Driftsenhetenes tertialrapporter 2. tertial 2015

Transcription

Driftsenhetenes
tertialrapporter
2. tertial 2015
Grimstad kommune
Postadresse:
Postboks 123
4891 Grimstad
Besøksadresse:
Arendalsveien 23
Telefon 37 25 03 00
www.grimstad.kommune.no
Utarbeidet av Grimstad kommune.
Grimstad kommune
Driftsenhetenes tertialrapporter – 2. tertial 2015
2
1.
Virksomhetsstyring ...................................................................5
22.
Grimstad barnehage .............................................................. 69
2.
Kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen ........................8
23.
Fevik skole .............................................................................. 71
3.
Sosialtjenesten........................................................................11
24.
Holvika skole .......................................................................... 73
4.
Barneverntjenesten ................................................................13
25.
Landvik skole .......................................................................... 75
5.
NAV Grimstad .........................................................................16
26.
Eide skole ............................................................................... 77
6.
Boveiledertjenesten................................................................18
27.
Grimstad ungdomskole .......................................................... 80
7.
Helsetjenesten ........................................................................22
28.
Fjære ungdomskole ............................................................... 83
8.
Hjemmetjenesten ...................................................................27
29.
Fjære barneskole ................................................................... 85
9.
Berge gård...............................................................................31
30.
Jappa skole ............................................................................. 88
10.
Frivolltun bo- og omsorgssenter .............................................35
31.
Frivoll skole ............................................................................ 92
11.
Feviktun ..................................................................................39
32.
Langemyr skole ...................................................................... 94
12.
Bestillerenheten .....................................................................42
33.
Plan, miljø- og landbruksenheten .......................................... 97
13.
Kjøkkentjenesten ....................................................................46
34.
Byggesaksenheten ................................................................. 99
14.
Kulturtjenesten .......................................................................48
35.
Oppmålingstjenesten ........................................................... 102
15.
Biblioteket...............................................................................51
36.
Bygg- og eiendomstjenesten................................................ 104
16.
Kvalifiseringstjenesten ............................................................53
37.
Brann- og feiertjenesten ...................................................... 106
17.
Veilednings- og utviklingstjenesten ........................................56
38.
Kommunaltekniske tjenester ............................................... 108
18.
Eide barnehage .......................................................................60
39.
Vann- og avløpstjenesten .................................................... 111
19.
Tønnevoldskogen barnehage .................................................62
40.
Feiertjenesten ...................................................................... 113
20.
Storgata barnehage ................................................................64
21.
Hausland barnehage ...............................................................67
Grimstad kommune
3
Grimstad kommune
4
1.
Virksomhetsstyring
Enhetsleder:
Trond-Vegar Johansen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
Resultat hittil i år per 2. tertial
2014
2015
endring
-3 123
-1 086
2 037
19 491
14 473
-5 018
2 960
11 161
8 201
19 328
24 548
5 221
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-65,2
-25,7
277,1
27,0
Budsjett hittil i år per 2. tertial
Periodisert
avvik
%
-1 142
-56
4,9
15 314
841
5,5
10 747
-414
-3,9
24 919
371
1,5
Resultater hittil i år per 2. tertial
2014
2015
Endring
%
35,8
24,7
-11,1
-31,0
56,4
33,5
-22,9
-40,6
3,4
5,0
1,6
Innledning
Virksomhetsstyring er inne i sitt første driftsår, dette året er derfor preget av
at enheten er i en etablerings- og konsolideringsfase. Det har vært jobbet
med utvikling og presisering av tjenestetilbudet enheten skal gi kommunens
enheter og sektorer, samt organisatorisk utvikling. Det har helt konkret vært
vurdert om flere av virksomhetsstyring sine tjenester skal bli tversektorielle
for på denne måten å spisse kompetansen.
2 årsverk overført fra kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen (KD), ny
fagsjef for kvalitet og ny kommunalsjef.
Ressursbruk
Tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen
Virksomhetsstyring vil for å bidra til å bedre den økonomiske situasjonen i
Grimstad kommune redusere kurs og kompetansefremmende tiltak ut 2015.
Virksomhetsstyring vil også minimalisere andre typer innkjøp. Disse tiltakene
forventes å ha en positiv effekt på om lag 150 000 kroner.
Virksomhetsstyring drives i henhold til budsjett, eller med et lite
mindreforbruk. Det er et positivt lønnsavvik på 841 000 kroner som skyldes
vakante stillinger og refusjoner. Det negative avviket på andre utgifter
relateres til AKST. Det er fortsatt noe usikkert hva resultatet til AKST vil bli i
2015.
Estimat for mer- eller mindreforbruk i 2015 i forhold til vedtatt budsjett
Det forventes at de kostnadsreduserende tiltakene som virksomhetsstyring
iverksetter vil ha en effekt på om lag 150 000 kroner. Dette sett sammen
med mindreforbruket ved 2. tertial på 371 000 kroner vil kunne gi enheten et
totalt mindreforbruk for 2015 på 500 000 kroner.
Antall faste årsverk har blitt redusert med 11,1 i forhold til samme periode i
fjor. Dette skyldes at 14 årsverk er overført til AKST. Videre har enheten fått
Det understrekes imidlertid at vi ved estimattidspunktet ikke kjenner til den
endelige avregningen fra AKST. En avregning fra AKST som går utover
vedtatt budsjett vil påvirke det estimerte mindreforbruket negativt.
Grimstad kommune
5
Vurderinger
Virksomhetsstyring ble etablert som en enhet i 2015 som en del av den nye
organiseringen av stabs- og støttefunksjonene i Grimstad kommune.
Formålet med virksomhetsstyringsenheten er å styrke kompetansen og
kapasiteten til å gjøre analyser, styrke internkontrollen og å bistå resten av
organisasjonen med omstilling. Enheten har brukt de to første tertialene til å
starte arbeidet med den interne organiseringen av enheten, i dette ligger
blant annet et arbeide for å se om flere tjenester skal ytes
sektorovergripende.
Av de større leveransene fra enheten de to første tertialene er ny policy for
internkontroll. Enheten har også overtatt arbeidet med beredskap, oppdatert
beredskapsplaner, gjennomført øvelser og fått en ny policy for beredskap
vedtatt. Det webbaserte krisestøttesystemet DSB-CIM er også implementert
i perioden. Enheten har flere oppgaver i forbindelse med det pågående
tilsynet fra Fylkesmannen på beredskap. Arbeidet med en
prinsippbeskrivelse av kvalitetsarbeidet i Grimstad kommune er også
påbegynt.
programmet I løpet av en femårsperiode skal alle ledere i Grimstad
kommune har gjennomført dette programmet. Programmet gjennomføres i
samarbeide med Storform AS.
Eiendomskatteprosjektet avsluttes ved utsendelsen av faktura for 3. termin
2015 – medio oktober. Det vil være noen få enkelt saker som krever fortsatt
behandling etter dette, men dette vil tas over daglig drift i
eiendomsskattekontoret. Det vil foreligge en prosjektrapport i 1. kvartal 2016.
AKST (Agder kommunale støttetjenester) er etablert fra og med 2015.
Virksomhetsstyring bidrar her med å sette opp en samarbeidsavtale (SLA)
mellom kommunen og AKST. Virksomhetsstyring bidrar også til AKST med
sin deltagelse i styret.
IKT Agder har i inneværende år startet et prosjekt for å få eierkommunenes
ERP-løsning (Electronic Resource Planning) på anbud. I høst vil
kravspesifikasjonen for IKT Agder kommunenes fremtidige ERP-løsning bli
utarbeidet. Virksomhetsstyring legger ned et betydelig antall arbeidstimer i
dette arbeidet.
Det har blitt utarbeidet en ny organisasjonsstrategi og en strategi for
livsfasepolitikk. Disse ble vedtatt av kommunestyret i juni.
Virksomhetsstyring har i perioden etablert et nytt lederprogram. Dette
lederprogrammet har oppstart i høst. I høst er det 24 ledere som starter på
Grimstad kommune
6
Enhetens målsetninger for budsjett 2015
Nr
1
Mål
En effektiv totaltjeneste med Agder kommunale
støttetjenester (AKST) som delleverandør.
Beskrivelse
Gjennomgå og oppdatere rutiner og utarbeide sjekklister for å sikre leveransekvaliteten
2
Redusere sykefraværet med 0,5 prosentpoeng i forhold
til fravær i 2014.
Oppfølging av sykemeldte.
3
Gjennomgå alle arbeidsprosesser og rutiner innenfor
avdelingens ansvarsområde
Dokumentere rutinene i ansattportal.
4
Ta initiativ til driftsgjennomganger ved alle enheter i
kommunen for å vurdere effektivitet og produktivitet i
tjenesten.
Utvikle analysekompetansen i kommunen.
Vurdere driften opp mot ”beste praksis”.
Rådmann, sektorledere, enhetsledere, fagledere,
merkantile, vernetjeneste og tillitsvalgte i kommunens
enheter opplever relevant og rettidig støtte og faglig
bistand.
Oppfølging av alle enhetsledere hvert tertial på HR-tall.
Enheten prosjektorganiserer planlagte oppgaver. Enhetens medarbeidere er tilstrekkelig
faglig oppdatert.
8
Gjennomføre medarbeiderundersøkelser hvert andre år
og arbeide for resultater over landsgjennomsnittet.
Gjennomføre medarbeiderundersøkelsen i februar 2015, med oppfølging av enhetene over de
neste 2 år i henhold til deres handlingsplaner.
9
Fokus på nærvær og helsefremmende arbeidsplasser.
Arbeide for å ha et lavt sykefravær sammenlignet med
kommunene i Agder gjennom aktive tiltak. Legge til
rette for myndiggjorte medarbeidere som får og tar
ansvar.
Arbeide for å redusere andelen uønskede
deltidsstillinger og stillinger med lav stillingsprosent.
Videreføre arbeidet med reduksjon av sykefravær, med fokus på utvikling og helsefremmende
arbeidsplasser.
5
6
7
10
Grimstad kommune
Status
Kompetansebygging og rekruttering, samt utarbeide kommunerelaterte analyser.
Sektorrådgiverne skal gjennomgå og analysere bemanning, nærvær og HR-utfordringer
Arbeide for å oppfylle vedtatte retningslinjer. Vurdere ulike endringer, insentivordninger og
prosjekter.
7
2.
Kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen
Enhetsleder:
Ragnhild Sigurdsøn
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-462
-606
-144
6 094
4 757
-1 337
1 473
1 522
50
7 105
5 674
-1 431
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
31,2
-21,9
3,4
-20,1
Periodisert
avvik
%
-547
59
-10,8
4 990
233
4,7
1 390
-132
-9,5
5 834
160
2,7
2014
2015
Endring
%
13,4
11,1
-2,3
-17
18,4
11,5
-6,9
-37,4
2,7
2,7
-0,1
Innledning
Kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen har en fast stillingsramme på
1105 % (11,05). Informasjons- og kommunikasjonsteamet hadde en fast
stillingsressurs 365 %, politisk sekretariat 250 %, topplederstøtte 100 %,
IKT-leder og IKT-rådgivere 300 % og kommunikasjonssjef 100 %. KD har
ansvar
for
kommunens
fellestjenester,
politisk
sekretariat,
lederstøttefunksjon, kommunikasjons- og informasjonstjenester, den
kommunale IKT-virksomheten, betjening av publikumshenvendelser og
henvendelser via telefon/sentralbord/epost.
Resultater og aktiviteter
KD jobber med å ta ut gevinster av digitaliseringsarbeidet, med i hovedsak å
bruke digitale kommunikasjonskanaler, redusere utskrifter og henvise
publikum til digitale dokumenter i stedet for utskrifter. I tillegg har det vært
jobbet med bredbåndsutbygging i hele kommunen.
Medarbeidere fra de forskjellige arbeidsområdene har også deltatt i
prosjekter og interkommunalt samarbeid/nettverk, blant annet ny
Grimstad kommune
webportalløsning, nytt skoleadministrativt system og i arbeidsgruppe for nytt
sak- og arkivsystem.
Avdelingen har også vært involvert med digital kompetanse i innføringen av
e-lås i helse og omsorgssektoren, og medarbeidere følger opp de store IKTsystemene innen helsesektoren som e-link og Gerica.
Kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen har ansvar for koordinering
av samarbeidet med fadderstyret ved UIA, der det jobbes for at Grimstad
kommune skal bli en bedre vertsby for Universitetet i Agder (UiA). I
forbindelse med studiestart 2015 ble det gjennomført en sykkeldag i
samarbeid med politiet og Sport1. Grimstad kommune arrangerte guidet tur
på sykkel, ”hei på deg”-tur til fots og en båttur med Solrik.
Store deler av sommeren har det vært jobbet med forberedelser og
opplæring til kommune- og fylkestingsvalg 2015. Politisk sekretariat har
ansvar for gjennomføringen, men hele avdelingen bidrar vesentlig med
valgavvikling.
8
Ressursbruk
Resultatet for 1. tertial viser at avdelingen har et mindreforbruk på kr 160
000. Avdelingen har fokus på nøkternhet. En halv stilling sto vakant i januar,
og behov for vikar i sentralbordet har stort sett vært løst med ressurser innen
avdelingen bortsett fra under ferieavviklingen i sommer. En medarbeider har
midlertidig redusert stilling med 10 %. Det er derfor et mindreforbruk på lønn.
Avdelingen har brukt en del mer lønnsressurser i løpet av 2. kvartal fordi den
tar en stor del av belastningen for gjennomføring av valg. Avdelingen har et
svært lavt sykefravær og alle ansatte i sentralbordet har fått tatt ut
avspasering i tillegg til sommerferie.
Prosjekt med å innføre elektronisk adgangskontroll på rådhuset utsettes til
2016 og styrker 2015-budsjettet med kr 70 000. I tillegg er det anmodet om å
være forsiktige med innkjøp og andre utgifter.
kontorrekvisita gjennomføres kun 2 ganger pr år. Neste gang pr 31.12. I
tilegg vil inntekter for en frikjøpt medarbeider i SAKS-prosjektet tilfalle
avdelingen.
Vurderinger
Kommunikasjons- og digitaliseringsavdelingen har tidligere hatt samarbeid
med studenter på IKT-fag som har jobbet med studentoppgaver med
problemstillinger og utfordringer i Grimstad kommune. Dette er også ført
som en målsetting for 2015. Avdelingen ser nå at dette vil bli for
arbeidskrevende. Det ble også omsøkt penger til dette formålet, en søknad
som ikke ble innvilget av Aust-Agder utviklings- og kompetansefond.
En av avdelingens hovedoppgaver er å være pådriver for
digitaliseringsarbeidet i kommunen. En risiko her er at mye av dette arbeidet
er avhengig av fellesprosjekter som gjennomføres i IKT-Agder samarbeidet,
og er derfor til en viss grad utenfor enhetens kontroll.
Estimert mindreforbruk vil være på ca 200 000 i forhold til vedtatt budsjett.
Resultatet vil trolig bedre seg noe ettersom fordelte kostnader på
Grimstad kommune
9
Nr
1
Mål
Øke antall facebook-likere til 2000 i løpet av 2015
2
Vurdere bruk av en ny kanal for sosiale medier
3
Bidra til å øke organisasjonens kompetanse i å uttrykke
seg klart og godt skriftlig.
Utarbeide kursplan for ”klarspråkprosjekt” og gjennomføre 2-3 kurs
4
Gjennomføre valg 2015 på en lovlig og hensiktsmessig
måte
Videreføre velkomstarrangementer for studentene ved
UiA i forbindelse med Studiestartfestivalen.
Vurdere om Grimstad kommune skal ha egen løsning
for e-læring, eller benytte seg av KS Læring og bidra
med mer innhold til denne fellesløsningen.
Koordinere og følge opp:
•
kommunens IKT-strategi
•
IKT-plan for barnehager og skoler
•
IKT-løsninger knyttet til kommunedelplan for
helse- og omsorgssektoren.
Tilby oppgaver for studenter innen IKT, e-læring, helse
og sikkerhet/beredskap, i samarbeid med UiA.
Gjennomføre kommunikasjonsPlan for helse- og omsorgssektoren
I samarbeid med sektoren
Legge til rette for økt effektivisering og modernisering
av kommunes fagsystem, og være en pådriver for
digitale tjenester på nett.
Utvikle kompetansen hos medarbeiderne slik at valg 2015 kan gjennomføres på en rasjonell
måte
Følge opp samarbeidet med fadderstyret ved UiA.
11
Oppnå en nærværsprosent på minst 95
12
Reduksjon av avdelingens kopi- og utskriftskostnader
med 10 % i forhold til 2014
Fokus på faglig og sosialt fellesskap med ett temamøte hver måned, i tillegg til
avdelingsmøter og sosiale aktiviteter
Holde fokus på at man skal jobbe med dokumenter digitalt.
5
6
7
8
9
10
Grimstad kommune
Beskrivelse
Gjennomføre målrettede kampanjer for å øke mottakerbasen i kommunikasjonskanalen
Status
Arrangere kurs og samlinger lokalt i Grimstad, og sammen med våre samarbeidskommuner
når det er hensiktsmessig
Dette skal gjøres i samarbeid med IKT Agder, IKT Agders eiere og andre
samarbeidskommuner (Østre Agder mm.). Koordinere og bistå utvikling av IKT-løsninger
innen helse- og omsorgssektoren.
10
3.
Sosialtjenesten
Enhetsleder:
Tina Fabricius
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-3 659
-6 622
-2 963
6 034
7 233
1 199
9 051
9 275
225
11 426
9 887
-1 540
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
81,0
19,9
2,5
-13,5
Periodisert
avvik
%
-20
6 602 -33 008,8
7 199
-34
-0,5
2 109
-7 166
-339,7
9 288
-598
-6,4
2014
2015
Endring
%
42,9
15,3
-27,6
64,4
56,8
19,6
-37,2
65,5
6,9
5,8
-1,1
Innledning
Annet tertial har vært preget av behovet for å gi forsvarlige tjenester til to
enkeltbrukere. Det ble akutt behov for å sette inn tiltak. Det ble kjøpt et
enetiltak til den ene brukeren, mens vektertjeneste ble kjøpt inn for å ivareta
den andre brukeren. Dette var midlertidige tiltak inntil vi fikk på plass
heldøgnsbemanning på Ekelunden. Heldøgnsbemanningen er et prosjekt
som varer ut året for å gi disse to brukerne forsvarlige tjenester. Dette er en
tjeneste som skal evalueres i løpet av høsten, men vi har allerede fått en
god del tilbakemeldinger. I tillegg til å ivareta disse to brukerne har
heldøgnsbemanningen hatt god effekt på flere felt. Beboerne føler seg mye
tryggere, og flere brukere ønsker å flytte til Ekelunden grunnet
heldøgnsbemanningen.
Tilbakemeldingene
fra
hjemmetjenesten,
brannvakta, bygg- og eiendomstjenesten, naboer og politiet er også positive.
Prosjekt ”Likemannstjeneste - fra rusbehandling til helhetlig ettervern”. Dette
prosjektet er et samarbeid mellom sosialtjenesten, A-larm og
Agderforskning. Sistnevnte skal ha ansvaret for følgeforskning av prosjektet.
Dette prosjektet har startet opp og brukere har allerede fått plass.
Merforbruket i annet tertial skyldes utgifter til enetiltak, vektertjeneste og
heldøgnsbemanning på Ekelunden. Grunnet til at merforbruket ikke er
høyere enn kr 600 000 er at det er lagt inn en egenandel for refusjon for
særlig ressurskrevende tjenester. Det er imidlertid ikke sikkert at tiltakene
kvalifiserer for refusjonskrav. Det vurderes fortløpende vedtak for disse to
brukerne for å vurdere muligheten for refusjonskrav. Dersom sosialtjenesten
Sosialtjenesten har startet opp småhusprosjektet ”Sjef i egen bolig”.
Prosjektet er i rute, og fire glade brukere har fått tildelt plass i prosjektet.
Modulboliger var ventet rett etter sommerferien, men har ikke blitt levert i
annet tertial. Det ventes en snarlig levering av dem nå.
Grimstad kommune
Læringsnettverk for rus og psykisk helse er et samarbeid med psykisk helse
og spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet er i rute.
Arbeidet med ettervernsgrupper i samarbeid med A-larm har startet opp. Det
vil bli opprettet ettervernsgrupper som ledes av en ruskonsulent med
fagkompetanse og frivillige med erfaringskompetanse.
Ressursbruk
11
får refusjon for hele 2015, ser det ut til at det kan dreie seg om ca kr 400 000
med fradrag for egenandelen.
for at brukerne skal ivaretas på en god måte. Videre er prosjekt
heldøgnsbemanning på Ekelunden veldig positivt både for brukerne og
omgivelsene.
Enheten har et sykefravær på 5,8 %, noe som er en nedgang fra 2014.
Det å søke om refusjonskrav vil være et viktig tiltak. Videre vil tjenesten
redusere kjøp av tjenester så langt det er forsvarlig. Dersom refusjonskrav
blir innvilget vil dette utgjøre ca kr 400 000.
Tjenesten har en forløpende forbedring av tjenestene både på ettervern og
tidlig innsats. Dette er også en viktig utvikling for rusomsorgen i Grimstad
kommune.
Merforbruket for sosialtjenesten estimeres til kr 2 500 000. Grunnen til
merforbruket er heldøgnsbemanningen på Ekelunden samt enetiltak og
vektertjeneste.
Vurderinger
Sosialtjenesten har en positiv utvikling. Arbeidet med boliger er veldig viktig
Nr
1
Mål
Forbedre kvaliteten i pasientforløpene for
rusmiddelmisbrukere
2
Bygge 4 småhus i prosjektet ”Fra bostedsløs til sjef i
egen bolig”
Utvikle ettervernsgrupper basert på
selvhjelpsgruppemodell
3
Grimstad kommune
Beskrivelse
Delta i læringsnettverket for sømløse pasientforløp for rus og psykisk helse. Det skal jobbes
mye med kvaliteten i egen tjeneste og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.
Brukermedvirkning er meget sentralt i dette arbeidet.
Boligene skal bygges etter mal fra ”Nøtterøy-prosjektet”. Brukerne som får tildelt disse
boligene skal delta i byggeprosessen.
Prosjekt ettervernsgrupper videreføres i 2015. Det vil jobbes med å videreutvikle modellen og
sette disse gruppene i gang.
Status
12
4.
Barneverntjenesten
Enhetsleder:
Kim Andrè Vangberg
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-5 100
-7 009
-1 909
23 004
23 858
854
11 197
12 285
1 088
29 101
29 133
32
Personaldata
2014
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
37,4
3,7
9,7
0,1
Periodisert
avvik
%
-6 002
1 007
-16,8
21 398
-2 459
-11,5
12 041
-244
-2,0
27 437
-1 697
-6,2
2015
Endring
%
26,2
26,2
34,0
34,0
14,9
14,9
Aktivitetsdata
Antall tiltak
Akuttplasseringer 1. og 2. tertial
Antall i fosterhjem
Antall i institusjon *
2015
Endring
151
172
21
10(hele 2014)
7
64
62
-2
4
2
-2
2014
%
14
-3
- 50
Innledning
Barnevernet har i 2015 blitt egen enhet i Grimstad kommune. Enheten
inkluderer barneverntjenesten og bolig for enslige mindreårige flyktninger. I
tillegg har enheten ansvaret for MOT (forebyggende arbeid mot mobbing,
mistrivsel, ensomhet og rusmisbruk blant ungdommer i skolen) og PMTO
(Parent Management Training – Oregon). PMTO er i samarbeid med
Familiens hus.
Enheten har per 31.08. et merforbruk på 1,697 millioner. Merforbruket er
fordelt mellom barneverntjenesten med et merforbruk på 1,5 millioner og
Grimstad kommune
bolig for enslige mindreårige flyktninger med et merforbruk på i overkant av
kr 200 000,-.
Barneverntjenesten
Barneverntjenesten har i andre tertial hatt en akuttplassering i
beredskapshjem. Totalt for 2015 har barneverntjenesten hatt syv akuttsaker.
13
Barneverntjenesten har hatt et stort etterslep etter høgt sykefravær første
halvår 2015. Sykefraværet har vært altfor høgt siden oktober 2014. Dette har
ført til økt bruk av private aktører i andre tertial.
Barneverntjenesten har mål om å tredele tjenesten for å iverksette tiltaket
Hjemme hos, som skal være et forsterket tiltak i hjemmet hos barn, for å
unngå å måtte flytte barn til beredskaps- eller fosterhjem.
Barneverntjenesten har i andre tertial tredelt tjenesten. Tredelingen er
organisert med et mottak og undersøkelsesteam, et tiltaksteam og en
omsorgsgruppe. Det vil ikke være ressurser i barnevernet til å etablere og
iverksette Hjemme hos, slik som tidligere besluttet. Barneverntjenesten har i
andre tertial etter tredelingen prioritert saksbehandling etter lov om
barneverntjenester. Dette for å sikre forsvarlige tjenester for familier, barn og
unge.
Bolig for enslige mindreårige flyktninger
Fagleder ble ansatt 01.08.2015. Det har i andre tertial vært stort fokus på å
få iverksatt ny tredelt turnus. Ny turnus ble iverksatt i uke 34. Målet med ny
tredelt turnus er å redusere sykefraværet ytterligere for tjenesten.
Ressursbruk
Barnevern som enhet har hatt store utfordringer med høgt sykefravær i
2015, og spesielt i første tertial med tre måneder med over 25 % fravær. I
hele andre tertial har sykefraværet blitt redusert. Barnevernet er med i
pilotprosjektet Raskere frisk som Grimstad kommune er en del av. Det er
forventet fortsatt reduksjon i sykefraværet i 2015.
Barnevernet har et merforbruk på 1,6 millioner. Det høge merforbruket
skyldes i stor grad fosterhjemskostnader, besøkshjemskostnader og bruk av
private aktører, herunder også sakkyndige utredninger. Dette utgjør per
31.08. et merforbruk på 1,4 millioner. I tillegg er det et merforbruk knyttet til
akuttplasseringer i 2015. Totalt har barneverntjenesten brukt i overkant av
en million på akuttplasseringer i år, kun på beredskapsplasseringer. I tillegg
kommer kostnader med juridisk bistand og klagebehandlinger i fylkesnemnd
og Tingretten.
Barneverntjenesten har færre institusjonsplasseringer per 31.08. Dette gjør
at barneverntjenesten i andre tertial har hatt en oppside. Denne oppsiden
fortsetter ut 2015, forutsatt at det ikke blir flere institusjonsplasseringer i år.
Grimstad kommune
Merforbruket i bolig for enslige mindreårige flyktninger skyldes bruk av
vikarer på grunn av det høge sykefraværet første halvår av 2015. Det er
også 80 % refusjon for tjenesten. Dette gjør at enheten har fått mer inntekt i
2015 pga. merforbruk i tjenesten.
Barneverntjenesten har vakant stilling i 100 % i perioden 01.10-31.12.2015,
hvor det er ansatt nytt personell fra 01.01.2016.
Barneverntjenesten vil redusere bruken av private aktører for høsten 2015
og avslutte de kontrakter som er inngått med avslutning i 2015.
Barneverntjenesten har innleie av private aktører hvor målet nå er å
forebygge varige omsorgsplasseringer. Dette fører til økte kostnader for
høsten 2015, men reduksjon av varige kostnader dersom konsekvensen ved
å ikke sette i verk intensiv hjelp hadde ført til omsorgsplassering.
Fosterhjemskostnader er faste kostnader som er kontraktfestet. Det er ikke
mulighet for reduksjon på dette i 2015. Fosterhjemskostnader utgjør 60 % av
det
totale
barnevernsbudsjettet.
Barneverntjenesten
har
høge
fosterhjemskostnader sammenlignet med flere andre barneverntjenester.
Det er startet en prosess for å gjennomgå vår kostnadspraksis.
Estimert merforbruk i 2015 for enheten er mellom to og to og en halv million.
Dette skyldes i merforbruket i fosterhjem, besøkshjem, bruk av private
aktører
og
akuttplasseringer.
Det
at
enheten
har
færre
institusjonsplasseringer gir oss en oppside som reduserer merforbruket med
en million kroner. I tillegg er det store kostnader og et merforbruk på akutte
saker og bruk av sakkyndige utredninger i 2015 i forbindelse med akutte
saker.
Bolig for enslige mindreårige flyktninger estimerer vi med å holde budsjettet
2015.
Vurderinger
Barnevernet
har
startet
revisjon
av
internkontrollsystemet.
Barneverntjenesten er i prosess for omorganisering, og dette vil føre til noe
14
mindre kapasitet frem mot jul. Målet er at vi skal drifte saksbehandlingen mer
effektivt på lengre sikt. Barneverntjenesten skal ha systemrevisjon av
fylkesmannen i oktober 2015. Tilsynet omhandler bekymringsmeldinger og
tilbakemeldinger til meldere. Med hensyn til dagens bemanningssituasjon i
barneverntjenesten vil en kunne anta at det vil være behov for bruk av
private aktører også i 2016. Målet er fortsatt at bruken av private aktører skal
reduseres i 2016.
Nr
1
Mål
Barneverntjenesten vil være aktiv i forhold til spørsmål
om barns levekår, og i forhold til hvilken rolle vi vil ha i
utviklingen av Familiens hus.
Beskrivelse
Barneverntjenesten vil være et talerør for barn som ikke har gode nok levekår. Vi vil satse på
gode samarbeidsrelasjoner til politi, skole, barnehager, helsestasjon, familiesenter og andre,
og være en aktiv medspiller i utviklingen av et aktivitetssenter for barn og ungdom.
2
Organisere barnevernet i tre team
3
Videreutvikle ”Hjemme hos-tjenesten” i barnevernet
4
Øke nærværsprosenten for ansatte som jobber med
enslige mindreårige flyktninger.
Målet med denne organiseringen er å utvikle team som er mer spesialiserte for å forbedre
kvaliteten. Teamene vil være mottaksteam, tiltaksteam og omsorgsteam.
”Hjemme hos-tjenesten” vil startes opp i siste del av 2014 og tjenesten vil videreutvikles i
2015. Det er nødvendig med kompetanseheving av de tre medarbeiderne som vil jobbe i
denne tjenesten.
Jobbe aktivt med arbeidsmiljø for å øke nærværsprosenten.
Grimstad kommune
Status
15
5.
NAV Grimstad
Enhetsleder:
Finn B. Henningsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-13 749
-16 110
-2 361
12 280
14 774
2 493
18 113
15 284
-2 829
16 644
13 947
-2 697
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Antall søknader
Innkomne
Behandlede
Ferdig behandlede
Ventetid aktive
Ventetid ferdige
%
17,2
20,3
-15,6
-16,2
Periodisert
avvik
%
-16 042
68
-0,4
15 497
723
4,7
15 209
-75
-0,5
14 663
716
4,9
2014
2015
Endring
%
8,6
9,0
0,4
0,0
9,2
10,2
1,0
0,1
6,3
7,1
0,8
2014
2015
Endring
%
953
898
-55
5,8
923
860
923
860
12,26
15,77
3,51
21
12,26
15,77
3,51
21
Innledning
Totale utgifter inkluderer lønn, lønn til brukere som er i
kvalifiseringsprogrammet, sosialhjelp og utgifter til brukere som har
omsorgstilbud i påvente av institusjonsplass og institusjonsopphold.
Bakgrunnen for at dette føres på NAV Grimstad sosial er at saksbehandling
og utbetaling skjer i fagprogrammet ”Velferd”.
Totale utgifter for NAV Grimstad 2. tertial 2015 utgjør 13 947 000 kroner.
Sammenlignet med samme periode i 2014 var 16 644 000 kroner. Totalt
mindreforbruk er på 2 697 000 kroner i 2015.
Vårt budsjett er periodisert med en utgift på 14 663 000 kroner per 2. tertial.
Vår totale utgift viser 13 947 000 kroner, som er 716 000 kr under budsjett.
Grimstad kommune
Ressursbruk
Vi har i 2. tertial 2015 ti faste årsverk.
Saksbehandlingstiden per 2. tertial 2015 er 15,77 dager, en økning med 3,51
dager sammenlignet med 2014. Vi ser en nedgang i antall saker som
kommer inn, fra 953 til 898 saker.
I 2. tertial 2015 var fraværsprosenten 7,1 %, en økning fra 6,3 % i 2014.
Målet vårt er et fravær under fem prosent. Det høye fraværet skyldes i stor
grad en langtidssykemeldt.
16
NAV Grimstad har arbeidsplikt for alle i arbeidsfør alder. Brukere som ikke
ønsker å ta imot tilbudet med arbeidsplikt velger ofte ikke å fremme krav om
sosialhjelp. Jobbsentralen er en viktig bidragsyter for å opprettholde kravet
om arbeidsplikt.
Estimat for mer- eller mindre forbruk i 2015 i forhold til vedtatt budsjett
NAV Grimstad sitt mål er å være i balanse eller et underforbruk på budsjett
for 2015. Vi har i 2. tertial et underforbruk på 716 000 kr.
Vi vil videreføre bruken av statlige virkemidler for brukere på økonomisk
sosialhjelp resten av 2015.
Vi har fortsatt fokus på at alle utlendinger skal ha arbeids- og
oppholdstillatelse for å kunne søke om sosialhjelp. Målet her er å redusere
utgifter til sosialhjelp.
Nr
1
Mål
Alle arbeidssøkende brukere som trenger bistand for å
komme i jobb skal få tilbud om veiledning og vurdert
arbeidsrettede tiltak.
Raskt tilbud om gjeldsrådgivning.
Beskrivelse
Alle brukere skal få vurdert sitt bistandsbehov mot arbeid.
Jobbsentralen brukes som vårt «lavterskeltilbud» og for å opprettholde arbeidsplikten.
Gjennomgang av deltakere minimum hvert kvartal med tanke på aktivitet mot arbeid og
utdanning.
4
Andel deltakere på introduksjonsprogram med
overgang til arbeid eller utdanning skal være over 60
prosent ved utgangen av året.
Godt arbeidsmiljø og et nærvær på minimum 95 %.
5
Kvalifiseringsprogrammet
2
3
Grimstad kommune
Status
Vi har som mål å gi bruker tilbud om gjeldsrådgivning innen 4 uker.
Alle medarbeidere skal trives på arbeidsplassen
”Snakk til og ikke om”
”Pluss runde”
Godt arbeidsmiljø fast tema på kontor- og avdelingsmøter.
Medarbeidersamtaler gjennomføres i løpet av andre halvår.
Vi har som måltall at vi til enhver tid skal ha minimum 22 brukere i programmet. Ved utgangen
av august har vi 20 brukere.
17
6.
Boveiledertjenesten
Enhetsleder:
Marit Henriksen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-473
-650
-177
48 456
56 043
7 587
13 590
17 056
3 467
61 573
72 450
10 877
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Antall brukere
Under 16 år
Over 16 år
Støttekontakt
Avlastning privat
%
37,4
15,7
25,5
17,7
Periodisert
avvik
%
-1 033
-383
37,1
53 459
-2 584
-4,8
15 269
-1 787
-11,7
67 695
-4 755
-7,0
2014
2015
Endring
%
81,5
77,1
-4,3
-5,3
122,6
138,8
16,3
13,3
12,2
12,2
0,0
2015
Endring
19
14
-5
73
81
8
138
153*
15
42
45**
3
2014
%
-26,3
11
10,9
7,1
NB! Antall brukere over 16 år er definert som antall med utviklingshemming, jf. rapportering til staten. Det er flere som får tjenester, til dels betydelige tjenester, men som ikke telles her.
* Det er i tillegg 45 vedtak på støttekontakt som ikke har blitt iverksatt enda grunnet manglende rekruttering. ** Det er i tillegg 7 vedtak på privat avlastning som ikke er iverksatt grunnet manglende
rekruttering. 10 bruker fikk økt avlastning i fm sommerferieavvikling.
Innledning
Boveiledertjenesten ble etter Deloitte sin gjennomgang i 2013 beskrevet som
en stor enhet, hvor antall medarbeidere, døgndrift og en sammensatt
brukergruppe gir en svært kompleks drift.
systematisere funn og utarbeide tiltaksplan, for å kunne presentere en
endelig rapport i løpet av kort tid.
Rådmannen har i budsjettdokument for 2015 initiert en total
driftsgjennomgang i enheten. Basert på det utfordringsbildet som avdekkes,
vil det bli foreslått tiltak for å redusere risiko knyttet til økonomi, fag og drift
for øvrig. En foreløpig rapport ble overlevert kommunalsjefen i juli, og som
følge av de tilbakemeldinger som ble gitt, er man nå i ferd med å
Grimstad kommune
Enheten har et negativt avvik på drøye 4,7 millioner. Det er varierende
merforbruk i de fleste boligene/tiltakene våre, dette skyldes flere faktorer. I
noen tiltak har man hatt behov for å styrke bemanningen som følge av økt
aktivitet knyttet til nye vedtak og nye brukere. Høyt sykefravær er fortsatt en
stor utfordring til tross for at enheten jobber iherdig med oppfølging. Vakante
18
stillinger har fått stor oppmerksomhet og man har forsøkt å være i forkant
med rekruttering, men ser at dette i noen tiltak ikke har gitt resultater da den
kompetansen man søker etter, ikke er å finne på søkerlistene.
Boveiledertjenesten sine budsjetterte inntekter kommer i hovedsak fra de
refusjoner man får fra staten knyttet til ressurskrevende brukere. Da budsjett
for 2015 ble lagt, var utgangspunktet samme antall ressurskrevende brukere
som i 2014. I samarbeid med økonomikonsulent er inntekter beregnet på
nytt og budsjett justert i henhold til faktisk antall brukere for 2015.
Det jobbes målrettet med gjennomgang av alle vedtak, og det er fremmet et
konkret ønske om at det utarbeides et system som registrerer
aktivitetssvingninger, slik at det blir bedre løpende oversikt. Det er også
ønske om å få en modell for justering av budsjett i tråd med
aktivitetsvariasjonene.
20 % stilling er omdisponert i 2015 for å øke kapasiteten innenfor
rekruttering av støttekontakter og private avlastere. Det har vært et
forholdsvis stort etterslep på disse områdene. Flere vedtak har blitt innfridd,
men dette har medført økte utgifter til avlønning. Det vurderes likevel dit hen
at dette er en klok prioritering, da støttekontakt og privat avlastning kan
demme opp for mer kostbare tjenester.
Ressursbruk
Sammenliknet med 2. tertial i 2014, har enheten mindre faste årsverk.
Bakgrunnen for dette er knyttet til en planlagt nedbemanning, som ble
gjennomført i fjor. Det er imidlertid en økning i brutto årsverk, som må sees i
sammenheng med momenter som tidligere er beskrevet i forhold til
sykefravær, vakante stillinger og aktivitetsøkning.
Enheten organiserer flere såkalte enetiltak, der brukere får
døgnkontinuerlige tjenester i egne boenheter. Dette som et direkte resultat
av at kommunen pr i dag ikke har egnet/tilstrekkelig boligmasse for brukere
som er i behov av denne type tjenester. Dette er ressurskrevende på flere
områder, som eksempelvis bemanning, arbeidsmiljø og generell drift, der
mulighetene til å dra nytte av sambruk knyttet til personell er fraværende.
Dette er brukere som riktignok kategoriseres som ressurskrevende og
utløser refusjoner til kommunen, men kommunens egenbetaling knyttet til
Grimstad kommune
disse brukerne kunne vært redusert dersom man hadde hatt mulighet til å
organisere tilbudet på en mer hensiktsmessig måte.
To av enetiltakene står for et merforbruk på nærmere 3,4 millioner, her er en
stor del av lønnsutgiftene knyttet til kjøp av eksterne personaltjenester. I
tillegg er det økt bemanningsfaktor hos flere brukere som følge av økt
behov. Ved fylt myndighetsalder mister brukerne ofte sitt utdanningstilbud og
må ha tjenestene levert fra oss. Siden økningen kommer fra juni, vil disse
brukerne ikke komme inn under kategorien ressurskrevende brukere i 2015,
og kommunen må derfor bære alle lønnskostnader.
Som følge av økt behov forankret i omfang av vedtak, har følgende økninger
i årsverk blitt gjort:
-
Skoleveien: 0,2 årsverk med effekt fra januar
Landviktun 16: 5,16 årsverk med effekt fra april (ressurskrevende
bruker, kommunen betaler kun 20 % av disse lønnskostnadene)
Avlastningen for barn og unge: 3,45 årsverk med effekt fra juni.
I tillegg er det flere brukere i Markveien som har vedtak på flere
timer enn det som tidligere har vært lagt til grunn for
bemanningsfaktor, og det er derfor en økning på 0,8 årsverk med
effekt fra januar.
Enheten har også et betydelig merforbruk knyttet til omsorgslønn,
støttekontakt og privat avlastning. Budsjett for støttekontakt er korrigert i
forhold til politisk vedtak om økt timelønn, mens budsjett for privatavlastning
og omsorgslønn ligger på 2014-nivå, til tross for at regnskap ved utgangen
av 2014 viste et merforbruk.
Det er særlig tre bofellesskap som utpeker seg når det gjelder stort forbruk
av overtid. Årsakssammenhengene er sammensatte: kompetansebehov,
vakante stillinger og høyt sykefravær. Det ble iverksatt ulike tiltak i sommer
for å redusere overtid. Tiltakslisten utvides nå til enda tettere oppfølging, og
det er allerede besluttet på initiativ fra kommunalsjefen at det startes en
grundig driftsgjennomgang i de bofellesskapene som har størst merforbruk.
Sykefraværsprosenten ligger på samme nivå som tilsvarende periode i 2014.
Dette er i utgangspunket alt for høyt, og det jobbes i alle boliger for å
19
redusere dette. Man håper blant annet at prosjektet Raskere frisk vil gi
positive resultater.
Alle tjenester som leveres av boveiledertjenesten, er knyttet til enkeltvedtak
som fattes i bestillerenheten. Vedtakene er hjemlet i lov, og kan ikke kuttes.
Det er i gjennomgangen av boveiledertjenesten fremmet en rekke tiltak som
på sikt vil kunne effektivisere tjenestene, men dette vil ta noe tid å
gjennomføre.
Som nevnt tidligere vil man også bruke høsten til en grundig gjenomgang av
alle bofellesskap som har høyt merforbruk på lønns- og overtidsutbetalinger.
Estimat for mer eller mindreforbruk i 2015 i forhold til vedtatt budsjett
Dersom det ikke foretas konsekvensjusteringer i forhold til lønnskostnader
som følge av økt aktivitet, og i budsjett for støttekontakt, omsorgslønn og
privat avlastning, ser man dessverre for seg at merforbruket vil øke de
kommende månedene, i gjennomsnitt med 200-300 000 kr per måned.
Merforbruk i 2. tertial inkluderer også engangsutbetalinger på nærmere
350 000 kr. Ett tiltak er avsluttet i 2. tertial, mens et nytt tiltak opprettes for ny
bruker. Samlet kostnad er foreløpig ikke avklart, da det er usikkerhet rundt
bemanningsfaktor, som igjen får konsekvenser for kommunens samlede
kostnad.
preger driften. Som nevnt innledningsvis er enheten nå i ferd med å sluttføre
rapport/tiltaksplan som følge av driftsgjennomgang. Motivasjonen for å jobbe
målrettet med forbedringstiltakene er stor.
Tverrfaglig samarbeid knyttet til aktivitetstilbud og miljøtjeneste på tvers av
enheter, gir nye muligheter med tanke på hvordan vi organiserer
tjenestetilbudene til våre brukere. Dette oppleves som svært positive
prosesser og vil kunne bidra til at vi kan øke kapasitet og gi et mer
differensiert tilbud til våre brukere.
Det er også viktig å trekke frem det samarbeidet som nå er etablert mellom
pårørende og kommunen. Dette gir oss en unik mulighet til å se tjenesten fra
en annen vinkel. Pårørende er en viktig ressurs for oss og det er gledelig å
oppleve at de gjerne deler av sine opplevelser og erfaringer i den hensikt å
øke forståelse og innsikt hos oss som tjenesteleverandører.
Det er alltid vanskelig å beregne endelig refusjon for ressurskrevende
brukere, men mulig ligger det en merinntekt der på ca 700 000 kr.
Vurderinger
Det skjer mye spennende i enheten. Satsing på faglighet og systematikk
Grimstad kommune
20
Nr
1
Mål
Alle voksne utviklingshemmede skal ha mulighet til
dagaktivitet en eller flere dager i uka.
2
Bidra til at brukerne får/opprettholder et så høyt
funksjonsnivå som mulig.
Lavest mulig sykefravær, maks 10 %.
3
4
5
6
7
Satsing på brukermedvirkning og mangfold gjennom å
gi tilbud om støttekontakt også som gruppetilbud.
Beskrivelse
Følge opp at NAV og videregående skole tar sitt ansvar for arbeids- og skoletilbud. Alle skal
vurderes til arbeid før tilbud om kommunal dagaktivitet.
Opprette kommunale arbeidstreningsplasser. Søke prosjektmidler..
Ha kompetente medarbeidere og turnuser som bidrar til stabilitet og kontinuitet. Fokus på
egenmestring.
Ha fokus på nærvær, følge opp sykemeldte.
Ha gode turnuser og dyktige ledere.
Ha fokus på positive tilbakemeldinger.
Tildeling/omgjøring av tilgjengelige ressurser. Tverrfaglig samarbeid. 9te9
Øke antallet støttekontakter med 35. Det vil redusere
ventelista med 90 %. (40 personer har i dag vedtak
men det mangler støttekontakt)
Gjennomføre opplæringsprogram for ansatte uten
formell kompetanse i miljøarbeid.
Støttekontakt er et rimelig og godt tiltak nederst i omsorgstrappa. Timelønna ble økt med
virkning fra 011014. Det er også nødvendig å frigjøre mer arbeidstid til faglig arbeid fremfor
administrative oppgaver. Det er det en plan for.
Det er i 2013 utarbeidet eget undervisningsopplegg for nyansatte ufaglærte. Programmet skal
gjennomføres 1-2 ganger i året.
90 % (av 75) fullfører kompetansehevingsprogrammet;
ABC, utviklingshemming og aldring
Igangsatt 2013.
Opplæring i medikamenthåndtering gjennomføres som
e-læring for dem som ikke har godkjenning for dette i
sin utdanning.
Arrangere 2 åpne møter med faglig innhold for
foresatte.
Gjennomgå, evaluere og oppdatere gjeldene
kontrollrutiner; fag, økonomi, personal inkl lønn.
Etablere controllerfunksjon.
Grimstad kommune
Status
Vi har tidligere hatt god erfaring med å arrangere møter for foresatte. Utvikle samarbeid og
felles forståelse.
Det er i første omgang satt i system samarbeid på systemnivå mellom pårørende,
administrasjon og politisk nivå.
Sikre systematisk oppdatering og oppfølging av de internkontroll systemene vi har.
21
7.
Helsetjenesten
Enhetsleder:
Vegard Vige
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-4 772
-5 570
-798
21 695
24 829
3 134
19 193
19 255
62
36 115
38 514
2 398
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Antall brukere
Psykisk helse
Legesenteret
Helsesøstertjenesten
Jordmortjenesten
Fysioterapi
Ergoterapi
Familiesenteret
%
16,7
14,4
0,3
6,6
Periodisert
avvik
%
-3 067
2 504
-81,6
24 102
-727
-3,0
16 516
-2 739
-16,6
37 551
-962
-2,6
2014
2015
Endring
%
43,0
42,7
-0,3
-0,7
52,7
57,4
4,6
8,8
3,6
2,5
-1,1
2014
2015
Endring
%
2 169
2 465
296
4 436
7 355
2 919
1 001
1 175
174
592
651
59
1 910
2351
441
443
527
84
423
483
60
13
66
17
10
23
19
14
Innledning
Helsetjenesten består av helsesøster- og jordmortjenesten, fysio- og
ergoterapitjenesten, innsatsteamet, familiesenteret, kommunepsykolog,
psykisk helsetjeneste (alle disse inngår som tjenester i Familiens hus),
Brannstasjonen legesenter, kommuneoverlegen, allmennlegetjenesten
inkludert
legevakt
og
miljørettet
helsevern.
Enheten
har
hovedarbeidsområder
innen
helsefremmende,
forebyggende
og
rehabiliterende arbeid til hele kommunens befolkning.
Jobbsentralen ble overført fra sosial- og barneverntjenesten
helsetjenesten fra årsskiftet, og antall årsverk i enheten er følgelig økt.
Grimstad kommune
til
Hovedfokus har vært på videreutvikling av modellen ”Familiens hus” for
samordning, koordinering og styrking av forebyggende arbeid og tidlig
innsats for barn og unge.
Aktivitetsdata viser en økning av aktivitet for alle avdelingene, dette gir
imidlertid bare delvis et riktig bilde av situasjonen. For Brannstasjonen
legesenter skyldes den vesentlige økningen at vi nå har normal drift etter de
store datautfordringene vi hadde i 2014, for fysioterapitjenesten har vi fra
årsskiftet fått overført fysioterapistillingen fra Langemyr skole, og
22
Frisklivssentralen har frem til 1. sept hatt en prosjektstilling som gir økte
aktivitetstall.
Det er for alle avdelingene vanskelig å definere aktivitetsdata som gir et
”riktig” bilde av hva tjenesten egentlig gjør. Vi teller antall konsultasjoner,
Jobbsentralen teller antall aktivitetstimer for brukerne, men dette sier lite om
innhold, kompleksitet eller varighet. Mye av tjenestenes arbeid foregår ved
ulike gruppeaktiviteter og ved tallrike samarbeidsrelasjoner med andre
tjenester, og dette får vi ikke fremstilt på en god måte med enkle tall.
Målet om å bedre tilgjengelighet for allmennheten er vanskelig å nå på grunn
av fortsatt svært mangelfulle skilting til Dømmesmoen, og særdeles sparsom
bussforbindelse. Dette gjør det vanskelig for enkelte å finne frem, og for de
som ikke disponerer bil er det vanskelig å komme hit.
Bygget som opprinnelig var planlagt brukt til åpen barnehage er tatt i bruk til
annet formål, og dette sett sammen med den økonomiske situasjonen gjør at
vi ikke ser mulighet til å etablere åpen barnehage i nær fremtid.
Ressursbruk
Økonomi: Enheten har en hovedutfordring, og det er at Jobbsentralen ble
overført til enheten fra årsskiftet, men uten at det fulgte tilstrekkelige
budsjettmidler med. Det er budsjettert med store inntekter som ikke er
realistiske, dette er viktigste forklaring på et stort regnskapsmessig
merforbruk så langt. Jobbsentralen har en rekke aktiviteter der innleie av
ekstra arbeidsledere medfører en ikke-budsjettert merutgift, men en
tilsvarende/noe større ikke-budsjettert merinntekt – henholdsvis 830 000 og
820 000 kroner hittil. Dette er hovedforklaringen på enhetens samlede
merforbruk på lønn, og en viktig del av den økte inntekent. Alt i alt forventes
Jobbsentralen å gå mot et merforbruk på rundt 700 000 kr, som ene og
alene skyldes manglende budsjettmidler – og i langtidsbudsjettet er dette
beløpet større, 900 000 per år. Jobbsentralen kan ikke spare inn disse
midlene uten å komme svært nær full nedleggelse. Selv om Jobbsentralens
aktiviteter gir inntekter, så utløses inntekten av arbeidsinnsats som må
avlønnes. Muligheten for profitt er meget begrenset. Tjenesten fører til
redusert antall sosialhjelpsmottakere, og en reduksjon eller nedleggelse vil
føre til stor økning av sosialhjelpsutgifter.
Grimstad kommune
I tillegg kommer noen mindre utfordringer som enheten ikke kommer
utenom;
•
•
•
•
drifts- og vikarmidler til innsatsteamet for hverdagsrehabilitering vil
utgjøre rundt 200 000 i løpet av året
merutgift kjøp av helsetjenester i utlandet vil få et merforbruk rundt
100 000
tolkning av regelverket for fastlønnstilskudd for fysioterapeuter har
blitt strengere, og vi får ikke lenger utbetalt fastlønnstilskudd for
leder av fysioterapitjenesten. Dette utgjør 182 000 kroner per år.
enheten har hatt en særskilt engangsutgift på 115 000
Personal: Årsverkstallet er økt fra 2014 fordi Jobbsentralen er kommet inn i
enheten, likeså fysioterapeut som jobber ved Langemyr skole, og stilling for
forebyggende hjemmebesøk hos eldre, og et par prosjektstillinger. Stilling
som koordinator for Familiens hus ble etablert finansiert av øremerkede
statlige tilskudd fra 1. mars. Vi har også hatt en viss innleie av ferievikarer til
innsatsteamet.
Noen forhold vil bedre regnskapstallene i forhold til dagens tall.
Jobbsentralen har en utestående fordring på ca 320 000, og fysio- og
ergoterapitjenesten får tilført ca 520 000 i fastlønnstilskudd.
Helsestasjons- og jordmortjenesten fikk i budsjett 2015 tilført 850 000 fra
statstilskudd. Halvparten av dette er benyttet til stilling for koordinator i
Familiens hus, tjenesten har ikke ansatt helsesøster i resten av stillingen.
Denne kan holdes vakant frem til årsskiftet, hvilket gir en utsettelse av kravet
om styrking av skolehelsetjenesten, men også en besparelse på i alt
400 000.
Ut over dette har tjenesten i all hovedsak sine utgifter knyttet til fast ansatt
personale som gir lovhjemlede tjenester. En vesentlig økning av inntekter er
ikke realistisk, en vesentlig reduksjon av utgiftene krever oppsigelse av fast
ansatte og reduksjoner i tjenestetilbudet som kan være vanskelig å forsvare
– både juridisk og faglig.
23
Reduksjoner eller nedleggelse av Jobbsentralen kan redusere utgiftsnivået i
helsetjenesten, men vil gi større økning av sosialhjelpsutgiftene enn
besparelsene. Resultatet vil derfor bli både dårligere tjenester til innbyggerne
og en større kostnad for kommunen.
Tjenestens estimat for 2015 er at regnskapstallene vil ende med et
merforbruk på rundt 800 000 i forhold til vedtatt budsjett.
700 000 av dette skyldes manglende budsjettmidler til Jobbsentralen, det
øvrige er summen av utgifter utover budsjett summert ovenfor mot de økte
inntekter, og besparelsen på 400 000 ved å utsette ansettelse i den nye
helsesøsterstillingen til årsskiftet.
Fysioterapi
Innsatsteamet er nå inne i sitt andre år og fortsetter med svært gode
resultater; brukerne klarer seg bedre i hverdagen, og behovet for tjenester
fra hjemmetjenestene er redusert. Økonomisk har vi imidlertid utfordringen at
det er avsatt lønnsmidler, men ved en feil ikke midler til vikarutgifter, og
heller ikke driftsmidler, på budsjettet. Vi må derfor regne med at
innsatsteamet får et overforbruk i størrelsesorden 200 000 kroner.
Fysioterapitjenestene til barn er hardt presset, og vi har til dels betydelige
udekkede tjenestebehov. Barn med betydelig funksjonssvikt må prioriteres,
og dette går ut over muligheten til tidlig innsats og forebyggende tiltak.
Helsefremmende hjemmebesøk har vist seg å være et svært godt tilbud som
tas godt imot av brukerne og gir verdifull informasjon til tjenesten.
Vurderinger
Psykisk helse
Har full aktivitet og fortsetter satsingen på aktivitet og mestring. Metoden
KOR for fortløpende evaluering av arbeidet med den enkelte er tatt i bruk i
hele tjenesten.
Brannstasjonen legesenter
Her er aktiviteten stor med full bemanning og et fungerende journalsystem,
inntekten har derfor økt. Lokalene er dårlige og legger begrensninger på
aktiviteten. Vi har en utfordring med å skaffe tilstrekkelig
helsesekretærbemanning for sommeren 2015, dette er avgjørende for
beredskapsansvaret.
Helsesøstertjenesten
Tjenesten har etablert 4-årskontroll for alle fra 1. mars. Vi ser en økning av
barn med behov for ekstra oppfølging. Tilbud om ICDP (International Child
Development Group) er iverksatt og blir et fast regelmessig tilbud fremover.
Tjenesten skal styrkes også i år fra statlige overføringer med 60 % stilling.
Jordmortjenesten
Tjenesten består av 1 person og er derfor svært sårbar. Kapasiteten er også
vesentlig mindre enn etterspørselen, og tilbudet må prioriteres strengt.
Grimstad kommune
HELFO-refusjoner for kommunens innbyggere som får fysioterapitjenester i
andre EU-land skal dekkes av kommunen. Dette er en betydelig økende
aktivitet, og så langt i år har vi hatt en utgift rundt 150 000 som er budsjettert
for hele 2015. Vi må derfor regne med et merforbruk på minst 100 000 for
dette.
Ergoterapi
Tjenesten er kritisk lavt bemannet, og har derfor måttet innføre betydelige
begrensninger på tjenestetilbudet. Særlig går det ut over tilpasning av
hjelpemidler til pasienter på sykehjem, det hjelpemidlene nå må anskaffes av
sykehjemmet og tilpasses av pleiepersonalet. Dette skyldes en betydelig økt
etterspørsel etter ergoterapitjenester utløst dels av rask utskrivning av
pasienter fra sykehus og sykehjem, med påfølgende behov for rask
avklaring og fremskaffing av hjelpemidler, og dels av innskjerping i regelverk
fra NAV for utlevering av hjelpemidler, tilskudd til tilpasning av bolig med
mer. Enheten har derfor måttet be om oppretting av flere
ergoterapeutstillinger til budsjett 2016, og inntil eventuell økt kapasitet ha
meget streng prioritering av oppgavene.
Familiesenteret
Familiesenteret er et lavterskeltilbud for barn, ungdom, foresatte og øvrig
nettverk, og har et bredt kontaktnett til alle andre virksomheter som arbeider
med barn og familier. Kommunepsykologen bruker rundt 1/3 av sin
arbeidstid i senteret.
24
Jobbsentralen
Jobbsentralen har 15 heltidsplasser for deltakere med arbeidsplikt etter lov
om sosiale tjenester i NAV. Så langt i år har alle disse plassene vært i bruk,
og det er kø/venteliste for nye deltakere. Sentralen har hatt
oppsiktsvekkende gode resultater på sitt arbeid med å bringe personer på
økonomisk sosialhjelp over i ordinært arbeid og utdannelse. Intensjonene er
å utvide arbeidet med stadig flere arbeidsoppgaver, håpet er i større grad å
kunne benytte området på Dømmesmoen til dette.
Allmennlegetjenesten
Fastlegetjenesten opplever betydelig pågang, det er meget begrenset med
ledige plasser på legenes lister og vi planlegger etablering av ytterligere en
fastlegehjemmel i løpet av høsten.
Legetjenesten på sykehjem legges om, og det er ansatt 2 nye leger i 100 %
stillinger, med oppstart 1. november for sykehjem og kommunal øyeblikkelig
hjelp-etableringen ved Feviktun, i henhold til vedtatt budsjett 2015. Dette
forventes å gi et faglig løft til sykehjemstilbudet.
Jobbsentralen har en eldgammel bil- og maskinpark med flere biler som
nærmer seg 20 år, og vi har derfor betydelig risiko for akutt stans i tjenesten,
fall i inntektene og store utgifter til reparasjon eller nyanskaffelse.
Grimstad kommune
25
Nr
1
Mål
Innarbeide og videreutvikle modell for Familiens hus
2
Etablere kontakt med minst 4 nye barnehager for
systematisk arbeid med tidlig innsats
3
Etablere kontakt med minst 2 skoler for systematisk og
tverrfaglig arbeid med tidlig innsats (i tillegg til etablert
skolehelsetjeneste)
4
Tilby foreldreveiledningsgrupper
5
Øke tilgjengeligheten av tjenestene for allmennheten
Grimstad kommune
Beskrivelse
Felles kompetansebygging, møtepunkter (formelle, uformelle). En rekke tiltak er iverksatt ved
formelle og uformelle møtearenaer.
Utarbeide og implementere rutiner for mottak, samarbeid oppfølging av brukere i Familiens
hus. – dette er et løpende utviklingsarbeid, mye er gjort men mye gjenstår fortsatt. Dette
krever oppmerksomhet hele tiden, særlig fra ledelsen
Koordinator er på plass og i aktivitet.
Videreutvikle kafé/kantine på Dømmesmoen; kafé startet 17 aug. inkl kantine for ansatte
kjøkkenløsning på ”Gamlebygget” sto ferdig før sommeren.
Vi har etablert et samarbeid med universitetet i Tromsø om brukerundersøkelse,
medarbeideundersøkelse og kvalitetssikring av arbeidet med Familiens hus, hvor også PPtjenesten og barnevernet deltar
Bidra til å videreutvikle basisteam for alle barnehager. Dette er på plass, og møtes månedlig.
Ressursgruppen for barn som bekymrer (”Den nødvendige samtalen”) er i kontakt med
barnehagene.
Bidra til å videreutvikle basisteam for alle skoler (4 ganger årlig). Det er etablert ved alle
skolene, fungerer svært godt ved noen skoler og kan utvikles ytterligere ved noen andre.
Hjemmesiden ”er du bekymret for meg” er tilgjengelig for skolene, og er et nyttig verktøy for
skolene, øvrige tjenester, foreldrene og allmennheten.
Ressursgruppen for barn som bekymrer (”Den nødvendige samtalen”) skal være i kontakt
med skolene. Dette tilbudet er primært rettet mot de minste barna, og vi har ikke klart å
frigjøre kapasitet for å ta opp dette arbeidet for minst 2 skoler i 2015. Imidlertid har SMILgrupper blitt gjennomført for alle ungdomsskolene.
Kommunepsykologen koordinerer samarbeidsgruppe for problematisk skolefravær, med
hovedfokus på overgangen mellom ungdomsskole/videregående.
Videreutvikle kontinuerlig ICDP- og PMTO-aktivitet. Settes inn i årshjul.
Dette er i gang, fortsatt utfordringer med å etablere tilstrekkelig kapasitet
Etablere bemannet resepsjon, informasjon på tv-skjermer, skilting ute, årshjul, åpen
barnehage.
Bemannet resepsjon er ikke mulig inneværende år. Fortsatt betydelige mangler ved skilting og
vanskelig for nye brukere å finne frem.
Infoskjermer er på plass hvilket avhjelper noe
Det er ikke budsjett for etablering av åpen barnehage i 2015, eller rom for å foreslå det i 2016.
Da kommunestyret vedtok å etablere et ”Familiens hus” som modell for arbeidet med tidlig
innsats rettet mot barn og unge, var ”Åpen barnehage” et av de sentrale elementene i
modellen, det ser imidlertid ikke ut som vi vil klare å frigjøre midler til å gjennomføre dette,
eller å få tilgang til et bygg som barnehagen kunne etableres i. Det synes da nødvendig å
melde at dette tiltaket antakelig må skrinlegges i denne omgang. Dette må vi komme tilbake til
som en del av evalueringen av modellen Familiens hus
Det er også en stor ulempe for brukerne av tjenestene at det er svært begrenset
bussforbindelse til Dømmesmoen.
Status
26
8.
Hjemmetjenesten
Enhetsleder:
Kari Anne Johnsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-833
-69
764
36 512
40 252
3 740
3 565
5 421
1 856
39 244
45 604
6 360
%
-91,7
10,2
52,1
16,2
Periodisert
avvik
%
0
69 #DIV/0!
36 300
-3 952
-10,9
3 457
-1 965
-56,8
39 757
-5 848
-14,7
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
2014
2015
Endring
%
59,1
66,0
7,0
11,8
104,6
113,6
9,1
8,7
11,3
8,7
-2,5
Aktivitetsdata
Antall brukere
Brukerrettet tid
Antall brukere
2014
2015
Endring
%
47 752
47 912
160
0,3 %
3 597
3 716
119
3,3 %
Personaldata
Innledning
Tjenesten
består
av
hjemmesykepleie,
avlastningsoppdrag,
fastvaktsoppdrag også på natt, praktisk bistand, turnusbemannet leilighet for
ressurskrevende bruker og brukerstyrte personlige assistenter. Det utføres
tjenester til 600 brukere og utenom disse betjenes også trygghetsalarmer til
350 personer ved behov. Tjenesten hadde til sammen 80,93 faste årsverk
per 2. tertial. Årsverkstallet avviker fra data i tabell, dette skyldes at det fra
april 2015 var vakante stillinger som ikke ble besatt med en gang i ny
grunnturnus, og ansatte som er ute i ulønnet permisjon.
Hjemmetjenesten har i løpet av 2. tertial 2015 gjennomført omfattende
endringer i tjenesten, som en del av et nasjonalt satsingsarbeid, Gode
pasientforløp. Som en del av dette programmet er det innført rutiner med
regelmessig
gjennomgang
av
sjekklister,
som
inkluderer
legemiddelgjennomgang, ernæringsstatus, tiltakspakke demens m.m. for
den enkelte bruker. Det er også innført e-lås (elektronisk låsesystem som
betjenes via mobiltelefon) for hjemmebaserte tjenester på Fevik.
Hjemmebaserte tjenester er første helseenhet som har innført
sjekklistearbeidet i kommunen. Mange ansatte har også gjennomgått
opplæring i TILT (tidlig identifisering av livstruende tilstander) og
basiskompetanse.
Grimstad kommune
27
Sykefraværet er 2,5 % lavere enn til samme tid i 2014.
På grunn av arbeid med ny organisering samt innføring av flere nye
systemer og sjekklister, har det ikke vært mulig å prioritere arbeid med
opprettelse av poliklinikk og arbeid med å rekruttere frivillige til enheten.
Ressursbruk
Det har vært et merforbruk på 5 848 000 kroner hittil i år. 4 000 000 er
lønnsutgifter til ekstra innleie, 800 000 er lønnsutgifter til innleie
sommervikarer fra vikarbyrå. Bruttotall årsverk viser et høyt forbruk av
innleide timer.
Årsakene til overforbruk er innleie av vikarer fra vikarbyrå i sommerferie
2015, men det ble ikke samme aktivitetsvekst i sommer som i 2014. Det er
også brukt lønnsmidler til innleie av ekstravakter, samt til dekning av
sykefravær og overtid. Ny grunnturnus ble laget april 2015. Turnus ga styrket
bemanning på dagtid, men det ble ikke rom for økning årsverk på kveld, og
det er derfor leid inn ekstravakter på kveld for å utføre vedtak på kveldstid.
Aktiviteten i vedtakstimer har vært stabil i 2015 i forhold til 2014, men det har
vært en økning i antall brukere, og dette har medført en organisatorisk
utfordring. Det har derfor vært behov for ekstra innleie på dag og kveld.
Aktivitetstallene for august 2015 viser det høyeste antall timer og høyeste
antall brukere noen gang på en måned.
Det er brukt 800 000 kroner på lønnsmidler til to administrative
sykepleiekonsulenter, disse stillingene ble opprettet etter politisk vedtak i
februar 2014. Det fulgte ikke med budsjettmidler til disse to stillingene.
Helårseffekt er 1 200 000 kroner.
Avlastningsvedtak ligger heller ikke inne i ressursstyringsmodellen,
vedtakstimene utgjør 2,6 årsverk. Det er her brukt 1 270 000 kroner, og
helårseffekt vil bli 1 900 000 kroner.
Det er brukt 635 000 kroner på overtid. Sammenlignet med 2014 er det et
høyere forbruk i 2015. Det er brukt kroner 300 000 på kursutgifter.
Det er søkt 834 000 kroner i refusjon for ressurskrevende bruker, disse
midlene er lagt inn i budsjettet for 2015.
Grimstad kommune
Det er brukt 0,7 årsverk på nødvendige ekstraoppdrag som ikke inngår i
vedtakstid med administrasjonsoppgaver og brukerretta tid. Dette gjelder
blant annet utrykning på trygghetsalarmer. Det er her brukt 330 000 kroner.
Helårseffekt i overforbruk vil være 490 000 kroner. Ekstra arbeid har økt
siden 2014.
På ressurskrevende bruker er det et lite overforbruk på 70 000 kroner som
skyldes korttidsfravær.
Det har vært økning i vedtakstimer for brukerstyrt personlig assistanse.
Økningen tilsvarer tre årsverk, men får ikke helårseffekt i 2015. Det er brukt
140 000 kroner i lønnsmidler. Merkostnad i 2015 vil bli 600 000 kroner.
Det drives godt arbeid i sykefraværsoppfølging med 2,5 % redusert fravær
per 2. tertial 2015 i forhold til samme periode i 2014.
Enheten ser nå effekt av innsatsteam og omlegging til økt antall
korttidsplasser i kommunen, dette har resultert i lavere vekst i aktivitetstall
for hjemmebaserte tjenester i 2015. Enheten vil tilstrebe at det ikke benyttes
bemanning utover det som er tildelt i forhold til aktivitet, satse på økt
rekruttering av tilkallingsvikarer og stramme inn på overtidsutbetaling og
mertid. Rapporteringsrutiner endres til stille rapport, og det vil bli gjort
innkjøp av enklere, nødvendig utstyr (mobilforsterkningsanlegg og
storskjermer) for å redusere bruk av tid og lønnsmidler. Dårlig mobildekning i
hjemmebaserte tjenester sine lokaler i dag medfører forsinkelser, da blant
annet arbeidslister ligger på mobilene. Storskjermene er tenkt brukt til
informasjonskanal og vil gi innsparinger på personalsamlinger. Det vurderes
fra 2016 å ta vekk de to administrative årsverkene, for å unngå merforbruk
og fordi enhetens merforbruk tilsier at de ikke har gitt de ønskede resultater.
Det er bedt om konsekvensjustering for økte kostnader til BPA i 2015. De
foregående tiltakspunktene vil bremse merforbruket noe for resten av året,
og vikarkostnader vil ikke bli videreført. Samlet prognose for året er da
estimert til et merforbruk på 7 mill. kroner.
28
Vurderinger
Enheten driver godt i utvikling av tjenesten i forhold til innføring av
kvalitetsforbedrende tiltak gjennom sjekklistearbeid i Gode pasientforløp.
Mange ansatte har gjennomført basiskurs og TILT-opplæring.
Omorganiseringen i april, som ga flere små grupper hjemmetjeneste med
færre ansatte og færre brukere per gruppe, gir brukerne bedre kvalitet på
tjenestene og færre personer på besøk. Den strategiske omleggingen som
endret gruppene til ulike diagnoseteam innenfor rus og psykiatri, demens,
palliasjon og medisinteknisk behandling, har resultert i forbedret kvalitet på
tjenestene. Ansatte har også fått jobb innen ønsket fagfelt, og dette bidrar til
ytterligere kvalitetsforbedring. Dette kan også se ut til å ha effekt på
sykefravær og trivsel.
Det vil bli gjort begrensninger i kurs- og møtedeltakelse høsten 2015 for å
spare vikarkostnader. Avvikling av ekstra innleie i turnus kan også medføre
noe forsinkelser i sjekklistearbeidet knyttet til prosjektet Gode pasientforløp.
Dette kan være en risiko for kvalitet og kompetanse dersom tiltaket varer for
lenge, men anses ikke å være en høy risiko for en begrenset periode.
Innføring av elektronisk lås som gjør at ansatte kan åpne dører til brukere
med mobiltelefon istedenfor å ha med seg et knippe med nøkler er meget
vellykket. Fevik har innført ordningen våren 2015, og området til Frivoll vil
innføre dette i 3. tertial. Frivoll vil i 3. tertial også innføre elektronisk
middagsbestilling og elektronisk bestilling av medisinsk forbruksmateriell,
Fevik har allerede innført dette. Enheten vil også anskaffe 2 skannere, slik at
pasientjournalen blir fulldigitalisert.
Grimstad kommune
29
Nr
1
2
3
Mål
Innovasjon:
Innføre modell med poliklinikk og samarbeid med
frivillige i enheten
Kvalitet:
Gjennomgang internkontroll, utarbeide prosedyrer og
risikoanalyser. Deltar i forbedringsarbeidet med trygge,
helhetlige og koordinerte pasientforløp, samt
pasientsikkerhetsprogrammet.
Beskrivelse
Status
Ha årlige internundervisningsplaner overfor ansatte for
å komme i møte med samhandlingsreformen og ny
velferdsteknologi. Dette vil gi bedre kvalitet på
tjenestene ut til brukerne
Ansatte:
Faglederne tar ansvar for sykefraværsoppfølgingen
som ansattes nærmeste leder
Grimstad kommune
30
9.
Berge gård
Enhetsleder:
Nina Vehus
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 321
-5 262
-3 941
22 508
25 155
2 648
1 974
5 874
3 900
23 161
25 767
2 606
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Brukerrettet tid
Antall brukere
%
298,4
11,8
197,5
11,3
Periodisert
avvik
%
-4 662
600
-12,9
24 956
-199
-0,8
5 478
-396
-7,2
25 772
4
0,0
2014
2015
Endring
%
45,7
47,6
1,9
4,2
62,4
66,6
4,3
6,9
12,0
9,5
-2,5
2014
2015
Endring
%
27 660
32 368
4 708
74,83
73,25
-1
17
-1
Innledning
Berge gård er i økonomisk balanse per august 2015.
Berge gård senter jobber kontinuerlig med innovasjon og kvalitetstiltak og
samarbeider med FOU-avdelingen om utviklingen av velferdsteknologi på
natt. Det er positivt at vi har fått montert 62 av 100 e-låser, det bidrar til å
frigjøre tid for nattjenesten, slik at de i stor grad har unngått tidsavvik.
Testing av velferdsteknologi er iverksatt, og fem sengematter, to
dørsensorer og to robotstøvsugere prøves ut. Det er skiftet ut 90 gamle
trygghetsalarmer og det gjenstår å skifte ut 155 alarmer. Til nye brukere er
det kjøpt inn 185 trygghetsalarmer. Andre ting som etter hvert vil bli prøvd ut
er fuktsensorer, lyssensorer, teknologiske madrasser og GPS.
Grimstad kommune
Vossgate har gjennomført innovasjonstiltak ved å jobbe på nye måter og har
spart kommunen for 3 mill. kroner ved å overta ansvaret for Charlottenlund,
Edens hage og ansvaret for ressurskrevende brukere.
Ved dagsenteret er tilbudet til personer med demens videreutviklet ved å
opprette en prosjektstilling som finansieres med økonomiske midler fra
helsedirektoratet.
Hjemmetjenesten har laget en ny turnus og økt stillingsprosenten til 60 % for
alle som ønsker det (gjelder ikke helgestillinger).
Arbeidet med innføring av sjekklistene i forhold til gode pasientforløp og ny
fordeling av primærsykepleier er i gangsatt. Tidsfristen 1. nov. kan bli
31
utfordrende å klare å holde på grunn av forsinkelser i ansettelse av
sykepleier.
Det har vært heisstans på Berge gård flere ganger i sommer. Heisen er nå
reparert, samtidig er det behov for en ytterligere oppgradering av heisen og
det er meldt inn i investeringsbudsjettet for 2016. Kostnad er stipulert til
450 000 kr.
Utgiftene ved Berge gård har økt med 2 648 000 kr siden samme periode i
fjor og skyldes følgende forhold:
•
•
Bruttoårsverk har økt med 4,3 sammenlignet med samme periode i
fjor. Det skyldes økt bemanning i Vossgate etter overtakelse av
Charlottenlund og Edens hage, økt bemanning i hjemmetjenesten
på grunn av aktivitetsøkning og overtakelse av sjåførtjenesten.
Aktivitetsøkningen i hjemmetjenesten er 4708 timer sammenlignet
med 2. tertial i fjor. Det har vært en aktivitetsøkning på 8,5 % fra juli
til august 2015.
Det gis rom for daglig etisk refleksjon.
Sjåførtjenesten har et merforbruk 95 319 kr. Sjåførtjenesten ble overført
1.1.2015 fra brannvakta til Berge gård. Det var ikke tilstrekkelige
budsjettmidler til vikarer og faktiske driftskostnader. Dette er meldt inn som
konsekvensjustering i 2016.
Det er et mindreforbruk i hjemmetjenesten på 654 613 kr, som skyldes at 1,8
årsverk holdes vakant - ett årsverk på grunn av forsinkelser knyttet til ønske
om å tilsette en sykepleiekonsulent og 0,8 årsverk fordi vi venter på
avklaring i forhold til tilrettelegging. I tillegg har det vært redusert innleie av
vikar fordi vi har hatt tilgang på personer i arbeidspraksis og lærlinger som
kan ta selvstendige vakter.
Som en del av rekrutteringsstrategien på sommeren er det gitt bonus for til
sammen 110 000 kr.
Inntekten ved Berge gård senter har økt med 3 941 000. Dette skyldes først
og fremst økte refusjonsinntekter på sykefravær og foreldrepermisjon. Det er
også en økning i inntekter på egenandel (trygghetsalarmer) på ca. 95 000 kr,
som skyldes prisjustering.
Sykefraværet er redusert med 2,5 % sammenlignet med samme periode i
fjor og er hittil i år på 9,5 %
Ressursbruk
Berge gård senter er i økonomisk balanse, det er likevel et merforbruk på
nattjenesten og sjåførtjeneste og et mindreforbruk i hjemmetjenesten.
Merforbruk på natt er 858 891, og skyldes høyt fravær og at nattjenesten er
mindre fleksibel ved at en ikke kan klare seg med den bemanningen en har
på jobb ved sykdom blant ansatte. På dagtid er det større fleksibilitet ved at
man kan bruke lærlinger og personer på arbeidspraksis og egne ansatte Det
er vanskeligere å rekruttere folk til å jobbe på natt, og det blir dyrere vikarleie
når det utløser overtid og innleie fra vikarbyrå.
Merforbruket skyldes også andre forhold. Blant annet har det vært behov for
å leie inn fastvakt på natt, dette utgjør 253 timer.
Grimstad kommune
Refusjonsmodulen i Agresso har vist seg å inneholde feil som foreløpig ikke
er ordnet. Saken er meldt inn til brukerstøtte i Unit4. For nattjenesten er det
tapsføringer for ca. 110 000 kr som vi foreløpig ikke vet om er korrekt.
En stilling som sykepleier som ønskes omgjort til sykepleiekonsulent kan
holdes vakant frem til desember 2015. Det gir en effekt på ca. 262 500 kr for
5 måneder. Konsekvensene med dette tiltaket er at det går utover
jobbsituasjonen for fagleder, som beskrevet i bekymringsmelding sendt til 1.
tertialrapportering. Hjemmetjenesten må da nedprioritere oppgaver som for
eksempel avviksrapportering, medarbeidersamtaler, oppdatering av
webcruiter, intervjuer (forsinkelse i ansettelser), oppfølging av tiltaksplaner
og utsette innføring av sjekklister for gode pasientforløp til etter 1.nov.
Berge gård har antakelig rett på refusjon for en ressurskrevende bruker,
dette er ikke inntektsført i budsjettet og dreier seg om ca 800 000 kr. Dersom
32
refusjonen blir ført som inntekt, er prognosen at Berge gård senter vil ha et
mindreforbruk ved årets slutt.
ansettes en 100 % sykepleiekonsulent omgående for å håndtere de
administrative utfordringene. Det er økonomisk dekning i enheten for denne
ansettelsen. Saken ligger hos rådmannen.
Vurderinger
Aktiviteten i hjemmetjenesten har økt med ca. 18 000 timer siden 2010, og
det utvidede personalansvaret med 20 nye medarbeidere (11 nye årsverk
siden 2010) har medført en betraktelig økning av administrative oppgaver.
Fagleder i hjemmetjenesten har personalansvar med 70 ansatte og trenger
avlastning til administrative oppgaver. Enhetsleder vurderer at det bør
Grimstad kommune
33
Nr
1
Mål
Trygg hjemmesituasjon for brukere på natt uten fast
tilsyn ved hjelp av velferdsteknologi.
Beskrivelse
Dialog med bruker, pårørende, ansatte for å identifisere behovet og se løsninger og teste det.
2
Helhetlig og trygge pasientforløp. Pasienter opplever
trivsel og trygghet.
Brukermedvirkning som dokumenteres i tiltaksplan. Alle brukere har oppdatert tiltaksplan. Alle
brukere vet hvem som er deres primærsykepleier.
3
Etikk
Alle lederne gjennomfører to refleksjonsarenaer per år med sin avdeling. Gir rom for daglig
refleksjon.
4
Bedre tilbudet til personer med demens.
Kartlegge hva som er viktig for dem. Rekruttere flere frivillige. Bruke demens midler, slik at
brukerne opplever å få det bedre.
5
Opprettholde god servicen på levering av hjelpemidler
og akseptabel ventetid på tross av stor pågang.
Styre og prioritere, slik at brukere er fornøyde. Fremlegge grundig saksutredning, dersom det
er behov for å øke bemanningen.
6
Trivsel, trygghet og kompetanse for medarbeiderne.
Vernerunder, medarbeidersamtaler, spørrekultur, feedback kultur, refleksjonsarenaer.
Medarbeiderundersøkelse.
Status
Enhetens målsetninger for handlingsplan 2015-2018
1
2
3
Alle deltidsansatte som ønsker det skal få stilling over
60 % (unntak helgestillinger).
Sykefravær 8 %
Gjennomføre innovasjon og kvalitetstiltak
Grimstad kommune
Vurdere alle vakante stillinger før du utlyses. Samarbeide tett med tillitsvalgte.
Tett oppfølging, identifisere om det er jobbrelatert, tilrettelegge. Få fastlege tidlig inn.
Kontinuerlig forbedringer, legge til rette for et læringsmiljø, våge å ta risiko, se feil som en
mulighet til forbedring, stille spørsmål ved inngrodde mønster, lete etter endringsagenter og
entusiasme.
Kontinuerlig forbedringer, legge til rette for et læringsmiljø, våge å ta risiko, se feil som en
mulighet til forbedring, stille spørsmål ved inngrodde mønster, lete etter endringsagenter og
entusiasme.
34
10. Frivolltun bo- og omsorgssenter
Enhetsleder:
Eirik Æsøy (Ingrid Hauge Bie konstituert per 30.08.2015)
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-6 166
-5 943
222
35 810
36 173
363
4 359
5 314
955
34 004
35 543
1 540
%
-3,6
1,0
21,9
4,5
Periodisert
avvik
%
-5 519
424
-7,7
34 224
-1 949
-5,7
4 662
-652
-14,0
33 367
-2 177
-6,5
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
2014
2015
Endring
%
60,9
61,8
0,9
1,5
98,5
97,9
-0,6
-0,6
6,9
9,2
2,3
Aktivitetsdata
hjemmetjenester
Brukerrettet tid
Antall brukere
2014
2015
Endring
%
16 213
16 853
640
3,95
352
349
-3
-0,85
Aktivitetsdata
sykehjem
Antall senger
Liggedøgn
2014
2015
Endring
%
48
48
0
0
26314
24269
-2045
-7,77
Personaldata
Innledning
Frivolltun bo- og omsorgssenter er sykehjem, heldøgns omsorgsboliger
(Grom) og dagsenter. Sykehjemmet har to spesialavdelinger; en lindrende
avdeling med 2 senger på Silas, og en ressursavdeling for personer med
demens og utfordrende adferd med 6 senger. I 2014 startet vår sektor
arbeidet med å endre fokus fra passiv hjelp til aktiv mestring. De fleste av
våre langtidsplasser skal gjøres om til korttidsplasser. En slik endring fører
med seg helt nye måter å jobbe på. Frivolltun er et innovasjonssenter. Vi har
kommunens og Østre Agder-regionens visningsarena for velferdsteknologi.
Grimstad kommune
Grom er med sine 42 leiligheter kommunens testarena for utprøving av ulike
velferdsteknologiske løsninger. Frivolltun er et Livsgledesykehjem, og vi ble
resertifisert 06.05.15. Vi har et godt og tett samarbeid med UiA og Dahlske
videregående skole. Vi har et godt samarbeid med frivillige. NAV og
kvalifiseringstjenesten bruker oss for arbeidstrening og språkopplæring. Vårt
dagsenter har med statlige midler og bruk av frivillige utvidet sitt tilbud for
flere brukere. Det er startet opp dag- og kveldssenter for beboerne på Grom,
og det er utviklet et mer variert tilbud med stor vekt på trening og bevegelse.
35
6. mai 2015 ble vi resertifisert som Livsgledesykehjem for andre gang.
Stiftelsen Livsglede for eldre sier i klar tekst at vi er et av de to beste
sykehjemmene i landet (det andre er i Trondheim). De sier også at vi er
gode på å være gode, ved at vi deler kunnskap og at vi har en
organisasjonskultur preget av læring, mestring og leting etter muligheter.
Aktiv omsorg valgte å legge sin undervisning til Frivolltun. De vil bruke oss i
sin undervisning, og er særlig interessert i hvordan vi arbeider med
velferdsteknologi og vårt arbeid med å etablere nye dagsenterplasser hvor
aktivitetsparkene våre har en viktig rolle.
Vi har åpnet dag- og kveldsaktivitetstilbud for beboere på Grom. Vi bruker
frivillige og noe lønnet arbeid for dette tilbudet, som beskrives som en
suksess.
Vi jobber for å få laget sansehagen vår om til en aktivitetspark. Der skal vi ha
et samarbeid med Villa Mathilda barnehage, Frivoll skole og
kvalifiseringstjenesten, som er våre nærmeste naboer. Dette for å gi
pasientene våre bedre muligheter til aktivitet, i tråd med livsglede, og som et
ledd i arbeidet for å skape et demensvennlig samfunn. Vi ønsker også å
bidra til at brukere av andre tjenester i kommunen kan få et arbeid å gå til,
som samtidig avhjelper oss, i forhold til for eksempel dyrestell og lignende.
Ressursbruk
Samlet merforbruk for Frivolltun er per 2. tertial i underkant av 2,2 millioner.
Avviket består i all hovedsak av nettolønn (1,95 mill) og andre driftsutgifter
(650.000). Det er et positivt inntektsavvik på ca 400.000. Nettolønnsavviket
skyldes i hovedsak merforbruk på kontoene vikarinnleie, ekstrahjelp og
overtid. De økte driftsutgiftene skyldes utgifter til vikarbyrå for å dekke
sommeravviklingen. Utgiften til dette har vært på ca 750 000. Det er
mindreforbruk på andre driftsposter som reduserer det totale avviket med ca
100 000. Det positive inntektsavviket består av flere mindre poster på
oppholdsbetaling, brukerbetaling og refusjoner.
Sykehjemmet har et samlet merforbruk på 1,65 mill. Merforbruket fordeler
seg som for enheten totalt, men det er spesielt avdeling Silas, Sarita, nattog ressursavdelingen som har et merforbruk. På Silas er merforbruket først
og fremst knyttet til korttidsfravær og overtid i forbindelse med lindrende
Grimstad kommune
pasienter. Vi har i lengre tid hatt flere lindrende pasienter, og i budsjettet
tildeles vi midler for 2 lindrende pasienter. Sarita har merforbruk på grunn av
flere vakante stillinger og ekstrainnleie for en enkeltpasient en periode i mai,
samt korttidsfravær. Merforbruket på overtid begrunnes i hovedsak med at vi
har hatt mange vakante stillinger på flere avdelinger. Nattjenesten har det
største merforbruket, og dette er knyttet til sykefravær. Dette vil imidlertid
forbedres fra september. På ressursavdelingen er det korttidsfravær og
vakante stillinger som er hovedårsakene til merforbruket. Av hensyn til både
medpasienter og ansatte er det nødvendig med noe mer bemanning enn det
som opprinnelig har ligget i pleiefaktor/budsjett for enheten.
Grom har et samlet merforbruk på ca 500 000 kroner. Merforbruket er knyttet
til lønn. Dette skyldes i hovedsak sykefravær, vakante stillinger og
ekstrainnleie på grunn av flere pasienter som trenger ekstra tjenester.
Det totale fraværet så langt i år har gått opp med 2,3 % sammenliknet med
samme periode i fjor. Det er korttidsfraværet som har økt. For noen
avdelinger er økningen mer enn dobbelt så stor som de 2 % vi tildeles i
budsjettet for bl.a. å dekke korttidsfravær (2 % skal også dekke
opplæringsvakter, kurs etc.). Et høyere korttidsfravær enn det budsjetterte
på 2 % øker også andre tilhørende utgifter som arbeidsgiveravgift, KLP osv.
som det heller ikke er dekning for i budsjettet. Det har vært mange
opplæringsvakter dette tertialet, da vi har fått ansatt i flere av de vakante
stillingene og vikariatene på sykehjemmet.
Reduksjon i liggedøgn på sykehjemmet sier noe om endring fra
langtidsplasser til korttidsplasser. Nedgangen i år skyldes at det i perioder er
ledige korttidsrom i påvente av nye pasienter. Men det sier ikke noe om
pleietyngde. Mange av våre nye korttidspasienter har et helt annet
sykdomsbilde og en helt annen adferd enn våre tidligere langtidspasienter.
Det er grunn til å minne om at pleiefaktoren på 0,8 som vi opererer med i
dag ble bestemt den gang vi var et mer tradisjonelt sykehjem med
langtidspasienter.
Vi har ikke hatt lærlinger å bruke i dette tertialet, da de vi hadde, sluttet i mai,
og vi fikk nye lærlinger i august. Lærlingene er en ressurs for oss, når de har
blitt godt kjent og kan gå selvstendige vakter. Vi kan da bruke de 50 % ved
fravær, uten at det koster oss noe. Det at vi nå har lærlinger som begynner å
36
bli godt kjent, gjør at vi resten av året kan bruke dem for å slippe å leie inn
ved fravær.
jobber nå med Grom. Der er turnusen ferdigstilt, og vakansskjemaene
underskrevet. Første prioritet er å omplassere de som nå jobber på Bølgen.
Vi lar 50 % merkantilstilling stå vakant en periode, dette gir en besparelse på
ca 50 000 kr for 2015.
Estimat før tiltak er et merforbruk på ca 3 mill. dersom det utvikler seg i
samme takt som til å. Men vi vet at forbruket er lavere på høstparten, så det
er nok ikke riktig å blindt fremskrive dagens resultat. Etter tiltak vil et estimat
være at man klarer å holde seg på dagens nivå, dvs. ca 2 mill. kroner.
Merforbruket per juli var på samme nivå som per august, så det kan tyde på
at merforbruket har flatet noe ut.
Fagutviklingslederstillingen blir stående vakant, mens innehaver
konstituert som enhetsleder. Dette gir en besparelse på 200 000 i 2015.
er
I henhold til plan vil tre beboere på avdeling Bølgen flyttes til ordinære
langtidsplasser i kommunen. Dette innebærer en innsparing på 2,7 årsverk.
Overflytting vil skje i løpet av oktober. Dette gir en besparelse inneværende
år på 280 000 kroner. For 2016 betyr det ca 1,7 millioner kroner. De ansatte
blir omplassert til vakante stillinger på Frivolltun, i samarbeid med
tillitsvalgte, verneombud og HR-avdelingen.
Alle fagledere har gått over fra å jobbe i Agresso web til Agresso55, det gir
en økt kontroll og mer detaljert informasjon om budsjettet. Faglederne
fortsetter med å skrive månedsrapporter for å følge med på forbruket
avdelingsvis. Det gjøres en månedlig gjennomgang av kontrakter og
refusjoner i Agresso55. Vi ser at vi har en del tapsføringer på
sykepengerefusjoner, så nå har vi et økt fokus på, og lager gode rutiner for,
å følge opp dette. Vi jobber med riktig/bedre bruk av RS, da med tanke på at
ting blir kontert riktig, og går av riktig post i budsjettet. Vi har også fokus på
gjennomgang av vedtakstimer på Grom for å få midler til det vi faktisk bruker
av ressurser. Vi vil øke fleksibiliteten i personalet for å redusere innleie ved
fravær når det er mulig. Vi har nå fått lærlinger igjen, og kan benytte oss av
dem i 50 % stilling ved fravær, uten at det koster oss noe frem til mai 2016.
Faglederne har også fokus på å ikke bruke overtid og forskjøvet arbeidstid.
Sammen med tillitsvalgte og verneombud jobber vi med å redusere
korttidsfraværet. Når vi har satt oss inn i korttidsfraværet vi har hatt hittil i år,
så ser vi at noe av fraværet er vanskelig å forebygge. Faglederne har vært
på kurs om medvirkning og tilrettelegging i forhold til sykemeldte, og vi ser
her at vi kan være flinkere til å stille krav til aktivitet fra de sykemeldte.
Første prioritet er å ansette i vakante stillinger, dette for å få ned 100 %
overtid og å redusere korttidsfraværet. Vi er godt i gang på sykehjemmet, og
Grimstad kommune
Vurderinger
Personer med demens og utfordrende adferd er en pasientgruppe som er
voksende og svært krevende. Da ressursavdelingen (for demente med
utagerende atferd) ble åpnet, var det med en forventning om høyere
pleiefaktor enn det som faktisk ble besluttet. Det har vært flere hendelser
som understøtter at bemanningen bør økes slik at det til enhver tid er
minimum tre ansatte tilstede i posten for å håndtere hendelser. Det er
rapportert 21 hendelser, men antakelig er tallet høyere. Ansatte oppfordres
til å dokumentere uønskede hendelser i kommunens avvikssystem.
Underrapportering skyldes mangel på tid, påloggingsvansker og at ansatte
blir vant til en krevende og utfordrende adferd. Vi holder nå på med et
kartleggingsarbeid, på oppdrag fra tidligere kommunalsjef for å kartlegge
arbeidsforhold
og
arbeidsmiljø,
samt
faglig
forsvarlighet
på
ressursavdelingen. Det vil bli utarbeidet en risikovurdering ut fra svarene på
spørreundersøkelsen. Arbeidet gjøres sammen med hovedverneombud, HRavdelingen, kommuneoverlegen og bedriftshelsetjenesten.
Det er opprettet et variert aktivitetstilbud til hjemmeboende med demens ved
hjelp av statlige stimuleringstilskudd. Dette er et lavterskeltilbud, for å unngå
behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester, og er med på å
avlaste pårørende til personer med demens som bor hjemme. Vi har midler
til å drifte dette ut 2016, men vi ønsker å opprettholde tilbudet videre, og har
meldt inn behov for driftsmidler fra 2017.
Samhandlingsreformens
opptrappingsplan
gjør
også
at
kommunehelsetjenesten vil få flere pasienter med rus og psykiatri i tiden
fremover, og det vil kreve en kompetanseheving på dette området, kanskje
spesielt for korttidsavdelingene.
37
Rekruttering av gode fagpersoner, og da spesielt sykepleiere er utfordrende.
Dette er en utfordring hele kommunen står ovenfor.
Nr
1
Mål
Resertifiseres som livsgledesykehjem.
Ble resertifisert 06.05-15.
2
Miljøtårnsertifiseres.
Ble sertifisert i august 2015.
3
Nattilsyn med teknologistøtte.
Det er 16 leiligheter på Grom med digitalt nattilsyn fra medio september.
4
Opprette avlastnings- og korttidsplasser for personer
med demens og utvikle sansehagen i tråd med
livsgledekriteriene.
Få økt bemanningen på Ressursavdelingen med 1
årsverk, til en pleiefaktor på 1,7.
Kommunen trenger en egen avdeling for korttid og avlastning der målgruppen er personer
med demens.
5
Grimstad kommune
Beskrivelse
Status
Det jobbes med en risikovurdering av arbeidsmiljø og forsvarlige tjenester i samarbeid med
HR, hovedvernombud, kommuneoverlege og bedriftshelsetjenesten.
38
11. Feviktun
Enhetsleder:
Hilde Johnsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-5 107
-5 216
-109
24 656
22 883
-1 773
2 457
3 146
689
22 006
20 813
-1 193
%
2,1
-7,2
28,1
-5,4
Periodisert
avvik
%
-4 499
717
-15,9
22 515
-368
-1,6
2 770
-376
-13,6
20 786
-27
-0,1
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
2014
2015
Endring
%
43,2
43,8
0,6
1,3
67,4
64,7
-2,7
-4
13,4
20,1
6,7
Aktivitetsdata
sykehjem
Antall senger
Liggedøgn
2014
2015
Endring
%
56
49
-7
-12,5
13 029
11 938
-1 091
-8,4
Personaldata
Innledning
Drift i 2. tertial har handlet om å legge til rette for en god ferieavvikling for
ansatte og rekruttere rett kompetanse slik at pasientene får kvalitetsmessig
gode, trygge tjenester gjennom sommeren. Det var særdeles krevende å
rekruttere sykepleiere. Vikarbyrå klarte heller ikke å levere rett kompetanse.
Ferieavviklingen gikk allikevel veldig bra. Våre faste ansatte pleiere og
fagledere har vært svært fleksible gjennom sommeren. Vi har måttet ha
bakvaktsordninger for sykepleierne på tvers av avdelinger. Dette har fungert.
De eksterne ferievikarene vi selv rekrutterte har jeg fått gode
tilbakemeldinger på, og vi har ikke mottatt noen klager fra pasienter eller
pårørende.
Grimstad kommune
I løpet av denne perioden har fokuset også vært å forberede opprettelsen av
2 kommunale øyeblikkelig hjelp-senger. Ansettelse av sykepleiere i den
forbindelse er stort sett på plass. Oppstart er beregnet til 1. desember.
Vi er ikke i mål i forhold til å redusere det høye sykefraværet vårt. Dette
arbeides det intensivt med, men det er en tidkrevende prosess. Vi er med i
Raskere frisk-prosjektet, samt at den enkelte sykmeldte følges tett opp av
sine ledere. På et av våre team har vi svært tung pleie. Vi har vært nødt til å
styrke kveldsvaktene i sommer med ekstra person noen timer. Dette behovet
vurderes kontinuerlig. Forbedringsarbeid i forhold til turnus arbeides det med
nå, og ny turnus forventes klar til 1. november. Vi tror dette vil bedre
situasjonen på kveldstid. Vi har likevel tross høyt vikarforbruk klart å holde
39
økonomien vår i balanse. Dette henger blant annet sammen med stram
styring, unngå overtidsbruk og god kontroll. Vi vurderer nøye all innleie av
vikarer og ethvert innkjøp.
Ressursbruk
Økonomi:
Enheten har et positivt avvik på inntekten på 717 000 kroner. De største
postene er økt oppholdsbetaling og betaling for dagsenterplasser samt
tilskudd fra Helsedirektoratet og Nav.
Netto lønn har et avvik på -368 000 kroner. Dette skyldes i hovedsak økt
vikarinnleie på grunn av høyt sykefravær.
Andre utgifter har et avvik på -376 000 kroner. Hovedårsak er kjøp av
medisinsk teknisk utstyr i forbindelse med opprettelsen av kommunal øhjelpstilbud. Her vil vi få tilført midler fra Østre-Agder.
Personaldata:
Faste årsverk har en økning på 0,6 sammenliknet med fjoråret. Dette
skyldes en deltidsansatt som har gjort krav på større stilling etter § 14-4a i
AML.
Bruttoårsverk har en nedgang -2,7. Enheten har tatt ned 5,6 årsverk fra
01.05.2014, da vi la ned en langtidsavdeling og opprettet 7 korttidsplasser.
Samtidig har fraværet vårt økt betraktelig med påfølgende vikarinnleie.
Nedgangen er likevel -2,7.
Fraværet vårt ligger på 20,1 %, og er svært høyt. Vi har i lengre tid arbeidet
intenst med dette. I tillegg til at vi følger opp hver enkelt sykmeldt etter
gjeldene retningslinjer så er vi med i prosjektet Raskere frisk. Vi har flere
ansatte i store stillinger som sliter med helsen sin, og som ikke lenger kan
være i pleieyrket. Det jobbes med å finne gode løsninger for hver enkelt,
men det er tidkrevende prosesser. Stemningen på huset er veldig god.
Ansatte har tilbud om et flott treningsrom på huset og det brukes. Vi er også
klar over at pleietyngen er ulik på de enkelte team og at dette varierer. Vi har
faste møter med tillitsvalgte og verneombud hvor sykefravær er tema. Det
jobbes akkurat nå med forbedringer i turnus.
Grimstad kommune
Aktiviteter:
Antall liggedøgn i 2014 var høyere enn samme periode i år. Dette skyldes
nedleggelse av 14 somatiske senger 1. mai 2014 og opprettelse av 7
korttidssenger. Dette var en gradvis tilpasning i løpet av høsten 2014.
Periodene kan derfor ikke sammenliknes helt. Vi har stort sett fullt belegg på
våre avdelinger. Vi har opplevd i en kort periode å ha ledige rom på 2 av
våre demensteam samt på vår korttidsavdeling.
Vi er per dags dato i balanse og har god økonomi kontroll. Jeg mener at vi vil
være i balanse ved årets slutt. Det er ikke noe ved driften som tilsier
overraskelser av økonomisk art de resterende månedene. Vi har liten bruk
av overtid. Vi oppretter to kommunale øyeblikkelig hjelp-senger denne
høsten. Der har vi ansatt fem sykepleiere. Dette skal dekkes av midler fra
Østre Agder.
Vi kjører en stram linje gjennom året. Jeg ser ikke at vi kan stramme inn
ytterligere. Vi balanserer stramt hele tiden, og må ikke falle i den grøften at vi
strammer inn så mye at fraværet øker ytterligere. Vi klarte oss gjennom
sommeren uten bruk av vikarbyrå. Det er vi svært fornøyde med. Det
samarbeides også på tvers av teamene på huset. I sommer hadde
korttidsavdelingen i perioden noen ledige plasser. Da var personellet rundt
på de andre teamene og hjalp til. Vi unngikk dermed dyre løsninger.
Vurderinger
Feviktun har en positiv drift i henhold til budsjett. Livsgledesatsingen vår er
svært positiv både for pasienter og ansatte. Vi jobber nå mot å klare
resertifisering 12. november. Vi har et godt og tiltakende samarbeid med
nærmiljøet og spesielt Fevik ungdomsskole og SFO. Dette er veldig positivt
for alle parter. Vi ønsker og jobber videre for å øke frivilligheten ved senteret.
Der er mange oppgaver som frivillige kan gjøre og som kan avlaste pleierne
slik at de kan gjøre de oppgavene de har kompetanse på.
Feviktuns aller største utfordring er det høye sykefraværet. Her er det behov
for gode løsninger både på kort og lang sikt. Vi har fått ansatt
nøkkelpersonell i store stillinger så dette vil forbedres i løpet av høsten.
Rekruttering av sykepleiere er utfordrende, men vi har merket en økning av
søknader i forhold til stillinger tilknyttet KØH. Dette har vært attraktive
40
stillinger som vil gi et kompetanseløft for hele huset. Utfordringen fremover
blir å gjøre tilbudet kjent for fastleger o.a. slik at tilbudet blir benyttet.
Nr
1
Mål
Fokus på ernæring og kosthold hos våre pasienter
2
Resertifseres som Livsgledesykehjem i november
3
Orden i huset/god internkontroll
4
Sikre at alle pasientene har en godt dokumentert plan
5
Sykefravær lavere enn 8 %
Grimstad kommune
Beskrivelse
Fortsette med ernæringsgruppe på tvers av huset.
16 ansatte skal gjennomføre Kostholdskofferten.(et opplæringsprogram innen ernæring).
Implementere og kvalitetssikre gode rutiner for å kartlegge ernæringsstatus hos pasientene
og iverksette nødvendige tiltak.
Sørge for et variert og tiltrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider.
Sikre gode rutiner som muliggjør oppfyllelsen av livsglede kriteriene videre.
Status
Revidering og ha årlig gjennomgang av HMS-årshjul.
Minimum 2 av lederne fullfører 40 timers HMS opplæring. Kontinuerlig forbedringsarbeid
med HMS, beredskapsplaner, avvikshåndtering og pasientsikkerhetsarbeid..
Viderefører pasientsikkerhetskampanjen; rett medisin til rett bruker og samstemming av
legemiddellister
Jevnlig kurs i Gerica (pasientdokumentasjonssystem) for ansatte. Gjennomgang av
tiltaksplaner
41
12. Bestillerenheten
Enhetsleder:
Bente Somdal
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-4 819
-6 010
-1 190
5 420
6 094
674
2 552
3 248
697
3 153
3 333
180
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
24,7
12,4
27,3
5,7
Periodisert
avvik
%
-4 317
1 693
-39,2
5 646
-448
-7,9
2 691
-557
-20,7
4 021
688
17,1
2014
2015
Endring
%
9,5
7,9
-1,6
-17,2
12,6
14,2
1,6
12,5
11,4
8,0
-3,4
Innledning
Bestillerenheten består av en forvaltningsdel (saksbehandling) og FoUavdeling (fag- og utvikling), som også omfatter utviklingssenteret for
sykehjem og hjemmetjenester. Alle søknader om tjenester innen pleie og
omsorg, psykisk helse, rusfeltet og habiliteringsområdet saksbehandles i
bestillerenheten. FoU-avdelingen har ansvar for å være pådrivere for
fagutviklingsarbeid i sektoren.
Når det gjelder søknader om tjenester er aktiviteten relativt stabil fra måned
til måned. Fordelingen av vedtak på tjenester innen pleie og omsorg og
hverdagsrehabilitering ser ut til å passe med kapasiteten på de ulike nivåene
i omsorgstrappa. Det er gjennomgående for saksbehandling innen rusfeltet
at det er sammensatte og komplekse saker der det er krevende å finne gode
løsninger. Hovedutfordringen er å finne passende bosted til brukere med
sammensatt diagnoseproblematikk innen rus/psykisk lidelse samt å få på
plass tjenester på kvelder og i helger.
Grimstad kommune
Saksbehandling, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er prioriterte
områder for kompetanseheving for saksbehandlerne. Fra 01.09.15 blir alle
søknader vurdert for de velferdsteknologiske løsningene vi har i kommunen.
I FoU-avdelingen er det stor aktivitet innen velferdsteknologi. Bl.a. har
kommunen i regi av utviklingssenteret fått prosjektlederansvaret for Living
Lab. Ellers er forbedringsarbeidet Gode pasientforløp prioritert. Arbeid innen
demensfeltet har mye oppmerksomhet bl.a. fordi kommunen har inngått
avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om samarbeid om
aktivitetsvenn for personer med demenssykdom og om Demensvennlig
samfunn.
Saksbehandling og planlegging av tjenester
Ansatte i enheten arbeidet målrettet etter de føringer som er gitt i
omstillingsarbeidet. Det legges stor vekt på kvalitet i saksbehandlingen.
Flere av brukerne som mottar tjenester fra kommunen har en kompleks og
sammensatt helsetilstand, og det kreves omfattende planlegging sammen
42
med bruker, pårørende og utførertjenestene. Ansatte deltar jevnlig på kurs
for å sikre god kompetanse innen saksbehandling og lovverk. Kompliserte
saker drøftes med samarbeidspartnere både i og utenfor kommunen (f.eks.
kommuneoverlege, fastleger og ansatte hos Fylkesmannen).
I forbindelse med forbedringsarbeidet Gode pasientforløp jobbes det med
innføring av sjekklister for å sikre helhetlige pasientforløp. Sjekklistene
brukes spesielt når pasienter skrives ut fra sykehuset eller kommer hjem fra
korttidsavdeling. Sjekklister innføres også for å følge opp hjemmeboende
som har tjenester fra kommunen og samarbeid med fastlegene om disse
brukerne. Sjekklistene inneholder viktige punkter som skal gjennomgås og
bl.a. bidra til god kvalitet på tjenestene. Dette er en sikkerhet for at pasienten
skal bli godt ivaretatt bl.a. i overganger mellom ulike tjenester.
Når det gjelder saksbehandling innenfor rusfeltet preges dette av enkelte
svært sammensatte saker. Det gjelder alvorlig psykisk syke personer som i
tillegg har et rusproblem. Det er spesielt utfordringen med å finne egnet bolig
som er krevende. Hvor disse brukerne bor, og hvilken type bolig de tilbys,
kan i noen tilfeller være avgjørende for å kunne gi nødvendig helsehjelp og
forsvarlighet i tjenestene. Dette er et felt med store utfordringer.
Intern samhandling
Saksbehandlerne i bestillerenheten deltar på flere samhandlingsarenaer
spesielt innenfor pleie og omsorg og rusfeltet. Planlegging av tjenester for
personer med rusmiddelmisbruk gjøres i samarbeid mellom bestillerenheten
og sosialtjenesten. Dette er et viktig arbeid for å få på plass egnet
tjenestetilbud til brukerne. Det er fortsatt flere samarbeidsarenaer i
forbindelse med omstillingen i pleie- og omsorgssektoren. Samarbeidet
mellom bestillerenheten og utførerenhetene følges tett opp, spesielt fordi en
ser at tyngden i pleien både i institusjon, HDO og for hjemmeboende har økt.
Dette henger sammen med at helsemessig dårligere pasienter bor hjemme,
men det handler også om oppgaveskyving fra spesialisthelsetjenesten til
kommunene. Den interne samhandlingen har betydning for å gi tjenester på
lavest mulig omsorgsnivå.
E-helse og velferdsteknologi
Living Lab er et nasjonalt prosjekt som er en del av den nasjonale strategien
om at velferdsteknologi skal bli en integrert del av tjenestetilbudet innen
2020. Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Aust-Agder i
Grimstad kommune
Grimstad har fått tildelt oppdraget fra Helsedirektoratet og får tildelt
prosjektmidler i tre år. Living Lab er et forskningskonsept som er basert på
en systematisk tilnærming med brukeren i sentrum som involverer både
forsknings- og innovasjonsprosesser. Living Lab i Grimstad kommune skal
være en arena der brukererfaringer aktivt kan bidra til å kvalitetssikre, utvikle
og forme leverandørenes løsninger. Living Lab skal være et tilbud til
leverandører av velferdsteknologiske løsninger om å prøve ut nye
løsninger/versjoner i en reell driftssituasjon. Prosjektet kjøres i tett
samarbeid med UiA. Kommunens Handlingsplan for velferdsteknologi 20152018 er under utarbeidelse.
Gerica plassadministrasjon er innført, men det har vært noen
oppstartsproblemer. Dette vil fremover gjøre det lettere å følge med på
ledige rom og planlegge f.eks. korttidsopphold og avlastning. Det vil bli
enklere å vurdere behov opp mot kapasitet.
Det er nå montert 60 e-låser. Både brukere og ansatte er fornøyd. Det har
vært enkelte utfordringer ved at systemet ved et par anledninger har vært
ute av drift, men løsningen blir stadig mer stabil. E-låser vil spare
hjemmetjenesten for tid ved alarmoppringinger, samt at det øker sikkerheten
for hjemmeboende. Ingen uvedkommende kan ta seg inn da adgang er
knyttet opp mot telefonen til de ansatte.
Tilsyn med teknologistøtte handler bl.a. om sengematter med sensorløsning.
Det er så langt montert 15 sengematter hos brukere i hjemmetjenesten ute
og på GROM, og flere er på gang. Dette kobles til trygghetsalarmer og
ordinære tilsyn kan tas bort. Det medfører bl.a. færre forstyrrelser for
brukerne, og at en følger med mer kontinuerlig ved hjelp av teknologi.
Tilbakemelding fra flere pårørende er at de opplever økt trygghet.
Også dørsensorer innføres. Det er montert 11 dørsensorer hos brukere i
hjemmetjenesten ute og på GROM. Disse kobles også til trygghetsalarmer.
Erfaringen så langt er positiv. Flere monteringer planlegges.
Demensfeltet
FoU-avdelingen prioriterer arbeidet innen demensfeltet. Satsningsområder
som tidligere er vedtatt videreføres; ”tiltakspakke demens” til
hjemmeboende, pårørendeskole, utredning i regi av hukommelsesteamet og
kompetanseheving innen demensfeltet (f.eks. Demensomsorgens ABC).
Kommunen har også inngått avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen
43
som innebærer at vi har etablert ordning med aktivitetsvenn for personer
med demenssykdom og den siste avtalen gjelder Demensvennlig samfunn
der arbeidet er startet opp. Målet er å få til en demensvennlig julehandel i
Grimstad. Kommunen vil ved hjelp av undervisningsmateriell fra
Nasjonalforeningen tilby opplæring til ansatte i butikknæringen,
taxinæringen, sjåfører på bussene og andre som møter innbyggere i sitt
daglige virke. Hensikten er at personer med demenssykdom kan få en
enklere og mer aktiv hverdag hvis vi alle er litt mer oppmerksomme, har litt
mer kunnskap og kan bidra litt oftere med en hjelpende hånd. Det er viktig
for både livskvalitet og helse.
Ressursbruk
Enheten har et mindreforbruk på i underkant av 0,7 mill. kroner per 2. tertial.
Det er 1,7 mill. kroner mer i inntekter enn budsjettert og det er først og fremst
knyttet til prosjektmidler. Living Lab prosjektet er et av disse. Det er
merforbruk på netto lønn på ca. 0,45 mill. kroner. Det handler hovedsakelig
om at enheten har betalt ut lønn til personer ansatt på prosjekt og dette
dekkes av tildelte midler. Det er brukt 0,55 mill. kroner i andre utgifter utover
det som ligger i budsjettet. Det er spesielt utgifter i forbindelse med
prosjekter; velferdsteknologi, konferanser, fagdager, workshop o.l.
Antall faste årsverk og brutto årsverk er i stadig endring fordi personer som
er prosjektansatt varierer. Noen kjøpes fri fra sine faste stillinger i perioder
for å arbeide i prosjekt og det ansettes vikarer for disse. Også personer som
har fast stilling i kommunen lønnes av prosjektmidler. Økningen i brutto
årsverk skyldes opprettelse av 50 % stilling for saksbehandler innen
rusfeltet, samt at bestillerenheten har lønnet person i 50 % stilling i 9te9 frem
til 01.07.15. Det er også en person som går på toppen i 90 % stilling pga
langtidssykemelding, og som dekkes av NAV ut året. Sykefravær er knyttet
til
langtidssykemelding
på
få
personer.
Det
arbeides
med
sykemeldingsoppfølging i nært samarbeid med NAV. Bl.a. benyttes tilbudet
Raskere frisk i regi av bedriftshelsetjenesten. Personer er på vei tilbake til
jobb og sykefraværet har derfor gått ned.
Bestillerenheten har ansvar for saksbehandling og fagutvikling. Mye av
fagutviklingen skjer i regi av ulike prosjekter og derfor med tilførte midler.
Enheten strammer ellers inn på generell drift. I tillegg ser det ut til å bli et
mindreforbruk på omsorgslønn.
Grimstad kommune
Enheten ligger an til et mindreforbruk på ca. 0,4 mill. ved årets slutt. I tillegg
ligger det en budsjettpost på desember på 1,1 mill. som er knyttet til
lovendring i pasient- og brukerettighetsloven vedrørende retten til brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig behov
for tjenester. Det har ikke kommet søknader basert på ny ordning hittil i år.
Samlet for året kan bestillerenheten i beste fall ende med et mindreforbruk
på 1, 6 mill. inkludert budsjettposten avsatt til BPA.
Vurderinger
Tildeling av tjenester
Tildelingspraksisen er fortsatt svært nøktern. Saksbehandlerne har høy
kompetanse innen saksbehandling og helselovgivning, og det gjøres nøye
vurderinger og utredninger for å få et best mulig grunnlag for tildeling av
tjenester. Lovverket ligger alltid til grunn for tildeling, men vurderinger gjøres
også ut fra kapasitet, kvalitet og økonomi. Vurderingene saksbehandlerne
gjør bygger på retningen i omstillingen, der målet er at folk skal få tjenester
som gir de mulighet for mest mulig selvstendighet og på et lavest mulig nivå i
omsorgstrappa. Målet om 70 langtidsplasser og 27 korttidsplasser i
institusjon ble nådd i første del av mai og har siden holdt seg der. Både
innenfor HDO og i korttidsavdelingene har det vært ledig kapasitet hver
måned, og fleksibiliteten i korttidsavdelingene har vært stor i sommer. Det
ser ut til at kapasiteten på de ulike trinnene i omsorgstrappa er riktig
dimensjonert i forhold til behov. Aktiviteten i hjemmetjenesten var på samme
nivå som i 2014 frem t.o.m. juli, men fikk en økning i august. Dette har bl.a.
sammenheng med oppgaveskyving fra sykehuset.
Fra 01.09.15 blir alle søknader vurdert med tanke på de velferdsteknologiske
løsninger som er etablert i kommunen. Fremdeles er også
hverdagsrehabilitering et prioritert område. Det er viktig at saksbehandlerne
har kompetanse innen disse feltene for å kunne planlegge tjenester best
mulig. Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er viktige strategier for
folks selvstendighet og mulighet for å bo hjemme. Enheten mottar søknader
om miljøtjeneste på kvelder og i helger, og behovet for slike tjenester er
økende. Det er spesielt fra personer med psykisk helseproblem og/eller
rusproblemer eller fra personer med ulik grad av utviklingshemming. Denne
tjenesten har kommunen først og fremst knyttet opp til bemannede boliger,
og vi har i liten grad mulighet for å gi slike tjenester til personer utenom disse
boligene. Det er utfordrende å få på plass egnede tjenester til disse
44
brukerne. Det er igangsatt en utredning av miljøtjeneste som skal
ferdigstilles i november.
at det er behov for å kjøpe døgn i særlig grad. De utskrivningsklare
pasientene har i mange tilfeller svært kompleks og sammensatt helsetilstand
og trenger mye tjenester når de kommer hjem til kommunen.
Utskrivningsklare pasienter
Kommunen tar stort sett imot de utskrivningsklare pasientene. Det er kjøpt 9
døgn fra sykehuset t.o.m. august (kostnad ca. 38 000 kr). Det ser ikke ut til
Nr
1
2
Mål
Faglig forsvarlig og kostnadseffektiv omsorgstrapp i
tråd med retningslinje for kapasitetsstyring.
Vedlikeholde og styrke kompetanse i enhetene.
3
Videreføre prosessen med å utarbeide helhetlige
pasientforløp.
4
Øke tildeling av tjenester knyttet til korttidsopphold,
samtidige som antallet langtidsvedtak reduseres i
henhold til det som er beskrevet i prosjektplan for
omstilling
Grimstad kommune
Beskrivelse
Følge opp vedtatt retningslinje for kapasitetsstyring
Status
FoU har utarbeidet opplegg for basiskompetanse i forbindelse med gode pasientforløp. Dette
er utarbeidet først og fremst med tanke på pleie og omsorg, men også andre kan delta. FoU
bidrar aktivt i alle enheter innen helse og omsorg for å fremme faglig forståelse og kunnskap.
Det er innført sjekklister både i bestillerenheten og i hjemmetjenesten for å sikre god
oppfølging av pasientene når de kommer ut fra sykehuset eller korttidsavdeling og hjem.
Sjekklistene skal også bidra til oppfølging av hjemmeboende over tid. Kommunen tar i mot
stadig dårligere pasienter fra sykehuset og dette arbeidet bidrar til gode og helhetlige
pasientforløp.
Styrke samarbeidet med brukere, hjemmetjenesten og institusjonene.
Antall langtidsplasser er redusert til 70 og det er 27 korttidsplasser. Ledig kapasitet i
korttidsavdelingene medfører et mer tilgjengelig tilbud for brukerne og det gjøres flere vedtak
om korttidsopphold og avlastning. Vedtak på langtidsopphold er tilsvarende redusert.
45
13. Kjøkkentjenesten
Enhetsleder:
Harald Birkenes
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-3 767
-4 424
-657
4 832
5 063
232
4 534
4 746
211
5 600
5 385
-215
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
17,5
4,8
4,7
-3,8
Periodisert
avvik
%
-3 449
975
-28,3
4 746
-317
-6,7
3 743
-1 003
-26,8
5 040
-345
-6,8
2014
2015
Endring
%
13,2
12,5
-0,7
-5,2
18,9
18,7
-0,2
-1,3
3,4
3,3
-0,1
Innledning
Kjøkkentjenesten har i de første 8 månedene av 2015 ikke hatt noen store
utfordringer.
Samarbeidsprosjektet om oppskrifter og merkeforskrifter sammen med
Arendal, Froland og Grimstad går veldig bra. Arbeidet er i rute,
programmene skal ”rulles ut” ca 1. oktober og være i full drift fra nyttår 2016.
Kostnadsrammen holdes.
Kjøkkentjenesten hadde i juni 2 lærlinger til fagprøve, hvorav en fikk meget
godt bestått.
Grimstad kommune
Ressursbruk
Økonomien er anstrengt. Økte matvarepriser gir utslag på resultatene.
Planen er å komme ut tilnærmet i balanse ved årsavslutning. Aktiviteter som
kortfilmfestival og catering skaper økte inntekter og bedrer samlet resultat for
enheten.
Reparasjoner og utskifting av utstyr belaster driften, og gir dårligere resultat.
Her kan det komme merutgifter.
Personalbruk er likt 2014, og ikke noen økning. Fraværsprosenten er litt
dårligere i 2. tertial enn i første tertial, men fremdeles svært lavt.
Korttidsfraværet er meget lavt.
46
Nr
1
2
3
Mål
Kompetanseheving for ansatte innen pleie og omsorg i
fagområdene ernæring og riktig kost
All mat skal merkes i henhold til EU-direktiv og
allergener utheves
Holde sykefraværet under 3 %
Grimstad kommune
Beskrivelse
Dette jobbes det med på egne møter, kurs og personalmøter
Status
Meny, resept og råvarekontroll i Aivo
Personalarbeid
47
14. Kulturtjenesten
Enhetsleder:
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
Karin Glomsaker
2014
2015
endring
-4 491
-5 745
-1 254
5 772
6 038
266
10 390
13 621
3 231
11 672
13 914
2 242
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
27,9
4,6
31,1
19,2
Periodisert
avvik
%
-5 584
160
-2,9
6 556
517
7,9
13 191
-430
-3,3
14 162
248
1,8
2014
2015
Endring
%
13,1
13,0
-0,1
-0,5
14,9
14,9
0,0
0,1
3,3
4,5
1,2
Innledning
Kulturtjenesten består av kulturkontoret (3,2 årsverk – hvor ett årsverk er
vakant), ungdomsklubben ”Teknikken” (tidl. Ung Arena) (1 årsverk),
kulturskolen (7,5 årsverk) og turistkontoret (2,6 årsverk).
De fleste aktiviteter, arrangement og oppgaver går etter planen. Pga vakant
stilling har vi ikke videreført tilbudet ”Kulturboden” med ulike aktiviteter på
dagtid for bl.a. mennesker med dårlig psykisk helse, og andre som er
hjemme på dagtid.
Det har vært tidkrevende å utarbeide kulturplan, og dette har ført til at vi
ligger litt dårligere an enn ønsket med noen av målsettingene.
Økonomien er under kontroll, og vi forventer å ha et mindreforbruk ved årets
slutt.
Målsettingene som er satt opp for kulturskolen (nr 1-3) er delvis i rute. Det
arbeides med fagplaner, og med rekruttering til kulturskolen og korps. Flere
Grimstad kommune
elever på Lørdagsskolen er et mer langsiktig mål, og krever både
kompetanse og motivasjon fra elevene. Også de målene som gjelder det
øvrige kulturarbeidet (4-9) er i rute så langt. Når det gjelder kommunale
nærmiljøanlegg, vil det avhenge av noe egenfinansiering dersom for
eksempel skoler ønsker å utbedre sine skoleanlegg. Også turistkontoret
leverer på sine mål (10-13), med unntak av gratis wifi i sentrum, som det
ikke ble bevilget midler til i budsjettet for 2015.
Aktiviteter og arrangement
I mai og juni ble det gjennomført Terrengkarusell på Fevik og UiA/Groos. I
Den kulturelle skolesekken fikk alle elevene på 7. trinn tilbudet ”Apis,
apiarus, apiarum!” om bier og honningproduksjon i regi av Norsk
Hagebruksmuseum, og 10. trinn fikk tilbudet ”She kissed me and made me
drunk” som er basert på Hamsuns tekster og samtidskunst. Kulturskolen
hadde sine tradisjonelle sommerkonserter og utstilling.
Kortfilmfestivalen ble arrangert 10.-14. juni og hadde i år større fokus på å
engasjere og invitere lokalbefolkningen til festivalen. Programmet hadde
48
også egne visninger fra flere av de store internasjonale filmfestivalene. Totalt
seertall fra festivalen var 6000, og dette er 1000 mer enn tidligere år.
Juli og august i Grimstad er preget av en rekke arrangement. Turistkontoret
er aktivt med i markedsføring og tilrettelegging, og har hatt stort besøkstall.
Blant
de
store
arrangementene
må
nevnes
SKRAL-festival,
Kortfilmfestivalen, Nordisk seilas, musikal i Fjæreheia, NRK-sommerbåten
og sommershow i Apotekergården.
En ansatt har gått av med pensjon, og stillingen holdes vakant i påvente av
vurdering om inndragning. Det er en 100 prosent stilling som dermed står
ledig siste halvår, og dette gir en innsparing på ca kr 250 000 (inkl. sosiale
utgifter).
Dersom det er mulig vil sykefravær bare delvis bli dekket med vikar, og vi
kan muligens redusere driftsutgiftene noe. Det er vanskelig å gi noe overslag
av den økonomiske effekten her, men sannsynligvis ca kr 100 000.
Ressursbruk
Økningen i inntekter og utgifter fra 2014 til 2015 skyldes – som vanlig – at
spillemidlene som overføres og videreformidles varierer fra år til år. Det er
ingen store endringer i driftsutgifter og inntekter ellers. En del prosjekter er
gjennomført (Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken,
Barnebokfestivalen, Kulturlørdag, med mer) der tilskudd og midler fra fond
ikke er inntektsført enda.
Vi forventer lavere inntekter på brukerbetalingen i kulturskolen enn
budsjettert fordi elevgrunnlaget er lavere. Det vil bli utfordrende å
kompensere dette med lavere utgifter uten å redusere antall årsverk eller
tilbudet til elevene ellers.
Avvikene mellom periodisert budsjett og regnskap for lønnsutgiftene skyldes
at en ansatt arbeidet redusert og den stillingen står nå vakant, og en annen
var sykemeldt. Stillingene ble ikke dekket fullstendig opp med vikarer.
Personal og nærvær
Vi har to ansatte som for tiden er sykemeldt og som delvis dekkes inn av
vikarer. Vi benytter ekstrahjelp i forbindelse med planlegging og
gjennomføring av arrangement. Fraværet har gått noe opp, men ligger godt
under gjennomsnittet for kommunen.
Grimstad kommune
Kulturtjenesten pleier å gå i balanse eller ha et mindre forbruk ved årets
slutt. Med de to tiltakene som er foreslått, kan vi ha et mindreforbruk på ca kr
350 000 ved årsskiftet.
Vurderinger
Kulturtjenesten leverer gode tjenester og opplevelser innenfor våre
ansvarsområder alene og sammen med andre organisasjoner/institusjoner.
Vi må i større grad utnytte mulighetene som Fagskolen gir, både med
hensyn til Kulturlørdagene, ungdomsklubben og aktiviteter på dagtid, men
dette krever ressurser. Dersom en ikke får finansiering til Kulturlørdagene
etter 2015, vil dette bety en svekkelse av kulturarrangement for barn, familier
og en viktig integreringsarena for utenlandske innbyggere vil forsvinne.
Vi må ha fokus på å øke antall elever på kulturskolen for at ikke inntektene
skal reduseres. Det kan gjøres ved å opprette andre tilbud og øke innsatsen
for å rekruttere nye elever.
49
Nr
1
2
Mål
Innen skolestart 2015 skal det utarbeides fagplaner for
kulturskolen for å kvalitetssikre undervisningen
Øke antall kulturskoleelever fra Grimstad som deltar på
Aust-Agders talentprogram ”Lørdagsskolen”.
3
Øke rekrutteringen til kulturskolen og skolekorpsene
4
Fagskolen skal bli et kulturaktivitetshus for ungdom, der
Ung Arena vil bidra med 4-6 større arrangement av,
med og for ungdom..
Arrangere Kulturnatt høsten 2015
5
6
7
Etablere et forum innen utgangen av juni 2015 for
bedre koordinering av kulturarrangementene til
innbyggerne
Arrangere 3-5 lavterskel kulturaktiviteter per halvår, og
videreføre tilbudet ’Gratis Kulturlørdag’
8
Fremme 3 søknader om spillemidler til kommunale
nærmiljøanlegg for 2016
9
Oppstart av arbeidet med Kulturminneplan i løpet av
2015
Gratis Wifi i Grimstad sentrum
10
11
Tilby nye reiselivsprodukter for gruppe- og
bedriftsmarkedet i samarbeid med næringen og andre
12
Bedre tilgjengeligheten til attraktive lokale
naturkvaliteter
13
Lansere ny nettside for Grimstad turistkontor
Grimstad kommune
Beskrivelse
Dette arbeidet pågår, og en forventer å bli delvis ferdig innen fristen. Arbeidet må sees i
sammenheng med utarbeidelsen av nasjonale fagplaner, men som ikke er ferdige enda.
Dette er et mer langsiktig mål som ikke kan nås på ett år. 2 elever har søkt om opptak høst
2015, omtrent som tidligere år. Men det arbeides med bedre tilpasset undervisning, mer
samspill mellom elever og elever/lærere, og med å ta i bruk nye undervisningsmetoder.
Kulturskolen har hatt gitarkurs for elever på skolene, og gjennomfører konserter på skolene
for å rekruttere flere elever. Det har vært holdt samarbeidsmøte med korpsene, og
Pockettrompet-prosjektet videreføres sammen med skolekorpsene. Vi gjør forsøk med
etablering av dramagrupper for å utvide fagtilbudet og få flere elever.
Kulturskolen har sine sommerkonserter på Fagskolen. Ungdomsklubben ”Teknikken” (endret
navn fra Ung Arena) hadde sommeravslutning med stort skumparty, og inviterte nye 8.
trinnselever til bli kjent-arrangement.
Det er fastsatt dato fredag 16. oktober, og en får fått mange påmeldinger av arrangement.
Program blir annonsert i begynnelsen av oktober.
Intensjonen var å sende ut invitasjon til lag og foreninger og kulturinstitusjoner i juni, men
dette fikk vi dessverre ikke gjennomført. Vi tar likevel sikte på at målet skal nås i løpet av året.
Status
Lavterskeltilbudet Kulturboden har ikke blitt gjennomført etter sommerferien pga vakant
stilling. Det ble arrangert en kulturlørdag i mai på Fagskolen. Kortfilmfestivalen hadde flere
arrangement som var gratis og godt markedsført for lokalbefolkningen. Kulturskolens elever
og lærere spiller på bo- og omsorgsinstitusjonene ca en gang per måned.
Fristen for spillemiddelsøknader er 1/10. Før sommerferien vil utbyggere som har anlegg inne
i idrettsplanen bli kontaktet, og likedan skoler og barnehager. Avhenger av at toppfinansiering
kommer på plass.
Planprogram ble vedtatt av kommunestyret 22/6. Det er gjort avtaler med bl.a. Grimstad bys
museer og historielag om levering av innhold til planen.
Gratis Wifi er installert ved Sorenskrivergården og Grimstad kulturhus. Tiltaket ble ikke
prioritert i budsjettbehandlingen, og vil sannsynligvis ikke fullføres i tenkt målestokk.
Pakketere museumsbesøk og byvandring for cruiseturister, og for grupper på det nye
Sjøfartsmuseet og Smag&Behag. I prosjektet LitteraTur planlegger en testtur høsten 2015.
Vurderer mulig gruppetilbud på barnevandrerstien.
Samarbeidet med badebåden og Solrik går fint. Vedlikeholdsrutiner og utarbeidelse av
infotavler på Hamsuns ruslespor er i gang. Vurderer utarbeidelse av guidede turer på bl.a.
barnevandrerstien.
Medarbeider på turistkontoret er sertifisert for publisering hos Visit Norway. Utarbeidelse av
artikler internt er igangsatt. Publisering innen utgangen av 2015
50
15. Biblioteket
Enhetsleder:
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
Brit Østerud
2014
2015
endring
-58
-125
-66
2 568
2 522
-46
1 004
1 027
22
3 514
3 424
-90
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Antall utlån
%
113,7
-1,8
2,2
-2,6
Periodisert
avvik
%
-90
35
-38,5
2 660
138
5,2
1 026
-1
-0,1
3 595
172
4,8
2014
2015
Endring
%
5,4
5,6
0,2
3,2
6,9
6,4
-0,4
-6,4
1,1
0,5
-0,6
2014
2015
Endring
%
51 061
53 505
2 444
4,7
Innledning
Juryen for nytt bibliotek har avgjort hvem som skal bygge det nye biblioteket.
Bibliotekets drift 2. tertial er preget av vakanse i personalet, men vi
opprettholder driften ved hjelp av ekstrahjelp. To nye personer er ansatt, en
fra 1. juli en fra 18. august.
Det er vedtatt nytt bibliotek og det er firmaet AF gruppen i samarbeid med
arkitektfirmaet Helen & Hard som ble valgt i anbudskonkurransen og som
står for utforming og bygging av nytt bibliotek. Vi har gjennomført
radiobrikking av våre bøker, film og lydbøker (bortsett fra magasinmateriale),
Grimstad kommune
og innført selvbetjent utlån både på hovedbiblioteket og på Fevik filial. Det er
lagt til rette for å åpne ”meråpent” bibliotek (åpner 7. sept).
Å være et ”meråpent” bibliotek innebærer at våre brukere kan tegne en
avtale med biblioteket og benytte biblioteket utenom åpningstid fra kl. 0700
til kl. 2200. Biblioteket er da ubetjent. Biblioteket har i 2. tertial gjennomført 4
arrangementer. Våre arrangementer er i stor grad i 1. og 3. tertial. Vårt utlån
har gått svakt oppover, noe som må regnes som svært godt når vi vet at
utlånet generelt i Norge går ned.
Ressursbruk
Biblioteket har utfordringer med å klare å gi gode nok tilbud og være
oppdaterte innenfor de rammene vi har. Det gjelder spesielt på
kontormateriell. Våre midler er i stor grad bundne midler, arrangementer har
vi egen bevilgning til (125 000 kr fra Dikternes by)
51
Vi skal klare å avvikle ferier, lederopplæring, kurs og eventuell sykdom uten
bruk av vikarer. Eventuelt må vi stenge avdelinger enkelte dager.
Fordi vi har hatt vakanse deler av året og dekket det med vikarer som bare
har dekket vakter, vil det skisserte tiltaket bli en innsparing i forhold til
dagens budsjett på ca. 50 000. Forøvrig holder vi oss innenfor budsjettet.
Vurderinger
Vi planlegger driften innefor de rammene vi har tilgjengelig. Det innebærer at
vi ennå ikke oppfyller bibliotekloven. Særlig er det våre lokaler som setter
begrensninger. Etter at vi fikk tildelt midler gjennom Dikternes by, klarer vi å
oppfylle lovens krav om å være en møteplass og et sted for arrangementer.
Vi er også fornøyde med at vi har klart å gjøre oss selvbetjente og
”meråpne”. Det er en risiko for at vi på sikt skal klare å drifte et større
bibliotek, med det vi håper blir adskillig større aktivitet, innenfor nåværende
budsjett.
Nr
1
Nærvær
Beskrivelse
Biblioteket skal i 2014 opprettholde sin høye nærværsprosent
2
Etikk
Kommunens etiske retningslinjer drøftes i personalet jevnlig.
3
Planlegge og igangsette bygging av nytt bibliotek
4
Barnebokfestivalen 2015 og 2016
Arbeide videre med kommunestyrets vedtak om nytt bibliotek 2016.
Planlegging av bibliotekets utforming i bygget.
Ledelse, planlegge og gjennomføre barnebokfestivalen 2015.
5
Videreføre dikternes by
med vektlegging på arrangementer
Utvikle biblioteket som demokratisk arena
Ansvarsfohold for dikternes by er avklart.
Arbeide med litteraturformidling løpende hele året
Undringstimen, arena for kunnskap og debatt
Gjennomføre automatisert inn-/utlån av media ved
hovedbiblioteket og igangsette ”meråpent bibliotek” på
Fevik filial
Kommunedelplan kultur
Fevik filial er nå ferdig overført til RFID-teknologi.
Neste tertial vil vi åpne meråpen filial
6
7
8
Mål
Grimstad kommune
Status
Kommunedelplan for kultur skal utarbeides og legges fram for politisk behandling
52
16. Kvalifiseringstjenesten
Enhetsleder:
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
Ingrid Tønnesen
2014
2015
endring
-30 993
-34 590
-3 597
11 425
12 621
1 196
16 725
19 472
2 747
-2 844
-2 498
346
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
11,6
10,5
16,4
-12,2
Periodisert
avvik
%
-32 630
1 960
-6,0
12 261
-360
-2,9
21 036
1 564
7,4
667
3 164
474,7
2014
2015
Endring
%
24,5
24,1
-0,3
-1,4
27,5
29,3
1,8
6,6
2,6
2,3
-0,3
Aktivitetsdata
Antall elever
Spesialundervisn. ped.
2014
2015
Endring
%
196
254
58
24,3
3537
3290
-247
-7
Innledning
Kvalifiseringstjenesten har et svært aktivt år både for flyktningtjenesten og
voksenopplæringen. Etter kommunestyrevedtak i juni om å utvide antall
bosettinger i år til 71, har flyktningtjenesten hatt stort fokus på nybosettinger,
og voksenopplæringen har opprettet ny norskklasse og utvidet antall kurs for
introduksjonsdeltakere. 57 flyktninger er bosatt per 30.08. inklusiv 28
familiegjenforente. Ytterligere 12 er forventet bosatt i løpet av september.
På grunn av høyt trykk når det gjelder antall bosettinger, er inntektspostene
høyere enn periodisert budsjett for andre tertial. Overforbruket på lønn
skyldes først og fremst ekstra tiltak knyttet til funksjonshemmede elever, noe
som må ses i sammenheng med ekstratilskudd fra IMDI.
Grimstad kommune
Elev-/deltakertallet i voksenopplæringen har hatt en økning på 58 fra andre
tertial i 2014, og det er forventet ytterligere 10 elever etter høstferien.
Ressursbruk
Når det gjelder fast ansatte årsverk så har disse vært stabile, men vil nå øke
som følge av at voksenopplæringen har ansatt ekstra lærer for å sørge for
grunnopplæring for nyankomne innvandrere. I tillegg er det behov for ekstra
tilrettelegging for enkeltelever i grunnskoleopplæringen. Flyktningtjenesten
har også behov for økte personalressurser som følge av økt bosetting.
Foreløpig er 50 % stilling lyst ut.
53
Når det gjelder IKT-utstyr er skolen styrket, men det er fremdeles behov for
innkjøp som følge av at elevtallet øker jevnt samtidig med at flere
kunnskapstester gjøres obligatoriske gjennom nye forskrifter.
Fraværsprosenten er svært lav første tertial. Medarbeiderne er engasjerte og
utviklingsorienterte, og bidrar til et godt psykososialt læringsmiljø for
elevene/deltakerne.
Spes.ped-timer er redusert som følge av enkeltelever med store tilrådinger
har fått redusert sine behov for spesialpedagogisk undervisning.
En 50 % stilling i flyktningtjenesten har vært holdt igjen i perioden april –
september. 100 % fagleder i voksenopplæringen vakant i perioden april –
august. Elever som mottar spesialpedagogisk undervisning avsluttet våren
2015. Uketimetallet for introduksjonsdeltakere reduseres fra 01.08. – jfr.
IMDIs presisering av ”heldagsprogram”.
Tiltakene som beskrevet over vil gi økonomisk effekt for 2015, men disse
”spises opp” av økte behov utover høsten knyttet til økt bosetting.
Grimstad kommune
Inntektssiden vil imidlertid øke tilsvarende, gjennom statlige tilskudd –
integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring. Et foreløpig estimat for
økte midler ligger på ca fire millioner over budsjett. Hvordan det endelige
resultatet blir ved slutten av året, avhenger av overføringer til
barneverntjenesten (enslig mindreårige flyktninger) og til NAV (økonomisk
sosialhjelp og lønn til introduksjonsdeltakere). Et evt. mindreforbruk vil søkes
avsatt til fond, da kostnadene knyttet til nyankomne flyktninger i 2015 vil
komme utover i 2016.
Vurderinger
Kvalifiseringstjenesten har så langt hatt høy kvalitet på bosettings- og
integreringsarbeidet, samt opplæring for nyankomne flyktninger. Dette i
samarbeid med øvrige tjenesteområder i kommunen – NAV, helse- og
barneverntjenesten. Når det gjelder lokaler, så vil voksenopplæringen nå et
punkt i løpet av inneværende skoleår hvor det blir behov for flere
rom/kontorer enn det Dybedalsveien 11 rommer.
Slik flyktningsituasjonen er nå, er det viktig å være positive til å ta imot et
større antall, og å opprettholde kvaliteten på arbeidet. Dette krever økte
ressurser, og et felles løft i kommunen, jf kommunedelplan for
flyktningeområdet.
54
Nr
1
2
3
4
5
6
Mål
Deltakerne i norskopplæringen og
grunnskoleopplæringen får resultater på
landsgjennomsnittet eller bedre.
Voksenopplæringen blir en godkjent dysleksivennlig
skole i løpet av 2015
Etablere et kompetansenettverk for lærere i
voksenopplæringene i Aust- og Vest-Agder som jobber
med døve elever.
Grunnskolen timeplanfester fysisk aktivitet som inngår i
fagene norsk og naturfag og igangsetter dette innen
utgangen av mars 2015.
Etablerer og iverksetter en kjentmannsordning for
nyankomne flyktninger innen utgangen av første
kvartal.
For å fremme integrering bistås alle flyktninger (fra
skolepliktig alder) i løpet av første bosettingsår til å
komme i gang med en fritidsaktivitet i lokalsamfunnet.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Tilby tilpasset opplæring i pedagogisk gode grupper. Tett oppfølging av kontaktlærer.
Undervisning med høyt læringstrykk.
Status
Oppfylle kravene fra Dysleksi Norge. Utarbeide dokumentasjon, tester, kartlegginger og
tilrettelegging etter Dysleksi Norges kriterier.
Opprette kontakt med de andre voksenopplæringene innen utgangen av januar 2015.
Gjennomføre første fagmøte i løpet av første kvartal 2015.
Fastsette tidspunkt i skoleuken. Finne egnede arenaer i nærmiljøet.
Utarbeide en plan for/formalisere innholdet i kjentmannsrollen. Informere tidligere bosatte
flyktninger om medansvar og forventninger. Samarbeide om ordningen i det flyktningfaglige
feltet i kommunen.
I kartlegging og individuelle samtaler snakkes det om fritidsinteresser. Informasjon om
aktiviteter i lokalsamfunnet gis i møter. Samarbeide om ordningen i det flyktningfaglige feltet i
kommunen. Flyktningkontoret bistår med å etablere kontakt mellom partene.
55
17. Veilednings- og utviklingstjenesten
Enhetsleder:
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
Hilde Weidemann
2014
2015
endring
-5 550
-6 335
-785
9 549
10 180
631
95 172
99 174
4 002
99 171
103 020
3 848
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Ny henvisning
Aktive saker
Avsluttet
%
14,1
6,6
4,2
3,9
Periodisert
avvik
%
-5 884
451
-7,7
10 185
5
0,0
96 245
-2 929
-3,0
100 546
-2 473
-2,5
2014
2015
Endring
%
21,3
22,8
1,5
6,8
29,2
27,0
-2,2
-7,5
5,5
1,8
-3,7
67
2014
2015
Endring
%
36
56
20
45, 4
439
447
8
1,8
103
108
5
4,9
Innledning
Veilednings- og utviklingstjenesten har en intern gjennomgang for å prøve å
utnytte enhetens totale kompetanse. Tjenesten etterstreber å være en
lærende organisasjon ved å ha spisset møtestruktur og organiseres i
fagteam. Tjenesten ønsker å jobbe utviklingsorientert, men har en utfordring
i å skape balanse mellom driftsoppgaver og utviklingsorientere oppgaver, da
arbeidstrykket i lovpålagte oppgaver er meget stort. Enheten arrangerte en
planleggingsdag i august med ”VUT som lærende organisasjon” som tema
for å sette fokus på hvordan enheten skal holde utviklingsfokuset oppe
samtidig med at driftsoppgavene øker.
Aktivitetsdata skoleutvikling
Fylkesmannens tilsyn på Holviga har tatt mye av tiden for skolefaglig
rådgiver, og ble avsluttet rett før sommeren 2015. Fylkesmannen har varslet
Grimstad kommune
nytt tilsyn på Landvik skole og alle dokumenter er innsendt i henhold til frist.
Det har vært gjennomført to foredrag på Landvik skole knyttet til
opplæringslovens kapittel 9a.
Tiden etter skolestart er preget av arbeidet med enkeltvedtak i henhold til
forvaltningslovens saksbehandlingsregler, vedtak spesialundervisning
(gjesteelever, privatskolene), skolebytte annen kommune/skoleskyss i
forlengelsen av disse sakene, og søknader om skoleskyss der elevene ikke
går på sin nærskole. Ellers prioriteres veiledning og kvalitetssikringsarbeid
hvor rådgiver utarbeider maler til bruk for alle enhetslederne i skolene og på
kommunenivå i samarbeid med arkivleder.
56
Satsingen Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) for ungdomstrinnet er i
gang. Oppstarten har vær preget av kreativitet og interesse, og skolelederne
forteller om motiverte og engasjerte lærere. Skolene har laget planer for
arbeidet og samarbeider med Universitetet i Agder og utviklingsveileder i
henhold til planene.
Det er totalt 19 lærere som deltar på Videreutdanning for lærere med støtte
fra Utdanningsdirektoratet. Fire fagledere/mellomleder tar rektorskolen ved
Universitetet i Agder, og fagleder i PPT fullfører sin mastergrad med stipend
fra Utdanningsdirektoratet høsten 2015.
Arbeidet med kompetanseplan for skoleområdet i henhold til
kommunedelplan for skole er igangsatt ved at en arbeidsgruppe er opprettet
og to arbeidsmøter er gjennomført.
Det har vært oppstartsturer med Solrik for ungdomsskolenes 8. trinn i
august. Høstskolen på Solrik går som planlagt, mens vinterskolen ikke kan
gjennomføres 2016 på grunn av at båten må gjennom omfattende
reparasjoner.
Aktivitetsdata PPT
Det er to nye medarbeidere i PPT 2. tertial, en PP-rådgiver og en logoped.
Logopeden har sagt opp sin stilling inne prøvetidens utløp, og stillingen er
lyst ut på nytt.
Systemrettet arbeid har høy prioritet i PP-tjenesten. Det er likevel en
utfordring å kunne prioritere dette arbeidet da det kommer mange nye
henvisninger som må behandles så snart som mulig. Det har kommet 50 nye
henvendelser i 2. tertial mot 36 samme periode i fjor. Økningen i antall
henvisninger er stor og må undersøkes nærmere, da det fører til at arbeidet
på systemnivå ikke kommer dit vi ønsker. Antallet henvisninger vil diskuteres
på de ulike ressursteam hvor PP-rådgiverne deltar på alle skoler for blant
annet å drøfte systemarbeid. I tillegg deltar PP-rådgiverne i basisteam
(tverrfaglig møtested) på alle skoler, fast og ved behov, og temaet tas opp i
møter med barnehagene. To ganger per semester inviteres
spes.ped.koordinatorer og sosiallærere til en samling. Dette er en viktig
arena for å spre kompetanse og erfaring mht systemarbeid i skolen. PPT
møter torsdager 8-12 i Familiens hus og deltar i tverretatlig samarbeid, blant
annet i basisteam for barnehager.
Grimstad kommune
PPT deltar på RVTS sin skolering om traumebevisst omsorg ved to skoler,
Landvik og Jappa. Det har vært gjennomført evalueringsmøter på skolene,
og et møte angående fortsettelse av samarbeidet slik at alle skolene i
Grimstad får skoleringen.
Aktivitetsdata barnehage
Per 15.08. var antall barn i barnehagene 1 255. Sammenlignet med fjoråret
er det en nedgang, da barnetallet 15.08.2014 var 1 294 (desember 2014 var
tallet 1 347).
Enkelte barn trenger særskilt tilrettelegging. Retten er hjemlet i
opplæringsloven § 5-7 og barnehageloven. VUT har et stort merforbruk på
ekstraressurser i barnehage, noe som ble synliggjort i første tertialrapport.
Merforbruket antas å bli ca. 2,5 millioner mot slutten av året. Det er stor grad
av uforutsigbarhet på området, da henvisninger til PP-tjenesten og søknader
om ekstra midler etter barnehageloven kommer gjennom hele året.
Per august 2015 har 22 barn i barnehage vedtak om spesialpedagogisk
hjelp etter opplæringsloven, totalt 4 177 årstimer. Det er sannsynlig at
ytterligere 5-8 barn vil få anbefaling om spesialpedagogisk hjelp i løpet av
høsten 2015.
17 barnehager har i tillegg fått ekstraressurser etter barnehageloven for
tilrettelegging for ca. 50 barn. Det er også ett barn i barnehagealder som har
tilbud ved Langemyr skole f.o.m. høsten 2015. Dette vil medføre en økt
kostnad det ikke er budsjettert med i årets budsjett.
Barnehagene melder om at det er vanskelig å ivareta barn med ekstra behov
uten at det blir tilført ekstra ressurser. Det er mange barn med tunge
diagnoser, og mange barnehager melder om flere barn med problematikk
som trenger ekstra oppfølging. En av grunnene til dette kan være en relativt
lav grunnbemanning, gjennomsnittlig 6,8 barn per ansatt (jfr. Basil 2014).
Det er et mål å redusere veksten i antall barn som trenger
spesialpedagogisk hjelp. Samtidig er det viktig å holde fast ved at tidlig
innsats i opplæringsløpet er mest hensiktsmessig med tanke på å styrke
barna for skole og utdanning.
Fra 1. mai ble det mulig å søke redusert foreldrebetaling for husholdninger
med en skattbar inntekt på kr 473 000 eller lavere. Det vil etter søknad gis
57
redusert betaling slik at ingen betaler mer enn 6 % av husholdningens
skattbare inntekt. Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med
utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20
timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Inntektsgrensen er satt til 405
000 kroner, og skal vedtas av Stortinget i forbindelse med det årlige
budsjettarbeidet, på lik linje som maksimalprisen. Ordningen med gratis
kjernetid gjelder uavhengig om du har deltids- eller heltidsplass.
Fra 1. august 2015 er det beregnet en samlet redusert foreldrebetaling for
familier med barn i barnehage i Grimstad på ca. kr 170 000 per måned.
Tallene er noe usikre siden foreldrene kan levere søknad hele året ved
inntektsendring.
For at barnehagene i større grad skal kunne ivareta de pedagogiske
utfordringene med den bemanningen som er til rådighet, vil VUT bidra til økt
kompetanse.
For å redusere utgiftene så langt som mulig, vil det blant annet bli tett
kontakt med barnehagene med særlig fokus på oppfølging av vedtak om
assistentstillinger. Dette gjøres blant annet ved å arrangere møter,
observasjon og gjennomgang av søknader i forkant av vedtak, samt
gjennomføring av uanmeldte og meldte tilsyn.
Ressursbruk
-
Veilednings- og utviklingstjenesten har et merforbruk på 2,4 mill. kroner etter
andre tertial. Merforbruket skyldes høyere kostnader enn budsjettert for
barnehagebarn med spesielle behov med vedtak om ekstraressurser etter
opplæringsloven og barnehageloven.
-
Veilednings- og utviklingstjenesten hadde i 2014 et samlet merforbruk på 1,2
mill. kroner. Merforbruket skyldes økte kostnader til barnehagebarn
med spesielle behov (med vedtak etter opplæringsloven og barnehageloven)
i private og kommunale barnehager. Merforbruket er varslet i
regnskapsrapportene for 1. tertial. Prognosen etter 2. kvartal var et
merforbruk knyttet til økte kostnader til barn med spesielle behov på 2,5-3,0
mill. kroner. Årsresultatet ble et merforbruk på 4,0 mill. kroner. I budsjettet for
2015 er det lagt inn en økning på 2,5 mill. kroner til barnehagebarn med
spesielle behov. Siden merforbruket i 2014 ble 4,0 mill. kroner har
”inngangsfarten’
i
2015
også
vært
høyere
enn
budsjettert.
I tillegg er det et barn i barnehagealder som kommer til å ha et tilbud på
Langemyr skole fra høsten 2015. Dette vil medføre en økt kostnad på ca.
kr 500 000 som det ikke er budsjettert for i årets budsjett.
Det er sannsynlig at det vil bli et merforbruk på dette området på 2-3 mill.
kroner ved årets slutt.
Grimstad kommune
Arrangere kurs innen PMTO-verktøy for ansatte i barnehagene
Tilby veiledning med to spesialpedagoger 6 timer per uke
Gjennomføre møter mellom styrere i barnehagene og medarbeidere
i VUT med drøftinger av hva som skal til for å øke kompetansen i
barnehagene og dermed redusere behovet for ekstra ressurser
Delta på basisteam i Familiens hus en gang per måned
Det undersøkes ulike organisasjonsformer i andre kommuner, og det vil bli
vurdert om en annen organisering av arbeidet kan være et alternativ som gir
reduserte utgifter. Tiltakene vil forhåpentligvis gi resultater, men mest
sannsynlig på lang sikt.
Fra 01.08.15 til 31.12. 15 forventes en redusert foreldrebetaling på ca. kr
850 000. Staten har kompensert til kommunene, men dette har ikke blitt
kompensert i budsjettet til VUT.
Enheten går mot et merforbrud på anslagsvis kr 2,5-3 millioner ved årets
slutt.
.
58
Nr
1
Systemrettet arbeid i PPT
Mål
2
Skolene utvikles som lærende organisasjoner
3
Bedre barnehagenes systemarbeid rundt barn med
spesielle behov.
4
Ungdomsskolene skal gjennomføre
ungdomsskoleprosjektet Skolebasert
kompetanseutvikling (SKU).
Grimstad kommune
Beskrivelse
PP-rådgiverne deltar i ressursteam og basisteam på skolene. PP-rådgiver er på ukentlige
møter på familiens hus i tverretatlig arbeid. Arrangerer samlinger for spes.ped.koordinatorene
på skolene.
19 lærere deltar i deltar på videreutdanning for lærere, 4 deltar på rektorutdanningen, 1 PPT
videreutdanning. Påbegynt arbeid med kompetanseplan i henhold til målene i
kommunedelplanen for skole. Nettverk oppstart høsten 2015.
Det er satt av 30 % ressurs til veiledning med spesialpedagog. Veiledningstilbud til alle
barnehagene, sendt brev til barnehager som ikke har benyttet seg av tilbudet tidligere. Når
det søkes om ekstratilskudd gjennomføres møter mellom barnehagerådgiver og
barnehagestyrer for gjennomgang av søknad og eventuell veiledning.
Ungdomsskolene er i gang med Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) fra skolestart august
2015, alle skolene har inngått avtale med UiA med framdriftsplan, alle ungdomsskolene
melder om stort engasjement. Det gjennomføres samarbeidsmøter mellom skolesjef, SKUveileder og enhetsleder VUT. Møte/kurs for ressurslærerne gjennomføres etter planen, og det
etableres lokalt nettverk for ressurslærerne.
Status
59
18. Eide barnehage
Enhetsleder:
Jorunn Palm
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 104
-1 228
-125
4 394
3 946
-448
193
148
-46
3 484
2 866
-618
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Barn på heltid
Barn på deltid
Barn 3-5 år
Barn 1-2 år
Sum antall barn
%
11,3
-10,2
-23,6
-17,7
Periodisert
avvik
%
-1 100
129
-11,7
4 306
360
8,4
205
57
27,8
3 411
546
16,0
2014
2015
Endring
%
10,2
9,9
-0,3
-2,8
14,8
13,4
-1,4
-9,5
7,7
14,3
6,6
2014
2015
Endring
%
52
49
-3
5,7
10
6
-4
40
37
34
-3
8,1
25
21
-4
16
62
55
-7
11,3
Innledning
Eide barnehage har gitt et pedagogisk tilbud til 55 barn i alderen 0-6 år. Vi
tok imot 14 nye barn i august. Personalgruppa har bestått av 16
medarbeidere som har gjennomført et innholdsrikt og variert tilbud til barna.
Av høydepunkter denne perioden nevner jeg med glede at to lærlinger
bestod fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget i juni.
Måloppnåelsen er god i forhold til kvaliteten på barnehagens innhold. Vi har
gjennomført de planlagte aktivitetene som er beskrevet i årsplanen for denne
perioden. Turer i skogen og fjæra, sommerfest, teater, sansemotorisk løype,
skoleforberedende aktiviteter for å nevne noe. For foreldrene har vi arrangert
en temakveld om foreldrerollen med Lise Barsøe som foredragsholder,
gjennomført foreldresamtaler, foreldrekaffe og dugnad.
Ressursbruk
Eide barnehage er i budsjettbalanse etter 2. tertial 2015. Vi har 546 000
kroner i ubrukte midler. Vi har brukt lite ressurser gjennom vårhalvåret. Det
Grimstad kommune
60
er en nedgang i barnetallet sammenlignet med samme tid i 2014. Vi venter 6
nye barn inn i desember. Fraværsprosenten er 14,3 % i 2. tertial, og det er
på grunn av to langtidssykemeldte i vår enhet. Antall årsverk er redusert på
grunn av et mindre antall barn sammenlignet med tallene for 2015. Fra
august har vi oppbemannet med en barnehagelærerstilling. Vi har
gjennomført planene som er beskrevet i årsplanen, og er på vei til å oppnå
enhetens målsettinger for 2015. Vi mangler ressurser til barn med behov for
særskilt hjelp og støtte. Dette tas opp med andre hjelpeinstanser og
barnehagefaglig rådgiver.
Ingen tiltak på grunn av at enheten vil gå i balanse ved årets slutt, selv med
økte lønnsutgifter på høsthalvåret.
Vurderinger
Fra desember 2015 har Eide barnehage full kapasitet i alle tre avdelingene.
Vi bør ha en tettere bemanningsnorm for bedre å ivareta det enkelte barnet i
gruppa.
Ingen nye tiltak.
Nr
1
Mål
Tidlig innsats er en grunnleggende satsing i Eide
barnehage i 2016.
2
Innen 2016 har Eide barnehage implementert fire av
hovedkomponentene i innovasjonsprosjektet ”Være
sammen” i det pedagogiske arbeidet med barna.
3
Eide barnehage har innen 2016 gode rutiner for
trafikksikkerhet
på
turer,
i
tilknytning
til
parkeringsplassen i barnehagen og ved transport av
barna med bil eller offentlig transportmiddel.
4
Brukerundersøkelse om Eide barnehages kvalitet og
brukertilfredshet skal gjennomføres våren 2016.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Vi har gjennomført årsplan 2015-2016 med de aktivitetene som er beskrevet der, med fokus
på fagområdene ”Språk, tekst og kommunikasjon” og ”Kropp, bevegelse og helse”
Personalet har observert og tilrettelagt for det enkelte barnet og tilpasset barnehagetilbudet til
barnets behov. Ved utgangen av 2. tertial oppsummerer vi med at vi ikke har tilstrekkelig
personale til de barna som har behov for ekstra hjelp og støtte. Det tas opp med andre
hjelpeinstanser og barnehagefaglig rådgiver. Personalet har vært engasjerte sammen med
barna, fremmet gode relasjoner og tilrettelagt inspirerende lek for læring.
Eide barnehage er godt i gang med innovasjon prosjektet ”VÆRE SAMMEN” som handler om
tidlig innsats, autoritative voksne, håndtering av utfordrende atferd, kommunikasjon,
organisasjonsutvikling og implementering. Personalet har jobbet med videreutvikling av den
autoritative voksenstilen i møte med barna. Temaene på samtlige personalmøter har vært
rettet mot kommunikasjon og videreutvikling av varme og grensesettende voksne med fokus
på gode relasjoner. Vi har akkurat startet opp med hovedkomponent nr fire som er
utfordrende atferd. Vi har gjennomført gruppeveiledning og en til en veiledning i 2. tertial.
Vi har utarbeidet en skriftlig plan for trafikksikkerhet på turer, på parkeringsplassen og ved
transport med utgangspunkt i heftet fra Trafikksikker kommune. De nye rutinene ble
gjennomgått for personalet og rutinene som gjelder parkeringsplassen er også gjort kjent for
foreldrene. Vi har fått nye refleksvester til barna som brukes på alle turer. Utvidelse av
parkeringsplassen er i samarbeid med samfunn og miljø lagt inn som tiltak i budsjettet for
2016.
Gjenstår som planlagt.
Status
61
19. Tønnevoldskogen barnehage
Enhetsleder:
Heidi Lunden
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 098
-1 157
-60
4 795
4 950
156
218
225
7
3 915
4 018
103
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Barn på heltid
Barn på deltid
Barn 3-5 år
Barn 1-2 år
Sum antall barn
%
5,4
3,2
3,0
2,6
Periodisert
avvik
%
-1 128
30
-2,6
4 733
-218
-4,6
340
115
33,8
3 945
-73
-1,8
2014
2015
Endring
%
13,9
13,3
-0,7
-4,7
15,0
14,4
-0,6
-3,7
8,4
4,6
-3,8
2014
2015
Endring
%
57
58
1
1,8
7
4
-3
-42,9
36
37
1
2,8
28
25
-3
-10,7
64
62
-2
3,1
Innledning
Tønnevoldskogen barnehage har et merforbruk på 73 000 kroner i 2. tertial.
Det skyldes delvis at vi har hatt et par ledige plasser nå i august, men også
at de økonomiske rammene er for trange, særlig når et helt årskull går fra
høyt til lavt tilskudd fra juli til august. Våre budsjett blir justert i forhold til
telledato 1.august. Inntektene er gått litt opp pga. økt foreldrebetaling og
lønn er økt noe pga. fjorårets lønnsoppgjør samt flere fagarbeidere.
Økningen i andre utgifter har kun bakgrunn i prisstigningen.
Det er full barnehagedekning i Grimstad nå og flere barnehager har ledige
plasser. Barnekullene vil være lave noen år nå før de igjen øker.
Ressursbruk
Vi driver meget nøkternt som vi har gjort i mange år. Tidlig innsats for de
yngste er god samfunnsøkonomi. Det er bedre å forebygge enn å reparere.
Faste årsverk er gått litt ned på grunn av pensjon, det samme gjelder brutto
årsverk. Styrerassistentstillingen er fremdeles lagt til avdeling. Nærværet har
Grimstad kommune
Mesteparten av midlene går til lønn + sosiale utgifter. Økningen fra i fjor er
hovedsakelig lønnsoppgjøret. Det er lite å spare på driften, der er det kuttet
inn til benet. Vi har bevisst satt oss jordnære mål som ikke krever store
investeringer, og tabellen nedenfor viser at vi er på vei til å nå dem.
62
økt til over målsetting og det er vi fornøyd med. Det vitner om en stab som
står på, til tross for rammene. Lønnen er noe høyere på grunn av flere
faglærte samt lønnsoppgjøret i fjor.
Vi tar inn to små barn fra desember, så det vil bidra noe. Vi venter også noe
refusjon av sykepenger. Vi kan ikke drive med færre voksne, det er ikke
forsvarlig.
vikarer nøye. Vi bruker vår interne kompetanse i stedet for å søke eksterne
tjenester til utvikling. Vi jobber målrettet med utvikling av kompetansen i
barnehagen. For mange barn per voksen kan gjøre at barn som sliter ikke
får den nødvendige oppfølging som sikrer dem en god utvikling. Vi vet at
tidlig innsats er nødvendig. Da handler det i barnehagen om mange nok
hoder, hjerter og hender.
To barn i desember vil tilføre barnehagen ca. 20 000 kroner i tilskudd og
foreldrebetaling. En person til går over i pensjonistenes rekke fra oktober,
det vil muligens føre til noe mindre lønnsutgifter ut året. Så er det eventuell
refusjon, så håpet er selvfølgelig at det nærmer seg null ved årets slutt.
Vurderinger
Vi står på videre på alle områder. Vi driver nøkternt, vurderer innkjøp og
Nr
1
Nærvær minst 93 %
Mål
Beskrivelse
Medarbeidersamtaler, tilrettelegging, trivselstiltak
2
Fortsette miljøarbeidet
Plante spiselig grønt ute i barnehagen
3
Øke vår beredskap
Øvelse, livredningskurs
4
Innovasjon
Lære om KS sin modell
5
Øke vår etiske refleksjon
Tema på to personalmøter
6
Utøve tidlig innsats
Observere, kartlegge og støtte den enkelte. Fokus på lekekompetanse
7
Utvikle IKT-kompetanse, bruke elektroniske timelister
Internopplæring
Grimstad kommune
Status
63
20. Storgata barnehage
Enhetsleder:
Anne Gurine Hegnar
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-841
-877
-36
3 524
3 364
-160
194
162
-32
2 876
2 649
-228
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Barn på heltid
Barn på deltid
Barn 3-5 år
Barn 1-2 år
Sum antall barn
%
4,3
-4,5
-16,4
-7,9
Periodisert
avvik
%
-815
63
-7,7
3 121
-242
-7,8
179
17
9,6
2 486
-163
-6,5
2014
2015
Endring
%
9,8
9,1
-0,7
-7,0
11,5
10,3
-1,2
-10,3
11,2
12,1
1,0
2014
2015
Endring
%
32
39
7
21,9
0
0
0
0
23
25
2
8,7
9
14
5
55,6
32
39
7
21,1
Innledning
Status for enhetens måloppnåelse er god når det gjelder kvalitet og
barnehagens innhold og personaloppfølging. Som miljøsertifisert barnehage
driver vi også etter oppsatte miljømål, og har fått økt felles forståelse for
alles ansvar for å opptre miljøbevisste i hverdagen og skape miljøbevisste
barn. Det er likevel viktig å minne hverandre på rutinene våre og at lære opp
nye vikarer.
jobber målrettet med tidlig innsats i små grupper. Arbeidet med lek, språk og
sosial kompetanse på tvers av kulturer gir gode utviklingsmuligheter for
barna. Vårt hefte om vår praksis fungerer som en god veileder og som
evalueringsdokument. Plandokumentene våre og praksis i forhold til dem er
evaluert før sommeren, og tatt opp igjen på planleggingsdagen i august. Slik
sikrer vi at vi jobber mot felles mål og har felles praksis.
Innovasjonsmålet vårt med å utvikle barnehagen som en lærende
organisasjon med fokus på ”Barn og rom” har fått en god start. Forprosjektet
endte med to prosjektsøknader som begge har gitt midler og dermed økte
muligheter. Søknad om midler til prosjekt ”Økt bevissthet om barn og rom i
Kvalitetsmålet vårt er sammensatt og preget av helhetstenkning. Personalet
jobber bevisst sammen mot samme mål og vi følger tiltakene. Barnehagen
Grimstad kommune
64
en flerkulturell barnehage” har gitt oss kr 60 000 i prosjektmidler. . Fra
fylkesmannen har vi fått kr.30.000 etter søknad.
Samarbeidet med tverrfaglig gruppe av forskere på UIA i et praksisnettverk
er i god gjenge. Satsingsområdene skal være pedagogisk ledelse, danning
og kulturelt mangfold, skape gode rom og lekemateriale som utvider barnas
opplevelser og lekemuligheter på tvers av kjønn og kulturer.
besatt igjen for å kunne øke barnetallet med 5 under tre år og to over tre år.
Utover dette er det er ikke forsvarlig å ta inn flere barn nå. Situasjonen
vurderes fortløpende, og målet er å ta inn flere barn i desember for å øke
tilskuddet for kommende år.
Barnehagen har inneværende år økt mengden barne- og ungdomsarbeidere
på grunnbemanningen til 80 %. Det hever kvaliteten, men belaster
økonomien.
Prosjektledelsen samordner prosjektene.
Ved oppstart av prosjektet i august deltok medlem av ”Barn og rom”
nettverket ved UiA, Cathrine Melhuus. Personalet fikk en samlet og god start
som ble fulgt opp på neste personalmøte.
Fra nettverket har Merete Lund Fasting startet sitt prosjekt om ”Kroppslighet
i lek” og er i gang med ti observasjonsdager i barnehagen. Vi ser det som
svært positivt med et blikk utenfra.
Som Aust- Agders NAFO- barnehage (nasjonalt senter for flerspråklig
opplæring) er vi forpliktet til å drive opplæring av studenter og andre
barnehager. Styrer har i august holdt kurs på planleggingsdag på
Moltemyrskogen sammen med Torild Marie Olsen fra UiA om språk og
språkmiljø i et flerkulturelt perspektiv.
Oppstarten med mange små barn har gått bra, men barnehagen merker økt
press på personalet med så mange ettåringer. De minste i 3-6-årsgruppa har
også behov for tett oppfølging. En personaltetthet på 6,6 barn pr voksen er
for høy, selv om vi i tillegg har 40 % tospråklig assistent og 80 % barne- og
ungdomsarbeider til nyankomne flyktninger. Målet må være å komme tilbake
til 6 barn per voksen, i tråd med nasjonale anbefalinger. Å øke barnetallet
ytterligere, vil gå ut over kvaliteten og sikkerheten, og presset på personalet
vil fort føre til økt sykefravær og økte kostnader.
Ressursbruk
Det negative avviket er mindre enn i 2014 og skyldes at det er tatt inn flere
barn. Inntektene er høyere og utgiftene lavere både på personal og andre
utgifter. Barnehagene varslet i fjor at budsjettene er svært knappe og langt
under sammenliknbare kommuner. Kun lønnsutgifter og nødvendig
forbruksmateriell er kjøpt inn og antall barn per voksen er for høyt med 6,6
barn per voksen og så mange små. Den vakante stillingen fra i vår er nå
Grimstad kommune
Personalet er fra dette barnehageåret forsterket med 50 % stilling ut fra
barnehageloven. Det er halvparten av meldt behov. Vi har også en
lærekandidat. Ingen av disse stillingene belaster barnehagen. Vi har fram til
sommeren hatt flere i språkpraksisplasser og arbeidstrening. Det er
berikende for miljøet. Vi vil ta inn nye i løpet av høsten. Det gir også ekstra
hender, men må komme i tillegg til grunnbemanningen.
En liten enhet får store prosentvise utslag ved sykdom, og fraværet her har
økt med ett prosentpoeng i forhold til samme tid i fjor. To langtidsfravær er
ikke barnehagerelaterte. Styrer følger opp sykemeldte og hele barnehagen
jobber godt med nærvær gjennom godt arbeidsmiljø. Økt nærvær er alltid i
fokus, herunder gode hygienerutiner i forhold til smitteforebygging og
belastninger.
Vikarbruk avpasses alltid ut fra helheten og personalet jobber på tvers av
avdelingene både for å skape en bedre hverdag med mindre belastninger og
spare vikarbruk.
Det er ikke mulig å spare mer på utgiftene. En komfyr må erstattes, og vi har
prøvd å få tak i en gjennom gjenbruk, men uten hell.
Dersom stabiliteten i barnegruppa holder seg, vil økonomien fremdeles vise
en liten minus, men målet er at det ikke skal øke. Det vil kun bli kjøpt inn
nødvendig forbruksmateriell. Utover det vil vi fortsette å bruke mye
gjenbruksmateriell til aktiviteter. Inntektene kan økes noe på slutten av året
ved å ta inn ett barn til, men vil slå mest positivt ut for 2016.
I tillegg søkes midler og tiltak gjennom NAV, der det er mulig.
65
Vurderinger
Barnehagen jobber aktivt med et flerkulturelt fokus. I et integrerings- og
språkperspektiv er det viktig å balansere barnegruppa. Målet er å ha ca. 60
% flerspråklige barn og 40 % som har norsk som morsmål.
For å kunne jobbe godt med tidlig innsats for alle barn, må det være et mål å
styrke grunnbemanningen.
Barnehagen har i høringer og andre dokumenter vært tydelige på muligheten
for å utvide barnehagen i den gamle barneskolen. Det vil gi raskt plass til
flere barn. Med det kommende behovet for økt mottak av flyktinger, vil vi
kunne ta i mot flere familier om barnehagen utvides med 26 plasser uten
store kostnader. Det er viktig å beholde den kompetansen barnehagen har
samlet, samtidig som vi tar vårt ansvar for å spre kunnskap og samarbeide
med andre barnehager.
Nr
1
Mål
Kvalitetsmål:
En barnehage som er utviklende for det enkelte barn,
barnegruppen og barnehagen som organisasjon og
som støtter den enkelte familie.
2
Innovasjon:
Barnehagen er en lærende organisasjon i forhold til
barn og rom.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Gi barna varierte og felles erfaringer. Faste smågrupper på tur, i samling og aktiviteter.
Voksne som støtter og utvider begrepene i alle situasjoner.
Praksisfortellinger som refleksjonsgrunnlag på alle planmøter.
Vedlikeholde og utvikle erfaringene fra prosjektene om lek, språk og sosial kompetanse på
tvers av kulturer.
Gode tilbakemeldingsrutiner til foreldrene i hverdagen.
Gode møteplasser.
Nettverk ”Barn og rom” med UiA og en barnehage i Arendal starter faste møter.
Forprosjekt videreutvikles.
Status
66
21. Hausland barnehage
Enhetsleder:
Gro Lisbeth Berg
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 006
-1 158
-152
3 848
4 173
325
237
341
104
3 080
3 356
276
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Barn på heltid
Barn på deltid
Barn 3-5 år
Barn 1-2 år
Sum antall barn
%
15,2
8,4
43,6
9,0
Periodisert
avvik
%
-1 025
134
-13,1
3 723
-450
-12,1
383
42
11,1
3 082
-274
-8,9
2014
2015
Endring
%
10,2
11,0
0,7
7,3
12,0
12,4
0,4
3,4
4,5
5,3
0,7
2014
2015
Endring
%
50
45
-5
-10
7
4
-3
-42
42
34
-8
-19
15
15
0
0
57
49
-8
-14
Innledning
Enheten har et negativt resultat på 274 000 kr. Budsjettet for 2015 er
strammere for barnehagen enn i 2014. Det er meget utfordrende å komme i
balanse.
Vi arbeider med prosjektet ”å være sammen” i personalgruppen. Metoden tar
for seg endringskompetanse/voksenrollen som rollemodell for lek, læring og
samhandling med hverandre. Vi har søkt om og fått kompetansemidler av
fylkesmannen. Vi har arbeidet med ”å være sammen” på to
planleggingsdager i august. Dette ble et godt faglig og sosialt seminar.
Enheten arbeider med tema miljø. Vi har plantet blomster og nyttevekster
Grimstad kommune
med barna. Barna viser stort engasjement og vi gleder oss med høsting av
blant annet tomater og agurker. Vi arbeider godt med målene vi har satt oss.
Årsplan for barnehageåret 2015-2016 er ferdig og levert ut til foresatte ved
oppstart i august. Planen ligger elektronisk på barnehagens nettside.
Barnehageårets tema er lek. Vi kommer til å arbeide med tema gjennom
temaene: Alle barn skal oppleve at de har en venn. Lekemiljøet ute og inne
skal være inspirerende. Engasjerte voksne som har blikk for lek.
67
Ressursbruk
Vurderinger
Enheten opplevde stor endring i barnegruppene etter sommerferien. Vi
hadde Hauslands histories største barnegruppe over til skolen. Det kom 17
nye barn fra 1. august, 13 av barna er mellom ett og to år. Vi har
nedbemannet i tråd med barnetallet. Vi arbeider systematisk med
nærværstiltak for å opprettholde nærværet på arbeidsplassen. Vi har høyt
nærvær på arbeidsplassen.
Barnehagene i Grimstad viser røde tall og høyeste antall barn per årsverk i
Kostragruppe 13, som er den gruppen vi sammenlikner oss med. Dette høye
barnetallet per årsverk gjør at vi er presset til å ta inn vikar ved det aller
meste fravær for å kunne opprettholde kvalitet, sikkerhet og nærvær.
Enhetsleder og personalet opplever at det er knappe ressurser. Hausland
barnehage styrer mot balanse, vi har et lavere budsjett i 2015 enn tidligere
år. Det kan se ut som at vi får en minus på regnskapet for 2015.
Søke om midler og tiltak gjennom NAV og fylkesmannen der det er mulig.
Vi kjøper ikke inn materiell eller inventar. Stoler med bord til ettårsavdelingen
er lånt på prøve fra Eide barnehage.
Estimat for mer- eller mindreforbruk i 2015 i forhold til vedtatt budsjett:
Vi arbeider for at mer forbruket ikke blir høyere.
Vi kommer til å ansette en vakant stilling som pedagogisk leder fra
desember 2015. Samtidig vil vi ta inn 4 barn under 3 år. Dette gir ikke
økonomisk vekst, men en bedre hverdag med bemanning på 4 årsverk på
denne avdelingen. Det blir da lettere å dele barna i grupper, tiden ansatte er
alene på jobb blir også kortere enn den er nå. Dette er forebyggende for at
ansatte ikke skal bli sykemeldte og en kvalitetssikring av tilbudet barna får.
Vi er nødt for å sette inn vikar ved sykdom når barnegruppene er tilnærmet
fulle. Dette for å forebygge slik at minus ikke blir høyere en den er i dag og
ivareta kvalitet, sikkerhet for nærvær på enheten.
Nr
1
2
Mål
Innovasjon og miljøfyrtårn: Barna blir kjent med deler av
naturens kretsløp.
Tidlig innsats og kvalitet:
Oppleve endringskompetanse i voksenrollen i forhold til
”å være sammen” prosjekt i personalgruppen.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Så og plante nyttevekster på barnehagens område
Status
”Å være sammen” veiledere i barnehagen har innlegg på personalmøtene i 2015
68
22. Grimstad barnehage
Enhetsleder:
Sissel Nytun
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-702
-902
-199
2 783
2 877
95
248
196
-53
2 328
2 171
-157
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Barn på heltid
Barn på deltid
Barn 3-5 år
Barn 1-2 år
Sum antall barn
%
28,4
3,4
-21,3
-6,8
Periodisert
avvik
%
-817
85
-10,4
2 492
-385
-15,4
199
3
1,6
1 874
-297
-15,8
2014
2015
Endring
%
6,7
7,6
0,9
13
9,3
9,1
-0,3
-2,8
19,1
14,0
-5,1
2014
2015
Endring
%
34
30
4
3
3
0
31
28
3
6
5
1
37
33
4
11
0
9
16
11
Innledning
Grimstad barnehage har per 31.august 33 barn, derav fem barn under tre år.
Dette er en markant nedgang i barnetall sammenlignet med foregående
tertial. Da hadde vi 43 barn, og 12 av disse var under tre år. Et ekstra høyt
barnetall på våren var derfor en bevisst strategi for å redusere minus i
regnskapstallene for andre tertial. Nedgang i barnetall har ført til kutt i
barnehagens budsjett, og gitt et avvik på minus kr 297 000. Utgiftene for
2015 er lavere enn utgiftene for 2014, og inntekten er 28,4 % høyere kr.199 000. Rammetilskuddet i Grimstad kommune gjør at vi må ha ca 6,8
barn per ansatt for å kunne holde budsjettet. Det er i dag ingen barn på
venteliste.
Grimstad kommune
Grimstad barnehage har inngått kontrakt med UiA om å være
partnerbarnehage. Styrer deltar i et nasjonalt studium i barnehageledelse.
En barnehagelærer deltar i studiet ”Psykisk helse for barn og unge”, begge
studiene er i regi av UIA. En fagarbeider tar et kurs i spesialpedagogikk.
Grimstad barnehage deltar i Agderprosjektet, og har fått status som
fokusbarnehage. Universitetet i Stavanger (UiS) har tilrettelagt med kr
88 000. Barnehagen har fått kr 20 000 i kompetansemidler fra fylkesmannen
for prosjektet ”Skal vi leke en bok”. Grimstad barnehage har tre barn med
flyktningstatus. Barna kommer fra Somalia og Syria. Et engangstilskudd på
69
kr 24 400 per barn har gjort det mulig å gi barna morsmålsassistent ved
oppstart.
Ressursbruk
Fraværet har sunket med 5,1 %. Styrer har gjennomført et systematisk
oppfølgingsarbeid av de sykemeldte, i samarbeid med bedriftshelsetjeneste
og HR. Sykefravær er delvis jobbrelatert. Målet er å komme med i ”Raskere
frisk”-prosjektet. Dette er foreløpig uavklart, og avhenger av
tilretteleggingstilskudd. Vi trenger tekniske hjelpemidler for å kunne
tilrettelegge for de ansatte.
Grimstad barnehage vektlegger en nøktern drift. Bruk av vikarer vurderes
nøye i hvert tilfelle. På grunn av lavere barnetall har vi til dels unnlatt å sette
inn vikar ved sykefravær. Ved telledato første august hadde Grimstad
barnehage ca 8 ledige plasser. Etter telledato første august har vi fått fem
nye brukere, som vil bli registrert på telledato første oktober. Underskuddet i
regnskapet er såpass stort at vi i følge økonomikonsulentens prognoser,
sannsynligvis vil ende opp med et negativt regnskapsresultat. Vi har per i
dag ingen barn på venteliste. Antall årsverk har vært det samme i mange år.
Brutto årsverk har sunket noe. Fra første august har vi ikke hatt det samme
behovet for å sette inn vikar ved permisjon.
I løpet av høsten tar vi inn fem nye barn. Kommunale tilskudd og
foreldrebetaling utgjør til sammen kr 207 000, og vil gi en tilsvarende
reduksjon i det minus i regnskap vi har i dag.
Vurderinger
Grimstad kommune har en målsetting om tidlig innsats. Samtidig har
kommunen et høyt antall barn per ansatt i forhold til sammenlignbare
kommuner. Dette gjør at en får mindre tid til det enkelte barn. Store
barnegrupper gir høyt støynivå som resulterer i stress for barn og ansatte.
Barnehagen har gjennomført en risikovurdering av støy, og står foran en del
konkrete tiltak. Grimstad barnehage har 13 barn som kommer fra
innvandrerfamilier med norsk som andrespråk. Å heve barnas
språkkompetanse er en stor utfordring. Grimstad barnehage legger stor vekt
på å heve kvaliteten til de ansatte, og de ansatte viser stor vilje og
gjennomføringsevne til å heve sin kompetanse. Det er viktig at sektoren
anerkjenner dette i form av støtte til for eksempel innkjøp av lærebøker. De
ansatte har hittil dekket alle kostnader privat.
Nr
1
Mål
Bedre barns språkkompetanse, og norskforståelse.
2
Øke nærværet på arbeidsplassen.
3
Fokus på HMS
4
Styrke alle barns forutsetninger for samspill og
deltagelse i lek.
Deltagelse i Agderprosjektet
5
Grimstad kommune
Beskrivelse
13 av 35 barn kommer fra innvandrerhjem med annet morsmål enn norsk. Inndeling i grupper,
med vekt på språkstimulerende aktiviteter. De ansatte er gode språkmodeller. Vi har startet
prosjektet ”Skal vi leke en bok”, som skal gi barna felles referanser for leken. Vi bruker det
pedagogiske programmet ”Trollord”, et digitalt verktøy, til å bedre barns språkkompetanse.
Vi er under vegs. Har gjort bruk av dialogmøter og bedriftshelsetjeneste. Søker om
tilretteleggingstilskudd for anskaffelse av tekniske hjelpemidler.
Verneombud og leder har gjennomført en risikovurdering av støy. Dette har resultert i
omlegging av rutiner.
Gå gjennom krisepermen på personalmøter. Forbedre beskrivelse av rutiner og informasjon til
ansatte og foreldre. Skape bedre oversikt over hvor disse er tilgjengelige.
Gjennom metodikken i Universitetsforlagets bok ”Skal vi leke en bok”, ønsker vi å gi barn
felles opplevelser og referanser som de kan dra nytte av i leken.
Vi har inngått kontrakt med Universitetet i Stavanger om å være med i Agderprosjektet, og har
fått status som fokusbarnehage. Prosjektet starter medio september og går over to år.
Status
70
23. Fevik skole
Enhetsleder:
Dineke Tingstveit
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 615
-2 727
-1 112
16 195
22 984
6 789
932
1 488
556
15 512
21 745
6 233
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
68,8
41,9
59,6
40,2
Periodisert
avvik
%
-2 617
110
-4,2
24 479
1 495
6,1
1 750
262
15,0
23 612
1 867
7,9
2014
2015
Endring
%
39,0
50,2
11,3
28,9
43,6
59,1
15,5
35,6
7,9
8,4
0,5
Aktivitetsdata
Antall elever
Spesialundervisn. ass.
2014
2015
Endring
%
546
569
23
4,2
1729
2066
337
19
0
0
0
0
Innledning
Fevik skole er begynt på sitt andre år som 1-10-skole. Skolen har økt
elevtallet med 23 elever siden oppstart i august 2014. Barnetrinnet har 402
elever, og ungdomstrinnet har 167 elever. Fevik skole har totalt 70 ansatte.
På grunn av det økende elevtallet er det ansatt en ny lærer på første trinn,
en lærer på ungdomstrinnet og en fagleder for 1.-4. trinn. Skolen er nå
organisert med 3 avdelinger med hver sin fagleder:1-4, 5-7 og 8-10. Det er
også ansatt en leselærer på 2. og 3. trinn. Den siste læreren er tilsatt med
øremerkede midler til styrking av leseferdighetene på 2. og 3. trinn.
Grimstad kommune
Fevik skole har stort sett oppnådd sine mål for 2015. Vi sliter med et høyt
sykefravær på over 8 %. Flere ansatte har og har hatt lange sykefravær i
perioden.
Kursing av personalet i ”Det er mitt valg” har vi dessverre valgt å utsette på
nytt, fordi arbeidet med den skolebaserte kompetanseutviklingen i skriving
tar mye av personalmøtetiden.
71
Fevik skole har økt sine inntekter fordi vi har flere sykepengerefusjoner. Det
er også mange flere barn i SFO enn året før.
Fevik skole opererer ikke med faste spesialundervisningsgrupper i hele
undervisningsøkter. Elever som mottar spesialundervisning er inne i
klasserommet i så stor grad som mulig sammen med sin spesiallærer.
Lønnsutgiftene er lavere enn budsjettert, men de vil gå opp i løpet av høsten
på grunn av nyansettelsene.
Fevik skole vil kunne levere et mindreforbruk på minimum 700 000kr.
Fevik skole setter ikke i verk spesielle tiltak for å bedre den økonomiske
situasjonen. Det jobbes kontinuerlig med å finne kreative, gode løsninger for
å optimalisere elevenes læringsmiljø uten nødvendigvis å sette inn flere
ressurser.
Vurderinger
Ressursbruk
Det er en økning på 19 % i antall timer skolen bruker på spesialundervisning.
Antall elever som mottar spesialundervisning er ikke økt siden i fjor.
Fevik skole er nominert av fylkesmannen til dronning Sonjas skolepris for sitt
arbeid med inkludering. Det jobbes godt med det inkluderende
læringsmiljøet, slik at behovet for spesialundervisning er lite. Fevik skoles
grunnskolepoeng for skolens første 10. trinn lå godt over
landsgjennomsnittet og stemte godt overens med eksamensresultatene. Vi
ser en klar sammenheng mellom arbeidet med det inkluderende
læringsmiljøet og gode læringsresultater.
Nr
1
Mål
Fevik skole skal i 2015 ha et nærvær på 95 %
Beskrivelse
Oppfølgingsplan innen 4 ukers fravær, bruk av dialogplassen, fokus på trivsel i personalet
2
Fevik skole har i 2015 færre elever på det laveste
mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere
elever på det høyeste mestringsnivået enn
gjennomsnittet i landet.
3
Antall vedtak om spesialundervisning ved Fevik skole
skal ikke overstige 4 % i 2015.
4
Videreutvikle bruken av læringsplattformen It´s learning
5
Fevik skoles personale har kompetanse
I praktiske og varierte arbeidsmåter
Øve systematisk med ferdighetene lesing, skriving og regning i henhold til kompetansemålene
etter fullført 4., 7. og 10. trinn Benytte tidligere Nasjonale prøver innen januar på 4.og 7. og 8.
trinn
Nasjonale prøver tas opp som tema på foreldremøter våren 5. trinn og 7. trinn
Kursing av personalet i klasseledelse i forbindelse med ungdomsskolesatsingen fra august
2015
Tett oppfølging av lærerteamene
Tett dialog med foreldre og elever
Kompetanseheving av personalet innen tilpasset opplæring.
Kursing av personalet
Lære av andre skoler
Delta i SKU (Skolebasert kompetanse utvikling)
Erfaringsutveksling
6
Elevene ved Fevik skole opplever å ha et godt og trygt
skolemiljø
Grimstad kommune
Status
Revisjon av handlingsplan motmobbing.
Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen fra 7. -10.trin
Gjennomføre kursing avpersonalet i Det er mitt valg
72
24. Holvika skole
Enhetsleder:
Bjørn Malmo
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 403
-2 505
-1 102
23 064
24 716
1 652
1 338
1 316
-22
22 999
23 527
528
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
78,6
7,2
-1,6
2,3
Periodisert
avvik
%
-2 470
36
-1,4
23 704
-1 012
-4,3
1 173
-143
-12,2
22 407
-1 119
-5,0
2014
2015
Endring
%
54,3
56,2
1,9
3,4
62,9
68,2
5,3
8,4
5,9
8,6
2,7
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
2015
Endring
%
469
507
38
7,5
4492
4912
420
9,3
13 116
12 776
340
-2,6
Innledning
Målet har vært å ha fokus på læringsmiljø og nedskjæring av utgifter til lønn.
Vi har lyktes godt å skjære ned lønnsutgifter, men er ikke i mål.
Økonomisk mål ikke nådd. Har ca 75 000 for mye i månedlige utgifter til
lønn. Vi er under veis til å nå fraværsprosenten, men ligger fremdeles for
høyt. Vi har nedgang fra første tertial. Bra resultater på elevtester og greit
resultat på grunnskolepoeng – over landsgjennomsnittet.
Ressursbruk
Fra april 2015 har vi kuttet flere årsverk i skolen. Lønnsutgiftene er omtrent
400 000 kr lavere nå. Vi har høyere forbruk på andre utgifter i år på grunn av
kjøp av lærebøker til flere klasser.
Grimstad kommune
Fra oktober forsøker vi å kutte med ca 70 000 per måned ved å redusere
personalet.
Vi ligger an til et merforbruk på 350 000 for året 2015. Vi skal dele Holviga
skole, og jeg har ikke helt tallet for hver av skolene, men ut fra tall fra
økonomiavdelingen har vi lønnsutgifter rett under 94 % av forventet budsjett
for 2016. Det gjelder for hver av avdelingene.
Vurderinger
Skolen har et godt miljø for deling av kunnskap mellom ansatte. Vi har
bedret samarbeidet mellom barne– og ungdomstrinn. Vi har satt oss høye
73
læringsmål. Vi er med på SKU, og håper å få effektivitet ut av det målt i økte
kunnskaper og bedre resultater på elevundersøkelsene inn mot elevene. Vi
vil implementere resultatet av tilsynet til å få en skole som har gode rutiner
som igjen gjenspeiler læring og trivsel - en god skole for alle. Vi har
nulltoleranse for mobbing av alle slag og jobber med det hver dag.
Nr
Mål
Beskrivelse
1
Grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet
2
Øke leseferdighetene fra småskolen
Det vil hjelpe i alle fag oppover i systemet
3
Høyere tilstedeværelsesprosent
Varierer en del og er forskjellig på avdelingene
4
Øke kompetansen på TPO
Delta i diskusjoner og innhente ekstern hjelp
5
Nulltoleranse for mobbing
Jobbe kontinuerlig for et godt inkluderende miljø
Grimstad kommune
Status
74
25. Landvik skole
Enhetsleder:
Kjetil Glimsdal
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-2 479
-3 028
-549
18 436
19 972
1 536
1 473
1 326
-147
17 430
18 270
840
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
22,2
8,3
-10,0
4,8
Periodisert
avvik
%
-2 888
140
-4,8
19 345
-627
-3,2
1 096
-230
-21,0
17 553
-717
-4,1
2014
2015
Endring
%
41,6
44,5
2,8
6,8
51,5
55,6
4,1
8,0
6,6
4,3
-2,4
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
2015
Endring
%
433
435
2
0,5
3 173
2 869
-304
-9,6
5 434
4 940
-494
-9,1
Innledning
Tertialet har vært preget av en god avrunding av et skoleår, gjennomføring
av ferie-SFO, og fin start på nytt skoleår. Vi er på god vei til å realisere
enhetens målsetninger for 2015.
Vi er svært glade for at rehabilitering av Landvik
planleggingen er i gang. Det er et sterkt ønske
midlertidige skolelokaler under byggeperioden blir i
skolen. Det vil være en stor fordel ressursmessig og
elevflokken og personalstaben på et sted.
Grimstad kommune
skole er bestemt og
fra Landvik skole at
umiddelbar nærhet til
pedagogisk å ha hele
Vi har nådd de mål vi har satt oss, og som det er mulig å nå innen 2. tertial.
Fylkesmannen i Aust-Agder skal høsten 2015 gjennomføre et tilsyn med
Grimstad kommune der elevenes rett til godt psykososialt miljø er tema.
Landvik skole er valgt ut som sted for tilsynet. Forberedelsene til tilsynet går
etter planen.
Ressursbruk
Sykefraværet er betydelig lavere i år enn i fjor. Noe av nåværende
sykefravær er langtidsfravær (130 % stilling) der vi har satt inn vikar. I tillegg
har vi hatt en overlappingsperiode for nyansatt spes.ped.koordinator.
Elevtallet ved skolestart viser ni elever færre enn det som var forventet i mai
da ansettelser ble gjort. Vi har fått to flere elever siden 1.tertial som trenger
75
oppfølging en til en. Disse momentene er forklaringen på økningen i brutto
årsverk.
Vi kutter en 80 % lærerstilling fra midten av september (kr 170 000). Noe
innkjøp av lærebøker utsettes (kr 80 000). Vi minimaliserer bruken av vikarer
ved korttidsfravær (kr 300 000). Utestående refusjoner fra frikjøp av
tillitsvalgte er på kr 430 000. En 100 % stilling i administrasjonen blir stående
vakant de to siste månedene av året (kr 150 000).
Med de tiltakene som er angitt, så skulle vi komme ut med et lite
mindreforbruk på om lag kr 30 000.
Vurderinger
Arbeidspresset på de ansatte er til tider svært stort. Dette kan medføre
sykefravær. Når vi ikke kan/skal bruke vikarmidler i særlig grad, kan det gå
ut over skolekvaliteten. Dette er en risiko vi vil følge nøye med på.
Nr
1
2
3
4
5
6
Mål
Landvik skole har lavt sykefravær, og et nærvær på
minst 93,5 %.
Personalet ved Landvik skole er fortrolige med
begrepet innovasjon, og bruker ulike
innovasjonsverktøy.
Det drives målrettet innsats for tilpasset opplæring.
Andelen av elever som har vedtak om
spesialundervisning er under 7 %.
Landvik skole har, i snitt over en treårsperiode, et
resultat på nasjonale prøver der skolen har prosentvis
færre elever på laveste mestringsnivå og flere elever på
høyeste mestringsnivå enn gjennomsnittet for landet.
Elevene vet hva de skal lære i de ulike fag.
Kompetansemål er forankret og konkretisert.
Landvik skole er en traumebevisst skole.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Skape godt, helsefremmende arbeidsmiljø.
Tett oppfølging av sykmeldte
Tema i felles plantid. Tydelig forventning om at verktøyet brukes.
Status
Bruke ressursteam aktivt, og støtte lærerne i å gi best mulig TPO.
Arbeide systematisk med nasjonale prøver. Ha et særlig fokus på guttenes læringsresultater.
Arbeide for at årsplaner/læreplaner stadig forbedres.
Bruke It's learning som verktøy.
Fullføre RVTS sitt program for økt traumebevissthet
76
26. Eide skole
Enhetsleder:
Ann M. Knutsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-412
-441
-29
5 313
5 791
479
496
267
-229
5 396
5 617
220
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
7,1
9,0
-46,2
4,1
Periodisert
avvik
%
-410
32
-7,7
5 108
-683
-13,4
403
136
33,8
5 101
-516
-10,1
2014
2015
Endring
%
12,2
10,4
-1,8
-15,1
13,9
16,1
2,2
16,1
8,2
7,7
-0,5
Aktivitetsdata
2014
Antall elever
87
893
1254
2015
Endring
94
7
1026
133
1938
684
%
8
14,8
54,4
Innledning
Budsjett er redusert betydelig for Eide skole fra 2014 til 2015 som følge av
redusert elevtall. Vi ser nå en motsatt utvikling og har per dags dato 94
elever. Vi reduserte antall årsverk i høst, og har måttet slå sammen klasser i
flere fag. Vi har for lite ressurser til forebyggende pedagogisk arbeid.
Til tross for dette bærer skolen preg av høy trivsel både hos ansatte og
elever gjennom ulike undersøkelsene som ble tatt i vinter.
Vi har fått økt antall enkeltvedtak fordi vi har fått en ekstra A-elev og fordi vi
ikke har ressurser til å ha to pedagoger i klassen der hvor det trengs. Vi
arbeider systematisk både med Grimstadprøvene og øving på nasjonale
Grimstad kommune
prøver og andre kartleggingstester for å heve elevenes faglige kunnskap. Vi
har også lesekurs for de lavere klassetrinnene. Samarbeid med foreldre,
andre enheter og øvrige instanser er bra, men vi har vært preget av den
fraflytningen fra bygda som reduserer antall elever ved vår skole. Heldigvis
er denne trenden ved å snu. Det bekymrer våre foreldre at vår bemanning er
blitt såpass redusert at vi må slå sammen klasser. I forhold til
elevundersøkelsen trives våre elever godt på skolen, og det er svært få som
opplever mobbing i skolehverdagen. Vi har utviklet en ny sosial lærerplan og
ny mobbeplan som en del av det forbyggende arbeidet mot nettopp
mobbing. Vi arbeider med Det er mitt valg på alle klassetrinn.
77
Ressursbruk
Vurderinger
Vi er ikke i rute med budsjettet ennå, men har slått sammen flere klasser i
flere fag og redusert bemanningen ytterligere per 1. august. Vi mangler
midler fra UiA og noen midler for 7 flere elever. Vi får også noe tilskudd fra
Den naturlige skolesekken, men dette vil ikke være nok til å gå i balanse mot
slutten av året. Vi har tilnærmet innkjøpsstopp og vi bruker minimalt med
vikar. Vi har kuttet vekk timer som gikk til sosiallærer, trivselsleder, bibliotek.
Vi når ikke målet om 93 % nærvær. Det skyldes 150 % langtidssykemeldte i
vår. Vi har ingen sykemeldte per dags dato.
Eide skole er inne i en positiv utvikling hvor vi ser at elevtallet også er på vei
opp igjen. Vi har et tett samarbeid med UiA, der veiledning er en stor del av
arbeidet. Vi er stolte av å være med på å forme fremtidens lærere. Denne
typen arbeid vil vi også bruke når det gjelder å bedre undervisningskvaliteten
og personalets profesjonelle standard ved å ha innført skolevandring der
rektor vil observere undervisningen. Deretter blir det påfølgende samtaler
hvor vi ser på ulike aspekter ved det å undervise. Skolen har et
forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av det arbeidet hver enkelt
lærer gjør i undervisningssituasjonen. Vi vil også i dette arbeidet ha økt
fokus på klasseledelse og vurdering for læring.
Vi kan ikke justere mer på bemanningen enn det vi allerede har gjort. Vi
kommer ikke i balanse ved årets slutt.
Estimat for mer- eller mindre forbruk i 2015 i forhold til vedtatt budsjett
Vi kommer til å gå med 2-300 000 kr i underskudd mot årets slutt. Vi kan
ikke redusere mer på bemanningen enn det vi allerede har gjort. Vi kommer
til å være i rute med bemanningen i forhold til budsjettet for 2016.
Grimstad kommune
78
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Mål
Nærvær
Eide skole skal ha et nærvær på
minst 93 %.
Innovasjon
Enheten skal utvikle en ny modell for skolevandring.
Modellen utprøves i løpet av 2015.
Etikk
Eide skole skal i løpet av 2015 ha fokus på etikk
(kommunens etiske retningslinjer) gjennom jevnlige
drøftinger i personalet av aktuelle, etiske
problemstillinger.
BeredskapEnheten skal oppdatere krisepermen, ha
en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført minst én
beredskapsøvelse i løpet av 2015.
Kvalitet
Arbeide kontinuerlig og systematisk for å utvikle skole hjem samarbeidet og trivsel ved skolen.
Nasjonale prøver Enheten bedrer sine resultater på
nasjonale prøver i forhold til mål for Grimstadskolen.
SpesialundervisningGi et best mulig tilpasset
opplæringstilbud og redusere antall elever med
enkeltvedtak.
Læringsmiljø
Elevene trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i
landet.
Økonomi
Enheten skal ha en rutine for kontroll innen økonomistyring.
Partnerskole for UiA.
Enhetens samarbeid med UiA om lærerutdanning
videreføres.
Write an Opera – prosjekt-som metode.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Forbedre miljøtiltak og tett oppfølging av sykemeldte.
Enheten prioriterer trivselsfremmende tiltak som trening og måltider på planleggingsdager
m.m.
Enheten skal gjennomføre skolevandring med fokus på klasseledelse og relasjoner.
Status
Enheten tar opp etiske temaer i de ukentlige personalmøter, teammøter og
medarbeidersamtaler.
Krisepermen blir oppdatert med fullstendige navnelister. Beredskapsgruppe skal opprettes.
Enheten videreutvikler rutiner for tidlig innsats i forhold til elevenes psykososiale miljø,
prosedyrer for tiltak i forhold til elevens læringsutbytte og rutine ved problematisk skolefravær.
Enheten har fokus på læringseffektivitet, herunder systematisk øving på nasjonale prøver og
Grimstadprøvene.
Enheten følger Grimstadskolens struktur med aktivt ressursteam i tillegg til tydelig fokus på
reduksjon av andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning.
Enheten vektlegger tett samarbeid i
personalet. Stor voksentetthet i friminuttene.
Klasseledelse er et viktig satsingsområde.
Vi har trivselsundersøkelser minst to ganger i året der kontaktlærerne snakker med hver
enkelt elev.
Enhetsleder skal etablere en kontrollrutine for kvalitetssikring for regnskap/budsjettbalanse.
Månedlige økonomimøter med kommunalsjef.
Skolen er praksisskole for praktisk-pedagogisk utdanning. Samarbeidet styrkes gjennom tett
samarbeid med UiA og utvikling av gode rutiner for mottak av studenter. Tett samarbeid
mellom enhetsleder og øvingslærere.
Videreutvikle dette kreative og tverrfaglige arbeidet i samarbeid med det nasjonale nettverket
vi er en del av.
79
27. Grimstad ungdomskole
Enhetsleder:
Svein Pedersen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-271
-937
-666
18 848
20 030
1 182
821
784
-37
19 398
19 877
480
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
245,3
6,3
-4,5
2,5
Periodisert
avvik
%
-540
397
-73,5
18 694
-1 336
-7,1
733
-51
-6,9
18 887
-990
-5,2
2014
2015
Endring
%
44,0
45,2
1,3
2,9
50,0
49,7
-0,3
-0,6
6,3
3,9
-2,4
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
393
4750
2455
2015
Endring
386
-7
3629
-1121
se merknad*
-
%
-1,8
-23,6
-
Innledning
Grimstad ungdomsskole er inne i en god utvikling på de fleste områder.
Enheten får i økende grad positive tilbakemeldinger fra brukerne. Enheten
prioriterer undervisningskvalitet og læringsmiljø. Det legges stor vekt på
utvikling gjennom sterk grad av samarbeid og klar ledelse. Samarbeidet
med UiA er en vesentlig faktor når det gjelder utvikling av kompetanse og
profesjonalitet.
Samarbeidet med UiA om praktisk-pedagogisk utdanning er i løpet av
2014 utviklet til et nivå som preges av likeverdighet og gjensidig nytte.
Grimstad kommune
Etter innspill fra Grimstad ungdomsskole har UiA opprettet et nytt studium i
veiledningspedagogikk på 15 studiepoeng. Studiet skal nå tilbys for første
gang med hele personalet ved Grimstad ungdomsskole som “pilot”. Skolen
blir på denne måten styrket og godkjent som praksisskole for den nye
lektorutdanningen. Kompetanse innenfor veiledning er en viktig faktor når
det gjelder å bedre undervisningskvaliteten ved skolen, og studiet, som
varer i 1,5 år, er en del av skolens tiltak under statens satsing
Ungdomstrinn i utvikling.
Skolens miljøteam er en betydningsfull faktor når det gjelder læringsmiljøet
generelt, oppfølging av elever med behov for tilpasninger og arbeidet mot
krenkende atferd. Enheten skårer bedre enn snittet for landet, fylket og
kommunen når det gjelder mobbing på ungdomstrinn.
80
Når det gjelder grunnskolepoeng har enheten som mål å ligge på eller over
landssnittet. Dette vil statistisk sett variere fra år til år, og våren 2015 ligger
resultatet under landssnittet. For å bedre karakterresultatene vil enheten
blant annet legge større vekt på samarbeidet med barneskolene i kretsen
for å styrke undervisningskvalitet og samkjøring gjennom alle 10 årene.
Ledelsen har iverksatt oppfølging av undervisningen ved observasjon.
Dette er i tråd med den nye kommunedelplanen for skolesektoren. Rektor
og fagledere observerer gjennom tilstedeværelse i undervisningen og
følger opp med tilbakemeldinger.
Et modulbygg i to etasjer er montert og i funksjon som undervisningsareal
fra skolestart. Dette har avhjulpet den mangelen på rom som har preget
skolen i en del år. I kroppsøving må halvparten av timene arrangeres ute
fordi skolens gymsal kun dekker halvparten av skolens behov. Dette har
som konsekvens at undervisningen i faget ikke kan holde ønsket kvalitet.
Nedgangen i andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fører
til færre lærertimer til spesialundervisning. Reduksjonen er på 23,6 % fra 2.
tertial 2014. Frigjorte timer legges inn som styrking for å opprettholde et
undervisningstilbud som ikke fører til ny økning i antall enkeltvedtak.
Modellen for miljøteam ved enheten gjør at det ikke lenger gir mening å
operere med et timetall for miljøarbeider koblet til spesialundervisning.
Miljøarbeiderne arbeider fleksibelt og i henhold til sakkyndige vurderinger
som tilrår fleksibel og situasjonsbestemt oppfølging.
Ressursbruk
Enheten har et merforbruk på 990 000 kr per andre tertial. Noe av dette blir
dekket inn av refusjon for gjesteelev fra annen kommune. I tillegg er
sparetiltak iverksatt. Nærværsprosenten har en tilfredsstillende utvikling og
har en framgang fra 93,7 % fra andre tertial 2014 til 96,1 %. Enheten er
inne i en periode med reduksjon i elevtall og som en konsekvens en
reduksjon i budsjettet. Det er en utfordring å opprettholde kvaliteten i en
periode der budsjettet avtar og behovet er tilnærmet konstant.
Grimstad kommune
Enheten har ved overgangen til nytt skoleår per 1. august redusert antall
årsverk med 1,4 lærerstillinger. Reduksjonen er et resultat av analyser og
av dialog i de kommunale økonomioppfølgingsmøtene. Reduksjonen på
1,4 årsverk fører til en reduksjon på 24 undervisningstimer og en overgang
til større klasser. På det nye 8.-trinnet betyr det en økning fra 25 til 31
elever per klasse. Tiltaket representerer en økonomisk innsparing i 2015
på ca 400 000 kr. Ellers har enheten innført tilnærmet innkjøpsstopp og har
en klar innsparende praksis når det gjelder å sette inn vikar ved fravær.
Estimat for mer- eller mindreforbruk i 2015 i forhold til vedtatt
budsjett
Enheten har for høyt lønnsvolum, og vil uten tiltak få et merforbruk estimert
til 600 000-700 000 kr. Gjennom den iverksatte innsparingen på ca 400
000 kr i lønnsutgifter vil merforbruket reduseres til 200 000–300 000 kr og
være rundt 1 % av budsjettet.
Vurderinger
Enheten har redusert andelen elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning fra 15 % til 7,8 %. Dette skyldes en bevisst satsing
internt og samarbeid på flere plan i den kommunale organisasjonen.
Skolen har tilnærmet nådd et delmål om halvering av andel elever med
spesialundervisning og vektlegger ytterligere reduksjon.
De fleste klasserommene er dimensjonert for maksimalt 25 elever.
Budsjettreduksjoner, slik elevtallene per trinn er nå, vil kunne redusere
antall klasser fra 5 til 4 på hvert trinn slik at klassestørrelsen blir på rundt
30 elever. Dette gir utfordringer både på grunn av klassestørrelse og
romstørrelse. Økt klassestørrelse kombinert med nedgang i lærertetthet vil
videre kunne øke andelen av elever som har enkeltvedtak om
spesialundervisning.
81
Nr
1
Mål
Innovasjon
Enheten skal utvikle en ny modell for skolevandring.
Modellen utprøves i løpet av 2015.
Beskrivelse
Enheten skal gjennomføre en prosess som munner ut i en enhetstilpasset modell for
skolevandring.
2
Kvalitet
Elevene trives bedre på skolen enn gjennomsnittet i
landet. Færre elever opplever mobbing på skolen
høsten 2015 enn høsten 2014.
3
Nasjonale prøver Enheten oppnår resultater på
nasjonale prøver i overensstemmelse med målene for
Grimstadskolen.
Spesialundervisning
Antall vedtak om spesialundervisning skal være under 8
% innen utgangen av 2015.
Enheten vektlegger tett samarbeid i personalet. Enheten prioriterer små basisgrupper (12-15
elever pr kontaktlærer) for å ha tettere oppfølging av hver elev. Enhetens miljøteam arbeider
systematisk for et bedre miljø.
Klasseledelse er et pågående satsingsområde som blir videreført gjennom SKU (skolebasert
kompetanseutvikling).
Enheten har fokus på læringseffektivitet, herunder systematisk øving på nasjonale prøver.
4
5
Grunnskolepoeng
Enheten har grunnskolepoeng våren 2015 på samme
nivå eller høyere enn gjennomsnittet for landet.
6
8
Eksamensresultater
Enheten skal i 2015 ha resultater på skriftlig eksamen i
engelsk, norsk og matematikk som er minst på nivå
med gjennomsnittet i landet.
Enhetens samarbeid med UiA om lærerutdanning
videreføres.
Enhetens bibliotek sorteres etter tema.
9
Enheten utvikler bedre klasseledelse/læringsledelse
7
Grimstad kommune
Status
Enheten følger Grimstadskolens struktur med aktivt ressursteam i tillegg til tydelig fokus på
reduksjon av andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Enheten deltar i
kretsnettverk med kretsens barneskoler. Nettverket samarbeider om dette målet. Fra oktober
2012 til oktober 2014 hadde enheten en reduksjon fra 15 % til 9,5 %.
Bedring av karakterresultatene er et av enhetens pågående satsingsområder. Enheten har
utarbeidet kriterier for måloppnåelse i alle fag og undervisningen er under justering for å
bedre læringseffekten. Et utvidet samarbeid med barneskolene i kretsen forventes også på
sikt å bedre karakterresultatene.
Enheten har bedring av karakterresultatene som pågående satsingsområde. Undervisningen
blir spisset mot mestring av eksamensprøvene.
Skolen er en likeverdig samarbeidspartner for UiA om praksis under praktisk-pedagogisk
utdanning, PPUA/PPUY. Skolen gir bidrag til styrket kvalitet og fornying i lærerutdanningen.
En omorganisering av bøkene etter tema gjør det lettere for elevene å finne fram og gir bedre
muligheter for visuell presentasjon av bøkene.
Deltakelse i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling fra høsten 2015.
82
28. Fjære ungdomskole
Enhetsleder:
Åge Knutson Krogelien
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-784
-480
304
14 171
9 029
-5 143
482
331
-151
13 870
8 880
-4 990
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-38,8
-36,3
-31,3
-36,0
Periodisert
avvik
%
-423
57
-13,4
7 019
-2 010
-28,6
400
69
17,2
6 996
-1 885
-26,9
2014
2015
Endring
%
28,0
18,6
-9,4
-33,5
38,2
24,4
-13,8
-36,2
8,5
16,5
8,0
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
2015
Endring
138
142
4
456
940
484
3620
4275
655
%
2,9
106,1
18,1
Innledning
Fjære ungdomsskole startet perioden med for høy drift gjennom bemanning.
Enheten har hatt et høyt langtidsfravær i perioden. Organiseringen av
elevene, på bakgrunn av prosjektet om å redusere spesialundervisning, har
vært vellykket.
Fjære ungdomsskole fikk gode resultater til muntlig eksamen og skriftlig
eksamen i norsk og engelsk våren 2015. Resultatene i matematikk var ikke
tilfredsstillende. Undersøkelser viser at det var høy trivsel blant elevene og
ansatte.
av sykemeldingene er ikke grunnet arbeidssituasjonen, men alvorlige
diagnoser. Korttidsfraværet er lavt. Oppfølgingsplanen følges ved hvert
sykdomsfravær. Reorganiseringen Fevik-Fjære har resultert i et overforbruk
på pedagoger. Dette reduseres etter 1. august. Reduksjon av pedagoger er
på rundt 300 prosent. Det er forventet en balanse i 2016-budsjettet.
Restriktiv bruk av vikarer til korttidsfravær. Innføre en tilnærmet
innkjøpsstopp. Innføring av større undervisningsgrupper i muntlige og
praktiske fag og reduksjon i funksjoner, for eksempel er ledelsen redusert fra
160 % til ca. 100 %.
Ressursbruk
Enheten har hatt noe langtidssykefravær og behov for vikarer. Hoveddelen
Grimstad kommune
83
For enheten er estimatet et overforbruk på rundt 2 000 000 kr. Målet er å
redusere merforbruket med 200 000 kr til 250 000 kr i løpet av årets siste
måneder. Blant årets nye elever er det to gjesteelever som gir store inntekter
til enheten.
helse, da vi mistet fagkompetansen på grunn av reorganiseringen. Dette må
skolen bygge opp igjen.
Vurderinger
For å opprettholde dagens elevtall, må skolen ha en bred og god faglig
kompetanse for å være attraktiv for nye elever
Økt antall elever med spesielle behov kan utløse behov for økt bemanning.
Enheten er flink til å tilrettelegge og inkludere alle elever. Fjære
ungdomsskole kan bli bedre på enkelte fag, eks. musikk, språk og mat og
Fjære ungdomsskole har en høy grad av trivsel blant elever og ansatte og et
godt skole – hjem-samarbeid.
Nr
1
Mål
Innovasjon i organiseringen av undervisningen.
2
Bedre resultatet på nasjonale prøver, høyne
grunnskolepoeng og bedre eksamensresultater
3
Redusere antall vedtak om spesialundervisning
Arbeide innovativt med å implementere spes.pedprosjektet ved skolen
4
Bedret læringsmiljø, høyere trivsel og redusert mobbing
5
Skolen skal ha et nærvær på minst 94 %
6
Arbeide for å nå målet om budsjettbalanse
Grimstad kommune
Beskrivelse
Elevene organiseres i tre grupper i skriftlige fag (norsk, matematikk og engelsk), ellers i to
grupper. Inkluderer alle elevene, unntaket er en liten gruppe på 4 elever (kalt 8-9-10-klassen).
Ny organisering av undervisningen ser ut til å gi mer ro og bedre muligheter for faglærerne til
å drive tilpasset opplæring. Dette øker læringsutbyttet og bør høyne snittresultatene våre.
Jobbes aktivt i bruk av tverrfaglighet.
Vår nye organisering av undervisningen har allerede drastisk redusert antall elever med
enkeltvedtak om spesialundervisning.
Holde et faglig tett samhold på en liten enhet, for å fange opp alle elever i ordinære klasser.
Årets nye elever krever økt voksentetthet.
Mindre undervisningsgrupper gir økt kontakt mellom lærer/elev og bedre mestring faglig.
Gruppene gir også mindre rom for mobbing
Oppfølgingsplan innen 4 ukers fravær
Bruk av dialogplassen
Fokus på trivsel i personalet
Redusere antall stillinger ved enheten, slik at målet nås. Omstrukturere i organisasjonen, ved
å redusere funksjonsstillingene til et minimum.
Status
84
29. Fjære barneskole
Enhetsleder:
Karl Axel Moen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-3 379
-3 702
-323
16 345
16 514
169
1 165
1 118
-46
14 131
13 931
-200
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
9,5
1,0
-4,0
-1,4
Periodisert
avvik
%
-3 429
272
-7,9
15 546
-969
-6,2
1 042
-76
-7,3
13 158
-773
-5,9
2014
2015
Endring
%
34,4
34,0
-0,4
-1,2
44,7
49,2
4,4
9,9
5,8
8,4
2,6
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
2015
Endring
%
320
300
20
- 6,3
4 513
4 224
6
0,2
4 693
3 870
13
0,3
Innledning
Fjære barneskole har hatt et høyt sykefravær i starten av denne
tertialperioden. Totalt har det vært et relativt høyt sykefravær, men i juli og
august var sykefravær lavt. Resultatet av dette gjør at avviket mellom
budsjett og regnskap blir noe større i forhold til 1. tertial. Inntekter (SFO og
refusjoner) er med på å redusere totale netto utgifter.
Antall elever ved Fjære barneskole har gått ned grunnet få elever ved 1.
trinn. Vi har imidlertid hatt en økning i antall elever som benytter seg av SFO
fra oppstart etter sommerferie.
I perioden har driften vært preget av nøysomhet i forhold til vikarbruk, og i
mange tilfeller settes det ikke inn vikar. Når det gjelder driftsbudsjettet
innvilges kun det mest nødvendige i forhold til den daglige driften.
Det har vært et tydelig fokus på organiseringen rundt fravær og interne
løsninger. Dette resulterer i at vi ikke øker budsjettavviket ytterligere, men
samtidig får ned den gjennomsnittlige sykefraværsprosenten i denne
perioden.
Grimstad kommune
Skolen har i slutten av perioden (1. august) fått tilsatt ny rektor.
Målet om nærvær er ikke innfridd. Det kan delvis forklares med 8
graviditeter, og en rekke delvise sykemeldinger forbundet med disse. Mer
bekymringsfullt er antall sykemeldinger for øvrig, og det høye
korttidsfraværet. I august ble flere systematiske tiltak iverksatt i forhold til
denne problematikken. Enheten vil jobbe med dette fremover.
Skolen har blitt miljøfyrtårnsertifisert. Vi har nå fire miljøstasjoner stasjonert
rundt i våre lokaler. Vi har også fått ny og utvidet søppelbod hvor det har blitt
85
lettere å kildesortere. Miljøfyrtårnsertifisering var også en av målsetningene
innenfor innovasjon.
Innovasjon. Skolen har videreført fokuset og tenkningen fra
spes.ped.prosjektet. Tydeligst er dette ved at vi kun unntaksvis innvilger
spesialundervisning på elever med anbefalinger om få pedagogtimer og på
elever som har blitt tilrådd miljøarbeider. Fokuset bør videreføres.
Etikk. Etiske problemstillinger er tatt opp på storteam. Et eksempel var at vi
tok opp en lærers rolle på ansvarsgruppemøter.
Beredskap. Skolen har oppdatert kriseperm. Vi gjennomfører brannøvelser i
henhold til planer. Beredskapsplaner i forhold til brann har også blitt
oppdatert og tatt opp i personalet.
Tidlig innsats. Rutinene ved overganger (barnehage, ungdomsskole) har blitt
bedret. I personalmøtetiden har det vært arbeidet med grunnleggende
ferdigheter. I høst videreførte vi fokuset på klasseledelse og gjennomførte
blant annet skolevandring. Vi avholder intensive kurs i lesing og matematikk
for elever som strever. Kartleggingsprøver registreres i Vokal.
Nasjonale prøver. Mål delvis innfridd. Samarbeidet mellom småskole og
mellomtrinn har blitt noe bedret, og det har vært mer fokus på analyse av
resultater og fokus på tiltak i etterkant av nasjonale prøver. Kommunale
retningslinjer for nasjonale prøver og Grimstadprøvene har blitt fokusert på.
Læringsmiljø. Skolen har utarbeidet egen plan for arbeid som fremmer
helse, trivsel og læring. Skolen har fra august gått i gang ned
trivselslederprogram som skal styrke aktivitet, samarbeid og mestring i
friminuttene gjennom organisert lek.
Ressursbruk
Tiltak iverksatt fra august 2015 er følgende: Økonomi- og
personalorganisering har en direkte korrelasjon, av den grunn har hvert team
hatt i mye større grad ansvar for intern organiseringen ved avspasering,
kortidspermisjoner og sykdom. Det skal ses på interne løsninger ved for
Grimstad kommune
eksempel avspasering, før en søker videre til ledelse. Alle kurs ansatte
søker om, vurderes nøye av ledelsen. Planleggingsdager gjennomføres ved
enheten. Innkjøp som ikke er av en vedlikeholdende art avslås. Ekskursjoner
gjennomføres i all hovedsak i nærmiljøet. Vi samarbeider tett med tillitsvalgt i
forhold til gode løsninger og henter inn støtte og innspill fra
administrasjonen.
De overnevnte tiltakene vil føre til at overforbruket estimeres til ca. 700 000
kr forutsatt at personalsituasjon og elevsituasjonen er noenlunde uforandret
frem til 01.01.16. Estimatet er gitt ut fra de overnevnte tiltakene og ut fra
budsjett per dags dato, sett i forhold til den økonomiske utviklingen dette har
gitt i august og erfaringsbaserte utgifter i løpet av årets siste fire måneder.
Vurderinger
Fjære barneskole har et godt omdømme. Skolen arrangerer en rekke
samlinger som foreldre/foresatte og nærområdet setter stor pris på. Vi har
mange dyktige pedagoger og miljøarbeidere, som daglig holder høyt nivå på
det faglige og sosiale området. Sammen bidrar vi til økt læringstrykk blant
våre elever.
I den senere tid har vi innledet et nærmere samarbeid med Fjære
ungdomsskole og Fevik skole. Dette synes vi er spennende og lærerikt. På
sikt ønsker vi et tettere samarbeid i nettverk øst, og særlig med tanke på å
sikre gode overganger til FUS for våre elever.
Tidlig innsats. Vi gjør mye bra i klassene i kombinasjon med den
kursvirksomheten som allerede er på plass. Det er med stor glede og
forventning at vi ser fram til å øke lærertettheten på 2. 3. og 4. trinn gjennom
intensive lesekurs. Fjære barneskole vurderer å styrke kunnskaper innen
lese- og skrivevansker gjennom å bli sertifisert som en dysleksivennlig skole.
Vi har også satt i gang trivselsledere som gjennomfører organiserte
aktiviteter for alle klasser i alle friminutt. Dette skaper mestring, aktivitet og
samhold blant elevene.
86
Nr
1
2
3
4
6
7
8
9
Mål
Nærvær: Skolen skal i 2015 ha et samlet nærvær på minst 93 % og
bidra positivt til at kommunens samlede nærvær blir høyere i 2015
enn i 2014.
Miljøsertifisering: Skolen skal bli miljøfyrtårnsertifisert i løpet av
2015.
Innovasjon: Innovasjon er å nyttiggjøre seg noe nytt som er nyttig. I
løpet av 2015 skal skolen gjøre seg kjent med innovasjonsverktøyet
BLT og ha prøvd ut vertkøyet på et konkret prosjekt (jf. KS’ sin
hjemmeside under innovasjon)
Etikk: Skolen skal i løpet av 2015 ha fokus på etikk (kommunens
etiske retningslinjer) gjennom jevnlige drøftinger i personalet av
aktuelle, etiske problemstillinger.
Beredskap:
Skolen
skal
ha
oppdatert
kriseperm
(beredskapsplaner), en aktiv beredskapsgruppe og gjennomført
minst én beredskapsøvelse i løpet av 2015.
Tidliginnsats: Skolen har gode verktøy og rutiner for tidlig innsats.
Nasjonale prøver: Skolen skal i 2015 ha færre elever på det
laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet og flere elever
på det høyeste mestringsnivået enn gjennomsnittet i landet.
Spesialundervisning: Skolen skal ikke ha mer en 8 %
spesialundervisning 2015.
Læringsmiljø: Elevene ved skolen skal trives bedre på skolen enn
gjennomsnittet i landet. Færre elever opplever mobbing på skolen
høsten 2015 enn høsten 2014.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Nærværsprosjekt
i
samarbeid
med
HR,
tillitsvalgte,
NAV
og
bedriftshelsetjeneste
bør
vurderes.
Ledelsen
bør
gjennomføre
medarbeidersamtaler minst en gang i året. Skolevandring bør videreføres.
Ledelsen må være mer til stede sammen med de ansatte. Trivselsgruppe bør
videreføres.
Skolen har blitt miljøfyrtårnsertifisert våren 2015.
Status
Implementere miljøsertifisering av skolen.
Videreføre spes.ped.prosjektet og sikre varig endring.
Ledelsen fortsetter å ta opp utvalgte etiske temaer i fellestiden. Verdi- og
elevsyn bør tas opp på seminar.
Målet videreføres.
Krisepermen oppdateres forløpende. Personalia i august hvert år. 2
brannøvelser i året.
Bedre dialogen mellom barnehager og skolen. Fokus på grunnleggende
ferdigheter. Lese- og matematikk-kurs. Kurs og fokus på klasseledelse og
grunnleggende lese- og skriveopplæring. Øke lærertettheten via intensive
lesekurs på 2. 3. og 4. trinn. Benytte Vokal og lage oppfølgingsrutiner etter
kartlegging. Tidlig innsats i forhold til adferd. Mål videreføres.(Kan spisses noe)
Sterkere samarbeid mellom småskole og mellomtrinn.
Bedre oppfølging av elever som skårer lavt på ulike tester/diagnostiske prøver.
Benytte Vokal. Følge kommunale retningslinjer for NP.
Kartlegge og iverksette systemtiltak på kort og lang sikt. Benytte Vokal og lage
oppfølgingsrutiner etter kartlegging. Holdningsskapende arbeid, bevisstgjøring i
personalet.
Iverksetting, oppfølging og evaluering av system- og tiltaksarbeid i henhold til
”Skolens plan for arbeid som fremmer helse trivsel og læring”.
87
30. Jappa skole
Enhetsleder:
May Elin Sunde Lien
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 796
-1 501
295
14 759
14 936
177
845
545
-300
13 808
13 980
172
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-16,4
1,2
-35,5
1,2
Periodisert
avvik
%
-1 468
33
-2,3
15 314
378
2,5
744
199
26,7
14 590
610
4,2
2014
2015
Endring
%
32,4
34,8
2,5
7,6
41,1
41,5
0,4
1,0
4,2
8,6
4,3
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
2015
Endring
302
303
1
3 277,5
3 087,5
- 190
3 420
3 524,5
104,5
%
-5,8
3,1
Innledning
Jappa skole har et mindreforbruk på 610 000 kroner. Inkludert i beløpet
ligger i underkant av 150 000 kroner. Dette er øremerkede midler til styrking
av leseopplæring på 1. – 4. trinn. Det er fortsatt utestående regninger på
høstens lærebøker, og enhetsleder er klar på at noe av mindreforbruket
også må nyttes til oppdatering av utstyr. Spesielt blir dette knyttet mot
fagene kroppsøving, IKT og bibliotek.
Enheten har fortsatt noen langtidssykemeldte og ansatte i permisjon i 2.
tertial. Dette betyr at det har vært brukt vikarer for å opprettholde optimal
drift. Tilgangen på kvalifisert vikar er ofte en utfordring. Sykefraværet våren
2015 var relativt høyt, og selv om det fortsatt er noe fravær ved oppstart av
høstsemesteret er tendensen at fraværet per dato har gått ned.
Grimstad kommune
Antall elever ved Jappa skole er relativt stabilt – 303 elever i september
2015. Antall brukere i skolens SFO har økt fra ca. 105 til 130. Det er derfor
et behov for tilsettinger av flere miljøarbeidere i SFO for å tilfredsstille krav til
bemanningsnorm som er en voksen per femten barn. Dette ivaretas inntil
videre ved bruk av tilkallingsvikarer.
Et høydepunkt var skolens sommeravslutning. Foresatte ble invitert til show
der alle elever medvirket. FAU hadde kafé. Takket være dyktige
medarbeidere på Jappa og foresatte som stiller opp, ble dette et vellykket
arrangement som vi er stolte av.
88
På grunn av stort behov hos enkeltelever har ikke timetallet brukt til
spesialundervisning
blitt
redusert.
Andel
elever
som
mottar
spesialundervisning hadde gått ned, men tilflyttede elever med behov betyr
at tallet ikke er endret i vesentlig grad. Flere elever får nå tilpasset
undervisning sammen med trinnet sitt. Dette kan gjennomføres fordi
ressursen som tidligere ble brukt til spesialundervisning nå kan brukes på
trinnet. Vi jobber hardt for å inkludere alle elever i ordinær undervisning
gjennom implementering av god tilpasset undervisning. Dette er i samsvar
med kommunens og skolens målsetting for spesialundervisning, og vi er på
vei mot full måloppnåelse. Skolen har i det siste fått overført flere elever med
store behov fra andre enheter i kommunen. Dette er en utfordring når
ressurser som eleven har hatt ikke følger med til ny skole, noe som
synliggjøres i antall timer det er behov for miljøarbeidere. Her har vi per dato
ikke samsvar mellom ressurser vi har og egentlig behov.
Jappa skole ble miljøfyrtårnsertifisert høsten 2014, og har full måloppnåelse
på dette området.
Det jobbes fortsatt med å styrke miljøteamet på skolen. Vi ser på muligheter
for å styrke dette arbeidet tilpasset grunnskolens barnetrinn. Vi jakter på
gode løsninger for å synliggjøre miljøarbeideres betydning for et godt
arbeidsmiljø for liten og stor. Utfordringen er elevenes ulike behov når det
gjelder alder og krav til spesiell oppfølging. Dette er et pågående arbeid,
som vi ser tar tid å få dit vi ønsker.
Tiltak innenfor kvalitetsforbedring består i fortsatt satsing på god
leseopplæring, leseforståelse og leseglede. Vi har utarbeidet en plan for
leseopplæring for alle trinn gjeldende fra august 2015. Kvalitetssikringen i
dette arbeidet ligger i et tett samarbeid mellom skolens ledelse,
skolebibliotekar, øvrige barneskoler i kretsen og Grimstad bibliotek. Ved
skoleårets oppstart gjennomførte alle pedagogene kurs med tema
leseopplæring, leseglede og leseforståelse. Dette inngår som en del av
skolens plan for leseopplæring. Samtidig gir det økt forståelse for
prioriteringer som gjøres med tanke på å utnytte øremerkede midler til
leseopplæring optimalt.
ligge på landssnittet for nasjonale prøver, og at flest mulig ligger på middels
og høy måloppnåelse i testene som gjennomføres.
Vårt fokus på tydelig klasseledelse bidrar til godt læringstrykk i
undervisningen. Hele personalgruppen ble kurset i metoden ”læringspartner”
i august. Denne metoden brukes nå på samtlige trinn, og det gir elevene
øvelse i å reflektere positivt over eget og medelevers arbeid. Dette gir et
godt grunnlag for forståelse av egen læring.
Vi arbeider hele tiden for at enheten Jappa skole skal fremme helse, trivsel
og læring! Fra vår 2014 har enheten vært en av tre skoler som deltar i
RVTS-kursing.
Jappa skole har en god SFO. Dette er bekreftet i tidligere
foreldreundersøkelser. Enhetsleder og SFO-leder får også daglige positive
tilbakemeldinger fra foreldre. Vi er klare på at vi har barn som trives med å
være i vår SFO.
Ressursbruk
Jappa skole har et budsjettmessing mindreforbruk. Enhetsleder har god
økonomikontroll og styrer bevisst mot at enheten går i balanse innenfor
budsjettåret tilsvarende foregående år. Det er et uttalt behov å kunne styre
etter tildelt budsjett. Herunder ligger muligheten til å gjøre innkjøp for å
styrke god faglig kompetanse og et godt arbeidsmiljø. Det vises ellers til
innledningen av rapporten.
Enheten har så langt i 2015 ikke nådd målet om et nærvær på 95 %. Vi hatt
flere langtidssykemeldte og ansatte i permisjon. Det er en kontinuerlig
jobbutfordring å nå mål om økt nærvær.
Lønnsutgifter for arbeidstakere i de aktuelle vikariatene belastes enheten.
Siden vi mottar refusjoner, vil ikke økningen i årsverk føre til økte
lønnsutgifter.
Brutto årsverk for enheten er stabilt.
For å forsterke krav til faglig måloppnåelse for elevene, arbeider skolens
lærere positivt med vurdering for læring. Vi har som mål at våre elever skal
Grimstad kommune
89
Fortsatt nøkternhet når det gjelder økonomistyring på enhetsnivå. Vi har en
streng politikk på enheten når det gjelder å vurdere å prioritere
kostnadsbaserte kurs, innkjøp, og tjenester. Det vil ikke iverksettes spesielle
tiltak.
Estimat for mer - eller mindreforbruk i 2015 i forhold til vedtatt budsjett
Enheten vil med stor sannsynlighet ha et mindreforbruk ved årets slutt.
Enhetsleder har god økonomikontroll og styrer bevisst mot at enheten går så
nær som mulig i balanse innenfor budsjettåret.
Vurderinger
Jappa skole har et godt omdømme. Enhetsleder ønsker å berømme skolens
personale for den gode jobben som gjøres på alle nivå. Elevene møter hver
dag voksne som er godt forberedt både faglig og sosialt. Det stor bevissthet i
hele personalgruppen om at god trivsel gir grunnlag for god læring.
Jappa skole har et tett samarbeid med Grimstad ungdomsskole (GUS) og de
øvrige barneskolene som leverer elever til GUS. Vi mener at dette gir god
faglig kvalitetssikring når det gjelder våre elevers kunnskapsnivå før møtet
med ungdomsskolen. Nettverket oppleves som et svært nyttig samarbeid
som gir skoleledelsen på barnetrinnene god informasjon om
ungdomsskolens krav og forventninger. Dette betyr at vi har gode
Grimstad kommune
forutsetninger for å gi våre elever et godt kvalitativt skoletilbud gjennom hele
grunnskolen.
Et stabilt elevtall gir lite endring i budsjettall. Likevel vil et stort 1. trinn høsten
2015 bety et større antall barn i SFO. Et større antall barn i SFO setter krav
til økt bemanning i denne avdelingen. Også fordi en vil opprettholde den
gode kvaliteten vi har i dagens SFO. Økt bemanning vil gi økte lønnsutgifter,
men disse utgiftene bør kunne dekkes innenfor eget budsjett og bør ses i
sammenheng med økte inntekter via foreldrebetaling.
Jappa skole har en åpen skoleløsning og dette stiller spesielle krav til tett
samarbeid mellom pedagogene. Ut fra tildelte ressurser legger trinnlærerne
sine timeplaner. Elevenes behov skal være i fokus når arbeidet gjøres. Fra
tid til annen kan samarbeidsproblemer gi store utfordringer i dette arbeidet.
Dette prøver en å ta høyde for gjennom å evaluere og dele erfaringer fra det
som er gjort tidligere. Det oppleves da som nyttig å bruke lederverktøy, for
eksempel SWOT-analyse (fra Utdanningsdirektoratet), som kan gi oss
resultater vi kan bruke som grunnlag for planlegging og videre drift.
Forventningen er å redusere risikomomenter.
90
Målene under er SMART – mål, valgt ut fra hovedmål for skolesektoren i Grimstad i kommunedelplan for skolesektoren.
Nr
1
Mål
Nasjonale prøver
Skolen skal ha gode faglige resultater; Dvs. færre
elever på laveste mestringsnivå og flere elever på
høyeste mestringsnivå på NP enn gjennomsnitt for
landet.
2
Spesialundervisning
Skolen skal redusere
spesialundervisning.
antall
enkeltvedtak
Beskrivelse
Økt læringstrykk i undervisningen gjennom plan for læringsstrategier og begrepslæring på alle
trinn. Kartleggingsprøver for å følge opp resultater. Samarbeid med foreldregruppen og
Grimstad ungdomsskole og kretsnettverket. (GUS). Grimstadprøven – (overgangsprøve
mellom barne- og ungdomsskole).
om
Ses i sammenheng med og som en del av mål 1. Koordinator for spesialpedagogikk skal
sammen ledelse være pådriver i arbeidet. Fokus skal være å bedre kvaliteten på skolens
ordinære undervisning
3
Styrke bruken av skolens bibliotek og forsterke fokus på
lesing og leseglede gjennom økt utlån til elever.
Samarbeide med bibliotekar for å motivere til lesing og leseglede gjennom bruk av stillelesing
i undervisningen i kombinasjon med bruk av bibliotek. Igangsette bruk av leseopplæringsplan
på alle trinn i hensikt å styrke leseopplæring for alle elever. Kursing av hele personalgruppen.
4
Skolen skal ha en rutine for kontroll innen
økonomistyring.
Skolens enhetsleder har jevnlige oppfølgingssamtaler med kommunalsjef og sektorens
økonomirådgiver. Skolens fagleder og enhetsleder skal i samarbeid etablere en kontrollrutine
for kvalitetssikring for regnskap/budsjettbalanse.
5
Skolen skal utvikle et godt samarbeid mellom skole og
hjem
God kvalitet på foreldreskolen – vi ønsker bedre statistikk på foreldrefremmøte.
Et godt gjensidig samarbeid med FAU – jevnlige møter.
6
Skolen skal ha et nærvær på minst 95 %.
Kvalitetssikring av eksisterende miljøtiltak og oppfølging av sykmeldte.
7
Skolen skal oppnå 100 % kildesortering på papir, plast,
mat og restavfall.
Styrket oppfølging av elevers og personalets kunnskap om kildesortering.
8
Styrke faglig kvalitet når det gjelder vurdering for
læring/ underveis - vurdering. Resultater på
kartleggingsprøver føres i elevmappen via VOKAL.
Ha fokus på trivsel og mestringsopplevelser for å styrke læringsmiljøet. Fortsette med god
kvalitet i oppfølging av elevens skolearbeid sett i forhold til læreplanens kompetansemål for å
bidra til økt læringsutbytte. Kursing av alle enhetens pedagoger.
9
Ha en god SFO der brukerne opplever trygghet.
10
Skolen skal ha et godt psykososialt miljø for alle elever i
samsvar elevers rettigheter i Opplæringsloven Kp.9a
Gode rutiner for aktiviteter og oppfølging. Bemanningsnorm i henhold til retningslinjer.
Oppfølging gjennom brukerundersøkelsen.
Skolen skal ha gode resultater på elevundersøkelse på 5., 6. og 7.trinn (Obligatorisk kun på
7.trinn). Gjennomføre interne trivselsundersøkelser på alle trinn. Ha sosial kompetanse som
tema på foreldremøter.
Grimstad kommune
Status
91
31. Frivoll skole
Enhetsleder:
Roald Abrahamsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-940
-1 283
-344
8 036
8 391
355
569
448
-122
7 666
7 556
-110
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
36,6
4,4
-21,4
-1,4
Periodisert
avvik
%
-1 230
54
-4,4
8 078
-314
-3,9
411
-36
-8,9
7 259
-296
-4,1
2014
2015
Endring
%
19,2
20,2
1,0
5,1
22,0
20,9
-1,2
-5,3
4,2
1,8
-2,5
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
138
798
2318
2015
Endring
145
7
798
0
2318
0
%
5,1
-
Innledning
Det har vært en god oppstart av skoleåret på Frivoll skole. Elevtallet har nå
økt til 145 elever ved skolestart 2015. Dette er en økning på 7 elever
sammenlignet med i fjor på samme tid. Personalsituasjonen på Frivoll skole
og SFO er stabil, noe som blant annet tyder på god trivsel og et godt
arbeidsmiljø. Elever og foresatte gir også gode tilbakemeldinger på skolens
tilbud.
Frivoll skole har oppfylt de fleste av målene for 2015. Vi er godt i gang med
bruk av de digitale hjelpemidlene vi har investert i. Dette området vil vi også
ha satsing på fremover. Skolen har ved skolestart blitt med i nettbasert
kompetanseutvikling i Vurdering for læring. Alle pedagogene deltar i kurset,
Grimstad kommune
som vil bli gjennomført de neste tre semestrene. Det har vært en nedgang i
antall vedtak om spesialundervisning.
Ressursbruk
Merforbruk skyldes blant annet engangsinvestering i digitale hjelpemidler.
Investeringen har vært nødvendig for å opprettholde en god kvalitet og
variasjon i undervisningen. Skolen har en nøktern drift i forhold til
investering. Vi prioriterer kun nødvendig utstyr som går direkte på elevenes
opplæring og undervisningssituasjon. Merforbruk på lønn skyldes et intensivt
opplegg rundt enkeltelev. Dette opplegget varte ut skoleåret 2014-15. Denne
styrkingen ble gjort i samråd med kommunalsjef og skolesjef. Vi har nå ved
skolestart kuttet ned på bemanning rundt denne eleven med en 60 % stilling.
Det har fra 1.juni 2015 vært en overlappingsperiode for avtroppende og ny
92
enhetsleder. Dette er blitt gjort for å sikre en best mulig kontinuitet og
kvalitet. Avtroppende enhetsleder hadde sin siste arbeidsdag 31.august
2015. Det er lite fravær på enheten.
Økningen av antall elever ved skolen vil sannsynligvis medføre en bedret
økonomi for Frivoll skole. Vi har fra 1.august redusert bemanningen med en
60 % stilling rundt en enkeltelev. Dette vil utgjøre ca kr 150 000. Et annet
tiltak er å ikke bruke eksterne vikarer verken på skole eller SFO, men
omdisponere egne ansatte så langt dette er mulig. Vi vil også tilstrebe
begrensning av innkjøp fremover. Det er kun innkjøp av helt nødvendig
utstyr til undervisning som vil bli prioritert. I løpet av høsten vil vi også få inn
refusjoner fra blant annet UiA, da vi også i år er praksisskole for
lærerutdanningen. Ellers vil vi kontinuerlig ha en gjennomgang av
budsjettpostene der vi vurderer innen hvert område hva vi kan kutte ned på.
Det er vanskelig å anslå hvilken økonomisk effekt dette vil gi da det kan
oppstå uforutsette ting, men samlet sett vil dette ha en gunstig effekt.
Under punktet om ressursbruk forklares den økonomiske situasjonen slik
den er nå. Vi antar at ut fra de beskrevne tiltak i foregående punkt, så vil den
økonomiske situasjonen for skolen bedres fremover. Det er noe uklart per
dags dato hva dette vil utgjøre økonomisk på sikt, men sammenlignet med
nåværende tall vil det være en positiv endring.
Vurderinger
En flerårig satsing på arbeidsmiljøet har gitt svært positive utslag med
hensyn til nærvær på arbeidsplassen. De ansatte gir uttrykk for trivsel på
jobb. Det er positiv innstilling og stå på-vilje, noe som igjen fører til et positivt
læringsmiljø med fokus på kvalitet i undervisningen. Vi har også en
skolefritidsordning med høy kvalitet, der de ansatte bidrar til et variert og
spennende tilbud.
Nr
1
2
3
Mål
Frivoll skole har gode rutiner for registrering av
elevenes testresultater gjennom skoleløpet.
Frivoll skole har klare rutiner for oppmelding av elever til
ressursteam, siallærer og spes.ped.koordinator.
Pedagoger på Frivoll skole bruker digitale medier og
programmer aktivt i sin undervisning.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Status
Utarbeide i felles personalmøte
Utarbeides i felles personalmøte
Individuell trening og felles gjennomgang / opplæring
93
32. Langemyr skole
Enhetsleder:
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
Dag Røyseland
2014
2015
endring
%
-22 871
-26 073
-3 203
14,0
21 783
22 196
413
1,9
1 502
3 660
2 158
143,7
414
-218
-631
-152,7
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Periodisert
avvik
%
-24 178
1 895
-7,8
22 423
227
1,0
1 537
-2 123
-138,1
-218
0
0,0
2014
2015
Endring
%
50,9
52,3
1,3
2,6
67,5
65,4
-2,1
-3,1
10,1
11,7
1,6
Aktivitetsdata
Antall elever
2014
2015
Endring
%
36
37
1
2,8
10260
10545
285
2,8
35910
36765
855
2,4
Innledning
Langemyr skole hadde ved utgangen av 2. tertial 2015 20 elever fra
Grimstad, 6 elever fra Lillesand, 5 elever fra Birkenes, 4 elever fra Froland
og 2 elever fra Aust-Agder fylkeskommune, en samlet økning på 3 elever fra
1. tertial. Gymnastikkavdelingen ble ferdigstilt i mars, og skolen har fått
utbedret og fornyet parkeringsplassen. Restaurering/nybygg av basseng er
enda ikke ferdig planlagt, kostnadene overstiger bevilget sum. Videre
progresjon må behandles i kommunestyrets budsjettmøte.
Arbeidet med å få skolen til å fremstå og oppleves som en skole fortsetter.
Det betyr at skolens plattform ble løftet frem for å bli hovedtema på 2
planleggingsdager og for å bli en internalisert del av virksomheten.
Grimstad kommune
Samarbeid med andre spesialskoler er formelt etablert gjennom fellesmøter,
hospitering og faglige og praktiske samtaler. Allerede etter få måneder
bærer dette arbeidet frukter i form av faglig utvikling.
Skolen treårige halvårsplaner er også godt innarbeidet. Dette gjør
samarbeidet på tvers av avdelingene enklere. Skolen utvidet antall
planleggingsdager gjennom ny arbeidstidsavtale, og brukte to dager for å
videreutvikle disse planene. Planene tar utgangspunkt i læreplanverket,
elevenes forutsetninger og ikke minst den enkeltes individuelle
opplæringsplan.
94
Arbeidet med å ferdigstille et uteområde er utsatt. Det har sammenheng med
at planleggingen av basseng ikke er ferdig. Det betyr at uteområdet dermed
ikke blir ferdig til planlagt tid.
Langemyr skole forventer å gå med minst en million i overskudd i forhold til
budsjett. Det betyr at samlet overskudd fra 2014 og 2015 vil være tre
millioner.
Ressursbruk
Tabellen over gir ikke et godt bilde av skolens økonomi. Det tabellen
imidlertid viser er en stor økning i andre utgifter, altså forbruk utenom lønn.
En årsak er at i 2014 ble det aller meste av innkjøp utsatt til etter at elever og
ansatte hadde flyttet tilbake. En annen årsak er at skolen på grunn av
høstens innkjøpsstopp utsatte innkjøp til 1.og 2. tertial. En tredje årsak er
kostnader til solskjerming og parkeringsplass. Skolens totale økonomi er
god, og vi har en klar forventning å gå med overskudd også i år.
Antall årsverk viser en liten nedgang fra 2014. Det har sammenheng med at
to elever fra Lillesand sluttet ved årsskiftet. Økningen i elevtall i slutten av 2.
tertial gjør minimale utslag på tabellen over. Det vil først komme fram på
neste rapport.
Selv om skolen har fokus både på nærvær og fravær, er det en økning i
fraværet. Skolen opplever samarbeidet med bedriftshelsetjenesten som
utmerket, og håper at tiltak som er iverksatt skal føre til nedgang i fraværet.
Blant annet har bedriftshelsetjenesten samtaler med ansatte samt at
sykemeldte får tilbud om tiltaket “Raskere frisk”.
Høsten 2014 var alle avdelingene igjen samlet i hovedskolen på Østerhus.
Det har gitt mulighet til mer effektiv bruk av personalet. Vikarutgiftene er
dermed redusert. I tillegg er grunnbemanningen redusert.
Vurderinger
I tillegg til å ha som visjon om å være en skole som utgjør en forskjell, har
Langemyr skole og ressurssenter hatt som mål å være et faglig knutepunkt
innen spesialundervisning i Aust-Agder. Videre ønsker Langemyr skole å
være et spesialpedagogisk ressurssenter med en aktiv utadrettet virksomhet
som gir tilbud om veiledning, fagkurs, hospitering og nettverkssamarbeid.
Dette betinger aktivt samarbeid med andre fagmiljøer, slik at en i fellesskap
kan utvikle ny kompetanse. Gjennom flere års samarbeid med UiA og fra
januar 2015 samarbeid med spesialskolene på Sørlandet, vil dette arbeidet
intensiveres.
Samarbeidet med UiA består i hovedsak av å ta imot studenter, forelese for
studenter og delta i forskningsprosjekt. Senest i vår var en av skolens
ansatte med på en stor internasjonal konferanse for å presentere foreløpige
resultater.
Grunnlaget for skolen er imidlertid elevene. Forutsigbarhet i elevtall utgjør
kanskje den største utfordringen. I budsjettet for 2015 for Grimstad
kommunestyre står det at elevenes behov skal bestemme elevtallet ved
Langemyr skole. Det er også opprettet et inntaksteam for skolen. Likevel
fremstår elevtallsutviklingen ved skolen som en stor utfordring, ikke minst i
forhold til kompetanse. 2015 ser ut til å bli et stabilt år. Utfordringene
kommer sannsynligvis i 2016 når et stort antall elever slutter.
Samlokaliseringen har også redusert behov for materiell og utstyr.
Grimstad kommune
95
Nr
1
Mål
Skolen skal framstå som en skole med felles mål,
verdier og læringssyn.
Beskrivelse
Gjennomgang av skolens plattform i alle tre avdelingene
Bruke 2 planleggingsdager til gjennomgang, repetisjon og eventuelt justering
2
Etablere samarbeid med grimstadskolene innen det
spesialpedagogiske området
3
Nærværet skal øke med ett prosentpoeng i 2016
4
Skolen skal utvikle og utveksle kompetanse med tre
spesialskoler i Agder
5
Bygge nytt/restaurere eksisterende basseng innen
utgangen av 2016
Grimstad kommune
Status
Bruke minst 2 avdelingsmøter og et personalmøte til å skape felles forståelse
Inngå forpliktende veilednings- og kurs avtaler med enkeltskoler
Gjøre kjent Langemyrs kompetanse
Sammen med PPT inngå konkrete veiledningsoppdrag
Gjennomføre minst to kurs i semesteret ut fra grimstadskolenes behov
Aktivt samarbeid med bedriftshelsetjenesten og NAV
Tilby enesamtaler mellom medarbeidere og bedriftshelsetjenesten.
Alle sykemeldte får tilbud om Raskere frisk-avklaring
Månedlige HMS-møter
Videreutvikle påbegynt samarbeid
To nettverksmøter hvert semester
Hospitering på hver skole en gang i året
Et felles prosjekt
Samarbeide med teknisk sektor
Samarbeide med prosjektledelsen om gode løsninger for skolens elever
96
33. Plan, miljø- og landbruksenheten
Enhetsleder:
Heidi Sten-Halvorsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-509
-381
129
3 454
3 033
-421
437
1 234
797
3 381
3 886
505
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-25,3
-12,2
182,4
14,9
Periodisert
avvik
%
-473
-93
19,6
3 590
558
0,0
922
-312
-33,8
4 039
153
3,8
2014
2015
Endring
%
8,0
7,0
-1,0
-12,5
8,2
7,1
-1,1
-13,1
4,9
5,1
0,2
Innledning
Enheten har også denne perioden vært preget av arbeid med rullering av
kommuneplan. Rulleringen er nå avsluttet med kommunestyrets vedtak
31.08.15. Dette gjelder også kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv.
Enheten har 8 årsverk. En spesialrådgiver i kommunalsjefens stab fyller for
tiden en av stillingene i enheten. Kommunens samarbeid med Arendal om
GIS-tjenester er etablert og er i en utviklingsfase for å finne gode
samarbeidsformer.
Det er for tiden en høy aktivitet ved enheten innenfor alle fagområder. I
tillegg til de store kommuneplanoppgavene er den ordinære driften med bl.a.
behandling av private reguleringsplaner på samme nivå som ellers. I
perioden er det avsluttet viktige byutviklingsplaner som bl.a. detaljregulering
av Oddenområdet. Arbeidet med å gjennomføre energi- og klimaplanen er et
annet viktig arbeid innenfor enheten.
Ressursbruk
Lønnsutgifter ligger under budsjett, dette skyldes vakant stilling. Enhetens
inntekter er i hovedsak gebyrer knyttet til reguleringssaksbehandlingen.
Fakturerte gebyrer ligger noe etter budsjettet. Faktureringen av
reguleringsplaner fordeler seg litt ulikt gjennom året, men dette forventes å
tilnærme seg budsjettet ved årets slutt. Utgiftene ligger tilnærmet på
budsjett.
Grimstad kommune
Sykefraværet er innenfor det normale.
Inntektene i enheten er gebyrer for behandling av private reguleringsplaner
og utgiftene i all hovedsak lønn. Det er dermed få tiltak som kan settes inn
for å bedre resultatet. Fokuset fremover vil være å fakturere gebyrer så raskt
som mulig. Enheten forventes å avslutte året i balanse.
Vurderinger
Enheten behandler private forslag til reguleringsplaner i all hovedsak
innenfor lovens frister, eller raskere. Det er for tiden høy aktivitet og oppstart
av mange nye reguleringsplaner. Oppgavene fordeler seg med spennende
byutviklingsoppgaver innenfor områdereguleringsplan av de sjønære
arealer, flere bolig-, nærings- og idrettsformål innenfor Campus Grimstad og
97
ellers bolig og infrastrukturplaner flere steder i kommunen. Dette gir gode
faglige utfordringer og arbeidsglede innenfor enheten.
Nr
1
2
3
4
5
Mål
Sluttføre kommuneplanens arealdel i løpet av våren
2015
Fullføre arbeid med kommunedelplan for grønnstruktur
og friluftsliv i løpet av våren 2015
Ivareta klimahensyn i all planlegging innen
fagområdene.
Å bli klimanøytral i kommunen i løpet av 2015
Beskrivelse
Organisere enhetens arbeid slik at det gir rom for saksforberedelser og gjennomføring.
Gjennomføre en holdningskampanje og øke ansattes
miljøkunnskap i løpet av 2015
Videreføre arbeid med klimaog miljødag og lignende arrangementer
Grimstad kommune
Status
Organisere enhetens arbeid slik at det gir rom for saksforberedelser og gjennomføring.
Synliggjøre fokus på klima i ordinær saksbehandling.
Arbeide for redusert klimautslipp, kjøpe klimakvoter for restmengde.
98
34. Byggesaksenheten
Enhetsleder:
Kai Fagervik
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-3 452
-3 303
149
2 512
2 964
452
159
171
12
-781
-168
613
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-4,3
18,0
7,5
-78,5
Periodisert
avvik
%
-3 771
-468
12,4
3 354
390
0,0
171
1
0,4
-246
-78
31,6
2014
2015
Endring
%
6,1
7,0
0,9
13,9
6,9
7,1
0,2
3,2
12,7
4,2
-8,5
Innledning
Byggesaksenheten har som primæroppgave å gjennomføre saksbehandling
av søknadspliktige tiltak i samsvar med det regelverket som følger av planog bygningsloven, forvaltningsloven og forurensningsloven, samt yte
veiledning til telefonkunder og besøkskunder i forhold til det samme
regelverket. Byggesakstorget har en viktig funksjon i så måte. I perioden er
det ansatt en ny saksbehandler i fast stilling som skal dekke opp for ansatte
som er i permisjoner, samt en forestående avgang. Erfaringen med våre nye
ansettelser er at disse ivaretar sine oppgaver på en utmerket måte selv om
de også må gjennom en læreperiode.
Enheten har for en stor del klart å gjennomføre sine oppgaver med hensyn
på veiledning og saksbehandling innenfor de frister som gjelder, men har
fortsatt ikke hatt ressurser til å gjennomføre lovpålagt tilsyn som forutsatt.
Enhetens arbeidsmengde avhenger av antallet og type saker som skal
behandles. Den enkelte saksbehandler vektlegger å gjennomføre sine
oppgaver i henhold til gjeldende regelverk og innenfor de tidsfrister som
gjelder. Enheten har derfor brukbar kontroll på sine saksbehandleroppgaver,
men er også avhengig av fulltallig bemanning for å klare dette.
Bygesakstorget har god erfaring med sin kundetjeneste og sine åpningstider
tre dager i uken.
Utenom de tiltakene som behandles etter planog bygningsloven, behandler
også avdelingen separate utslippstillatelser etter forurensingsforskriften.
Videre er avdelingen ansvarlig for ulovlighetsoppfølging i henhold til plan og
bygningsloven, føring av matrikkelens B-del i henhold til matrikkelloven,
samt besvarelse av henvendelser fra meglere gjennom svartjenesten
Infoland.
Når det gjelder føring av matrikkelens B-del, har en nyansatt gjennomført
kartverkets matrikkelførerkurs slik at avdelingen nå har to ansatte som er
godkjent for dette. Det føres også Kostrastatistikk fortløpende, hvilket er en
Grimstad kommune
99
betydelig forbedring sammenholdt med tidligere praksis hvor dette ble gjort
etter årets slutt. For øvrig gjelder at Statens kartverk har ført matrikkeltilsyn i
Grimstad kommune og tilbakemeldingene derfra var meget gode i forhold til
føring av matrikkelens B-del.
Selv om mye går bra, er det et kontinuerlig mål å oppnå økt kvalitet,
effektivitet og service i forhold til egne oppgaver. Her har den interne
meningsutvekslingen i forhold til ulike problemstillinger, samt deltakelse på
eksterne kurs i offentlig eller privat regi, vært viktige læringsfaktorer.
Avdelingen har deltatt på et kurs i regi av kommunalteknisk forening som
bl.a. omhandlet hvordan en skal møte de nye regelendringene i lov og
forskrift. Møte med andre kommuner er nyttig både med hensyn til meningsog erfaringsutveksling, jf. budsjettmål nr. to under.
Avdelingen sliter for øvrig fortsatt med å få tid til å arbeide med
budsjettmålene, samt å kunne utføre lovpålagte tilsyn. Intensjonen med
målene har likevel fokus i forbindelse med den daglige aktiviteten, hvor en
etterstreber å høyne kvaliteten.
Ressursbruk
Byggesaksenheten har per 2. tertial et negativt avvik på inntektssiden på kr
468 000 i forhold til det som er lagt til grunn i budsjettet. Inntektene vil
variere fra år til år, men også i forhold til årets perioder, ut fra aktiviteten i
markedet og i forhold til type saker som til enhver tid kommer inn.
Andre utgifter samsvarer med det som er budsjettert. Disse kostnadene er i
hovedsak knyttet opp mot den ordinære driften. Det er ikke foretatt
investeringer av betydning i inneværende år.
Netto resultat viser et negativt regnskapsmessig avvik etter denne perioden
på kr 78 000 i forhold til det som er budsjettert. Både gebyrinntektene og
lønnsutgiftene er lavere enn budsjettert, og avviket framkommer som en
følge av at den tallmessige forskjellen mellom inntekter og utgifter er mindre
enn forutsatt i budsjettet.
Grimstad kommune
Sammenholdt med fjorårets regnskapstalltall i samme periode, gjenspeiles
forskjellen hovedsakelig i fraværsprosenten som er vesentlig forbedret
sammenholdt med samme tidspunkt i 2014. Byggesaksenheten er en liten
avdeling med 7 faste stillinger inkl. enhetsleder. Dette gir merkbart utslag
ved langtidssykemeldinger. Situasjonen er nå vesentlig forbedret på dette
området.
Byggesaksenheten skal drives etter selvkostprinsippet. D.v.s. at målet er at
inntekter og utgifter skal balansere ved årets slutt. På den måten besørger
avdelingen i stor grad sin egen økonomi når den utfører de lovpålagte
oppgaver som tilligger denne. Det er likevel slik at en også skal bidra til
kommunens støttefunksjoner som er periodisert til årets slutt. Vi har tidligere
sett at mye kan endre seg på inntektssiden i løpet av siste tertial og det er
derfor lite relevant å foreslå konkrete tiltak på det nåværende tidspunktet.
Aktuelle tiltak for å oppnå en eventuell utjevning/balanse vil være å øke
gebyrsatsene, samt utvide byggesaksenhetens betalingstjenester over
infoland. En reduksjon av enhetens utgifter til drift og investeringer er lite
aktuelt da disse allerede er av begrenset størrelse og holder et nivå som er
tilpasset nødvendige driftsrammer.
Vurderinger
Enheten utfører for en stor del sine saksbehandlingsoppgaver i henhold til
gitte frister, selv om det til tider kan være hektisk. Arbeidsoppgavene har ulik
vanskelighetsgrad, og i noen tilfeller er det behov for å kunne avsette noe
mere tid til faglig fordypning. Dette vil også kunne gi en generell økt kvalitet
på avdelingens saksbehandling. De lovpålagte tilsynsoppgavene vil bli
viktigere i tiden som kommer, slik at her vil det være nødvendig med økte
ressurser. Byggesaksenheten mener at oppgaver og bemanning må sees i
sammenheng, slik at alle lovpålagte oppgaver kan gjennomføres.
100
Nr
1
Mål
Evaluere enhetens arbeidsoppgaver i forhold til
gjennomføringsevne, kvalitet og tidsbruk for å
synliggjøre hva som må prioriteres i det videre
arbeid.
2
Ha fokus på endring/nytenkning i forhold til organisering
og gjennomføring av enhetens oppgaver.
3
Oppgardere enhetens faglige kvalifikasjoner.
4
Gjennomføre revisjon av enhetens kvalitetssystem.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Strategi:
Utarbeide rutine for å registrere og kartlegge kvaliteten på eget arbeide. Legge denne til
grunn for å evaluere enhetens arbeid innefor saksbehandling, ulovlighetsoppfølging og tilsyn.
Synliggjøre resultatet av evalueringen og gjennomføre kvalitetsforbedrende tiltak.
Tiltak:
Det er ikke utarbeidet en egen rutine for dette per dato, men enheten er bevisst på målets
innhold i sitt daglige virke.
Strategi:
Arrangere innovasjonsdag, samt ha nytenkning på agendaen. Besøke andre kommuner for å
utveksle erfaringer. Gjennomføre minst en endring i løpet av året.
Tiltak:
Enheten har deltatt på 3-dagerskurs i regi av Kommunalteknisk forening hvor bla. de siste
endringene i planog bygningsloven med forskrifter stod på dagsorden. Både forelesninger
og møte med kollegaer i andre kommuner gir nyttige innspill.
Strategi:
Vektlegge opplæring og deltakelse på fagrelaterte kurs.
Tiltak:
Enhetens ansatte deltar på fagkurs i offentlig og privat regi når det er relevant for det
fagområdet vi dekker. For øvrig er enheten bevist på å sikre tilstrekkelig kapasitet og
kvalifikasjoner innenfor fagområder som krever egen kompetanse. Blant annet gjelder dette at
to ansatte har tilegnet seg godkjenning for føring av matrikkelens B-del. Videre planlegges det
å sende to ansatte på godkjenningskurs for behandling av utslippsaker etter
forurensingsloven.
Strategi:
Foreta årlig revisjon av maler og rutiner.
Tiltak:
Revisjon av maler i forhold til de siste endringer av lov- og forskrift er igangsatt.
Status
101
35. Oppmålingstjenesten
Enhetsleder:
Gunnar Gundersen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 545
-1 452
92
1 689
1 641
-47
355
328
-26
499
518
19
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-6,0
-2,8
-7,4
3,8
Periodisert
avvik
%
-1 607
-155
9,6
1 713
72
0,0
391
62
15,9
497
-21
-4,2
2014
2015
Endring
%
3,9
3,7
-0,2
-5,2
3,9
3,7
-0,2
-5,2
0,0
1,4
1,4
Innledning
Vurderinger
Driften så langt er omtrent som forventet for 2015.
Aktivitetene og resultatet så langt i 2015 er omtrent som forventet.
Enheten hadde sommeren 2015 tilsyn fra Statens kartverk. Påfølgende
tilsynsrapport viste avvik som vil bli korrigert og endringer implementert i
driften.
Ressursbruk
Etter eget ønske er en av de ansatte gått ned på 80 % stilling i en periode.
Manglende ressurs er tenkt kompensert ved innleid hjelp.
Ingen konkrete tiltak.
Vi forventer at budsjettbalansen blir tilnærmet som budsjettert, det vil si at
fakturerte inntekter tilnærmet balanserer med tilhørende utgifter.
Grimstad kommune
102
Nr
1
2
3
4
Mål
Ha medarbeidere som er faglig oppdatert og har
kompetanse til å utføre de oppgaver som til enhver tid
påhviler enheten.
Ingen klagesaker i 2015.
Beskrivelse
Samtlige ansatte deltar på relevante kurs og lokale faglige samlinger.
Publikumsvennlig og oppdatert hjemmeside for
oppmålingstjenestene.
Rette opp avvik i henhold til tilsynsrapport fra Statens
kartverk
Registrering av ønsker fra brukerne og hyppig egenkontroll
Grimstad kommune
Status
Internkontrollrutiner
Endre skjemaer og rutiner, og implementere endringene i organisasjonen
103
36. Bygg- og eiendomstjenesten
Enhetsleder:
Thor Egil Mortensen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-15 854
-15 869
-16
21 503
23 538
2 035
21 205
25 956
4 751
26 854
33 624
6 770
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
0,1
9,5
22,4
25,2
Periodisert
avvik
%
-15 362
507
-3,3
23 232
-306
-1,3
23 025
-2 931
-12,7
30 895
-2 729
-8,8
2014
2015
Endring
%
57,7
57,3
-0,4
-0,7
70,2
73,5
3,3
4,7
9,6
8,2
-1,4
Innledning
Bygg- og eiendomstjenesten har hatt stor aktivitet på drift og vedlikehold i 2.
tertial og fokus på økonomien. Enheten har et merforbruk totalt sett på kr
2 729 000.
Netto lønn har et merforbruk på kr 306 000, årsaken til dette skyldes økt
aktivitet i forbindelse med sommerhjelp og vikarer.
For andre utgifter har det vært et stort behov for vedlikehold av
bygningsmassen, deriblant maling av bygg, oljeutskiller på brannstasjonen
som måtte skiftes ut og oppussing av Groos sommerrestaurant før ny
leietaker skulle inn, samt noe periodisering. Vi har som mål å styre mot
balanse, og har innført innkjøpsstopp på ting utenom ordinære driftsmidler.
På utbygningssiden gjennomføres investeringene etter godkjente vedtak for
budsjett 2015. På drift og vedlikehold er vedlikeholdsetterslepet på
kommunens bygningsmasse kartlagt, og noe arbeid er igangsatt i 2105. Det
utarbeides
en
overordnet
vedlikeholdsstrategi
med
tilhørende
Grimstad kommune
vedlikeholdsplaner for årene fremover. Det er fokus på effektivisering på
driften og internkontroll. Det er satt i gang energimerking av kommunale
bygg, dette arbeidet går over flere år. Innenfor drift av renhold jobbes det
bra. Her har vi fått til en stabil drift med nye renholdsplaner og
implementering av renholdssystemet Jonathan. Systemet gir oss bedre
oversikt over ressursbehovet, og gjør at vi kan styre personalressursene
mye bedre. På eiendomssiden har fokuset vært på sjønære arealer,
reguleringsplaner for Vesterbukt, Fjære gravlund, Feviktun, Fagskolen, nytt
bibliotek og nytt politihus.
Ressursbruk
Faste årsverk har en nedgang på 0,4 og brutto årsverk har en oppgang på
3,3, noe som i hovedsak skyldes sommerhjelp, overtid og vikarer.
Sykefraværet er noe lavere enn samme periode i fjor. Drift renhold og
vaktmestere har hatt en del langtidsfravær i år, samt at en del av fraværet
har vært sesongbetont med vanlig forkjølelse og influensa.
104
Innefor renhold iverksettes ingen særskilte tiltak utover det at vi fortsetter å
være restriktive i innkjøp og bruk av vikarer. Innenfor driften vil vi ha en
fortløpende gjennomgang med økonomirådgivere ut året for å komme i
balanse. Bygg og eiendomstjenesten har innført innkjøpsstopp utenom
ordinære driftsmidler.
Vurderinger
Bygg- og eiendomstjenesten har fokus på kvalitetsforbedring på hele
enheten, der vi går gjennom internkontrollrutiner, kvalitet, ansvar og roller
innefor hvert fagområde. Det jobbes godt på de forskjellige fagområdene, og
ny forvalter er kommet på plass. Enheten har et godt samarbeid med øvrige
sektorer og internt på enheten.
Estimat for enheten ut året er å komme balanse.
Nr
1
2
Mål
Investeringer: Gjennomføre alle investeringsprosjekter
etter vedtak i kommunestyret og utføre dem etter
gjeldende fremdriftsplaner og budsjetterte rammer.
Drift / Vedlikehold.
Utarbeide overordnet vedlikeholdsstrategi.
Fremme miljøvennlig energibruk og drift av kommunal
bygningsmasse.
3
4
Miljø og klima: Gjennomføre energimerking av
kommunale bygg i samsvar med krav til
miljøsertifisering.
Ha et langsiktig fokus på fornybar energi i formålsbygg,
i tillegg å øke bruken av Svanemerkede og grønne
miljøprodukter.
Renhold.
Øke effektiviteten og utvikle renholdsarbeidet videre.
Oppdatere maskinparken til et mer moderne renhold.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Status
Gjennomføring av styringsgruppe møter.
Gjennomføre investeringer etter gjeldende og fremtidige miljø- og klima krav.
Strategien er at alle bygg skal ha en vedlikeholdsstandard som er bedre enn ”1,5” samt at
ingen bygg skal være ”røde”.
- Som tiltak skal BE utarbeide vedlikeholdsplaner på grunnlag av tilstandsrapporter og
budsjett
Strategien er å gjennomføre drift – og vedlikehold etter gjeldende og fremtidige miljø-, klimaog energikrav.
- Som tiltak øker BE fokuset på energibruk ved å øke fokus på SD anlegg.
Arbeidet koordineres med kommunens miljørådgiver og kommunens miljøsertifisering.
Energimerking; - ref. http://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2014-06-20-56
Ved bruk av det nye dataprogrammet Jonathan får renholderne bidra til nye og forbedrete
renholdsplaner. Programmet gir oss også bedre oversikt over ressursbehovet og gjør at vi kan
styre personalressursene mye bedre.
Riktig bruk av maskiner i det daglige arbeidet bidrar til at vi får renere bygg på kortere tid,
vedlikeholdsbehovet reduseres og det letter den fysiske belastningen for renholderen.
105
37. Brann- og feiertjenesten
Enhetsleder:
Tore Olsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-1 208
-1 010
198
9 771
9 721
-50
1 764
1 828
64
10 327
10 538
212
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
Aktivitetsdata
Antall branner
Andre oppdrag
%
-16,4
-0,5
3,6
2,1
Periodisert
avvik
%
-1 133
-123
10,8
9 983
262
2,6
868
-961
-110,7
9 717
-821
-8,5
2014
2015
Endring
%
18,5
18,5
0,1
0,3
23,9
23,0
-0,9
-3,6
6,2
5,1
-1,1
2014
2015
Endring
%
180
158
-22
-12
448
414
-34
7,5
Innledning
Brann- og feiertjenesten består av to avdelinger som skal ivareta de
forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter brannloven. Tabellen
som omhandler økonomi, gjelder for brann- og feiertjenesten eksklusive
feiertjenesten. Økonomiregnskap for feiertjenesten er kommentert i egen
rapport. Tabell på personaldata gjelder for hele brann- og feiertjenesten.
Beredskapsavdelingen har en tjeneste som må ivaretas med minimum også
gjennom sommeren. Et økende fokus har derfor de siste årene vært å få en
så god kompetanse som mulig på vikarene som avhjelper ferieavviklingen.
Det har derfor i sommer nesten utelukkende vært benyttet egne
deltidsansatte hjemmevakter eller en politistudent. Erfaringen med dette har
vært god, og det har også vært benyttet en ekstra vakt nattestid på
brannstasjonen. Dette for å sikre en minimumsbemanning på vaktlaget som
reiser ut med fire personer og fordele belastningen på hvilende vakt på kveld
og natt. 7 stykker har gjennomført båtførerkurs i samarbeid med
Interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA). Videre har 2 ansatte reist
på lovpålagt kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund. Kursene er på totalt 10
uker fordelt utover høsten.
Driften i tertialet har vært innenfor en normalsituasjon og ingen
ekstraordinære hendelser. Det har vært en del krattbranner men ingen av en
slik størrelse at det kan kalles skogbrann som normalt berører 5 mål og
oppover.
Grimstad kommune
106
Ved en større husbrann på Fevik i sommer fikk en praktisert de nye rutinene
ved skifte av skitne brannklær. Ute på skadested fungerte det bra, men inne
på brannstasjonen har både vaskemaskin og tørkeskap for liten kapasitet.
Ønsket om nytt utstyr er spilt inn i forbindelse med neste års budsjett.
Dagens kompressor har også for liten kapasitet til å fylle så fort som
ønskelig.
Ressursbruk
Det økonomiske resultatet så langt i år viser noe avvik i forhold til vedtatt
budsjett. Netto lønn og inntekter viser mindre avvik, og er innefor naturlig
variasjon. Andre driftsutgifter er omtrent på samme nivå som i fjor, men har
et budsjettsmessig avvik på kr 961 000. I forbindelse med budsjettvedtak ble
det en konsekvensjustering på ca kr 600 000 for å tilfredsstille en forsvarlig
operativ drift. Dette er ikke gjennomført, men vil bedre balansen betydelig.
resultatet for kommunen som helhet. Et konkret tiltak som gir effekt vil være
å utsette innkjøp av to PC-er til brannstasjonen med kr 30 000. Et annet
tiltak er å utsette innkjøp av brannuniformer til neste år med kr 15 000.
De største belastningene på posten andre driftsutgifter er gjennomført. Her
kan nevnes avgift til 110-sentralen på Stoa, avgift til IUA, bilforsikringer,
veiavgift og pliktig avgift til nytt digitalt nødnett. Til sammen utgjør dette ca kr
1 300 000. Det vil derfor være realistisk å hente inn noe av den negative
balansen og ende opp med et merforbruk på ca kr 200-300 000.
Vurderinger
Det vil alltid hefte usikkerhet med utgifter til fremtidige utrykninger da en først
i ettertid vet hva omfanget blir.
Driften i brann- og feiertjenesten er stort sett bundet opp i lovpålagte
oppgaver eller tjenester til andre kommunale sektorer. Et tiltak som krever
mer inntekt for montering av trygghetsalarmer vil ikke bedre det økonomiske
Nr
1
2
3
Mål
Etablere gode rutiner for håndtering av skitten
brannbekledning
Fremme samarbeid med andre etater
Beskrivelse
Arbeidet har startet og vil pågå utover året.
Revidere beredskapsplaner for skog- og kvartal- /
bybrann
Planene er revidert.
Grimstad kommune
Status
Flere øvelser og opplæring har vært gjennomført.
107
38. Kommunaltekniske tjenester
Enhetsleder:
Svein Flo
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-8 600
-8 528
72
10 715
10 509
-206
11 122
10 933
-189
13 237
12 914
-323
Personaldata
Faste årsverk
Brutto årsverk
Fraværsprosent
%
-0,8
-1,9
-1,7
-2,4
Periodisert
avvik
%
-7 637
891
-11,7
10 999
490
4,5
12 065
1 132
9,4
15 426
2 513
16,3
2014
2015
Endring
%
43,7
44,2
0,5
1,1
51,3
52,9
1,5
3,0
5,5
8,3
2,9
Innledning
Det har vært en normal periode uten spesielle hendelser. Vinteren har ikke
bydd på store utfordringer, verken når det gjelder snø eller glatte veier.
Nedbør i form av regn har ikke medført alvorlige problemer.
utarbeider forslag til alternativ løsning til dagens dampskipskai i samarbeid
med Grimstad Eiendomsutvikling.
Kommunestyret har vedtatt at Holvika kommunale småbåthavn skal overta
kommunens småbåthavn i Holvika. Foreningen har gjort vedtak på at de vil
overta anlegget. Overtakelse blir fra 1. januar 2016.
En av målsettingene er at ingen veier skal bli stengt p.g.a. snøfall, og at det
skal innføres sporingsutstyr i maskiner til innleide entreprenører. Denne
målsettingen er oppnådd. Sporingsutstyret medfører at kommunen har bedre
kontroll med når og hvor det er brøytet. Utstyret medfører også en mye
bedre kontroll på fakturerte timer fra entreprenørene.
Store arealer i Oddenområdet er solgt til private interesser.
Grooseveien fra Vesterled til Lillesandsveien har fått sykkelfelt på begge
sider av veien.
Når det gjelder målsettingen om en akseptabel vedlikeholdsstandard, så har
enheten fått kompensert for volumøkning for 2015.
Ressursbruk
En annen målsetting er at det skal avklares metode og kostnader for
rehabilitering av Dampskipskaia. I denne saken ble det i formannskapet i
april 2015 gjort vedtak om at rapporten tas til orientering, og at rådmannen
Inntekter: Det er kr 1,6 mill. i mindreinntekter på parkering. Merinntektene
som er forutsatt når nytt parkeringshus ble tatt i bruk 1. juli er ikke
periodisert. Men mindreinntektene per 31. juli er akkurat like store som per
31. august. I august måned er det altså ikke hentet inn noen merinntekter
ved at det var betaling i Arresten. Det ble gjort et politisk vedtak på at i juli
Grimstad kommune
108
måned skulle det være gratis å parkere i parkeringshuset. Dette var en
måned med meget stort belegg, fordi det var midt i turistsesongen og lite
ledige plasser utendørs. Dette medførte et stort tap av inntekter.
Småbåthavnene har kr 650 000 i merinntekter, som i hovedsak skyldes
manglende periodisering av leieinntekter for 2. halvår. Fellesområdet har kr
703 000 i merinntekter, noe som skyldes tilbakeføring av midler som var
belastet fellesområdet i forbindelse med byromsprosjektet. For de andre
ansvarsområdene er det mindre avvik.
Lønn: Vei har et mindreforbruk på kr 568 000, som i hovedsak skyldes
mindre bruk av overtid og ferievikarer. Ved mye snøfall før nyttår vil en stor
del av dette mindreforbruket forsvinne. Park har et merforbruk på kr 450 000,
som skyldes manglende periodisering av utgifter til sommerhjelpene.
Andre utgifter: Hoveddelen av mindreutgiftene er på veiområdet. Dette
skyldes utgifter som ikke er utgiftsført innen utgangen av 2. tertial. I tillegg er
brøyteutgiftene for 2. halvår ikke periodisert. De andre områdene har mindre
avvik.
Sykefraværsprosenten har økt med 2.8 sammenliknet med samme periode i
fjor. Dette skyldes i hovedsak langtidsfravær.
Slik situasjonen er nå, vil det være en mulighet for at enheten kan gå i
balanse, til tross for store mindreinntekter på parkering. Dette forutsetter
imidlertid at det ikke blir mange eller store snøfall før nyttår.
Vurderinger
Parkeringshuset ble satt i drift 1. juli 2015. Kommunestyret har vedtatt fri
parkering i parkeringshuset i juli måned, som er den måneden i året med
best parkeringsinntekter. Det er også stor usikkerhet omkring de inntektene
som er forventet å komme fra parkeringshuset. Dette fordi det er store gratis
parkeringsarealer ved Oddensenteret. Regnskapstallene for august måned
tyder ikke på at det blir store endringer i mindreinntektene for resten av året.
Dette må imidlertid erfares, bl.a. hvordan vinter og snø, samt julehandelen vil
slå ut på regnskapstallene. I august måned har det på dagtid vanligvis kun
vært mellom 15 og 20 biler i Arresten.
Men slik situasjonen ser ut nå, er det meget viktig at Kommunaltekniske
tjenester i budsjettet for 2016 får kompensert for mindreinntektene fra
parkeringsordningen. Tallene for 2015 er halvårsvirkning, siden
parkeringshuset ble satt i drift 1. juli.
Asfalteringskostnadene reduseres med kr 70 000. Dette vil medføre noe
dårligere veistandard på enkelte strekninger.
Grimstad kommune
109
Nr
1
2
3
Mål
Ingen kommunale veier skal være stengt p.g.a. snøfall.
Det forutsettes budsjett på dagens nivå.
Sørge for akseptabel vedlikeholdsstandard på
kommunale rekreasjonsområder der det ferdes mange
mennesker, samt barns lekeområder.
Avklare metode og kostnader for rehabilitering av
Dampskipskaia
Grimstad kommune
Beskrivelse
Holde beredskapen på et godt nivå, samt kalle ut mannskap på rett tidspunkt. Det skal
etableres sporingsutstyr i maskiner til innleide entreprenører.
Dagens budsjettnivå må opprettholdes. Økning av drift/vedlikeholdsvolum må kompenseres
med økte midler.
Status
Få status på dagens tilstand og vurdere forskjellige alternativer for rehabilitering. Avklare om
det finnes tilskuddsmidler til rehabilitering av kaia
110
39. Vann- og avløpstjenesten
Enhetsleder:
Svein Flo
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-34 420
-34 813
-393
8 717
9 154
437
11 205
10 470
-736
-14 498
-15 189
-691
%
1,1
5,0
-6,6
4,8
Periodisert
avvik
%
-34 119
694
-2,0
9 236
82
0,9
14 172
3 702
26,1
-10 711
4 478
-41,8
Innledning
Det har ikke vært noen store hendelser på anleggene. Hovedarbeidet ute
har i hovedsak vært ordinær drift og vedlikehold, samt anleggsvirksomhet.
Det arbeides mye med å redusere innlekking av overvann på kloakknettet.
Her gjøres det stadig forbedringer, men det må utføres et stort og
omfattende arbeid før dette er bra nok. Utlekking av vann fra vannlekkasjer
arbeides det for lite med p.g.a. andre presserende oppgaver. Det er i
hovedsak mindre lekkasjer på nettet, og mye av dette er på de privateide
stikkledningene. Både lekkasjer på avløpsnett og vannledningsnett er
hovedarbeidsområder for 2015. Mengden av dette arbeidet er imidlertid
redusert p.g.a. flere langtidssykemeldte.
Det har i løpet av vinteren og våren blitt arbeidet mye med ROS-analysen for
Rore og nedbørsfeltet. Det har bl.a. blitt avholdt folkemøte med ca. 70
deltakere. Saken kom opp til sluttbehandling sammen med kommuneplanen
i august.
Det er nå vedtatt at det skal bygges nytt kloakkrenseanlegg som erstatning
for anlegget på Groos. Etter politisk behandling i juni ble det bestemt at
anlegget skal ligge i Østerhus industriområde. Det er to tomtealternativer i
industriområdet som skal konsekvensutredes før endelig vedtak om
plasseringen i industriområdet. Det har vært arbeidet med en avtale med
Smaken av Grimstad, for å bygge et midlertidig renseanlegg for bedriften
frem til det nye renseanlegget står ferdig. Avtalen er nå klar for signering.
Grimstad kommune
Det er en målsetting om å få revidert VA-normen i løpet av året. Saken ble
lagt frem til politisk behandling i juni, før den ble lagt ut på høring.
Endring i årsverk og sykefravær er rapportert under kommunaltekniske
tjenester.
Ressursbruk
Lønn: Det er tilnærmet balanse på lønn.
Utgifter: Vann og avløp har henholdsvis kr 1,4 og kr 1,7 mill. i mindreforbruk.
Dette skyldes i hovedsak flere langtidssykemeldinger som har medført at
aktiviteten må reduseres. I tillegg er ferietiden om sommeren en periode
hvor forbruket er mindre. Slamrenovasjon har et mindreforbruk på kr 453
000 som følge av manglende periodisering av fakturaer fra Agder renovasjon
og gjenstående arbeider på et driftsprosjekt.
Inntekter: Merinntektene på kr 694 000 er tilnærmet likt fordelt mellom vann
og avløp.
Vann og avløp er ikke en del av det ordinære kommunebudsjettet. Det er
derfor ikke vurdert tiltak for å redusere aktiviteten. Slik regnskapstallene er
nå, er det grunn til å tro at vann og avløp vil komme ut med et overskudd ved
årets slutt.
111
Nr
1
2
3
Mål
Minimum nattforbruk for vannforsyningen skal ikke
være høyere enn 30 l/s
Redusere innlekking av overvann på kloakknettet med
nedslagsfelt til Vessøya, slik at det er lite forskjell på
innkommet kloakkmengde til pumpestasjonen ved
tørrvær og regnvær.
Revidert VA-norm skal være tatt i bruk i løpet av året
Grimstad kommune
Beskrivelse
Arbeide aktivt med lekkasjesøking på kommunale og private ledninger. Dette målet er
forlenget fra 2014.
Utføre kontroll på kommunale og private ledninger ved bruk av kamera og røyk
Status
Sette av tid til arbeidet
112
40. Feiertjenesten
Enhetsleder:
Tore Olsen
Inntekter
Netto lønn
Andre utgifter
Netto utgift
2014
2015
endring
-2 400
-2 393
7
1 236
1 359
123
227
249
22
-937
-785
152
%
-0,3
10,0
9,5
-16,2
Periodisert
avvik
%
-2 686
-293
10,9
1 795
436
24,3
391
142
36,4
-500
285
-57,0
Innledning
Feiertjenesten er en del av forebyggende avdeling i enheten brann- og
feiertjenesten. Gjennomføring av den lovbestemte oppgaven med feiing og
tilsyn av fyringsanlegg dekkes etter selvkostprinsippet.
Tjenestens mål inneværende år er å øke bevissthet og kompetanse i møte
med utsatte grupper i tillegg til de lovbestemte oppgavene. Det er
gjennomført et stykke arbeid her i tillegg til at det vil komme kurs i oktober
innen området.
Driften er således i tråd med målet, og de øvrige kvalitets- og
kunnskapsmålene ved tjenesten er godt forankret. Kunnskapsutvikling
spesifikt på området er gjennomføring av brannforebyggende kurs ved
Norges Brannskole (8 ukers kurs) for alle i avdelingen. Dette er imidlertid av
en slik varighet og tyngde at det avsettes kun en deltakelse per år.
Tjenesten har mindre utgifter enn budsjettert. Dette skyldes en nøktern drift,
og er også et resultat av at tjenestens årlige teamtur har vært overnattingstur
i lavvo. Dette tiltaket har ført til kr 15 000 i besparelse. Med mindre det
dukker opp uforutsette utgifter, vil feiertjenesten ende opp med et
mindreforbruk på kr 300 000 i forhold til vedtatt budsjett.
Tjenesten gjennomfører hvert år medarbeidersamtaler og bygger opp under
felleskapstanken, blant annet ved teamturer som virker sammensveisende
og gir felles forståelse for kunnskapsutvikling. Dette sannsynliggjør hvorfor vi
har en lav fraværsprosent, som ikke har endret seg vesentlig siden i fjor.
Vurderinger
Feiertjenesten drives økonomisk nøkternt og effektivt, godt innenfor
budsjettrammer. Vi har en kunnskapsutviklingsprofil som er godt forankret og
godt mottatt i avdelingen. I neste rekke vil dette komme innbyggerne til gode
i form av kompetente feiersvenner som gjør et kvalitetsmessig godt arbeide.
Ressursbruk
Tjenestens inntekter er mindre enn budsjettert. Det samme er tilfellet med
utgiftene til lønn og andre driftsutgifter. Dette gir i sum et mindreforbruk i
forhold til budsjett på kr 285 000.
Fremtidige risikomomenter som vil være av økonomisk art er innføring av
nytt programvare for ivaretakelsen av rapporter og maskinvare som blant
annet skal være kompatibelt med gebyrsystemet. Dette er imidlertid fortsatt
noe frem i tid grunnet usikkerhet i forhold til leverandør og eierskap.
Når det gjelder avviket i lønnsutgifter så har vi fått en lærling som begynte
først 2. tertial, samtidig at en feiersvenn hatt permisjon en måned uten lønn.
Grimstad kommune
113
Nr
1
Mål
Høy kvalitet og økt bevisstgjøring for utsatte grupper.
Grimstad kommune
Beskrivelse
Status
Dette er et kontinuerlig arbeid hele året.
114
Grimstad kommune
115
Grimstad kommune
Driftsenhetenes
tertialrapport
- 1. tertial –2015
– Grimstad
Driftsenhetenes
tertialrapporter
2. tertial
2015 kommune
116

Driftsenhetenes tertialrapporter 2. tertial 2015

Transcription

Similar documents

Sak 76-15 Status og oppfølging av styrevedtak pr. 2. tertial 2015

Presentasjon

Møteprotokoll 141218 - Sykehuset i Vestfold

Digital fornying - rapport per andre tertial 2015 - Helse Sør-Øst

Sak 22-15 Vedlegg1 Risikovurdering LGG 3. tertial 2014

DRAMMENSBADET KF - Drammen kommune

FORELØPIG Protokoll fra styremøte SSHF 10

Møteprotokoll 18.06.2015

Godkjenning av protokoll fra styremøte 10.09.2015