Innkalling

Transcription

Innkalling - Nasjonalpark

Møteinnkalling
Utvalg:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Møtested:
Kommunestyresalen, Oppdal, rådhuset
Dato:
26.03.2015
Tidspunkt: 14:30 (omtrent)
Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møtet starter med lunsj fra kl 12. Første del av møtet er møte i styringsgruppa for
regional plan for Dovrefjell, se egen innkalling. Dette møtet fortsetter umiddelbart som
styremøte i nasjonalparkstyret.
Hjerkinn, 19.3.2015
For Ola Røtvei
styreleder
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
ST 17/2015
Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre
medlemmer til å godkjenne protokollen
Referatsaker
Arkivsaksnr
ST 18/2015
RS Rapport 2014 - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk
av helikopter og snøskuter til oppfølging og merking av villrein
RS Revidering av vedtekter for nasjonalparkstyrer og av
stillingsinstruks for forvaltere - Innspill fra Fylkesmannen i
Oppland
ST 19/2015
Delegerte vedtak til referat
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av skuter (leiekjører) til transport Olderbua
gnr. 45/2
RS Delegert vedtak, omgjøring uten klage - Dispensasjon Åmotsdalen LVO - Bruk av leiekjører med snøskuter til hytte
68/20 Leilebu
RS Delegert vedtak - Tillatelse - Odd Egil Myren - Transport med
snøskuter til bu ved Vangsvatnet - Dalsida
landskapsvernområde - 2015-2017
RS Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde Tillatelse - Trond Gravem - Transport med traktor til Heimer
Gammelsetra i Grøvudalen - 2015-2018
RS Søknad fra Heimfjellet beitelag, Lora, om transport av saltstein
og ved med snøskuter i Dalsida landskapsvernområde 20152018
nasjonalpark - Transport med snøskuter til hytte på Tverrfjellet
RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av snøskuter til transport av ved og
proviant til egen hytte Brusethbua
RS Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av skuter til transport av ved og proviant til
egen hytte 356/1/58
nasjonalpark - Bruk av snøskuter 2016-19 - Erik R. Nerhoel,
Snøfjellstjønna
RS Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - ÅmotanGrøvudalen LVO - Frakt av ved, propan og proviant til hytter i
Grynningsdalen - Johan Høgstad
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Kongsvoll LVO - Bruk av snøskuter til transport av ved og
utstyr til egen hytte
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NPTransport av ved og proviant med snøscooter (leiekjører) til
hytte ved Søndre Snøfjellstjønna
Side3
2014/260
2015/2015
2015/1158
2014/8292
2015/1603
2015/109
2015/1757
2014/8296
2014/8097
2014/8235
2015/587
2014/7084
2014/7383
2014/7728
Utvalgssaksnr
Innhold
Arkivsaksnr
nasjonalpark - Bruk av skuter for transport av materialer for
oppføring av tilsynsbu i Tjønnglupenn
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Åmotsdalen LVO - Transport
med snøskuter (leiekjører) av ved, materialer og proviant til
hytte
nasjonalpark - Bruk av leiekjører for transport av ved og
materialer m.m. til hytte ved Ryggen - Gudbrand SukkeGulaker
nasjonalpark - Guidet topptur - Toppturfestival - Sunndal Ski
Session
RS Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Transport av Saltstein og ved med snøskuter til gjeterbuer ved
Strålsjøen og Hundsjøen - 2015-2018
RS Søknad fra Ola Sillibakken, Lesja, om transport av ved og garn
med snøskuter til Fillingtjønn i Dalsida landskapsvernområde i
2015
RS Delegert vedtak - Snøskutertransport, leiekjører - Ved ,
materialer og proviant til hytte ved Merrabekktjønna - Frode
Wollum
RS Søknad fra Ruth Karin og Bjørn Idar Selsjord, Dombås, om
transport med snøskuter til bu ved Mjogsjøen i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark
RS Søknad fra Helge A. Smeby Sæther, Oppdal, om transport
med snøskuter til Skjørstadsetra i Knutshø
landskapsvernområde
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Åmotsdalen LVO - Bruk av
leiekjører med snøskuter til hytte 68/20 Leilebu
nasjonalpark - Bruk av snøskuter til hytte 356/1/46 i
Tjønnglupen
RS Delegert vedtak, klagebehandling (imøtekommet) Åmotsdalen LVO - Transport med snøskuter av ved, materialer
og proviant til egen hytte gnr. 67/7 - Tore Wolden
RS Søknad fra Martin Hoel, Grimsbu, om transport med snøskuter
til hytte på Gløtsætra i Knutshø landskapsvernområde i 20152018
RS Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, ÅmotanGrøvudalen LVO, Torbudalen BVO - Transport med snøskuter
til Håkodalshytta, Karistu og Storvassbua, Sunndal fjellstyre
RS Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av
snøskuter til transport av ved, proviant, materialer og utstyr til
egen hytte fnr. 181 ved Snøfjellstjønna
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NPTransport med snøskuter (leiekjører) til hytte ved Langvatnet
Side4
2014/8293
2015/320
2015/865
2015/861
2015/1382
2015/1773
2015/824
2015/1965
2015/1916
2014/8292
2014/8291
2015/320
2015/1737
2014/3664
2014/7384
2014/8295
Utvalgssaksnr
Innhold
Arkivsaksnr
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av snøskuter for transport til hytte ved
Tverrfjellet - Trond Tronsgård
RS Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø
landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for transport til
seter ved Elgsjøen
RS Delegert vedtak - Dispensasjon- Åmotan-Grøvudalen
landskapsvernområde - Bruk av snøskuter for transport av til
Falesetra i Geitådalen
RS Søknad fra Jørn Botheim, Lesja, om transport med snøskuter
til naust ved Lågvatnet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
i 2015
RS Delegert vedtak - Knutshø landskapsvernområde - Tillatelse Transport med snøskuter til Trøasetra - 2015
Side5
2014/8332
2014/8290
2014/8378
2015/1182
2015/1238
Utvalgssaksnr
Innhold
Arkivsaksnr
Styresaker til behandling
ST 20/2015
ST 21/2015
ST 22/2015
ST 23/2015
ST 24/2015
ST 25/2015
ST 26/2015
ST 27/2015
ST 28/2015
ST 29/2015
ST 30/2015
ST 31/2015
ST 32/2015
ST 33/2015
ST 34/2015
Planer og tiltak i bestillingdialogen mellom Statens
naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015
Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om
oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet
Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om
oppføring av tilbygg til jaktbu i Tjønnglupen og transport med
traktor - Erlend Sæterbø Hassel
Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, om tilbygg til seterhus på
setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora
Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel
bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Dispensasjon Utskifting av gangbru over Stridåe ved Snøheim - 2015 - DNT
Oslo og omegn
Sak - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP,
Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO, Fokstugu LVO Dispensasjon - 2015-2020 - Tillatelse til gjennomføring av
arbeider i Hjerkinn skytefelt - Forsvarsbygg
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mardalen og
Stakkengfonna.
Klage på vedtak - Naturvernforbundet i MR - Dalsida og
Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Bruk av helikopter til
filming - Visit Nordmøre & Romsdal AS
Klage fra Morten Nicholls, Oslo, på avslag på søknad om
kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø
landskapsvernområde 2015-2018
Søknad fra NINA om transport mellom Grønbakken og
Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn
landskapsvernområder i 2015
Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Lavflyging
med RPA ("drone") - Filmopptak - MollanMedia v/ Arnt Mollan
Søknad om oppkjøring av skiløype i Grødalen, ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde, med tråkkemaskin –
Sunndal kommune / Grødalen hytteeierforening
Høring av "Småkraftpakke Rauma-Nesset", fem vanninntak
nær Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og SandgrovbotnMardalsbotn biotopvernområde
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre
26.3.2015
Side6
2014/7031
2014/7033
2014/6918
2011/7132
2014/7569
2015/1636
2015/715
2014/8297
2014/7557
2015/136
2015/1186
2015/696
2015/1902
2014/8376
2014/4199
ST18/2015Referatsaker
Rapport2014-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavhelikopterog
snçskutertiloppfçlgingogmerkingavvillrein2014/260
Revideringavvedtekterfornasjonalparkstyrerogavstillingsinstruksfor
forvaltere-InnspillfraFylkesmanneniOppland2015/2015
Side7
ST19/2015Delegertevedtak
Side8
Referatsak
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavskuter
(leiekjçrer)tiltransportOlderbuagnr.45/22015/1158
Delegertvedtak,omgjçringutenklage-Dispensasjon-ÅmotsdalenLVO-Bruk
avleiekjçrermedsnçskutertilhytte68/20Leilebu2014/8292
Delegertvedtak-Tillatelse-OddEgilMyren-Transportmedsnçskutertilbu
vedVangsvatnet-Dalsidalandskapsvernområde-2015-20172015/1603
Delegertvedtak-Åmotan-Grçvudalenlandskapsvernområde-TillatelseTrondGravem-TransportmedtraktortilHeimerGammelsetraiGrçvudalen2015-20182015/109
SçknadfraHeimfjelletbeitelag,Lora,omtransportavsaltsteinogvedmed
snçskuteriDalsidalandskapsvernområde2015-20182015/1757
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkTransportmedsnçskutertilhyttepåTverrfjellet2014/8296
Delegertsak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukav
snçskutertiltransportavvedogprovianttilegenhytteBrusethbua2014/8097
skutertiltransportavvedogprovianttilegenhytte356/1/582014/8235
snçskuter2016-19-ErikR.Nerhoel,Snçfjellstjçnna2015/587
Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Åmotan-GrçvudalenLVO-Frakt
avved,propanogprovianttilhytteriGrynningsdalen-JohanHçgstad
2014/7084
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-KongsvollLVOBrukavsnçskutertiltransportavvedogutstyrtilegenhytte2014/7383
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Transportav
Side9
skuterfortransportavmaterialerforoppfçringavtilsynsbuiTjçnnglupenn
2014/8293
Delegertvedtak-Dispensasjon-ÅmotsdalenLVO-Transportmedsnçskuter
(leiekjçrer)avved,materialerogprovianttilhytte2015/320
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avleiekjçrerfortransportavvedogmaterialerm.m.tilhyttevedRyggenGudbrandSukke-Gulaker2015/865
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkGuidettopptur-Toppturfestival-SunndalSkiSession2015/861
Delegertvedtak-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Transportav
SaltsteinogvedmedsnçskutertilgjeterbuervedStrålsjçenogHundsjçen2015-20182015/1382
SçknadfraOlaSillibakken,Lesja,omtransportavvedoggarnmedsnçskuter
tilFillingtjçnniDalsidalandskapsvernområdei20152015/1773
Delegertvedtak-Snçskutertransport,leiekjçrer-Ved,materialerogproviant
tilhyttevedMerrabekktjçnna-FrodeWollum2015/824
SçknadfraRuthKarinogBjçrnIdarSelsjord,Dombås,omtransportmed
snçskutertilbuvedMjogsjçeniDovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark
2015/1965
SçknadfraHelgeA.SmebySæther,Oppdal,omtransportmedsnçskutertil
SkjçrstadsetraiKnutshçlandskapsvernområde2015/1916
Delegertvedtak-Dispensasjon-ÅmotsdalenLVO-Brukavleiekjçrermed
snçskutertilhytte68/20Leilebu2014/8292
Side10
Delegertvedtak,klagebehandling(imçtekommet)-ÅmotsdalenLVOTransportmedsnçskuteravved,materialerogprovianttilegenhyttegnr.
67/7-ToreWolden2015/320
SçknadfraMartinHoel,Grimsbu,omtransportmedsnçskutertilhyttepå
GlçtsætraiKnutshçlandskapsvernområdei2015-20182015/1737
Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP,Åmotan-GrçvudalenLVO,
TorbudalenBVO-TransportmedsnçskutertilHåkodalshytta,Karistuog
Storvassbua,Sunndalfjellstyre2014/3664
Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Brukavsnçskutertiltransportav
ved,proviant,materialerogutstyrtilegenhyttefnr.181vedSnçfjellstjçnna
2014/7384
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Transportmed
snçskuter(leiekjçrer)tilhyttevedLangvatnet2014/8295
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-
BrukavsnçskuterfortransporttilhyttevedTverrfjellet-TrondTronsgård
2014/8332
Delegertvedtak-Dispensasjon-Knutshçlandskapsvernområde-Brukav
snçskuterfortransporttilsetervedElgsjçen2014/8290
Delegertvedtak-Dispensasjon-Åmotan-GrçvudalenlandskapsvernområdeBrukavsnçskuterfortransportavtilFalesetraiGeitådalen2014/8378
SçknadfraJçrnBotheim,Lesja,omtransportmedsnçskutertilnaustved
LågvatnetiDovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalparki20152015/1182
Delegertvedtak-Knutshçlandskapsvernområde-Tillatelse-Transportmed
snçskutertilTrçasetra-20152015/1238
Side11
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/7031-44
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 19.03.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
20/2015
26.03.2015
Planer og tiltak i bestillingdialogen mellom Statens naturoppsyn og
Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015
Forslag til vedtak - innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre fikk i brev 23.02.2015 fra Miljødirektoratet tildelt 380 000
kr. til planer og tiltak i bestillingsdialogen i 2014. Nasjonalparkstyret tildeler disse
midlene videre til følgende tiltak: (Tiltak som det i brev 23.02.2015 er bevilget midler til
fra Miljødirektoratet til SNO lokalt, er ikke tatt med.)
Søker / forslag
fra
Norsk Villreinsenter
Nord, Hjerkinn
iNasjonalparker
iNasjonalparker
Norsk Villreinsenter
Nord, Hjerkinn
Oppdal kommune
Lesja kommune
Tiltak
Totalkostnad
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved
Viewpoint Snøhetta
Felles undervisningsopplegg verneområder
Håndbok/guide –
opplevelser/attraksjon
er
Informasjonstiltak på
Villreinsenteret
Hjerkinn
Behov for
midler
u/mva.
50 000
21 500
20 500
75 000
REGISTRERINGSOG
SKJØTSELSTILTAK
Skjøtselsplan for
kulturlandskapet
Ryphusan i
Vinstradalen
Kartlegging og
skjøtselsplan for
setergrendene Dalsida
100 000
Finansieres
via midler til
forv.plan
Side12
Forslag til
tildeling
Vedtak om
tildeling
Søker / forslag
fra
Folldal kommune
Nesset fjellstyre
Oppdal Bygdealmenning
DNT Oslo og
Omegn
Dovre kommune
Dovre kommune
Sunndal kommune
Lesja kommune
Lesja kommune
Vinstradalsveien
Tiltak
Totalkostnad
TILRETTELEGGINGS
- TILTAK
Videreføring av sykkelvegen over Dovrefjell i
Folldal kommune
Fjerning av demning
og røtter i
Fattigbekken og
bygging av ny bro
Bedring av villreintrekk
over veien ved
Veslvonin
Ny bru over Stridåa
ved Snøheim
turisthytte
Videreføring av Turog sykkelvegen over
Dovrefjell
Utkikkspunkt og sti
ved rasteplassen ved
Storrhusranden ved
E6
Oppgradering skilt,
stier og bruer i Åmotan
Gjenoppsatt av bru
over Sjongsåa på
Dalsida
Restaurering av bru
over Jora elv ved
Nysetra på Dalsida
Behov for
midler
u/mva.
90 000
Forslag til
tildeling
Vedtak om
tildeling
90 000
25 000
50 850
50 850
10 000
10 000
400 000
500 000
174 500
101 150
20 000
128 000
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av
ødelagt bru i
Vinstradalen
128 000
97 000
SUM
1 762 350
380 000
Begrunnelse for avslagene er at Dovrefjell nasjonalparkstyre har begrenset med midler
til tiltak i 2015, og har valgt å prioritere et pågående prosjekt (videreføring av turog
sykkelvegen i Folldal kommune), og noen få konkrete, praktiske tiltak hvor det er behov
for å gjennomføre tiltakene i 2015.
Dokumenter
14.12.2013: Epost fra SNO Dovrefjell v/ Arne Johs. Mortensen vedlagt notat
13.12.2013 om kanalisering og tilrettelegging i Stroplsjødalen.
28.04.2014: Epost fra NINA v/ Dagmar Hagen til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr.
buskfuru ved Kongsvold.
29.09.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Snøheim turisthytte –
Steinlegging av deler av stien til Snøhetta.
Side13
28.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell – Informasjon i
Vinstradalen i Knutshø landskapsvernområde.
30.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til 8 kommuner, medlemmene i
administrativt kontaktutvalg og faglig rådgivende utvalg m.fl. – Tiltak i
verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella 2015.
06.11.2014: Epost fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn til verneområdetyrene –
Føringer for bestillingsdialogen 2015.
07.11.2014: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Rapport vedr.
sykkelveg Hjerkinn – Folldal – Bestillingsdialog 2014.
09.11.2014: Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til
vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
14.11.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Statskog, SNO Dovrefjell, NINA
og Kongsvoll Fjellstue – Referat fra møte om tilrettelegging av rundtur fra
Kongsvoll / Grønbakken 02.10.2014.
14.11.2014: Brev fra Stein Arnt Stai til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. infotavle i
Innerdalen.
18.11.2014: Epost fra Nesset fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til fjerning av demning og røtter og bygging av ny bru ved
Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde.
25.11.2014: Epost fra DNT Oslo og Omegn til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om midler til ny bru ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark.
25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om midler til tiltak for å bedre villreintrekket ved Veslvonin i Knutshø
landskapsvernområde.
26.11.2014: Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell, parsell 4, og utkikkspunkt
for ved rasteplassen på Storrhusranden.
26.11.2014: Epost fra Villreinsenteret på Hjerkinn til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Søknad om midler til naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta.
28.11.2014: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for Ryphusan i
Knutshø landskapsvernområde.
29.11.2014: Brev fra Vinstradalsveien til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til opprydding og fjerning av gammel bru etter flommen 2011.
01.12.2014: Epost fra iNasjonalparker fra Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til naturveiledning og undervisningsopplegg i forbindelse med
nasjonalparker og verneområder.
01.12.2014: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til oppgradering av stier og bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen
01.12.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om
midler til restaurering av bru over Jora elv i Jora landskapsvernområde,
og til oppsatt bru over Sjongsåa.
01.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell-Sunndalsfjella –
Innkalling til bestillingsmøte 1 17.12.2014 på Hjerkinn.
04.12.2014: Epost fra SNO, på vegne av Villreinsenteret på Herkinn, til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Søknad om midler til informasjonstiltak ved
Villreinsenteret på Hjerkinn.
05.12.2014: Årsrapport for SNO Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende
verneområder – 2014.
Side14
10.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Stein Arnt Stai, Kvkne, vedr.
infotavle i Innerdalen.
15.12.2014: Epost fra Fylkesmannen i Oppland til verneområdestyrene i Oppland –
Friluftslivets år 2015.
16.12.2014: Epost fra NINA v/ Olav Strand til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Formidling
av overvåkingsprosjektet i Snøhetta.
30.12.2014: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
tilleggsopplysninger til søknad – spesifisering av moms.
31.12.2014: Epost fra Sunndal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
05.01.2015: Epost fra Dovre kommune – Referat fra møte 17.12.2014 om utkikkspunkt
for elg og fugl for Fokstumyra ved rasteplass Storrhusranden.
05.01.2015: Særuttskrift for sak nr. 12-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.01.2015:
Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og
Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015 – orientering til Dovrefjell
nasjonalparkstyre og evt. delegering av myndighet til Arbeidsutvalget.
06.01.2015: Epost fra iNasjonalparker til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
06.01.2015: Epost fra Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – tilleggsopplysninger til søknad –
spesifisering av moms.
07.01.2015: Epost fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
07.01.2015: Epost fra Miljødirektoratet – Kvittering for innsendt søknad via
Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter: Midler til tiltak i
verneområder – post 1420.31 – 2015.
10.01.2015: Brev fra styret i Innerdalen setersameie til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Uttalelse om fjerning av infotavle ved Falkberget i Innerdalen.
23.02.2015: Epost fra miljødirektoratet til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Drift av
Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015.
03.03.2015: Epost fra Miljødirektoratet – Informasjon i elektronisk søknadssenter om
tildelte midler til tiltak.
05.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til SNO Dovrefjell-Sunndalsfjella –
Innkalling til bestillingsmøte 2 10.03.2015 på Hjerkinn.
Saksopplysninger
Generelt om bestillingsdialogen
Notat fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO) sentralt 06.11.2014: Opplegg
for gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark- / verneområdestyrer og
SNO for 2015 med vedlegg, beskriver opplegg og rammer for bestillingsdialogen
mellom forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker og andre store verneområder og
SNO lokalt:
Bestillingsdialogen er en formalisert prosess mellom forvaltningsmyndigheten og SNO
lokalt for å sikre god dialog og forutsigbarhet med hensyn til prioritering av
oppsynsinnsats og gjennomføring av tiltak i felt. Bestillingsmøtene er en arena for
rapportering fra SNO lokalt, drøfting av status, utfordringer og tiltaksbehov. Dette er
både et grunnlag for forvaltningsmyndighetens innmelding av behov for oppsynsinnsats
og gjennomføring av tiltak, samt innmelding av behov for tiltaksmidler til
Miljødirektoratet/SNO.
Side15
Bakgrunn og bestillinger
Kjerneoppgaver: SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som fører tilsyn med
naturtilstanden og med menneskelig aktivitet relatert til bestemmelsene i
miljølovgivningen som er knyttet til natur og utmark. Samt driver med informasjons- og
veiledningsarbeid.
SNO er selv ansvarlig for planlegging, prioriteringer og økonomi for gjennomføring og
rapportering av disse ”kjerneoppgavene”. For å sikre en omforent forståelse av behov
og prioriteringer er det likevel viktig at forvaltningsmyndigheten drøfter faglige
utfordringer og tilsynsbehov med SNO og kommer med innspill på prioriteringer for
kommende år.
Bestillingsoppgaver: Forvaltningsmyndighetene kan i tillegg ha behov for å få utført
feltoppgaver ut over SNOs egne, faste kjerneoppgaver, som registreringsarbeid,
overvåking, vedlikehold, tiltak i verneområder (informasjons-, restaurerings-, skjøtselseller tilretteleggingstiltak) og lignende. Forvaltningsmyndigheten og SNO lokalt kan
avtale å gjennomføre slikt feltarbeid gjennom bestillingsdialogen, mao
forvaltningsmyndigheten bestiller oppdrag.
Bestillingsoppgavene sendes SNO-L på vedlagte skjema, som vil videreformidle dette til
SNO-S. SNO lokalt vil avstemme disse oppgavene ift andre pålagte oppgaver og
kapasitet for øvrig. SNO sitt deltidspersonell eller lokalt samarbeidende tjenesteytere (f
eks fjellstyrer, Statskog Fjelltjenesten, Skjærgårdstjenesten) kan avtales å være
feltaktøren i forhold til gjennomføring av bestillingsoppgaver.
Opplegg for gjennomføring av bestillingsdialogen
Figuren beskriver årshjulet for bestillingsdialogen. Bestillingsmøte 1 avholdes i
november/desember. Der gjennomgås status, utfordringer og behov for feltoppgaver og
tiltak. Frist for forvaltningsmyndigheten for innmelding av bestilling/behov (alle skjemadeler) til Miljødirektoratet/SNO er 9. januar.
Etter budsjett-tildeling i februar/mars avholdes bestillingsmøte 2. Aktørene er da kjent
med overordnede prioriteringer, føringer og budsjettfordeling. På møtet foretar man
endelige drøftinger og avtaler om feltoppgaver og tiltak i verneområder. Deretter
iverksettes de avtalte feltoppgaver og tiltak.
Side16
Dersom SNO benytter eksterne tjenesteaktører til gjennomføring av oppdragene, vil
slike kontraktsinngåelser følge SNO sine ordinære prosedyrer.
SNO lokalt sin rapportering til forvaltningsmyndigheten vil skje innen neste
bestillingsmøte 1.
Tiltaksmidler over 1420.31
Tiltaksmidler: Innmelding av behov for tiltaksmidler, over post 1420.31, skal skje
gjennom Elektronisk søknadssenter https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/.
Elektronisk søknadssenter er Miljødirektoratets portal for søknad og innmelding av
behov for midler til ulike typer naturforvaltningstiltak. Tilgang til søknadsmodulen for
tiltaksmidler gis til forvaltere og ansatte hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Disse
registrerer seg som brukere av søknadssenteret (dersom de ikke er det fra før) ved
melding til [email protected]. En brukerveiledning til skjemaet kan sendes ut til
de som skal benytte tjenesten.
Føringer for statlige tiltaksmidler for verneområdene – post 1420.31
Budsjettpost 1420.31 Tiltak i verneområder (Prop. 1 S (2014-2015)) har følgende føring:
Midlane dekkjer statlege investeringsutgifter og andre typer tiltak i verneområde.
Midlane går til tiltak som er naudsynte for å ta vare på verneverdiane, inkludert
utgifter til informasjon, skjøtsels-, og tilretteleggingstiltak. Tilretteleggingstiltaka
omfattar opparbeiding av stigar, klopping og merking for å betre tilgjenget i
verneområda og samstundes styre ferdsla i og rundt sårbar natur i verneområda.
Midlane kan òg omfatte tiltak i samband med merkevare- og besøksstrategi for
nasjonalparkane. Nasjonalpark-/verneområdestyra prioriterer bruken av dei
tildelte midlane. Alle tiltak skal vere i tråd med godkjent forvaltnings/skjøtselsplan og andre relevante styringsdokument.
Prioritering og planlegging av tiltaksmidlene over post 1420.31 til tiltak i verneområder
inngår i bestillingsdialogen mellom forvaltningsmyndigheten og lokalt SNO. Prioritering vil
skje i henhold til «Strategi for tiltaksmidler». I tråd med strategi for tiltaksmidler vil det bli
prioritert midler til utvalgte piloter for utvikling av besøksstrategier. Dette gjelder
nasjonalparkene Varangerhalvøya, Jotunheimen, Hallingskarvet og Rondane.
Miljødirektoratet/SNO presiserer viktigheten av god planlegging i forkant av
tiltak. Spesielt i forbindelse med større prosjekter, minner vi om behovet for å ha
nødvendige tillatelser etter annet lovverk og nødvendige avtaler for
gjennomføringen av tiltaket i orden før midler kan tildeles. Det er viktig med en
realistisk framdriftsplan. Ved bestilling av spesielt sammensatte og/eller kostbare
tiltak, skal det gis en beskrivelse hva tiltaket går ut på inkl. kostnadsberegninger
knyttet til tiltaket. Prosjektbeskrivelser kan legges ved/lenkes.
Tildeling av midler
Etter innmelding av behov for tiltaksmidler vil SNO og Miljødirektoratets fagavdelinger
foreta en endelig prioritering av tiltaksmidlene.
I bestillingsdialogen avklarer forvaltningsmyndighet og SNO lokalt hvem som skal være
økonomisk ansvarlig for tiltaket, og fører opp dette i skjemaet (Styret eller SNO). For
Troms og Nordland vil i tillegg noen midler tildeles direkte til Fjelltjenesten som del av
årlig oppdrag, der dette er angitt gjennom bestillingsdialogen.
Side17
Dersom klimatiske forhold eller andre faktorer gjør at enkelttiltak som krever midler bør
realiseres før det formelle tildelingstidspunktet, kan tiltaket forhåndsklareres med SNOSentralt. Forhåndsklareringen forutsetter at tiltaket er og vil bli høyt prioritert i den
endelige bestillingen
Rapportering og omdisponeringer
Rapporteringen av mer-/mindreforbruk skal skje i forbindelse med
Foreløpig årsrapport (FÅR, pr. 31. aug. 2015) og Endelig årsrapport (EÅR,
pr 31. des. 2015). Samtidig med EÅR skal det i 2015 rapporteres på
enkelttiltak finansiert over post 1420.31 via Elektronisk søknadssenter.
Planlagte tiltak som ikke blir realisert, og hvor det ikke er aktuelt å omdisponere
til annet prioritert tiltak, må fortløpende rapporteres til SNO sentralt. Tilsvarende
rapportering skal skje til SNO sentralt for tiltak med underforbruk, hvor det da blir
frigjort ledige tiltaksmidler.
Vedlegg
1
2
Skjema for bruk i bestillingsdialogen
Strategi for tiltaksmidler
(Strategi for tiltaksmidler er tatt inn / omtales senere i saksutredningen.)
Innmelding av planer og behov for tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell og i
Sunndalsfjella i 2015
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i e-post 30.10.2014 kommunene og
andre organisasjoner o.l. med arealer i verneområdene på Dovrefjell og i
Sunndalsfjella, melde inn planer og behov for tiltak i og nær verneområdene i 2015.
Forslag til tiltak skal (minimum) inneholde:
-
Beskrivelse av tiltaket, og om det er forankret i forvaltningsplan / skjøtselsplan.
Kostnadsoverslag og evt. plan for finansiering dersom tiltaket er flere-årig / evt.
spleiselag.
Beskrivelse av hvem som utfører tiltaket (hvem-gjør-hva).
I brevet ble det opplyst at tiltak som fikk tildelt midler i 2014, men som ikke ble utført,
måtte søke på nytt hvis tiltaket skal gjennomføres / videreføres i 2015.
Fristen for å melde inn planer og behov for tiltak var 01.12.2014.
Miljødirektoratet v/ Statens naturoppsyn opplyser i epost 06.11.2014 bl.a.:
Regjeringen innfører fra og med 2015 «nettoføringsordning for budsjettering og
regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Med bakgrunn i dette skal
innmeldte behov for tiltaksmidler over post 1420.31 – tiltak i verneområder, meldes inn
netto uten merverdiavgift.
Den regnskapsmessige håndteringen ved bokføring av merverdiavgift, omtales i
Rundskriv R-116 fra Finansdepartementet. Rundskrivet finnes her:
http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/R_116_2014.pdf
Side18
Det ble meldt inn 24 planer og forslag til tiltak til sekretariatet. Disse ble meldt inn videre
til Miljødirektoratet 07.01.2015 via Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter.
Nedenfor er det en beskrivelse av planene og tiltakene som har blitt meldt inn.
Tiltakene er ordnet i følgende rekkefølge: Informasjons-, registrerings-, skjøtsels- og
tilretteleggingstiltak. Til slutt kommer «andre tiltak».
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta
Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 26.11.2014 om 50 000 kr. til
naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta i 2015. I brevet skriver Villreinsenteret:
Siden åpningen i 2011 har Viewpoint Snøhetta vært betjent av en naturveileder 5 dager
per uke (ons-søn). De to første årene var dette begrenset til perioden juli og halve
august, mens de to siste årene har naturveilederen vært ansatt fra slutten av juni til 1.
oktober.
Norsk Villreinsenter har rekruttert naturveiledere som er studenter ved NMBU og NTNU.
Dette har vært personer med god faglig kunnskap og gode formidlingsevner.
Naturveilederne arbeider etter plan og prinsipper utarbeidet av naturveilederne i Statens
naturoppsyn. Stillingen har vært finansiert gjennom et spleiselag mellom Norsk
Villreinsenter og Statens naturoppsyn.
Ferdselstellinger viser at det har vært et stabilt høyt besøk de siste 3 sesongene med
ca. 20 000 besøkende pr. sesong. Naturveilederens arbeidsoppgaver har vært
naturveiledning i bygget og driftsoppgaver knyttet til anlegget. Naturveilederen har også
veiledet skoleklasser og andre grupper langs stien opp til Viewpoint Snøhetta.
Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark, villrein, fjellrev, moskus og Hjerkinn skytefelt har
vært de viktigste temaene naturveilederen har informert om. Ved hjelp av kraftig
teleskop og diverse gjenstander som skinn, klauver, gevir og moskuskranier har
informasjonen hatt et tydelig preg av aktiv formidling. Deltagerne har både sett og tatt
på diverse gjenstander, og svært mange besøkende har sett moskus gjennom
teleskopet. Naturveilederne har ført sett-rein skjema. Sesongen 2014 har skilt seg ut
med ca. 50 villreinobservasjoner fra Viewpoint Snøhetta.
Naturveilederen ved Viewpoint Snøhetta møter mange personer i løpet av sesongen.
De besøkende blir positivt overrasket over å møte en person i bygget, og det utvikler
seg ofte til gode samtaler som gir grobunn for refleksjon, økt kunnskap og ikke minst økt
forståelse for verneformålet i Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark.
For sesongen 2014 var det naturveileder ved Viewpoint Snøhetta i 5 dager pr. uke
(onsdag – søndag) i 14 uker. Dette hadde en samlet kostnad på kr 93 103,-. For å
finansiere tiltaket med naturveiledning for sesongen 2015 søker vi om kr 50 000,- for
tiltak i verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella. Norsk Villreinsenter sin
egeninnsats til tiltaket vil utgjøre ca. det samme som omsøkt beløp.
Side19
Bilde 1: Viewpoint Snøhetta
Nye plakater på infotavla i Vinstradalen
Infotavla i Vinstradalen ble i 2014 satt opp igjen etter flommen i 2011. Det gjenstår å
sette opp plakatene med informasjon om Knutshø landskapsvernområde.
Kostnadene er anslått til ca. 5 000 kr.
Nye plakater på ny infotavla i Kanndalen
Det ble satt opp ei ny infotavle i Kanndalen i 2014. Det gjenstår å sette opp plakater
med informasjon om Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Plakatene er produsert
tidligere.
Kostnadene er anslått til 0 kr.
Evt. flytting av infotavla ved Bekkelægret
Utbedring av dammen på Elgsjøen ble ferdig i 2013, og Glommen og Laagens
Brukseierforening utarbeidet vinteren 2014 forslag til plan for arealdisponeringen ved
Bekkelægret, bl.a. opparbeiding av ny parkeringsplass. Det var samtidig aktuelt å flytte
infotavla som står ved Bekkelægret.
Det ble gjennomført en befaring til Bekkelægret 02.06.2014, og på befaringen ble det
foreslått en enklere løsning for ny parkeringsplass. Glommen og Laagens
Brukseierforening har derfor utarbeidet nytt forslag til arealplan for Bekkelægret.
Planforslaget medfører at det fortsatt er aktuelt å flytte infotavla.
Kostnadene er anslått til ca. 15 000 kr.
Side20
Bilde 2: Nåværende parkering ved Bekkelægret.
Evt. fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen
Stein Arnt Stai, Kvikne, som er rettighetshaver i Innerdalen Setersameie, har i brev
14.11.2014 av forskjellige grunner bedt om at infotavla ved Falkberget i Innerdalen blir
fjernet.
Dovrefjell nasjonalparkstyre har i epost til Stein Arnt Stai 10.12.2014 opplyst at hvis
setersameiet ønsker det, kan nasjonalparkstyret anmode Statens naturoppsyn om å ta
ned infotavla eller flytte den til et annet sted. I eposten ba nasjonalparkstyret om å få
tilsendt et brev eller et vedtak fra sameiet om at infotavla skal tas ned eller flyttes.
Styret i Innerdalen setersameie uttaler i brev 10.01.2015 til Dovrefjell nasjonalparkstyre
at det stiller seg bak kravet til rettighetshaver i sameiet, Stein Arnt Stai, om fjerning av
infotavle ved Falkberget i Innerdalen.
Kostnadene er anslått til 10-15 000 kr.
Felles undervisningsopplegg – Nasjonalparker og verneområder
iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane
nasjonalparkstyre om 21 500 kr. (u/mva.) fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding
av et felles undervisningsopplegg om nasjonalparker og verneområder på Dovrefjell, i
Sunndalsfjella og i Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.:
Formål: Gjøre elever og studenter bedre kjent med bakgrunn og hensikten med
opprettelse av verneområder, hvilke kvaliteter som finnes, bruksmuligheter og
forvaltningen av områdene.
Våre sentre i Folldal, Sunndal og Otta har løpende aktiviteter for barnehage,
grunnskole, videregående skole og grupper fra høyere utdanningsinstitusjoner. I kort
avstand fra sentrene ligger det mange forskjellige typer verneområder. De store
verneområdene forvaltes av nasjonalparkstyrene, og de mindre verneområdene av
fylkesmennene og evt. kommunene. I vårt nærområde ligger det også to
Ramsarområder, Fokustumyra og Atnsjømyrene.
Side21
Det mangler et felles undervisningsopplegg dvs. en struktur med innhold videre tilpasset
hvert sted / senter som kan benyttes av vår veiledere i samarbeid med lærere. En felles
struktur og mal kan med fordel utarbeides for alle sentrene. Den lokale tilpasningen og
bruk av lokale eksempler blir svært viktig i forhold til våre besøkende. Det utarbeides en
perm med elevark og lærerark.
Det er behov for et faglig grunnlag og tilrettelegging med aktiviteter og oppgaver som
spiller opp mot kompetansemålene i læreplanene. Sentrene og steder ute benyttes som
læringsarena. Våre veiledere kan utvikle opplegget sammen med daglig leder,
nasjonalparkforvalterne og SNO. Elementer fra allerede utarbeidede tilgrensende
opplegg fra SNO vil bli benyttet.
Når det gjelder finansiering foreslår vi en deling mellom forvaltningsaktørene.
Kostnader:
Innhenting og sammenstilling av grunnlagsdata
Layout
Mangfoldiggjøring
Sum:
m/mva.
80 000
20 000
15 000
115 000
u/mva.
80 000
16 000
12 000
108 000
Inntekter:
Egeninnsats
Søknad Nasjonalparkstyret Rondane –Dovre
Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell
Fire fylkesmenn, hver kr. 10000,-.
Sum:
m/mva.
25 000
25 000
25 000
40 000
115 000
u/mva.
25 000
21 500
21 500
40 000
108 000
Håndbok / guide – opplevelser / attraksjoner
iNasjonalparker søker i brev 18.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane
nasjonalparkstyre om 20 500 kr. (u/mva) fra begge nasjonalparkstyrene til utarbeiding
av en håndbok / guide for opplevelser og attraksjoner på Dovrefjell, i Sunndalsfjella og i
Rondane. I brevet skriver iNasjonalparker bl.a.:
Formål: Få folk til å bruke tilrettelagte steder i og ved verneområdene, øke interessen
for verneområdene og region, bli lengre i regionen og kanalisere ferdsel.
Vår region med de mange verneområdene har en rekke attraksjoner og steder som kan
oppleves og utforskes på egenhånd. Dette omfatter steder som både ligger i
verneområdene og nær verneområdene. Det mangler imidlertid en enkel oversikt over
disse stedene. En slik guide i A5 har vi behov for ved sentrene når vi tar imot de
besøkende og skal veilede dem videre. Sentrene har totalt sett et stort besøk, og
samarbeider tett med turistkontorene. På den måten har vi svært gode muligheter til å
påvirke hvor de besøkende ferdes og dermed bidra til å oppfylle forvaltningsmålene.
Eksempler på steder kan være Fokstumyra, Formokampen, Viewpoint Snøhetta, Muen,
Kvitskriuprestin, Reiret, gravfeltet på Vang, Åmotan osv. Vi antar at det kan være aktuelt
å plukke ut 2 – 3 steder pr. kommune slik at totalantallet kommer opp 30 – 40. Vi antar
at heftet vil få enten 12 eller 16 sider.
Guiden kan inneholde et bilde fra hvert sted med en kort tekst om kvalitet og adkomst.
Et enkelt kart viser til beliggenhet. Informasjon om verneområder og besøksforvaltning
vil bli lagt inn. Guiden legges også på aktuelle nettsider. På www.nasjonalparker.org er
Side22
det allerede laget et visst grunnlag i form av ”Rondanerunden” og ”Dovrefjellrunden”.
Guiden revideres etter to års bruk.
Kostnader:
Utarbeiding av tekst og kartskisse
Kartgrunnlag
Bilderetter
Lay-out og trykking
Sum:
m/mva.
20 000
5 000
10 000
30 000
65 000
u/mva.
20 000
4 000
8 000
24 000
56 000
Inntekter:
Egeninnsats
Søknad Nasjonalparkstyret Rondane–Dovre
Søknad Nasjonalparkstyret Dovrefjell
Sum:
m/mva.
15 000
25 000
25 000
65 000
u/mva.
15 000
20 500
20 500
56 000
Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn
Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn søker i brev 04.12.2014 om 75 000 kr. til
informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella i 2015.
I brevet skriver Villreinsenteret på Hjerkinn:
Norsk Villreinsenter har siden etableringen i 2007, arbeidet med informasjon om
villreinen. Arbeidet har fordelt seg blant annet på deltakelser i møter, utarbeiding av kart
med kunnskapsgrunnlagene om villreinens arealbruk, kurs av ulike grupper, avvikling av
folkemøter samt naturveiledning, for å nevne noen tiltak.
Villreinsenteret arbeider nå med en videreutvikling av informasjonstiltakene. Dette for å
informere enda flere besøkende i området om temaet villrein, et av verneformålene i
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Norsk Villreinsenter har i samarbeid med Forsvarsbygg laget en informasjons cd som
avspilles på Snøheimbussen. De som benytter seg av bussen til Snøheim har gitt
positive tilbakemeldinger på cd’n.
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark trekker mange besøkende, og det legges til rette
for besøkende ved ulike innfallsområder. På Hjerkinn har Norsk Villreinsenter bygd opp
en Fangstminnepark utendørs, som tar mål av seg å gi de besøkende et innblikk i
menneskenes bruk og høsting av fjellets ressurser i lange tider. Fangstminneparken tar
mål av seg å videreutvikle seg over de kommende årene, selv om den vil ha offisiell
åpning i løpet av våren 2015.
Informasjon om villreinen kan være krevende, og villreinsenteret ønsker derfor å arbeide
systematisk med å nå nye besøkende. Det er derfor villreinsenteret ser nye veier for å
skape flere arenaer til informasjon om villreinen. Som et tillegg i tilknytning til
Fangstminneparken, arbeider Norsk Villreinsenter med et nytt informasjonstiltak.
Skisser av informasjonstiltaket kan ettersendes når det er behandlet og godkjent i styret
til Norsk Villreinsenter. Arbeidet vil ta sikte på å informere de besøkende til Hjerkinn om
villreinen på en moderne og i øyenfallende måte.
Kostnadene til prosjektet er ikke avklart, og Norsk Villreinsenter søker derfor om et
beløp som en delfinansiering av informasjonstiltaket. Norsk Villreinsenter søker om kr
75 000,- for informasjonstiltak tilknyttet verneområdene på Dovrefjell og Sunndalsfjella
for 2015.
Side23
Friluftslivets år 2015
Fylkesmannen i Oppland har i epost 15.12.2014 oppfordret verneområdestyrene til å
bidra til å markere Friluftslivets år 2015, enten ved noe spesielt på åpningstidspunktet
13. januar, eller ellers gjennom året.
På møte med SNO Dovrefjell 17.12.2014 ble det foreslått at Friluftslivets år 2015 kan
markeres på Dovrefjell når Viewpoint Snøhetta åpner for sesongen i mai-juni, eller i
forbindelse med åpningen av Fangstminneparken på Villreinsenteret i første halvdel av
juni.
REGISTRERINGS- OG SKJØTSELSTILTAK
Vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell
Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune søker i brev 09.11.2014
om 85 500 kr. (u/mva.) til vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
Den planlagte kartleggingen i vestfjellet er siste del av et større kartleggingsprosjekt i
Kvikne. I 2011 og 2012 ble det kartlagt til sammen 146 km2 i Kvikne Østfjell og
dalsidene i hoveddalføret.
Området nord for Orkla og vest for Innerdalsmagasinet mot Oppdal, er et viktig og mye
brukt beiteområde for sau. Ønsket kartleggingsareal er 120 km2, der ca. 90 km2 ligger i
Knutshø landskapsvernområde. Det har tidligere blitt foretatt vegetasjons-kartlegging
på Oppdalssida inn til grensa mot Tynset. Hvis den planlagte kartleggingen
gjennomføres, vil et stort sammenhengende beiteområde i og utenfor Knutshø
landskapsvernområde være kartlagt.
Vegetasjonskartleggingen er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Kvikne
Vestfjell beitelag, Kvikne Østfjell beitelag, Kvikne sau og geit, Kvikne bondelag, Tynset
kommune og Alvdal kommune. Norsk institutt for skog og landskap utfører
kartleggingen. Kvikne Vestfjell beitelag har 15 aktive medlemmer og slipper ca. 4900
sauer på beite.
Det er begrensa nydyrkingsmuligheter i Kvikne, og en bedre utnyttelse av den
gardsnære utmarka og fjellbeite er en mulighet for å kunne øke kjøttproduksjonen på
sau og storfe. For beitebrukerne er det derfor viktig å få kartlagt kvaliteten og
kapasiteten på beitene for sau og storfe. Vegetasjonskartlegging vil dermed gi et godt
grunnlag for å optimalisere beitebruken gjennom en beitebruksplan. Å opprettholde
beitebruken og hindre gjengroing av beitelandskapet er også en utfordring.
Vegetasjonskart kan også brukes innen annen planlegging og forvaltning,
næringsutvikling, forskning, undervisning og friluftsliv.
Side24
Kart 1: Planlagt område for vegetasjonskartlegging i Kvikne Vestfjell.
Kostnadsoverslag og finansieringsplan for vegetasjonskartlegging av 120 km2 i Kvikne
Vestfjell i 2015:
Kostnadsoverslag:
Kartlegging i følge tilbud fra Skog og landskap
Planlegging og administrasjon
Sum:
m/mva.
320 625
10 000
330 625
u/mva.
256 500
10 000
266 500
Finansieringsplan:
Næringsfondet i Tynset kommune
SMIL-midler
Egeninnsats / egenfinansiering
Sum:
m/mva.
106 875
106 875
106 875
10 000
320 625
u/mva.
85 500
85 500
85 500
10 000
266 500
Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen
Oppdal kommune søker i brev 28.11.2014 om 100 000 kr. (u/mva.) til å utarbeide en
plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen i Knutshø
landskapsvernområde, hvor det inngår en kartlegging av både naturtyper og
kulturminner, samt en anbefaling om skjøtselstiltak. I brevet skriver Oppdal kommune
bl.a.:
Side25
Seterområdet Ryphusan ligger innenfor verneområde, og her har det vært aktiv setring
fram til 2011. Pilegrimsleden går gjennom dalen, og ett av seterfjøsene her ble i 1997
ombygd til pilegrimsherberge med selvbetjening. Setervollene og områdene rundt
setrene er kartlagt som naturbeitemark, men dette en noe grov kartlegging som ble
gjennomført i 1996. Det er derfor behov for å få gjennomført en ny kartlegging sammen
med anbefalinger om skjøtselstiltak. Videre hadde det vært ønskelig og fått en
kartfesting av kulturminner som steinutgarder, råk og andre anlegg som er tilknyttet
seterdrifta, og i tillegg en beskrivelse av bygningene og eventuelle behov for
restaurering.
En slik helhetlig plan vil videre kunne danne grunnlaget for tiltak og skjøtsel av
seterområdet Ryphusan. Det at pilegrimsleden går gjennom seterområdet og
Vinstradalen er av stor betydning, og kan sees på som en forlengelse av
Dovrefjellaksen fra Hjerkinn og ned til Oppdal. Vinstradalen og Loe utmarkslag ønsker
også at det settes fokus på pilegrimsleden og hvilke forbedringer mht. både overnatting
og ly for vær og vind som kan gjøres i området.
Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for
setergrendene på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 55 000 kr til kartlegging av viktige
naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for setergrendene på Dalsida.
I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
Lesja kommune ønsker å utarbeide en skjøtselsplan for setergrendene i Dalsida (kart
1). Setergrendene i Skamsdalen, Nysetra, Reindøl og Svartdalslia ligger innenfor Jora
landskapsvernområde. Setergrendene ved Grøven, Sørhella, Kvita, Sjong, Tandsetra
og Filling ligger utenfor verneområdene.
Formålet med å utarbeide en skjøtselsplan er å fastsette bevaringsmål og skjøtselstiltak
for å ta vare på viktige kulturlandskap i tilknytning til setergrendene, samt å ta vare på
viktige biologiske områder i Dalsida. Den største trusselen mot verneverdiene i
jordbrukets kulturlandskap er gjengroing. En forutsetning for å kunne holde i hevd
jordbruket sitt kulturlandskap er at det fins et aktivt jordbruk i området. Hogst er en
trussel for gammal skog med spesialiserte arter tilknyttet denne.
Utarbeiding av skjøtselsplan og gjennomføring av skjøtselstiltak skal gjøres i samarbeid
med, og etter avtale med, grunneier og bruksrettshavere på den aktuelle lokaliteten.
Skjøtselen skal basere seg på samordning av økonomiske tilskuddsordninger.
Skjøtselsplanen vil foreslå tiltak som rydding, beiting, slått og gjerding for å ta vare på
biologisk verdier i de aktuelle områdene.
I 2008 ble det utført en kartlegging av viktige naturtyper i seterområdene. Ny kartlegging
vil kvalitetssikre tidligere resultater, samt foreta kartlegging på artsnivå dersom
naturtypekartleggingen går raskt. Resultatene må være av en slik kvalitet at de kan
benyttes som grunnlag for tilråding og planlegging av ulike skjøtselstiltak på hver
lokalitet.
Kostnadsoverslag basert på lignende registreringer:
Feltarbeid
3 dager
700 kr/t
Rapportskriving
3 dager
700 kr/t
Reiseutgifter
Overnatting
3 dager
1 500 kr/dag
Uforutsette utgifter
Planlegging, skjøtselsplan
Sum:
Side26
15 750
21 000
2 000
4 500
10 000
15 000
68 250
Finansiering:
Lesja kommune
Sum:
13 250
55 000
68 250
Kart 2: Kart over Dalsida i Lesja. Røde sirkler markerer setergrendene.
Verneområdene er skravert.
Fjerning av buskfuru ved Kongsvold
Botaniker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning, opplyste på
nasjonalparkkonferansen i Trondheim 05.11.2013, at buskfuru sprer seg ved
Kongsvold. Buskfurua har blitt planta ved Kongsvold, har spredt seg og er uønsket.
I epost 28.04.2014 anbefalte Dagmar Hagen at det bør gjøres en vurdering av
omfanget og effektene av buskfuru ved Kongsvold før det settes i verk tiltak for å fjerne
den.
SNO Dovrefjell opplyste på møte 17.12.2014 at de kan lage en enkel oversikt over
utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold.
TILRETTELEGGINGSTILTAK
Videreføring av turog sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune
Folldal kommune foreslo i 2012 å videreføre Folldals del av turog sykkelvegen over
Dovrefjell, fra Folldals grense ved Hjerkinn – gjennom Kvitdalen og ned til Folldal. Det
meste av denne traséen fulgte eksisterende stier / traktorveger, men valg av trasé ville
Side27
prosjektet komme tilbake til, bl.a. etter nærmere avtaler med grunneiere langs
strekningen. Dovrefjell nasjonalparkstyre tildelte 90 000 kr. til tiltaket i 2013.
Folldal kommune skrev i epost 01.11.2013 at det planlagte tiltaket om å videreføre turog sykkelvegen mellom Hjerkinn og Folldal, ikke ble gjennomført som planlagt i 2013.
Etter dialog med Folldal fjellstyre og Statskog har kommunen kommet fram til at det må
brukes en annen trasé enn planlagt. Folldal kommune fikk dermed ikke behov for de
tildelte midlene på 90 000 kr. i 2013. Folldal kommune søkte derfor i epost 10.12.2013
om 90.000 kr til videreføring av tur og sykkelvegen over Dovrefjell fra Hjerkinn til
Dalholen / Folldal i 2014, og fikk tildelt 90 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre
09.04.2014 (sak nr. 012-2014, arkivsak nr. 2013/6780).
Folldal kommune skrev i brev 07.11.2014 bl.a.:
Prosjektet med sykkelveg fra Hjerkinn til Folldal er påbegynt, men er av ulike
årsaker dessverre ikke ferdigstilt iht. omsøkt plan.
Det har vært befaring av strekningen med utførende maskinfører, og mottatt
tilbud som stemmer overens med det budsjetterte. Det har blitt hogget ut ca.
5 m bred trasé der vi må inn med maskin.
Det har vært dialog med Statens vegvesen som stiller seg positive til å skilte
sykkelruter fra hovedvei. Dette må samkjøres med sykkelvegprosjektet over
Dovrefjell.
Vi søker om å få opprettholde søknaden og midlene, for å kunne jobbe videre
med formalitetene gjennom vinteren og sluttføre prosjektet i 2015. Budsjettet ser
ut til å stemme med tidligere omsøkte midler.
Folldal kommune søker m.a.o. om 90 000 kr til videreføring av turog sykkelvegen over
Dovrefjell i Folldal kommune i 2015.
Fjerning av demning og røtter i Fattigbekken og bygging av ny bru
Neset fjellstyre søker i brev 18.11.2014 om 25 000 kr. til fjerning av gammel demning
og røtter i Fattigbekken i Torbudalen biotopvernområde og bygging av ny bru over
bekken. I søknaden skriver Nesset fjellstyre bl.a.:
Turiststien frå Torbuhalsen / Aursjøhytta til Naustvika passerer der Fattigbekken
renn ut i Aursjøen. Her er det bygd ei demning / bru for at ein skal koma over
bekken. Denne demninga stenger for oppgang av gytefisk frå Aursjøen.
Sameleis har det samla seg opp store mengder røter i overgangen mellom
Fattigbekken og Aursjøen som og stengjer for fisken. Desse røtene er eit resultat
av skog som vart neddemt under Aursjøutbygginga. Skogen flyt opp og samlar
seg ved høgste vasstand i viker rundt heile vatnet.
På grunn av bratt og høg reguleringssone er Fattigbekken i praksis den einaste
bekken i den nordre delen av Aursjøen der det med enkle midlar er råd å få
fisken til gå opp frå Aursjøen for å gyte.
Nesset Fjellstyre ynskjer å rydde i området slik at fisken får fri ferdsel. Dette
Side28
må gjerast ved at røter fjernast i ei gate, slik at bekken får renne fritt. Røtene
må flyttast over høgste vasstand. Delar av demninga må erstattast med ei bru,
og elveløpet nedstrøms demninga må samlast i eitt løp.
Alt arbeid må gjerast manuelt. Arbeidet er kalkulert til ein kostnad av kr. 75000
(budsjett og finansiering vedlagd).
Arbeidet er tenkt finansiert av tiltaksmidlar frå bestillingsdialogen (kr. 25 000),
Statkraft (kr. 40 000) og Nesset Fjellstyre (kr. 10 000). Nesset Fjellstyre er
ansvarshavande for tiltaket.
Kostnadsoverslag
Rydding av demning, røtter, elveløp
Planlegging / adm.
Transport / overnatting / diett
Brumateriell og diverse
Sum:
120 t a 400 kr.
15 t a 400 kr.
Finansieringsplan
Statkraft
Nesset fjellstyre
Sum:
48 000
6 000
10 000
11 000
75 000
25 000
40 000
10 000
75 000
Bilde 3: Nedre del av Fattigbekken mot Aursjømagasinet.
(Tiltaket må sannsynligvis godkjennes av NVE før det kan gjennomføres.)
Side29
Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin
Oppdal Bygdealmenning søker i brev 25.11.2014 om 50 850 kr. (u/mva.) til tiltak for å
bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og
Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde.
Almenningsstyret foreslår å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til
Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en
p-plass nærmere Veslvonlægeret. Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt
med parkering langs veien.
Det ble gjennomført en befaring på den aktuelle strekningen 28.10.2014, med
styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter
fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr. (u/mva.) på
anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende
parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye
parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i
2015, dersom nødvendige tillatelser er på plass.
Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin.
Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte
DNT Oslo og Omegn søker i epost 25.11.2014 om 10 000 kr. til bygging av ny bru over
Stridåa ved Snøheim turisthytte i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I eposten skriver DNT Oslo og Omegn at brua på den merkede ruta til Snøhetta, ca.
100 m vest fra Snøheim, er skadet av isgang, og må erstattes med ny og sterkere bru
Side30
for å sikre at den tåler årlig snøsmelting, isgang og flom. Steinene i fundamentene må
mures opp på nytt slik at brua kommer litt høyere, og ny bru må bygges med litt grovere
dimensjon enn i dag. Brua vil derfor bli bygd i tømmer og plank.
Ny bru er kostnadsberegnet til ca. 15 000 kr. DNT Oslo og Omegn tar ansvaret for evt.
kostnader ut over dette, og tar ansvaret for nødvendig vedlikehold videre.
Steinlegging av deler av stien mellom Snøheim og Snøhetta
Bestyreren på Snøheim turisthytte har orientert sekretariatet om at det begynner å bli
noe slitasje på noen deler av stien (der stien går over løsmasser) opp til Snøhetta, og
at det kan være behov for å steinlegge disse delene av stien.
SNO Dovrefjell har i møte 17.12.2014 tatt på seg å se på stien opp til Snøhetta, og lage
en oversikt over de delene av stien der det er behov for steinlegging.
Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell
Dovre kommune søker i epost 26.11.2014 om 400 000 kr. (u/mva.) til parsell 4 på Turog sykkelvegen over Dovrefjell, strekningen Storsandviksseter – Gautåsetervegen,
med lengde 4200 m.
Planleggingen av parsell 4 pågår, og Dovre kommune har som mål å starte arbeidene i
terrenget senhøsten 2015 med avslutning i 2016. Totalkostnaden for parsell 4 er
anslått til ca. 3 mill. kr. Etter at denne parsellen er opparbeidet, gjenstår det opprusting
av den gamle fjellvegen mellom Hjellseter / Hundyrju og øvre del av bebyggelsen på
Dombås.
Side31
Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over
Dovrefjell
Statens vegvesen fikk i 2014 5-6 mill. kr. til utbedring av rasteplasser langs E6 over
Dovrefjell, og rasteplassen ved Storrhusranden som ligger i Fokstugu
landskapsvernområde, ble utbedret i 2014.
Dovre kommune foreslo i e-post 10.12.2013 at det kan settes opp et utkikkstårn for elg
og fugl utover Fokstumyra naturreservat ved rasteplassen ved Storrhusranden, og
opparbeide gang- og rullestolsti rundt ei lita tjønn i nærheten.
Kart 5: Tidlig forslag til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden.
Utkikkstårnet er tenkt som et tilbud til både fuglekikkere, «elg-kikkere» og andre som
bare ønsker en liten spasertur og få litt oversikt over området. Utkikkstårnet skal også
være tilgjengelig for funksjonshemmede. Det er også planer om å informere om
verneområdene i nærheten. Plassering av utkikkstårnet må sees i sammenheng med
rasteplassen ved Storrhusranden.
Dovre kommune fikk tildelt 50 000 kr. fra Dovrefjell nasjonalparkstyre 09.04.2014 til
planlegging av gangsti og tegning av utkikkstårn (sak nr. 012-2014). Dovre kommune
skriver i epost 31.10.2014 bl.a.:
Rapport for arbeidet:
- Planarbeidet for utkikkspunktet er oppstartet.
- Det er inngått avtale med det firmaet og landskapsarkitekten som har
planlagt rasteplassen ved Storrhusranden for Statens Vegvesen (Grindaker
AS v/landskapsarkitekt Lars Flugsrud). Slik vil de to prosjektene som ligger
innenfor det samme geografiske området, få et felles preg og med samme
materialvalg.
Side32
-
-
-
Det har vært holdt en befaring med landskapsarkitekten der bl.a. repr. for
SNO, Dovrefjell nasjonalparkstyre og kommunen deltok.
Det er videre mottatt et forslag til utforming på utkikkspunktet med
utgangspunkt i det som ble diskutert på befaringen (jf. vedlegg). Dette
utkastet viser en tilrettelegging som harmonerer godt med tilretteleggingen
av rasteplassfunksjonene som nå er under arbeid på rasteplassen.
Det er foretatt en delutbetaling for deler av arbeidet som er gjennomført med
i underkant av 20 000 kr. Avtalen er at det med det første skal utbetales
ytterligere 20 000 kr for å dekke gjennomført arbeid. Restbeløpet på 10 000
kr skal utbetales når arbeidet er sluttført i løpet av desember 2014.
Planarbeidet vil være sluttført innen utgangen av 2014.
Det er ut fra dette for tidlig å sette opp en sluttrapport og et sluttregnskap for
prosjektet.
Det som gjenstår i denne planprosessen er:
- Vi lokalt må ha et møte, helst sammen med arkitekten (som f.eks.
videomøte)
- Vi må bli enig om endelig utformingen, ev. justeringer i forhold til forslaget
fra arkitekten, ev. en noe mer detaljert beskrivelse av tiltaket.
- Avtalen med konsulent forutsetter at det skal utarbeides en grov kalkyle
for tiltaket slik at vi ut fra det kan budsjettere og gå videre ut mot
entreprenører.
Dovre kommune skriver videre i epost 26.11.2014 bl.a.:
Vi fikk i 2014 50 000 kr. til planlegging av utkikkspunktet. Planarbeidet er
igangsatt, og vi har fått utarbeidet tegninger, men har enda ikke fått en kalkyle
for tiltaket. Tegningene er en foreløpig skisse, som kanskje blir endret noe, men
som nok i grove trekk vil være utgangspunkt for kostnadsberegning.
I referat fra møte 17.12.2014 om utkikkspunktet ved Storrhusranden, går det fram at
planene må forenkles, og et kostnadsnivå som det kan være realistisk å finansiere, kan
være på ca. 300 000 – 500 000 kr.
Det må også søkes om nødvendige tillatelser fra bl.a. Dovrefjell nasjonalparkstyre og
Dovre kommune før tiltaket kan realiseres.
Illustrasjon 1: Forslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden.
Side33
Illustrasjon 2: Planforslag fra Grinaker AS til utkikkstårn og sti ved Storrhusranden
Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan
Sunndal kommune søker i brev 01.12.2014 om 174 500 kr. (u/mva.) til fornying av skilt,
rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan i Åmotan-Grøvudalen
landskapsvernområde i 2015. Sunndal kommune skriver i brevet bl.a.:
Søknaden kan deles i tre prosjekter og ingen skal gi nye inngrep i Åmotan
landskapsvernområde. Antall besøkende i Åmotan er registret til rundt 4500 årlig.
Hensikten er å gi turgåere bedre og flere opplysninger og en tryggere ferdsel. Det blir
lagt vekt på å formidle lokal kulturhistorie, geologi, flora og fauna. Området har helt
spesielle kvaliteter innenfor disse fagområdene. Grunneiere og organisasjoner har i
mange år bistått og vil fortsatt bistå med å formidle kunnskap til kommunens egne
innbyggere og tilreisende turister.
Det er en klar målsetting fra Sunndal kommune at antall besøkende skal økes.
1. Skilting
Det har vært god skilting rundt Åmotan, men en del skilt er forsvunnet av forskjellige
grunner og en fornying av flere skilt er nødvendig. Nye skilt vil få samme utforming som
dagens skilt. Kostnadsoverslag: 20 nye skilt til en pris av kr 500,- kr 10 000,- (u/mva.).
2. Rydding av stien
Utformingen av stiene tåler ikke så stor gangtrafikk som det nå er blitt. I perioder med
mye nedbør betyr det at stiene blir utvidet og lite attraktive for turistene. På de mest
krevende strekningene skulle det vært lagt stein, delvis som en trapp. Trappa som er
laget fra Åndalsnes opp til Nesaksla kan være et godt eksempel. Men i denne
omgangen søkes det kun om skogrydding og mindre forbedringer av stien. Kart over
stien og bruene følger vedlagt. Kostnadsoverslag: 25 timer til kr 300 pr time kr 7 500,(u/mva.).
Side34
3. Istandsetting av bruer
Det er to bruer i Åmotan som ble bygd for rundt 25 år siden. Det er nødvendig med en
risikovurdering og spesielt når Åmotan også blir markedsført som et egnet turmål for et
stort publikum.
Bilde 4: Brennbrua. Brua er 17 m, og har god forankring. Wirene og dekket må skiftes.
Bilde 5: Jenkabrua. Brua er 15 m, og bygd med kun ett wirestrekk. Wirene må skiftes.
Kostnadsoverslag:
Prosjektering
Prosjektledelse
Wire og forankring
Dekke og rekkverk
Innleid entreprenør
Frakt og tilrettelegging
Sum:
u/mva.
70 000
25 000
80 000
120 000
50 000
70 000
405 000
Side35
Kostnader til sammen for alle tre prosjektene blir: 432 500 kr (u/mva.).
Finansiering:
Fra Møre og Romsdal fylkeskommune er det bevilget kr 83 000 i forbindelse med
prosjektet «lågterskel i fysisk aktivitet». Gjøra bygdeutvikling (GBU) er en meget aktiv
organisasjon som har som målsetting å legge til rette for nærings-utvikling og bolyst i
øvre Sunndal. Prosjektet i Åmotan blir prioritert i 2015, og det kommer til å bli utført en
stor dugnadsinnsats.
u/mva.
Møre og Romsdal fylkeskommune
83 000
Dugnad, GBU og grunneiere
125 000
Sunndal kommune
50 000
174 500
Sum:
432 500
Kart 6 og 7: Kart over Åmotan.
Side36
Gjennoppsatt bru over Sjongsåa på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 20 000 kr til gjenoppsatt bru over
Sjongsåa nær Jora landskapsvernområde og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
I brevet skriver Lesja kommune bl.a.:
I setergrenda Sjong har det vært en bru over Sjongsåa (kart 8) siden de første setrene
ble bygd. Denne har blitt skadet i vårløsningen ved flere anledninger, og for 10 år siden
ble den revet i et is- og steinras. Etter dette har det ikke vært noen bru over denne
passasjen. Setereierne på Sjong hadde et stort ønske om å få satt opp igjen brua og
utførte dette i 2014, da de ville få gjort dette mens det fortsatt var engasjement for
prosjektet. Setereierne søkte om SMIL-midler for å dekke kostnadene, men denne ble
avslått på grunn av at tiltak som var under planlegging ble prioritert høyere da det ble
gitt tilsagn om midler.
Brua er en del av sti- og vegnettverket som knytter sammen de viktige beiteområdene i
Svabotn inne i nasjonalparken med setergrenda Nysetra inne i Jora
landskapsvernområde. Brua var et viktig krysningspunkt over Sjongsåa for folk og
beitedyr. I senere tid har den vært et viktig innslag i kulturlandskapet, i tillegg til at det
både blir benyttet av sau på utmarksbeite og folk til fots, som ferdes inn/ut av
verneområdene, og i utkanten av verneområdene.
Brua ligger ikke inne i verneområdene, men er sterkt knyttet opp mot disse, da den er
en del av et sti-nettverk som hovedsakelig går inne i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark og Jora landskapsvernområde.
Kart 8: Brua over Sjongsåa er merket med rød sirkel.
Kostnader:
Arbeid
Bruk av traktor
Materialer
Grus 2 m3
Sum:
40 timer a 300 kr.
14 timer a 600 kr.
Side37
12 000
8 400
9 400
300
30 100
Finansiering:
Setereiere
Sum:
10 100
20 000
30 100
Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida
Lesja kommune søker i brev 01.12.2014 om 128 000 kr (u/mva.) til restaurering av bru
over Jora elv ved Nysetra i Jora landskapsvernområde. I brevet skriver Lesja kommune
bl.a.:
I setergrenda Nysetra i Jora landskapsvernområde ligger en gammel utliggerbru. Ved
brua ligger også post 15 i natur- og kulturstien (kart 9). Brua er siste komplette bru av
type utliggerbru med lafta motvekt. Brua er et viktig lokalt kulturminne som viser en
spesiell byggeteknikk. Brua ligger i Jora Landskapsvernområde, der et av
hovedformålene i følge verneplanen er «å ta vare på en særpreget og vakkert natur- og
kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for
villrein utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.»
Brua er en viktig del av setermiljøet ved Nysetra, da brua har vært og er bruk til å frakte
småfe fra vest til øst. Brua blir også brukt i forbindelse med natur- og kulturstigen og for
anna friluftsliv.
Kart 9: Brua over Jora ved Nysetra er merket med rød sirkel.
Brua er i dag i dårlig forfatning, der landkar på østsiden er i særlig dårlig forfatning (se
bilder). Stokkene har råtna og holder på å rase ut. Reparasjon fra 2011 på de vestlige
landkarene er i god forfatning. Brudekket er også godt, men rekkverket må forbedres.
Side38
Lesja og Dovre Byggconsult har gitt en kostnadsoversikt og vurdering av brua for
reparasjon i 2012, dette kostnadsoverslaget er noe oppjustert til dagens satser.
Ansvarlig for tiltaket vil være Lesja fjellstyre. Eiere av tiltaket vil være Lesja kommune og
beitebruker Kristen Kaarbø fra Lesja, som har beitedyr på vestsiden av Jora.
I tilknytning til brua ønsker beitebruker å sette opp sperregjerde, samt forbedre traktorsti
fra Nysetra og bort til brua, slik at det blir mulig å komme inntil brua med traktor og
henger. Dette vil gjøre sankearbeidet betraktelig lettere. Samlekve og gammelt
sperregjerde er i dag oppført på vestsiden av Jora.
Bilde 6 og 7: Utliggerbrua over elva Jora ved Nysetra i Jora landskapsvernområde.
Kostnadsoverslag:
Maskinarbied med gravemaskin og kran
Levering tømmer og trelast
Lafting og øvrig tømrararbeid
Rigg, transport og uforutsette kostnader
Sum utgifter
Side39
u/mva.
55 000
45 000
70 000
60 000
220 000
Finansiering:
SMIL-midler
Tilskudd til tiltak i beiteområder
Sum:
u/mva.
77 000
15 000
128 000
220 000
Tiltak for å kanalisere ferdselen i Stroplsjødalen og legge til rette for kortere turer fra
Kongsvold fjellstue
Statens naturoppsyn Dovrefjell v/ Arne Johs. Mortensen, foreslo i notat 13.12.2014 (i epost 14.12.2013) tiltak for å kanalisere ferdselen i Stroplsjødalen og øke graden av
tilrettelegging for kortere turer fra Kongsvold fjellstue. Tiltakene er beskrevet i sak nr.
012-2014: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og
Dovrefjell nasjonalparkstyre 2014.
Nasjonalparkstyret tildelte 80 000 kr. til disse tiltakene i sak nr. 012-2014, men tiltakene
ble ikke gjennomført dette året. Flere av tiltakene i fremre del av Stroplsjødalen kan
gjennomføres i 2015.
Kart over en del av Dovrefjellområdet.
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing
Vinstradalsveien v/ Øystein Riise, Oppdal, søker i brev 29.11.2014 om 97 000 kr.
(u/mva.) til riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppusing
mm. Brua ligger i Knutshø landskapsvernområde. I brevet skriver Vinstradalsveien
bl.a.:
Side40
Etter flommen i 2011 ble brua ved Tronget skadet og erstattet med en kulvert like
ovenfor eksisterende bru. Avtalen med entreprenøren som gjorde jobben omfattet også
rydding og fjerning av gammelbrua, men denne siste delen av jobben ble ikke gjort
samtidig med nyanlegget, og ble aldri fullført da vedkommende som hadde oppdraget
omkom i en tragisk ulykke i 2013 like ved brua.
Veiforeningen ble etter flommen tilkjent erstatning, men oppgjør ble ikke godtatt og
havnet i Tingretten. Her ble resultatet avkortning i utbetalingen, som igjen har medført til
anstrengt økonomi i veilaget. I inneværende år har vi derfor prioritert nødvendig
vedlikehold, og har ikke kunnet avslutte denne saken.
Arbeidet som gjenstår består av å fjerne gamle brukar og toppdekke, muring av nye
steinvanger ved utløpet av kulvert og rydding / pussing samt tilkjøring av masser. Med
ekstra midler blir vi i stand til å få området presentabelt for alle som passerer – enten i
bil eller til fots i Pilegrimsleia.
Veilaget har innhentet kostnadsoverslag fra lokal entreprenør.
Bilde 8: Ødelagt bru i Vinstradalen og ny kulvert.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Notat 06.11.2014 fra Miljødirektoratet / Statens naturoppsyn (SNO): Opplegg for
gjennomføring av bestillingsdialog mellom nasjonalpark-/verneområdestyrer og
SNO for 2015.
- Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020. (Vedlegg til notatet
over.)
Side41
Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020
Strategi for bruk av tiltaksmidler er her gjengitt i sin helhet:
Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og
verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas. I forslaget til statsbudsjett for
2015 (Prop.1S (2014-2015)) sies det slik:
«Dei verna områda representerer store ressursar og høve til opplevingar, samtidig som
dei sikrar naturverdiar og områda sin funksjon som leveområde for planter og dyr. God
forvaltning i desse områda som byggjer opp under verneformålet slik at verneverdiane
ikkje blir reduserte eller øydelagde som følgje av inngrep eller bruk som ikkje er
berekraftig er ein føresetnad, både for å ta vare på dei økosystema som er sikra for
framtidige opplevingar og for verdiskaping i utmarkskommunane no og i framtida».
Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen
av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet
arbeid bidra til å oppnå disse målsettingene. Postbeskrivelsen for post 1420.31 Tiltak i
verneområde gir de ytre, formelle rammene for hvordan tiltaksmidlene skal disponeres.
Det overordnede målet er at tiltaksmidlene skal brukes slik at naturtilstanden i
verneområdene bedres.
Målet for tiltaksarbeidet i verneområdene er at andel truede verneområder skal reduseres til
20 % innen 2020.
Rapportering av gjennomførte tiltak, rapportering av bruk av midler og dokumentasjon av
resultater blir sentralt for å vurdere om målet nås.
De sentrale utfordringene for arbeidet med tiltak i verneområder kan kort oppsummeres
slik:
 Andelen truede verneområder går ikke ned, på tross av styrket innsats. Et økt
antall verneområder, men en stabil andel truede områder innebærer at antall
truede områder har økt.
 Mange helt nødvendige restaurerings- og skjøtselstiltak er svært kostbare,
særlig gjelder dette restaurering av våtmark og uttak av fremmede treslag som
sprer seg aggressivt inn i og innen verneområder.
 Skjøtselstiltak i verneområder krever oppfølging over mange år. Allerede
igangsatte prosjekter binder en stadig større del av tildelte midler, og begrenser
handlingsrommet. Å oppgi allerede igangsatt skjøtsel innebærer som
hovedregel at investeringen går tapt.
 Vedlikehold av tilretteleggings- og informasjonstiltak (besøksforvaltningstiltak)
binder tilsvarende som for skjøtselstak en stadig større del av tildelte midler.
 Et økt antall nye aktører er blitt forvaltningsmyndighet for verneområder og
dermed også ansvarlig for bestilling og oppfølging av tiltak. Dette innebærer et
stort opplærings- og informasjonsbehov. I tillegg vil det være en balansegang
mellom de nasjonale faglige føringer for bruk av tiltaksmidlene og et ønsket
lokalpolitisk rom for prioritering.
 Stor variasjon er et kjennetegn ved norsk natur, og et «typisk fylke» strekker seg
fra hav til høyfjell. Å gi anbefalinger om valg av metodikk ved skjøtsel krever
kunnskap om og kompetanse på svært mange ulike naturtyper. Det er stort
Side42


behov for videre forskning og kunnskap- og kompetanseutvikling. Dette vil gi
grunnlag for klarere anbefalinger/forutsetninger om metodikk fra
Miljødirektoratet til forvaltningsmyndighet generelt og i konkrete saker.
Fortsatt landbruksdrift og spesielt tilgang på beitedyr er viktig for skjøtsel av
kulturbetingede naturtyper i verneområder. Avstand mellom verneområde og
gårdsbruk med beitedyr er en kritisk faktor for å gjennomføre skjøtsel i mange
verneområder
Overvåking av tilstand og overvåking av effekten av gjennomførte tiltak må
skaleres opp.
Prioriteringer ved bruk av tiltaksmidler
Nedenfor gis en oversikt over hvilke prioriteringer som vil bli fulgt ved fordelingen av
tiltaksmidlene til skjøtsel og besøksforvaltning. I tillegg er det noen andre faktorer som
også vil ligge til grunn for prioriteringene.
For å sikre at tiltak i verneområder gir størst mulig miljøgevinst og skjer på en mest
mulig kostnadseffektiv måte, er det avgjørende at en har en god forvaltningsplan som
basis jf. også postbeskrivelsen for post 1420.31. For nasjonalpark- og
verneområdestyrene som er i gang med en forvaltningsplanprosess, skal en flerårig
tiltaksplan ligge til grunn for prioriteringene.
Forvaltningsplaner (inkl. tiltaksplaner, skjøtselsplaner og besøksstategier) skal
godkjennes av Miljødirektoratet for områder som forvaltes av nasjonalpark- og
verneområdestyrer og Ramsarområder. Fylkesmannen skal godkjenne
forvaltningsplaner for områder som forvaltes av kommuner.
Tiltak med formål om å redusere trusler skal være rettet mot den/de viktigste truslene i
det aktuelle området.
For skjøtselsprosjekter gjøres følgende prioriteringer:
o Prioritet 1: Pågående skjøtselsprosjekter. Ramsarområder har
høyeste prioritet.
o Prioritet 2: Tiltak i områder som er akutt truet og med behov for
skjøtsel. Ramsarområder har høyeste prioritet.
o Prioritet 3: Tiltak i områder med identifiserte trusselfaktorer, men der
det ikke er behov for akutte tiltak
For områder under prioritet 2 over er det ikke aktuelt å prioritere midler til
besøksforvaltningstiltak før det er iverksatt tiltak mot trusselen/truslene og situasjonen
er under kontroll. Et unntak fra dette er dersom forstyrrelse er trusselen og dersom
problemet kan løses ved besøksforvaltningstiltak.
For besøksforvaltningstiltak gjøres følgende prioriteringer:
o Prioritet 1: Ferdigstilling av påbegynte tiltak som fremmer eller er
nødvendige for å ivareta verneformålet.
o Prioritet 2: Tiltak i verneområder som har utarbeidet besøksstrategi som
en del av forvaltningsplanen. I perioden 2014 – 2017 vil det bli prioritert
midler til de fire nasjonalparkene (Hallingskarvet, Rondane, Jotunheimen
og Varangerhalvøya) som er utvalgt som piloter for å utvikle
besøksstrategier. Det vil være et årlig økende finansieringsbehov i
pilotperioden.
Side43
o
o
Prioritet 3: Tiltak i områder der det er akutt behov for å ivareta
verneverdiene. Følgende prioritering skal legges til grunn i slike områder
(i prioritert rekkefølge):
 1) Tiltak som ivaretar verneverdiene
 2) Formidling av verneverdier
 3) Tiltak for å fremme friluftslivet
Prioritet 4: Etablering av første gangs informasjonstavler i områder hvor
det er behov
Fylkesmennene tildeles et samlet beløp til vedlikehold av informasjonsmateriell, skilting
m.v. For kommuner og nasjonalpark-/ verneområdestyrer meldes behov for vedlikehold
inn gjennom bestillingsdialogen i tråd med tidligere praksis.
I tillegg til overstående prinsipper for fordeling av tiltaksmidler, skal følgende tillegges
vekt ved prioritering mellom likeartede tiltak:
 Kostnadseffektivitet, ut fra et mål om mest mulig forbedring av tilstand pr.
krone.
 Samfinansiering med andre aktører.
 Prosjekter som involverer/drives med dugnadsinnsats av grunneiere, frivillige
lag og foreninger.
Andre forhold
Erfaringer med tiltak i verneområder over de siste årene har gitt erfaringer med rekke
problemstillinger. Flere slike problemstillinger og retningslinjer for fordeling av midler
omtales under.
Kartlegging
Tiltaksposten skal i utgangspunktet ikke benyttes til generelle kartlegginger. Kartlegging
som er nødvendig for å planlegge tiltak kan finansieres over denne posten.
Planavklaring og forprosjektering
For større tiltak som krever planavklaring skal dette foreligge så langt som råd før
tiltaket innmeldes, slik at det ikke gis midler til et tiltak som i realiteten ikke kan
igangsettes samme budsjettår. Midler til forprosjektering kan tildeles. Tillatelse fra
grunneier skal foreligge før tiltaket blir vurdert.
Installasjoner i verneområder
Større besøksanlegg og installasjoner i verneområder må være del av en
besøksstrategi for kunne bli prioritert. Fugletårn er et tiltak som går igjen i
bestillingsdialogen, og ofte er det her snakk om svært dyre anlegg. Eventuelle nye
installasjoner av denne typen kan finansieres over tiltaksposten, men det vil være krav
om betydelig samfinansiering for å kunne prioritere tiltaket. Videre må eierforhold og
vedlikeholdsansvar avklares på forhånd.
Tiltak utenfor verneområder
For å kunne ivareta verneverdiene innenfor enkelte verneområder, er en ofte avhengig
av at naturtilstanden utenfor verneområdet er god. I noen tilfeller vil det derfor være
nødvendig å gjennomføre tiltak både innenfor og utenfor verneområdene for å ivareta
verneverdiene innenfor verneområdet. Dette betinger samarbeid og avtale med
grunneiere utenfor verneområdet.
Side44
Bruk av plantevernmidler i skjøtsel av verneområder
Skal man få bukt med fremmede arter eller gjengroingsarter i verneområdene, må
metodikk som gir et realistisk tidsperspektiv for bekjempelse vurderes, og det må legges
vekt på effekten og kostnader av de ulike metodene. Store kostnader til gjentatt manuell
rydding kan vanskelig forsvares i en større sammenheng dersom avgrenset og
forsvarlig bruk av plantevernmidler kan fjerne trusler fra et verneområde.
Kjemikaliebruken må vurderes i forhold til hvor sterkt arten truer verneverdiene på kort
og på lengre sikt. Behovet for tiltak og aktuelle metoder må vurderes konkret i det
enkelte tilfelle, og det er forvaltningsmyndigheten for det enkelte verneområde som skal
foreta disse vurderingene.
Typeområder
For å ivareta naturtyper som er avhengig av skjøtsel og med vekt på regional variasjon,
foreslås det å utrede en ordning med nasjonale typeområder. Det må først
gjennomføres en analyse for å identifisere hvilke områder som skal velges ut.
Skjøtselen i typeområdene skal være mer intensiv og dekke større areal enn i andre
verneområder. Ved behov for forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med
skjøtselsmetoder, overvåking med mer skal dette legges til disse områdene. Kunnskap
fra typeområdene skal brukes i andre liknende verneområder. Ved begrenset
ressurstilgang, skal typeområdene prioriteres høyt. Kriterier som legges til grunn for
utvelgelse;
o Området har forvaltningsplan eller skjøtselsplan
o Området skal ha bevaringsmål, være basiskartlagt og følge et etablert
overvåkningssystem
o Området skal være representativt for den aktuelle regionen
Midler til planer og tiltak i 2015
Miljødirektoratet har i epost / brev 23.02.2015 tildelt 380 000 kr. i tiltaksmidler, pluss
180 000 til lokalt SNO til overvåking av verneområdene og tiltak som skal utføres av
lokalt SNO. I tillegg har Miljødirektoratet tildelt 155 000 kr. til forvaltningsplaner,
inkludert 55 000 kr til kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplan for setergrendene på
Dalsida i Lesja.
I brevet fra Miljødirektoratet går det bl.a. fram følgende om tiltaksmidler:
Tiltaksmidler i nasjonalparker og andre større verneområder skal være i tråd
med forvaltnings- / skjøtselsplan eller andre relevante styringsdokumenter.
Midlene skal gå til tiltak som er nødvendig for å ta vare på verneverdiene,
inkludert investeringsutgifter til skjøtsels- og besøksforvaltningstiltak mv. (…)
Midlene disponeres «fritt» av styret innen postformålet.
I epost 03.03.2015 fra Miljødirektoratet opplyses det at direktoratets behandling av
søknadene om midler til tiltak, går fram av en rapport om behandlingen i elektronisk
søknadssenter. I denne rapporten går det fram at vegetasjonskartlegging i Kvikne
Vestfjell og markering av friluftslivets år 2015, er utenfor formålet med post 1420.31 i
statsbudsjettet. Disse tiltakene tas ikke med videre i vurderingen og prioriteringen av de
tiltakene nasjonalparkstyret kan tildele midler til i 2015.
På «bestillingsmøte 2» mellom forvalterne for Dovrefjell nasjonalparkstyre og SNO
Dovrefjell 10.03.2015, ble det avtalt at følgende tiltak utføres og finansieres av SNO
Dovrefjell i 2015 innenfor tildelingen på 180 000 kr. fra Miljødirektoratet:
Side45
-
Produksjon av nye informasjonsplakater, 15 000 kr.
Nye plakater på infotavla i Vinstradalen, 0 kr.
Nye plakater på infotavla i Kanndalen, 0 kr.
Fjerning eller flytting av infotavla i Innerdalen, 10 000 kr.
Tiltak for å kanalisere ferdselen i fremre del av Stroplsjødalen, 75 000 kr.
Oppsummering av overvåking rovfugl / sårbarhetsvurderinger, 70 000 kr.
Lage oversikt over utbredelsen av buskfuru ved Kongsvold., 0 kr.
Lage oversikt over behovet for steinlegging av stien Snøheim – Snøhetta, 0 kr.
Diverse / uforutsett, 10 000 kr.
Disse tiltakene tas derfor heller ikke med videre i vurderingen og prioriteringen av de
tiltakene nasjonalparkstyret kan tildele midler til i 2015.
Flytting av infotavla ved Bekkelægret utsettes til 2016, siden det ennå ikke er avklart
hvilke andre tiltak som skal gjennomføres der (p-plasser, bru m.m.)
Side46
Tiltak som nasjonalparkstyret kan prioritere og tildele midler til i 2015
Tiltak
INFORMASJONSTILTAK
Naturveiledning ved
Viewpoint Snøhetta
Felles undervisningsopplegg - verneområder
Håndbok/guide –
opplevelser/attraksjoner
Informasjonstiltak på
Villreinsenteret Hjerkinn
REGISTRERINGS- OG
SKJØTSELSTILTAK
Skjøtselsplan for
kulturlandskapet
Ryphusan i Vinstradalen
Kartlegging og
skjøtselsplan for
setergrendene Dalsida
TILRETTELEGGINGSTILTAK
Videreføring av sykkelvegen over Dovrefjell i
Folldal kommune
Fjerning av demning og
røtter i Fattigbekken og
bygging av ny bru
Bedring av villreintrekk
over veien ved Veslvonin
Ny bru over Stridåa ved
Snøheim turisthytte
Videreføring av Tur- og
sykkelvegen over
Dovrefjell
Utkikkspunkt og sti ved
rasteplassen ved
Storrhusranden ved E6
Oppgradering skilt, stier
og bruer i Åmotan
Gjenoppsatt av bru over
Sjongsåa på Dalsida
Restaurering av bru over
Jora elv ved Nysetra på
Dalsida
ANDRE TILTAK
Riving og fjerning av
ødelagt bru i
Vinstradalen
Innenfor
postformål?
Innenfor
verneområde?
Prioritet i
Strategi
for
tiltak?
Ja
Ja / nei
3-2
Ja
Ja / nei
3-2
Ja
Ja / nei
3-2
Ja
Ja / nei
Ja
Ja
I samsvar m/
forvaltningsplan?
Kan
utføres
i 2015?
Behov for
midler
u/mva.
4
Ikke nevnt i
fvp.
Ikke nevnt i
fvp.
Ikke nevnt i
fvp.
Ikke nevnt i
fvp.
3
Ja
Ja
100 000
Ja
50 000
Ja
21 500
Ja
20 500
Ja
75 000
Nei?
Ja / nei
-
Ja
Ja
Finansieres
via midler
til forv.plan
Ja
Nei
1
Ikke nevnt i
fvp.
Ja
90 000
Ja
Ja
3-3
Ja
25 000
Ja
Ja
3-1
Ikke nevnt i
fvp.
Ikke nevnt i
fvp.
Ja
50 850
Ja
Ja
3-3
Ja
Ja
10 000
Ja
Nei
1
Ikke nevnt i
fvp.
Nei
400 000
Ja
Ja
3-2
Ikke nevnt i
fvp.
Nei
500 000
Ja
Ja
3-3
Ja
174 500
Ja
Nei
3-3
-
Ja
Er
utført
Ja
Ja
3-3
Ja / nei
Ja
128 000
Nei?
Ja
-
Nei
Ja
97 000
20 000
1 762 350
Sum u/mva:
Side47
Vurderinger / kommentarer
Naturveiledning ved Viewpoint Snøhetta.
- Søknad fra Villreinsenteret pga. redusert bevilgning til senteret fra Miljødirektoratet.
Midlene vil stort sett gå til lønn til naturveileder.
Felles undervisningsopplegg – Nasjonalparker og verneområder.
- Nasjonalparkstyrene på Dovrefjell og i Rondane bør evt. kvalitetssikre informasjonen
om nasjonalparkene og de andre verneområdene.
Håndbok / guide – opplevelser / attraksjoner.
- Bør vente på arbeidet med besøksstrategi i Rondane og evt. på Dovrefjell.
Informasjonstiltak ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn.
- Søknaden sier lite om hva slags informasjonstiltak det dreier seg om.
Plan for kulturlandskapet i seterområdet Ryphusan i Vinstradalen.
- Bør finansieres med midler til forvaltningsplaner og skjøtselsplaner neste år?
Kartlegging av viktige naturtyper og planlegging i forbindelse med skjøtselsplan for
setergrendene på Dalsida.
- Miljødirektoratet har tildelt 55 000 kr. til tiltaket via midler til forvaltnings- og
skjøtselsplaner i 2015.
Videreføring av turog sykkelvegen over Dovrefjell i Folldal kommune.
- Arbeid med tiltaket startet i 2013, fortsatte i 2014, og bør fullføres i 2015.
Fjerning av demning og røtter i fattigbekken og bygging av ny bru.
- Dette er også et fisketiltak.
Tiltak for å bedre villreintrekket over veien ved Veslvonin.
- Viktig tiltak for å bedre villreinens trekkmuligheter over veien ved Veslvonin.
Ny bru over Stridåa ved Snøheim turisthytte.
- Det er mange som går her, og det er nødvendig å bygge ny bru.
Videreføring av Tur- og sykkelvegen over Dovrefjell.
- Oppstart av parsell 4 er planlagt senhøsten 2015. Det er sannsynligvis ikke mulig å
bruke eventuelt tildelte midler i år.
Utkikkspunkt for elg og fugl ved rasteplassen ved Storrhusranden ved E6 over Dovrefjell.
- Det er behov for å planlegge og kostnadsberegne tiltaket bedre.
Fornying av skilt, rydding av stier og istandsetting av bruer i Åmotan.
- Nødvendige tiltak, men kostnadsoverslaget virker litt høyt
Gjenoppsatt bru over Sjongsåa på Dalsida.
- Tiltaket er gjennomført. Det er ikke vanlig å tildele midler til tiltak som er gjennomført.
Restaurering av bru over Jora elv ved Nysetra på Dalsida.
- Brua er i dårlig forfatning, og bør repareres i år.
Riving og fjerning av ødelagt bru i Vinstradalen og opprydding / oppussing.
- Vinstradalsveien bør rydde opp selv.
Side48
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Fylkesmannen i Oppland
Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn
iNasjonalparker
Stein Arnt Stai
Prosjekt vegetasjonskartlegging i Kvikne v/ Alvdal kommune
Oppdal kommune
Lesja kommune
Folldal kommune
Nesset fjellstyre
Oppdal Bygdealmenning
DNT Oslo og Omegn
Snøheim turisthytte
Dovre kommune
Sunndal kommune
Vinstradalsveien
Side49
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.03.2015
Utvalg
21/2015
26.03.2015
Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting
av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda,
tillatelse til å sette opp ny gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet
Avslaget begrunnes med at bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, er ikke i samsvar med
verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, pga. hensynet til villreinens
leveområder.
Bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn kan påvirke villreinens bruk av området, fordi bruken
av gjeterbua vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den
ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Ei gjeterbu
medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er
ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen
også bruker om vinteren.
Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde, § 3, pkt. 1.3 a.
Dokumenter
Kildemateriale til bygdeboka (ikke dokumentert kilde).
Gards- og ættesoge for Nesset, bind VIII.
21.08.1981: Søknad fra Hans Vedal, Sunndalsøra, til Nesset bygningsråd om
bygging av gjeterbu i Vikebotn.
15.09.1981: Brev fra Nesset kommune til Hans Vedal, Sunndalsøra – innhenting av
opplysninger.
16.09.1981: Byggemelding fra Hans Vedal, Sunndalsøra, til Nesset kommune, for
gjenreisning av gjeterbu.
Side50
06.10.1981: Møtebok for Nesset bygningsråd, sak nr. 241/81: Søknad om
byggetillatelse for gjeterbu i Vikebotn.
25.11.1982: Møtebok for Nesset bygningsråd, sak nr. 300/82: Søknad om
byggetillatelse for kvile / gjeterbu i Vikebotn.
06.12.1982: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset bygningsråd,
vedr. søknad fra Hans Vedal om oppføring av kvile / gjeterbu i Vikebotn.
07.12.1982: Møtebok for Nesset bygningsråd i Nesset kommune, sak nr. 325/82:
Søknad om bygging av gjeterbu – ny behandling.
20.12.1982: Brev fra Hans Vedal, Sunndalsøra, til Nesset bygningsråd vedr.
gjeterbu i Vikebotn.
01.09.1983: Møtebok for Nesset bygningsråd, sak nr. 249/83: Søknad om bygging
av gjeterbu i Vikebotn.
12.09.1983: Byggetillatelse fra Nesset kommune til Hans Vedal, Sunndalsøra, for
bygging av gjeterbu i Vikebotn.
13.10.1983: Brev fra Nesset fjellstyre til Nesset kommune vedr. hyttebygging i
Vikebotn. (Har ikke mottatt kopi av dette brevet.)
21.10.1983: Brev fra Nesset kommune til Nesset fjellstyre, vedr. hyttebygging i
Vikebotn.
30.11.1995: Søknad fra Vigdis og Hans Vedal til Nesset kommune, om fornyet
byggetillatelse for gjeterbu i Vikebotn. (Mangler kopi.)
08.05.1996: Møtebok for Det faste utvalget for plansaker, Nesset kommune, sak nr.
TH/pl 004/96: Søknad fra Vigdis og Hans Vedal om fornyet byggetillatelse
for gjeterbu i Vikebotn. (Mangler kopi.)
10.05.1996: Brev fra Nesset kommune til Fylkesmannen i Møre og Romsdal,
Miljøvernavdelingen – oversending av byggesøknad for hytte i Vikebotn.
(Mangler kopi.)
31.05.1996: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljø til Nesset kommune:
Søknad fra Vigdis og Hans Vedal om fornying av byggeløyve for hytte i
Vikebotn – Vurdering i høve til Rikspolitiske retningslinjer etter
nasjonalparkplanen.
11.06.1996: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Miljøverndepartementet.
25.03.1997: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Nesset kommune – klage.
(Mangler kopi.)
13.05.1997: Brev fra Nesset kommune. (Mangler kopi.)
04.07.1997: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Fylkesmannen i Møre og
Romsdal - klage. (Mangler kopi.)
14.11.1997: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Eresfjord, til Fylkesmannen i Møre og
Romsdal: Påminnelse om brev av 04.07.1997.
11.12.1997: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen, til Vigdis
og Hans Vedal, Eresfjord: Søknad om byggeløyve for hytte i Vikebotn.
Romsdal - klage. (Mangler kopi.)
08.06.1999: Skjøte fra Vigdis og Hans Vedal til Vanja Vedal for Øvre Vike, gnr. 78, bnr.
5. Tinglyst 06.03.2000.
11.06.1999: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Øvre Vike, til Miljøverndepartementet:
Klage over Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga, sin
avgjørelse av 10.05.1996 og 11.12.1997, vedr. søknad om byggetillatelse
for hytte på heimrastene i Vikebotn.
29.09.1999: Brev fra Miljøverndepartementet til Nesset kommune, vedr. søknad fra
Vigdis og Hans Vedal om oppføring av hytte på gnr. 78, bnr. 5.
10.11.1999: Møtebok for Utvalg for plansaker i Nesset kommune, sak T99P031: Klage
på vedtak i sak TH/pl 004/96.
Side51
16.11.1999: Brev fra Nesset kommune til Fylkesmannen i Møre og Romsdal –
oversending av klagesak for behandling. (Mangler kopi.)
18.01.2000: Brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset kommune: Klage fra
Vigdis og Hans Vedal.
26.04.2000: Brev fra Vigdis og Hans Vedal, Eresfjord, til Fylkesmannen i Møre og
Romsdal, vedr. brev 18.01. og 30.03.2000 fra Fylkesmannen i Møre og
Romsdal.
2004:
Nesset fjellstyre: Jakt og fangst i Nesset.
01.01.2010: Fullmakt fra Vanja Vedal til Vigdis og Hans Vedal til å ivareta hennes
rettigheter og interesser på Øvre Vike.
Romsdal: Krav om erstatning i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
14.02.2011: Brev fra Regjeringsadvokaten til flere grunneiere: Krav om erstatning etter
opprettelsen av bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
26.04.2011: Brev fra Vanja Vedal, Sunndalsøra, til? (mottaker ikke oppgitt): Krav
om erstatning etter opprettelsen av bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark.
10.04.2012: Brev fra Vanja Vedal, Furu, til Advokatfirmaet Nidaros DA v/ advokat
Ivar Chr. Andersskog, Trondheim, ang. erstatning i forbindelse med
fredning av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
23.11.2013: Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, til Nesset kommune om tillatelse
til oppsetting av hytte på 6 m2 i Vikebotn.
23.11.2013: Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, om transport av hytte med
helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014.
02.01.2014: E-post fra Nesset kommune – oversending av søknader for behandling.
31.01.2014: E-post fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag – uttalelse fra villreinnemnda
for Snøhetta og Knutshø.
11.03.2014: E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset
kommune – anmodning om å få tilsendt kopi av sider i bygdeboka i
Nesset angående rettigheter i utmarka for gårdene på Vike.
26.11.2014: E-post fra sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset
kommune – anmodning om å få tilsendt kopi av flere brev i saken fra
1996-1998.
04.04.2014: E-post fra Nesset kommune til sekretariatet – oversending av kopi av
sider fra bygdeboka om bruket til Vigdis og Hans Vedal.
04.04.2014: E-post fra Nesset kommune til sekretariatet – oversending av div.
dokumenter i saken fra 1996-1999.
25.04.2014: E-post fra saksbehandler til Regjeringsadvokaten – innhenting av
opplysninger om behandling av krav om erstatning.
28.04.2014: E-post fra Vigdis Vedal til saksbehandler – tilleggsopplysninger om
behandlingen av krav om erstatning.
29.04.2014: E-post fra Advokatfirmaet Hjort til Miljødiektoratet med vedlegg: Brev til
Advokatfirmaet Nidaros 20.12.2013 – Verneplan for Dovrefjell og
Reinheimen – Krav om erstatning - Tilbud.
02.05.2014: Brev fra Advokatfirmaet Nidaros til Vanja Vedal vedr. forhandlinger om
erstatning for vern.
26.06.2014: Møtebok for sak nr. 021-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014:
Søknad fra Vanja Vedal, Furugrenda, om oppsetting av bu i Vikebotn i
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, og transport av bua med
helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014. (Arkivsak nr. 2013/8423)
26.08.2014: Brev fra Mattilsynet til Vanja Vedal – Svar på søknad om overføring av
sau.
Side52
02.09.2014: Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting av
gjeterbu i Vikebotn.
27.10.2014: Brev fra Nesset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending
av søknad for behandling.
31.10.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – orientering
om behandlingen av søknaden i Dovrefjell nasjonalparkstyre.
10.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – innhenting av
landbruksfaglig uttalelse.
15.12.2014: Epost fra Nesset kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
landbruksfaglig uttalelse.
15.01.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Vanja Vedal – videresending av
landbruksfaglig uttalelse fra Nesset kommune.
02.02.2015: Epost fra Vanja Vedal og Erik Bredesen til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
tilleggsopplysninger til søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn.
20.02.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Vanja Vedal og Erik Bredesen –
innhenting av tilleggsopplysninger om rettighetsforhold i Vikebotn.
01.03.2015: Brev fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Nesset kommune
– høringsuttalelse om søknad om gjeterbu i Vikebotn.
03.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Nesset kommune – orientering
om den videre behandlingen av søknaden i nasjonalparkstyret.
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furuveita 42, 6611 Furugrenda, søker i udatert søknad
(mottatt i Nesset kommune 02.09.2014) om tillatelse til å sette opp gjeterbu på 6 m2 i
Vikebotn i Eikedalsvatnet landskapsvernområde.
Nesset kommune oversendte søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre i brev
27.10.2014, for behandling.
Sakens forhistorie og tidligere behandling
Saken har en lang forhistorie, og i saksutredningen i sak nr. 021-2014 som ble
behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014, er det foretatt en
omfattende gjennomgang av forhistorien og den tidligere behandlingen av saken på
grunnlag av de dokumentene nasjonalparkstyret hadde mottatt fram til da.
Her gjengis de viktigste sidene ved de tidligere behandlingene av saken:
Hans Vedal, Sunndalsøra, søkte Nesset bygningsråd 21.08.1981 om tillatelse til å sette
opp ei gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn, fordi en gammel gjeterbu hadde forfalt og var
ødelagt. Denne bua ble tatt av storm eller snøras i 1968. I brevet opplyste Hans Vedal
at han satset på å gjenoppta drifta med sau, og at han var avhengig av gjeterbu i
Vikebotn fordi sauen brukte Vikebotn som fjellbeite.
Søknaden ble foreløpig behandlet i Nesset bygningsråd 06.10.1981, som sak nr.
241/81, og oversendt til landbruksnemnda for uttalelse. Landbruksnemda uttalte
26.10.1982 i sak 91/82, at det ikke var dyr på eiendommen og dermed heller ikke
behov for gjeterbu.
Side53
Nesset bygningsråd behandlet søknaden 25.11.1982 som sak 300/82, og tilrådde at
det ble gitt unntak fra plankravet i vedtekt til § 82 i bygningsloven, for oppføring av bu
på tidligere fundamenter i Vikebotn. Begrunnelsen for tilrådningen var at eieren av Øvre
Vike, gnr. 75 bnr. 5, burde gis mulighet for å vedlikeholde / opprettholde de hevdvunne
rettigheter som bruket hadde, selv om jordbruksdriften for tiden var nedlagt.
Saken ble deretter oversendt fylkesmannen i Møre og Romsdal for endelig avgjørelse,
og fylkesmannen ga i 06.12.1982 dispensasjon fra vedtekten til § 82, slik at Hans Vedal
kunne føre opp ei bu på sin rettighetsgrunn i Vikebotn. Fylkesmannen vurderte det som
lite aktuelt å utarbeide disposisjonsplan i dette fjellområdet, og dispenserte derfor fra
plankravet i bygningsloven § 82. (Opplyst i brev 31.05.1996 fra Fylkesmannen i Møre
og Romsdal til Nesset kommune.)
Nesset bygningsråd mottok også en uttalelse datert 04.12.1982 fra 2 naboer /
grunneiere på Vike, Arne Vike og Håkon Vike, som hevdet at Hans Vedal «eller hans
folk», aldri har hatt noen form for hytte i Vikebotn.
Bygningsrådet i Nesset tok derfor søknaden om bygging av gjeterbu opp til ny
behandling 07.12.1982 som sak nr. 325/82, og trakk tilbake vedtaket i sak nr. 300/82
25.11.1982. I vedtaket 07.12.1982 går det fram at byggetillatelse for gjeterbu ikke ville
bli gitt før søkeren hadde dokumentert sin bruksrett, eventuelt påvist / bevitnet tidligere
plassering.
Hans Vedal skrev i brev 20.12.1982 til bygningsrådet i Nesset bl.a.:
Det var bare ei hytte / gjetarbu i Vikebotn. Den ble bygd og benyttet av de tre
grunneigarane: Håkon Vike, Aneus Vike nå Arne Vike og Paul Vedal nå Hans
Vedal. Alle tre gårdene brukte Vikebotten som beite, og min far Paul Vedal og
jeg har benyttet hytta på lik linje med de to andre når vi hadde ungdyr, sauer og
hest gående der på beite. Jeg har aldri fått det fortalt at det bare var de to
gårdene på Ytre Vike som eide hytta. Jeg har forstått det slik at hytta tilhørte de
tre gårdene i fellesskap.
Nesset bygningsråd behandlet deretter søknaden om bygging av gjeterbu i Vikebotn,
på nytt 01.09.1983 som sak nr. 249/83. I saksutredningen omtales et skriv fra Hans
Vedal datert 16.08.1983 der en kopi av bygdeboka var lagt ved. I skrivet hevder Hans
Vedal at tidligere hytte i Vikebotn var oppført på dugnad av de tre brukerne på Vike,
den ble bygd i 1938. Utdraget fra bygdeboka var vedlagt som bevis for at Øvre Vike
også tidligere har hatt interesser i Vikebotn. (Kopien / utdraget av bygdeboka er
sannsynligvis kildemateriale til bygdeboka.)
Nesset bygningsråd fattet følgende vedtak 01.09.1983:
Bygningsrådet har hatt en klar oppfatning av at bruk som tradisjonelt har hatt
setre og / eller andre buer tilknyttet gårdsdriften, fortsatt skal ha mulighet for å
opprettholde og vedlikeholde disse rettigheter. Det vil si at bygningene blir
vedlikeholdt eventuelt erstattet med nytt hvis eksisterende byggverk er i en slik
forfatning at vedlikehold / istandsetting ikke lenger er aktuelt.
Denne praksis lå også til grunn for bygningsrådets vedtak i sak nr. 300/82 der
bygningsrådet gikk inn for at søkeren, Hans Vedal, ble gitt unntak fra vedtekt til §
82 for en bu i Vikebotn. Dette vedtak ble senere, etter skriv datert 04.12.82 fra
Side54
hjemmelshaverne på de to øvrige bruk på Vike, trukket tilbake i vedtak i sak nr.
325/82 datert 07.12.82.
Hvorvidt bruket Øvre Vike, gnr. 78 bnr. 5, har rettigheter i Vikebotn, ligger utenfor
bygningsrådets kompetanse å avgjøre. Bygningsrådet trekker derfor tilbake sitt
vedtak i sak nr. 325/82, og opprettholder sitt opprinnelige vedtak i sak nr.
300/82.
Tilrådningen er gitt under klar forutsetning at bruket har rettigheter i Vikebotn.
Mulige tvistigheter om rettighetene, er bygningsrådet uvedkommende og
henvises til domstolene.
Nesset kommune ga deretter 12.09.1983 i sak 280/83, byggetillatelse til Hans Vedal for
bygging av gjeterbu i Vikebotn, under forutsetning at Øvre Vike hadde rettigheter i
Vikebotn.
Det var imidlertid ikke aktuelt for Hans Vedal å bygge hytte i Vikebotn før han flyttet
tilbake til Vike.
Nesten 10 år gikk, og Nesset kommune vedtok 20.04.1993 arealdelen i
kommuneplanen etter den nye planog bygningsloven, der bl.a. Vikebotn ble
landbruks-, natur og friluftsområde, med forbud mot spredt bebyggelse. Dette medførte
en helt ny plansituasjon enn tidligere.
Hans Vedal og familien flyttet tilbake til Vike, og Vigdis og Hans Vedal søkte Nesset
kommune 30.11.1995 om fornyelse av byggetillatelsen fra 1983 for gjeterbu i Vikebotn.
Søknaden ble behandlet i Det faste utvalget for plansaker 08.05.1996 som sak TH/pl
004/96, der utvalget fattet følgende vedtak:
Da søknaden gjelder en bygning med grunnflate på kun 6,0 m2, og at
fylkesmannen tidligere har gitt dispensasjon, vil Det faste utvalg for plansaker
godkjenne at byggetillatelsen blir fornyet.
Utførelsen må skje i samsvar med de vilkår som er gitt i vedtak i sak 280/83
(249/83).
På grunn av det pågående arbeidet med verneplanen for Dovrefjellområdet vil
miljøvernmyndighetene være de som tar den endelige beslutning om byggingen
skal kunne gjennomføres, og arbeidet tillates ikke igangsatt før samtykke fra
fylkesmannen foreligger.
I brev fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til Nesset kommune 31.05.1996, foretok
Fylkesmannen en vurdering av søknaden i forhold til Rikspolitiske retningslinjer etter
nasjonalparkplanen. I brevet går det bl.a. fram:
Det aktuelle området er også omfatta av samordna plan for Dovrefjellområdet, jf.
Innst. S. 123 (92-93). I følgje brev frå Miljøverndepartementet (MD) av 18.09.92
skal områda i nasjonalparkplanen forvaltas strengt og ein skal unngå å
planleggje eller setje i verk tiltak som kan redusere eller øydeleggje
verneverdiane i områda. Det er derfor i tråd med desse retningslinene når
Side55
kommunen i vedteken arealdel i kommuneplanen har ei restriktiv haldning til
byggjeverksemd i desse områda.
Ut i frå overordna styringssignal gitt av MD i nemnte brev samt ut i frå gjeldande
kommuneplan, skal det svært tungtvegande grunnar til for å godkjenne bygging
her. Det aktuelle området kan på dette stadiet i verneprosessen vere aktuelt som
eit framtidig landskapsvernområde, men avgrensingar og vernereglar er så lang
ikkje klare. Generelt vil det i landskapsvernområde vere forbod mot tiltak som
vesentlig kan endre området sin art eller karakter, jf. naturvernlova § 5.
Stordalen er eit svært verdfullt område for villreinen i Snøhetta, og hytta ville bli
liggande i ei naturleg trekkrute frå Stordalen og vidare nordover. Ein opplever no
at reinen tek i bruk att dette tradisjonelle området etter ei tid der
skadeverknadene av Aurautbygginga har hindra bruken. Ein bør derfor vere
svært varsam med å godta inngrep og forstyrringar som kan hindre reinen i å
utnytte heile leveområdet optimalt.
Etter vår meining vil ei godkjenning av hytta vere i strid med både dei
rikspolitiske retningslinene og kommuneplanen sin arealdel. Ut i frå dette varslar
vi at fylkesmannen er innstilt på å påklage eit evt. vedtak om dispensasjon frå
kommuneplanen, og som også er i strid med rikspolitiske retningsliner, inn for
Miljøverndepartementet.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga dermed ikke samtykke til bygging av gjeterbu i
Vikeboten, slik det var forutsatt i vedtaket i Det faste utvalget for plansaker i Nesset
kommune 08.05.1996 i sak nr. TH/pl 004/96.
Vedtaket ble påklaget av Vigdis og Hans Vedal i brev 25.05.1997, 04.07.1997 og
12.01.1998. Som grunnlag for klagen ble det bl.a. påpekt at det tidligere har blitt gitt
dispensasjon fra fylkesmannen og at kommunen ga byggetillatelse i 1983. Det ble også
i klagen vist til at andre har fått bygge hytter i området, og at den planlagte bua var
liten. Videre ble det opplyst at gjeterbua var nødvendig for deres utøving av landbruk.
Bruket Øvre Vike ble overdratt fra Hans Vedal til Vanja Vedal i skjøte av 08.06.1999. I
skjøtet går det fram at eiendommen er et nedlagt småbruk, regulert til campingplass.
Skjøtet ble tinglyst 06.03.2000.
Utvalget for plansaker i Nesset kommune behandlet klagene fra Vigdis og Hans
Vedal i møte 10.11.1999 som sak T99P031. I saksutredningen skrev
bygningssjefen i sin vurdering:
Da fylkesmannen i skriv av 31. mai 1996 til kommunen fastholder at en
dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vil være i strid med de rikspolitiske
retningslinjer, og varsler at han er innstilt på å påklage et vedtak om
dispensasjon inn for Miljøverndepartementet, vil vedtaket i Det faste utvalget
for plansaker den 8. mai 1996 i sak TH/pl 004/96, måtte betraktes som et
avslag som kan påklages.
Bygningssjefen vurderer Vedals skriv til fylkesmannen den 4. juli 1997 til å
kunne behandles som hans klage på vedtaket. Klagen er begrunnet med at:
- Det tidligere er gitt dispensasjon av fylkesmannen.
- Hyttas ringe størrelse (2m x 3m).
Side56
-
De to andre brukerne har fått satt opp hytter i Vikebotn.
«Vi insisterer på å holde våre rettigheter i hevd, og vil ikke
forskjellsbehandles.»
Bygningssjefen anser ikke at noen av de momentene som fremlegges i klagen
vil føre til at vedtaket bør omgjøres.
Utvalget for plansaker fattet følgende vedtak:
Klagen tas ikke til følge, og utvalget opprettholder sitt vedtak i sak TH/pl
004/96.
I medhold av planog bygningsloven (pbl) § 15 ble klagesaken oversendt i brev
16.11.1999 fra Nesset kommune til fylkesmannen som klageorgan.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal behandlet klagen fra Vigdis og Hans Vedal i brev
18.01.2000 til Nesset kommune. I brevet skrev fylkesmannen bl.a.:
Tiltaket er planlagt utført på eit område som er omfatta av arealdelen av
kommuneplana av 20.04.93. I planen er området vist som landbruks-, natur- og
friluftsområde (LNF). Området er og omfatta av Miljøverndepartementets
rikspolitiske retningslinjer for nasjonalparkområdene. I høyringsforslaget til
verneplan for Dovrefjell er området foreslått som landskapsvernområde.
Plan- og bygningsloven (pbl) § 20-6 fastset at den arealutnytting som er bestemt
i arealdelen i kommuneplanen er juridisk bindande, og skal leggjast til grunn ved
spørsmål om byggjeløyve. Bygging av hytte i LNF-område treng såleis
dispensasjon etter pbl § 7, og det må da ligge føre «særlige grunner» som
tilseier dispensasjon. Denne regelen er forstått slik at det må ligge føre
spesifiserte klare grunner som, etter ei nærare konkret vurdering, er av ein slik
karakter og har ein slik tyngde at dei kan slå igjennom overfor dei omsyn
foresegnene i arealdelen i kommuneplanen er meint å ivareta. Dersom
lovvilkåret «særlige grunner» ligg føre i saka, er det opp til kommunen sitt skjønn
å avgjøre om det bør gis dispensasjon, jfr. at det i pbl § 7 står at det «kan»
gjerast unntak.
Kommuneplanen har blitt til gjennom ein lang og omfattande prosess. Det skal
såleis ikkje vera kurant å fravika den. Det vert vist i klaga til at ein tidlegare har
fått dispensasjon og byggeløyve for oppføring av ei gjetarbu. Det følgjer
imidlertid av pbl § 96 at eit byggeløyve fell bort etter 3 år. Løyvet vil såleis etter
den tid ikkje ha nokon verknad.
Det at hytta er lita er eit moment som kan ha betydning i vurderinga av om
dispensasjon skal gis. Hytta er imidlertid planlagt oppført i eit område som vil
være viktig for villreinen ved aukande aktivitet i områda nord i Snøhetta vest.
Området er tatt inn i forslaget til verneplanen for Dovrefjell, og må seiast å
utgjere eit område av nasjonal verdi. Det vert såleis poengtert av
Miljødepartementet i deira høyringsskriv av 24.09.86 og 18.09.92, at det ikkje
skal gjerast vesentlege inngrep i dei foreslåtte verneområda, og at ein skal halda
desse områda mest mogleg intakte. Det talar såleis mot å gje dispensasjon.
Side57
Klagar peikar på at dei har behov for hytta i landbrukssamanheng. Det er i følje
utgreiinga frå kommunen av 13.05.97 ikkje i dag sauer eller andre dyr som gjer
at ein treng ei gjetarbu på fjellet. Planar om å få slike dyr er ikkje tilstrekkeleg til
å grunngje ei oppføring av ei gjetarbu no. Bruk av hytta til jaktbu vert som
utgangspunkt ikkje rekna som bruk i landbruksnæring.
Vidare vert det peika på at andre har fått bygga i området. Dei seinare åra har
ein fått opp spørsmålet om eit nasjonalt vern for området, og ein har og fått ny
kommuneplan. Det gjer at situasjonen har endra seg, og at det ikkje vil vera
forskjellsbehandling om ein ikkje behandlar tilfelle før og etter desse endringane
likt. Klagar fekk jo sjølv på eit tidlegare tidspunkt høve til å bygga i området.
Etter dette kan fylkesmannen ikkje sjå at det ligg føre grunnlag for å dispensera
frå arealdelen i kommuneplanen. Klaga har såleis ikkje ført fram.
Fylkesmannens vedtak:
Med hjemmel i planog bygningslova § 15, jf. forvaltningslova § 34 og
Fellesrundskriv T-8 86 frå Kommunaldepartementet og Miljøverndepartementet,
stadfestar fylkesmannen Nesset kommune sitt vedtak i sak nr. TH/pl 004/96.
Dette vedtaket er endeleg, og kan ikkje påklagast vidare, jf. forvaltningslova §
28.
01.01.2010 ga Vanja Vedal sine foreldre, Vigdis og Hans Vedal som var drivere av
bruket, fullmakt til å ivareta rettigheter og interesser på Øvre Vike framover.
Vigdis og Hans Vedal satte i brev til Fylkesmannen i Møre og Romsdal 09.01.2010
fram krav om erstatning fordi de ikke fikk sette opp gjeter- og jaktbu i Vikebotn pga.
opprettelsen av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
Tre år gikk uten at Vigdis og Hans Vedal fikk svar på kravet om erstatning, og Vanja
Vedal, Furugrenda, søkte 23.11.2013 Nesset kommune igjen om tillatelse til å sette
opp ei bu på 6 m2 i Vikebotn i Eikedalsvatnet landskapsvernområde, og transport av
bua med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014.
Nesset kommune oversendte søknadene til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost
02.01.2014, for behandling. Nesset kommune sendte også søknaden til Snøhetta og
Knutshø villreinnemnd til uttalelse.
Villreinnemnda uttalte i epost 31.01.2014 bl.a.:
Det aktuelle området virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor
registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet (fig 1).
Registeringene fra GPS prosjektet for perioden 2010-2013 viser at det er mange
registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli (fig 2).
Vikebotn er en relativt «brattvegget» og smal dal hvor dalbunnen er mellom 500 og
1000 meter bred. Menneskelig ferdsel vil kunne medføre forstyrrelse over store deler av
dalbunnen.
I følge sakspapirene er det fra før 2 hytter i dette området. Saksbehandler mener det er
grunn til å forvente økt menneskelig aktivitet ved bygging av en ny jaktbu i området.
Dette vil kunne medføre økt ikke-ønskelig forstyrrelse på villreinen, i en periode hvor
den er ekstra sårbar.
Side58
Fig 1. Det grønne området er registrert kalvingsområde. Trekkveier er avgrenset som
lange smale kartfigurer. Kilde: www.naturbase.no
Fig 2. Plottene viser at det har vært mye aktivitet av GPS merkede dyr i området i årene
2010-2013. Kilde: NINA, www.dyreposisjoner.no
Søker gir følgende uttalelse i forhold til hensyn til villrein: «Reinstrekk bør heller ikke
være noe problem, da hytten blir liggende midt på vannsiden, ca 70 meter nedenfor den
ene eksisterende hytta.» I følge sakspapirene er det fra før 2 hytter i dette området.
Saksbehandler kan ikke se at dette er et argument som i noen særlig grad reduserer
faren for forstyrrelse av villreinen.
Noen kilometer lenger øst, fra Reinsvatnet og videre østover, er det store inngrep i form
av kraftledninger, veier og demninger. Dette er inngrep som allerede har påført
villreinen i området en negativ belastning.
Den samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en
negativ påvirkning for villreinen. Derfor bør føre-var-prinsippet tillegges avgjørende vekt
Side59
i et slikt sårbart område. Saksbehandler av den oppfatning at bygging av jaktbu i
registrert kalvingsområde for villrein er lite ønskelig da det vil kunne medføre til økt
menneskelig ferdsel og forstyrrelser av reinen i den mest sårbare perioden av året.
Vedtak
Nemnda vedtar med 8 medlemmer, mot 1 medlem:
Norge har et særlig ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder. Det aktuelle
området for oppsetting av jaktbu virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn
er innenfor registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av
vannet. Registeringene fra GPS prosjektet for perioden 2010-2013 viser at det er
mange registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli. Den
samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en negativ
påvirkning for villreinen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vil sterkt frarå at det
gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å sette opp ny jaktbu i Vikebotnen.
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte epost til Regjeringsadvokaten
25.04.2014 for å klarlegge om det var gitt erstatning eller om erstatningsspørsmålet
fortsatt var til behandling hos Regjeringsadvokaten.
I epost fra Advokatfirmaet Hjort DA til Miljødirektoratet 29.04.2014, er det lagt ved et
brev av 20.12.2013 fra Advokatfirmaet Hjort DA til Advokatfirmaet Nidaros. I dette
brevet går det bl.a. fram:
For bruk av eiendommen som krever offentlig tillatelse, slik som for eksempel
hyttebygging, anses bruken bare som igangværende dersom offentlig
godkjennelse forelå da verneforslaget ble kunngjort. I denne saken kunngjorde
fylkesmennene oppstart av arbeidet med verneplan den 1. februar 1995.
Det fremgår av erstatningskravet at det skal ha vært innvilget byggetillatelse for
oppføring av hytte 1. september 1983, men at tiltaket ikke ble gjennomført og at
man derfor måtte søke om byggetillatelse på nytt. Ved vedtak 8. mai 1996 ble
byggesøknaden avslått, bl.a. som følge av arbeid med verneplanen for
Dovrefjell. På denne bakgrunn forelå ikke byggetillatelse da oppstart av
vernearbeidet ble kunngjort, og vilkåret for erstatning etter naturmangfoldloven §
50 er dermed ikke oppfylt.
Advokatfirmaet Hjort DA bisto Regjeringsadvokaten i behandlingen av
erstatningskravet fra Vigdis og Hans Vedal.
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet søknaden fra Vanja Vedal om oppsetting av bu i
Vikebotn, som sak nr. 021-2014 på møte 23.06.2014, og fattet følgende vedtak:
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal, Furugrenda, dispensasjon til å
sette opp ei hytte / bu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde, og gir dermed ikke heller ikke dispensasjon til transport
av hytta / bua med helikopter fra Øvre Vike til Vikebotn i 2014.
Avslaget begrunnes med at oppsetting og bruk av ny hytte / bu i Vikebotn er ikke
i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, og er
ikke i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen om bygging i
landskapsvernområder.
Side60
Oppsetting og bruk av ei ny hytte / bu i Vikebotn, kan påvirke villreinens bruk av
området, fordi oppsetting og bruk av ny hytte / bu i Vikebotn vil medføre mer
ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som
vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Hytter og buer
medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og
det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som
villreinen også bruker om vinteren.
Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, 1. ledd.
Vanja Vedal søkte deretter Mattilsynet om tillatelse til å flytte villsau fra en besetning i
Ålvundfjord til Øvre Vike, og Mattilsynet, Distriktskontor Romsdal, ga 26.08.2014
dispensasjon til å overføre 10 hunndyr av villsau fra Lars Seljebø i Ålvundfjord til Øvre
Vike, fram til 01.11.2014.
Nåværende søknad
Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furuveita 42, 6611 Furugrenda, søker i udatert søknad
(mottatt i Nesset kommune 02.09.2014) igjen om tillatelse til å sette opp gjeterbu på 6
m2 i Vikebotn i Eikedalsvatnet landskapsvernområde.
Bua er tenkt plassert på murene til den opprinnelige bua som sto i Vikebotn. (Ved den
svarte firkanten sør-øst for Breitelnebba på kartet under / på neste side.)
Kart 1: Kartutsnitt som bl.a. viser Vikebotn, som ligger øst for Eikesdalsvatnet.
I søknaden skriver Vanja Vedal og Erik Bredesen bl.a.:
Vi søkte 22.11.2013 om å sette opp hytte / bu i Vikebotn. Dette er sak nr. 0212014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre. I denne søknaden ligger en god del
forhistoriske dokument i saken. Svar / avslag på denne søknaden fikk vi
26.06.2014 fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Side61
I mellomtiden fra 22.11.2013 til 26.06.2014 har det skjedd forandringer på gnr.
78, bnr. 5, på Øvre Vike. Mine foreldre Vigdis og hans Vedal har siden jeg fikk
skjøtet på bruket og fram til nå vært drivere av Øvre Vike. Men de har nå overlatt
driften til meg. I tiden mellom innsending og svar på sak nr. 021-2014, så har vi
bestilt villsau for å ha på Øvre Vike. Inngjerding av vinterbeiter og klargjøring av
dette var allerede godt i gang når svaret på forrige søknad kom. Sauene
kommer i løpet av sommeren, og til neste sommer er planen å slippe de ut på
beite. Vi har ambisjoner om å satse litt på dette området med villsau som næring
i årene framover.
Når det gjelder sommerbeitet til villsauene, så blir de sluppet i liene ovenfor Øvre
Vike. Derfra vil de naturlig trekke opp i Vikebotn på beite. Vi ser på det som en
nødvendighet å da få ha en gjetarbu i Vikebotn. Gjetarbua vil ligge sentralt i
forhold til beite for sauene. Gjetarbua vil komme godt med til oppsyn av sauene
og lagring av saltstein. Men som kjent i høgfjellet kan været snu fort, og da vil
gjetarbua være meget viktig som krypinn for vær og vind under sauesankingen
om høsten, da sankingen kan ta en del tid. (…)
Hovedsakelig skal bua brukes under oppsyn og sanking av sau, samt lager for
saltstein. Utenom dette kan den bli brukt noen få ganger under jakten. Gjetarbua
i seg selv er så lita at det ikke kommer til å bli noen oppholdsplass for mer enn
maks 2 personer.
Nesset kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i brev
27.10.2014, for behandling.
Dovrefjell nasjonalparkstyre har tidligere mottatt opplysninger om at Øvre Vike er et
nedlagt småbruk uten driftsbygning, innmarka er omdisponert til campingplass, og
eieren, Vanja Vedal, bor i Furugrenda i Sunndal.
Dovrefjell nasjonalparkstyre ba derfor i epost 10.12.2014 Nesset kommune om en
landbruksfaglig vurdering av det planlagte saueholdet på Øvre Vike.
Jordbrukssjefen i Nesset kommune skriver i epost 15.12.2014:
Øvre Vike er omdisponert til campingplass. I følge gardskartet til Skog og
landskap, er det igjen et jordbruksareal på 1 da. overflatedyrka mark og 1,4 da.
innmarksbeite, i tillegg til 542 da. produktiv skog. Det er ikke driftsbygning på
bruket. Eier bor i Sunndal kommune.
Dersom bruket har startet opp med et begrenset sauehold, er det krav om en
enkel driftsbygning slik at dyrene har tilgang til et hus med tak og min. 3 vegger.
Bruket må i tillegg ha kjøpt inn noe vinterfôr. Jordbruksarealet er for lite til at
bruket kan høste vinterfôr fra eget areal, men det er mulig å kjøpe vinterfôr. Og
det er også mulig å bygge en enkel driftsbygning som holder Mattilsynets krav til
hus for dyra. Det er ikke søkt kommunen om slik bygning. Det er Mattilsynet som
har kontrollansvaret med bygninger til husdyr.
Når det gjelder Vikebotn som beiteområde, er dette et område der tap av dyr
grunnet jerv har vært svært store. Mattilsynet påla for noen år siden en annen
saueholder på Vike å ikke bruke Vikebotn som beiteområde for sine dyr. Han
Side62
måtte leige seg beite langs Eikesdalsvegen, der ferister hindrer dyra å komme
seg opp i Vikebotn.
Ut fra dette er kommunen skeptisk til at Vikebotn igjen tas i bruk som beiteareal
for sau.
Den landbruksfaglige vurderingen fra jordbrukssjefen i Nesset kommune, ble
videresendt til Vanja Vedal i epost 15.01.2015, etter ønske fra henne.
Vanja Vedal og Erik Bredesen sendte i epost 02.02.2015 tilleggsopplysninger til
søknaden om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn. I eposten skriver de bl.a.:
Vi har inngjerdet 30-35 da. innmarksbeite. Det ene er et beite i øverkant av
campingplassen (ca. 25 da.), og det andre er et beite 1 km lengre inn ved
Vikesetra (ca. 10 da.). Dette er beite som skal brukes når sauene ikke er på
fjellet (sein høst, tidlig vår og vinter). I tillegg til dette bruker vi ca. 35 da. av det
som er regulert til camping til vinterbeite (i perioden 30. september – 1 mai). På
Vike er det felles utmark og denne er stor.
Vi har i september 2014 fått sauene, og driftsbygning for husdyrene er brakker
som var søkt og godkjent oppsatt i 2007. Dette var avklart på forhånd. Brakkene
er midlertidig ombygd for husdyra. Vi er enda i oppstartfasen, men har allerede
planer om et tømmerfjøs for 50-70 vinterfôret villsau. Når det gjelder vinterfôr, så
er dette noe vi kjøper.
Det medfører riktighet at jeg (Vanja Vedal) som eier er bosatt i Sunndal
kommune. I hovedhuset på gården er min mor og far bosatt. I og med at huset
ikke egner seg for to familier, så pendler vi til Vike hver helg og noen ganger
midt i uken. Min mor og far hjelper til med saueholdet, pluss at min bror også er
bosatt på Vike og hjelper til. Planen er også at vi flytter til Vike når den tid
kommer.
Når det gjelder beite i Vikebotn, så er det ingen ferist som hindrer sauene i å gå
dit fra Øvre Vike. Rett opp for Øvre Vike er det et stort skar (Øvre Vike skaret),
som leder rett i Vikebotn.
Når det gjelder rovdyrskader, så er det noe vi vurderte når vi bestemte oss for
villsau og ikke vanlig sau. Her er noen faktaopplysninger:
«Gammelnorsk sau har en unik fluktadferd sammenlignet med annen sau.
Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra
vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å
gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig, blir det nesten aldri
registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne sauen
heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil
bruke samme fluktadferd overfor denne. Resultatet er at hundene gjerne
kommer tilbake med kun få dyr. Sauen vil også legge på svøm for å
unngå å bli fanget» (Kilde:http://no.Wikipedia.org/wiki/Gammelnorsk_sau)
Vikebotn er også et område som sauen vil trives godt i. I og med det tidligere har
vært store rovdyrskader, så vil en tilsynsbu være til enda større nytte med tanke
på dyrevelferd og tilsyn med dyra.
Side63
På grunn av tung vei opp, og ellers at tilsynsbua blir stående midt mellom
Eikesdalsvatnet og Reinvassdammen, ser vi som nødvendighet pga. sikkerheten
å ha et krypinn, men også for godt tilsynsarbeid og tilsyn i lengre perioder enn
det som er mulig ved anmarsj fra bygda. Tilsynsbua vil være en nødvendighet i
forhold til krav om jevnlig tilsyn, dyrevelferd, sikkerheten for de som utfører tilsyn
og sanking, og det er viktig å ha et sted og hvile i dårlig vær.
Vi er også åpen for justeringer av plasseringen dersom det er grunner til dette.
Som nevnt tidligere er tilsynsbua bare 6m2 (2x3m).
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknaden om oppsetting av ny
gjeterbu i Vikebotn på møte 26.02.2015. Møtebok for saken ble sendt i brev til Nesset
kommune 01.03.2015. I saksutredningen til vises det til NINA-rapport 800 Villreinen i
Snøhetta- og Knutshøområdet, der det (s. 65) går fram at Vikebotn er et viktig
beiteområde for villreinen hele året.
Kart 2: Kartet viser oversikt over områdene rundt Reinsvatnet med samtlige GPS-data
fra de radiomerka simlene i Snøhetta vest. Legg merke til mangelen på GPS-data fra
de innerste delene av Stordalen / Glupen som var de tradisjonelle trekkvegene ut i
Vikebotn. Likeså ansamlingen av GPS-data sør for Reinsvatnet hvor dyra har trukket ut
til beiteområdene i Vikebotn. Kilde: NINA Rapport 800.
I saksutredningen til villreinnemnda er det også et kart som viser at villreinen bruker
områdene i og ved Vikebotn mye i juni og juli.
Side64
Kart 3: GPS-posisjoner for villrein i områdene i og ved Vikebotn i juni og juli 2010-2013.
Det var bare noen få simler i Snøhetta vest som hadde GPS-halsbånd, likevel viser
plottene at villreinen brukte disse områdene forholdsvis mye i tidsperioden.
Villreinnemnda vedtok følgende uttalelse på møtet 26.02.2015:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Norge har et særlig ansvar for
å sikre fjellreinen og dens leveområder. Det aktuelle området for oppsetting av
gjeterbu virker å være av stor betydning for villreinen. Vikebotn er innenfor
registrert kalvingsområde, samt at det er et trekkområde i sørkanten av vannet.
Registeringene fra GPS prosjektet for perioden 2010-2013 viser at det er mange
registreringer av merkede rein i området, og særlig for perioden juni og juli. Den
samla belastingen av inngrep, ferdsel og annen aktivitet over tid vil kunne ha en
negativ påvirkning for villreinen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø vil
sterkt frarå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for å sette opp
ny gjeterbu i Vikebotnen
Side65
-
Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
Verneforskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde av 3. mai 2002.
Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å:
- Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av
kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst,
jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart.
- Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs
Eikesdalsvatnet.
- Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.
Jf. verneforskriften § 2.
I Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er området vernet mot alle tekniske inngrep
eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, og
med noen unntak er det forbud mot bl.a. oppføring av nye bygninger, jf. § 3, pkt. 1.1.
Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. oppføring av nye bygninger til
landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet., jf. § 3, pkt. 1.3 a.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Vikebotn ligger i
en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det
(s. 46):
Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor,
permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av
vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative
konsekvenser for verneformålet.
I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram:
Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i
området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s.
90), går det bl.a. fram:
Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
direkte knyttet til landbruk, jf. planog bygningslovens definisjon. Det vil ikke
være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie.
I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det
bl.a. også fram:
Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal
nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Side66
Vurderinger
Saken har en lang forhistorie, og søknader i 1981 og 1995 om å sette opp gjeterbu i
Vikebotn, har tidligere blitt behandlet i forhold til bygningsloven (1981) og planog
bygningsloven (1995).
Bruket Øvre Vike har fra 1981til 2014 ikke hatt husdyrhold som har medført behov for
gjeterbu i Vikebotn. Søknadene i 1981 og 1995 om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn
ble begrunnet med behov for å opprettholde og ta vare på brukets rettigheter i fjellet.
Vanja Vedal søkte i 23.11.2013 om å sette opp ei jaktbu på 6 m2 i Vikebotn, men fikk
avslag på søknaden av Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014 (sak nr. 021-2014)
pga. vernebestemmelser, retningslinjer i forvaltningsplanen og hensynet til villreinen.
Søknad fra eierne av Øvre Vike om å sette opp gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn, har ikke
blitt behandlet i forhold til verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde
tidligere, og det vil derfor være riktig å behandle søknaden i forhold til verneforskriften
og forvaltningsplanen på samme måte som andre søknader om å sette opp gjeterbuer
og tilsynsbuer i verneområdene.
Vikebotn ligger ca. 8 km fra Reinsvassdammen, og er tilgjengelig til fots om sommeren,
på ski om vinteren når det er brøytet til Osbudammen, eller med snøskuter om vinteren
fra Osbudammen eller Hafsåsen. Dvs. det er mulig å bruke ei bu i Vikebotn store deler
av året.
Det går også en turiststi mellom Reinsvassbu og Vike gjennom Vikebotn. Reinsvassbu
har ca. 150 overnattinger i året. Hvor mange som går mellom Reinsvassbu og Vike
gjennom året, er ikke undersøkt. Det er ca. 3-5 km. mellom Reinsvassbu og
beiteområdene i Vikebotn.
Privatrettslige forhold i Vikebotn
Vanlig praksis er at privatrettslige forhold skal være i orden før Dovrefjell
nasjonalparkstyre behandler søknader om oppsetting av bl.a. hytter og buer i
verneområdene.
I Vikebotn er de privatrettslige forholdene uklare. Bakgrunnen for dette er bl.a. en
uttalelse datert 04.12.1982 fra to naboer / grunneiere på Vike, Arne Vike og Håkon
Vike, som hevdet at Hans Vedal «eller hans folk», aldri har hatt noen form for hytte i
Vikebotn. Nesset kommune ga i 1983 byggetillatelse til Hans Vedal for bygging av
gjeterbu, under forutsetning at Øvre Vike hadde rettigheter i Vikebotn.
Vigdis og Hans Vedal opplyste senere i brev til Miljøverndepartementet 11.06.1999, at
de to naboene som protesterte mot at Øvre Vike skulle få sette opp gjeterbu i Vikebotn,
i ettertid hadde trukket protesten muntlig. Men det foreligger ikke noen skriftlig uttalelse
eller erklæring fra de to naboene om dette.
Saksbehandler kom fram til at det er behov for å klarlegge privatrettslige forhold i
Vikebotn med tanke på den videre behandlingen av saken, og skriver i epost til Vanja
Vedal og Erik Bredesen 20.02.2015 bl.a.:
Side67
Det er ikke Dovrefjell nasjonalparkstyre sin oppgave å klarlegge privatrettslige
forhold i Vikebotn. Men for den videre behandlingen av saken er det en fordel
hvis nasjonalparkstyret kan motta kopi av et vedtak i styret for Vike og Hoem
Heimraster som viser at styret godkjenner oppsetting av ny gjeterbu, eller en
erklæring fra de andre grunneierne om at Øvre Vike kan sette opp ny gjeterbu i
Vikebotn.
Dovrefjell nasjonalparkstyre har foreløpig ikke mottatt svar på denne eposten.
Knut Arne Vike som er grunneier på Vike og sønn til Arne Vike, ringte på eget initiativ til
saksbehandler 18.03.2015, og opplyste at Arne Vike og Håkon Vike i ettertid ikke har
trukket uttalelsen / protesten av 04.12.1982, og at denne uttalelsen fortsatt står ved lag.
Det privatrettslige spørsmålet om Øvre Vike kan sette opp gjeterbu i Vikebotn, er med
andre ord ikke avklart.
Det planlagte saueholdet på Øvre Vike
Vanja Vedal flyttet i september 10 villsauer (hunndyr) fra Ålvundfjorden til Øvre Vike.
Vanja Vedal bor i Sunndal kommune, men får hjelp av foreldre og en bror som bor på
Vike, til å se etter sauene.
Sauene vil bli sluppet på sommerbeite i liene ovenfor Øvre Vike, men det gjenstår å se
om sauen trekker opp i Vikebotn på sommerbeite, og om det blir store tap til rovdyr.
Landbrukssjefen i Nesset kommune er skeptisk til at Vikebotn tas i bruk som
beiteområde for sau igjen. Hvis rovdyrskadene blir store, kan Mattilsynet også pålegge
Vanja Vedal å ikke bruke Vikebotn som beite for sine dyr.
Det er mulig å drive tilsyn med sau uten å ha gjeterbu. Saltstein kan lagres ute i tette
kasser o.l. Det er også mulig å overnatte på Reinsvassbu i forbindelse med tilsyn og
sanking av sau i Vikebotn.
Vanja Vedal er foreløpig bare i oppstartsfasen, men har planer om å sette opp fjøs til
50-70 vinterfôret villsauer. Det er foreløpig ikke en realitet at Vanja Vedal og Erik
Bredesen flytter til Øvre Vike for å drive med bl.a. sauehold.
Det er derfor grunn til å vente og se hvordan saueholdet på Øvre Vike utvikler seg i
årene framover. Det er også praksis i verneområdene at gjeter- og tilsynsbuer settes
opp av beitelag. Foreløpig er det ikke noe beitelag som har sau på beite i Vikebotn.
Vurdering i forhold til verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde
Formålet med Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på
naturlandskapet med tilhørende dyreliv, bl.a. høyfjellet med villrein.
Ei ny gjeterbu i Vikebotn vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i
tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike.
Ei gjeterbu kan bli brukt endel om sommeren og høsten.
Side68
GPS-dataene fra FoU-prosjektet Villrein og ferdsel i Snøhettaområdet, viser at
villreinen bruker Vikebotn store deler av året, bl.a. om sommeren og høsten, fordi det er
gode beiter der. Vikebotn er også en del av kalvingsområdet for villreinen i Snøhetta
vest.
Villreinen vil vanligvis ikke oppholde seg i trange daler der det også ferdes folk ofte.
Og siden Vikebotn er en del av en forholdsvis trang dal, skal en være forsiktig med å
legge til rette for ny bebyggelse, og mere ferdsel og aktivitet i dette området.
Gjeterbuer medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren,
og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som
villreinen også bruker om vinteren.
Vikebotn er et viktig område for villreinen, og oppsetting og bruk av ny gjeterbu i
Vikebotn er derfor ikke i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet
Vurdering i forhold til forvaltningsplan
Retningslinjene i forvaltningsplanen går ut på at det kan gis tillatelse til oppsetting av
hytter / buer som er direkte knyttet til landbruk, men at det ikke er tillatt å sette opp
fritidsboliger.
Det kan som tidligere opplyst være fornuftig å vente og se hvordan saueholdet på Øvre
Vike utvikler seg i årene framover.
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger. Jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut
fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10.
Oppsetting og bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, kan påvirke villreinens bruk av
området, fordi oppsetting og bruk av ny gjeterbu i Vikebotn vil medføre mer ferdsel og
aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området,
bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Gjeterbuer medfører også behov for transport av
ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer
transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren.
Det er vanskelig på forhånd å forutsi hvilken virkning bruken av ei evt. ny gjeterbu i
Vikebotn, kan få på villreinen. Det skal noen ganger lite til før den samlede
belastningen blir for stor, jf. § 10, og villreinen endrer bruken av et område.
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke
virkninger den kan ha for naturmiljøet, er det behov for å legge vekt på føre-varprinsippet, jf. § 9.
Side69
Det er mange gårder og bruk som har beiterettigheter i fjellet, men som ikke har egen
gjeterbu i fjellet. En dispensasjon til å sette opp gjeterbu i Vikebotn for bare et
gardsbruk og ikke et beitelag, kan derfor føre til søknader fra andre eiere av gårder og
bruk som ønsker å sette opp egne gjeterbuer i andre deler av verneområdene. En
dispensasjon til å sette opp gjeterbu i Vikebotn for bare et gardsbruk, kan derfor ha
presedensvirkning.
I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene
ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket evt. volder, jf.
naturmangfoldloven § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker
og driftsmetoder jf. § 12.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Nesset kommune
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
Snøhetta villreinutvalg
Nesset villreinfelt
Vanja Vedal og Erik Bredesen
Side70
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 09.03.2015
Utvalg
22/2015
26.03.2015
Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om
oppføring av tilbygg til jaktbu i Tjønnglupen og transport
med traktor - Erlend Sæterbø Hassel
Vedlegg:
1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på jaktbu i
Tjønnglupen gnr. 356/1 av 27.10.14
2 Dispensasjonssøknad, søknad om till. u. ansvarsrett - Vedl 1 14/6918-1 av 12.8.14
3 Plantegninger - Vedl 3 14/6918-1
4 Byggetillatelse og dispensasjon nasjonalpark (FMST) 2003 - Vedl 6 14/6918-1
5 Møtebok sak 22.2014 i Snøhetta og Knutshø villreinnemnd. Tilbygg hytte ved
Tjønnglupen, uttalelse av 12.11.14
6 Utdrag av retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010-21
7 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på jaktbu i
Tjønnglupen - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av 12.12.14
8 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med traktor for transport
til hytte i Tjønnglupen gnr. 356/1 - Erlend Sæterbø Hassel av 21.1.15
9 Erlend Sæterbø Hassel - søknad om motorferdsel i utmark av 18.1.15
Andre dokumenter i saken
10. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML
11. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
14. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta
Side71
15. AU-sak 109-2013 Søknad fra Sivert H. Sæteren, Oppdal , om transport av materialer fra Tjønnglupen i Dovrefjell -Sunndalsfjella nasjonalpark til Sæterfjellet, arkivsak
13/5328)
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre kommer søknad fra Erlend Sæterbø Hassel om tilbygg
på hytte 356/1/21 i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark delvis i møte ved at det
gis tillatelse til et tilbygg med plassering som i søknaden, men med indre mål maksimalt 1,5 X 1,8 meter. Forvalter eller statens naturoppsyn skal på forespørsel kunne få kontrollere dette.
Eventuelt kan hytta forlenges ca. en meter i lengderetning.
2. Tilbygget skal ha tradisjonell utførelse og tilpasses eksisterende bygg på en god
måte. Fargesetting skal harmonere med omgivelsene. Byggesaksbehandlingen i
Oppdal kommune forutsettes å ivareta dette.
3. Byggeavfall skal fraktes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Rent trevirke kan nyttes som ved. Avfallsbrenning er ikke tillatt.
4. Etter ferdigstillelse skal nasjonalparkstyret ha tilsendt digitale bilder som viser hytta
med tilbygg fra vest og nord.
5. Søknad om transport på bar mark avslås. Det henvises til transport med leiekjører
med snøskuter eller med helikopter.
6. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, samt naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 for punkt 3.
Saksopplysninger
Søknadene gjelder et tilbygg på ca. 5 m2 til hytte i Tjønnglupen, samt dispensasjon
for transport med traktor av materialer og verktøy dersom det gis tillatelse til tilbygget.
Side72
Søker eier hytte på matrikkelnr 356/1/21 (feste i Oppdal bygdeallmenning) i Tjønnglupen. Denne hytta på 27 m2 ble satt opp til erstatning for «Ivarengbua», en eldre og
skrøpelig hytte på 18 m2 i 2003, se vedlegg 4. Det var en forutsetning at den gamle
hytta skulle rives, noe som først skjedde etter en lang prosess, dette var før nåværende
eier kjøpte hytta. Det ble etter riving gitt tillatelse (AU-sak 109-2013, dokument 15) til å
benytte traktor for å hente ut rivningsavfallet. Dette ble gjort i jakta for å koordinere best
mulig med øvrig transport.
Bildet under viser hytta, tilbygget er planlagt på nordvesthjørnet, der stigen ligger. Søker oppgir at formålet med tilbygget er å ha toalett i nybygget, for å nytte det opprinnelige toalett-/vedrommet til kjøttlager i jakta. Se hans utdyping på første side i vedlegg 2.
Tilbygget planlegges ut fra ikke målsatt tegning til ca. 2X2,5 m utvendig, ca 5 m2.
Søknadene gjelder videre traktortransport inntil 3 turer for transport av materialer og
verktøy (bl.a. aggregat), antall avhengig om traktoren kan stå ved hytta i byggeperioden eller ei.
Det tillates normalt en årlig kjøretur med traktor til Tjønnglupen, i samband med reinsjakta. Dette er en unntaksordning hjemlet i § 48 i naturmangfoldloven, den er ikke forankret i forvaltningsplanen. De siste årene har det vært tillatt et fåtall turer i samband
med reparasjon av hytter, delvis hastesaker (taklekkasje oppdaget etter skutersesongen bl.a.). Disse turene har vært koordinert enten med frakten i villreinjakta, eller med
hverandre. Sivert Sæteren som har hatt jaktoppdragene og de fleste andre, opplyser
at det ble kjørt mye etter stien innover før vernevedtaket. Vegetasjonen i hjulsporene
ble da slitt vekk ned på mineraljord/stein / berg. Den beskjedne kjøringen nå mener han
ikke skader terrenget ytterligere.
Bygdeallmenningen har fått dispensasjon for å sette opp en oppsynsbu i Tjønnglupen,
et langt større prosjekt (ny bu 17 m2). Transporten her skal utføres med skuter på vinterføre.
Kommunens arealdel har en bestemmelse som tilsier et maksimum bebygd areal på
35 m2 for denne type hytter (vedlegg 6). Det foreligger ikke oversikt over BA for hyttene
Side73
i Tjønnglupen. Ut fra takflater på kart er nok de fleste av de 15 hyttene her nær maksimumsstørrelsen i kommuneplanen – kanskje over for noen.
Oppdal bygdeallmenning har sagt ja til byggetiltaket forutsatt at det gis tillatelse fra nasjonalparkstyret og byggetillatelse.
Villreinnemnda og Fylkesmannen (Sør-Trøndelag) har uttalt seg i saken. I tillegg opplyser Fylkesmannen at saken er forelagt fylkeskommunen som ut fra de interesser de
skal ivareta ikke har merknader.
Villreinnemnda (vedlegg 5) peker i sin saksutredning på at området er viktig for reinen
og uttrykker skepsis, men mener at tiltaket bør kunne tillates fordi en fortsatt ikke
sprenger maksimalstørrelsen i kommuneplanen, og fordi en i saksutredningen tar utgangspunkt i at det ikke legges til rette for endret funksjon. Transport av materialer bør
skje på vinterføre, eventuelt med helikopter.
Fylkesmannen (vedlegg 7) konkluderer med at det ut fra områdets betydning for villreinen bør vises en restriktiv holdning til utvidelse av hytter i Tjønnglupen. Ut fra føre
var-prinsippet mener Fylkesmannen tilbygget ikke bør tillates. [Min tolking: Underforstått at det kan medføre endret funksjon og/eller økt bruk av hytta]. I en avveiing mellom villreininteresser og behov for økt boareal for hytteeiere i Tjønnglupen, frarår de å
tillate utvidelse. Fylkesmannen mener ellers at bestemmelsene om maksimalt BA i
kommuneplanen ikke er juridisk bindende og har liten relevans i nasjonalparken.
I en annen sak har miljødirektoratet opplyst at 10 % men maksimum 10 m2 er en rådgivende norm for hva som bør kunne tillates av tilbygg i landskapsvernområder.
Sæterfjellet (med Tjønnglupen) er et av fokusområdene i Horisont Snøhetta (se s 95).
Det er først og fremst skiferdrift og ferdsel ut fra veiens endepunkt der økt trafikk innover i fjellet fra veiens endepunkt er en mulig trussel som tas opp. Trekanten Drivdalen
– Stroplsjødalen – Åmotsdalen har vært viktig for fostringsflokkene de siste 25 år. Barrieren i Stroplsjødalen medvirker trolig til «oppstuing» av dyr her utover sommeren. Det
er ca. 1000 passeringer på stien til Tjønnglupen i løpet av sommeren.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål - forvaltningsplan.
Etter nasjonalparkforskriften § 3.1.3 kan forvaltningsmyndigheten «gi tillatelse til: (…)
b) utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.»
Det er ikke hjemmel i verneforskriftens § 3 for å tillate barmarkstransport i nasjonalparken, og den delen av saken må derfor vurderes etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven (NML) § 48 jf. § 77.
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens
leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og
geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Side74
Forvaltningsplan
I kapittel 6.7.2 retningslinjer framgår at for nasjonalparken kan mindre tilbygg som utedo o.l. som ikke endrer funksjon og bruk av bygning tillates. Tiltak skal være i tråd med
tradisjonell byggeskikk i området og fargesetting skal være tilpasset omgivelsene.
Kapittel 6.6.4 sier at «kjøring på bar mark inn til Tjønnglupen tillates ikke». Som sagt
foran, har nasjonalparkstyret likevel tillatt en årlig tur/retur i samband med villreinjakta
og det har i tillegg tillatt noen få turer i samband med bygging.
Tjønnglupen ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep.
Vurdering
Nasjonalparkstyret kan ut fra forskriften tillate tilbygg som ikke medfører at bygningen
kan få endret funksjon. I sone uten tilrettelegging og inngrep (som her) har det vært
vurdert i tråd med forvaltningsplanen (se over). Som endret funksjon vurderes da ombygginger som kan gi grunnlag for økt bruk, som f.eks. utvidelser som gir flere sengeplasser eller vesentlig høyere komfort. En ombygging som gir endret funksjon vil være i
strid både med forskriftens bokstav og verneformålet villrein. Det er godt dokumentert
at området er viktig for villrein.
Hytta er i 2003 gjennom riving og nybygg utvidet fra 18 m2 med 9 m2 til 27 m2 og søkes
nå utvidet med 5 m2 til til ca. 32 m2. Dette er som Fylkesmannen påpeker først en utvidelse på 50 % og så en ny utvidelse på nær 20 % til. Til sammen vil hytta om søknaden nå imøtekommes ha økt med nesten 80 % etter at vernet trådte i kraft. Ut fra dette
virker det som lite aktuelt å tillate en påbygging på ytterligere 5 m2, jf. det miljødirektoratet har sagt om slike vurderinger (10 % / 10 m2), en må ta utgangspunkt i situasjonen
på vernetidspunktet. I likhet med Fylkesmannen, mener jeg at maksimalstørrelsen i
kommuneplanen har mindre relevans i et verneområde og i alle fall ikke som en retningslinje om at det er i orden å bygge ut opp til denne størrelsen uten videre. Nasjonalparkstyret må forholde seg til ordlyden i forskriften om endring av funksjon.
Slik søker beskriver bruken av tilbygget vil det ikke medføre endret funksjon av hytta så
lenge han bruker det som forutsatt. Imidlertid, tilbygget vil få indre mål på ca. 2,3 X 1,8
m. Det vil ved endret familiesituasjon eller av en framtidig ny eier kunne tas i bruk som
soverom med en dobbeltkøye, om doen flyttes inn igjen i hytta. Det omsøkte tilbygg
muliggjør endret funksjon og bør derfor ikke tillates, jf. ordlyden i forskriften. Styret må
vurdere en slik søknad ut fra det potensiale det har for bruk, ikke ut fra hva nåværende
eier planlegger av bruk.
Det kan være mulig innenfor rammen av verneforskriften å tillate et mindre tilbygg, med
indre mål maks ca. 1,8 X 1,5 uten at man kommer i konflikt med kravet om ikke å åpne
for endret funksjon. Rommet vil da ikke være egnet som soverom eller annet rom for
varig opphold, og søker vil få løst de behov han oppgir, uten at tiltaket muliggjør endret
funksjon av hytta seinere.
Et alternativ som ikke er omsøkt og som i forhold til funksjonsvurdering er likeverdig
med forslaget over, er å forlenge hytta ca. 1 meter i inngangsenden. Man mister da et
vindu og utsikt mot vannet, men vil få et vindfang og slipper å bære ved gjennom stua.
Arkitektonisk vil det også være en bedre løsning.
Side75
Dersom det gis tillatelse til tilbygg, er det mest rasjonelt å vurdere motorisert transport i av materialer samtidig. 3 traktorturer for et så lite tiltak er mye. Jf. også at allmenningen planlegger å transportere inn en hel oppsynsbu med skuter i vinter. Utgangspunktet ut fra verneforskrift og forvaltningsplan er at det ikke tillates barmarkstransport. Det har vært gjort noen få unntak i tillegg til jakttransporten med en tur inn i
begynnelsen av jakta og en tur ut på slutten. De øvrige tillatelsene som er gitt er så få
og delvis grunngitt med spesielle forhold at de ikke kan sies å gi presedens.
Både transport med skuter og helikopter vil kunne behandles delegert av forvalter. Helikopter bør først tillates på ettersommeren rett før jakta ut fra bruksmønsteret til fostringsflokkene.
Tiltakene må videre vurderes opp mot NML §§ 8-12 jf. § 7. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8)
vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet (§ 9) er lite relevant.
Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) er det viktig at en ikke åpner for presedens hverken for tilbygg som utvider funksjonen til hyttene i området, eller mere barmarkstransport.
Tiltaket gir neppe miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver
(§ 11) og § 12 som gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er lite relevant forutsatt at innstillingen følges.
Jeg foreslår derfor at nasjonalparkstyret kommer søknaden om tilbygg delvis i møte,
ved at det gis tillatelse for et tilbygg langs hytta på inntil 1,8 X 1,5 m innvendig målt,
med forbehold om etterkontroll. Eventuelt kan hytta forlenges ca. en meter. Tilbygget
skal være tilpasset eksisterende hytte og terrenget rundt. Kommunens byggesaksbehandling forutsettes å sikre dette.
Som kjent ble det utarbeidet et inngrepsregister for noen år siden, der alle bygg og de
fleste andre inngrep er koordinatfestet og avfotografert. Registeret er tilgjengelig via
karttjenesten gislink.no der den ligger som eget temalag, med lenker til bildearkiv. Vi
har diskutert dette i sekretariatet og med SNO, og kommet til at vi bør ha som standardkrav i byggesaker at vi får bilde ved ferdigstilling. Dette for å kunne oppdatere registeret, og som kontroll på overholdelse av vilkår. Jeg foreslår derfor å ta med dette
som et vilkår, og at det blir standard i framtidige byggesaker og andre inngrepssaker. I
dag har jo praktisk talt alle mobiltelefon med kamera og kravet kan ikke sies å være
særlig tyngende.
Styret bør unngå at det får innarbeide seg presedens for annen barmarkstransport til
Tjønnglupen enn jaktturen om høsten, og bør derfor avslå søknaden om barmarkstransport.
Behandling av søknad om skuter eller helikopter er delegert forvalter og kan behandles
raskt.
Side76
Side 1 av 1
Fra: Eirin Berge[[email protected]]
Dato: 27.10.2014 14:44:36
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket; [email protected]; FMST Postmottak
Kopi: [email protected]
Tittel: Søknad om oppføring av et tilbygg på jaktbu i Tjønnglupen i Oppdal kommune - til uttale/behandling
Til:
Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella
Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø
Snøhetta villreinutvalg
Vedlagt følger søknad om oppføring av tilbygg på eksisterende jaktbu i området Tjønnglupen i
Oppdal kommune samt søknad om dispensasjon fra LNF formålet. Vi ber om at nasjonalparkstyret
behandler søknaden i medhold av verneforskriften, samt at de andre mottakerene kommer med en
uttale til søknaden. Søknaden er også sendt fylkesmannen i Sør-Trøndelag for uttale i forbindelse
med dispensasjon fra LNF-formålet.
Saksopplysninger:
Fester av gnr. 356 bnr.1 fnr. 21 søker om å få oppføre et tilbygg på 5 m2 på vestsiden av eksisterende
jaktbu beliggende i Tjønnglupen. Tilbygget vil få en elevering på 25 cm i tråd med eksisterende
jaktbu. Jaktbua (bygningsnr 22984322 i matrikkel) er en av de 15 private jaktog fiskebuer som
ligger samlet i nordkanten av Tjønngluptjønna. Eksisterende jaktbu har et areal på 27 m2 og dersom
omsøkt tilbygg blir godkjent, vil jaktbua bli 32 m2. Det er Oppdal bygdeallmenning (OBA) som er
grunneier, og de har styrebehandlet søknaden den 5.6.2014. Styret i OBA innvilget søknaden under
forutsetning av godkjenning fra bygningsmyndigheten i Oppdal kommune og
forvaltningsmyndigheten for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Begrunnelsen for søknad om dispensasjon fra LNF-formålet er at søker ønsker å tillegge et areal til
bruk for toalett. Det ble gitt tillatelse til oppføring av jaktbu i 2003 og da var det vist i
byggesøknaden et rom som var planlagt kombinert vedbu/toalett. Ifølge søker er det pr i dag ikke
plass til begge deler. Videre vil nytt tilbygg medføre at eksisterende vedbu/toalett kan brukes til å
mørne reinkjøtt. Søker skriver at jaktbua ble kjøpt for å bruke den i forbindelse med villreinjakt.
Bygningmyndigheten har dokumentasjon på at det har ligget en jaktbu/hytte på denne plassen siden
før 1980.
For fasadetegninger, plantegninger, kart og situasjonsplan samt tidligere saksdokumenter tilknyttet
eksisterende jaktbu - se vedlegg 1-6.
Ta kontakt med undertegnede for ev. ytterligere informasjon.
Med hilsen
Eirin Berge
Saksbehandler plan og byggesak
Enhet for plan og forvaltning, Oppdal kommune
Telefon: 72401825
Side77
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/522300_FIX.HTML
28.10.2014
Side78
Side79
Side80
Side81
Side82
Side83
Side84
Side85
Side86
Villreinnemnda for
Snøhetta og Knutshø
Sendes kun som e-post
Til
Oppdal kommune
[email protected]
Vår ref.arkivsak
Vår saksbehandler
Deres ref.
2014/ 8169
Tore Rødseth Ulvund
2014/?
Dato
12.11.2014
Sakstittel.
Uttale til søknad oversendt fra Oppdal kommune om tilbygg til hytte ved Tjønnglupen – Oppdal
kommune.
DOKUMENTER
1. 27.10.2014. Oversending på e-post av sak til uttale fra Søknad til uttale fra Oppdal
kommune om tilbygg på hytte ved Tjønnglupen - Oppdal kommune., m/vedleggene:
- Kart, situasjonsplan, delegert vedtak Oppdal kommune, tegning m.m.
Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, pb. 4710, Sluppen
7468 Trondheim.
Postmottak på E-post: [email protected]
Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf.913 12 909, e-post: [email protected]
Sekretær: Tore Rødseth Ulvund, tlf. 47963113, E-post: [email protected]
Side87
Side 1
SAKSOPPLYSNINGER
Henviser til oversending av saken på e-post fra Oppdal kommune den 27.10.2014 og forespørsel om
uttale fra noen instanser i området inklusive villreinnemnda som faglig instans som ivaretar villreinens
interesser innenfor denne delen av Snøhetta villreinområde. I oversendingsbrevet fra Oppdal
kommune kommer det frem at dette omhandler en søknad om et tilbygg på eksisterende jaktbu ved
Tjønnglupen.
Fra oversendingsbrevet fra Oppdal kommune:
Søker og fester av gnr.356bnr.1fnr. 21 søker om å få oppføre et tilbygg på 5m2 på vestsiden av
eksisterende jaktbu beliggende i Tjønnglupen. Tilbygget vil få en elevering på 25cm i tråd med
eksisterende jaktbu. Jaktbua (bygningsnr22984322i matrikkel) er en av de 15 private jaktog fiske
buer som ligger samlet i nordkanten av Tjønngluptjønna. Eksisterende jaktbu har et areal på 27m2 og
dersom omsøkt tilbygg blir godkjent, vil jaktbua bli 32m2. Det er Oppdal bygdeallmenning (OBA)
som er grunneier, og de har styrebehandlet søknaden den 5.6.2014. Styret i OBA innvilget søknaden
under forutsetning av godkjenning fra bygningsmyndigheten i Oppdal kommune og
forvaltningsmyndigheten for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
Begrunnelsen for søknad om dispensasjon fra LNF-formåleter at søker ønsker å tillegge et areal til
bruk for toalett. Det ble gitt tillatelse til oppføring av jaktbu i 2003 og da var det vist i byggesøknaden
et rom som var planlagt kombinert vedbu/toalett. Ifølge søker er det pr. i dag ikke plass til begge deler.
Videre vil nytt tilbygg medføre at eksisterende vedbu/toalett kan brukes til å mørne reinkjøtt. Søker
skriver at jaktbua ble kjøpt for å bruke den i forbindelse med villreinjakt.
7468 Trondheim.
Side88
Side 2
Kart (Fra søknad):
Søknaden er ifølge sekretær i nemnda godt opplyst og kan behandles i styremøte den 7. november
2014 der forslaget til uttale legges frem.
7468 Trondheim.
Side89
Side 3
VURDERINGER
Det er gjort en kartlegging av villrein i Snøhetta og Knutshø villreinområde, jf. Jordhøy, P. m.fl. 2012.
Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA Rapport 800.
Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre
fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å
spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig
bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder.
Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en
stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like
redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i
Snøhetta og Knutshø ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv
kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre
at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelsene føre til lavere
produksjon og økt dødelighet hos rein.
Et føre- var prinsipp skal legges til grunn i saken, og dette vil være førende for villreinnemnda sin
vurdering som følger under.
Dette er utgangspunktet for vurderingen og under følger derav utredning av nytt tilbygg ved
Tjønnglupen på eksisterende jaktbu vurderes med bakgrunn i eksisterende og erfaringsbasert kunnskap
blant annet hentet fra NINA rapport 800 - Horisont Snøhetta, og de anbefalinger som gis her. Dette gir
et godt vurderingsgrunnlag i saken.
Historikk i saken og presedens.
Denne hytta» var i meget dårlig forfatning tidlig på 2000 tallet. I 2003 ble det etter søknad gitt
tillatelse til å rive og erstatte den gamle hytta med ei ny. I denne prosessen ble hytta utvidet fra 18 m2
til 27 m2 og det ble bygd egen bod for ved og toalett. Etter dette har hytta skiftet eier. Nå søker den
nye eieren om en ytterligere utvidelse til 32 m2. Dersom søknaden innvilges er hytta tilnærmet doblet i
areal på drøye 10 år. Det er en trend at folk ønsker økende areal og komfort i hytter. Det er i dag 15
hytter ved Tjønnglupen og de fleste av disse er relativt små (kanskje alle). En tillatelse til utvidelse av
areal på ei hytte i dette sårbare området kan medføre i at flere vil søke om å få utvidet arealet på de
7468 Trondheim.
Side90
Side 4
små hyttene. Kanskje med argumenter om at de trenger påbygg til toalett, vedbu, oppbevaringsplass
for mat, fiskeutstyr, mørningsted for kjøtt etc.
Generelt om Sæterfjellet, delområde Tjønnglupen og villrein:
Hyttene ved Tjønnglupen ligger langt inne i villreinområdet, nært registrert kalvingsområde og
trekkområde for villrein. Det er også viktige arealer for vinterbeite og for fostringsflokker i denne
delen av Snøhetta. Områdene omkring Tjønnglupen vurderes som særlig viktig for reinen, og det er i
utgangspunktet ikke tilrådelig å øke graden av forstyrrelse på reinen i dette området. Økt areal og
komfort på hytter antas å øke bruken av hytter. Det er rimelig å anta at det også vil gjelde for hyttene i
Tjønnglupen, og at utvidelser av boareal vil kunne føre til økt menneskelig aktivitet og dermed økt
forstyrrelse på reinen.
Vitenskapelig kunnskap om området
Kart fra www.dyreposisjoner.no (Juni og juli 2013. All merket villrein er på nordsiden av
Stroplsjødalen, Sæterfjellet m.m. i perioden):
7468 Trondheim.
Side91
Side 5
I Horisont Snøhetta påpekes det på side 81 at trekanten mellom Stroplsjødalen, Drivdalen og
Åmotsdalen vært det viktigste oppvekstområdet for fostringsflokkene på forsommeren.
GPS-dataene fra dette området viser i likhet med de øvrige områdene i Snøhetta en betydelig
årstidsvariasjon i reinens arealbruk. Gjennom vinteren er Åmotsdalen et viktig beiteområde for reinen
som finner vinterbeite på avblåste rabber og rygger i dette området. Kantene ut mot Åmotsdalen og
områdene på Ryggen har godt med slike områder og vi ser fra figur 53a at disse områdene i stor grad
nyttes gjennom vintersesongen.
Fram gjennom sommeren er disse områdene av de viktigere oppvekstområdene for reinen i Snøhetta
og dyra har lett for å gå i de høge partiene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen (figur
53b) gjennom den varmeste delen av sommeren, før dyra trekker lengre sør-over til viktige høstbeiter i
Skytefeltet og i Grøndalen. Dette området har i lang tid vært et viktig sommeroppholdsområde for
reinen, noe vi også har bekreftet ved hjelp av flokkobservasjoner, lokalkunnskap og kulturhistoriske
7468 Trondheim.
Side92
Side 6
funn. Det bør i den sammenheng nevnes at det er gjort en rekke fangstrelaterte funn av framsmelta
piler i snøfonnene i dette området.
Ferdsel og forstyrrelse Sæterfjellet og delområde Tjønnglupen
I forbindelse med FoU-prosjektet er det i rapporten Horisont Snøhetta kartlagt ferdsel fra de fleste
innfallsporter til Snøhettaområdet. Disse undersøkelsene viser at det fra Skiferbruddet og til
Tjønnglupen / Åmotsdalen passerer ca 1-3 personer i timen i høgsesongen og inntil 1 person i timen i
lavsesongen.
Tilbygget i seg selv er lite og vil gi mulighet for å skille toalettet fra rommet hvor det kan mørnes
kjøtt. Om det er nødvendig å mørne kjøttet i fjellet er et annet spørsmål. Sekretær ser tilbygget som et
tiltak som vil gjøre villreinjakta litt enklere. Sekretæren mener at jaktbua blir en enkel bu der selve
bofasiliteter ikke oppgraderes, i dette legger sekretær f.eks. sengeplasser og høyere komfort som
kunne ført til mer bruk generelt av bua.
I forhold til at villrein i Snøhetta villreinområde bruker spesielt de høyereliggende områder ved
Sæterfjellet og derav Tjønnglupen mye om sommeren, jf. kartet over og utdrag fra Horisont Snøhetta
over, bør ev. motorferdsel i forbindelse med innfrakt av byggematerialer og selve byggeprosessen av
tilbygget legges til tider på året dersom dette er praktisk gjennomførbart. Dette bør altså kunne foregå
senere på høsten, kanskje rett etter villreinjakta i 2015, aller tidlig på våren 2014, f.eks. ved å pålegge
innflyging av helmoduler med helikopter som et vilkår for å benytte motorferdsel for å få inn
materialene. Kolonnekjøring med snøskuter kan vurderes, men da i samkjøring med annen tillatt
motorferdsel på våren med leiekjører, kanskje rett før påske.
Sekretær fant denne saken veldig komplisert fordi det her er behov for retningslinjer for hvordan
søknader o tilbygg skal behandles, og sekretær ser at det kan være et visst behov i eg selv for et lite
tilbygg, men er også svært skeptisk til å uttale seg positivt til et tiltak som kan føre til lignende
søknader i et så viktig område for villreinen i Snøhetta villreinområde.
Derfor har sekretær kommet frem til to mulige forslag til vedtak i saken
7468 Trondheim.
Side93
Side 7
FORSLAG TIL VEDTAK:
Første alternative forslag til vedtak:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at tilbygget i seg selv er relativt kurant fordi tiltaket
kan legge til rette for bedre utførelse av selve villreinjakten med bua som utgangspunkt.
Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra Horisont Snøhetta viser at en bør legge ev.
motorferdsel og bygging til en tidsperiode på året som ikke forstyrrer villreinen om sommeren når den
benytter områdene på Sæterfjellet og omegn, og derav Tjønnglupen.
Andre alternative forslag til vedtak:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at området omkring Tjønnglupen er av stor betydning
for villreinen. Av den grunn vurderes det som særlig viktig å ha en særlig restriktiv holdning til
utvidelser av hytter ved Tjønnglupen. Villreinnemnda mener det bør utarbeides
retningslinjer/bestemmelser som setter anbefalte grenser for maks størrelse for hyttene ved
Tjønnglupen, slik at man kan sikre villreinens langsiktige tilstedeværelse i området. I avveiningen
mellom å ivareta behov for økt boareal, prinsippdiskusjon om størrelse på hytter ved Tjønnglupen, og
hensyn til villreinens langsiktige tilstedeværelse i området finner villreinnemnda å tilrå at saken legges
på vent inntil det er utarbeidet en omforent praksis for størrelse på hytter ved Tjønnglupen.
BEHANDLING I MØTE 7.11:
Det kom frem nye opplysninger i saken under møtet. Arnt Gulaker orienterte om at det ligger en maks
grense på hyttestørrelse overfor skogrensen i Oppdal kommune på 35m2.
Siden maksarealet i området er 35m2 i området i henhold til Oppdal kommunes bestemmelser for
hytter over snøgrensen, bør tiltaket tillates. Det er en forutsetning at transporten samordnes, og bør
fremkomme i ev. dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
7468 Trondheim.
Side94
Side 8
VEDTAK:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at området omkring Tjønnglupen er av stor betydning
for villreinen. Av den grunn vurderes det som særlig viktig å ha en særlig restriktiv holdning til
utvidelser av hytter ved Tjønnglupen. når den benytter områdene på Sæterfjellet og omegn, og derav
Tjønnglupen. Tilbygget i seg selv er relativt kurant fordi tiltaket kan legge til rette for bedre utførelse
av selve villreinjakten med bua som utgangspunkt. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap fra
Horisont Snøhetta viser at en bør legge ev. motorferdsel og bygging til en tidsperiode på året som ikke
forstyrrer villreinen
Siden maksarealet i området er 35m2 i området i henhold til Oppdal kommunes bestemmelser for
hytter over snøgrensen, bør tiltaket likevel samlet sett tillates. Det er en forutsetning at transporten
samordnes, og dette bør fremkomme i vilkårene i en ev. dispensasjon fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Utskrift til:
Oppdal kommune
Kopi: Dovrefjell nasjonalparkstyre, Snøhetta villreinutvalg, Oppdal bygdeallmenning, Statens
naturoppsyn.
7468 Trondheim.
Side95
Side 9
FraKommuneplanforOppdal2010– 2021
BESKRIVELSE,BESTEMMELSEROGRETNINGSLINJERTILAREALDELEN
Vedtattikommunestyretssak10/82den01.12.10,sak11/28den
13.04.11ogsak12/96den12.09.12.
http://www.oppdal.kommune.no/Documents/Plan%20og%20forvaltning/Kommuneplan%20vedtatt
%2013.4%202011/Beskrivelser%20bestemmelser%20og%20retningslinjer%20til%20arealdelen.pdf
14Landbruk,natur,frilufts- ogreindriftsområdersone1(LNFR-områder)
I LNF(R)-områdene tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til
landbruks- og reindriftsnæring, samt anlegg for produksjon av fornybar energi og infrastrukturanlegg
for reiselivsnæringa.
Tiltak på eksisterende tomter og bebyggelse som tidligere er godkjent i hht. jordlovens og planog
bygningslovens bestemmelser for anvendelse til spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal
behandles som dispensasjonssaker. For tiltak som ikke er i strid med lokaliseringskriteriene i pkt. 15
og 16, og som er i tråd med øvrige bestemmelser i kommuneplanen, skal det føres en liberal
dispensasjonspraksis. Der eksisterende bebyggelse allerede er plassert nærmere enn
avstandskravene i pkt. 15 og 16 tillater, skal påbygg/tilbygg til bestående bygninger og nye
garasjer/uthus ikke plasseres nærmere dyrka mark, elver, innsjøer og stier/turløyper enn
eksisterende bygningsmasse. I LNFR-området i Gjevilvassdalen legges retningslinjenes pkt. 4 til grunn
for behandlingen.
I høgfjellet tillates ikke vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse som ligger uten
tilknytning til andre enheter (gruppe). I områder der bebyggelsen er samlet i grupper kan gis tillatelse
til utvidelse med totalt bebygd areal inntil 35 m2. Uthus skal fortrinnsvis ligge under samme tak som
hytta. Flytting av eksisterende bygning betraktes som om det opprettes ny enhet.
Side96
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Isabell Engvik Lykke
Miljøvernavdeling
Innvalgstelefon
73 19 92 24
Vår dato
12.12.2014
Deres dato
27.10.2014
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2014/8087-421.3
Deres ref.
2014/663-9
Oppdal kommune
Inge Krokanns veg 2
7340 OPPDAL
Uttalelse - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - oppføring av
tilbygg på vestsiden av eksisterende jaktbu beliggende i Tjønnglupen Oppdal 356/1
Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt ovennevnte sak til uttalelse.
Det foreligger følgende merknader fra fagavdelingene:
Miljøvern
Bakgrunn
Jaktbua det søkes om å utvide var i meget dårlig forfatning tidlig på 2000 tallet.
I 2003 ble det etter søknad gitt tillatelse til å rive og erstatte den gamle jaktbua
med ei ny. I denne prosessen ble jaktbua utvidet fra 18 m2 til 27 m2 og det ble
bygd egen bod for ved og toalett. Etter dette har jaktbua skiftet eier. Nå søker
den nye eieren om en ytterligere utvidelse til 32 m2. Dersom søknaden
imøtekommes kan jaktbua bli tilnærmet doblet i areal på drøye 10 år.
Det er en trend at folk ønsker å bedre bekvemmelighetene, noe som ofte krever
økende areal, i hytter og fritidsboliger. Det er i dag 15 jaktbuer ved Tjønnglupen
og de fleste av disse er relativt små (20-30 m2). En tillatelse til utvidelse av areal
på ei jaktbu i dette sårbare området kan medføre at flere vil søke om å få utvidet
arealet på de små jaktbuene. Kanskje med argumenter om at de trenger påbygg
til toalett, vedbu, oppbevaringsplass for mat, fiskeutstyr, mørningsted for kjøtt,
eller ekstra soverom. Økt bekvemmelighet på jaktbuer antas å øke og endre
bruken av disse til å bli brukt som hytter. Det er rimelig å anta at det også vil
gjelde for jaktbuene i Tjønnglupen.
Området for oppføring av omsøkt tilbygg ligger innenfor Dovrefjell og
Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet er blant annet å ta vare på et
større fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet til villreinstammene i
Snøhetta og Knutshø.
Departementet har startet et arbeid for å innlemme Snøhetta villreinområde som
en del av et nasjonalt villreinområde og som del av en Europeisk villreinregion.
Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området hvor det søkes
om tilbygg vurderes å være blant de mest verdifulle områdene for villreinen i
Snøhetta.
Embetsledelse og
administrasjonsstab
Kommunal– og
samordningsstab
E-post: [email protected]
Justis- og
beredskapsavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Miljøvernavdeling
Internett: www.fylkesmannen.no/st
Side97
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
Organisasjonsnummer: 974764
2
De siste 25 årene har trekanten mellom Stroplsjødalen, Drivdalen og Åmotsdalen
vært det viktigste oppvekstområdet for fostringsflokkene på forsommeren
(Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R.,, Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012.
Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport
800. 102 s. + vedlegg). Reinsdyr merket med satellittsender har de siste årene
økt kunnskapen, og presisjonen i kunnskapen, om villreinens arealbruk.
Gjennom vinteren er Åmotsdalen et viktig beiteområde for reinen som finner
vinterbeite på avblåste rabber og rygger i dette området. Kantene ut mot
Åmotsdalen og områdene på Ryggen har godt med områder som reinen benytter
gjennom vintersesongen. Fram gjennom sommeren er også disse områdene av
de viktigere oppvekstområdene for reinen i Snøhetta, og dyra er mye i de høye
partiene mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen gjennom den
varmeste delen av sommeren, før dyra trekker lengre sørover til viktige
høstbeiter i Skytefeltet og i Grøndalen. Dette området har i lang tid vært et
viktig sommeroppholdsområde for reinen, noe vi også har bekreftet ved hjelp av
flokkobservasjoner, lokalkunnskap og kulturhistoriske funn (Jordhøy, P., Strand,
O., Sørensen, R.,, Andersen, R. og Panzacchi, M. 2012. Villreinen i Snøhetta- og
Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800. 102 s. + vedlegg).
Det nylig avsluttede forskningsprosjektet, «Horisont Snøhetta» (Strand, O.,
Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K. 2013. Horisont Snøhetta. - NINA
Temahefte 51. 99 s.) har visualisert denne områdebruken i en figur som viser de
viktigste trekk-korridorene mellom funksjonsområdene i Dovrefjell–
Sunndalsfjella-området. Tjønnglupenområdet er merket med et rødt punkt, og er
en sentral del av trekkområdet.
Fig. 1
Fig. 2
Nylig utført forskningsprosjekt, «Horisont Snøhetta», viser at det er urovekkende
store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein på
Hjerkinnplatået, inkludert Stroplsjødalen. Figur 2 viser de viktigste
ferdselslinjene inn i Snøhetta. Fylkesmannen merker seg også anbefalinger fra
Horisont Snøhetta» om å «Hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder
i de kritiske sesongene», og å «hindre økt tilrettelegging og bruk i viktige
refugieområder for villrein sommerstid.»
Oppdal kommune uttaler: Gitt at en dispensasjon for oppføring av tilbygg blir gitt
er vurderingen at selv om det ligger totalt 15 jaktog fiskebuer i området vil
ikke ev dispensasjoner for tilsvarende tiltak samlet sett påføre økosystemet for
stor samlet påvirkning og belastning.
Side98
3
Vurderinger
Kommuneplan for Oppdal 2010 – 2021 har bestemmelse på 35 m2 som øvre
maksareal for byggeareal i områder med spredt fritidsbebyggelse i LNFR-område
i høyfjellet. I arealplanen er det ikke angitt hvilke hytter i høyfjellet
bestemmelsen er ment å gjelde. Den angir ikke omfang eller lokalisering. Det er
derved vanskelig å legge til grunn at kommunen i tilstrekkelig grad har tatt
stilling til dette spørsmålet og konsekvensene. Ordlyden synes således ikke å
oppfylle de relativt strenge kravene som stilles til juridisk bindende
åpningsbestemmelser som kunne gitt rettskrav til å bygge etter planog
bygningsloven. Fylkesmannen mener også at bestemmelsen får liten relevans
innenfor grensene til nasjonalparken, hvor verneforskriften er gjeldende.
Utgangspunktet er at forvaltningen skal ta sine beslutninger på et så godt
kunnskapsgrunnlag som mulig. Når det likevel er usikkerhet om konsekvensene
for miljøet, bør/skal forvaltningen i sin skjønnsutøvelse legge vekt på denne
usikkerheten slik at beslutningen legger til rette for at vesentlig skade unngås.
Den samlede belastningen fra mennesker på villrein omkring Hjerkinnplatået
vurderes som kritisk stor. Sett i denne sammenheng vurderes områdene mellom
Tjønnglupen, Stroplsjødalen og Drivdalen å være særlig viktige kjerneområder
hvor reinen kan være uforstyrret.
Med forventede endringer mot et varmere og våtere klima, er det også grunn til
å tru at de høyereliggende områdene, mellom Tjønnglupen, Stroplsjødalen og
Drivdalen, vil bli enda viktigere for reinen i årene som kommer.
Jaktbuene ved Tjønnglupen ligger langt inne i villreinområdet og nært registrerte
viktige funksjonsområder for reinen (kalvings- oppvekst- vinterbeite- og
trekkområder). Områdene omkring Tjønnglupen vurderes som særlig viktig for
reinen, og det er i utgangspunktet ikke tilrådelig å øke graden av forstyrrelse på
reinen i dette området. Store utfordringer med forstyrrelse i nærliggende
områder, og forventede negative klimaeffekter, styrker områdets viktighet.
Det er usikkerhet i hvilken negativ effekt et tilbygg, eller påfølgende utvidelser
på omkringliggende jaktbuer vil få på villreinens bruk av disse områdene. Den
store verdien villreinen har for samfunnet, samt at villreinen er hardt belastet
med forstyrrelser, gjør at Fylkesmannen finner det riktig å vektlegge føre-var
prinsippet. Fylkesmannen er ikke enig i kommunens vurdering om «at
selv om det ligger totalt 15 jaktog fiskebuer i området vil ikke ev
dispensasjoner for tilsvarende tiltak samlet sett påføre økosystemet for stor
samlet påvirkning og belastning.»
Konklusjon
Fylkesmannen vurderer området omkring Tjønnglupen til å være av stor
betydning for villreinen. Av den grunn vurderes det som særlig viktig å ha en
særlig restriktiv holdning til utvidelser av hytter ved Tjønnglupen. I avveiningen
mellom å ivareta behov for økt boareal for eiere av jaktbuer ved Tjønnglupen, og
hensyn til villreinens langsiktige tilstedeværelse i området finner Fylkesmannen
det riktig å frarå at denne fritidsboligen kan utvides fra 27 til 32 m2. Dersom
kommunen gir tillatelse til tiltaket ønsker Fylkesmannen å bli underrettet for å
vurdere å påklage vedtaket.
Side99
4
Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de
interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden.
Fylkeskommunen har av kapasitetsmessige årsaker ikke hatt mulighet til å
vurdere saken med henblikk på kulturminner. Vi ber derfor tiltakshaver vise
ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter § 8
i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt
i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle
fylkeskommunen. Vi ber om at dette formidles til den som skal gjennomføre
arbeidet.
Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven
Fylkesmannen minner om at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes
etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 (jf nml § 7). Før det fattes
vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene §§ 8-12 er
vurdert. Manglende synliggjøring av dette vil regnes som en saksbehandlingsfeil.
Med hilsen
Stein-Arne Andreassen (e.f)
miljøverndirektør
Isabell Engvik Lykke
rådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
Kopi:
Sør-Trøndelag fylkeskommune v/ Heidi Flatås
HER
Side100
Side 1 av 1
Fra: Eli Grete Nisja[[email protected]]
Dato: 21.01.2015 15:14:25
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket
Kopi: '[email protected]'; Oppdal Bygdealmenning
Tittel: Søknad om bruk av traktor for transport av materialer til nybygg på egen hytte i Tjønnglupen inenfor
verneområdene på Dovrefjell, Oppdal - Søker: Erland Sæterbø Hassel
Til Dovrefjell nasjonalparkstyre
med kopi til Oppdal Bygdeallmenning, som grunneiere.
Oppdal kommune har mottatt søknad fra Erlend Sæterbø Hassel, Bodø om bruk av traktor for
transport av materialer til nybygg på egen hytte i Tjønnglupen innenfor Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, jf. vedlagte søknad. Det følger kart med søknaden. Det presiseres i søknaden at
søknaden gjelder kun dersom han får godkjent sin søknad om tilbygget på hytta som alt er til
behandling hos vernemyndigheten.
Jeg har i dag vært i kontakt med søker da det i søknaden hadde kommet inn datoer for kjøring som
ikke stemmer med bruk av traktor, og får opplyst at søknaden gjelder for barmarksesongen 2015.
Søknaden om bruk av kjøretøy på barmark må behandles etter verneforskriften for nasjonalparken,
og søknaden oversendes med dette til behandling hos vernemyndigheten. Deretter må kommunen
behandle søknaden etter motorferdselsforskriften, og tillatelse til kjøring på barmark krever politisk
behandling. Siste frist for politisk behandling i Oppdal kommune før sommeren er 22. juni dvs. vi
bør ha svar fra vernemyndigheten senest innen 1. juni, men vi håper at søknaden kan avklares før den
tid.
Med vennlig hilsen
Eli Grete Nisja
Fagansvarlig Miljø
Oppdal kommune
Adresse:
Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal
E-post:
[email protected]
Direkte nr:
+47 72 40 18 24
Sentralbord:
+47 72 40 10 00
wwww.oppdal.kommune.no
Side101
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/539649_FIX.HTML
22.01.2015
SØKNADSSKJEMA
Motorferdsel i utmark i kommunene
Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal, Oppdal
NB! Skjemaet må fylles ut nøyaktig. Ved mangelfull utfylling vil skjemaet bli returnert.
A) Søkers navn:
Erlend Sæterbø Hassel
B) Søkers adresse:
Sandhorngata 18, 8008
Bodø
C) Søkers telefonr / e-post:
91789547
erlendhassel@gma
D) Jeg vil med dette søke om
Tillatelse til selv å foreta transport i henhold til opplysninger gitt nedenfor
Tillatelse til å benytte leiekjører i henhold til opplysninger gitt nedenfor
Tillatelse til å benytte fly/helikopter i henhold til opplysninger gitt nedenfor
Tillatelse til å drive leiekjøring, dvs. ta på meg transportoppdrag for andre. Disponibelt utstyr skal
beskrives under pkt. L. Kan normalt kun søkes etter særskilt utlysing i kommunen.
For perioden: Fra dato - til dato: 19.02.14 – 23.02.14
For året/årene:
For kurante formål som går igjen over flere år, kan tillatelse gis for flere år.
E) Skal kjøring foregå innenfor ett eller flere verneområder ?
Nei
Ja, oppgi hvilket eller hvilke: Dovre Nasjonalpark
F) Søknaden gjelder bruk av (sett kryss)
Snøscooter med reg. nr.
Bil
med reg. nr.
Traktor
med reg. nr.
Motorbåt
VP1636
Leiekjører, oppgi hvem: Sivert Sæteren
og/eller Sigbjørn Ivar Flå
Fly, oppgi selskap:
Helikopter, oppgi selskap:
Annet, oppgi hva, og evt. reg. nr.:
G) Fører av kjøretøy/motorbåt:
(oppgi navn på inntil 3 personer – om søker er av disse kan det oppgis inntil 2 i tillegg)
H) Søknaden gjelder transport av (sett kryss)
Ved, oppgi mengde:
Tyngre utstyr, oppgi hva:
Materialer for nybygg, tilbygg, restaurering,
oppgi hva, og mengde: tilbygg på 5kvm
Proviant, oppgi mengde:
Funksjonshemmet, legg ved legeattest på eget
skjema
Funksjonshemning er ikke dispensasjonsgrunn i
verneområder
Saltstein, oppgi mengde i kg:
Annet, oppgi hva og mengde:
Oppgi anslått behov for antall turer:
Ved søknad omleiekjøring oppgis ikke mengder / antall
turer
Side102
I) Søknaden gjelder transport til (sett kryss)
For transport til egen seter, kryss av for riktig(e)
alternativ(er):
Seter med tradisjonell drift (ku/ungdyr)
Seter som brukes for slipp/sanking/tilsyn (sau)
Seter som leies ut
Seter som eier benytter til fritidsformål
Egen hytte/bu med gnr./bnr./fnr.: 356/1/21
Egen seter med gnr./bnr.:
Plasser for utlegging av saltstein
Annet, oppgi hva:
(Søknad om leiekjøring – kryss ikke her)
J) Hvilken kommune eller kommuner skal transporten foregå i
Startkommune:
Oppdal (skjema sendes hit)
Øvrige kommuner:
K) Transporten er planlagt etter følgende kjørerute:
Beskriv kjørerute (evt. start/landingsplass, vann el for fly/helikopter og motorbåt) her – bruk stedsnavn fra kart
1:50 000. Legg gjerne ved kartutsnitt med inntegnet kjørerute (kommunen skaffer kart – eller bruk interaktivt kart
med tegnemulighet, f.eks. www.gislink.no).
Søknad uten entydig kjørerute og mål blir returnert. Leiekjører oppgir område – jfr. ordning i den enkelte
kommune.
Traktortransport fra fjellrevfarmen på toppen av Sæterfjellet ovenfor skiferbruddet, og inn
til Tjønnglupen
L) Utfyllende opplysninger
Her fyller du inn opplysninger du mener er viktig for å behandle søknaden, men som det ikke er plass til ovenfor.
Ved søknad om tillatelse til å drive leiekjøring gir du her opplysninger om hva slags utstyr du disponerer.
Dette blir kun nødvendig hvis jeg får søknaden om tilbygg på hytta godkjent
(Saksnummer 14/663). Det blir å ta inn alt av materialer jeg trenger, samt
utstyr/verktøy/aggregat. Planen er å la traktoren bli stående ved hyttefeltet i den uka
tilbygget blir snekret opp, slik at det ikke blir unødvendige traktorturer, såfremt det passer
for leiekjøreren. Hvis det ikke går, og traktoren må tilbake mens arbeidet pågår, er det
hensiktsmessig å søke om inntil 3 traktorturer. Hvis traktoren kan stå der, søkes det om
inntil 2 turer.
M) Sted:
N) Dato:
Bodø
O) Underskrift:
18.01.2015
Side103
Erlend Sæterbø Hassel
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.03.2015
Utvalg
23/2015
26.03.2015
Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, om tilbygg til seterhus på setra til
Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora landskapsvernområde
Forslag til vedtak - innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Ingebrigt Øwre, Lesja, tillatelse til å sette opp et tilbygg
på 4 m2 til den omdisponerte låven på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i
Jora landskapsvernområde.
Vilkår:
- Tilbygget skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i
samsvar med tegninger vedlagt søknaden. Det skal brukes materialer og farger
som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
- Treverk kan kappes opp til ved som brukes på stedet. Andre materialrester skal
fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte.
Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Jora
landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3 d), og med grunnlag i forvaltningsplanen for
verneområdene på Dovrefjell.
Dokumenter
1988:
10.06.2004:
30.06.2010:
23.09.2010:
08.10.2010:
11.10.2010:
08.11.2010:
Seterboka for Lesja.
Bilder av låven på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen.
Bilder av omdisponert låve på setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen.
Brev fra Lesja fjellstyre til Ingebrigt Øwre vedr. omdisponert låve.
Brev fra advokat Olav Trønnes til Lesja fjellstyre vedr. omdisponert låve.
Epost fra Lesja kommune til Lesja fjellstyre vedr. omdisponert låve.
Møtebok for Lesja fjellstyre, sak 46/2010: Omdisponert låve på setra til
Systugu Tynnøl i Skamsdalen
13.12.2010: Brev fra Statskog til advokat Olav Trønnes vedr. omdisponert låve.
06.07.2011: Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, til Statskog om omdisponering av
låve på setra til Tøndevold søre i Skamsdalen.
Side104
19.09.2011: Møtebok for Lesja fjellstyre, sak 33/2011: Omdisponering av låve –
Tøndevold søre.
17.10.2011: Brev fra Statskog til Lesja kommune: Omdisponering av låve til
beboelse.
28.10.2011: Epost fra Lesja kommune til Fylkesmannen i Oppland – Oversending
av søknad om omdisponering av låve.
22.11.2011: Møtebok for sak nr. 254-2011 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 16.11.2011:
Omdisponert låve på Skamsdalssetrene i Jora landskapsvernområde.
13.05.2014: Søknad fra Ingebrigt Øwre, Lesja, til Lesja kommune om tilbygg til
seterhus på Skamsdalsetrene.
04.06.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tiltak på
seter i Skamsdalen.
20.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune – Anmodning
om oversending av dokumenter i saken.
23.06.2014: Epost fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Oversending av dokumenter i saken.
03.07.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja fjellstyre – Anmodning
om oversending av møtebok for saken når den er behandlet i Lesja
fjellstyre.
01.10.2014: Møtebok for Lesja fjellstyre 01.10.2014, sak nr. 36-2014: Påbygg av
vindfang på omdisponert hus – Tøndevold Søre – 156/1/284.
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Ingebrigt Øwre, 2665 Lesja, søker 13.05.2014 Lesja kommune om tillatelse til å sette
opp et tilbygg til et seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora
landskapsvernområde. Seterhuset er 23,7 m2, og planlagt tilbygg er 4,0 m2.
Seterhuset er en tidligere omdisponert låve.
Tidligere behandling av sak om omdisponert låve til seterhus
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet 16.11.2011 en sak om en omdisponert låve på
setra til Systugu Tynnøl på Skamdalsetrene (sak 254/2011). Her følger en
oppsummering / gjennomgang av denne saken:
Setra til Systugu Tynnøl i Skamsdalen er fra 1600-tallet, og i 1985 var det 2 sel (ett
med kokhus), fjøs og låve på setra. Låven var opprinnelig lafta. Kvea er på 4-5 mål, og
det var vanlig seterdrift fram til 1965.
Ingebrigt og Ymbjørg Øwre overtok Systugu Tynnøl (søre Tøndevold) i 1989, og la om
fra melkeproduksjon til drift med sau i 1995. Setra har vært i bruk siden de la om til drift
med sau. Kvea blir brukt ved slipp og sanking av sau, og sauen blir saltet på kvea for å
lette sankingen. Det kjøres også inn rundballer til setra, og det har derfor ikke blitt
lagret fôr i låven. Selene har blitt leid ut, bl.a. til jegere i rypejakta.
Taket og en del av tømmeret på låven blåste ned vinteren 1995 eller 1996. Høsten
etter ble låven satt opp igjen på den samme grunnmuren med nedre del av det
tømmeret som var igjen, og resten av bygget i reisverk med ukanta panel på veggene
og bølgeblikktak.
Side105
Lesja fjellstyre registrerte og målte opp seterhusene på setra til Systugu Tynnøl
25.10.2000. Det ble da registrert at låven var under restaurering, og at låven var 23,7
m2 (5,1 x 4,65 m utvendig), og uten dør og vindu. Det var gammelt tømmer i nedre del,
ca. 1,3 m, av veggene, og derfra og opp reisverk med ukanta panel som utvendig
kledning. De to selene på setra var / er 53 og 47 m2.
I 2004 ble alle bygningene i verneområdene i Lesja registrert og fotografert, og husene
på setra til Systugu Tynnøl ble fotografert 10.06.2004. Bildene viste at det ikke hadde
skjedd noen forandringer med låven siden 2000.
Bilde 1: Bilde av setra høsten 2010.
Bilde 2: Bilde av låven 2004.
Side106
I 2006 ble det satt inn dør og 2 vinduer i låven, og huset ble innredet som sovehus med
bl.a. hems, spisebord og kjøkkenkrok med komfyr og kjøleskap som går på gass.
Bakgrunnen for at låven ble innredet som sovehus, var Ingebrigt Øwres
hjerteproblemer, som han har hatt siden 1995. Han var / er avhengig av jevn og
tilstrekkelig høy temperatur. Huset er lite og spesielt godt isolert, og kan varmes opp
med gass. Et lite, godt isolert hus er mer praktisk både ved kortvarig besøk på setra og
lenger opphold, enn de gamle, større og dårligere selene på setra.
Bilde 3: Bilde av «låven» sommeren 2010.
I forbindelse med en befaring i Skamsdalen 30.06.2010, ble det registrert at låven på
setra til Systugu Tynnøl, var omdisponert til beboelse. Lesja fjellstyre ba derfor i brev til
Ingebrigt Øwre 23.09.2010 om en nærmere redegjørelse innen 15.10.2010.
Advokat Olav Trønnes opplyste på vegne av Ingebrigt Øwre i brev 08.10.2010, at huset
bare hadde blitt brukt av setereierne, og i forbindelse med drift og ettersyn av sauene
på beite. Huset ble ikke brukt til fritidsformål for eierne eller andre. Setereierne håpet at
de fortsatt kunne benytte huset på denne måten, og at man eventuelt kunne få ryddet
opp i de formelle forhold rundt dette. Spørsmålet var derfor å få nødvendig godkjenning
for omdisponeringen av låven til sel.
Fjellovens og seterforskriftens bestemmelser om setrer gjelder for setrene i
statsallmenningene, og i § 10 i seterforskriften som handler om søknad om å sette opp,
utvide og endre hus, går det fram:
Etter søknad som fjellstyret avgjer, kan seterbrukaren setje opp, utvide og endre
hus for ei rasjonell utnytting av utvist seter. Fjellstyret skal ta stilling til kva slag
og kor mange hus som trengs, deira storleik og standard eller anna, og kan setje
vilkår for oppføring, utviding og endring av hus. Fjellstyret skal leggje saka fram
for Statskog SF før fjellstyret gjer vedtak etter dette leddet.
Side107
Om fjellstyret vil krevje at hus eller anlegg som alt står, skal rivast, må fjellstyret
leggje saka fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn før fjellstyret gjer
vedtak. Det samme gjeld ved nybygg og endring eller utviding av hus på seter,
der dette vil påverke eksisterande kulturmiljø.
I tillegg var det nødvendig med tillatelse etter verneforskriften for Jora
landskapsvernområde, og planog bygningsloven.
Da saken om den omdisponerte låven var oppe til behandling i Lesja fjellstyre
08.11.2010 (sak 46/2010), skrev saksbehandler i sin vurdering:
Denne saken dreier seg om en låve på ei seter som har blitt omdisponert til
sovehus, uten at det er søkt om det på forhånd, og uten at nødvendige tillatelser
har blitt gitt fra fjellstyret og kommunen.
På setra er det to sel fra før på 53 og 47 m2, og det bør være mulig å restaurere
og isolere oppholdsrom i et av disse selene, som er bra nok for opphold i
sommerhalvåret for en person med hjerteproblemer. Det synes derfor ikke å
være behov for et eget sovehus i tillegg til de to selene som er på setra fra før.
Hjerteproblemer er ikke god nok begrunnelse for å omdisponere låven til
sovehus, uten nødvendige tillatelser.
Vanlig praksis i statsallmenningene i Lesja er at setereiere som har omdisponert
hus uten nødvendige tillatelser, har fått pålegg om å tilbakeføre huset til
opprinnelig formål. (…) Hensynet til likebehandling tilsier at sovehuset på setra
til Systugu Tynnøl bør tilbakeføres til opprinnelig formål.
Lesja fjellstyre fattet 08.11.2010 følgende vedtak i sak 46/2010:
På setra til Systugu Tynnøl har en låve blitt omdisponert til sovehus, uten at det
har blitt søkt om det på forhånd, og uten at nødvendige tillatelser har blitt gitt av
Lesja fjellstyre og Lesja kommune. På setra er det to sel fra før på 53 og 47 m2,
og det er derfor ikke behov for et eget sovehus i tillegg til de to selene som er på
setra fra før.
Lesja fjellstyre krever at sovehuset skal tilbakeføres til låve innen 1. september
2011.
Statskog skrev i brev av 13.12.2010 til advokat Olav Trønnes bl.a.:
Siden fjellstyret har kommet til at det ikke er behov for flere hus til beboelse på
setra, finner vi ikke rom for å kunne behandle saken videre etter seterforskriften.
Vi anser saken som å være en ulovlig grunndisponering som kommer inn under
fjellovens § 12.
Statskog kan ikke akseptere at noen tar seg til rette på vår eiendom ved å bygge
om eller omdisponere bebyggelse uten at det på forhånd er gitt tillatelse til det.
Vi anser dette som brudd på fjellovens § 12 og krever at bygningen tilbakeføres
til låve og at den ikke tillates brukt til beboelse. Seterbrukers behov for et rom
som kan varmes opp raskt vil etter vårt syn kunne løses med tiltak på ett av de
eksisterende seterselene.
Side108
Frist for tilbakeføring settes til 01.09.2011. Om ikke fristen overholdes vil saken
bli oversendt vår konsernadvokat for videre oppfølging.
Ingebrigt Øwre søkte deretter 06.07.2011 Statskog om omdisponering av låven på
setra i Skamsdalen. Statskog oversendte søknaden til Lesja fjellstyre til ny behandling.
Fjellstyret valgte nå å behandle søknaden etter § 24 i seterforskriften om endring og
ominnredning av eksisterende hus:
Med godkjenning frå Statskog SF og fjellstyret kan brukaren byggje om eller
ominnreie uthus til bustad eller for utleige når det ikke er aktuelt å ta opp att
bruken av husa til seterformål og endringa av bruken ikkje vil vere ei hindring for
seterdrifta på denne eller andre setre. Det skal opprettast ei særskilt avtale om
avgift, som Statskog SF fastset. Uthusa er ein del av dei andre husa på setra, og
kan ikkje skiljast frå.
Før Statskog SF og fjellstyret gir godkjenning etter første ledd skal saka leggjast
fram for regional kulturminnestyresmakt til fråsegn.
Lesja fjellstyre opplyste at søknaden var lagt fram for Kulturarvenheten i Oppland
fylkeskommue, og at de ikke hadde merknader til saken.
I rundskriv M-4/2009 til seterforskriften står det i Mat- og landbruksdepartementets
kommentarer til § 24:
Bygninger det ikke lenger er bruk for til seterformål bør det normalt kunne gis
løyve til å ominnrede eller ombygge slik at de kan tjene hovedbruket på annet
vis. Et avslag på søknad om ombygging / ominnredning bør i tilfelle være
begrunna i eventuell ulempe for drifta på den aktuelle setra eller andre setre,
eller at hensynet til kulturminne tilsier at det ikke blir gitt tillatelse til å
gjennomføre det.
Lesja fjellstyre behandlet søknaden om omdisponering av låven på møte 19.09.2011
(sak 33/2011). Saksbehandler skrev nå i sin vurdering bl.a.:
Søknaden er noe spesiell, siden det søkes om ominnredning av et hus som
allerede er ominnredet. Det var en lignende sak på nabosetra, der det ble
innredet et beboelsesrom i fjøset uten godkjenning. Statskog ga da pålegg om at
fjøset skulle tilbakeføres til opprinnelig formål. Setra var her ikke i bruk.
Det er uheldig at ominnredningen har foregått uten at fjellstyret og Statskog sin
godkjenning, dog er det fornuftig at setereier nå ønsker å få dette inn i ordnede
former. En må kunne anta at det kan finnes andre setrer i både Dalsida og
Lordalen statsallmenninger med tilsvarende ombygginger. Regelverket rundt
omdisponering og endring av eksisterende hus ble endret ved revisjonen i 2007,
altså etter at ombyggingen hadde begynt.
Låven er satt opp, med det formålet og fungere som lager for høy. I dagens drift
blir kvea brukt som beite for sau. Behovet for lager av høy er derfor ikke til stede.
Ved en eventuell gjenopptakelse av forproduksjon må en kunne anta at mer
rasjonelle driftsmåter velges. Det er således ikke reelt behov for låven.
Side109
Låven ligger i tilknytning til tunet på setra, rett nedenfor det eldste selet, inntil
gjerdet mot øst. En ser ikke at endring av bruken vil være til hinder for seterdrifta
på denne setra eller for andre.
De to andre eldre selene på setra blir i dag leid ut til blant annet jegere og
fiskere, og er således en del av næringsgrunnlaget på garden.
Saksbehandler ser behovet for et praktisk og rasjonelt hus for overnatting i
forbindelse med tilsyn, slipp og sanking av sau. Det foreslås at fjellstyret
godkjenner ominnredning av låven på setra til Tøndevold Søre i Skamsdalen.
Lesja fjellstyre fattet 19.09.2011 følgende vedtak i sak 33/2011:
Lesja fjellstyre ser det som uheldig at tiltaket ikke ble omsøkt, før ombygging.
Dog så ser fjellstyret behovet for et enkelt husvære til bruk i forbindelse med
tilsyn av sau på beite, samt under slipp og sanking. Utleie av de to selene skjer
som en del av næringsgrunnlaget på gården.
Under forutsetning av at dokumentasjon på utleie forevises, gis det med
hjemmel i seterforskriften § 24 og med forbehold om kommunal godkjenning av
byggearbeidet som er gjort, godkjenner Lesja fjellstyre ominnredning av låve til
bosted på setra til Tøndevold Søre 156/1/284.
 Det opprettes et eget feste på huset.
 Bygget skal beholde sin opprinnelige form og størrelse.
 Lesja kommune må søkes om byggetillatelse og bruksendring.
 Rester av den opprinnelige låven som ligger på utsida av seterkvea skal
ryddes opp på en forsvarlig måte.
Lesja fjellstyre oversendte saken til Statskog for videre behandling, og Statskog skrev i
brev av 17.10.2011 til Lesja kommune bl.a.:
Før Statskog går videre med saken og ev. oppretter egen avtale med avgift der
det ombygde seterhuset knyttes til setra, vil vi ha avklart om kommunen som
bygningsmyndighet tillater en slik omdisponering.
Lesja kommune kom fram til at saken måtte behandles i forhold til verneforskriften for
Jora landskapsvernområde før kommunen kunne ta stilling til saken. Kommunen
oversendte derfor saken til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost 28.10.2011.
I verneforskriften for Jora landskapsvernområde går det fram at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. oppføring av nye bygninger til
landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet, og ombygginger og tilbygg
til eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 c) og d).
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet saken på møte16.11.2011 som sak nr. 2542011, og fattet følgende vedtak:
Dovrefjell nasjonalparkstyre godtar at låven på setra til Tøndevold Søre i
Skamsdalen i Jora landskapsvernområde, har blitt bygd om til enkelt husvære til
bruk i forbindelse med tilsyn av sau på beite, samt under slipp og sanking.
Side110
Vedtaket begrunnes med at ombygging av låven til enkelt husvære vurderes å
ikke være i strid med verneformålet for Jora landskapsvernområde, siden huset
skal brukes i forbindelse med drift av setra, og huset beholder nåværende form
og størrelse. Huset fører til en liten økning i overnattingskapasiteten på setra,
men denne kapasiteten utnyttes stort sett bare om sommeren og høsten. På
denne tiden er ferdselen i Skamsdalen likevel så stor, at den lille økningen
overnattingskapasitet ikke vil føre til noen endring i ferdselsmønsteret.
Vilkår:
- Bygget skal beholde sin nåværende form og størrelse. Tilbygg tillates
ikke.
- Rester av den opprinnelige låven som ligger på utsida av seterkvea skal
ryddes opp i på en forsvarlig måte.
Tillatelsen og vilkårene er gitt med hjemmel i verneforskriften for Jora
landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3 d).
Nåværende søknad
Ingebrigt Øwre, 2665 Lesja, søker 13.05.2014 Lesja kommune om tillatelse til å sette
opp et tilbygg til et seterhus på setra til Systugu Tynnøl på Skamsdalsetrene i Jora
landskapsvernområde. Seterhuset er 23,7 m2, og planlagt tilbygg er 4,0 m2.
Seterhuset er den tidligere omdisponerte låven.
Ingebrigt Øwre søker samtidig Lesja kommune om omdisponering / bruksendring
(ettergodkjenning) av låven til seterhus i forhold til planog bygningsloven.
VEST
SØR
ØST
Tegninger: Planlagt tilbygg til seterhus på setra til Systugu Tynnøl
Side111
Lesja kommune orienterte Dovrefjell nasjonalparkstyre om søknaden fra Ingebrigt Øwre
i epost 04.06.2014, og ba om tilbakemelding om nasjonalparkstyret «anser bygget
innenfor tidligere vedtak», eller om nasjonalparkstyret vil behandle saken på nytt.
Dovrefjell nasjonalparkstyre ba i epost til Lesja kommune 20.06.2014 om å få tilsendt
kopi av søknaden fra Ingebrigt Øwre. Nasjonalparkstyret ba også i epost til Lesja
fjellstyre 03.07.2014 om å få tilsendt kopi av møteboka for saken, når den var ferdig
behandlet i fjellstyret.
Lesja kommune oversendte søknaden fra Ingebrigt Øwre i epost 23.06.2014.
Lesja fjellstyre behandlet søknaden fra Ingebrigt Øwre på møte 01.10.2014 (sak nr. 362014). Saksbehandler skriver i sin vurdering:
Tillatelse til omdisponering ble grunngitt med behovet for et enkelt og rasjonelt
husvære for bruk under tilsyn og sanking. Setra har fra før to eldre sel som blir
leid bort til turister, fiskere og jegere som en del av gardens næringsgrunnlag.
Huset varmes opp med bruk av en gassovn og har ikke pipe. Vindfanget vil ikke
endre husets karakter eller bygningstunet vesentlig. En ser ikke at vindfanget vil
føre til økt bruk, men snarere bidra til et mer praktisk husvære for bruk under
tilsyn og sanking av sau.
Statskog har uttalt tidligere at de har ingen innvendinger til påbygget.
Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i saken:
Lesja fjellstyre gir Ingebrigt Øwre tillatelse etter seterforskriften § 10, til å føre
opp et vindfang på 2x2 m. på omdisponert hus på setra til Tøndevold Søre,
156/1/284. Vindfanget skal være i lik stil med resten av huset.
Dovrefjell nasjonalparkstyre mottok ikke kopi av møteboka for saken fra Lesja fjellstyre,
men fant møteboka på fjellstyrets hjemmeside i februar 2015.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Jora landskapsvernområde er å:
- Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt
setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en
vesentlig del av landskapets egenart.
- Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.
Jora landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som
vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. § 3, pkt. 1.1, men
Side112
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende
bygninger, jf. pkt. 1.3 d.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Skamsdalen ligger
i en såkalt brukssone (sone 06). I forvaltningsplanen er det ikke gitt retningslinjer for
tilbygg til hus i landbruksnæring i brukssonen.
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle
søknader om ombygginger / utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet.
90), går det bl.a. fram:
Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
bl.a. også fram:
Vurderinger
Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora
landskapsvernområde til å gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende
bygninger, jf. pkt. 1.3 d, og i forvaltningsplanen går det fram at det i
landskapsvernområdene er tillatt med byggevirksomhet som er direkte knyttet til
landbruk.
Dovrefjell nasjonalparkstyre behandlet saken om omdisponering av låven på
møte16.11.2011 som sak nr. 254-2011, og satte bl.a. som vilkår at bygget skal beholde
sin nåværende form og størrelse, og at tilbygg tillates ikke.
Siden Lesja fjellstyre på møte 01.10.2014 (sak nr. 36-2014) har gitt Ingebrigt Øwre
tillatelse til å sette opp et vindfang på 2x2 m. på det omdisponerte seterhuset, med
hjemmel i seterforskriften § 10, foreslår saksbehandler at Dovrefjell nasjonalparkstyre
også gir tillatelse til tilbygget med hjemmel i verneforskriften.
Side113
Tilbygget fører til at huset endrer utseende, men er sannsynligvis ikke i strid med den
delen av verneformålet for Jora landskapsvernområde som går ut på å ta vare på et
verdifullt setermiljø. Tilbygget kan sannsynligvis ikke vesentlig endre eller virke inn på
landskapets art eller karakter Tilbygget medfører heller ikke økt overnattingskapasitet,
endret ferdselsmønster eller vesentlig funksjonsendring.
av effekten av påvirkninger.
Oppsetting av et tilbygg på 4 m2 til den tidligere omdisponerte låven, vil berøre
naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis
liten, jf. § 8.
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Oppsetting av et tilbygg på 4 m2 til den
tidligere omdisponerte låven, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som
er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet
påvirkning og belastning, jf. § 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. § 9.
Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av tilbygget, er det i denne saken ikke
nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller
begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven § 11.
Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og
driftsmetoder, f.eks. bil eller traktor, når materialer til tilbygget skal fraktes inn, og når
materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. § 12.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være
nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste
tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller
dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene
som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med
tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag.
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være
unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf.
forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til
Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker)
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og
gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e)
som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om
utsatt iverksetting av vedtaket.
Side114
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Oppland
- Statskog
- Lesja kommune
- Lesja fjellstyre
- Ingebrigt Øwre
Side115
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.03.2015
Utvalg
24/2015
26.03.2015
Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel bu og
sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Margith og Magne Sveen, Lora, dispensasjon til å
rive ei gammel bu på 7,6 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å sette
opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 og eventuelt et uthus der den gamle bua står.
Avslaget begrunnes med at en økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 pluss
evt. et uthus, er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig
i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet og
kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig.
Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, første ledd, og med
grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell.
Dokumenter i saken
05.06.2012: Brev fra Magne Sveen, Lora, til styret i Lesja Heimrast angående jaktog fiske bu i Motterudholet.
13.06.2012: Brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen, Lora, vedr. søknad om
oppsetting av ny hytte i Motterudholet.
28.11.2012: Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, til Lesja kommune om
oppsetting av ny hytte i Motterudholet.
03.11.2014: Brev Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av
søknad for behandling.
05.12.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Lesja kommune – orientering
om videre saksbehandling.
Side116
Opplysninger om søknaden
Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søker i brev 28.11.2012 til Lesja kommune om å
rive ei gammel jaktog fiskebu og bygge ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
Motterudholet ligger ved Motterudåi, ca. 2 km. nordøst for Skrøya, på Lora i Lesja
kommune. Jakt- og fiskebua er et feste i Lesja Heimrast. Festet ble opprettet på slutten
av 1950-tallet eller tidlig på 1960-talet. Bua er bygd i reisverk, og utvendige mål ble
02.08.2015 målt til 3,25 x 2,35 m grunnflate, dvs. 7,6 m2. Bua er nå i dårlig stand.
Bilde 1: Jakt- og fiskebua i Motterudholet. Bildet er tatt 02.08.2005.
Bua har UTM-referanse 32 V 0484655 6893944.
Magne Sveen søkte i brev til styret i Lesja Heimrast 05.06.2012, om tillatelse til å sette
opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 der den gamle bua står. Materialer som er
brukbare fra den gamle bua, vil han bruke til et lite uthus med utedo og plass for ved.
I brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen 16.06.2012, går det fram at styret behandlet
søknaden i møte 11.06.2012, og fattet følgende vedtak:
Styret går inn for restaurering / bygging av ny hytte istedenfor gammel bu.
Totalareal inklusive gang / veranda og uthus skal være maksimum 35 m2
utvendige mål. Det forutsetter godkjenning av Lesja kommune og evt. andre
instanser. Gammel bu skal fjernes på forsvarlig måte.
Side117
Margith og Magne Sveen søker derfor i brev til Lesja kommune 28.11.2012 om å rive
den gamle jaktog fiskebua i Motterudholet, og bygge ny hytte på 34,4 m2 og uthus der
den gamle bua står.
Lesja kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre 03.11.2014 for
behandling.
- Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002.
Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å:
- Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst
og beitebruk.
- Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet.
I vernebestemmelsene § 3, går det i pkt. 1.1 bl.a. fram at området er vernet mot alle
tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art
eller karakter, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygginger og
restaurering av eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 b, og oppføring av mindre tilbygg
til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 c).
Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til ombygging av den gamle
jaktog fiskebua til uthus, jf. § 3 pkt. 1.3 b, men nasjonalparkstyret har ikke hjemmel til
å gi tillatelse til riving av nåværende jaktog fiskebua og oppsetting av ny hytte. Den
delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til
verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014,
inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon
(s. 11):
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ.
Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt.
Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at
vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det
Side118
skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om
dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.
Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som
det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for
det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende
dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen.
Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med
verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad
avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for
tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel
kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter.
Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller
eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av
verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående
forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og
verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Motterudholet
ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen
står det (s. 46):
Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor,
permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av
vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative
konsekvenser for verneformålet.
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle
søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet.
90) går det bl.a. også fram:
- Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
bl.a. fram:
Side119
Vurderinger
Realiteten er at det søkes om å sette opp ei ny hytte på 34,4 m2, og gjøre om / bygge
om den gamle bua til uthus på inntil 7,6 m2, dvs. inntil 42 m2 tilsammen.
Hvis den gamle bua gjøres om / bygges om til uthus, blir totalarealet mer enn det Lesja
Heimrast har gitt tillatelse til.
Oppsetting av ei ny hytte på 34,4 m2, gir en økning på 78 % i forhold til den gamle bua
på 7,6 m2. Hvis den gamle bua blir uthus, blir økningen på inntil 82 %.
En økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 (78 %) eller inntil 42 m2 (82 %), er
en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området.
Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet, og kan påvirke
verneverdiene mer enn nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48.
I verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella er det, i sone uten tilrettelegging og
inngrep, ikke vanlig praksis å gi dispensasjon til så store utvidelser av hytter og buer i
forbindelse med riving og oppsetting av ny.
I forvaltningsplanen for Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser, men det følger av
forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en
økning av totalarealet på ca. 30 %. I dette tilfellet vil det si at Margith og Magne Sveen
kan rive den gamle bua på 7,6 m2 og sette opp ei ny bu på inntil 10 m2.
tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være
nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste
tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller
dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene
som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med
tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag.
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være
unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf.
forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til
Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
- Fylkesmannen i Oppland
- Lesja kommune
- Lesja fjellstyre
- Margith og Magne Sveen, Lora
Side120
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 13.03.2015
Utvalg
25/2015
26.03.2015
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark – Søknad om å bygge
ny og større gangbru over Stridåe ved Snøheim, kjøring med
gravemaskin - DNT Oslo og omegn
Vedlegg:
1
2
3
4
Søknad om ny gangbru ved Snøheim
Skisse av ny bru
Kart
Bilde av dagens bru
5.
6.
7.
8.
Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og omegn tillatelse til å bytte ut eksisterende bru over Stridåe ved Snøheim med ny bru som omsøkt.
2. Nasjonalparkstyret gir videre tillatelse til transport av gravemaskin fram til anleggsstedet og retur, etter eksisterende gammel anleggsvei.
3. Eventuelle terrengskader etter arbeid og belting av gravemaskin skal utbedres etter
arbeidets avslutning. Impregnert trevirke (gammel bru, kapp) og annet avfall etter
byggingen skal bringes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Eventuelt
rent trevirke kan brukes til fyring på hytta. Avfallsbrenning ute er ikke tillatt.
Side121
4. Kjørebok er ikke nødvendig.
5. Vedtaket er fattet etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3, og naturmangfoldlovens § 48 jf. § 77.
Saksopplysninger
Over Stridåe knapt 100 m sørvest for Snøheim, går en enkel gangbru på stien mot
Snøhetta og Storstygge Svånådalen. Brua har flere ganger blitt tatt av flom eller isgang, se vedlegg 4. Dette har bl.a. medført hastesak i sommerferien med søknad om å
kjøre ned langs Stridåe med bandvagn for å hente opp igjen brua. DNT ønsker nå å
skifte ut denne brua med en høyere og kraftigere bru, se vedlegg 1 og 2.
Brua vil komme høyere enn dagens bru og bli mer synlig i terrenget på grunn av
konstruksjonen.
Søknaden omfatter også belting av gravemaskin til og fra Snøheim for å bruke den ved
fundamentering og montering av ny bru.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|.
Nasjonalparkforskriften § 3. punkt 1.1. forbyr oppføring av nye innretninger, 1.2.b) tillater likevel vedlikehold av merkede stier, løyper, bruer og skilt ihht. forvaltningsplan.
Punkt 1.3.c) gir nasjonalparkstyret mulighet til å gi tillatelse til bygging av bruer eller
klopper. 1.3.b) tillater ombygging av og tilbygg til bygninger om det ikke gir endret
funksjon.
Forskriften åpner ikke for motorisert ferdsel i samband med anleggsarbeid og dette må
derfor vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Denne åpner for dispensasjon til tiltak
som ikke strider mot verneformålet og som ikke påvirker verneverdiene nevneverdig.
Begge vilkår må være oppfylt.
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak
urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Forvaltningsplan
Stien brua er en del av er av de som er angitt i forvaltningsplanen. Planen sier ikke
noe konkret om tilfelle der bruer byttes ut med bru med annet / mer dominerende utseende.
Vurdering
Den nye brua er så mye større og mer dominerende i terrenget at den må vurderes
som nybygg. Søker påviser et klart behov for en bru som er høyere over elva enn dagens. Av sikkerhetsmessige grunner og for å tåle snølast mv. må den da dimensjone-
Side122
res kraftigere og ha rekkverk. Ny bru vil ikke få endret funksjon, den eneste mulige effekten på trafikken vil i tilfelle være at personer som har kvidd seg for å krysse brua og i
stedet har gått rundt Lille Stridåtjønne nå vil velge veien over brua. Dette er ikke negativt for verneformålet. Analog tolking av § 3, 1.3.c) i forhold til samme punkt b) tilsier
også at ny, større bru bør kunne godtas.
Belting av gravemaskin vil skje på gammelt veilegeme og vil ikke forventes å gi terrengskader. Det vil skje mens gravemaskinen er på Snøheim ifm. arbeid på turisthytta.
Brua er nær Snøheim og ny bru vil visuelt være et marginalt inngrep i forhold til den
nærliggende turisthytta. Tiltaket har ingen negative effekter for verneformålet men vil
være et ledd i en enkel tilrettelegging for den friluftslivsaktivitet som allerede foregår.
Motorferdselen vil være kortvarig, det forventes ikke terrengskade og den vil være beskjeden og gi marginal ekstra forstyrrelse i forhold til annen motorisert aktivitet i tilknytning til turisthytta.
Ytterligere vurdering i forhold til naturmangfoldloven §§ 8-12 vurderer jeg i lys av overstående som lite relevant.
Tiltaket bør derfor kunne tillates som omsøkt. Nytt krav om bildedokumentasjon av tiltaket tas inn i vedtaket. Å be om kjørebok bør være unødvendig i denne saken. Transport av gravemaskin inn til Snøheim skal uansett i kjøreboka for turisthytta.
Side123
Fra: Jan Erik Reiten
Sendt: 15. januar 2015 15:45
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Kopi: Snøheim; Thomas With
Emne: Søknad om bru ved Snøheim
Søknad om å bygge ny bru ved utløpet til Stridåi ved Snøheim
Vi viser til tidligere kontakt om ny bru ved utløpet til Stridåi vest for Snøheim, og søker om tillatelse til å
erstatte dagens bru med en ny og sterkere bru. Den nye brua skal ligge samme sted som dagens bru.
Dagens bru ligger på den merkede hovedstien mot Snøhetta og ble bygd sommeren 2012 i
forbindelse med åpningen av Snøheim. Den gamle var ødelagt av isgang.
Dere har mottatt tegninger av den nye brua fra Kjell Hjellødegård og vi søker om å heve brua litt for å
unngå nye skader fra isen. Vi ønsker også å justere litt på de store steinene som lagt opp der tidligere slik
at brua ligger stødig og horisontalt i tillegg til at det blir lett å komme inn på brua fra begge sider. Dette
må tilpasses på stedet, og hvis det er ønskelig kan forvaltningen evt. bli med inn og se på hvordan dette
er tenkt løst i forkant når brua skal legges på plass før sommersesongen.
Hvis det er spørsmål til søknaden kan dere ta kontakt med Thomas With, [email protected] , 976
13 400 eller evt. Kjell Hjellødegård.
Med vennlig hilsen
Jan Erik Reiten
Driftssjef
DNT Oslo og Omegn
Pb 7 Sentrum, 0101 Oslo
Tlf +47 22 82 28 94
Mob +47 97 08 15 10 http://www.dntoslo.no
Besøk vår nettbutikk for kart og turutstyr: http://www.nettbutikken.dntoslo.no
DNT Oslo og Omegn er på Facebook – følg oss og se hva som skjer!
Fra: Thomas With [mailto:[email protected]]
Sendt: 2. mars 2015 14:53
Kopi: Snøheim
Emne: VS: Søknad om bru ved Snøheim
Hei
Viser til epost fra Jan Erik. Vedlagt konstruksjonsskisse viser hvordan vi skal bygge brua i tømmer og
plank. Se også for orden skyld kart med brustedet inntegnet.
Trenger du noe mer informasjon for å behandle saken?
– Bygningsansvarlig selvbetjeningshytter
22 82 28 93 / 976 13 400
DNT Oslo og Omegn www.dntoslo.no
Besøk vår nettbutikk for kart og turutstyr: http://www.nettbutikken.dntoslo.no
DNT Oslo og Omegn er på Facebook – følg oss og se hva som skjer!
Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:[email protected]]
Sendt: 5. mars 2015 10:24
Til: Thomas With
Emne: SV: Søknad om bru ved Snøheim
Nei det er greit, med mindre dere skal bort til brostedet med kjøretøy eller gravemaskin.
MVH
Carl S. Bj
61 26 62 07 / 907 70 908
Side124
Fra:
Til:
Kopi:
Emne:
Dato:
Vedlegg:
Thomas With
Bjurstedt, Carl Severin
Snøheim
SV: Søknad om bru ved Snøheim
5. mars 2015 11:16:39
20130918124414718.pdf
Kjell opplyser på telefon at det planlegges allerede gravemaskin inn på Snøheim i løpet av
sommeren, for å utbedre støttemur ved nedkjøring til varemottaket. I samme momentet tenkes
maskinen utnyttet til bruarbeidet. Da beltes maskinen bort den gamle anleggsveien til
brustedet. Her står han på østsiden av elva og flytter stein på vestsiden slik at brukonstruksjonen
kommer i lik høyde på hver side. Maskinen blir også nødvendig i arbeidet med få tømmeret på
plass over elva.
Med vennlig hilsen
Thomas With
Side125
Side126
Brusted
Utskifting av gangbrua ved Snøheim. Se konstrusjonsskisse.
Side127
Side128
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 04.03.2015
Utvalg
26/2015
26.03.2015
Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen
LVO, Fokstugu LVO - Dispensasjon - 2015-2020 - Tillatelse til
gjennomføring av arbeider i Hjerkinn skytefelt - Forsvarsbygg
Vedlegg:
1
160022 - Hjerkinn PRO - fase 2 - Tilbakeføring av Hjerkinn til sivile formål - Søknad
om tiltak i nasjonalpark og landskapsvernområde
1.
2.
3.
4.
5.
Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr
Forskrift for Fokstugu LVO - http://bit.ly/forskr-Fokstugu_LVO
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Forsvarsbygg – Skifte eiendom dispensasjon til rydding av ammunisjonsrester og eksplosiver samt til å fjerne veier og andre installasjoner for i de deler av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark samt Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn og Fokstugu landskapsvernområder som har slike inngrep. Dette gjelder områder langs skytefeltgrensene. Formålet med tiltakene er å tilbakeføre områdene til naturtilstand så langt det er mulig.
2. Dispensasjonen omfatter nødvendig motorisert ferdsel for å gjennomføre tiltakene.
3. Dispensasjonen er gitt etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77.
Side129
Saksopplysninger
Nasjonalparkstyret er vel kjent med arbeidet for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til
naturtilstand, med målsetting om vern av størstedelen av området etter naturvernloven.
Det viser seg at på grunn av unøyaktig grensearrondering, ligger mindre deler av skytefeltet i et av de tre verneområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO eller Fokstugu LVO, se kart nedenfor.
På hovedkartet
vises skytefeltgrensen som en
tynn, lilla linje.
Store Ringvei går nord for Storvatnet (Grisungvatni) akkurat i grensen for Fokstugu
LVO i en lengde på 150 m, deler av veien og fyllingsfot er inne i LVO. Langs grensen
til Sør-Trøndelag går Lille Ringvei 30 – 50 meter inne i nasjonalparken og på en kortere
strekning i Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen LVO. I og med disse anleggene er vedtatt
fjernet, trengs dispensasjon for å gjennomføre tiltakene inklusive motorferdsel og annen virksomhet i den sammenheng. Også langs vest- og nordgrensene for skytefeltet
går skytefeltgrensen i varierende grad inne i nasjonalparken – inntil 200-300 m inn i
Side130
parken, og det kan dukke opp tiltaksbehov i disse områdene, primært søk etter og
eventuelt fjerning av blindgjengere.
Hjemmelsgrunnlag
Ingen av forskriftene har vernebestemmelser som åpner for de omsøke tiltak, og søknaden må derfor behandles etter naturmangfoldloven § 48.
Forvaltningsplanen…
…sier ikke noe om den type tiltak det er snakk om.
Naturmangfoldloven
2. og 3 vilkår i § 48 1. avsnitt åpner for dispensasjon til tiltak «dersom sikkerhetshensyn
eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». I disse tilfellene
kan det gis dispensasjon selv om tiltaket kolliderer med verneformål eller verneverdier.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7.
Vurdering
De omsøkte tiltak tar sikte på å tilbakeføre natur påvirket av inngrep til en tilstand som
gjør at den er egnet for vern etter naturmangfoldloven. At tiltakene skal foregå i verneområdene, skyldes i hovedsak at en ikke har vært nøyaktig nok ved grensefastsettelser. Når det gjelder biten av Store Ringvei som berører Fokstugu LVO, ligger den et
stykke utenfor skytefeltet.
Prosjektet skjer som følge av Stortingsvedtak, jeg legger derfor til grunn at vesentlige
samfunnsinteresser gjør tiltakene nødvendige. Når det gjelder leting etter og fjerning
av blindgjengere, gjør sikkerhetshensyn dette nødvendig.
Det at tiltakene tar sikte på å restaurere påvirkede områder tilbake mot naturtilstand,
gjør at også første vilkår i § 48 1. avsnitt – «tiltak som ikke strider mot verneformålet og
ikke påvirker verneverdiene nevneverdig» – langt på vei er oppfylt, selv om det ikke er
noe krav her når et av de to andre er det. Av samme grunn finner jeg ikke en vurdering
av tiltakene i forhold til NML §§ 8-12 relevant her.
En vurdering i forhold til §§ 8-12 kan være relevant i forhold til tidspunkt for når tiltakene skal utføres i forhold til f.eks. sårbare arter. Kunnskapsgrunnlaget her er godt, gjennom Horisont Snøhetta og naturfaglige rapporter i samband med verneplanen for skytefeltet. Det er ikke kjent spesielle forhold i de aktuelle områdene, og det er uansett tiltak som vil foregå en eller noen få sesonger og som vil bedre situasjonen for de aktuelle verneverdiene over tid. Prosjektet søker også å ta hensyn til slike verdier så langt
praktisk mulig. Heller ikke her finner jeg en nærmere vurdering nødvendig. Jeg finner
det ikke nødvendig å kreve rapportering utover den generelle rapporteringen om arbeidet.
For forvalteren virker det åpenbart at de omsøkte tiltak må få dispensasjon, og det innstilles i tråd med dette.
Side131
1 av 2
Vår dato
Vår saksbehandler
Vår referanse
29.01.2015
2012/3124-13/474
Tidligere dato
Tidligere referanse
Svein Solli, tlf. 950 46 450
Til
Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark
160022 - Hjerkinn PRO - fase 2 - Tilbakeføring av Hjerkinn til sivile
formål - Søknad om tiltak i nasjonalpark og landskapsvernområde
Bakgrunn
Forsvarsbygg har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å avvikle Hjerkinn skyte- og
øvingsfelt og tilbakeføre arealet til sivile formål. Prosjektet er nå i fase 2 (2013-20), som er
resterende eksplosivrydding, fjerning av veger samt andre avsluttende terrengarbeider.
Oppdraget er forankret i Stortinget, senest gjennom godkjenning av prosjektets fase 2 i Prop. 1 S
(2013 – 2014).
Offisielle kart viser imidlertid at arealer inne i Hjerkinn skytefelt faktisk er vernet etter
naturmangfoldloven. Dette medfører behov for godkjenning av Forsvarsbyggs arbeider på disse
arealene.
Drøfting
Verneområder går i ulikt omfang inn i skytefeltets ytterkanter. Det er nødvendig å rydde
ammunisjonsrester og eksplosiver, samt fjerne veger og installasjoner på disse arealene. Denne
virksomheten gjør det nødvendig å bruke kjøretøy, utenfor veg brukes beltekjøretøy.
Forutsetningen for arbeidene er at skytefeltområdet tilbakeføres til en tilstand som gjør arealene
til en naturlig del av det nasjonalt og internasjonalt verneverdige høyfjellsøkosystemet på
Dovrefjell, med alle høyfjellsøkosystemets funksjoner og opplevelseskvaliteter. Dette medfører
behov for inngrep også i verneområder.
I feltets nordøstre hjørne, viser ikke kartverket samsvar mellom fylkesgrenser, kommunegrenser,
nasjonalpark- og landskapsverngrenser og grense for skytefeltet. Dette kan bero på feil eller
uferdig oppmåling, men etter gjeldene kartgrunnlag ligger deler av Vesle ringveg i områder med
vern. Anslagsvis dreier det seg da om ca. 1500 m i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, derav
1240 m i Oppdal kommune, 260 m i Dovre kommune, og 360 m i Hjerkinn-KongsvollDrivdalen landskapsvernområde, Dovre kommune. Det er også noen mindre tekniske
installasjoner langs vegen.
Mot nord varierer uoverensstemmelsen mellom skytefeltgrense og nasjonalparkgrense 0 og 50
meter. Mot vest er tilsvarende 0 – 200 meter. Mot sør er variasjonen 0 – 350 meter, der gjelder
det landskapsvernområde.
Postadresse
Fakturaadresse
Telefon
E-postadresse
Postboks 405
Sentrum
0103 Oslo
Fakturasenteret
Postboks 4394
2308 Hamar
815 70 400
[email protected]
975 950 662
Telefaks
Internett
Bankkonto
23 09 78 03
www.skifte.no
4714 10 00272
Side132
Org. nr.
2 av 2
Nord for Grisungvatna ligger ca. 150 m av Store ringveg i eller på grensa til Fokstugu
landskapsvernområde, i Lesja kommune.
I gjenstående del av prosjektet har Forsvarsbygg behov for å gjennomføre virksomhet på hele
vegnettet innenfor skytefeltet og tilstøtende arealer i form av nødvendig vedlikehold,
sanitetstjeneste, transporter og etter hvert fjerning av alle veger. Eksplosivrydding samt fjerning
av veger og installasjoner må gjennomføres i hele skytefeltet, og må utføres innenfor det arealet
som i terrenget er merket som skytefelt. Fjerning av veger og installasjoner kan medføre behov
for inngrep også utenfor selve anlegget, fordi det blir brukt lokale masser og planter som flyttes
inn i inngrepene der det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet og raskere effekt.
Forsvarsbygg trenger derfor en generell tillatelse til å drive tilbakeføringsarbeidene innenfor det
arealet som i terrenget er merket som skytefelt. Hvis det blir påvist behov for
blindgjengerrydding utenfor feltet, vil dette bli tatt opp med nasjonalparkforvaltningen i hvert
tilfelle. Alle tiltak vil bli gjennomført i tråd med de prinsipper som er lagt til grunn for at
skytefeltarealene kan inngå i framtidige verneområder, og skal utføres slik at verneformålet
fremmes.
Konklusjon
Forsvarsbygg har gjennom prosjektet for tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål
behov for formell tilgang til å gjennomføre forutsatte arbeider i Hjerkinn skytefelt. Deler av
arealet viser seg å være underlagt vern som nasjonalpark eller landskapsvernområde.
Forsvarsbygg ber Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark gi nødvendige
tillatelser dette.
Pål Skovli Henriksen
Prosjektleder
Skifte eiendom
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.
Kopi til:
Dovre kommune
Lesja kommune
Oppdal kommune
Side133
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 04.03.2015
Utvalg
27/2015
26.03.2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mardalen og Stakkengfonna.
Vedlegg:
1 Særutskrift AU-3/15 - Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet
- Overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Mardalen og Stakkengfonna
2 Særutskrift NPS-5/15 - Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
3 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Mardalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet hva gjelder dette.
2. Når det gjelder Stakkengfonna mener nasjonalparkstyret det er mer naturlig at Nesset kommune, eventuelt Fylkesmannen som nå, har forvaltningsansvaret.
Saksopplysninger
Vi har som kjent, jf. brev fra miljødirektoratet (vedlegg 3) og sak 5/2015 i nasjonalparkstyret (vedlegg 2), fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for de fire naturreservatene Nordre Snøfjelltjørn, Bjørndalen, Mardalen og Stakkengfonna. Nasjonalparkstyret
takket ja til tilbudet hva gjelder Nordre Snøfjelltjørn og Bjørndalen. Styret var positivt
interessert i å overta de to andre, forutsatt akseptabelt ressursbehov og at ikke kommunen (Nesset) ønsket å ta ansvaret for Stakkengfonna, men overlot til arbeidsutvalget
å ta endelig avgjørelse etter en nærmere utredning.
Sekretariatet frarådde (jf. vedlegg 3) å overta ansvaret for de to siste ut fra en vurdering
av egen kompetanse og arbeidsbelastning. Arbeidsutvalget ønsket at det ble hentet
inn opplysninger fra Nesset kommune før det ble tatt en avgjørelse, og at saken var så
prinsipiell at den burde avgjøres i styret, og utsatte saken. Miljøverndirektoratet er forespurt om, og har gitt utsatt svarfrist til 1.4.
Side134
Saken er drøftet med Nesset kommune v/ miljøvernrådgiver. Saken behandles der i
formannskapet 12.3. og endelig i kommunestyret 26.3. Administrasjonen i Nesset mener det er naturlig at kommunen tar forvaltningsansvaret for Stakkengfonna, som er et
edellauvskogsreservat som ikke grenser til verneområdene «våre». Administrasjonen i
Nesset er mer i tvil om Mardalen, som arronderingsmessig støter mot «våre» verneområder. Området er også en viktig innfallsport / mulig informasjonspunkt i en besøksstrategi for verneområdene.
I forvaltningsplanen (lenke via vedlegg 3 – «Jutneset») beskrives følgende skjøtselstiltak:



Gjenoppta styving av gamle styvingsalmer og styve nye trær, rydding av busker
og småskog rundt disse.
Gran og andre innførte treslag fjernes systematisk, bjørk hogges hardt, gråor
hogges jevnt men spredte eldre trær får stå.
Ekstensivt beite for å holde nede lauvoppslag etter hogst er ønskelig.
Videre mener kommunen tiltak langs turveien og i søknadsbehandling forbindelse med
arrangement (fossekonserten bl.a.) kommer i tillegg.
Forvaltningsplanen omfatter kun Jutneset, dvs. det tidligere reservatet som opprinnelig
var en del av Dalsida LVO. Dette betyr at det snarest mulig bør utarbeides en ny forvaltningsplan for Mardalen.
Etter drøfting mener administrasjonen i Nesset det er bedre at nasjonalparkstyret snarere enn kommunen tar forvaltningsansvaret for Mardalen, og innstiller ut fra det.
Vurdering
Betenkelighetene i tidligere behandling av saken er knyttet til merarbeid og manglende
kompetanse, ikke minst i forbindelse med utarbeidelse med ny forvaltningsplan. Det
siste kan gjøres av ekstern konsulent som den opprinnelige planen, og må da knyttes
til at vi får midler til dette. Det vil være naturlig å innhente tilbud på dette arbeidet i
høst, før vi skal levere budsjett, og knytte utførelse til at vi får nødvendig tildeling for
året etter.
Noe tid må påregnes medgått til befaring, søknadsbehandling, og til å administrere
skjøtsel. Også skjøtsel må etter alt å dømme knyttes til tildeling gjennom bestillingsdialogen, med mindre det finnes noen som er villig til å la dyra sine beite beite og/eller
hogge vederlagsfritt. Anslagsvis 5 arbeidsdager/ år.
I en besøksstrategi for verneområdene «våre» vil Mardalen etter alt å dømme inngå
som et naturlig element. Mardalsfossen og den gode tilgjengeligheten gjennom den
nye turveien må påregnes å trekke tilreisende, som vi kan nå med informasjon.
Ut fra dette innstiller jeg på å takke ja til å overta forvaltningsansvaret for Mardalen naturreservat.
Side135
Særutskrift –
samlet saksframstilling
STYRE
Dato: 26.01.2015
Utvalg
Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre
3/2015
02.02.2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mardalen og
Stakkengfonna.
Vedlegg:
1
Særutskrift – sak 5/2015 i nasjonalparkstyret: Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet - overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
2
Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder – brev fra miljødirektoratet
Dovrefjell nasjonalparkstyre, arbeidsutvalget, takker med henvisning til sak 5/2015
5.1.2015 nei takk til forvaltningsansvar for Mardalen og Stakkengfonna naturreservater
i Nesset kommune.
Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 02.02.2015
Dovrefjell nasjonalparkstyre, arbeidsutvalget, takker med henvisning til sak 5/2015
5.1.2015 nei takk til forvaltningsansvar for Mardalen og Stakkengfonna naturreservater
i Nesset kommune.
Behandling i møtet
Forslag fra Torill Melheim Strand: Saken utsettes.
Utsettelse primært til styremøtet 26.3. ut fra at saken er prinsipiell og det bør hentes inn
nye opplysninger bl.a. fra Nesset kommune. Miljødirektoratet bes om utsatt svarfrist.
Godtas ikke det, tas saken per epost.
Side136
Arbeidsutvalget gikk deretter inn for forslag fra Melheim Strand.
Vedtak
Saken utsettes.
-
enstemmig.
Saksopplysninger
Nasjonalparkstyret har fått tilbud om å overta forvaltningsansvaret for fire naturreservater som ligger i tilknytning til våre verneområder. I sak 5/2015 5.1.15 (vedlegg 1) sa
styret ja til å overta ansvaret for Nordre Snøfjelltjønn og Bjørndalen. For Mardalen
(«Jutneset», feil i direktoratets brev) fikk arbeidsutvalget fullmakt til å avgjøre saken
endelig før svarfristen 1.3.
Vi har hatt kontakt med Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er forvaltningsmyndighet i dag. Vi har fått opplyst at forvaltningsplanene informerer om aktuelle tiltak. Ingen
er gjennomførte. Fylkesmannen har ikke hatt søknader om dispensasjoner i disse områdene (Mardalen og Stakkengfonna). Reservatene ble opprettet i 2003.
Jutneset er nylig utvidet og omdøpt til Mardalen NR. Verneforskriften har et krav om en
ny forvaltningsplan.. Grunneierne er blant annet opptatt av å komme i gang med skjøtsel langs turistveien. Dette er et område som vil føre til en del arbeid om ikke så lenge
både med tanke på skjøtsel og oppstart av en forvaltningsplanprosess. Nåværende
forvaltningsplan for Jutneset (nordre del av nåværende «Mardalen») har blant annet
styving av alm og fjerning av fremmede treslag som aktuelle tiltak.
Styving av alm og fjerning av fremmede treslag er også aktuelt for Stakkengfonna,
sammen med tynning av de tidligere ryddete nedre delene av reservatet.
Forvaltningsplanene for begge reservatene ble godkjent i mars 2005. I vedlegg 1 er
lenker til faktaark for verneområdene. Faktaarkene har lenket til bl.a. forvaltningsplanene og verneforskriftene.
Vurdering
Forvalterne er enige om at forvaltning av edellauvskogreservater som Mardalen og
Stakkengfonna ligger utenfor det vi har forvaltningskompetanse på. Dette er også områder som krever en del skjøtsel og annen oppfølging, som i alle fall vil måtte administreres av forvalterne. Begge har forvaltningsplaner som er modne for revisjon og det
bør utarbeides skjøtselsplaner.
Ut fra å ha et helhetlig grep på styring av reiseliv rundt og i verneområdene, kan det
være en fordel at nasjonalparkstyret har forvaltningsansvaret for Mardalen. Imidlertid,
kompetanse og arbeidskapasitet i sekretariatet tatt i betraktning, vil jeg ut fra en helhetsvurdering tilrå å takke nei til tilbudet hva angår Mardalen og Stakkengfonna, all den
stund dette ikke medfører noen ekstra ressurser utover hva vi eventuelt vil kunne få til
konkrete tiltak gjennom bestillingsdialogen.
Rett utskrift,
Hjerkinn 04.02.2015
Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent
Carl S. Bjurstedt
Side137
Særutskrift – samlet
saksframstilling
STYRE
Dato: 18.12.2014
Utvalg
5/2015
05.01.2015
Forvaltningsansvar for naturreservater i Dovrefjellområdet overføring til Dovrefjell nasjonalparkstyre
Vedlegg:
1 Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
2 Forespørsel - HASTER: Saksbehandlingsbelastning i naturreservatene Bjørndalen
(He), Jutneset og Stakkengfonna (MR), og Nordre Snøfjelltjørn (ST)
3 Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Hedmark - Arbeidsbelastning tilknyttet forvaltning av Bjørndalen naturreservat
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre
Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet
hva gjelder disse.
2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere
avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at
det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna.
Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 05.01.2015
Innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ser det naturlig å overta forvaltningsansvaret for Nordre
Snøfjelltjønn og Bjørndalen naturreservat og tar i mot tilbudet fra miljødirektoratet
hva gjelder disse.
2. Når det gjelder Jutneset/Mardalen og Stakkengfonna er det behov for ytterligere
avklaringer. Arbeidsutvalget får fullmakt til å ta endelig avgjørelse her. Nasjonalparkstyret er positivt interessert, forutsatt at ressursbehovet er akseptabelt, og at
det ikke er mer hensiktsmessig at kommunen tar ansvaret for Stakkengfonna.
Behandling i møtet
Ingen merknader.
Side138
Vedtak
Som innstillingen, enstemmig.
Saksopplysninger
Miljødirektoratet tilbyr nasjonalparkstyret å overta forvaltningsansvaret for naturreservatene (se vedlegg 1). Lenkene går til faktaark med kart for verneområdene.
1. Bjørndalen (Hedmark Folldal)) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001814
2. Jutneset (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002201
3. Stakkengfonna (Møre og Romsdal - Nesset) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002198
4. Nordre Snøfjelltjørn (Sør-Trøndelag - Oppdal) http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001815
Det vil ikke følge ressurser til administrasjon og saksbehandling med overføring av forvaltningsansvaret. Dette behovet er ikke kjent, fylkesmennene er bedt om å oppgi hva
som er dagens situasjon. Per dato (18.12.) har kun Hedmark svart, vi ba 9.12. om svar
innen 17.12.
For Bjørndalens del ser det ut til at arbeidsbyrden knyttet til forvaltningen er minimal.
Verneformålet er kvartærgeologi.
For Jutneset / Mardalen og Stakkengfonna er det utarbeidet forvaltningsplaner som
påpeker tiltaksbehov. Administrasjon av dette vil eventuelt kunne kreve noe ressurser.
Verneformål er edelløvskog og fossesprøytsamfunn.
Ved gjennomgang av naturbase oppdaget jeg at verneforskrift for Jutneset er opphevet
og erstattet av verneforskrift for Mardalen NR. Mens faktaarket er tilknyttet Jutneset
NR.
For Nordre Snøfjelltjørn oppgir faktaarket at det ikke er tiltaksbehov. Det ligger et par
hytter i reservatet. . Verneformål er et våtmarksområde med plante og dyreliv, spesielt
hekkende vannfugler.
Styret har frist til 1.3. på å gi tilbakemelding om det ønsker å få overført forvaltningsansvaret. Retningslinjene vil i tilfelle være som for de øvrige verneområdene vi forvalter.
Vurdering
Prinsipielt kan en reise tvil om det er riktig å overta forvaltningsansvar uten medfølgende ressurser. Samtidig er nok ressursbruken til forvaltning av disse så små at det vil
være snakk om en svært liten stillingsbrøk.
Bjørndalen ligger som en forlengelse av Knutshø LVO sør for Einunndalen, det er ikke
tekniske inngrep her utover en sti. Fylkesmannen har ikke hatt saker, søknader om
motorferdsel i samband med vedhogst er tenkelig.
Jutneset / Mardalen - her vil trolig administrasjon være knyttet til oppfølging av skjøtselstiltak jf. forvaltningstiltak. Det samme gjelder Stakkengfonna. Det er ingen tekniske inngrep som kan gi grunnlag for søknader i disse to. Finansiering av tiltak vil måtte
skje gjennom bestillingsdialogen. Jutneset er arronderingsmessig en del av Eikesdalsvatnet LVO, Stakkengfonna ligger mer for seg selv og det er mulig det er mer naturlig
at kommunen forvalter dette. Det har ikke vært tid til å ta dette opp med Nesset kommune.
Side139
Nordre Snøfjelltjønn – her kan påregnes søknader år om annet i samband med det to
hyttene i reservatet. Det er ikke tiltaksbehov
Jeg ser det naturlig å overta ansvar for Bjørndalen og Nordre Snøfjelltjønn uten videre.
Sistnevnte har også styret uttrykt at var naturlig å overføre hit. Arbeidsbelastningen
vurderes som neglisjerbar.
Jutneset / Mardalen er i utgangspunktet en naturlig del av verneområdet, med bl.a.
Mardalsfossene. Slik sett er det naturlig å ta i mot tilbudet her. Jeg mener imidlertid vi
må få tilbakemelding fra Fylkesmannen om hvor mye ressursbruk det krever. Videre
fra Miljødirektoratet om det er Mardalen NR de mener. Det samme gjelder Stakkengfonna, her bør vi også drøfte med Nesset kommune om det er mer naturlig de overtar
ansvaret her – dette er ikke i samme grad som de andre en naturlig del av verneområdene. Jeg foreslår å gi arbeidsutvalget ansvar for å ta en endelig avgjørelse her, ettersom det ikke er noe nytt styremøte før svarfristen.
Rett utskrift,
Hjerkinn 08.01.2015
Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent
Carl S. Bjurstedt
Side140
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Deres ref.:
Trondheim, 04.12.2014
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2014/13895
Saksbehandler:
Tone Lise Alstad Eid
Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder
Miljødirektoratet viser til brev av 8.9.2014 fra Klima- og miljødepartementet om forvaltning av
verneområder. I brevet gis Miljødirektoratet oppdrag om å invitere berørte kommuner til å overta
forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene med sikte på å gjennomføre delegering av
forvaltningsmyndighet til de kommunene som ønsker det i løpet av 2015.
Dette innebærer å gi kommunene forvaltningsansvaret for de mindre verneområdene som pr i dag
ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene.
Forutsetningen for at kommunene skal kunne overta forvaltningsmyndigheten er at de har nødvendig
kapasitet og kompetanse. Dersom kommunen ikke ønsker å ha forvaltningsmyndighet, skal
myndigheten ligge hos Fylkesmannen. Tilbudet om forvaltningsansvar til kommunene vil omfatte de
verneområder som i sin helhet ligger innenfor én kommune. Tilbudet vil ikke omfatte verneområder
som er ført opp på den internasjonale våtmarkskonvensjonens liste over spesielt verdifulle
våtmarksområder (Ramsarområder).
For mindre verneområder som ligger i naturlig tilknytning til verneområder som i dag forvaltes av
nasjonalpark-/verneområdestyrene, har Miljødirektoratet i tråd med oppdragsbrevet fra Klima- og
miljødepartementet, gjort en vurdering av om det er mest hensiktsmessig at også disse
verneområdene kan forvaltes av styrene.
For Dovrefjell nasjonalparkstyre innebærer dette at styret gis tilbud om å overta
forvaltningsansvaret for:
 Bjørndalen naturreservat i Folldal kommune
 Jutneset naturreservat i Nesset kommune
 Stakkengfonna naturreservat i Nesset kommune
 Nordre Snøfjelltjørn naturreservat i Oppdal kommune
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo|
Side141
1
Tilbudet om forvaltningsansvar gis med henvisning til tidligere delegeringsvedtak, og fastsatte
vedtekter for styret. Styret må selv sette av nødvendige ressurser til administrasjon og
saksbehandling, eventuell delegering av forvaltningsansvar vil ikke innebære tilføring av ekstra
ressurser.
Dersom styret ønsker delegert forvaltningsmyndighet må tilbakemelding gis til Miljødirektoratet
innen 1. mars 2015.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Berit Lein
Direktør naturavdelingen
Kopi til:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Klima- og miljødepartementet
Olav Nord-Varhaug
seksjonsleder
Postboks 4710 Sluppen
Fylkeshuset
Postboks 987
Postboks 8013 Dep
7468
6404
2626
0030
Trondheim
Molde
Lillehammer
OSLO
2
Side142
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 18.03.2015
Utvalg
28/2015
26.03.2015
Klage på vedtak - Naturvernforbundet i MR - Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO - Dispensasjon - Bruk av helikopter til
filming - Visit Nordmøre & Romsdal AS
Vedlegg:
1
Klage på vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Landing med
helikopter på fjelltopper i Nesset - Filmprosjekt - Visit Nordmøre & Romsdal AS
2
Særutskrift sak 10/2015 - Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO - Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal
3
Svar: Spørsmål ifm klage på vårt vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder - Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming
For øvrige dokumenter vises til den opprinnelige saken, vedlegg 2.
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre opprettholder sitt vedtak, da klagen gjelder nasjonalparkstyrets vurderinger av sakens fakta og momenter og ikke bringer fram noe nytt
som ikke allerede er vurdert i nasjonalparkstyrets forrige behandling.
2. Nasjonalparkstyret vedtar utsatt iverksetting av vedtaket i sak 10/205, slik at det
ikke kan gjennomføres før klageinstansen har behandlet klagen. Dersom vedtaket
opprettholdes, kan tiltaket i gjennomføres også i 2006
3. Vedtaket er gjort etter forvaltningsloven kapitel VI og § 42.
Side143
Saksopplysninger
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal påklager vedtaket i sak 10/2015 i nasjonalparkstyret 5.1. 2015 om å gi Visit Nordmøre og Romsdal AS dispensasjon etter naturmangfoldlovens § 48 for helikopterlandinger fire dager i vinter i samband med filming i fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Klager
begjærer videre utsatt gjennomføring av vedtaket..
Begrunnelsen for klagen er i hovedsak sammenfallende med og viser til forvalters vurdering av saken og innstilling om avslag i forrige behandlingsrunde. Klager viser til dette. Klager påpeker videre at:
A. Forrige tillatelse [2012] skulle være et enkelttilfelle uten presedensvirkning. Det foreligger ikke endringer i verneområdene som tilsier behov for ny film, jf. at forrige tillatelse var begrunnet med å gi filmmateriale for en årrekke.
B. Det blir framstilt i saken som om søker selv har forutsetninger for å unngå skade på
dyreliv og vil ta et selvpålagt ansvar for dette. Dette er åpenbart feil, klager ber om
at det blir lagt til grunn at skifilmmiljøet ikke har slike forutsetninger.
C. Søker tar også tilsvarende selvpålagt ansvar for «annet». Klager mener dette sikter
på utøvere av annet friluftsliv, at slikt hensyn blir tatt mener søker ikke er reelt.
Søker er forespurt om flygingene er gjennomført. De er ikke det, søker ber om at klagen ikke gis oppsettende virkning av hensyn til mulighetsrommet for produksjonsselskapet.
Hjemmelsgrunnlag – presedens
Dette er drøftet i den opprinnelige saken, det vises til denne. Ved hel eller delvis omgjøring av vedtaket er hjemmelsgrunnlaget det samme (naturmangfoldloven § 48) som
for det opprinnelige vedtaket.
Retningslinjene for behandling av klager framgår i forvaltningsloven (FVL) kapittel VI.
Nasjonalparkstyret kan oppheve eller endre vedtaket om det finner klagen begrunnet,
jf. FVL § 33 2. avsnitt. Om det ikke treffes ny avgjørelse, skal saken oversendes klageinstansen (dette er nå miljødirektoratet), jf. samme § 4. avsnitt.
I og med at søker har begjært at klagen skal gis oppsettende virkning, kommer i tillegg
bestemmelsene i forvaltningsloven § 42 til anvendelse. Avgjørelse av dette er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages. Imidlertid kan klageinstansen, om vedtaket ikke endres, gjøre ny vurdering av dette på selvstendig grunnlag.
Vurdering
Klagen er framsatt i rett tid og det følger av tidligere rettsavgjørelser og presedens at
Naturvernforbundet har rettslig klageinteresse i en sak av denne typen. Det er derfor
ikke aktuelt å avvise klagen, jf. FVL § 33, 2. avsnitt siste punktum. Det kan reises tvil
om klagen oppfyller FVL § 32 d) «nevne den endring som det ønskes i det vedtak det
klages over» men det er her så åpenbart at klager implisitt mener at søker bør få avslag at jeg finner det feil å avvise klagen på dette grunnlag.
Side144
Klager viser til at han mener nasjonalparkstyrets vurdering av momentene i saksutredningen er feil, klagen gjelder dermed styrets vurdering og bringer ikke inn nye momenter. Når det gjelder de konkrete punkter klager påpeker, vil jeg anmerke følgende:
A. Dette er også grundig påpekt i vurderingene i saksutredningen.
B. Forholdet er ikke framstilt slik i saksutredningenen. Søkers utsagn som er som klager refererer er gjengitt under «saksopplysninger». Under «vurderinger» skriver
forvalter at «Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret under arbeidet. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette.» Vurderingen i saken er i likhet med klagers påstand at denne påstanden er uten reelt innhold.
C. Ingen kommentar.
Ut fra dette er det naturlig å innstille på at vedtaket opprettholdes og saken oversendes
direktoratet, selv om jeg fortsatt står inne for vurderingene i den opprinnelige saken.
Søker har begjært utsatt iverksetting («oppsettende virkning») av vedtaket. Det blir
her to forhold som må veies opp mot hverandre:
a. Klagers interesse av å få en reell prøving av vedtaket, og graden av irreversibilitet
av det påklagde tiltak.
b. Søkers interesse av å gjennomføre tiltaket.
Videre spiller en vurdering av sannsynligheten for at klageinstansen omgjør vedtaket
inn – sannsynlig omgjøring tilsier utsatt iverksetting. For å ta det siste først: Klageinstansen (den gang Miljøverndepartementet) omgjorde i 2013 vedtakene i tre lignende
saker fra 2012 mens en søknad fra samme søker som i denne saken med tilsvarende
innhold som nå ikke ble omgjort. En viktig del av departementets begrunnelse for ikke å
omgjøre vedtaket den gang var at dette var et tiltak som skulle gi filmmateriale til markedsføring i flere år og derfor var å se på som et enkeltstående tilfelle. Ut fra dette mener jeg det er sannsynlig at klageinstansen kan komme til å omgjøre vedtaket.
Videre:
a. Erfaringsmessig vil en klagebehandling ta tid. Tiltaket skal gjennomføres innen utgangen av april i år. Skal klagemuligheten være reell, tilsier dette at klagen gis oppsettende virkning.
Samtidig er ikke dette noe irreversibelt tiltak i den forstand at det ikke vil etterlate
varige spor.
b. Søker har selvsagt interesse av å gjennomføre tiltaket, noe søker også gir utrykk
for. Samtidig kan andre forhold, ikke minst snøforholdene, komme til å hindre gjennomføring. Prosjektet går over to år og det vil være mulig å gjøre opptak neste år
om nasjonalparkstyrets vedtak opprettholdes av klageinstansen.
Det er forhold som trekker begge veier i forhold til utsatt iverksetting. Imidlertid mener
jeg det at det er en viss sannsynlighet for at klagen tas til følge sammen med hensynet
til at klagemuligheten skal være reell, taler for utsatt iverksetting. Særlig når søker vil
kunne gjennomføre opptakene neste år, om dispensasjonen opprettholdes.
Side145
Side 1
Tingvoll, 25. januar 2015
Klima- og miljødepartementet
v/Dovrefjell nasjonalparkstyre
Klage – sak 10/2015 Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær
nasjonalparken) – Søknad om helikopterlandinger i samband med filmopptak
av skikjøring – Visit Nordmøre & Romsdal
Naturvernforbundet klager på vedtak 5.1.2015 i sak 10/2015 om dispensasjon for bruk av helikopter
ved filming av skikøyring.
Saksutgreiinga går inn på dei fleste momenta som er aktuelle i saka. Det er såleis verneområdestyret
sine vurderingar av desse momenta vi meiner er feil og ikkje i samsvar med regelverket. Såleis viser
vi til saksutgreiinga i saka.
Endringar som krev ny film
Vi har ikkje ei oppleving av at Dovrefjell og omliggande verneområde har endra seg så mykje at det
skal vere nødvendig med ny film no. Namna på skirennarane har visst endra seg, og fargen på klede
og utstyr, men det står ikkje noko om slikt i verneføremålet.
Sjølvpålagt ansvar
Det blir framstilt i saka som at søkjar har føresetnader for å unngå skade på mellom anna dyreliv
sjølv: «Videre peker søker på at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir
forstyrret under arbeidet.»
I tillegg til rein er det jo først og fremst rovfugl som er aktuelt, og rovfuglane vil særleg kunne bli
påverka i perioden frå 1. februar og fram til ungane er på vengane i juli. Forstyrringseffekten er
størst fram til ungane er klekt, dvs. i den perioden det er søkt om. Det er avgrensa innsyn når det
gjeld rovfuglaktivitet. Naturvernforbundet er mellom dei som ikkje er tiltrudd å få slike
opplysningar. Dei kunnskapane vi har om rovfuglaktivitet er difor basert på det vi har sett sjølv. Vi
er ikkje kjent med at skifilmmiljøet eller helikopterfirma får slike opplysningar utlevert frå
Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
v/Øystein Folden, 6630 TINGVOLL
Telefon 918 12 542 – epost [email protected] – internett
www.naturvernforbundet.no/mr
Side146
Side 2
forvaltninga, og det er ikkje kjent i våre miljø at skifilmmiljøet eller helikoptermiljøet er særleg
aktive med å skaffe seg eigne opplysningar om dette. Det er difor grunn til å be søkjar om
dokumentasjon av kunnskap på dette området.
Vi ber om at det blir lagt til grunn at skifilmmiljøet og helikoptermiljøet ikkje har slik kunnskap, og
følgjeleg kan dei ikkje sjølv ta hand om slike spørsmål. Når dei gir uttrykk for at dei kan det, er det
endå dårlegare utgangspunkt enn om dei gir uttrykk for at dei vil rette seg etter instruksar frå
rovviltmynde.
«Eller annet» sikter vel til utøvarar av enkelt friluftsliv som måtte vere i området. Også her er
innhaldet tomt, og eigna til villeiing. Viss det tyder at helikopteret snur viss dei ser vanlege
skiløparar, så er skaden alt skjedd. Dessutan har vi inntrykk av at dei snur berre viss det alt har vore
nokon som har sett skispor i fjellsida. Viss dei snur før dei ser skiløparar i fjellet, må det bety at dei
har ei liste over folk dei har kontakt med på førehand for å sjekke kven som er til fjells. Vi er ikkje
kjent med at det er praksis. Den aktuelle formuleringa har ein sett i denne typen søknader i kring 10
år, og innhaldet er ikkje reelt. I beste fall veit ikkje søkjar betre kva dette går ut på.
Utsett iverksetting
Sidan vedtaket også denne gangen lir av manglar som er påpeika ved departementet sine vedtak i
klagesaker tidlegare, ber vi om at klaga får oppsetjande verknad.
Med vennleg helsing
Øystein Folden
leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal
v/Øystein Folden, 6630 TINGVOLL
Telefon 918 12 542 – epost [email protected] – internett
www.naturvernforbundet.no/mr
Side147
Særutskrift – samlet
saksframstilling
STYRE
Dato: 12.12.2014
Utvalg
10/2015
05.01.2015
Dalsida og Eikesdalsvatnet LVO (samt nær nasjonalparken) - Søknad
om helikopterlandinger i samband med filmopptak av skikjøring - Visit Nordmøre & Romsdal
Vedlegg:
1 Søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella - Visit Nordmøre
& Romsdal AS
2 Kart - Landingsplasser - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av helikopter
til filming
3 Oversendelse av søknad om dispensasjon for filming fra helikopter i Sunndalsfjella
- Visit Nordmøre & Romsdal AS
4 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Tillatelse til bruk av helikopter - Filmprosjekt - Ryssdalsnebba, Skjorta mfl. - Destinasjon Molde & Romsdal
5 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - tillatelse til landing med helikopter i forb.
med filmprosjekt (vedtak i NP-styret opprettholdes)
6 Eikesdalsvatnet LVO - Miljøverndepartementets klagebehandling - landing på Katthammeren for reklamefilm for Freia (Kvikk Lunsj) - Vedtak i NP-styret omgjøres avslag
7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida
9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv
10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Visit Nordmøre & Romsdal AS /
Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2.
Side148
2. Avslaget begrunnes med at tilsvarende dispensasjon nasjonalparkstyret ga søkeren
våren 2011 og 2012, til landinger i forbindelse med produksjon filmmateriale knyttet
til skikjøring og regionenes storslåtte natur, skulle kunne nyttes av bedrifter og
kommuner lang tid framover. En viktig del av søkers og nasjonalparkstyrets begrunnelse den gang var at tillatelsen ikke ville gi presedens fordi det var et engangstilfelle. Å åpne for en ny runde med lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå vil
skape presedens (jf. naturmangfoldloven § 10) og medføre en utvikling som over tid
vil føre til for stor samlet belastning. Dette gjelder både de verneområder nasjonalparkstyret forvalter, og andre norske verneområder.
Styret viser videre til at det kan gjøres opptak uten helikopterlandinger inne i verneområdene av personell med rett kompetanse og utstyr, eller utenfor verneområdene
om kommunene gir tillatelse (jf NML § 12).
3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77.
4. Vi minner også om minstehøyde 300 meter over nasjonalparken for de to landingsstedene som ligger nær nasjonalparkgrensa (Litlkakinn / og nær Hårstadnebba).
Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 05.01.2015
Behandling i møtet
Forslag Fra Rolf Jonas Hurlen
«Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i
forbindelse med filmen Supervention 2.
Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i
fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset
kommune
Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekkeog yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.»
Avstemning
Forslag fra Rolf Jonas Hurlen ble enstemmig vedtatt. Vedtaket blir da som følger:
Vedtak
Det vises til søknad fra Visit Nordmøre og Romsdal av 28.10.2014 hvor det i tidsrommet 5. februar - 30. april 2015 søkes om tillatelse til bruk av helikopter i inntil 4 dager i
forbindelse med filmen Supervention 2.
Nasjonalparkstyret gir tillatelse til bruk av helikopter i henhold til søknad om filming i
fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden i Eikesdal landskapsvernområde i Nesset
kommune
Tillatelsen er vurdert etter naturmangfoldlovens § 48 første ledd, første avsnitt: "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig." Fjellene Sjøvdøla, Nebba og Nyheitinden er ikke problematiske i forhold til villrein eller kjente hekkeog yngellokaliteter for fredet rovfugl og rovvilt.
Side149
Saksopplysninger
Visit Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions søker om dispensasjon
for landing og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2 - en oppfølger av Supervention, som ble lansert høsten 2013. Supervention
er en sports- og livsstilfilm som fokuserer på det beste av moderne skikjøring og friluftsliv. Trailer for Supervention 1 her: https://www.youtube.com/watch?v=HBbhZRKxp7M
og scener fra Sunndal på https://www.youtube.com/watch?v=6VG4ztcAdiU.
Supervention 2 skal produseres i 2015-2016 og vil vise skikjøring i unike og spektakulære fjellområder i Norge. Store deler av fjellområdene i Sunndal, Nesset og Rauma
kommuner er egnet for denne typen skikjøring og filmproduksjon. Som kartvedlegget
(2) viser er det et stort utvalg av topper som vurderes brukt og derfor omsøkes: To i
Dalsida landskapsvernområde, 17 i Eikesdalsvatnet LVO og en på grensen til nasjonalparken. I tillegg en rekke topper i andre verneområder og utenfor verneområder.
Søker ønsker primært et åpent løyve til å filme inntil 5 timer over en periode på 4 dager
i perioden 5. februar – 30. april 2015.
Søknaden gjelder altså landing med helikopter som «i prinsipp ett åpent løyve uten begrensinger på topper» men opplistet følgende 19 mest aktuelle topper i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder (samt et landingssted 0-50 m fra grensen til nasjonalparken). Kartet i vedlegg 2 og tabellen viser hvilke topper som er listet opp. Søkers liste var ikke helt i tråd med offisielle navn, manglet kart og det kan derfor være
topper som er feil eller mangler. I tillegg gjelder søknaden topper i Trollheimen LVO og
i Reinheimen nasjonalpark. Interaktivt kart med alle toppene på
http://bit.ly/HKVNMR2015 (tar tid!).
Søker oppgir at at helikopter er nødvending for å få gjort de krevende opptakene under
såpass vanskelige logistiske og geografiske forhold. Helikopteret nyttes til transportert
av utstyr og filmcrew til location av hensyn til sikkerhet og logistikk. Filming av skikjøring i fjellsider fra luften er i flg. søker absolutt nødvendig for å få de virkelig og unike
opptakene.
Fjelltopp
Store Venjetind
Kvanndalstindan
Helvetestinden
Helvetestinden
Gjuratinden
Nyheitinden
Nebba
Hauduken
Sjøvdøla
Fløtatinden
Vikesoksa
Saufjellet
Henrikbotnnebba
Glennfjellet
Litlgladnebba
Staveskoren
Ryssdalsnebba
Hjellbønebba
Kleppen
Litlkalkinn
Verneområde
Dalsida LVO
Dalsida LVO
Eikesdalsvatnet LVO (grense)
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
Eikesdalsvatnet LVO
(Dovrefj-Sunndalsfj NP –
0-50 m utafor grense)
Kommune
Rauma
Rauma
Rauma
Rauma/Nesset
Nesset
Nesset
Nesset
Nesset
Nesset
Nesset
Nesset/Sunndal
Nesset/Sunndal
Nesset/Sunndal
Nesset/Sunndal
Nesset/Sunndal
Nesset/Sunndal
Nesset/Sunndal
Sunndal
Sunndal
Sunndal
Videre skrever søker at
de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv
eller annet blir forstyrret
under arbeidet. Deler av
det produserte materiellet
vil stilles til fri bruk for
kommunene. Årsaken til
det åpne tidsrommet for
søknaden begrunnes med
at det må være optimale
vær- og føreforhold, i tillegg til de mange logistiske utfordringer knyttet til
opptak.
Filmingen i 2011 og 12
skulle gi filmmateriale til
kommuner og regionalt
reiseliv for bruk i flere år
framover i tillegg til produksjonen av Supervention. På forespørsel nå opplyser Sunndal kommune at slikt materiale ikke er mottatt, utover lenke til to korte snutter på
[De tre toppene det ble gitt dispensasjon for er merket i lista over]
Side150
YouTube like etter filmingen. Jeg har heller ikke kunnet finne filmmateriale fra disse
opptakene på nettsidene til Visit Kristiansund (søkeren).
I søknaden heter det også at landingene vil skje i «Høyalpine og utilgjengelige fjellområder i kommunen, med selvsagt unntak for vernede områder». Imidlertid er et flertall av de opplistede toppene i de vernede områdene, og det er derfor naturlig å se på
dette som en søknad i verneområdene.
Vi har kun fått søknaden oversendt fra Sunndal kommune, i flg. søknaden er den også
sendt Nesset og Rauma, men vi har ikke fått den fra disse.
I og med at søknaden skal behandles både i verneområdestyret for Trollheimen, Dovrefjell nasjonalparkstyre og Reinheimen nasjonalparkstyre, har forvalterne i disse områdene drøftet saken og samarbeidet om saksutredning og fremmer samme innstilling.
Erfaring fra forrige søknad
Det var knyttet rapporteringskrav til dispensasjonen i 2011-12. Denne ble først overholdt flere måneder etter flygingene da Sunndal kommune etterspurte rapportene.
Loggen viste ellers at søker hadde tolket tillatelse til to landinger per topp slik at de
kunne fly skikjørerne til topps, plukke dem opp i bunnen av nedkjøringen (fortsatt i verneområdet), fly dem opp, plukke opp en gang til – i alt fire landinger, før de fløy videre.
Dette framgikk ikke av søknad, og var ikke gitt tillatelse til. Samtidig ble det på grunn
av snøforholdene fløyet til atskillig færre topper enn det var gitt tillatelse til, så samlet
antall landinger ble mindre enn rammen. Men altså flere per sted enn omsøkt / tillatt.
Det kom ikke negative reaksjoner på flygingene i 2011-12, og det er ikke kjent negative
effekter i forhold til andre verdier som hekkende rovfugl. Flygingen var dog av nokså
beskjedent omfang.
Tidligere presedenssaker
Søker fikk innvilget en tilsvarende, om enn mindre omfattende søknad fra nasjonalparkstyret i sak 96/2011 for inntil to landinger på Ryssdalsnebba. Verneområdestyret
for Trollheimen ga tilsvarende dispensasjon for et begrenset antall landinger på 6 topper innenfor Trollheimen LVO. Vurderingene som ble vektlagt i saken var at selv om
produksjonen av filmen medførte motorferdsel fremmet filmen aktivitet som er tillatt,
ikke i strid med verneformålet og del av en ønsket utvikling i lokalt reiseliv. Tiltaket var i
seg selv ikke irreversibelt og omfanget begrenset. Samtidig ble det lagt vekt på at det
var et engangstilfelle som skulle gi filmmateriale til kommuner og destinasjonsselskaper
for lang tid framover. Det vises til vedlegg 4.
Sakene her og i Trollheimen ble påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som
pekte på at styrene burde gjort bedre vurdering av alternativ lokalisering (NML § 12),
men fant etter en samlet vurdering ikke å oppheve vedtakene. Både i styrenes vedtak
og MDs klagebehandling ble det vektlagt at filmproduksjonen ville kunne nyttes til å
markedsføre regionen i lang tid framover, og at materialet fra produksjonen kunne nyttes også av kommunen og andre aktører. Det skulle derfor ikke være behov for å gi
flere tilsvarende tillatelser i lang tid framover, og presedensvirkningen var derfor lav.
Det vises til vedlegg 5.
Samtidig behandlet departementet tre andre klagesaker der nasjonalparkstyret hadde
gitt tillatelse til helikopterflyginger for ekstremsport og/eller filming. Departementet
gjorde her om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst
andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og
foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å
promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre
Side151
kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt
dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for
promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter
det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med
retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 6. Dette vil
inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se
under om nåværende forvaltningsplan.
Dette er vurderinger som gir tydelige føringer for behandling av søknaden fra Visit
Nordmøre & Romsdal AS / Fjord Norge/ Field Productions om dispensasjon for landing
og lavtflyging med helikopter i forbindelse med produksjon av filmen Supervention 2.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot
motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Over nasjonalparken er også lavflyging under 300 meter (1000 fot) forbudt. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over
de øvrige verneområdene, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde
150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i
sine lavflygingsområder.)
§ 3, 5.2 (6.2 i NP) lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3
(6.3) lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel.
Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77.
Formålet med vern av Dalsida LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk, leveområde til villreinen i Snøhettaområdet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert
naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter
fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein
til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Forvaltningsplan
I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til
«Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter
(…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.»
Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det
åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1.
Side152
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon.
I forhold til landingsplasser umiddelbart utenfor verneområdene kan § 49 være aktuell
for kommunenes vurderinger av landingsplasser nær verneområdene: «Kan virksomhet
som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal
hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis,
og ved fastsetting av vilkår. (…)»
Vurdering
Forskriftene åpner ikke for motorisert for det formål søknaden gjelder, noe forvaltningsplanen understreker, dette var så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Det er også klart at dette var aktiviteter som var aktuelle på vernetidpunktet, og som en i utgangspunktet dermed ikke kan bruke § 48 til å gi dispensasjon til.
Dette understrekes av de tre klagesakene der departementet omgjorde vedtakene. At
tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. At
dispensasjonen ikke skulle gi presedens var en grunnleggende forutsetning. Ut fra
søknaden nå er innslaget av å skaffe materiale til promotering av regionen tonet ned og
filmen i seg selv tonet opp i forhold til forrige søknad. Dette svekker også søknaden i
forhold til forrige gang. Det blir da svært problematisk å gi ny dispensasjon til samme
formål (ny film) etter 3-4 år. Kombinert med den instruks som ligger i omgjøringene fra
departementet i de tre nevnte sakene, finner jeg det riktig å innstille på å avslå søknaden.
Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12.
Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme disse søknadene,
og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet.
§ 8 kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner / klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta.
Områdene er ikke, med unntak for Vikesoksa, problematiske i forhold til villrein.
Hekke- og ynglelokaliteter for fredet rovfugl / rovvilt vil være de naturverdiene som tar
størst skade av omsøkt aktivitet. SNO er forespurt om disse (forvalter har ikke tilgang til
aktuelle baser /kunnskap). Reir og hilokaliter vil nyttes gjentatte ganger, men ikke nødvendigvis årlig. Det er derfor for tidlig å si noe nå om hvor det er rovfugl/ på ettervinteren 2015. Av hensyn til sårbarheten for de samme artene er opplysningene unntatt offentlighet. Registreringene og kunnskapene om dette er også mangelfulle. Den aktuelle tiden for opptakene er generelt lite heldig i forhold til disse verdiene.
SNO mener det viktigste er flymønster dersom det flys, ikke hvor det eventuelt er hekking: Gå mest mulig rett opp med helikopteret midt i dalføret. Unngå å stryke langs
brattheng og fjellvegger. Rovfugl er mest sårbar under etablering, egglegging og ruging. Sårbarhetsperioden blir lang, fra etablering av jaktfalk og kongeørn i februar-mars
til vandrefalk i april-mai.
Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en
trussel mot verneformålet annet enn i nasjonalparken, der uberørthet er et formål.
Side153
Søker oppgir at de vil ta et selvpålagt ansvar for at ikke dyreliv eller annet blir forstyrret
under arbeidet. Det ar vanskelig å se hvordan dette skal kunne ivaretas og det dokumenteres ingen kompetanse i forhold til dette. Dette noe som ikke en gang erfarne feltfolk i SNO mener de selv er i stand til å kunne gjøre når de ferdes motorisert.
Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her
I forhold til rovfugl er det imidlertid aktuelt. Jeg finner det dog sannsynlig at det er
mindre sannsynlig at en kortvarig belastning vil gi store negative konsekvenser her,
forutsatt at tilgjengeligkunnskap brukes ved valg av eventuelle landingsplasser og at
topper med kjente rovfugllokaliteter unngås, og at anbefalt flymønster følges. I og med
dette er skjermete opplysninger, må det i tilfelle skje ved at forvalter i samarbeid med
SNO kan endelig avgjøre hvilke topper det kan landes på.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning
Belastningen ved tiltaket er i hovedsak støy. Avhengig av hvordan lavtflygingen utføres,
f.eks. nær bratte skrenter som kan tjene som hekkelokaliteter for rovfugl, kan flygingen
medføre skade. Ved å velge bort slike områder og kjente lokaliteter ved valg av rute for
flyvingen, både innflyging til landing og hvor de velger å fly lavt i forbindelse med filmingen, vil skadevirkningen kunne reduseres. Med unntak for Vikebotn / Reinsvatnet
(ved Vikesoksa) bruker normalt ikke reinen området i aktuell periode, og høyden tilsier
at problem for drektig hjortevilt neppe er et problem.
Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Hovedbegrunnelsen for dispensasjonen i 2011-12 var 1) reklameeffekt for regionen, 2) at den markedsførte aktiviteter som ikke er i strid med verneverdiene i de aktuelle områdene og 3) at den ville gi
promoteringsmateriale som reiseliv og kommuner vil kunne nytte i flere år framover. I
tillegg til vurderinger etter § 8 og 9 som nå.
En dispensasjon i denne saken nå undergraver argumentene fra dispensasjoner gitt i
2011 og 2012 og uthuler det særskilte som da var vektlagt, ved at argumentet om at
tillatelsen ikke ga presedens svekkes kraftig. Tillatelse her vil ut fra likebehandlingsprinsippet gjøre det vanskeligere å avslå andre tilsvarende søknader, eller i samband
med f.eks. en mulig Supervention 3.
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse
Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle
likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte
bæres av tiltakshaver.
§ 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Ved forrige søknadsbehandling kritiserte departementet at alternativer til helikopterlandinger ikke var vurdert., med henvisning til denne §. Alternativene er flere:



Søker har mange topper å velge blant også utenfor verneområdene, og derfor bør
disse velges framfor landinger innenfor verneområdene.
Skikjørerne kan ta seg til topps for egen maskin og filmes fra helikopter i høyde over
150 m og fra bakken av filmfolk på ski, for å vise storslagen natur og eksepsjonell
skikjøring.
Filming av skikjøring og filming av annen aktivitet kan skje helt uten bruk av helikopter. I forbindelse med forrige runde i 2011 var de en diskusjon på nettsidene til «Fri
Flyt» om heliskiing generelt og helikopter i samband med filming spesielt. Ekstremskimiljøet i Norge er ut fra den diskusjonen ikke nødvendigvis tilhenger av helikopter
i slike sammenhenger. Som eksempel på at helikopter – både for å frakte skikjøre-
Side154
re, filmcrew eller for å få gode kameravinkler - er unødvendig for å få bra skifilmer,
ble blant annet denne filmen løftet fram:
https://www.youtube.com/watch?v=nqkx_qERhOY Jeg finner det vanskelig å si at
helikopterbruk hadde hevet kvaliteten på denne vesentlig.
Konklusjonen blir at for filmproduksjon innenfor verneområdene må man forutsette at
bærbart kamerautstyr nyttes og at en bruker fillmcrew som selv er i stand til å ta seg
fram i områdene. Sagt på filmspråket – film i verneområdene må skje etter lars von Triers dogmeprinsipper. Helikopter blir heller et spørsmål om å forenkle logistikken mer
enn noe som er tvingende nødvendig.
I og med at mer miljøforsvarlige alternativer foreligger er det vanskelig å akseptere helikopterløft av skikjørere og filmcrew som miljøforsvarlig teknikk.
§ 49 bør reserveres for større eller mer irreversible inngrep tiltak eventuelt der landing
rett utenfor verneområdet kan gi konkret skade inne i verneområdet. Den er neppe
aktuell å be kommunen bruke i forhold til landinger nær nasjonalparken på Litlkalkinn /
Hårstadnebba.
Forhold til verneformål
Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av hekkende rovfugl vil være til skade for
verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med
verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene
at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor.
Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til
det generelle lovverket.
Oppsummert
Erfaringen fra dispensasjonene gitt i 2011 og 2012 viser fra landingsloggene at det er
vanskelig både å planlegge, søke om og å gi dispensasjon som gir det nødvendige
handlingsrom for å kunne utføre filming knyttet til denne type aktivitet. Dette gjenspeiles
også i årets søknad ved at tiltakshaver selv ønsker å gjøre nødvendige vurderinger av
lokalitet i en tidsperiode på 3 måneder og vil pålegge seg selv ansvaret for å ta nødvendig hensyn til dyreliv / andre brukere. Slike åpne dispensasjoner er vanskelig å
imøtekomme, basert på at tiltakshaver selv ikke har hverken tilstrekkelig kompetanse
eller informasjon for å kunne gjøre slike vurderinger.
Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart
ikke hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse.
I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn:
1. Dette er ikke en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, og
§ 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell.
2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter
3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn.
4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av
sumeffekt / presedenseffekt er det svært uheldig (NML § 10). Det er vanskelig å si
at det som var et engangstilfelle i 2011-12, fortsatt er det om det på nytt gis dispensasjon for 2015.
5. Det finnes andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12), både for lokalisering og for metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene.
At konklusjonen på dette må bli avslag, synes rimelig klart.
Side155
Fra: Torunn Dyrkorn [mailto:[email protected]]
Sendt: 18. mars 2015 09:08
Kopi: Roar Harsvik
Emne: SV: Spørsmål ifm klage på vårt vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming
Hei,
Prosjektet er i gang, men det har ikke vært helikopterflyging i verneområdene. Det har vært opptak i
Eide/Fræna/Gjemnes tidligere i vinter, og nå sist i Rauma i forrige uke. Men som sagt, det har ikke
berørt verneområdene som det har blitt gitt dispensasjoner i. Om det blir flere filmopptak som
innebærer helikopter i vinter avhenger av vær- og snøforhold.
Vennlig hilsen/Best regards
Torunn Dyrkorn
Markedssjef/Marketing manager
Visit Nordmøre & Romsdal AS
Kontor / Offices: Kristiansund & Molde
Tel. (+47) 70 23 88 00 Mob. (+47) 909 69 773
www.facebook.com/visitnorthwest.no
www.visitnorthwest.no
Utskrift fra facebook Messenger:
(CSB):
Fikk nå svar fra Torunn Dyrkorn
(Roar Harsvik, VNR):
OK, fint. Håper at vi unngår oppsettende virkning. Snøforholdene er langt fra optimale, så jo
større mulighetsrom for produksjonsselskapet jo bedre.
Takk så langt.
R
Fra: [email protected] [mailto:[email protected]]
Sendt: 18. mars 2015 08:39
Til: Visit Nordmøre og Romsdal AS
Emne: Spørsmål ifm klage på vårt vedtak - Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder Dispensasjon - Bruk av helikopter til filming
Vedtaket om å gi dispensasjon for helkopterflygingen isbdm opptak til Supervention 2 er
påklaget.
I samband med klagebehandlingen og vurdering av om klagen skal gis oppsettende virkning,
trenger jeg å vite hvordan det ligger an med planene for opptak i vinter, eventuelt om de
allerede er gjennomført.
Jeg burde tatt opp spørsmålet tidligere, men det er først nå jeg har kommet ned til denne i
saksbunken. Jeg skulle derfor gjerne hatt svar i løpet av dagen, eller seinest innen lunsj i
morgen. Jeg er opptatt i møter mesteparten av dagen i dag, så jeg nås kun sporadisk på
telefon.
Carl S Bjurstedt
Side156
61 26 62 07
Side157
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.03.2015
Utvalg
29/2015
26.03.2015
Klage fra Morten Nicholls, Oslo, på avslag på søknad om kjøring med
snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018
Dovrefjell nasjonalparkstyre opphever vedtaket i sak nr. 010-2015 som ble behandlet
av Arbeidsutvalget 02.02.2015, og gir dispensasjon til transport av Morten Nicholls,
Oslo, med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde fordi han er
funksjonshemmet. Det gis dispensasjon til 2 turer tur-retur pr. år i 2015-2018.
Kjørerute er Nytrøa – Gløtdalen – Finnhaugan. Dispensasjonen gjelder for den delen
av kjøreruta som går i Knutshø landskapsvernområde.
Vilkår:
- Morten Nicholls kan ikke kjøre snøskuter selv til og fra Finnhaugan, men må bli
transportert av andre.
- Det kan benyttes egen snøskuter eller leiekjører som er godkjent av Tynset
kommune.
- Kjøringen skal skje på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og
annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader.
- Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for
å ivareta verneformålet, skal følges.
- Kjørebevis skal være med under transporten, og kjørebok skal føres.
Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkårene er fastsatt med
grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell og vanlig praksis
innenfor forvaltningsretten.
Dokumenter i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015
11.01.2013: Legeerklæring fra lege Gry-Elin Tøfte-Furu, Høybråten legekontor vedr.
Morten Phillip Nicholls. Unntatt offentlighet.
21.09.2014: Brev fra Morten Nicholls til Tynset kommune – Søknad om sporadisk
bruk av snøskuter.
Side158
06.01.2015: Epost fra Morten Nicholls til Tynset kommune vedr. kjøring med
snøskuter. Unntatt offentlighet.
07.01.2015: Epost fra Alvdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending
av søknad for behandling.
Opplysninger om søknaden i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015
Morten Nicholls, Bekkevollveien 10B, 1087 Oslo, søker i brev til Tynset kommune
21.09.2014 om tillatelse til sporadisk bruk av snøskuter ved Nytrøa utenfor Knutshø
landskapsvernområde og til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde.
I søknaden skriver Morten Nicholls bl.a.:
Jeg har blitt varig funksjonshemmet og kan ikke gå mange meter, og søker om
dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag, slik at jeg kan:
 Transportere meg selv og varer på aktuelle strekninger (angitt på kart)
vest for Nytrøa.
 Kjøre brensel (ved) fram til eiendommene 106/91 og 140/15, som er i min
og nærmeste families eie.
Trasévalg følger eksiterende veier og stier.
I epost 06.01.2015 går det fram at han søker om tillatelse for 4 år, dvs. 2015-2018.
I epost fra Tynset kommune 07.01.2015 til Dovrefjell nasjonalparkstyre går det fram at
søknaden fra Morten Nicholls i Knutshø landskapsvernområde gjelder bruk av
snøskuter langs veitraséen til Finnhaugan.
Tynset kommune v/ Tale Nedberg opplyser i telefonsamtale med saksbehandler
26.01.2015 at Morten Nicholls har hytte på Finnhaugan, og at søker har opplyst at
denne delen av søknaden bare går ut på å kjøre seg selv med snøskuter til
Finnhaugan. Det er ikke behov for transport av ved med snøskuter til hytta på
Finnhaugan, som ligger ved bilvei som kan brukes i sommerhalvåret.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 010-2015 i
Arbeidsutvalget 02.02.2015
- Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002.
Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et
sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et
særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer
og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2.
I Knutshø landskapsvernområde er motorferdsel med snøskuter vanligvis ikke tillatt, jf.
verneforskriften § 3 pkt. 5.1 og 5.2, og forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i
verneforskriften til å gi tillatelse til å kjøre seg selv med snøskuter til egen eller andres
hytter i landskapsvernområdet. Dette gjelder alle, også de som er funksjonsfriske.
Side159
Søknaden fra Morten Nichols må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold
til verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, jf. § 48 i
naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell, går det i retningslinjene for
motorferdsel (s. 83-87) bl.a. fram:
- Verneforskriften har ingen egen bestemmelse for bruk av snøskuter for
bevegelseshemmede. Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om
dispensasjon for transport av bevegelseshemmede. Det kan være aktuelt å gi
dispensasjon for transport langs vei og på snødekt mark, dersom denne
kjøringen ikke er i strid med verneformålet.
- For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år.
- Sluttdato for vintersesongen i alle verneområder er 20. april eller 3. påskedag
hvis den kommer senere.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 83) også fram at det
legges opp til at § 48 i svært liten grad skal benyttes for å gi tillatelse til motorisert
ferdsel, og at denne hjemmelen bare må benyttes i helt spesielle tilfeller.
Hovedprinsippet er også at den transportmåten som gir minst konflikt med
verneverdiene som skal benyttes.
Vurderinger i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015
Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke hjemmel til å gi Morten Nicholls tillatelse til å kjøre
seg selv med snøskuter til egen hytte på Finnhaugen i Knutshø landskapsvernområde.
Det må derfor vurderes om nasjonalparkstyret har anledning til gi dispensasjon med
hjemmel naturmangfoldloven § 48.
Kjøring med snøskuter noen få turer til Finnhaugan er ikke i strid med verneformålet for
Knutshø landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene i
landskapsvernområdet nevneverdig.
Kjøringen med snøskuter kan foregå langs vei og på snødekt mark, men i dette tilfellet
er det ikke noe særskilt behov ut over det å kjøre seg selv med snøskuter til
Finnhaugan. Det er derfor ikke grunnlag i forvaltningsplanen til å kunne gi
dispensasjon.
Side160
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7:
Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil kjøring med snøskuter noen få
turer til Finnhaugan, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av
påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8.
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Kjøring med snøskuter noen få turer til
Finnhaugan, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i
disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for
stor samlet sett.
Men hvis Dovrefjell nasjonalparkstyre gir dispensasjon til kjøring med snøskuter bare
for å kjøre seg selv til ei hytte eller seter, kan nasjonalparkstyret få mange slike
søknader både fra funksjonsfriske (f.eks. eldre) og andre som er funksjonshemmet,
med krav om at søknadene innvilges. Det er derfor behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. § 9, for å unngå at en dispensasjon til å kjøre seg selv med snøskuter til
ei hytte i Knutshø landskapsvernområde, skaper presedens og en uheldig utvikling som
kan være vanskelig å snu.
Vurdering av føre-var-prinsippet i § 9 i naturmangfoldloven, gir derfor ikke grunnlag til å
kunne gi dispensasjon til å bare kjøre seg selv med snøskuter til ei hytte i
landskapsvernområdet, med hjemmel i § 48 i samme lov.
ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder, jf. § 12.
Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015
Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Morten Nicholls om å
sporadisk kjøre seg selv med snøskuter til egen hytte ved Finnhaugan i Knutshø
landskapsvernområde i 2015-2018.
Avslaget begrunnes med at det i dette tilfellet ikke er noe særskilt behov ut over det å
kjøre seg selv med snøskuter til Finnhaugan. Det er derfor ikke grunnlag i
forvaltningsplanen til å kunne gi dispensasjon.
Avslaget begrunnes også med at det er behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet i § 9 i
naturmangfoldloven, for å unngå at en dispensasjon til å kjøre seg selv med snøskuter
til ei hytte i Knutshø landskapsvernområde, skaper presedens og en uheldig utvikling
som kan være vanskelig å snu.
Side161
Vedtak i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015
Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslaget til vedtak.
Enstemmig.
Nye dokumenter
06.02.2015: Møtebok for sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget for Dovrefjell
nasjonalparkstyre 02.02.2015: Søknad fra Morten Nicholls, Oslo, om
kjøring med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde
2015-2018.
19.02.2015: Epost fra Morten Nicholls, Oslo, til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Klage
på avslag på søknad om kjøring med snøskuter til Finnhaugan i
Knutshø landskapsvernområde 2015-2018.
20.02.2015 Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Morten Nicholls – orientering
om videre saksgang.
Nye saksopplysninger - klage
Morten Nicholls, Oslo, klager i epost 19.02.2015 på avslaget på søknaden om kjøring
med snøskuter til Finnhaugan i Knutshø landskapsvernområde 2015-2018.
Klagen er her gjengitt i sin helhet:
Viser til mottatt e-post med vedlagt møtebok for arbeidsutvalget i Dovrefjell
nasjonalparkstyre, møtedato 02.02.2015, sak nr. 010-2015, hvor det gis avslag på
søknad om bruk av snøskuter inn til Finnhaugan på tross av at det konkluderes med at
«Kjøring med snøscooter til Finnhaugan noen få turer i året er ikke i strid med
verneformålet for Knutshø landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke
verneverdiene i landskapsvernområdet nevneverdig». De rettslige vilkårene for å gi
dispensasjon skulle derfor være oppfylt. Jeg har blitt forflytningshemmet og la derfor det
til grunn for søknaden. For øvrig har jeg i alle år gått på ski inn til eiendommen.
Jeg klager på vedtaket. Begrunnelser gis nedenfor.
Følgende tre forhold legges til grunn for klagen:
a) Feil saksbehandling
b) Feil bruk av føre-var prinsippet
c) Urimelig forskjellsbehandling
Feil saksbehandling
Avslaget er ikke riktig hjemlet. Det fremkommer ikke hvilket regelverk eller paragraf som
er lagt til grunn. Min klageadgang er dermed redusert.
Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven, f.eks. §§ 8-12, kan være en del av de
rettslige vilkårene for å gi dispensasjon, men er i seg selv ikke selvstendige
vedtakshjemler slik som det fremkommer av avslaget.
Side162
Feil bruk av føre-var prinsippet
Føre-var prinsippet skal anvendes på forhold som er direkte relevante for verneformålet,
og dersom kunnskapsgrunnlaget er mangelfult. § 2 i verneforskriften angir
verneformålet.
Verneformålet ”planteliv, dyreliv og landskapsformer” blir ikke berørt ved bruk av
snøscooter på snødekket mark. Derimot vil mulighetene for å kunne benytte de gamle
sæterbygningene være med på bevare kulturmiljøet. Da må man som kjent komme
frem, sommer som vinter. I så fall burde føre-var prinsippet blitt anvendt med positivt
resultat.
For alle unntaksbestemmelser er det selve tiltaket som følger av den aktuelle
bestemmelsen, som er direkte tillatt. For eksempel gir et unntak for vedlikehold av
eksisterende bygninger eller hogst av ved til eget bruk, ikke automatisk rett til bruk av
motorisert ferdsel i forbindelse med tiltaket. Av denne grunn var det for meg som
forflytningshemmet naturlig å søke om adgang til transport for å komme frem til
eiendommen for å utøve normalt vintervedlikehold av eiendommen. Det siste krever jo
ingen særskilt tillatelse, mens det første gjør det.
Det er kun 2 andre sætre i dette området av landskapsvernområdet. Jeg er ikke kjent
med at noen av eierene av disse er forflytningshemmet, og dermed vil kunne søke om
bruk av snøscooter. Begrunnelsen i avslaget om føre-var for å begrense trafikk om
vinteren er derfor lite relevant. Det er heller ikke et selvstendig hjemmelsgrunnlag.
Dessuten er det ingen reinsdyr i denne delen av landskapsvernområdet, jf kart fra NINA
over observasjoner i perioden 1963-2011 (figur 1).
Urimelig forskjellsbehandling
Det er gitt mange tillatelser til motorisert ferdsel om vinteren i andre deler av
verneområdene på Dovrefjell. F.eks. har hver hytte (60-70 stk) ved Orkelsjøen
dispensasjon til 10 turer i vintersessongen.
Det er i tillegg gitt dispensasjon til bruk av snøscooter for å lage kjørespor for
hundesledekjøring i forbindelse med Femundsløpet. Deler av denne traseen går
dessuten over vår sætervoll og følger bilveien (ubrøytet) som går sørover mot Rødalen,
og i den samme trase som jeg legger til grunn i søknaden. Jeg vil imidlertid kjøre bare
ca 2 km inn i landskapsvernområdet fra øst på den samme ubrøytede bilveien, mens
Femundsløpet går gjennom store områder (figur 2).
I følge forvaltningsplanen §3 pkt 5.2 er det generelle forbudet mot motorisert ferdsel ikke
til hinder for motorferdsel på traseer som er avmerket som bilveg eller på vinterføre i
forbindelse med hogst. Dette trenger man derfor ikke dispensasjon for å gjøre, men kun
tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
Når det gjelder dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker
verneverdiene nevneverdig, så fremkommer det bl.a. av ”Rundskriv om forvaltning av
verneforskrifter” fra 2014, at dispensasjon til transport av funksjonshemmede til egen
hytte i verneområdet ikke er i strid med naturmangfoldloven § 48 først ledd.
Forvaltningsmyndigheten kan derfor gjøre unntak fra vernevedtaket for slik transport.
Det er gjort i flere andre, mer sårbare verneområder.
Side163
Figur 1.
Observasjoner av rein i perioden 1963-2011. Den omsøkte traseen (sort strek)
innenfor landskapsvernområdet er på ca 2 km, og ligger utenfor området hvor det normalt ferdes
reinsdyr. Kunnskapsgrunnlaget er godt. Kjøring med snøscooter i det området vil derfor ikke
forstyrre noen reinsdyr eller gi skade på terrenget.
Fem undsløypa
Omsø kt tr ase
langs ubrøytet
bilvei
Figur 2. Kart over østre deler av Knutsø området (skravert), trase for Femundsløpet og min
omsøkte trase langs eksisterende bilvei (ubrøytet). Dette er en gammel ferdselsvei inn til
sætrene i området.
Side164
Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 010-2015.
I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven,
kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram:
Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til
det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det
forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd.
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er
kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd.
Noen retningslinjer i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av
Miljødirektoratet i 2014, er også relevant for behandling av klagen (s. 11):
ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt.
Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at
vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det
skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om
dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.
Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som
det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for
det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende
dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. (…)
Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller
eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av
verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående
forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og
verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.
I rundskrivet om forvaltning av verneforskrifter, er det (s. 11) nevnt eksempler på
dispensasjoner gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Et av eksemplene er
dispensasjon for transport til formål som ikke er omtalt i verneforskriften, men som er i
tråd med praksis i andre områder, f.eks. transport av funksjonshemmede til egen hytte i
verneområdet.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er verneområdene delt inn i
soner. Finnhaugan ligger i «brukssone» (sone 36).
I retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen (s. 83-87) går det bl.a. fram:
I brukssonen: Til private hytter og buer og ved fritidsbruk og tilsyn av setrer kan
det gis dispensasjon til inntil 5 turer med snøskuter pr. år når transport på
Side165
barmark ikke er mulig. Når kjøring på barmark er mulig, og tillates, gis inntil 2
turer med snøskuter. Kjøring til setrer og hytter i brukssonen kan utføres av
leiekjører eller eier.
Ved spesielle behov i enkelte år kan det søkes om ekstra turer.
Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og
andre brukerinteresser skal nyttes.
For behov som er årvisse, gis tillatelse / dispensasjon normalt for 4 år.
Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer
senere.
Nye vurderinger
Morten Nicholls, Oslo, er som søker part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell
nasjonalparkstyre innen fristen.
Hjemmelen for vedtaket i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015, går fram av
saksutredningen, men er ikke tatt med i selve vedtaket.
Hytteområdet ved Orkelsjøen i Oppdal kommune ligger utenfor Knutshø
landskapsvernområde, og har egne kommunale retningslinjer for motorferdsel med
snøskuter som ikke kan anvendes tilsvarende i denne saken. Finnhaugan ligger i
Tynset kommune.
Morten Nicholls opplyser i klagen at han som forflytningshemmet søkte om transport
med snøskuter for å komme fram til eiendommen for å utøve normalt vintervedlikehold
på eiendommen. Men han opplyser ikke i klagen hva han skal transportere med
snøskuter og hva vintervedlikeholdet går ut på.
Morten Nicholls opplyser i klagen at han «i alle år» har gått på ski inn til eiendommen,
men at han har blitt forflytningshemmet. Han kan dermed ikke lenger gå på ski til egen
hytte ved Finnhaugan.
Det er derfor relevant å legge vekt på retningslinjen i forvaltningsplanen (s. 84) om
bevegelseshemmede:
Ved særskilte behov kan det imidlertid søkes om dispensasjon for transport av
bevegelseshemmede. Det kan være aktuelt å gi dispensasjon for transport langs
vei og på snødekt mark, dersom denne kjøringen ikke er i strid med
verneformålet.
Dette er også i samsvar med eksemplet i rundskrivet om forvaltning av verneforskrifter
(s. 11), der det går fram at det kan gis dispensasjon til transport av funksjonshemmede
til egen hytte i verneområdet, med hjemmel i naturmangfoldloven § 48.
Det vil si at Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi dispensasjon til transport av
funksjonshemmete til egen hytte i Knutshø landskapsvernområde, når det foreligger
særskilte behov. Ingen har krav på å få slik dispensasjon, men nasjonalparkstyret kan
gi dispensasjon dersom det ikke er i strid med verneformålet, ikke påvirker
Side166
verneverdiene for mye, og det er særskilte behov. I dette tilfellet er det ikke andre
særskilte behov enn at søker er funksjonshemmet.
retningslinjer når det vurderes om det kan gis dispensasjon.
Når det gis dispensasjon til transport av funksjonshemmete til egen hytte, vil det også
si at det ikke er åpning for at funksjonshemmete kan kjøre selv, det er bare åpning for
transport av funksjonshemmete.
Siden hytta ligger ved vei som ikke brøytes om vinteren, er det vanlig praksis å gi
dispensasjon til inntil 2 turer (tur-retur) pr. år når det er behov for transport.
I forvaltningsplanen går det fram at det kan gis dispensasjon for 4 år for behov som er
årvisse. Det foreslås derfor at det gis dispensasjon for 2015-2018.
Når det gjelder vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7,
vises det til vurderingene i sak nr. 010-2015 i Arbeidsutvalget 02.02.2015. Siden saken
nå dreier seg om transport av funksjonshemmed til egen hytte i Knutshø
landskapsvernområde, kan det legges mindre vekt på føre-var-prinsippet i § 9.
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Klageadgang
Kopi til
- Fylkesmannen i Hedmark
- Tynset kommune
- Kvikne Utmarksråd
- Morten Nicholls, Oslo
Side167
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.03.2015
Utvalg
30/2015
26.03.2015
Søknad fra NINA om transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra i
Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn landskapsvernområder i 2015
Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir NINA v/ John Atle Kålås dispensasjon
til transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålia i Drivdalen,
Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder.
Det gis dispensasjon til 6 turer tur-retur fra 20. mai til 20. august 2015.
Når det gjelder Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, vil en
dispensasjon for transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og
Gåvålisætra, ikke være i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for
verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade
verneinteressene.
Vilkår:
- Kjøring skal foregå på en hensynsfull måte. Vegetasjonen skal ikke påføres
unødige skader.
- Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for
å ivareta verneformålet, skal følges.
- Kjørebevis skal være med når kjøring foregår, og kjørebok skal føres.
Vedtak er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 1. ledd, og med grunnlag i
forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag
i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten.
Dokumenter
05.02.2015: Søknad fra NINA v/ John Atle Kålås om transport mellom Grønbakken
og Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn
landskapsvernområder.
17.02.2015: Epost fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
oversending av søknad for behandling.
Side168
Opplysninger om søknaden
Norsk institutt for naturforskning, v/ John Atle Kålås, Trondheim, søker 05.02.2015 om
tillatelse til transport av utstyr mellom Grønbakken og Gåvålisætra i 2015.
I søknaden skriver NINA bl.a.:
NINA har i en årrekke drevet langsiktig forskningsaktivitet i Gåvålia-området,
vest for Kongsvold. Arbeidet omfatter bestandsstudier av dobbeltbekkasin,
bestandsovervåking av lirype og overvåking av radioaktivitet i naturmiljøet. Ved
dette arbeidet benyttes Gåvålisætra som «forskningsstasjon».
Transportbehov er knyttet både til aktiviteten vi har inne i Gåvålia og til aktiviteter
vi har i nærliggende områder som medfører behov for transport av utstyr fram og
tilbake til Gåvålia flere ganger i løpet av feltsesongen. Denne type aktivitet er
også planlagt for 2015.
I den forbindelse er det behov for bruk av driftsveien fra Grønbakken inn til
Gåvålisætra for transport av utsyr. Vår aktivitet pågår i særlig grad i perioden 20.
mai – 20. juni, men det kan være transportbehov enkelte dager i august (fram til
20. august). Totalt vurderer vi behovet for 2015 til å være 6 turer tur/retur.
- Vernebestemmelser for Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder
av 21. juni 1974.
Formålet med Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder er å:
bevare for framtiden til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål det
egenartede natur- og kulturlandskap i sonen mellom østre og vestre del av
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og rundt Hjerkinnhø, plantelivet i området
og det kulturhistoriske miljø omkring Vårstigen og Kongsvold fjellstue med
fjellstuen som forskningsstasjon for botanikk og zoologi.
Jf. vernebestemmelsene.
I vernebestemmelsene for Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, går
det fram at motorferdsel ikke er tillatt, med noen unntak, jf. punkt 6. Unntakene omfatter
ikke transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra.
Søknaden om transport mellom Grønbakken og Gåvålisætra i Drivdalen, Kongsvoll og
Hjerkinn landskapsvernområder, må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
Side169
I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a.
fram (s. 11):
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle
retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram:
Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i
svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne
hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller.
I de generelle retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen, går det (s. 83) fram
at for behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år.
I kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen går fram at det er et godkjent kjørespor mellom
Grønbakken og Gåvålisætra. (Se kartet under.)
Søknaden skal i tillegg vurderes etter prinsippene for offentlig beslutningstaking i
naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7:
- § 9 føre-var-prinsippet.
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse og
Vurderinger
I Drivdalen, Kongsvold og Hjerkinn landskapsvernområder vil transport av utstyr på
kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålisætra, i forbindelse med forskningsformål,
ikke være i strid med verneformålet, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene
nevneverdig, jf. vernebestemmelsene og § 48 i naturmangfoldloven.
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7:
Side170
Transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og Gåvålisætra vil berøre
naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis
liten, jf. § 8.
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Transportene vil sammen med andre
tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis
ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke
behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9.
ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder, jf. § 12.
Når det gjelder Drivdalen, Kongsvoll og Hjerkinn landskapsvernområder, vil en
dispensasjon for transport av utstyr på kjøresporet mellom Grønbakken og
Gåvålisætra, ikke være i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for
verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade
verneinteressene. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i
naturmangfoldloven § 48.
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Klageadgang
Kopi til
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- Oppdal kommune
- NINA v/ John Atle Kålås
Side171
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 16.03.2015
Utvalg
31/2015
26.03.2015
Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Lavflyging med RPA - Filmopptak - MollanMedia v/ Arnt Mollan
Vedlegg:
1 Søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Filmopptak med små filmdroner MollanMedia v/ Arnt Mollan
2.
3.
4.
5.
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir MollanMedia v/ Arnt Mollan dispensasjon for bruk av
elektrisk drevet fjernstyrt luftfartøy (RPA) for filmopptak i Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark i omfang som omsøkt.
2. Aktiviteten skal ikke foregå lørdager og søndager.
3. Det skal ikke flys fra steder med stor utfart eller langs stier med mye ferdsel. Hvilke
avgjøres i samråd med forvalterne før flyging. Flyging nær dyr, hekkeplasser og hilokaliter skal unngås.
4. Det skal sendes en kort rapport etter sesongen om steder, antall turer og lengde av
flygingene i nasjonalparken.
5. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldlovens § 48 jf. § 77, jf. også nasjonalparkforskriftens § 3.
Side172
Saksopplysninger
Mollan Media v/ Arne Mollan søker om å få bruke drone med filmkamera i verneområdene i forbindelse med opptak av naturfilm – TV-serie med tema vann. Av den grunn
er det særlig snakk om å følge vassdrag av alle størrelser, samt å filme naturområdene
generelt, men ikke dyr og fugler. Det planlegges å bruke droner med elektromotorer,
med en flyvekt på 7-8 kg. Søker kan ikke oppgi nærmere sted og dato for flygingene,
men oppgir 50-100 turer på 10-15 minutter, fordelt i alle verneområdene. Virksomheten til Mollan Media er lisensiert hos luftfartstilsynet.
Mollan Media har produsert blant annet for Naturredaksjonen i NRK.
Hjemmelsgrunnlag
Innledningsvis skal sies at ut fra lov om motorferdsel i utmark, er små luftfartøy av denne typen ikke å regne som motorferdsel, de må da være store nok til å frakte en person. Det er kun om tiltaket rammes av andre deler av verneforskriften tiltaket i tilfelle
trenger tillatelse eller dispensasjon. Et ubemannet luftfartøy (RPA – Remotely Piloted
Aircraft (luftfartstilsynets terminologi), «drone») er å regne som luftfartøy og ubemannet luftfart omfattes av regelverket for sivil luftfart.
Kun nasjonalparken har bestemmelser som regulerer aktiviteten, i øvrige verneområder
trenger ikke aktiviteten tillatelse..
§ 3, pkt. 6.1 setter forbud mot å fly lavere enn 300 meter. I og med at flyging med RPA
omfattes av luftfartslovverket, må også nasjonalparkforskriftens bestemmelse om lavflyging gjelde her.
Videre setter samme § pkt. 7.2 ut fra støyhensyn forbud mot bruk av modellfly og lignende i nasjonalparken. Det er rimelig at «og lignende» omfatter RPA.
Disse bestemmelsene har ikke tilknyttet unntaksbestemmelser og søknaden må da
enten avvises eller behandles etter naturmangfoldloven § 48.
Formålet med vern av nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i
hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer
og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Forvaltningsplan
Forvaltningsplanen sier ikke noe om dette, ettersom RPA var en ukjent teknologi både
på vernetidspunktet og da planen ble utarbeidet.
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon for tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og in-
Side173
strukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan
ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 5, kap. 7.1.
Vurdering
Dette er en ny type saker, og det er lite presedens fra andre områder å lene seg på.
Det er i fjor behandlet fire slike saker i norske nasjonalparker. Alle har blitt innvilget,
men med begrensninger bl.a. på flyging i helg og i noen tilfelle i fellesferien.
En elektrisk drevet RPA avgir begrenset med lyd og er ikke hørbar på særlig avstand.
Ut fra støyhensyn bør tiltaket derfor ikke være problematisk. Operert med hensyn til vilt
kan den omsøkte bruken vanskelig tenkes å påvirke verneverdiene negativt annet
eventuelt ved forstyrrelse av personer som har oppsøkt nasjonalparken for å oppleve
uberørt natur. Man bør derfor unngå områder og tidspunkter med stor trafikk, det er
naturlig å pålegge begrensning mot flyging på helg.
Videre bør det settes vilkår om at man ikke skal fly på steder med stor ferdsel; som de
viktigste utgangspunktene for turer, langs de viktigste stiene og lignende. Dette er
vanskelig å ta med som konkrete vilkår og bør skje ved veiledning fra forvalterne.
Med vilkår som ivaretar overstående er det grunnlag for å si at aktiviteten ikke vil påvirke verneverdiene nevneverdig. Alternative måter å gjøre opptakene, som filming fra
lavtflygende helikopter, vil være svært mye mer belastende for verneverdiene.
Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldloven §§ 8-12 jf. § 7. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være godt når det gjelder biologiske verdier, når det gjelder bruk
av RPA og effekter mangler vi kunnskap, men det er vanskelig å forestille seg vesentlige negative effekter, slik at føre-var-prinsippet (§ 9) – er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) er det klart at selv om slik virksomhet i dag er begrenset, kan den
bokstavelig talt ta av, og revisjon av forvaltningsplan bør ta opp temaet. Tiltaket gir ikke
miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver (§ 11). § 12 gir
pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder – for filmopptak fra lufta er nok
dette den mest miljøforsvarlige teknikken tilgjengelig.
Jeg vurderer derfor at styret kan gi dispensasjon fra bestemmelsene i nasjonalparkforskriftens forbud mot lavflyging og bruk av modellfly og lignende for den omsøkte bruk
av RPA.
Side174
Side175
Side176
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 16.03.2015
Utvalg
32/2015
26.03.2015
Søknad om oppkjøring av skiløype i Grødalen, ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde, med tråkkemaskin –
Sunndal kommune / Grødalen hytteeierforening
Vedlegg:
1 Søknad - Åmotan-Grøvudalen LVO - Oppkjøring av skiløyper i Grødalen med
tråkkemaskin – Sunndal kommune
2 Skiløype Grødalen - kart
3 Merknader fra villreinnemnda og villreinutvalget
4.
5.
6.
7.
8.
Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO
Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Sunndal kommune og Grødalen hytteeierforening
tillatelse til å preparere skiløype i Grødalen i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. Tillatelsen gjelder med tråkkemaskin og snøskuter fra verneområdegrensen
langs veien til parkeringsplassen ved veiens ende på Stortæla, i vintersesongen.
2. Tillatelsen omfatter ikke terrenginngrep. Eventuelt merkemateriell skal fjernes / ryddes ved sesongslutt.
3. Tillatelsen er gitt for fire år, 2015-18. Om tiltakshaver ønsker dette som et permanent tiltak, bør det spilles inn i arbeidet med revisjon av forvaltningsplan.
Side177
4. Vedtaket er gjort etter forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde
§ 3, 5.3.f).
Saksopplysninger
Sunndal kommune søker på vegne av Grødalen hytteeierforening om å få kjøre opp
skiløype med tråkkemaskin i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. Traseen er
på veien fra der veien krysser verneområdegrensa langs veien til parkeringsplass på
Stortæla, ca. 800 m – se vedlegg 1 og 2.
Løypekjøring i Grødalen begynte midt på 2000-tallet med snøskuter og sporsetter v/ en
lokal leiekjører, finansiert av kommunen. Økende krav til sporstandard gjør at hytteeierlaget har tatt initiativ til å bruke tråkkemaskin, og kommunen har valgt å støtte dette
økonomisk. Løypa ble kjørt opp første gang 31. januar i år og meningen er å preparere
den før utfartshelger, vinter- og påskeferien, dette har vært gjort i vinter.
Tidligere startet løypekjøreren med skuter ved Dalabrua (innenfor Svisdalen) og snudde utafor vernegrensa. På grunn av problemer med framføring av løypa i fremre del av
dalen ønsker man nå å kjøre noe lenger innover for å få en lenger løype. Hytteierforeninga har planer om at det skal kjøres opp en runde i dalen, men disse planene foreligger ikke konkret ennå. Det må i tilfelle søkes på ny dersom det blir aktuelt og traseen
berører verneområdet.
Løypetraséen det søkes om nå er også trase for leiekjørere med skuter fra Vangshaugen til hytter på Stortæla og hytter og setre nede i Grødalen. Det har derfor ofte vært
skuterspor der gjennom vinteren, og disse har vært mye brukt til skiturer.
Søknaden har vært en rask epostrunde til villreinnemnda og -utvalget, de har sagt seg
enig i vurderingen nedenfor (vedlegg 3)
Hjemmelsgrunnlag
Verneforskriften forbyr motorisert ferdsel, men forvaltningsmyndigheten kan etter § 3
pkt. 5.3.f) gi tillatelse til «motorferdsel i forbindelse med opparbeiding, merking og preparering av skiløyper og skibakker».
Formålet med vern et her er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget
element.
Forvaltningsplan
Skiløyper er tema i forvaltningsplanen og de som var i bruk på vernetidspunktet og som
fortsatt skulle kunne prepareres og/eller merkes, er vist i kartvedlegg. Noen ble sanert.
I og med at denne løypa ikke var opprettet på vernetidspunktet eller da planen ble
skrevet, er den ikke med der.
Side178
Vurdering
I og med at løypa følger eksisterende vei, kan man se bort fra terrengskader, effekt på
planteliv, behov for rydding og planering m.v. Eneste aktuelle inngrep kan være merking av løypa, en må forutsette at dette ryddes etter sesongen.
Løypa krysser trekkvei for villrein både utenfor og inne i verneområdet. Dette er små
bukkeflokker på vei til sommerbeiter i fjella mellom Grødalen og Sunndalen og dette
trekket skjer ikke før groen nede i Grødalen tiltrekker seg bukkene om våren. Da er
bruken av løypa opphørt for sesongen. Bukkene vender tilbake før brunsttida senhøstes. Det har tidligere vært skuterspor denne strekningen gjennom det meste av vinteren og mye skiutfart, løypa vil neppe gi vesentlig trafikkøkning. Jeg vurderer derfor at
det ikke er konflikt med verneformålet villrein her.
Konflikt med øvrige deler av verneformålet er ikke til stede og nærmere vurdering etter
naturmangfoldloven §§ 8-12 er ikke relevant.
Vilkårene for å gi tillatelse er derfor til stede.
Side179
Sunndal kommune
Plan-, miljø- og næringstjenesten
v/Fylkesmannen i Oppland, Boks 987
2626 LILLEHAMMER
Deres ref:
Vår ref
2014/1608-8
Saksbehandler
Bjørn Sæther
Direktetelefon
71 69 92 33
Dato
13.03.2015
Søknad om løyve til å kjøre opp skiløype til Stortela, Åmotan - Grøvudalen
Sunndal kommune søker med dette på vegne av Grødalen hytteierforening om løyve til å kjøre
opp en skiløype inn på Stortela i Åmotan Grøvudalen landskapsvernområde. En skiløype på ca.
700 meter (se kartvedlegg).
Kartvedlegget tar for seg løypa som går inn i landskpsvernområdet.
Omfanget av kjøringen vil være gjennom vintersesongen, og da særlig med vekt på vinterferier,
påskeferier, og andre helger hvor utfarten i området er stor.
Kommunen har støttet tiltaket med å kjøre opp skiløype i Grødalen økonomisk, og mener runden
inne på Stortela er fin for å fremme friluftsliv- og utfartsinteresser.
Sunndal kommune kan ikke se at dette har noen konflikt med verneverdiene, og håper på et
positivt svar på søknaden.
Med hilsen
Gunnar Olav Furu
plansjef
Bjørn Sæther
planlegger
Vedlegg
1 Skiløype Grødalen
Kopi til:
Carl S. Bjurstedt
Postadresse
Postboks 94, 6601 Sunndalsøra
E-post:
[email protected]
Besøksadresse
Rådhuset
Internett
www.sunndal.kommune.no
Side180
Telefon
71 69 90 00
Telefaks
71 69 90 01
Bank
4202.59.12564
Org.nr
964 981604
Side181
Fra: Tore Rødseth Ulvund [mailto:[email protected]]
Sendt: 17. mars 2015 12:16
Emne: Re: Oppkjøring av skiløype i Grødalen
Hei Carl!
Har fått svar fra 8 av medlemmene per igår kveld (da har vi klart flertall), altså de støtter dine
vurderinger, og ønsker å knytte på poenget med kanaliseringseffekt av denne aktiviteten.
mvh
Tore
Fra: Per Skotvedt [mailto:[email protected]]
Sendt: 16. mars 2015 17:34
Til: 'Tore Rødseth Ulvund'; Bjurstedt, Carl Severin
Emne: SV: Oppkjøring av skiløype i Grødalen
Enig Carl. Bukkene kommer tidligst over i begynnelsen av mai. Viktig med kanalisering.
Mvh
Per Skotvedt
Fjelloppsyn
16. mars 2015 kl. 12.25 skrev Bjurstedt, Carl Severin <[email protected]>:
Fikk søknad om dette fredag etterm, må ha det med i møte 26 med utsending torsdag. Løypa
går etter veien inn til Storetæla. Har dere noen raske synspunkter på min vurdering her.
Min vurdering:
Løypa krysser trekkvei for villrein både utenfor og inne i verneområdet. Dette er små
bukkeflokker på vei til sommerbeiter fjella mellom Grødalen og Sunndalen og dette trekket
skjer ikke før groen nede i Grødalen tiltrekker seg bukkene om våren. Da er bruken av løypa
opphørt for sesongen. Bukkene vender tilbake før brunsttida senhøstes. Det har tidligere vært
skuterspor denne strekningen gjennom det meste av vinteren og mye skiutfart, løypa vil neppe
gi vesentlig trafikkøkning. Jeg vurderer derfor at det ikke er konflikt med verneformålet
villrein her.
Med vennlig hilsen
Carl S. Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre
Side182
Saksfremlegg
STYRE
Dato: 17.03.2015
Utvalg
33/2015
26.03.2015
Høring av "Småkraftpakke Rauma-Nesset", seks vanninntak
nær Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde
Vedlegg:
1
2
Høring - Bygging av 12 småkraftverk i Rauma og Nesset
Planendring av Tverrberget kraftverk i Rauma kommune på høring - flytting av
inntak utenfor verneområde
3. Interaktivt kart - http://bit.ly/DNPS-småkr-Rau-Nes
4. Sak 11/2015 i nasjonalparkstyret 5.1.2015 - http://bit.ly/DNPS-11_15
5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
6. Forskrift for Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - http://bit.ly/Forskr-Sandgrov
7. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv
10. Detaljer om prosjektene finnes på
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/ - velg fylke og eventuelt
kommune, klikk aktuelt prosjektnavn.
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vil påpeke at inntakene for Kvidalselva KRV, Morgådalsåa KRV, Loftdalselva KRV samt Høgseterelva og Rabbelva KRV (inntak
Rabbelva) ligger så nær grensen for verneområdene at spesielle hensyn her er påkrevet. Dersom det gis konsesjon for disse, ber nasjonalparkstyret NVE pålegge utbygger å bekoste tilleggsmerking av verneområdegrensene ved inntaksstedene, og
Side183
stille krav om fysisk merking av verneområdet ved anleggsstedene som forbudt område i anleggsperiodene.
2. Nasjonalparkstyret vil påpeke at Kvidalselva KRV kun kan få konsesjon dersom inntaket plasseres utenfor Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
3. Nasjonalparkstyret har ikke krav til spesielle krav som bør stilles med hensyn til naturmangfoldloven § 49, utover at nærheten til verneområdene tilsier stor vekt på å
minimalisere inngrep og god istandsetting etter eventuell anleggsperiode.
Saksopplysninger
NVE har sendt 12 søknader om konsesjon for utbygging av småkraftverk i Rauma og
Nesset på høring – «småkraftpakke Rauma-Nesset». Poenget med samlet høring er å
se sakene i sammenheng. Fem av de omsøkte prosjektene har i følge søknadene i alt
seks vanninntak i nærheten av, til dels helt inntil, grensene for Eikesdalsvatnet LVO
eller Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO.
Kartene i søknadene har varierende detaljeringsgrad og det er ikke oppgitt koordinater
for inntakene. Imidlertid er kotehøyde for plassering oppgitt, jeg har brukt dette for å
plassere inntakene på kart. Imidlertid ligger noen av inntakene der det kun er 20meters kotegrunnlag, da blir det vanskelig å plassere nøyaktig. De aktuelle prosjektene er oppsummert i følgende tabell:
Prosjekt
Høgseterelva og
Rabbelva KRV
Inntak
Kommune Område
Avstand til
Aktuelt VO
moh
VO-grense
Kvidalselva
308 Nesset
Kanndalen Innenfor ca. 10 Eikesdalsvatnet LVO
m
Morgådalsåa
445 Rauma
Grøvdalen
ca. 70 m SandgrovbotnMardalsbotn BVO
Loftdalselva
415 Rauma
Grøvdalen
ca. 30 m SandgrovbotnMardalsbotn BVO
Høgseterelva
555 Rauma
Grøvdalen
> 1, 4 km Eikesdalsvatnet LVO
Rabbelva
415
ca. 30 m
Tverrberget KRV
Glutra
Kvidalselva KRV
Morgådalsåa KRV
Loftdalselva KRV
Inntak
675 Rauma
Dalsbygda
Ca. 340 m SandgrovbotnMardalsbotn BVO
Dette kan om ønskelig studeres i detalj på det interaktive kartet – se dokument 3, man
kan zoome inn på objektene, oversiktskart på neste side.
Som det framgår i tabellen er inntakene i Kvidalselva, Morgådalsåa, Loftdalselva og
Rabbelva plassert nærmere vernegrensene enn 100 m. Tverrberget kraftverk (vedlegg
2) er en revisjon av prosjektet med inntak i Glutra og Saufonngrova inne i biotopvernområdet som nasjonalparkstyret avslo i sak 11-2015 5.1. i år.
Når det gjelder Kvidalselva, angis det at inntaket skal plasseres på kote 308. Her er
305-koten 5,5 m utenfor vernegrensen, mens 310-koten går 30 meter inne i VO. Det er
da åpenbart at inntak på kote 308 er innenfor vernegrensen.
I Møre og Romsdal er vernegrensene markert med grensemerker i knekkpunktene,
disse er koordinatfestet, grensene er således endelig fastlagt med i alle fall desimeternøyaktighet. Vernegrensene er juridisk gyldige grenser med konsekvenser for tillatt
Side184
arealbruk. Det er nasjonalparkstyret som er ansvarlig for nødvendig grensemerking og
vedlikehold av merkingen av verneområdene, etter at Fylkesmannen har besørget førstegangsmerking gjennom grensegang utført av jordskifteverket.
Høringen skjer på en tid av året da befaring er vanskelig. Det blir imidlertid befaring til sommeren, og anledning med å komme med tilleggsmerknader etter denne.
Hjemmelsgrunnlag
Tiltakene skal i utgangspunktet være plassert utenfor verneområdene, og forskriftene
er derfor ikke relevante, med mulig unntak for verneformålene ved vurdering etter naturmangfoldloven § 49:
Formålet med vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk samt variasjonen i naturen, fra høyfjell
med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og
landskapsformer.
Formålet med vern av Sandgrovbotn-Mardalsbotn landskapsvernområde er å sikre viktige trekkområder og binde sammen beite- og kalvingsområdene for villreinen i Snøhettastammen.
Forvaltningsplan
Denne drøfter ikke tiltak utenfor verneområdenes grenser, i og med at naturmangfoldloven ikke var vedtatt da den ble skrevet. Den da gjeldende naturvernloven hadde ikke
noen bestemmelse tilsvarende naturmangfoldloven § 49.
Side185
Naturmangfoldloven
Lovens § 49 fastslår at «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke
på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt
ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6.»
Av § 6 framgår at «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå
skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold
til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.»
Vurdering
Det er to forhold som etter min mening er relevante her: 1) Risiko for inngrep inne i verneområdene for inntak som er lagt svært nær opp til grensene, og 2) om inngrepene
kan ha effekter for verneverdiene i verneområdene de eventuelt kommer inntil, jf. naturmangfoldloven § 49. Nasjonalparkstyret som forvaltningsmyndighet har kompetanse
til å påpeke hvilke hensyn som eventuelt bør tas etter § 49. Det blir NVE som så skal
fastsette gjennom eventuelle konsesjonsvilkår og godkjenning av detaljplaner om og
hvordan slike hensyn skal tas.
1) Risiko for utilsiktede inngrep inne i verneområdene
Flere av bekkeinntakene er planlagt svært nær grensene for verneområdene. Verneområdegrensene er ikke merket der de krysser vassdragene som skal bygges ut. Med
kun knekkpunktmarkering på omkringliggende fjelltopper, er det vanskelig å fastslå
nøyaktig hvor grensene krysser vassdraget uten å måle inn grensepunkt. Om ikke dette gjøres før en eventuell utbygging, er det en risiko for at man utilsiktet gjør inngrep
inne i verneområdene ved manøvrering av anleggsmaskiner eller endelig plassering av
inntaket.
For de inntakene som ligger nærmere verneområdene enn 100 meter, finner jeg det
rimelig å be NVE stille krav om at det skal måles inn og markeres med grensemerke et
grensepunkt nær vassdraget, og at verneområdet i anleggsperioden markeres som
forbudt område. I og med at merkingen forårsakes av utbyggingen, bør den i tilfelle
bekostes av utbygger.
Dette gjelder Kvidalselva KRV, Morgådalsåa KRV, Loftdalselva KRV og Høgseterelva
og Rabbelva KRV – inntak Rabbelva.
Når det gjelder Kvidalselva er forholdet at angitt inntakspunkt ligger innenfor verneområdegrensen, dersom oppgitt kotehøyde 308 er korrekt. Her foreligger da tre alternativer:
1) Inntaket flyttes ut av verneområdet, minst ned til kote 303.
2) Utbygger søker dispensasjon fra verneforskriften, og får dette.
3) Utbygger søker om justering av grensen.
Det skal legges til at kart over nedbørfeltet i søknaden viser inntak rett utenfor verneområdet og tilsynelatende litt lenger ned enn kote 308. Jeg mistenker at søker rett og
slett kan ha bommet med 5 m på høydeangivelsen og at inntaket er planlagt utafor
LVO.
Myndighet for 2) er nasjonalparkstyret, for 3) er det Miljødirektoratet som kan gjøre en
Side186
mindre vesentlig endring av grensen. Utfallet av eventuell søknad kan ikke forskutteres
i denne høringsmerknaden.
2) Effekter for verneformålet (§ 49)
For at naturmangfoldloven § 49 skal komme til anvendelse, må det dreie seg om vesentlige effekter for verneformålet.
Ut fra dette kan man si at for biotopvernområdet, som er opprettet for å ivareta villreinen, er det ikke grunnlag for å be om spesielle hensyn begrunnet i denne §. Det er
åpenbart at bekkeinntakene nede i skogen ikke har betydning for villreinens bruk av
områdene.
Kvidalselva KRV og inntaket i Rabbelva (Høgseterelva og Rabbelva KRV) ligger nær
opp til Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Inngrepene blir neppe særlig synlige fra
standpunkter inne i verneområdene, annet enn umiddelbart innenfor inntakene og de
kan ikke sies å ha vesentlig effekt på landskapsbildet inne i verneområdet. For verneformålet villrein kan man også se bort fra effekter, jf. forrige avsnitt. Det synes å være
små effekter for kulturlandskap i verneområdet, selv om det ligger en seter med hus fra
1800-tallet på Forhaugstølen 150 m NØ for inntaket i Kvidalselva. Terrenget her vil så
vidt jeg kan vurdere kartet hindre direkte sikt, dette kan klarlegges ved befaring. For
Rabbelva foreligger ingen spesielle forhold så langt det er kjent.
Utover at nærheten til verneområdene tilsier at en er nøye med å gjøre inngrepene
mest mulig skånsomt og å ha god istandsetting etter anleggsperioden, virker det ikke
som aktuelt å be om spesielle hensyn knyttet til naturmangfoldloven § 49.
Side187
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Vår dato: 09.12.2014
Vår ref.: 200904131-12, 200904537-8, 201000541-6,
201001868-8, 201003018-14, 201208040-7, 2012080427, 201208164-11,201208167-11, 201208196-7,
201208197-7, 201208316-4 ksk/ khen, eibj, biwi,bjro
Arkiv: 312
Dykkar dato:
Dykkar ref.:
Sakshandsamar:
Kaja Henny Engebrigtsen
Fleire søkjarar – Søknad om løyve til å byggje tolv småkraftverk i
Rauma og Nesset kommunar i Møre og Romsdal fylke – høyring
NVE har motteke søknadar frå fleire søkjarar om løyve til å byggje 12 småkraftverk i Rauma og Nesset
kommuner. Søknadane skal bli handsama samtidig og samla belastning for området skal bli vurdert.
NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men òg alle sakane samla.
Rauma kommune (9 søknadar):
Tverrberget- og Saufonn kraftverk – Tafjord Kraftproduksjon AS
Tverrberget- og Saufonn kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og
vassvegar. Tverrberget kraftverk vil nytte eit fall på 631 m frå inntaket på 856 moh. ned til
kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 725 m. Frå påhogget
vil eit 1400 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av elva Glutra ned til
kraftstasjonen. Saufonn kraftverk vil nytte eit fall på 570 m frå inntaket på 795 moh. ned til
kraftstasjonen på 225 moh. Vassvegen frå inntaket er planlagt som bora tunnel på 1075 m. Frå påhogget
vil eit 1200 m langt tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på vestsida av Saufonnelva ned til
kraftstasjonen. Dei nedre 300 m er ei felles grøft for båe kraftverka. Det må byggast ny permanent veg
og bru for tilkomst til kraftstasjonen med 100 m. Middelvassføringa er 554 l/s i Glutra og 533 l/s i
Saufonnelva. Maksimal slukeevne blir på respektive 1100 og 1160 l/s. Kraftverka vil ha ein installert
effekt på 2 x 4,99 MW, med ein estimert årsproduksjon på høvesvis 16,1 og 15,2 GWh. Utbygginga vil
føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i Glutra og på ei 2,3 km lang elvestrekning i
Saufonnelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 200 l/s sommar og ikkje slepp av
minstevassføring resten av året i Glutra. I Saufonnelva er søkt om slepp av ei minstevassføring på
116 l/s frå 1.juni – 31.august, og ikkje slepp av minstevassføring resten av året.
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no
Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Anton Jenssensgate 7
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side188
Side 2
Morgådalselva kraftverk – NK Småkraft AS
Morgådalselva kraftverk vil nytte eit fall på 360 m frå inntaket på 445 moh. til kraftstasjonen på 83 moh.
Tilløpsrøyret blir 1700 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av Morgådalselva.
Det er planlagt ny permanent veg fram til inntaket i eller ved røyrgata og 500 m ny permanent veg for
tilkomst til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 470 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal
slukeevne på 1200 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,6 MW, noko som vil gje ein årleg
produksjon på 9,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700 m lang elvestrekning i
Morgådalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 160 l/s om sommaren (01.05 til 30.09)
og 30 l/s resten av året.
Loftdalselva kraftverk – NK Småkraft AS
Loftdalselva kraftverk vil nytte eit fall på 220 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen på 193 moh.
Tilløpsrøyret blir 1300 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Loftdalselva i øvre del og på
vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det må byggast ny permanent
veg for tilkomst fram til kraftstasjonen og vidare opp til vassinntaket på 1500 m. Middelvassføringa er
1210 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 3 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert
effekt på 5,5 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 14 GWh. Utbygginga vil føre til redusert
vassføring på ei 1300 m lang elvestrekning i Loftdalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring
på 420 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 70 l/s resten av året.
Høgseterelva kraftverk og Rabbelva kraftverk – NK Småkraft AS
Høgseterelva- og Rabbelva kraftverk er planlagt med felles kraftstasjon, men med åtskilde inntak og
vassvegar. Høgseterelva kraftverk vil nytte eit fall på 420 m frå inntaket på 555 moh. til kraftstasjonen
på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1800 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd på austsida av
Høgseterelva. Rabbelva kraftverk vil nytte eit fall på 280 m frå inntaket på 415 moh. til kraftstasjonen
på 133 moh. Tilløpsrøyret blir 1850 m langt, og er planlagt nedgrave i heile si lengd langs nordsida av
Rabbelva i øvre del og på sørsida i nedre del. Elvekryssinga skjer i øvre del av prosjektstrekningen. Det
må byggast ny permanent veg frå kraftstasjon fram til begge vassinntak på til saman 4 km, fordelt
omtrent likt. Middelvassføringa er 320 l/s i Høgseterelva og 680 l/s i Rabbelva. Maksimal slukeevne blir
på respektive 800 og 1700 l/s. Kraftverka vil ha ein installert effekt på 2,8 og 4 MW, noko som vil gje
ein årleg produksjon på høvesvis 7,1 og 10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1700
m lang elvestrekning i Høgseterelva og ei 2000 m lang elvestrekning i Rabbelva. Det er søkt om slepp
av ei minstevassføring på 110 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 20 l/s resten av året i Høgseterelva. I
Rabbelva er det søkt om slepp av ei minstevassføring på 240 l/s om sommaren (01.05 til 30.09) og 40 l/s
resten av året.
Skorgeelva kraftverk – Småkraft AS
Skorgeelva kraftverk vil nytte eit fall på 190 m frå inntaket på 215 moh. til kraftstasjonen på 25 moh.
Vassvegen blir 2100 m lang og er planlagt som nedgraven røyrgate på vestsida av Skorgeelva i øvre del
og bora sjakt på østsida i nedre del. Elvekryssinga vil skje i nedre del av vassvegen. Det må byggast ny
permanent veg for tilkomst til kraftstasjonen på 100 m og ny permanent veg på 70 m til inntaket.
Middelvassføringa er 2,1 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 4,2 m3/s.
Kraftverket vil ha ein installert effekt på 6,49 MW, med ein estimert årsproduksjon på 18 GWh.
Side189
Side 3
Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorgeelva. Det er søkt om
slepp av ei minstevassføring på 550 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 160 l/s resten av året.
Stokkelva kraftverk – Blåfall AS
Stokkelva kraftverk vil nytte avrenning frå tre ulike nedslagsfelt med eit samla areal på 4,83 km2.
Hovudinntaket er planlagt på 520 moh. i Stokkelva med overføringar frå to bekkeinntak sør for
hovudinntaket. Båe bekkeinntak ligg på 525 moh. Overføringane skjer med eit 280 m langt nedgrave
røyr. Kraftverket vil nytte eit fall på 515 m frå hovudinntaket på 520 moh. til kraftstasjonen på 5 moh.
Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som ein 2,1 km lang nedgrave tilløpsrøyr i heile si lengd på
nordsida av Stokkelva. Det må byggast ei 500 m førebels anleggsveg opp til inntaket frå eksisterande
veg på nordsida av elva. Kraftverket vil bli liggjande på østsida rett at med E136. Middelvassføringa for
heile feltet er på 260 l/s, der overføringane utgjer om lag 100 l/s. Kraftverket er planlagt med ei
maksimal slukeevne på 780 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,3 MW, med ein estimert
årsproduksjon på 6,2 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,1 km lang elvestrekning i
Stokkelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 68 l/s om sommaren (1.5 til 30.9), og 22 l/s
resten av året. Det er ikkje planlagt slepp av minstevassføring frå dei to overføringsbekkane.
Smøråa kraftverk – Blåfall AS
Smøråa kraftverk vil nytte eit fall på 375 m frå det vifteforma inntaket på 395 moh. til kraftstasjonen på
20 moh. Inntaket tek inn vatnet frå seks småbekkar som naturleg samlast på 250 moh. Vassvegen blir
1470 m lang og er planlagt nedgraven på vestsida av Smøråa. Det må byggast ny permanent veg til
inntaket på 700 m frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 332 l/s, og kraftverket er planlagt med ei
maksimal slukeevne på 830 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,57 MW, med ein estimert
årsproduksjon på 6,6 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1,6 km lang elvestrekning i
Stokkelva. Det er planlagt slepp av ei minstevassføring i Smøråa på 35 l/s heile året.
Nesset kommune (3 søknadar):
Strandelva kraftverk – Clemens Elvekraft AS
Strandelva kraftverk vil nytte eit fall på 678 m frå inntaket på 688 moh. til kraftstasjonen på 10 moh.
Vassvegen frå hovudinntaket er planlagt som bora tunnel på 1235 m. Frå påhogget vil eit 185 m langt
tilløpsrøyr bli nedgraven i heile si lengd på sørsida av Strandelva ned til kraftstasjonen. Det må byggast
ein kort permanent veg på 20 m til kraftstasjonen frå eksisterande veg. Middelvassføringa er 423 l/s og
kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 900 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på
5,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på 13,3 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei
1,4 km lang elvestrekning i Strandelva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 86 l/s om
sommaren (1.5 til 30.9), og 17 l/s resten av året.
Kvidalselva kraftverk – Clemens Elvekraft AS
Kvidalselva kraftverk vil nytte eit fall på 145 m frå inntaket på 308 moh. til kraftstasjonen på 163 moh.
Tilløpsrøyret blir 950 m langt, og er planlagt nedgrave langs austsida av Kvidalselva i øvre del og på
vestsida i nedre del. Elvekryssinga skjer ved eksisterande bru på ca. kote 200. Det må byggast ein ny
permanent veg for tilkomst til inntaksdam frå eksisterande veg med 70 m. Ned til kraftstasjon utbetrast
eksisterande veg. Middelvassføringa er 855 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på
2 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 2,3 MW, med ein estimert årsproduksjon på 6,42 GWh.
Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 850 m lang elvestrekning i Kvidalselva. Det er søkt om
slepp av ei minstevassføring på 65 l/s heile året.
Side190
Side 4
Skorga kraftverk – Norges Småkraftverk AS
Skorga kraftverk vil nytte eit fall på 320 m frå inntaket på 325 moh. til kraftstasjonen på 5 moh.
Tilløpsrøyrer blir 2155 m langt, og er planlagt nedgrave langs vestsida av Skorga. Det må byggast ein ny
permanent veg på 140 m frå eksisterande veg opp til inntaket. Kraftverket blir liggjande rett nord for
Riksveg 660. Middelvassføringa i Skorga er 550 l/s. Kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne
på 1100 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,0 MW, med ein estimert årsproduksjon på
10 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2,2 km lang elvestrekning i Skorga. Det er
planlagt slepp av ei minstevassføring på 32 l/s heile året.
Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande
koplingsanlegg og kraftline.
Søknaden skal handsamast etter reglane i kap. 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova
§ 8. Søknaden med vedlegg vert lagt ut på www.nve.no/konsesjonssaker, og dei blir kunngjort av NVE.
Kopi av kunngjeringa ligg ved. Viss de ønskjer papirutgåve av søknadane, kan de kontakte tiltakshavar
for kvart enkelt prosjekt. Sjå eigen liste over søknadane med kontaktinformasjon side 7. Om noe er
uklårt ta kontakt med NVE v/Kaja H. Engebrigtsen.på tlf. 09575 eller e-post: [email protected].
Det vil bli arrangert folkemøte tysdag 3.2.2015 kl. 18.00 i kommunestyresalen i Rådhuset på
Åndalsnes. Der vil NVE informere om saksgangen, og tiltakshavarane vil gjera greie for sine prosjekt.
Det vil bli anledning til å stille spørsmål til NVE og tiltakshavarane. Møtet er open for alle som er
interessert.
NVE ber kommunane om å leggje to eksemparar av søknadane ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i
Rauma kommune og Kommunehuset i Nesset kommune fram til 20.3.2015. Det eine eksemplaret hos
kommunen kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå
utleggingsstaden. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop
og Vistdal Coop. Eksemplara på Coopbutikkane kan, om naudsynt, berre lånast ut 1 dag.
Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på
høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer.
NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker så snart som
mogeleg og seinast innan 20.3.2015. I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til [email protected] eller per
post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo.
Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein
fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette. Vi minner om at alle fråsegn vert
offentleg tilgjengelige.
Med helsing
Øystein Grundt
seksjonssjef
avdelingsingeniør
Side191
Side 5
Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar.
Vedlegg:
Mottakerliste:
Blåfall AS v/André Aune Bjerke
Blåfall AS v/Åsmund Ellingsen
Clemens Kraft AS v/Ole Wormdal
Clemens Kraft AS v/Sigmund Jarnang
Clemens Kraft AS v/Svein Mygland
Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard
Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal
Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Istad Nett AS v/Tor Rolv Time
Kystverket Midt-Norge
Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og Omland
Miljødirektoratet
Molde og Romsdals Turistforening
Nasjonalparkstyret for Reinheimen
Nesset kommune
Nesset Kraft AS
NHO Reiseliv
Norges Jeger og Fiskerforbund, Avd. Møre og Romsdal
Norges Miljøvernforbund
Norges Padleforbund
Norges Småkraftverk AS v/David Inge Tveito
Norsk Kraft AS v/Bård Moberg
Norsk Ornitologisk Forening
Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal
Rauma Energi AS
Rauma kommune
Småkraft AS v/Martin Vangdal
Statens vegvesen - Region midt
Statnett SF
Sunndal fjellstyre
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Lars Jarle Ramstad
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Per Kåre Skudal
WWF Norge AS
Side192
ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013)
Generelt
Kva forventar NVE av høyringspartane?
NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld
utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og
andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve
til større kraftutbyggingar.
NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på
om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle
alternativ og forslag om avbøtande tiltak.
Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene
på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i
sakshandsaminga.
Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi
løyve etter vassressurslova § 8.
Handsaming av søknaden fram til endeleg
vedtak
NVE handsamar dei fleste av søknadane i
grupper, vanlegvis etter geografisk plassering.
Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes
som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i
samanheng.
NVE sender søknadane på
høyring til
kommunar,
fylkesmenn,
fylkeskommunar,
statlege
forvaltingsorgan
og
interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem.
Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for
søknadar som blir handsama gruppevis, og minst
seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad
om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar
at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig
grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til
søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke
sakshandsaminga.
Søkjar får høve til å kommentere innkomne
fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei
som har uttalt seg i samband med høringa, blir
inviterte til å delta på synfaringa. I
konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar
og
ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova § 25.
Olje- og energidepartementet har som overordna
politisk styresmakt gitt retningsliner for
handsaming av små vasskraftverk. Desse er å
finne på NVE sin nettstad: nve.no.
Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til
dette, jf. vassressurslova § 26. Vilkår vil omfatte
mellom
anna
vasslepp,
naturforvaltning,
kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved
eventuelle brot på vilkåra.
Særleg der søknader blir handsama i grupper,
ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga.
Dersom partane er kjend med tilhøve som det
ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i
søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det.
Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar,
fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn
med
utgangspunkt
i
sine
høvesvise
ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne
om å vurdere søknadane opp mot gjeldande
arealplanstatus.
Fråsegnene, opplysningane i søknaden og
retningslinene frå Olje- og energidepartementet er
viktige for vurderinga og vedtaket til NVE.
Rett til motsegn og klage
Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om
reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak
motsegnsinstituttet i planog bygningslova, er det
gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om
rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova § 24.
NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må
bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår
for meir informasjon: nve.no/konsesjoner.
Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og
energidepartementet innan 3 veker frå det
tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE
syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage
og omgjering.
Side193
Rød
Kraftutbygging i Rauma og Nesset
kommuner i Møre og Romsdal Røa
R o m s
d a l
8 km
Åramselva
Sk ålse tra
)
"
Skorga
L
ang
S
den
fj or
Jordal
) Elgenes
"
!
"
)
Ytre B ogge
E
" Sandneselva
)
)
"
Slemmemy ra ne
Bollfje llva
tne
Kald be rg e
t
!
)
"
Øyg ard en
)
"
tra
Husb y
Sk rok ke n
setra
Mås va ssb
rde n
e nf jo
)
"
Norviks tøle
n
Holmem
Vas stind bu
!
"
)
Isfjorden
Se tne smoe n
Sø vika
Nyse tra
Istr
a
)
"
Smøråa
Rauma
Vikdalskraft
Tverrberget
Grytten
!
"
)
"
)
!
)
"
Nordmørsskaret
Erstadbotne
n
Ka nn d alssetra
Ljøsåbotnen
"
)
)
"
Grøttabotnen
)
"
Monge
Trollstigheimen
!
)
"
)
"
Bra nd sta db
u
)
"
Jønnstad
Øks en da ls
tjønn in
Vikebotnen
Reins va ssb
ua
Blåbotnen
)
"
)
"
Os
Sandgrova
Trollv atn e t Sto
rda
ls
åa
Slettvikane
Side194
Usma
!
)
"
Vikeelva
Eikedalsvatten
Mo ng efos sen
R
Døntebotnen
)
"
vatnet
Mardalsbotnen
Tro lls tige n
!
"
Eikesdals-
Mardal
) Ytst
"
e
Ma
rd ø
la
Ma rd als fos sen
!
"
)
Gaudøla "
Sjølset
Kvidalselva
Jø nn stad
! Saufonn kraftverk
"
)
Troll
veggen
j
)
"
Storbree n
)
"
sf
Kannsdalselva
oe msbree n Hoe msb u
" Kvanndøla
)
!
Bredal "
)
"
ra
ut
Gl
!
"
)
stølslia
Gamle
!
"
)
)
"
Mering d ale
n
Glutra
al
Erstadelva
Sto rstøle n
Rabbelva
Sv artva ss b
u
Kavlifoss Morgådalselva
Rab be n
!
)
"
!
)
"
)
"
) Isa
"
Høgseterelva
Unhjemskraft
Vengåa
Unjems! Loftdalselva
)
"
!
"
)
botn
H
Ve nje sda
lssetra
Inn fjo rd en
Stokkelva
Mje lva
d
Bjø rkh olsetra
Lias etrin
en
Ljøsåna
Hovd e
Bø stø len
)
"
u
Sle ne s-Hon ne
setra
nn
Mjø lkill
Grytneselva
Kanndalen
In grids etra
Åndalsnes
Berild
Berdalselva
Sandviks
Dokkelva
Ka vlisetra
Sk ars etra
rd
"
)
)
"
Ljøsåa
Skorgeelva
nå ss etra
jo
u
Ryssdal
! botnen
"
)
Strandeelva
Han se ts æ
t
sf
Nesset
Frisvold
a da
u gs tova
Tverå
Krogseth
Vannvei
Våge
)
"
)
"
re
!
)
"
In dre Bo g ge
Rødv
)
"
Lias ætra
)
"
Omsøkt vannvei
Sk ålse tra
Fjellse tra
Tverrelva
Herje
Jordal
Indre Bogge
Inntak
! Småkraftpakke
"
)
) Andre søknader
"
) Konsesjonsfritt
"
Haga kraft
Konsesjonspliktig
!
)
"
Mikrokraftverk
i Vestadbekken
)
"
)
"
d a
! Furegardane
"
)
l s
f j
! Gitt konsesjon
"
o r )
d)
! e Under bygging
"
n
! Avslått
"
) Utbygd
"
"
)
a
l
Kar
søy
Ljøs ta
)
"
Meisal I
Meisal II
Heina
m
0
1:150 000
d e4n
fj or
Molde
en
Myra se tra
Us
e
havn Årø
a
fjor
E ir
a
Molde luft
ne
Fan
TverrgrovYtste
botnen
Bruåbotnen
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
Vår dato: 09.12.2014
Vår ref.: 200904131-12, 200904537-8, 201000541-6,
201001868-8, 201003018-14, 201208040-7, 2012080427, 201208164-11,201208167-11, 201208196-7,
201208197-7, 201208316-4 ksk/ khen, eibj, biwi,bjro
Arkiv: 312
Sakshandsamar:
Dykkar dato:
Dykkar ref.:
Offentleg høyring av søknad om løyve til tolv småkraftverk i Rauma og
Nesset kommuar i More og Romsdal.
Søknaden er nå sendt på høyring med høyringsfrist 20.3.2015, jf. vedlagde kopiar av brev frå NVE i
samband med vår utlegging.
Søknaden vert handsama etter kapittel 3 i vassressurslova. Grunneigarar som tiltaket kan ha direkte
følgjer for, har krav på varsel, jf. vassressurslova § 24 om offentleggjering av søknaden. Vi ber derfor
om at de varslar grunneigarar som utbygginga og kraftlinene kan ha direkte følgjer for og samstundes
informerer om fristen for fråsegner.
Med helsing
Øystein Grundt
seksjonssjef
avdelingsingeniør
Vedlegg:
Mottakerliste:
Blåfall AS v/André Aune Bjerke
Clemens Kraft AS v/Ole Wormdal
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side195
Side 2
Clemens Kraft AS v/Sigmund Jarnang
Direktoratet for Mineralforv. med Bergmesteren for Svalbard
Nesset kommune
Nesset Kraft AS
Norges Småkraftverk AS v/David Inge Tveito
Norsk Kraft AS v/Bård Moberg
Rauma Energi AS
Rauma kommune
Småkraft AS v/Martin Vangdal
Statnett SF
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Lars Jarle Ramstad
Side196
- KUNNGJERING Fleire søkarar – Søknader om løyve til seks småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar, Møre og
Romsdal.
NVE har mottatt søknad frå fleire søkarar om løyve etter vassressurslova til å byggje tolv småkraftverk i
Rauma og Nesset kommunar. Søknadane skal behandlast samtidig og samla belastning for området skal
vurderast. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakane samla.
Høringsinstansar som berre blir berørt av éin eller eit fåtal sakar bes uttale seg om berre desse.
Småkraftverket vil gje ein årleg kraftproduksjon på 132 GWh. Dette svarar til straumbruken til om lag
6600 husstandar.
I samband med søknadane vil NVE arrangere eit offentleg folkemøte på tysdag 3.3.2015 kl 18.00 i
kommunestyresalen i Rådhuset på Åndalsnes. Her vil søkjarane informere om prosjekta i Rauma og
Nesset kommunar og NVE vil orientere om behandlinga av søknadane. Det vil vere anledning til å stille
spørsmål.
Søknaden med vedlegg er lagt ut til offentleg ettersyn på Servicetorget i Rauma kommune og
Kommunehuset i Nesset og på NVEs nettsider www.nve.no/konsesjonssaker fram til høyringsfristen går
ut 20.3.2015. Nesset kommune blir òg beden om å leggje eit eksemplar på butikkane Eresfjord Coop og
Vistdal Coop. Om du ønskjer papirutgåve av søknaden, ta kontakt med søkarane, sjå tabell. Fråsegn kan
sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker, per e-post til [email protected] eller per post til:
NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo innan 20.3.2015.
Hoveddata for kraftverksplanane:
Kommune
Søknad
Søker
Installert effekt
MW
3,60
Produksjon GWh/år
RAUMA
Morgådalselva kraftverk
NK Småkraft AS
RAUMA
Stokkelva kraftverk
Blåfall AS
3,31
6,2
RAUMA
RAUMA
Smøråa kraftverk
Blåfall AS
2,57
6,6
Lofdalselva kraftverk
KN Småkraft AS
5,50
14
RAUMA
Tverrberget kraftverk
Tafjord kraftproduksjon AS
4,99
16,1
RAUMA
Saufonn kraftverk
Tafjord kraftproduksjon AS
4,99
15,2
RAUMA
Rabbelva kraftverk
NK Småkraft AS
4,00
10
RAUMA
Høgseterelva kraftverk
NK Småkraft AS
2,60
7,1
RAUMA
Skorgelva kraftverk
Småkraft AS
6,49
18
NESSET
Kvidalselva kraftverk
Clemens kraft AS
2,30
6,42
NESSET
Strandelva kraftverk
Clemens kraft AS
5,00
13,3
NESSET
Skorga kraftverk
Norges
Småkraftverk AS
3,00
10,00
Side197
9,2
Postboks 987
2626 LILLEHAMMER
Vår dato: 12.02.2015
Vår ref.: 201208164-21
Arkiv: 312
Dykkar dato:
Dykkar ref.:
Sakshandsamar:
Birgitte M W Kjelsberg
Tafjord kraftproduksjon AS – Søknad om løyve til bygging av
Tverrberget kraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal –
planendring på høyring
NVE har motteke ei endring av søknaden frå Tafjord Kraftproduksjon datert 11.2.2015, om løyve til
bygging av Tverrberget kraftverk i Glutra i Rauma kommune.
Tverrberget kraftverk er eit av elleve småkraftprosjekt som er på høyring i Rauma og Nesset kommunar
i Møre og Romsdal. Tafjord Kraftproduksjon AS fekk avslag frå Dovrefjell Nasjonalparkstyre på si
søknad om dispensasjon frå verneforskrifta til Sandgrovbotn-Mardalsbotn biotopvernområde 5.1.2015.
Søkjar har no kome med ei endra søknad på Tverrberget kraftverk, som blei lagt fram på folkemøtet den
3.2.2015. Søknaden er no publisert på NVE si heimeside.
Inntaket er nå lagt nedstraums Gluterfossen, på om lag 675 moh, med bora vassveg på det meste av
strekninga. Kraftstasjonen er plassert på andre sida av elva, slik at ein unngår inngrep i ei kartlagt
naturtype. Sjå fleire detaljar på NVE si heimeside.
Høyringsfristen 20.3.2015 blir oppretthalden også for Tverrberget kraftverk.
Med helsing
Øystein Grundt
seksjonssjef
Birgitte M W Kjelsberg
overingeniør
Hovedkontor
Region Midt-Norge
Region Nord
Region Sør
Region Vest
Region Øst
Middelthunsgate 29
Vestre Rosten 81
Kongens gate 14-18
Naustdalsvn. 1B
Vangsveien 73
7075 TILLER
8514 NARVIK
Postboks 2124
Postboks 53
Postboks 4223
3103 TØNSBERG
6801 FØRDE
2307 HAMAR
0301 OSLO
Side198
Side 2
Mottakerliste:
Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Mattilsynet, Distriktskontoret Bergen og Omland
Miljødirektoratet
Molde og Romsdals Turistforening
Nasjonalparkstyret for Reinheimen
NHO Reiseliv
Norges Padleforbund
Norsk Ornitologisk Forening
Norsk Ornitologisk Forening avd. Møre og Romsdal
Rauma Energi AS
Rauma kommune
Statens vegvesen - Region midt
Statnett SF
Sunndal fjellstyre
Tafjord Kraftproduksjon AS v/Per Kåre Skudal
Side199
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Dato: 19.03.2015
Utvalg
34/2015
26.03.2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre
26.3.2015
Det ble orientert om:


Forvaltningsplanen
Verneplanprosessen skytefeltet
--- slutt på innstilling ---
Saksopplysninger
Orienteringssaker (hvis tid):


Forvaltningsplanen
Verneplanprosessen skytefeltet
Vurdering
Saken står på sakskartet for orienteringer, og for å ha mulighet til å ta opp ting som
måtte komme til mellom utsending og møte, og eventuelle saker medlemmene tar opp i
møtet.
Side200
Side201

Innkalling - Nasjonalpark

Transcription

Similar documents

Protokoll - Nasjonalpark

Retningslinjer for administrativt kontaktutvalg

Kort om avtale

Dispensasjon fra verneforskrift for etablering av gang

Protokoll med samlet saksframstilling - Nasjonalpark

Sak 10 - Dispensasjon til motorferdsel for frakt av utsyr og materialer

Side 10 vindusfabrikk.indd