Rapport fra forprosjekt

Transcription

F or p r os jek t rap p or t m ai 2 0 1 5
NYE BODØ RÅDHUS
Projekteringsgruppeleder / Atelier Lorentzen Langkilde
Andre rådgivere / Hjellnes Consult / Buro Happold / Brekke & Strand Akustikk AS
Innholdsfor tegnel se
I N N H O L D S F O RT E G N E L S E
Forprosjektrapport mai 2015
Revisjon:
A
B
P RO S J E KT I N F O R M A S J O N
RAMMEBETINGELSER
O G P RO S J E KT M Å L
A0 Generelt
10
B0 Generelt/offentlige bestemmelser
37
A0.1 Bakgrunn - status
13
B0.1 Reguleringsmessige rammer
41
A0.2 Viktigste endringer etter skisseprosjekt
14
B0.2 Rammer gitt av Vernemyndighetene
41
B0.3 Andre rammer gitt av offentlig myndighet
41
B0.4 Beskrivelse av aktuelle søknadsplikter
41
B1 Arealdisponeringer og arbeidsplasser
42
B1.1 Generelt
42
A0.3 Strategi for oppfyllelse av krav til generali
17
A0.4 Materiale strategi
20
A0.5 Teknisk Strategi
20
A1 Forprosjekt mål
22
B1.2 Romprogram
47
A1 Visjoner og mål
23
B1.3 Bruttoarealer
47
A1.1 Visjon
23
B1.4 Utvidelsesmuligheter
47
A1.2 Samfunnsmål
23
A1.3 Mål for rådhuset
24
B2 Tomten
48
A1.4 Prosjektmål
26
B2.1 Beliggenhet
48
B2.2 Eierforhold
48
A2 Prosjektorganisering
26
A2.1 Styringsgruppen
26
B3 Naboforhold
48
A2.2 Brukergrupper
29
B3.1 HMS ved gjennomføring av prosjektet
51
A2.3 Proskektansvarlig
29
"#$%
51
A2.4 Prosjektledelse
29
B3.3 Avfallshåndtering
51
A2.5 Prosjekteringsgruppen
31
A3.0 Gjennomføringsmodell
32
32
A3.2 Prosjektorganisation
33
34
35
!
35
2 - Nye Bodø Rådhus - maj 2015
C
D
LØ S N I N G E R B R U K S K R AV /
B YG G E P RO S J E KT E T
F U N K S J O N S K RAV
C0 Generelt
53
D0 Generelt
90
C0.1 Bygningsstruktur
56
D0.1 Beskrivelse av forprosjekt
94
C0.2 Funksjonsstruktur
56
D0.2 Dialog mellom nyt og gammelt
94
C0.3 Universell utformning
62
D0.3 Formtilpasning
95
D0.4 En romlig fasade
95
C1 Overordnet logistikk/ forsyning
64
D0.5 Modulsystem
96
C1.1 Ekstern logistikk
64
D0.6 Bevaringsstrategi
97
C1.2 Intern logistikk
66
D0.7 Teknisk strategi
98
D0.8 Energistrategi
98
C2 Rådhusfunksjoner
74
C2.0 Generelt
74
D1 Arkitekt
100
'#
76
)##*+
102
C2.2 Lounge
80
)#,+
111
C2.3 Multirom
84
)#,+
117
'#"(
85
)#;
129
C2.5 Servicerom
86
)#<,
130
C2.6 Velværerom
89
D1.27 Fast inventar
136
C2.7 Driftsfunksjonen
89
D1.910 Inventar og utstyr
136
D2 Interiør
138
D2.1 Fast inventar, generelt
142
D2.2 Introduksjon
142
D2.3 Innredningstrategi
144
D2.4 Romtypologier
149
I N N H O L D S F O RT E G N E L S E
D
B YG G E P RO S J E KT E T
D3 Landskap
216
D6 Akustikk
284
D3.0 Generelt
220
D6.0 Generelt
286
)>?(
221
D6.1 Støy i anleggsfasen
286
)@"
222
D6.2 Støykilder utomhus som påvirker
D3.72 Utendørs konstruksjoner
222
D3.73 Utendørs VA
222
D6.3 Lydforhold innomhus
290
D3.74 Byrom
222
D6.4 Vedlegg
300
D4 Byggeteknikk
232
D7 VVS-Tekniske Anlegg
310
D4.0 Generelt
234
D7.0 Generelt
312
D4.1 Dimensjoneringsforutsetninger
234
D7.1 Sanitæranlegg
313
D4.2 Laster
236
D7.2 Varmeanlegg
320
D4.3 Materialeforutsetninger
242
D7.3 Brannslukkingsanlegg
326
)Q
244
D7.4 Kuldeanlegg
327
D4.5 Fundamenter
252
)@<[%
332
)<(
258
D7.7 Utendørs VVS
342
)@
262
)WXZ
264
D8.4 Elektrotekniske Anlegg
346
D8.40 Elkraft, generelt
348
-- Geoteknikk
D8.41 Basisinstallasjoner elkraft
349
Se avsnitt D4.5-8
D8.42 Høyspent forsyning
350
D8.43 Lavspent forsyning
350
289
D5 Energi- og Bygningsfysikk
266
D8.44 Lys
354
D5.0 Generelt
268
D8.45 Elvarme
360
D5.1 Bakgrunn
268
D8.46 Reservekraft
360
D5.2 Gjeldende forskrifter og målsetninger
D8.51 Basisinstallasjoner for tele og
269
automatisering
361
D5.3 Bygningsfysiske vurderinger
271
D8.51 Integrert kommunikasjon
362
D5.4 Forutsetninger for energisimuleringene
277
D8.52 Trådløst nettverk
363
D5.5 Resultater energisimuleringer
279
)<XZ
282
E
VEDLEGG
D8.53 Telefoni og personsøking
364
E1 Utredninger og rapporter
D8.54 Alarm og signalsystemer
364
Oversikt over utredninger og rapporter fordelt
)W[\
366
på fag
D8.56 Automatisering
368
E2 Tegninger
D8.62 Person- og varetransport
371
Tegningsliste
D8.74 Utendørs Elkraft
372
D8.75 Utendørs tele og automatisering
375
D9 Brannsikkerhetsstrategi
376
D9.1 Bakgrunn
378
D9.2 Grunnlag og forutsetninger
380
D9.3 Brannteknisk hovedutformning
386
D9.4 Materialer og produkters egenskaper
D9.5 Tekniske installasjoner (§ 11-10)
390
391
D9.6 Generelle krav om rømning og redning
(§ 11-11)
394
)_@`bq\w
398
D9.8 Rømningsvei (§ 11-14)
400
D9.9 Tilrettelegging for redning av husdyr
(§ 11-15)
402
D9.10 Tilrettelegging for manuell slokking
(§ 11-16)
402
D9.11 Tilrettelegging for rednings- og
slukkemannskap (§ 11-17)
402
D9.12 Vannforsyning
403
Vedlegg A – Litteraturhenvisninger
404
Vedlegg B – Røykventilasjon av atriet
405
408
408
A
P RO S J E KT I N F O R M A S J O N O G P RO S J E KT M Å L
A0 Generelt
10
26
A0.1 Bakgrunn - status
13
26
14
A2.2 Brukergrupper
29
A2.3 Prosjektansvarlig
29
17
29
A0.4 Materialestrategi
20
31
A0.5 Teknisk Strategi
20
A3.0 Gjennomføringsmodell
32
A0.3 Strategi for oppfyllelse av krav til generali
A1 Forprosjekt mål
22
32
A1 Visjoner og mål
23
A3.2 Prosjektorganisasjon
33
A1.1 Visjon
23
34
A1.2 Samfunnsmål
23
35
A1.3 Mål for rådhuset
24
!
35
A1.4 Prosjektmål
26
8 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
A0 - Projek tinformasjon og prosjek tmål -Generelt
Rådhusplassen
Dronningens Gate
Torvgata
,
Ankomst til stedet
Ny forplass:
Kilen
Q"
danner en ny forplass
$
+Z
A0 P RO S J E KT I N F O R M A S J O N O G P RO S J E KT M Å L
Dette dokumentet er et sammendrag av de utrednin-
"|$|
xZ
{%Z%
)%
faste rammer som gis av det offentlige (reguleringspla-
ulike løsninger, men en må lese utredningene for å gå
ner, Byantikvaren, reformer med mer), fysiske rammer
x"x
følgende hoveddeler:
i forhold til ansatte og elever samt areal og kostnadsrammer.
A: Prosjektinformasjon/ prosjektmål:
{(Z
C: Brukskrav/ funksjonskrav:
hvordan forprosjektet forsøker å løse de mål som er
{%Z-
satt opp for gjennomføring og innhold i prosjektet.
te funksjonskrav til de enkelte rom.
10 - N ye Bodø Rådhus - mai 2015
Atriet - Folkeforumet - et kryssningsfelt mellom
Nytt og eksisterende møtes
harmonisk i samme høyde
!
}Z
Fasettering
x
og loddrette
fasader visuelt
og arkitektonisk
sammen.
Lette romlige
fasadeelementer
Kantine med panoramautsikt og terrasse
)|!?Z|
Den overordnede visjonen for tilgangen til arkitektur-
{b
og designprosessen for prosjektet Nye Bodø Rådhus er
innervegger, dekker, tak osv.) samt tekniske anlegg som
%%Z)\
grunnlag for kostnadskalkyler.
%
\
E: Vedlegg:
Rådhuset og for den samlede kvaliteten som oppnås.
Her legges ved andre vedlegg som arealer, utredninger
Det er avgjørende at detaljene ses i sammenheng med
og rapporter, tegninger, illustrasjoner og perspektiver.
ZxZZ%
om rådhuskvartalet og interiørprosjektet for rådhuset.
11 - N y e B o d ø R å d h u s - m a i 2 0 1 5
Nye Bodø Rådhus - modellfoto
A0.1 Bakgrunn
~x-
~ZQ
\x%\
Bodø Rådhus er den vundne internasjonale arkitekt-
Qx
konkurransen med tilhørende konkurranseprogram og
%ZZ
sammen.
i Bodø Bystyre høsten 2014
)Z%*Z"(
x-
)-
huskvartalet med unntak av tunnel under eksisterende
Z\ZZ\xx\
x%x%
x%
%!x-
tilstøtende igangværende prosjekter – særlig parke-
nivå på planer og snitt til orientering og som grunnlag
rings-kjelleren. Her kreves god koordinering mellom
for fremtidig koordinering. Forprosjekt-grense fremgår
ZxxZ
av tegninger.
sammenheng.
Optimert konstruksjon ved skrå fasader
t
Z#
ZZ
+xZx
t
Fasader på eksisterende rådhus er vurdert ift ette-
arkitekt- og ingeniørfag. Ut over det er de viktigste
$x
endringer:
etterisolere rådhuset ytterligere og at det lønner
x%
t
*
t
på grunnen iht landmålertegning.
t
t
Fasader på eksisterende Bank etterisoleres heller
ikke ytterligere.
Kotering av landskapsprosjekt iht landmålerteg-
t
>Z
ning.
rådgivere og kvalitetssikret av lokale leverandører
Funksjons og innredningsmessig kvalitetssikring
av el, vann og varme, samt renovasjon.
%
Forprosjektrapporten og tilhørende dokumenter erstatter nå alle tidligere dokumenter og er de som skal
legges til grunn for detaljprosjektet.
t
A0.3 Funksjonell strategi
x(
)??Q"(
$x%
}xZ
t
Generell innredning av kontorarealene, slik at
vil utvikle seg og utfolde seg i Nye Bodø Rådhus nå
og i fremtiden. Idéen er å skape sterke arkitektonis-
rundt avhengig av ønsker om f.eks. nærheter,
x%
strukturendringer i organisasjonen eller avde-
x+
lingsstørrelser.
t
fremtidige forandring og utvikling.
Plassering av møtesenter i inngangsplan for at
rådhuset får et attraktivt, åpent og demokratisk
(
Strategien er utviklet gjennom skisseprosjektet i
t
Stor mangfoldighet i romtyper og størrelser fra
X(%%(X
store felles møte-lounger til små individuelle
ansvarlige for OU-prosessen. Utviklingen førte til stra-
`!x(
)$$x%)[$x%
med en fordeling av oppgavetyper mellom hen-
som er støttet og videreutviklet i forprosjektet.
%\%(
og lavt konsentrasjonsnivå.
X
-
t
Fellesfunksjoner som tekjøkkener og møterom er
%+(Z
xx
xZX%|
av avdelinger og dermed fungere som naturlige
(
t
Q
t
er plassert jevnt fordelt på etasjene så de lett kan
dekkelementer med så få avstivende vegger som
nås av alle.
t
Elektriske installasjoner og ventilasjon er på lagt
}Z
-
\+x
-
>Z
Nye innvendige vegger er generelt lette glass-,
muligheter til å endre og legge til nye installasjo-
gips-, tre- og tekstilvegger som kan settes opp og
ner.
t
%
t
Mindre møterom, stillerom, munkerom og kupéer
+x%-
mulig.
t
t
,(
,x%
\x-
(
)
optimere de skjulte arealer.
GRUPPE
+ vitensdeling
+ statusmøte
+ konferanse
+ event
+ uformelt møte
Kantine
+ avdelingsfest
+ scrum
+ undervisning
+ læse
+ faglig seminar
+ event
Tekjøkken & pauserom
Stort Møterom
+ utviklingsmøte
+ presentasjon
+ uformel vitensdeling
+ søke viten
+ møte
%
Folkeforum

Mediatek (x2 vegg)
Z
Lite
Møterom
+ prosjekt dialog
"{(
+ studere
+ lærer
FORDYPELSE
DIALOG

+ møte
(
+ skrive
Stillerom
+ lærer
Cellekontorer
Media Lounge
Z

+ skrive
Prosjektrom

%Z
+ pause
+ uformelt møte
+ telefon

Åpentlandskapsplasser
`%

+ fortrolig samtale

"{(
Kupérom
Munkerom

+ hjemlig hygge

+ tenke
Det nye Rådhus rommer en verden av muligheter
INDIVID
)$$x%
A0.32 Det Levende Rådhus
De mange romlige og innredningsmessige typologiene
%Z?
%
som tar utgangspunkt i stedets terreng og innplasse-
Z(
x(Z%
x%Z()?
%
I møtet mellom fordypelse og dialog samt individuelt
Z(x
%|
%)?
t
dedikerte kupéer og stillerom for individuelt fokusert
t
)?
%Z
(%
)?x-
Skape sammenheng mellom ankomst og det
områder hvor uformelle møter og vitensdeling naturlig
omkringliggende terreng samt de forskjellige
oppstår på tvers av fagligheter og avdelinger.
etasjehøyder.
t
!
Illustrasjonen viser hvordan møterom, prosjektrom,
%
x%
(`
Z(
x%
(Z(
Materialer harmonerer med eksisterende Rådhus og Bank
Natur og landskap er inspirasjonskilde for materialeholdningen i nye Bodø Rådhus
A0.4 Materialestrategi
A0.42 Innvendige materialer
Det norske landskap er drivkraften i utviklingen av
)
Q"($x%
materialeholdningen i Nye Bodø Rådhus. Dette sam-
(x(Z
menholdt med materialekarakteren på eksisterende
samlet rådhus. Materielt vil det således ikke være
(x%
forskjell på å sitte i nytt eller gammelt, skjønt det er
angitt i funksjonsstrategien.
Z
Det norske landskaps hovedelementer er naturstein og
opplevelse.
tre. Natursteinen innrammer og skjermer dalene med
%)
De primære materialetypene er: tre, glas, tekstiler samt
materialeholdningen i Rådhuset – sten på ytterfasaden
hvite, glatte vegger.
%%
A0.5 Teknisk strategi
De tekniske løsninger i Rådhuset er tilrettelagt så de
A0.41 Utvendige materialer
(
)Z(x
)x%
ventilasjonssystemet kan endres og justeres slik at det
x
+
>
%(}X>\
xxxx
rådhuset kan støtte kravene i de nyeste - og fremtidige
irre.
- teknologiske løsninger.
)xx%
x
x%%
x%
uten å være ens.
A1 - Projek tinformasjon og prosjek tmål -Forprosjek t
\!\
ansatte og samfunn
$
+Z
A1 Forprosjekt
A1.2 Samfunnsmål
A1.1 Visjoner og mål
Nye Bodø Rådhus’ overordnede samfunnsmål er å anse
Det er visjonen, at Bodøs utvidede og fornyede Rådhus
rådhuset som et sted hvor demokratiet formidles. Et
sted som styrker lokalsamfunnet og et sted hvor det
xx%$x%
%%-
Z\-
("()x%
teter med en foranderlig fremtid.
på den måten et moderne, demokratisk og utviklende
krysningsfelt – et møtested for mennesker, kultur og
$x%
(x-
utformingen av fremtidens rådhus i Bodø. Ideen er å
rer utviklingen fysisk og virtuelt, og som vil danne et
xZ%-
sterkt kulturelt punkt ved Rådhusplassen sammen med
nisk helhet.
Domkirken, Postgården og Museet.
$x%

,%xx%
og én logistisk helhet for å skape universell ankomst
%(-
til alle etasjer og ét samlende rom i Nye Bodø Rådhus.
$x%+
%Z
et sørvistorg. Det skal være et sted lokale ildsjeler kan
$x%
(Z
og kommunale prosjekter. Det oppnås ved at rådhuset
$x%
oppleves åpent og inviterende. Derfor kaller vi rådhu-
kvaliteter, utforming og herskapelige fasader, et godt
sets hoved-atrium for Folkeforumet.
xZx
$x%Zx
%
mellom nytt og gammelt - Hvor det eksisterende og
det nyes kvaliteter gjensidig styrker hverandre.
A1.3 Mål for Rådhuset
Målet er også knyttet til den renoverings-utfordring
XZ
kommunen står overfor uansett om lokalitetene legges
lokaliteter. Det er målet, at man ved å samle adminis-
x%
Z
lokaliteter ikke oppfyller moderne krav til komfort,
%-
%xx-
ZZ(
+Q"($x%x
mangfoldige muligheter for deltagelse, vitensdeling og
x
sosialt samvær.
service.
Rådhusprosjektet skal også være katalysator og driv-
Z(%
kraft for en standardisering av kommunens inventar,
xZ(>-
utstyr og it-løsninger. Løsningene skal i det nye rådhus
Z\(x
+xx
x
(Z(xZ
avdelinger. Det gjelder for inventar så avdelinger og
verktøyene på tvers av huset. Målrettet standardisering
%
x
!
x
Zx-
`
A 2 - Projek tinformasjon og prosjek tmål -Prosjek torganisering
A1.4 Prosjektmål
A1.41 Økonomi
Prosjektgruppen til Nye Bodø Rådhus er organisert
Det henvises til en egen rapport hvor de økonomiske
som følger med nedstående grupper
xZ?
A1.42 Fremdrift
,%Z%
!ZZ
følgende sammensetning:
juni 2015 hvorpå at det forventes at detaljprosjektex#<
Leder av styringsgruppen: Ole Henrik Hjartøy (Ordfører)
åpning av det Nye Bodø Rådhus i sommeren 2018.
Øvrige medlemmer:
A1.43 Kvalitet
Allan Ellingsen, varaordfører
)%(ZxZx
X{
xxZ
Rolf Kåre Jensen, rådmann
teknisk for å oppfylle målene og sammenhengen med
XZ$`?(
Per Gunnar Pedersen, HR-sjef
peilemerke i Bodø og Norge.
Hege Eivik Rasmussen, konstituert daglig leder Bodø
kommunale Eiendommer KF
A1.44 HMS
Det er et mål å oppnå H-verdi=0. Det skal legges
vekt på HMS-planer for alle faser i prosjekterings- og
)+%
mellom planen for prosjekteringsfasen og planen for
produksjonsfasen. Overlevering og gjennomgang av
HMS-planen skal følge vedtatte rutiner.
A 2 - Projek tinformasjon og prosjek tmål -Prosjek torganisering
A2.2 Brukergrupper
,
!x-
en inndeling i et antall grupper med hvert sitt fokus.
Z%
Gruppenes fokus er: Borgere, Bygning og Byrom og
%
;;
og deltagere fra kommunens prosjektgruppe for Nye
~x
"($x%,%\(%
under utforming. Brukergruppene settes nøye inn i pro-
%(
sjektet og det skal fremover sikres en god vitensdeling
(-
x"-
(%-
Z(x
ne.
x"x
x
)Z%%\(%
programmering av de enkelte rom i forhold til utstyr
og inventar samt utvikle konsepter og innhold for
%\(%
"
Z}Z-
?
Q"($x%%
Z
Z%(
-
A2.3 Prosjektansvarlig
*xxZx
Den prosjektansvarlige for alle delprosjektene under
?
Rådhusprosjektet har i forprosjektet været Frode
og for fremtidens OU-utvikling i Bodø Kommune. Det
Nilsen.
Z
xx?
xx-
Prosjektledelsen i prosjektet ivaretas av Bodø Kommu-
xx
nale Eiendommer KF ved Snorre Leivseth med assis-
prosess.
terende prosjektleder for tekniske fag Knut Svendsen. I
neste fase tenkes ledelsen supplert med kompetanser
innenfor entrepriser.
VVS teknikk:
Prosjekteringsgruppen for prosjektet i forprosjektet
Buro Happold v/ Mikhail Bolshakov
x|
Elektroteknikk:
Prosjekteringsgruppeleder:
Buro Happold v/ Martin Petersen
Atelier Lorentzen Langkilde ApS v/ Kristian Langkilde
>"{*$
Vann og avløp:
Hjellnes as v/Roar Smelhus og Monika Wojcik
Hjellnes Consult as v/ Magnus Færøy, Kristina Nerdal
og Bjørgvin Thorsteinsson.
Fagansvarlige:
Landskapsarkitektur:
Arkitektur:
og Kasper Lorentzen
og Kasper Lorentzen
Brannteknikk:
Interiørarkitektur:
Hjellnes Consult as v/ Espen Steinstø
og Kasper Lorentzen
Akustikk:
Brekke og Strand Akustikk as v/Magne Skålevik
Byggeteknikk:
"{*$
Atelier Lorentzen Langkilde ApS forsetter som arkitekter på arkitektoniske fag i detaljfasen, mens tekniske
Energi og Bygningsfysikk:
Zx
Hjellnes Consult as, v/ Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen
Ansvarlig Søker er ennå ikke avklart, men vil innleies
(RIEnergi) og Rolf Fredrik Hansen (RIByfy)
av Atelier Lorentzen Langkilde ApS.
A3 - Projek tinformasjon og prosjek tmål -Gjennomføringsmodell
A3 Gjennomføringsmodell
Hjellnes Consult var i et informasjonsmøte hos Stats-
Det er viktig at valget av entreprisemodeller understøt-
#_%
ZxZ-
at de for tiden har følgende fordeling på entreprisefor-
tet, samt de lokale forutsetninger i form av markedet
mer i sine prosjekter;
for entreprenører og de reguleringer som offentlige
%x
?ler avdekke følgende forhold: Entreprise-muligheter,
prosjektorganisatoriske muligheter, herunder hva
t
t
t
t
Totalentreprise: 71 %
Samspillsentreprise: 7 %
Delte entrepriser: 9 %
Generalentrepriser: 13 %
Z
I et tilsvarende informasjonsmøte med Undervisnings-
forespørsler.
;X!#rende utvikling hos dem, hvor de har en økende andel
x\
De vanligste entreprisemodellene vi ser i offentlige
}%
Z(|
%
t
t
t
t
t
Totalentreprise
(Z)+Z'
Totalentreprise med samspill
QZZ
Generalentreprise
de i stadig større grad totalentrepriser eller totalentre-
Hovedentreprise med sideentrepriser
priser med samspill.
Byggherrestyrte delte entrepriser
x
Generelt kan en si at de to førstnevnte entreprise-
men da i varianter av samspill. Dog er det en større
x(
xxZ%-
?ZZ(
styrte entrepriser for
detaljprosjektering. Tanken her er at entreprenøren
w
ZZ(
w%%
Zx
fare for at uforutsette forhold kan dukke opp etterhvert
(xxZ-
%"%x
således ett kontrakts- og kontaktpunkt.
)Z(
xQ,#\Zstillinger etter at prosjektet er ferdig detaljprosjektert.
%
endt forprosjekt. Noe annet er det hvis en velger en
de tre nederste kulepunktene, men det vanligste er nok
Z%%%
xx-
%%-
Zx(
dokumentene er klare og en skal kontrahere entrepre-
ZQ~
(%?x%
av entreprenør, men det er muligens enklere å få gode
aktørene i markedet. Jo større entreprisene er, jo større
konkurransedyktige priser hvis disse er hentet gjennom
er ofte risikoen. De norske entreprenørene er ikke store
Q,#ZZ
nok til å ta på seg de største oppdragene som enkelt-
?Z
kontrakter - da ser vi at responsen fra markedet ofte
x)-
%
x
xx
prosjektet - også i detaljeringen - må kommunen ha en
god og sterk intern eller innleid prosjektorganisasjon.
X%x
For visse prosjekter ser vi også i markedet at entrepre-
opp i egen regi for et så viktig prosjekt som dette.
(Z-
)x
trepriser, siden det er mindre risiko for entreprenør når
med prosjektleder og assisterende prosjektleder for
%
x
I ekstremt gode markeder har vi sett tendenser til at
tenkes med assisterende prosjektledelse for entreprise
(Z
Denne utviklingen er nok fallende, siden andelen av totalentrepriser totalt sett øker. Det er lettvint for ”lette”
%x
%x
x%(Z
%x
styrt og ledet, fordi ledelsen sitter under kommunens
eget ansvar. Det er også mulig å dele opp prosjektet
A3.2 Prosjektorganisasjon
%
%%-
Aktuelle entrepriser kunne være som følger;
rens prosjektorganisasjon – dess mer ansvar kommunen selv ønsker å ta i prosjektet, dess sterkere må
$-
den interne prosjektorganisasjonen være for å sikre
se, eventuelt delt på rør-, ventilasjon (inkl. kjøling) og
god styring av prosjektet. Med mer ansvar følger også
elektro/ IKT og automasjon.
(
xZ
Vår erfaring er at disse områdene er såpass spesialiVår erfaring er at det kan være vanskelig å sikre stor
serte at det er en naturlig og god inndeling. Det er ofte
x(
forskjellige entreprenører som utfører disse delene, så
i detaljeringen hvis entreprenør er valgt gjennom en
%)?
totalentreprise, og hvis han er valgt inn tidlig og etter
x
(
x(Z
selv om disse entreprisene er delt. Byggherren står
x
friere i sitt valg ved en slik oppdeling, siden det er få
sette sammen riktig team. Det kan man strengt tatt
aktører som kan levere alle disse fagene integrert. De-
sikre gjennom en god og rettet forespørsel og prosess
taljer i denne sammenheng kan diskuteres senere, men
for kontrahering i markedet.
%
Norge.
Loven om anskaffelser kan for mange virke rigid, men
%x?
Valg av entreprisestrategi henger i tillegg til oven-
aktørene. Innkjøpskompetanse er derfor også av avgjø-
Z%
%x
en tenker gjennomføre prosjektet etter. I en totalen-
god del selv, men ellers er det sikkert også oppgaver
%(x
xx
gjennomført forprosjekt, eventuelt med noen tilleggsZ}\-
Hvis kommunen vektlegger annet enn kun pris som
herrestyrt entreprise kontraheres derimot entreprenør
tildelingskriterier, står de friere til å velge ut fra
Z(ZZ%%
kompetanse og kvalitet i tillegg til pris. Det er sikkert
fortsatt sitter i førersetet. Velges en overgang til en
x%
totalentreprise skal kommunen være klar over at en
i Lov om offentlige anskaffelser. På samme måte kan
fort kan risikere å miste noe av styringen av prosjektet,
kommunen etterhvert lage en god forespørsel mot
(x
aktuelle entreprenører som legger til rette for å få
inn riktig kompetanse fra det utførende leddet. Det
}\%
er sjelden fornuftig å velge kompetanse utelukkende
(x
x)Zx
dialog til entreprenør-organisasjonen, men det kan
prosjektet krever.
%Zvelse. Vår erfaring er at en god forventningsavklaring
hvor alle deltagere får eierskap til prosjektet danner
Z
)xxZ
%
*Z"(x%x-
)
x%x\
>?
(%(Zx
;Z%
x
utfordrende delen, siden kommunen står overfor en
Gjør kommunen disse forholdsreglene, ligger det til
(
Z
xZ(
`+x
,Zx-
Z
Z%
På den måten kjøper en seg også tid i forhold til en
>Z
god detaljerings- og planleggingsprosess frem mot
%Z
!Z-
kategorien.
(%
Tilstrekkelig tid til detaljprosjektering før kontrahering
}
av entreprenør er da nødvendig. En god planlegging
21 sammen med Norsk eiendom ute på høring. Vi
(}
Z
%(
denne planen er at den legger større vekt på god plan-
minimerer risikoen for at entreprenør overpriser ved
Z(
%%)(
Zx(
også en fare for at entreprenøren vil gjøre hva han kan
xx%x-
xxZ
"x
%Zx
x
vi at kommunen parallelt med detaljprosjekteringen
opp poster for det meste. Ellers kan også enhetspriser
x%-
reguleres.
Z(
starter. Her kan det planlegges i detalj når det gjelder
Det viktigste valget en gjør i en generalentreprise eller
{,Z
x
innenfor de forskjellige fagområdene mot entreprenør,
x}
økonomi- og fremdriftsstyring, for å nevne noe. I denne
%Zx-
planleggingen kan arkitekt og rådgiverne om ønskelig
xZ((
x
B
RAMMEBETINGELSER
B0 Generelt/offentlige bestemmelser
37
B2 Tomten
48
41
B2.1 Beliggenhet
48
B0.2 Rammer gitt av Vernemyndighederne
41
B2.2 Eierforhold
48
41
41
B3 Naboforhold
48
B3.1 HMS ved gjennomføring av prosjektet
51
B1 Arealdisponeringer og arbejdspladser
42
"#$%
51
B1.1 Generelt
42
51
B1.2 Romprogram
47
B1.3 Bruttoarealer
47
B1.4 Utvidelsesmuligheder
47
B 0 \ $ \ ~ 4 0 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
B 0 \ $ \ ~ Fasade som fjernes
Eksisterende hovedtrapp fjernes og det
"|
!x
hovedtrapp
B RAMMEBETINGELSER
Bevaringsverdig fasade, Vinduer kan skiftes
"~
,
(|
$x-
t
ZZxx)
t
forventes ferdig i høsten 2015.
-
Alle vinduer kan skiftes til vinduer svarende til
originale i materialer og uttrykk.
t
B0.2 Rammer gitt av Vernemyndighetene
Innvendig kan alle rom endres.
,
følgende for eksisterende rådhus:
%(x(
t
t
(
t
!xx%
(
()~
Der er ikke registrert andre rammer fra offentlige
)x$x%-
myndigheter.
plassen og dermed kan eksisterende trappeanlegg
t
t
t
fjernes og fasadeparti endres omkring inngang.
Alle vinduer kan skiftes til vinduer svarende til
|,(Z-
originale i materialer og uttrykk.
x%
\%
Mattilsynet: Planløsning av kjøkken og serveringsste-
Eksisterende Bystyresal, Formannskapssal og Det
der skal sendes til Mattilsynet.
"x$
*\: Forutsatt at rammeplanen
(x%
B 1\$ \ Etasje:
+1
+2
+3
+4
+5
+6
I alt
Gns.
Gns.
rom
2
per./rom
m
Fellesfasiliteter
Munkerom
2
22
9
14
8
14
8
9
3
14
0
30
13
2,6
1
kupé
2
22
7
19
8
14
8
9
3
14
0
28
14
2,6
2
Stillerom
2
22
6
22
5
22
2
37
2
22
0
17
24
6,4
3
Lite møterom
8
6
2
65
2
55
3
24
1
43
0
16
25
5,1
4
Stort møterom
7
6
4
33
5
22
6
12
1
43
2
26
16
16,4
8
Lounge med tekjøkken 3
15
4
33
2
55
2
37
1
43
0
12
34
21,8
7
7
6
9
14 10
11
11
7
9
5
5
51
8
13,7
5
Lounge
>xsjer. Romtypenes gjennomsnittlige størrelse og antall
xx
10
}
b{w
;
B1 Arealdisponeringer og arbeidsplasser
)Zx%x
B1.1 Generelt
-
$x%%
-
%
ser, der 5 % innrettes i cellekontorer. I tilknytning til
Diagrammene viser den prosentvise fordeling av ar-
Z-
Z
(
møtesenter ved Folkeforumet til møter med eksterne
og felles kantine med utsikt på øverste etasje.
B 1 \$
\ $ \$
\ Z 43
B1
1\$
\$
\
\\$
$
$ \
\ Z 4 4 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
B 1 \$ \ Dialog
Etage +1
Inklusiv møtesenter
Etasje +2
Etasje +3
Individuelt
Gruppe
Fordypelse
Etasje +4
Etasje +5
Etasje +6
Kantine etasje
?
Samlet fordeling mellom
plasser.
*
Munkeceller/kupé
Stillerom
Lite møterom
Stort møterom
Lounge med tekjøkken
Lounge
Hver ansatt har nesten 3
stoler å velge imellom!
Størrelsen på kakediagrammene til de enkelte etasjene
!-
er et uttrykk for hvor stor andel av den samlede meng-
%ZZ(%
Z%
%lom to akser: Dialog-Fordypelse og Individuelt-Gruppe
!
xZ(
Z(`<
%%
Figuren viser at prosjektets innredning følger visjonen
ca. 2.7 stoler til rådighet!
Z(
variert innredning som angitt i avsnittet om det leven-
Dette er en romlig faktor, som sikrer, at hver ansatt
de rådhus.
%%x(x
forskjellige måter tett på vedkommendes egen private
B 1\$ \ Z 4 6 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
B 1\$ \ B1.2 Romprogram - nettoarealer
Type
1
2
Rom
B1.3 Bruttoarealer
Areal
m2
Antall
Antall plasser
Etasje
Z
ZZ
Cellekontorer
Verksted
Postmottak
2.269
1.955
265
49
44
402
370
29
Etasje -1
1.270
60
29
1
1
Etasje +1
1.110
3
Etasje +2
Lounge
Tekjøkken
Lounge
Kantine
Café
Folkeforum

Vindfang
12
51
1
1
1
1
4
1.624
261
697
151
24
272
188
31
353
106
247
Multirom
Kupe
Munkerom
Stillerom
Lite Møterom
Stort Møterom
Formannskapssal
Det Blå Rom
Bystyresalen
28
30
17
8
17
1
1
1
1.129
72
78
109
81
329
47
33
181
328
56
30
51
40
165
15
10
54
Møtesenter
Lite Møterom 1
Stort Møterom 1
8
6
73
126
37
63
4
Servicerom
Print
Arkiv
Lager
Velværerom
Forrom
Toaletter og dusj
~
Omkledning
Avfall
Renhold
Varemottak
Kantinekjøkken
Anretterkjøkken
)
1.652
127
436
172
65
15
151
171
38
35
68
79
88
6
196
2
12
16
6
1
3
52
20
5
2
12
1
1
1
3
5
Trapper og Heis
Trapper
Heis
552
426
125
0
6
Teknikk
992
0
I alt
}
I alt felles plasser
Rådhus
m2
Banken
m2
I alt
m2
393
2.536
873
384
2.362
891
868
332
2.115
Etasje +3
860
892
133
1.884
Etasje +4
837
891
1.280
Etasje +5
779
443
856
Etasje +6
610
77
610
Etasje +7 (Takplan)
3
Q
m2
Samlet
96
6.453
96
4.044
Brutto/Netto faktor

1.242
11.739
1,43
26.660 m3
$x
skisseprosjektet med de endringer som har kommet
inn i prosjektet gjennom forprosjektfasen. I tillegg er
det lagt inn nødvendige tekniske rom, sjakter og andre
%+
Romskema
,X{<Q?Z
2
B1.4 utvidelsesmuligheter
Der er ikke planlagt for fysiske utvidelsesmuligheter,
(
x
8.218
(
404
681
de gitte fysiske rammene.
+
Z%?
B2 \ $ \ > Torvgata
Vandet
Rådhusplassen
Bodø sentrum
B2 Tomten
B3 Naboforhold
B2.1 Beliggenhet
Qx%x
Rådhuskvartalet har en prominent plassering i Bodø
ZZ-
ved Rådhusplassen og Tovegata og visjonen om det
ner i 1. etasjen. Bolig og næringsliv på øvrige etasjer.
åpne inviterende rådhus tilsier at rådhuset må åpne
Bygningene er 2-3 etasjer høye.
x
$x%Z
(x%Z
{>
-
,xxZ
delse, med en nivåforskjell på 16 meter, mellom vannet
Prosjektgrense fremgår av tegningsmaterialet.
,)
*\Zxx
x%x
landskapsprosjekt for plassen og solparken.
xx%%inngangen til det Nye Bodø Rådhus plasseres.
B2.2 Eierforhold
>"(X
B3\$ \ Q % Nyyye
Nye
N
e Bo
Bo
Bodø
odø
dø
d
ø Råd
R
Rå
ådhus
åd
hus
hu
us for
ffo
orr e
o
ende
en
end
nd
nde
n
de
d
en aaf To
Tor
T
orrvvgat
o
vga
vg
gaaatta
g
gat
Rådhus
enden
Torvgata
B3\$ \ Q % 50 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
B3\$ \ Q % B3.1 HMS ved gjennomføring av prosjektet
Generelt er HMS-krav ivaretatt gjennom gjeldende
}}$(
lover, forskrifter og veiledninger.
%Q"($x%x
x+|
Med en målsetting om at prosjektet skal kunne gjennomføres med en H-verdi = 0. (0 personskader med
Sortert avfall
Restavfall
Total
sykefravær på 1 dag eller mer pr. én million utførte
Rådhuset
37 tonn
10 tonn
47 tonn
w
Herredshuset
19 tonn
2 Tonn
21 tonn
Speiderveien
19 tonn
2 tonn
21 tonn
}ZZZ(\
x%b$;,w$-
Det totale volumet er 100 tonn avfall der mesteparten
koreduserende tiltak som fremkommer i disse ROS vil
er sortert avfall (matavfall og papir). Det gir følgende
Z{,\
avfallsplan med to avfallsrom et for kjølt og et for
utførelsesfasen.
andet avfall:
B3.2 Renhold av bygget
Rom for ikke kjølt avfall:
Prosjekteringsgruppen har lagt til rette for et effektivt
4 x 750 l for restavfall.
og sikkert renhold i driftsfasen.
4 x 660 for Papir
$%(%-
Z
siktsmessige størrelser og plass for riktig type utstyr.
Samt sekkestativ for plastfolie.
I tillegg er rommene plassert slik at renholdet kan
Oppsamling av miljøfarlig avfall som ee-avfall o.l. 2 stk.
utføres mest mulig effektivt hvor utstyr, lagerplass og
Mulighet for makulering av papiravfall
tappesteder er lett tilgjengelige.
Rom for kjølt matavfall:
$%x
4 x 240 l for matavfall
kunne gjennomføres på en sikker måte.
((
xsløsning for sortering og gjenvinning av avfall knyttet
x
C
LØ S N I N G E R B R U K S K R AV/
F U N K S J O N S K RAV
C0 Generelt
53
C2 Rådhusfunktioner
74
C0.1 Bygningsstruktur
56
C2.0 Generelt
74
C0.2 Funksjonsstruktur
56
'#Z
76
C0.3 Universell utformning
62
C2.2 Lounge
80
C2.3 Multirom
84
C1 Overordnet logistikk/ forsyning
64
'#"(
85
64
C2.5 Servicerom
86
66
C2.6 Velværerom
89
89
55
C 0 \[ ( Z \ ~ Kilen
Folkeforum
Resepsjon
Torvgata
Rådhusplassen
Bygningsstruktur
C LØ S N I N G E R B R U K S K R AV/ F U N K S J O N S K R AV
C0 Generelt.
C0.2 Funksjons struktur
C0.1 Bygnings struktur
Funksjonelt er rådhuset lagt til rette for at offentlige
Q"($x%%
ZZ-
(-
funksjonene kan skilles ved at inngangsnivået er tilret-
ninger med skiftende etasjehøyder. Det gir komplekse
Z!
nivåforhold som er løst ved et simpelt strukturerende
med tilknyttede møtefunksjoner i møtesenteret. Alle
grep med en heis-kjerne, som kan gi adgang til alle
(x(-
xx
(
Z%(
X"!)x
kan også åpnes for offentligheten, uten at kontorarealer gjøres tilgjengelige for heten, ved å lukke glassdø(%
C 0\[ ( Z \ ~ 2
7
9
Z
2. Cellekontor
3. Stillerom
4. Kupé / Munkerom
5. Møterom
6. Tekjøkken
7. Lounge
W,
9. Eksisterende trapp
10. Ny Trapp
11. Arkiv/Kopi
12. Support
13. Toalett
~
15. Vindfang
16. Velværerom
@;+
18. Bøttekot
19. Trapp til P-kælder
20. Heis
21. Teknikk
22. Kriserom
1
6
1
7
15
14
7
2
21
11
10
4
1
1
11
2
1
4
14
7
1
18
3
21
13
4
6
7
6
5
3
5
5
5
12
5
7
4
5
15
9
14
14
11
20
8
22
5
Folkeforum
5
13
20
20 20
7
6
5
14
21
10
5
5
15

7
7
9
1
18
5
21
16

18
19
11
11
17
10
17
10
17
17
17
20
15
Fellesfasiliteter
P LA N +1
12
1
9
Z
2. Cellekontor
3. Stillerom
4. Kupé / Munkerom
5. Møterom
6. Tekjøkken
7. Lounge
W,
9. Eksist. trapp
10. Ny trapp
11. Arkiv/Kopi
12. Support
13. Toalett
~
15. Bøttekot
16. Heis
17. Teknikk
1
2
2
7
3
2
4
10
17
2
1
1
1
4
11
1
15
13
17
14
4
7
6
2
2
7
3
1
5
4
1
7
5
1
8
4
7
11
11
14
13
16
6
16
3
Folkeforum
16 16
4
5
6
10
1
7
1
8
9
7
1
15
1
13
17
5
6
1
1
14
13
11
11
3
4
5
4
7
14
17
7
3
4
4
3
11
17
1
7
2
1
16
10
1
2
1
5
Fellesfasiliteter
P LA N +2
2
1
7
Z
2. Cellekontor
3. Stillerom
4. Kupé / Munkerom
5. Møterom
6. Tekjøkken
7. Lounge
W,
9. Eksist. trapp
10. Ny trapp
11. Arkiv/Kopi
12. Support
13. Toalett
~
15. Bøttekot
16. Heis
17. Teknikk
1
2
7
7
10
1
11
2
7
15
13
1
17
14
4
17
6
2
7
3
4
3
11
1
1
8
5
4
5
3
Folkeforum
16 16
16
4
7
3
10
1
1
7
9
7
1
15
1
13
17
5
6
1
1
2
14
13
11
11
3
4
5
4
7
7
14
17
7
3
4
3
4
11
11
7
7
11
1
2
1
1
16
10
1
2
1
5
Fellesfasiliteter
P LA N +3
2
1
Z
2. Cellekontor
3. Stillerom
4. Kupé / Munkerom
5. Møterom
6. Tekjøkken
7. Lounge
W,
9. Eksist. trapp
10. Ny trapp
11. Arkiv/Kopi
12. Support
13. Toalett
~
15. Bøttekot
16. Heis
17. Teknikk
18. Bystyresal
19. Det Blå Rom
#!
21. Anretterkjøk
1
2
7
7
10
1
11
2
7
1
15
13
17
14
4
6
11
2
7
5
4
4
1
5
7
5
1
8
4
5
16
Folkeforum
16 16
1
5
4
10
5
7
4
4 3
9
5
1
15
7
13
17
6
19
18
14
13
11
11
3
4
5
4
7
2
1
14
17
21
7
Bystyresalen
1
16
20
Fellesfasiliteter
P LA N +4
5
Z
2. Cellekontor
3. Stillerom
4. Kupé / Munkerom
5. Møterom
6. Tekjøkken
7. Lounge
W,
9. Eksist. trapp
10. Ny trapp
11. Arkiv/Kopi
12. Support
13. Toalett
~
15. Bøttekot
16. Heis
17. Teknikk
1
2
7
7
10
1
2
11
5
7
5
15
13
11
1
17
14
4
6
7
4
7
8
3
1
2
3
Folkeforum
16
1
16 16
4
7
10
1
1
1
9
17
17
11
17
7
Bystyresalen
11
Fellesfasiliteter
P LA N +5
Kantine
Bystyresal
Folkeforum og møtesenter
Områder med offentlig adgang
C0.3 Universell utforming
;
"%Z%Z(
Alle innganger leder naturlig til resepsjonsområdet og
for å sikre funksjonshemmede mulighet for deltagelse
-
)(
%\-
likestilling og demokratiske rettigheter, og har avgjø-
Z{\
Zx\%%
x-
en helning på 1:20 og maksimalt en høydeforskjell på
punktet for utforming er gjeldende lov og krav.
50 cm. Heis utstyres med lett forståelige piktogrammer
for etasjer og nivåforskjeller, da det er en kompleks
Atkomst
+x
x%
Enkeltfunksjoner
({'\-
)?Z-
x%x
get som vil kreve spesiell omtanke for universell
arrangementer på rådhusplassen og da denne inngang
utforming; Skranker ved resepsjon, Folkeforum med
%
(x
nevne noen.
formingen og med tydelig skiltning samt markering i

(
)
%Z
%
2
Z
2. Cellekontor
3. Stillerom
4. Kupé / Munkerom
5. Møterom
6. Tekjøkken
7. Lounge
W,
9. Eksist. trapp
10. Ny trapp
11. Arkiv/Kopi
12. Support
13. Toalett
~
15. Bøttekot
16. Heis
17. Teknikk
18. Kantine
19. Takterrasse
20. Café
21. Kjøkken
22. Oppvask
23. Servering
7
7
22
10
23
21
18
14
13
13
20
19
7
5
7
16 16
Folkeforum
7
7
7
5
10
7
19
1
Bystyresalen
17
Fellesfasiliteter
P LA N +6
C 1\[ ( Z \ ; Havnegata
Vareinnlevering
Torvgata
Sykelparkering
Dronningens Gate
Taxi
Afsetning
Overdækket
Sykelparkering
Sykelparkering
Rådhusplassen
HC-parkering
Fremtidig logistikk
C1 O V E RO R D N E T LO G I S T I K K/F O R S Y N I N G
C1.12 Fremtidig situasjon
C1.11 Dagens situasjon

$x%%
x%x
nærhet til offentlig transport og parkeringsmuligheter
%x
$x%%%gang fra rådhusplassen som ikke har universal adgang.
)Q"($x%x-
)
ger – mot Rådhusplassen, Torvgata og Dronningens
Gate for å støtte visjonen om det åpne inviterende
demokratiske rådhus.
6 4 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
C 1\[ ( Z \ ; Ventilasjon Kjøkken
Rådhustårn
Terrasse
Natursteinsfasade
x
Natursteinsfasade
x
Rådhusplassen
Banken
Dronningens Gate
Q
Ny parkeringskjeller
Hovedinngang
Adgang til vareinnlevering,
overdekket sykkelparkering og
p-kjeller
,
p-kjeller og sykkelparkering
0m
5m
Hver inngang er rettet mot et attraktivt uterom råd-
Hovedinngang og vest fasade
husplassen, strøket langs Torvgata og det nye lomme-
!%
|X"
nedskaleres og opptar retningene fra de eksisterende
%
Varetilførsel fastholdes på dets nåværende plassering,
x%xx
(-
markerer hovedinngangen.
ning. Det er planlagt for taxi og avsetningsplass ved
Torvgata og HC-parkering ved rådhusplassen.
C 1\[ ( Z \ ; }(?
Sentralt plassert heis
x$x%
'#"
det sentrale Folkeforum. Det er et atrium i 5 etasjers
$x%(x
%(x-
med en resepsjon som kan se alle innganger. Det gjør
x(
det lett å holde oversikt over hvem som kommer til
etasje. Folkeforumet er hjertet i rådhuset og samlings-
rådhuset og guide dem i den riktige retning. Det er
x%?x%+%\
x%-
Rådhusets hovedfunksjoner og interne logistikk er
pasitets-analyse har fastslått at 3 heiser gir en god
strukturert med utgangspunkt i visjonen om å skape et
kapasitet og kort ventetid.
åpent demokratisk inviterende rådhus med moderne
%
Nivåene i nytt og gammelt er knyttet sammen via split
xxx%?-
\
%%
sialitet.
til 10 stopp fra kjeller til kantinen på øverste etasje. I
neste fase vil en detaljert analyse av elevatorlogistik-
)Z
x\-
?Z%+%\
C 1\[ ( Z \ ; Folkeforum
Folkeforum
Sentralt plassert heis
Et åpent hus med Borgeren i sentrum
uformet for service og demokrati
C1.22 Loop
C1.23 Borgeradgang
X?%xZ#\
Rådhuset skal utover å være et sted man får hjelp til
)%%\
`+Z
Z
+x-
tiltak. Rådhuset og dets ansatte skal være i øyehøyde
sjene. Fordelingsareal og fellesfasiliteter danner et
loop rundt om Folkeforumet på hver etasje som logisk
)x|
%

t
Å ha et åpent offentlig tilgjengelig Folkeforum
med mulighet for formelle og uformelle møter
[
%-
x-
tor-avdelingene enkelt kan endre størrelse, antall og
gere. Samtidig som folkeforumet gir mulighet for
(x
t
tvers av avdelingene.
Å ha et møtesenter i tilknytningen til Folkeforu-
Zx%
%%(
Z(-
Z
Møtesenteret gir også mulighet for å lukke
Z()
kontoravsnitt for offentlig adgang. Det eliminerer
?-
?(
ring av romtyper i kontorarealet samt en lav andel av
cellekontorer.
t
Å ha en kantine med tilhørende møtefasiliteter
som kan leies ut til eksterne arrangementer.
t
Å ha offentlig adgang til Bystyresalen og galleriet
%(
C 1\[ ( Z \ ; Inngang
Ny p-kjeller
Dronningens Gate
Resepsjon
Mediel
Ventilasjon
Pause
Tekjøkken
Pause
Tekjøkken
Lounge
Møte
Lounge
Tekjøkken
Kongens Gate
Ny nivåfri adgang
Heis
Tekjøkken
Pause
Hovedinngang
!\Z
Resepsjon
C 1\[ ( Z \ ; Snitt gjennom eksisterende og nyt
*ZZ
Lette fasadeelementer
lounge
Møte
Adgang til Banken
Adgang til Banken
Vindfang
Kilen
Teknikk
Dronningens Gate
C 1\[ ( Z \ ; Folkeforum
og møtesenter
Bystyresal
Plan +1 - Folkeforum og møtesenter
Lounge
Plan +4 - Bystyresal
'#X?%
)%-
}%x%%
sert til det nivå som er nødvendig og den fremstår så
som kommer inn og ut pga. f.eks. ran eller personsik-
usynlig som mulig.
kerhet for de ansatte. Det er like viktig at kontrollen
ikke antar en slik karakter at den virker frastøtende
Bygningens struktur er designet til frihet og åpenhet
Z
med det inviterende Folkeforumet og møtesenteret
%
C 1\[ ( Z \ ; Terrasse
Heis
Hovedinngang
Resepsjon
Heis
Folkeforum
Møtesenter
Snitt gjennom volummodell
Kantine og
møterom
x%x
}
}(
Kontroll ved glassdører eller speedgates
{%
til utvalgte etasjer
Plan +6 - Kantine
Z%?-
eksisterende hovedtrappen og en ny heis. Borgeradgangen til trappen og heisen kan styres, så det kun er
Adgangen til kantinen er via hoved heiskjernen som
%Qx
x
ikke er arrangementer vil trappen og heisen være en
Kantinen kan på den måten også leies ut til ekstern
del av det sikrede kontorareal for å gi de ansatte mak-
simal uhindret adgang fra kontoretasje til kontoretasje.
C 1\[ ( Z \ ; Hovedinngang fra Torvgate
Tekjøkken
Torvgata
Hovedinngang
Vareinnlevering og adgang til p-kjeller
Vindfang
C1
1\[
\[ ( Z \ ; Snitt gjennom eksisterende,
Folkeforum og nyt
Terrasse
Lounge
Havnegata
Kupé/
Munkerom
Heis
Møterum
Heis
Møterum
Heis
Møterum
Møterum
Resepsjon
Heis
Oppholdstrapp
Møterum
Heis
Møterum
Havnegata
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Rom C
Rom D
Rom A
C2 RÅDHUSFUNKSJONER
Rom B
Gjennom nærhet og klynger av romtyper
skapes vitensmessig interferens
C2.0 Generelt
Vitensinterferens
;
$%x
utgangspunkt i visjonen om å skape et åpent demo-
når de utføres alene eller sammen med andre. For å
x%
(
%)
%ZZ(
+x"(X
skal rommene kunne håndtere mange forskjellige må-
rådhusets fysiske rammer støtte i organiseringen av
xx)Z(
(
%ZZx
Rådhusets primære funksjon er de generelle kontorar-
plassere forskjellige romtyper sammen oppstår en vi-
}x-
en for Det Levende Rådhus. Det er visjonen, at alle med
vitensdeling og det sosiale liv.
tiden i like høy grad anser fellesområdene som deres
\x
Romtypologier
forstås tradisjonelt som ens personlige plass eller som
)%%
%
%)-
x)
funksjonelle fellessoner plasseres sentralt men samti-
(-
+%
%
for fordypelse. Det oppstår god nærhet mellom alle
romtypologier.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Vitenslounge
Møte
+
Munke
Kupé +
Telefon
Telefon
Flyver / Møte
>

Print
Medielounge
+ fordypelse
Avdeling
+
Pauserom
Møte
+ scrum
Flyver / Møte
Tekjøkken
+ utviklingsmøte
+ fellesskap
+ foredrag
Møte
Gard. / Toa
+ event
+ individuelt arbeid
+ gruppearbeid
+ læring
+ konferanse
+ vitensdeling
+ fordypelse
+ effektivitet
+ utdannelse
+ fokus
Fellesfasiliteter
Avdeling
Diagrammet viser gradvis soneinndeling av fokusnivå fra
avdeling til felles og vitensinterferens mellom funksjoner
)
x(
x
%%x
(Z%
sentralt på etasjene og funksjoner som særlig knytter
x?Z
avdeling. Dermed fredes de enkelte avdelinger også
Z?
}Z!%|
)Z
Destinasjoner og lounge, Multirom og Servicerom.
Z+
XZ
løst på forskjellige måter. En skriveoppgave kan f.eks.
Z(%`
!Zx(-
til folkeforumet. Derfor er det viktig å ha varierende
ve funksjoner så vidt mulig er hold unna de individuel)Zx
>x?x`
for individuell fordypelse og møter mellom få personer.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Lukkede rom som kontorer og fellesplasser
%Z
14 personer
10 personer
2 personer
4 personer
Z
2 personer
4 personer
6 personer
8 personer
10 personer
14 personer*
8 personer
stk
4
16
15
18
6
1
7%
27 %
25 %
30 %
10 %
2%
6 personer
>%Z(
Z#xZ"x%(
C2.1 Arbeidsplasser
Z%-
%?
%(
%-
Z
sene plasseres hovedsakelig langs fasaden for å sikre
og har glede av direkte daglig vitensdeling.
,+
Zxxx
%x%
gir fordeler og felles læring.
Z
!xZ(%
+
Zx
er det utviklet et romskapende konsept hvor alle åpne
som kontorer, møterom, stillerom mm. så det dannes
Z
%%<\
Z
Z%
med gode grupperingsmuligheter og mulighet for
Z
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Store romligheter
Små romligheter
Gjennom hierarkiet av romstørrelser skapes et godt
Z(
93%
@xZ

Z
Postmottak
Politisk ledelse, Varaordfører
Politisk ledelse, Sekretariat
Politisk ledelse, Posisjonen
Rådmann + Følge
7%
30 i celle kontor
Lukkede kontorer
Cellekontorer
Politisk ledelse, Ordfører

Resepsjon/Servicetorg
Kantinepersonale
Vaktmesterkontor
>% åpne
Z`
Total
stk
402
373
3
1
4
4
8
30
29
1
93%
7%
8
3
3
2
410
Zx%-
Cellekontorer
lig i grupper på mellom 4-8 personer. Disse utgjør til-
'Z(`)
W#xZ(
(
(
(
xx
>%-
Z)
sjenes størrelse og antall.
%((
Z#xZ
+1 i Banken og er upassende å oppdele i mindre enhe(
Z
x%,%Z
gode akustiske egenskaper som er avgjørende for et
Z(,)<
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Avdeling
Avdeling
Avdeling
Avdeling
Avdeling
Avdeling
Plasseringen og størrelsen av avdelingen kan
endres som kravene endres.
C2.11 Avdelinger
Rådmann og hans følge er plassert ved den politiske
Avdelingene er ennå ikke plassert på grunn av igang-
ledelse. Den politiske ledelse har to dedikerte møterom
+x?+%
til 6 personer og Rådmannen et møterom til 8 personer
Z-
+%
dere.
På etasje +3 har opposisjonen et dedikert møterom til
(+%?
8 personer. Møterommet ligger vakkert plassert ved
heisene med utsikt over hovedinngangen.
)-
Øvrige plasserte avdelinger:
styresalen. Plasseringen er avskjermet mot det øvrige
t
t
t
personale ved møterom slik at området får en privat
karakter.
Postmottak i tilknytning til inngangene
Vaktmestre i tilknytning til vareinnlevering
Kantinepersonale i tilknytning til kantinen.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z 79 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
C 2\[ ( Z \ $ x % Z C2.2 Lounge
Fellesområdene er alle de mangfoldige møtestedene
[xx
x%*-
)
gen av de forskjellige romtypene er logisk organisert
eller en naturlig del av dette. De varier meget i stør-
+

relse fra Folkeforumet som det største over de sentralt
plasserte tekjøkkenene fordelt ut på etasjene til små
*xx(Zx-
\
miljø med gode muligheter for vitensdeling og samZ
skapes gode forhold for planlagte og tilfeldige møter.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Møtestedene er husets knutepunkter med husets pri-
Tekjøkkener
mære loungesoner og tekjøkken, hvor større grupper av
Tekjøkkener er samlingspunktet i de største lounge-
(
arealer og plassert i tett tilknytning til de primære
kaffe eller te.
møtesteder som ved heisene. Tekjøkkener er i åpen forxx
Samlet danner de et hierarki som avspeiler den over-
Z({?`
(\(x
xx
C 2 \[ ( Z \ $ x % Z >
X
Folkeforumet
Midlertidige
Resepsjon & servicetorg
1*
140 personer
2*
204 personer
C2.21 Folkeforumet
C2.22 Kantine
x$x%
Kantinen plasseres på etasje +6. Kantinen er et av de
Folkeforumet. Det er et atrium i 5 etasjers høyde i åpen
mest overdådige rom i det nye Rådhus. Kantinen opple-
!-
ves mer som en utsiktscafé enn en tradisjonell kantine,
forumet er hjertet i rådhuset.
for kantinen ligger øverst i huset med panoramautsikt
360 grader over Bodø og den vakre naturen.
)?x(|
t
t
t
t
Resepsjon og servicetorg
Som den eneste etasje er den avskjermet fra atriet med
X
Z-

x
>
(
X(
X
%x
områdene og samlingspunktet i Folkeforumet. Kaffe-
x)
x`Z
x
møtesenteret.
forløpende parallelt. Innredningen støtter dette ved et
((
}!-
til hyggelige loungeområder og kjøkkenets to serve-
%\"
Q(Z%
x%(Z
arrangementer utenfor rådhusets normale åpningstider,
x?\rarealene.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z 3*
151 personer
4*
203 personer
5*
88 personer
Diagrammene viser forskjellige innredningscenarier for kantinen.
!
#!
3* Som vist på planen
Z\(\(
,?
Rådhustårn
Banken
Terrasse
Eksist. rådhus
Folkeforumet
Kantine
Terrasse
Eksist. rådhus
C 2 \[ ( Z \ $ x % Z Vegg skapt av rom
Innganger vendt
Folkeforum
Vegg skapt av rom
Møtesenter
C2.3 Multirom
C2.31 møtesenteret
Multirommene er det rommelig motsatte av lounge
Møtesenteret er plassert omkring husets Folkeforum
arealene. Multirommene er lukkede rom i varierende
Z`\
((`
{?x(+(
til høyt individuell konsentrasjon.
med eksterne. En rekke av mindre møterom har to
%)
$x(
gir trygghet for de ansatte. Et stort møterom innrettes
med store loungearealer og de mindre møterom for
som kriserom.
3 personer eller mindre er plassert i tilknytning til
)x
Møtesenteret har direkte tilgang til supportfunksjoner
%x
(`\
(?
Adganger til møterom- store som små - plasseres så
unngå unødvendig støy.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Aktive kanter og vegger
,(x!
C2.4 Bygningsintegrerte møbler
C2.41 Aktive kanter og vegger
"(Z(-
Vern mot Folkeforum og vegger rundt kjerner er aktive
%(
%Z%
inventar.
og veggene til:
)(|
t
(Z
t
t
t
t
t
t
t
Aktive kanter og vegger
,(
Destinasjoner
Å tilføye uformelle sittenisjer og møtekroker
(

Å gi mulighet for en pen akustisk demping
)(Z
xZ
'##,(
som Folkeforum og som en del av kontorarealet.
,(!
x
De er viktige elementer i forståelsen og visjonen for
%Z,(?
rådhuset, som et unikt, sammenhengende, vakkert og
!x
%(
rom i rommet.
hverandre i form, materiale og karakter.
C 2\[ ( Z \ $ x % Z Funksjonskjerner
Destinasjoner
C2.43 Destinasjoner
C2.5 Servicerom
Destinasjoner er steder som i kraft av deres plassering
Kontorarealenes servicerom med fasiliteter som print,
%
x
stedet et spesielt potensiale.
de støtter plasseringen av lounge og tekjøkken.
*x
*(x?
(xZx
x
skape en hjemlig atmosfære.
(\xlingene. Den sentrale plassering av rommene gir gode
Destinasjonene er steder man går til når en spesiell at-
%
mosfære rundt et møte eller sosialt samvær er ønsket.
Ved å samle funksjonskjernene rundt loungeområdene
(?x
Funksjonskjernene er arkitektoniske særlige steder i
\,x
%Z
%
C 2 \[
\[ ( Z \
\$x% 87 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
C 2 \[ (
Z \\ $ x % 88 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
C 2\[ ( Z \ $ x % Z C2.6 Velværerom
involvering av en kjøkkenleverandør for presis innred-
Det er visjonen at rådhuset skal være et godt og
ning av kjøkken samt installasjoner.
x>%(%+)
Varelevering til kjøkkenet er fra vareleveringen mot
%x
>Z+%\}
Zx
Z%\
sykkel. Det gir god mening når man ankommer med
?-
mye yttertøy eller svett treningstøy fra sykkel- eller lø-
Z
%
xZ!\Z
fra mottak til ferdig produksjon. Soneinndelingen og
rådhusplassen og den overdekkede sykkelparkeringen
logistikkskisser kan følge nødvendige kriterier for drift,
kan man ankomme via den nye trappen i det syd-vest-
logistikk og plangodkjennelse hos Mattilsynet.
%Z(+x
?%
;
)
med øvrige ansattes velferdsrom på etasje +1. Ut over
x
det er det adgang til et unisex toalett for kjøkkenper-
tråd med de ansattes ønsker.
sonalet på kjøkken-etasjen.
C2.72 Vaktmester og vedlikehold
C2.71 Kantinekjøkken

Kantinekjøkken er plassert ved kantinen på øverste
>{?
Zx\-
og kontor i Banken med lett tilgang til teknikkrom osv.
xXZ(x
Z
"+
Z"%
*x+%\-
xZ
teri som sikre at det er lett nivåfri adgang til alle
Kjøkkenet er et industrikjøkken. Romstørrelser og plas-
etasjer.
Z(x
Z((-
C2.51 Rengjøring
tilsynet. Kjøkkenet er dimensjonert til å kunne klare en
$Z(Z
varm rett og dertil en rekke kalde retter og salater.
rengjøringssentral i kjelleren. Det sikrer en lett tilgang
med rengjøringsvogner og rengjøringsartikler til alle
)Z\
etasjer på tross av de mange forskjellige gulvkoter.
\%
%Z%
x
I detaljerings-fasen vil en det være nødvendig med
D0
B Y G G E P R O S J E K T E T - G E N E R E LT
D0 Generelt
90
94
D0.2 Dialog mellom nyt og gammelt
94
D0.3 Formtilpasning
95
95
D0.5 Modulsystem
96
97
98
D0.8 Energistrategi
98
D0 - Byggeprosjek tet - Generelt
Dronningens Gate
Bygge samme
Q
Havnegata
Torvgata
Banken
Ny forplass:
Kilen
Eksisterende rådhus
Q"
helt op ad eksisterende rådhus
Rådhusplassen
D B YG G E P RO S J E KT E T
D0 Generelt
D0.2 Dialog mellom nytt og gammelt
"Z-
Qx\(%Z(
%x
%%-
+-
terende rådhus - en skala forskjell som understrekes av
Zx
det faldende terreng.
det er landskapsprosjektet på et av de viktigste steder i
Utgangspunktet for utformingen av prosjektet er utover
"(%
Z%
%%x
D0.11 Dagens situasjon
)x-
Grunnen er på ca. 4.725 m2 og falder omkring 4.7
trettet strategi: å holde avstand og å møtes. Avstanden
meter fra det sydøstlige hjørne mot det nordvestlige
hjørne.
og skaper en vakker kileformet forplass, Kilen, som
x"
*x
arkitektur.
x%
x"
(
støttemur mot Havnegata, se konstruksjonsprosjekt.
det eksisterende rådhus og skape en optimal romlig og
Z
niske, funksjonelle indre og ytre romligheter.
!
}Z
Fasettering
x
og loddrette
fasader visuelt
og arkitektonisk
sammen.
Nytt og eksisterende møtes
harmonisk i samme høyde
Lette romlige
fasadeelementer
D0.3 Formtilpasning
)x
!-
$x%
!
og Banken.
?%x
danner én samlet helhet. Hva fjellene er for naturen er
De nye og eksisterende takformene går i dialog og
Rådhuset for kulturen. Fjellene står som solide skulp-
skaper en harmonisk sammenheng mellom nytt og
turelle formasjoner, naturens egne landemerker som vi
gammelt, hvor de skrå linjene fra de eksisterende
?%\x
x
og rom.
fasader. Dermed oppnås formmessig sammenheng
"
Den romlige fasaden kan innenfor samme formmessige
xxx
Nedskaleringen sikrer også at det eksisterende rådhuset fremstår arkitektonisk riktig sett fra Torvgata
og Rådhusplassen. Forplassen mot Dronningens Gate
"(
og opp mot hverandre. Et harmonisk arkitektonisk og
formmessig krysningsfelt mellom nytt og gammelt.
Banken
2.
1.
3.
Q
2.
Logisk grid og modulsystem
1. Sentralt plassert heiskjerne gir adgang til alle etasjer
#>Z
$x|#Z
Banken, Etasjehøyde: 3.000 mm
Primært eksisterende rådhus, Etasjehøyde: 3.200 mm
QZ%(|
QZ%(
svarende til eksisterende rådhus
D0.5 Modulsystem
Interiøret vil være etter samme system og med samme
)x%xZ-
materialekarakter.
(
struktur, og gir dermed rådhusets avsnitt forskjellige
Z%(
utgangspunkter.
)
løsningene.
)Z
rom, f.eks. cellekontorer, kan ha forskjellig størrelse
}+Z%(
Z
(-
samlede rådhus oppleves som ett hus hvor det ikke er
høyde.
forskjell på å sitte i nytt og gammelt.
Forskjellene i gulvkoter og etasjehøyder opptas pro~x#
%Z
`x-
halve etasjestopp gir adgang til alle etasjer nivåfritt.
miljøer.
>
Belysning af
skulptur
Alle vinduer skiftes
%Z
nytt inngangsparti
X
Nytt
vindfang
"|!x%
QZ
sykkelparkering
$\
Bevaringsverdig fasade, Vinduer kan skiftes
Eksisterende ankomst etter renovering
*
}-
x%%-
tes sprinkling samt nye tekniske installasjoner som ny
ge elementer, fasader og steder. Det er visjonen, å ta
ventilasjon og el/ikt. Dette skal gjøres så forsiktig og
utgangspunkt i de særlige kvalitetene som knytter seg
Banken
x(
Banken mangler i dag den romlighet og det lys som
%?-
Zx-
%
)
Trappen ved eksisterende hovedinngang i Rådhuset
friholt fra fasadene så de høye vinduene kommer til
fjernes for å skape nivåfri adkomst. Strategien er her
%%x
å endre så lite som mulig på eksisterende fasadeut-
utvendig. Man får fornemmelsen av den herskapelige
x?
%(
originale fasadene.
>
}%
x
%
det skapes et homogent og sammenhengende interiør
x%
Energieffektiv
A
B
1.
C
2.
D
3.
Energikarakter
E
F
Eksisterende
Rådhus
Q
Lite energieffektiv
G
Q
2. Eksisterende rådhus
3. Eksisterende rådhus, Banken
QZ(
et sammenhengende volum som minime
xx%
dermed minsker varmetapet.
Resultater energisimuleringer
Se kapittel D5 - Energi- og Bygningsfysikk
)(
De tekniske løsninger i Rådhuset er tilrettelagt så
%+(-
(
)Z
x%
ventilasjonssystemet kan endres og justeres så det
og Banken har vernede fasader, og tilleggsisolering av
+
yttervegger må derfor gjøres på innsiden av veggen.
%}X>
Det er gjort undersøkelser av den tekniske tilstanden
at rådhuset kan supportere kravene til de nyest – og
til de eksisterende fasadene for å avdekke i hvilken
fremtidige - teknologiske løsninger.
grad de vil tåle en innvendig isolering uten at det får
uheldige konsekvenser for den tekniske levetiden og
D0.8 Energi strategi
tilstanden til fasadene.
)(Q"($x%
for å vurdere om prosjektet oppfyller energikravene i
Qx+
kapittel 14 i Teknisk Forskrift av 2010 (TEK10). Videre
+%
er det utført energimerking ihht. Energimerkeforskrif%%%Q,@Q
!"x%
å tilleggsisolere på innsiden av veggen. For Banken er
x%
dette ikke nødvendig, og for Eksisterende rådhus gir
det vært nødvendig å dele prosjektet inn i tre separate
+x
|$x%
lønnsomhet, til tross for at opptil 200mm isolasjon er
teknisk sett forsvarlig.
D1
B YG G E P RO S J E KT E T - A R K I T E KT
D1 Arkitekt
100
)##*+
102
)#,+
111
)#,+
117
)#;
129
)#<,
130
D1.27 Fast inventar
136
D1.910 inventar og utstyr
136
D1 - Byggeprosjek tet - Arkitek t
Q
D1 ARKITEKT
D1.22 Primære bygningsdeler
X%%Z(
D1.225 Yttervegger
for de enkelte løsninger. Målsetningen er å tilretteleg-
Generelt
ge for en sikker gjennomføring av fasaderenhold.
For yttervegger henvises til plan, snitt og fasadetegninger.
Q[
Her omtales klimaskillende yttervegger til og med
)Z%(-
vindtetting, samt glassfasader. For utvendig kledning,
ter av isolerte vind og vanntette aluminiumskassetter
)#!
)#
Z%(Z+
Z
-
>X
fasade og samlinger mellom elementer sikres mot
inntrengning av vann og fukt.
Q
loddrette fasader langs de omkringliggende gater og
De loddrette fasadeelementene fastgjøres med juster-
x
x*x
"xx
xZ%
ytterside som tak pga. den store påvirkningen fra vann
montering av 2 lag gips der ytre lag har forsterket og
og snø. Visuelt og materialemessig fremstår de som
)%
D1.225.
Limt glassfasade ved
store glasspartier
*
Bekledd med naturstein
}Z
hvor dette er nødvendig
!
med naturstein
Skrå fasader
!x
fasader visuelt og arkitektonisk
sammen.
,xx
0m
5m
Ventilasjon Kjøkken
Rådhustårn
Panoramavinduer i
kantinen
Terrasse
Natursteinsfasade
x
Signaturtre
Åpne inviterende
Kilen
Banken
Adgang til vareinnlevering, overdekket
sykkelparkering og p-kjeller
Q
Torvgata
Q,x
-
)+Zx
steinsfasade og samlinger mellom elementer sikres
i fasaden for å gi et enkelt arkitektonisk uttrykk inne i
mot inntrengning av vann og fukt. Her skal stilles høye
x%
krav til tettheten da fasaden prinsipielt virker som et
Isolering monteres i større eller mindre moduler på
tak med stor vannpåvirkning. I kanten mot loddrette
Z+Z
fasader plasseres skjult takrenne.
*xxZmulighet for montering av 2 lag gips der ytre lag har
10 4 - N ye Bodø Rådhus - mai 2015
Natursteinsfasade
Beslag for
opphengning
av fasadeelement
*
vinduselement
Primær
stålkonstruksjon
Beslag for montering
fasadeelement
Beslag for montering
av vinduselement
Mineralsk isolering
}(
!
Q,x
Skrå fasade utsnitt
Snitt
Ovenlys med røykopplukning
Café
Terrasse
Møterom
Kantine
skrå fasade
Møterom Medielounge
Møterom
Møterom
Medielounge
Møterom
Ny forplass og strøk med
Folkeforumet
Ventilasjon
Oppholdstrapp
Møterom
Medielounge
Møtesenter
Kilen
Torvgata
Værksted
Arkiv
)
Ny trapp gir lys og luft
til inngang til p-kjeller
Møterom
Havnegata
Teknikk
Vareinnlevering og
adgang til p-kjeller
0m
5m
Q~
Q%xZ<
På etasje +6 ved kantinen fremstår glassfasaden limet
}xZx-
i stort format uten horisontale delinger tilsvarende
x(~
glassfasaden på etasjer +1. Glassfasaden er fastgjort i
xx~
?
utføres i store glassformater som spenner fra gulv til
loft uten horisontale delinger. Ytterste glasslag pålimes
xx
Glassfasaden limes og fuges loddrett så den fremstår
uten loddrette poster. For døråpninger se D1.235.
Limt glassfasade
Takterrasse på 6. etasjen
D1.227 Takkonstruksjoner
{%
Q
x%
>%
-
tiltak ikke forringer levetiden på pussen. Derfor tas ut-
vendig fall til sluk: Trykkfast og skråskåren isolasjon
+Z
#
b,-
%
gere informasjon)
`
*x+-
Teknikkhus
resystem til oppsetning av 2 lag gips med nisjer til
>%x
installasjoner og el/ikt fremføringer.
xx%
Riståpninger i teknikkhus if. ventilasjonsprosjekt.
Banken
+Z
Takterrasser
*x-
>%(-
(#
#%
gipsvegg med nisjer til installasjoner og el/ikt fremfø-
>
%bw
Himling i takterrasser fremstår med naturstein som
fasaden.
11 0 - N y e B o d ø R å d h u s - m a i 2 0 1 5
!
Q
D1.23 Sekundære bygningsdeler utvendig
For konstruksjoner og materialevalg utvendig er det
av nye hvorpå taket legges på igjen. Ødelagte sten
-
,
x%
resirkulert som erstatning for ødelagte sten for å opp-
arkitektonisk uttrykk mellom nytt og gammelt.
nå samme farge.
Ut over det er det valgt materialer som i styrke og
motstandskraft er tilpasset de miljømessige og fysiske
}(Z%
x
(Z-
)%+xx
(
uttrykker soliditet og varighet samt tåler å eldes.
#%}
x%\`
*+(x-
x%
Z%-
Dette må ytterligere detaljeres i neste fase.
%,
x
Banken
I nødvendig omfang tas eksisterende skifertak ned og
%xxZ
,
kan overveies resirkulert som erstatning for ødelagte
sten for å oppnå samme farge.
Dette må ytterligere detaljeres i neste fase.
~
Betong
avretningslag og PUR 85 mm huldekk 285 mm
Teknikkgrav
konvektor og el
Trelags termovindue
med pålimt glas
Opplimt naturstein
Z
fasadeelement
Vanntett stålkrave ved
Z
,x
+
Teknisk himling
ventilasjon, el og teknikk 568 mm
>
Primær stålkonstruksjon
Mineralsk isolering
;
Himling av trepaneler
med integrasjon av ventilasjon,
lys, akustikk og teknikk 62 mm
Dampsperre
Mineralsk isolering
Detaljeutsnitt skrå fasade 1:20
D1.231 Utvendig komplettering, vegg.
Natursteinen kan være en lokal norsk sten som Oppdal
Q
eller en sten i overensstemmelse med det ønskede
!x
?
har vi valgt å utforme fasaden i naturstein. Valget av
området i forveien sikres at man kjenner dets evner i
naturstein, gjerne en lokal sten, gir huset en forankring
klimaet.
i stedet og i landskapet. Naturstein eldes med ynde og
får fasaden til å fremstå elegant, seriøs og knyttet til
"x;%(
stedet, og understreker at det her er snakk om en kom-
%
noe som gir stor styrke og varighet. En høy stenkvalitet
moderne Rådhus i Bodø. Arkitektonisk skapes det sam-
gir mulighet for montasje av en relativ tynn sten og
%(%-
ved den foreslåtte pålimning på metall-montasje-
Q(
system oppnås stor presisjon og enkel montasje på
også sammen med rådhuskvarterets skifertak hvormed
det skapes en harmonisk og materiell sammenheng.
Q(Natursteinsfasaden tenkes opplimt eller montert på
ningene og på underside av fasadefremspring som ved
et metall-montasjesystem som sikrer høy presisjon og
vindfang og takterrasser.
små toleranser, og også en simpel og smidig montasje.
Q(
Oppdeling, montasje teknikk og detaljering videreutvi-
etasjehøye elementer eller oppdeles i elementer etter
kles i detaljprosjekt.
Mineralsk isolering
>
*
elementer er topphengt og
%
"\
Vanntett stålkrave ved
Z
Primær stålkonstruksjon
Teknisk himling
ventilasjon, el og teknikk 568 mm
Naturstein

Naturstein
Beslag til oppsetning
av naturstein
Automatisert
solavskjerming
Trelags termovindu
med pålimt glass
Himling av trepaneler
med integrasjon av ventilasjon,
lys, akustikk og teknikk 62 mm
Detaljeutsnitt skrå fasade 1:20
,
Z
Tegning - K01_H4_N50 til 55
D1.232 Taktekking og membraner.
Eksisterende Rådhus
Se Detaljeutsnitt for for skrå fasade ovenfor og avsnitt
Alle eksisterende vinduer utskiftes med nye med lav
D1.227.
u-verdi jf. energirapport. Nye vinduer er oppsprosset
x*?\
D1.233 Vinduer
uttrykksmessig som opprinnelig. Her antas målet stål
Q
(-
Vinduer i natursteinsfasaden er i stort format fra
(x-
gulv til loft uten åpnemulighet eller oppdelinger i et
(
+ningen. Vinduene er pålimt vindusrammen så vinduene
Banken
fremstår rammeløse utvendig fra. Vinduene tenkes å
Alle eksisterende vinduer utskiftes med nye med lav
være premontert på loddrette fasadeelementer og
u-værdi jf. energirapport. Nye vinduer er oppsprosset
xx+
som på originale tegninger. Ytterligere undersøkelser
stålkonstruksjon.
xx
uttrykk.
Dagslys i folkeforumet
Peisestuen
~
Ventilasjon
Møterum
Kupé
Munkerom
Møterum
Møterum
Kupé
Munkerom
Møterum
Kupé
Munkerom
Arkiv
Møterum
Folkeforummet
Snitt gjennom eksisterende,
Folkeforum og nyt
Ovenlys med røyopplukning
Teknikk
,
Toalett
Oppvask
~
Tekjøkken
Toalett
Tekjøkken
Toalett
Tekjøkken
Toalett
Tekjøkken
Toalett
Møterum
Møterum
Møtetrappe
Tekjøkken
Toalett
Teknikk
Arkiv
Generator
Overlys i Folkeforum
Ny hovedadgang mot Torvgata
D1.234 Overlys og takluker
Q
}
Helning mot nord for å minimere direkte solinnfall.
fasadelinjen og gir et overdekket areal foran dørene. Et
-
%(
x-
fra skrående fasader. Ved eksisterende hovedinngang i
Z
x%x
svarende til uttrykket på himlinger.
$(%
eksisterende arkitektur ved å følge de eksisterende
I hvert ovenlys plasseres radiatorer som sikre mot kon-
Z
$Z
Bærekonstruksjonen i henhold til ingeniørprosjekt er
Hoveddørene er sprosse-fri glassdører med et minima-
;Z-
\%
res ytterligere i neste fase.
universal adgang. Om sommeren og ved arrangementer kan dørene parkeres åpent således at inne og ute
{
\Z
}ZZ
Det plasseres røyk-opplukk i trapperom.
løsninger og detaljutforming av hovedinngangen med
D1.235 Ytterdører og porter
x
Hovedinnganger mot Rådhusplassen, Torvgata og
(+%
Kilen er i glass for å åpne rådhuset opp, så det virker
x
Sammenhengende materialekarakter i nytt og eksisterende
(x(
D1.24 Sekundære bygningsdeler innvendig
som en integrert del av glassfasaden. Eksisterende
(%x
("x%%
Z(
Z(
Skyveport i kjeller ved vareinnlevering er i stål og
x
Til grunn for materialvalg innvendig tas utgangspunkt
D1.237 Solavskjerming
(+%-
Bodø er kystnært og dermed under sterk vindpåvirk-
hov og/eller enkle å skifte ut og reparere. Materialenes
Z-
ming.
,Z(x-
xx(
`
xZ
x%
x
xZ(
Z
terialenes egenart er med på å gi rommene identitet.
Summen av alle rom og funksjoner skal kunne leses
som et helhetlig materialkonsept.
Eksempel på natursteinsgulv i Folkeforumet som Otta Pillarguri
*(
D1.242 Gulvsystemer
*(
Gulvtyper avspeiler rommets funksjon og Gulvene
kan tilføyes egenskaper som akustisk dempning, vå-
foreslåes generelt som lyse og homogene for å danne
)xx
(
Z-
trapper som ramper. Det legges i alle kontorarealer og
gående tretema på himling og kjerner.
(%
Z
*xZ%
~
et natursteinsgulv. Natursteinen kan være en mørk
+xZ-
;*)?
ger. I kontorarealer legges et gulv med egenskaper og
i inngangen til det eksisterende rådhus. Det vil være
",!>#@'(
?
I lukkede kjerner gis gulvet en farge matchende vegger
}
%
Z
polyuretangulv lagt direkte ovenpå avretningslag og
neste fase.
x
minimeres trinnlyden.
Parkettgulv i Formannskapssalen
}Z
eksisterende parkettgulv. Det legges nytt oljet silde
for å skape et sammenhengende tregulv mellom de
Z(
(
Nye Bodø Rådhus.
X%%
som kontorarealer med akustisk dempning.
I kjøkken gis polyuretangulv egenskaper svarende til
krav og samme uttrykk og farge som kantinegulv.
Parkettgulv i Bystyresalen
x
D1.243 Ikke bærende vegger
Gipsvegger
"%xx+x
x
}+-
$~
deles i følgende kategorier: Gipsvegger, Glassvegger,
%~Z
trepanelvegger, Tekstilvegger samt Gardiner.
`\
\~
Veggvalgene avspeiler rommenes funksjon, plassering
plasseres generelt hvor veggene er frittstående ele-
og visjonen om å skape et rådhus som er åpent, trans-
menter i rommet, eventuelt mellom glasspartier.
parent og har en hjemlig varme skapt av det varme tre
og tekstil. Bygningens materialitet avspeiler visjonen
x
%-
|+
turer som f.eks Stucco lustro, karakteristiske speilende
Z(
rom.
Stillerom og munkeceller
(
'
Stillerom og munkeceller
(
(
Heiskjerne
Bergstuen
Folkeforum
Cellekontor
Heis
'
'
Glassvegger - plan +1
Glassvegger
Brukes omkring alle multirom og delvis omkring
cellekontorer. De sikre en høy grad av transparens på
+%
()ningens demokratiske målsetning. Glassveggene er i
stort format fra gulv til himling uten synlige skinner og
fuges i loddrette samlinger som glassveggsystemet fra
Klein.
>(
>(
Trepanelvegger
Tekstilvegger
>%Z%
>-
Z
)x%
x)+x
}x%
%(`<%(
nano-perforerte som himlings-paneler og med samme
%%{(
%;-
stående kan se over dem mens man sittende er av-
neloppdeling detaljeres i neste fase. I trepanelvegger
skjermet lydmessig og visuelt. Tekstilveggene er gode
Z(-
)%Z
!
plassoptimerende. Se innredningsavsnitt D2
5.
sydvest
oase
4.
1.
sydvest sydvest
service møte
3.
sydvest
teknikk
16.
vest/
nord
oase
2.
sydvest
trapp
15.
vest/
nord
service
17.
vest/nord
trapp
Folkeforum
9.
heis
6.
syd
trapp
7.
syd
service
8.
syd
oase
Servicekjerner med trepanelvegger - plan +1
11.
10.
øst
øst
service arkiv
12.
øst/nord
oase
14.
13.
øst/nord nord
service trapp
Gardiner som poetisk romskaper
Gardiner
Innvendige glassdører til cellekontorer
Gardiner og glassvegg
X
rom med gardiner
Gardiner
D1.244 Innvendige dører
Gardiner oppsettes ved glassvegger med ønsket om økt
)(Z
privatliv i multirom og som skjermende element ved
%x
~
(~(
mellom åpninger i glassvegger, trepanelvegger og
øvrige dører.
Åpninger i glassvegger
Glassvegg med skyvedører
fra gulv til tak
Visuelt åpent møterom
eller kontor
Åpninger i glassvegger
Prosjektor og interaktiv væg
Åpninger i trepanelvegger
>`\%(
i glass og i multirom skyvedører i glass. Dører og
skyvedører i glass som i systemet fra Klein. Dette
system utmerker seg utover det sprosse-frie uttrykk
med stor grad av mulighet for å tilføye mange forskjel(}

(x
(x
*((x
den neste fase kan dette inntenkes som et ytterligere
detaljeringsnivå.
Øvrige åpninger
Dører i gipsvegger som hvitmalte platedører og i kjeller. Platedører avhengig av funksjonskrav.
>%
D1.245 Himlinger
>?\%
{(
-
}%
Z%%
vedlikehold og drift av tekniske anlegg og føringsveier.
de enkelte etasjene. Det skyldes, at himlingen ses ty-
}?(%|
x~
?%
x
%
samt himlinger med synlige installasjoner.
({
,()W
Rådhuset som gis særlig fokus. Himlingene i kontora-
%
Z(%
i trepaneler som får atriumets varme forede treforkanxx
arkitektonisk huset sammen.
5
500
00
0
L
Lx
Cellekontor
Munkerom
Kupe
Munkerom
100
}
i utsnitt av åpent område
150
200
250
300
350
400
0
450
4
45
50
5
0
Kupe
Stillerom
Trapperom
Stillerom
Benk
Plassering og størrelser på
Trepanelene gir rådhuset en hjemlig varme og tegner
{+
x\
og alle paneler er nano-perforert som f.eks. Gustafs BF
også er sten foret med tre.
Q;
)
x<<
Belysningskonseptet for himlingen er en stjernehim-
og 575x575mm i det eksisterende rådhus. Det sikre
mel, som varierer i intensitet avhengig av plassering
og funksjonen av rommet. Det kan støtte funksjoner
installasjoner. For å oppnå visjonen om himlingen som
Zx
et signaturelement i rådhuset er det viktig at treover-
%(
x
Belysningskonseptet skal i neste fase videre optimeres
)
for å sikre tekniske, energimesssige og økonomiske
-
gode løsninger. Konsept og design for himlingene er
niske installasjoner som er plassert i himlingen.
,?,%|
Akustikpuss-himlinger
Synlige installasjonshimlinger
Akustikkpuss himlinger
Bevaringsverdige himlinger
Finnes primært i mindre sekundære rom som gardero-
"%-
x}%(-
x%%
x%
originale malertyper og farger.
{)
videreutviklet i neste fase.
Synlige installasjonshimlinger
Finnes primært i kjeller og på etasje +1 i eksisterende
Tekstil himlinger
x%x
Utgjør tak i munkerom og kupéer i eksisterende rådhus
Z"
>%
nedstroppes således at de danner en lys himling under
!(
Z
tekstil.
installasjoner males.
Hygienehimlinger
D1.246 Innvendig sol- og lysavskjerming
XZ(%%
%(
På innvendig side monteres i nødvendig omfang
uten synlige skinner og med tekniske løsninger og
screens. Screens plasseres skjult over nedhengt him-
%(
ling.
)#"
x
)#
!
x)##~-
}%-
systemer
x
)x
)#;
x
x%Z
yttervegg og på innvendige vegger.
deler av fasadene for å lette fjerning av spraymaling og
>x
lignende.
av to lag gips innerst, som males hvit.
For utvendig natursteinsfasade, se D1.231 Utvendig
}$x%\
komplettering, vegg.
og ikt-føringsvei samt radiatorer i nisjer i gipsvegg.
D1.252 Takterrasse
!
x)##@>sjoner
,!
!
D1.26 Supplerende bygningsdeler.
>x(
D1.261 Trapper og ramper
som øvrig treverk med en andel som regulær trapp
Trapper og ramper skal oppfylle stigningsregler og som
og en andel designet som sittepodier. En tilsvarende
++%
?"xZ#>
å gå på med avstemte forhold mellom stigninger og
x
xdelingsareal mens trapper deler seg i to grupper: åpne
x-
trapper og lukkede trapper.
%
Q
Bodø Rådhus.
Åpne trapper
x
(;-
Lukkede trapper
ningen gir en ensartet trinnlyd og arkitektonisk uttrykk
Bygningen har tre nye lukkede trapper og en eksis-
mellom trapp og gulv.
terende lukket trapp. Trappene skal kunne fungere som
>
>!Z
?x
på stigninger og grund med samme naturstein som
uttrykk i minimale konstruksjoner. Trapper monteres
atriet.
+get og til stålkonstruksjoner i eksisterende rådhus i
(
!
Trepaneler med
akustiskregulering
X
LED Lyskilde
Håndliste stål ø 20 mm
omviklet m. læder
Håndliste
avrundet træ
!
Glassvern
"%
)x
Ramper
$%x|#-
>
x
med trepaneler som trappekjernenes ytterside, hvis tre-
(
(x%
+
D1.263 Rekkverk, håndlister og fendere
i trappekjernene som understreker håndlisten og den
Rekkverk utføres i hht. forskrifter og regler med fokus
Z)
xx%
(x
henvises til trappetegning for detaljer.
universalkrav oppleves designmessig som en del av
(
etter samme prinsipper som nye trapper.
$
Rekkverk mot atrier
Rekkverk i lukkede trapperom
Rekkverk mot atrier er integrert designmessig med
Rekkverk i lukkede trapperom integreres på ytterside
dekkforkantene således at rekkverk og dekkforkanter
i veggen for visuelt å nedtone rekkverket og mot dur-
%
chsigt som transparent glassvern i herdet glas. Samme
Andelen av glass og tre skifter avhengig av funksjo-
"
Z)
Bevaringsverdig trappe
et levende og mangfoldig og nedskalert uttrykk i atrier.
`%
Glassvern innspennes og styres av en rustfritt topstyr.
(%
Tre i samme sort som himlinger.
oppsettes nye ekstra håndlister. Dette må avklares i
neste fase.
Innspent glass rekkverk gir åpenhet, lys og utsyn på
tvers av det sentrale folkeforumet
Trepanel med integrert
akustisk regulering
Eksisterende
In-situ dekk
PUR gulv
Ny søyle
,(
opphold og pause
Folkeforum
El og it
Ventilasjon
Trepanel himlinger
Kapel og it kanal

det sentrale folke forumet
Trepanel med integrerte installasjoner, akustisk regulering og
Møterom til møtesenter
Trær
!
$Z
PUR gulv med akustisk regulering
Innspent glassplate øverst sikrer lys og kikk på tvers av atriumet
Folkeforum
El og it
El og It fremføring i gulv
*
Trær
Lounge møtesenter
,(
Vannspeil
Vannspeil
1 35
35 - N y e B o d ø R å d h u s - m ai 20 15
LED Belysning
D2 - B y g g e p r o s j e k t e t - I n t e r i ø r a r k i t e k t
,(?
~Z
D1.27 Fast inventar
D1.910 Inventar og utstyr
Fast inventar er en stor del av Nye Bodø Rådhus. Den
Den overordnede visjon for tilgangen til arkitektur
og designprosessen for Bodø Rådhus er fra helhet til
da det utnytter de skjulte kvadratmeter i overgangs-
detaljen. Derfor er inventartyper og utforming av løst
%
,
x%
%Z%
xsjektet.
t
t
t
Der er følgende typer av fast inventar:
,(!x-
[(x
Z`(
)-
}
handlet i et eget inventar / innredningsprosjekt.
på stedet.
t
t
}
X(-
x
ment og plasseringer samt dokumentere antall ar-
som rekkverk.
}
~Z
videre i et eget prosjekt.
Disse kan være fargede som rommet.
t
IT-vegger i store møterom enten som nisjer til tv
og multimedier i gipsvegger eller som frittstående
\#%(
glass henover til himling.
t
X`)#}+rende vegger – Tekstilvegger.
Ztar skal videreutvikles i neste fase.
D2
2 - Byggeprosjek tet - Interiørarkitek t
D2
B YG G E P RO S J E KT E T - I N T E R I Ø R
D2 Interiør
138
142
D2.2 Introduksjon
142
144
D2.4 Romtypologier
149
Prosjekteringsgruppeleder / Atelier Lorentzen Langkilde
D2 - I n t e r i ø r
D2 INTERIØRARKITEKT
D2.2 Introduksjon
Se D1.27 for typer av fast inventar.
)??Q"(
,)W
$x%
Z
vil utvikle seg og utfolde seg i Nye Bodø Rådhus nå
og i fremtiden. Idéen er å skape sterke arkitektonis-
,)#,+
x%
innvendige trepaneler og tekstilvegger som akustiske
x+
fremtidige forandring og utvikling.
X)##Z-
Dette avsnitt er Innredningstrategien for Nye Bodø
redning og interiør.
$x%
-
Kapitel D2.3 redegjør for innredningsstrategi og ram-
tende del av Rådhuset.
mer.
X)#$
x((rom, multirom lounge mv.
Fast inventar, skiltning m.v. detaljeres ytterligere i nes(Z
(
D2.21 Eksisterende forhold
)###%
Som grunnlag for Innredningsguidelinen er
X;%med Veldhoen
det utført en foto registrering av eksisterende
Company %
forhold i kommunens nåværende lokaler. Videre
%x%%
%x+
x%
((x
fokus på følgende:
spørgeundersøkelse av Veldhoven. Workshops
gjennom forprosjektet samt erfaring og viten fra
t
?
x%
(%+
t
Fordelingen mellom åpne og lukkede
grunnlag for utformningen av innredningsguideline
for interiør og innredning av Nye Bodø Rådhus.
En general ensartet avdelingsinnredning kontra
t
x%(
t
>%
Prosjekter fra studieturen - Aller Huset og FN – Byen
D2.24 Studietur
Det overordnede formål med studieturen var å
Innredningstrategien for Bodø tar utgangspunkt i
samle konkret erfaring og viten som grunnlag
husets faste hovedstruktur \)$$x%
for forvandlingsprosessen i Bodø Kommune og
Strategien er arkitektonisk forankret og valget av
innredningstrategien.
(Zx
materiale og utformingsmessig sammenheng fra
Formålet var:
helhet til detalje i Nye Bodø Rådhus.
Å oppleve og studere prosjekter som er
aktuelle for nye Bodø Rådhus
{Zx
åpent understøtter mangfoldige typer innredning nå
Å få konkret viten og erfaring fra
og i fremtiden.
prosjekter og prosesser
*xx(
x
Å oppsamle og evaluere viten og erfaringen
(%
modulære struktur.
Å anvende den konkrete viten og erfaring
Innredningstrategien understøtter ideen om
aktivt i den videre prosess
x
Erfaringer og viten fra studieturen inngår nå
som en aktiv del av innredningstrategien og
}x#
forvandlingsprosessen i Bodø Kommune. I
organisert i 7 kategorier. Forslag til de 21
romtypologiene illustreres i det kommende avsnitt.
Z$x%
)#%
)x
Z
innredet et møtesenter rundt Folkeforumet i
%
førsteetasjen.
(
2
1
+2
+5
+1 Nye Bodø
+6
5
Rådhuse
+3
+4
+3
3
4
Et samlet Rådhus giver synergi på alle niveauer
Det nye Rådhus rommer en verden av muligheter
)#,Z(
D2.32 Kvalitet og tidløst design
Ved å samle kommunens organisasjon i ett hus oppstår
)x(%(
det naturlig nye muligheter for tverrfaglige synergier
vakre og funksjonelle og som har en utforming som
xZ\x
ikke går av mote men har et tidløst og klassisk uttrykk.
,
Et rådhus er et hus for folket, men også et hus alle skal
Z(
være stolte over, et hus som også om mange år skal
potensialer. Innredningen av det nye Rådhus skal ska-
xx(
\x
Derfor er kvalitet og klassisk enkelt design vektet
%((;
xxZ(
(
(%Z%
kontrasterende det ortogonale formspråk i arkitektur
praktisk og funksjonelt.
og plandisponeringer. Materialene trekker også på
(
+x
lyse nyanser som gjennomgående karaktertrekk ved
$x%%%
x(
%
Z(
D2.32 Mangfoldighet og uttrykk
%
Innredningstrategien for Bodø er utformet så det er
talløse muligheter for å imøtekomme mangfoldige
(x
Z
%Z
%
(
strategien har samtidig et kvalitativt og arkitektonisk
(
det arkitektoniske uttrykk for å skape harmoni og en
helhetsopplevelse på et høyt nivå.
}Z$x%
Illustrasjonen viser den levende del av Rådhuset
)#!
Q"($x%
x
overfor fremtidige krav og ønsker til innredningen.
Den faste innredning er husets funksjonelle og
%x
)$$x%)
(
Det Levende Rådhus.
14
D2.4 Romtypologier
t
DES TIN A S JONER, Unike steder i rådhuset.
t
SERVICEROM, Funksjonelle supportfunksjoner.
t
A RBEIDSPL A SSER, Forskjellige typer
De 21 typologiene som illustreres her gir mangfoldige
%Z
aktiviteter. Romtypologiene er oppdelt i 7 kategorier
etter funksjonelle egenskaper, romlige kvaliteter,
%
t
MØ TEROM, !(
t
MULTIROM, Er små romligheter til fordypelse,
%ZZ
t
LOUNGESONER, x(
pausesoner for alle.
t
LOUNGE, Er rekreative og sosiale møtesteder
(
Loungesone i
Folkeforum
Destinasjoner
Servicerom
Folkeforum
Toalett
Panoramakantine
Bergstue
Peisestue
Print
~
Arkiv
Arbeidsplasser
Møterom
Cellekontorer
Stort Møterom

Lite Møterom
Sjefkontorer
Stillerom
Multirom
Loungesoner
Munkerom
Prosjektrom
Lounge
Kupérom
{(
Lounge
“
bevisst utforming og
organisering av mangfoldige
arbeidsmiljøer skaper utviklende
interferens mellom mennesker.
uformelle og formelle møter
mellom fagligheter, eksperter
og generalister gir grobunn for
innovasjon og utvikling.
Tekjøkken

"
GRUPPE
+ vitensdeling
+ statusmøte
+ konferanse
+ event
+ uformelt møte
Kantine
+ avdelingsfest
+ scrum
+ undervisning
+ lese
+ faglig seminar
+ event
Tekjøkken & pauserom
Stort Møterom
+ utviklingsmøte
+ presentasjon
+ uformel vitensdeling
+ søke viten
+ møte
%

2
Mediatek (x vegg)
Z
Lite
Møterom
FORDYPELSE

+ møte
+ skrive
%Z
DIALOG
Media Lounge
Z
Prosjektrom
+ pause
+ lærer
Cellekontorer

+ lærer
(
+ skrive
+ prosjekt dialog
"{(
+ studere
Stillerom
Folkeforum
+ uformelt møte
+ telefon

Åpentlandskapsplasser
`%

+ fortrolig samtale

"{(
Kupérom
Munkerom

+ hjemlig hygge

+ tenke
INDIVID
Typologier i forhold til aktiviteter,
)#
Illustrasjonen viser hvordan møterom, prosjektrom,
De mange romlige og innredningsmessige typologiene
(`
som%
Z(
Z(
Zi
x(Z%
spenningsfeltet mellom fordypelse og dialog samt
I spenningsfeltet mellom fordypelse og dialog
Z(x%
)?
%
Z)?x
inviterende loungeområder hvor uformelle møter og
vitensdeling naturlig oppstår på tvers av fagligheter
og avdelinger.
individuell
fordypelse
fordypelse
dialog
gruppe
dialog
%

layout og akustiske forhold
)##$
)Z
Planillustrasjonen viser hvordan huset er
Z+
%
(xZx
romtypologier. De multifunksjonelle fellessonene
Z(%
plasseres sentralt men samtidig med direkte nærhet
`
)
med utsikt til folkeforumet. Derfor er det viktig
oppstår god nærhet mellom alle romtypologier.
å ha varierende romtyper å velge mellom i løpet

%%
)
x(
x
Z%x?
Z
plasseres sentralt på etasjene og funksjoner som
+
plasseres i den enkelte avdeling. Dermed fredes
de enkelte avdelinger også mest mulig for
Z?
Destinasjoner
Servicerom
Arbeidsplasser
Toalett
Folkeforum
Cellekontorer
Panoramakantine
Print
Peisestue
Bergstue
Arkiv

Sjefkontorer
~
klassisk
skjermet
symmetrisk skjermet
individuell skjermet
360-graders
lagune
kryss
slalom
asymmetrisk
lineær
individuell
individuell
mikro
romlig mikro
snirklet
romlig mini
mini
Møterom
Multirom
Loungesoner
Lounge
Tekjøkken
munkecelle
stort møte

Lounge
prosjektrom
lite Møterom
{(
"
kupé
stillerom
Mangfoldige muligheter
lesekupé
}[\
\(
gi mangfoldige muligheter når de sammensettes og
stillekupé
konferanse - møte
anvendes forskjellig. Som Legoklosser standardiseres
inventar etter typologi for at oppnå en modulær
%
sovekupé
Som eksempel viser illustrasjonen hvordan det kan
%\(
(
utdannelse - møte
minikupé
(
møte lounge
dialogkupé
sofakupé
åpen kupé
åpen munkecelle
,\%
D2.43 Innredningsscenarier
Vi har utformet tre scenarier for at illustrere friheten
}
i skisseforslaget. Scenariene er kun eksempler hvor
Z?
%x%
-
hva som den faste og hva som er den omskiftelige
teten i skisseforslaget.
delen av Rådhuset. Strukturen er utformet med fokus
på frihet for fremtiden. Det vil alltid være stor frihet
Typologistudier, Dynamisk , Balanceret
>(
Loungesoner. Frihet i forhold til valg og organisering
()%Z(
xx
utallige måter i Rådhuset.
%
GRUPPE
FORDYPELSE
DIALOG
INDIVID
Z%
Illustrasjonen viser hvordan en modulær standardiserte
xx
(Z%
Z
som krever fordypelse og kan sammenstilles i
ZZxZ
understøttes.
Som Lego er et system til lek er det mange
Z%
(,x
mellom avdelinger, på tvers av huset og for fremtiden.
Typologistudier
D2.44 Typologistudier
Som ordet typologistudier antyder representerer
dette scenarie ikke et særlig konsept eller en særlig
ide. Scenariet har mere til formål at vise forskjellige
variasjonsmuligheter. Vi leker med oppstillingen av de
+
forskjellige innredningsformasjoner. De forskjellige
typene gir forskjellige muligheter for fordypelse og
Z%
Scenariet er tenkt som et studie i forskjellige mulighe
men mere som et fritt inspirasjonskatalog av muligheter.
Dynamisk innretning
D2.45 Dynamisk innredning
}?(+
Det dynamiske scenariet anvender på en fri og lekende
trær som skjermer om sommeren. Skogens inndelinger
måte alle de muligheter skisseforslaget rommer.
og romligheter skifter dynamisk med årstidene. I det
Z%Z
`
utnyttes på en naturlig måte.
skogen. Gardinet har akustisk regulerende egenskaper
og kan dynamisk avskjerme steder, områder, møtesoner
Som et vannløp naturlig utnytter fallet og mulighetene
~
i landskapet eller som en selvgrodd skog hvor treer
xZ%
?(-
eller konferanser med dialog og diskusjoner om ellers
ligheter og lysning. På samme måte som i naturen får
ville forstyrre de nærliggende områdene.
det dynamiske scenarier en åpen omskiftelig naturlig
logikk også med mulighet for sonering og graduering
%
Eksempel på fri
dynamisk innretning
GRUPPE
FORDYPELSE
DIALOG
INDIVID
Variasjonsmulighet for fellesfasiliteter
*xxx
mange variasjonsmuligheter for fellesfasilitetene.
Møterom, multirom og loungesoner kan innrettes til
ZZ
%
Balansert innredning
D2.46 Balansert innredning
Tanken er at forene ideene fra to konsepter – skisse-
Det dynamisk scenariet viser en stor frihet og omskif-
prosjekt og det dynamiske scenariet - for på den måte
%
at øke den samlede mangfoldigheden og muligheter
Z(
for at understøtte forskjellige organiseringer, aktivite-
hva det dynamiske scenariet viser i frihet og dynamikk
`
mangler det også i orden og systematikk.
organisert utfra soneringsstudiene som viser hvordan
)`(x%
xx(
måte å forene kvalitetene fra skisseforslagets funksjo-
Z%
nelle, enkle og effektive organisering med friheten og
opplagt å innrede soner for dynamisk interaksjon og
foranderligheten fra det dynamiske forslag.
)`(x?
Z
orden.
D2
D2
D
2 - Interiør
1 67
Sittetrapp for møte og opphold
Sittetrapp utført i tre med puter til opphold
D2.48 Sittetrapp
Folketrappen er til daglig et uformelt sitte- og
oppholdsted hvor man kan se utover Folkeforumet.
!x
foredrag og paneldiskusjoner. Under trappen innrettes
(
folkeforumet.
,!
Novo, en grøn oase i atriet
Q(Z(
D2.49 Flora
D2.410 Folkeforum
Folkeforumet er et demokratisk krysningsfelt
stemning i Folkeforumet. Ovenstående fotoer er fra stu-
!
%xQ?(
({?
)(Q?x
`Z(-
en grønn oase som gir liv, danner romlighet og skala et
{(-
stort atrium.
%
(%xZ
\((
seg i den nordiske tradisjon utført i gode materialer
%(%%

{(Z(

Z
Qx
)#
)##
+!
}!
$x-
(-
huset og er med på å skape stemning
(Z
Z
"()%
Z
>\>"¡"}+
Mags sofa, Hay, ekel modulær loungesofa
Eero Saarinen and Charles Eames, Organic Armchair
{%
D2.413 Lounge
[(xX-
Det utformes inviterende loungesoner for fordypelse
\(
og samtale mens man venter, eller til uformelle mø-
venter eller ved uformelle møter. Kulturmediateket
[(x%
inneholder informasjoner om Bodø og omegn.
hjemlig atmosfære i folkeforumet.
x
Aava, Arper, enkle stoler utført i tre
xZ(
%(
D2.414 XZ(
D2.415 Cafe og Lounge
xZ%
}Z(?x
kan ta en kopp kaffe eller kjøpe en forfriskning
%x(
x%"x
fordypelse.
møtested.
~Z(
(x
av arkitekturen.
'%`%{
'%`%{
)#<(
)#@!\X
(%(x
{?x`
%{
kulturmediatek med informasjoner om Bodø og
enkel tilgang til kommunens internett og man kan
!x
alltid få hjelp med utfylling av skjemaer eller løsing
%?
av en oppgave.
%`
inngår Folkeforumet på en naturlig måte som et
D - Interiør
D2
17
174
1
74
7
D2
17
1
175
75 - N ye B o d ø Rådh us - mai 2015
75
Q
Z(
Z(
`%{
Enkel moderne stolserie
DSW Eames, Vitra
X
Catifa 80, Arper,
Moderne loungeserie
Catifa 46, Arper,

!
Z(
D2.418 Kantine - utsiktscaféen
Kantinen er et av de mest overdådige rom i det nye
)x`!{
Elegant klassiker
Rådhus. Kantinen oppleves mer som en utsiktscafé
enn en tradisjonell kantine, for kantinen ligger øverst
i huset med panoramautsikt 360 grader over Bodø og
den vakre naturen.
{x(
enkle, elegante og funksjonelle men med enkelte
(
{?(x%
utsikt og lounge.
"'%
Karakteristisk skulpturell hengestol
D2
178
17
D2
D
2 - Interiør
17
1
Tivoli stolen, Montana
$
"!
Enkel utendørs caféserie
"!
Enkel utendørs caféserie
Hee Dining, Hay
D2.419 Solterrasser
Det er alltid mulig å nyte utsikten under åpen himmel
i det nye Rådhus, fra de to solterrassene som ligger
med direkte tilknytning til kantine og utsiktscafé.
,(%Z
((
Hee Dining, Hay
D2
2 - Interiør
1 82
1 83
)x`!{
Elegant klassiker
Joseph Delteil, Bathyscafocus
Nedhengt ilsted
)'*~
>
*
,
Peis
Møteopstilling
Peis
Workshop-oppstilling
Planskisser viser
innredningseksempler
D2.4220 Peisestue
Peisestuen er en spesiell romlighet som er et av
husets destinasjoner. Her henger en skulpturell og
enkel peis ned fra taket og er med til å gi en varm og
avslappet stemning.
(xx
(%?(
utført i tre og karakteristiske gyngestoler som gjør
((%
RAR Eames Armchair, Vitra
Karakteristisk hyggelig moderne stol
opplevelse.
D2
2 - Interiør
Bergstuen er utstyrt med spesielt gode kaffemaskiner
x
EJ 141-144, Erik Jørgensen
(
"
til den eksisterende hovedtrappen.
DSR Eames, Vitra
X
"
displayer og informasjonsteknologi.
D2.421 Bergstuen
"#%kjernen og den eksisterende elegante hovedtrappen.
Bergstuen har utsikt over hovedinngangen og ned i
Folkeforumets ankomstområde.
Bergstuen er et spesielt sosialt og faglig inviterende
((
)%
Z(
(Zsentasjoner.
{Z(
x
}?(
og printfasiliteter så det er et naturlig samlingssted i
huset.
Eksempel på våtrom utført i gjennomførte
materialer og mørk fargeholdning
Våtrom utført i gjennomførte
materialer og lys fargeholdning
D2.422 Våtrom
Alle våtrom i det nye Rådhus er små hemmelige
gjennomførte romligheter. Våtrommene utføres i gode
%%(holdninger for å gi ro men samtidig skape kontrast og
opplevelse i forhold til husets åpne romligheter.
111, Vola, veggmontert
Allerhuset, eksempel på
printrom som transparent møtested.
D2.423 Print
I det nye Rådhus iscenesettes print, scanning og
kopirom som et åpent inviterende transparent møtested. Her er det mulig å møte kollegaer på tvers av
avdelinger og det kan oppstå uformelle samtaler og
vitensdeling på tvers.
}X?x
Som en integrert del av arkitekturen apteres alle
kjerner med arkiv og reolplass
)##
)?
Q$x%)
effektive reolsystemer og fargesettes i monokrome
)xne er en integrert del av arkitekturen i hele Rådhuset.
Kjerner og utvalgte veggforløp apteres med reoler som
.
Copenhague chair, Hay
,?
med husets trepaneler
Q?xZ
Eksempel på elegant integrert klesstang
)##~
{
xring av yttertøy.
~xZ~
Zx
eller andre servicefasiliteter.
`%{
Lounge stol til opphold og samtale
D2
19
1
D2
195
19
1
9
Montana HA2
%Z
Montana HA2
%
Catifa 46-53, Arper
Elegante, stolserie med mange variasjonsmuligheter
HÅG Capisco
Ergonomisk kontorstol trukket
med ull.
Eames Aluminium chair, Vitra
!
stolserie
)##<"
D2.427 Kontorstoler
{
Kontorstoler fremstår ofte veldig dominerende og
%x
Z(x
Z"x
(x
er estetisk viktig utover naturligvis ergonomien og
man kan få et sammenhengende uttrykk selv om det
komforten.
Z(
xxx
"[)
godt og har gode ergonomiske egenskaper er Hag
hvit. Det ortogonale design med avrundede kanter gir
Capisco, som fås i mange kvaliteter - se illustrasjon
%
ovenfor.
Kelvin LED, Flos
[)
Montana,

+
Montana,
!+

Cellekontorer
Sjefkontorer
)##W$
)##_
;
%+
%(
(
+xx
x+
)x
(xxZ
$%(
og lukkede kontorer.
for å gi et simpelt lett uttrykk.
*xxx
!
plassering, for den samme enkle innredningen
trereoler. Videre er det et fjernarkiv i kjelleren.
anvendes i hele huset.
D2
19
D2
D
2 - Interiør
19 9 - N y e B o d ø R å d h u s - m a i 2 0 15
19
Z
Q
Catifa 70 lounge, Arper,
,%
Catifa 46-53, Arper,
Enkel funksjonell stolserie
((
,((
)
DAR Eames Armchair, Vitra
Karakteristisk stolserie
Stort Møterom
Lite Møterom
Stillerom
D2.430 Møterom og stillerom
%+
((x+
Men tanken er også å skape variasjon og opplevelsesrikdom ved å utvikle et antall stemningskonsepter
Z(
på den måten å styrke og nyansere møterommene på
tvers i huset.
)x(
de andre romtypologiene så det samtidig er en overordnet sammenheng.
[(((
((%(Z
Eksempel på åpent prosjektrom med gode muligheter for
D2.431 Prosjektrom
Prosjektrom er en av de multifunksjonelle romtypoxx
dialog og prosjektrelatert formidling, møteaktivitet og
Men prosjektrom kan også utformes mere skjermet og
?Z
'%{
Enkel nordisk stolserie
Eksempel på kupé til uforstyrrede møter og aktiviteter
x`%(
D2.432 Munkerom
Munkerom er små hyggelige steder med utrolig god
akustikk. I munkerommene er det derfor alltid ro og
god mulighet for individuell fordypelse og fokusert
)xxlefonsamtaler fordi munkerommene også er akustisk
skjermet mot omgivelsene.
SWIRL, Le Klint
Estetisk organisk lampeserie
x(x(%(
,
!

Catifa 46-53, Arper,
Enkel funksjonell stolserie i polstret utgave
Tolomeo sospensione due, Artemide
!Z
x(%Z
Eksempel hyggelig møtekupe
D2.433 Kupérom
D2.434 Multirom
X%(
Multirom utgjør en palett av mindre felles
romligheter med god akustikk for fordypelse
%x
x
eller individuelt i fred og ro.
omgivelsene. Kupérom er også et opplagt sted
å holde et raskt uformelt møte, eller løse små
X
del av den arkitektoniske helhet.
D2
D2
'%{
{%
#<
Vegglampe med stor rekkevidde
Tufty-Time, B&B Italia, elegant modulsofa
Catifa 80, Arper
"%(
D2.435 Loungesoner
Nye Bodø Rådhus har et opplevelsesrikt utvalg av
loungesoner som er med til å skape et hyggelig og
%ZZ(%Z(
naturlig å møtes og utveksle idéer og viten på tvers av
%
Alle loungesoner er åpne romligheter hvor alle er
x+x"(
fremtid.
Derfor inneholder loungesonene også mange
Mags sofa, Hay,
Z(
%(x
((
Mange av loungesonene er unike ved å være en
integrert del av arkitekturen. Tekjøkken er utformet
Z
!
aptering av kjernene.
Hvis man trenger en annen sittestilling - å sitte litt
((
%(
et notat eller studerer nye informasjoner, er det
%$x%)?
x%x
mere avslappet.
x%(
)#<
}?x(
%x(
%Z%Z(
%%
x
,{
%(
((%(
)#@{(
%%(%
for å samles til scrum, møter eller sosiale aktiviteter.
{(Z(
så man enkelt kan møte en kollega fra en annen
(
god kopp kaffe.
Catifa 46, Bar Stool, Arper
Eksempel på tekjøkken med tilstøtende lounge
Flos
Pendel med stor rekkevidde
Elegant eksempel på kjøkken utført i Corian
DSW Eames, Vitra
Karakteristisk stolserie
Illustrasjon av tekjøkken ved Bergstuen
D2.438 Tekjøkken
Plasseringen, utformingen og den arkitektoniske
integrasjon av tekjøkken er nøye gjennomtenkt.
>Z(
knutepunkter som derfor er plassert sentralt med
Z
(%(
%%(
- Bordplaten utføres i corian eller rustfrittstål og hvite,
eller treutstyrte grepsløse elementer.
}Z
Qx
x
)#_
I det nye Rådhus multiutnyttes mange arealer.
x
multiutnyttelse av arealer.
Vernet mot Folkeforumet er nemlig mer enn et vern,
Z(
Z(x
Folkeforumet. Andre steder er vern utformet som
%%x
!
og er med til å samle husets liv rundt det sentrale
Folkeforum.
)x`!{
Elegant klassiker trukket med lær
x(
)#"
Kjernene i det nye Rådhus er funksjonelle
{?

å utruste kjernene med reoler som en integrert del
%
på tvers av funksjoner. Det vil være opplagt å samle
Z%xxx
((
"
%((xx
Catifa 46, Bar Stool, Arper
(?
D3
B Y G G E P RO S J E K T E T - LA N D S K A P
D3 Landskap
216
D3.0 Generelt
220
)>?(
221
)@"
222
222
D3.73 Utendørs VA
222
D3.74 Byrom
222
D3 - L a n d s k a p
Kilen
Havnegata
Torvgata
Rådhusplassen
Vareinnlevering
Sykkelparkering
Dronningens Gate
Taxi
Afsetning
Overdekket
Sykkelparkering
Torvgata
Sykkelparkering
Rådhusplassen
HC-parkering
Byrom i tre skalaer gir adgang til rådhuset
Fremtidig logistikk
D 3 LA N D S K A P
D3.0 Generelt
x)-
Det er visjonen for det nye Bodø Rådhus, at nytt og
ningens Gate og Havnegate, av plass rom i tre skalaer
gammelt sammen skal utgjøre en enhet med en samlet
med hver sin hovedinngang:
)(%
%x%x%
t
t
t
Liten; Kilen mot Dronningens Gate
Medium; Strøket langs Torvgata
Stor; Forarealet mot Rådhusplassen
De tre ankomstene til det nye rådhuset er åpne, inviterende og landskapelig utformet og iscenesatt. En
Plassene er vidt forskjellige i skala samt i deres
%
"(%)
Z
Z%
uterommene med den menneskelige skala i fokus.
funksjon.
Alle ankomster utformes med tydelig skiltning, imøte%(
x(?%%
`Z(
imøtekommende til alle årstider.
A3 - Landskap
Gode forhold for syklister er et viktig element i Råd-
HC parkering plasseres ved Rådhusplassen da dette
%Z+
areal er mest plant og med den nye nivåfri adgang gir
(x%
det den letteste adgang for dårlig gående og rullesykkelparkeringer på terreng er fordelt mellom Torv-
gata og Rådhusplassen. Hovedparten er plassert mot
>>
$x%x-
foran hovedinngangen.
viteter på rådhusplassen. Sykkelparkeringen er plassert
tett på innganger og diskret plassert under nye og
)-
eksisterende treer.
Det er også overdekket sykkelparkering i tilknytning til
%x
adkomsten til parkeringskjelleren. Fra den overdekkede
parkeringskjeller under rådhusplassen. Ved vareinnle-
+-
?
%%-
og mulighet for overdekkede sykkelparkeringer.
Z
Snørydding foregår primært via snøsmelteanlegg i
D3 - L a n d s k a p
Dronningens Gate
Dronningens Gate
Havnegata
Torvgata
Torvgata
Havnegata
Skilt
Skilt
Skilt
Rådhusplassen
Rådhusplassen
Z
}(
)@"
D3.73 Utendørs VA
Generelt er terreng og kantstenskoter som i dag med
Se D7.73 Utendørs VA
et jevnt fall fra syd-østligt hjørne til det nord-vestlige
hjørne av grunnen.
D3.76 Byrom
%xx
*+-
x%Q
lom fortau mot Dronningens Gate og inngangen mot
metall vil være hovedelementer. I dimensjonering av
X-
dekning til vareinnlevering og kjeller i Torvgata. Begge
høyde for kjørearealer til vareinnlevering og eventuelt
steder fjernes terreng for å utjevne terrengfall over et
\Z((-
lengre stykke for å styrke universell adgang og romlige
}Z
-
%
%x(`
!%((%
høy kvalitet og slitestyrke.
Z?(
naturstein.
Belysning
av trær
Kilen
Sykkelparkeringer
Banken
Q
Vareinngang og
\Z
Belysning
av trær
Løper markerer inngangen
Rådhustårn
Sivegade
$x%Z
med et nivåskift
Oppgang fra p-kjeller
>
til parkeringsplassen
Glassfasade gir lys til
parkeringsareal
Oppgang fra p-kjeller
>
til parkeringsplassen
Rådhusplassen
Z
!>
Trær plantes i “tønner”
~
markeringer gir skala til
plassen
"x
Hevet areal til scene
$x%Z
med et nivåskift
Sivegade
$x%(
med et nivåskift
D3 - L a n d s k a p - G e n e r e l t
~
[
%+
(x
D3.761 Kilen
X"%inngang og den nye rådhusinngangen. Plassens enkle
utforming med et trappe- og rampeanlegg, som opptar
nivåforskjellen mellom Dronningens Gate og rådhusets
inngang samt et enkelt signaturtre ved en plint, danner
%
Utformingen av trappe- og rampeanlegget leder natur(x%
A3 - Landskap -Generelt
Q
Banken
Naturstensfasade
Signaturtre
Overdekket inngang
Belysning på tre
$
%%
"
0m
Utsnitt Kilen
1m
*x
*+%
Trapp med sittemuligheter
D3.762 Strøket
>%
Strøket langs Rådhuset er hovedankomsten til Råd-
huset med den nye hovedinngangen og Rådhustårnet.
xZ
,(%-
-
ningsidentitet i høy kvalitet
ringskjelleren.
Strøket er vestvendt med gode muligheter for å danne
*(-
le-lommer for de fremherskende vindretningene.
%\ningsprinsipp for Torvgata.
Q
Naturstensfasade
Hovedinngang
Belysning på trær
*
*
>(
[(
inngangen
0m
Utsnitt Strøket
1m
D3
D
3 - Landskap -Generelt
Fotgjengervennlig gate
Sykkelparkering
*
D3.763 Rådhusplassen
Grensen mellom fortau og vei markeres diskret via en
Rådhusplassen samt Kongens Gate, på streknin-
rekke pullerter og holdes i samme nivå.
gen foran rådhuset, står foran en stor renovering
x%
(
(x%-
parkeringskjelleren under plassen. Det gir mulighet

for å samtenke arealet foran Rådhuset, Kongens Gate
%
*Zx)
viktig, at forarealet ses i sammenheng med den øvrige
D3.764 Fortorvsarealer
%x%}x%-
Mot Dronningensgate friholdes fortauet for oriente-
Z%
ringslys da modsatte side av veien har kjørelys. Lav
Kongens Gate.
+x(
opplyser fortauet.
~
Kantsoner innrettet til opphold
{
%%xx
orienteringslys som erstatning for eksisterende. tre-
avslutninger på trapper.
*
D3.765 Byromsinventar
"Z
"
fase.
%%
sammen.
D3.766 Belysningskonsept
,)W
*x
Plintene plasseres på steder med optimale sol- og
D4
B YG G E P RO S J E KT E T - B YG G E T E K N I K K
D4 Byggeteknikk
232
D4.0 Generelt
234
234
D4.2 Laster
236
D4.3 Materialeforutsetninger
242
)Q
244
D4.5 Fundamenter
252
)<(
258
)@
262
)WXZ
264
D4 - Byggeteknikk
D4 BYGGETEKNIKK
D4.0 Generelt
)
)Z%Z((
ingeniørmessige forholdene omfattet i forprosjektet.
dimensjoneringsstandarder med norsk nasjonalt
Følgende har vært i fokus:
vedlegg:
t
t
t
t
RIB prosjektering
}Z
NS-EN 1990+NA: Grunnlag for prosjektering av
~ZZ
konstruksjoner.
>
NS-EN 1991+NA: Laster på konstruksjoner
NS-EN 1992+NA: Prosjektering av
For å oppsummere, det konstruktive konseptet er
Z
x%%|
NS-EN 1993+NA: Prosjektering av stålkonstruksjoner
t
t
t
t
t
t
$
NS-EN 1994+NA: Prosjektering av
Optimalisere innvendig plass og netto
Zx
gulvareal
NS-EN 1995+NA: Prosjektering av trekonstruksjoner
$%(x
NS-EN 1997+NA: Geoteknisk prosje ktering
>
NS-EN 1998+NA: Prosjektering av konstruksjoner for
alternative endringer i fremtiden
seismiske påvirkninger
>
(
himling
D4.11 Dimensjonerende Levetid
Dimensjonerende levetid er satt til 50 år med
returperiode for vind- og snølast på 50 år.
2 3 4 - N y e B o d ø R å d h u s - m a ij 2 0 1 5
D4 - Byggeteknikk
Figur 1 - konstruktiv oversikt
D4 - Byggeteknikk
D4.2 Laster
4.212 Påførte permanente laster
D4.211 Permanente Laster
x(x
*
nåværende underlag fra arkitekt og er listet opp i
)
vurdert på nytt i neste dimensjoneringsfase.
De 285mm tykke hulldekkeelementene er antatt
450kg/m2, men dette vil variere avhengig av leverandør
Fasaden antas å ha en vekt på 400kg/m2. Dette ansees
(
er konservativ (to kjente leverandører i Norge har
x?
elementer på 440kg/m2 og 421kg/m2), men dette er
%
D4.213 Nyttelaster
dimensjoneringsfaser.
*x(xx+
>tegoriene av laster. Lastarealene i Vedlegg 04.03 viser
x(
D4 - Byggeteknikk
Q
Kjeller
`3
I alt:
0,1
0,10
kN/m2
kN/m2
Folkeforum (Etasje 1)
#`#W3
70mm avretningslag og gulvvarme ca. 2500kg/m3
Installasjoner
I alt:
0,55
1,75
0,70
3,00
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
;|Z#\
85mm PUR gulv og avretningslag ca. 2500kg/m3
Installasjoner
62mm trepaneler tak ca. 700kg/m3
I alt:
2,13
0,50
0,43
3,06
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
;|Z<
10mm PUR gulv ca. 1000kg/m3
@
85mm avretningslag ca. 2500kg/m3
Installasjoner
I alt:
0,1
0,2
2,13
0,50
0,43
3,36
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
>
500mm takpapp og isolering
85mm avretningslag ca. 2500kg/m3
Installasjoner
I alt:
0,5
2,13
0,50
0,43
3,56
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
Etasje 1 (typisk)
I alt
0,1
0,10
kN/m2
kN/m2
Etasje 1 (møterom)
Hevet gulv
I alt
0,3
0,30
kN/m2
kN/m2
Etasje 2
Installasjoner
I alt
0,1
0,50
0,43
1,03
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
Etasje 3-5
Installasjoner
I alt
0,1
0,50
0,43
1,03
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
>\*x(
Rådhus
>#\*x(x%
Banken
Kjeller
}
I alt
0
0,00
kN/m2
kN/m2
Etasje 1
110mm avretningslag ca. 2500kg/m3 *
Installasjoner
Q|x
I alt
0,1
2,13
0,50
kN/m2
kN/m2
kN/m2
2,73
kN/m2
Etasje 2
Installasjoner
I alt
0,1
0,50
0,43
1,03
kN/m2
kN/m2
kN/m2
kN/m2
Etasje 3
,?
I alt
?
?
kN/m2
kN/m2
>\*x(
D4 - Byggeteknikk
D4.22 Naturlaster
Det eneste stedet hvor fonnelaster kan oppstå er på
D4.221 Vind
taket inntil rom for ventilasjon. Dette skal vurderes i
Referansevindhastigheten i Bodø er v= 30 m/s og på
detaljprosjektet
%(%ne og nærheten til kysten, velges terrengkategori III.
D4.223 Seismisk
Bygningen dimensjoneres for et vindhastighetstrykk på
,%%%Q,\Q
z = 25: qp(25).
1998-1:2004+A1:2003/NA:2014.
)x%2
hetstrykket gir en verdi på 1,39kN/m . Formfaktorene
W\
t
t
t
GPS-koordinatene til Bodø: (67.28; 14.41)
Berggrunnens akselerasjon ag40Hz=0.65 m/s2
$sjon, agR= 0.52 m/s2
leside.
%(
t
t
hvordan disse lastene føres gjennom dekkene.
,?}}}brinstiusjoner) Seismisk faktor 1 er 1,4

~%?'
t
t
Dimensjonerende grunnakselerasjon, ag=0.73 m/s2
Siden ag*S>0,49 m/s2, er utelatelseskriteriet ikke
x
D4.222 Snø
Regler for snølast er gitt i standard for snølaster, NS-EN
t
t
Tc=0,35s , T1=1,2 s.
Dimensjoneringsspektrum Sd(T):
1991-1-3:2003+NA:2008.
m
m
Sd (1,2) = 0,39 s2 < 0,49 s2
Karakteristisk verdi for snølast på mark, Sk = 3,25kN/m2
For horisontale takareal og terrasser: s = 2,6kN/m2
Generelt vil en Sd-verdi mindre enn 0,49 m/s2 medføre
!(x
b_w|¦_Q
at det ikke trengs å ta hensyn til seismiske laster.
2
m
I tillegg kan seismiske laster neglisjeres dersom
"
Z+
Rådhus medfører fare for en ny lastsituasjon ved at
"xx+Z+
WQ,Z+
to takkonstruksjonene. Det er nødvendig med var-
xZ(
x%x

xxZ
#Q(
eksisterende Rådhus. Dette forhindrer at det må gjøres
2000kN for nordlig retning. Selv om disse er større enn
større tiltak på eksisterende takkonstruksjon.
Z+Zx
D4 - Byggeteknikk
Eksisterende
Rådhus
Q
EL-tracing
Figur 2
!%(
x%
2 39 - N y e B o d ø R å d h u s - m a ij 2 0 1 5
D4 - Byggeteknikk
Det ser derfor ikke ut til at det trengs å ta hensyn
til seismisk last på dette tidspunktet, men det er
viktig at disse verdiene revurderes i detaljprosjektet
1,20Gkj,sup + 1,5Qk,1(snø) + (1,5*0,7)Qk,2 (Kategori B
xZ+
og C) + (1,5*1,0)Qk,2 (Kategori E) + (1,5*0,6)Qk,2 (Vind)
Z)
*(
)#[Z
,%%%
NS-EN 1998-1:2004+A1:2003/NA:2014.
1,20Gkj,sup + 1,5Qk,1 (Vind) + (1,5*0,7)Qk,2 (Snø) +
[Z%?%%
(1,5*0,7)Qk,2 (Kategori B og C) + (1,5*1,0)Qk,2 (Kate-
nasjonalt tillegg. For dette nivået av dimensjonering er
gori E)
(Z|
Permanent last og nyttelast, snø som dominerende
*
1,20Gkj,sup + 1,5Qk,1 (Snø) + (1,5*0,6)Qk,2 (Vind) +
1,20Gkj,sup + 1,50Qk,1 (nyttelaster) + (1,5*0,7)Qk,2
(1,5*0,7)Qk,2 (Kategori B og C) + (1,5*1,0)Qk,2 (Kate-
(Snø) + (1,5*0,6)Qk,2 (Vind)
gori E)
Permanent last og nyttelaste, vind som dominerende
(
1,20Gkj,sup + 1,5Qk,1 + (1,5*0,7)Qk,2 (Kategori B og C)
+ (1,5*1,0)Qk,2 (Kategori E) + (1,5*0,7)Qk,2 (Snø)
Permanent last og nyttelast, snø som dominerende va-
D4 - Byggeteknikk
x
dimensjonerende situasjoner.
Permanente laster
(Ligning 6.10)
Ugunstig
Gunstig
Gj, supGkj,sup
Gj, infGkj,inf
Dominerende
bw
Øvrige variable
laster (*)
Q,1 Qk,1
Q,i0,iQk,í
bw(Q
$XQ))(\|
Gj, sup = 1,20;
Gj, inf = 0,90;
Q,1 = 1,50; hvis ugunstig (0 hvis gunstig);
Q,j = 1,50; hvis ugunstig (0 hvis gunstig);
MARKNAD 2 i tilfeller der påvisning av statisk likevekt også omfatter konstruksjonsdelenes kapasitet, kan det
xxQ#bwx
xQ#bwQ#b"w
Gj, sup = 1,35;
Gj, inf = 1,0;
Q,1 = 1,50; hvis ugunstig (0 hvis gunstig);
Q,j = 1,50; hvis ugunstig (0 hvis gunstig);
>)Z
Last
0
1
2
QbQ,\Q__\\w
X|
Kategori B: kontorer
Kategori C: forsamlingslokaler, møterom
X)|
Kategori E: Lager
X!|>?\xZ((
bZ((©Q%(W(w
X~|>?\Z((
QªZ((©<x
Kategori H: tak
0,7
0,7
0,7
0,7
1,0
0,7
0,5
0,5
0,7
0,7
0,9
0,7
0,3
0,3
0,6
0,6
0,8
0,6
0,7
0,5
0,3
0
0
0
Snølaster (se NS-EN 1991-1-3)
Vindlaster (se NS-EN 1991-1-4)
>bwbQ,\Q__\\w
0,71)
0,61)
0,61)
0,51)
0,21)
0,51)
0,21)
01)
01)
1)
??x
lokale myndigheter
>\
D4 - Byggeteknikk
D4.3 Materialforutsetninger
)#*
,?x
D4.321 Hulldekkelementer
xx+Z
Betongfasthet B45 (C55)
x(Z
Eksponeringsklasse:: XC1
D4.321 Plattendekker
Betongfasthet: Minimum B35
Eksponeringsklasse: XC1
)*(
D4.311 Fundamenter
D4.3111 Støttevegger
D4.33 Stål
Betongfasthet: B35
,x?|,
X|''#"
bw
D4.3112 Fundamenter
bw
Betongfasthet: B35
Brukskategorier: SC1. Buildings and components
designed for quasi static actions only. SC1.
bw
XZ
D4.3113 Vanntetting
dimensjonert for kvasi-statiske påvirkninger.
XZZ
Produksjonskategorier:
Detaljer avklares i detaljprosjektet.
Ikke-sveiste komponenter lavere enn S275: PC1
)#;
Sveiste komponenter tilvirket av stålsorter fra S355 og
Betongfasthet: B35
oppover: PC2
D4 - Byggeteknikk
Utførelsesklasse: EXC2 (den mest vanlige
!ZxZZx
?
undersiden av dekker over nedsenket himling og søyler
\Z
x
produksjonskategorier.
#\#)%
xx((
)"
detaljprosjektet.
)+
t
konstruksjoner er
Hvis arkitektdetaljer oppnår tilstrekkelig
$_#\¬_,++
%
unngås.
%+$<#\
t
{(Z
x)
¬<
produkter, men mindre vanlig for andre.
}x
overdekningen til armeringen.
For eksponerte stålkonstruksjoner, som f.eks.
(x
arkitektonisk-grad av maling som oppnår R90.
243 - N y e B o d ø R å d h u s - m a ij 2 0 1 5
D4 - Byggeteknikk
Avretningslag
Armering
Hulldekkelementer
Trapesformet
Z
85mm
285mm
220mm
20mm
125mm
250mm
125mm
!\>Z
D4.4 Nytt overbygg
D4.42 Søyler
D4.41 Typiske dekkekonstruksjoner
Søylenettverket er utformet slik at søylene er plassert
"+
ved siden av utvendige vegger og overgangen
x
til innvendig atrium for å redusere hindringer og
Zx(Z
>Z%
Dette gir fordelaktige utformingsmuligheter i
prosjektert for å:
t
Oppnås ved relativt store spennvidder mellom
Ved å plassere søylene i den ytre grensen til
søyler.
%((
;x%
konstruksjon. Rundt det sentrale atriet er søyler
Z
x+
Nyttelast er tilpasset slik at den tar høyde for
som stikker inn i det sentrale rommet.
t
t
t
t
x
Innvendige søyler er generelt 355mm i diameter for
kontorlokaler.
gjennomgående inntrykk og arkitektonisk design. I
!+Z+
detaljprosjektet skal det gjøres en vurdering for å
(
(
omplassert uten større komplikasjoner.
plassering, og for å optimalisere stålmengdene.
"+
x
D4 - Byggeteknikk
!\Z
!(x
{%(
glatt, arkitektonisk-grad av maling som oppnår R90.
x(x
avretningslaget er antatt å være tilstrekkelig for å gi
Under 1.etg er stålsøyler opplagt på plasstøpte
(Z)
(xxZ
)x
ZZxZ%
D4.43 Dekkekonstruksjoner
Langs søylelinjene ved fasade og atriet har
}x%+Z
xZxW>
områder hvor plater er mindre eller uregelmessige er
Z
xx
valgt på grunn av stor kapasitet i forhold til høyden.
egnet for ikke standardiserte geometriske forhold. Plat-
{Z%%

%Z
()%
Spennlengden til hulldekkelementene er 9,6m. I
for forskaling.
xZ(
xZx
)Z(x
redusere konstruktiv høyde.
D4 - Byggeteknikk
>Z
2600 mm
*+Z
,(Z
Z+Z
Z(
(Z
,(Z
!\$
!
}x
xx
{"?xb@w
?)
{"?x%
x
x
detaljprosjektet.
}%Z(%
system for å unngå en søyle ved hjørnevinduene i 1.etg
og 6.etg. En kort utkrager er understøttet.
D4 - Byggeteknikk
!<\$
!@\[(x
I
J
K
Simpelt understøttet
Z
1
Z
2
Figur 8 - Løsning for utkraget hjørne
D4 - Byggeteknikk
Figur 9 - Oversikt over skrå takkonstruksjoner
D4.44 Integrering i fasade
D4.45 Spesialkonstruksjoner: skråtak
Fasaden er atskilt i to hovedsystemer; vertikalt og
Den skrå fasaden er på to sider: den sørlige og
skrå fasader. Ved skrå fasade er stålkonstruksjonene
vestlige fasaden. Den konstruktive løsningen for disse
integrert på innsiden av fasaden av arkitektoniske
områdene er utviklet slik at de er detaljert og integrert
hensyn. Dette er forklart mer detaljert i følgende
inn i fasadesystemet for å lage søylefrie områder etter
underkapitler.
%,xx?
I typiske situasjoner er fasaden et vertikalt system
xx!
og lagt opp på stålkonstruksjoner rundt omkretsen
Zx?
av hvert dekke. Mens de eksakte detaljer for fasaden
Skråtaket er den mest utfordrende delen ved
ZZ
%x
henges opp i hver etasje og fastholdes horisontalt i
Z
etasjen under.
)
tankegangen for hvert tak.
)Z
tillegg til mer detaljerte analyser, at knutepunkt
+(
og detaljert. For nåværende tidspunkt er kun
?(xx
at prosjekteringen av knutepunkt kan resultere i en
?
D4 - Byggeteknikk
Figur 10 - Skråtak for sørvendt fasade
D4.451 Skråtak for sørvendt fasade
*xxxZx
$Zx%
(%({"\Z
%Zxx(
Z(x
)%Z
atriet.
dekkenivå er opplegg for en rekke skrå søyler med
senteravstand 2,4 m. Denne senteravstanden er
Takplanet er avstivet for å redusere horisontale og
xx
x
vertikale deformasjoner og overføre horisontalkrefter
takterrassen.
Z)x+
ZZ
Rammen er opplagt på den vestlige og østlige siden
den tykke isolasjonen mellom skrånende søyler.
bwxZ
og 6. etg. som er opplagt på søyler. I områder uten
,(
Z
holdt til et minimum ved å øke stivheten i den skrå
x(
takkonstruksjonen, er det viktig i den neste fasen av
aksekryss F/10.
prosjektet at det i den arkitektoniske detaljeringen av
de to takkonstruksjonene tas hensyn til den relative
()
må tas hensyn til.
D4 - Byggeteknikk
Figur 11 - Skråtak for vestvendt fasade
xZ
D4.452 Skråtak for vestvendt fasade
Z
>(x
mellom elementer. Det er tenkt at sveising på
%%Z
plassen skal unngås så langt det lar seg gjøre. Det
på skråsøyler inni fasadelivet. De horisontale
er også antatt at området over atrium midlertidig
Zx
må støttes opp helt ned til 1.etg inntil stålrammen
rekke skrå søyler med senteravstand 2,4m. Denne
%Z!
xx
xx(x
vinduer og åpning for takterrassen.
underliggende dekkekonstruksjon, inntil overliggende
er montert.
Den skrå rammen er opplagt vertikalt på sirkulære
(
*xZ
Z
være knutepunktet mellom den sørlige fasaden til den
er plassert langs kanten for å overføre krefter og gi
vestlige delen.
et knutepunkt mellom skrårammen og de vertikale
søylene.
D4 - Byggeteknikk
I den sørlige delen av fasaden er det en åpning på 3
xZ
Z,Zx
Z
xZ(
mellom elementene. Sveising på plassen skal unngås
vestlige fasaden.
så langt det lar seg gjøre. Det er også antatt at over
I overgang skråfasade og taket er det ingen søyler
den 3 etasjer store åpningen, midlertidig oppstøtting
som kan gi opplegg for dette planet. Derfor kreves
er påkrevd ned til 2. etg, inntil stålrammen er helt
det at den øverste raden med skråsøyler former
Z!x
Zx%
x(x
vertikaldeformasjoner.
dekkekonstruksjon, inntil overliggende er montert.
På grunn av det skrånende taket, er det
%
>
dekkekonstruksjonen for å overføre horisontalkrefter
Z!x
(%Z
ved stiv skivevirkning må dette ses nærmere på i
detaljprosjektet. Som et alternativ, om ikke dette er
D4 - Byggeteknikk
Plasstøpte
Z
Figur 12 - Avstivningssystem
)<,
D4.5 Fundamenter
xZ
D4.51 Grunnforhold
virker som store plater, vil dekkene fordele vind og
~%(
horisontalkrefter og føre krefter inn til plasstøpte
sitert i dokument ‘Bodø Rådhus, Mulighetstudie, Ved-
Z)Z%
legg 08: Rapport fra grunnundersøkelser’
strategisk plassert over dekke for å sikre lik fordeling
%x?
“Grunnen består av meget fast leire, udrenert skjærfasthet
konstruksjon rundt trappesjakter for å legge til rette
100-200 kPa. Dybde til fjell i punkter med totalsonderin-
for nødutganger.
ger varierer mellom 15,9 og 22,8 m.
Blokkfritt dybde i punkter med enkelsonderinger varierer
I det kommende detaljprosjektet skal det foretas
mellom 14,4 og 20,2 m. Det er ikke registrert noe grunn-
analyser som skal forsikre at horisontalkrefter
vann ved boring.
b%xw(
skiver ved stiv skivevirkning. Ellers er det et forslag om
Prosjektet antas utføres med kjente godt dokumenterte
plan avstivning under dekkene som forsikring om at
metoder. Grunnen består av leire med høy fasthet. Prosjek-
lastene overføres.
tet er et forholdvis stort bygg i tettbygd strøk. Prosjektet
D4 - Byggeteknikk
Figur 13 - Oversikt over fundamentene
Den udrenerte skjærfastheten er angitt som varier-
D4.52 Fundamenter
\#*
Fundamentene under innvendige søyler er
eksisterende terreng er verdiene for CPT log mini-
punktfundamenter med dimensjon 2.6x2.6x0.8m, som
#*)
gir en kapasitet på ca. 900kN/m2 på den faste leiren.
Z
fundamentene ligger under dette nivået. Det er mulig
$x(x
(
en ringmur som overfører krefter til stripefundamenter
på plassen som vil resultere i en optimalisering av
Z
ZZ
Z
%
!(Z
av fundamenter i forprosjektet:
t
t
t
Udrenert skjærfasthet: 200kPa
Friction angle: 37° Friksjonsvinkel: 37°
Soil density: 2100kg/m3 Massetetthet grunn:
2100kg/m3
D4 - Byggeteknikk
Figur 14 - Posisjon av ringmur
D4.53 Ringmur
D4.54 Forsterkning av eksisterende fundament ved
$+(
understøpning
*(
Før utgraving av den nye kjelleren er det viktig å
%Zx%(>
understøtte eksisterende fundamenter fra gammelt
{)+
+xx
)x%
av eksisterende fundamenter og for å minimere
}x
(x
x{
støttemur ved utgraving. Under neste fase, er det
På nåværende tidspunkt er refundamentering tenkt å
xxZ
gjøres på tradisjonelt vis med «hit and miss» metode.
utgraving og avstivning. Den nye kjellerveggen er
Denne metoden er spesielt utviklet for å redusere
x
eksisterende veggen og den nye veggen som kan fylles
xbx
med isolasjon.
teknikk). Sonen mellom undersiden av fundamentet og
+x
På grunn av det nedsenkede området i kjelleren er
x+x
det mest sannsynlig at den eksisterende ringmuren
må understøttes før full utgravning. Dimensjonering
Z
%
D4 - Byggeteknikk
Eksisterende ringmur
Understøttelse
Nye kjeller
!\~ZZ
Det er foreslått å kontakte leverandører for spesiell
t
Betydelig midlertidig understøttelse er nødvendig
injeksjonsmørtel i neste fase. Det skal undersøkes om
for å sikre at det ikke skjer en kollaps på grunn av
det er en mer kostnadseffektiv og trygg måte å utføre
utgravingen.
x(x
t
Betongen må injiseres maksimum 24 timer etter
at utgravingen er fullført.
t
Betongen skal støpes opp til 75mm under
Z(x
eksisterende vegg. Det siste mellomrommet skal
det maksimale utgravningsområdet for å sikre
(Z?*
(xx
sikre full kontakt.
*x
t
Undersiden av den eksisterende veggen eller
maksimale utgravningsområdet under fundamentene
fundamentet må renses ordentlig for å fjerne
er 1000mm. Fremgangsmåten oppsummeres følgende:
løse deler, jord osv. før understøttelsen og
tørrpakkingen.
t
Det skal være minimum 24 timer mellom støp
understøttelse.
t
Det skal ikke være noen nyttelaster på
(((
D4 - Byggeteknikk
Figur 16 - Avstivende konstruksjoner av spuntelementer, platevegger og
b"±`%\[,w
(#
D4.55 Forsterkning av eksisterende fundament ved
x
{\?
Zx
$Z
(
ikke er mulig på grunn av omliggende veier. Med
%%((+x
foreslått metode er det ment å redusere tilgjengelig
Z
montering. Metoden omfatter nedslåtte H-nåler
Rådhus:
med en senteravstand mellom 1 og 2 meter, samt
Under det dypeste kjellernivået: 3.5m dyp
xx
(
Zxxx
Under generelt fundamentnivå: 4.8m dyp
pga jordtrykket. Dette gjør det da mulig å grave ut
(
for kjeller. Systemet kan da fjernes del for del når
"|
Z%
I områder med dyp kjeller: 3.5m dyp
(
~Zx|(
Banken:
)x%((
+Z
Torvgate
Havnegata
D4 - Byggeteknikk
{\?(
{\?
(
Figur 17 - Avstivende metoder for utgravninger mot eksisterende
?
Fordelen med dette systemet er at materialene er
Det er antatt at dette er gjeldende for kjellervegger
Z(
,
x
x
sekantpeler. Om mer støyreduksjon er nødvendig, kan
(
%x?
+x(
kan gjenstøpes.
Dette avhenger av om det er tilgjengelig plass til å
montere nåler og spuntelementer. En spuntløsning
vil i midlertidig være permanent og materialene
kan ikke fjernes etterpå. Dette vil kreve omfattende
prosjektering i detaljprosjektet, men kostnadsestimatet
+xZ(
understøttelse og spuntvegg.
D4 - Byggeteknikk
Inspeksjons
Grop R1
Inspeksjons
Grop R2
Inspeksjons
Grop R3
Inspeksjons
Grop R4
!W\*Z
til eksisterende Rådhus
D4.6 Undersøkelser av eksisterende bygninger
t
}Z
etter detaljerte undersøkelser av eksisterende
²Q"($x%\(\
[#@$*,$³
t
²Q"($x%\(\,\
150127Rev0 – PSR”
Z(Z$(x
"(X#
Z"{{Z
$$(x
'W#
(?#)
inneholder all informasjon fra undersøkelsene som er
Hovedformålet med disse undersøkelsene var å:
gjort, men et sammendrag av resultatene kommer i
påfølgende avsnitt.
t
Bestemme nivået og dimensjoner på fundamenter

t
undersøkelser”
detaljer på den eksisterende konstruksjonen.
t
t
D4.61 Referanser
?|
t
Info enkeltstående målinger:
Rådhuset - Overdekningsregistrering armering
vegger
}Z"{
Engineering og Hjellnes Consult, som nevnt nedenfor,
²"(X\$$x%
t
t
Rådhuset - R4
Rådhuset – 1. etg kontor vest mot trappesjakt
²Q"($x%\(\
Dokument - 150127Rev0 – PSR”
D4 - Byggeteknikk
Figur 19 - Inspeksjonsgrop R2 mot teknisk culvert
Bilder:
Figur 20 - Inspeksjonsgrop R4
D4.621 Rådhuset
Notat:
t
t
t
t
t
t
t
t
t
15.02.09 Norges Bank-sjakt yttervegg
Inspeksjonsgrop R1 ikke gravd ut pga
15.02.11 Norges Bank-utvendig
%(($X
15.02.11 Rådhuset-innvendig
dette er ok.
t
15.02.11 Rådhuset-innvendig
15.02.11 Rådhuset-utvendig
}Z$#$x
%Z(
15.02.16 Rådhuset-heisjakt innvendig dekke og
armering
D4.6211 Resultater av undersøkelsene
15.02.17 Rådhuset-innvendig vegger armering
*xx%$#
overdekningsmåling
15.02.20 Rådhuset-innvendig yttervegg kjeller
)
x
D4.62
Konstruksjoner i Grunnen
$(
)(?bxZw
$(
foreslår lokasjoner for omfattende undersøkelser som
antatt å være de samme som ved R3.
Z(*%
x%
Inspeksjonsgrop R3 viste at toppen av fundamentene
møtes.
var 2.7m under eksisterende terrengnivå.
Fundamentene var 300mm tykke og 180mm utenfor
D4 - Byggeteknikk
Inspeksjons
Grop B1
Inspeksjons
Grop B2
Inspeksjons
Grop B4
Inspeksjons
Grop B3
!#\*Z
Figur 22 - Inspeksjonsgrop B4
området og må rives siden inspeksjonsgrop R4 viste at
D4.6221 Resultater av undersøkelsene
toppen på fundamentene var 2.5m under eksisterende
}Z""
terrengnivå. Fundamentene var 300mm tykke og gikk
var 2.7m under sokkelnivå. I dette området er det
140mm utenfor veggen.
Zb%
årsaker), så det var ikke noe fundament utenfor veggen.
)(
x
)<#"
Notat:
refundamenteringen og utgraving for kjeller.
t
}Z''#''(
!%$(
D4.622 Banken
Notat:
Underlaget fra disse er vurdert i sammen med RI/
t
ARK som tilfredsstillende for videre prosjektering.
}Z""#($(
via Norconsult fant plan og armeringstegninger
Z
disse er vurdert i sammen med RI/ARK som
tilfredsstillende for videre prosjektering.
t
Inspeksjonsgrop B3 og B4 er gravd ut.
D4 - Byggeteknikk
x
Inspeksjonsgrop C1
!#\*Z
Eksisterende
x
Inspeksjonsgrop C2
Inspeksjonsgrop C3
Inspeksjonsgrop C4
!#\*Z
D4 - Byggeteknikk
3.
2.
1.
Ny heis og
nivåfri inngang
1. Ny trapp
2. Ny heis og nivåfri adgang
3. Bærende fasade fjernes og erstattes av søyler
Ny understøtting av dekk
Figur 25 - Større konstruktive endringer i eksisterende rådhus
D4.7 Endringer av eksisterende bygninger
For innvendige åpninger for dekker, sjakter og heiser
D4.71 Endringer eksisterende Rådhus
xZ)
[$x%
(x?
xZ(x
x
åpen som mulig. Fasaden som nå er plassert på det
x%xZ
Stålrammer skal settes opp rundt nye utsparinger og
+)xx
(%
veggen med søyler med regelmessig rutenett, noe
dekkene. Alle sprekker mellom undersiden av dekket
som vil kreve midlertidig stempling av eksisterende
og den nye stålkonstruksjonen skal tettes med mørtel
gulvplate.
som ikke gir svinn.
De eksisterende fundamentene langs toppen av
(
erstattet med et nytt, tykkere stripefundament som vil
+(
262 - N ye Bodø Rådhus - maj 2015
D4 - Byggeteknikk
!#<\*Z
)@#x
Siden mesaninen er opplagt på en rad med søyler vil
,x
+(xZ
x%
Zb
av en ny stålkonstruksjon for en foreslått mesanin.
Zw)Z(x(?
)xZ(Z
xx
Z
med søyler med opplegg av mesaninen som er plassert
detaljeringen av knutepunktet. Det er også viktig
x)
Z
%
utkragede konstruksjoner kan være utsatt for uønskede
under søylene. Der det er en åpning i veggen må
Z
stålsøylene fortsette gjennom ventilasjonsrom og
ned på kjellergulv hvor et nytt punktfundament må
*x%(x(
for mesanin og etasjen under gå igjennom åpninger i
xxZ>Z
xZx
D4.73 Riving
Forslag til seksjonsvis riving kommer i detaljprosjektet.
På nåværende tidspunkt er elementer som skal rives
tatt med på arkitekttegninger. Bortsett fra fundamenter,
Z
263 - N y e B o d ø R å d h u s - m a j 2 0 1 5
D4 - Byggeteknikk
t
D4.8 Konklusjoner for videre arbeider
Foreta en detaljert dynamisk analyse av plater
{Z%+x
og utkragede områder i detaljprosjektet for
Z
xZ%
for eksisterende konstruksjoner, utvikle konsepter
(?
t
Z
for fundamenter under stive vertikale
konstruktive elementer.
utsparinger for heisgroper
Det er en rekke elementer og forhold som trenger
t
videre avklaring i detaljprosjektet:
Utvikle fremgangsmåte og metode for
seksjonsvis utgraving og type avstiving for
t
t
Foreta en detaljert vindanalyse.
ZZ
Foreta en detaljert analyse for seismisk
Havnegata.
Z+x
unngås.
t
t
t
t
Utvikle forslag for seksjonsvis riving.
Diskutere med leverandører av spesiell
Undersøke metoder for å forenkle oppsett for
ZZ(x
dekkekonstruksjoner i forhold til skrånende
en mer kostnadseffektiv og trygg metode for
fasade.
((
Sørge for at dekker er i stand til å fordele
t
Detaljerte kapasitetsundersøkelser av
horisontalkrefter fra skråtak inn til vertikale
ZZx
skiver ved hjelp av stiv skivevirkning eller
loftet for opplegg av ny mesanin.
alternativt planavstivning under dekkene.
t
Foreta en dynamisk analyse av mesanin siden
opphengte konstruksjoner kan være utsatt for
(Z
26 4 - N y e B o d ø R å d h u s - m a j 2 0 1 5
D4 - Byggeteknikk
Figur 26 - konstruktiv oversikt
265 - N y e B o d ø R å d h u s - m a j 2 0 1 5
D5
B YG G E P RO S J E KT E T - E N E RG I- O G B YG N I N G S F Y S I K K
266
D5.0 Generelt
268
D5.1 Bakgrunn
268
D5.2 Gjeldende forskrifter og målsetninger
269
D5.3 Bygningsfysiske vurderinger
271
D5.4 Forutsetninger for energisimuleringene
277
279
)<XZ
282
D5 - Energi- og B ygnings f y sik k
Banken
Q
D5 E N E RG I- O G B YG N I N G S F Y S I K K
D5.0 Generelt
D5.1 Bakgrunn
Dette notatet vil omhandle energisimuleringer
I rådhuskvartalet sentralt i Bodø sentrum skal det
utført for prosjektet Nye Bodø Rådhus, samt en
x%
Z%
(
x%Zx
)ZxZ
mulig å realisere i prosjektet.
%
%
årsaker vært hensiktsmessig å dele prosjektet inn i tre
separate simuleringsmodeller:
t
t
t
Q
Banken
I dette dokumentet vil det konsekvent henvises til
Se arkitektens illustrasjon i Figur 1.
Figur 1
*
D5.2 Gjeldende forskrifter
"($x%?
og målsætninger innen energibruk
>X
D5.21 Energikrav i Byggteknisk Forskrift
gir en maksimal ramme på 150 kWh/m2 år. Dette
(kapittel 14 TEK10)
Z%%
%x
til type energiforsyning eller systemeffektiviteten til
forholde seg til energikravene i kapittel 14 i
denne. I tillegg er det visse minimumskrav til enkelte
Byggteknisk Forskrift (TEK10). I dette prosjektet vil
<
x
x
har imidlertid vernede fasader, og ihht. § 14-1 fjerde
ledd får man fritak for kravene dersom det ikke er
Minimumskrav i TEK10 er vist i Figur 2. Dette vil være
!
energiprestasjonen «så langt det lar seg gjøre», altså
etter hva som er teknisk, praktisk og økonomisk
teknisk, praktisk eller økonomisk lite hensiktsmessig å
forsvarlig.
oppnå kravene.
U-verdi yttervegg
[W/(m2 K)]
U-verdi tak
[W/(m2 K)]
U-verdi gulv på grunn og
mot det fri [W/(m2 K)]
U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)]
Lekkasjetall ved
50 Pa trykkforskjell
(luftveksling pr. time)
0,22
0,18
0,18
0,16
3,0
Figur 2
Minstekrav kapittel 14 i TEK10.
A
B
C
D
E
F
G
85
115
145
80
220
275
>F
Figur 3
Energikarakterene og grenseverdier for levert
energi (lavere enn eller lik) i kWh/m2 år.
U-verdi
vindu og dør
Normalisert
[W/(m2 K)]
0,80
[W/(m2 K)]
0,03
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
[W/(m2 K)]
80 %
SFP-faktor
ventilasjonsanlegg
Lekkasjetall
ved 50 Pa trykkforskjell
[kW/(m3 s)] 0,18
1,5
(luftveksling pr. time)
0,60
Figur 4
Utvalgte minstekrav i passivhusstandarden.
D5.22 Energimerking
b
!"($x%x
energiproduksjon foregår på tomten, slik tilfellet er ved
som inkluderer et energimerke ihht. Forskrift om
\w)
derfor svært vanskelig å oppnå energimerke A og mørk
tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Energimerket
grønn farge på oppvarmingskarakteren.
x
~
D5.23 Passivhusstandarden
x
Q,@|##\¶X%
%#x(
?
straffes for et energiforsyningssystem med høy/lav
(%)
systemvirkningsgrad. Oppvarmingskarakteren gis som
+
en farge fra grønn til rød, og denne angir andelen
%Z(%%
av levert energi som kommer fra andre kilder enn
Z}
#
det minstekrav til enkelte komponenter og systemer, og
%x
disse er vesentlig strengere enn i TEK10. Figur 4 viser
!
noen av minstekravene i passivhusstandarden.
energi vist i Figur 3.
)#xQ"($x%
For Nye Bodø Rådhus er en viktig premiss at
Prosjektet har hele tiden vektlagt høye målsetninger
%Z)
Q
%
at man legger «passivhuskvaliteter» til grunn for
xx%%x
Befaring
Prøvetagning
Analyse
Sintef
Isoleringscenarier
Analyse
scenarier
\
faling
Figur 5
Vernepliktig fasade
Figur 7
Bygningsfysiske vurderinger av eksisterende rådhus
energieffektiviteten til klimaskallet. En fullverdig
D5.3 Bygningsfysiske vurderinger av Nye Bodø Rådhus
oppnåelse av alle kravene i passivhusforskriften (NS
D5.31 Befaring, prøvetagning og analyse SINTEF
@wZ
Innvendig etterisolering av vegger fører til
at prosjektet har viktige arkitektoniske kvaliteter og
lavere temperatur i eksisterende konstruksjoner i
funksjonsmessige krav som skal prioriteres høyt i en
vinterhalvåret enn for opprinnelig konstruksjon, noe
helhetsvurdering.
som igjen kan føre til dårligere uttørkningsevne for
tilført fukt. Før man etterisolerer innvendig må derfor
!b
kvaliteten på eksisterende konstruksjoner kontrolleres.
$x%"wx
I dette tilfellet var det viktig å få undersøkt
%x(
%(
)
etterisolering. Dette er spesielt viktig i dette prosjektet
%%Z
da eksisterende puss gir mye av det arkitektoniske
x(
uttrykket på kvartelet. Det vil derfor være synd om
ny utvendig kledning, ikke er mulig. Tilleggsisolering
en etterisolering innvendig forringer dette uttrykket.
av yttervegger må gjøres på innsiden, og dette kan
)
Z(%
(x*(
akkumulering av fukt i veggen og eventuell følgeskade
sent til SINTEF for analyse. Konklusjonen til SINTEF er
av dette. I energisimuleringene er det for disse
at eksisterende puss har tilstrekkelig frostmotstand slik
`%
at en etterisolering kan gjennomføres. De har ikke tatt
grad av etterisolering er undersøkt.
stilling til tykkelse på en slik etterisolering.
Eksisterende fasade:
naturstein

faststøpt treullsement 150 mm
mineralull 100 mm
Figur 7
,Z
D5.32 Generelt om innvendig
ytterisolering. Man ønsker i så fall å fjerne den
x
D5.321 Banken
areal, og etterisolere med et isolasjonsmateriale med
Yttervegger over terreng er utført som plasstøpte,
`
Innvendig er det faststøpt 15 cm isolasjon av
Den vanligste metoden for innvendig etterisolering
x·ZQ
,__#
Z
tilleggsisolert/utforet med ca. 10 cm mineralull.
%%,}Q>!\"Z@##
Innvendig isolasjon krever lav innendørs luftfuktighet
Generelt virker ytterveggene å være i god stand.
og en yttervegg med god sikkerhet mot inntrengning
)"%
av fukt utenfra.
samlet isolasjonstykkelse (15 cm treullsement + 10
cm mineralull), er det vurdert som mindre kritisk å
(
(?
i stål. Stålet tilfører ikke fukt til veggen, og
D5.322 Eksisterende rådhus
+(
((
*?
med tykkelse 15 cm. Innvendig er det isolert med
?
x%
spenne mellom dekkene og lage en spalte mot
x"
x
således mest aktuelt for en vurdering av innvendig
ZZ
Eksisterende fasade:
(
(
Figur 8
Snitt gjennom eksisterende rådhus
}Z+x
}Z(
mineralull i påfôringen. EPS og EXP er uaktuelt med
x)(
%(%x
ha vært å isolert innvendig med celleglass. Celleglass
Zx(
er ikke vurdert videre i prosjektet da det det som oftest
x
x
isolerte konstruksjoner vil ha relativt lav normalisert
)

sier noe om hvor stor svekkelsen i isolasjonsevnen
terreng med isolasjon mellom påfôringer i tre eller stål

x%%
differansen i isolasjonsevnen ved dekkeforkanten/
veggen øke over tid.
innerveggen og igjennom ytterveggen for øvrig, større
()x()
Dampsperre i full vegghøyde festes langs topp- og
samme forholdet vil gjelde for eksisterende innvendige
vegger. Man fører dampsperra kontinuerlig over
vindusåpningene og skjærer den til først når man
)x
monterer kledning, lister og fôringer. Vertikale
%x
skjøter utfører man med omlegg over stender med
%x(
)x
x%
mot stenderne med innvendig platekledning
å få en mest mulig reell energisimulering.
Dampsperre
Bunnsvill
Z
Figur 9
(Z
Figur 10
Detalj mulig løsning ved innvendig isolering.
ZZ(
Zx?
!x
Dette er en løsning man kan vurdere hvis det likevel
kan man isolere på under- og overside (evt. hard
må utføres trinnlydstiltak.
isolasjon med påstøp) av dekket, minst 1 m inn i
,?@Qxx
Når det gjeler innsettinger av nye vinduer vil det
?xZ
ha vært en fordel å plassere vinduene i det nye
eldre isolasjon og materialer av organisk materiale.
innvendige isolasjonssjiktet. Det vil trolig ikke være
[(?Z
mulig da det vil endre eksisterende arkitektoniske
Z((
)
}x
med at man isolerer smygene med foamglas/
+xx(Z
celleglass. Denne effekten er ikke medtatt i
i utgangspunktet. I denne energisimuleringen har
energisimuleringene, og det kan eventuelt vurderes
vi ikke tatt med denne effekten, og det foreslås at
utført i detaljprosjekteringen og sees i sammenheng
dette vurderes utført i detaljprosjektet og sees i
med akustiske tiltak.
sammenheng med akustiske tiltak.
D5.33 WUFI-simulering
Figur 10 viser et eksempel på tilslutning til
,}Q>!\"x
etterisolering til 100 mm. Det er utført fukt
etterisolering. Løsningen er aktuell der utvendig
simuleringer i WUFI for Eksisterende rådhus for å
etterisolering ikke er mulig, slik tilfellet er for
undersøke om det er mulig å øke denne tykkelsen
Eksisterende rådhus og Banken. Bunnsvill i veggen må
ytterligere. Det er kjørt simuleringer på eksisterende
Zb
Alternativ 0
(Se avsnitt D5.42)
Puss

Alternativ 1
(Se avsnitt D5.42)
Puss

Ny mineralull 100 mm
Alternativ 2
(Se avsnitt D5.42)
Puss

Puss

Figur 11
Simuleringer
wZ(
duggpunktstemperaturen. Og med en innlagt «start-
Z
¹x(x(
med mineralull med -verdi på 0,034 i tykkelse
dette sjiktet, men så avta og normalisere seg fra 1 til 2
100mm, 200mm, 300mm og 400mm.
år. Men da eksisterende yttervegg i utgangspunkt trolig
%Z+x
,Z(
xx
()
være mulig i dette prosjektet.
noen uheldig duggpunkt i veggen. I simuleringen er
¸\¹x
)Z(
vil tørke ut over tid. Alle tykkelser tørker ut over tid,
å isolere innvendig med opp til 200mm for
men når man runder 300mm øker tiden for uttørking
Eksisterende rådhus. Det er ikke vurdert som aktuelt
markant.
x"
har ca. 250 mm isolasjon. Det er antatt at resultatene
QxZx
fra WUFI-simuleringen er representative også for
fuktnivået nevneverdig høyere for 100mm og 200mm.
"(+
isolasjonstykkelser på 300mm eller 400mm.
For 100mm og 200mm isolasjonstykkelse er det
kritiske punktet overgangen mellom mineralull og
En utfordring ved innvendig isolering er
{+
xZ
(
((
Z(
i veggen for øvrig. Dette kan gi seg utslag i ujevn
(Z)
Z(

x%)
effekten er vanskelig å forutse.
konstruksjonen. Jo lenger inn i konstruksjonen denne
fronten har kommet, jo saktere går prosessen. Denne
}x%(
xx
+x;
Det er i denne fasen ikke kontrollert hvor langt denne
rivning medfører at spennvidden på dekkene økes og
%x
Z+()
ikke vurdert en løsning hvor man isolerer på innsiden
*x
x%
fronten ikke når armeringsjernene i overskuelig
Z
fremtid. Ved å isolere med 100mm eller 200mm vil
x({
D5.34 Lufttetthet
fronten har nådd armeringen vil økt fuktnivå være
Både Eksisterende Rådhus og Banken er utført i
en katalysator på korrosjonsprosessen. Derfor er det
(
vurdert at etterisolering opp til 200mm i Eksisterende
epoken er nokså tett og har et relativt lavt lekkasjetall.
rådhus ikke vil forverre situasjonen med tanke på
Eventuelle lekkasjer i vil da være knyttet til dører,
korrosjon.
vinduer og gjennomføringer. I våre simuleringer har
vi antatt at dagens lekkasjetall ligger på 2,5, men
)<>
det er mulig det ligger nærmere 1,5. Lekkasjetallet
)x
x
x
i alternativene med etterisolering er satt til 1,5, og i
eksisterende rådhus danner en dal mellom seg. Her
<+
vil det kunne danne seg snøfonner. Det er gjort et
Zx
(
x
(x
))
)Z
detaljprosjekteringen knytter til seg en fagperson
Det er utført undersøkelser som tyder på at
som har erfaring med simulering av snøfonner utover
anvisningen i laststandarden for snø. En slik person
Overdekningen mot det fri er trolig mellom 40mm
vil kunne være med på å designe taket slikt at man
<}
styrer hvor snøen legger seg (snødrift). Dette er
%(%\
nødvendig for å sikre at det ikke danner seg snøfonner
korrosjon. Betongen reagerer med CO2 i luften,
som legger seg og skaper fare for ising og nedfall.
)x
x
xx
snøforhold.
D5.4 FORUTSETNINGER FOR ENERGISIMULERINGENE
!Z%
D5.41 Felles forutsetninger for alle modellene
)
%
%
bw
er lagt til grunn i simuleringene som er identiske
)Z
Q(
bw
«passivhuskvaliteter», dvs. med strenge krav til lave
installasjoner som varmeanlegg, ventilasjonsanlegg
\%!
b
bx%
på grunn av persontetthet, utstyr, varmtvann og
"w%
w+Z
%x%
%}
b)w
vinduer skiftes ut til vinduer med svært god U-verdi.
!x?#
grunn for alle modellene.
Parameter
Varmekilde:
Valgt verdi/type
Fjernvarme
Varmesystem:
Systemtemperatur varmeanlegg:
\?|
x
60/40 grader C
Elektrisitet
Bygningskategori:
Driftstid:
Luftmengder:
X
06-18 per dag, 5 dagers uke, 52 ukers
drift
7-10/3 m3/m2 time
Varmegjenvinner ventilasjon:
SFP ventilasjon:
80 %
1,85/1,35 kW/m3 s
Internlast personer:
4 W/m2
}|
6 W/m2
Internlast teknisk utstyr:
11 W/m2
Internlast varmtvann:
0,80 W/m2
U-verdi vinduer:
0,80 W/m2 K
Kommentar
Romoppvarming, varmtvannsproduksjon
Z
Tur/retur
XZ(%
apparater og utstyr
,
I driftstid/utenfor driftstid. Behovsstyrt ventilasjon
(VAV)
Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner
I driftstid/utenfor driftstid. Beregnet etter metode
%,}Q>!xZ
og luftmengder
,
,
,
,
Figur 12
Felles forutsetninger for alle energisimuleringene.
Q
Parameter
U-verdi yttervegg:
U-verdi vegg under grunn:
U-verdi gulv på grunn:
U-verdi tak:
Q|
Lufttetthet:
Valgt verdi/type
0,18 W/m2 K
0,12 W/m2 K
0,12 W/m2 K
0,12 W/m2 K
0,03 W/m2 K
0,60 h-1
Kommentar
Tilsvarer 300mm isolasjon
Minstekrav i passivhusforskriften NS 3701
Antall luftskift per time ved 50 Pa trykkforskjell. Minstekrav i
passivhusforskriften NS 3701
Figur 13
!Q
Parameter
U-verdi yttervegg:
Alt. 0
0,64
0,47
0,39
Alt. 1
0,47
0,23
0,39
Alt. 2
0,27 W/m2 K
0,12 W/m2 K
0,39 W/m2 K
U-verdi tak:
Q|
0,13
0,17
0,13
0,21
0,13 W/m2 K
0,19 W/m2 K
Lufttetthet:
2,50
1,50
1,50 oms/time
Kommentar
Avtagende U-verdi med økende isolasjonstykkelse.
Avtagende U-verdi med økende isolasjonstykkelse.
Uendret U-verdi i gulv, ikke vurdert tiltak i
gulv av praktiske og øknomiske årsaker.
200 mm mineralull mot loft
Merk at ved økende isolasjonstykkelse
(
Z
b#wx
etterisolering.
Figur 14
Forutsetninger lagt til grunn for
energisimulering av Eksisterende rådhus.
)#!?%
Videre er det lagt til grunn visse forutsetninger som
!x%`
?%)Z+
for å vise effekten av ulike isolasjonstykkelser (Figur
\
11):
%)(
t
|"%
(
og kvalitetssikring av verdiene.
(,
t
Q
Alternativ 1: Fjerning av den innvendige
Figur 13 viser forutsetninger lagt til grunn for

Q{
mineralull.
oppfylle kravene til varmetapstall i passivhusforskriften
NS 3701:
t
Alternativ 2: Tilsvarende som alternativ 1, men
med 200mm innvendig isolering med mineralull.
)x
(xZ
og deretter går noe ned igjen med 200mm isolasjon.
Se kapittel D5.32.
Banken
U-verdi yttervegg:
0,26 W/m2 K
0,12 W/m2 K
U-verdi tak:
Q|
Lufttetthet:
0,39 W/m2 K
0,22 W/m2 K
0,19 W/m2 K
2,50 oms/time
Allerede 150mm treullsement
+ 100mm mineralull på innside av yttervegger.
Allerede 150mm treullsement
+ 100mm mineralull på innside av yttervegger.
Ikke vurdert tiltak i gulv av praktiske og øknomiske årsaker.
200 mm mineralull mot loft
}%(
Z
Figur 15
Forutsetninger lagt til grunn for energisimulering av Banken.
Bygg
Q
Eksisterende rådhus Alt. 0
Banken
Evaluering
TEK
Q%
(kWh/m2 år)
!(
(A-G)
Beregnet levert
energi (kWh/m2 år)
Godkjent
Ikke godkjent
Ikke godkjent
Ikke godkjent
Ikke godkjent
107
148
141
134
148
B (lys grønn)
D (lys grønn)
C (lys grønn)
C (lys grønn)
D (lys grønn)
105
151
143
136
151
Evaluering
Totalt varmetapstall
(krav: 0,40)
0,28
Q%
(kWh/m2 år) (Krav: 23,3)
28,4
%"
(W/m2) (krav: 4 W/m2)
6
Evaluering passivhus ihht.
Q,@\(Q
Bygg
Q
Ikke godkjent
Figur 16
Resultater energisimuleringer.
Banken
!"
D5.51 Oppsummerte resultater
innvendig isolasjon i ytterveggene (ca. 250mm). Ref.
Figur 16 viser oppsummert resultatene fra
kapittel D5.32 og D5.33 er det ikke vurdert ytterligere
energisimuleringene.
"
!}\!
D5.52 Diskusjon resultater
i simuleringen.
Q
$QxZ
evaluering mot TEK10 med klar margin. Foreløpig
energimerke lander på energikarakter B med lys grønn
farge.
!Q(
mot passivhusforskriften ihht. NS 3701. Evalueringen
xZ
godt innenfor kravet, representert ved et totalt
varmetapstall på 0,28 (mot kravet på 0,40). Likevel
xQZ%
)%
Eksisterende
Rådhus
Q
Figur 17
QZ(%
xx%
varmetapet.
%x
>XZ
%(
`x%
x
ikke oppfyller alle minstekravene i forskriften. I dette
¸%¹+
tilfellet må man utløse TEK10 § 14-1 fjerde ledd
og søke om fritak fra disse kravene av praktiske og
økonomiske årsaker.
Energisimuleringene av Eksisterende rådhus viser
effekten av å etterisolere ytterveggene med hhv.
For Eksisterende rådhus oppnås energikarakter D for
100mm og 200mm isolasjon. Økt varmemotstand i
alternativ 0, og energikarakter C for alternativ 1 og 2,
(
alle med lys grønn farge.
særlig i alternativet med 100mm isolasjon. Dette er
en konsekvens av å legge isolasjonen på innsiden
Banken
av veggen (se kapittel D5.32). Totalt sett går likevel
Energisimuleringen viser at den eksisterende
+Z
ZZ(
(15 kWh/m2 år reduksjon fra alternativ 0 til alternativ
relativt lavt, selv uten å gjøre ytterligere isolering
2). En viktig årsak til dette er at mengden yttervegg
på innsiden. Evaluering mot TEK10 er likevel ikke
godkjent fordi man ikke oppfyller alle minstekrav, og
Q%%
det må også her søkes fritak ihht. TEK10 § 14-1 fjerde
innvendig etterisolering i de to øverste etasjene av
ledd.
\
(¸x
rom».
Energieffektiv A
Energikarakter
B
Q
C
Eksisterende rådhus alt. 1 og 2
D
Eksisterende rådhus alt. 0 og Banken
E
F
Lite energieffektiv G
Figur 18
Resultater energisimuleringer
For Banken oppnås energikarakter C med lys grønn
x%
farge.
Z(x?
(,
)
x
xx%"
internlaster, driftstemperaturer og minimum
viktig årsak til dette er de tiltak man uansett vil gjøre
)?
%)
Z
\W
%
%
Z%
som dette utelukkende relateres til «oppvarmet
"$¹}ZZ(
"
x
,
ZbZ(
%x
m.m.), forventede driftstider, valgte løsninger for
klimaskjermen m.v.
Forskriftene angir at man ved evaluering mot TEK og
)
t
D5.6 Konklusjoner og anbefalinger
|)x
x
av tilleggsisoleringen er helt marginal for
Eksisterende rådhus. Både Eksisterende rådhus og
"
Qxx<%
forårsaket av tiltak man uansett skal gjennomføre
m2 år og energimerke B, og ligger tett opptil kravene i
%
passivhusforskriften.
av vinduer, isolering mot loft, tilknytning til
fjernvarme og utskiftning av alle de tekniske
På grunn av relativt god eksisterende isolasjon i
"
t
Økonomi: Alternativet med 200mm innvendig
isolering, da fuktsimuleringer viser at dette vil kunne
"
Eksisterende rådhus noe. Dette er ikke dramatisk,
`%#x
x
C.
med 200mm mineralull samt kledning vil den nye
\
!x%x
`
)\x

Z
200mm tilleggsisolering uten at dette får konsekvenser
()
!
er foretatt en forenklet lønnsomhetsanalyse
`
#Zx
150 kWh/m2 år med energimerke D. For alternativ 2
x\#%
#`
yttervegg, løpetid på 30 år og kalkulasjonsrente
135 kWh/m2 år med energimerke C.
på 3 %. Resultatet gir negativ nåverdi og svært
bºxw#
I en totalvurdering må man se oppnådd
forsiktig anslag, da særlig prosessen med fjerning
%
x
kan gi større kostnader.
eventuelle andre uheldige konsekvenser.
t
Estetikk: Tilleggsisolering på innsiden vil kunne gi
en viss visuell effekt i fasadene i form av synlige
«skjolder» og ulik groing på veggen over tid.
Dette skyldes at etasjeskillene og skillevegger
x(
isolering.
t
)Q(
med de kvaliteter som er lagt til grunn i
energisimuleringene.
t
)"
ytterligere, da Banken har relativt god
eksisterende isolasjon, og ytterligere isolasjon vil
Naturstein

Faststøpt treullsement 150 mm
Mineralull 100 mm
Banken
t
)x%
tilleggsisoleres pga. dårlig lønnsomhet og
Puss

Dette til tross for at tiltaket er teknisk sett
forsvarlig.
Vedlegg til notatet
$?(,}}Q
ver. 5.501
t
t
t
t
Q>X
Q
Q%
Eksisterende rådhus uten isolasjon – evaluering
TEK10
t
t
Eksisterende rådhus uten isolasjon – energimerke
Eksisterende rådhus 100mm isolasjon – evaluering
TEK10
t
Eksisterende rådhus 100mm isolasjon –
energimerke
t
Eksisterende rådhus 200mm isolasjon – evaluering
TEK10
t
Eksisterende rådhus 200mm isolasjon –
energimerke
t
t
Banken – evaluering TEK10
Banken – energimerke
2. Resultater WUFI-simulering
3. Rapport SINTEF materialprøver fasader
Figur 19
x%
D6
B YG G E P RO S J E KT E T - A K U S T I K K
D6 Akustikk
284
D6.0 Generelt
286
286
D6.2 Støykilder utomhus som påvirker
289
290
D6.4 Vedlegg
300
D6 - Akustikk
D6 AKUSTIKK
D6.0 Generelt
Premisser fra RIA er gjenstand for tverrfaglig
D6.01 Akustisk prosjektering og tverrfaglig
)
koordinering
ulike fags premisser som måtte være til hinder for
Brekke & Strand er engasjert i rollen RIA som
koordinering og implementering av enkelte premisser
premissleverandør for ARK/RI i prosjektet Bodø Rådhus.
$}$}$}
Akustisk prosjektering foregår ved at RIA gir premisser
(
for øvrige prosjekterende (ARK/RI) på grunnlag av
leveranser fra RIA har status Prosjekteringsgrunnlag.
$Zx¸,+(
$}x
\%¹;X
annet produksjonsgrunnlag, og styrer heller ikke
entrepriser på lignende måte som ARK, RIB, RIV og
§12
$}%Z
}\%x(
at ARK/RI implementerer premisser fra RIA i sine
(>
(Z
1 med fotnoter. Hvilken av de 4 områdetyper som
$}
skal få anvendelse i det enkelte tilfelle, avgjøres av
kommunens helsemyndighet. Målingene foretas etter
XZ(x$X$}
reglene i §13.
D6 - Akustikk
Årstid
sommer 16/5 - 15/9
Vinter 16/9 - 15/5
"3
2. Sykehus og pleieinstitusjoner
,%1
4. Kontorer, Forretninger og Industri
Sommer
Vinter
Sommer
Vinter
Sommer
Vinter
Sommer
Vinter
Dag
07.00 - 19.00
Kveld
19.00 - 23.00
Nat
23.00 - 07.00
70
65
50
55
60
65
50
55
60
65
50
55
!(
virksomhet
70
Ingen grense
Ingen grense
Ingen grense
>
~(\%
A-veid lydtrykknivå i dB (1 2)
!\%
Måleinstrumentet stilles opp enten
>
a) i avstand 3,5-4 m fra nærmeste husfasade i høyde
kommunens helsemyndighet støygrenser for
\
hvert enkelt tilfelle. Alternativt kan kommunens
wx
helsemyndighet i slike tilfeller i stedet kreve å få
seg forelagt til godkjenning de støyreduserende
xZ%
forholdsregler som treffes.
støysituasjonen og rent praktiske forhold.
!(Zq
Støymålerutrustningen skal minst tilfredsstille de
Bygge- og anleggsstøy av ikke-impulsiv type og
krav som stilles i International Electrotechnical
støy som har karakteren av “rask hammerlyd”, måles
Committe - IEC 123 “Recommendations for Sound
(x
Level Meters”. Målingene skal utføres i dB(A) og med
Z(
instrumentdempning som svarer til “fast response” slik
?}'#
Noter:
>Z(
#!x)~\Z(((>|
xx(x"
xx#(x"
!X[),\Q>>\
3. «STILLE PERIODE» mellom kl. 23.00-01.00, jfr. § 15.
4. Ved skoler er det ingen restriksjoner i skoleferiene
D6 - Akustikk
>?
18 treff 218 098 meter
Vegreferanse
T1800 RV80 HP52 m 1890-2146
Ansvarlig-id
Karl
Forhold ÅDT
0.0
Koplingsår
2008
Mfaktor
0.0
Tellepunkt, primært
0
ÅDT, andel lange kjøretøy
5%
ÅDT, slutt
11 000
ÅDT, start
11 000
ÅDT, total
11 000
År gjelder for
2014
;Z
207310141
Figur 1
Støy som har karakter av “rask hammerlyd” og/eller
§ 14
(%
x(b
x"bw(x
sprengning, fallhammer o.l.) må ikke foretas i de
verdi.
x>
støygrenser, uten at kommunens helsemyndighet
For støy i tidsrommet kl. 0600 - 2200 skal støyens
på forhånd har godkjent de støyreduserende
ekvivalente lydnivå, Lekv , legges til grunn for
forholdsregler som treffes.
[?
International Organization for Standardization, ISO/R
§ 15
1996, og måles for en vilkårlig valgt måleperiode på
}x+²³
30 min.
tidsrommet 2300 - 0100. I denne periode skal all
(\%
For støy i tidsrommet 2200 - 0600 avleses det
maksimale utslag, Lmaks , på støymålerinstrumentet,
x
for støyen fra virksomheten, ikke skal tas med i
D6 - Akustikk
332 m
Figur 2
D6.2 Støykilder utomhus som påvirker ferdig bygg
punkt er ved rundkjøringen der den møter Sjøgata og
)%(?
Bankgata. Der er avstanden 332m fra prosjektet, hvilket
,(?%%%(
Zbwx$W
?!("(%
må være mindre enn LpA,eq,24h=54dB.
+
?
)%+
}("(X
Rådhuset. Ved å anta at Dronningens gate er den mest
(Z(
?x)>ª#
spesielle lydisolerende konstruksjoner utover det som
vi at høyeste gjennomsnittlige lydnivå på prosjektets
Z%
fasader er LpA,eq,24hª<"}>x-
b`w;
tid, er det vanlig at ekvivalentnivået overstiges med
+%()%+
#"Zx
(+%(
LpA,eq,T<62dB. Kommentar: Sannsynligheten for at disse
-
antagelsene er gyldige vurderer vi som høy.
Z%
Moderne fasader (tette, uten ventiler eller andre utettRiksvei RV80 har i følge Statens Vegvesens data
heter) gir normalt en differanse på ut- og innenivå som
?b)>x(?
er
dvs antall passeringer per døgn som gjennomsnitt over
ket medfører at lydnivået inne kan forventes å være
L=30dB uten å stille særlige krav til vinduene, hvil-
året) hvorav 5% er lange (tunge) kjøretøyer. Men denne
veien er i støyperspektiv langt unna, og dens nærmeste
D6 - Akustikk
[¼>ª#")+"
%%
D6.31 Generelt
XZQ,W@X'
Som grunnforutsetning gjelder at Bodø Rådhus
b>Xw
prosjekteres slik at det gir tilfredsstillende
%
Det legges likevel til grunn at dører og vinduer som
\
?+#Z
%x
Z((xx
Zxx
%(?(Z$'½#"
Q
\#$'½"\#
volumer til ett stort, sammenhengende, volum,
$'½"\$'½W"
der høyperforerte trepaneler (Figur 3) med
ved avstander mindre enn 10m. Slike punkter avkla-
%(Z
res i videre prosjektering, og utover gatehjørner og
suksesskriteriene i prosjektet. I stedet for å
\
xx
\%)%%x
uønsket lydoverføring (ofte kalt lydsmitte) ved å
Z(x
ZZ
?)Z
Z
}
x+x%%x
x
Figur 3
)
sammenhengende, volum. Høyperforerte trepaneler med høy lydisolasjonsfaktor er et av de viktigste suksesskriteriene i prosjektet
D6 - Akustikk
Delareal
Beskrivelse
Lite møterom
9-10 kvm
4 pers
12-30 kvm
6-15 pers
8-11 kvm
1 pers
10-16 kvm
1-2 pers
30-180 kvm
10-54 pers
10-50 kvm
2-10 pers
2-3 kvm
2 pers
2-3 kvm
1 pers
6-10 kvm
3 pers
Z(b#\"w
Z(b#\"wbZ>w
Avstandsdemping, lydisolert rom (37dB/24dB) med slagdør
b#"wbZ>w
Avstandsdemping, lydisolert rom (44dB/34dB) med slagdør (33dB)
bZ>w
Avstandsdemping, lydisolert rom (44dB/34dB) med slagdør (33dB) mot fellesareal,
bZ>w
Avstandsdemping, trinnlyddemping.
Stort møterom
Cellekontor
Cellekontor med samtale
Spesielle møterom (Det Blå Rom, Formannskapssalen, Bystyresalen)
Z
Kupe
Munkerom
Stillerom
(skjermet areal for stillhet eller støyende
aktivitet, inkl samtale og telefonsamtaler)
Z(#"
b!#w
Zrende inventar (Figur 2), trinnlyddemping.
Z(#"
inventar, trinnlyddemping.
~ZZ%#\{0.4
>#
%x
~
)
Z
Zxx
%
|
cellekontorer, samtalerom, møterom, o.l., er angitt i
Trinnlyddempede gulv en viktigere del av den akustiske
#<W
x%(
og stemmevolum må tilpasses. Rom for samtale som
Kontorlandskap er i utgangspunktet lite egnet for
krever mer privathet (privacy) får dører med høyere
syns- og hørselshemmede og for andre med spesielle
lydkrav, etter en nyansering som detaljeres i den videre
%%Z
prosjektering. I forprosjektet legges til grunn at 50% av
}
slike rom skal ha privathet (33dB dør).
og ved andre løsninger med større rom og arealer
med skjermvegger er det nødvendig med spesiell
>#%
romakustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende
%%%
q¶\Wb>Xw)
x
lyddempning. Se NS8175 tillegg E for veiledning.
For varslingsanlegg, se NS 11001-1:2009.
D6 - Akustikk
>x
Grenseverdi
R’dB
Løsninger
Mellom cellekontor og andre rom
Mellom cellekontor og fellesareal/kommunikasjonsvei,
(
Z(
(se merknad 1)
Mellom møterom eller kontor med samtalemulighet
(
Mellom møterom eller kontor med samtalemulighet og
Z(b#w
%?
((
%?
(bw
(
37
[
24
[
44
[
34
[
48
[
34
[
44
[
34
[
Z(
!`($½#"
# (%($½"
?
($½#W"($½W"
>
Grenseverdier for luftlydisolasjon
D6.32 Luftlydisolasjon
)
Laveste grenseverdier for luftlydisolasjon i rom de-
((-
?x
tert ytelse. Forslag til lydisolerende lettvegger er gitt i
3. For lydskiller (vegger/dekker) mellom rom som er
vedlegg.
angitt med ulike krav, gjelder det strengeste kravet.
Mellom rom som er adskilt med etasjeskille gjelder
>x
grenseverdi R’½")x#
R’½"$Z(
%x(
etc, skal isoleres med tunge vegger. Serverrom er også
½
støykilder, men kan isoleres med gode lettvegger.
RIV og RIE prosjekterer sine føringsveier slik at ikke
ZZ(
transmisjon. Dette oppnås ved å velge gjennomføringer
i de vegger som har lavest lydkrav, typisk vegger med
dør, prosjektere passende lyddempere ved gjennomgang i vegger med R’½"xde tettinger. Såsant det er mulig legges hovedkanaler
for ventilasjon langs gangsoner eller i egne, lukkede
sjakter.
D6 - Akustikk
Figur 4
xX
inventar, med høy lydisolasjonsfaktor
D6.33 Trinnlydisolasjon
D6.34 Romakustikk
Høyeste grenseverdier for trinnlydisolasjon er angitt i
De romakustiske egenskaper i de sammenhengende
>+¸¹
\
slik at de også ivaretar hensyn til trommelyd. Kravene
til trinnlyddemping gjelder også i ett og samme rom
+
bw
oppmerksomhet i videre prosjektering. En av de
For sistnevnte hensyn ettermåles med luftlydisolert
viktigste egenskapene er trepanelenes evne til å
trinnlydapparat.
Z
x
såkalte etterklangen. En egenskap som følger av dette
over.
D6 - Akustikk
>x
Grenseverdi
Ln2
dB
63
}(
}Z
som fellesareal/fellesgang/korridor
I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor
58
Løsninger
>
L½#"x
½#
>
L½#"x
½#
>
Grenseverdier for trinnlydisolasjon
>x
%\
}
andre rom for varig opphold av ansatte
I videokonferanserom
Målestørrelse
Grenseverdia
Th
(s)
0,16xh
Th
(s)
0,20xh
Th
(s)
0,16xh
Løsninger
Høyperforerte trepaneler i alle himlinger og på alle vertikale
Z0.90; Himlinger 125Hz0.5
*
Gjenstand for tverrfaglig koordinering i videre prosjektering
{ZZ0.80; 125Hz0.5
materialvalg koordineres med ARK
~ZZ
himling og vegger #\{0.4,
materialvalg koordineres med ARK
a
!x%%((%ZZanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Dette er spesielt aktuelt ved lavt talenivå,
forstyrrende støy og lange etterklangstider. Slike anlegg skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende annet trådløst lydoverføringsutstyr. For
}x%
%Z
Med noen naturlige unntak, i samsvar med den romakustisk computermodell i Odeon
>
Grenseverdier romakustikk
,
D6.341 Etterklangstid
etterklangstiden (etterklangens varighet) ikke et
Grenseverdier for høyeste etterklangstid er angitt
Z(
~%(
`
i resepsjoner, mottakelser, ekspedisjonsdisker/-
b;wx
luker, informasjon, andre henvendelsespunkter,
foajéer, entréer, ventearealer, inngangspartier,
[;
kommunikasjonsveier, pauserom, spiserom, o.l. er gitt i
illustreres i vedlegg, og gir en pekepinn på rekkevidden
_#
av forstyrrelse fra en enkelt talestemme, og hvordan
graden av forstyrrelse varierer fra sted til sted i det
sammenhengende volumet.
D6 - Akustikk
>x
Målestørrelse
Grenseverdi
Løsninger
X
fellesareal og
møterom fra tekniske
installasjoner i samme
a
(dB)
33
RIV og RIE
prosjektering
(dB)
35
Lp A,
I videokonferanserom
a
(dB)
Lp A F, m a
(dB)
28
RIV og RIE
prosjektering
30
For mer veiledning, se NS8175 tillegg E om kontorlandskap.
><
~
Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner
D6.342 Informativt: Andre romakustiske parametere
Til orientering opplyses at NS-EN ISO 3382-3:2012
I kontorlandskap, ved løsninger med større rom
omhandler nærmere vurdering av andre romakustiske
og arealer med skjermvegger o.l. er etterklangstid
egenskaper slik som avstandsdempning av tale, A-veid
lydtrykknivå av tale på avstand, taleoverføringsindeks,
nødvendig med spesiell romakustisk regulering for
STI, og distraksjonsavstand. Veiledende verdier for
xx%Z
disse målestørrelsene er gitt i NS8175:2012 tillegg E.
forskrift (TEK).
)xZQ"(
Rådhus.
For å ivareta hensynet til ulike funksjoner og til dels
%ZZ
D6.35 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner
Grenseverdier for høyeste innendørs lydnivå fra
%
Z
x%
<~
ZZ
for høyeste lydnivå fra tekniske installasjoner i
skjerming mot overhøring av tale og telefonringing
resepsjoner, mottakelser, ekspedisjonsdisker/-
,%
luker, informasjon, andre henvendelsespunkter,
som stille rom, egne steder for telefonkommunikasjon,
foajéer, entréer, ventearealer, inngangspartier,
Z
kommunikasjonsveier, pauserom, spiserom, restauranter
pauserom e.l. I en del tilfeller ved spesiell
_##
x%
individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler i tillegg til
+%
D6 - Akustikk
>x
Målestørrelse
Grenseverdi
Løsninger
(dB)
35
Vanlig, tett,
fasadekonstruksjon
møteareal fra
utendørs lydkilder
>x
Lydnivå utenfor
x
fra tekniske installasjo
>@
~
Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder
Målestørrelse
Grenseverdi
Lp A F, m a
(dB)
Løsninger
RIV og RIE
prosjektering
45
>W
~[x
xZ
RIV og RIE prosjekterer sine respektive løsninger
D6.36 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder
med de akustiske grenseveridene som premiss. For
Grenseverdier for høyeste innendørs lydnivå fra
%(%
(@
lyddempere, minst mulig turtall på viftene, minst mulig
D6.37 Lydnivå på uteoppholdsareal
struping med spjeld (VAV, mm), og å unngå plassering
– Grenseverdier for utemiljø
av VAV spjeld nær plasser for varig opphold. Bend skal
~%(xx
ha størst mulig radius.
ZW
For mer informasjon, se NS8175 tillegg D.
Grenseverdiene gjelder alle installasjoner og utstyr
(
?Z
installasjoner. Herunder kjølemaskiner og vifter i
x
Bespisning. Ved anskaffelse av projektorer i møterom
velges utstyr som ikke umuliggjør oppfyllelse av
~
x
((
Z(
D6 - Akustikk
>x
Målestørrelse
Z
kantine, spiserom, pauserom o.l.
0,20
Høyeste etterklangstid i serveringssted, kantine,
spiserom, pauserom o.l. relatert til rommets høyde
Lydnivå i serveringssted, kantine, spiserom, pauserom
Z
Løsninger
Grenseverdi
Høyperforerte trepaneler i alle himlinger og på alle
Z0.90;
Himlinger 125Hz0.5
(s)
0,20xh
(dB)
35
RIV og RIE prosjektering.
(dB)
37
)
Z(bZ(\`w
støykilder i rommet.
)Z(Z(um ført i rør med oppstikk i gulv.
>_
Grenseverdier for romakustikk og
innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner
Målestørrelse
Grenseverdia
_
0,20
Høyeste etterklangstid i resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l.,
relatert til rommets høyde
(s)
0,,20xh
Lydnivå i resepsjon og annet henvendelsespunkt,
foajé, venteareal og inngangsparti o.l. fra tekniske
Z
(dB)
30
(dB)
32
>x
ZZ
henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l.
Løsninger
{(%x
Z½_{125Hz½
*
RIV og RIE prosjektering
a
Lydoverføringsutstyr skal sikre god taleforståelighet og kommunikasjon, se D6.55.
Det skal kompletteres med teleslynge (skrankeslynge) eller tilsvarende.
>
Grenseverdier for romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske
installasjoner i Folkeforum, resepsjoner, henvendelsespunkter, foajéer,
ventearealer, inngangspartier o.l.
)<W
D6.39 Folkeforum, resepsjoner, henvendelsespunkter,
foajéer, ventearealer, inngangspartier o.l.
kantiner, spiserom, pauserom o.l., og grenseverdier
Grenseverdier for Folkeforum, resepsjoner,
_~
henvendelsespunkter, foajéer, ventearealer,
Z%(
~
relatert til rommets høyde og høyeste innendørs
for disse rom og arealer er gitt for laveste midlere
A-veid tidsmidlet og maksimalt lydtrykknivå fra
Z%(
tekniske installasjoner. Grenseverdiene gjelder også
rommets høyde og høyeste innendørs A-veid tidsmidlet
støyende inventar, herunder kjøleskap, kjøledisker,
og maksimalt lydtrykknivå fra tekniske installasjoner.
drikkeautomater oppvaskmaskiner, etc. Kjøling
((
planlagte rørføringer.
D6 - Akustikk
Målestørrelse
>x
Z
svalgang, fellesgang o.l.
Høyeste etterklangstid i kommunikasjonsvei, som
transportareal, korridor, fellesgang o.l., relatert til
rommets høyde
Lydnivå i kommunikasjonsvei, som transportareal,
korridor, fellesgang o.l., fra tekniske installasjoner a i
Grenseverdia
Løsninger
0,15
{ZZ
0.80; 125Hz0.5
(s)
0,27xh
(dB)
38
(dB)
40
a
Det kan tillates 10 dB høyere lydnivåer fra heis i kommunikasjonsveier og trapperom nær heisen. Grenseverdier for tekniske
installasjoner ved andre tilstøtende arealer skal likevel overholdes.
>
Grenseverdier for kommunikasjonsveier.
Romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner
>x
Målestørrelse
Grenseverdi
Løsninger
Etterklangstid i trapperoma
T (s)
1,0
{ZZ
½@
Lydnivå i trapperom fra tekniske installasjoner i
Lp A T
38
(dB)
Lp, A F, max
(dB)
a
40
Grenseverdier for trapperom gjelder fra 500 Hz
>#
Grenseverdier for trapperom.
Romakustikk og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner
3.10 Kommunikasjonsveier
For mer informasjon vedr. signaler fra heiser, se
Kommunikasjonsveier omfatter transportarealer,
NS8175:2012 avsnitt 5.4.
korridorer, fellesganger, heiser og adkomstarealer
~
~#
Grenseverdiene for disse rom og arealer er gitt
Grenseverdiene for disse lokalene er gitt for høyeste
Z%(
etterklangstid og høyeste innendørs A-veid tidsmidlet
etterklangstid relatert til rommets høyde og høyeste
og maksimalt lydtrykknivå fra tekniske installasjoner.
innendørs A-veid tidsmidlet og maksimalt lydtrykknivå
fra tekniske installasjoner.
D6 - Akustikk
Krav
R´-verdi
Sjaktvegg
Figur
Konstruksjon, stålstendere og «tykke»
1 x 13 mm gips
minimum 70 mm hulrom
m/ 70 mm mineralull
1 x 13 mm gips
34/35 dB
Inkl. dør
1 x 13 mm gips
m/ 70 mm mineralull
1 x 13 mm gips
37 dB
1 x 13 mm gips
m/ 70 mm mineralull
1 x 13 mm gips
44 dB
1 x 13 mm gips
m/ 70 mm mineralull
1 x 13 mm gips
48 dB
50 dB
inkl. dør
52 dB
Vertikale sjakter med avløpsrør og kanaler
Kanaler og rørføringer må ikke festes stivt til sjaktvegg.
Sjaktvekken gir normalt ca 25 dB reduksjon av lydnivå2.
2 x 13 mm gips
m/ 70 mm mineralull
24 dB
Inkl. dør
Kommentar
Dør må normalt ha terskel med anslag.
Det kan være mulig å klare kravet uten terskel hvis det er
x(
enn 10 mm.
Krav til dør: R 33 dB eller 38 dB.
W"x%
($ 38 dB, dette kan
oppnås med et enkelt laminatglass.
Gjennomgående platelag må splittes.x
XxZføring. Gjennomføringer av ventilasjonskanaler krever
bw
X|#%
minst 290 kg/m2. NB Trinnlydkrav er ofte dimensjonerende.
2 x 13 mm gips
100 mm stender
m/ 100 mm mineralull
2 x 13 mm gips
Gjennomgående platelag må splittes.
XxZ(
}Z(Zb
vegg eller innkassinger e.l). Krav til dekker: minst 160
bW2) eller hulldekker minst 220 mm
(340 kg/m2). NB Trinnlydkrav er ofte dimensjonerende. NB
Xxx
sikkerhetsmarginen reduseres (jf. gjennomføringer mm)
>"
)(%
stenderverk. Krav til dører
$W"$ 33 dB.
2 x 13 mm gips
120 mm hulrom,
forskutt 95 mm stender
m/ 95 mm isolasjon totalt
2 x 13 mm gips
!(
sluseløsning.
Ingen gjennomføring av el.kanaler og ventilasjonskanabw
>
Lette vegger med stålstendere
D6.4 Vedlegg
D6.41 Lette vegger med stålstendere
>
(%
Z
gjennomføringer1.
D6 - Akustikk
Krav
R´-verdi
Figur
44 dB
48 dB
Kommentar
Beskrivelse av konstruksjon
150 mm Leca ( 770 kg/m3)
x
XxZ(ring.
Gjennomføringer av ventilasjonskanaler krever ekstra
bw
X|#%
minst 290 kg/m2. NB Trinnlydkrav er ofte dimensjonerende.

eller
200 mm Leca ( 770 kg/m3)
x
XxZ(
}Z(Zb
vegg eller innkassinger e.l).
X|<bW2) eller
hulldekker minst 220 mm (340 kg/m2). NB Trinnlydkrav er
ofte dimensjonerende.
55 dB
#
eller
#[`
x
(marginal løsning).
Ingen gjennomføring av el.kanaler og ventilasjonskanabw
60 dB
#
70 mm frittstående utforing, isolert hulrom, 2 × 13 mm gips
Ingen gjennomføring av el.kanaler og ventilasjonskana>
NB Betongvegg angitt som
200 mm
150 mm Leca, pusset kun på side
som ikke er utforet,
100 mm frittstående utforing, isolert
hulrom, 2 x 13 mm gips
Q%(
1
[(xx
Q"}#W(
Insul v 6.3.
2
553.182 Støy fra avløpsinstallasjoner
>
Tunge vegger
)%
D6.42 Tunge vegger
;,"\+
>
X?
for ulike lydkrav.
erstatte et lag gips, men må komme i tillegg til den
Z$%
lydisolerende egenskaper enn vanlig gips. Vurderinger
av spesielle løsninger kan gjøres i detaljprosjekt.
D6 - Akustikk
Figur 6
Z
%
Bygningsdel
;

125
250
Z
500
1000
Spredningsfaktor
2000
Glass i fasader og rekkverk
Glass
Himling under dekker

0.18
0.06
0.04
0.03
0.02
0.05
Fasadevegg
Lett fasadevegg, 2 lag gips
0.45
0.85
0.95
0.90
0.95
0.1
x\
forkant og på vegger

40 mm
0.15
0.1
0.06
0.04
0.04
0.05
Fasader plan 1
100% glass
0.2
0.7
1.0
1.0
1.0
0.1
Fasader under utkraging
100% glass
0.18
0.06
0.04
0.03
0.02
0.05
~(
,(
0.18
0.27
0.06
0.21
0.04
0.17
0.03
0.17
0.02
0.17
0.05
0.3
>
%(Z
D6.43 Romakustisk computermodell (ODEON)
D6.432 Beregningsmodell
;Z
Beregningsmodellen er generert fra Sketchup
enkeltstemmer i utvalgte punkter.
modell fra Arkitekt datert 17.03.2015 og
;);Q
D6.431 Beregningsforutsetninger
Beregningsmodellen, trådmodell og visualisering, er
D6.4311 Materialegenskaper
x?
>%
D6.433 Beregningssituasjoner og resultater
)(x
D6.4312 Beregningsusikkerheter
posisjoner med normal tale som kilde. (Posisjonene er
Det er til dels store usikkerheter i inngangsparametere
x(
%)
på talen) Beregningssituasjonen er noe kunstig siden
(%
man her antar at kun en person fører en samtale.
(()%x
(Samtale mellom to personer, tlf.samtale o.l). Den viser
i detaljprosjektet.
D6 - Akustikk
Figur 7
#Z
%
Figur 5
Odeonmodell
%
t
Gult område viser området som i et rolig
er isolert sett og er derfor av stor interesse for å
kontorlandskap som kan oppfatte samtalen helt
Zxx
eller delvis. Personer som oppholder seg innenfor
her legges opp til.
xZ%
«pulsen» på landskapet (sumstøy som er generet
t
Rødt farge viser området hvor man «er med i
samtalen». Området ligger 15 dB over grenseverdi
t
av personer)
t
Grønt område viser område som ligger under
(Z?(
(Z
Oransje farge viser område som personen som
og dermed maskerer samtalen. Her er det lite
x*
Z
x
sjenert.
Beregninger er utført for etasje 1, 2 og 5. Dette ansees
som tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere løsninger
og layout i prosjektet.
D6 - Akustikk
Figur 8
*b(Zw
D6.434 Etasje +1
Det er tatt utgangspunkt i kilde plassert i Etasje +1.
[ZZ#
D6 - Akustikk
Nivå (dBa)
50
45
35
0
Figur 9
[xZ#?WbZw
X|Qb[<@"w
D6 - Akustikk
Figur 10
*b(Zw
D6.435 Etasje 2
Det er tatt utgangspunkt i to ulike kilder plassert i
Z#[Z#
D6 - Akustikk
Nivå (dBa)
50
45
35
0
Figur 11
[xZ#?bZw
X|Qb[<@"w
D6 - Akustikk
Figur 12
*b(Zw
D6.436 Etasje +5
Det er tatt utgangspunkt i to ulike kilder plassert i
Z[Z
D6 - Akustikk
Nivå (dBa)
50
45
35
0
Figur 13
[xZ?#bZw
X|Qb[<@"w
D7
B Y G G E P R O S J E K T E T - V V S -T E K N I S K E A N L E G G
310
D7.0 Generelt
312
D7.1 Sanitæranlegg
313
D7.2 Varmeanlegg
320
D7.3 Brannslukingsanlegg
326
D7.4 Kuldeanlegg
327
)@<[%
332
D7.7 Utendørs VVS
342
D7 - V V S -Te k n i s k e a n l e g g
D 7 V V S -T E K N I S K E A N L E G G
D7.0 Generelt
Alle tekniske installasjoner koples til et Sentral
VVS-installasjoner prosjekteres i henhold til Plan- og
Driftskontroll-anlegg (SD-anlegg).
#W"!
2010 (TEK 10) med tilhørende veiledning og refererte
%Z-
standarder.
$}
øvrig produksjonsgrunnlag.
}x?Z
Z
D7.01 Om prosjektet
)Q"($x%x(
³Xx³
|
Dessuten skal tekniske installasjoner prosjekteres i
+%%
t
t
t
t
)xxx
{\
(\
("
Q(
henhold til offentlige forskrifter, tekniske retningslinjer
fra Bodø Energi, samt gjeldende myndighetskrav,
Q
$x%b\
(w
$x%b\
(w
Banken
Utformingen skal være slik at inspeksjon, service,
reparasjoner og innreguleringer alle kan foretas på en
Z
tilfredsstillende måte.
Kaldt vann
Varmt vann
Q
Banken
\
(
\
(
SUM
WC
0,1
-
20
6
9
13
48
Håndvask
0,1
0,1
24
6
9
13
52
Dusj
0,15
0,15
2
2
DusjSYST
0,15
0,15
4
4
Kjøkkenvask
0,2
0,2
13
KjøkkenvaskSYST
0,2
0,2
4
Rengjøringsvask
0,2
0,2
2
1
4
1
8
Spray tappekran
0,2
-
4
1
1
1
7
Slangetromler
0,33
-
Oppvaskmaskiner
0,3
-
2
18
3
4
Note 1
10
2
3
15
>
D7.1 Sanitæranlegg
Da trykket i det kommunale hovedledningsnettet ikke
D7.11 Forsyningsforhold
x(
D7.111 Tappevannsforsyning
med frekvensstyring som vil sikre tilstrekkelig trykk
Det Nye Bodø Rådhus tilsluttes den offentlige
i systemet under alle forhold. Trykkøkningsanlegget
)
plasseres i teknisk rom. Størrelse avklares nærmere i
for tappevann og sprinkleranlegg.
detaljprosjektet.

xZxQ)

det kommunale hovedledningsnettet mot Dronningens
med 2 stk. spiraler. Den ene spiralen utnytter
gate. Samlede dimensjonerende vannstrøm for
spillvarme fra kjøleanleggets kondensator via
\
tilslutning til tørrkjølerens glykolkrets. Den andre
\
spiralen tilsluttes fjernvarmeanlegget med energi
x>
"(
Q,(+
Vannstikket til tappevann dimensjoneres for 3,1 l/s.
detaljprosjektet.
Noter:
1) Det regnes et tillegg på 0,13 l/s i dimensjonerende vannstrøm for
installasjon med slangetromler (uansett antallet slangetromler).
Spillvann fra kantinekjøkken føres via en separat
som innstilles slik at alle hovedledninger i anlegget
(
kan gjennomskylles med vann på 70 °C ved
avløpsstammer utluftes over tak.
halvårlig rutine for legionellakontroll (eller annet
hensiktsmessig intervall valgt av driftsorganisasjonen).
Fettutskiller utføres med alarm og koples på SD-

anlegget.
tappevann være innstilt på 50-55 °C.
Alt sanitærutstyr tilsluttes med vannlås.
Hovedledningene for kaldt og varmt tappevann
!xbZQw
samt sirkulasjonsledning for varmtvann føres fra
Z(
ZZQ
spillvannet ut til avløpsnettet.
Z"\\
()
}Z
%
ZZx
D7.112 Overvann
Vannmåler leveres av forsyningsselskapet (det
Det skal påregnes omlegging av dreneringsrør i
kommunale vannverket i Bodø Kommune).
D7.112 Spillvann
Alt takvann føres med selvfall. I områder med
Det Nye Bodø Rådhus tilsluttes det offentlige
bQw\
kloakknettet.
vakuumsystem. I detaljprosjekteringen må det avklares
)(
med kommunen hvor mye overvann det kommunale
hovedsjaktene, såvel som i separate sjakter for
ledningsnettet er i stand til å ta imot.
Z\Z(
over jord føres ut med selvfall til det offentlige
ledningsnettet.
D7.12 Røranlegg
D7.123 Tappevannsinstallasjoner
D7.121 Tappevann
)Z
Tappevannsanlegg utføres i rustfrie stålrør med
tappevann samt til sirkulasjon varmtvann. Rør og
?,Z(Z(*¿\(
installasjoner til sanitærutstyr føres skjult i veggene.
PN10 utført som rør i rør. Rørene legges uten skjøter
)%
fra fordelerrør til tappeutstyr.
$(%xZZ
vannforsyning til te-kjøkken, som forsynes fra etasjen
Ved rørmontasje skal det tas hensyn til
under. Rør plasseres slik at de er lett tilgjengelige og
lengdeutvidelser. Kompensatorer, lyrer, innfestinger m.v.
Z
monteres i nødvendig omfang.
periodisk vedlikehold er tilgjengelige fra gangområder
og lignende.
(*\(
aluminiumsfolie og isolasjon. Rørene sammenføyes ved
elektrosveising etter leverandørens anvisninger.
utføres i samme farge som omkransende vegg.
D7.122 Avløp
x%
Avløp utføres i lyddempende avløpsrør av plast
verdier overføres til SD-anlegget. Vannmålere må
b*{w%(?
leveres med signalutgang for tilkopling til SD-anlegg.
Z,(
%x(
Avløp fra kjøkken utføres i rustfritt stål som Blücher
eller tilsvarende.
Avløp i jord utføres i Polypropylen (PP-rør).
Håndtaksløst kjøkken HTH next
D7. 13 VVS-armaturer og utstyr
eller HTH type Seven, eller tilsvarende.
Generelt er det avgjørende at alle våtroms- og vvsinstallasjoner utføres med en gjennomført designlinje
,
x!xxx
%'
harmonisk helhetsinntrykk. Det velges funksjonell
tilsvarende.
%(%%}
hele designlinjen skal det vektlegges arkitektonisk
Det legges stor vekt på uttrykket til armaturer til
(
x
Z(?x)
skjule tekniske løsninger og fremheve romfølelsen.
+%
%%
veggmonteres.
D7.131 Designlinje for tekjøkken
)
Z(Z
funksjonskjerner som alle er utrustet med trepaneler.
Eksempel på armatur i kjøkken:
Utvalgte steder fremstår kjøkken som åpne i sentrale
t
Bordmontert armatur: Vola 590, Vola k4, eller
tilsvarende.
loungesoner.
Generelt velges et design med integrerte grep eller
((
t
Veggmontert armatur: Vola 131, Vola 911, eller
tilsvarende.
av kjøleskap, kaffemaskin og lignende installasjoner.
Kjøkken skal kunne utstyres med samme trepaneler
I valg av utstyr til kjøkken og loungesoner velges
som kjernene for å oppnå en arkitektonisk helhet.
integrerte og skjulte løsninger.
Kjøkken kan eksempelvis være som: HTH type next
Bordmontert armatur,
vola 590
Veggmontert armatur,
vola 111
)
Det velges gjennomgående løsninger for hele huset
høyskap hvis mulig for å oppnå en harmonisk helhet.
med et enkelt, tidløst design, som eksempelvis
Z(xZ
~%
man kan forsyne seg med forfriskninger fortløpende.
Z(
Kjøkken utstyres derfor også med oppvaskmaskin
helhetsopplevelsen.
Z()Z(x
Z(Z
Armaturer veggmonteres alle steder hvor det er
Z(
mulig av hensyn til arkitektonisk integrasjon og for å
Oppvaskmaskin og kjøleskap skal være store (stor
Z(Z()
kapasitet), ha høy energimerking og kan være en del av
(+
kjøkkenleveransen.
x%
Z(}
D7.132 Designlinje for Industrikjøkken
er tilpasset toalettarmaturer.
Industrikjøkken i kantine leveres som en selvstendig
industrikjøkkenleveranse i eget design og elementer,
x|
x(
t
Bordmontert armatur: Vola HV3, Vola HV1E, eller
tilsvarende.
samme designlinje som husets andre kjøkken.
t
Veggmontert armatur: Vola 111, Vola 4811, eller
tilsvarende.
)@)Z
Arkitektonisk integrasjon av tekniske elementer som
t
Dusjarmatur: Børma Idealrain, eller tilsvarende.
speil, håndtørker, såpedispenser, toalettpapirholder
x
Eksempel på vask designet i Corian
"
Vaskeservanter designes i Corian eller tilsvarende
{
tilpasset de enkelte rom slik at de inngår som en
holder som Vola T12, Børma A10, eller tilsvarende.
integrert del av den romlige opplevelse. Alternativt
)%%(
velges en enkel vask.
Vola T33, Børma A10, eller tilsvarende.
I rengjøringsrom anvendes store rustfrie
%%x+>W
vaskeservanter i stål..
eller tilsvarende.
Generelt anvendes enkle vegghengte toaletter som Ifö
D7.134 Designlinje for rengjøringsrom og våtrom
Sign Art 6775, eller tilsvarende.
}Z(`
I handicaptoaletter anvendes like toaletter med utstyr
armaturer med stor rekkevidde. Armaturene velges i
som Care Pressalit, eller tilsvarende.
forhold til funksjonelle krav relatert til rengjøring og
service.
)%x(
speil, alternativt effektive enkle håndtørkere som Veltia
Eksempel på armatur:
V7 tri-plade, eller tilsvarende.
t
Børma A1, eller tilsvarende.
,x
alternativt anvendes såpedispenser i enkelt design
som Vola T10, eller tilsvarende.
Vegghengte toaletter, Ifö Sign Art
Håndtørkere som Veltia V7
Holder til toalettpapir, Vola
Kroker til håndklær, Vola
Holder til toalettpapir, Vola
Integrert såpedispenser, Vola
D7.14 Isolering
Skjulte rør isoleres med rørskåler av mineralull med
alu-folie og tapede skjøter.
Synlige rør, samt rør i teknikkrom, isoleres med
rørskåler av mineralull med plastkappe avslutning i
x
Pumper og ventiler o.l. isoleres med isoleringskapper
og med cellegummi.
b
w?
standardkapper for det aktuelle utstyr.
Kondensisolering av tappevannsrør skal være med med
`

Isoleringstykkelser skal være i henhold til normens
krav.
(
og standardfarger.
Oppvarming:
Q
Banken
\
(
\
(
Ventilasjon:
Q
Banken
\
(
\
(
Snøsmelteanlegg
Effekt
kW
¶
185
104
110
94
¶
%
¶%x
¶
395
222
235
201
¶
60
10
20
22
128
21
43
47
182, se note 1
¶
62
¶
130
¶_<#
Varmt tappevann:
Q
Banken
\
(
\
(
Tak
0,12
0,13
0,13
0,13
Gulv
0,08
0,39
0,39
0,39
Vinduer
0,8
0,8
0,8
0,8
Yttervegg
0,18
0,26
0,64
0,64
Noter
1) Det samlede areal som dekkes av snøsmelteanlegget utgjør ca.
726 m2, estimert effekt 250 W/m2.
#w )Z(%
#)
#x|
w )Zx%-1, i
Q<%-1.
>#
>\
D7.2 Varmeanlegg
D7.22 Varmeforsyning
D7.21 Forsyningsforhold
>#(\
Det Nye Bodø Rådhus tilsluttes områdets
%
Z)x
>\
varmeanlegg til oppvarming av ventilasjonsluft,
radiator- og konvektoranlegg, samt gulvvarme. Det skal
xx
Fjernvarmeveksleren dimensjoneres for maks.
snøsmelteanlegg, samt et anlegg til oppvarming av
x@<+x
b+w
60 °C / 40 °C og et maks. trykktap på 30 kPa.
Anlegget er planlagt som et mengderegulert system
med frekvensstyrte pumper og 2-veis motorventiler.
Temperaturene utekompenseres. Det vektlegges lav
returtemperatur.
Rådhus Rådhus
(
( (
Banken
Q
Gulvvarme,
konvektor- og
radiatoranlegg
Fjernevarmeveksler
Felles
varmesentral
Ventilasjonsvarme
Snøsmelteanlegg
Z
)@#Z
De områder som oppvarmes med gulvvarme koples
Fjernvarmeveksleren plasseres i teknisk
på konvektor- og radiatorrørsystem. Shunt og
xZxQ[
sirkulasjonspumpe til gulvvarme plasseres ved hvert
fjernvarmeveksleren føres inn i felles varmesentral
enkelt fordeleskap.
hvor de de les opp i følgende rørsystemer:
)
t
t
t
Rørsystem for konvektor- og radiatoranlegg
\Q\\
$(Zb
("Q
ventilasjonsaggregater)
,x%
Rørsystem for snøsmelteanlegg
med shunt og sirkulasjonspumpe.
!(Z
(sekundærside):
t
t
t
t
Konvektor- og radiatoranlegg: 60/40 °C
Ventilasjonsvarme: 60/40 °C
Gulvvarme: 35/30 °C
Snøsmelteanlegg: 35/15 °C
Konvektor
Konvektor
Stillerom
Munkerom
Kupe
Trapperom
Benk
}ZQ
Ikke i målestokk
)%
D7.231 Konvektor- og radiatoranlegg
ventilasjonsaggregater. Shunt og sirkulasjonspumpe
Q
%
oppvarmes med konvektorer plassert i gulv under
x(%
vinduer i fasaden. Rørføringen utføres som et
responstid.
alminnelig 2-strengs anlegg med fordeling nedenfor.
Til hver etasje føres varmerørene fra teknikksjakten
Varmekurs til snøsmelteanlegg plasseres i teknisk
ut til fasade over nedhengt himling og så opp til hver
rom og utstyres med shunt og sirkulasjonspumpe.
enkel konvektor. Konvektorene forsynes fra etasjen
Da snøsmelteanlegget sikres mot frost ved hjelp av
under.
frostsikringsvæske, skilles snøsmelteanlegget fra de
øvrige anlegg med en varmeveksler.
\\
(\
(x
Alle varmekurser tilkoples SD-anlegget (pumper,
ZZ
motorventiler, sensorer).
$((\
((³³\
Varmekursene føres fra teknisk rom til teknikksjakt i
((\
((
Q\\
(Z"
alminnelig 2-strengs-anlegg med fordeling nedenfor.
Radiatorene forsynes fra etasjen under.
Konvektorgrav
Konvektorgrav
}ZQ
Ikke i målestokk
Det gjøres oppmerksom på at Bystyresal, ”Blått rom”
montert på vegg i hvert rom. Gulvvarme legges i
!\
(
mønster som angitt av produsenten.
Her vil nye radiatorer installeres i de eksisterende
~\
(x
radiatornisjer.
gulvvarme. Varmerørene legges i varmefordelingsplater
av aluminium som er limt på 30 mm. polystyrenplater,
"xb\
),
plan og delvis +2 plan) og konvektorer (delvis +2 plan).
Radiatorene monteres på veggen under vinduene
D7.233 Snøsmelteanlegg
ZZX
)x(
monteres i kontorlandskap i gulvet langs med
er dimensjonert til å holde inngangspartiene, fortau
glassavskjerming.
omkring «rådhuskvartalet» samt et felt i «kilen»
fra Dronningens gate til inngang mot nord fri fra
D7.232 Gulvvarmeanlegg
snø og is i vinterperioden. Snøsmelteanlegget
Q
forsynes med utendørs temperatursensorer for å
(x(
,)\
x(
)(
PEX-rør med dimensjon 20x2 mm monteres med
x³(³¸(¹
300 mm mellom rørene og maks. lengde på 120 m.
utetemperaturføler. Dette er en egen styringsenhet
Temperaturen styres etter en trådløs temperaturføler
med følere og utstyr som gjør at anlegget kun leverer
x(%
X
D7.24 Røranlegg
D7.25 Armatur
Varmeanlegget utføres i rustfrie stålrør med
Alle kretser utstyres med stenge- og
?~(
utluftingsmulighet. Ventil for avtapping monteres
Rørene til gulvvarme, snøsmelteanlegg samt andre
ved anleggets lavpunkter. Det monteres
Z((*¿\(*Q)
trykkdifferanseventiler og partnerventiler på alle
diffusjonstette PEX-rør (med oksygensperre).
avgreninger fra loddrette stigerør i teknikksjakter,
type Danfoss ASV-PV + ASV-BD, eller tilsvarende.
Til opphenging/opplegging av rør anvendes et system
x%
som Müpro med dempingsinnlegg eller tilsvarende.

Ved rørmontasjen skal det tas hensyn til
lengdeutvidelser. Kompensatorer, lyrer, innfestinger m.v.
)x
reguleringsventiler osv. slik at alt utstyr kan utskiftes
uten at man må drenere store vannmengder.
$Zx%
D7.26 Utstyr
X(
Anleggets sekundærside utstyres med 2 stk.
*[{
frekvensstyrte hovedsirkulasjonspumper
med en termostat med fjernføler.
(mengderegulering), som koples parallelt og
monteres på gulv i teknisk rom. Dessuten monteres
$(>!
frekvensstyrte sirkulasjonspumper på enkelte
$
varmekurser. Alle pumpene utstyres med manometer til
(
avlesing av differansetrykk.
{
Anleggets sekundærside utstyres med ekspansjonskar,
og muligheter for avtapping og utlufting.
?
varmevekslere osv. utstyres med manometer og
Vakuumanlegg som SpiroVent Superior eller
termometer på tur- og returrør.
tilsvarende.
D7.27 Isolering
D7.3 Brannslukkingsanlegg
Skjulte rør isoleres med rørskåler av mineralull med
D7.31 Brannslanger
alu-folie og tapede skjøter.
"
"
Synlige rør, samt rørene i teknikkrommet isoleres med
%%Z
rørskåler av mineralull med plastkappe avslutning i grå
*x$}"
ARK slik at alle rom dekkes.
Pumper og ventiler o.l. isoleres med isoleringskapper
D7.32 Pulver/skum/CO2-apparat
`b
w?
"%x
standardkapper for det aktuelle utstyr.
x%%
(
Isoleringstykkelser er i henhold til normens krav.
kjøkken etc.
$((
D7.33 Sprinkleranlegg
")
Sprinkleranlegget projekteres iht. EN 12845 “Fixed
??%`
Design, installation and maintenance”.
Sprinkleranlegget skal tilfredsstille CEA’s
!
~Zb!~w)Zx
prosjektering, installasjon og vedlikehold. Regelverket
?
vannforsyning, komponenter, installasjon, prøving av
anlegget, samt vedlikehold.
Det forutsettes at dekningsareal pr. sprinklerhode
utgjør 12 m2, som tilsvarer klasse OH1. Det antas at
det laveste normale vanntrykk i forsyningsledningen
utgjør 40 mVs.
Det presiseres at eventuelle krav i regelverket om
Da de fysiske mål på de to kjølemaskinene er identiske,
tilgang utenfra til sprinklersentralen må koordineres
vil valget av løsning ikke påvirke kravet til serviceplass
bx"w
i teknisk rom og/eller størrelsen på komponentene
detaljprosjekteringen. Dette kan påvirke plasseringen
(med unntak av størrelsen på tørrkjølere). Således
%
handler det kun om en tilleggspris for at gå opp i
ytterdør med direkte tilgang utenfra.
tørrkjøler- og maskinstørrelsen.
D7.4 Kuldeanlegg
Nærmere avklaring på valg av løsning utføres i
D7.41 Generelt
detaljprosjekteringen.
)Z(Z(
ZxZ(%
XZ(Q
med unntak av kjøle- og fryserom i kjøkkenet, som
%((Z(xQ$(
ZZ((
(Z((ZQ
XZ(Z(
Anlegget er planlagt som et mengderegulert system.
ZQ\
(
"x`++
)(Z(
serverrom, samt i UPS-rom.
i ventilasjonsaggregatene og fancoils. Følgende
Z|
Av hensyn til sikkerhet utføres kjøleanlegget efter
#
Z(#
t
t
Ventilasjon tur/retur
9 - 17 °C, vann
Fancoils tur/retur
14 - 17 °C, vann
(Z(%(
xZ(#
Shunt og sirkulasonspumpe til fancoil-kretsen
løsninger i forprosjektet:
plasseres i teknisk rom. Shunt og sirkulasjonspumpe
Z(Z%
t
Opsjon A forutsetter montering av 2 stk. mindre
x(%
(Z(
og responstid.
tilstrekkelig kapasitet til serverrom og UPS-rom.
Skulle én av de to kjølemaskinene/tørrkjølerne
XZ((Z(Z(
være ute av drift pga. feil eller service, kan
Z"\\
(
den andre maskinen/tørrkjøleren sikre ønsket
kjøleeffekt utelukkende i de ovennevnte rom.
t
2) Opsjon B forutsetter at det monteres 2 stk.
Z((Z(
gir tilstrekkelig kapasitet til hele kjøleanlegget
inkl. ventilasjon.
Ventilasjon:
Q
Q#
\
(
\
(
Fitnessavdeling,VE05
Banken, VE06
Fancoils
Primærkjerne
Sekundærkjerne
UPS-rom
Total kjøleeffekt
kW
¶
160
63
34
12, se note 1
27
¶
50
30
15
>
Qw,Z(
D7.42 Kjøleeffekt
)%
>(Z(
være ute av drift pga. feil eller service uten at det har
De dimensjonerende utetemperaturer for mekanisk
konsekvenser på ønsket romtemperatur.
kjøling er forutsatt 23 °C / 80 % RH. Temperaturen på
xx
),)\
Det skal tas hensyn til luftoppvarming i ventilator og
kanalnettet med ca. 1 °C.
!xx((
romtermostater i primær- og sekundærkjerne og UPS-
D7.43 Kjøling i serverrom og i UPS-rom
rom. Termostatene tilkoples SD-anlegget og sørger
I primær- og sekundærkjerne samt i UPS-rommet
for at motorventilene på fancoil-units lukkes når
Z(`%
romtemperaturen er under
%Z(+
25 °C.
Antallet fancoils i hvert rom fremgår av n+1-prinsippet,
D7.44 Midlertidig kjøling i sekundærkjerne
og utgjør:
Det er planlagt at eksisterende serverrom
(sekundærkjerne) i Banken skal opprettholdes i
t
t
t
Primærkjerne: 4 stk. 15 kW fancoils i drift og 1 stk.
)Z(
i reserve.
"Z(
Sekundærkjerne: 3 stk. 10 kW fancoils i drift og 1
x
stk. i reserve.
midlertidig kjøleanlegg. Kjøleanlegget utføres som
UPS-rom: 2 stk. 7,5 kW fancoils i drift og 1 stk. i
et split-system med én utedel, og 2 stk. innedeler.
reserve.
Utedelen plasseres ved Bankens fasade på et stativ 0,5
,
kjøleanlegget så snart kjøleanlegget er satt i drift. Det
midlertidige kjøleanlegget skal deretter demonteres.
D7.45 Frikjøling
D7.47 Røranlegg
)%Z(
Kjøleanlegget utføres i stålrør. For rørdimensjoner
veksler plassert i teknisk rom som gjør det mulig å
W#
opprettholde produksjonen av
x(?~(
eller tilsvarende. Rørdimensjoner over DN 100 utføres
kjølevann uten at kjølemaskinen er i drift. Frikjølingen
som sveisede sorte stålrør. Skjulte rør utføres i PEX-
starter når utetemperaturen er under 7 °C.
rør, PN10. PEX-rørene skal være med oksygensperre
(diffusjonstette).
)
Til oppheng/innfesting av rør anvendes et system som
Müpro med dempingsinnlegg, eller tilsvarende.
Det estimeres at frikjøling vil gi store
Ved rørmontasjen skal det tas hensyn til
lengdeutvidelser. Kompensatorer, lyrer, innfestinger mv.
en stor del av året til kjøling av serverrommene og
UPS-rom, som krever kjøling året rundt.
D7.46 Gjenvinning av spillvarme
Spillvarme fra kjølemaskinens kondensator utnyttes
#)
(Z(
til forvarming av varmt tappevann når kjølemaskinen
)
Z
fjernvarmesentralen i teknisk rom. Størrelse avklares
nærmere i detaljprosjekteringen.
D7.48 Armatur
D7.491 Vannkjølt kjølemaskin
)%)
Kjølemaskinen(e) skal kunne kapasitetsreguleres
x%
%
ved de enkelte kurser og fancoils. Mulighet for
at effektiviteten påvirkes vesentlig. Kompressordrift
avtapping monteres ved anleggets lavpunkter.
skal kunne innkoples gradvis i overgangen mellom
Motorventiler utføres som Danfoss type AB-QM, eller
frikjøling og mekanisk kjøling. Annet nødvendig utstyr
tilsvarende.
`%`
)x
reguleringsventiler osv. slik at alt utstyr kan utskiftes
;Z|#'$W¶#
uten at man må drenere store vannmengder.
tilsvarende. Ytelser og forutsetninger eksempel
Z(xZ((|
D7.49 Utstyr
Anlegget utstyres med 2 stk. frekvensstyrte
sirkulasjonspumper (mengderegulering, redundant
t
t
Qo: 197 kW netto kjølekapasitet
À|_W%
wxx+\+
parallelt og monteres på gulv i teknisk rom. I tillegg
Tvann fordamper: 9/17 °C
monteres frekvensstyrte sirkulasjonspumper på
Tvæske kondensator: 40/35 °C – 30 % ethylenglycol
hver enkelt kurs samt på anleggets primærside. Alle
Kompressortype: Scroll-kompressor med maks.
pumper utstyres med manometer for avlesing av
reguleringstrinn på 20 %.
differansetrykk.
;Z"|#'{¿'\*{¶
Anlegget utstyres med ekspansjonskar (på primær- og
eller tilsvarende. Ytelser og forutsetninger eksempel
sekundærside), vakuumanlegg (kun sekundærside),
Z(xZ((|
?x\(
)x
primærside (glykolkretsen).
t
t
Qo: 383 kW netto kjølekapasitet
À|_%
Tvann fordamper: 9/17 °C
Tvæske kondensator: 40/35 °C – 30 % ethylenglycol
X|,`\
reguleringstrinn på 20 %.
XZ(xZ
(
D7.492 Tørrkjøler
D7.495 Midlertidig kjøleanlegg
Opsjon A:
)\
t
t
Qo: 200 kW
Fujitsu type AUYG36-54, Fujitsu type Airstage
Qe: 7,7 kW
V-II AJ A90LALH, eller tilsvarende. Det legges opp
#[)
til én stk. utedel og to stk. innedeler per anlegg.
"))<,#")#*'"*
Nærmere detaljering av type, nødvendig effekt og
Ventilatorene skal kunne koples inn trinnvis etter
valg av komponenter for ute- og innedeler utføres i
%,)\
Opsjon B:
D7.496 Akkumulatortank
t
t
Qo: 413 kW
Størrelse: 1800 L, ekspansjonskar på primær- og
Qe: 7,2 kW
sekundærside dimensjoneres i detaljprosjekteringen.
#[)
"))<,_")<*'"*
D7.497 Vakuumanlegg
Ventilatorene skal kunne koples inn trinnvis etter
Som SpiroVent Superior, eller tilsvarende.
%,)\
)@_W
D7.493 Frikjølingsveksler
Som SpiroVent, eller tilsvarende.
!Zbw)Z
følgende ”vintersituasjon”: Ytelse ca. 100 kW ved maks.
D7.50 Isolering
7 grader utendørs.
Alle kalde deler og kalde rørledninger skal
+(Z
D7.494 Fancoils
materiale.
x%'
Isoleringstykkelser utføres i henhold til normens krav.
type 42GW300 eller 42 GW600, eller tilsvarende.
$(
Antall fancoils og type/effekt for å oppnå nødvendig
Z(x?+
Operativ temperatur
Sommer
Vinter
Romtype
Min. Max. Min. Max.
Kontor
Møterom
Munkecelle
/Stillekupé
Foaje
Kantine
Lounge
Gangarealer
/Korridorer
IKT-rom
Serverrom,
UPS-rom
Arkiv/Depot/
Lager
Kopi
Fitnessavd.
~
Toalett
Bad
Avfallsrom
Kjøkken
0C
0C
0C
0C
21
21
21
26
26
26
21
21
21
23
23
23
21
21
21
-
26
26
26
-
21
21
21
-
23
23
23
-
20
20
25
25
20
20
25
25
20
26
18
20
20
18
22
22
24
5
20
26
20
26
26
26
13
26
18
18
22
22
24
5
18
20
20
24
25
27
13
23
Lufthastighet
Lydnivå
Luftmengder
Maks.
(m/s)
0,20
0,20
0,20
dB(A)
30
30
30
Utenfor
Utenfor
driftstiden driftstiden
m3/(h*m2) m3/(h*m2)
2
7
0
20
0
17
0,15
0,15
0,15
0,20
0,20
0,20
0,20
0,25
30
30
30
-
2
2
2
2
-
-
35
-
-
-
-
35
0,20
0,20
0,20
0,20
0,20
0,25
0,25
0,25
0,25
0,25
se
note 9
35
35
35
35
35
-
20 0C
25 0C
Maks.
(m/s)
0,15
0,15
0,15
)ZZ(%
Pers.
Belysn.
W/pers. W/m2
Apparater Solinnfall
W/m2
W/m2
90
90
90
6
6
6
11
10
-
Se note 1
Se note 1
-
7
19
7
7
90
90
90
-
6
6
6
6
4
-
Se note 1
Se note 1
-
-
-
6
-
Se note 2
Se note 3
-
3
-
-
-
-
15
165
90
6
6
15
3
3
31
30
se note 4,8
se note 5,8
15; se note 5,8
se note 6,8
40
Se note 7 Se note 1
>\,
D7.6 Luftbehandlingsanlegg
D7.62 Ventilasjonsprinsipper
D7.61 Generelt
,(Z(
)%
%Z
ZZ
Q(
Den samlede friskluftsmengde fordeles på
Z
ZZ(%
Ventilasjonsaggregatene er oppdelt etter hvilken
Z
D7.621 Kontorlandskap og fellesarealer
Aggregatene dimensjoneres med en SFP-faktor på
XZ
maks. 2,0 og temperaturvirkningsgrad på min. 80 %,
kantineområde ventileres med omrøringsventilasjon
med unntak av ventilasjonsaggregatet til kjøkkenet
%
som kan ha en temperaturvirkningsgrad på 70 %.
Luftmengdene volumstrømsreguleres slik at man
oppnår den rette volumstrøm selv ved skiftende
D7.62 Termisk klima
trykkforhold i kanalen.
Basert på et forventet aktivitetsnivå, normal
x
}bw(
arealer ha et inneklima som gir tilfredsstillende
enkelte områder av SD-anlegget og varierer mellom
varmekomfort og trivsel.
%x
>x
på et elektronisk signal fra CO2/Temp. føler. Utenfor
forskjellige arealer/rom.
bw
konstant på 2 m3/(h*m2) og er uavhengig av CO2 eller
temperaturnivået i rommet.
>\Q|
w
utført i SIMIEN.
#w }}X>\`%Z(@
<`%
3) Internlast fra apparater i primærkjerne utgjør 50 kW, i
sekundærkjerne 30 kW, i UPS-rom 15 kW.
4) Luftmengde per WC/urinal utgjør 60 m3/h.
5) Luftmengde per dusj utgjør 100 m3/h.
6) Luftskifte i kjøkkenet antas å være 30 h-1.
7) Avklares nærmere i detaljprosjekteringen.
8) Rom skal ha undertrykk.
9) Tilluften i nærheten av varme kjøkkenapparater kan maksimalt ha
en hastighet på 0,40 meter pr. sekund.
w)?
personer med en moderat til høy aktivitet i 50 min. med 10 min.
pause.
Kontorlandskapene i Banken ventileres med
~Z
fortrengningsventilasjon. Fortrengningsarmaturene
og lignende rom. Disse rom ventileres med
plasseres skjult i veggen som vist på tegningene.
omrøringsventilasjon og en fast luftmengde. En fast
Luftmengdene volumstrømsreguleres.
luftmengde sikres med CAV-spjeld.
D7.622 Møterom
D7.624 IKT-rom
Møterom/stillerom ventileres med
Ventileres med omrøringsventilasjon og en fast
omrøringsventilasjon etter samme prinsipp som
luftmengde vha. et CAV-spjeld. Det skal sikres et
kontorlandskapene, med unntak av at ventilasjon i
tilstrekkelig luftskifte i IKT-rom under alle forhold, også
møterom/stillerom starter/stopper etter signal fra
bw
en tilstedeværelsessensor i rommet. Når signalet
Zx%
D7.625 Industrikjøkken
gått 15 minutter.
Utforming av ventilasjonen i kjøkkenet påvirkes i stor
Z((
D7.623 Munkecelle/stillekupe
neste prosjekteringsfase.
Munkecelle/stillekupe ventileres med
Det er forutsatt at kjøkkenet skal ventileres med
omrøringsventilasjon og en fast luftmengde vha. et
Z!
'\ZbxwZ;Q
(ZZ(%)?
OFF spjeld. Ventilasjonen starter/stopper via signal
Z\?!?Z`_
fra en tilstedeværelsessensor i rommet. Når signalet
%\
;Q;!!\Zx%x
?
minutter.
)Z
foregår via signal fra CO2-/temp.-/fukt-sensor på alle
Z(%%
bxw
supplerende avtrekk i rommet. Avtrekksarmatur
%xx
Z
luftforurensinger og varmeoverskudd som vil
tilstedeværelses- og fuktsensorer. Når signalet fra
forekomme i varme kjøkkenlokaler.
+Z
i rommet til minimum luftmengde etter at det har gått
}x
30 min.
tilført ved gulvnivå i oppholdsområder, og særlig
Z%%Z(
Da det er forskjellige temperaturforhold
personer på grunn av varmestråling.
?(#
tilluftskanaler fra teknisk rom til de to områder.
Avhengig av valg av type kjøkkenhetter kan friskluft
)Z(x
(%
Z?
tilførselstemperatur på 16° C uansett årstid.
Der regnes med en grunnventilasjon av kjøkkenet på
10 % av hovedluftmengden, samt et lite undertrykk.
XZ
ettervarmer som sikrer en tilførselstemperatur på min.
>%%
20 °C under alle forhold.
Z?b
eks. antall ovner, komfyrer, frityrkokere osv. som er
D7.627 Heis
w,)\
Heissjakter ventileres med egne vifter som styres
Z%%Z
x%Z
%Z(Z
)@<#<!
!
(Z%
"%?
Q
Banken, VE06
Q#

(Z

(Z
Ventilasjonsaggreater i kjeller
Ventilasjonsaggreater under tak
D7.63 Ventilasjonsaggregater
Anlegg VE02:
Alle ventilasjonsaggregatene utstyres med
t
t
xZ(\
!|,))#
tilsvarende.
@?x
de frekvensstyrte viftene. Aggregatene leveres med
Betjener kjøkkenet og de tilhørende lokaler.
t
hengslede inspeksjonsluker til inspeksjon og service av
kapslet anlegg med kryssløpsveksler med en
komponenter i aggregatene.
temperaturvirkningsgrad på 70 %.
t
Alle aggregater tilkoples SD-anlegget.
300 Pa.
Ventilasjonsaggregater er inndelt på følgende måte:
t
t
)@<Q
Kapasitet: ca. 6000 m³/h ved eksternt trykktap på
|Wx<Â'
Tilluftstemperaturer:
Anlegg VE01:
- Sommer: 20 °C
t
- Vinter: 20 °C
"ZQ
t
kjøkkenområdet og avfallsrom i kjeller.
t
t
!|,))_
tilsvarende.
Anlegg U01:
t
t
t
kapslet anlegg med roterende fuktoverførende
varmegjenvinner (hygroskopisk rotor) med en
Betjener avfallsrom i kjeller.
!|,X#[
100 Pa.
t
Aggregatet plasseres i teknisk rom på tak.
Kapasitet: ca. 34 000 m³/h ved eksternt trykktap
t
Viftene plasseres på taket.
på 280 Pa.
t
t
t
XZ(|<Z(x_@Â'
|x<Â'
- Sommer: 18 °C
- Vinter: 20 °C
t
Aggregatet plasseres i teknisk rom på kjellernivå
D7.632 Eksisterende Rådhus Øst
Eksisterende Rådhus Vest
Anlegg VE03:
Anlegg VE04:
t
t
t
"Z\
(
!|,))<
t
t
tilsvarende
t
X|`Ã%x
t
XZ(|<Z(x_@Â'
|##x<Â'
- Sommer: 18 °C
Kapacitet: ca. 7000 m³/h ved eksternt trykktap på
250 Pa.
t
t
t
XZ(|Z(x_@Â'
|_x<Â'
- Sommer: 18 °C
- Vinter: 20 °C
t
!|,))
250 Pa.
t
t
t
?x
t
tilsvarende
"Z\
(
Aggregatet plasseres i loftsrom
- Vinter: 20 °C
t
Aggregatet plasseres i teknisk rom i 5. etasje
Banken, VE06
Q
Q#

(
Ventilasjonsaggreater i kjeller
Ventilasjonsaggreater under tak
Anlegg VE05:
D7.633 Banken
t
t
"Z?x
Anlegg VE06:
!|,))#
t
t
tilsvarende
t
anlegg med roterende varmegjenvinner med en
t
t
t
!|,))#
t
200 Pa.
|#x<Â'b
t
200 Pa.
x|
ved vann på 60/40 °C.
t
Betjener alle lokaler i Banken.
tilsvarende
i aggregatet oppvarmes til 16 °C).
t
,Z(x>
t
t
t
XZ(|#@Z(x_@Â'
|_x<Â'
?#Z(x_@Â'
- Sommer: 18 °C
>?|
- Vinter: 20 °C
t
- Sommer: 16 °C
Aggregatet plasseres i loftsrom.
- Vinter: 16 °C
t
>|
- Sommer: 20 °C
- Vinter: 20 °C
t

(
Aggregatet plasseres i teknisk rom i 5. etasje
Fortreningsventilasjon forsynt fra
nyt dekk
Avtrekk
Lukket rekkverk
Tykke vegger med
ventilasjonsrist
Til luft
Avtrekk
Ventilasjonsprinsipp i Banken
Ventilasjon i tre strenger
så eksisterende drager
ikke krysses
Ventilasjonsprinsipp i eksisterende rådhus
D7.64 Kanaler og føringsveier
Kanaler dimensjoneres for et maksimalt trykktap på 1
Kanalene utføres iht. til NS-EN 1505 og 1506. Det
Pa/m. Det anvendes følgende samtidighetsfaktorer:
x
Generelt forutsettes renhetsklasse B (normal) og
t
t
Vertikale hovedkanaler – 0,85
Alle vannrette kanaler – 1
tetthetsklasse B.
For at overholde kravene til SFP og støy i
)Z
støyfølsomme områder, legges det vekt på luftteknisk
vertikale hovedkanaler i sjaktene.
korrekt utforming og utførelse av kanalnettet.
Generelt føres kanalene skjult over nedsenket himling.
ZZ?
monteres synlig.
Føringsveier etasje +2
Det monteres lydfeller ved aggregater og på alle
det er mulig legges hovedkanaler for ventilasjon langs
avgreininger etter VAV- og innreguleringsspjeld.
gangsoner eller i egne, lukkede sjakter.
Føringsveier prosjekters slik at ikke oppfyllelse av ly-
Tilluftsskanaler kondensisoleres med min. 25 mm
ZZ(
Z)
X
oppnås ved å velge gjennomføringer i de vegger som
kondensisoleres i hele lengden med min. 50 mm
har lavest lydkrav, typisk vegger med dør, prosjektere
mineralull.
passende lyddempere ved gjennomgang i vegger med
$½"x,x
xZ[
%
D7.65 Luftfordelingsutstyr
D7.66 Inntak og avkast
I områder med omrøringsventilasjon hvor kanalene
[\Q(
(Z%%
\
rotasjonsarmaturer med faste lameller. Designet på
teknisk rom. Plasseringen av luftinntak og -avkast på
%
taket er avhengig av dominerende vindretning i Bodø.
[
[
xx
I områder med omrøringsventilasjon, hvor kanaler føres
Det omvendte gjelder for avkast.
lameller for montasje direkte i kanalene.
De eksisterende luftinntak og -avkast i Banken samt
\\
(Z(
}"
fortrengningsarmaturer til montering i vegg.
Det skal sørges for mulighet for inspeksjon og
Z(x\[
%
på å sikre at fukt i form av snø og/eller regn ikke
()(
Stillerom
Kupe
Munkerom
Trapperom
Stillerom
Benk
Utsnitt takplan 1.100
Inntak
Avkast
Vannledning 300mm
Spillvannsledning 250mm
Overvannsledning 630mm
10,205m
9,740m
9,910m
><{(%,;,}\?QQ
D7.7 Utendørs VVS
)@@#!\
D7.71 Generelt
)(\
><X%(x
))
x
kommunale hovedledningsnettet ikke er stort
x(
Grensesnittet mellom VA og VVS ligger her 1 meter
frekvensstyring som vil sikre tilstrekkelig trykk i
utenfor grunnmuren. Det er kommunens ønske at
<Zx
vann, overvann og spillvann føres til kommunale
sprinklel-ledning er enda ikke fastsatt.
ledninger i Dronningens gate i nord, da dette
strekket har god kapasitet. Hvorvidt eksisterende
D7.73 Spillvann
)
Fra kjellernivå må spillvann pumpes opp til utvendig
x
,!x
på hovedledningen må avgjøres av kommunen før
føres dette i ledninger ved selvfall til utvendig kum, S1.
ytterligere detaljer fastsettes.
Herfra føres dette ved selvfall til kommunal ledning
)x
(x,*
dimensjonen er derfor ikke avklart.
D7
7 - V V S -Te
-T
-Te k n i s k e a n l e g g
Q%
vinduer
Natursteinsfasade
Belysning på trær
*
*
>(
Q(
(l/s x ha)
50
år
25
år
100
10
år
75
5 år
2 år
50
25
Varighet
(min.)
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
110
120
Figur 1
Varighetskurve fra Bodø kommunalteknisk norm 2014, s.45.
D7.74 Overvann
plantegning er det vist et fordrøyningsmagasin, men
;(
det må vurderes av kommunen hvorvidt de vil minke
utvendig kum, O1, ved selvfall. Det foreligger ingen
x;\)
å plassere dette magasinet på tomten. Dimensjonen
overvannssystemet i Dronningens gate på dette
på overvannsledningen fra et evt. magasin og til
stadiet. Dagens situasjon viser ingen fordrøyning på
Dronningens gate, justeres deretter.
eiendommen, så det er rimelig å anta at OV-ledningen
i gaten på 630mm har kapasitet til å håndtere
Ved inngangen fra Torvgata vil det være naturlig
vannet på tomten uten lokale tiltak. Uavhengig av
(
dagens situasjon vil det være naturlig å vurdere
inngangspartiet, eller til eksisterende sandfang i gaten
eventuelle tiltak i forhold til fordrøyning på egen
uten fordrøyning.
)Z
ved fullt påslipp på det kommunale nettet, og en
x*x\
Returperiode (ref. teknisk norm)
Regnvarighet (ref. teknisk norm)
Q(bw
Avrenningsfaktor (C)
Klimafaktor (kf)
>
)b%w
>
>b%w
Vurdert påslipp kommunal OV-ledning (kp)
25 år
20 min
105 l/sha
0,85-0,90
1,5
0,14 hektar
0,02 hektar
5 l/s
>@
)@@;
Påslipp til offentlig ledning i Dronningens gate uten
fordrøyning:
Formel for fordrøyningsvolum:
m3 fordrøyning =
( i x kf x 20 x 60 x ha x C ) - ( kp x 20 x 60)
( 105 x 1,5 x 20 x 60 x 0,14 x 0,9 ) - ( kp x 20 x 60)
0m3 =
1000
1000
Fordrøyning med 5 l/s påslipp til offentlig ledning:
m3 =
( 105 x 1,5 x 20 x 60 x 0,14 x 0,9 ) - ( 5 x 20 x 60)
1000
kp =
23,814
= 19,7 l/s
1,200
Påslipp fra inngangsparti til sandfang i Torvgata uten
fordrøyning:
0m3 =
( 105 x 1,5 x 20 x 60 x 0,02 x 0,9 ) - ( kp x 20 x 60)
1000
kp =
3,402
= 2,8 l/s
1,200
D8
B YG G E P RO S J E KT E T - EL EK T ROT EK NISK E A N L EG G
D8.4 Elektrotekniske Anlegg
346
362
D8.40 Elkraft, generelt
348
363
349
364
350
364
350
)W[\
366
D8.44 Lys
354
368
D8.45 Elvarme
360
371
D8.46 Reservekraft
360
372
375
D8.51 Basisinstallasjoner for tele og
automatisering
361
D8 - Elek trotekniske anlegg
D ELEKTROTEKNISKE ANLEGG
Figur 1
D8.40 Elkraft, Generelt
%Z-
)xZ
$}
samt etterfølgende prosjekteringsmøter og dialog
øvrig produksjonsgrunnlag.
(Z%
representanter. Det er videre utført kontroll av
Gjeldende offentlige forskrifter for elektriske
grensesnitt med hensyn på arkitekt, VVS og ventilasjon.
lavspenningsanlegg og anleggsdeler skal overholdes.
Det er lagt stor vekt på å prosjektere samt
Nedenfor er det listet opp de mest aktuelle
dimensjonere de etterfølgende underpunktene med
|
tanke på en tilstrekkelig dekkende funksjon samt med
tanke på kvalitet. Dette for å få en så gunstig pris som
t
av de tekniske entreprenører.
mulig på anlegget, også med tanke på drift. Det er
lagt stor vekt på energiøkonomiske og miljøtilpassede
løsninger og totalt sett er målet at kommunen
xx(
Norsk Standard vil gjelde for anlegg som leveres
t
t
t
Byggeforskriftene TEK10
Forskrift om Elektrisk Utstyr FEU 2011
Lavspenningstavler og kanalskinnesystemer NEK
439:2013 (A og B)
anvendelsen av sitt nye rådhus.
)
t
t
t
Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK
400:2014, 5. utgave
?Z
%*((
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg med
veiledning, FEL 1998
elektrotekniske anleggene i et typisk område, og
%
Tavlenorm EN 60439
t
!
(FOBTOT)
relevante detaljer er vist på arkitektdetaljer.
t
Brannalarmanlegg, Prosjektering, installasjon, drift
og vedlikehold – NS3960:2013
t
t
[Z[
Nødlys – NS-EN1838:2013 eller NS3926-1:2009
Figur 2
x("¶
strømuttak og 2 stk datauttak
Figur 2
x(
Alle føringsveier uføres med minimum 30%
)W,(
utvidelsesmulighet for fremtidige føringer av
,%(
installasjoner.
%Z
med strømskinner og frem til underfordelinger i
Metalliske føringsveier utlignes til hovedjordskinne,
?ZZx%Z!
videre sikres galvanisk kontakt mellom samtlige
hovedføringsveier forutsettes separate føringsveier
(
for kraft- og teletekniske anlegg. For mindre føringer
(
\((
men på hver sin side og med metallisk skille. For
(
fremføring av kursopplegg fra underfordelinger i
(%%
ZZ
Z
(
%
korridorer og med innstøpte rør i dekke.
D8.412 Systemer for jording
Z
}Z
x(
nettstasjon.
x)
x%`#
Trafoen og dens tilhørende fordelingstavle til forsyning
$x%*\{
hovedtavle.
kraftselskapet, og er derfor ikke en del av nåværende
prosjekt.
For å skaffe et potensialfritt miljø (jordplan) i
Anlegget vil få en transformator på 650 eller 800kVA,
Z
med sekundær spenning:
Z%
3x400V og TN-S system
xZ
skjøter som ikke er tilgjengelige for vedlikehold skal
Transformatorrommet skal utføres slik at det utgår
termittsveises.
x
Føringsveier, rør, ventilasjonskanaler og andre
med aluminiumsplater i himling.
utstrakte gjenstander av ledende materiale, tilknyttes
Z"x(
jordingsanlegg skal konstrueres for god transient
,
For utfyllende informasjon se. Appendix A: H6_N01 side
jordet.
16.
D8.413 Systemer for lynvern
Fordelingsanlegget plasseres i eget rom i kjeller, vegg
)%
Z#>Q\,
x{%
}\x
fra statistiske data er såpass lav at sannsynligheten for
siden av høyspent nettstasjon og med strømskinner i
kulvert inn til hovedfordelinger.
*x%x
)
)x
det menes at installasjoner for lys, Lys-styring, WLAN
%?)
`x%%
ved detaljprosjekteringen ut fra det enkelte utstyrs
(
holdfasthet, koordinert mot overspenningsvern
(%~(
montert på hovedfordelingen. Samme forhold vil
,
gjelde for telelinjer/-utstyr.
\`@%@
Z%`_<`!}
~
Munkerom
~
~
~
~
~
Stillerom
Kupe
Munkerom
Trapperom
~
Stillerom
~
Benk
~
}ZQ
Ikke i målestokk
0,9 tilsvarer dette: 551 kVA. For systeminformasjon, se
),)\
Appendix A: H6_N01 side 16.
skal måle spenning og strøm i alle faser inkl. N, samt
effekt og effektfaktor, maks./min. strøm og spenning,
D8.431 System for hovedfordeling
overharmoniske strømmer etc. Instrumenter skal
D8.4311 Hovedfordeling
x²>$,³(\x
For utfyllende informasjon se. Appendix A: H6_N01
Q
side 16.
(
for kommunikasjon med overliggende driftskontroll
)%\
anlegg. Hovedfordelingene dimensjoneres med 30%
rom 6.Elt.1 ved siden av transformatorstasjonen.
\x
Hovedfordelingen utføres som stålplatekapslet skap
!#}*#¿,
D8.4312 Stigeledninger
utføres med innfelt materiell i front.
For utfyllende informasjon se. Appendix A: H6_N01
Hovedfordelingen skal tilfredsstille Forskrift om
side 16.
Elektrisk Utstyr (FEU) og utføres iht. NEK 439.
Fordelingen skal også tilfredsstille Tavlenorm EN
*+(>
60439.
og underfordelinger forsynes fra avgangsenheter
x,,\Z
Hovedfordelingen forsyner følgende:
Z
t
t
t
reservekapasitet på 30%.
t
t
t
Nytt UPS Anlegg
Underfordelere på hver etasje i det Nye rådhuset
Underfordelere på hver etasje i det Eksisterende
)W#
rådhus
)W#!
x%Z"\
Alle fordelinger skal tilfredsstille Forskrift om
Fordelingstavle til kjøkken og kjøkkenventilasjon
Elektrisk Utstyr (FEU) og utføres iht. NEK 439. De skal
1 stk. Ventilasjons- og kjøle anlegg
også tilfredsstille Tavlenorm EN 60439, utføres for
³Z³b}*#¿'}*x(w
,%\
og er plasseres i egne rom/nisjer eller i nisjer i rom
Z,(
}X>)bZw
på samtlige avganger for allmenn drift. I fordelingene
{
driftskontrollanlegg, etc.
typen trefase multiinstrument med energianalysator.
!(|
D8.4323 Lysanlegg
t
t
t
t
Belysning i etasjene
Kursopplegg for lys utføres som åpent og skjult anlegg
Q(x%Z
(xx
Stikkontakter for alm. 230V og for EDB 230V
%(
Drifttekniske installationer
himlinger.
)W##X
X(
stikkontakter og elvarme
%b|~;
)x\
w{%Ä#Æ
og 3-fase uttak med kursoppdeling i tilstrekkelig
bQ*w\bXQ¿
antall (inventar-/utstyrsliste), romfunksjon, og
[;Q)[}w{+³
³
etter arkitekttegningers angitte utstyrsplassering.
{
}%x(
vil forsyne et aktuelt område med kraft for lys, stikk,
<
etc., og vil få egen tilførsel fra nærmeste el-fordeling.
A. For større rom, fellesareal m.m. medtas uttak med
}
maks avstand 10 m mellom stikkontakter uansett
`%
romkategori. I trapperom, toalett/WC, dusj er det
(
Z}
direkte fra fordeling samt med sløyfning videre til
Z
øvrige uttak.
fugene. For rengjøringsmaskiner vil det i fellesareal,
x
[(",\)
kurser med maks avstand mellom uttakene på 15m.
x
Separate kursopplegg til stikkontakter møtelokaler,
rom med vinduer. Dette vil gi store innsparinger på
grupperom m.m. medtas i nødvendig antall ut fra
*
(Z
,
x%
%
Til hovedtelematikkrom og for hver etasjefordeler
(
for tele/data, medtas egen sikringskurs og 16A
armaturer.
_³Z
nettverksutstyr. I rom for tekniske anlegg avklares
D8.434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner
elektriske data på maskiner og utstyr med RIV i
Fordelinger for drift (VVS) plasseres fortrinnsvis
detaljprosjektet.
i tekniske rom. Fordelingene utføres som
xZ
$}ZZ
som viser antall uttak i de forskjellige rommene, til
ZZ%
100
150
200
250
300
350
400
450
500
Lx
Plassering og størrelser på
%
}
i utsnit av åpent område
lokal styring, driftslamper m.m. innfelt i tavlefront. I
D8.44 Lys
D8.441 Belysningsutstyr
sentralt driftskontrollanlegg, etc.
)W,Z%
himlinger
Belysningen er essensiell for den ultimate
i kapittel D8.56.
romopplevelsen. I Nye Bodø Rådhus utvikles det
Z%
D8.4341 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner
tre-himlinger som uttrykksmessig integreres med alle
Kursopplegg for VVS- og tekniske anlegg utføres
(Z%
generelt som åpen installasjon med fremføring
arkitektur.
xx
ZX
Stjernehimmelen designes med runde integrerte
LED spots med forskjellige diametere, montert i
(%
spesialdesignede mønstre som danner harmoniske,
galvaniserte rør eller “panserslange” med nødvendige
varierende og levende lysopplevelser. Lysintensiteten
innføringshylser eller nipler. For vifter og alle
skal ved hjelp av lysstyring og forskjellige typer
x
b%w
lysopplevelse som gjenspeiler det arkitektoniske
preget i rommet. På den måten vil vi oppnå en
Cellekontor
Stillerom
Kupe
Munkerom
Kupe
Munkerom
Trapperom
Stillerom
Benk
Belysning i himlinger
Romnavn:
Entré
Belysn. styrke
Lux
Farge temp
K
Farge gjengivelse
Ra ind
Blendingsgradtall
UGRL
200
3000
>80
19
3000
>80
19
3000
>80
19
300/500
Toaletter
200
IKT/IT rom
300
Teknisk om
300
>
Belysningskrav og valg
Z
xZ
romligheter. Stjernehimmelen skal gi en opplevelsesrik
\)%
Z
(Z|
)
!|X[)
%
Flos vegghengt: 264
Z
%|>
anvendelser av de ovennevnte områdene.
Le Klint pendel: SWIRL
~(
)W#"
x

x
stjernehimmelkonseptet som i trehimlingene. På den
Det legges også stor vekt på arkitektonisk integrasjon
måten åpnes det for en sammenheng mellom inne og
)Z%
variasjoner av den normale jevnhetsfaktoren, slik at
,(Z%
noen områder og soner iscenesettes arkitektonisk.
Eksempler på lyskilder i trehimlinger:
Modular LED spots CAKE til innfelling: ø48mm ø168
mm og ø289mm
Modular - SL micro
\>
D8.4413 Belysning i folkeforum ved skranke og
D8.4414 Belysning i kupe- og munkerom
(
Alle de multifunksjonelle kupé- og munkerommene
,Z%
Z\%
i fellesområder.
lysarmaturer. Ideen er at dette skal gi gode muligheter
!x(
Z
+[)
Z
langs spesialdesignede kanter og ved møtet med
rom. Samtidig understrekes de små rommenes intime
}Z
atmosfære.
pendler og standerlamper som stemningsgivende
Z
Eksempler på lyskilder
\%
Eksempler på lineære lyskilder:
(Z|
Modular lineær LED til innfelt generelt: SL micro
Artemide vegg- og lofthængte: Tolomeo
iGuzzini lineær LED til innfelling med minimalt
%|`<
D8.4415 Belysning i printerrom og åpne arkivrom
}x+
x
LED armaturer innfelt i overgangen mellom vegg
\)%
og himling eller ved overgangen mellom vegg og
(Z|
)+
|>
%(
Modular - Médard track, single round
iGuzzini - Palco
Eksempler på lyskilder:
D8.4417 Belysning i trapperom
Modular lineær LED til innfelt generelt: SL micro
I alle trapperom med unntagelse av den eksisterende
+[)
%|`<
armaturer som innfelles i den spesialdesignede
vernedetaljen langs veggen. Det er som hensikt at
)W<"?x
lysnivået i trapperom skal fremstå dempet for å
!x
fremheve lysvirkningen og som kontrast til de åpne
hvor de tekniske installasjonene er ført synlig. For å
romlighetene. Det er mulig at det er nødvendig å
understreke denne karakteren anvendes LED spots
Z
montert på gjennomgående synlige skinner.
trapperom.
Eksempler på lyskilde:
Eksempler på lyskilde:
Modular LED spot: MÉDARD TRACK, SINGLE ROUND
Modular lineær LED til innfelling generelt: SL micro
iGuzzini LED spot: palco
%|`<
iGuzzini - Underscore6
)WW"x
D8.442 Nødlysutstyr
}x+[)
For utfyllende informasjon se Brandsikkerhetsstrategi
armaturer innfelt i overgangen mellom vegg og
D9.
%
)+
)Z
plasseres strategisk i forhold til innredning og
ledesystemer med etterlysende komponenter.
(
Etterlysende ledesystemer har i lengre tid vist seg
som et mye mer kostnadseffektivt rømningssystem
Eksempler på lyskilder:
\)
Modular lineær LED til innfelling generelt: SL micro
langt mindre drifts og vedlikeholds kostnader, men det
x
%|`<
lavere. Det er også verd å merke seg at etterlysende
D8.4419 Belysning i servicerom (IKT, rengjøring og
Z(
lukkede arkivrom)
For å understreke karakteren i de lukkede
`
rektangulære LED armaturer montert i himling.
D8.45 Elvarme
)W<#
$x%x
xZ>Z
16
medtatt el-paneler i inngangspartier og i overlys.
Alle IKT rom, Primær og sekundært IKT-rom, samt ITD8.46 Reservekraft
x
)%
UPS forsyning.
eller delvis kritiske installasjoner. IT fordelings- og
forsyningsrom forsynes ved hjelp af UPS forsyning.
*,Z*,
Øvrige kritiske installasjoner forsynes via elkraft
ved siden av generator/aggregatrom.
aggregat.
D8.461 Elkraftagregater
(
)
forsynes via normalforsyning eller UPS forsyning. Som
Z(
utgangspunkt skal alle IT installasjoner i overnevnte
rom som et minimum forsynes via UPS.

H6_N01 side 16. Aggregatet utføres med TN-S
Byggherre har opplyst at de ønsker en UPS forsyning
400/230V system.
xx
}X>\)
Aggregatet utstyres med intern og ekstern dieseltank
ønsket er vurdert tilstrekkelig.
for opprettholdelse av forsyning i opp til 3 dager.
Luftinntak og uttak for kjøling av aggregatet uføres
via fasaden. Eksos føres ut via VVS sjakt, og opp til
taket hvor det slippes ut. I detaljprosjekteringen skal
eksosrør samt muligens eksosventilator på toppen av
*,(
D8.51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering
stk. UPS’er på hver 150 kVA slik at det er tilstrekkelig
)W,(
kapasitet hvis den ene UPS skulle feiler, eller dersom
Se avsnitt D8.411.
`x
UPS, se Appendix A: H6_N01
D8.512 Jording
Det generelle jordingsanlegget for elkraftanlegg er
{*,
tilstrekkelig også for IKT-systemer. Rack og stativer
sammen gir den enkelte opp til 15 minutters driftstid
ZZZ
ved full last. Det er dermed mulighet for utskiftning
Z
ventilasjonskanaler m.v. Beskyttelsesledere i
sikkerhet.
(Z(
*,
)W}
normal-/reservekraft for service og vedlikehold samt
Bygningen tilknyttes offentlig telenett for ulike tele-
og datatjenester.
Det tildeles plass i kjeller for tilknytning av eksterne
Kjøling av IKT rom samt Primær og sekundær IKT-
(>
rom er ikke forsynet via UPS, da det er seperat
(
Z(Z(
teleoperatører.
generator/aggregat når anlegget er i drift.
D8.515 Telefordelinger
>}X>\x
IKT Rack.
!Zx?
stigeledninger til hovedkommunikasjonsrom/IKTsentral i U-etg.
Q
x%
(
x%(
(
Banken
+6
+5
+4
+3
+2
+1
-1
Datanettstrukturen
)}X>\Zx
%
17
)
primært og sekundært IKT rom og frem til IKT rom på
)
Z?
%%QX@|##
Kraftforsyningen uføres med 230V/16A UPS og
)x%\
generator forsyning (se mere i pkt. D8 46 Reservekraft).
hierarki av svitsjer.
Oversikt IKT-rom:
)W#X}X>
)(
'><Z)xx
{(~%
nettverksuttak.
Q+x
t
t
t
t
t
t
t
t
Plan U: HF
Plan 1: EF-1, EF-2 og EF-3
Plan 2: EF-1, EF-2 og EF-3
Plan 3: EF-1 og EF-2
Plan 4: EF-1 og EF-2
Plan 5: EF-1
Plan 6: Ingen (forsynes fra Plan 5)
Plan 7: Ingen (forsynes fra Plan 5)
}X>\
}X>\
}X>\x%
(
Oversikt IKT-rom
}X>\x%
(
t
Hvis et WLAN adgangspunkt av ulike årsaker
I dimensjonering av trådløs dekning legger prosjektet
skulle gå ut av drift vil det kunne ha store
til grunn neste generasjons VoWLAN (voice over
t
w
{x[Q
)
adgangspunkt vil dette medvirke langsommere
(x¶%x
overføringskapasitet på punktet.
t
x(%
>ZZ
Med trådløse aksesspunkter i alle kontorområder,
%?
fellesrom og vrimlearealer; og alle disse er med
%Zx(
administrert av trådløs-kontrollere m.v., vil et trådløst
Trådløse aksesspunkter skal hente sin strømforsyning
("Z
Zx
installerer nettverksuttak og trådløse aksesspunkter.
stikkontakt lokalt.
Det vurderes at det gir størst mulig sikkerhet for
)%x`@
nettverkspunkter.
nettverksuttak. Dette av følgende årsaker:
>(x(
D8.534 Systemer for porttelefoner
Bodø Kommune har i dag ikke noen samlet strategi for
)Z
anvendelse av telefoni og for implementering av mo-
innganger. Henvendelse skjer til resepsjon.
(%%-
Porttelefonanlegg integreres med telefonisystemet.
former. Det er kommunens mål, at rådhusprosjektet
+
som skal gi kommunens ansatte adgang til de mest
D8.542 Brannalarm
((x
"Z%#
med detektorer i alle rom og direkte varsling til
"%%#
D8.532 Systemer for telefoni
%(
}x-
"
Zxx(
x%
)
kommunikasjon.
x
alarm med følgende organisering. Ved angrepspunkt
Det er kommunens strategi for den fremtidige kom-
Zx
(Z,
lignede som samhandlingsplattform. Det gir optimal
For utfyllende informasjon se også
(x\
Bransikkerhetsstrategi D9.
organiseringen.
)W
)+Z
)
datautstyr, AV-utstyr, andre gjenstander etc. Omfang
Z
!
adgangskontroll.
Z+
ransalarm. Sikringsanlegget skal kunne utvides med
)xxx
overfallsalarm for ytterligere enkeltpersoner eller
rådhus. Byggets struktur legges til grunn for sonene
grupper.
fremfor organisatoriske strukturer. Anlegget får
følgende seksjonering:
(
?Z
t
t
t
t
Sone 1: Skallsikring
bw
Sone 2: Fellesarealer
Sone 3: Spesialarealer
D8.549 Andre installasjoner for alarm og signal
Sone 4: Sikring av gjenstander (verdiskap, ran/
D8.5491 Kameraovervåkingssystem (ITV)
overfallsalarm)
Behov for innvendig og utvendig kameraovervåking
skal avklares senere. En eventuell kameraovervåking
I detaljprosjekt gjøres sikringsanalyse for å kartlegge
Z?Z
risiko (sannsynlighet og konsekvenser) for mennesker,
X[
%x
(x(%
risikoreduserende tiltak. Den ytre skallsikring dekker
med dette system.
Z
Qx%x
!Z
alle dører og porter overvåkes med magnetkontakter,
%%(Z

entreprisekostnader, legger likevel til grunn et
godkjent kort og evt. kode i tillegg.
x
)((
Det installeres et kameraovervåkingsanlegg med
kortlesere + kodetastatur.
utvendige kameraer på vegg og presentasjonssystem
!x
med digital videoadministrasjon.
(x
på rømningsdører alltid gå til ulåst stilling ved
(xbX'\w

(
Veggmontert i store møterom
,(\\
Xxx%(
D8.55 Lyd- og bildesystemer
oppløsning (megapikselkameraer). Dette vil gi
Bodø kommune har i dag ikke noen nedfelt strategi for
ansiktsgjenkjenning for deler av fasadene, men langt
\)%
fra alle steder. På enkeltsteder hvor personer normalt
xZ+-
x(ZZ+
%
deretter kan en normalt gjenkjenne samme person
()-
(med samme klær/sko/frisyre sekk m.v.) langs hele
munens mål, at Nye Bodø Rådhus skal være drivkraften
??
for en strategi for systemer og løsninger som sikre stor
%+
%%(
x(\-
Kameraovervåkingsanlegg skal registrere og lagre
systemer. Når man har lært det ene kan man dem alle.
%+
detektert i sikringssystemet eller oppdaget av
)W[Z
personell, kan så de lagrede kameraopptak gjennomgås
>(
– i ettertid. Bilder fra kameraovervåkning skal kunne
xZ
være tilgjengelig på monitor også i åpningstiden. For
)%%
xxx
og plasser hvor personer kan oppholde seg, kan nås via
%%
anlegget. Mikrofonstasjoner plasseres på strategiske
og rutiner må vurderes.
plasser, som i resepsjonen. Høyttalere integreres skjult
%
D8.555 Lydanlegg
Bildefremvisning i Folkeforumet
Kantine og Folkeforum forsynes med lydanlegg.
"x;
[
$
Høyttalerene integreres i henholdsvis himling og
xx
x
til rommene. Informasjon som legges inn sentralt er
trepaneler.
(xZQ
["%x
koplet via WIFI. Stillerom, munkerom og kupéer kan
D8.556 Bilde og AV-systemer
%(-
D8.5561 Folkeforum
Z?Z\
}!%
(%
Z
`x
x}>\x
til det største synlige møterommet ut til
?x%Z
(%
Z\%x(-
b#,(#wZ
x)\\
)+%
"Z
projektor, som eventuelt skal kunne forvrenge
med føringsveier, nettverksuttak og stikkontakter.
%
Det er kommunens strategi, at de valgte IT-løsninger
Alternativt plasseres videoprojektoren i møterommet
x\\\
og prosjekterer opp på glassfasaden. I så fall må
`%\Z-
Z>
\
Z
Store og små møterom samt Formannskapssal skal
D8.5562 Bystyresal
Det skal vurderes om eksisterende AV-utstyr kan
!x(
%(
D8.5563 Formannskapssal
sikre følgende installasjoner.
Eksisterende AV-utstyr utskiftes med stor tv-skjerm
t
!%(
Ledningsfremføringer mv. skjules i vegg. Det
ZZ()
gjøres ved å sette en alarm i SD-anlegget når
x(
bw
D8.5564 Kantine
}Z
t
x
%ZZ
tilfredsstiller de krav som settes uten for høyt
himlingsplate for videoprojektorer som kan vippes ned
Xx
xZ
dokumenteres gjennom logger og rapporter.
t
Redusere anlegg til minimumsmengder eller slå
%x%(
D8.5565 Store møterom
t
,(\
Generere alarmer fra diverse tekniske systemer
skjerm. Tv-skjermen utføres plant i IT-vegger.
og videresende disse via e-post, GSM eller
Ledningsfremføringer mm. skjules i vegg. Det
tilsvarende.
(+x
t
Gi driftsavdelingen et godt verktøy som
mere avansert løsning, som et interaktivt display med
Z
touch-skjerm. Som fx. Lenovo Horizon hvis en lignende
Z%x
(?(Z)
alarmer, logg og rapporter.
til videokonferanse.
D8.561 Sentral driftskontroll og automatisering
D8.5566 Øvrige møterom
D8.5611 Fordelinger for driftstekniske anlegg
Små møterom, stillerom samt kupe og munkerom
)xZx
har ikke fast AV-utstyr. I tilknytning til møtesenteret
fordeling for alle tekniske anlegg i det tekniske
?\\
rom. Betjeningen utføres med felles vender for
$x
hvert ventilasjonsaggregat med mulighet for lokal
møterom, lounge områder mv. Dette utstyret er en
,)$
%
%{
kunne avlese alarmer, se driftsstatus og kunne endre
settpunkter på de anlegg tavlen forsyner.
}
Frekvensomformere i VVS-anlegg vil kommunisere med
,)\x
overordnede driftskontrolanlegg (Toppsystem) på
)xZ'
kommunikasjonsstandarden BACnet. Det skal således
krav.
ikke medtas en lokal PC med SD-programvaresystem.
,(,)\
Dette ivaretas av Integrator som velges på et senere
undersentraler.
[xZ

D8.5613 SD-anlegg og undersentraler
All overvåkning og styring av sanitæranlegg,
Det planlegges et tradisjonelt SD-anlegg med
%
{Z
og utvendig lys, energi, elvarme, snøsmelteanlegg etc.
xb>'*}*w)
skal presenteres for SD av automatikkleverandøren
stilt krav til SD-anleggets systemprogramvare slik at
(hhv. El- eller VVS-entreprenøren, avklart i
Z,\
grensesnittkontrollen).
Z
x
"%%?Z,)\
b>'*}*w
på.
Alle undersentraler utføres ut ifra følgende minimum
krav:
(
t
+>'*}*\
%x
\(
Alle undersentraler skal være autonome, fri
t
Undersentralene skal kommunisere mot server
med SD plassert sentralt hos Bodø Kommune med
%((
kommunikasjonsstandarden BACnet.
XZ
t
Undersentralene skal ha sanntidsklokke og
tidsprogram med ukesur.
og SD med BACnet skal være TCP/IP, seriell
t
kommunikasjon tillates ikke.
Dato og klokke i undersentraler skal kunne endres
,)"'Z
D8.5612 Automatiseringsutstyr VVS og Elektro
t
intern overvåking og feildiagnostikk.
)bZw
xx
stille. I tillegg kommer komponenter som gjør driften
av anleggene mer rasjonelt. Type av instrumentering vi
t
t
t
,
!?Z};
De skal indeholde 10% ekstra I/O for hver I/O-type
(AI, AU, DI og DU).
%(
til nøyaktighet.
Undersentralene skal inneholde testprogram for
t
Undersentralene skal ha med alarmhåndterings
Plassering
(akse)
B-16
D-E (sør)
Antall
(stk.)
Hastighet
(m/s)
Kupemål
(DxB i mm)
Kapasitet
(kg)
)(
(mm)
Etasjer
1
2
1
1,75
1,75
2100x1100
2100x1100
1400x1100
1000
1000
900
900
900
+1 til +5
+1 til +6
+1 til +4
>#{
D8.562 Lokal automatisering
D8.564 FDVUS: Administrativt system
)Zx
Det skal leveres FDV-dokumentasjon tilpasset krav fra
(XQ¿[
(Z
Romkontrollsystemet vil styre romtemperatur,
b)[}\)[}
x(
lysstyring).
overtage anlægget.
D8.5621 Romstyring
D8.565 Andre installasjoner for automatisering
)Z+
)Zx
*
andre anlegg slik at relevante parametere kan vises i
mørkere enn forinnstilt verdi for lys i rommet.
Zx
Romtermostatene i alle kontorer har
!+
%(
H6_N01, side 18.
(f.eks. +/- 3°C) på termostaten. Fellesrom, ganger og
lignende har fast temperaturføler.
}
D8.621 Heiser
CO2-givere som styrer luftmengde til rommet.
)?%
Alle heiser er maskinromsfrie - heismaskin monteres
D8.563 Bussystem
innvendig i heissjakt. Det er medtatt toveis automatisk
{Zx
høyttalende heisalarmsystem med selvtestfunksjon og
(TCP/IP). Alle automatikkfordelinger utstyres med egen
alarmoverføring fra alle heiser
TCP/IP punkt for kommunikasjon opp mot SD-anlegget.
!
{x(
Z%
Innvendig vil vegger utføres i rustfritt stål med
leverandør og system.
%x(xx
{x~(
Byggets åpne glassfasade mot gaten lyser
,
"
"(?%
D8.743 Utendørs lavspent forsyning
Stikkontakter for utendørs vedlikehold spres rundt
viktig for opplevelsen og stemningen samt for
xZ
trygghetsfølelsen. Belysningsstrategien struktureres
%x
+
skala som tilgodeser gode lysforhold til enhver
D8.744 Utendørs lys
aktivitet. Den tar utgangspunkt i funksjonen av de
Den arkitektoniske opplevelsen av former og
enkelte plassene rundt om Rådhuset og strukturers i
%%(x
x|"
)
,
et arkitektonisk utgangspunkt for Nye Bodø Rådhus.
En strategi som fra helhet til detalj, fremhever og
)x[)
iscenesetter rom og arkitektur så romligheter og idéer
armaturer.
forsterkes.
Belysning av rådhuset og inngangene
;
,%
)W@"
)W@#
(\Z(
)%
%
x%x
(xx
skulpturelle form som en stemningsskapende
mht. en samordning av lysnivåer og lysfarge og for å
%x
Z
særegenhet.
Belysningsarmaturene plasseres diskret på eller i nivå
}{>
%
sorte master som Iguzzini Maxi Woody. I Havnegata
vil masten være montert med 1-2 lysarmaturer for
)W@,
+}>
,
mastene ha 3-5 lysarmaturer for å spre lyset mere ut
+
Z\%x
opphold. Det skaper et personlig intimt og karakterfullt
å plassere armaturene i forskjellig høyde skapes en
rom i mørket.
Mot Rådhusplassen og Prinsens Gate plasseres sorte
*
*
den nivåfrie overgangen mellom fortausarealet og
Z(
,%
,x%%|
"
t
Skjulte LED-lyslister ved plinter og trinnforkanter
Z
på tapper.
stjernehimlingen. Disse er plassert ved de tre
Up-lights på trær
innganger som en intensiverende stjerne-formasjon
Belegningslys i terreng.
samt som et stjernestøv ved trappen i Torvgata.
,
Armaturene er sirkulære og kan være som Iguzzini
t
t
t
LEDplus uten stålhetten rundt lyskilden.
LED-lyslistene plasseres primært ved innganger samt
X>{x
Ved hver av de tre inngangene plasseres et skilt med
det stigende terrenget samt markere plinter. Det skjulte
"($x%xx
"`%
Up-lights på trær ved Kilen og ved hovedinngangen
Trådløst datanettverk kan ha en viss dekning
mod Torvgata samt mot Prinsens Gate er plassert i
x(\+
terreng. De gir en karakterfull og vakker lysopplevelse.
det planlegges ikke med slik dekning i noen av
Om vinteren vil skyggespillet på de mørke grener og
utendørsområdene.
stammene danne vakre lys/skyggesiluetter.
D9
B YG G E P RO S J E KT E T - B R A N N S I K K E R H E T S S T R AT E G I
376
D9.1 Bakgrunn
378
D9.9 Tilrettelegging for redning av husdyr
380
386
D9.4 Materialer og produkters egenskaper ved
390
391
)_@`bq\w
402
D9.10 Tilrettelegging for manuell slokking
(§ 11-16)
402
D9.11 Tilrettelegging for rednings- og
slukkemannskap (§ 11-17)
402
D9.12 Vannforsyning
403
394
404
398
405
D9.6 Generelle krav om rømning og redning
(§ 11-11)
(§ 11-15)
400
D9 - Brannsikkerhet ss trategi
D9 B R A N N S I K K E R H E T S S T R AT E G I
D9.1 Bakgrunn
D9.12 Eiendomsopplysninger
D9.11 Orientering om prosjektet
Tiltakshaver for prosjektet er Bodø kommune.
Bodø kommune anmodet Hjellnes Consult as om å
Adresse1ZX
%"(
23, 8006 Bodø
Rådhus til forprosjekt som leveres ultimo april 2015.
~x\x
{%x
Zx|
%(
138/700, 138/2203, 138/4339 og 138/4340.
ZZ
som kommer i detaljprosjekteringsfasen og i
)x\
%x+
søknad om rammetillatelse.
*Zxx
sammen med eksisterende rådhus og tidligere Norges
D9.13 Brannteknisk rådgiver, ansvarlig søker og
Bank sine lokaler.
Kontroll
,x
Hjellnes Consult as (HC) er ansvarlig foretak for den
((
Zxx
x(x
Espen Lunde er faglig leder.
kvartalet. Se også pkt. D9.28 for plassering av ny
Atelier Lorentzen Langkilde fra Danmark er arkitekt.
(
X;Q>$;[[bX*$w%
>%
skal utføres som følge av tiltaksklasse 3, jf. SAK10.
prosjektering jf. VSAK10 § 9-4.
1
Nåværende adresse når rapporten gis ut
Søknad om:
E- erfaringer
Rammetillatelse
Igangsetningstillatelse
Dokumentasjon for:
A
Ytelseskrav
Brannsikkerhetsstrategi
B
Detaljprosjektering
Løsninger
C
Bygging
Utførelse
Ferdigattest
D
Bruk
Figur 1
Eksisterende situasjon,
%
Vedlikehold av
%
Figur 2
QxZ%?Q"}##
D9.14 Nivåer, Ansvar, Grensesnitt
D9.15 Ansvarlig for detaljprosjekteringen
)%
For hvert punkt i kapittel 2 og 3 i denne
(Zx
%(
konseptnivå (Nivå A).
*
å angi overordnede krav og forutsetninger, og danne
Dokumentet fastlegger ytelseskrav og premisser
%(
overfor de øvrige fag /detaljprosjekterende (RIB, RIE,
den videre detaljprosjekteringen.
RIV, ARK, LARK osv.), som disse har ansvaret for å
videreføre i sin detaljprosjektering (Nivå B).
De forskjellige ansvarlige fag/funksjoner er som følger:
$x(b$}"$w
ARK
Arkitekt
ansvarlig for detaljprosjektering og kontroll av de
RIB
Rådgivende ingeniør
løsninger som velges.
RIE
elektroteknikk
Det er viktig at ansvarsfordeling og grensesnitt mellom
xZZx
RIV
Rådgivende ingeniør VVSteknikk
i henhold til ansvarsretten for de ulike fag. Eventuelle
uklarheter må avklares så tidlig som mulig i prosessen.
RIBR
Det vises til RIF-veileder «Ansvar for planlegging av
%¹b#w
ALLE
Alle de ovennevnte prosjekterende
EIER
Eier, tiltakshaver
"$X$ [
D9.22 Dokumentasjon (§2-1, 2-2 og 2-3)
D9.21 Generelt og omfang
)_##*Z
RIBR >b)_wZ-
RIBR Dokumentasjon for oppfyllelse av kravene i for-
res med utgangspunkt i de preaksepterte løsningene
b>Xw%x
som er angitt i « Veiledning til forskrift om tekniske
(b(?w
#³b>Xwx
Z)%
xZ(-
t
t
Brannsikkerhetsstrategi (Hjellnes Consult as)
Branntegninger (Hjellnes Consult as)
Z%Zniske analyser i form av kvalitative eller kvantitative
>b)_"-
x?%
tegninger):
%³!
2010” (TEK10).
*Zx%
derfor følge de krav som er gitt i VTEK 10.
)x%
og dokumenteres før det søkes om IG i prosjektet.
Følgende fravik er registrert:
t
Tittel

#

<
`x%
(
Mål
1:250/A3
1:250/A3
1:250/A3
1:250/A3
1:250/A3
1:250/A3
1:250/A3
Dato
10.05.15
10.05.15
10.05.15
10.05.15
10.05.15
10.05.15
10.05.15
D9.222 Grunnlagsmateriale, arkitekttegninger
ARK Arkitektenes tegninger vil være grunnlaget for den
Z
D9.23 Forhold som spesielt må ivaretas i detaljfasen,
(
D9.231 Detaljprosjekterings- og utførelsesfasen
ALLE D9.223 Produkter og materialer
detaljprosjektering og kontroll enkelte forhold som
ARK )x
+(
RIB krav til produktdokumentasjon iht. gjeldende
+x|
RIE %
RIV t
konstruksjoner
i dette prosjektet. Følgende tekst (i kursiv) foreslås
t
|
Z(
\?
dører
Dokumentasjon av produkters og materialers
t
produkter
Z(
VTEK10, kap. 3; ”Dokumentasjon av produkter”.
t
for dokumentasjon. Alternativt kan dokumentasjon
Det er viktig at denne dokumentasjonen forholder
seg til gjeldende norsk regelverk og/eller standarder
Z(
t
løsning av tilslutningsdetaljer mellom
?
iht. annet nasjonalt regelverk fra produsentlandet
aksepteres dersom det sannsynliggjøres at den
)
Z?Z
+
er dekkende for de krav som stilles etter norsk
regelverk. Denne dokumentasjonen er det ansvarlig
utførende entreprenør som må fremskaffe fra sin
D9.232 Takluker og overlys
ALLE )Z(
leverandør, produsent, importør eller agent.
seg på røykavtrekk i Folkeforum. For dette er det
Det henvises også til temaveiledningene HO-
valgt å ta utgangspunkt i skisserte overlys som
3/2006: “Produktdokumentasjon”, samt HO-3/2008:
skal ha funksjon som røykluker. Dersom det ikke
³*Z³
er tilfredsstillende med termisk ventilering av
folkeforum, må tilfredsstillende utluftning sikres
Merk at RIBr kan ikke på noen måter godkjenne
%Z)+
(%?
ZZ
Røykluker i folkeforum skal funksjonstyres mot
}%³!
deteksjon, samt kunne overstyres ved hjelp av
tilsyn” (FOBTOT) samt veiledning, § 3-1, skal det for
Z
+Z³"
Røykluker er et tiltak som sikrer at det ikke skal
Z³(Z)
være oppsamling av røyk og gasser som påvirker
dokumentasjonen skal omfatte tekniske og
(
organisatoriske tiltak, herunder vedlikeholds- og
interne kontrollrutiner.
D9.233 Driftsfasen
ALLE Her nevnes enkelte forhold og vilkår som spesielt
x
Brannsikkerhetsstrategien skal være en del av denne
dokumentasjonen.
|
D9.25 Bruksområder, arealer, antall etasjer
t
Oppfølging/vedlikehold av organisatoriske
tiltak (kfr. Brannteknisk dok.) Gjennomføring og
t
RIBR Bygningsmassen vil ha virksomheter som faller
ARK under kontor.
(
>Zx
Oppfølging/vedlikehold av serviceavtaler
(Brannalarmanlegg og automatisk slukkeanlegg)
t
Drift og vedlikehold av passive og aktive
b(x
x
slukkeanlegg).
t
Tiltak under unormale driftsforhold (f.eks. ved
Plan/nivå
Plan U.etg
Plan 1.etg
Plan 2.etg
Plan 3.etg
Plan 4.etg
Plan 5.etg
Plan 6.etg
Virksomhet
Tekniske rom og lager
X`
Kontor
Xb(w
Kontor
Kontor
Kantine1
%w,(
(%
Byggets fotavtrykk inkl. ny og gammel
`
`#2.
)_#,+Z
Bygget har syv forskjellige plan, men underetasjen
dokumentasjon
EIER "x?+
BRUKER Z%³"\Z³q
ligger under terreng og inneholder ingen rom for
varig opphold. Summen av antall tellende etasjer er
seks (6), jf. VTEK 10 § 6-1.
13.
(Det er imidlertid kommunen som foretar
+Z
er det stilt krav fra myndighetene om dokumentasjon
%!
(FOBTOT).
1
Brukes primært av ansatte, men det kan forekomme arrangementer
med eksterne.
Røykavrekk i ovenlys
Røykkammer
Ønsket røykfri høyde
Folkeforum
Figur 3
Illustrasjonssnitt røykavtrekk i Folkeforum
D9.26 Brannenergi
)_#@*
RIBR ,?
ALLE Det er ikke gjort noe konkret vurdering av dette,
men det er fra arkitekt1 angitt følgende tall for antall
RIB på grunnlag av relevant anerkjent statistikk i
¶Q,\Q__\\#¶`|[x
|
konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på
Plan
U.etg
1.etg
2.etg
3.etg
4.etg
5.etg
6.etg
Z
)x
50 - 400 MJ/m2?
b%
w)x%
Sporadisk
@(`
132
107
74
43
Kapasitet til 200 stk
?
xx
Ovenfor nevnte tall vil f.eks. være dimensjonerende i
%x(,)_W
informasjon
1
Mottatt pr. epost 29.01.15
Belysning
av trær
Kilen
Sykkelparkeringer
Banken
Q
Vareinngang og
p-kjellerr
Belysning
av trær
Løper markerer
inngangen
Rådhustårn
Eksisterende
rådhus
Sivegade
Figur 4
;Z
)_#W*%
ARK "
x
)_#,%bq\w
ALLE Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det
x
x%
(W
%x
samt for materielle verdier og for miljø- og
Figur 4 viser nye konstruksjoner i gult og eksisterende
samfunnsmessige forhold.
konstruksjoner i rødt.
X%
)_#_"
også ivareta sikkerheten for rednings- og
Bygget ligger i et område med normal innsatstid
slukkemannskaper. Se pkt. D9.314 for mer
innenfor 10 min i Bodø kommune. Salten Brann
informasjon.
IKS er et interkommunalt selskap som har
¶"(~x
Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen og
Meløy kommune.
)_#$bq\#
ALLE 11-3)
!(x
|
Bruksområde
Kontor
Servicetorg
Bysalen
Kantine
Risikoklasse (RKL)
2
5
5
5
Med seks (6) tellende etasjer plasseres
Brannklasse (BKL)
3
R90 A2-s1,d0
[A90]
R60 A2-s1,d0
[A60]
Bygningsdel
Bærende hovedsystem
,++
Z
Trappeløp
"+
under øverste kjeller
(
xx
R30 A2-s1,d0
[A30]
R120 A2-s1,d0
[A120]
R 30 [B30]
#\¬
>"+
%
D9.32 Sikkerhet ved eksplosjon (§ 11-5)
)_"+bq\w
ALLE Følgende skal være ivaretatt iht. VTEK 10:
RIB "+Z
ARK %>Xq\
t
Rom hvor det kan forekomme fare for
ZxZ(`
t
Rom hvor det kan forekomme fare for
"x%
Zx%
forsvarlig innfesting for å hindre nedfall som kan skade
når ikke andre tiltak er truffet for å sikre mot
rednings- og slukkemannskapene og deres materiell
x(
(>x
t
"+`
x(
%+
for å opprettholde rømningsveiers funksjon
}
%
Z
`
(?
%Z(
[Z+
(Z
et område hvor det kan forekomme spesiell fare for
`
eksplosjon. Likeledes er gjeldene for rom som skal
ZxZ
%,)_@
informasjon
!%
\
eksplosjonsvern loven med forskrifter.
Bygningsdel
"`

Bygningsdel som omslutter trapperom,
heissjakt og installasjonssjakter
Heismaskinrom
,?
MJ/m2
Over 400
50 – 400
Under 50
,(#ZZ
Normalt
\
alarmanlegg
800
1.200
1.800
1.200
1.800
2.700
Med sprinkler- Med røykanlegg
ventilasjon
5.000
10.000
Uegnet
4.000
10.000
Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller
Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller
Avhengig av innfyrt effekt, P, som følger:
*ª
50 kW P 100 kW
P > 100 kW
q\@>#|,(xZ
Brannklasse (BKL)
3
EI 60
A2-s1,d0
[A 60]
EI 60
A2-s1,d0
[A 60]
EI 60
A2-s1,d0
[A 60]
K210/A2-s1,d0
[K1-A]
EI60 A2-s1,d0
[A60]
q\W|"
`
)_>
Z
(§ 11-6)
10 000 m2.
ARK "
slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas,
D9.35 Brannceller (§ 11-8)
(
D9.351 Generelle krav
store økonomiske tap eller samfunnsmessige
konsekvenser.
ARK "%`
x%\(
tanke på rømning og redning.
Eksisterende forhold anses som å være ivaretatt
$xZ
x
+`
WQZ
Hele nye Bodø rådhus (nye inkl. eksisterende
~(x
%w
(`
D9.34 Brannseksjoner (§ 11-7)
arkiver, frittstående heissjakter som ikke er en del av
RIB X
trapperommet, ev. gjennomgående sjakter og hulrom
ARK ZZ
som er større enn 400m2. Det gjøres også oppmerksom
x+bxw
%>Xq\@#
?Z%
"xskalx
automatisk slukkeanlegg, dermed ingen krav til
)\%)_##
)_#)(`
`
ARK Dør og luke må i utgangspunktet ha samme
X
Zx%
`Z
,}2 60-Sa. [A 60] for
%>Xq\W
Dør i eller til rømningsvei (fra rom for
Arkiver som er plassert på plan 1.etg og andre
%w`
%`
%}2 30-Sa [B 30].
Z?Z
arkivloven med tilhørende forskrifter. I forskrift om
Dersom dør og luke ikke har Sa\?
q\@
?Q,__¬"<`x%
varme, er følgende gitt om konstruksjonene til de
terskel/anslag og tettelister på alle sider.
enkelte arkivene:
Dører til trapperom, og ev. til fyrrom skal være
t
"`Z
selvlukkende klasse C [S].
vanlige arkiv skal ha samme ytelse som er gitt i
t
)%Z
"`Z
x(x
%
kjellerrommet.
tilfredsstiller REI 60 A2-s1,d0 [A60].
t
"`Z
D9.353 Heissjakt og installasjonssjakt
D9.3531 Heissjakter generelt
framtid skal ha ytelse som min. tilfredsstiller REI
ARK {Z(`
120 A2-s1,d0 [A120].
RIB %x+`
RIV {Z
`x
Det antas her at plan 1.etg kun skal inneholde
"xZ
RIE +`}<#\
¬<%>Xq\Wbw
%!(x
?
}WZx%Z
(x
(mellomliggende rom) utført som egen, ventilert
`%Z(}
D9.3543 Røykventilasjon av atriet
%Z}<
Det er gitt som et direkte krav at atriet skal
heisdør minst E 90 [F 90]. Heisdør kan utføres uten
røykventileres jf. VTEK10.
klasse Sa.
Dette må prosjekteres i samsvar med Melding HO3/2000 Røykventilasjon.
D9.3532 Brannmannsheis
Hvordan dette forholdet kan løses eller hvilke valg
Det er ikke %
en har utdypes i vedlegg B. Detaljprosjekteringen skal
utføres av RIV i neste fase.
etasjer.
)_%
D9.3533 Gjennomgående installasjonssjakter
ARK "x
Gjennomgående installasjonssjakter skal være utført
slukkeanlegg og derav ingen krav til ytterligere
`}<
x
#\¬<%>Xq\Wbw
vertikalt eller horisontalt utvendig. Rømningsveier
}xZZ
skal derimot sikres, se pkt. 3.11 for mer informasjon og
røykventileres i tillegg til at dører og luker til sjakt må
+,¶¬x
)_<"`
D9.354 Trapperom og røykkontroll
ARK ,
D9.3541 Trapperom generelt
`x
ARK >+(`
preaksepterte løsninger tillater kun en åpenhet over
RIV }<#\¬<%>Xq\W
3 plan, men dette kan fravikes gitt at forskriftskravet
RIE bw
er tilfredsstilt. Samtlige plan på nye Bodø rådhus vil
ha tilgang til minst to uavhengige rømningsveier som
Eksisterende hovedtrapp er å regne som en interntrapp
leder til sikkert sted og samtlige plan har tilgang til
`
atriet som er gjennomgående i hele huset. Dvs. at all
konstruksjoner.
(x
som igjen skal røykventileres.
D9.3542 Røykluker i trapperom
>(
)_@$
Zx(
)((
x#¶(
i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes
manuelt fra inngangsplan.
D9.358 Garasje/parkeringsarealer
ARK
D9.4 Materialer og produkters egenskaper ved brann
~Z(#¶x+
}_#\¬_
(§ 11-9)
ARK ~
For å ivareta hensynet til godt innemiljø og
mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling.
sikre rømningsveier må det mellom garasje og
,
rømningsvei og mellom garasje og oppholdsrom
mennesker og/eller mennesker som ikke er i våken
b%w+
rom for å hindre spredning av eksos og røyk. Denne
(`
+(
)
%(
Nye Bodø rådhus vil ikke ha noe parkering som
planlagt fremtidig tilknytning til et underjordisk
)_#;
`
x
er rømningsvei
*Z
}%`x
av ny underjordisk garasje må da ta hensyn til
inntil 200 m2(%
denne tilknytningen opp mot nye Bodø rådhus samt
klasse D-s2,d0 [In2] og kledning klasse K210 D-s2,d0
%Z(%)
[K2].
dag tegnet inn sluser mot kommende garasje på
tegningene, men det kan også tenkes at en muligens
}%`x
må ha seksjoneringsvegger mot garasjen siden
over 200 m2(%
garasjens størrelse og omfang er p.t ikke kjent. Slike
klasse B-s1,d0 [In1] og kledning klasse K210 B-s1,d0
forhold som dette må avklares så tidlig som mulig i
[K1].
neste fase av prosjektet.
Q%x(
x%
(
;
Z%%"\
[In1] og kledning klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A].
;
x%
)
-s1 [G].
)_;
`
D9.46 Taktekking
ARK Taktekking må tilfredsstille klasse BROOF(t2) [Ta].
ARK rømningsvei
}%`
RIB >
(%
"\¬}
kan uten ytterligere dokumentasjon antas å
kledning klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A].
tilfredsstille klasse BROOF(t2) [Ta].
Nedforet himling må tilfredsstille klasse A2-s1,d0
b}xw%
%
D9.51 Generelt
minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller
ARK Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres
%xx
RIV slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at
klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A].
RIE x(
;
%%x
%
Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon
((
+Z(
deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette
;
x%
)
-s1 [G].
omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm
eller signaler som er nødvendig for å opprettholde
)_
%
installasjonens funksjon.
ytterveggskonstruksjoner
ARK ;
x
D9.52 Ventilasjonsanlegg
"\¬;
%
D9.521 Generelt
Zx
RIV Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke
x
x%
RIE (\(
i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom
x
D9.45 Isolasjon i konstruksjoner
Zx
ARK }ZZx
varmeledning i kanalgodset.
RIB (
og må derfor generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0
Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer
¬
#\¬
~$`
materialer], og for kanaler gjelder dette hele
tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter
Kanaler, ventilasjonsutstyr m.m. må være festet slik at
)_\(((
(\
RIV $(Z(Z
røykspredning.
RIE x%
Z
Kanalføringer skal ha opphengssystem og innfestinger
(
Plastrør med utvendig diameter inntil 32 mm kan
\((%
føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med
innsatspersonell.
}_#\
¬_
Ventilasjonskanaler som går gjennom
EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med
?Zx%
tettemasse.
%<
"#<
X(Z
x
)_##ZZ
xZ(
Det må ses nærmere på hvilken funksjon
)%
(((
Z%x
Zx\
detaljprosjekteringen utføres av RIV.
dokumentasjon fra produsent/leverandør av
tettemassen følges.
Hensikten med dette er å sørge for at
ventilasjonsanlegget ikke øker faren vesentlig
Støpejernsrør med utvendig diameter inntil 110 mm
\(
kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med
`
}<#\
[A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eler
I dag kan dette løses preakseptert etter BV nett-
støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180
veilederen
mm.
Dersom det velges annen strategi enn de
løsningsforslagene som BV Nett-veilederen angir, må
>x+?
det av detaljprosjekterende for ventilasjonsanlegget
%
b$}w+%
konstruksjonen forøvrig. Avstanden fra røret til
%
x+#
kreves.
Løsninger vedr. ventilasjonsanlegg må vurderes
nærmere og detaljprosjekteres av RIV og/eller
leverandør.
D9.54 Rør og kanalisolasjon, opphengssystem
RIV $(\Z
)ZZ
og opphengssystem for kanaler og rør (lengder,
Z
tykkelser, kvaliteter m.m.) skal utføres iht.
røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt:
leverandørens/ produsentens anvisninger
og dokumentasjon. Oppheng må ha samme
t
)
Z
av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av
\%

t
)_~Z(
må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0
RIV X(Z
¬
RIE (Z?
ha minst samme klasse som de tilgrensende
konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens
)
)x
av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av
gjennomføringer med godkjente produkter
\%

?>x
gjelder følgende:
%Z
Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei
forøvrig, og produkter, løsninger og utførelse skal
må minst tilfredsstille klasse BL-
dokumenteres.
s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon
på enkeltstående rør eller kanal med
ytre diameter til og med 200 mm samt
isolasjon på rør og kanaler som er lagt
i sjakt eller over nedforet himling med
`Z
x'¶[¶\
[PII].
D9.56 Elektriske installasjoner
D9.6 Generelle krav om rømning og redning (§ 11-
RIE Xx%
%(
11)
D9.61 Generelt
ALLE Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og
(< 50 MJ/lm), eller hulrommet er sprinklet slik
sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til
som det skal gjøres i dette prosjektet. Alternativt
personer med funksjonsnedsettelse.
º(
)x%
Z
for å ivareta kravet om rask og sikker rømning og
`
redning av personer med funksjonsnedsettelse, som
}Z%Z
må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel
Bygningens risikoklasser legges til grunn for å
i den tiden installasjonen skal fungere. Dette
(x(
(
til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere,
Tilfredsstillende sikkerhet ved rømning oppnås
nødlysanlegg, dørautomatikk mv.
Z
b
`w
Strømforsyning til installasjoner som skal ha en
tekniske tiltak (f.eks. slukkeanlegg, røykventilasjon,
Zx|
w
b(
t
t
rømningsveier), samt organisatoriske tiltak mht.
¶
b(
((
(%w
overdekning minimum
30 mm.
t
%
funksjon og driftsspenning minst 60 minutter
%
D9.62 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider
leverandør. Dette kan f.eks. være:
(§ 11-12)
D9.621 Automatisk slukkeanlegg
RIV ,(x`
RIE x
Z(W#
Q,\Q
t
t
t
t
Forrigling av dører på holdemagnet
Forrigling heiser til utgangsplan
Forrigling til ev. adgangskontrollerte dører inkl
¸X'\¹
#W!
sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og
Direktevarsling til 110 sentralen evt. vaktselskap.
t
Forrigling til ventilasjonsaggregat/
tilluftsdeteksjon.
vedlikehold.
t
Forrigling til automatisk slukkeanlegg som skal
}Z
prosjekterende av sprinkleranlegget engasjeres så
x?
!%
(
NS 3960:2013 samt NS-EN 54-serien.
fullsprinkles.
D9.623 Ledesystem
RIE D9.622 Brannalarmanlegg
RIE [
"%
#
Z%%
ARK %(`
Z|
b#w
t
((
)%
\(
%}
x
t
med optiske signalgivere i:
t
t
t
t
t
(
Ved rømning og evakuering som følge
x
%
Z¶>Xq#\¶Z
røykutvikling
Z>X¶q#\¶
Et ledesystem kan omfatte markeringsskilt,
¶
Z(x
>Xq#\@¶
lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenter
¶>Xq
+
#\_¶Z
etterlysende.
,(x`
[((x
grunn for valg av type ledesystem.
nærmere og detaljprosjekteres av RIE og/eller
[
(x
ledelinjer i form av lavtsittende komponenter
Videre skal følgende være ivaretatt jf. VTEK10 § 11-12:
på golv eller vegg som oppfattes kontinuerlig.
t
alle utganger til og i rømningsvei.
$(+
([%
x%
t
}
ledesystem vil dette gjelde rømningsveiene, samt
(%
(`
Ledesystem som prosjekteres og utføres i samsvar
t
X¶
¶Q,_#<(
¶
tilgjengelig og ligger under terreng, må ha
ledesystem.
(
t
}`
Forskrift om utforming og innretning
`
rømningsveiene, må det vurderes om hele
bw(
`x
tilsvarende som for rømningsveiene. Det kan være
nødvendig at ledesystemet omfatter automatisk
rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt
taleinformasjon.
(x%
+!Z
["X[
((¶Q,\QWW
<(
Q(
x(
gjennomføres på en forsvarlig måte.
t
D9.624 Evakueringsplan
EIER !(
BRUKER Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske
med hensyn til assistert rømning.
t
Rømningsplaner. Dette er tegninger som
(
(
Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte
og utganger, og plassering av slukkeutstyr
%
$(
%%
%
x|
%x
t
*
situasjoner som krever evakuering.
«Her står du».
t
t
t
Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner
som krever evakuering.
(>X
Beskrivelse av kommandolinjer for intern
xx(
organisasjon.
$}"x%
;%
ønskelig, men hovedtrekkene i en evakueringsplan
rolle under evakueringen, inklusive de som skal
}$"$X$
%%%Zx
;
x+?%
med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det
+%
gjøre evakuering av personer med nedsatt
funksjonsevne lettere og raskere.
Plan 1.etg.
Plan 4.etg.
ARK
)_<#Z
D9.7 Utgang fra branncelle (§ 11-13)
"Z%
for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig
ARK !(Z`|
%xx+
t
!`+
til sikkert sted, eller til minst to uavhengige
godt kjent med plasseringen.
rømningsveier, eller èn utgang til rømningsvei
}Z%(\
som har to alternative rømningsretninger som
og redningsinnsats kan for eksempel være
fører videre til uavhengige rømningsveier eller
sikre steder
(
t
!`
+
nødlys.
én utgang direkte til rømningsvei på hvert plan.
I tillegg kommer sikkerhetsutstyr plassert
Interntrapp kan utgjøre én av rømningsveiene.
t
(b
%%`
%x(
nærmeste utgang; maks. 50 m i RKL 2 og maks.
%Z((w
30m I RKL 5.
for å gjøre evakuering av personer med nedsatt
!`%
funksjonsevne lettere og raskere.
xZ`
For merking av manuelt slukkeutstyr henvises det til
punkt D9.10.
Se pkt. D9.72 for mer informasjon for prosjekterte
rømningsveier.
Plan 2.etg.
Plan 3.etg.
Plan 5.etg.
Plan 6.etg.
Prosjekterte rømningsveier
D9.72 Prosjekterte rømningsveier ved
Plan 4.etg
ARK Ved Nye Bodø rådhus er det lagt opp til følgende
Som plan 3.etg.
rømningsveier:
Plan 5.etg
Plan 1.etg
Det er tilgang til 2 forskjellige trapperom som er
)@(
jevnt fordelt over hele planet i de nye lokalene.
1.etg, hvilket er langt over kravet. Dog anses dette
Dog er det fra galleriet kun 1 stk rømningsvei via
(%x%
{
,Z
rømningsvei fra planet må dette vurderes som et
,Z
Plan 2.etg
Det er tilgang til 4 forskjellige trapperom som er jevnt
Plan 6.etg
%,
Det er tilgang til 2 forskjellige trapperom som er
informasjon.
Z%,
mer informasjon.
Plan 3.etg
Det er tilgang til 3 forskjellige trapperom som er jevnt
fordelt over hele planet. Bruksareal på plan 3.etg
#,
informasjon.
)_@+`
ARK %%`
)((+xx
%xx
for områder i risikoklasse 2 (RKL 2) til nærmeste
automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig
`x+
merket knapp for manuell åpning av døren (KAC-
meter og 30 meter for de områder som er i RKL 5
wx
(servicetorg i plan 1.etg).
åpningsmekanismen.
Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid
Slik løsningen forligger med trapperom på
med kravene til sikker rømning.
arkitektens underlag er avstanden til et trapperom
fra hvilket som helst områder mindre enn
50 m.
D9.81 Generelt
ARK En rømningsvei starter normalt fra utgangen av den
)_@)((
ARK Dør til rømningsvei med krav til selvlukking (f.eks.
RIE dør EI 30-CS) må ha dørautomatikk og prioritert
`(((
(evt. vindu) til terreng, dvs. normalt gjennom korridor,
gang, sluse og/eller trapperom.
strøm eller UPS frem til dør med funksjonstid på
Rømningsveier skal som hovedregel være utført som
<
`%
Zb¸¹w
Dør til rømningsvei skal slå ut i rømningsretningen,
men kan likevel slå mot rømningsretningen dersom
(x
`
slik at rømning ikke hindres av varmestråling eller
)(($X[#bwx%
minimum 0,9 meter, og fri høyde på minimum 2,0
Rømningsveier skal normalt ikke inneholde
meter (modulmål 10x21).

Dør til rømningsvei i RKL 5 (Servicetorg) må ha fri
(Z((
#%(x
Likevel kan rømningsvei inneholde mindre
2,0 meter (modulmål 13x21).
b##w
x
Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør
gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer
x(
rømningsveiens funksjon.
+
tilsvarende sikkerhet.
;%#¶+
av rømningsvei når arealet har automatisk
(
Z
4 0 0 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
)_W#(`
D9.84 Dør i rømningsvei
ARK (`+
ARK )((x%bxw
bZw
RIE ((
langs en korridor må være maksimalt 15 meter der
dvs. min. 0,9 meter for RKL 2 og 1,2 for RKL 5
det er tilstrekkelig med én trapp, eller maksimalt 30
områder.
?
Dør i rømningsvei skal slå med rømningsretningen.
Alle dører som fungerer som rømningsutganger og
-veier ut skal kunne åpnes med ett enkelt håndgrep
)_W!(
ARK ;x%$X[#
(
(+_
;x%$X[
Krav til åpningskraft for dører er maksimum 30 N
(+#
bq#\w)Zxx
(+(b
,(x+
dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert
1 cm pr. person, men uansett aldri mindre enn 0,9
(*,(*,b
meter.
*,w(
!x+(
at produktet får strømforsyning selv om den vanlige
generelt. Rekkverk m.m. kan stikke inntil 10 cm ut
(
(
strømforsyning må fungere i minst 60 minutter for
reduseres av den grunn
Som diskutert under pkt. 2.7 er det fra arkitekt gitt et
)((+xx
antall mennesker pr. plan. Det vites ikke hvordan det
%xx
er tenkt i forhold til fremtidige kapasitets utvidelser,
automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig
Zx(
merket knapp for manuell åpning av døren (KAC-
dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De
wx
to etasjer som ligger over hverandre og til sammen
åpningsmekanismen. Nattlåser må utføres slik at de
har det største persontall, er dimensjonerende.
ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning.
Persontallet settes lik det største antallet personer
`}
Selvlukkende dører kan settes i åpen stilling ved
vil plan 5.etg og 6.etg være dimensjonerende for
%Z(%
(
(
planene utgjør største persontall.
D9.9 Tilrettelegging for redning av husdyr (§ 11-15)
EIER Ikke relevant
D9.102 For risikoklasse 2 og 5 områder
RIV }x?#
ARK %x
BRUKER
D9.10 Tilrettelegging for manuell slokking (§ 11-16)
som manuelt slukkeutstyr.
RIV x+
ARK ?
(((
)xZ
%x
Zx
%x)x?
x
%
håndslukkeapparater må være slik at alle rom i hele
D9.11 Tilrettelegging for rednings- og slukkemannskap
Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom.
)(xxx
Z((
(§ 11-17)
D9.111 Generelt
ARK Byggverk inntil 8 etasjer forutsettes å ha god
LARK Z%%(
Brannslange må ikke være lengre enn 30 m ved fullt
bw
uttrekk.
ZZx%
Håndslukkeapparater kan være pulverapparater
`%
på minimum 6 kg med ABC-pulver, eller skum- og
kan nås. For å oppnå tilgjengelighet må øverste gulv
vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum
ikke være høyere enn 23 meter over laveste punkt på
6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etterNS-
%(
Q\@¶"\{x)@|
Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder.
}(#x
til hovedangrepsveien være en orienteringsplan som
Alt manuelt slukkeutstyr i fellesarealer skal merkes
%(Z
tydelig med etterlysende skilter.
(\
Det henvises til NS-EN 3 «Brannmateriell –
Zb\
Håndslukkere» og
Q,\Q<@¸!
+%
Slangesystemer».
ulykker
!xx\
nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver
på en effektiv måte. Det er dessuten vesentlig at
?(`
D9.1121 Kommunikasjon
og vedlikehold av slike installasjoner, får god og
!xZx
lettfattelig informasjon om det enkelte system og
%
sammenhengen mellom systemene.
%(
Z
}Z
$}"(
xZ
prosjektet slik det da foreligger. I Forprosjektet har
D9.12 Vannforsyning
ARK Følgende ytelser må minst være oppfylt for
LARK vannforsyning utendørs:
%x
løses etter preakseptert løsningsmodell, jf. VTEK10.
t
Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 m
fra inngangen til hovedangrepsvei.
t
)_#>Z%
)x+
%
ARK Oppforede tak må være tilgjengelige for
)+x%
LARK 2
>
( ¶x%
2
ikke mindre enn en atkomst for hver 400 m ¶
hjørne av kvartalet i dag. 4 totalt
t
Slukkevannskapasiteten må være minst 50
!
#
l/s, fordelt på minst to uttak. Det er ikke tatt
%(
x?
være slik atkomst.
}x%
Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon.
x
Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter:
x
x(
t
t
Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i
Z}Z
x`Z
ZxZ
Z
bZ
(x
og skal min. ha ytelsen EI 60 A2-s1,d0 [A60])
minimalt som det overhodet er mulig innenfor en
Tilgjengelighet til hulrom over nedforet
forsvarlig økonomisk ramme.
himling kan ivaretas med luke i himling, eller
%x(
Forslag til plassering av stigeledning er merket på
elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i
tegningene, men endelig og den mest hensiktsmessige
%(+(
(Z(x
Z
}%(
prosjekteringen (forkortelse i parentes);
*#W
!#
b*"[Ww
b>Xw
#
Brannalarm. Temaveiledning
b>Xw
(HO-2/98)
*Z b{;\#Ww
"Z
bQ"}\w
Brannalarmanlegg –
(NS 3960:2013)
Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold
"?
bQ,\Qw
Automatiske sprinklersystemer (sprinklerstandarden)
(NS-EN 12845)
Boligsprinkler
(NS-INSTA 900)
"?
( Q( bQ,\Qw
bQ,_#<w
bQ,\QWWw
Byggeforskrift 1969
(BF69)
Byggeforskrift 1949
(BF49)
4 0 4 - Nye Bodø Rådhus - mai 2015
For å kunne oppnå en røykfri høyde på 18-19 meter
Det foreligger et direkte krav om røykventilasjon av
med mekanisk avtrekk v il det kreves et røykavsug
atriet jf. VTEK 10 § 11-8, det er tre årsaker til dette:
`(x
m2. For en røykfri sone på 14-16 m kreves det et røyk
t
t
t
{+(
avsug på ca. 70 m3/s.
av varm røyk
Dette tilsvarer normalt 4-5 vifter avhengig av viftens
"%x
størrelse og effekt. En røykvifte har normalt en ytre
Z(
diameter på ca. 1 m.
>
anlegg pga. stor takhøyde.
$Zx
Brannstart på plan 2.etg medfører mindre nødvendig
Røykventilasjon kan løses på to måter, mekanisk
lukeareal eller mekanisk avtrekk.
eller termisk. Slik prosjektet foreligger i dag, kan
det virke som mekanisk røykventilasjon er det mest
Veien videre
hensiktsmessige. Dog kan dette endre seg i det
(Z(Z(
Z
tidlig i neste fase for å lande utfordringene rundt
detaljprosjekteringen som kan oppstå når et slik stort
Brannareal og valg av røykventilasjonsprinsipp.
,(b
x
w
I teksten over vises det til nødvendig lukeareal
x#
seg større enn 5 m2. Med en takhøyde på 25 m og
antatt å være et konservativt anslag siden det skal
en ønsket røykfri høyde på ca. 18-19 m kreves det et
%
nødvendig åpningsareal på ca. 126 m2 hvis en velger
%
termisk røykventilasjon. Hvis en ønsker en røykfri sone
Z(x
på 14-16 m kreves det ett røykluke areal på ca. 60 m2.
%()Z(
)+<x
kan kalkuleres lavere enn det som er gitt ovenfor.
konstruksjoner som min. tilfredsstiller E 30. Dette kan
Dette vil ha en effekt på nødvendig luke areal eller
+%
()(Z(
vurderes nærmere tidlig i neste fase av prosjektet av
detaljprosjekterende.
E
VEDLEGG
408
Oversikt over utredninger og rapporter fordelt på
fag
E2 Tegninger
Tegningsliste
408
E - Ve d l e g g
E VEDLEGG
E2 Tegninger
D1 Arkitekt
D1 Arkitekt
Romskjema K1_H6_N01
K01_N01_tegningsliste
D2 Interiør
D2 Interiør
Romskjema K1_H6_N01
D3 Landskap
D3 Landskap
Romskjema K1_H6_N01
D4 Byggeteknikk
D4 Byggeteknikk
04.03_Appendix_01
032924 Tegning og dokumentliste - 150424
04.03_Appendix_02
04.03_Appendix_03
-
D6 Akustikk
$?"($x%
-
Resultater energisimuleringer Bodø Rådhus
SINTEF Rapport HjellnesConsult Bodø rådhus
H6_N01
D6 Akustikk
D7 VVS-Tekniske Anlegg Utendørs
-
GH001
D8 Elektrotekniske Anlegg
H6_N01
H6_N01
D7 VVS-Tekniske Anlegg Utendørs
-
D9_Branntegninger
D8 Elektrotekniske Anlegg
H6_N01
-
E - Ve
V dlegg

Rapport fra forprosjekt

Transcription

Similar documents

Nye Narvik Rådhus

Seksjon for kunst og kultur kontaktinfo 2015

Nytt kundesenter - Drammen kommune

1402 Bjelkehogging, del 1 - Aust

Husk reisevaksiner

Møtekalender for 2016 som pdf.

Last ned presentasjon