langsua nasjonalparkstyre - Nasjonalpark

Transcription

Møteprotokoll
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Langsua Nasjonalparkstyre
Kommunestyresal, Gausdal kommune, Segalstad bru
02.03.2015
10.30-14.15
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Funksjon
Olav Olstad
Leder
Liv Solveig Alfstad
Medlem
Heidi Maurstad
Medlem
Jørand Ødegård Lunde
Medlem
Ola Lunde
Medlem
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Inger Torun Klosbøle
MEDL
Ole T. Muriteigen
MEDL
Kjell Berge Melbybråten
NESTL
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Møtte for
Tone Meisdalen
Inger Torun Klosbøle
Svein Rønningsveen
Kjell Berge Melbybråten
Dorte-Ellen Fremmegård
Ole T. Muriteigen
Representerer
(deltok tom. sak 4/2015)
Representerer
Representerer
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Ulf Ullring
Nasjonalparkforvalter
Marit Vorkinn
Nasjonalparkforvalter
Kjølv Falklev
SNO Langsua
Underskrift:
Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka,
er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.
______________________
Olav Olstad
______________________
Heidi Maurstad
_______________________
Ola Lunde
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
Arkivsaksnr
ST 1/2015
Godkjenning av protokoll/innkalling
2003/4333
ST 2/2015
Faglig innslag: Jerv og jervejakt i Langsua
2003/4333
ST 3/2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Redegjørelse for
behandlingen i AU av søknad om motorferdsel for
transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua
nasjonalpark, sak 2014/8354
2014/8354
ST 4/2015
Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Disponering av
bestillingsdialog-midler 2015
2014/7619
ST 5/2015
Sak - Oppstartsmelding forvaltningsplan for
verneområdene i Langsua
2014/2832
ST 6/2015
Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Revideirng av
vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene og
stillngsbeskrivelse for forvalterne
2014/8681
ST 7/2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Høring - Forenkling av
utmarksforvaltning
2015/1265
ST 8/2015
Sak - Kjølåane naturreservat - Oppsetting av gjerde i
forbindelse med beite - Haldorbu Fellesdrift
2015/810
ST 9/2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Inngjerding av Titrebu
feste - Øystre Slidre Fjellstyre
2014/7474
ST 10/2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Tillatelse til
videoovervåkning av kongeørnreir i forskningsøyemed
- Inst. for naturforvaltning, NMBU
2015/1246
ST 11/2015
Sak-Dokkfaret landskapsvernområde-Omdisponering
av samlekve på Liomseter - Gausdal fjellstyre
2015/1173
ST 12/2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen
landskapsvernområde - Jaktprøve for stående
fuglehund - Hedmark og Oppland fuglehundklubb
2015/796
ST 13/2015
Sak - Langsua - Navnebruk
2015/1385
ST 14/2015
Sak - Langsua - møte i juni 2015
2015/1484
ST 15/2015
Delegerte vedtak
2003/4333
ST 16/2015
Referatsaker
2003/4333
ST 17/2015
Eventuelt
2003/4333
ST 1/2015 Godkjenning av protokoll/innkalling
Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 02.03.2015
Vedtak
Innkallinga ble godkjent. Heidi Maurstad og Ola Lunde ble valgt til å underskrive
møteprotokollen sammen med styreleder.
ST 2/2015 Faglig innslag: Jerv og jervejakt i Langsua
Esben Bø, rovviltansvarlig i SNO for Oppland, og Kjølv Falklev SNO-oppsyn for Langsua orienterte
om jerv og jervejakt i Langsua. Noen hovedpunkter var:
 DNA-analyse fra ekskrementer, blodspor og vev (fra død jerv) er nå et av de viktigste verktøy for
registrering og forvaltning av jerv.
 Jerv spores gjennom vinteren. SNO kjører 15 000-16 000 km årlig i Oppland.
 Jervens leveområde har over lang tid ekspandert fra kjerneområdene i nord, sørover gjennom
Langsua og helt ned til Synnfjell.
 Jerv vandrer over ekstreme avstander, fra fjellområde til fjellområde. Kun tisper etablerer et
«hjemmeområde» når de yngler. Forrige ynglende tispe i Langsua vandret året før fra Marker i
Østfold via Sverige, Østerdalen og Rondane før hun slo seg til i Langsua for å yngle.
 I tidsrommet 2006-2014 har totalt 13 individ vært innom Langsua. Alle har enten blitt avlivet eller
forsvunnet av seg selv. Så langt i vinter har sporing påvist ett individ i Langsua, ved kadaver av
rein.
 Ekstremt god luktesans gjør at jerv finner kadaver i prinsippet hvor som helst. Man har sporet
jerv som har gått rakt på kadaver over en avstand på 30 kilometer. Åte og jervebåser for
jervejakt kan derfor legges nær bilvei, slik at de er lett tilgjengelige for jegere, framfor langt inne i
fjellet. Det er også viktig å ikke har for mange åteplasser, da det reduserer sjansen for å påtreffe
jerven ved det enkelte åtet.
LANGSUA NASJONALPARKSTYRE
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2014/8354-9
Saksbehandler: Ulf Ullring
Dato: 20.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
3/2015
02.03.2015
Sak – Langsua nasjonalpark - Redegjørelse for behandlingen i AU av søknad om motorferdsel for
transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua nasjonalpark, utvalgssak 3/2015 - arkivsak
2014/8354
Forvalters innstilling
Nasjonalparkstyret tar redegjørelsen av saken til etterretning.
Styrets behandling
Olav Olstad redegjorde for behandlingen i AU av søknad fra Langsua jaktlag, Øystre Slidre, som
medførte avslag på søknad om motorferdsel for transport av jegere inn og ut til jerveåte i Langsua
nasjonalpark. Det har kommet inn en klage på vedtaket fra Langsua jaktlag, og klagen vil bli behandlet
på neste styremøte.
Olav påpekte forskjellen mellom lisensjakt og skadefelling, siden det har vært tilløp til
sammenblanding av disse to begrepene i denne saken, og at det i dette tilfellet var snakk om
lisensjakt etter gjeldende lovverk, som har klare retningslinjer å forholde seg til, bl.a. et generelt forbud
mot motorferdsel i forbindelse med jakt. Olav påpekte også at prosjektet Effektiv jervejakt i Oppland,
som i vinter har støttet åtejakt på jerv med både åter, utstyr og tilskudd, ikke har lagt opp til at
motorisert transport av jegere skal være nødvendig, og blant annet av den grunn avslo søknaden om
støtte til Langsua jaktlag.
I diskusjonen, hvor argumenter både for og mot i denne saken ble luftet, understreket Jørand Ødegård
Lunde at hun ikke hadde noe å utsette på nasjonalparkforvalterens saksbehandling, men at en så
komplisert og prinsipiell sak etter hennes syn ikke skulle vært behandlet i AU, men i et fulltallig styre.
Dette ble vurdert av Olav Olstad som unødvendig. Flere tok til orde for å tilstrebe en bedre dialog mellom
jeger-/beitebrukermiljøet og naturforvaltningen i området, f.eks. gjennom møter og kurs.
Vedtak
Nasjonalparkstyret tar redegjørelsen av saken til etterretning. Muligheten for å gjennomføre et
dialogmøte med det aktuelle jaktlaget i Øystre Slidre i samarbeid med «Prosjekt effektiv jervejakt»
undersøkes.
Saksopplysninger
AU sitt avslag på søknaden fra Langsua jaktlag i Øystre Slidre (utvalgssak 3/2015 - arkivsak 2014/8354)
om tillatelse til bruk av snøskuter til transport av åte og jegere inn og ut til en åteplass i Langsua
nasjonalpark under lisensjakta på jerv i 2015, har fått et etterspill. Vedtaket har blitt kommentert i media
og Langsua jaktlag har lagt inn en klage på vedtaket.
Flere styremedlemmer har bedt om en redegjørelse, og det er derfor rimelig å gjøre det på dette
styremøtet.
Viser til tidligere utsendt protokoll fra AU-møtet 16. januar 2015 med saksopplysninger, vurdering,
nasjonalparkforvalterens innstilling og AU sitt vedtak i saken. Utdraget fra søknaden nedenfor viser hva
det ble søkt om:
Nasjonalparkforvalterens vurdering konkluderte slik:
«Det omsøkte opplegget for åtejakt på jerv er ikke i tråd med verneformålet og verneforskriftene i
Langsua nasjonalpark, vil bryte med nasjonale retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med lisensjakt
på jerv, vurderes ikke som effektiv åtejakt av prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», og er
ikke nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser jf. naturmangfoldloven § 48, siden fullgode
og bedre alternativer finnes. Langsua nasjonalstyre vil derfor ikke godkjenne søknaden fra Langsua
jaktlag.»
Figur 1. Røde prikker viser omsøkte åteplasseringer for lisensjakta på jerv vinteren 2015. De to prikkene
til venstre viser de to alternative åteplasseringene som Langsua jaktlag søkte om motorferdsel for.
Prikken helt til høyre viser åteplassering ved Revsjøen, hvor det ikke var nødvendig å søke om
motorferdsel. Rød heltrukket strek viser vinteråpen vei. Stiplet strek viser vei i 2015 som kan være
vinteråpen under gunstige vindforhold.
Saksfremlegg
Dato: 18.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
4/2015
02.03.2015
Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Disponering av bestillingsdialog-midler 2015
Langsua nasjonalparkstyre godkjenner det framlagte budsjettet med prioriteringer for disponeringen av
årets bestillingsdialog-midler.
Vedtak
Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt:
Langsua nasjonalparkstyre godkjenner det framlagte budsjettet med prioriteringer for disponeringen av
årets bestillingsdialog-midler.
Saksopplysninger
Vi har fått melding fra SNO om hvor mye bestillingsdialog-midler som øremerkes tiltak i Langsua for
2015. Beløpet er på kr. 740 000 eks. mva. Vår søknad var på totalt kr. 2 690 000.
Nytt av året er at momsen ikke er inkludert. Når vi tar høyde for det, så er årets tildeling en del mer enn vi
fikk i fjor, men noe mindre enn vi faktisk brukte, da Kjølv skaffet oss ekstra midler på tampen av 2014.
Se vedlagte reviderte tiltaks-budsjett for detaljer.
Vurdering
Vår søknad for 2015 var svært ambisiøs. Det tok utgangspunkt i at ferdigstillelsen av hovedinnfallsportene på Falkfangerhøgda og Skaget med toaletter og annen tilrettelegging ble budsjettert romslig til
hele kr. 1 000 000. Det var forsøket verdt, men realitetene tilsier nå at vi må prioritere kun en av disse
innfallsportene i år, siden vi også har andre viktige tiltak vi må følge opp.
Viktige føringer for årets budsjett:
1. Vi har i år utgifter som må regnes som faste poster i åra framover for kr. 135.000. Det er i år Turapp
Langsua, skjøtsel med beitedyr og Barnas naturoppsyn.
2. Minst en ny hovedinnfallsport bør ferdigstilles i år, og det bør bli anlegget på Falkfangerhøgda.
Beliggenheten langs Jotunheimvegen og samlokaliseringen med falkfangeranlegget er avgjørende
for dette valget. Anlegget på Revsjøen har bare enkelte små og relativt rimelige tiltak som må
gjennomføres før det er ferdig, og bør derfor også prioriteres høyt. På Skaget forbereder vi det vi
kan, slik at tiltakene også her kan gjennomføres så snart vi har tilstrekkelig midler til det. Men det vil
ikke nødvendigvis bli i år.
3. Kittilbu utmarksmuseum får fra i sommer en funksjon som besøkssenter for verneområdene, med
både innendørs og utendørs informasjon, samt tursti fram til nytt fugleskjul ved Kittilbudammen. Det
er derfor viktig å bruke penger til å fortsette den påbegynte tilretteleggingen her, slik at det framstår
allerede nå som publikumsvennlig og tiltalende, selv om tilretteleggingen ikke kan fullføres i år.
4. Nødvendig å starte planleggingen av ny hovedinnfallsport ved Holsbru. Dette er et tiltak som er nødt
til å gå over flere år, så det er nok at vi kommer i gang i år. Planleggingen her bør være del av en
samlet gjennomgang av flere viktige innfallsporter hvor det finnes flere aktører som har behov for å
informere. Omfanget avpasses etter hvor mye midler som kan brukes til dette.
5. Tårnet på Obleikhaugen bør vi av sikkerhetspreventive grunner gjøre noe med allerede i år.
Forventer en økt bruk av turstiene og dermed også tårnet allerede i år. Vi har trolig et ansvar for
enten å sikre eller pålegge riving. Styret bestemte i fjor å ta over ansvar for tårnet.
Saksfremlegg
Dato: 20.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
5/2015
02.03.2015
Oppstartsmelding forvaltningsplan for Langsua
Vedlagte tidligere godkjente utkast til oppstartsmelding revideres av najonalparkforvalterne, godkjennes
av AU og sendes ut i løpet av mars 2015.
Vedtak
Vedlagte tidligere godkjente utkast til oppstartsmelding revideres av najonalparkforvalterne,
godkjennes av AU og sendes ut i løpet av mars 2015.
Saksopplysninger
Langsua nasjonalpark med tilgrensende verneområder
- Melding om oppstart av arbeid med forvaltningsplan
Langsua nasjonalparkstyre melder med dette om at arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua
nasjonalpark med tilhørende landskapsvernområder og naturreservater nå er i gang. Vi ber herved
om innspill til forvaltningsplanen.
Fristen for innspill er 1. november 2014.
Bakgrunn
Langsua nasjonalpark med tilhørende verneområder ble vernet i kongelig resolusjon den 11. mars 2011.
Forvaltningsplaner skal lages for nye nasjonalparker og landskapsvernområder så snart som mulig, og et
utkast skal foreligge samtidig med vernevedtaket. Fylkesmannen i Oppland satte derfor i gang arbeidet
med forvaltningsplanen allerede før vernevedtaket, med utgangspunkt i planforslaget som fulgte
verneplanen. Imidlertid er det et verneområdestyret som skal ha forvaltningsmyndigheten, og med det
ansvaret for å skrive en forvaltningsplan, så arbeidet med planen ble utsatt til et nasjonalparkstyre var på
plass og kunne overta ansvaret for dette arbeidet.
Det skal lages én felles forvaltningsplan for alle verneområdene, som omfatter Langsua nasjonalpark og
tilgrensende landskapsvernområder og naturreservater i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre
Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner (se vedlagte oversiktskart). Du kan lese mer om
verneområdene på nasjonalparkens hjemmeside
Feil! Hyperkoblingsreferansen er ugyldig. .
Utkastet til forvaltningsplan som fulgte verneplanen på høring i 2009 finner du her:
http://www.nasjonalparkstyre.no/Langsua/Planar-og-publikasjonar/ .
Om forvaltningsplanen
En forvaltningsplan skal være et praktisk hjelpemiddel til den daglige forvaltningen av verneområdene.
Formålet er å ivareta verneformålet og verneverdiene på best mulig måte, både ved å beskytte dem mot
uønskede forstyrrelser og inngrep, og ved å fremme tillatt aktivitet og nødvendige tiltak. Miljødirektoratet
informerer om arbeidet med forvaltningsplaner på sine hjemmesider:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/For-offentlig-sektor/Opprettelse-og-forvaltning-avverneomrader/Forvaltningsplan/Mal-og-rammer-for-forvaltningsplanarbeidet/
Forvaltningsplanen skal:

presisere og utdype verneforskriften, både formål og vernebestemmelser, med vekt på
naturverdiene som vernet skal ivareta, jf. naturmangfoldloven § 33. Dessuten avklare nærmere
hva som kan/bør tillates.
 definere bevaringsmål for natur og landskap, definere langsiktige strategiske forvaltningsmål for
ulike tema, og beskrive aktuelle tiltak for å nå målene.
 gi retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk av området, samt beskrive rutiner for
saksbehandling etter verneforskriften.
Forvaltningsplanen skal sikre en langsiktig, helhetlig og forutsigbar forvaltning av verneområdene, så en
unngår at tilfeldige enkeltavgjørelser skader verneverdiene og skaper uheldig presedens.
Forvaltningsplanen skal også sikre at forvaltningen er forutsigbar og konfliktdempende for brukerne.
Forvaltningsplanen skal ha fokus på verneverdiene og skal fungere som et praktisk verktøy
(oppslagsverk) for forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanen skal være så presis og kortfattet som
mulig. Oversiktlig og god struktur er derfor viktig. Forvaltningsplanen er også av interesse for ulike
målgrupper, bl.a. offentlige etater, grunneiere/rettighetshavere, samt brukergrupper som
turistforeninger/turlag, hytteforeninger, og privatpersoner.
Videre skal planen inneholde for hvert verneområde:

en beskrivelse av verneverdier, brukerinteresser og annen aktivitet i området, retningslinjer for
forvaltning, og omtale av mål og tiltak som skal bidra til å ivareta verneverdiene i hvert enkelt
verneområde.
 konkrete bevaringsmål for verneverdiene, et program for overvåking og en oversikt over aktuelle
virkemidler og tiltak. Verneverdiene er spesifisert i formålsparagrafen (§ 2) i forskriftene for de
enkelte verneområdene.
 gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og annet.
Forvaltningsplanen kan også inneholde andre typer forvaltningsmål for f.eks. for jordbruksdrift, friluftsliv
og besøksforvaltning. Det skal være samsvar mellom forvaltningsmål og bevaringsmål på en slik måte at
det ikke kan fastsettes forvaltningsmål som direkte eller indirekte hindrer at bevaringsmålene oppnås.
Naturmangfoldloven og verneforskriftene setter rammene for forvaltningsplanen. Det vil si at den ikke
kan inneholde retningslinjer som går ut over det som er hjemlet i verneforskriftene eller
naturmangfoldloven.
Innholdet i en forvaltningsplan er definert i en egen mal, som er tilgjengelig på nettsidene til
Miljødirektoratet. Her angis følgende mål for utarbeiding av forvaltningsplaner:
Et kapittel skal beskrive dagens bruk og ønsker for framtidig bruk, retningslinjer for forvaltningen og ev.
tiltak. Dette kapittelet kan deles inn i underkapitler som:
Jordbruk og skogbruk
Reindrift
Friluftsliv og reiseliv
Jakt og fiske
Hytter og andre bygninger
Motorferdsel
Vedlikehold av veger og tekniske inngrep
Forskning
Avfall, forurensning og støy
Forvaltningsplanen skal i tillegg ha et kapittel som beskriver saksbehandlingsrutiner for forvaltningen av
verneområdene. For søknader som blir behandlet etter flere lovverk (f.eks. motorferdsel), er det viktig at
vi kommer fram til en ordning mellom de berørte myndighetene, slik at saksbehandlingstiden blir kortest
mulig og søker slipper å forholde seg til mer enn én instans.
Skjøtselsplaner og planer for skogsdrift kan være en del av forvaltningsplanen eller foreligge som egne
vedleggsrapporter. Planer for skogsdrift skal kun utarbeides for Dokkfaret og Espedalen
landskapsvernområder. Behovet for skjøtselsplaner vil tas opp under forvaltningsplanprosessen. Selve
utarbeidelsen av både skjøtselsplaner og planer for skogsdrift vil komme i etterkant. Planene for
skogsdrift vil i stor grad bygge på eksisterende skogbruksplaner, retningslinjene for skogsdrift i
forskriftene (§ 3 pkt. 2.5) og verneskogbestemmelsene etter skogbruksloven.
Nasjonalparkstyret ønsker innspill om bruk og ønsker for framtidig bruk samt viktige tema som bør
behandles i forvaltningsplanen. Innspillene bør være konkrete og gjerne med begrunnelse.
Organisering av arbeidet
De formelle kravene til forvaltningsplanprosessen, bl.a. til involvering av grunneiere, brukere,
interessegrupper, andre myndigheter og allmennheten for øvrig, er de samme som for
verneplanprosessen:

Bred utsendelse av oppstartmeldingen med romslig frist for å gi innspill (min. tre uker).

Aktiv informasjon om den videre prosessen på vår nettside: www.nasjonalparkstyre.no/langsua

Forvaltningsplanen skal utarbeides i nært samarbeid med kommunene, brukere og andre
interesser, bl.a. med møter i referansegrupper og felles kontaktutvalg.

Ha direkte kontakt med enkeltaktører, f.eks. grunneiere, fjellstyrene, tamreinlaget, forsvaret, og
energiselskapene, når det er aktuelt.

Høring: Det ferdige utkastet til forvaltningsplan skal sendes ut på en bred høring før den til slutt
skal godkjennes av Miljødirektoratet.

Åpne møter i kommunene under høringsperioden.
Langsua nasjonalparkstyre foreslår å videreføre referansegruppene og kontaktutvalget fra
verneplanprosessen (se vedlegg). Det er ønskelig å beholde den kompetansen som er opparbeidet og
ha kontinuitet i arbeidet. Men det er likevel aktuelt å supplere disse med representanter for
brukere/interesser/lokale kompetansemiljøer som er dårlig representert og for å oppnå bedre
kjønnsfordeling. Det er ønskelig med langt flere kvinner, og vi ber derfor spesielt om innspill til dette.
Det har vært gjort supplerende registreringsarbeid etter verneplanprosessen, som kartlegging plante- og
dyrearter, bygninger, anlegg og innretninger, veger og kjørespor, skjøtselsbehov m.m.
Nasjonalparkstyret innhenter også forslag til bevaringsmål for viktige natur- og kulturmiljøverdier fra
eksterne fagmiljøer.
Framdriftsplan
I tabellen nedenfor har vi satt opp de viktigste stegene/fasene, hvem som er ansvarlig myndighet og
anslått tidsplan.
Steg/faser i prosessen
Ansvarlig myndighet
Oppstartmelding
Nasjonalparkstyret
Arbeidsfase, møter med faglig rådgivende utvalg,
referansegrupper, interessegrupper og andre.
Nasjonalparkstyret
Faglig gjennomgang av utkastet til forvaltningsplan
Miljødirektoratet
Høring, inkl. åpne høringsmøter (min. seks ukers høringsfrist)
Gjennomgang og sammenfatning av høringsuttalelser, og
eventuelle justeringer av planen
Møterunde med referansegrupper og faglig rådgivende
utvalg
Godkjenning
Trykking og utsendelse
Nasjonalparkstyret
Tidsplan
Frist for innspill:
1. november 2014
mai – november
2014
Desember
2014/januar 2015
Januar – juni 2015
Nasjonalparkstyret
Juni-desember 2015
Miljødirektoratet
Nasjonalparkstyret
2016
2016
Ber om innspill
Det er viktig at alle med interesser tilknyttet Langsua nasjonalpark og tilhørende verneområder benytter
denne sjansen til å komme med innspill til forvaltningsplanen. Innspill sendes til:
Langsua nasjonalparkstyre
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
eller på e-post til: [email protected].
Kart over verneområdene finnes på vår hjemmeside: www.nasjonalparkstyre.no/Langsua
Olav Olstad
Styreleder
Langsua nasjonalparkstyre
Vedlegg:
Adresseliste
Oversiktskart over verneområder
Sammensetning av de fem referansegruppene og kontaktutvalget pr. oktober/november 2010.
Saksfremlegg
Saksbehandler: Marit Vorkinn
Dato: 19.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
6/2015
02.03.2015
Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Revidering av vedtektene for nasjonalpark/verneområdestyrene og stillingsbeskrivelse for forvalterne
Nasjonalparkstyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksinnstillingen.
Vedlegg
19.12.2014: Utkast til reviderte vedtekter for nasjonalpark- / verneområdestyrene.
19.12.2014: Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvalter.
Styrets behandling
Jøran Ødegaard Lunde pekte på at med bare to møter pr. år, vil styret lett kunne bli frakoblet arbeidet
med forvaltning av nasjonalparken, og at det politiske arbeidet i styrene er viktig for legitimiteten til
nasjonalparkforvaltningen. Hun fremmet derfor følgende forslag:
Langsua nasjonalparkstyre støtter forslaget i de reviderte vedtektene om at verneområde/nasjonalparkstyret trer sammen minst fire ganger pr. år.
Vedtak
Nasjonalparkstyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saksinnstillingen med unntak av punkt 7 i
forslaget til reviderte vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret.
Langsua nasjonalparkstyre støtter forslaget i de reviderte vedtektene om at verneområde/nasjonalparkstyret trer sammen minst fire ganger pr. år.
Vedtaket var enstemmig.
Saksopplysninger
Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av verneområder, fikk Miljødirektoratet
høsten 2014 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for
nasjonalpark- / verneområdestyrene, slik at forholdet mellom nasjonalpark- / verneområdestyrene,
forvalteren og fylkesmannen blir tydeligere.
Direktoratet ble også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere
ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre
forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett.
Miljødirektoratet ønsker på bakgrunn av dette at nasjonalpark- / verneområdestyrene kommer med
innspill på om vedlagte vedtekter og stillingsbeskrivelse er tydelige, og dekker nødvendige forhold som
styrene og forvalterne berøres av i forvaltningen av verneområdene.
I oppdraget fra departementet er det også bedt om at det foretas en vurdering av om det i tillegg til
bestemmelsene om ferdsel kan være aktuelt å delegere ytterligere oppgaver fra styret til forvalter.
Direktoratet ønsker derfor også innspill på hvilke oppgaver styrene mener kan være egnet og som det
eventuelt kan være aktuelt å delegere til forvalter.
Frist for å komme med merknader / innspill er 15. mars 2015. Miljødirektoratet tar sikte på å ta opp
vedtektene og stillingsbeskrivelsen for forvalter som tema på den planlagte nasjonalparkkonferansen
14.-15. april 2015, og at vedtekter og stillingsbeskrivelse vedtas endelig etter konferansen.
Vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret
Vedtektene, punkt 2: Styrets myndighet
• I de reviderte vedtektene foreslås det at:
Nasjonalpark-/verneområdestyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og
påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer.
Vurdering:
Det er svært positivt at styrene er å anse som juridisk person. Dette vil forenkle arbeidet med inngåelse
av avtaler og økonomiske forpliktelser.
Vedtektene, punkt 6: Nasjonalpark-/verneområdestyrets sekretariat
• De første avsnittene av dette punktet beskriver forvalterens funksjon og ansvar.
Vurdering:
De deler av vedtektene som er knyttet til forvalterens funksjon og ansvar bør tas ut og redigeres inn i
stillingsinstruksen for nasjonalpark-/verneområdeforvalter
I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, skal dette framgå av
saksfremstillingen. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilrådning fra forvalter må komme
frem i saksfremstillingen.
Vurdering:
Dette er en presisering av forvaltningslovens §24 om begrunnelse av enkeltvedtak, og gjelder med andre
allerede i dag. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilråding fra forvalter bør imidlertid komme
fram i møteprotokollen eller vedtaket, framfor selve saksinnstillingen. Dette vil gi større ryddighet.
Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter
verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel.
Vurdering:
Muligheten til å delegere til forvalter er som i dag. Denne delegasjonsmyndigheten bør utvides. Langsua
har relativt nye verneforskrifter. Men også her er det tilfeller der verneforskriften ikke hjemler kurante
diepsensasjoner, slik at dispensasjonene må behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen
i naturmangfaldlova (§ 48). Erfaringer fra nasjonalparkstyrenes arbeid i Oppland viser at mange § 48saker ikke er av prinsipiell karakter, men er kurante enkeltsaker der løsningen er gitt ut fra
forvaltningsplanen eller presedens. Disse sakene kunne med fordel delegeres til forvalterne.
Det foreslås at vedtektene for verneområdestyrene endres slik at de gir mulighet for dette.
Alt 1.:
verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel, og andre kurante enkeltsaker
etter nærmere spesifisering gitt av styret gjennom vedtak om delegering.
Alt.2:
Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i kurante enkeltsaker etter forskriftenes spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser og NML § 48. Dette gjelder kun saker der utfallet framgår av
forvaltningsplan eller presedens og der det ikke gjelder tiltak av varig / irreversibel karakter. Videre kan
styret gi forvalter i samråd med leder eller nestleder fullmakt til å treffe vedtak i hastesaker som ikke
gjelder tiltak av varig/irreversibel karakter. Slike saker skal legges fram for styre eller arbeidsutvalg
snarest mulig i etterkant.
For begge alternativer vil det fortsatt være styret som avgjør hvor mange saker de ønsker å delegere.
En praksis som her er foreslått samsvarer med etablert praksis i kommunene. Formuleringa “saker av
kurant karakter” er en vanlig formulering i kommunale delegeringsreglement og tolkinga skjer i samspill
mellom politikere og administrasjon.
Vedtektene, punkt 7: Om møtene i nasjonalpark-/verneområdestyret
• I de nåværende vedtektene heter det at:
Styret trer sammen minst to ganger hvert år, …
I utkastet til reviderte vedtekter er det foreslått at:
Styret trer sammen minst fire ganger hvert år,…
Vurdering:
Det bør være opp til nasjonalpark-/verneområdestyret selv hvor mange ganger i løpet av året det er
hensiktsmessig å ha møter, men to møter i året bør beholdes som et minimum.
Innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt
over de saker som skal behandles. Saksdokumentene sendes samtidig med innkallingen.
Vurdering:
Vanlig praksis er å sende ut møteinnkalling og saksdokumenter 1 uke før møtene. I og med at
nasjonalparkstyret har få møter pr. år og saker kommer inn fortløpende, er det hensiktsmessig at sakene
sendes ut 1 uke før møtet. Av hensyn til fortløpende saksinngang er det også behov for å ha muligheten
til å ettersende saker etter at møteinnkallingen er sendt ut.
Vedtektene, punkt 8.5: Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene:
• I de reviderte vedtektene er det foreslått at:
Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene
som styret får kjennskap til, blir rapportert / anmeldt til politiet dersom forholdet er straffbart.
Vurdering:
Statens naturoppsyn er tilsynsmyndighet for verneområdene, jf. pkt. 11 i utkastet til vedtekter, og SNO
skal også anmelde eller rapportere forhold som kan være straffbare.
Det er den, SNO eller nasjonalparkstyret, som først får kunnskap om et antatt ulovlig forhold som bør ha
ansvaret for å anmelde eller rapportere forholdet. Anmeldelser av mulig straffbare forhold, er saker som
ikke egner seg for behandling i styret eller arbeidsutvalget, der vedtaket kan gå ut på om forholdet skal
anmeldes eller ikke. Det er heller ikke styrets eller sekretariatets oppgave å ta stilling til om et forhold er
straffbart eller ikke. Det er påtalemyndighetens oppgave.
Formuleringen i forslaget til vedtak bør derfor endres til:
Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene
som styret får kjennskap til, blir rapportert / anmeldt av Statens naturoppsyn eller forvalteren(e) til politiet,
dersom det er grunn til å anta at forholdet er straffbart.
Vedtektene, Pkt. 10. Administrativt kontaktutvalg
• Både i de nåværende vedtektene og i utkastet til reviderte vedtekter heter det at:
For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør
styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de
ulike kommunene.
Vurdering:
Med den fragmenterte forvaltningssituasjonen som er i utmarka, og behovet for samordning, kan det
være hensiktsmessig om det åpnes for at også representanter fra andre administrative organer enn
kommunene (f.eks. fylkeskommunen, Fylkesmannen, SNO).
Utkast til revidert stillingsbeskrivelse for forvalter
Vedtektene, punkt 1.1: I forhold til styret
«Styret disponerer forvalters arbeidstid»
Vurdering:
Oppland har mange nasjonalparkforvaltere, sammenlignet med andre fylker. Disse utgjør en samlet
ressurs, både i forhold til kompetanse og arbeidstid. Ved sjukdom og vakanser i en enkelte park har
Fylkesmannen, etter avtale med styreleder, kunnet bidra til å opprettholde et minimum av
forvaltningsinnsats gjennom at forvaltere fra andre parker har tatt arbeidsoppgaver. Dette er en mulighet
som bør opprettholdes.
Vedtektene, punkt 1.3: I forhold til Miljødirektoratet
«Forvalteren skal ha tett dialog med Miljødirektoratet for å avklare behovet for skjøtselstiltak og
tilrettelegging».
Vurdering:
Både skjøtelstiltak og tilrettelegging forutsetter god kjennskap til området. Siden det er relativt kort tid
siden forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker ble overført fra Fylkesmannen til verneområdestyrer,
vil Fylkesmannnen både ha en slik lokalkunnskap og historikken i tidligere forvaltning. Det kan derfor
være like hensiktsmessig at dialogen om skjøtselstiltak og tilrettelegging skjer med Fylkesmannen som
Miljødirektoratet.
Saksfremlegg
Dato: 19.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
7/2015
02.03.2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Høring - Forenkling av utmarksforvaltning
Høringsuttalen er avgrenset til forhold som angår nasjonalparkstyrets virksomhet.
Nasjonalparkstyret for Langsua slutter seg til hovedtrekkene i saksinnstillingen:
• Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av utmarksforvaltningen, og det er positivt at
departementet har igangsatt et arbeid med forenkling. Større forvaltningsendringer innen
utmarksforvaltningen bør komme som et resultat av den lovgjennomgangen som arbeidsgruppa foreslår.
• Det er også behov for å utrede konsekvensene av tiltakene før de iverksettes, ikke minst for å se hvilke
konsekvenser de vil ha på det operative nivået.
• Der det er opprettet verneområdestyrer med politisk representasjon, bør en av hensynet til en helhetlig
og ressurseffektiv forvaltning opprettholde dagens ordning med at områdene i et større vernekompleks
forvaltes samlet.
• Små, partssammensatte områdestyrer der ikke alle kommuner er representert vil sannsynligvis gi et
mindre demokratisk system. Evt. utmarksstyrer bør derfor være politiske utvalg tilsvarende dagens
verneområdestyrer.
• Verneområdestyret bør få et overordna ansvar for skjøtsels,- informasjons- og tilretteleggingstiltak.
Forvaltningen bør følge linjeprinsippet og være underlagt fagavdelingen i Miljødirektoratet, og
forvaltningsmidler tiltaksmidler bør også søkes fra fagavdelingen.
•Verneområdestyrenes mandat bør utvides i forhold til bruk, fysiske tiltak og kulturminner.
Områdestyrene bør også gis større mulighet til delegering fra nasjonalparkstyre til nasjonalparkforvalter.
Styrets behandling
Jøran Ødegaard Lunde refererte uttalelsen fra et enstemmig fylkesutvalg i Oppland fylkeskommune.
Det ble diskutert om uttalelsen fra nasjonalparkstyret skulle avgrenses til forhold som angår
nasjonalparkstyrets arbeid, eller om en skulle trekke inn også andre forhold.
Jøran Ødegaard Lunde fremmet følgende tilleggsforslag:
Langsua nasjonalparkstyre mener at reell lokal forvaltning betyr at både arbeidsgiveransvar og
budsjettansvar må ligge hos utmarksstyrene/nasjonalparkstyrene. Styrene må kunne stå fritt til å
bestille skjøtselsarbeid hos andre aktører enn SNO, eksempelvis fjellstyrene. Fjelloppsynet i
statsalmenningene har god lokal forankring og legitimitet og bør kunne overta SNO sine oppgaver.
Vedtak
Det ble først stemt over forvalters innstilling. Denne ble enstemmig vedtatt.
Det ble deretter stemt over Jøran Ødegaard Lunds tilleggsforslag. Dette fikk to stemmer, mens fem
stemte imot.
Saksopplysninger og vurderinger
1. Hovedtrekk i rapporten og høringen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 15. desember 2014 en rapport med forslag til tiltak
for en forenklet utmarksforvaltning på høring. Rapporten er utarbeidet av en faggruppe nedsatt av
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), i samarbeid med Klima- og miljødepartementet
(KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD). Faggruppa har bestått av Eva Falleth (leder) og
Nikolai K. Winge ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Jørgen Hoffmann, tidligere
Statskog. Gruppa har gjennomført en rekke dialogmøter.
Bestillingen til arbeidsgruppa har bl.a. vært at:
• Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling.
• Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen
Arbeidsgruppa har avgrenset arbeidet ved at følgende temaer ikke er vurdert:
Strandsonen (100-meters beltet langs kysten), Finnmark, Oslomarka, rovviltforvaltning, motorferdsel i
utmark, energiutbygging, mineralutvinning og kulturminner.
Rapporten beskriver dagens utmarksforvaltning som komplisert, uoversiktlig og til dels utilgjengelig for
brukerne. Mange forstår ofte ikke hvilke organer man skal henvende seg til. Samordningen mellom
organene er for dårlig, noe som fører til at en bruker kan få motstridende vedtak i samme sak.
Saksbehandlingstiden er for lang og det brukes unødvendig mye ressurser i forvaltningen. Faggruppa
peker på at statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene. Samtidig forutsetter
faggruppen at kommunene bør få økt kompetanse og kapasitet, slik at de kan ivareta nye oppgaver på
en god måte.
Faggruppa mener at en varig forenkling av utmarksforvaltningen krever grunnleggende
tiltak. Det foreslås følgende:
 Kommunene bør overta forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger i kommunene,
samt flere fiske- og viltoppgaver. Det gis mulighet for delegasjon i verneområder.
Rapporteringssystemer integreres i etablerte systemer.
 Det bør etableres strategiske utmarksstyrer med ansvar for store verneområder og
villreinforvaltning i områder der det er villrein.
 Kommunene bør ha førstelinjeansvar for alle saker i utmarksforvaltningen, og det bør utarbeides
en samlet IKT-løsning for brukerhenvendelser.
 Det bør utvikles en tydeligere rolle- og arbeidsdeling mellom Statens naturoppsyn og
forvaltningsmyndighetene. Fjelltjenesten bør overføres til Statens naturoppsyn.
En del tiltak har en mer overordnet karakter:
 Nasjonal politikk bør samordnes og bli mer tydelig.
 Det bør utvikles mer kunnskap om naturressurser.
 Det bør igangsettes et lovarbeid for å revidere forvaltningen i statsallmenninger.
 Det bør nedsettes et lovutvalg for utmarka.
Rapporten fra faggruppa kan lastes ned fra:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/rega/rapporter_2014/rapport_faggruppe_utmarksfor
valtning_2korr.pdf
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber i høringsbrevet både om innspill på de forslag
faggruppa har kommet med, samt om det er andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført.
Denne høringsuttalen er avgrenset til forhold som angår nasjonalparkstyrets virksomhet.
2. Forslag fra faggruppa som berører nasjonalparkstyrene
2.1 Er det behov for forenkling av utmarksforvaltningen?
Som arbeidsgruppa peker på er utmarksforvaltningen i dag både sektorstyrt, ressurskrevende og lite
helhetlig. Dette påvirker også nasjonalparkstyrenes arbeid, bl.a. i forhold til at det kan bli tatt
motstridende avgjørelser blant ulike sektororganer. Dette er uheldig overfor publikum og det svekker
legitimiteten til sektororganene. Nasjonalparkstyret merker også den sektoriserte styringen ved at
samordning med andre sektororganer krever betydelige ressurser. Det er derfor behov for en
grunnleggende gjennomgang av utmarksforvaltningen, og det er positivt at departementet har igangsatt
et arbeid med forenkling.
Arbeidsgruppa har hatt kort tid til å gjennomgå et omfattende saksfelt. Rapporten er kort, de foreslåtte
tiltakene er lite begrunnet, og konsekvensene av tiltakene er i liten grad vurdert. Hovedutfordringen innen
utmarksforvaltningen er først og fremst mangel på helhetlig forvaltning. (En mer helhetlig forvaltning vil
både bety en forenkling for brukerne og en mer effektiv ressursbruk). De tiltak som foreslås burde derfor
vært satt i en helhetlig sammenheng, for å sikre at tiltakene har de effekter en ønsker, og for å unngå
uønska effekter. Det er behov for å utrede konsekvensene av tiltakene før de iverksettes, ikke minst for å
se hvilke konsekvenser de vil ha på det operative nivået.
Faggruppa foreslår å oppnevne et lovutvalg for utmark som skal ha en mer grunnleggende gjennomgang
av utmarkslovgivningen. Større forvaltningsendringer innen utmarksforvaltningen bør komme som et
resultat av denne lovgjennomgangen.
2.2 Forvaltning av verneområder
Faggruppa har to forslag som innebærer en oppsplitting av forvaltningsmyndigheten for verneområdene.
Ett av forslagene er at kommunene skal gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet
ligger innenfor kommunens grenser.
Faggruppa har ikke klargjort om de her mener frittliggende verneområder eller om de også mener
verneområder som ligger i et større verneområdekompleks, som Langsua nasjonalpark med 6 tilliggende
naturreservater og 4 tilliggende landskapsvernområder. Noen av disse verneområdene ligger i sin helhet
innenfor en kommune, mens andre ligger i flere kommuner. Dersom noen av verneområdene skulle
forvaltes av enkeltkommuner og ikke et nasjonalparkstyre som i dag, vil forvaltningen kunne bli mindre
helhetlig. Det vil også kreve større ressurser til samordning, og oppbygging av et dobbelt
forvaltningsapparat med tilhørende spisskompetanse. For brukerne vil dette heller ikke nødvendigvis
være noen forenkling, ved at en da vil måtte søke flere forvaltningsmyndigheter f.eks. ved søknad om
motorisert ferdsel som strekker seg over flere verneområder.
Faggruppa foreslår også at «Vernemyndigheten bør få vedta et delegasjonsreglement for alle unntaksog dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Et slikt reglement bør inneholde muligheten for
delegasjon til kommunene». Naturmangfoldlova §62, annet ledd, første punktum, inneholder allerede en
hjemmel til at «Kongen kan bestemme at kommunen er myndighet etter nærmere angitte bestemmelser i
eller i medhold av loven», men arbeidsgruppas forslag åpner for at vernemyndigheten kan delegere
myndighet til kommunene. Dette vil gi kommunene større forvaltningsmyndighet, dersom
verneområdemyndigheten ønsker dette. Å splitte opp forvaltningsansvaret på flere aktører vil imidlertid
som nevnt foran, kunne innebære at helhetsperspektivet blir skadelidende, være mer ressurskrevende
og ikke nødvendigvis bety noen forenkling for publikum.
Der det er opprettet nasjonalparkstyrer med politisk representasjon, bør en av hensyn til en helhetlig og
ressurseffektiv forvaltning opprettholde dagens ordning med at områdene i et større vernekompleks
forvaltes samlet.
2.3 Utmarksstyrer
Faggruppa foreslår at dagens verneområdestyrer erstattes av utmarksstyrer. Verneområdestyrer og
villreinnemnder (der det er villreinområder) bør slås sammen til utmarksstyrer og overta de oppgavene
som i dag hører til begge disse organene:
«• Utmarksstyrene bør ha en strategisk rolle med avklarte oppgaver og kunne delegere
myndighet til sekretariatet og kommunene.
• Utmarksstyret skal utarbeide nye forvaltningsplaner for de oppgaver og det området de har
ansvar for.
• Utmarksstyret bør ha tydeligere ansvar for forvaltningsoppsynet ved å prioritere tydelig de
oppgaver de ønsker gjennomført. Se pkt. 6.7.
• Utmarksstyret bør være bredt sammensatt med et begrenset antall medlemmer. Grunneiere,
næringsinteresser samt miljø- og friluftsinteresser bør være representert i samtlige styrer.
Villreininteresser eller reindrift bør være representert der dette er relevant. De fleste
utmarksstyrene vil ha forvaltningsansvar for områder som ligger i mange kommuner. Siden
styrene skal ha et begrenset antall medlemmer, vil dette trolig innebære at ikke alle kommuner er
representert til enhver tid.
• Styret bør oppnevnes av Miljødirektoratet etter forslag fra kommunene.
• Sekretariatet bør legges til fylkesmannen, som også bør ivareta det formelle
arbeidsgiveransvaret til styrets sekretær/forvalter. En slik løsning vil gi utmarksstyrene tilgang til
den kapasitet og kompetanse som fylkesmannens stab har innen miljø, areal, juss og landbruk.
Utmarksstyrene bør ha ansvaret for utlysning, ansettelse og stillingsinstruks for sekretariatet. «
I dagens verneområdestyrer er alle kommuner representert ved politiske representanter, som skal
representere og balansere de ulike interessene. Å redusere antall medlemmer slik at ikke alle kommuner
blir representert vil redusere kommunenes myndighet, sammenlignet med dagens ordning. Dette vil
sannsynligvis svekke legitimiteten til styrene.
Faggruppa foreslår også at partsinteresser (grunneiere, næringsinteresser og miljø- og
forvaltningsinteresser) skal representeres i styrene. Med små utvalg kan det lett oppstå skjevheter i
representasjonen til fordel for noen særinteresser, det vil lettere oppstå habilitetsproblemer og
konfliktnivået kan bli større.
Små, partssammensatte styrer der ikke alle kommuner er representert vil sannsynligvis gi et mindre
demokratisk system. Evt. utmarksstyrer bør derfor være politiske utvalg tilsvarende dagens
verneområdestyrer.
2.3 Naturoppsyn
Faggruppa foreslår at følgende tiltak vurderes nærmere:
• Det bør utvikles en tydeligere rollefordeling mellom SNO og forvaltningsmyndighetene ved at
forvaltningsmyndighetene får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere «kan»oppgavene. (Veiledning, informasjon, skjøtsel, registrering og dokumentasjon)
• Fylkesmannen har ansvaret for koordinering av bestillinger fra samtlige
forvaltningsmyndigheter. SNO utfører kan-oppgaver etter bestilling fra fylkesmannen.
• SNO bør ha ansvar for oppsyn og kontroll i utmarksområder, blant annet med sikte på å
forebygge miljøkriminalitet (skal-oppgaver).
• SNO bør ha en sterkere regional organisering, og dette leddet bør være part i
bestillingsdialogen med fylkesmennene. Det bør utredes nærmere om mulige løsninger på
regionalt nivå.
• De offentligrettslige oppsynsoppgavene som ligger under Fjelltjenesten, bør overføres til SNO,
jf. sammenslåingen av Fjelltjenesten i Finnmark og SNO.
• I forbindelse med en foreslått gjennomgang av fjelloven i pkt 6.8 bør de offentligrettslige
oppsynsoppgavene som Fjelloppsynet utfører i medhold av fjelloven, vurderes lagt til SNO.
For verneområdestyrene er det særlig forholdet til SNO som er av betydning. Hovedsamordningen
mellom verneområdemyndighetene og SNO lokalt skjer i dag gjennom den såkalte «bestillingsdialogen«.
Vernemyndighetene melder da inn behov for arbeidsressurser fra SNO og midler til tiltak for kommende
år til SNO sentralt. Tiltaksmidler er midler til tiltak både i regi av verneområdestyret og SNO.
Bestillingsdialogen via SNO er omstendelig, og det kan reises spørsmål ved at et organ som selv sterkt
presiserer at de ikke skal ha forvaltningsoppgaver, er det organet som skal sitte og fordele midler til tiltak
som forvaltningsmyndigheten mener er nødvendig for å følge opp vernevedtaket og gjennomføre
forvaltningsplanen.
Det er behov for at fordeling av tiltaksmidler til verneområdestyrene vurderes på nasjonalt nivå. Det har
vært foreslått en fordeling av tiltaksmidler i forhold til areal, men både sårbarhet/besøkstrykk,
skjøtselsbehov og spesielle utfordringer som kan dukke opp bør være viktigere kriterier for tildeling av
tiltaksmidler enn areal alene.
I Langsua fungerer samarbeidet mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO svært godt med dagens
ordning. Prinsipielt er det imidlertid uheldig at samarbeidet er personavhengig, og ikke sterkere
institusjonalisert. Det er bl.a. behov for å få en avklaring i forhold til overlappende arbeidsoppgaver
(SNOs «kan»-oppgaver), slik at forvaltningsmyndigheten får et overordna ansvar for skjøtsels,informasjons- og tilretteleggingstiltak. Forvaltningen bør følge linjeprinsippet og være underlagt
fagavdelingen i Miljødirektoratet, og tiltaksmidler bør også søkes fra fagavdelingen.
3. Tiltak arbeidsgruppa ikke har vurdert: Utvidelser av verneområdestyrenes
mandat
3.1 Utvidet mandat i forhold til bruk og fysiske tiltak
Verneområdestyrene har pr. i dag kun myndighet i forhold til naturmangfoldlovas bestemmelser.
Verneforskriftene setter bl.a. rammene for bruk og fysiske tiltak i parken. I og med at naturmangfoldlova,
plan- og bygningslova og motorferdsellova er likestilte lovverk, så krever søknader både om motorferdsel
og fysiske tiltak at tiltakshaver må søke tre ulike instanser etter tre ulike lovverk. Naturmangfoldlova
åpner for parallelle søknader, og fastlegger rekkefølge for søknadsbehandlingen, men det kreves fortsatt
godkjenning fra tre ulike instanser. Her er det flere forenklingsmuligheter:
I og med at verneområdestyrene nå er sammensatt av politikere fra de kommunene som har areal i
verneområdene, dvs. de samme som er plan- og bygningslovsmyndighet, ville det være hensiktsmessig
om søknader om motorisert ferdsel og fysiske tiltak kunne avgjøres av verneområdestyrene uten Pblbehandling, men med klagerett for kommunene. Det vil kunne oppfattes som uheldig at kommunenes
fullmakter som plan- og bygningslovsmyndighet begrenses. I praksis vil imidlertid behandlingen etter
naturmangfoldlova nesten alltid være mest restriktiv, og slik sett være negativt avgrensende for
kommunenes behandling etter Pbl. Gjennom å opprettholde en klageadgang, vil unntakstilfellene kunne
ivaretas.
I nasjonalparker på statsgrunn gis verneområdestyrene myndighet til å avgjøre de forhold
verneforskriften regulerer også på vegne av Statskog og fjellstyrene, men med klagerett for disse
organene.
Det vil være ressurs- og tidsbesparende, både for offentlig forvaltning og søker, at ett offentlig organ
behandler søknaden, sammenlignet med at tre ulike organer behandler samme søknad.
3.2 Utvidet mandat i forhold til kulturminner
Verneområdestyrene forvalter nå naturmangfoldlova og verneforskriftene, med klageadgang for
Fylkesmannen. En kunne tenke seg en tilsvarende ordning for kulturminneforvaltningen, slik at
verneområdestyret hadde forvaltningen, men med klageadgang for fylkeskonservatoren. Dette vil gjøre
det enklere for publikum i forhold til søknader.
3.3 Større mulighet til delegering fra nasjonalparkstyre til nasjonalparkforvalter
Langsua har relativt nye verneforskrifter. Men også her er det tilfeller der verneforskiften ikke hjemler
kurante diepsensasjoner, slik at dispensasjonene må behandles etter den generelle
dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfaldlova (§ 48). I følge vedtektene for nasjonalparkstyrene kan
§ 48-saker ikke delegeres fra nasjonalparkstyret til forvalterne. Erfaringer fra nasjonalparkstyrenes arbeid
i Oppland viser at mange § 48-saker ikke er av prinsipiell karakter, men er kurante enkeltsaker der
løsningen er gitt ut frå forvaltningsplanen eller presedens. Disse sakene kunne med fordel delegeres til
forvalterne.
Dette kan gjøres på ulike måter. For det første kan det gjøres ved at verneforskriften endres til å ta med
flere dispensasjonsformål. Å endre verneforskriftene er imidlertid en tidkrevende prosess som krever
behandling i statsråd. En langt enklere løsning vil være å justere vedtektene for verneområdestyrene
(siste avsnitt i punkt 6).
Dagens ordlyd:
verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel.
Det er ikke anledning til å delegere adgangen til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven § 48.
Alt 1.:
verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel, og andre kurante enkeltsaker
etter nærmere spesifisering gitt av styret gjennom vedtak om delegering.
Alt.2:
Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i kurante enkeltsaker etter forskriftenes spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser og NML § 48. Dette gjelder kun saker der utfallet framgår av
forvaltningsplan eller presedens og der det ikke gjelder tiltak av varig / irreversibel karakter. Videre kan
styret gi forvalter i samråd med leder eller nestleder fullmakt til å treffe vedtak i hastesaker som ikke
gjelder tiltak av varig/irreversibel karakter. Slike saker skal legges fram for styre eller arbeidsutvalg
snarest mulig i etterkant.
For begge alternativer vil det fortsatt være styret som avgjør hvor mange saker de ønsker å delegere.
En praksis som her er foreslått samsvarer med etablert praksis i kommunene. Formuleringa “saker av
kurant karakter” er en vanlig formulering i kommunale delegeringsreglement og tolkinga skjer i samspill
mellom politikere og administrasjon.
Saksfremlegg
Dato: 20.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
8/2015
02.03.2015
Sak - Kjølåane naturreservat - Oppsetting av gjerde i forbindelse med beite - Haldorbu Fellesdrift
Haldorbu Fellesdrift gis dispensasjon til å sette opp gjerde i Kjølåane naturreservat som omsøkt.
Vilkår:
Det settes opp et klyvele eller tilsvarende over gjerdet som muliggjør ferdsel langs Etna.
Vedtak
Haldorbu Fellesdrift gis dispensasjon til å sette opp gjerde i Kjølåane naturreservat som omsøkt.
Vilkår:
Det settes opp et klyvele eller tilsvarende over gjerdet som muliggjør ferdsel langs Etna.
Saksopplysninger
Haldorbu Fellesdrift søker om å sette opp gjerde for en «slipp-kve» om våren, som går delvis inn i
Kjølåane naturreservat (oppgitt til ca. 300 meter) (se figur på neste side). Det er planlagt å gjerde med
nasjonalgjerde med topptråd.
Av dyrevelferdsmessige hensyn blir søyer og lam transportert i separate biler til fjellbeite. De blir
etter transporten samlet i ei inngjerdet kve på Kvitfeten før de slippes løs i havnen. Denne kvea har
begrenset med beite og dyrene må derfor snarest mulig etter transport slippes løs i havnen. Halldorbu
fellesdrift mener at ved å ha tilgang til en større inngjerdet «slippe-kve» om våren, hvor dyra kan gå
sammen opptil 1-2 dager før de slippes løs i fjellet, vil morsøyer og lam få god tid til å finne hverandre
igjen etter transporten. Dette kan redusere tap som evt. kan oppstå som følge av at lammene ikke følger
sin mor til fjells, eller at morsøyene begynner å lete etter mat/beite før de har funnet igjen lammene sine.
lnnhegningen kan også ha stor nytte brukt som en liten beredskapshavn for både storfe og sau, hvor
man kan ha nytte av å ha dyrene i et avgrenset område for en kortere periode, f.eks i forbindelse med
sanking, sortering, transport, rovvilt m.m. Området vil også kunne brukes som en sankefelle om høsten
for å lette arbeidet med sanking/ettersanking av dyr.
Nytt gjerde, utenfor verneområde
Nytt gjerde, ca. 300 meter, omsøkt
Gammelt gjerde
Kjølåane
naturreservat
Nytt gjerde
Søknaden er vurdert i samsvar med:
FOR-2011-03-11-276 Forskrift om vern av Kjølåane naturreservat
LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova)
Verneformål og verneforskrift
Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for
Langsua av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten
for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt
forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus.
Formålet med Kjølåane naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært
viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter.
Videre er formålet med naturreservatet å ta vare på et område med særlig verdi for biologisk mangfold i
form av naturtyper, økosystem, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet
er stort og variert og har spesielle naturtyper som rikmyrer, kilder og meandrerande elveparti i tillegg til
beitepåvirket vegetasjon og spesielle myrutforminger. Området har et stort mangfold av arter med et rikt
og særprega fugleliv. Naturreservatet har også stor pedagogisk og vitenskaplig betydning.
I Kjølåane naturreservat er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt jf. § 3c i
verneforskriftene for naturreservatet. Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid i henhold til
verneforskriftens §7c gi tillatelse til oppsetting av gjerde, sankekveer og saltstein i forbindelse med
beiting
Vurdering
For å kunne ivareta verneverdiene i Langsua og tilliggende verneområder, vil det være av avgjørende
betydning å kunne opprettholde beitedriften i området. Det er derfor viktig å legge til rette for at
beitedriften kan opprettholdes, også for verneverdiene i området. Haldorbu fellesdrift har totalt ca. 180
storfe og 1500 sau.
Inngjerdingen vil i tillegg til selve gjerdet, bety at et område mellom gammelt og nytt gjerde vil få økt
beitetrykk i den perioden kvea brukes. Vegetasjonen i området vurderes imidlertid til å være robust i
forhold til beitetrykk. Området er ikke av de områder det av hensyn til biologisk mangfold er aktuelt å lage
skjøtselsplan for, i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet. Det ligger ikke spesielle registreringer i
Naturbase.
I tillegg til vurdering etter verneforskriften, så skal søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven §§
8-12. Kunnskapen om området (§8) anses for å være godt nok dokumentert gjennom
konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen og seinere
registreinger/befaringer. Føre-var-prinsippet, jf. § 9, vurderes derfor som ikke relevant i denne saken.
Ut fra gjeldende kunnskap vurderer forvalter det slik at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdig
virkninger for verneverdiene i området, jf. §10 samlet økosystem-belastning. §11 dermed ikke relevant å
anvende. Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml § 12) anses ikke å komme til
anvendelse pga. tiltakets størrelse.
Etna brukes en god del til fisking. Et gjerde ned til elva vil bety et stengsel for ferdselen langs elva. Det
bør derfor settes som vilkår for en dispensasjon at det settes opp klyvele eller tilsvarende over et nytt
gjerde, slik at ferdsel langs elva ikke hindres.
Saksfremlegg
Dato: 19.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
9/2015
02.03.2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Inngjerding av Titrebu feste - Øystre Slidre Fjellstyre
Langsua nasjonalparkstyre gir Øystre Slidre Fjellstyre dispensasjon til inngjerding av Titrebu feste som
beskrevet i søknaden, med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Langsua nasjonalpark
§ 4, jf. naturmangfoldloven § 48.
Vedtak
Langsua nasjonalparkstyre gir Øystre Slidre Fjellstyre dispensasjon til inngjerding av Titrebu feste som
beskrevet i søknaden, med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Langsua nasjonalpark
§ 4, jf. naturmangfoldloven § 48.
Saksopplysninger
Øystre Slidre Fjellstyre søker om å gjerde inn Titrebu som ligger i Langsua nasjonalpark. Bua holdes
åpen for allmenn bruk. I 2013 økte antall sau i området betydelig, noe som medførte mye møkk
rundt bua og ved inngangspartiet. Øystre Slidre fjellstyre søker om å få tillatelse til å sette opp
et gjerde på maksimalt 12 x 14 meter av trematerialer rundt selve bua (tilliggende uthus skal
ikke gjerdes inn).
Frakt av materialer dekkes av gjeldende dispensasjon for motorisert ferdsel.
FOR-2011-03-11-276 Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark
LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova)
Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige
urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og
variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua
nasjonalpark § 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom
utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder
hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse (§ 3 punkt 3.1). All
ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner (§ 3 punkt 5.1).
I nasjonalparken er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt jf. § 3 punkt 1.1 i
verneforskriftene for nasjonalparken. Tiltaket det søkes om er ikke nevnt i verneforskriftenes
unntaksbestemmelser. Det må dermed vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, jf. § 4
i verneforskriften for både nasjonalparken og landskapsvernområdet og § 48 i naturmangfoldloven.
Vurdering
Dispensasjon etter Naturmangfoldlovas § 48 kan kun gis dersom tiltaket ikke strider mot formålet mot
vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta
være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde. Oppsetting
av et gjerde er i utgangspunktet ikke i samsvar med at området er urørt og villmarkspreget. Tiltaket
søkes imidlertid gjennomført i tilknytning til et eksisterende inngrep. Det er også begrenset i utstrekning,
og omfatter ikke nærliggende uthus. Tiltaket kan som sådan derfor ikke sies å være i strid med formålet
med vernet.
I tillegg må det vurderes om tiltaket kan skape en uheldig presedens. Det er imidlertid få buer/hytter i
Langsua nasjonalpark. En dispensasjon vil derfor ha liten presedensvirkning.
Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være ivaretatt (nml § 8). Føre-var-prinsippet (nml § 9) kommer derfor
ikke til anvendelse. I og med at tiltaket er lagt i tilknytning til eksisterende inngrep og av svært begrenset
utstrekning, anses belastningen på økosystemet for å være liten (nml § 10). Prinsippet om
kostnadsdekning ved miljøforringelse (nml § 11) vurderes ikke som relevant i denne sammenheng, og
prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml § 12) anses ikke å komme til anvendelse
pga. tiltakets størrelse. Tiltaket vil med andre ord ikke påvirke verneverdiene nevneverdig.
Forvalter mener etter en samlet vurdering, at vilkårene for å dispensere fra naturmangfoldloven § 48 er
oppfylt, og anbefaler at dispensasjon innvilges.
Saksfremlegg
Dato: 19.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
10/2015
02.03.2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Tillatelse til videoovervåkning av kongeørnreir i forskningsøyemed
- Inst. for naturforvaltning, NMBU
Langsua nasjonalparkstyre gir Inst. for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet
tillatelse til videoovervåkning av et kongeørnreir i Langsua nasjonalpark i forskningsøyemed i 2015, i tråd
med det opplegget for undersøkelsen som blir redegjort for i søknaden og søknadens vedlegg.
Vedtak
Langsua nasjonalparkstyre gir Inst. for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet
tillatelse til videoovervåkning av et kongeørnreir i Langsua nasjonalpark i forskningsøyemed i 2015, i tråd
med det opplegget for undersøkelsen som blir redegjort for i søknaden og søknadens vedlegg. Vilkår
følger tillatelsen.
Saksopplysninger
Professor Geir Sonerud ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet
ønsker, sammen med sitt forskningsteam, å undersøke kongeørnreir i Oppland. Dette er ledd i en større
undersøkelse over flere år og flere fylker av ulike rovfuglers byttedyrvalg. Bakgrunnen for undersøkelsen
og metodikken forklares slik:
«Dietten til ugler og dagrovfugler i Norge er tilsynelatende godt kjent. Imidlertid er den nesten
utelukkende basert på analyse av gulpeboller og rester av byttedyr samlet inn på og ved reiret. I hvilken
grad resultatene fra slik analyse gjenspeiler den reelle dietten er uklart. Et bedre grunnlag for å fastslå
den reelle dietten vil være å benytte videofilming til registrering av de byttedyrene som blir levert på
reiret. Egne studier av dietten til 14 arter av ugler, haukefugler og falkefugler ved videofilming av
bytteleveranser på 140 reir i 2002-2014, inkl. to reir av kongeørn, har vist at videofilming av reiret er
utmerket metode for å identifisere til art de byttedyrene som blir levert fra foreldrene til ungene.
Kongeørnas diett i Norge er spesielt interessant å undersøke i denne sammenhengen, av følgende to
grunner: i) Kongeørn har en svært variert diett bestående av mange arter av pattedyr og fugler av alle
størrelser opp til nær kongeørnens egen størrelse. Tradisjonell analyse av dietten ved innsamling av
rester fra byttedyr har sannsynligvis underestimert denne variasjonen. ii) Kongeørn kan ta sau og rein ,
hhv. lam og kalv, men i hvilket omfang er omdiskutert. Det er også knyttet usikkerhet hvorvidt den relativt
høye andelen av småvilt, dvs. skogshøns (Tetraonidae), særlig lirype (Lagopus lagopus), og hare (Lepus
timidus), i dietten funnet ved tradisjonell analyse av rester av byttedyr gjenspeiler den reelle andelen.»
«Tre reir av kongeørn i Oppland fylke er valgt ut for studier i 2015, basert på lokalkunnskap til
samarbeids-partnerne. Levering av byttedyr vil bli registrert ved bruk av et miniatyrkamera (CCD), som
vil bli montert ved reiret og forbundet med kabel til en mini DVR opptaksenhet, hvor opptakene lagres på
SD-kort, USB-disk eller harddisk. Strøm hentes fra et fritidsbatteri med solcellepanel, som plasseres
sammen med opptaksenheten tilbaketrukket fra reiret, inntil ca. 300 unna. Kongeørna på reiret blir
dermed ikke forstyrret ved skifte av lagringsenhet, som må gjøres ca. én gang pr. uke.….. For å unngå å
forstyrre hekkingene har kameraene blitt plassert ut i god tid før hekkestart ved kongeørnreir som
forhåpentligvis vil bli brukt i påfølgende hekkesesong. Således ble kamera plassert ved ett reir før
hekkesesongen 2013 og ved et annet reir før hekkesesongen 2014, og vil bli plassert ut ved ytterligere
ett reir før hekkesesongen 2015.»
Det opplyses at det etter anbefalinger fra lokale sakkyndige (Geir Høitomt) nå er to reirlokaliteter i
Oppland som er aktuelle. Det ene er undersøkt, men viste seg å bli for krevende å klatre opp og
montere kamera på. Den andre lokaliteten, som ligger i Langsua NP, virker derimot tilgjengelig.
Vernebestemmelser og verneformål
Søknaden er vurdert etter:
 FOR-2011-03-11-276 Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Sldire, Nord-Aurdal,

Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland.
LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltnng av naturens mangfold (Naturmangfoldloven).

Rudskriv M106-2014 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter
I verneforskriften for Lansua Nasjonalpark finnes ingen spesifiserte bestemmelser om vitenskapelige
undersøkelser. Men i Rundskriv M106-2014 fra Miljødirektoratet står det følgende:
" ... Søknader om dispensasjon til vitenskapelige formål må derfor vurderes etter § 48 første alternativ
som åpner for unntak dersom det “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke
verneverdiene nevneverdig”.
I vurderingen av om dispensasjon skal gis må nytten av et forskningsprosjekt vurderes opp mot
omfanget av eventuelle inngrep eller tiltak og de ulemper forskningen ellers medfører. Det er først og
fremst aktuelt å gi dispensasjon til tiltak når det er nødvendig for forskning. Dispensasjon kan for
eksempel være nødvendig for å gjennomføre undersøkelser eller registreringer i et fuglefredningsområde
som har ferdselsforbud, eller for å samle inn plantemateriale i et område med plantelivsfredning.
Forskningsaktiviteter som ikke trenger å lokaliseres til et verneområde, bør imidlertid kanaliseres utenfor
verneområdet.
Det vitenskapelige motivet bak vernet vil kunne begrunne en mer liberal dispensasjonspraksis når det
ikke er tale om etablering av faste anlegg (ny infrastruktur) eller terrenginngrep i verneområdene.
Som regel bør det gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme verneverdier. Det kan være aktuelt å
stille vilkår om at forvaltningsmyndigheten skal få tilgang til resultatet av vitenskapelige undersøkelser,
som ledd i å øke kunnskapen om området, jf. naturmangfoldloven § 8."
Vurdering
«Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig
forstyrrelse», heter det i verneforskriften for Langsua nasjonalpark § 3 pkt. 3.1. Det finnes videre ingen
egen hjemmel i de spesifiserte vernebestemmelsene for tiltak i forskningsøyemed. Derfor må saken
vurderes etter § 48 i naturmangfoldloven, jf. verneforskriftens § 4.
Kongeørn er en viktig hensynsart i verneområdene i Langsua. Den er en viktig toppredator, som
gjennom sin tilstedeværelse og sitt byttedyrvalg påvirker økosystemfunksjoner helt ned på vegetasjonsnivå. Den predaterer på viktige jaktbare viltarter som rype og hare, men også på andre rovdyr som har
disse viltartene på sin matseddel, f.eks. rødrev. Den kan også ta lam og reinkalv opp til en viss størrelse,
og de siste årene har antall meldinger i Oppland om tap av lam til kongeørn vært stigende. For både vilt
og husdyr er det uklart hvilket omfang og hvilken betydning kongeørnas predasjon har. Det er derfor
svært ønskelig å få bedre kunnskap om dette, og om ørnas næringssøk generelt. Dette er viktig både av
hensyn til beitenæringen, av hensyn til forvaltning av kongeørn og av hensyn til forvaltning av andre arter
som er en del av verneformålet med Langsua nasjonalpark. Vi vurderer det derfor slik at en slik
undersøkelse er i tråd med verneformålet for Langsua nasjonalpark.
Vi mener også at kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tiltaket, jf. § 8 i naturmangfoldloven (nml) er godt, i
og med at vi her har innhentet kunnskap fra ekspertise på området. Vi vurderer det slik at nytten av
tiltaket er større enn eventuelle ulemper som undersøkelsen kan medføre, og at undersøkelsen ikke vil
påvirke verneverdiene nevneverdig. Undersøkelsen vil foregå ett år over en kort tidsperiode og kun
berøre et lite punkt geografisk. Undersøkelsen vil heller ikke påvirke kongeørnindividenes bruk av
verneområdene, og tiltakene er ikke av en slik natur at de vil forstyrre eller skade andre verneverdier.
Påvirkningen av økosystemet som helhet ansees derfor som svært liten, jf. nml § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. De som skal gjennomføre tiltaket har spisskompetanse på kongeørn og
god erfaring med tilsvarende undersøkelser. Vi føler oss derfor trygge på at kravet om miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder, jf. nml § 12, er forsvarlig tatt hånd om. Nml § 11 er dermed ikke relevant i
denne saken. Alternativer for undersøkelsen utenfor verneområder har blitt vurdert, slik kravet er, og
forkastet som realistiske.
Konklusjonen er at dette er en ønskelig undersøkelse for å øke kunnskapsgrunnlaget for kongeørn i
verneområdene i Langsua og generelt, som vil bli gjennomført på en kompetent og hensynsfull måte.
Saksfremlegg
Dato: 24.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
11/2015
02.03.2015
Sak-Dokkfaret landskapsvernområde-Omdisponering av samlekve på Liomseter - Gausdal
fjellstyre
Langsua nasjonalparkstyre gir Gausdal fjellstyre dispensasjon til omdisponering av av samlekve på
Liomsetra i Gausdal statsallmenning, fnr. 589, med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret
landskapsvernområde §3, punkt 1.3 h.
Vedtak
Langsua nasjonalparkstyre gir Gausdal fjellstyre dispensasjon til omdisponering av av samlekve på
Liomsetra i Gausdal statsallmenning, fnr. 589, med hjemmel i verneforskriften for Dokkfaret
landskapsvernområde §3, punkt 1.3 h.
Saksopplysninger
Gausdal fjellstyre har søkt om å omdisponere et areal fra utmarksområde til kveanlegg (ca. 40 mål).
Arealet ligger på Liomseter, mellom eksisterende seter og et inngjerdet areal som benyttes av Gausdal
fellesdrift som sanke-/sorteringsanlegg.
Omsøkt areal
Sanke/sorterings
-anlegg
Thallaug seter
Det omsøkte arealet har vært inngjerdet og brukt av Gausdal fellesdrift i mange år, men er definert som
utmark. Gausdal fjellstyre ønsker nå å formalisere gjeldende praksis. Årsaken er at framtidig maskinell
beiteskjøtsel og vedlikehold av kveanlegg/gjerder vil bli enklere og mer oversiktlig om Gausdal fellesdrift
fikk utvist hele arealet som faktisk brukes til slipp og sanking. (Deler av sanke-/sorteringsanlegget ble
ryddet for einer sommeren 2014).
Verneforskrift for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars 2011
LOV 2009-06-19 nr. 100; Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven)
Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende
naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta
vare på naturens mangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark
og arter knyttet til disse (jf. § 1 i forskriftene for landskapsvernområdet).
I Dokkfaret landskapsvernområde er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt, jfr. §3.
Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid i henhold til verneforskriftens §3, punkt 1.3h gi tillatelse til
oppdyrking/beitekultivering av nye areal.
Vurdering
For å kunne ivareta verneverdiene i Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder, vil det være av
avgjørende betydning å oppretteholde beitedriften i området. Det er derfor viktig å legge til rette for at
beitedriften kan opprettholdes, også for verneverdiene i området.
Liomseter er ett av 17 kulturlandskapsområder i Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder det
er utarbeidet skjøtselsnotat for. Naboområdene til det omsøkte arealet er klassifisert som svært viktig
(A), men det omsøkte området er ikke gitt en slik klassifisering. Omdefinering av arealet til kveanlegg vil
bidra til å sikre fortsatt beite.
I tillegg til vurdering etter verneforskriften, skal søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven §§ 812. Kunnskapen om området (§8) anses for å være godt nok dokumentert gjennom
konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen og seinere
registreinger/befaringer i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsnotat for Liomseter. Føre-varprinsippet, jf. § 9, vurderes derfor som ikke relevant i denne saken. Ut fra gjeldende kunnskap vurderer
forvalter det slik at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdig negative virkninger for verneverdiene i
området, jf. §10 samlet økosystem-belastning. §11 dermed ikke relevant å anvende. Prinsippet om
miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml § 12) kommer ikke til anvendelse.
Saksfremlegg
Dato: 25.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
12/2015
02.03.2015
Sak - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Jaktprøve for stående fuglehund
- Hedmark og Oppland fuglehundklubb
Langsua nasjonalparkstyre gir Hedmark og Oppland fuglehundklubb (HedOpp FHK) v/ Oddgeir
Andersen tillatelse til å gjennomføre jaktprøve for stående fuglehund i de angitte deler av Langsua
nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde (jf. kart). Tillatelsen er gitt med hjemmel i § 3 pkt. 5.3 i
verneforskriften for Langsua nasjonalpark og § 3 pkt. 5.2 i verneforskriften for Espedalen
landskapsvernområde.
Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår:
 Tillatelsen gjelder den 21.-22. mars 2015 som omsøkt
 All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
Vi forutsetter at det er gitt ev. nødvendig tillatelse fra kommunen og samtykke fra grunneiere.
Vedtak
Langsua nasjonalparkstyre gir Hedmark og Oppland fuglehundklubb (HedOpp FHK) v/ Oddgeir
Andersen tillatelse til å gjennomføre jaktprøve for stående fuglehund i de angitte deler av Langsua
nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde (jf. kart). Tillatelsen er gitt med hjemmel i § 3 pkt. 5.3 i
verneforskriften for Langsua nasjonalpark og § 3 pkt. 5.2 i verneforskriften for Espedalen
landskapsvernområde.
Dispensasjonen er gitt på følgende vilkår:
 Tillatelsen gjelder den 21.-22. mars 2015 som omsøkt
 All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
Vi forutsetter at det er gitt ev. nødvendig tillatelse fra kommunen og samtykke fra grunneiere.
Saksopplysninger
Hedmark og Oppland fuglehundklubb (HedOpp FHK) v/ Oddgeir Andersen har søkt om å avholde
jaktprøve for stående fuglehunder i et område i Langsua nasjonalpark/Espedalen landskapsvernområde
21.-22. mars 2015. Prøven har vært avholdt i dette området i mer enn 10 år. Områdene som benyttes
under prøven er nord for Revsjøvegen mot Leppe i treningsfeltet for stående fuglehunder i Gausdal og
jaktfeltene Agnsjø og Svartjønnholet i Espedalen Bygdeallmenning.
Det vises i søknaden til at Fylkesmannen tidligere har fått tilsendt kart som viser områdene som benyttes
til arrangementet og gitt slik tillatelse for gjennomføring av prøvene i 2013 og 2014. En kopi av kartet
som fulgte søknaden i 2013 er vist på neste side.
Øvre
Revsjøen
Hornsjøen
1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars 2011
2. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011
3. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009
Verneforskrift og verneformål:
Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars 2011. Langsua
nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna
naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna fordi det er et
Ramsar-område med internasjonal vernestatus.
Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige
urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og
variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua
nasjonalpark § 1). Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og
unødvendig forstyrrelse (§ 3 pkt. 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og
kulturminner (§ 3 pkt. 5.1). Jakthundtrening er tillatt ”på traseer og i områder og til tider som er godkjent
for slik bruk i forvaltningsplan” (§ 3 pkt. 5.3).
Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende
naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, samt ta vare på biologisk mangfold
som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark og arter knyttet til disse (jf.
§ 1 i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til
vegetasjon, dyreliv og kulturminner (§ 3 pkt. 5.1). Jakthundtrening er tillatt ”til tider og på veger, traseer
og i område som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan” (§ 3 pkt. 5.2).
I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens
miljørettslige prinsipper (nml §§ 8-12) i sine vurderinger, jf. nml § 7 om prinsipper for offentlig
beslutningstaking.
Utkast til forvaltningsplan
Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er
tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå skal
gjennomføres. I utkastet står det følgende om jakthundtrening:
“Båndtvangsbestemmelser for hund beskrives i kapitlet om friluftsliv (der det fremgår at bruk av hund i
forbindelse med jakt er tillatt i alle verneområdene). (…) I nasjonalparken og i landskapsvernområdene
er det tatt et eget punkt om at jakthundtrening bare er tillatt i områder og til tider som er godkjent for slik
bruk i forvaltningsplan. I våtmarksreservatene er slipp av hund i forbudt etter § 3 bokstav b), men
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til jakthundtrening i perioden 21. august – 31. mars (det vil si
perioden utenom det generelle båndtvanget). Det ligger flere felt for jakthundtrening i området, der det
trenes ulike typer jakthunder. Aktiviteten må i forvaltningsplanprosessen vurderes i forhold til sårbart
dyreliv, beiteområder for bufe, samt andre friluftsutøvere for å fastsette områder og perioder der disse
aktivitetene skal kunne foregå.”
Vurdering
Det er naturlig å behandle gjennomføring av jaktprøve for stående fuglehund på tilsvarende måte som
annen jakthundtrening.
Det foreligger ennå ingen fullverdig forvaltningsplan for Langsua nasjonalpark og tilliggende
verneområder. Arbeidet med å ferdigstille en forvaltningsplan, med utgangspunkt i det utkastet som ble
sendt med verneplanen på høring i 2009, vil bli igangsatt i 2015. I utkastet til forvaltningsplan vises det til
at det ligger flere felt for jakthundtrening i området og at denne aktiviteten må gjennomgås i
forvaltningsplanprosessen. Treningsfeltene må vurderes i forhold til sårbart dyreliv, beiteområder for
bufe, samt andre friluftsutøvere for å fastsette områder og perioder der disse aktivitetene skal kunne
foregå. Det er derfor bare aktuelt å gi dispensasjon fram til det forventes at forvaltningsplanen er ferdig.
Kunnskapsgrunnlaget er godt i dette området (jf. nml § 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var
prinsippet (jf. nml § 9). Jaktprøven skal gjennomføres i midten av mars, på et tidspunkt der dyrelivet i de
aktuelle områdene er lite sårbart. Det foreligger ingen fare for irreversible skader og jakthundtreningen
påfører etter vår vurdering ingen nevneverdig belastning på økosystemet (jf. nml § 10). Nml § 11
(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) er ikke relevant i denne saken. Når det
gjelder nml § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), viser vi også til at jakthundprøven skal
gjennomføres til en tid på året da dyrelivet i dette området er lite sårbart samt vilkår om at all ferdsel skal
skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
Saksfremlegg
Dato: 25.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
13/2015
02.03.2015
Sak - Langsua - Navnebruk
Nasjonalparkstyret anser DNT for å være en viktig informasjonskanal og medspiller for å øke
kjennskapen til og bruken av Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. En enhetlig navnebruk
er da viktig. Nasjonalparkstyret for Langsua oppfordrer derfor styret i DNT Oslo og Omegn om å endre
organisasjonens navnebruk på området fra Huldreheimen til Langsua.
Vedtak
Nasjonalparkstyret anser DNT for å være en viktig informasjonskanal og medspiller for å øke
kjennskapen til og bruken av Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder. En enhetlig
navnebruk er da viktig. Nasjonalparkstyret for Langsua oppfordrer derfor styret i DNT Oslo og Omegn
om å endre organisasjonens navnebruk på området fra Huldreheimen til Langsua.
Saksopplysninger
Det brukes en rekke navn om områdene som omfattes av Langsua nasjonalpark og tilliggende
verneområder; Gausdal vestfjell, Jotunheimens forgård, Huldreheimen mm. Navnsettingen var også en
sak i forbindelse med verneplanprosessen. «Huldreheimen» ble tatt i bruk av DNT etter en
navnekonkurranse NRK Hedmark og Oppland gjennomførte i samarbeid med DNT i 2005. Dette navnet
ble også foreslått i verneplanprosessen, men i verneforslaget som ble sendt på høring i 2009 omtales
«Huldreheimen» som et navn uten lokal tradisjon. Gjennom vernevedtaket ble «Langsua» valgt som det
offisielle navnet på nasjonalparken. Inntrykket er at «Langsua» er nå i ferd med å feste seg lokalt som
navn på hele verneplankomplekset tilknyttet nasjonalparken.
For å unngå forvirring blant de besøkende til området har nasjonalparkforvalter Ulf Ullring oppfordret
administrasjonen i DNT Oslo og omegn til å vurdere å endre sin navnebruk på området fra Huldreheimen
til Langsua. I mars skal styret i DNT Oslo og Omegn drøfte om de skal gå bort fra å bruke Huldreheimen.
DNT har signalisert at de ønsker å drøfte saken med verneområdestyret. Siden møter i
nasjonalparkstyret avholdes relativt sjelden, ønsker forvalterne å ta opp saken i styret allerede nå, slik at
styrets holdning er kjent for styret i DNT Oslo og omegn før saken drøftes på deres styremøte i mars.
Vurdering
Gjennom vernevedtaket er Langsua nå det offisielle navnet på nasjonalparken, og brukes også som
fellesbetegnelse for hele verneområdekomplekset. Dette er et navn som neppe vil bli endret.
«Huldreheimen» ble som nevnt tatt i bruk etter en navnekonkurranse i NRK Hedmark og Oppland.
Representativiteten for de som stemte fram navnet er ikke kjent. Vårt inntrykk er at «Huldreheimen» i
liten grad brukes lokalt, jfr. oppslag i avisa «Valdres» 21.februar i år, som viser til at både «Jotunheimens
forgård», «Gausdal vestfjell» og «Huldreheimen» er lite brukt i Valdres.
Langsua nasjonalpark er relativt ny, og det er nødvendig å arbeide aktivt for å forankre navnet. Det er
uheldig og forvirrende i forhold til besøkende at det brukes ulike navn på det samme området.
Nasjonalparkstyret og DNT har en felles interesse av at områdene oppleves som attraktive og blir brukt.
En enhetlig navnebruk er en forutsetning for dette.
Fra brukerundersøkelser i andre nasjonalparker i Oppland (Jotunheimen, Rondane, Reinheimen) ser en
at DNT er en svært viktig, antakelig den viktigste, informasjonskilden for tilreisende, uavhengig om
informasjon skaffes via internett eller andre kilder. Forvalter vurderer det derfor som svært viktig at DNT
endrer sin navnebruk på dette fjellområdet fra «Huldreheimen» til «Langsua».
Saksfremlegg
Dato: 27.02.2015
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
14/2015
02.03.2015
Sak - Langsua - møte i juni 2015
Neste styremøte blir et to-dagers møte med ekskursjon og overnatting. Møtedatoer blir mandag 15. og
tirsdag 16. juni. Det blir ekskursjon til Falkefangerhøgda/Veslefjell og Storhøliseter.
Neste styremøte blir et to-dagers møte med ekskursjon og overnatting. Møtedatoer blir mandag 15. og
tirsdag 16. juni. Det blir ekskursjon til Falkefangerhøgda/Veslefjell og Storhøliseter.
Behandling i styret
Oppland fylkesting har møte 15.-17. juni. Torsdag 11. og fredag 12. juni ble foreslått som alternative
datoer.
Vedtak
Styret vedtok å ha neste møte 11. og 12. juni med opplegg som foreslått i forvalters innstiling.
ST 15/2015 Delegerte vedtak
Vedtak: Delegerte saker tas til etterretning.
33/2014 DELEGERT VEDTAK - ESPEDALEN LVO - DISPENSASJON - BRUK AV MOTORKJØRETØY IFM.
LANDBRUKSDRIFT PÅ BØDALSNYSETRA, arkiv: 2014/5599
34/2014 LANGSUA NP - DOKKFARET LVO - DELEGERT VEDTAK - 2014 - DISPENSASJON TIL BRUK AV HELIKOPTER
VED SANKING AV VILLE DYR I LIOMSETERHAMNA - TOR SMEDSRUD, arkiv: 2014/6682
35/2014 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - ESPEDALEN LVO - LØYPEKJØRING I OMRÅDET
VIKNEKJØLENSYNSTGARDSETER-LEPPE-LEPPSKARDET-NORDBUA-ROASTEN-VASSENDEN - STI OG
LØYPEKOMMITEEN FOR GAUSDAL VESTFJELL NORD V/JAN MARLOW BECK, arkiv: 2014/6901
1/2015 DELEGERT VEDTAK – DISPENSASJON - LANGSUA NASJONALPARK MED NÆRMERE SPESIFISERTE
VERNEOMRÅDER – TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSKUTER I FORBINDELSE MED DRIFT AV SELVBETJENINGS-HYTTER
OG KVISTING AV SKILØYPER VINTERSESONGENE2015 OG 2016 – DNT OSLO OG OMEGN, arkiv: 2014/6671
2/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - LANGSUA NASJONALPARK – OPPSJØMYRA NATURRESERVAT KJØRING MED BELTEVOGN I FORBINDELSE MED VINTERØVELSE - FORSVARETS ETTERRETNINGSHØGSKOLE, arkiv:
2015/699
3/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON – LANGSUA NASJONALPARK - TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSKUTER TIL
FRAKT AV MAT OG UTSTYR TIL ALMENNINGSBU I KRUSGRAV 5.- 8. FEBRUAR 2015 - VIDAR SOLHAUG, arkiv:
2015/88
4/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON – LANGSUA NASJONALPARK - TILLATELSE TIL BRUK AV SNØSKUTER TIL
FRAKT AV PROVIANT OG UTSTYR TIL ALMENNINGSBU I KRUSGRAV 13.- 17. FEBRUAR 2015 - Ole Petter Kleiven,
arkiv: 2015/594
5/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - LANGSUA NP - STORLÆGRET LVO - OPPSJØMYRA NR MOTORFERDSEL - TILLATELSE TIL TRANSPORT AV VED OG UTSTYR TIL RØSSJØKOLLHYTTA, FOLUNGTJERNHYTTA
OG STORLIBUA I TORPA STATSALLMENNING 2014-2015 - TORPA FJELLSTYRE, arkiv: 2014/526
6/2015 DISPENSASJON - DELEGERT VEDTAK - RØSSJØEN NATURRESERVAT - STORLÆGERET
LANDSKAPSVERNOMRÅDE – OPPKJØRING AV SKILØYPER 2014-2016 - LENNINGEN LØYPELAG, arkiv: 2014/8554
7/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSAJSON - LANGSUA NASJONALPARK - TILLATELSE TIL SNØSKUTERTRANSPORT
AV VARER OG UTSTYR I FORBINDELSE MED VINTERJAKT AV RYPER I KRUSGRAV 19.-22. FEBRUAR 2015 ESPEDALEN BYGDEALMENNING V/TOR SULENG, arkiv: 2015/682
8/2015 DELEGERT VEDTAK – TILLATELSE - LANGSUA NASJONALPARK - SØKNAD OM GRUPPETURER – DISCOVER
NATURE NORWAY (DNN), arkiv: 2015/4
9/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - LANGSUA NASJONALPARK, RØSSJØEN NATURRESERVAT,
STORLÆGERET LANDSKAPSVERNOMRÅDE- STIKKING AV LØYPE TIL TAPPTJERNDALSBUA - ETNEDAL RØDE KORS
HJELPEKORPS, arkiv: 2015/1300
10/2015 DISPENSASJON – RØSSJØEN NATURRESERVAT- STORLÆGRET LANDSKAPSVERNOMRÅDE GJENNOMFØRING AV SLEDEHUNDLØP - RØSSJØRUNDEN - NORWAY-TRAIL AS, arkiv: 2015/537
11/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON - SKARDBERGA NATURRESERVAT - BRUK AV SNØSKUTER TIL
TRANSPORT AV UTSTYR OG MATERIALER TIL SLUGUA SETER - ASTRID AADNES, arkiv: 2015/540
12/2015 DELEGERT VEDTAK – DISPENSASJON -LANGSUA NASJONALPARK - ESPEDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE
- BRUK AV SNØSKUTER FOR TRANSPORT AV UTSTYR TIL HYTTE GNR. 225/25 NORD-FRON – STIFTELSEN
LARSHAUGEN V/EDWARD HANNEVIG, arkiv: 2015/956
13/2015 DELEGERT VEDTAK - DISPENSASJON- LANGSUA NASJONALPARK - BRUK AV SNØSKUTER FOR TRANSPORT
AV BYGGEVARER TIL REINSJØBUA VIA VÆRSKEI OG TOFT SÆTRA - IVER STEIG, arkiv: 2015/1122
14/2015 DELEGERT SAK - DISPENSASJON -RØSSJØEN NATURRESERVAT - TRANSPORT AV MATERIELL TIL FISKEBU
PÅ RØSSJØEN - BERGLJOT HEDDA LUNDE, sak: 2015/983
ST 16/2015 Referatsaker
Vedtak
Referatsakene tas til etterretning.



Møte i Faglig rådgivende utvalg (FRU) 8. desember 2014. Se eget referat.
Åpning av Friluftslivets år 2015. Sekretariat deltok 13. januar i Gausdal.
Gausdalsmessa 2015. Deltakelse «in absentia».
Langsuadager 2015
Langsua er en relativt ny nasjonalpark. Det er derfor behov for en innsats for å forankre navnet og
nasjonalparken/verneområdene, ikke minst lokalt. Arbeidet med forvaltningsplan må prioriteres i 2015.
Forvalterne har derfor begrenset kapasitet til å gjennomføre arrangementer i egen regi i 2015. Det vil
imidlertid være mulig å koble seg på arrangementer i regi av andre aktører. Særlig aktuelt er tiltak i
forbindelse med «Friluftslivets år». Gjennom bestillingsdialogen for 2015 ble det avsatt midler til slike
tiltak.
Aktørene på knutepunkt Langsua har tatt initiativ til en «Langsuadag» ved Utmarksmuseet sommeren
2015. Viktigste målgruppe er barnefamilier. Arrangementet er lagt til helga 15.-16. august (én dags
varighet).
Det er viktig at denne typen tiltak gjennomføres i flest mulig kommuner rundt Langsua. Forvalterne vil
derfor sende ut brev til kontaktpersonene for «Friluftslivets år» i de øvrige kommunene rundt Langsua
med oppfordring om å legge arrangementer/turer i forbindelse med «Friluftslivets år» til Langsua, gjerne
som en «Langsuadag» 15. eller 16. august. Det er ønskelig at styrets medlemmer følger opp denne
henvendelsen i kommunene.
Med de midler som er avsatt i bestillingsdialogen, vil nasjonalparkstyret kunne bidra med midler for å
dekke utgifter til lokal guide som er med på turen for å fortelle om natur- eller kulturverdier i
verneområdene, til annonsering eller andre mindre utgifter.
Det er et mål at Langsuadagene skal gjentas årlig.
Knutepunktutvikling
Vi fikk på slutten av året i fjor penger fra Miljødirektoratet og tilsagn om midler fra Fylkeskommunen til en
landskapsmodell til informasjon om verneområdene. På nyåret trakk Fylkeskommunen sitt tilsagn, og
prosjektet sto i fare for å ikke bli noe av, men etter noe lobbyvirksomhet fikk vi likevel midler fra
Fylkeskommunen, og prosjektet ser ut til å kunne realiseres likevel.
ST 17/2015 Eventuelt
Ingen eventueltsaker.

langsua nasjonalparkstyre - Nasjonalpark

Transcription

Similar documents

Langsua Nasjonalpark brosjyre

Presentasjon v/Marit Lang-Ree Finstad

Temakart brukerinteresser 1

Sak 10 - Dispensasjon til motorferdsel for frakt av utsyr og materialer

Referat frå folkemøte i Sørvågen 22. mars

Omkamp om om nasjonalpark

Januar 2015 - Nøtterøy Rotary Klubb

Retningslinjer for administrativt kontaktutvalg

DOVREFJELL- SUNNDALSFJELLA