Åpne

Transcription

Åpne

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET
MASTEROPPGAVE
Studieprogram/spesialisering:
Offshore teknologi, Industriell teknologi og
driftsledelse
Forfatter:
Tor-Allan Jahr
Vårsemesteret, 2011
Konfidensiell
…………………………………………
(signatur forfatter)
Fagansvarlig:
Professor Jonas Odland, Universitetet i Stavanger
Veileder:
Leif Karsten Steinsvik, Statoil Kårstø
Tittel på masteroppgaven:
Tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø
Engelsk tittel:
Condition Monitoring of critical valves at Kårstø
Studiepoeng: 30
Emneord:
- Kårstø prosessanlegg
- Åsgard prosessanlegg
- Ventiler
- Sikkerhetskritisk
- Tilstandsovervåkning
Sidetall:
+ vedlegg:
61 sider
22 sider
Stavanger, 15.6.2011
”The major difference between a thing that might go
wrong and a thing that cannot possibly go wrong is
that when a thing that cannot possibly go wrong goes
wrong it usually turns out to be impossible to get
at or repair”
-
Douglas Adams
FORORD
Denne masteroppgaven er utført ved instituttet for Offshoreteknologi – Industriell teknologiog driftsledelse ved Universitetet i Stavanger, våren 2011. Oppgaven som er gjort i samarbeid
med Statoil er på 30 studiepoeng.
Masteroppgaven har blitt utført ved siden av 100 % stilling som fagoperatør på Kårstø
prosessanlegg. Det har vært lærerikt og interessant å skrive oppgaven ettersom jeg har
opplevd flere ganger at ventiler ikke alltid virker som de skal. Det å kunne skrive om
problemet å se at det finnes flere metoder som kan forutse disse feilene har vært kompetanse
givende. Det har til tider vært utfordrende og krevende, men den praktiske bakgrunnen som
fagoperatør sammen med den teoretiske kunnskapen jeg har fått ved Universitetet i Stavanger,
har vært til stor hjelp.
Jeg vil takke faglig veileder i Statoil Leif Karsten Steinsvik og Jonas Odland ved Universitetet
i Stavanger for gode innspill underveis i oppgaven. Jeg vil også takke kollegaer ved Statoil
Kårstø som har vært til stor hjelp ved utallige spørsmål jeg har hatt.
En ekstra takk til:
 Bjarte Haugen, Score AS
 Mike Billington, Teknisk sjef Score AS
 Jan Christian Torvestad, Senior ingeniør Statoil PRS
 Svein Jarle Aasen, Overingeniør Statoil Kårstø
 Even Hetland, Driftsleder A-skift, Statoil Kårstø
Til slutt vil jeg spesielt takke min kjære mor, som alltid har støttet meg og oppmuntret meg til
å fullføre masteroppgaven.
Haugesund, 15.juni 2011
Tor-Allan Jahr
i
SAMMENDRAG
Bruken av kontinuerlig tilstandsovervåkning blir stadig mer brukt til å overvåke kritiske
ventiler i olje og gassindustrien. Tilstandsovervåkning gjør det mulig å detektere endringer på
et tidlig stadium som på sikt vil føre til feil. Det resulterer i bedre kontroll over tilstanden til
ventilene og synergieffektene er bedre planlegging av vedlikehold, mindre av korrektivt
vedlikehold, økt produksjonen og økt sikkerhet. Det finnes totalt ca 90 000 ventiler på Kårstø
prosessanlegg og det er per dags dato ingen bruk av tilstandsovervåkning på ventiler.
Formålet med denne masteroppgaven er å identifisere og se på muligheten for bruk av
kontinuerlig tilstandsovervåkning på ventiler, som er konsekvensklassifisert som kritisk innen
Helse, miljø og sikkerhet (HMS), produksjon og kostnad. Oppgaven har fokusert på Åsgard
prosessanlegg som ble ferdigstilt i år 2000. Siden oppstart er det registrert over 1000
notifikasjoner på 233 kritiske ventiler, 87 % av dette er korrektivt vedlikehold.
Oppgaven går igjennom forskjellige typer kritiske ventiler og vanlige feil som kan oppstå og
detekteres ved bruk av tilstandsovervåkning. Informasjonen innhentet fra
tilstandsovervåknings sensorer vil danne grunnlag for å ta de rette beslutninger på et tidlig
tidspunkt.
Det er gitt en anbefaling på som må tas hensyn til før implementering av kontinuerlig
tilstandsovervåkning i Åsgard prosessanlegg. Bruken av tilstandsovervåkning må gjennom
TQP (Technology Qualification Programme) og det må tas hensyn til at anlegget er i full drift
og valg av overvåkningsmetode må ta hensyn til det. Det er viktig å tenke hvilke hensyn og
utfordringer som må løses før en implementerer tilstandsovervåkning på Kårstø.
Oppgaven konkluderer med at det vil oppnås store kostnadsbesparelser ved å implementere
systemer som gjør det mulig å kjenne tilstanden til kritiske ventiler. Kunnskap om den enkelte
ventils integritet gjør det mulig å unngå utilsiktet nedstenging og produksjonsstans grunnet
korrektivt vedlikehold på ventiler.
Historiske data viser at hele 87 % av alle ventilreparasjoner er klassifisert som korrektive.
Med tilstandsovervåkning kunne en vesentlig del av disse blitt identifisert tilstrekelig tidlig til
å bli utbedret under planlagte driftsstans og dermed en signifikant økonomisk besparelse form
av økt regularitet. I tillegg vil vedlikeholdet bli optimalisert ved at det utførers mindre
kalenderbasert vedlikehold på operative ventiler og fokuset blir på ventiler som har feil eller
kan feile. Videre reduseres feltarbeid som medfører mindre eksponering av personell og
tilhørende mindre sannsynlighet for uønsket hendelse.
ii
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ..................................................................................................................................... i
SAMMENDRAG ....................................................................................................................... ii
INNHOLDSFORTEGNELSE .................................................................................................. iii
FORKORTELSER .................................................................................................................... vi
SENTRALE BEGREPER ........................................................................................................ vii
FIGURLISTE ........................................................................................................................... vii
TABELLISTE ........................................................................................................................... ix
DIAGRAMLISTE ...................................................................................................................... x
1
INNLEDNING ................................................................................................................... 1
1.1
BAKGRUNN............................................................................................................... 1
1.2
ARBEIDETS GJENNOMFØRING ............................................................................ 2
1.3
AVGRENSNINGER ................................................................................................... 2
1.4
KÅRSTØ PROSESSANLEGG ................................................................................... 3
1.4.1
2
1.5
MÅL OG PROBLEMSTILLING ................................................................................ 6
1.6
METODE..................................................................................................................... 6
VENTIL TEORI ................................................................................................................. 8
2.1
HISTORIE ................................................................................................................... 8
2.2
VIKTIGE KOMPONENTER PÅ EN VENTIL .......................................................... 8
2.3
FORSKJELLIG TYPE VENTILER .......................................................................... 10
2.3.1
KULEVENTIL ................................................................................................... 10
2.3.2
SETEVENTILER ............................................................................................... 11
2.3.3
MOKVELD VENTIL ........................................................................................ 12
2.4
AKTUATOR ............................................................................................................. 12
2.4.1
2.5
3.
ÅSGARD PROSESSANLEGG ........................................................................... 5
DEGRADERING OG SLITASJE ...................................................................... 14
VANLIG SLITASJESKADER I VENTILER .......................................................... 14
2.5.1
STRØMNING .................................................................................................... 14
2.5.2
KAVITASJON ................................................................................................... 14
2.5.3
STØY ................................................................................................................. 15
2.5.4
VIBRASJONSSKADE ...................................................................................... 15
2.5.5
KORROSJON .................................................................................................... 15
2.5.6
EROSJON .......................................................................................................... 16
KRITISKE VENTILER ................................................................................................... 17
iii
3.1
KONSEKVENSKLASSIFISERING......................................................................... 17
3.1.1
ANALYSEKRITERIER .................................................................................... 18
3.1.2
REDUNDANS ................................................................................................... 19
3.1.3
KONSEKVENSMATRISE ................................................................................ 20
3.2
VEDLIKEHOLD ....................................................................................................... 21
3.2.1
3.3
4
KONTINUERLIG OVERVÅKNING ............................................................... 22
KRITISKE VENTILER ÅSGARD PROSESSANLEGG ......................................... 23
3.3.1
SIKKERHETSKRITISK .................................................................................... 23
3.3.2
PRODUKSJONSKRITISK ................................................................................ 26
3.3.3
KOSTANDSKRITISK ....................................................................................... 26
3.4
TAG ........................................................................................................................... 26
3.5
VENTIL HISTORIKK ÅSGARD PROSESSANLEGG .......................................... 27
3.5.1
UTFØRT VEDLIKEHOLD ............................................................................... 27
3.5.2
VEDLIKEHOLDSKOSTANDER ..................................................................... 29
TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER ........................................................... 30
4.1
HISTORIE ................................................................................................................. 30
4.2
FORMÅLET MED TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER .................... 31
4.3
KRAV OM BRUK AV TILSTANDSOVERVÅKNING PÅ VENTILER............... 32
4.4
SYSTEMETS VIRKEMÅTE .................................................................................... 32
4.5
VENTILOVERVÅKNING ....................................................................................... 34
4.5.1
LEKKASJE GJENNOM VENTIL..................................................................... 34
4.5.2
AKTUATORKRAFT ......................................................................................... 35
4.5.3
TRYKKTILFØRSEL ......................................................................................... 36
4.5.4
VENTILPOSISJON ........................................................................................... 37
4.5.5
SPENNING / SIGNAL ...................................................................................... 37
4.6
RAPPORTERING OG ANALYSE........................................................................... 37
4.6.1
REGULERINGSVENTIL .................................................................................. 38
4.6.2
AV/PÅ VENTILER ........................................................................................... 39
4.7
LEVERANDØRER AV TILSTANDSOVERVÅKNING ........................................ 42
4.7.1
SCORE AS ......................................................................................................... 42
4.7.2
SOLBERG & ANDERSEN ............................................................................... 42
4.7.3
ROTORK ........................................................................................................... 42
4.9
FREMTIDEN OG FORBEDRINGER ...................................................................... 48
5
ANBEFALING AV STRATEGI FOR IMPLEMENTERING AV
TILSTANDSOVERVÅKNING I ÅSGARD PROSESSANLEGG ........................................ 49
iv
5.1
IMPLEMENTERINGSPROSESSEN ....................................................................... 49
5.2
IMPLEMENTERINGSPROSESS OG SUKSESSFAKTORER............................... 50
5.2.1
VALG AV VENTILER SOM SKAL OVERVÅKES ....................................... 51
5.2.2
VALG AV SYSTEMLEVERANDØR .............................................................. 52
5.2.3
GJENNOMFØRING, RAPPORTERING OG BEDØMMELSE AV TILSTAND
52
5.2.4
BYGGING, MONTERING, INSTALLASJON OG TESTING ........................ 52
5.2.5
ORGANISASJON .............................................................................................. 52
5.3
BENCHMARKING................................................................................................... 53
5.3.1
6
7
AUKRA PROSESSANLEGG (SHELL) ........................................................... 53
DRØFTING AV FORDELER MED KONTINUERLIG TILSTANDSOVERVÅKNING
55
6.1
VEDLIKEHOLD ....................................................................................................... 55
6.2
PRODUKSJONSREGULARITET ........................................................................... 56
6.3
FEILÅRSAKER OG FORBEDRINGER .................................................................. 57
6.4
SIKKERHET ............................................................................................................. 57
KONKLUSJON ............................................................................................................... 59
LITTERATURLISTE .............................................................................................................. 60
VEDLEGG A (KONSEKVENSKLASSIFISERING) ................................................................ I
VEDLEGG B (HISTORIKK SIKKERHETSKRITISKE VENTILER) .................................. III
v
FORKORTELSER
TQP
APOS
ESD
ESV
FC
FV
GL
HMS
HPU
HV
LCI
LPG
Technologi Qualification Program
Arbeids Prosess Organisert Styring
Emergency Shutsdown
Emergency safety valve
Flow Controller
Flow Valve
Guide line
Helse, miljø og sikkerhet
High pressure unit
Actuator Operated Valve
Life cycle information
Liquefied Petroleum Gas
Fellesbetegnelse for væskeprodukter som
Propan, Iso- og normal butan
Modifikasjon
Millioner Standard kubikkmeter per døgn
Oljedirektoratet
Operation Maintenance Modification
Korrektivt vedlikehold (SAP)
Forebyggende vedlikehold (SAP)
Modifikasjoner (SAP)
Pressure safety valve
Petroleumstilsynet
Pressure Valve
Quick Shutdown Valve
Systems, Applications, and Products
Sikkerhets – og automatiseringssystem
Technical requirement
Technical Service Provider
High Integrety Pressure Protection System
Human Machine Interface
MOD
MsM/d
OD
OMM
PM01
PM02
PM03
PSV
Ptil
PV
QSV
SAP
SAS
TR
TSP
HIPPS
HMI
vi
SENTRALE BEGREPER
Korrektivt vedlikehold
Preventivt vedlikehold
Prediktivt vedlikehold
Brenchmarking
Positioner
Tørrgass
Rikgass
Kondensat / væske
Anti-surge
Vedlikehold av utstyr når feil har oppstått og
for å sette utstyret tilbake i sin opprinnelige
stand
Vedlikehold før det oppstår skade som er
forhåndsdefinert. Utføres i intervaller eller på
bakgrunn av kriterier som er satt av
leverandør.
Tilstandsbasert vedlikehold som er på
bakgrunn av analyser og evaluering
Sammenligning av seg selv opp mot lignende
konkurrenter. En kontinuerlig prosess for å
dra nytte og forbedre hvordan man gjør ting.
En
enhet
eks.
FIELDVUE
til
reguleringsventil som måler ventilposisjon
og pådrag slik at posisjonen stemmer overens
med styringssignal.
Er salgsgass som inneholder Metan og Etan
Rikgass består av 80 % tørrgass, 20 % væske
Fellesbetegnelse for Propan, Butan og IsoButan og Normal-Butan.
Beskyttelse av kompressor som sørger for at
det er positiv flow i strømningsretning til
kompressor
FIGURLISTE
Figur 1: Oversiktsbilde av Kårstø prosessanlegg sett fra vest mot øst (kilde:
http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gasscono/gassco/home/presse/bildebank/karsto)............................................................... 1
Figur 2: Flytdiagram over Kårstø prosessen som viser utbyggingen siden 1985 (kilde: Statoil
intranett, 2011) ........................................................................................................ 3
Figur 3: Inndeling av prosessområder på Kårstø (kilde: Google Map, 2011) .......................... 4
Figur 4: Bildet viser Åsgard prosessanlegg og systemene 21 og 24. Det høyeste tårnet på
bildet er der iso- og normal butan skilles fra hverandre (foto: Tor-Allan Jahr) .... 6
Figur 5: Bildet over viser en sluseventil. Ord og utrykk vil uansett være de samme på
forskjellig type ventiler (kilde: OLF, 2009)............................................................. 9
Figur 6: Pakkboks som tetter inn mot stem (Kilde: OLF, 2009) ................................................ 9
Figur 7: Beackseat som er en mekanisk sikring (kilde: OLF, 2009) .......................................... 9
Figur 8: Viser en type bur variant, og forskjellige åpninger en reguleringsventil kan ha (kilde:
OLF, 2009) ............................................................................................................ 10
Figur 9: Åpen og stengt kuleventil. Rødt felt viser sete hvor ventilen tetter oppstrøms og
nedstrøms for å unngå lekkasje gjennom ventilen (kilde: OLF, 2009) ................. 11
Figur 10: Seteventil i Åsgardprosessen med navnsetting (foto: Tor-Allan Jahr) ..................... 11
vii
Figur 11: QSV ventil i 24 systemet. Bildet til høyre viser 2D tegning over en Mokveld ventil
med fjær aktuator (foto: Tor-Allan Jahr) .............................................................. 12
Figur 12: Dobbelt virkende aktuator på en reguleringsventil i Åsgard prosessen. Denne er
styrt av trykkluft på begge sider (foto: Tor-Allan Jahr) ........................................ 13
Figur 13: Viser forskjellen på feil åpen og feil stengt ventil og hvordan samspillet mellom fjær
og styreluft virker på en reguleringsventil (kilde: http://www.spiraxsarco.com) . 13
Figur 14: Strømning i en reguleringsventil (kilde: OLF, 2009) ............................................... 14
Figur 15: Kavitasjon i en reguleringsventil (kilde: Solberg Andersen) ................................... 14
Figur 16: Friksjonsskade på stem (kilde: Solberg Andersen) .................................................. 15
Figur 17: Korrosjon på to dreneringsventiler på høytrykksdamp systemet (60 bar) i Åsgard
prosessanlegg (foto: Tor-Allan Jahr) .................................................................... 16
Figur 18: Erosjonsskader i plugg som regulerer åpning i en seteventil (kilde: Solberg
Andersen)............................................................................................................... 16
Figur 19: Viser prosess fra NORSOK om hvordan det etableres vedlikeholdsprogram. Gangen
fra konsekvensanalyse til vedlikeholdsprogram (kilde: NORSOK Z-008) ............ 17
Figur 20: Eksempel på hvordan konsekvenskriteriene kan lages og som er spesifikt til hvert
anlegg (kilde: NORSOK Z-008) ............................................................................ 18
Figur 21: Konsekvensklassifisering og ulike klasser som gir høy, middels og lav innen HMS,
produksjon og kostnad. (kilde:Statoil) .................................................................. 19
Figur 22: Viser eksempel på redundans med produksjon i prosent og hvor mange pumper som
kan feile innen de forskjellige kategoriene A, B og C (kilde: Statoil, Intranett
2011) ...................................................................................................................... 20
Figur 23: Konsekvensmatrise der 3 er høyeste kritiske nivå. (kilde: Statoil, Intranett 2011) .. 20
Figur 24: Hvordan vedlikeholdet er bygd opp og ulike vedlikeholdstyper en kan velge for
utstyret (kilde: Rasmussen, 2003) ......................................................................... 21
Figur 25: PF intervall som viser endring i utstyrets funksjon over tid ved kontinuerlig
overvåkning. Det er viktig å identifisere (kilde: IEC 60300-3-11, 2009)) ............ 22
Figur 26: Skjermbilde av SAP og transaksjonskode IH06 som brukes til å hente opp
opplysninger om utstyr som er kritikalisert som kritisk (kilde: SAP Statoil) ........ 23
Figur 27: Tabell viser forskjellige sikkerhetskritiske ventiler og hvilke krav de har til
funksjonstest, vandretid, lekkasjerate og andre testinger (kilde: TR3138, Statoil)
............................................................................................................................... 24
Figur 28: Lekkasjerater gjennom sikkerhetskritisk ventil og akseptrater (kilde: TR3138,
Statoil) ................................................................................................................... 24
Figur 29: ESD knapp ute i felt som stenger ned system (foto: Tor-Allan Jahr) ....................... 25
Figur 30: Hierarki bygd opp med TAG (kilde: NORSOK Z-008, 2001) .................................. 27
Figur 31: Oversikt over inndelingen av vedlikehold som er utført på 233 ventiler (kilde: IW38,
SAP) ....................................................................................................................... 28
Figur 32: Samlede vedlikeholdskostnader til kritiske ventiler (233 stk) i Åsgard Prosessanlegg
(kilde: IW38 SAP, Statoil). .................................................................................... 29
Figur 33: APOS og gangen i ”Utarbeide vedlikeholdsprogram” for utstyr (kilde: APOS) .... 32
Figur 34: Klassifisere feilmodi/ -mekanismer og definere programaktiviteter (kilde: APOS) 32
Figur 35: Eksempel på oppsett av kontinuerlig overvåkning av ventil sammen med
styringssystem (kilde: SAAS) ................................................................................. 33
Figur 36: Plassering av akustiske sensorer på ventil. Oppstrøms, nedstrøms og på selve
ventilen for å detektere støy (kilde: SCORE AS, 2011) ......................................... 34
Figur 37: Trykktransmittere oppstrøms, drain (cavity) og nedstrøms ventil for å detektere
trykkoppbygging gjennom ventil (kilde: Valvewacth, 2011) ................................. 35
Figur 38: Plassering av strekklapper på ventil. Strekklapper kan plasseres på ventil i full
produksjon (kilde: Score AS) ................................................................................. 36
viii
Figur 39: Plassering av trykktransmitter på styrelufttrykk til aktuator på en kuleventil (kilde:
Score AS) ............................................................................................................... 36
Figur 40: Bildet viser topp av kuleventil og posisjonsindikator som gir tilbakemelding om
ventilen er åpen eller stengt (foto: Tor-Allan Jahr) .............................................. 37
Figur 41: FIELDVUE kontrollboks som styrer alt fra ventilens positioner (åpning), kraft på
bakgrunn av signal fra kontrollrom (foto: Tor-Allan Jahr) .................................. 38
Figur 42: Obstruksjon i drenering av aktuatortrykk (kilde:
http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/blocked_exhaust.jpg) ........... 40
Figur 43: Lekkasje i aktuator pakning detekter ved bruk av trykktransmitter (kilde:
http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/actuator_pressure_leak.jpg) 41
Figur 44: Økte friksjonskrefter i ventil (kilde:
http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/excessive_friction.jpg .......... 41
Figur 45: Testpanel for reset ESD, testing eller stegning av ventil i felt (foto: Tor-Allan Jahr)
............................................................................................................................... 43
Figur 46: Ventilpanel hvor rød ring indikerer solenoid som gir stengt og åpent signal til ventil
(foto: Tor-Allan Jahr) ............................................................................................ 45
Figur 47: Eksempel på skade på aktuator der fjær ikke beveger seg lengre grunnet skade som
er oppstått (kilde: rotork) ...................................................................................... 46
Figur 48: Eksempel der stem er knekt av grunnet høye skjærkrefter (kilde: Rotork)............... 48
Figur 49: ISO 17359 er en generell beskrivelse fra utstyret implementeres og kritikalisert til
vedlikeholdsmetode velges, til hvilken måleteknikk man skal bruke for å
identifisere feil (kilde:
http://www.springerlink.com/content/x723054745243646/fulltext.pdf)................ 49
Figur 50: Anbefalt prosess for best implementering i Åsgard prosessanlegg .......................... 51
Figur 51: Skjermbilde av sikkerhetsventiler under overvåkning på Aukra prosessanlegg (kilde:
Score AS) ............................................................................................................... 54
Figur 52: "Bath curve" over levetiden til sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg og
feilrate. Er delt inn i tre faser hvor ventilene i dag befinner seg i "levetid". ........ 56
Figur 53: Viser hvilke positive ringvirkninger tilstandsovervåkning kan gi sikkerheten ......... 57
TABELLISTE
Tabell 1: Produksjonsrater Kårstø 2010 (kilde: Statoil intranett, 2011) ................................... 4
Tabell 2: Begrenset antall kritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg med tanke på HMS,
produksjon og kostnad (15.3.2011, SAP) .............................................................. 23
Tabell 3: Antall sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg(15.3.2011, SAP) ............. 23
Tabell 4: Produksjonskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg ............................................... 26
Tabell 5: Viser antall kostnadskritiske ventiler Åsgard prosessanlegg ................................... 26
Tabell 6: Viser nummerering til diagram x. (kilde: Rotork) .................................................... 43
Tabell 7: Viser gjennomsnitts inntekt i løpet av en døgnproduksjon i Åsgard prosessanlegg.
*Prisen varierer hver dag ..................................................................................... 56
ix
DIAGRAMLISTE
Diagram 1: Reguleringsventil med ventilens signatur til en reguleringsventil med Fisher
kontroller. Ventilens aktuator trykk er y-aksen mens ventilens åpning er x-aksen
(kilde: SAAS, 2007) ............................................................................................... 39
Diagram 2: Viser forskjellige måter å teste ventilen på. Se tabell 6 for nummerering (kilde:
Rotork) ................................................................................................................... 44
Diagram 3: Viser at det fra signalet trykkes til ventilen reagerer er blitt redusert (kilde:
Rotork) ................................................................................................................... 44
Diagram 4: Viser at stem er knekt helt av og det er ikke sammenheng mellom kule og aktuator
(kilde: Rotork) ....................................................................................................... 45
Diagram 5: Viser at det er for stor endring i bevegelsen til ventilen grunnet aldring (kilde:
Rotork) ................................................................................................................... 46
Diagram 6: Viser at det er endring og ikke motkraft til aktuator (kilde: Rotork) .................... 47
x
1
INNLEDNING
1.1
BAKGRUNN
Som avsluttende del av masterstudiet i Offshoreteknologi - Industriell teknologi og
driftsledelse ved Universitetet i Stavanger, skrives det i siste semester en avsluttende
masteroppgave som teller 30 studiepoeng.
Denne masteroppgaven tar for seg tilstandsovervåkning av kritiske ventiler på Kårstø.
Oppgaven ble til på bakgrunn av et modifikasjonsforslag, der det skulle ses på
tilstandsovervåkning av anti-surge ventiler til kompressorer. Problemstillingen ble deretter
endret til å se på muligheten for tilstandsovervåkning av alle ventiler konsekvensklassifisert
som 3 (høy). Dette er ventiler som ikke har redundans og er kritiske innen helse, miljø og
sikkerhet (HMS), produksjon eller kostnad.
Figur 1: Oversiktsbilde av Kårstø prosessanlegg sett fra vest mot øst (kilde: http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gasscono/gassco/home/presse/bildebank/karsto)
Det finnes total ca 90 000 ventiler på Kårstø og antallet fortsetter å øke ettersom nye
utbygginger og modifikasjoner skjer. Det å kjenne tilstanden til alle kritiske ventiler samt
forhindre tap av funksjon, eller forhindre korrektivt vedlikehold er en kompleks oppgave. Feil
på kritiske ventiler kan forårsake store økonomiske og/eller sikkerhetsmessige konsekvenser.
Det er per dags dato ingen bruk av tilstandsovervåkning på noen kritiske ventiler på Kårstø.
Ventilene på Kårstø følger vanlig lovpålagt testing, kalenderbasert periodisk vedlikehold
(preventivt vedlikehold) eller går til korrektivt vedlikehold inntreffer. Bruk av
tilstandsovervåkning på ventiler, som har som oppgave å ivareta sikkerheten til ansatte, verne
miljø eller kapitalverdier, vil på sikt ivareta sikkerheten bedre. Om en ESD (Emergency
shutdown) svikter ved operering eller mister sin funksjon vil det kunne få store konsekvenser.
Bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning vil gjøre at ventilens tekniske tilstand er kjent til
enhver tid. Automatisk rapportering av ventilens tilstand vil bli utført ved hver
Offshoreteknologi
Industriell teknologi og driftsledelse
1
Våren 2011
ventiloperasjon. Opplysningene samles i en database som analyserer og gir tilbakemelding på
fastsatte akseptnivåer. Dette gjør at man kan forutse uheldig utvikling og dermed planlegge
vedlikehold ut ifra ventils tilstand, basert på faktiske forhold.
1.2
ARBEIDETS GJENNOMFØRING
Første del av rapporten vil gi leseren kortfattet beskrivelse som antas og være tilstrekkelig for
å kunne forstå virkemåte og hovedforskjeller av relevante ventiltyper som brukes i Åsgard
prosessanlegg. Vanlige slitasje og brekkasjeskader vil bli gjennomgått. Deretter vil
konsekvensklassifiseringen til Statoil bli gjennomgått. En gjennomgang av bakgrunn for de
forskjellige klassifiseringene, samt antall kritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg.
Del to av oppgaven tar for seg kontinuerlig tilstandsovervåkning. En kortfattet beskrivelse av
historie og forskjellige typer metoder for overvåkning. Det blir gitt en utdypende beskrivelse
av parameterne man kan måle og hvordan det kan detekteres feil og endringer. Deretter vil det
bli gitt en gjennomgang av leverandører.
Del tre av oppgaven tar for seg Åsgard prosessanlegg som case for implementering av
tilstandsovervåkning. Det blir laget en prosess på bakgrunn av standarder og erfaring fra
markedet. Suksesskriterier som bør være på plass, for å oppnå og gjennomføre en best mulig
implementering av tilstandsovervåkning blir gitt.
Til slutt blir det gitt en oppsummering av fordeler ved bruk av tilstandsovervåkning på Åsgard
prosessanlegg innen vedlikehold, produksjon, analyse og sikkerhet.
1.3
AVGRENSNINGER
Oppgaven deles inn i ytre og indre avgrensinger. De ytre avgrensingene er grensen hvor mye
rapporten vil ta for seg av innhold. De indre avgrensingene er begrensing hvor dypt rapporten
vil gå i kompleksitet og studie.
Ytre avgrensinger:
 Oppgaven skal se på muligheten for å utføre tilstandsovervåkning på ventiler
konsekvensklassifisert som kritiske.
 Oppgaven avgrenses til bare å gjelde Åsgard prosessen og systemene 15, 20, 21, 22,
23, 24.
 Oppgaven tar ikke for seg sikkerhetsventiler på hjelpesystemer som damp, nitrogen
(N2), luft, vann eller sjøvann.
 Oppgaven tar ikke for seg manuelt opererte ventiler og ser bare på HV (actuator
operated valve), FV (flow valve) og QSV (quick shutdown valve).
Offshoreteknologi
2
Våren 2011
Indre avgrensinger:
I oppgaven vil det bli beskrevet forskjellige metoder for bruk av kontinuerlig
tilstandsovervåkning på ventiler. Det blir gitt en tilfredsstillende beskrivelse av teknikken og
detaljert beskrivelse av hvordan man kan lese resultatene.
 Det vil ikke bli gjennomført noe risikoanalyse av påliteligheten til sensorene som
brukes til overvåke ventilene.
 Det vil ikke bli utført kost-nytte analyse på bruk av tilstandsovervåkning.
1.4
KÅRSTØ PROSESSANLEGG
Kårstø prosessanlegg (figur 1) i Nord-Rogaland ble åpnet 25.juni 1985 og er rangert som
verdens tredje største LPG-produsent (Liquefied Petroleum Gas). Anlegget spiller en viktig
rolle av transport og behandling av gass og kondensat fra den norske sokkel. Tretti felt er
knyttet opp mot Kårstø via 3 forskjellige rørledninger som leverer rikgass og ustabilisert
kondensat. Hovedoppgaven til prosessanlegget er å omgjøre rikgass til tørrgass samt ulike
væskeprodukter (Statoil, 2011).
Figur 2: Flytdiagram over Kårstø prosessen som viser utbyggingen siden 1985 (kilde: Statoil intranett, 2011)
Gassbehandlingen består av fire enheter (figur 2) som er knyttet sammen:
 Prosesstog T-100 og T-200, Statpipe anlegget.
 T-300 som behandler kondensat fra Sleipner.
 T-400 som tar imot gassen fra Åsgard Transport.
 Etananlegg som mottar råetan fra T-100, T-200 og T-300.
Kårstø forsyner salgsgass til Europa gjennom Europipe II som strekker seg fra Kårstø til
Emden i Tyskland. Væskeproduktene LPG hentes og skipes med båt til alle verdensdeler
(tabell 1).
Offshoreteknologi
3
Våren 2011
Rør inn:
 Åsgard Transport(42”) 88 MSm3/dag
 Statpipe(30”) ca 25 MSm3/dag
 Sleipner kondensat(20”) 200 000 fat/ dag
Rør ut:


LPG:






Statpipe (28”) 20MSm3/dag
Europipe II (42”) 72MSm3/dag
112 tonn/timen etan
385 tonn/timen propan
76 tonn/timen i-butan
145 tonn/timen n-butan
106 tonn/timen nafta
351 tonn/timen kondensat
Tabell 1: Produksjonsrater Kårstø 2010 (kilde: Statoil intranett, 2011)
Kårstø fabrikkanlegg dekker et område på 2000 dekar, hvor prosessanlegget består av ca 1000
dekar. Prosessanlegget er delt inn i forskjellige prosessområder (figur 3) hvor gass og
kondensat behandles.
Figur 3: Inndeling av prosessområder på Kårstø (kilde: Google Map, 2011)
De forskjellige områdene på Kårstø prosessanlegg er som følge:
 Øst - Åsgard prosessen og hjelpeanlegget
 Vest - Statpipe og Sleipner prosessen
 Ytre - Kaverner, lagertanker og havn
Kårstø prosessanlegget eies av Gassled, som igjen eies av olje- og gasselskapene som
opererer på norsk sokkel. De har gitt operatør ansvaret til Gassco som har gitt Statoil TSP
(Technical Service Provider) rolle. Kårstø vil i 2020 være på vei ned i produksjon og det
jobbes stadig med å få koblet opp nye felter mot Kårstø (Gassco, 2011).
Offshoreteknologi
4
Våren 2011
1.4.1 ÅSGARD PROSESSANLEGG
Åsgard prosessanlegg (figur 4) ble åpnet i år 2000 ved at Åsgard Transport røret stod ferdig
for å transportere rikgass fra Haltenbanken. Røret har en lengde på 707 kilometer, diameter på
42” og et gjennomsnittstrykk på ca 140 bar. Rikgassen går gjennom forskjellige prosesser før
hydrokarbonene blir separert i forskjellige produkter (Statoil, 2011).
System 15
Gassmottak
Rikgass kommer inn via Åsgard transport med et trykk på ca 140 bar. System 15 forbereder
rikgassen til å bli behandlet senere i anlegget.
Støv og partikler og blir fjernet i syklonseparator for å beskytte varmevekslere og unngå
erosjon i trykkreduksjonsventilene. Trykkreduksjonsventilene tar ned trykket til fastsatt trykk
på 116 bar. Rikgassen blir deretter renset for glykol, som ble injisert inn i gassen offshore for
å forhindre hydratdannelse.
System 20
Forbehandling av rikgass
Gassen renses for kvikksølv (Hg) og Hydrogensulfid (H2S). Det skjer ved at rikgassen går
gjennom store filtre som inneholder masse som absorberer HG eller H2S til ønsket verdi.
Rikgassen blir deretter tørket ved at gassen går gjennom store filtre som tar opp vann for å
unngå hydratdannelse.
System 21
Natural Gas Liquid (NGL) - ekstraksjon
I NGL-ekstraksjonsanlegget blir gassen separert i tørrgass (salgsgass) og våtgass. Tørrgass
består hovedsakelig av metan, og etan. Våtgassen føres videre til fraksjoneringsanlegget
(system 24) mens tørrgassen sendes til system 22 for trykkoppbygging og transportering til
Europa. Gassen kjøles ned, og på det laveste er tørrgassen minus ca 70 grader og våtgassen
(væskeprodukter) ca 80 grader.
System 22 og 23
Salgsgasskompresjon
Salgsgassen blir komprimert ved hjelp av kompressorer som levere gass til kunder i Europa.
System 24
Fraksjonering
Våtgassen sendes videre til fraksjoneringsanlegget der den blir splittet til propan, butan,
normalbutan, iso-butan og nafta. Disse produktene sendes til ytre anlegg og lagres i store
tanker til de skipes ut med båt. Propan lagres i store kaverner som er store haller som er
sprengt ut i fjellet.
Grunnet at driftbetingelsene er så forskjellige fra tilstanden ved nedstegning og vedlikehold,
må ventiler som opererer i Åsgardprosessen være designet for å tåle store variasjoner i trykk
og temperatur.
Offshoreteknologi
5
Våren 2011
Figur 4: Bildet viser Åsgard prosessanlegg og systemene 21 og 24. Det høyeste tårnet på bildet er der iso- og normal butan
skilles fra hverandre (foto: Tor-Allan Jahr)
1.5
MÅL OG PROBLEMSTILLING
Denne masteroppgaven har som hensikten å identifisere og diskuterer muligheter for bruk av
kontinuerlig tilstandsovervåkning på kritiske ventiler i Kårstø prosessanlegg.
Oppgaven utarbeides fra følgende problemstillinger:
 Identifisering og kartlegging av ventiler i Åsgard prosessanlegg som det er mulig å
utføre tilstandsovervåkning på. Definisjonen av kritisk ventil og myndighetskrav blir
gjennomgått.
 Informasjon om tilstandsovervåkning. Identifiserer og beskriver tilstandsovervåkning
som finnes på markedet i dag og forklar virkemåte.
 Hvordan ta i bruk og implementere tilstandsovervåkning i Åsgard prosessanlegg?
 Fordeler ved bruk av tilstandsovervåkning på ventiler.
1.6
METODE
Denne oppgaven er hentet fra virkelige problemstillinger og det metodiske grunnlaget for
denne rapporten er hovedsakelig kvalitativ. Det betyr at fremgangsmåten for å løse
problemstillingene har vært gjennomgang av:
Offshoreteknologi
6
Våren 2011
-
Interne prosedyrer og dokumenter
Offentlige dokumenter
Rapporter (interne og eksterne)
Samtaler og intervjuer med eksperter på området
Egenkompetanse fra drift
Observasjoner gjort i felt som fagoperatør under testing av ventiler
Dokumentasjon og rapporter har blitt benyttet til å få en oversikt over problemstillingen og
omfanget vedrørende tilstandsovervåkning av ventiler. SAP har vært til god hjelp med å
samle informasjon om alle ventiler og kostnader utført på disse. Dette, samt deltagelse på
konferanse vedrørende bruk av tilstandsovervåkning hos Score AS, og gjennomgang av studie
på overvåkning av ventiler hos Gassco. Har også brukt erfaring som jeg har opparbeidet meg
som fagoperatør i løpet av 3 år på Åsgard prosessanlegg. Samtale med personell,
driftsansvarlig og systemansvarlig fra Statoil samt leverandører og andre personer som har
kompetanse på feltet har blitt gjennomført.
Offshoreteknologi
7
Våren 2011
2
VENTIL TEORI
2.1
HISTORIE
En ventil er en væske eller gasskontrollør der hensikten er å stenge ned, åpne opp eller
regulere en strøm av væske eller gass. Ved å øke eller minske åpningen kan mengden som går
igjennom ventilen, reguleres:
Ventiler kan grovt deles inn i to grupper:
 Reguleringsventiler som har til formål å endre volumstrømmen og løpets areal.
 Stengeventiler (av/på) som skal kunne lukke eller åpne løpet for volumstrømning.
Bruken av ventiler skriver seg tilbake til Romerriket der de første ventilene ble produsert for å
kontrollere vannforsyningen til Roma og andre store byer. Dette var pluggventiler som den
dag i dag stort sett har den samme utformingen og bygger på samme prinsipper.
Siden romertiden har mengden og trykket endret seg dramatisk. I dag brukes forskjellige typer
ventiler til å kontrollere alt fra vann og syrer til olje og gass. Bruken av ventiler startet å
ekspandere sterkt på 1930-tallet, på grunn av oljeleting og muligheten for å stenge ned en
ukontrollert oljebrønn. På slutten av 40-tallet ble de første aktuator kombinasjonene utviklet.
Systemene i begynnelsen av dette tiåret tillot ikke fjernstyring, men kun direkte operering. På
grunn av utviklingen med større produksjonsvolum og høyere trykk, ble det nødvendig å
utvikle et mer pålitelig automatisert utstyr. På 50-tallet ble smeltepluggen oppfunnet. Pluggen
var designet til å smelte ved en bestemt temperatur, og stenge ventilen ved for eksempel
brann.
På 60-tallet ble det utviklet et pneumatisk fail-safe system, som stengte brønnventiler ved
hjelp av styreluft. Dette førte til at en ikke var avhengig av brønntrykket for å stenge
brønnventilene. Forsvant styreluften stengte ventilen. Dette systemet var sikrere, mer
økonomisk og enklere konstruert. På grunn av uhell og uheldige utbygninger på 50 og 60tallet ble det satt press på styringsmaktene for å opprette retningslinjer for utbygging og
produksjon av olje og gass. Utviklingen har bare fortsatt, og i dag styres store komplekse
kjemiske prosesser ved hjelp av avanserte ventiler som kan fjernstyres fra et kontrollrom
(StatoilHydro, 2007)
2.2
VIKTIGE KOMPONENTER PÅ EN VENTIL
En ventil består av mange forskjellige deler som er satt sammen. Bildet under (figur 5) viser
forskjellige komponenter på en ventil.
Offshoreteknologi
8
Våren 2011
Figur 5: Bildet over viser en sluseventil. Ord og utrykk vil uansett være de samme på forskjellig type ventiler (kilde: OLF,
2009)
Spindel er den delen av ventilen som overfører kreftene fra aktuator og gjør at ventilen åpner
eller stenger.
Tetning/ Pakkboks (figur 6) har som oppgave å tette
mellom spindelen og selve ventilhuset, og stoppe en
lekkasje. Måten pakkboksen tetter på er friksjonskrefter
som presser mot stemmen. For høy friksjon i en
pakkboks kan gjøre at ikke virker som tiltenkt.
Pakkboksen består ofte av karbon/grafitt som har lav
tetthet som tetter godt (OLF, 2009).
Figur 6: Pakkboks som tetter inn mot stem
(Kilde: OLF, 2009)
Beackseat (figur 7) er en mekanisk tetning som oppnås
når spindelen presses helt opp. Dette vil i tillegg bli
forsterket ved at trykket som er i ventilhuset øker
tetningskraften ytterligere.
Dette er en ekstra sikkerhetsfunksjon for å stoppe en
eventuell lekkasje i pakkboks, inntil man får utført
vedlikehold (OLF, 2009).
Figur 7: Beackseat som er en mekanisk sikring (kilde:
OLF, 2009)
Offshoreteknologi
9
Våren 2011
Blokkerings legeme/ plugg er det som fysisk stopper strømning av væske eller gass fra å
strømme igjennom ventilen (OLF, 2009).
Sete er det som tetter oppstrøms og nedstrøms en ventil. Det er viktig at setene på en ventil er
i god stand. Hvis ikke de tetter er det ofte de som er årsaken til at det lekker gjennom ventilen.
Cavity er hulrommet i ventilen. Det er mulig å drenere av rommet slik at man kan detektere
om det er lekkasje gjennom setene.
Bur (figur 8) skal regulere en prosesstrøm. Det finnes mange forskjellige typer bur typer.
Dette er brukt på reguleringsventiler og har som formål å få bedre regulering av væske eller
gass (OLF, 2009).
Figur 8: Viser en type bur variant, og forskjellige åpninger en reguleringsventil kan ha (kilde: OLF, 2009)
2.3
FORSKJELLIG TYPE VENTILER
Det finnes mange forskjellige typer ventiler men hovedforskjellen er designet, utforming og
forskjellige bruksområder. Der er meget viktig å kjenne til hver ventils egenskaper når det
skal vurderes funksjon og plassering i prosessen.
I underkappitlene vil det bli gitt grunnleggende gjennomgang av de mest relevante ventilene i
Åsgardprosessen som er konsekvensklassifisert som kritiske.
2.3.1 KULEVENTIL
Kuleventil (figur 9) er av/ på ventil som åpner og stenger prosessen med en kule. Kulen har et
hull gjennom den ene aksen som forbinder rørets inn- og utløp. Strømningen åpnes og stoppes
ved at kulen roterer 90 grader. Kuleventiler er som oftest brukt i prosesser som
sikkerhetsventiler som har til oppgave å stenge ned prosessen.
Kuleventiler skal ikke brukes til struping eller regulering da det kan oppstå erosjon på
tetningsoverflaten og ventilen taper sin funksjon ved at det oppstår lekkasje gjennom ventilen.
En kuleventil skal alltid stå helt åpen eller helt stengt. Det er også viktig at man ikke åpner en
kuleventil med for høyt differansetrykk.
Offshoreteknologi
10
Våren 2011
Figur 9: Åpen og stengt kuleventil. Rødt felt viser sete hvor ventilen tetter oppstrøms og nedstrøms for å unngå lekkasje
gjennom ventilen (kilde: OLF, 2009)
2.3.2 SETEVENTILER
Seteventiler
(figur
10)
er
reguleringsventil som skal regulere
prosesstrøm gjennom ventilen. Det
fungerer ved at gassen eller væsken i
røret får et mindre areal å strømme
igjennom. Ventilen kontrollerer hvor
mye som skal leveres til neste steg i
prosessen.
Seteventilen
styres
fra
sentralt
kontrollrom som bestemmer ventilens
posisjon ved hjelp av FIELDVUE. Dette
er en kontrollboks som gir mulighet til å
hente opplysninger om ventilens tilstand.
De fleste reguleringsventiler i Åsgard
prosessen er utstyrt med FIELDVUE,
men brukes ikke til å hente opplysninger.
Figur 10: Seteventil i Åsgardprosessen med navnsetting (foto: TorAllan Jahr)
Offshoreteknologi
11
Våren 2011
2.3.3 MOKVELD VENTIL
Mokveld ventil (figur 11) kan både være en regulering eller av/på ventil. Ventilene er
pålitelige og stenger i aksial strømningsretning. I Åsgard prosessanlegg bruks Mokveld først
og fremst som QSV (Quick Shutdown Valve) men også som reguleringsventil. Mokveld
brukes til å ta ned innløpstrykket i Åsgard transport til 116 bar.
Figur 11: QSV ventil i 24 systemet. Bildet til høyre viser 2D tegning over en Mokveld ventil med fjær aktuator (foto: TorAllan Jahr)
2.4
AKTUATOR
For å operere ventiler brukes det aktuator som er en mekanisk innretning som gjør det mulig å
regulere, åpne eller stenge ventilen. Dette skjer ved at aktuatoren mottar energi i form av
styreluft (pneumatisk), hydraulikkvæske eller elektrisitet som igjen konverterer dette til
bevegelse. Bruk av aktuator gjør at ventiler kan fjernstyres fra trygg avstand. Alle ventiler
som er konsekvensklassifisert som kritiske på Kårstø er utstyrt med aktuator (OLF, 2009)
Offshoreteknologi
12
Våren 2011
Figur 12: Dobbelt virkende aktuator på en reguleringsventil i Åsgard prosessen. Denne er styrt av trykkluft på begge sider
(foto: Tor-Allan Jahr)
Aktuator kan også inneha en ”feil-steng” eller ”feil-åpen” funksjon. Det betyr ventilen enten
stenger av seg selv med tap av styreluft eller må ha styreluft for å stenge ventilen (figur 13).
Figur 13: Viser forskjellen på feil åpen og feil stengt ventil og hvordan samspillet mellom fjær og styreluft virker på en
reguleringsventil (kilde: http://www.spiraxsarco.com)
Offshoreteknologi
13
Våren 2011
2.4.1 DEGRADERING OG SLITASJE
Vanlige slitasjeskader på aktuator er at fjær mister styrken over tid, går i stykker, tetningene
er skadet noe som fører til lekkasje av trykk eller at aktuator mister sin funksjon over tid (rust
og andre tæringer). I dag detekteres at aktuator leverer for lite kraft basert på feilsøkning.
Dette tar lang tid og blir ikke fanget opp før feil inntreffer.
2.5
VANLIG SLITASJESKADER I VENTILER
Ventiler må tåle hard bruk og stå imot mange forskjellige senarioer som kan skade, redusere
eller endre ventilens oppbygning eller funksjon. I underkapitlene vil det bli gitt beskrivelse av
forskjellige skader som kan oppstå.
2.5.1 STRØMNING
Strømning av medium, gass eller væske, gjennom en ventil kan skje på to forskjellige måter,
enten laminært eller turbulent.
Laminær strømning er jevn over tid og
ikke nevneverdig skadelig for ventil
(figur 14).
Turbulent strømning kjennetegnes ved
at mediet hele tiden forandrer seg ved at
enten hastighet eller strømningsretning
endrer seg. Dette kan bidra til at
vibrasjon og kavitasjon kan oppstå og
ødelegge ventilen (OLF, 2009)
Figur 14: Strømning i en reguleringsventil (kilde: OLF, 2009)
2.5.2 KAVITASJON
Væsker har et damptrykk ved alle temperaturer. Det betyr at om væsken kommer under dette
trykket vil væsken gå over til damp. Når en væske strømmer gjennom en ventil oppstår
trykkfall som kan resultere i at
det blir utfelt gass. Hvis det
resterende systemet ikke ligger
under damptrykket, vil systemet
utligner trykket raskt. Dette skjer
så fort at volumforskjellen
mellom gass og væske forårsaker
implosjon. Skjer dette nær
metallflater kan det suge
metallbite ut (figur 15) og
ødelegge ventilen (OLF, 2009).
Offshoreteknologi
Figur 15: Kavitasjon i en reguleringsventil (kilde: Solberg Andersen)
14
Våren 2011
2.5.3 STØY
Støy er bølgebevegelse som forplanter seg i både væsker og gasser. Disse bølgene vil alltid
være tilstede i reguleringsventiler. Grunnen er høyt differansetrykk som skaper støy når
trykket tas ned. Når differansetrykket er lavt skapes det turbulens og støy. Det kan også
oppstå kavitasjon hvis trykket er lavere en væskens damptrykk. Støy som medfører kavitasjon
kan elimineres ved at trykkreduksjonen skjer over flere trinn eller bruk av ventil som tåler
påkjenningene. Det er viktig at operatør i felt rapporterer disse problemene med en gang, da
dette endrer ventilens virkemåte og sikkerhet (OLF, 2009).
2.5.4 VIBRASJONSSKADE
Vibrasjon i ventil kan oppstå på grunn av turbulens i strømning eller høyt differansetrykk over
ventil. Det er mest reguleringsventiler som er utsatt for vibrasjon, ettersom de skal regulere og
forsyne prosessen med gass eller væske.
Vibrasjonsskader er vanskelig å forutse eller oppdage på
et tidlig stadium. Første tegn er at det oppstår økt friksjon
på ventilstem (figur 16). Det skjer ved at stem setter seg
fast eller oppstår brudd. Andre skader om vibrasjon pågår
over lang tid er at pakkboksen ryker, materialskader og
ventilen starter å lekke. Vibrasjon kan forårsake
totalhavari, og det er viktig å detektere endinger i
ventilens tilstand over tid samt gjøre tiltak (OLF, 2009)
Figur 16: Friksjonsskade på stem (kilde:
Solberg Andersen)
2.5.5 KORROSJON
Det er viktig å behandle ventiler og gjøre inspeksjon på ventiler om disse er isolert med tanke
på korrosjon. Det kan oppstå groptæringer som kan føre til lekkasje og farlige hendelser.
Materialer som ventilen lages av må være korrosjonsbestandig mot det mediet ventilen skal
stå i. Det er viktig at det ikke oppstår korrosjon ved tetningsflatene da dette endrer ventilens
egenskaper til å tette (OLF, 2009).
Korrosjon på ventil er vanskelig å oppdage med kontinuerlig tilstandsovervåkning. Er
ventilen isoler er det viktig at ventilen blir sett over av enten operatør eller inspeksjonsgruppe
(figur 17).
Offshoreteknologi
15
Våren 2011
Figur 17: Korrosjon på to dreneringsventiler på høytrykksdamp systemet (60 bar) i Åsgard prosessanlegg (foto: Tor-Allan
Jahr)
2.5.6 EROSJON
Erosjon betyr at metallet blir tært opp ved at væsker
eller gasser treffer overflaten og angriper metallet
mekanisk (figur 18). Det kan skje enten ved at mediet er
korroderende eller inneholder partikler. Erosjon er et
stort problem i ventiler som har trykkreduksjon eller
hvor væsken endrer sin retning. Når mediet strømmer
gjennom en trykkreduksjonsventil blir det konsentrert,
hastigheten øker og det kan forårsake lokal erosjon.
Dette vil endre ventilens egenskaper, og på sikt føre til
produksjonssans (OLF, 2009).
Offshoreteknologi
16
Figur 18: Erosjonsskader i plugg som regulerer
åpning i en seteventil (kilde: Solberg Andersen)
Våren 2011
3.
KRITISKE VENTILER
3.1
KONSEKVENSKLASSIFISERING
Bakgrunnen for å konsekvensklassifisere utstyr har med myndighetskrav til klassifisering å
gjøre. Disse myndighetskravene er aktivitetsforskriften § 43 (PTIL, 2011) som sier:
”innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til de helse-, miljø- og
sikkerhetsmessige konekvensene av potensielle funksjonsfeil.”
Vider sier aktivitetsforskriften at klassifiseringen skal legges til grunn for valg av
vedlikeholdsaktiviteter og prioriteringer (figur 19).
”Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og
vedlikeholdsfrekvens, og ved prioriteringer av ulike vedlikeholdsaktiviteter.”
Statoil følger disse kravene ved å bruke styrende dokumentasjon ”Criticality analysis for
maintenance purposes (NORSOK Z-008)”, samt et eget internt dokument
”Konsekvensklassifisering av funksjonsfeil på systemer og utstyr (WR2221, Statoil)”.
Figur 19: Viser prosess fra NORSOK om hvordan det etableres vedlikeholdsprogram. Gangen fra konsekvensanalyse til
vedlikeholdsprogram (kilde: NORSOK Z-008)
Offshoreteknologi
17
Våren 2011
Måten utstyr konsekvensklassifiseres på er:
 Fastsetting av analysekriterier unikt for installasjonen/ anlegget.
 Funksjonsnedbrytning av utstyret.
 Klassifiserer funksjoner og utstyrsenheter i henhold til konsekvens av svikt.
 Bestemmer utstyrets redundansforhold i de ulike funksjonene.
3.1.1 ANALYSEKRITERIER
For å starte med en konsekvensklassifisering må det være på plass fastsetting av
analysekriterier (figur 21). Det sier noe om hvilke følger det vil få om ventil ikke er i stand til
å utføre sine oppgaver. Det ses hva som er følge konsekvens ved svikt, innen HMS,
produksjon eller kostnad. Går det ut over sikkerheten, gir et stort produksjonstap eller
betydelig kostnad, vil ventilen bli vurdert som høy (3). Måten å klassifisere konsekvens på er
spesifikk fra prosessanlegg til prosessanlegg.
Denne gangen følger NORSOK Z-008 5.2.3 ”Decision criteria” (figure 20).
Figur 20: Eksempel på hvordan konsekvenskriteriene kan lages og som er spesifikt til hvert anlegg (kilde: NORSOK Z-008)
Offshoreteknologi
18
Våren 2011
Figur 21: Konsekvensklassifisering og ulike klasser som gir høy, middels og lav innen HMS, produksjon og kostnad.
(kilde:Statoil)
3.1.2 REDUNDANS
Redundans sier noe om utstyret kan erstattes av annen lik komponent, om utstyret skulle feile
eller bli ødelagt. Denne måten å klassifisere er uavhengig av konsekvens.
Figur 22 viser et enkelt eksempel over pumper med forskjellig kapasitet. A pumper kan ikke
feile ettersom den ikke kan erstattes ved brekkasje. Resultatet er redusert eller full
produksjonsstans. Er dette en ESD ventil vil dette være alvorlig ettersom ingen andre ventiler
vil kunne ivareta sikkerheten ventilen er satt til å utføre. Denne vurderingen er delt inn i tre
kategorier (ABC), hvor B og C har komponent i redundans.
Offshoreteknologi
19
Våren 2011
Figur 22: Viser eksempel på redundans med produksjon i prosent og hvor mange pumper som kan feile innen de forskjellige
kategoriene A, B og C (kilde: Statoil, Intranett 2011)
3.1.3 KONSEKVENSMATRISE
For å kombinere konsekvens og redundans til et tegn benyttes matrise som kalles ABCindikator (figur 23).
Tallene 1 til 9 er kombinasjon av konsekvens og redundans. Tallene er markert med trafikklys
som indikerer forskjellige nivåer i klasse:
 Rød – Høy kritikalitet
 Gul – Middels kritikalitet
 Grønn – Lav kritikalitet
Denne oppgaven tar bare for seg ventiler konsekvensklassifisert som 3 innenfor HMS,
produksjon eller kostnad.
Figur 23: Konsekvensmatrise der 3 er høyeste kritiske nivå. (kilde: Statoil, Intranett 2011)
Offshoreteknologi
20
Våren 2011
3.2
VEDLIKEHOLD
Vedlikeholdets hovedoppgave er å opprettholde og videreutvikle den tekniske tilstanden til et
utstyr. Dette for at utstyret skal være tilgjengelig til enhver tid ved bruk av minst mulig
ressurser, samt sikre at det ikke inntreffer (Hydro, 2007):
 Personellskader
 Skader på miljø
 Tap av produksjon/ redusert regularitet
 Skader på utstyr og materiell
Bruk av tilstandsovervåkning (kontinuerlig målinger) er en vedlikeholdsmetode som velges ut
fra en skjematisk inndeling som består av forskjellige vedlikeholds strategier (figur 24).
Tilstandsovervåkning er planlagt vedlikehold og har som mål å skaffe opplysninger om
tilstanden for å kunne bedømme om vedlikehold er nødvendig. Konsekvensklassifisering
leggers til grunn for hvilket vedlikehold skal utføres på utstyret (Rasmussen, 2003).
Figur 24: Hvordan vedlikeholdet er bygd opp og ulike vedlikeholdstyper en kan velge for utstyret (kilde: Rasmussen, 2003)
Offshoreteknologi
21
Våren 2011
3.2.1 KONTINUERLIG OVERVÅKNING
Ved bruk av kontinuerlig overvåkning er det meningen å oppdage nedbryting av funksjon
eller feilutvikling før utstyret feiler.
For å evaluere intervallet mellom potensiell feil og funksjonsfeil, kan det brukes noe som
kalles P-F intervall (figur 25). Punktet P et teoretisk punkt der det antas at utstyret har
potensiell feil som er mulig å oppdage med tilstansovervåkning. F er der utstyret feiler og
ikke virker, eller når nedre akseptgrense. Når det brukes kontinuerlig overvåkning er det
dermed viktig å se frem i tid når potensiell feil eller funksjonsfeil er ved å skje. Dette kan
brukes til å planlegge bedre optimalisering av vedlikeholdet og planlegging (IEC 60300-3-11,
2009).
Det er viktig at når det velges kontinuerlig tilstandsovervåkning som metode å følge visse
kriterier (IEC 60300-3-11, 2009):
 Tilstanden må kunne detekteres
 Forverringen må være målbar
 P-F intervallet må være langt nok i tid slik at det er mulig å utføre aksjoner før feil
inntreffer
 P-F intervallet må være samsvarende
Figur 25: PF intervall som viser endring i utstyrets funksjon over tid ved kontinuerlig overvåkning. Det er viktig å
identifisere (kilde: IEC 60300-3-11, 2009))
Offshoreteknologi
22
Våren 2011
3.3
KRITISKE VENTILER ÅSGARD PROSESSANLEGG
Oversikten over alle ventiler som er kritiske med tanke på HMS, produksjon eller kostnad
finnes registrert i databaseprogrammet SAP. Programmet brukes av drift, vedlikehold og
teknisk personell for å lagre og registrere all historikk fra innkjøp, vedlikehold, kostnader,
timer til notifikasjoner. Programmet gir utallige muligheter til å hente frem de opplysningene
som er registrert på forskjellige ventiler.
Figur 26: Skjermbilde av SAP og transaksjonskode IH06 som brukes til å hente opp opplysninger om utstyr som er
kritikalisert som kritisk (kilde: SAP Statoil)
Begrensningene gir et resultat på 233 kritiske ventiler (tabell 2) konsekvensklassifisert som
kritiske innen HMS, produksjon eller kostnad.
Klassifisering
HMS
Produksjon
Kostnad
Antall ventiler
185 stk
37 stk
11 stk
Tabell 2: Begrenset antall kritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg med tanke på HMS, produksjon og kostnad (15.3.2011,
SAP)
3.3.1 SIKKERHETSKRITISK
Av utvalget på 233 kritiske ventiler er det totalt 185 sikkerhetskritiske ventiler. Fordelingen til
forskjellige type ventiler er fordelt som tabell 3 viser.
Utstyrskode
HV
QSV
PV
Antall ventiler
112 stk
50 stk
23 stk
Tabell 3: Antall sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg(15.3.2011, SAP)
Offshoreteknologi
23
Våren 2011
I følge § 1 av innretningsforskriften er en sikkerhetskritisk ventil innehaver av en
sikkerhetsfunksjon og definert som følge (Ptil, 2011):
”Fysiske tiltak som reduserer sannsynligheten for at en fare- og ulykkessituasjon oppstår,
eller som begrenser konsekvensene ved en ulykke”
Sikkerhetskritiske ventiler kjennetegnes ved at om de får en funksjonsvikt vil det medføre en
HMS fare og et lavere sikkerhetsnivå. Sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessen er
plassert mellom systemområdene, nedstrøms tanker eller i forkant av roterende utstyr. Dette
for å forhindre tilførsel av hydrokarboner fra et system til et annet system ved uønsket
hendelse som eks. gasslekkasje. Ventilene vil fungere som en barriere og stenge ned
systemene.
Sikkerhetskritiske ventiler har forskjellige funksjon og har dermed forskjellige krav (figur
27).
Figur 27: Tabell viser forskjellige sikkerhetskritiske ventiler og hvilke krav de har til funksjonstest, vandretid, lekkasjerate og
andre testinger (kilde: TR3138, Statoil)
Utvalgte sikkerhetskritiske ventiler har et krav om minimum lekkasjerate gjennom stengt
ventil (figur 28). Dette er et myndighetskrav og skal rapporteres inn etter hver test i SAP i
form av et måledokument.
Figur 28: Lekkasjerater gjennom sikkerhetskritisk ventil og akseptrater (kilde: TR3138, Statoil)
Offshoreteknologi
24
Våren 2011
3.3.1.1
QUICK SHUTDOWN VALVE (QSV)
QSV systemet er en del av sikkerhetssystemet som blir kalt High Integrity Pressure Protection
System (HIPPS). Systemet er installert på Kårstø for å begrense behov for fakling. QSV
stopper energitilførsel til kolonner og kompressorer ved å stenge ventiler ved nådde
trykkgrenser og dermed å forhindre ytterligere trykkøkning som vil bety avlastning til fakkel
via Pressure safety valve (PSV). Ved samtidig full trykkavlastning til fakkel fra flere kolonner
og kompressorer, overstiger man de grenser fakkelrøret er designet ut ifra (StatoilHydro,
2006).
HIPPS har gjort det mulig å bygge ut Kårstø uten ny investering i fakkel. Det stilles strenge
krav til HIPPS, og de må regelmessig kontrolleres. QSV følger test og inspeksjons intervall
(Statoil TR1347):
 funksjon og responstid test hver 3 måned
 lekkasjetest en gang i året
 hovedinspeksjon hvert 5 år (anbefaling)
I Åsgard prosessanlegg er QSV for det meste Mokveld ventiler (figur 11). Det har blitt søkt
unntak om årlig lekkasjetesting av HIPPS ventiler på Kårstø under normal drift. Vil kreve
store utbygginger og modifikasjoner. Det har også blitt søkt unntak om hovedinspeksjon av
HIPPS ventiler hvert fem år.
3.3.1.2
EMERGENCY SHUTDOWN VALVE (ESD VALVE)
Formålet med nød avstengningssystemet er å optimalisere personvern, beskyttelse av
prosessanlegg og minimalisere forurensing forårsaket av feil i prosess eller utstyr. ESD
systemet er nød sikringssystem som ved en farlig hendelse stenger ned produksjonen og utstyr
for å opprettholde sikkerheten.
Det finnes forskjellige nivåer av ESD som stenger hele eller
deler av anlegget (TR1627).
 Nivå 1: Stenger hele fabrikken (alt sammen)
 Nivå 2: Stenger prosess delen (ikke hjelpeanlegg)
 Nivå 3: Hele Statpipe eller Åsgardprosessen
 Nivå 4: Prosess-tog eller individuelle systemer
Systemet aktiveres fra sentralt kontrollrom (SKR) eller
manuelt ute i felt av personell (figur 29).
ESD ventiler har krav følgende krav (TR2237):
 Responstiden fra en trykker ESD til ventilen får
signal skal være mindre enn 2 sek.
 Vandretiden til en ventil skal være mindre enn 2 sek
per tomme
Offshoreteknologi
25
Figur 29: ESD knapp ute i felt som
stenger ned system (foto: Tor-Allan Jahr)
Våren 2011
Det har på Kårstø anlegg blitt søkt unntak om lekkasjetest på noen ESD ventiler, samt
fullskala nivå 1 test av ESD. Grunnen er at prosessen og leveringen av gass til Kårstø er
såpass komplekst at det vil skape store ringvirkninger og forsinkelser.
3.3.2 PRODUKSJONSKRITISK
Produksjonskritiske ventiler er ventiler som ved funksjonssvikt vil ha stor effekt på
produksjonen. Ut i fra figur 21, vil det være ventiler som skaper produksjonstap på over 1
MSm3/d. Det finnes totalt 37 produksjonskritiske ventiler (tabell 4) som befinner seg i
Åsgardprosessen og består hovedsakelig av PV ventiler. Ventilene er ikke en del av
sikkerhetssystemet og følger ikke noe lovpålagt myndighetskrav om lukketid eller lekkasje
gjennom stengt ventil.
Utstyrskode
PV
HV (figur 12)
Antall ventiler
36 stk
1 stk
Tabell 4: Produksjonskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg
3.3.3 KOSTANDSKRITISK
Kostnadskritiske ventiler er ventiler som kan forårsake høye økonomisk utgifter ved
funksjonstap. Dette kan være roterende utstyr (kompressorer) som får økt risiko for skade om
ventilen ikke virker eller stenger. Eksempel kan være en anti-surge ventil som åpner
balanselinje mellom inn og utløp på en kompressor for å unngå skade på impellerne. Tabell 5
viser oversikt over antall ventiler som ivaretar utstyr.
Utstyrskode
HV
Antall ventiler
11 stk
Tabell 5: Viser antall kostnadskritiske ventiler Åsgard prosessanlegg
3.4
TAG
Alle ventiler på Kårstø har sitt eget unike TAG. Systemet beskriver og viser hvor ventilen er
plassert (hierarkiet) i anlegget (figur 30).
Offshoreteknologi
26
Våren 2011
Figur 30: Hierarki bygd opp med TAG (kilde: NORSOK Z-008, 2001)
Et eksempel på et TAG kan være 1320-20-HV-5022:
 1320 (Plant) er Kårstø prosessanlegg sitt unike nummer.
 20 (System) betyr at utstyret står i forbehandling og rikgass
 HV (Main Function) er utstyrskoden for utstyret. HV står for ”Actuator Operated
Valve”.
 5022 (Tag number) er ventilens unike ID-nummer i systemet
3.5
VENTIL HISTORIKK ÅSGARD PROSESSANLEGG
Det har siden oppstarten av Åsgard prosessanlegg (2000-2010) blitt registrert totalt 1013
notifikasjoner på de 233 sikkerhetskritiske ventilene i Åsgard prosessanlegg.
3.5.1 UTFØRT VEDLIKEHOLD
Den historikken oversikten viser at det korrektivt vedlikehold er overrepresentert som
vedlikeholdsmetode på ventilene (figur 31):
Offshoreteknologi
27
Våren 2011
Vedlikehold (2000-2010)
PM01 (Korrektivt)
PM02 (Forebyggende)
PM03 (Modifikasjoner)
2%
11 %
87 %
Figur 31: Oversikt over inndelingen av vedlikehold som er utført på 233 ventiler (kilde: IW38, SAP)
Oversikten viser at det er nesten ingen feil med reguleringsventiler med installert
FIELDVUE, mens kuleventiler og Mokveld ventiler er overrepresenter i listen. Feilene som er
rapportert inn på korrektivt vedlikehold er:










Ventilen stenger ikke
For lang lukketid
Luftlekkasje i aktuator
Lekkasje gjennom stengt ventil
Lekkasje i pakkboks
Aktuator feil
Solenoid feil
Ventilen stenger/ åpner ikke
Ventil må skiftes grunnet skade
Rusten ventil
Korrektivt vedlikehold er uheldig ettersom det er uventet feil som oppstår underveis og vil
kunne forstyrre produksjonen. Ser en på historikken (vedlegg B) er det flere feil som gjentar
seg på samme type ventiler andre steder i anlegget. Det forebyggende vedlikeholdet er nesten
fraværende og i vedlikeholds sammenheng er det ønskelig å øke denne posten.
Offshoreteknologi
28
Våren 2011
3.5.2 VEDLIKEHOLDSKOSTANDER
Vedlikeholdskostnadene til utbedring av feilene knyttet til de 1013 notifikasjonene er på ca 42
millioner NOK (figur 32). Figur viser at korrektivt vedlikehold har den største posten med ca
37 millioner NOK. Disse kostnadene er kun rettet til selve reparasjon av ventilene og tar ikke
høyde for produksjonstap eller andre forsinkelser (Olje/ gass eksport i Nordsjøen) grunnet
vedlikehold. Disse produksjonstapene er antatt å være i milliardklassen.
Vedlikeholdskostnader fra 2000-2010
PM01
PM02
PM03
kr 3 364 483
kr 1 299 175
kr 37 294 006
Figur 32: Samlede vedlikeholdskostnader til kritiske ventiler (233 stk) i Åsgard Prosessanlegg (kilde: IW38 SAP, Statoil).
Offshoreteknologi
29
Våren 2011
4
TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER
4.1
HISTORIE
De siste 40 årene (1970-1990) har det vært stor utvikling i bruken av tilstandsovervåkning og
utviklingen ser ut til å fortsette i like stort tempo. Det er to grunner til dette (Rao B.K.N,
1996):
 Industrielt krav om et mer effektivt vedlikehold
 Tekniske forbedringer for måling av utstyr og medfølgende programvare
Behovet for tilstandsovervåkning har økt etter hvert som industrien har forsøkt å minimere
konsekvensene for maskinfeil, og et ønske om å utnytte eksiterende ressurser mer effektivt.
Noen av kravene som har bidratt til økning er:
 Økte forventninger til kvalitet og lovpålagte produksjonskrav
 Økt bruk av automatisering for å forbedre inntjening og konkurranseevnen
 Lovpålagt krav om økt sikkerhet og pålitelighet
 Økte vedlikeholdskostnader (personell og materiell)
Bruk av tilstandsovervåkning av ventiler startet allerede på 1980-tallet med bakgrunn i
oljekrisen på 1970-tallet. Økonomiske betraktninger kom til grunn for å sikre at en verdifull
handelsvare som olje ble produsert så effektivt som mulig. På begynnelsen av 1980-tallet
kartla BP tilstanden til alle sine ventiler, ca en halv million. I den undersøkelsen kom det frem
at det var behov for å lage et testprogram som identifiserte estimert levetid basert på
strømning, trykk, temperatur og partikler.
Dette gjorde at industrien og leverandørene startet med å forbedre, fastslå ytelse og endring
over tid før brekkasje. Erfaring av overvåkning av ventiler fra kjernekraft industrien ble lagt
til grunn. Overvåkningsparametrene var ventilen posisjon, moment/kraft, aktuator trykk og
elektrisk signal/ styrke (Billington M., 2007).
Tidlig på 1990-tallet, etter Piper Alpha ulykken (Britisk sokkel, 1988) ble det et økt fokus på
tilstandsovervåkning av ESD ventiler. Myndighetskrav om tette ventiler og
lekkasjeovervåkning ble opprettet. Overvåkningsverktøy med bruk av akustisk sensorer ble
laget. Måtene å overvåke på ble ikke implementer og forble på forskningsstadiet. Det siste
tiåret har tilstandsovervåkning av ventiler blitt implementert på anlegg. Grunnen til det er
tilgangen til kostnadseffektivt utstyr og verktøy, gjort mulig på grunn av teknologiske
fremskritt og kombinert bruk av teknologier. Noen av disse fremskrittene er (Rao B.K.N,
1996):
 Billigere instrumenter
 Økt kapasitet i instrumentering, datapresentasjon og lagring
 Økt lagringskapasitet samt billigere datautstyr
 Raskere og mer effektiv analyse
Offshoreteknologi
30
Våren 2011
I Norge er det tatt i bruk tilstandsovervåkning av ventiler på landanlegg og flere plattformer i
Nordsjøen.
4.2
FORMÅLET MED TILSTANDSOVERVÅKNING AV VENTILER
Formålet med kontinuerlig tilstandsovervåkning av ventiler er i all hovedsak å detektere
degradering før feil inntreffer. Ved kontinuerlig overvåkning vil den tekniske tilstanden være
kjent til enhver tid. Kjennskap om tilstanden vil resultere i at vedlikeholdspersonell kan
planlegge reparasjoner før kritiske nivåer nås eller ventilen slutter å utføre funksjonen den er
satt til. Om tidlig historikk viser at lekkasje i pakkboksen maks kan opereres i 3 måneder før
det blir kritisk, kan vedlikeholdet planlegges og legges til en planlagt stans innen da. Dermed
unngås nedetid av produksjonen og det oppnås økt produksjonsregularitet.
Ved å kjenne tilstanden til de ventiler som overvåkes unngås også unødvendig preventivt
vedlikehold på ventiler som er friske. En sparer vedlikeholdskostnader og konsentrerer seg
bare på de ventilene som har indikasjon om feil. Fordeler er mindre arbeid og unødvendig
eksponering av personell i felt. Det er fortsatt viktig med visuell inspeksjon for å detektere
ytre nedbrytning av integriteten til ventilen som ikke blir fanget opp med overvåkning.
Sikkerhetskristiske ventiler som ESD og QSV har lovpålagt periodisk testing (TR3138). Ved
bruk av tilstandsovervåkning vil alle bevegelser ventilen gjøre bli logget. Det kan være
uforutsett nedstegning, vandretest (PST, partial stroke test) og andre forhold. Er dataene fra
ventiloperasjonen godkjent slipper ny test å utføres i samme kalenderår.
I følge Score AS vil mer enn 60 % av alle installerte reguleringsventiler få ytelsesproblemer i
løpet av levetiden. Ved bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning vil man kunne identifisere
degradering i ventilen før feil skjer. Mange av problemene som oppstår på ventiler, kunne
med tilstandsovervåkning vært løst på stedet uten at ventilen hadde trengt å bli tatt med til
verksted. En vil få et bedre bilde av hva som er feil med ventilen, og dermed redusere
feilsøking på ventilen.
Det er viktig at tilstandsovervåkning ikke bare brukes til å detektere feil, men aktivt brukes til
å utbedre feil som har skjedd. Formålene med tilstandsovervåkning kan summeres opp som:






Økt regularitet av prosessanlegget (redusert nedetid)
Bedre planlegging av vedlikeholdet
Redusere vedlikeholdskostnader
Ivareta myndighetskrav
Analysere feilårsaker
Øke sikkerheten for personell
Offshoreteknologi
31
Våren 2011
4.3
KRAV OM BRUK AV TILSTANDSOVERVÅKNING PÅ VENTILER
Det er ingen interne krav om bruk av tilstandsovervåkning på ventiler i Statoil. Det som
derimot sies, og gir mulighet for tilstandsovervåkning som metode er APOS (arbeids prosess
orientert styring) og ”Utarbeidelse av vedlikeholdsplan” (figur 39, APOS OM02).
Figur 33: APOS og gangen i ”Utarbeide vedlikeholdsprogram” for utstyr (kilde: APOS)
I APOS OM02.01.02 ”Klassifisere feilmodi/ mekanismer og definere programaktiviteter”
(figur 40) står det i teknisk aksjon for fagansvarlig ”Definere programaktiviteter med
intervall”
”i enkelte tilfeller vil det være behov for spesielle metoder eller teknikker. Før slike metoder
tas i bruk skal egenheten av metoden være vurdert og eller dokumentert ved utprøving eller
kvalifisering. (Metode 10154, APOS)
Det gis dermed aksept for bruk av tilstandsovervåkning som metode, som en del av
vedlikeholdsprogrammet for å identifisere feil som måtte oppstå. Systemansvarlig står dermed
fritt til å velge metodene vedkommende mener vil være best for å identifisere feil som måtte
oppstå.
Figur 34: Klassifisere feilmodi/ -mekanismer og definere programaktiviteter (kilde: APOS)
4.4
SYSTEMETS VIRKEMÅTE
Oversikten over hvordan kontinuerlig tilstandsovervåkning systemet virker, vises i figur 35.
Ventilen har festet forskjellige sensorer på seg som sender logger, og trender forskjellige
Offshoreteknologi
32
Våren 2011
parametere på ventilen. Disse dataene blir sent til en server i kontrollrom/ sub stasjon som
samkjører dataene sammen med prosessparametere fra anlegget. Det er viktig å ha likt
tidsbilde med prosessen ettersom endring i trykk/ temp kan ha innvirkning på ventilen. Derfra
sendes de videre til overvåkningssenter eller ansvarlig for ventilovervåkning. Her analyseres
avvik fra oppsatte parametere og blir registrert i SAP som forebyggende vedlikehold (PM02).
Selve systemet som overvåker ventilen er et eget program som kjøres parallelt ved siden av
sikkerhets- og automatiseringssystem (SAS) eller prosess kontrollsystemet. Det finnes mange
forskjellige programmer for tilstandsovervåkning. De vanligste programmene er:




Emerson AMS Suite (Fisher)
Valvelink (Solberg Andersen)
V-MAP (Score AS)
SVM (Rotork)
Figur 35: Eksempel på oppsett av kontinuerlig overvåkning av ventil sammen med styringssystem (kilde: SAAS)
Offshoreteknologi
33
Våren 2011
4.5
VENTILOVERVÅKNING
For å kunne identifisere ytelse og teknisk tilstand må det plasseres forskjellige sensorer på
ventilen. Sensorene vil registrere forskjellige parametere som sammen, eller alene vil gi
verdifull informasjon om tilstanden. De vanligste sensorene som plasseres på en ventil er:
 AE (Akustisk emisjon)
 Strekklapper
 Trykktransmittere
 Ventilposisjon
 Signal og spenningsovervåkning
4.5.1 LEKKASJE GJENNOM VENTIL
For å detektere lekkasje i ventil brukes enten akustisk emisjon (figur 36, AE) eller
trykktransmittere (figur 37) plassert oppstrøms, på cavity og nedstrøms ventil. Dette for å
eliminere støy fra selve prosessen rundt ventilen.
Akustisk emisjon er en enkel metode for å detektere om det er lekkasje gjennom ventilen.
Sensorene plasseres på rør oppstrøms, nedstrøms ventil, samt på ventil og måler intensiviteten
av høyfrekvent støy (dB) som oppstår ved lekkasje over ventilen. Fordelen med denne
metoden er at utstyret kan monteres på mens prosessanlegget er i drift og dermed unngår
produksjonsforstyrrelser.
Ulempen med denne metoden er at loggingen genererer datamengder som krever stor
båndbredde for å sende dataene, samt stor lagringskapasitet. Målingene gir ikke nøyaktig
bilde av lekkasjeraten (kg/s), men et estimat og at det er lekkasje.
Figur 36: Plassering av akustiske sensorer på ventil. Oppstrøms, nedstrøms og på selve ventilen for å detektere støy (kilde:
SCORE AS, 2011)
Offshoreteknologi
34
Våren 2011
Bruken av trykktransmittere fungerer ved at de plasseres oppstrøms, nedstrøms, samt cavity
på ventil (figur 37). Sensorene er i direkte kontakt med prosessmediet og gir en god
indikasjon om det er lekkasje i ventilen ved at trykket endrer seg.
Ulempen med metoden er at den krever mye klargjøring i forkant om ventilen ikke er
tilrettelagt for plassering av trykktransmitterne. Det er ikke en anbefaling å uføre denne
metoden om ventilen ikke er klargjort før installering grunnet behov for sveising. Annen
ulempe er at det kan oppstå økt mengde lekkasjepunkter mellom transmitter og prosessrør
grunnet flens.
Figur 37: Trykktransmittere oppstrøms, drain (cavity) og nedstrøms ventil for å detektere trykkoppbygging gjennom ventil
(kilde: Valvewacth, 2011)
4.5.2 AKTUATORKRAFT
For å måle kraftoverføring fra aktuator til selve ventil brukes det strekklapper som festets på
ventilstemmen eller ventil (figur 38). Ved å bruke strekklapper kan en måle kraften som
overføres fra aktuator ventil og identifisere problemer som:




Økning/ redusert kraft i aktuator
Friksjon i pakkboks.
Aktuator feil
Hindringer i ventil
Offshoreteknologi
35
Våren 2011
Figur 38: Plassering av strekklapper på ventil. Strekklapper kan plasseres på ventil i full produksjon (kilde: Score AS)
4.5.3 TRYKKTILFØRSEL
Til trykkovervåkning av lufttilførsel som forsyner aktuator med kraft, brukes trykktransmitter
(figur 39). Den festes på tilførsel av styreluft eller aktuator (trykkside). Ved overvåkning av
trykket i aktuator kan en detektere feil som:
 For laft/høy trykk
 Lekkasje i tilførsel eller aktuator
 Obstruksjoner i styreluftsystemet
Figur 39: Plassering av trykktransmitter på styrelufttrykk til aktuator på en kuleventil (kilde: Score AS)
Offshoreteknologi
36
Våren 2011
4.5.4 VENTILPOSISJON
Ventilposisjonen sier noe hvor mye ventilen åpner eller stenger. Etter hvert som ventilen
stenger vil den miste stengt eller åpent signalet (figur 40). Når ventilen er stenger går den mot
indikator som viser stengt og mister åpent signalet. Ventilen viser ikke hvor mye det er stengt
i prosent.
Figur 40: Bildet viser topp av kuleventil og posisjonsindikator som gir tilbakemelding om ventilen er åpen eller stengt (foto:
Tor-Allan Jahr)
4.5.5 SPENNING / SIGNAL
Alle ventiler er påsatt spenning som holder ventilen åpen eller stengt. Dette signalet
overvåkes også for å få riktig tidsbilde når ventilen stenger opp mot signal,
overvåkningsparametere og prosessdata. Denne registreringen skjer ikke ut på selve ventil
men fra sub stasjon eller kontrollpanel når operatør sender signal.
4.6
RAPPORTERING OG ANALYSE
Når innsamling av data fra de forskjellige sensorene gjennomføres vil diagnosesystemet
analysere dataene fortløpende og kombinere disse opp mot prosessdata. Programmet
analyserer følgende data (Billington, M., 2007):


Validering om at sensorene leser i sitt forventede område for prosessen. Dette kan eks.
være ventilstilling og trykk.
Konvertering av sensor dataene til lesbare tall. Dette kan være belastning av
dreiemoment på ventilen ut ifra stilling eller aktuator trykket i forhold til ventilens
stilling.
Offshoreteknologi
37
Våren 2011



Sett fra prosessmessige forhold om det er mulig at ventilen lekker grunnet for lite
differansetrykk over ventilen.
Sammenligne karakteristikkene til ventil og aktuator ut i fra tidligere operasjoner til
opprinnelig referanseportefølje (historikk).
Opptak av alarmer på ulike nivåer og kunne sammenligne disse mot
forhåndsbestemme alarmgrenser.
4.6.1 REGULERINGSVENTIL
De fleste reguleringsventiler på Kårstø har installert en FEILDVUE DVC (figur 41, Digital
Valve Controller). Det er mulig å hente ut informasjon fra ventilen ved hver ventiloperasjon.
Dette blir ikke gjort i dag, men muligheten ligger der. Ved å hente ut data fra FIELDVUE kan
det identifiseres endringer i ventilens virkemåte ut ifra ventilens positioner.
Figur 41: FIELDVUE kontrollboks som styrer alt fra ventilens positioner (åpning), kraft på bakgrunn av signal fra
kontrollrom (foto: Tor-Allan Jahr)
Diagram 1 viser signaturen til en reguleringsventil som bruker Fisher kontrollsystem. Den
røde linjen indikerer hvordan ventilen åpner, mens den blå linjen viser hvordan ventilen
stenger. En ser at disse to linjene er parallelle og følger hverandre.
Offshoreteknologi
38
Våren 2011
Diagram 1: Reguleringsventil med ventilens signatur til en reguleringsventil med Fisher kontroller. Ventilens aktuator trykk
er y-aksen mens ventilens åpning er x-aksen (kilde: SAAS, 2007)
Ved bruk av FIELDVUE kan man overvåke og detektere flere endringer på ventilen. Det er
mulig å detektere følgende feil (Emerson Process Management, 2011):









Ventil blokkering
Økning i ventilens friksjon (stem og pakkboks) kan detekteres og det kan logges
økning over tid.
Ødelagte eller løse bindinger
Dødgang/ hysterese
Forurenset instrumentluft
Aktuator og instrument rør lekkasje
Dårlig kalibrering
Uttilstrekkelig lufttilførsel
Instrument slitasje
4.6.2 AV/PÅ VENTILER
Fra sensordata er det mulig å registrere flere forskjellige feil ved kuleventiler og Mokveld
ventiler. I kombinasjon med SAS systemet og prosessdata fra anlegget er det mulig og
generere flere rapporter som sier noe om ventilens tilstand.
Grafene under viser forskjellige senarioer hvor det er endring i ventilens oppsatte egenskaper
som identifiseres med bruk av sensorer (ValveWatch, 2011).
Offshoreteknologi
39
Våren 2011
Blokkering av drenering fra aktuator
Når det trykkes stengsignal på en av/på ventil fra kontrollrom, dreneres trykket i aktuator, og
ventil stenger. Går denne trykkavlastningen for sent på grunn av blokkering eller feil, vil
ventilen stenge senere. Figur 42 viser at normal stengetid er på 2 sekunder mens ny stengetid
på 9 sekunder. Ut ifra grafen er det mulig å se at trykket i aktuator synker sakte og det er noe
feil med utblåsningen.
For lang lukketid er en gjenganger i notifikasjonene (vedlegg B). En implementering av
trykktransmitter på aktuator ville identifisert om det var blokkering i utblåsningen.
Figur 42: Obstruksjon i drenering av aktuatortrykk (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/blocked_exhaust.jpg )
Aktuator lekkasje
Lekkasje i pakning på aktuator er vanlig feil som kan oppstå. Resultatet er lufttilførselen ikke
klarer å overvinne fjærtrykket til aktuator. Resultatet er at ventilen ikke vil åpne skikkelig og
vil forbil stengt eller halvveis åpen. Dette kan skape forstyrrelser i prosessen ved
utilstrekkelig gjennomstrømning. Figur 43 viser normal ventil operasjon uten lekkasje (grønn
graf) og ventil med lekkasje i aktuator (blå graf).
Offshoreteknologi
40
Våren 2011
Figur
43:
Lekkasje
i
aktuator
pakning
detekter
ved
http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/actuator_pressure_leak.jpg)
bruk
av
trykktransmitter
(kilde:
Økt friksjon
Som beskrevet i Kap 2.2 kan det oppstå økte friksjonskrefter mellom ventilstem og pakkboks
(figur 44). Økt friksjon kan forårsake at ventil setter seg fast og ikke lar seg operere. Ved bruk
av strekklapper for identifisering av økte overføringskrefter kan dette detekteres. Kan også
detektere at det er for lite friksjon (overføringskrefter) som vil skape diffuse utslipp av
hydrokarboner.
Figur 44: Økte friksjonskrefter i ventil (kilde: http://www.valvewatch.com/images/ez/howitworks/excessive_friction.jpg
Offshoreteknologi
41
Våren 2011
4.7
LEVERANDØRER AV TILSTANDSOVERVÅKNING
Den historiske oversikten viser at prinsippene for tilstandsovervåkning av ventiler har
eksistert lenge. Billigere produksjon og kombinert bruk av IKT løsninger har gjort det mer og
mer vanlig å ta i bruk overvåkning på nye og gamle anlegg. Det finnes mange leverandører av
overvåkningsutstyr på markedet. Metodene de forskjellige leverandørene tilbyr er stort det
samme, men med eget diagnose og rapporteringssystem.
4.7.1 SCORE AS
Score AS har over 24 års erfaring innen ventil, aktuatordesign, systemdesign, diagnostikk og
datalagring. Systemet de leverer heter V-MAP (Valve Monitoring for Analysis and
Performance) og er levert og implementert på flere prosessanlegg. I Norge har de levert
fullstendig overvåkning av alle sikkerhetskritiske ventiler på Aukra prosessanlegg, og til flere
plattformer i Nordsjøen. Score AS utfører overvåkning for kunden etter at utstyret er
installert.
Overvåkningssystemet som leveres består av flere sensorer plassert på ventil og aktuator:




Akustiske sensorer for lekkasjedeteksjon
Strekklapper (dreiemoment eller kraftbehov)
Trykktransmittere (styreluft)
Posisjonsgivere og signal
4.7.2 SOLBERG & ANDERSEN
Solberg & Andersen (SAAS) leverer systemet ValveWatch. De har lang erfaring innen ventil
diagnostikk og er den største leverandøren av ventiltjenester i Norge. SAAS leverer og utfører
overvåkning på flere plattformer i Nordsjøen. Sensorer og systemer som de leverer er:





Akustiske sensorer og manometre for lekkasjedeteksjon
Strekklapper (dreiemoment eller kraftbehov)
Trykktransmittere (styreluft)
Posisjonsgivere og signal
FIELDVUE
4.7.3 ROTORK
Rotork et av verdens ledende på design og fabrikkering av aktuatorer, overvåkningsløsninger,
kontrollsystemer og tilbehør til ventiler. Rotor leverer et eget SVM (Smart Valve Monitor)
som tar for seg PST (partial stroke test) som er en vandretest som stenger ventilen ca 40 % i
full produksjon. Alle ESD ventiler er installert med eget testpanel i felt (figur 45). Panelt gjør
det mulig å kjøre en PST for å verifisere at ventil stenger.
Offshoreteknologi
42
Våren 2011
SVM overvåker ved hjelp av trykktransmittere, elektrisk signal gitt fra SAS systemet.
Figur 45: Testpanel for reset ESD, testing eller stegning av ventil i felt (foto: Tor-Allan Jahr)
Tabell 6 henviser til diagram 2 og nummereringen på grafene og hvordan ventilen oppfører
seg (Rotork, 2011)
Nummer
1
1 til 2
2
2 til 3
3
3 til 4
4
4 til 5
2 til 6
6
6 til 7
7
Beskrivelse
Punktet beskriver
Ventilering av overtrykket i aktuatoren før aktuatoren starter å bevege seg.
Fjærtrykket er likt som lufttrykket. Ventil starter å bevege seg
Bevegelsen til ventilen og aktuatoren gjennom ventilvandringen
Dette er så langt PST (Partial stroke time) og slutten for vandretesten.
Ventilen åpner seg igjen etter PST
Ventilen er nå fullt åpen
Aktuator fyller seg opp med overtrykk
Bevegelsen til ventilen gjennom full vandring
Ventilen er nå helt stengt
Ventilen er helt stengt men aktuator tømmer overtrykket helt for luft
Aktuator er nå trykkløs
Tabell 6: Viser nummerering til diagram x. (kilde: Rotork)
Offshoreteknologi
43
Våren 2011
Diagram 2: Viser forskjellige måter å teste ventilen på. Se tabell 6 for nummerering (kilde: Rotork)
Fast og delvis defekt magnetventil
Diagram 3 under viser rød linje (trendlinje) og svart linje (overvåkningsdata). Den blå ringen
indikerer at magnetventilen som mottar stengsignalet bruker lengre tid på å reagere enn
tidligere. Det er en indikasjon på at solenoiden (figur 46) er ved å gå i stykker og bør skiftes.
Diagram 3: Viser at det fra signalet trykkes til ventilen reagerer er blitt redusert (kilde: Rotork)
Offshoreteknologi
44
Våren 2011
Fra SAP (vedlegg B) slike tilfeller der solenoid var fullstendig død og ventil ikke stengte.
Figur 46: Ventilpanel hvor rød ring indikerer solenoid som gir stengt og åpent signal til ventil (foto: Tor-Allan Jahr)
Ventil obstruksjon eller skadet aktuator
Diagram 4 viser at ventilen åpner helt normalt og deretter følger den røde trendlinjen helt
nøyaktig. Den blå ringen indikerer at den svarte linjen detter mye lengre ned. Dette kan
komme av at noe hindrer ventilen fysisk i å bevege seg eller at aktuatoren og fjæren ikke
klarer å bevege seg helt. Dette gjør at ventilen ikke vil stenge ned ved behov.
Diagram 4: Viser at stem er knekt helt av og det er ikke sammenheng mellom kule og aktuator (kilde: Rotork)
Det er ikke en vanlig feil som har oppstått på Kårstø ennå. De fleste notifikasjonene som er
skrevet på aktuator er korrosjonsproblemer og mer diffuse beskrivelser som har ført til at hele
aktuator har blitt skiftet ut.
Offshoreteknologi
45
Våren 2011
Figur 47: Eksempel på skade på aktuator der fjær ikke beveger seg lengre grunnet skade som er oppstått (kilde: rotork)
Treg ventil (økning i dreiemoment)
Diagram 5 viser at dreiemomentet for å bevege ventilen har økt. Når ventilen starter å bevege
seg, detter den svarte kurven under den rød. Dette er fordi aktuatoren har fått økning i
belastningen som gjør at ventilen ikke beveger seg så raskt som tidligere.
Dette kommer av aldring og at aktuatoren degraderes over tid. Om dette er en
sikkerhetskritisk ventil, vil tregheten til hvor lang tid ventilen på bruker å stenge være grensen
for når ventilen blir tatt ut og reparert.
Diagram 5: Viser at det er for stor endring i bevegelsen til ventilen grunnet aldring (kilde: Rotork)
Offshoreteknologi
46
Våren 2011
Åsgard prosessanlegg har hatt produksjon i ca 11 år. Anlegge er designet med en levetid på
25 år og det er forventet at endring og tregere lukketid blir mer vanlig i årene som kommer.
Skjærkrefter på stem
Denne feilen er veldig farlig ettersom de fleste vandretester ikke vil detektere feilen. Ved
stegning av ventil vil kreftene som virker på ”stem” være så store slik at den knekker (figur
48). Posisjonsindikatoren som er festet til aktuatoren går videre som normalt og vil vise at
ventilen er stengt eller åpen som normalt.
Diagram 6 viser at den svarte grafen ligger over ned røde linja. Siden aktuatoren ikke har
noen motkrefter vil den øyeblikkelig reagere raskere. Dette gjør at en lett kan se at noe er galt.
Diagram 6: Viser at det er endring og ikke motkraft til aktuator (kilde: Rotork)
Det er per dags dato ikke registrert eller observert noen tilfeller av denne feilen i Åsgard.
Offshoreteknologi
47
Våren 2011
Figur 48: Eksempel der stem er knekt av grunnet høye skjærkrefter (kilde: Rotork)
4.9
FREMTIDEN OG FORBEDRINGER
Tistandsovervåkning vil hele tiden være i utvikling ettersom teknologiske fremskritt gjøres. I
følge samtale med Mike Billington, teknisk sjef Score AS, vil videre utvikling på området
være at leverandør får bedre forståelse av hva som kreves av datainformasjon til å generere
gode nok data, basert på kunnskap, snarere enn informasjon. Målet med overvåkning er å
predikere utstyr som feiler, ikke konstantere at det feiler. Feil som oppstår må analyseres slik
at forbedringer oppnås og forhindrer lignende feil senere. Utviklingen og forbedringen av
tilstandsovervåkning vil være på følgende områder:





Bedre grensesnitt for sluttbruker
Bedre forståelse av data som sendes med tanke på (potensiell feil:PF-intervall.
Oppdage ”vindu” mellom ytelse og feil slik at alarmgrenser kan settes bedre for å
ivareta ventil og aktuator.
Demonstrasjon av fordel ved delvis stenging av ventil for så å verifisere ut fra
diagnostiserings teknikk/ dekning
Utvikle bedre lagring og sending av data. Bedre muligheter for trådløs overføring og
redusere kompleksiteten i kabling.
Bedre pålitelighet til sensorene. Muligheter for sensorer i redundans dersom en feiler.
Offshoreteknologi
48
Våren 2011
5
ANBEFALING AV STRATEGI FOR IMPLEMENTERING AV
TILSTANDSOVERVÅKNING I ÅSGARD PROSESSANLEGG
5.1
IMPLEMENTERINGSPROSESSEN
For å anbefale en best mulig implementering av kontinuerlig tilstandsovervåkning i Åsgard
prosessanlegg, må en mengde spørsmål besvares. Det må lages en strategi i forkant av
implementeringen som skal fungere som en veileder til de som skal utføre jobben. Det finnes
egne standarder (figur 49) som sier noe om selve gangen i utvelgelsesprosessen for bruk av
tilstandsovervåkning og hvordan implementeringen kan foregå (ISO 17359):
Figur 49: ISO 17359 er en generell beskrivelse fra utstyret implementeres og kritikalisert til vedlikeholdsmetode velges, til
hvilken måleteknikk man skal bruke for å identifisere feil (kilde: http://www.springerlink.com/content/x723054745243646/fulltext.pdf)
Det er flere strategier som har blitt laget for en best mulig implementering av
tilstandsovervåkning. En annen strategi for implementering er (Markeset, T. 2011) som gir
avklaringer på mange punkter for og få en mest mulig uniform innføring (Syre, B. 2009):
Offshoreteknologi
49
Våren 2011
1. Formål:
- Forebygging av driftsstans
- Analyse av feilårsaker
- Bedre planlegging av vedlikehold
2. Kriterier for bruk av tilstandsovervåkning:
- På hvilket utstyr skal overvåkning anvendes?
- Hvilke metoder skal benyttes?
3. Utføre målinger:
- Spesielle målinger
- Kontinuerlige målinger
- Referanse målinger
4. Bedømmelse av tilstand (diagnose):
- Hva trengs av informasjon
- Hvilket dataverktøy skal brukes?
- Interne eller eksterne eksperter til å vurdere tilstand?
5. Rapportering av vedlikeholdsplanlegging og gjennomføring:
- Når skal vedlikehold utføres
- Hvordan planlegge vedlikehold?
6. Oppfølging etter vedlikehold:
- Analyse av faktiske feil, vurdering av konsekvenser
7. Kost/nytte analyse
- Kost/ nytte analyse
- Evaluering av tilstansovervåkning
8. Organisasjon, kompetanse og opplæring
- Kompetanse til utførende personell
- Kompetanse til drift- og vedlikeholdspersonell
- Kompetanse til teknisk personell (Ingeniører)
- Kompetanse til ledelsen
5.2
IMPLEMENTERINGSPROSESS OG SUKSESSFAKTORER
På bakgrunn av overnevnte standarder og anbefalinger på implementering av metode for
tilstandsovervåkning, kombineres disse, samt erfaringer som ble gjort i etterkant av
implementering på Aukra prosessanlegg (Billington, M. 2007) og teori (Dr.Alan Wilson,
2002) Anbefaling av prosessen som lages er mer rettet mot det praktiske av designløsinger og
Offshoreteknologi
50
Våren 2011
hensyn som må tas ettersom anlegget er i full produksjon. Under hver prosess er anbefalinger
av suksesskriteriene som bør være med for at implementeringen skal bli mest mulig vellykket.
Prosessen tar utgangspunkt i at ledelsen på Kårstø har tatt beslutning og bruk av kontinuerlig
tilstandsovervåkning på ventiler som er kritiske.
Valg av ventiler som skal
overvåkes
Valg av systemleverandør
Gjennomføring, rapportering
og bedømmelse av tilstand
Bygging, montering,
installasjon og testing
Organisasjon
Figur 50: Anbefalt prosess for best implementering i Åsgard prosessanlegg
5.2.1 VALG AV VENTILER SOM SKAL OVERVÅKES
Ventiler som skal overvåkes anbefales valgt ut på bakgrunn av:




Konsekvensklassifisering
Historikk (vedlikehold)
Kost nytte vurdering
Analyse
Tilstandovervåkning på spesifikke ventiler kan gi opplysninger som kan brukes til å oppdage
feil på andre ventiler som ikke overvåkes.
Offshoreteknologi
51
Våren 2011
5.2.2 VALG AV SYSTEMLEVERANDØR
Valg av systemleverandør anbefales basert på:
 Erfaring innen prosessteknikk
 Multidisiplin forståelse
 Erfaring innen feilsøking av ventiler og aktuatorer
 Designkjennskap til ulike type ventiler og virkemåte
 Sette alarmgrenser og forstå betydning av alarmgrenser
 Utvikle softwareprogram og drive optimalisering
 Anbefale hvilke måleteknikker som er best
5.2.3 GJENNOMFØRING, RAPPORTERING OG BEDØMMELSE AV TILSTAND
Når en ser på gjennomføring, rapportering og bedømmelse av tilstand er det viktig å analysere
overvåkningsdelen fra ventil til rapport og oppsett:






Dataverktøy og styringsprogram
Sampling i rett tidsbilde og innhenting av prosessdata
Kompetanse til behandling og evaluering
Lagring av data
Kartlegging av feil, vurderinger og forbedringer
Aksjoner
5.2.4 BYGGING, MONTERING, INSTALLASJON OG TESTING
For å implementere tilstandskontroll er det viktig å se på hvordan man skal implementere
dette for å unngå forstyrrelser i prosessen.









Opprette brukergruppe fra alle disipliner
Minst mulig prosess forstyrrelser
Mest mulig prefabrikkert
Kunne montere utstyret under full drift i anlegget
Unngå varmtarbeid
Detaljert system som beskriver design og dokumentasjon (koblingsskjema,
prosedyrer, manualer, etc.)
En god test prosedyre (fra installering til operatør)
Bruker vennlig HMI (Human Machine Inteface)
God informasjon til alle underveis i implementeringsprosessen
5.2.5 ORGANISASJON
Overvåkningen av ventilene anbefales settes til ekstern leverandør av utstyret. På sikt
anbefales det at leverandør lærer opp dedikert person i Statoil for overtakelse av overvåkning.
Offshoreteknologi
52
Våren 2011
Ansvarlig enhet hvor tilstandovervåkning kunne vært plassert er teknisk integritet som utfører
mange forskjellige tjenester på Kårstø innenfor forskjellige disipliner.
5.3
BENCHMARKING
Av landanlegg som ligner på Åsgardprosessen i omfang og kompleksitet er Aukra
prosessanlegg. De har implementert kontinuerlig tilstandsovervåkning på alle
sikkerhetskritiske ventiler. Systemet de bruker er V-MAP levert fra Score AS.
Det bør tas kontakt med Shell eller eier av anlegget for å dra nytte av erfaringer de har gjort
med kontinuerlig tilstandsovervåkning.
5.3.1 AUKRA PROSESSANLEGG (SHELL)
Ormen Lange er Norges nest største gassfelt etter Trollfeltet. Feltet ble oppdaget i 1997 av
Norsk Hydro. Rikgassen blir ført i land til Nyhamna i Møre og Romsdal, med 2 x 30’’
rørledninger, hvor gassen blir behandlet. Produksjon ligger på ca 70 millioner standard
kubikkmeter dagen. Anlegget leverer gass gjennom en 1200 km lang rørledning, Langled, til
Easington i Storbritannia som tilsvarer ca 20 % av Storbritannias gassbehov. Anlegget startet
opp produksjon november 2007 med Shell som operatør (Wikipedia, 2011).
Anlegget overvåker til en hver tid 41 ESD som består av:
 Sluse, kuleventiler og petrolink (axial-flow)
 Størrelser fra Ø=200mm (8 tommer) til Ø=1050mm (42 tommer)
 Hydrauliske og pneumatiske opererte aktuator
 Enkel fjær og dobbel fjær opererte aktuator
Systemet som brukes som overvåkningsverktøy heter V-MAP og er levert av Score AS.
Dataene sendes over til en base i Canada der dataene analyseres. Systemet overvåker
forskjellig parametere og figur 51 viser et skjermbilde fra overvåkningen.
Alarmergrenser som er satt og gir tilbakemelding til operatør er:
 Ventil stenger for sent
 Lekkasjerate oversiger akseptnivået
 Aktuator sikkerhetsfaktor oppnådd
 Aktuator trykk har falt under operasjonsnivå
 Sensorfeil
Offshoreteknologi
53
Våren 2011
Figur 51: Skjermbilde av sikkerhetsventiler under overvåkning på Aukra prosessanlegg (kilde: Score AS)
Offshoreteknologi
54
Våren 2011
6
DRØFTING AV FORDELER MED KONTINUERLIG
TILSTANDSOVERVÅKNING
6.1
VEDLIKEHOLD
Den historiske oversikten over feil (PM01) på kritiske ventiler registrert i SAP, viser at mange
av feilene som har oppstått til nå, kunne vært identifisert før de inntraff (se vedlegg B). Bruk
av tilstandsovervåkning ville ha fanget opp degradering i ventil/ aktuator på et mye tidligere
tidspunkt og aksjoner kunne vært utført før feil.
Overvåkningen vil gi opplysninger hvor degradering i ventil befinner seg eller i det minste en
indikasjon hvor feil kan være. I dag skrives det bare notifikasjon på at ventil ikke virker og
feilsøkning må utføres i felt. Dette tar tid, krever ressurser og menneskelig feil eller mangel
på kunnskap kan føre til uønsket hendelse.
Ved bruk av overvåkning vil det kunne planlegges bedre vedlikehold ved kjennskap til
feilutviking (Potential Failure: PF-intervall) og ventil utbedres før feil inntreffer. Det vil
kunne gjøres tiltak før feilen forplanter seg og ødelegger flere deler. Reservedeler kan
bestilles i forkant av utbedringen.
Overvåkning vil gjøre at vedlikeholdspersonell får kunnskap om tilstanden til hver enkelt
ventil. Det gjør at operatøren kan konsentrere seg om å utføre vedlikehold på ventiler som har
feil og redusere kalenderbasert periodisk vedlikehold på alle ventiler. Dette ville optimalisere
vedlikeholdet og redusere vedlikeholdskostnadene.
Åsgard Transport har nok rikgass til å opprettholde produksjon frem til 2050. Åsgard
prosessanlegg er designet med en levetid på 25 år mens de fleste ventilene er levetid på 20-25
år. Figur 52 viser en ”bath curve” for Åsgard prosessanlegg og forventet feilrate. Hvis
vedlikeholdsstrategien for de kritiske ventilene er å utføre ”brannslukking” (korrektivt
vedlikehold) vil feilraten som oppstår i fremtiden være kritisk med tanke på sikkerhet og
produksjon. Ved tilstandsbasert vedlikehold av ventilene vil en kunne forlenge levetiden.
Offshoreteknologi
55
Våren 2011
Figur 52: "Bath curve" over levetiden til sikkerhetskritiske ventiler i Åsgard prosessanlegg og feilrate. Er delt inn i tre faser
hvor ventilene i dag befinner seg i "levetid".
6.2
PRODUKSJONSREGULARITET
I følge TR3138 vil det ved god dokumentasjon av tilstanden til ventiler være mulig å øke
intervallet mellom hver testperiode. Ved innføring av tilstandsovervåkning vil ventilens
tekniske tilstand være godt kjent og dokumentert. Forlenget intervall mellom hver testing av
ventilen vil bety mindre nedetid av produksjonen. Det vil være mulig å detektere og forutse
feil under utvikling. Bedre planlegging av reparasjon på ventiler og mulighet til å samkjøre
reparasjoner vil være med å bidra til økt produksjonsregularitet.
Åsgard prosessanlegg har kapasitet til å motta og behandle rikgass opptil 88 SM3 i døgnet.
Det er store verdier som forvaltes og en stans i produksjonen vil påvirke produksjonen i
Nordsjøen. Tabell 7 viser nettoinntekt fra en dag produksjon i Åsgard prosessanlegg.
Produkt
Mengde (SM3)
Pris pr SM3*
Inntekt
Salgsgass
70 400 000
kr 2
kr 140 800 000
Væske
17 600 000
kr 4
kr 70 400 000
Sum (NOK)
kr 211 200 000
Tabell 7: Viser gjennomsnitts inntekt i løpet av en døgnproduksjon i Åsgard prosessanlegg. *Prisen varierer hver dag
I henhold til (vedlegg B), er 157 av de 1013 (15,4 %) notifikasjonene registrert siden
oppstarten av Åsgard klassifisert som Critical Maintenance Repair (CMR), det vil si at
utbedringen påkreves utbedret innen fem dager og som dermed forårsaker en midlertidig
nedstenging av produksjon.
Ett typisk reparasjonsvindu for en ventil er 12-24 timer (ref Områdeingeniør Åsgard).
Avhengig av hvor feilen oppstår i anlegget betyr dette at en utilsiktet nedstenging grunnet
Offshoreteknologi
56
Våren 2011
utbedring av en ventil typisk har en konsekvens på ca 35-211 millioner kroner i
produksjonstap.
Dette betyr at mangel på tilstandsovervåkning har medført en estimert merkostnad (grunnet
produksjonsstans) på til sammen 19,31 milliarder siden år 2000, eller gjennomsnittelig ca
1755 millioner i året. Da er ikke tap av oljeproduksjon i Nordsjøen som følge nedstenging og
forsinkelser regnet med.
6.3
FEILÅRSAKER OG FORBEDRINGER
Analyse og kontinuerlig forbedringer er en viktig del av arbeidet når feil registreres av
sensorene. Historiske data for hver enkelt ventil kan brukes systematisk for å kartlegge
årsaker til feil sammen prosessdata. Dette gir ett godt system for kontinuerlig læring og
brukes som ett verktøy for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Det er viktig å ikke bare
begrense seg til å loggføre feil, men også bruke tilgjengelige data til å studere årsaken (rot
årsaksanalyse).
6.4
SIKKERHET
Ved tilstandsovervåkning vil en hele tiden ha en god indikasjon på teknisk tilstand til
sikkerhetskritiske ventiler, som er anleggets siste barriere ved en uønsket hendelse.
Overvåkningen vil gi redusert risiko ettersom ventilenes tekniske tilstand verifiseres til å være
innenfor de til enhver tid fastsatte akseptkriterier.
Teknisk
tilstand
Redusert
behov for
personell
Tilstands
Mindre kristisk
arbeid
overvåkning
Figur 53: Viser hvilke positive ringvirkninger tilstandsovervåkning kan gi sikkerheten
Offshoreteknologi
57
Våren 2011
Mindre eksponering av arbeid ved å redusere behovet for kalenderbasert vedlikehold vil øke
sikkerheten til personell.
Det er søkt unntak på testing av HIPPS og lekkasjerate på Mokveld ventilene. Ved
overvåkning av ventilene vil integriteten til disse ventilene ivaretas ved at parametere som
aktuatortrykk og styrelufttrykk logges. Det vil gi en indikasjon på at deler av ventilen er
innenfor akseptkriterier og vil åpne eller lukke.
Fordelene kan ramses opp som:
- Bedre sikkerhet / redusert sannsynlighet for skader og uønskede hendelser
- Kjennskap om tilstanden til utstyr som er siste barriere
- Rapportering og varsel om funksjonssvikt før kritiske nivåer nås
- Unødvendig feilsøking og eksponering av personell i felt
Offshoreteknologi
58
Våren 2011
7
KONKLUSJON
I denne oppgaven har det blitt sett på bruk av kontinuerlig tilstandsovervåkning for og tidlig
identifisere degradering av ventiler. Konklusjonen er at det kan gjøres signifikante
kostnadsbesparelser ved å implementere tilstandsovervåkning. Videre vil et slikt system ha en
positiv effekt på generell sikkerhet, og bidra til å optimalisere forebyggende vedlikehold.
Hele 87 % av vedlikeholdet som er utført på kritiske ventiler er av korrektiv art og dermed
ikke planlagt. Av disse er 15,4 % så kritiske at anlegget må stoppes under produksjon, med de
tilhørende kostnader dette har. Kartleggingen viser at ved implementering av sensorer vil det
bli en umiddelbar gevinst som kan måles med økt regularitet av produksjon og reduserte
vedlikeholdskostnader.
Ut ifra levetidsprognoser vil hyppigheten av kritiske feil i ventiler forekomme oftere i
fremtiden. Med mindre det gjøres aktive tiltak, forventes det sterkt redusert regularitet i
driften frem mot 2050. En potensiell implementering av tilstandsovervåkning vil gi store
målbare kostnadsbesparelser, først og fremst ved redusert nedetid, men også i form av
optimalisert vedlikehold samt bedre HMS.
Det anbefales at det utføres en studie for å kvantisere kost/nytte verdien ved å implementere
tilstands overvåkning i Åsgard anlegget. Etter at kvalitetssikring av studien, bør studien
legges frem for ledelsen som anbefaling om videreføring.
Som et forprosjekt anbefales det å koble opp allerede eksisterende FIELDVUE overvåkning
på regulerings ventiler. Dette gir verdifull erfaring uten større investeringer. Videre kan man
initiere en TQP (Technology Qualification Programme, WR1622) prosess med kvalifisering
av sensor teknologier og leverandører. Når TQP prosessen er fullført kan man sanksjonere et
omfattende modifikasjonsprosjekt med implementering av sensorer på flere kritiske ventiler i
Åsgard anlegget. Ut fra erfaringene i prosjektet kan dette bli en modell for resten av Kårstø
prosessen.
Offshoreteknologi
59
Våren 2011
LITTERATURLISTE
Dr.Alan Wilson (2002). Asset Maintenance Management ”A Guide to Developing Strategy
& Improving Performance” (ISBN 978-0-8311-3331-3)
APOS OM02. ”Utarbeidelse av vedlikeholdsplan” Statoil 2011
APOS OM02.01.02. ”Klassifisere feilmodi/ mekanismer og definere programaktiviteter”
Statoil 2011
Billington, M. (2007). "Isolation Valve Condition Monitoring - Has it finally come of age?"
Score Europe Ltd.
Emerson Process Management (2011). FIELDVUE Performance Diagnotics.
ww.Fisher.com
Gassco (2011). Kårstø prosessanlegg. Hentet fra
http://www.gassco.no/wps/wcm/connect/gassco-no/gassco/home/varvirksomhet/prosessanlegg/karsto
Hydro (2007). "Vedlikeholdsfilosofi" Internt Statoil dokument på Entry
IEC 60300-3-11, (2009). International Standard "Part 3-11: Application guide - Reliability
centred maintenance" Edition 2.0 2009
Markeset, T. (2011). "A philosophy for a condition based mainenance should contain:"
Universitetet i Stavanger
NORSOK Z-008. "Criticality analysis for maintenance purposes". Hentet fra
http://www.standard.no/PageFiles/961/Z-008.pdf
OLF (2009). Oljeindustrien landsforening Retningslinje 119, Ventilteknikk rev.1, Mintra AS
2009
Ptil (2011). "Aktivitetsforskriften". Hentet fra
http://www.ptil.no/aktivitetsforskriften/category379.html
Ptil (2011). "Innretningsforskriften". Hentet fra
http://www.ptil.no/innretningsforskriften/category380.html
Rao, B.K.N. (1996). "Handbook of condition monitoring" Condition monitoring: the basics.
Comadem International
Rasmussen, R. (2003). "Driftsteknikk grunnkurs" NTNU Marin teknikk
Rotork (2011). Smart Valve monitor http://www.rotork.com/product/index/svm
SAAS (2007). "Valve Signature Basics" Tilsendt word-fil fra Simon Jevves i Solberg
Andersen
Score AS (2011). V-MAP http://score-group.com/no/v-map.php
Solberg Andersen (2011). http://www.stream.no/no/Selskapene/Solberg--Andersen/
Statoil (2011). Kårstø prosessanlegg. Hentet fra
http://www.statoil.com/no/OurOperations/TerminalsRefining/ProcessCom
plexKarsto/Pages/default.aspx
Statoil TR0052. ”ENS - Engineering Numbering System”
Statoil TR1247. "Specification for High Integrity Proessure Protection System (HIPPS) at
Kårstø". Internt dokument Statoil (rev. 3, 2007)
Statoil TR1627. "Specification of Emergency Shut Down System (ESD)". Internt dokument
Statoil (Ver. 3, 2007)
Statoil TR2237. "Safety design for Onshore Plants" Internt dokument Statoil (Ver. 1.01
2009)
Statoil TR3138. "Testing and inspection of safety instrumented systems including safety
related valves". Internt dokument Statoil (ver.1, 2010)
Statoil WR1622. Technology Qualification Programme. Internt dokument Statoil
Offshoreteknologi
60
Våren 2011
Statoil WR2221. "Konsekvensklassifisering av funksjonsfeil på systemer og utstyr" Internt
dokument Statoil
StatoilHydro (2006). Opplæringsbok for Kårstø (rev. 10, 2006)
StatoilHydro (2007). ”Ventiler del 1 grunnkurs” Kursmanual
Syre, Bjarne (2009). "Muligheter og utfordringer i forbindelse med videre utvikling av
Tilstandsbasert Vedlikehold på Ula og Tambar." Masteroppgave
Universitetet i Stavanger
ValveWatch (2011). ValveWatch http://www.valvewatch.com/how-it-works/
Wikipedia (2011). http://no.wikipedia.org/wiki/Ormen_Lange-feltet
Offshoreteknologi
61
Våren 2011
VEDLEGG A (KONSEKVENSKLASSIFISERING)
Offshoreteknologi
I
Våren 2011
Offshoreteknologi
II
Våren 2011
VEDLEGG B (HISTORIKK SIKKERHETSKRITISKE VENTILER)
Order
Description
Order Type
Functional loc.
22070284
15-HV-2049 kommer inn med dobbel signal.
PM01
1320-15-HV-2049
21038426
PV bruker over 4 min på å åpne.
PM01
1320-15-PV-2093
21249871
PV på F-løp på gml. letdown hipps'er
PM01
21034401
+ Mek:Ventilen lekker i pakkboks
21313294
ESD-gr.15ES2002 må inkl. letdownventiler
21591922
System
CMR Indicator
06.04.2011
15H
X
7 215,83
25.03.2008
15Å
X
36 219,57
1320-15-PV-2096
13.05.2009
15Å
X
9 968,00
PM01
1320-15-PV-4091
10.02.2008
15Å
X
375 198,41
PM01
1320-15-PV-4091
23.09.2009
15Å
X
12 202,50
15-QSV-2032 Får ikke resatt Hipps
PM01
1320-15-QSV-2032
06.07.2010
15Å
X
0,00
21604527
QSV lar seg ikke resette
PM01
1320-15-QSV-2032
28.07.2010
15Å
X
5 328,00
21056883
¤*Aibel 04:Løs gjenstand i rikgassrør CA
PM01
1320-20-HV-4022
01.09.2008
20Å
X
148 010,00
21283529
§ SAAS Skifte vaskeplugger på 20-HV-4022
PM01
1320-20-HV-4022
18.08.2010
20Å
X
4 626,91
21434154
§ Niten må festes bedre på 20-HV-4022
PM01
1320-20-HV-4022
18.08.2010
20Å
X
0,00
21109230
PSV til akkumulatoren til 20-HV-4126
PM01
1320-20-HV-4126
12.08.2008
20Å
X
0,00
21693072
mangler tilbakemelding i PCDA
PM01
1320-20-HV-4126
17.11.2010
20Å
X
4 995,00
21148878
Åpner ikke under Blowndown test, se teks
PM01
1320-20-HV-4168
06.11.2008
20Å
X
613,00
21253206
KEP2010 OK Unødvendig alarm på panelet
PM01
1320-20-HV-4214
07.11.2008
20Å
X
0,00
21148876
Åpner ikke under Blowndown test
PM01
1320-20-HV-4268
06.11.2008
20Å
X
1 226,00
21148877
Åpner ikke under Blowndown test
PM01
1320-20-HV-4269
06.11.2008
20Å
X
1 226,00
22070639
%For lang lukketid v/ESD-test
PM01
1320-20-HV-4307
06.05.2011
20Å
X
0,05
22070640
%For lang lukketid v/ESD-test
PM01
1320-20-HV-4407
06.05.2011
20Å
X
3 870,00
21303789
MEK: ESD-ventil 20-HV-5022 stenger ikke.
PM01
1320-20-HV-5022
05.09.2009
20Å
X
142 714,66
21325893
§ Disp.01 Aibel Ventil fungerer ikke til
PM01
1320-20-HV-5022
18.08.2010
20Å
X
1 788 353,94
21149179
Åpner ikke under Blowndown test, se teks
PM01
1320-20-HV-5540
06.11.2008
20Å
X
613,00
21223700
MAI: Ventilen må overhales. Ref. Synergi
PM01
1320-21-HV-4104
13.05.2009
21Å
X
1 593,05
21541979
§ DU - 60% LEL - 21-HV-4104.
PM01
1320-21-HV-4104
18.08.2010
21Å
X
20 211,45
21621607
Ekstra: 21-hv-4104 stenger ikke.
PM01
1320-21-HV-4104
18.08.2010
21Å
X
74 912,27
21243209
ESD-vent.vil ikke gå mot stengt,21HV4105
PM01
1320-21-HV-4105
13.05.2009
21Å
X
0,00
21243210
PM01
1320-21-HV-4107
13.05.2009
21Å
X
0,00
21622611
Ekstra: Ventilen har for lang lukketid.
PM01
1320-21-HV-4107
18.08.2010
21Å
X
0,00
22070641
For lang lukketid v/ESD-test
PM01
1320-21-HV-4111
11.04.2011
21Å
X
0,00
21121910
Ekstra: Oppheve lask ifm barrieresetting
PM01
1320-21-HV-4128
13.09.2008
21Å
X
0,00
21539226
Bytte alle magneter på magnettavle/ifelt
PM01
1320-21-HV-4128
20.04.2010
21Å
X
63 341,97
21438415
21-HV-4170 gikk ikke ved vandre test
PM01
1320-21-HV-4170
08.12.2009
21Å
X
12 538,00
21168512
Ventil stenger ikke ved test.
PM01
1320-21-HV-4173
15.12.2008
21Å
X
3 678,00
21180151
Legg opp tubing for å blåse luft.
PM01
1320-21-HV-4173
13.05.2009
21Å
X
7 476,00
21243211
PM01
1320-21-HV-4205
30.04.2009
21Å
X
0,00
22070642
For lang lukketid v/ ESD-test
PM01
1320-21-HV-4211
11.04.2011
21Å
X
0,00
21121912
Ekstra: Oppheve lask ifm barrieresetting
PM01
1320-21-HV-4228
13.09.2008
21Å
X
2 144,00
21430245
Ventil gikk ikke ved vandretest
PM01
1320-21-HV-4270
22.11.2009
21Å
X
37 795,05
21450181
Modifisere Ventil
PM01
1320-21-HV-4273
09.12.2009
21Å
X
93 367,37
22061605
Brakett for posisjonsgiver er løs
PM01
1320-21-HV-4304
26.03.2011
21Å
X
4 837,50
21629534
ESD Feltfeil, vil ikke åpne ved ESD test
PM01
1320-21-HV-4307
01.09.2010
21Å
X
0,00
21450017
Modifisere Ventil
PM01
1320-21-HV-4391
09.12.2009
21Å
X
51 233,28
21127503
Ekstra: Ventil går tregt og hakkete.
PM01
1320-21-HV-4420
13.09.2008
21Å
X
27 882,11
21168514
Ventil stenger ikke ved test.
PM01
1320-21-HV-4491
15.12.2008
21Å
X
3 371,50
21450186
Modifisere Ventil
PM01
1320-21-HV-4491
09.12.2009
21Å
X
13 266,24
21505090
HV bruker for lang tid på å stenge
PM01
1320-21-HV-4516
07.03.2010
21Å
X
0,00
21629532
PM01
1320-21-HV-4516
01.09.2010
21Å
X
0,00
21150443
Lekasje 21-HV-4613.
PM01
1320-21-HV-4613
20.04.2010
21Å
X
1 346,00
21498069
HV bruker for lang tid på å stenge.
PM01
1320-21-HV-4616
17.02.2010
21Å
X
10 192,50
Offshoreteknologi
III
Bas. start date
Total act.cost
Våren 2011
21629533
PM01
1320-21-HV-4616
01.09.2010
21Å
X
0,00
21047155
Ventilen stenger ikke
PM01
1320-21-HV-4619
06.03.2008
21Å
X
4 174,00
21273685
Bypass stenger ikke
PM01
1320-21-HV-4619
02.07.2009
21Å
X
12 140,52
21310235
§ ? Disp.SAAS: Lekkasje inn i ventilhus,
PM01
1320-21-HV-5112
18.08.2010
21Å
X
226 800,45
21301976
§ [Stans] Sprukket tripprele pnaumatisk
PM01
1320-21-PV-4126
18.08.2010
21Å
X
23 077,50
21639877
Tripprele blåser mye luft ut i friluft
PM01
1320-21-PV-4126
01.09.2013
21Å
X
5 283,50
21095995
Knekt lufttilførsel til JT ventil
PM01
1320-21-PV-4183
13.09.2008
21Å
X
37 664,47
21483074
§ Deler Ventil er for treg ved tripp av
PM01
1320-21-PV-4183
18.08.2010
21Å
X
19 112,11
21515856
21-PV-4226 lekker luft
PM01
1320-21-PV-4226
13.03.2010
21Å
X
5 285,00
21571769
DU- DIffuse 100% LEL.
PM01
1320-21-PV-4226
10.06.2010
21Å
X
48 067,64
21625530
2013: PV for vasketårn i T420 åpner bare
PM01
1320-21-PV-4226
01.09.2013
21Å
X
0,00
21931933
lekkasje i plugg pakkboks i bunn av vent
PM01
1320-21-PV-4226
12.12.2010
21Å
X
10 259,88
22086034
DU 30 % LEL. Skiltnr. 5190
PM01
1320-21-PV-4226
30.04.2011
21Å
X
0,00
21104902
Supportere ventiler på aktuator pga vibr
PM01
1320-21-PV-4283
11.08.2008
21Å
X
14 204,00
21181470
Feilsøke JT-ventil.
PM01
1320-21-PV-4283
15.01.2009
21Å
X
14 017,50
21181664
JT-ventil vil ikke operere
PM01
1320-21-PV-4283
15.01.2009
21Å
X
0,00
21042523
ESD ventil damp 420Etan
PM01
1320-21-PV-4475
28.02.2008
21Å
X
1 608,00
21618210
21-PV-4475, damp til koker i T-420 åpner
PM01
1320-21-PV-4475
12.08.2010
21Å
X
21 219,94
22089496
Lekker luft i smeltesikring på lufttilfø
PM01
1320-21-PV-4475
04.05.2011
21Å
X
0,00
21032004
§ **Sealgass PV regulerer ikke
PM01
1320-21-PV-4783
18.08.2010
21Å
X
72 910,82
21030989
§ **Sealgass PV regulerer ikke.
PM01
1320-21-PV-4883
18.08.2010
21Å
X
88 869,04
21170811
PV'en regulerer ikke/virker ikke
PM01
1320-21-PV-4883
19.12.2008
21Å
X
0,00
21326615
Mangler stengt signal under hipps-test.
PM01
1320-21-QSV-4313
07.10.2009
21Å
X
0,00
21541981
§ DU - 10% LEL - 21-QSV-4313.
PM01
1320-21-QSV-4313
18.08.2010
21Å
X
20 940,10
21577080
21-QSV-4313 stenger ikke helt.
PM01
1320-21-QSV-4313
10.06.2010
21Å
X
0,00
21978440
Manglet stengtsignal under Hippstest
PM01
1320-21-QSV-4313
16.01.2011
21Å
X
10 950,00
21577081
PM01
1320-21-QSV-4314
10.06.2010
21Å
X
0,00
21104022
Damp innløp Etan 410 21-LD-11453
PM01
1320-21-QSV-4374
22.07.2008
21Å
X
0,00
21577082
PM01
1320-21-QSV-4413
10.06.2010
21Å
X
0,00
21577083
PM01
1320-21-QSV-4414
10.06.2010
21Å
X
0,00
21187925
Sjekke blowdown funksjon på fakkelventil
PM01
1320-22-HV-0001
02.02.2009
22H
X
0,00
21187926
Sjekke blowdown funksjon på fakkelventil
PM01
1320-22-HV-0002
02.02.2009
22H
X
0,00
21187601
Feilsøke på fakkelventil 22HV0003
PM01
1320-22-HV-0003
02.02.2009
22H
X
30 824,50
22023465
For lang lukketid på ESD-ventil
PM01
1320-22-HV-0004
17.02.2011
22H
X
16 179,00
21058765
Innløpsventil vil ikke åpne.
PM01
1320-22-HV-0054
06.04.2008
22H
X
910 350,10
21633101
GL - 15% LEL - lekkasje fra plugg
PM01
1320-22-HV-0055
07.10.2010
22H
X
0,00
21600738
Inn og utløpsventilene ligger med feil
PM01
1320-22-HV-0056
21.07.2010
22H
X
6 746,00
21499775
Ingen bevegelse i ventil under test
PM01
1320-22-HV-0404
21.02.2010
22H
X
4 530,00
21622606
PM01
1320-22-HV-0404
18.08.2010
22H
X
0,00
21622607
PM01
1320-22-HV-0412
18.08.2010
22H
X
0,00
21067194
Reparer tilbakemelder på 22-HV-0420
PM01
1320-22-HV-0420
20.04.2008
22H
X
0,00
21572188
Solenoid/styreluftventil virket ikkje
PM01
1320-22-HV-0420
07.06.2010
22H
X
0,00
21622608
PM01
1320-22-HV-0420
18.08.2010
22H
X
0,00
21622609
PM01
1320-22-HV-0430
18.08.2010
22H
X
0,00
21625527
Ekstra: Ødelagt instrumentrør på aktuato
PM01
1320-22-HV-0430
18.08.2010
22H
X
6 940,00
21630231
deler Ventil fikk ikke åpen tilbakemeldi
PM01
1320-22-HV-0430
08.09.2010
22H
X
11 863,79
21641014
ESD ventil, for lang stengetid
PM01
1320-22-HV-0430
13.09.2010
22H
X
1 270,54
21568054
Problemer med å åpne fakkelventil.
PM01
1320-22-HV-0431
18.05.2010
22H
X
0,00
21641013
ESD ventil, for lang stengetid
PM01
1320-22-HV-0432
13.09.2010
22H
X
1 452,04
22082692
DU - diffuse lekkasje.
PM01
1320-22-HV-0432
17.01.2011
22H
X
0,00
21097379
ESD/blowdown for T410/420
PM01
1320-22-HV-2009
14.07.2008
22Å
X
0,00
22078986
ESD D 2012 For lang lukketid v/ ESD-test
PM01
1320-22-HV-2126
01.04.2011
22Å
X
0,00
Offshoreteknologi
IV
Våren 2011
21603219
dobbelindikering
PM01
1320-22-HV-2153
24.07.2010
22Å
X
10 657,50
21125877
Ekstra: DB&B ventil i ventilhus er helt
PM01
1320-22-HV-2220
01.09.2008
22Å
X
25 707,58
21310237
SAAS: Lekkasje inn i ventilhus 27,7 barg
PM01
1320-22-HV-2220
18.08.2010
22Å
X
10 334,95
21571892
Rust på aktuator/ aktuatorbolter
PM01
1320-22-HV-2231
12.06.2010
22Å
X
6 007,66
21310232
SAAS: Lekkasje inn i ventilhus 20barg/ 5
PM01
1320-22-HV-2275
18.08.2010
22Å
X
61 321,67
21243212
PM01
1320-22-HV-5309
30.04.2009
22Å
X
0,00
21252528
Feilsignal på 22-HS-5309
PM01
1320-22-HV-5309
20.05.2009
22Å
X
5 347,50
21539227
22-HV-5309 ligger inne med alarm
PM01
1320-22-HV-5309
20.04.2010
22Å
X
13 132,50
21692607
Stenger ikke i testmodus. CA421.
PM01
1320-22-HV-5336
12.11.2010
22Å
X
8 415,08
21694582
reisolering: Trykkavlasting: Vaske kule
PM01
1320-22-HV-5336
22.11.2010
22Å
X
28 047,96
22070475
Defekt endebryter på ESD-ventil
PM01
1320-22-HV-5336
06.04.2011
22Å
X
2 257,50
21117462
Feil på pd på utløpsventil Booster A
PM01
1320-22-HV-5357
31.08.2008
22H
X
0,00
21629523
ESD Felt, vil ikke åpne ved ESD test
PM01
1320-22-HV-5357
01.09.2010
22H
X
0,00
21986082
Får ikkje kjørt vandretest
PM01
1320-22-HV-5368
24.01.2011
22H
X
5 951,00
21126625
Ekstra: ESD ventil stenger ikke
PM01
1320-22-HV-5506
15.09.2008
22Å
X
18 579,22
21310233
SAAS: Lekkasje inn i ventilhus 37 barg/
PM01
1320-22-HV-5514
18.08.2010
22Å
X
89 993,75
20874006
§ Dele og pakke om ventil 22-PV-0004B
PM01
1320-22-PV-0004B
18.08.2010
22H
X
4 913,92
21204297
-Diffuse- 20% LEL
PM01
1320-22-PV-0004B
18.03.2009
22H
X
0,00
21242602
DU - Diffuse- 20% LEL
PM01
1320-22-PV-0004B
11.05.2009
22H
X
0,00
21537411
luft lekkasje 22-PV-004B
PM01
1320-22-PV-0004B
15.04.2010
22H
X
25 824,94
21169379
Lekkasje på instrument luft 22-PV-0540
PM01
1320-22-PV-0540
05.01.2009
22H
X
29 367,47
21237459
Lekkasje på luftregulator til ventil
PM01
1320-22-PV-0540
27.04.2009
22H
X
22 762,40
21641348
*sjekket* Bør tunes, slipper for mye til
PM01
1320-22-PV-0752
20.09.2010
22H
X
9 675,00
21675066
1320-22-PV-0755
PM01
1320-22-PV-0755
29.10.2010
22H
X
8 372,50
21260509
Det lekker fremdeles olje fra TTV.
PM01
1320-22-PV-2351
05.09.2009
22Å
X
1 557,50
22081854
Kontrolloljetrykk til ventil ligger lavt
PM01
1320-22-PV-2451
21.04.2011
22Å
X
0,00
20750663
¤*Aibel 02 22-QSV-2804 Lekker i pakkboks
PM01
1320-22-QSV-2804
01.09.2008
22Å
X
150 348,77
21487869
Lekker i ventilflens.
PM01
1320-22-QSV-5671
16.02.2010
22Å
X
173 816,23
21493791
QSV bruker for lang tid på å stenge
PM01
1320-22-QSV-5671
11.02.2010
22Å
X
9 990,00
21559192
10/10-10
PM01
1320-23-HV-2015
13.06.2010
23H
X
4 130,92
22081855
DU-6663, måler 8,5% lel i pakkboks.
PM01
1320-23-HV-2015
17.05.2011
23H
X
0,00
20786813
Åpnet igjen 12/11-2010 for historikk skr
PM01
1320-23-HV-2026
18.08.2010
23H
X
658 279,02
21018677
Tilbakemeld gått i brudd
PM01
1320-23-HV-2026
09.01.2008
23H
X
1 226,00
21559216
DU 6984 31%LEL i pakkboks.
PM01
1320-23-HV-2026
19.05.2010
23H
X
0,00
20913380
§ Disp. DU - MÅLERES. 50 % LEL, SKILT NR
PM01
1320-23-HV-2049
18.08.2010
X
2 510 183,44
21629537
PM01
1320-23-HV-2049
01.09.2010
23H
X
0,00
21122181
ESD-ventil inn til analysehus stengt
PM01
1320-23-HV-2159A
09.09.2008
23H
X
1 723,50
21629525
PM01
1320-23-HV-2159A
01.09.2010
23H
X
0,00
21723275
Vandretest fungerer ikke på denne.
PM01
1320-23-HV-2159A
22.11.2010
23H
X
13 149,00
21243847
GL - MÅLERES. 30 % LEL, SKILT NR ?
PM01
1320-23-PV-2016
11.05.2009
23H
X
13 951,99
21117511
Forberedelse til ESD-test 12/9
PM01
1320-24-HV-4038
31.08.2008
24Å
X
17 110,57
22070014
Ventil treg under stenging.
PM01
1320-24-HV-4048
09.04.2011
24Å
X
4 837,58
21468898
Dobbelindikering.
PM01
1320-24-HV-4087
15.01.2010
24Å
X
7 993,50
21402852
Blowdown ventil lekker igjennom.
PM01
1320-24-HV-4115
18.08.2010
24Å
X
170 584,20
22035053
HV til fakkel mangler brannisolering
PM01
1320-24-HV-4115
11.03.2011
24Å
X
14 465,74
22079652
Rengjøring av aktuator/ventil
PM01
1320-24-HV-4147
18.04.2011
24Å
X
0,00
21970600
24-HV-4184 vil ikke stenge.
PM01
1320-24-HV-4184
04.02.2011
21Å
X
0,00
22070474
Defekt endebryter på ESD-ventil
PM01
1320-24-HV-4197
06.04.2011
24Å
X
7 215,83
21142371
24-HV-4214 trenger kalibrering.
PM01
1320-24-HV-4214
27.10.2008
24Å
X
75 064,64
21157851
Intern lekkasje i 24-HV-4214 igjen.
PM01
1320-24-HV-4214
15.12.2008
24Å
X
40 633,87
21243214
24-HV-4214 må kalibreres igjen
PM01
1320-24-HV-4214
08.05.2009
24Å
X
4 672,50
21624340
Ekstra: § Bestille og installere ny actu
PM01
1320-24-PV-4016
18.08.2010
24Å
X
24 658,41
Offshoreteknologi
V
Våren 2011
21508519
GL 34% LEL 24-PV-4032 lekker til friluft
PM01
1320-24-PV-4032
09.03.2010
24Å
X
21072031
Ventil henger.
PM01
1320-24-PV-4136
06.05.2008
24Å
X
1 226,00
21624341
Ekstra: Bestille og installere ny actuat
PM01
1320-24-PV-4136
18.08.2010
24Å
X
25 621,41
21537531
Får ikke kjørt ventil
PM01
1320-24-PV-4161
12.04.2010
24Å
X
13 656,00
21131865
Ekstra: Lekkasje i pakkboks.Mekanisk har
PM01
1320-24-PV-4175
13.09.2008
24Å
X
37 959,13
21119865
BLOWDOWN TEST - ÅSGARD BACKFLOW CA492
PM02
1320-15-HV-3030
01.10.2008
15Å
X
0,00
21140110
PM02
1320-15-HV-3030
01.11.2008
15Å
X
2 692,00
21287568
PM02
1320-15-HV-3030
01.11.2009
15Å
X
5 984,00
21610251
PM02
1320-15-HV-3030
01.11.2010
15Å
X
0,00
21442186
HIPPS TEST- BOOSTER SUC. DRUM 22-VD-130
PM02
1320-15-QSV-0041
01.02.2010
15H
X
5 994,00
21483316
PM02
1320-15-QSV-0041
01.05.2010
15H
X
5 328,00
21546614
PM02
1320-15-QSV-0041
01.08.2010
15H
X
10 372,00
21610066
PM02
1320-15-QSV-0041
01.11.2010
15H
X
4 995,00
21684101
PM02
1320-15-QSV-0041
01.02.2011
15H
X
3 285,00
21993793
PM02
1320-15-QSV-0041
01.05.2011
15H
X
0,00
21267001
Utsatt på bakrunn av implementert unntak
PM02
1320-15-QSV-2031
01.09.2009
15Å
X
678 921,09
21266999
Avsluttes pga. pasing i stengeventil. De
PM02
1320-15-QSV-4043
01.09.2009
15Å
X
17 293,23
21119867
BLOWDOWN TEST - ÅSGARD INN/UTLØP CA441
PM02
1320-20-HV-4021
01.10.2008
20Å
X
0,00
21140112
PM02
1320-20-HV-4021
01.11.2008
20Å
X
2 424,00
21287570
PM02
1320-20-HV-4021
01.11.2009
20Å
X
0,00
21610253
PM02
1320-20-HV-4021
01.11.2010
20Å
X
0,00
21119866
PM02
1320-20-HV-4023
01.10.2008
20Å
X
0,00
21140111
PM02
1320-20-HV-4023
01.11.2008
20Å
X
7 328,00
21287569
PM02
1320-20-HV-4023
01.11.2009
20Å
X
1 566,00
21610252
PM02
1320-20-HV-4023
01.11.2010
20Å
X
0,00
21119864
BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-410 CA 411
PM02
1320-20-HV-4126
01.10.2008
20Å
X
0,00
21140109
PM02
1320-20-HV-4126
01.11.2008
20Å
X
15 086,00
21287567
PM02
1320-20-HV-4126
01.11.2009
20Å
X
0,00
21610250
PM02
1320-20-HV-4126
01.11.2010
20Å
X
0,00
21119868
PM02
1320-20-HV-5500
01.10.2008
20
X
0,00
21140113
PM02
1320-20-HV-5500
01.11.2008
20
X
0,00
21287571
PM02
1320-20-HV-5500
01.11.2009
20
X
1 566,00
21610254
PM02
1320-20-HV-5500
01.11.2010
20P
X
0,00
21119863
BLOWDOWN TEST - ÅSGARD T-420 CA412
PM02
1320-21-HV-4433
01.10.2008
21Å
X
0,00
21140108
PM02
1320-21-HV-4433
01.11.2008
21Å
X
4 418,00
21287566
PM02
1320-21-HV-4433
01.11.2009
21Å
X
0,00
21610249
PM02
1320-21-HV-4433
01.11.2010
21Å
X
0,00
21266698
PM02
1320-21-QSV-4313
01.09.2009
21Å
X
40 812,64
21189119
HIPPS VENTILER - ØST #01
PM02
1320-21-QSV-4373
11.05.2009
21Å
X
36 306,53
21029727
UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER
PM02
1320-22-HV-0453(M)
05.04.2008
22H
X
2 758,50
21186468
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.09.2009
22H
X
2 803,50
21322843
§ Disp.UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER
PM02
1320-22-HV-0453(M)
18.08.2010
22H
X
10 324,50
21986188
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.06.2011
22H
X
0,00
21119860
BLOWDOWN TEST - ÅSGARD SALGSGASS CA 412
PM02
1320-22-HV-2009
01.10.2008
22Å
X
0,00
21140105
PM02
1320-22-HV-2009
01.11.2008
22Å
X
0,00
21287563
PM02
1320-22-HV-2009
01.11.2009
22Å
X
0,00
21610246
PM02
1320-22-HV-2009
01.11.2010
22Å
X
0,00
21107711
NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448/CA449
PM02
1320-22-HV-2021
01.09.2008
22Å
X
0,00
21273312
PM02
1320-22-HV-2021
01.09.2009
22Å
X
934,50
21568352
PM02
1320-22-HV-2021
01.09.2010
22Å
X
0,00
21119858
PM02
1320-22-HV-2121
01.10.2008
22Å
X
0,00
21140103
PM02
1320-22-HV-2121
01.11.2008
22Å
X
2 424,00
Offshoreteknologi
VI
32 875,55
Våren 2011
21287561
PM02
1320-22-HV-2121
01.11.2009
22Å
X
1 782,50
21610244
PM02
1320-22-HV-2121
01.11.2010
22Å
X
0,00
21119857
PM02
1320-22-HV-2152
01.10.2008
22Å
X
0,00
21140102
PM02
1320-22-HV-2152
01.11.2008
22Å
X
1 346,00
21287560
PM02
1320-22-HV-2152
01.11.2009
22Å
X
0,00
21610243
PM02
1320-22-HV-2152
01.11.2010
22Å
X
0,00
21119861
PM02
1320-23-HV-0120
01.10.2008
23H
X
0,00
21140106
PM02
1320-23-HV-0120
01.11.2008
23H
X
2 019,00
21287564
PM02
1320-23-HV-0120
01.11.2009
23H
X
2 852,00
21610247
PM02
1320-23-HV-0120
01.11.2010
23H
X
0,00
21119859
PM02
1320-23-HV-2052
01.10.2008
23H
X
0,00
21140104
PM02
1320-23-HV-2052
01.11.2008
23H
X
2 692,00
21287562
PM02
1320-23-HV-2052
01.11.2009
23H
X
5 704,00
21610245
PM02
1320-23-HV-2052
01.11.2010
23H
X
0,00
21119862
BLOWDOWN TEST - ÅSGARD FRAKSJONERI CA421
PM02
1320-24-HV-4115
01.10.2008
24Å
X
0,00
21140107
PM02
1320-24-HV-4115
01.11.2008
24Å
X
9 752,00
21287565
PM02
1320-24-HV-4115
01.11.2009
24Å
X
1 566,00
21610248
PM02
1320-24-HV-4115
01.11.2010
24Å
X
0,00
21591483
PM02
1320-24-QSV-4053
01.10.2010
24Å
X
32 234,40
21267000
PM02
1320-24-QSV-4123
01.09.2009
24Å
X
0,00
21442632
PM02
1320-24-QSV-4200
01.03.2010
24Å
X
0,00
21895954
PM02
1320-24-QSV-4201
01.03.2011
24Å
X
28 704,18
20462100
MEK Montere inn lavpunktsdren
PM01
1320-15-HV-2012
16.08.2004
15H
20704195
15-HV-2012 er korrodert.Statpipe crossov
PM01
1320-15-HV-2012
03.07.2006
15H
0,00
20201468
Ligger inne med dobbeltindikering på PCD
PM01
1320-15-HV-2049
04.02.2002
15H
4 933,50
20562806
§ Åsgard stans 2013
PM01
1320-15-HV-2049
01.09.2013
15H
67 134,70
20673260
15-HV-2049 kommer inn med dobbelindikeri
PM01
1320-15-HV-2049
23.06.2005
15H
717,00
20673775
15-HV-2049 kommer inn med kanalfeil.
PM01
1320-15-HV-2049
28.06.2005
15H
5 445,20
20678002
15-HV-2049 kommer med dobbel indikering.
PM01
1320-15-HV-2049
18.07.2005
15H
956,00
20704194
15-HV-2049 er korrodert.
PM01
1320-15-HV-2049
03.07.2006
15H
0,00
22070478
%For lang lukketid v/ ESD-test
PM01
1320-15-HV-2049
06.05.2011
15H
0,00
20933604
*Aibel 02:Ventilen stopper på 80%, skjær
PM01
1320-15-HV-5124A
09.08.2008
15Å
798 970,18
21235816
Endre Close limit fra posisjon til Torqu
PM01
1320-15-HV-5124A
19.04.2009
15Å
7 787,50
21238396
Skifte ventil 15-HV-5124A, har pasing. N
PM01
1320-15-HV-5124A
26.10.2009
15Å
299 239,71
21620417
Ekstra RS 2010 15-HV-5124A går ikke.
PM01
1320-15-HV-5124A
18.08.2010
15Å
0,00
20989312
Ventilen åpner ikke 100%
PM01
1320-15-HV-5124B
22.10.2007
15Å
6 152,50
20989890
*Aibel 05:Reparere diffus lekkasje i pak
PM01
1320-15-HV-5124B
09.08.2008
15Å
20 951,50
21241284
Endre Close limit fra posisjon til Torqu
PM01
1320-15-HV-5124B
24.05.2009
15Å
1 869,00
21296162
H2S Har problemer med å operere 15-HV-51
PM01
1320-15-HV-5124B
25.08.2009
15Å
260 057,53
21549697
DU- ventil 90% LEL.
PM01
1320-15-HV-5124B
09.05.2010
15Å
4 479,05
20127120
15-PV-2091 Stenger uten grunn
PM01
1320-15-PV-2091
23.04.2001
15Å
3 045,00
20134010
Kalibrere HIPPS bryter på letdown
PM01
1320-15-PV-2091
14.05.2001
15Å
5 278,00
20161308
*HIPPS Fjerne 16 % kompens. for PV'ene
PM01
1320-15-PV-2091
24.09.2001
15Å
1 437,00
20193757
Rengjøre tett løp på letdown
PM01
1320-15-PV-2091
15.01.2002
15Å
38 948,02
20194678
Åsgard let down,flytting av tag skilter.
PM01
1320-15-PV-2091
23.01.2002
15Å
0,00
20377005
MT Bytte ut støyfilter i letdown ventile
PM01
1320-15-PV-2091
19.02.2003
15Å
0,00
20490312
15-PV-2091
PM01
1320-15-PV-2091
02.03.2004
15Å
0,00
20518453
15-PV-2091 ligger stengt
PM01
1320-15-PV-2091
13.04.2004
15Å
1 790,66
20527035
A-løpet på "gamle" mottaket ligger inne
PM01
1320-15-PV-2091
23.04.2004
15Å
934,00
20529350
A-løpet stengte på 15 modulen.Hipps-sign
PM01
1320-15-PV-2091
10.05.2004
15Å
0,00
20534047
15-UA-2122 kommer inn på maspanelt når
PM01
1320-15-PV-2091
01.04.2005
15Å
5 497,00
20554876
MEK Ventilene er kanskje delvis tette
PM01
1320-15-PV-2091
01.02.2005
15Å
113 452,64
Offshoreteknologi
VII
250 620,16
Våren 2011
20606293
15-PV-2091 kommer med hipps på 119 bar.
PM01
1320-15-PV-2091
03.01.2005
15Å
0,00
20767843
Kontrollere kalibrering av 15-PV-2091
PM01
1320-15-PV-2091
16.03.2006
15Å
480,00
20788920
15PV2091, Må rekalibreres.
PM01
1320-15-PV-2091
14.06.2006
15Å
3 907,50
20800308
Rekalibrering av alle letdown ventiler.
PM01
1320-15-PV-2091
23.06.2006
15Å
4 793,00
20804266
15-PV-2091 ligger med hipps. Denne PV'en
PM01
1320-15-PV-2091
26.06.2006
15Å
2 888,08
20834810
+ MEK 15-PV-2091.A-Løp henger mekanisk
PM01
1320-15-PV-2091
15.11.2006
15Å
179 170,82
20974102
15-PV-2091 sviktet under drift
PM01
1320-15-PV-2091
13.09.2007
15Å
0,00
21333679
Feil på positioner
PM01
1320-15-PV-2091
31.10.2009
15Å
713,00
20172557
HIPPS
PM01
1320-15-PV-2092
22.10.2001
15Å
1 437,00
20193758
PM01
1320-15-PV-2092
17.01.2002
15Å
59 786,89
20426745
Mottaks modul rister en god del.
PM01
1320-15-PV-2092
07.07.2003
15Å
0,00
20596569
Ventilen må tas ut og rengjøres.
PM01
1320-15-PV-2092
27.12.2004
15Å
28 346,26
20604653
15-PV-2092 på B løpet Åsgard letdown rea
PM01
1320-15-PV-2092
27.12.2004
15Å
1 401,00
20605672
15-PV-2092 henger
PM01
1320-15-PV-2092
29.12.2004
15Å
3 736,00
20774257
Pressostat henger etter HIPPS
PM01
1320-15-PV-2092
05.04.2006
15Å
0,00
20800053
15-PV-2092 ligger med Hipps på gamle Åsg
PM01
1320-15-PV-2092
15.06.2006
15Å
2 166,06
20898128
15-PV-2092 Hippser hver gang vi resetter
PM01
1320-15-PV-2092
27.02.2007
15Å
3 291,04
21559700
Alarm kom ikke inn ved HIPPStest.
PM01
1320-15-PV-2092
17.06.2010
15Å
0,00
20193759
PM01
1320-15-PV-2093
07.03.2002
15Å
39 291,19
20527036
C-løpet på "gamle" letdown ligger med HI
PM01
1320-15-PV-2093
23.04.2004
15Å
1 167,50
20910198
Hipps, trenger rekalibrering.
PM01
1320-15-PV-2093
27.04.2007
15Å
885,01
20193760
PM01
1320-15-PV-2094
16.01.2002
15Å
30 040,45
20251894
H.T. Ventil er stengt på Åsgard let-down
PM01
1320-15-PV-2094
30.07.2002
15Å
3 780,00
20435618
MEK: 15PV2094 fungerer ikke.
PM01
1320-15-PV-2094
12.08.2003
15Å
40 694,18
20484621
Luftlekkasje i positioner
PM01
1320-15-PV-2094
05.03.2004
15Å
1 401,00
22089168
Ventiler stengte ikke ved HIPPS
PM01
1320-15-PV-2094
02.05.2011
15Å
7 300,00
20406745
Ventilen åpner ikke mer enn ca. 3/4
PM01
1320-15-PV-2095
16.09.2003
15Å
0,00
20435619
Linje E (15PV2095) på Åsgard letdown åpn
PM01
1320-15-PV-2095
08.08.2003
15Å
2 252,00
20184230
F-løpet har problemer med gjennomstrømni
PM01
1320-15-PV-2096
07.01.2002
15Å
141 901,69
20193761
PM01
1320-15-PV-2096
23.01.2002
15Å
10 883,06
20507158
HIPPS bryter løst ut for tidlig
PM01
1320-15-PV-2096
08.03.2004
15Å
3 269,00
20789359
15-pv-2096 ligger med HIPPS
PM01
1320-15-PV-2096
05.05.2006
15Å
2 888,08
20464975
Forandre rangeskive i felt, samt PCDA. G
PM01
1320-15-PV-4091
13.11.2003
15Å
0,00
20608007
+BLSAAS Lekkasje i pakkboks-
PM01
1320-15-PV-4091
04.10.2005
15Å
186 647,88
20753109
PV på A løp NET 1 letdown treg å åpne
PM01
1320-15-PV-4091
04.07.2006
15Å
1 455,06
20767844
Kontrollere kalibrering av 15-PV-4091.
PM01
1320-15-PV-4091
16.03.2006
15Å
640,00
20782654
Alle løpene A,B,C,D på Net 1 åpner ikke
PM01
1320-15-PV-4091
02.05.2006
15Å
7 815,00
20581263
15-pv-4092 B-løp NET 1 Modul
PM01
1320-15-PV-4092
22.10.2004
15Å
7 005,00
20583224
Bytte posistioner
PM01
1320-15-PV-4092
26.10.2004
15Å
18 453,18
20608008
+SAAS lekkasje i pakkboks - Asheim vet s
PM01
1320-15-PV-4092
17.09.2005
15Å
43 967,79
20873766
Rep av lekkasje på 15-PV-4092
PM01
1320-15-PV-4092
27.12.2006
15Å
0,00
20534883
Feil på endesignal ved HIPPS.
PM01
1320-15-PV-4093
21.05.2004
15Å
2 802,00
20563479
Feilindikasjon på 15-PV-4093 NET1 letdow
PM01
1320-15-PV-4093
16.08.2004
15Å
5 604,00
20606956
+SAAS Skilt nr.4734
PM01
1320-15-PV-4093
05.09.2005
15Å
53 272,05
20562458
15-PV-4094, spole er defekt på solenoid.
PM01
1320-15-PV-4094
16.08.2004
15Å
2 335,00
20680612
15-PV-4094
PM01
1320-15-PV-4094
20.07.2005
15Å
1 434,00
20952570
Skifte manometer på instrumentluft og sk
PM01
1320-15-PV-4094
02.04.2007
15Å
6 637,58
PM01
1320-15-QSV-0041
02.01.2002
15H
3 688,00
20191647
20384645
Lekkasje i blokkventil
PM01
1320-15-QSV-0042
11.03.2003
15P
4 830,00
20648920
15-QSV-2031 må kalibreres, stenger for t
PM01
1320-15-QSV-2031
14.04.2005
15Å
3 585,00
20676950
Mangler sparkelist på grating ved 15-qsv
PM01
1320-15-QSV-2031
30.08.2005
15Å
6 390,24
21559398
ZSH og ZSL må justeres.
PM01
1320-15-QSV-2031
17.06.2010
15Å
10 323,00
Offshoreteknologi
VIII
Våren 2011
20550806
15-QSV-2032 stenger på for lavt trykk.
PM01
1320-15-QSV-2032
26.07.2004
15Å
0,00
20584433
15-QSV-2032
PM01
1320-15-QSV-2032
15.11.2004
15Å
467,00
20759673
Mek.+Plugg på 15-QSV 2032 lekker, dette
PM01
1320-15-QSV-2032
08.03.2006
15Å
35 450,62
20778218
Får ikke resatt 15-QSV-2032 Åsgard B-løp
PM01
1320-15-QSV-2032
30.03.2006
15Å
2 888,08
21156537
Overhaling av ventil
PM01
1320-15-QSV-2033
20.12.2008
15Å
267 752,26
20496457
15-QSV-2034 stengte uten grunn.
PM01
1320-15-QSV-2034
02.03.2004
15Å
0,00
20518267
Får ikkje resatt 15-QSV-2034 på 117 barg
PM01
1320-15-QSV-2034
14.04.2004
15Å
1 382,50
20898129
15-QSV-2035 hippset flere ganger.
PM01
1320-15-QSV-2035
27.02.2007
15Å
0,00
20276564
Hipps på B & C løp på lettdown
PM01
1320-15-QSV-2042
01.11.2002
15Å
11 340,00
20944763
LO på alle PSHH.
PM01
1320-15-QSV-4031
29.07.2007
15Å
26 107,82
20517082
15-QSV-4034 kommer inn med HIPPS-alarm
PM01
1320-15-QSV-4034
13.04.2004
15Å
3 035,50
20650421
15-qsv-4034 viser feil
PM01
1320-15-QSV-4034
19.04.2005
15Å
1 434,00
21438571
Reisolere ventil
PM01
1320-15-QSV-4043
27.12.2009
15Å
1 580,90
20566453
Manglende tilbakemelding på Blowdown ven
PM01
1320-20-HV-4021
06.09.2004
20Å
2 568,50
20440129
Denne gjelder 20-HV-5022, nedstrøms ny H
PM01
1320-20-HV-4022
18.08.2003
20Å
0,00
20704196
Ventilen er korrodert.Fra kvikksølv
PM01
1320-20-HV-4022
18.08.2010
20Å
14 867,63
20118135
Vibrasjon i rørsystem.
PM01
1320-20-HV-4023
19.11.2001
20Å
418,01
20999458
I henhold til SO0215 mangler 20HS4023 pe
PM01
1320-20-HV-4023
21.11.2007
20Å
1 368,00
20175424
20-HV-4026 dobbelind. og vann i kboks
PM01
1320-20-HV-4026
06.11.2001
20Å
1 015,00
20705756
20-HV-4026 Korrosjon rikgass innløp
PM01
1320-20-HV-4026
29.05.2006
20Å
0,00
22035437
Overflatebehandle ventilhus
PM01
1320-20-HV-4026
06.04.2011
20Å
0,00
20897152
Knekt skrue på lokk til ventilstiller.
PM01
1320-20-HV-4104
22.03.2007
20Å
4 020,00
20412366
H.T:20HS4114 kommer inn med dobbelindike
PM01
1320-20-HV-4114
23.05.2003
20Å
1 680,00
20422307
Strømutfall ved port 10
PM01
1320-20-HV-4114
23.06.2003
20Å
420,00
20441207
20-HS-4627
PM01
1320-20-HV-4114
08.09.2003
20Å
3 720,00
20474052
Venter deler: Ventil ligger med dobbelin
PM01
1320-20-HV-4114
18.12.2003
20Å
8 699,78
20165096
? Rørnummer 36-pg-20-4004 ligger på mid
PM01
1320-20-HV-4124
24.09.2001
20Å
0,00
20233884
DUM - MÅLERES. 12 % LEL, SKILT NR. 5709
PM01
1320-20-HV-4124
06.09.2002
20Å
3 082,72
20805684
EXTRA06 Det må monteres DB&B på ESD vent
PM01
1320-20-HV-4124
26.02.2007
20Å
84 578,51
20851713
Teste ventil.
PM01
1320-20-HV-4124
30.10.2006
20Å
5 151,55
21569730
INSP;KÅ; Utbedring av malingsskader
PM01
1320-20-HV-4124
03.07.2010
20Å
50 237,83
20566496
20-HV-4168 virker ikke. Blowdown ventil
PM01
1320-20-HV-4168
13.09.2004
20Å
0,00
20169657
20HV4192 kommer inn med bobbeltindikerin
PM01
1320-20-HV-4192
23.10.2001
20Å
3 597,00
20570897
Ventil 20-HV-4192 på dreneringslinje fra
PM01
1320-20-HV-4192
20.09.2004
20Å
3 502,50
20704571
Rusten ventil må males
PM01
1320-20-HV-4214
24.10.2005
20Å
0,00
20704584
PM01
1320-20-HV-4224
24.10.2005
20Å
0,00
20805686
PM01
1320-20-HV-4224
26.02.2007
20Å
65 599,59
21078175
Ventil 20-HV-4224 mangler maling
PM01
1320-20-HV-4224
18.08.2008
20Å
39 564,10
21141506
20-HV-4224 har knekt luftsupply ventil
PM01
1320-20-HV-4224
20.04.2010
20Å
5 632,46
22071355
Rust på positioner feste.
PM01
1320-20-HV-4224
04.05.2011
20Å
0,00
20410305
Kommer ikke til endebryter
PM01
1320-20-HV-4226
10.07.2003
20Å
5 855,42
20291721
GF# Festing av grating.
PM01
1320-20-HV-4268
03.02.2003
20Å
11 925,48
20567749
Fikk ikke åpnet Blowdown ventil
PM01
1320-20-HV-4268
28.09.2004
20Å
0,00
20150214
Ventilen Åpner Ikke ved operering!
PM01
1320-20-HV-4269
30.07.2001
20Å
982,02
20150448
Runtime Error kommer inn for tidlig.
PM01
1320-20-HV-4269
08.08.2001
20Å
1 437,00
20266463
GF# 20-hv-4269 Ventilen rikker seg ikke
PM01
1320-20-HV-4269
06.12.2002
20Å
54 387,38
20566451
20-HV-4269 virker ikke tilbakemeldingen.
PM01
1320-20-HV-4269
06.09.2004
20Å
14 126,87
21546516
For høyt supplytrykk til ventil
PM01
1320-20-HV-4269
28.05.2010
20Å
4 837,50
20566452
20-HV-4270 virker ikke. Blowdown ventil
PM01
1320-20-HV-4270
01.12.2004
20Å
71 632,76
20704572
PM01
1320-20-HV-4292
24.10.2005
20Å
0,00
20795760
1320-20-HV-4292 lekker gjennom
PM01
1320-20-HV-4292
29.06.2006
20Å
27 839,14
20620762
Instrumentluft må legges om
PM01
1320-20-HV-4307
01.01.2005
20Å
5 898,43
Offshoreteknologi
IX
Våren 2011
21402932
Feil signal under ESD-test 5/9-09
PM01
1320-20-HV-4336
10.10.2009
20Å
0,00
20671137
Jobbpakke 13A25 overflatebehandling
PM01
1320-20-HV-4407
03.03.2006
20Å
0,00
20192432
Mangler support?
PM01
1320-20-HV-4436
08.01.2002
20Å
0,00
20704583
PM01
1320-20-HV-4436
24.10.2005
20Å
0,00
22071356
Rust på positioner feste og aktuator
PM01
1320-20-HV-4436
04.05.2011
20Å
0,00
20666033
Under test av ESD ventil nedstrøms kvikk
PM01
1320-20-HV-5022
03.06.2005
20Å
21 119,25
20740938
SAAS Gasslekkasje når ventilen går mot s
PM01
1320-20-HV-5022
01.09.2006
20Å
195 535,01
20999459
I henhold til SO0215 mangler 20HS5034 pe
PM01
1320-20-HV-5034
21.11.2007
20Å
1 026,00
20777886
Utskifting av solenoid
PM01
1320-20-HV-5500
01.09.2006
20
2 408,00
21241277
Justere opp momentet til 80%
PM01
1320-20-HV-5508
29.04.2009
20
0,00
22031691
Testkjøre rotorker
PM01
1320-20-HV-5508
27.03.2011
20P
21031766
¤*Overhale ventil. Lekkasje oppstrøm set
PM01
1320-20-HV-5510
01.09.2008
20
1 439 740,17
21127921
Tilførsel til elektriske aktuatorer, ikk
PM01
1320-20-HV-5510
17.10.2008
20
71 115,00
21241278
PM01
1320-20-HV-5510
29.04.2009
20
0,00
21241279
PM01
1320-20-HV-5527
24.05.2009
20
20675371
Rotork virker ikke
PM01
1320-20-HV-5529
08.07.2005
20Å
7 951,00
21154626
ventil går ikkje heilt stengt
PM01
1320-20-HV-5529
15.12.2008
20
1 839,00
21241280
PM01
1320-20-HV-5529
29.04.2009
20
0,00
20909120
RE:Blowdownfunction mangler kriterier
PM01
1320-20-HV-5540
28.03.2007
20Å
0,00
21241282
PM01
1320-20-HV-5580
29.04.2009
20
22080160
Ødelagt bryter på rotork, hindrer drifts
PM01
1320-20-HV-5580
15.04.2011
20P
21241283
PM01
1320-20-HV-5581
29.04.2009
20
0,00
21530221
20-HV-5581 Ising på Bunn blead 6653.
PM01
1320-20-HV-5581
04.04.2010
20P
0,00
20371944
Manglende rekkverk
PM01
1320-21-HV-0010
24.01.2003
21H
0,00
20591378
21-HV-4104 gikk ikke mot stengt ved tes
PM01
1320-21-HV-4104
01.12.2004
21Å
5 604,00
20666825
Esd ventil stenger ikke ved ESD test.
PM01
1320-21-HV-4104
13.06.2005
21Å
0,00
20704577
21-HV-4104 må males, aktuator er rustet
PM01
1320-21-HV-4104
24.10.2005
21Å
0,00
20704837
Is hindrer ESD ventil i å stenge. Legg o
PM01
1320-21-HV-4104
11.10.2005
21Å
20 943,79
21633303
Overflatebehandle aktuator
PM01
1320-21-HV-4104
08.10.2010
21Å
0,00
20602191
MEK 21-HV-4105
PM01
1320-21-HV-4105
03.01.2005
21Å
24 471,49
20791212
SAAS 21-HV-4107
PM01
1320-21-HV-4107
01.09.2006
21Å
116 917,46
21641981
Ventil brukte lang stengetid ved første
PM01
1320-21-HV-4107
02.10.2010
21Å
12 930,00
20376385
21-HV-4111 fungerte ikke ved ESD-test.
PM01
1320-21-HV-4111
03.02.2003
21Å
1 470,00
20677405
Bruker for lang tid på å stenge.
PM01
1320-21-HV-4111
01.09.2005
21Å
0,00
21402099
Lukketid ifm RS2010: 3 sekund.
PM01
1320-21-HV-4111
07.11.2009
21Å
0,00
22094121
Vurdere konsekvenser på for lang lukketi
PM01
1320-21-HV-4111
05.06.2011
21Å
0,00
20109061
21-HS-4128 har dobbelindikering.
PM01
1320-21-HV-4128
26.02.2001
21Å
0,00
20111870
21-HV-4128 har dobbelindikering.
PM01
1320-21-HV-4128
06.03.2001
21Å
2 030,00
20146013
21-HV-4128 mangler indikering
PM01
1320-21-HV-4128
09.07.2001
21Å
5 646,00
20473764
Venter deler: Testknapp på 21-HV-4128 vi
PM01
1320-21-HV-4128
02.12.2003
21Å
5 187,60
20805687
PM01
1320-21-HV-4128
26.02.2007
21Å
90 861,22
20920334
Solenoid er full av vann.
PM01
1320-21-HV-4128
29.04.2007
21Å
0,00
21536319
Feilsøke på ventil 21-HV-4128 etter trip
PM01
1320-21-HV-4128
11.05.2010
21Å
0,00
21789703
Får ikke åpnet ventil bunn 2.sep
PM01
1320-21-HV-4173
25.12.2010
21Å
2 642,50
20079282
Ventilen har pasing 21-HV-4182
PM01
1320-21-HV-4182
04.12.2000
21Å
32 646,69
20088296
Ventilen har pasing.
PM01
1320-21-HV-4182
07.05.2001
21Å
13 958,21
20562990
MEK Ventil stopper opp på ca 60% åpen.
PM01
1320-21-HV-4182
16.08.2004
21Å
19 614,42
20651168
SAAS
PM01
1320-21-HV-4182
01.09.2006
21Å
89 895,55
20208541
ESD ventilen på reflux til vasketårn vil
PM01
1320-21-HV-4204
02.09.2002
21Å
6 757,78
20704586
PM01
1320-21-HV-4204
24.10.2005
21Å
0,00
21215859
*deler*Hendel Knekt
PM01
1320-21-HV-4204
07.04.2009
21Å
4 996,50
22071357
Positioner er løs.
PM01
1320-21-HV-4204
04.05.2011
21Å
0,00
DU - MÅLERES. 100 % LEL, SKILT N
Offshoreteknologi
X
0,00
0,00
0,00
5 110,00
Våren 2011
20233828
DUSA - MÅLERES. 30 % LEL, SKILT NR. 577
PM01
1320-21-HV-4205
05.09.2002
21Å
61 859,28
20233829
DUM - MÅLERES. 30 % LEL, SKILT NR. 5772
PM01
1320-21-HV-4205
06.09.2002
21Å
1 912,58
20233830
DUM - MÅLERES. 75 % LEL, SKILT NR.5766
PM01
1320-21-HV-4205
06.09.2002
21Å
7 078,54
20269854
T = Alarmside på PCDA i T400
PM01
1320-21-HV-4205
09.10.2002
21Å
3 780,00
20404398
MEK DU - MÅLERES. 8% GAS, SKILT NR 6951
PM01
1320-21-HV-4205
14.08.2003
21Å
40 686,90
20704627
PM01
1320-21-HV-4205
24.10.2005
21Å
0,00
20958423
Brannisolasjon over ZSL og ZSH er løs
PM01
1320-21-HV-4205
05.09.2007
21Å
4 768,66
21516075
Ventil vil ikke åpne
PM01
1320-21-HV-4205
14.03.2010
21Å
3 020,00
22070199
Rust på aktuator lokk.
PM01
1320-21-HV-4205
04.05.2011
21Å
0,00
21501853
ESD vandretest - ser ikke posisjonsviser
PM01
1320-21-HV-4207
22.03.2010
21Å
0,00
20376386
21-HV-4211 fungerte ikke ved ESD-test.
PM01
1320-21-HV-4211
03.02.2003
21Å
6 090,00
20677406
Bruker for lang tid på å stenge.
PM01
1320-21-HV-4211
01.12.2004
21Å
0,00
PM01
1320-21-HV-4211
07.11.2009
21Å
0,00
21402101
22094122
Vurdere konsekvenser på for lang lukketi
PM01
1320-21-HV-4211
05.06.2011
21Å
0,00
20805575
PM01
1320-21-HV-4228
26.02.2007
21Å
322 337,48
22071358
Rust på endebryter feste.
PM01
1320-21-HV-4228
04.05.2011
21Å
0,00
20451923
21-HV-4270,bunnventil ut av 1. separator
PM01
1320-21-HV-4270
03.10.2003
21Å
0,00
20550807
21-HV-4270 ligger med dobbelindikering.
PM01
1320-21-HV-4270
09.08.2004
21Å
0,00
20704573
PM01
1320-21-HV-4270
24.10.2005
21Å
0,00
20774452
21-HV-4270 ligger med dobbel indikering
PM01
1320-21-HV-4270
20.03.2006
21Å
0,00
20797127
21-HV-4270 ( bunn ventil 1. sep T- 420)
PM01
1320-21-HV-4270
30.05.2006
21Å
3 629,50
22071539
PM01
1320-21-HV-4270
04.05.2011
21Å
0,00
20704581
PM01
1320-21-HV-4273
24.10.2005
21Å
0,00
22071540
PM01
1320-21-HV-4273
04.05.2011
21Å
0,00
20079283
Ventilen har pasing 21-hv-4282
PM01
1320-21-HV-4282
05.12.2000
21Å
6 411,75
20088325
Ventilen har pasing.
PM01
1320-21-HV-4282
03.08.2001
21Å
233 629,46
20116081
DU-5014 Gass lekkasje 21-HV-4282
PM01
1320-21-HV-4282
07.05.2001
21Å
29 502,84
20233831
DUSA - MÅLERES. 40 % LEL, SKILT NR. 576
PM01
1320-21-HV-4282
05.09.2002
21Å
14 785,50
20501621
21-HV-4282 lekker til fakkel
PM01
1320-21-HV-4282
16.08.2004
21Å
0,00
20675159
Ventil lekker i tripprele
PM01
1320-21-HV-4282
20.07.2005
21Å
7 385,36
20176875
Lekkasje i filterreg.luft stoppjobb
PM01
1320-21-HV-4307
03.06.2002
21Å
1 930,50
20686442
Kommer inn med dobbel indikering.
PM01
1320-21-HV-4307
17.08.2005
21Å
5 428,40
20073238
Ventiler har pasing.
PM01
1320-21-HV-4320
18.05.2001
21Å
60 270,34
20229936
M: Olav B
PM01
1320-21-HV-4320
15.05.2002
21Å
2 268,00
20206052
Under ESD test ville ikke ventilen steng
PM01
1320-21-HV-4339
05.02.2002
21Å
92 422,91
20555043
Support må skimses.
PM01
1320-21-HV-4404
24.02.2005
21Å
687,53
20704570
PM01
1320-21-HV-4404
24.10.2005
21Å
0,00
20999445
Mangler PSD logikk på 3 ventiler.
PM01
1320-21-HV-4404
20.11.2007
21Å
13 620,50
22071541
Rust på positioner feste er rustet vekk
PM01
1320-21-HV-4404
04.05.2011
21Å
0,00
20704629
PM01
1320-21-HV-4407
24.10.2005
21Å
0,00
22071542
Rust på endebryter feste.
PM01
1320-21-HV-4407
04.05.2011
21Å
0,00
20080803
21-PE-0424, 21-HV-4420, lekkasje i
PM01
1320-21-HV-4420
03.12.2000
21Å
3 586,73
20116545
Ventil steames fri for is og reisoleres
PM01
1320-21-HV-4420
14.03.2001
21Å
11 824,03
20266181
ZL en på ESD ut av bunn vasketårn T420 f
PM01
1320-21-HV-4420
20.09.2002
21Å
3 024,00
20584979
Lekkasje måleblende bunn vasketårn i tra
PM01
1320-21-HV-4420
03.01.2005
21Å
10 519,76
20671136
Jobbpakke 13A23 overflatebehandling
PM01
1320-21-HV-4420
03.03.2006
21Å
1 823,50
20704582
PM01
1320-21-HV-4420
24.10.2005
21Å
0,00
21402100
Stenger seint v/ESD test (PM AO21186687)
PM01
1320-21-HV-4420
07.11.2009
21Å
0,00
22070200
Overflaterust på aktuator
PM01
1320-21-HV-4420
04.05.2011
21Å
0,00
20704576
PM01
1320-21-HV-4439
24.10.2005
21Å
0,00
20554175
21-HV-4465 mangler endesignal i stengt p
PM01
1320-21-HV-4465
19.07.2004
21Å
467,00
20704574
PM01
1320-21-HV-4465
24.10.2005
21Å
0,00
Offshoreteknologi
XI
Våren 2011
20624796
ESD ventil henger
PM01
1320-21-HV-4491
04.04.2005
21Å
1 673,00
20704585
PM01
1320-21-HV-4491
24.10.2005
21Å
0,00
20739812
21-HV-4491 ESD bunn Etan refluxbeholder
PM01
1320-21-HV-4491
09.01.2006
21Å
0,00
20651340
SAAS DU - MÅLERES. 4,8 % LEL, SKILT NR
PM01
1320-21-HV-4513
01.09.2006
21Å
53 134,74
20913384
Lekkasje i pakkboks 20% lel, målte under
PM01
1320-21-HV-4513
06.05.2007
21Å
0,00
20153211
Opptrykkningsventil 21-HV-4517
PM01
1320-21-HV-4517
17.08.2001
21Å
0,00
20292027
GF#21-HV-4517 har pasing
PM01
1320-21-HV-4517
06.01.2003
21Å
0,00
20649862
SAAS
PM01
1320-21-HV-4517
01.09.2006
21Å
26 499,63
20778221
Det lekker i flens til 21-HV-4517.Fikk h
PM01
1320-21-HV-4517
01.09.2006
21Å
1 455,06
20153215
PM01
1320-21-HV-4519
17.08.2001
21Å
0,00
22062609
Rust på bolter til aktuator.
PM01
1320-21-HV-4519
20.04.2011
21Å
0,00
20084748
21-hv-4613 stenger ikke som normalt
PM01
1320-21-HV-4613
11.12.2000
21Å
0,00
20120569
DU- MÅLEPUNKT 5013, UTBEDRE LEKKASJE.
PM01
1320-21-HV-4613
18.05.2001
21Å
158 810,00
20566457
Manglende tilbake melding på blowdown ve
PM01
1320-21-HV-4613
06.09.2004
21Å
0,00
20149472
Kapsling på 18"-PG-4610 må modifiseres
PM01
1320-21-HV-4617
19.07.2001
21Å
14 322,50
20153214
PM01
1320-21-HV-4617
17.08.2001
21Å
0,00
20153216
PM01
1320-21-HV-4619
17.08.2001
21Å
0,00
20268736
Ventil vil ikke stenge, henger mek
PM01
1320-21-HV-4619
16.10.2002
21Å
3 217,50
20704628
PM01
1320-21-HV-4619
24.10.2005
21Å
0,00
20970280
Kald expander bypass inn innløps ventil
PM01
1320-21-HV-4619
10.09.2007
21Å
2 443,50
21283700
Overflatebehandle aktuator.
PM01
1320-21-HV-4619
21.08.2009
21Å
7 897,74
20260565
GLIS REF AO 20377910
PM01
1320-21-HV-4701
14.11.2002
21Å
11 276,00
20377910
20260565- Sjekke koblinger i HIMA
PM01
1320-21-HV-4701
21.02.2003
21Å
18 939,00
20087943
Lekkasjer varm exp 420 Krever stopp varm
PM01
1320-21-HV-4801
18.12.2000
21Å
0,00
20441332
Solenoid mangler skrue (åpen)
PM01
1320-21-HV-4801
25.08.2003
21Å
2 730,00
20120567
Målepunktene er alle på P&ID 21-PE-421
PM01
1320-21-HV-4802
18.05.2001
21Å
47 266,19
20441333
Kabel inn til solenoid mangler isolasjon
PM01
1320-21-HV-4802
25.08.2003
21Å
0,00
20474006
Montere inn lavpunktsdren oppstrøms 21-h
PM01
1320-21-HV-5112
21.06.2004
21P
273 731,60
20496455
21-HV-5112 vil ikke åpne
PM01
1320-21-HV-5112
04.02.2004
21P
4 562,00
20713031
Knust glass på luft PI til 21-HV-5112, f
PM01
1320-21-HV-5112
11.11.2005
24P
233,00
20875523
¤*ESD Montere DB&B på ESD ventil
PM01
1320-21-HV-5112
01.09.2008
24P
76 196,37
21102540
ESD ventil må Merkes
PM01
1320-21-HV-5112
12.08.2008
21Å
2 680,00
21129127
Luftlekkasje i forskruning inn på aktuat
PM01
1320-21-HV-5112
19.10.2008
21Å
2 144,00
22060564
2013: Lekkasje inn i ventilhus, stor lek
PM01
1320-21-HV-5112
01.09.2013
21Å
0,00
20512723
Luftlekkasje i 21pv-4126 utløp V.kompr.
PM01
1320-21-PV-4126
16.08.2004
21Å
12 468,87
20694517
Korrosjon på plate til positioner
PM01
1320-21-PV-4126
23.09.2005
21Å
22 153,25
21519024
§ Ventil er ikke fail open
PM01
1320-21-PV-4126
18.08.2010
21Å
41 022,95
22093958
DU - 40% LEL - Lekker i pakkboks.
PM01
1320-21-PV-4126
13.05.2011
21Å
0,00
20121746
DU-5029 Lekkasje i pakkboksen til 21-PV-
PM01
1320-21-PV-4183
18.05.2001
21Å
0,00
20217053
21-PV-4183.
PM01
1320-21-PV-4183
18.03.2002
21Å
3 217,50
20407539
21-PV-4183 indikerer feil på PCDA
PM01
1320-21-PV-4183
19.05.2003
21Å
5 208,00
20431697
JR Stopp: 21-ZI-4183B ligger med brudd i
PM01
1320-21-PV-4183
16.09.2003
21Å
35 898,67
20493482
Kald J-T . ventil 21-pv-4183 åpner ikke
PM01
1320-21-PV-4183
16.08.2004
21Å
0,00
20610556
21-PV-4183 åpner ikke
PM01
1320-21-PV-4183
03.03.2005
21Å
0,00
20621258
Kald Joule Thompson T410 virker dårlig.
PM01
1320-21-PV-4183
01.09.2006
21Å
11 331,35
20765609
SAAS Pakkboks
PM01
1320-21-PV-4183
01.09.2006
21Å
153 418,58
20818184
21-PV-4183 trenger finjustering
PM01
1320-21-PV-4183
15.08.2006
21Å
0,00
20836045
Ødelagt isolasjon 21-PV-4183
PM01
1320-21-PV-4183
10.10.2006
21Å
3 055,61
22060607
Lekkasje i pakkboks. 21-PV-4183.
PM01
1320-21-PV-4183
20.04.2011
21Å
12 620,00
20109864
21PC4189 viser for lite. Må kalibreres
PM01
1320-21-PV-4189
27.02.2001
21Å
0,00
20121756
DU-6746 lekkasje i pakkboks
PM01
1320-21-PV-4189
18.05.2001
21Å
7 087,71
20366814
21-PV-4189 Ventilen ligger å vandrer.
PM01
1320-21-PV-4189
04.09.2003
21Å
3 664,00
DU - MÅLERES. 8,1 % LEL, SKILT N
Offshoreteknologi
XII
Våren 2011
20651170
DU - MÅLERES. 18 % LEL, SKILT NR5109. Le
PM01
1320-21-PV-4189
05.03.2001
21Å
0,00
20651171
SAAS
PM01
1320-21-PV-4189
01.09.2006
21Å
64 265,31
20765611
Pakkboks
PM01
1320-21-PV-4189
05.03.2001
21Å
0,00
20109948
& oppfølging/garantiarbeid/test Mokveld
PM01
1320-21-PV-4196
20.08.2001
21Å
131 573,26
20204615
21-PC-4196 ligger inne med alarm
PM01
1320-21-PV-4196
11.02.2002
21Å
0,00
20209718
21 PV 4196 åpner ikke.
PM01
1320-21-PV-4196
20.02.2002
21Å
0,00
20210174
Silinoid trekker ikke
PM01
1320-21-PV-4196
21.02.2002
21Å
3 217,50
20244748
Liten "pasing" i 21 -pv-4196. Har forsø
PM01
1320-21-PV-4196
01.07.2002
21Å
0,00
20273277
PM01
1320-21-PV-4196
11.02.2003
21Å
9 072,00
20285439
JO 21-PC-4196 virker ikke. ( etanreflux
PM01
1320-21-PV-4196
06.12.2002
21Å
3 217,50
20292609
GF#Passing i 21-PV-4196.
PM01
1320-21-PV-4196
03.01.2003
21Å
0,00
20378119
RH: 20273277- På alarmlisten i PCDA ligg
PM01
1320-21-PV-4196
16.08.2004
21Å
3 502,50
20650414
Pasing i 21-PV-4196, blokket,trykkavlast
PM01
1320-21-PV-4196
09.06.2005
21Å
0,00
20137489
Rep. luftlekkasje 21-pv-4199
PM01
1320-21-PV-4199
05.06.2001
21Å
5 205,30
20182615
Luft lekkasje pv -4199
PM01
1320-21-PV-4199
29.11.2001
21Å
0,00
20228567
21-PV-4199 har luftlekasje på inst. luft
PM01
1320-21-PV-4199
03.05.2002
21Å
0,00
20238342
Ventilen vil ikke åpne
PM01
1320-21-PV-4199
03.06.2002
21Å
2 530,00
20247722
21-PV-4199 Har Inst luftlekasje på regul
PM01
1320-21-PV-4199
17.07.2002
21Å
9 446,16
20260526
Luftlekkasje i rele` 21- PV- 4199
PM01
1320-21-PV-4199
06.09.2002
21Å
7 516,88
20282417
Lekker i trykkregulator
PM01
1320-21-PV-4199
28.11.2002
21Å
8 385,04
20884950
PSVèn på luftanken til 21-PV-4199 er mer
PM01
1320-21-PV-4199
08.02.2007
21Å
0,00
20892152
Rep. luftlekkasje i blokk til 21-PV-4199
PM01
1320-21-PV-4199
28.02.2007
21Å
7 936,16
20117204
21-PV-4226. Ventil vandrer.
PM01
1320-21-PV-4226
20.03.2001
21Å
1 670,04
20131198
21-PV-4226 HAR STOR LUFTLEKKASJE.
PM01
1320-21-PV-4226
18.05.2001
21Å
2 030,00
20166753
Luftlekasje på tripprelee, på 21-PV-4226
PM01
1320-21-PV-4226
06.09.2002
21Å
4 468,78
20204110
Lekkasje i instrument
PM01
1320-21-PV-4226
14.02.2002
21Å
0,00
20254288
Luftregulatoren på ventilen lekker
PM01
1320-21-PV-4226
06.09.2002
21Å
1 008,00
20424398
LS Instr.m.luft lekkasje på 21-PV-4226
PM01
1320-21-PV-4226
16.09.2003
21Å
1 488,00
20464754
Lekkasje i membran på luft regulator på
PM01
1320-21-PV-4226
12.11.2003
21Å
840,00
20573936
Gasslekkasje i bunn av ventil 21-PV-4226
PM01
1320-21-PV-4226
01.02.2005
21Å
5 119,16
20774351
Feilsøke på 21-PV-4226, ventilen begynte
PM01
1320-21-PV-4226
03.04.2006
21Å
21 655,13
20785125
SAAS Det lekker i pakkboks 21-PV-4226. F
PM01
1320-21-PV-4226
01.09.2006
21Å
112 149,13
21185639
§ Manometer ødelagt
PM01
1320-21-PV-4226
18.08.2010
21Å
6 231,92
21519025
Ventil er ikke fail open
PM01
1320-21-PV-4226
18.08.2010
21Å
9 060,00
20127451
DU-5047 Pakkbokslekkasje antisurgeventil
PM01
1320-21-PV-4283
29.05.2001
21Å
10 255,16
20233854
DUSA - MÅLERES. 25 % GAS, SKILT NR. 505
PM01
1320-21-PV-4283
05.09.2002
21Å
20 854,35
20404399
SAAS DU - MÅLERES. 30%LEL, SKILT NR 5714
PM01
1320-21-PV-4283
16.08.2004
21Å
91 052,93
20748375
jr Kald JT 420 klarer ikke holde gitt po
PM01
1320-21-PV-4283
01.10.2006
21Å
41 919,93
21773290
Ventilen åpner ikke
PM01
1320-21-PV-4283
25.11.2010
21Å
10 786,99
20368257
21-PV-4289 regulerer ikke
PM01
1320-21-PV-4289
23.01.2003
21Å
1 680,00
20940099
DU - MÅLERES 25 % LEL, SKILT NR 6592
PM01
1320-21-PV-4289
05.11.2007
20292610
GF#Passing i 21-PV-4296.
PM01
1320-21-PV-4296
03.01.2003
21Å
0,00
20366821
Flytting av kabelgater ved 21-PV-4296
PM01
1320-21-PV-4296
20.02.2003
21Å
2 632,09
20185421
Snu ratt på 21-PV-4299.
PM01
1320-21-PV-4299
17.12.2001
21Å
5 148,00
20083779
Demontere ventil for rengjøring
PM01
1320-21-PV-4375
04.12.2000
21Å
26 881,86
20242066
GF# HK Kontrollere konfigurering.
PM01
1320-21-PV-4375
18.06.2002
21Å
3 570,00
20464541
SAAS Passing i regulerings ventil.
PM01
1320-21-PV-4375
16.08.2004
21Å
100 438,51
20184923
Feil på ventil? 21-pv-4711 sealg.VT-exp
PM01
1320-21-PV-4711
11.12.2001
21Å
0,00
20233875
DU - MÅLERES. 5 % LEL, SKILT NR. 5706
PM01
1320-21-PV-4711
06.06.2002
21Å
20 066,65
20242140
PM01
1320-21-PV-4783
13.06.2002
21Å
12 478,69
20243282
Overhale/bytte 21-PV-4783. Ventilen regu
PM01
1320-21-PV-4783
25.06.2002
21Å
0,00
20245217
Montere midlertidig 21PT4800
PM01
1320-21-PV-4783
27.09.2002
21Å
8 602,23
DU - MÅLERES. 18 % LEL, SKI
Offshoreteknologi
XIII
2 250,08
Våren 2011
20284723
21-PV4783 lekker til fri luft
PM01
1320-21-PV-4783
09.12.2002
21Å
1 716,00
20377776
KBA-20242140- Kalibrer ventil.
PM01
1320-21-PV-4783
03.10.2005
21Å
16 537,82
20693237
KBA Tetningsgass ventil fungerer dårlig.
PM01
1320-21-PV-4811
03.10.2005
21Å
0,00
20231106
Noe rart med ventil. Skiftet før oss måt
PM01
1320-21-PV-4883
10.05.2002
21Å
0,00
20243110
PM01
1320-21-PV-4883
25.11.2002
21Å
26 120,14
20377779
20243110- KIK Gasslekasje på reg. vent.
PM01
1320-21-PV-4883
13.02.2003
21Å
0,00
20625226
21-PV-4883, sealgass til kald exp. og ko
PM01
1320-21-PV-4883
01.09.2005
21Å
0,00
21017644
¤*Ventilen lekker ut blindplugg
PM01
1320-21-PV-4911
13.09.2008
21Å
2 298,00
20080218
21-PV-4961 regulerer ikke.
PM01
1320-21-PV-4961
17.11.2000
21Å
0,00
20081566
21-PCV-4961algass til kald exp T-420
PM01
1320-21-PV-4961
21.11.2000
21Å
1 538,59
20088502
Trykkreg.problemer på sealgass kald eksp
PM01
1320-21-PV-4961
20.12.2000
21Å
0,00
20172575
21-PV-4961 svinger "ustanselig".
PM01
1320-21-PV-4961
17.10.2001
21Å
0,00
20233855
DUM - MÅLERES 04 % GAS, SKILT NR. 5737
PM01
1320-21-PV-4961
06.09.2002
21Å
5 737,74
20373063
MT 21-pv-4961(kald ekspander 420) er ust
PM01
1320-21-PV-4961
24.01.2003
21Å
3 570,00
20540701
PV regulerer ikke som den skal
PM01
1320-21-PV-4961
01.09.2005
21Å
0,00
20439866
"Interlocknøkkel 21 LX 4277 som vi tren
PM01
1320-21-QSV-4177
16.09.2003
21Å
0,00
20412104
MEK Montere drainpunkt 21-QSV-4280
PM01
1320-21-QSV-4280
22.09.2003
21Å
149 965,65
20092454
21-QSV-4313 PDI over strainer må skiftes
PM01
1320-21-QSV-4313
19.02.2001
21Å
0,00
20092888
21-QSV-4313 Strainer er tett
PM01
1320-21-QSV-4313
23.01.2001
21Å
42 180,72
20097903
Lekkasje i flens ved QSV-løp
PM01
1320-21-QSV-4313
23.01.2001
21Å
0,00
20106380
Ising ved Qsv løp ut av vasketårn
PM01
1320-21-QSV-4313
28.02.2001
21Å
136 733,77
20134260
QSV-filter fjernes 21-qsv-4313/4314-410
PM01
1320-21-QSV-4313
28.05.2001
21Å
25 246,12
20182645
Flenge i ledn.isolasjon på 21-QSV-4313.
PM01
1320-21-QSV-4313
29.11.2001
21Å
141,35
20262193
Bore drenshull i bunn av indikatordeksel
PM01
1320-21-QSV-4313
17.09.2002
21Å
1 512,00
20534894
Ventilen stenger ikke skikkelig.
PM01
1320-21-QSV-4313
01.11.2004
21Å
2 579,95
20716470
21-QSV-4313 stenger ikkje heilt.
PM01
1320-21-QSV-4313
03.11.2005
21Å
0,00
20118088
21-QSV-4314 lekker i tubing til PD målin
PM01
1320-21-QSV-4314
21.03.2001
21Å
1 218,00
20534893
PM01
1320-21-QSV-4314
01.11.2004
21Å
310,51
20716471
21-QSV-4314 stenger ikkje heilt.
PM01
1320-21-QSV-4314
23.11.2005
21Å
0,00
20920070
Ventil stenger ikke helt.
PM01
1320-21-QSV-4314
25.06.2007
21Å
0,00
20565566
Problemer med å få resatt HIPPS
PM01
1320-21-QSV-4373
06.09.2004
21Å
4 560,00
20773133
MEK Lekkasje i damp-QSV, fører til istap
PM01
1320-21-QSV-4374
14.03.2006
21Å
10 930,89
20807190
bl,,Glipe mellom rør og grating på 410.
PM01
1320-21-QSV-4374
18.07.2006
21Å
8 730,32
21252321
Visuell inspeksjon innvendig
PM01
1320-21-QSV-4374
18.06.2009
21Å
0,00
20091960
21-QSV-4413 tett filter
PM01
1320-21-QSV-4413
01.02.2001
21Å
0,00
20092456
21-QSV-4413 PDI over strainer må skiftes
PM01
1320-21-QSV-4413
19.02.2001
21Å
0,00
20108784
Gasslekkasje i impuls rør til PD-måling
PM01
1320-21-QSV-4413
21.02.2001
21Å
3 294,04
20134261
QSV-filtere fjernes 21-qsv-4413/4414-420
PM01
1320-21-QSV-4413
28.05.2001
21Å
14 630,91
20141384
PM01
1320-21-QSV-4413
14.06.2001
21Å
0,00
20151483
Defekt fittings
PM01
1320-21-QSV-4413
06.08.2001
21Å
1 218,01
20152096
Fjerne QSV filtre 420 21-qsv-4413,14
PM01
1320-21-QSV-4413
07.08.2001
21Å
15 208,45
20292840
GF#Montering av manometer for PD måling.
PM01
1320-21-QSV-4413
13.01.2003
21Å
12 992,68
20534888
Ventil stenger ikke ved HIPPS når den st
PM01
1320-21-QSV-4413
01.11.2004
21Å
9 106,50
20889769
Diffus lekkasje under isolasjon, eventue
PM01
1320-21-QSV-4413
28.02.2007
21Å
39 889,24
20116796
Gasslekasje på tubing til PD transmitter
PM01
1320-21-QSV-4414
19.03.2001
21Å
1 918,04
20381569
LS Manometer defekt
PM01
1320-21-QSV-4414
12.02.2003
21Å
1 470,00
20534895
PM01
1320-21-QSV-4414
01.12.2004
21Å
5 754,71
20561475
Ventilen er åpen, men viser stengt.
PM01
1320-21-QSV-4414
01.09.2004
21Å
4 203,00
20553435
J.O.H HIPPS ventil åpner ikke.
PM01
1320-21-QSV-4473
20.07.2004
21Å
1 868,00
20561474
Får ikke reset QSV ventilen.
PM01
1320-21-QSV-4474
01.09.2004
21Å
1 401,00
20135918
Fakkelventil 22-hv-001 A-komp.åpner ikke
PM01
1320-22-HV-0001
14.06.2001
22H
0,00
20566499
M : Ligger med alarm, får ikke kjøre fak
PM01
1320-22-HV-0001
24.09.2004
22H
1 823,00
Offshoreteknologi
XIV
Våren 2011
20975737
+Under nedlastning av software åpnet ikk
PM01
1320-22-HV-0003
18.09.2007
22H
12 339,00
20243001
GF#ABB-Installere Aker Klyde vent Stans
PM01
1320-22-HV-0004
04.03.2003
22H
162 561,05
20458457
MEK : Sjekk / mod av aktuator
PM01
1320-22-HV-0004
29.01.2004
22H
75 048,00
20773611
Lekkasje test av bleed på utløpsventil
PM01
1320-22-HV-0004
19.04.2006
22H
0,00
22030610
Ventilen bruker 10 sek for mye ved test.
PM01
1320-22-HV-0004
27.03.2011
22H
0,00
20024218
AO:106421 - P.G.A- PASING I VENTILENS KU
PM01
1320-22-HV-0005
18.09.2002
22H
6 694 731,74
20243302
ABB-Installere Aker Klyde vent Stans Aug
PM01
1320-22-HV-0005
06.09.2002
22H
94 335,88
20485406
MEK: Sjekke/Mod Akerklydeventil /aktuat
PM01
1320-22-HV-0005
01.04.2004
22H
13 042,58
20486874
Ventil går tregt/hakkete
PM01
1320-22-HV-0005
15.01.2004
22H
0,00
20501874
aker klyde ventil på salgsgass b må modi
PM01
1320-22-HV-0005
01.04.2004
22H
11 561,00
20502763
Problemer med å kjøre ventil.
PM01
1320-22-HV-0005
27.02.2004
22H
6 538,00
20773612
OB Lekkasje test av bleed på utløpsventi
PM01
1320-22-HV-0005
03.05.2006
22H
0,00
20968444
Posisjonsviser ute i felt er defekt.
PM01
1320-22-HV-0005
04.09.2007
22H
0,00
20216299
Stagbolter på actuator er korroderte.Det
PM01
1320-22-HV-0006
22.04.2002
22H
0,00
20243303
GF#ABB-stallere Aker Klyde vent Stans Au
PM01
1320-22-HV-0006
04.03.2003
22H
129 058,06
20455099
MEK: løyse toplokket på aktuatoren til a
PM01
1320-22-HV-0006
16.10.2003
22H
14 556,24
20485407
Sjekke/Mod Akerklydeventil /aktuator
PM01
1320-22-HV-0006
10.02.2004
22H
27 763,50
20596931
Gjengene til endestopper er deffekte og
PM01
1320-22-HV-0006
15.12.2004
22H
38 586,72
20601785
Modifisering av låsebolter til aktuator.
PM01
1320-22-HV-0006
01.04.2005
22H
3 141,75
20773613
OB Lekkasje test av bleed på utløpsventi
PM01
1320-22-HV-0006
18.05.2006
22H
0,00
21005961
Fakkelventien åpner ikke alltid
PM01
1320-22-HV-0006
24.05.2008
22H
0,00
21579455
Får alarmer på ut og innløpsventiler
PM01
1320-22-HV-0006
19.06.2010
22H
0,00
20216322
Rustne bolter på aktuator
PM01
1320-22-HV-0054
21.05.2002
22H
3 655,50
20242916
GF# ABB-Inst Aker Klyde vent Stans Aug
PM01
1320-22-HV-0054
04.03.2003
22H
200 012,08
20245137
Ventil treg / vil ikke gå.Innløpsventil
PM01
1320-22-HV-0054
02.08.2002
22H
7 941,00
20871963
ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-22-H
PM01
1320-22-HV-0054
20.04.2010
22H
27 481,54
21088172
Overhale AkerKlyde ventil 22-HV-0054
PM01
1320-22-HV-0054
06.07.2008
22H
42 447,25
21172522
Vurdere utskiftning av Aker klyde inn/ut
PM01
1320-22-HV-0054
18.08.2010
22H
0,00
21980557
Får ikke trykkavlastet ventil hus.
PM01
1320-22-HV-0054
22.01.2011
22H
46 379,62
20242917
PM01
1320-22-HV-0055
04.03.2003
22H
162 279,94
20050716
Innl.ventil,Salgass C har dbl-indikering
PM01
1320-22-HV-0056
25.04.2000
22
20242918
PM01
1320-22-HV-0056
04.03.2003
22H
171 192,17
20118693
feil indikering av ventilstilling. På PC
PM01
1320-22-HV-0410
10.05.2001
22H
4 063,83
20202678
Dobbelindikering på ventil
PM01
1320-22-HV-0410
01.02.2002
22H
2 803,67
20557024
får ikke åpentsignal på innløpsventil. e
PM01
1320-22-HV-0410
06.08.2004
22H
1 401,00
20875266
§ Disp. **ESD Montere DB<(>&<)>B på ESD
PM01
1320-22-HV-0410
18.08.2010
22H
1 190 562,05
20053821
Fakk.vent til Booster A- 22HS0411 mister
PM01
1320-22-HV-0411
15.05.2000
22
0,00
20060944
Mister tilbakemelding på ventil
PM01
1320-22-HV-0411
24.07.2000
22
497,00
20212739
RH 22-ZL-0411 viser feil,
PM01
1320-22-HV-0411
12.03.2002
22H
20216359
RH feil tilbakemelding på fakkelvent.
PM01
1320-22-HV-0411
14.03.2002
22H
1 501,50
20765178
Sprekk i topplokk på ventil 22-LD-7582.
PM01
1320-22-HV-0411
10.05.2006
22H
12 222,45
20045900
Utløpsventil booster A stengte pga feil
PM01
1320-22-HV-0412
21.03.2000
22
20555465
Endebryter på utløp 102A bør skiftes
PM01
1320-22-HV-0412
30.07.2004
22H
0,00
20875268
PM01
1320-22-HV-0412
24.05.2008
22H
185 645,69
20875269
§ Disp.** ESD Montere DB&B på ESD ventil
PM01
1320-22-HV-0420
18.08.2010
22H
672 519,73
20367703
R.H Feil med 22-ZL-0421(fakkelventil)
PM01
1320-22-HV-0421
09.01.2003
22H
4 258,76
20875270
PM01
1320-22-HV-0422
15.04.2008
22H
182 863,62
20875271
§ Disp.** ESD Montere DB<(>&<)>B på ESD
PM01
1320-22-HV-0430
18.08.2010
22H
1 002 354,53
21285421
Lage utkapp i bjelke under innløpsventil
PM01
1320-22-HV-0430
03.08.2009
22H
58 930,26
21569267
Lekkasje gjennom ventil
PM01
1320-22-HV-0430
01.07.2010
22H
0,00
20190151
PI/USER error på MAS
PM01
1320-22-HV-0432
07.01.2002
22H
6 090,00
20741237
MEK Gasslekk. i deling på ventil utløp f
PM01
1320-22-HV-0432
06.01.2006
22H
180 194,70
Offshoreteknologi
XV
17 392,14
3 217,50
8 432,11
Våren 2011
20875272
PM01
1320-22-HV-0432
24.05.2008
22H
91 555,57
21060258
Det er pasing i ESD ventil Booster utløp
PM01
1320-22-HV-0432
09.05.2008
22H
28 776,55
21509036
?Sept: DU - 5% LEL lekkasje i tubing fra
PM01
1320-22-HV-0432
17.01.2011
22H
4 837,50
21569268
DU: +Lekkasje gjennom ventil.
PM01
1320-22-HV-0432
17.01.2011
22H
0,00
20244513
Ved ESD-test, beveget ikke ventilen seg.
PM01
1320-22-HV-0450
22.08.2002
22H
1 512,00
20481194
ESD ventil treg (blør av luft ,men ingen
PM01
1320-22-HV-0450
28.01.2004
22H
4 276,23
20871851
§ Disp.** SVEIS Montere DB<(>&<)>B på ES
PM01
1320-22-HV-0450
18.08.2010
22H
186 066,63
21168515
§ Disp. Ventil stenger ikke på vandretes
PM01
1320-22-HV-0450
18.08.2010
22H
46 644,22
22071431
For lang lukketid v/ ESD-test.
PM01
1320-22-HV-0450
06.05.2011
22H
0,00
20746490
Endesignalet på 22-HV-0453 viser ikke åp
PM01
1320-22-HV-0453
19.04.2006
22H
2 618,00
21055132
Får ikke operere bypasventil 22PC0540
PM01
1320-22-HV-0453
26.03.2008
22H
804,00
21170868
Får ikke åpent signal
PM01
1320-22-HV-0453
05.01.2009
22H
2 139,00
20101654
22-HV-2009 lot seg ikke operere
PM01
1320-22-HV-2009
05.02.2001
22Å
0,00
20401117
SAAS Pasing i ventil
PM01
1320-22-HV-2009
16.08.2004
22Å
89 568,92
20692112
Mangler kapsling før 22-hv-2009.Dette er
PM01
1320-22-HV-2009
03.09.2005
22Å
11 223,19
20709623
øj Midlertidig lufttilførsel må bygges o
PM01
1320-22-HV-2009
14.03.2006
22Å
3 907,50
20837879
BL,,Diffus lekkasje i flens oppstrøms HV
PM01
1320-22-HV-2009
11.10.2006
22Å
6 547,74
20083120
Skadet instrumentrør
PM01
1320-22-HV-2021
30.11.2000
22Å
6 455,19
20584081
BL Support over ventil må sjekkes
PM01
1320-22-HV-2021
01.08.2005
22Å
0,00
20705753
22-HV-2021 korrosjon
PM01
1320-22-HV-2021
29.05.2006
22Å
0,00
20875260
MEK ESD Montere DB&B på ESD ventil 1320-
PM01
1320-22-HV-2101
12.06.2007
22Å
48 170,92
20261668
PM01
1320-22-HV-2120
02.08.2004
22Å
0,00
20402888
22-HV-2120 - Ventil står med magnet.
PM01
1320-22-HV-2120
22.04.2003
22Å
4 410,00
20412834
Utløpsventil 22-HV-2120
PM01
1320-22-HV-2120
23.05.2003
22Å
8 195,00
20875261
PM01
1320-22-HV-2120
12.06.2007
22Å
45 280,99
20975815
uløpsventil på O.H.A opner ikke
PM01
1320-22-HV-2120
21.09.2007
22Å
2 172,00
20234787
GLIS REF AO 20382803 DUM - MÅLERES. 18
PM01
1320-22-HV-2126
02.12.2002
22Å
0,00
20238771
DUM - MÅLERES. 06% LEL, SKILT NR.5716
PM01
1320-22-HV-2126
02.12.2002
22Å
0,00
20382803
SAAS 20234787- DUM - MÅLERES. 18 % LEL,
PM01
1320-22-HV-2126
16.08.2004
22Å
51 165,60
20805748
PM01
1320-22-HV-2131
01.09.2006
22Å
84 394,08
21559909
Godt rustet ventil og aktuator.
PM01
1320-22-HV-2146
17.06.2010
22Å
15 929,34
20267467
GF# Kapsling må forandres
PM01
1320-22-HV-2152
11.10.2002
22Å
7 893,61
20693658
Ventilen bruker for lang tid på å stenge
PM01
1320-22-HV-2153
10.10.2005
22Å
0,00
20704183
Dårlig overflatebehandling 22-HV-2156, R
PM01
1320-22-HV-2156
29.05.2006
22Å
0,00
20686401
Feil montert solenoid.
PM01
1320-22-HV-2157
08.08.2005
22Å
0,00
20693657
Ventilen bruker for lang tid på å stenge
PM01
1320-22-HV-2157
08.08.2005
22Å
0,00
20704347
Dårlig overflate behandling på 22HV2157.
PM01
1320-22-HV-2157
24.10.2005
22Å
0,00
20671835
BL Korrosjon på rør ved flens
PM01
1320-22-HV-2175
08.03.2006
22Å
23 064,47
20805752
PM01
1320-22-HV-2175
01.09.2006
22Å
51 585,86
20445246
NET 1 lekkasje 22-LD-6005 12 % LEL må av
PM01
1320-22-HV-2201
15.09.2003
22Å
0,00
20875262
PM01
1320-22-HV-2201
06.06.2007
22Å
37 547,63
20273579
PM01
1320-22-HV-2220
11.02.2003
22Å
3 780,00
20378120
R :Feil på startsekvens på O.H.maskinene
PM01
1320-22-HV-2220
01.04.2005
22Å
17 045,50
20875263
PM01
1320-22-HV-2220
06.06.2007
22Å
26 931,59
20805753
PM01
1320-22-HV-2231
01.09.2006
22Å
101 065,69
22079756
Utskifting av gammel type DB&B til ny ty
PM01
1320-22-HV-2231
04.03.2011
22Å
0,00
21559911
Godt rustet ventil og aktuator.
PM01
1320-22-HV-2246
17.06.2010
22Å
19 420,34
20834485
Kapsling rundt spindel må repareres.
PM01
1320-22-HV-2253
13.11.2006
22Å
2 764,60
21340571
Stenger seint v/ESD test (PM AO21186604)
PM01
1320-22-HV-2253
07.11.2009
22Å
39 957,60
20111813
22-hv-2256 lekker igjennom (skilt 4156)
PM01
1320-22-HV-2256
07.05.2001
22Å
66 502,81
20704184
Dårlig overflatebehandling 22-HV-2256, r
PM01
1320-22-HV-2256
24.10.2005
22Å
0,00
20148886
Lekkasje i instr.luft.
PM01
1320-22-HV-2257
01.08.2001
22Å
0,00
Offshoreteknologi
XVI
Våren 2011
20704186
Dårlig overflate behandling på 22HV2257.
PM01
1320-22-HV-2257
18.10.2005
22Å
20789849
Ventil får ikke rett tilbakemelding for
PM01
1320-22-HV-2257
15.05.2006
22Å
0,00
21083665
Ligger med dobbelindikering
PM01
1320-22-HV-2257
13.09.2008
22Å
3 853,00
20082705
problemer med å åpne ventil
PM01
1320-22-HV-2275
04.12.2000
22Å
7 455,00
20134863
PM01
1320-22-HV-2275
02.08.2004
22Å
0,00
20375102
MT SAAS 20134863- ** 22-HV-2275 lekker
PM01
1320-22-HV-2275
16.08.2004
22Å
-10 929,68
20704185
Dårlig overflate behandling på 22-HV-227
PM01
1320-22-HV-2275
24.10.2005
22Å
0,00
20805857
PM01
1320-22-HV-2275
01.09.2006
22Å
38 628,77
21214336
Rustangrep på heile ventilen.
PM01
1320-22-HV-2275
03.04.2009
22Å
29 851,91
20547146
T = Legge inn stengt signal på ventil
PM01
1320-22-HV-5309
02.07.2004
22Å
0,00
22069177
Genererer ikke alarm i historie loggen
PM01
1320-22-HV-5309
06.04.2011
22Å
8 115,00
20797282
ESD ventil vil ikke gå i stengt.Dette bl
PM01
1320-22-HV-5336
29.05.2006
22Å
1 042,00
20817911
EXTRA06 SAAS Ventil stenger ikke ved tes
PM01
1320-22-HV-5336
01.09.2006
22Å
288 160,87
20871847
PM01
1320-22-HV-5357
18.08.2010
22H
113 080,90
20871846
PM01
1320-22-HV-5360
18.08.2010
22H
111 645,28
20871845
PM01
1320-22-HV-5368
18.08.2010
22H
145 057,61
20908986
ESD ventil stenger ikke
PM01
1320-22-HV-5506
27.03.2007
22Å
10 317,00
20871849
PM01
1320-22-HV-5514
11.09.2007
22Å
27 970,16
21117467
Forberedelse til ESD-test 12/9.
PM01
1320-22-HV-5514
31.08.2008
22Å
6 375,00
21040117
Rust på rør oppstraums 22-HV-5515 på lin
PM01
1320-22-HV-5515
18.03.2008
22Å
50 862,50
20662853
Blokkventil 22-LD-6250, Lekker i blindpl
PM01
1320-22-HV-5557
02.06.2005
22Å
0,00
20688782
Bryter for Steng/Test/Reset er montert p
PM01
1320-22-HV-5557
15.09.2005
22Å
2 868,00
20693144
KEP Laste ny logikk på utløpsventil
PM01
1320-22-HV-5557
01.08.2006
22Å
0,00
20871848
¤*Aibel 01:ESD Montere DB&B på ESD venti
PM01
1320-22-HV-5557
13.09.2008
22Å
70 659,85
21311343
22-HV-5557 åpningstid
PM01
1320-22-HV-5557
11.10.2009
22Å
5 425,00
21001242
22HS5577 mangler 22-KA-231 som betingels
PM01
1320-22-HV-5577
22.12.2007
22Å
1 368,00
21521715
Disp. Spotsjekk av trekkemoment på flens
PM01
1320-22-HV-5578
18.08.2010
22Å
36 730,65
22081748
22-HS-5578 er linket til feil PCDA bilde
PM01
1320-22-HV-5578
16.05.2011
22Å
0,00
20291845
AO avsluttes, har laget MOD forslag M1 /
PM01
1320-22-PV-0004
01.08.2010
22H
531,00
20848732
bl,,Rustskade på Instrumenstlufttank
PM01
1320-22-PV-0004
24.10.2006
22H
9 603,35
20133843
Luftreg.for 22-PV-0004B lekker i deling
PM01
1320-22-PV-0004B
11.05.2001
22H
1 624,00
20157934
DUSA ventil lekker i pakkboks, 0,7 %GAS.
PM01
1320-22-PV-0004B
27.08.2002
22H
6 340,00
20259499
Lekkasje i instrum.luft. regulator.
PM01
1320-22-PV-0004B
27.08.2002
22H
16 836,00
20274013
Lekker i pakkboks, har ettertrekt. denn
PM01
1320-22-PV-0004B
24.10.2002
22H
7 293,00
20291068
Avvik måleverdi, går hakkete
PM01
1320-22-PV-0004B
18.12.2002
22H
6 435,00
20511702
SAAS DU04 - MÅLERES. 100% LEL, SKILT NR
PM01
1320-22-PV-0004B
16.08.2004
22H
16 640,45
20643123
DU - MÅLERES. 10 % GASS, SKILT NR 6095.
PM01
1320-22-PV-0004B
20.04.2005
22H
0,00
20653670
+SAAS DU - MÅLERES. 70 % LEL, SKILT NR58
PM01
1320-22-PV-0004B
02.06.2005
22H
5 706,71
20760149
BL,,Ventilen lekker i pakkboksen. Dette
PM01
1320-22-PV-0004B
08.05.2006
22H
20 040,40
20815522
Tilbakemelder til 1320-22-pv-0004b er ut
PM01
1320-22-PV-0004B
18.07.2006
22H
0,00
20918270
DU - MÅLERES.95 % LEL, SKILT NR 6463
PM01
1320-22-PV-0004B
15.05.2007
20411579
STANS: Defekte manometer for ventilstyri
PM01
1320-22-PV-0005
16.08.2004
22H
0,00
20066910
Filterregulator lekker i deling
PM01
1320-22-PV-0540
14.09.2000
22H
9 114,00
20256710
styreluftventil på 22pc0540 lekker
PM01
1320-22-PV-0540
22.08.2002
22H
3 780,00
20282169
Styreluftventil på22-pc-0540 lekker.
PM01
1320-22-PV-0540
21.11.2002
22H
3 906,00
20405264
Luftlekkasje i tripprele på 22-PV-0540
PM01
1320-22-PV-0540
02.05.2003
22H
3 150,00
20613655
Lekkasje på instrument luft til 22-PV-05
PM01
1320-22-PV-0540
31.01.2005
22H
478,00
20851509
Instrumentluft lekkasje på 22-PV-0540
PM01
1320-22-PV-0540
20.11.2006
22H
10 420,00
21133652
Lekkasje på instr.luft til 22-PV-0540
PM01
1320-22-PV-0540
03.11.2008
22H
17 354,29
20386280
SM tettningen lekker. 010404 tetning o
PM01
1320-22-PV-0753
01.04.2004
22H
1 868,00
20921414
Smo trykket jager hurtig opp og ned
PM01
1320-22-PV-0819
26.04.2007
22H
4 072,50
21004497
Trykket begynner å jage ved pumpeskifte
PM01
1320-22-PV-0819
16.12.2007
22H
0,00
Offshoreteknologi
XVII
0,00
0,00
Våren 2011
20766383
Ventilen siger på 100%.
PM01
1320-22-PV-2015
10.04.2006
22Å
2 225,54
20955074
lage logikk for ventilen
PM01
1320-22-PV-2015
29.07.2007
22Å
2 224,50
21182646
MAI: Oljelekkasje på TTV ventil
PM01
1320-22-PV-2351
13.05.2009
22Å
9 968,00
21066505
*TTV lekker trolig olje internt
PM01
1320-22-PV-2451
13.09.2008
22Å
39 834,95
20797287
Får ikke rett tilbakemelding inne på pan
PM01
1320-22-PV-2805
06.06.2006
22Å
0,00
20605113
Lufttilførsel hippsventiler flyttes fra
PM01
1320-22-QSV-0864A
13.01.2005
22H
74 021,93
20605114
PM01
1320-22-QSV-0874A
02.05.2005
22H
58 835,31
20605112
PM01
1320-22-QSV-0884A
01.05.2005
22H
77 839,85
20211012
22-qsv-2191
PM01
1320-22-QSV-2191
13.03.2002
22Å
3 217,50
21479219
Overhale ventil.
PM01
1320-22-QSV-2191
25.02.2010
22Å
263 934,17
20188440
Ikke synlig indikator
PM01
1320-22-QSV-2237
04.01.2002
22Å
0,00
20402370
DU - MÅLERES. 05 % LEL, SKILT NR 6151
PM01
1320-22-QSV-2237
15.09.2003
22Å
1 235,96
20414844
ø 22-QSV-2237 Luftlekkasje
PM01
1320-22-QSV-2237
16.09.2003
22Å
2 173,78
20238227
Kanalfeil ESD
PM01
1320-22-QSV-2291
10.06.2002
22Å
1 501,50
20920066
Unødvendig alarm på Åsgard panel
PM01
1320-22-QSV-2804
04.12.2006
22Å
0,00
21487906
Stengetid er for lang (2 min)
PM01
1320-22-QSV-5669
15.02.2010
22Å
12 987,00
20091521
Pakkboks lekker
PM01
1320-23-HV-2015
16.05.2001
23H
470 411,60
20127101
Lage beskyttelsehylse over stem
PM01
1320-23-HV-2015
08.10.2001
23H
12 607,56
20193433
PM01
1320-23-HV-2015
02.08.2004
23H
523 689,00
20375743
Mek 20193433- Skifte stem og gear på ven
PM01
1320-23-HV-2015
16.08.2004
23H
525 524,45
20728089
Overflate behandling av rotork-ventil.
PM01
1320-23-HV-2015
27.12.2006
23H
0,00
20755470
Testkjøring av utløpsventiler 23-HV-2015
PM01
1320-23-HV-2015
17.02.2006
23H
1 836,50
20763554
VETCO 4 DU - MÅLERES. 100 % LEL, SKILT
PM01
1320-23-HV-2015
01.09.2006
23H
61 563,41
20911945
DU - MÅLERES. 50 % LEL, Mrk. med gult sk
PM01
1320-23-HV-2015
16.04.2007
21402786
Funksjonstest av 23-HV-2015
PM01
1320-23-HV-2015
26.11.2009
23H
0,00
20127182
Lage beskyttelse på stem
PM01
1320-23-HV-2026
08.10.2001
23H
4 088,05
20728090
Overflate behandling av rotork-ventil.
PM01
1320-23-HV-2026
12.06.2006
23H
0,00
21224749
DU 6649, 5 LEL i pakkboks
PM01
1320-23-HV-2026
20.04.2009
23H
0,00
21224750
DU 6649, 5 LEL i pakkboks
PM01
1320-23-HV-2026
27.04.2009
23H
2 180,50
20233971
Rengjøring og smøring av stem.
PM01
1320-23-HV-2034
10.06.2002
23H
0,00
20277771
Lavt N2 trykk på hpu bank.
PM01
1320-23-HV-2034
13.11.2002
23H
0,00
20443554
Håndtak til 23-LD-2421 er brukket
PM01
1320-23-HV-2034
16.09.2003
23H
8 790,32
20469342
DET BØR TAS EN GENERELL OPPGANG MED
PM01
1320-23-HV-2034
21.11.2003
23H
0,00
20470454
Div Lekkasjer N2-Banker Statpipe( 5
PM01
1320-23-HV-2034
19.02.2004
23H
0,00
20482163
N2 lekasje i fittings
PM01
1320-23-HV-2034
23.02.2004
23H
0,00
20671836
§ Safe Supply: Hydraulikk lekkasje
PM01
1320-23-HV-2034
18.08.2010
23H
74 645,31
20763551
DU - MÅLERES. 100 % LEL, SKILT NR 5106
PM01
1320-23-HV-2034
20.04.2010
23H
2 182,58
20871844
§ Disp.** 09 SVEIS ESD Montere DB<(>&<)>
PM01
1320-23-HV-2034
18.08.2010
23H
88 384,41
20913381
§ DU - MÅLERES.5 % LEL, SKILT NR 6115
PM01
1320-23-HV-2034
18.08.2010
21224740
§ 09 Aibel DU - MÅLERES. 26 % LEL, SKILT
PM01
1320-23-HV-2034
18.08.2010
23H
0,00
21695245
2016: DU - MÅLERES. 5 % LEL.
PM01
1320-23-HV-2034
01.09.2016
23H
0,00
20055648
Rust på stempelstang hydr.stempel
PM01
1320-23-HV-2049
27.06.2000
23H
97 929,46
20060158
Endepos. bryter
PM01
1320-23-HV-2049
17.07.2000
23H
0,00
20122791
? Hyd.Akk./N2 bank har lekkasje
PM01
1320-23-HV-2049
09.04.2001
23H
0,00
20238778
PM01
1320-23-HV-2049
02.08.2004
23H
0,00
20277772
Lavt N2 trykk på hpu bank.
PM01
1320-23-HV-2049
13.11.2002
23H
0,00
20375107
20238778 DUM - MÅLERES. 20 % LEL, SKILT
PM01
1320-23-HV-2049
16.08.2004
23H
0,00
20402369
DU - 05% LEL, 30" spacer lekk. i flens
PM01
1320-23-HV-2049
16.08.2004
23H
92 409,59
20426058
Lekkasje i Parker fittings nedstrøms ven
PM01
1320-23-HV-2049
01.04.2004
23H
0,00
20470453
Div Lekkasjer N2-Banker Åsgard ( 10
PM01
1320-23-HV-2049
18.02.2005
23H
81 339,36
20685800
+Liten N2 lekkasje på nivåsøyle hydrauli
PM01
1320-23-HV-2049
14.09.2005
23H
0,00
20705757
+23-HV-2049 korrosjon, og endel korrosjo
PM01
1320-23-HV-2049
20.12.2006
23H
367 124,12
Offshoreteknologi
XVIII
1 900,50
58 797,71
Våren 2011
20804118
+Jockey pumpe på målestasjon 23-Pe-203
PM01
1320-23-HV-2049
02.10.2006
23H
7 514,00
20829582
¤*IKM Innvendig lekkasje på hydrolikk bl
PM01
1320-23-HV-2049
01.09.2008
23H
88 544,11
20871843
§ Disp.** 09 ESD Montere DB<(>&<)>B på E
PM01
1320-23-HV-2049
18.08.2010
23H
103 502,51
20992438
Rengjøre HV ventiler etter oljelekkasje
PM01
1320-23-HV-2049
30.11.2007
23H
41 965,07
20068245
Ligger med dobbelind. på PCDA Defekt end
PM01
1320-23-HV-2052
25.09.2000
23H
0,00
20081827
23-hv-2052 Skims v/support
PM01
1320-23-HV-2052
14.12.2000
23H
0,00
20083742
23-hv-2052 Lekkasje i flens på drain.
PM01
1320-23-HV-2052
04.12.2000
23H
0,00
20101338
ventil lekker igjennom (helst stoppjobb)
PM01
1320-23-HV-2052
07.05.2001
23H
75 824,70
21017514
Kapsling mangler feste til grating
PM01
1320-23-HV-2052
27.01.2008
23H
41 083,50
22079483
Isolasjon rundt ventil er ødelagt.
PM01
1320-23-HV-2159A
14.05.2011
23H
0,00
20068248
Ventil lekker i pakkboks Stor lekkasje i
PM01
1320-23-PV-2016
25.09.2000
23H
0,00
20079062
Kalibrere ventil
PM01
1320-23-PV-2016
13.11.2000
23H
3 727,50
20083578
23-PV-2016 Lekkasje i pakkboks.
PM01
1320-23-PV-2016
08.01.2001
23H
0,00
20089655
23-PV-2016, lekker i pakkboksen
PM01
1320-23-PV-2016
27.12.2000
23H
12 176,50
20091743
Overhale ventil 23-PV-2016
PM01
1320-23-PV-2016
24.05.2001
23H
140 189,48
20141222
Legge inn "cut off" på 23PV2016
PM01
1320-23-PV-2016
13.06.2001
23H
0,00
20502185
SAAS DU04 - MÅLERES. 20 % LEL, SKILT NR
PM01
1320-23-PV-2016
16.08.2004
23H
23 518,41
20611916
Kraftig korrosjon på rør fra Åsgard måle
PM01
1320-23-PV-2016
01.03.2005
23H
32 163,26
21016145
trykkholdnings ventil virker ikke
PM01
1320-23-PV-2016
25.12.2007
23H
14 177,50
20062300
Ventilen reagerer ikke fysisk på signal
PM01
1320-23-PV-2027
09.08.2000
23H
9 194,50
20092189
Luftregulator blåser ut luft
PM01
1320-23-PV-2027
17.01.2002
23H
6 724,75
20233973
Rengjøring og smøring av stem.
PM01
1320-23-PV-2027
10.06.2002
23H
0,00
20237265
PM01
1320-23-PV-2027
02.08.2004
23H
0,00
20375105
SAAS 20237265- DUM - MÅLERES. 50 % GAS,
PM01
1320-23-PV-2027
16.08.2004
23H
76 121,80
20667134
Luftlekkasje ifm ventil
PM01
1320-23-PV-2027
15.06.2005
23H
10 904,97
20833496
BL Rørklammer mangler bolt.
PM01
1320-23-PV-2027
29.09.2006
23H
4 365,16
21630589
Luftlekasje.
PM01
1320-23-PV-2027
06.09.2010
23H
22 742,67
20403605
DU - 10 % LEL, Flens nedstrøms HV-4038
PM01
1320-24-HV-4038
16.08.2004
24Å
9 067,68
20705357
Ventil ut C3 reflux beh. må males pga ko
PM01
1320-24-HV-4038
26.10.2005
24Å
382 800,00
20805859
PM01
1320-24-HV-4038
01.09.2006
24Å
46 253,01
22085473
Rustet fester til positioner.
PM01
1320-24-HV-4038
26.05.2011
24Å
0,00
20426027
Defekt tilkoblingsklemme på spole.
PM01
1320-24-HV-4047
16.09.2003
24Å
0,00
20450325
ø Rundownventilen ut av propantårnet st
PM01
1320-24-HV-4048
22.09.2003
24Å
840,00
20705355
Ventil C3 R/D må males pga korrosjon
PM01
1320-24-HV-4048
26.10.2005
24Å
0,00
20705360
Ventil ut av bunn C4 tårn må males pga k
PM01
1320-24-HV-4075
26.10.2005
24Å
0,00
20805860
PM01
1320-24-HV-4075
01.09.2006
24Å
22 726,26
22085474
Ventilen må overflatebehandles
PM01
1320-24-HV-4075
26.05.2011
24Å
0,00
20620407
store rust skader på aktuator.generell a
PM01
1320-24-HV-4087
15.03.2006
24Å
0,00
22089625
Rust på fester til positioner
PM01
1320-24-HV-4087
27.05.2011
24Å
0,00
20265635
24-HV-4104 lekker i eksosen på ventilen.
PM01
1320-24-HV-4104
18.09.2002
24Å
4 032,00
20426029
BT/ Tilkoblingsskrue til spole defekt.
PM01
1320-24-HV-4104
04.12.2003
24Å
372,00
20705358
Ventil ut C4 reflux beh. må males pga ko
PM01
1320-24-HV-4104
26.10.2005
24Å
0,00
21012187
*Nål til manometer på luftregulator på 2
PM01
1320-24-HV-4104
01.09.2008
24Å
0,00
20096213
24-HV-4115. lekker instr.luft
PM01
1320-24-HV-4115
22.01.2001
24Å
3 045,00
20138551
24-HV-4115,24-HV-4137 luftlekkasjer
PM01
1320-24-HV-4115
11.06.2001
24Å
3 045,00
20156300
24-HV-4115 lekker instrument luft
PM01
1320-24-HV-4115
17.08.2001
24Å
3 592,50
20190222
24-HV-4115 OG 24-HV-4137 lekker på instr
PM01
1320-24-HV-4115
27.12.2001
24Å
3 771,49
20252952
Det lekker mye luft på 24-HV-4115
PM01
1320-24-HV-4115
13.08.2002
24Å
1 512,00
20257024
24-HV-4115 lekker instr. luft i ventilbl
PM01
1320-24-HV-4115
06.09.2002
24Å
1 716,00
20394153
JR Lekkasje i tripprelé
PM01
1320-24-HV-4115
01.04.2003
24Å
2 366,00
20566455
Når vi åpner 24-HV-4115, skal også 24-HV
PM01
1320-24-HV-4115
06.09.2004
24Å
678,00
20901006
+RSE: Endre tekst grafikk i PCDA
PM01
1320-24-HV-4115
03.04.2007
24Å
13 761,00
Offshoreteknologi
XIX
Våren 2011
20105830
PM01
1320-24-HV-4137
12.02.2001
24Å
0,00
20156301
PM01
1320-24-HV-4137
17.08.2001
24Å
3 592,50
20158311
Pilotventilen lekker mye luft
PM01
1320-24-HV-4137
28.08.2001
24Å
19 684,50
20252951
Henning sin.Det lekker mye luft fra 24-H
PM01
1320-24-HV-4137
06.08.2002
24Å
1 791,00
20257026
PM01
1320-24-HV-4137
06.09.2002
24Å
858,00
20394151
JR Lekkasje i tripprelé
PM01
1320-24-HV-4137
01.04.2003
24Å
2 366,00
20566456
Tilbakemelding virker ikke på Blowdown v
PM01
1320-24-HV-4137
06.09.2004
24Å
678,00
20121974
24-ZL-4147 viser dobbelindikering
PM01
1320-24-HV-4147
05.04.2001
24Å
0,00
20236961
DU-MÅLERESULTAT.40% LEL SKILTNR.5122
PM01
1320-24-HV-4147
06.09.2002
24Å
0,00
20383008
24-HS-4147 kommer inn med dobbelindikeri
PM01
1320-24-HV-4147
17.02.2003
24Å
1 751,40
20705351
Ventil bunn splitter må males pga korros
PM01
1320-24-HV-4147
26.10.2005
24Å
0,00
20805861
PM01
1320-24-HV-4147
01.09.2006
24Å
44 866,57
22085475
PM01
1320-24-HV-4147
26.05.2011
24Å
0,00
20426028
Kontroll av solenoidventil.
PM01
1320-24-HV-4164
16.09.2003
24Å
372,00
20705353
Ventil R/D N-But må males pga. korrosjon
PM01
1320-24-HV-4164
26.10.2005
24Å
0,00
20705359
Ventil ut Splitter reflux beh. må males
PM01
1320-24-HV-4182
26.10.2005
24Å
0,00
20974712
JS Mangler holdefunksjon etter ESD
PM01
1320-24-HV-4184
16.09.2007
21Å
86 238,76
20705352
Ventil R/D Isobutan må males pga. korros
PM01
1320-24-HV-4197
26.10.2005
24Å
0,00
21113835
Ekstra: Sette/trekke blindinger mot R/D
PM01
1320-24-HV-4197
13.09.2008
24Å
247,20
22085761
PM01
1320-24-HV-4197
27.05.2011
24Å
0,00
20218545
RM*24-HS-4198 lekker igjennom
PM01
1320-24-HV-4198
06.09.2002
24Å
7 762,53
20257027
PM01
1320-24-HV-4198
06.09.2002
24Å
0,00
20367932
24-PV-4198 lekker mye luft
PM01
1320-24-HV-4198
16.01.2003
24Å
0,00
20370472
Ventil lekker til varmfakkel
PM01
1320-24-HV-4198
24.01.2003
24Å
34 242,04
20393018
Blåser instr.luft på tripp rele
PM01
1320-24-HV-4198
27.03.2003
24Å
8 760,00
20393829
JR Lekker luft ut av tripprele fortsatt.
PM01
1320-24-HV-4198
31.03.2003
24Å
1 898,79
20443784
Lekkasje i tripprele
PM01
1320-24-HV-4198
09.09.2003
24Å
3 720,00
20403321
Ventil har dobbelindikering
PM01
1320-24-HV-4199
24.04.2003
24Å
3 249,85
22085762
PM01
1320-24-HV-4199
27.05.2011
24Å
0,00
20161285
GF# OB HIPPS Bypass ventil mangler.
PM01
1320-24-HV-4206
03.02.2003
24Å
0,00
20694421
24-HV-4206 har kanskje defekt solonoid/b
PM01
1320-24-HV-4206
05.09.2005
24Å
0,00
20705354
Ventil føde C-3 tårn må males pga. korro
PM01
1320-24-HV-4206
26.10.2005
24Å
0,00
20805862
PM01
1320-24-HV-4206
01.09.2006
24Å
44 585,66
20266993
PM01
1320-24-HV-4214
30.01.2003
24Å
69 767,03
20277139
GF# MT Pasing i fakkelventil (24-HV-4214
PM01
1320-24-HV-4214
11.11.2002
24Å
31 556,30
20377365
20266993-MT Pasing i fakkelve24-HV-4214
PM01
1320-24-HV-4214
12.02.2003
24Å
0,00
20541094
knust glass på manometer(0-4bar 1/4" )
PM01
1320-24-HV-4214
23.06.2004
24Å
510,02
20393630
24-HV-4216
PM01
1320-24-HV-4216
10.04.2003
24Å
0,00
20705356
Ventil føde splitter må males pga korros
PM01
1320-24-HV-4373
26.10.2005
24Å
0,00
22085763
Rust på aktuator, må overflatebehandles
PM01
1320-24-HV-4373
27.05.2011
24Å
0,00
20403604
DU - 100 % LEL, Nedstrøms flens PV-4016
PM01
1320-24-PV-4016
16.08.2004
24Å
5 505,11
20956673
24-PV-4016 åpnet plutselig under drift,
PM01
1320-24-PV-4016
04.08.2007
24Å
3 105,00
20969207
§ Bestille og installere ny actuator
PM01
1320-24-PV-4016
18.08.2010
24Å
86 939,50
20135539
Kraftig lekkasje I/P omformer
PM01
1320-24-PV-4023
23.05.2001
24Å
2 124,00
20403606
DU - 10% LEL, Brilleflens nedstr PV-4032
PM01
1320-24-PV-4032
16.08.2004
24Å
1 987,58
20102617
24-PV-4083, ulyd i ventil,
PM01
1320-24-PV-4083
07.05.2001
24Å
7 848,36
20161286
GF# OB HIPPS Altfor liten kapasitet på b
PM01
1320-24-PV-4083
03.02.2003
24Å
0,00
20472178
Endebryter(24-ZL-4083) damp til C4tårn.
PM01
1320-24-PV-4083
16.08.2004
24Å
3 035,50
20816868
Pv,damp til butan lar seg ikke operere
PM01
1320-24-PV-4083
24.07.2006
24Å
11 603,19
20087104
24-PV-4136 vntil virker ikke
PM01
1320-24-PV-4136
12.12.2000
24Å
0,00
20134080
24-PV-4136 låste seg i stengt posisjon.
PM01
1320-24-PV-4136
14.05.2001
24Å
0,00
20245132
Ventilen henger ,og vil ikke gå under 30
PM01
1320-24-PV-4136
27.06.2002
24Å
10 056,00
Offshoreteknologi
XX
Våren 2011
20567353
Ventil fungerer ikke.
PM01
1320-24-PV-4136
06.09.2004
24Å
5 077,53
20968211
§ Bestille og installere ny actuator.
PM01
1320-24-PV-4136
18.08.2010
24Å
32 503,50
20161288
GF#OB HIPPS Altfor liten kapasitet på by
PM01
1320-24-PV-4161
06.01.2003
24Å
0,00
20282497
GF#Lekksje i tripprele på 24-PV-4161
PM01
1320-24-PV-4161
23.01.2003
24Å
5 373,85
20285946
PM01
1320-24-PV-4161
13.02.2003
24Å
1 264,04
20382201
20285946-Utbedre punch etter AO 20237914
PM01
1320-24-PV-4161
05.01.2004
24Å
69 407,48
21621188
Ekstra RS 2010 24-PV-4161 reagerte ikke
PM01
1320-24-PV-4161
18.08.2010
24Å
12 642,83
20276212
24-PV-4175 fungerer ikke
PM01
1320-24-PV-4175
30.10.2002
24Å
5 036,00
20112385
DU 5027 bl.v oppstr. 24-QSV-4005
PM01
1320-24-QSV-4005
07.05.2001
24Å
3 522,59
20112386
DU 5028 Bl.v oppstr. 24-qsv-4006
PM01
1320-24-QSV-4006
08.03.2001
24Å
0,00
20112387
DU 5029 Bl.v nedstr. 24-qsv-4006 lekker
PM01
1320-24-QSV-4006
23.05.2001
24Å
12 365,85
20699225
VETCO 1 52-LD-11077 lekker i pakkboks
PM01
1320-24-QSV-4054
01.09.2006
24Å
79 555,44
20898670
QSV hippser pga innestengt trykk
PM01
1320-24-QSV-4124
27.03.2007
24Å
0,00
20955888
24-QSV-4124, Damp til splitter, stengte
PM01
1320-24-QSV-4124
29.07.2007
24Å
1 629,00
21131172
QSV har dobbel indikering.
PM01
1320-24-QSV-4124
30.10.2008
24Å
0,00
20381601
QSV ventil ligger med ERROR
PM01
1320-24-QSV-4200
12.02.2003
24Å
4 620,00
21479220
Overhale ventil.
PM01
1320-24-QSV-4200
25.02.2010
24Å
392 760,04
20137061
3_FV 15-HV-2049 FUNKSJONSTEST VENTILER
PM02
1320-15-HV-2049
01.06.2001
15H
0,00
20865414
HIPPS VENTILER - STATPIPE LETDOWN
PM02
1320-15-QSV-0041
20.03.2007
15H
0,00
20865413
HIPPS VENTILER - STATPIPE LETDOWN
PM02
1320-15-QSV-0042
20.03.2007
15P
0,00
20247581
15-QSV-2033
PM02
1320-15-QSV-2033
04.09.2002
15Å
0,00
20934389
HIPPS VENTILER - ÅSGARD LETDOWN ST LØP 4
PM02
1320-15-QSV-2034
01.07.2007
15Å
0,00
20934387
HIPPS VENTILER - ÅSGARD LETDOWN ST LØP 4
PM02
1320-15-QSV-2044
01.07.2007
15Å
0,00
20654305
MEK:20-HV-4021 åpnet ikke ved åpen signa
PM02
1320-20-HV-4021
13.06.2005
20Å
6 511,24
20860575
Gasslekkasje i nippler på 20-HV-4124
PM02
1320-20-HV-4124
28.11.2006
20Å
3 637,63
20165832
Forandre isolasjon rundt 21-ld-7019 og 2
PM02
1320-20-HV-4170
06.12.2001
20Å
4 809,02
20403386
MEK SAAS DU - MÅLERES. 18% LEL, SKILT NR
PM02
1320-21-HV-4465
16.09.2003
21Å
10 686,19
20229928
OB 21-PV-4883 Noe rart med ventil. Skift
PM02
1320-21-PV-4883
06.05.2002
21Å
0,00
21895953
PM02
1320-21-QSV-4473
01.03.2011
21Å
31 202,52
20082597
WSN :NF05 'INNTAKS VENTIL 22-KA-102A
PM02
1320-22-HV-0410
08.01.2001
22H
52 797,41
20024094
AO:104899 - 24 TJUEFIREMÅNE 01/02/99
PM02
1320-22-HV-0420
11.11.1999
22
21 692,70
20090976
WSN :NF06 'INNTAKS VENTIL 22-KA-102B
PM02
1320-22-HV-0420
29.01.2001
22H
52 463,40
20024832
AO:109833 - 24 TJUEFIREMÅNE 01/11/99
PM02
1320-22-HV-0430
29.11.1999
22H
51 570,19
20109225
WSN :NF07 'INNTAKS FRA 22-KA-102C
PM02
1320-22-HV-0430
05.03.2001
22H
57 553,06
20024833
AO:109834 - 36 3-ÅRLIG
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.10.1999
22
20068007
WSN :F22B 'FV-22-ROTORK VENTIL GT87
PM02
1320-22-HV-0453(M)
02.10.2000
22H
226,00
20167847
WSN :F22B 'FV-22-ROTORK VENTIL GT87
PM02
1320-22-HV-0453(M)
22.08.2002
22H
15 022,00
20486311
PM02
1320-22-HV-0453(M)
16.08.2004
22H
3 736,00
20650905
PM02
1320-22-HV-0453(M)
08.06.2005
22H
956,00
20651068
UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK Ha
PM02
1320-22-HV-0453(M)
04.10.2005
22H
0,00
20797855
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.04.2006
22H
521,00
20797859
MEK UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-M
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.04.2006
22H
291,01
20908945
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.04.2007
22H
3 529,50
20908948
UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-MEK
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.04.2007
22H
6 585,00
21029731
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.06.2008
22H
8 040,00
21186471
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.09.2009
22H
0,00
21322847
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.09.2010
22H
0,00
21986191
Juni: UTLØPSVENTIL BOOSTER KOMPRESSORER-
PM02
1320-22-HV-0453(M)
01.06.2011
22H
0,00
20260313
HT NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448
PM02
1320-22-HV-2021
30.09.2002
22Å
3 024,00
20443353
ø NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448
PM02
1320-22-HV-2021
01.09.2003
22Å
1 680,00
20561858
NÆR VIS. INSP. VENTILER CA448
PM02
1320-22-HV-2021
04.11.2004
22Å
0,00
20685030
PM02
1320-22-HV-2021
14.10.2005
22Å
0,00
01/10/99
Offshoreteknologi
XXI
7 162,50
Våren 2011
20819997
PM02
1320-22-HV-2021
01.09.2006
22Å
2 408,00
20957071
PM02
1320-22-HV-2021
03.09.2007
22Å
802,50
20865415
HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR A
PM02
1320-22-QSV-0864A
20.03.2007
22H
0,00
20900501
HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR A
PM02
1320-22-QSV-0864B
01.04.2007
22H
0,00
20900502
HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR B
PM02
1320-22-QSV-0874A
01.04.2007
22H
0,00
20934388
HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR B
PM02
1320-22-QSV-0874B
01.07.2007
22H
0,00
20900503
HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR C
PM02
1320-22-QSV-0884A
01.04.2007
22H
0,00
20934390
HIPPS VENTILER - STP SALGSGASS KOMPR C
PM02
1320-22-QSV-0884B
01.07.2007
22H
0,00
20145145
15-QSV-2035 har mangelfull kapsling
PM03
1320-15-QSV-2035
01.10.2001
15Å
2 337,07
20491530
20-HV-4104 urolig instr.luft.
PM03
1320-20-HV-4104
04.02.2004
20Å
934,00
20121777
MOD*Tie-in 20-pg-4101 (410) gassfri E.t
PM03
1320-20-HV-4124
28.05.2001
20Å
488 136,20
20121775
MOD*Tie-in 20-pg-4601 (420) gassfri E.t
PM03
1320-20-HV-4224
15.05.2001
20Å
438 802,43
21268243
Modifikasjon etter synergisak 1071332
PM03
1320-21-HV-4104
18.06.2009
21Å
978 852,12
20120024
Ny bypass - Mod. 40072093
PM03
1320-21-HV-4170
28.05.2001
21Å
144 401,41
20120025
Ny bypass - Mod. 40072093
PM03
1320-21-HV-4270
22.05.2001
21Å
194 608,23
20451430
T: Modifisere tripp logikk TEX
PM03
1320-21-HV-4516
16.08.2004
21Å
53 844,00
20252236
GLIS REF AO 20383195 Endre sign fra Pc -
PM03
1320-21-PV-4126
26.07.2002
21Å
0,00
20383195
20252236- Endre sign fra Pc -4126 til -
PM03
1320-21-PV-4126
25.02.2003
21Å
0,00
20237910
ABB-Bytte ventil 21-PV-4375
PM03
1320-21-PV-4375
20.09.2002
21Å
168 069,70
20237911
PM03
1320-21-PV-4475
16.09.2002
21Å
135 938,69
20120023
Nytt dren - Mod. 40072093
PM03
1320-22-HV-2175
28.05.2001
22Å
118 256,36
20247750
GLIS REF AO 20383683 Trykkavl. mellom in
PM03
1320-22-HV-2175
10.07.2002
22Å
11 970,24
20383683
20247750- Trykkavl. mellom inn og utløps
PM03
1320-22-HV-2175
16.08.2004
22Å
67 892,58
20120022
Nytt dren - Mod. 40072093
PM03
1320-22-HV-2275
28.05.2001
22Å
158 083,43
20102981
Montere ny position. for 24-PV-4016/4136
PM03
1320-24-PV-4016
18.05.2001
24Å
43 968,76
20237912
PM03
1320-24-PV-4023
16.10.2002
24Å
62 654,89
20237913
ABB-Bytte innmat 24-PV-4083
PM03
1320-24-PV-4083
16.09.2002
24Å
34 304,19
20237914
PM03
1320-24-PV-4161
16.10.2002
24Å
258 050,75
20562845
Ombygging av HIPPS-system i ØST
PM03
1320-24-QSV-4001
18.08.2004
24Å
3 377,50
Offshoreteknologi
XXII
Våren 2011

Åpne

Transcription

Similar documents

Flow Control Norway utvider sitt lager

Glykol- blandingskar BK1-100 Drift og vedlikehold

VENTILER - WordPress.com

Utleie av utstyr

Diverse produkter

FDV dokumentasjon Aquosus sluseventiler

MARIENLYST PARK Servicesenter Til seksjonseiere i Marienlyst