er det opprettett en styrings
sgruppe bestående avv:
Marvin Johansen, By
yteknikk sjeff
er Plan og U
Utbygging
Svei Ove Moen, Lede
og Produksjo
on
Gisle Movvik, konst. Leder Drift o
Frank Reidar Moen, Leder
L
Forva
alting
sleder VA
Ståle Enge, Seksjons
gsplan Side684
Side 4 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Innledn
ning
Den siste saneringsp
plan for van n og avløp ble laget i 2001. Det hhar skjedd mye
m
med byens vann- og avløpsanle
egg siden de
en gang.
De viktigsste prosjekte
ene ble lag
gt frem i en 3-årig handlingsplan. Totalt ble det
foreslått 14 tiltak med
d en kostna
adsramme på
p 51,5 mill. kroner. S
Samtidig ble
e det
planlagt oppgradering
g av vei og fortau for ca. 8,0 mill. kroner.
De fleste av prosje
ektene som
m ble fores
slått i 2001 er gjennoomført. De
enne
rapporten tar sikte på
å å presenttere nye prrosjekter inn
nenfor vannn og avløp i en
tilsvarende
e plan med en tidshori sont på ca. 10 år.
Saneringssplanen er en underorrdnet plan for
f hovedplanene og i nnordner seg i
det kommunale planh
hierarkiet so
om følger:
Kommuneplan - Øk
konomiplan
n VA – Hovedplan VA
A - Saneri ngsplan VA
V –
Skissepro
ring av VA
osjekter/ de
etaljprosje
ektering – Gjennomfø
G
A-prosjekter.
Overordne
ede planer og prosjektter blir vurd
dert og omtalt i hovedpplaner for vann
v
og avløp.
Om san
neringsplanen
Saneringssplanen om
mhandler ho
ovedsakelig saneringsp
prosjekter ssom geogra
afisk
befinner seg
s i sentru
umsnære om
mråder av Bodø by. Undersøkels
U
ser viser at det
er der beh
hovet for sanering av vvann- og avløpsledninger er størstt.
Konsekve
ensene ved
d en alvorrlig hendelse i vannfforsyningenn blir større i
tettbebygd
de strøk en
nn andre ste
eder. Heggmoen hove
edvannverk forsyner 95 %
av komm
munens inn
nbyggere m
med drikke
evann og er komm unens stø
ørste
vannbehandlingsanle
egg. Vannve
erket med dets vannfo
orsyningssyystem er de
erfor
mmenhenge
en og særlig
g den delenn som forsy
yner
av størst interesse i denne sam
sentrumso
området. Vannforsynin
ngssysteme
ene ellers i kommunenn er i gene
erelt
bedre sta
and og ha
ar mindre behov for sanering av ledninggsnett enn de
sentrumsn
nære sonen
ne.
Hovedplan
nen for va
ann omha ndler blant annen tilknytning
t
unal
av kommu
vannforsyning til nye
e forsyning
gsområder. Planen om
mhandler oogså behov
v for
ngsområden
ne og for det
d enkelte vannverk. Det
tiltak i de eksisterende forsynin
samme gjelder hoved
dplan for avvløp som be
eskriver tilsttand og behhov for tiltak
k på
avløpsanle
egg.
Statistis
sk utvalg
gsgrunnlag og ta
allmateria
ale.
Tallmaterialer fra Gem
mini VA, err basert på forhåndsde
f
finerte utvaalgskriterier i en
gskriteriene
e vil for en stor del påvirke
p
tallggrunnlaget. Det
filterdefinissjon. Utvalg
ikke fastla
agt egen metodikk
m
fo
or statistisk
k analyse av
a ledningssnettet i Bodø
B
kommune. Det er de
erfor nyttig m
med en pre
esisering av
v utvalgskriiteriene som
m er
valgt i denne saneringsplanen for å få de
efinert et sa
ammenligni ngsgrunnla
ag til
senere bru
uk eller til sammenlign ingsgrunnla
ag for eventtuelt andre uundersøkelser.
gsplan Side685
Side 5 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 For tallma
aterialet i de
enne saneriingsplanen er det bruk
kt følgende ffilterdefinisjjon i
Gemini VA
A:
Utvalget er
e basert på
å vannledniinger som er
e registrertt i drift og hhar kommu
unen
som driftsansvarlig og
g som eier av ledninge
en.
edning” inkkluderer ikk
ke pumpele
edninger, sspyleledninger,
Definisjonen “vannle
d
kan væ
ære overfø
øringsledninger,
tunnelvann eller vann i varerrør, men det
hovednettt eller ford
delingsnett, og det er vannled
dninger i alle aldre og
materialtyper.
Data fra Gemini
G
VA viser
v
at dett i perioden 2001-2012
2 ble lagt caa. 100 km med
m
nye vannledninger (VL), 7 km felles avløps
sledning (A
(AF), 39 km
spillvannssledninger (SP) og 43 km med ny
ye overvannsledninge r (OV). Tall for
tidligere Skjerstad
S
kommune er iinklusive i tallmateriale
et.
Totalt ble det registre
er ca 401 km
m vannledninger i Bodø
ø kommunee i 2012.
v
og avlløpsnettet i Bodø komm
mune er so m følger:
Sammenssetning av vannAF
D
DR
OL
OV
PF
F
PS
PV
SL
SP
VL
101 km
12 km
12 km
185 km
4 km
m
15 km
10 km
0,7 km
m
147 km
401 km
Tota
alt:
891 km
k
AF = Avløp Fe
elles, DR = Drensledning, OL = Overløpsledning, OV = Overv
vann, PF=Pumppeledning Felles
s,
PS=Pumpeled
dning Spillvann, PV=Pumpeled
dning Vann,
Det er registrert 101 km me
ed felles avløpssyste
em (AF), 401 km med
m
vannledninger (VL) og
med spillva
o 147 km m
annsledninger (SP). Prrivate lednin
nger
og stikkled
dninger er ikke med i statistikken
n. Totalt er det registreet 891 km med
m
VA-ledninger i kommunen. Tallg
grunnlaget er
e hentet fra
a Gemini VA
A.
gsplan Side686
Side 6 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Dagens
s situasjo
on
Vannkv
valitet
Drikkevan
nnet
til
store
de
eler
av
Bodø kommune
k
leveres
fra
hovedvannbehandlingsanlegg p
på Heggmoe
en. Vannet hentes fra Heggmova
atnet
ø sentrum , Tverland
det og «Norsiden»
«
med va
ann.
og forsyyner Bodø
Vannbeha
andlingsanle
egget er nyytt og moderne. Det ble
e bygget i 22007. Råvan
nnet
er av god kvalitet, med
m unntak av lav pH. Råvannet må derfor karbonatise
eres
før det kan
n brukes so
om drikkeva
ann. Samtidig filtreres vannet
v
i proosessen.
Filtrering og karbo
onatisering oppnås ved at vannet filtreeres gjenn
nom
grus. Når vannet sstrømmer gjennom og er i kontakt med
m
kalksteing
kalksteing
grusen, løs
ses det utt kalk (bik
karbonat HCO3 -). K
Kalkutløsnin
ngen
forårsakerr at vannetts pH, alka
alitet og ka
alsiuminnho
old øker. D
Dette motvirker
innvendig tæring på vannrørene
v
e. I tillegg da
annes et be
eskyttende ssjikt på røre
enes
innvendige
e overflate.
For å økke vannets
s evne til å løse utt kalk fra kalksteingrrusen, tilse
ettes
karbondio
oksidgass (CO
( 2) til vvannet. Ka
arbondioksid
dgass omddannes da
a til
kullsyre(ka
arbonsyre).
Etter karb
bonatisering
g desinfise
eres råvann
net gjennom UV-besttråling før det
sendes ut på ledningsnettet som
m drikkevann.
et nye vann
nbehandling
gsanlegget ble tatt i bruk ble behoovet for spy
yling
Etter at de
av vannledningene betydelig redusert på grunn av minddre tæring på
vannledningene. De
en forbedrrede vannkvaliteten har redussert innven
ndig
korrosjon og økt lev
vetiden på vannledningene. I så
s måte err sikkerhete
en i
vannforsyningssystem
met forbedrret.
Det tas ukentlig va
annprøver av drikkevannet på flere utvaalgte stede
er i
sentrumso
området og andre sted
der på nette
et, ved siden
n av at det ttas vannprø
øver
på vannbe
ehandlingsa
anlegget. P
Prøveresulta
ater viser at
a drikkevannnet er av god
kvalitet og
g tilfredsstille
er kravene i Drikkevan
nnsforskrifte
en.
Materialkvvaliteten på deler av vvannledningsnettet er ikke tilfredssstillende. Dette
D
skyldes i all
a hovedsak etterslep på utskifting av vannle
edningene, kombinert med
m
flere and
dre uheldig
ge faktorerr, blant an
nnet lav kvalitet
k
påå materiell fra
etterkrigsttiden. Problemet sentrrerer seg hovedsakelig
g i sentrum
msområdene
e av
byen.
Vannled
dninger
Det er et
e mål å ha en ssikker og god vann
nforsyning i kommun
nen.
Drikkevan
nnsforskrifte
en er retning
gsgivende og
o bestemm
mende for vvirksomhete
en. I
hovedplan
n for vann er hovedm
målene nok
k vann, go
odt vann, ggod sikkerh
het i
vannforsyningen, van
nn til alle, og
g man skal ha en effek
ktiv vannforssyning.
heten i vann
nforsyningssystemet må
m vannlednningene skiftes
For å ivarreta sikkerh
ut etter hvvert som de eldes. Led ninger som er opphav til brudd ogg vannlekka
asjer
gsplan Side687
Side 7 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 må fornye
es fortløpen
nde. Utskifti ngene av vannrør
v
børr foregå i d en takt som
m er
større elle
er lik den antatte levvetiden på vannrøren
ne, slik at ledningsne
ettet
fornyes ko
ontinuerlig.
Bruddstatistikk fra Bo
odø kommu
une viser att det er særlig høy bruuddfrekvens
s på
a grått støpejern (SJG
G) fra perio
oden 1950--1970. Årsaak til den høye
h
vannrør av
bruddfrekvvensen sky
yldes i hove
edsak dårlig materialk
kvalitet (gråått støpejerrn) i
kombinasjjon med dårlig grø
øftestandarrd og van
nskelige eeller korrosive
grunnforho
old.
Vannledniingene og avløpsledn
ningene ble
e lagt i felle
es kummerr og ofte te
ett i
samme grøft.
g
I ette
erkrigstiden
n ble det også lagt forholdsvi s mange nye
ledninger, noe som gjenspeiles
g
i dagens brruddstatistik
kk.
e data for le
edningsnetttet i Bodø kommune viser
v
at gråått støpejernrør
Statistiske
står for 84
4 % av brud
ddene på byyens vannrø
ør. Geograffisk er de fleeste lokalis
sert i
Østbyen, Vestbyen, Sentrums o
området og i Rønvika. Fra 60-700- tallet ble
e rør
av duktilt støpejern tatt i bruk ti l erstatning
g for SJG. Senere
S
ble PEH-lednin
nger
vanlig å ta
a i bruk. De nye rørm aterialene har
h vist seg
g mer robusst og har be
edre
bruddstatistikk.
Brudd fo
B
ordelt på materrialtypeer:
Kopperr
1 %
Ann
net/ukjent
1 %
Polyet. høy dens
5 %
5
Polyet. l av dens.
2 %
SStål
1 %
PPolyvinylklorid
d
1 %
Støøpejern,duktiilt
5 %
Støpejern,grrått (SJG)
84 %
Vannkum
mmer og sandfan g
Vannkumm
mer skal væ
ære tette o
og ha tilfred
dsstillende drenering. Det skal være
separate kummer for
f
vannled
dninger, fe
ellesavløp, spillvann og overva
ann.
Kummene
e skal ha siikre adkomsstmulighete
er for driftsp
personell m
med fastmon
ntert
og godkje
ent stige om
m nødvendig
g. Kummen
ne skal gi ett godt helheetsinntrykk ved
inspeksjon
n og ved arbeider i kummen. Sandfang skal være utformet etter
e
gsplan Side688
Side 8 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 gjeldende standard beskrevet
b
i kommunaltteknisk norm
m. Ved sannering av va
annet også nye kummer og
g sandfang vved behov.
og avløpsledninger anlegges de
Lekkasjjer
Kostnaden
ne for rensing, transpo
ort og beha
andling av vann
v
er hø
øye For et godt
g
vedlikeholldt lednings
snett er det vanlig at anta
a
at lekkasjeraten liggger på ca. 10
%. For et dårlig vedlikehold le
edningsnettt kan lekka
asjen væree det tre- eller
e
ningsnettet i Bodø er ikke kjent.
firedoble. Lekkasjeraten på ledn
des med å beregne lekkkasjeraten
n gjennom in
nstallasjon av vannmå
ålere
Det arbeid
i ulike forssyningssone
er i byen og
g sammensttille demogrrafiske dataa i GIS-line.
I GIS-Lin
ne skal informasjon fra private
e vannmållere og vaannmålere for
næringsku
under hente
es inn fra KomTech. I dag er vannmålern
v
e registrertt på
gårds- og bruksnumm
mer og adre
esse. Disse dataene gir ikke korreekt anvisning
g av
g av målerrne fordi flere bygg kan
k
ha sam
mme gårds
s og
geografiskk plassering
bruksnummer. Enkellte bygg ka
an også ha
a flere vann
nmålere uteen at dette blir
registrert.
Det arbeid
des derfor med å få rregistrert nø
øyaktig geo
ografisk plasssering av den
ved at gp
enkelte vannmåler
v
ps- posisjon
nen hentes
s ut manuuelt fra dig
gitalt
kartgrunnllag og mate
es inn i Kom
mTech. Tota
alt finnes de
et omlag 20000 vannmå
ålere
i kommun
nen. Foreløpig er rund
dt 700 av disse koordinatbestemtt og registrert i
KomTech. Det er planlagt
p
at det gjenstående arbe
eidet fullførres i løpett av
n 2013.
sommeren
I tillegg må det gjøres kontroller av komm
munale vaannmålere på
hovedvannledningene. Vannmå
ålerne regis
strerer van
nnforbruket i den enk
kelte
forsyningsssone i bye
en. Vannm
måleren drriftes av drriftsavdelinggen for van
nn i
Byteknikk og er tilkob
blet driftsovvervåknings
ssystemet. Det
D er i de senere år ikke
ematiske un
ndersøkelse
er av vannm
målernes tils
stand eller ggjort kvalita
ative
gjort syste
undersøke
elser av må
åledata som
m registreres
s.
Det er behov
b
for å installerre nye van
nnmålere for
f
avgrennsning av nye
forsyningsssoner og det
d er beho
ov for etters
syn av eksiterende vaannmålere. Når
arbeidet er
e fullført vill det være mulig å ans
slå en lekkasjerate meed rimelig grad
g
av sikkerhet. Det vil
v også væ
ære mulig føre statisttikk og ha oversikt over
o
aten i den enkelte forsyyningssone og byen so
om helhet.
lekkasjera
Vannled
dninger med særrlig beho
ov for forrnying
Områder hvor det er registrert vvannledning
ger med sæ
ærlig høy bru
ruddfrekvens er
vannledninger i områdene i Vestbye
en, Østbye
en og Rø
ønviksområ
ådet.
Vannledniingene er i hovedsak ffra 1950-talllet og er la
aget for det meste av grått
g
støpejern (SJG). Vannledninge
ens alder og materiale
e er typisk for de nev
vnte
områder.
Et gamme
elt vannled
dningsnett utgjør en helserisiko. For vann ledninger med
m
spesielt høy bruddfre
ekvens må det vurdere
es om det er behov foor å igangs
sette
saneringstiltak fortløp
pende.
gsplan Side689
Side 9 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Et utvalg av
a vannledn
ninger med høy bruddffrekvens er vist i tabelleen under:
Gatenavn:
ID-nr.
Led
dnings
-typ
pe:
Nettyp
e:
Eier:
Matrial-type:
M
Anl.år
Leng
gd
e: (m
m)
Dim.
Skjerstadveien
Sandhorngata
Gjerdåsveien
Røsholtveien
Jernbaneveien
Elias Blix
vei
Dyrliveien
52538
173,443
100
Sttøpejern,grått
1953
199,445
150
11
Sttøpejern,grått
1958
195,884
150
9
Sttøpejern,grått
1965
119,006
150
8
Sttøpejern,grått
1961
88
150
8
Sttøpejern,grått
1952
61,199
100
8
Sttøpejern,grått
1966
127, 71
100
7
Sttøpejern,grått
1959
193,443
100
7
Sttøpejern,grått
1958
110, 1
100
7
Speiderveien
Åssiden
47535
Sttøpejern,grått
1953
132,441
150
7
Po
olyet. lav dens.
1966
83,25
25
63
6
Hunstadveien
Haakon VII
gate
Langåsveien
Gjerdåsveien
Otto
Sverdrups
vei
Haakon VII
gate
Blåmannveien
Richard
Withs vei
16988
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
1960
38444
Fordelnett
Hoved-nett
Hoved-nett
Hoved-nett
Hoved-nett
Fordelnett
Fordelnett
Fordelnett
Fordelnett
Hoved-nett
Fordelnett
Hoved-nett
Hoved-nett
Hoved-nett
Hoved-nett
Fordelnett
Sttøpejern, grått
Edwardsons
vei
Futveien
VL Vannning
ledn
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannning
ledn
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannning
ledn
VL Vannledn
ning
Ant.
A
re
eg.
brudd:
b
14
Sttøpejern,grått
1966
86,23
23
100
6
Sttøpejern,grått
1965
290,004
150
6
Sttøpejern,grått
1958
181,224
150
6
Sttøpejern,grått
1958
113,667
150
6
Sttøpejern,grått
1956
127,33
150
6
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
VL Vannledn
ning
Hoved-nett
Fordelnett
Fordelnett
Kommu
nal
Kommu
nal
Kommu
nal
Sttøpejern,grått
1956
199, 17
150
6
Sttøpejern,grått
1953
171
100
6
Sttøpejern,grått
1952
55,77
100
6
47549
122930
34963
48524
125531
35063
36649
32009
45428
36648
38632
23382
52729
47574
23430
e i den opp
psatte tabe
ellen sier in
ngenting om
m tidspunktt for
Bruddregistreringene
bruddregisstreringen. Bruddene kan ha op
ppstått over en korte re eller len
ngre
periode.
sjonen er lagret og
o
er tilgjjengelig i Gemini VA.
Informas
Bruddregistreringen i Gemini VA
A tok til i 198
85.
Bruddregistreringen viser
v
at dett er behov for
f sanering
g av vannleedningene over
o
hele byen
n, at det er
e en jevn geografisk
k spredning
g, men at ddet er enk
kelte
ledninger som har re
egistret flere
e brudd enn andre. Årlig bruddfreekvens er som
s
en under. I snitt er det registrert ca. 50 bruddd pr. år.
vist i tabelllen og grafe
Årlig brudd frekvens re
egistrert sistte 9 år:
År:
Ant.brudd:
2003
70
200
04
37
2005
52
2006
37
2007
27
2008
46
gsplan Side690
2009
41
20100
65
2011
29
2012
2
39
3
Side 10 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 80
70
60
50
40
30
20
10
0
200
03
2004
2005
20066
2007
2008
2009
9
2010
2011
2012
2
Ledningsne
ett for vann i Bodø sentrum
m , utsnitt fra
a Gemini VA.
Avløpslledninge
er:
Man skilller mellom
m to avløp
pssystemer: felles av
vløpssystem
m og sep
parat
avløpssysstem. I sepa
arate avløpsssystem leg
gges det egne ledningeer for spillva
ann,
overvann og drensva
ann. Det me
este av avlø
øpssysteme
et i Bodø byy er bygget opp
som felless avløpssystem.
Et hoved
dmål med saneringssprosjekten
ne er å redusere innlekking av
fremmedvvann på av
vløpsnettet,, forhindre tilstopping og oversv
svømmelserr av
kjellere og annen infrastrukturr. For å oppnå dette
e kreves ddet generelt at
nsjonert.
avløpsledningene er tette og er rriktig dimen
gsplan Side691
Side 11 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Overvann og drensvann ska
al i størstt mulig grad ledes bort i egne
e
s
at bela
astningen på
p pumpes
stasjoner ogg renseanllegg
overvannledninger slik
reduseress. Det må vurderes o
om overvan
nnet kan le
edes bort, uavhengig om
avløpsledningene se
epareres e
eller ikke. Det kan også væree aktuelt med
m
ger der noe av overvannet fra for eksempel
e
taakrenne ned
dløp
kombinasjjonsløsning
kobles til spillvannsle
s
edningen me
ens overvan
nn fra gaterr og tette flaater håndterres i
eget overvvannssystem.
Konsekv
venser av
v klimaen
ndringer
Det er forventet at klimae
endringer vil
v gi øktte nedbørrsmengder og
ensitet, noe
e som gir s tørre risiko for oversvømmelser aav gammelt og
nedbørinte
Dette stiller nye krav til fremtidigg utforming
underdime
ensjonert avløpsnett.
a
g og
dimensjon
nering av ov
vervannssysstemer.
Behovet kan
k
reduseres hvis ovvervannet separeres
s
frra avløpsvaannet og le
edes
bort i egne
e overvanns
sledninger e
eller håndte
eres lokalt.
Rensean
nlegg og avløpsso
oner:
Det er i allt 6 kommunale rensea
anlegg i Bo
odø kommun
ne. For hveert renseanllegg
er det tilkknyttet èn eller flere avløpssoner. I de tillfeller det iikke eksisterer
renseanle
egg, går avløpet vvia en sla
amavskiller til resippient. Inne
enfor
sentrumsn
nære områd
der er det re
registrert ca
a. 11 avløps
ssoner, hvo r av 5 av disse
ikke er tilkknyttet kom
mmunalt ren
nseanlegg. Nytt rensea
anlegg på S
Stokkvika, som
s
også tar avløp
a
fra Hu
unstadmoen
n, er under planlegging
p
.
Skader på avløps
sledninge
er
Setningssskader som
m følge a
av materia
alsvikt kom
mbinert meed vanske
elige
grunnforho
old og/eller mangelfu
ulle rutiner ved leggin
ng av røreene har førrt til
hyppige tilstoppinger eller lekkassjer av avlø
øpsledninge
er i enkelte oområder. Noen
N
områder har
h dårlig fall
f på ledn
ningene. I Bodø er de
et lagt myee avløpsrørr av
betong, sæ
ærlig fra etterkrigstide
en. Betongrø
ørene ble ofte
o lokalt pprodusert og
g er
av variere
ende kvalite
et. Grunnfo
orholdene varierer
v
fra marine leirravsetninge
er til
skjell og morenesand
m
d og fjell.
Filming viser
v
at PV
VC-ledninge
er fra 70-ttallet kan ha betydeelig «svai» og
buktninger og at ste
ein og unde
erliggende masser ka
an ha skaddet ledninge
ene,
enten ved at rørene helt
h eller de
elvis har kollapset og det har oppsstått lekkasjer. I
betongrørr er det gjerrne oppståttt skader på
å eller mello
om flens ogg rør eller røret
r
er krakele
ert, oppsprukket eller ko
ollapset.
Felles av
vløpssys
stem
Det mestte av avlø
øpsnettet i Bodø ko
ommune er prosjekteert som fe
elles
avløpssysstem, dvs. det benyyttes én felles
f
avlø
øpsledning for spillva
ann,
drensvann
n og overfla
atevann.
Utette avlø
øpsledninge
er gjør at m
mye fremmedvann lekke
er inn i avlø
øpssysteme
et og
gir unødven
ledes til re
enseanlegge
ene. Dette g
ndig forhøye
ede driftskoostnader og
g det
kan redussere rensee
effekten ved
d renseanle
eggene. I perioder
p
meed mye ned
dbør
gsplan Side692
Side 12 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 eller snøssmelting ka
an avløpsva
annet gå i overløp på renseanlleggene elller i
overløp på
å ledningsnettet.
I sentrumsområdene
e er noen d
deler av av
vløpsnettet er separe rt mens an
ndre
deler av nettet ikke
e er det. Det er og
gså registrert utslipp i overløp på
avløpsledninger tilkn
nyttet indre
e havnebas
ssenget. I disse omrrådene er det
ønskelig å fullføre seperasjon
nen i de resterende
r
delene avv avløpsne
ettet.
Hovedmållet er å fo
orhindre elller reduserre at avløp
psvann gårr i overløp
p og
forurenserr vannet i in
ndre havneb
basseng.
Utette avløpsledninger kan også
å ha utlekk
king. Dette kan
k medførre forurensn
ning
av grunnvvann, vassdrag jordsmo
onn mv. og forurense massene i ffellesgrøfter og
øke faren
n for forure
ensing av vvannledning
gene ved undertrykk.
u
Lekkasjer kan
også gi lo
okale luktpro
oblemer. De
et kan også
å oppstå op
ppstuvningeer som følge
e av
redusert vannføring
v
i avløpsledn
ningene. Uttette avløps
sledninger rrepresenterre et
forurensniingsproblem
m.
Økt nedbørsintensittet
Det er forventet at klimae
endringer vil
v gi øktte nedbørrsmengder og
nedbørsin
ntensitet. De
ette vil stille
e større kra
av til utform
ming og dim
mensjonering
g av
nye overvvannssystem
mer og kan
n gi større risiko
r
for ov
versvømmeelser i gamm
melt
og eventtuelt unde
erdimensjon
nert avløps
snett. Dag
gens overvvannslednin
nger
dimensjon
neres etter kravene i kkommunalte
eknisk norm
m, som vannnmengder med
m
nedbørinte
ensitet ved 25-års regn
n med varig
ghet 20 minu
utter.
Ansvarsfo
orhold for tilbakeslag og skade
er på hus og eienddom mv. er
e i
domsavgjø
ørelser den
n senere tid
d i større grad pålagt kommunenne. Det vise
es til
bl.a Stava
anger dommen og Allta dommen, samt hø
øyesterettsddom HR-20
01201102-A.
ns § 24a stå
år det:
I Forurenssningsloven
«Anleggse
eieren er ansvarlig uten hensyn til sk
kyld for sk
skade som
m et
avløpsanle
egg volder fordi kapa siteten ikke
e strekker til
t eller forddi vedlikeho
oldet
har vært utilstrekkelig
u
g.»
§§ 57-61 gjelder
g
tilsvarende:
«Selv om anleggseie
erens ansvvar ikke gje
elder for sje
eldne henddelser som han
vanskelig kan forbyg
gge, har e
eieren av et
e avløpsan
nlegg et sttort ansvarr for
følgene avv driftsforsty
yrrelser.»
Det blir viiktigere for kommunen
n å dokume
entere utførrt vedlikehooldsarbeider og
oppretthollde nødvendig standarrd for å kunne avvise regresskravv mv. som fø
ølge
av skaderr oppstått på grunn avv feil i avløp
psanlegg. Ansvaret
A
bø
ør motivere eier
av avløpsa
anlegg til å bygge avlø
øpsanlegg med
m høy driftssikkerhett.
Separate avløpss
system
I de siste 20-30 årene det er dett blitt vanlig
g å bygge separate avlløpssystemer. I
kommunalteknisk norrm er hoved
dkrav at dettte gjørs på nye anleggg.
gsplan Side693
Side 13 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Fordelen med sep
paratsystem
m er at det reduserer vannnmengden til
eggene og at
a man unn
ngår overlø
øp og utslip
pp av urensset avløpsv
vann
renseanle
ved store nedbørsme
engder. Re nseeffekten
n på rensea
anleggene bblir også be
edre
og behove
et for kapasitetsutvide
elser i fremttiden reduseres. I sepparatsystem blir
overvanne
et håndtert i egne ove
ervannledniinger. Overrvannet skaal ledes bort til
nærmeste
e naturlige vannvei om
m det lar se
eg gjøre. Om
O mulig sskal overvann i
størst mulig
m
grad håndteress lokalt med kun begrenseet tilførsel til
overvannsssystem. De
et innebære
er at infiltras
sjons- og fo
ordrøyningss-løsninger skal
velges derrsom forholdene liggerr til rette for det.
Separerrte områ
åder i Bod
dø sentrrum
Store deller av avlø
øpssonen i nedre de
el av senttrale sentruumsområde
e er
separert. Mye av arbeidet
a
ble
e utført ru
undt 2004, i tråd meed den forrrige
amtidig ble
e det gjenn
nomført en
n generell opprusting og
saneringsplanen. Sa
fornyelse av gatene.
Det gjensstår likevel mye arbeid
d før alt ledningsnett i sentrum avløpssone
e er
separert og
o man får full
f effekt avv tiltakene. Det meste av
a avløpssyystemet ute
enfor
den sentra
ale sentrum
mssonen err ikke separrert og overvannet leddes bort i fe
elles
avløpssysstem og blandes med sspillvannet. Overvanne
et kan da ikkke slippes ut
u til
sjø uten rensetiltak
k. Avløpsva
annet sam
mles i nedre del av sentrum ved
pumpestasjon og pum
mpes videre
e til rensean
nlegget på Kvalvika.
K
Det er øn
nskelig å le
ede bort o
overvannet i egne ove
ervannslednninger til in
ndre
havnebasseng for å redusere
e mengden
n avløpsvann som m
må pumpes
s til
den.
Kvalvikodd
For å få til dette må eksisterend
e
de spillvannsledning i Dronningens
D
sgate tilkny
yttes
avløpssysstemet i Rensåsgata o
og tilhørend
de forgrenin
nger til Freddenborgsvei og
Bankgata og tilhørende sidegate
er separeres
s.
gsplan Side694
Side 14 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I tillegg må
m smågate
ene mellom
m Bankgata
a, Sjøgata og Parkveeien separe
eres,
samt Storrgata, Kongensgate og
g Rensåsga
ata og Prins
sensgate. U
Utskiftingen må
sees i sam
mmenheng med generrelt behov for
f utskifting
g av gammeelt materielll og
behovet fo
or fornyelse
e av gater o
og fortau. Utbyggingen
U
n må tas syystematisk over
o
flere år.
ynt ved a
at avløpsle
edningene i Biskop Kroghs gate,
g
Arbeidet er påbegy
Dronninge
ensgate og deler av Urrtegårds ga
ata allerede er separerrt. Anleggså
år er
henholdsvvis år 2000, 2001 og 20
006. Deler av
a avløpssy
ystemet i Ivvar Lunds ve
ei er
også sepa
arert, men det
d er fremd
deles tilknytttet felles av
vløpssystem
m i Storgata.
Det er fo
orventet at saneringssarbeidet vil resultere forbedret vannkvalittet i
havnebassenget.
ningssikkerh
het i områddet og forbe
edre
Sanering av vannledningene vill øke forsyn
den generrelle sikkerh
heten til van
nnledningsn
nettet. Det er
e registrertt vannlednin
nger
i området med anleg
ggsår fra 18
880 og 1919
9, men de fleste
f
vannlledningene er i
grått støpe
ejern fra perioden rund
dt 1950.
Strategi og prio
oriteringe
er
Bodø by er inne i en periode
e med svæ
ært høy byg
ggeaktivitet . I årene som
s
e det planla
agt flere sto
ore prosjektter både i privat og offeentlig regi. Den
kommer er
samlede investering
gen er i størrelse
esorden 15-20 milliiarder kro
oner.
gsveksten de
d siste åre
ene har vært på 1-2 % pr år og ddet forvente
es at
Befolkning
innbyggerrtallet i kommunen vil p
passere 50 000 i 2015/16.
Det er et overo
ordnet må
ål for Bodø
B
kom
mmune å gjennomføre
e samtidig
g som man
m
oppgrraderer veei, fortau og
saneringsprosjektene
gatebelysning. Man ser for seg
g at oppgradering av vei, vann og avløp skal
gjennomfø
øres samtid
dig. Der dett er gjennom
mførbart ska
al felles avlløpsledning
gene
separeress. Private utbyggere
u
kkan pålegg
ges å bygg
ge ut fortauu og vann
n og
avløpsanle
egg ved oppføring av sstørre nybyg
gg, der det er rimelig å kreve.
Gjennom statlige føringer vil dett avsatt mid
dler til trafikk
ksikring gjeennom innte
ekter
engeringen som er p
planlagt. Midlene skal brukes hhovedsakelig
g til
fra bompe
utbygging av gang- og
o sykkelve
eier og forta
au, men ogs
så til trafikkksikkerhetstiltak
er, skilting, merking, opphevede
o
gangfelt m
mv. Prosjekttene
som krysssutbedringe
går under samlebeteg
gnelsen «B
Bypakke Bod
dø».
aneringspla nen forsøk
kes prosjekttmidlene uttnyttet samttidig
I forbindelse med sa
ering av vei, vann og avvløp.
med sane
Sanering av vei, va
ann og avlløp kan gjennomføres
s uten proosjektmidlerr fra
Bypakke Bodø prosjektene, me
en finansierring av vei, fortau, gaatebelysning
g og
eventuelle
e trafikksikkerhetstilta k mv, må
å da skje gjennom bevilgninge
er i
kommunalt budsjett (vegbudsjet
(
tt el). Sane
eringstiltak ellers
e
finanssieres gjenn
nom
unale vann-- og avløpsa
avgiftene.
de kommu
gsplan Side695
Side 15 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Prosjekterr som kan samkjøres skal i utga
angspunktet prioriteress av hensy
yn til
økonomi og at utby
yggingen ka
an skje under samme
e anleggspperiode. De
et er
ønskelig å utnytte den
d
betydellige synergieffekten so
om kan opppnås gjenn
nom
felles prossjektering og
g felles gjen
nnomføring av prosjekttene.
Samkjørring med utbygge r av fjern
nvarmetra
asé.
Bodø Ene
ergi Varme AS er ansvvarlig for fje
ernvarmeutbyggingen i Bodø. De
et er
etablert samarbeid
s
mellom B odø Energ
gi Varme AS og Boodø komm
mune
v/Byteknikkk for felles
s prosjekterring og gjennomføring av fjernvaarmeledning
g og
sanering av VVA for den d
del av fje
ernvarmetra
asen som går gjenn
nom
områdene.
sentrumso
Deltakelse
en begrenser seg til de
e såkalte «Pakke
«
5», «Pakke 6» og «Pakke
e 7»
som går fra
f Jordbruk
ksveien i Siivert Nilsens gate til Bankgata, oppp Bankgatta til
Sjøgata, med avstikker til Rensåsgatta og frem til Nyhhomlsgata og
Dronninge
ensgate. Fjjernvarmele
edningen skal tilknytte
es det nyee kulturhus
set i
sentrum.
Samtidig
g saneres VVA i tillhørende gater
g
med tilknytning
g til
avløpsson
nen i sentrum slik at me
est mulig av
v sentrumss
sonen blir sseparert.
For den sørlige delen
d
av B
Bankgata, og Sivertt Nilsensgaate separe
eres
alandsgate. På sikt ska
al overvannnet ledes vid
dere
avløpsledningene frem til Håloga
mot Olav V´gt
V og til sjøen.
Vann- og avløpsledn
ningene i B
Bankgata er
e fra 1951-48 og er laget av grått
g
støpejern (SJG) og betong. L
Ledningenes
s tilstand og
o alder tillsier at det er
fornuftig å skifte dem ut nå.
Bodø Energi Varme
e bekosterr sin del av kostnadene for nnedlegging av
fjernvarme
erør og gjen
noppbyggin g av vei og fortau.
gsplan Side696
Side 16 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Planlagt fje
ernvarmetras
sé med gul linje. VVA saneres
s
for de deler so
om går gjennom
sentrum.
Det er forvventet at de
e totale utbyyggingskosttnadene vil bli lavere eenn om parttene
hadde byg
gget ut hve
er for seg. Fordelen med
m
felles utbygging
u
eer ikke mins
st at
gravearbe
eidet avslutttes samtidig
g.
Overord
dnede førringer
Sikkerhete
en for drikk
kevannsforssyningen, og
o derav ansvar
a
for at det leve
eres
helsemesssig sikkert drikkevann til befolkningen, skal prioriteres fførst, - uan
nsett
og uavhen
ngig av eventuelle sam
mkjøringsforrdeler med andre
a
prosjeekter.
Det betyr at man om nødvend
dig må gjennomføre saneringspr
s
rosjekter allene
(bare vann og/eller avløp),
a
og om nødven
ndig utsette
e oppgradeering av vei og
fortau til et
må ha høye
e senere tid
dspunkt. Sikkkerhet for drikkevanns
sforsyning m
este
prioritet i alle
a tilfeller. Risiko må vvurderes i hvert
h
enkelt tilfelle.
For vannle
edninger med særlig h
høy bruddfre
ekvens børr det vurderres om det skal
saneres snarlig. Minimum bør disse gatene inngå ssystematisk
k i
ortløpende inntil antall vannlednninger i de
enne
saneringsplanen og saneres fo
kategori er
e fjernet elle
er er på et ttilfredsstillen
nde nivå.
Alternativtt kan man
n vurdere sikringstilta
ak, undersø
økelser elleer midlertid
dige
løsninger hvis risiko vurderes ssom aksep
ptabel inntil ledningenee saneres. Det
kan være aktuelt å tre
ekke nye le
edninger me
ed utblokkin
ng, no-digginng metoden
n og
liknende.
Aktuelle
e sanerin
ngsprosjjekter
SENTRUM
M:
Leng
gde AF:
Storgata
Rådhusga
ata/Prinsens
sgt
Bankgata fra Sjøgata
a til Parkveie
en
Fredensbo
orgvei
Nyholmsg
gata
350 m
250 m
310 m
205 m
230 m
gsplan Side697
Lengde
VL:
400 m
210 m
470 m
115 m
270 m
Lengde vei:
v
500 m.
380 m
470 m
120 m
260 m
av 28 Side 17 a
SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Rensåsga
ata
415 m
90 m
Helliesenssgate
370 m
310 m
Urtegårdssgata
210 m
45 m
Sjøgata
260 m
150 m
Bankgata fra Parkveien til S.
65 m
110 m
Nielsensgate
Sivert Nielsensgate
200 m
200 m
Kong Øysteinsgate
180 m
180 m
Bankgata fra S.N.gt til
t
350 m
350 m
Hålogalan
ndsgata
Hålogalan
ndgata/Olav
v V gt
470 m
500 m
VESTBYE
EN:
Haakon VII
V gate
820 m
820 m
AF-Haako
on VII`gt-Ha
ammervika
980 m
530 m
Beiarveien
n
150 m
150 m
Elias Blix vei
160 m
170 m
Fredenborrgsvei (nedre)
300 m
300 m
General Fleischers
F
ve
ei
480 m
580 m
Gildeskålvveien
950 m
950 m
Hernesveiien
310 m
600 m
Løkkeveie
en
110 m
120 m
R.Withs ve
ei
85 m
100 m
Roald Amundsens ve
ei
100 m
160 m
415 m
370 m
210 m
260 m
110 m
200 m
180 m
390 m
500 m
820 m
670 m
150 m
170 m
300 m
600 m
950 m
560 m
120 m
100 m
160 m
Sanerings
sprosjekter i sentrum
msområdet
Storgata:
Fra torgett/Havnegata
a til Biskop Kroghs gate. Skifte ut eksisterendde vannledn
ning
arere og tilk
fra 1880 og
o avløpsledning. Sepa
knytte OV -og
- SP-lednning ved torrvet.
Prosjektett samkjøres
s med eventtuell utbygg
ging av park
keringshus i Storgata.
Rådhusga
ata m/sideløp Prinsen
nsgate:
Separere eksisteren
nde felles avløpsledn
ning fra Re
ensås gataa til Storg
gata.
Teknisk ku
umløsning i krysset Drronningens gate/Rådhu
usgata må uundersøkes
s for
å vurdere endelig løs
sning. Vann ledning i Prrinsensgate
e er fra 19477 og bør skiftes
ut. Avløpssledning se
epareres o
og tilknyttes
s spillvanns
sledning. Nøkkelpros
sjekt
som åpne
er opp for videre
v
sepa
arering i Ba
ankgata og
g østover oog nærligge
ende
områder mot
m sør. Ny
y spillvannslledning tilkn
nyttes eksis
sterende sppillvannsledn
ning
i Dronning
gens gate eller på torge
et ved Storg
gata. Separreringen åppner for å fje
erne
overløp i Dronninge
ensgate og
g på torge
et ved Gla
asshuset ogg forhindre
e at
nn går urens
set til indre havnebass
seng. Alt ove
ervann i senntrumsområ
ådet
avløpsvan
vil på sikt kunne ledes i overvan nsledning til havnebas
ssenget. Vikktig prosjek
kt.
Bankgata
a fra Storga
ata til Parkv
veien:
I forbindellse med leg
gging av fje
ernvarme se
epareres ek
ksisterende AF ledning
g og
vannledning i Ban
nkgata me
ed sideveiier. Sideve
eiene er Kongensg
gate,
gsplan Side698
Side 18 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Prinsensg
gate og Fre
edensborgvvei. Prosjek
ktet samkjøres med B
Bypakke Bo
odøprosjekten
ne hvor Ban
nkgata er en
n av veiene som skal oppgraderes
o
s.
Fredensb
borgvei:
Prosjektett knytter sa
ammen ekssisterende separerte
s
avløpssone i Jentofts gate
g
med avlø
øpsledning i Rensås gaten. Se
epareringen forutsette r separerin
ng i
Rensås gaten
g
eventtuelt en ove
ergangsløsning hvor eksisterend
e
de AF-ledning i
Rensås ga
aten viderefføres mot vvest, samtidig som avlø
øpsledning i Rådhus ga
aten
separeress. En teknisk løsning m
må finnes fo
or overgang mellom seeparert og ik
kkeseparert sone.
s
Det er et aktuelt å legge eg
gen spillvan
nnsledning ffra Bankgatta til
kum ved krysset Rå
ådhus gaten
n/ Rensåsg
gata og la eksisterend
e
de AF-ledning i
ata ligge inntil videre. Felles av
vløp ledes i så fall viddere vestov
ver i
Rensåsga
eksisteren
nde AF-ledn
ning i Renså
åsgata. Prosjektet er en del av
Nyholmsg
gata:
Separere AF-ledning
g som går fra nedre del
d av Dronningens ggate til Ska
agen
hotell og AF-ledning i nedre de
el av Kong
gens gate. Vannledninng som gårr fra
Nyholmsg
gata til krysset Kongen
ns gate/San
ndgata er fra
f 1945 ogg bør vurde
eres
skiftet ut samtidig. Det ble la
agt ny pum
mpeledning fra Molovveien i 201
13 i
forbindelse med utby
ygging av b
bolig- og næ
æringsbygg i Moloveie n/Prinsensg
gate
(Kvartal 98
8).
Rensåsga
ata:
Videreføre
e separering
g av Renså
åsgata fra Rådhusgata
R
a til sykehusset. På siktt må
også Hellliesens gatte separere
es fra Park
kveien til Kongensgate
K
e og påkobles
separatsystem der. Tilstand
T
på veibane og
g fortau i He
elliesens gaate er så då
årlig
at sanering bør frems
skyndes.
Urtegårds
sgata:
Sanere Urtegårdsga
U
ata fra Kon
ngens gate
e til Sjøga
ata og fulllføre påbeg
gynt
separering
g av AF-le
edning. AF--ledning fra
a krysset Urtegårdga
U
ata/Storgata og
videre vesstover bør saneres
s
sam
mtidig. AF i Sjøgata må separeress for å få efffekt
av tiltaket..
Helliesens gate:
Separeress fra Parkve
eien og norrdover til Ko
ongensgate
e. Forgreninng til Parkve
eien
bør tas i samme
s
pros
sjekt. Vannlledning i Pa
arkveien bør i så fall skkiftes ut frem til
krysset Parkveien/B
P
ankgata, tiil sammen ca 125 m.
m Fortau og vegban
ne i
Parkveien
n bør sanere
es samtidig
g. Øvre del av
a Helliesensvei fremsstår som sæ
ærlig
nedslitt og
g fortau og
g vegbane bør oppgra
aderes. Veg
gstandardenn er generrelt i
dårlig.
Sjøgata:
Separere AF i Sjøgata fra Biskop Kroghs
K
gatte frem m
mot lyskrys
sset
Storgata/S
Sjøgata/Korrtneset.
Sentralt
prosjekt
for
å
fremsky
ynde
gsplan Side699
Side 19 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 overvannsshåndtering
g og re
esterende separasjo
on av oområdet mot
Rensåspa
arken/sykeh
huset og Pa
arkveien mo
ot Bankgata
a. I dag gåår avløpsvann i
overløp ve
ed Jernban
negata/Sjøg
gata til indrre havnebas
sseng ved høy belastting.
Avløpsledningen i Sjøgata funge
erer som sa
amleledning
g for sentruumsområdet og
et pumpesta
asjonen på kaia i Tollbu
ugata.
er tilknytte
Bankgata
a frem til Siivert Nielse
ens gate:
I forbinde
else med le
egging av fjfjernvarme skiftes og separeres AF-ledning
g og
vannledning i Bankgata. Fortau og veibane
e oppgrade
eres samtid ig i samkjø
øring
med Bypa
akke Bodø prosjektene
p
e. Det er akttuelt å separere avløpssledningene
e.
Kong Øys
steinsgate::
Separere dagens AF
F-ledning fre
em til Siverrt Nielsens gate. Gatenn fremstår som
s
slitt og bør oppgraderes.
Sivert Nie
elsensgate:
AF-ledning
g fra Bankg
gata frem tiil kum i veg
g ved husnr 42 skiftess og separe
eres.
Vannledniing skiftes og anlegge
es i ny kum
m med skjø
øt mellom ny og gam
mmel
ledning. Alternativt
A
skiftes van
nnledningen frem til nærmestee kum. Fo
ortau
anlegges på begge sider av veie
en i henhold
d til planene
e i Bypakke Bodø.
Bankgata
a/Hålogalan
ndsgate:
Samtlige vannledning
v
ger byttes u
ut. Det er aktuelt
a
å se
eparere avlø
øpsledninge
ene.
Det må i så fall bli vurde
ert å byg
gge en ov
vervannsku lvert gjenn
nom
flyplassom
mrådet ved Olav
O
V gate
e.
Hålogalan
ndgate/Ola
av V gate/Fllyplassen:
Separering av avløp
psvann og overvann fra
f krysset Parkveien//Bankgata helt
frem til flyyplassområd
det ved Ola
av V gate. Det
D er nødv
vendig å byygge en kullvert
som leder overvann
n gjennom flyplassom
mrådet til sjø. Utskiftinng av samttlige
pgradering av vei og fo
ortau.
vannledninger og opp
Sanerings
sprosjekter i Vestbye
en:
I Vestbye
en er dele
er området rundt Bre
eivika sepa
arert. Spillvvannet føre
es i
sjøledning
g fra pumpe
estasjonen i Breivika til renseanleg
gget ved Haammarvika.
Vann- og
g avløpsled
dningene rrundt Bank
kgata skole
e blir saneert i løpet av
sommeren
n 2013. Avløpslednin
A
ngen blir separert.
s
Avløpssone
A
en er tilkny
yttet
Hammarvika rensean
nlegg.
stbyen besttår mest av
a felles avløpsledninnger. For å få
Avløpssysstem i Ves
separert området
o
he
elt frem til rrenseanlegg
g på Hamm
marvika måå Parkveien
n og
Haakon VII
V gate separeres og d
det legges spillvannsle
edning fra kkrysset Haa
akon
VII gate/P
Parkveien fre
em til rense
eanlegget. AF-ledninge
A
en som liggeer der i dag går
til dels gje
ennom etab
blerte villas trøk og priv
vate hager.. Omlegginggen blir dyr og
komplisertt.
gsplan Side700
av 28 Side 20 a
SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I 2007 ble
e deler av Parkveien
P
ssanert, men det ble da besluttet ikkke å separere
avløpsledningen. Dett legges de
erfor ikke op
pp til separering av avvløpssystem
met i
dette områ
ådet.
Ved sanering av eksisterende a
avløpssystem kan det likevel være
re aktuelt le
egge
det finnes praktiske
p
løsninger. Meest aktuelt er i
egne overrvannsledninger der d
Haakon VII
V gate vide
ere østover ffra Parkveie
en. Der kan
n det sees ppå løsninger for
å koble ovvervannsled
dning på ove
ervannsledningen som
m går videree til Breivika.
Sanerings
sprosjekter i Østbyen
n:
Området er
e geografis
sk avgrense
et innenfor Rønvikveien
R
n, Kirkeveieen og RV 80
0.
Avløp i om
mrådet har flere utløp og er tilkn
nyttet ulike renseanleggg. Utløpet mot
Jernbaneg
gata går i en AF1000
0 ledning ved
v
Kortneset/Rønvikssveien og mot
Nordstrandveien/Fjellveien, Ki rkeveien i retning sør mot sentrum og
Junkerveie
en, og overr RV80 ved Thalleveien
n.
ngene lang
Deler av avløpsledni
a
gs Rønviksv
veien er separert ved ny bebygge
else
og avløpssledningene
e i Kirkeveie
en er separert i begge
e retninger,, dvs i på hver
h
side av høydedrag i Kirkeve ien. En mindre de
el av Rein slettveien mot
ngen ved Ko
ortneset ble
e separert i 2001. Vann
nledningen bble også sk
kiftet
rundkjørin
ut.
er generelt dårlig. Det er registrert
rt særlig ma
ange
Ledningssstandarden i området e
ledningsbrudd på ledninger i området ved Rein
nslettveien og tilhøre
ende
sidegater. Vannledningene er hovedsake
elig i grått støpejern ffra 1950-ta
allet.
Avløpsledningene er hovedsake
elig betongrø
ør fra samm
me periode.
hov for sane
ering av båd
de vann- og
g avløpsledninger, menn dette vil trrolig
Det er beh
ikke bli prrioritert før de
d sentrum snære omrråder er san
nert. Det kaan være akttuelt
å tilrettele
egge for separering av område
et ved å separere
s
avvløpslednin
ngen
AF1000 med
m tilknytniing til pump
peledningen
n i Jernbane
egata.
gsplan Side701
Side 21 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Prioritett 1
Gater som ligger i den pla nlagte fjerrnvarmetras
séen vil hha 1.priorite
et i
saneringsplanen.
Prosje
ektnavn
1.prrioritet
Ko
ostnadsoverslag
Mill.NOK
Planlagtt prosjektstart
Sivert Nielssensgate
11,0
20113/14
Bankgata ( 1,2 og 3)
35,0
20114/15
Rensåsgata
a sør
16,0
20014
Rådhusgata
a
7,0
20015
Fredenborg
gsvei
6,0
20015
Nyholmsga
ata
6,0
20015
beregningen er estime
ert uten bid
drag fra fjerrnvarme og prosjektmiidler
Kostnadsb
fra «Bypakke Bodø». De totale kostnadene vil bli red
dusert med anslagsvis 10et er det nød
dvendig å ffullføre arbe
eidet
20 %. Forr å få effekt av separer ingsarbeide
i sidegater med tilhørrende avløp
pssystem. Særlig
S
Rådh
husgata og Rensåsgatta er
viktige pro
osjekter.
Oppgrade
ering av VV
VA-anlegg i Fredensb
borgveien og
o avløpsleedning mellom
Fredensbo
orgveien og
g Rensåsga
ata, samt vid
dereføring av
a hovedavvløp til Kong
gens
gate markkert med grø
ønn farge.
gsplan Side702
Side 22 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Fellestrasé for fjernva
arme og VA
A markert med
m blå farge
e
ering av VV
VA-anlegg ffor gatene Professor Schyttes gaate, Sandg
gata,
Oppgrade
Prinsens gate og Kongens
K
ga
ate markertt med grønn farge. Fellestrasé for
e og VA ma
arkert med b
blå farge. Gatene
G
har 1.prioritet.
1
fjernvarme
Prosjjektnavn
1. prioritet
p
K
Kostnadsoverslag
Mill.NOK
Planlaggt prosjektstartt
Professor Scchyttes gt.
3,0
22016
Sandgata
3,0
22016
Prinsensgate sør
7,0
22016
Kongensgatte sør
4,0
22016
Prioritett 2
Etter at prosjektene
p
i forbindelsse legging av fjernvarrmetrasé err avsluttet, bør
sanering av
a områdett i sentrum øst priorite
eres. Fallretning er mot
ot Sjøgata, som
s
blir en sen
ntral og vikttig samleled
dning for sp
pillvannet. Etter
E
gjennoomføring vil det
meste av avløpssone
en i sentrum
m være sepa
arert.
Prosje
ektnavn
2. prrioritet
Ko
ostnadsoverslag
Mill.NOK
Storgata I
14,0
20016
Storgata II
13,0
20016
Urtegårdsga
ata
7,0
20016
Prinsensgate nord
24,0
20117/18
gsplan Side703
Side 23 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Helliesens gate
g
12,0
20018
Sjøgata nord
d*
5,0
20019
Rensåsgata nord
12,0
20017
Kongensgatte nord
21,0
20019
Rønvikgata
5,0
20017
Nøstgata
8,0
20018
*Rv80, samkjø
øring med State
ens Vegvesen.
Saneringsp
prosjekter i øs
stre del av se
entrum avløps
ssone.
Prioritett 3
Resterend
de prioriterin
ng er forde ling av midler til prosje
ekter i Vesttbyen, Østb
byen
og Rønviika og VA
A ledningerr i med særlig beho
ov for sannering (spre
edte
prosjekterr).
Det må gjjøres noen strategiske
e valg i forh
hold til priorriteringer - etter behov
v og
tilstand på
p lednings
snettet, risi kovurdering
ger og øko
onomi. Anlleggene lig
gger
spredt og må ses på
å som enke ltprosjekterr. Hvilke prio
oriteringer ssom gjøres må
vurderes i hvert enke
elt tilfelle.
Listen und
der represe
enterer et u
utvalg av de
e ledningen
ne som harr registrert flest
f
brudd. I Skjerstadveie
en er det fo
or eksempel registrert 14
1 brudd.
Prosje
ektnavn
3. prrioritet
Ko
ostnadsoverslag
Mill.NOK
Skjerstadveiien
4,0
20016
Sandhornga
ata
21,0
20119/20
Gjerdåsveien
16,0
20020
gsplan Side704
Side 24 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Røsholtveien
14,0
20020
Elias Blix ve
ei
5,0
20017
Dyrliveien
5,0
20017
Haakon VII`g
gt
15,0
20021
Geografisk plassering vannledninge
v
r registret me
ed mange bru
udd.
Budsjettt og kos
stnadsfordeling VVA
V
Forutsetniing for inv
vesteringer i det kom
mmunale vann- og aavløpsnettett er
finansierin
ng gjennom gebyrordn ingen for va
ann og avlø
øp. Generellt gjelder de
et at
det komm
munale gebyret skal dekke ko
ostnadene forbundet med drift og
vedlikeholld og til inve
esteringer i nyanlegg.
I økonom
miplanen 2012-2016
2
vsatt 22 millioner
m
kkroner årlig
g til
er det av
saneringstiltak på van
nn- og avlø p.
I årets veibudsjett err det avsatt 5 millionerr kroner til vei
v og fortaau. Pengene er
politisk be
evilget og ka
an variere frra år til år, men
m vi antar at bevilgn ingene vil liigge
på ca. 5 millioner
m
kroner pr år.
Tilgjengelige midler for
f utbyggin
ng av vei og
g sanerings
stiltak på vaann og avløp er
samlet 27 mill. kr pr. år frem til 2
2016.
Fra tidlige
ere år står det til disp
posisjon ca
a. 40,5 mill.kr. Pengenne er avsatt til
veitiltak og
o sanering
gstiltak for vann og avløp.
a
Sum akkumuulerte midle
er til
saneringstiltak vei, va
ann og avlø
øp er da på ca. 67,5 millioner kronner i 2013, inkl.
årets budssjettmidler på
p 27 mill.krr til VVA.
gsplan Side705
av 28 Side 25 a
SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I 2013/14 er det avsa
att sanering
gsmidler forr ca. 30 millioner kroneer til prosje
ekter
som ikke inngår i denne
d
sane
eringsplane
en. Dette er
e allerede igangsatte
e og
planlagte prosjekter.
Prosjekterr som omfattter denne p
posten er:
Prossjektnavn
Kostnadsove
erslag
Mill.NOK
K
Planlaggt prosjektstarrt
Hellran
3,0
20013/14
Drivhusbakkken
2,0
20013/14
Verkstedveie
en
4,0
20013/13
-*
20012/13
Torggata
7,0
20013/14
Speiderveien
7,0
22013
Jordbruksvn
n/Sivert N.gt
2,0
20012/13
Bodinveien
*ennå uavklarrt.
Fremtid
digebudsjettmidlerr
Behovet fo
or sanering av vann- o
og avløpssy
ystemet i se
entrumsomrrådene er stort.
s
Det bør være en prio
oritert oppg
gave for å holde
h
tritt med
m ettersleep i fornying
g av
ledningsne
ettet. Sentrrumsområde
ene er særlig kritisk da
a det bor fl est mennes
sker
der. Arbeidet bør de
erfor intenssiveres innttil situasjonen i sentruumsområde
et er
tilfredsstillende.
Det er akktuelt å fore
eslå å øke
e potten til saneringstiltak i økonnomiplanen
n for
2016-2020
0. Oppjuste
ering av sa
aneringsmid
dler vil bli omtalt
o
i hovvedplanene
e for
vann og avløp.
Prognosen som er presentert i investerin
ngstabellen på neste side er sv
vært
usikre frem
m i tid. Tallene vil værre mest rep
presentative
e for de næ
ærmeste 3-4
4 år.
Kostnadso
overslagene
e
er
ussikre
og
må
se
ees
på
som
grrove
overslagsb
beregninger. Prioritete
en til prosje
ektene er også høystt usikre. Noen
N
prosjekterr vil fremsky
yndes menss andre uts
settes avhen
ngig av byuutvikling og hva
som skjerr og påvirk
ker fremdrifften i prosjektene forø
øvrig. Tabeelloppsettet må
sees på som et fo
orslag til ig
gangsatte prosjekter i de kom
mmende åre
ene.
Budsjettop
ppsettet ette
er 2016 harr liten releva
ans uten he
ensyntagen til prisstign
ning,
økte budsjettmidler og de re elle kostna
adene for gjennomfø
ørte prosjek
kter.
Budsjettett vil også påvirkes a
av om dett blir overfført, eventuuelt tilbakeført,
budsjettmidler fra Byp
pakke Bodø
ø-prosjekten
ne som nev
vnt tidligere i planen.
gsplan Side706
Side 26 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 Investerringstabe
ell og pros
sjektoverrsikt
Inve
esteringer i mill. NOK (20133)
Tiltak/In
nntekter
2013 2014 2015 2016 2017 2018
8 2019 20220 2021 202
22
SUM
Sanering le
edn.nett VA
22
22
22
22
22
22
22
222
22
22
2
220
Veimidler
5
5
5
5
5
5
5
5
5
5
55
Disp. fra tidligere år
40,5
47,5
22,5
8,5
SUM dispon
nible midler
(akkumulertt)
67,5
74,5
49,5
35,5
-19,5 -30,5
5 -37,5 -47, 5 -60,5 -73
3,5
7,5
-3,5
-10,5 -20,,5 -33,5 -46
6,5
Utbyggingsprosjekter
SUM
Planlagte pro
osjekter
15
15
30
Sivert Nielsens gate
5
6
11 Bankgata ( 1,2
1 og 3)
15
Rensåsgata sør
16
20
35
16
Rådhusgata
7
7
Fredenborgsvei
6
6
Nyholmsgata
a
6
6
Professor Scchyttes gt.
3
3
Sandgata
3
3
Prinsensgate
e sør
7
7
Kongensgate
e sør
4
4
9
Nøstgata
9
Storgata I
1
13
14
Storgata II
1
12
13
Urtegårdsgatta
7
6
Prinsensgate
e nord
1
Helliesens ga
ate
11
12
24
1
11
12
5
Sjøgata nord
d*
1
Rensåsgata nord
5
11
12
1
Kongensgate
e nord
20
21
5
Rønvikgata
5
4
Skjerstadveie
en
4
1
10
100
21
Gjerdåsveien
n
1
155
16
Røsholtveien
n
1
133
Sandhorngatta
14
Elias Blix vei
5
Dyrliveien
5
5
2
20
20
0
42
400
20
20
0
357
Haakon VII`g
gt
SUM
20
52
41
55
38
gsplan Side707
34
37
5
av 28 Side 27 a
SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 I tabellen er eventuelle ubrukte midler for inneværend
de år overfø
ørt
rt).
til neste års budsjett (akkumulert
arbeidet prrosjektbeskrrivelse for hvert enke
elt prosjekt med en enkel
Det er uta
kostnadsb
beregning. Disse
D
liggerr lagret på kommunens
k
s server undder: N:\Tekniskk\Komtek\P
PROSJEKT\\12-2442 Sa
aneringspla
an 2012\
Andre pro
osjekter
Operative
e vannmåle
ersoner
Det er montert
m
van
nnmålere p
på strategis
ske steder rundt omkkring sentrrum.
Vannmåle
erne har til hensikt å måle vannforbruket til de forskjeellige sonene i
byen og samlet for he
ele byen.
met er tilstrrekkelig ope
erativt vil de
et være mulig å estimeere en teore
etisk
Når system
lekkasjera
ate på lednin
ngsnettet.
Arbeidet forutsetter
f
full
f oversiktt over alle registrerte vannmåleree innenfor den
enkelte so
one og nøya
aktige befol kningsdata som samm
menstilles i G
GISLine.
Arbeidet bør
b intensiv
veres og kkan være fu
unksjonelt innen et paar år. Arbe
eidet
passer fint
f
for so
ommerstude
enter eller som ett utgangsppunkt for en
hovedopp
pgave.
Levetidsa
analyser
I planlegn
ningssamme
enheng ville
e det vært nyttig å undersøke tilsstand og an
ntatt
levertid for vann- og avløpsnette
a
et. Bedre ku
unnskap om
m tilstand påå nettet vil bidra
b
til bedre fordeling
f
og
g prioriterin
ng av sane
eringsmidlen
ne og øke den generrelle
sikkerhete
en på VA-ne
ettet.
Energiutn
nyttelse ved bruk av v
varmepumpe
Avløpsvan
nn har jevn
nt høy temp
peratur hele
e året og varmen
v
kann utvinnes i en
varmepum
mpe hvis forutsetning
f
gene er til stede. Va
armen kan overføres og
utnyttes till annet nyttig formål
Mest aktu
uelt er dett å utnytte
e varmen fra
f
avløpsv
vannet til ooppvarming
g av
bygningsm
massen på renseanleg gene.
Energiøko
onomiserin
ng
Det er pottensiale for å redusere energibruk
ken innenforr drift av vannn- og
avløpsanle
egg.
På driftssiden kan tek
knisk utstyr undersøke
es og det må
å avdekkess om
komponen
ntene er rikttig dimensjo
onert og har virkningsg
grad som fo rutsatt. Nytt
utstyr og ny
n teknologi kan erstatt
tte dagens komponente
k
er med laveere effekt- og
o
strømforbrruk. Riktig styring
s
og d rift av anleg
ggene er og
gså viktig foor å reduserre
strømforbrruket.
Størst potensiale er det
d sannsyn
nligvis å red
dusere lekka
asjer på vannn- og
avløpsledningsnettet. Sanering a
av avløpsle
edningene re
eduserer in nlekking av
v
gsplan Side708
Side 28 a
av 28 SSaneringspllan 2013 ‐ 2023 fremmedvvann og følg
gelig pumpe
ekostnadene på avløps
spumpestassjonene og
driftskostn
nader på ren
nseanlegge
ene. Mindre avløpsvann redusererr også beho
ovet
for fremtid
dig kapasitetsutvidelse ved eksiste
erende anle
egg. Det sam
mme gjelde
er
for vannle
edningene og
o tilhørende
e pumpesta
asjoner for vann,
v
hydrooforanlegg og
o
vannbehandlingsanle
egg o.l.
gsplan Side709

PS15/48 - Utvalg Bodø komune

Transcription

Similar documents

Hovedplan vann og avløp, presentasjon lyngdal

Plan og Teknikk

Duraglit prisliste

Stolte vinnere fra Odda vannverk i Sund kommune. Fra

Status alle planer tabell.pdf

Vann og avløp

Fra: Solfrid Hammersland fikset.no

Les mer - Inrigo Water AS

Hovedplan Vannforsyning 2015-2024

Hovedplan vann og avløp

Forslag til søknadsbrev