kommunedelplan for miljø og klima 2015-2025

Transcription

kommunedelplan for miljø og klima 2015-2025
HAMAR KOMMUNE:
KOMMUNEDELPLAN FOR
MILJØ OG KLIMA 2015-2025
Endelig utkast 11. mai 2015
2
Komiteens forord
Samfunnet står overfor krevende utfordringer de neste tiårene knyttet til utslipp av klimagasser,
tilpasning til klimaendringer, tap av biologisk mangfold, tap av naturtyper og forurensning av jord
og vann. Dette gjelder både globalt og lokalt. Storting og regjering har vedtatt en rekke mål
innenfor temaene klima og miljø. Kommunedelplan for miljø og klima har både et kortsiktig og et
langsiktig perspektiv og angir mål og tiltak for Hamar kommunes innsats for å bidra til å oppnå de
nasjonale mål.
Formålet med kommunedelplanen er å utvikle en bærekraftig forvaltning av miljø og klima som
kan møte framtidige utfordringer og behov. Kommunedelplanen skal bidra til å virkeliggjøre
kommuneplanens visjon: ”Hamar – sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet”.
Miljø- og klimaplanen er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser for
kommunedelplaner. Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret 17.04.13.
Kommunedelplanen forutsettes å tilfredsstille nasjonale krav til kommunal klima- og energiplan og
andre krav innen miljø- og klimaområdet som ikke er dekket av tidligere utarbeidede kommunale
planer.
Planforslaget er utarbeidet med Kommuneutviklingskomiteen som styringsgruppe. Samtlige
temaer og ferdig planutkast er behandlet i komiteen. Flere av kommunens fagavdelinger har vært
involvert og bidratt med innspill.
Miljø- og klimaplanen er for første gang et felles plandokument for kommunen. Noen av temaene
henger nøye sammen; som for eksempel forbruk og avfall. Vårt forbruk har store konsekvenser for
klimagassutslippene, men lokalt er det store forbruket først og fremst et miljø- og avfallsproblem.
Klimahensyn gjør at vi ønsker fortetting og en kompakt by, samtidig må ikke dette gå utover
biologisk mangfold, jordvern, den blågrønne strukturen og klimatilpasning. Kommunedelplan for
miljø og klima bygger på kommuneplanen og skal erstatte Miljøplanen fra 1999 og
Klimahandlingsplanen fra 2009. Plandokumentet er utformet som et digitalt dokument med linker
til vedlegg, andre dokumenter og nettsider.
Planarbeidet har av ulike årsaker tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt.
___________________
_______________________________
Tor Skraastad
Odd Christian Svendby og Nora Mageli
Komitéleder
Saksordførere
3
Sammendrag
Regjeringen mener at de globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor
vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Dette innebærer at vi må gå over til produkter
og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Hamar
kommune har mange av de samme utfordringene som andre byer og regionsentra i landet. Vekst i
befolkning og arbeidsplasser må skje på en måte som best mulig ivaretar hensyn til miljøet,
reduserer klimagassutslippene og forebygger mulige skader av klimaendringer.
Mandatet for kommunedelplan for miljø og klima ble vedtatt i formannskapet den 12.09.12.
Formålet med kommunedelplanen er å utvikle en bærekraftig forvaltning av miljø og klima som
kan møte framtidige utfordringer og behov. Kommunedelplanen skal bidra til å virkeliggjøre
kommuneplanens visjon: ”Hamar – sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet”.
Kommunedelplan for miljø og klima omfatter ikke områder som anses tilstrekkelig ivaretatt i andre
kommunale planer. Planen er laget for å være en overbyggende paraply som skal sikre at alle
relevante temaer ivaretas i kommunens plansystem. Det vil si at kommunedelplan for miljø og
klima kun omhandler nye mål og tiltak på områder som ikke anses å være tilstrekkelig ivaretatt
gjennom andre planer. Forøvrig vises det til de vedtatte planer kommunen har.
Planen har en tematisk oppbygging og omtaler 10 forskjellige temaer: Blå og grønn struktur,
biologisk mangfold, verneområder, kulturlandskap, jordvern, forvaltning av vilt og innlandsfisk,
energi og klima, klimatilpasning, forurensning og avfall og forsøpling.
For hvert tema er det utarbeidet et temanotat som grunnlagsdokument for kommunedelplanen.
Temanotatene inneholder definisjoner, en beskrivelse av føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt),
en statusbeskrivelse for Hamar, innspill til satsningsområder og forslag til mål og tiltak.
Medvirkning i planprosessen er ivaretatt med en intern arbeidsgruppe, møter med eksterne
samarbeidspartnere, en intern energidag med ansatte og politikere og et medvirkningsprosjekt for
barn og unge i regi av Naturskolen.
Klima, klimatilpasning og forurensning, spesielt i vassdrag, er pekt på som temaer som vil kreve et
ekstra fokus i planperioden. Det er også et generelt behov for bedre informasjon om miljø og
klima, både internt i organisasjonen og til publikum.
Planen har en handlingsdel med tiltak. Disse må vurderes og innarbeides i kommunens handlingsog økonomiplan gjennom årlig rullering. For å fange opp endringer i nasjonale føringer og
overordnede planer, og for å gjøre denne planen til en operativ del av kommunens plan- og
styringssystem, anbefales det at handlingsdelen revideres hvert fjerde år.
Blå og grønn struktur
Med ”den blågrønne strukturen” menes nettverket av blå (vann) og grønne områder som ligger
mellom og utenfor bybebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer
urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Det
er definert to satsningsområder; Kommunal planlegging og skjøtsel av grøntområder. Målet er å
ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for rekreasjonsområder,
samt at områdene skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes av befolkningen som
innbydende. Den blågrønne strukturen er i tilegg viktig med tanke på klimatilpasning og bevaring
av biologisk mangfold.
4
Biologisk mangfold
Det biologiske mangfoldet er vår naturarv, vårt levegrunnlag og vår fremtid. Betydningen av hver
enkelt liten art eller brikke i økosystemet kan synes minimal, men sammenhengene i naturen er av
og til vel så viktig som brikken eller arten i seg selv. Dominoeffekter kan oppstå dersom en art
forsvinner ut av næringskjeden. Klimaendringer kan gjøre det biologiske mangfoldet enda mer
sårbart. For mange er en mangfoldig natur også en kilde til opplevelse, inspirasjon og rekreasjon.
Det er gjort mange registreringer av biologisk mangfold i Hamar; viktige naturtyper, utvalgte
naturtyper, rødlistede arter, svartelistede arter, prioriterte arter, amfibieregistreringer og
miljøregistrering i skog. Noen av kartleggingene er mangelfulle. Målet er at inngrep i
naturområdene og naturtypelokalitetene kun foretas ut fra en langsiktig ressursdisponering som
tar hensyn til artsmangfoldet. Et viktig tiltak for å sikre dette er å oppdatere kommunens
kartsystem, samt å tilby god informasjon til kommunens innbyggere om naturkvalitetene.
Verneområder
Hamar kommune har åtte vernede områder. Det er Hemmeldalen naturreservat (villreinområde),
Brumundsjøen-Harasjømyra og Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservater (myrområder), Lavåa
naturreservat (bekkekløft), Bjørgedalen naturreservat (edelløvskog), Furuberget naturreservat
(kalkfuruskog), Domkirkeodden naturminne (geologisk forekomst) og Åkersvika naturreservat
(våtmarksområde). Det er Fylkesmannen i Hedmark som er forvaltningsmyndighet for
verneområdene (Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i Hemmeldalen).
Kulturlandskap
Kulturlandskap er landskap som, i større eller mindre grad, er påvirket av mennesker.
Kulturlandskapet opprettholdes gjennom aktiv bruk, drift og skjøtsel. Det bynære kulturlandskapet
kan trues av nedbygging, mens andre områder er truet av gjengroing på grunn av mindre
beitebruk. Et mål for Hamar er å bevare det rike og varierte kulturlandskapet. Kulturlandskapet
utgjør også viktige rekreasjonsområder.
Jordvern
Jordvern er et begrep som blir brukt om det å beskytte forekomstene av dyrket eller dyrkbar jord.
Jordvernet har lenge stått sterkt i Hamar, selv om noe jord har blitt omdisponert i de senere år
(Voll/Lund og Børstad idrettspark). Utbygging av jernbane og E6 skaper noen nye utfordringer i
nær framtid. Hamar ligger midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet og skal derfor fortsatt
ha et sterkt fokus på jordvern.
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
Forvaltningen av vilt og fisk er viktig for å ta vare på artene og å sikre bærekraftig bruk og vern,
som grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel. I Hamar kommune gis det
fellingstillatelser for rådyr, elg og rein. I tillegg jaktes det på småvilt. Vang grunneierlag og Vang
almenning har jaktrettighetene som grunneiere. Det vesentligste av lokalt fiskeforvaltningsarbeid
skjer i regi av de samme rettighetshavere/grunneiere og Vang Jakt- og Fiskeforening.
Det er et mål at kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at opplevelse og høstingen
av disse blir et gode for flest mulig. Samtidig skal naturens mangfold og produktivitet bevares.
Klima og energi
Regjeringen mener at global oppvarming som følge av klimagassutslipp er vår tids kanskje
viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått
ovenfor. I Hamar kommer de største utslippene fra trafikken, spesielt fra personbiler. Utslipp fra
stasjonær forbrenning reduseres stadig, og utslipp fra avfallsdeponier er kraftig redusert.
Hamar kommune har en Klimahandlingsplan fra 2009. Tiltakene i denne planen er i stor grad
gjennomført; de fleste kommunale tjenestebygg som hadde oljefyr har konvertert til andre og
5
fornybare energikilder, nesten samtlige enheter er sertifisert som Miljøfyrtårn og alle kommunale
tjenestebygg er energimerket. I 2009 sluttet SSB å utgi utslippsstatistikk på kommunenivå. Det er
derfor forsøkt å finne andre indikatorer på klimagassutslipp. Hamar kommune kommer til å følge
utviklingen av biltrafikk på de viktigste innfartsårene, tall for buss- og togpassasjerer og antall
syklister.
Det er husholdninger og tjenestebygg som står for størsteparten av elektrisitetsforbruket i Hamar.
Mye kunne vært spart med enkle tiltak. Det er nedgang i antall oljefyrer, mens antall vedovner er
forholdsvis stabilt. Utviklingen av fjernvarme startet i 1998. I 2002 ble det produsert 8,8 GWh
(fjernvarme). I 2014 hadde produksjonen økt til 147 GWh (fjernvarme, damp og elektrisitet).
Arealplanlegging har stor betydning for klimagassutslippene i en kommune. Hamar har som mål at
den overordnede planleggingen skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene. Innen
transport er det et mål at utslippene skal stabiliseres på 2008-nivå innen 2020. Bruk av fossilt
brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes
vesentlig.
Klimatilpasning
Konsekvensene av de globale klimaendringene blir stadig tydeligere. Det er særlig høyere
gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær som vil bli utfordrende framover.
Hamar har vært lite utsatt for ekstremvær, men er vant til flom i Mjøsa, og det har også hendt at
elver har gått over sine bredder. De siste årene har noen kraftige regnvær skapt
kjelleroversvømmelser og ført til skader på veier.
De grønne sentrumsområdene er viktige å ta vare på for å sikre fordrøyning og infiltrasjon av
overvann. Avløpsnettet må ta høyde for mer intens nedbør og forsøke å få til flere åpne
overvannsløsninger. At klimatilpasning integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen er
avgjørende for å sikre at samfunnet er forberedt og mindre sårbart for framtidige klimaendringer.
Forurensning
Forurensning har negativ påvirkning på menneskers helse og trivsel både i nåtid og framtid, kan
skade dyre- og planteliv, redusere drikkevannskvalitet og redusere mulighetene for
matproduksjon. Forurensningsfarer i Hamar er forurenset grunn, forurensning av vassdrag, støy,
luftforurensning, og radon. Vi har store utfordringer knyttet til forurenset grunn og forurensning av
vassdrag. Grunnforholdene gjør at høye konsentrasjoner av radon forekommer forholdsvis ofte i
Hamar.
Det er et mål at Hamar kommune skal forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å
stoppe aktive kilder som forurenser og ved å forebygge og hindre at nye forurensende kilder
oppstår. Alle vannforekomster skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021.
Innbyggerne i Hamar skal ha god tilgang på informasjon om radon.
Avfall og forsøpling
Reduksjon av avfallsmengden, økt gjenbruk og gjenvinning samt riktig håndtering og disponering
av restavfall og spesialavfall er viktig for å begrense utslipp av klimagasser og forurensning av
jord, vann og luft. Sommeren 2013 ble det utført en kartlegging av ulovlige fyllinger i Hamar. Hele
fire hundre eiendommer hadde en eller annen grad av forsøpling.
Hamar kommune har som mål at det ikke skal forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for
forurensning av miljøet. Det er også et mål at de fysiske omgivelsene i Hamar skal være velholdte
og stimulere til at folk møtes og trives.
6
Innhold
Komiteens forord..........................................................................................................................2
Sammendrag.................................................................................................................................3
1
1.1
1.2
1.2
1.3
1.4
1.5
1.6
Innledning og bakgrunn ......................................................................................................8
Betydning – hvorfor er miljø og klima et viktig tema? .............................................................8
Mandat ................................................................................................................................10
Avgrensning og forhold til andre planer ...............................................................................10
Oppbygning .........................................................................................................................11
Medvirkning .........................................................................................................................11
Hovedsatsningsområder......................................................................................................12
Oppfølging og rullering ........................................................................................................13
2
2.1
Plantemaer .........................................................................................................................14
Blå og grønn struktur ...........................................................................................................14
2.1.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................14
2.1.2
Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................14
2.1.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................15
2.1.4
Innspill til satsningsområder med mål og tiltak .........................................................16
Biologisk mangfold ..............................................................................................................18
2.2.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................18
2.2.2
Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................18
2.2.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................19
2.2.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................21
Verneområder .....................................................................................................................22
2.3.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................23
2.3.2
Føringer – nasjonale, regionale og lokale ................................................................23
2.3.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................23
2.3.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................26
Kulturlandskap.....................................................................................................................27
2.4.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................27
2.4.2
Føringer ..................................................................................................................27
Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark for 2013 – 2016 .........................................27
2.4.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................28
2.4.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................29
Jordvern ..............................................................................................................................30
2.5.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................30
2.5.2
Føringer ..................................................................................................................30
2.5.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................30
2.5.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................31
Forvaltning av vilt og innlandsfisk ........................................................................................32
2.6.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................32
2.6.2
Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................32
2.6.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................32
2.6.4
Satsingsområder med mål og tiltak .........................................................................35
Klima og energi ...................................................................................................................36
2.7.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................36
2.7.2
Føringer ..................................................................................................................36
2.7.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................39
2.7.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................49
Klimatilpasning ....................................................................................................................52
2.8.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................52
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
7
2.8.2
Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ...................................................................52
2.8.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................53
2.8.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................57
2.9 Forurensning .......................................................................................................................59
2.9.1
Innledning og bakgrunn ...........................................................................................59
2.9.2
Føringer ..................................................................................................................59
2.9.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................60
2.9.4
Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................66
2.10 Avfall og forsøpling ..............................................................................................................70
2.10.1 Innledning og bakgrunn ...........................................................................................70
2.10.2 Føringer – nasjonalt, regional og lokalt ....................................................................70
2.10.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar ............................................................70
2.10.4 Satsningsområder med mål og tiltak........................................................................74
3
Handlingsdel ......................................................................................................................76
8
1 Innledning og bakgrunn
Betydning – hvorfor er miljø og klima et viktig tema?
1.1
Regjeringen mener at global oppvarming er vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest
krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor. Utviklingsland er mest
sårbare for klimaendringer, både fordi de er mest utsatt for negative virkninger av
klimaendringene, og fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene. Globale
klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser og få store
økonomiske ringvirkninger.
FNs klimapanel (IPCC) beskriver fem overgripende bekymringer relatert til klimaendringer:





Skade på unike og truede systemer. Isbreer, korallrev, små øystater og urbefolkning er
eksempler på økosystemer og kulturer som er utsatt.
Ekstreme værhendelser. Klimarelatert risiko fra ekstreme værhendelser som hetebølger,
ekstrem nedbør og flom ved kysten.
Fordeling av konsekvensene. Noen områder eller folkegrupper vil rammes spesielt hardt,
mens andre opplever mindre endringer, eller til og med oppnår fordeler.
Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold
Irreversible hendelser i stor skala. Vippepunkter som for eksempel hetebølger, smelting
av innlandsisen på Grønland eller i Arktis.
FNs klimapanel (IPCC) bruker begrepet klimarelatert risiko. Det betyr at en akutt klimahendelse
(eller gradvise klimaendringer) først er en risiko når de inntreffer der noe av verdi er sårbart.
9
Figuren over er hentet fra Miljøstatus i Norge og illustrerer sammenhengen mellom klimarelatert
risiko og de fem overgripende bekymringene. Den viser også hvilke nøkkelrisikoer som er aktuelle
ved forskjellige scenarioer.
I Grunnloven, § 112, står det følgene:
”Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og
mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig
betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og
iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.”
Grunnloven slår fast at myndighetene skal iverksette tiltak som sikrer at naturens ressurser
bevares for etterslekten. Den poengterer også at informasjon til innbyggerne er viktig. Vikemidlene
innen klima og miljø er i stor grad styrt av statlige myndigheter. Det er likevel viktig at kommunene
bidrar på de områdene de har myndighet.
”De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og
utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og
tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.
Samfunnet må i gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig.” (Hentet
fra www.regjeringen.no.)
Samfunnet står overfor krevende utfordringer de neste tiårene knyttet til utslipp av klimagasser,
tilpasning til klimaendringer, tap av biologisk mangfold, tap av naturtyper og forurensning av jord
og vann (hentet fra St.meld. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og St.meld. 26 (2006-2007) Rikets
miljøtilstand). Dette har sammenheng med økt befolkning og økt velstand, som betyr fortetting av
byer, nedbygging av landbruksarealer, en voksende bilpark, stadige utslipp av miljøgifter og
manglende buffersoner rundt vassdrag.
Hamar kommune har mange av de samme utfordringene som andre byer og regionsentra i resten
av landet. Vekst i befolkning og arbeidsplasser krever tilrettelegging på en måte som best mulig
ivaretar hensyn til miljøet, reduserer klimagassutslippene og forebygger mulige skader av
klimaendringer. Typiske utfordringer kan være å:








Bevare landbruksarealer og dyrket mark
Opprettholde god grønnstruktur og gode bomiljøer når sentrum fortettes og bygges ut.
Bevare naturgitt og biologisk mangfold.
Sikre grønne kantsoner og forhindre forurensning av vassdragene.
Hindre gjengroing av kulturlandskapet.
Sikre en arealdisponering og utbygging som reduserer transportbehovet og behovet for
privat bilbruk.
Tilrettelegge for og stimulere til bruk av kollektive transportmidler og sykkel.
Hindre forurensning.
Hamars kommuneplan gir følgende, overordnede føringer:
”Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens
medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å
begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en
10
utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine
klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og
regionale mål.
Hamar har en rikdom i form av artsmangfold og variasjon i naturtyper fra Mjøsas bredder til
villreinens leveområder. Hamar kommune ønsker å ta vare på dette mangfoldet. Hamar
kommune vil vektlegge grønne verdier og vil legge til rette for at alle skal ha tilgang til lekeog rekreasjonsområder i sitt nærmiljø.
Med landbruk så tett på byen, er Hamar bevisst på landbrukets sentrale rolle i samfunnet.
Landbruksjorda er en livsviktig naturressurs, samtidig som den er en viktig del av byens
identitet og historie. Denne arven ønsker vi skal ivaretas gjennom en aktiv drift av
landbruksområdene og skjøtsel av kulturlandskapet.”
Kommunedelplan for miljø og klima vil følge opp kommuneplanens gode intensjoner om å ta vare
på miljø og klima. Planen skal også legge enda tydeligere føringer for hvordan miljø og klima skal
ivaretas i Hamar kommune.
1.2
Mandat
I Kommunal planstrategi for Hamar 2013 – 2015 (vedtatt 13.02.13) ble det besluttet å utarbeide en
ny kommunedelplan for miljø og klima. Føringene for planarbeidet ble gitt i planprogrammet, som
ble vedtatt av kommunestyret 17.04.13. Mandatet for planen ble vedtatt i formannskapet den 12.
september 2012:
”Formannskapet gir Kommuneutviklingskomiteen i mandat å utarbeide en
kommunedelplan for miljø og klima.
Planen skal legge føringer for arealbruk i kommunen, spesielt med tanke på
klimatilspasning, biologisk mangfold, jordvern, grønne og blå strukturer, håndtering av
overflatevann, kulturlandskap og friluftsliv. I forhold til forurensning, forsøpling, energi og
utslipp, skal planen skissere de overordnede målene for kommunen.
Planen skal ferdigstilles i løpet av 2013.”
Kommuneutviklingskomiteen har behandlet hvert enkelt tema i planen, samt sluttdokumentet.
1.2
Avgrensning og forhold til andre planer
Innen miljø- og klimaområdet foreligger det flere regionale planer som gir føringer for eller berører
kommunen, som for eksempel:




Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling (SMAT) i 6 by og tettsteder
og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009 – 2030.
Regional planstrategi 2012-2015
Energi- og klimaplan for Hedmark 2009 – del 1 og del 2
Regional samferdselsplan 2012-2021.
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 har vært på høring høsten
2014. Planen vil få store konsekvenser for vannforvaltningen i kommunene som berøres dersom
målene skal følges opp.
Kommunens overordnede mål og strategier framgår av Kommuneplanens samfunnsdel 20102022. Føringene som framgår av kommuneplanen er lagt til grunn i arbeidet med
kommunedelplan for miljø og klima. Så langt det er mulig er det søkt å bruke de overordnede
11
målene fra kommuneplanen og understøtte disse, framfor å lage nye overordnede mål.
Kommunedelplan for miljø og klima understøtter også så langt det lar seg gjøre målene i
Kommuneplanens arealdel 2011-2022.
Temaene som framgår av vedtatt planprogram favner vidt. De fleste temaene grenser til eller
overlapper med andre tema- eller kommunedelplaner. Noen eksempler er:




Veg og transportplan for Hamar (2009)
Avfallsplan 2013-2020
”Felles kommunedelplan for vann og avløp 2014-2023 Hamar, Løten, Ringsaker og
Stange” har vært på høring og skal vedtas i løpet av 2015.
Akutt forurensning er behandlet som eget tema i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS-analyse) og ivaretas i egen beredskapsplan.
Kommunedelplan for miljø og klima er laget for å være en overbyggende paraply som skal sikre at
alle viktige, relevante forhold og tema ivaretas i kommunens plansystem. Det vil si at planen kun
omhandler nye mål og tiltak på områder som ikke anses å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom
andre planer. Forøvrig vises det til de innarbeidede og rullerende planer kommunen har.
1.3
Oppbygning
Planen er bygd opp rundt ti forskjellige temaer: Blå og grønn struktur, biologisk mangfold,
verneområder, kulturlandskap, jordvern, forvaltning av vilt og innlandsfisk, energi og klima,
klimatilpasning, forurensning og avfall og forsøpling. Samtlige temaer er omhandlet på et
overordnet nivå.
For hvert tema er det utarbeidet et temanotat som fungerer som et grunnlagsdokument for planen.
Temanotatene inneholder definisjoner, en detaljert beskrivelse av føringer (nasjonalt, regionalt og
lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, innspill til satsningsområder og forslag til mål og tiltak. For
en mer utfyllende beskrivelse av hvert tema henvises det til temanotatene.
1.4
Medvirkning
I arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima har målet vært å sikre god medvirkning både
internt i kommunen, fra eksterne samarbeidspartnere og fra kommunens innbyggere. Internt har
det vært en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har bidratt i planarbeidet. Her har
Landbrukskontoret, Plan, miljø og teknisk (fagområder arealplan, vann og avløp, spredt avløp,
park, byggforvaltningen, forurensning, forsøpling og vei), Kultur (ved idrettskonsulenten),
Naturskolen og Politikk og samfunnsutvikling deltatt.
Den 11.02.13 arrangerte Hamar kommune og Energiråd Innlandet en energidag. Vaktmesterne i
kommunen, byggforvaltningen, politikere og aktuelle ledere var invitert. Totalt deltok det ca 30
personer inkludert foredragsholdere. Deler av dagen ble brukt til foredrag om mulige tiltak for å
spare energi i kommunen. Resten av dagen var forbeholdt medvirkning til kommunedelplan for
miljø og klima. Deltagerne ble delt i grupper og fikk i oppgave å sette opp fem viktige punkter for
framtidig energi- og klimaarbeid i Hamar, tre mulige utfordringer, samt å definere hva som er viktig
i arbeidet med energi og klima. Det kom inn mange nyttige innspill som er samlet og brukt videre i
planprosessen.
For å sikre medvirkning fra eksterne samarbeidspartnere har det vært egne møter tidlig i
planprosessen. Miljøvern- og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark, Energiråd
Innlandet, Hedmark fylkeskommune ved energi- og klimarådgiver, Eidsiva, KS og miljørådgiverne i
nabokommunene (Stange, Løten og Ringsaker) har bidratt via slike møter. I tillegg er det
12
innhentet mye data som grunnlag for planen fra de nevnte samarbeidspartnerne og fra blant annet
NSB, Hedmark trafikk og Hias.
Naturskolen i Hamar kommune har daglig kontakt med Hamars elever og barnehagebarn om
temaer som er relevante for kommunedelplan for miljø og klima. Det var derfor naturlig at
Naturskolen fikk i oppgave å sikre medvirkning fra barn og unge. Naturskolen lagde et eget
opplegg hvor to ungdomsskoler, to barneskoler og ungdomsrådet deltok. Prosessen og innspillene
er nærmere beskrevet i Miljøplan i kommunen – Innspill fra Naturskolen. Innspillene er delvis
gjengitt i plandokumentet og forsøkt ivaretatt i satsningsområder, mål og tiltak for hvert tema.
I høringsperioden for planen ble det arrangert et åpent møte for å samle innspill fra innbyggere og
samarbeidspartnere. Ca 30 deltakere sørget for gode innspill fordelt på alle temaområdene.
Innlegg fra Østlandet Gjenvinning, Bondelaget, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet sikret
god bredde i møtet.
1.5
Hovedsatsningsområder
Kommunedelplan for miljø og klima omhandler mange temaer med tilhørende satsningsområder,
mål og tiltak. Alle temaene er viktige, men vi velger likevel å peke på noen som vi tror vil kreve
ekstra fokus i årene framover:




Klima – begrense klimagassutslipp
Klimatilpasning – planlegge og bygge for framtidens klima
Forurensning – forebygging og opprydding
Vann – sikre god vannkvalitet også for framtidige generasjoner
Klima og klimatilpasning er svært viktige temaer og regjeringen ser på global oppvarming som
”vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet
noensinne har stått ovenfor”. Også på lokalt nivå må det satses på å redusere klimagassutslipp og
på å tilpasse samfunnet til å tåle mer ekstremvær.
For Hamar kommune er det viktig å sørge for at overordnet planlegging bidrar til å begrense
energiforbruket og klimagassutslippene. Planleggingen bør også stimulere til bærekraftige
løsninger. Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge
for en arealdisponering som kan begrense bilbruk, deriblant ved å tilrettelegge for gående og
syklende. Det må også legges til rette for alternativer til personbilbruk. Her er blant annet Hedmark
trafikk og NSB viktige samarbeidspartnere. Det er et mål at bruk av fossilt brensel til oppvarming i
Hamar skal fases ut innen 2020 - uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig.
Klimaendringene vil antagelig føre til mer ekstremvær. I Hamarområdet er det sannsynlig med mer
intens nedbør i framtida, og da må det planlegges slik at samfunnet tåler disse hendelsene.
Overordnet planlegging må sikre at det ikke bygges i flomutsatte områder, at vassdrag og
flomveier holdes åpne og at det stilles krav til overvannshåndteringen. Oppgradering av gammelt
avløpsnett, samt vedlikehold av grøfter, stikkrenner med mer er også en del av klimatilpasningen.
Forurensning er et svært viktig tema i denne kommunedelplanen. Regjeringen uttaler at
miljøgifter og farlig avfall er alvorlige trusler mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og
mot den framtidige matforsyningen.
Det finnes mange kilder til forurensning og mye forurensning ligger gjemt i grunnen. Ved
utbygging kommer ofte forurensningen fram i dagen og må håndteres. For Hamar kommune er
det et mål å forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder som
forurenser og ved å forebygge slik at ikke nye forurensende kilder oppstår.
13
EUs Vanndirektiv er innført i Norge gjennom Vannforskriften. Det er bestemt at alle
vannforekomster (unntak for de som er sterkt modifisert) skal oppnå god økologisk og kjemisk
tilstand innen 2021. Mange vassdrag, også i Hamar, er forurenset blant annet på grunn av
lekkasjer fra avløpsanlegg, avrenning fra landbruket og utslipp av miljøgifter. Det vil kreve store
ressurser å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i samtlige vassdrag innen 2021. Et viktig
satsningsområde er å sette i gang overvåkning av mindre vassdrag slik at dårlig vannkvalitet kan
avdekkes og tiltak settes inn der det er mest nødvendig.
Mange av tiltakene i planen handler om å formidle god informasjon om miljø og klima til
innbyggerne. På dette området har kommunen et stort forbedringspotensial.
1.6
Oppfølging og rullering
Miljø- og klimaplanen er ingen juridisk bindende plan, men omhandler viktige tema og gir
føringer/anbefalinger, som bør følges opp i andre planer som utarbeides for byutvikling,
arealdisponering og gjennomføring av miljø- og klimaforbedrende tiltak.
Planen har en egen handlingsdel med konkrete tiltak som må vurderes og innarbeides i
kommunens handlings- og økonomiplan og budsjett gjennom den årlige rulleringen. For å fange
opp endringer i nasjonale føringer og overordnede planer, og for å gjøre kommunedelplan for miljø
og klima til en operativ del av kommunens plan- og styringssystem, anbefales det at
handlingsdelen revideres hvert fjerde år.
Blå og grønn struktur
2 Plantemaer
2.1 Blå og grønn struktur
2.1.1 Innledning og bakgrunn
Med ”den blågrønne strukturen” menes nettverket av blå (vann) og grønne områder som ligger
mellom og utenfor bybebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer
urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser.
Naturen i og rundt byer og tettsteder
er helt sentral som et formende og
identitetsskapende element og for
befolkningens muligheter til enkelt
og miljøvennlig å bedrive friluftsliv
og andre uteaktiviteter jevnlig.
Naturen med sine grønne strukturer,
samt gang-, sykkel- og turveier, er
viktig for folks trivsel og helse. Den
har også stor betydning for lek,
rekreasjon, mosjon, friluftsliv,
opplevelse og sosialt samvær til alle
årstider. En kan si at den blågrønne
strukturen har visuell verdi, rekreativ
verdi, økologisk verdi og
kulturhistorisk verdi.
Den blågrønne strukturen har også stor betydning med tanke på klimatilpasning. Grønne flater og
åpne vassdrag gir viktige arealer for fordrøyning og infiltrasjon. En god blågrønn struktur vil derfor
kunne bidra til en mer klimarobust by. Grønnstrukturen bidrar også til bedre lokalklima, luftkvalitet
og vannbalanse. Den forsyner byen med frisk luft, renser og filtrerer forurenset luft, skjermer for
vind og utjevner temperatursvingninger.
I Hamar og mange andre byer og tettsteder oppleves knapphet på arealer til nybygging og behov
for fortetting og omdisponering av arealer innenfor by- og tettstedsgrensene. De grønne arealene i
byen settes derfor ofte under press gjennom behov for arealbruksendringer og fysiske inngrep i
form av utbygging til nye eller andre formål. Det finnes få blå strukturer igjen i de fleste byer. Så å
si alle bekker ligger i rør siden det tradisjonelt har blitt sett på som mer ”praktisk” å slippe å ha
vannet i dagen.
Bit-for-bit nedbygging av grøntområder har ofte funnet sted til fordel for andre ”gode formål”, som
barnehage, kirkegård, skole, idrettsanlegg og lignende. Dette har en konsekvens for tilgangen på
rekreasjonsarealer. Oppsplitting av grøntområder begrenser også tilgangen til arealer for
fordrøyning og infiltrasjon av overvann og funksjonen som levested og spredningskorridor for
planter og dyr.
Temanotatet for grønn og blå struktur kan leses her.
2.1.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt
Sentrale føringer for blå og grønn struktur i byer og tettsteder er nedfelt i blant annet Plan- og
bygningsloven, Friluftsloven, Folkehelseloven og Naturmangfoldsloven med tilhørende
retningslinjer, samt i ulike Stortingsmeldinger (deriblant St.meld. nr 33 (2012-2013)
”Klimatilpasning i Norge”). Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder er nærmere beskrevet
i veilederen ”Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder” (M-100/2014). Regionale føringer
14
Blå og grønn struktur
15
er gitt gjennom Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling (SMAT) i byer,
tettsteder og næringsområder i Hamarregionen 2009-2030.
Kommunen har ansvaret for å ivareta folkehelse og naturmangfold innenfor sine grenser.
Kommunen er planmyndighet etter Plan- og bygningsloven og har ansvar for arealplanlegging
både på overordnet og detaljert nivå i kommunen. I kommuneplanen er det vedtatt en rekke
føringer, målsettinger og tiltak som vedrører blå og grønn struktur i Hamar. Kommuneplanens
langsiktige arealstrategi uttrykker blant annet følgende:
“Kommunen skal:
- Gjøre strandsonen til Mjøsa og tilløpselvene tilgjengelige for allmennheten.
- Gi vann som ressurs en sterkere plass i arealplanleggingen gjennom at det legges til
rette for:
o håndtering av nedbørsvann på overflaten,
o gjenåpning av lukkede bekkeløp,
o etablering av vannspeil i sentrale byrom eller parkområder,
o tilrettelegging av turstier langs Finsalbekken, Svartelva og Flagstadelva.
- Bevare og om mulig, gjenetablere viktige grønne forbindelser.
- Sikre viktige kulturminner, biologisk mangfold og viktige arealer for lek og friluftsliv.
- Bidra til at det bynære kulturlandskapet kan tilrettelegges bedre for opplevelser og
friluftsliv, i samarbeid med landbruksnæringen. Spesielt ønsker Hamar kommune å få
tilrettelagt turvegforbindelser langs de større vassdragene og i ytterkant av
byvekstgrensa, i samarbeid med grunneierne og nabokommunene.”
Kommuneplanens arealdel har innarbeidet mange føringer for å følge opp disse strategiene.
2.1.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Kommunal planlegging
Teamet blå og grønn struktur er godt beskrevet i kommuneplanen og bestemmelser om grønne
arealer innarbeides i alle arealplaner. Kommunen har en rekke virkemidler for å sikre og
tilrettelegge for ønsket grønnstruktur, friområder, turveier, stier og lekeplasser:





Fastsette overordnede mål og føringer gjennom kommuneplan
Bestemme arealdisponeringen gjennom reguleringsplan – eventuelt med
rekkefølgebestemmelse
Grunnerverv – om nødvendig
Finansiering og anleggsarbeider - eventuelt i samarbeid med andre
Skjøtsel og drift – eventuelt i samarbeid med andre
Ny kommunedelplan/temaplan for
grønnstruktur og friluftsliv har stått på
ventelista over aktuelle planoppgaver i
mange år. I kommunens planstrategi
2013-2015 er den besluttet gjennomført i
perioden. I formannskapssak vedtatt
11.02.15 (sak 20/15), er det imidlertid
bestemt at det ikke skal utarbeides en
egen plan for grønnstruktur, men at
temaene skal ivaretas i andre planer.
Hamar kommune utarbeidet gjeldende
idretts- og friluftslivsmelding i 2007.
Arbeidet med revidering av meldingen
skal starte opp i 2015. Temaet friluftsliv
Blå og grønn struktur
skal ivaretas her.
Temaet grønn og blå struktur henger tett sammen med friluftsliv, men også sammen med turveier.
Et grønnstruktur/turvei-kart som et temakart til kommuneplanens arealdel er en mulig måte å løfte
fram grønnstrukturtemaet på. Dette sammen med det allerede utarbeidede temanotatet om
grønnstruktur og lekeplasser (eventuelt i revidert versjon) vil være et godt grunnlag til neste
kommuneplan.
Skjøtsel av grøntområder
Hamar kommune har fått mye skryt av sine grønne arealer og fine parker. Spesielt i sentrum har
parkene høy prioritet. Grøntarealene er likevel stadig gjenstand for diskusjon når søppelkassene
er fulle, det er utført hærverk på toalettene eller områder gror igjen.
Fra skoleelevene, som gjennom Naturskolen har vært involvert i planprosessen til
kommunedelplan for miljø og klima, er det spilt inn følgende behov og ønsker for grøntområdene,
stranda og friluftslivet:






Bevare grøntområdene og stranda, og de må være rene
o Flere søppeldunker og toaletter
Benker og kiosker i parkene
Flere badestrender med sand
Ta vare på/verne friluftsområdene (Furuberget, stranda, Tjuvholmen, Vangsåsen)
Bevare skogen
Flere anlegg i skogen
2.1.4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak
Kommunal planlegging
Byenes blågrønne struktur settes ofte under press ved behov for arealbruksendringer og fysiske
inngrep. Dette kan være i form av utbygging til nye eller andre formål. Blå strukturer har blitt
mangelvare i de fleste byer. De fleste bekkene ligger i rør siden det lenge har blitt sett på som mer
”praktisk” å håndtere vannet under bakken.
Kommuneplanens føringer videreføres i reguleringsplaner og følges opp ved etablering av nye
utbyggingsområder. Hovedutfordringen i arbeidet for en sammenhengende grønnstruktur er å
gjennomføre forbedringstiltak i etablerte områder. Ved å kartfeste manglende grønne forbindelser
og framtidige turveier vil det være enklere å følge opp og forbedre de blågrønne strukturene.
Det er også behov for en realistisk, rullerende handlings-/tiltaksplan, knyttet opp til handlings- og
økonomiplan, som angir hvilke tiltak som skal gjennomføres. Finansiering (statlige tilskudd,
kommunale investerings- og driftsmidler, samt eventuelle andre bidrag) og framdrift/frist for
gjennomføring bør også komme fram her. Et kart og en tiltaksplan vil også gjøre det lettere å få
gjennomført små tiltak i områder der det for eksempel pågår annet gravearbeid. En handlings/tiltaksplan bør knyttes til Plan, miljø og teknisk sin virksomhetsplan.
Blå og grønn struktur er viktig for rekreasjon og utøvelse av friluftsliv, men er også viktig med
tanke på klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold. Det er viktig at disse tingene ses i
sammenheng.
Det vises for øvrig til de mål og føringer som framgår av kommuneplanens samfunnsdel under
kapitlet ”Godt miljø og livskvalitet for alle”, samt arealdelens punkt 2.07 ”Naturverdier og
grønnstruktur” og punkt 12 ”Grønnstruktur”.
16
Blå og grønn struktur
MÅL:
Hamar kommune skal ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for
rekreasjonsområder. Det skal være god dekning av grønne rekreasjonsområder i alle deler av
Hamar by. Den blågrønne strukturen skal også bidra til å bevare det biologiske mangfoldet og
sikre gode løsninger i arbeidet med klimatilpasning.
TILTAK:
 Det skal utarbeides et temakart for grønnstruktur og turveier som grunnlag til arealdelen i
ny kommuneplan.
 Det skal utarbeides en handlings-/tiltaksplan og prosedyrer for rullering av denne. Den skal
knyttes opp mot rullering av kommuneplanens arealdel og den årlige rulleringen av
handlings- og økonomiplanen. Handlings-/tiltaksplanen knyttes opp mot Plan, miljø og
teknisk sin virksomhetsplan.
Skjøtsel av grøntområder
Drift og skjøtsel av etablerte parker og friområder er viktig for bruken og opplevelsen av disse. Økt
bruk medfører økt behov for drift- og skjøtselstiltak. Effektive, miljøvennlige driftsmetoder er en
forutsetning i framtidig drift av parkene. Bruk av plantevernmidler bør holdes på et absolutt
minimum og driften av de grønne områdene skal sikre minst mulig belastning på miljø og klima.
Fra Plan, miljø og teknisk er det meldt opp et konkret behov for en skjøtselsplan for
strandområdene langs Mjøsa. Skjøtsel av grøntområder er ikke en lovpålagt oppgave og kommer
ofte i skvis når økonomiske innsparinger vurderes i kommunene.
MÅL:
Hamar kommunes grønne og blå strukturer skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes som
innbydende av befolkningen. De grønne områdene skal driftes på en slik måte at belastningen på
miljø og klima er minst mulig.
TILTAK:
 Standarder for drift og vedlikehold av Hamars grønne områder skal vurderes i Plan, miljø
og teknisk sine handlings- og økonomiplaninnspill.
 Det skal utarbeides en skjøtselsplan for strandområdene langs Mjøsa.
 Det skal tilstrebes mest mulig effektive og miljøvennlige driftsmetoder.
17
Biologisk mangfold
2.2
Biologisk mangfold
2.2.1 Innledning og bakgrunn
Det biologiske mangfoldet er vår naturarv, vårt levegrunnlag og vår fremtid. En stor del av maten
vi spiser er for eksempel direkte eller indirekte avhengig av pollinering fra insekter.
En variasjon i det genetiske materialet er viktig for å ivareta robusthet overfor sykdommer.
Betydningen av hver enkelt liten art eller brikke i økosystemet kan synes minimal, men
sammenhengene i naturen er av og til vel så viktig som brikken eller arten i seg selv.
Dominoeffekter kan oppstå dersom en art forsvinner ut av næringskjeden. Klimaendringer kan
gjøre det biologiske mangfoldet enda mer sårbart.
For mange er en mangfoldig natur, i tillegg til å være et ressursgrunnlag (mat, legemidler,
byggeråstoff, energi med mer), også en kilde for opplevelse, inspirasjon og rekreasjon. Mangfoldet
bør i tillegg opprettholdes på det grunnlag at naturen har en egenverdi, og at ingen har rett til å
utrydde deler av det biologiske mangfoldet. På denne bakgrunn er det viktig å sikre ivaretakelse
av biologisk mangfold, naturtyper og viktige biotoper.
Temanotatet om biologisk mangfold kan leses her.
2.2.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt
§ 112 i Grunnloven slår fast at alle har rett til et godt naturmiljø og at man har krav på å få
kunnskaper om dette miljøet og hvilke virkninger eventuelle inngrep kan medføre.
Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Den ble vedtatt i 2009 og
erstattet da naturvernloven og deler av viltloven og laks- og innlandsfiskloven.
Naturmangfoldloven regulerer forvalting av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte
naturtyper, og den tar vare på leveområder for prioriterte arter.
St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning var regjeringens
verktøy for Norges oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold. Norge har som mål å
stanse tap av naturmangfold. Dette står i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og
rikets miljøtilstand.
Av St. meld. 58, 1996-97, ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling”, framgår det at det er et
politisk mål at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige
områder for biologisk mangfold innen 2003. Den kommunale kartleggingen omfatter naturtyper,
vilt, rødlistearter, ferskvannslokaliteter og marint biologisk mangfold.
Gjennom arealplanlegging plikter kommunene å ta hensyn til og eventuelt skåne områder som er
viktige leveområder for truede arter ved utbygging og andre naturinngrep. Prinsippene i §§ 8 til 12
i Naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet.
Det betyr blant annet at et føre-var-prinsipp skal legges til grunn dersom naturverdier er truet (§ 9).
Videre er det bestemt at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver dersom dette
ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter (§ 11).
Det finnes mange regionale program (hovedsakelig innen skog- og jordbruk). Alle de regionale
programmene omfatter føringer og mål for bærekraft, klima og miljø og er førende for
kommunenes forvaltning og formidling av statlige tilskuddsmidler til Spesielle miljøtiltak i
landbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK).
I kommuneplanens arealdel er områder med viktige og kjente naturtyper og biotoper angitt som
egne hensyns-/bevaringssoner. Det er også laget et eget temakart for viktige artsforekomster.
18
Biologisk mangfold
2.2.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Biologisk mangfold i kommunale planer
Hensynet til biologisk mangfold er godt ivaretatt i Hamar kommunes planlegging der naturverdiene
er kartlagt og godt dokumentert. Det kan imidlertid være vanskelig å ivareta naturverdier når
kartleggingene er mangelfulle eller der lokaliteter ikke er nøyaktig kartfestet. Det finnes også
lokaliteter (for eksempel rovfugllokaliteter) som ikke er offentlige. Å ta hensyn til disse kan være
utfordrende.
Miljøplanen (1999) var en framtidsrettet plan som bygget på daværende lovverk og nasjonale
føringer, men med mål og strategier innen miljø- og naturforvaltningsområdet som senere er
forsterket gjennom nye lover og forskrifter. Planen har ligget til grunn for kommunens miljøarbeid
og i grove trekk er planen fulgt opp.
Kartlagte forekomster i Hamar
Det er gjennomført naturtypekartlegging i Hamar etter nasjonale retningslinjer og med vekt på
naturtyper knyttet til kulturlandskapet. Dataene er lagret i Direktoratet for naturforvaltnings
Naturbase.
Ut fra dagens kunnskap (2015) er 115 lokaliteter i Hamar kommune kartlagt som viktig naturtype.
Det vil si områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold. Lokalitetene er gitt en verdi etter
grad av viktighet. A = svært viktig, B = viktig og C = lokalt viktig. Verdifordelingen for Hamar er
følgende: 32 A-lokaliteter, 58 B-lokaliteter og 25 C-lokaliteter. Områdene er fordelt på 23 ulike
naturtyper.
Av de nasjonalt utvalgte naturtypene etter Naturmangfoldloven har vi i Hamar registreringer av
naturtypene slåttemark, hule eiker og kalksjø. Hule eiker har et stort mangfold av insekter og sopp
knyttet til seg, seks hule eiker er registrert i Hamar.
Slåttemark er åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og
som fortsatt bærer preg av dette. Det er sannsynlig at nye forekomster av slåttemark, og eventuelt
slåttemyr, vil bli registrert i det videre arbeidet med naturtypekartlegging. Foreløpig er det registrert
to forekomster av slåttemark i Hamar. Slåttemark er en naturtype som trenger skjøtsel for å
opprettholde eller forbedre den økologiske tilstanden. Det finnes en egen tilskuddsordning for slik
skjøtsel.
I forbindelse med E6-utbyggingen ble det biologiske mangfoldet i Åkersvika grundig kartlagt i
2014. Det ble da oppdaget en kalksjø innenfor naturreservatet. En kalksjø er en sjelden naturtype
i Norge og de er levested for relativt mange truede og sårbare arter. Kalksjøen i Åkersvika skal
bevares og E6 er omprosjektert slik at kalksjøen blir minst mulig skadet av utbyggingen.
Av rødlistearter er det 210 registrerte arter i Hamar kommune per februar 2015. Oppdaterte
registreringer finnes hos Artsdatabanken. Observasjonene er hovedsakelig gjort etter år 2000.
Mange av observasjonene er fugler. Noen er rovdyr, planter og sopp/lav.
Av de nasjonalt prioriterte artene finner vi dragehode i Hamar-området (faktaark og forskrift).
Denne blåblomstrende, lyselskende arten vokser i dag på nesten 60 lokaliteter i Hamar, Løten,
Ringsaker og Stange (tilskudd til truede arter). Annen viktig dokumentasjon i arbeidet med å sikre
artsmangfoldet i kommunen er rapport og registreringer av "Viltet i Hamar" (1998).
Av svartelista arter (uønskede arter i vårt område) var det registrert 119 arter i Hamar per februar
2015. Oppdaterte registreringer finnes hos Artsdatabanken. De fleste observasjonene er registrert
etter 2010. Eksempler på slike arter er kanadagås, kjempespringfrø, hagelupin, rødhyll og
kanadagullris.
19
Biologisk mangfold
I 2006 og 2007 ble det foretatt amfibieregistreringer i Hamar, hvor 27 mindre, helst fisketomme
vannforekomster ble undersøkt med standardisert metodikk. Amfibier ble funnet å reprodusere i
16 (59 prosent) av vannforekomstene. I ti av vannforekomstene ble det kun funnet én art av
amfibier, i fire vannforekomster ble det funnet to arter. I to vannforekomster ble det registrert hele
tre arter. Liten salamander og vanlig frosk var de hyppigst påtrufne artene, med åtte funnsteder
hver. I tillegg ble det funnet en fjorårsunge av vanlig frosk på bredden av ytterligere en dam. Stor
salamander ble funnet på seks steder, spissnutefrosk på to.
Våtmarksgruppa i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Hedmark har i mange år jobbet for å
restaurere gamle og å lage nye dammer. Dette har vært svært gunstig for det biologiske
mangfoldet som er knyttet til våtmarksområder og dammer.
Supplerende kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper er gjennomført i Hamar og Stange
sommeren 2013 i regi av Fylkesmannen i Hedmark. Resultatene av denne kartleggingen vil bli
tilgjengelige i aktuelle registre/databaser i løpet av 2015.
Biologisk mangfold i landbruket
Lokalt forvaltes SMIL- og NMSK-midlene av Hedmarken landbrukskontor for de tre kommunene
Hamar, Løten og Stange. De siste fem årene er det årlig fordelt tilskudd på ca 500 000 kroner i
Hamar og ca 2 millioner kroner samlet i de tre kommunene. Midlene er et viktig insitament og
virkemiddel i lokalt miljø- og klimaarbeid. Tilskuddene er basert på egen søknadsordning og
betydelig egeninnsats. Fordelingen skjer i henhold til føringer vedtatt i felles strategiplan.
Miljøregistrering i skog (MIS) har to hovedmål som er gjensidig avhengige av hverandre: Å bedre
kunnskapen om miljøverdier i form av biologisk mangfold og kulturminner i skog, og å utvikle
metoder for registrering og overvåking av disse. Miljøregistreringene er samlet i det nasjonale
registeret Kilden.
Følgende forekomster registreres
via MIS-systemet: Rik
bakkevegetasjon, liggende død ved,
stående død ved, hule lauvtrær,
bekkekløfter, leirraviner,
bergvegger, brannflater, gamle trær,
eldre lauvsuksesjon, trær med
hengelav og rikbarkstrær. I Hamar
kommune generelt finnes det en god
del registreringer av rik
bakkevegetasjon og eldre
lauvsuksesjon. I Vang almenning
finner man i tillegg registreringer av
død ved, trær med hengelav og et
stort areal med gamle trær på
Raudmyra. Skogbruk i seg selv kan
også ha en positiv effekt på det
biologiske mangfoldet siden et aktivt skogbruk bidrar til skog i forskjellige suksesjonsfaser.
Opplæring
Det er viktig å formidle informasjon om naturverdier til Hamars innbyggere. Ofte er de viktige
områdene for biologisk mangfold de samme områdene som er viktige med tanke på rekreasjon og
folkehelse. Hamar Naturskole er en viktig bidragsyter til naturfagopplæringen både i Hamarskolene og skolene i omkringliggende kommuner. Naturskolens tilbud i skoleåret 2014-2015
20
Biologisk mangfold
omfatter blant annet undervisningsopplegg om arter, sportegn, kretsløp, jord, friluftsliv,
kulturminner og vannkvalitet.
2.2.4 Satsningsområder med mål og tiltak
Biologisk mangfold i kommunale planer
Den generelt største trusselen mot bevaring av det biologiske mangfoldet er nedbygging,
bruksendring og fragmentering av arealer. I dag reduseres arealene av alle slags naturtyper i raskt
tempo, men det er visse naturtyper som reduseres arealmessig hurtigere enn andre. Foruten
nedbygging, bruksendring og fragmentering kan forurensning, jakt, fiske, fremmede arter,
klimaendringer, gjengroing av gammelt kulturlandskap og forstyrrelser fra ferdsel og friluftsliv
utgjøre trusler mot det biologiske mangfoldet.
Truslene forsterkes ofte av manglende kunnskap om hva som er truet og hvorfor, samt tilgang til
informasjon om lokalisering og hvordan man skal forholde seg til truede arter og
naturtypeforekomster. Hovedutfordringen for kommunen er at mangelfull kunnskap, som følge av
manglende kartlegging, begrenset tilgang til registreringene og mangel på gode
behandlingsrutiner, kan medføre at skadelige tiltak eller inngrep blir gjennomført. Informasjon til
grunneiere og brukere av de ulike områder er også viktig for sikre kunnskap, forståelse og at det
tas hensyn til viktige områder.
MÅL:
Inngrep i Hamar kommunes naturområder, viktige biotoper og naturtypelokaliteter skal bare
foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering som tar hensyn til at artsmangfoldet
opprettholdes og at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse
og trivsel.
TILTAK:
 Kartsystemet oppdateres slik at informasjon om kartobjektene er enkelt tilgjengelig.
 MIS-registreringene for utsatte arter (unntatt offentlighet) må gjøres enkelt tilgjengelig for
de saksbehandlerne og rådgiverne som har behov for det.
 Det skal tas vare på truede/rødlistede arter og naturtyper av verdi A og B. For områder av
verdi C (lokal verdi) må bevaring avveies mot annen samfunnsnytte.
 Beholde og reetablere rike kantsoner langs vassdrag av hensyn til artsrikdommen
 Tilstrebe summende hager og parker med stor artsrikdom (flerfunksjonsparker for
rekreasjon, lek og biologisk mangfold).
Kartlegging og forvaltning av forekomster i Hamar
Kartlegginger viser at Hamar har mange spesielle naturtyper, rødlistearter og viktige biotoper.
Utfordringen kan være å sortere hva som har størst naturverdier og hva man bør prioritere å ta
vare på. Mange av naturtypekartleggingene er mangelfulle. Artsregistreringene kan omfatte både
arter som kun er observert i Hamar kommune en gang og arter som er godt etablert. Å finne ut
hvilke arter som det må tas hensyn til er i mange tilfeller vanskelig.
MÅL:
Hamar kommune skal ha gode kartlegginger og lett tilgjengelige, oppdaterte data om biologisk
mangfold, naturtyper og viktige biotoper. Forekomstene skal forvaltes på en god måte.
TILTAK:
 Områdebeskrivelsene for spesielle naturtyper er mangelfulle. Når undersøkelsene som ble
utført i 2013 blir publisert, skal det vurderes om det er behov for ytterligere suppleringer.
 Dragehode er en prioritert art som er registrert flere steder i Hamar kommune, men som er
truet av gjengroing. Områder med Dragehode bør skjøttes for å opprettholde bestanden.
21
Biologisk mangfold


Forekomster av utvalgte naturtyper skal bevares og om nødvendig skjøttes.
Forekomster av svartelistede arter som truer stedlig biologisk mangfold skal bekjempes.
Biologisk mangfold i landbruket
Landbruket har mange tilskuddsordninger som skal motivere til miljøvennlig drift. Dette er styrt av
de statlige tilskuddene. Hvordan tilskuddene til miljøtiltak skal prioriteres lokalt besluttes i
fellesskap mellom de tre kommunene som er tilknyttet Hedmarken landbrukskontor.
MIS-registreringer i skogbruket er viktig for å kartlegge og ta vare på verdifulle lokaliteter i skog.
Hamar kommune ønsker at både grunneiere og offentlige interesser prioriterer å ta vare på disse.
MÅL:
Kantsoner/lebelter og andre biotoper som er viktige for det biologiske mangfoldet i landbruket skal
beholdes og, der det ligger til rette for det, reetableres.
TILTAK:
 Hamar kommune ved Hedmarken landbrukskontor skal bruke de tilgjengelige virkemidlene
i landbruket på en slik måte at det er til det beste for det biologiske mangfoldet.
Opplæring
Framtiden til det biologiske mangfoldet i Hamar er i stor grad avhengig av at kunnskapen om
naturverdiene formidles til innbyggerne og til kommende generasjoner. Innbyggere som bryr seg
om og som ønsker å ta vare på naturen er avgjørende for fortsatt å sikre at det blir tatt vare på
viktige naturtyper, arter og biotoper. God og tilgjengelig informasjon er avgjørende for å nå flest
mulig. Naturskolen er viktig for å formidle naturkunnskap til barn og unge.
MÅL:
Hamar kommunes innbyggere og de oppvoksende generasjoner skal ha god kunnskap om
betydningen av viktige naturverdier og hvilke disse er i Hamar.
TILTAK:
 Informasjon om kommunens naturverdier skal tilgjengeliggjøres, for eksempel via
kommunens nettsider, informasjonsskilt og mobilapper.
 Det skal utvikles en kortversjon av Kommunedelplan for miljø og klima som skal
tilgjengeliggjøres og brukes i undervisningssammenheng.
22
Verneområder
2.3
Verneområder
2.3.1 Innledning og bakgrunn
Verneområder opprettes for å sikre sårbare og truede naturtyper og for å bevare områder av
internasjonal, nasjonal og regional verdi. Målet er å bevare mangfoldet i naturen for ettertiden.
Noen områder skal få utvikle seg fritt med minst mulig påvirkning av mennesker, mens andre
verneområder må skjøttes for å opprettholde verneformålet. I Hamar har vi åtte verneområder.
Temanotatet om verneområder kan leses her.
2.3.2 Føringer – nasjonale, regionale og lokale
Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet,
fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med
utgangspunkt i naturmangfoldloven. Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom
sentrale og lokale myndigheter. Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmennene er de
statlige forvaltningsorganene i Norge. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i de fleste store
verneområdene og for alle verneområdene i Hamar unntatt Hemmeldalen. Her er det RondaneDovre nasjonalparkstyre som er forvaltningsmyndighet.
Kommunene har plikt til å ta hensyn til vernområdene i sin planlegging. Verneområdene i Hamar
er ivaretatt som bevaringssoner og hensynssoner i kommuneplanens arealdel.
2.3.3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Figur 1: Kart over fire verneområder i Hamar kommune
23
Verneområder
Bjørgedalen naturreservat (2000)
Bjørgedalen naturreservat ligger dels i Hamar og dels i Ringsaker og utgjør ca 140 dekar (se figur
1). Formålet med fredningen av Bjørgedalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap
med verdifulle geologiske forekomster og med kravfulle vegetasjonstyper som lågurtgranskog,
alm-lindeskog og gråor-heggeskog. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Bjørgedalen er
styrende for all bruk av området.
Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat (2014)
I 2014 ble Brumundsjøen naturreservat (1981) og Harasjømyrene naturreservat (2001) utvidet og
slått sammen til ett verneområde. Verneområdet dekker et totalareal på ca 25 500 dekar og ligger
både i Hamar og Ringsaker kommuner (se figur 2). I følge verneforskriften og beskrivelsen på
www.miljostatus.no er formålet med vernet å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte
tilstand med det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til
området. Reservatet har også et område med mange skog- og myrtyper, med innslag av
gammelskog, rike bekkedrag og sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold
ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, sopp- og lavarter. Naturreservatet er
RAMSAR-område (internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker) og del av
Hedmarksvidda våtmarkssystem.
Figur 2: Kart over tre verneområder i Hamar kommune.
24
Verneområder
25
Domkirkeodden naturminne (1988)
Verneområdet ligger på Domkirkeodden (se figur 1) og utgjør ca åtte dekar, hovedsaklig innenfor
Hedmarksmuseets friareal. Det består av strandsonen og en 2-4 meter høy bratt skrent ned til
vannet. Den mest interessante delen er Geitryggen som er en odde ut i Mjøsa lengst vest i
området. Verneforskriften sier at formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for
forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Typisk for området er forekomsten av den såkalte
orthocerkalken som er svært rik på blekksprutskall og andre fossiler. Området er mye brukt som
friområde, især om sommeren.
Furuberget naturreservat (1993)
Furuberget naturreservat er på ca 300 dekar og
omfatter de sørvestre delene av Furuberget (se figur
1). Formålet med fredningen er i følge
verneforskriften blant annet å bevare en av de
største, sammenhengende lågurtfuruskoger av
typisk sørøstskandinavisk utforming. Området har
også innslag av urterik kalkfuruskog av
Oslofelttypen, og har en interessant flora.
Furuberget har stor verneverdi i både nasjonal og
nordisk sammenheng.
Hemmeldalen naturreservat
(2006)
Verneområdet omfatter et areal
på ca 250 km2 i Stor-Elvdal,
Åmot, Hamar og Ringsaker
kommuner. Det er den aller
nordligste spissen av Hamar
kommune som inngår i
verneområdet. Formålet med
vernet er å sikre viktige
naturområder med særlig
betydning for villreinstammen i
Rondane sør. Verneforskriften og
forvaltningsplanen beskriver
hvordan vernet praktiseres.
Foto: Fylkesmannen i Hedmark
Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat (2001)
Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat ligger i Hamar og Løten kommuner (se figur 2) og utgjør et
25 289 dekar stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Verneområdet er satt sammen
av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer med et særlig rikt fugleliv. Formålet med fredningen er i
følge verneforskriften å bevare området i naturtilstand og som landskapselement med tilhørende
flora og fauna. Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat består av ulike myrtyper i veksling og som
er splittet opp av fastmarkskoller. Naturreservatet er RAMSAR-område og del av Hedmarksvidda
våtmarkssystem.
Lavåa naturreservat (2013)
Lavåa naturreservat ligger i Hamar og Åmot kommuner og utgjør 346 dekar (se figur 2). Formålet
med naturreservatet er i følge verneforskriften å bevare som økosystem et noenlunde intakt
Verneområder
bekkekløftmiljø med gammel, rik høystaudegranskog med alt naturlig plante-, sopp- og dyreliv.
Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av gammel, rik høystaudegranskog. Det
har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og truede sopp- og
lavarter.
Åkersvika naturreservat (1974)
Området utgjør 4 238 dekar og
ligger i Hamar og Stange
kommuner (se figur 1). Formålet
med fredningen er i følge
verneforskriften å bevare et viktig
våtmarksområde med tilhørende
plantesamfunn, fugleliv og annet
dyreliv som naturlig er knyttet til
området, særlig med hensyn til
områdets betydning som rasteog hekkeområde for
våtmarksfugl. Området har
internasjonal status som
RAMSAR-område.
I forbindelse med planlegging av 4-felts E6 gjennom området er det utført omfattende
kartlegginger og konsekvensvurderinger for plante- og dyreliv. Reservatet skal utvides for å
kompensere for de arealene som går tapt til vei. Kommunen har vært sterkt involvert i arbeidet.
Nye reservatgrenser og ny verneforskrift skal vedtas i juni 2015. Ny forvaltningsplan er under
utarbeidelse.
Verneområder i kommunale planer
Verneområdene er, med unntak av Lavåa naturreservat (vernet i 2013), samt utvidelsen av
Brumundsjøen og Harasjømyra (utvidet i 2014), tatt hensyn til i kommuneplanens arealdel. Disse
verneområdene må innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon av planen.
2.3.4 Satsningsområder med mål og tiltak
Forvaltningen av verneområdene er tillagt Fylkesmannen i Hedmark (og Rondane-Dovre
nasjonalparkstyre) og kommunens oppgaver er dermed begrenset. Det er likevel viktig at
kommunen tar tilstrekkelig hensyn til verneområdene når arealbruk i tilgrensende områder endres.
Kommunen er høringsinstans ved eventuelt vern av nye områder eller ved endringer av
eksisterende verneområder.
Kommunen kan gjennom sine informasjonskanaler bidra med informasjon til sine innbyggere og
besøkende om de verneområder som finnes i kommunen. Merking og opplysningsskilting av de
enkelte lokaliteter er forvaltningsmyndighetens ansvar. Det er en utfordring at det ofte går lang tid
fra vernevedtak til Fylkesmannen har laget forvaltningsplaner. Det kan i noen tilfeller være
vanskelige avveiinger mellom vern og allmennhetens bruk. Forsøpling kan også være en
utfordring i noen av områdene.
Det foreslås ingen nye målsettinger ut over kommuneplanens generelle føringer.
TILTAK:
 Innarbeide Lavåa naturreservat og utvidelsen av Brumundsjøen-Harasjømyra
naturreservat ved neste rullering av kommuneplanens arealdel.
 Etablere link til Naturbase og de ulike verneområdene på kommunens internettside.
26
Kulturlandskap
2.4
Kulturlandskap
2.4.1 Innledning og bakgrunn
Kulturlandskap er landskap som – i større eller mindre grad – er påvirket av mennesker. Det rene,
upåvirkede naturlandskap er kulturlandskapets motsetning. Kulturlandskapet omfatter et vidt
spekter av menneskelig påvirkning; fra jeger- og samlekulturers lite kulturpåvirkede områder, via
beitelandskap og jordbrukslandskap til bylandskap, som nesten i sin helhet er menneskeverk.
Kulturlandskapet opprettholdes gjennom aktiv bruk, drift og skjøtsel.
Jordbruk med åkerdrift og beitebruk betyr mye for kulturlandskapet i vår kommune.
Kulturlandskapet inneholder et stort mangfold av kulturminner og kulturmiljøer, fra gravhauger og
rydningsrøyser til bygninger, veifar og steingjerder, samt et biologisk mangfold i form av planter og
dyr. Helt opp til vår tid har næringsrettet landskapskultivering dannet grunnlaget for å høste av en
rekke artsrike biotoper. Unike kulturlandskap er viktige for menneskers opplevelse og historiske
forståelse og har økende betydning for reiseliv og turisme.
Det norske kulturlandskapet er nå i rask endring. Landbruket har vært og er fortsatt gjennom store
omlegginger og spesialisering. Årlig legges det ned over 3000 bruk på landsbasis. Dette har store
konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Store deler av kulturlandskapet som før ble holdt i
hevd ved jordbruksaktivitet, begynte tidlig i det forrige århundre på en dramatisk gjengroingsfase.
Gjengroing øker ved at antall beitedyr reduseres. Det er flere forhold som påvirker reduksjonen i
antall beitedyr, blant annet at rovdyrsituasjonen gjør det vanskelig å praktisere et forsvarlig
sauehold. Tallene for tap av sau på beite forårsaket av rovdyr viser at Vang Allmenning ikke
lenger kan forvente den beitebruken som man tidligere har hatt. Bynært kulturlandskap trues av
nedbygging til fordel for bolig- og næringsformål.
Temanotatet for kulturlandskap kan leses her.
2.4.2 Føringer
Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven og Jordloven er de lovene og
forskriftene som er styrende for forvaltning og bruk av kulturlandskapet. Nasjonale forventninger til
regional og kommunal planlegging (2011) er at ”planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig
kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier”. Nødvendig
kartlegging og vurdering av disse verdiene skal inngå i planleggingen. Likeledes skal
fylkeskommuner og kommuner bidra til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og
ivareta landskapshensyn i planleggingen. Nasjonale mål for kulturminner og kulturlandskap
framgår på Miljøstatus i Norge.
Regionalt miljøprogram for jordbruket i Hedmark for 2013 – 2016 (RMP) har mål som omhandler
flere kulturlandskapstiltak, blant annet;
 Begrense gjengroing og å opprettholde kulturlandskapet
 Biologisk mangfold og verdifulle kulturlandskap; angir mål og tiltak for de ulike
miljøområdene
Virkemidlene er innrettet som årlig godtgjøring for spesifisert drift og skjøtsel, hvor innsatsen
gjentas med jevne mellomrom. Tilskudd over Regionalt miljøprogram er rettighetsbasert, det vil si
at hvis kriteriene for tilskudd oppfylles, så er søker berettiget tilskudd.
Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er midler som gis som engangsbeløp (til investeringer og
istandsetting), og er målrettet til behovene på den enkelte landbrukseiendom. Prosjektene og
tiltakene prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Hedmarken Landbrukskontor har en
felles plattform for bruk av SMIL- og NMSK-midler (Nærings og miljøtiltak i skogbruket) i Hamar,
27
Kulturlandskap
28
Stange og Løten gjennom ”Strategiplan for bruk av midler til spesielle miljøtiltak i landbruket og
nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2014-2017”, som rulleres hvert fjerde år. Planen ble vedtatt i
kommunene høsten 2013 (Hamar formannskap 16.10.2013). Det er kommunene som har
vedtaksmyndighet for både RMP og SMIL – de økonomiske rammene bestemmes i
jordbruksoppgjøret.
I kommuneplanens samfunnsdel er det i avsnittet om langsiktig arealstrategi understreket
betydningen av byfortetting og klare grenser mot kulturlandskapet. I avsnittet ”Bynært
kulturlandskap – vern av dyrkingsjord og tilrettelegging for friluftsliv”, står det at kommunen skal
opprettholde det bynære landbruket med variert produksjon og at det kan tilrettelegges for
opplevelser og friluftsliv i samarbeid med landbruksnæringen.
2.4.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Jordbrukslandskapet vi har rundt Hamar i dag vil være truet av et ønske om økt boligbygging. Det
er derfor, sett fra landbrukets side, positivt at jordvernet er såpass vektlagt i kommunens
arealstrategi. Det er også positivt at et bynært landbruk ses som viktig for å gjøre Hamar attraktivt
som bostedsområde. Utbygging til samferdselsformål gjennom Hamar kan by på utfordringer for
jordvern med tanke på 4-felts E6 og alternative jernbanetraseer gjennom Hamar.
Hamar kommune har et oppgående system for og god dekning av overordnede planer.
Kommuneplanes samfunnsdel og kommuneplanens arealdel ivaretar sammen med nasjonale og
regionale føringer behovet for overordnede mål. Disse følges opp i arealplanleggingen og i
landbruksforvaltningens tiltaksplaner og støtteordninger. Gjennomføringen av kulturlandskapstiltak
hviler i stor grad på grunneierne eller samarbeid med disse. Kommunen kan i tilegg til det
reguleringsmessige og formidlingen av nasjonale eller regionale tilskuddsmidler eventuelt bidra
med egne økonomiske bevilgninger til å få gjennomført ønskede tiltak.
3000
Antall dyr på beite fra 2003-2014
2500
2000
1500
1000
500
0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Figuren over viser antall dyr på beite fra 2003 til og med 2014 (storfe, sau og hest). Det har ikke
vært nedgang i antall beitedyr i Hamar kommune. Det er imidlertid økt bruk av innmarksbeite og
noe mindre bruk av utmarksbeite. Løten kommune har hatt en kraftig nedgang i antall beitedyr. I
2003 var det 6 008 beitedyr, i 2012 var det 4 119 beitedyr. Løten har også hatt nedgang i antall
beitebrukere. Nedgangen i beitedyr i Løten kommune vil også merkes i Hamar siden
beitearealene i stor grad er de samme. Noe av årsaken til at det er færre dyr på utmarksbeite er
rovdyrtap. Løten og Vang beitelag oppgir at tapsprosenten fra 1988 til 1990 lå på ca 3,5 prosent.
Den steg utover 90-tallet og spesielt etter årtusenskiftet. Fra 2007 til 2012 varierte tapsprosenten
fra 11,8 til 15,8.
Kulturlandskap
I kulturlandskapet står spesielt mindre, dårlig arronderte
arealer i fare for å legges brakk. Videre er gjengroing av
gamle beiter/havnehager/slåttemarker/setervoller et
problem da det blir færre enheter med beitende husdyr.
De siste årene er det gitt en del tilskudd til gårdbrukere i
Hamar kommune via SMIL-midlene. Noen av søknadene
gjelder tilskudd til inngjerding og etablering/reetablering
av beiteområder.
I naturbase ligger Hamar kommune registrert med to
interessante kulturlandskap. Det er Åkersvika og
Bakkerud/Tomter. Av de to er Åkersvika definert som det
Foto: Kristine Schneede, Fylkesmannen i
mest verdifulle, men begge har kulturhistorisk interesse
Hedmark
og et rikt biologisk mangfold. Åkersvika er i tillegg vernet
som våtmarksområde og er registrert med flere viktige naturtyper, kulturminner og rødlistede arter.
Det er utarbeidet et temakart for kulturlandskap til kommuneplanen (2011).
Dragehode (plante) er en prioritert art som vokser i kulturlandskapet. Denne arten er registrert
blant annet på Børstad og på nabogården Tommelstad. Hamar har lokaliteter av to utvalgte
naturtyper som er knyttet til kulturlandskapet. Det er slåttemark og hule eiker. Lokaliteter av
slåttemark finnes på Skjeseth Vestre og på Øvre Sagsveen. Lokalitetene er avhengige av slått
eller beite for å opprettholde kvaliteten. Det er registrert seks hule eiker i kommunen. De er
lokalisert på Koigen, på Domkirkeodden og på Åker gård. Tiltak for å bevare disse lokalitetene er
nærmere beskrevet under tema ”Biologisk mangfold”.
2.4.4 Satsningsområder med mål og tiltak
Det norske kulturlandskapet er i endring. Slik er det også i Hamar. Kulturlandskap i utmark står i
fare for å gro igjen. I Hamar kommune har det ikke vært nedgang i antall beitedyr, men det er
færre som benytter utmarksbeite. Flere rovdyr og tidvis store rovdyrtap er en av årsakene til dette.
I Løten har det vært en kraftig nedgang i antall beitedyr. Dette har betydning for Hamar siden
beitearealene i stor grad er felles.
Klimaendringer kan være en framtidig trussel for kulturlandskapet. Dersom temperaturen stiger
kan man forvente en lengre vekstsesong. Områder som ikke skjøttes vil da gro igjen fortere enn
det som er tilfelle nå. Man kan også få en heving av tregrensa. Samtidig som utmarka trues av
gjengroing er bynært kulturlandskap attraktivt for utbygging. Jordvernet har lenge stått sterkt i
Hamar kommune og det er en av årsakene til at vårt viktigste kulturlandskapsområde (Åkersvika)
fortsatt er inntakt. Bynært kulturlandskap ivaretar både kulturhistoriske verdier, biologisk mangfold,
rekreasjonsverdier og folkehelse.
MÅL:
Hamar kommune skal ivareta sitt rike og varierte kulturlandskap, med vekt på aktiv bruk, biologisk
mangfold, historisk dybde og tilgjengelighet for allmennheten. Målsetningen i planperioden er å
opprettholde beitebruken både på innmark og i utmark, samt å få til en mer effektiv beitebruk
innenfor enkelte områder.
TILTAK:
 Følge opp bestemmelsene om ivaretakelse av kulturlandskap i kommuneplanen
 Tilrettelegge for turveiforbindelser langs de største vassdragene og i ytterkant av
byvekstgrensa i samarbeid med grunneiere og nabokommuner
 Bruke SMIL og RMP med sikte på å begrense gjengroing av gamle beiter, havnehager,
slåttemark og setervoller.
29
Jordvern
2.5
Jordvern
2.5.1 Innledning og bakgrunn
Jordvern er et begrep som blir brukt om det å beskytte forekomstene av dyrket eller dyrkbar jord,
ofte omtalt som matjord. Matjord er uerstattelig i all plantedyrking og nødvendig for størsteparten
av verdens matproduksjon. Vern av dyrka og dyrkbar mark er viktig for å kunne opprettholde
plantedyrking og matproduksjon, og sikre matforsyning både nasjonalt og globalt.
Bare om lag tre prosent av det totale landarealet i Norge er dyrka mark. Dette tilsvarer omlag 2,2
dekar per innbygger. Hedmark er landets største jordbruksfylke og de gode jordbruksarealene på
Hedmarken er avgjørende for å produsere matkornet. Mens bare en prosent av arealet på
landsbasis er egnet til matkornproduksjon er tilsvarende tall for Hedmark om lag 10 prosent.
Jordbruksområdene rundt byen utgjør også viktige elementer i kulturlandskapet.
Temanotatet for jordvern kan leses her.
2.5.2 Føringer
Plan- og bygningsloven angir hvordan planer og saker om arealdisponering og utbygging skal
håndteres. Nasjonale føringer er nedfelt i St.mld. nr. 9 (2011-2012) ”Landbruks- og matpolitikken –
velkommen til bords”. I ”Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging” (2011) står
det at fylkeskommunene og kommunene skal bidra til å nå de nasjonale jordvernmålene ved å
begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige
arealer. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksarealer og gjennom langsiktige
utbyggingsstrategier trekke klare grenser mot jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) skal legge til
rette for klima- og miljøvennlige transportformer og utvikling av kompakte byer og tettsteder. Her
står det at jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov.
Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i Hamarregionen (SMAT)
omhandler by- og tettstedsutviklingen i regionen og har blant annet følgende mål: “Sammenhengende landbruksområder i de beste klimasonene og med den beste jordkvaliteten skal vernes
mot nedbygging og oppdeling. Videre tettstedsutbygging styres mot de minst verdifulle arealene.”
Av langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel framgår blant annet at:
“Dyrkningsjorda på Hedmarken er av de mest verdifulle produksjonsressursene i landet. Dette må
naturlig føre til sterke restriksjoner på den geografiske byveksten og tettstedsutviklingen.”
I kommuneplanens arealdel er landbruksområdene avsatt til landbruks-, natur og friluftsområder
(LNF-områder) med følgende generelle bestemmelse: “I LNF-områder er det ikke tillat å oppføre
nye bygninger, nye boenheter eller konstruksjoner og anlegg som ikke er ledd i stedbunden
næring (landbruk). Det samme gjelder for fradeling til slike formål.”
2.5.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Historikk
Jordvernet rundt Hamar har stått forholdsvis sterkt siden den berømte ”Jernringen” ble lagt rundt
byen i 1972. Den er i hovedsak holdt fram til i dag. Utbyggingen på Hamar Vest (Prestrud, Hoel og
Furuberget) skjedde innenfor jernringen. Utbyggingen på Voll og Lund ligger delvis utenfor
jernringen fra 1972. I perioden 2005 – 2012 er om lag 255 dekar dyrket mark blitt omdisponert i
Hamar, hvorav boligområdet på Voll og areal til Hamar idrettsanlegg utgjør en vesentlig del. Ut
over dette har det stort sett vært snakk om begrenset areal til bygging av gang- og sykkelveier.
30
Jordvern
Nærmeste framtid
Utbygging av 4-felts E6 og dobbeltsporet jernbane (avhengig av trasévalg) vil medføre
omdisponering/nedbygging av dyrket mark. I planbeskrivelsen for konsekvensutredning og
kommunedelplan for E6 er det anslått at veiutbyggingen isolert vil legge beslag på 44 dekar
landbruksareal, hvorav 20 dekar er fulldyrket mark. I saker av nasjonal eller regional betydning vil
ikke kommunen i like stor grad kunne bestemme selv hvilke arealer som skal utbygges.
Håndtering av utbyggingspresset på dyrket mark
Selv om jordvernet står sterkt i Hamars gjeldende arealplaner opplever man et stadig press fra
ulike hold om videre byutvikling og nedbygging av dyrket mark rundt Hamar. Spesielt utsatt er de
bynære områdene mellom eksisterende bybebyggelse og E6. Som planmyndighet vil kommunen
oppleve å måtte forholde seg til godt begrunnede forslag om omdisponering av dyrket mark til
ulike utbyggingsformål (boliger, næringsvirksomhet, allmennyttige formål). Under gitte forhold vil
slik arealdisponering også være lokalpolitisk ønskelig, for å oppnå ønsket utvikling og etablering.
Uten tidligere ubygging på dyrket mark ville ikke Hamar vært den byen den er i dag. Samtidig ser
vi at begrensningene som har vært på geografisk vekst i Hamar har bidratt til bevissthet om
kvalitetene vi finner i den tette byen, og om det utbyggingspotensialet vi fortsatt har innenfor det
etablerte tettstedet.
2.5.4 Satsningsområder med mål og tiltak
Jordvernet er godt ivaretatt i Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i
Hamarregionen (SMAT) 2009-2030 og i Hamars kommuneplan. Utfordringen framover blir å
holde fast ved det som er nedfelt i disse planene inntil de skal revideres og sikre at jordvernet
ivaretas i behørig grad ved revisjon av planene.
På kommunenivå er det gjennom kommuneplanen og dens arealdel at avveining av
jordvernhensynet opp mot andre hensyn bør skje. Dette for å sikre en mest mulig helhetlig
vurdering og for å unngå dispensasjoner. Hvis man lokalt legger dette prinsippet til grunn og i
behørig grad vektlegger jordvernet ved revideringer av kommuneplanens arealdel, har man med
dagens lovverk lagt en realistisk prosess for ivaretakelse av jordvernhensynet. Tilsvarende
tilnærming bør også legges til grunn i behandling av spørsmål om omdisponering og deling av
landbrukseiendommer etter Jordloven utenfor regulerte områder.
Hva framtiden vil innebære av utfordringer og muligheter er det ingen gitt å ha fullstendig oversikt
over i dag. Hva som i dag er gode eller dårlig valg i et langsiktig perspektiv vil det ofte være ulike
meninger om. Det er imidlertid verdt å merke seg at jordvernet spiller på lag med flere andre
viktige hensyn eller kvaliteter i arealplanleggingen: Miljø- og klimahensyn (korte avstander mellom
bolig og servicetilbud), urbane kvaliteter, klimatilpasning og nærheten til kulturlandskapet som
rekreasjonsarena (at mange har kort avstand ut til kulturlandskapet som omkranser byen).
MÅL:
Ut fra beliggenheten midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet skal Hamar kommune
fortsatt ha sterkt fokus på jordvern. Kommunen vil samtidig utnytte denne beliggenheten som en
ressurs for opplevelse og rekreasjon.
TILTAK:
 Være lojal til vedtatte, overordnede planer for arealbruk i den løpende saksbehandling.
 Sikre behørig prioritering av jordvernet i avveining mot andre arealbruksformål gjennom
helhetlige vurderinger ved revisjon av kommuneplanen.
31
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
2.6
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
2.6.1 Innledning og bakgrunn
Forvaltningen av vilt og fisk er viktig for å ta vare på artene og sikre bærekraftig bruk og vern som
grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel. Jakt og innlandsfiske er til stor nytte
og glede for befolkningen i form av rekreasjon, opplæring, naturopplevelse og lokal verdiskaping.
Fisketurer er blant de aller viktigste formene for friluftsliv i Norge. Fritidsfiske har som annet
friluftsliv positiv virkning på folkehelsa og stimulerer interessen for og kunnskap om natur og
naturbruk. Salg/utleie av jakt- og fiskerettigheter innebærer også inntekter til
grunneierne/rettighetshaverne. I følge Jegerregisteret er det for 2012-2013 registrert 2160 jegere
bosatt i Hamar. Vang Jakt og Fiskeforening (Vang JFF) er en av landets største jakt- og
fiskeforeninger med over 800 medlemmer.
Temanotat om forvaltning av vilt og innlandsfisk kan leses her.
2.6.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt
Formål og føringer for viltforvaltningen framgår av naturmangfoldloven, viltloven og
innlandsfiskeloven med forskrifter. I tillegg til naturmangfoldsloven har DN-rapport 8-2009 ”Strategi
for forvaltning av hjortevilt” og DN-rapport 6-2010 ”Innlandsfiskeforvaltning 2010-2015”
overordnede føringer for dette fagområdet.
Kommunen har en sentral rolle i viltforvaltningen. I følge viltloven skal viltet og viltets leveområder
forvaltes i samsvar med naturmangfoldsloven slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Kommunen har ansvar for å organisere og ivareta oppgaver knyttet til fallvilt, skadet vilt og
lignende, samt avvikling av jegerprøveeksamen. Dette arbeidet er i hovedsak selvfinansierende
via avgifter og salg av fallvilt som føres på eget viltfond. Det er anbefalt, men ikke pålagt
kommunene å oppnevne kommunale eller interkommunale skadefellingslag for rovdyr. Hamar har
oppnevnt eget skadefellingslag med leder og medlemmer som har årlige oppdragsavtaler med
kommunen.
Kommunene har ansvar for å innpasse hensynet til fiskeinteressene i den kommunale
oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven, arbeide for felles organisering av
fiskerettshavere, legge til rette for driftsplanlegging, sikre et best mulig fisketilbud for allmennheten
og påse hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskebestandene. I tillegg er en rekke
spesifikke oppgaver delegert til kommunen.
Regional plan for Rondane og Sølnkletten omhandler Hamars leveområder for villrein. Det finnes
også en lokal ”Forskrift om fiske i Mjøsa med ifallende elver og bekker i Akershus, Hedmark og
Oppland”. Begge disse gjelder for flere fylker og kommuner.
Gjeldende kommuneplan og Miljøplan for Hamar (1999) gir de overordnede føringene for
forvaltning av vilt og innlandsfisk.
2.6.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Vilt- og fiskeforvaltningen i det kommunale planverket
Kommunens vilt- og fiskeforvaltning er beskjedent omhandlet i gjeldende kommuneplan og
overordnede mål for forvaltningen bør vurderes framhevet mer ved neste revisjon av
kommuneplanen. Det er også nødvendig å utarbeide konkrete mål for bestandsutviklingen for
hjortevilt i henhold til hjorteviltforskriften.
32
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
33
Viltforvaltning og viltkartlegging.
Det ble foretatt en omfattende
kartlegging av viltets leve- og
trekkområder på slutten av 90-tallet
som er dokumentert i ”Viltet i Hamar”
(1998). Denne informasjonen
ajourføres i i Artsdatabanken. Dette
gjøres spesielt i forbindelse med
planer for utbygging som krever
ytterligere kartlegging.
Med bakgrunn i viltkartleggingene som
ble gjennomført i Hamar på 1990-tallet
er det utarbeidet viltområdekart for
Hamar. På viltområdekartet har fire
områder fått prioritet som ”særlig
Foto: Løten kommune
viktige viltområder”, og åtte som
”viktige viltområder”. Disse er alle gitt
en egen beskrivelse i rapporten ”Viltet i Hamar (1998)”.
De fire ”særlig viktige viltområdene” er Åkersvika med Svartelva og Flagstadelva til Vien,
Bjørgedalen med deler av Flagstadelvas kantsoner, Brumundsjøen og fjellområdene i kommunens
nordre del. Områdene utgjør 52,5 km2, det vil si 15 prosent av kommunens totalareal. Disse
områdene må tillegges stor verdi som viltområder i plansammenheng, da alle former for inngrep
vil kunne virke negativt inn på viltet.
Fiskeforvaltningen
Det alt vesentlige av lokalt
fiskeforvaltningsarbeid skjer i
regi av
rettighetshavere/grunneiere
(Vang grunneierlag og Vang
Almenning) og Vang JFF.
Kalking av Nybusjøen og
Flagstadelva, samt utsetting av
mjøsørretyngel i Flagstadelva
er viktige eksempler. I Hamar
kommune er innlandsfiske mest
aktuelt i Mjøsa, Flagstadelva og
Svartelva med tilløpsbekker,
samt i Vang Almennings vann
(flere) og elver (Åsta).
Foto: Hamar Arbeiderblad
Organisering av lokal forvaltning
På grunneiersiden har man i vårt område organisert seg i et storvald – Elgregion Mjøsa – Glomma
(ERMG), for samordnet forvaltning og administrasjon av jakt på elg og hjort. ERMG omfatter
jaktområdene i Hamar (Vang almenning og Vang grunneierlag) og Løten, samt Elverum vest for
Glomma og Åmot vest for Glomma og sør for Åsta.
I og med at storvaldet berører flere kommuner er kommunal forvaltningsmyndighet knyttet til jakt
på elg og hjort lagt til Løten kommune som har størst tellende areal i storvaldet. Kommunene har
imidlertid hver for seg ansvar for forvaltning av kommunale viltfond i henhold til egen forskrift.
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
34
Hamar kommunes myndighet og ansvar for rådyrforvaltningen er delegert til kommunens vilt- og
fiskenemnd. Oppgavene består i godkjenning av vald, fastsetting av fellingskvoter, utstedelse av
fellingstillatelser og innrapportering til sentralt organ.
Mange kommuner har valgt å legge ansvaret for vilt- og fiskeforvaltningsoppgaver til et driftsutvalg
eller delegere det til administrasjonen. Hamar kommune har valgt å opprettholde en ordning med
politisk valgt vilt- og fiskenemnd. I og med at de kommunale forvaltningsoppgavene er av så
begrenset omfang som det er i Hamar, vil det ikke være unaturlig å stille spørsmålet om man har
valgt en hensiktsmessig organisering. Erfaringene med dagens organisasjonsmodell er imidlertid
positive på flere områder:
 Administrativt brukes det lite ressurser på oppgaven.
 Vilt- og fiskenemnda har bare to til tre møter i året.
 Viltnemndas leder står for det administrative arbeidet med og koordinering av
fallviltarbeidet.
 Hamar har en viltnemnd med mye lokal og viltfaglig kompetanse.
Grunneier-/rettighetshaversiden er godt organisert og jobber godt og strukturert. Kommunen
trenger bare å forholde seg til to parter – Vang Allmenning og Vang grunneierlag. Grunneierne har
utviklet et godt samarbeid med Vang JFF, som bidrar i betydelig grad i vilt- og fiskeforvaltningen i
Hamar. Det foreligger per i dag ingen innspill på momenter som tilsier behov for endringer av
etablert organisering i forvaltningen.
Jaktomfang
I Hamar kommune gis det fellingstillatelser for rådyr, hjort, elg og rein. I tillegg jaktes det på
småvilt. Vang grunneierlag og Vang almenning har jaktrettighetene som grunneiere. Det er
observert en voksende rådyrbestand de siste årene og det er derfor gitt flere fellingstillatelser.
Påkjørsel av rådyr skjer relativt hyppig i Hamar kommune. Tabellen under viser antall
fellingstillatelser og antall felte rådyr i årene 2010 til 2014.
År
2010
2011
2012
2013
2014
Tildelt
totalt
85
85
99
99
120
Felt
hannkalv
3
10
11
11
15
Felt
hunnkalv
6
8
8
7
15
Felt hanndyr Felt hunndyr Felt totalt
33
19
5
47
19
10
51
27
5
57
30
9
72
33
9
Fellingsprosent
38,8
55,3
51,5
57,6
60,0
Forvaltning av vilt og innlandsfisk
Regionalt har det i noen år vært et mål å redusere elgstammen for å redusere omfanget av
beiteskader og elgpåkjørsler. Figuren over viser utviklingen i gitte fellingstillatelser og antall felte
elg etter type dyr.
Reduksjonen i antall felte elg og nedgangen i antall elgpåkjørsler de siste 2-3 årene tilsier at man
langt på vei har nådd målet om reduksjon av elgbestanden lokalt og at det vil bli gitt færre
fellingstillatelser i årene framover.
2.6.4 Satsingsområder med mål og tiltak
Vilt- og fiskeforvaltning i det kommunale planverket
Mål for vilt- og fiskeforvaltningen i Hamar kommune er ikke tilstrekkelig innarbeidet i de
kommunale planene. Ved revisjon av kommuneplanen må målene som blir vedtatt i
kommunedelplan for miljø og klima innarbeides og hensynet til vilt og fisk ivaretas.
MÅL:
Kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at opplevelse og høstingen av disse blir et
gode for flest mulig samtidig som naturens mangfold og produktivitet bevares. Vilt- og
fiskeforvaltningen skal synliggjøres og tas hensyn til i kommunale planer og i saksbehandling som
vedrører arealdisponering.
TILTAK:
 Overordnede mål for vilt- og fiskeforvaltningen innarbeides i kommuneplanen.
 Egne mål for bestandsutvikling for hjortevilt utarbeides i samarbeid med Løten kommune i
henhold til nasjonale forskriftskrav.
 Kommunen skal arbeide for å sikre allmennhetens muligheter til jakt og fiske og at alle
kommunens innbyggere får adgang til disse friluftsgodene.
Viltforvaltning og viltkartlegging
Det er foretatt viltkartlegging i kommunen og vi har mye kunnskap om viltet i kommunen.
Kunnskapen må suppleres og ajourføres løpende. Nå arbeides det med planer for store
utbyggingsprosjekter av vei og jernbane som på sikt kan endre vilttrekk og forandre hva som blir
de viktigste viltområdene i kommunen. I planprosessene er det viktig å legge til rette for å
opprettholde gamle vilttrekkruter. I etterkant av utbyggingen bør det foretas nye viltkartlegginger
for å kunne ta hensyn til eventuelle nye trekkruter og leveområder. All kartlagt informasjon som
ikke er unntatt offentlighet bør være lett tilgjengelig.
MÅL:
Hamar kommune skal til enhver tid ha god kunnskap om viltet i kommunen, slik at nødvendige
hensyn kan tas i planlegging, saksbehandling og informasjonsvirksomhet.
TILTAK:
 Sikre bedre samling og formidling (for eksempel på kommunens nettsider) av aktuell
informasjon og tidligere utarbeidede rapporter og kartlegginger.
 Viltkartene og annen kartfestet informasjon om vilt legges inn i kommunens kartbase og
det sikres at bakgrunnsinformasjonen er tilgjengelig ved å trykke på kartobjektene.
Fiskeforvaltning, organisering av lokal forvaltning og jaktomfang omtales ikke under
satsningsområder da dette fungerer bra og er godt organisert i utgangspunktet.
35
Klima og energi
Klima og energi
2.6.5 Innledning og bakgrunn
Regjeringen mener at global oppvarming er vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest
krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor. Utviklingsland er mest
sårbare for klimaendringer, både fordi de er mest utsatt for negative virkninger av
klimaendringene, og fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene. Globale
klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser, og også få store
økonomiske ringvirkninger.
For økosystemer vil klimaendringene kunne komme raskere enn systemene klarer å tilpasse seg.
Det vil være en fare for at en rekke truede arter utryddes. Regionale endringer i nedbørsmønstre
vil endre vilkårene for jordbruket. Ekstreme værforhold som storm og flom kan få endret hyppighet
og styrke. Sykdommer som malaria og tropefeber kan forflytte seg til nye områder som en
konsekvens av varmere klima.
Havnivåstigning vil føre til tap av landareal og økt risiko for flom. Om lag halvparten av verdens
befolkning bor i kystsonene, og mye av den økonomiske aktiviteten er konsentrert her. Dersom
havnivået stiger med en meter vil for eksempel 80 prosent av Marshall-øyene og 17 prosent av
Bangladesh forsvinne under vann.
Norge ventes å komme bedre fra klimaendringer enn mange andre land, men mye av distriktsNorge er sårbart. Enkelte lokalsamfunn og byer vil fort merke det dersom havet stiger. Andre vil
være utsatt for mer nedbør eller ekstremvær som tørke, flom, skred og stormer. Endringer i
økosystemene kan også være en konsekvens av klimaendringene i Norge. Les mer om
konsekvensene av klimaendringer på www.miljostatus.no.
I denne planen har vi forutsatt at klimaendringene er menneskeskapte slik de overordnede
nasjonale føringene, EU og FN legger til grunn.
Temanotatet om klima og energi kan leses her.
2.6.6 Føringer
Nasjonale føringer
Den 04.02.15 kom Stortingsmeldingen ”Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU
(Meld. St. 13, 2014-2015). Regjeringen vil at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med
minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Dette er i tråd med EUs klimamål og at Norge skal
slutte seg til EUs klimarammeverk.
Nasjonale mål kan hentes på www.miljostatus.no. Her ser en blant annet at Norge skal være
karbonnøytralt i 2050. Norge skal videre oppnå lavere utslipp av klimagasser gjennom redusert
avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og medvirke til bærekraftig utvikling og
fattigdomsreduksjon. Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.
Noen av de viktigste punktene i "Klimaforliket" vedtatt av Stortinget 11.06.12 med stor betydning
for kommunen er følgene:
-
-
”at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i
øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en
overgangsperiode.
at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste
stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000.
36
Klima og energi
-
at belønningsordningen for kollektivtrafikk skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og
2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. i 2014.”
Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009):
”Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig
myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp,
samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen
kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og
sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne
retningslinjen.
Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og
legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighetsog virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen
gjelder tilsvarende.
Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og
minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og
bygningsloven § 10-1).”
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) skal sikre
god steds- og byutvikling – også med tanke på transport og klimavennlig arealplanlegging.
Kommunens ansvar og plikter i henhold til lov- og forskriftsverk
Regjeringen har bestemt at alle kommuner skal integrere klima- og energiplanlegging i sitt vanlige
planarbeid. På www.miljokommune.no finnes en Oversikt over kommunens myndighet og plikter
gjennom diverse lover, forskrifter og føringer.
Regionale føringer
Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Areal- og Transportplanlegging (SMAT) 2009-2030 forutsetter
at en stor del av ny boligbygging i Hamar skal skje i form av fortetting i etablerte områder og gir en
rekke føringer for arbeidet med klima og energi.
Energi- og klimaplan for Hedmark 2009 – del 1 og del 2 (utdrag fra del 2):
”Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen 2030. Dette skal måles på
oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007. Av planen
framgår delmål og tiltak for innsats innen Landbrukssektoren, Stasjonær forbrenning,
Fornybar energiproduksjon, Transportsektoren, Karbonbinding og lagring og Kvotehandel”.
Regional samferdselsplan 2012-2021
Regional Samferdselsplan skal gi overordnede føringer for samferdselspolitikken i Hedmark,
prioriteringer for utbygging av infrastruktur og kollektivtilbud, og den skal peke på strategiske valg
for samferdselsutviklingen i hele fylket. Overordnede føringer er å bedre framkommeligheten og
øke kollektivandelen både for buss og jernbane. En har videre mål om begrensning av
klimagassutslipp, miljømessig opprusting av byer og tettsteder, reduksjon i viltpåkjørsler og
begrensning av inngrep i naturområder og kulturminner.
Lokale føringer
I kommuneplan for Hamar (samfunnsdelen, 2009), står det følgende:
37
Klima og energi
”Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens
medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å
begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en
utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine
klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og
regionale mål. Dette betyr at:
- Klimaperspektivet skal være førende for hele kommunens virksomhet.
- CO2-utslipp fra vegtrafikk skal stabiliseres på 2008-nivå.
- Hamar skal videreutvikles som sykkelby.”
Av bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel (2011) framgår blant annet:
-
-
”Det skal dokumenteres at lokalisering av planlagt virksomhet ikke bidrar til unødig
miljøbelastning. Det skal spesielt vurderes konsekvenser vedrørende klima, transport,
støy, parkering, trafikksikkerhet og estetikk.
Byggverk og tilhørende infrastruktur skal lokaliseres, plasseres og utformes med
hensyn til energieffektivitet og fleksible energiløsninger, tilpasset lokale forhold.
Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg skal bebyggelsen tilknyttes anlegget
når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m2 eller ved
hovedombygging der oppvarmet bruksareal er over 500 m2. Der det innenfor
planområde for feltutbygging oppføres bygninger med samlet oppvarmet bruksareal
over 500 m2 vil hver av disse bygningene være tilknytningspliktige.”
Lokal energiutredning for Hamar 2012 (LEU 2012)
LEU er ikke en plan, men en beskrivelse av utviklingen, status og forventet utvikling de nærmeste
år. Videre beskrives ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, forventet utvikling av
energibruk i kommunen, fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak. LEU 2012 var antagelig den
siste da det trolig kommer en forskriftsendring.
Klimahandlingsplan Hamar kommune 2009 er nærmere omtalt i ”Klimahandlingsplan 2009 –
Måloppnåelse og status per 01.01.15”
Avfallsplan 2013-2020 for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange (vedtatt 19.06.13)
omfatter hovedmål for håndteringen av husholdningsavfallet i regionen. Planen har mange
resultatmål for miljø som går på redusert vekst i avfallsmengde, økt gjenvinning og
energiutnyttelse og reduserte utslipp av klimagasser.
Veg- og transportplan for Hamar (vedtatt 17.06.09) er retningsgivende for utforming av
veisystemet, avvikling av kollektivtrafikken på vei, trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og valg av
parkeringsløsninger.
I 2009 etablerte Hamar kommune prosjektet ”Sykkelbyen Hamar 2010-2013” i samarbeid med
Fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 20 millioner
og i tillegg har staten bevilget et betydelig beløp til opprusting av Vangsvegen. Fylkeskommunen
har bevilget penger til noen enkeltprosjekter. Det ble utarbeidet en egen handlingsplan med
følgende målsettinger for prosjektet:
38
Klima og energi
39
Hovedmål:
Sykkelbruken i Hamar skal dobles innen
2016
Delmål 1
Folkehelse:
Økt sykkelbruk som
virkemiddel for bedre
helse.
Delmål 3
Trygghet og
framkommelighet:
God og trygg
framkommelighet.
Delmål 2
Miljø:
Redusert utslipp fra bilbruk
vil bedre miljøet i byen.
Delmål 4
Omdømme:
I Hamar skal det være
enkelt å sykle.
Et særlig fokusområde i prosjektet var å tette igjen ”missing links” for å få til et mest mulig
sammenhengende gang- og sykkelveinett i Hamar.
Evaluering av prosjektet ble behandlet i kommunestyret 09.04.14 (sak 25/14) og kommunestyret
vedtok da å videreføre arbeidet med utvikling av Hamar som sykkelby i linjeorganisasjonen og i
samarbeid med fylkeskommunen og Statens Vegvesen.
2.6.7 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Utslipp og overordnet planlegging
Det er en rekke overordnede utredninger, ambisjoner og mål om klimatiltak i Norge. Det samme
gjelder for Hedmark og for Hamar. Den gjeldende planen for Hamar kommune er
Klimahandlingsplanen fra 2009. De fleste konkrete tiltakene som ble vedtatt i denne planen er
gjennomført. (Se notat ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15”)
Den store utfordringen er å måle eller å beregne effekten av ulike tiltak. SSB har sluttet å utgi
utslippsstatistikk på kommunenivå, fordi tallgrunnlaget var for usikkert. Fylkesnivået er nå det
laveste for SSBs utslippsstatistikk. Det er behov for bedre energi- og klimastatistikk og indikatorer
på kommunenivå, også for offentlige og private virksomheter, og bedre effektberegninger av tiltak.
De siste tallene for utslipp av klimagasser fra SSB kom i 2009. Vi har valgt å ta utgangspunkt i
disse tallene selv om de er usikre og begynner å bli gamle. Miljødirektoratet og SSB jobber for å få
på plass en forbedret statistikk på kommunenivå. Denne skal etter planen komme i løpet av 2015.
Utslipp av klimagasser i Hamar i 1991, 1995, 2000, 2005,
2008 og 2009 (SSB)
1.000 tonn CO2-ekvivalenter
140
120
100
Fluorgasser
80
Lystgass (N2O)
60
Metan (CH4)
40
Karbondioksid (CO2)
20
0
1991
1995
2000
2005
2008
2009
Klima og energi
40
Klimagassutslipp i Hamar etter kilde (SSB)
1.000 tonn CO2-ekvivalenter
140
Prosessutslipp og bruk av ulike
produkter
120
Annen mobil forbrenning
100
Andre lette kjøretøy, mopeder
og motorsykler
80
Tunge kjøretøy
60
Personbiler
40
Avfallsdeponigass
20
Jordbruk
0
1991
Stasjonær forbrenning
1995
2000
2005
2008
2009
Årsaken til at Hamar kommune fikk lavere utslipp rundt år 2000 er at det på den tiden ble bygget
anlegg for å samle opp gassene fra avfallsanleggene. Utslippet av metan ble da kraftig redusert.
Dette vises tydelig på begge figurene over.
Utslipp fra stasjonær forbrenning reduseres stadig. Av kommunale bygg har to barnehager, to
skoler, et sykehjem og et idrettsanlegg konvertert fra fossile til fornybare energikilder siden 2009.
Dette er en trend også i private bygg. Det er et klart mål fra regjeringens side at alle bygg skal
være oljefrie innen 2020. Når man ser på fordelingen i klimagassutslipp etter kilde er det klart at
størst potensial til utslippskutt ligger i personbiltrafikken.
I 2009 var beregnet utslipp i
Hamar 106 300 tonn CO2ekvivalenter. Av disse kom
55 300 tonn CO2ekvivalenter fra trafikk. Hvis
man deler opp utslippene for
trafikk ser man at hele 56
prosent av utslippene
stammet fra personbiler (se
figur).
Det antas at klimagassutslippene i Hamar er
omtrent de samme i 2015
som de var i 2009. Antagelig
er utslippene fra
avfallsdeponiene redusert
enda mer grunnet stadige
Fordeling av trafikkutslipp i 2009
Motorsykler
og mopeder;
1,1 %
Andre lette
kjøretøy; 14,8
%
Tunge
kjøretøy; 27,3
%
Personbiler;
56,8 %
Klima og energi
oppgraderinger på anleggene. Det antas også at utslippene fra stasjonær forbrenning fortsatt er
synkende siden det (antagelig) blir forbudt å fyre med olje i 2020. Antall registrerte oljetanker i
bruk er kraftig redusert de siste årene.
Utslippene fra landbruket har vært forholdsvis stabile over lengre. Antall gårder eller dyr har ikke
økt siden 2009 så det anses som usannsynlig at utslippene har økt vesentlig. Det er også flere
tilskuddsordninger i landbruket som skal stimulere til klimavennlig drift. Noen er knyttet direkte til
produksjonstilskuddet.
Over 50 prosent av de totale utslippene i
Hamar i 2009 kom fra transport. Å få ned
utslippene fra transportsektoren er den
største utfordringen og det er her det
store potensialet til utslippsreduksjoner
ligger. Befolkningsutviklingen (ca 1 til 1,5
prosent vekst i året) bidrar antagelig til en
økning i utslippene fra transport. Flere
bruker buss (se 3.2.2) og sykkelandelen
har økt (se 3.2.3). Det er likevel usikkert
om dette innebærer at personbiltrafikken
går ned.
I tillegg til de klimagassene som slippes
ut innen Hamar kommune sine grenser
Foto: Ringsaker kommune
bidrar også Hamarsamfunnets kjøpekraft
til globale klimagassutslipp. Det er vanskelig å måle disse utslippene, men i arbeidet med
Klimahandlingsplanen i 2009 ble det antatt at forbrukssektoren utgjør minst like mye som
transportsektoren. Dette viser behovet for å jobbe holdningsskapende mot innbyggerne
(forbrukerne). Det er også viktig å informere på en god måte om konsekvensene av de valgene
man tar som forbruker.
Det ble utarbeidet utslippsframskrivninger i forbindelse med arbeidet med SMAT-planen (2009),
disse ble utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI). TØI antok at utslippene vil øke med 25
prosent i Hamarregionen fra 1991 til 2020. Hovedårsaken til denne veksten er økte utslipp fra
veisektoren. De antok at mobile kilder vil utgjøre ca 60 prosent av utslippene i 2020. Det er ikke
foretatt nye utslippsframskrivninger siden 2009. Med det usikre tallmaterialet som foreligger er det
valgt å ikke utarbeide utslippsframskrivninger i arbeidet med denne planen, men heller avvente
den statistikken som SSB og Miljødirektoratet jobber med.
Det nasjonale målet er at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Forutsatt at Hamar skal kutte
alle sine utslipp lokalt innen 2050 innebærer det en årlig reduksjon i utslippene (i snitt) på omtrent
3 150 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er forutsatt at dagens utslipp utgjør ca 110 000 tonn CO2ekvivalenter. Hamar kommune har ikke virkemidler til å kunne kutte utslipp i denne
størrelsesorden. Slike utslippsreduksjoner krever sterke virkemidler fra Storting og regjering.
Status Klimahandlingsplan 2009
(Se også ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15”)
Klimahandlingsplanens konkrete mål til 2015 er, eller vil i hovedsak bli nådd:
 Miljøfyrtårnsertifiseringen av kommunale virksomheter er i rute (35 kommunale
virksomheter er sertifisert og 8 er under sertifisering per 22.01.15)
 Energimerking og energivurdering er foretatt i alle kommunens tjenestebygg.
 Oljefyring er kuttet ut i tilnærmet alle kommunale bygg (brukes nå kun i en barnehage og i
noen kommunale boliger).
41
Klima og energi
42
Miljøfyrtårnsertifiseringer
Status per 04.05.15:
Type virksomhet
Kommunal
Fylkeskommunal
Statlig
Privat
Sum
Antall
virksomheter
37
2
5
32
76
Antall årsverk
1 385
75
265
577
2 378
Byutvikling og arealplanlegging
Hamar kommune har fulgt opp SMAT-planens bestemmelser og føringer. Disse er videreført og
konkretisert i kommunens egne planer. Nesten all ny boligbygging i Hamar de senere år har
skjedd gjennom fortetting i eksisterende by- og boområder.
Transport, trafikk og parkering
Hamar er fylkets minste kommune i areal og nest størst i folketall. Ca 87 prosent av Hamars
befolkning bor i tettsteder. I juli 2014 hadde Hamar 19 387 arbeidsplasser, 10 225 arbeidstakere
som pendlet inn til kommunen og 5 247 som pendlet ut. 9 162 av innbyggerne hadde sitt arbeid i
kommunen. Arbeidsreiser utgjør en stor del av trafikken ut og inn i Hamar.
Døgnmiddeltrafikk på innfartsveger til Hamar sentrum i 2012 og
2014
16 000
14 000
12 000
10 000
2012
8 000
2014
6 000
4 000
2 000
0
Stangebrua (Fv.
222)
Vangsvegen - Disen Furnesvegen øst (Rv. 25)
Solvang (Fv. 222)
Kårtorpvegen (Fv.
66)
Statens Vegvesen teller løpende biltrafikken på innfartsårene til Hamar. Ikke alle veier telles hvert
år, men fra 2012 og 2014 finnes det tall for alle de viktigste innfartsårene (se over). For å kunne
supplere utviklingsbildet når det gjelder biltrafikk burde vi hatt tilsvarende tall for sentrale
sentrumsgater som Strandgata, Grønnegata og Østregate, samt Ringgata og Aslak Bolts gate.
Inntil man sentralt får reetablert statistikk over utslipp på kommunenivå kan det være et alternativ
å følge med på utviklingen innen relevante trafikkområder, hvor man enkelt har tilgang til
utviklingstall som for eksempel:
 Biltrafikkmengden på faste tellesteder på hovedveinettet (se over)
 Kollektivreisende med buss i byen og regionen
Klima og energi



43
Kollektivreisende med tog til og fra Hamar
Sykkelutvikling målt i jevnlige SINTEF-undersøkelser
Bruk/omsetning på kommunale parkeringsplasser.
Ny teknologi gjør at gjennomsnittlig utslipp fra nye biler er redusert med litt under 30 prosent fra
2001 til 2012. Dieselandelen har i samme periode økt fra 13 prosent til ca 65 prosent.
Kollektivtrafikk
Tabellen under viser antall bussreisende
per år. Hedmark trafikk har gode tall på
dette og det kan være en god indikator i
fravær av statistikk for klimagassutslipp.
Omlegging av bybussrutene og innkjøp av
nye busser har hatt en tydelig effekt på
antall reisende. De nye bussene har også
betydelig mindre utslipp.
Foto: Hedmark trafikk
Endring 20112014
Type buss
2011
2012
2013
2014
Bybuss Hamar
453 134
489 634
555 123
599 641
32,30 %
29 211
30 867
29 315
30 216
3,40 %
304 113
316 280
341 957
366 379
20,50 %
0
3 241
6 714
7 962
Hamar Vangsåsen
Elverum - Hamar - Gjøvik
Flex Hedmarken
I 2013 var det ca 1 250 000 reisende som gikk av eller på toget på Hamar stasjon. De siste par
årene har antall reisende fra og til Hamar stasjon økt med tre til fire prosent i året. Utviklingen av
antall reisende med tog bør følges nærmere, spesielt med tanke på pendlere.
Sykkelbruk
SINTEF’s intervjuundersøkelser om sykkelbruken i ”Sykkelbyene” i 2010 og 2014 gir nyttige data
om sykkelbruken i Hamar. Rapporten ”Sykkelbyundersøkelse 2014 Region øst” viser blant annet
endringene fra undersøkelsene i 2010 og konkluderer med følgende signifikante endringer for
Hamars del:
 Transportarbeid med sykkel per innbygger per dag har økt med 25 prosent (parameteren
er et produkt av tre faktorer: Andelen som har syklet, antall sykkelturer per syklist og
reiselengden i km per sykkeltur).
 Sykkelaktiviteten (målt som antall sykkelturer per innbygger per dag) har økt med 17
prosent.
Undersøkelsene viser også andre, mindre endringer i positiv retning for Hamar.
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen beskriver den norske befolkningens reiser.
Undersøkelsen i 2013/2014 viste at sykkelandelen i Hamar var på hele 8 prosent. Det er noe
usikkerhet knyttet til denne undersøkelsen da utvalget som ble spurt i Hamar var forholdsvis lite.
Undersøkelsen er likevel en indikator som tyder på at arbeidet med ”Sykkelbyen Hamar” har hatt
effekt.
Klima og energi
44
Som en del av prosjektet ”Sykkelbyen Hamar 2010-2013” ble det etablert tre faste
sykkeltellepunkter (i Stangevegen, Vangsvegen og Bryggerigata) for å følge utviklingen i
sykkelbruken. Tellerne viser en betydelig nedgang i antall syklister. Det er betydelig usikkerhet
knyttet til om tallene fra tellerne er riktige og det er reist spørsmål ved tellernes funksjonalitet.
Tallene fra tellerne er også overraskende med tanke på at det har vært gjort omfattende tiltak
både innen fysisk tilrettelegging og på holdningsskapende arbeid i sykkelbyprosjektet.
Arbeidet med Sykkelbyen Hamar er videreført i ordinær drift etter at prosjektet ble avsluttet. Det er
viktig med systematisk og kontinuerlig arbeid videre og ikke minst at man har sikre målinger av
utviklingen. Sykkeltellerne bør derfor kvalitetssikres og ny spørreundersøkelse tilsvarende
SINTEF’s bør gjennomføres igjen om fire år. Av kommunens egen evalueringsrapport framgår
både vurdering av måloppnåelsen i Sykkelbyprosjektet og råd om sykkelsatsingen fremover.
Barn og unge har via Naturskolens medvirkningsprosjekt fått uttale seg om hva de syns er viktig i
arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima. De framhever sykkelbruk som viktig for
klimaarbeidet. De ønsker seg flere sykkelstativer, flere sykkelstier, bilfrie dager og ”sykle til
skolen”-aksjoner. Alle disse elementene jobbes det med i Sykkelbyen Hamar. Mange av elevene
har også ønsket seg flere og billigere busser og færre og dyrere parkeringsplasser i sentrum.
Flere av disse innspillene kom også på det åpne høringsmøtet for planen som ble avholdt
13.04.15.
Parkeringspolitikk og trafikkmønster
Parkeringspolitikken med tiltak er konkretisert i en egen plan som ble vedtatt i kommunestyret på
nyåret 2015. Hovedpoenget med parkeringspolitikken er å ha langtidsparkering utenfor sentrum
slik at sentrum skjermes og flere velger å gå og sykle til jobb.
I løpet av de siste årene er trafikkmønsteret i sentrum betydelig endret med ombygging av
Strandgata, stenging av Kirkebakken over Stortorget, nytt p-hus på Vestre Torg og 30-sone i
sentrum. Nytt kjøpesenter og nye p-plasser her vil også ha effekt på trafikkmønsteret og det er
vanskelig å forutsi hvordan dette slår ut på bruk av bil, sykkel og kollektive framkomstmidler i
Hamar by.
Energibruk
Elevene i medvirkningsprosjektet til Naturskolen ønsker å satse på å spare energi hjemme og på
skolen. De mener dette handler om bevisstgjøring. De er også opptatt av satsning på alternativ
energi og foreslår energisparekonkurranser mellom for eksempel skoler.
Tallene for energibruk etter energitype i Hamar er svært usikre og det er ikke utgitt noen
fullstendig statistikk etter 2009. Tall fra SSB viser følgende energibruk etter energitype i Hamar
kommune:
Energibruk (GWh)
Elektrisitet
Kull, kullkoks og petrolkoks
2005
2006
453,3
2007
467,3
2008
448,9
2009
449,6
450,2
..
..
..
..
..
72,3
80,7
89,1
92,8
99,7
2,7
2,2
3
4,5
2,4
Bensin, parafin
122,1
109,3
102,7
101
92,6
Diesel-, gass- og lett fyringsolje,
spesialdestillat
192,7
222,9
230
211
215,8
0
0
0
0
0
843,1
882,4
873,8
858,9
860,8
Ved, treavfall og avlut
Gass
Tungolje og spillolje
I alt
Klima og energi
45
Tallene fra SSB er ikke i samsvar med tallene som Eidsiva oppgav i arbeidet med
klimahandlingsplanen i 2009. Det største avviket er på radene for bensin og diesel med mer. Her
er tallene fra SSB mye høyere enn det Eidsiva har estimert. Det er usikkert hva dette skyldes.
Elektrisitetsforbruket stemmer godt overens, men fjernvarme er ikke med i SSB sin statistikk. Det
antas at fjernvarmen hovedsakelig er å finne under ved, treavfall og avlut. Forbrenningsanlegget
på Trehørningen var ikke i drift i 2009 så avfall var ikke en energikilde til fjernvarmen. Noe av
fjernvarmen kan også ligge under fyringsolje siden deler av fjernvarmeproduksjonen var basert på
olje tidligere. Energibruk etter energitype er nærmere omtalt i kapitlene under.
Elektrisitet
I Hamar kommune forbrukes det ca
420 000 MWh i året. Forbruket de
siste tre årene har vært ganske
stabilt, men temperaturvariasjoner
gjør at forbruket varierer noe fra år til
år. Dersom man skal følge opp
elektrisitetsforbruket som en
indikator burde det muligens vært
korrigert for temperatur.
Diagrammet under viser totalt
strømforbruk for de tre siste årene i
MWh.
Elektrisitetsforbruk i Hamar kommune i MWh
440 000
420 000
MWh
400 000
380 000
360 000
340 000
320 000
300 000
2011
2012
2013
Private husholdninger utgjør den største delen av forbruket, diverse tjenesteyting har nest høyest
andel. Dette vises i diagrammet under:
Klima og energi
46
Elektrisitetsforbruk i MWh i Hamar kommune
fordelt på forbruksområder
Hytter og fritidshus
450000
Husholdninger
400000
Diverse tjenesteyting
350000
Transport og lagring
MWh
300000
Varehandler, reparasjon
og motorvogner
Bygg og
anleggsvirksomhet
Diverse forsynings og
renovasjonsvirksomhet
Industri
250000
200000
150000
100000
50000
0
2011
2012
2013
Bergverksdrift og
utvinning
Jordbruk skogbruk og
fiske
Eidsiva har prognosert forbruk av elektrisitet og fjernvarme fram til 2031. I 2010 var forbruket av
elektrisitet og fjernvarme totalt 551,9 GWh. I 2021 er forventet forbruk 659,7 GWh og i 2031 768,7
GWh. Tallene er basert på en forventet befolkningsvekst og en forventet økning i energiforbruket
per innbygger. Prognosen forutsetter altså en fortsatt økning i energiforbruket og ikke en nedgang
slik nasjonale, regionale og lokale myndigheter har som mål.
Oljefyrer
Det har vært en nedgang i antall oljefyrer de siste årene. Det er en positiv utvikling, som reduserer
faren for forurensning, samtidig som mindre oljefyring medfører mindre luftforurensning lokalt og
mindre utslipp av klimagasser. Hamar kommune har ikke oversikt over forbruket av fyringsolje i
Hamar. Forespørsel om omsetning av fyringsolje og parafin ble sendt til en rekke leverandører i
håp om få tall på omsetning eller bruk, men responsen var dårlig.
Vedovner
Vedovner er utbredt på Hedmarken og i Hamar. Mange innbyggere bor i enebolig og mange,
spesielt utenfor sentrum, har tilgang til ved fra egen tomt. 10 261 husholdninger i Hamar
kommune betaler feieravgift (i 2014) og det antas at antallet vedovner er omtrent tilsvarende.
Tilstanden på vedovnene er ukjent, men antagelig er mange av ovnene gamle vedovner som kan
påvirke luftkvaliteten og klimagassutslippene negativt. I 2009 var det totale energiforbruket i
Hamar kommune på 860 GWh (i følge SSB). 100 GWh kom fra forbrenning av ved, treavfall eller
avlut (rest-/biprodukt fra papirproduksjon).
Fjernvarme
Fjernvarmen så sin spede begynnelse i Hamar i 1998. Først i 2002 var det noe produksjon av
betydning. Det ble da produsert 8,8 GWh. Fram mot 2003 skjedde det mye på fjernvarmefronten
og i 2003 ble det produsert 25,6 GWh. Siden har det vært en jevn økning i produksjonen fram til
det neste store hoppet skjedde med åpningen av Trehørningen fjernvarmeanlegg i 2011.
Fjernvarmenettet til Eidsiva Bioenergi har i dag bygd ut til sammen ca 35 km med hovedledninger.
Fra 2009 har produksjon og omsetning økt med ca 10 GWh/år og er i dag på ca 70 GWh/år.
Klima og energi
47
Planlagt/forventet produksjon og omsetning i 2018 ligger på 100-105 GWh. (Opplysninger fra
Terje Rud Karlsen, Eidsiva Bioenergi.)
Tabellen under viser produksjon av fjernvarme fra 2009 til 2014. På anlegget på Trehørningen
produseres det i tillegg noe damp som brukes til oppvarming og noe elektrisitet. Trehørningen
forbrenningsanlegg begynte å ta imot avfall i 2011 og tok da imot 49 266 120 tonn avfall. I 2014
mottok anlegget 78 861 000 tonn avfall.
kWh/år
2009
2010
Fjernvarme: 51 344 914 62 272682
Damp:
0
0
El:
0
0
Totalt:
51 344 914 62 272 682
2011
50 649 621
18 118 467
11 693 000
80 461 088
2012
63 775 503
38 798 836
22 493 979
125 068 317
2013
72 624 000
44 364 417
26 290 500
143 278 917
2014
68 406 000
50 775 092
27 917 150
147 098 242
Av kommunale bygg er fem barnehager, seks skoler, fire omsorgsboliger, tre sykehjem,
Kulturhuset, Prestrudhallen og Rådhuset tilknyttet fjernvarme.
Energieffektivisering
Hamar kommune som organisasjon har de siste årene gjort en grundig jobb med å rehabilitere
bygg for å spare energi. For eksempel er det byttet vinduer i Ankerløkken barnehage, Ajer
barnehage og Åker barnehage. Kløverenga er totalrehabilitert og varmeanlegget er konvertert fra
strøm til vannbåren oppvarming med fjernvarme. På Storhamar skole er veggene og loftet
etterisolert. Det er montert varmepumper og fjernet fyrkjeler flere steder. Alle disse tiltakene bidrar
til å spare energi og til et bedre inneklima for brukerne av bygget.
Hamar kommune har tidligere ikke hatt noen strategi for å bygge lavenergihus, passivhus eller
plusshus (se definisjon på Energiråd Innlandet sine nettsider), eller for å stimulere private
utbyggere til å gjøre det. Disse byggtypene har lavere energibruk enn vanlige bygg og kan derfor
bidra til å spare energi. Det er nå stor interesse for denne måten å bygge på og framover skal nye
kommunale tjenestebygg bygges med et lavere energibehov enn konvensjonelle bygg. Om det
skal bygges lavenergihus, passivhus eller plusshus må vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt.
Husholdningsavfall, gjenvinning og deponering
Total innsamlet mengde husholdningsavfall i Hamar var i 2010 46 300 tonn. I Hedmark er det en
rekke avfallsanlegg som tilbyr å ta imot eller hente næringsavfall fra virksomheter og institusjoner.
Anleggene som behandler næringsavfallet i Hedmark sorterer ut gjenvinnbare fraksjoner og farlig
avfall. Restavfallet blir levert til avfallsforbrenningsanlegg. Restavfall som ikke kan forbrennes går
til deponi.
Både Gålåsholmen og Heggvin avfallsdeponier samler opp deponigassen og har dermed redusert
disse utslippene kraftig. I 2014 produserte deponigassanlegget på Heggvin 1 117 352 Nm3 gass.
Andel metan i gassen var ca 50 prosent. All gassen ble faklet i 2013 og i 2014 grunnet ombygging
av anlegget. Tidligere har anlegget produsert både strøm og varme. Systemet for dette er nå
forbedret og skal settes i drift igjen i 2015.
Jord- og skogbruk
Jordbruket står for 8,5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene, og er den viktigste
kilden til utslipp av metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes
fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra husdyrgjødsel. Utslippet av lystgass og
metan fra norsk landbruk har i følge SSB gått noe ned i perioden 1998-2012. I klimameldingen
Klima og energi
48
Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk regnes det med at utslippene vil holde seg relativt
stabile framover.
Det er innført noen tiltak og virkemidler i jordbruket rettet spesifikt mot å redusere utslippene av
klimagasser. Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er
nærmere omtalt under tema ”Forurensning”. Her beskrives de konkrete tiltakene som også gir
mindre utslipp av klimagasser, i tillegg til mindre forurensning lokalt. De tiltakene som bidrar
spesielt til å redusere utslipp av klimagasser i landbruket er mer effektiv gjødsling, drenering og
redusert jordpakking. Flere av de virkemidlene som er tatt i bruk for å redusere avrenning av nitrat
til vann kan også bidra til reduserte utslipp av lystgass.
Biogass er et mye omtalt tema de siste årene. Gjennom Meld. St. 39 (2008-2009)
Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal
gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. I 2012
var fem anlegg i drift i Norge, mens nærmere 30 var i gang med konkrete forprosjekter. Interessen
for å utnytte husdyrgjødsel til biogassproduksjon er stor også i vårt område. Utfordringen er å få
bedriftsøkonomisk lønnsomhet i prosjektene. Anleggene er forholdsvis dyre å bygge i småskala.
Per i dag har vi ingen gårdsbaserte biogassanlegg i Hamar Kommune.
Det er etablert flere gårdsvarmeanlegg i Hamar kommune basert på biobrensel. Disse benyttes til
oppvarming av boliger og tilhørende driftsbygninger for husdyr, oftest gris eller fjørfe. En har her
også eksempler på flisfyringsanlegg som leverer varme til nærliggende næringsliv eller boliger.
Fra ca 2009 har det vært vanlig å produsere energiflis fra mindreverdig trevirke, slik som trær
langs åker- og veikanter. Dette har vært en ordning som staten har gitt tilskudd til. På grunn av
bortfall av tilskuddordningen i 2013 samt overskudd av flis (restprodukt) fra sagbrukene som blir
solgt i energimarkedet, har produksjonen av energiflis omtrent opphørt.
Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca 700 kg
CO2 per kubikkmeter. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i
nedbrytningfasen frigjøres CO2 (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet.
Hamar kommune har i følge vedlegg til årsrapport 2013 ”Utviklingen av landbruket i Hamar,
Stange og Løten” følgende skogsarealer i dekar (1000 dekar=km2):
Skogsareal
Produktivt areal:
Totalt areal:
Privat
43 030
45 115
Vang Alm.
99 969
221 513
Total
142 999
266 628
Samme rapport viser følgende skogsavvirkning (m3) i Hamar:
Skogsavvirkning:
2005
32 083
2010
21 923
2014
30 931
Landbrukskontoret opplyser videre at beregnet tilvekst (stammevolum) i den produktive skogen i
Hamar er på ca 44 500 m3 per år. I tillegg kommer tilveksten på ikketakserte lauvskogarealer på
ca 3 000 m3 per år. Bruttoprodukt/verdiskapning i skogbruket i Hamar utgjorde i 2010 ca 12
millioner kroner.
Med en tilvekst på totalt 47 500 m3 i året og 700 kg CO2 per m3 vil Hamars skoger gi en binding av
ca 33 250 tonn CO2 i året.
Klima og energi
2.6.8 Satsningsområder med mål og tiltak
Utslipp og overordnet planlegging
Den overordnede planleggingen i kommunen har mye å si for utslippene av klimagasser. Spesielt
kommuneplanens arealdel er avgjørende for arealdisponeringen og påvirker bosettingen.
Bosettingsmønsteret er avgjørende for hvilke transportløsninger som benyttes i kommunen og
påvirker dermed utslippene. Det er også mange andre forhold innenfor planleggingen som
påvirker klimagassutslippene i en kommune. Plassering av kjøpesentre og næringsarealer er noen
eksempler.
SMAT-planen (2009) legger føringer for arealplanleggingen i Hamarregionen, og Hamar kommune
har vært tro mot denne. Planen definerer arealer for ny boligbebyggelse og nye næringsarealer.
Planen tillater tilrettelegging for utbygging kun innenfor etablerte tettsteder og sentrumssoner,
prioriterer sykkelveger, ønsker å begrense bilbruken og ønsker å styrke kollektivtilbudet. Alt dette
er vesentlig i arbeidet med å begrense transportbehovet og bilbruken.
Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter har vært et annet viktig overordnet tiltak for å
begrense klimagassutslippene i Hamar kommune. Ved å få en helhetlig gjennomgang av
avfallssortering, energibruk, innkjøpsrutiner og transportbehov har de kommunale enhetene fått et
mer bevisst forhold til forbruk og utslipp. Det tilrettelegges også for at private bedrifter kan
sertifiseres.
Holdningsskapende arbeid rettet mot innbyggerne er et viktig område. God informasjon om
konsekvenser av ulike valg er en del av dette. Forbruksvanene til innbyggerne har effekt på de
globale utslippene og det er viktig med en bevisstgjøring rundt temaet.
MÅL:
Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og
klimagassutslippene og stimulere til bærekraftige løsninger.
I tillegg gjelder fortsatt målsettingene som ble satt som ble satt i SMAT i 2009:
”Klimagassutslippene skal reduseres med om lag 20 prosent fra 2006-nivået innen 2020. Dette
innebærer:
 80 prosent reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning
 10 prosent reduksjon fra landbruk
 10 prosent reduksjon fra avfallsdeponi
 Stabilisere vegtrafikk på 2008-nivå”
TILTAK:
 Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en
arealdisponering som kan begrense bilbruk.
 Hamar kommune skal gå foran som et godt eksempel i Hamarsamfunnet ved å begrense sine
utslipp og sitt forbruk og ved å stille strenge krav til sine samarbeidspartnere.
 Kommunen skal stimulere og legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i
Hamar samfunnet.
 Hamar kommune skal fullføre miljøsertifiseringen av kommunale virksomheter i løpet av 2015.
Eventuelle nye enheter og/eller bygg skal sertifiseres fortløpende. Allerede sertifiserte enheter
skal resertifiseres hvert tredje år.
 Kommunen skal legge vekt på informasjonsformidling og holdningsskapende arbeid overfor
innbyggerne slik at det blir lettere for innbyggerne å kunne ta mer miljøvennlige valg i sin
hverdag.
49
Klima og energi
Transport, trafikk og parkering
Med omtrent 87 prosent av befolkningen i tettsteder burde Hamar kommune være godt egnet for
kollektive transportløsninger. Mange bor i sentrum med arbeid, skole, barnehage, service- og
kulturtilbud i umiddelbar nærhet. I Hamar sentrum er det nå svært gode bybussforbindelser og
antall passasjerer har steget kraftig de siste årene. Sykkelbyundersøkelsen viser at også
sykkelbruken har økt betydelig. Dette er et svært godt utgangspunkt å bygge videre på.
De siste utslippstallene for Hamar kommune (2009) viser at den største andelen av
klimagassutslippene kommer fra trafikken. Personbilen sto alene for utslipp av over 30 000 CO2ekvivalenter i Hamar kommune i 2009. Dette er i underkant av 30 prosent av kommunens totale
utslipp. Det er dermed åpenbart at miljøvennlige transportløsninger er et viktig satsningsområde
for Hamar kommune. I dette kan det ligge både tilrettelegging for kollektive løsninger og sykkel,
restriksjoner på bilbruk og restriksjoner på parkering.
MÅL:
Utslipp fra transportsektoren skal innen 2020 stabiliseres på nivået i 2008. Sykkelandelen skal
økes til minst 12 prosent av alle reiser innen utgangen av 2017.
TILTAK:




Følge opp Veg- og transportplanen og parkeringsutredningen og ved behov revidere disse.
Tilrettelegge for gående og syklende, videreføre arbeidet med Sykkelbyen Hamar og stimulere
til økt bruk av sykkel. Målene for Sykkelbyen Hamar er nærmere beskrevet i ”Handlingsplan
for Sykkelbyen Hamar 2014-2017”
Etablere ladepunkter for miljøvennlige biler etter behov.
Legge til rette for alternativer til personbilbruk, blant annet i samarbeid med Hedmark trafikk og
NSB
Energibruk
Energiforbruket i Hamar, som i resten av Norge, er svært høyt. De private husholdningene og
offentlige bygg som driver tjenesteyting, har den klart største andelen av energiforbruket i Hamar.
Private boliger og offentlige bygg blir dermed en viktig del av satsningen innenfor energibruk.
God økonomi og billig strøm er en av grunnene til at nordmenn forbruker enorme energimengder
hvert år. Med mer effektive oppvarmingsløsninger (varmepumper og lignende), tettere hus og et
varslet forbud mot oljefyring har det nå kommet mer fleksible og energibesparende løsninger for
oppvarming av bygninger. Imidlertid er de fleste boliger i Norge gamle, til dels dårlig isolert og med
en tradisjonell oppvarmingsløsning.
De aller fleste boliger har mye å tjene på ENØK-tiltak som etterisolering og tetting av vinduer. En
del har også svært ineffektive oppvarmingskilder. Mange har et unødig høyt forbruk av varmtvann
og varmer opp arealer som ikke brukes. Fjernvarme, utfasing av olje, utnyttelse av fornybare
energikilder (biogass, treflis, forbrenning av avfall med mer) og en reduksjon av energiforbruket vil
ha mye å si for kommunens utslipp av klimagasser.
Hamar kommune ønsker at det skal bygges flere energieffektive bygg i kommunen. Dette gjelder
både for kommunens egne bygg og for private bygg. Energiforbruket i et bygg kan reduseres
betydelig ved å bygge lavenergihus, passivhus eller plusshus.
MÅL:
Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at
elektrisitetsforbruket økes vesentlig. 20 prosent av alle nybygg (også private) skal bygges etter
lavenergibygg-, passivhus- eller plusshusstandard.
50
Klima og energi
Mål for kommunale bygg: Gjennomsnittlig energiforbruk til oppvarming skal reduseres med 20
prosent per m2 gulvflate i planperioden.
TILTAK:
 Hamar kommune skal informere sine innbyggere om energieffektivisering og utfasing av fossil
olje blant annet ved hjelp av prosjektet ”Oljefritt”.
 Hamar kommune skal planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og
energiledelse blant kommunalt ansatte.
 Kommunen skal videreføre tilrettelegging for fjernvarme (med nødvendig plantilrettelegging).
 I samarbeid med feiervesenet informere husstander med gamle vedovner om fordelene ved/
mulighetene for å skifte til rentbrennende ovner.
 Kommunale nybygg skal bygges etter lavenergistandard eller bedre. Passivhus- eller
plusshusstandard skal vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt og bør prioriteres dersom LCCkostnader, tilgjengelige ressurser og byggtekniske muligheter tilsier dette. LCC-kostnader skal
synliggjøres som grunnlag for politiske beslutninger.
 Gjennomføre energiøkonomiserende tiltak i eksisterende kommunale bygg slik at
gjennomsnittlig energiforbruk per m² gulvflate reduseres med 10 prosent.
 Utbyggere som bygger etter passivhus- eller plusshusstandard fritas fra byggesaksgebyr.
 Kontinuerlig orientere alle som har byggeplaner om kommunens energimål, og gi motiverende
innspill og informasjon om det å bygge energieffektivt. Informere om fritak for byggesaksgebyr.
 Aktivt inkludere krav til energieffektive bygg i reguleringsplaner.
Landbruk
Landbruket og kulturlandskapet har stor betydning i Hamar kommune. Landbruket må
nødvendigvis slippe ut klimagasser for å kunne produsere mat. Det er imidlertid viktig at det ikke
slippes ut mer klimagasser enn det som er nødvendig for å sikre et bærekraftig, variert og aktivt
landbruk.
MÅL:
Hamar kommune ved Landbrukskontoret skal tilby god informasjon og veiledning om klimatiltak i
landbruket.
TILTAK:
 Landbrukskontoret skal koordinere klimatiltak for landbruket i Hamar, Løten og Stange.
Dette innebærer også god informasjon og veiledning om tiltak som reduserer
klimagassutslippene, som for eksempel klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og
redusert jordpakking.
 Nydyrking av myr skal unngås.
51
Klimatilpasning
2.7
Klimatilpasning
2.7.1 Innledning og bakgrunn
Konsekvensene av de globale klimaendringene blir stadig tydeligere. Det er særlig høyere
gjennomsnittstemperaturer, mer nedbør og mer ekstremvær som vil bli utfordrende framover.
Effektene og behovet for klimatilpasning er godt utredet og synliggjort både i
Klimatilpasningsutvalgets rapport «NOU 2010: 10 - Tilpassing til eit klima i endring» og i
stortingsmeldingen «Meld.St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge».
Over det siste århundret har det blitt varmere, og nedbørsmengdene over Norge har økt med om
lag 20 prosent. Det forventes en økning i gjennomsnittlig nedbørsmengde i Norge på 10 prosent
innen utgangen av 2050 og 20 prosent i 2100. Det er også forventet flere tørrværsdager. Det betyr
at nedbøren vil komme sjeldnere, men med en langt større intensitet enn i dag. Det vil innebære
mer ekstremvær og stadig kraftigere nedbørssituasjoner i årene fremover. Mer nedbør kan igjen
føre til mer flom og skred. Klimaendringene har konsekvenser på mange samfunnsområder, som
naturmiljøet, matproduksjon, liv og helse, infrastruktur, næringsliv og kulturminner og kulturmiljø.
De fleste studier av klimaendringer tar utgangspunkt i at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker
med 2 til 3 °C mot slutten av dette århundret. Kapasiteten og muligheten til å tilpasse seg høyere
temperaturstigninger, som fire til seks grader, har vi begrenset kunnskap om. FNs klimapanel
understreker at det er stor risiko for betydelige tap og skader på natur og samfunn om
togradersmålet ikke overholdes. Populært uttrykt er utfordringen å forholde seg til et klima som blir
varmere, våtere og villere.
Temanotatet om klimatilpasning kan leses her.
2.7.2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt
På nasjonalt nivå har Norge vedtatt mange mål spesielt knyttet til karbonnøytralitet, reduksjoner i
klimagassutslipp, redusert avskoging i utviklingsland med mer, samt at samfunnet skal forberedes
på og tilpasses klimaendringene.
I 2008 oppnevnte Regjeringen et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning
i Norge. Klimatilpasningsutvalgets vurderinger og anbefalinger ble lagt fram i NOU 2010: 10.
Regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding om klimatilpasning i Norge som ble vedtatt av
Stortinget i juni 2013 (Meld.St. 33 (2012-2013)).
Kommunene må vurdere overvannshåndtering, flom og rasfare. Plan- og bygningsloven gir
kommunene gode muligheter for å legge til rette for en god håndtering av overvann ved
planlegging og nybygging i by og tettbebyggelser. Det anbefales at kommunene utarbeider en
overordnet strategi for hvordan overvann skal håndteres i slike områder.
NOU 2010: 10 peker på at utgangspunktet Norge har for å håndtere klimaendringene er godt, men
at et trygt samfunn i framtida forutsetter at vi tilpasser oss klimaendringene i den
samfunnsplanleggingen vi gjør i dag. NOU-en omhandler blant annet klimatilpasning på lokalt
nivå. Miljødirektoratets nettsted www.klimatilpasning.no oppdateres løpende med aktuell
kunnskap og informasjon om klimatilpasning.
Hedmark fylkeskommune utga i 2012 en egen veileder i klimatilpasning. Veilederen påpeker at
etterslepet i vedlikehold av infrastruktur ofte forsterker skadeomfanget ved ekstremhendelser.
52
Klimatilpasning
Basert på de viktigste scenarioene for klimaendringer for Hedmark viser veilederen hvilke sektorer
fylkeskommunen mener er mest utsatt:



Infrastruktur (kraftlinjer, kraftinstallasjoner, vei, vann og avløp)
Bygg
Jord- og skogbruk
I kommuneplanens arealdel (2011) står det følgende:
”Krav til løsninger for vann og avløp:
Nedbørsvann skal håndteres lokalt med fordrøyning, fordamping og infiltrasjon innenfor
aktuelt planområde så langt det er mulig. Kommunen vil i den enkelte byggesak eller
reguleringssak fastsette maksimum påslipp på overvannsnettet.”
”Faresone flom:
I områder som helt eller delvis ligger slik at de vil bli direkte berørt av beregnet 200-års
flom, det vil si under kote 127,4 moh, skal det foreligge faglig dokumentasjon på at
samfunnssikkerhet og beredskap ivaretas i plan- og byggesaker. Dokumentasjon skal
utarbeides samtidig med eventuelt kommunedelplan- og/eller reguleringsplan-forslag.
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i
arealplanar eller tilsvarende retningslinjer av nyere dato skal legges til grunn for
planleggingen.”
Disse bestemmelsene skal sikre en forsvarlig overvannshåndtering på et overordnet nivå og
unngå ny bebyggelse og infrastruktur i flomutsatte områder. Grønnstrukturen og kantvegetasjon
langs vassdrag søkes også bevart gjennom de overordnede bestemmelsene.
2.7.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Hamar kommune er en typisk innlandskommune med beskjedne nedbørsmengder og stabile
temperaturer. Årlig gjennomsnittsnedbør er 575 mm i året og gjennomsnittstemperatur er 3,9 °C
(Wikipedia). Februar er vanligvis den kaldeste måneden, med en gjennomsnittstemperatur på -8
°C. Juli er den varmeste med en gjennomsnittstemperatur på 15,5 °C. Juli er også den måneden
som har mest nedbør. Snittet er 77 mm.
Historikk
Hamar kommune ligger tett inntil
Norges største innsjø Mjøsa og
forholder seg stadig til Mjøsas
vårflommer. Snøsmelting i Lågens
nedbørsfelt, kombinert med
temperatur og nedbørsmengder,
fører med jevne mellomrom til
flom. Flomtidspunktet kan variere
fra slutten av mai til slutten av juli.
De siste 200 årene har det vært
20 skadeflommer i Mjøsa.
Flom i andre vassdrag enn Mjøsa
er et sjeldent fenomen i Hamar.
Hamar kommune har noen elver
53
Klimatilpasning
og en del bekker, men disse har stort sett vært uproblematiske. Flagstadelva har forårsaket noe
skade gjennom historien, og det er bygget flomvoller langs deler av elva. De største hendelsene
har imidlertid kommet i forbindelse med dambrudd. I Lageråa har det også vært flomskader, først
og fremst med isdammer i vårflommen, men også etter regnværsflommer.
Framtidig klima
Hanssen-Bauer et al. (2009) mener i rapporten ”Klima i Norge 2100” at framtidig temperaturøkning
i innlandet sannsynligvis vil være høyere enn i resten av Sør-Norge. Det er spesielt antall
mildværsdager om vinteren som vil øke. Det kan også bli hyppigere tilfeller av intens nedbør og
kraftig vind. Hedmark som fylke vil kunne oppleve et økt antall flom- og skredtilfeller. Dette kan
opptre på steder som ikke tidligere har vært utsatt. Flommer kan forventes på andre tidspunkter av
året og ikke som dagens tradisjonelle snøsmelteflommer.
Klimaendringene kan få vesentlig innvirkning på økosystemer. Alpine økosystemer (i fjellområder)
er spesielt sårbare. For innlandet er det forventet økte utfordringer med flom, skred og regnskyll
som kan skade infrastruktur, bygg og næringsliv. I Hedmark forventes det en økning i
vinteravrenning på over 40 prosent. Sannsynligvis vil avrenningen om våren bli mindre (siden
vårsmelteflommen reduseres grunnet avsmelting gjennom vinteren), men det kan fortsatt bli
storflom enkelte år. I søndre deler av Hedmark er det forventet en svak økning i avrenning på
sommeren, mens hele fylket vil få økt avrenning om høsten. NVE anbefaler derfor at det i
planlegging legges inn 20 prosent økning i flomstørrelsene for alle nedbørsfelt under 100 km 2.
Mer nedbør i form av regn på vinteren kan få dramatiske konsekvenser dersom det er tele i
bakken og ingen muligheter for infiltrasjon. Mer nedbør i form av snø kan gi store vårflommer.
Mindre nedbør sommerstid kan gi tørkeproblemer i landbruket og økt skogbrannfare. Ved intens
plutselig nedbør over tørre områder øker faren for oversvømmelse siden infiltrasjonsevnen i de
fleste jordtyper synker når jorda er uttørket. Økte nedbørsmengder om høsten øker faren for
kjøreskader og plantesykdommer i landbruket, noe som vanskeliggjør innhøsting. Økt frekvens av
frysing/tining gir økt risiko for frostsprengning. Dette kan føre til nedbrytning av veidekket.
Et mildere klima kan gi lengre vekstsesong. Klimaframskrivningene viser en økning på en til to
måneder over store deler av landet. Dette kan gi økt matproduksjon. Samtidig vil en lengre
vekstsesong også gi en raskere gjengroing av kulturlandskap som ikke er i drift.
Klimamodellene viser liten eller ingen endring i gjennomsnittlige vindforhold over Norge fram mot
2100. Noen resultater indikerer likevel at høye vindstyrker kan bli hyppigere. Dette kan få
konsekvenser for infrastruktur. I tillegg kan sterkere vind medføre høyere bølger på Mjøsa og
dermed en fare for utgraving i strandsonen. Strømnett, vei, vann og avløp, bygg og
landbruksarealer er strukturer som kan forvente store framtidige utfordringer som følge av
klimaendringer.
Viktige områder i Hamar kommune
Over to tredjedeler av Hamar kommunes befolkning (dette tilsvarer litt over 20 000 mennesker)
bor innenfor et sentrumsområde som er ca 12 km2 stort. Sentrumsområdet er omgitt av vann på
flere kanter (Mjøsa, Åkersvika og Flagstadelva) i tillegg til å ha en stor andel tette flater. De
grønne områdene i sentrum og landbruksområdene i utkanten av sentrum utgjør viktige
buffersoner for å infiltrere og fordrøye vann. Uten disse områdene vil presset på overvannsnettet
bli enda større. Det finnes ingen rensing av vannet som renner av veiene og øvrige tette flater i
sentrum i dag. Dette utgjør en forurensningsrisiko og gjør de grønne områdene enda viktigere
som buffersone mot vassdragene.
54
Klimatilpasning
Utbyggingsområder
Hamar kommune vurderer overvannshåndtering i nye utbyggingsområder og ved større
rehabiliteringer. For Voll og Lund er det satt strenge krav om lokal behandling og fordrøyning på
grunn av begrenset ledningskapasitet nedstrøms. Martodden og Espern ligger nærmere Mjøsa og
er i så måte enklere, men en må her ta hensyn til forurensningsfare fra tidligere industri (spesielt
på Espern). Ingeberg ligger litt utenfor sentrum og er omgitt av skog og landbruksområder.
Mulighetene for lokal overvannshåndtering er derfor svært gode.
Grønne områder:
Furuberget og Frøbergsberget er Hamars største og viktigste rekreasjonsområder. Kvalitetene her
er store og mangfoldige. Deler av Furuberget er vernet som naturreservat. Flere andre områder i
Furuberget har status som viktige naturtypelokaliteter. Furuberget ligger på en høyde og en
nedbygging av området ville antagelig hatt konsekvenser for vannmengdene i lavereliggende
boligområder. Det anses imidlertid som usannsynlig at Furuberget og Frøbergsberget bygges ned
grunnet de store naturverdiene, regulering til friluftsområde og statusen som Hamars viktigste
grøntområde.
Klukhagan er et sentrumsnært skogområde med tett bebyggelse rundt. Utbyggingsområdet Voll
og Lund ligger rett ved siden av Klukhagan. Det er ingen tvil om at Klukhagan filtrerer, renser og
fordrøyer store mengder vann. Konsekvensene for overvannsnettet i området og lavereliggende
boligområder ville blitt svært dramatiske dersom Klukhagan ble bygget ut.
Ankerskogen ligger sør for Klukhagan og nede i et søkk. Her er det store åpne gressbaner,
grusstier til jogging og koller med skog. Det lå opprinnelig et tjern i området, og deler av området
minner til tider fremdeles om myr. Området har en viktig rekreativ funksjon. Terrenget gjør at mye
vann samler seg her, noe som er viktig for overvannshåndteringen.
Børstad ligger like ved Åkersvika og utgjør et variert landskap med tradisjonelt jordbruk (svært
produktive arealer), skogkledde koller, åkerholmer, gravhauger, gamle alleer, steingjerder og
randsoner. Området er registrert som et viktig kulturlandskapsområde og det er registrert mange
naturtyper, kulturminner og rødlistearter. Hele Børstad drenerer mot Åkersvika, og ved en
utbygging av området vil forurensningsbelastningen på våtmarksområdet øke.
Det finnes selvsagt flere områder i Hamar som har viktige blågrønne funksjoner, men her har vi
valgt å nevne de største og mest sentrumsnære.
Dagens håndtering av klimautfordringene
Kommunal planlegging
Som tidligere nevnt, finnes det bestemmelser i kommuneplanens arealdel som skal sikre arbeidet
med klimatilpasning. I tillegg er det utarbeidet en overordnet ROS-analyse for Hamar hvor blant
annet klimatilpasning er behandlet. Akutte værforhold, flom og arealbruk (oppsplitting og
nedbygging av grøntarealer og jordbruksarealer) er hendelser som er nevnt.
Enkelte kommunedelplaner har omtalt overvannshåndtering spesielt. Ved utarbeidelse av
kommunedelplan for Stavsberg ble det laget en egen veileder for overvannshåndtering (2006).
Dette skyldtes at overvannsnettet ikke hadde kapasitet til å ta imot mer vann i det området (Voll og
Lund). Ved utbygging må dermed alt overvann håndteres lokalt. Det er utarbeidet detaljerte planer
for åpne løsninger som beskriver de tekniske løsningene, og bestemmelsene for dette ligger i
reguleringsplanen. I detaljregulering for Hamar stadion (2011) er også overvann behandlet som
eget punkt.
55
Klimatilpasning
Dette er eksempler på at klimatilpasning og overvannshåndtering ivaretas i Hamar kommunes
planer. Både Stavsberg og Hamar stadion representerer områder med dårlig kapasitet på
overvannsnettet. Praksis kan være noe annerledes der overvannsnettet har bedre kapasitet.
Avløp og overvann
Hamar kommune har 216 km med spillvannsledning. Av dette er 35 km gammelt ledningsnett som
tar imot både kloakk og overvann (fellesledninger). Disse ledningene er prioritert for utskifting,
men med en kostnad på 400-500 millioner kroner vil utskiftingen ta 10-15 år.
Hamar kommune har også 178 km med overvannsledning som tar imot regnvann, grunnvann,
smeltevann og overflatevann. Noen steder er kapasiteten på nettet en utfordring. Ved utskifting av
ledninger økes dimensjonen for å ivareta antatte økte nedbørsmengder.
Det ble levert 5,2 millioner m3 avløpsvann til rensing i 2011. Avløpsvannet omfatter kloakk og
fremmedvann. Det er antatt at innlekking av fremmedvann utgjorde 65 prosent av
avløpsvannsmengden i 2011. Det viser at det ligger store utfordringer i å skifte ut gammelt
ledningsnett og i å tette lekkasjepunkter.
Vassdrag
Mjøsas flomsoner er godt kartlagt og ivaretatt i arealplanleggingen. Deler av Hamar sentrum blir
berørt ved flom i Mjøsa, og flere bygninger ligger utsatt til. Kjellerne i Strandgata berøres i stor
grad av vårflommene, Vikingskipet er et annet bygg som må sette inn tiltak ved flom (her pumpes
det inn vann for å hindre inntrenging av vann fra Mjøsa). Grøntanlegget Koigen er bygget for å tåle
Mjøsas flommer, og både søppelstasjonene og skateanlegget tåler inntrenging av vann. Turveiene
langs Mjøsa er ikke så tilpasset og forsvinner delvis i de mindre vårflommene.
Flagstadelva har et samlet nedbørsfelt på 134 km2 og har vært utsatt for flom noen få ganger. Det
er bygget flomvoller langs deler av elva, og disse er nyrestaurert etter å ha grodd ned gjennom
mange år. Det har vært utført en flomsonekartlegging av elva og risikoområder er kartlagt. Et tiltak
som er utført etter denne kartleggingen, er fjerning av en demning i elva. Demningen utgjorde en
risiko for et bolighus. Brudd på demningen på Nybusjøen kan føre til flom nedover elva. Det er
utformet tiltak for å minske risikoen for dambrudd.
For Hamar kommunes øvrige vassdrag er det færre kjente flomhendelser, men det har
forekommet at bruer er tatt av isdammer i Lageråa i vårflommen. Det har også blitt skader etter
regnværsflommer. Ved økte nedbørsmengder kan man få flommer der det tidligere ikke har vært
større flomhendelser. Kommunen har massive bekkesystemer som kommer fra myrene ved
grensen til utmarksområdene. Dersom disse bekkene flommer over i større grad, kan det få
konsekvenser for skogsbilveier, gårdsveier og antagelig også bolighus.
Landbruk
I landbruket finnes det flere tilskuddsordninger som skal fremme klimatilpasningstiltak. Gjennom
SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket) kan det for eksempel søkes tilskudd til
hydrotekniske tiltak. De siste årene er det gitt mellom 140 000 og 250 000 kr årlig i tilskudd til
erosjonsdempende tiltak i landbruket i Hamar kommune. Tilskudd til drenering av jordbruksjord
(grøftetilskudd) er en annen tilskuddsordning det er mulig å søke på. Denne ble innført i 2013.
Areal- og kulturlandskapstilskudd er sammen med beitetilskudd en sentral del av Nasjonalt
miljøprogram og bidrar til å hindre gjengroing i kulturlandskapet.
56
Klimatilpasning
2.7.4 Satsningsområder med mål og tiltak
Kommunal planlegging
At klimatilpasning integreres i den ordinære samfunnsplanleggingen, er avgjørende for å gjøre
samfunnet forberedt og mindre sårbart for framtidige klimaendringer. Planer, tiltak og beslutninger
må være klimarobuste. Det vil si at de må fungere som planlagt selv om klimautviklingen blir noe
annerledes enn forutsatt. Klimatilpasninger som bidrar til måloppnåelse på flere
samfunnsområder, bør ha høy prioritet.
Det er et stort vedlikeholdsetterslep for eksisterende bygg og infrastruktur mange steder. En
reduksjon i vedlikeholdsetterslepet (enkle tiltak som for eksempel rensking av grøfter, sluk og
stikkrenner) hadde bidratt til at man sto bedre rustet for framtidige klimaendringer.
MÅL:
Hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom plansystemet.
TILTAK:
 Kommuneplanens arealdel må ta inn klimatilpasning som tema både i arealplankartet, i
bestemmelser, i retningslinjer til arealplankartet og i planbeskrivelsen. Dersom ROSanalyser viser at det knytter seg fare, risiko eller sårbarhet til arealer, eller bruken av
arealer, skal dette markeres som hensynssoner.
 Ved utarbeidelse av planer skal ROS-analyse utføres for planområdet. Konsekvenser av
klimaendringer skal vurderes i analysen.
 Eksisterende grønne sentrumsnære områder bør sikres som viktige områder for å
infiltrere, rense og fordrøye overvann. En måte å sikre disse områdene på er å bruke
hensynssoner (for eksempel bevaringssone).
 Kommunedelplaner skal sette rammebetingelser for blå og grønne strukturer og gi
retningslinjer for overvannshåndtering innenfor planområdet. Følgende forhold skal
vurderes:
 Flomveier
 Flomsoner
 Vannkvalitet i berørte vassdrag
 Vegetasjonsbelter og arealer båndlagt til overvannsformål.
 Områdets behov for rekreasjonsarealer
 Naturverdier i planområdet (for eksempel viktige naturtyper eller prioriterte arter).
 Eksisterende flomveier i terrenget skal bevares, og ved behov skal det avsettes areal for
nye flomveier.
 Reguleringsplaner skal presisere krav til overvannshåndtering for planområdet. Det skal
utarbeides en overordnet VA-plan (rammeplan) som skal samordnes med arealformål og i
nødvendig utstrekning gjenspeiles i arealplanens bestemmelser. VA-rammeplanen skal
vise prinsippløsninger for området, sammenheng med overordnet hovedsystem og
overvannshåndtering.
 Fragmentering av og inngrep i viktige leveområder for planter og dyr bør unngås slik at
disse blir mest mulig robuste for klimaendringer.
Avløp og overvann
MÅL:
Alt overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på
annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens
selvrensningsevne utnyttes.
57
Klimatilpasning
TILTAK:
 Overvann skal håndteres lokalt og gjennom åpne løsninger så langt det er mulig.
 Nedbør skal så langt det er mulig gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne
vannveier.
 Det skal redegjøres for alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved
søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. System for håndtering av overvann bør
utnyttes som opplevelses- og estetisk element i grønnstrukturen.
 Tilførselen av overvann til det offentlige avløpsnettet skal reduseres.
 Det tillates ikke forverret vannkvalitet på avrenning/overvann fra områder etter utbygging.
 Bygninger og anlegg i områder som berører flomveier, skal utformes slik at tilstrekkelig
sikkerhet oppnås.
Vassdrag
Åpne vassdrag er viktige for å håndtere nedbør. Ved å bevare eksisterende vassdrag med
tilhørende kantsoner opprettholdes kapasiteten og robustheten i vannsystemene.
MÅL:
Eksisterende vassdrag skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig.
TILTAK:
 Det skal benyttes hensynssone langs elveløp og dammer. Det bør ikke tillates bygging
innenfor flomsonen til innsjøer, elver og bekker (200-årsflom). Dersom bygging innenfor
flomsonen tillates skal det være grundig dokumentert at nødvendige sikringstiltak er utført.
 Nye bekkelukkinger skal ikke tillates.
 Vassdragets selvrensningsevne og evne til å forebygge forurensningsskader skal
forbedres ved å gjenåpne gamle elve- og bekkelukkinger der det er mulig og ved å
infiltrere og fordrøye forurenset overvann før det ledes til vassdrag.
 Ved tiltak for infrastruktur som krysser eller berører elv, bekk og grønnstruktur skal
konsekvenser for vannhåndtering, miljø, natur og vannkvalitet utredes og dokumenteres.
 Areal for kantvegetasjon langs vassdrag skal sikres.
 Utfylling i bekk eller elv tillates ikke.
Tiltak i landbruket omfattes av statlige tilskuddsordninger og omtales ikke her.
Foto: Hamar Arbeiderblad (Flommen i 2011)
58
Forurensning
2.8
Forurensning
2.8.1 Innledning og bakgrunn
Forurensning har negativ påvirkning på menneskers helse og trivsel både i nåtid og framtid.
Forurensning kan skade dyre- og planteliv, redusere drikkevannskvalitet og redusere mulighetene
for matproduksjon. Forurensning kan også virke negativt inn på dødt materiale og materielle
verdier som for eksempel konstruksjoner og maskiner. Forsøpling er også en forurensningskilde.
Forsøpling er ikke tatt med som tema her, men er omtalt under tema ”Avfall og forsøpling”. Ulike
typer forurensning eller forurensningsfarer i Hamar er listet opp her:
Forurenset grunn:
 Nedgravde oljetanker
 Forurensning fra ulike virksomheter historisk
 Forurensning fra småbåthavner
 Alunskifer
Støy:
 Veitrafikk
 Jernbane
 Flyplass
 Annen virksomhet eller aktivitet
Luftforurensning:
 Utslipp fra veitrafikk
 Utslipp fra fyrings- og forbrenningsanlegg
Forurensning av vassdrag (Mjøsa og sideelver):
 Utslipp fra landbruket
 Avrenning og erosjon fra landbruksområder
 Spredte avløpsanlegg
 Overvannsavrenning
 Lekkasjer fra avløpsanlegg
 Andre skadelige utslipp/lekkasjer
Radon:
 Generelt
 I kommunal virksomhet
Temanotatet om forurensning kan leses her.
2.8.2 Føringer
Nasjonale føringer for bekjempelse og reduksjon av forurensning lokalt er i hovedsak gitt gjennom
Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og Forskrift og begrensning av
forurensning (Forurensningsforskriften). Det er videre vedtatt nasjonale miljømål på en rekke
områder. En samlet oversikt over målene finnes på Miljøstatus.no.
Klima- og forurensingsdirektoratet har i brev av 14.09.11 bedt alle landets kommuner om at
kommunene bidrar til å hindre forurensning fra småbåthavner. I brevet gjøres det spesielt
oppmerksom på kommunens muligheter og ansvar når kommunen er grunneier og leier ut grunn
til båtforeninger. EUs rammedirektiv for støy stiller krav om at utendørsstøy skal kartlegges. Dette
gjelder også i Norge og er innlemmet i forurensningsforskriften.
Nasjonale miljøvernmyndigheter har et mål om at lokal forurensning skal reduseres, slik at
menneskers helse og trivsel ivaretas. Kap. 7 i forurensningsforskriften omhandler lokal luftkvalitet
og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og å beskytte vegetasjon og
59
Forurensning
økosystemer. Det er utarbeidet en ”Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging”
(T-1520). Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger
gjennom god arealplanlegging.
EUs Vanndirektiv er innført i Norge gjennom Vannforskriften. Vannforskriftens formål er å gi
rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og
bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det er kommunen som er myndighet når det gjelder
forurensning fra landbruk og kommunens myndighet og plikter framgår av Forurensningsloven og
Forskrift om organisk gjødsel §§ 18 - 25.
Nasjonale bestemmelser om begrensning av forurensning fra avløp er gitt i forurensningsforskriftens del 4, kap. 11 – 15. Kommunen er forurensningsmyndighet etter kapittel 12, 13 og 15:
”Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende”, ”Krav til utslipp av
kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser” og ”Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann”.
EUs Vanndirektiv er innført i Norge gjennom Vannforskriften. Vannområde Mjøsa med tilløpselver
er en del av Vannregion Glomma med Østfold fylkeskommune som forvaltningsmyndighet. Planer
og tiltaksanalyser for Vannregion Glomma og Vannområde Mjøsa finnes på
http://www.vannportalen.no/vannregioner/glomma/. Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa har
anbefalt kommunene å legge konkrete miljømål til grunn for sin vannbruksplanlegging.
Hamar har flere lokale forskrifter som er vedtatt med hjemmel i forurensningsloven med tilhørende
forskrifter:
 Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll/tilsyn ved bygge- og gravearbeider i
forurenset grunn, Hamar kommune, Hedmark
 Forskrift om tvungen tømming av avløpsanlegg, Hamar og Stange kommuner, Hedmark
 Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hamar og Stange
kommuner, Hedmark
 Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Hamar og Stange kommuner, Hedmark
 Forskrift for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Hamar kommune, Hedmark
 Forskrift for nedgravde oljetanker, Hamar kommune, Hedmark
 Forskrift om fettholdig avløpsvann, Hamar kommune, Hedmark
 Forskrift om renovasjon av husholdningsavfall, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange
kommuner, Hedmark
Kommuneplanen for Hamar uttrykker flere mål for miljø, klima og forurensning. Kommunens visjon
er at Hamar skal være ”Sentrum for det beste boområdet i Innlandet”. Kommuneplanen har ”Godt
miljø og livskvalitet for alle” som et hovedmål. Hamar kommune har i samarbeid med Hias og
nabokommunene egne kommunedelplaner for vann, avløp og avfall/renovasjon, som enten nylig
er revidert eller er under revidering. Avfallsplan 2013-2020 ble vedtatt av kommunestyret
19.06.13. Denne er nærmere omtalt i kapittel 2.10 – Avfall og forsøpling. Kommunedelplan for
vann og avløp har vært på høring og skal vedtas i løpet av 2015. Temaer som omhandles og
ivaretas i disse planene tas ikke inn i kommunedelplan for miljø og klima. Dette gjelder blant annet
drikkevannsforsyning og -kvalitet
2.8.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
Forurenset grunn
Jord i byene er brukt og gjenbrukt mange ganger. Den består av bygningsrester, brannrester,
husholdningsavfall, industriavfall, tilkjørte gravemasser og lokal naturlig jord. På bakgrunn av ulike
aktiviteter, kan byjord inneholde helse- og miljøfarlige stoffer som for eksempel tungmetaller, olje,
PAH og PCB. Det bør tas høyde for at all byjord kan være forurenset.
60
Forurensning
Alunskifer
Alunskifer er en type svartskifer som hovedsakelig finnes i Akershus, Oslo, Buskerud, Hedmark og
Oppland. Alunskiferen kan utgjøre et problem i bygge- og gravesaker da alunskifer med høyt
syrepotensial defineres som forurenset og skal behandles som farlig avfall. I forskrift om
begrensning av forurensing kap. 2 § 2-3 Definisjoner, heter det følgende:
”Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med
vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert”.
Alunskiferen kan utgjøre en fare for mennesker og miljø. Utgravd og blottlagt alunskifer vil ved
tilgang på luft og vann danne svovelsyre. Dannelse av svovelsyre fører til lav pH som igjen vil løse
ut giftige tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel, arsen, kvikksølv og uran. Sistnevnte er
opphav til radongass. Alunskifer er en av de viktigste kildene til radongass i hus.
Avrenning av tungmetaller til vassdrag, spesielt ferskvannsforekomster, vil kunne føre til
ødeleggelse av drikkevann og drepe fisk, bunndyr og planter. I tillegg til miljøbelastende
egenskaper har alunskiferen også den egenskapen at den vil kunne angripe
bygningskonstruksjoner ved svelling og korrosjon av betong, armeringsjern og vannrør.
Det er viktig at alunskiferen identifiseres og karakteriseres for å skille mellom syredannende og
ikke syredannende alunskifer. For å karakterisere syrepotensialet i alunskifer må det
gjennomføres både en geologisk og en geokjemisk karakterisering. Ny veileder for identifisering
av syredannende svarte skifre er under utarbeidelse og er planlagt utgitt i løpet av 2015. Det er
ikke kartlagt hvor mye av alunskiferen i Hamar som er syredannende.
Behandling av grave- og byggesaker med forurensning i grunnen
Kommunen er myndighet etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Kapitlet gjelder opprydding i
forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Hamar kommune har et stadig økende antall saker
innenfor bygge- og gravearbeider på forurenset grunn. Dette på bakgrunn av økt byggeaktivitet og
økt fokus på temaet. Hamar kommune hadde ca 13 tiltaksplaner til behandling i 2012 og 18
tiltaksplaner til behandling i 2013. I 2014 ble det behandlet bare fire tiltaksplaner.
I byggesaker med forurensning i grunnen skal det alltid leveres sluttdokumentasjon på at
forurenset masse er håndtert og levert i henhold til gjeldende regelverk. Kommunen kan føre tilsyn
underveis, men krav om sluttdokumentasjon skal i utgangspunktet sikre kontroll på disse sakene.
Temakart forurensning i grunn er utarbeidet som en del av kommuneplanarbeidet. Dette er lagd
med utgangspunkt i områder med registrert forurensning, samt kunnskap om hvor ulike
virksomheter med risiko for forurensning av grunn har vært eller er lokalisert. Kartet representerer
på ingen måte noen fullgod kartlegging av forurenset grunn og bør forbedres.
Kartlegging i studentoppgave
En student ved NTNU har (som en del av sin masteroppgave) tatt og analysert 400 jordprøver i
hele kommunen, men med noe tettere intervall i sentrum, i alle barnehager og på lekeplasser,
samt i industriområder. Det er laget et kart hvor alle prøvepunktene er plottet inn. Dette er
sammenstilt med alle kjente lokaliteter av forurenset grunn og lokaliteter hvor det er grunn til tro at
det er forurenset grunn. Dette skal legges inn som et nytt temakart i kartportalen Hedmarkenkart.
Jordprøvene er tatt i overflaten og garanterer ikke at man får avdekket eventuell dypereliggende
grunnforurensning, men vil forhåpentligvis likevel bidra til en vesentlig forbedring av
kunnskapsgrunnlaget på dette området. Kartlagte/registrerte grunnforurensningslokaliteter
registreres fortløpende i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase.
61
Forurensning
Nedgravde oljetanker
I 2009 var det i bruk 1161 nedgravde tanker i Hamar. I april
2014 var tallet 758. Det vil si at det har vært en nedgang
på 403 (35 prosent) nedgravde tanker i bruk i løpet av de
siste fem årene. Det er en positiv utvikling, som reduserer
faren for lekkasjer og forurensning, samtidig som mindre
oljefyring medfører mindre luftforurensning lokalt og mindre
utslipp av klimagasser.
Forurensning i småbåthavner
Hamar kommune er grunneier i begge Hamars
småbåthavner. I båthavna på Tjuvholmen er det etablert
en ordning for innsamling av vanlig avfall og spesialavfall,
samt anlagt tømmestasjon for septik fra småbåter. Her
foregår også opptak, lagring, vask og vedlikehold av båter.
Slik virksomhet innebærer fare for forurensing av grunnen på land og i sedimenter i båthavna, i
tillegg til fare for forurensning av vannet i Mjøsa. Oppsamlingen av regn- og vaskevann fra
opplags-/serviceplassen og håndtering av sand og sedimenter fra sandfangene, er ikke i samsvar
med løsninger anbefalt av miljøvernmyndighetene.
I og med at det ikke er noen opplagsplass i tilknytning til Brygga småbåthavn, og at den er
beregnet på mindre båter (som i hovedsak bruker påhengsmotorer), anses forurensingsfaren der
å være betydelig mindre enn i båthavna på Tjuvholmen. Det er ikke foretatt analyser og
vurderinger av forurensningssituasjonen i Hamars småbåthavner og det anbefales derfor at dette
gjennomføres. Det er nærliggende å anta at man må forbedre sluk- og sandfangsløsningene og
etablere rutiner for tømming av disse.
Båter med innenbords motor konserveres med glykolholdig frostvæske når de settes på land for
vinteren. Denne væsken går vanligvis rett i Mjøsa når båten sjøsettes og startes opp neste vår.
Støy
Støy fra veitrafikk og jernbane er de mest aktuelle/relevante støykildene av permanent karakter i
Hamar. I tillegg står man mer sporadisk overfor støyproblemer knyttet til større bygge/anleggsvirksomhet, samt støy fra annen type virksomhet eller aktivitet, som for eksempel
konserter og festivaler.
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)
legges til grunn for plan- og saksbehandling i Hamar kommune. Retningslinjen følges opp av Plan,
miljø og teknisk og Samfunnsmedisinsk enhet. Støyende aktivitet er i utgangspunktet tillatt, så
lenge man overholder grensene angitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.
Tiltakshaver eller anleggseier er ansvarlig for at regelverk og støyretningslinjer overholdes. I
forbindelse med siste revidering av kommuneplanens arealdel ble det utarbeidet et støysonekart
for Hamar kommune med bakgrunn i den kunnskapen som fantes og nye bestemmelser om støy.
Veitrafikkstøy
Veitrafikkstøyutfordringene i Hamar er knyttet til riks- og fylkesveier. Statens Vegvesen har
gjennomført kartlegging og utarbeidet eget Støykart i henhold til Forurensningsforskriften for
Hamar kommune. Her framgår det at i tillegg til E6 så er Vangsvegen/riksveg 25, Furnesvegen,
Stangevegen, Strandgata, Storhamargata, Aslak Bolts gate og deler av Ringgata de mest
støybelastede veistrekningene i Hamar.
62
Forurensning
Støy fra jernbanen
Foruten veitrafikkstøy og viftestøy er det sannsynligvis togtrafikken som utgjør det største
støyproblemet for Hamars innbyggere. Det går i snitt ca 10 godstransporter på Dovrebanen hver
natt i perioden mellom 23.00 og 07.00. Støydempende tiltak må iverksettes for boliger som
utsettes for støy over grenseverdiene. Dette gjelder spesielt dersom det tillates bebyggelse i rød
støysone. Det er ikke utarbeidet støysonekart for jernbanen gjennom Hamar, og Jernbaneverket
har ikke umiddelbare planer om å utarbeide slike kart etter det Hamar kommune har fått opplyst.
Dette har sammenheng med at det er usikkert hvor framtidig jernbane skal gå. Jernbaneverket har
imidlertid gjort en vurdering av støysituasjon langs jernbanen (Miljøakustikk, Rapport nr
615/2008), hvor støy er beregnet. I tilknytning til forestående utredning av alternativer for
framføring av ny jernbane gjennom byen vil konsekvenser av støy være en del av utredningen.
Støy fra Hamar flyplass
Ulempene med støy fra flyplassen har vært et tilbakevendende tema i mange år. Støyforholdene
forbedret seg da seilflyaktiviteten ble flyttet til Østre Æra for noen år siden, og fallskjermklubben
tok i bruk mer stillegående fly enn tidligere.
Luftforurensning
Luftforurensning oppleves ofte som et problem i store norske byer vinterstid. Kald, stillestående
luft, mye biltrafikk med piggdekk og ved-/oljefyring er en uheldig kombinasjon når det gjelder
luftkvalitet. I og med at fjernvarme har erstattet en god del av oljefyringen i Hamar anses
biltrafikken å være den største bidragsyteren til luftforurensning i Hamar.
Luftkvaliteten i Hamar er målt og vurdert flere ganger. Siste måling ble gjennomført av Norsk
institutt for luftforskning (NILU) på oppdrag fra Hamar kommune og Statens Vegvesen i perioden
desember 2010 til mai 2011. Målingen ble foretatt i krysset mellom Grønnegata og Vangsvegen. I
rapporten ”Luftkvalitet i Hamar” er målingene fra Hamar sammenlignet med målinger fra
Bankplassen (Lillehammer), som er ”indikatormålinger” for den luftkvalitetssonen som Hamar
tilhører. Målingene viser at det tidvis kan være høye konsentrasjoner av svevestøv. Det er i
samarbeid med Statens Vegvesen etablert en mobil målestasjon i Vangsvegen for å følge denne
utviklingen videre.
Forurensning av vassdrag
Mjøsa er Norges største innsjø og en viktig del av livsgrunnlaget i Innlandet. Mjøsa er
drikkevannskilde for ca 100 000 mennesker, forsyningskilde til landbruket og forsyningskilde til
ulike virksomheter, blant annet innen foredling av landbruksprodukter og matproduksjon. Samtidig
er innsjøen en resipient for utslipp fra befolkningen rundt og oppstrøms innsjøen. Den betyr også
mye for befolkningens rekreasjons- og opplevelsestilbud. 20 ulike fiskearter har tilhold i Mjøsa, og
en rekke, ulike dyre- og fuglearter er avhengig av Mjøsa og Mjøsvannets kvalitet. Vannkvaliteten
og de biologiske forholdene i Mjøsa har blitt overvåket siden 1972.
De senere årene har vært preget av til dels uvanlig store nedbørsmengder. Klimaframskrivinger
antyder også økt nedbørsmengde i framtida sammenlignet med ”normalperioden” 1961-1990.
Dette vil i sin tur kunne medføre økt arealavrenning av næringsstoffer, økt belastning på
avløpssystemene og negative konsekvenser for miljøtilstanden i Mjøsa. Det er derfor viktig å
fortsatt ha sterkt fokus på å begrense tilførslene av næringsstoffer til Mjøsa og på å følge
utviklingen gjennom overvåking av vannkvaliteten.
Tiltaksanalyse for Vannområde Mjøsa
I regi av Vassdragsforbundet ble det den 04.03.14 utgitt en egen Lokal tiltaksanalyse 2016-2021
for Vannområdet Mjøsa. Tiltaksanalysen bygger på innspill fra kommuner, sektormyndigheter,
interesseorganisasjoner og andre og er et innspill til tiltaksprogram og forvaltningsplan for
Vannregion Glomma. Utkast til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram var på offentlig
63
Forurensning
høring i perioden 1. juli 2014 til 31. desember 2014. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas
av berørte fylkeskommuner i 2015. Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden 2016-2021
etter godkjenning i Stortinget ved kongelig resolusjon. Forvaltningsplanen vil være førende for
kommunenes videre innsats for Mjøsa og de andre vassdragene.
Kort oppsummering av tiltaksanalysen for vannforekomstene i Hamar:






Hakabekken og Rosenlundbekken har dårlig økologisk tilstand fordi begge er lagt i rør.
Tiltak anses ikke som aktuelt.
Finsalbekken har dårlig økologisk tilstand grunnet avrenning fra landbruk og forurensning
fra avløpsanlegg. Aktuelle tiltak er etablering og vedlikehold av vegetasjonssoner,
grasdekte vannveier og fangdammer, bedre gjødselplanlegging og tiltak for å forbedre
spredte avløpsanlegg.
Øvre del av Flagstadelva har god økologisk tilstand, men det kan være aktuelt med tiltak
for å bedre forholdene for fisken og videreføre kalking ved Nybusjøen.
Nedre del av Flagstadelva har moderat økologisk og god kjemisk tilstand. Elva er moderat
forurenset av avrenning fra landbruk, avløp fra spredt bebyggelse og trafikken på E6. I
tillegg er elevløpet påvirket av fysiske inngrep. Aktuelle typer tiltak er vegetasjonssoner,
grasdekte vannveier, miljøtilpasset jordbearbeiding, bedre gjødselplanlegging, tiltak mot
spredt avløp og biotopforbedring, samt tiltak knyttet til E6-utbyggingen.
Lageråa har moderat økologisk tilstand grunnet forurensning fra sur nedbør og avrenning
fra landbruket. Aktuelle tiltak er kalking og vegetasjonssoner.
Svartelva, som påvirkes fra Hamar, Løten og Stange, har moderat økologisk tilstand
grunnet fysiske inngrep, sur nedbør og avrenning fra landbruket. Aktuelle typer tiltak er
biotopforbedring, kalking og vegetasjonssoner.
Status forebyggende tiltak innen landbruket i Hamar i dag
Tradisjonelt er det snakk om to typer vannforurensning fra landbruksvirksomhet:


Utslipp/lekkasje fra gjødselanlegg for husdyr og forsiloanlegg
Avrenning av gjødsel og jorderosjon fra landbruksområder
Regionalt miljøprogram (RMP) er tilskudd til generelle miljøtiltak i jordbruket. Det ble gitt tilskudd til
følgende tiltak i 2013:



Endret jordarbeiding: Ca 1/3 av kornarealet (det vil si ca 12 000 dekar) legges i stubb
Miljøvennlig husdyrgjødselspredning: 10 500 dekar
Grasdekte vegetasjonssoner langs vassdrag: 300 meter
Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) dekker også fordypning/rensk av åpne kanaler/bekker men
gir i all hovedsak tilskudd til oppdimensjonering/senking av lukkede vannsystemer, såkalte
hydrotekniske tiltak. Omfanget av disse tiltakene ligger i overkant av 600 meter ny rørledning i
året. Det er omsøkt ca 300 dekar i 2013 og 870 dekar i 2014 etter ordningen ”drenering av
jordbruksjord”. Kostnaden ligger på 5 000-10 000 kroner per dekar.
Landbrukskontoret har ansvaret for kontroll av husdyrgjødsellagre. Forurensningsfaren knytter seg
stort sett til blautgjødsellagrene for slaktegris og melkeproduksjon. Den 01.01.14 var det 25
slaktegris- og tre melkekubesetninger i Hamar.
Kantsoner langs vassdrag skal ha en bredde på minst to meter. Ved nydyrking skal denne
kantsonen være på seks meter. Krav til miljøplan: Jordprøver, gjødselplan, sprøytjournal, krav til
nedmolding av husdyrgjødsel innen 18 timer og tilstrekkelig spredeareal for husdyrgjødsel.
64
Forurensning
Spredte, private avløpsanlegg
Som det framgår tidligere i dokumentet er spredt avløp en hovedutfordring i vårt vannområde.
Private avløpsanlegg som ikke er anlagt eller følges opp i henhold til gjeldende forskrifter
representerer en forurensningsrisiko, da forurensningen fra slike anlegg finner veien til
grunnvannet og/eller nærliggende bekker. I Hamar er det ca 800 husstander med private
avløpsanlegg. Nær 70 prosent av avløpsanleggene er å betrakte som ikke forskriftsmessige. Det
er ikke tilstrekkelig saksbehandlerkapasitet til å følge opp de private avløpsanleggene på en god
måte.
Utslipp/lekkasjer fra kommunale avløpsanlegg
Omlag 7 800 abonnenter (ca 90 prosent av kommunens befolkning) er tilknyttet kommunens
spillvannsnett (kloakk). Dette utgjør en samlet lengde med ledning på 216 kilometer, hvorav 35
kilometer er gamle, utette fellesledninger (tar imot både kloakk og overvann) i sterkt forfall. De
siste fem årene har kommunen levert gjennomsnittlig ca 4,5 millioner m3 spillvann til rensing på
Hias. Av dette utgjør ca 60 prosent innlekking. Det antas at lekkasjer fra kommunalt ledningsnett
har en betydelig påvirkning på vassdragene i Hamar kommune.
Overvannsavrenning
I Hamar kommune er det ca 25 overvannsledninger med utløp direkte i Mjøsa. Disse drenerer
regnvann, grunnvann, snøsmeltevann og overflatevann. I tillegg er det overflatevann (blant annet
fra Hamar sentrums tette flater) som renner direkte ut i Mjøsa uten å gå via ledninger. Alt
overvann fra potensielt forurensede tette flater (veier og lignende) som renner direkte ut i
vassdrag utgjør en forurensningsrisiko.
Badevann og helse
Risikoen for å bli syk ved bading i friluftsbad (badestrand eller lignende) i Norge er normalt liten.
Dette skyldes blant annet at det er få badestrender/badeplasser som ligger nær utslipp av
avløpsvann. I Hamar kommune bades det langs hele strandlinja mot Mjøsa fra Tjuvholmen i sør til
vannverket i nord. Badevannskvaliteten måles minimum to ganger i badesesongen. Det tas prøver
av totalt 11 badeplasser. Det er ikke påvist ”ikke akseptabel” badevannskvalitet ved Hamar
kommune sine badestrender de siste årene.
Siloksaner og hormonforstyrrende stoffer
Siloksaner er en stor gruppe stoffer som finnes i
personlige pleieprodukter, rengjøringsmidler, bil- og
båtprodukter, maling, impregneringsmidler,
fugemidler og mikroelektronikk. Det er dokumentert
at enkelte siloksaner (spesielt D5 og D6) opphopes
i næringskjeden. Det er funnet høye nivåer av
siloksanen D5 i fiskeartene ørret, lågåsild og krøkle
i Mjøsa, samt i dyreplankton og i istidskrepsen
Mysis.
Hormonforstyrrende stoffer brukes som betegnelse
på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos
mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel
reproduksjonsskader. Hormonforstyrrende stoffer
kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant
annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler,
kosmetikk, medisiner og plast.
Kommunen har begrenset myndighet og
innvirkning på lovgivning når det gjelder siloksaner
65
Forurensning
og hormonforstyrrende stoffer. Det er likevel viktig å være klar over den potensielle faren disse
stoffene utgjør. For eksempel bør Hias til enhver tid har oversikt over de beste rensemetodene slik
at stoffer som kan fjernes i renseanleggene blir fjernet. Hamar kommune har også et ansvar for å
informere innbyggerne om konsekvensene av å bruke potensielt miljøskadelige produkter.
Radon
Selv om utslipp av radongass per definisjon ikke er en forurensing, men en naturlig hendelse på
linje med for eksempel vulkanutbrudd, tas det likevel med her. Dette fordi radon virker som en
forurensing på den menneskelige organisme og fordi det er aktuelt i Hamar.
Etter røyking er radon den største årsaken til lungekreft, og risikoen øker med konsentrasjonen i
inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko er
summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig.
Hamar kommune har enkelte områder som er utsatt for forhøyede radonkonsentrasjoner. Statens
strålevern gjennomførte i 2000 og 2001 en kartlegging av radonkonsentrasjonen i 114 norske
kommuner, blant annet Hamar. I Hamar ble det foretatt målinger i 504 boliger og gjennomsnittlig
årsmiddelverdi ble målt til 118 Bq/m3, altså over tiltaksgrensen. Rapporten kan leses på
http://www.nrpa.no/dav/6970f488d4.pdf. En mer detaljert rapport for Hamar kommune kan leses
på http://www.nrpa.no/dav/df71235058.pdf. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har
utarbeidet et kart over alunskiferforekomster i Norge. På dette kartgrunnlaget kan det zoomes ned
på hver enkelt husstand. Kartet ligger på
http://geo.ngu.no/kart/arealis/?&Box=123610:6535370:345977:6727247&map=Norges.geologiske.
unders.kelse:.Radon...aktsomhet
Hamar kommune har inngått en rammeavtale med Landauer Nordic AS om måling av radon for
kommunens innbyggere. Det ligger utfyllende informasjon om radon på Hamar kommunes
nettsider, med direkte link til bestillingsside hos Landauer Nordic. Det foretas årlig ca 150 private
målinger i Hamar kommune.
2.8.4 Satsningsområder med mål og tiltak
Forurenset grunn
All jord i byene er brukt og gjenbrukt mange ganger. Denne byjorda kan inneholde helse- og
miljøfarlige stoffer som for eksempel tungmetaller, olje, PAH og PCB. Det bør tas høyde for at all
byjord kan være forurenset, dette gjelder også i Hamar sentrum. I tillegg finnes det er rekke
lokaliteter utenfor sentrum hvor man kan forvente å finne forurenset grunn. Dette gjelder for
eksempel eiendommer der det har vært industri, bensinstasjoner, gartnerier, renserier,
avfallsdeponier og lignende. Alunskifer må også betraktes som forurenset grunn inntil den er
identifisert og eventuelt karakterisert som ikke syredannende. Kommunen er myndighet etter
kapittel 2 i forurensingsforskriften som omhandler opprydding i forurenset grunn ved bygge- og
gravearbeider.
Det finnes også en rekke aktive kilder som utgjør en risiko for forurensning. Virksomheter som
bruker skadelige stoffer i sin produksjon er nå underlagt strenge kontroller, men utslipp kan likevel
skje. Dette gjelder også for eksempel avfallsdeponier i drift.
Hamar kommunes visjon er å være ”sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet”. For å
oppfylle sin visjon er det viktig at kommunen sikrer en god oppfølging av de sakene som omfatter
forurenset grunn. Graving i slike masser vil alltid innebære en risiko for å utsette omgivelsene for
forurensning i en eller annen form.
66
Forurensning
MÅL:
Hamar kommune skal forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder
som forurenser og ved å forebygge slik at ikke nye forurensende kilder oppstår.
TILTAK:
 Det er nødvendig med bedre oversikt over hvor vi har eller kan forvente at det finnes
forurenset grunn. Utarbeiding av bedre tema-/aktsomhetskart og bedre rutiner for
ajourføring er viktige tiltak. Data fra studentundersøkelsen må også legges inn i kartet.
 Informasjon om gjeldende regelverk for bygging på forurenset grunn og oppdatert
aktsomhetskart må legges lett tilgjengelig på Hamar kommune sine nettsider. Her må det
også foreligge informasjon om alunskifer.
 Forurensningssituasjonen i Tjuvholmen småbåthavn er uklar og bør kartlegges nærmere
ved prøvetaking og analyser. Aktuelle tiltak må iverksettes dersom prøvene avdekker
forurensning.
Støy
Hamar sentrum ligger mellom Dovrebanen og E6 og er dermed støyutsatt. I tillegg går
Rørosbanen gjennom kommunen, det ligger en flyplass forholdsvis sentrumsnært og det er også
en del riks- og fylkesveier som medfører en betydelig grad av støy. I tillegg kommer
anleggsarbeid, festivaler og lignende som innebærer en midlertidig støybelastning. De
sentrumsnære delene av Hamar kommune er svært utsatt for støy. Det er derfor naturlig at
støysituasjonen her følges nøye av kommunen.
MÅL:
Gjeldende støyretningslinjer skal overholdes i Hamar.
TILTAK:
 Hamar kommune skal bidra til at støysonekartene er korrekte og oppdaterte
 Hamar kommune må påse at Statens Vegvesen og Jernbaneverket følger opp sine
forpliktelser etter støyforskriften
 Støyforhold skal alltid vurderes i plan- og byggesaker
Luftkvalitet
Tidligere målinger i Hamar sentrum indikerer en bra luftkvalitet. Det er likevel registrert en del
høye døgnmiddelverdier – spesielt av svevestøv (PM10). Tidligere målinger har kun registrert
forurensningssituasjonen vinterstid. For å få et fullstendig bilde er det nødvendig å ha målinger
over lenger tid. Det er imidlertid vist at anbefalte grenseverdier for svevestøv er overskredet flere
ganger i løpet av vintersesongen i Hamar sentrum.
MÅL:
Hamar skal ha god luftkvalitet og gjeldende luftkvalitetskrav og grenseverdier skal overholdes.
TILTAK:
 Det skal gjennomføres løpende målinger og vurderinger av luftkvaliteten i Hamar. Hvilke
tiltak som skal prioriteres må vurderes på bakgrunn av dataene som framkommer.
 Dersom luftkvaliteten i Hamar sentrum viser seg å overskride grenseverdiene skal aktuelle
mottiltak vurderes og prioriteres. Aktuelle tiltak kan være styrket renhold av veiene og
trafikkregulerende tiltak.
Vassdrag
Mjøsa er Norges største innsjø og en viktig del av livsgrunnlaget i Innlandet. Innsjøen er
drikkevannskilde til ca 100 000 mennesker, forsyningskilde til landbruket og forsyningskilde til
67
Forurensning
ulike virksomheter, blant annet innen foredling av landbruksprodukter og matproduksjon. 20
fiskearter og et ellers variert biologisk mangfold er avhengig av Mjøsas vannkvalitet. Samtidig er
innsjøen en resipient for utslipp fra befolkningen rundt og oppstrøms innsjøen.
Hamar kommune har vassdrag med betydelige forurensningsutfordringer. Vanndirektivet har
konkretisert behovene for tiltak i vassdragene. Spesielt landbruket og private og kommunale
avløpsanlegg påvirker vannkvaliteten i stor grad. Alt som slippes ut av forurensninger i mindre
vassdrag i kommunen ender i Mjøsa (med unntak av noen få vassdrag som ligger i utmarka nord i
kommunen). For Hamar kommune vil det være viktig å kartlegge hvor de største
forurensningsutfordringene ligger. Dette krever en omfattende prøvetaking av bekker og små elver
og en kartlegging av i hvilke områder kilder til punktutslipp ligger. Kontroll av gjødselkjellere,
private avløpsanlegg og kartlegging av kommunale avløpslekkasjer står også sentralt i dette
arbeidet.
Vannkvaliteten i små vassdrag vil ikke nødvendigvis påvirke vannkvaliteten i Mjøsa eller i de store
tilløpselvene. En sterkt forurenset bekk vil imidlertid kunne forårsake stor skade i lokalmiljøet.
Konsekvensene kan bli store for tilfeldige turgåere som drikker av bekken, barn som bader i
bekken eller for det biologiske mangfoldet.
HOVEDMÅL:
Alle vannforekomster (unntak for de som er sterkt modifisert) skal oppnå god økologisk og kjemisk
tilstand innen 2021.
Delmål for Mjøsa (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa):
 Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske
krav til råvann og badevann.
 Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må
holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum.
 Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning av bær og grønnsaker.
Delmål for tilløpselvene (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa):
 Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann, barnelek og fritidsfiske.
 Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må
holdes innenfor Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum
 Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker
TILTAK VASSDRAG:
 Sette i gang overvåkning av mindre vassdrag slik at dårlig vannkvalitet kan avdekkes og
tiltak settes inn der det er mest nødvendig
Delmål for landbruk:
 Hamar kommune skal bidra til at utslipp og lekkasjer fra gjødselanlegg reduseres
 Hamar kommune skal jobbe aktivt for å redusere avrenning fra landbruksarealene
TILTAK:
 Øke stubbåkerarealet på høsten
 Stimulere til 12 måneders lagerkapasitet for husdyrgjødsel
 Spredning av husdyrgjødsel på våren
 Etablere kantsoner på minimum to meter langs vassdrag
 Bidra til gode miljøplaner der gjødselplan og sprøytejournal spiller en viktig rolle
 Sikre god informasjon og veiledning om miljøtiltak i landbruket
68
Forurensning
Delmål for spredt avløp:
 Hamar kommune skal redusere utslippene fra spredte avløpsanlegg betydelig
TILTAK:
 Økt kontroll med og vurdering av status på eksisterende anlegg
 Utbedring av eldre anlegg gjennom pålegg
 Pålegge tilknytninger til kommunalt avløpsnett
 Økt saksbehandlingskapasitet
Delmål for kommunalt avløp:
 Hamar kommune skal redusere antall overløpshendelser og kloakkutslipp
 Hamar kommune skal innføre tiltak for å forhindre lekkasjer og innlekking på ledningsnettet
TILTAK:
 Skifte fellesledninger
 Kartlegge og utbedre lekkasjer
 Oppgradere ledningsnett
Delmål for badevann:
 Hamar kommune skal sikre at badevannskvaliteten langs Hamars badestrender er god og
gi riktig informasjon om mulige helsemessige ulemper tilknyttet badevann.
TILTAK:
 Prøvetaking for kontroll av badevannskvaliteten
 Øke fokuset på feilkoblinger (avløp/overvann)
 Forbedre informasjonen til publikum (nettbasert, presse)
Radon
For høye konsentrasjoner av radon utgjør en betydelig helserisiko, og nest etter røyking er radon
den viktigste årsaken til lungekreft. Hamar kommune ligger i et område som er spesielt utsatt for
radon. Kommunen bør derfor ta et spesielt ansvar for å informere innbyggerne om denne faren og
om hvordan de kan måle radonnivået i sin egen bolig. Hamar kommune må også sørge for
regelmessige målinger av egne bygg.
MÅL:
Alle innbyggere i Hamar skal ha god tilgang på informasjon om radonsituasjonen i Hamar og
kunne få veiledning om hvordan de kan måle radonnivået i egen bolig.
Alle kommunale bygninger skal ha så lave radonnivåer som mulig og ligge innenfor følgende
anbefalte grenseverdier:
 Tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen)
 Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3
TILTAK:
 Informasjon om radonsituasjonen i Hamar kommune skal være lett tilgjengelig på
kommunens hjemmesider.
 Iverksatte rammeavtaler for måling og kartlegging av radonforekomster videreføres.
 Sammenstille tilgjengelige analysedata med NGU’s alunskiferkart til et godt oversiktskart
over radonforekomstene i Hamar kommune (dette krever særskilt resursinnsats).
 Alle kommunale bygninger skal radonmåles regelmessig og alltid etter ombygginger
69
Avfall og forsøpling
2.9
Avfall og forsøpling
2.9.1 Innledning og bakgrunn
Reduksjon av avfallsmengden, økt gjenbruk og gjenvinning, samt riktig håndtering og disponering
av restavfall og spesialavfall er viktig for å begrense utslipp av klimagasser og forurensning av
jord, vann og luft. Forurensning som følge av avfall kan innebære skader på ulike organismer,
mennesker og miljøet både lokalt og globalt. Tradisjonelt har det vært mest fokus på avfall som
lokal forurensning med et folkehelseperspektiv. Nå er avfall som forurensning i globalt perspektiv
og klimautfordringene som følger av utslipp til atmosfæren mest i fokus.
Temanotat for avfall og forsøpling kan leses her.
2.9.2 Føringer – nasjonalt, regional og lokalt
Forurensningsloven gir klare føringer for den enkeltes ansvar for ikke å forsøple og kommunens
ansvar for å følge opp. Kommunen pålegges å samle inn avfall og å ha anlegg for behandling av
husholdningsavfall og kloakkslam. Det er vedtatt flere forskrifter som oppfølging av loven.
Avfallsplan 2013-2020 for kommunene Hamar, Løten,
Ringsaker og Stange omfatter hovedmål for håndteringen
av husholdningsavfallet i regionen, og det er tatt
utgangspunkt i avfalls-hierarkiet, når målsettingene i
avfallsplanen er utformet. Hovedmålet er at
”Hamarregionen skal ha en bærekraftig og
kostnadseffektiv avfallshåndtering, fornøyde
avfallskunder, samt unngå forsøpling.” Planen har mange
resultatmål for miljø som går på redusert vekst i
avfallsmengde, økt gjenvinning og energiutnyttelse,
redusert utslipp av klimagasser fra avfall, bedret
innsamling av farlig avfall og estetiske forhold/ryddighet.
Planen er behandlet som kommunedelplan og ble vedtatt
av kommunestyret i Hamar 19.06.13. Kommunene i
Hamar-regionen har en felles avfallsplan og har i tillegg
forskrifter for husholdninger og fritidsbebyggelse som
blant annet regulerer innsamling, transport og
disponering av husholdningsavfall, egenbehandling av
matavfall, avfallsgebyr og delegering av myndighet fra kommunen til interkommunalt selskap.
Politivedtektene for Hamar har bestemmelser om blant annet renhold på offentlig sted og om å
hindre tilgrising. Ved forskriftsendring fra 01.03.14 er kommunen tillagt håndhevingsmyndighet.
Kommuneplanen har ”Godt miljø og livskvalitet for alle” som et av hovedmålene. Herunder
fremgår at klimaperspektivet skal være førende, at de offentlige rom skal være attraktive og at
kommunen skal ha framtidsrettede og miljøeffektive løsninger for avløp, renovasjon og energi.
2.9.3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar
En godt fungerende, kommunal renovasjonsordning for husholdningsavfall er viktig for å forhindre
uønsket forsøpling og forurensing. Hias-kommunene har i en årrekke hatt gode ordninger for
innsamling og håndtering av husholdningsavfall og kommer godt ut i sammenligninger mellom
landets kommuner. Kommunens ansvar og oppgaver på dette området er godt ivaretatt gjennom
egen, regional samarbeidsordning og jevnlig rullerende kommunedelplan.
70
Avfall og forsøpling
I avfallsplanen er det slått fast at det som hovedregel skal etableres felles avfallsløsninger i nye
utbyggingsområder med konsentrert bebyggelse. Dette kan innebære ”søppelsug” eller større
avfallsbeholdere som plasseres under bakken.
Med de reviderte politivedtektene og overføring av håndhevingsmyndighet til kommunen har
kommunen nå muligheter for å følge opp utfordringene knyttet til forsøpling fra virksomheter og
aktiviteter i byen. Prinsippet er at den som forsøpler skal rydde opp og eventuelt ha planer for
avfallshåndtering for sin virksomhet.
Figuren under viser utvikling av totale mengder husholdningsavfall, (eksklusiv fritidsbebyggelse) i
Hias-regionen i perioden 2005-2010. Total innsamlet mengde husholdningsavfall var i 2010
46 300 tonn.
I perioden 2005-2010 økte avfallsmengden til Hias med 11 prosent mens BNP økte med 5
prosent. Det er imidlertid gledelig at det var en liten nedgang i perioden 2007 - 2010. Hias hadde
noe lavere prosentvis økning i perioden 2005 - 2010 enn landet som helhet. Utsorteringsgraden
av husholdningsavfall (i Hias-regionen eksklusiv fritidsbebyggelse) har i perioden 2005 - 2010
holdt seg ganske konstant i underkant av 80 prosent. På grunn av økte leveranser fra
fritidsbebyggelse går utsorteringsgraden samlet noe ned.
Rutiner for sortering og håndtering av næringsavfall er ikke like innarbeidet som for
husholdningsavfall. Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med det næringsavfallet som i art
ligner husholdningsavfall og kan i ytterste konsekvens pålegge tvangsmulkt.
I Hedmark er det en rekke avfallsanlegg som tilbyr å ta imot eller hente næringsavfall fra
virksomheter og institusjoner. Anleggene som behandler næringsavfallet i Hedmark sorterer ut
gjenvinnbare fraksjoner og farlig avfall. Restavfallet blir levert til avfallsforbrenningsanlegg.
Restavfall som ikke kan brennes går til deponi.
Nye regler gjør det obligatorisk for alle som skal bygge, rive eller rehabilitere bygg over en viss
størrelse å lage en plan for hvordan avfallet skal håndteres og sorteres. De nye reglene vil føre til
at mer avfall fra byggeplasser blir gjenvunnet. Sluttdokumentasjon for avfallshåndteringen skal
leveres etter gjennomført prosjekt og det er denne som skal sikre kontroll på hvordan avfallet
håndteres. I tillegg har kommunen mulighet til å føre tilsyn underveis.
71
Avfall og forsøpling
I høringsperioden har det kommet innspill fra flere om at det bør føres mer tilsyn med
næringsavfall, spesielt ved riving av bygninger og med en generelt grundigere oppfølging av
avfallsplaner. Dette kan gebyrfinansieres via byggesaksgebyret.
Registrerte, ulovlige fyllinger
Hamar kommune gjennomførte i perioden mai til september 2013 et prosjekt med kartlegging av
forsøpling. Kartlegging ble gjennomført i hele kommunen, men med hovedvekt utenfor tettbygde
strøk. Til sammen ble det registrert 480 eiendommer med en eller annen grad av forsøpling.
Typiske funn var kassert treverk, rivingsmaterialer, bilvrak, tønner, metallskrap,
landbruksredskaper, brennplasser eller tønner for brenning av avfall. Brenning av avfall er ikke
tillatt etter kommunens renovasjonsforskrift.
Ut i fra mengde og type avfall, ble eiendommene kategorisert i grad 1 - 4, hvor 1 er liten grad av
forsøpling med liten/ingen påvirkning på miljø, og grad 4 er alvorlig grad av forsøpling med fare for
forurensning av miljø. 338 eiendommer ble klassifisert som grad 1 og 2, mens 142 eiendommer
ble klassifisert som grad 3 og 4.
Eiendommer klassifisert som forsøplet i grad 1 og 2 har blitt fulgt opp i form av brev med
anmodning om å rydde opp. Brevene ble sendt ut i januar 2014. Eiendommer klassifisert som
grad 3 og 4 er ansett som alvorlige tilfeller og var tenkt fulgt opp med varsel om og pålegg om
opprydding. Grunnet manglende ressurser til å følge opp pålegg om opprydding ble det i stedet
sendt en anmodning om opprydding også til disse eiendommene. Brevene ble sendt i juni 2014 og
det ble gitt en frist for tilbakemelding innen 31. oktober 2014. Ca 30 prosent gav tilbakemelding på
at eiendommen var ryddet innen fristen. Per nå gjenstår det ca 80 saker som må følges opp
videre. Det er det i øyeblikket ikke ressurser til.
Renhold av offentlige områder
Hamar kommune har ansvaret for drift og renhold av kommunale veier, torg/plasser, parker og
friområder i byen. Hvert år er det en ”hold kommunen ren aksjon” som skal sørge for at alle
arealer er ryddige til 17. mai. Renhold av konstruksjoner (benker og lignende) skjer løpende. Det
er daglig ettersyn av søppelkassene og tømming to ganger i uka. Søppeldunker skal også
rengjøres slik at de ikke virker skjemmende. Feiing ble i 2014 utført ordinært på mandag, torsdag
og søndag. Ved stor aktivitet i byen følges det opp med feiing og tømming av søppel. Standarder
for renhold defineres hvert år ut i fra de rammene som blir gitt i handlings- og økonomiplanen.
I 2013 ble det investert i en ny feiemaskin som har utvidede egenskaper for redusering av
svevestøv og kombinasjon vask/feiing. Årlig vårrengjøring ”Hold kommunen ren” gjennomføres
sammen med gårdeiere, beboere, lag, foreninger, skoler, barnehager, bedrifter med mer, med
fokus på offentlige arealer som trafikkarealer, plasser, torg, bygninger og sidearealer til vei. Hamar
kommune brukte 1 671 000 kr til renhold og søppelrutiner, herav 944 000 kr til feiing og spyling, i
2013.
Hamar kommune eier og drifter friområder i form av bruks- og prydparker, lekeplasser, friområder,
badeplasser, brygger, småbåthavner, turveier, stier, smett og idrettsanlegg (kun Ankerskogen i
denne sammenheng). Her ligger det også offentlige toaletter. I disse områdene er det til sammen
utplassert 102 søppeldunker (hvorav 42 står ute hele året), seks askebeger, fem Moloker og tre
grilldunker.
Det er vedtatt at parkene skal ha en middels standard med søppeltømming to ganger i uka i
sommersesongen og ellers annen hver uke. På badeplasser og i friområder skal det være
søppeltømming fem til sju ganger i uka i sommersesongen og ellers en gang per uke (i henhold til
gjeldende handlings- og økonomiplan).
72
Avfall og forsøpling
Flere frivillige organisasjoner bidrar i renholdet:






Hamar båtforening rydder og samler søppel tre til fem ganger i sesongen fra Tjuvholmen til
og med Skibladnerbrygga (havneområdet).
Roklubben samler søppel inne på sitt område på Tjuvholmen.
Lions samler søppel på Koigen (Rusken-aksjon) hver mandag fra 7. mai til 3. september.
For dette mottar de et honorar.
Skolene samler søppel på strandområdene om våren i Rusken-aksjonen.
Mange velforeninger har vårdugnad på lekeplasser og i friområder. I den forbindelse
samles også søppel.
Elevene på Greveløkka skole samler søppel i Ankerskogen i nærområdet rundt skolen.
Med unntak av egne dunker for engangsgriller er det ikke etablert opplegg for kildesortering i
tilknytning til søppeldunker på offentlige plasser i Hamar. Oppsamlet avfall leveres videre som
restavfall. Kommunen har mottatt flere henvendelser om behov for søppeldunker for poser med
hundemøkk i områder hvor lufting av hunder er vanlig. Dette kommer til å bli satt opp i nær
framtid. På sikt er det ønskelig med kildesortering på større offentlige plasser og for eksempel på
Koigen, men dette er ikke et prioritert tiltak per nå.
Offentlige toaletter i Hamar
Hamar har til sammen 8 offentlige toaletter: I Taxibua ved jernbanestasjonen, i ”Ubåten” på Østre
torg, i Strandgateparken, på Skibladnerbrygga, i servicebygget på Tjuvholmen, i pumpestasjon på
Koigen, i pumpestasjon på Ridehusstranda og i pumpestasjon på stranda nedenfor KA
Rasmussen.
Noen av toalettene er stengt på vinterstid, for å redusere driftskostnadene og faren for skader i
perioder hvor behovet er mindre. Toalettene trenger daglig tilsyn og renhold når de er åpne og er
derfor forholdsvis kostbare i drift. I 2013 beløp de samlede driftskostnader for toalettene seg til
817 000 kr. Det vil si en årlig gjennomsnittlig driftskostnad på ca 100 000 kr per toalett.
Hamar naturskole er en del av grunnskolen i Hamar Kommune. Naturskolen tar imot elever fra 1.
til 10. klasse for å gjennomføre praktiske og konkrete øvinger i forbindelse med emner innen skog,
vann, friluftsliv, kildesortering, avfallsbehandling, klima, miljø, energi og kulturminner i utmark.
Hamar Naturskole har blant annet et undervisningskonsept for fjerde trinn som heter
miljøvokterne. Naturskolen reiser rundt på skolene i Stange, Løten, Ringsaker og Hamar og kjører
et totimers undervisningsopplegg om søppel, avfall og kildesortering. I etterkant av dette blir
klassene miljøvoktere på skolen. Dette er et samarbeid mellom Hamar Naturskole og Hias.
Naturskolen har vært involvert og engasjert i arbeidet med ny miljø og klimaplan og har hatt et
eget prosjekt for å sikre medvirkning fra barn og unge (se eget dokument) på temaene Byrommet
vårt, Trafikk, Avfall, Grøntområder, Energi, Friluftsliv og Mjøsa. Til temaet avfall og forsøpling har
barn og unge kommet med følgende innspill:
Byrommet vårt:
 Må være rent og pent
 Bør ha flere og andre typer (mer fancy) søppeldunker
 Bør ha flere offentlige toaletter
Grøntområder:
 Må bevares og være rene
 Bør ha flere søppeldunker og toaletter
73
Avfall og forsøpling
Avfall:
 Flere og større søpledunker
med mer fancy utforming og
muligheter for kildesortering
 Skilting på en positiv måte
 Frivillige eller noen til å plukke
søppel (søppelkorps)
 Ha noen miljøagenter
 Søppelaksjoner
Mjøsa:
 Må ha rene strender
 Toaletter på strendene
Friluftsliv:
 Ryddig og rent i parkene
Sammenlignet med andre byer på tilsvarende størrelse har Hamar forholdsvis god dekning med
offentlig toaletter. Antagelig er det mangelfullt informert om de tilbudene som finnes og det bør
jobbes mer med informasjon om hvor toalettene er.
Miljøfyrtårnsertifisering
Kommunen yter tjeneste/bistand til virksomheter som ønsker å sertifisere seg som
Miljøfyrtårnvirksomhet og sertifiserer i tillegg egne enheter. Avfallhåndtering og kildesortering er et
viktig element i denne sertifiseringen, som i tillegg til å etablere gode rutiner i den enkelte
virksomhet også bidrar til holdningsskaping hos de som har sitt virke der. Miljøfyrtårnsertifisering
er nærmere omtalt under temaet klima og energi.
2.9.4 Satsningsområder med mål og tiltak
I de vedtatte og overordnede målene i kommuneplanen (første punkt) og avfallsplanen (andre og
tredje punkt) står det følgende:
-
-
”Hamars offentlige rom skal stimulere til at folk møtes og trives. De fysiske omgivelsene
skal ha universell utforming og preges av miljøkvalitet og estetikk.”
”Kommunene skal framstå som rene og ryddige, uten ulovlige avfallsdeponier og
sjenerende forsøpling på offentlige steder, langs offentlige veger og ved returpunkter
og gjenvinningsstasjoner.
Estetiske forhold skal ivaretas ved utarbeidelse av løsninger for renovasjon.”
Dette er mål som bør videreføres. Målene er konkretisert i satsningsområdene under.
Avfall
Husholdningsavfall er tema i Avfallsplanen 2013-2020 og mål for avfallshåndtering er definert der.
Rutiner for sortering og håndtering av næringsavfall er imidlertid ikke like innarbeidet og her kan
det være nødvendig med et økt fokus på tilsyn fra kommunens side for å sikre at alt avfall
håndteres i henhold til gjeldende regelverk. Kommunen har myndighet til å føre tilsyn i bygge- og
rivesaker og med næringsavfall som i art ligner husholdningsavfall.
MÅL:
Hamar kommune skal aktivt bidra til at alt avfall håndteres i henhold til gjeldende regelverk.
TILTAK:
 Oppfølging av avfallshåndtering i bygge- og rivesaker prioriteres i større grad.
74
Avfall og forsøpling
Registrerte, ulovlige fyllinger
Spesielt i de spredt befolkede delene av Hamar kommune er det utfordringer knyttet til ulovlige
fyllinger. Dessverre har noen sett det som en enkel løsning å legge avfall på egne eller andres
private eiendommer i stedet for å levere avfallet på forsvarlig måte. Dette utgjør en
forurensningstrussel for flere eiendommer i Hamar kommune.
MÅL:
Det skal ikke forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for forurensning av miljøet.
TILTAK:
 Kartleggingen av forsøpling i Hamar kommune må følges opp:
o Eiendommer klassifisert som forsøplet etter klasse 1 og 2 er anmodet om å rydde opp.
Disse må følges opp og anmodes på nytt dersom eiendommene ikke ryddes innen
rimelig tid.
o Flere eiendommer klassifisert som forsøplet etter klasse 3 og 4 er blitt anmodet om å
rydde opp uten at opprydding er utført. Disse må få varsel om pålegg om opprydding.
Disse påleggene må følges opp og i siste instans ryddes for eiers regning dersom
forsøplingen ikke fjernes innen gitt frist.
o Ny kartlegging bør utføres ved behov.
 Bekymringsmeldinger om forsøpling må registreres og følges opp.
Renhold av offentlige områder
Hvordan de offentlige arealene framstår er avgjørende for hvordan folk trives og bruker områdene.
Folk vil som regel være mer forsiktige med å kaste søppel i rene og velholdte områder enn i
områder som er litt ”rufsete” fra før. Hamar kommunes parker, strender og friområder har mange
søppelkasser og offentlige toaletter. Antagelig er det ikke informert godt nok om hvor de offentlige
toalettene er og når de er åpne.
MÅL:
De fysiske omgivelsene i Hamar skal framstå som velholdte og stimulere til at folk møtes og trives.
TILTAK:
 Skilting og informasjon (også nettsider) om kommunens offentlig toaletter skal gjennomgås
og det utarbeides en plan for oppgradering av skilting og merking.
Mål og resultatkrav for kommunens virksomheter og de ulike tjenesteområdene konkretiseres i de
årlig rullerende planer (handlings-/økonomiplan og virksomhets-/driftsplaner).
75
Avfall og forsøpling
76
3 Handlingsdel
Tema 1: Blå og grønn struktur
Satsingsområder:
Mål:
a) Kommunal planlegging og b) Skjøtsel av grøntområder
a) Hamar kommune skal ha en blågrønn struktur og et turveinett i tråd med befolkningens behov for rekreasjonsområder.
Det skal være god dekning av grønne rekreasjonsområder i alle deler av Hamar by. Den blågrønne strukturen skal også
bidra til å bevare det biologiske mangfoldet og sikre gode løsninger i arbeidet med klimatilpasning.
b) Hamar kommunes grønne og blå strukturer skal ha en tilfredsstillende standard og oppfattes som innbydende av
befolkningen. De grønne områdene skal driftes på en slik måte at belastningen på miljø og klima er minst mulig.
Tiltak (Hva)
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
a.1) Utarbeide et temakart for
grønnstruktur og turveier
Som grunnlag til arealdelen i ny
kommuneplan
a.2) Utarbeide en tiltaksplan og
prosedyrer for rullering av denne,
knyttet til den årlige rulleringen av
handlings- og økonomiplan.
b.1) Utarbeide skjøtselsplan for
strandområdene langs Mjøsa.
Tiltaksplanen knyttes opp mot
Plan, miljø og teknisk sin
virksomhetsplan
b.2) Standarder for drift og vedlikehold
av Hamars grønne områder vurderes og
konkretiseres, inkludert innarbeiding av
miljøvennlige driftsmetoder
Skjøtselsplanen knyttes opp mot
Plan, miljø og teknisk sin
virksomhetsplan
I Plan, miljø og teknisk sine
handlings- og
økonomiplaninnspill
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer, krever
omprioritering
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer, krever
omprioritering
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
2016/2017
Plan, miljø og
teknisk
Prioritert tiltak
2016
Plan, miljø og
teknisk
Gjennomføring må
konkretiseres
nærmere
2017
Plan, miljø og
teknisk
Årlig
Plan, miljø og
teknisk
Gjennomføring må
konkretiseres
nærmere
Rammene
bestemmes årlig i
handlings- og
økonomiplan.
Tema 2: Biologisk mangfold
Satsingsområder:
Mål:
a) Biologisk mangfold i kommunale planer, b) Kartlegging og forvaltning av forekomster i Hamar, c) Biologisk mangfold
i landbruket og d) Opplæring
a) Inngrep i Hamar kommunes naturområder og naturtypelokaliteter skal bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig
Avfall og forsøpling
77
ressursdisponering, som tar hensyn til at artsmangfoldet opprettholdes og at naturen i fremtiden bevares som grunnlag
for menneskenes virksomhet, helse og trivsel.
b) Hamar kommune skal ha gode kartlegginger og oppdaterte data om biologisk mangfold, naturtyper og viktige biotoper
som er enkelt tilgjengelige. Forekomstene skal forvaltes på en god måte.
c) Kantsoner/lebelter og andre biotoper som er viktige for det biologiske mangfoldet i landbruket skal beholdes og der det
ligger til rette for det reetableres.
d) Hamar kommunes innbyggere og de oppvoksende generasjoner skal ha god kunnskap om betydningen av viktige
naturverdier og hvilke disse er i Hamar.
Tiltak (Hva)
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer til utvikling
av GIS-systemet.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer.
2015
Plan, miljø
og teknisk
Arbeidet har startet
opp.
2016
Landbrukskontoret og
Plan, miljø
og teknisk
Forutsetter samarbeid
med GIS-ansvarlige
og prioritering mot
andre oppgaver
a.1) Kartsystemet oppdateres slik at
informasjon om kartobjektene er enkelt
tilgjengelig
Tilgjengeliggjøre viktig
informasjon.
a.2) MIS-registreringene for utsatte arter
(unntatt offentlighet) må gjøres enkelt
tilgjengelige for de saksbehandlerne og
rådgiverne som har behov for det
Tilgjengeliggjøre viktig
informasjon for planlegging og
forvaltning.
a.3) Ta vare på truede/rødlistede arter
og naturtyper av verdi A og B. For
områder av verdi C (lokal verdi) må
bevaring avveies mot annen
samfunnsnytte
Må ivaretas i
arealplanleggingen.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Forutsetter
tilstrekkelig fag- og
saksbehandlingskapasitet
a.4) Beholde og reetablere rike
kantsoner langs vassdrag
Av hensyn til artsrikdommen
inkl. fiskebestandene. Følges
opp i planarbeid, ved
gjennomføring av andre tiltak og
tilskuddsforvaltning
Flerfunksjonsparker for
rekreasjon, lek og biologisk
mangfold
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk,
Landbrukskontoret
Samarbeid med
landbrukskontoret og
grunneiere vil være
sentralt
Må inkluderes i
kostnadene ved
planlegging av nye
prosjekter.
Vurderingen kan
gjennomføres innen
eksisterende
rammer.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Må konkretiseres i
hvert enkelt prosjekt
2015/2016
Politikk og
samfunnsutvikling
Evt. gjennomføring
fremmes som nytt
tiltak i handlings/økonomiplan
a.5) Tilstrebe summende hager og
parker med stor artsrikdom
b.1) Vurdere behov for ytterligere
suppleringer av beskrivelsene for
spesielle naturtyper, når gjennomførte
undersøkelser i 2013 er publisert.
Gjennomgående er
områdebeskrivelser for spesielle
naturtyper mangelfulle.
Avfall og forsøpling
b.2) Områder med Dragehode bør
skjøttes spesielt for å opprettholde
bestanden
b.3) Forekomster av utvalgte naturtyper
skal bevares og om nødvendig skjøttes
78
Dragehode er en prioritert art
som er registrert flere steder i
Hamar som er truet av
gjengroing. Det deles ut
tilskuddsmidler til skjøtsel fra
Fylkesmannen. Fylkesmannen
veileder grunneier til å skjøtte
selv eller får fagfolk til å gjøre
det med grunneiers samtykke.
Slåttemarkene krever skjøtsel.
Fylkesmannen gir tilskudd til slik
skjøtsel.
b.4) Forekomster av svartelistede arter
som truer stedlig biologisk mangfold
skal bekjempes
c.1) Bruke de til enhver tid tilgjengelige
virkemidlene slik at det er til det beste
for det biologiske mangfoldet
d.1) Informasjon om kommunens
naturverdier skal tilgjengeliggjøres
d.2) Det skal utvikles en kortversjon av
denne planen som skal
tilgjengeliggjøres og brukes i
undervisningssammenheng
Ved å prioritere og fordele
tilskudd
F. eks via kommunens nettsider,
infoskilt og mobilapper
For eksempel en faktabasert
versjon om Hamars naturverdier
som kan brukes i skolen
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
Landbrukskontoret
Må avklares
nærmere – krever
utarbeidelse av
skjøtselsplaner
Løpende
Landbrukskontoret
Krever nye midler –
må konkretiseres
nærmere. Finnes
tilskuddsordning.
Må
avklares
nærmere
Samarbeid med
andre myndigheter og
grunneiere er sentralt
Innen eksisterende
økonomiske
rammer
Noe kan
gjennomføres innen
eksisterende
rammer, men det
kreves også nye
midler – dette
spilles inn i
Handlings- og
økonomiplanprosessen
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
Landbrukskontoret og
Politikk og
samfunnsutvikling
Landbrukskontoret
Politikk og
samfunnsutvikling
Må konkretiseres
nærmere
Løpende
Viktig at kommunen
bidrar til et godt
samarbeid mellom
Fylkesmannen og
grunneierne slik at
flest mulig
forekomster av
Dragehode blir
opprettholdt
Samarbeid med
Fylkesmann og
grunneiere er sentralt.
Prioritert tiltak
2015/2016
Politikk og
samfunnsutvikling
Avfall og forsøpling
79
Tema 3: Verneområder
Satsingsområder:
Verneområder
Mål:
Det foreslås ingen nye målsettinger ut over kommuneplanens generelle føringer.
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Tiltak (Hva)
1. Innarbeide Lavåa naturreservat og
utvidelsen av BrumundsjøenHarasjømyra naturreservat ved
neste rullering av
kommuneplanens arealdel
2. Etablere link til Naturbase og de
ulike verneområdene på
kommunens internettside
Resursbehov
Når
Ansvar
Ajourføring av overordnet
arealplan
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Ved
arealplanrevisjon
Plan, miljø
og teknisk
Informasjons- og
kunnskapsformidling
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
2016
Politikk og
samfunnsutvikling
Merknader
I sammenheng med
øvrig
miljøinformasjon på
kommunens nettside
Tema 4: Kulturlandskap
Satsingsområder:
Kulturlandskap
Mål:
Hamar kommune skal ivareta sitt rike og varierte kulturlandskap, med vekt på aktiv bruk, biologisk mangfold, historisk dybde og
tilgjengelighet for allmennheten. Målsetningen i planperioden er å opprettholde beitebruken både på innmark og i utmark, samt å
få til en mer effektiv beitebruk innenfor enkelte områder.
Tiltak (Hva)
1. Følge opp bestemmelsene i
kommuneplanen om ivaretakelse
av kulturlandskap
2. Tilrettelegge for turveiforbindelser
langs de største vassdragene og i
ytterkant av byvekstgrensa
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
I reguleringsplaner,
forvaltnings- og tilskuddssaker
I samarbeid med grunneiere og
nabokommuner.
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk,
Landbruk
Plan, miljø
og teknisk
I samarbeid med
grunneierne
Løpende
I samarbeid med
grunneierne. Passe
på når det graves
uansett
Avfall og forsøpling
80
3. Bruke SMIL-midler og RMP-midler
for å begrense gjengroing av
gamle beiter, havnehager,
slåttemark og setervoller, samt
etablere gjerder
Konkretiseres og prioriteres
gjennom etablerte plan- og
tilskuddsordninger innen
landbrukssektoren.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Landbrukskontoret
I samarbeid med
grunneiere
Tema 5: Jordvern
Satsingsområder:
Jordvern
Mål:
Ut fra beliggenheten midt i den mest verdifulle dyrkningsjorda i landet skal Hamar kommune fortsatt ha sterkt fokus på jordvern.
Kommunen vil samtidig utnytte denne beliggenheten som en ressurs for opplevelse og rekreasjon.
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Tiltak (Hva)
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Politikk og
samfunnsutvikling og
Plan, miljø
og teknisk
Politikk og
samfunnsutvikling og
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
1. Være lojal til vedtatte, overordnede
planer for arealdisponering i den
løpende saksbehandling
Vurdering av omdisponering av
dyrket mark bør ikke gjøres
utenom i kommuneplanens
arealdel.
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
2. Sikre behørig prioritering av
jordvernet i avveining mot andre
arealbruksformål gjennom
helhetlige vurderinger ved revisjon
av kommuneplanen
Faglig og politisk avveining
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Ved
planrevisjon
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Tema 6: Forvaltning av vilt og innlandsfisk
Satsingsområder:
Mål:
a) Vilt- og fiskeforvaltning i det kommunale planverket, b) Viltforvaltning og viltkartlegging
a) Kommunens vilt- og fiskeressurser skal forvaltes slik at opplevelse og høstingen av disse blir et gode for flest mulig
samtidig som naturens mangfold og produktivitet bevares. Vilt- og fiskeforvaltningen skal synliggjøres og tas hensyn til i
kommunale planer og i saksbehandling som vedrører arealdisponering.
b) Hamar kommune skal til enhver tid ha god kunnskap om viltet i kommunen, slik at nødvendige hensyn kan tas i
planlegging, saksbehandling og informasjonsvirksomhet
Avfall og forsøpling
81
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Tiltak (Hva)
a.1) Overordnede mål for vilt- og
fiskeforvaltningen innarbeides i
kommuneplanen
a.2) Egne mål for bestandsutvikling for
hjortevilt utarbeides i samarbeid med
Løten kommune i henhold til nasjonale
forskriftskrav
a.3) Kommunen skal arbeide for å sikre
allmennhetens muligheter til jakt og fiske
og at alle kommunens innbyggere får
den samme adgang til disse
friluftsgodene.
b.1) Sikre bedre samling og formidling
(for eksempel på kommunens nettsider)
av aktuell informasjon og tidligere
utarbeidede rapporter og kartlegginger
b.2) Viltkartene og annen kartfestet
informasjon om vilt legges inn i
kommunens kartbase og det må sikres
at bakgrunnsinformasjonen er
tilgjengelig ved å trykke på kartobjektene
Resursbehov
Når
Ansvar
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Ved
planrevisjon
Politikk og
samfunnsutvikling
Politikk og
samfunnsutvikling
Forskjellen på mulighetene for
innbyggere med
bostedsadresse i gamle Vang
og gamle Hamar søkes fjernet.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
2015
Politikk og
samfunnsutvikling
Må skje i samarbeid
med
rettighetshaverne.
Konkretisere oppgaven og
avklare resursbehov sammen
med berørte. Ses i
sammenheng med øvrig miljøinfo på kommunens nettside.
Konkretisere oppgaven og
avklare resursbehov sammen
med berørte.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer, samt ved
å søke tilskudd fra
viltfondet.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer, samt ved
å søke tilskudd fra
viltfondet.
Uavklart
Politikk og
samfunnsutvikling
Samarbeid med
nettansvarlig
Uavklart
Plan, miljø
og teknisk
Samarbeid med nettog GIS-ansvarlige
2015
Merknader
Prioritert, lovpålagt
oppgave
Tema 7: Klima og energi
Satsingsområder:
Mål:
a) Utslipp og overordnet planlegging, b) Transport, trafikk og parkering, c) Energibruk og d) Landbruk
a) Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene og stimulere til
bærekraftige løsninger.
Fra SMAT: Klimagassutslippene skal reduseres med om lag 20 prosent fra 2006-nivået innen 2020. Dette innebærer:
o 80 prosent reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning
o 10 prosent reduksjon fra landbruk
o 10 prosent reduksjon fra avfallsdeponi
o Stabilisere vegtrafikk på 2008-nivå
b) Utslipp fra transportsektoren skal innen 2020 stabiliseres på nivået i 2008. Sykkelandelen skal økes til minst 12 prosent
Avfall og forsøpling
82
av alle reiser innen utgangen av 2017.
c) Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. 20
prosent av alle nybygg (også private) skal bygges etter lavenergibygg-, passivhus- eller plusshusstandard.
d) Hamar kommune ved Landbrukskontoret skal tilby god informasjon og veiledning om klimatiltak i landbruket.
Tiltak (Hva)
a.1) Hamar kommune skal videreføre
hovedprinsippene i kommuneplanen
ved å planlegge for en arealdisponering
som kan begrense bilbruk
a.2) Hamar kommune skal gå foran som
et godt eksempel i Hamarsamfunnet
ved å begrense sine utslipp og sitt
forbruk og ved å stille strenge krav til
sine samarbeidspartnere
a.3) Kommunen skal stimulere og legge
til rette for miljøsertifisering av bedrifter
og organisasjoner i Hamar samfunnet
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Nødvendig å begrense
utslippene fra transport
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer.
Løpende
Plan, miljø og
teknisk
Føring for videre
planlegging.
Gjennom bl.a.
miljøfyrtårnsertifisering
og krav i entrepriser, innkjøpsog utbyggingsavtaler.
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer.
Løpende
Alle
Som miljøfyrtårnkommune er
kommunen pliktig til å yte
sertifiseringstjenester – enten
ved egne ansatte eller innleide.
Utfordringene i f.m. kapasitet og
kompetanse til miljøfyrtårnsertifisering krever prinsipiell
avklaring om hvordan tjenesten
skal gis.
Er ikke selvfinansierende fullt
ut og vil kreve egen
bevilgning. Må
vurderes i
handlings- og
økonomiplanprosessen.
Løpende
Politikk og
samfunnsutvikling
Mulig samarbeid med
andre kommuner
og/eller private
firmaer som kan
utføre tjenesten og
redusere
sårbarheten, må
inngå i dette.
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer, men
forutsetter
samarbeid om
sertifisering med
nabokommunene.
2015
Løpende
Politikk og
samfunnsutvikling
Alle enheter vil være
sertifisert i løpet av
2015
Noe kan
gjennomføres innen
eksisterende
rammer, men store
holdningsskapende
kampanjer vil kreve
ekstra midler.
Løpende
Politikk og
samfunnsutvikling
Prioritert tiltak
a.4)Hamar kommune skal fullføre
miljøsertifiseringen av kommunale
virksomheter i løpet av 2015. Eventuelle
nye enheter og/eller bygg skal
sertifiseres fortløpende. Allerede
sertifiserte enheter skal resertifiseres
hvert tredje år.
a.5) Kommunen skal legge vekt på
informasjonsformidling og
holdningsskapende arbeid overfor
innbyggerne slik at det blir lettere for
innbyggerne å kunne ta mer
miljøvennlige valg i sin hverdag
Må konkretiseres nærmere.
Avfall og forsøpling
b.1) Følge opp Veg- og transportplanen
og parkeringsutredningen og revidere
planene ved behov.
b.2)Tilrettelegge for gående og
syklende, videreføre arbeidet med
Sykkelbyen Hamar og stimulere til økt
bruk av sykkel
b.3) Etablere ladepunkter for
miljøvennlige EL-biler og -sykler etter
behov
b.4) Legge til rette for alternativer til
personbilbruk blant annet i samarbeid
med Hedmark trafikk og NSB
c.1) Informere kommunens innbyggere
om energieffektivisering og utfasing av
fossil olje blant annet ved hjelp av
prosjektet ”Oljefritt”.
c.2) Hamar kommune skal planlegge og
gjennomføre opplæring i
energikompetanse og energiledelse
blant kommunalt ansatte
c.3) Kommunen skal videreføre
tilrettelegging for fjernvarme (med
nødvendig plantilrettelegging).
c.4) Informere husstander med gamle
vedovner om fordelene ved og
mulighetene for å skifte til
rentbrennende ovner
c.5) Kommunale nybygg skal bygges
etter lavenergistandard eller bedre.
Passivhus- eller plusshusstandard skal
vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt og
bør prioriteres dersom LCC-kostnader,
83
Nye tiltak meldes opp og
besluttes i handlings- og
økonomiplanprosessen.
Nye tiltak meldes opp og
besluttes i handlings- og
økonomiplanprosessen. Drift og
vedlikehold av sykkeltraseer er
viktig.
Nye tiltak meldes opp og
besluttes i handlings- og
økonomiplanprosessen.
Gjennom arealplanlegging, drift
og vedlikehold av
kollektivtraseer og holdplasser.
Nye tiltak meldes opp og
besluttes i handlings- og
økonomiplanprosessen.
Følge opp iverksatt infokampanje.
Opplegget må konkretiseres før
det kan iverksettes.
Gjennomføres i samarbeid med
feiervesenet.
Ved behov
Plan, miljø og
teknisk
Kan i hovedsak
gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø og
teknisk
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer og ved
hjelp av ny
tilskuddsordning.
I hovedsak innen
eksisterende
rammer
Ved behov
Plan, miljø og
teknisk
Ved behov
og ved
relevante
planarbeid
Plan, miljø og
teknisk
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende til
2018
Politikk og
samfunnsutvikling
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
2016->
Plan, miljø og
teknisk
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø og
teknisk
2016->
Politikk og
samfunnsutvikling
Dette krever
tilstrekkelig
bevilgning i hvert
byggeprosjekt.
Fra 2016
Plan, miljø og
teknisk
Følges opp av Plan,
miljø og teknisk i
samarbeid med
Eidsiva og private
bedrifter.
Er igangsatt i
samarbeid med
Ringsaker kommune
og Energiråd
Innlandet.
Noe er gjennomført
Føring for areal- og
kommunalteknisk
planlegging.
Prioritert tiltak
Avfall og forsøpling
84
tilgjengelige ressurser og byggtekniske
muligheter tilsier dette. LCC-kostnader
skal synliggjøres som grunnlag for
politiske beslutninger.
c.6) Gjennomføre
energiøkonomiserende tiltak i
eksisterende kommunale bygg slik at
gjennomsnittlig energiforbruk per m²
gulvflate reduseres med 10 prosent.
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø og
teknisk
Prioritert tiltak
c.7) Utbyggere som bygger etter
passivhus- eller plusshusstandard fritas
fra byggesaksgebyr.
Dette krever en
justering av
byggesaksgebyret,
behandles i
handlings- og
økonomiplanprosessen
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Fra 2016
Plan, miljø og
teknisk
Prioritert tiltak
Løpende
Plan, miljø og
teknisk
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Fra 2016
Plan, miljø og
teknisk
Løpende
Landbrukskontoret
Gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
Landbrukskontoret
c.8) Kontinuerlig orientere alle som har
byggeplaner om kommunens energimål,
og gi motiverende innspill og
informasjon om det å bygge
energieffektivt. Informere om fritak for
byggesaksgebyr.
c.9) Aktivt inkludere krav til
energieffektive bygg i reguleringsplaner
d.1) Landbrukskontoret skal koordinere
klimatiltak for landbruket i Hamar, Løten
og Stange.
d.2) Nydyrking av myr skal unngås
Vurdere muligheten for å sette
krav i den enkelte
reguleringsplan.
Dette innebærer også god
informasjon og veiledning om
tiltak som reduserer
klimagassutslippene, som for
eksempel klimaoptimal
gjødsling, bedre drenering og
redusert jordpakking.
Avfall og forsøpling
85
Tema 8: Klimatilpasning
Satsingsområder:
Mål:
a) Kommunal planlegging, b) Avløp og overvann, c) Vassdrag,
a) Hensynet til klimaendringer skal ivaretas gjennom plansystemet
b) Overvann skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt, gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttes som
ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes
c) Eksisterende vassdrag skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig
Tiltak (Hva)
a.1) Kommuneplanens arealdel må ta
inn klimatilpasning som tema både i
arealplankartet, i bestemmelser, i
retningslinjer til arealplankartet og i
planbeskrivelsen.
a.2) Ved utarbeidelse av planer skal
ROS-analyse utføres for planområdet.
Konsekvenser av klimaendringer skal
vurderes i analysen.
a.3) Eksisterende, grønne,
sentrumsnære områder bør sikres som
viktige områder for å infiltrere, rense og
fordrøye overvann.
a.4) Kommunedelplaner skal sette
rammebetingelser for blå og grønne
strukturer og gi retningslinjer for
overvannshåndtering innenfor
planområdet
a.5) Eksisterende flomveier i terrenget
skal bevares og ved behov skal det
avsettes areal for nye flomveier.
a.6) Reguleringsplaner skal presisere
krav til overvannshåndtering for
planområdet. Det skal utarbeides en
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Dersom ROS-analyser viser at
det knytter seg fare, risiko eller
sårbarhet til arealer, eller
bruken av arealer, skal dette
markeres som hensynssoner
En måte å sikre disse
områdene på er å bruke
hensynssoner (for eksempel
bevaringssone).
Flomveier, flomsoner,
vannkvalitet i berørte vassdrag,
vegetasjonsbelter og arealer
båndlagt til overvannsformål,
områdets behov for
rekreasjonsområder og
naturverdier i planområdet skal
vurderes.
VA-rammeplanen skal vise
prinsippløsninger for området,
sammenheng med overordnet
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Ved
planrevisjon
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Ved
planrevisjon
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid
Må vurderes i hvert
tilfelle.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid
Avfall og forsøpling
overordnet VA-plan (rammeplan) som
skal samordnes med arealformål og i
nødvendig utstrekning gjenspeiles i
arealplanens bestemmelser.
a.7) Fragmentering av og inngrep i
viktige leveområder for planter og dyr
bør unngås slik at disse blir mest mulig
robuste for klimaendringer.
b.1) Overvann skal håndteres lokalt og
gjennom åpne løsninger så langt det er
mulig
b.2) Nedbør skal så langt det er mulig
gis avløp gjennom infiltrasjon i grunnen
og i åpne vannveier
b.3) Det skal redegjøres for alt
overvann, både takvann, overflatevann
og drensvann, ved søknad om tillatelse
etter plan- og bygningsloven. System
for håndtering av overvann bør utnyttes
som opplevelses- og estetisk element i
grønnstrukturen.
b.4) Tilførselen av overvann til det
offentlige avløpsnettet skal reduseres.
b.5) Det tillates ikke forverret
vannkvalitet på avrenning/overvann fra
områder etter utbygging.
b.6) Bygninger og anlegg i områder som
berører flomveier skal utformes slik at
tilstrekkelig sikkerhet oppnås.
c.1) Det skal benyttes hensynssone
langs elveløp og dammer. Det bør ikke
tillates bygging innenfor flomsonen til
innsjøer, elver og bekker (200-årsflom).
c.2) Nye bekkelukkinger skal ikke
tillates.
c.3) Vassdragets selvrensningsevne og
evne til å forebygge
forurensningsskader skal forbedres ved
86
hovedsystem og
overvannshåndtering.
Dersom bygging innenfor
flomsonen tillates skal det være
dokumentert at nødvendige
sikringstiltak er utført.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk,
Landbrukskontoret
Plan, miljø
og teknisk
Føring for videre
planarbeid, tiltak og
saksbehandling.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer, spesielle
Løpende
Plan, miljø
og teknsik
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Avfall og forsøpling
87
å gjenåpne gamle elve- og
bekkelukkinger der det er mulig og ved
å infiltrere og fordrøye forurenset
overvann før det ledes til vassdrag.
c.4) Ved tiltak for infrastruktur som
krysser eller berører elv, bekk og
grønnstruktur skal konsekvenser for
vannhåndtering, miljø, natur og
vannkvalitet utredes og dokumenteres.
c.5) Areal for kantvegetasjon langs
vassdrag skal sikres.
c.6) Utfylling i bekk eller elv tillates ikke.
prosjekter vil kreve
egne rammer –
behandles i
handlings- og
økonomiplan.
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Evt. tiltak ut over å ivareta dette
i arealplaner må konkretiseres
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Gjennomføres innen
eksisterende
rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Se også kap. 2,
Biologisk mangfold
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling.
Tema 9: Forurensning
Satsingsområder:
Mål:
a) Forurenset grunn, b) Støy, c) Luftkvalitet, d) Vassdrag og e) Radon
a) Hamar kommune skal forhindre og forebygge forurensning av grunnen ved å stoppe aktive kilder som forurenser og
ved å forebygge slik at ikke nye forurensende kilder oppstår
b) Gjeldende støyretningslinjer skal overholdes i Hamar
c) Hamar skal ha god luftkvalitet og gjeldende luftkvalitetskrav og grenseverdier skal overholdes
d) Hovedmål: Alle vannforekomster (unntak for de som er sterkt modifisert) skal oppnå god økologisk og kjemisk tilstand
innen 2021
i.
ii.
Delmål for Mjøsa (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa):
 Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevannskilde og tilfredsstille de bakteriologiske krav til råvann og
badevann.
 Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av mjøsfisk og kreps må holdes innenfor
Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum.
 Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning av bær og grønnsaker
Delmål for tilløpselvene (hentet fra tiltaksanalysen for vannområde Mjøsa):
 Tilløpselvene skal tilfredsstille bakteriologiske krav til badevann, barnelek og fritidsfiske.
 Konsentrasjonene av tungmetaller og miljøgifter i spiselige deler av fisk og kreps må holdes innenfor
Avfall og forsøpling
88
iii.
iv.
v.
vi.
Mattilsynets anbefalinger for fritt salg og konsum
 Vannkvaliteten skal være tilfredsstillende for jordbruksvanning til bær og grønnsaker
Delmål for landbruk:
 Hamar kommune skal bidra til at utslipp og lekkasjer fra gjødselanlegg reduseres
 Hamar kommune skal jobbe aktivt for å redusere avrenning fra landbruksarealene
Delmål for spredt avløp:
 Hamar kommune skal redusere utslippene fra spredte avløpsanlegg betydelig
Delmål for kommunalt avløp:
 Hamar kommune skal redusere antall overløpshendelser og kloakkutslipp
 Hamar kommune skal bidra til å forhindre lekkasjer og innlekking på ledningsnettet
Delmål for badevann:
 Hamar kommune skal sikre at badevannskvaliteten langs Hamars badestrender er god og gi riktig
informasjon om mulige helsemessige ulemper tilknyttet badevann.
e) Alle innbyggere i Hamar skal ha god tilgang på informasjon om radonsituasjonen i Hamar og kunne få veiledning om
hvordan de kan måle radonnivået i egen bolig. Alle kommunale bygninger skal ha så lave radonnivåer som mulig og
ligge innenfor anbefalte grenseverdier.
Tiltak (Hva)
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Dette tiltaket krever
ekstra ressurser og
må behandles i
handlings- og
økonomiplanprosessen
Dette kan
gjennomføres innen
eksisterende
rammer, men krever
omprioritering
Uavklart
Plan, miljø
og teknisk
Forbedringene av
kartløsninger for ulike,
miljørelaterte tema
bør sammenstilles i et
felles prosjekt
2016
Det bør defineres et
eget felles prosjekt for
utvikling/forbedring av
kommunens nettsider
for miljøinformasjon.
Kartleggingen bør
gjennomføres snarest mulig,
som grunnlag for vurdering og
konkretisering av aktuelle tiltak
Forslag til tiltak
fremmes i handlingsog økonomiplan.
Kartlegging
i 2015.
Plan, miljø
og teknisk
og Politikk
og
samfunnsutvikling
Plan, miljø
og teknisk
Prosedyrer og
Gjennomføres innen
Løpende
Plan, miljø
a.1) Utarbeiding av bedre tema/aktsomhetskart og bedre rutiner for
ajourføring er viktige tiltak. Data fra
studentundersøkelsen må også legges
inn i kartet.
Det er nødvendig med bedre
oversikt over hvor vi har eller
kan forvente at det finnes
forurenset grunn.
a.2) Informasjon om gjeldende
regelverk for bygging på forurenset
grunn og oppdatert aktsomhetskart må
legges lett tilgjengelig på Hamar
kommune sine nettsider. Dette
inkluderer informasjon om alunskifer.
a.3) Forurensningssituasjonen i
Tjuvholmen småbåthavn er uklar og
skal kartlegges nærmere ved
prøvetaking og analyser. Aktuelle tiltak
må iverksettes dersom prøvene
avdekker forurensning
b.1) Hamar kommune skal bidra til at
Det er nødvendig med bedre
informasjon til utbyggere og
innbyggere
Prioritert tiltak
Avfall og forsøpling
89
støysonekartene er korrekte og
oppdaterte.
b.2) Hamar kommune må påse at
Statens Vegvesen og Jernbaneverket
følger opp sine forpliktelser etter
støyforskriften
b.3) Støyforhold skal alltid vurderes i
plan- og byggesaker
ansvarsplassering må
konkretiseres
Prosedyrer og
ansvarsplassering må
konkretiseres
c.1) Det skal gjennomføres løpende
målinger og vurderinger av luftkvaliteten
i Hamar
c.2) Dersom luftkvaliteten i Hamar
sentrum viser seg å være dårlig skal
aktuelle mottiltak vurderes og
prioriteres.
d.1) Sette i gang overvåkning av mindre
vassdrag slik at dårlig vannkvalitet kan
avdekkes og tiltak settes inn der det er
mest nødvendig.
Forslag til
overvåkningsprogram med
kostnadsoverslag og
oppfølgingsansvar fremmes
som innspill til handlings- og
økonomiplan 2016-2019
d.2) Øke stubbåkerarealet på høsten
d.3) Stimulere til 12 måneders
lagerkapasitet for husdyrgjødsel
d.4) Spredning av husdyrgjødsel på
våren
d.7) Etablere kantsoner på minimum 2
meter langs vassdrag
d.8) Bidra til gode miljøplaner der
gjødselplan og sprøytejournal spiller en
viktig rolle
d.9) Sikre god informasjon og veiledning
om miljøtiltak i landbruket
d.10) Økt kontroll med og vurdering av
status på eksisterende anlegg
eksisterende rammer
og teknisk
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Føring for planlegging
og saksbehandling
Resultatene bør rapporteres i
kommunens årsmelding.
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Er iverksatt i
samarbeid med
Statens Vegvesen
Aktuelle tiltak kan være styrket
renhold av veiene og
trafikkregulering tiltak.
Tiltak kan kreve
ekstra midler,
behandles i
handlings- og
økonomiplanprosessen
Krever egen
bevilgning
Ved behov
Plan, miljø
og teknisk
2016
Plan, miljø
og teknisk
og Politikk
og
samfunnsutvikling
Landbrukskontoret
Landbrukskontoret
Landbrukskontoret
Landbrukskontoret
Landbrukskontoret
Må konkretiseres
nærmere
Landbrukskontoret
Plan, miljø
og teknisk
Landbrukstiltak
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Løpende
Gjennomføres innen
eksisterende rammer
Krever ekstra eller
omprioritering av
ressurser. Behandles
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
2016 ->
Prioritert tiltak
Landbrukstiltak
Landbrukstiltak
Landbrukstiltak
Landbrukstiltak
Landbrukstiltak
Spredt avløp
Avfall og forsøpling
90
d.11) Utbedring av eldre anlegg
gjennom pålegg
Krever enten omprioritering
og/eller økt resursinnsats i
forhold til til i dag.
d.12) Pålegge tilknytninger til
kommunalt avløpsnett
Krever enten omprioritering
og/eller økt resursinnsats i
forhold til i dag.
d.13) Økt saksbehandlingskapasitet på
spredt avløp
Krever enten omprioritering
og/eller økt resursinnsats i
forhold til i dag.
d.14) Skifte fellesledninger
Jfr. investeringsplan for VAnettet
d.15) Kartlegge og utbedre lekkasjer
Jfr. planer for drift og
investering innen VA-området
d.16) Oppgradere ledningsnett
Jfr. investeringsplan for VAnettet
d.17) Prøvetaking for kontroll av
badevannskvaliteten.
Videreføre dagens
prøvetakings-rutiner og evt.
utvide i takt med endringer i
badesesongen.
Praksis og rutiner må
gjennomgås og evt. forbedres.
d.18) Øke fokuset på feilkoblinger
(avløp/overvann)
d.19) Forbedre informasjonen til
publikum (nettbasert, presse).
e.1) Informasjon om radonsituasjonen i
Hamar kommune skal være lett
tilgjengelig på kommunens
hjemmesider.
Konkretiseres nærmere.
i handlings- og
økonomiplan
Krever ekstra eller
omprioritering av
ressurser. Behandles
i handlings- og
økonomiplan
Krever ekstra eller
omprioritering av
ressurser. Behandles
i handlings- og
økonomiplan
Krever ekstra eller
omprioritering av
ressurser. Behandles
i handlings- og
økonomiplan
Gjennomføres i
henhold til vedtatte
rammer
Gjennomføres i
henhold til vedtatte
rammer
Gjennomføres i
henhold til vedtatte
rammer
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
2015/2016
Plan, miljø
og teknisk
Spredt avløp
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Spredt avløp
2016
Plan, miljø
og teknisk
Spredt avløp
Prioritert tiltak
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Kommunalt avløp
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Kommunalt avløp
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
Kommunalt avløp
Løpende.
I badesesongen
Samfunnsmedisinsk
enhet
Følges opp av
Miljørettet helsevern
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
2016
Samfunnsmedisinsk
enhet
Samfunnsmedisinsk
enhet
Løpende
Følges opp av
Miljørettet helsevern
En del av forbedret
miljøinfo og
kartløsning.
Avfall og forsøpling
91
e.2) Iverksatte rammeavtaler for måling
og kartlegging av radonforekomster
videreføres.
e.3) Sammenstille tilgjengelige
analysedata med NGU’s alunskiferkart
til et godt oversiktskart over
radonforekomstene i Hamar kommune.
e.4) Alle kommunale bygninger skal
radonmåles regelmessig og alltid etter
ombygginger.
4-årig rammeavtale inngått i
2014.
Må konkretiseres nærmere
Radonmålinger bør utføres
som langtidsmålinger i
vinterhalvåret med
sporfilmmetoden.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Krever ekstra
resurser, behandles i
handlings- og
økonomiplan
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer
Løpende
Uavklart
Løpende
Samfunnsmedisinsk
enhet
Plan, miljø
og teknisk
Følges opp av
Miljørettet helsevern
En del av forbedret
miljøinfo og
kartløsning.
Plan, miljø
og teknisk
Tema 10: Avfall og forsøpling
Satsingsområder:
Mål:
a) Avfall, b) Registrerte, ulovlige fyllinger og c) Renhold av offentlige områder
a) Hamar kommune skal aktivt bidra til at alt avfall håndteres i henhold til gjeldende regelverk.
b) Det skal ikke forekomme ulovlige fyllinger som utgjør en fare for forurensning av miljøet.
c) De fysiske omgivelsene i Hamar skal framstå som velholdte og stimulere til at folk møtes og trives
Tiltak (Hva)
Føringer (Hvorfor og
Hvordan)
a) Oppfølging av avfallshåndtering i
bygge- og rivesaker prioriteres i større
grad.
Avfallsnæringen etterlyser et
større fokus og en bedre
praksis i disse sakene.
b.1) Oppfølging av forsøplede
eiendommer i kategori 1 og 2, hvor eier
er anmodet om å rydde opp.
Disse må følges opp og
anmodes på nytt dersom
eiendommene ikke ryddes
innen rimelig tid.
Resursbehov
Når
Ansvar
Merknader
Tiltaket krever økte
ressurser. Kan
gjennomføres ved å
øke
byggesaksgebyret,
dette må vurderes i
sammenheng med
behandling av
handlings- og
økonomiplanen.
Kan ikke
gjennomføres med
dagens
ressurssituasjon -
2016
Plan, miljø
og teknisk
Krever en
omprioritering av
ressursene
2016
Plan, miljø
og teknisk
Prioritert tiltak
Avfall og forsøpling
92
b.2) Oppfølging av flere eiendommer
klassifisert som forsøplet etter klasse 3
og 4, hvor eier er anmodet om å rydde
opp uten at opprydding er utført.
Disse må få varsel om pålegg
om opprydding. Disse
påleggene må følges opp og i
siste instans ryddes for eiers
regning, dersom forsøplingen
ikke fjernes innen gitt frist.
b.3) Gjennomføre ny kartlegging ved
behov.
Fremmes som innspill til
handlings- og økonomiplan når
det er aktuelt
b.4) Bekymringsmeldinger om
forsøpling må registreres og følges opp.
c) Skilting og informasjon (også
nettsider) om kommunens offentlig
toaletter gjennomgås og det utarbeides
en plan for oppgradering av skilting og
merking.
avhengig av økt
saksbehandlerkapasi
tet. Vurderes i
handlings- og
økonomiplanprosessen.
Kan ikke
gjennomføres med
dagens
ressurssituasjon avhengig av økt
saksbehandlerkapasi
tet. Vurderes i
handlings- og
økonomiplanen
Kan ikke
gjennomføres innen
dagens rammer.
Dette krever
lønnsmidler til
registratorer.
Vurderes i handlingsog økonomiplanen
Kan gjennomføres til
en viss grad innen
eksisterende
rammer.
Kan gjennomføres
innen eksisterende
rammer.
2015-2016
Plan, miljø
og teknisk
2020->
Plan, miljø
og teknisk
Løpende
Plan, miljø
og teknisk
2016/2017
Plan, miljø
og teknisk
og Politikk
og
Samfunnsutvikling
Av hensyn til respekt
for avdekkede
utfordringer og
prinsipiell
likebehandling av
grunneierne bør det
ikke dras for langt ut i
tid.
Prioritert tiltak
Prioriteres etter at de
øvrige tiltakene er
gjennomført.
Tiltak som krever ressurser utover eksisterende rammer, eller som krever omprioritering, vil bli behandlet i den årlige handlings- og
økonomiplanprosessen. Det må da prioriteres hvilke tiltak som kan gjennomføres.