Dokument - Amazon Web Services

Transcription

NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE
LANDSMØTE
29.–30. MAI 2015
NORSKE KUNSTHÅNDVERKEREs LANDSMØTE
PRAKTISK INFORMASJON
Hvor: Klækken hotell, Hadelandsveien 386, 3514 Hønefoss
Møtestart: fredag 29. mai, presis kl. 11.00
Transport: Det blir satt opp buss fra Oslo Sentralstasjon, plattform 19. Bussen går presis kl.
09.15 direkte til Klækken.
Det går flybuss fra Oslo lufthavn Gardermoen direkte til Klækken fredag morgen kl. 08.15.
Denne går fra plattform 32 og kan benyttes av de som kommer med tidlig morgenfly på fredag.
Mer informasjon på www.askeladden.net
Retur med buss til Oslo Sentralstasjon lørdag 30. mai kl. 14.00 (fremme ca. kl. 15.00).
NK dekker opphold og reiseutgifter (billigste måte) for valgte delegater. Det gjøres
oppmerksom på at det ved bruk av egen bil dekkes bensinutgifter. Det serveres lunsj og middag
første dag, frokost og lunsj andre dag. Andre utgifter dekkes av den enkelte delegat. Det
utbetales ikke honorar for deltakelse på landsmøtet.
REGIONENES DELEGATER
Landsmøtet består av delegater som er valgt av regionene. Bare regionenes valgte delegater
har stemmerett på landsmøtet, med én stemme per delegat. Hver region har rett til å sende tre
delegater. Regioner som har mer enn 40 medlemmer, kan i tillegg sende én delegat for hvert
førtiende medlem. Medlemstallet fra siste årsskifte danner grunnlag for delegatberegningen.
Studentmedlemmer medregnes ikke.
Delegatberegningen blir da slik:
1–40 medlemmer: 3 delegater
281–320 medlemmer: 10 delegater (osv.)
Representanter for styret som skal gå av, og lederen av valgkomiteen har møteplikt på
landsmøtet, uten stemmerett. Øvrige medlemmer av NK og ansatte i NK kan være tilhørere.
Styret kan også invitere observatører til landsmøtet.
Landsmøtet er NKs øverste myndighet. Det er her viktige diskusjoner og beslutninger tas, og
delegatene må derfor være forberedt på å argumentere for sine synspunkter. Avstemningene
foregår på bakgrunn av diskusjonene på landsmøtet. Dersom delegater møter med bundet
mandat fra regionen, begrenses også beslutningsgrunnlaget. Dette er en avveining regionene
må ta før landsmøtet.
FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN
Dersom det foreligger flere forslag, bestemmer møtelederen voteringsrekken. Normalt stemmes
det over et avvisningsforslag først. Om nødvendig kan møteledelsen henvise en sak til en
oppnevnt redaksjonskomité, som skal samordne vedtaksforslagene. Avstemningen foregår
normalt ved at stemmetegn rekkes i været, men skriftlig dersom en av deltakerne ber om det.
Forslag skal fremmes skriftlig til møteledelsen. Forslagene kan ikke fremmes eller trekkes etter
at strek for innlegg er satt.
VALG AV TILLITSVALGTE
Forslag til valg av tillitsvalgte presenteres av valgkomiteens leder. Dersom delegatene har andre
forslag, skal disse foreligge før valgkomiteens leder presenterer sine forslag. Disse må skriftlig
begrunnes.
2
DAGSORDEN
I.
Valg av møteledelse, to referenter, tellekorps, redaksjonskomité, to delegater til
å godkjenne og underskrive referatet
II.
Godkjenning av innkalling og dagsorden
III.
Rapporter fra NK sentralt
4
1. Styrets beretning for 2013–2015, til godkjenning
4
2. Rapport fra NK fagorganisasjon for 2013–2015, til orientering
5
3. Rapport fra NK formidling for 2013 og 2014, til orientering
7
4. Fondsstyrets beretning for 2013–2015, til godkjenning
13
IV.
Regnskap og revisjon, til godkjenning
14
V.
Rapporter fra NKs regioner med regnskap for de to siste årene, til orientering
23
VI.
Rapporter fra NKs ideelle aksjeselskaper for 2013 og 2014, til orientering
30
Norwegian Crafts
30
Galleri Format Oslo
31
KRAFT – rom for kunsthåndverk
32
VII.
Rapporter fra Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk (INK) for 2013 og 2014, til orientering
33
VIII.
Vedtakssaker fremmet av styret og regionene
36
SAK 1: Forslag fra NK styre: Godkjenning av reviderte vedtekter for NKs fond
36
SAK 2: Forslag fra NK styre: Reforhandling av utstillingsvederlag
38
SAK 3: Forslag fra NK Sør-Norge: Kunstsentrene
41
SAK 4: Forslag fra NK Sørøst-Norge: Arbeidet i regionene
44
SAK 5: Forslag fra NK Vest-Norge I: Regionøkonomi
46
SAK 6: Forslag fra NK Vest-Norge II: Øke lønnstrinnet for regionledere
47
IX.
Godkjenning av styrets strategi- og handlingsplan for 2015–2017
49
X.
Godkjenning av budsjetter for 2015 og 2016
52
XI.
Fastsettelse av kontingent
57
XII.
Valg
58
Innstilling fra valgkomiteen
58
Valg av styre, styreleder, fondsstyre, fondsstyreleder, nasjonal jury, innstillingskomité, valgkomité
og representanter til Innkjøpsfondet for Norsk Kunsthåndverk (INK)
XIII.
Vedlegg
61
Organisasjonskart
61
Oversikt over NKs organer
62
Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere
63
3
III. RAPPORTER FRA NK SENTRALT
1. STYRETS BERETNING FOR 2013–2015
Norske Kunsthåndverkere (NK) er en nasjonal kompetanseorganisasjon for profesjonelle
kunsthåndverkere. NK arbeider for å styrke kunsthåndverkeres virke og synliggjøre
kunsthåndverk av høy kvalitet nasjonalt og internasjonalt. NK har om lag 830 medlemmer, er
organisert i syv regioner, med hovedkontor i Oslo. NK mottar årlig tilskudd fra Norsk
kulturråd for sitt utstillings- og formidlingsprogram, og forvaltning av de statlige stipend- og
vederlagsordningene på kunsthåndverksfeltet.
Vår visjon er at norsk kunsthåndverk er allment kjent for høy kvalitet og samfunnsverdi. For å
nå denne visjonen vil vi stimulere og formidle feltet kunsthåndverk, samt legge til rette for den
faglige og profesjonelle utviklingen i samarbeid med strategiske partnere i inn- og utland.
NK er heleier av tre aksjeselskap: Norwegian Crafts, som driver internasjonalt formidlingsarbeid, og to gallerier for samtidskunsthåndverk, Galleri Format i Oslo og KRAFT – rom for
kunsthåndverk i Bergen.
STYRET I LANDSMØTEPERIODEN 2013–2015
Styret har bestått av Lise Stang Lund (leder), Siri Brekke (nestleder), Ingrid Larssen, Sidsel
Hanum, Yngve Havstad og Kristin Koren Viksjø (ansatterepresentant). Elisabeth Sørheim var
ansatterepresentant fra august 2014 og Hege Henriksen fra april 2015. Vararepresentantene
var Putte Helene Dal og Ingun Myrstad.
Sekretær for styret er direktør Trude Gomnæs Ugelstad, og fra 1.4.2015 konstituert direktør
Elisabeth Sørheim.
STYREMØTER
Norske Kunsthåndverkere har i løpet av landsmøteperioden hatt ti styremøter. Vara har vært
innkalt på fire møter.
De viktigste arbeidsoppgavene for styret har vært å følge opp kunstpolitiske saker som bl.a.
utstillingshonoraret, statlige stipender og merverdiavgift på kunsthåndverk. Videre har styret
fulgt opp NKs formidlingsarbeid, med særlig fokus på tidsskriftet Kunsthåndverk, NKs
økonomi, arbeidsmiljø og rutiner, samt NKs selskaper.
ÅRSREGNSKAPET
Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapsfører er Grete
Samuelsen, Kvalitetsregnskap AS. Revisor er Stiansen & Co AS. Regnskapet for 2013 og 2014
er vedlagt.
§
§
§
Styret har fulgt opp virksomhetens HMS-arbeid. Arbeidsmiljøet anses som godt, og
sykefraværet er lavt.
NK tilstreber likestilling i virksomheten, og det tas ved ansettelser hensyn til
likestillingsloven.
NKs virksomhet forurenser ikke det ytre miljøet og er ikke regulert av konsesjoner eller
pålegg av miljømessig karakter.
Oslo, 9. april 2015
Lise Stang Lund (leder)
Siri Brekke (nestleder)
Ingrid Larssen
Sidsel Hanum
Yngve Havstad
Hege Henriksen
4
2. RAPPORT FRA NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE FAGORGANISASJON
FOR 2013–2015
Norske Kunsthåndverkere fagorganisasjon har følgende hovedoppgaver: å drive
organisasjonens fagpolitiske arbeid, gi medlemmene rådgivning og informasjon og forvalte
vederlagsmidler. I tillegg forvalter fagorganisasjonen sitt eierskap av de tre aksjeselskapene
Norwegian Crafts, Galleri Format og KRAFT – rom for kunsthåndverk.
NK fagorganisasjon sentralt bestod i landsmøteperioden 2013–2015 av en person i 70 %
stilling:
Lise Stang Lund, styreleder (70 %)
I tillegg betaler NK fagorganisasjon for tjenester fra NK formidling, tilsvarende om lag 1,3
årsverk. Disse tjenestene innbefatter medlemsservice/-informasjon, bistand kunstpolitikk,
oppfølging av tillitsvalgte, forvaltning vederlagsbaserte støtteordninger samt
administrasjonstjenester som bilagsføring, lønninger, etc.
HOVEDSAKER I POLITISK ARBEID
Utstillingshonoraret ble en realitet gjennom en bevilgning til et pilotprosjekt på statsbudsjettet
for 2014, en bevilgning som ble opprettholdt av den nye regjeringen. NK har, sammen med
Norske Billedkunstnere (NBK), hatt flere møter i departementet om utstillingshonoraret med
embedsverket, og fikk mars 2014 et møte med statsråd Thorhild Widvey og statssekretær Knut
Olav Åmås. NBK og NK opplevde å få stort gehør for prinsippene bak ordningen i dette
møtet, og fikk også innvilget av kulturministeren vårt ønske om en referansegruppe for
utstillingshonoraret. Referansegruppen består av styrelederne i NBK og NK, samt lederne av
Sørlandets Kunstmuseum og Nordnorsk kunstnersenter. Gruppen leverte sitt notat med
anbefalinger til gjennomføringen av pilotprosjektet 15.9.2014.
Den nye regjeringens forslag til justeringer av statsbudsjettet for 2014 viste bl.a. omfattende
kutt i stipendene, gjennom at de ti-årige stipendene som skulle erstatte GI ikke skulle utdeles.
Dette kuttforslaget medførte umiddelbar mobilisering av kunstnerorganisasjonene gjennom
Kunstnernettverket, og mange gode krefter arbeidet langs mange akser i dagene som fulgte.
Det ble også mange oppslag i pressen. Resultatet ble, med god hjelp fra KrF og Venstre, at
stipendkuttet ble reversert allerede en uke etter i budsjettforliket mellom de fire samarbeidende
partiene. Denne krisen viste til fulle verdien av det arbeidet som er lagt ned i Kunstnernettverket, og hvordan dette apparatet viste seg avgjørende for å mobilisere raskt i en slik
situasjon. Norske Billedkunstnere gjorde en spesielt stor innsats i stipendkampen, gjennom
arrangeringen av Kunstneraksjonen på Stortinget og i sosiale medier, hvor NBK generøst
inviterte inn andre kunstnerorganisasjoner. NK deltok i aksjonen, styreleder holdt appell foran
Stortinget og mange medlemmer deltok på markeringer over hele landet.
Et annet kutt som ble foreslått høsten 2013, var Utenriksdepartementets kutt i kulturstøtten.
Det ble også arbeidet med denne saken høsten 2013, med møter med bl.a. leder for
utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt, uten at dette førte frem. Statsbudsjettet for 2015 gav nok
et kutt på denne posten, som nå er nesten halvert. Kunstnernettverket har arbeidet aktivt med
saken høsten 2014 og vinteren 2015, med omfattende møtevirksomhet i Stortinget. Det
arbeides nå mot reversering av kuttet i revidert nasjonalbudsjett, og vi har fått positive signaler.
Det er levert innspill til alle sentrale politiske høringer og prosesser i perioden. Det er levert 27
skriftlige innspill og høringssvar i landsmøteperioden 2013–2015. 14 av disse var innsendt i
samarbeid med andre kunstnerorganisasjoner, eller gjennom Kunstnernettverket. For full
oversikt, se www.norskekunsthandverkere.no/medlemmer/protokoll.
NK har deltatt i flere høringer/ innspillskonferanser i Kulturdepartementet og Stortinget, og
hatt mange uformelle samtaler med politisk ledelse og embedsverket i KUD der anledningen
har budt seg.
5
MERVERDIAVGIFTSAKEN
Merverdiavgiftssaken er fulgt opp i denne landsmøteperioden. Dobbel avgiftsbelastning ble tatt
opp i høringen til Kunstnerøkonomiutredningen, og her ble NK hørt. Det er videre ført dialog
med KUD om modernisering av kunstbegrepet i merverdiavgiftsloven, som har virket lovende.
Kunstnerøkonomiutredningen viser på side 119 til at:
«Kulturdepartementet har i brev til Finansdepartementet i desember 2014 foreslått endringer i
merverdiavgiftsforskriften slik at forskriften inneholder definisjoner på hva kunstverk er, i stedet for å vise
til tolltariffen. Dette gjøres for å unngå utilsiktede merverdiavgiftsberegninger i forbindelse med import av
kunstverk ved å sikre at definisjoner på hva som anses som kunstverk ikke blir utdaterte.»
Utredningen redegjør videre for den doble beskatningen av enkelte kunsthåndverksobjekter:
«Dette betyr at slike gjenstander i kunstavgiftssammenheng behandles som kunst, mens det i
merverdiavgiftssammenheng ikke anses som kunst. Her bør regelverket harmoniseres for å unngå en
uforholdsmessig høy avgiftsbelastning.»
NK har tatt kontakt og hatt flere møter med Norsk Håndverksinstitutt (NHI), for å sondere
muligheten for et felles arbeid for kulturmoms på håndverksobjekter i småskalaproduksjon.
Dette har nå resultert i et samarbeidsprosjekt med NHI, Husfliden og NK om bestilling av en
juridisk betenkning om temaet fra Oslo Economics.
SAMARBEID
Det har vært et meget godt samarbeidsklima på det visuelle feltet i denne landsmøteperioden,
med NBK, Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund (SDS). Dette har bl.a.
resultert i to felles innspill til statsbudsjett, inkludert den aller første budsjettkonferansen som er
blitt avholdt på feltet. Videre har organisasjonene spilt inn et forslag om kartlegging av
pengestrømmer og samarbeidet om vederlagssaken som fremmes til dette landsmøtet.
NK har videreført en aktiv rolle i Kunstnernettverket, og styrelederen har vært leder av
arbeidsutvalget i Kunstnernettverket også i denne perioden, i tillegg til å bidra aktivt i
kunstnerpolitikkutvalget. Arbeidet til AU-leder vil fra 2015 bli lønnet fra nettverkets side,
gjennom en frivillig innbetaling fra kunstnerorganisasjonene.
SYNLIGHET I MEDIA OG I DEBATTER
NK har hatt en økende synlighet i media denne perioden. Det ble mange oppslag i forbindelse
med stipendkampen og Kunstneraksjonen høsten 2013, inkludert et intervju på Dagsrevyen.
Styreleder ble intervjuet av Morgenbladet i forbindelse med Kulturrådsrapporten, og ellers har
det vært intervjuer i ulike dagsaviser, og fagmedier som Billedkunst, Kunstforum og Minerva.
Styreleder har deltatt i to radiodebatter vinteren 2015, med statsråd Thorhild Widvey om
kunstnerøkonomiutredningen på Dagsnytt 18 og kulturredaktør Fonn Matre, Minerva i NRK
Kulturnytt om kunstnerundersøkelsen. NK har også deltatt i andre innslag på Kulturnytt.
Styreleder ble invitert til å holde innlegg ved Kulturrådets årskonferanse høsten 2014, og dette
er første gang NK har blitt invitert til en slik oppgave. Styreleder har også holdt innlegg ved en
rekke konferanser, seminarer og paneldebatter, og skrevet flere debattinnlegg i dagspressen.
FORVALTNING AV EIERSKAP
NK-styret har en årlig gjennomgang av årsrapporter, regnskap, strategiplaner og budsjetter i
forkant av generalforsamlingene i aksjeselskapene. Styreleder har sittet i styret i Galleri Format,
og nestleder har sittet i styret i KRAFT, og rapporterer jevnlig tilbake til NK-styret. Styret har
ikke vært representert i Norwegian Crafts, men har fått rapporter fra direktør for NK/NC.
For rapportering om medlemsservice/-informasjon og forvaltning av vederlagsbaserte støtteordninger, se rapport del 3. For NK-styrets oppfølging av regionstyrene, se vedtakssak 4.
6
3. RAPPORT FRA NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE FORMIDLING
FOR 2013 OG 2014
NKs ADMINISTRASJON
NKs administrasjon utfører en rekke oppgaver som spenner vidt: formidling av kunsthåndverk
gjennom utstillinger, publikasjoner, arenautvikling og andre formidlingsprosjekter, faglig
utvikling, pedagogiske prosjekter og nettverk, samt forvaltning av statlige stipend- og
støtteordninger.
I tillegg utfører NKs administrasjon tjenester for NK fagorganisasjon, gjennom oppgaver som
medlemsservice/-informasjon, bistand kunstpolitikk, oppfølging av tillitsvalgte, forvaltning
vederlagsbaserte støtteordninger samt administrasjonstjenester, tilsvarende ca. 1,3 årsverk.
Fra 2013 ble aksjeselskapet Norwegian Crafts (NC) etablert som egen virksomhet med eget
styre. Se forøvrig egen rapport fra NC.
Det faste personalet i NK har bestått av seks personer i 4,9 stillinger (fem personer / 3,9
stillinger fom. 1.7.2014).
Trude Gomnæs Ugelstad, direktør NK (60 %)
Anne Karin Brandt, kontorleder (100 %)
Elisabeth Sørheim, formidlingsleder (100 %)
Kristin Koren Viksjø, rådgiver til 30.6.2014 (100 %)
Marit Lønning Reiten, koordinator fra 11.8.2014 (100 %)
Hege Henriksen, prosjektleder næring, messer og markeder (30 %)
Tone Sejersted Bødtker, kommunikasjonsrådgiver til 30.6.2014 (100 %)
Christer Dynna, redaktør for Kunsthåndverk, oppdragskontrakt til 31.12.2013
Cecilie Tyri Holt, redaktør Kunsthåndverk, oppdragskontrakt fra 1.1.2014
FORMIDLING 2013 OG 2014
ÅRSUTSTILLING 2013
Kunsthåndverk 2013 ble vist ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo 22.9.–
15.12. Utstillingen ble åpnet av Åse Kleveland.
267 kunstnere søkte med om lag 900 verk. 49 kunstnere ble antatt med 75 verk.
Pia Rognes, tekstil mottok Kunsthåndverkprisen fra BKH på kr 100 000.
Jury: Ansgar Ole Olsen (leder), John K. Raustein, Torill Redalen, Per B. Sundberg (S) og Inger
Helene Stemshaug (Nasjonalmuseet).
BKH-jury: Ansgar Ole Olsen, Tanja Sæter og Erling Moestue Bugge (Norsk kritikerlag).
Utstillingsdesign: Fredrik Torsteinsen.
Formidling: Seminar for lærere, internasjonalt fagseminar: Very Good, to kunstsalonger, en faglig
torsdagsomvisning, en faglig søndagsomvisning, kritikersalong: Kjønn, tekstil og politikk. Kulturelt
mangfold: Stella prosjekt / Torshov asylmottak. 17 omvisninger for skoleklasser.
Totalt antall publikum: 9 400.
Presse/media: Lite dekning. Åpningsdagen stort oppslag med prisvinner i Klassekampen.
Katalog: 1 000 eks.
Innkjøp administrert av Galleri Format Oslo. Stort salg, offentlig innkjøp av Oslo kommune,
Lørenskog kommune, tre salg til Innkjøpskomiteen for norsk kunsthåndverk (INK).
7
ÅRSUTSTILLING 2014
Kunsthåndverk 2014 ble vist ved KODE, Kunstmuseene i Bergen 19.9.–14.12. Åpnet av
statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
273 kunstnere søkte om med om lag 900 verk. 36 kunstnere ble antatt med 49 verk.
Kunsthåndverkprisen fra Bildene Kunstneres Hjelpefond (BKH) på kr 100 000 til Margrethe
Loe Elde, tekstil.
Jury: John K. Raustein (leder), Hilde Bjørgen, Lillan Eliassen, Inger Bergstrøm (S) og Anne
Britt Ylvisåker, KODE. Utstillingsdesign: Morten & Jonas.
BKH-jury: Norvald Hemre, John K. Raustein og Mona Pahle Bjerke (Norsk kritikerlag)
Formidlingsprogram: Internasjonalt fagseminar Hello Goodbye, seminar for lærere, kunstnermøte
med tre kunstnere, møte med prisvinner, Kritikersalong.
Omvisning for skoleklasser, verksteder, åpne omvisninger, førvisning for venneforeningen.
Antall arrangementer: 49
Totalt antall publikum: 5 765
Katalog: 1 000 eks.
Presse/media: Mange anmeldelser og mye omtale av utstillingen. Anmeldelser i Morgenbladet,
Bergens Tidende, Klassekampen og tidsskriftet Kunsthåndverk. Stor aktivitet på sosiale medier
og nettsider, debatt om utstillingsdesignet.
Innkjøp administrert av KRAFT, Bergen. Innkjøpskomiteen for norsk kunsthåndverk kjøpte
åtte arbeider fra utstillingen.
TEMAUTSTILLING 2013
NK produserte ingen temautstilling i 2013, ingen søknad forelå. NK produserte derfor en
vandreutstilling Wireless til kunstnersentrene i Vestfold, Østfold og Buskerud 13.3–20.10.13
Utstillingen ble produsert med bakgrunn i avlysning av Biennalen for kunsthåndverk 2013 for
regionen. Ni norske/nordiske deltakere, kurator Sari Syväluoma på oppdrag fra NK.
Visningssteder: Kunstnersenteret i Buskerud, Vestfold kunstsenter, Østfold kunstnersenter.
To offentlige innkjøp fra Innkjøpsfondet for kunsthåndverk (INK).
TEMAUTSTILLING 2014
SKREDDERSYDD. Visningssted: Trøndelag Senter for Samtidskunst, Trondheim.
Arrangør: Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. Kurator og prosjektleder: Ingun Myrstad.
Produksjon utstilling: Trøndelag Senter for samtidskunst.
Utstillere: SØLV (Oda Midtlyng Klempe og Mari Stølan), HAiK (Harald Lunde Helgesen, Siv
Støldal og Ida Falck Øien), Fintfolk (Marthe Næstby), Livid Jeans (Jens Olav Dankertsen),
Elisabeth Stray Pedersen.
Temautstillingen viste klesdesignere som bevisst bruker skreddersøm i sine designprosesser og
verdimessige valg. Utstillingens ramme var en «pop-up store» der publikum fikk se og ta på og
prøve klær, og små mini-utstillinger inne i «prøverom», der hver designer viste sin historie bak
klærne. I tillegg var en del av utstillingslokalet innredet som et studio, der noen av designerne
arbeidet i deler av utstillingen.
Formidling: foredrag, seminar og kunstnermøter i utstillingsperioden.
Stor medieinteresse. Utstillingen tiltrakk seg et ungt, nytt publikum. Besøkstall: 992.
8
TIDSSKRIFTET KUNSTHÅNDVERK 2013 OG 2014
I 2013 utkom tre nummer, hvorav det siste var et dobbeltnummer. Designbyrå: Yokoland.
Redaktør Christer Dynna sluttet som redaktør 31.12.13. Ny tilsatt redaktør fra 1.1.14:
kunsthistoriker/forfatter Cecilie Tyri Holt.
Styret i NK besluttet høsten 2013 at tidsskriftet skulle legges inn under NKs
formidlingsavdeling, men fastholder redaktørens frie stilling. Vedtatte retningslinjer for
tidsskriftet med gyldighet fra 1.1.14. Et redaksjonsråd ble valgt med NKs formidlingsleder og
to eksterne representanter i tillegg til redaktør. Redaksjonsråd 2014: Knut Astrup Bull,
Benedicte Sunde, André Gali, Elisabeth Sørheim. Rådet har hatt fire møter.
Lanseringene av de fire utgivelser i 2014 har vært markert i forbindelse med viktige
begivenheter for kunsthåndverk i ulike deler av landet. Redaktøren har valgt å inkludere det
nordiske fagmiljøet på innholdssiden og arbeider for å få flere abonnenter på nordisk plan. Det
har i 2014 vært arbeidet med abonnementskampanjer, og øke annonsesalg ved å engasjere
ekstern annonseselger. Utarbeiding av nye nettsider, som ferdigstilles medio april 2015.
Tidsskriftet er synlig på Instagram under @kunsthandverk og på Facebook har Kunsthåndverk
per mars 2015 904 følgere.
ANDRE PROSJEKTER
Utstilling i samarbeid med eksterne aktører:
From the Coolest Corner – Nordic Jewellery 2013–2015 www.coolestcorner.no Vandreutstilling. Siste
visningssted Handwerkskammer, München april 2015. Utstillingen åpnet i Nasjonalmuseet,
Kunstindustrimuseet, Oslo lørdag 20. januar 2013. FTCC er en stor satsing, en
vandreutstilling av nordiske smykker for et internasjonalt og nordisk publikum. Samarbeidet
startet i 2010. Samarbeidspartnere: Norske Kunsthåndverkere, Nasjonalmuseet,
Kunsthøgskolen i Oslo og tilsvarende parter i nordiske land, samt i Estland.
Martina Kaufmann er prosjektleder.
Intensjonen med FTCC: Ta pulsen på smykkekunsten i Norden og se den i et internasjonalt
perspektiv. Stimulere teoriutviklingen på feltet og styrke det internasjonale nettverket.
Presentere nordisk smykkekunst for et bredt publikum.
Konferanse: I Oslo ble det arrangert en stor konferanse på Kunsthøgskolen med 200
internasjonale deltakere. 13 parallellutstillinger av smykkekunst i Oslo i tillegg til hovedutstillingen på Nasjonalmuseet. Guide for publikum til alle utstillinger.
Media: 36 omtaler i 26 ulike media. 8 865 personer så hovedutstillingen på Nasjonalmuseet.
123 arrangementer gikk av stabelen i januar–april. 21 875 publikummere totalt deltok på
arrangementene.
Seminar: «The Ceramic Object – to make, promote and collect» 13.3.14, 80 deltakere. Samarbeid med
Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO), Galleri Format, NK og Norwegian Crafts. Seminar og
utstilling av studentarbeider på KhiO, utstilling i Galleri Format. Engelske og nordiske
foredragsholdere. Initiativtaker: professor Marit Tingleff, prosjektledelse: Norwegian Crafts.
NORDIC NETWORK OF CRAFTS ASSOCIATIONS (NNCA)
Alle de nordiske kunsthåndverksorganisasjonene er med i NNCA. Den islandske
organisasjonen Handverk og Hönnun ble innlemmet i november 2014. Nettverket hadde sin
årlige samling i København våren 2013, med vertskap Danske Kunsthåndværkere. De
nordiske organisasjonene var også representert ved åpningen av den danske Biennale for
Kunsthåndverk i juni 2013.
NNCA ble samlet i forbindelse med Norwegian Crafts' deltakelse ved Révélations – Fine craft and
creation Fair på Grand Palais i Paris høsten 2013, og hadde bl.a. et møte med de nordiske
9
kulturattacheene. NNCA avholdt møte i Helsinki våren 2014, med vertskap Ornamo og tema
planlegging av en nordisk paviljong på Grand Palais 2015. Norwegian Crafts har
prosjektledelsen på denne satsningen, som finner sted høsten 2015.
FAGLIG UTVIKLINGSARBEID
NKs nordiske masterstipend, fra 2014: NKs stipend til fremme av teoretiske studier innen
kunsthåndverk. Formålet med stipendet er å stimulere til forskning i kunsthåndverkets historie,
teori og kritikk, både i samtid og fortid. Stipendet er på kr 50 000.
Stipendet i 2013 tildelt Arild Skarsfjord Berg, doktorgradsoppgave: «How can participatory
processes contribute to material based art?» Berg er keramiker og arbeidet med doktorgrad på Aalto
University, Helsinki. Stipendet ble ikke utlyst i 2014.
PUBLIKUMSUTVIKLING
NKs prosjekt Kunsthåndverkets kulturelle mangfold, ble sluttført i 2013, mens dette langsiktige
arbeidet inngår i ordinær formidling. Målet har vært å vise vei til årsutstillingen for nye
publikummere, fra bydeler i Oslo som vanligvis ikke rekrutteres i stor grad stil samtidens
kunstuttrykk. Vekt på barn og unge og innvandrergrupper.
Kunsthåndverkets kulturelle mangfold har bestått av fire delprosjekter:
I. «Space Invaders», Rommen skole 6. klasse v/keramiker Anne Thomassen
II. «Mosaikk», Haugenstua senter, innvandrerkvinner og barn v/keramiker Anne Thomassen
III. «Ser du det jeg ser?», Stovner skole, 8. klasse v/tekstilkunstner Svein Ove Kirkhorn
IV. «Rutenett-tekstile tegneserier fra Linje 5», 8. klasse, Groruddalen ungdomsskole, Nasjonalmuseet,
Øvre Foss 2012/2013 v/kunstnerne Kristine Fornes, tekstil og Øyvind Torseter.
PEDAGOGISK ARBEID
Seminarer for lærere i 2013 og 2014 i forbindelse med årsutstillingen på Nasjonalmuseet og i
KODE.
Firing Up-keramikk på de unges arena, et løft for keramikkfaget. NK fikk tildelt oppstartmidler
fra Kunstløftet, Norsk kulturråd høsten 2014. Prosjektet Firing Up etter modell av tilsvarende
prosjekt i engelske Crafts Council. Prosjektet har et perspektiv over flere år. Målet er å
stimulere de unge i arbeid med formbare materialer, vekke interessen for keramikk og
rekruttere til keramikkfaget ved skoler og høgskoler.
UTVALGSARBEID
NK ved formidlingsleder er representert i ressursgruppen for visuell kunst i Norsk
kulturskoleråd. NKs formidlingsleder har deltatt i Ekspertgruppen for kunst og kultur i
utdanningen, nedsatt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, med
arbeidsperiode oktober 2013 – april 2014. Gruppen ble opprettet av de to departementene.
Ekspertgruppens rapport Det muliges kunst, i form av råd til begge ministrene, ble framlagt våren
2014.
ARENAUTVIKLING: KULTUR OG NÆRING
NK har investert tid og ressurser i å bygge opp kompetanse på feltet som et av flere tiltak for å
styrke medlemmenes virke. Satsingen kan deles inn i tre hovedområder med lik prioritet:
1. Bygge nettverk og påvirke myndigheter slik at kunsthåndverkere blir tatt med i ordninger
som kunstnere, frilansere, enkeltmannsbedrifter og som en del av den kreative næringen.
2. Arbeide for at kunsthåndverk blir tatt med på nasjonale og internasjonale arenaer av høy
kvalitet som markeder, messer og spesialiserte salgsutstillinger.
10
3. Arbeide for ordninger for å styrke markeder og salgskanaler som allerede eksisterer i
Norge.
I 2013 og 2014 har NK ved direktør Trude Gomnæs Ugelstad vært representant i Rådet for
samarbeid med Arbeidslivet, KHiO. Ut av dette ble Entreprenørskap for Kunst og Design
(EKD) etablert, et prosjekt som ble støttet av Kunnskapsdepartementet. Hege Henriksen har
vært aktiv i nettverket og formgiver av flere konferanser.
Gomnæs Ugelstad og Henriksen har fulgt utviklingen av hele feltet rundt kreativ næring /
kulturnæring tett i disse årene og har god kontakt med aktørene i Kulturdepartementet,
Kulturrådet, Innovasjon Norge og BI, samt initiativtakere i de øvrige kunstnerorganisasjonene.
I 2013 produserte NK en egen spesiallaget paviljong etter inspirasjon fra Paris på Gave- og
interiørmessen i samarbeid med messearrangørene. Denne satsingen åpnet for flere
samarbeidspartnere innenfor design, som utstillingen Norway Designs NÅ, Vol 1. – Verdi. Denne
utstillingen var et samarbeid mellom Norway Designs, Klubben og Norske Kunsthåndverkere,
og viste arbeider av 14 norske formgivere.
Arbeidet for å styrke eksisterende kunsthåndverksmarkeder pågår. Dette er utfordrende arbeid,
bl.a. på grunn av behov for holdningsendringer i Innovasjon Norge.
ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER 2013
NK administrerer de statlige stipend- og støtteordningene gjennom Statens Kunstnerstipend.
Samtidig innstilles det til arbeidsstipend og stipend til eldre kunstnere fra Bildende Kunstneres
Hjelpefond (BKH) og NKs egne arbeidsstipend.
I løpet av 2013 ble det foretatt innstillinger til NKs reise- og prosjektstøtte, samt støtte til
kunstnerdrevne salgs- og visningssteder.
NKs stipendsøkerutstilling ble holdt i Rådhusgalleriet i Oslo i januar 2013, og viste kunstverk
av søkere til de statlige stipend- og støtteordningene og NKs egne stipend. Utstillingen er
således et arbeidsredskap for NKs innstillingskomité, og er verken juryert eller kuratert. I alt
932 besøkte utstillingen i 2013.
Det var i 2013 følgende stipend- og støtteordninger til fordeling: 12 arbeidsstipend, ni
arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere, kr 1 620 000 til diversestipend og kr 530 000 til
diversestipend for nyutdannede kunstnere. I tillegg var det to stipend fra BKH, fem
arbeidsstipend fra Kunsthåndverkernes fond og kr 675 000 til fordypningsstipend.
NKs EGNE STØTTEORDNINGER 2013
Administrasjonen innstiller til NKs vederlagsbaserte støtteordninger for reise- og prosjektstøtte,
samt støtte til kunstnerdrevne salgs- og visningssteder. Innstillingene ble behandlet av NKs
styre for våren 2013 og NKs fondsstyre for høsten 2013 grunnet vedtektsendringer. I 2013 ble
det innvilget følgende støtte:
- Reisestøtte, totalt kr 211 000 fordelt på 56 søkere
- Prosjektstøtte, totalt kr 600 000 fordelt på 32 søkere
- Kunstnerdrevne salgs- og visningssteder, totalt kr 225 000 (13 søkere, 10 innvilget)
ØKONOMISKE STØTTEORDNINGER 2014
NK administrerer de statlige stipend- og støtteordningene gjennom Statens Kunstnerstipend.
Samtidig innstilles det til arbeidsstipend og stipend til eldre kunstnere fra Bildende Kunstneres
Hjelpefond (BKH) og NKs egne arbeidsstipend.
I løpet av 2014 ble det foretatt innstillinger til NKs reise- og prosjektstøtte, samt støtte til
kunstnerdrevne salgs- og visningssteder.
11
NKs stipendsøkerutstilling ble holdt i Rådhusgalleriet i Oslo i januar 2014, og viste kunstverk
av søkere til de statlige stipend- og støtteordningene og NKs egne stipend. Utstillingen er
således et arbeidsredskap for NKs innstillingskomité, og er verken juryert eller kuratert. I alt
900 besøkte utstillingen i 2014.
Det var i 2014 følgende stipend- og støtteordninger til fordeling: 11 stipend for etablerte og
seniorkunstnere, 15 arbeidsstipend, 13 arbeidsstipend for yngre nyetablerte kunstnere,
kr 1 620 000 til diversestipend og kr 970 000 til diversestipend for nyutdannede kunstnere. Det
ble også innstilt en kandidat til Houen og Mohrs legat. I tillegg var det to stipend fra BKH, to
arbeidsstipend fra Kunsthåndverkernes fond og kr 720 000 til fordypningsstipend.
NKs EGNE STØTTEORDNINGER 2014
Administrasjonen innstiller til NKs vederlagsbaserte støtteordninger for reise- og prosjektstøtte,
samt støtte til kunstnerdrevne salgs- og visningssteder. Innstillingene ble behandlet av NKs
fondsstyre. I 2014 ble det innvilget følgende støtte:
- Reisestøtte, totalt kr 192 000 fordelt på 65 søkere
- Prosjektstøtte, totalt kr 629 000 fordelt på 33 søkere
- Kunstnerdrevne salgs- og visningssteder, totalt kr 255 000 (13 søkere, 11 innvilget)
KOMMUNIKASJON OG MEDLEMSSERVICE
NK har i 2014 utarbeidet en ny strategi for kommunikasjon og synlighet. Administrasjonen har
jobbet aktivt med målgruppetenkning, og samarbeider med kommunikasjonsbyrået
Kulturmeglerne i forbindelse med viktige saker og arrangementer.
Medlemsbladet NK-nytt har blitt faset ut. NK satser på kommunikasjon gjennom digitale
informasjonskanaler som nyhetsbrev, Facebook, Twitter og Instagram, med en bevissthet
rundt hvilke kanaler som benyttes til hvilke formål.
Nettstedet www.norskekunsthandverkere.no er fremdeles en sentral informasjonskanal, men
skal overføres til ny plattform i 2015 i forbindelse med at NK oppretter egen søknadsportal og
en ny løsning for kunstnerprofiler.
KOMPETANSESENTER OG MEDLEMSSERVICE
NKs administrasjon behandler daglige henvendelser fra medlemmer, publikum, institusjoner
og organisasjoner. NK gir råd og veiledning på mange områder, blant annet om statens
utstillingsvederlag, juss, økonomi, skattespørsmål, MVA, eksport/import, forsikringer med
mer.
NK samarbeider med ekstern ekspertise i juridiske og økonomiske spørsmål.
Forsikring: TrygVesta
Økonomi: Maximillian AS v/Hans-Petter Nagelstad
Juss: Advokatene Graasvold og Stenvaag v/Hans Marius Graasvold
Opphavsrett: BONO og Kopinor
12
4. FONDSSTYRETS BERETNING FOR 2013-2015
Norske Kunsthåndverkeres fondsstyre har ansvar for å forvalte Kunsthåndverkernes fond
(visningsvederlaget) og Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond (bibliotekvederlaget) i tråd
med landsmøtevedtak og gjeldende vedtekter og retningslinjer som er godkjent av
Kulturdepartementet per 6. mars 2014.
STYRETS MEDLEMMER
Fondsstyret består av tre representanter med to varamedlemmer. Styrelederen i NK har fast
plass i fondsstyret, men kan ikke være leder. Øvrige representanter og fondsstyrelederen velges
av landsmøtet. Ved sammensetningen av fondsstyret skal det legges vekt på tidligere erfaring
med styrearbeid.
STYRET I LANDSMØTEPERIODEN 2013–2015
Inge Pedersen, valgt styreleder
Nina Malterud, valgt styremedlem
Lise Stang Lund, styreleder i NK
Vara: (valgt på NKs styremøte 1.11.13, fordi dette ved en feil ikke ble gjort på landsmøtet)
Edith Lundebrekke
Inger Blix Kvammen
FONDETS SEKRETARIAT
Norske Kunsthåndverkere fagorganisasjon fungerer som fondets sekretariat. Direktør Trude
Gomnæs Ugelstad har vært sekretær for fondsstyret og kontorleder Anne Karin Brandt har
gjennomført utbetalinger og rapporteringer.
STYREMØTER
NKs fondsstyre har i perioden mellom landsmøtene hatt fem møter.
Styret har behandlet innstillingskomiteens innstillinger til arbeids- og fordypningsstipend, NK
administrasjonens innstillinger til prosjekts- og reisestøtte, samt søknader om ekstraordinære
bevilgninger til Norske Kunsthåndverkere, Norwegian Crafts, Galleri Format og Kraft.
Fondsstyret har oppdatert og systematisert alle retningslinjer for tilskuddsordningene.
I 2013 bestod fondene totalt av kr 6 735 470.
I 2014 bestod fondene totalt av kr 7 223 610.
ÅRSREGNSKAPET
Regnskapet for 2013 og 2014 er vedlagt.
FORVALTNING AV FONDSMIDLENE
Fondsmidlene er plassert på kapitalkonto i Nordea og på særvilkår i DNB. Revisor er Stiansen
& Co AS.
Oslo, 11. mars 2015
Inge Pedersen
Styreleder
Nina Malterud
Styremedlem
Lise Stang Lund
Styremedlem
13
IV. REGNSKAP OG REVISJON
NK er pålagt å føre fire regnskaper, som vises i oversikten nedenfor.
Alle regnskapene er ført av regnskapsfører Grete Samuelsen, Kvalitetsregnskap AS.
Formidlingssentralen, Kunsthåndverkernes Visningsvederlag og Vederlagsfondet er revidert av
statsautorisert revisor Stiansen & Co AS. Kopi av revisjonsberetninger sendes ved forespørsel.
1. Norske Kunsthåndverkere fagorganisasjon. Hovedinntekten er kontingent fra
medlemmer og tilskudd fra Kunsthåndverkernes fond. Hovedkostnader er lønn til NK
styre, regionledere, kjøp av tjenester fra NK formidling og medlemsservice. I tillegg kjøres
NKs vederlagsbaserte stipend- og støtteordninger gjennom fagorganisasjonens økonomi.
2. Norske Kunsthåndverkere formidling (tidl. Formidlingssentralen). Driftes i
hovedsak av tilskudd fra Kulturrådet, i tillegg til prosjektmidler fra Kunsthåndverkernes
fond og betaling for tjenester fra NK fagorganisasjon. Hovedkostnader er lønn til
administrasjonen, årsutstilling, temautstilling, tidsskriftet og andre formidlingsprosjekter.
3. Kunsthåndverkernes fond (visningsvederlaget). Fondet er tilskudd fra
Kulturdepartementet som vederlag for visning av kunsthåndverk på offentlige steder.
Landsmøtet bestemmer en prosentvis fordelingsnøkkel til NKs egne stipender, formidling,
arbeid i regionene og enkeltstående prosjekter.
4. Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond. Inntektene til fondet er utbetalinger fra
bibliotekvederlaget fra Kulturdepartementet og kopieringsvederlag fra Kopinor. Disse
midlene går i hovedsak til mindre stipender og prosjekter, som støtte til kunstnerdrevne
utsalgssteder, samt tilskudd til fagpolitisk arbeid i regionene.
1. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE FAGORGANISASJON
RESULTATREGNSKAP
2014
2013
1 610 156
1 618 125
245 671
237 100
255 000
225 000
3 660 000
3 300 000
305 000
275 000
Adm. materialfond
15 000
15 000
Tilskudd fra vederl.fond til master teori/kunstfag/ærespris
75 000
125 000
Tilskudd fra vederl.fond til fagpolitisk arbeid
185 500
185 000
Tilskudd fra KHV fond til medlemsservice
725 000
695 000
-
120 000
Tilskudd fra KHV fond til ledelse regioner
610 000
550 000
Ekstraordinært tilskudd KHV fond/søknadsportal
500 000
-
-
190 000
8 186 327
7 535 225
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Kontingenter
Trygg Vesta innbet.
Overført fra KHV fond til kunstnerdrevne/master
Tilskudd fra KHV fond til stipender/ støtteordninger
Tilskudd fra KHV fond administrasjon
Overført prosjektmidler Landsmøte/medlemsundersøkelse
Overført uanvendte midler fra tidligere år
Sum inntekter
14
Trygg Vesta utbetalinger
253 664
247 017
Lønn og sosiale kostnader
1 470 693
1 560 236
107 426
90 325
76 563
-
500 000
-
110 000
-
Overføring til medlemsundersøkelse 2014
-
60 000
Utbetalt tidsskriftet medlemsabonnement
137 165
142 744
Overføring tilskudd til fagpolitisk arbeid
185 500
185 500
Overføring kontingent til regioner
220 048
227 168
16 622
32 787
55 000
105 000
255 000
225 000
3 358 964
3 096 538
Administrasjonsbidrag/ lønn NKF
970 000
798 000
Kontorhold NKF
206 000
176 000
Kostnader transport
128 247
139 801
Andre driftskostnader
119 998
483 973
8 170 890
7 570 089
15 437
-34 864
1 922
1 570
-
-
1 922
1 570
17 359
-33 295
2014
2013
Regnskap / diverse honorarer
Overførte stipender til utbetaling 2015
Overføring prosjektmidler til søknadsportal
Overføring til landsmøteår
Utbetalt Pilchuck
Utbetalt Masterstipend teori/kunstfag
Utbetalt støtte til kunstnerdrevne salgs- og visningssteder
Utbetalt arbeidsstipend, støtteordninger
Sum driftskostnader
Driftsresultat
FINANSPOSTER
Renteinntekter
Andre finansutgifter
Resultat av finansposter
Årsresultat
BALANSE
EIENDELER
Til gode fra vederlagsfondet
15 000
Til gode fra vederlagsfondet
65 000
50 000
Andre kortsiktige fordringer
-
7 900
Forskuddsbetalt forsikring
1 425
Aksjer KRAFT Bergen AS
30 000
30 000
Aksjer Norwegian Crafts AS
30 000
30 000
Sum kortsiktige fordringer
141 425
117 900
15
Bank 7023.05.27898
973 293
290 062
Bank 7058.05.55479
114 446
144 029
Sum kasse, bank
1 087 739
434 090
Sum anleggsmidler og omløpsmidler
1 229 164
551 990
Egenkapital 01.01.
18 224
51 519
Årets resultat
17 359
-33 295
Sum egenkapital 31.12.
35 584
18 224
Skyldig skattetrekk
-115 106
-153 364
Skyldig arbeidsgiveravgift
-69 823
-80 167
Skyldige feriepenger
-33 026
-58 100
-4 656
-8 192
-
-4 125
-48 170
-400
Mellomregning Norwegian Crafts
-3 203
-
Leverandørgjeld
-3 534
-20 218
Fra fond til forprosjekt bok NK 2009
-30 000
-30 000
Pål. fondsinntekt regionlederlønn / stipend
-193 563
-117 000
Overført uanvendte midler medlemsundersøkelse
-60 000
-60 000
-500 000
-
-110 000
-
-22 498
-2 200
Sum gjeld
-1 193 580
-533 766
Sum egenkapital og gjeld
-1 229 164
-551 990
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
GJELD
Arbeidsgiveravgift av skyldige feriepenger
Mellomregning ansatte
Mellomregning Formidlingssentralen
Overført prosjektmidler til søknadsportal
Overført midler til landsmøte
Annen kortsiktig gjeld / påløpt kostnad
16
2. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE FORMIDLING
RESULTATREGNSKAP
2014
2013
10 013 001
9 847 000
Tilskudd adm Kunsthåndverkernes fond
150 000
200 000
Tilskudd tidsskriftet Kunsthåndverkernes fond
350 000
330 000
Tjenester NK fagorganisasjon
1 176 000
974 000
Tjenester Norwegian Crafts AS
2 158 650
1 792 975
10 000
50 000
680 926
621 422
14 541 077
13 819 397
5 554 176
5 312 000
Formidling prosjekter
901 459
1 000 489
Kommunikasjon / nettsted / tidsskrift
591 341
565 350
5 860 201
5 665 043
Utstillingsvederlag
148 746
258 157
Utgifter til lokaler og husleie
849 523
701 852
Avskrivning på driftsmidler
56 454
47 594
580 810
470 708
14 542 710
14 021 193
-1 633
-201 795
2 778
6 211
0
340
442
2 232
2 336
4 318
Årsresultat
704
-197 477
BALANSE
2014
2013
126 257
0
97 421
98 059
Driftstilskudd Kulturrådet
Overførte prosjektmidler fra tidligere år
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Overføringer galleriene, temautstilling, Norwegian Crafts AS
Sum driftskostnader
Driftsresultat
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Renteinntekter
Annen finansinntekt
Annen finanskostnad
Eiendeler
Anleggsmidler
VARIGE DRIFTSMIDLER
Tomter, bygninger o.a. fast eiendom
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr
17
Sum varige driftsmidler
223 678
98 059
Sum anleggsmidler
223 678
98 059
Kundefordringer
227 634
34 735
Andre kortsiktige fordringer
199 959
268 289
Sum fordringer
427 593
303 024
Bankinnskudd, kontanter o.l.
1 200 964
1 450 100
Sum omløpsmidler
1 628 557
1 753 124
Sum eiendeler
1 852 235
1 851 183
112 442
309 919
704
-197 477
113 146
112 442
Forskuddstrekk
197 461
185 054
Skyldig arbeidsgiveravgift
198 005
190 586
Skyldig feriepenger
348 355
413 054
Annen kortsiktig gjeld
105 800
137 617
Skyldig Norwegian Crafts
417 105
184 416
400 000
400 000
72 363
228 014
Sum kortsiktig gjeld
1 739 089
1 738 740
Sum gjeld
1 739 089
1 738 740
1 852 235
1 851 183
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Egenkapital 1.1.
Årets resultat
Egenkapital 31.12.
GJELD
Kortsiktig gjeld
Stipendutstillingen
Leverandørgjeld
18
3. KUNSTHÅNDVERKERNES FOND
RESULTATREGNSKAP
2014
2013
Vederlag
6 558 765
6 090 399
Sum inntekter
6 558 765
6 090 399
Prosjektstøtte
834 000
825 000
Stipender
2 826 000
2 475 000
Regioner
610 000
550 000
Tilskudd Format Oslo
250 000
250 000
Tilskudd KRAFT Bergen
200 000
200 000
Formidling
200 000
Støtte tidsskriftet
350 000
330 000
Støtte Fagorganisasjonen medlemsservice
725 000
695 000
Støtte Fagorganisasjonen administrasjon / stipendbehandling
305 000
275 000
Tilskudd Norwegian Crafts
-
250 000
Ettergivelse av gml. fordring huseier Format Oslo
-
18 500
EKSTRAORDINÆRE BEVILGNINGER:
Oppgradering NK lokaler
150 000
Søknadsportal Fagorganisasjon
500 000
Underskuddsgaranti SOFA
45 077
KRAFT Bergen oppgradering lokaler
500 000
NK stipendbehandling underskudd
135 000
Revisjon
Sum driftskostnader
Driftsresultat
15 000
13 500
7 445 077
6 082 000
-886 312
8 399
40 107
62 802
375
525
39 732
62 277
-846 580
70 676
FINANSPOSTER
Renteinntekter
Årsresultat
19
BALANSE
2014
2013
Til gode fagorganisasjonen
-
-
Fordring Galleri Format Bergen, forskudd 2014
-
-
EIENDELER
Fordring Galleri Format Oslo
-
-
Bank
1 935 799
2 722 303
Sum kasse, bank
1 935 799
2 722 303
Sum omløpsmidler
1 935 799
2 722 303
Egenkapital 01.01.
2 721 251
2 650 575
Årets resultat
-846 580
70 676
1 874 671
2 721 251
1 051
1 051
13 165
-
EGENKAPITAL
GJELD
Skyldig Vederlagsfondet
Skyldig Galleri Format
Skyldig Fagorganiasjonen
15 000
Skyldig NK formidling underskuddsgaranti SOFA
31 912
-
Sum gjeld
61 128
1 051
1 935 799
2 722 302
20
4. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERES VEDERLAGSFOND
RESULTATREGNSKAP
2014
2013
Bibliotekvederlag
553 460
524 956
Kopinor
110 674
119 380
711
735
664 845
645 071
93 495
91 626
Norwaco vederlag
Sum inntekter
Bono, støtte
Masterstipend teori Øydegard del 2
Masterstipend teori Berg del 2
25 000
25 000
Masterstipend teori Haugland del 2
25 000
25 000
Tilskudd kunstnerdrevne salgs- og visningssteder
255 000
225 000
Tilskudd fagpolitisk arbeid regioner
185 500
185 000
Pilchuck
20 000
20 000
Ærespris
25 000
50 000
Studentpris
30 000
30 000
Revisjon
15 000
15 000
648 995
691 626
15 850
-46 555
Renteinntekter
3 421
2 875
-120
-120
3 301
2 755
Årsresultat
19 151
-43 800
EIENDELER
2014
2013
Til gode Kunsthåndverkernes fond
1 051
1 051
1 051
1 051
Bank
237 457
178 305
Sum kasse, bank
237 457
178 305
Sum omløpsmidler
238 508
179 356
Sum driftskostnader
Driftsresultat
FINANSPOSTER
BALANSE
21
EGENKAPITAL
Egenkapital 01.01.
129 356
173 156
19 151
-43 800
148 508
129 356
Skyldig Fagorganisasjon for masterstip./teori 2013 ikke overf.
25 000
25 000
Skyldig Fagorganisasjon for ærespris 2014 og 2015
50 000
25 000
Skyldig Fagorganisasjon for revisjon
15 000
-
Sum gjeld
90 000
50 000
238 508
179 356
Årets overskudd
GJELD
22
V. RAPPORTER FRA NKs REGIONER
NK NORD-NORGE
Antall medlemmer per 1.1.15: 45
I.
STYRET HAR BESTÅTT AV:
2013: Kari Elfstedt (leder), Inger Blix Kvammen (styremedlem), Ingunn Milly Hansen
(sekretær).
Vara: Marita Solberg, Britt Halvorsen, Elisabeth Seljelid.
2014: Ragnhild Lie (leder), Inger Blix Kvammen (styremedlem), Sigrid Høyfosslett Bjørbæk
(sekretær).
Vara: Dagmar Mildes, Phillip Spillmann.
Antall styremøter avholdt 2013: 6, 2014: 6
II. FØLGENDE SAKER HAR VÆRT TIL
BEHANDLING/ DISKUSJON PÅ STYREMØTENE:
§
Salg av Vågan Kunstsenter AS, der NKNN har 10 aksjer.
§
Kunstnett Nord-Norge. Oppfølging av samarbeid.
§
Medlemsutstilling. Planlegging, etablering av prosjektledelse.
§
Arbeid med temautstilling som en oppfølger til Potensial i 2009, med utgangspunkt i å
videreføre norsk-russisk samarbeid på kunstfeltet.
§
Nettverksbygging. Styrke båndene til hele det profesjonelle kunstfeltet og kontakten innad i
organisasjonen.
III. HOVEDSAKER/ HOVEDAKTIVITETER FOR REGIONEN
§
Fylkeskommunale planer for Visuell Kunst
§
Strategi for Visuell Kunst i Nord-Norge
§
Vågan Kunstsenter: salg eller omorganisering
§
Medlemsutstilling
§
Temautstilling 2016
§
Nettverksbygging og kunstfaglig dialog. Møter og seminarer for kunstfeltet: i regi av
kunstnerorganisasjonene, fylkeskommunene, Barentssekretariatet m.fl.
IV. ANNEN RELEVANT VIRKSOMHET
V. NØKKELTALL 2013–2014
2013
2014
438 763
376 263
-
-
Utgifter
463 509
320 240
Overskudd/underskudd
-24 764
56 023
Egenkapital
296 314
365 362
Inntekter
Andre tilskudd
23
NK MIDT-NORGE
Antall medlemmer per 1.1.14: 75 medlemmer
I.
2013: Marit Øydegard, styreleder
2014: Marit Øydegard, styreleder
Siv Anita Elstad, styremedlem
Siv Anita Elstad, styremedlem
Åshild Adsen, styremedlem
Sidsel Skjelfjord , styremedlem
Bjørg Nyjordet, styremedlem
Bjørg Nyjordet, styremedlem
Sidsel Skjelfjord, vara
Tiril Havdal, vara
§
Kommunedelplan for kunst og kultur Trondheim
§
Verkstedssituasjonen for kunsthåndverkerne
§
Temautstillingen «Skreddersydd»
§
Planlegging og gjennomføring av temautstillingen «Skreddersydd».
§
2013: Årsmøte 25. februar, ekstraordinært årsmøte 13. mai. Medlemsmøter 25.2. og 7.12.
tema «Kunst, håndverk, og design som næring».
§
2014: Årsmøte 10. februar. Medlemsmøter 25.2. tema strategiplan, 21.8 utstillingsåpning
«Skreddersydd», 22.11. besøk av Lise Stang Lund som orienterte fra politiske saker som de
jobber med sentralt.
§
2013: Møter med Trondheim kommune, Lademoen kunstnerverksteder.
§
2014: Dialogmøter med Trondheim kommune. Møter med leder i TBK, TSSK og
Lademoen Kunstnerverksteder.
2013
2014
71 603
67 049
-
455 000
Utgifter
40 726
504 631
30 877
17 418
Egenkapital
151 363
168 781
Inntekter
Andre tilskudd «Skreddersydd»
24
NK VEST-NORGE
I.
2013: Martin Woll Godal (Hordaland) leder, Rebecca Teigland (Hordaland), David Calder
(Rogaland), Hege Gjerde (Sogn og Fjordane).
Vara: Silje Iren Bergsvik (Hordaland) Karen Erland (Rogaland) Grete Huus / Karina D. Aas
(Sogn og Fjordane).
2014: Martin Woll Godal (Hordaland) leder, Rebecca Teigland (Hordaland), David Calder
(Rogaland), Kristina D. Aas (Sogn og Fjordane)
Vara: Silje Iren Bergsvik (Hordaland), Mona Høie (Rogaland), Janne Nes (Sogn og Fjordane).
Antall styremøter avholdt: 8
§
Kunsthåndverksmarkedet i Bergen.
§
Behandling av lokale kunst- og kulturplaner, Bergen, Hordaland og Stavanger.
§
Det nye atelierhuset i Stavanger, ved gamle Tou bryggerier.
§
Temautstillingen til Rogaland.
§
Oppfølging av budsjett, og lokal økonomi.
§
Oppfølging av strategi- og handlingsplan.
§
Honorarsatser i de forskjellige vervene.
§
Holde god kontakt med, og følge opp, våre tillitsvalgte.
§
Styrke samarbeidet med andre lokale aktører, som billedkunstnerne i regionen,
kunstsentrene, VISP, B-Open og liknende.
§
Følge opp lokale og regionale kunst- og kulturplaner.
§
Etablere bedre kontakt med og være synlig overfor lokale myndigheter.
§
Arrangere medlemsmøter i alle fylker.
§
Kunsthåndverksmarkedet i Bergen skilles ut fra NKVN, og danner en egen organisasjon
som tar sikte på å revitalisere konseptet og skape engasjement.
2013
2014
91 438
76 241
-
-
Utgifter
106 935
85 678
-15 497
-9 437
31 547
21 535
Inntekter
Andre tilskudd
Egenkapital
25
NK SØR-NORGE
I. STYRET HAR BESTÅTT AV:
2013: Eyvind Hermansen (leder), Irene Myran (nestleder), Grete Anna Vangen (kasserer),
Fanny Sophie Gjestland og Dag Bratbergsengen (styremedlemmer).
2014: Linda Lind (leder), Linda Mowinckel Nilsen (kasserer), Fanny Sophie Gjestland og Kyrre
Andersen (styremedlemmer).
§
2013: Kunstsentrene og spesielt Agder Kunstsenter og situasjonen der. Formidlingsaktivitet
med seminaret: Tekstilkunsten i Kristiansand, Workshop på PP og Utstilling på TKS.
§
2014: Medlemsaktiviteter, medlemsmøte og prosjekt Eidsborg, Agder Kunstsenter, drift,
økonomi og situasjonen. Kunstutredninger og høringer. Samarbeids innspill fra region
Sørøst.
§
2013: Formidlings- og medlemsaktivitet med Workshop, utstilling og seminar og
situasjonen ved AKS.
§
2014: Situasjonen på Agder Kunstsenter har tatt mye tid og arbeid, og samarbeidsprosjektet mellom NK Sør-Norge og Vest-Telemark Museum, Eidsborg har vært hovedarbeidsområder.
§
Medlemsmøte på TKS
2013
2014
Inntekter
74400
66 183
Andre tilskudd
34 189
-
Utgifter
92 582
51 602
16 007
14 581
Egenkapital
48 236
47 765
26
NK SØRØST-NORGE
I.
2013: Tonje Bråthen (leder), Ingeborg Anne Korvald, Tollef Thorsnes og Lillan Svendsrud
(styremedlemmer).
2014: Hanne Haukom (leder), Lina Meseke og Tonje Bråthen (styremedlemmer).
Vara: Winnie Marthinsen. Svein-Ove Kirkhorn.
§
Planlegging av temautstilling, informasjon og diskusjon om fremdrift.
§
Planlegging av kunsthåndverksmarked i Åsgårdstrand, informasjon og diskusjon om
fremdrift.
§
Vederlag, en sak som var aktuell med hensyn til Kunst rett vest sin praksis.
§
Pålegg om arbeidsgiveravgift og innbetaling av skatt. Informasjon til styret fra regionleder,
som også fungerer som kasserer.
Det har dessverre vært begrenset aktivitet i regionen pga. regionleders lange sykefravær. I
oktober ble det arrangert medlemsmøte på Hønefoss der Lise Stang Lund deltok og der de
fremmøtte fikk informasjon om NK sentralt sitt kunstpolitiske arbeid, samt NK sitt
formidlingsarbeid nasjonalt og internasjonalt. Det ble også en uformell dialog om ulike saker
og temaer.
2013
2014
Inntekter
56 900
57 552
Andre tilskudd
37 000
-
Utgifter
63 441
19 285
-2 800
38 237
106 730
142 934
Egenkapital
27
NK ØST-NORGE
Antall medlemmer per 1.1.14: 53 medlemmer + 1 assosiert medlem fra NKNN
I. Styret har bestått av:
Esther Helén Slagsvold – regionleder (2013/14/15 )
Yngve Havstad – styremedlem (2014/fratrer)
Ingun Kleppan – kasserer ( 2014/15)
Ansgar O. Olsen – styremedlem (2013/14)
Tor Alex Eriksen – vara (2014/15)
Kari O. Øverseth – vara (2013/14)
Antall styremøter avholdt: 5 styremøter
Arbeidet for å bedre inntektsnivået for kunsthåndverkere i vår region og øke de økonomiske
ressursene til vår forening er et kontinuerlig arbeid som prioriteres av regionleder og styret. Vi
har initiert møter med fylkes- og kommunepolitikere der bedring av rammebetingelsene for
kunstnere i vår region er tema, noe som inkluderer DKS-ordningen som håndteres vidt
forskjellig i våre fylker og kommuner. Styret har også vært opptatt av å styrke samarbeidet med
våre kunstsentre – Kunstbanken på Hamar og OKS på Lillehammer – gjennom årlige
dialogmøter der forslag og forventninger fra kunstnerhold legges frem på en konstruktiv måte.
Tilbud for våre medlemmer i 2014: 3 medlemsmøter, 3 utstillinger, 2 kunstmarked, 2 faglige
kurs samt 3 sosiale evenementer.
Styret v/regionleder har gjennomført en kartleggingsundersøkelse av medlemmenes
kompetanse og ønsker/muligheter til å påta seg faglige oppgaver fremover. Styrets initiativ i
2013 om samarbeid med Hamar Kulturhus Galleri resulterte i en utstillingsavtale for NKØ om
en juryert medlemsutstilling med inviterte kolleger fra Norden – Waterproof – april 2015. Det
ble i november 2013 opprettet en arbeidsgruppe blant medlemmene for dette prosjektet, som
også omfattet et åpent seminar på åpningsdagen for utstillingen: 11. april 2015.
Vi er opptatt av å bygge allianser med andre organisasjoner og næringsvirksomheter det er
naturlig å samarbeide med i vår region – slik som bl.a. BKH, BKO, RSU, HRU og Hamar
Kulturhus – og har jevnlig kontakt og møter når konkrete problemstillinger er på dagsorden.
2013
2014
Tilskudd NK sentralt
41 650
39 700
Inntekter
10 562
10 599
-
45 000
Utgifter
106 774
77 070
- 54 562
18 229
2 518
20 747
Andre tilskudd
Egenkapital
28
NK OSLO OG AKERSHUS
I.
2013: Alexander Grüner (regionleder), Elise Kielland (øk.), Kristine Fornes, Anna Talbot,
Gunn Tjensvold, Mimi Swang.
2014: Hedda Bjerkeli (regionleder), Elise Kielland (øk), Kristine Fornes, Anna Talbot, Sarah
Honeyman, Pauliina Pöllänen.
Samt et telefonmøte og en del kontakt per mail. Styret har også møttes tre ganger for å
tømme/rydde/vaske etter nedleggelsen av Kunstristen Galleri og en tilhørende bod.
§
Informasjon og diskusjon om nettverksbyggende og fagpolitisk arbeid.
§
Arbeid om utstilling i Follo i samarbeid med billedkunstnerne i Oslo og Akershus.
§
Aktivisering av medlemsmassen.
§
Medlemsseminar og kompetanseutvikling.
§
KunstRisten Galleri: utvikling av utstillingsvirksomheten. I 2014 ble galleriet imidlertid
avviklet etter at leiekontrakten med Oslo kommune ikke ble forlenget.
§
Nettverksbyggende arbeid og arbeid for ressurssenter i Oslo.
§
Heldagseminar med lunsj på Litteraturhuset i Oslo, mars 2013.
§
KunstRisten Galleri: utvikling av utstillingsvirksomheten / avvikling av galleriet.
§
KunstSkansen på Blaker.
§
Sosiale aktiviteter og medlemstiltak
Inntekter
Andre tilskudd (seminar)
Utgifter
Egenkapital
2013
2014
106 463
107 443
35 375
0
297 359
123 075
-155 384
-15 632
79 793
66 913
29
VI. RAPPORTER FRA NKs IDEELLE AKSJESELSKAP
NORWEGIAN CRAFTS 2013 0G 2014
Norwegian Crafts ble etablert i desember 2012 som et ideelt aksjeselskap med Norske
Kunsthåndverkere som eier. Norwegian Crafts AS er opprettet for å sikre internasjonalt
samarbeid på kunsthåndverksfeltet gjennom å:
§
§
§
§
§
§
initiere og legge til rette for de enkelte kunsthåndverkernes behov for internasjonalt
utvekslingssamarbeid og nettverksbygging.
sørge for norsk deltakelse på sentrale arenaer for internasjonalt kunsthåndverk, samt bidra
økonomisk til deltakelsen.
bidra til utveksling mellom norsk og internasjonalt fagmiljø, gjennom atelierprogrammer,
seminarer og støtteordninger.
organisere besøksprogrammer for eksperter fra utlandet.
initiere og produsere publikasjoner på nett og papir.
forvalte Utenriksdepartementets tilskuddsordning stikk.no, samt fungere som faglig
rådgiver på kunsthåndverksfeltet.
STYRET
Konstituerende styremøte ble avholdt 13. februar 2013, og Jorunn Veiteberg ble valgt som
styreleder. Øvrige styremedlemmer er Benedicte Wildhagen, Torbjørn Kvasbø og Elisabeth
Sørheim. Sekretær for styret er direktør Trude Gomnæs Ugelstad.
ANSATTE
I 2013 og 2014 hadde NC fire ansatte: Direktør Trude Gomnæs Ugelstad (40 %), leder for
internasjonale prosjekter Gjertrud Steinsvåg (100 %), leder markedsutvikling Hege Henriksen
(70 %), redaktør André Gali (50 %). Styret er kjent med at staben må opp på et nivå med totalt
fire årsverk.
Hovedmålet er å være en tydelig aktør for internasjonalt samarbeid, og det skal oppnås
gjennom prosjekter på fire virksomhetsområder:
1. Utstillinger: Aftermath of art jewelry (Oslo/München), Paradigme (vandre), European Triennial
Belgium, In the margins of our minds (Dublin), Beyond G(l)aze (KODE Bergen / Suzhou Jinji).
2. Markedsutvikling/messer: Maison&Objet (Paris), Révélations – Fine craft and creation Fair (Paris).
3. Språklig og teoretisk utvikling: Nettmagasinet norwegiancrafts.no, Documents on
Contemporary Crafts (Museum for Skills og Materiality Matters). Internasjonale seminarer
i samarbeid med Norske Kunsthåndverkere formidling, Nasjonalmuseet og KODE: Crafts
and Social Change, Very Good og Hello Goodbye.
4. Nettverk: Nordic Network of Crafts Associations, World Crafts Council, tilrettelegging for
internasjonale ekspertbesøk, ekspertreiser.
NØKKELTALL 2013–2014
2013
2014
Driftsstøtte kulturrådet
2 487 000
2 549 176
Andre tilskudd
1 758 566
2 218 151
115 000
71 000
5 475 807
4 965 547
-69956
22991
Egenkapital
-27450
-50441
Vederlag
Utgifter
30
GALLERI FORMAT OSLO 2013 0G 2014
Galleri Format ble opprettet i Oslo i 1991. Galleriet er i dag etablert som et aksjeselskap heleid
av organisasjonen Norske Kunsthåndverkere (NK). Galleri Format har visningssted i
Rådhusgaten 24 i Oslo. Galleriets hovedvirksomhet er utstillinger og salg av kunsthåndverk.
Galleri Format Oslo skal være det ledende galleriet for salg og visning av kunsthåndverk i
Norge og internasjonalt gjennom utstillinger og deltakelse på viktige kunstmesser. Gjennom
nyskapende utstillinger og formidling skal galleriet videreutvikle publikums kunnskap og
forventning til galleriet og faget kunsthåndverk.
STYRET
Sissel Ree Schjønsby (styreleder), Lise Stang Lund, Trude Gomnæs Ugelstad, Kirsti Bræin og
Odd Erik Haakonsen.
ANSATTE
Irija Øwre (daglig leder, 100 %) og Kristin Mannino (koordinator, 100 %).
UTSTILLINGSPROGRAM 2013
§
§
§
§
§
§
§
§
§
Below Sea Level – Jewellery from the Netherlands, 17. januar–17. mars
Jens Erland, 21. mars–21. april
Katrine Køster Holst, 25. april–26. mai
Nature Torte – Franske materialbaserte kunstnere, 30. mai–30. juni
Sidsel Hanum, 22. august–22. september
Signe Solberg, 26. september–20. oktober
Nils Martin, 24. oktober–17. november
Trine Mauritz, Jon Å. Pettersen, Ingrid Aarset, 23. november-22. desember
Messer utland: Frame 2013, München, 7.–11. mars; Collect 2013, London, 9.–13. mai
UTSTILLINGSPROGRAM 2014
§
§
§
§
§
§
§
Sidsel Palmstrøm, 23. januar–2. mars
The Ceramic Object – Heidi Bjørgan (NO), Alison Britton (UK), Philip Eglin (UK), Mia E.
Göransson (SE), Martin Bodilsen Kaldahl (DK), Nao Matsunaga (UK), Gustaf
Nordenskiöld (SE), Ruta Pakarklyte (NO), Kristina Riska (FI), Bente Skjøttgaard (DK),
Kati Tuominen-Niittylä (FI),12. mars–18. mai
Maria Brinch, 22. mai–22. juni
Norwegian Glass Now – Tuva Gonsholt, Kari Håkonsen, Kjersti Johannessen, Vidar Koksvik,
Kari Mølstad, Ingrid Nord, Benjamin Slotterøy, Tanja Sæther, Lene Tangen, 14. august–
28. september
Anders Ruhwald, 2. oktober–9. november
Marit Tingleff, 20. november–21. desember
Messer utland: Collect 2014, London, 9.–12. mai; SOFA Chicago 2014, 6.–9. november
2013
2014
1 820 000
1 865 000
Andre tilskudd (fond)
250 000
250 000
Salgsinntekter
812 906
711 606
Utbetalt vederlag
45 000
43 888
3 108 858
3 046 324
93 836
15 514
178 906
194 420
Driftstøtte Norsk kulturråd
Utgifter
Egenkapital
31
KRAFT – ROM FOR KUNSTHÅNDVERK 2013 0G 2014
KRAFT Bergen viser og formidler det beste av samtidskunsthåndverk fra inn- og utland. Vi
arbeider aktivt med å nå ut til et bredt publikum, samt identifiserer og etablerer nye
kundegrupper og salgsmuligheter. KRAFT skal være en viktig arena for kunsthåndverkere
lokalt og nasjonalt, med vektlegging av debatter og presentasjoner med høyt faglig nivå.
Tidligere FORMAT Bergen var frem til 2013 drevet i sammenslutning med FORMAT Oslo. I
forbindelse med løsrivelsen fra FORMAT AS og etableringen av det selvstendige visningsstedet
KRAFT Bergen AS ble det i 2013 søkt om midler til ombygging fra Norsk Kulturråd Rom for
Kunst. Det ble bevilget kr 1 350 000. Høsten 2014 bevilget Hordaland Fylkeskommune
ytterligere kr 500 000. Kunsthåndverkernes fond bidro i tillegg med kr 500 000 i ekstraordinær
støtte. Lokalene var stengt fra februar 2014 og gjenåpnet for publikum 9. mai 2014.
STYRET OG ANSATTE
Styreleder: Sissel Ree Schjønsbye (2013). Styreleder: Kari Patricia Kleppe (2014). Nestleder:
Kari Aasen. Styremedlem: Siri Brekke og Ragna Sofie Grung Mo.
Ansatte: Daglig leder 100 %: Lise Jonette Gjertsen. Produsent og kurator 50 %: Martin Woll
Godal. Vikarer: Elisabeth Petch og Tora Endestad Bjørkheim. I tillegg kommer helgevakter.
UTSTILLINGER 2013
§
§
§
§
§
§
8. mars–14. april: Picture This, Karina Siegmund, Jeanett Goodwin, Ingrid Nord, Trine
Hovden
19. april–9. juni: Nye arbeider 2011–2013, Nina Malterud
15. juni–11. aug.: Ekstraterrestrial Metaferein, Monica Marcella og Geir Dokken
13. sept.–13. okt.: Over/Under/Over, Kristina Aas
18. okt.–17. nov.: Skam, Susanne Hangaard
22. nov.–22. des.: Korpus, Leif Stangebye-Nielsen og Ripped, Maria Juchnowski
UTSTILLINGER 2014
§
§
§
§
§
§
§
§
§
§
9. mai–8. juni: Galleriet: Demiurg, David Bielander kuratert av Museum voor Moderne
Kunst Arnhem / Hvelvet: Skilnad og gjentaking, kuratert av Benjamin Lignel
9. mai–22. juni: Prosjektrommet: Morten & Jonas, møbeldesign
13. juni–3. aug.: Galleriet: Corrina Thornton, Cato Løland og Bjørn Mortensen, stedsspesifikke arbeider i tekstil og leire / Hvelvet: The Drop, videoproduksjon av Kelly & Marhaug
24. juni–21. sept.: Prosjektrommet: Eat This, et bord dekket med kunsthåndverk.
15. aug–21. sept.: Galleriet og hvelvet: Meditations on a Hobby Horse, gruppen «Versus»
12. sept–21. sept.: Prosjektrommet: This is not the right colour, Kiyoshi Yamamoto
3. okt.–9. nov.: Galleriet: Sky Travellers, Regien Cox / Hvelvet: Wired Beings, Runa Vethal Stølen
9. okt.–26. okt. + 31. okt. - 16. nov.: Prosjektrommet: 100% KHiB - Del 1 og Del 2
14. nov.–21. des.: Galleriet: Illustrerte klassikere Lillian Dale / Hvelvet: Felieke van der Leest
22. nov.–21. des.: Prosjektrommet: Pop Up-butikk
2013
2014
780 000
800 000
Andre tilskudd (fond/kommune) 871 781
1 288 828
Driftstøtte Norsk kulturråd
Provisjonsinntekter
75 574
198 697
Vederlag
38 000
53 344
Utgifter
1 811 224
2 182 086
- 83 890
105 440
-64 352
34 335
Egenkapital
32
VII. RAPPORT FRA INNKJØPSFONDET FOR
NORSK KUNSTHÅNDVERK (INK)
2013
INNKJØPSFONDETS MEDLEMMER
Hanne Øverland (2011–2015), tekstil, leder
Vidar Koksvik (2011–2015), tre og glass
Linda Lothe (2013–2015) keramikk
Nanna Melland (2013–2015) metall
Anne Britt Ylvisåker, førstekonservator Kunstmuseene i Bergen
Knut A. Bull, kurator Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Jan Lauritz Opstad, direktør Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Varaer:
Inger Helene Stemshaug, kurator, Nasjonalmuseet Oslo
Trond Indahl, førstekonservator Kunstmuseene i Bergen
Fondet har hatt en bevilgning på kr 3 512 000. Sekretariat og regnskap er utført av MIST
(Museene i Sør-Trøndelag). Det er vurdert arbeider på rundt 50 utstillinger i løpet av perioden.
Fondet har hatt 2 utvalgsmøter i perioden.
Vedrørende budsjett: Administrasjon og driftskostnader er ca. 1/4 av budsjett og omfatter alt
som direkte har med innkjøpene å gjøre: 5 % avgiften til Hjelpefondet, frakt, fotografering,
drift av webside, møtegodtgjørelse, administrasjonshonorar og reiseutgifter.
INNKJØP
Det ble i alt kjøpt inn 37 verk, hvorav flere serier med arbeider.
Nasjonalmuseet: 9 verk, hvorav 1 tekstil, 3 metall, 2 tre, 1 glass og 2 keramikk.
KODE, Kunstmuseene i Bergen: 12 verk, hvorav 3 tekstil, 5 keramikk og 4 metall.
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum: 16 verk, hvorav 4 tekstil, 4 keramikk, 6 metall/smykker,
1 glass og 1 tre.
MØTER
Det ble avholdt to møter i perioden. Ett stormøte for nye og avtroppende representanter samt
museenes faste representanter og deres varaer og ett kjernemøte for fondets faste
representanter.
Innkjøpsfondets arbeid har i hovedsak vært knyttet til å vurdere verk på utstillinger med tanke
på innkjøp. Møtestrukturen som ble innført i 2007 viser seg å være en hensiktsmessig
arbeidsform som gjør oss mer fleksible. Kjernegruppen, som består av fire
kunsthåndverksrepresentanter og tre fra museene, har to utvalgsmøter i året hvor bl.a.
semesterets større innkjøpsmøter fastlegges. Vararepresentantene for museene møter på
stormøte annet hvert år, der også de nyvalgte representantene fra NK deltar.
HJEMMESIDE
Nanna Melland ble valgt som ansvarlig for en totalomlegging av websiden. Det har vært lagt
ned et stort arbeid i oppdatering, ny layout, nye mailadresser som skal gjøre det lettere å sende
felles informasjon til fondets medlemmer om utstillinger og annen info, og lage en bedre
33
struktur på siden. Hothorse studio har laget webdesign, og Putte Helene Dal har vært engasjert
som ansvarlig for oppdatering av nye innkjøp.
Det ble besluttet at fondet skulle bevilge inntil 100 000 kroner til hvert av de tre museene for å
få fotografert alle tidligere innkjøp som ikke er avbildet på hjemmesiden. Dette gjelder særlig
eldre kjøp fra tiden før det var vanlig med digitale bilder, men også nyere arbeider. Flere
annonser i NK nytt med etterlysning av billedmateriale har også ført til at arbeidet med å
komplettere nettsiden har god progresjon. Jan Lauritz Opstad påtok seg arbeidet med å gå
gjennom hele fondets historie og innkjøpslister siden oppstarten i 1991 for å ajourføre
hjemmesiden og finne ut hvilke verk som mangler foto og/eller ikke har kommet med på
hjemmesiden.
2014
INNKJØPSFONDETS MEDLEMMER
Hanne Øverland (2011–2015), tekstil, leder
Vidar Koksvik (2011–2015), tre og glass
Linda Lothe (2013–2015), keramikk
Nanna Melland (2013–2015), metall
Anne Britt Ylvisåker, førstekonservator Kunstmuseene i Bergen
Knut A. Bull, kurator Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Jan Lauritz Opstad, direktør Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
Varaer:
Inger Helene Stemshaug, kurator, Nasjonalmuseet Oslo
Trond Indahl, førstekonservator Kunstmuseene i Bergen
Fondet har hatt en bevilgning på kr 3 635 000. Sekretariat og regnskap er utført av MIST
(Museene i Sør-Trøndelag). Det er vurdert arbeider på rundt 55 utstillinger i løpet av perioden.
Fondet har hatt 2 utvalgsmøter og en studietur til Danmark i perioden.
Vedrørende budsjett: Administrasjon og driftskostnader er ca. 1/4 av budsjett og omfatter alt
som direkte har med innkjøpene å gjøre: 5 % avgiften til Hjelpefondet, frakt, fotografering,
drift av webside, møtegodtgjørelse, administrasjonshonorar og reiseutgifter.
INNKJØP
Det ble innkjøpt totalt 74 verk.
Nasjonalmuseet: 18 verk, hvorav 5 metall, 5 tekstil, 7 keramikk, 1 glass.
KODE, Kunstmuseene i Bergen: 23 verk, hvorav 10 tekstile/tekstilrelaterte verk, 4 metall
hvorav to veggobjekter og to smykkeobjekter, 6 keramiske objekter, 3 glassobjekter.
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum: 33 verk, hvorav 8 metall smykker og objekter, 12 tekstil,
7 keramikk, 2 glass, 1 tre og 1 papirarbeid.
MØTER
Det ble avholdt to kjernemøter for fondets faste medlemmer i perioden.
Innkjøpsfondets arbeid har i hovedsak vært knyttet til å vurdere verk på utstillinger med tanke
på innkjøp. Møtestrukturen som ble innført i 2007 viser seg å være en hensiktsmessig
arbeidsform som gjør oss mer fleksible. Kjernegruppen, som består av fire
kunsthåndverksrepresentanter og tre fra museene, har to utvalgsmøter i året hvor bl.a.
semesterets større innkjøpsmøter fastlegges. Vararepresentantene for museene møter på
stormøte annet hvert år, der også de nyvalgte representantene fra NK deltar. Neste stormøte
blir høsten 2015.
34
STUDIETUR
Fondet var på en fire dagers studietur til Danmark for å se på glasskunst. Vidar Koksvik hadde
lagt opp et intensivt program, og vi var på museer og stuiobesøk for å se og lære om ulike
teknikker. På glassmuseet i Ebeltoft fikk vi omvisning av direktør Dan Mølgaard, vi besøkte der
også glasshytta til Trine Drivsholm / Tobias Møhl og Micha Karlslund / Steffen Dam. I
Århus besøkte vi studioene til Ned Cantrell / Karen Nyholm og Karen Lise Krabbe.
På Bornholm besøkte vi utstillingen Ceramic Contex sammen med prosjektleder Susanne
Jøker Johnsen, Glass- og keramikkskolen på Bornholm og Baltic Sea Glass studio.
HJEMMESIDE
Arbeidet med omlegging av hjemmeside og fotografering av arbeider fortsatte i 2014.
Da museene er presset på arbeidskapasitet og mange av arbeidene befinner seg på fjernlager
på ulike steder, tar dette arbeidet tid. Vi regner med å få alt ferdig til fondets 25-årsjubileum
neste år. Vi ser på dette arbeidet som viktig, da hjemmesiden skal speile både fondets hisorie og
innkjøpspraksis fra år til annet.
Jan Lauritz Opstad, som er fondets sekretær, har tatt på seg et stort ansvar ved å gå gjennom
innkjøpslister fra hele fondets historie og sørge for at alle kjøp kommer med på hjemmesiden.
Vi vil med dette oppfordre alle til å gå inn og se på hjemmesiden og komme med
tilbakemeldinger.
Oslo, 13.4.15
Hanne Øverland
Leder
35
VIII. VEDTAKSSAKER FREMMET AV
STYRET OG REGIONENE
SAK 1. GODKJENNING AV REVIDERTE VEDTEKTER FOR NKs FOND
På NKs landsmøte i mai 2013 ble det vedtatt nye vedtekter for organisasjonen. En av disse
endringene var opprettelsen av et nytt organ, et fondsstyre som har ansvar for å forvalte
Kunsthåndverkernes fond (visningsvederlaget) og Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond
(bibliotekvederlaget). Inntil denne vedtektsendringen hadde NKs styre også fungert som et
styre for NKs to vederlagsfond, en ordning som var godkjent av Kulturdepartementet.
Som effekt av opprettelsen av et nytt fondsstyre, måtte NK revidere vedtektene for sine to fond.
Reviderte vedtekter ble vedtatt av NKs styre i november 2013. Deretter ble vedtektene
oversendt Kulturdepartementet for godkjenning. Godkjenningen fra departementet kom på
plass i mars 2014. Betingelsen for departementets godkjenning er at vedtektsendringene vedtas
uendret av landsmøtet i NK.
Vedtektsendringer i NKs fond krever 2/3 flertall i landsmøtet.
1.1 VEDTEKTER FOR KUNSTHÅNDVERKERNES FOND
Nedenfor gjengis tidligere vedtekter for Kunsthåndverkernes fond først, og deretter reviderte
vedtekter med endringer markert i kursiv.
1. Fondets navn er Kunsthåndverkernes fond.
2. Fondet er et disposisjonsfond for vederlag som utbetales på kollektiv basis til norske
kunsthåndverkere for visning av kunsthåndverk i offentlig eie.
3. Fondets midler forvaltes av et styre som består av styreleder og styremedlemmene i Norske
Kunsthåndverkere. Varamedlemmer til fondets styre er de som er varamedlemmer til
styret i Norske Kunsthåndverkere. Funksjonstid, beslutningsdyktighet og behandlingsregler
følger instruks for NKs styre av 15.06.91.
4. Norske Kunsthåndverkeres sekretariat er sekretariat for fondet.
5. Fondets midler skal benyttes til:
- utbetaling til kunsthåndverkere i form av stipend eller støtte til prosjekter.
- andre tiltak til beste for norske kunsthåndverkere.
- anerkjennelse av særlig innsats for kunsthåndverk og/eller kunsthåndverkere.
6. Fondsstyret fordeler fondsmidlene mellom de forskjellige formål som nevnt i pkt. 4 i
henhold til fondets retningslinjer.
7. Fondet er regnskapspliktig og revisorbekreftet regnskap og årsmelding sendes
Kulturdepartementet før 1. mai hvert år.
8. Forslag til vedtektsendringer kan kun fremsettes av henholdsvis NKs styre, fondets styre
eller styret i en av NKs regioner.
9. Fondets vedtekter kan endres av NKs landsmøte med 2/3 flertall.
10. Vedtektene godkjennes av Kulturdepartementet.
36
Endres til:
1. Fondets navn er Kunsthåndverkernes fond.
2. Fondet er et disposisjonsfond for vederlag som utbetales på kollektiv basis til norske
kunsthåndverkere for visning av kunsthåndverk i offentlig eie.
3. Fondets midler forvaltes av et fondsstyre. Fondsstyret består av tre representanter med to varamedlemmer.
Styrelederen i Norske Kunsthåndverkere har fast plass i fondsstyret, men kan ikke være leder. Øvrige
representanter og fondsstyrelederen velges av landsmøtet.
5.
Fondets midler skal benyttes til:
- utbetaling til kunsthåndverkere i form av stipend eller støtte til prosjekter.
- andre tiltak til beste for norske kunsthåndverkere.
- anerkjennelse av særlig innsats for kunsthåndverk og/eller kunsthåndverkere.
6. Fondsstyret fordeler fondsmidlene mellom de forskjellige formål som nevnt i pkt. 5 i
henhold til fondets retningslinjer.
7. Fondet er regnskapspliktig. Revisorbekreftet regnskap og årsmelding skal forelegges
Kulturdepartementet innen 1. mai påfølgende år.
8. Forslag til vedtektsendringer kan kun fremsettes av henholdsvis NKs styre, fondsstyret eller
styret i en av NKs regioner.
10. Fondets vedtekter godkjennes av Kulturdepartementet.
1.2 RETNINGSLINJER NORSKE KUNSTHÅNDVERKERES VEDERLAGSFOND
Nedenfor gjengis tidligere vedtekter for Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond først, og
deretter reviderte vedtekter med endringer markert i kursiv. Bestemmelsene for dette fondet
var benevnt som «retningslinjer», men ble endret til «vedtekter», for å bruke samme
benevnelse på begge fond.
1. Fondets navn er Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond.
2. Fondet er et disposisjonsfond for utbetaling av midler på kollektiv basis fra
Biblioteksvederlaget og kopieringsvederlag.
3. Fondets midler forvaltes av et styre som velges av NKs styre. Funksjonstiden er to år.
4. Midlene benyttes til enkelttiltak som på ulike måter kommer kunsthåndverkerne som
gruppe til gode. Midlene benyttes ikke på en slik måte at det kan frita en annen part
økonomisk ansvar for et tiltak. Hovedvekten legges på styrking av det fagpolitiske arbeidet.
5. Fondet er regnskapspliktig, og regnskap og årsmelding skal forelegges
Kulturdepartementet innen 1. mars påfølgende år.
Endres til:
1. Fondets navn er Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond.
2. Fondet er et disposisjonsfond for utbetaling av midler på kollektiv basis fra
Bibliotekvederlaget og kopieringsvederlag.
3. Fondets midler forvaltes av et fondsstyre. Fondsstyret består av tre representanter med to varamedlemmer.
Styrelederen i Norske Kunsthåndverkere har fast plass i fondsstyret, men kan ikke være leder. Øvrige
representanter og fondsstyrelederen velges av landsmøtet.
37
5. Midlene benyttes til enkelttiltak som på ulike måter kommer kunsthåndverkerne som
gruppe til gode. Midlene benyttes ikke på en slik måte at det kan frita en annen part
økonomisk ansvar for et tiltak. Hovedvekten legges på styrking av det fagpolitiske arbeidet.
6. Fondsstyret fordeler fondsmidlene mellom de forskjellige formål som nevnt i pkt. 5 i henhold til fondets
retningslinjer.
7. Fondet er regnskapspliktig. Regnskap og årsmelding skal forelegges Kulturdepartementet
innen 1. mars påfølgende år.
8. Forslag til vedtektsendringer kan kun fremsettes av henholdsvis NKs styre, fondsstyret eller styret i en av NKs
regioner.
STYRETS FORSLAG TIL VEDTAK
NKs landsmøte godkjenner reviderte vedtekter for Kunsthåndverkernes fond og Norske
Kunsthåndverkeres vederlagsfond.
SAK 2. REFORHANDLING AV UTSTILLINGSVEDERLAG
Styret ønsker å ta opp utstillingshonorar og utstillingsvederlag til orientering og vedtak til
landsmøtet 2015, siden arbeidet med utstillingsøkonomien er den viktigste politiske saken
kunstnerorganisasjonene har arbeidet med de siste årene, og at tiden nå er moden for en
reforhandling av utstillingsvederlagsavtalen.
2.1 KORT HISTORIKK OM UTSTILLINGSHONORAR OG -VEDERLAG
Ideen om honorering av kunstnernes arbeid med utstillinger oppstod i norsk sammenheng
tidlig i 1970-årene, i forbindelse med kunstnerorganisasjonenes arbeid for en vederlagsordning
for utstillinger. Avtalen mellom staten og kunstnerorganisasjonene om utstillingsvederlag kom
på plass i 1978. Avtalen gav kunstneren en kompensasjon for fremvisning av verk i kunstnerens
eie, med en verdiavhengig del basert på verkets verdi. Honorering av kunstnernes arbeid ble
ikke del av denne avtalen.
De fire kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere
(NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund (SDS) tok på nytt opp
ideen om honorering for arbeid med utstillinger som politisk kampsak i 2008. Prinsippet om
honorar for arbeid med utstillinger fikk gjennomslag i Meld. St. 23 (2011-2012) Visuell kunst.
Prinsippet om betaling av kunstnernes arbeid med utstillinger fikk bred politisk støtte i
Stortingets behandling av denne stortingsmeldingen, langs hele det politiske spekteret fra SV til
FrP.
Pilotprosjektet for utstillingshonorar fikk finansiering på statsbudsjettet for 2014, og ble styrket
med ytterligere 4 mill. i statsbudsjettet for 2015. Antall museer og visningssteder i prosjektet ble
da utvidet fra fire til tolv. Pilotprosjektet skal løpe frem til oktober 2016, og deretter evalueres.
Parallelt med arbeidet for utstillingshonorar, har kunstnerorganisasjonene også signalisert at vi
ønsker å forbedre utstillingsvederlaget.
38
2.2 FORSKJELLEN MELLOM UTSTILLINGSVEDERLAG OG UTSTILLINGSHONORAR
Det er viktig å være klar over at utstillingsvederlaget og utstillingshonoraret har vidt forskjellige
begrunnelser. Referansegruppen for utstillingshonorar hadde følgende begrepsdefinisjoner i sitt
notat:
§
«utstillingshonorar»: honorar som utstillingsarrangør betaler til kunstner som
kompensasjon for kunstnerens arbeid i forbindelse med utstilling av kunstnerens verk.
Honoraret skal dekke kunstners arbeid med administrasjon, nyproduksjon og tilrettelegging
av verk, samt øvrig arbeid knyttet til utstillingen.
§
«utstillingsvederlag»: vederlag som utstillingsarrangør betaler til kunstner som
kompensasjon for lån og fremvisning av verk i kunstnerens eie i utstilling i Norge eller
utlandet. Vederlaget er en betaling for allmennhetens bruk av verket i utstillingsperioden
og en kompensasjon for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket.
Honoraret er dermed betaling for arbeidet med en utstilling frem til åpningen, og vederlaget er
betaling for visningen/ utlånet/ samfunnets bruk av kunsten fra og med åpningen.
Dette korresponderer med slik MU-avtalen er lagt opp i Sverige, som består av hhv.
medverkansersättning M (honorar for arbeid) og utställningsersättning U (vederlag for visning).
Den samme strukturen finner man også i en annen skapende kunstform: komponister kan få
honorar for arbeidet med bestillingsverk, og deretter et fremføringsvederlag per konsert.
Utstillingsvederlaget må for øvrig ikke forveksles med visningsvederlaget, som er et kollektivt
vederlag for offentlig fremvisning av kunstverk i offentlig eie på f.eks. sykehus, rådhus etc. Disse
midlene går direkte fra Kulturdepartementet til vederlagsfondene i NK/ NBK/ FFF/ SDS,
som betaler videre til kunstnerne i form av stipender og prosjektstøtte o.l.
2.3 UTFORDRINGER I DAGENS VEDERLAGSAVTALE
Utstillingsvederlagsavtalen som kunstnerorganisasjonene inngikk med staten i 1978, har mange
positive sider. Den har sikret at kunstnerne har fått vederlag for visningen av kunstverk ved
statlige utstillinger. Dette er den eneste ordningen som sikrer kunstnerne inntekter fra statlige
utstillinger, siden alle andre ordninger er søknadsbaserte. For større utstillinger i museer med
mange kostbare verk, kan utbetalingen til kunstneren være relativt høy. Det er også en stor
fordel at satsene i vederlaget følger den gjennomsnittlige lønnsøkning i Statens lønnsregulativ
(jf. § 8).
Avtalen er lagt ut på regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/nb/tema/kultur-idrett-ogfrivillighet/innsiktsartikler/Billedkunst-kunsthandverk-og-kunst-i-offentligrom/utstillingsvederlag--/id709552/
Bakgrunnen for at organisasjonene lenge har signalisert at man vil se på en forbedring av
utstillingsvederlagsavtalen, har mange årsaker:
§
Avtalen er ikke tilpasset nye kunstformer, som f.eks. performance, relasjonell kunst,
installasjoner og stedsspesifikke verk. Disse kunstformene krever nye metoder for beregning
av vederlaget.
§
Vederlaget er basert på verkspriser, hvilket gir noen prinsipielt problematiske sider i et
likelønnsperspektiv, både hva gjelder alder og kjønn. Høye verkspriser gir høyt vederlag, og
lave verkspriser gir et lite vederlag. Dette har som resultat at mer etablerte kunstere ofte får
et høyere vederlag enn yngre kunstnere, og at mannlige kunstnere ofte får høyere vederlag
enn kvinnelige. Ulike kunstformer har også ulikt prisnivå, som også påvirker vederlagsutbetalingen. Det kan være helt vanlig at vederlagsutbetalingen til ulike kunstnere i en
gruppeutstilling kan variere mellom eksempelvis kr 4 000 og kr 40 000. Vi har også et
eksempel fra et regionalt kunstmuseum, hvor separatutstilling i et og samme utstillingsrom
ved ett tilfelle gav et vederlag på kr 15 000, og ved et annet tilfelle kr 89 000, grunnet
39
forskjell i verkspriser. Dette betyr at utbetalingene kan variere med flere hundre prosent fra
kunstner til kunstner, i ellers sammenlignbare situasjoner.
§
Siden vederlaget er basert på verkspriser, som normalt foreligger først rett før åpning, er
det vanskelig, endog umulig for institusjonene å budsjettere med vederlagskostnader. Dette
kan påvirke programmeringen av samtidskunstutstillinger negativt. Det verksprisbaserte
systemet kompliserer også enkeltstående utstillingsprosjekter som søker prosjektstøtte i
Norsk kulturråd. Får en utstilling statlig tilskudd, skal det betales vederlag,- men da trenger
både arrangør og tilskuddsgiver ved søknadstidspunktet å vite hva kostnaden til vederlaget
faktisk vil beløpe seg på.
§
Unntaksbestemmelsen som tillater faste vederlagssatser for kunstnerstyrte visningssteder
(etter søknad til kunstnerorganisasjonene) har i praksis vist seg vanskelig for
kunstnerorganisasjonene å følge opp, med det resultat at de faste vederlagene ofte har stått
stille i årevis, uten prisregulering. Kunstnerorganisasjonene trenger en avtale som ikke
krever slik oppfølging, men sikrer automatisk lønnsregulering uansett type institusjon.
Samtidig må avtalen ta høyde for at det er store forskjeller i økonomien til de ulike
institusjonene.
§
Det finnes en praksis med oppkjøp av verk til vandreutstillinger nasjonalt og internasjonalt.
Siden vederlagsavtalen baserer seg på at kunstverkene skal være i kunstnerens eie, medfører
dette at kunstneren ikke får vederlag for denne bruken. Dette er problematisk, og bør tas
opp i en reforhandling, med mål om å finne en løsning som bedre kompenserer kunstnerne
for bruken, samtidig som vandreutstillinger ikke umuliggjøres.
§
Vi har sett mange eksempler på manglende etterlevelse av avtalen, hvilket kan tyde på at
avtalen ikke er tydelig nok eller oppleves som komplisert, og at heller ikke kunstnerne
kjenner sine rettigheter etter avtalen. Det kan også tyde på at myndighetene ikke følger
tilstrekkelig med på praktiseringen av avtalen, og at det ikke finnes konkrete
sanksjonsmuligheter ved manglende etterlevelse.
§
Det finnes mange eksempler på at institusjoner har forutsatt at vederlaget skal brukes til å
dekke kostnader til katalog o.l. Dette er ikke en akseptabel praksis. Vederlaget er
utelukkende betaling for lån og fremvisning av verk i kunstnerens eie. Det er derfor viktig
at avtalen tydelig slår fast at vederlaget ikke kan avtales bort av partene, eller brukes til å
dekke honorar for kunstnerens arbeid eller andre utgifter i forbindelse med utstillinger.
§
Det er for svak rapporteringsplikt på bruken av vederlaget, slik at verken myndighetene
eller kunstnerorganisasjonene har tilstrekkelig innsyn i praktiseringen av ordningen, og
hvor mye som faktisk går til kunstnerne. Det bør utredes tydeligere rapporteringskrav og
alternative finansieringsstrømmer for å øke transparensen. Det bør her vurderes hvorvidt
det vil være en fordel for kunstnerne at vederlagspengene ikke kanaliseres gjennom
museene/visningsstedene, men via en forvalterorganisasjon direkte til kunstner.
2.4 MÅL FOR FORHANDLINGENE
Overordnede mål for reforhandling av utstillingsvederlagsavtalen er å sikre kunstnernes
økonomiske interesser, og bidra til ryddige forhold mellom kunstner og institusjon.
Vi ønsker å gjennomføre en nødvendig forenkling og modernisering av avtalen. Vi vil sikre at
avtalen er tilpasset nye kunstformer. Vi vil også at avtalen fungerer i et likelønnsperspektiv, slik
at vederlaget fordeles mer rettferdig mellom ulike kunstnere, uavhengig av alder, kjønn og
kunstform.
Vi ønsker en større transparens i bruken av de offentlige midlene som går til kunstnerne. Vi
ønsker at det tydeliggjøres både for institusjoner og kunstnere hva avtalen gir av plikter og
rettigheter. Videre ønsker vi at begge parter har god oversikt over de økonomiske betingelsene
i god tid før en utstilling.
40
Et siste viktig mål er at flere visningssteder tilslutter seg avtalen, slik at flere typer utstillinger gir
kunstnerne rett til vederlag og honorarer. Derfor bør avtalen gjøres bedre egnet for bruk i
kommunalt- og fylkekommunalt støttede visningssteder, samt visningsarenaer uten offentlig
støtte.
2.5 FULLMAKT TIL FORHANDLINGER
NK har fullmakt til å forhandle på medlemmenes vegne, jf. vedtektenes § 12. Rettigheter og
fullmakter, pkt. 4:
«NK har som del av sine oppgaver å
1. inngå tariffavtaler med arbeidsgivere, samt rammeavtaler og normalkontrakter mv.
med potensielle oppdragsgivere for medlemmene
2. kunne påtale og forfølge krenkelser av medlemmenes verk, prestasjoner eller
produksjoner
3. inngå bindende avtaler som tillater nærmere avgrenset utnyttelse av medlemmenes
offentliggjorte verk, prestasjoner eller produksjoner
4. inngå bindende avtaler om innkreving, forvaltning og fordeling av vederlag eller
kompensasjon for utnyttelse som er tillatt ved avtale etter pkt. 3, ved lov eller ved vedtak
av offentlig organ med hjemmel i lov [...]»
Vi ønsker at landsmøtet er godt orientert om denne saken, og at saken er godt forankret i
organisasjonen. Det er viktig at vedtaket i saken gis på en måte som gir forhandlingsrom for
kunstnerorganisasjonene.
Denne landsmøtesaken er utviklet i samarbeid med NBK og FFF, som også tar opp saken på
sine respektive landsmøter/generalforsamlinger denne våren, med like vedtaksforslag.
FORSLAG TIL VEDTAK
Landsmøtet ber styret i NK reforhandle utstillingsvederlagsavtalen med staten i kommende
periode, på vegne av kunsthåndverkerne. Styret gis fullmakt til å gå inn for andre
beregningsmodeller enn dagens verksprisbaserte ordning, samt andre måter å kanalisere
midlene på. Det er en forutsetning at en slik revidering av avtalen ikke fører til en reduksjon av
samlet total utbetaling av utstillingsvederlag til visuelle kunstnere i Norge.
SAK 3. FORSLAG FRA NK SØR-NORGE: KUNSTSENTRENE
I Norge finnes i dag 15 kunstnersentre/kunstsentre, som er fordelt fylkesvis. Disse er
profesjonelle kunstnerstyrte formidlingsinstitusjoner av samtidskunst, og kom i stand som følge
av en demokratisering og desentraliseringsprosess på 1970 tallet. Sentrene sikrer kunstnernes
ytringsfrihet ved å formidle den autonome kunsten. Kunstner-/kunstsentrene er eid og drevet
av Norske Kunsthåndverkere (NK) og Norske Billedkunstnere (NBK), gjennom deres
respektive regioner og distriktsorganisasjoner. Kunstnerne er gjennom fagorganisering i NK og
NBK sikret påvirkning av sentrenes drift og aktiviteter via sin stemmerett og sitt flertall i
styrene.
ØKONOMISK STØTTE TIL SENTRENE
Fram til 1999 kom en stor del av den økonomiske støtten til sentrene direkte fra staten. Etter
1999 har fylkeskommunene via statlige overføringer og kommuner støttet sentrene i sine
regioner. Et argument for denne endringen i 1999 var at det ville bli en større nærhet til
sentrene under fylkeskommunal støtte. I Maren Aurebekks masteroppgave: Det lille huset midt i
41
mellom, hvor hun forsker på Agder Kunstsenter (AKS) og Telemark kunstsenter (TKS), skriver
hun at den største forskjellen på å få tilskudd fra stat eller fylkeskommune, er at det nå er større
usikkerhet om midlene. Man er mer avhengig av hvilke politikersammensetninger som er i
fylkene og å drive aktiv lobbyvirksomhet. I et sitat fra Dag Solhell sies det: «En av grunnene til
at kunstnersentrene ikke ønsket å komme inn under fylkeskommunalt økonomisk ansvar, var at
de da mistet den synlige statlige finansieringen som gir høyere status.»
Det er i dag store forskjeller på de økonomiske tilskuddene sentrene får fra sine
fylkeskommuner, og hvor mye kommuner i regionene støtter sine sentre med i Norge.
Sentrenes oppgaver blir satt under press fra fylkeskommuner med dårlig økonomi eller lavere
vilje til å gi økonomisk støtte. Sentrene er derfor prisgitt politisk vilje i fylker og kommuner for
å kunne drive, og driften blir uoversiktlig og kamp preget fra år til år. Kunstnernes ytringsfrihet
i de dårligst stilte sentrene blir derfor begrenset av økonomi.
FORMÅL OG VEDTEKTER
De 15 kunstner-/kunstsentrene har ulike formål og vedtekter. Med ny overordnet organisering
av sentrene i landsforeningen for Kunstsentrene i Norge (KIN) opprettet i 2010, burde det
være mulig å komme frem til basisvedtekter og formålsparagrafer som er like for alle sentrene i
Norge, med eventuelle individuelle tillegg på det enkelte senter.
Trøndelag Senter for Samtidskunst har i sitt omorganiseringsarbeid kommet frem til en
forbilledlig organisasjonsform og vedtekter.
TSSK var organisert med et representantskap og styre, men har nå gått over til årsmøte og
kompetansestyre. Når noen blir oppnevnt og representerer andre, kan dette gi mindre
fleksibilitet. Årsmøte gir et likemannsprinsipp, der alle medlemmer har stemmerett, tale- og
forslagsrett og hvor delegaten representerer seg selv. På denne måten blir det demokratisk og
mer fleksibelt.
TSSK har et kompetansestyre bestående av 5 personer, hvorav minst tre representanter er fra
grunnorganisasjonene og dermed utgjør et flertall i styret. Valgkomiteen i TSSK er en
konsekvens av kompetansestyre. Egen valgkomité bidrar til en helhetlig vurdering av senterets
behov, og man unngår at de ulike styremedlemmene opptrer som representanter for sine
organisasjoner. Den setter sammen kompetansen i styret, hvor kunstnerne har flertall. Det er 2
personer utenfra i styret. Valgkomiteen ser på sammenhengen mellom styret og senteret, og
vurderer samarbeidsklima og helhet.
TSSK har to grunnpilarer som de står på, og det er utstilling og kunst i det offentlige rom.
TSSK har et kunstfaglig råd. Dette tar imot søknader og behandler programmet ut fra de
søknadene de får inn. Dette rådet oppnevnes av styret, og daglig leder sitter i rådet. Det
viktigste de har endret på er altså vedtektene. Disse styrer samfunnsoppdraget til TSSK. De
forteller hvordan TSSK organiserer seg.
TSSK har oversiktlige vedtekter, som bygger opp om helhetlig drift og tydelig formål.
FORSLAG TIL VEDTAK:
NK skal, fortrinnsvis i samarbeid med NBK, arbeide for at kunstsentrene i Norge får likere
økonomiske forhold å drifte etter. NK skal arbeide for at sentrene får direkte statsstøtte som før
1999, både for å heve sentrenes status overfor konkurrerende aktører på det kommersielle
markedet og dermed sikre kunstnerne reell ytringsfrihet landet over, men også for at midlene
skal komme som faste og forutsigbare tilskudd som bedrer sentrenes oversikt og langsiktighet.
Landsmøtet ber om at NK sentralt og NKs regioner samarbeider med NBK hhv. sentralt og
regionalt og KIN, for på sikt å få like vedtekter i alle norske kunst-/kunstnersentre, med på
TSSK sine vedtekter og organisasjonsform som forbilde.
42
STYRETS VURDERING AV FORSLAGET
Styret vil takke for at NK Sør-Norge tar opp en viktig diskusjon om kunstsentrene.
Kunstsentrene er sentrale utstillingsarenaer for kunsthåndverkerne og er et viktig
publikumstilbud regionalt innenfor samtidskunsten. Mange sentre har også oppgaver innenfor
kunst i offentlig rom og Den kulturelle skolesekken, og kan gjennom det påvirke oppdrags- og
inntektsmuligheter for kunsthåndverkerne.
Saken tar opp to egentlig adskilte problemstillinger, henholdsvis overordnede strukturer i
sentrene og offentlig finansiering av driften. Vi vil her vurdere disse problemstillingene separat.
OVERORDNEDE STRUKTURER
Først og fremst må det sies at endring av vedtekter er en sak for det enkelte kunstsenter,
gjennom deres årsmøter eller representantskapsmøter. Det er også et anliggende for
paraplyorganisasjonen KIN–Kunstsentrene i Norge. Vi har registrert at KIN har gjort et godt
arbeid for sentrene i så måte, og tilbyr bl.a. styrekurs for sentrene i samarbeid med
arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
Allikevel er vi enige med NK Sør-Norge i at det kan være nyttig med en prinsipiell diskusjon i
landsmøtet om hva som er hensiktsmessige styringsstrukturer i sentrene, og komme frem til
noen overordnede holdninger til spørsmålet. Disse holdningene kan regionstyrene og
medlemmene ta med seg i de utviklings-/endringsprosessene som foregår i det enkelte senter.
Regionene i NK og distriktsorganisasjonene i NBK har full innflytelse på overordnede forhold
på kunstsentrene gjennom årsmøter/representantskapsmøter, så som vedtekter,
styresammensetning o.l.
Styret mener at det er avgjørende for kunstsentrenes fremtid at styrene fungerer godt, har en
egnet sammensetning og kompetanse med hensyn til senterets behov.
Styret er helt enig i at det er interessant i denne diskusjonen å se til Trøndelag senter for
samtidskunst (TSSK), som de siste årene har gjennomgått en omfattende endrings- og
moderniseringsprosess. Vi mener det er gjort mange gode grep i TSSKs vedtekter (lagt ut her
www.samtidskunst.no/wp-content/uploads/TSSK-VEDTEKTER-2014.pdf):
§
Tydelig formålsparagraf
§
Kompetanse er et gjennomgående prinsipp i vedtektene
§
Styret defineres som et kompetansestyre, tilpasset virksomhetens behov
§
Kunstnerstyring i varetas ved at det er et flertall av kunstnere i styret (tre av fem
representanter)
§
Representasjon fra kunstnerorganisasjonene sikres på en fleksibel måte, gjennom
bestemmelsen om at begge organisasjoner skal være representert i styret
§
Det er en valgkomité som foretar innstillingene til styret, bl.a. på bakgrunn av forslag fra
organisasjonene, men ikke begrenset til disse forslagene
§
Regionene har dermed forslagsrett, men ikke innstillingsrett
VALGKOMITE AVGJØRENDE FOR EN HELHETLIG STYRESAMMENSETNING
Når et kunstsenter har en egen valgkomité, kan det sikres at det føres en dialog med daglig
ledelse om virksomhetens behov fremover, samt en vurdering av sittende styremedlemmers
egnethet. En slik dialog er avgjørende for å få et velfungerende styre tilpasset virksomheten. En
samlet innstilling fra en valgkomité er en nødvendig forutsetning for en helhetlig
sammensetning av et kompetansestyre. Ukoordinerte innstillinger fra distriktsorganisasjoner
sikrer ikke dette, og er den vanligste strukturen i dag. Som oftest har nok valgkomiteene i den
enkelte region i NK/NBK ingen dialog med daglig ledelse, og antagelig er det heller ikke
dialog mellom søsterorganisasjonene i innstillingsarbeidet.
43
En valgkomité i senteret vil også ha som oppgave å finne frem til egnede eksterne
representanter, igjen i dialog med daglig ledelse og ev. sittende styre. Det er avgjørende å
bringe inn i styret den kompetansen som trengs for å utvikle senteret i en god retning. Dette
kan eksempelvis være kompetanse innenfor økonomi, jus, politikk, kommunikasjon,
kunstformidling eller pedagogikk, avhengig av hva det enkelte senteret har som
satsningsområder og utfordringer i kommende styreperiode.
Det er viktig å holde fast på kunstnerstyringen av sentrene, og den sikres ved et flertall
kunstnere i styret. Så lenge et slikt flertall overholdes, er det etter NK-styrets oppfatning
utelukkende en fordel at annen kompetanse velges inn for å styrke senterets drift.
FINANSIERING AV DRIFT
Styret er enig i at svært ulike økonomiske betingelser for sentrene er et problem, og at NK
regionalt og sentralt bør støtte opp om kunstsentrenes og KINs arbeid for bedre finansiering.
Vi er enig i at statsstøtte, slik Nordnorsk Kunstnersenter har, er det mest forutsigbare og
dermed mest ideelle for sentrene.
Styret mener at det per i dag er mest fornuftig å argumentere for sentrene gjennom de
oppgavene som de allerede har per i dag, og som bør satses sterkere på. Vi tror det er viktig å
arbeide for en forståelse for hvilke muligheter det ligger i dette landsdekkende apparatet, og at
dette er en sak som krever modning.
NK har tatt opp dette spørsmålet ved flere anledninger de siste årene, og vi fikk stort gehør nå i
januar i Vigdis Moe Skarsteins utredning om kunstnerøkonomien Kunstens autonomi og kunstens
økonomi, hvor hun støtter å legge forvaltningen av Statens utstillingsstipend til kunstsentrene, og
i tillegg skriver følgende: «Kunstsentrene er viktige regionale institusjoner som bør
videreutvikles og få et større ansvar i den regionale kunstpolitikken. Kunstsentrene bør styrkes
som koordinerende ledd mellom næringsliv, kommuner og fylkeskommuner.»
I et felles innspill til statsbudsjett 2016 fra NBK, NK, FFF og SDS bygger vi videre på dette. Vi
trekker frem kunstsentrene både i forbindelse med utstillingsstipendet, oppdragskunst regionalt
og Den kulturelle skolesekken, og ber om dialog med politisk ledelse omkring hvordan å styrke
apparatet rundt kunstnerne, for å styrke etterspørselen etter samtidskunst regionalt (innspill er
utlagt på www.norskekunsthandverkere.no/medlemmer/protokoll).
Landsmøtet anbefaler at NK-styret og regionstyrene arbeider for gode styringsstrukturer i
kunstsentrene, i dialog med kunstsentrene og KIN – Kunstsentrene i Norge. Det anbefales at
det opprettes egne valgkomiteer i sentrene for å sikre en helhetlig styresammensetning, basert
på dialog med daglig ledelse. Det er viktig at det åpnes for ekstern kompetanse i styrene basert
på senterets konkrete behov, forutsatt at kunstnerstyringen sikres gjennom et flertall kunstnere i
styret. Landsmøtet ber NK-styret og regionstyrene arbeide for bedre offentlig finansiering av
kunstsentrenes virksomhet, på hhv. nasjonalt og regionalt nivå, i samarbeid med kunstsentrene,
KIN og de andre kunstnerorganisasjonene på det visuelle feltet.
SAK 4. FORSLAG FRA NK SØRØST-NORGE: ARBEIDET I REGIONENE
Årsmøte i NK Sørøst mener arbeidet i regionene, særlig det fagpolitiske, bør speile
hovedorganisasjonens fokusområder. Regionene bør i større grad informeres og oppdateres fra
sentralt hold for å forankre sitt arbeid overfor kulturadministrasjoner og politikere. På den
måten kan man ivareta kunsthåndverkernes interesser i politiske spørsmål og på kunstsentrene
på en bedre måte. Regionene kan arbeide lokalt med aktuelle saker og arbeide for forståelse og
44
støtte i saker hovedorganisasjonene fremmer på sentralt hold, eksempelvis i saker som forslag
til ny rammeavtale for DKS, der representanter for alle fylkene var forhandlingspart.
Kunstsentrene er en av de viktigeste arenaene for synliggjøring av kunsthåndverk i regionene
og kan være en god rådgiver og samarbeidspartner i politiske spørsmål. Samtidig er det viktig å
være bevisst sin rolle som representant for NK i kunstsentrene, både kunstfaglig og politisk.
Med tydeligere linjer og kommunikasjon mellom NK sentralt, regionene og våre
representanter i ulike styrer og komiteer, vil man stå bedre rustet i debatter og
interessespørsmål. Kanskje vil det føre til at det blir enklere å rekruttere kandidater til ulike
verv fordi man da ser sin rolle tydeligere. Det bør understrekes at politisk arbeid er krevende,
både strategisk og tidsmessig.
Oppgavene og målsettingene for regionenes arbeid bør klargjøres og defineres tydeligere for å
sikre demokrati, kvalitet, kontinuitet og forutsigbarhet. Regionenes arbeid bør gjøres i tettere
samarbeid med hovedorganisasjonen.
Ønsker NK å opprettholde nåværende organisasjonsform bør tiltak settes i verk og instruks og
målsetting for regionstyret revideres. Slik den fremstår i dag er den utydelig, for omfattende og
urealistisk. Resultatet er ofte lite kontinuitet og lite profesjonalitet i regionenes arbeid.
Kunsthåndverkerne mister påvirkningsmuligheter og blir lite synlige. Organisasjonen får en
sterk sentral styring, og det kan føles som om lokalt engasjement eller innsats ikke blir sett eller
verdsatt.
Det fremmes forslag om at det nedsettes en arbeidsgruppe som kan kartlegge utfordringene i
regionene, revidere instruksen og utarbeide en strategi slik at NK som organisasjon kan oppnå
sine målsettinger nedfelt i vedtektene også gjennom samarbeid med regionene, både i
langsiktige og aktuelle saker.
Styret er helt enig i at det er viktig med god dialog mellom NK sentralt og regionene, og at god
informasjonsutveksling styrker organisasjonen både regionalt og nasjonalt. Det er samtidig
viktig å påpeke at regionene er helt selvstendige enheter, og regionstyrene beslutter selv hvilke
saker og medlemsaktiviteter de vil prioritere å arbeide med (basert på føringer fra vedtatte
strategiplaner og årsmøtevedtak).
NK styret har de senere årene arbeidet ganske mye med å styrke dialogen med regionstyrene.
NK har en lang tradisjon med dialogmøter mellom NK sentralt og regionlederne, gjennom
halvårlige regionledermøter. I dette forumet er det praksis at NK sentralt og regionlederne
forteller om saker og medlemsaktiviteter man har jobbet med, slik at alle er godt informerte om
hverandres satsninger. Relevante dokumenter sendes også ut som sakspapirer.
Høsten 2012 prøvde vi ut et nytt grep, ved at ett regionledermøte ble byttet ut med syv møter
med regionstyrene, slik at styreleder og ev. representanter fra NKs administrasjon reiste landet
rundt for å ha dialog med regionstyrene (og ikke bare lederne som tidligere). Dette ble mange
steder også kombinert med et åpent medlemsmøte. Dette ble ansett som et vellykket grep, og
det var enighet mellom regionlederne og NK sentralt å gjenta dette høsten 2014. Slike
regionmøter vil vi gjerne fortsette å prioritere også fremover, fordi vi opplever det som nyttig
og givende for alle parter, på tross av at det er mer krevende for NK sentralt (7 møter/reiser i
stedet for ett).
Det ble gjennomført et tillitmannskurs for første gang våren 2014, som resultat av et forslag på
forrige landsmøte. Her ble gjennomgått praktiske ting som epost, nettsidepublisering etc.,
formelle ting som vedtekter o.a., samt tips til politisk arbeid i regionene. Kurset fikk
gjennomgående bra skussmål av regionlederne, med enkelte forslag til forbedringer som vi vil
følge opp. Dette vil vi fortsette å tilby nye regionledere.
45
Styret utarbeidet en helt ny regionstyreinstruks høsten 2013, som det vises til i saken. De nye
vedtektene som ble vedtatt av landsmøtet i 2013 la til grunn at regionstyret skulle arbeide etter
egen instruks. Styret ønsket å utarbeide en instruks som kunne være et nyttig verktøy for
regionstyrene. Før dette fantes det ingen dokumenter som fortalte regionstyret hvordan
arbeidet skal gjøres og saker skal behandles. Det eneste som fantes var en instruks til
regionlederen, som regionstyret normalt ikke kjente til. Utkast til instruks ble lagt frem i et
regionledermøte høsten 2013, slik at regionlederne kunne komme med innspill og påvirke det
endelige resultatet.
Styret er alltid åpne for gode forslag til forbedringer, men deler ikke oppfatningen av at
instruksen er utydelig eller for omfattende, siden den i liten grad angir hva styret skal arbeide
med, men mest hvordan styret skal arbeide. Det er listet opp ansvarsområder for regionlederen
i instruksen, og disse mener vi normalt skal være mulig å gjennomføre innenfor vervet som
regionleder. NK vil for øvrig ta initiativ til en ny gjennomgang av regionstyreinstruksen i neste
regionledermøte, for å sikre at den fungerer godt.
Til sist er det slik at alle regionledere får beskjed om å ta kontakt med NKs administrasjon eller
styreleder for råd i konkrete saker. Det er et tilbud flere regionledere benytter seg av, og vi
håper at disse lederne har vært fornøyde med den hjelpen de har fått. Vi synes det flott å få lov
til å bidra i kulissene, særlig i litt mer utfordrende saker regionalt.
Landsmøtet avviser saken.
SAK 5. FORSLAG FRA NK VEST-NORGE: REGIONØKONOMI
Det er en kjent sak at regionøkonomien er presset. Kostnadene for å drifte regionen øker
gradvis samtidig som enkelte regioner opplever nedgang i medlemstall, og slik også i
kontingentinntekt. Enkelte regioner har også komplekse geografiske forhold. Avstandene fra
Førde og Sogndal til Bergen, og Stavanger til Bergen preges av fjelloverganger og
fergeforbindelser. Dette gjør reiser i regionen svært tidkrevende, og økonomisk belastende.
Eksempelvis har vi i NKVN prioritert å holde 2 av 4 styremøter på Skype i stedet for fysiske
styremøter for å kutte kostnadene.
For å sikre regionenes mulighet til å drive fagpolitisk arbeid ute i distriktene er det viktig at det
finnes midler for å honorere (styre)medlemmer lokalt for å gjøre dette arbeidet. NKVN ber
NK sentralt om å sette av en sum på kr 70 000 som alle regionene kan søke om å få støtte fra i
situasjoner som krever et større økonomisk handlingsrom. Vi foreslår også at regioner med
lang reisetid blir tilgodesett med ekstra midler for å kompensere for reisekostnader.
FORSLAG TIL VEDTAK
Norske Kunsthåndverkere budsjetterer med kr 70 000 til fagpolitisk arbeid i regionene. Alle
regioner kan søke støtte fra denne potten ved behov.
Styret har stor forståelse for at regionøkonomien er presset, og opplever at økonomien også er
presset på sentralt hold. Vi registrerer at lignende forslag har kommet fra NK Vest-Norge i
tidligere landsmøter, og det kan tyde på at det er spesielt store utfordringer i denne regionen.
Styret er positive til forslaget om opprettelsen av en ordning som regionstyrene kan søke på for
spesielle satsninger innenfor fagpolitisk arbeid. Det kan gjøre at de regionene hvor det er mest
aktivitet og press på det fagpolitiske arbeidet kan få noe mer ressurser. Det kan også inspirere
regionstyrene til å ta nye, gode initiativer i fagpolitikken.
46
Reisekostnader (og eventuelt andre kostnader) direkte knyttet til spesifikke satsninger, mener
styret bør kunne inngå i søknadsbudsjettene. Reisekostnader knyttet til ordinær drift av
regionen (styremøter o.l.) bør dekkes av regionens ordinære budsjett.
Styret har sett etter mulige måter å finansiere en slik ny ordning på. Det mest aktuelle er å se til
Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond, hvor vedtektene fastslår at hovedvekten skal legges
på styrking av det fagpolitiske arbeidet (jf. sak 1). Styret har funnet ut at i 2015 er det en
foreløpig ubenyttet post for «Undersøkelser/ utredninger» på kr 26 000 som kan benyttes til
dette formålet i år. Videre foreslår vi at landsmøtet ber fondsstyret prioritere kr 50 000 på
budsjettet for 2016. Normalt vil inntektene til fondet øke noe fra år til år, og derfor er det godt
mulig at dette vil kunne finansieres med denne økningen, uten å gå utover andre gode tiltak
som er finansiert av dette fondet (se side 55 for fondsbudsjettet).
Styret anbefaler at det er fondsstyret som beslutter hvem som skal få støtte, basert på
innstillinger fra NKs administrasjon, slik det gjøres for de andre støtteordningene som kommer
fra vederlagsmidler. Fondsstyret bes utarbeide konkrete retningslinjer for ordningen, basert på
vedtaket i saken.
Styret ønsker at dette i første omgang gjøres som en prøveordning frem til neste landsmøte, for
å vurdere om ordningen har fungert etter hensikten og en eventuell videreføring.
Landsmøtet bevilger kr 26 000 fra Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond for en ny
søknadsbasert støtteordning for fagpolitisk arbeid i regionene i 2015, og ber fondsstyret
budsjettere med kr 50 000 for denne ordningen i 2016. Landsmøtet ber fondsstyret utarbeide
retningslinjer for ordningen, som skal gi tilskudd til konkrete, ekstraordinære satsninger for
fagpolitisk arbeid i regionene etter søknad. Det kan søkes om midler til honorering av arbeid,
samt eventuelle kostnader direkte knyttet til den spesifikke satsningen, herunder reisekostnader.
Ordningen gjøres som en to-årig prøveordning, og en eventuell videreføring skal vurderes av
neste landsmøte.
SAK 6. FORSLAG FRA NK VEST-NORGE: ØKE LØNNSTRINNET FOR
REGIONLEDERE
Regionleder har i dag overordnet ansvar for den lokale virksomheten og økonomien i
regionen. Dette innebærer at man skal være synlig så vel som tilgjengelig. En fast kontortid
innenfor stillingsprosenten på 20 % viser seg å være vanskelig, da flere saker og møter som det
forventes at man responderer og deltar på ikke passer inn i en slik arbeidsstruktur.
Arbeidstiden er av natur uforutsigbar, og en arbeidsuke blir nesten alltid mer enn 8 timer.
I en 20 prosent stilling følger det ikke pensjonsavtale, dette gjør stillingsbrøken lite attraktiv.
Prosentandelen gjør også stillingen kompleks når det gjelder sykefravær. Lønnstrinn 35 ligger
godt under en normal lærerlønn, en høgskolelektor på Kunsthøgskolen i Bergen ligger for
eksempel på lønnstrinn 48, og en assistentstilling på lønnstrinn 41.
NKVN erkjenner og forstår at det ikke finnes ubegrensede midler i Norske Kunsthåndverkere.
Dessverre er økonomien til våre medlemmer også svært presset, inkludert regionlederens.
For å sørge for at kvalifiserte, dyktige og engasjerte kunsthåndverkere er villige til å gå inn for å
utføre denne svært viktige oppgaven i regionene, foreslår NK Vest-Norge å øke regionledernes
honorar fra dagens lønnstrinn 35 til lønnstrinn 40. Dette vil utgjøre økte kostnader til
regionlederlønn på ca. kr 36 000 totalt.
47
FORSLAG TIL VEDTAK
Regionlederlønnen økes fra lønnstrinn 35 til lønnstrinn 40.
Finansiering: NKVN ber sentralstyret i NK om å vurdere om det fins penger i
fagorganisasjonen som kan tas til økte regionlederlønninger, eller om det skal fremmes forslag
om kontingentøkning til Landsmøtet.
Styret ser at denne situasjonen er utfordrende, og kanskje særlig i NK Vest-Norge, som er den
nest største regionen i antall medlemmer, og hvor de store byene Bergen og Stavanger fører en
aktiv kunstpolitikk.
Vi kan dessverre ikke per i dag se at dette kan løses innenfor økonomien til fagorganisasjonen.
Vi ser tendenser til fallende kontingentinntekter, og da er det vanskelig å gå inn for
lønnsøkninger for regionlederne. Styret håper at den nye søknadsordningen for fagpolitisk
arbeid kan bidra noe i positiv retning, og at den på sikt kan utvides, slik at regionledere med
høyere arbeidspress kan få mer betalt for sin innsats.
Landsmøtet avviser saken.
48
IX. GODKJENNING AV STYRETS STRATEGI- OG
HANDLINGSPLAN FOR 2015–2017
NKs visjon:
Skape rom for kunsthåndverk og
bringe det unike inn i fremtiden
Hovedoppgave: Fremme kunsthåndverk nasjonalt og internasjonalt
RÅDGIVNING & STØTTE
KUNSTPOLITIKK
Ambisjon: Relevant og effektiv rådgivning
Ambisjon: Bedre inntekts- og næringsvilkår
Oppgaver:
Oppgaver:
1. Medlemsservice
2. Informasjon
3. Støtteordninger
1. Produksjonsvilkår
2. Næringsvilkår
3. Samarbeid
PRODUKSJON & FORMIDLING
FAGLIG UTVIKLING & NETTVERK
Ambisjon: Synlig, profilert og etterspurt aktivitet
Ambisjon: Økt kunnskap og rekruttering
Oppgaver:
Oppgaver:
1. Utstillinger
2. Publikumsutvikling
3. Publikasjoner
4. Arenautvikling
1. Fagforum
2. Pedagogiske prosjekter
3. Utvikle og vedlikeholde nettverk
HANDLEKRAFTIG – TILSTEDE – PROFESJONELL
49
STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR NK FAGORGANISASJON
2015–2017
Norske Kunsthåndverkere fagorganisasjon skal:
1. SIKRE OG FORBEDRE PRODUKSJONSVILKÅR
§
Følge opp pilotprosjektet for utstillingshonorar, og arbeide for en velfungerende og godt
finansiert permanent ordning
§
Utrede ny modell for utstillingsvederlag, og reforhandle vederlagsavtalen
§
Opprette et informasjonsnettsted om utstillingshonorar og -vederlag, i samarbeid med
NBK, FFF og SDS
§
Arbeide for nye retningslinjer og økning av bevilgningen til Statens utstillingsstipend
§
Arbeide for en lønnsreform for de statlige arbeidsstipendene, 10-årige stipend og garantert
minsteinntekt, basert på 50 % av gjennomsnittlig heltids årsinntekt
2. SIKRE OG FORBEDRE NÆRINGSVILKÅR
§
Følge opp merverdiavgift på kunsthåndverk, gjennom å arbeide for et modernisert
kunstbegrep i mva-loven og 8 % kulturmoms på bruksrelaterte kunsthåndverksobjekter
§
Arbeide for å styrke kunstsentrenes posisjon som landsdekkende apparat, spesielt for å
stimulere etterspørselen etter samtidskunst regionalt
§
Følge opp kunsthåndverkernes posisjon innenfor oppdragskunst, som kunstnere og
konsulenter
§
Arbeide for at kunsthåndverk får en sterkere posisjon i Den kulturelle skolesekken
3. OPPRETTHOLDE GODE RELASJONER OG SYNLIGHET
§
Opprettholde gode relasjoner og jevnlig kontakt med aktuelle departementer og
stortingspolitikere
§
Gi årlige innspill til statsbudsjettene, og til aktuelle høringer og prosesser
§
Ta en fortsatt aktiv del i Kunstnernettverket, og videreføre nært samarbeide med NBK,
FFF og SDS
§
Opprettholde kontakt med ulike aktører og samarbeidspartnere, og ta initiativ til et bredt
sammensatt bransjeråd på det visuelle kunstfeltet
§
Delta aktivt i debatter og konferanser, og ha en synlighet i pressen og sosiale medier
4. VIDEREUTVIKLE RÅDGIVNING OG STØTTE TIL MEDLEMMENE
§
Videreføre ukentlig nyhetsbrev med informasjon til medlemmene
§
Utvikle nye nettsider, med oppgradert informasjon, medlemsservice og kunstnerprofiler,
integrert med ny søknadsportal for NKs støtteordninger og utstillinger
§
Arbeide aktivt og strategisk med bruk av sosiale medier, med NKs Facebookside som
hovedkanal, og øke bruk av video i kommunikasjonsarbeidet
§
Forvalte NKs ordninger for prosjekt- og reisestøtte, samt arbeids- og fordypningsstipend
5. FORVALTE EIERSKAPET AV NKS SELSKAPER PÅ EN ANSVARLIG MÅTE
§
Opprettholde god dialog med Norwegian Crafts, Galleri Format og KRAFT
§
Oppnevne styremedlemmer i nær dialog med virksomhetene
50
STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR NK FORMIDLING 2015–2017
Norske Kunsthåndverkere formidling skal:
1. VÆRE PREMISSLEVERANDØR I FORMIDLINGEN AV KUNSTHÅNDVERK I NORGE
§
Produsere en årlig nasjonal juryert utstilling av kunsthåndverk i nært samarbeid med
kunstmuseene
§
Bidra til produksjon av en årlig temautstilling i regionene
§
Vurdere deltakelse i samproduksjoner fra eksterne initiativtakere
§
Tilpasse formidlingen til ulike publikumsgrupper, herunder flerkulturelle miljøer
§
Utgiveransvar for bladet Kunsthåndverk, sekretariat og deltakelse i tidsskriftets
redaksjonsråd
2. UTVIKLE SALGSARENAER FOR KUNSTHÅNDVERK
§
Delta på messer som positivt utvikler og synliggjør kunsthåndverkets kommersielle
potensial
§
Samarbeide med aktuelle aktører for utvikling av nye salgsarenaer for kunsthåndverk
§
Gi faglig bistand til markeder etter behov
3. BIDRA TIL FAGLIG UTVIKLING OG NETTVERK
§
Synliggjøre og bidra til økt kunnskap om fagområdet gjennom foredrag, presentasjoner,
åpningstaler, presse og sosiale medier
§
Bidra til faglig utvikling gjennom debatter, seminarer og kunstnerpresentasjoner
§
Medprodusere en årlig internasjonal konferanse i forbindelse med årsutstillingen
§
Foreta faglig vurdering av NKs stipender på masternivå
§
Delta og bidra i nasjonale nettverk og kunstformidlingsinstitusjoner som f.eks. DKS,
kulturskolene, Nasjonalmuseets landsdekkende program
§
Initiere og drive pedagogiske prosjekter. Drifte Firing Up, og rekruttere til keramikkfeltet
§
Delta og bidra i norske og nordiske nettverk og konferanser av betydning for vårt
fagområde
4. FORVALTE STATLIGE STIPENDORDNINGER PÅ EN GOD OG ANSVARLIG MÅTE
§
Tilrettelegge godt for innstillingskomiteens arbeid
§
Ha arrangør- og formidlingsansvar for NKs årlige stipendutstilling
§
Videreføre god dialog med Norsk kulturråd
51
X. GODKJENNING AV BUDSJETTER FOR
2015–2016
Det fremlegges til landsmøtet 2015 fem budsjetter for 2015 og 2016:
1. Norske Kunsthåndverkere fagorganisasjon
2. Vederlagsstipender og -støtteordninger
3. Kunsthåndverkernes fond (visningsvederlaget)
4. Norske Kunsthåndverkeres vederlagsfond (bibliotekvederlaget)
5. Norske Kunsthåndverkere formidling (tidligere Formidlingssentralen)
1. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE FAGORGANISASJON
2015
2016
1 600 000
1 600 000
TrygVesta innbetalinger
230 000
0
Tilskudd fra Vederlagsfond til fagpolitisk arbeid regioner
186 000
186 000
Tilskudd fra KHV fond adm./stipendbehandling
327 500
327 500
0
0
Tilskudd fra KVH fond til regioner
655 000
655 000
Tilskudd fra KVH fond til medlemsservice
792 500
792 500
Adm. materialfond
15 000
15 000
Overførte uanvendte midler fra tidligere år
90 000
0
Overførte midler fra året før (til landsmøtet)
120 000
0
0
0
4 016 000
3 576 000
240 000
0
Kontingenter
Ekstraordinært tilskudd KHV fond/søknadsportal
Diverse inntekter
Sum inntekter
TrygVesta utbetaling
Overføring til landsmøteår
Overføring medlemsundersøkelse
120 000
0
0
Utbetalt tidsskriftet medlemsabonnement
160 000
160 000
Overføring kontingent til regioner
230 000
230 000
Overføring tilskudd til fagpolitisk arbeid regioner
186 000
186 000
Sum varekostnader
816 000
696 000
52
1 290 000
1 320 000
Tjenester administrasjon NK formidling
951 000
951 000
Kontorhold administrasjon NK formidling
233 000
233 000
Regnskap
80 000
80 000
Medlemsservice/ honorarer/ medl.undersøkelse
180 000
80 000
Reise/opphold
160 000
160 000
Landsmøte
220 000
0
86 000
56 000
3 200 000
2 880 000
0
0
Diverse kostnader
Sum kostnader
Driftsresultat
2. VEDERLAGSSTIPENDER OG -STØTTEORDNINGER
2015
2016
Tilskudd fra Vederlagsfond til kunstnerdrevne
240 000
240 000
Tilskudd fra Vederlagsfond til studentpris/ master/ Pilchuck
100 000
100 000
Tilskudd fra KHV fond til stipender
3 930 000
3 930 000
Sum innbetalinger
4 270 000
4 270 000
240 000
240 000
Utbetalt masterstipend teori
50 000
50 000
Utbetalt studentpris kunstfag
30 000
30 000
Utbetalt Pilchuck
20 000
20 000
Arbeidsgiveravgift arbeidstipend
260 145
260 145
1 896 855
1 896 855
Fordypningsstipender fra KHV fond
750 000
750 000
Prosjekt- og reisestøtte
818 400
818 400
Reisestøtte
204 600
204 600
4 270 000
4 270 000
0
0
Utbetalt kunstnerdrevne visningssteder
Arbeidsstipender fra KHV fond
Sum utbetalinger
Resultat
53
3. KUNSTHÅNDVERKERNES FOND
FORDELINGSNØKKEL
Stipender
Prosjekt- og reisestøtte medlemmer
Regioner
Formidling og medlemsservice
Administrasjon
Totalt %
45 %
15 %
10 %
25 %
5%
100 %
2015
2016
Bevilgning
6 550 000
6 550 000
Sum inntekter
6 550 000
6 550 000
2 157 000
2 157 000
750 000
750 000
Prosjekt- og reisestøtte medlemmer
1 023 000
1 023 000
Sum stipender og prosjektstøtte
3 930 000
3 930 000
Tilskudd regioner
655 000
655 000
Sum regioner
655 000
655 000
Støtte tidsskriftet
365 000
365 000
Støtte Format Oslo
250 000
250 000
Støtte KRAFT Bergen
230 000
230 000
Støtte medlemsservice/fagpolitisk arbeid
792 500
792 500
1 637 500
1 637 500
35 000
35 000
Adm. og stipendbehandling
292 500
292 500
Sum adm. / revisjon
327 500
327 500
Ekstraord. uttak NK formidling
235 000
Ekstraord. uttak NK formidling / NC
320 000
INDIVIDUELT
Arbeidsstipender, 9 stk.
Fordypningstipender
FELLES REGIONALT
FELLES SENTRALT
Sum formidling
ADMINISTRASJON
Regnskap/revisjon
Sum utgifter
7 105 000
6 550 000
Resultat / bruk av egenkapital
-555 000
0
Egenkapital per 31.12.
1 845 000
2 045 000
54
4. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERES VEDERLAGSFOND
2015
2016
Bibliotekvederlag
527 000
538 000
Kopinor
115 000
125 000
1 000
1 000
46 000
25 000
Sum inntekter
689 000
689 000
Støtte kunstnerstyrte visn.steder
240 000
240 000
NKs ærespris
25 000
25 000
NKs studentpriser
30 000
30 000
Nordisk masterstipend
50 000
50 000
Pilchuck-stipend
20 000
20 000
BONO
92 000
92 000
186 000
186 000
Undersøkelser/utredninger
26 000
26 000
Regnskap/revisjon
20 000
20 000
689 000
689 000
0
0
44 000
19 000
Norwaco
Overføring fra egenkapital
Støtte fagpolitisk arb.regioner
Sum utgifter
Resultat / bruk av egenkapital
Egenkapital per 31.12.
5. NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE FORMIDLING
2015
2016
Driftstilskudd Norsk kulturråd
7 687 000
7 849 000
Tjenester administrasjon fagorg / Norwegian Crafts
1 428 000
951 000
Kontorhold fagorg / Norwegian Crafts
659 000
659 000
Prosjekttilskudd Norsk kulturråd
120 000
300 000
1 055 000
0
Inntekter/tilskudd tidsskriftet
850 000
947 000
Andre inntekter
233 000
83 000
12 032 000
10 789 000
200 000
360 000
1 900 000
1 940 000
Utbetalt KRAFT Bergen
816 000
830 000
Utbetalt eksterne utlandsprosjekter
50 000
50 000
Ekstraordinært tilskudd KHV fond
Sum inntekter
Utbetalt temautstillingen
Utbetalt Format Oslo
55
Overførte prosjektmidler
0
100 000
2 966 000
3 280 000
4 613 500
3 674 500
Lokaler og husleie
688 500
676 500
Revisjon og regnskap
251 000
261 000
Informasjon/ kommunikasjon/ tidsskriftet
577 000
503 000
Reise/diett
291 000
292 000
Utstillingsvederlag
140 000
150 000
Nettside/søknadsportal
465 000
45 000
2 040 000
1 907 000
Sum kostnader
9 066 000
7 509 000
0
0
Sum utbetalinger
Driftsresultat
56
XI. FASTSETTELSE AV KONTINGENT
NKs medlemskontingent ble sist endret på Landsmøtet i 2009, fra kr 2 100 til kr 2 200.
NK har derfor ikke fått noen pris- eller lønnsjustering av medlemskontingentene på seks år.
Økonomien i fagorganisasjonen er stram, og styret ønsker derfor å foreslå en økning av
kontingenten. I stedet for å foreslå en større økning, som ble gjort i 2009, vil styret heller foreslå
en moderat justering på 2 % i 2016 og 2017. Dette antas å gi en tilnærmet kompensasjon for
prisvekst i 2016 og 2017.
Denne justeringen foreslås både for den ordinære medlemskontingenten og kontingenten for
studenter. Kontingenten for pensjonister er for øvrig halv pris av ordinær kontingent.
Medlemskontingenten består av en del som overføres til regionene i NK. For tiden utgjør
denne delen kr 300. Styret foreslår at overføringen til regionene justeres med 2 %, slik at
overføringen per medlem blir kr 306 i 2016 og kr 312 i 2017.
Samlet kontingent for 2016 blir:
Ordinær: 2 244 kr
Student: 408 kr
Samlet kontingent for 2017 blir:
Ordinær: 2 289 kr
Student: 416 kr
FORSLAG TIL VEDTAK
Landsmøtet vedtar at både den ordinære medlemskontingenten og kontingenten for studenter
justeres med 2 % i 2016 og 2017, avrundet til nærmeste krone. Overføringen til regionene per
medlem justeres tilsvarende.
57
XII. VALG
INNSTILLING FRA VALGKOMITEEN 2015
Valgkomiteen 2015 har bestått av May Bente Aronsen, Norvald Hemre og Franz Schmidt
(leder). Komiteen har arbeidet etter instruks vedtatt av styret i NK, og har foreslått kandidater
til vervene fra alle faggrupper, samt etterstrebet fordeling mellom regioner, aldersgrupper og
kjønn. Valgkomiteen begrunner sin innstilling til styret her i landsmøteboken. Resterende
innstillinger begrunnes muntlig på landsmøtet.
INNKJØPSFONDET FOR NORSK KUNSTHÅNDVERK 2015–2019
Ikke på valg: Nanna Melland. Metall. 2013–2017. Valgt på landsmøtet 2013
Ikke på valg: Linda J. Lothe. Keramikk. 2013–2017. Valgt på landsmøtet 2013
Borghild Rudjord Unneland. Tekstil. 2015–2019
Kari Håkonsen. Glass. 2015–2019
INNSTILLINGSKOMITEEN 2016
Tekstil:
Merethe Christensen
Keramikk:
Jens Erland
Metall:
Åse Marit Torbjørnsrud
Glass:
Cathrine Maske
Fritt grunnlag 1: Ida Disen
Vara: Ingun Myrstad
Vara: Kjersti Teigen
Vara: Sofia Karyofilis
Vara: Æsa Bjørk Thorsteinsdottir
Vara: Gabriella Gøransson
Fritt grunnlag 2: Irene Nordli
Vara: Ingrid Askeland
INNSTILLINGSKOMITEEN 2017
Tekstil:
Ingun Myrstad
Keramikk:
Kjersti Teigen
Metall:
Sofia Karyofilis
Glass:
Æsa Bjørk Thorsteinsdottir
Fritt grunnlag 1: Irene Nordli
Fritt grunnlag 2: Gabriella Gøransson
Vara: Ida H. Hanssen
Vara: Jens Erland
Vara: Åse Marit Torbjørnsrud
Vara: Ingrid Nord
Vara: Ingrid Askeland
Vara: Målfridur Adalsteinsdottir
NASJONAL JURY 2016
Hilde Hauan Johnsen
Jim Darbu
Hedda Bjerkely
Vara: Edith Lundebrekke
Vara: Anne Thomassen
Vara: Reinhold Ziegler
NASJONAL JURY 2017
Edith Lundebrekke
Anne Thomassen
Reinhold Ziegler
Vara: Karina Nøkleby Presttun
Vara: Christina Peel
Vara: Hedda Bjerkely
58
VALGKOMITE 2015–2017
Franz Schmidt
Siri Brekke
Gunn Tjensvold
FONDSSTYRET 2015–2017
Nina Malterud (leder)
Sidsel Hanum
Lise Stang Lund, NKs styreleder
Vara:
1. Hanne Øverland
2. Inger Blix Kvammen
STYRET 2015–2017
I perioden 2015–2017 er hele styret på valg.
For innstilling til styret i kommende periode har valgkomiteen forholdt seg til at dagens
styreleder Lise Stang Lund signaliserer at hun ønsker å sitte en periode til som styreleder, men
at dette vil bli hennes siste. Dette gjør det vesentlig og nødvendig å bygge opp potensielle
arvtagere.
INNSTILLING TIL STYRET 2015 – 2017
Lise Stang Lund (leder)
Anna Talbot
Martin Woll Godal
Putte H. Dal
Sigrid H. Bjørbæk
Vara:
1. Benedicte Lyssand
2. Magnar Gilberg
Lise Stang Lund:
Lise Stang Lund innstilles som leder av styret for 2015–2017. Stang Lund avsluttet sin
utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) i 1997. Hun har sittet i styret i NK siden 2005
som nestleder, og fra 1.1.2007 som styreleder, og i tillegg hatt en rekke andre styreverv. Hun
har siden 2010 engasjert seg sterkt i etableringen av Kunstnernettverket, og har ledet
arbeidsutvalget siden opprettelsen. Stang Lund er en engasjert og konstruktiv styreleder. Hun
har bidratt til å profesjonalisere NKs arbeid internt, og til å tydelig markere organisasjonens
standpunkter i aktuelle saker utad. Valgkomiteen er svært tilfreds med at Stang Lund stiller til
valg i perioden 2015–2017.
Putte H. Dal:
Putte H. Dal satt i NK styret fra august 2012 til juni 2013. Hun kom inn i styret fra sin posisjon
som vara. Hun har vært 1. vara i styret i perioden 2013–2015, og har deltatt i flere møter. I et
styre med flere nye medlemmer representerer Dal kontinuitet og viktig styreerfaring. Hun
59
avsluttet sin utdannelse ved KHiO i 2003, hun har lang erfaring fra arbeid som konsulent,
kurator og prosjektleder. Dal arbeider også som formidlingsleder ved Østfold Kunstsenter, og
hun var medlem av innkjøpsfondet 2009–2013.
Martin Woll Godal:
Martin Woll Godal tok MA i kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) i 2007.
Han er ansatt i Galleri Kraft og har lang erfaring fra drift i galleriet. Han har vært regionleder
for NK Vest-Norge og har markert seg som en tydelig og god regionleder. Han har hatt flere
viktige kunstpolitiske verv, og har erfaring fra undervisning og som vitenskapelig assistent ved
KHiB.
Anna Talbot:
Anna Talbot avsluttet sin mastergrad ved KHiO i 2009. Hun har sittet i styret i NK Oslo
Akershus og har vist et tydelig fagpolitisk engasjement. Talbot har erfaring fra
kuratorvirksomhet og prosjektledelse i KLINK gruppen, samt undervisning og administrasjon
ved KHiO.
Sigrid H. Bjørbæk:
Sigrid H. Bjørbæk er siden 2014 medlem og sekretær i styret i NK Nord-Norge. Hun er
utdannet fra Riksglasskolan i Orrefors, Sverige, 2009–2012, og er nå etablert med verksted i
Bodø. Bjørbæk har markert seg som engasjert og aktiv, med et stort engasjement for
fagpolitikk. Hun sitter også som vara til styret i Nordnorsk Kunstnersenter i perioden 2014–18.
60
Utstillinger
Formidlingssalg
Internasjonale messer
Formidlingssalg
Møtested fagmiljø
AS med eget styre
Publikasjoner
Forvaltning
vederlagsordninger
Forvaltning statlige
stipender
61
Forvaltning UD-støtte
(stikk-midler)
Nettmagasin &
publikasjoner
Residencies/ seminar/
besøksprogram
Internasjonale messer
Internasjonale
prosjekter/ utstillinger
AS med eget styre
ORGANISASJONSKART
Fagforum & nettverk
Pedagogiske prosjekter
Arenautvikling
Publikumsutvikling
Rådgivning & informasjon
medlemmer
Utstillinger
— rom for kunsthåndverk
AS med eget styre
Utstillinger
NK formidling
Kunstpolitikk
NK fagorganisasjon
NK STYRE
NK LANDSMØTE
XIII. VEDLEGG
NKs ORGANER
NK LANDSMØTE
NK STYRE
FONDSSTYRE
NASJONAL JURY
INNSTILLINGSKOMITE
VALGKOMITE
Øverste myndighet mellom landsmøtene. Leder
organisasjonens virksomhet
i tråd med vedtekter og
landsmøtevedtak. Beslutter i
alle saker, unntatt de sakene
som er tillagt annet organ,
som f.eks. fondsstyret.
Ansvarlig for å forvalte
Kunsthåndverkernes fond
(visningsvederlaget) og
Norske Kunsthåndverkeres
vederlagsfond (bibliotekvederlaget) i tråd med
vedtekter, landsmøtevedtak
og retningslinjer.
Ansvarlig for å velge ut
kunstnere til NKs årsutstilling og opptak av nye
medlemmer til organisasjonen, etter opptakskriterier
fastsatt av landsmøtet.
Ansvarlig for å innstille til
statlige stipend og stipend
fra Kunsthåndverkernes
fond og Bildende kunstneres
hjelpefond, etter gjeldende
kriterier.
Ansvarlig for å innstille
kandidater til alle utvalg
og tillitsverv som velges av
landsmøtet.
62
Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere:
1. Navn og formål
Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge.
NK er partipolitisk uavhengig og har som formål å
• ivareta medlemmenes faglige, ideelle og økonomiske interesser
• fremme og utvikle kunsthåndverksfeltet
Organisasjonen er delt inn i regioner som er bestemt av landsmøtet, jf. § 7-1.
2. Medlemskap
2-1 Opptak av medlemmer
Opptak av medlemmer følger kriterier fastsatt av landsmøtet.
Studenter ved høyere kunstutdanning på bachelor- og masternivå kan tas opp som studentmedlemmer i NK. Det er administrasjonen som behandler søknader om studentmedlemskap. Etter
endte bachelor- eller masterstudier kan studentmedlemmer søke opptak som ordinært medlem.
2-2 Medlemmenes rettigheter
Alle medlemmer er tilknyttet en region etter bostedsadresse eller etter ønsket tilhørighet.
Medlemmer som ønsker annen regiontilknytning enn bostedsadressen tilsier, melder dette
til administrasjonen.
Alle medlemmer som har betalt kontingenten, har stemmerett på årsmøtet i sin region og kan
velges som delegat til landsmøtet. Studentmedlemmer har ikke stemmerett og kan ikke ha
tillitsverv i organisasjonen.
Medlemmene har rett til å benytte initialene ”M.N.K.” (Medlem av Norske Kunsthåndverkere).
Medlemmene har rett til å reservere seg mot at personalia og bilder av kunstverk blir
formidlet digitalt.
2-3 Medlemmenes plikter
Medlemmene har plikt til å følge de avtalene som organisasjonen selv eller gjennom forvaltningsorganisasjoner inngår på medlemmenes vegne, dog innenfor de grensene som følger av organisasjonens vedtekter og lovgivningen for øvrig (se også § 12).
Medlemmene skal oppgi kontaktopplysninger, som adresse, e-post og telefonnummer,
til organisasjonen.
Medlemmene har plikt til å betale den fastsatte kontingenten ved forfall. Medlemmer som
ikke betaler kontingenten etter påminnelse i perioden og innen seks måneder etter forfall,
blir slettet fra medlemslisten. Medlemmer kan ikke tas opp på nytt før de har betalt kontingenten
de skylder.
Utmelding skal skje skriftlig til administrasjonen sentralt. Hvis man skal slippe å betale
kontingent i utmeldingsåret, må administrasjonen få beskjed om utmeldingen før 1. mars.
2-4 Kontingent
Kontingenten for ordinære medlemmer og studentmedlemmer fastsettes av landsmøtet, jf. § 4-4.
Pensjonistmedlemmer betaler halvparten av ordinær kontingent.
3. Organisasjonens organer
NK har følgende organer:
• landsmøtet (§ 4)
• styret (§ 6)
47
•
•
•
•
•
•
•
fondsstyret (§ 8)
nasjonal jury (§ 9)
innstillingskomiteen (§ 10)
valgkomiteen (§ 11)
andre utvalg, råd og komiteer valgt av landsmøtet (§ 4-4) eller opprettet av styret (§ 6-2)
regionenes årsmøter (§ 7-3), regionstyrene (§ 7-4) og regionenes valgkomité (§ 7-5)
administrasjonen
4. Landsmøtet
4-1 Landsmøtet
Landsmøtet er NKs øverste beslutningsmyndighet. Landsmøtet fastsetter organisasjonens og
regionenes vedtekter. Vedtak som er fattet på landsmøtet, er bindende for NKs styre og enkeltmedlemmer, og fattes med simpelt flertall. Vedtektsendringer krever 2/3 flertall.
4-2 Delegater
Landsmøtet består av delegater som er valgt av regionene. Bare regionenes valgte delegater har
stemmerett på landsmøtet, med én stemme per delegat. Hver region har rett til å sende tre delegater. Regioner som har mer enn 40 medlemmer, kan i tillegg sende én delegat for hvert førtiende
medlem. Medlemstallet fra siste årsskifte danner grunnlag for delegatberegningen. Student
medlemmer medregnes ikke.
Delegatberegningen blir da slik:
(osv.)
Representanter for styret som skal gå av, og lederen av valgkomiteen har møteplikt på lands
møtet, uten stemmerett. Øvrige medlemmer av NK og ansatte i NK kan være tilhørere. Styret
kan også invitere observatører til landsmøtet.
4-3 Frister
Landsmøtet holdes annethvert år innen utgangen av mai. Styret bestemmer møtested og tidspunkt, og sender innkalling til regionene med foreløpig dagsorden senest fire måneder før landsmøtet. Innkallingen offentliggjøres for alle medlemmer via organisasjonens interne informasjonskanaler.
Regionenes årsmøter kan fremme saker til landsmøtet. Fristen for å sende inn rapporter og saker
fra regionene er senest 15. mars.
Endelig dagsorden med alle sakspapirer skal sendes alle medlemmer senest fire uker før landsmøtet. Alle forslag fra regionene til landsmøtet skal legges ved sakspapirene i sin helhet.
4-4 Dagsorden
Landsmøtets dagsorden skal bestå av følgende punkter, og bare de sakene som er ført opp på
dagsorden, kan behandles:
1.
2.
3.
4.
5.
Valg av møteledelse, to referenter, tellekorps, redaksjonskomité, to delegater til å god
kjenne og underskrive referatet
Godkjenning av innkalling og dagsorden
Styrets beretning for de to siste årene, til godkjenning
Revidert regnskap sammen med revisors beretning, til godkjenning
Rapporter fra regionene med regnskap for de to siste årene, til orientering
48
6.
7. 8.
9.
10.
Vedtakssaker fremmet av styret og regionene
Godkjenning av styrets virksomhetsplan for kommende periode
Godkjenning av budsjett for landsmøteåret og det påfølgende året
Fastsettelse av kontingent for ordinære medlemmer og studentmedlemmer
Valg av styre, styreleder, fondsstyre, fondsstyreleder, nasjonal jury, innstillingskomité, valgkomité, representanter til Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk (INK) og andre komiteer, råd og utvalg som landsmøtet bestemmer, samt valg av revisor
4-5 Ekstraordinært landsmøte
Styret kan innkalle til ekstraordinært landsmøte hvis det oppstår særlig viktige og uforutsette
situasjoner. Styret har plikt til å gjøre dette når 2/3 av styrets medlemmer eller minst to av regionene krever det. Ekstraordinært landsmøte bør innkalles med minst tre ukers varsel. Dagsorden
skal følge innkallingen, og bare de sakene som er ført opp på dagsorden, kan behandles. Delegater
til ekstraordinært landsmøte er de medlemmene som var valgt til det siste ordinære landsmøtet,
med nødvendige suppleringer fra den enkelte region.
5. Uravstemning
Styret kan sende spesielt viktige saker til uravstemning. Styret har plikt til å gjøre dette dersom
landsmøtet eller ekstraordinært landsmøte krever det. Landsmøtevedtak kan ikke overprøves
ved uravstemning. Vedtak ved uravstemning avgjøres ved simpelt flertall og er bindende. Ur
avstemningen skal foregå skriftlig og anonymt ved at stemmesedlene sendes til NK sentralt,
via post eller e-post.
6. Styret
6-1 Styrets myndighetsområde
Styret er NKs øverste myndighet mellom landsmøtene. Styret skal lede organisasjonens virksomhet i tråd med vedtektene og landsmøtets vedtak. Styret har myndighet til å fatte vedtak om
organisasjonens virksomhet i alle saker, med mindre det er bestemt at en sak skal avgjøres av et
annet organ, jf. § 3.
Styret har ansvar for å følge opp andre juridiske enheter som NK har eierskap eller interesser i.
Styret kan utpeke representanter til styre, utvalg, råd og komiteer, dersom dette ikke er
gjort på landsmøtet.
Styret ansetter det personalet som er nødvendig for å løse organisasjonens oppgaver og ivareta
medlemmenes interesser.
6-2 Styrets sammensetning og arbeidsform
Styret består av styreleder, nestleder og tre representanter med to vararepresentanter i prioritert
rekkefølge som velges av landsmøtet, jf. § 4-4. Ved sammensetningen av styret skal geografisk
spredning tilstrebes. I tillegg velges én representant fra de ansatte i NK.
Styret er beslutningsdyktig når minst fire representanter, blant annet leder eller nestleder, er til
stede. Ved stemmelikhet har lederen (eventuelt nestlederen) dobbeltstemme.
Styret innkalles første gang umiddelbart etter landsmøtet til konstituerende møte, der det gjøres
rede for alle grunnleggende forhold ved driften av NK. Styret velger nestleder.
Styrelederen innkaller til møter slik styret blir enige om. Styret skal føre protokoll med saksliste
for hvert styremøte.
6-3 Styreleder
Styrelederen velges av landsmøtet, jf. § 4-4. Nestlederen fungerer i styrelederens fravær.
Styrelederen skal følge stillingsinstruksen som er vedtatt av styret.
49
7. Regionene
7-1 Regionene
NK har følgende regioner:
NK Oslo og Akershus (Oslo, Akershus)
NK Øst-Norge (Hedmark, Oppland)
NK Sørøst-Norge
(Buskerud, Vestfold, Østfold)
NK Sør-Norge (Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder)
NK Vest-Norge (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane)
NK Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag)
NK Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark)
Regionene skal ivareta medlemmenes faglige, ideelle og økonomiske interesser i regionen.
Regionene skal rapportere til NK sentralt. Styret i NK har ansvar for at det holdes møter med
regionlederne to ganger i året.
Regionene kan forhandle fram og inngå avtaler innen regionen. Disse avtalene må ikke være i
konflikt med sentrale avtaler eller vedtekter. Dersom avtalene kan få virkning utover regionen,
skal NK sentralt orienteres før avtalen inngås.
7-2 Regionenes organer
Regionens organer er årsmøtet § 7-3, regionstyret § 7-4 og valgkomiteen § 7-5.
Regionenes årsmøter kan i tillegg velge å opprette andre organer, som f.eks. jury og innstillingskomité, der årsmøtet fastsetter sammensetning og instruks.
7-3 Regionenes årsmøter
Årsmøtet er øverste beslutningsmyndighet i hver av NKs regioner.
Alle medlemmene i regionen har stemmerett på årsmøtet, jf. § 2-1. Medlemmer som ikke kan
møte på årsmøtet, kan gi skriftlig fullmakt til et annet medlem. Ingen medlemmer kan ha mer
enn tre fullmakter. Vedtak som er fattet på årsmøtet, er bindende for regionstyret og enkelt
medlemmer, og fattes med simpelt flertall.
Årsmøtet holdes hvert år innen 15. mars og skal kunngjøres minst seks uker før. Saker som skal
behandles må ha kommet inn til styret minst fire uker før årsmøtet. Styret sender ut endelig
dagsorden med sakspapirer senest to uker før årsmøtet. Alle forslag fra medlemmene skal legges
ved årsmøtepapirene i sin helhet.
Årsmøtets dagsorden skal bestå av følgende punkter:
1. Valg av møteledelse, referent, et medlem til å godkjenne og underskrive referatet, eventuelt tellekorps og redaksjonskomité, samt registrering av fullmakter
2. Godkjenning av innkalling og dagsorden
3. Styrets årsberetning og regnskap for siste år, til godkjenning
4. Rapporter fra regionens komiteer og utvalg, til orientering
5. Vedtakssaker og landsmøtesaker som er fremmet av regionstyret og enkeltmedlemmer
6. Godkjenning av regionstyrets strategi- og handlingsplan for inneværende år
7. Godkjenning av budsjett for inneværende år
8. Valg av styre, regionleder, valgkomité og eventuelt representanter til andre styrer, komiteer og utvalg, valg av delegater til NKs landsmøte, jf. pkt. 4-2, valg av revisor dersom den som gir tilskudd, krever det
7-4 Regionstyrene
Regionstyret er regionens øverste myndighet mellom årsmøtene. Regionstyret skal lede regionens virksomhet i tråd med vedtektene og årsmøtets vedtak. Regionstyret har myndighet til å
fatte vedtak om regionens virksomhet i alle saker, med mindre det er bestemt at en sak skal avgjøres av et annet organ. Regionstyrene arbeider etter en egen instruks som er vedtatt av styret i NK.
50
Regionstyrene består av tre–fem representanter og én–tre varaer. Årsmøtet bestemmer antallet.
Geografisk spredning bør tilstrebes. Styremedlemmer og varaer velges av årsmøtet for en periode
på to år. Periodene kan gjerne overlappe hverandre.
Regionstyret bør møtes minst fire ganger i året. Styret skal føre protokoll med saksliste for
hvert styremøte.
Regionstyret kan utpeke representanter til andre styrer, utvalg, råd og komiteer, dersom dette
ikke er gjort på årsmøtet. Hvis årsmøtet ikke kan stille med nok delegater til landsmøtet, kan
regionstyret beslutte hvem som skal fylle de gjenværende plassene.
7-5 Valgkomité
Valgkomiteen er ansvarlig for å innstille kandidater til alle tillitsverv og utvalg som velges på
årsmøtet.
Valgkomiteen består av to–fire medlemmer og én–tre varaer. Årsmøtet bestemmer antallet.
Komiteen velges av årsmøtet for en periode på to år. Valgkomiteen arbeider etter en egen
instruks som er vedtatt av årsmøtet.
7-6 Regionenes økonomi
Regionene får overført en andel av kontingenten ut fra antall medlemmer i regionene, med en
fordelingsnøkkel som fastsettes av landsmøtet.
Studentmedlemskap utløser ikke økonomisk overføring til NKs regioner.
8. Fondsstyret
Fondsstyret har ansvar for å forvalte Kunsthåndverkernes Fond (Visningsvederlaget) og
Norske Kunsthåndverkeres Vederlagsfond (Bibliotekvederlaget) i tråd med landsmøtevedtak
og gjeldende vedtekter og retningslinjer som er godkjent av Kulturdepartementet. Fondsstyret
kan delegere oppgaver til NKs styre. Fondsstyret arbeider etter en egen instruks som er vedtatt
av styret i NK.
Fondsstyret består av tre representanter med to varamedlemmer. Styrelederen i NK har fast
plass i fondsstyret, men kan ikke være leder. Øvrige representanter og fondsstyrelederen velges
av landsmøtet.
Ved sammensetningen av fondsstyret skal det legges vekt på tidligere erfaring med styrearbeid.
9. Nasjonal jury
Nasjonal jury er ansvarlig for å velge ut kunstnere til NKs årsutstilling og opptak av nye medlemmer til organisasjonen, etter opptakskriterier fastsatt av landsmøtet. Juryen arbeider etter en
egen instruks som er vedtatt av styret i NK.
Nasjonal jury velges av landsmøtet. Juryen består av tre kunsthåndverkere med tre personlige
varaer.
Ved sammensetningen av juryen skal det legges vekt på høy faglig kompetanse. Juryens medlemmer skal ha vært yrkesaktive i minst fem år.
Juryen velger leder på det konstituerende møtet. Juryen innkaller faglig kompetanse etter behov.
I forbindelse med større utstillingsprosjekter kan juryen supplere seg med én til to eksterne fagpersoner. For medlemsopptak skal juryen supplere seg med medlemmer fra tidligere juryer for å
dekke alle aktuelle fagområder.
51
10. Innstillingskomiteen
Innstillingskomiteen er ansvarlig for å innstille til statlige stipend og stipend fra Kunsthånd
verkernes Fond og Bildende Kunstneres Hjelpefond. Stipendene tildeles etter gjeldende
kriterier. Komiteen arbeider etter en egen instruks som er vedtatt av styret i NK.
Innstillingskomiteen velges av landsmøtet. Komiteen består av seks representanter og fire varaer
med følgende sammensetning:
•
•
•
•
•
én representant fra keramikk med vara
én representant fra tekstil med vara
én representant fra metall med vara
én representant fra glass med vara
to representanter på fritt grunnlag med to vara
Ved sammensetningen av komiteen skal geografisk spredning tilstrebes. Én representant fra
foregående års komité innstilles til en ny periode for å sikre god kontinuitet. Medlemmene av
innstillingskomiteen skal ha vært yrkesaktive i minst fem år.
Innstillingskomiteen velger leder på det konstituerende møtet.
11. Valgkomiteen
Valgkomiteen er ansvarlig for å innstille kandidater til alle utvalg og tillitsverv som velges av
landsmøtet. Valgkomiteen arbeider etter en egen instruks som er vedtatt av styret i NK.
Valgkomiteen velges av landsmøtet. Komiteen består av tre representanter og én vara.
Ved sammensetningen av komiteen skal geografisk spredning tilstrebes. Det skal også legges vekt
på tidligere tillitsverv i NK og annen relevant erfaring. Medlemmene av valgkomiteen skal ha
vært yrkesaktive i minst fem år.
Valgkomiteen velger leder på det konstituerende møtet. Valgkomiteens innstilling sendes ut
med landsmøtepapirene.
12. Rettigheter og fullmakter
NK har som del av sine oppgaver å
1. 2. 3. 4. 5. inngå tariffavtaler med arbeidsgivere, samt rammeavtaler og normalkontrakter mv. med potensielle oppdragsgivere for medlemmene
kunne påtale og forfølge krenkelser av medlemmenes verk, prestasjoner eller produksjoner
inngå bindende avtaler som tillater nærmere avgrenset utnyttelse av medlemmenes
offentliggjorte verk, prestasjoner eller produksjoner
inngå bindende avtaler om innkreving, forvaltning og fordeling av vederlag eller
kompensasjon for utnyttelse som er tillatt ved avtale etter pkt. 3, ved lov eller ved vedtak av offentlig organ med hjemmel i lov
overlate forvaltningen av fullmaktene i pkt. 2-4 til en felles forvaltningsorganisasjon som foreningen er medlem av. På nærmere avgrenset område, kan slik fullmakt også gis til forvaltningsorganisasjon som NK ikke er medlem av. Ivaretakelse av medlemmenes
interesser i utlandet, herunder forvaltning av rettigheter i utlandet og vederlag for slike,
kan også overlates til organisasjoner i andre land
Fullmakten etter pkt. 2 og 3 er ikke-eksklusiv.
13. Oppløsning
Forslag om å oppløse organisasjonen må gå til uravstemning og vedtas med minst 2/3 flertall av
samtlige medlemmer. Ved oppløsning tilfaller foreningens midler medlemmene.
Vedtatt av landsmøtet 2013.
52

Dokument - Amazon Web Services

Transcription

Similar documents

Kompetanseprofil: Kjersti Ruud Walaas

Utfordringer og erfaringer fra Nya Karolinska Stockholm, Stig

CV for tekstilkunstner NK Torill Haugsvær Wilberg

Last ned - Norske Kunsthåndverkere

Innkalling til landsmøte i Nei til EU 2015

Aftenposten K oktober 2015: Kunsthåndverk

2015 Innkalling landsmøte NFFNF

Side 10 vindusfabrikk.indd

Protokoll

Skjema for egenmelding OBF