del1 - Sande kommune

Transcription

Sande kommune - Årsberetning 2014
Side 1 av 32
ÅRSBERETNING
2014
Side 2 av 32
Rådmannens kommentar
Kommune-Norge er i endring!
Regjeringen la i 2014 fram forslag til kommunereform med klare føringer og betydelige økonomiske
virkemidler. Mange kommuner har fulgt opp regjeringens signaler og det er rundt omkring i landet satt
i gang utredningsarbeid som vil medføre omfattende endringer i kommunestrukturen. Sammen med
endringer i oppgavefordeling og regioninndeling vil dette kunne bety de største endringene i rammebetingelser for kommunesektoren siden 1960-tallet. Vestfold var tidlig ute i prosessen og SASkommunene (Stokke, Andebu og Sandefjord) har allerede sendt søknad om sammenslåing.
I vår kommune har det i 2014 pågått et utredningsarbeid i regi av «kommunereformutvalget» (formannskapet og gruppeledere for V og KrF). Retningsvalget vil tas i løpet av 2015. To alternativer
gjenstår; enten nordover mot Drammensregionen eller sørover mot 3K (Hof, Holmestrand og Re).
Sande er i den heldige situasjon at begge løsninger framstår som gode alternativer for tjenestetilbudet
til kommunens innbyggere.
Uansett retningsvalg har kommunestyret i 2014 fattet vedtak som i betydelig grad vil forme framtidens
Sande. Kommuneplanen for 2014-2026 inneholder tydelige og langsiktige arealstrategier for lokalsamfunnet, og dette ser ut til å gi resultater. Kommuneplanen følges nå opp gjennom en rekke reguleringsplaner. I sentrum er det utarbeidet en mulighetsstudie for Sande sentrum – den urbane landsBY.
Mulighetsstudien konkretiseres i en områdeplan som kan føre til en firedobling av innbyggertallet i
sentrum. Det er en målsetting at planene kan sluttbehandles av kommunestyret i inneværende valgperiode. Dermed vil det foreligge godkjente planer som dekker boligbehovet i 10-15 år framover.
For kommunens næringsliv var det en stor begivenhet at ASKO Drammen i 2014 vedtok å flytte sitt
hovedlager vest for Oslofjorden til Hanekleiva. Etableringen forventes å gi betydelige ringvirkninger
og kan føre til at det regionale næringsområdet i Hanekleiva fylles opp langt tidligere enn beregnet.
Til tross for disse positive utviklingstrekkene for Sande-samfunnet viser kommuneøkonomien i 2014
at det er nødvendig å videreføre omstillingsprogrammet Et samfunn i utvikling. Gjennom stram styring
og god økonomioppfølging klarte kommunen å levere et positivt regnskapsresultat for 2014. Omstillingene har likevel vært krevende. Utfordringene har særlig vært store innen helse- og velferdssektoren, og spesielt for Sandetun. Også administrasjonsavdelingen har hatt betydelige utfordringer knyttet
til innføring av nytt HR/lønn-system.
Rådmannen vil takke for innsatsen og gi stor honnør til ledere og ansatte på alle nivåer i kommunen!
Sammen har vi bidratt til at Sande også i 2014 leverer et tilfredsstillende økonomisk resultat samtidig
som det er gitt gode tjenester til kommunens innbyggere!
Sande, 26. mars 2015
Olav Grande
rådmann
Side 3 av 32
Innholdsfortegnelse
Rådmannens kommentar ......................................................................................................................... 2
1
Årets rapport .................................................................................................................................... 4
2
Fakta om Sande kommune .............................................................................................................. 4
3
Viktige hendelser 2014 .................................................................................................................... 5
4
Organisasjon og medarbeidere ........................................................................................................ 6
5
6
4.1
Politisk struktur ....................................................................................................................... 6
4.2
Administrativ struktur ............................................................................................................. 7
Befolkning, samfunn og regionutvikling ......................................................................................... 9
5.1
Befolkningsutvikling ............................................................................................................... 9
5.2
Næringsarbeid - arbeidsliv ...................................................................................................... 9
5.3
Regiontilknytning .................................................................................................................. 10
Økonomi – fakta og analyse .......................................................................................................... 10
6.1
6.1.1
Driftsinntekter ............................................................................................................... 11
6.1.2
Driftsutgifter .................................................................................................................. 11
6.1.3
Driftsmidler 2014 .......................................................................................................... 12
6.1.4
Resultatforbedringer 2014-2017 .................................................................................... 13
6.2
8
Investeringsregnskapet .......................................................................................................... 13
6.2.1
Finansiering ................................................................................................................... 14
6.2.2
Balanseregnskapet ......................................................................................................... 14
6.2.3
Økonomisk analyse ....................................................................................................... 16
6.3
7
Resultatregnskapet................................................................................................................. 10
KOSTRA - nøkkeltall ............................................................................................................ 17
Handlingsprogram – tjenesteområdene ......................................................................................... 19
7.1
Tjenesteområde Sentrale funksjoner ..................................................................................... 19
7.2
Tjenesteområde Kultur og oppvekst. ..................................................................................... 22
7.3
Tjenesteområde Helse og velferd .......................................................................................... 25
7.4
Tjenesteområde tekniske tjenester......................................................................................... 28
7.5
Tjenesteområde Eksterne enheter .......................................................................................... 32
Ytterligere detaljer – tallmateriale ................................................................................................. 32
Eksternt vedlegg: inneholder status planarbeid, detaljert investeringsoversikt, status driftsprosjekter,
detaljert status per tiltak vedrørende resultatforbedringer 2014-2017, samt oppfølging av kommunestyrevedtak.
Bilde på forsiden:
Utlegg av sjøledninger, prosjekt Overføring avløp Holmestrand, foto av Oliver Barrett, ØPD.
Side 4 av 32
1 Årets rapport
Rapporteringen til kommunestyret for 2014 skjer gjennom to dokumenter – årsregnskap og årsberetning.

Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet, samt forklarende noter. Budsjettet for 2014 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet og justert ved
behandling av tertialrapportene.

Årsberetningen gir en beskrivelse av hva Sande kommune produserte og leverte av tjenester i
2014. Årsrapporten beskriver også ressursbruk, kvalitet og omfang av disse tjenestene.
2 Fakta om Sande kommune
Det bor 9.149 personer i Sande (per 31.12.14), og kommunen har et areal på 178 kvadratkilometer.
Sande er den nordligste kommunen i Vestfold og grenser til
Holmestrand, Hof, Re, Svelvik
og Drammen.
Avstander fra Sande sentrum
med bil: Drammen og Holmestrand 15 min.,
Tønsberg 35 min., Torp flyplass 50 min. og Oslo sentrum
50-55 min.
Mer informasjon om Sande
kommune finnes i brosjyren
Velkommen til Sande
Noen nøkkeltall for 2014:
Samfunn
Antall husstander
Antall landbrukseiendommer
Antall nye innbyggere
Antall fødte/døde
Kommunale gang-/sykkelveier
3594
359
113 (1,3%)
95 / 68
28 km
Tjenestetilbud
Barnehagedekning 1-5 år
Antall elever grunnskole
Antall sykehjemsplasser
Andel barn 6-15 år i kulturskole
Andel tilkn. komm. vannfors.
Komm. Eiendomsmasse*
91,3 %
1 222
54
10,7 %
73,4 %
41 337
* i tillegg kommer teknisk sentral, brannstasjon, Lersbrygga renseanlegg og utleieboliger.
Økonomi
Bto driftsinntekter
Netto driftsresultat
Likvider
Lånegjeld inkl. startlån
Netto finanskostn.
Lønn/sosiale kostn.
(mill.kr)
591,8
8,7
151,4
525,3
25,5
357,9
Side 5 av 32
3 Viktige hendelser 2014














Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble sluttbehandlet i 2014. Til arealdelen er knyttet
langsiktige arealstrategier i samsvar med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). For
nye utbyggingsområder er reguleringsplaner startet opp i samsvar med arealdelen.
Mulighetsstudien «Sande
sentrum – den urbane
landsBY» er utarbeidet. Områdeplan for sentrum er startet opp i henhold til planprogram. Klokkerjordet Utvikling vil fremme detaljplan som del av områdeplanen..
ASKO Drammen AS etablerer seg i Hanekleiva og
har startet arbeidet med ny
reguleringsplan.
Byggeprosjektet for Selvik
skole og flerbrukshall ble
startet opp.
Tettstedutvikling og områdeplan for Sande sentrum
Utvidelsen av barnehagen
på Kjeldås ble sluttført.
Arbeidet med overføringsledning for avløp til Holmestrand ble startet opp.
Arbeidet med sikringstiltak i Sandeelva ble startet opp på Prestegårdsjordet.
Bomstasjonene i Sande ble nedlagt.
Arbeidet med økonomisk omstilling i prosjektet Et samfunn i utvikling ble videreført, bl.a. med ny
organisering av Sandetun og vedtak om innføring av eiendomsskatt.
Prosjektet Bedre pasientforløp for hoftebruddpasienter, fra hjem til hjem, ble vedtatt.
Prosjekt for utvikling av velferdsteknologi ble vedtatt.
Utredning av ny kommunestruktur ble startet opp i regi av kommunereformutvalget.
Økofestivalen 2014 ble arrangert med stor deltakelse.
Kunst Rett Vest ble arrangert i Fossekleiva.
Side 6 av 32
4 Organisasjon og medarbeidere
4.1
Politisk struktur
Politisk organisasjonskart 2011-2015
Kommunestyret (25 medl.)
Leder: Ordfører K.E. Haslestad (A)
Nestleder: Varaordfører F. Aasmundseth (A)
Administrasjonsutvalget
Kontrollutvalget (5 medl.)
Leder: T. Helgesen (H)
Nestleder: P.Gregersen (SP)
(9 medl.)
Formannskap +
2 arbeidstakerrepr.
Formannskap (7 medl.)
Leder: Ordfører K.E. Haslestad (A)
Nestleder: Varaordfører F. Aasmundseth (A)
Ordfører
K.E. Haslestad (A)
Hovedutvalg for kultur og
oppvekst (KOP)
(7 medl.)
Leder: T.M. Pettersen (uavh)
Nesteleder J. Greenwood (A)
Hovedutvalg for helse og
sosial (HOS)
(7 medl.)
Leder: A.Aasmundseth (A)
Nestleder: L.G. Warelius (A)
Hovedutvalg for næring, miljø
og kommunalteknikk (NMK)
(7 medl.)
Leder: K. Mikalsen (A)
Nestleder: J. Tærud (A)
Tabellen under viser aktiviteten i de ulike politiske organer i 2014:
Møter og saker i politiske fora
Kommunestyre
Formannskap
Hovedutvalg for kultur og oppvekst
Hovedutvalg for helse og sosial
Hovedutvalg for næring, miljø og
kommunalteknikk
2014
2013
Ant.møter
6
10
6
6
Ant.saker
84
81
39
37
Ant.møter
6
10
6
6
Ant.saker
74
76
41
29
8
44
6
34
4.2
Side 7 av 32
Administrativ struktur
Organisering per 31.12.2014
Rådmann
Olav Grande
Administrasjonsavdelingen
Cecilie Halvorsen
Kommunalsjef
kultur og oppvekst
Bjørn Tollaas
Oppvekst felles*
Barnehage felles*
Haga barnehage
Anne-Gro Rojahn
Kommunalsjef
Kommunalsjef
helse og velferd
Fritz Solhaug
tekniske tjenester
Knut Johansen
Saksbehandlerteam*
Nordre Jarlsb.bhg.
Janne I. Håkonsen
Skafjellåsen bhg.
Cecilie Holter
Haga Skole
Tom Rune Gravningen
Selvik skole
Tormod Ludvigsen
Galleberg skole
Terje Larsen
Folkehelse / Bolig og fritid
Unn K. Dinga
Plan og byggesak
(Knut Johansen)
Sandetun pleie og
rehabilitering
Per Gulbrandsen
Vann og avløp
Svein J. Pettersen
NAV
Torunn Petterson
Drift og Eiendom
Ragnar Krane
Kjeldås skole
Brit Sønsterud
Sande ungd.sk / VO
Alf Goksøyr
Barnevern
Berit Steen
PP-tjenesten
Torill M.A. Sannerud
Kulturtjenesten
Jon Endre Røed Olsen
Verdier
Sandes visjon: Sande – sammen skaper vi
trygghet og trivsel. Våre verdier: L-Æ-R-E skal
ligge til grunn for vårt arbeid Sande kommune
skal være en lærende organisasjon.
Bemanning og årsverk
Sande kommune hadde ved utgangen av 2014
734 ansatte fordelt på 532,25 årsverk. Inkludert i
disse tallene er også prosjekttilsatte og vikarer
for ansatte som har permisjon med lønn (sykmeldte, fødselspermisjon, mv.). Gjennomsnittsalder for bemanningen er på ca. 43 år. Siden
kommunen har mange ansatte som når pensjonsalder de nærmeste årene, vil rekruttering og tiltak
for å beholde seniorer i arbeid lengst mulig, bli
viktig. Den vedtatte Arbeidsgiverstrategi for
Sande kommune fokuserer derfor på at Sande
kommune skal være en attraktiv og utviklings-
Bokser merket * er ikke egne virksomheter, men
budsjetteres som egne ansvar
Side 8 av 32
orientert arbeidsgiver med fokus på verdier og etikk.
Kompetanse- og organisasjonsutvikling
Kompetanseutvikling er en forutsetning for at kommunen til enhver tid skal inneha den nødvendige
kompetanse for å utføre tjenestene på en god og kostnadseffektiv måte. Det er utviklet strategisk kompetanseutviklingsplan med tilhørende årlige tiltaksplaner. Virksomhetene har egne kompetanseutviklingsbudsjetter og det er dessuten avsatt et sentralt kompetanseutviklingsbudsjett for felles tverrsektorielle tiltak som lederutvikling, medarbeiderskapskurs og HMS-kurs. I 2014 var hovedsatsingen på IAprosjektet Ressursutvikling i et helsefremmende perspektiv med opplæring og informasjon til ledere,
tillitsvalgte, verneombud og ansatte i hele organisasjonen. Bakgrunnen for igangsettingen av prosjektet var å bidra til økt nærvær i organisasjonen og å redusere de negative virkningene som omorganiseringer og nedbemanning ofte har på sykefraværet i en organisasjon.
Kommunen hadde 8 lærlinger finansiert over eget budsjett i 2014. I tillegg hadde vi et betydelig antall
lærlinger/lærekandidater finansiert av eksterne midler, samt praksisplasser for elever som skal ha arbeidspraksis, praksisplasser/arbeidsutprøving for blant annet NAV og praksisplasser for studenter.
Anskaffelse av HR-løsninger
Ved årsskiftet ble det nye HR-systemet implementert. Dette gjaldt
lønnsmodulen (hoveddelen av systemet), reiseregnings-, fraværs- og
tidsregistreringsmodulen. Tidlig på høsten ble
lønnsforhandlingsmodulen implementer, mens HMS-modulen først blir
ferdig for implementering i 2015. Implementeringen av modulene har
vært betydelig mer arbeidskrevende enn forutsatt, samtidig som en fikk
erfaring med at opplæringen hadde vært for dårlig. Leverandøren evnet
samtidig i mindre grad enn antatt å tilby hjelp og støtte som vi hadde
behov for. Det medførte akselrerende utfordringer for medarbeiderne og medførte stor
arbeidsbelastning og etter hvert sykmeldinger utover i 2014 blant ressurspersonene våre.
HMS/Sykefravær
Både Rubicon bedriftshelsetjeneste og NAV arbeidslivssenter har bistått kommunen i HMS- og sykefraværsarbeidet.
Fra 1.1.14 ble det ansatt en IA-rådgiver i 20% stilling. Vedkommende har i 2014 prioritert gjennomføringen av IA-prosjektet «Ressursutvikling i et helsefremmende perspektiv». Prosjektet er igangsatt
med informasjon og opplæring iht. plan. NAV arbeidslivssenter prioriterer Helse og velferd, med spesiell vekt på Sandetun, samt administrasjonsavdelingen fram til årsskiftet. Basert på kvartalstallene fra
NAV hadde kommunen i 2014 et gjennomsnittlig sykefravær på 8,85%. Det er en økning på 1,15 prosentpoeng og måltallet om en reduksjon på
År 2010 År 2011 År 2012 År 2013 År 2014
8,4 %
8,2 %
7,9 %
7,7 %
8,9 %
0,2 prosentpoeng ble dermed ikke oppnådd. Sande kommune
Etisk standard
Sande kommune har felles etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte. Lederne har et spesielt ansvar for å utvikle holdninger og følge opp at medarbeiderne er kjent med og etterlever kommunens
etiske retningslinjer. Lederne skal årlig gjennomgå de etiske retningslinjene, og hva de i praksis betyr,
med sine medarbeidere. Det samme skal gjøres ved nyansettelse. Lederne skal påse at alle ansatte undertegner på at de har lest og forstått kommunens etiske regler.
Det er et mål for Sande kommune at kritikkverdige forhold avdekkes og rettes opp. Den enkelte ansatte oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold, fordi det kan bidra til å utvikle Sande kommune
positivt. Det er utarbeidet egen rutine og skjema for varsling.
For å skape mest mulig åpenhet, skal det foretas en frivillig registrering av folkevalgtes økonomiske
verv og interesser. I tillegg til medlemmene i kommunestyret og sektorutvalgene, skal rådmann, kom-
Side 9 av 32
munalsjefer, virksomhetsledere, ansatte i rådmannens stab, samt ansatte med innkjøpsfunksjoner ha
mulighet til å registrere seg. Registreringen er frivillig.
Likestilling
Sande kommune har i sin likestillingspolitikk som målsetting å sørge
for best mulig likestilling mellom kjønnene innenfor de yrkesgrupper
som kommunen sysselsetter. Særlig oppmerksomhet rettes mot lederog mellomledersjiktet. Likestillingsspørsmål skal vurderes ved alle
kunngjøringer og tilsettinger, og ved tilsetting skal det kjønn som er
underrepresentert foretrekkes når kvalifikasjonene ellers vurderes som
like. Kommunens ansatte og ledere skal aktivt fremme likestilling mellom kjønnene i sitt virke.
Blant Sande kommunes ansatte er ca. 82% kvinner og ca. 18% menn. Kvinneandelen er svakt synkende. Rådmannens ledergruppe besto 31.12.14 kun av menn. På virksomhetsledernivå er ca. 53% av
lederne menn og ca. 47% kvinner. Kvinneandelen er størst innenfor helse- og velferdssektoren og i
barnehagene, mens andelen menn er størst i de tekniske fagene. Det er en utfordring at menn i mindre
grad enn kvinner søker utdanning innenfor de fagområdene kommunesektoren rekrutterer til. Dette
kan ha flere årsaker, men lønn kan være et tiltak for å rekruttere flere menn til kommunal sektor, siden
lovverket i liten grad gir anledning til å prioritere menn framfor kvinner i rekrutteringssammenheng.
5 Befolkning, samfunn og regionutvikling
5.1
Befolkningsutvikling
Antall personer
Folketallet 1/1
Fødte
Døde
Innvandring
Utvandring
Innflytting, innenlandsk
Fraflytting, innenlandsk
Folketilvekst
Folketallet 31/12
2008
7 999
99
90
58
16
475
311
215
8 214
2009
8 214
104
63
60
25
390
377
89
8 303
2010
8 303
97
61
85
15
524
404
226
8 529
2011
8 529
84
67
100
22
506
450
151
8 680
2012
8 680
94
66
72
22
547
470
155
8 835
2013
8 835
96
54
78
35
580
465
200
9 035
2014
9 036
95
68
68
29
561
514
113
9 149
Sandes befolkning økte i 2014 med 113 personer, en økning på 1,3 %.
Økningen skyldes netto innflytting inkludert inn- og utvandring på 86 og et fødselsoverskudd på 27 personer.
Diagrammet viser hvordan befolkningsveksten de siste tre årene har fordelt seg på
aldersgrupper.
Hovedtyngden av befolkningsveksten de
siste tre årene har vært i aldersgruppene 20
år og oppover. Ca. 60 % av veksten de
siste tre årene er innbyggere i aldersgruppen 20 til 66 år.
5.2
Næringsarbeid - arbeidsliv
Sysselsettingen i Sande øker svakt i takt med befolkningsveksten. Antall sysselsatte med bosted i Sande er 4.566 (+96), mens antall sysselsatte med arbeidssted i Sande er 2.360 (+46). Innpendlingen er på
831 (+38), men utpendlingen er på 3.037 (+91). Utpendling skjer i all hovedsak nordover. (SSB, alle
tall per 1.1.14). Arbeidsledigheten er relativt lav og var på 2,7% ved utgangen av året (-0,4%). Arbeidsledigheten for kvinner og menn var på hhv. 3,0% og 2,4%. Kommunen ønsker at sysselsettings-
Side 10 av 32
andelen øker og har derfor fokus på næringsutvikling. Samarbeidet med Sande Næringsråd og
sentrumsforeningen Sande i Sentrum har vært godt gjennom året, og
kommunen har deltatt i næringsnettverk både i Vestfold og i Drammensregionen (D5). D5-samarbeidet har deltatt på flere næringsmesser. Utviklingen av det regionale næringsområdet i Hanekleiva har
hatt fokus. ASKO Drammens vedtak om å etablere et hovedlager i
Hanekleiva er svært positivt og forventes å gi ringvirkninger i form
av flere næringsetableringer i området.
5.3
Regiontilknytning
Samarbeidsalliansen Osloregionen er et strategisk samarbeid som
består av 72 kommuner og tre fylkeskommuner. Sande er en av seks
vestfoldkommuner som er med i alliansen. Vestregionen består av
16 kommuner vest for Oslo samt Akershus fylkeskommune. Fra
Vestfold er Sande og Svelvik med. Vestregionen har fungert som
koordinator i flere store regionale samarbeidsprosjekter, primært
innenfor helse.
Kart D5-samarbeidet
Rådet for Drammensregionen ble avviklet i 2012. I 2013 etablerte kommunene Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik et nytt og mindre formelt fem-kommunesamarbeid (D5). I Vestfold
er 12K-samarbeidet avsluttet i 2013 og erstattet av Kommunesamarbeidet i Vestfold (KiV), som er et
frivillig nettverksbasert utviklingssamarbeid mellom alle 14 kommunene i Vestfold.
6 Økonomi – fakta og analyse
6.1
Resultatregnskapet
(tall i 1.000 kr)
Frie inntekter (skatt/rammetilskudd)
Andre refusjoner (rentekomp., m.m.)
Momskompensasjon investeringer
Sum frie inntekter/fellesinntekter
Driftsinntekter virksomhetene
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter virksomheter/felles*
Ufordelt lønnsvekst inkl. sos.utg.
Sentral reserve**
Netto premieavvik/felles pensj.kostn.
Avskrivninger
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Sum eksterne finansinntekter
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Avsetning til / bruk av fonds virk.h.
Oppr.bud.
2014
Rev.bud.
2014
Regnskap
2014
Avvik
%-vis
Regnskap
Rev.Bud - Avvik i %
utvikling
2013
Regnskap
fra 2013
-1 325
0,3 %
-411 277
4,6 %
-652
18,1 %
-2 890
2,0 %
0
-11 543
-100,0 %
-1 977
0,5 %
-425 710
1,7 %
29 205
-22,5 %
-140 222
13,2 %
27 229
-4,8 %
-565 932
4,6 %
-18 688
-3,4 %
531 691
5,4 %
0
0
0
0
-2 769
49,5 %
5 580
-150,7 %
0
0,0 %
28 936
10,1 %
-21 458
-3,8 %
566 207
4,1 %
5 771
168,9 %
275
-954,3 %
290
-5,2 %
-4 821
22,1 %
-559
-1,8 %
29 678
5,8 %
-269
-1,1 %
24 857
2,6 %
0
0,0 %
-28 936
10,1 %
5 502
-172,3 %
-3 804
128,6 %
-4 186
958,0 %
1 860
101,6 %
-430 700
-3 600
0
-434 300
-127 168
-561 468
523 707
11 900
1 761
-6 034
28 073
559 407
-2 061
-6 034
31 282
25 248
-28 073
-4 886
-737
-431 450
-3 600
0
-435 050
-129 524
-564 574
541 741
0
0
-5 596
31 846
567 991
3 418
-5 596
30 832
25 236
-31 846
-3 192
-437
-430 125
-2 948
0
-433 073
-158 729
-591 802
560 429
0
0
-2 827
31 846
589 449
-2 354
-5 886
31 391
25 505
-31 846
-8 695
3 749
0
-3 705
-3 705
0
Overføring til investeringsregnsk.
Avsetning til disposisjonsfond
Bruk av disposisjonsfond
Netto avsetninger
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
0
5 623
0
4 886
0
0
7 335
0
3 193
0
0
7 335
0
7 379
-1 316
0
0
0
-4 186
1 316
Netto driftsresultat i % av brutto dr.inntekter
0,9 %
0,6 %
1,5 %
Bruk av tidl.års regnskapsmessige
mindreforbruk / Avsatt til dekning av
tidligere års regnskapsmessige merforbruk
0,0 %
0,0 %
-131,1 %
0
11 472
0
-13 234
98
-3 705
0,7 %
* Regnskap 2012, 2013 og 2014 inkluderer fordeling av lønnsreserve
**Den sentrale reserven var på 1.761' i opprinnelig budsjett, men ble omdisponert til virksomhetene i revidert budsett 1.tertial
-100,0 %
-100,0 %
7403,4 %
Side 11 av 32
Driftsbudsjettene ble økt med 3,9 mill kr i forbindelse med revidert budsjett 1. tertial, i hovedsak
grunnet uforutsette kostnader og etterregning av festeavgift fra Opplysningsvesenets Fond (engangsutgift for 2014). Dette ble dekt inn av den sentrale reserven på 1,8 mill kr og en lavere avsetning til disposisjonsfond.
Regnskapet for 2014 viser et positivt netto driftsresultat på 8,7 mill kr, som er
på 1,5% av driftsinntektene og 5,5 mill kr bedre enn revidert budsjett. Netto
driftsresultat er den indikatoren som best beskriver kommunens økonomi og bør
normalt ligge på 1,75 %. Den betydelige resultatforbedring som er oppnådd
mellom revidert budsjett og regnskap må i stor grad tilskrives virksomhetenes
gode budsjettdisiplin og deres vilje og evne til å bidra og ta ansvar for helheten.
Kommunen må etter reglene foreta en del avsetninger, bl.a. til vann- og avløpsfond. Det er avsatt 4,7 mill kr til bundne fond og benyttet 0,9 mill kr fra bundne
fond i 2014. Det er avsatt 7,3 mill kr til disposisjonsfondet i 2014, hvorav 3,7
mill kr gjaldt fjorårets overskudd.
Regnskapsmessig mindreforbruk på 1,3 mill kr foreslås overført til disposisjonsfondet.
6.1.1 Driftsinntekter
Kommunens samlede driftsinntekter utgjorde 591,8 mill kr i 2014. Dette er 27,2 mill kr mer enn revidert budsjett. De viktigste årsakene til budsjettavviket er:
 Merinntekt refusjon sykelønn på 13,6 mill kr.
 Momskompensasjon drift på 2,1 mill kr (har tilsvarende motpost på kostnadssiden).
 Merinntekter skatt, rammetilskudd og skjønnsmidler på 1,3 mill kr.
 Ressurskrevende brukere, refusjon fra staten på 4,6 mill kr.
 Merinntekter brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter inkl. gebyrer på 1,2 mill kr.
 Merinntekter refusjoner fra staten, andre kommuner m.m. 7,1 mill kr. Dette er hovedsakelig refusjon og tilskudd til dekning av faktiske utgifter.
Dersom økte driftsinntekter motsvares av økte utgifter innenfor en virksomhet, foretas det som regel
ikke budsjettendring gjennom året. Dette gjelder f.eks. refusjon sykelønn og utgifter til sykevikarer,
bruk av eksterne konsulenter, vikarer etc.
6.1.2 Driftsutgifter
Kommunens samlede driftsutgifter utgjorde 589,4 mill kr i 2014. Dette er 21,5 mill kr mer enn revidert budsjett.
De viktigste årsaker til budsjettavviket for 2014 er:
 Merutgifter på lønn inkl. sosiale utgifter på 11,4 mill kr, som bl.a. må ses opp mot 13,6 mill kr i
økte sykerefusjoner.
 Momsutgifter drift på 1,5 mill kr (må ses mot momskompensasjon drift).
 Merutgifter på kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon (kjøp av tjenester fra
staten, fylkeskommuner, andre kommuner, IKS m.fl.) på 7,3 mill kr.
o Kjøp tjenester staten med 2 mill kr, som i hovedsak gjelder barneverntiltak og utskrivningsklare pasienter.
o Kjøp tjenester kommuner 2,5 mill kr, som i hovedsak gjelder barnehage barn i andre
kommuner, leie av sykehjemsplasser fra Svelvik kommune, barnevernstiltak, kart og
geodata og eiertilskudd D-IKT.
o Kjøp tjenester – og driftstilskudd til private 3,8 mill kr, som i hovedsak gjelder BPA, tilskudd til private barnehager, byggesaksbehandling og barnevernstiltak.
 Merutgifter på konsulent- og vikartjenester med 1 mill kr.
o Det er totalt benyttet 3,2 mill kr til konsulenttjenester og 0,6 mill kr til vikartjenester i
2014. Av dette gjelder 0,8 mill kr prosjektene Kommunestruktur og Områdeplan for Sande sentrum. Det er benyttet 0,2 mill kr til konsulenter innen Vann og avløp (gebyrfinan-
Side 12 av 32
siert). Ellers er det plansaksbehandling, barnevernstiltak, innleid virksomhetsleder Sandetun, samt vikar på arkivet og lønn som utgjør de største postene.
De samlede netto driftsutgifter i virksomhetene eksklusive fellesposter ble 11,2 mill kr lavere enn revidert budsjettert. Dette tilsvarer et positivt avvik på 2,7%.
Sektor (tall i 1000-kr)
10
20
30
50
60
Sentrale funksjoner
Kultur og oppvekst
Helse og sosial
Næring, miljø og kommunalteknikk
Eksterne enheter
sum ekskl. fellesposter
Oppr.bud. Rev.bud. Regnskap Avvik B-R Avvik i
2014
2014
2014
hittil
%
35 599
189 350
140 470
23 097
12 994
401 510
36 515
194 944
147 229
25 287
12 994
416 969
34 362
189 899
145 451
23 070
12 941
405 725
2 152
5 045
1 778
2 217
53
11 244
5,9 %
2,6 %
1,2 %
8,8 %
0,4 %
2,7 %
R 2013
34 713
181 631
142 109
22 329
12 480
393 262
%-vis utv.
fra 2013
-1,0 %
4,6 %
2,4 %
3,3 %
3,7 %
3,2 %
Diagrammet viser fordelingen av netto
driftsutgifter i 2014 på de ulike sektorene.
Forklaring av budsjettavvik er gitt under
omtale av tjenesteområdene i kap.7.
6.1.3
Driftsmidler 2014
Diagrammene viser hvor midler til drift er kommet fra og hva de er brukt til i 2014.
Skatt og rammetilskudd utgjør 71,4 % av
kommunens samlede inntekter .
Lønn inkl. sosiale utgifter utgjør
60% av kommunens samlede driftsutgifter i 2014.
6.1.4
Side 13 av 32
Resultatforbedringer 2014-2017
Budsjettert Prognose
besparelse besparelse
2014
2014
Sum tiltak – inntekter
Sum tiltak – effektivisering
Sum tiltak – standard reduksjoner
Sum
-3 992
-5 440
-4 059
-13 491
Avvik:
-3 484
-7 090
-4 059
-14 633
-508
1 650
0
1 142
Kommunen la inn resultatforbedrede tiltak med 13,5 mill kr i budsjettet for 2014. Resultatet ble 1,1
mill kr bedre enn estimert, i hovedsak grunnet raskere effekt av omstillingsarbeidet hos Sandetun.
Se vedlegg til årsberetningen for ytterligere detaljer vedrørende status for tiltakene.
6.2
Investeringsregnskapet
Investeringsområde (tall i mill.kr)
Barnehager
Skoler
Kultur og Idrett
Helse og velferd
Fellesbygg
Tekniske tj., vei, park og friluftsliv
Trafikksikkerhet
Vann og avløp
Næringsliv m.m.
NJB - teknisk og grønn infrastruktur
Kirken
IKT
Andre investeringer
TOTALT
Oppr.bud. Rev.bud
2014
2014
30,6
58,8
2,1
17,4
6,3
13,4
4,0
32,7
12,2
0,0
2,6
3,7
1,0
184,8
34,2
37,2
2,5
17,6
0,1
8,4
4,0
37,4
12,5
1,5
2,8
4,6
1,1
163,8
Regnskap
Avvik
inkl.
Rev.Bud renter
Regnskap
2014
28,5
5,7
15,9
21,4
1,4
1,1
2,5
15,1
0,2
-0,1
7,0
1,4
3,3
0,7
29,8
7,7
0,1
12,3
1,5
0,0
2,5
0,3
3,7
0,9
1,1
0,0
97,4
66,4
Utlån (herunder Startlån) bokføres i investeringsregnskapet, men holdes utenfor i denne oversikten,
dvs. oversikten viser kun investeringer i utstyr, bygg og anlegg.
Det er i 2014 investert for 97,4 mill kr, noe som er 66,4 mill kr lavere enn revidert budsjett. I all hovedsak skyldes dette forsinkelser i store prosjekter. Når det gjelder område NJB – teknisk og grønn
infrastruktur, er kommunen oppført som byggherre og får alle fakturaene pga momskompensasjon. Vi
fakturer ut igjen til utfører. Disse utgiftene og inntektene er ikke lagt inn i opprinnelig budsjett. Dette
er altså fullt ut finansiert av refusjoner og momskompensasjon (nærmere omtalt i noter til Regnskap
2014).
Vedrørende prosjekter som går over flere år, for eksempel hovedplaner for vann og avløp (VA), vil det
normalt bli «rest/overforbruk» innenfor ett enkelt år.
De største avvikene fra revidert budsjett gjelder følgende prosjekter:
 VA-prosjekter, mindreforbruk på 7,7 mill kr.
 Kjeldås barnehage inkl. byggeledelse, mindreforbruk på 5,2 mill kr.
 Selvik skole utbygging inkl. byggeledelse, mindreforbruk på 19,7 mill kr.
 Småhus for vanskeligstilte, mindreforbruk på 6,3 mill kr.
 Flyktningeboliger, mindreforbruk på 8,4 mill kr.
 Tilrettelegging næringstomt, mindreforbruk på 12 mill kr.
Se vedlegg til årsberetningen for ytterligere detaljer vedrørende investeringsprosjektene.
6.2.1
Side 14 av 32
Finansiering
(tall i 1000-kr)
Oppr.bud.
2014
Investeringer i anleggsmidler
Fratrekk art 690, 790
Kjøp av aksjer og andeler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Avsetninger
Tidligere års mer-/mindreforbruk
Årets finansieringsbehov
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Merverdiavgiftskompensasjon
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket / Udisponert
183 755
0
1 000
15 000
3 000
1 700
0
204 455
-145 459
0
0
-30 961
-26 335
0
-202 755
0
-1 700
-1 700
0
Rev.bud.
2014
162 749
0
1 082
15 000
3 000
1 700
0
183 531
-131 570
-9 842
0
-17 947
-21 178
0
-180 538
0
-2 993
-2 993
0
Regnskap
2014
96 314
-469
1 082
14 206
3 376
6 909
0
121 418
-86 245
-9 842
0
-11 823
-10 555
0
-118 465
0
-2 953
-2 953
0
Avvik
Rev.Bud Regnskap
66 435
469
0
794
-376
-5 209
0
62 113
-45 325
0
0
-6 124
-10 623
0
-62 073
0
-40
-40
0
Investeringer på til sammen 96,3 mill kr ekskl. renter, er finansiert på følgende måte:
 Salg av anleggsmidler på 9,8 mill kr.
 Refusjoner fra staten og private på 3,1 mill kr.
 Momskompensasjon på 10,6 mill kr (inkl. NJB).
 Andel bruk av lånemidler som gjelder investeringsprosjektene var på 72 mill kr.
 Det er benyttet 2,2 mill kr av fond.
 Det er avsatt 0,8 mill kr til ubundet investeringsfond, som gjelder mottatt fremskyndingsbidrag fra NJB 2014.
6.2.2
Balanseregnskapet
Balanse
(tall i mill.kr.)
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Pensjonsmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Sum A. anleggsmidler
Kortsiktige fordringer
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Kasse, postgiro, bankinnskudd
Premieavvik
Sum B. omløpsmidler
Sum eiendeler
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskap Regnskap
2014
2013
Endring
siste år
%-vis
endring
837,0
19,4
517,3
73,6
11,4
776,8
19,9
473,4
68,3
10,3
60,3
-0,5
43,9
5,3
1,1
7,8 %
-2,5 %
9,3 %
7,7 %
10,5 %
1 458,7
1 348,7
110,0
8,2 %
34,4
0,0
0,0
0,0
151,4
11,2
30,2
0,0
0,0
0,0
116,9
2,7
4,3
0,0
0,0
0,0
34,5
8,5
14,2 %
197,0
1 655,7
149,8
1 498,5
47,2
157,2
-16,1
-24,1
-14,4
-9,3
-1,3
-8,8
-20,8
-15,3
-3,9
-3,7
-7,3
-3,3
0,9
-5,3
2,4
29,5 %
308,1 %
31,5 %
10,5 %
83,6 %
15,7 %
-5,9 %
135,7 %
-64,5 %
Balanse
(tall i mill.kr.)
Side 15 av 32
Regnskap Regnskap
2014
2013
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i investeringsregnskapet
Udekket i investeringsregnskapet
Likviditetsreserve
Endring i regnskapsprinsipp (drift)
Kapitalkonto
Sum C. egenkapital
Pensjonsforpliktelser
Ihendehaverobligasjonslån
Sertifikatlån
Andre lån
Sum D. langsiktig gjeld
Kassekredittlån
Premieavvik
Annen kortsiktig gjeld
0,0
0,0
0,0
0,0
2,9
-314,9
0,0
0,0
0,0
0,0
2,9
-308,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
-6,5
-377,3
-358,1
-19,2
-670,2
0,0
-125,6
-399,7
-632,4
0,0
-82,0
-349,0
-37,8
0,0
-43,6
-50,7
-1 195,5 -1 063,4
-132,1
0,0
-0,9
-82,0
Sum D. kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Ubrukte lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto for memoriakontiene
Endring
siste år
0,0
-0,9
-76,1
0,0
0,1
-6,0
-82,9
-77,0
-1 655,7 -1 498,5
-5,9
-157,2
51,4
0,0
-51,4
22,7
0,0
-22,7
28,7
0,0
-28,7
0,0
0,0
0,0
Sum memoriakonti
%-vis
endring
0,0 %
2,1 %
5,4 %
6,0 %
53,2 %
14,5 %
12,4 %
-6,4 %
7,9 %
7,7 %
10,5 %
126,0 %
126,0 %
Den samlede balansen har økt med 157,2 mill kr i løpet av 2014. På aktivasiden har utstyr, faste eiendommer og anlegg økt med 59,8 mill kr. Utlån (Startlån) har økt med 5,3 mill kr, og omløpsmidler
(likvider, premieavvik og kortsiktige fordringer) er økt med 47,2 mill kr. Pensjonsmidler har økt med
43,9 mill kr. De to siste årene er pensjonsmidler økt med til sammen 86,3 mill kr, som tilsvarer en
økning på 20%.
Tilsvarende på passiva siden har lånegjelden blitt økt med 94,3 mill kr, kortsiktig gjeld (leverandørgjeld og tidsavgrensninger) er økt med 6 mill kr og egenkapitalen er økt med 19,2 mill kr. Pensjonsforpliktelser har økt med 37,8 mill kr fra 2013 til 2014. Endring i pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler påvirkes av endring i antall aktive
ansatte og antall pensjoner, samt endring
i økonomiske forutsetninger. Økt levealder bidrar også til at pensjonsforpliktelsen øker relativt mye.
Diagrammet viser tydelig at investeringer
(anleggsmidler) hovedsakelig er finansiert ved økning av gjeld. Det må imidlertid presiseres at anleggsmidler omfatter pensjonsmidler, og gjeld omfatter
pensjonsforpliktelser.
Finans - lån og
likvider/plasseringer
Kasse/bank
Plasseringer
Sum likvider (aktiva)
Lån til investeringer
Lån til utlån
Sum lånegjeld (passiva)
Regnskap Regnskap
hittil.2014 31.12.2013
102 933
69 693
48 474
47 236
151 407
116 928
448 645
363 266
76 652
67 728
525 297
430 994
Endring
siste år
33 240
1 239
34 479
85 379
8 924
94 303
Avvik i %
47,7 %
2,6 %
29,5 %
23,5 %
13,2 %
21,9 %
Ved årets utgang utgjør kommunens
likvide midler 151,4 mill kr, en økning
på 34,5 mill kr fra året før. Ved utgangen av året utgjør total lånegjeld 525,3
mill kr, herav er 448,6 mill kr knyttet til
investeringer og 76,7 mill kr knyttet til
Side 16 av 32
utlån (Startlån). Det er gjort låneopptak på 102,6 mill kr til investeringer og 12,3 mill kr til videre
utlån i år. Det er totalt benyttet 86,2 mill kr av disse lånemidlene til investeringer og utlån i 2014.
Når det gjelder Startlån (lån til utlån gjennom Husbanken) var det opprinnelig budsjettert med nye lån
på 15 mill kr. Husbanken varslet at det ikke var rom for å låne ut beløpet kommunen hadde søkt om og
det er kun lånt 12,3 mill kr per 31.12.14. Det har imidlertid vært tilstrekkelige med midler til å dekke
behovet for Startlån med de midlene som er mottatt tidligere år. Det er brukt 14,2 mill kr til videre
utlån i 2014.
For en del av lånegjelden dekkes finanskostnader delvis av gebyrinntekter, rentekompensasjon fra
Husbanken, skjønnstilskudd fra staten, og innbetaling av renter og avdrag fra andre (utlån).
Den delen av lånegjelden som ved utgangen av 2014 må finansieres utelukkende av frie inntekter,
utgjør 224,6 mill kr. Dette er en økning på 39,9 mill kr fra foregående årsskifte.
Likviditeten har økt med 34,5 mill kr i forhold til forrige årsskifte og har vært på et tilfredsstillende
nivå gjennom året. Kommunen har ikke hatt likviditetsmessige problemer i 2014. Kortsiktig likviditetsbehov har vært dekt inn via sertifikatmarkedet.
Det vises til egen finansrapport for ytterligere detaljer.
6.2.3
Økonomisk analyse
Premieavvik / pensjonskostnader
Pensjonskostnader belastes resultatet, mens pensjonspremie gir en likviditetsmessig effekt.
Pensjonsutgifter som er belastet regnskapet utgjør 34,3 mill kr, en reduksjon på 7,1 mill kr fra i fjor.
Opprinnelig budsjett for 2014 forutsatte en reduksjon på 14,7 mill kr i forhold til revidert budsjett
2013. Balanseført premieavvik ved utgangen av 2014 utgjør 10,3 mill kr inkludert arbeidsgiveravgift.
Sande kommune belaster regnskapet med premieavviket året etter at det har oppstått, noe som kan
medføre store svingninger og stor usikkerhet i forhold til budsjettering fra år til år. På den annen side
har kommunen unngått å samle opp store premieavvik som ville ha belastet driftsregnskapene i kommende år. Ordningen med å belaste (amortisere) premieavviket i regnskapet over 15 påfølgende år ble
innført i 2002.
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter, forholdet mellom likvide midler og lånegjeld, og frie midler
(disposisjonsfond og ubundne investeringsfond) er viktige nøkkeltall ved vurdering av kommunens
økonomiske situasjon og handlefrihet.
Netto driftsresultat skal bidra til å bygge
opp reserver bl.a. til uforutsette hendelser og finansiering av investeringer. I
følge Teknisk beregningsutvalg bør dette
over tid ligge rundt 1,75% av driftsinntektene. Med 2014-nivå på driftsinntekter betyr dette for Sande kommune at
netto driftsresultat burde vært på 10,4
mill kr.
De siste fem årene har gitt et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,5 %.
Dette er lavere enn anbefalt nivå, men et nivå som likevel gir en viss oppbygging av reserver. Driftsresultatet for 2014 ble 8,7 mill kr, som er på 1,5% av driftsinntektene.
Side 17 av 32
Frie midler
Frie midler, disposisjonsfond og ubundne investeringsfond, utgjør ved utgangen av året 30,5 mill kr,
en økning fra forrige årsskifte på 6,4 mill kr. Det er avsatt 7,3 mill kr til disposisjonsfondet i 2014,
hvorav 3,7 mill kr gjaldt det regnskapsmessige mindreforbruket i 2013. Det er netto benyttet 0,9 mill
kr av investeringsfondet.
Forslag til disponering av regnskapsmessig mindreforbruk innebærer en styrking av frie fonds med til
sammen 1,3 mill kr.
Disposisjonsfondet vurderes å være noe under ønsket nivå, men det gir en viss buffer i
forhold til uforutsette hendelser og utgifter.
Det vekstrelaterte investeringsbehovet ved
en så høy befolkningsvekst kommunen har er
betydelig, og investeringsfondet er langt fra
tilstrekkelig i forhold til de investeringsbehov kommunen har fremover.
6.3
KOSTRA - nøkkeltall
I 2013 ble prosjektet «Et samfunn i utvikling» startet opp, hvor Skagerak Consulting utarbeidet et
grunnlag for framtidig god kontroll med Sande kommunes økonomi og økonomisk handlefrihet. Utredningen bestod bl.a. av en analyse av nåsituasjonen, hvor de analyserte inntekter og kostnader basert på innrapporterte Kostra-tall.
På grunn av ressurssituasjonen i administrasjonsavdelingen har det ikke blitt gjennomført en oppdatert
detaljert analyse. Kommunen har derfor valgt å ikke ta inn sektorvise og detaljerte Kostra-tall i denne
årsberetningen, men kun sett på nivå 1. Vi kommer tilbake med en mer detaljert analyse i forbindelse
med budsjettprosessen neste år.
KOSTRA-data økonomi
(foreløpige tall, nivå 1)
Finansielle nøkkeltall
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter
Frie inntekter i kroner per innbygger
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter
Arbeidskapital ekskl. premieavvik i prosent av brutto
driftsinntekter
Netto lånegjeld i kroner per innbygger
Prioritering
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner,
barnehager
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 615 år
Netto driftsutgifter per innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og
omsorgtjenesten
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2066 år
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,
barnevernstjenesten
Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. per
innbygger
Sande
2012
Sande
2013
Sande
2014
Gruppe 10
2014
Vestfold
2014
Landet
2014
1,2
0,9
44 616
174,5
-0,1
0,7
45 515
187,9
0,4
1,5
47 013,0
202,0
1,1
1,5
48 474,0
206,5
0,2
1,7
46 569,0
194,9
0,4
1,1
49 322,0
201,8
14,0
12,6
17,5
19,5
23,6
12,0
35 710
37 624
43 757
43 507
40 727
40 512
112 082
111 487
124 200
120 780
127 512
129 744
12 512
89 646
92 694
106 235
93 078
103 064
1 682
1 807
2 006
2 187
1 935
2 278
13 394
12 914
13 140
17 796
16 038
16 110
1 872
2 046
2 576
2 572
3 306
3 488
7 362
7 810
8 217
9 017
8 243
8 021
4 514
4 576
4 813
3 977
3 548
3 944
KOSTRA-data økonomi
(foreløpige tall, nivå 1)
Dekningsgrad
Andel barn 1-5 år med barnehageplass i %
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning
i%
Legeårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjeneste
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten
Andel plasser i enerom i pleie- og
omsorgsinstitusjoner i %
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på
institusjon i %
Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av
innbyggerne 20-66 år i %
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år
i%
Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per
10 000 innbygger (km)
Kommunalt disponerte boliger per 1 000 innbyggere
Årsverk i brann- og ulykkesvern per 1 000 innbyggere
Produktivitet / enhetskostnader
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i
kommunal barnehage
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole,
spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss, per elev
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn
Korrigerte brutto driftsutg per mottaker av
hjemmetjenester (i kroner)
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, per
kommunal plass (i kroner)
Årsgebyr for vannforsyning
Årsgebyr for avløpstjenesten
Årsgebyr for avfallstjenesten
Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate
Lovanvendelse
Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet
langs saltvann innvilget i %
Side 18 av 32
Sande
2012
Sande
2013
Sande
2014
Gruppe 10
2014
Vestfold
2014
Landet
2014
86,1
87,2
91,3
88,2
89,5
90,2
9,7
8,1
8,2
8,6
8,3
8,0
7,3
7,2
7,1
10,1
9,6
10,2
8,1
8,4
8,3
9,1
8,3
8,8
100,0
100,0
100,0
93,3
97,7
95,0
11,5
11,7
12,0
12,3
11,0
13,5
3,7
3,7
3,8
:
:
4,0
4,2
4,2
4,6
:
:
4,7
..
29
28
..
..
..
18
0,7
17
0,7
17
0,7
20
..
23
0,7
20
0,7
161 726
158 278
173 517
164 277
170 009
174 744
93 025
89 995
92 185
110 201
98 832
102 856
13,8
15,1
15,8
14,3
14,9
14,4
182 507
183 954
181 080
255 260
224 752
241 477
1 109 397 1 062 948 1 219 685 1 000 935 1 011 472 1 033 276
2 635
3 755
2 355
127 750
2 635
3 755
2 355
148 143
2 765
3 806
2 379
166 782
2 921
3 989
2 255
77 965
2 767
3 586
2 244
140 526
3 248
3 602
2 487
127 027
44
80
100
92
94
87
Følgende hovedtrekk kan leses ut av de foreløpige tallene for 2014:
 Sande har i 2014 en forbedring i netto driftsresultat i forhold til foregående år. Dette ligger i 2014
på samme nivå som sammenligningskommunene (gruppe 10) og noe bedre enn landet for øvrig,
men dårligere enn Vestfold.
 Frie inntekter per innbygger øker med 3,3% fra 2013 og er på kr 47.013 (95,3% av landsgjennomsnittet).
 Driftsinntektene har økt noe mer enn driftsutgiftene i 2014, noe som er en vridning fra 2013. De
samlede driftsutgiftene øker med 4,1%, mot 6,1% i 2013, mens de samlede driftsinntektene øker
med 4,6% mot 5% i 2013.
 Av produktivitets-/enhetskostnader har Sande en økning på nesten alle områdene. Noe av årsaken
er at kommunene hadde innkjøpsstopp i store deler av budsjettåret 2013;
o Brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage er økt med 9,6%. Den store økningen
ble kjent ifm. årsavregningen, dette vil bli analysert nærmere når de endelige KOSTRAtallene foreligger i juni.
o Brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen er økt med 2,4%, som er grunnet innkjøpsstopp
i 2013, samt ekstrabevilgning på 1,2 mill kr til tidlig innsats i 2014.
o Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn er økt med 4,6% fra 15,1 til 15,8, som følger av økt elevtall som fyller opp klasser.
Side 19 av 32
o
Brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester er redusert med 1,6%. Årsak til dette
vil bli analysert nærmere når de endelige KOSTRA-tallene foreligger i juni.
o Brutto driftsutgifter per institusjonsplass er økt med 14,7%. Dette har sannsynligvis sammenheng med at antall plasser på rehab/korttid har vært økt fra 9 til 11 gjennom store deler av 2014.
o Brutto driftsutgifter i kr per km kommunal vei og gate har økt med 12,6%, som er grunnet
et økt behov for freseasfalt, reasfaltering av veier og ekstra gatebelysning i 2014. Bl.a.
som følge av innkjøpsstopp i 2013.
Langsiktig lånegjeld i prosent av driftsinntektene (inkl pensjonsforpliktelsene) er økt med 7,5%,
men er fortsatt betydelig lavere enn for gruppe 10. Lånegjelden ligger nå over nivået til Vestfold
og landet for øvrig. Dette er som forventet med bakgrunn i økte investeringer. Basert på forslaget
til investeringer som ligger i handlingsprogrammet 2015-2018, som er basert på forventet befolkningsutvikling og konklusjonen i rapporten Et samfunn i utvikling, vil lånegjelden øke betydelig
de nærmeste årene.

7 Handlingsprogram – tjenesteområdene
7.1
Tjenesteområde Sentrale funksjoner
Innledning
Sentrale funksjoner har ansvar for å initiere utviklingsarbeid og å tilrettelegge for politiske og administrative beslutnings- og styringsprosesser, samt gi driftsstøtte og rådgivning til virksomhetene. I
tillegg utføres analyse- og utredningsarbeid, styringsprosesser i samsvar med årshjulet og produksjon
av saker som fremmes for politiske organer. Området har ansvar for å følge opp og styre implementeringen av tjenesteovergripende strategier. Innen økonomi er det et §27-samarbeid med Svelvik kommune på funksjonene lønn og regnskap. Det er besluttet å avslutte samarbeidet ila. våren 2015, og det
jobbes nå med en fremdrift i forhold til å sikre en forutsigbarhet og ivaretakelse av både oppgaver og
personell i begge kommuner.
Resultat og måloppnåelse:
I forhold til vedtatt resultatmål/tiltak for 2014 er status følgende:
 Vi er i gang med gjennomføring av definerte omstillingsoppgaver, ref. «Et samfunn i utvikling»;
o Innføre faktureringsgebyr på papirfakturaer. Tiltaket er ikke igangsatt pga. krav i forhold
til selvkost. Vi oppfordrer imidlertid til at flere benytter e-faktura for med dette å spare
kostnader ved utsending av papirfaktura.
o Nytt HR/lønnssystem er igangsatt, men har gitt store utfordringer. Året 2014 førte med seg
store arbeidsmengder og ga en stor utfordring på grunn av stort sykefravær på lønn. Det er
derfor kjøpt ekstern konsulenthjelp og bistand fra leverandør for å bistå med ulike oppgaver for på best mulig måte å avlaste personalet og sikre ivaretakelse av oppgavene. Dette
medfører store merkostnader på lønn og vil gi en forsinkelse i planlagt innsparing. Vi fikk
tilført 0,55 mill kr over investeringsbudsjettet for 2014 for å sluttføre innføringen av HR
systemet, vi har et mindreforbruk på prosjektet som følge av at kostnadene ble delt etter
fordelingsnøkkelen med Svelvik kommune.
o Vi er i gang med prosjektet «Rett på nett»; et prosjekt
som skal sikre brukervennlig og enkel tilgang på innbyggerportalen. Det ble lagt frem et «Veikart for digitale tjenester» som har dannet grunnlaget for videre arbeid. Det er prosjektert med en forenklet og heldigitalisert innbyggerportal i første rekke for områdene Barnehage, SFO og Byggesak. Dette vil være klart i løpet
av 2015.
Side 20 av 32
o






Prosjekt ESA 8, nytt heldigitalisert sak og arkiv-system er i gang, herunder ligger også digitalisering av sluttproduksjonen av politiske saker.
o Sande kommune er på Facebook, og det er i den forbindelse utarbeidet kommunikasjonsstrategi og retningslinjer for bruk av sosiale medier. Disse skal gjøres kjent i organisasjonen våren 2015.
o Arbeidsgiverstrategi for Sande kommune ble vedtatt høsten 2013. Enkelte av de underliggende dokumentene kan ha behov for revidering. Dette var planlagt våren 2014, men pga.
forsinkelser i leveranse av enkelte moduler i HR-systemet og utfordringer knyttet til innføringen av det nye HR-systemet, var det ikke kapasitet til revisjon av underliggende dokumenter i 2014.
o Sykefraværet i avdelingen har medført et stort merarbeid og revidering av økonomi- og finansreglement er av den grunn ikke ferdigstilt. Vil ferdigstilles innen juni 2015.
o Effektivisering av innsynskrav vil ses i sammenheng med innføring av prosjekt ESA 8,
men forventet effekt først i 2015.
Det er investert i et program utarbeidet av KS, som er benyttet til revideringen av «Reglement for
folkevalgte organer og delegasjon i Sande kommune». Det ble avholdt et kurs for sentrale personer den 16. juni 2014. Arbeidet er ferdigstilt til politisk behandling april 2015.
Antall lærlingplasser er opprettholdt ved at det i 2014 er har vært 8 lærlingplasser finansiert av
kommunen, 4 på helsearbeiderfaget og 4 på barne- og ungdomsarbeiderfaget. Antall plasser økes
til 11 i 2015. I tillegg har vi et betydelig antall læreplasser finansiert av eksterne kilder (bl.a.
NAV).
Prosjektet Ressursutvikling i et helsefremmende perspektiv pågikk med opplæring og informasjon
til ledere, tillitsvalgte og ansatte i hele organisasjonen. NAV Arbeidslivssenter bistår i dette arbeidet. Prosjektet er en stor satsing for kommunen og det er opprettet en 20% stilling øremerket til
IA-arbeid. Med bakgrunn i den store satsing på IA-arbeid, ble det satt et mål om reduksjon av sykefraværet. Basert på gjennomsnittet av kvartalstallene fra NAV viste sykefraværet en økning på
1,15 prosentpoeng fra 2013 til 8,85% i 2014 og målet ble dermed ikke nådd.
Det gode samarbeidet med tillitsvalgte og verneombud fortsatte i 2014.
Risikokartlegging er gjennomført i virksomhetene. Mange virksomheter har også revidert/vurdert
nye risikomomenter i forhold til tidligere kartlegginger. Rubicon bedriftshelsetjeneste har bistått
virksomhetene i dette arbeidet.
Redusere uønsket deltid ved å vurdere alternative turnusordninger og andre tiltak. Er/blir vurdert i
forbindelse med organisasjonsmessige endringer ved Bolig og fritid og ved Sandetun pleie og rehabilitering. Vesentlige endringer/tiltak er foreløpig ikke innført.
Økonomi
Netto driftsutgifter, Sektor 10 Sentrale funksjoner (tall i 1.000 kr)
Ansvar
nr.
0001
1000
1003
1004
1014
1005
1006
.
.
tekst
Folkevalgte organer
Administrativ ledelse
IKT
Økonomi
§ 27 - samarbeid m/Svelvik
Informasjon
Stab inkl.tilitsvalgte
Sum sektor 10
Utgift
Inntekt
Regnskap Rev.bud. Avvik B-R
Oppr.bud.
Avvik i %
2014
2014
hittil
2014
2 499
2 885
386
13,4 %
2 823
4 900
5 149
249
4,8 %
4 732
7 539
7 614
74
1,0 %
7 614
7 049
7 017
-32
-0,5 %
6 666
0
0
0
0
5 491
6 098
607
10,0 %
5 917
6 884
7 752
868
11,2 %
7 847
34 362
36 515
2 152
5,9 %
35 599
47 246
49 299
2 052
4,2 %
48 882
-12 884
-12 784
100
-0,8 %
-13 283
R 2012
2 677
5 356
6 244
6 179
0
6 054
7 175
33 685
41 386
-7 701
R 2013
2 764
5 113
5 997
6 618
0
6 548
7 672
34 713
47 649
-12 936
Driftsbudsjettet til sentrale funksjoner ble økt med 0,9 mill kr i 2014;
Budsjettendringer 1.tertial:
 Endret organisering medførte at midler til økonomirådgiver ble flyttet fra Økonomi til Stab
per 1.tertial med 0,5 mill kr.




Side 21 av 32
Ny leder for administrasjonsavdelingen ble lagt inn med 0,6 mill kr under ansvar 1004 Økonomi.
Innsparingskrav vedr. tiltak 2.20 utsatt, som medførte en økning på 0,3 mill kr.
Reduksjon på 0,2 mill kr i rådmannens tilgjengelige midler vedr. konsulenttjenester under
Administrativ ledelse.
Reduksjon på 0,4 mill kr i sentrale midler til opplæring og kurs under Stab.
 Økning i konsulenttjenester med 0,4 mill kr til kommunereformen sammen med Svelvik
kommune, hvor tildelte midler overføres sammen med skjønnstilskuddet som føres under ansvar 9001 Felles inntekter/utgifter.
 Lønnsvekst overført fra sentral reserve med 0,9 mill kr.
Sektoren har et samlet mindre forbruk på 2, mill kr i forhold til revidert budsjett, i hovedsak grunnet
lavere godtgjørelse til folkevalgte enn budsjettert, mindreforbruk på prosjekt kommunereform, lavere
lønnskostnader hos Informasjon og Stab, mindre bruk av annonser og kunngjøringer enn budsjettert,
samt at forsikringer var budsjettert for høyt.
Netto driftsutgifter, Sektor 90 Fellesposter (tall i 1.000 kr)
Ansvar
nr.
9001
9002
9003
.
.
tekst
Felles inntekter/utgifter
Finansposter
Årsoppgjørsdisposisjoner
Sum sektor 90
Utgift
Inntekt
Oppr.bud.
Avvik i %
2014
2014
hittil
2014
-436 005 -445 705
-9 700
2,2 % -432 389
25 335
25 107
-228
-0,9 %
25 257
4 945
3 630
-1 316
-36,2 %
5 623
-405 725 -416 969
-11 244
2,7 % -401 510
69 622
59 358
-10 265
-17,3 %
67 039
-475 347 -476 326
-979
0,2 % -468 548
R 2012
R 2013
-409 257
25 145
1 825
-382 286
61 531
-443 817
-419 795
24 590
1 943
-393 262
79 395
-472 657
Under ansvar 9001 Felles inntekter/utgifter ligger frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd og
andre generelle statstilskudd som momskompensasjon), i tillegg inngår utgifter og inntekter som ikke
naturlig hører inn under sektorene eller finansområdet (felles pensjonskostnader, sentral lønnsreserve,
tap på fordringer og noen andre mindre refusjonsposter). Under ansvar 9003 årsoppgjørsdisposisjoner
ligger overføring av momskompensasjon til investeringsregnskapet, bruk av disposisjonsfond og føring av et evt. overskudd/underskudd.
Det er gjort følgende budsjettendringer på Fellesposter i 2014;
 Økning i frie inntekter med 0,3 mill kr.
 Ressurser i omstilling medfører en økning i budsjettet på 0,3 mill kr.
 Økte pensjonskostnader på 0,6 mill kr.
 Bruk av den sentrale reserven på 1,8 mill kr.
 Lavere avsetning til disposisjonsfondet på 2,1 mill kr.
 Tildelte midler til kommunereformen, sammen med Svelvik kommune, på 0,3 mill kr.
 Justering av avskrivninger med 3,8 mill kr, både økte utgifter og motpost.
 Avsetning av fjorårets overskudd til disposisjonsfond med 3,7 mill kr.
 Ufordelt lønnsvekst på ansvar 9001 ble justert ned tilsvarende økt behov hos virksomhetene
med 12,2 mill kr, som var 0,3 mill kr utover avsatt ramme for året.
Tabellen viser et samlet merforbruk på 11,2 mill kr i forhold til revidert budsjett for Fellesposter, i
hovedsak grunnet endring i pensjonskostnader på 7,7 mill kr og at rentekompensasjon var satt 0,7 mill
kr for høyt, samt at regnskapsmessig overskudd på 1,3 mill kr er bokført under ansvar 9003.
Side 22 av 32
Det er i 2014 inngått en ny rentesikringsavtale. Rentesikringene bidrar til relativt høye rentekostnader,
men forventes å gi et positivt resultat sett over hele avtaleperioden. I tillegg vil de gi større forutsigbarhet ved budsjettering fremover. God likviditet, med tilhørende renteinntekter, og en relativt høy
andel av lånegjelden med rentesikring, bidrar til en begrenset renterisiko.
7.2
Tjenesteområde Kultur og oppvekst.
Innledning
I 2014 har vi fortsatt hatt fokus på de samme områdene som er definert i vedtatte handlingsplaner for
både skole, barnehage og SFO. Forskning og erfaringer knyttet til organisasjonsutvikling og ledelse,
legger vekt på at det skal være noen få definerte mål og de må være konsistente over tid. Det gjør endringsprosesser mulig og implementeringen skal dermed føre til endret praksis og et bedre tilbud til
innbyggerne.
Høsten 2014 begynte derfor også arbeidet med en virksomhetsplan for kultur, for PPT og for barnevernet. Planen for PPT ble vedtatt i 2014.
Når fokusområder henger tett samen og varer over flere år, er det viktig stadig å holde «trykket» oppe
og at prosessene involverer alle og at den blir grundig. Det gjennomføres derfor stadig nye tiltak for å
holde prosessene levende.
Det er fortsatt felles ledermøter i sektoren. I tillegg deltar lederne i rådmannens lederforum og i lederutviklingsprogrammet. Dette er med på å skape en fellesskapskultur i sektoren og på tvers av sektorene og innbyggerperspektivet blir et felles ståsted for alle ledere. Vår utvikling skal føre til et bedre
tilbud til den enkelte innbygger, enten
det gjelder elevens læring, kulturtilbudet på kvelden eller hjelpen fra barnevernet.
I tillegg til kvaliteten på tilbudet til
innbyggerne, har forutsigbare rammer
og lojalitet til faglige mål og økonomiske rammer vært fokusert i sektoren. Hver enkelt virksomhet har styrt
for å ha en buffer for uforutsette utgifter. Når vi i flere virksomheter har
vært heldige med få overraskelser og
det samtidig er begrenset bruk av vikar
og tilsvarende variable kostnader, har
sektoren totalt sett et godt positivt
avvik.
Skidag på Lavvannsmyr – elever fra voksenopplæringen og ungdomsskolen.
Hele sektoren legger fortsatt vekt på oppfølging av tiltak som samles under paraplyen «God oppvekst». Dette temaet går igjen i handlingsplaner på tvers i sektoren. Etter en aktiv innsats på dette området de siste 1-2 år, er mange tiltak igangsatt og ansvaret må nå følges opp av virksomhetsledere internt og mellom virksomhetene på de arenaer vi har felles.
 Handlingsplanene for skole, SFO og barnehage er innført og de er referanse for lokale årsplaner
og utviklingsarbeid. En virksomhetsplan for PPT ble vedtatt desember-14 og vår første kulturplan
i februar-15 . Planene er også førende for kompetanseutvikling og ressursbruk og vil gi en mal for
årsmeldinger fra virksomhetene. Skoler, SFO og barnehager vil ha årsmeldinger som følger sitt
driftsår, mens de andre følger ordinært budsjettår. Årsmeldingene for den enkelte virksomhet vil
bli lagt frem politisk og gir et bredere bilde av virksomheten enn det som trekkes frem her.
 Det er gjennomført omfattende kompetansetiltak rettet mot store grupper av ansatte i både skole
og barnehage som følge av planene. Blant annet har assistenter og fagarbeidere i barnehagen vært
en viktig målgruppe for flere samlinger. En felles plattform i kompetanse er et kvalitetstegn for
«Sandeskolen» og «Sandebarnehagen».






Side 23 av 32
Lokale temaplaner, som leseplanen, følges opp i hver virksomhet. Det har vært ressurskrevende å
innføre lesekartleggingen ”SOL”. Blant
annet brukes ekstra midler fra vedtak om
«Tidlig innsats» til denne satsingen. Det
har også vært bred og omfattende kompetanseutvikling knyttet til satsingen. Det er
et klart mål at resultater på lesing skal bli
bedre over tid.
Som ledd i satsingen på «Vurdering for
læring» (VFL) i skolene, har kommunen
kommet i gang med den nasjonale satsingen som ledes av utdanningsdirektoratet. Det er et skoleeieransvar å lede utvikOrigamikurs med Ajaz Ul Haq; Gruppene fikk lære litt
om den japanske papirbrettekunsten. Damen på bildet
lingsarbeidet og sikre ressurser. Vurdering
er Randi Henning.
for læring henger tett sammen med strategiene og tiltak som følger av SOLkartlegginga. Vi forsøker derfor å spille videre på denne satsinga og se forskjellige aspekter ved
læring i sammenheng.
Ungdomsskolen (SUS) avsluttet sent i høst sin deltakelse i den nasjonale ungdomsskolesatsinga i
pulje 1. Målene er definert i stortingsmeldinga, men vinklingen ved SUS gikk blant annet mot lesing; alle er leselærere. Det passet derfor fint å følge opp det prosjektet med innføringa av SOL.
«Tilstandsrapport for grunnskolen i Sande 2014» ble lagt frem i august. De obligatoriske fokusområdene er i stor grad sammenfallende med våre satsingsområder. Rapporten viser mer inngående resultater og vurdering av disse i skolen. Samlet etter 10 år i Sandeskolen, er resultatene for
elevene gode, men vi har fortsatt rom for ytterligere forbedringer. Alle lærerne er involvert i prosesser på den enkelte skole, der resultatene på nasjonale prøver og elevundersøkelsen er utgangspunkt for drøfting av pedagogisk praksis. Elevundersøkelsen følges blant annet opp med mye fokus på mobbeutfordringer. Ikke minst er det oppmerksomhet rundt felles praksis når det gjelder
enkeltvedtak etter § 9a i opplæringsloven.

Det har vært endringer, både i nasjonale prøver og elev- og
lærerundersøkelsen i 2014. Det har skapt litt utfordringer i å se utvikling over tid. Slik undersøkelsene nå er lagt opp, blir det lettere å se en
historisk utvikling både innen læringsmiljø og -resultater, slik de
kommer frem i disse undersøkelsene.

Alle tiltakene som følger av «Et samfunn i utvikling» er
igangsatt i tråd med tidsplanen. Dvs. at flere tiltak allerede har fått
budsjettkonsekvenser og andre planlegges for god tilpassing av tjenestetilbudet (eks leirskoletilbud lokalt i 2015). På bakgrunn av verbalforslag i budsjettvedtaket har det vært en prosess for å finne et mer
rimelig og lokalt leirskolealternativ. Det er administrativt vedtatt at
Haga skole får gjennomføre sitt leirskoleopphold i 2015. Fra 2016 er
ansvaret overført til ungdomsskolen, som skal gjennomføre et leirskoletilbud tidlig i 8.trinn. Dette er både faglig og sosial pedagogisk en
god løsning og alle trinn får dermed et godt tilbud.
Kommunens hjemmesider for virksomhetene innen sektoren er redigert innenfor den rammen som
er gitt. Felles dokumenter som er relevante for eksempelvis foresatte uansett skole eller barnehage,
ligger nå ute på fellesområder. Åpenhet og informasjon skal synliggjøre en profesjonalitet og gi
foresatte en forutsigbarhet og trygghet i det felles ansvaret vi har for oppdragelse og opplæring av
barna i kommunen.
«Kunst rett vest» ble åpnet i nyrestaurerte lokaler i Fossekleiva den 11.09.14 og programmet var
tett i hele perioden for fellesutstillingen. Besøkstallet var bedre enn forventet.



Side 24 av 32
Blant annet som oppfølging av satsingsområdet «helhetlige tiltak» i God oppvekst, legges det vekt
på involvering av foreldre og å se dem som en ressurs. Høsten 2014 ble det derfor etablert et
kommunalt foreldreutvalg (KFU) for skolene. Der
er alle FAU-ene representert med to medlemmer
og kommunalsjefen har så langt møtt på alle møtene. Dette er et forum for overordnet fokus på
tvers av skolene, men knyttet til skolespørsmål.
Leirskole og trivsel har vært to naturlige tema.
Som første fase i nasjonalt tilsyn 2014-17, ble
Haga skole valgt ut for dokumenttilsyn innenfor
emnet «forvaltningspraksis». Rapporten konkluderte med at det ikke var noen avvik! Det er nå en
prosess for å sikre at samme forvaltningspraksis
også er gjeldende på de andre skolene i Sande.
Barnevernet har i 2014 hatt en tøff utfordring med
permisjoner og vakante stillinger, samtidig som
antallet meldinger har økt. Utover høsten ble tjenesten igjen fulltallig og de formelle fristene blir
da lettere å holde. Antall saker har imidlertid økt
mye og satsene for statlige tiltak er nesten doblet i
pris på 1-2 år. Denne virksomheten er derfor
Fysikkshow med Selda Ekiz på Sande bibliotek.
Det ble mye moro med flytende nitrogen!
vanskeligst å forutse, også økonomisk.
Økonomi
Netto driftsutgifter, Sektor 20 Kultur og oppvekst (tall i 1.000 kr)
Ansvar
nr.
2110
2120
2140
2150
2160
2200
2201
2202
2300
2301
2302
4000
6201
6202
.
.
Oppr.bud.
Avvik i %
2014
2014
hittil
2014
Haga skole
23 227
23 664
437
1,8 %
22 577
Selvik skole
15 967
17 444
1 477
8,5 %
16 936
Galleberg skole
11 007
11 451
444
3,9 %
10 887
Kjeldås skole
13 511
14 883
1 372
9,2 %
14 191
Sande ungdomsskole
29 048
29 535
487
1,7 %
28 429
Haga barnehage
9 217
9 587
370
3,9 %
9 204
Nordre Jarlsberg barnehage
10 166
10 652
486
4,6 %
10 207
Skafjellåsen barnehage
3 175
3 086
-89
-2,9 %
2 943
Ressurssenter oppvekst
323
1 271
948
74,6 %
1 712
Barnevern
17 050
16 236
-814
-5,0 %
15 739
PP - tjenesten
2 369
2 882
513
17,8 %
2 744
Kulturtjenesten
12 502
13 408
906
6,8 %
13 031
Barnehage felles
38 564
37 325
-1 239
-3,3 %
37 230
Frydenhaug skole
3 773
3 520
-253
-7,2 %
3 520
Sum sektor 20
189 899
194 944
5 045
2,6 %
189 350
Utgift
229 626
224 513
-5 113
-2,3 %
218 692
Inntekt
-39 726
-29 569
10 157
-34,4 %
-29 342
tekst
R 2012
22 829
14 458
10 096
12 895
31 034
9 429
9 691
2 955
17 400
0
0
12 613
33 186
2 399
178 985
212 155
-33 169
R 2013
22 258
14 766
10 802
13 000
30 591
8 978
9 860
2 976
343
16 532
2 375
12 577
33 612
2 961
181 631
216 801
-35 170
Driftsbudsjettet til Kultur og oppvekst ble økt med 5,6 mill kr i 2014.
 Som følge av omstilling ble resterende midler til God oppvekst koordinator flyttet over til administrasjonsavdelingen (økonomi) med 0,14 mill kr.
Sektoren har et samlet mindreforbruk på 5 mill kr i forhold til revidert budsjett. Utgiftene for videreutdanning ble mindre enn forventet og det har vært meget stor forsiktighet med bruk av vikar ved syke-
Side 25 av 32
fravær. Ikke budsjetterte sykerefusjoner og vakanser har derfor gitt et overskudd. Sektoren har drevet
nøkternt, med stor grad av budsjettkontroll og lagt opp til en buffer for uforutsette utgifter. Når de
uforutsette behovene ikke kom, ble det samlet sett et stort positivt avvik for sektoren.
7.3
Tjenesteområde Helse og velferd
Innledning
Året 2014 har særlig vært preget av å få den vedtatte omstilling på Sandetun til å fungere
tilfredsstillende. En betydelig utfordringen gjennom hele året har vært sykemeldinger hos
nøkkelpersonell, samt å den vedtatte lederstruktur til å handtere de gitte oppgaver.
Virksomhetslederstillingen har vært bl.a. vært løst gjennom egen vikar i 6 mnd. Det må samtidig
understrekes at mange ansatte har gjort en betydelig innsats gjennom hele året. De vedtatte
budsjettkutt er gjennomført.
En særlig utfordring er press på våre institusjonsplasser, samt at hjemmesykepleie gjennom 2014 har
opplevd brukere med økende pleie- og omsorgstilbud. Et større utredningsarbeid for å møte dagens
utfordringer ble igangsatt i november 2014.
Virksomhetene folkehelse, bolig og fritid har opprettholdt fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak og tverrsektoriell samhandling. Helsesøstre registrerer en økning av henvendelser til sine
kontorer i grunn – og videregående skole, både fra foreldre og elever. Som en konsekvens av øremerkede midler er helsesøstertjenestene styrket med en 80 % stilling. Det er plassmangel for drift av helsestasjonen som følge av flere innbyggere.
Ergo- og fysioterapitjenesten og kommunens hjelpemiddellager har utført tiltak jfr. plan for tjenesten.
Det er utfordrende å opprettholde fokus på de forebyggende tiltakene, fordi etterspørsel av individuell
oppfølging og behandling er stadig økende.
Psykisk helsetjeneste har fulgt opp tiltak som er beskrevet i plan for tjenesten. Det registreres fortsatt
økt grad av henvendelser til tjenesten, spesielt fra yngre pasienter med alvorlige diagnoser. Det er en
erkjennelse at områder som alderspsykiatri skulle hatt større fokus, som har sammenheng med tilgjengelig ressurser.
Som sist år har det i bolig og fritid vært fokus på arbeidsmiljøet, sykefraværet, faglig oppfølging av
brukerne, diverse rutiner, innføring av GatSoft (program for turnus), ny gruppeinndeling, gjennomgang alle tiltaksplaner, nettbasert medisinkurs og økonomistyring. Det har vært fokus på utarbeidelse
av rutiner for å oppnå god kvalitet i tjenesten innenfor avdelingens rammer. Tilsyn fra fylkesmannen
har også bidratt til utvikling og kvalitetsforbedrende tiltak.
Sandetun pleie og rehabilitering har i betydelig grad vært
preget av gjennomføring av ny organisering etter vedtatte
omstillingsprosess. Initiering av tiltakene har medført både
faglige og økonomiske utfordringer og omkostninger.
Sykefravær hos ansatte og ledere har vært utfordrende, og
utvikling av lederroller har tatt tid, og er ennå ikke fullført.
Samtidig må det presiseres at en rekke ansatte, både i
hjemmetjenestene og institusjonsomsorgen har gjort en
utmerket innsats gjennom helse 2014.
Kompetanseheving innen for eksempel IKT,
velferdsteknologi, rehabilitering, demens og
behandling/omsorg ved livets slutt er satsningsområder, men
har ikke hatt et ønsket fokus i 2014. Dette skal det være mer
fokus på i 2015.
Trykket på de hjemmebaserte tjenester og
institusjonstjenester har økt gjennom hele 2014. Dette
Jenny Jensen synger julen inn på Sandetun
aktivitetssenter
Side 26 av 32
skyldes en kombinasjon av flere forhold som:
 Tidligere utskrivelse av fra spesialisthelsetjenestene
 Pasienter med økende pleie- og omsorgsbehov
 Flere alvorlige sykdomstilfeller som krever ressurskrevende tiltak
 Flere beboere med langtidsvedtak blir boende på rehab- og korttidsavdelingen.
 Ettervirkninger på grunn av tidligere års lave terskel for tilbud om sykehjemsplass
Hjemmesykepleien ble våren 2014 styrket med 2,2 stillinger. Det er likevel en erkjennelse at
konsekvenser at samhandlingsreformen nødvendiggjør ytterligere utvikling av tjenestetilbudet. Egen
utredning med forslag til tiltak fremmes våren 2015. En vedtatt strategi er fortsatt å dreie fokuset fra
institusjonsløsninger til den åpne omsorg.
NAV organiserer sosialtjenesten, herunder flyktningetjenesten, startlån, bostøtte, rus og et tiltaksteam
(lavterskel tilbud for personer mellom 18-30 år) og er samordnet med den statlige velferdsetaten i et
avtalt likeverdig partnerskap. NAV legger til rette for å sikre god service og tilgjengelighet. Det legges
til rette for at etatens selvbetjeningsløsninger blir førstevalg, og for at brukerne skal få raskere svar på
sine telefonhenvendelser.
NAV har gjennom hele året levert resultater på oppfølgingsindikatorene, men må fortsatt ha fokus på
overgang til arbeid for ordinære arbeidssøkere. Økt andel med overgang til arbeid har vært vår hovedutfordring gjennom 2014, og det vil det fortsatt være i 2015. NAV har gjennom hele 2014 hatt en rekke utfordringer, herunder:
 Antall bostedsløse er relativt høyt
 Høye bokostnader
 Vanskelig å skaffe boliger til ulike grupper
 Betydelig kostnadsvekst på økonomisk sosialhjelp
 Høy arbeidsledighet, særlig i forhold til unge voksne, og det er vanskelig å få praksisplasser
 Tendens til kjøp av omsorgsplasser utenfor kommunen til brukere med alvorlige lidelser
210 personer har mottatt sosialhjelp i løpet av 2014. Mange har supplerende hjelp over tid, mens
andre er i behov av kortvarig hjelp. Andre langtidsmottakere er gjerne representert av personer med et
større rusmisbruk, ofte koblet med vanskeligheter med å kunne bo. Behovet for de planlagte boliger
for vanskeligstilte er presserende. Økningen av antall personer på sosialhjelp er bekymringsfull og
følges opp. Ungdom er en prioritert gruppe og vi kan vise til godt samarbeid med andre aktører med
hensyn til utdanning, arbeid og/eller aktivitet for gruppen.
Kvalifiseringsprogrammet er en hovedpilar innenfor den nasjonale fattigdomssatsingen. Ordningen
krever innsats og medvirkning fra deltakerne. Det har vært krevende å få deltakere inn i ordningen.
Det er bosatt 10 flyktninger i 2014, inkludert gjenforening. Integreringsarbeidet i 2014 har vært utfordrende. Klagesaker har vært fulgt opp med strukturerte prosesser i forhold til flyktninger, noe som synes ha økt kvaliteten i tjenestene.
Det å skaffe egnede boliger er en vedvarende utfordring. Dette medfører økt press på sosialhjelpsbudsjettet, da mange må ha supplerende stønad over tid. Arbeidet med evaluering av boligsosial handlingsplan ble igangsatt i 2014.
NAV Sande har hatt to vellykkede prosjekter finansiert av midler fra Fylkesmannen; ett rusprosjekt og
ett lavterskeltilbud «Rivelsrudhuset» for rusmisbrukere og pårørende. Vi har iverksatt ett nytt prosjekt,
«Mestre å bo» (bo veiledning). Begge prosjektene vil bli søkt videreført for 2015. Som en konsekvens
av dette er 2 prosjektstillinger videreført og er nå faste stillinger.
Det interne sykefraværet i virksomheten har variert i de siste to årene. Arbeidet med økt nærvær vil
fortsatt være en prioritert oppgave fremover. Det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse og en
mini brukerundersøkelse hvor resultatet må sies å være tilfredsstillende.
Side 27 av 32
Resultat og måloppnåelse
I forhold til vedtatt resultatmål/tiltak for 2014 er status følgende:
 Samarbeid om boligtiltak: Utrede muligheten for samarbeid om boligtiltak, herunder barnebolig
med nabokommuner. Ikke utført. Tiltaket er ikke aktuelt da kommunene utvikler løsninger i egen
regi.
 Tilrettelagte boliger: Utrede kommunens behov for tilrettelagte boliger for personer med ulike
behov. Arbeid med evaluering av gjeldende boligsosial handlingsplan er igangsatt. Det arbeides
også med nye boliger i kommunal regi. Kommunen vurdere fortløpende å kjøpe egnede boliger/leiligheter.
 Oppstart utredning av frisklivssentral: Arbeidet er igangsatt, utkast til mandat og innhold foreligger og følges videre opp i samarbeid med kultur. Frisklivstiltak igangsettes våren 2015.
 Styrke Frivillighetssentralens rolle i lokalsamfunnet: Skal ha et kontinuerlig fokus.
 Gravide og røyking: Tobakk - og snusforebyggende arbeid er implementert i oppfølging av gravide gjennom svangerskapskontroll.
 Kommunehelsesamarbeidet: Videreført kommunehelsesamarbeid med omkringliggende kommuner, Høyskolen i Buskerud (HIBV) og Sykehuset Buskerud i henhold til planer for samhandlingsreformen i Drammensområdet. Kommunereformen kan på sikt justere innholdet.
 Velferdsteknologi: Det er innarbeidet fokus på utredning og satsning i økonomiplanperioden, herunder egen prosjektstilling, drifts- og investeringsmidler. Satsningsområder er hjemmetjenesten,
omsorgsboliger, sykehjem og bolig og fritid. Det er etablert en overordnet rådgiverfunksjon ift.
Gerica og GatSoft.
 Øyeblikkelig hjelp tilbud: Bruken har økt i betydelig grad, og følges videre opp.
 Samarbeidet med Vestre Viken HF vedrørende rus og psykiatri: Iverksatt 1.1.2014, må følges opp
slik at det brukes etter intensjonene, og nødvendig tilbud blir gitt.
 Bolighelseprosjektet i kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet: Kommunene utvikler egne
løsninger.
 Samarbeid om rus/psykisk helse med omkringliggende kommuner: Utgår, delvis løses i behovene
i egen regi, delvis løses de ved kjøp av tjenester fra private tilbydere.
 Utvikle rus- og psykiatritilbudet: Prosesser er igangsatt, herunder fokus på bolig og øvrige tjenester.
 Byggeprosjektet for vanskeligstilte: Prosess er igangsatt.
 Øke andel yrkesaktiv befolkning: Pågår, må utvikle samarbeid med arbeidsgivere og andre aktører i Sande.
 Overordnet saksbehandlerteam: Styrke tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, samt fokus på mer
helhetlig tjenester. Har utfordringer ift. stabilitet. Må arbeide for å tilpasse vedtakene de gitt rammer.
 Handlingsplan for folkehelse og trygge lokalsamfunn: Revidert 2014.
 Felles kompetanseplan for Helse og velferdssektoren: Utføres i 2015
Økonomi
Netto driftsutgifter, Sektor 30 Helse og sosial (tall i 1.000 kr)
Ansvar
nr.
3000
3100*
3200*
3300
6301
.
.
tekst
Folkehelse
Bolig og fritid
Sandetun pleie og rehabilitering
NAV
Eksterne helsetjenester
Sum sektor 30
Utgift
Inntekt
Oppr.bud.
Avvik i %
2014
2014
hittil
2014
11 244
11 128
-116
-1,0 %
10 682
25 157
27 503
2 346
8,5 %
25 952
77 145
76 705
-440
-0,6 %
75 375
10 743
10 760
17
0,2 %
10 344
21 162
21 133
-29
-0,1 %
18 117
145 451
147 229
1 778
1,2 %
140 470
205 188
192 766
-12 422
-6,4 %
184 017
-59 737
-45 537
14 200
-31,2 %
-43 547
Driftsbudsjettet til Helse og velferd ble økt med 6,7 mill kr i 2014.
R 2012
9 528
25 714
75 424
7 863
16 309
134 839
185 596
-50 758
R 2013
10 315
27 018
76 845
9 862
18 070
142 109
190 379
-48 270
Side 28 av 32
 Avtale med Sande Produkter bl.a. som en følge av ikke budsjettert prisøkning og en ny bruker
av avtalen med til sammen 1,3 mill kr.
 Økning i antall ressurskrevende brukere Sandetun på 0,3 mill kr.
 Kostnadsøkninger samhandlingsreformen på 0,3 mill kr.
 Økte refusjonskrav fra andre kommuner på 0,1 mill kr.
 Økning i sykerefusjoner med 0,3 mill kr.
Sektoren har et samlet mindreforbruk på 1,8 mill kr i forhold til revidert budsjett, som i hovedsak
skyldes økte refusjoner vedrørende ressurskrevende brukere. Økte refusjoner henger sammen med et
økt behov for tjenester til særlig ressurskrevende med BPA og funksjonsendringer hos beboere som
medfører økt behov for tjenester/bemanning.
For Sandetun har tiltak 2.15 Organisasjonsutvikling Sandetun hatt en tidligere effekt enn estimert, noe
som minsker merforbruket for virksomheten. Merforbruket gjelder i hovedsak ekstra krevende beboere, økt press i hjemmesykepleien, leie av plasser utenfor Sandetun, fullt belegge på korttidsavdeling
og 2 ekstra plasser - som medfører økt bemanning.
NAV hadde et positivt resultat på ca. 1,2 mill kr ved utgangen av året, men disse midlene ble satt av til
fond i 2014. Dette gjelder midler fra IMDi vedrørende integreringstilskudd, hvor det mottas midler for
12 måneder i bosettingsåret – selv ved sen bosetting. Det betyr at midlene må hentes ut senere år i
introduksjonsløpet.
Kommunestyret har besluttet at restmidler vedrørende BPA driftskonto skal overføres til påfølgende
år. Kommunale midler ikke kan avsettes til fond på tilsvarende måte som øremerkede tilskudd fra
eksterne. Mindreforbruk i 2014 på kr 196.800,- må derfor vedtas som en budsjettendring i 2015. Rådmannen kommer tilbake til saken ifm. tertialrapporteringen hvor det foreslås at restmidler hentes fra
disposisjonsfondet i 2015.
7.4
Tjenesteområde tekniske tjenester
Innledning
Til tross for mange og store oppgaver i 2014 er sektorens vurdering at det stort sett er levert tilfredsstillende
tjenester og resultater gjennom året. Stabil bemanning
over tid er en forutsetning for at sektoren kan sikre
drift og utvikling med tilstrekkelig kvalitet og kapasitet. I 2014 har drift/eiendom hatt en del bemanningsutfordringer, mens plan/byggesak og vann/avløp har hatt
stabil bemanning.
Kyststien
Et hovedfokus i 2014 har vært god samfunnsplanlegging for vekstkommunen Sande, med vekt på
langsiktige arealstrategier og styrking av Sande sentrum. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er
vedtatt i 2014, og det er framlagt en mulighetsstudie for «Sande sentrum – den urbane landsBY».
Utfordringen i planarbeidet er å sikre fortetting og utbygging med god kvalitet, sikre jordvernet, sørge
for tilgang til grønnstruktur og friområder og lage en samlet plan som gjør det lett for innbyggerne å ta
gode folkehelsevalg.
Side 29 av 32
I samsvar med kommuneplanen tar kommunen en mer aktiv rolle i utvikling av næringslivet i Sande.
Samarbeidet med Sande Næringsråd
og sentrumsforeningen Sande i
Sentrum har vært godt. Utviklingen
av næringsarealene i Hanekleiva har
hatt fokus. ASKO Drammens vedtak om å etablere et hovedlager i
Hanekleiva er svært positivt og
forventes å gi ringvirkninger i form
av flere etableringer. Landbruksnæringen er viktig for Sande. Over
jordbruksavtalen administrerer
kommunen ulike tilskuddsordninger, som i 2014 utgjorde ca. 20,8 mill
kr (-0,7 mill kr).
Innen vann/avløp har ny overføringsledning til Holmestrand, interkommunalt samarbeid om vannforsyning (GVD) samt avløpssanering for hytteområder hatt størst fokus. En grave ulykke på et VAanlegg ble håndtert i henhold til regelverket. Selvkostregnskapet viser et lite plussresultat i forhold til
vedtatt avgiftsnivå i 2014.
Innenfor stramme budsjettrammer har drift/eiendom fokus på å hindre forfall av kommunens bygg,
anlegg og veger. Nye investeringer må bygges med kvalitet slik at framtidig energi- og vedlikeholdsbehov reduseres. Det arbeides aktivt med energiøkonomisering i kommunale bygg og anlegg
Sektoren er preget av et godt og trivelig arbeidsmiljø med høy motivasjon. Sykefraværet er på nivå
med fjoråret, og er fortsatt relativt lavt (når det ses bort fra langtidsfravær som ikke er jobbrelatert).
I forhold til vedtatte resultatmål/tiltak for 2014 er status følgende:
 Stabil bemanning: Bemanningssituasjonen i sektoren var tilfredsstillende i 2014. Kommunalsjefen
er fortsatt fungerende virksomhetsleder for plan/byggesak. Innen drift/eiendom har sykefravær og
tilrettelegging av arbeidsoppgaver i sum medført store utfordringer for vaktordning mv.
 Kvalitetssikring plan/byggesak: Arbeidet med systemer, rutiner, sjekklister mv. er videreført i
2014. Hjemmeside og digitale tjenester er ikke kommet på plass. Byggesak er à jour med løpende
saksbehandling, mens oppfølging av ulovlighetssaker har betydelige restanser. Det er mottatt i alt
228 søknader i 2014 (+5%) og det fattet i alt 274 vedtak. I samarbeid med Vestfjorden Byggtilsyn
er det foretatt 6 tilsyn, som omfatter 10 byggesaker, 8 foretak og 9 avvik. Brukerundersøkelse er
gjennomført og viste god score på serviceatferd og respektfull behandling, men lav score på tilgjengelighet og informasjon. Virksomheten er derfor tilført et årsverk innen byggesak og et treårig
ulovlighetsprosjekt fra 2015.
 Kommuneplan 2014-2026: Etter forutgående høringer ble kommuneplanens samfunnsdel sluttbehandlet i mai 2014 og kommuneplanens arealdel i oktober 2014. Til arealdelen er knyttet langsiktige arealstrategier i samsvar med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Alle merknader fra regionale myndigheter ble ivaretatt.
 Områdeplan for Sande sentrum: Første fase for områdeplan i sentrum er sluttført gjennom mulighetsstudien ’Sande sentrum – den urbane landsBY’. Formell oppstart for områdeplanen ble varslet
i mars og planprogrammet ble vedtatt i november 2014. Planarbeidet og en rekke møter med organisasjoner, utviklingsaktører og myndigheter pågikk gjennom året. Førstegangsbehandling med
plankart, bestemmelser og konsekvensutredning vil skje i mars 2015.









Side 30 av 32
Sikring av Sandeelva: Arbeidet med
sikring av Sandeelva er videreført
gjennom søknad til NVE og prosjektering av tiltak på Prestegårdsjordet.
Arbeidet startet opp i desember 2014.
Trafikksikkerhet: Revidert trafikksikkerhetsplan ble sluttbehandlet i juni
2014. Resterende del av fortau Galleberg skole - Salongåsen ble sluttført
(noen arbeider tas våren 2015). Anlegget fikk dessverre av ulike årsaker
betydelige kostnadsoverskridelser.
Fjerning av is i Sandeelva
Reguleringsplan for gang/sykkelveg
Gallebergvn – Sauehaugen ble sluttbehandlet i juni, men vil bli noe justert i klagebehandling.
Investeringsprogram 2014: Rutiner for god prosjektering og iverksetting av tiltak er fulgt opp. Det
vises til egen rapport for investeringer i 2014. Av kapasitetsmessige årsaker må noen prosjekter
utsettes til 2015. Kommunens manual for gjennomføring av byggeprosjekter ble ikke revidert som
forutsatt. Dette skal skje våren 2015.
Nordre Jarlsberg Brygge: Delprosjekter ved NJB følges opp i samsvar med utbyggingsavtalen. For
2014 gjelder dette vann/avløp, Hagebyen og ny avløpspumpestasjon.
Energioptimalisering: Ulike tiltak følges opp i samsvar med budsjett. Oppgradering av SD anlegg
(sentralstyrt driftsanlegg) er iverksatt på kommunens formålsbygg. Tiltak på ungdomskolen og
Haga skole er utsatt i påvente av samlet vurdering av skolene.
Hovedplaner: Arbeidet med ny hovedplan for samferdsel/veg er forsinket. Planen legges fram til
sluttbehandling våren 2015. Revidering av Felles hovedplan for vann og avløp (GVD) med vedlegg (tiltaksplan Sande) er ikke startet opp.
Overføring av avløp til Holmestrand: Anbudskonkurransen ble forsinket etter klage og KOFAbehandling. Etter ny konkurranse ble avtale med entreprenør inngått og sjøledning legges ut vinteren 2015 som forutsatt.
Interkommunalt samarbeid for vann/avløp: Regionsamarbeidet fortsetter som tidligere. Dette er
kompetansehevende og gir klare effektiviseringsresultater på flere områder. Forhandlinger med
Svelvik og Glitrevannverket om mulig samarbeid pågår og forslag er utarbeidet på visse områder.
Avløpssanering i strandsonen: Mål om tilkobling av minimum 50 hytter i 2014 oppnås ikke helt
dette år. Det pågår imidlertid planlegging og prosjekter som medfører at 330 hytter kan tilkobles i
løpet av 3-4 år, dvs. en tilkobling som i snitt vil ligge over målsettingen. For de enkelte områder er
status følgende;
- Orevika: Avløpssanering er ferdigstilt og 10 hytter er tilknyttet kommunal vannforsyning og
kommunalt avløpsanlegg.
- Gyltesø: Kommunal tilrettelegging er gjennomført. Ferdigstillelse av privat del kan skje i
2015, forutsatt at festerne får til en avtale med grunneier. Det vesentlige av tilkoblingsavgifter
kan tidligst komme i 2015, ved eventuell ekspropriasjon er det vanskelig å tidfeste. 65 hytter +
noen boliger.
- Solbakken og Vestsideveien: Vestsideveien er ferdigstilt og prosjektering Solbakken er utført.
Mulig ferdigstillelse Solbakken 2015, antall ca. 55 hytter samt 5-6 boliger.
- Killingholmen: Kommunal tilrettelegging er utført og planutkast for privat del er under utarbeidelse, mulig tilkobling i løpet av 2015-16. Ca. 30 hytter,
- Bekke og Sando (Grønsandkleiva): Tilrettelegging for tilkobling er utført for Grønsankleiva,
tilrettelegging Bekke og Sando fullføres 2015, ca. 30 hytter samt 27 boliger.
- Leinaåsen, Leinaveien og Hovsmyra: Hytteeierne i disse områder har mottatt pålegg om tilknytting. Områdene er allerede kommunalt tilrettelagt for tilkobling og den private delen ferdigprosjektert. Kan utføres i 2015. Ca. 50 hytter.
- Mørkassel, Øvre og Nedre Nordåsen, Gjentatte møter er avholdt med hytteområdene, og ledningsplaner er utarbeidet . Det er for disse områder sendt ut informasjonsbrev om tilknyt-




Side 31 av 32
ningsplikt. Varsel om pålegg, og samt pålegg vil bli sendt ut i løpet av våren ca. 100 hytteeiere.
Hanekleiva næringsområde: Forhandlinger med en tidligere aktør om gjennomføringsavtale for
framføring av infrastruktur førte ikke fram. Det ble underhånden arbeidet med nye aktører og høsten 2014 meddelte ASKO Drammen at de ønsker å flytte sitt hovedlager til Hanekleiva. Arbeid
med ny førstegangsbehandling av reguleringsplanen er startet opp. Dette er en svært viktig næringsetablering for Sande og forventes å gi betydelige ringvirkninger.
Avtaler om ny infrastruktur: I forbindelse med arealplaner arbeider kommunen tverrfaglig for å
sikre at utbyggere i utbyggings- eller gjennomføringsavtaler dekker sin forholdsmessige andel av
kostnader forbundet med ny infrastruktur. Samtidig påser teknisk sektor at infrastruktur samordnes
der dette er hensiktsmessig.
Overvannshåndtering: Klimautfordringer og ekstreme nedbørsmengder forutsetter at utbyggere i
større grad må pålegges lokal overvannshåndtering. I forbindelse med arealplaner og byggesaker
arbeider kommunen tverrfaglig for å sikre at pålegg gis på en hensiktsmessig måte.
Realistisk utbyggingstakt: Ved private planer mv. er det et mål at det legges opp til en utbyggingstakt som står i forhold til kommunale ressurser (økonomi og bemanning). Dette er en stor utfordring. I tillegg til private ønsker kan det være samfunnsmessige drivkrefter, nasjonale føringer, næringslivets behov samt kommunens egne prioriteringer som påvirker utbyggingstakten. I forslag til
kommuneplanens arealdel er det på overordnet nivå lagt opp til et utbyggingsmønster og en rekkefølge som teknisk bør kunne følge opp. Enkeltprosjekter og -planer er imidlertid mer krevende å
koordinere. Teknisk sektor mener at kommunens samlede kapasitet innen plan, byggesak og prosjekter over tid må styrkes for å imøtekomme veksten.
Økonomi
Netto driftsutgifter, Sektor 50 Næring, miljø, komm.tekn. (tall i 1.000 kr)
Ansvar
nr.
5100
5200
5300
.
.
tekst
Plan og byggesak
Vann og avløp
Drift og eiendom
Sum sektor 50
Utgift
Inntekt
Oppr.bud.
Avvik i %
2014
2014
hittil
2014
4 437
4 330
-107
-2,5 %
4 035
-9 969
-8 445
1 524
-18,0 %
-8 667
28 602
29 402
800
2,7 %
27 729
23 070
25 287
2 217
8,8 %
23 097
69 950
67 699
-2 251
-3,3 %
65 159
-46 880
-42 412
4 468
-10,5 %
-42 062
R 2012
3 535
-8 655
27 843
22 723
68 834
-46 110
R 2013
5 215
-8 453
25 567
22 329
68 411
-46 082
Driftsbudsjettet til Teknikk ble økt med 2,2 mill kr i 2014.
 Avtale om ny festeavgift fra OVF på 1,1 mill kr.
Sektoren har et samlet mindreforbruk på 2,2 mill kr i forhold til revidert budsjett, som i hovedsak
skyldes resultatet til Vann og avløp, samt ikke budsjetterte sykerefusjoner og lite vikarbruk hos Drift
og eiendom.
Det ble et overskudd for avløp på 0,2 mill kr og et underskudd for vann på 0,3 mill kr i 2014 ekskl.
renter. Overskudd i gebyrregnskapet må avsettes til bundne fond og skal brukes de påfølgende år,
mens et underskudd dekkes av selvkostfondet. Mer detaljert informasjon framgår av gebyrregnskapet
(note til regnskapet).
7.5
Side 32 av 32
Tjenesteområde Eksterne enheter
I tillegg til de øvrige sektorene har kommunen et samarbeid med eksterne enheter, disse er:
 Revisjon
 Kirke og trossamfunn
 Sande produkter
 Regionalt samarbeid og næringsutvikling
 Brann- og ulykkesberedskap
Økonomi
Netto driftsutgifter, Sektor 60 Eksterne enheter (tall i 1.000 kr)
Ansvar
nr.
6101
6104
6401
6501
6502
.
.
tekst
Revisjon
Kirke og trossamfunn
Sande Produkter
Regionalt samarbeid og
næringsutvikling
Brann- og ulykkesberedskap
Sum sektor 60
Utgift
Inntekt
Oppr.bud.
Avvik i %
2014
2014
hittil
2014
723
808
85
10,5 %
808
5 417
5 328
-89
-1,7 %
5 328
531
530
-1
-0,1 %
530
R 2012
R 2013
682
5 551
0
685
5 536
513
507
470
-37
-7,9 %
470
347
297
5 763
12 941
12 954
-13
5 858
12 994
12 994
0
95
53
40
13
1,6 %
0,4 %
0,3 %
5 858
12 994
12 994
0
5 473
12 053
12 504
-451
5 449
12 480
12 531
-51
Eksterne enheter har et samlet mindreforbruk på 0,05 mill kr i forhold til revidert budsjett i 2014.
8 Ytterligere detaljer – tallmateriale
For ytterligere detaljer når det gjelder tallmaterialet henvises det til:
 Sande kommune – Regnskap 2014
(m/noter)
 Sande kommune – Finansrapport 2014
 www.ssb.no/kostra
 www.ssb.no (befolkningsdata m.m.)
Frivillige lunsjverter fra Voksenopplæringen under MOT
konserten

del1 - Sande kommune

Transcription

Similar documents

Råde Jeger og Fiskerforening Fiskerutvalget

Protokoll_2015 - Norsk Bullmastiff klubb

NFF-O årsmøte 2014

Fjernvarmesameiet 2015

Tiltak for forbedring av DFI fotball`s organisasjon

RA-0514 veiledning bokmål.

Årsberetning 2009 - Døves Fylkeslag i Nordland

Musikkens venner inviterer til festaften

Årsmøteprotokoll 2014

Årsmøte i Dyrvik grendelag 19. april 2015 kl. 13.00.

Dokumentet i PDF format