Innkalling til møte i Studentparlamentet 04.02.15

Transcription

Innkalling til møte i Studentparlamentet 04.02.15
DATO: 04.02.2015
MØTEINNKALLING
Til: Studentparlamentets medlemmer
Møtedato: 04.02.2015
Møtested: Auditorium 1, Teorifagsbygget, hus 1
Middag: Kantina, Teorifagsbygget, Hus 1, klokken 1600 – Møt presis til middag!
Referat- og orienteringssaker:
1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
2. Godkjenning av referater (s. 2 – 8)
3. Orientering fra Leder (s. 9 – 10)
4. Orientering fra Nestleder (s. 11)
5. Orientering fra Velferdsansvarlig (s. 12 – 13)
6. Orientering fra Internasjonalt Ansvarlig (s. 14 – 15)
7. Orientering fra Utdanningspolitisk ansvarlig (s. 16)
8. Orientering fra UiT-styret (ikke mottatt skriftlig orientering)
9. Orientering fra Samskipnadsstyret (ikke mottatt skriftlig orientering)
10. Orientering fra Studentsamfunnet Driv (ikke mottatt skriftlig orientering)
11. Orientering av og om Håp i Havet (fremføres muntlig i møtet)
12. Orientering om supplering av vararepresentanter (s. 17)
13. Orientering vedrørende regnskap for 01.07.14-31.12.14 (s. 18 – 22)
Vedtakssaker:
55-1415 Budsjett for 2014/2015 – Revidering (s. 23 – 26)
56-1415 Valg av delegater til landsmøtet i NSO (s. 27)
57-1415 Valg av vararepresentanter til landsstyret (s. 28)
58-1415 Valg av delegater til årsmøtet for DebutUKA (s. 29)
59-1415 Ettergodkjenning av høringssvar (s. 30 – 31)
60-1415 Resolusjon - UiT og miljøfyrtårn (s. 32 – 33)
61-1415 Arrangementsstøtte til Sun City (s. 34 – 38)
62-1415 Forskningspolitisk plattform NSO (s. 39 – 49)
63-1415 Oppstartsstøtte Moderat Liste (s. 50 – 58)
64-1415 Resolusjon - fordelingsnøkkel studentboliger (ettersendes)
Møte i Studentparlamentet UiT 04.12.14
Sosialdemokratiske studenter
Thomas B. Birkeland
Ajmery Sher Atif
Finnmarkslisten
Endré I. Wenz
Asmir Ajnadzic
Sosialistisk Studentlag
Matias H. Kjerstad
Ina M. R. Guttulsrød
Reidun Heggen
Moderat Liste
Kristian Wangsfjord
Emil Ellefsen
Kristian Johansen
Tonje K. Sandnes
Marie H. Finnestad
Ingrid Skjelmo
Amalie Hollen
Pedagogisk Liste
Lise S. Fandin
Ludvig M. Kristoffersen
Finnmarksfakultetet
Christoffer Sommerstad
HSL
Hilde Larsen
NT-fak
Tilstede Vara
Ja
Kari Ripel Eie
Stemmenummer
1
2
Rubesh Thirumeny
Ruben A.M. Doornebal
3
4
Bendik S. Nilsen
5
6
7
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
8
9
10
11
12
13
14
Ja
Ja
15
16
Ja
17
Ja
18
Hanna Bakke-Jensen
Ja
Daniel Sørdahl
Alexandra Tenebroso
Jur.fak
Jørgen B. Nicolaisen
Ja
Det helsevitenskapelige fakultet
Stine J. Andersen
Nei
BFE-fakultetet
Chris A. Stokvik
Ja
Kunstfak
Jens Solbakken
Ja
ISU
Fernando Iturbe
Nei
SSSR
Saia Stueng
Nei
Møtet satt klokken 17:00 med 22/25 stemmeberettigede
19
20
21
22
23
24
25
Tilstede fra Studentparlamentets Arbeidsutvalg: Daniel Hermansen, Oliver Mizero, Øyvind
Dammerud, Mats Beldo
2
Tilstede fra kontroll- og konstitusjonskomiteen: Christane Krystad, Ruben Håvik
Fra UiT-styret: Markus H.A. Johansen, Marianne Haukland
1 Godkjenning av innkalling og dagsorden:
Vedtak vedrørende innkalling: Innkallingen godkjennes enstemmig
Forslag fra ordstyrerbordet om at følgende saker tas inn på dagsorden
Sak 52-1415: klage på vedtak sak 31/1415
Sak 53-1415: «Bifallelse av prinsippvedtak»
Vedtak: Sakene tas inn på dagsorden
Forslag fra ordstyrerbordet vedrørende saksgang:
Sak 48-1415 Supplering av lister flyttes etter sak 38/1415
Sak 39/1415 flyttes til etter sak 50/1314
Vedtak: De foreslåtte endringer i dagsorden vedtas
Forslag fra Daniel Hermansen: Mats Myrstad fra Studenttinget i Bodø innvilges talerett under møtet
Vedtak: Talerett innvilges
Forslag fra Emil Ellefsen: Berørte organisasjoner innvilges talerett en gang i forbindelse med sin sak, i
tillegg til replikkutveksling
Vedtak: Talerett innvilges
Dagsorden godkjennes med de foreslåtte endringer. Det gir en endelig dagsorden som ser slik ut
Contents
1 Godkjenning av innkalling og dagsorden: ........................................................................................ 2
2 Godkjenning av referater: ................................................................................................................ 3
3-13 Orienteringer:.............................................................................................................................. 3
Sak 36-1415 Møteplan for våren 2014 ................................................................................................ 3
Sak 37-1415 Datoer for listevalg til studentparlamentet .................................................................... 3
Sak 38-1415 Studentfredsprisen ......................................................................................................... 4
Sak 48-1415 Supplering av lister ......................................................................................................... 4
Sak 40/1415 Valg av studentrepresentanter til styret i Norges arktiske studentsamskipnad. ........... 4
41-1415 valg av studentrepresentant til Barentsinstituttets styre ..................................................... 4
42-1415 valg av to representanter med varerepresentanter til klagenemnda .................................. 4
43-1314 valg av to studentrepresentanter med vararepresentanter til likestillingsutvalget ............. 5
44-1415 valg til styret i Kvinnforsk ...................................................................................................... 5
45-1415 valg til Læringsmiljøutvalget ................................................................................................. 5
46-1415 valg til studentprestens råd .................................................................................................. 5
47-1415 valg til forskningsetisk utvalg ................................................................................................ 5
3
Sak 49-1415 klage fra Driv AS vedrørende vedtak i sak 31/1415........................................................ 6
Sak 52/1415 Klage fra Hurradio vedrørende vedtak i sak 31/1415 .................................................... 6
Sak 50/1415 Klage fra Students for Justice in Palestine vedrørende vedtak i sak 33/1415 ............... 6
Sak 51/1415 Trådløst nettverk på Nyland studentboliger .................................................................. 6
Sak 39/1415 Døgnåpne bibliotek på campus ...................................................................................... 6
Sak 54-1415 Ønske om offisiell bifallelse av prinsippvedtak .............................................................. 7
2 Godkjenning av referater:
Vedtak: Referat fra 29/10/14 og referat fra 5/11/14 godkjennes
3-13 Orienteringer:
Vedtak: Parlamentet anser seg orientert
Sak 36-1415 Møteplan for våren 2014
Vedtak: Studentparlamentet vedtar følgende møteplan for våren 2014

Onsdag 4. februar

Onsdag 4. mars

Onsdag 22.april (lille semesteravgift)

Onsdag 6. mai. (Konstituerende møte)

Torsdag 21. mai (siste møte for perioden 14/15)

Fredag 22. mai (sommerfest)
Sak 37-1415 Datoer for listevalg til studentparlamentet
Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget:



Studentparlamentet vedtar at listevalget for 2015 avholdes i perioden 17. februar og
27.februar.
Studentparlamentet gir arbeidsutvalget myndighet til å inngå de nødvendige avtaler for
opprettelse av valgportal og promotering, i den grad det er nødvendig å gjøre disse avtalene
før valgstyret er operativt. Studentparlamentet skal holdes orientert om arbeidet i
forbindelse med parlamentsmøtene.
Valgstyret skal tre sammen for et første møte så snart som mulig etter at fristen for å levere
listene har gått ut. Organisasjonskonsulenten har ansvar for innkalling.
Endringsforslag fra pedagogisk liste: Studentparlamentet vedtar å avholde listevalget i perioden 17.
til 26. mars. Listene må være levert inn innen 3. mars.
Det voteres over hvorvidt endringsforslaget fra pedagogisk liste skal tas til følge
For endringsforslaget: 5,6,7,15,16,19
For innstillinga: 3,4,8,9,10,11,12,13,14,17,18,22,23
Vedtak: Datoer vedtas som foreslått fra arbeidsutvalget
4
Sak 38-1415 Studentfredsprisen
Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Studentparlamentet sender innspill til Studentsamskipnaden
om ønske om å øke kaffeprisen med 1 krone i kampanjeukene 5,6 og 7. Pengene som samles inn går
utelukkende til fondet til studentenes fredspris.
Forslag fra Emil Ellefsen: Det skal gis et frivillig tilbud om å betale dyrere kaffe.
Forslaget til vedtak fra arbeidsutvalget settes opp mot forslag fra Ellefsen
For forslag til vedtak: 17, 5, 6, 7, 20, 15, 16, 1, 2
For forslag fra Ellefsen: 19, 9,8,10,11,12,13,14,23, 22, 18, 3, 4
Vedtak: Det skal gis et frivillig tilbud om å betale dyrere kaffe
Protokolltilførsel fra representantene til Sosialistisk Studentlag, Pedagogisk Liste og
Sosialdemokratiske studenter: Vi mener moderat listes motforslag er smålig. Vi gikk inn for
arbeidsutvalgets instilling om å støtte studentenes fredspris, slik den står beskrevet i innstillinga.
Sak 48-1415 Supplering av lister
Vedtak: Studentparlamentet vedtar at det skal være anledning til å supplere listene til
Studentparlamentsmøtet 4. februar 2015. Frist for å sende inn oversikt over supplering er dato for
utsendelse av sakspapirer, 28. januar 2015.
Vedtaket er enstemmig
Sak 40/1415 Valg av studentrepresentanter til styret i Norges arktiske
studentsamskipnad.
Det gjøres separate valg på kandidaten som skal være tilknyttet Finnmark og til det andre setet, hvor
det ikke er krav til organisatorisk tilknytning
Kandidater til plass uten krav til organisatorisk tilknytning: Johannes Utvåg
Kandidater til vararepresentant for plass uten krav til organisatorisk tilknytning: Jonas B. Johnsen og
Hanna Bakke-Jensen.
Vedtak: Johannes Utvåg velges som fast representant. Hanna Bakke-Jensen velges som
vararepresentant.
Kandidater til plass med krav om organisatorisk tilknytning til Finnmark: Frid Haldorsen
Kandidater til varaplass for Finnmark: Stine Hasselberg
Vedtak: Frid Haldorsen velges som fast representant. Stine Hasselberg velges som vararepresentant
41-1415 valg av studentrepresentant til Barentsinstituttets styre
Kandidater: Mats Beldo.
Kandidater til varaplass: Marianne Haukland
Vedtak: Mats Beldo velges som fast representant. Marianne Haukland velges som vararepresentant
42-1415 valg av to representanter med varerepresentanter til klagenemnda
Kandidater: Christoffer Diego Jakobsen, Ole Martin Nilsen, Kristian Wangsfjord
Vedtak: Christoffer Diego Jakobsen og Kristian Wangsfjord velges til klagenemnda
Kandidater til varaplass: Mats Beldo, Ole Martin Nilsen
5
Vedtak: Mats Beldo og Ole Martin Nilsen velges til vararepresentanter
Chr. Sommerstad søker permisjon fra 19:00
Kari Eie søker permisjon fra 19:55
Permisjoner innvilges
43-1314 valg av to studentrepresentanter med vararepresentanter til
likestillingsutvalget
Forslag fra Emil Ellefsen: Representantene velges for et halvt år, med henblikk på å gå over til
valgordning som følger det akademiske året fra høsten 2015
Vedtak: Enstemmig vedtatt
Kandidater: Reidun Heggen, Daniel Hermansen, Rubesh Thirumeny
Vedtak: Reidun Heggen og Daniel Hermansen velges til likestillingsutvalget
Forslag på vararepresentanter: Lise Fandin (for Reidun Heggen), Emil Ellefsen (for Daniel Hermansen)
Vedtak: Lise Fandin og Emil Ellefsen velges som vararepresentanter
44-1415 valg til styret i Kvinnforsk
Kandidater til fast plass: Ina Guttulsrød
Kandidater til varaplass: Reidun Heggen
Vedtak: Ina Guttulsrød velges som fast representant, med Reidun Heggen som vararepresentant
45-1415 valg til Læringsmiljøutvalget
Kandidater: Emil Ellefsen, Andreas Smørvik, Endré Wenz, Aleksander Lyngstad
Kandidater til varaplass: Hanna B. Jensen, Rubesh Thirumeny, Camilla T. Johnsen
Vedtak: Emil Ellefsen og Endré Wenz velges som faste representanter. Camilla Johnsen og Rubesh
Thirumeny velges som vararepresentanter.
46-1415 valg til studentprestens råd
Kandidater: Ole Martin Nilsen, Asgeir Langberg, Ida Sandvik Knudsen
Vedtak: Asgeir Langberg og Ida Sandvik knudsen velges til Studentprestens råd
Kandidater som vararepresentanter: Kristian Wangsfjord, Ole M. Nilsen
Vedtak: Kristian Wangsfjord og Ole M. Nilsen velges som vararepresentanter
Christoffer Sommerstad trer ut av parlamentet. Parlamentet er nå 21 stemmeberettigede.
47-1415 valg til forskningsetisk utvalg
Kandidater: Chris Stokvik, Mats Beldo
Kandidater som vararepresentanter: Emil Ellefsen, Jens Solbakken
Vedtak: Chris Stokvik og Mats Beldo velges som faste representanter i forskningsetisk utvalg. Emil
Ellefsen og Jens Solbakken velges som vararepresentanter.
Kristian Johansen trer ut av parlamentet. Erlend Svardahl Bøe trer inn i hans plass.
6
Sak 49-1415 klage fra Driv AS vedrørende vedtak i sak 31/1415
Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge
Forslag til vedtak fra Reidun Heggen: klagen fra Studenthuset Driv tas til følge
For forslag fra Reidun Heggen: 5, 6, 7, 16, 15, 19, 1, 2
For forslag fra arbeidsutvalget: 3,4,8,9,10,11,12,13,14,18,20,22,23
Vedtak: Klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge
Sak 52/1415 Klage fra Hurradio vedrørende vedtak i sak 31/1415
Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge
Forslag til vedtak fra Reidun Heggen: Klagen fra Hurradio tas til følge
For Reidun Heggens forslag til vedtak: 2, 1, 5, 6, 7, 15, 16, 19
For forslag fra arbeidsutvalget: 3,4,8,9,10,11,12,13,14,18,20,22,23
Vedtak: Klage på vedtak gjort i sak 31/1415 tas ikke til følge
Erlend Svardahl Bøe trer ut av parlamentet. Kristian Johansen trer inn i hans plass
Sak 50/1415 Klage fra Students for Justice in Palestine vedrørende vedtak i sak
33/1415
Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Klage på vedtak gjort i sak 33/1415 tas ikke til følge
Forslag fra Reidun Heggen: Klage på vedtak gjort i sak 33/1415 tas til følge
For forslag fra Reidun Heggen: 2, 1, 15, 16, 5, 6, 7, 20
For forslag fra arbeidsutvalget: 22, 18, 11, 12, 14, 14, 23, 8, 9, 10, 3, 4
Vedtak: Klage på vedtak gjort i sak 33/1415 tas ikke til følge.
Protokolltilførsel fra representantene til Pedagogisk Liste, Sosialistisk Studentlag og
Sosialdemokratiske studenter: Det er beklagelig at flertallet i studentparlamentet ikke støtter en
studentorganisasasjon som genererer såpass mye aktivitet. Studentparlamentet bør fremme
studentaktivitet, og ikke bedrive sensur.
Sak 51/1415 Trådløst nettverk på Nyland studentboliger
Vedtak: Studentparlamentet krever at oppbygging av trådløst eduroam ved campuser i Finnmark
påbegynnes omgående ved hyblene på Nyland.
Vedtaket er enstemmig
Sak 39/1415 Døgnåpne bibliotek på campus
Vedtak:
Studentparlamentet ønsker at:


UBs åpningstider blir utvidet fra dagens åpningstider til døgnåpent for studenter og ansatte
ved UiT.
Områder som bør være utilgjengelige for uvedkomne må bli atskilt slik at bibliotekene kan
være døgnåpne uten fare for skade på UBs utstyr eller materiell.
7


Kun studenter og ansatte ved UiT gis tilgang etter ordinær stengetid.
Relevante fellesarealer bør også være døgnåpne for studenter og ansatte
Vedtaket er gjort mot stemmen til representant 19
Sak 54-1415 Ønske om offisiell bifallelse av prinsippvedtak
Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: Saken utsettes
Forslag til vedtak fra Emil Ellefsen: Saken avvises
For forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: 13, 5, 6, 7
For forslag til vedtak fra Emil Ellefsen: 1,2,3,4,8,9,10,11,12,14,15,16,18,20,22,23
Vedtak: saken er avvist.
Møtet hevet klokken 19:50
8
28.01.15
Kjære parlament,
Ønsker dere alle hjertelig velkommen tilbake til et nytt semester og håper dere har hatt en god
julefeiring og er klar for et nytt semester. Arbeidsutvalget håper også at julebordet falt i smak
og at dere som møtte opp koste dere masse!
Siden vi sist møttes har jeg hatt god tid til å gjøre mye forskjellig.
1-2.desember RHU møte Finnsnes diverse presentasjoner fra bedrifter Midt-Troms,
diskusjoner rundt forskjellige utdanninger, møteplan 2015 og en lengre gjennomgang av
status studentparlament/ting UiT, UiN. Det ble også diskutert budsjett og videre finansiering
av Studentting i Nord-Norge (STINN). Neste møte i RHU finner sted i Kautokeino og her vil
STINN bli gjennomgått for å se om tilskuddet fra RHU kan økes fra dagens nivå.
Jeg har også deltatt på møte i Tromsø Museumsstyre 4.des og Kvinnforsk styret 5. desember.
8-10.desember deltok jeg og Aleksander Helberg på Leder og HR-samling i Stavanger, det
var meget gode innlegg fra blant annet Henrik P. Syse, Elin Ørjasæter, Erik Soler m.fl.
Samlingen var meget lærerik og har gitt inspirasjon og tips til videre ledelse av
arbeidsutvalget.
Har i perioden hatt diverse aviskommentarer og fått invitasjon til å prate til NRKs sending
Nordpå.
Tirsdag 16. desember var jeg tilstede på Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA). Temaet
for møtet var «Arbeidslivets kompetansebehov og relevante utdanning.»
Samme uke tok sendte jeg også en invitasjon til Leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i
Harstad om å gi i dialog i forkant av strukturmeldingen som blir lagt frem i slutten av mars.
Fra første uken i januar har jeg hatt god og jevn kontakt med Leder av SUF, temaet for de
fleste samtaler har vært tillitsvalgtopplæring og studentengasjement. Arbeidsutvalget holder
fortsatt en rådgivende rolle ovenfor studentutvalgene, SUF har dog utfordringer som
undertegnede har blitt invitert til å bistå med. Arbeidsutvalget har mål om et besøk i uken
fremover i Alta. Den ukentlige tilstedeværelsen i Alta vil vare ut februar måned. Mars måned
er etter arbeidsutvalgets forståelse svært travel for mange studenter ved campus Alta og vi vil
reise etter behov. På et av disse møtene deltok også dekan og fakultetsdirektør
9
28.01.15
Helgen 16.-18. januar deltok jeg på ledersamling i Ålesund. Stikkordliste om temaene står
under:
- Oppsummering fra samlingen for kvinneligere ledere og nestledere i desember ca.
8. som møtte opp, ble sett av oppmøte som et godt tilbud.
- Holdninger til medlemslag iht. oppførsel m.m. Sak om etisk reglement kommer
opp i NSOLS eller NSOLM
- Erfaringsutveksling mellom ledere, fokus psykisk helse både egen og
arbeidsutvalgene.
- Diskusjon om struktur, sammen landet vi omtrent på at kvalitet på utdanning og
forskning var det viktigste.
- Informasjon om landsmøte og valget til sentralstyret, arbeidsutvalget osv. Øyvind
Dammerud, internasjonalt ansvarlig kan forklare nærmere.
- Foredrag om psykisk helse fra Nestleder i Studentparlamentet i Ålesund og
ledelses foredrag fra en representant i Rolls Royces
Arbeidsutvalget ser i studentgangen at enkelte kontorer brukes oftere enn andre og vil således
ta hensyn til dette i neste fordelingsrunde av kontorer i Studentgangen.
Under møtet 4.februar vil jeg si hvilke lister som stiller til valg.
I forbindelse med sak og forslag til valgperiode for studentparlamentsvalget 2015, vil jeg
minne på Orienteringssak 9, på Studentparlamentetsmøte den 8.oktober. Som sier at det er
planlagt et overlappsseminar 27-29.mai 2015.
Ønsker alle som stiller til valg lykke til og godt valg.
Mvh.
10
Studentparlamentet
Tromsø
Dato: 28.01.15
Orientering Nestleder
Ærede organisasjonskonsulent, representanter og øvrige deltagere, velkommen til semesterets 1.
parlamentsmøte.
Perioden siden siste parlamentsmøte har vært noe kort på bakgrunn av en forlenget juleferie de 2 første
ukene av januar. I tillegg tok jeg 1 uke ferie hvor jeg var på jobb for markeds og
kommunikasjonsavdelingen i Trondheim. Jeg benyttet denne sjansen til å ta turen innom noen av våre”
kollegaer” fra studenttinget i Trondheim og AU ved DMMH for en kort erfaringsutveksling.
Jeg har blitt ansvarlig for NSOs regionmøte for region-Nord. Regions-møte skal avholdes i Tromsø denne
gang og vi ønsker alle medlemslagene som skal delta velkommen til Nordens Paris. Sammen med
organisasjonskonsulent Eva Marie har vi begynt arbeidet med å organisere RM møtet den 20-22.mars,
dette blir et spennende møte og vi vil jobbe med de saker som region nord finner viktige fram mot
landsmøtet i April.
Etter ønske fra leder har jeg brukt den siste tiden til å gå igjennom arbeidsprogrammet til AU for å lage
en oversikt over hvordan vi ligger an i forhold til de mål studentparlamentet vedtok ved starten av
høstsemesteret. Det er en felles enighet i AU at profilering og promotering av lister før det kommende
listevalget vil være svært viktig for å øke oppslutningen rundt parlamentet og bidra til økt engasjement
hos studentene ved UIT.
Jeg har også tatt på meg ansvaret med å jobbe sammen med rektoratet og studentrådgivningen når det
kommer til ett arrangement for studenter og student organisasjoner hvor temaet blir «ensomhet blant
studenter». Vi vil gå innpå hvordan vi kan jobbe for å senke terskelen for studenters vilje til å delta i
aktiviteter samt engasjere seg ved siden av studiene. Parlamentet vil bli orientert fortløpende ettersom
planleggingen utvikler seg.
Nytt super-SU møte blir avholdt i starte av vårsemesteret, jeg og Eva Marie kommer tilbake med mer
informasjon så snart datoen er fastsatt.
Mats Beldo
Nestleder.
11
28.01.15
Ærede parlament,
Takk for sist,
Godt nyttår og takk for året som gikk!
Nå er vi gang med et nytt semester og jeg har fortsatt mange saker og begivenheter fremover.
Siden forrige studentparlamentsmøte har jeg vært på besøk på UiT Finnmarksfakultet, campus
Alta. Formålet med besøket var å promotere SP – og dets virke. Under besøket møtte jeg og
leder herr Hermansen dekan og fakultetsdirektør ved Finnmarksfakultet. Vi snakket blant
annet om økt tilstedeværelse i Alta fra AU.
I desember 2014, skrev jeg et leserinnlegg til Nordlys og iTromsø om at kommunen og
fylkesmannen bør bidra med lobbyvirksomhet for at Tromsø skal få et større tilskudd fra
regjeringen til å bygge nye studentboliger.
12
28.01.15
Semesteravgiftkomiteen med Eva Marie Haugen i spissen er i gang med redaksjonelle
endringer i Den lille Organisasjonsguiden, og inviterer herved til åpent møte på AU-kontoret
16. mars kl. 12:00, slik at alle dere kan komme med innspill i prosessen.
17. januar mottok jeg og Ida studentambassadører fra UArctic på vegne av parlamentet, som
er et samarbeidsnettverk for høyere utdanning i de arktiske områdene, der åtte land er med.
Ida og jeg var til stede for å snakke om SPs virke og dets tilknytninger til UiT.
Som vanlig er det en del arbeid med papirarbeid, e-poster, småmøter og den resterende tiden
har jeg stort sett bare jobbet med mine vanlige administrative oppgaver.
Saksbehandler:
Oliver Mizero
Velferdsansvarlig
M: 93002358
Studentparlamentet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet
13
28.01.15
Til Studentparlamentet ved UiT – Norges arktiske universitet
Siden sist møte har jeg i samarbeid med ISU og Seksjon for Internasjonalisering gått inn for et
samarbeid om å arrangere Internasjonal Dag ved UiT. Arrangementet skal fungere som en
expo lignende StudExpo og karrieredagene for utveksling. Seksjon for Internasjonalisering
har vist interesse for et slikt arrangement, siden det sammenfaller med den nye vedtatte
strategien til seksjonen. Jeg har vært i møte med seksjonen for å diskutere hva som må til fra
de forskjellige bidragsyterne for å ha en konstruktiv og seriøs dag. Så langt har det vært
tiltenkt at de skal være et todelt program, hvor internasjonale studenter, ansatte ved jointdegree programmene og Fullbright Scholars promoterer internasjonaliserende tilbud ved UiT,
parallelt med seminar med fakultetskoordinatorene.
Jeg har vært i møte angående læringsmiljøundersøkelsen som skal holdes i 2015. Der har
RESULT presentert sine oppfatninger av ny universitetspedagogikk, resultater fra forrige
undersøkelse fra 2011, og hvordan man kan oppnå målene for læringsmiljøhåndboken fra
2013. Der påpekte jeg for Leder av Avdeling for Utdanning, direktør for Avdeling for
Utdanning, leder av RESULT, KSA og LMU-sekretæren, Studentparlamentets ønske om mer
fleksible åpningstider for leseareal, og hvordan det på sikt kunne bli et døgnåpent tilbud.
Dette var godt mottatt av alle de nevnte deltagerne på møtet, og forhåpentligvis noe som vil
ha mye større viet fokus på UiT sin satsning for det fysiske læringsmiljøets utforming.
Jeg skulle være tilstede ved mottaket av de internasjonale studentene for våren 2015. Dette
skjedde dessverre ikke. Jeg var på det tidspunktet syk. Derimot har jeg fått muligheten til å
møte flere igjennom andre mer uformelle kanaler. UiT har denne våren tatt imot omtrent 120
internasjonale studenter. Et stort flertall av de internasjonale studentene som kom for høsten
2014 har trivdes såpass mye at de har valgt å bli enda et semester.
I tiden fremover skal jeg på den Internasjonale Student Festivalen i Trondheim i februar, hvor
jeg skal delta på ISFiT parliament og Vår konferansen til NSO. Der skal det vedtas en
resolusjon for synliggjøring av korrupsjon i Norge. Poenget med et slikt fokus for studenter er
å bevisstgjøre samfunnet gjennom å informere studenter i Norge om hva grensene for
korrupsjon er, og hvordan man kan motarbeidet det, etter resultater fra en rapport som påpekte
at Norge var det mest korrupte landet i nord Europa.
På Vår konferansen, også kjent som trippelkonferansen, skal det diskuteres tverrfaglige tiltak
for å øke studiekvalitet på et studiested, da med fokus på tema som velferd, utdanning og
internasjonalisering. Velferdsansvarlig og jeg drar derfor ned til Oslo som deltakere fra SPUiT 6-8 mars.
14
28.01.15
Inntil videre
Øyvind Dammerud
Internasjonalt ansvarlig.
15
28.01.15
Ærede parlament,
Godt nytt år!
Desember og januar måned har vært hektiske for min del, med mye reising og andre
oppgaver.
Jeg var på workshop i regi av NOKUT om kvalitet i høyere utdanning. Det var svært givende
og jeg kommer til å løfte en sak i utdanningsstrategisk utvalg en gang i løpet av våren. Resten
av desember gikk med til diverse møter og administrativt arbeid. Etter juleferien dro jeg til
Bergen på et arbeidsseminar om frafall i høyere utdanning arrangert av Universitetet i Bergen.
Det største frafallet skjer mellom 2. og 3. semester, noe som viser at å få studenter engasjert i
studiene sine raskt er viktig. Dette kommer jeg også til å fokusere på denne våren.
Jeg har vært på møter i strategisk utdanningsutvalg, rektormøter og med Studentrådgivninga,
skrevet høringssvar (se sakspapirer) og vært på STiNN i Harstad. Daniel ble dessverre syk, så
han fikk ikke vært med til Harstad, men var med på videolink. På møtet kom Høgskolen i
Narvik, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Harstad. Det var svært produktivt og
samarbeidsfremmende, og det var fint å få møtt flere av AU-medlemmene fra de forskjellige
institusjonene i Nord-Norge. Neste møte blir 23.-24. mars i Nesna. Daniel kan dessverre ikke
delta på dette, så da drar jeg igjen.
Videre skal jeg og Oliver i møte med ITA angående utvikling av en app for studenter ved
UiT. Om parlamentet har noen innspill til hva appen burde inneholde blir det mulighet for å
fremme det under et innlegg på facebook-gruppen til parlamentet eller ved å sende meg en
mail.
Arbeidsutvalget ønsker også innspill til hva parlamentet mener er viktig å fronte når det
kommer til studiekvalitet. Dette ønskes sendt på mail til [email protected].
Til informasjon vil Arbeidsutvalget be LMU og andre utvalg etter møter gi en liten
orientering til parlamentet om det har vært saker som kan være aktuelle for parlamentet.
Mvh
Ida Sandvik Knudsen
Utdanningspolitisk ansvarlig
16
28.01.15
17
28.01.15
18
28.01.15
19
19B5 Balanse
1. Side Utskrevet den 28.01.15
Regnskap pr.: 31.12.14
Kontonr. Navn
Klokken 19.41.03
*********
Dette år
BANK
10301 Fokus Bank 9731 05 37946
10316 Fokus Bank 9731 xx xxxxx Skatt
Total...: BANK
KUNDER
12100 Kunder
Total...: KUNDER
FORSKUDD M.M. ANSATTE
12702 Lønnsforskudd
Total...: FORSKUDD M.M. ANSATTE
Studentparlamentet v UIT
Utskrifts-nr..:
2640
Regnskap *********
Forrige år
914.299,54
40.340,93
954.640,47
779.717,60
46.729,21
826.446,81
31.808,96
31.808,96
14.087,00
14.087,00
0,00
0,00
36,0036,00-
SKYLDIG SKATTETR, PÅLEGGSTR.MM
22100 Forskuddstrekk
Total...: SKYLDIG SKATTETR, PÅLEGGSTR.MM
39.562,0039.562,00-
45.988,0045.988,00-
SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT
22800 Skyldig arbeidsgiveravgift
22810 Skyldig arbg.avg av pål.feriep
Total...: SKYLDIG ARBEIDSGIVERAVGIFT
18.354,564.287,8922.642,45-
20.662,794.654,7525.317,54-
SKYLDIG LØNN, FERIEPENGER M.M.
24200 Skyldige feriepenger
Total...: SKYLDIG LØNN, FERIEPENGER M.M.
64.623,3464.623,34-
69.264,4669.264,46-
300.000,00179.027,53479.027,53-
285.768,57471.743,25757.511,82-
FRI EGENKAPITAL
29101 Kapitalkonto
29102 SP investeringsfond
Total...: FRI EGENKAPITAL
20
19B1 Regnskap
1. Side Utskrevet den 28.01.15
Regnskap pr.: 31.12.14
Kontonr. Navn
35100
35200
35900
SUM:
Klokken 19.42.53
***********************************************
Regnskap i år
Budsj i år
Regnsk i fjor
***********************************************
ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG REF.
Tilskudd og refusjoner fra NSU
Tilskudd fra UiTø
Andre driftsinntekter
ANDRE DRIFTSINNTEKTER OG REF.
13.020,00987.000,0039.947,851.039.967,85-
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
820.000,00133.000,00953.000,00-
LØNN
50100 Faste lønninger
SUM: LØNN
596.961,30
596.961,30
0,00
0,00
577.204,50
577.204,50
LØNNSREFUSJONER
51700 Andre lønnsrefusjoner
SUM: LØNNSREFUSJONER
228.139,80228.139,80-
0,00
0,00
56.887,5056.887,50-
PERIODISERING LØNN
51900 Avsetning feriepenger
SUM: PERIODISERING LØNN
64.623,42
64.623,42
0,00
0,00
69.264,54
69.264,54
HONORARER
52900 Andre honorarer
SUM: HONORARER
10.500,00
10.500,00
0,00
0,00
13.000,00
13.000,00
ARBEIDSGIVERAVGIFT
54100 Arbeidsgiveravgift
54110 Avsatt arbg.avg av pål.feriep.
SUM: ARBEIDSGIVERAVGIFT
47.992,23
5.105,16
53.097,39
0,00
0,00
0,00
46.626,19
5.471,91
52.098,10
0,00
0,00
0,00
0,00
12.528,75
12.528,75
7.790,30
2.504,00
2.337,10
12.631,40
0,00
0,00
0,00
0,00
1.089,00
2.834,00
2.885,00
6.808,00
TELEFON OG PORTO
68100 Telefon
SUM: TELEFON OG PORTO
13.419,37
13.419,37
0,00
0,00
9.505,27
9.505,27
REISEUTGIFTER
70301 Andre reisekostnader
70350 Studentparls aktivitetsfond
SUM: REISEUTGIFTER
61.980,47
2.189,00
64.169,47
0,00
0,00
0,00
104.133,50
0,00
104.133,50
73201
73500
73505
73509
SUM:
Møteutgifter
Servering møter
Servering-Utadrettet virksomh.
Konferanser og seminarer
AU-møter
Møteutgifter
23.149,50
1.692,00
2.693,71
4.922,90
32.458,11
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
31.869,50
17.359,00
10.775,00
5.747,80
65.751,30
73611
73612
73613
73614
SUM:
VALG OG PR
Valgavvikling
Aksjoner og prosjekter
Gaver valg og PR
Promotering
VALG OG PR
140,00
16.050,00
699,00
20.977,67
37.866,67
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
6.007,00
444,00
18.956,43
25.407,43
REVISJONSHONORAR
66400 Revisjonshonorar
SUM: REVISJONSHONORAR
67100
67600
67900
SUM:
KONTORUTGIFTER
Kontorutgifter
Abonnement
Diverse kostnader
KONTORUTGIFTER
Studentparlamentet v UIT
Utskrifts-nr..:
2642
21
19B1 Regnskap
2. Side Utskrevet den 28.01.15
Regnskap pr.: 31.12.14
Kontonr. Navn
Klokken 19.42.53
***********************************************
Regnskap i år
Budsj i år
Regnsk i fjor
***********************************************
SOSIALT
73715 Julebord
73717 Andre sosiale tiltak
SUM: SOSIALT
73818
73819
73830
SUM:
KOMITEER
Møteutgifter komiteer
Prosjekter komiteer
Tilskudd til lag/foreninger
KOMITEER
FINANSINNTEKTER
80701 Renteinntekter bank
SUM: FINANSINNTEKTER
FINANSKOSTNADER
81300 Betalingsgebyr o.l.
SUM: FINANSKOSTNADER
Sum.....: RESULTAT
0,00
2.239,00
2.239,00
0,00
0,00
0,00
26.910,49
0,00
26.910,49
1.270,04
0,00
0,00
1.270,04
0,00
0,00
0,00
0,00
466,00
2.267,00
100.000,00
102.733,00
541,53541,53-
0,00
0,00
Studentparlamentet v UIT
Utskrifts-nr..:
2642
835,87835,87-
1.967,50
1.967,50
0,00
0,00
2.962,50
2.962,50
377.445,51-
0,00
57.584,01
22
28.01.15
Regnskapsåret for Studentparlamentet løper fra 01. Juli til 30. juni det påfølgende år.
Vanligvis har parlamentet vedtatt budsjett for ett år av gangen, med påfølgende revidering
neste semester.
Arbeidsutvalget har gjennomgått regnskap og budsjett og kommet frem til følgende
forslag.
Begrunnelse for endring av enkelte poster:
(Inntekter og faste utgifter kan ikke endres.)
Under post «Driftsutgifter»:
- Kontorutgifter økes pga. kaffeservering til SP-møter, AU og gjester som er innom
kontoret.
- Telefon økes noe med bakgrunn i regnskap for høst, UiT har også inngått ny
telefonavtale.
- Diverse kostnader økes pga. vannlekkasje i november og innkjøp av
konferanseutstyr og TV-monitor til AU-kontoret.
Post «Reiseutgifter» står på stedet hvil.
Post «Møteutgifter»:
- Servering til møtene står uendret.
- AU-møter nedjusteres.
- Overlapp økes da denne posten ikke har vært brukt særlig de siste årene, AU 14/15
ønsker en skikkelig god overlapp med AU 15/16.
- Konferanser og Seminar økes for konferanse med studentrådgivninga og
Universitetet.
Post «Valg og PR»:
- Valgavvikling står
- Aksjoner og prosjekter grunnet økt aktivitet
- Servering utadrettet virksomhet kuttes noe, lite brukt.
- Gaver og promotering står uendret.
Post «Sosialt»:
- Julebordet kostet mindre enn forventet, budsjettet med 30.000,-. Faktisk bruk ble
18.500,-. Endret post til ca. faktura beløp.
23
28.01.15
-
Sommerfest står uendret.
Andre sosiale tiltak er tenkt Super SU.
Post «Komiteer» ønsker AU å la stå urørt.
Vedlegg: forslag til budsjett for våren 2015.

24
Budsjettrevidering
H14/V15
DRIFTSINNTEKTER
Noter
Revidert
35100 Tilskudd fra NSO
13020
35200 Tilskudd fra UiT
1914000
35900 Andre Inntekter
1914000
39947,85
SUM DRIFTSINNTEKTER
1914000
1966967,85
1077057
1077057
DRIFTSKOSTNADER
FASTE UTGIFTER
50100 Faste lønninger
51700 Lønnsrefusjoner
0
0
120630
120630
54100 Arbeidsgiveravgift
85087
85087
66400 Revisjonshonorar
25000
25000
66450 Andre honorarer
27500
27500
1335274
1335274
67100 Kontorutgifter
5000
15000
67600 Abonnement
6500
6500
20000
22000
4000
18000
35500
61500
51900 Avsetning feriepenger
Delsum
DRIFTSUTGIFTER
68100 Telefon
67900 Diverse kostnadner
Delsum
REISEUTGIFTER
70350 Studentparlamentets aktivitetsfond
30000
30000
175000
175000
205 000
205 000
73201 Servering møter
60000
60000
73509 AU-møter
16000
14000
73510 Overlapp
10000
30000
73505 Konferanser og Seminar
15000
30000
101000
134000
60000
60000
70301 Andre reisekostnader
Delsum
MØTEUTGIFTER
Delsum
VALG OG PR
73611 Valgavvikling
25
Budsjettrevidering
73612 Aksjoner og Prosjekter
20000
30000
73500 Servering utadrettet virksomhet
15000
10000
2000
2000
73613 Gaver
73614 Promotering
50000
50000
147000
152000
73715 Julebord
30000
18500
73716 Sommerfest
30000
30000
5000
5000
65000
53500
73818 Møteutgifter
10000
10000
73819 Prosjekter
10000
10000
20000
20000
0
0
5000
5000
5000
5000
1 913 774
1 966 274
Sum inntekter
1914000
1966967,85
Sum kostnader
1 913 774
1 966 274
226
694
Delsum
SOSIALT
73717 Andre sosiale tiltak
Delsum
KOMITEER
Delsum
FINANSINNTEKTER
80701 Renteinntekter
FINANSKOSTNADER
Rentekostnader
81300 Betalingsgebyrer
Delsum
SUM DRIFTSKOSTNADER
Driftsresultat
26
28.01.15
Studentparlamentet i Tromsø skal sende 12 delegater, samt en vara til NSOs landsmøte 2014.
Det velges ytterligere 4 vararepresentanter som kan meldes på møtet, men som kun får betalt reise
og opphold dersom noen av de 11 valgte delegatene må melde avbud.
Landsmøtet avholdes i Lillestrøm helgen den 17.-19. April, reise og opphold dekkes av NSO.
Noe nytt for NSO sitt landsmøte i 2015 er valg av sentralstyre. Landsstyret som vi er kjent med fases
ut og byttes ut med et sentralstyre på 13 representanter. Dette vil bety at SP-UiT ikke lengre vil ha
oppnevningsmyndighet eller garantert representasjon. Sentralstyret skal velges av landsmøtet, hvor
det er 1 kvotert plass for region Nord. Dermed, hvis SP-UiT ønsker å være like godt representert,
trenger vi da å finne en dyktig kandidat i forveien av både region- og landsmøtet, slik at valgkomiteen
i NSO får mulighet til å komme med en innstilling.
På landsmøtet skal det også velges nytt arbeidsutvalg for NSO, da 6 stykker, ledere av de politiske
komiteene (Fag og forskning, velferd og likestilling, og internasjonal komité), samt medlemmer av
disse komiteene, valgkomité og leder av komiteen, og ikke minst 2 nye medlemmer av
kontrollkomiteen.
Studentparlamentet oppfordrer sterkt alle delegatene som blir valgt til landsmøtet også å delta på
forberedende regionmøte i Tromsø den 20.-22. Mars. Her samles vi med delegatene fra UiN og
Høgskolene i Harstad, Nesna og Narvik. Dette blir dekket av NSO og vil innebære noe kursing for nye
delegater, samt praktisk informasjon om gjennomføring av landsmøtet.
Videre må delegasjonen konstituere en delegasjonsleder som kan ta seg av praktisk informasjonsflyt
til delegatene. Dette bør være en person som ikke stiller til verv på landsmøtet.
Ytterligere informasjon om NSOs landsmøte finnes på NSOs nettsider: Student.no
Følgende personlig info for alle valgte delegater må overleveres Organisasjonskonsulent Frode
Henriksen: Fullt navn, Adresse, epost, telefonnummer, dato og tider for reise og opphold, kontakt til
pårørende, evt. tilrettelegging samt matallergier.
Forslag til vedtak:
- Studentparlamentet velger 12. delegater, en reisende vara og 4. vararepresentanter.
27
28.01.15
Arbeidsutvalget foreslår at Studentparlamentet supplerer vararepresentantlisten ytterligere med to
navn. Dette med bakgrunn i at nåværende vararepresentanter ikke har anledning til å delta på
Landsstyremøte 3. og 4. I henhold til NSOs reglement må det opplyses at vararepresentanter ikke kan
stille som delegater til NSOs landsmøte 17-19.april.
Forslag til vedtak:
- Studentparlamentet velger XX og YY som vararepresentanter for inneværende periode.
28
28.01.15
Valg av representanter til DebutUKA årsmøte.
Fredag 6.februar, klokken 16.00 på DRIV skal DebutUKA avholde årsmøte.
Det heter at «Studentparlamentet oppnevner to representanter til årsmøtet.»
Saksliste ettersendes dem som velges.
Forslag til vedtak:
Studentparlamentet velger 2 kandidater henholdsvis XX og YY som representanter for SP-UiT
til
29
28.01.15
Ettergodkjenning: Høringssvar «forskrift om opptak til studier ved UiT»
Studentparlamentet mottok 18.12.2014 et høringsbrev angående forslag til endring av forskrift
om opptak til studier ved UiT. Fristen for høringssvar var 20.01.2015. På grunn av den korte
tidsfristen så AU seg nødt til å svare før Studentparlamentet fikk stemt over høringssvaret.
Vedlagt ligger både høringsbrevet og –svaret.
Forslag til vedtak:
Studentparlamentet ettergodkjenner høringssvaret innsendt av Arbeidsutvalget.
30
Ark
Dato:
28.01.15
Høringssvar – Forslag til endring av forskrift om opptak til studier ved
UiT
Arbeidsutvalget vil på vegne av Studentparlamentet redegjøre for våre meninger rundt de foreslåtte
endringene i forskrift om opptak til studier ved UiT.
Endringer i kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§6. Dispensasjon fra søknadsfrister
Studentparlamentet stiller seg positive til endringsforslaget.
Endringer i kapittel V. Opptak og rangering av søkere til særskilte studier
§18. Opptak og rangering av søkere til profesjonsdelen av psykologistudiet
Studentparlamentet stiller seg positive til endringen av nordnorsk kvote på bakgrunn av argumentet om
at universitetet fortsatt vil ivareta sitt ansvar med å utdanne psykologer til landsdelen.
Videre mener Studentparlamentet at Det helsevitenskapelige fakultet sitt forslag om å innføre
karakterkrav C i alle emner som inngår i opptaksgrunnlaget ikke er veien å gå for å bedre
gjennomføringsgraden ved studiet. Vi støtter Universitetsdirektøren i å fortsette praksis med vektet
gjennomsnitt av emnene som utgjør opptaksgrunnlaget. Studentparlamentet mener en enhetlig praksis
ved universitetet best vil gagne studentene og at et vektet gjennomsnitt vil speile studentenes
arbeidsinnsats på en bedre måte. Vi anbefaler Det helsevitenskaplige fakultet å se på andre tiltak for å
løfte gjennomføringsgraden, og stiller oss tilgjengelige for innspill om det skulle være ønsket.
§19. Opptak og rangering av søkere til forkurs for ingeniørutdanning
Studentparlamentet støtter endringene foreslått i opptakskrav og rangeringsregelverk for forkurs.
Forslaget ser ut til å gjøre opptaket mer ryddig og følger de nasjonale retningslinjene.
Mvh
Studentparlamentet v/ Arbeidsutvalget
31
28.01.15
UiT må bli sertifisert Miljøfyrtårn
Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet har i tråd med tiden utviklet en målsetning
om en grønnere profil og å være en miljøvennlig institusjon. Som et av Norges største
universiteter, og samtidig en av landsdelens største arbeidsgivere er det naturlig at
Universitetet I Tromsø har et samfunnsansvar, også i miljøspørsmålet. At Universitetet i
Tromsø, Norges arktiske universitet, etterstreber sertifisering som Miljøfyrtårn er etter
Moderat Listes mening et naturlig steg videre, både for å videreutvikle, men også bygge opp
under, universitetets grønne profil. At valget falt på stiftelsen Miljøfyrtårn er ingen
tilfeldighet, men et resultat av stiftelsens gode navn og rykte – samt at grepene som gjøres
krever en helhetlig vurdering og implementering av universitetets miljøtiltak.
Universitetets handlingsplan for miljøledelse slår fast «at institusjonen kontinuerlig skal
arbeide for at driften endres i mer miljøvennlig retning slik at belastningen på det ytre miljø
blir minst mulig».
Prosessen med å bli sertifisert Miljøfyrtårn gjøres typisk sammen med en konsulent fra
stiftelsen Miljøfyrtårn, som jobber sammen med en selvutnevnt miljøgruppe. Det er naturlig
at også studentene er representert i denne miljøgruppen.
Landets første Miljøfytårn-sertifiserte universitetet var Universitetet i Bergen, men pr.
12.12.2014 var det kun UiN av landets universiteter som er sertifisert Miljøfyrtårn.
Erfaringene fra UiN har vært gode, og er meget tilsynelatende i kantineområdene hvor
universiteter har gode og omfattende rutiner og muligheter for avfallssortering. I Tromsø
kommune er offentlige aktører som kommunen selv, samt private som blant annet
SpareBank1 og PwC, Miljøfyrtårn.
32
28.01.15
Som det ledende universitet i landsdelen er det avgjørende at Universitetet i Tromsø ikke lar
seg forbigå av Universitet i Nordland, ei heller i miljøspørsmålet. Etter Moderat Listes
mening er ikke dagens løsning for avfallssortering i tråd med universitetets handlingsplan.
Forslag til vedtak:
-
Universitetet i Tromsø, med alle tilhørende campus, tar initiativ til å sertifiseres som
Miljøfyrtårn.
-
Det opprettes en arbeidsgruppe som jobber opp mot stiftelsen Miljøfyrtårn, samt også
ser på andre miljøtiltak som vil bedre universitetets miljøbidrag – både lokalt og
globalt. Studentene skal naturligvis være representert i denne arbeidsgruppen.
33
28.01.15
Oppstartsstøtte til Søknad om arrangementstøtte til SunCity
SunCity har søkt studentparlamentet om kroner 20.000 i oppstartsstøtte. Søknad, og budsjett ligger
vedlagt.
Begrunnelse for innstillingen:
Komiteen anser det som vanskelig å vurdere om dette er et arrangement som er arrangert en
ren linjeforeing eller ei, grunnet at søker ikke opplyser andre studentforeninger som
samarbeidspartnere ved årets arrangement. Siden søker bare opplyser StudInnvest som en
samarbeidspartner for fjoråret, så kan selve arrangementet oppfattes som et rent
linjearrangement med studenter fra Creative and Cultural Entrepeneurship. Derav kan det se
ut som om at det er Studentutvalget ved Finnmarksfakultetet (SUF) som skal behandle denne
søknaden, og ikke Studentparlamentet.
Videre har ikke søker lagt ved vedtekter. Komiteen har for å få mer kunnskap om
studentforeningen innhentet følgende nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret om BaRock (Se
vedlegg)
«Virksomhet/art/bransje: BaRock Weekend er et kulturarrangement som organiseres og drives
på frivillig basis av studenter ved Rock`n roll Entreprenurs bachelor, UiT campus Alta.
Arrangementet vil bli en årlig begivenhet i Alta og tar sikte på å engasjere og underholde
byens befolkning med konserter, utstillinger, foredrag, workshops m.m. knyttet opp mot
34
28.01.15
kulturnæringen.»
Rockn Roll Entrepreneurs er det samme studiet som nå heter Creative and Cultural
Entrepeneurship (nettopp foretatt navneendring). Ved å lese det som står i enhetsregisteret så
ser komiteen at det ikke er helt samsvar mellom hva søker skriver om arrangementet i fjor og
samarbeid med andre studentorganisasjoner og hva som står i enhetsregisteret om
organisasjonen og hvem som arrangerer BaRock-festivalen. I enhetsregisteret står det at de
gjør de det helt alene, mens det i søknaden står at arrangementet drives på frivillig basis ved
Rock`n Roll Entrepreneurs Bachelor.
Komiteen ser juridisk at man kan sette nøkkelopplysningene fra Enhetsregisteret mer
gjeldende juridisk sett enn søkers forklaring på hva arrangementet er, og sett ut i fra det så er
selve arrangementet et linjearrangement, selv om det kommer andre studenter til gode ved at
de får oppleve en fin helg ved å delta på arrangementet. Men komiteen har ikke fått BaRock
sine vedtekter enda, og det kan hende at disse vil fortelle oss mer om arrangementet enn hva
som har blitt forelagt til nå. Komiteen ser for ordens skyld at om de vedtektene til BaRock
som ikke foreligger komiteen til dokumentasjon pr. d.d. viser at dette er en linjeorganisasjon,
så er ikke BaRock støtteberettiget arrangementsstøtte jf. § 3, fjerde ledd, Reglement for
tildeling av støttemidler.
Til sist så viser komiteen at det heller ikke er forelagt kontonr og organisasjonsnr. To krav
som Studentparlamentet har vedtatt for å godkjenne en søknad.
Komiteen ber om at søknadens mangler forevises, sånn at komiteen kan gjøre et bedre arbeid
for å fastslå om arrangementet er en linjeorganisasjon eller ei.
Innstilling til vedtak:
Komiteens flertall, bestående av Reidun Heggen, Chris Stokvik, Emil Ellefsen og Oliver Mizero,
innstiller på at søknaden avvises.
35
Søknad om arrangementsstøtte til SunCity (Arrangert av BaRock)
Studenter ved bachelor programmet Creative and Cultural Entrepeneurship vil gi
noe tilbake til kulturlivet i Alta, studentmiljøet og bidra innenfor den bransjen
utdanningen retter seg inn mot.
Den 4-5 April 2014 arrangerte vi vår første BaRock Weekend, med konserter,
fotoutstilling, workshops samt et seminar med vektlegging på å knytte samme kultur
og næringsliv sammen. Årets arrangement vil gå av stabelen 23. til 24. Januar, og
vil få navnet Sun City ettersom solen snur, og vi ser mot varmere dager igjen.
Arbeidet med planlegging ,organisering og utføring av selve arrangementet ble
gjennomført ved frivillig innsats av BaRock studentene i et samarbeid med flere
studieprogram ved UiT Alta, City Scene, City spiseri, Barila, lokale næringsaktører og
Alta kommune.
Forskjellige studenter var representert i alle ledd av arrangementet,
både i planleggingsfasen og under selve arrangementet. Det var bl.a. et tett
samarbeid med studentorganisasjonen Stud-Invest om seminaret denne helgen.
Det
er også utarbeidet intensjonsavtaler med sponsorer for kommende arrangement.
Etter et suksessfullt førsteår håper vi at Studentparlamentet er med å støtte opp
under arrangementet i år. Vi levde på små marginer første året, og kom i land ved å
gjøre gode avtaler med næringsliv når det gjaldt kostnader. Vi søker derfor
Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet om støtte av kr.10.000,
slik at vi har et bedre spillerom den kommende Årets plan er å kjøre live-musikk på
Fredagen, og flere DJ's med sommerlig tema på Lørdagen for å utnytte vårt venue
City Scene til fulle. Det er også planer om å forsøke å få til noe i samarbeid med
Barila denne lørdagen.
Budsjett og aktivitetsplan vil ettersendes etter ferdigstilt oppgjør med
samarbeidspartnere og fordringshavere, det er forventet at dette blir klart
snarest!
Steffen Eriksen Haneboe
Påtroppende daglig leder
BaRock-Weekend
36
Budget for Sun City Festival
Alta Muncipality
The Student parliament
The Sami parliament
Saleincome - Covercharge
From the Finnmark Faculty/university
Booking of band
Lights and sound
Planetickets
Decoration
Food for artists
Administrational costs
Workshop + dinner afterwards
Saldo
Balance
Debit
Credit
40000
20000
15000
25000
20000
65000
25000
6695
5000
6000
500
10000
120000
118195
1805
37
Barock weekend 2014
debit
1 Eiendeler
1610 tilskudd Sametinget
1620 tilskudd stud. Samskips.
1630 kommunal støtte Alta
1900 sponsor
3 Salgs- og bedriftsinntekter
3100 salgsinntekter covercharge
kredit
15 000
10 000
15 000
15 200
24 000
6,7 Annen driftskostnader
6500 lys og lyd
6900 adm. Utgifter
7130 hotell
7300 salgs- og reklamekostnad
7400 avg. Brønnøysundregisteret
7711 bookingfee Senjahopen
7712 bookingfee Elin Kåven
7720 backstage og mat artister
8100 prislagte tjenester
saldo
overskudd
4 000
315
15 200
210
385
30 000
15 000
5 229
18
79 200
70 357
8 843
38
28.01.15
Innspill til Norsk Studentorganisasjons forskningspolitiske plattform
Norsk studentorganisasjon operer med 6 plattformer, som skal revideres hvert fjerde år.
Plattformene revideres av tilhørende politisk komité, for å så bli behandlet av NSO sitt AU og
deretter vedtatt av Landsstyret. På landsstyremøte 3 skal LS vedta forskningspolitisk
plattform. Den vil da gjelde for 4 år, inntil ny revisjon.
Forskningspolitisk plattform er det øverste styringsdokumentet i NSO for forskningspolitikk i
Norge. Det er ut ifra dette dokumentet at NSO utøver sin politikk for forskning. Plattformen
skisserer generelle tendenser for forskningssektoren i Norge, deriblant finansiering, styring,
publisering og innovasjon. Tidligere plattform hadde et fokus på kunnskapsområder som
skulle ha et spesielt fokus. Dette har NSO gått bort ifra. Derimot tar de stilling til mer
praktiske føringer for det de mener er god forskning- og utviklingsarbeid i Norge.
I forkant av førsteutkastet har Fag og Forskningspolitisk komité viet høstkonferansen i 2014
til temaet forskning i Universitets og Høgskolesektoren, hvor de har blant annet hatt innledere
som Kristin Vinje fra KUF-komiteen, og sett på hvordan næringsklynger og institutter bidrar
til økt og relevant forskning i samfunnet. Med flere in-put har intensjonen med denne
konferansen vært å snevre inn fokuset på hva plattformen skal inneholde, samt mulighet for
medlemslagene å svare på en høring.
Plattformen tar for seg 6 tema, hvor det er tatt ut dissens på innledningen fra Anders Kvernmo
Langset, leder av NSO, og Sondre Jahr Nygaard, forskningsansvarlig, angående en mer
tematisk struktur på innledningene, og en dissens på Studentaktiv forskning av Sondre Jahr
Nygaard på forskerlinjer ved Universitet og Høgskoler. Utover dissensene ønsker
Arbeidsutvalget at Studentparlamentet tar stilling til hva som bør endres, eller hva som bør
fremheves i plattformen. Den vil være gjeldende for 4 år, så dette er muligheten for oss å
kunne forme forskningspolitikken i Norge.
Dermed ønsker AU en god diskusjon om NSO sin forskningspolitiske plattform. Vi håper at
studentparlamentet kan gi gode innspill til våre LS-representanter sånn at de kan ta dette inn i
debatten som avholdes på LS3 i februar.
Vedlegg: Utkast til forskningspolitiskplattform
39
28.01.15
Forslag til vedtak:
[Det foreslås ingen vedtak, da det er en diskusjons/innspillsak. AU forutsetter at landsstyrerepresentantene til SP-UiT tar innspill med videre til LS3 og vedtaket av forskningspolitisk
plattform]
40
LS3 05.06-14/15 Revidering av forskningspolitisk plattform
vedlegg 1
1
VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORSKNINGSPOLITISK PLATTFORM
2
NSOS FORSKNINGSPOLITISKE PLATTFORM
3
4
5
6
1.0 INNLEDNING
Denne plattformen dekker de kravene og målene Norsk studentorganisasjon (NSO) har til
forskningspolitikk i Norge. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne
plattformen.
7
8
9
Forskning skaper innsikt, meningsbrytning og samfunnsdebatt. Forskning og utvikling kan gi oss
ny forståelse av verden som er viktig for samfunnsutviklingen. Verden står overfor store og mindre
store samfunnsutfordringer hvor forskning er sentralt for å løse disse.
10
11
12
13
14
15
Forskningen skal være nært knyttet til utdanning. Universiteter og høgskoler er en viktig aktør i
norsk forskning. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at norske institusjoner skal
kunne drive forskning av høy kvalitet. Forskning er et felles anliggende og skal bidra til å løse store
samfunnsutfordringer og forutsetter derfor en langsiktig satsning. God forskning er en forutsetning
for å kunne gi studietilbud av høy kvalitet. Forskningsbasert utdanning og studentaktiv forskning
bidrar igjen til bedre forskning.
16
17
18
19
God forskning gjøres best der forskere har høy grad av forutsigbarhet og frihet i sitt arbeid. Dette
må sikres gjennom stabile finansieringsvilkår og mindre bruk av midlertidige stillinger i akademia.
Samtidig er det et behov for at Forskningsrådet (NFR) har konkurransearenaer der gode fagmiljøer
kan blomstre.
Dissens 1
Anders Kvernmo Langset og Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg:
1.1 Hovedutfordringer
Denne plattformen gir en tematisk oversikt over NSOs forskningspolitikk. Det er fire overordnede
prioriteringer som NSO anser for å være spesielt viktige i årene som kommer.
1. Økt koordinering – ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med
nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Dette krever at ressursfordelingen blir
mer transparent og har en klar ansvarsfordeling.
2. Langsiktighet – det er viktig å anerkjenne behovet for gode betingelser for grunnforskning,
anvendt forskning og langsiktige prosjekter som ikke nødvendigvis fyller umiddelbare
nyttehensyn.
3. Kunnskapskjeden – betegner en prosess der innovasjon og nyskaping integreres som en
større del av høyere utdanning, og der det gis muligheter til kommersialisering av
forskningsresultater og ideer.
4. Internasjonal deltagelse – det er nødvendig å øke den norske deltagelsen i internasjonale
forskningsprosjekter, og spesielt å tilrettelegge for økt deltagelse i det europeiske
rammeprogrammet for forskning og innovasjon.
20
41
9 sider
21
22
23
24
2.0 POLITISK STYRING AV FORSKNING
Norge må ha en helhetlig forskningspolitikk som tar hensyn til hvordan norsk forskning kan bidra til
å løse globale utfordringer. NSO mener at den politiske styringen av forskning må være godt
koordinert, oversiktlig, konsekvent og fremoverrettet for at vi skal ha gode forskningsmiljøer.
25
26
27
Det må være en tydelig arbeidsdeling mellom ulike sektorer i det norske forskningssystemet.
Universitetene og høgskolene skal ha hovedansvaret for grunnforskning, instituttsektoren og
næringslivet forøvrig skal ha hovedansvaret for anvendt forskning.
28
29
30
Politisk styring av forskning gjøres ved at Stortinget gjør prioriteringer som forplikter regjeringens
arbeid med forskning. Dette inkluderer blant annet den fireårige forskningsmeldingen og
langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
31
32
33
34
35
36
Ressurser og virkemidler til forskning må fordeles i samsvar med nasjonale og internasjonale
samfunnsutfordringer. Dette krever at det er tydelig hvor og hvorfor ressurser tildeles slik de gjør.
Videre mener NSO at de totale utgiftene til forskning og utvikling på sikt må heves til tre prosent av
brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette målet gjenspeiler satsing på forskning og utvikling (FoU) i
både offentlig og privat sektor. For å få til dette krever det en stor innsats med stimulering til FoUvirksomhet generelt, og i næringslivet spesielt.
37
38
39
40
41
42
43
44
Sektorprinsippet innebærer at alle departementene både har et langsiktig ansvar for forskning
innen sin sektor, og et ansvar for forskning som skal dekke departementets eget kunnskapsbehov
for politikkutvikling og forvaltning. NFRs individuelle forhandlinger med de ulike departementene
skaper utfordringer for effektiviteten til koordineringen av tematiske forskningsbevilgninger. Det blir
derfor vanskelig å legge til rette for forskning på tvers av sektor- og departementsgrenser. NSO
mener at NFR, i fellesskap med departementene og regjeringens forskningsutvalg, må koordinere
finansieringen av forskning og innovasjon på en måte som imøtekommer utfordringene som
sektorprinsippet skaper.
45
46
47
48
Universitetene og høgskolene har et ansvar for å se sin forskningsaktivitet i sammenheng med
faglig profil, utdanningstilbud og samfunnsutfordringer. Tematiske prioriteringer innenfor norsk
forskning skal ta særlig hensyn til de områdene hvor Norge har ekstra gode forutsetninger for å
lykkes.
49
50
51
52
Regjeringens forskningsutvalg skal fungere som et politisk forskningsprioriteringsorgan. Utvalget
skal ledes av statsministeren, og øverste politiske ledelse skal være representert.
Forskningsutvalget skal innrettes på en slik måte at det er aktivt og funksjonelt. Norges
forskningråd skal være observatør i utvalget.
53
54
55
56
Presset på institutsjonene for å eksternfinansiere sin aktivitet går på bekostning av andre
kjerneoppgavene til universiteter og høgskoler. NSO mener det er nødvendig at
basisfinansieringen ved institutsjonene økes slik at institusjonene skal muliggjøre strategiske
prioriteringer. Dette vil også lette pågangen til NFR gjennom mindre søknadspress fra forskere.
57
58
59
60
61
Hvert fjerde år skal Stortinget vedta en forskningsmelding. Forskningsmeldinger skal være
veivisende for norsk forskningspolitikk. Andre planer skal utdype, konkretisere og forplikte
politikken i forskingsmeldingen. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et slikt
dokument. Planene som berører universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) skal se
forskning og utdanning i sammenheng.
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
42
side 2
62
63
64
65
66
2.1 Finansiering
Norske myndigheter har som oppgave å legge godt til rette for at nyskapende og banebrytende
forskning kan finne sted i Norge. Forskningsfinansiering må innebære en vilje til å satse på og ta
risikoen med prosjekter som har uvisst utfall. Finansieringssystemet må legge til rette for å skape
kvalitet i både utdanning og forskning.
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
2.1.1 UH- finansiering
Finansieringen til universiteter og høgskoler består blant annet av basisfinansering og
resultatbasert finansiering. NSO ønsker at finansieringssystemet skal innrettes på en slik måte at
universiteter og høgskoler får en solid basisfinansiering for å kunne satse offensivt på
kjerneoppgavene. Basisfinansieringen til forskningsinstitusjoner skal sikre deres evne til å utvikle,
og satse på, egen forskning gjennom institusjonelle strategier. NSO mener basisfinansieringen til
universiteter og høgskoler må økes og styrkes relativt til resultatbasert finansiering. Resultatbasert
forskningsfinansiering skal ha en fast ramme, og være basert på kvantitative mål som skal
inkludere publisering, deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tilslag hos
NFR, siteringer og doktorgradsdisputaser.
77
78
79
Basisfinansieringen ved norske utdanningsinstitusjonene skal sørge for å dekke
forskningsbehovene og tilgang på ressurser innenfor både bredde og spissen av forskningsmiljøer
i Norge.
80
81
82
83
84
85
86
87
2.1.2 Norges forskningsråd (NFR)
Hovedoppgavene til NFR inkluderer finansiering av forskning og å gi forskningspolitiske råd,
samtidig som NFR skal ta en tydelig plass i forskningssektoren som en selvstendig politisk aktør.
NFR har et spesielt ansvar for å se forskningen i et langsiktig perspektiv. Bred deltagelse i
utforming og gjennomføring av forskningspolitikk og -strategi forutsetter at NFR etablerer seg som
et naturlig møtepunkt for UH-sektoren. Det er viktig at NFR ser finansiering av
forskningsinfrastruktur i sammenheng med organisering og dimensjonering av høyere utdanning,
for å sikre langsiktighet i bruk og nytte av forskningsinfrastrukturen.
88
89
90
91
92
Det må tilrettelegges for både programforskning og fri forskning, og en styrking av fri forskning er
nødvendig for å unngå at forskere må tilpasse forskningen slik at den passer inn i rigide kategorier.
Dette innebærer at FRIPRO-ordningen må styrkes uten å redusere bevilgningene til tematisk styrt
forskning. Flere forskningsprosjekter må fullfinansieres av NFR for å gi rom til institusjonene så de
kan prioritere internt, mer uavhengig av NFR-tilskudd.
93
94
95
96
97
98
99
For å minske søknadsbyråkratiet knyttet til NFR-søknader bør det eksistere
prekvalifiseringsordninger der NFR kan sortere grovskisser til prosjektsøknader, og utelukke
prosjekter som ikke passer til det aktuelle programmet. På denne måten kan forskere spare tid på
søknadsskriving, og veksten i forskningsadministrasjon reduseres. For å styrke koblingen mellom
forskning og utdanning skal det være et kriterium for tildeling av prosjektbevilgninger fra NFR at
det redegjøres for hvordan forskningen skal gi merverdi i utdanningen. NFR skal gi en bonus i
programfinansieringen for å koble master- eller bachelorstudenter på forskningsprosjektet.
100
101
102
103
104
105
NSO støtter ordninger som tilbyr fremragende forskningsmiljø langsiktig finansiering og mener
slike ordninger gir disse forskningsmiljøene gode rammebetingelser for fremragende forskning.
Sentre for fremragende forskning (SFF) er et eksempel på slike ordninger. Sentrene for
fremragende forskning skal ha eksellense for kriterium uten politiske og programmessige føringer
for å få senterstatus. NSO mener det skal være et krav ved tildelinger av SFF-er at prosjektene
involverer studenter i prosjektene knyttet til senteret.
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
43
side 3
106
107
108
109
110
111
112
2.1.3 Stimuleringsmidler
For å nå målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forskning og utvikling, mener
NSO at det offentlige må legge til rette for ordninger som stimulerer næringslivet og private aktører
til å satse på forskning og utvikling. NSO støtter initiativ som gaveforsterkningsordningen for å
stimulere til private gaver til forskning. Godkjente mottakere må inkludere høgskoler, universiteter
og NFR, og forsterkning må utløses ved summer fra 500 000 kroner og høyere. Videre støtter
NSO initiativ som SkatteFUNN for å øke forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet.
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
2.2 Internasjonalt samarbeid og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon
For å løse samfunnsutfordringer er norske forskningsmiljøer avhengig av å delta i de globale
kunnskaps- og forskningsmiljøene. Dette forutsetter mer samarbeid i forskergrupper og
forskningsprosjekt på tvers av landegrenser. Norske forskningsmiljøer skal stimuleres til deltagelse
i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og spesielt satse på fremragende miljøer for å
oppnå dette. Formålet med deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon skal være
god forskning, uavhengig av hvem som utøver den. Norske universiteter, høgskoler, institutter,
helseforetak og næringsliv, skal tilrettelegge for gode vilkår for forskere og stimulere til deltagelse i
internasjonale forskningsmiljø, og da spesielt gjennom EUs rammeprogram for forskning og
innovasjon.
123
124
125
126
127
128
129
Institusjonsledelse kan tilrettelegge for gode EU-søknader ved å tillate forskergrupper å midlertidig
fravike krav om vitenskapelig publisering og undervisning. Dette må ikke innebære permanent
fritak fra slike krav. NFR skal tilby ekspertise på søknadskriterier og -prosedyrer til de som søker.
Ph.d.-utdanningen må inkludere opplæring og kompetanseutvikling innenfor internasjonalt
forskningssamarbeid og søknadsarbeid. NSO mener det er en stor fordel for European Research
Council (ERC)-søknaders gjennomslagsevne at unge forskere tilegner seg erfaring med
forskningsledelse tidlig i karrieren, fordi dette ofte er et krav for tildeling.
130
131
132
133
134
135
136
137
138
2.2.1 Forskermobilitet
Norske forskere og doktorgradsstipendiater skal ha mulighet til å utveksle og reise mellom
institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktig for å knytte bånd til forskningsmiljøer
internasjonalt, som gir Norge bedre forutsetninger for deltakelse i EUs rammeprogram. Stipender
til dette formålet skal inkluderes i prosjektfinansiering fra NFR, og i særlig stor grad rettes mot
doktorgradsstipendiater. Nasjonal forskermobilitet skal utnytte forskningskompetanse, -interesser
og -infrastruktur på tvers av institusjoner i prosjekter der også studenter bør inkluderes.
Kvoteordningen for studenter fra utviklingsland bør utvides til å også gjelde for
doktorgradsstipendiater, for å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland.
139
140
141
142
143
144
2.3 Evaluering av forskningssystemet
Hvert tiende år skal det norske forskningssystemet evalueres av et panel satt sammen av
nasjonale og internasjonale aktører. Panelet skal vurdere om forskningssystemet er
hensiktsmessig lagt opp for å fremme kvalitet i norsk forskning, innovasjonsmuligheter og
sammenhengen mellom forskning og utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
(NOKUT) og NFR skal koordinere arbeidet. Panelet skal ha studentrepresentasjon.
145
146
147
3.0 FORSKNINGSBASERT UTDANNING OG FORSKERUTDANNING
Studenter skal sikres god forståelse for forskning og utdanning gjennom at all høyere utdanning
skal være forskningsbasert. Begrepet «FoU i utdanning» omfatter både forsknings- og
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
44
side 4
148
149
utviklingsbasert undervisning og studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning skal
være integrert i alle studieprogrammer.
150
151
152
153
Forskningsbasert utdanning innebærer at alle ansatte forskere i UH-sektoren skal undervise, også
på lavere grad. Møtet mellom studenter og forskere er avgjørende for å koble forskning og
utdanning på andre måter. Dette betinger at alle faglige ansatte må se sammenhengen mellom sin
egen forskning og undervisningen som gis.
154
155
156
157
158
159
160
161
For å sikre tilstrekkelig kompetanse i universitets- og høgskolesektoren og samfunnet i fremtiden,
er det behov for økt rekruttering av stipendiater. Ansvaret til universiteter og høgskoler tilsier at
institusjonene må prioritere arbeidet med å rekruttere stipendiater høyt, og denne innsatsen må
rette seg mot studenter på alle gradsnivåer. Det bør i tillegg etableres ordninger i form av ph.d.stipend i NFR-bevilgninger til forskningsprosjekter. Det er viktig å rekruttere studenter med stort
faglig potensiale, og en kombinasjon av nasjonale og internasjonale stipendiater er nødvendig for
å sikre mangfold i fagmiljøene. Stipendiatrekrutteringen innenfor fagfelt med sterk rekruttering fra
næringslivet må ta i bruk varierte virkemidler for å sikre tilstrekkelig tilførsel av kompetanse.
162
163
164
165
166
167
3.1 Studentaktiv forskning
Studenter er i daglig i kontakt med forsknings- og utviklingsarbeid, og studentaktiv forskning er
avgjørende for å sikre god kvalitet i utdanningene og for rekrutteringen til fremtidige
forskerstillinger. Studentaktiv forskning kjennetegnes av studenters aktive deltagelse i et
forskningsprosjekt. Forskningsprosjektet skal være en del av et større fagmiljø, og målet for
forskningen skal være fagfellevurdert publisering.
168
169
170
171
172
173
174
175
176
NSO mener alle studenter skal ha muligheten til å bli involvert i forskningsprosjekt på alle
gradsnivå, og denne muligheten skal det informeres om. På masternivå skal studentene få
mulighet til å være med i forskergrupper. Forståelse for, og deltakelse i, forskningsarbeid fremmer
interesse og engasjement for forskning. Studentaktiv forskning er en form for læring som gir
studentene innsikt i metode, kunnskapservervelse og FoU-arbeid. Studentaktiv forskning og
inkludering av studenter i forskningsprosjekt skal være en del av institusjonenes strategi for
utvikling av FoU-arbeidet. Alle studenter skal tidlig i studieløpet tilbys innføring i
forskningsforståelse. For å stimulere til studentaktiv forskning, skal prosjektfinansiering fra NFR
vektlegge hvorvidt forskningsprosjektet skal legge til rette for involvering av studenter.
177
178
Det skal eksistere en mentorordning ved alle institusjoner der studentene får tildelt en faglig ansatt
som følger opp studentene over tid.
Dissens 2
Sondre Jahr Nygaard ønsker følgende tillegg:
Forskerlinjer
Universiteter og høgskoler bør tilby forskerlinjer som en del av sine utdanningstilbud. Disse kan
integreres i studieløp som et alternativ til ordinært studieløp. Dette gir studenter erfaring med reell
forskning, og anses som et viktig tiltak for rekruttering av fremtidige forskere. I tillegg kan en tilby
integrerte master-ph.d.-løp til spesielt motiverte og aspirerende studenter.
179
180
181
3.2 Midlertidige stillinger
NSO mener at det i større grad må tas i bruk faste stillinger for å gjøre forskning til en attraktiv
karrierevei. Noen grad av midlertidighet er nødvendig, men det bør begrenses. Akademia er
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
45
side 5
182
183
184
avhengig forutsigbare rammer for arbeidstakere som skaper grobunn for god kvalitet i forskning og
utdanning. Institusjonene må utnytte mulighetene i tjenestemannsloven for oppsigelse av ansatte
som ikke oppfyller stillingens hensikt.
185
186
187
188
189
3.3 Innstegsstillinger
NSO mener at innstegsstillinger åpner for rekruttering av dyktig utdannings- og
forskningspersonell, og støtter bruken av denne type ordninger. Kravene til hvorvidt en kandidat
bør få fast ansettelse, skal inkludere forskningskompetanse, evne til å få sin forskning publisert,
evne til å skaffe stipendmidler, evne til å formidle forskning og å drive god undervisning.
190
191
192
193
En komite skal ved slutten av prøveperioden vurdere hvorvidt kandidatene oppfyller kravene eller
ikke. Komiteen skal vurdere alle kravene, og spesielt evne til å formidle forskning og å drive god
undervisning skal vektlegges. Komiteens sammensetning skal bestå av både nasjonale og
utenlandske fagfeller, representasjon fra institusjonen, samt studentrepresentasjon.
194
195
196
197
198
3.4 Tidlig erfaring med forskningsledelse
For å øke sjansene for prosjekttildeling på europeiske og norske konkurransen skal unge forskere
få erfaring med forskningsledelse og forskningsadministrasjon. NSO mener det skal eksistere egne
traineeordninger. NFR-bevilgninger bør inneholde krav om at en ung forsker tilknyttet prosjektet
skal ha mulighet til å lede prosjektet sammen med en mer erfaren forsker.
199
200
201
202
203
4.0 FORMIDLING OG PUBLISERING
204
205
206
207
208
209
210
4.1 Publiseringsindikator
Faglig og vitenskapelig fremgang skal være målet for vitenskapelig publisering. Man skal
premieres for å publisere sin forskning gjennom en publiseringsindikator, der man får
publiseringspoeng for publisering i ulike tidsskrifter. Publiseringsindikatoren skal stimulere til
konkurranse, effektivitet og internasjonalt samarbeid. Indikatoren skal være nivådelt, der blant
annet vurderinger av tidsskriftets fagfellevurderingsrutiner skal legges til grunn for nivåinndelingen.
Disse vurderingene skal være transparente og åpne.
211
212
213
214
Publiseringspoeng alene skal ikke være avgjørende i måling eller rangering av vitenskapelige
ansattes prestasjoner, heller ikke i opprykk- eller ansettelsesprosesser. Utgivelse av lærebøker
skal ikke gi publiseringspoeng, men institusjonene skal ha stimuleringsordninger for å belønne
ansatte som skriver lærebøker.
215
216
217
218
219
4.2 Siteringsindikator
NSO mener at det skal finnes en siteringsindikator som styres av enkeltforskeres siteringer i
vitenskapelige publikasjoner og lærebøker. Siteringsindikatoren skal være en måleenhet for en
vitenskapelig ansatts relevans for fagfeltet. Siteringsindikatoren kan brukes i opprykks- og
ansettelsesprosesser, men skal ikke alene være avgjørende.
220
221
222
4.3 Open Access (OA)
NSO mener at all forskning som er offentlig finansiert skal publiseres i OA og lagres i et nasjonalt
arkiv. Åpen tilgang til forskning er viktig for å sikre alle fri tilgang til kunnskap, både på et nasjonalt
Formidling og publisering legger til rette for sunn konkurranse og åpner muligheter for
internasjonalt samarbeid. Publisering handler om å spre og kvalitetssikre kunnskap og
forskningsresultater innad i akademia, mens formidling innebærer spredning av kunnskap og
forskningsresultater utenfor akademia.
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
46
side 6
223
224
nivå, men også globalt. NSO mener at forskningspubliseringen skal ha sperrefristperiode på seks
måneder eller mindre.
225
226
227
228
Det er institusjonene sitt ansvar å sørge for at deres forskere publiserer i OA. NSO mener alle
norske høyere utdanningsinstitusjoner skal ha publiseringsfond for OA-publisering og at styret ved
institusjonen skal vedta en OA-policy. NSO mener at masteroppgaver som hovedregel skal
publiseres OA og gjøres fritt tilgjengelig gjennom bibliotekstjenestene.
229
230
231
4.4 Formidling
Formidling er en av kjerneoppgavene til universiterer og høyskoler, og skal følgelig prioriteres høyt.
Opplæring i formidlingskompetanse skal være en integrert del av ph.d.-utdanningen.
232
233
Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsaktører og har derfor også et ansvar for å
tilgjengeliggjøre kunnskap på en lettfattelig måte også utenfor akademia.
234
235
Institusjoner med museumsvirksomhet har et særlig ansvar for å vedlikeholde bygningsmassen og
at samlingene er ivaretatt på en trygg måte.
236
237
På bachelor- og masternivå skal studentene møte lærings- og vurderingsformer som fremmer
formidlingsevne og -kompetanse.
238
239
240
241
242
243
244
245
5.0 ETIKK
Forskningsetikk omhandler akademisk integritet, måten man behandler forskningsdata på, hva
man forsker på og hvilken metode man velger. Forskere har ansvar for å se sin virksomhet i
sammenheng med samfunnet rundt seg. Dette innebærer at kunnskapsproduksjon må gjøres
innenfor miljø preget av kritisk refleksjon om hvordan forskningsmetode og resultater påvirker
samfunnet, samtiden og enkeltmennesker. En god forskningsetisk forankring er avhengig av
forskningsetisk refleksjon gjennom hele studieløpet. I Norge skal det eksistere nasjonale
forskningsetiske retningslinjer som inkluderer disse verdiene.
246
247
248
249
250
251
252
253
Enhver institusjon som bedriver forskning, enhver aktør som finansierer forskning, og enhver
forsker skal alltid følge de nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Samarbeid med næringsliv og
eksterne aktører må være preget av tilstrekkelig grad av transparens, og det skal eksistere en
åpen og tilgjengelig oversikt over eksternfinansiert forskning ved institusjonene. Den enkelte
forsker har et ansvar for å ikke misbruke samfunnets tillit til forskere som autoriteter ved å formidle
sin forskning på en måte som kan påføre skade for forskernes informanter. Når all forskningsdata
og alle forskningsresultater skal ligge i åpne arkiver, stiller dette strenge krav til bedre personvern
og etterprøvbarhet.
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
5.1 Akademisk fusk
Kunnskap om redelig forskningspraksis må utvikles gjennom offentlig diskusjon, slik at det skapes
bevissthet om hva som er moralsk riktig. Risikoen for individuell svikt blir minimert ved at den
akademiske kulturen ser på etikk som en integrert del av vitenskapen. Det skal eksistere et
lovfestet nasjonalt regelverk for behandling av akademisk uærlighet og fusk på alle fagfelt. Det skal
i tillegg eksistere lavterskelordninger for rapportering om, samt rådgivning rundt, akademisk fusk
hos kolleger eller veiledere. Slike ordninger inkluderer en ombudsperson som skal være
tilgjengelig for studenter, forskere og andre ansatte. Det er viktig at alle involverte parter i en
eventuell tilsynssak får sine rettigheter ivaretatt, og beskyttes mot formell og uformell
gjengjeldelse. Dette gjelder spesielt de som melder om bekymring for fusk.
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
47
side 7
264
265
266
267
268
5.2 Akademisk frihet
Akademisk frihet innebærer at forskere og studenter skal ha fri rett til å utforme problemstillinger,
stille spørsmål, bestemme kildemateriale og metode, og framlegge hypoteser. Dette forutsetter
mulighet til å utfordre etablert kunnskap, velge tematikk som er kontroversiell og/eller oppfattes
som politisk eller emosjonelt følsomt, uten å bli utsatt for urettmessige sanksjoner.
269
270
271
Etiske normer må likevel legges til grunn. Akademisk frihet utelukker ikke at det stilles krav til
forskere i form av forskningspolitiske prioriteringer, og hvordan resultater av offentlig finansiert
forskning blir publisert.
272
273
274
275
276
6.0 INSTITUTTSEKTOREN
Instituttsektoren bidrar til å oppfylle offentlig og privat sektors behov for forsknings- og
utviklingsarbeid. Forskningsinstitutter skal få statsstøtte gjennom basis- og resultatbasert
finansiering, men dette skal ikke være den primære inntektskilden. NSO mener det er en styrke at
instituttsektoren ikke bedriver utstrakt arbeid med utdanning.
277
278
279
280
281
282
283
284
285
286
Instituttsektoren skal samarbeide med universiteter og høgskoler om felles forskningsprosjekt, ved
å opprette tverrinstitusjonelle forskningsgrupper. Gjennom dette samarbeidet skal det være mulig
for bachelor- og masterstudenter, samt doktorgradsstipendiater, å delta i forskning utført ved
forskningsinstitutter. Instituttsektoren skal bidra til å veilede doktorgradsstipendiater, som kan bidra
til både til økt samarbeid og rekruttering. Avhengig av ressursbruk knyttet til veiledning og
oppfølging av doktorgradsstipendiaten, skal instituttet belønnes med en prosentsats av
sluttvederlaget som universitetet eller høgskolen mottar ved disputas. Det er viktig at kompetansen
på instituttene utnyttes i undervisningen gitt ved universiteter og høgskoler. Partene må tilstrebe et
samarbeid som muliggjør dette. Instituttsektoren og UH-sektoren må benytte seg av en lik
utregningsmetode for lån- og samarbeidskostnader.
287
288
Ved eventuelle fusjoner mellom forskningsinstitutter og universiteter eller høgskoler, skal tidligere
ansatte ved instituttene ikke fritas undervisning.
289
290
291
292
293
294
295
296
7.0 INNOVASJON OG UTVIKLING
Innovasjon er en bred prosess som omfatter utvikling, skapelse eller forbedring av nye produkter,
tjenester eller prosesser. Disse kan kommersialiseres, eller bli en del av offentlig sektor og føre til
forbedring. Innovasjon og utvikling er viktig fordi det gir næringslivet og offentlig sektor bedre
omstillingsevne, stimulerer til økonomisk vekst, skaper arbeidsplasser og gir eksisterende og nye
næringer rom for utvikling. Forskning kan utføres, eller forskningsresultater kan benyttes, for å
utvikle produkter, tjenester eller prosesser. Derfor er innovasjon nært knyttet til, og integrert i,
utdanning og forskning.
297
298
299
300
301
302
Utdanningsinstitusjoner må ta hensyn til verdien av at studenter kan tilegne seg og bruke
innovasjonskompetanse i egne emner og studieløp. Innovasjonskompetanse kjennetegnes av
evnen til å anvende teori, ferdigheter og kompetanse til å utvikle og forbedre forhold rundt seg.
Dette kan være alt fra forbedring av faglige prosedyrer i et sykehjem, til kommersialisering av nye
tekniske løsninger. Innovasjonskompetanse er ikke strengt instrumentelt, men gir rom for å se
løsninger og muligheter uten å bli instruert til det.
303
304
Tilrettelegging for innovasjon skal innebære å bygge kompetanse, og gjøre det mulig for studenter
å bruke denne kompetansen i utdanning og praksis. Det skal legges til rette for innovasjon og
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
48
side 8
305
306
307
308
enteprenørskap i studieløp på alle nivåer: bachelor-, master- og doktorgrad. Høyere
utdanningsinstitusjoner skal ha en uttalt målsetning om å stimulere til at gode ideer og
forskningsresultater skal kunne kommersialiseres. Egne studieretninger eller fag innenfor
innovasjon og entreprenørskap, er eksempler på hvordan slike målsettinger kan realiseres.
309
310
311
312
313
314
315
316
Det skal finnes ordninger som støtter oppstartsfasen til forskeres og studenters
innovasjonsprosesser. Denne støtten må særlig rette seg mot oppstartsperioden for nye
innovasjonsbedrifter. Kommersialiseringsaktørene (Technology Transfer Offices) må ta regionalt
ansvar for å styrke innovasjonsprosjekter initiert av studenter ved offentlige
utdanningsinstitusjoner. NSO støtter tiltak for å styrke langsiktig finansiering av næringsrettet
innovasjonsforskning. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), er et eksempel på hvordan
forskningsresultater kan bidra til effektivisering, bedret konkurranseevne og utvikling i næringslivet.
Samtidig bedrer slike ordninger samarbeidet mellom næringslivet, institutt- og UH-sektoren.
317
318
319
320
321
7.1 Nærings-ph.d.
For å stimulere til mer forskningskompetanse i næringslivet mener NSO at ordningen for næringsph.d. skal styrkes. Ordningen skal koble på studenter for å styrke kontakt mellom næringslivet og
studenter. Et kriterium for å få tildelt en nærings-ph.d. skal være en strategi for å lage et nettverk
mellom fagmiljøet og bedriften for praksisengasjement for studenter.
322
323
324
325
326
327
328
7.2 Offentlig ph.d.
For å stimulere til mer samarbeid mellom akademia og virksomheter i offentlig sektor, mener NSO
at ordningen om offentlig ph.d. skal styrkes. Ordningen skal koble på studenter for å styrke
kontakten mellom arbeidsplasser i offentlig sektor og studenter. Et kriterium for å få tildelt en
offentlig ph.d. skal være en strategi for å lage et nettverk mellom fagmiljøet og virksomheten for
praksisengasjement for studenter. Ordningen skal gi en faglig utvikling innen profesjonsfagene og
bidra til en forskning- og utviklingsbasert tilnærming til arbeid i offentlig sektor.
329
330
331
332
333
334
7.3 Studentinitiert forskning
Studentinitiert forskning skiller seg fra studentaktiv forskning ved at den stiller høyere krav til
selvstendighet i utøvelsen. Alle studenter skal ha muligheter til å starte forskningsprosjekter, og det
skal eksistere støtteordninger for dette. NSO mener det skal gis økonomisk støtte til studentinitiert
forsknings- og utviklingsarbeid gjennom en lokal søknadsbasert finansieringsordning. Dette
innebærer også at ressurser blir avsatt til faglig veiledning for studenter som får tilslag.
Vedlegg 1 til sak LS3 05.06-14/15: Forslag til forskningspolitisk plattform
49
side 9
28.01.15
Mindretallet bestående av Reidun Heggen, innstiller søknaden avvises
§ 3 Støtteberettigelse
Vi mener dette fremmer en studentgruppes interesser og/eller deres sosiale og faglige miljø.
Moderat Liste mottar ingen tilskudd direkte eller indirekte av semesteravgiftsmidlene.
Mer enn 50% av medlemmene er studenter ved Universitetet i Tromsø.
§ 5 Nye foreninger
50
28.01.15
Det foreligger ingen dokumentasjon på at Moderat Liste har eksistert som formell
organisasjon tidligere, og anses som en uformell organisasjon innad i Høyre Studenter.
Moderat Liste innfrir dermed reglementet for å betraktes som en ny forening.
§ 6 Søknad
Avvik i søknad er listet under, søknad ble godkjent til tross for disse.
Merk:
Som ny organisasjon er det ikke avholdt årsmøte.
Brønnøysundregistrering og kontonummer var ikke på plass når søknaden ble behandlet i
semesteravgiftfordelings komiteen.
§ 7 Behandling av søknad
Ved tildeling av oppstartstøtte vil det ikke være mulig for Moderat Liste å søke driftsmidler
for 2015, og vi anser beløpet som er innstilt som rettferdiggjort ut i fra deres budsjettering.
Organisasjonen ikke er i en oppstartsfase, men har tvert imot eksistert over lengre tid.
Moderat liste har under flere år deltatt i valgkampen til studentparlamentet og mottatt
valgkampstøtte (5 000 kr) denne støtten har de fått gjennom Høyre Studenter, noe som kan
leses ut av Høyrestudenters budsjett for 2014, der Moderat liste stå oppført som egen
utgiftspost. Dette vi si at de har mottatt støtte indirekte tidligere. At organisasjonen først nå
registrer seg som organisasjon i brønnøysundregistret og formelt er stiftet først i 2015 gjør
dem ikke til en ny organisasjon, da organisasjonen har eksistert på Universitetet gjennom flere
år.
Reglement for tildeling av støttemidler sier at:
§3 «…. –Ikke mottar tilskudd på annen måte direkte eller indirekte fra
semesteravgiftsmidlene …» §5 Nye foreninger: «… Som nyoppstartet forening regnes
ikke foreninger som for mindre enn tre år siden ble tildelt støttemidler under samme
navn eller samme konto …»
51
28.01.15
Mindretallet vil påpeke at Moderat liste kan søke arrangementsstøtte og driftstøtte da disse
midlene kan søkes på av eldre organisasjoner.
52
Søknad om oppstartstøtte Moderat Liste
Moderat Liste søker herved om oppstartstøtte på kroner 15.000,- (femten tusen kroner)
Moderat liste har vært representert på Universitet i Tromsø – Norges arktiske universet ved
hvert eneste valg etter fusjon mellom HiTø og UiT 2008/2009. Moderat liste har vist
engasjement og vilje for overlevelse og vil fortsatt vise et sterkt engasjement ved UiT i
fremtiden.
Formål
Formålet til Moderat Liste er å være en pådriver for studentengasjement og informasjon til
studenter om hva studentpolitikken lokalt og nasjonalt omhandler. Moderat Liste ønsker å
forbedre alle aspekter ved studiehverdagen i og utenfor klasserommet. Moderat Liste har som
mål å representere studenter ved UiT i Studentparlamentet og de organ og utvalg som er
naturlige. Moderat liste har som mål om å rekruttere inn engasjerte mennesker på tvers av
etnisitet, religion og kjønn.
Tidligere og planlagte arrangementer
Moderat Liste har ikke vært en egen studentforening ved UiT men har mottatt valgkamp og
kursstøtte 2014. Dette har gjort det mulig å arrangere flere sosiale og faglige arrangementer
for listens kandidater som har stilt til valg.
Moderat Liste har holdt følgende i 2014:
- Informasjonsmøte med skolering 6.mars
- Nominasjons- og programmøte 17.mars
- Standskolering 25.mars
- Bli kjent med Moderats politikk 31.mars
- Oppsummeringsmøte av studentvalget 2014 23.april
Moderat Liste planlegger følgende for 2015:
- Informasjons- og stiftelsesmøte 15.januar
- Nominasjonsmøte 29.januar
- Programmøte TBA mellom 5-13.februar
- Skolering(er) TBA 5-27.februar
- Oppsummeringsmøte etter valget TBA
- Skoleringer høst 2015:
o Om Studentparlamentet, NSO m.m.
o Tale og presentasjon
53
o Resolusjonsarbeid
Moderat Liste vil også avholde flere uformelle sosiale og faglige arrangementer i løpet av
2015.
Moderat Liste jobber med å få foreningen registrert i Brønnøysundregistret og kan
derfor ikke gi et kontonummer eller navn på kontoinnehaver. Dette vil ettersendes ved
første anledning. Moderat Liste ber om at eventuelle kostnader kan legges ut for og
tilbakebetales av Studentparlamentet etter hvert.
Budsjett:
Inntekter
Oppstartstøtte Studentparlamentet
Valgkampstøtte
Sum inntekter
15.000,5.000,20.000,-
Utgifter
Administrasjon og kontor
Arrangementer:
Promotering:
Valgkamp 2015
Sum utgifter
2.500,7.500,5.000,5.000,20.000,-
Kontaktperson:
Emil Ellefsen
Gruppeleder Moderat Liste UiT
Mob: 918 79 441
Email: [email protected]
54
Forslag til vedtekter for Moderat Liste
§1
Foreningens navn
Foreningens navn er Moderat Liste. Organisasjonen ble stiftet den 15. januar 2015.
§2
Formål
Foreningens formål er å samle studenter og jobbe for økt velferd og studiekvalitet for
studenter ved Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Sentralt ligger politisk
virksomhet hovedsakelig gjennom Studentparlamentet, samt frivillig arbeid for å fremme
studenters interesser og velferd.
§3
Juridisk person
Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset
ansvar for gjeld.
§4
Medlemmer
Medlemskap er forbeholdt
a) Studentmedlemmer. Registrerte studenter ved Universitet i Tromsø, Norges
arktiske universitet, som også identifiserer seg i Moderat Listes verdier og
målsettinger.
b) Æresmedlemmer jf. §5
c) Støttemedlemmer. Øvrige medlemmer som ikke er studenter, men som nyter
stemmerett og valgbarhet på samme vilkår. Disse medlemmene kan ikke utgjøre
halvparten eller flere av medlemsmassen.
§5
Æresmedlemmer
Æresmedlemmer er medlemmer som skal nyte særlig akt innad foreningen for lang og tro
tjeneste. For æresmedlemmer bortfaller krav til studentstatus jf. §4, bokstav A.
Æresmedlemmer har møte- og talerett på årsmøtet, dog ikke stemmerett eller valgbarhet.
§6
Stemmerett og valgbarhet
Studentmedlemmer har stemmerett og er valgbare til tillitsverv i foreningen. For stemmerett
ved årsmøtet kreves det at medlem er meldt inn senest én uke før årsmøtet.
§7
Tillitsvalgtes godtgjørelse
Tillitsvalgte skal ikke motta honorar for sine verv.
§8
Årsmøte
Årsmøtet, som holdes hvert år i forkant av listevalget til Studentparlamentet, er foreningens
høyeste myndighet.
Årsmøtet innkalles av styret med minst 14 dagers varsel, direkte til medlemmene og/eller ved
kunngjøring i pressen. Fullstendig saksliste samt alle innsendte forslag må være tilgjengelig
for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.
55
Alle medlemmer har adgang til årsmøtet. Årsmøtet kan invitere andre personer og/eller media
til å være til stede.
Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter. Ingen har
mer enn én stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt.
På årsmøtet kan det bare behandles forslag om vedtektsendring som er oppført på sakslisten
senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte
krever det. Slik beslutning kan bare tas i forbindelse med godkjenning av sakslisten.
§9
Ledelse av årsmøtet
Årsmøtet ledes av valgt dirigent. Dirigenten behøver ikke å være medlem av foreningen.
§ 10 Stemmegivning på årsmøtet
Med mindre annet er bestemt skal et vedtak for å være gyldig være truffet med alminnelig
flertall av de avgitte stemmene. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. Ved
stemmelikhet skal det voteres på ny, dersom det fortsatt er stemmelikhet avgjør leders
stemme.
§ 11 Stemmegivning ved personvalg
Personvalg foregår skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag. Bare foreslåtte kandidater
kan føres opp på stemmeseddelen. Skal flere velges ved samme avstemming, må
stemmesedlene inneholde det antall forskjellige kandidater som det skal velges ved
vedkommende avstemming. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foreslåtte
kandidater, eller annet antall kandidater enn det som skal velges, teller ikke, og stemmene
anses som ikke avgitt.
Når et valg foregår enkeltvis og en kandidat ikke oppnår mer enn halvparten av de oppgitte
stemmene, foretas bundet omvalg mellom de to kandidatene som har oppnådd flest stemmer.
Er det ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.
Når det ved valg skal velges flere ved en avstemming, må alle for å anses valgt ha mer enn
halvparten av de avgitte stemmene. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentanter. Hvis
ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppnådd dette i første omgang, anses de valgt som har
fått mer enn halvparten av stemmene. Det foretas så bundet omvalg mellom de øvrige
kandidatene, og etter denne avstemmingen anses de valgt som har fått flest stemmer. Er det
ved omvalg stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 12 Årsmøtets oppgaver
Årsmøtet skal:
1.
Behandle årsmelding
2.
Behandle regnskap i revidert stand
56
3.
4.
5.
6.
Behandle innkomne forslag
Fastsette kontingent
Vedta budsjett
Velge:
a) Leder og nestleder
b) styremedlem(mer)
c) Revisor og dennes stedfortreder
§ 13 Ekstraordinære årsmøter
Ekstraordinære årsmøter holdes når styret bestemmer det, eller minst 2/3 av de
stemmeberettigede medlemmene krever det.
Det innkalles på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel.
Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle og ta avgjørelse i de sakene som er kunngjort i
innkallingen.
§ 14
Styret
Foreningen ledes av et styre bestående av opptil fem medlemmer; leder, nestleder og tre
øvrige medlemmer. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styremedlemmer velges
for ett år av gangen, og velges av årsmøtet. Valg av styret foregår etter bestemmelsene i §10.
§15 Styrets oppgaver
Styret skal:
Iverksette årsmøtets bestemmelser.
1.
2.
Sørge for at Moderat Liste leverer en valgliste i samsvar med gjeldende
reglementer ved hvert Studentparlamentsvalg.
3.
Oppnevne etter behov komiteer/utvalg/personer for spesielle oppgaver og
utarbeide instruks for disse, også valg- og nominasjonskomité.
4.
Administrere og føre nødvendig kontroll med Moderat Listes økonomi i
henhold til de til enhver tid gjeldende instrukser og bestemmelser.
Styret skal holde møte når lederen forlanger det eller et flertall av styremedlemmene forlanger
det.
Styret er vedtaksført når leder eller nestleder og et flertall av styrets medlemmer er til stede.
Vedtak fattes med flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet teller møtelederens
stemme dobbelt.
§ 16 Vedtektsendring
Endringer i disse vedtekter kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha
vært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene.
§ 17 Oppløsning
Denne bestemmelsen kan ikke endres.
57
Oppløsning av Moderat Liste kan bare behandles på ordinært årsmøte. Blir oppløsning vedtatt
med minst 2/3 flertall, innkalles ekstraordinært årsmøte 3 måneder senere.
Sammenslutning med andre foreninger anses ikke som oppløsning av Moderat Liste. Vedtak
om sammenslutning og nødvendige vedtektsendringer i tilknytning til dette treffes i samsvar
med bestemmelsene om vedtektsendring, jf. § 15.
58