Årsberetning 2014 - Oppegård kommune

Transcription

2014
Årsberetning
1
RÅDMANNENS INNLEDNING
4
2
OVERORDNET RAPPORTERING
6
3
4
2.1
Pliktige opplysninger
6
2.2
Driftsresultat
9
2.3
Investeringer og finansiering
11
2.4
Fond
13
2.5
Finansrapportering
14
2.6
Hovedoversikter og nøkkeltall
16
RAPPORTERING PÅ FOKUSOMRÅDER
20
3.1
Folkehelse, miljø og samfunn
20
3.2
Brukere av kommunale tjenester
23
3.3
Medarbeidere og arbeidsformer
26
3.4
Økonomi
29
RAPPORTERING PÅ TJENESTEOMRÅDER
31
4.1
Kultur og fritid
32
4.2
Skole, kvalifisering og barnevern
38
4.3
Barnehage
46
4.4
Pleie og omsorg
52
4.5
Sosial
58
4.6
Helse
64
4.7
Samfunn og teknikk
70
4.8
Eiendom
77
4.9
Stab og støtte
82
5
RAPPORTERING PÅ INVESTERINGSPROSJEKTER
87
6
ØVRIG RAPPORTERING
96
6.1
Planoversikt
96
6.2
Rapportering på verbalvedtak
97
6.3
Interkommunalt samarbeid
Årsberetning 2014
104
Oppegård kommune
Side 3
1 RÅDMANNENS INNLEDNING
I 2014 fikk vi lederskifte i Oppegård kommune. Jeg begynte i stillingen som rådmann i juni 2014, og
kom til en kommune med engasjerte medarbeidere. Samtidig kom jeg til en kommune med god
kvalitet på tjenestene og god struktur på arbeidsprosessene. Vår kommune er også kjent for å ha god
økonomi og kontroll på økonomien. I 2014 opplevde vi en svikt i kommunens frie inntekter noe som
ga oss en ekstra utfordring. Denne utfordringen har vi jobbet sammen om, og resultatet kom
gjennom et regnskap med et lite mindreforbruk.
Høsten 2014 var krevende gjennom at vi også fikk noen utfordringer på noen av våre
investeringsprosjekter. Dette har vi jobbet med, og vi har nå fått vedtatt et nytt byggereglement for
Oppegård kommune.
I likhet med andre kommuner er også Oppegård kommune preget av stadig mer etterspørsel etter
kommunens tjenester, samtidig som de rammene kommunen har til disposisjon blir stadig knappere.
For å sikre en bærekraftig økonomi også i fremtiden, er det satt i gang et større utviklingsprosjekt i
hele organisasjonen – Kultur for endring. Dette prosjektet skal fokusere på omstilling og endring
gjennom innovasjon i et langsiktig perspektiv.
Vi har også i 2014 gitt gode tjenester til kommunens innbyggere gjennom alle våre virksomheter, og
vi har gode resultater i forhold til de mål som var vedtatt for 2014. Kommunen har i flere år satset
hardt på forbedring av vannkvaliteten i Kolbotnvannet. Det er svært gledelig at måleresultatet her
har vist en bedring fra 2013, og er det beste resultatet som er oppnådd på fire år. Også måletallet for
drikkevannskvalitet i Gjersjøen har utviklet seg positivt i 2014. Andel gjenvunnet husholdningsavfall
har et resultat i 2014 som er meget bra. Oppegård satser som sykkelkommune. I 2014 ble det bygget
500 sykkelparkeringsplasser.
Forebyggende arbeid innen ulike områder er prioritert i Oppegård kommune. Det ble i 2014 igangsatt
et prosjekt som går på tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR). Prosjektet er et samarbeid mellom
ulike virksomheter i kommunen som skal ha fokus på forebyggende arbeid der det avdekkes at barn
er i ferd med å utvikle atferdsproblemer.
Høsten 2014 økte kommunens plasser innen døgnkontinuerlig omsorg i forbindelse med at Høyås boog rehabiliteringssenter var ferdig utbygd. Kommunes eldrebefolkning over 80 år vil de kommende
årene øke ytterligere, og det vil fortsatt være behov for nye plasser innen døgnbasert omsorg. I løpet
av 2014 har de ni boenhetene i Greverudåsen boliger blitt tatt i bruk. Dette gir en bedret kapasitet i
forhold til boliger for sterkt funksjonshemmede.
Augestad barnehage, avdeling Øståsen tok i bruk nytt bygg i mars 2014, og Grønliåsen barnehage ble
revet og vil “gjenoppstå” i 2015 som “Nye Ødegården barnehage”. Dette vil både gi flere
barnehageplasser og gi barna et nytt og moderne bygg.
Aktivitetsparken i Kolbotn sentrum ble på det nærmeste ferdigstilt i 2014, og vil bli offisielt åpnet
våren 2015.
I 2014 ble det gjennomført seks rene brukerundersøkelser i tillegg til de årlige elev- og
foreldreundersøkelsene i skolen. Brukerne gir gjennomgående gode tilbakemeldinger på det
kommunale tjenestetilbudet. Kommunen har kontinuerlig fokus på forbedring av de ulike tjenestene,
samtidig som kommunen til enhver tid nøye må prioritere ressursbruken.
Det økonomiske resultatet i 2014 viser et netto driftsresultat på om lag 20 mill kr. Resultatet ble
omlag 11 mill kr høyere enn opprinnelig budsjett. Dette er et relativt godt resultat, men er lavere enn
Side 4
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
driftsresultatet for 2013. Den viktigste årsaken til nedgangen fra 2013 skyldes regnskapstekniske
forskriftsendringer. Årsaken til det tilfredsstillende resultatet for 2014 skyldes blant annet at
virksomhetene har en innsparing i forhold til budsjett, og at renteutgiftene har blitt lavere enn
budsjettert. Oppegård fikk en svikt i skatteinntektene i 2014 på om lag 26 mill kr i forhold til
opprinnelig budsjett. Svikt i skatteinntektene skjedde i hele kommune-Norge i 2014. Dette er en
trend som dessverre ser ut til å fortsette inn i 2015.
Det er et mål at Oppegård kommune er - og skal fortsatt være - en god kommune å bo og leve i, med
tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet i de kommunale tjenestene. For å sikre dette for både
nåværende og fremtidige innbyggere og brukere, er den økonomiske virkeligheten slik at stram
økonomistyring og videre satsing på effektivisering, omstilling og fornyelse fortsatt må ha stort fokus.
I tillegg må driftsutvidelser og nye investeringer begrenses til det strengt nødvendige.
Kolbotn, 31.3.2015
Anne Skau
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 5
2 OVERORDNET RAPPORTERING
Dette kapittelet inneholder de opplysningene som kommunen er pliktig til å opplyse om i henhold til
lover og forskrifter. Videre omtales følgende områder nærmere; driftsresultat, investeringer og
finansiering, fond, finansrapportering og utvalgte KOSTRA-tall på konsernnivå.
2.1 Pliktige opplysninger
Overordnet vurdering av kommunens økonomiske resultat
Tabellen til høyre viser sentrale nøkkeltall for
Økonomiske nøkkeltall
(mill kr)
Oppegård
kommune.
Regnskapsmessig
Bto driftsutgifter
mindreforbruk (overskudd) ble på 14 mill kr i
Lønns- og sosiale kostnader
2014 og netto driftsresultat på 20 mill kr eller
Bto investeringsutgifter
1,1 % av driftsinntektene. Netto forbruk for
Startlån utlån
alle tjenesteområder endte med et
Renteutgifter
mindreforbruk på 16 mill kr eller et forbruk på
Arbeidskapital
98,5 % av justert budsjett.
2013
2014
1 754
1 105
318
41
49
325
1 738
1 162
312
44
50
251
I 2014 ble det avsatt 65 mill kr til fond. Dette inkluderte avsetning av regnskapsmessig mindreforbruk
fra 2013 på 30 mill kr og 1,6 mil kr til follosamarbeid. Øvrige avsetninger var øremerkede og
kommunale midler som er overført til 2015. Bruk av fond til finansiering av driftsutgifter og
investeringer utgjorde 33 mill kr. I 2014 ble det ble brukt om lag 4,9 mill kr av ubundne
investeringsfond.
Gjeldsgraden viser forholdet mellom langsiktig lånegjeld (uten pensjonsforpliktelser) og brutto
driftsinntekter. Gjeldsgraden for Oppegård kommune var ved utgangen av 2014 på 99,6 %.
31.12.2013 var gjeldsgraden på 100,8 %. Gjennomsnittet for kommune-Norge var 94,3 % i 2014.
Arbeidskapital
320,2
323,3
350
300
324,6
251,0
248,7
250
Mill kr
Arbeidskapital og likviditet
Arbeidskapital
er
differansen
mellom
omløpsmidler
og
kortsiktig
gjeld.
Arbeidskapitalen angir i hvilken grad
kommunen har evne til å møte sine kortsiktige
forpliktelser. Inntekter og utgifter påløper ofte
i ulik takt, noe som gjør kommunen avhengig
av god likviditet til å dekke løpende drift.
Diagrammet til høyre viser utviklingen i
arbeidskapitalen de siste fem år.
200
150
100
50
0
2010
2011
2012
2013
2014
Arbeidskapitalen var ved utgangen av 2014 på
251 mill kr en reduksjon på 73,7 mill kr fra 2013. Endringen i arbeidskapitalen innebærer at
kommunens betalingsevne er svekket i løpet av året.
For å måle likviditeten benyttes nøkkeltallene
2010
2011
2012
2013
2014
likviditetsgrad 1 og 2. Likviditetsgrad 1 viser
Likviditetsgrad 1
2,92
2,16
2,42
2,38
1,94
forholdet mellom omløpsmidlene og kortsiktig
Likviditetsgrad 2
2,38
1,64
1,78
1,74
1,35
gjeld, dette forholdet bør være større enn 2.
Likviditetsgrad 2 viser forholdet mellom kommunens mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og
kortsiktig gjeld. Dette forholdet bør være større enn 1. Hovedårsaken til negativ utvikling av
kommunens likviditet er lavere bankinnskudd ved slutten av 2014 i forhold til 2013.
Side 6
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Endret økonomisk situasjon, rettssaker mm
Oppegård kommune var per 31.12.2014 stevnet i en rettsak med krav om erstatning etter
skadeerstatningsloven § 2 - 1 om arbeidsgiveransvar.
Garantiansvar
Kommunens garantiansvar var ved utgangen av 2014 på 27,4 mill kr. Det var redusert med 2,3 mill kr
sammenlignet med 2013. Årsaken til reduksjonen er at lånene nedbetales av partene som garantien
er gitt til. For nærmere informasjon vises det til note 3 i årsregnskapet.
Inntekter, behovsendringer mm
I 2014 økte kommunens skatteinntekter med 1,6 % i forhold 2013. Til tross for øking ble likevel
kommunens skatteinntekter 25,7 mill kr lavere enn justert budsjett. Rammetilskuddet ble om lag
9 mill kr høyere enn justert budsjett, og økte med om lag 9 % i forhold til 2013. Disse to
inntektselementene må sees i sammenheng. Kommunens samlede frie inntekter ble dermed totalt ca
17 mill kr lavere enn justert budsjett.
Egenkontroll og etikk
Med bakgrunn i arbeidet med mal for virksomhetsplan og rapporteringsverktøy som ble gjort i 2013,
har kommunen det siste året fortsatt arbeidet med å utvikle systematikken i virksomhetenes
oppfølging av sentrale planer og føringer. Herunder en gjennomgang og effektivisering av
administrativ rapportering.
Rådmannens ledergruppe og representanter fra Organisasjon og tjeneste deltok i KS nettverket
«Rådmannens internkontroll». Dette ble fulgt opp med en gjennomgang av status på overordnede
styringsdokumenter og avklaringer for hvilken metodikk som skal ligge til grunn for sentrale
risikovurderinger. Det er også gjort foreløpige avklaringer på det videre arbeidet med utvikling av
kommunens systemer for kvalitet og internkontroll.
Kommunen har, som en av de første kommunene i landet, meldt seg inn i Transparency International
Norge som bidrag til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre
korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Kommunen var representert ved KS sitt
antikorrupsjonsseminar i 2014. Kommunen har et vedtatt og kjent etikkreglement som gjennomgås
med alle nyansatte og forplikter hver enkelt medarbeider. Varslingsrutiner og rutiner for registrering
i KS’ styrevervsregister er etablert.
I 2014 har det vært flere revisjoner og tilsyn uten at alvorlige avvik er avdekket. For en nærmere
oversikt over disse vises det til oversikten i kapittel 3.2 Brukere av kommunale tjenester.
Universell utforming
Kommunen har fastsatt egne lokale retningslinjer som supplerer lovbestemmelsen om universell
utforming. Bestemmelsene implementeres løpende ved nybygg og ved større rehabiliteringsarbeider,
og det er løpende oppmerksomhet på detaljløsninger. Midler til universell utforming ved større
rehabiliteringsarbeider inngår i oppgraderinger og rehabiliteringer, og tiltak gjennomføres i henhold
til utarbeidet tiltaksplan for bygg. Det er igangsatt et arbeid for å kvalitetssikre tidligere
tilstandsvurdering for universell utforming av kommunens publikumsbygg. Utfordringer vil søkes
belyst i Tiltaksplan for kommunale bygg 2016-2019.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 7
Likestilling
2013
2012
2014
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
I alt
81 %
19 %
80 %
20 %
80 %
20 %
Rådmannsnivå
80 %
20 %
80 %
20 %
80 %
20 %
Virksomhetsledernivå
Sentraladministrasjonen
84 %
78 %
16 %
22 %
81 %
76 %
19 %
24 %
81 %
78 %
19 %
22 %
Oppvekst
84 %
16 %
84 %
16 %
83 %
17 %
Helse og sosial
88 %
12 %
87 %
13 %
84 %
16 %
Kultur
63 %
37 %
62 %
38 %
59 %
41 %
Teknisk sektor
31 %
69 %
33 %
67 %
Tallene som fremkommer i tabellene er basert på PAI-registeret, med tall per 1.12 det enkelte år.
37 %
63 %
Tabellen over viser kjønnsfordeling innen tjenesteområdene. Kommunen er en kvinnedominert
arbeidsplass, og kjønnsfordelingen har vært stabil over flere år. Oppegård kommune er opptatt av
mangfold og stillingsannonser oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn,
funksjonshemming eller kulturell bakgrunn.
Kommunen har mange medarbeidere med flerkulturell bakgrunn hovedsakelig innenfor pleie og
omsorg og renhold. Virksomhetene er åpne for å ta i mot personer med flerkulturell bakgrunn til
språkplasser og praksisplasser i samarbeid med NAV Oppegård og Oppegård kvalifiseringssenter
(OKS). Dette kan bidra til å kvalifisere til arbeid i kommunen på et senere tidspunkt.
Tabellen
til
høyre
viser
kjønnsfordeling i kommunestyret.
2012
2013
2014
Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn
Kommunestyret
58 %
42 %
58 %
42 %
58 %
42 %
Det har over flere år vært en målsetting at kvinner og menn skal ha lik grunnlønn for lik type arbeid.
Det har i tillegg vært fokus på å jevne ut forskjeller i lederlønningene. Tabellene nedenfor viser
gjennomsnittlig grunnlønn for kvinner i prosent av menns lønn justert for ulike faktorer. Kvinner
hadde i 2014 noe høyere grunnlønn enn menn. Hensyntatt ansattgruppe, stillingskode og utdanning,
tjente også kvinner noe mer.
Lønn kvinner/menn
2012
2013
2014
Forskjellene var marginale, men det Alder
100 %
100 %
100 %
er likevel fortsatt behov for fokus Ansattgruppe
101 %
101 %
101 %
på likestilling slik at utviklingen ikke Stillingskode
101 %
101 %
101 %
går i negativ retning for noen av Utdanning
101 %
100 %
102 %
kjønnene.
Antall ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn i kommunen:
2013
2012
Stillingsprosent
Kvinner
Menn
Kvinner
2014
Menn
Kvinner
Menn
0-24,9 %
151 (8,5)
52 (12,0)
150 (8,4)
49 (11,2)
125 (7,0)
40 (8,7)
25-49,9 %
126 (7,1)
35 (8,0)
133 (7,5)
37 (8,4)
128 (7,2)
46 (10,0)
50-74,9 %
75-99,9 %
310 (17,5)
387(21,8)
49 (11,3)
48 (11,0)
316 (17,8)
385 (21,7)
43 (9,8)
54 (12,3)
303 (17,0)
393 (22,1)
57 (12,4)
42 (9,2)
100 %
799 (45,1)
251 (57,7)
793 (44,6)
256 (58,3)
830 (46,7)
273 (59,6)
1 773
435
1 777
439
1 779
458
Sum
Tabellen over viser at andelen som arbeider heltid har gått opp fra 2012. Spesielt går utviklingen i
riktig retning i forhold til andelen som jobber i små stillingsstørrelser, det vil si under 25 % stilling. Det
er likevel fortsatt er utstrakt bruk av deltidsstillinger. Oppegård kommune deltar i prosjektet ”Saman
om ein betre kommune” i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet har som
målsetting å øke andelen som arbeider heltid og øke den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen.
Side 8
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Ytelser til ledende personer og revisor
Godtgjørelse til ledende personer
Administrasjonssjef, lønn
Administrasjonssjef, innskudd til pensjon
Ordfører, godtgjøring
Ordfører, innskudd til pensjon
1
Inkluderer sluttoppgjør/feriepenger etc til tidligere rådmann
2012
2013
2014
1 134 256
194 758
909 717
145 555
1 193 019
200 857
973 175
155 526
1 358 2621
209 495
1 062 083
169 933
Kommunens revisor er Follo Distriktsrevisjon. Samlede godtgjørelser til revisjon utgjør for 2014
kr 1 675 000. I 2013 utgjorde tilsvarende godtgjørelse kr 1 626 000.
2.2 Driftsresultat
Driftsinntekter
Oppegård kommunes driftsinntekter (eksklusiv interne overføringer) består av:
 skatt på inntekt og formue
 rammetilskudd fra staten
 øvrige driftsinntekter som brukerbetalinger, refusjoner, salgs- og leieinntekter, øremerkede
tilskudd med mer
Totale driftsinntekter og inntekter pr
innbygger
1800
1700
1 640
dr.inntekter pr innb.
1 776
70 000
1 753
65 000
1600
1500
1 511
60 000
kroner
dr.inntekter i mill kr
Mill kr
Samlede driftsinntekter ble i 2014 på
1 776 mill kr. Driftsinntektene per innbygger
økte fra kr 66 768 i 2013 til kr 66 817 i 2014.
Dette var en økning på bare kr 49 eller 0,1 %.
Den lave økningen skyldes hovedsakelig at
kompensasjon for merverdiavgift på
investeringer
ikke
lenger
føres
i
driftsregnskapet,
men
direkte
i
investeringsregnskapet.
1 392
55 000
Den største andelen av driftsinntektene
1400
består av frie inntekter, det vil si skatt på
1300
50 000
inntekt og formue og rammetilskudd. I 2014
2010
2011
2012
2013
2014
utgjorde de frie inntektene 1 278 mill kr eller
72 % av de totale driftsinntektene. Frie inntekter styres av staten. Rammetilskuddet er i all hovedsak
avhengig av størrelsen på statlige rammer til kommunesektoren og utviklingen i folketallet i de
aldersgruppene som etterspør kommunale tjenester. Inntektsutjevning i inntektssystemet fungerer
slik at kommuner med høye skatteinntekter blir trukket i inntektene til fordel for kommuner med
lave skatteinntekter. Rammetilskudd og skatt må derfor ses under ett. Oppegård kommune ble i
2014 trukket med 111 mill kr eller kr 4 233 per innbygger i netto inntektsutjevning.
Kommunens skatteinngang ble i 2014 på 832 mill kr. Dette var om lag 26 mill kr lavere enn
budsjettert. Svikt i skatteinntektene var gjennomgående for hele landet i 2014, og for kommunene
totalt ble skattesvikten på 2,3 mrd kr. Kommunens skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet er
125,7 %. Økningen i skatteinntektene fra 2013 til 2014 ble for Oppegård på 1,6 % og 1,9 % for
kommunesektoren samlet. Rammetilskuddet til Oppegård kommune ble på 445 mill kr og er vel 9
mill kr høyere enn justert budsjett.
Brukerbetalinger, kommunale avgifter, salgs- og leieinntekter med mer utgjorde 285 mill kr eller
16,1 % av driftsinntektene. Andre driftsinntekter besto blant annet av diverse tilskudd fra staten,
NAV-refusjoner og momskompensasjon. Inntektene utgjorde 168 mill kr eller 9,5 % av
driftsinntektene i 2014. Av disse inntektene utgjorde NAV-refusjoner 52 mill kr og var 31 mill kr
høyere enn justert budsjett.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 9
Premieavviket er differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. Dette skal
inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. I 2014 betalte kommunen en høyere pensjonspremie
enn beregnet pensjonskostnad. Dette utgjorde en “inntekt” på om lag 16 mill kr i driftsregnskapet for
2014. Akkumulert premieavvik inklusiv arbeidsgiveravgift for 2014 utgjorde ca 85 mill kr. Dette skal
utgiftsføres årlig med 1/7. For 2014 utgjorde utgiftsføring av tidligere akkumulert premieavvik om lag
10 mill kr. Resultatmessig innebar dette at premieavviket bidro med om lag 6 mill kr av kommunens
netto driftsresultat for 2014. Dette var ikke en reell inntekt, men en “regnskapsteknisk” inntekt som
bidro til å gjøre regnskapsresultatet mer positivt enn det reelt sett var.
Driftsutgifter
Oppegård kommunes driftsutgifter (eksklusiv interne overføringer) består av:
 lønn og sosiale utgifter
 kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen
 kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen
 andre utgifter som tilskudd, overføringer og avskrivninger
Samlede driftsutgifter ble for 2014 på
1 738 mill kr og var ca 25 mill kr høyere enn
justert budsjett. Per innbygger utgjorde
driftsutgiftene i 2014 kr 65 388 mot kr 63 264
i 2013.
Totale driftsutgifter og utgifter per
innbygger
2000
mill kr
1600
Kostnader til lønn og sosiale utgifter utgjorde i
2013
1 162 mill kr
eller
67 %
av
driftsutgiftene. Lønnskostnadene økte med
57 mill kr fra 2013 til 2014.
driftsutgifter pr innbygger
1 284
1 438
1 539
1 661
1 738
70 000
65 000
1200
60 000
kroner
driftsutgifter i mill kr
800
400
0
55 000
50 000
Andre driftsutgifter økte med 20 mill kr fra
2010
2011
2012
2013
2014
2013. Økningen var først og fremst knyttet til
høyere betaling for utskrivningsklare pasienter og kjøp av tjenester fra andre kommuner og private
innenfor pleie og omsorg. I tillegg hadde kommunen økte avskrivninger.
Side 10
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
2.3 Investeringer og finansiering
Investeringsutgifter og finansiering
Investeringsutgifter i 2014 var på 312,1 mill kr, eksklusiv startlån. Opprinnelig budsjetterte utgifter
var 172,5 mill kr. Ved revisjon av investeringsbudsjettet i juni 2014, ble det overført ubrukte
investeringsmidler fra 2013 på 156,6 mill kr og gitt nye bevilgninger på 35,3 mill kr. Årsaken til
overføring fra 2013 til 2014 var i hovedsak forsinkelser i flere prosjekter. Ved 2. tertial ble budsjettet
justert med forventet netto mindreforbruk på 18,4 mill kr. Grafen under viser utviklingen av brutto
investeringsutgifter i perioden 2010-2014. I 2014 utgjorde investeringsutgifter til selvkostområdene
22,2 mill kr.
Investeringsutgifter
De største investeringene i 2014 var:
 utvidelse av Høyås
 kulvert Liaveien
 strøksleke-/aktivitetsplass Kolbotn
sentrum
 Augestad barnehage, avdeling Øståsen
 Greverudåsen boliger
 Ødegården barnehage
 oppgradering av teknisk infrastruktur
350
300
267,7
312,1
2013
2014
213,9
250
Mill kr
317,7
200
150
72,6
100
50
0
2010
2011
2012
Det ble lånt ut 44,3 mill kr i startlån, det vil si 7,7 mill kr mindre enn budsjettert. Det var også gitt
2,9 mill kr i tilsagn med utbetaling i 2015. Lavere utlån enn budsjettert skyldes lavere tildeling av
startlån fra Husbanken til kommunen.
Investeringsregnskapet er totalt sett i balanse. Imidlertid hadde enkelte prosjekter merforbruk, mens
andre prosjekter hadde mindreforbruk. Det vises til kapittel 5 Rapportering på investeringsprosjekter
hvor de enkelte investeringsprosjektene er nærmere kommentert.
Investeringer, eksklusiv startlån, ble finansiert med 45 % lån, 4,1 % bruk av fond og 1,2 % overføring
av midler fra driftsregnskapet. De resterende 49,7 % ble finansiert ved salg av fast eiendom og
driftsmidler, tilskudd og refusjoner, inklusiv kompensasjon for merverdiavgift på investeringer.
Gjeld og finanstransaksjoner
Langsiktig gjeld økte med 124,8 mill kr (3,4 %) fra 2013, årsaken er økte pensjonsforpliktelser. Øvrig
gjeld er uendret. Diagrammet under viser utviklingen i kommunens samlede langsiktige gjeld, i
perioden 2010 til 2014.
Gjeld og pensjonsforpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Nto lånegjeld i kr. per innb.
100%
82 %
84 %
Nto lånegjeld i %
70 000
86 %
60 000
2014
57 355
40 000
34 880
2013
29 446
2012
20%
50 000
59 %
55 910
53 %
51 562
2 067
1 944
1 705
1 769
2011
1 767
2010
60%
40%
1 632
1 511
1 135
1 396
80%
1 055
Mill kr
Gjeld
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Netto lånegjeld, kommunenivå
20 000
10 000
0%
Årsberetning 2014
30 000
0
2010
Oppegård kommune
2011
2012
2013
2014
Side 11
Grafen på forrige side viser netto lånegjeld, det vil si gjeld inklusiv investeringslån og startlån,
redusert med ubrukte lånemidler og utlån. Kommunens netto lånegjeld i % av driftsinntekter økte
med 2,1 prosentpoeng fra 2013 til 2014 på kommunenivå, det vil si tall eksklusiv interkommunale
selskaper (IKS). Netto lånegjeld per innbygger har økt med 2,6 % fra 2013.
Tabellen til høyre viser kommunens samlede Gjeld per 31.12
lånegjeld fordelt per långiver. Det er ingen stor Kommunalbanken
endring fra 2013. Låneopptaket i 2014 ble gjort i KLP
Husbanken, investeringslån
Kommunalbanken.
Husbanken, startlån
Sum
44 % av kommunens låneportefølje hadde
fastrente ved utgangen av året. Snittrente for
hele låneporteføljen var på 2,83 %. Det vises til
kapittel 2.5 Finansrapportering for utfyllende
kommentarer.
Renteutgifter og avdrag tilsvarte 7,7 % av
Oppegård kommunes driftsinntekter. Høy
lånegjeld og en relativt stor andel lån med
flytende rente, medfører at kommunens samlede
rentekostnader kan variere mye fra år til år
avhengig av rentenivået. I 2014 utgjorde
rentekostnadene 50,1 mill kr eller 2,8 % av
driftsinntektene. Avdrag utgjorde i 2014
87,2 mill kr. Det var en økning på 10,1 mill kr i
forhold til 2013. Diagrammet til høyre viser
kommunens utgifter til renter og avdrag i
prosent av driftsinntektene i perioden 2010 til
2014.
Side 12
Renterisiko, låneportefølje
Mill kr
% andel
1 167,1
379,3
3,7
219,2
66,0 %
21,4 %
0,2 %
12,4 %
1 769,3
100 %
31.12.2013
31.12.2014
2,40 år
2,92 %
2,23 %
3,72 %
47 %
53 %
2,15 år
2,83 %
2,27 %
3,53 %
44 %
56 %
Snittrentebinding hele porteføljen1
Snittrente hele porteføljen
- Snittrente, flytende lån
- Snittrente fastrente lån
Andel lån med fast rente
Andel lån med flytende rente
1
Anbefales til 2-2,5 år
Renter og avdrag i % av driftsinntekter
10,0 %
8,0 %
6,0 %
5,0 %
5,2 %
2010
2011
7,1 %
7,2 %
7,7 %
2012
2013
2014
4,0 %
2,0 %
0,0 %
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
2.4 Fond
Kommunen hadde ved utgangen av 2014 totalt 220,6 mill kr avsatt på fond. Dette var en økning på
19,3 mill kr fra 2013.
Fond (tall i mill kr)
Bundne driftsfond
Renovasjonsfond
Vannfond
Kloakkfond
Fond Follosamarbeid
Øremerkede midler
Andre bundne driftsfond
Sum bundne driftsfond
Bundne investeringsfond
Disposisjonsfond
Flyktningefond
Disposisjonsfond
Rente-, strøm- og pensjonsfond
Vedlikeholdsfond Eiendom
Kompetanseutviklingsfond
Fond for vedlikehold av veier
Oppgradering rådhus
Forebyggende tiltak barn og unge
Andre disposisjonsfond
Sum disposisjonsfond
Ubundne investeringsfond
Ubundet investeringsfond
Andre investeringsfond
Sum ubundne investeringsfond
Sum fond
Selvkostfond
Renovasjonsfond
Vannfond
Avløpsfond
Slam/privet
Feiing
Sum
31.12.2013
31.12.2014
13,3
0
0
7,5
9,9
7,7
38,4
5,1
9,4
0
0
9,6
12,5
4,1
35,6
5,1
1,5
88,9
30
7,4
3,5
6,7
0
2
2,7
142,7
3,4
101
40
7,4
3,5
5,2
5
0
4,2
169,7
9,9
5,2
15,1
9,9
0,3
10,2
201,3
220,6
31.12.2013
13,3
-5,1
-4,1
-0,1
-0,1
3,9
31.12.2014
9,4
-3,9
-7,1
-0,3
-0,2
-2,1
Samlet viser selvkostfondene innenfor VAR en negativ saldo. Avløpsfondet hadde en negativ utvikling
i 2014. Avløpsgebyret ble økt med 12 % for 2015, og prognosene tilsier at den negative saldoen på
avløpsfondet reduseres i løpet av 2015.
Avsetning/bruk av fond
Avsetning disp. fond
Avsetning bundne disp.fond
Bruk av disp.fond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundet inv.fond
Sum
31.12.2013
38,4
21,1
-15,9
-12,4
-18,1
13,1
31.12.2014
48,6
16,7
-21,6
-19,5
-4,9
19,3
Det er satt av til sammen 48,6 mill kr til disposisjonsfond. Dette gjelder først og fremst disponering av
mindreutgifter fra 2013 på 30,5 mill kr. I tillegg er det satt av 2 mill kr til flyktningefond, 1,3 mill kr til
SFO-fond, 0,8 mill kr til påbegynte, men ikke sluttførte prosjekter, 5 mill kr til fond for oppgradering
av rådhuset og 8,9 mill kr i henhold til vedtatt avsetning til disposisjonsfond i økonomiplanen for
2014-2017.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 13
Avsetning til bundne driftsfond på 16,7 mill kr består av 12,6 mill kr til avsetning av øremerkede
midler, 4,1 mill kr i mindreforbruk til Follorådet og Kemneren i Follo og diverse gaver på 0,1 mill kr.
Bruk av disposisjonsfond på om lag 22 mill kr fordeles med 8 mill kr til investeringsregnskapet og
14 mill kr til driftsregnskapet.
Bruk av bundne driftsfond på nærmere 20 mill kr fordeles med 4 mill kr til VAR-området, 5,5 mill kr
er tilbakeføring av midler tilhørende IKT-Follo og Kemneren i Follo og tilbakeføring av øremerkede
midler fra 2013 utgjør ca 10 mill kr.
2.5 Finansrapportering
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Ledig likviditet utgjorde 297,3 mill kr per 31.12.2014. Kommunens likvide midler består av innskudd
på kommunens bankkonti. Forvaltning av ledig likviditet er gjort innenfor gjeldende finansreglement.
31.12.2013
Mill kr
%
349,7
100 %
30.4.2014
Mill kr
%
346,2
100 %
31.8.2014
Mill kr
%
203,2
100 %
31.12.2014
Mill kr
%
297,3
100 %
Innskudd hos hovedbankforbindelse
Innskudd i andre banker, tidsinnskudd
Andel pengemarkedsfond
Direkte eie av verdipapirer
Samlet kortsiktig likviditet:
349,7
100 %
346,2
100 %
203,2
100 %
297,3
Gjennomsnittlig årlig avkastning siden
31.12.2013
2,9 %
2,9 %
Avkastning benchmark (STX1), hittil i år 1)
0,4 %
0,9 %
1
STX1 statsobligasjonsindeks 0,25 år, gjennomsnittlig avkastning på kortsiktige statsobligasjonsindeks for perioden 1.1 – 31.12.
100 %
2,86 %
1,3 %
Gjennomsnittlig avkastning på ledig likviditet for 2014 var på samme nivå som låneporteføljens
snittrente per 31.12.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
Gjeldsporteføljen til kommunen var på 1 769,3 mill kr ved utgangen av 2014, hvorav startlån til
videre utlån utgjorde 219,2 mill kr.
Låneopptak på 61,1 mill kr til investeringer ble gjennomført i desember 2014. Opptak av startlån var
på 41 mill kr i 2014. Begge lånene ble tatt opp med flytende rente. I løpet av året ble det også
forlenget tre fastrentelån med fem nye år.
31.12.2013
Mill kr
%
922,6
52 %
Rbt3
0,27
30.4.2014
Mill kr
%
922,6
52 %
Lån med pt rente
Lån med NIBOR basert
rente1
20,0
1 % 0,33
20,0
1%
Lån med fast rente
824,5
47 % 4,83
821,4
47 %
Samlet langsiktig gjeld
1767,1
100 %
2,4 1764,0 100 %
Låneporteføljens årlige
snittrente
2,9 %
3,0 %
Avkastning (kostnad)
benchmark (STX4)2
1,0 %
1,0 %
1
Renten endres 1. mai og 1. november, 2 STX4 er statsobligasjonsindeks 3 år
3
Gjennomsnittlig rentebindingstid (Rbt) i år
Rbt
0,21
31.8.2014
Mill kr
%
916,2
53 %
Rbt
0,32
31.12.2014
Mill kr
%
967,6
55 %
Rbt
0,28
4,51
2,21
18,8
801,2
1736,1
0,17
4,83
2,42
17,5
784,2
1769,3
0
4,49
2,15
1%
46 %
100 %
1%
44 %
100 %
2,9 %
2,83 %
2,4 %
5,0 %
Låneporteføljens snittrente var ved utgangen av 2014 på 2,83 %, hvorav snittrenten på lån med fast
rente var 3,53 % og på lån med flytende rente 2,27 %. Låneporteføljens snittrente ble redusert med
om lag 0,1 prosentpoeng i forhold til 2013. Avtaler om rentebinding gjøres for å dempe risiko, ved å
Side 14
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
redusere svingninger i utgiftsnivå som følge av renteendringer. Forvaltningen av gjeldsporteføljen er
gjennomført innenfor gjeldende finansreglementet.
Låneopptak i 2014 ble tatt opp med 25 års nedbetalingstid. Snittløpetid på låneporteføljen til
Oppegård kommune var 19,1 år per 31.12.2014.
I finansreglementet er det anbefalt at en
gjennomsnittlig rentebindingstid (Rbt) i en
normalsituasjon bør ligge mellom 2-2,5 år.
Gjennomsnittlig Rbt for hele gjeldsporteføljen var
ved utgangen av 2014 på 2,15 år og er en nedgang
fra 2,4 år fra 2013. Diagrammet til høyre viser
hvordan kommunens bindingstid på renter forfaller
over tid. Bindingstid på flytende rente og fastrente
lån som utløper i 2015 vises med renteforfall 0-1
år.
Rentebinding
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
0-1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9- 10år: år: år: år: år: år: år: år: år: 10 år:
år:
I tabellen under vises en enkel beregning av
renterisiko for kortsiktig likviditet og langsiktig gjeld. Tabellen viser kommunens renterisiko dersom
renten øker med 1 %. Gjeld med fastrenteavtaler er gruppert i «gjeld med fast rente». Øvrige lån er
gruppert i «gjeld med flytende rente». Beregningen ser bort fra gjenværende løpetid på gjeld med
fast rente. Beregningen forutsetter at renteøkningen inntreffer umiddelbart og beregner økte
utgifter/inntekter i løpet av ett år.
Renterisiko - status per 31.12.2014
Gjeld med flytende rente
Gjeld med fast rente
Sum gjeld
Bankinnskudd
Netto "flytende" gjeld
1
Endrings1
parameter
1%
1%
Mill kr
985,1
784,2
1769,3
297,3
687,8
Portefølje
fordeling
56 %
44 %
100 %
100 %
Beregnet
tap/gevinst mill kr
-9,9
-9,9
3,0
-6,9
En økning av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende renter
Gjeld med fast rente vil ikke bli påvirket av en endring i renten det første året, og økte
rentekostnader det første året vil være kroner null. Gjeld med flytende rente utgjorde ved årsskiftet
56 % av porteføljen. For denne delen av gjelden vil 1 % økning av renten utgjøre en økt kostnad i
størrelsesorden 9,9 mill kr. Økt rente vil også gi økte renteinntekter på kortsiktig likviditet. Økt
avkastning på kortsiktige midler (her bankinnskudd) vil gi en gevinst på 3 mill kr. Samlet vil en
renteøkning i markedet på 1 % tilsvare en økt netto rentekostnad for kommunen på 6,9 mill kr over
ett år. Dette gir en illustrasjon av renterisikoen på kort sikt med dagens posisjonering for kommunen.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 15
2.6 Hovedoversikter og nøkkeltall
Hovedoversikt drift
Justert budsjett
2014
Regnskap 2014
Regnskap 2013
Regnskap 2012
858 501
436 352
101 092
169 918
157 616
1 723 479
832 842
445 261
109 699
175 606
212 969
1 776 377
819 654
409 782
104 259
165 489
254 402
1 753 586
769 182
390 534
99 357
154 693
225 895
1 639 662
888 767
268 723
205 217
166 350
96 141
97 521
-9 701
1 713 018
907 403
254 344
209 857
179 414
94 896
104 192
-12 183
1 737 923
869 633
235 413
213 547
167 248
88 091
97 431
-10 389
1 660 974
822 019
217 856
179 218
157 536
83 270
85 412
6 133
1 539 178
Brutto driftsresultat
10 461
38 454
92 612
100 484
Finansinntekter
Renteinntekter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
14 000
100
14 100
14 881
276
15 157
14 755
225
14 980
14 014
211
14 225
51 204
87 275
200
138 679
50 114
87 169
344
137 627
48 844
77 071
469
126 384
52 352
64 306
455
117 113
Motpost avskrivinger
97 521
104 191
97 431
85 412
Netto driftsresultat
-16 597
20 175
78 639
83 008
Anvendelse av netto driftsresultat
Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk
-30 493
-30 493
-31 998
-48 925
-31 483
41 489
3 890
-16 597
-33 204
65 420
3 890
5 613
-27 337
59 466
48 015
48 146
-20 818
88 099
32 654
51 010
Tall i hele tusen
Driftsinntekter
Skatt på Inntekt og formue
Rammetilskudd
Brukerbetalinger
Salgs og leieinntekter
Andre driftsinntekter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksj
Kjøp av varer og tjenester som erstatter tj.produksj
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Finansutgifter
Renteutgifter
Avdrag på lån
Sosial utlån
Sum eksterne finansutgifter
Dekning av tidligere års regnskapsmessig
merforbruk
Bruk av fond
Avsatt til fond
Overføring til investeringsregnskapet
Sum anvendelse av netto driftsresultat
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Side 16
-
Oppegård kommune
14 562
30 493
31 998
Årsberetning 2014
Hovedoversikt investering
Justert budsjett
2014
Tall i hele tusen
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte eieruttak
Sum inntekter
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.produksjonen
Kjøp av varer og tjenester som erstatter tj.produksjonen
Overføringer
Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter
Fordelte utgifter
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger til ubundne investeringsfond
Avsetninger til bundne fond
Avsetning til likviditetsreserve
Sum finanstransaksjoner
Sum finansieringsbehov
Dekket slik
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Bruk av tidligere års udisponert
Overføring fra driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Årsberetning 2014
Regnskap 2014
Regnskap 2013
Regnskap 2012
10 274
1 830
3 964
15 275
50 400
79 140
19 802
303
52 097
79 320
13 152
27 220
3 843
21 717
675
3 219
9 604
164 617
155 146
51 442
20 630
352 382
50
7
259 980
272 782
117
16
184 384
52 097
44 916
29 408
352 382
312 134
317 698
213 925
14 400
52 061
3 450
12 697
44 305
3 450
15 358
40 674
3 007
14 828
35 670
2 674
4 883
69 911
257 677
60 452
217 440
63 922
330 178
53 172
246 467
211 311
20 800
179 144
21 493
242 835
20 187
164 081
22 639
3 890
11 832
9 844
3 890
8 030
4 883
48 015
1 043
18 096
32 654
9 040
18 053
257 677
217 440
330 178
246 467
-
Oppegård kommune
-
-
-
Side 17
Balanse
(Tall i hele tusen kroner)
2014
2013
2012
2011
Eiendeler
Omløpsmidler
Kasse, bank, sertifikater m.v.
Premieavvik
Kortsiktige fordringer
Sum omløpsmidler
359 331
84 842
72 858
517 031
407 170
78 554
73 469
559 193
405 453
77 032
68 144
550 629
350 555
44 885
67 031
462 470
Anleggsmidler
Aksjer
Utlån
Maskiner og transportmidler
Pensjonsmidler
Faste eiendommer
Sum anleggsmidler
35 255
215 278
66 216
1 589 015
3 059 505
4 965 269
31 805
192 588
59 934
1 470 819
2 862 107
4 617 253
28 797
171 377
54 110
1 291 389
2 648 562
4 194 235
26 124
163 690
50 893
1 178 599
2 017 455
3 436 762
Sum eiendeler
5 482 299
5 176 447
4 744 864
3 899 232
Gjeld/egenkapital
Gjeld
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser
Sum gjeld
266 079
1 769 346
2 067 033
4 102 458
234 570
1 767 112
1 944 479
3 946 161
227 316
1 631 762
1 705 474
3 564 552
213 813
1 134 861
1 551 314
2 899 988
Egenkapital
Fondsmidler
Endring i regnskapsprinsipp AK drift
Regnskapsmessig overskudd
Annen egenkapital
Sum egenkapital
220 615
-13 792
14 562
1 158 456
1 379 841
201 312
-13 792
30 493
1 012 273
1 230 286
183 439
-13 792
31 998
978 667
1 180 312
132 495
-13 792
48 925
831 616
999 244
Sum gjeld/egenkapital
5 482 299
5 176 447
4 744 864
3 899 232
Side 18
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Finansielle KOSTRA-tall konsern
Finansielle nøkkeltall
Konserntall
Oppegård
2012
Oppegård
2013
Oppegård
2014
Ski
2014
Asker
2014
K.gr 13 Landet eks
1
2014
Oslo 2014
Bto. dr. res i % av bto. dr.innt.
6,2
5,4
2,3
-0,3
2,6
1,0
Nto. dr. res i % av bto. dr.innt.
5,2
4,7
1,4
-1,4
6,4
1,2
Frie innt. i kr pr innb.
44 658
46 827
48 085
46 709
50 769
46 496
Nto. dr. utg. i kr pr innb.
42 844
45 921
47 776
48 336
49 921
48 609
Langsiktig gjeld i % av bto. dr. innt.
204,3
213,7
217,5
243,5
206,1
221,3
Nto. lånegjeld i % av bto. dr. innt.
81,7
84,4
85,9
95,8
91,5
84,6
Nto. avdragsutg. i % av bto. dr. innt.
3,9
4,4
4,9
3,5
2,8
3,3
Nto. finans i % av bto. dr. innt.
2,3
1,9
2,0
1,8
0,1
0,8
Disp.fond i % av bto. dr. innt.
7,5
7,8
9,6
10,6
16,6
7,1
1
KOSTRA definisjon av gruppe 13 er «store kommuner utenom de fire største byene» (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger).
0,8
1,3
48 554
51 942
216,3
78,9
3,2
0,5
6,2
Tabellen over viser finansielle KOSTRA nøkkeltall for Oppegård i perioden 2012 til 2014. Tabellen
viser konserntall, det vil si tall inkludert interkommunale samarbeid og interkommunale selskap,
samt kommunale foretak for de kommunene som har det.
I Oppegård har det vært en nedgang på 3,1 prosentpoeng på brutto driftsresultat fra 2013 til 2014.
Netto driftsresultat ble i 2014 på 1,4 %. Hovedårsaken til den store endringen fra 2013 til 2014 er at
merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer ikke ble ført i driftsregnskapet fra 2014.
Anbefalt netto driftsresultat er minimum 1,5 % - 2,0 %.
Oppegård kommune har høye netto avdrag. Årsaken er at kommunen har valgt å nedbetale lån over
25 år. Dette er en raskere nedbetaling enn hva som er minimumskravet i henhold til forskrift.
Disposisjonsfondet har økt. Dette skyldes regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 og lite bruk av
disposisjonsfond i 2014.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 19
3
RAPPORTERING PÅ FOKUSOMRÅDER
Oppegård kommune har fire fokusområder for styring og rapportering. Målsettingen er å sikre at
organisasjonen fokuserer og måler resultater på flere viktige områder. Det er ikke nok å vite om
budsjettrammen blir overholdt. Kunnskap om lokalsamfunnets utvikling, innbyggernes og brukernes
tilfredshet og organisasjonens evne til omstilling og fornyelse er også nødvendig.
Innenfor de fire fokusområdene er det definert hva det er kritisk at kommunen lykkes med for å nå
fastsatte mål. Til de kritiske suksessfaktorene er det knyttet styringsindikatorer og definert
ambisjonsnivå for hva kommunen skal prestere. Resultatene skal vise om organisasjonen er på rett
vei og gi grunnlag for læring og forbedring. Alle virksomheter skal vurdere hvordan de kan bidra til
oppfølging av overordnede mål og strategier innenfor de fire fokusområdene.
I dette kapittelet presenteres resultater for styringsindikatorer som gjelder for hele organisasjonen.
Resultater for de enkelte tjenesteområdene er nærmere omtalt i kapittel 4. Styringsindikatorer hvor
det ikke er innhentet resultater i perioden 2011-2014, er tatt ut av denne rapporteringen. Dette
gjelder i hovedsak styringsindikatorer knyttet til innbyggerundersøkelsen hvor forrige måling var i
2010 og neste undersøkelse er i 2016.
3.1
Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at kommunen skal ha en bærekraftig samfunnsutvikling
som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag i dag og i fremtiden. Kritiske suksessfaktorer for området er:





livsstil som bidrar til god helse
gode boog nærmiljøer
ta vare på jorda
levende lokaldemokrati og samfunnsliv
trygghet og tilhørighet
Kommunen har tradisjon for å sette helse- og miljøspørsmål på dagsorden. Målet om bærekraftig
utvikling er forankret i kommunens plan- og styringsdokumenter. Kommunen har forpliktet seg blant
annet gjennom kommuneplanen til å jobbe kontinuerlig med å koble aktuelle utfordringer innen
folkehelse og miljø til utviklingen av Oppegård som lokalsamfunn og til planlegging og drift av
kommunens tjenester.
Målekart
Resultat
2011
Resultat
2012
Resultat
2013
Resultat
2014
Mål
2014
87 %
84 %
87 %
87 %
95 %
Drikkevannskvalitet (råvann) i Gjersjøen
15 P µg/l
11 P µg/l
18 P µg/l
11 P µg/l
10 P µg/l
Vannkvalitet i Kolbotnvannet (mht fosfor)
31 P µg/l
29 P µg/l
36 P µg/l
24 P µg/l
20 P µg/l
88 %
96 %
96 %
98 %
95 %
Livsstil som bidrar til god helse
Gode boog nærmiljøer
Ta vare på jorda
Andel miljøsertifiserte kommunale virksomheter
Gjenvunnet husholdningsavfall
Levende lokaldemokrati og samfunnsliv
Valgdeltakelse kommunevalg
71,9 %
70,0 %
Trygghet og tilhørighet
1
Trend er siste målte resultat målt opp mot gjennomsnittet av resultatene fra de siste tre år
Side 20
Oppegård kommune
1
Status Trend
2014
Årsberetning 2014
Kommunens innsats for å legge til rette for mestring og læring i skoler og barnehager er knyttet til et
helthetlig fokus på inkludering, etablering av sunne vaner, positiv atferd og et godt næringsmiljø,
samt å forebygge fravær, mobbing og skolevegring. Gjennom Friskliv Oppegård får kommunens
innbyggere tilbud om lavterskel treningstilbud, kurs og oppfølging av deltakere med Frisklivsresept. I
barnehagene er mange av tiltakene organisert gjennom ti fastsatte helse- og miljøtiltak som er felles
for alle de kommunale barnehagene.
Gode boog nærmiljøer
Oppegård kommune prioriterer, i tråd med nasjonale føringer for areal- og transportplanlegging, å
utvikle arealer nær jernbanestasjonene. Det har vært jobbet med planlegging for Myrvoll Ekornrud,
Greverud senter, fortettingsområde i Ormerudveien og Oppegård syd. Planarbeidet for Kolbotn
sentrum er igangsatt. Mål og rammer for planlegging og utvikling av disse områdene har sitt
utgangspunkt i kommuneplanen. Kvalitetene en ønsker å oppnå skal bidra til å gjøre det enkelt å:





leve sunt og miljøvennlig
oppleve natur
møte andre mennesker
la bilen stå
handle lokalt
Godt samarbeid og tett dialog med utbyggere er nødvendig for å lykkes. I forbindelse med
planlegging av utbygging på Myrvoll har det vært prøvd ut verktøy som kvalitetsprogram og
masterplan for å sikre god oppfølging og realisering av visjoner og kvalitetsmål. I Kolbotn sentrum
prøves parallelloppdrag ut som metode for å få innspill til arbeidet med en områderegulering.
Oppegård skal være et attraktivt og trygt sted å sykle. Sykkelstrategien definerer hovedsykkelnettet,
angir nødvendige tiltak for å forbedre forholdene for sykling, og viser finansieringsbehovet for disse.
Kommunen deltar i det nasjonale nettverket av sykkelbyer og sykkelkommuner (www.sykkelby.no). I
samarbeid med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen er det i 2014 bygget nærmere 500
nye sykkelparkeringsplasser, gjort utbedringer på gang- og sykkelveiene, og laget et sykkelkart for
Oppegård. Sykkelkartet er distribuert gratis til alle kommunens husstander.
I 2014 vedtok Oppegård kommune en handlingsplan mot støy fra samferdselskilder. Handlingsplanen
setter fokus på forebygging av framtidige støyplager. Blant annet skal kommunen bidra til å redusere
framtidig godstrafikk på Østfoldbanen. Det skal stilles tydelige krav om forebygging av støy til
utbyggere som ønsker å utvikle eiendommer nær store støykilder som vei og jernbane, og settes krav
med tilhørende sanksjoner som kan begrense støyplager fra bygge- og anleggsvirksomhet.
Ta vare på jorda
Energiforbruket i kommunale bygg ligger godt innenfor målsettingen som er satt i kommunens klima
og energiplan. Det betyr at energiforbruket er redusert med over 10 % i forhold til 2008 nivået.
Energiforbruket i kommunale bygg for 2014 var på 155 Kvh/m2. Krav om lavenergi eller
passivhusstandard ved nybygging, og utskifting av gamle tekniske anlegg i eksisterende bygg er
fortsatt nødvendig for å oppnå ytterligere reduksjoner i energiforbruket.
Andel miljøsertifiserte virksomheter har holdt seg stabil. Ordningene som benyttes er Miljøfyrtårn og
Grønt flagg.
I 2014 har kommunen jobbet med rullering av hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø.
Forebygge forurensning og vannskader har et stort fokus i kommunens drift og utvikling av
avløpsnettet. Sikker vannforsyning handler både om sikkerhet og stabilitet i vannbehandlingen, og
om å redusere belastningene i drikkevannskilden Gjersjøens nedbørfelt. I arealplanlegging har
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 21
overvannshåndtering hatt et særlig stort fokus. I alle store utbyggingsprosjekter kreves det løsninger
som gjør at overvann kan håndteres på egen grunn.
Temaplan om Frivillighet i Oppegård ble sendt på høring høsten 2014. Arbeidet med planen er tett
knyttet til planlegging og gjennomføring av kommunens 100 års jubileum. For å få innspill fra
frivilligheten ble det høsten 2014 arrangert et frivillighetsforum i Kolben. Arbeidet med temaplanen
sluttføres i 2015.
Planlegging av Kolbotn sentrum har vært eget tema i barn- og unges kommunestyre. Arbeidet med å
gjennomføre tiltak i henhold til demokratiprogrammet for barn og unge i Oppegård igangsatt.
Planlegging av kommunens 100 års jubileum er godt i gang. Det er etablert referansegrupper
innenfor ulike temaer som jobber med arrangementene som skal pågå gjennom hele 2015. Feiringen
ble startet med storstilt markering i Kolbotn sentrum nyttårsaften 2014.
Tidlig innsats for god psykisk helse starter med veiledning om trygg barselomsorg og støtte til familier
med nyfødte barn. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en viktig rolle, og har styrket innsatsen
overfor de minste og deres familier. I barnehager og skoler er fokuset knyttet til omsorg, læring og
mestring, samt det å etablere gode relasjoner og levevaner for å kunne mestre hverdagen på en god
måte. Tiltakene er både rettet mot barne- og ungdomsgruppa generelt, utformet som universelle
tiltak, og mot de som tilhører utsatte grupper, for eksempel elever med høyt skolefravær.
Kommunens fritids- og ferieaktivitetstilbud har hatt et mangfold av aktiviteter. Mange av tilbudene
gjennomføres gjennom et utbredt samarbeid mellom kommunens virksomheter, frivilligheten og
deler av næringslivet.
Side 22
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
3.2
Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at innbyggerne skal tilbys tjenester i nødvendig omfang
og kvalitet, som fremmer trygghet og selvstendighet. Kritiske suksessfaktorer for området er:



tilstrekkelig tjenestetilbud
god kvalitet og avklart forventningsnivå
trygghet og selvstendighet
Målekart
Resultat
2011
Resultat
2012
Resultat
2013
Resultat
2014
Mål
2014
5,0
5,0
1
Status Trend
2014
Tilstrekkelig tjenestetilbud
God kvalitet- og avklart forventningsnivå
Brukertilfredshet barnehage
4,7
Brukertilfredshet fritidssentrene
4,8
Brukertilfredshet psykisk helsetjeneste
5,1
Brukertilfredshet TILFU - pårørende
4,6
Brukertilfredshet PLO: beboere på institusjon
5,1
Brukertilfredshet PLO pårørende av beboere på institusjon
4,5
Brukertilfredshet omsorgsboliger
5,1
Brukertilfredshet hjemmetjenesten
5,0
Brukertilfredshet kommunal fysioterapi
5,6
5,3
5,0
Brukertilfredshet ergoterapi
5,0
4,6
5,0
Brukertilfredshet helsestasjonene
5,2
Brukertilfredshet NAV Oppegård
4,2
4,8
4,7
4,8
4,5
Brukertilfredshet byggesaksbehandling
4,2
4,1
4,2
4,7
4,5
4,9
5,0
Brukertilfredshet Kulturskolen
Brukertilfredshet foreldre SFO
4,7
4,3
4,5
5,0
Trygghet og selvstendighet
Flyktninger 18-55 år som etter avsluttet
introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning
Flyktninger over 18 år som etter fem år er i arbeid eller
utdanning
1
80 %
69 %
56 %
38 %
65 %
33 %
80 %
Antall eldre over 80 år har økt med 10 % fra 2010 til 2014. I 2013 var dekningsgraden 23 % (av eldre
over 80 år) i forhold til plasser i institusjon eller bemannet omsorgsbolig, mens den økte til 25 % i
2014 da nye plasser på Høyås ble tatt i bruk. Åtte plasser på Høyås har utsatt oppstart grunnet
bindende avtale med Granås sykehjem ut april 2015. Kommunen har derfor kjøpt sykehjemsplasser
på Granås også i 2014. Det har i tillegg vært nødvendig å kjøpe tre spesialplasser i utenbygds
institusjoner.
Augestad barnehage avdeling Øståsen disponerte to avdelinger i Hareveien barnehage frem til de
flyttet over i nytt bygg. Plassene som ble frigjort i Hareveien, ble tildelt nye søkere. Ved utgangen av
2014 var det kun to barn som det var søkt oppstart for i 2014 som ikke hadde fått tilbud. Inntak ved
de to avdelingene ved Hareveien og et lavt årskull født i 2013 bidro til at ventelisten våren 2014 ble
kortere enn tidligere år.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 23
Eiendom har anskaffet alle nødvendige boliger til flyktninger i løpet av året, samt to nye
ungdomsboliger.
For første gang har de ulike tjenesteområdene i 2014 rapportert inn «Antall språk- og arbeidspraksis
kandidater på tjenesteområdet». Virksomhetene har hatt til sammen 52 språk- og arbeidskandidater
fra Oppegård Kvalifiseringssenter (OKS) og NAV Oppegård i praksis i 2014. I tillegg har virksomheter
også gitt praksisplasser til ulike arbeidsmarkedsbedrifter.
For å fremme inkludering av minoritetsspråklige elever på en bedre måte, ble det innført en ny
organisering og plassering av velkomstklassen. Velkomstklassen er nå lokalisert på Tårnåsen skole,
og elevene deler skoleuken mellom velkomstklassen og nærskolen.
I 2014 hadde NAV Oppegård sin rustjeneste oppfølging av 132 brukere, og det var en betydelig
økning fra 2013. Det ble i 2014 inngått 14 nye ruskontrakter for ungdom under 18 år, som er et
samarbeidstiltak mellom Helsetjenesten, NAV Oppegård og politiet.
Greverudåsen boliger ble gradvis tatt i bruk i løpet av 2014. Etterspørselen etter avlastning hos Tiltak
for funksjonshemmede (TILFU) er stor. Til tross for at det er gjort omprioritering for å bedre
kapasiteten på Konglestien avlastningssenter har det fortsatt vært behov for å kjøpe enkelte
tilrettelagte avlastningstilbud utenfor kommunen.
God kvalitet – og avklart forventningsnivå
Det er gjennomført seks brukerundersøkelser i 2014, hvorav fire nådde sine målsettinger, og to
undersøkelser oppnådde gule resultater. Barnevernundersøkelsen og Innbyggerundersøkelsen var
planlagt gjennomført i 2014, men ble utsatt til henholdsvis 2015 og 2016.
Serviceerklæringer
Tjenesteområde
Område
Helse
Ergoterapi
Fysioterapi voksne
Hjelpemiddellager
Bassengtrening
Fysioterapi i institusjon
Rehabiliteringsopphold
Pleie og omsorg
Hjemmetjenester
Omsorgsboliger
Eldresenter
Institusjoner
Tatt i bruk
(oppdatert)
2009 (2014)
2009 (2013)
2009 (2014)
2009 (2014)
2011
2013
Praktisk bistand
Hjemmesykepleie
Dagplasser
Avlastningsopphold
Korttidsopphold
Langtidsopphold
Skjermet
langtidsopphold
2009 (2014)
2009 (2014)
2012 (2013)
2012 (2013)
2009 (2013)
2009 (2013)
2009 (2014)
2009 (2014)
Serviceerklæringer
Tjenesteområde
Sosial
Psykisk helsetjeneste
TILFU
Område
Tatt i bruk
(oppdatert)
Miljøarbeidertjeneste
Støttekontakt
Avlastning funksjonsh.
Omsorgslønn
Boliger, tilrettelagt
Dagtilbud funksjonsh.
Barnehage
Kommunale barnehager
Grunnskoleopplæring
Skolefritidsordning
Samfunn og teknikk
Byggesakstjenesten
Byggesak og geodata
2011 (2013)
2011 (2013)
2011 (2013)
2011 (2013)
2011 (2013)
2012
2013
2010 (2013)
2012
2013 (2014)
2012 (2013)
2009 (2013)
Åtte av kommunens serviceerklæringer ble oppdatert i 2014. Det ble det gjennomført
forvaltningsrevisjoner fra Follo distriktsrevisjon og tilsyn fra Fylkesmannen og andre
tilsynsmyndigheter. Forvaltningsrevisjoner og tilsyn er uavhengige vurderinger av kommunens
forvaltning og resultater. Dette er nyttig for kommunen i arbeidet med å vurdere og kvalitetssikre
egne tjenester.
Side 24
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Virksomhet
Tilsyn og forvaltningsrevisjoner gjennomført i 2014
Tilsynsområde
Tilsynsvirksomhet
NAV Oppegård
Styring, organisasjon og
reformens virkning for brukerne
Follo distriktsrevisjon
Barneverntjenesten
Forvaltningsrevisjon av
barnevernet
Diverse virksomheter
Psykisk helsevern for unge
VAR
Forvaltningsrevisjon av selvkost
Eiendom
Forvaltningsrevisjon drift og
vedlikehold
Pleie og omsorg og
bestillerkontoret
Samhandlingsreformen
Flåtestad skole
Greverud sykehjem
Skolebasert vurdering (nasjonalt
tilsyn)
Lokaler for matproduksjon
Status
Gjennomført i 2013,
Oppfølgingsarbeid avsluttet
våren 2014
Endeling rapport ferdig i 2013,
kst-behandling i 2014
Gjennomført i 2013.
Oppfølgingsarbeid avsluttet
våren 2014
Rapport ferdig i 2013, kstbehandlet og avsluttet 2014
Høringsutkast ferdig i 2014.
Videre arbeid i 2015
Foreløpig rapport des. 2014
Videre arbeid i 2015
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Avsluttet i okt 2014
Mattilsynet
Avsluttet 2014
Helsetjenesten hadde stor aktivitet med gruppetilbud og kurs til ulike kronikergrupper. Mange av de
ulike tilbudene er utviklet i samarbeid med bruker-/interesseorganisasjoner. Virksomheten selv har
arrangert ulike behandlingsgrupper, og det har vært flere behandlingsgrupper ved de fysikalske
instituttene med driftstilskudd.
Kommunens hjemmetjeneste har hatt en økning på 56 % de siste to årene i andel pasienter som er
blitt skrevet ut fra sykehuset, og som har behov for oppfølging og bistand etter hjemkomst.
Hjemmetjenesten er delvis styrket i perioden som følge av oppgaveveksten. Antall
utrykninger/telefonkontakter etter utløst trygghetsalarm økte vesentlig fra 2013 til 2014.
Hjemmetjenesten håndterte i snitt 20 slike utrykninger/telefonkontakter per døgn.
Fra 2016 har kommunene plikt til å ha et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. I 2014 vedtok
kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås å samarbeide om å etablere et
lokalmedisinsk senter. Planlegging og prosjektering av det nye senteret pågår. Senteret vil ventelig
stå ferdig 2. halvår 2016.
Andelen flyktninger som etter to og fem år etter bosetting i kommunen er i arbeid/utdanning er
lavere i 2014 enn foregående år. Det var 26 brukere som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014.
Av disse gikk sju til arbeid og tre til utdanning. Av de 16 som ikke kom i arbeid eller utdanning har ti
fremdeles manglende norskkunnskaper og seks har store omsorgs-/familieoppgaver.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 25
3.3
Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at kommunen skal være en kompetent, fleksibel og
lærende organisasjon.
Kommunestyret vedtok i februar 2014 en revidert Arbeidsgiverstrategi. Målet for strategien er å
rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere som tør, vil og kan og fokuserer på kvalitet, trivsel og
utvikling.
Kritiske suksessfaktorer for området er:
 dialog
 arbeidsglede
 kompetanse
 ledelse
 arbeidsformer og nytenkning
Medarbeiderundersøkelsen er tilpasset de nye satsingsområdene der nye indikatorer fremkommer i
målekartet nedenfor. Undersøkelsen blir gjennomført annet hvert år og forrige gang var i 2013.
Medarbeiderundersøkelsen ble fulgt opp gjennom 2014 med konkrete tiltak i hver enkelt virksomhet
Målekart
Resultat
2011
Resultat
2012
Resultat
2013
Resultat
2014
Mål
2014
92,1 %
93,0 %
Dialog
Mangfold (inkluderende arbeidsplass, mt livsfase og
kulturell bakgrunn)
Nærvær
5,0
92,0 %
91,6 %
92,1 %
Arbeidsglede
Kollegastøtte
5,2
Påvirkning
5,0
Kompetanse
Bruk av kompetanse (medarbeidere bruker, deler og
utvikler kompetanse)
5,0
Ledelse
Lederstøtte
4,6
Arbeidsformer og nytenking
Nytenking
1
4,8
4,9
Dialog
Livsfasepolitikken fokuserer på god ledelse, åpenhet og dialog. Det gjennomføres en samlet
opplæring for lederne og aktuelle medarbeidere med fokus på seniorpolitikken, i samarbeid med
KLP. Andre tiltak som er tatt i bruk er tilrettelegging av arbeidsoppgaver og mulighet for kombinasjon
av AFP og lønn. Snittalderen for uttak av AFP økte fra 63,3 år i 2013 til 63,7 år i 2014.
Kommunen hadde i 2014 et nærvær på 92,1 %. Dette var under målet for 2014, men trenden var
positiv. Oppegård kommune fortsatte i 2014 med systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Det
ble utarbeidet egen ”gravidepolitikk”, gjennom et prosjekt i samarbeid med KLP. Målet var å
redusere det gjennomsnittlige sykefraværet blant gravide medarbeidere med tre uker. Det ble også
startet en egen tiltakspakke rettet mot barnehagene i samarbeid med NAV arbeidslivssenter.
Side 26
Oppegård kommune
1
Status Trend
2014
Årsberetning 2014
Grafen under viser sykefraværet fordelt på kort-, mellomlang- og langtidsfravær basert på 12
måneder rullerende sykefravær.
Arbeidsglede
Medarbeiderundersøkelsen fra 2013 viste at de ansatte i Oppegård kommune i stor grad opplever
arbeidsglede. Det handler om å få støtte fra kollegaer og leder, ha meningsfylte oppgaver, føle
mestring i jobben og å få være med å utvikle arbeidsplassen.
Det årlige motivasjonskurset for kommunens medarbeidere ble i 2014 holdt av Marco Elsafadi som
fokuserte på relasjonens kraft. Ca 250 medarbeidere deltok på foredraget.
Kompetanse
Kommunen oppnådde et resultat på 5,0 på medarbeiderundersøkelsen på satsingsområdet
kompetanse. For at kommunen skal nå sine mål i fremtiden må fokuset på kompetanse
opprettholdes. Bruk av den enkeltes kompetanse og satsing på kompetanseutvikling gir mer
motiverte medarbeidere og bedre jobbutførelse. Den felles opplæringsplanen for kommunen
inneholder en rekke kurstilbud både for medarbeidere og ledere. Denne inkluderer kurs i samarbeid
med KLP og NAV Arbeidslivssenter. Det er stor deltakelse på kursene og gode resultater på
evalueringene.
Ni medarbeidere fullførte i 2014 fagbrev i helsefag som et resultat av kommunes satsing på
bedriftsintern fagarbeiderutdanning. Høsten 2014 startet en ny gruppe med bedriftsintern
fagopplæring til barne- og ungdomsarbeidere med fem deltakere fra SFO og 22 fra barnehage.
For å knytte til seg yngre arbeidstakere er Oppegård kommune en godkjent lærebedrift. Kommunen
har lærlingsveiledere i helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfag og IKT-fag. Tilbud om lærlingplass
kan i neste omgang bidra til å rekruttere faglært arbeidskraft. Ved utgangen av 2014 var det ansatt ni
lærlinger.
Det er et utstrakt tilbud om etter-/videreutdanning i kommunen. Eksempler på dette er
arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, lærere på videreutdanning, opplæring i TIBIR (Tidlig
innsats for barn i risikosonen) og barnevern i et minoritetsperspektiv. Videre gikk fire
virksomhetsledere i barnehager på den nasjonale lederutdanningen for styrere i 2014 og fire
skoleledere gikk på den statlige rektorutdanningen. Virksomhetsleder for Pedagogisk psykologisk
tjeneste (PPT) tar lederutdanning for PP-ledere. 42 medarbeidere deltok i studiegrupper om
demensomsorg i 2014. Likeledes tilbys og gjennomføres det ulike tilbud om intern opplæring,
oppfølging av nyansatte og kollegaveiledning.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 27
Virksomhetene har samarbeidet med utdannings- og forskningsinstitusjoner om ulike
utviklingsprosjekter. Utviklingsarbeidet i pleie- og omsorgstjenestene resulterte i flere nominerte til
prisen «Årets fagutvikler 2014» som deles ut at Kompetansehjulet i Follo.
Ledelse
For at kommunen skal lykkes som arbeidsgiver, er det avgjørende å ha kompetente ledere , med
sikte på å lede krevende prosesser som kan skape endring og fornyelse.
Resultatet for lederstøtte på medarbeiderundersøkelsen ble 4,6. Medarbeiderne opplever god
lederstøtte. Likevel er dette et utviklingsområde som rådmannen vil ha fokus på fremover.
Kommunen gjennomfører hvert år ledersamlinger for virksomhets- og seksjonsledere, i tillegg til
månedlige ledernettverk. Gruppe 2 av lederutviklingsprogram for mellomledere ble fullført i 2014,
med gode tilbakemeldinger.
Arbeidet med et eget introduksjonsprogram for nyansatte ledere ble startet i 2014.
Gjennom kommunens felles opplæringsplan gis det nyttige kurstilbud til alle medarbeiderne, også
lederne. Alle ledere og mange mellomledere har blant annet hatt tilbud om coaching. Høsten 2014
startet en ny gruppe med coaching av 12 ledere.
Arbeidsformer og nytenkning
Endringer i samfunnet og forventninger fra innbyggerne krever evne til nytenking hos kommunens
medarbeidere. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen, med en score på 4,9 på spørsmålet om
nytenkning, er et godt utgangspunkt.
Ledersamlingene i april og november satte innovasjon på dagsorden. Utviklingsprosjektet «Kultur for
endring» hadde oppstart på ledersamlingen i november. Her identifiserte lederne ti
utviklingsområder for kommunen samlet. Av disse ti ble det besluttet å igangsette fire
utviklingsprosjekter som omhandler tverrfaglig samarbeid for barn og unge, forutsigbar IKT, økt
nærvær og samarbeid om innsats overfor språklige minoriteter.
Arbeidet for å heve den gjennomsnittlige stillingsprosenten for ansatte ved turnusarbeidsplasser er
krevende, men nye arbeidstidstidsordninger har ved flere tjenestesteder ført til en positiv utvikling i
2014.
Det er innført nye elektroniske løsninger og ny digital kommunikasjon innenfor flere områder. Nytt
intranett, elektronisk personalhåndbok, innføring av fullelektronisk sak/arkivsystem, og eHandel er
eksempler på dette.
Side 28
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
3.4
Økonomi
Kommuneplan 2011-2022 har som hovedmål at kommunen skal utnytte de ressurser som er til
rådighet på en effektiv måte. Kritiske suksessfaktorer for området er:


helhetlig og langsiktig planlegging
effektiv bruk av ressurser
Målekart
Økonomi
Resultat
2011
Resultat
2012
Resultat
2013
Resultat
2014
Mål
2014
Virksomhetenes overholdelse av budsjett
99,9 %
99,7 %
99,3 %
98,5 %
< 100,0 %
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter
5,6 %
5,1 %
4,5 %
1,1 %
2,0 %
Status
2014
1
Trend
Helhetlig og langsiktig planlegging
Effektiv bruk av ressurser
1
Netto driftsresultat for 2014, det vil si resultat etter finans, var på 20 mill kr, eller 1,1 % av
driftsinntektene. For å kunne håndtere svingninger både på utgifts- og inntektssiden anbefales det at
netto driftsresultat over tid er på mellom 1,5 - 2,0 %. Netto driftsresultat for 2014 ble lavere enn
målet på 2 %, men tatt i betraktning reduserte skatteinntekter, så vurderer rådmannen resultatet
som tilfredsstillende. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) ble på 14 mill kr. Kommunestyret
vil ved behandling av årsregnskapet for 2014 ta stilling til hvordan disse midlene skal disponeres.
Anbefaling for netto driftsresultat ble i 2014 redusert 3-5 % til 1,5-2,0 %. Det skyldes at refusjon av
merverdiavgift på investeringer ikke lenger føres i driftsregnskapet. Netto driftsresultat i 2013 var
4,5 %, men da var kompensasjonen for merverdiavgift på investeringer inkludert i tallet. Korrigert for
dette ville netto driftsresultat for 2013 vært på 1,9 %.
Kommunen har i årene fremover utfordringer med å tilpasse utgiftsnivået til de økonomiske
rammene med en befolkningsøkning og en økende eldrebefolkning. For å være i forkant av dette har
rådmannen satt i gang et utviklingsprosjekt “Kultur for endring” i 2014, som skal bidra til at
økonomien er i balanse innen 2018. Formannskapet vil bli løpende orientert om det overordnede
prosjektet.
Tjenesteområdenes overholdelse av budsjett i 2014:
Netto drift pr tjenesteområde
Tall i hele 1 000 kr
Kultur og fritid
Barnehage
Pleie og omsorg
Sosial
Helsetjenesten
Samfunn og teknikk
Eiendom
Stab og støtte
Totalt
Justert budsjett
2014
Regnskap 2014
Avvik
Forbruk i % av just.
budsjett
30 318
340 744
207 495
268 848
123 124
51 249
51 361
-37 311
110 568
29 613
337 581
198 709
268 320
122 532
50 334
48 812
-39 768
113 465
-705
-3 163
-8 786
-528
-592
-915
-2 549
-2 457
2 897
97,7 %
99,1 %
95,8 %
99,8 %
99,5 %
98,2 %
95,0 %
106,6 %
102,6 %
1 146 396
1 129 598
-16 798
98,5 %
Totale driftsutgifter for alle tjenesteområdene viser et merforbruk på ca 52 mill kr eller 1,3 % over
justert budsjett. Sum driftsinntekter endte på den annen side om lag 69 mill kr eller 12,9 % over
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 29
justert budsjett. Netto forbruk for alle tjenesteområdene viser et mindreforbruk på om lag 17 mill kr
som er 98,5 % av justert budsjett.
Merinntektene skyldes i hovedsak økte inntekter i forbindelse med NAV-refusjoner (ca 31 mill kr),
økte brukerbetalinger (ca 9 mill kr), salgsinntekter og husleieinntekter (til sammen ca 6 mill kr).
Merutgifter skyldes i hovedsak utgifter til vikarer (ca 25 mill kr) og kjøp av varer og tjenester som
inngår eller erstatter kommunal tjenesteproduksjon (ca 18 mill kr). Det er kun tjenesteområdet Stab
og støtte som har merforbruk, og det skyldes kjøp av spesialplasser utenfor kommunen og utgifter til
Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Samlet er det merutgifter til dette på om lag 3,2 mill kr.
Høsten 2014 ble det innført tilnærmet innkjøpsstopp som et tiltak for å tilpasse driften til reduserte
skatteinntekter. Dette ble fulgt opp av virksomhetene, og bidro til at kommunens samlede
driftsresultat for 2014 ble tilfredsstillende. Formannskapet og kommunestyret er blitt holdt
fortløpende orientert om den økonomiske utviklingen blant annet gjennom tertialrapportering. Det
vises til de enkelte tjenesteområder i årsberetningen for nærmere kommentarer.
Effektiviteten i kommunens tjenesteproduksjon kan vises ved hjelp av utvalgte
produktivitetsindikatorer. Nøkkeltallene sier noe om hva det koster å produsere en enhet av
tjenesten. Ulik befolkningssammensetning kommunene imellom, variasjoner i kvalitet og brukernes
behov og geografiske rammebetingelser blir ikke hensyntatt fullt ut. Det kan være flere årsaker til at
kommunene har høye eller lave utgifter per mottaker. Isolert sett viser ikke tallene om kommunen er
på rett nivå med de rammebetingelsene de har, derfor må flere nøkkeltall sees i sammenheng.
Tallene i tabellen nedenfor synliggjør at Oppegård kommune driver kostnadseffektivt på flere
områder sammenlignet med gjennomsnittet i KOSTRA-gruppe 13.
Utvalgte produktivitetsindikatorer
1
Oppeg Oppeg Oppeg
2012
2013
2014
Ski
2014
Asker
2014
K.gr 13 Landet eks
2014 Oslo 2014
Produktivitet/enhetskost, pleie- og omsorgstjenester
Korr. bto.dr.utg. pr mottaker av pleie og omsorgstjenester
Årsverk i brukerrettede tjenester pr mottaker
Korr. bto.dr.utg. pr mottaker av hjemmetjenester
Produktivitet/enhetskost, sosiale tjenester
379 213 390 106
0,51
0,55
196 646 202 659
395 636
0,51
221 160
518 637
0,67
325 017
477 144
0,54
272 437
396 262
0,48
238 314
391 883
0,49
239 323
Bto.dr.utg. pr sosialhjelpsmottaker
106 816 112 246
120 485
84 902
105 966
-
86 681
32
45
39
Andel sos.hj.mott med stønad i 6 mnd eller mer
31
31
36
Produktivitet/enhetskost, barnehage, skole og barnevern
Korr. bto.dr.utg. pr oppholdstime, barnehage
48
50
53
51
57
57
Korr. bto.dr.utg. til grunnskole, pr elev
90 902 93 919
91 212
95 228 106 046 103 874
Bto.dr.utg. pr barn i barnevernet
45 146 43 748 48 476
55 076
56 781
Produktivitet/enhetskost, vann, avløp og renovasjon
Årsgebyr vann (budsjettår 2015)
3 346
3 346
3 146
3 608
1 972
2 184
Årsgebyr avløp (budsjettår 2015)
3 249
3 411
3 820
3 104
1 832
3 038
Årsgebyr avfall (budsjettår 2015)
1 969
1 871
1 983
1 572
2 815
2 443
Produktivitet/enhetskost, samferdsel
Bto.dr.utg. pr km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei
170 278 156 097 159 333 151 142 185 218
Produktivitet/enhetskost, plan- og byggesak
Gj.snitt. saksbeh.tid for byggesaker med 12 u. frist
27
19
Saksbeh.gebyr privat reguleringsplan boligformål
171 300 164 700 174 334
95 510 258 060
Produktivitet/enhetskost, eiendom
Korr. bto.dr.utg. pr m2 eiendomsforvaltning
927
999
958
889
1 222
948
Utg. vedlikehold pr m2
95
152
110
66
110
88
Energikostn. for komm. bygg per m2
85
86
78
119
124
95
Produktivitet/enhetskost, administrasjon
Bto.dr.utg. til adm. kr pr innb. (F120)
2 339
2 622
2 811
3 028
2 752
2 982
1
KOSTRA-tallene er lest ut på konsernnivå, noe som inkluderer IKS og KF både i Oppegård og i sammenligningskommunene
Side 30
Oppegård kommune
34
58
111 681
44 740
3 252
3 604
2 485
742
69
79
3 560
Årsberetning 2014
4 RAPPORTERING PÅ TJENESTEOMRÅDER
Gjennom målekartene rapporteres status i forhold til vedtatte mål. De styringsindikatorene som
fremkommer med en «rød» status er kommentert. Under «Resultat for tjenesteområdet»
kommenteres i tillegg de tiltakene som er vedtatt i Handlingsprogram 2014-2017.
Relevante nøkkeltall er basert på Handlingsprogram 2014-2017. I hovedsak er nøkkeltallene hentet
fra KOSTRA. I enkelte tilfeller benyttes også tall fra kommunens egne fagsystemer. Det er tatt
utgangspunkt i KOSTRA-tall på konsernnivå der det er tilgjengelig. Dette for å sikre best mulig
sammenligningsgrunnlag ettersom kommunene har ulik organisering av selskaper, eksempelvis
interkommunale selskap (IKS) og kommunale foretak (KF). Oppegård kommune er i KOSTRA-gruppe
13, som består av de store kommunene utenom de fire største byene. KOSTRA-gruppe 13 ble endret
fra 2013 til 2014 ved at antall kommuner økte fra 45 til 49.
Nøkkeltallene er presentert slik at de viser Oppegård kommune de siste tre årene, samt en
sammenligning med Ski kommune, Asker kommune, gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 og
gjennomsnittet for landet eksklusiv Oslo. Nøkkeltall blir presentert både i tabellform og som grafer. I
grafene er gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 satt til 100, mens søylene viser Oppegård
kommune.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 31
4.1
Kultur og fritid
Andel av tjenesteområdenes netto driftsutgifter
Kulturskole (0,6 %)
Kulturhuset (0,5 %)
2,6 %
Bibliotek (0,8 %)
Nærmiljø (0,8 %)
Virksomhet
Kulturskole
Kulturhus
Bibliotek
Nærmiljø
Totalt
Årsverk
13,6
7,1
9,7
11,7
42,1
Utgjør 2,5 % av samlet antall årsverk i
Oppegård kommune.
Side 32
Hovedoppgaver
 Legge til rette for et mangfoldig
kulturtilbud
 Styrke og utvikle kultur- og fritidstilbudet
til barn og unge
 Gode sosiale og kulturelle møteplasser
som fremmer integrering, mangfold og
toleranse
 Tilrettelegge lavterskeltilbud som fremmer
psykisk og fysisk helse
 Tilrettelegge tilbud som er med på å styrke
et levende organisasjonsliv, demokrati og
ytringsfrihet
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
4.1.1. Målekart for tjenesteområdet
Resultat Resultat Resultat Resultat
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Levende lokalsamfunn og samfunnsliv
Åpne kultur- og nærmiljøarrangementer i Kolben
372
381
390
415
350
Antall arr. i Kolben i regi av det frivillige kulturliv
105
78
73
118
70
Besøkende i Kolben
505 948
521 126
517 274
515 080
520 000
Besøkende i biblioteket
178 418
164 182
136 435
139 033
150 000
Besøkende på fritidssenter (10-18 år)
27 673
22 348
27 602
26 832
25 000
Frivillige timer registrert i Frivillighetssentralen
15 718
17 250
18 000
17 500
15 000
31
5
Antall partnerskapsavtaler med frivillige/næringslivet
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Brukertilfredshet fritidssentrene
4,8
Brukertilfredshet Kulturskolen
4,7
4,9
5,0
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Arbeidsglede
Resultat medarbeiderundersøkelse
4,3
5,2
Dialog
Nærvær
Økonomi
93,2 %
93,7 %
95,3 %
95,5 %
93,0 %
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Overholdelse av budsjett
1
96,7 %
100,2 %
98,6 %
97,7 %
< 100,0 %
4.1.2 Nøkkeltallsanalyse
KOSTRA-tall, konsern
Oppeg Oppeg Oppeg
Ski
Kultur
2012
2013
2014
2014
Prioritering
Nto dr.utg kultursektoren i % av samlede nto dr. utg
4,0
4,3
4,0
3,4
Nto dr.utg til aktivitetstilbud barn og unge pr innbygger
300
305
278
154
Nto dr.utg til komm musikk- og kulturskoler pr innbygger
241
283
287
215
Medie- og lønnsutg i folkebibliotek pr innbygger 1
233
231
Produktivitet/enhetskostnader
Korr bto driftsutg til komm musikk- og kulturskoler pr bruker
13 105 14 251 16 345 19 656
Utdypende tjenesteindikatorer
Andel årsverk ved kommunalt drevet fritidssenter
8,6
8,6
7,7
8,5
Andre indikatorer
Utlån alle medier fra folkebiblioteket pr innbygger 1
5,6
5,7
1
I de foreløpige KOSTRA-tallene mangler det nøkkeltall om bibliotekene for alle landets kommuner.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Asker
2014
K.gr 13 Landet eks
2014 Oslo 2014
4,9
134
325
3,9
169
241
3,8
167
301
20 280
17 965
17 489
4,9
Side 33
Egne nøkkeltall
2012
2013
2014
Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på tjenesteområdet
Ny fra 2014
3
Driftstilskudd til frivillige organisasjoner
Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd
27
27
28
Antall solgte billetter pr år
-Kulturhuset
20 309 20 823 21 036
-Kinoen
13 940 15 487 13 975
Antall besøk pr kinoforestilling
30
32
30
Antall organiserte formidlingsakt. for bestemte målgrupper
-innen demokratibygging
15
15
14
-innen lesestimulering
75
58
71
Elever i Kulturskolen
800
679
706
Betalte plasser i Kulturskolen
986
780 1
795 1
Andel søkere uten kulturskoletilbud
18,0 % 19,2 % 21,0 %
1
Endringer i GSI-rapporteringen fra og med 2013 medfører at elever på kurs med inntil 6 mnd varighet
ikke lengre telles med i tallet.
KOSTRA-tallene viser at Oppegård har netto driftsutgifter til kultursektoren på 4,0 % av samlede
netto driftsutgifter. Området kultur i KOSTRA omfatter flere aktiviteter enn tjenesteområdet Kultur
og fritid har ansvaret for, hvor idretten er den viktigste. Tallet gjenspeiler derfor ikke
tjenesteområdets andel av regnskapet.
Aktivitetstilbud til barn og unge er et satsingsområde i Oppegård. Kommunen bruker mer ressurser
på dette enn sammenligningskommunene. Aktivitetstilbud til barn og unge omfatter fritidssentre,
aktiviteter barn/unge, barne- og unges kommunestyre, miljøarbeidere i skolen og aktiviteter utenom
grunnskoletilbud.
Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler hadde en vekst fra 2012 til
2013. Økningen i nivået skyldes endringer i rapporteringen til GSI (grunnskolenes
informasjonssystem) som medførte at færre brukere telles med i indikatoren. Fra og med 2013 blir
ikke elever som deltar på kortere kurs, det vil si under ett semester, talt med. Det gjør at tallet for
2012 ikke direkte kan sammenlignes med 2013 og 2014.
Under egne nøkkeltall vises tall for antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd. Det
inkluderer sang- og musikkforeninger, teater- og danseforeninger, idrettslag/skytterlag og lokale
kulturbygg, men ikke frivillige barne- og ungdomsforeninger. I 2014 var det 14 frivillige barne- og
ungdomsforeninger, mot 16 i 2013.
Kultur og fritid
Oppegård 2014
K.gr 13 2014
Ski 2014
Asker 2014
Side 34
Korr bto driftsutg til
komm musikk- og
kulturskoler pr
bruker
Nto dr.utg til komm
musikk- og
kulturskoler pr
innbygger
Nto dr.utg til
aktivitetstilbud barn
og unge pr innb.
Nto dr.utg
kultursektoren i % av
samlede nto dr. utg
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
4.1.3 Resultat for tjenesteområdet
Fokusområdet Folkehelse, miljø og samfunn
Kulturhusets hovedaktivitet er knyttet til konserter, arrangementer og kinoforestillinger i Kolben. I
2014 ble det avholdt 293 åpne kulturarrangementer og 468 kinoforestillinger i kulturhusets saler. De
293 arrangementene er Kulturhusets andel av Kolbens åpne kultur- og nærmiljøarrangementer, jf
målekartet. I arbeidet med å lage kulturhusets program står bredde og kvalitet i fokus, og for 2014
var det gode besøkstall. Konsertene i regi av ung@kolben (Ungdomshjørnet), hvor unge, lokale
artister får mulighet til å gjennomføre en konsert med profesjonelt lyd- og lysutstyr, har vært
videreført med stort hell. Disse konsertene treffer særlig aldersgruppen under 18 år. I tillegg til
kulturhusets egen booking av profesjonelle artister, har lokale arrangører som Kullebunden Jazz,
Sounds of Unity, Kolbotn Konsertorkester, Scenario, Tryllefløytene og Oppegaard Rock Club bidratt
sterkt til bredden i kulturhusets publikumstilbud.
Som erstatning for de tradisjonelle kinoplakatene, og for å skape mer oppmerksomhet rundt
kinotilbudet i Kolben, ble det i 2014 anskaffet digitale skjermer for visning av kinoplakater i foajeen.
Utarbeidelse av ny nettside som kan gi en mer profesjonell presentasjon av arrangementene, og som
i tillegg er tilpasset mobil og nettbrett ble påbegynt i 2014. Arbeidet videreføres i 2015.
Søndagsåpent bibliotek i vinterhalvåret ble innført som en permanent ordning fra høsten 2013, og er
et godt besøkt tilbud, spesielt blant barnefamilier. Et forsøk med ubetjent åpningstid før vanlig
åpningstid fra mandag til og med fredag har også vært vellykket og videreføres i 2015. Mellom klokka
8 og 10 er det mulig å låne og levere bøker på selvbetjenings-automatene, lese dagens aviser, bruke
pc og internett med mer. 1.1.2014 ble loven om folkebibliotek endret. Den viktigste endringen var
utvidelse av bibliotekenes formålsparagraf, der det fastslås at bibliotekene skal drive aktiv formidling
og være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Biblioteket har utredet
behovet for endringer i sin arrangements- og formidlingsvirksomhet som følge av ny lov, og legger
frem et orienteringsnotat til utvalg for kultur og oppvekst tidlig i 2015.
Kulturutredningen 2014 og rammeplan for kulturskolen understreker at kulturskolen skal gi alle
elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag. Elevene i visuelle kunstfag bidro
med sine arbeider på kommunens «eventyrfestival» og gjennom egne visninger. Kulturskoletimen i
Oppegård ble gjennomført som et tilbud til alle elever på 3. trinn innen dans, skapende skriving,
musikk, film/animasjon og visuell kunst. Kulturskoletimen var positiv for elevene og et eksempel på
samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolene. Grunnet bortfall av statlige midler ble
kulturskoletimen avviklet fra og med skoleåret 2014/2015.
Nærmiljøvirksomhetens tjenester har fokus på at alle skal kunne delta gjennom åpne og tilgjengelige
tilbud. Fritidssentrene kan vise til godt besøk og mange aktiviteter, både på det enkelte senter og i
samarbeid med hverandre, og også i samarbeid med andre virksomheter, frivillige og næringsliv. I
2014 har det vært lagt ytterligere vekt på aktiviteter preget av aktualitet og kvalitet, hvor det bevisst
veksles mellom å kjøre aktiviteter i kortere prosjektperioder, som en gjentagende aktivitet over tid,
eller ved at grupper av ungdommer er med å arrangere aktiviteten. Like viktig som økt satsing på
kvalitet er at ungdommen møter voksne som har tid til å være sammen med dem.
Vinterferietilbudet KAOS har blitt en arena for å prøve nye fritidsaktiviteter, noe som gjenspeiler seg i
deltakelsen på Ungdommens kulturmønstring og i aktivitetene på fritidssentrene. I 2014 ble arbeidet
med å gjennomføre tiltak i henhold til demokratiprogrammet for barn og unge i Oppegård igangsatt.
Arbeidet med felles retningslinjer for klubbstyrene er startet opp, og søkes gjennomført våren 2015.
Alle skoler har vært involvert i utarbeidelsen av retningslinjer for elevrådsarbeidet. Disse ferdigstilles
og implementeres i begynnelsen av 2015.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 35
Fokusområdet Brukere av kommunale tjenester
Kulturhuset jobber målrettet med å følge opp leietakere i forbindelse med planlegging og
gjennomføring av arrangementer, holde konkurransedyktige priser og ha høy kvalitet på fasiliteter og
teknisk utstyr. Som et ledd i å gjøre kulturhuset mer kjent blant leietakere og management, ble det
jobbet for å skaffe flere preproduksjoner til Kolben. Som et resultat av dette la både Sissel Kyrkjebø
og Gabrielle sine preproduksjoner til kulturhuset i 2014. De frivillige kulturvertene bidrar sterkt til å
beholde et høyt servicenivå rundt arrangementsavviklingen, og de er gode ambassadører for huset i
lokalmiljøet. Arbeidet med informasjonsflyt og opplæring av kulturvertene har vært prioritert i 2014.
2014 var første hele år med et tilbud av e-bøker til innbyggerne. Biblioteket låner ut e-bøker som
inngår i Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur, samt e-bøker innkjøpt i et samarbeid med
de andre folkebibliotekene i Akershus. Tilbudet er aktivt markedsført, og det ble lånt ut i overkant av
5 000 e-bøker i 2014. Samlet utlån fra biblioteket var 159 000, en økning på 6,1 % fra året før. Det er
spesielt utlån til barn og unge som har økt, noe som kan ha sammenheng med økning i både
arrangementer og formidlingsaktiviteter til denne gruppen. Bokkafe for ungdom hver annen uke og
fortellerstunder for barnehager og SFO har trukket mange barn og unge til biblioteket.
Sommerlesekampanje for barn og lystleserkampanje for ungdom på sosiale medier er eksempler på
gode samarbeidstiltak med skolene i løpet av året. Biblioteket har i økende grad tatt i bruk digitale
verktøy i litteraturformidling og veiledning: på nett via websider, litteraturblogger og sosiale medier,
bruk av nettbrett mellom hyllene og på fortellerstunder.
Brukerundersøkelsen for kulturskolen ble gjennomført i desember 2014 og viste høy tilfredshet med
det faglige innholdet i tilbudet og en god score på respektfull behandling. Undersøkelsen pekte på at
det var vanskelig å finne frem på Kulturskolens nettside, og at informasjon om tilbudet burde nå
bedre ut til brukerne. Undersøkelsen følges opp i 2015.
Kommunestyrets vedtak om å øke undervisningstiden per elev på kulturskolens
instrumentalundervisning fra og med skoleåret 2014-2015 innebar at undervisningstiden kom opp på
tilnærmet samme nivå som flertallet av kulturskolene i Follo. Dette har gitt økt kvalitet for elevenes
undervisning. Samarbeidet med grunnskolene gjennom kulturskoletimen i kombinasjon med økt
fokus på kvalitet i undervisningstilbudet, har bidratt til en elevøking. De ulike tilbudene, både fast
undervisning og kortere kurs, har i 2014 omfattet nærmere 1 000 elever. De faglige
fordypningsprogrammene, INN-tup og OPP-tup, hadde ca 30 elever i 2014, og de opptrådte blant
annet på flere av arrangementene til lag og foreninger. Fordypningsprogrammene er viktig for å
kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning.
Nærmiljøvirksomheten har som mål å gi et godt tilbud til alle brukere og samtidig gi en ekstra innsats
ovenfor de som trenger noe særskilt. Gjennom eksterne midler har virksomheten fått anledning til
flere målrettede aktiviteter opp mot ulike brukergrupper, som for eksempel ferietilbud og prosjekter.
Via brukergruppene, ungdomsrådet samt barn- og unges kommunestyre har det vært dialog med
unge om kommunikasjon og informasjonsarbeid på nett. Arbeidet med utforming av nettsider- og
nettinformasjon for unge på kommunens nettsted ble av kapasitetshensyn utsatt.
Fokusområdet Medarbeidere og arbeidsformer
Med økt digital kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne, er det flere som henvender
seg for hjelp og veiledning. Digital formidling og kommunikasjon har derfor vært et prioritert område
for kompetanseutvikling i virksomhetene. Det har blitt gjennomført intern opplæring i for eksempel
sosiale medier, dataspill og digitale verktøy.
Som et direkte resultat av arbeidsmiljøsatsingen etter gjennomført medarbeiderundersøkelse, har
flere av virksomhetene hatt tydeligere fokus på intern informasjonsflyt, rutiner og møtestruktur.
Side 36
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Fokusområdet Økonomi
Justert budsjett
2014
Regnskap
2014
Forbruk i %
av just. budsjett
Driftsutgifter
42 581
44 290
104,0 %
Driftsinntekter
-12 263
-14 677
119,7 %
Netto driftsutgifter
30 318
29 614
97,7 %
Kulturvirksomhetene har hatt høyt fokus på å søke om eksterne midler til gjennomføring av
prosjekter og tiltak. Det er ofte en utfordring at det er krav om høy egenandel og nyskaping for å nå
opp.
For å være en attraktiv kulturarena både for publikum, artister og leietakere, har kulturhuset stadig
behov for fornyelse og utskifting av inventar og utstyr. Arbeidet med en plan for systematisk
fornyelse startet opp i 2014.
Bibliotekets planer for fornyelse av inventar og utstyr ses i sammenheng med behovet for en
utvikling av bibliotekrommet som er enda bedre tilpasset biblioteket som møteplass og aktiv
formidling, jf den nye biblioteklovens vektlegging av dette. Arbeidet med dette er startet opp og vil
fortsette i tiden fremover. Biblioteket fikk innvilget midler fra stiftelsen Fritt ord som var utlyst til
prosjekter for å styrke biblioteket som formidlingsarena. Prosjektet vil bli gjennomført i 2015.
Kulturskolen er avhengig av eksterne midler for å gjennomføre påkrevd fornying av instrumenter og
utstyr, og en oppgradering til en digital skolevirkelighet. I 2014 fikk skolen innvilget tilskuddsmidler
fra Sparebankstiftelsen til gitarer. I tillegg har kulturskolen fått tilskuddsmidler til kurs og veiledning
gjennom et samarbeidsprosjekt mellom seks kulturskoler i Follo. Plan for systematisk fornyelse av
inventar og utstyr ble igangsatt i 2014, og det arbeides videre med en langsiktig plan.
Effektiviseringstiltaket som medførte stenging av lørdagskafeen på Tårnåsen fritidssenter resulterte i
at besøket på fritidssenteret samlet sett gikk noe ned. Det har imidlertid ikke fått negative følger for
sentrets besøk på hverdagene. Fritidssentrene søkte Frifond og fikk midler til utstyr og prosjekter
som Tårnåsenfestivalen og Flame Junior filmprosjekt. En større søknad til Barne-, ungdoms og
familiedirektoratet ga resultater og har bidratt til målrettede forebyggende aktiviteter, som
skatecamp og vinterferietilbudet KAOS. Tilskuddet har bidratt til svært lave kostander for bruker.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 37
4.2
OKS (0,8 %)
PPT (1,0 %)
29,9 %
Barnevern (3,3 %)
Grunnskole (24,9 %)
Virksomhet
Fem barneskoler
Tre ungdomsskoler
En kombinert skole (1.-10. trinn)
Seks skolefritidsordninger
Kvalifiseringssenter for
voksenopplæring
Pedagogisk psykologisk tjeneste
Barneverntjeneste
Totalt
Årsverk
173,3
85,6
79,1
56,3
19,5
15,8
38,9
472,5
Utgjør 27,7 % av samlet antall årsverk i Oppegård
kommune
Side 38
Hovedoppgaver
 Grunnskoleopplæring til barn, unge og voksne
inklusiv spesialundervisning
 Skolefritidsordning
 Leksehjelp
 Pedagogiske psykologiske tjenester til
brukere som har lærevansker, psykososiale
vansker og/eller språk- og talevansker
 Norskopplæring for flyktninger og
arbeidsinnvandrere
 Bosetting for enslige, mindreårige flyktninger
 Forebyggende arbeid og hjelp til barn og unge
som opplever omsorgssvikt eller står i fare for
skjevutvikling
 Oppsøkende og kriminalitetsforebyggende
arbeid
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
4.2.1 Målekart for tjenesteområdet
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
Status
2014
Trend
1
Status
2014
Trend
1
Status
2014
Trend
1
Status
2014
Trend
1
Ta vare på jorda
Antall miljøsertifiserte virksomheter/skolebygg
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
39 %
88 %
100 %
17
5
Levende lokalsamfunn og samfunnsliv
Andel deltakere i introduksjonsprogrammet som får
språkpraksisplass
Elevenes trivsel i skolen, 7. trinn
4,4
4,5
4,4
4,5
4,5
Elevenes trivsel i skolen, 10. trinn
4,3
4,3
4,3
4,1
4,5
96,2 %
95,4 %
95,7 %
95,7 %
97 %
Elevenes nærvær på 10. trinn
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
Ventetid nye saker PPT
2,5
2,2
Andel gjennomførte undersøkelser i barnevernet
innenfor fristen
3,5
3,0
1,0
100,0 %
99,0 %
100 %
2,2
52 3
53
2,2
51
3
53
53
3
53
3
54
God kvalitet - og avklart forventningsnivå
Norsk lesing, 5. trinn, nasjonal prøve
Engelsk lesing, 5. trinn, nasjonal prøve
Regning, 5. trinn, nasjonal prøve
2,3
2
2,3
2,2
2,2
2,2
2,2
3,5
3,4
3,4
54
Engelsk lesing, 8. trinn, nasjonal prøve
3,4
3,2
3,1
53 3
55
3,3
53
3
54
56
3
58
3
58
3,4
3,8
3,4
3,8
3,8
3,7
3,7
3,7
55
Resultat fra skriftlig eksamen i norsk bokmål
3,7
3,2
3,5
3,3
3,8
Resultat fra skriftlig eksamen i engelsk
4,2
3,9
4,2
3,9
4,2
Resultat fra skriftlig eksamen i matematikk
3,3
3,5
3,2
3,3
3,7
4,4
4,9
99,0 %
100 %
Resultat fra muntlig eksamen - gjennomsnitt
Brukertilfredshet foreldre SFO
4,3
4,5
Barnevern: andel tiltaksplaner i aktive saker
Dialog
Nærvær
88,7 %
2011
2012
2013
2014
93,8 %
94,0 %
94,1 %
93,0 %
Mål
2014
93,0 %
Arbeidsglede
Økonomi
4,6
4,9
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
101,5 %
100,0 %
99,4 %
99,1 %
< 100,0 %
1
2
Gjennomføring av nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn ble avlyst i 2011 på grunn av tekniske problemer hos Utdanningsdirektoratet
3
Tallene for 2014 er ikke sammenlignbare med tidligere års resultater på grunn av endret skala
4
To indikatorer er tatt ut av målekartet da de var nye av året, og det ikke var mulig å regne ut resultatet. Det gjelder «OKS- andel som består
norskprøver» og «Brukertilfredshet skole – elever (7. og 10.trinn)
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 39
KOSTRA-tall, konsern
Prioritering
Nto dr.utg gr.skolesektoren pr innb. 6-15 år
Nto dr.utg gr.skolesektoren i % av samlede nto dr. utg
Dekningsgrader
Andel elever i gr.skolen med spesialundervisning
Andel elever i gr.skolen med spes.undervisning 1-4.trinn
Andel timer spes.undervisning av antall lærertimer totalt
Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO
Kor. bto driftsutg til grunnskolesektoren pr elev
Kor. bto driftsutg til grunnskole pr elev
Driftsutg til undervisningsmateriell pr elev i gr.skolen
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn
Barnevern
Nto dr.utg til sammen pr innb.
Nto dr.utg pr barn i barnevern
Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk
Oppeg
2012
Oppeg
2013
Oppeg
2014
Ski
2014
Asker
2014
K.gr 13
2014
Landet eks
Oslo 2014
78 578
25,3
81 009
24,6
79 093
23,0
84 376
24,7
93 001
26,1
92 691
23,9
100 843
24,0
6,4
4,5
7,8
7,5
18,6
83,4
6,2
4,4
8,0
6,7
18,3
83,7
5,8
3,6
7,2
7,6
15,4
83,8
7,4
4,3
7,9
11,4
21,8
79,5
7,6
5,1
9,4
9,1
14,9
78,4
7,6
4,9
8,9
10,0
17,3
63,2
8,1
5,2
9,5
10,5
17,4
59,3
90 902
66 855
1 007
93 919
67 785
891
91 212
67 270
1 042
95 228
72 295
993
106 046
78 384
1 419
103 874
80 201
1 278
111 681
86 030
1 418
15,3
15,9
15,4
14,5
15,4
17,3
15,0
13,9
16,0
17,1
16,5
14,5
15,0
17,0
14,5
13,4
15,2
15,4
14,6
15,6
14,6
14,6
14,1
15,2
13,6
13,3
13,0
14,3
1 522
102 872
14,9
1 219
87 685
13,5
1 335
100 521
13,4
1 476
89 892
13,3
1 576
128 239
7,4
1 638
1 762
109 744
16,4
Egne nøkkeltall
2012
2013
2014
Antall språk- og arbeidspraksis kandidater på
tjenesteområdet
Ny fra 2014
3
Skole
Antall elever ved oppstart av skoleåret
3 515
3 574
3 620
Antall elever som går i SFO ved skolestart
1 223
1 258
1 260
Andel 10. trinns elever som oppgir at de ikke røyker
85 %
86 %
90 %
Andel 10. trinns elever som oppgir at de ikke bruker snus
78 %
85 %
86 %
Andel 10. trinns elever som oppgir at de ikke har vært
påvirket av alkohol
48 %
57 %
53 %
PPT
Antall nye henvisninger
198
195
156
Det totale antall saker i PPT
737
789
713
Barnevern
Antall nye meldinger
216
186
219
Antall aktive saker1
288
210
204
Barn plassert utenfor hjemmet
32
37
43
- herav under omsorg 2
27
34
41
Antall saker behandlet i Fylkesnemnda
11
11
10
Antall saker med næromsorgstiltak
14
4
4
Antall undersøkelser
201
162
177
- herav som ikke førte til sak 3
102
80
117
1
Endret i 2013. Tall fra tidligere år er aktive saker gjennom året, men fra og med 2013 er det kun med saker som er aktive per 31.12
2
Gjelder barn hvor barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter saksbehandling i Fylkesnemnda
3
Årsaker til at undersøkelser ikke fører til sak kan være at det ikke lenger foreligger bekymring, eller at det fortsatt foreligger bekymring for
barnets situasjon, men at foreldrene har takket nei til frivillige tiltak og at barneverntjenesten ikke har hjemler til tvangsvedtak.
Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år omfatter utgifter til opplæring,
skolefritidsordning, skolebygg og skoleskyss. Tallet er redusert fra 2013 og ligger lavere enn
sammenlikningskommunene.
Andel elever som får spesialundervisning har gått ned i perioden, og Oppegård skiller seg betydelig
fra referansekommunene. Det er vanskelig å si om endringene i perioden dreier seg om naturlige
Side 40
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
svingninger eller om det er en trend. Skolene er opptatt av å gi tilpasset opplæring, men tallene er
økende gjennom skoleløpet, så det bør settes inn større fokus på å dreie innsatsen mot de første
skoleårene.
I 2014 mottok PPT 156 nye henvisninger. Det var en nedgang fra 2013. Det er henvist et stabilt høyt
antall førskolebarn de siste årene. I 2014 var hovedtyngden skolestartere, mens antall henviste
grunnskoleelever gikk noe ned. I 2014 var det i alt 713 enkeltpersoner som fikk oppfølging av PPT.
Det er det laveste antall enkeltsaker siden 2010, og en betydelig nedgang fra 2013.
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektoren per elev omfatter utgifter til opplæring,
skolefritidsordning, skolebygg og skoleskyss. Reduksjonen fra 2013 er knyttet til drift av skolebygg
og -anlegg. Når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, det vil si utgifter
som kun er knyttet til opplæring, ligger Oppegård på samme nivå i 2014 som i 2013. Dette henger
sammen med at de økonomiske rammene fordeles på flere elever og at gruppestørrelsene øker.
KOSTRA-tallene
for
disse
indikatorene
viser
at
Oppegård
ligger
lavest
av
sammenlikningskommunene.
Gjennomsnittlig gruppestørrelse vil si antall elevtimer/antall lærertimer. Gruppestørrelsen 5.-7. trinn
og 8.-10.trinn har økt sammenlignet med tidligere år. På 1.-4. og 5.-7.trinn er gruppestørrelsen
høyere enn KOSTRA-gruppen og andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.
Netto driftsutgifter per barn i barnevernet har økt. Det skyldes en kombinasjon av flere forhold, det
er flere barn som er under omsorg, det er en stor økning i plasseringer utenfor hjemmet, og
egenandelen for fosterhjemsatser og institusjonsplasser har økt. Enslige mindreårige flyktninger
(EMF) er inkludert med økende antall ungdommer og det gjelder også de over 20. EMF over 20 år
mottar ikke kommunen lenger særskilt tilskudd for.
Nto dr.utg til barnev til
sammen pr innb.
Asker 2014
Gjennomsnittlig
gruppestørrelse,
8.-10.årstrinn
Ski 2014
Gjennomsnittlig
gruppestørrelse,
5.-7.årstrinn
Gjennomsnittlig
gruppestørrelse,
1.-4.årstrinn
K.gr 13 2014
Andel innbyggere 6-9
år i kommunal SFO
Nto dr.utg gr.skolesektoren pr innb.
6-15 år
Driftsutg til
undervisningsmateriell
pr elev i gr.skolen
Oppegård 2014
140
120
100
80
60
40
20
0
Plan for gode læringsmiljøer er implementert gjennom en rekke tiltak. Temaene «godt læringsmiljø»
og «krenkende atferd» er diskutert både i ledernettverk og i skolenes personalgrupper. Skolene har
hatt nettverksmøter der de har gitt hverandre tips og idéer. Oppegård kommune søkte midler fra
Utdanningsdirektoratet til «bedre læringsmiljø». Kommunen fikk kr 250 000 høsten 2014 og har
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 41
brukt midlene til å opprette et ambulerende team (A-team). A-team skal bistå skoler som har
utfordrende klasse-/læringsmiljøer.
Etter oppfordring fra barn og unges kommunestyre (BUK) har skolene jobbet med miljørettede tiltak.
Flere skoler har utvidet aktivitetene i friminuttene, og mange har satset på elever som trivselsledere.
Disse tiltakene har vist seg vellykket. Trivselslederne setter i gang aktiviteter for andre elever på tvers
av klassetrinn. Alle skolene gjennomfører større arrangementer som fellessamlinger ved høytider,
aktivitetsdager, mattedag og trafikkdag for hele elevgruppen.
Valgfag er nå innført på hele ungdomstrinnet og flere av skolene tilrettelegger for aldersblandede
valgfag. Dette gjør at elevene blir kjent på tvers av trinn, noe som igjen virker positivt på
læringsmiljøet.
Digital mobbing har blitt et omfattende problem for mange barn og unge. Med ny teknologi kan
krenkelser skje hele tiden, også uten at voksne legger merke til det. BUK har derfor laget en brosjyre
med tips til foreldre om barn og unges bruk av sosiale medier. Det kommunale foreldreutvalget
(OKFU) bidro til å fokusere på temaet ved å arrangere et foreldremøte med tema «Hva skjer på
skjermen?». Der fikk foreldrene innblikk i hva barn og unge er opptatt av på nett, sosiale medier og
spill.
For å fremme elevenes nærvær og lære dem hvilke forventninger de senere vil møte i arbeidslivet, er
det laget en felles rutine for elevnærvær. Den omhandler forebygging av fravær, hvordan skolene
skal følge opp dagsfravær hos enkeltelever, alvorlig fravær og hvilke rutiner som skal brukes ved
elevpermisjoner. Planen inneholder også tiltak for å ivareta elever som har skolevegring.
Prosjektet tidlig innsats for barn i risikosonen (TIBIR) er et samarbeid mellom skole, Pedagogisk
psykologisk tjeneste (PPT), kommunalt og statlig barnevern, barnehage, helsetjeneste og
Atferdssenteret i Stavanger. PPT og barneverntjenesten har utdannet veiledere som kan gi
omfattende veiledning til foreldrene og konsultasjon til medarbeidere i skoler og barnehager. Når
veiledere i TIBIR klarer å identifisere barn som står i fare for å utvikle atferdsproblemer, kan det
settes inn tiltak og gi foreldreveiledning før barnets atferdsproblemer blir for store. Flere foreldre har
fått tilbud om veiledning og gir gode tilbakemeldinger. Prosjektet er godt i gang og vil bli
implementert i kommunen i 2015.
Handlingsplan for alvorlige og ekstreme hendelser i skolen er revidert og videreutviklet, og skolene
har fått felles rutiner for å håndtere kritiske situasjoner dersom det skulle oppstå.
Oppegård kvalifiseringssenter (OKS) har tett samarbeid med NAV Oppegård gjennom en forpliktende
samarbeidsavtale. Dette har gitt en tydelig arbeidsfordeling mellom virksomhetene som sikrer at alle
oppgaver i flyktningarbeidet ivaretas. OKS har hatt flere deltakere i praksis i flere kommunale
virksomheter i 2014. Det er utfordrende å få plass for deltakere med liten arbeidserfaring fra
hjemlandet, og kommunen vil derfor satse ytterligere på dette i 2015.
Rehabilitering og utvidelse av Kolbotn skole ble utredet og lagt fram for kommunestyret.
Kommunestyret vedtok at det skulle utarbeides en helhetlig plan for fremtidig utvikling av Kolbotn
skole og skoleområde før kommunestyret ville ta endelig stilling til saken. Rådmannen startet derfor
arbeidet med å utvikle en skolebruksplan med tanke på å få en helhetlig oversikt over
utbyggingsområder, elevprognoser, standard på skoler og kapasitet for alle skolene i Oppegård. For å
utnytte skolekapasiteten i kommunen, ble det vedtatt nye skolekretsgrenser for området VassbonnKolbotn og Østli-Greverud. De nye skolekretsgrensene skal gjelde fra skoleåret 2015-2016.
Side 42
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
PPT samarbeider tett med barnehager og skoler i kommunen for å sikre riktige henvisninger. Det gis
også veiledning i forhold til tiltak barnehage og skole kan prøve ut, før de eventuelt henviser videre
til PPT. Dette er tiltak i retning av mer systemrettet arbeid for å oppnå kortere ventelister, og antall
henvisninger gikk ned i 2014.
Høsten 2014 innførte PPT rutinemessig samarbeid med Helsetjenesten ved oppstart av hvert
semester på ungdomsskolene for å koordinere innsatsen rundt ungdomsskoleelever.
For å fremme inkludering av minoritetsspråklige elever på en bedre måte, ble det innført en ny
organisering og plassering av velkomstklassen. Velkomstklassen er nå lokalisert på Tårnåsen skole.
Elevene skrives inn på nærskolen og har sin undervisning der to dager i uken. De resterende tre
dagene er elevene i velkomstklassen. Denne nye arbeidsformen forutsetter et tett samarbeid
mellom lærere i velkomstklassen og på nærskolen og gir en bedre organisering av tilbudet.
Gjennom prosjektet «Vurdering for læring» (VFL) har skolene utformet tydeligere mål for elevenes
læring og kriterier for måloppnåelse. Prosjektet har ført til bedre tilbakemeldinger og
fremovermeldinger til elevene, og elevene deltar mer aktivt i vurderingsarbeidet. Lærerne har vært
svært positive til prosjektet. Resultatet av dette er at kompetansemålene i læreplanen blir tatt mer
aktivt i bruk i undervisningen.
Skole og barnehage har sammen utviklet to planer i grunnleggende ferdigheter: «Plan for
språkstimulering og lesing» og «Plan for arbeid med matematikk og regning». Begge planene ble
revidert etter utprøving og er tatt i bruk. Skole har også utviklet to tipsbrosjyrer til foreldrene om
hvordan de kan bidra til å inspirere barna sine til å lese og regne hjemme.
Strategi for skoleutvikling 2011-2014 har vært tatt opp til vurdering på to fagmøter med
skolelederne. Den er også drøftet på skolenes SU-møter. Flere innspill og forslag til endringer kom
frem i vurderingen, og disse vil bli ivaretatt i revisjonen i 2015.
Gjennom den nye digitale skoleportalen vil både elever, foreldre og lærere i kommunen kunne logge
seg på webmailen Office 365 og læringsplattformen It’s learning. Ved slutten av 2014 er alle
klasserom oppdaterte med digitale tavler og lærerne har fått nye pc-er.
Ny GIV (GIV = gjennomføring i videregående opplæring) er en nasjonal dugnad for å fremme
gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet retter seg mot elever i siste halvår av tiende
trinn der noen få elever får tettere oppfølging i liten gruppe. Ny GIV er gjennomført på tre skoler i
Oppegård våren 2014 med vellykket resultat.
Høsten 2014 ble elevundersøkelsen gjennomført på 7. og 10. trinn. Resultatene viser at elevene på 7.
trinn trives godt (4,5), mens trivselen blant avgangselevene ikke er like god (4,1). Det har vært
enkelte utfordringer på 10. trinn, og det har vært meldt inn noe nettmobbing. Dette er tatt på alvor
og det har blant annet vært et samarbeid med politiet som har undervist de aktuelle elevgruppene
og personalet i nettvett. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å håndtere de sosiale
utfordringene. Resultatene fra undersøkelsen er tatt opp i elevrådet, og innspill fra elevrådet skal
følges opp spesifikt.
Høsten 2014 kom ungdomsskolene med i den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling».
Formålet er å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer aktiv og relevant for elevene. Skolene i
Oppegård får veiledning og støtte til lokalt utviklingsarbeid i regning, lesing eller skriving fra
Universitetet i Oslo. Kommunen mottok kr 750 000 til prosjektet som varer frem til desember 2015.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 43
Skolene har sammen med Idrett og friluftsliv laget nye rutiner for elevenes svømme- og
livredningsopplæring. Rutinene er i samsvar med nye krav fra Utdanningsdirektoratet.
Flåtestad skole fikk tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus høsten 2014 som en del av det
nasjonale tilsynet. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 handler om skolenes arbeid med elevenes
utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn. Tilsynet på Flåtestad skole omhandlet
skolebasert vurdering og avdekket ingen lovbrudd.
Oppegård kommune opprettet i 2011 en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i
samarbeid med Akershus fylkeskommune. Søknadsperioden ble i 2014 utvidet med to nye år, slik at
tidligere barnevernsbarn kan søke frem til 1.11.2016. Det har kommet inn tre søknader som gjelder
Oppegård. De to første endte med avslag. Den tredje søknaden er fortsatt under behandling. Det er
ikke påløpt kostnader til ordningen for Oppegård kommune i 2013 /2014.
OKS har igangsatt foreldreskole/kurs for en gruppe introduksjonsdeltakere med barn i skolen. Kurset
er en gang i uka og går over seks uker. Planen er at kurset vil holdes to ganger i året så alle nye
foreldre får tilbudet.
Barneverntjenesten har i løpet av 2014 utarbeidet en samarbeidsavtale med helsetjenesten, samt at
samarbeidsavtalen med Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), barnehagene og skolene er
fulgt opp. Barneverntjenesten har i denne forbindelse hatt kurs om «vold i nære relasjoner» for
samtlige medarbeidere innenfor skole, helse, og barnehage. Kurset har gitt økt forståelse og
kunnskap om denne problematikken.
I 2014 kom en lovendring i barnevernloven der barns medvirkning og rett til tillitsperson ble
presisert. Alle barn med hjelpetiltak evaluerer tiltakene de mottar fra barneverntjenesten. Alle barn
får under undersøkelsesperioden minst to samtaler alene med saksbehandler.
Nyere forskning viser at god skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene. Skoleledere bør ha
høy lederkompetanse for å lede virksomheter med høyt utdannede medarbeidere. De fleste
rektorene og inspektørene i kommunen har eller tar skolelederutdanning. Skoleåret 2014/2015
deltar fire skoleledere på den statlige rektorutdanningen, og virksomhetsleder for PPT tar
lederutdanning for PP-ledere. I årene som kommer vil det bli ledige rektorstillinger i Oppegård og
kommunen ønsker at flest mulig skoleledere tar lederutdanning for å sikre rekruttering til
rektorstillingene.
I tillegg til satsing på gode skoleledere er kompetanseutvikling for lærere et viktig satsingsområde.
Oppegård kommune har hatt 11 lærere på videreutdanning i 2014. I tillegg har flere lærere fra
ungdomsskolene deltatt på gratis kurs om grunnleggende ferdigheter arrangert av Akershus
fylkeskommune. Alle kommunens lærere, PPT og OKS har deltatt på felles kurs i «vurdering for
læring». Den enkelte skole har også brukt mye tid på erfaringsdeling og organisasjonsutvikling
innenfor dette temaet.
Nyansatte i barneverntjenesten tilbys jevnlige oppfølging fra leder det første halvåret. I tillegg følges
de opp gjennom kollegaveiledning gjennom året.
Til sammen har ni medarbeidere i PPT fått opplæring innen TIBIR. Dette har vært viktig
kompetanseheving både på området foreldrerådgivning og hva gjelder veiledning om gruppe- og
klasseledelse til personale i barnehager og skoler. PMTO-terapeutene (Parent Management Training
Oregon) får ekstern veiledning og ytterligere fem medarbeidere i barneverntjenesten har startet
opplæring i Kvello-metoden.
Side 44
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Gjennom den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» gjennomføres det skolebasert
kompetanseutvikling. Målet er å utvikle skolene som mer lærende organisasjoner. Skolebasert
kompetanseutvikling skjer på den enkelte skole, og ledere og lærere skal sammen utvikle kunnskap
om undervisning og læring. Fokus i Oppegård har vært på de grunnleggende ferdighetene lesing,
skriving og regning. I tillegg til skolebasert kompetanseutvikling har alle lærerne i denne satsingen
fått kurs av spesialister fra høyskoler, universitet og fagsentre.
Fem medarbeidere deltar i fagarbeiderutdannelse for assistenter i skole/SFO. De gir gode
tilbakemeldinger både i forhold til opplegg og innhold. Alle medarbeiderne ved OKS har deltatt i
kompetanseheving på det flerkulturelle området gjennom etterutdanningstilbud fra Fylkesmannen. I
tillegg har OKS gjennomført interne kurs om arbeidsretting av norskopplæringen og om undervisning
av analfabeter.
I boligen for enslige mindreårige flyktninger har fire medarbeidere gått på videreutdanning om
«barnevern i et minoritetsperspektiv». Alle barnevernkonsulentene i «kjernebarnevernet» har fått
ekstern veiledning i Kvello-metoden.
Nærværet for tjenesteområdet ligger på 93 %. Til tross for at nærværet er på ønsket nivå er trenden
negativ, og arbeidet med nærvær har høyt fokus for å opprettholde gode nærværstall.
Justert budsjett
2014
Regnskap
2014
Forbruk i %
av just. budsjett
Driftsutgifter
410 231
416 926
101,6 %
Driftsinntekter
-69 487
-79 345
114,2 %
340 744
337 581
99,1 %
Resultatet for grunnskolene isolert viser et netto forbruk på 99 %. Utgiftene ligger på om lag
forventet nivå, mens inntektene er på 116 %. Merinntektene er i all hovedsak knyttet til økte NAVrefusjoner.
Skolene deltar i mange prosjekter som er finansiert av eksterne midler. Prosjektene Ungdomstrinn i
utvikling og Tiltak for bedre læringsmiljø er prosjekter med ekstern finansiering. En ungdomsskole er
også med i Comeniusprosjekter som mottar EU-støtte. ”Den naturlige skolesekken” er et prosjekt i
regi av Universitetet i Oslo der to av skolene i Oppegård deltar. Fra Statens vegvesen har tre
barneskoler fått midler til ordningen «Gå til skolen – tryggere skolevei». To ungdomsskoler er
«Universitetsskoler» noe som blant annet innebærer at de tilbyr praksisplasser til lærerstudenter.
Som kompensasjon for arbeidet med praksisplasser mottar ungdomsskolene tilskudd.
Sofiemyråsen skole hadde et forbruk på 102 % av justert budsjett i 2014. Skolen påbegynte en
omstilling i 2013 som er videreført i 2014. I løpet av perioden er bemanningen redusert med 2,2
årsverk og sett i sammenheng med tilbud ved de andre skolene. Omstillingsprosessen ventes
ferdigstilt i 2015.
OKS hadde i 2014 et forbruk på 103 % i forhold til justert budsjett. Merforbruket skyldes utgifter
knyttet til økt antall deltakere på grunnskolen og deltakere med liten skolebakgrunn.
Barneverntjenesten hadde i 2014 et forbruk på 101 % av justert budsjett. Merforbruket er knyttet til
at refusjonsdekningen for Enslige mindreårige flyktninger (EMF) ble redusert til 80 %. EMF hadde
også et økende antall beboere over 20 år, som ikke gir refusjon fra Bufetat.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 45
4.3
Barnehage
Private barnehager (1,9 %)
17,6 %
Tilrettelagt tilbud (1,2 %)
Kommunale barnehager (14,6 %)
Virksomhet
22 Barnehager, inkl. Åpen barnehage
Fire private barnehager
(inkl. en familiebarnehage)
Totalt i kommunale barnehager
Årsverk
364,9
364,9
kommune
Side 46
Oppegård kommune
Hovedoppgaver
 Ivareta oppgaver lagt til kommunen som
barnehagemyndighet og kommunen som
eier
 Ivareta barnas behov for omsorg og lek
 Fremme læring og danning som grunnlag for
en allsidig utvikling
 Gi muligheter for skaperglede, undring og
utforskertrang
 Utvikle grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter
 Medvirkning tilpasset barnas alder og
forutsetninger
 Bidra til trivsel og glede
 Være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap
 Samarbeide med barnas hjem
Årsberetning 2014
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Helse- og miljøtiltak i den enkelte barnehage
10,0
9,8
10,0
10,0
10,0
Helse- og livsstil som tema i løpet av året, andel
barnehager
100 %
86 %
91 %
100 %
100 %
Ansattes deltakelse i utelek som tema, andel barnehager
100 %
91 %
100 %
100 %
100 %
100 %
95 %
100 %
100 %
95 %
10
5
Ta vare på jorda
Miljøsertifiserte barnehager
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Andel søkere med lovfestet rett til barnehageplass som
har fått retten oppfylt
100 %
100 %
100 %
100 %
Brukertilfredshet barnehage
4,8
5,0
5,0
Oppfølging serviceerklæring- Foresattes tilfredshet med
kvalitet for barnet
4,9
5,1
5,0
Oppfølging serviceerklæring- Tilfredshet med kvalitet
overfor foresatte
4,6
4,8
5,0
100 %
100 %
Oppfølging serviceerklæring- Andel barnehager som i
sine planer omtaler hvordan de arbeider med lek, sosial,
kompetanse, språk, natur, helse- og miljøarbeid
100 %
98 %
100 %
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Dialog
Nærvær
89,7 %
89,0 %
89,1 %
90,9 %
91,0 %
Arbeidsglede
4,7
5,1
Kompetanse
Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent
barnehagelærerutdanning
75,0 %
70,2 %
74,6 %
78,7
100 %
95 %
86 %
100 %
100 %
100 %
Andel virksomheter som har rutiner for å ivareta
forskrift om miljørettet helsevern
Økonomi
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
1
97,2 %
99,6 %
98,2 %
95,8 %
< 100,0 %
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 47
KOSTRA-tall
Oppeg
Oppeg
Oppeg
Ski
Asker
Barnehage
2012
2013
2014
2014
2014
Prioritering
Nto dr.utg pr innbygger 1-5 år i kr, barnehager
113 693 118 340 127 290 125 481 127 896
Dekningsgrader
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
92,6
92,6
93,7
92,4
90,8
84,5
83,9
86,2
85,7
80,6
97,2
97,6
97,6
96,4
96,9
Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i bhg. ekskl. utvalgte
land
82,5
80,6
87,2
85,2
77,7
Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer pr uke
99,4
99,4
99,4
98,8
99,3
Kor. bto drutg til komm. bhg per korrigerte oppholdstime, i kr
48
50
53
51
57
Andel styrere og ped. ledere med godkjent
førskolelærerutdanning
70,2
74,6
78,7
86,2
85,1
Andel ped. ledere med annen pedagogisk utdanning
8,1
8,7
8,0
7,5
8,4
Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene
9,1
10,0
9,5
8,1
11,4
Tilgjengelighet
Andel bhg med åpningstid 10 timer eller mer pr dag1
82,9
87,9
1
I de foreløpige KOSTRA-tallene mangler det nøkkeltall om barnehagenes åpningstid for alle landets kommuner.
Egne nøkkeltall
tjenesteområdet
Antall som ønsker bhg.plass i vårhalvåret på venteliste per
15.2
Antall søker under 3 år som ikke har fått tilbud
Antall søker over 3 år som ikke har fått tilbud
Antall søkere under 3 år som har fått tilbud, takket nei og lagt
inn ny søknad
Antall søkere over 3 år som har fått tilbud, takket nei og lagt
inn ny søknad
2012
2013
Ny fra 2014
K.gr 13 Landet eks
2014
Oslo 2014
127 437
128 584
91,4
81,8
97,3
90,9
81,0
97,1
79,6
98,0
78,8
95,3
57
58
91,3
4,2
9,0
90,9
3,7
7,6
2014
18
78
57
3
14
4
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år økte fra kr 118 340 i 2013 til kr 127 290 i 2014. Lønns- og
prisvekst er hovedårsaken. I tillegg ble to avdelinger ved Hareveien barnehage tatt i bruk fra mars
2014. Til tross for at Oppegård har høyere barnehagedekning bruker kommunen litt mindre per
innbygger 1-5 år enn KOSTRA-gruppe 13. Korrigerte driftsutgifter per oppholdstime, som angir hvor
mye kommunen bruker på å produsere en oppholdstime, viser at de kommunale barnehagene er
effektive med en lav kostnad sett i forhold til KOSTRA-gruppe 13.
Andel barn 1-5 år med barnehageplass viser hvor mange prosent av 1-5 åringer bosatt i kommunen
som har plass per 15.12.2014. Med en andel på 93,7 % er Oppegård den som har høyest
barnehagedekning. Det er på barn 1-2 år forskjellen er størst mellom Oppegård (86,2 %) og KOSTRAgruppe 13 (81,8 %). Det er økt bruk av barnehage blant 2-åringene som er årsaken til at andelen 1-2
åringer med plass i Oppegård økte fra 2013 til 2014. Hele 95,5 % av 2-åringene (barn f. 2012) hadde
barnehageplass 15.12.2014. For 1-åringene (barn f. 2013) er andelen 74 %.
Barnehagen er en viktig arena for integrering og språkutvikling for minoritetsspråklige barn.
Oppegård har høyere bruk av barnehage blant minoritetsspråklige enn sammenligningskommunene.
Andel pedagogiske ledere og styrere med godkjent utdanning økte fra 74,6 % i 2013 til 78,7 % i 2014.
Dette er den høyeste andelen kommunen har hatt siden 2006. 133 av 169 pedagogiske ledere og
styrere har nå godkjent barnehagelærerutdanning. Selv om andelen med godkjent utdanning har økt
mer enn 4 prosentpoeng hvert av de siste to årene ligger Oppegård fortsatt lavt sammenlignet med
KOSTRA-gruppe 13 (91,3 %). Forskjellen er imidlertid mindre nå enn tidligere.
Side 48
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
11 av de 36 pedagogiske lederne som ikke har godkjent utdanning har annen treårig pedagogisk
høgskoleutdanning. Med 8 % som har annen pedagogisk utdanning er Oppegård på nivå med Ski og
Asker, men ligger betydelig høyere enn KOSTRA-gruppe 13.
Barnehage
Oppegård 2014
K.gr 13 2014
Ski 2014
Asker 2014
Andel ped. ledere med
annen pedagogisk utd.
Andel styrere og ped.
ledere med godkjent
førskolelærerutd.
Kor. bto drutg til komm.
bhg per korrigerte
oppholdstime, i kr
Andel min.språklige
barn 1-5 år i bhg.
ekskl. utvalgte land
Andel barn 1-5 år
med bhg.plass
225
200
175
150
125
100
75
50
25
0
Alle barnehagene har opprettholdt sin miljøsertifisering. To av barnehagene, Hareveien og
Rognebærlia, er Miljøfyrtårn i tillegg til Grønt Flagg. De øvrige 20 barnehagene har Grønt Flagg
sertifisering.
Det er fastsatt ti helse- og miljøtiltak som er felles for alle
barnehagene. Samtlige barnehager har gjennomført alle
tiltak. Tiltakene er vist i tabellen til høyre.
Alle barnehagene har også hatt personalets deltakelse i utelek
og helse og livsstil som tema i løpet av året.
Som del av kommunens arbeid med rehabilitering og
fornyelse av kommunale barnehager flyttet Augestad
barnehage avdeling Øståsen inn i nytt bygg i mars 2014. I juni
flyttet de tre avdelingene ved Grønliåsen barnehage over i et
midlertidig barnehagebygg som er etablert på Ødegården.
«Gamle» Grønliåsen ble revet og nytt barnehagebygg med
seks avdelinger, «Nye Ødegården», er under oppføring og skal
være klart for innflytting høsten 2015.
Helse- og miljøtiltak i barnehagene
 Barna skal delta i kildesortering av papir,
papp, plast, metall og glass
 Barnehagen skal ha gode rutiner for lufting
 Barna skal lære gode rutiner for vask av
hender
 Barna skal hjelpe til med å holde naturen
og nærmiljøet rent
 Barnehagen skal ha gode rutiner for
renhold av leker og utstyr
 Barnehagen skal medvirke til gode
kostvaner
 Barnehagen skal benytte smågrupper for
bl.a. å fremme positivt samspill
 Dagsrytmen skal gi barna mulighet for
veksling mellom aktivitet og hvile
 Barna skal ut på tur hver uke
 Barna skal sikres grovmotoriske
utfordringer i hverdagen
Oppegård kommune har hatt full barnehagedekning etter den nasjonale definisjonen i ti år. Alle med
lovfestet rett til plass ble ivaretatt også i 2014. Kommunen sitt mål er å tilby barnehageplass
fortløpende gjennom året. Per 15.2.2014 var det 60 barn på venteliste, med ønsket oppstart i løpet
av våren, som ikke hadde fått tilbud om barnehageplass. Augestad barnehage avdeling Øståsen holdt
til i to avdelinger ved Hareveien barnehage frem til de flyttet over i nytt bygg. Plassene som ble
frigjort ved Hareveien da Øståsen flyttet, ble tildelt nye søkere våren 2014. Dette, i tillegg til at
årskullet født i 2013 var spesielt lavt, bidro til meget god kapasitet høsten 2014 og vil bidra til kortere
venteliste også våren 2015.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 49
I løpet av året ble det avklart at Greverudlia barnehage blir neste «nye» barnehage. Kapasiteten
utvides fra fire til seks avdelinger. Kommunestyret ga i juni 2014 også tilsagn om tilskudd til en privat
bedriftsbarnehage med fire avdelinger på Rosenholm Campus. Kommunen vil med dette ventelig ha
nok plasser til å innfri kommuneplanens mål om å tilby plass fortløpende. Ny barnehage som lå inne i
2018 ble tatt ut ved revisjon av investeringsprogrammet.
For å bistå og styrke barnehagene i arbeidet med å legge til rette tilbudet for barn med særskilte
behov og sikre riktig bruk av knappe ressurser ble 0,3 årsverk høsten 2014 omdisponert til veiledning
av barnehager som trenger det. Det er spesialpedagog som står for veiledningen og
tilbakemeldingene har vært svært positive. Verktøy som brukes ved søknad om ekstra ressurser er
forbedret.
Snittresultatet for brukerundersøkelsen ble 5,0 på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært
fornøyd). Det er en fremgang på 0,2 fra forrige undersøkelse i 2012. Foreldrene er svært fornøyd
med barnas trivsel (5,1) og åpningstidene (5,6). Barn og foreldre behandles med respekt (5,3) og det
er også stor tilfredshet med barnehagens innhold (4,9). Det fysiske miljøet er som tidligere den
kategorien som får lavest score (4,4). Brukerundersøkelsen er fulgt opp i den enkelte barnehage. I
tillegg ble det gjennomført en erfaringsdeling for virksomhetslederne på området «Informasjon».
Administrasjonen har også startet med analyse av svar på spørsmålene under kategorien «Fysisk
miljø», der resultat for kommunen ligger betydelig lavere enn snittet for landet.
Kosttilbudet i barnehagene ble endret fra 1.8.2013. Ordningen ble evaluert i 2014. Basert på
evalueringen ble det i desember 2014 kunngjort konkurranse om produksjon og levering av varm mat
til barnehagene en gang per uke. Det tas sikte på at ordningen starter opp våren 2015. Tilfredshet
med mattilbudet er for øvrig det enkeltspørsmålet som hadde størst fremgang i brukerundersøkelsen
(fra 3,4 i 2012 til 4,6 i 2014). Mattilbudet er et område det er jobbet med siden brukerundersøkelsen
i 2012.
I Handlingsprogram 2014-2017 var det lagt opp til at tjenesteområdet skulle jobbe med
implementering av ny/ endret lov om barnehager. Kunnskapsdepartementet vedtok imidlertid å
samkjøre revisjon av rammeplan for barnehagen med gjennomgang av barnehageloven. Høring om
rammeplanen ble utsatt til 2015 med sikte på iverksetting i 2016.
Medarbeidere med annen treårig pedagogisk utdanning som har dispensasjon fra kravet om
barnehagelærerutdanning kan ved å ta videreutdanning i barnehagepedagogikk på 60 studiepoeng
tilsettes fast som pedagogiske ledere. Seks personer startet på denne utdanningen høsten 2014. Av
dem er en tilsatt i privat barnehage og de fem øvrige i kommunale barnehager.
For å øke andelen med godkjent utdanning har Oppegård kommune også satset på
arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Fem assistenter / fagarbeidere startet på utdanningen
høsten 2013. Ytterligere tre startet i 2014.
Tilbudet om veiledning for nyutdannede barnehagelærere er videreført. Fire nyansatte har deltatt i
veiledningsgruppe fra høsten 2014.
Tjenesteområdet har en egen rekrutteringsgruppe. Gruppa jobber med forbedring av opplegget for
rekruttering. I 2014 har de arbeidet spesielt med å forbedre ansettelsesprosessen. På slutten av året
ble det satt ned en arbeidsgruppe som skal oppdatere rollebeskrivelsene tjenesteområdet har for
ulike ansattgrupper. Det er rollebeskrivelsen for pedagogisk leder som skal revideres først.
Stillingsbenevnelsene er for øvrig også gjennomgått. Foranledningen var at førskolelærer nasjonalt
har endret til barnehagelærer.
Side 50
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Fire virksomhetsledere fullførte den nasjonale lederutdanningen for styrere i 2014. Med det har
totalt seks av lederne tatt styrerutdanningen. Det var ingen nye som startet på studiet i 2014.
22 medarbeidere i barnehagene startet høsten 2014 med bedriftsintern fagarbeideropplæring.
Kommunen søkte om og fikk kr 250 000 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til å gjennomføre
opplegget.
Lokal kompetanseplan for 2014 ble utarbeidet med utgangspunkt i kunnskapsdepartementets
kompetansestrategi for 2014-2020. Kommunen har i sin plan fokusert på pedagogisk ledelse og
språkmiljø. Tiltak i planen er for ansatte i både kommunale og private barnehager og finansieres av
statlig øremerket tilskudd i tillegg til kommunens egne midler.
Samarbeidsavtalen barnehagene har med helsestasjonene ble revidert i løpet av 2014. Det ble også
gjort en mindre justering i avtalen med barneverntjenesten.
Nærværet i barnehagene har hatt en positiv trend og har økt fra 89 % i 2012 til 90,9 % ved utgangen
av 2014. For blant annet å styrke jobbnærværet og forebygge og redusere sykefraværet ble det
inngått et samarbeid med NAV Arbeidslivssenter i 2014. Ni barnehager startet et kursopplegg i regi
av Arbeidslivssenteret høsten 2014.
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Justert budsjett
2014
258 995
-51 500
207 495
Regnskap
2014
260 899
-62 191
198 709
Forbruk i %
av just. budsjett
100,7 %
120,8 %
95,8 %
Tjenesteområdet har et netto mindreforbruk på 8,8 mill kr.
Barnehagene har hatt god budsjettdisiplin i 2014. Økte refusjoner fra NAV i forhold til justert
budsjett er hovedårsaken til merinntektene.
2014 var det siste året som tilskuddet til private barnehager ble beregnet med utgangspunkt i
kommunens budsjetterte kostnader for kommunale barnehager. Planen var å ta en større
gjennomgang av rutiner og verktøy for tilskudd til private i forbindelse med at kommunen fra
1.1.2015 skal bruke pris- og kostnadsjustert regnskap to år tilbake i tid som grunnlag for
tilskuddsberegning. Kunnskapsdepartementet varslet at tilskuddsordningen kan bli endret igjen
allerede fra 2016. Administrasjonen avgrenset derfor gjennomgangen av rutiner og verktøy til
nødvendige tilpasninger til justert forskrift. Det ble utbetalt samlet om lag 21,9 mill kr i tilskudd til
drift av private barnehager i 2014.
Tilskuddet fordeler seg slik:
Tilskudd private barnehager 2014
kroner
Ordinært tilskudd til drift
Tilskudd til moderasjonsordninger – foreldrebetaling
Tilskudd til ekstra ressurser – barn med særskilte behov
Refusjoner til andre kommuner for barn med plass i privat bhg i
annen kommune
Refusjoner fra andre kommuner for barn med plass i privat bhg
i Oppegård
Årsberetning 2014
19 865 234
227 848
733 545
1 454 454
-356 566
Oppegård kommune
Side 51
4.4
Pleie og omsorg
PLO prosjekter, samhandling
sykehus (2,2 %)
Høyås bo og rehab.senter (5,9 %)
Omsorgsboliger (2,5 %)
23,8 %
Bjørkås sykehjem (2,7 %)
Hjemmetjenesten (5,0 %)
Greverud sykehjem (5,5 %)
Virksomhet
Tre sykehjem
Tre dagaktivitetssentre
Hjemmetjeneste
Omsorgsboliger
Seniorsentre
Totalt
Årsverk
205,6
15,0
85,5
40,3
4,1
350,5
Hovedoppgaver
 Pleie, omsorg og hjelp i hjem og institusjon
 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
 Behandling og rehabilitering
 Botilbud i og utenfor institusjon
 Forebygging
Oppegård kommune.
Side 52
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
4.4.1. Målekart for tjenesteområdet
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
35
5
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Brukertilfredshet PLO: beboere på institusjon
5,1
Brukertilfredshet PLO pårørende av beboere på
institusjon
4,5
Brukertilfredshet hjemmetjenesten
5,0
Antall besøkende på seniorsentrene
1 400
2011
2012
2013
2014
1 700
Mål
2014
1
Arbeidsglede
4,7
4,8
Dialog
Nærvær
90,1 %
89,5 %
91,0 %
91,4 %
91,0 %
53,0 %
62,8 %
60 %
Arbeidsformer og nytenkning
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse - PLO
Økonomi
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
1
103,1 %
100,9 %
99,9 %
99,8 %
< 100,0 %
Ski
2014
Asker
2014
KOSTRA-tall
Pleie og omsorg
Pleie- og omsorgstjenestene samlet
Nto dr.utg pr innb i kr, pleie- og omsorgstj
Nto dr.utg pleie og omsorg i % av kommunens totale nto dr.
utg
Institusjoner (f253+261) - andel av nto dr.utg til pleie og
omsorg
Tjenester til hjemmeboende (f254)- andel av nto dr.utg til
plo
Aktivisering, støttetj (f234) - andel av nto dr. utg til plo
Kor. bto dr.utg pr mottaker av komm pleie og omsorgstj
Hjemmetjenesten
Mottakere av kjernetj til hjemmenboende, pr 1000 innb 6779 år
Mottakere av kjernetj til hjemmenboende, pr 1000 innb 80
år og over
Kor. bto dr.utg pr mottaker av kjernetjenester til
hjemmeboende
Institusjoner for eldre og funksj.hemmede
Dekninsgrader
Plasser i institusjon i % av innb 80 år og over
Kor. bto dr.utg, institusjon, pr komm plass
Årsberetning 2014
Oppeg
2012
Oppeg
2013
Oppeg
2014
K.gr 13
2014
Landet eks
Oslo 2014
12 435
13 124
14 227
12 881
14 724
14 980
16 404
29,0
28,5
29,8
26,6
29,5
30,8
31,6
48,8
49,8
48,4
49,4
44,1
43,2
44,6
42,2
9,0
379 213
42,2
8,1
390 106
44,5
7,1
395 636
43,9
6,7
518 637
46,1
9,8
477 144
51,1
5,7
396 252
50,2
5,3
394 330
53
53
49
32
39
62
69
256
249
261
188
235
314
333
196 646
202 659
221 160
325 017
272 437
238 314
239 448
17,7
18,8
21,5
23,4
16,5
16,8
18,4
926 070
967 412
844 410
905 370 1 712 652 1 062 286
1 034 896
Oppegård kommune
Side 53
Egne nøkkeltall
tjenesteområdet
Antall brukere med vedtak hjemmespl
Antall mottakere av prakt. bistand
Antall mottakere av trygghetsalarmer
Antall utrykninger/telefonkontakter håndtert av
hjemmesykepleien
Antall utrykninger håndtert av eksternt vaktselskap
Antall sykehjemsplasser som kommunen disponerer (inkl.
15 dobbelrom)
Antall omsorgsboliger med heldøgns bemanning
2012
2013
2014
Ny fra 2014
647
314
322
620
312
340
5
617
303
358
7 406
0
5 548
2
7 127
1
182
69
182
69
212
69
Tjenestetilbudet innenfor pleie og omsorg er hovedsakelig knyttet til personer over 67 år. KOSTRAtallene inkluderer også funksjonshemmede (TILFU – tiltak og tjenester for funksjonshemmede) og
personer med psykiske lidelser (psykisk helsetjeneste).
Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgsformål har økt og viser at Oppegård har prioritert
tjenesteområdet de senere årene. Prosentvis bruker kommunen 1,3 prosentpoeng mer på
omsorgstilbud til innbyggerne i 2014 sammenlignet med 2013. Fordelingen av andelen netto
driftsutgifter viser en økning i andelen brukt på hjemmeboende tjenester, mens andelen brukt til
institusjonstjenester og aktivisering /støttetjenester synker. Dette henger blant annet sammen med
at nye plasser på Høyås ble tatt i bruk sent på året.
Brutto korrigerte driftsutgifter viser hva kommunens egen tjenesteproduksjon koster per enhet. På
lik linje med sammenligningskommunene viser driftsutgiftene en økende tendens de siste tre årene.
Driftsutgifter per mottaker av pleie- og omsorgstjenester ligger lavere enn
sammenligningskommunene. Resultatet gjenspeiles også i brutto driftsutgifter til institusjons- og
hjemmetjenester som viser lavere utgifter enn de kommunene Oppegård sammenligner seg med.
Relativt lave driftsutgifter kan tyde på at kommunen går i retning av en mer effektiv
omsorgstjeneste, både for sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg. Åpning av nye heldøgns plasser
sent på året bidrar til lavere enhetskostnader. Nøkkeltallene som knytter seg til omsorgstjenestene,
og spesielt hjemmebasert omsorg, er imidlertid krevende å bruke i en kommunesammenligning, fordi
disse tallene inneholder tjenester som ikke uten videre lar seg sammenligne (hjemmesykepleie,
praktisk bistand, utgifter til omsorgsboliger med heldøgnsomsorg til eldre, utviklingshemmede,
psykisk helse, omsorgslønn og personlig assistent).
Dekningsgraden gir uttrykk for hvor stor andel av de ulike aldersgruppene som mottar tjenester eller
institusjonsplasser. Av kommunens innbyggere over 80 år som bor hjemme og som mottar tjenester,
får tre av ti tjenester. Utviklingen de siste årene viser at det er flere og flere innbyggere over 80 år
som mottar hjelp hjemme.
Pleie og omsorg
Oppegård 2014
K.gr 13 2014
Ski 2014
Asker 2014
Side 54
Kor. bto dr.utg,
institusjon, pr
komm plass
Kor. bto dr.utg pr
mottaker av
kjernetjenester til
hjemmeboende
Kor. bto dr.utg pr
mottaker av komm
pleie og omsorgstj
Nto dr.utg pr innb i kr,
pleie- og omsorgstj
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Seniorsentrene er et lavterskeltilbud som tilbyr mange og varierte aktiviteter i grupper eller
individuelt. Det har vært en økende interesse for tilbudene ved seniorsentrene, men det er
fremdeles en utfordring å rekruttere de yngre pensjonistene (forebyggingsperspektiv). I 2014 er det
etablert nye aktivitetstilbud, blant annet matkurs for menn og iPad-opplæring. Det ble også arrangert
åpen fallforebyggende dag med rundt 100 deltakere. Seniorkontakten driver forebyggende arbeid og
har et tett samarbeid med seniorsentrene.
I tillegg til seniorsentrene satser kommunen på kultur- og aktivitetstilbud til beboere i de bemannede
omsorgstilbudene ved å ha et bredt tilbud med blant annet malerkurs, sangkvelder, kor, leseombud,
kinokveld og utflukter.
Oppegård kommune har nå tre års erfaring med implementering av nytt lovverk og bruk av
virkemidler knyttet til Samhandlingsreformen. I 2014 har kommunen fokusert på folkehelse, blant
annet gjennom et omfattende forebyggende arbeid og utarbeidelse av ulike planer og
situasjonsrapporter.
Arbeidet med å se på bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger ble igangsatt i 2014. Nytt
omsorgsbygg er under planlegging, der det vurderes ulike løsninger med velferdsteknologi. Dagens
avtale om trygghetsalarmer utløper i 2016. Omsorgstjenestene vil fortsette å arbeide med å
videreutvikle dagens trygghetsalarmer og tilrettelegge for en plattform som blant annet øker
brukernes trygghet og bevegelsesfrihet frem mot ny avtale.
I omsorgsboligen på Greverud er det montert alarmer/varslere på enkelte av beboernes ytterdører
for å hindre “nattevandring” og det gjør det mulig for beboerne å bo hjemme lenger. På hvert
pasientrom i det nye tilbygget på Høyås ble det montert skjermer som gir tilgang på fagsystemet
Gerica og pasientenes tiltaksplan på en enkel og oversiktlig måte. Høyås sør (nybygget) tok i bruk
eRom i 2014, mens det planlegges eRom-bruk for kommunens øvrige sykehjem i årene som kommer.
Høsten 2014 ble hjemmetjenestens PDA-er (Personlig Digital Assistent) byttet ut med nyere
versjoner som innebærer ytterligere forbedring av blant annet arbeidsflyten med tids- og
funksjonsplanlegging, økt tilgjengelighet og kommunikasjonsmuligheter.
I perioden 2010 til 2014 har andel eldre over 80 år i Oppegård økt med 10 %. I følge prognosene vil
andel eldre over 80 år i Oppegård øke med 152 % frem mot 2040. Rådmannen har kontinuerlig fokus
på utvikling av kommunens pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester slik at den til enhver tid har
tilstrekkelig kapasitet. Oppegård har en ambisjon om å ha antall bemannede boliger (sykehjem og
omsorgsboliger) tilsvarende 25 % av eldre over 80 år. Kommunestyrets mål om at kapasiteten skal
følge den demografiske utviklingen er tatt med i den langsiktige planleggingen. 25 % dekningsmål
medførte et behov for 288 plasser (inklusiv 10 samhandlingsplasser) i 2014.
Heldøgns boenheter i sykehjem og omsorgs-boliger
Eldre 80 +
Behov 25 % (av 80 +) pluss 10 samhandlingsplasser
Nåværende inkl nye plasser Høyås
Behov nye plasser
Nye plasser/boliger:
Omsorgsboliger med bemanning (Edv. Griegs vei) 1
Utvidelse Greverud sykehjem
Manglende plasser (-) til over (+)
1
Det er usikkerhet knyttet til antall boenheter
Årsberetning 2014
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2022 2024 2025
1 073 1 110 1 132 1 158 1224 1 280 1 390 1 502 1 682 1 781
278
288
293
300
316
330
358
386
431
455
251
281
281
281
281
281
281
281
281
281
-27
-7
-12
-19
-35
-49
-77 -105 -150 -174
49
-27
-7
-12
Oppegård kommune
-19
- 35
0
49
64
36
49
64
8
49
64
-37
49
64
-61
Side 55
Tabellen på forrige side viser at kapasiteten på bemannede heldøgnsplasser økte fra 23 % (2013) til
25 % da disponible plasser på Høyås ble tatt i bruk høsten 2014. Det vil likevel være behov for flere
plasser frem mot 2025.
Tjenestetilbudet i Oppegård er i stor grad basert på hjelp i eget hjem og bistand i omsorgsbolig eller
sykehjem. Hjemmesykepleien har de senere årene fått yngre pasienter hvor omsorgsoppgavene er
blitt mer spesialiserte og tidsforbruket hos hver enkelt er økende. I 2013 hadde 21,1 % av
mottakerne under 66 år omfattende behov for hjemmetjenester. Fra 2012 til 2014 økte antall
pasienter med behov for bistand som ble utskrevet fra sykehuset, og tatt i mot av hjemmetjenesten
med 56 %. Oppgaveveksten er delvis kompensert gjennom styrking av tjenesten i samme periode.
Oppegård har 64 dagaktivitetsplasser fordelt på kommunens tre institusjoner. I 2014 ble kapasiteten
fullt utnyttet. For å kunne tilby tjenester på riktig omsorgsnivå («omsorgstrappen»), arbeider en
arbeidsgruppe med å se på muligheter for å videreutvikle, både de nye plassene kommunen skal
åpne i 2015 (Høyås), og kommunens eksisterende dagaktivitetsplasser. Rådmannen planlegger nytt
dagaktivitetstilbud i Edv. Griegs vei 7-9.
De fleste beboerne på sykehjemmene har demenstilstander. Tre boenheter på sykehjemmene er
skjermede enheter for demente med betydelige atferdsproblemer. Behov for denne type plasser er
økende og kommunen har startet arbeidet med å gå gjennom kommunens bemannede
omsorgsplasser med tanke på en ytterligere differensiering. Gjennomgang av plassene og arbeidet
med å videreutvikle plasstilbudet fortsetter i 2015.
Fra 2016 får kommunene plikt til å ha et øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette tilsier at pasienter med
kjente sykdommer ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. I
2014 har Oppegård, i samarbeid med andre Follo-kommuner, arbeidet med å planlegge et
lokalmedisinsk senter i Ski. Senteret er planlagt ferdigstilt i andre halvår 2016. Follo-kommunene må
finne midlertidige løsninger fra 1.1.2016 til åpning av nye lokaler.
Omsorgstjenestene har i 2014 satset på å heve det generelle kompetansenivået ved å ha et bredt
opplæringstilbud; førstehjelp, legemiddelhåndtering, forebygging og stell av sår, forebygging av
stress, oppfølging av pasienter med diabetes, ferievikaropplæring, dokumentasjon og kartlegging av
behov. I tillegg ble det satset på å utvikle ressurspersoner med spesialkompetanse gjennom
videreutdanning innenfor vold og trusler, eldreomsorg, demensomsorg, diabetes, psykisk helse,
lindrende pleie og kreftomsorg.
42 medarbeidere deltok i studiegrupper om demensomsorg i 2014. Virksomhetene har også
samarbeidet med utdannings- og forskningsinstitusjoner om ulike utviklingsprosjekter.
Utviklingsarbeidet i pleie- og omsorgstjenestene resulterte i flere nominerte til prisen Årets
fagutvikler 2014 som deles ut at Kompetansehjulet i Follo. I tillegg har aktivitørene og
kulturkontaktene samarbeidet med blant annet kulturskolen og frivillige organisasjoner som
Nasjonalforeningen, Follo demensforening og Folkeakademiet Oppegård om ulike aktiviteter.
I 2014 hadde kommunen rundt 60 elektroniske meldinger daglig via Helsenett. De elektroniske
meldingene har erstattet tidligere postforsendelser i papir og medfører en raskere, sikrere og mer
kvalitativ informasjonsflyt mellom fastleger, sykehus og kommunen.
Arbeidsmetoder for å heve kvaliteten og sikre god informasjonsflyt gjennom å innføre en modell for
helthetlige tjenestetilbud i hjemmetjenesten startet i 2014. Implementering av modellen og
sjekklister for informasjonsinnhenting ved overganger i pasientforløpene ble tatt i bruk i desember.
Implementeringen og informasjonsarbeidet vil fortsette i 2015.
Side 56
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Arbeidet med å heve gjennomsnittlig stillingsprosent for ansatte ved turnusarbeidsplasser har vært
krevende. Gjennom fokus på å sikre involvering og eierskap til prosessen fra den enkelte
medarbeider har nye arbeidstidsordninger ved flere tjenestesteder ført til en positiv utvikling i 2014.
Noen virksomheter er fremdeles i startfasen, og vil i løpet av 2015 innføre nye arbeidstidsordninger
med sikte på å nå målet om gjennomsnittlig stillingsprosent på 65 % innen 2017.
Distriktsrevisjonen gjennomførte i 2014 en forvaltningsrevisjon vedrørende Samhandlingsreformen i
kommunen, og fant at kommunen står for et omfattende forebyggende arbeid, deltar i et
omfattende regionalt samarbeid og Oppegård håndterer de utskrivningsklare pasientene på en god
måte. Rapporten gir kommunen en bekreftelse på at satsingen i helse- og omsorgstjenestene har gitt
endringer i ønsket retning.
Justert budsjett
2014
Regnskap
2014
Forbruk i %
av just. budsjett
Driftsutgifter
314 611
328 673
104,5 %
Driftsinntekter
- 45 763
- 60 353
131,9 %
268 848
268 320
99,8 %
Samlet fremstår tjenesteområdet med et forbruk som tilsvarer 99,8 % av justert budsjett.
I 2014 avsatte kommunestyret 24,1 mill kr til medfinansieringsordningen. Kommunen betaler et
månedlig a-konto-beløp som i 2014 beløp seg til totalt 23,7 mill kr. Det er usikkerhet knyttet til den
faktiske kostnaden. Endelig avregning for 2014 finner sted i 2015. I stats- og nasjonalbudsjettet er
det vedtatt å avvikle ordningen med kommunal medfinansiering fra 2015.
Antall utskrivningsklare pasienter med bistandsbehov økte med 78 personer (14,4 %) i 2013 og
ytterligere 73 personer (11,8 %) i 2014. Totalt var det 691 utskrevne personer med bistandsbehov til
Oppegård i 2014, noe som innebærer at kommunen tok i mot i snitt to pasienter daglig. Kommunene
overtok fra 2012 det finansielle ansvaret fra første døgn en pasient er meldt utskrivningsklar fra
sykehuset. Et etterslep på 207 døgn fra 2013 ble kommunen først fakturert for i juli 2014. Oppegård
har hatt 184 «betaldøgn» i 2014.
Det var opprinnelig lagt inn midler til helårsdrift i forbindelse med utvidelsen av Høyås boog
rehabiliteringssenter. Utsatt oppstart medførte omdisponering av midler til kjøp av utenbygds
plasser, jf også kommentarer under tjenesteområdet for stab/støtte.
Oppegård kommunes omsorgstjenester skal utnytte sine ressurser og utvikle tjenestene slik at
kommunen best mulig møter befolkningens behov. Innovasjon og nyskapning innen tjenesteytingen
skal bidra til bedre utnyttelse av ressursene. Rådmannen vil gjennom produktivitetsforbedringer
sikre et fortsatt godt tjenestetilbud og gi rom til nye satsinger. Denne tilnærmingen er påbegynt,
men ikke gjennomført fullt ut i 2014. Rådmannen angir i Handlingsprogram 2015–2018 prioriterte
tiltak for å bedre ressursutnyttelsen og videreutvikle tjenestetilbudet innen pleie- og
omsorgstjenestene.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 57
4.5
Sosial
Psykisk helsetjeneste (2,1 %)
TILFU (8,3 %)
10,8 %
NAV Oppegård (4,7 %)
0
Virksomhet
NAV Oppegård
Tiltak for funksjonshemmede (TILFU)
Totalt
Årsverk
20,4
32,0
101,0
153,4
Utgjør 9 % av samlet antall årsverk i Oppegård
kommune.
Side 58
Sosial felles (-4,3%)
Hovedoppgaver
 Yte tjenester til personer med nedsatt
funksjonsevne og deres familier, blant
annet ved dagsentertilbud, avlastning,
støttekontakt, omsorgslønn,
miljøarbeidertjeneste og ulike botiltak
med bemanning.
 Yte bistand til mennesker med psykiske
lidelser, rusavhengighet, deres familier og
nettverk gjennom rehabilitering og
aktivisering, ved dagtilbud og boligtiltak.
 Forebygging og opplysningsarbeid
 Ivareta statlige arbeids- og
velferdsordninger og kommunale sosiale
tjenester
 Mottak og bosetting av flyktninger
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Deltakere på informasjonsarrangement under
verdensdagen for psykisk helse
640
465
440
507
550
0
5
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
God kvalitet - og avklart forventingsnivå
Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet
Nye klienter i sosialtjenesten m/avsluttede saker innen
fire måneder
Brukertilfredshet NAV
44
42
40
44
30
72 %
72 %
75 %
76 %
75 %
4,2
4,8
4,7
4,8
4,5
38 %
65 %
33 %
80 %
Brukertilfredshet psykisk helsetjeneste
5,1
Brukertilfredshet TILFU - pårørende
4,6
Flyktninger 18-55 år som etter avsluttet
introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning
Flyktninger over 18 år som etter fem år er i arbeid eller
utdanning
80 %
69 %
56 %
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Dialog
Nærvær
91,2 %
90,1 %
91,2 %
91,3 %
93,0 %
6
7
1,7 mnd
2,5 mnd
2,0 mnd
48 %
58 %
60 %
Arbeidsglede
4,8
4,9
Kompetanse
Antall ansatte som gjennomfører
helsefagarbeiderutdanning (TILFU)
Saksbehandlingstid for klagesaker - NAV
1,6 mnd
3,0 mnd
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse - TILFU
Økonomi
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
1
100,0 %
96,8 %
101,2 %
99,5 %
< 100,0 %
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 59
KOSTRA-tall
Sosial
Sosialtjenesten
Nto dr.utg til sosialtjenesten pr innb
Andel sosialhjelpsmottakere i fht innbyggere (%)
Bto dr.utg pr sosialhjelpsmottaker (kr)
Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer
Gj snittlig stønadslengde, mottakere 18-24 år (mnd)
Egne nøkkeltall
tjenesteområdet
Oppeg
2012
Oppeg
2013
Oppeg
2014
1 319
1,4
106 816
31
3,0
1 493
1,4
112 246
31
4,0
1 539
1,4
119 296
32
3,6
2012
2013
2014
Ny fra 2014
Ski
2014
1 836
2,4
84 191
45
4,9
Asker
2014
K.gr 13
2014
1 591
1,7
105 966
39
5,0
2 044
36
Landet eks
Oslo 2014
1 895
2,5
86 368
34
0
TILFU
Antall brukere under 18 år
Antall brukere totalt
Antall nye brukere
Antall brukere
Antall nye brukere
Individuelle planer (IP)
NAV
Antall sosialhjelpsmottakere
Antall nye brukere
52
58
56
175
189
165
11
14
19
209
90
32
229
65
33
205
88
19
359
96
374
103
371
109
Antall sosialhjelpsmottakere i Oppegård ligger stabilt fra foregående år. Dette samsvarer med at
driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbyggere har økt marginalt, men utgiftene i Oppegård ligger
fortsatt lavere enn sammenligningskommunene. Av de 371 som mottok sosialhjelp i 2014, var 91
barnefamilier.
Oppegård kommune karakteriseres ved at stønadsbeløpene er høyere per mottaker enn i Asker og
Ski, men at stønadslengdene er kortere enn de andre kommunene. Stønadslengden for de yngste
mottakerne er i snitt redusert fra 4,0 til 3,6 måneder sammenlignet med 2013.
Antall brukere med behov for ytelser etter lov om sosiale tjenester i NAV Oppegård har vært relativt
stabilt de siste tre år.
I Psykisk helsetjeneste er det et økende antall brukere under 35 år med sammensatte og langvarige
problemer. Antall individuelle planer (IP) er ut fra en streng definisjon: Bruker skal selv ønske og
samtykke til IP, og IP skal også være «brukers verktøy». Når antall planer går ned fra 2013, viser det
at færre brukere som ønsker/samtykker til IP som verktøy. Virksomhetene er etter loven pålagt å
koordinere langvarige og sammensatte tjenester.
TILFU får en jevn økning av nye brukere, selv om totaltallet er noe redusert. De fleste nye brukerne er
barn og unge med ulike bistandsbehov som medfører økt etterspørsel etter avlastning og
miljøarbeidertjeneste.
NAV Oppegård har i gjennomsnitt hatt 224 brukere per måned i tiltak som arbeidspraksis, utdanning,
lønnstilskudd, skjermede tiltak og varig tilrettelagt arbeid. Det har vært en liten nedgang siden 2013
da det var 239 brukere i ulike tiltak i gjennomsnitt per måned.
Side 60
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Verdensdagsarrangementene i 2014 hadde hovedfokus på hverdagsstress og psykisk helse. Ulike
kommunale virksomheter samarbeidet om arrangementer på Tårnåsen aktivitetssenter og i Kolben.
Det er foreløpig ikke kommet i gang partnerskapsavtaler med frivillige eller næringslivet innenfor
tjenesteområdet. Psykisk helsetjeneste har imidlertid hatt god erfaring med å benytte personer med
brukererfaring i ulike kurs og undervisningssammenhenger.
NAV Oppegård har gitt råd og veiledning av kortere varighet i 292 saker mot 246 saker i 2013. Dette
er et viktig forebyggende arbeid. Tallene nedenfor viser økonomisk rådgivning de siste fem år.
Nye saker
Avsluttede saker
Venteliste per 31.12
2010
97
101
19
2011
100
97
11
2012
79
92
3
2013
72
76
0
2014
71
69
0
Økonomisk rådgivning skal være lett tilgjengelig for de som har behov for tjenesten. Flere tar kontakt
direkte uten å gå via andre etater eller virksomheter. Gjennom Oppegård kommunes nettside og
NAV sin landsdekkende telefontjeneste GJELD800, får mange rask kontakt med virksomheten.
Andelen nye NAV-brukere som er selvhjulpne etter fire måneder viser en svak økning for tredje år på
rad.
NAV Oppegård samarbeider tett med Eiendom om bruk av startlån. Dette gjør at flere innbyggere
klarer å beholde boligen etter å ha kommet i en vanskelig gjeldssituasjon.
Oppegård kommunestyre vedtok å ta i mot 40 flyktninger, inkludert enslige mindreårige, i 2014.
Faktisk bosatte ble 42 hvorav tre var enslige mindreårige. Av de 42 mottatte flyktningene var 26
under 18 år, inkludert enslige mindreårige. I tillegg kom 11 på familiegjenforening i 2014.
Andelen flyktninger som etter to og fem år etter bosetting i kommunen er i arbeid /utdanning er
lavere i 2014 enn foregående år. Det var 26 brukere som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2014.
Av disse kom sju i arbeid og tre til utdanning. Av de 16 som ikke kom i arbeid eller utdanning har ti
fremdeles manglende norskkunnskaper og seks har store omsorgs-/familieoppgaver.
Oppegård kvalifiseringssenter har i 2014 arbeidet med arbeidsretting av norskundervisningen, blant
annet ved bruk av språktreningsplasser. NAV Oppegård ansatte i juli 2014 en egen
markedskoordinator som gjennom tettere kontakt med arbeidsgiverne og introduksjonsdeltakerne
arbeider for å få flere i ut i jobb. NAV Oppegård og Oppegård kvalifiseringssenter samarbeider for å
få til et mer arbeidsrettet og fleksibelt introduksjonsprogram.
Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om arbeidsrettede aktiviteter, opplæring og individuell
oppfølging, for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Deltakelse gir rett til kvalifiseringsstønad.
Antallet brukere har steget siste tre år. Av de 23 brukerne som avsluttet programmet i 2014 har 11
kommet i arbeid, en er læring, en er innvilget uføretrygd, tre er innvilget arbeidsavklaringspenger, en
har startet på skole, to har gått over på tiltakspenger/sosialhjelp, tre er utskrevet grunnet fravær og
en har flyttet ut av kommunen.
Skiveien 51 er et botilbud for seks beboere med nedsatt boevne og som har rus -og/eller psykiske
problemer. Medarbeidere i Skiveien 51 følger også opp brukere i døgnovernattingstilbudet i Skiveien
127 og beboere i andre boliger. Boligen er bemannet på dag og kveld på hverdager, og tilbudet gis til
brukere med lettere rusproblemer.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 61
I 2014 har NAV Oppegård sin rustjeneste hatt oppfølging av 132 brukere. En betydelig økning fra 96
brukere i 2013. 26 av disse er under LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Spesialisthelsetjenesten
prioriterer fortrinnsvis poliklinisk behandling, og det er vanskelig å få søkt brukere inn i
døgnbehandling. Planlagt avrusningstilbud har en ventetid på en til to måneder. En ruskonsulent har
som hovedoppgave å arbeide med ungdom mellom 16 og 25 år. NAV Oppegård samarbeider med
Helsetjenesten og politiet i Follo om ruskontrakter. Se omtale under kapittel 4.6.3.
Å skaffe boliger er for en del av brukerne en stor utfordring. Boligtilbudet til personer i aktiv rus er
svært mangelfullt og bruk av ordinære kommunale gjennomgangsboliger gir utfordringer med
naboklager og utrykninger fra politiet. Brukere med lettere psykisk utviklingshemming kombinert
med rusproblematikk trenger oppfølging på døgnnivå. I Skiveien 127 er kapasiteten utvidet fra tre til
fire døgnovernattingsplasser etter en ombygging. Disse har vært brukt i 2014. NAV Oppegård har i
tillegg brukt hospitsplasser for å kunne tilby midlertidig bolig. Til sammen har 14 husstander fått
døgnovernatting i 2014. Ingen hadde et midlertidig botilbud over tre måneder.
Det ble gjennomført brukerundersøkelse for NAV Oppegård i 2014. Den ga gode tilbakemeldinger og
viser at brukerne er fornøyd med kommunens NAV-kontor.
Psykisk helsetjeneste har fokus på kosthold, betydningen av søvn, fysisk aktivitet og arbeid gjennom
individuell kontakt og gjennom ulike gruppetilbud i virksomheten. Det arbeides kontinuerlig med at
tiltakene som iverksettes, skal være erfarings- og/eller forskningsbasert. Det har i 2014 vært en
utfordring å rette innsatsen mer mot forebygging, samtidig som de alvorlig syke skal ha nødvendige
tjenester.
ROP-teamet (rus og psykisk helse) har kontakt med drøye 30 brukere. Det samarbeides jevnlig med
ACT-teamet (Assertive Community Treatment). Oppegård kommune har vært den av Follokommunene som har brukt ACT-teamet mest aktivt, hvilket også påvirker betalingen til tiltaket. IPSprosjektet (Individuell jobbstøtte) er felles tiltak for NAV Oppegård og Psykisk helsetjeneste som
varer ut 2016. IPS gir arbeid og behandling samtidig. IPS prosjektet ble styrket med ytterligere en
jobbspesialist fra høsten 2014. Det var 32 deltakere og seks i arbeid ved utgangen av 2014.
Psykisk helsetjeneste er involvert i samhandlingsarbeidet med Ahus/DPS (Distriktpsykiatrisk senter). I
det daglige merkes større press på rask utskrivning fra spesialisthelsetjenesten, og at det er mer
krevende å få tilgang til spesialisthelsetjenester, både poliklinisk eller som innleggelse.
Psykisk helsetjeneste har ukentlig ca 60 brukere i ulike gruppetilbud. To medarbeidere med
brukererfaring benyttes på timebasis til drift av to av gruppene sammen med ansatt. Virksomheten
har eget brukerråd, ledet av en bruker.
Konglestien avlastningssenter (TILFU) har fått tilført et årsverk ved omfordeling av ressurser innad i
TILFU, noe som har bedret kapasiteten. Det er nå flere barn som mottar avlastning og som har
behov for tettere oppfølging og bistand, enn det har vært tidligere. Etterspørselen etter avlastning er
imidlertid større enn kapasiteten lokalt, slik at det i enkelte saker må kjøpes tilrettelagte
avlastningstilbud utenfor kommunen.
Holteveien boliger er et prosjekt med støtte fra Fylkesmannen som ble etablert i 2014. Prosjektet gir
ungdom botrening i en overgangsperiode, mens boevne og arbeid/sysselsetting kartlegges, og det
planlegges for fremtidig bosted. For tiden er det to som mottar botilbud og en som mottar
avlastningstilbud i Holteveien.
Greverudåsen boliger tok i mot sine beboere i januar 2014. Boligen har ni leiligheter som gradvis ble
tatt i bruk i løpet av året.
Side 62
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
NAV Oppegård deltar på ulike opplæringstiltak som NAV Akershus og Oppegård kommune
arrangerer. Dert har vært en egen dag for alle medarbeidere hvor vold/trusler og konflikthåndtering
var tema. Fylkesmannen har hatt egne kurs på områder som lov om sosiale tjenester i NAV og
økonomisk rådgivning.
Psykisk helsetjeneste har eget HMS-utvalg, som arbeider utfra en årlig HMS-handlingsplan. Det er
fokus på tilstrekkelig kompetanse i forhold til tema vold, trusler og konflikthåndtering. Bolig med
bistand opplever utfordringer knyttet til rusrelatert atferd hos noen av beboerne. Norsk helsenett
benyttes jevnlig til kommunikasjon og utveksling av sensitiv informasjon mellom virksomheten,
fastleger og annenlinjetjenestene.
Det er planmessig fokus på oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Det gis systematisk faglig
veiledning.
TILFU har fokus på internkontroll og det stilles stadig større krav til internkontroll og rapportering.
Dette er et tema som det kontinuerlig arbeides med.
Det har vært kurs i pårørendesamarbeid, samt at det har vært arrangert kurs for pårørende i kapittel
9 (tvang) i Helse og omsorgstjenesteloven. TILFU har etablert grupper på tvers innad i virksomheten
hvor målene er læring på egen arbeidsplass.
Arbeidet med å heve den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen for medarbeidere i turnusarbeid i TILFU
har medført en positiv utvikling i stillingsstørrelsene.
Seks medarbeidere i TILFU gjennomførte fagarbeiderutdanning i 2014.
Justert budsjett
Driftsutgifter
2014
176 863
Regnskap
Forbruk i %
2014
186 929
av just. budsjett
105,7 %
Driftsinntekter
-53 739
-64 396
119,8 %
123 124
122 533
99,5 %
NAV Oppegård har i 2014 holdt seg innenfor budsjett. NAV Oppegård har hatt en økning i antall
brukere som er blitt selvhjulpne innen fire måneder.
Psykisk helsetjeneste har hatt mer utgifter til kjøp av utenbygds plasser til ressurskrevende brukere
enn budsjettert. Oppegårds andel av dekning til ACT-teamet i Follo, er også blitt høyere enn
budsjettert, på bakgrunn av mange Oppegård-brukere i ACT-teamet.
Det har vært et merforbruk innenfor TILFU, dette på grunn av høye kostnader til vikarer uten
refusjon, ekstrahjelp, overtid og ferievikarer.
Tjensteområdet samlet sett kommer ut med mindreforbruk på bakgrunn av høyere inntekt for både
integreringstilskudd og tilskudd for ressurskrevende brukere.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 63
4.6
Helse
Helsestasjon og jordmortjeneste
(1,5 %)
Fysio- og ergoterapi,
hjelpemiddellager (1,3 %)
4,3 %
Almennlegetjeneste og legevakt
(1,6 %)
Tårnåsen aktivitetssenter,
smittevern (0,1 %)
Virksomhet
Helsetjenesten
Årsverk
44,9
I tillegg:
 23 fastlegeavtaler
 en turnuslege
 15,8 fysioterapeuter
 en turnus-fysioterapeut
kommune.
Side 64
Hovedoppgaver
 Helsefremmende og forebyggende arbeid,
blant annet ved Tårnåsen aktivitetssenter
 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste,
forebyggende tjenester innenfor psykisk
helse og rus for alle i alderen 0-23 år
 Rehabilitering og kurative tjenester ved
fysioterapi, ergoterapi og
hjelpemiddellager
 Legevakt, allmennlegetjeneste og
smittevernarbeid
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Oppfølging for andel barn over 25 KMI2 ved 3. trinn
2
Oppfølging for andel barn over 25 KMI ved 8. trinn
Brukere som gjennomfører konsept "Frisklivsresept ved
Tårnåsen aktivitetssenter"
64 %
77 %
47 %
43 %
95 %
89 %
64 %
77 %
95 %
70 %
84 %
70 %
75 %
86 %
97 %
95 %
93 %
95 %
8
5
84 %
80 %
Andel vaksinerte toåringer
Andel vaksinerte 16-åringer
Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 14 dager etter
fødsel
72 %
70 %
77 %
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Brukertilfredshet kommunal fysioterapi
5,6
5,3
5,0
Brukertilfredshet ergoterapi
5,0
4,6
5,0
Brukertilfredshet helsestasjonene
5,2
Antall behandlingsgrupper med lærings- og
mestringsfunksjoner for hjemmeboende
11
11
10
4
4
4 skoler
Gruppetilbud til barn i ungdomsskolen som har opplevd
samlivsbrudd
2
3
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Arbeidsglede
4,7
4,9
Dialog
Nærvær
Økonomi
95,2 %
96,9 %
96,8 %
96,3 %
2011
2012
2013
2014
93,0 %
Mål
2014
1
99,0 %
98,6 %
97,3 %
98,2 %
< 100,0 %
1
2
Kroppsmasseindeks
KOSTRA-tall
Helse
Prioritering
Nto dr.utg pr innb i kr, til kommunehelsetj
Nto dr.utg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj
kostnader, innb 0-20 år
Legeårsverk pr 10.000 innb, kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk pr 10.000 innb, kommunehelsetjenesten
Gj.snittlig listelengde fastleger, antall personer
Årsberetning 2014
Oppeg
2012
Oppeg
2013
Oppeg
2014
Ski
2014
Asker
2014
K.gr 13 Landet eks
2014
Oslo 2014
1 676
1 758
1 910
2 280
2 386
2 012
2 308
1 669
9,6
11,1
1 243
1 530
10,1
10,7
1 204
1 717
10,9
9,9
1 167
1 844
9,7
11,7
1 389
2 194
6,8
9,1
1 331
1 898
9,6
8,6
1 210
2 055
10,3
8,9
1 108
Oppegård kommune
Side 65
Egne nøkkeltall
tjenesteområdet
Antall konsultasjoner helsestasjon for ungdom, psykolog
Antall besøkende på helsestasjonen for ungdom
Antall besøkende gutter på helsestasj for ungdom
Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll ved helsestasj
Antall henvisninger til ergoterapaut
Antall besøkende på lokalt hjelpemiddellager
Antall utleverte hjelpemidler fra HMS-OA
Brukere med hjelpemidler ved årsskiftet, tall fra HMS OA
Antall besøkende i bassemget på Høyås, egne ansatte
Antall pasisentbeh med full refusjon, priv.prakt.
fysioterapeuter
Antall pasientbeh, priv.prakt. fysioterapeuter
Antall henvisninger til kommunefysioterapeut
2
Tallet omfatter perioden 1.1.-30.9.2014
2012
2013
2014
Ny fra 2014
5
672
692
668
106
703
82
233
605
703
2 181
2 106
419
265
768
698
4 302
2 116
380
255
755
919
3 060
2 308
385
29 929
31 832
356
30 025
318
30 677
382
Netto driftsutgifter per innbygger til kommunehelsetjeneste og forebyggende arbeid økte noe i 2014.
Det skyldes i hovedsak at det ble tilført statlige midler til styrking av helsestasjons- og
skolehelsetjenesten.
Oppegård kommune har flere legeårsverk per 10 000 innbyggere enn sammenligningskommunene,
men hver lege har i gjennomsnitt færre pasienter på sine lister. Dette gir legene mer tid til hver
enkelt pasient (også akuttbehovene til pasientene) og er i tråd med de nasjonale føringene.
Helse
Oppegård 2014
K.gr 13 2014
Ski 2014
Asker 2014
Gj.snittlig listelengde
fastleger
Fysioterapiårsverk
pr 10 000 innb,
kommunehelsetj
Legeårsverk pr
10 000 innb,
kommunehelsetj
Nto dr.utg til
forebygging, helsest.og skolehelsetj kostn,
innb 0-20 år
Nto dr.utg pr
innb i kr, til
kommunehelsetj
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Oppegård kommune fikk i 2014 tilskudd under ordningen: «Kronikertilbud tilknyttet frisklivssentral»,
og prosjektet «Mestringstilbud i Friskliv Follo, Oppegård kommune» som har pågått hele året. I
prosjektet har en søkt å utvikle, prøve ut og evaluere tilbud til ulike kronikergrupper, som personer
med diabetes mellitus type II, hjerte-/karsykdom, kreft, kols, søvnplager med flere. De ulike kursene
er primært utviklet i samarbeid med bruker-/interesseorganisasjoner, og i samarbeid med annet
helsepersonell. Kursene har vært avholdt både på dag- og kveldstid på Tårnåsen aktivitetssenter, og
har vært åpne tilbud for personer fra hele Follo regionen. De fleste av tilbudene som er utviklet vil
videreføres som faste tilbud i samarbeid med de andre Follo-kommunene.
Side 66
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Fastleger, NAV Oppegård og annet helsepersonell henviser deltakere som har behov for å gjøre
endringer i livsstilen. Gjennom året er det arrangert kostholdskurs, livsstilkurs, kurs i mestring og
belastning, søvnkurs og livslyst, alkohol- snus- og røyksluttkurs.
Kommunale og private fysioterapeuter har i samarbeid drevet 13 behandlingsgrupper med læringsog mestringsfokus i 2014. Det har vært et tilbud til pasienter med ulike diagnoser (lungesykdom,
Parkinson, hjerneslag) og styrke- og balansegrupper med 278 deltakere.
I 2014 startet tjenesten slaggruppe hvor også ergoterapeutene er med som instruktører. Det er laget
flyere/brosjyre for alle gruppetilbudene som distribueres til samarbeidspartnere i kommunen, blant
annet fastlegekontorene.
Behandlingsgruppene med fokus på styrke- og balanse, har flere deltakere som har blitt overført til
lavterskel treningsgrupper. Det innebærer å gå fra å være, behandlingstrengende til å kunne benytte
seg av frivillige tilbud. Lavterskelgruppene er driftet av frivillige instruktører i samarbeid med
fysioterapitjenesten. Disse lavterskelgruppene hadde over 200 deltakere, fordelt på åtte grupper.
Fysioterapitjenesten i Oppegård deltar i utviklingsarbeid for å lage en nasjonal modell for
kunnskapsbasert praksis innen fallforebygging.
Alle familier med nyfødt barn får tilbud om hjemmebesøk av helsesøster så snart som mulig etter
hjemkomst fra sykehus. Målet er at hjemmebesøket skal være gjennomført innen 14 dager etter
fødsel. 85 % takket ja til tilbudet siste år. En del flergangsforeldre ønsker ikke hjemmebesøk, og får
tilbud om en hjemkomstsamtale på helsestasjonen.
Helsestasjonene i Oppegård er godkjent av Nasjonal kompetansetjeneste som ammekyndig
helsestasjon. Forskning viser at mer kunnskap om amming før fødsel gjør ammingen mer positiv.
Helsestasjonen tilbyr ammekurs til gravide. Mange nybakte mødre har behov for råd og veiledning
innen amming fra jordmor og helsesøster.
I de nye nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorg fra Helsedirektoratet «Nytt liv og trygg
barseltid for familien», anbefales det at alle kvinner får hjemmebesøk fra jordmor i kommunen,
primært innen tre døgn etter hjemreise. Fra februar 2014 har målet vært å gi førstegangsfødende
som får oppfølging av kommunejordmor i svangerskapet tilbud om hjemmebesøk. Kvinnene har vært
fornøyde med tilbudet og alle har takket ja. Jordmor følger opp mor og barns helse.
Jordmortjenesten avsluttet prosjekt ”Forebygging av uønskede svangerskap og abort” blant unge
minoritetskvinner. Rapporten viser at undervisning om seksuell helse for minoritetskvinner er viktig
og må gis utfra deres ståsted. Lett tilgjengelig og gratis prevensjon er av stor viktighet for gruppen.
Samtaler med tolk sørger for riktig formidling at informasjonen. Tid og tilgjengelighet, slik jordmor
har hatt i prosjektet, er viktige tiltak for å nå gruppen. Tiltakene videreføres i Helsetjenestens regi.
Andelen vaksinerte 16-åringer ligger lavere enn målet. Noen familier takker nei til vaksine mens
andre ikke følger opp vaksineprogrammet. Barn som har flyttet til Norge i løpet av barneskolealder
har hatt program med annerledes intervall, noe som fører til avvik på statistikken. Avvikene følges
opp av helsesøster.
Tjenesten har innført nye rutiner for avdekking av vold i nære relasjoner. Temaet tas opp med den
gravide under første konsultasjon hos jordmor, senere ved ti måneders kontroll på helsestasjonen og
gjentas under basisundersøkelsen på barneskolen når barnet er seks år. Det ble prioritert å øke
kompetansen hos medarbeidere innenfor temaet vold i nære relasjoner.
Det er økt satsing i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved at ytterligere en psykolog er ansatt, og
psykologtilbudet på ungdomsskolene er styrket.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 67
Barnefysioterapeutene opplever en økning i antall barn som trenger langvarig og intensiv oppfølging
av fysioterapeut.
I 2014 ble flere helsesøstre opplært i TIBIR-programmene (Tidlig innsats for barn i risikosonen).
Helsesøstrene jobbet med familier fra oktober, og det ble gitt positive tilbakemeldinger fra brukerne.
Flyktninghelsetjenesten har holdt ulike kurs i introduksjonsordningen om blant annet
familieplanlegging, fysisk aktivitet og ernæring. Det er gitt foreldrestøttende tiltak gjennom PMTO
(Parent Management Training Oregon) for enkeltfamilier med behov.
Helsetjenesten samarbeider med NAV Oppegård og politiet om ruskontrakter. Foresatte og ungdom
tar direkte kontakt for å inngå ruskontrakter, i tillegg til saker som kommer fra politiet.
Foreldreveiledningssamtaler er en viktig del av oppfølgingen. I 2014 ble det inngått 14 nye
kontrakter, 13 kontrakter ble fullført og ved utgangen av året var det 13 pågående kontrakter.
Ruskontraktsarbeidet har medført tettere kontakt med foreldre, også etter kontraktsperioden.
Ungdommene opplever at det er mange (helsestasjon, politi med flere) som følger med dem i positiv
forstand.
Skolehelsetjenesten har hatt fokus på høyt skolefravær blant ungdomsskoleelever. Prosjektmidler fra
Helsedirektoratet er benyttet til en barnevernspedagog i 20 % stilling. Ni elever har fått individuell
oppfølging. Målet for prosjektet er å få til et strukturert og målbevisst arbeid med elevene, slik at
antallet elever som fullfører grunnskolen og starter på videregående utdanning øker. Det ønskes
også tidlig intervensjon og kontinuitet i oppfølgingen for så tidlig som mulig å snu en skjevutvikling.
Erfaring fra prosjektet viser at tett oppfølging og tett samarbeid med hjemmet må til for å lykkes med
å få elevene tilbake på skolen.
Høsten 2014 var det i alt 37 barn og unge (av 450) med en KMI (kroppsmasseindeks) over 25, det vil
si overvekt på 3. og 8. trinn. De fleste ble henvist til oppfølging på Tårnåsen aktivitetssenter med
tilbud om samtaler, fysisk aktivitet og kosthold. De fikk også tilbud om å få dekket utgifter til
aktiviteter i en oppstartperiode. Kun 16 av barna har takket ja til et tilbud om oppfølging av
helsesøster på skolen, eller på Tårnåsen aktivitetssenter. Antall barn med overvekt er økende og i
2014 var det en vesentlig variasjon mellom de ulike skolekretsene.
Friskliv Oppegård mottok 126 resepter i 2014. Av disse var det 38 personer som ikke møtte til avtale.
I løpet av året fullførte 37 personer sine resepter, mens 51 viderefører reseptperioden inn i nytt år.
De som fullfører har helt eller delvis oppnådd sine individuelle målsettinger som bedre helse,
endringer i kosthold, komme i gang med regelmessig trening samt vektreduksjon. Beregning av
oksygenopptaket før og etter reseptperioden viser også gjennomgående bedring.
Med prosjektmidler fra Helsedirektoratet hadde prosjektet ”Hverdagsmestring med fokus på
overgangsfaser fra sykehus, rehabilitering og korttidsopphold til hjem” oppstart i 2014. Prosjektet er
tverrfaglig og har som mål å gi brukere mer egenaktivitet gjennom bevisstgjøring av hva de ønsker å
mestre bedre i hverdagen. Prosjektet er en del av et forskningsprosjekt og videreføres ut i 2015.
I desember 2014 var det registrert 283 personer på venteliste ved lokale fysioterapiinstitutt.
Gjennom året ble det gitt 30 341 behandlinger med full refusjonsrett. Ventetid for å få behandling
varierer ved de ulike instituttene, med ventetid inntil tre måneder på fysikalsk behandling og inntil
ett år for psykomotorisk fysioterapi.
Antall besøkende på lokalt hjelpemiddellager har økt det siste året. Pasienter utskrives raskere fra
sykehus og mange trenger hjelpemidler for å klare seg hjemme. Økt antall hjelpemidler gir
Side 68
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
plassmangel på lokalt hjelpemiddellager. Henvisninger til kommunefysioterapeut har økt relativt mye
og for mange pasienter er det en fysisk utfordring å komme seg til et institutt.
Boligteamet (ergoterapeut/Eiendom) fikk prosjektmidler fra Husbanken til en dialogkonferanse om
etterinstallering av heis i eldre boligblokker.
Resultatet av brukerundersøkelsen ergoterapi til barn 0-18 år ligger lavere enn ønsket.
Kommentarene fra pårørende som mottar tjenesten viser at de er godt fornøyde med tjenesten de
mottar, men at det er lang ventetid for å få hjelp. Brukerundersøkelse kommunal fysioterapi
omfatter denne gang fysioterapi i varmtvannsbassenget, samt brukere ved tre fysikalske institutt.
Denne viser i snitt en negativ trend. Brukerne er fornøyd med terapeutene, men det er omfanget av
tjenesten som ikke er tilstrekkelig, i tillegg til at lokalene, utstyret og renholdet har en del mangler.
Tjenesten satser på kontinuerlig kompetanseheving blant medarbeidere for å gi brukere et kvalitativt
godt tilbud, blant annet gjennom videreutdanning innen endringsfokusert veiledning,
foreldreveiledning og innenfor psykisk helse barn og unge.
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Justert budsjett
2014
57 987
- 6 738
51 249
Regnskap
2014
Forbruk i %
av just. budsjett
60 013
103,5 %
- 9 679
144,7 %
50 334
98,2 %
Merinntekter skyldes primært at tjenesten har søkt og fått innvilget statlige øremerkede tilskudd til
flere større prosjekter i størrelsesorden 1,2 mill kr. Dette har medført at driftsutgifter har ligget
høyere enn budsjettert ved at prosjektmidler er benyttet til ulike engasjementstillinger, hvorav flere
av prosjektene er omtalt ovenfor.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 69
4.7
Samfunn og teknikk
Byggesak og geodata (0,2 %)
Samfunnsutvikling (0,9 %)
VAR (0,3 %)
4,3 %
Vei og park (1,6 %)
Idrett og friluftsliv (1,4 %)
Virksomhet
Samfunnsutvikling
Byggesak og geodata
VAR
Vei og park
Idrett og friluftsliv
Totalt
Årsverk
11,5
15,0
35,4
17,5
13,8
93,1
Oppegård kommune.
Side 70
Hovedoppgaver
 Areal- og samfunnsplanlegging med vekt på
bærekraftig stedsutvikling med bolig, næring
og samferdsel, idrettsanlegg
og friluftsområder
 Natur- og vassdragsforvaltning
 Vannforsyning, avløpssystem og
avfallshåndtering
 Drift og vedlikehold av veier og
gang/sykkelveier, plasser, idrettsanlegg og
grøntområder inkludert gravlunder og
utearealer til kommunale bygg
 Parkeringskontroll
 Kartverk, geografiske informasjonssystemer,
eiendomsregister og eiendomsdannelse
 Byggesaksbehandling
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Samlet lengde turveier, turstier og løyper tilrettelagt for
sommerbruk (km)
140,0
140
Ta vare på jorda
Andel miljøsertifiserte kommunale virksomheter
87 %
84 %
87 %
87 %
95 %
Drikkevannskvalitet (råvann) i Gjersjøen
15 P µg/l
11 P µg/l
18 P µg/l
11 P µg/l
10 P µg/l
Vannkvalitet i Kolbotnvannet (mht fosfor)
31 P µg/l
29 P µg/l
36 P µg/l
24 P µg/l
20 P µg/l
Fornyet avløpsnett, gjennomsnitt siste tre år
1,6 %
1,8 %
1,4 %
1,5 %
1,9 %
Gjenvunnet husholdningsavfall
88 %
96 %
96 %
98 %
95 %
6
5
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Andel private reguleringsplaner behandlet innen
lovpålagt eller avtalt frist
Brukertilfredshet byggesaksbehandling
Tilsyn i byggesaker
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
4,2
4,1
4,2
4,7
4,5
19,5 %
25,2 %
15,5 %
32,0 %
25 %
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Arbeidsglede
4,6
4,5
Dialog
Nærvær
Økonomi
97,2 %
96,1 %
95,2 %
95,1 %
2011
2012
2013
2014
95,0 %
Mål
2014
1
Fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt siste tre år
1,5 %
1,7 %
1,3 %
1,4 %
1,8 %
90,8 %
100,8 %
97,7 %
95,0 %
< 100,0 %
52,0 %
43,0 %
48,5 %
45,1 %
< 35,0 %
Vannlekkasje (ikke bokført vann)
1
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 71
KOSTRA-tall - Konsern
Samfunn og teknikk
Prioriteringer
Nto dr.utg til idrett pr innb (drift og tilskudd)
Dekningsgrad
Gang- og sykkelvei i km som er komm ansvar pr 10 000
innb.
Samlet areal på komm. Idrettsanlegg i kvm pr innb.
Produktivitet/enhetskostnad
Årsgebyr for vannforsyning (budsjettåret 2015)
Fonyet ledningsnett, vann, gj.snitt siste tre år
Årsgebyr for avløpstj (budsjettåret 2015)
Fornyet ledningsnett, avløp gj.snitt siste tre år
Kloakkstopper i ledninger og kummer pr km nett
Årsgebyr avfall og renovasjon (budsjettåret 2015)
Bto dr.utg i kr pr km komm. veier inkl gang-/sykkelvei
Dager pr år med utvidet åpningstid for mottak av avfall
Korr bto dr.utg til komm. idrettsbygg pr kvm
Oppeg
2012
Oppeg
2013
Oppeg
2014
Ski
2014
Asker
2014
K.gr 13
2014
Landet eks
Oslo 2014
286
343
311
38
120
148
180
12
0,5
13
0,4
12
0,4
9
0,7
11
0,6
0,5
0,5
3 346
3 249
1,82
0,08
1 969
170 725
260
617
3 346
3 411
1,39
0,08
1 871
156 097
236
884
3 146
3 820
1,47
0,08
1 983
159 333
236
924
3 608
1,47
3 104
1,18
0,06
1 572
151 142
220
890
1 972
0,48
1 832
1,51
0,01
2 815
185 218
104
1 471
2 184
2 443
3 252
0,63
3 604
0,5
0,05
2 485
139
1 112
69
978
3 038
Egne nøkkeltall
2012
2013
2014
tjenesteområdet
0
Idrett/friluftsliv
Antall medlemmer i lag og foreninger under 18 år
4 719
4 932
4 953
1
Besøk i svømmehallen - utlåns-/leietid og publikum
186 517 177 918
Byggesak og geodata
Andel påklagede vedtak etter PBL som oppheves/omgjøres
av fylkesmannen
26 %
17 %
25 %
Andel bygge-/delesaker der lovpålagt saksbeh.tid er
overhold
100 %
100 %
100 %
Komplette søknader uten ansvarsrett ved første
innsendelse
54 %
64 %
51 %
Vann, avløp og renovasjon (VAR)
Totalt fosfor i bekker (tot P, µg/l)32
Skredderstubekken
35 208(44)3
39
Augestadbekken
46
70
59
Midtoddveibekken
46
35
34
Kantorbekken
46
47
46
Greverudbekken
73
36
39
Samferdsel
Antall innbyggere med gangavstand til jernbanestasjon
(600 m)
11 126
11 288 10 8684
1
Tall mangler pga. at besøkstelleren har vært ute av drift i deler av 2014.
2
Verdiene er gj.snitt av 12 prøver tatt gjennom året.
3
Skyldes ekstremverdi på 2021 µg/l målt 19.3.2013. Resultat i parentes er snittverdi uten denne målingen.
4
Nedgangen fra tidligere år skyldes at det i 2012 og 2013 var en del innbyggere som ble talt med to ganger (da de bor nærmere enn 600
meter fra både Kolbotn stasjon og Solbråtan stasjon).
Netto driftsutgifter til idretten har gått noe ned sammenlignet med 2013, samtidig som korrigert
brutto driftsutgift til kommunale idrettsbygg har økt noe. Det har sammenheng med at det er startet
en opprydning for å sikre at utgifter til drift og vedlikehold av idrettsbygg og uteareal rapporteres på
korrekt funksjon i KOSTRA, slik at tallene blir sammenlignbare med øvrige kommuner.
Samlet årsgebyr for vann, avløp og renovasjon ligger høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe
13. Kommunens fokus på rehabilitering av vannog avløpsledning medfører at både driftsutgifter og
investeringer øker, noe som gir høyere årsgebyr innen vann og avløp.
KOSTRA-tallene viser at brutto driftsutgifter til kommunale veier og gater er stabilt sammenlignet
med 2013. Nedgangen fra 2012 til 2013 skyldes endring av datakilde som ga et økt
Side 72
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
kilometergrunnlag, slik at den beregnede kostnaden per kilometer gikk ned. Brutto driftsutgifter per
km kommunal vei er betydelig høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Kommunen har lite
landevei og vei i bystrøk er dyrere å drifte. Kommunens topografi med mange åser med bakker, og
en betydelig busstrafikk på kommunal vei er faktorer som bidrar til å heve kostnadene. I forhold til
sammenlignbare kommuner i geografisk nærhet ligger Oppegård i et mellomsjikt.
Samfunn og teknikk
Korr bto dr.utg til
komm. idrettsbygg pr
kvm
Asker 2014
Dager pr år med
utvidet åpningstid for
mottak av avfall
Ski 2014
Årsgebyr for avfall og
renovasjon
Årsgebyr for avløpstj
K.gr 13 2014
Årsgebyr for
vannforskyning
Samlet areal på
komm. idrettsanlegg i
kvm pr innb.
250
200
150
100
50
0
Nto. dr.utg til idrett
pr innb
Oppegård 2014
Utvikling av kommunens fysiske omgivelser har stor betydning for folkehelse, miljø og samfunn.
Gode uteområder med tilstrekkelig størrelse og kvalitet, forebygging av støy og overvannshåndtering
har hatt stort fokus i dialog med utbyggere, og i behandling av reguleringsplaner. I 2014 har det vært
jobbet med planlegging og utvikling av Myrvoll Ekornrud, Greverud senter, Oppegård syd og
fortettingsområdet Ormerudveien. I tillegg har kommunen planlagt for to nye barnehager og
idrettshall på Ingieråsen.
Første del av Kolbotnringen ble ferdigstilt i 2014. Ingiertunellen (kulverten) bidrar til å avlaste
trafikken og heve miljøkvalitetene i Kolbotn sentrum. Planarbeidet for videre utvikling av Kolbotn
sentrum er igangsatt. Som innledning til arbeidet ble de høsten 2014 gjennomfør et prosjekt med
temporære byrom, hageflekken.
For å sikre høye miljøkvaliteter på Myrvoll Ekornrud har det vært utviklet et eget kvalitetsprogram.
Kvalitetsprogrammet beskriver visjonen, ambisjonene og prinsippene som skal ligge til grunn for
utbyggingen. Visjonen er at Myrvoll Ekornrud blir et område der det er enkelt å leve sunt og
miljøvennlig, oppleve natur, møte andre mennesker, la bilen stå og handle lokalt. Ved
detaljregulering og i byggesøknader skal det redegjøres for hvordan kvalitetsprogrammet oppfylles.
Områderegulering for Myrvoll Ekornrud og detaljregulering for Trelasttomta ble lagt ut på offentlig
ettersyn i november 2014.
Oppegård er en sykkelkommune og samarbeider med Akershus fylkeskommune og Statens veivesen
for å gjøre det enklere og tryggere å sykle. I 2014 ble sykkelkart for Oppegård utarbeidet og
distribuert gratis til alle kommunens husstander. Det ble bygget 500 sykkelparkeringsplasser ved
flere skoler, ved idrettsanleggene på Sofiemyr og ved Høyås boog rehabiliteringssenter. Det er
videre igangsatt arbeid ved åtte barnehager. I løpet av 2015 er målet at alle skoler og barnehager
skal ha tilstrekkelig sykkelparkering av god kvalitet.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 73
Alle reguleringsplaner ble behandlet innenfor fristene satt i plan- og bygningsloven.
Reguleringsplaner for gang- og sykkelveiforbindelser fra Greverud til kommunegrensen med Ski og
langs Sønsterudveien, og reguleringsplaner for disse forbindelsene er under arbeid hos Statens
vegvesen. De har foreløpig ikke blitt sendt inn for behandling i kommunen. Det er gjennomført
bygging av fortau ved Jordbærsletta og i Sigrid Undsets vei i regi av Aksjon skolevei.
Oppegård kommune har startet arbeidet med å vurdere ny kommunestruktur. Kommunestyret har
vedtatt å delta i utarbeidelse av et felles kunnskapsgrunnlag for Follo-kommunene i regi av
Follorådet. Det er nedsatt et politisk utvalg, Kommunereformutvalget, med en representant fra hvert
parti i kommunestyret. Utvalget starter arbeidet i 2015.
Oppegård kommune har over lengre tid samarbeidet med friluftslivsorganisasjonene om merking av
turstinettet i kommunen. Nytt av året var at det ble inngått en intensjonsavtale med det lokale
Turlaget fra Den Norske Turistforening om å merke de eksisterende stiene etter ny godkjent
merkeplan. Etter initiativ fra kommunen ble det i 2014 ryddet og merket stier på Flåtestad i et
samarbeid mellom grunneier og Den Norske Turistforening. Arbeidet videreføres i regi av Gåstrategien i 2015.
Rullering av hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø er i hovedsak gjennomført, og endelig
vedtak i kommunestyret forventes første halvår 2015. Det er gjennom hovedplanrulleringen
konkretisert kritiske punkter på avløpsnettet som driften fokuserer på for å forebygge forurensning
og vannskader. Hovedplanrulleringen sier hva som bør prioriteres for å øke sikkerheten i
vannforsyningen, og for å forebygge ulemper knyttet mot spylevann som leveres til Nordre Follo
Renseanlegg.
PURA er et samarbeidsprosjekt med kommunene Ås, Ski, Frogn, Nesodden og Oppegård. Målet med
prosjektet er å sikre god tilstand for vannkvaliteten i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen. Det betyr
fortsatt anvendelse av Gjersjøen som drikkevannskilde og økt anvendelse av Bunnefjorden, Årungen
og Gjersjøen som rekreasjonsområde. I 2014 leverte PURA sin tiltaksanalyse, og den har vært et
delgrunnlag for vannregionmyndighetens «Forvaltningsplan 2016-2021 for vannregion 1
Glomma/Indre Oslofjord – EUs rammedirektiv». Saken ble behandlet i formannskapet i desember
2014, og formannskapet ga sin støtte til forvaltningsplanen.
I 2014 er det gjennomført rehabilitering av vannog avløpsledninger hovedsakelig i området ved
Bjørnstjerne Bjørnsons vei og Johan Svendsens vei. Totalt er det rehabilitert ca 1,5 km av både vannog avløpsledninger, som er på samme nivå som for 2013. Grunnet høye anbudspriser måtte
entreprisen i Johan Svendsens vei lyses ut på nytt. Ledningsstrekningen ble da mer enn halvert for å
kunne finansiere rehabiliteringen innenfor vedtatt budsjett, noe som har redusert gjennomsnittlig
utskiftingstakt for de siste tre år.
Bunnvannet i Kolbotnvannet er over en årrekke tilført oksygen med god effekt. I 2014 er anleggene
for lufting av bunnvann blitt stabilisert slik at de har fungert godt gjennom hele året. Dette, i
kombinasjon med en varm og tørr sommer, kan ha bidratt til de relativt lave fosforkonsentrasjonene
som ble målt dette året. Stabil drift av lufteanleggene bidrar også til relativt forutsigbare isforhold på
Kolbotnvannet.
Kommunen har i 2014 ervervet tomt for å kunne realisere en ny og fremtidsrettet
gjenvinningsstasjon på Sofiemyr. Kommunestyret vedtok i desember 2014 at «Arbeidet med å
regulere gjenvinningsstasjonen avventer Follo Rens utredning av fremtidens gjenvinningsstasjoner,
samt kommunens egen utredning av fremtidig renovasjon. Saken vurderes på nytt innen juni».
Side 74
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
I 2014 fikk Follo-kommunene på plass den nye kartportalen. Den er lett å bruke og kan lastes ned på
app. Her er det kvalitetssikret informasjon til bruk for analyser og planlegging. Byggesakene ble
ferdigbehandlet innen lovpålagte frister og med god kvalitet. Resultatene fra brukerundersøkelsen
(4,7 mot 4,2 i 2013) antyder en økt fornøydhet blant brukerne. Svarprosenten er fremdeles lav, men
for 2015 er utsendelse og purring av svar forbedret.
Behovet for utbedring av idrettsparkene er vurdert i samarbeid med Kolbotn idrettslag og Oppegård
idrettslag. Bane Øst i Sofiemyr idrettspark har vært prioritert i 2014 og arbeidet med ny drenering,
avretting av banen og legging av ferdiggress er gjennomført. I tillegg er det foretatt en betydelig
opprydding og istandsetting på og rundt Oppegårdbanen.
Kommunen inngikk i 2012 en rammeavtale med Kolbotn idrettslag og Oppegård idrettslag om
etablering av flere kunstgressbaner. Det er i 2014 inngått særavtale med Kolbotn idrettslag og
Oppegård idrettslag om etablering av to nye kunstgressbaner på henholdsvis Vassbonn og Flåtestad.
I samarbeid med Naturvernforbundet har kommunen startet arbeidet med forlengelse av lysløype fra
Øvre Ekornrud til Skiveien med mulighet for videre forbindelse til Nordenga og Kolbotn. I tillegg er
det lagt planer om forlengelse av lysløypa og delvis opparbeidet trase fra Fløysbonn til Hellerasten,
Tårnåsen til Oslo grense, fra Fløysbonn til Tarallerud og fra Ødegården til Myrer og Åsland.
I 2014 er det reasfaltert om lag 2,1 km vei, hovedsakelig i Rikeåsen-området. Det er benyttet 1,45
mill kr av veivedlikeholdsfondet til reasfaltering. Gjenstående fondsmidler vil bli foreslått disponert i
2015. I tillegg til reasfaltering vil rassikring av fjellskjæringer og oppgradering av autovern bli
prioritert. Kommunen har flere bruer som ble inspisert i løpet av 2014. Inspeksjonen gav noen
merknader som i hovedsak er rettet. Dette gjelder bruskjøt på Trollåsbrua og vegetasjon langs
Trollåsbrua og Nordåsbrua.
Kommunen har tatt i bruk datasystemet RoSy for administrasjon av veivedlikeholdet. 1/5-del av
veinettet blir registrert per år. Databasen vedlikeholdes ved at kommunen legger inn de strekningene
som er reasfaltert.
Nærværet innenfor tjenesteområdet er høyt (95,1 %), men trenden er negativ. Flere av
virksomhetene har mye tungt fysisk arbeid, og det har gjennom året vært jobbet med å utvikle og
modernisere arbeidsmetodene for å redusere belastningen på medarbeiderne.
Byggesak og geodata har i 2014 prioritert opplæring i intern regi og er godt i gang med å heve
kompetansen innen plan- og bygningsrett og forvaltningsrett. Det er nedlagt betydelig arbeid i
planlegging av helelektronisk saksbehandling med milepæler og opptil 50 forskjellige maler. Dette
innføres fra 1.1.2015 med nytt saks- og arkivsystem i kommunen. Dette skal sikre en effektiv
saksbehandling av høy kvalitet og med god service. Forutsigbar plan- og byggesaksbehandling er et
viktig kriterium for næringslivets satsing på utbygging i kommunen.
Tjenesteområdet har relativt stor turnover, men har i hovedsak lykkes med å rekruttere nye
medarbeidere med relevant fagkompetanse og erfaring.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 75
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Justert budsjett
2014
Regnskap
2014
Forbruk i %
av just. budsjett
185 733
-134 372
188 665
-139 853
101,6 %
104,1 %
51 361
48 812
95,0 %
Tjenesteområdet fremstår samlet med et forbruk på 95 %.
Byggesak og geodata hadde et netto driftsresultat på 84 % av justert budsjett i 2014. Det skyldes
hovedsakelig at inntektene var høyere enn budsjettert. Det er en utfordring at inntektene fra
byggesaksgebyrer varierer mye fra år til år. Det medfører at virksomheten enkelte år har
mindreforbruk, andre år merforbruk. For å jevne ut dette vil det bli vurdert om det er riktig å innføre
et selvkostregnskap.
Vannlekkasjen var på 45 % i 2014. Det er lavere enn i 2013 og blant de laveste tallene for
vannlekkasje de siste 10 årene. Fortsatt rehabilitering av vannledningsnettet og ulike driftstiltak vil
kunne bringe lekkasjeandelen i retning av et akseptabelt nivå. Tiltakene som er nødvendige for å
oppnå målene i hovedplanen for vann, avløp og vannmiljø vil kreve betydelige investeringer. Ved å
prioritere opp driftstiltak og redusere utskiftingstakten av VA-anleggene til et noe lavere nivå, vil
målene likevel kunne nås uten at VA-gebyrene nødvendigvis må økes vesentlig. For alle prosjekter
gjøres det en konkret vurdering av hvor stor andel av kostnadene som er å anse som rent vedlikehold
og hva som er påkostninger. For 2014 er 50 % av kostnadene ansett som påkostninger.
Selvkostregnskapene for VAR er gjort opp i henhold til gjeldende lover og regelverk og ble saldert
mot fond.
Tall i mill kr
Resultat 2014
Selvkostfondets størrelse pr 31.12.14
Vann
Avløp
Slam/privét
Renovasjon
Feiing
1,2
-4,0
-3,0
-7,1
-0,1
-0,2
-3,9
9,4
-0,2
-0,3
Negative resultat innen selvkostområdene avløp, slam/privét og feiing har resultert i en økning av
negative fond ved utgangen av 2014. Innen selvkostområdet vann er det et positivt resultat i 2014,
noe som reduserte det negative fondet fra tidligere år. Negative fond er midlertidig finansiert av
kommunens samlede overskudd.
Innen renovasjonsområdet har kommunen et høyt positivt fond, som har bygget seg opp over flere
år. Prisen ble redusert med 5 % i 2014, noe som medførte en reduksjon av det positive fondet.
Side 76
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
4.8
Eiendom
Renhold (2,7 %)
0
-3,5 %
Eiendomsforvalting (-0,8 %)
Drift og vedlikehold
(Inkl internhusleie) (-5,4 %)
Virksomhet
Eiendom
Totalt
Oppegård kommune.
Årsberetning 2014
Årsverk
101,2
101,2
Hovedoppgaver:
 Forvaltning av kommunens eiendommer
 Drift og vedlikehold av den kommunale
bygningsmassen inklusiv strøm og forsikring
 Renhold i alle kommunale bygg
 Planlegging og oppfølging av kommunens
byggeprosjekter
 Utleie av kommunens leiligheter og andre
lokaler
 Kjøp og salg av eiendommer
 Behandling av startlån, tilskudd og bostøtte
etter husbankens ordninger
Oppegård kommune
Side 77
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Ta vare på jorda
Bruk av fornybare energikilder
Energiforbruk i kommunale bygg
18,5 %
21,5 %
24,0 %
26 %
25
%
176
165
165
155
=< 170 kWh/m2
0
5
Antall partnerskapsavtaler mellom tjenesteområdet
og frivillige2
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Dialog
Nærvær (Eiendomsforvaltning og Drift og
vedlikehold)
92,5 %
95,1%
95,1 %
94,1 %
93,0 %
Nærvær (Renhold)
89,0 %
85,4 %
86,0 %
86,6%
89,0 %
Arbeidsglede
Økonomi
4,7
4,7
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
99,9 %
100,5 %
97,8 %
106,6 %
> 100 %
92,2 %
95,4 %
95,8 %
93,5 %
96 %
Utleieprosent for kommunale leiligheter,
gjennomsnittlig
1
Det eksisterer ca ti leieavtaler med lag/foreninger som har sterkt subsidiert husleie. Disse er imidlertid ikke definert som
partnerskapsavtaler.
2
KOSTRA-tall
Eiendom
Prioritering
Kom. disponerte boliger pr 1 000 innbygger
Dekningsgrader
Andel kom. boliger som er tilgj. for rullestolbrukere (%)
Kom. eide boliger som andel av totalt antall kom. disp. boliger (%)
Brutto dr utg. pr kommunalt disponerte bolig
Egne nøkkeltall
Antall m2 kommunale bygg - drift og vedlikehold
Antall bostøttesøknader behandlet pr mnd
Oppeg
2012
Oppeg
2013
Oppeg
2014
Ski
2014
Asker
2014
14
14
15
15
15
49
98
49
99
48
98
43
89
37
91
61 542
67 686
2012
2013
K.gr 13 Landet eks
2014 Oslo 2014
19
21
68 182 113 876 70 912
2014
4
147 300 148 300 161 472
351
365
376
Antall kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbygger er gått opp fra 14 i 2013 til 15 i 2014.
Kommunen har fortsatt færre kommunalt disponerte boliger enn KOSTRA-gruppe 13. Andelen
kommunale boliger som er tilgjengelig for rullestolbrukere har vært stabil de siste årene.
Side 78
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Det er kjøpt åtte boliger på det åpne markedet i 2014; to ungdomsboliger og seks flyktningboliger. I
tillegg er det bygget ni TILFU-boliger (Greverudåsen omsorgsboliger). Det er solgt fem boliger til
leietakere av kommunale boliger.
Oppegård kommune eier en stor andel av de kommunalt disponerte boligene. Dette er en bevisst
boligstrategi da det antas at det lønner seg å eie fremfor å leie og fremleie. Et begrenset leiemarked i
kommunen begrenser også muligheten for å leie.
Antall bostøttesøknader har hatt en jevn økning i perioden. Stadig flere søker bostøtte.
Strategien om lavenergi eller passivhus standard og universell utforming ved realisering av nye bygg
og større rehabiliteringer ble fulgt i 2014. Alle nye bygg planlegges og bygges med passivhus
standard, og universell utforming har høy prioritet.
Arbeidet med å ferdigstille implementeringen av sentralstyrt driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) ved alle
store formålsbygg var i sluttfasen ved utgangen av 2014. Slikt anlegg er installert i 62 av kommunens
75 formålsbygg.
Eiendom har bistått virksomhetene i arbeidet med å bli miljøsertifiserte ved å fremskaffe nødvendige
data og etablere systemer for god avfallshåndtering.
Arbeidet med å kartlegge og prioritere tiltak for vedlikehold av kommunens formålsbygg gjøres i godt
samarbeid med virksomhetsleder, stedlig verneombud og driftsleder. I 2014 har flere medarbeidere
fra den enkelte driftsbase vært involvert i arbeidet for å sikre en bedre oppfølging av vedtatte planer
og i planleggingen av tiltaksplan for 2015.
Av drift og vedlikeholdsoppgaver, som ikke er generell drift og kontroller, var det planlagt totalt 165
tiltak i tiltaksplanen for kommunale bygg. 145 tiltak (87,8 %) ble ferdigstilt i 2014. Årsaker til at de
øvrige tiltakene ikke ble ferdigstilt er at de er; forskjøvet i tid, utsatt i påvente av ny rammeavtale
eller at de ikke ble ferdig på grunn av at prosjektet ble større en forutsatt.
Det er i 2014 skiftet ut ventilasjonsanlegg i 1. og 2. etasje i rådhuset, Skiveien 62 og hele kommunens
eierandel i Kolbotnveien 23 (tre øverste etasjer). I tillegg er det installert varmepumpe i Kolbotn
kapell og Solbråtanveien 18 (Skogsland). Oppgradering og utskiftning av tekniske anlegg har stort
fokus og arbeidet videreføres i 2015. Det er etablert gode rutiner for vedlikehold og service, og
reparasjoner er utført jevnlig.
Det er gode arbeidsrutiner innenfor renhold for å oppfylle kommunens mål for HMS. Fra 2014 ble det
innført nye symboler for farlige kjemikalier. Disse blir nå oppdatert i alle HMS permene for renhold.
Kommunen er opptatt av å redusere energiforbruket i kommunale bygg. Energiforbruket i
kommunen er tilfredsstillende sammenlignet med andre kommuner. Eiendom har i 2014 jobbet
systematisk med å redusere energiforbruket gjennom sentral driftsstyring og web-basert
energioppfølgingssystem. Energiforbruket i 2014 var 155 Kwh/m2. Kommunen nådde i 2014 målene i
klima- og energiplanen om at energiforbruket innen 2015 skulle reduseres med 10 % i forhold til
2008 nivå. Det tilsvarer et energiforbruk på 162 kWh/m2.
Kommunen har de senere år hatt en positiv utvikling i bruk av alternative energikilder som
fjernvarme, jordvarme og gass. Greverudåsen boliger ble knyttet til felles bergvarmeanlegg for
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 79
Greverud sykehjem og Flåtestad skole slik at det eksisterende anlegget i 2014 forsyner 1 000 m2 mer
enn tidligere.
Fjernvarme, jordvarme og gass utgjorde 24,3 % av energiforbruket i 2014. Tilsvarende tall for 2013
var 24 %. Det ble etablert et bergvarmeanlegg på rådhuset i forbindelse med rehabilitering av
rådhuset i 2014. Full effekt av dette vil først oppnås når rådhuset er fullstendig rehabilitert.
I 2014 er det anskaffet tilstrekkelig med boliger til flyktninger samt to ungdomsboliger. Det ble ikke
anskaffet flere gjennomgangsboliger da behovet i hovedsak ble dekket ved at kontrakter gikk ut, og
boliger ble ledige for andre. Kommunen har tidligere økt boligmassen betydelig, og utviklingen kan
tyde på at det ikke er nødvendig å anskaffe like mange boliger som tidligere. Dette er en positiv
utvikling, og viser også at gjennomstrømningen er god.
Ved tildeling av startlån og tilskudd, er de mest vanskeligstilte på boligmarkedet blitt prioritert. Dette
er i de fleste tilfeller familier i en sårbar situasjon hvor barn inngår. Tanken med å prioritere disse er å
bidra til å skape en stabil bosituasjon for en særlig utsatt gruppe. Å prioritere de mest vanskeligstilte
er i tråd med de nye retningslinjer for startlån fra Husbanken som ble vedtatt i 2014. Om lag 20 % av
søkerne får innvilget startlån. I 2014 var vedtatte utlånsramme for startlån 52 mill kr. Det inkluderer
låneopptak fra Husbanken, ubrukte lånemidler og innfridde lån. Det ble lånt ut 44,3 mill kr i 2014,
etter en avkortning av midler fra Husbanken. Inn mot Handlingsprogram 2016-2019 vil rådmannen
vurdere om det er behov for å foreslå å øke utlånsrammen på grunn av stor og økende søkemengde
på startlån.
Det ble i 2014 gjennomført et organisasjonsarbeid i Eiendom for å skape et prosjektledermiljø som
sikrer enhetlige rutiner og en tettere oppfølging av driftsorganisasjonen. Det er gjennomført flere
tiltak som tilrettelegger for bedre rutiner og som skal sikre utvikling av gode kompetansemiljøer.
Ønskede gevinster er bedre effektivitet, samarbeid, informasjon og påvirkning internt og klargjøring
av roller, ansvar og medvirkning for de enkelte ansatte.
Alle områdeledere har kontinuerlig fokus på aktuelle kompetansehevingstiltak. Det er avholdt intern
kunnskapsdeling, og medarbeidere har blitt tilbudt eksterne kurs på prioriterte områder.
Ved nyrekruttering legges det vekt på å få inn medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse for jobben
som skal gjøres, og at de passer inn i en større helhet i Eiendom.
Generelt er nærværet i Eiendom høyt, men det er stadig et behov for ekstra fokus innenfor område
Renhold. Renhold vil fortsatt fokusere på opplæring i effektiv og ergonomisk riktig bruk av maskiner
og utstyr for å sikre gode arbeidsforhold. Det er gjennomført interne kurs, arrangement og
samarbeid med de øvrige Follo-kommunene om viktige nærværstiltak som kan bidra til økt nærvær
ved økt trivsel. I 2014 var nærværet innen Renhold på 86,6 % med 89 % som mål. Dette er en
forbedring fra 2013, selv om målsettingen ikke er nådd.
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Justert budsjett
2014
114 516
-151 826
-37 310
Regnskap
2014
118 823
-158 591
-39 768
Forbruk i %
av just. budsjett
103,8 %
104,5 %
106,6 %
Tjenesteområdet har holdt vedtatt økonomisk ramme i 2014.
Side 80
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Oppegård kommune har samlet sett et høyt arealforbruk for kommunale bygg. Samlet arealforbruk
innen administrasjonsbygg og institusjonslokaler er de formålsbygg der kommunen har størst
arealforbruk.
Eiendom har i 2014 påbegynt planleggingen med å vurdere muligheter for en mer effektiv utnyttelse
av eksisterende formålsbygg, og også se på mulige bygg for avhending. I forbindelse med alle store
rehabiliterings- og nybyggprosjekter fokuseres det på kostnadseffektive arealløsninger. Det vurderes
løpende muligheter for utnyttelse av eksisterende bygg ved økt eller endret arealbehov for de
forskjellige tjenestene. Det ble i 2014 tilrettelagt for enkelte innmeldte behov ved hjelp av mindre
bygningsmessige endringer i eksisterende bygg. Eiendom har tatt initiativ til å kartlegge muligheter
for sambruk mellom tjenester der dette er aktuelt.
Eiendom har hatt stort fokus på involvering av brukere og drift i tidlig fase av planlegging av
prosjekter. Effektiv arealutnyttelse vil blant annet bidra til effektiv drift og renhold, samt gi bidrag til
å opprettholde og forbedre dagens lave energiforbruk.
Utleieprosenten på kommunale utleieboliger var noe lavere i 2014 enn i 2012 og 2013. Dette skyldes
blant annet at mange leiekontrakter ble avsluttet dette året og det tar noe tid å få inn nye leietakere,
spesielt i bofellesskap. Det har også vært noen flere boliger under rehabilitering enn tidligere.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 81
4.9
Stab og støtte
Andel av tjenesteområdenes netto driftsbudsutgifter
Rådmannen (0,7 %)
IKT (1,1 %)
Organisasjon og tjeneste (2,6 %)
10,0%
Kommunikasjon og service (0,7 %)
Regnskap (0,8 %)
Jus- og administrasjon (4,1 %)
Virksomhet
Rådmann
IKT
Organisasjon og tjeneste
Kommunikasjon og service
Regnskap
Jus og administrasjon
Totalt
Årsverk
5,0
11,0
25,0
8,9
13,4
22,8
86,0
kommune.
Side 82
Hovedoppgaver
 Regnskapsføring, overordnet rapportering,
lønn og innfordring (Regnskap)
 Utvikling og drift av kommunens telefonidatasystemer (IKT)
 Service og kommunikasjonsarbeid via
telefon, skranke, trykte og digitale medier.
(Kommunikasjon og service)
 Overordnet økonomistyring,
styringssystemer, arbeidsgiverpolitikk,
personalforvaltning, leder- og
tjenesteutvikling, tjenestestøtte,
samfunnsmedisin, miljørettet helsevern og
beredskapsplanlegging (Organisasjon og
tjeneste)
 Juridisk rådgivning, klagesaksbehandling,
oppgaver etter regelverk for offentlige
anskaffelser, utvalgssekretariat, trykkeri,
arkiv og Bestillerkontoret (Jus og
administrasjon)
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
Status
2014
Trend
Mål
2014
Status
2014
Trend
Mål
2014
Status
2014
Trend
Status
2014
Trend
Ta vare på jorda
Andel miljøvennlige biler
30 %
50 %2
30 %
6
5
2011
2012
2013
2014
1
Nettsider med god kvalitet
5,0
Tilfredshet med kommunal informasjon
2011
2012
2013
2014
1
Dialog
Nærvær
93,8 %
94,0 %
94,5 %
93,4 %
95,0 %
Arbeidsglede
4,7
4,8
Tilfredshet med stab og støtteseksjonene
Økonomi
4,7
2011
2012
2013
2014
Mål
2014
1
100,5 %
99,6 %
98,6 %
102,6 %
<100,0 %
89 %
86 %
91 %
88 %
95 %
Løsningsgrad ved innfordring
1
2
Resultatet har gått opp, uten at det er anskaffet flere Elbiler. Skyldes at tjenestebiler er definert til biler i småbilklassen, jf HP 2015-2018.
KOSTRA-tall
Stab og støtte
Produktivitet
Bto dr.utg pr innb i kr, adm, styring og fellesutg, fordelt:
Funksjon 100, Politisk styring
Funksjon 110, Kontroll og revisjon
Funksjon 120, administrasjon
Oppeg Oppeg
2012
2013
Egne nøkkeltall
Antall individuelle planer
Antall med BPA
Antall konkurranser utlyst på DOFFIN
Antall besøk på kommunens nettsted per mnd
Antall innkomne telefoner til sentralbordet
Antall gjennomførte kunnskaps- og etablererprøver
Antall forhåndsstemmer ved Stortings- og kommunevalg
Antall nyheter/aktiviteter Intranett
Antall følgere i sosiale medier
Årsberetning 2014
Oppeg
2014
Ski
2014
Asker
2014
237
89
2 622
218
78
2 811
187
74
3 028
232
107
2 752
2012
2013
Ny fra 2014
173
179
18
21
36
39
30 031 24 000
123
571
2 939
2014
0
152
19
39
45 247
99 207
326
207
70
2 339
173
Oppegård kommune
179
K.gr 13 Landet eks
2014
Oslo 2014
237
80
2 982
367
110
3 560
285
2 944
Side 83
I brutto driftsutgifter ligger blant annet drift av kommunale beslutningsorganer, service til
virksomheter og innbyggere, utvikling av kommunale styringssystemer og utredninger samt annet
utviklingsarbeid. Resultatet for politisk styring (funksjon 100) er gått ned med om lag 8 % fra 2013 til
2014. Også referansekommunene har hatt en reduksjon. Dette har sammenheng med at utgiftene til
stortingsvalget i 2013 er ført på denne funksjonen. Utgiftene er alltid høyere de årene det er valg.
Utgifter til revisjon og kontrolllutvalg (funksjon 110) har gått ned med om lag 12 %. Dette har
sammenheng med at det i 2013 var utgifter til gransking av påstander om korrupsjon.
Utgifter til administrasjon (funksjon 120) har økt med om lag 7 % fra 2013. Imidlertid øker utgiftene
til administrasjon i Oppegård, i motsetning til referansekommunene som har en nedgang i utgiftene
til administrasjon. Økningen utgjør kr 203 per innbygger. Det er tre hovedårsaker til at utgiftene til
administrasjon øker; lønnsutgifter (48 %), økning i datalisenser (18 %) og utgifter til jubileum (23 %).
Brutto driftsutgifter pr innbygger
Oppegård 2014
K.gr 13 2014
Ski 2014
Asker 2014
160
140
120
100
80
60
40
20
0
F 100, politisk styring
F 110, kontroll og revisjon
F 120, administrasjon
Kommunen er pålagt å ha internkontroll for å sikre at kravene som er stilt til kommunen i
folkehelseloven følges opp. Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyse for miljørettet helsevern er
godt i gang, men har vist seg mer tidkrevende enn først antatt. Det er testet ut metodikk fra KS
internkontrollnettverk og elektroniske verktøy i analysearbeidet. Analysen forventes ferdigstilt i
februar 2015. Tilsynsplanen oppdateres i etterkant.
Kommunen har ansatt en prosjektleder i halv stilling i forbindelse med markeringen av kommunens
100 års jubileum. I tett samarbeid med frivilligheten og næringslivet har prosjektlederen laget et
variert program for jubileumsåret 2015. I tillegg kommer markedsaktiviteter som nettsiden
www.oppegård2015, egen facebookside og brettspillet Oppegård rundt.
Den tekniske gjennomføringen av kommunens brukerundersøkelser er forbedret slik at disse kan
sendes ut direkte på e-post til brukerne.
Side 84
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
I 2014 har kommunen kjøpt sykehjemsplasser på Granås sykehjem grunnet kommunens bindende
avtale med Granås frem til april 2015. Tilbakeføring av Oppegård kommunes pasienter er i gang, og
fortsetter i 2015 så snart den «gamle delen» på Høyås er klar til bruk.
Det har også vært nødvendig å kjøpe tre spesialplasser i institusjoner utenbygds. Kommunen har
vurdert hvorvidt den skal søke å samordne kjøp av slike plasser med øvrige Follo-kommuner, men
har så langt ikke funnet grunnlag for å gå inn på en slik ordning.
Sentralbord, resepsjon, Internett, sosiale medier, presse og brosjyremateriell er viktige kanaler for
kommunikasjon med innbyggerne. Med flere kommunikasjonskanaler øker den totale aktiviteten. I
2014 oppnådde kommunen blant annet:





besvart ca 8 300 telefonsamtaler hver måned og hjulpet de som besøkte rådhuset
drevet aktiv informasjon via Din kommune annenhver uke (23 utgaver a fire sider)
oppdatert nettsider, som økte med om lag 10 000 besøk fra 2013 til 2014
mottatt de fleste søknader til barnehage, kulturskole og ledige stillinger elektronisk
kommunisert med innbyggerne via sosiale medier; Facebook, Instagram, Twitter og LinkedIn
(totalt 2 944 følgere).
Det er to indikatorene i målekaret som ikke ble målt i 2014. Norge.no har tidligere vurdert alle
offentlige nettsider hver høst. I 2014 endret de rutinene og vurderte ikke Oppegårds nettsider.
Kommunen har tidligere vurdert tilfredshet med kommunal informasjon i kommunens
innbyggerundersøkelse. Planen er å gjenta dette i innbyggerundersøkelsen som gjennomføres i 2016.
KS-nettverket for rådmannens egenkontroll ble avsluttet våren 2014. Rådmannen har besluttet å
prøve ut en metodikk for risikobasert internkontroll i utvalgte virksomheter i 2015.
Oppegård kommune besluttet første halvdel 2014 å oppgradere kommunens sak/arkivsystem til
ESA 8.1, og forberedelse til implementering av dette startet i 2014. Ny versjon er i bruk fra februar
2015.
Kommunen lanserte nytt Intranett våren 2014. Intranettet skal bidra til bedre og mer effektive
interne prosesser og bedre kvalitet på tjenestene. I tillegg til mer statisk informasjon, ble det
publisert 285 nyheter/aktiviteter i fjor. Intranettet hadde ca 1 300 besøk per dag.
Rydding i gamle arkiver har vært utført i et svært begrenset omfang på grunn av manglende ressurser
til dette. Avlevering av dokumenter fra andre virksomheter til bortsettingsarkivet er i gang.
Det er innført elektronisk personalhåndbok som gjør det enklere for ledere og medarbeidere å finne
fram til oppdatert informasjon om kommunens personalpolitikk og arbeidsrettslige spørsmål.
Kommunen besluttet å innføre eHandel (elektronisk handel) for kjøp av varer og tjenester, og
prosjektet ble igangsatt i 2014, og i desember 2014 startet noen virksomheter med eHandel.
Målet for nærvær i 2014 ble ikke nådd, og trenden er negativ. Det arbeides kontinuerlig med
nærværsrelaterte tiltak, og tiltak etter medarbeiderundersøkelsen i 2013 blir fulgt opp.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 85
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Justert budsjett
2014
Regnskap
2014
Forbruk i %
av just. budsjett
119 867
128 114
-9 299
-14 648
106,9 %
157,5 %
110 568
113 465
102,6 %
Utsatt oppstart av de nye plassene på Høyås boog rehabiliteringssenter førte til behov for kjøp av
flere sykehjemsplasser utenbygds, jf også kommentarer under kapittel 4.4 Pleie- og omsorg.
Merutgiftene skyldes først og fremst økte utgifter til kjøp av spesialplasser der kommunen ikke selv
har kompetanse. Bestillerkontoret Iigger organisatorisk til Stab og støtte, og utgifter til dette føres på
tjenesteområdet. Også Brukerstyrt personlig assistent (BPA) har et merforbruk. Selv om antall BPAbrukere er redusert, har hver enkelt bruker benyttet flere timer enn i 2013. I tillegg var det økte
utgifter i forbindelse med rekruttering og skifte av rådmann.
Merinntektene skyldes høyere vederlagsbetaling som følge av flere eksterne kjøp av
sykehjemsplasser og høyere NAV-refusjoner.
Regnskap fikk i 2014 1,7 stilling for oppfølging av NAV-refusjoner. Det er viktig at kommunen sikrer
refusjonene fra NAV. For å effektivisere denne prosessen og sikre kommunens inntekter, ble denne
oppgaven fra og med 2014 permanent lagt til Regnskap for hele kommunen. Samlet sett betyr dette
en mer effektiv håndtering for kommunen av NAV-refusjonene.
Løsningsgrad ved innfordring har blitt noe redusert fra 2013. Dette skyldes først og fremst
personalmessige forhold som var av forbigående karakter i 2014. Det er ventet at løsningsgraden for
innfordring vil bli bedret i 2015.
Side 86
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
5 RAPPORTERING PÅ INVESTERINGSPROSJEKTER
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 87
Objekt
"Selvfinansieriende prosjekter"
Vann, avløp og renovasjon
9003 Biler og maskiner - Vann
Ansvar
2501
9004
Sikring hovedvannforsyning
og oppgradering av
vannverket
2501
9005
Utbedring av
vannledningsnettet
2501
9006
Biler og maskiner - Avløp
2502
9007
Rehabilitering avløpsnett
2502
9104
Vannverket, sikker adkomst
pumpestasjon
2501
9106
Utvidelse
gjenvinningsstasjonen,
Sofiemyr
2504
9110
Desinfeksjon med UV-lys
2501
9113
Utbedring av garderober
driftsstasjon
2502
Vei og Park
9116 Kulvert Liaveien syd
1700
Utgifter
3
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
Totalt forbruk
2
på prosjektet
Justert
budsj. 2014
1
løp
100 000
løp
løp
løp
løp
100 000
6 095 009
løp
løp
løp
løp
6 095 009
6 000 000
løp
løp
6 000 000
løp
løp
100 000
løp
løp
løp
løp
100 000
6 000 000
løp
løp
6 000 000
4 000 000
469 838
2 000 000
4 000 000
46 500 000
469 838
498 789
2 000 000
5 566 137
46 500 000
12 000 000
498 789
12 286 400
5 566 137
465 737
12 000 000
11 850 000
12 286 400
11 744 994
465 737
1 601 221
11 850 000
11 744 994
1 601 221
119 550 000
-57 800 000
105 928 845
-37 490 829
71 996 651
-29 574 605
løp
Regnskap
2014 Kommentar
92 500 Det ble i 2014 anskaffet en brukt varebil. Kostnaden er fordelt 50/50
-1 500 mellom objekt 9003 og 9006.
91 000
5 075 962 Kostnader er relatert til ny heis og oppgradering av komponenter på
vannverket i 2014. Oppgradering vil fortsette i årene fremover. I
5 075 962 2015 vil også arbeid knyttet til kjøkken som startet i 2014 sluttføres.
7 360 294 Aktivitetsnivå ble redusert i 2014 som følge av høyere
entreprisekostnader i markedet. Likevel har tillegg og endringer
7 360 294 medført overforbruk i forhold til budsjett. Konsekvensen er at
kommunens utgifter til selvkost øker gjennom økte avskrivninger og
renteutgifter.
92 500 Det ble i 2014 anskaffet en brukt varebil. Kostanden er fordelt 50/50
-1 500 mellom objekt 9003 og 9006.
91 000
6 738 260 Aktivitetsnivå ble redusert i 2014 som følge av høyere
entreprisekostnader i markedet. Likevel har tillegg og endringer
6 738 260 medført overforbruk i forhold til budsjett. Konsekvensen er at
kommunens utgifter til selvkost øker gjennom økte avskrivninger og
renteutgifter.
469 838 I 2014 ble det skiftet en frekvensomformer i
råvannspumpestasjonen. Flere tiltak vil bli iverksatt i 2015.
469 838
64 926 På grunn av usikkerhet når det gjelder adkomst er ikke grunnerverv
fra Canica gjennomført i 2014. Avtalen er klar, men noen
64 926 formaliteter gjenstår.
752 138 UV-anlegget har vært i drift i 2014. Prosjektet er avsluttet.
752 138
1 537 016 Prosjektet er avsluttet og det ble i 2014 gjennomført noe utomhus
arbeid. Det er meldt om noen mangler som må følges opp i 2015.
1 537 016
58 375 496 Prosjektet ble i hovedsak ferdigstilt i 2014. Årsaken til lavere utgifter
-9 250 000 enn budsjettert i 2014 er at sluttoppgjør er mottatt først i 2015, og
Objekt
Ansvar
Netto
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
61 750 000
Totalt forbruk
2
på prosjektet
68 438 016
Justert
budsj. 2014
42 422 046
Regnskap
2014 Kommentar
49 125 496 vil bli belastet regnskapet i 2015. Gjenstående usikkerheter:
Støyskjerming og eventuelle lyddempende tiltak inne i kulverten
samt enighet om utforming av skjerming på søndre portal.
Det er mottatt 9,25 mill kr fra Akershus fylkeskommune. De
resterende 5 mill kr vil bli utbetalt i 2015. Resterende innbetalinger
fra Strandliveien og Liaveien forutsettes innbetalt i 2015. Bidrag fra
Kantorveikvartalet er fortsatt uavklart.
Total prosjektkostnad og behov for bevilgning i 2015 vil bli vurdert
inn mot revisjon av investeringsbudsjettet for 2015 hvor
sluttoppgjør, og øvrig nevnte usikkerheter vil være avklart.
9117 Strøksleke/-aktivitetsplass i
Kolbotn sentrum
1700
Utgifter
Inntekter
Netto
23 830 000
-11 100 000
12 730 000
24 554 545
-8 500 000
16 054 545
18 495 020
-2 600 000
15 895 020
19 219 565 Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. Endelig sluttoppgjør på 1,25 mill kr
0 ble betalt i februar 2015. Merforbruk 2014 inklusive sluttoppgjør
19 219 565 2015 utgjør totalt 2 mill kr i forhold til vedtatt prosjektkostnad. Avvik
skyldes forhold som det ikke ble tatt høyde for ved rapportering
2.tertial.
Tilsagn på spillemidler ble ikke gitt i 2014. Søknad om 2,6 mill kr vil
bli gjort på nytt i 2015. Det er brukt 8,03 mill kr av disposisjonsfond
til å finansiere dette prosjektet i 2014, dette fremkommer ikke som
inntekt her.
Øvrige investeringsprosjekter
Stab og støtte
2043 IKT-utstyr
Eiendom
2080 Skiveien 62
1100
1700
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
løp
løp
4 491 397
løp
løp
4 491 397
10 950 000
10 882 270
1 022 252
10 950 000
10 882 270
1 022 252
4 810 917 Det er anskaffet ny VDI-løsning (Virtuell desktop) og nytt
nettverksutstyr for å sikre stabilitet, som videreføres i 2015. Denne
4 810 917 investeringen dekker også grunnutstyret for trådløst nettverk. Det er
anskaffet nytt utstyr til telefonsentral for å tilrettelegge for
mobilapper som erstatter dagens fasttelefoner. I tillegg er det
anskaffet IP telefoner for å sluttføre overgangen til IP telefoner i alle
kommunale bygg. Videre er eHandel satt i gang som prosjekt og det
er anskaffet tilleggsmoduler i HRM.
954 522 Rehabilitering av Skiveien 62 (Menighetshuset) er ferdigstilt og
prosjekt er avsluttet.
954 522
Objekt
2079 Sentral driftsstyring (SDanlegg)
9037
Forandrings/tilpasningsarbeider
Ansvar
1702 Utgifter
Inntekter
Netto
1702
9099
Brannsikring i kommunale
bygg
1702
6001
Rådhuset
1702
Vei og Park
9008 Veier, anlegg, fortau
9009
Generelle
trafikksikringstiltak
2540
2540
9012
Oppgradering av
gate/veilys
2540
7056
Gang- og
sykkelveiprosjekter,
sykkelstrategi
2540
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Totalt vedtatt Totalt forbruk
2
prosjektkostnad på prosjektet
løp
løp
Justert
budsj. 2014
3 989 875
løp
løp
3 989 875
løp
løp
19 229 222
løp
løp
19 229 222
løp
løp
3 927 681
løp
løp
løp
løp
3 927 681
15 702 158
løp
løp
15 702 158
løp
løp
571 237
løp
løp
571 237
løp
løp
løp
løp
2 450 000
-1 960 000
490 000
løp
løp
335 177
løp
løp
løp
løp
335 177
5 809 395
løp
løp
5 809 395
Regnskap
2014 Kommentar
2 692 980 Arbeidet med å ferdigstille sentral driftsstyring på formålsbygg,
montering av undersentraler og elektroarbeider er i sluttfasen.
2 692 980 Kommunen vil da ha 62 av kommunens 75 bygg tilknyttet sentral
driftsstyring. Sluttavregning på dette arbeidet vil komme i 2015.
16 507 469 Av drift- og vedlikeholdsoppgaver, som ikke var generelle drift og
kontroller, var det planlagt totalt 165 tiltak i tiltaksplanen for
16 507 469 kommunale bygg. 145 tiltak (87,8%) er ferdigstilt. Årsakene til at
enkelte planlagte arbeider ikke er ferdigstilt er at tiltakene er
påbegynt i 2014 og avsluttes i 2015, at de er utsatt til 2015 i påvente
av ny rammeavtale eller at prosjektet er blitt større en forutsatt.
3 605 212 Brannsikringstiltak i flere formålsbygg. De største arbeidene har vært
på Greverud skole og Hellerasten skole, Greverud sykehjem, Kolben,
3 605 212 Bjørkås sykehjem og Kornmoveien 16.
14 348 558 Utskiftning av ventilasjonsaggregater som forsyner underetasje,
1.etasje samt deler av 2. etasje er fullført. I tillegg er brønnpark for
14 348 558 bergvarme og installasjon av varmepumper gjennomført. Det er også
gjennomført prosjekteringsarbeid som omfatter utskiftning av
ventilasjonsaggregater på teknisk loft og rehabilitering av 3. og 4.
etasje.
758 603 I 2014 er det investert i mindre anleggsmessige utbedringer på
eksisterende kommunalt veinett. Merforbruket på dette objektet
758 603 skyldes delvis mindreforbruket på objekt 9009. I 2014 ble det utført
oppgradering av Trollåsbrua og asfaltering utover
asfalteringsprogrammet i Augestadveien, Nordveien og P-plassen
ved DNB.
972 016 Dette objektet er med på å dekke kommunens egenandel til Aksjon
-903 249 skoleveg. Prosjekter hvor fylket dekker opp til 80 % av kostnaden. I
68 767 2014 ble det bygget gangvei i Sigrid Undsets vei og ved
Jordbærsletta. Det største prosjektet, fortau i Byåsveien, er utsatt til
2015 og er årsaken til mindre utgifter og inntekter i 2014.
160 843 Investeringer knyttet til generelle oppgraderinger av veilys. I 2014
har dette prosjektet dekket kostnader i forbindelse med overgang til
160 843 fjernavlesning og oppgradering av gatelys i Theodor Hansens vei.
4 017 609 Belysning og opprusting av gang- og sykkelvei fra Kapellveien til
Rosenholmveien, utskiftning av skilt og sykkelparkering ved: Skiveien
4 017 609 62, Høyås sykehjem, Flåtestad skole, Vassbonn skole, Sofiemyr skole,
barnehager og idrettsanleggene på Sofiemyr. Prosjekt
Objekt
9097
Uteområder Kolbotn
sentrum
2067 Skogsland
2540
1700
8017
Utskiftning av
kunstgressdekke Sofiemyr
1700
8023
Lysløypa Øst - oppgradering
1700
8033
Idrettshall - Østre Greverud
1700
8036
Toaletter i Sofiemyr
idrettspark
1702
8046
Kunstgressbane på
Greverud - spillemidler
8030
Flerbrukshall, Kolbotn
området
1700
8048
9019
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
Totalt forbruk
2
på prosjektet
Justert
budsj. 2014
Utgifter
Inntekter
Netto
6 700 000
6 625 487
74 513
6 700 000
6 625 487
74 513
Utgifter
Inntekter
Netto
1 042 000
1 042 113
999 844
1 042 000
1 042 113
999 844
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
12 000 000
12 000 000
3 252 289
-898 400
2 353 889
11 200 787
-1 000 000
10 200 787
3 228 076
-898 400
2 329 676
230 000
-299 000
-69 000
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
65 109 102
-11 000 000
54 109 102
1 200 000
64 727 735
-11 000 000
53 727 735
-
427 643
-1 400 000
-972 357
1 200 000
1 200 000
-
1 200 000
-4 200 000
-4 200 000
50 000 000
-7 000 000
43 000 000
-4 200 000
-4 200 000
1 328 506
1 328 506
-1 000 000
-1 000 000
1 719 804
Utgifter
Inntekter
Netto
løp
løp
løp
løp
3 291 660
-203 000
3 088 660
Ansvar
Opprustning idrettsparkene
i kommunen
1700
1 719 804
Regnskap
2014 Kommentar
"Sykkelkommunen Oppegård" fortsetter i 2015 med delprosjekter av
samme type som i 2014. Til "Generasjonsparken- et sted å sykle til"
er det brukt kr 100 000 i 2014, de resterende kr 650 000 forventes
brukt i 2015.
0 Det er ikke brukt investeringsmidler i Kolbotn sentrum i 2014.
Prosjektet avsluttes.
999 957 Istandsettelse av underetasje og bryggeanlegg i samarbeid med
padleklubben RA er fullført. I tillegg er det foretatt en oppgradering
999 957 av elektrisk anlegg og gjennomført noe nødvendig
vedlikeholdsarbeid. Prosjektet er avsluttet.
Sluttutbetaling av spillemidler på 1 mill kr mottatt i 2014.
-1 000 000
-1 000 000
205 788 Det er i 2014 foretatt noe opprydding og rehabilitering hovedsak av
-299 000 traseen kunstgressbanen Østre Greverud - Tiurveien og ved
-93 212 løypenettet på Svartskog. Sluttutbetaling av spillemidler på kr 299
000 ble mottatt i 2014.
46 276 Selve byggeprosjektet er avsluttet, men det gjenstår noe arbeid
-1 400 000 utomhus. Sluttutbetaling av spillemidler på 1,4 mill kr ble mottatt i
-1 353 724 2014.
0 Det vises til 2.tertialrapportering. Prosjektet avventes inntil en avtale
med idretten og en evt sammenheng med initiativ ny tennishall i
- området er vurdert.
Mottatt pressområdemidler fra Akershus fylkes kommune for
-1 000 000 prosjektet i 2014.
-1 000 000
548 310 Det ble i 2014 utarbeidet alternative skisser og kalkyler fremlagt fsk
som drøftingssak oktober. Alternativ bruttokostnad 50 mill kr er
548 310 valgt og kostnader i 2014 relaterer seg til utførte kostnadsberegninger og tegningsgrunnlag for reguleringsarbeid. Prosjektet
videreføres i 2015.
2 617 494 Bane Øst ble drenert sensommer 2014. Det gjenstår oppsett av
-203 000 gjerder rundt banen. Det vil i 2015 vurderes tiltak på stadion, noen
2 414 494 tiltak på kunstgressbanen på Østre Greverud og gressbanen på
Objekt
9119
Skole
3104
Ansvar
Sofiemyrhallen,
utbedringer
Tårnåsen skole
1702
1700
3102
Kolbotn skole
1700
3402
Kolbotn skole, fjellsikring
1700
3401
Digitale ferdigheter i skolen
3010
9039
Sikringstiltak lekeutstyr
skole/bhg
1700
9107
Vassbonn skole, ventilasjon
og varme
Barnehage
4026 Hareveien barnehage - bygg
1700
1700
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
Totalt forbruk
2
på prosjektet
Justert
budsj. 2014
Utgifter
Inntekter
Netto
løp
løp
2 861 954
løp
løp
2 861 954
Utgifter
Inntekter
Netto
100 500 000
-52 855 730
47 644 270
100 506 382
-52 983 281
47 523 101
548 180
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
100 000
51 466
100 000
100 000
4 500 000
51 466
4 516 216
100 000
4 500 000
4 500 000
11 500 000
11 500 000
løp
4 516 216
11 939 023
-440 000
11 499 023
løp
4 500 000
3 538 476
-440 000
3 098 476
2 930 624
løp
løp
2 930 624
Utgifter
Inntekter
Netto
81 500 000
81 732 716
-232 716
81 500 000
179 066
Utgifter
Inntekter
Netto
41 151 056
40 762 877
40 762 877
388 179
81 500 000
41 151 056
548 180
179 066
388 179
Regnskap
2014 Kommentar
Svartskog. Utbetaling av spillemidler til ulike tiltak på kr 203 000 ble
mottatt i 2014.
270 930 Inngangspartiet er skiftet ut i 2014 og det er tilrettelagt for
universell utforming. Det er innhentet tilstandsvurdering på bygget
270 930 og Eiendom vil legge frem alternative anbefalinger for rådmann for
nødvendige tiltak.
527 972 Ballbingen er fullført. Det vil påløpe utgifter til skjøtsel på nyanlegget
-127 551 de neste 2 årene. Det er også behov for skjøtsel av anlegget forøvrig.
400 421 Inntekter relaterer seg til ENOVA tilskudd. Det vil være behov for
inntil kr 250 000 til skjøtsel kommende toårsperiode.
51 466 Det er benyttet noen konsulenttimer i 2014 i forbindelse med
utredning om mulig utvidelse og rehabilitering av Kolbotn skole.
51 466 Prosjektet er utsatt i påvente av skolebruksplan for hele kommunen.
4 516 216 Det er gjennomført fjellsikringstiltak på steinspranget bak gymbygget
på Kolbotn skole for å sikre utglidning av steinmasser. Prosjekt er
4 516 216 avsluttet.
3 537 499 Det ble anskaffet 57 stk interaktive tavler til skolene i 2014. I tillegg
-440 000 er det blitt investert i nye bærbare datamaskiner til alle lærere.
3 097 499
2 585 940 Det er gjennomført opprusting av uteanlegg ved flere formålsbygg
-300 000 hvor de største arbeidene har vært på Mellomåsen barnehage,
2 285 940 Sofiemyrtoppen skole og Vassbonn skole. Det er mottatt gave fra
FAU ved Sofiemyrtoppen skole på kr 100 000 til hinderløype og kr
200 000 fra FAU ved Vassbonn skole til lekeutstyr.
411 782 Utgifter 2014 gjelder fullføring av en begrenset oppgradering av
-232 716 uteanlegget ved skolen. Tilskudd fra ENOVA i forbindelse med
179 066 etablering av bergvarme og varmepumpe er ført som inntekt.
Prosjekt er avsluttet.
Restbevilgningen har stått i påvente av at det kan påløpe kostnader
også for Oppegård kommune i garantitiden. Det pågår utbedring av
- noen feil fra entreprenøren side. Optimal kontroll med varmepumpe
og solfangeranlegg på SD-anlegget er foreløpig ikke oppnådd.
Eventuelle kostnader og behov for tiltak mot SD-anlegget ventes
avklaret våren 2015.
Objekt
4030 Rehabilitering av Augestad
barnehage avd. Øståsen bygg
4030
Rehabilitering av Augestad
barnehage avd. Øståsen inventar
4027
Nye Ødegården barnehage
- bygg
4029
Nye Greverudlia barnehage
Kultur
8077
Nytt biblioteksystem
Pleie og omsorg
5024 Gerica mobile
håndterminaler
9011
9120
IT utstyr PLO
Utvidelse av Høyås
sykehjem - bygg
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
25 000 000
Totalt forbruk
2
på prosjektet
22 974 769
Justert
budsj. 2014
8 013 804
25 000 000
500 000
22 974 769
574 858
8 013 804
500 000
500 000
45 000 000
574 858
9 128 510
500 000
9 226 065
45 000 000
45 000 000
9 128 510
174 809
9 226 065
1 000 000
45 000 000
174 809
1 000 000
Utgifter
Inntekter
Netto
620 000
583 472
36 700
620 000
583 472
36 700
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
850 000
793 462
164 673
850 000
1 500 000
793 462
1 436 594
164 673
63 046
1 500 000
1 436 594
63 046
Utgifter
Inntekter
Netto
183 800 000
-57 032 000
126 768 000
192 146 208
-59 032 000
133 114 208
78 490 602
-57 032 000
21 458 602
Ansvar
1700 Utgifter
Inntekter
Netto
4010 Utgifter
Inntekter
Netto
1700 Utgifter
Inntekter
Netto
1700 Utgifter
Inntekter
Netto
8020
5035
5000
1700
Regnskap
2014 Kommentar
5 897 904 Prosjektet ble ferdigstilt i 2014.
5 897 904
574 858 Innkjøp av inventar er fullført. Kr 75 000 kunne vært dekket over
ledige driftsmidler til inventar på barnehageområdet. Ved en inkurie
574 858 ble ikke dette gjort.
8 354 575 Byggefasen ble påstartet i 2014. Arbeidene utføres i henhold til
fremdriftsplanen med ferdigstillelse høsten 2015.
8 354 575
174 809 Bygging av ny barnehage krever omregulering, reguleringsarbeidet
pågår.
174 809
0 Beløpet er avsatt til en integrasjonsmodul mellom biblioteksystemet
og Visma, for oppfølging og fakturering av bøker som ikke leveres
- tilbake etter utlån. Modulen er blitt forsinket fra leverandør, og
forventes levert i 2015.
108 135 Gerica mobile håndterminaler er implementert og oppgradert i
Hjemmetjenesten. Det jobbes med å implementere håndterminaler i
108 135 omsorgsboligene.
0 Gerica plan, som sørger for at alle pasientoppdrag samles i en daglig
oppdatert arbeidsliste, er tatt i bruk i hjemmetjenesten og integrert i
- journalsystemet. Modulen planlegges innført i omsorgsboligene i
2015.
86 836 811 Prosjektet ble ferdigstilt i 2014. Sluttoppgjør er mottatt, og det
-59 032 000 forventes ikke ytterligere utgifter. Merutgifter i 2014 har grunnlag i
27 804 811 sluttoppgjør med totalentreprenøren og skyldes nødvendige
tilpasninger til eksisterende bebyggelse, nytt kjøkken, teknisk anlegg
og nødvendige tilpasninger av parkeringshus til nabobebyggelse.
På grunn av manglende detaljregnskapsoppfølging i forhold til
avstemninger underveis med ekstern byggeleder ble avviket på
sluttavregning ikke avdekket ved 2. tertial. Prosjektet har fått
innvilget søknad om ENOVA tilskudd på 2 mill kr som her vises som
en merinntekt.
Objekt
9120 Utvidelse av Høyås
sykehjem - inventar
1253
Boliger Edv. Griegs vei
5027
Follo lokalmedisinsk senter
Sosial
9001
Kjøp av utleieboliger
Ansvar
5010 Utgifter
Inntekter
Netto
1700 Utgifter
Inntekter
Netto
1700 Utgifter
Inntekter
Netto
1700
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
10 000 000
Totalt forbruk
2
på prosjektet
10 322 125
Justert
budsj. 2014
10 000 000
10 000 000
210 000 000
-74 970 000
135 030 000
-
10 322 125
422 304
422 304
3 116 010
-611 069
2 504 941
10 000 000
3 000 000
3 000 000
-
Utgifter
Inntekter
Netto
løp
løp
løp
løp
10 232 776
-2 400 000
7 832 776
9121
Kjøp av boliger til
flyktninger
1700
Utgifter
Inntekter
Netto
løp
løp
løp
løp
løp
løp
25 560 250
-4 000 000
21 560 250
5019
Greverudåsen boliger bygg
1700
5019
Greverudåsen boliger inventar
6020
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
30 000 000
-13 748 470
16 251 530
750 000
31 271 464
-13 753 470
17 517 994
486 902
4 663 040
-13 748 470
-9 085 430
750 000
750 000
486 902
750 000
Regnskap
2014 Kommentar
10 322 125 Anskaffelsene er foretatt. Inventar og utstyr er kjøpt inn. Prosjektet
er avsluttet.
10 322 125
422 304 Prosjektet er under oppstart, og kostnader i 2014 er knyttet til
tegningsgrunnlag skisseprosjektfasen.
422 304
3 116 010 I 2014 er det belastet kostnader i forbindelse med regulering og
-611 069 forberedende arbeider. Asplan Viak er engasjert for prosjektering og
2 504 941 arbeidene ble igangsatt i 2014 og fullføres slik at byggeoppdraget
kan kunngjøres i mars 2015. Stema Rådgiving AS har vært engasjert i
noe oppfølging inntil det tas endelig beslutning om prosjektledelse.
Inntekten er merverdiavgift kompensasjon. Oppegård kommune vil
få refundert netto utgifter til dette prosjektet fra IKS'et når dette blir
etablert.
4 641 528 Det er kjøpt to ungdomsboliger i 2014. Det er ikke anskaffet flere
-7 315 465 gjennomgangsboliger da behovet i hovedsak ble dekket ved at
-2 673 937 kontrakter gikk ut og dermed ble ledige for andre. Det har dessuten
vært vanskelig å anskaffe små leiligheter. Mottatt tilskudd er høyere
enn budsjettert og skyldes at budsjettallet ble nedjustert pga
endrede regler i Husbanken. Dialog med Husbanken førte imidlertid
til økt tilskudd i fht budsjettert. Noe tilskudd gjelder boliger kjøpt i
2013 utbetalt i 2014. Inntekten inkluderer også salg av tre
gjennomgangsboliger.
21 001 851 Det er kjøpt seks flyktningboliger i 2014. Mottatt tilskudd er høyere
-8 229 900 enn budsjettert og skyldes at budsjettallet ble nedjustert pga
12 771 951 endrede regler i Husbanken. Dialog med Husbanken førte imidlertid
til økt tilskudd i fht forutsatt. Noe tilskudd gjelder også boliger kjøpt i
2013 utbetalt i 2014. Inntekten inkluderer også salg av to
flyktningboliger.
4 934 504 Prosjektet ble avsluttet i 2014, garantitiden er påbegynt. Det er
-13 753 470 utfordringer med styring av tekniske anlegg, og ytterligere økte
-8 818 966 kostnader må påregnes. Mye vil være avklart i 2015.
486 902 Inventar og utstyr i forbindelse med etablering av boliggruppe for
funksjonshemmede. Årsak til mindreforbruket er at de fleste
486 902 beboere selv stod for møblering av sine rom. Prosjektet ble avsluttet
i 2014.
Objekt
Andre områder
7038 Utlån startlån
9997
9083
Egenkapitaltilskudd KLP
Div. råteskader i
kirkene/tekn.installasjoner
Ansvar
Totalt vedtatt
prosjektkostnad
Totalt forbruk
2
på prosjektet
Justert
budsj. 2014
1700
Utgifter
løp
løp
52 061 399
9500
Utgifter
Inntekter
Netto
løp
løp
løp
løp
3 450 000
-3 450 000
-
løp
løp
1 743 167
løp
løp
1 743 167
1702
Utgifter
Inntekter
Netto
Sum utgifter
Sum inntekter
407 893 634
-118 107 075
Netto
289 786 559
1
Regnskap
2014 Kommentar
44 305 056 Startlån er midler som kommunen låner inn fra Husbanken for videre
utlån til vanskeligstilte for kjøp av bolig. Lånet sikres med pant i
boligen. Lånetilsagn gis med inntil seks måneders gyldighet. Det ble i
2014 tatt opp 41 mill kr i startlån fra Husbanken til videre utlån. Det
ble søkt om 45 mill kr, men dette ble noe avkortet av Husbanken på
grunn av begrensede midler. Det ble lånt ut 44,3 mill kr og det ble
gitt tilsagn på 2,9 mill kr med utbetaling i 2015.
3 449 745 Innbetaling av egenkapitalinnskudd til KLP. Dette skyldes
-3 449 745 kommunens økte eierandel i KLP og skal belastes
- investeringsregnskapet med aktivering i balansen. Innskuddet skal
finansieres med overføring fra drift.
335 117 Det er i 2014 utført utskiftning av vinduer i Greverud kirke og
tilleggsisolert tak utvendig på Oppegård kirke i tillegg til andre
335 117 mindre arbeider. Resterende bevilgning vil bli vurdert overført til
2015 i revisjon av investeringsbudsjett 2015, for å finansiere
planlagte arbeider som tak på Kolbotn kirke.
359 889 088
-107 550 165
252 338 923
løp er løpende kostnader enten hvert år eller annet hvert år
2
Totalt forbruk til prosjektet tom 2014
3
Inntekter er tilskudd og refusjoner knyttet direkte til det prosjektet. Merverdiavgift kompensasjon ble i 2014 ikke spesifisert på de enkelte prosjektene.
6 ØVRIG RAPPORTERING
6.1
Planoversikt
Tabellen viser status per 31.12.14 i arbeidet med planer prioritert i Handlingsprogram 2014-2017.
Sluttbehandling i hht
HP 2014-2017
Status
31.12.2014
Private reguleringsplaner
1 Ormerudveien 8-16
2 Sofiemyr lokalsenter
3 Greverud senter, detaljregulering
2014
2014
2014
4
2014
Ikke innkommet
Ikke innkommet
Ikke innkommet
Førstegangsbehandlet
11.11.2014
Ikke innkommet
Ikke innkommet
Ikke innkommet
Ikke innkommet
Arealplaner
Myrvoll stasjon (detaljregulering parallelt med områderegulering)
5 Sam Eydesvei 5a og b
6 Lienga 4
7 Trollåsveien 8
8 Trollåsveien 20
Kommunale reguleringsplaner
2014
2014
2014
2014
1
Myrvoll/Ekornrud, områderegulering
2014
2
3
Oppegård lokalsenter, områderegulering
Ingieråsen skole (flerbrukshall), detaljregulering
2014
2014
4
Sofiemyrveien 8 (gjenvinningsstasjon), detaljregulering
2014
1
Førstegangsbehandlet
11.11.2014
I arbeid
I arbeid
Stilt i bero, jf verbalvedtak 41
i kst desember 2014
Vedtatt 19.5.2014
Ikke påbegynt
Ikke påbegynt
Vedtatt 8.9.2014
Ikke påbegynt
I arbeid
Ikke påbegynt
Ikke påbegynt
5 Bålerud, Rødsten, Bekkensten, områderegulering
2014
6 Turveitrasé fra Kolben til Jordbærsletta
2014
7 Kolbotn skole, detaljregulering
2014
8 Barnehage/turvei/gangvei på Ødegaarden, detaljregulering
2014
9 Vestre Ingieråsen (revidere eksisterende plan)
2015
10 Greverudlia barnehage, detaljregulering
2014
11 Øvre Sætre, felt B17 (revidere eksisterende plan)
2015
12 Reguleringsplan for verneverdig bebyggelse, områderegulering
2017
Andre offentlige reguleringsplaner
Ikke innkommet
1 Sønsterudveien, detaljregulering
2014
Skiveien fra Greverud senter til Ski grense og
Ikke innkommet
2
2014
innfartsparkering Oppegård stasjon, detaljregulering
Ikke innkommet
3 Turveg/båthavn fra Oppegård båthavn til Ingierstrand
2014
Løpende
4 Reguleringsplaner for oppfølging av sykkelstrategi
2014
1
«Ikke innkommet» betyr at kommunen ikke er mottatt komplett planforslag i henhold til krav om behandling av private reguleringsforslag
(Plan- og bygningsloven § 12-11).
Ansvarlig
Sluttbehandling i hht
HP 2014-2017
Status
31.12.2014
2015
I arbeid
VAR
2014
I arbeid
Samf. utv
Vei og park
2016
2017
I arbeid
Ikke påbegynt
5 Strategi for skoleutvikling (rullering)
Skole
2015
I arbeod
6 Temaplan frivillighet
2014
I arbeid
7 Temaplan for klima og energi 2016 – 2020 (rullering)
Samf. utv
Samf. utv
2017
Ikke påbegynt
8 Strategiplan for helse- og omsorgstjenestene
Pleie og omsorg
2014
I arbeid
Overordnede planer/ temaplaner
Kolbotn sentrum/ny jernbanestasjon
1
kommunedelplan/områderegulering
Samf. utv
2 Hovedplan vann, avløp og vannmiljø
3 Gå-strategi
4 Temaplan for trafikksikkerhet 2015 – 2018 (rullering)
Side 96
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
6.2 Rapportering på verbalvedtak
Vedtak:
14
Driften av omsorgsboligene i Edvard Griegs vei skal søkes konkurranseutsatt.
Rådmannen redegjør nærmere for dette når forprosjekt og driftsplanlegging
forelegges kommunestyret
Status:
I kommunestyresak (41/14) vedrørende rom og funksjonsprogram for Edvard
Griegsvei, svarte rådmannen at spørsmålet om kommunal drift eller
konkurranseutsetting vil bli fulgt opp i den videre driftsplanleggingen.
Vedtak:
15
Rådmannen legger i 2014 frem en plan for økning i heldøgnbasert omsorg for å dekke
fremtidig behov
Status:
En tilstandsrapport for pleie og omsorgsektoren ble lagt frem for politikerne i
november 2014 hvor også en plan for videreutvikling av tjenesteområdet ble
presentert.
Vedtak:
16
Handlingsprogrammet oppdateres med de budsjettendringer som kommunestyret
vedtar og sendes kommunestyrets medlemmer elektronisk og på papir så snart som
praktisk mulig etter at det er vedtatt
Status:
Kommunestyrets vedtak er effektuert.
Vedtak:
17
Rådmannen sørger for at siste tilgjengelige økonomiske estimater/revidert budsjett
er tilgjengelig som sammenlikningsgrunnlag i fremtidige budsjettvedlegg til
handlingsprogrammet
Status:
Vedtaket ble fulgt opp i Handlingsprogram 2015-2018/budsjett 2015, hvor justert
budsjett fremgår i egen kolonne.
Vedtak:
18
Returpunkter av avfall til gjenvinning gjøres mer brukervennlige. Det skal være mulig
å levere glass, metall, papir, plast og tekstil ved alle returpunkter
Status:
Follo Ren vil starte med plastinnsamling fra april/mai 2015. Abonnentene får utdelt
poser der de kan samle plast, og dette hentes en gang i måneden samtidig med
henting av papir hos den enkelte abonnent. I løpet av forsommeren vil Follo Ren dele
ut en rød boks der det kan samle farlig avfall og EE-avfall. Denne kan abonnenten
levere/tømme på gjenvinningsstasjonen, hos Follo Ren eller på stands som Follo Ren
vil sette opp fra tid til annen. Det settes opp stadig flere beholdere for levering av sko
og tekstiler. Oppegård kommune vil ta initiativ til planleggingsmøter med Follo Ren
for å få til nedgravde løsninger på utvalgte returpunkt.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 97
Vedtak:
19
For å støtte lærere og elever i læringsmiljø bes rådmannen se på mulighet for å
invitere også andre profesjoner inn i skolen
Status:
Opplæringsloven har formelle krav til kompetanse for å undervise. Det kreves
pedagogisk utdanning og 60 studiepoeng i ungdomsskolen og 30 studiepoeng i
barneskolen for å være godkjent i enkelte fag. Andre profesjoner som skal inn i
skolen må derfor komme i tillegg til ordinær lærerdekning. Skolene bruker noe
fagarbeider/assistent for å legge til rette og bidra til en enklere skoledag for noen
elever. Flere har utdanning innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Noen skoler
bruker pensjonister og ansatte i Røde Kors som leksehjelpere, og det er tett
samarbeid med helsesøster og psykolog.
Vedtak:
20
Rådmannen tar i samarbeid med frivilligheten initiativ til et prosjekt som har fokus på
friluftsliv som integrerings- og rehabiliteringsarena
Status:
Det pågår flere slike prosjekter i samarbeid mellom frivilligheten og kommunen.
Noen av disse er:
 Friluftslivets dag er åpent for alle og er et lavterskeltiltak i samarbeid med
friluftslivsorganisasjonene. Arrangementet har stor oppslutning. En av
målsettingene er å gi funksjonshemmede naturopplevelser og fysisk aktivitet.
Dette vil bedre deres hverdag og virke rehabiliterende. På denne måten får de
også mulighet for å bli inkludert i nærmiljøet. Antall deltakere med flerkulturell
bakgrunn øker.
 Padleklubben har i samarbeid med Oppegård kommune etablert en møteplass,
nytt lager for klubbens kajakker og kanoer og universell atkomst på Skogsland.
Flere frivillige organisasjoner har bidratt til ny båtbrygge i Kolbotnvannet.
Skogsland er også utgangspunkt for Oppegård Jeger og Fiskerforening sine
aktiviteter for funksjonshemmede som er glad i å fiske.
 Kommunene samarbeider med ungdommer fra Røde Kors for å gjennomføre en
årlig overnattingstur for flyktningfamilier (ferietur). De siste årene på leirstedet
"Fangekasa" i Aremark. Det er plass til ca 80 deltakere.
 Alternativt har målgruppen deltatt i "Til Topps» (Galdhøpiggen) som Norges Røde
Kors arrangerer i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi),
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Den norske
Turistforening (DNT)
Vedtak:
21
Rådmannen tar initiativ til forsert løp for mellomtrinnselever i matematikk, naturfag
og engelsk i løpet av perioden. Barneskolene samarbeider med de nærliggende
ungdomsskolene
Status:
I utgangspunktet skal skolen ha tilpasset opplæring for alle elever. Det er bare
unntaksvis at skolen vurderer at de ikke kan tilpasse undervisningen til alle sine
elever. Dersom elever likevel skal forsere fag er hovedprinsippet å forsere fag på
egen skole. Det kan gjøres ved at eleven bruker en lærebok for trinnet over i noen
emner eller i ett fag mens de sitter i sin egen klasse. Noen få elever deltar i
undervisningen sammen med trinnet over. For å kunne forsere et fag må skolen gjøre
Side 98
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
en grundig kartlegging (for eksempel kartleggingsprøver som M-prøven som gjelder
årstrinnet over). Eleven skal oppnå resultat i høyeste prøvegruppe på testen for å
forsere.). Dersom kartleggingen viser at forsering er forsvarlig, får elevene følge faget
på høyere nivå/høyere trinn.
Etter forespørsler fra foreldre på flere av skolene om forsering av fag, utarbeidet
administrasjonen og rektorene en rutine for hvordan slike saker skulle håndteres for
at praksis ble lik på alle skolene. Matematikk og engelsk er de to fag det er mulig å
forsere i. I naturfag er kompetansemålene så vide at det er fullt mulig å prestere på
høyt nivå innenfor årstrinnet.
Vedtak:
22
Kommunestyrets tidligere vedtak om EPC-kontrakter skal følges opp og prioriteres av
rådmannen
Status:
Energy Performance Contracting (EPC) er energisparekontrakter som kan inngås
mellom to aktører hvor eksempelvis kommunen investerer i energisparende tiltak i
bygningsmassen etter en gjennomgang med ekstern aktør. Kontrakt inngås hvor
ansvaret for å sikre måloppfyllelse og fordeling av økonomisk besparelse er fordelt.
Eiendom har inne en ekstern konsulent, engasjert av fylkeskommunen, for å
kartlegge potensialet i kommunale formålsbygg. Grunnlaget for analyse er oversendt.
På grunn av at mange kommuner benytter seg av samme tjeneste fra
Fylkeskommunen er det foreløpig ikke mottatt analyser som grunnlag for videre
vurderinger.
Vedtak:
23
Også i den videre planlegging og prosjektering av flerbrukshallen ønskes idrettens
aktive medvirkning for å sikre et godt resultat.
Status:
I videre arbeid med skisse-/forprosjektfasen og prosjekteringsfasen vil
administrasjonen invitere idretten til medvirkning for å sikre at hallen blir egnet og
brukervennlig. Dette gjøres i henhold til vedtatt reglement for kommunale
byggeprosjekter der det fremgår at parallelt med at prosjekteringsarbeidet
påbegynnes skal det etableres referanse/brukergruppe. Ved større prosjekter bør
referanse/brukergruppe vurderes etablert allerede i skisse/forprosjektfasen.
Representanter for idretten vil bli invitert til å delta fra og med våren 2015.
Vedtak:
24
Kommunen vil utfordre idrettslagene og andre interessegrupper som tidligere har
uttalt at de vil bidra økonomisk til ny flerbrukshall i Kolbotn/Vassbonnområde å ta
økonomisk medansvar til gjennomføring av prosjektet for eksempel ved å forestå
innkjøp av inventar og utstyr eller å bidra til driften. Kommune er også interessert i
komme i kontakt med sponsorer, som mot eksponering, vil gå til bygging eller drift.
Status:
Idretten utarbeidet i 2013 en rapport om idrettens deltakelse i bygging og drift av
idrettshall ved Ingieråsen skole. Konklusjonen er at idretten i Oppegård ikke er tjent
med å gå inn på eiersiden i prosjektet, men kan vurdere eventuell deltakelse i driften.
Rådmannen vil ta dette med seg i videre planlegging av hallen med hensyn til
anskaffelse av inventar, utstyr og drift av hallen. Rådmannen legger til grunn at
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 99
eventuelle private sponsorer vil ønske å støtte frivillige organisasjoner, som
idrettslag, og rådmannen vil legge til rette for dette i videre arbeid med prosjektet.
Vedtak:
25
For å øke tilfredsheten ved servicekontoret innføres det automatisk bekreftelse på at
mail er mottatt hos kommunens elektroniske mottak
Status:
Det er muligheter å etablere autosvar på felles postkasser. Dette er allerede gjort på
noen av postkassene og vurderes innført på de resterende.
Vedtak:
26
Rådmannen utfordrer barne- og ungdomsskolene i Oppegård til å adoptere et bekkeeller elvefar. Skolene forplikter seg til å rydde strekningen de adopterer og til å knytte
arbeid i naturfag, samfunnsfag og de grunnleggende ferdighetene inn i prosjektet.
Status:
Seks skoler har adoptert et bekkefar i sitt nærmiljø. Flere skoler har valgt å knytte det
opp mot arbeidet med grønt flagg. Noen bruker det som et miljøprosjekt i arbeidet
med naturfag.
Vedtak:
27
Rådmannen utfordrer barne- og ungdomsskolene i Oppegård til å adoptere et
område langs skoleveien. Skolene forplikter seg til å rydde strekningen de adopterer
og til å knytte arbeid i naturfag, samfunnsfag og de grunnleggende ferdighetene inn i
prosjektet.
Status:
Seks av skolene har adoptert veistrekninger og gangveier i skolens nærhet.
Områdene vil bli ryddet for søppel. Det vil bli fokusert på årstidsskiftninger i flora og
fauna på den valgte strekningen i den grad det er naturlig.
Vedtak:
28
Rådmannen tar initiativ til en foreldreskole for foreldre med liten kunnskap om norsk
skole
Status:
OKS har igangsatt foreldreskole som en form for kurs for en gruppe
introduksjonsdeltakere som har barn i skolen. Det er totalt 10 foreldre med barn på
barne- og/eller ungdomsskolen i gruppa. Kurset går over seks uker og er én gang i
uka. Innholdet i kurset/foreldreskolen er generell informasjon om skolehverdagen,
fag, lekser, læringsplattformen «Its learning» og forventninger til skole-hjemsamarbeidet. Det vil bli lagt inn skolebesøk i løpet av kurset. Den videre planen er at
kurset avholdes to ganger i året slik at alle nye foreldre får tilbudet.
Vedtak:
29
Rådmannen legger til rette for målrettet språkpraksis for OKS-elever.
Status:
OKS har opprettet en egen praksisgruppe som har kombinert norskopplæring med
språkpraksis i en virksomhet. Deltakere er ute i språkpraksis 1-2 dager i uka og får
norskopplæring de øvrige dagene. De får oppfølging av norsklærer på arbeidsplassen
og norskopplæringen følger opp aktuelle språklige utfordringer. Dette har vist seg
Side 100
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
som et vellykket tiltak for å arbeidsrette norskopplæringen. 20 personer var i
språktrening i 2014.
OKS har hatt 16 deltakere i praksis i kommunale virksomheter i 2014 (SFO,
barnehager, OMA, skoler, sykehjem og i kantina på rådhuset). Det har vist seg
utfordrende å få plass for deltakere med liten arbeidserfaring fra hjemlandet.
Vedtak:
30
Kornmoveien 16 rustes opp og forbedres i løpet av handlingsprogramperioden 20142017
Status:
I budsjett 2015 ligger det inne midler til oppstart av rehabilitering av Kornmoveien
16. Rehabiliteringen forventes ferdigstilt i løpet av 2016.
Vedtak:
31
Det utredes om det er hensiktsmessig med felles administrasjon ved Hellerasten og
Tårnåsen skoler
Status:
Opplæringsloven §9-1 Leiing, lyder:
«Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.»
I forarbeidene til opplæringslovens §9-1 ( OT.prp. nr 67 (2002-03)) er det presisert at:
«Opplæringa i skolen skal leiast av ein rektor – det gjeld i motsetning til tidlegare alle
skolar, altså no også små grunnskolar, men det vil kunne vere tillate at skolar har
felles rektor, så langt det vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den
daglege verksemda ved den enkelte skolen rektor leier, og å arbeide for å
vidareutvikle denne verksemda. I alle tilfelle må kravet om forsvarleg, pedagogisk og
administrativ leiing vere oppfylt for kvar enkelt skole.»
Det kan være felles administrasjon for to skoler. I 2005 ble det innført felles
administrasjon ved tre skoler i Oppegård kommune for tidligere Sofiemyr barneskole,
Fløysbonn ungdomsskole og Sofiemyråsen spesialskole. De tre skolebyggene ligger i
umiddelbar nærhet til hverandre. Den nye skolen ble en 1-10 skole og fikk navnet
Sofiemyrtoppen.
Erfaringene fra Sofiemyrtoppen viser at det er krevende å ha felles administrasjon, til
tross for at byggene ligger i umiddelbar nærhet til hverandre. Den geografiske
avstanden mellom Hellerasten og Tårnåsen er større enn avstanden mellom byggene
på Sofiemyrtoppen og dette gjør det mindre effektivt med felles administrasjon.
Vedtak:
32
Belysningen mellom barnehagen og Vassbonn skole på vei ned til klubben i enden av
skolen forbedres.
Status:
Belysningen er forbedret i henhold til kommunestyrets vedtak.
Vedtak:
33
Kommunen skal være pådriver for bussholdeplasser/-lommer langs E18.
Status:
Administrasjonen følger opp i saker der dette er aktuelt. Innfartsparkering på
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 101
Svartskog, ved Roald Amundsens vei, for kobling til eksisterende busstilbud er tatt
opp i årlig kontaktmøte med Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen. Videre
oppfølging må ses i sammenheng med verbalvedtak nr. 4 for Handlingsprogram
2015-2018 om planoppgave for «Ny av- og påkjøring fra Roald Amundsens vei – E18»
med oppstart i 2017.
Vedtak:
34
Rådmannen forbereder en sak til utvalget for helse og omsorg (UHO) hvor han ser på
bemanningen i boliger knyttet til rus og psykiatri og om denne er god nok i et HMS
perspektiv.
Status:
I forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen foretok rådmannen en vurdering
av bemanningen i de ulike boligene i forhold til om bemanningen er tilstrekkelig.
Tjenesteområdene med boligene for rus og psykiatri har stort fokus på HMS og
beredskapsplaner. Temaet har vært tatt opp i UHO.
Vedtak:
35
Det har en tid vært tilsatt sosiallærer på Sofiemyrtoppen skole avdeling Sofiemyr.
Rådmannen bes gi UKO en redegjørelse for hvilke resultater man har oppnådd av
dette.
Status:
Sosiallærer arbeider forebyggende med alle elevene og mye av arbeidet foregår i
grupper. Sosiallærer gjør et systematisk arbeid knyttet til trivsel, forebygging av
mobbing og oppfølging av undersøkelser som Zero og Elevundersøkelsen. Sosiallærer
blir benyttet både i forhold til enkeltelever og i forhold til hele grupper/klasser og er
med på å kartlegge sosiale mønstre i klasser. På bakgrunn av dette har sosiallærer
anbefalt ulike typer tiltak i forhold til problemstillinger som har blitt avdekket. I noen
tilfeller har samtaler mellom elev og sosiallærer avdekket alvorlige forhold i barnets
liv som sosiallærer har tatt videre til skolens ledelse og i enkelte tilfelle
barneverntjenesten. Sosiallærer har særskilt ansvar for ulike samtalegrupper,
trivselslederprogrammet på skolen og oppfølging av de elevene som er trivselsledere.
Sosiallærer har en type arbeid som det er svært vanskelig å tallfeste. På grunn av
sykdom det siste året har det vært lite kontinuitet i arbeidet.
Vedtak:
36
Rådmannen utreder konsekvenser og rutiner rundt husleieøkninger for de med
lavere inntekter
Status:
Etter at kommunestyret for noe tid siden vedtok at husleiene i kommunale
utleieboliger skulle oppjusteres til gjengs leie, har administrasjonen fulgt opp
vedtaket som nå er gjennomført i tilnærmet alle boliger. Den viktigste årsaken til at
det har tatt noe tid å gjennomføre vedtaket, er at Husleieloven har krav til bestemte
prosedyrer hvis leier skal økes utover konsumprisindeksen. Leietakerne skal varsles
minst seks måneder før økningen kan gjennomføres. Økning av husleiene til gjengs
leie kan ikke gjennomføres før leieforholdet har vart i minst tre år. Ved ledighet/nye
leieforhold kan oppjusteringen gjennomføres ved inngåelse av nye kontrakter.
I all hovedsak har de nye leiene blitt akseptert uten innvendinger fra leietakerne.
Unntaket er innvendinger som høsten 2014 ble gjort av enkelte leietakere i
Kornmoveien 16. I den etterfølgende kommunikasjon med disse leietakerne har det
Side 102
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
kommet frem at det ikke er oppjustering av husleiene de har hatt vesentlige
innvendinger til, men at det ikke samtidig er gjennomført oppussing og oppgradering
av boliganlegget. På slutten av fjoråret og på nyåret ble det foretatt utskifting av
dører i denne boligen. Eiendom jobber videre med planer for ytterligere
oppgradering av disse boligene, i henhold til Handlingsprogram 2015-2018. For øvrig
kan opplyses at husleiene for ett- og to- roms leiligheter her etter oppjusteringen er
henholdsvis kr 5 500 og kr 6 500 per måned.
Vedtak:
37
Rådmannen tar initiativ for å bringe vedtektene til Follo Krise- og Incestsenter i
tråd med lov og forskrift. Senteret skal være et tilbud til voksne og barn som bor i
eller midlertidig oppholder seg i medlemskommunene.
Status:
Oppegård og Enebakk kommune jobber med å utarbeide en sak for kommunestyrene
hvor selskapsavtalene tilpasses de formuleringer øvrige deltagende kommuner har
vedtatt. Saken har vært drøftet i rådmannskollegiet og det er behov for nærmere
avklaringer før saken kan legges frem til ny behandling.
Rapportering på verbalvedtak fra 2013
Vedtak
44
Oppegård kommune skal legge til rette for at idrettshallene i kommunen kan
navnsettes med en hovedsponsor.
Status:
Saken vil bli fulgt opp ved bygging/rehabilitering av idrettshaller.
Vedtak
51
Kommunen skal være en pådriver for et buss stopp ved innfarten til Kolbotn ved E18 i
retning nord.
Status:
Dersom busser som kjører E18 skal stoppe ved Mastemyr, vil det være mest
hensiktsmessig at de kjører av E18 og inn i den planlagte rundkjøringen nederst i
Mastemyrveien. De vil da komme lett inn på E18 igjen. Tiltaket vil bli fulgt opp når
rundkjøringen i Mastemyrveien realiseres.
Rapportering på verbalvedtak fra 2012
Vedtak
29
Rådmannen legger frem et notat til UMP vedrørende omfang og fremdrift av
skjøtselsplan for kommunens grønne områder første halvår 2012.
Status:
Det skal utarbeides en skjøtselsplan for kommunens grøntområder. Dette arbeidet er
påbegynt og er planlagt ferdigstilt for administrativ behandling innen utgangen av 1.
halvår 2015. Parallelt med dette foregår det et arbeid med å registrere
skjøtselsplaner på kommunens formålsbygg inn i forvaltning, drift og
vedlikeholdssystemet Plania. Det er etablert kontakt med andre kommuner for
erfaringsinnhenting.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 103
6.3
Interkommunalt samarbeid
Follorådet
Follorådet er et regionalt samarbeidsorgan for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård,
Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune.
Målsettingen for samarbeidet er:
 mer styrke utad på ulike regionale utviklingsområder
 kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom interkommunalt samarbeid om samfunnsutvikling,
tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon
Follorådet består av ordførerne og rådmennene i Follo-kommunene og i Akershus fylkeskommune.
Disse møtes vanligvis en gang per måned og behandler aktuelle saker. Ved forfall kan de politiske
representantene bare la seg representere ved sine faste stedfortredere. Hver deltaker har én
stemme som forvaltes av ordføreren eller dennes møtende vararepresentant. Rådmennene og leder
av Follorådets sekretariat har møte- og talerett. Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus
har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Follorådet er det sentrale premissgivende og
utøvende organet i samarbeidet. Follorådet avgir innstilling i saker som forelegges Follomøtet, og
vedtar årsmelding og regnskap. Disse forelegges den enkelte deltaker som melding. I den grad
Follorådet finner det tjenlig, kan midlertidige faggrupper (ad hoc-utvalg) med medlemmer fra
deltakerkommunene og/eller eksterne fagfolk etableres for ønsket saksutredning.
Stortingsrepresentantene fra Follo skal minst en gang per år inviteres til dialog med Follorådet.
Follomøtet er follosamarbeidets øverste organ og består av formannskapet fra hver Follo-kommune
og fylkesutvalget i Akershus fylkeskommune. Det er møteplikt. Rådmannen i den enkelte deltakende
kommune, og leder av Follorådets sekretariat, har møte- og talerett i Follomøtet. Oslo kommune og
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Follomøtets leder
og nestleder velges av og blant ordførerne i Follo-kommunene for et år, etter kommunenavn i
alfabetisk rekkefølge. Valgte leder/nestleder er også leder/nestleder for Follorådet i samme periode.
Den valgte nestlederen vil bli leder påfølgende år. Follorådets leder innkaller Follomøtet til møte
minst en gang hvert år, eller oftere om det er ønskelig. I møtet drøftes sentrale utfordringer for
folloregionen og andre saker knyttet til de formål og oppgaver som er angitt ovenfor. Follomøtet
fastsetter årlige handlingsplaner og budsjett for det regionale samarbeidet.
I 2014 var ordfører Thore Vestby, Frogn kommune, leder, mens ordfører Nina Sandberg, Nesodden
kommune, var nestleder.
Arbeidsutvalget består av leder og nestleder i Follorådet samt deres respektive rådmenn og daglig
leder, og forbereder sakene for Follorådet og Follomøtet.
Rådmannskollegiet består av rådmennene i de deltakende kommunene. Rådmannskollegiet ledes av
rådmannen i den kommunen som har lederskapet i Follorådet. Han/hun skal påse at de saker som
kollegiet legger frem for Follorådets organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.
Sekretariatet for Follorådet ledes av en daglig leder og ivaretar nødvendige sekretariatsfunksjoner
for Follorådets organer. Sekretariatsleder rapporterer til leder av Follorådet. Denne har
instruksjonsmyndighet overfor sekretariatsleder. Sekretariatsleder skal påse at iverksetting av
handlingsprogram og øvrige vedtak utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser og i henhold til
vedtak, samt retningslinjer og pålegg som fattes av Follorådet og Follomøtet. Sekretariatsleder skal
også ivareta plan- og budsjettansvaret for Follorådet og dets underorganer, og har
anvisningsmyndighet på Follorådets vegne. Det er også ansatt en rådgiver i 100 % stilling i
Sekretariatet for blant annet å følge opp næringssamarbeid.
Side 104
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
Administrative fagnettverksgrupper er underlagt Rådmannskollegiet, og fungerer som
styringsgruppe. Nettverksgruppene innen ulike fagområder følger opp og gjennomfører Follorådets
utviklingsarbeid og tiltak som gjerne organiseres som prosjekter. Følgende fagnettverksgrupper er
for tiden etablert: Areal- og samferdselsgruppe, Klima- og energinettverk og Helsegruppe.
Interkommunale selskaper og tiltak der Oppegård kommune er deltaker
Selskaper organisert etter lov om aksjeselskaper (AS):
1) Follo Futura AS
Deleiere: Kommunene Oppegård, Ski, Enebakk, Frogn, Vestby Ås, Nesodden og Akershus
fylkeskommune. Virksomheten er lokalisert i Ås kommune. Formålet er arbeidsevnevurdering,
kompetansebygging med fokus på attføring, kvalifisering, formidling og jobb. Samarbeider også tett
med NAV og næringslivet. Driften finansieres uten løpende kommunetilskudd. Oppegård kommunes
eierandel er 17,3 %. Selskapet har de siste årene gjennomført en større strategiomlegging fra
hovedvekt på produksjon og opplæring innenfor mekanisk industri, til kvalifisering for handel og
service.
2) Alarmsentralen Brann Øst AS
Deleiere: Kommunene Oppegård, Moss, Rygge, Råde, Våler, Vestby, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden,
Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Ski og
Ås. Moss er vertskommune. Formålet er brannvarsling og alarmtjenester. Eierandel og
kostnadsfordeling i henhold til innbyggertall.
3) OK Industrier AS
Oppegård kommune har en eierandel på 100 %. Selskapet har som formål å tilby arbeid/sysselsetting
for personer med behov for varig tilrettelagt arbeid. Arbeidsstokken varierer mellom 22-28 personer.
Selskapet har over tid sikret arbeid til en målgruppe med få andre muligheter i arbeidsmarkedet.
Virksomheten finansieres ved statstilskudd, årlig kommunalt driftstilskudd i størrelsesorden 1 mill kr
per år og salgsinntekter fra egen produksjon.
Selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper (IKS):
1) Follo legevakt IKS
I forbindelse med at Follo fra 1.1.2011 ble en del av opptaksområdet til Akershus
Universitetssykehus, ble driften av legevakten virksomhetsoverdratt. Follo legevakt IKS ivaretar
arbeidsgiveransvaret for legene som jobber ved legevakten. Dette er nå selskapets eneste oppgave.
Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på 1,6 mill kr. I tillegg til tilskuddet til Follo legevakt IKS så
kjøpte Oppegård kommune i 2014 legevakttjenester fra Akershus Universitetssykehus for 3,0 mill kr.
2) Follo Ren IKS
Deltakende kommuner: Oppegård, Frogn, Nesodden, Ski og Ås. Ski er vertskommune. Formålet er å
sørge for innsamling, transport og forsvarlig behandling av avfall som faller innenfor kommunenes
ansvar etter forurensningsloven og supplerende bestemmelser. Oppegård kommunes eierandel er
23,8 %. Tilskudd fra Oppegård kommune i 2014 var på om lag 18,5 mill kr
3) Krise- og incestsenteret i Follo IKS
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Vestby, Nesodden, Frogn, Ås og Ski. Ås er
vertskommune. Formålet med selskapet er å yte hjelp til voksne og barn i mishandlingssituasjoner,
synliggjøre og bekjempe privat vold, yte hjelp til personer som har vært utsatt for incest eller
seksuelle overgrep og deres pårørende. Senteret skal gi akutt og kortvarig bistand. Oppegård
kommunes eierandel er 13,3 %. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på om lag 2,4 mill kr,
inkludert videreformidling av andel rammetilskudd med formål krisesenteret.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 105
4) Nordre Follo Brannvesen IKS
Deltakende kommuner: Oppegård, Ski og Enebakk. Ski er vertskommune. Formålet er å være en
felles brannvernorganisasjon for kommunene og løse de oppdrag virksomheten blir stilt overfor jf
lover og forskrifter og på annen måte. IKS’et arbeider for å oppnå en tilfredsstillende brannteknisk
standard for alle typer bygninger. Selskapet har brannstasjoner i Oppegård, Ski og Enebakk. Eierandel
for Oppegård kommune er 40 %. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på om lag 17,4 mill kr.
Det er etablert et prosjekt for å vurdere mulighetene for å slå sammen selskapet med Søndre Follo
Brannvesen IKS og MOVAR i Mosseregionen.
5) Nordre Follo Renseanlegg IKS
Deltakende kommuner: Oppegård, Ås og Ski. Ås er vertskommune. Formålet er å rense avløpsvann i
henhold til utslippstillatelse fra Fylkesmannen og behandle og omsette avløpsslam i henhold til
forskrift. Kommunene er eiere av fellesanlegget i det forholdet de har betalt anleggskostnader. For
Oppegård kommune er dette 33 %. Tilskudd fra Oppegård kommune var i 2014 på om lag 7 mill kr.
Virksomheter organisert etter kommunelovens § 27
1) Kemneren i Follo
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Vestby og Ås. Oppegård er vertskommune.
Formålet er å drive felles skatteoppkreverkontor for deltakerkommunene. Oppegård kommunes
tilskudd i 2014 var på om lag 3,4 mill kr.
2) Follo distriktsrevisjon
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Ås og Nesodden. Ski er vertskommune.
Formålet er revisjon av regnskapene til eierkommunene og deres interkommunale selskaper,
forvaltningsrevisjon og selskapskontroll mv. Oppegård kommunes tilskudd i 2014 var på om lag
1,7 mill kr.
I 2012 ble det etter ønske fra styret i Follo distriktsrevisjon påbegynt en sak om omdanning av
selskapet fra § 27-samarbeid etter Kommuneloven, til et IKS etter Lov om interkommunale selskaper.
Begrunnelsen var at det ønskes etablert et eget eierorgan, hvor deltakerne gjennom et
representantskap kan bli mer formelt involvert i styring og regelmessig kommunikasjon med styret.
Eierstyringen kan på denne måten bli mer tydelig og forpliktende for begge parter.
3) Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS)
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Nesodden, Vestby og Ås. Ås er
vertskommune. Formålet er å yte sekretærbistand til deltakende kommuners kontrollutvalg i
samsvar med bestemmelser i Kommuneloven og forskrifter om kontrollutvalg. Oppegård kommunes
tilskudd i 2014 var på kr 277 000.
4) Follo barnevernvakt
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås. Ski er
vertskommune. Formålet er å ivareta barnevernsoppgaver av akutt karakter utenfor barnevernets
ordinære åpningstid, for å tilfredsstille nasjonale krav om akuttberedskap som kan gi barn og
ungdom hjelp når de trenger det. Tilskuddet beregnes etter innbyggertall og var i 2014 på om lag
1 mill kr.
Virksomheter organisert etter kommunelovens § 28
Follo barne- og ungdomsskole
Deltakende kommuner: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Ski er
vertskommune. Formålet er å gi barn og unge med lærevansker undervisningstilbud på barne- og
ungdomstrinnet. Skolen har plass til ca 60 elever. Oppegård kommune har rett til inntil ti
skoleplasser. I skoleåret 2014-2015 har Oppegård tre elever med hel plass og en elev med halv plass.
Kommunen har tilgang til flere plasser dersom behovet skulle tilsi det. Kostnadene til skoledriften
Side 106
Oppegård kommune
Årsberetning 2014
fordeles i hovedsak på kommunene etter antall elevplasser den enkelte kommune til enhver tid
benytter. I 2014 fikk kommunen en avregning på kr 271 000 på grunn av kommunens andel av
skolens merforbruk.
Andre interkommunale samarbeid
Landbrukskontoret i Follo
Deltakende kommuner: Oppegård, Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås. Ås er vertskommune.
Formålet er å drive saksbehandling av landbrukssaker og delta i planarbeid og gjennomføring av tiltak
innen landbruk og miljøforvaltning. Tilskuddet fra Oppegård kommune i 2014 var på kr 259 000.
Kompetansehjulet i Follo (KHF)
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Ski, Vestby og Ås. Ås er vertskommune. Formålet
er å drive kompetanseutvikling med hovedgruppe i pleie- og omsorgssektoren.
Fagrådet for vannog avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord
Deltakende kommuner: Oppegård, Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Ski, Ås, Nesodden, Frogn og
Vestby. Oslo kommune ivaretar det daglige arbeidet. Formålet er å tilrettelegge det faglige
samarbeidet mellom medlemskommunene. Oppegård kommunes eierandel er 2,8 %. Tilskudd fra
Oppegård kommune i 2014 var på kr 115 000.
IKT-Follo
Deltakende kommuner: Oppegård, Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Vestby og Ås. Samarbeidet er
initiert av Follorådet. Formålet er å utvikle og drifte felles IKT-løsninger for kommunene, blant annet
bredbånd, selvbetjeningsportal, felles kartportal mv. For 2014 ble det ikke innkrevd noe tilskudd fra
kommunene.
Follo byggetilsyn
Deltakende kommuner: Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås. Formål er å bidra til å øke
antall gjennomførte tilsyn med foretak som har ansvarsrett i Follo. Hensikten er å hindre byggefeil og
sikre kvaliteten på det som bygges. Tilskuddet fra Oppegård kommune i 2014 var på kr 286 000.
I tillegg er det etablert en rekke administrative samarbeidsgrupper og nettverk mellom kommunene
på leder- og faglig nivå. I enkelte av disse møter (fast og/eller etter behov) deltar representanter fra
Akershus fylkeskommune.
Follo.no
Ytterligere informasjon om interkommunalt samarbeid i Follo, kontaktinformasjon til selskap og
styreledere finnes på http://www.follo.no.
Årsberetning 2014
Oppegård kommune
Side 107

Årsberetning 2014 - Oppegård kommune

Transcription

Similar documents

Seniorakademiet i Oppegård

Årsmelding for Oppegård Vel 2014

Vær med å skap lokalhistorie!

gs_01-07 - Oppegård Vel