Protokoll

Klæbu kommune
MØTEPROTOKOLL
FORMANNSKAPET
Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen
Møtedato: 07.05.2015
Tid: 09:00
Slutt: 15:20
Til stede på møtet
Medlemmer:
Ordfører Jarle Martin Gundersen, Paal Christian Bjønnes (felleslisten
SP/V), Kirsti Tømmervold, Kai Nordseth, Tom Arne Tranvik, Efia
Marie Damba (felleslisten AP/SV), Lillian Waaden, Gro Merete
Ulstad, Ole Horgøien (felleslisten H/FrP).
Forfall:
Varamedlemmer:
Ingen.
Ingen.
Fra adm. (evt. andre): Kst. rådmann Johnny Nilssen, kommunalsjef Ole Folland,
kommunalsjef Elisabeth Høyem, enhetsleder Kjersti Utne, plansjef
Geir Magne Sund, økonomi- og utviklingssjef Daniel Kvisten,
seniorrådgiver Knut Brauteset, rådgiver Tove Kummeneje,
byggesaksbehandler Heidi Kolstad Eggen, fagsjef Steinar Lianes
sekr.
Innkalling:
Merknader:
Behandlede saker:
Møteinnkalling av 30.4.2015
Ingen.
52/15 – 59/15
Sak 52/15 ble behandlet før spørsmål og orienteringer, så sak 54/15 –
58/15, 53/15, 59/15.
Etter møtet i formannskapet var det møte i valgstyret.
I starten av møtet var det tema/orientering om eiendomsskatt. Kjell Larsen og Markus Alfsen
fra VKL orienterte og svarte på spørsmål.
Innsendte spørsmål fra Kirsti Tømmervold (AP) ble besvart.
1. Hva er forskjell på utrekningen i Klæbu/Melhus? Hva er bunnfradraget?
Taksering har skjedd etter samme modell som i Melhus, og utregning skjer på samme måte.
Melhus har også 2 promille og 100.000 i bunnfradrag som Klæbu.
På Klæbu kommunes hjemmeside om eiendomsskatt er det gitt linker til infosider om
eiendomsskatt i Trondheim, Melhus og Malvik.
2. Hvordan er sonene oppdelt?
På infosiden om eiendomsskatt vises sonekartet i dokumentet "Rammer og Retningslinjer".
De 3 sonene vises for øvrig og på info-folder som nå er sendt til alle og lagt ut på
hjemmesiden.
Takstfirma har foreslått sonene utfra en kalibrering av omsetninger i kommunen over tid.
Firma har programvare («Eiendomsverdi») som henter fortløpende opplysninger fra de siste
omsetninger fra meglerhus, og mange år tilbake.
3. Hvor mange husstander er det i Klæbu? Hva er snitt pris på takst?
Det er 2384 «boenheter» (noen bygninger har flere boenheter).
Snittet på takstene av boligeiendom 1738 stk = 3.267.010
Snitt på takstene av landbruk 87 stk = 2.583.356
Snitt på takstene fritid 111stk = 889.126
4. Tar vi inn mye i takst?
Med 2,0 promille og 100.000 i bunnfradrag er sum skatteinntekt på disse eiendommer
foreløpig slik fra VKL:
…( klagebehandlingen kan medføre noe endringer)










Bolig: 10.941.728
Fritid: 174.986
Næring: 918.540
Landbruk bolig: 424.504
Landbruk næring: 49.035
Blandabruk bolig: 70.806
Blandabruk næring: 192.941
Verker & bruk: 8.680.147
Tomt bolig: 53.020
Tomt næring: 81.620
5. Kommer regningen første juni?
Faktura sendes ut i 2 terminer med like store beløp. Faktura for første termin blir sendt ut i
juni (trolig mot slutten av måneden).
6. Hvordan ble taksten til næringseiendommene? Hvor mye mere enn tidligere?
VKL har satt opp en excel-tabell som viser de nye takstene sammenliknet med de gamle
tallene. Denne oversikten viser at takstene er økt noe slik at skatteinntekten til kommunen
øker noe fra ca.6,6 til 6,7 mill kr.
Nærmere forklaring til gjennomføringen av disse takstene vil VKL gå i dybden på ved behov,
de vil og være tilstede i møtet 7.juni.
7. Finnes en faktor for innomhus, har takstmann vært inne?
I slike takstprosjekter for eiendomsskatt foretas ikke innvendig takst, og derfor ingen egen
faktor/vurdering for innomhus.
Begrepet "Indre faktor" som benyttes i slike takster henspeiler ikke på innomhus-forhold,
men på eiendommens indre forhold som i hovedsak standard/tilstand/vedlikehold av bygning
osv.
Faktor for «Ytre forhold»: Forhold utenfor eiendommen som påvirker eiendommens verdi.
Side 2 av 17
Faktor for «Indre forhold»: Forhold på eiendommen som påvirker eiendommens verdi. (Ikke
innvendig vurderinger).
..(Faguttrykk/begreper er gitt en mer utdypende beskrivelse på kommunens hjemmeside.)…
8. Hvilken erfaring/kunnskap har takstfirmaet? Gode referanser? De var billig?
Av i utgangspunktet 8 tilbydere var det VKL som ble vurdert å ha det beste tilbud etter
kommunens krav, og som vant anbudskonkurransen.
VKL har erfaringer fra mange liknende totalprosjekter i større og mindre kommuner over
mange år, og har mange referanser.
9. Forskjell på festetomt ? Kan du som bøksler få fratrekk for tomta?
Nei. Festetomter blir taksert som øvrige tomter. Det er ingen fratrekk/reduksjonsfaktor.
10. Er alle tomter bestemt pris til 200 000 kroner?
Ja, iht. retningslinjene er det satt en fast pris for hver boligtomt uansett eiendommens
totalareal.
For bebygde bolig og fritidseiendommer er prisen ved sjablontaksering satt til 200.000. For
ubebygde tomter takseres disse spesielt. Dette gjelder også næring og verk og bruk. Der hvor
eiendommen har spesielle tomteforhold som påvirker verdien av eiendommen, vil dette
hensyntas ved bruk av faktorene.
11. Har du større takst fordi du har utleie og utsikt?
Det er antatt markedsverdi som avgjør hva taksten på eiendommen blir.
Alle prispåvirkende forhold vil bli hensyntatt, også utsikt. En bolig vil i noen tilfeller ha en
høyere verdi hvis det er utleie i boligen.
12. Er det forskjell på om du bor i byggefelt eller ikke?
Det kan være forskjell på om man bor i byggefelt eller ikke, da dette kan ha innvirkninger på
veiforhold, offentlig kloakk, buss, nærhet til butikk osv.
I et regulert boligfelt er det også mest sannsynlig offentlig veg, med offentlig brøyting og
vedlikehold, noe som kan slå ut positivt.
Men man kan også bo utenfor boligfelt helt usjenert, med stor fin hage osv. som også kan
være positivt. Derfor gjøres en skjønnsmessig vurdering ved befaring.
13. Hvor finner vi regler for eiendomsskatten?
På kommunens hjemmesiden legges fortløpende ut info for å svare på de vanlige spørsmål.
Her er bl.a link til lov om eiendomsskatt samt Rammer og retningslinjer som ligger til grunn
for takseringen og takstnemndas vedtatte takster. Ny folder sendt ut 6.mai.
14. Hva av info ligger på kommunens hjemmeside?
På Klæbu kommunes hjemmeside er det link til info om eiendomsskatten. Direktelinken her
går til
http://www.klabu.kommune.no/Tjenester/Skatter-og-avgifter/Tema-oginformasjon/Eiendomsskatt-/
Hjemmesiden er vist til som en viktig infokanal der kommunen selv kan legge ut info
fortløpende.
Side 3 av 17
Medlem Paal Christian Bjønnes (V) stilte følgende spørsmål:
“Hva er informasjonsstrategien til VKL”?
Spørsmålet ble ikke besvart.
“Hvordan er prosessen kvalitetssikret?”
Rådmannen besvarte spørsmålet i møtet. Prosjektgruppe nedsatt, og har hatt regelmessige
møter. Skattetakstnemnd har hatt møter og godkjent utsendt materiale. Brev utsendt 6.5. ble
kvalitetssikret av ordfører m.fl.
“Hvilken råd har blitt vektlagt overfor nemnda”?
Rådmannen ved seniorrådgiver Knut Brauteset besvarte spørsmålet i møtet. Valget av
skatteseddel – nemnda ble anbefalt mellomløsningen.
Medlem Kirsti Tømmervold (AP) stilte følgende spørsmål:
“Hvordan behandle klager som kommer”?
Rådmannen ved seniorrådgiver Knut Brauteset og Kjell Larsen fra VKL besvarte spørsmålet i
møtet.
Ordfører Jarle Martin Gundersen (SP) stilte følgende spørsmål:
“Hva med muntlige klager”?
Rådmannen besvarte spørsmålet i møtet. Muntlige klager vil bli skriftliggjort og behandlet.
“Holder de juridiske retningslinjene fra den sakkyndige nemnda i tilfelle tvistesak”?
Rådmannen besvarte spørsmålet i møtet. Retningslinjene holder som retningslinjer for den
sakkyndige nemnda.
Medlem Gro Merete Ulstad (H) stilte følgende spørsmål:
“Kommunereformen – Klæbu har nye takster, og evt. samarbeidskommuner kan ha
forskjellige takster”.
Rådmannen besvarte spørsmålet i møtet. Det er et av flere forhandlingsspørsmål mellom
kommunene som evt. skal inngå intensjonsavtale.
Rådmannen orienterte om:
Forsøk med nedsatt stemmerettsalder: Politisk sammensatt arbeidsgruppe styrkes med en
administrativ ressurs: Politisk sekretær eller den han peker på blant sine tilsatte.
Manntallslister over personer som fyller 16 og 17 år i 2015: Det enkelte parti må henvende
seg til folkeregisteret med anmodning om og begrunnelse for utlevering av slik liste.
Biloppstillingsplass på kommunal eiendom: Rådmannen v/ seniorrådgiver Tore Flatmo
besvarte spørsmål stilt i forrige møte i formannskapet: Vi har tatt kontakt med den aktuelle
eieren av kjøretøyene per e-post for å få en forklaring på hvorfor de benytter dette arealet til
parkering. Kopi av e-posten ble utlevert.
Slukking av gatelys
Spørsmål innsendt til møtet fra Kirsti Tømmervold (AP):
Side 4 av 17
“Viser til formannskap 8.mai og 19.juni 2014 ang. gatelys. Det spørres om sak ang. gatelys ble
tatt opp som politisk sak etter vedtak 19.juni 2014? Ser at det er svært mørkt langs veier og
gater etter at lys ble slått av 01.05.15. Husker at dette var noe som ble diskutert og en ønsket å
finne en bedre ordning enn i fjor”.
Rådmannens svar på spørsmålet:
Spørsmål stilt i e-post til rådmannen ble besvart av seniorrådgiver Roald Klausen: Lysene er
blitt slått av 1. mai i en årrekke, og slås på når skolene starter. Opplysningene ble lagt ut på
hjemmesiden 27.04. 2015. Vurderinger som ligger bak skal ha blitt gjort i forbindelse med en
miljøkampanje for ca. 5 år siden, hvor det den gang ble estimert en besparelse på 45-50 000
kroner per år. Miljøhensyn og driftsøkonomi ble vurdert. Det er ikke kjent i hvilken grad
trafikksikkerhetshensyn ble ivaretatt. Driftsbevilgningene til veg er ikke justert i takt med økt
brøytebudsjett, og det er dermed noe mindre rom for å utsette slukking nå enn tidligere og
tilsvarende for tidlig tenning.
Formannskapet ber rådmannen snarest komme med sak. Det sjekkes om lyset kan slås på
umiddelbart.
Forestående endringer i plan- og bygningsloven: Rådmannen orienterte: Fra 1. juli 2015
kan en utføre en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge har imidlertid selv ansvar for å
sjekke at tiltaket ikke kommer i strid med plan- og bygningsloven, gjeldende planer eller annet
regelverk:
 Frittliggende bygning inntil 50 m2, mange begrensinger
 Tilbygg inntil 15 m2
 Reparasjon av bygningstekniske installasjoner
 Div. mht. levegger, støttemur, fyllinger/planering av mindre grad
 Informasjon (nabovarsel) til naboer
Hva vil dette bety for kommunen?
 Økt rådgivning til publikum
 Tiltaket må registreres i matrikkelen, etter melding fra tiltakshaver
 Trolig flere klager og tilsyn
Formannskapet anmoder rådmannen å se på konsekvensene for gebyrregulativet.
Trærne på Trondostomta:
Spørsmål fra ordfører Jarle Martin Gundersen (SP) var innsendt til møtet:
“Har nå fått vite at trærne langs gang og sykkelveien ved Trondostomta blir fjernet i
forbindelse med anleggsarbeidet til nye parkeringsplass ved Coop ekstra. Disse trærne har hatt
en funksjon miljømessig i Klæbu sentrum, ikke minst i adventstiden med lyssetting av
trærne i sentrumsgata. Kostnadene og arbeidet med denne lyssettingen har blitt
gjennomført etter en dugnad mellom Klæbu kommune og næringsaktører i Klæbu sentrum.
Så mitt spørsmål er: Blir disse trærne og det arbeidet og den kostnaden med julelysene
erstattet på noe vis”?
Rådmannen v/plansjef Sund orienterte: Behovet for fjerning av trærne er en konsekvens av
vedtatt reguleringsplan. Det skal opparbeides parkeringsplasser nær eiendomsgrensen og
trærne er delvis i konflikt med dette. I utomhusplanen er det forutsatt at arealet mellom
parkeringsplassene og gang- og sykkelvegen skal tilpasses og opparbeides som grøntareal. Det
er ikke forutsatt nye trær på dette arealet. Trær er forutsatt plantet langs de øvrige 3 sidene av
kvartalet, mot Ljosheimvegen, Vikingvegen og Nordals veg. I tillegg forutsetter planen for
Side 5 av 17
miljøgata at det skal plantes trær på hver side av kjørevegen, altså bl.a. på motsatt side av
gang- og sykkelvegen sett fra Trondos sin eiendom. Trærne legges forsiktig ned etter at de er
kappet slik at belysningen ikke skades. Hvem som dekke kostnaden er ikke avklart, da
rådmannen ennå ikke har lyktes i å komme i dialog med prosjektleder.
Spørsmål fra medlem Efia Marie Damba (SV):
“Hvordan forebygger skolene og barnehagene rasisme”?
Omtalt i opplæringslova § 9a: « Dersom ein elev eller foreldre ber om tiltak som vedkjem det
psykososiale miljøet. Deriblant tiltak mot krenkjande atferd som mobbing, diskriminering,
vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle reglane om enkeltvedtak etter
forvaltningslova:»
Barnehageloven: sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller
og arbeide for et inkluderende miljø.
Forebyggende tiltak mot rasisme blir behandlet på samme måte som mot mobbing og
trakassering både i skole og barnehage. I barnehagene jobbes det spesielt med temaet å «ha
venner» - relasjonsarbeid og likeverd (stikkord er vennskapsuke).
“Hvordan håndterer skolene og barnehagene rasisme”?
Som besvart under forrige spørsmål håndterer skolene og barnehagen rasisme på samme måte
som mobbing og trakassering: Det vises i denne sammenheng til: Arbeidet med læringsmiljøet
– holdningsarbeid, relasjonsarbeid mm. Som eksempel fra veilederen som brukes ved
Sørborgen, Webster Stratton, ved Tanem oppvekstsenter et program som går på forebygge
uønsket atferd, og ”Refleks” ved Klæbu ungdomsskole. Det vises ellers til skolens bruk av
sosiale læreplaner.
I barnehagene håndteres temaet mer generelt.
“Hvilke saker har det vært knyttet til rasisme i Klæbu sist år”?
Vi har hatt enkeltsaker ved skolene som er behandlet etter opplæringslova § 9a-3 og tatt det
opp med foreldrene. Sakene er knyttet til enkeltutsagn. Det kjennes ikke til konkrete saker i
barnehagene.
“Har skolene og barnehagene noen rutiner for å håndtere rasisme”?
Ja, både som enkeltvedtak etter forvaltningsloven (§ 9a) og generelt som listet opp i sosial
læreplan.
Medlem Efia Marie Damba stilte følgende spørsmål:
“Har alle gateadresser i Klæbu”?
Rådmannen ved seniorrådgiver Tore Flatmo svarte på spørsmålet i møtet. Ca 92 % av
husstandene i Klæbu har gateadresse. Det skal bli alle.
Medlem Paal Christian Bjønnes
“Det forutsettes at flaggreglene overholdes på 17.mai”.
Flaggene vil bli satt opp kvelden før.
Side 6 av 17
Underskrifter:
Vi bekrefter med våre underskrifter at protokoll er ført i samsvar med det som ble bestemt på
møtet.
Klæbu, 7.5.2015
Side 7 av 17
SAKSLISTE
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
52/15
15/348
Fremtidig aktivitet i kulturhuset - bruk, utleie, sambruk
53/15
13/42
Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise
54/15
13/1141
Forset Grustak - uttak av grus - klage på dispensasjonsvedtak - Harald S.
Hansen
55/15
11/2171
Dispensasjon - utvidelse av fjelluttak - Forset øvre - gnr 38/2
56/15
12/924
Byggesak - Haugamyrvn 8 - gnr 20/195 - Klage
57/15
11/685
Saksfremlegg - byggesak - endring av terrenghøyde - Forseth nedre gnr 38/1
58/15
15/114
Saksfremlegg - byggesak - gnr 2/9/3 - dispensasjon fra kommuneloven bruksendring fra fritidsbebyggelse til boligtomt
59/15
13/1205
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 11
Side 8 av 17
Klæbu kommune
52/15
Fremtidig aktivitet i kulturhuset - bruk, utleie, sambruk
Rådmannens innstilling

Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale
med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne
investeringer i de lokalene de leier.

Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god
utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne.

Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er
klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene
av forslaget.
Behandling:
Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt.
Formannskapets vedtak

Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å framforhandle forslag til en ny leieavtale
med Klæbu treningssenter, hvor det åpnes for at treningssenteret kan forestå egne
investeringer i de lokalene de leier.

Forslaget vil vise hvordan plassering av aktiviteten i kulturhuset kan lokaliseres for god
utnyttelse av lokalene og til beste for brukerne.

Formannskapet ber rådmannen legge frem en ny sak når leieavtaler og romprogram er
klarlagt. Formannskapet forutsetter at det redegjøres for de økonomiske konsekvensene
av forslaget.
53/15
Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar å bosette ytterligere inntil 6 flyktninger i 2015.
I forbindelse med at bosetting av flyktninger for 2016 tas opp til politisk behandling høsten
2015, ber kommunestyret rådmannen utrede mulighetene for å leie, kjøpe eller bygge
leiligheter/boliger med den hensikt å tilrettelegge for en stabil boligsituasjon for framtidig
bosetting av flyktninger i Klæbu.
Behandling:
Medlem Efia Marie Damba (SV) fremmet følgende forslag på vegne av SV/V:
“Kommunestyret vedtar å bosette ytterligere inntil 12 flyktninger i 2015.
I forbindelse med at bosetting av flyktninger for 2016 tas opp til politisk behandling høsten
2015, ber kommunestyret rådmannen utrede mulighetene for å leie, kjøpe eller bygge
leiligheter/boliger med den hensikt å tilrettelegge for en stabil boligsituasjon for framtidig
bosetting av flyktninger i Klæbu”.
Ved votering over rådmannens innstilling mot Dambas forslag, ble Dambas forslag
enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling
Kommunestyret vedtar å bosette ytterligere inntil 12 flyktninger i 2015.
I forbindelse med at bosetting av flyktninger for 2016 tas opp til politisk behandling høsten
2015, ber kommunestyret rådmannen utrede mulighetene for å leie, kjøpe eller bygge
leiligheter/boliger med den hensikt å tilrettelegge for en stabil boligsituasjon for framtidig
bosetting av flyktninger i Klæbu.
54/15
Forset Grustak - uttak av grus - klage på dispensasjonsvedtak - Harald S. Hansen
Rådmannens innstilling
1. Formannskapet kan ikke se at klagen inneholder nye momenter, og opprettholder sitt
vedtak i sak 38/15, med tilhørende vilkår og begrunnelse. Klagen tas dermed ikke til
følge.
2. Formannskapet beslutter med hjemmel i forvaltningsloven § 42 at tiltaket utsettes til
klagen er avgjort.
Begrunnelse:
Tidligere vedtak om dispensasjon ble opphevet av Fylkesmannen. Det er dermed
usikkerhet omkring utfallet av behandlingen av den foreliggende klagen. Dessuten har
klagen sammenheng med støv og støy fra gjennomføringen av tiltaket. En gjenoppretting
og reparasjon av området vil ha liten eller ingen hensikt dersom vedtaket skulle bli
opphevet.
Behandling:
Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt.
Formannskapets vedtak
1. Formannskapet kan ikke se at klagen inneholder nye momenter, og opprettholder sitt
vedtak i sak 38/15, med tilhørende vilkår og begrunnelse. Klagen tas dermed ikke til
følge.
Side 10 av 17
2. Formannskapet beslutter med hjemmel i forvaltningsloven § 42 at tiltaket utsettes til
klagen er avgjort.
Begrunnelse:
Tidligere vedtak om dispensasjon ble opphevet av Fylkesmannen. Det er dermed
usikkerhet omkring utfallet av behandlingen av den foreliggende klagen. Dessuten har
klagen sammenheng med støv og støy fra gjennomføringen av tiltaket. En gjenoppretting
og reparasjon av området vil ha liten eller ingen hensikt dersom vedtaket skulle bli
opphevet.
55/15
Dispensasjon - utvidelse av fjelluttak - Forset øvre - gnr 38/2
Rådmannens innstilling
Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningsloven, § 19-2 dispensasjon fra plan- og
bygningsloven, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan for Forset Grustak.
Dispensasjonen gjelder:
 Plan- og bygningsloven, § 12-1 om reguleringsplikt for større bygge- og anleggstiltak
 Kommuneplanens bestemmelse om at nye masseuttak over 5 dekar, eller medfører uttak
over 15.000 m3, skal reguleres.
 Kommuneplanens bestemmelse om at det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan
før detaljregulering eller tillatelse til tiltak.
 Reguleringsplan for Forset Grustak – uttak i buffersone.
Dispensasjon gis på følgende vilkår:
 Tiltaket begrenses som følger: Utsprengte masser sør i steinbruddet tas ut. De 2 øverste
pallene utformes i henhold til etappe 2 i driftsplanen. Uttak tillates ikke under kote 210.
 De 2 øverste pallene tilføres “matjord” og tilsås.
 Reguleringsbestemmelsene for Forset Grustak, datert 7.4.11, er gjeldende med unntak av
driftstider og uttakskoter.
 All virksomhet i området begrenses til kl 7.30 – 17.00 mandag – fredag. Unntak er
sprenging som fra før er ytterligere begrenset.
 Omfanget av videre uttak i steinbruddet vurderes på nytt i kommunedelplan for TanemTulluan og reguleringsplan.
Begrunnelse:
Hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens
formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon.
Formannskapet legger vekt på at hensynet bak bestemmelsene med krav om regulering i det
vesentlige er ivaretatt ved følgende:
 Det foreligger mange utredninger som utgjør et viktig beslutningsgrunnlag, også for
regulering. Av nyere dato nevnes biologiske registreringer, og beregninger og målinger
mht støy og støv.
Side 11 av 17
Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større
enn ulempene:
 Høyere partier sør i steinbruddet er lett synlig fra store deler av bygda. Det er ønskelig at
terrenget her repareres.
 Ferdigstillelse av de øverste pallene vil medføre redusert støy og støvflukt fra
virksomheten.
 Det er stort behov for kortreiste masser i Trondheimsregionen.
 Strategi for forvaltning av pukk og grusressursene i Trondheimsregionen er at en skal
satse på få stor uttak og utvide eksisterende uttak framfor å åpne nye. Uttak av pukk i
tillegg til grus gir tilbud om et variert spekter av masser.
 Hvis dispensasjon ikke innvilges, vil dette ha negative næringsmessige konsekvenser,
både for Forset Grus AS og aktuelle kunder.
 Ulempene ved dispensasjon vil være at den vil ha en uheldig presedens.
 Det vil også være en ulempe for nærmeste bebyggelse, spesielt gårdene på nordre
Tulluan, som vil være utsatt for noe støy i en periode. Tiltak her er krevd gjennom
redusert driftstid.
Konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet er vurdert i saken. Det er ikke
forventet at et positivt dispensasjonsvedtak vil påvirke utslippene av støy og støv i betydelig
grad. Det er satt vilkår for å ivareta dette.
Sikkerheten i anlegget og sikkerheten for uvedkommende i og rundt uttaksområdet, vil ikke
bli forverret med en dispensasjon, og ivaretas gjennom mineralloven § 49. Tilgjengelighet er
ikke et aktuelt spørsmål i dispensasjonssaken.
Behandling:
Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende forslag:
1.“Av hensyn til forutsigbarheten både for virksomheten, omliggende interesser og
kommunen gis det ikke dispensasjon, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2.
Gjentatte dispensasjoner gir en uoversiktlig forvaltning. Det oppfordres til å fremme en
reguleringsplan.
2.“Rådmannen gis fullmakt til å gi pålegg om nødvendig opprydding”.
Medlem Lillian Waaden (H) fremmet følgende tilleggsforslag til innstilling på vegne av
H/FrP:
Nytt kulepunkt under dispensasjon gis på følgende vilkår:
“Tiltakshaver starter umiddelbart arbeidet med reguleringsplan som leveres kommunen for
behandling innen 01.10.2015”.
Ved votering over rådmannens innstilling mot Bjønnes forslag 1, ble Bjønnes forslag 1
vedtatt med 5 mot 4 (H/FrP/AP) stemmer.
Ved votering ble Bjønnes forslag 2 vedtatt med 6 mot 3 (AP/FrP) stemmer.
Formannskapets vedtak
Av hensyn til forutsigbarheten både for virksomheten, omliggende interesser og kommunen
gis det ikke dispensasjon, med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2. Gjentatte
Side 12 av 17
dispensasjoner gir en uoversiktlig forvaltning. Det oppfordres til å fremme en
reguleringsplan. Rådmannen gis fullmakt til å gi pålegg om nødvendig opprydding.
56/15
Byggesak - Haugamyrvn 8 - gnr 20/195 - Klage
Rådmannens innstilling:
Formannskapet opprettholder tidligere vedtak i sak 16/15, datert 26.02.2015, og tar ikke
klagene til følge. Klagene inneholder etter formannskapets oppfatning ikke nye momenter
som gir grunnlag for å endre vedtaket.
Behandling:
Medlem Paal Christian Bjønnes ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser
Bjønnes for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven § 6 b. Bjønnes fratrådte under behandlingen
av saken.
Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt.
Formannskapets vedtak
Formannskapet opprettholder tidligere vedtak i sak 16/15, datert 26.02.2015, og tar ikke
klagene til følge. Klagene inneholder etter formannskapets oppfatning ikke nye momenter
som gir grunnlag for å endre vedtaket.
57/15
Saksfremlegg - byggesak - endring av terrenghøyde - Forseth nedre gnr 38/1
Rådmannens innstilling:
Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven § 19-2
dispensasjon fra:
 Krav om områderegulering/kommunedelplan før tillatelse til tiltak i kommuneplanens
arealdel 2010 – 2021 vedtatt av kommunestyret 09.06.11
 Planformålet landbruk, natur og friluftsområde i kommuneplanens arealdel 2010 –
2021 vedtatt av kommunestyret 09.06.11
 Formålet landbruk i reguleringsplan Massetak - Nedre Forset vedtatt i kommunestyret
05.02.04.
Dispensasjon innebærer oppfylling av 10 000 m³ masser på eiendommen 38/1 og endring av
terrenghøyde i henhold til søknad av 03.03.14.
Side 13 av 17
Vilkår:
 Det stilles krav om oppfylling med rene masser, som defineres som jord, myr, stein,
sand, grus og leire – massene må tilfredsstille tilstandsklasse 1 i Klif-veileder TA2553/2009.
 Mottakskontroll av massene må gjennomføres og dokumenteres – mengde,
opprinnelsessted og tilstandsklasse skal dokumenteres.
 Driftstider settes til mandag – fredag kl. 7.00 – 19.00.
 Det skal ikke foregå virksomhet av noen art på området på lør-, søn-, hellig- og
høytidsdager.
 Støy skal ligge innenfor “Retningslinjer for støy i arealplanlegging” fra
Miljøverndepartementet T- 1442/2012.
 Det må etableres en buffersone av drenerende masse på minimum 10 m fra
Tullbekken for å hindre avrenning. Denne skal etableres før oppfylling starter.
 Kommunen kan stille krav om støybegrensende tiltak utover begrensning i driftstider.
 Kommunen kan stille krav om tiltak for å begrense støv fra virksomheten, f.eks.
salting – det stilles for øvrig krav til rengjøring av tilstøtende asfalterte veger.
 Oppfyllingen må gjennomføres innen 1 år, og planering/tilsåing og planting
umiddelbart og senest 1 år etter dette.
Begrunnelse:
Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens
formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon.
Formannskapet legger vekt på at hensynet bak bestemmelsene er ivaretatt ved at tiltaket har
et lite omfang over kort tid, samtidig som området skal settes tilbake til sitt opprinnelige
formål etter ferdigstillelse.
Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større
enn ulempene:
1. Får effektivisert skogsdriften ved en heving av terrenget..
2. Sikrer en mer estetisk og helhetlig utforming av terrenget.
3. Tiltaket har lite omfang.
4. Hensynet til Tullbekken er godt ivaretatt.
Behandling:
Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt.
Formannskapets vedtak
Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven § 19-2
dispensasjon fra:
 Krav om områderegulering/kommunedelplan før tillatelse til tiltak i kommuneplanens
arealdel 2010 – 2021 vedtatt av kommunestyret 09.06.11
 Planformålet landbruk, natur og friluftsområde i kommuneplanens arealdel 2010 –
2021 vedtatt av kommunestyret 09.06.11
 Formålet landbruk i reguleringsplan Massetak - Nedre Forset vedtatt i kommunestyret
05.02.04.
Side 14 av 17
Dispensasjon innebærer oppfylling av 10 000 m³ masser på eiendommen 38/1 og endring av
terrenghøyde i henhold til søknad av 03.03.14.
Vilkår:
 Det stilles krav om oppfylling med rene masser, som defineres som jord, myr, stein,
sand, grus og leire – massene må tilfredsstille tilstandsklasse 1 i Klif-veileder TA2553/2009.
 Mottakskontroll av massene må gjennomføres og dokumenteres – mengde,
opprinnelsessted og tilstandsklasse skal dokumenteres.
 Driftstider settes til mandag – fredag kl. 7.00 – 19.00.
 Det skal ikke foregå virksomhet av noen art på området på lør-, søn-, hellig- og
høytidsdager.
 Støy skal ligge innenfor “Retningslinjer for støy i arealplanlegging” fra
Miljøverndepartementet T- 1442/2012.
 Det må etableres en buffersone av drenerende masse på minimum 10 m fra
Tullbekken for å hindre avrenning. Denne skal etableres før oppfylling starter.
 Kommunen kan stille krav om støybegrensende tiltak utover begrensning i driftstider.
 Kommunen kan stille krav om tiltak for å begrense støv fra virksomheten, f.eks.
salting – det stilles for øvrig krav til rengjøring av tilstøtende asfalterte veger.
 Oppfyllingen må gjennomføres innen 1 år, og planering/tilsåing og planting
umiddelbart og senest 1 år etter dette.
Begrunnelse:
Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens
formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon.
Formannskapet legger vekt på at hensynet bak bestemmelsene er ivaretatt ved at tiltaket har
et lite omfang over kort tid, samtidig som området skal settes tilbake til sitt opprinnelige
formål etter ferdigstillelse.
Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart større
enn ulempene:
1. Får effektivisert skogsdriften ved en heving av terrenget..
2. Sikrer en mer estetisk og helhetlig utforming av terrenget.
3. Tiltaket har lite omfang.
4. Hensynet til Tullbekken er godt ivaretatt.
58/15
Saksfremlegg - byggesak - gnr 2/9/3 - dispensasjon fra kommuneloven - bruksendring
fra fritidsbebyggelse til boligtomt
Rådmannens innstilling:
Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningslovens §19-2 dispensasjon fra
Side 15 av 17
kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gjelder:
 Kommuneplanens bestemmelse om landbruk-, natur- og friluftsformål.
Begrunnelse:
Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens
formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon.
Kommuneplanen åpner ikke opp for spredt boligbebyggelse og en slik bit-for-bit utbygging er uheldig. Når det er sagt ligger omsøkte tiltak rett ved et nylig regulert
område som strekker seg ca. 50 m fra eiendommen det her søkes om.
Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart
større enn ulempene:






Eiendommen er lite egnet som fritidsbebyggelse.
Tilkobling til vann og avløp er lett tilgjengelig.
Naboeiendommer er fradelt som boligtomter.
Søråsen boligfelt ble regulert i 2011 ligger rett ved omsøkte tiltak.
Naboer er hørt i saken og ingen har kommet med motstridende argumenter.
Eiendommen er allerede fradelt og bebygd.
Behandling:
Formannskapet anså det ikke for å være noen habilitetsutfordringer i saken.
Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt.
Formannskapets vedtak
Formannskapet gir med hjemmel i plan- og bygningslovens §19-2 dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gjelder:
 Kommuneplanens bestemmelse om landbruk-, natur- og friluftsformål.
Begrunnelse:
Hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, og hensynet til lovens
formålsbestemmelser, er ikke vesentlig tilsidesatt ved vedtaket om dispensasjon.
Kommuneplanen åpner ikke opp for spredt boligbebyggelse og en slik bit-for-bit utbygging er uheldig. Når det er sagt ligger omsøkte tiltak rett ved et nylig regulert
område som strekker seg ca. 50 m fra eiendommen det her søkes om.
Ut fra en samlet vurdering mener formannskapet fordelene med dispensasjon er klart
større enn ulempene:
 Eiendommen er lite egnet som fritidsbebyggelse.
 Tilkobling til vann og avløp er lett tilgjengelig.
Side 16 av 17




Naboeiendommer er fradelt som boligtomter.
Søråsen boligfelt ble regulert i 2011 ligger rett ved omsøkte tiltak.
Naboer er hørt i saken og ingen har kommet med motstridende argumenter.
Eiendommen er allerede fradelt og bebygd.
59/15
Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 11
Rådmannens innstilling
Saken legges fram uten innstilling.
Behandling:
Omforent forslag:
“Formannskapet tar orienteringene om kommunedelsdemokrati til etterretning”.
Ved votering ble omforent forslag vedtatt.
Formannskapets vedtak
Formannskapet tar orienteringene om kommunedelsdemokrati til etterretning.
Side 17 av 17