Møteprotokoll for Komite for oppvekst, idrett og kultur

Transcription

OSTERØY KOMMUNE
Innkalling
av
Komite for oppvekst, idrett og kultur
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
10.06.2015
Osterøy rådhus - heradsstyresalen
kl. 16:00
Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms til 41587200
eller per epost til [email protected]
Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale.
Sakliste
Saknr
017/15
018/15
019/15
020/15
Tittel
Godkjenning av innkalling og sakliste
Godkjenning av møtebok
Referatsaker og meldingar
Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand
8. juni 2015
Johannes Bysheim
komiteleiar
Bente Skjerping
sekretær
SAKSPAPIR
Saksnr
017/15
Utval
Type
Dato
PS
10.06.2015
Saksbehandlar
ArkivsakID
Bente Skjerping
15/1831
Innkalling og sakliste vert godkjent.
Saksopplysningar:
Innkalling med saksliste er send ut.
SAKSPAPIR
Saksnr
018/15
Utval
Type
Dato
PS
10.06.2015
Saksbehandlar
ArkivsakID
Bente Skjerping
15/1831
32T
Protokoll - Komite for oppvekst, idrett og kultur - 20.05.2015
Møtebok frå vert godkjend.
Saksopplysningar:
Møteprotokoll er send ut til godkjenning.
OSTERØY KOMMUNE
Møteprotokoll
for
Møtedato:
Møtestad:
Møtetid:
20.05.2015
Osterøy rådhus - heradsstyresalen
kl. 14:00 – kl. 16:15
Frammøtte medlemmer
Parti
Rolle
Johannes Bysheim
Hildegunn Mo
Robert Eikeland
Ingvald Ådland
AP
FRP
AP
H
Utvalsleiar
Nestleiar
Medlem
Medlem
Forfall meldt frå medlem
Parti
Rolle
Anders Flæsland
SP
Medlem
Frammøtte varamedlemmer
Parti
Erstatter medlem
Dag Sveinung Åsheim
KRF
Anders Flæsland
Følgjande frå administrasjonen møtte: Rådmannen, ass. rådmann og utvalssekretæren. Spes.rådgj.
møtte i sakene 013 – 015/15
Sakliste
Saknr
Tittel
010/15
011/15
012/15
013/15
Leksehjelp i grunnskulen i Osterøy kommune
014/15
Ungdomsskulegutar som leikeressurs i barnehage
015/15
Ny vurdering av kommunalt vedtak om fri skuleskyss
016/15
Tildeling av vegnamn i Osterøy kommune
010/15: Godkjenning av innkalling og sakliste
Rådmannen sitt framlegg:
20.05.2015 KOMITE FOR OPPVEKST, IDRETT OG KULTUR
Det var ikkje merknader til innkalling og saksliste.
KOIK - 010/15 VEDTAK:
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
011/15: Godkjenning av møtebok
Møtebok frå vert godkjend.
Det var ikkje merknader til utsend møtebok.
Møtebok frå 04.03.15 vert godkjend.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
012/15: Referatsaker og meldingar
Referatsakene vert tekne til vitande.
Melding nr. 1
Leiar gjorde slikt framlegg: "Komiteen ber rådmannen senda oppmodinga vidare til Skyss og Osterøy
Taxi AS og be om uttale frå desse selskapa om deira planar for innføring av alkolås. Samstundes vil
komiteen oppmoda Skyss og Osterøy Taxi AS til i første omgang å setja krav om at alle nyinnkjøpte
bilar/bussar skal ha installert alkolås."
AVRØYSTING
Framlegget vart samrøystes vedteke.
-------------------------------Det vart ikkje gjort andre vedtak i tilknyting til meldingane.
"Komiteen ber rådmannen senda oppmodinga vidare til Skyss og Osterøy Taxi AS og be om uttale
frå desse selskapa om deira planar for innføring av alkolås. Samstundes vil komiteen oppmoda
Skyss og Osterøy Taxi AS til i første omgang å setja krav om at alle nyinnkjøpte bilar/bussar skal ha
installert alkolås."
Referatsakene vert elles tekne til vitande.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
013/15: Leksehjelp i grunnskulen i Osterøy kommune
Osterøy kommune tilbyr leksehjelp til elevar på 4.-7.trinn. Rektor organiserer tilbodet i samsvar
med krava i Opplæringslova med forskrift. Tilbodet skal finansierast innanfor dei rammene
skulane har til leksehjelp i gjeldande ordning.
Leiar gjorde slikt framlegg: "Til handsaminga av budsjettet for 2016 får rådmannen i oppdrag å leggja
fram ei kostnadsberekning for bruk av lærarar samana med assistentar til leksehjelp. Dette med mål
om å kunna sikra god kompetanse i hjelpa til elevane.
Innan utgangen av skuleåret 2015/2016 vert det å leggja fram ei evaluering av leksehjelpa til 4. - 7.
klasse til KOIK."
AVRØYSTING
Framlegget vart samrøystes vedteke.
"Osterøy kommune tilbyr leksehjelp til elevar på 4.-7.trinn. Rektor organiserer tilbodet i samsvar
med krava i Opplæringslova med forskrift. Tilbodet skal finansierast innanfor dei rammene skulane
har til leksehjelp i gjeldande ordning.
Til handsaminga av budsjettet for 2016 får rådmannen i oppdrag å leggja fram ei
kostnadsberekning for bruk av lærarar samana med assistentar til leksehjelp. Dette med mål om å
kunna sikra god kompetanse i hjelpa til elevane.
Innan utgangen av skuleåret 2015/2016 vert det å leggja fram ei evaluering av leksehjelpa til 4. - 7.
klasse til KOIK."
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
014/15: Ungdomsskulegutar som leikeressurs i barnehage
Saka blir teken til vitande.
AVRØYSTING
Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke.
"Saka blir teken til vitande."
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
015/15: Ny vurdering av kommunalt vedtak om fri skuleskyss
Vegstrekkja Øvre Mjelde – Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for dei
yngste elevane i 1. – 4.trinn. Elevane i desse årstrinna vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn
som tillegg til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå 16.10.13 i FS-065/13.
Vegstrekkja Vikne – Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for elevane i
1.-7.trinn. Elevane i desse årskulla vil få fri skuleskyss.
Vedtaket vert lagt inn som endring til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå
16.10.13 i FS-065/13.
Vedtak for vegstrekkja Hauge – Valestrand vert uendra.
Klager på på vedtak om fri skuleskyss vert i ettertid lagt fram for politisk handsaming.
Leiar gjorde slikt felles framlegg om endring og tillegg: "Med bakgrunn i ROS-analysen for strekninga
Hauge - Valestrand vert det gjeve fri skuleskyss for born som bur meir enn 1,4 km langs fv. 567 (rett
sør-aust for bensinstasjonen) frå avkjøringa til skulen på Valestrand.
Rådmannen må leggja fram ei sak for komiteen hausten 2015 med ny samla gjennomgang av kva
vegstrekkje som skal vurderast som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg."
AVRØYSTING
Rådmannen sitt framlegg med slik endring som foreslått i møtet vart samrøystes vedteke.
Vegstrekkja Øvre Mjelde – Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for dei
yngste elevane i 1. – 4.trinn. Elevane i desse årstrinna vil få fri skuleskyss. Vedtaket vert lagt inn
som tillegg til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå 16.10.13 i FS-065/13.
Vegstrekkja Vikne – Haus skule vert rekna som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg for elevane i
1.-7.trinn. Elevane i desse årskulla vil få fri skuleskyss.
Vedtaket vert lagt inn som endring til vedtaket om særleg vanskeleg eller farleg skuleveg frå
16.10.13 i FS-065/13.
Hauge – Valestrand: fri skuleskyss for born som bur meir enn 1,4 km langs fv. 567 (rett sør-aust for
bensinstasjonen) frå avkjøringa til skulen på Valestrand
Klager på på vedtak om fri skuleskyss vert i ettertid lagt fram for politisk handsaming.
Rådmannen må leggja fram ei sak for komiteen hausten 2015 med ny samla gjennomgang av kva
vegstrekkje som skal vurderast som særleg farleg eller vanskeleg skuleveg."
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
016/15: Tildeling av vegnamn i Osterøy kommune
«Vegnamna vert fastsette slik dei går fram i vedlegget Innstilling til KOIK til saka. Vedtaket vert
gjort med heimel i Lov om stadnamn og lokal adresseforskrift.»
Endringsframlegg - vegnamn:
Dag S. Åsheim, KRF:
Parsell 1004 - vert endra frå Votlavegen til Votlovegen
Ingvald Ådland, H:
Parsell 1005 - vert endra frå Mjelddalen til Mjeldalen
Parsell 1099 - vert endra frå Skoravegen til Skåravegen
Hildegunn Mo, FRP:
Parsell 1001 - nytt framlegg Bruvikdalsvegen
Parselll1062 - vert endra frå Olsnesøyna til Ulfsnesøy
Parsell 1093 - Eidsbrekka vert endra til Eidebrekka
Robert Eikeland, AP:
Parsellane 1088, 1090 og 1091 frå Reistadåsen, Reistadflaten og
Reistadvegen til Reigstadåsen, Reigstadflaten og Reigstadvegen
Johannes Bysheim, AP:
Parsell 1001 - Hakenesvegen
AVRØYSTING - endra namn på parsellar
Parsell 1062
Ulfsnesøy vedteke med 3 røyster (1FRP,1KRF,1H) mot 2 røyster (2AP)
Parsell 1096
Eidebrekka fall med 3 røyster (2AP,1KRF) mot 2 røyster (1H,1FRP)
Parsell 1099
Skåravegen - vedteke med 3 røyster (1FRP,1H,1KRF) mot 2 røyster (2AP)
Parsellane 1088, 1090 og 1091 – Reigstad- - vedteke med 4 røyster (1AP,1H,1FRP1KRF) mot 1 røyst
(1AP)
Parsell 1001
Bruvikdalsvegen - vedteke med 3 røyster (1KRF,1FRp,1H) mot 2 røyster (2AP)
Parsell 1004
Votlovegen - vedteke med 4 røyster (1AP,1H,1KRF,1FRP) mot 1 røyst (1AP)
Parsell 1005
Mjeldalen - vedteke med 3 røyster (1H,1FRP,1KRF) mot 2 røyster (2AP)
AVRØYSTING - samla
Rådmannen sitt framlegg med slike endringar som vedteke i møtet vart samrøystes vedteke.
«Vegnamna vert fastsette slik dei går fram i vedlegget Innstilling til KOIK til saka og med slike
namneendringar: Parsell 1062 - Ulfsnesøy, parsell 1099 - Skåravegen, parsell 1088 Reigstadåsen,
parsell 1090 Reigstadflaten, parsell 1091 - Reigstadvegen, parsell 1001 - Bruvikdalsvegen, parsell
1004 - Votlovegen og parsell 1005 Mjeldalen.
Vedtaket vert gjort med heimel i Lov om stadnamn og lokal adresseforskrift.»
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Spørsmål til rådmannen
Rådmannen viste til spørsmål frå Robert Eikeland, AP, i møtet 03.12.15 om framdrift for
skuleutbygging Valestrand – Hauge. Skriftleg svar vart delt ut til møtet.
-----------------------------------------------------Det vart ikkje gjort vedtak i tilknyting til spørsmål og svar.
------------------------------------------------------
Til å skriva under møteboka saman med møteleiar vart desse valde: Hildegunn Mo og Dag Sveinung
Åsheim
Lonevåg, 21.05.15
Bente Skjerping
Utvalssekretær
------------------------------------------ ------------------------------------------- ----------------------------------------Johannes Bysheim
Hildegunn Mo
Dag Sveinung Åsheim
leiar
nestleiar
SAKSPAPIR
Saksnr
019/15
Utval
Type
Dato
PS
10.06.2015
Saksbehandlar
ArkivsakID
Bente Skjerping
15/1831
Underliggjande saker:
Saksnummer
1
Tittel
Høyring - Planprogram kompetanse og arbeidskraft
Saksnummer
2
Tittel
Spelemidlar tildeling
Saksnummer
3
Tittel
VS Finansiering av pr
"Referatsakene vert tekne til vitande."
Saksopplysningar:
Fra:
Sendt:
Til:
Kopi:
Emne:
Vedlegg:
Kathrin Jakobsen <[email protected]>
3. juni 2015 10:14
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; 'NAV arbeidslivssenter Hordaland';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; Postmottak
Regionrådet; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; Askøy kommune; Austevoll kommune; Post
Austrheim; Bergen kommune; Bømlo kommune; Eidfjord kommune; Etne kommune;
Postmottak Fedje; Fitjar kommune; Fjell kommune; Fusa kommune; Granvin
kommune; Jondal kommune; Kvam kommune; Kvinnherad kommune; Postmottak
Lindås; Post Masfjorden kommune; Postmottak Meland; Postmottak Modalen; Odda
kommune; Os kommune; Post Osterøy; Postmottak Radøy; Samnanger kommune;
Stord kommune; Sund kommune; Sveio kommune; Tysnes kommune; Ullensvang
herad; Ulvik kommune; Postmottak Vaksdal; Voss kommune; Øygarden kommune
Agnete Wiborg
Høyring - Planprogram for Regional plan for kompetanse og arbeidskraft - Korrigering
Planprogram kompetanse og arbeidskraft høyringsforslagk.pdf; Høyringsliste.docx
Viser til tidlegare utsendt informasjon 28.05.2015 om høyring av forslag til planprogram for Regional
plan for kompetanse og arbeidskraft. Det ble dessverre oppgitt feil e-postadresse for innsending av
høyringsuttale. Den riktige e-post adressen er [email protected]. Hugs å merke det med saksnr. 2014/17126.
Nedenfor finn du korrigert informasjon om høyringsprosessen.
Venleg helsing
Kathrin Jakobsen
Leiar Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD)
Leiar Internasjonale tenester
Regionalavdelinga
Tlf: +47 55 23 90 61 | Mob: +47 982 55 253
www.hordaland.no
HØYRING
Høyring av forslag til planprogram for Regional plan for kompetanse og
arbeidskraft
Fylkesutvalet vedtok i møte 19.05.2015 at forslag til planprogram for regional plan for kompetanse
og arbeidskraft vert sendt på høyring og offentleg ettersyn i minimum seks veker etter plan- og
bygningslova § 4-1 og § 8-3. Høyringsfristen er sett til 13.juli. Planprogrammet skal danne
grunnlaget og setje rammer for planprosessen i høve til formål, organisering, medverknad og behov
for utgreiingar.
Programmet foreslår tre plantema:



Dimensjonering
Endring og omstilling- nye krav til kompetanse
Utdanningsval og rekruttering
Hordaland fylkeskommune ber om at høyringspartane særleg vurderer formål, plantema og det ein
ønskjer å oppnå med planen. På bakgrunn av høyringsinnspela vert det utarbeidd eit endeleg
planprogram som vert lagt fram for fylkesutvalet til vedtak.
Forslag til planprogram og høyringsinstansar er lagt ved e-posten.
Høyringsinnspel og merknader til forslag til planprogram kan sendast på to måtar:
1. På e-post til [email protected] merk med saksnr. 2014/17126
2. I brev til:
Hordaland fylkeskommune
Regionalavdelinga
Postboks 7900
5020 Bergen
Merk med saksnr. 2014/17126
Adressa til nettsida for planen er www.hordaland.no/kompetanseplan
Lenke til politisk sak Politisk sak PS 148/2015
Høyringsfrist: 13. juli 2015
Kontaktperson
Seniorrådgjevar Agnete Wiborg: 55 23 93 28
E-post: [email protected]
Høyringsforslag
Planprogram for regional plan
for kompetanse og
arbeidskraft
20172030Forsidetittel(arial 40)
Forsideundertittel(arial 22)
Planprogram- regional plan for kompetanse og arbeidskraft| Hordaland fylkeskommune | 1
1
Innhald
Innhald .................................................................................................... 2
1.Innleiing................................................................................................ 3
1. 1.Bakgrunn ............................................................................................................. 3
2. Føremål med planen ........................................................................... 4
3. Føringar for planen .............................................................................. 4
3.1 Nasjonale føringar og prosessar ........................................................................... 4
3.2 Regionale føringar ................................................................................................ 6
3.3 Verknader av planen............................................................................................. 7
4. Plantema ............................................................................................. 8
4.1. Dimensjonering av utdanningstilbod .................................................................... 8
4.2. Endring og omstilling – nye krav til kompetanse ................................................ 10
4.3. Utdanningsval og utdannings- og karriererettleiing ............................................ 11
5. Behov for utgreiingar og analysar ...................................................... 13
6. Planprosess ...................................................................................... 14
6.1. Organisering og deltakarar ................................................................................ 14
6.2 Politisk handsaming ............................................................................................ 15
6.3 Framdrift ............................................................................................................. 15
2
1.Innleiing
Samfunnet og arbeidslivet blir stadig meir komplekst og arbeidsmarknaden endrar seg
raskare enn før og stiller høge krav til kunnskap og omstillingsevne, både for den enkelte og
for verksemder. Hordaland er eit fylke i sterk vekst, men veksten er ujamt fordelt.
Samstundes er arbeids- og næringslivet utsett for konjunktursvingingar og auka konkurranse
som rammar ulikt. Næringsstrukturen er i endring med vekst i kompetansekrevjande og meir
arbeidsintensive verksemder. Offentleg sektor er under press på grunn av folketalsendringar
og aldersstruktur og auka krav til tenester frå befolkninga og frå statleg hold.
For å kunne handtere desse utfordringane, er tilgang på rett kompetanse og tilstrekkeleg
arbeidskraft ei sentral utfordring. Dette gjeld både i dei delane av fylke som er i vekst og i dei
delane som får færre innbyggjarar. Utvikling av kompetanse er også avgjerande for den
enkelte for å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. Samstundes skjer det endringar som
påverkar kva for arbeidskraft og kompetanse som vert etterspurd. Dette utfordrar
utdanningsinstitusjonane og krev auka samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning.
Alle regionale planar skal ifølgje plan- og bygningslova ha eit planprogram. Planprogrammet
skal utdjupe føremålet med planarbeidet, fastsetje organisering, opplegg for medverknad og
framdriftsplan. Planprogrammet dannar grunnlaget og rammene for det vidare arbeidet med
planen og skal avklare kva for utgreiingar og analysar som er naudsynt for å gjennomføre
planarbeidet.
1. 1.Bakgrunn
I regional planstrategi for Hordaland 2012-2016 er det vedtatt at arbeidet med regional plan
for kompetanse og arbeidskraft skal startast opp.
I planstrategien for Hordaland er planutfordringane omtalt slik:
Tilgang på rett kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft er ei hovudutfordring for Hordaland.
Både i dei delane av fylket som veks kraftig og i dei delane som kjempar mot stagnasjon er
dette ein viktig tematikk. Utdanningssystem og arbeidsmarknad må sjåast i samanheng for å
sikre eit robust fundament for vidare utvikling.
Planen må sjå på korleis ein kan oppnå ei robust forsyning av arbeidskraft til næringsliv og
offentlig sektor. Næringslivet så vel som offentleg sektor endrast mot meir
kompetansearbeidsplassar. Hordaland må ta del i denne utviklinga og skape arbeidsplassar
som kan halde på kompetansen, kombinert med eit utdanningssystem som støtter
næringslivet i regionen. Som eit ledd i arbeidet med planen må det lagast langsiktige
scenario for behov for arbeidskraft i Hordaland. Utdanningssystemet må integrerast i
planlegginga. Planen vil også ta opp inkludering i arbeidslivet, arbeidsinnvandring og
problematikk knytt til utstøyting frå utdanning og arbeidsliv. Planen vil ha eit perspektiv mot
2030.
Planen har delvis overlappande tema med Regional næringsplan og Regional plan for
folkehelsearbeidet i Hordaland. Avgrensing mot desse planane vil måtte skje i arbeidet med
planprogrammet.
3
Regional planstrategi for Hordaland 2012-2016 slår fast at det skal startast ein prosess med
å utarbeide ein regional plan for kompetanse og arbeidskraft. Hovudspørsmålet planen skal
ta opp, er om vi er godt nok rusta for å dekke framtidas behov for kompetanse og særleg
korleis utforminga, innrettinga og dimensjoneringa av utdanningstilbodet kan handtere
framtidas utfordringar i arbeids- og samfunnsliv.
2. Føremål med planen
Føremålet med planen er bidra til å sikre robust forsyning av arbeidskraft og framtidsretta
kompetanse til arbeids- og samfunnsliv med utgangspunkt i utdanningssystemet.
Hovudfokuset blir derfor retta mot samanhengen mellom arbeidsliv og utdanning og
utfordringar som har betyding for at arbeidslivet opplever problem med tilgang på
tilstrekkeleg og rett kompetanse. Kompetanse dreier seg ikkje berre om å tileigne seg
kunnskap, men også om ferdigheiter til å kunne bruke kunnskap i ein samanheng for å løyse
oppgåver. Dette inkluderer teknisk kompetanse, kompetanse om sosial samhandling og
kognitiv kompetanse/analytiske evner. Eit sentralt mål for planen blir å avklare kva for
utfordringar ein vil rette særleg innsats inn mot, og korleis innsatsen skal vere.
Arbeidet med regional plan for kompetanse og arbeidskraft gir Hordaland fylkeskommune og
andre aktørar på utdanningsfeltet høve til å vurdere meir forpliktande samarbeid og sjå
verkemidla til dei ulike utdanningsområda i samanheng for å nå felles samfunnsmål. Det er
derfor viktig å sikre dialog og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar, arbeidslivet og
andre sentrale aktørar i Hordaland.
I løpet av prosessen med å utforme planprogrammet, har det skjedd endringar arbeidslivet
og i etterspurnaden etter arbeidskraft. Eit sentral føremål er derfor å utforme ein plan som
kan vere dynamisk og kunne handtere slike endringar i framtida.
3. Føringar for planen
3.1 Nasjonale føringar og prosessar

St. meld.nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja
Meldinga legg vekt på at kompetansebehovet i eit framtidsretta arbeidsliv vil krevje meir
formell kompetanse og at arbeidstakarane må tileigne seg ny kunnskap gjennom heile
karrieren. For å styrke tilgang til denne kompetansen, blir det framheva at ein må
vidareutvikle eit fleksibelt utdanningssystem som bidrar til den kompetanse arbeidslivet
etterspør og til sosial utjamning og tar vare på befolkningas samla talent.

NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida
Utgreiinga er opptatt av at det blir satt i verk ulike tiltak for at fleire skal gjennomføre
fagutdanning. For å bidra til raskare omstilling, blir det pekt på behov for å utvikle nye
tilbod og leggje til rette for betre overgangar mellom utdanningsnivå og fleksible løp i
fagopplæringa. Det blir foreslått å etablere arenaer for samarbeid mellom skole og
4
arbeidsliv som grunnlag for kompetanseutvikling og utforming av nye utdanningstilbod.
Utredninga peiker også på behovet for å heve kvaliteten på rådgjeving og
karriererettleiing og på fag- og yrkesopplæringa.

Meld. St. 13 (2010-2011) Utdanning for velferd. Samspill i praksis
Meldinga tar for seg tiltak for å styrke utdanning og forsking på det helse- og sosialfaglige
området med utgangspunkt i befolkningas behov for helse- og velferdstenester. Meldinga
skal leggje grunnlag for ein heilskapleg politikk på området. Målet er kunnskapsbaserte
tenester som setter brukarane i sentrum og bidrar til betre helse og velferd for heile
befolkninga.

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet
Utgreiinga peiker på at geografisk skeivfordeling av kompetansearbeidsplassar vil vere
ein dempar på nasjonal økonomisk vekst. For å skape og rekruttere til
kompetansearbeidsplassar i heile landet,
er ein heilskapleg og koordinert
politikkutforming naudsynt. Utredninga peiker på følgjande innsatsområde:
- Robuste arbeidsmarknader
- Fleire kompetansearbeidsplassar
- Styrka rekruttering til heile landet
- Regional kunnskapsinfrastruktur
- Omstilling av jobbar, menneske, bedrifter og stader

Meld. St.18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter
I meldinga blir det sagt at forskingspolitikken skal rettast inn mot fem strategiske mål:
- Løysingar på globale utfordringar, særleg innan miljø, klima, hav, matsikkerheit og
energi
- God helse, mindre helseforskjellar og helsetenester av høg kvalitet
- Forskingsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøving i velferdstenestene
- Eit kunnskapsbasert næringsliv i heile landet
- Næringsutvikling innan områda mat, marin, maritim, reiseliv, energi, bioteknologi, IKT
og nye materialar/nanoteknologi

Meld. St.20 (2012-2013) «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen».
Meldinga er samla rundt tre hovudområde; ein inkluderande fellesskole, grunnopplæring
for framtidas samfunn og fleksibilitet og relevans i vidaregåande opplæring. Innan
vidaregåande opplæring er ein opptatt av at opplæringa skal vere eit godt grunnlag for
livslang læring, at det skal vere fleksibilitet i utdanningsprogramma og at opplæringa skal
gi relevant kompetanse.

Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2015-2024 Meld. St. 7 (2014-2015)
Planen framhevar at kunnskap og kompetanse er blant dei viktigaste innsatsfaktorane i
samfunnet. Dei tre overordna måla er å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne,
løyse store samfunnsutfordringar og utvikle fagmiljø med framifrå kvalitet.

NOU 2014:14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg
Utgreiinga beskriv fagskuleutdanninga si utydelege plass i utdanningssystemet og
konkluderer mellom anna med at det må etablerast ein heilskapleg utdanningspolitikk for
fagskulane. Det må opprettast høvelege overgangar mellom fagskule og høgskule, og
5
fagskulen sin status må hevast. Utvalet føreslår eit skifte frå fylkeskommunal til statleg
eigarskap.

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole
Utgreiinga beskriv teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfald og demokrati, klima
og miljø og den raske utviklinga i kunnskapssamfunnet som sentrale trekk ved
samfunnsutviklinga. Sentrale kompetanser for aktiv deltaking i arbeids- og samfunnsliv i
framtida vil derfor vere fagovergripande som evne til å lære, kritisk tenking,
kommunikasjon og samarbeid, kulturell kompetanse, kreativitet og innovasjon,
medborgerskap, digital kompetanse og fagspesifikk kompetanse.

Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet — Strukturreform i universitetsog høyskolesektoren
Måla med strukturreforma er
– Utdanning og forsking av høg kvalitet
– Robuste fagmiljø
– God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet
– Regional utvikling
– Verdsleiande fagmiljø
– Effektiv ressursbruk
Meldinga peikar på utfordringar særlig knytt til små, sårbare forskingsmiljø og mange
spreidde, små utdanningstilbod med sviktande rekruttering. Ut frå ein kritisk vurdering
av kvalitet vil regjerings slå saman ei rekke institusjonar. Regjeringa vil vidareføre
hovudtrekka i dagens finansieringssystem med ein forholdsvis stor basiskomponent og
resultatindikatorar på utvalde områder.

OECD Skills Strategy Action Report 2014
Rapporten peiker på at mangel på nasjonal samordning avgrensar mogelegheitene til å
utforme fleksible løysingar tilpassa ein regional kontekst. Rapporten presenterer fem
“key actions” for å handtere utfordringar knytt til utvikling av kompetanse på nasjonalt
nivå:
- Lage ein kompetansestrategi for Norge som inkluderer ein felles departemental
tilnærming
- Etablere ein handlingsplan for livslang utdanning og opplæring
- Styrke bandet mellom kompetanseutvikling og økonomisk vekst
- Styrke insentiva for å ta korttidsstillingar
- Utvikle eit samanhengande system for karriererettleiing
Det er oppretta eit ekspertutval om karrierevegleiing som skal levere hovudinnstilling
våren 2016. Arbeidet med den nasjonale kompetansestrategien blir lagt fram i 2016.
3.2 Regionale føringar
 Regional næringsplan 2013-2017
Hovudstrategiar:
1) Meir entreprenørskap og innovasjon,
2) Fleire med relevant kompetanse
- Auke talet på personar som tek fagbrev, med særskilt fokus på etterspurte fagutdanningar
6
- Auke talet på lærlingplassar innan fagområde som er etterspurte av næringslivet
- Etablering av nye næringsretta studietilbod innan høgare utdanning
- Auke talet på personar med forskarkompetanse i næringslivet
3) Ein velfungerande Bergensregion og attraktive regionale senter.
 Regional forskingsstrategi 2015-2019
Målsettinga for strategien er at privat og offentlig sektor i aukande grad aktivt utviklar og
nyttar forskingsbasert kunnskap som grunnlag for auka verdiskaping og betre
oppgåveløysing. Det inneber at den forskingsbaserte kompetansen og aktiviteten i privat og
offentleg sektor må aukast.
 Regional plan for attraktive senter- senterstruktur, tenester og handel
Føremålet er å etablere ein robust og føreseieleg struktur for å sikre attraktive senter og
balansert utvikling i Hordaland fylke. Hovudtema for planen er :
- Attraktive sentrumsområde
- Tenester, arbeidsplassar og fritidstilbod
- Handel og kjøpesenter
- Transport
 Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland 2014-2025
Planen skal bidra til arbeid som fører til fleire gode levekår i befolkninga og til utjamning av
sosial helseskilnader. Hovudtema for planen er:
- Lokalsamfunn, nærmiljø og bustadar
- Oppvekst og læring
- Arbeid og arbeidsplassen
- Aktivitet og sosial deltaking
 Skolebruksplan Hordaland fylkeskommune 2012–2025
Skolebruksplanen sitt formål er å fastsetjing skole- og tilbodsstruktur i Hordaland. Planen
legg opp til at det blir færre og større skolar. Dokumentet er ein sektorplan og ikkje ein
regional plan etter plan- og bygningslova.
3.3 Verknader av planen
Planen skal liggje til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statleg
planlegging og verksemd i fylket, jf. plan- og bygningslova § 8-2. Planen skal ha eit
perspektiv fram mot 2030.
7
4. Plantema
Hovudutfordringa for planen er at delar av offentleg og privat sektor opplever at dei ikkje får
tilstrekkeleg arbeidskraft med riktig kompetanse. Sentrale spørsmål er kvifor det er mangel
på denne typen arbeidskraft, kva dei regionale aktørane kan bidra med for å løyse dette
problemet, og kva for utfordringar det er mest hensiktsmessig å prioritere i planen ut frå
ansvarsområda og ressursane til dei regionale aktørane.
Samstundes er det ei utfordring å få pålitelege prognosar på kva slags kompetanse og
arbeidskraft som kjem til å bli etterspurt dei kommande åra på grunn av konjunkturendringar,
endringar i arbeidslivet og usikkerheit om kva utdanningar dei unge kjem til å velje. Eit
sentralt mål for planarbeidet er derfor å få utvikle fleksible ordningar og system gjennom
samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidsmarknaden som kan handtere slike
endringar og samstundes utvikle utdanningsløp som er meir uavhengige av konjunkturar.
Det blir allereie gjort ein stor innsats innan både arbeidsliv og utdanningssektoren av ulike
aktørar på regionalt og nasjonalt nivå for å sikre tilstrekkeleg arbeidskraft med riktig
kompetanse. Dette arbeidet må samordnast, og handlingsrommet for dei regionale aktørane
klargjerast.
4.1. Dimensjonering av utdanningstilbod
Ein føresetnad for å få tilstrekkeleg arbeidskraft, er at det er tilstrekkeleg med opplærings- og
studieplassar ut frå det arbeidsmarknaden etterspør, og at det rekrutterast nok kandidatar
som gjennomfører opplæringsløpet. Den regionale arbeidsmarknaden rekrutterer i stor grad
arbeidskraft som er utdanna i regionen, men også i andre delar av landet og i utlandet.
Utfordringar
Ei grunnleggjande utfordring for dimensjonering er å få ei påliteleg oversikt over arbeidslivet
sitt framtidige behov for, og etterspurnad etter arbeidskraft. Det er også ei utfordring at det
ikkje alltid er samsvar mellom det kompetansebehovet ulike deler av arbeidslivet rapporterer
om på eit tidspunkt og den arbeidskrafta dei etterspør seinare. På grunn av
konjunkturendringar har mange verksemder problem med å kunne vite kva arbeidskraft dei
vil trenge om til dømes 4-5 år som kan vere den tida som er naudsynt for å utdanne
arbeidskrafta. Det kan også vere ein utfordring at arbeidsgivarar ikkje alltid har tilstrekkelig
kunnskap om kva kompetanse ulike kandidatar har og kva slags kompetanse som kunne
vore nyttig for deira verksemd. Utfordringane knytt til dimensjonering, varierer også mellom
utdanningsnivå og –typar.
Vidaregåande opplæring
Vidaregåande opplæring er delt opp i studiespesialiserande studieprogram og yrkesfaglige
studieprogram. Offentleg sektor er ikkje den einaste tilbydaren innan dei
studiespesialiserande programma. Her er det også private aktørar som tilbyr studieplassar.
Dette har betyding for dimensjoneringa mellom yrkesfag og studiespesialisering.
Innan fagopplæring er utfordringane knytt til dimensjonering av utdanningstilbod relativt
komplekse. Det er forskjellar mellom fagområda, i tillegg kommer den geografiske
8
dimensjonen knytt til plassering av opplæringa og lærlingplassar kor kopling til det lokale
arbeidslivet er viktig. Ei sentral utfordring er å finne ein balanse mellom elevanes ønskjer og
arbeidslivet sine behov som grunnlag for dimensjonering av opplæring og lærlingplassar. Det
er fordi elevanes ønskjer og val ikkje alltid er i samsvar med tilbodet av lærlingplassar og
etterspurnad etter arbeidskraft. Mangel på lærlingplassar innan visse fag har innverknad på
gjennomføring av fagutdanninga. Samstundes manglar nokre verksemder lærlingar til
enkelte fag på nokre stadar. Dessutan kan verksemder velje å ikkje tilby lærlingplass til
elevar på grunn av karakterar og/eller fråvær. Kostnadar knytt til enkelte opplæringstilbod
påverkar også oppretting av opplæringstilbod. Ei anna utfordring er at mange elevar vel
påbygging til studiespesialiserande og ikkje klarer å gjennomføre. I tillegg er det ei utfordring
at det er ei markert kjønnsdeling i rekruttering til ulike yrkesfag som også er kopla til
ulikheiter i arbeidsmarknaden når det gjeld lønn og stillingsprosent.
Dei yrkesfaglege utdanningstilboda er også viktige for kvalifisering av vaksne som er i eller
har erfaring frå arbeidslivet. Utfordringar er å få til føremålstenlege og fleksible opplegg for
kvalifisering og få arbeidsgjevarar til å leggje til rette for at arbeidstakarane kan gjennomføre
utdanninga.
Fagskuleutdanning
Fylkeskommunane har ansvar for å gi fagskuleutdanning som imøtekjem lokale, regionale og
nasjonale kompetansebehov. Fagskuleutdanningar er korte yrkesretta utdanningar på
minimum eit halvt til to år i omfang og byggjer på fullført vidaregåande utdanning eller
tilsvarande realkompetanse. Det vert gjeve fagskuleutdanning innan mellom anna helsefag,
tekniske og maritime fag. Fagskular har ei nær kopling til relevant næringsliv og leverer
derfor i stor grad kompetanse innan næringar som etterspør utdanninga. Mange som tar
fagskoleutdanning er vaksne og er også i arbeid.
Innan tekniske og maritime fag er søkinga til fagskuleutdanning god, og søkjartala har auka i
Hordaland dei siste åra. Dei tekniske fagskuleutdanningane er svært etterspurt i
næringslivet. Dagens finansieringsordning for teknisk fagskuleutdanning skapar ein ufrivillig
stagnasjon i tilbodet og påverkar mogelegheita til å dimensjonere etter det lokale og
regionale kompetansebehovet i Hordaland.
Helsefagskuleutdanningane gir ikkje same utteljing i høve til løn og stillingsavansement som
dei tekniske fagskuleutdanningane. Utdanningane er viktige for kommunane som har behov
for meir spesialisert kompetanse ut frå Kompetanseløftet 2015 og Samhandlingsreforma.
Utfordringa for dimensjonering av helsefagskuleutdanningane er å rekruttera nok studentar
og å få arbeidsgjevar til å leggje til rette for at arbeidstakarar kan ta utdanninga.
Høgare utdanning
Høgskular og særleg universitet, har ansvar for nasjonale utdanningar med nasjonale
rammevilkår og finansieringsordningar. Høgskular har eit større ansvar for å tilpasse
utdanningar til regionale forhold. Utdanningstilboda er også påverka av institusjonane sine
strategiske satsingar, talet på søkjarar og kapasitet og tilgang på lærekrefter. Endringar i
dimensjonering av grunnutdanningar tar tid, mens endringar i etter- og
vidareutdanningstilbod er meir fleksible.
9
Årsakene til at arbeidsmarknaden opplever at det ikkje er tilgjenge på tilstrekkeleg og
kompetent arbeidskraft, er samansette og varierer mellom ulike utdanningar. Årsakene kan
vere tal på studieplassar, tal på studentar som søkjer studiane, at ferdige kandidatane reiser
bort frå regionen etter avslutta utdanning eller at arbeidsgivarar ikkje har tilstrekkelig
kunnskap om kva kompetanse ulike kandidatar har og kva slags kompetanse som ville vore
nyttig for deira verksemd.
Kva som er etterspurt arbeidskraft vil variere i åra som kjem og er resultat av eit samspel
mellom konjunkturar og kor mange med den etterspurte kompetansen som er tilgjengelege.
Rekruttering til ulike utdanningar blir også påverka av konjunkturar. Etterspurnaden etter
arbeidskraft med høgare utdanning har i stor grad auka i takt med tilbodet1, men for nokre
utdanningsgrupper, slik som ingeniørar, har etterspurnaden inntil nyleg vore større enn
tilbodet.
Innan offentleg sektor kan ein i større grad føresjå etterspurnaden etter arbeidskraft ut frå
demografiske forhold. Vi veit for eksempel at det vil vere eit auka behov for lærarar og
førskulelærarar i mange kommunar i Hordaland i framtida på bakgrunn av demografiske
forhold, dagens rekruttering til utdanningane og alderssamansettinga blant lærarar og
førskulelærarar.
Kva ønskjer ein å oppnå i planarbeidet
 Betre samsvar i yrkesopplæring mellom studieplassar, lærlingplassar og arbeidslivet
sine behov
 Sikre betre rammevilkår for fagskoleutdanningane
 Betre dialog og samarbeid mellom arbeidsliv og høgare utdanningsinstitusjonar om
etterspørsel og tilbod av kompetanse som grunnlag for dimensjonering av
utdanningstilbod.
4.2. Endring og omstilling – nye krav til kompetanse
Arbeidslivet er i kontinuerleg endring. Når planprogrammet skrivast, er det stagnasjon i
veksten som har prega etterspurnaden etter arbeidskraft dei siste åra. Arbeidslivet endrar
også innhald. Mange av dei som no er i utdanning, vil gå inn jobbar som ikkje finst i dag. Og
folk som er i arbeid, må omstille seg til nye oppgåver eller jobbar. Livslang læring blir sentralt
ettersom arbeidskrafta heile tida må tilpasse seg endringane. Teknologiutvikling,
globalisering og utfordringar knytt til kulturelt mangfald og demokrati, klima og miljø og den
raske utviklinga i kunnskapssamfunnet har verknad for kva kompetanse som vil bli
etterspurd. Forsking og forskingsbasert kunnskap blir i aukande grad også relevant for
arbeidslivet i privat og offentlig sektor.
Utfordringar
Både arbeidsliv og utdanningssektoren vil ha behov for meir og ny kompetanse og for meir
samarbeid for å handtere framtidas utfordringar. Samstundes kan det vere ei utfordring å
halde på kompetansen lokalt i ulike delar av regionen i tider med konjunkturnedgang. For å
1
Ryssevik, J. m.fl. (2011) Kompetanse 2020: Universitetsutdanningenes synlighet og relevans og samfunnets behov.
Ideas2evidence Rapport 4
10
handtere desse utfordringane, vil det være viktig å få til meir fleksibilitet og flyt i
utdanningssystemet og betre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonar.
Utvikling av innhaldet i, organisering og gjennomføring av nye utdanningstilbod vil vere
sentralt for at arbeidskrafta betre skal kunne tilpasse seg endra krav frå arbeidslivet. For å
utvikle slike utdanningstilbod, er ei utfordring å utvikle ordningar og møteplasser mellom
arbeidsliv og utdanningsinstitusjonane for dialog om framtidas kompetansebehov, gi
arbeidslivet kunnskap om kva ulike utdanningar gir av kompetanse og for å utvikle meir
samarbeid om gjennomføring av utdanningstilbod. Dette kan dreie seg blant anna om å
legge til rette for meir praksis i utdanningane, utveksle fagpersonale mellom arbeidsliv og
utdanningssektoren og organisere utdanningstilbod gjennom å legge til rette for kvalifisering
på arbeidsplassen. Ei anna utfordring er korleis ein kan gjennomføre utdanningar meir
fleksibelt til dømes ved bruk av desentraliserte tilbod, samlingsbaserte tilbod eller e-læring.
Forholdet mellom korleis ein skal utforme grunnutdanningar, kva som skal vere spesialiserte
etter- og vidareutdanningar, og korleis ulike utdannings- og kvalifiseringsløp skal utformas og
organiserast, vil vere sentrale problemstillingar.
Utdanningssektoren består av ulike utdanningsinstitusjonar og utdanningsløp. Arbeidslivet
etterspør i aukande grad kompetanse som koplar yrkesutdanning og høgare utdanning.
Fagskoleutdanningar er eksempel på fleksible utdanningstilbod som er tilpassa
etterspurnaden i arbeidslivet og kan gi desentralisert tilbod. Det er viktig å sjå nærare på kva
utfordringar og mogelegheiter som er knytt til utdanningsvegen frå fagutdanning til høgskoleog universitetsutdanning, den såkalla y-vegen og andre meir fleksible utdanningsløp. Ei
utfordring i denne samanheng er korleis ein kan utvikle kvalifiseringstilbod til arbeidskraft
som ønskjer, og/eller har behov for omstilling.
 Betre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningssektoren om behov for, og utvikling av
utdanningstilbod
 Betre samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningssektoren om gjennomføring av
utdanningsopplegg på ulike nivå
 Få til føremålstenlege overgangar mellom ulike utdanningsnivå/-typar
4.3. Utdanningsval og utdannings- og karriererettleiing
Dei unge sine utdanningsval er sentrale for kva for kompetanse som blir tilgjengeleg for
arbeidsmarknaden. Derfor er det viktig å rette søkelyset mot forhold som har betyding for
kunnskapen dei får om utdannings- og yrkesmogelegheiter og faktorar som har innverknad
på vala dei gjer. Samstundes er det viktig å ikkje sjå på vala som endelege, men heller noko
ein må gjere fleire gangar i yrkeskarrieren. Mange vaksne har også behov for å få kunnskap
om utdannings- og yrkesmogelegheiter som grunnlag for vidare kvalifisering.
Utfordringar
Mange unge har lite eller inga direkte erfaring frå arbeidslivet før dei skal gjere utdanningsval
som har stor innverknad på yrkesvalet deira. Dei veit også lite om kva ulike utdanningar
inneber, og ikkje alle veit kva dei vil. Samstundes viser studiar at sosial bakgrunn, foreldre
11
og venar og den lokale konteksten har stor innverknad på vala2. Eit spørsmål er derfor kor
mykje, og på kva måte, utdanningssystemet gjennom opplæringa, rådgiving og
karriererettleiing kan bidra til at dei unge gjer val som blir riktige for dei sjølve og for
arbeidslivet. Rådgiving er også viktig for vaksne som ønskjer vidare kvalifisering eller endring
i si yrkeskarriere og vil derfor også inkludere rådgiving knytt til etter- og vidareutdanning.
Rådgivingstenesta og karriererettleiing i utdanningssystemet er under utvikling, men
kompetansen og kvaliteten er varierande. Det er også ulike aktørar som driv med rådgiving
og karriererettleiing på ulike utdanningsnivå. Ikkje berre rådgivarar, men også lærarar har
betyding for dei unge sin utdanningsval. Val av utdanning skjer ikkje ein gong for alle, derfor
vil det også vere naudsynt å få rettleiing og kunnskap om arbeidslivet meir gjennomgåande i
heile utdannings- og yrkeskarrieren. Utfordringar er knytt til korleis ein kan få til ein betre
struktur og samordning av rådgiving/rettleiing mellom ulike nivå og korleis ein kan nå vaksne
som treng rettleiing for å komme vidare i sin yrkeskarriere.
Fråfall frå vidaregåande opplæring er ei sentral utfordring. Ein stor del av fråfallet er knytt til
låge karakterar frå grunnskulen, og dermed til manglande grunnlag for å kunne gjennomføre
vidaregåande opplæring. Samstundes dreier noko av det registrerte fråfallet seg om feilval.
Ei utfordring er å legge til rette for at nye val kan bli betre for den enkelte og for arbeidslivet.
Dette gjeld også vaksne som ønskjer vidare kvalifisering.
 Utvikle og betre kvaliteten på, og organiseringa av, rådgiving og rettleiing på ulike
utdanningsnivå
 Utvikle samarbeid på tvers av utdanningsnivå for å gi betre grunnlag for å velje
utdanning/vidare utdanning og yrke
 Legge betre til rette for mogelegheit for nye val og omval av utdanning
2
Holen, S. (2014) Utdanningsvalg i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Arbeidsnotat 6/2014, NIFU
12
5. Behov for utgreiingar og analysar
Ut frå dei utvalde temaa, vil det vere behov for analysar og utgreiingar for å få eit betre
grunnlag for å peike ut satsingsområde for planen. Følgjande analysar, utgreiingar og
kartleggingar kan vere relevante for planarbeidet:

Analyse av korleis bedrifter vurderer behov for arbeidskraft og kompetanse, kva dei
etterspør, kva dei veit om kompetansen til potensielle arbeidstakarar, og korleis dei
rekrutterer den kompetansen dei treng.

Kartlegge noverande og framtidige behov for og etterspurnad etter arbeidskraft i
Hordaland

Kartlegge forholdet mellom opplæringstilbod, lærlingplassar og rekruttering og
gjennomføring innan vidaregåande opplæring, og korleis konjunktursvingingar har
påverka dette.

Kartlegge
forholdet
mellom
opplæringstilbod,
tal
på
studieplassar
og
rekruttering/gjennomføring innan etterspurde utdanningar i høgare utdanning og
fagskoleutdanning, og korleis konjunktursvingingar har påverka dette.

Kartlegge statlege og andre føringar og insitament for studieplassar og utdanningstilbod
– barrierar og handlingsrom for institusjonane

Kartlegge innhald i og organisering av rådgjeving om utdannings- og yrkesval på ulike
utdanningsnivå og kva slags koplingar det er mellom nivåa.

Kartlegge tilgrensande arbeid og prosessar i vidaregåande opplæring, fagskuleutdanning
og høgare utdanning knytt til utvalde plantema

Kartlegge arenaer for samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og arbeidsliv.
13
6. Planprosess
6.1. Organisering og deltakarar
Styringsgruppe:
Politisk deltaking, Fylkestinget, leiar
Universitetet i Bergen
Høgskolen i Bergen
LO
NHO
Yrkesopplæringsnemnda
Hardangerrådet
Regionrådet Vest
Bergen kommune
Arbeidsgruppe (administrativ)
Universitet i Bergen
Høgskolen i Bergen
Høgskolen Stord/Haugesund
Stiftelsen Høgskolen i Hardanger
NHO
LO
Bergen næringsråd
KS
NAV
Ansvar for planen og sekretariat: Regionalavdelinga og Opplæringsavdelinga
Regionalt næringsforum vil bli konsultert i prosessen.
Temagrupper:
Temagrupper vert oppnemnt av arbeidsgruppa etter behov. Dei tre hovudtemaa for planen
legg grunnlaget for oppretting av grupper knytt til meir spesifikke tema.
Mandat styringsgruppe
Oppgåvene til styringsgruppa er knytt til praktisk gjennomføring av planarbeidet i tråd med
planprogrammet, drøfting av vegval og alternativ, og førebuing av innspel til politisk
handsaming. Styringsgruppa inviterer til og deltek i medverknadsarrangement og eksterne
politiske arrangement. Gruppa gir råd om endring av framdrift til politiske organ og oppretting
av undergrupper.
Mandat arbeidsgruppe
Arbeidsgruppa følgjer det praktiske planarbeidet tett, fordeler oppgåver og deltek i arbeidet
med kompetanse og ressursar etter avtale. Arbeidsgruppa utformar utkast til plan og gir
innspel til tolking av planprogrammet til styringsgruppa. Arbeidsgruppa vert oppløyst etter
drøfting av høyringsresultat. Arbeidsgruppa har konsultasjonsmøte med relevante
organisasjonar og opprettar temagrupper etter behov og gjennomfører seminar for relevante
tema.
14
Mandat temagrupper
Temagruppene arbeider innanfor avgrensa oppgåver i planarbeidet og leverer faglege
innspel til arbeidsgruppa. Temagruppene vert tidsavgrensa ved oppretting og vert avvikla når
oppgåva er avslutta.
6.2 Politisk handsaming
Fylkestinget vedtek den endelege planen etter høyringsrunden på bakgrunn av innstilling frå
Fylkesutvalet. Fylkesutvalet vedtek høyringsforslag til plan og innstiller til Fylkestinget om
vedtak av plan på bakgrunn av handsaming i andre fagutval og innstilling frå
fylkesrådmannen. Fylkesutvalet vert jamleg orientert om framdrifta i planarbeidet og kan
gjere endringar i framdriftsplanen.
Fylkesrådmannen gir innstilling til alle politiske utval på bakgrunn av arbeidet i
styringsgruppa for planarbeidet.
6.3 Framdrift
Etter at planprogrammet er vedtatt i Fylkesutvalet startar planarbeidet formelt.
Planprosessen har fire fasar; kunnskapsinnhenting som går parallelt med utforming av
planforslag, høyringsfase og vedtaksfase.
Endeleg vedtak for planen i Fylkestinget er planlagt august 2017.
År
Månad
2015
S
O
N
D
2016
J
F
M
A
M
J
2017
J
A
S
O
N
D
J
F
M
A
M
J
J
A
Vedtak planprogram
Etablere
arbeidsgrupper
Utgreiingsfase
Utforme planforslag
Førstegongs
handsaming
Høyring
Slutthandsaming
Vedtak plan
15
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Bjørg Larsen <[email protected]>
4. juni 2015 09:52
Sverre Jokstad; Wenche Gloppen; '[email protected]'; Kari
Utkilen; Ronny Lockert; '[email protected]';
'[email protected]'; Eidfjord folkeboksamling;
'[email protected]'; '[email protected]';
Øyvind Tolleshaug; '[email protected]';
'[email protected]'; Erik Vangsnes; Olav Seim; Jondal bibliotek;
'[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; Linda Øen; Atle Vaage; Alf Magnar Strand; Eirik
Utne; Inga Jorunn Nåmdal; Rolf Bøen; '[email protected]'; Jostein
Førre; '[email protected]'; Sveinung Kvamme;
'[email protected]'; Sylve Rusten;
'[email protected]'; Marit Liknes;
'[email protected]'; Vibeke Stoltz;
'[email protected]'; Espen Eide; Sveinung Klyve; Kurt
Andreassen; '[email protected]';
'[email protected]'
Spelemidlar tildeling 2015
Møteprotokoll 02062015.pdf
Våre nettsider + ePhorte er nede til måndag, så her kjem møteprotokoll frå Kultur- og ressursutvalet sitt
møte
Venleg helsing
Bjørg Larsen
Spesialrådgjevar
Kultur og idrett
Tlf: 55 23 91 65 | Mob: 918 40 920
www.hordaland.no
Møteprotokoll
Utval:
Kultur- og ressursutvalet
Møtestad:
Sunnhordland 4. etg., Fylkeshuset
Dato:
02.06.2015
Tidspunkt: 11:00
FylkesPS 95/15 Fordeling av spelemidlar
til anlegg for idrett og fysisk aktivitet
2015
Saksprotokoll i Kultur- og ressursutvalet - 02.06.2015
Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke.
Vedtak
Fylkesrådmann legg følgjande kriteria til grunn for fordeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i
2015:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Avsette midlar frå Kulturdepartementet til ordinære anlegg og nærmiljøanlegg vert nytta etter dei
rammene departementet har gitt.
Alle anlegg skal inngå i vedteken kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet (gjeld ikkje
nærmiljøanlegg med kostnadsramme under kr 600 000,-).
Alle anlegg skal vere universelt utforma.
Søknadar som har fått tidlegare tildeling skal få dekka delar av restbeløpet (gjentekne søknader).
Anlegg for friluftsliv skal prioriterast.
Søknader som gjelder rehabilitering av lysanlegg med PCB-holdige armaturar vert prioritert.
Ordinære anlegg må ha hatt ein godkjend spelemiddelsøknad i minst tre år før den kan få tildelt
spelemidlar
Godkjent søknadssum og befolkningsgrunnlag frå den einskilde kommune skal vektast
Anlegg som får tilskot lik eller mindre enn normalsatsen, kr 1 000 000 skal ikkje delast.
Anlegg som får tilskot større enn normalsatsen kan få tilskotet fordelt over to år, med ein
halvdel kvart år.
Anlegg som får tilskot på meir enn kr 5 000 000,- kan få tilskotet fordelt over tre år med ein
tredjedel kvart år.
Anlegg som ikkje vert tildelt midlar i år kan søkje på nytt, og bli vurdert ved neste års fordeling på
line med andre søknader
Fylkesrådmann foreslår fyljande fordeling for 2015 slik:
Ordinære anlegg 2015
Kategoria:
 Gjentekne (anlegget fekk tildeling i 2014 og har krav på tildeling i 2015)
 Fornya (har søkt tidlegare utan å få tildeling)
 Nye søknader (2015 er første år søkt om spelemidlar)
 Anlegg er lista opp etter prioritering frå kommunane
Anleggsnr
Søknad
Søkar
1201081601
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
1201079808
Helleren
Hovudbasseng 50 x
25
Løvstien turveg 2
1201079810
Løvstien 3 turveg
1201079809
Løvstien turveg 2 lys
1201079811
Løvstien 3 turveg lys
1201002508
1201018107
Bergen Tennis Arena
fleirbrukshall
Bergen Tennis Arena
fleirbrukshall styrke
Bergen Tennis Arena
fleirbrukshall sosialt
rom
Stend vgs stall
1201018106
Stend vgs ridebane
1201015102
Vadmyra kunstgras
rehabilitering
Bønes skole
idrettshall
Bønes skole
fleirbrukshall sosialt
rom
Arna stadion
fotballbane grus
Amalie Skram vgs
fleirbrukshall
Amalie Skram vgs
ekstra garderobe
Amalie Skram vgs
styrkerom
Helleren
stupebasseng og tårn
Helleren
opplæringsbasseng
Helleren
tørrtreningsareal
Helleren hev/senke
botn 1/4 av 50 m
basseng
Helleren
hev/senkebotn
opplæringsbasseng
1201002510
1201002509
1201001906
1201001911
1201008602
1201083601
1201083602
1201083603
1201081602
1201081603
1201081604
1201081605
1201081606
Type
Anlegg
Gjentatt
Symjebasseng
Søknadssum
14 604 000
Vedtak
14 604 000
Bergen kommune
- Grønn etat
Bergen kommune
- Grønn etat
Bergen kommune
- Grønn etat
Bergen kommune
- Grønn etat
Paradis
tennisklubb
Paradis
tennisklubb
Paradis
tennisklubb
1
Ny
Turvei
1 150 000
1 150 000
1
Ny
Turveg
1 150 000
1 150 000
1
Ny
Friluftsliv
805 000
805 000
1
Ny
Friluftsliv
805 000
805 000
3
Fornya
16 675 000
16 675 000
3
Fornya
805 000
805 000
3
Fornya
Fleirbrukshall,
storhall
Trimrom/
helsestudio
Sosialt rom
575 000
575 000
Stend
jordbruksskole
Stend
jordbruksskole
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
3
Fornya
Stall
3
Fornya
Ridebane
447 000
3
Fornya
805 000
3
Fornya
3
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Fleirbrukshall,
normalhall
Sosialt rom
Bergen kommune
3
Fornya
Hordaland
Fylkeskommune
Hordaland
Fylkeskommune
Hordaland
Fylkeskommune
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
3
Fornya
3
Fornya
3
Fornya
6
Fornya
6
Fornya
6
Fornya
6
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
6
Anleggsnr
Søknad
Søker
1201081607
Helleren
overvakingssystem
Helleren sosialt rom
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
1201081608
Tal år
søkt
6
Tal år
søkt
6
6
Fotball
kunstgrasbane
Fleirbrukshall,
normalhall
Garderobe
bygg
Trimrom/
helsestudio
Stupeanlegg
(inne)
Symjebasseng
1 150 000
8 050 000
575 000
2 875 000
8 050 000
575 000
805 000
16 100 000
4 830 000
4 600 000
Fornya
Trimrom/
helsestudio
Symjebasseng
Fornya
Symjebasseng
805 000
Type
Anlegg
Fornya
Symjebasseng
Fornya
Sosiale rom
805 000
Søknadssum
805 000
575 000
Vedtak i kr
- Idrettsseksjonen
1201013801
1201013802
1201013608
1201006802
1201013701
1201012901
1201011505
1201085201
1201075604
1201075602
1201075603
1201012504
1201012501
1201074601
1201004307
1201008701
1201010703
1201085301
1201051702
1201084501
Fyllingsdalen stadion
kunstgras
friidrett
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
2
Fornya
2
Fornya
Sletten Ridesenter
ridesti 1
Leikvang stadion
kunstgras 100x60
Hjellestad idrettspark
kunstgressbane
Sandsli idrettspark
fotballbane
kunstgress
Skjold skole
volleyballhall
Ulsmåg skole
volleyballhall
Trane aktivitetshall Fleiridrett/aktivitet
Slettebakken
idrettspark
Trane Klubbhus
ekstra garderobesett Slettebakken
Idrettspark
Trane Klubbhus
Lager - Slettebakken
Idrettspark.
Fana Tennisklubb
bane 1
Fana tennisklubb
bane 2
Totland skiløype
lysløype rehabilitering
til LED
Sportsklubben Baune
Bergen Rideklubb
2
Fornya
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
2
Fornya
2
Fornya
2
Fornya
Bergen kommune
1
Bergen kommune
Garneshøyden
idrettsplass kunstgras
rehabilitering
Stavollen
rehabilitering av
gamle klubbhus
Bjarghallen
Søråshøgda skole
ballbane grus 60x40
Fanafjell o-kart
Apeltun Øvre 9er
Kunstgrasbane
Fotball
kunstgrasbane
Friidrett
kunststoff
dekke
Ridesti
2 875 000
Fotball
kunstgrasbane
Fotball
kunstgrasbane
Fotball
kunstgrasbane
1 375 000
Ny
Volleyballhall
5 060 000
1
Ny
Volleyballhall
5 060 000
Trane Spkl.
1
Ny
Gymnastikksal
805 000
Trane Spkl.
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
1 079 000
Trane Spkl.
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
668 000
Fana Tennisklubb
1
Ny
Tennisbane
363 000
Fana Tennisklubb
1
Ny
Tennisbane
456 000
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
1
Ny
Skiløype
805 000
Sportsklubben
Baune
Bergen kommune
- Idrettsseksjonen
1
Ny
Udefinert
0
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Bjarg IL
1
Ny
Idrettshus
Bergen kommune
1
Ny
Gneist IL
1
Ny
Smørås IL
1
Ny
Fotball
grusbane
Orienterings
kart
Fotball
kunstgrasbane
Bergen
Søknad
Søker
1211003002
Skakkehallen
fleirbrukshall
Skakkehallen
fleirbrukshall
løpebane
Skakkehallen
Etne kulturhus
Tal år
søkt
3
Etne kulturhus
3
Fornya
Etne kulturhus
3
Fornya
1211003002
805 000
2 022 000
2 612 000
Type
Anlegg
Fornya
Fleirbrukshall,
normalhall
Friidrett
kunststoff
dekke
Klatreanlegg
805 000
1 150 000
290 000
0
314 000
1 150 000
116 460 000
Anleggsnr
1211003002
1 150 000
Søknadssum
7 000 000
700 000
700 000
37 374 000
Vedtak i kr
2 500 000
fleirbrukshall
klatrevegg
(innandørs)
Etne
1216000108
1216009702
1216001401
Sveio
sentralidrettsanlegg,
kunstgrasbane
Ryvarden
toalettanlegg
Jaktfelt bane
Sveio kommune
5
Gjentatt
Fotball
kunstgrasbane
Sveio kommune
2
Fornya
Friluftsliv
Sveio Jakt Fiske
og
Naturvernforening
1
Ny
Feltskyting
Sveio
1219002510
1219002511
1219002512
1219002513
1219008806
1219002514
1219007101
1219002502
1219002523
1219002906
1219002501
1219002905
1219007109
1219007108
1219007110
1219002525
Sentralidrettsanlegget
Svortland - aerobicsal
- styrkerom
- sosialt rom
- flomlys
Bømlo
motorsportsenter klubbhus
Svortland - garderobe
Moster Grendapark Hestesportanlegg
AS - kunstgras
AS - basseng
Gilje skytebane
klubbhus
AS, grasbane
Gilje skytebane leirduebane
Moster Grendapark
garderobe
Moster Grendapark
klubbhus
Moster Grendapark klubbhus lager
Bømlohallen
klatrevegg
Trenings-og
kursenter
Trenings-og
kursenter
Trenings-og
kursenter
Fotball
ubestemt
Klubbhus
1 500 000
1 500 000
365 000
0
1 865 000
1 500 000
700 000
700 000
700 000
700 000
500 000
500 000
6
Fornya
6
Fornya
6
Fornya
8
Fornya
8
Fornya
Sentralidretts
anlegget
Bømlo
hestesportklubb
Sentralidretts
anlegget
Sentralidretts
anlegget
Bremnes
Skytterlag
Sentralidretts
anlegget
Bømlo jaktfiskelag
Moster idrettslag
6
Fornya
6
Fornya
5
Fornya
0
Fornya
Garderobe
bygg
Helsesport
ikkje definert
Fotball
kunstgrasbane
Symjebasseng
4
Fornya
Skyttarhus
3
Fornya
2 437 000
2
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Leirduebane
2
Fornya
1 000 000
Moster idrettslag
2
Fornya
Garderobe
bygg
Klubbhus
Moster idrettslag
2
Fornya
Lagerbygg
392 000
Sentralidretts
anlegget
3
Fornya
Klatreanlegg
(innandørs)
247 000
Anleggsnr
Søknad
Søker
1221011206
Stord
Hestesportsenter stall
Stord
Hestesportsenter ridehall
Stord
Hestesportsenter klubbhus
Stord
Hestesportsenter
BA
Stord
Hestesportsenter
BA
Stord
Hestesportsenter
BA
1221011205
2 500 000
Sentralidretts
anlegget
Sentralidretts
anlegget
Sentralidretts
anlegget
Sentralidrettsanle
gget
Bømlo
Motorsportklubb
Bømlo
1221011204
8 400 000
Tal år
søkt
4
174 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
383 000
700 000
0
767 000
337 000
1 000 000
11 337 000
2 900 000
Vedtak i kr
2 500 000
Type
Anlegg
Fornya
Stall
Søknadssum
1 400 000
4
Fornya
Stall
2 500 000
4
Fornya
Klubbhus
1 000 000
1 400 000
1221011207
1221000118
1221012002
1221010102
1221001708
1221001706
1221000109
1221000109
1221000132
1221000133
12210124 04
1221000130
1221000122
1221000131
1221001510
1221001510
1221000128
1221000201
Stord
Hestesportsenter garderobeanlegg
Vikahaugane
idrettspark,
skøytebane
Eventyrskogen Landåsen tursti
HustrudalenRødkleiva - tursti
Nysæter
idrettsanlegg,
kunstgrasbane
Nysæter
idrettsanlegg,
treningsfelt kunstgras
Vikahaugane idrettsp,
fleirbrukshall
nyehallen
rehabilitering golv
Vikahaugane
idrettspark,
fleirbrukshall
nyehallen
Vikahaugane
idrettspark, delanlegg
friidrett, rehabilitering
Vikahaugane
idrettspark, turnhall
rehabilitering
Langelandsbana
garderobebygg
Vikahaugane
idrettspark,
garderobebygg
Vikahaugane
idrettspark,
kunstgrasbane rehab
Vikahaugane idrettspark, klubbhus fotball
Prestegardsskogen
idrettspark lysløype
turveg
Prestegardsskogen
idrettspark lysløype
lys
Vikahaugane
idrettspark,
spesialhall kampsport
Hystad skule,
treningsbane
kunstgras
Stord
Hestesportsenter
BA
Stord Idrettspark
AS
4
Fornya
Garderobe
bygg
4
Fornya
Hurtigløps
bane, kunstis
Stord kommune
3
Fornya
Tursti
465 000
Stord kommune
3
Fornya
Tursti
1 000 000
Stord kommune
2
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
1 000 000
Stord kommune
2
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
400 000
Stord kommune
1
Ny
Fleirbrukshall,
normalhall
500 000
Stord kommune
1
Ny
Fleirbrukshall,
normalhall
1 506 000
Stord kommune
1
Ny
Delanlegg
friidrett
1 000 000
Stord kommune
1
Ny
Basishall turn
Stord Idrettslag
1
Ny
1 000 000
Stord Idrettslag
1
Ny
Garderobe
bygg
Garderobe
bygg
Stord Idrettslag
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
1 000 000
Stord Idrettslag
1
Ny
Klubbhus
1 000 000
Stord kommune
1
Ny
Tursti
863 000
Stord kommune
1
Ny
Tursti lys
462 000
Stord Idrettspark
AS
8
Fornya
Kampsport
anlegg
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Stord idrettslag
Stord
Anleggsnr
Søknad
Søker
1222000601
Fitjar idrettsplass - lys
på kunstgrasbane
Fitjar idrettslag nytt
klubbhus
Fitjar kommune
Tal år
søkt
2
Fitjar kommune
2
1222004401
Type
Anlegg
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Garderobe
bygg
Fornya
Fitjar
1223002501
500 000
1 868 000
1 000 000
738 000
1 000 000
1 500 000
458 000
458 000
21 160 000
5 358 000
Søknadssum
263 000
Vedtak i kr
1 361 000
1 624 000
Tysnes ski og friluft
Løkjen, servicebygg
Onarheim IL
2
Fornya
Klubbhus
Tysnes
0
522 000
522 000
-
1224017902
Folgefonnbanen
1224003108
Undarheim skule,
Kvinnherad
kommune
Kvinnherad
3
Fornya
3
Fornya
Trening
knattecross
Symjebasseng
809 000
809 000
1 757 000
1 757 000
1224003002
1224000801
1224006802
1224004808
1224002605
1224005801
Husnes
symjebasseng
Husnes idrettspark
friidrett fast dekke
Rosendal symjehall
rehabilitering
Ølve treningsbane
kunstgras
Fjellhaugen skisenter,
arenahus
Valen skule kunstgrasbane
Uskedalen
kunstgrasbane
kommune
Kvinnherad
kommune
Kvinnherad
kommune
IL Strand/Ulv
3
Fornya
Fast dekke
3 000 000
3
Fornya
Symjehall
1 500 000
3
Fornya
1 447 000
Fjellhaugen
skisenter
IL Trio
6
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Klubbhus
1
Ny
808 000
Uskedal IL
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Fotball
kunstgrasbane
Kvinnherad
700 000
1 000 000
747 000
11 068 000
Jondal
3 266 000
0
-
1228009201
1228001404
1228009801
1228009701
Korlevoll Skistadion
lysløype
Lontjørn
skiskyttarstadion
Odda Stadion
kunstgressbane
Røldal Skiarena
Lysløype
IL Korlevoll-Odda
2
Fornya
Skiløype
537 000
Odda Idrettslag Ski nordisk
Odda kommune
1
Ny
145 000
1
Ny
Røldal Idrettslag
1
Ny
Skiskyttar
anlegg
Fotball
kunstgrasbane
Langrenns
anlegg
Odda
2 500 000
2 000 000
5 182 000
1231000105
Hordatun Klubbhus
Ullensvang herad
4
Fornya
Klubbhus
0
1231000105
Hordatun Klubbhus
garderobe
Kinsarvikhallen/Fjord
ahallen
Hordatun Klubbhus
miniatyrskyting
Hordatun Klubbhus
lager
Ullensvang vest
skytebaneanlegg
miniatyr
Aga badeplass
sanitæranlegg
Ullensvang herad
4
Fornya
Klubbhus
0
Kinsarvik
Idrettslag
Ullensvang herad
3
Fornya
2
Fornya
Fleirbrukshall,
normalhall
Klubbhus
Ullensvang herad
3
Fornya
Klubbhus
846 000
Ullensvang herad
1
Ny
Skytebane
(inne)
66 000
Ullensvang herad
1
Ny
Badeplass
417 000
1231005501
1231000108
1231000105
1231004504
1231006001
Ullensvang
1232000305
Sysendalen Minitrekk,
Maurset
Eidfjord kommune
4
Fornya
Alpinanlegg
Eidfjord
Anleggsnr
Søknad
Søker
1233003701
Ulvik flerbrukshall
Ulvik herad
Tal år
søkt
2
1233000502
Holmen Idrettsanlegg
rehab av
friidrettsbana
Holmen Idrettsanlegg
lys- og tidtakeranlegg
Ulvik herad
3
Fornya
Ulvik herad
2
Fornya
Drevtjørn ski- og
tursenter
Ulvik IL
2
Fornya
1233000502
1233000410
Type
Anlegg
Fornya
Fleirbrukshall,
liten
Friidrett
kunststoff
dekke
Friidrett
kunststoff
dekke
Langrenns
anlegg
Ulvik
1234000201
1234000706
Granvin barn- og
ungdomsskule
svømmebasseng
Innandørs skytebane
Grandvin herad
4
Gjentatt
Symjebasseng
Granvin Skyttarlag
1
Ny
Skytebane
(inne)
9 600 000
0
3 200 000
812 000
11 741 000
3 200 000
930 000
930 000
930 000
930 000
Søknadssum
8 000 000
Vedtak i kr
1 000 000
1 000 000
239 000
257 000
9 496 000
1 000 000
2 083 000
1 083 000
479 000
Granvin
1235011807
1235012418
1235010713
1235010714
1235010715
1235012404
1235010716
1235011601
1235000113
1235011608
1235011803
1235012406
1235011804
1235012408
1235011802
1235012407
1235011801
1235012419
Anleggsnr
1235012413
1235012410
1235010717
1235010712
1235010704
1235000103
2 562 000
1 083 000
1 000 000
1 000 000
2 000 000
2 000 000
700 000
700 000
Skjerve skytebane,
200 m
Myrkdalen
freestyleanlegg,
slopestyle
Voss Ski- og
Tursenter, sprintløype
Voss Ski- og
Tursenter, klubbhus
Voss Ski- og
Tursenter, klubbhus
garderobe
Myrkdalen
freestyleanlegg,
dommartårn ku
Voss Ski- og
Tutsenter, klubbhus
lager
Bavallen skianlegg,
hoppbakke K95
Prestegardsmoen
sentr.idr.anl
garasje/lager
Bavallen hoppbakke,
rennkontor/varmebu
Skjerve skytebane,
stangskytingbane
Mykdalen
freestyleanlegg,
snøproduksjons
Skjerve skytebane,
felthurtigskytingbane
Myrkdalen
freestyleanlegg,
snøproduksjon
Skjerve skytebane,
grovfelt
Myrkdalen
freestyleanlegg,
snøproduksjon
Skjerve skytebane,
finfelt
Myrkdalen
freestyleanlegg,
snøproduksjon
Søknad
Voss Skyttarlag
5
Fornya
Myrkdalen
freestyleanlegg
3
Fornya
Skytebane
200m
Freestyle
Voss Ski og
tursenter AS
Voss Ski og
tursenter AS
Voss Ski og
tursenter AS
4
Fornya
Skiløype
4
Fornya
Klubbhus
1 000 000
1 000 000
4
Fornya
Garderobe
bygg
1 000 000
1 000 000
Myrkdalen
freestyleanlegg
5
Fornya
Freestyle
700 000
700 000
Voss Ski og
tursenter AS
4
Fornya
475 000
Voss IL
5
Fornya
Lagerbygg
(ikkje
spesifisert)
Hoppbakke
Voss Fotball
4
Fornya
Voss IL
4
Fornya
Voss Skyttarlag
5
Fornya
Myrkdalen
freestyleanlegg
5
Fornya
Voss Skyttarlag
5
Fornya
Myrkdalen
freestyleanlegg
5
Fornya
Voss Skyttarlag
5
Fornya
Myrkdalen
freestyleanlegg
5
Fornya
Voss Skyttarlag
5
Fornya
Myrkdalen
freestyleanlegg
3
Myrkdalen
freestyleanlegg,
snøproduksjon
Myrkdalen
freestyleanlegg,
snøproduksjon
Voss Ski- og
Tursenter,
Snøproduksjon,
stadion
Voss Ski- og
Tursenter,
snøproduksjon
Voss Ski- og
Tursenter, skiskyttar
elektroniske blinkar
Prestegardsmoen
sentr.idr.anl
Olabanen kunstgras
Myrkdalen
freestyleanlegg
Søker
Tal år
søkt
5
1 000 000
Lagerbygg
(ikkje
spesifisert)
Hoppbakke
700 000
Skytebane
(ute)
Freestyle
872 000
Skytebane
(ute)
Freestyle
872 000
Skytebane
(ute)
Freestyle
751 000
804 000
Fornya
Skytebane
(ute)
Freestyle
Type
Anlegg
Fornya
Freestyle
Søknadssum
700 000
700 000
207 000
700 000
700 000
700 000
700 000
Myrkdalen
freestyleanlegg
5
Fornya
Freestyle
Voss Ski og
tursenter AS
4
Fornya
Langrenns
anlegg
Voss Ski og
tursenter AS
4
Fornya
Skiløype
628 000
Voss Ski og
tursenter AS
1
Ny
Skiskyttar
anlegg
300 000
Voss Fotball
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
1 000 000
2 500 000
Vedtak i kr
1235012415
1235012416
1235012417
1235001806
1235001807
1235001808
1235000401
1235001301
Lysanlegg
Kulebakken
Lysanlegg skicross
Lysanlegg
storslalombakken
Idrettshus IL Ørnar,
klubbhus
garderobeanlegg
lagerbygg
Palmafossen idr.pl
grusbane rehab
Dalane skianlegg
PCB
Myrkdalen
freestyleanlegg
Myrkdalen
freestyleanlegg
Myrkdalen
freestyleanlegg
Ørnar IL
4
Fornya
Freestyle
700 000
4
Fornya
Freestyle
700 000
4
Fornya
Freestyle
700 000
2
Fornya
Klubbhus
867 000
Ørnar IL
2
Fornya
802 000
Ørnar IL
2
Fornya
Garderobe
bygg
Lagerbygg
IL Viljar
1
Ny
Bulken IL
1
Ny
Fotball
grusbane
Skiløype
Voss
1238006611
1238001901
1238001901
1238001901
1238001901
1238000203
1238009601
1238009602
Strandebarm
idrettshall
Sjuseter
langrennsanlegg
skiskyting
Sjuseter
langrennsanlegg
rulleskiløype
Sjuseter
langrennsanlegg
stadion
m/rundkøyring
Sjuseter
langrennsanlegg
rehab 5km løype
Øystese
kunstgrasbane
Vangdalsåsen
Riflebane 100m
Vangdalsåsen 200m
Riflebane
4
Fornya
Skiskyttaranle
gg
1 000 000
Sjuseter Skisenter
3
Fornya
Rulleskiløype
1 000 000
Sjuseter Skisenter
2
Fornya
Langrenns
anlegg
221 000
Sjuseter Skisenter
1
Ny
Langrenns
anlegg
211 000
Kvam herad
3
Fornya
700 000
Norheimsund og
Øystese
skyteklubb
Norheimsund og
Øystese
skyteklubb
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Skytebane
100m
1
Ny
Fusa symjehall
Fusa kommune
1241000603
Holdhus idrettspark lysløype rulleski
Eikelandsosen
kunstgrasbane
Fusa kommune
Eikelandsfjorden
idrettslag
Skytebane
200m
Type
Anlegg
Gjentatt
Symjebasseng
3
Fornya
Skiløype
2
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Fusa
Samnanger
idrettslag
2
Fornya
Skiløype
Samnanger
1243002502
1243008001
1243008002
2 500 000
Sjuseter Skisenter
1241000805
1243000504
6 936 000
2 500 000
Tal år
søkt
4
Kuventræ
idrettsanlegg kunstgrasbane
Søre øyane skule kunstgrasbane
Lysefjorden Ride og
Kjøreklubb-ridebane
Os Idrettspark Kuventræ kunstgras
Os Idrettspark Kuventræ friidrett
27 890 000
Normalhall
Søker
1243001613
536 000
Gjentatt
Søknad
Totræna
langrennsløype 5km
PCB
536 000
7
Anleggsnr
1242000102
2 500 000
Kvam herad
Kvam
1241000809
376 000
1 000 000
1 000 000
7 632 000
2 500 000
Søknadssum
1 733 000
Vedtak i kr
1 733 000
136 000
2 151 000
4 020 000
1 733 000
536 000
536 000
536 000
536 000
Os Turnforening
7
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
2 500 000
2 500 000
Os kommune
6
Fornya
1 000 000
1 000 000
Lysefjorden Ride
og Kjøreklubb
Os kommune
6
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Ridebane
1
Ny
2 500 000
Os kommune
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Friidrett
delanlegg
471 000
1 000 000
1243001709
1243002601
1243000506
1243002806
1243004902
1243001602
1243001710
1243001711
1243001712
1243000809
Os Skytesenterfeltskytebaner grovfelt
Kvernavika
småbåthavn
Søre øyane skule
aktivitetsanlegg- reisk
Søre Neset
redskapshus
Ulvehiet skytebaner 100m
Kuventræ
idrettsanlegg kunstgrasbane
Os Skytesenter finfeltbane 1-3
Os Skytesenter finfeltbane 4-5
Os Skytesenter bane for stang og
hurtigfelt
Søfteland barneskule
Friplassen
Os Skyttarlag
5
Fornya
Feltskyting
700 000
Os Seilforening
5
Fornya
353 000
Øyglimt IL
4
Fornya
Anlegg for
segling
Lagerbygg
Søre Neset IL
3
Fornya
Lagerbygg
147 000
Os Jakt og
Fiskelag
Os Turnforening
2
Fornya
116 000
2
Fornya
Skytebane
100m
Fotball
kunstgrasbane
Os Skyttarlag
2
Fornya
Feltskyting
236 000
Os Skyttarlag
2
Fornya
Feltskyting
169 000
Os Skyttarlag
1
Ny
Feltskyting
154 000
Os kommune
1
Ny
Delanlegg
friidrett
1 000 000
Os
1244005104
95 000
561 000
11 002 000
3 500 000
Fleirbrukshall,
normalhall
Fleirbrukshall,
normalhall
Fleirbrukshall,
normalhall
Fleirbrukshall,
normalhall
Fridrett
kunststoffbane
9 000 000
3 200 000
2 196 000
Selbjørn fleirbrukshall
-hall og garderobar
- sosialt rom
- trim/styrkerom
- skytebane
Austevoll
idrettsanlegg
friidrettsbanar
Austevoll
idrettsanlegg
kunstgras
Austevoll
kommune
Austevoll
kommune
Austevoll
kommune
Austevoll
kommune
Austevoll
kommune
3
Fornya
3
Fornya
3
Fornya
3
Fornya
1
Ny
Austevoll
kommune
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Anleggsnr
Søknad
Søker
Type
Anlegg
1244006201
Austevoll
symjeanlegg,
konkurransebasseng
Austevoll
symjeanlegg,
opplæringsbasseng
Austevoll symjeanlegg, sosialt rom
Austevoll
kommune
Ny
Symjebasseng
0
1244005105
1244005106
1244005107
1244000102
1244005101
1244006202
1244006203
Tal år
søkt
1
1245000504
1245000406
1245000203
Stranda skule,
symjebasseng
Stranda skule,
fleirbrukshall
Telavåg stadion
kunstgrasbane
Hald stadion
kunstgras
rehabilitering
1 000 000
Søknadssum
Vedtak i kr
Ny
Fleirbrukshall,
normalhall
0
Austevoll
kommune
1
Ny
Fleirbrukshall,
normalhall
0
13 761 000
3 200 000
1 748 000
Sund kommune
4
Gjentatt
Symjebasseng
1 748 000
Sund kommune
4
Fornya
Volleyballhall
4 000 000
Telavåg IL
4
Fornya
Sund Sportsklubb
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Fotball
kunstgrasbane
674 000
0
6 422 000
Sartor
Sportskyttarlag
Fjell kommune
2
Fornya
1
Ny
1246011017
Sartor skytehall elektroniske skiver
Ågotnes grasbane flomlys
Sotra Arena
Fjell kommune
4
Gjentatt
1246011005
Straume Idrettspark -
Sotra Sportsklubb
4
Fornya
1246003201
365 000
1
Sund
1246000201
700 000
Austevoll
kommune
Austevoll
1245000503
500 000
Skytebane
(inne)
Fotball
grasbane
Fleirbrukshall,
normalhall
Fotball
1 748 000
800 000
700 000
12 600 000
2 273 000
6 000 000
Krøllgrasbane 2
1246011022
1246011015
1246000401
Straume Idrettspark
Fotballgarderobe
Straume Idrettspark Fotballhall
Bibelskulehallen rehab idrettsgolv
kunstgrasbane
Sotra Sportsklubb
4
Fornya
Sotra Sportsklubb
3
Fornya
Bildøy Bibelskule
1
Ny
Garderobe
bygg
Fotball,
storhall
Fleirbrukshall,
normalhall
Fjell
1247000106
1247014208
1247014601
1247014801
1247000107
1247001809
1247001908
1247009103
1247002202
Fauskanger barne og ungdomsskole
flerbrukshall
Herdla Fort turvei
lysanlegg 1 PCB
Ramsøy
Kunstgrasbane 7er
Askøy Bowlingsenter
Fauskanger barne og ungdomsskole
kunstgras 7'er
Ravnanger
idrettspark, kastbane
Skogen fotballpark,
kunstgrasbane 4
Træet idrettsbane
idrettshus
Hetlevik fotballbane
klubbhus
1251005203
Dale 1 fleirbrukshall,
styrketreningsrom
Dale 1 fleirbrukshall,
sosialrom
6 000 000
0
23 573 000
6 000 000
3 000 000
3 000 000
138 000
138 000
648 000
Askøy kommune
5
Gjentatt
Volleyballhall
Askøy kommune
1
Ny
Turveg
Ramsøy IL
4
Fornya
1 150 000
Askøy
bowlingklubb
Askøy kommune
3
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Bowlinghall
3
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
807 000
Askøy kommune
1
Ny
530 000
Follese FK
2
Fornya
Nordsiden-Askøy
idrettslag
Hetlevik IL
1
Ny
Delanlegg
friidrett
Fotball
kunstgrasbane
Idrettshus
1
Ny
Idrettshus
Askøy
1251005202
1 200 000
Vaksdal kommune
6
Fornya
Vaksdal kommune
6
Fornya
Trenings-og
kursenter
Sosiale rom
Vaksdal
Anleggsnr
Søknad
Søker
1252000701
Mobøen
idrettsanlegg,
omlegging til
kunstgras
Modalen
kommune
Tal år
søkt
1
Type
Anlegg
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Modalen
1 108 000
2 678 000
0
870 000
10 281 000
3 786 000
700 000
700 000
400 000
1 100 000
700 000
Søknadssum
1 113 000
Vedtak i kr
1 113 000
-
1253000506
Haus Idrettsplass
delfriidrettsanlegg
Hausvik FK
5
Fornya
1253001603
Osterøyhallen
lagerbygg
Hjellvik idrettsplan
kunstgras 7-er bane
Haus Idrettsplass
Kunstgrasbane
Osterøy Aktiv
4
Fornya
Hjellvik IL
1
Ny
Hausvik FK
5
Fornya
1253001106
1253000505
Friidrett
kunststoff
dekke
Fleirbrukshall,
normalhall
Fotball
kunstgrasbane
Fleirbrukshall,
normalhall
Osterøy
1256004001
1256003702
1256003704
1256003706
Meland
Meland
motorsportbane
Leirdalen
idrettsanlegg,
grusbane lysanlegg
Leirdalen
idrettsanlegg,
klubbhus
Leirdalen
idrettsanlegg, hus for
vedlikehald
1 000 000
1 000 000
385 000
721 000
0
2 106 000
1 000 000
Motorcross
baneracing
Fotball
grusbane
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Meland
motorsportklubb
Meland kommune
2
Fornya
7
Fornya
Nordre Holsnøy IL
4
Fornya
Klubbhus
Nordre Holsnøy IL
5
Fornya
Lagerbygg
148 000
700 000
2 848 000
1 000 000
Øygarden
0
-
1260004201
1260000701
1260000504
1260000505
Austmarka
kunstgrasbane
Radøyhallen rehab
golv
Hordabø
kunstgrasbane
Lysanlegg Hordabø
kunstgrasbane
Radøy IL
3
Fornya
Radøy kommune
1
Ny
Hordabø IL
2
Fornya
Hordabø IL
2
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Fleirbrukshall,
normalhall
Fotball
kunstgrasbane
Fotball
kunstgrasbane
Radøy
1263003103
1263007201
1263000707
1263003202
Lindås idrettspark,
byggetrinn 2b
Nytt skiveanlegg
300m
Alversund kunstgras
Lindås kommune
5
Gjentatt
Lindås skyttarlag
5
Fornya
Lindås kommune
5
Fornya
Gamlesætra
skianlegg rehab
Eikanger
Idrettslag
1
Ny
Fleirbrukshall,
normalhall
Skytebane
300m
Fotball
kunstgrasbane
Skiløype
Lindås
Søknad
Søker
1264003209
Austrheim Idrettspark
klubbhus
garderobe
hus for vedlikehalds-,
drift-, og
idrettsmateriell
Turveg Vardetangen
Austrheim
kommune
Austrheim
kommune
Austrheim
kommune
1264003211
1264004101
Tal år
søkt
5
317 000
2 190 000
351 000
4 710 000
1 852 000
3 700 000
3 700 000
136 000
1 000 000
482 000
Austrheim
kommune
Type
Anlegg
Gjentatt
862 000
917 000
5
Fornya
4
Fornya
Garderobe
bygg
Garderobe
bygg
Lagerbygg
2
Fornya
Turveg
Austrheim
1265000203
1 852 000
5 318 000
Anleggsnr
1264003210
1 852 000
Søknadssum
3 700 000
Vedtak i kr
0
862 000
788 000
2 567 000
Fedje fotball
kunstgras og lys
Fedje kommune
2
Fornya
Fotball
kunstgrasbane
Fedje
862 000
1 750 000
1 750 000
-
1266000401
1266000301
1266000301
Matre skule
symjebasseng
Kunstgrasdekke
Matre fotballbane
Kunstdekke løpebane
Matre idr.anlegg
Masfjorden
kommune
Masfjord FL
4
Fornya
Symjebasseng
3 250 000
3
Fornya
1 000 000
Bjørn West IL
1
Ny
Fotball
grusbane
Fotball
grusbane
Masfjorden
437 000
4 687 000
Hordaland
1 500 000
1 500 000
333 663 000
99 664 000
Nærmiljøanlegg 2015
Anleggsnr
Søknad
Søkar
Tal år
søkt
Type
Anlegg
Søknadssum
Vedtak
1201010507
Kaland idrettspark
sandvolleyballbane 1
Kaland idrettspark
sandvolleyballbane 2
Hordnes Vel
Kalandseid IL
2
Fornya
300 000
300 000
Kalandseid IL
2
Fornya
300 000
300 000
Hordnes Vel
1
Ny
Sandvolleyballb
ane
Sandvolleyballb
ane
Udefinert
283 000
283 000
1201010508
1201082503
1201023804
1201083501
Nærmiljøpark rampline
Svartediket trampoline
Hylkjeflaten ballbinge
3
2
Fornya
Fornya
Ulike småanlegg
Ballbinge
217 000
300 000
217 000
300 000
Hetlevikhøyden
skatepark
Tarzanløype Lyshovden
borettslag
sandvolleyballbane
Svartediket Vel
Hylkjeflaten
huseierlag
Hetlevikhøyden
borettslag
Lyshovden
borettslag
Bergen kommune Idrettsseksjonen
2
Fornya
Ulike småanlegg
297 000
297 000
2
Fornya
Ulike småanlegg
55 000
55 000
2
Fornya
Sandvolleyballb
ane
300 000
300 000
1201008608
Arna stadion ballbane
kunstgras
2
Fornya
Ballbane
300 000
300 000
1201084701
Store Starefossen Vel,
stor bane fotball
Store Starefossen Vel,
liten bane
Milde - nytt
orienteringskart
Skageåsen o-kart
Sandsli idrettspark
treningspaviljong
Hellen skole ballbane
5'er
Hellen skole
fleirbruksflate
minivolley
Sandsli idrettspark
ballbane kunstgras
Store Starefoss
Velforening
Store Starefoss
Velforening
Gneist IL
1
Ny
300 000
300 000
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
Ulike småanlegg
257 000
257 000
1
Ny
152 000
152 000
Gneist IL
Gneist IL
1
1
Ny
Ny
Orienterings
kart
Nærmiljøkart
Udefinert
166 000
272 000
166 000
Bergen kommune
1
Ny
300 000
Bergen kommune
1
Ny
Fotball
grusbane
Ballbane
1
Ny
Ballbane
300 000
1201079805
Løvstien Tretoppen
1
Ny
Ballbane
300 000
1201079806
Løvstien Klatresvingen
1
Ny
Ballbane
177 000
1201079807
Løvstein fleirbruksflate
1
Ny
Ballbane
300 000
1201079804
Løvstien Bukken Bruse
aktivitetsflate
Bergen kommune Grønn etat
1
Ny
Ballbane
149 000
Anleggsnr
Søknad
Søker
Tal år
søkt
Type
Anlegg
Søknadssum
1201079803
Løvstien Balløkka
1
Ny
Ballbane
300 000
1201059602
1201075702
Sandsli sprintkart
Olsvikåsen vgs
streetbasketball
Olsvikåsen vgs
volleyball utandørs
Nær o-kart Lyderhorn
syd
Gaupås nær o-kart
Smørås skole 5'er
kunstgras
Gneist IL
Hordaland
fylkeskommune
Hordaland
fylkeskommune
Gular orientering
1
1
Ny
Ny
Nærmiljøkart
Ulike småanlegg
72 000
300 000
1
Ny
Ulike småanlegg
300 000
1
Ny
72 000
Gular orientering
Smørås IL
1
1
Ny
Ny
Orienterings
kart
Nærmiljøkart
Ballbane
1201046201
1201043701
1201013804
1201084702
1201069701
1201085001
1201012904
1201005103
1201005104
1201012905
1201075704
1201054403
1201085401
1201011604
300 000
177 000
Vedtak i kr
40 000
300 000
40 000
6 709 000
270 000
270 000
231 000
3 444 000
270 000
270 000
231 000
Sveio
231 000
231 000
Bømlo
1221000302
0
239 000
0
239 000
Bergen
1211001802
Etne
1216000109
Sport Court Rygg skule
Etne kommune
3
Fornya
Ballbinge
Sveio
sentralidrettsanlegg,
sandvolleyballbane
Sveio kommune
2
Fornya
Sandvolleyballb
ane
Skogatufto barnehage,
aktivietsløype
Stord kommune
2
Fornya
Ulike småanlegg
1221001713
1221002601
1221012403
1221003401
1221000129
Stord
1222005201
1222005101
1222002801
1222005601
1222005801
Fitjar
Anleggsnr
Tysnes
1224003307
1224020401
1224020202
1224020001
1224000112
1224000113
1224020601
Kvinnherad
1227003201
Jondal
1228009703
1228009704
1228009602
1228009901
Nysæter idrettsanlegg,
aktivitetsbane
Breivikjo badeplass
Langelandsbana
gapahuk
Sætravikjo badeplass
toalettanlegg
Vikahaugane
idrettspark,
skateboardanlegg
Solid IL
2
Fornya
Ballbane
129 000
129 000
Friluftsrådet Vest
Stord kommune
3
2
Fornya
Fornya
217 000
72 000
217 000
Friluftsrådet Vest
3
Fornya
Badeplass
Friluftsliv ikkje
def
Badeplass
Stord kommune
7
Fornya
Skateboard
anlegg
257 000
Rossneset trivselspark
ballbinge
Rossneset trivselspark
skatepark
Rimbareid skule
aktivitetsflate
barneskule
Rimbareid skule
aktivitetsflate
mellomtrinn
Rimbareid skule
aktivitetsflate
ungdomstrinn
Fitjar kommune
2
Fornya
Ballbinge
Fitjar kommune
2
Fornya
Fitjar kommune
1
Fitjar kommune
Søknad
Tveitadalen
skileikanlegg
Rosendal idrett og
fritidspark skatepark
Fjellbergparken
skøytebane
Stemmastølen
rastehytte
Hatlestrand
oppvekstsenter
multibane
Hatlestrand
oppvekstsenter bmxbane
Berhaug og Tveito tur
og rideveg
217 000
1 131 000
198 000
585 000
198 000
277 000
277 000
Ny
Skateboard
anlegg
Skuleanlegg
1
Ny
Skuleanlegg
258 000
Fitjar kommune
1
Ny
Skuleanlegg
300 000
Søker
Tal år
søkt
Type
Anlegg
1 333 000
Søknadssum
475 000
Vedtak i kr
0
300 000
0
300 000
300 000
300 000
Kvinnherad
kommune
Rosendal idrett og
fritidspark
Fjellbergparken
2
Fornya
Skianlegg
2
Fornya
300 000
2
Fornya
Skateboard
anlegg
Div anlegg
Valestiftinga
1
Ny
Friluftsliv
40 000
Hatlestrand
Bygdelag
1
Ny
Skileik
300 000
Hatlestrand
Bygdelag
1
Ny
BMX-anlegg
74 000
Høylandsbygd
bygdelagq
1
Ny
Turveg
300 000
714 000
300 000
300 000
40 000
74 000
Fodnastølsløypa
Herand IL
1
Ny
Turløype
1 614 000
300 000
Røldal Skiarena
Aktivitetspark
Røldal Skiarena
Grinbygg
Røldal Skiarena Tur- og
dagsløype
Dalen Nærmiljøanlegg
Ballbinge
Røldal Idrettslag
1
Ny
Ulike småanlegg
300 000
177 000
300 000
177 000
Røldal Idrettslag
1
Ny
92 000
92 000
Røldal Idrettslag
1
Ny
Friluftsliv ikkje
def
Turløype
Odda kommune
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
300 000
300 000
Odda
869 000
269 000
Ullensvang
0
0
Eidfjord
0
0
Ulvik
0
0
Granvin
0
0
Anleggsnr
Søknad
Søker
1235013502
Prestegardslandet
aktivitetsflate
Eideshagen
nærmiljøanlegg
Haguren-Dyrvedalen okart
Palmafossen
idrettsplass
rulleskiløype
Palmafossen
idrettsplass ballbinge
Dalane tur- og
dagsløype
1235000505
1235013801
1235000408
1235000407
1235001303
Voss
1238000703
1238001202
Kvam
1241000704
Fusa
1242000105
Samnanger
1243000411
1243000205
1243001611
1243000407
1243000904
1243001203
1243005501
1243005601
1243000503
1243005401
Type
Anlegg
Søknadssum
Vedtak i kr
Voss kommune
Tal år
søkt
2
Fornya
Ulike småanlegg
300 000
300 000
Bulken IL
2
Fornya
Ulike småanlegg
210 000
210 000
Voss IL O-gruppa
1
Ny
Nærmiljøkart
72 000
72 000
IL Viljar
1
Ny
Ulike småanlegg
300 000
IL Viljar
1
Ny
Ballbinge
261 000
Bulken IL
1
Ny
Skiløype
300 000
Øystese barneskule
ballplass kunstgras
Tørvikbygd skule
ballplass
Kvam herad
3
Fornya
Balløkke
1 443 000
269 000
Tørvikbygd IL
2
Fornya
Balløkke
160 000
Søre Fusa
oppvekstsenter
ballbinge
Fusa kommune
1
Ny
Ballbinge
429 000
300 000
269 000
300 000
Totræna dagsturløype
Samnanger
idrettslag
2
Fornya
Langrenns
anlegg
300 000
300 000
300 000
300 000
Nore Neset skule
skatepark
Lunde skule
sandvolleyballbane
Kuventræ idrettsanlegg
ballbinge
Nore Neset barneskule
ballbinge
Os barneskule ballbinge
Strøno barneskule
ballbinge
Småhaugane Kolskogen
ballbinge
Søre Neset
Bjødnabingen ballbinge
Søre Øyrane skule
ballbinge
Kuhnleflaten ballplass
fotballbinge
Os kommune
3
Fornya
300 000
122 000
300 000
122 000
Søre Neset IL
2
Fornya
269 000
269 000
Os Turnforening
2
Fornya
Skateboard
anlegg
Sandvolleyballb
ane
Ballbinge
49 000
49 000
Os kommune
1
Ny
Ballbinge
64 000
64 000
Os kommune
Os kommune
1
1
Ny
Ny
Ballbinge
Ballbinge
76 000
66 000
76 000
66 000
Småhaugane
borettslag
Søre Neset IL
1
Ny
Ballbinge
85 000
85 000
1
Ny
Ballbinge
93 000
93 000
Øyglimt IL
1
Ny
Ballbinge
86 000
86 000
Kuhnleflaten
velforening
1
Ny
Ballbinge
87 000
87 000
582 000
269 000
1243002903
Hegglandsdalen
barneskule ballbinge
Hegglandsdalen IL
1
Ny
Ballbinge
89 000
89 000
Anleggsnr
Søknad
Søker
Tal år
søkt
Type
Anlegg
Søknadssum
Vedtak i kr
1243009901
Hovland Panorama
velforening
Os kommune
1
Ny
85 000
1
Ny
Utandørs
klatreanlegg
Ballbinge
Os kommune
1
Ny
Ballbinge
300 000
1243010001
Hovland Panorama
klatresentral
Nore Neset
ungdomsskule ballbane
1
Nore Neset
ungdomsskule ballbane
2
Øvre Berge ballbane 1
1
Ny
Ballbinge
300 000
1243010002
Øvre Berge ballbane 2
1
Ny
Ballbinge
300 000
1243008202
Raudla friluftsområde rehabilitering sti og bru
Bergstøstranden
Sameie Gapahuk
Nore Neset barneskule
taubane
Nore Neset
ungdomsskule
treningsapparat
Øvre Berge
velforening
Øvre Berge
velforening
Bergen og Omland
Friluftsråd
Bergstøstranden
sameie
Os kommune
1
Ny
Friluftsområde
58 000
1
Ny
Ulike småanlegg
45 000
1
Ny
Ulike småanlegg
125 000
Os Turnforening
1
Ny
Ulike småanlegg
135 000
Austevoll idrettsanlegg
sandvolleyballbane
Austevoll kommune
1
Ny
Sandvolleyballb
ane
Glesnesparken
ballbinge
Glesnes skule
1
Ny
1243009701
1243009702
1243009801
1243000413
1243009703
Os
1244000116
Austevoll
1245003201
Sund
1246061901
1246001403
Fjell
1247007302
1247010502
1247010503
1247000403
1247014209
1247014210
Askøy
300 000
58 000
2 734 000
139 000
1 144 000
139 000
Ballbinge
139 000
300 000
139 000
300 000
300 000
253 000
300 000
253 000
0
253 000
109 000
253 000
109 000
300 000
Gapahuk - Friluftsplass
Larslivatnet
Tellnes skule ballbinge
Fjell turlag
1
Ny
Friluftsområde
Fjell kommune
1
Ny
Ballbinge
Kollevåg friluftsområde
Dagsturhytte
Erdal barneskole
kunstgrasbane
Erdal barneskole BMX
bane
Strusshamn skole
klatretårn
Herdla fort turvei
lysanlegg
Herdla fort Via ferrata
Bergen og Omland
Friluftsråd
Erdal IL
1
Ny
Dagsturhytte
1
Ny
300 000
Erdal IL
1
Ny
Fotball
kunstgrasbane
BMX-anlegg
Askøy kommune
1
Ny
300 000
Askøy kommune
1
Ny
Utandørs
klatreanlegg
Turveg
291 000
291 000
Askøy kommune
1
Ny
Turstg
299 000
1 599 000
700 000
300 000
Anleggsnr
Søknad
Søker
Tal år
søkt
Type
Anlegg
Søknadssum
Vedtak i kr
1251000601
Agnavika badeplass
2
Fornya
Badeplass
103 000
103 000
1251000506
Stanghelle
aktivitetspark BMX
løype
Stanghelle
aktivitetspark
sandvolleyball
Turvinen fleirbrukshall
aktivitetsområde ute
Dale skule ballbinge
Bergen og Omland
Friluftsråd
Stanghelle
idrettslag
3
Fornya
BMX-anlegg
196 000
196 000
Stanghelle
idrettslag
1
Ny
Sandvolleyballb
ane
96 000
Vaksdal kommune
1
Ny
Balløkke
250 000
Vaksdal kommune
2
Fornya
Balløkke
54 000
1251000505
1251005204
1251001602
Vaksdal
Modalen
1253000404
1253003701
1253003801
Osterøy
1256000501
Meland
1259000901
1259000901
1259000901
1259001602
Skateboardpark
Osterøy Ungdomsskule
Toalettbygg Selvika
friluftsområde
Orienteringskart
Hatland
Osterøy kommune
1
Ny
Bergen Og Omland
Friluftsråd
Osterøy IL
1
Ny
1
Ny
Skateboard
anlegg
Friluftsliv
Orienterings
kart
1263003203
299 000
0
300 000
0
75 000
75 000
37 000
37 000
112 000
279 000
Rehabilitering av
ballbinge
Frekhaugmarka
Frekhaugmarka
vellag
1
Ny
Balløkke
412 000
279 000
Toftøy nærmiljøanlegg
– BMX-bane
Toftøy nærmiljøanlegg Skate/friplass
Toftøy nærmiljøanlegg aktivitetsområde
Rong skule ballbinge
Øygarden
kommune
Øygarden
kommune
Øygarden
kommune
Øygarden
kommune
1
Ny
Ulike småanlegg
279 000
292 000
279 000
292 000
1
Ny
Ulike småanlegg
300 000
300 000
1
Ny
Ulike småanlegg
300 000
1
Ny
Ballbinge
300 000
Øygarden
Radøy
1263000602
699 000
Knarvik idrettsanlegg
frisbeegolf
Gamlesætra skianlegg skileikanlegg
Knarvik IL
1
Ny
Eikanger idrettslag
1
Ny
Friidrett
kunststoffbane
Skianlegg
Lindås
1 192 000
592 000
0
72 000
0
72 000
300 000
372 000
72 000
Anleggsnr
Søknad
Søker
Tal år
søkt
Type
Anlegg
Søknadssum
Vedtak i kr
1264000215
Kaland skole
klatresentral
Årvika friluftsområde
turveg
Årås skule klatretårn og
parkour
Austrheim
kommune
Austrheim
kommune
Austrheim
kommune
3
Fornya
Klatreanlegg
152 000
152 000
2
Fornya
135 000
135 000
1
Ny
Friluftslivs
område
Parkour
1264004001
1264000115
Austrheim
286 000
573 000
287 000
0
300 000
78 000
0
300 000
Masfjorden
378 000
300 000
Hordaland
23 859 000
12 216 000
Fedje
1266000303
1266002701
Fleirbruksanlegg Matre
Haugsvær ballbinge
nytt dekke
Bjørn West IL
Masfjord Fotballag
2
1
Fornya
Ny
Udefinert
Ballbinge
Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Ingvild Hjelmtveit
2. juni 2015 15:07
Si-Radmenn
VS: Finansiering av private barnehager - høring
Vidaresender denne meldinga som kom i dag. Kanskje ikkje så aktuelt for dykk med berre kommunale
barnehagar, men for Meland sin del er dette ei viktig høyring.
Helsing Ingvild
Fra: Siri Westgård [mailto:[email protected]]
Sendt: 2. juni 2015 14:59
Til: [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]
e.no; [email protected]; [email protected]; [email protected]; ru
[email protected]; [email protected]; Gudrun.Haabeth.Grindaker@hald
en.kommune.no; [email protected]; [email protected]; haugsd
[email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]
ne.no; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]
mmune.no; [email protected]; [email protected]; Ingvild
Hjelmtveit; [email protected]; [email protected]; grethe.metliaas@ork
dal.kommune.no; [email protected]; [email protected]; Margret
[email protected]; [email protected]
Kopi: Regiondirektører og daglige ledere
Emne: Finansiering av private barnehager - høring
Til sentralt og fylkesvise RU
Jeg viser til artikkel på ks.no om høring om ny finansieringsmodell for private
barnehager. http://www.ks.no/tema/Skole-og-oppvekst/Barnehage/Horing-om-finansiering-av-privatebarnehager/
KS oppfordrer rådmennene til å legge til rette for at kommunene svarer på denne høringen.
KS vil selv legge opp til politisk behandling av vårt høringssvar i hovedstyremøtet 22.6, og publisere vårt
høringssvar i etterkant av møtet på ks.no. Utdanningsdirektoratet har lagt opp til at høringene besvares
elektronisk, med ja/nei – enten/eller knapper og mulighet for utfyllende kommentarer til valgene.
Det aller viktigste spørsmålet i høringen er hvorvidt kommunene og andre høringsinstanser vil anbefale
en finansieringsmodell som bygger på dagens prinsipp om rammefinansiering (dvs at tilskudd til private
barnehager bestemmes ut fra hver enkelt kommunes utgifter til egne barnehager), eller en pålagt
nasjonal sats med mulighet for lokale justeringer ut fra forskjeller i bemanning. Private Barnehagers
Landsforbund (PBL) argumenterer aktivt for sistnevnte løsning.
På grunn av de kjente administrative utfordringene med dokumentasjon av dagens tilskuddsordning, er
det grunn til å tro at flere vil peke på fordelene ved en nasjonal sats. Fra KS sin side har vi imidlertid vært
svært opptatt av de overordnede hensyn til lokaldemokrati og rammestyring av kommunesektoren. En
påtvunget nasjonal sats for finansiering av private barnehager vil bryte med dette, i en stor og viktig
sektor i kommunene. I det høringssvar administrasjonen legger fram til hovedstyret vil vi derfor anbefale
hovedstyret å velge alternativet med rammestyring framfor nasjonal sats, og heller i kommentar til svar
presisere at en nasjonal sats som er valgfri for den enkelte kommune kan kombineres med fortsatt
rammefinansiering som hovedmodell. Dersom dette blir hovedsvaret fra kommunesektoren i høringen,
vil de overordnede prinsipper om rammestyring som kommunene tradisjonelt ønsker, bli ivaretatt.
Uavhengig av hvilken finansieringsmodell som blir valgt, må skjevhetene i kompensasjonen for pensjon
rettes opp. Dette vil også framkomme i høringssvaret KS sender.
Denne eposten kan med fordel sendes videre til alle rådmenn og rådmannsnettverk i fylket, slik at alle
rådmenn er kjent med høringen og den prosessen som KS legger opp til ved besvarelse av høringen.
Ta kontakt med Katrine Stegenborg Teigen [email protected] eller [email protected]
dersom dere har spørsmål knyttet til denne saken.
Med vennlig hilsen
Helge Eide
Områdedirektør interessepolitikk
Executive Director
Epost Email:
Telefon Phone:
Mobil Cellular:
http://www.ks.no
[email protected]
(+47) 24 13 27 55
(+47) 90 56 77 22
KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON
The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
VÅR SAKSBEHANDLER
Juridisk avdeling
2
FRIST FOR UTTALELSE
20.08.2015
PUBLISERT DATO
VÅR REFERANSE
22.05.2015
2015/3445
Høring – finansiering av private barnehager
INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN
1. OM HØRINGEN
1.1. HØRINGSNOTATET
1.1.1. INNLEDNING
Utdanningsdirektoratet viser til Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev 19-14: Utredning av modeller for
finansiering av ikke-kommunale barnehager og utarbeidelse av tilhørende forskrifter. Departementet har gitt
direktoratet i oppdrag å utrede en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i
kommunale barnehager med mulighet for lokal justering, og en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i
at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune. Utdanningsdirektoratet legger derfor frem
høringsnotat om forslag til to alternative modeller for finansiering av private barnehager, med tilhørende
forskrifter.
Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal
beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en
videreføring av dagens finansieringsmodell. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale
gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i
disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og
arbeidsgiveravgift.
Vi har tidligere og i forbindelse med forskriftsarbeidet vært i kontakt med bl.a. fylkesmenn, KS og PBL
(Private Barnehagers Landsforbund), som har kommet med innspill til arbeidet. Vi har også hatt kontakt med
Kunnskapsdepartementet i prosessen.
Kunnskapsdepartementet fastsetter endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden. Vi tar sikte på at
forskriften trer i kraft januar 2016, men dette avgjøres endelig av departementet.
1.1.2. INNSPILL
Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn uttalelser til oss. Det viktigste
spørsmålet vi ønsker innspill på er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør innføres.
Frist for høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 20. august 2015.
1.1.3. PRIVATE BARNEHAGER
Dagens forskrift omhandler tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Dette omfatter private, statlige og
fylkeskommunale barnehager. Av disse barnehagene er det imidlertid mindre enn 20 barnehager som er
statlige eller fylkeskommunale. Vi omtaler derfor alle ikke-kommunale barnehager som private barnehager,
selv om statlige og fylkeskommunale barnehager også omfattes av regelverket.
1.1.4. HØRINGSNOTATET VIDERE
Videre i del 1 presenterer vi bakgrunnsinformasjon som er relevant for å forstå begge forslagene til nye
finansieringsmodeller. I del 2 gjør vi rede for hensyn som kan være avgjørende ved valg av
finansieringsmodell. I del 3 presenterer vi de vurderingene som vil være like for begge modellene, bl.a.
pensjon, kapitaltilskudd og refusjon mellom kommuner. I del 4 presenteres en videreutvikling av dagens
finansieringsmodell. Forslag til forskrift med merknader til denne modellen ligger vedlagt høringen. Del 5
inneholder forslag til en finansieringsmodell som baserer seg på nasjonale satser med lokale justeringer.
Forslag til forskrift med merknader til denne modellen ligger vedlagt høringen. I del 6 drøfter vi økonomiske
og administrative konsekvenser.
1.2. GJELDENDE RETT
Barnehageloven § 14 angir kommunens plikt til å finansiere ikke-kommunale barnehager. Hovedformålet
med finansieringsmodellen er likeverdig behandling av kommunale barnehager og ikke-kommunale
barnehager innenfor den enkelte kommune, jf. § 14 tredje ledd. Det følger av lovens § 14 at kommunen skal
gi godkjente ikke-kommunale barnehager tilskudd hvis de søkte om godkjenning før sektoren ble
rammefinansiert 1. januar 2011, og at kommunen kan yte tilskudd dersom barnehagen søkte godkjenning
senere. Gir kommunen tilskudd, skal den gi tilskudd til både driftsog kapitalkostnader etter forskrift om
likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager (forskrift om tilskudd
til barnehager) §§ 4 og 5.
Det følger av forskriften § 8 at tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal beregnes ut fra kommunens to
år gamle regnskap. Det betyr at kommunens utgifter knyttet til egne barnehager er beregningsgrunnlaget for
tilskudd til de private barnehagene i kommunen to år etter. Både tilskuddet til drift og tilskuddet til kapital
baserer seg på kommunens to år gamle regnskap.
Tilskuddet til driftskostnader beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale
barnehager, jf. forskriften § 4. Kommunens pensjonskostnader er en del av beregningsgrunnlaget for
driftstilskudd. Kommunen gir i tillegg et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av
gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Hvis kommunen ikke har egne
kommunale barnehager, skal den benytte nasjonale gjennomsnittssatser.
Når det gjelder tilskuddet til kapitalkostnader, kan kommunen velge om den vil beregne tilskuddet ut fra
gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller om den vil benytte nasjonal
gjennomsnittssats for kapitaltilskudd, jf. forskriften § 5.
Forskriften stiller krav om at kommunen skal dokumentere og begrunne at alle relevante kostnader i de
kommunale barnehagene er tatt med i beregningen, se § 2, jf. §§ 4 og 5. Disse bestemmelsene om
begrunnelsesplikt samsvarer med forvaltningslovens regler om kommunens utrednings- og
informasjonsplikt.
1.3. KUNNSKAPSGRUNNLAGET
I arbeidet med forslag til forskrifter har vi brukt rapporter levert av Senter for økonomisk forskning (SØF),
Telemarksforsking (TF) og PricewaterhouseCoopers (PwC).
SØF leverte rapporten «Tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Kommunenes praktisering av forskrift om
likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager» (SØF-rapport nr. 05/12) til
Utdanningsdirektoratet i desember 2012. Bakgrunnen for dette var overgangen til rammefinansiering av
barnehagene fra 1. januar 2011 og innføring av ny forskrift. Rapporten omhandler offentlige tilskudd til
private barnehager i perioden 2003-2011, kommunenes praktisering av forskriften og tilskudd og
ressursbruk knyttet til barn med nedsatt funksjonsevne.
I forbindelse med arbeidet med oppdragsbrev 23-13, utlyste Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å vurdere
tilskuddet til dekning av kapitalkostnader, håndteringen av kommunens pensjonsutgifter/pensjonskostnader i
tilskuddsberegningen og finansieringen av åpne barnehager. Telemarksforsking fikk oppdraget og leverte
sin rapport, TF-rapport nr. 333 (2014), til Utdanningsdirektoratet 21. februar 2014. Rapporten ligger på
Utdanningsdirektoratets nettsider.
I forbindelse med arbeidet med oppdragsbrev 19-14, utlyste Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å utrede
en finansieringsmodell som baseres på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med
mulighet for lokal justering, utrede om kommunen kan beregne pensjonsutgifter for de barnehageansatte
som gruppe og gjøre en helhetlig sammenligning av modellene og konsekvensvurdering. I forslagene til
finansieringsmodell skulle leverandør ta høyde for skjevhetene i kapital og pensjon.
PwC fikk dette oppdraget og leverte sin rapport (heretter kalt PwC-rapporten) til Utdanningsdirektoratet 22.
januar 2015. I tillegg til dette leverte PwC også en rapport (heretter kalt PwCs andre rapport) 18. februar der
konsekvensene av en modell med nasjonal sats vises mer detaljert. Begge rapportene er publisert på
Utdanningsdirektoratets nettsider.
2. VALG AV FINANSIERINGSMODELL
Utdanningsdirektoratet legger frem to alternative forslag til finansieringsmodeller i høringsnotatet her. Den
ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på
bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens
finansieringsmodell, men med enkelte endringer blant annet på pensjon og kapital. Den andre
finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det
skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de
lokale kostnadsdriverne bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift.
Det sentrale spørsmålet i denne høringen er hvilken av de to alternative finansieringsmodellene som bør
innføres. Valget av finansieringsmodell kan blant annet påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren og i
hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas. Under vil disse virkningene drøftes.
2.1. RAMMEFINANSIERING
De to finansieringsmodellene må forholde seg til rammefinansieringen på lik linje med for eksempel skole og
pleie og omsorg. Nedenfor viser vi hvordan finansieringsmodellene vil påvirke hensynene bak
rammefinansieringen. På bakgrunn av dette presenterer vi første bakgrunnen for dagens
finansieringssystem i punkt 2.1.1 og hensynene bak rammefinansieringen i punkt 2.1.2. Så sammenligner vi
dagens modell og forslaget til ny finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen i punkt
2.1.3. Deretter gjør vi rede for rammefinansieringens plass i den planlagte kommunereformen og hvordan vi
antar at kommunereformen vil påvirke finansieringsmodellene i punkt 2.1.4, før vi oppsummerer i punkt
2.1.5.
2.1.1. BAKGRUNNEN FOR DAGENS FINANSIERINGSSYSTEM
Et av målene i Barnehageforliket i 2003 var full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private
barnehager, jf. Innst.S. nr. 250 (2002-2003). Det ble i Barnehageforliket lagt opp til en trinnvis innfasing av
likeverdig behandling. Fra 1. mai 2004 fikk kommunen plikt til å finansiere private barnehager, og fra 1.
august 2005 fikk alle private barnehager rett til et offentlig tilskudd på minst 85 prosent av det tilsvarende
barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. Siden barnehage er en
kommunal tjeneste ble det vurdert som hensiktsmessig med en bestemmelse som gir private barnehager
rett til en andel av den enkelte kommunes finansiering av egne barnehager. Det ble i den forbindelse lagt
vekt på at det bør være en sammenheng innad i kommunen mellom kostnadssituasjonen i kommunale og
private barnehager. Et annet argument for å basere tilskuddet på utgiftene i de kommunale barnehagene i
den enkelte kommune var at det ville stimulere kommunene til å effektivisere driften av egne barnehager.
I kommuneproposisjonen for 2009 ble det varslet at det øremerkede tilskuddet til barnehager skulle
innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2011, jf. St.prp. nr. 57 (2007-2008) Kommuneproposisjonen
2009.
Øremerkede tilskudd er alle statlige overføringer til kommunene bortsett fra rammeoverføringene gjennom
inntektssystemet. Øremerkede tilskudd er overføringer som skal brukes til spesielle formål i kommunene.
Hovedhensikten med slike tilskudd er at kommunene skal produsere mer av de tjenestene som omfattes av
tilskuddet, enn de ville ha gjort hvis midlene ble gitt som rammeoverføring.
Innlemmingen av de øremerkede tilskuddene ble vurdert på bakgrunn av følgende kriterier i
kommuneproposisjonen:
Er det et sterkt nasjonalt ønske om å bygge ut den aktuelle tjenesten?
Er målene med tilskuddet nådd?
Er tilskuddsordningen knyttet til en tidsavgrenset plan?
Finansierer tilskuddet tjenester kun et fåtall kommuner har ansvaret for?
Står de administrative kostnadene i forhold til det som oppnås med tilskuddet?
Vil en eventuell innlemming føre til uønsket svekkelse av den aktuelle tjenesten
Benyttes andre styringsmidler? Er det eventuelt planer om dette?
På bakgrunn av innføring av rett til barnehageplass ble innført (kommunalt ansvar, jf. barnehageloven §
12a), at målet om full barnehagedekning var nådd og framtidig finansiering av private barnehager, ble det
vurdert at det var hensiktsmessig å innlemme de øremerkede tilskuddene til barnehager i rammen.
Følgende tilskudd ble derfor innlemmet i inntektssystemet 1. januar 2011:
Kap. 231,60 Driftstilskudd til barnehager
Kap. 231,62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage
Kap. 231, 65 Skjønnsmidler til barnehagene
Innlemmingen i rammen innebærer at finansieringen av både kommunale og private barnehager er en del av
inntektssystemet. Det er hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det overordnede formålet med
inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine
innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller mellom
kommunenes kostnader og forskjeller i skatteinntektene. Omfordelingen som følge av denne utjevningen blir
utført i innbyggertilskuddet. Utgiftsutjevningen er begrunnet med at demografiske, geografiske og sosiale
forhold, gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene i liten grad kan påvirke.
Kostnadsnøkkelen er sammensatt av flere sektorspesifikke delkostnadsnøkler, herunder
barnehagenøkkelen, som har ulik vekting i den samlede kostnadsnøkkelen. I delkostnadsnøkkelen for
barnehager fanges variasjoner i etterspørselen etter barnehageplass i kommunen opp av kriteriene barn 2–
5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og utdanningsnivå. Kriteriet barn 1 år uten kontantstøtte erstattet i 2013
kriteriet barn 1-2 år uten kontantstøtte som følge av at kontantstøtten for toåringer ble fjernet fra august
2012.
Midlene som fordeles i inntektssystemet er frie midler. Det betyr at kommunens inntekter fra skatt,
rammetilskudd og momskompensasjon kan brukes fritt etter kommunens egne prioriteringer innenfor gitte
lover og regler. Kommunens plikt til å tilby plass til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i
kommunen etter barnehageloven § 8 andre ledd, jf. § 12a, setter føringer for kommunens bruk av
rammetilskudd. Det skyldes at kommunen må bruke en viss andel av de frie midlene for å sikre at retten til
barnehageplass innfris for det enkelte rettighetsbarn bosatt i kommunen.
Barnehageloven § 14 tredje ledd pålegger kommunene å finansiere ikke-kommunale barnehager som
oppfyller vilkårene etter første og andre ledd i samsvar med forskrift om tildeling av tilskudd til barnehager.
Dette setter i likhet med § 8 andre ledd, jf. § 12a føringer for kommunens bruk av rammetilskuddet.
Barnehageloven § 14 og forskriften er nærmere omtalt under punkt 1.2 gjeldende rett.
2.1.2. HENSYNENE BAK RAMMEFINANSIERING
Rammefinansiering gjennom inntektssystemet, er som vist ovenfor hovedfinansieringsmodellen for
kommunesektoren. Den sentrale begrunnelsen for rammefinansiering, er at det gir rom for lokale løsninger
og medvirker til kommunalt tilpasset ressursbruk.
Rammefinansiering av kommunesektoren er et viktig bidrag for å bygge opp under det lokale selvstyret [1].
Rammefinansiering fører til at det lokale tjenestetilbudet blir gjenstand for lokalpolitiske prioriteringer. Dette
både ansvarliggjør og myndiggjør lokale politikere. Dersom en for stor andel av kommunesektorens
inntekter er bundet til sektorspesifikke oppgaver, er det i realiteten Stortinget som gjør prioriteringer knyttet
til de lokale oppgavene.
Den økonomiske dimensjonen ved det lokale selvstyret bygger på en vurdering av at det lokale
forvaltningsnivået har god innsikt i lokale forhold. Dette bidrar til at kommunene produserer riktige og gode
tjenester til lavest mulig kostnad. Gjennom nærhet til innbyggerne har kommunesektoren bedre
forutsetninger enn staten til å fange opp befolkningens behov og ønsker. Det er imidlertid viktig at
kommunesektoren evner å prioritere både ut fra lokale behov og i henhold til nasjonale overordnede
velferdspolitiske målsetninger.
Finansiering av kommunale oppgaver gjennom skatteinntekter og rammetilskudd (frie inntekter) gir den mest
kostnadseffektive utnyttelsen av ressursene [2]. Dersom en kommune effektiviserer en del av
tjenesteområdet sitt, vil gevinsten forbli i kommunen. Rammefinansiering stimulerer derfor til effektiv
ressursutnyttelse slik at kommunene tilbyr mest mulig tjenester for hver krone. Lokalpolitikerne gis mulighet
til selv å vurdere hvilke behov innbyggerne har, og å bestemme hvordan kommunens samlede oppgaver
skal løses. Nærhet til beslutningsprosessen gir også innbyggerne mulighet til å påvirke tjenestetilbudet og
prioriteringene lokalt. Rammefinansiering er både lokalt og sentralt mindre administrativt krevende enn for
eksempel øremerkede tilskudd. Dette betyr at pengene i større grad kan gå til de tjenester de er tiltenkt, og
ikke til rapportering og administrasjon. En annen viktig begrunnelse for rammefinansiering er å gi
kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer ved planlegging av kommunale tjenester og annen aktivitet.
2.1.3. SAMMENLIGNING AV HENSYNENE BAK RAMMEFINANSIERING MED DAGENS
MODELL OG FORSLAGET TIL NY FINANSIERINGSMODELL
Her vurderer vi i hvilken grad dagens finansieringsmodell og forslaget til ny finansieringsmodell samsvarer
med hensynene bak rammefinansiering.
I dag skal kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens drift- og kapitalkostnader i
egne barnehager etter forskrift om tilskudd til barnehager §§ 4 og 5. Disse kostnadene fremgår av
kommunens to år gamle regnskap.
Kommunestyrets prioriteringer er avgjørende for hvordan kommunens samlede barnehagetilbud skal være.
Kommunebudsjettet og kommuneregnskapet viser disse prioriteringene, og kommuneregnskapet er
grunnlaget for tilskuddsberegningen til private barnehager. Det betyr at kommunepolitikerne har ansvar for
og mulighet til å påvirke barnehagetilbudet gjennom kommunebudsjettet. Samtidig må politikerne ta hensyn
til hvilke behov og ønsker kommunens innbyggere har for kommunens samlede barnehagetilbud. Vi mener
derfor at dagens finansieringsmodell i det vesentlige samsvarer med hensynene bak rammefinansieringen.
I forslaget til ny finansieringsmodell av de private barnehagene skal driftstilskuddssatsen beregnes ut fra en
nasjonal sats. Den nasjonale satsen fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittet av driftskostnadene i de
kommunale barnehagene i alle landets kommuner. I tillegg skal kommunen gjøre en lokal justering basert på
bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift den enkelte kommunes egne barnehager.
Ved bruk av nasjonal sats vil kommunestyrets prioriteringer i utgangspunktet ikke påvirke hvordan
kommunens samlede barnehagetilbud skal være, fordi det er driftskostnadene i alle landets kommuner som
danner grunnlaget for tilskuddet til de private barnehagene. Den lokale justeringen gjøres imidlertid med
utgangspunkt i bemanningstettheten og arbeidsgiveravgift i de kommunale barnehagene. Ifølge PwC utgjør
lønn (eksklusiv sosiale utgifter) 86 prosent av utgifter i barnehager.[3] Andre utgifter i barnehagen utgjør 14
prosent. Det innebærer at kommunestyrets prioriteringer i kommunebudsjettet til en viss grad vil påvirke
tilskuddssatsen til de private barnehagene, men ikke i like stor grad som det dagens finansieringsmodell
gjør. Det fører til at det lokale samlede barnehagetilbudet i mindre grad blir gjenstand for lokalpolitiske
prioriteringer, og behovene og ønskene til kommunens innbyggere får mindre virkning, sammenlignet med
dagens finansieringsmodell.
En følge av at satsen fastsettes nasjonalt er at kommunens innsikt i lokale forhold får mindre betydning for
tilskuddsberegningen enn etter dagens modell. Det kan bidra til at kommunen i mindre grad får mulighet til å
produsere et riktig og godt barnehagetilbud til lavest mulig kostnad i kommunen ved bruk av nasjonal sats
med lokal justering i forhold til dagens modell.
Utdanningsdirektoratet mener på bakgrunn av vurderingene ovenfor at en tilskuddsberegning basert på
nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad med hensynene bak rammefinansieringen enn
det dagens finansieringsmodell gjør.
2.1.4. KOMMUNEREFORM OG RAMMEFINANSIERING
I punktet her gjør vi rede for rammefinansieringens plass i den planlagte kommunereformen og hvordan vi
antar at kommunereformen vil påvirke finansieringen av private barnehager.
I Sundvolden-erklæringen står det at det skal gjennomføres en kommunereform. Videre er det enighet i
regjeringen vil foreta «en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med
sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.»[4]
I Innst. 300 S (2013-2014) omtales kommunereformen nærmere:
Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste
kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte
oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige
frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt
prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv.
Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning.[5]
Regjeringen har som mål at reformen skal gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og
samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati.
Rammene for arbeidet med kommunesammenslåingen er videre presisert slik:
Rammestyring er et av hovedprinsippene for statens styring av kommunesektoren. Rammestyring er en
forutsetning for at kommunene skal ha et handlingsrom, slik at de kan fungere som lokale demokratier
som kan gjøre lokale og individuelle tilpasninger av tjenestene og foreta egne veivalg. Ved overføring
av nye oppgaver til mer robuste kommuner vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til
grunn.
Departementet legger i det videre arbeidet til grunn at færre og større kommuner som gjennomfører en
velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål vil redusere behovet for statlig detaljstyring.
Stortingsmeldingen om nye oppgaver til kommunene vil presentere eksempler på hvordan den statlige
styringen av større og mer robuste kommuner kan reduseres.[6]
Rammefinansiering er også førende for 2015.
Vi slutter ut fra dette at hensynene bak rammefinansieringen gjør seg minst like sterkt gjeldende etter at
kommunereformen er gjennomført. Det betyr at de samme forhold som beskrevet under punkt 2.1.2 gjør seg
gjeldende etter gjennomført kommunereform.
2.1.5. OPPSUMMERING OM RAMMEFINANSIERING
Utdanningsdirektoratet mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering
samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: lokalt
selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Disse hensynene gjør seg også gjeldende etter at
kommunereformen er gjennomført.
2.2. PÅVIRKNING AV EIERSTRUKTUR
I dag er omtrent halvparten av barnehagene i Norge private barnehager. Forsetter vi med dagens modell, vil
neppe eierstrukturen påvirkes i vesentlig grad, sammenlignet med i dag. Med en helt ny modell basert på
nasjonal sats, er det mer sannsynlig med endringer av eierstrukturen. I det følgende vurderer vi først
hvordan en finansieringsmodell basert på nasjonal sats kan påvirke eierstrukturen i den enkelte kommune,
før vi vurderer grad av påvirkning av eierstruktur på landsbasis.
2.2.1. EIERSTRUKTUR I DEN ENKELTE KOMMUNE
Bruk av nasjonal sats for finansiering av private barnehager kan føre til ulik finansiering av private og
kommunale barnehager: En kommunal og en privat barnehage som ligger på samme sted og har likt antall
barn og lik fordeling av barn over og under tre år kan ha forskjellige økonomiske rammer. Hvis
tilskuddsgrunnlaget til de private barnehagene baseres på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale
barnehager, og ikke kostnadene i den kommunen der den private barnehagen er lokalisert, kan det få
følgende utslag: I kommuner med høyt utgiftsbehov for barnehage, god økonomi eller vilje til å prioritere
barnehage, kan den kommunale barnehagen ha bedre økonomiske vilkår enn den private barnehagen. I
kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov, trang økonomi eller liten vilje til å prioritere barnehage, kan den
private barnehagen ha bedre vilkår enn den kommunale barnehage. Hvor store utslag dette får i den enkelte
kommune, er imidlertid avhengig av hvordan den lokale justeringen slår ut.
Videre kan en finansieringsmodell basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager føre
til at det kan være økonomisk mulig å drive private barnehager, som kommunen selv ikke finner det
forsvarlig å drive videre. Samtidig vil det være andre kommuner hvor det ikke er mulig å drive private
barnehager, selv om kommunen ønsker private barnehager.
Finansieringssystemet vil ikke virke helt nøytralt overfor kommunene med hensyn til eierskap. Det er ikke
likegyldig for en kommunes samlede inntekter og kostnader om barn går i private eller kommunale
barnehager. I kommuner der den nasjonale satsen er lavere enn kommunens egne utgifter til barnehage per
barn, kan det være lønnsomt å virke til at private barnehager blir etablert på bekostning av kommunale
barnehager. I andre kommuner der den nasjonale satsen er høyere enn kommunens egne utgifter til
barnehage per barn, kan det være lønnsomt for kommunen at det ikke etableres private barnehager.
2.2.2. EIERSTRUKTUR PÅ LANDSBASIS
Ovenfor forklarte vi hvordan ny finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen i den enkelte kommune. Her
beskriver vi mulige årsaker til at ny finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen på landsbasis.
I dag eier kommunene omtrent halvparten av barnehagene i Norge, mens den andre halvparten er eid av
private aktører.
PwC vurderer at «[d]et at den forenklede modellen antas å gi en noe jevnere tilskuddsutmåling fra kommune
til kommune enn i dag, vil isolert sett gi større forutsigbarhet og noe likere driftsvilkår for private barnehager
på tvers av kommunegrensene».[7] Et tilskudd basert på landsgjennomsnittet for utgifter i kommunale
barnehager hindrer at det oppstår store forskjeller i tilskudd til de private barnehagene i ulike deler av landet,
og det gir en viss trygghet for at det ikke skjer store endringer i tilskuddsgrunnlaget fra ett år til et annet. At
det ikke skjer store endringer i tilskuddsgrunnlaget fra år til år gir private barnehagene en forutsigbarhet
omkring sine inntekter, noe som kan bidra til etablering av private barnehager i den enkelte kommune.
Om endringer i barnehagestrukturen skriver PwC følgende: «Vi tror ikke at det blir en vesentlig forskjell i
barnehagestrukturen hvorvidt det innføres forenklet modell eller ikke. Dette vil selvsagt være avhengig av
hvor godt modellen treffer i forhold til gjeldende tilskuddsnivå.»[8]
I de ni case-kommunene som PwC bruker, er det imidlertid avvik mellom dagens tilskuddssats og sats justert
for bemanningstetthet og pedagogtetthet i samtlige av disse kommunene. Avviket fra dagens sats varierer
her fra en økning for barn over tre år på kroner 4 877 til en reduksjon på kroner 4 865.[9] Avviket mellom
satsene er noe mindre i case-kommunene hvis det ikke gjøres justering for pedagogtetthet.
I PwCs andre rapport har de vurdert forskjellen i sats for den enkelte kommune og et anslag av forskjellen i
sats i snitt vil utgjøre på landsbasis basert på de 145 kommunene der PBL har barnehager. Ettersom vi
foreslår at nasjonal sats inkluderer Oslo, vil satsen for 80 prosent av kommunene i undersøkelsen variere
mellom en reduksjon på 5,6 prosent og en økning på 8,7 prosent.[10] Derfor blir det trolig avvik mellom
dagens sats og ny justert sats i en god del kommuner, uten at vi med sikkerhet kan si noe om hvor mange
kommuner dette vil gjelde. Det er imidlertid en god indikasjon på at forslaget til ny finansieringsmodell vil
påvirke eierstrukturen, men vi vet ikke med sikkerhet omfanget av dette.
2.2.3. OPPSUMMERING
Mye tyder på at eierstrukturen både på landsbasis og i enkelte kommuner vil påvirkes ved overgang fra å
beregne tilskuddssatsene ut fra kommunens egne utgifter til bruk av nasjonal sats med lokal justering. Vi har
imidlertid ikke holdepunkter for å kunne si noe konkret om hvilket omfang og grad dette kommer til å få.
2.3. ANDRE KONSEKVENSER
Ovenfor har vi gjort en sammenligning av hensynene bak rammefinansiering med dagens modell og
forslaget til ny finansieringsmodell med kriteriene for rammefinansiering og redegjort for hvordan ny
finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen. I punktet her ønsker vi å belyse andre konsekvenser ved en
overgang fra å beregne tilskuddet ut fra kommunens egne utgifter til nasjonal sats. Mange av forholdene
som ligger til grunn for vurderingene ovenfor gjentas nedenfor, men med formål å belyse andre
konsekvenser.
I dag er om lag halvparten av barnehagene i Norge private barnehager og halvparten kommunale
barnehager. Det betyr at begge barnehagetyper er et potensielt tilbud for de fleste barn med rett til
barnehageplass etter barnehageloven § 12a. Kommunen har ansvaret for å tilby barnehageplass innenfor
kommunegrensen. Derfor er hensynet til likebehandling i finansiering av kommunale og private barnehager
innenfor kommunegrensen viktig for at kvaliteten på tilbudet innenfor kommunegrensen blir noenlunde likt.
Hvis kommunens egne barnehager finansieres gjennom kommunebudsjettet, mens de private barnehagene
finansieres med nasjonal sats, kan det føre til økte forskjeller i kvaliteten på tilbudet innenfor kommunen. For
eksempel kan kvaliteten på tilbudet i kommunale barnehager bli høyere enn i private barnehager innenfor en
kommune, hvis kommunen har vilje og økonomi til å prioritere egne barnehager.
Etter dagens modell kan kommunen bruke kommuneregnskapet for å regulere nivået på kommunens
samlede barnehagetilbud ut fra lokale ønsker og behov i kommunen. En finansieringsmodell basert på
nasjonal sats med lokal justering kan føre til at det blir økonomisk mulig å drive private barnehager, som
kommunen selv ikke finner det forsvarlig å drive videre. Samtidig vil det være andre kommuner hvor det ikke
er mulig å drive private barnehager, selv om kommunen ønsker private barnehager. I sistnevnte tilfelle må
kommunen finansiere de private barnehagene utenfor det vanlige tilskuddsregelverket. Samlet kan dette
føre til en dyr og ineffektiv barnehagestruktur.
Dagens tilskuddsmodell sikrer ikke at barnehagesektoren blir prioritert av kommunen når det gjelder
ressursbruk, utover at kommunen har plikt til å tilby barnehageplass til rettighetsbarn i tråd med
barnehageloven. Det kan bety at de prioriteringene som gjøres lokalt ikke er i overensstemmelse med
overordnede nasjonale mål. En nasjonal sats med lokal justering kan bidra til å sikre at overordnede
nasjonal mål møtes i private barnehager.
Hvis kommunen får mindre utgifter til barnehager fordi den nasjonale satsen er lavere enn kommunens egne
utgifter til barnehager per barn, kan det i ytterste fall føre til at kommunen vurderer det som lønnsomt for
kommunen å bidra til at private barnehager blir etablert på bekostning av kommunale barnehager, uten at
kommunen foretar en grundig vurdering av andre måter å gjøre egen barnehagedrift lønnsom og effektiv.
Det kan føre til kommunen prioriterer å etablere private barnehager fremfor å gjøre andre endringer i
kommunens barnehagestruktur, slik at barnehagestrukturen kan bli unødvendig dyr, og ikke samsvarer med
borgernes ønsker og behov. En annen følge av at kommunen velger å stimulere til at private barnehager blir
etablert i kommunen på bekostning av kommunale barnehager, er at det gjør kommunen sårbar for
nedleggelser av private barnehager. Kommunen risikerer at den ikke klarer å oppfylle plikten den har til å
tilby barnehageplass etter barnehageloven § 8 andre ledd, jf. § 12a. Kommunene kan imidlertid ikke lastes
for å tilpasse seg de rammevilkårene de er gitt.
Hvis det blir store forskjeller i de økonomiske rammevilkår mellom private og kommunale barnehager i
samme kommune, kan det oppleves som urimelig for de kommunale og private barnehagene som kommer
dårligst ut.
Innføring av bemanningsnorm
I Sundvolden-erklæringen står det at Regjeringen vil innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020.
Vi ønsker derfor å redegjøre kort om hvilke utslag en innføring av bemanningsnorm kan få for finansieringen
av private barnehager.
En bemanningsnorm innebærer at alle barnehager må oppfylle et minstekrav om et visst antall ansatte i
barnehagen ut fra hvor mange barn barnehagen har. Det vil trolig påvirke finansieringen til private
barnehager ved bruk av både dagens modell med bruk av kommunens to år gamle regnskap og forslaget til
ny finansieringsmodell med nasjonal sats med lokal justering.
Når det gjelder dagens modell, vil en bemanningsnorm føre til at kostnadene i kommunale barnehager øker
og at kostnadene mellom kommunene blir jevnere enn det er i dag. Det vil også føre til at tilskuddet til
private barnehager øker og blir jevnere mellom kommunene.
Hvis forslag til ny finansieringsmodell legges til grunn, vil innføring av bemanningsnorm føre til at den
nasjonale satsen trolig øker som følge av at kostnadene i kommunale barnehager øker. Den lokale
justeringen innebærer at kommunens ansatte sammenlignes med antallet barn i barnehagen. Ved innføring
av bemanningsnorm vil det føre til at den lokale justeringen blir mer lik over hele landet, med unntak for de
tilfeller hvor kommunen har bedre bemanning enn normen. Dermed vil betydningen av den lokale
justeringen reduseres sammenlignet med dagens fravær av krav til bemanning.
2.4. OPPSUMMERING AV VALG AV FINANSIERINGSMODELL
Ovenfor har vi vurdert hvordan valget av finansieringsmodell kan påvirke eierstrukturen i barnehagesektoren
og i hvilken grad hensynene bak rammefinansiering ivaretas, samt andre konsekvenser. Vi legger etter dette
frem to forslag til finansieringsmodeller.
?
Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere?
Begrunn hvorfor.
VELG ETT ALTERNATIV
Videreføring av dagens modell
Nasjonal sats med lokal justering
4
LEGG TIL KOMMENTAR
3. FELLES ENDRINGER FOR BEGGE FINANSIERINGSMODELLENE
Videre under presenteres endringer sammenlignet med dagens regelverk som vi foreslår uavhengig av om
det blir en modell som er en videreutvikling av dagens modell eller om det blir en ny modell med nasjonal
sats. Først presenteres pensjon og kapital, før vi drøfter andre emner: familiebarnehager, åpne barnehager,
årlig fastsettelse av sats, refusjon mellom kommuner og økning av minimumssats.
3.1. SAMMENHENGEN MELLOM PENSJON OG KAPITAL
Det er særlig to deler av tilskuddsberegningen som bidrar til skjevheter i dagens finansiering av private
barnehager: kapitaltilskuddet og pensjonsdelen av driftstilskuddet.
Tilskuddet som beregnes ut fra driftsog kapitalkostnader i kommunale barnehager, går ikke til dekning av
bestemte kostnader i private barnehager. For en del private barnehager har de faktiske kapitalkostnader
vært høyere enn kapitaltilskuddet fra kommunen, mens driftskostnadene i en del private barnehager har
vært lavere enn driftstilskuddet. Det innebærer at noen av disse barnehagene har brukt deler av
driftstilskuddet til kapitalkostnader som overstiger det de mottar i kapitaltilskudd. Som følge av skjevheten i
finansieringen, mener vi at endringer driftsog kapitaltilskuddet til private barnehager må gjøres samtidig.
3.2. PENSJON
Driftstilskuddet til private barnehager beregnes utfra driftskostnadene i kommunens egne barnehager.
Driftskostnadene omfatter også kommunens pensjonsutgifter. En del private barnehager har imidlertid
lavere pensjonsutgifter sammenlignet med kommunene. Vi vurderer her hvordan driftstilskuddet kan
beregnes for å gjøre det mer treffsikkert når det gjelder de private barnehagenes pensjonsutgifter enn det er
i dag.
Vi presenterer gjeldende rett under punkt 3.2.1. Uttrekk av kommunens pensjonsutgifter og prosentpåslag
behandles i punkt 3.2.3 og søknadsordning i punkt 3.3.3. Endelig redegjør vi for vår anbefaling i punkt 3.3.4.
3.2.1. GJELDENDE RETT
Som nevnt ovenfor, skal driftstilskuddet til private barnehager beregnes på bakgrunn av kommunens
gjennomsnittlige driftskostnader i egne kommunale barnehager, jf. dagens forskrift § 4. Kommunens
pensjonsutgifter er også del av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd.
Beregningen av kommunens pensjonsutgifter skal baseres på kommunens faktiske pensjonspremier,
inkludert reguleringspremier. De fleste ansatte i kommunene omfattes av offentlige pensjonsordninger, som
for eksempel KLP. Hvis kommunen har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte, betyr det at de
barnehageansatte og andre ansatte i kommunen inngår i samme risikofellesskap. Kommunen kan ikke
beregne pensjonsutgiftene ut fra en antatt pensjonspremie for ansatte i kommunale barnehager, jf.
forskriften § 4.
3.2.2. UTTREKK AV KOMMUNENS PENSJONSUTGIFTER OG PROSENTPÅSLAG
Selv om både kommunene og flertallet av de private barnehagene har ytelsesbasert pensjon for sine
ansatte, er det betydelige forskjeller mellom pensjonsordningene i kommunene og de private barnehagene. I
den kommunale tjenestepensjonen oppreguleres både aktivt ansatte, tidligere ansatte som har gått over i en
annen jobb i privat sektor, og personer som har blitt pensjonister, som fører til at den samlede
pensjonspremien blir høyere i den kommunale ordningen enn i ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat
sektor. Videre har den kommunale pensjonsordningen levealdersjustering. Pensjonspremiene blir ikke
utjevnet for ansatte i private barnehager, som innebærer at det blir større variasjon i samlet pensjonspremie
i prosent av pensjonsgivende lønn mellom de enkelte private barnehagene, enn det som er tilfellet fra
kommune til kommune i kommunale pensjonsordningen. For nærmere beskrivelse av forskjellene viser vil til
PwC-rapporten [11].
De betydelige forskjellene mellom pensjonsordningene i kommunene og de private barnehagene gjør at en
tilskuddsberegning basert på kommunens pensjonsutgifter er lite treffsikker når det gjelder de private
barnehagenes pensjonsutgifter. En måte å gjøre driftstilskuddet mer presist enn det er i dag, er å trekke ut
kommunens pensjonsutgifter og legge på et sjablongtillegg som tar hensyn til private barnehagers faktiske
pensjonsutgifter.
Et uttrekk av kommunens pensjonsutgifter i beregningen av driftstilskuddet fører til at de forhold som gjør at
pensjonskostnadene i de kommunale barnehagene per i dag er høyere enn i et flertall av de private
barnehagene, ikke påvirker tilskuddet til de private barnehagene. Dette gjelder særlig at den kommunale
tjenestepensjonen oppregulerer både aktivt ansatte, ansatte med oppsatte rettigheter, samt pensjonister.
Samtidig vil eventuelle fremtidige endringer i den kommunale pensjonen heller ikke påvirke tilskuddet til
private barnehager.
Etter at kommunens pensjonsutgifter er trukket ut av beregningsgrunnlaget må dette erstattes av et
prosentpåslag. Vi mener at påslaget skal beregnes ut fra brutto lønnskostnadene i de kommunale
barnehagene fratrukket utgiftene til pensjon og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiftene. Det samsvarer med
utgangspunktet om at det er kommunens to år gamle regnskap som skal ligge til grunn for
tilskuddsberegningen til private barnehager. Kommunen skal så legge til arbeidsgiveravgift på summen
påslaget utgjør.
Grunnlaget for fastsettelsen av prosentpåslaget (sjablongtillegg)
Når vi vurderer hvor stor størrelsen på prosentpåslaget skal være, tar vi hensyn til at formålet med en
endring av beregningen av driftstilskuddet er å gjøre det mer treffsikkert når det gjelder de private
barnehagens pensjonsutgifter enn det er i dag.
Om fastsettelsen av sjablongtillegget skriver PwC at fremskrivningene av premienivået i 2015 viser at et
sjablongtillegg på åtte prosent er for lavt.[12] Det fremgår at av de 165 barnehagene som inngår i datasettet
som PwC har brukt, ville bare ni prosent av disse fått dekket sine brutto premieutgifter i 2015.
Et finansieringssystem med et sjablongtillegg innebærer at den enkelte private barnehagens faktiske
pensjonsutgifter ikke påvirker beregningen av tilskuddet til denne. Alle private barnehager som har utgifter
under og opp til sjablongen vil få dekket sine pensjonsutgifter, mens barnehager som har høyere kostnader
enn sjablongen ikke får dekket sine pensjonsutgifter fullt ut. Det betyr at i fastsettelsen av prosentpåslaget
må det tas hensyn til hvor treffsikkert det skal være, og hvor mange barnehager det er ønskelig at
pensjonspåslaget som skal omfatte.
Desto høyere sjablongen settes, jo større sannsynlighet er det for det blir større avvik mellom tilskuddet og
pensjonsutgiftene til de barnehagene som har lavest utgifter. PwC illustrerer konsekvensene av ulike nivåer
på sjablongtillegget ut fra premieprognosene for 2015, og antar at fordelingen av premienivåer for de 165
PBL-barnehagene er representative for omtrent 80 prosent av de private barnehagene som har tariffestet
ytelsesbasert pensjon. Det gir følgende resultater når det gjelder nivået på sjablongtillegg og andel
barnehager som antas å få dekket sine brutto pensjonsutgifter. Hvis sjablongen fastsettes til tolv prosent vil
62 prosent av barnehagene få dekket sine pensjonsutgifter i 2015. Tretten prosent favner 70 prosent, fjorten
prosent omfatter 78 prosent, mens femten prosent dekker 88 prosent av barnehagene.
Om nivået på sjablongen og utgiftsdekning skriver PwC følgende:
Andelene er noe avrundet og er selvsagt beheftet med usikkerhet og basert på diverse forutsetninger.
Likevel bør de være svært relevante for å foreta en velbegrunnet vurdering. Etter vår oppfatning bør en
komme opp i utgiftsdekning for om lag 80 % av alle ikke-kommunale barnehager for å kunne
gjennomføre en overgang til et evt. sjablongtillegg uten alt for store administrative merutgifter for både
barnehager og kommuner. I så fall indikerer tallene i tabellen at et sjablongtillegg i 2016 bør ligge på
om 14 %, altså hele 6 prosentpoeng høyere enn det Telemarksforsking foreslå for ca. ett år siden.
Forskjellen skyldes i første rekke den store premieøkningen som det nå er tatt høyde for, samt en
forventning om lav eller ingen bruk av premiefond.[13]
Vi mener at pensjonspåslaget bør sikre at dagens eierstruktur ikke påvirkes vesentlig, og foreslår i likhet med
PwC at prosentpåslaget settes til om lag 14 prosent i denne omgang.
Formålet med prosentpåslaget er å gi en utgiftsdekning for en viss ønsket andel av de private barnehagene,
og vi mener derfor at påslaget må kunne justeres for å ta høyde for eventuelle premieendringer for de
private barnehagene i fremtiden. Endringen av prosentpåslaget gjøres i forskrift.
Etter dette foreslår vi at kommunen skal gi et påslag på fjorten prosent av totale lønnskostnader fratrukket
pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen legge til
arbeidsgiveravgift på summen av påslaget.
3.2.3. SØKNADSORDNING FOR PENSJONSUTGIFTER
En del private barnehager får ikke dekket sine pensjonsutgifter med et prosentpåslag på 14 prosent. For
eksempel vil ansatte i menighetsbarnehager tilsluttet Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon fortsatt
ha en pensjonsordning basert på reglene for offentlig tjenestepensjon for sine ansatte, siden ansatte i disse
barnehagene tidligere var kommunalt ansatte. For at barnehager som i dag har vesentlig høyere
pensjonsutgifter enn det prosentpåslaget utgjør i sum ikke skal bli urimelig hardt rammet av omleggingen av
pensjon, mener vi at det bør vurderes en sikkerhetsventil for disse barnehagene.
Vi vil derfor høre om det bør innføres en søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter.
Denne ordningen vil bare gjelde for barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter innen 2015.
Barnehagen må også fortsatt ha særlig høye pensjonsutgifter etter 2015 for å omfattes av ordningen. Vi
foreslår at kommunen gjør en skjønnsmessig vurdering av om det bør gis økt tilskudd etter søknad fra den
private barnehagen. I vurderingen må kommunen se på barnehagens faktiske pensjonsutgifter, og vurdere
om disse er så høye at de i det vesentlige ikke dekkes av påslaget. Hvis barnehagen drift svekkes vesentlig
som følge av omleggingen av pensjonsberegningen, taler det for at barnehagens faktiske pensjonsutgifter er
så høye at de ikke dekkes i det vesentlige av påslaget.
Dette vil gjelde på samme måte for både regnskapsmodellen og nasjonal sats-modellen.
Utfordringer med å innføre en søknadsordning
Utdanningsdirektoratet ser flere utfordringer ved en eventuell søknadsordning om pensjon.
En slik søknadsordning vil kunne føre til en økning i antall klagesaker, og således innebære en økt
administrativ byrde for kommunene og fylkesmennene. Dette er i strid med ønsket om å forenkle forskriften.
Vårt forslag om et pensjonspåslag på tilskuddet stammer blant annet fra en anerkjennelse av
vanskelighetene knyttet til å lage en helt presis pensjonsordning. Et pensjonspåslag anses som presist nok,
og det vil også gjøre tilskuddsberegningen enklere for kommuner.
Det er vanskelig å anbefale en søknadsordning basert på en bestemt utregning, siden vi mener det er for få
sammenlignbare faktorer i private barnehagers tilskudd til pensjon og barnehagens faktiske pensjonsutgifter.
På samme måte er det vanskelig å sammenligne reelle pensjonsutgifter i kommunen med reelle
pensjonsutgifter i private barnehager. Det er årsaken til at vi kun foreslår en søknadsordning basert på en
skjønnsmessig vurdering.
Vi ser utfordringer knyttet til en slik skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil det kunne anføres at den ikke
gir kommunene et insentiv til å tildele økt tilskudd etter søknad. På den andre siden er det et kommunalt
ansvar å tilby barnehageplass, og kommunen har ingen interesse av at barnehager må stenge grunnet
dårlig økonomi som en følge av barnehagens pensjonsordning.
3.2.4. DIREKTORATETS FORSLAG
Utdanningsdirektoratet foreslår at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter på en viss prosent av totale
lønnskostnader, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen
legge til arbeidsgiveravgift på påslaget. Vi foreslår at prosentpåslaget fastsettes til 14 prosent i forskrift. I
tillegg foreslår vi at det vurderes en skjønnsbasert søknadsordning for barnehager med særlig høye
pensjonsutgifter innen 2015.
?
Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
?
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye
pensjonsutgifter?
Begrunn hvorfor. Vi ønsker også innspill på andre måter å organisere en eventuell søknadsordning for
pensjonsutgifter på.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
3.3. KAPITALKOSTNADER
De private barnehagenes kapitalkostnader varierer, og i mange tilfeller er det lite samsvar mellom
kapitaltilskuddet og den enkelte barnehages kapitalkostnader. Nedenfor vurderer vi derfor endringer i
beregningen av kapitaltilskuddet med formål om å gjøre det mer treffsikkert enn det er i dag.
Vi gjør rede for gjeldende rett i punkt 3.3.1, før vi vurderer hva som skal være kommunens
beregningsgrunnlag for kapitaltilskudd i punkt 3.3.2. Så skriver vi om gradering av kapitaltilskudd i punkt
3.3.3, før vi i punkt 3.3.4 drøfter hvilke forhold som bør utløse økt kapitaltilskudd. Endelig oppsummerer vi
anbefalingene våre i punkt 3.3.5.
Kommunen skal gi godkjente private barnehager tilskudd basert på kapitalkostnader i kommunale
barnehager, jf. forskrift om tilskudd til barnehager § 5. Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddet
ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil bruke nasjonal
gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Kommunen står fritt til å vurdere dette fra år til år. Kommuner som ikke
har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal bruke nasjonale
gjennomsnittsatser. Dagens nasjonale sats tar ikke hensyn til den private barnehagens faktiske
kapitalkostnader.
Kommunen kan gi mer tilskudd enn det som følger av de nasjonale satsene, dersom det viser seg at
kapitalkostnadene er høyere i en eller flere private barnehager i denne kommunen.
3.3.2. KOMMUNENS BEREGNINGSGRUNNLAG – NASJONAL SATS ELLER EGEN
BEREGNING
Det er komplisert for kommunen å beregne tilskuddet ut fra egne kapitalkostnader, og Telemarksforsking
mener at dette trolig er en viktig årsak til at mange kommuner velger å basere tilskuddet på nasjonal sats i
stedet for egne beregninger. Dette innebærer at hvis adgangen til å velge en beregning ut fra
gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager fjernes, vil kommuner som har gjort
dette, få mindre administrasjon ved bruk av nasjonal sats.
Telemarksforsking påpeker at kapitalkostnadselementet bare utgjør 4,88 prosent av totale kostnader per
barn i 2012. Det lave tallet betyr at en kommune med eksempelvis 25 % høyere eller lavere kapitalkostnader
enn den nasjonale satsen, bare vil få en endring i tilskuddet per barn på 1,22 %. Det kan dermed bli mye
administrasjon med beregningen, som vil gi veldig små faktiske utslag i kroner og øre.
Tre av fire kommuner som har tilsvarende barnehager i sin kommune, valgte uansett å bruke den nasjonale
satsen for både 2011 og 2012. Fordi flertallet av kommunene allerede bruker nasjonal sats etter dagens
regelverk, antar vi at en overgang til kun å bruke nasjonal sats vil være uproblematisk for de fleste
kommunene.
Utdanningsdirektoratet mener at argumentene presentert over, taler for at kommunen kun skal bruke
nasjonal sats i beregningen av kapitaltilskudd til private barnehager. Vi er av den oppfatning at det er
uheldig å beholde et dobbelt system med både nasjonal sats og mulighet for kommunal beregning av
kapitalsats.
3.3.2.1. Direktoratets forslag
Utdanningsdirektoratet anbefaler at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats per plass og
oppholdstime fastsatt i forskrift. Dette ligger til grunn for den videre vurderingen.
?
Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
3.3.3. GRADERING AV KAPITALTILSKUDDET UT FRA ÅRSKLASSER
PwC vurderer at en mulig måte å dele inn tilskuddet på, er å ta utgangspunkt i gjennomsnittlige
kapitalkostnader for det enkelte byggeår. Nyere barnehager har gjennomgående høyere kapitalkostnader
enn eldre barnehager.
PwC ser at et årlig kapitaltilskudd trolig vil gi en noe mer rettferdig kapitaltilskuddssats enn dagens sats
for spesielt de nyeste private barnehagene. De eldste barnehagene ville imidlertid i et slikt system få
lavere kapitaltilskuddssatser enn dagens gjennomsnittlige sats.
(…)
Forslaget til Telemarksforsking innebærer at de eldste barnehagene får en finansiering lik
gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager, og eldre barnehager med lave
kapitalkostnader vil få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og større vedlikehold etter
hvert som dette oppstår. Vi mener at dette blir den mest rettferdige måten å gjøre dette på, og ikke
minst en modell som er mer forenklet enn et system som også skal dekke oppgraderinger. Selv om
tilskuddet blir mindre presist for de nyeste barnehagene, er også disse årlige satsene basert på
gjennomsnitt.[14]
Telemarksforsking foreslår å beregne gjennomsnittlig kapitalkostnad for grupperte treårsklasser, og å gi
gradert kapitaltilskudd ut fra dette. Hvilke utslag et gradert kapitaltilskudd utgjør basert på tall til og med
2012 er beskrevet i TF-rapporten på side 64. PwC har laget en illustrasjonsberegning med
aldersfremskrivning for årene 2013, 2014 og 2015 på side 32 i deres rapport. Nyeste årsklasse blir 20132015 og vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad er kroner 22 455 per plass for disse barnehagene. Deretter
kommer perioden 2010-2012, med et vektet gjennomsnitt på kroner 18 582 per plass. Perioden 2007-2009
har et vektet gjennomsnitt på kroner 14 305 per plass. For perioden før 2007 er det vektede gjennomsnittet
kroner 9 046 per plass. Det betyr at de private barnehagene som kvalifiserer til årsklasse 2013-2015 får
høyest kapitaltilskudd, mens barnehagene som kvalifiserer til årsklassen før 2007 får minimumstilskuddet på
kroner 9 046 per plass. Minimumstilskuddet tilsvarer en gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle
barnehager. Hvilket år som vil være grensen for minimumstilskuddet vil endres for hvert år tabellen for
kapitaltilskudd oppdateres. Vi understreker at disse satsene er eksempler, og at eventuelle satser for de
ulike årene innenfor årsklassene skal fastsettes av departementet i forskrift.
PwC er enig med Telemarksforsking i at kapitalkostnad skal beregnes likt for tre år. Vi er i det vesentlige
enige med PwCs vurderinger ovenfor, og vil derfor ikke foreslå at det gjøres graderinger per år. Ved å
beregne kapitaltilskuddet likt for tre år unngår man kraftige svingninger i kapitaltilskuddet mellom enkeltår.
Treårsgruppene fremgår av tabellen i forskriftsbestemmelsen.
Ved å la de eldste barnehagene få en finansiering lik gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle
barnehager, vil eldre barnehager med lave faktiske kapitalkostnader få en finansiell buffer som gir rom for
oppgraderinger og større vedlikehold etter hvert som behovet for dette oppstår. Dette er en mer fleksibel og
gradvis måte å finansiere kapitalkostnadene til barnehagene på, sammenlignet med hvis de først fikk stadig
lavere kapitaltilskudd per år og deretter brått ble løftet opp til samme nivå som en nybygd barnehage på et
gitt tidspunkt hvor det antas at barnehagebygget er totalt nedslitt.
Selve beregningen av nasjonal sats for kapitalkostnad følger i utgangspunktet de samme forutsetningene
som beregningen av nasjonal sats i 2014. Vi mener at størrelsen på satsene og måten satsen beregnes på
bør vurderes fortløpende.
Utdanningsdirektoratet foreslår at kapitaltilskuddet gis likt for tre år.
?
Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
3.3.4. HVILKE FORHOLD BØR UTLØSE ØKT KAPITALTILSKUDD?
Over foreslår vi at det skal beregnes nasjonale gjennomsnittlige kapitalkostnader for grupperte treårsklasser,
og at det skal gis gradert kapitaltilskudd ut fra dette. Det er altså avgjørende for størrelsen på tilskuddet
hvilket år barnehagen blir plassert i. I punktet her behandles derfor spørsmålet om hva som avgjør hvilket år
de private barnehagene blir plassert i. Formålet er å finne en ordning som plasserer den enkelte barnehage i
det året som samsvarer i størst mulig grad med barnehagens faktiske kapitalkostnader. Vi har vurdert at
organisasjonens etableringsår ikke er en god metode for å avgjøre hvilket år de private barnehagene blir
plassert i. Under har vi nærmere vurdert barnehagens byggeår og faktiske kapitalkostnader sammen med
godkjenning.
Barnehagens byggeår
Telemarksforsking foreslår at kapitaltilskuddet kan beregnes ut fra barnehagebyggenes alder.
Telemarksforsking skriver følgende om dette i sin rapport:
En innføring av en ny modell som baserer seg på bygningers alder, vil i så fall kreve en
engangsinvestering for kommunene i å samle inn denne type informasjon og gjøre denne operativ. Når
denne engangsjobben er gjort, vil det imidlertid være en relativt enkel sak å innføre en ny standard om
å legge inn informasjon om byggets alder for alle nyetablerte barnehager som en del av grunnlaget for
tilskuddsutmåling.[15]
Kommunen kan per i dag ikke innhente barnehagens byggeår i årsregnskapsskjema eller
årsmeldingsskjema. Det finnes ikke et komplett register over barnehagebyggenes alder som kan brukes for
å plassere barnehagebyggene i riktig år.
En mulighet for å finne ut barnehagebyggets alder kan være ferdigattester. Søknadspliktige tiltak skal
avsluttes med ferdigattest, jf. plan- og bygningsloven § 21-10 første ledd. Kommunen fatter vedtak om
ferdigattest for tiltaket, og det er derfor datert. Det fører til at det er enkelt å plassere de private barnehagene
i årene som utløser økt kapitaltilskudd med bruk av ferdigattesten for barnehagen.
Ferdigattest utstedes til tiltak som krever søknad og er regulert av § 20-1 første ledd bokstav a) til m). Dette
er alt fra oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller bygg til plassering av skilt- og
reklameinnretninger. Reglene om ferdigattest er ikke lagd med formål å beregne kapitaltilskuddet til private
barnehager. Det taler mot å legge ferdigattesten til grunn i beregningen av kapitaltilskuddet.
Hvis ferdigattester i plan- og bygningslovens forstand legges ubetinget til grunn for å finne ut byggets alder,
vil det føre til at fasadeendringer, oppføring av innhengning mot vegg og anlegg av landingsplass
bestemmer hvilket år barnehagen skal plasseres i. Ferdigattesten sier imidlertid ikke noe direkte om
barnehagens faktiske kapitalkostnader, fordi ferdigattesten kun beskriver hvilket tiltak det er gitt tillatelse til.
Derfor mener vi at ferdigattesten ikke er egnet til å plassere barnehagene i riktig år når det gjelder økt
kapitaltilskudd.
Direktoratet er imidlertid kjent med at enkelte kommuner, bl.a. Oslo kommune, har en ordning med
differensiert kapitaltilskudd basert på byggeår.
De private barnehagenes faktiske kapitalkostnader og godkjenning
En måte å plassere de private barnehagene i årene for kapitaltilskudd er å ta utgangspunkt i når
barnehagene får økte kapitalkostnader. For at barnehagen skal bli plassert i et bestemt år i tabellen, altså et
år som gir høyere kapitaltilskudd, forutsetter det at barnehagen har fått økte kapitalkostnader i dette året.
Dermed vil det bli større samsvar mellom kapitaltilskuddet og den enkelte private barnehages faktiske
kapitalkostnader enn det er i dag. Samtidig vil det ikke være avgjørende om økningen av kapitalkostnadene
skyldes at barnehagebygget er nytt, at gamle bygg er renovert eller at eksisterende bygg har fått tilbygg med
denne løsningen.
Størrelsen på økningen
Vi mener imidlertid ikke at enhver økning i barnehagens kapitalkostnader utover minimumstilskuddet skal
utløse krav om å bli plassert i året som utløser høyere kapitaltilskudd. I noen tilfeller vil minimumstilskuddet
være tilstrekkelig til å dekke barnehagenes kapitalkostnader også etter økningen. Alle barnehager som har
krav på tilskudd, har krav på minimumstilskuddet for kapital. Dermed vil eldre barnehager med lavere
faktiske kapitalkostnader enn minimumstilskuddet få en finansiell buffer som gir rom for oppgraderinger og
større vedlikehold etter hvert som dette oppstår. Mindre økninger i barnehagens faktiske kapitalutgifter vil da
kunne dekkes av denne bufferen.
Vi foreslår at økningen av barnehagens kapitalkostnader må føre til at barnehagens samlede
kapitalkostnader per plass blir vesentlig høyere sammenlignet med minimumstilskuddet per plass, for at
barnehagen kvalifiserer til å motta høyere kapitaltilskudd. Følgen er at hvis en barnehage for eksempel
bygger nytt bygg i 2015, og kapitalkostnadene per plass blir kroner 20 000, vil dette trolig kvalifisere til
vesentlig økning sammenlignet med minimumstilskuddet på kroner 9 046. Dette er fordi barnehagenes nye
kapitalkostnader nærmer seg satsen for 2015 av hva som gis i kapitaltilskudd. Overstiger kapitalkostnadene
satsen for tabellåret, taler dette enda sterkere for at økningen i kapitalkostnader er vesentlig.
Dokumentasjon
Etter vårt forslag har de private barnehagene i utgangspunktet krav på minimumsstilskuddet. Vi mener at det
er de private barnehagene som må fremlegge dokumentasjon på at de har vesentlig høyere
kapitalkostnader sammenlignet med minimumstilskuddet. Dette kan typisk være den private barnehagens
regnskap, faktura, bankutskrifter og lignende.
Vi gjør oppmerksom på at feilrapportering som kan føre til tilbakebetaling av tilskudd etter forskriften, også
omfatter tilfeller hvor private barnehager oppgir høyere kapitalkostnader enn de faktisk har.
Godkjenning
Vi ønsker også å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens
lokaler. Slik at det for eksempel er nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende som er årsaken til
at kapitalkostnadene til barnehagen øker, og dermed danner grunnlag for at barnehagen blir plassert i riktig
år i tabellen i forskriften. Dersom det gjøres endringer av barnehagens lokaler enten i eksisterende lokaler
eller i anskaffelse av nye lokaler, innebærer det at barnehagen må godkjennes etter barnehageloven § 10.
Derfor mener vi at det skal være krav om at barnehagen har en godkjenning fra et av årene i tabellen for at
barnehagen skal få høyere kapitaltilskudd i tillegg til krav om vesentlig økning av kapitalkostnadene omtalt
ovenfor.
Typisk kan en barnehage ha en godkjenning fra ett av årene i tabellen, for eksempel 2010. Hvis barnehagen
søker om økt tilskuddssats i 2015 og har vesentlig økte kapitalkostnader, betyr det at barnehagen blir
plassert i år 2010 i tabellen som følge av at godkjenningen er fra 2010. I utkastet til tabell gir
godkjenningsåret 2010 i 2015 et tilskudd på kroner 18 582. I 2016 er barnehagen fremdeles plassert i 2010 i
tabellen. Men tilskuddet kan endres som følge av at satsen for 2010 endres hvert år.
Det er imidlertid mange tilfeller som øker kapitalkostnadene til barnehagene uten at det nødvendigvis er krav
om ny godkjenning av barnehagen etter § 10. Muligheten barnehager vil ha til å spare opp kapitaltilskudd
som en buffer for mindre oppgraderinger kan føre til at mange barnehager får dekket sine kostnader. I tillegg
vil de fleste renoveringer som fører til vesentlig økte kapitalkostnader, som bygging av nye bygg,
totalrenoveringer og lignende uansett kreve godkjenning. Derfor mener vi at det bør stilles krav om
godkjenning for at en barnehage skal få høyere kapitaltilskudd.
Dette innebærer samtidig at kommunen i forbindelse med en eventuell godkjenning må vurdere om
barnehagen skal få tilskudd etter barnehageloven § 14 andre ledd. Dette sikrer lokalt selvstyre,
kostnadseffektivitet og prioriteringseffektivitet. Barnehage og kommune må snakke sammen på forhånd, slik
at barnehagetilbudet i kommunen blir beste mulig ut fra hensynene nedfelt i barnehageloven § 8.
Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen skal gi kapitaltilskudd til godkjente private barnehager per
heltidsplass ut fra minimumssatsen. Alle private barnehager er garantert minimumstilskuddet. Hvis
barnehagen har vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen og godkjenning fra kommunen som
etter forskrift gir høyere kapitaltilskudd, skal barnehagen få tilskuddssats tilsvarende sats i godkjenningsåret
som fastsatt i forskrift.
?
Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet?
Begrunn hvorfor.
VELG ETT ALTERNATIV
Godkjenningsår
Byggeår
4
LEGG TIL KOMMENTAR
3.4. FAMILIEBARNEHAGER
Som en del av en helhetlig gjennomgang av finansieringsmodellen, er det naturlig også å drøfte hvordan
familiebarnehager skal finansieres. Vi foreslår endringer for å forenkle tilskuddsberegningen og for å gjøre
nasjonal sats mer treffsikker.
I dag finansieres private familiebarnehager i det vesentlige på samme måte som ordinære private
barnehager. Kommuner som har både kommunale og private familiebarnehager, skal gi tilskudd til
driftskostnader basert på kostnadsnivået i kommunens egne familiebarnehager. Det fastsettes også årlig
nasjonale satser av departementet. Er det kun private familiebarnehager i kommunen, beregnes tilskuddet til
den private barnehagen ut fra nasjonale satser. I driftstilskuddet skilles det mellom små og store barn, på
samme måte som for ordinære barnehager.
Når det gjelder kapitalkostnader for familiebarnehager, kan kommunen velge om den vil beregne egen sats
eller om den vil bruke nasjonal sats for kapitaltilskudd.
3.4.2. KOMMUNAL SATSBEREGNING ELLER NASJONAL SATS
Spørsmålet er om det bør være kommunens egne kostnader eller nasjonale satser som er grunnlaget for
driftsog kapitaltilskuddet til private familiebarnehager.
I 2013 var det kun 10 kommuner som hadde både kommunale og private familiebarnehager. Flere av
kommunene som var i denne situasjonen, påpekte at det var ressurskrevende å måtte beregne egne satser
for driftstilskudd.
Behovet for å forenkle tilskuddsberegningen og redusere administrasjonsarbeidet i kommunene er sentralt
når dagens finansieringssystem skal endres. Direktoratet legger stor vekt på at det er svært få kommuner
som har både kommunale og private familiebarnehager og dermed må beregne egen driftstilskuddssats. De
øvrige kommunene hadde enten ikke private familiebarnehager eller brukte nasjonal sats fordi de ikke
hadde kommunale familiebarnehager. Vi vurderer at det ikke er hensiktsmessig at kommunen skal beregne
egen driftstilskuddssats for familiebarnehager, og legger blant annet vekt på at dagens regel gjelder svært få
kommuner og krever mer tid og ressurser i kommunen enn å benytte nasjonal sats. Vi foreslår at kommunen
i stedet skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd til familiebarnehager. Dette innebærer at det vil bli mindre
samsvar innad i kommunen mellom tilskuddet til kommunale og private familiebarnehager, men at
grunnlaget for tilskudd vil bli det samme i alle private familiebarnehager i landet.
Når det gjelder kapitaltilskuddet, velger få kommuner å beregne egen kapitalsats. Av hensyn til forenkling av
regelverket og mindre administrasjon i kommunene, foreslår vi også her at kommunen skal bruke nasjonal
sats.
3.4.3. BEREGNING AV NASJONAL SATS
Ved beregning av nasjonal sats for driftstilskudd til familiebarnehager bruker man i dag personalkostnader
basert på gjennomsnittlig bemanning i private barnehager, men med kommunalt lønnsnivå og 30 prosent
tillegg for sosiale kostnader.[16] PwC foreslår i hovedsak å videreføre dagens beregning av nasjonal sats og
at det tas utgangspunktet i satsene fra 2014, som så lønns- og prisjusteres årlig. De anbefaler likevel å
nedjustere påslaget for sosiale utgifter fra 30 til 20 prosent. Bakgrunnen er at pensjonsutgiftene i private
familiebarnehagene i snitt er lave. Det er blant annet fordi kravet i OTP-loven til obligatorisk tjenestepensjon
ikke gjelder for mindre familiebarnehager. I PwCs utvalg på 519 private familiebarnehager er det 178
barnehager med null i pensjonsutgift. 93,6 prosent har lavere enn fem prosent.[17]
Ifølge PwCs beregninger vil en nedjustering til 20 prosent tillegg for sosiale kostnader gi en sats som dekker
om lag 6 prosent pensjon i kommuner med 14,1 prosent arbeidsgiveravgift. Til sammenligning tilsvarer
dagens påslag på 30 prosent en pensjonsprosent på om lag 16 prosent.
Direktoratet er enig i de vurderingene som PwC har gjort om hvordan nasjonal sats for familiebarnehager
skal beregnes. Vi har inntrykk av at dagens beregningsmåte i hovedsak er god. Endringen som PwC
foreslår, vil gjøre at beregningen blir mer treffsikker ved at man i større grad tar hensyn til nivået på de
private familiebarnehagenes pensjonskostnader. Vi mener derfor at dette er et godt utgangspunkt for
beregningen fremover. I tillegg foreslår Utdanningsdirektoratet at endelig sats i den enkelte kommune
fastsettes på bakgrunn av arbeidsgiveravgiftsonen til denne kommunen, I beregningen som PwC foreslår
legges det til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1prosent for alle kommuner. Vi mener i stedet at det er den
reelle arbeidsgiveravgiften som skal legges til grunn. Dette vil gjøre tilskuddet mer treffsikkert.
Forslaget vil innebære en forenkling av tilskuddsberegningen til private familiebarnehager for de få
kommunene som har både private og kommunale familiebarnehager. Direktoratet er usikker på hvor store
de økonomiske konsekvensene vil være for disse barnehagene, men tilskuddet vil gå noe ned hvis
kommunen har hatt en høyere sats enn den nasjonale satsen.
Direktoratet foreslår at kommunen skal bruke nasjonal sats for både driftsog kapitaltilskudd for
familiebarnehager. Direktoratet anbefaler at de nasjonale satsene for driftstilskudd og kapitaltilskudd for
familiebarnehager beregnes som i dag, men slik at påslaget for sosiale kostnader i satsen for drift reduseres
fra 30 til 20 prosent og at satsen fastsettes endelig på bakgrunn av arbeidsgiveravgiften i kommunen.
?
Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
3.5. ÅPNE BARNEHAGER
I drøftelsen om åpne barnehager har vi tatt utgangspunktet i vårt tidligere utkast til høringsnotat, TF-rapport
nr. 333 og vurderingene i PwC-rapporten fra januar 2015 i vår vurdering av finansieringen av private åpne
barnehager.
I punkt 3.5.1 presenterer vi gjeldende rett. Deretter drøfter vi videreføring av finansieringsordning for åpne
barnehager og bruk av nasjonal sats i punkt 3.5.2, og regulering i forskrift i punkt 3.5.2 I 3.5.4 skriver vi om
rapportering av barnetall og barnetall som grunnlag for tilskudd. Endelig oppsummer vi vårt forslag i punkt
3.5.5.
I dag finansieres godkjente private åpne barnehager i det vesentlige på samme måte som private ordinære
barnehager. I kommuner med både kommunale og private barnehager skal kommunen gi tilskudd til driftsog kapitalkostnader basert på kostnadsnivået i kommunens egne åpne barnehager. Er det kun private åpne
barnehager i kommunen, beregnes tilskuddet til den private barnehagen ut fra nasjonale satser.
I motsetning til for ordinære barnehager og familiebarnehager, tar tilskuddet utgangspunkt i hvor mange barn
som potensielt kan være til stede samtidig i den åpne barnehagen. Dette er det samme som det antallet
barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven § 10. Hvor mange barn som kan være til
stede samtidig, må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en
tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn
dette, skal kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregning av tilskudd.
3.5.2. VIDEREFØRING AV FINANSIERINGSORDNING FOR ÅPNE BARNEHAGER ELLER
KUN NASJONAL SATS
Når det gjelder dagens finansieringsmodell, beskriver Telemarksforsking vanskelighetene knyttet til å få et
tilstrekkelig godt datagrunnlag for å beregne tilskuddssatsene. Dette problemet gjør seg gjeldende både for
en løsning med nasjonale satser og kommunalt tilskudd. Problemene dreier seg om store variasjoner, både i
de forskjellige åpne barnehagenes barnetall, areal, bemanning og totale kostnader.
Det lave antallet barnehager av denne typen gjør det også vanskelig å få et godt datagrunnlag å utmåle
tilskudd etter. Det dårlige datagrunnlaget fører igjen til at det er vanskelig å lage en tilstrekkelig enkel og
presis tilskuddsmodell.
PwC foreslår primært og sekundært følgende løsning:
PwC foreslår primært at det fastsettes en nasjonal minimumssats som differensieres seg på antall
godkjente plasser, og at det utarbeides klare retningslinjer på hva som menes med minimumstilbud,
krav til telling og dokumentasjonsplikt. Det bør i tillegg innføres mulighet for lokale justeringer med
tilleggsbevilgninger til de åpne barnehagene som har et særskilt tilbud ut over minimumstilbudet. På
den måten vil kommunen måtte synliggjøre den rollen den åpne barnehagen skal ha i blant annet
integreringspolitikken.
Sekundært foreslås det å videreføre dagens satser, men innføre en generell lønns- og deflatorjustering
basert på dagens satser. Det bør videre være valgfritt for kommunene om de beregner egen sats eller
benytter nasjonal sats. Per i dag foreligger det ikke klare retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.
Det vil være urimelig dersom det kommunale tilbudet blir veldig ulikt det private tilbudet.[18]
Utdanningsdirektoratet synes at det er utfordrende å finne en beregningsmåte som gjør tilskuddet til private
åpne barnehager mer presist enn det er i dag, samtidig som den skal være enkel å håndtere. Hovedårsaken
er, som Telemarksforsking påpeker, at tilbudet i barnehagene er svært ulikt og at forskjellene i kostnader
skyldes andre forhold enn antall barn og oppholdstid.
Vi har i vårt arbeid med åpne barnehager lagt vekt på at det er under 100 private åpne barnehager som har
krav på finansiering etter dagens forskrift. Tilskuddsberegningen bør derfor være enkel å administrere for
kommunene, samtidig som barnehagene bør få tilstrekkelig og treffsikker finansering. Ifølge BASIL var det i
2012 86 kommuner som hadde åpne barnehager, og kun ni av kommunene hadde både kommunale og
private åpne barnehager og måtte beregne egen sats. Det betyr at 77 kommuner brukte nasjonal sats.
Direktoratet vurderer at det ikke er hensiktsmessig at kommunen skal beregne egen sats for åpne
barnehager. Vi legger blant annet vekt på at de fleste kommunene allerede gir tilskudd basert på nasjonal
sats, og at å regne ut egen sats krever mer tid og ressurser i kommunen enn å benytte nasjonal sats.
Vi foreslår at kommunen i stedet for å beregne egne satser skal bruke nasjonal sats, uavhengig av om den
har egne åpne barnehager. Bruk av nasjonal sats innebærer at det vil bli mindre samsvar innad i kommunen
mellom tilskuddet til kommunale og private åpne barnehager, men at grunnlaget for tilskudd vil bli det
samme i alle private åpne barnehager i landet.
Nasjonal sats for åpne barnehager er i dag i stor grad basert på kostnadene i de private åpne barnehagene,
men med kommunalt lønnsnivå ved beregning av personalkostnadene. Selv om det er utfordringer knyttet til
å få et godt datagrunnlag for beregningen av satsen, kan nasjonal sats være et godt utgangspunkt for å gi
barnehagene et rimelig nivå på tilskuddet. For å gjøre tilskuddet mer treffsikkert, foreslår
Utdanningsdirektoratet at endelig sats i den enkelte kommune fastsettes på bakgrunn av
arbeidsgiveravgiftsonen til denne kommunen, på samme måte som vi foreslår for familiebarnehager. I
beregningen som PwC foreslår legges det til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent for alle kommuner.
Vi mener i stedet at det er den reelle arbeidsgiveravgiften som skal legges til grunn. Det er imidlertid viktig å
huske at kommunen uansett har mulighet til å gi ekstra tilskudd til private åpne barnehager som for
eksempel gir barna og foreldrene et mer omfattende tilbud og derfor har behov for mer finansiering enn
tilskuddet dekker.
På bakgrunn av dette foreslår direktoratet at tilskuddet til åpne barnehager skal baseres på nasjonal sats.
3.5.3. REGULERING I FORSKRIFT
Beregningen av tilskudd til åpne barnehager er ikke særskilt regulert i dagens forskrift, men følger i hovedsak
reglene for ordinære barnehager og familiebarnehager. Hvordan barnehagene nærmere skal rapportere og
hvilket barnetall som skal legges til grunn ved tildelingen følger ikke av forskriften, men av rundskriv og
veiledning til årsmeldingsskjemaet.
Vi mener at det er viktig av hensyn til de private barnehagenes rettssikkerhet at reguleringen av
tilskuddsberegningen forskriftsfestes. Vi foreslår derfor at kommunens finansieringsplikt overfor private åpne
barnehager reguleres i en egen bestemmelse, se § 8 i forslaget til videreutvikling av dagens modell i punkt
4.14 og § 5 i forslaget til nasjonal sats-modell i punkt 5.13. Hvilket barnetall som barnehagene skal
rapportere, reguleres i henholdsvis § 12 femte ledd og § 7 femte ledd i de to forslagene.
3.5.4. RAPPORTERING AV BARNETALL OG BARNETALL SOM GRUNNLAG FOR
TILSKUDD
Dagens forskrift § 7 gjelder barnehagenes årlige rapportering av antall barn, barnas alder og oppholdstid i
årsmeldingsskjemaet i BASIL. Ordlyden omtaler ikke åpne barnehager spesielt. I rundskriv Udir-7-2014 står
det følgende:
Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere om antall barn som kan være tilstede samtidig i
barnehagen og barnehagens ukentlige åpningstid etter § 7. Dersom det over tid viser seg at fremmøtet
i den åpne barnehagen er vesentlig lavere enn dette, skal et lavere barnetall legges til grunn ved
beregning av tilskudd.
Utgangspunktet for tildelingen av tilskudd til åpne barnehager er med andre ord det antallet barn det er plass
til innenfor godkjenningen, og ikke antall barn som har barnehageplass og faktisk går i barnehagen. Hvis det
viser seg at antallet barn som bruker barnehagen over tid er vesentlig lavere enn det barnehagen er
godkjent for, kan det være rimelig at barnehagen får tilskudd basert på et lavere barnetall. På den andre
siden kan barnehagen ha like store personalkostnader selv om barnetallet er noe lavere i en periode.
Kommuner med private åpne barnehager bør derfor kunne fastsette egne rapporteringstidspunkt for
rapportering av barn i åpne barnehager.
Utdanningsdirektoratet vurderer at det er hensiktsmessig å videreføre dagens regel om hvilket barnetall som
danner grunnlag for tilskudd til private barnehager, men foreslår at regelen skal fremgå av forskriften. Vi
mener også at kommuner med private åpne barnehager fremdeles skal ha mulighet til å fastsette egne
rapporteringstidspunkter av barn i åpne barnehager, for eksempel ved å registrere faktisk antall barn som er
til stede over en representativ periode. Vi har lagt vekt på at regelen skal være enkel, samtidig som at
kommunen fremdeles har mulighet til å bruke et mer treffsikkert barnetall når barnetallet er vesentlig lavere.
Tilskuddet til private åpne barnehager skal baseres på nasjonal sats. Satsen skal skille mellom barnehager
med åpningstid mellom 6 og 15 timer per uke og barnehager med åpningstid over 15 timer per uke. Satsen
er felles for drift og kapital og felles for barn under og over tre år.
Vi foreslår at dagens regler om rapportering av barnetall og hvilket barnetall som danner grunnlag for tilskudd
i åpne barnehager, forskriftsfestes. Innholdet er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett.
?
Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
3.6. ÅRLIG FASTSETTELSE AV SATS
I dag er det departementet som fastsetter nasjonale satser. Under vurderer vi hvordan nasjonale satser bør
fastsettes og publiseres i fremtiden.
Etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav c er en forskrift «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter
til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer». Vi mener at den årlige endringen av sats faller inn
under denne ordlyden. Vi mener at den nasjonale satsen for private barnehager, og at det skal gjøres en
lokal justering, skal fremgå direkte av forskriften.
Vi mener at nasjonal sats bør fastsettes årlig i en endringsforskrift til forskrift om tilskudd til barnehager.
Dersom det foretas vesentlige endringer i hvordan satsen beregnes eller det er andre viktige endringer, må
dette sendes på høring. En forskriftsendring med en høring vil sikre at saken blir godt nok opplyst og vil
dessuten sikre en demokratisk prosess. Direktoratet viser i denne anledning til forvaltningslovens § 37, 4.
ledd bokstav c), som gir anledning til å unnta en endring fra høring, dersom det kan anses som «åpenbart
unødvendig». Dersom det kun er mindre justeringer som foretas, og som ikke bygger på endringer i
beregningsmodell eller andre større endringer, mener direktoratet at slike endringer kan unntas høring på
dette grunnlaget. Typisk vil dette gjelde for eksempel ren indeksregulering eller tilsvarende oppdatering av
faktiske kostnadstall.
PwC antar at det bør være mulig å publisere nasjonal sats per 1. september hvert år.[19] Hvis et forslag til
sats er klar til dette tidspunktet, vil det være tilstrekkelig tid til å gjennomføre en høringsrunde og å fastsette
en forskriftsendring som kan tre i kraft fra nyttår.
Direktoratet foreslår at de nasjonale satsene fastsettes årlig i forskrift om tilskudd til barnehager.
3.7. REFUSJON
Kommunen skal tilby plass til alle barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen etter
barnehageloven § 12a. I noen tilfeller benytter kommunens barn barnehageplass i private barnehager i
andre kommuner. Det er kommunen der den private barnehagen ligger som gir tilskudd for plassene i
barnehagen, så lenge barna som tas opp omfattes av barnehagens opptakskriterier. Dette gjelder også barn
fra andre kommuner I tilfeller der hjemkommunen (kommunen som plikter å tilby plass) sin plikt oppfylles av
andre kommuner, og det er rimelig at barnets hjemkommune kompenserer vertskommunen (kommunen der
barnet går i barnehage) for dette. Retten til refusjon reguleres i dagens forskrift § 11.
3.7.2. BOSATT ELLER FOLKEREGISTRERT ADRESSE
I tilfeller der et barn ikke er folkeregistrert i samme kommune som de faktisk bor i, oppstår spørsmålet om det
er kommunen der barnet faktisk bor eller kommunen der barnet er folkeregistrert som skal være
refusjonspliktig.
I dag er det kommunen der barnet faktisk bor som har plikt til å tilby barnet plass etter barnehageloven § 12a
og som må betale refusjon etter forskriften hvis barnet går i privat barnehage i en annen kommune. Barnet
er «bosatt» etter barnehageloven § 12a og forskriften § 11 der det faktisk bor, uavhengig av om barnet er
folkeregistrert der eller i en annen kommune. Dette innebærer at plikten til å betale refusjon per i dag er
koblet til kommunen som har plikt til å tilby plass. Det er imidlertid kommunen der barnet er folkeregistrert
som mottar pengene i rammetilskuddet.[20] Dagens løsning er rimelig i de fleste tilfeller fordi de fleste barn
er folkeregistrert i samme kommune som de faktisk er bosatt.
Dagens løsning får imidlertid andre utslag i tilfeller der barnet er folkeregistrert i en annen kommune enn der
barnet faktisk bor. Det kan være tilfellet for eksempel hvis foreldrene studerer, og ikke plikter å endre
folkeregistrert adresse til studiekommunen. Refusjonsregelen kan dermed særlig slå uheldig ut for
studiekommuner fordi de kan få høye kostnader for barn de ikke er finansiert for, uten at de får refusjon.
Kommunen der barnet er folkeregistrert har derimot fått tilskudd for barnet, men må verken tilby plass eller
refundere for kostnader. Et annet uheldig utslag av dagens regel er hvis barnet går i barnehage i kommunen
der det er folkeregistrert i stedet for i kommunen der det faktisk bor. I slike tilfeller må sistnevnte kommune
faktisk gi refusjon til kommunen som allerede har mottatt finansering for barnet gjennom rammen. Disse
problemene unngås hvis refusjonskravet i stedet skal rettes mot kommunen hvor barnet er folkeregistrert.
Hvis den folkeregistrerte adressen anses som barnets bosted, vil refusjonsregelen bli enklere å administrere
siden folkeregistrert adresse uten videre kan legges til grunn. Utdanningsdirektoratet har også mottatt
innspill fra fylkesmenn og kommuner om at denne forenklingen er ønsket, og ser behovet for å fjerne
uheldige utslag av dagens regel som beskrevet over. Vi foreslår derfor at refusjonsregelen endres slik at det
er kommunen der barnet er folkeregistrert som skal betale refusjon til vertskommunen. Refusjonsplikten vil
da gjelde for kommunen som har mottatt finansering for barnet. Dette vil som regel også være kommunen
som plikter å tilby barnet plass etter barnehageloven § 12a, med unntak av tilfellene der folkeregistrert
kommune og kommunen der barnet faktisk bor ikke er den samme.
Utdanningsdirektoratet vil påpeke at det ikke er noe i veien for at det brukes ulike definisjoner for hvor barnet
bor i barnehageloven § 12a og en forskriftsbestemmelse om refusjon, da det er ulike hensyn bak
bestemmelsene. Den foreslåtte endringen vil ikke innvirke noe på bestemmelsen i barnehageloven § 12a.
Utdanningsdirektoratet foreslår å videreføre en refusjonsbestemmelse. Vi foreslår imidlertid at kommunen
der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig. Dette er ikke alltid den samme kommunen som
barnet faktisk er bosatt i.
?
Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være
refusjonspliktig?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
3.8. ØKNING AV MINIMUMSSATS
I dag skal private barnehager få minimum 98 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager får i tilskudd,
se dagens forskrift § 3 andre ledd. Det var i utgangspunktet utenfor oppdragsbrevet å vurdere endringer i
denne satsen, men på grunn av de økonomiske konsekvensene av de andre endringene vi foreslår, mener
vi at det også er relevant å vurdere størrelsen på satsen.
Da forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte
i kraft i 2011, var minimumssatsen 88 prosent. Det har siden da vært et vedvarende politisk ønske om på
sikt å heve satsen opp til 100 prosent. Satsen har blitt hevet flere ganger og er i dag på 98 prosent. Effekten
av å heve minimumssatsen fra 98 prosent til 100 prosent vil for de private barnehagene være i
størrelsesorden 320 millioner kroner, se punkt 6.1.1.
Konsekvensene av forslagene til ny finansieringsmodell vil innebære at private barnehager får i
størrelsesorden 360 til 560 millioner mindre i tilskudd. Se del 6 for mer om de administrative og økonomiske
konsekvensene av nye modeller.
Utdanningsdirektoratet mener at det vil være hensiktsmessig å heve minimumssatsen til 100 prosent
samtidig med at det innføres en ny forskrift om tilskudd til barnehager. Dette gjør at konsekvensene av at
tilskuddet totalt sett går ned, blir mindre for private barnehager. For å sikre at tilskuddet til private barnehage
ikke varierer unødig mye fra år til år, mener vi at minimumssatsen bør heves til 100 prosent fra 2016. Rent
praktisk vil dette gjøres ved at bestemmelsen om minimumssats ikke videreføres.
Vi foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats. Dette vil i praksis være det samme som å
sette minimumssatsen til 100 prosent.
?
Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats?
Begrunn hvorfor?
Ja
Ø JA
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
4
LEGG TIL KOMMENTAR
4. VIDEREFØRING AV DAGENS MODELL
4.1. INNLEDNING
I delen her presenter vi en videreutvikling av dagens finansieringsmodell, som tar utgangspunkt i driftsog
kapitalkostnadene i den enkelte kommune. Formålet med forslagene nedenfor er forenkling og treffsikkerhet
i tilskuddsberegningen.
Videre i del 4 vurderer vi formål og virkeområdebestemmelse i punkt 4.2, begrepet «ordinær drift» i punkt
4.3, kravet til forsvarlig saksbehandling av kommunen i punkt 4.4, «25-prosent regelen» i punkt 4.5,
midlertidige barnehagelokaler i punkt 4.6, kommunens adgang til å gi ekstra tilskudd i punkt 4.7, vedtak om
sats i punkt 4.8, og vilkår drøftes i punkt 4.9. I punkt 4.10 drøftes telling og rapportering av barn, klage i
punkt 4.11, og bestemmelse for kommunesammenslåing i punkt 4.12.
4.2. FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE
Forskrift om tilskudd til barnehager § 1 inneholder forskriftens formåls- og virkeområdebestemmelse.
Formålet er å «sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale
barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd». Bestemmelsens andre ledd fastslår at forskriftens
virkeområde er tildelingen av tilskudd til godkjente private barnehager etter barnehageloven § 14 første og
andre ledd.
Formålet om likeverdig behandling følger av barnehageloven § 14 tredje ledd. Hvis kommunen følger reglene
i forskriften, er kravet til likeverdig behandling i § 14 tredje ledd oppfylt. Forskriften skal kun sørge for at
tildelingen følger reglene inntatt i forskriften. Derfor er det unødvendig med en formålsangivelse i forskriften.
Utdanningsdirektoratet mener at den nye forskriftens virkeområde følger av ny bestemmelse om «Vedtak om
kommunalt tilskudd» i vårt forslag til forskrift § 1. Det er derfor unødvendig å opprettholde dagens ordning
med virkeområde i en egen bestemmelse.
Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde.
?
Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og
virkeområde?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.3. ORDINÆR DRIFT
I forskrift om tilskudd til barnehager § 3 første ledd står det i dag at det kommunale tilskuddet som private
barnehager mottar «skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige
tilskudd og foreldrebetaling». Med «ordinær drift» menes drifts-, kapital-, og administrasjonskostnader, jf.
første ledd andre punktum.
Slik det er i dag er «ordinær drift» et samlebegrep for drifts-, kapital-, og administrasjonskostnader. De
stedene i dagens forskriftstekst hvor det henvises til ordinær drift, kan betegnelsen tas ut uten at det vil føre
til noen realitetsendring. Det vil fortsatt være de samme kostnadene som skal tas med i beregningen av
driftstilskuddet og kapitaltilskuddet, og de samme kostnadene som skal holdes utenfor.
Utdanningsdirektoratet har opplevd at begrepet «ordinær drift» gis betydning utover at det er et samlebegrep
for drift-, kapital-, og administrasjonskostnader, og at det varierer en god del hva som legges i begrepet. Vi
mener at begrepet derfor ikke er oppklarende, men heller bidrar til å øke risikoen for feil i
tilskuddsberegningen.
Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre begrepet «ordinær drift» fra dagens § 3 første ledd i ny
forskrift.
?
Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.4. KRAVET TIL FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV KOMMUNEN
Kommunens «dokumentasjonsplikt» står i forskrift om tildeling av tilskudd til barnehager §§ 2, 4 og 5. Kravet
er et utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven, og går ikke lenger enn
forvaltningsloven. Vurderingstemaene i forskriften er derfor de samme som etter forvaltningsloven. Det betyr
at kravet til begrunnelse og innhold i forvaltningsloven §§ 24 og 25 gjelder for tilskuddsberegningen, og det
samme gjør bestemmelsene i §§ 17 og 18 om kommunens utrednings- og informasjonsplikt og retten til å
gjøre seg kjent med sakens dokumenter.
Det er uheldig hvis en henvisning til en «dokumentasjonsplikt» fører til at kommuner og private barnehager
foretar andre vurderinger enn de skal etter forvaltningsloven. I tillegg er det som kalles
«dokumentasjonsplikten», omtalt i tre forskjellige bestemmelser i dagens forskrift. Dette kan føre til at
omfanget av plikten blir uklar for brukerne.
Samtidig mener Utdanningsdirektoratet at det er positivt med en bestemmelse i forskriften som synliggjør
kommunens plikt til å begrunne sine vedtak etter forvaltningsloven, da dette kan være en påminnelse til
kommunene som kan bidra til å sikre barnehagenes rett etter forvaltningsloven. Ved å fjerne henvisningene
til «dokumentasjonsplikten», tydeliggjør vi at det er vurderingstemaene som følger av forvaltningsloven som
er relevante for anvendelse av denne bestemmelsen.
4.4.1. DIREKTORATETS FORSLAG:
Vi foreslår å beholde én bestemmelse som tydeliggjør kommunens plikt til å møte kravet om forsvarlig
saksbehandling etter forvaltningsloven.
?
Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig
saksbehandling etter forvaltningsloven?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.5. BARNEHAGER MED HØYE DRIFTSKOSTNADER - 25 PROSENT-REGELEN
4.5.1. DAGENS MODELL
Dagens forskrift § 4 første ledd fjerde punktum lyder: «Kommunale barnehager med driftskostnader som er
minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan
holdes utenfor grunnlaget for beregningen.» Dette omtales i det følgende som 25 prosent-regelen.
Regelen i forskriften § 4 første ledd skal sikre at kommunale barnehager med særskilt høye driftskostnader
kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Kostnader til kapital skal holdes utenfor ved beregning av hvilke
barnehager som har kostnader som er minst 25 prosent over det gjennomsnittlige kostnadsnivået. Alle
barnehager skal inngå i beregningen av gjennomsnittet, også de barnehagene som på grunn av 25 prosentregelen blir holdt utenfor i tilskuddsberegningen.
4.5.2. FORDELER OG ULEMPER MED 25 PROSENT-REGELEN
Likebehandling kan være et argument som taler både for og mot å beholde 25 prosent-regelen. På den ene
siden kan det hevdes at de private barnehagene bør likebehandles med kommunale barnehager som drives
på samme vilkår, og at de spesielt dyre kommunale barnehagene som ikke kan drives på samme vilkår,
derfor bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Dette kan for eksempel dreie seg om barnehager med en
spesiell beliggenhet, eller barnehager der kommunen kan regulere bemanning og tilbud etter behovet for å
sikre at det alltid tilbys full barnehagedekning. Ettersom kommunen har plikt til å tilby barnehageplasser etter
barnehageloven § 12a, vil den ikke alltid ha mulighet til å velge bort å drive dyre barnehager, mens dette er
et reelt valg for private aktører.
På den andre siden skal kommunen gi tilskuddet til de private barnehagene basert på kostnader i egne
barnehager og de private barnehager skal ha samme muligheter til å drive barnehager, også barnehager
med for eksempel ukurant beliggenhet. Dette taler mot at kommunen skal kunne holde barnehager utenfor.
Vi mener at det er viktig at private skal ha samme muligheter til å drive barnehager, og samlet sett mener vi
derfor det er mest i tråd med likebehandling å fjerne 25 prosent-regelen.
4.5.3. PRAKTISK BETYDNING
Utdanningsdirektoratet har ikke full oversikt over bruken av 25 prosent-regelen i norske kommuner, og vi er
derfor noe usikre på hvor utbredt bruken av bestemmelsen er. Slik regelen er utformet antar vi at den
sjelden kommer til anvendelse, og at den ikke gir stort utslag på tilskuddsnivået i de tilfellene den anvendes.
I store kommuner med mange kommunale barnehager, må det være en god del barnehager som holdes
utenfor, før det vil påvirke tilskuddet i særlig grad. Hvis kommunen har få barnehager, må barnehagene som
holdes utenfor beregningen være svært mye dyrere enn de øvrige som er med i beregningen, for å kunne
holdes utenfor. Det skyldes at barnehagene som holdes utenfor tilskuddsberegningen skal tas med i
kommunens beregning av gjennomsnittet. Vi tror ikke at dette så ofte vil være tilfelle. Utdanningsdirektoratet
mener at bestemmelsen har begrenset praktisk betydning og dette taler for ikke å videreføre bestemmelsen.
Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre 25 prosent-regelen.
?
Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.6. MIDLERTIDIGE BARNEHAGELOKALER
Når kommunen beregner tilskuddet til private barnehager etter dagens forskrift, holdes alle inntekter,
kostnader og barnetallet til barnehager i midlertidige lokaler utenfor tilskuddsberegningen. Dette fremgår av
direktoratets rundskriv til forskrift om tilskudd til barnehager. Midlertidige lokaler er ikke et begrep som
brukes i forskriften eller barnehageloven for øvrig.
Frem til og med 2011 ble det gitt særskilt tilskudd til barnehager i midlertidige lokaler. Formålet med
tilskuddet var å øke kapasiteten i barnehagesektoren og bidra til at kommunene kunne oppfylle retten til
barnehageplass. Tilskuddet gjaldt bare nyopprettede barnehageplasser der barnehagen brukte midlertidige
lokaler før de permanente lokalene var ferdige.
I kommuner ble utgifter ved etablering og rivning ført som driftsutgifter som følge av byggenes begrensede
levetid. Driftsutgiftene kunne derfor være høye i slike barnehager, og det var rimelig at kommunen kunne
holde dette utenfor tilskuddsberegningen. Sektoren er nå i stor grad utbygd og behovet for en særskilt
regulering av midlertidige plasser i tilskuddssammenheng er mindre i dag. Det taler mot å videreføre en
regel om dette.
Godkjenning etter barnehageloven § 10 skiller ikke på om kommunen ønsker å bruke bygget midlertidig eller
varig. Det innebærer at alle godkjente barnehager må oppfylle barnehagelovens krav til lokaler, uavhengig
av om kommunen definerer bygget som midlertidig eller ikke. Det er derfor vanskelig å se hvorfor disse
barnehagene ikke skal behandles på samme måte som andre barnehager i tilskuddssammenheng.
Utdanningsdirektoratet foreslår at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler.
Disse barnehagene skal være med i kommunens tilskuddsberegning på samme måte som andre
barnehager.
?
Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i
midlertidige lokaler?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
4
LEGG TIL KOMMENTAR
4.7. EKSTRA TILSKUDD
I forskriften § 5 femte ledd er det presisert at «[k]ommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikkekommunale barnehager med høye kapitalkostnader». Bakgrunnen for bestemmelsen er at det kan være
store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager. Derfor er det synliggjort at det er mulig å gi ekstra
tilskudd til private barnehager med høye kapitalkostnader. Hvis kommunen gir ekstra tilskudd, må den
tilrettelegge saksbehandlingen slik at forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper følges
og ivaretas. Kommunen må sørge for at krav til saklighet, rimelighet og likebehandling følges i hvert tilfelle.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med at forskriften ikke regulerer likebehandling mellom de ulike
private barnehagene.
4.7.2. FORDELER OG ULEMPER MED SYNLIGGJØRING
Regelen i § 5 femte ledd er en synliggjøring av kommunens mulighet til å gi kapitaltilskudd utover minimum.
Det kan være positivt at denne muligheten er synliggjort i forskriften for kommuner som ikke vet at de har
denne muligheten.
En ulempe med bestemmelsen slik den står i dag, er at den kan skape et inntrykk av at den er noe annet enn
kommunens alminnelige adgang til å gi bevilgninger utover det som følger av lov eller forskrift. Den kan gi
inntrykk av at ekstra bevilgninger til kapitalkostnader skal følge andre regler enn de som gjelder for andre
bevilgninger.
Videre forutsetter Utdanningsdirektoratet at den nye måten å beregne kapitaltilskudd på er mer treffsikker, og
at det derfor vil være færre tilfeller der kommuner vil gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader. Derfor blir
behovet for synliggjøringen av denne muligheten mindre enn den er i dag.
Direktoratet foreslår at regelen ikke videreføres. Dette innebærer ingen realitetsendring, ettersom kommunen
fortsatt kan gi ekstra bevilgninger til private barnehager, både til kapitalkostnader og driftskostnader, så
lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler.
?
Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.8. VEDTAK OM SATS
Etter dagens forskrift skal kommunen uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd etter at barnetallet i de
private barnehagene er klart, jf. forskriften § 8.
4.8.1. TIDSPUNKT FOR VEDTAK
Det tidligste tidspunktet en kommune kan beregne satsene til private barnehager, vil være i forbindelse med
fastsettelsen av kommuneregnskapet for to år gamle regnskap. Det vil si at det tidligste tidspunktet satsene
for eksempelvis 2016 kan beregnes, er ved avleggelsen av årsregnskapet for 2014, som er på
våren/sommeren 2015. På grunn av ferietid kan det være problematisk for noen kommuner å få gjort dette
før senere på høsten.
Skal det innføres krav til et tidspunkt for vedtakelse av tilskuddssatser, mener direktoratet at fristen for dette
bør settes til 31. oktober året før tilskuddsåret. Dette vil gi en hensiktsmessig balanse mellom at kommunen
får tid til å beregne og vedta satsene og at forutberegneligheten for de private barnehagene sikres. Det er en
fordel å sette fristen så tidlig at eventuelle klagesaker på selve satsene i størst mulig grad kan behandles før
tilskuddstildelingen. Kommunen kan ikke velge hva satsen til de private barnehagene skal være i budsjettet,
og det bør derfor ikke være et stort problem at satsene skal være fastsatt før budsjettbehandlingen er ferdig.
Hvis fristen settes til 31. oktober, vil kommunal deflator være publisert, men nasjonale satser og nivået for
foreldrebetaling vil ikke nødvendigvis være klare. Vi antar imidlertid at det i hovedsak vil være
uproblematisk. Dersom en privat barnehage klager, vil det som oftest være på kommunens satsberegning.
Dessuten vil de private barnehagene fortsatt ha klagerett på vedtaket om tildeling av tilskudd til den enkelte
private barnehage. Det er imidlertid nødvendig at det fremgår av vedtaket til kommunen at satsen vil
reguleres med endelig sats for foreldrebetaling når dette foreligger.
4.8.2. ENKELTVEDTAK OG KLAGERETT
Kravene i forvaltningsloven vil gjelde fullt ut for vedtak etter forslaget til ny forskrift. Når kommunen vedtar
lokale satser, er dette et vedtak etter forvaltningsloven.
Vedtaket om sats er svært viktig for private barnehager. Det er fastsettelsen av sats som byr på de største
utfordringene for kommunene og som det oftest klages på. De andre elementene av tilskuddet, som for
eksempel barnetallet i den enkelte barnehage, er mindre problematiske. Vi mener at for å ivareta
rettssikkerhet og forutberegnelighet, er det behov for å gi alle private barnehager rettighetene som gjelder
enkeltvedtak, særlig klageadgang ved fastsettelsen av satsen. Derfor bør alle slike vedtak om sats
behandles som enkeltvedtak. Når barnehagen senere kan klage på selve tildelingsvedtaket, vil
forhåpentligvis uenighetene om beregningen av satsene allerede være avgjort. Vi vurderer derfor at en
klageadgang allerede på vedtak om fastsettelse av sats, vil bidra til at klagebehandlingen knyttet til tilskudd
til private barnehager kan bli avsluttet på et tidligere tidspunkt enn i dag.
Videre er det viktig at eventuell klagesaksbehandling av vedtak om sats følger de samme reglene som ved
tildeling av tilskudd. Vi foreslår derfor at de private barnehagene skal ha klagerett til fylkesmannen også på
vedtaket om sats.
Utdanningsdirektoratet foreslår at det stilles krav om at kommunen må vedta satser for driftstilskudd innen
31. oktober i året før tilskuddsåret. Dersom kommunen skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd, må det
fattes vedtak om dette innen samme dato. Skal kommunen beregne satsen selv, må den justeres med
foreldrebetaling når vedtak om tilskudd fattes i tilskuddsåret.
Vi foreslår også at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om satser for driftstilskudd.
?
Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før
tilskuddsåret?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
?
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.9. VILKÅR
Det følger av dagens forskrift § 9 at kommunen «kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til
barnehagedriften for kommunalt tilskudd». Det fremgår av rundskriv Udir-7-2014 at bestemmelsen kun er
ment å være en synliggjøring av den ulovfestede vilkårslæren. En grunnleggende forutsetning for å anvende
vilkårslæren er at vedtaket som treffes er et begunstigende vedtak som den private part ikke har krav på
etter lov eller forskrift. Kommunen kan derfor kun stille vilkår etter § 9 dersom den gir mer tilskudd enn den
er pliktig til etter forskriften, og da kun for det som overstiger plikten.
Dersom man leser dagens forskriftstekst etter sin ordlyd, kan den forstås som at den gir hjemmel for
kommunen til å stille vilkår for hele tilskuddet. Dette har ført til noe usikkerhet i kommunene om hvordan
barnehagemyndigheten kan stille lovlige vilkår ved tildeling av tilskudd.
Fordi kommunen i dag kun kan stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover tilskuddet kommunen
plikter å gi etter forskriften, er kommunens adgang til å styre bruken av tilskuddet gjennom vilkår svært
begrenset.
Vi er av den oppfatning at bestemmelsen bidrar til å skape usikkerhet om adgangen til vilkårsstillelse, og
foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i ny forskrift. Kommunens adgang til å stille vilkår vil fremdeles
følge av den ulovfestede vilkårslæren.
?
Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.10. TELLING OG RAPPORTERING AV BARN
Barnehageeiere, både kommunale og private, rapporterer inn barnetallet i sin barnehage som en del av
årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i rapporteringsløsningen BASIL
(Barnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning).
For at kommunen skal kunne fastsette tilskuddssatser, må kommunen i tillegg til to år gamle årsregnskap, ha
et barnetall for de kommunale barnehagene i regnskapsåret. Årsaken er at kommunen skal finne ut hvor
mye en heltidsplass i de kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Normalt bruker kommunen et
vektet gjennomsnitt av årsmeldingene fra året før regnskapsåret og fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året
før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til
at den største endringen i barnetallet normalt skjer ved nytt barnehageopptak i august. I tillegg kan
kommunen ha egne telletidspunkter gjennom året, se mer om dette under punkt 4.10.3.
Tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes
rapporteringer per 15. desember. Hvis kommunen har egne rapporteringstidspunkter eller det skjer «store
aktivitetsendringer» i tilskuddsåret, jf. forskriften § 7 andre ledd, jf. § 3 fjerde ledd, skal kommunen beregne
tilskuddet på nytt. Det nye tilskuddet får virkning fremover til neste rapportering eller store aktivitetsendring.
4.10.2. LIKE RAPPORTERINGSTIDSPUNKT
Her drøfter vi om det skal stilles krav til samme telletidspunkter i både kommunale og private barnehager.
Vi har fått enkelte henvendelser med ønske om like telle- og rapporteringstidspunkter eller spørsmål om å
vurdere dette.
Tellinger i kommunale barnehager og rapporteringer i private barnehager har ulikt formål. Formålet med
tellinger av barn i kommunale barnehager er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de
kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Dette brukes i tilskuddsberegningen til de private
barnehagene i tilskuddsåret, som er to år etter regnskapsåret.
Formålet med rapportering av barn i private barnehager er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar
høyde for endringer i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. De private barnehagene får tilskudd for
barnetallet på rapporteringstidspunktet og frem til neste rapporteringstidspunkt eller til de selv rapporterer
om «store aktivitetsendringer». På den måten sikrer rapporteringene at private barnehager i størst mulig
grad får tilskudd for det antallet barn som til enhver tid faktisk går i barnehagen.
Det har vært pekt på at kommuner kan velge tidspunkt for tellinger i egne barnehager rett etter store
økninger i barnetallet, som for eksempel rett etter et ekstra opptak, men ikke ha tilsvarende
rapporteringstidspunkt for private barnehager. Hvis det er tilfelle vil fremtidig tilskuddssats kunne bli lavere
pga. høyt barnetall i kommunale barnehager, mens private barnehager kan gå glipp av tilskudd for barn som
faktisk går i barnehagen. Utdanningsdirektoratet har ikke inntrykk av at dette er en utbredt praksis. I tillegg
skal private barnehager melde fra ved «store aktivitetsendringer» og barnehagen vil i verste fall gå glipp av
tilskudd for barn den tar opp hvis dette ikke utgjør en stor aktivitetsendring. Hvis kommunen har ekstra
opptak, vil kommunen ofte være interessert i at private barnehager tar opp barn i løpet av året og vil finne
rapporteringstidspunkter som gir de private insentiv til dette.
Til tross for at telling i kommunale barnehager og rapportering i private barnehager tjener ulike formål, er
enkelte av den oppfatning at disse tidspunktene bør være sammenfallende. Selv om en kommune kan ha
legitim grunn til å ha ulike rapporteringstidspunkter for kommunale og private barnehager, for eksempel fordi
en kommunal barnehage starter opp eller legger ned, vil normalt svingningene i barnetall skje på omtrent
samme tidspunkter i private og kommunale barnehager. For private barnehager kan det oppleves som mer
rettferdig og som en ekstra sikkerhet at det er like rapporteringstidspunkt.
Vi mener at private barnehager vil ivaretas bedre gjennom andre regler som for eksempel «store
aktivitetsendringer» enn gjennom like rapporteringstidspunkt. Like rapporteringstidspunkt i private og
kommunale barnehager ville innebære en innskrenking av kommunens valgfrihet og noe økt
rapporteringsbyrde. Vi mener at det ikke bør stilles krav til like rapporteringstidspunkt.
Utdanningsdirektoratet foreslår ikke at det skal stilles krav til like rapporteringstidspunkt.
?
Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.10.3. TELLING AV BARN I KOMMUNALE BARNEHAGER
For at kommunen skal kunne fastsette tilskuddssatser må kommunen i tillegg til to år gamle årsregnskap, ha
et barnetall for regnskapsåret. Årsaken er at kommunen skal finne ut hvor mye en heltidsplass i de
kommunale barnehagene kostet i regnskapsåret. Satsene for driftstilskudd skal beregnes i samsvar med
forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Kommunen må ta hensyn til at det skjer
flere endringer i barnehagene gjennom året, spesielt ved oppstart av nytt barnehageår i august.
årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i BASIL. Barnetallet for
regnskapsåret er klart før kommuneregnskapet er endelig.
Årsmeldingen fra regnskapsåret gir opplysninger om hvor mange barn det er i kommunens egne barnehager
per 15. desember det aktuelle året. Ved å bruke kun dette barnetallet, er det fare for at det ikke er samsvar
mellom kommunens kostnader og antallet oppholdstimer i de kommunale barnehagene. For å fange opp
eventuelle endringer i oppholdstimene gjennom regnskapsåret, vil et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger
gi et bedre bilde av aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom regnskapsåret. Dette gjennomsnittet
vil i større grad samsvare med kostnadene over et helt år.
Barnehagene er pålagt å levere årsmelding hvert år. Det innebærer at en beregning av et vektet
gjennomsnitt av to årsmeldinger ikke utgjør ekstraarbeid av betydning for kommunene. Vi mener at
vektingen bør være 7/12 vekt på årsmeldingen fra året før regnskapsåret, og 5/12 vekt på årsmeldingen fra
regnskapsåret, da dette tar hensyn til at de fleste endringer skjer ved oppstart av nytt barnehageår i august.
Dette er en videreføring av dagens praksis. Direktoratet foreslår at en beregning av heltidsplasser
synliggjøres i forskriften.
En svakhet med å bruke et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger er at årsmeldingen fra året før
regnskapsåret ikke fanger opp alle endringer i barnetallet. Dette kan gi uheldig utslag i satsberegningen ved
bruk av et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene. Hvis kommunen mener at et vektet gjennomsnitt av
årsmeldingene ikke viser den faktiske aktiviteten i de kommunale barnehagene gjennom året, kan
kommunene beregne gjennomsnittlig barnetall gjennom å ha egne tellinger. Dette vil for eksempel fange
opp at antallet heltidsplasser økes eller reduseres i årets sju første måneder, noe bruk av et vektet
gjennomsnitt av årsmeldinger ikke gjør i samme grad. Årsaken er at årsmeldingen fra året før regnskapsåret
fanger opp antallet heltidsplasser per 15. desember, og ikke at det skjer endringer i barnehagen i
regnskapsårets sju første måneder. Hovedopptaket skjer innen utgangen av august. Årsmeldingen i
regnskapsåret fanger derfor i det vesentlige opp endringer i antallet heltidsplasser i årets fem siste måneder.
Uavhengig av hvordan kommunen beregner barnegruppen i egne barnehager, er det viktig at beregningen
fanger opp at de fleste endringer i de kommunale barnehagene skjer ved oppstart av nytt barnehageår i
august. Derfor foreslår direktoratet at barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i
tellinger gjort i regnskapsårets sju første måneder. I tellingene gjennomført i årets fem siste måneder,
regnes barn som fyller tre år som over tre år. Barnetallet fra tellinger i regnskapsårets sju første måneder
gjelder fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli i regnskapsåret. Barnetallet fra tellinger i
regnskapsårets fem siste måneder gjelder fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut året.
For å sikre de private barnehagene forutberegnelighet i finansieringen og redusere den administrative byrden
for kommunene, foreslår direktoratet kun to måter å beregne gjennomsnittlig barnetall på.
Direktoratet foreslår at kommunen kan beregne gjennomsnittlig barnetall ved å bruke enten et vektet
gjennomsnitt av to årsmeldinger eller egne tellinger.
?
Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale
barnehager?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
?
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.10.4. RAPPORTERING AV BARN I PRIVATE BARNEHAGER
Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen hvor tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om
gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Dette er en ordning
både kommunene og de private barnehagene er vel kjent med. Samtidig videreføres adgangen for
kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Intensjonen
med denne rapporteringen er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private
barnehagene gjennom tilskuddsåret. Bestemmelsen om at «store aktivitetsendringer» i private barnehager
utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene, videreføres også.
Kommunen skal fastsette én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Med småbarnsplass
menes barnehageplass for barn under tre år, og med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over
tre år. Antallet plasser og fordelingen av små- og storbarnsplasser i de private barnehagene fastsettes med
utgangspunkt i barnetallet i årsmeldingen fra året før tilskuddsåret. I årsmeldingen blir barn registrert etter
fødselsår. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som barn under tre år i årsmeldingsskjemaet
året før tilskuddsåret, og utløser tilskudd for småbarnsplass for resten av tilskuddsåret. Selv om disse barna
fyller tre år i tilskuddsåret, betyr det at disse barna blir registrert med småbarnsplass i tilskuddsåret.
Ved egne rapporteringer og «store aktivitetsendringer» er det viktig å sikre en viss stabilitet i fordelingen
mellom antallet små- og storbarnsplasser i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Direktoratet
mener derfor at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som over eller under tre år, avhengig
av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder eller årets fem siste måneder. Dette innebærer
at hvis en privat barnehage rapporterer en treåring i årets sju første måneder, utløser dette sats for
småbarnsplass. Blir en treåring rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass
resten av året. Dette tar høyde for at de fleste endringene i barnehagen normalt skjer ved opptak i oppstart
av nytt barnehageår, og vil ikke forrykke fordelingen mellom små- og storbarnsplasser. Dette er en
videreføring av gjeldende praksis. 4.10.4.1. Direktoratets forslag
Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen om at tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om
gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Vi foreslår også en
videreføring av adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i
lokale retningslinjer, og at «store aktivitetsendringer» utløser ny utmåling av tilskuddet. Endelig foreslår vi at
barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet
rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder.
?
Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
?
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som
under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller
årets fem siste måneder?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.11. KLAGE
Klage er i dagens forskrift regulert i forskriften § 12. Bestemmelsen gir eier av privat barnehage rett til å
påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen.
En avgjørelse om tildeling av tilskudd kan få store konsekvenser for eier av en privat barnehage. Tilskuddet
setter premissene for barnehagedriften gjennom tilskuddsåret, samtidig som det har betydning for hvilket
barnehagetilbud den enkelte barnehage kan tilby barna. En overprøvingsadgang gir rettssikkerhetsgaranti
for eiere av private barnehager og bidrar til legitimitet til kommunen som tildelingsorgan
(barnehagemyndighet). Utdanningsdirektoratet foreslår derfor å videreføre adgangen til å påklage vedtaket
om tildelingen av kommunalt tilskudd til fylkesmannen.
For å sikre like rettigheter ved vedtaket om sats, mener direktoratet at fylkesmannen skal være klageinstans
også på vedtaket om sats. Se for øvrig vår vurdering i punkt 3.8 om hvorfor det bør være mulig å klage
allerede på kommunens sats.
I forslaget til forskrift foreslår vi at kommunen for ordinære barnehager skal gi et påslag for pensjonsutgifter
på 14 prosent, og at barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter etter søknad kan få økt påslag for
pensjon, se punkt 3.2.3. Også for kapitaltilskudd til ordinære barnehager foreslår vi en søknadsordning, slik
at barnehagen på nærmere vilkår kan få høyere kapitaltilskudd enn minimumssatsen, se punkt 3.3.4.
Avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, kan kommunen avgjøre søknaden om
økt tilskudd etter forslagets § 4 andre ledd (pensjon) eller § 6 andre ledd (kapital) enten i det ordinære
vedtaket om tildeling av tilskudd til barnehagen etter forslagets § 1 eller i et eget vedtak. Dette vedtaket vil
være et enkeltvedtak, og vi foreslår at fylkesmannen skal være klageinstans også her.
Endelig mener vi at kommunens vedtak om tilbakebetaling av tilskudd skal kunne påklages til fylkesmannen,
ettersom et slikt vedtak vil være svært inngripende for den private barnehagen. Dette gjelder kun vedtak om
tilbakebetaling som skyldes feil fra barnehagen.
Utdanningsdirektoratet foreslår at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om sats, vedtak om tilskudd og
vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. Fylkesmannen skal være klageinstans også for vedtak etter § 4 andre
ledd og § 6 andre ledd.
?
Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
4.12. KOMMUNESAMMENSLÅING
I Innst. 300 S (2013-2014) omtales kommunereformen nærmere. Her står det under punkt 4.1.4 Mål for
reformen at «[k]ommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer
robuste kommuner.»
I dag beregnes tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap og barnetallet i
kommunens barnehager. Når kommuner slås sammen blir det spørsmål om hvordan tilskuddsberegningen
skal gjøres for den nye kommunen, fordi den nye kommunen ikke har et to år gammelt regnskap eller
barnetall fra kommunens barnehager to år tilbake i tid. Den nye kommunen vil først ha et regnskap og
barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.
Derfor mener vi at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for
tilskuddsberegningen for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen
er gjennomført. Etter dette skal den nye kommunens regnskap og barnetall brukes i tilskuddsberegningen.
Vi foreslår at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for tilskuddsberegningen
for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.
?
Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
?
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør
det tas høyde for i overgangsperioden?
4
LEGG TIL KOMMENTAR
5. NASJONAL SATS
5.1. INNLEDNING
Modellen vi foreslår for finansiering av private barnehager som presenteres i denne delen er en nasjonal sats
med lokal justering i den enkelte kommune. Modellen innebærer i korte trekk følgende:
Det fastsettes en nasjonal sats i forskrift om tilskudd til barnehager som alle kommuner skal bruke som
utgangspunkt for tilskuddsberegningen. Satsen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige kostnader i
kommunale barnehager på landsbasis.
Den enkelte kommune justerer satsen for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift.
Den nasjonale satsen skal årlig regnes ut på nytt for kommende år. Endringer i satsen vil innebære en
forskriftsendring som skal sendes ut på alminnelig høring.
Den nasjonale satsen er en sats for driftstilskudd til private barnehager. Modellen med nasjonal sats
forutsetter at kommunene i tillegg utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager, slik dette er gjort rede for i
punkt 3.3. En viktig del av beregningen av en nasjonal sats for driftstilskudd vil være kostnader knyttet til
pensjon. Pensjon drøftes nærmere i punkt 3.2.
Videre i del 5 drøftes gjeldende rett i punkt 5.2, dagens nasjonale sats i punkt 5.3, foreslåtte endringer fra
dagens beregning i punkt 5.4, mens lokale justeringer drøftes i punkt 5.5. Rapportering av barn i private
barnehager drøftes i punkt 5.6, kravet til forsvarlig saksbehandling av kommunen i punkt 5.7, klage i punkt
5.8, fratrekk for annen offentlig økonomisk støtte i punkt 5.9 og telletidspunkt i punkt 5.10.
Kommunesammenslåing drøftes i punkt 5.11.
5.2. GJELDENDE RETT
I dag er det den enkelte kommunens kostnader som danner grunnlaget for beregningen av tilskuddet til
private barnehager. Utgangspunktet for beregningen er kommunens to år gamle regnskap. Private
barnehager får minimum 98 prosent av det kommunen bruker per barn i egne kommunale barnehager, se
forskriften § 3. Det skilles mellom ordinære-, åpne- og familiebarnehager.
I tillegg til dette fastsettes det årlig nasjonale satser for hver av disse tre typene barnehager. Kommuner som
ikke har kommunale barnehager av en av typene, bruker nasjonal sats når den utmåler tilskuddet til denne
typen private barnehager, se forskriften § 4 fjerde ledd. Det store flertallet av kommunene fastsetter egne
satser for ordinære barnehager.
5.3. NASJONAL SATS
I dag beregnes tilskuddet til private barnehager med utgangspunkt i kommunens to år gamle regnskap. En
annen måte å beregne tilskuddet på er å ta utgangspunkt i en nasjonal sats.
PwC foreslår at dette gjøres ved å ta utgangspunkt i hvordan nasjonal sats beregnes i dag. Det er
Telemarksforsking som har foretatt disse årlige beregningene for direktoratet siden 2011. Nasjonale satser
beregnes ut fra kostnader i kommunale barnehager og KOSTRA danner grunnlaget for beregningene. I
PwC-rapporten forslås det at dagens beregning av nasjonal sats i hovedsak videreføres som utgangspunkt,
før lokal justering. Det forslås imidlertid enkelte endringer i måten nasjonal sats beregnes på for at den
bedre skal bli mer presis, se mer om dette under.
Det vises til TF-rapport nr. 322 (2013), publisert på Telemarksforskings nettsider, for en mer detaljert
gjennomgang av hvordan beregningen gjøres, og til PwC-rapporten side 17 følgende for en mer detaljert
fremstilling av endringene som foreslås.
Utdanningsdirektoratet mener at dagens metode for å beregne nasjonal sats vil gi et godt utgangspunkt for
en fremtidig modell med nasjonal sats. Metoden som brukes i dag, gir et godt anslag på nasjonale
gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager.
Utdanningsdirektoratet anbefaler at det beregnes nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av
nasjonal sats.
?
Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens
beregning av nasjonal sats?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.4. ENDRINGER FRA DAGENS BEREGNING
5.4.1. ENDRINGER I BEREGNINGSMETODEN
Det forslås enkelte endringer i måten nasjonal sats beregnes på for ordinære barnehager for at den skal bli
mer presis enn den er i dag:
Det bør tas hensyn til kostnader knyttet til lærlinger ved beregningen.
Det bør foretas en ny beregning av administrasjonspåslaget, og den kan økes til for eksempel 4,3
prosent.
2 prosent -fratrekket knyttet til barnehagemyndighet bør vurderes nærmere.
Det gjøres fratrekk for ikke-økonomisk støtte til private barnehager.
Direktoratet mener som sagt at utgangspunktet for nasjonal sats bør være det samme som det er i dag. Vi
mener imidlertid at det fortløpende bør foretas vurderinger av dette utgangspunktet, og der man mener at
tilpasninger i utregningen gir et mer riktig resultat, bør man gjøre disse tilpasningene.
Vi mener derfor at endringene i satsberegningen som PwC foreslår som utgangspunkt bør implementeres fra
neste satsberegning, og fortløpende vurderes.
5.4.2. EGEN SATS FOR OSLO
PwC foreslår at det beregnes en egen sats for Oslo.
Hvilke kommuner som ligger i beregningen av nasjonal sats, får betydning for tilskuddssatsen.
Utgiftsnivået i Oslo ligger høyere enn landet for øvrig, og det anbefales derfor at det utarbeides egen
nasjonal sats basert på gjennomsnitt i alle bydeler i Oslo. Som vi ser av beregningene, vil det for noen
av casekommunene bli en mer treffsikker sats når Oslo er med i gjennomsnittet og for andre, når Oslo
ikke er med i gjennomsnittet. Vi antar at det for majoriteten blir mest korrekt å bruke gjennomsnitt uten
Oslo og anbefaler derfor dette.[21]
I PwCs andre rapport påpekes det at dersom Oslo holdes utenfor satsberegningen blir konsekvensen for de
145 kommunene de har vurdert at «[i] 50 % av kommunene varierer satsen mellom en reduksjon på 3,5 %
og en økning på 3,7 %. I 80 % av kommunene varierer satsen mellom en reduksjon på 7 % og en økning på
7,1 %.»[22] Hvis Oslo tas med i beregningen, får 80 % av kommunene en ny sats som varierer mellom en
reduksjon på 5,6 prosent og en økning på 8,7 prosent.[23]
Vi mener at en nasjonal sats bør beregnes på bakgrunn av alle landets kommuner, også Oslo. Vi mener ikke
at avviket mellom sats med og uten Oslo er tilstrekkelig til å begrunne en egen sats for Oslo. Også andre
kommuner kan være interessert i å beregne egen sats, og vi mener at dette ikke vil være i samsvar med
målsetningen om forenkling ved nasjonal sats.
Vi anbefaler metoden som PwC skisserer brukes som utgangspunkt for beregningen av nasjonal sats, men
at dette utgangspunktet vurderes fortløpende. Vi anbefaler ikke en egen sats for Oslo.
?
Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.5. LOKAL JUSTERING
En nasjonal sats tar ikke hensyn til lokale forhold i kommunen som påvirker tilskuddsfastsettelsen. For at
kommunen skal kunne påvirke tilskuddet til de private og for at det skal være likere økonomiske
forutsetninger for å drive private og kommunale barnehager i den enkelte kommune, må vi vurdere lokal
justering av satsen.
PwC har vurdert forskjellige typer kostnadsdrivere som kan brukes som lokale kostnadsdrivere. Dette
presenteres og vurderes under.
5.5.1. BEMANNINGSTETTHET
PwC påpeker at av alle kostnader i barnehagen utgjør personalkostnader ca. 86 prosent.[24] Ettersom
personalkostnader er den suverent største kostnadsdriveren i barnehager, er det naturlig at det er den
sentrale faktoren i lokal justering.
5.5.2. ARBEIDSGIVERAVGIFT
PwC anbefaler at arbeidsgiveravgift brukes til lokal justering.
Alle informantene er enige i at det bør justeres for differensiert arbeidsgiveravgift, siden det er ulike
arbeidsgiveravgiftssatser i de forskjellige kommunene. Dette kan enkelt løses ved at det i modellen
legges inn kommunenummer som inneholder en kobling mellom kommunenummer og
arbeidsgiveravgiftssatsen.[25]
5.5.3. PEDAGOGTETTHET
PwC vurderer om pedagogtetthet bør brukes til lokal justering, og oppsummerer faktoren slik:
I forbindelse med beregninger på disse faktorene i casekommunene, ser vi at pedagogandel/tetthet gjør
små utslag i tilskuddssatsen. Vi ser også at det er flere av kommunene som har store endringer fra år
til år. Dette kan tyde på at det ligger enkelte feil i de innrapporterte årsverkene.[26]
Grunnen til at pedagogtettheten får små utslag, er trolig fordi pedagogtettheten ikke varierer så mye. Dette
igjen henger sammen med at det er regulert nasjonalt.
5.5.4. KOMMUNESTØRRELSE OG BARNEHAGESTØRRELSE
PwC gjør følgende vurderinger om kommunestørrelse og barnehagestørrelse:
Vi antar at når det justeres for bemanningstettheten, vil det i praksis også bli justert for størstedelen av
de momentene som er omtalt over vedrørende barnehagestørrelse.
(…)
Variasjonen i tilskuddssatser etter kommunestørrelse har trolig en sammenheng med blant annet
geografi og spredt bosetting. Til en viss grad vil det tas hensyn til dette i inntektssystemet og gjennom
bemanningstettheten. Er årsaken til varierende satser feil i de lokale beregningene, vil en ny forenklet
modell medføre at satsene ikke blir fullt så varierende som det kan se ut til at de er i dag i de minste
kommunene.[27]
PwC anbefaler ikke å bruke kommunestørrelse og barnehagestørrelse som en faktor ved lokal justering.
5.5.5. INNTEKTSNIVÅ
Selv om PwC påpeker at det er sannsynlig at kommuner som har et høyere inntektsnivå også har et høyere
utgiftsnivå, finner de ikke noen sammenheng mellom hvilken inntektsgruppe kommunene hører inn under og
tilskuddssatsen til barnehager. PwC mener at inntektsnivå derfor ikke er aktuelt som lokal justering.[28]
5.5.6. LØNNSNIVÅ
Om lønnsnivå skriver PwC blant annet følgende:
Flere av informantene er opptatt av at man bør justere for ulikt lønnsnivå kommunene imellom.
Kommunene følger den samme Hovedtariffavtalen, men enkelte bykommuner og kommuner som ligger
nær bykommuner, har valgt å ligge over tariff og har derfor et høyere lønnsnivå enn gjennomsnittet i
kommune-Norge.[29]
Det er imidlertid problematisk at det ikke finnes tilstrekkelig god statistikk til å kunne bruke dette som til lokal
justering. PwC ender derfor ikke opp med å anbefale dette, men trekker frem at det kan være aktuelt i
fremtiden hvis man får tilstrekkelig god statistikk.
Samlet sett anbefaler PwC at det kun foretas en lokal justering basert på kommunenes bemanningstetthet og
arbeidsgiveravgift.
5.5.7. DIREKTORATETS VURDERING
Utdanningsdirektoratet mener at det er fornuftig å foreta lokale justeringer basert på bemanningstetthet,
ettersom bemanning er den klart største kostnadsdriveren på ca. 86 prosent. Arbeidsgiveravgift vil variere
mellom kommuner og nivået på den vil direkte påvirke kostnadene til kommunen. Dessuten er den er lett å
finne og bruke for kommunene.
Øvrige faktorer påvirker satsen i liten grad, særlig sammenlignet med bemanningstetthet. Flere av faktorene
trekker heller ikke entydig i én retning.
Direktoratet mener at det vil være tilstrekkelig presist å ha en lokal justering med bemanningstetthet og
arbeidsgiveravgift, særlig med tanke på at bemanning utgjør ca. 86 prosent av kostnadene til barnehager.
Resultatet av å ha med kun to faktorer er at det blir ganske enkelt for kommunene å foreta den lokale
justeringen. Vi mener at enkel administrasjon for kommunene er sentralt dersom det skal innføres en ny
finansieringsmodell med nasjonal sats.
Vi mener at lokal justering basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift er enkelt og tilstrekkelig presist.
Utdanningsdirektoratet ønsker at kommuner så enkelt som mulig skal kunne foreta utregningen av hva
satsen blir i den enkelte kommune. Utdanningsdirektoratet vil derfor vurdere å publisere regneark som
kommuner kan benytte, der de lokale justeringene enkelt kan legges inn. Vi vil også vurdere å publisere en
mer detaljert forklaring av regnearket og av hvordan nasjonal sats skal beregnes.
Utdanningsdirektoratet anbefaler at det foretas en lokal justering av den nasjonale satsen basert på
bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen.
?
Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på
bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.6. RAPPORTERING AV BARN I PRIVATE BARNEHAGER
Med nasjonal sats blir det fortsatt nødvendig med rapportering av barn i private barnehager.
Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen hvor tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om
gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Dette er en ordning
både kommunene og de private barnehagene er vel kjent med. Rapporteringen danner grunnlag for
utmåling av tilskudd til de private barnehagene. Samtidig videreføres adgangen for kommunen til å fastsette
egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Intensjonen med denne
rapporteringen er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private
barnehagene gjennom tilskuddsåret. Bestemmelsen om at «store aktivitetsendringer» i private barnehager
utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene, videreføres også.
Kommunen skal fastsette én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Med småbarnsplass
menes barnehageplass for barn under tre år, og med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over
tre år. Antallet plasser, og fordelingen av små- og storbarnsplasser i de private barnehagene, fastsettes med
utgangspunkt i barnetallet i årsmeldingen fra året før tilskuddsåret. I årsmeldingen blir barn registrert etter
fødselsår. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som barn under tre år i årsmeldingsskjemaet
året før tilskuddsåret, og utløser tilskudd for småbarnsplass for resten av tilskuddsåret. Selv om disse barna
fyller tre år i tilskuddsåret, betyr det at disse barna blir registrert med småbarnsplass i tilskuddsåret.
Ved egne rapporteringer og «store aktivitetsendringer» er det viktig å sikre en viss stabilitet i fordelingen
mellom antallet små- og storbarnsplasser i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Direktoratet
mener derfor at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som over eller under tre år, avhengig
av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder. Dette innebærer
at hvis en privat barnehage rapporterer en treåring i årets sju første måneder, utløser dette sats for
småbarnsplass. Blir en treåring rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass
resten av året. Dette tar høyde for at de fleste endringene i barnehagen normalt skjer ved opptak i oppstart
av nytt barnehageår, og vil ikke forrykke fordelingen mellom små- og storbarnsplasser. Dette er en
videreføring av gjeldende praksis.
?
Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.7. KRAVET TIL FORSVARLIG SAKSBEHANDLING AV KOMMUNEN
I dagens forskrift henvises det til kommunens «dokumentasjonsplikt». Under vurderer vi om dette bør
videreføres i en forskrift med nasjonal sats.
Det følger av rundskriv Udir-7-2014 (under merknad til dagens § 2) at det som i dagens forskrift kalles
kommunens «dokumentasjonsplikt», er et utslag av kravet til forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven.
Vurderingstemaene vil derfor være de samme etter forvaltningsloven og forskriften. Kravet til begrunnelse,
og begrunnelsens innhold følger av forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg er forvaltningsloven §§ 17 og 18
viktige, siden disse bestemmelsene regulerer kommunens utrednings- og informasjonsplikt, og den private
barnehagens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.
PwC skriver følgende om hva kommunene skal gjøre ved beregningen av tilskudd etter nasjonal satsmodellen: «Jobben er å gå inn i BASIL, vurdere bemaningstettheten […]beregne gjennomsnittet og sette det
tallet inn i excelarket. Dersom kommunen bruker det samme nøkkeltallet som ligger i BASIL, blir det ingen
krav til dokumentasjon.»[30]
Direktoratet vil poengtere at kommuner må oppfylle kravene etter forvaltningsloven, uavhengig av hvor de
henter tallene sine fra. Kravene til begrunnelse følger forvaltningsloven, og det er ikke aktuelt å gjøre unntak
fra dette, heller ikke der kommunen bruker tall fra BASIL.
Når vi nå har fastslått at forvaltningsloven gjelder for kommunen i alle tilfeller, er det et spørsmål om dette
bør synliggjøres i forskriftsteksten.
Det er uheldig hvis en henvisning til en «dokumentasjonsplikt» fører til at kommuner og private barnehager
foretar andre vurderinger enn de skal etter forvaltningsloven. I tillegg er det som kalles
dokumentasjonsplikten omtalt i tre forskjellige bestemmelser i dagens forskrift. Dette kan føre til at omfanget
av plikten blir uklar for brukerne. Ved en modell med nasjonal sats blir det færre forhold der kommunen må
ivareta kravene til begrunnelse. Det vil derfor være et mindre behov enn i dag for å synliggjøre kommunens
krav etter forvaltningsloven.
Vi foreslår ikke å videreføre en bestemmelse som synliggjør kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven.
?
Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens
forpliktelser etter forvaltningsloven?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.8. KLAGE
Etter forskriften § 12 har eier av privat barnehage rett til å påklage vedtaket om tildelingen av kommunalt
tilskudd til fylkesmannen. Klagen skal rettes til kommunen.
En avgjørelse om tildeling av tilskudd kan få store konsekvenser for eier av en privat barnehage. Tilskuddet
setter premissene for barnehagedriften gjennom tilskuddsåret, samtidig som det har betydning for hvilket
barnehagetilbud den enkelte barnehage kan tilby barna. En overprøvingsadgang gir rettssikkerhetsgaranti
for eiere av private barnehager og bidrar til legitimitet til kommunen som tildelingsorgan
(barnehagemyndighet). Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at fylkesmannen er klageinstans for vedtaket
om tildelingen av kommunalt tilskudd til den enkelte barnehage.
I forslaget til forskrift foreslår vi en søknadsordning der ordinære barnehager på nærmere vilkår skal få økt
tilskudd på grunn av høye pensjonsutgifter, se § 2 tredje ledd. Også for kapitaltilskudd til ordinære
barnehager foreslår vi en søknadsordning, slik at barnehagen på nærmere vilkår kan få høyere
kapitaltilskudd enn minimumssatsen, se § 3 andre ledd. Avhengig av når barnehagen søker og kommunens
behandlingstid, kan kommunen avgjøre søknaden om økt tilskudd enten i det ordinære vedtaket om tildeling
av tilskudd til barnehagen etter forslagets § 1 eller i et eget vedtak. Dette vedtaket vil være et enkeltvedtak,
og vi foreslår at fylkesmannen skal være klageinstans også her.
Vi mener også at kommunens vedtak om tilbakebetaling av tilskudd, skal kunne påklages til fylkesmannen,
ettersom et slikt vedtak vil være svært inngripende for den private barnehagen.
Utdanningsdirektoratet foreslår at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om tilskudd og vedtak om
tilbakebetaling av tilskudd. Fylkesmannen skal være klageinstans også for vedtak etter § 2 tredje ledd
(pensjon) og § 3 andre ledd (kapital).
?
Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.9. FRATREKK FOR OFFENTLIG ØKONOMISK STØTTE
Det følger av dagens forskrift § 3 første ledd at «[d]et kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær
drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling.» Før tilskuddet utbetales
av kommunen gjøres det fratrekk for offentlig støtte som dekker deler av kostnadene.
PwC foreslår at det i tilskuddsberegningen skal gjøres fratrekk for ikke-økonomisk støtte til private
barnehager.[31] Utdanningsdirektoratet mener at det bør gjøres fratrekk tilsvarende det andre offentlig
tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drift-, administrasjon- og
kapitalkostnader. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller
lokaler med husleie under markedsleie av kommunen. Selv om indirekte støtte er det mest praktiske, mener
vi at det som unntas må være noe videre definert enn ikke-økonomisk støtte, og det avgjørende må være
om det er finansiert av det offentlige.
Utdanningsdirektoratet foreslår at det gjøres fratrekk tilsvarende det andre offentlig tilskudd og indirekte
offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drift-, administrasjon- og kapitalkostnader.
?
Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.10. TELLETIDSPUNKT
For at kommunene skal få et tall for bemanningstetthet, må de telle barn og ansatte i kommunale
barnehager.
årsmeldingsrapporteringen per 15. desember hvert år. Rapporteringen skjer i rapporteringsløsningen BASIL.
I dag er hovedregelen at barnetallet som legges til grunn for kommunale barnehager, er et vektet
gjennomsnitt av årsmeldingene fra året før regnskapsåret og fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før
regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette fanger opp at
det kan skje endringer i barnegruppen ved hovedopptaket på høsten og at treåringer ofte flytte opp fra
småbarnsavdeling til storbarnsavdeling.
Dette er en enkel og lett gjennomførbar metode for å finne barnetallet i kommunale barnehager, ettersom
årsmeldingene uansett skal leveres. Direktoratet mener at denne metoden normalt vil gjenspeile barnetallet
godt og at det derfor er en tilstrekkelig nøyaktig metode for å finne barnetallet i kommunale barnehager.
Det vil normalt ikke være store svingninger i bemanningen gjennom året. Men dersom det skjer store
endringer i kommunens barnehager, som at det opprettes eller legges ned barnehager, er det grunn til å tro
at det vil være en sammenheng mellom svingninger i barnetallet og personalet. Dette vil fanges opp ved at
antallet ansatte telles på samme tidspunkt som barnetallet og vektes på samme måte. Hvis ikke det er
svingninger i bemanningen, vil ikke vektingen påvirke dette på noen uheldig måte
For å finne det nasjonale tallet for bemanningstetthet brukes det antallet barn og antallet ansatte i alle
landets kommunale barnehager. Tallene vektes på samme måte som det gjøres i den enkelte kommune,
7/12 – 5/12.
Utdanningsdirektoratet foreslår at bemanningstettheten i kommunen finnes ved at barnegruppen og ansatte i
årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med
5/12. Det brukes samme metode for å finne det nasjonale tallet for bemanningstetthet.
?
Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale
barnehager?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
5.11. KOMMUNESAMMENSLÅING
I Innst. 300 S (2013-2014) omtales kommunereformen nærmere. Her står det at «[k]ommunereformen skal
legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større og mer robuste kommuner».[32]
Ved bruk av nasjonal sats skal kommunen justere satsen med bruk av bemanningstettheten to år tilbake i tid.
Den nye kommunen vil først ha grunnlag for å beregne bemanningstettet to år etter at
kommunesammenslåing er gjennomført. Av den grunn legger vi til grunn at bemanningstettheten i de
tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen av nasjonal sats i disse kommunene
frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført.
Vi foreslår en overgangsbestemmelse der bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være
grunnlaget for den lokale justeringen av nasjonal sats i disse kommunene frem til to år etter at
kommunesammenslåingen er gjennomført.
?
Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse?
Begrunn hvorfor.
Ja
Ø JA
4
NEI
Nei
×
VET IKKE
VetIkke
LEGG TIL KOMMENTAR
6. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
I denne delen av høringsnotatet vil vi drøfte de økonomiske og administrative konsekvensene av de to
alternative finansieringsmodellene.
6.1. ØKONOMISKE KONSEKVENSER
Under påpeker vi de økonomiske konsekvensene av nye forskriftsmodeller. De største økonomiske
konsekvensene, som følge av endringer på minimumssats, kapitaltilskudd og pensjonsberegning, antas
beløpsmessig å være omtrent like for begge modellene. Eventuelle andre økonomiske konsekvenser av
modellene er beskjedne sammenlignet med disse eller de er usikre. Spesielt konsekvensene som er
beskrevet under pensjon kan få økonomiske utslag, men hvor store disse er, er vanskelig å tallfeste.
?
Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser?
4
LEGG TIL KOMMENTAR
6.1.1. ØKNING AV MINIMUMSSATS TIL 100 PROSENT
I dag er minimumsstilskuddet kommuner skal gi til private barnehager 98 prosent av det tilsvarende
kommunale barnehager får i tilskudd. En del private barnehager har i dag 100 prosent. Vi foreslår at
minimumssatsen økes fra 98 prosent til 100 prosent. PwC anslår at denne endringen isolert sett vil føre til at
private barnehager får ca. 165 millioner kroner mer i tilskudd.[33] Vi mener at dette anslaget er for lavt. Med
utgangspunkt i tall fra Telemarksforsking, har vi beregnet at tilskuddet til de private barnehagene vil øke
med om lag 320 millioner kroner. Deler av kompensasjonen for økt grad av likeverdig behandling har
kommunene allerede fått gjennom finansieringen av nye barnehageplasser i perioden 2004-2010.
Kunnskapsdepartementet vil sammen med KS gjennomgå kostnadsberegningen av full likeverdig
behandling. Endringer i kapitaltilskuddet
Vi foreslår endringer i måten kapitaltilskuddet beregnes og foreslår at dette skal gis ut fra nasjonal sats,
uavhengig av modell. Endringen vil medføre at private barnehager får ca. 240 millioner kroner (2015-kroner)
mer i kapitaltilskudd.[34] Det tilsvarer om lag 250 mill. kroner i 2016-priser. Selv om vi forslår andre vilkår for
høyere kapitaltilskudd enn det PwC forslår, antar vi at tilskuddet vil treffe ganske likt og at de de økonomiske
konsekvensene i hovedsak blir like.
6.1.2. ENDRINGER PENSJON
Vi foreslår endringer i måten pensjonselementet i tilskuddet skal beregnes. Effekten av dette er usikker, både
fordi tallene i seg selv er usikre og fordi vi foreslår at størrelsen på pensjonspåslaget må vurderes årlig.
Basert på tallene fra PwCs andre rapport, kan vi imidlertid anslå at samlet vil private barnehager få i
størrelsesorden 400 til 600 millioner kroner mindre i tilskudd med endringene i pensjon.[35] Effekten vil bli
mindre jo flere barnehager som søker om, og får innvilget, høyere påslag enn satsen. Da vi er usikre på
omfanget av søknadsordningen, kan vi ikke sikkert anslå effekten av dette. Imidlertid anslår vi på usikkert
grunnlag at fem til ti prosent av barnehagene vil søke og at samlet kostnad av en søknadsordning vil være
størrelsesorden 20 til 60 millioner kroner.
6.1.3. ENDRINGER FAMILIEBARNEHAGER OG ÅPNE BARNEHAGER
Utdanningsdirektoratet forslår endringer i beregningsmetoden for tilskuddet til private familiebarnehager.
Reduksjonen i påslaget for sosiale kostnader til familiebarnehager vil føre til at tilskuddet til private
familiebarnehager vil gå ned med ca. 56 millioner kroner (2015-kroner)[36]. Det tilsvarer 58 millioner kroner i
2016-priser. Det vil også få beskjedne økonomiske konsekvenser at endelig tilskudd til familiebarnehager og
åpne barnehager skal fastsettes på bakgrunn av den enkelte kommunes arbeidsgiveravgift. Vi anslår en
ytterligere innsparing for kommunene på ca. 4 millioner kroner.
6.2. ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Under drøfter vi administrative konsekvenser av de nye forskriftsmodellene. Vi omtaler først administrative
konsekvenser som vil være like for begge modellene, deretter konsekvenser av en eventuell endring av
dagens modell og til slutt konsekvenser av en eventuell nasjonal sats-modell. Konsekvenser for
eierstrukturen og forholdet til rammefinansiering er beskrevet i del 2.
?
Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser?
4
LEGG TIL KOMMENTAR
6.2.1. ENDRINGER I KAPITALTILSKUDDET
For de kommunene som i dag bruker nasjonal sats ved fastsettelse av kapitaltilskuddet, vil endringen
innebære litt mer administrasjon enn det dagens ordning gjør. De kommunene som i dag beregner
tilskuddet selv, vil få noe mindre administrasjon. Det vil innebære litt administrasjon når private barnehager
søker om å plasseres i et nytt godkjenningsår. I en overgangsperiode kan det innebære noe mer
administrasjon for alle kommuner når det skal fastslås hvilket år som skal legges til grunn for private
barnehagers tilskudd.
6.2.2. ENDRINGER PENSJON
Selve beregningen av pensjonspåslaget vil ikke medføre særlig mer eller mindre administrasjon enn det som
gjøres i dag. En søknadsordning for private barnehager med vesentlig høyere pensjonsutgifter enn
sjablongen, vil medføre noe administrasjon for kommunene. Dersom det blir mange klagesaker på
søknader, vil dette innebære administrasjon for kommuner og fylkesmenn.
De administrative konsekvenser av endringene som gjøres i dagens modell, vil være at kommuner skal
bruke nasjonal sats for åpne barnehager og familiebarnehager. Dette vil medføre mindre valgfrihet og
mindre administrasjon for de kommunene de gjelder. Det forslås også et tidspunkt på høsten for fastsettelse
av vedtak om sats og klagerett på denne. Dette vil medføre noe administrasjon for kommunene.
6.2.4. NASJONAL SATS-MODELL
Vi antar at det vil bli mindre administrasjon for kommuner og private barnehager ved en eventuell omlegging
til en modell med nasjonal sats. Lokal justering, fastsettelse av kapitaltilskudd og ev. behandlinger av
søknader om økt pensjonspåslag må fortsatt gjøres av den enkelte kommune, men øvrige beregninger vil i
hovedsak gjøres sentralt. I kommuner der det er utfordrende å få tak i tilstrekkelig kompetanse på feltet, vil
nasjonal sats kunne bli mindre administrativt krevende både for kommunen og for de private barnehagene.
7. FOTNOTER
1. St.prp. nr. 67 (2006-2007) s. 31.
2. Prop. 124 S (2009-2010), Kommuneproposisjonen 2011 s. 22.
3. PwC-rapporten side 10.
4. Sundvollen-erklæringen (2013), politisk plattform for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet,
side 6-7.
5. Innst. 300 S (2013-2014) punkt 4.1.4.
6. Innst. 300 S (2013-2014) punkt 4.1.10.1.
9. PwC-rapporten side 21-23.
10. PwCs andre rapport side 5.
12. PwC-rapporten side 64 og tabell 17 på side 59.
15. TF-rapport nr. 333 side 67.
16. Se PwC-rapporten side 35, som legger til grunn beregningsmetoden i TF-rapport nr. 322 «Kostnader i
barnehager i 2012 og nasjonale satser for 2014».
17. Se PwC-rapporten punkt 2.9 og 3.6.
20. Se Kunnskapsdepartementets tidligere rundskriv F-05/2011 til forskriften § 11, der departementet
beskriver at rammetilskuddet til kommunen utmåles blant annet etter antall barn i barnehagealder i
kommunen.
32. Innst. 300 S (2013-2014) punkt 4.1.4.
35. PwCs andre rapport side 6 og oppfølging i ettertid.
?
Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader?
Se vedlegg.
4
LEGG TIL KOMMENTAR
Vennlig hilsen
Anne-Marie Bechmann Hansen
divisjonsdirektør
Einar Simonsen Plahter
avdelingsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent.
VEDLEGG:
aDagen finansieringsmodell - forskriftsforslag.pdf
aFinansieringsmodell nasjonal sats - forskriftsforslag.pdf
aListe over høringsinstanser.pdf
4
LEGG TIL GENERELL KOMMENTAR
LAGRE OG SEND INN
s
LAGRE UTKAST
VIDERESEND
» Om direktoratet
» Kontaktinformasjon
» Tlf: 23 30 12 00
» [email protected]
» Bruk av informasjonskapsler
Ansvarlig redaktør: Helge Lund
T
SAKSPAPIR
Saksnr
Utval
Type
Dato
020/15
PS
10.06.2015
063/15
Formannskapet
PS
10.06.2015
028/15
Heradsstyret
PS
17.06.2015
Saksbehandlar
ArkivsakID
Odd Ivar Øvregård
14/4190
Val av stad for skuleutbygging for Hauge - Valestrand
32T
5150269_Rapportutkast_
5150269_Rapportutkast
Skuleinnspel gruppe 2
FAU HAUGE _ GENERELT
Innstilling til heradsstyret:
«Osterøy heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for framtidig
skulestad for området Hauge – Valestrand.»
Saksopplysningar:
Bakgrunn
I samband med endra skulestruktur vedtok heradsyret at det skulle gjerast ei eiga vurdering av
framtidig lokalisering av skulen for området Hauge – Valestrand.
Rådmannen har etter ein anbodsrunde fått Norconsult AS til å lage ein rapport med vurdering av
aktuelle løysingar for lokalisering. Denne rapporten er utarbeid på grunnlag av dialog med foreldre,
leiar av skulane og representantar for tilsette.
Norconsult konkluderer med at fire aktuelle tomter/løysingar. Desse er i prioritert rekkefølje:
1.
2.
3.
4.
Valestrand
Viborgsrinden
Elvikaskogen
Haugaviksleitet
Det er ikkje kome fram andre alternativ.
Vurdering
Det er viktig for Osterøy kommune å kome i gang med skuleutbygging i Hauge – Valestrandområdet
raskt. Dette av tre grunnar. For det første for å ta ut resten av innsparingspotensialet ved å få legge
ned Hauge skule. For det andre for å få ei god løysing for heimane og barna ved at barn av ulik alder i
familiane går på same skule. For det tredje er det trong for å utvide kapasiteten for å løyse dagens
situasjon ved Valestrand skule og møte den venta folketilveksten som kjem.
Rapporten frå Norconsult AS gir ei god oversikt og systematiserer informasjonen og vurderingane på
ein god måte. Rådmannen legg dette til grunn som saksgrunnlag der det ikkje konkret er vurdert
andre tilhøve. Rådmannen legg og ved referat frå arbeidsmøte mellom foreldre, tilsette og
skuleleiing.
FRAMDRIFT.
Rådmannen legg opp til at det einaste som vert vedteke i denne omgang er val av stad for skulen.
Tilbakemeldingane viser at det er ønskjeleg å gjere det no. FAU Hauge peikar likevel på at einskilde
tilhøve burde/skulle vore avklara før val av stad. Det viktigaste momentet i denne samanheng er
områdeutvikling for Hauge – Valestrand. I noverande kommuneplan er det definert at i dette
området er Valestrand senterområde. Endring av dette vert ikkje avklara før ny kommuneplan er
handsama. Endeleg handsaming av denne vert truleg ikkje før i 2017/2018. Det er derfor ikkje aktuelt
å vente.
Ein viser også til referat frå gruppearbeidet som peika på at det hadde vore ein fordel med avklaring
av utvikling av områdesenter. I referat frå gruppearbeid vert det likevel presisert at saka må avklarast
no før sommaren.
I denne samanheng vil ein peike på at val av skulestad berre er ein avgrensa del i dette med
senterutvikling. Andre tilhøve som handel og sørvis er truleg vel så viktige.
Det er skulestad som er ønskt vedteke no slik at utgreiingsarbeidet for løysingar kan kome i gang fort.
Norconsult AS har i utgangspunktet berre utgreia stadar som er aktuelle og vurdert trulege
kostnader.
GJENNOMGANG AV DEI ULIKE ALTERNATIVA
1. VALESTRAND.
Valestrand er tilrådd som beste alternativ. Sjølv utan omsyn til det økonomiske omsyn er denne
løysinga rangert høgst frå konsulentane. Rådmannen tilrår også dette alternativet.
Det er likevel fleire problemstillingar som må avklarast. Det må sjølvsagt utarbeidast
detaljregulering for området. Der er det viktig å finne løysingar som er tilfredstillande når det gjeld
parkering, tilkomst/trafikkavvikling, universell utforming og spørsmål om framtidig utviding.
Rådmannen ser, slik det er kommentert frå ei av foreldregruppene, at dette truleg kan løysast.
Det avgjerande tilhøve er kostnadane ved prosjektet. Denne løysinga er nær 100 millionar billigare
enn dei andre. Med dei økonomiske rammene Osterøy kommune har og truleg vil ha i mange år
framover er dette i realiteten det einaste moglege alternative.
For at dette skal verte eit optimalt alternativ må det til mykje planleggingsarbeid. Viktig vert det
også at ein tidleg søkje samarbeid med andre partar som er sentrale i utvikling av eit funksjonelt
aktivitetsområde knytt til skulesenteret. Dette er til døme idrettslag og anna friviljug arbeid.
2. VIBORGSRINDEN
Dette området må også detaljregulerast.
Då området ikkje er utbygd i dag er det lettare å finne gode løysingar. Største utfordringa for
alternativet, utanom kostnadane, er tilkomst når det gjeld gang og sykkelveg. Det kan såleis verte
ein vesentleg meirkostnad for kommunen dersom gang og sykkelveg til området vert eit
rekkeføljekrav. Delar av kostnadane for gang og sykkelveg vert då kommunale sjølv om dette er
ein fylkeskommunal veg. Desse kostnadane kjem då i tillegg til dei kostnadane som er vist i
utgreiingane.
Det vert vist til generell vurdering når det gjeld utvikling av senterfunksjon. Vidare vert det vist til
kommentar frå FAU Hauge.
3. ELVIKASKOGEN
Dette området må også detaljregulerast. I tillegg må det også til omregulering av arealet eller
handsaming av ein dispensasjonssøknad.
Når det vedkjem sentrumsutvikling viser ein til generell kommentar.
4. HAUGAVIKSLEITET
Dette er i det området der noverande Hauge skule og Hauge barnehage er lokalisert.
Dette området må også detaljregulerast. I tillegg må det også til omregulering av arealet eller
handsaming av ein dispensasjonssøknad.
Når det vedkjem sentrumsutvikling viser ein til generell kommentar.
Dette området ser ikkje ut til å vere godt eigna av fleire grunnar og kjem dårleg ut på vurderinga.
Rådmannen er samd og trur dette området kan nyttast betre til t.d. utvikling av eit område for
fleire barnehageavdelingar.
Folkehelse
Miljø
Økonomi
Konklusjon
Norconsult AS har kome med ein konklusjon på grunnlag av ein prosess der det i stor grad er kriterier
som er utarbeid i arbeidsmøte med foreldre, skuleleiing og tilsette i tillegg til generelle kriterier som
er lagt til grunn.
Rådmannen har i tillegg vurdert alternativa sjølvstendig og tilrår berre eitt alternativ.
Dette er grunna i at dette alternativet gir ei god løysing i seg sjølv og er etter konsulentane sin
vektting det beste alternativet også når ein ser bort frå økonomi. Dei økonomiske konse-kvensane
ved val av andre alternativ vil vere meirkostnader opp mot 100 millionar. Dette vil ha negative
konsekvensar for drift av skulesektoren. Ved dagens rentenivå samt nedbetaling av lån vil andre
løysingar truleg redusere driftsmidlane for sektoren med vel 5 millionar årleg.
Ein viktig tilleggsvinst er at dette alternativet i folkehelseperspektiv legg til rette for at flest born kan
gå til skulen.
Rådmannen rår til at heradstyre vel utbygging og utvikling av Valestrand skule som løysing for
framtidig skuleløysing for området Hauge – Valestrand.
Osterøy kommune
Skulelokalisering Valestrand - Hauge
Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliseringsområde for ny barneskule
2015-05-28 Oppdragsnr.: 5150269
Skulelokalisering Valestrand - Hauge | Rapport frå arbeid med vurdering av lokaliserings-område for ny barneskule
Rev.
Oppdragsnr.: 5150269
Dokument nr.:
Revisjon:
2015-05-28
Korrigert rapportutkast oversendt til
oppdragsgjevar
koh
ts
koh
2015-05-27
Rapportutkast oversendt til oppdragsgjevar
koh
ts
koh
Dato: 2.mai Omtale:
2015
Rapport med utført eigenkontroll og KS
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult.
Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i
større utstrekning enn formålet tilseier.
Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen
n:\515\03\5150329\5 arbeidsdokumenter\52 rapport\5150269_rapportutkast_skulelokalisering valestrand 2015-05-28 til
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 2 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Innhald
Samandrag
4
1
Bakgrunn
6
1.1
Vedtak og mandat
6
1.2
Kreativ dugnad
7
2
Dimensjonerande rammer
8
2.1
Bygningsareal og uteareal, genelt
2.2
Samla behov for tomteareal (ny frittståande skuletomt/bygg)
10
3
Måloppnåing. Kriterier for god skulelokalisering.
11
3.1
Kort avstand frå bymiljøa
11
3.2
God funksjonalitet for skule i området
11
3.3
Låge miljøkonsekvensar av utbygging
11
3.4
Posiitive miljøfaktoar (pedagogisk)
11
3.5
Stette god bygde- og tetstadutvikling
12
3.6
Enkel gjennomføing
12
3.7
Låge kostnader
12
3.8
Oppsummerande figur, med famlegg til vekting
12
4
Vurdering av aktuelle skuleområde.
13
4.1
A. Valestrand
15
4.2
B. Elvikaskogen
20
4.3
C. Viborgsrinden
24
4.4
D. Haugsviksleitet
29
5
Kostnader
34
5.1
Økonomiske føresetnader
34
5.2
Investeringsbehov
36
6
Drøfting. Rangering.
37
6.1
Oppsummering. Metode. Samanlikning mellom alternativ. Skiljekriterier
37
6.2
Vår rangering
39
oppdragsgjevar.docx
8
2015-04-23 | Side 3 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Samandrag
Gjennom vedtatt skulebruksplan for Osterøy er det bestemt at kommunen skal
byggje ein ny barneskule for 400 ungar i området mellom Valestrand og Hauge.
Rådmannen lyste 1.12.2014 ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for
arbeidet. Norconsult as fekk oppdraget. Oppdraget vart under vegs utvida med
ein Kreativ dugnad, lagt til 16. april 2014. Dugnaden ga gode innspel som er
søkt innarbeida i denne rapporten Dugnaden har eigen rapport i vedlegg 1.
Dei dimensjonerande rammene for ein ny skule er gitt i kapittel 2. Her er
skuleområdet inkludert bygg, opphalds- og leikeareal, parkering, veg og
bussoppstilling er angitt til 25, da..
I kapittel 3 er kriterier for god skulelokalisering lista opp. Det er tatt
utgangspunkt i kriterier vi har erfaring med som konsulentar. De kriteriene
deltakarane kom fram til på Kreativ dugnad var i stor grad like. Viktige kriterier
som kom fram der er lagt til.
Både konsulenten sitt forarbeid og Kreativ dugnad peiker i hovudsak ut fire
aktuelle tomtar, og det er desse som er vurdert i rapporten. Desse er:
A. Valestand (dagens skule)
B. Elvikaskogen (vel 1 km nordvest for Valestrand)
C. Viborgsrinden (ved sjukeheimen på Hauge)
D. Haugsviksleitet (ved dagens Hauge skule)
Det er utan tvil fire aktuell område for skuleetablering som er vurdert.
Dagens skuletomt i Valestrand ligg sentralt og har god forankring i nærområdet.
Skulen kan utvidast. Det viktigaste ankepunktet er at ein må få til ein forbetra
trafikksituasjon, noko som i ein viss grad kan røre ved dyrkamark.
Elvikaskogen er som namnet seier eit skogvokst område vel ein km frå
Valestrand, som i og for seg «avsluttar» Valestrand mot nordaust. Området ligg
om lag 1 km frå Valestrand sentrum, men med få bustader i næraste
naboområde. Området krev kommuneplanendring. Topografien gjer at det er
middels krevjande å opparbeide tomten, men her er bra med plass.
Viborgsrinden nordvest for sjukeheimen på Hauge er sett av i kommuneplanen.
Tomten er lett å bygge på. Området ligg 3 km frå Valestrand og har få eller
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 4 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
ingen hus omkring. Utbygging her kan vere positivt for bebuarane på
sjukeheimen. Kan vere noko vindutsett.
Haugviksleitet nedanfor Hauge skule er i hovudsak lagt nedanfor skråninga, på
flatare areal, for å unngå heller bratt veg opp. I overkant av 4 km frå Valestrand.
Området har god forankring i bygda, friluftsterreng og bygdemiljø rundt seg.
Utbygging krev kommuneplanendring av LNF-areal.
For å få oversikt over summen av vurderingane som er gjort med vekting av
kriterium og av måloppnåing for kvart område - for kvart kriterium - er det nytta
ein kvantifisering med vekt og poeng på ein skala frå 1 – 6. Denne er forklart i
kapittel 6.
I konsulenten sin drøfting og rangering går det fram at det er kostnad, avstand
og bygdeutvikling som er dei viktigaste skiljekriterier. Men det er og skilnader
spesielt i kor lett tomtane er å opparbeide, og i nokre av miljøverknadene.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 5 av 39
Skulelokalisering Valestrand - Hauge Rapport|
1
Dokument nr.:
Revisjon:
Bakgrunn
Gjennom vedtak av Skulebruksplanen, er det blitt avgjort at det skal vere ein felles barneskule for
denne del av kommunen, lagt til strekninga Valestrand – Hauge.
Rådmannen lyste 1.12.2014 ut eit oppdrag med lokaliseringsprosess for arbeidet. Norconsult as
fekk oppdraget.
1.1
VEDTAK OG MANDAT
Arbeidet på dette stadiet skal omfatte (mandat gitt av kommunen):
•
Utgreie framtidig lokalisering av skulesenter (nærskule) for Valestrand / Hauge lokalisert
mellom rundkøyringa på Hauge og Valestrand. Utgreiinga skal ta omsyn til tilhøve som reisetid
for elevane, regional utvikling, topografi og lokalt klima og andre tilhøve som konsulent finn
ønskjeleg.
•
Dei gamle skulekrinsane Hamre og Hjellvik ( innanfor nærskuleprinsippet ) skal vere i
grunnlaget for den nye skulen.
•
Det skal vere dialog med foreldre og andre partar i prosessen. Dialogen vert tilrettelagt av
kommunen.
•
Vidare skal det vurderast i kva grad det er mogleg å gradere opp noverande Valestrand skule.
•
Skulesenteret skal romme inntil 400 elevar og SFO
•
Kostnadsrekne grovt evt aktuelle nye/nytt skulesenter samt oppgradering av eksisterande
skule.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 6 av 39
1.2
Dokument nr.:
Revisjon:
KREATIV DUGNAD, LONEVÅG 16. APRIL
Osterøy kommune gjennomførte kreativ dugnad 16 april 2015. Deltakarane var frå FAU og
skuleadministrasjonen. Rådmannen innleia, og konsulent leia dugnaden vidare.
Mål for Kreativ dugnad i denne samanhengen var å:
• Bli kjend med kvarandre og dei vurderingane vi har om saka
• Få gode innspel til kriterier for skulelokalisering generelt
• Få framlegg til nye, spanande lokaliseringar
• Få ei viss "siling" av alternativ - gjennom at kvar gruppe peiker på sine beste alternativ
Kreativ dugnad er oppsummert i rapport, vedlegg 1.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 7 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
2
2.1
Dimensjonerande rammer
BYGNINGSAREAL OG UTEAREAL, GENERELT
(Kjelde: Framlegg til arealnorm i rapport: Strukturutgreiing på barnesteget, Norconsult 2013)
I tabellen til høgre er det synt arealrammene som vart skildra i Norconsult si skulestrukturutgreiing i 2013.
Merk at desse arealvurderingane er tufta på ein brutto/netto ( b/n) - faktor på 1,30 som er ein låg faktor.
Dette signaliserer at kommunen ynskjer nøkterne arealrammer i nye skuleanlegg tilpassa den økonomiske
røynda til kommunen.
Framlegg til arealnorm syner at ein
barneskule med 400 elevar bør
disponere eit samla bruttoareal (inkl.
2
idrettsareal) på om lag 4 800 m BTA.
Til kroppsøvingsfaget er det behov for
2
ein gymnastikksal med 350 m NTA.
Uteområde
Det ligg ikkje føre eigne statlege
arealkrav for storleiken på skulane
sine uteområde. Rapporten «Skolens
utearealer – Om behovet for
arealnormer og virkemidler», tinga av
Sosial- og helsedirektoratet i 2003,
kjem med tilrådingar om kor store
skulane sine uteareal bør vere.
Tilrådingane i denne rapporten er
ikkje vidareført i lover eller forskrifter,
slik at lokal godkjenningsmynde
(kommuneoverlegen/miljøretta
helsevern) kan nytte skjønn i høve
storleiken på skulane sine
uteområde.
Framlegg til arealnormer for
uteområda var meint å gjelde for nye
skuleanlegg. Bakgrunnen for at den
tilrådde arealnorma ikkje vart
implementert i nasjonale forskrifter,
skuldast at den vanskeleg let seg
gjennomføre i kommunane.
Knappheit på areal er ikkje berre eit
B400
SKOLETYPE:
Pr.elev
GENERELT LÆRINGSAREAL:
1600
320
80
2000
4,00
0,80
0,20
5,00
100
100
80
120
200
0,25
0,25
0,20
0,30
0,50
600
1,50
100
240
45
55
48
0,25
SUM PERSONAL- OG ADMINISTRASJONSAREAL
488
1,22
ANDRE FUNKSJONER:
KANTINE
HELSE/PPT/LOGOPED
DRIFT OG LAGER
SUM ANDRE FUNKSJONER
120
30
100
0,30
0,08
0,25
250
0,63
SUM NETTOAREAL ekskl idrettsareal
3338
8,35
4339
10,85
GENERELLE LÆRINGSAREAL
ELEVGARDEROBER/TOALETT
SFO-BASE, INKL. KONTOR OG LAGER
SUM GENERELT LÆRINGSAREAL:
SPESIELT LÆRINGSAREAL:
SKOLEKJØKEN
MEDIATEK/BIBLIOTEK
NATURFAG
MUSIKK
KUNST OG HÅNDVERK
SUM SPESIELT LÆRINGSAREAL
PERSONAL- OG ADMINISTRASJON
ADMINISTRASJON (INKL SFO-LEDER)
LÆRERARBEIDSPLASSER M/STØTTEFUNKSJONER
MØTEROM
PERSONALROM
PERSONALGARDEROBER/TOALETT
SUM BRUTTOAREAL ekskl idrettsareal (NETTO* B/N faktor)
1,30
350
IDRETTSAREAL (SAL/GARD/BIROM)
SUM NETTOAREAL inkl idrettsareal
SUM BRUTTOAREAL (NETTO* B/N faktor) :
3688
1,30
4794
0,60
0,11
0,14
0,12
0,88
9,22
11,99
I bruttoareal inngår tekniske rom, veggtykkelser, gangareal m.m.
HJELPESTØRRELSER:
MAKSIMALT ELEVTALL
LÆRERE OG ANDRE ANSATTE (BRUKES IKKE I BEREGN)
LÆRERE (BRUKES IKKE I BEREGNINGENE)
Paralleller
B400
400
36
31
2
Faktor beregning lærere:
elevtall/13,1 barneskole, elevtall/12,9 kombskole, elevtall/12,7 usk
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 8 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
byfenomen – også mindre kommunar har utfordringar med å finne sentrumsnære, store tomter med gode
kvalitetar til offentlege føremål.
Framlegg til arealnorm for uteareal (Sosial- og helsedirektoratet 2003)
2
Minimumskrav på 50 m netto uteareal per elev.
• Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m
2
• Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever):
2
ca. 10 000 m
2
• Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m . For hver elev
2
over 300 kommer et tillegg på 25 m .
Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler
Sosial- og helsedirektoratet
Kravene skiller mellom eksisterende og nye skoleanlegg:
• For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet
innenfor skolens uteareal.
• For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m
fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i
skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved
leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes
i oversiktsplanleggingen som friområder eller friluftsområder etter plan- og
bygningsloven.
Skolens utearealer - Om behovet for arealnormer og virkemidler
Sosial- og helsedirektoratet
Ein ny B400 skule på Osterøy, bør i følgje den statlege tilrådinga over, disponere eit uteområde på 17 500
2
m eller 17,5 daa. Nye skular over 300 elevar bør minimum disponere eit uteområde på 15,0 daa. Vidare
bør det påreknast 0,25 daa pr. elev som kjem i tillegg til dei 300 elevane over.
Ein barneskule for 400 elevar gjev 2,5 daa i tillegg til dei 15,0 daa – totalt 17,5 daa.
Tomtearealet til sjølve skulebygningen vil avhenge av etasjeløysingane i bygningen, men denne rapporten
2
legg til grunn eit overflateareal for skulebygning med om lag 4 800 m .
Trafikkareal
2
I tillegg bør det avsetjast om lag 3 300 m som trafikkareal (vegsystem, parkering, gangvegar, mv)
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 9 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
2.2
SAMLA BEHOV FOR TOMTEAREAL (NY FRITTSTÅANDE
SKULETOMT/BYGG)
Tabell 1: Arealbehov - tomtestorleik
AREALKATEGORIAR
ESTIMERT BEHOV – 400 elevar
Skulebygget (over 1. etg.)
4 800 m
Uteområde
17 500 m (statleg tilråding)
Trafikkareal
3 300 m
2
2
2
SAMLA MAX. BEHOV - TOMTEAREAL 25 600 m2
Dersom Osterøy kommune legg til grunn tilrådingane om bygnings- og uteareal ovanfor – må tomtene stette
eit samla arealbehov på 25 600 m2 (25,6 daa) – for ein skule dimensjonert for 400 elevar.
Det vert lagt til grunn at ny framtidig skuletomt til ny frittståande barneskule (ikkje eksisterande skule) bør
2
dimensjonerast med eit samla areal på 25 600 m . Merk at dei statlege tilrådingane i høve uteareal skil
mellom eksisterande og nye skuleanlegg. Arealvurderingane over er tufta på at «fotavtrykket» frå
2
skulebygget er 4 800 m BTA ved ein etasje. I illustrasjonane i denne analysen har vi nytta to etasjar som
halverer fotavtrykket.
Kravet til uteområde vil også vere avhengig av korleis skulen organiserer friminutta. Dei statlege tilrådingane
over tek utgangspunkt i at alle elevane (400) er ute samstundes. I dag er det vanleg at dei ulike årsstega
følgjer eigne timeplanar – med ulike tidspunkt for friminutt. Slik organisering vil kunne redusere behovet for
uteareal.
Korleis uteområdet er tilrettelagt og tilpassa ulike målgrupper – kan vera vel så viktig som sjølve storleiken
på arealet. Kvalitet på uteområdet er truleg minst like viktig som storleiken på utearealet. Det er Miljøretta
Helsevern lokalt som er godkjenningsinstans i høve storleiken på uteområdet.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 10 av 39
3
Dokument nr.:
Revisjon:
Måloppnåing. Kriterier for god
skulelokalisering.
For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule,
har vi definert sju hovud-kriterium for måloppnåing. Fleire har underkriterier, og dette er oppsummerte i
ein figur på slutten av kapitlet. I kva grad det enkelte tomtealternativt oppfyller eller utfordrar kriteria vert
drøfta i kapittel 4.
Kriteria er utarbeidd etter eigen erfaring, tilpassa og justert etter innspela i idédugnaden. I
gjennomgangen av lokaliseringsområda i kap. 4 kan ein sjå korleis dei er nytta.
3.1 KORT AVSTAND FRÅ BUMILJØA
•
Reiseavstand frå (dei største konsentrasjonar av bumiljø – i høve til Kommuneplanen)
3.2 GOD FUNKSJONALITET FOR SKULE I OMRÅDET









Tilkomsttilhøve (buss, gang-sykkelveg, varelevering, parkering )
Utvidingsmogelegheiter
Stor nok for å etablere idrettsbane ved skulen
Stor nok for å etablere gode uteområde
Varierte nærområde/naturområde for leik og opphald
Lokalklimatiske tilhøve (sol, vind, kaldluftsig, temperatur)
Eigna for å etablere eit godt universelt utforma (UU) anlegg
Ikkje-støyutsett plassering
Eigna for god landskapstilpassing
3.3 LÅGE MILJØKONSEKVENSAR AV UTBYGGING








Endra tilhøve for trafikktryggleik i nærområdet
Støy for naboar
Forringa utsikt for naboar
Avgang av dyrkamark
Avgang av viktige naturkvalitetar
Endra tilhøve for friluftsliv og leik
Transportarbeid bil/buss
Behov for større terrengarbeid
3.4 POSITIVE MILJØFAKTORAR (PEDAGOGISK)


Moglege synergiar i høve til nabolag
Areal i nærleiken som kan nyttast i undervisning (natur, kultur, friluftsliv)
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 11 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
3.5
STETTE GOD BYGDE- OG TETTSTADSUTVIKLING


3.6
ENKEL GJENNOMFØRING



3.7
Bindingar og avhengnad, til dømes til eksisterande idrettsanlegg
Bruk av eksisterande bygningsmasse
Planavklaring
LÅGE KOSTNADER

3.8
Bygdeidentitet
Bruk av skuleområde og -anlegg utanom skuletid
Prosjektkostnad; bygning, tilrettelegging (regulering, rekkefølgekrav, trafikk, uteanlegg)
OPPSUMMERANDE FIGUR – MED FRAMLEGG TIL VEKTING
Vekting frå 1 – 6, der 6 er høgst. Sjå kapittel 6 for omtale av metode for vekting m.m.
1: AVSTAND FRÅ BUMILJØ. Vekt: 6
2. FUNKSJONALITET AV OMRÅDET. Vekt: 4
3. LÅGE MILJØKONSEKVENSAR. Vekt: 4
4. POSITIVE MILJØFAKTORAR. Vekt: 4
5. BYGDEUTVIKLNG. Vekt: 5
6. GJENNOMFØRING. Vekt: 3
7. KOSTNADER. Vekt: 6
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 12 av 39
4
Dokument nr.:
Revisjon:
Vurdering av aktuelle skuleområde.
For å drøfte kor eigna dei ulike tomtealternativa på strekninga Valestrand-Hauge er for ny B400-skule, har vi
definert sju hovud-kriterium for god måloppnåing, sjå kapittel 3. I kva grad det einskilde tomtealternativ
oppfyller eller utfordrar kriteriene, vert drøfta i dette kapittelet.
Arbeidet med skulelokaliseringa er på eit overordna nivå, og målet med arbeidet er å vurdere dei aktuelle
tomtealternativa mot kvarandre slik at ein har eit objektivt grunnlag for å gjere val av tomtelokalitet for ny
skule på strekninga Valestrand- Hauge.
Tomteområda er ikkje synfart i detalj, og det er ikkje utarbeidd detaljerte skisser for plassering av
skuleanlegg og idrettsanlegg. Artsmangfald og naturkvalitetar er heller ikkje registrerte som del av arbeidet.
For opplysningar om markslag og naturkvalitetar er Arealressurskart og Naturbase nytta. For opplysningar
om planstatus er Braplan nytta. Det er gjennomført synfaring på tomtene 25. mars og 18. mai 2015.
Mellom vår eigen vurdering på synfaring, i møte med kommunen, og i vurderingane som kom fram på den
kreative dugnaden er det tilsynelatande semje om at dei følgjande fire lokalitetane er aktuelle – og
representative, sjølv om ein eventuelt - i ein meir detaljert fase - skulle velje ei tomt med ein noko annleis
avgrensing.
Det er fire aktuelle lokalitetar som er vurderte, sjå kartet under:




Valestrand
Elvikaskogen
Viborgsrinden
Haugsviksleitet
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 13 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
0
0
1
Fig. Utdrag av kommuneplanen sin arealdel for området. Lokaliseringsområda er synt med
omtrentlege rammer.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 14 av 39
4.1
Dokument nr.:
Revisjon:
A. VALESTRAND
Fig. Frå dagens skule
Skildring av tomteområdet
Alternativ Valestrand er det eksisterande skuleområdet. Tomtearealet er for det meste areal som er
sett av til undervisning i områdereguleringsplan for Valestrand. Tomta ligg på ei høgde over
Valestrandfossen, i god kontakt med busetnaden i området. I tilknyting til skuletomta ligg det eit
idrettsanlegg (fotballbane). Skuletomta grenser til dyrka mark og ein gard i aktiv drift i nord,
fylkesvegen i vest, eksisterande bustader og idrettsanlegget i sør.
Tilkomst til området er frå fv 567. Tilkomsten er bratt, ca. 1:7, medan krav til universelt tilgjenge er
maksimum 1:20. Det er ikkje tilfredsstillande parkeringsanlegg sjølv for dagens bruk av området. Det
er ikkje oppstillingsplass for bussar ved eksisterande skule, men det ei busslomme er etablert nede
ved Fylkesvegen.
Dyrkamarka nord for skulen, på gnr. 137 bnr. 6, vert nytta som akebakke om vinteren.
Tilhøve til overordna plan
Framlegget til områdereguleringsplan for Valestrand, høyringsutkast av 22.05.14, syner det aktuelle
tomteområdet som føremål Bygningar og anlegg, undervisning, offentleg føremål BU01 med krav om
detaljregulering. Sør-aust for skuleområdet ligg eit areal nytta som offentleg idrettsanlegg
(fotballbane). Områdereguleringsplanen har rekkefølgekrav om VA-rammeplan og
detaljreguleringsplan for skuletomta. Detaljreguleringsplanen skal omfatte parkeringsareal for skule og
idrettsanlegg samt løysing for kollektivreisande skuleborn. Kollektivløysinga skal fortrinnsvis ha
tilknyting til fv 567.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 15 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
I områdeplanen vert ei utviding av idrettsanlegget mot sør-aust konsekvensutgreidd, planen er negativ
til slik utbygging.
Områdeplanen viser omriss av nytt bygningsvolum for ny skule vest for eksisterande skulebygningar.
Områdeplanen tek ikkje opp til diskusjon dei vanskelege tilhøva for tilkomst og parkering for skulen,
men syner til at det er sett krav til detaljregulering av området og at ein føreset at det skal avsettast
areal til parkering og tilfredsstillande tilhøve for buss innanfor området som er vist som område for
undervisning i planen.
Vurdering av området i høve kriteria for lokalisering
Fig. Idrettsanlegget
Funksjonalitet av tomt
Valestrand er den lokaliteten der det er flest bustader nær skulen. Det bur nesten dobbelt så mange
på Valestrand som på Hauge. Dette tyder at ein lokalisering på Valestrand vil gje kortare skuleveg og
kortare reisetid for fleire elevar enn dei andre lokalitetane.
Tilkomsttilhøva ved skulen er problematiske. Det er trongt og bratt ved skulen, og det er vanskeleg å
løyse ein universelt utforma tilkomst utan å ta i bruk dyrka mark. Det er mogleg å etablere ein fullgod,
ny parkeringsløysing ved skulen, både for bil og sykkel, vest for den eksisterande skulen. Derimot er
det ikkje plass nok til å etablere busshaldeplass for 3 bussar nede mot fv 567 på det arealet som er
sett av til eksisterande skuletomt. Om ein skal få til ei løysing med busshaldeplass/kollektivterminal
ved fylkesvegen må ein truleg ta i bruk dyrka mark.
Tomta på Valestrand har utvidingsmoglegheiter om ein til dømes tar i bruk nordre delen av
idrettsbanen til skuleføremål, og flytter idrettsbanen mot sør-aust. Det aktuelle arealet for utviding har
status som LNF-område.
Nær skulen er det varierte nærområde og naturområde som er godt eigna til leik og opphald, areala
ligger lunt til og tomta har gode soltilhøve. Plassering av tomta er ikkje støyutsett. Tomta er eigna for
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 16 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
god landskapstilpassing av framtidig skulebygning og idrettsanlegg. Om idrettsanlegget vert flytta
vidare sør-austover vil det få ein fin plassering i eit naturleg amfi.
Soldiagram for området syner at det har mykje sol, berre midt på vinteren er her litt lite sol:
Vinter:
21. des. kl. 12.00
Sommar:
21. juni. kl. 09.00
21. juni. kl. 18.00
21. mars/september. kl. 12.00
Vår- og høstjamndøger
Miljøkonsekvensar av utbygging
I Valestrand er det utfordringar knytt til biltrafikken som køyrer gjennom sentrale deler av
sentrumsområdet. Dagleg reiser ca. 800 personar, 20 bussar og 550 personbilar gjennom sentrum av
di dei skal med ferja.
Ei utbygging av Valestand skule vil føre med seg meir trafikk i området. Det vil vere naudsynt å
etablere eit nytt parkeringsanlegg og ein trafikksikker tilkomst (fortau) frå fylkesvegen opp til skulen.
Det vil og vere naudsynt å etablere betre tilhøve for skulebussar, ved skulen. Det er nyleg etablert
gode tilhøve for fotgjengarar i området, med fortau langs fylkesvegen frå Valestrand til Småland.
Eksisterande bustadfelt vest for skulen er ikkje særleg støyutsett for aktivitetar på skuletomta, men dei
næraste 8-10 bustadhusa vil nok likevel merke endringar i støytilhøva om skulen vert bygd ut til 400
elevar. Utbygging av skulen vil ikkje forringe utsikt for naboane.
Det vil truleg vere naudsynt å ta noko dyrka mark langs med fv 567 om ein skal få etablert ei god
løysing for busshaldeplass/kollektivterminal ved skulen. Om ein flyttar idrettsplassen mot sør-aust vil
ein ta i bruk eit landbruksområde som i dag i liten grad ser ut til å vere i bruk til beite, men som er del
av eit heilskapleg grøntdrag.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 17 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området, og i liten grad endre tilhøva
for å kunne drive med friluftsliv.
Av dei fire aktuelle lokalitetane er Valestrand truleg den som gjer transportarbeidet for bil og buss
minst av di lokaliseringa er i nærleiken av eksisterande sentra og bustadfelt. Nå er det likevel slik at
dei fleste av bustadfelta på Valestrand er godt etablerte, og det er grunn til å tru at
alderssamansettinga i felta kan vere slik at det ikkje er like mange born pr eining i skulealder i desse
felta som i nye felt som til dømes på Loftås.
Bygging av skule på tomta vil ikkje generere store terrengarbeid med mye sprenging eller
masseutskifting av myr.
Positive miljøfaktorar (pedagogisk)
Plassering av ny skule for 400 elevar på Valestrand vil kunne gje gode pedagogiske synergiar i høve
til nabolag. Dette av di det her er ein eksisterande tettstad med kulturliv, næringsliv og bustader.
Nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms Kringastemma er særeigne kvalitetar som kan
nyttast i undervisninga.
Lokalisering som stetter god bygde- og tettstadutvikling
Lokalisering av ny skule på Valestrand vil bygge opp under Valestrandsfossen sine fleirsidige
funksjonar. Lokaliseringa vil bygge opp under og styrke identitet, kvalitet og kvantitet. Det er lett å sjå
for seg at skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda. Skuleanlegget
vil og ha god plassering i høve til leik, opphald og idrettsaktivitetar for born og unge frå bustadområda
kring skulen. Det er liten variasjon i aktivitetar og møteplassar for barn og unge i Valestrand i dag.
Idrettsbana vert nytta av barn og unge opp til 18 års alder, ballbinge vert nytta av born i 1-7 klasse.
Ungdom som ikkje er idrettsinteressert verkar å ha lite tilbod i bygda, bygging av ny skule kan ha
fokus på å gje born og unge eit betre og meir allsidig tilbod.
Gjennomføring
Det er mogleg å bygge ut skulen sjølv om ein ikkje flytter idrettsanlegget.
Deler av eksisterande bygningsmasse vil kunne nyttast som del av ny skule, andre deler av
bygningsmassen kan med fordel byggjast om.
Plassering av skulen på Valestrand er avklart i overordna plan, dette gjer gjennomføringa enklare og
raskare, men det er også her krav om detaljregulering. Det vil vere naudsynt med planavklaring i høve
bussoppstilling/kollektivterminal ved fv 567.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 18 av 39
oppdragsgjevar.docx
Dokument nr.:
Revisjon:
2015-04-23 | Side 19 av 39
4.2
Dokument nr.:
Revisjon:
B. ELVIKASKOGEN
Fig. Elvikaskogen sett ifrå Loftås-feltet
Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen ligg ca 1 km aust for sentrumsområdet i Valestrand, på ein høgderygg
nord for Fv 567. Tomtealternativet ligg i eit område kor det er tett skog, både gran og blandingsskog.
Arealressurskart syner at det er skog med særs høg bonitet, lauvskog, på jorddekka fastmark i området.
Jordekka fastmark vil her seie at meir enn 50% av arealet har større jorddjupne enn 30 cm.
Tilkomst til området er enklast å etablere frå sør, direkte frå fv 567. Eit vassmetta søkk går inn i terrenget frå
fylkesvegen og nordover. Tilkomstveg, trafikkareal for buss, og parkering kan plasserast i dette søkket. Det
er då også mogleg å få til ei sanering av eksisterande trafikkfarleg avkøyring til nokre få bustader (2-3) i
området. Tilkomst frå nord er og mogleg, men det vil gje mykje lenger veg frå skulen til bustadsområda på
Valestrandfossen og Loftås, i tillegg krev det store tiltak til for utbetring av eksisterande veg 366 mot Raknes
(vegutviding og fortau).
Lokaliteten på Elvikaskogen er vist som LNF-område i kommuneplan for Osterøy for perioden 2011-2023
vedteke av heradsstyret 16.02.11.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 20 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Avstand til bumiljø. Funksjonalitet av tomt
Tomta ligg i sykkelavstand frå Valestrand og Loftås. Det er ein del høgdeforskjell som gjer området mindre
tilgjengeleg enn om arealet var flatt. Tilkomst-tilhøva til tomta frå aust er gode om ein kan få etablert
avkøyring frå Fv567. Det er fortau fram til mogleg avkøyring, både frå Valestrand og Loftås. Det er tett med
skog på tomta, og det kan difor vere noko vanskeleg å sjå kor store eigna areal som er i området.
Kartgrunnlaget syner at det er mogleg å finne store nok areal til ny skule og eventuelle utvidingar, det er og
store nok areal til å få til ein tilkomstveg som er universelt utforma. Areal for idrettsanlegg kan truleg
plasserast nord-vest for areal avsett til parkeringsplass. Tomte-området er stort nok til å etablere gode
uteområde ved skulen: Det er truleg ikkje så mykje av naturmarka som er eigna for leik og opphald etter at
skogen i området er hogd. Mye av areala må opparbeidast, tilsåast og plantast til på ny. Uteområda nær
skuletomta er ikkje særleg varierte i høve til vegetasjon og natur. Området ligg utsett til for vind, høgdedraget
er eksponert for vindar frå både nord-vest og sør-vest. Idrettsanlegget kan bli liggande noko meir skjerma.
Skuletomta har ei solrik plassering.
Soldiagram for området syner at det er mykje sol:
Vinter:
Sommar:
21. des. kl. 12.00
21. juni. kl. 09.00
21. juni. kl. 18.00
Topografisk er dette den tomta som det vil vere mest krevjande å bygge ut. Ei utbygging her vil føre med seg
middels store terrengendringar, og det kan vere utfordrande å få til god landskapstilpassing av vegar og
bygningar. Plasseringa er ikkje støyutsett.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 21 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Det vil bli endra tilhøve for trafikktryggleik i området ved at skuleelevar som kjem til skulen med sykkel eller til
fots vil måtte krysse Fv567 ved tilkomsten til skulen. Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy og
utsikt for 2-4 nabohus. Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, heller ikkje avgang
av viktige naturkvalitetar (ref naturbase). Derimot er det høg bonitet skog på arealet. Alternativet vil gje auke
i tilgjengelege areal for leik ved at eit utilgjengeleg skogområde vert tatt i bruk.
Transportarbeid for bil og buss vil vere større enn for alternativ Valestrand, men truleg mindre enn for
alternativ Haugsviksleitet.
Utbygging av tomta vil føre med seg mellomstore terrengendringar, her vil vere trong for masseutskifting av
myrmassar for tilkomstveg, parkering og busshaldeplass. Det vil og vere trong for sprenging og planering av
eit større areal for å få plassert skulebygningane.
Fig. Elvikaskogen sett frå sør
Plassering av ny skule for 400 elevar på Elvikskogen vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik til
Valestrandsfossen. Lokaliseringa vil og ligge i nærleiken til Bullahuset og vassdraget nedstrøms
Kringastemma. Lokaliseringa er likevel ikkje så god som på Valestrand av di det her er både lenger veg og
mindre trafikksikker veg fram til skulen. Dette vil kunne gjere det meir vanskeleg å ta med ein skuleklasse på
tur til Bullahuset eller andre stader, utan å nytte buss.
Naturmarka som ligg nær til skulen er ikkje særleg variert, og kan i mindre grad synes eigna for undervisning
enn på Valestrand og Viborgsrinden.
Tomtealternativet ligg nær Valestrandsfossen og Loftås, men truleg så langt frå bustadområda og tettstaden
at dei fleste vaksne vil nytte bil når dei skal til skulen. Lokaliseringa vil nok gje synergiar i høve nabolaget,
men skulen vil truleg i mindre grad styrke Valestand sin identitet enn om den låg nærare tettstaden.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 22 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Skuleanlegget vil nok bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje
optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då ingen bur nær ved
skulen.
Gjennomføring
Plassering av skule i Elvikaskogen er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), noko som skapar uvisse
i høve til gjennomføring, særleg i høve til LNF-status (Landbruk, natur og friluftsområde) i planen. Det vil og
vere naudsynt å avklare avkøyring frå fylkesvegen, og kryssing av fylkesvegen, nærare. Alternativet har
uvisse i høve gjennomføring, fleire tilhøve må utgreiast, spesielt tilkomst, djupne på myr, vass-sig ved
mogleg tilkomstveg, terreng-tilhøve for veg opp til skulen og kva utfylling som krevst for idrettsanlegg. Den
føreslåtte tilkomstvegen vil gje kostnader i høve til handtering av overvatn. Grunntilhøva må utgreiast nærare
for å få oversikt over kostnadene.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 23 av 39
4.3
Dokument nr.:
Revisjon:
C. VIBORGSRINDEN
Fig. Typisk situasjon frå høgste rinden i området
Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden ligg som nabo til Osterøytunet, den nye sjukeheimen for kommunen
som sto ferdig i 2004. Sjukeheimen har 66 plassar og eit bufelleskap med 16 husvære, Like bortafor
sjukeheimen ligg Haugatun, med 15 eldrebustader, som var ny i 2007. Tomta ligg nord-vest for
sjukeheimen, på høgdedraget mellom Hannisdalselva og Fv 567.
Tomtearealet er gamal beitemark prega av gjengroing. Tilgjengeleg areal er stort og relativt flatt.
Arealressurskart syner at det er innmarksbeite på jorddekka fastmark i området. Beitemarksymbolet på
kartet tyder at arealet ikkje kan haustast maskinelt, og at minst 50% av arealet er dekt av grasarter eller
beitetålande urter. Fastmarksymbolet viser at minst 50% av arealet har meir enn 30 cm jord-djupne til fjell.
Tilkomst til Viborgsrinden er i kommunedelplan for området vist via næringsområdet (Osterøy næringspark)
på Haugemyrane. Eldrebustadene Haugatun er plasserte så nær den framtidige tilkomstvegen (som er vist i
kommunedelplanen), at ein bør vurdere andre løysingar for tilkomst til Viborgsrinden.
Eit alternativ for tilkomst er direkte frå fv 567. For å ikkje auke talet på avkøyringar frå fylkesvegen, kan ein ta
bort den austre avkøyringa ved sjukeheimen og erstatte den med ei avkøyring mot skuletomta. Då kan ein
etablere parkeringsareal og bussparkering/kollektivterminal mellom sjukeheimen og fylkesvegen.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 24 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge 2006-2018. Hauge har tradisjonelt vore ei
jordbruksbygd, men kommunedelplanen har som mål å utnytte potensialet for vidare vekst i området
innanfor vedtatt senterstruktur i kommuneplanen.
I planen er det lagt til rette for utvikling av eit senterområde på Haugemyrane, og det er lagt til rette for vidare
busetting innanfor Hauge-området. I tillegg til det nyleg planlagde bustadområdet på Loftås er det opna for
utviding og fortetting av eksisterande bustadområde på Hauge og Kleiveland. Loftås er under utbygging, og
ferdig utbygd vert dette eit av dei største bustadfelta på Osterøy.
Skuletomta på Viborgsrinden er i kommunedelplanen sett av til framtidig offentleg byggeområde O2 med
krav om utarbeiding av bebyggelsesplan (detaljregulering). Nord-vest for område O2, på Hallandsflatane, er
det i kommuneplanen sett av eit område G2 med føremål framtidig tenesteyting. Det området er i
kommuneplanen tiltenkt ny gravplass.
Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs Fv 567 frå Kringastemma til Hauge skule.
Når denne vert bygd vil det vere samanhengande fortau/g-s veg på heile strekninga frå Valestrand til Hauge
skule.
Avstand frå bumiljø. Funksjonalitet av tomt
Tomta ligger nær utbyggingsområda på Loftås, og det er mogleg å etablere eit gangvegdrag som ikkje går
langs bilvegen men krysser marka og Hannisdalselva og går mellom Loftås og skuleområdet. Det er allereie
eit turvegnett i dette området (ref turvegkart frå kommunedelplanen). Folkestien er eit tilrettelagt løypenett
innafor Hauge-området. Løypenettet ligg i hovudssak på austsida av fylkesvegen, men det er og ei løype
langs Hannisdalselva som er av nyare dato. Elva har vore ein mykje brukt badeplass og er ei elv med god
bestand av bekkeaure.
Tilkomst-tilhøva frå bustadområda på Hauge er dårlege i dag i og med at det ikkje er fortau langs
fylkesvegen. Tomteområdet er stort og relativt flatt, og ligg på ein lav rygg langs Fylkesveg 567. På grunn av
arealet sin storleik kan ein få til gode løysingar for parkering, buss og varelevering på tomta. Det er og
mogleg å etablere fortau eller gang- og sykkelveg langs Fylkesvegen slik det er vist i kommunedelplanen.
Tomta er så stor at her er gode utvidingsmoglegheiter både for framtidig skule og idrettsanlegg. Det er og
enkelt å få til gode uteområde for leik og opphald på tomta, nærområdet er variert med gamal beitemark og
elva, dette gjev moglegheiter for undervisning i friluftsliv i nærområdet til skulen. Dei lokalklimatiske tilhøva er
ikkje av dei beste, området ligg relativt ope til. Arealet er noko vindutsett både i høve vindar frå nord-vest og
sør-vest. Her er av same grunn gode soltilhøve. Topografien er godt eigna for utbyggingsføremål, tomta er
såpass slak at her er enkelt å få til eit godt universelt utforma anlegg, både i høve tilkomst og uteanlegg.
Plasseringa er nær fylkesvegen og difor noko utsett for støy frå biltrafikk på vegen. Det er mogleg å få til god
landskapstilpassing av skulebygningar på tomta. Bygningane bør ikkje ha meir enn to etasjar av di dei vil
ligge noko eksponert.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 25 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Soldiagram for området syner at det har mykje sol.
21. jun
Vinter:
Sommar:
21. des. kl. 12.00
21. juni. kl. 09.00
21. juni. kl. 18.00
Det må truleg byggast fortau langs Fylkesvegen frå Småland til Hauge før skulen vert tatt i bruk.
Trafikktryggleiken vil bli endra for dei av skuleelevane som kjem til skulen med sykkel eller til fots, og må
krysse fv567. Transportarbeid for bil og buss vil vere større i dette alternativet enn for Valestrand alternativet,
truleg på same nivå som alternativet Haugsviksleitet.
Skuleanlegget vil føre med seg endringar i høve støy for sjukeheimen, men det er mogleg å legge til rette for
ei utbygging som i liten grad får slike konsekvensar. Ein vil kunne sjå det nye skuleanlegget frå fleire av
bustadene i nærleiken, men på så lang avstand at dette ikkje kan sjåast på som negativt. Skuleanlegget vil
truleg ikkje ta utsikten frå nokre av naboane.
Det vil ikkje vere avgang av dyrka mark i dette tomtealternativet, men jordbruksareal definert som
innmarksbeite vert omdisponert til skuleføremål. Arealressurskart syner to steingardar som går gjennom
området, dei representerer kulturkvalitetar ein bør forsøke å integrere i det nye skuleanlegget. Det er ikkje
registrert andre viktige naturkvalitetar i området (ref naturbase). Utbygging av tomta vil ikkje føre med seg
store terrengendringar. Truleg vil det vere naudsynt med noko masseutskifting for parkeringsareal og
busshaldeplass
Utbygging av skule og idrettsanlegg vil gje betre tilhøve for leik i området.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 26 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Fig. Sjukeheimen
Plassering av ein ny skule for 400 elevar på Viborgsrinden vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve
nærleik til Osterøytunet og Hannisdalselva. Desse ligg i trafikksikker nærleik til ein eventuell skule. Også
nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv. Her er enkelt å ta med
elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært skulen.
Tomtealternativet ligg litt i utkanten av utbyggingsområda på Hauge, men ein ny skule her vil styrke
utviklinga av Haugebygda. Lokaliseringa vil stette framtidig utbygging av bustader i området, spesielt på
Loftås. Lokaliseringa vil gje synergiar i høve nabolaget, og bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet.
Hauge har i dag skule på Hauge aust. Om denne skulen vert nedlagt og elevane overførte til ein ny skule på
Valestrand, vil dette vere negativt for bygda i høve identitet og tilbod. Skule på Viborgsrinden vil oppretthalde
desse funksjonane, og innarbeidde aktivitetar vil enkelt kunne overførast til den nye skulen.
Skuleanlegget vil kunne bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje
optimal i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader
nær ved skulen, jamvel om plasseringa vil vere god i høve til Loftås og framtidig utbygging der. Dei som veks
opp i dette området vil kunne nå skule-området på gangvegar gjennom naturmarka med kryssing av
Hannisdalselva.
Dei fleste vaksne som skal til skulen på kveldstid vil truleg nytte bil då det er få bustader i nær tilknyting til
tomta.
Gjennomføring
Plassering av skule på Viborgsrinden er avklart i overordna plan (kommunedelplan), noko som styrker dette
tomtealternativet. I kommunedelplanen er det krav om utarbeiding av reguleringsplan for byggeområda som
er avmerka på plankartet, mellom anna det framtidige skuleområdet.
Spesielt tilkomst til tomta er det naudsynt å avklare seinare.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 27 av 39
oppdragsgjevar.docx
Dokument nr.:
Revisjon:
2015-04-23 | Side 28 av 39
4.4
Dokument nr.:
Revisjon:
D. HAUGSVIKSLEITET
Fig. Frå dagens skule
Lokaliseringsalternativet Haugsviksleitet ligg sentralt i Haugebygda. Lokaliseringsområdet vi føreslår går frå
noverande skule og barnehage, sørover/nedover med det gamle ungdomshuset Framhall. Arealet er for det
meste nokså flatt, men terrenget stig noko mot nord. Arealet er for det meste dyrka mark og beite, i tillegg til
areal der det har stått ein gamal driftsbygning og eit bustadhus. Noko av området har og preg av
næringsområde med gamle brakker.
Tomta er avgrensa av eksisterande barnehage i nord og ny Fv 567 mot Lonevåg i sør og aust. Mot vest
grenser tomta til dyrka mark og ein gard i aktiv drift. Tilkomstveg til eksisterande barnehage, Hauge skule,
Framhall og nokre bustader går gjennom området.
Det meste av tomta er eit gamalt småbruk som står til nedfall. Kommunen har nyleg overtatt denne
eigedomen.
Området er omfatta av Kommunedelplan for Hauge 2006-2018. På Hauge aust er det i kommunedelplanen
sett av eit areal for framtidig barnehage sør for Hauge skule. Det er og sett av eit areal for framtidig
kollektivterminal med tilknyting til ny Fv 567 mot Lonevåg. Både barnehagen og kollektivterminalen er no
bygd.
Det aktuelle tomteområdet har planstatus som LNF-område i kommunedelplanen.
Kommunedelplan for Hauge syner framtidig fortau/g-s veg langs fv 567 frå Kringstemma til Hauge skule.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 29 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Avstand til bustadmiljø. Funksjonalitet av tomt
Fig. Hovudområde – nedanfor barnehagen
I kommunesamanheng ligg området sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus, som er dei tre største
tettstadene i kommunen. Det var grunnen til at Hauge skule vart bygd her i 1889. Staden vart vald etter at
vegane frå alle utkantane i krinsen var nøye oppmåla, dette var den einaste staden bygdefolket kunne
semjast om (ref. Osterøy sogelag).
Området ligg sentralt på Hauge nær eksisterande skule og barnehage. Det er ikkje alt for mange bustader i
nærleiken, dei fleste elevane ved ein framtidig skule må køyre til skulen med buss. Avstanden frå dei nye
tomteområda på Loftås og Valestrand er for lang (og trafikkfarleg) til at elevane vil kunne gå eller sykle. Det
er nokre bustader i nær tilknyting til skulen, både på Klubbelia, Kollhaugen og Haugsviksleitet.
Tilkomst til området er på eksisterande tilkomstvegveg, ca. 300 meter frå fv 567. Tilkomstvegen har god
standard, men er utan gs-veg/fortau fram til tomta. Det er etablert ein kollektivterminal nedanfor skuletomta,
mot fylkesvegen.
Området ligg på eigedomen gnr. 4 bnr. 4. Etter normtala er det for lite tilgjengeleg uteopphaldsareal innanfor
tomta. Det er problematisk at tilkomstveg til eksisterande bustader og barnehage går gjennom området.
Mangel på uteareal kan løysast ved å nytte eksisterande skule og utearealet der for nokre skuletrinn. For å
få eit større samanhengande uteopphaldsareal ved den nye skulen kan ein flytte tilkomstvegen mot aust.
Om det skal etablerast idrettsbane ved skulen kan denne leggast på austsida av tilkomstvegen, det vi då
vere ei ulempe at elevane må krysse tilkomstvegen. Det er lite utvidingsmoglegheiter på tomta utan å ta i
bruk dyrka mark på nærliggande gardsbruk i sør.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 30 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Soldiagram for området syner at det har mykje sol. Berre midtvinters har den søre del av området lite sol.
Vinter:
Sommar:
21. des. kl. 12.00
21. juni. kl. 09.00
21. juni. kl. 12.00
21. mars/ september kl. 12.00
21. mars/ september. kl. 15.00
Det er varierte naturområde i tilknyting til skulen, i naturområda nord og vest for eksisterande skule. Det er
gode lokalklimatiske tilhøve på tomta som ligg skjerma for vind frå nord-vest, og nokså skjerma frå vind frå
sør-vest. Soltilhøva er nokså gode, men den nye skulebygningen kan komme til å skygge ein del for sol frå
vest. Det er eigna topografi på tomta, arealet er flatt og lett å bygge ut, tomta er dermed i seg sjølv eigna for
å få til eit godt universelt utforma anlegg, men om ein skal nytte eksisterande skule vil det ikkje vere mogleg
å få til universelt utforma tilkomst opp til denne bygningen. Stigninga opp frå kollektivterminalen til tomta er i
dag for bratt, noko som kan løysast ved at det vert bygd ein undergang under tilkomstvegen. Plasseringa av
skulen er ikkje støyutsett, med den delen av tomta som ligg nærast fv567 har noko støy frå biltrafikken.
Tomta er mindre godt eigna for god landskapstilpassing av ny skule då den nye skulen vil vere så stor og
elevane så mange at skulen vil vere ute av skala i høve til eksisterande skule, bustader, barnehage,
ungdomshus og gardsbruk i kulturlandskapet.
Skulen vil i liten grad endre tilhøva for trafikktryggleiken i området så framt det vert etablert fortau/g-s veg
langs tilkomstvegen og så framt det vert bygd undergang under tilkomstvegen for elevane som kjem med
buss. Dei fleste av elevane vil truleg komme til skulen med buss og vil gå opp til skulen frå eksisterande
kollektivterminal. Skuleanlegget vil generere noko støy for naboane, dette gjeld 8-10 bustadhus som vil få
endra støytilhøve. Den nye skulen vil kunne bli plassert lavt i terrenget og vil i liten grad føre til forringa utsikt
for naboar.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 31 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
Delar av arealet på tomta er på arealressurskartet vist som dyrka mark på fastmark der minst 50 % av
arealet har minst 30 cm jorddjupne over fjell. Noko av arealet er og vist som fastmark som ikkje er
jordbruksareal. Det er ikkje andre viktige naturkvaliteter på tomta.
Lokaliseringa vil føre til endra tilhøve for opphald og leik i området ved at eit utligjengeleg
jordbruksareal/steintipp vert tilrettelagt for desse føremåla.
Transportarbeid for bil og buss vil truleg vere større enn for både Valestrand og Elvikaskogen.
Det er ikkje trong for større terrengarbeid ved bygging av skule på tomta.
Plassering av ny skule for 400 elevar på Haugsviksleitet vil kunne gje pedagogiske synergiar i høve nærleik
til barnehagen. Også nærleiken til kulturlandskapet i området er positiv for undervisning i natur og friluftsliv.
Her er enkelt å ta med elevane på tur utan å måtte nytte buss. Turvegar og variert naturmark vil ligge nært
skulen.
Haugsviksleitet ligg sentralt i høve til Valestrand, Lonevåg og Haus som er dei tre største tettstadene i
kommunen. Tomtealternativet ligg og sentralt på Hauge, ein ny skule her vil styrke utviklinga av
Haugebygda.
Lokaliseringa vil bidra til å oppretthalde Haugebygda sin identitet. Om eksisterande skule på Hauge vert
nedlagt og elevane overførte til ny skule på Valestrand vil dette vere et tap for bygda i høve identitet og
tilbod.
Skuleanlegget vil bli nytta utanom skuletid av lag og organisasjonar i bygda, men plasseringa er ikkje optimal
i høve til leik, opphald og idrettsaktiviteter for born og unge utanom skuletid då det er få bustader nær ved
skulen.
Dei fleste vaksne som skal til skulen på kveldstid vil truleg nytte bil då det er få bustader i nær tilknyting til
tomta.
Gjennomføring
Plassering av skule i Haugsviksleitet er ikkje avklart i overordna plan (kommuneplan), dette skapar uvisse i
høve gjennomføring, alternativet bygger og ned dyrka mark.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 32 av 39
oppdragsgjevar.docx
Dokument nr.:
Revisjon:
2015-04-23 | Side 33 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
5
5.1
Kostnader
ØKONOMISKE FØRESETNADER
Kalkylane i denne utgreiinga tek utgangspunkt i ei tre-deling av kostnadene med skuleanlegg og
utomhusarbeider innafor skuletomta og infrastrukturtiltak utafor sjølve skuletomta. Alle prisar er
inkludert mva.
1. Skulebygget (innafor tomta)
I alle alternativ, utanom eksisterande Valestrand skule, vert det nybygg tufta på tilrådd arealnorm i
2
skulestrukturutgreiinga på barnesteget frå 2013 med om lag 4 800 m BTA (inkl. gymnastikk).
2
Det er valt å nytte prosjektkostnadar pr. m BTA som inkl. infrastruktur og grunnarbeid innanfor
skuletomta.

Nybygg / tilbygg pr. m BTA
2
Kr. 36 000 inkl. mva.

Oppussing pr. m BTA

Rive- og saneringskostnader pr. m BTA
2
2
(Dei to siste kulepunkta over - gjeld kun for Valestrand skule)
I kalkylen er det medrekna dei kostnadskomponentar som ligg inne i standard kontoplan for
byggjeprosjekt:










rigg og drift
bygning
vvs
elektro sterkstraum
elektro svakstraum
andre installasjonar (heis)
utomhusarbeider
VA-arbeider innanfor skuletomta
generelle kostnader (honorar, gebyr mm)
mva
Det er ikkje rekna med marginar og reserver, inventar og kostnader til tomtekjøp. Merk at
kommunen får mva. kompensasjon på skulebygginvesteringar.
Laust innbu og utstyr er heller ikkje medrekna i prisføresetnadane over. Oslo kommune nyttar kr.
35 000 pr elev til innkjøp av laust utstyr ved nye skular som hovudregel ved kostnadsfastsetjing.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 34 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
2
Prosjektkostnad pr. m er eit overslagstal, bygd på erfaringar frå andre byggjeprosjekt, og på
budsjettering av skulebyggprosjekt i andre kommunar, samt kalkylane frå Norconsult si
skulestrukturutgreiing på barnesteget i 2013.
2
Kostnaden med nybygg / tilbygg (kr. 36 000 pr. m ), vil etter vår erfaringmessig kunne inkludere
noko opparbeiding av fysiske tiltak utomhus og fast inventar.
2. Opphaldsareal utomhus (innafor skuletomta)
I denne kategorien er det estimert kostnadane til interne vegar, leikeflater med tilrettelagt utstyr, og
anleggsgartnararbeid. Kostnadene vurderer etablering av ulike typar leikeplassutstyr, flater til
ballspel (fotball, basketball, volleyball, mv) og soner tilrettelagte for aldersspesifikke aktivitetar.
2
Det er nytta kr. 1 090 pr. m uteareal for dei areala som krev tilrettelegging og opparbeiding.
Lokaliseringsalternativa er vurdert til å ha ulik behov for tilrettelegging av opphalds- og uteareal til
elevane.
A. Valestrand
Kunstgrasbana (68mx105 m) er allereie opparbeidd og kan nyttast av elevane i friminutta.
2
Dette er ei aktivitetsflate med om lag 7 000 m kunststoffdekke. Det er difor minst behov for
opparbeiding av utearela ved denne skulen.
B. Elvikaskogen
Lokaliseringa har trong for å opparbeide delvis mykje av opphalds- og uteareal til elevane.
Noko kan stå att som naturområde og uberørte tilgjengelege uteområder.
C. Viborgsrinden
Lokaliseringa er vurdert til å ha tilgjengelege naturområder som ikkje har trong for like stor grad
av opparbeiding. Det inneberer at det er mindre behov for å opparbeida opphalds- og
utearealet til elevane ved dette lokaliseringsalternativet.
D. Haugsviksleitet
Lokaliseringa vil ha trong for å opparbeide delvis mykje av tomta.
3. Infrastruktur utafor skuletomta
Denne kostnadskomponenten gjeld opparbeiding av vegar inklusiv VA-anlegg, parkeringsanlegg,
avkøyrsle frå hovudveg med busslommer / parkering for av – og påstigning av elevane.
Kostnaden vert vurdert etter løpemeter på veg og VA-anlegg og flatearealet som må opparbeidast
for å sikre løysingar til buss og parkering.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 35 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
5.2
INVESTERINGSBEHOV
Tiltak skuleanlegget
Alternative skulelokaliseringar
Lokaliseringsalternativ Valestrand
Areal pr.
mai 2015
Arealbehov Elevar
Nybygg
Oppussing
2 300
4 800
400
2 500
2 300
Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen
-
4 800
400
4 800
Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden
-
4 800
400
4 800
Lokaliseringsalternativ Haugviksleitet
-
4 800
400
4 800
Riving /
sanering
Tiltak
Utomhusarbeider
(m2)
Tiltak Infrastruktur
(utafor skuletomta)
Veg / VA
(løpemeter)
P-plass +
Buss
700
3 600
180
1 075
-
-
7 600
468
1 975
-
-
5 500
214
1 010
-
-
7 600
157
445
Tiltak Infrastruktur
Tiltak
(utafor
skuletomta)
Samla
Utomhusarbeider
Infrastruktur
Investeringskostnad
Riving /
Utomhusarb Infrastruktur
Riving /
Veg / VA
P-plass +
Parkering + (m2)
Arealbehov Oppussing
Elevar
Nybygg
Oppussing
Sanering
eider
Veg inkl. VA
sanering
(løpemeter)
Buss
Investeringskostnader
Tiltak skuleanlegget
Alternative skulelokaliseringar
Areal pr.
Nybygg
mai 2015
Buss
Lokaliseringsalternativ Valestrand
90,02mill
300
0,8 mill
4 800
9,2 mill
400
3,9
mill
2 500
mill
29,5
300
7,5 mill
700
121,0
3 600 mill
180
1 075
Lokaliseringsalternativ Elvikaskogen
172,8 mill
-
-4 800
-400
8,3
mill
4 800
24,7
- mill
13,8
mill
-
219,6
7 600 mill
468
1 975
Lokaliseringsalternativ Viborgsrinden
172,8 mill
-
-4 800
-400
6,0
mill
4 800
11,3
- mill
-7,1 mill
197,2
5 500 mill
214
1 010
Lokaliseringsalternativ Haugviksleitet
172,8 mill
-
-4 800
-400
8,3
mill
4 800
8,3- mill
-3,1 mill
192,5
7 600 mill
157
445
Merknad til kostnadsvurderinga for Valestrand skule - nybyggbehovet
Kostnadsvurderinga i denne analysen skil seg frå Norconsult sine tidligare utrekningar i rapport om
alternativ organisering av barneskulane på Osterøy frå 2013.
2
I kostnadsvurderinga over er heile det frittståande «gymnastikkbygget» ( ca. 700 m BTA) ved
Valestrand skule sanert og erstatta som nybygg. Dette bygget vart vidareført i førre rapport. Fleire
elevar (50) aukar også behovet for nybyggarealet i denne analysen. Nybyggprisen er prisjustert
sidan førre kostnadsvurdering.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 36 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
6
6.1
DRØFTING, RANGERING
METODE. OPPSUMMERING. SAMANLIKNING MELLOM ALTERNATIV.
SKILJEKRITERIER.
Metode for samanlikning
Vi har i samanlikninga nytta kriterier/mål som omtala i kap. 3.
For å få få ei samla vurdering, og for at lesaren skal få god innsikt i denne har vi nytta ein
kvantitativ metode i tre steg - som støtte*.
-
Steg 1: Kriteria har fått verdisetjing frå 1 til 6, der 1 er lågaste og 6 er høgst verdi:
Nr. og kortform
Kriterie
Vekt
1. Avstand
Avstand til bustader
6
2. Funksjon
Funksjonalitet av tomt
5
3. Låge
miljøverkn.
Låge miljøverknader
4
4. Pos. miljøfakt.
Positive miljøfaktorar
4
5. Bygdeutvikling
Stette god bygde- og
tettstedsutvikling
5
Gjennomføring
3
Kostnader
6
6. Gjennomføring
7. Kostnad
Tab 1. Vekting av kriteria ut ifrå skjøn. Poeng frå 1-6, der 6 er høgste vekt.
* Det er viktig at dette kun er ei støtte for dei val ein skal foreta. Metoden erstattar ikkje
heilskapeleg klokskap om kva som er best for skulen og for bygda. Metoden opnar for at lesaren
(nettopp) kan vurdere andre kriterier som betre dekkande, kan vektlegge kriteia annleis, og til sist
vurdere lokaliseringsalternativa på andre måtar (gje andre poeng, sagt med denne metoden sine
ord!).
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 37 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
-
Steg 2: Deretter er kvart lokaliseringsområde vurdert i høve til kvart av kriteria/måla, og gitt
poeng frå 1 til 6, sjå tabell under.
Alt.
Namn
1
Avstand
2
Funksjon
3. Låge
miljøverkn
4. Pos.
miljøfakt.
5.
Bygdeutv..
6.
Gjennomf
A
7. Kost
Valestrand
6
4
4
5
6
5
6
B
Elvikaskogen
5
4
5
4
4
4
3
C
Viborgsrinden
4
5
6
4
4
5
3
D
Haugaviksleitet
3
4
4
4
5
4
3
Tab 2. Poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa i høve til kriteriene.Poeng frå 1-6, der 6 er høgste.
-
Steg 3: På basis av poenga gitt i tabellen over rekner systemet ut vekta poeng/måloppnåing,
der poengskåre for måloppnåing er mulitiplisert med den vekta kriteriumet har fått. Vektinga tek
altså omsyn til vekt av kriteriet og aukar skilnaden mellom dei.
Alt.
Namn
1
Avstand
2
Funksjon
3. Låge
miljøverkn
4. Pos.
miljøfakt.
5.
Bygdeutv..
6.
Gjennomf
A
7. Kost
Valestrand
36
20
16
20
30
15
36
B
Elvikaskogen
30
20
20
16
20
12
18
C
Viborgsrinden
24
25
24
16
20
15
18
D
Haugaviksleitet
18
20
16
16
25
12
18
Tab.3 Vekta poeng-gjeving for lokaliseringsalternativa = poeng frå forrige tabell, multiplisert med
vekten av kriteriet.
Døme:
1. 3 poeng for kriterie nr. 6 Kostnad (som er vekta høgt, vekt 6) gir 18 poeng. 6 poeng for same
kriterie gir 36 poeng (som altså er maksimalt vekta poeng).
2. 3 poeng for kriterium 3 Gjennomføring (som er vekta middels/lågt, vekt 3) gir 9 poeng, medan
6 poeng for same kriterium gir 18 poeng.
Oppsummerande vurdering av lokaliseringsområda
-
A Valestrand
Valestrand har høgst måloppnåing på kriteriet avstand til bumiljø og desidert høgst (måloppnåing)
på kostnader, høg på positive miljøfaktorar, middels på funksjonalitet av tomt og låge
miljøverknader.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 38 av 39
Dokument nr.:
Revisjon:
-
B Elvikaskogen
Elvikaskogen har middels høg måloppnåing på avstand og på funksjonalitet av tomt, middels på
bygdeutvikling og avstand frå bumiljø. Elvikaskogen treng kommuneplanendring, men får elles god
måloppnåing på gjennomføring.
-
C Viborgsrinden
Viborgsrinden har høgst måloppnåing på gjennomføring og på låge miljøkonsekvensar, middels på
kriteriet avstand, middels på positive miljøkonsekvensar.
-
D Haugviksleitet
Haugviksleitet har saman med Valestrand høg måloppnåing med omsyn til tettstadutvikling. Høg
måloppnåing for gjennomføring. Elles middels eller låg måloppnåing.
Skiljekriterier
Skiljekriteriene er først og fremst kostnader - Valestrand har mykje lågare kostnader enn dei tre
andre, og deretter kriteriet avstand frå bustadkonsentrasjonar. For tettstadsutvikling og positive
miljøfaktorar er Valestrand og Haugsviksleitet høgst. Dei meir «jomfruelege» lokaliseringsalternativa
Elvikaskogen og Viborgsrinden har høgst måloppnåing på funksjonalitet av tomt.
6.2
VÅR RANGERING ER UT FRÅ DETTE SLIK:
Alt.
Namn
Rangering
A
Valestrand
1
C
Viborgsrinden
2
B
Elvikaskogen
3
D
Haugaviksleitet
4
Måloppnåinga er høgare for A Valestrand og vi vil tilrå dette alternativet som
lokaliseringsløysing dersom trafikktilhøva vert løyst. Dersom ein ikkje ønsker alternativ
A er skilnadene mellom dei tre andre mindre, og det er vanskelig å gje ei tilråding her
utan at ein har laga meir detaljerte studiar , inkludert synfaring, registrering og meir
detaljerte teknisk/økonomiske kalkyler. Alt. D Haugaviksleitet har lågast måloppnåing
og vi vil ikkje tilrå dette som eit framtidig lokaliseringsalternativ for kommunen.
oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 39 av 39
Vedlegg 1
Osterøy kommune
Skulelokalisering Valestrand - Hauge
Kreativ dugnad 16. april 2015, Lonevåg
2015-04-23 Oppdragsnr.: 5150269
Dokument nr.:
Revisjon:
Skulelokalisering Valestrand - Hauge | Kreativ dugnad 16. april 2015, Lonevåg
2015-05-28
Rev.
Dato:
Utgåve til KS
Omtale
KOH
TSI
KOH
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrer Norconsult.
Dokumentet må berre nyttast til det formål som framgår i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i
større utstrekning enn formålet tilseier.
Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen
n:\515\03\5150329\3 møter\33_idedugnad\5150269_rapportutkast kreativ dugnad skulelokalisering valestrand_2015-0528_til_oppdragsgjevar.docx
2015-04-23 | Side 2 av 18
Dokument nr.:
Revisjon:
Innhald
1
Bakgrunn og agenda for kvelden, deltakarar
5
1.1
Bakgrunn
5
1.2
Agenda
6
1.3
Deltakarar
7
1.3.1 Eksterne
7
1.3.2 Frå kommunen¨
7
1.3.3 Frå konsulent
7
2
Gruppearbeid 1: Kriterier for god skulelokalisering
8
2.1
Gruppe A
8
2.2
Gruppe B
9
2.3
Gruppe C
10
3
Gruppearbeid 2: Aktuelle skuletomter. Utvelging av dei to beste i
samsvar med kriterier
11
3.1
Gruppe A
11
3.2
Gruppe B
13
3.3
Gruppe C
15
4
Oppsummering og arbeidet vidare
17
2015-04-23 | Side 3 av 18
Dokument nr.:
Revisjon:
2015-04-23 | Side 4 av 18
1
Dokument nr.:
Revisjon:
Bakgrunn og agenda for kvelden, deltakarar
1.1
BAKGRUNN/INNLEIING
Gjennom vedtak av Skulebruksplanen vinteren 2013 er det avgjort at det skal vere ein samla
barneskule i denne del av kommunen, og på strekninga Valestrand - Hauge.
Arbeidet på dette stadiet skal omfatte (mandat):
•
Utgreie framtidig lokalisering av skulesenter (nærskule) for Valestrand / Hauge lokalisert
mellom rundkøyringa på Hauge og Valestrand. Utgreiinga skal ta omsyn til tilhøve som reisetid
for elevane, regional utvikling, topografi og lokalt klima og andre tilhøve som konsulent finn
ønskjeleg.
•
Dei gamle skulekrinsane Hamre og Hjellvik ( innanfor nærskuleprinsippet ) skal vere i
grunnlaget for den nye skulen.
•
Det skal vere dialog med foreldre og andre partar i prosessen. Dialogen vert tilrettelagt av
kommunen.
•
Vidare skal det vurderast i kva grad det er mogleg å gradere opp noverande Valestrand skule.
•
Skulesenteret skal romme inntil 400 elevar og SFO
•
Kostnadsrekne grovt evt aktuelle nye/nytt skulesenter samt oppgradering av eksisterande
skule.
Mål for Kreativ dugnad i denne samanheng var å:
•
Bli kjend med kvarandre og dei vurderingane vi har om dette
•
Få gode innspel til kriterier for skulelokalisering generelt
•
Få framlegg til nye, spanande lokaliseringar
•
Få ei viss "siling" av alternativ - gjennom at kvar gruppe peiker på sine beste alternativ
2015-04-23 | Side 5 av 18
1.2
Dokument nr.:
Revisjon:
AGENDA
18:00 Innleiing og registrering av deltakarar
- Velkomen (OK)
- Orientering om oppgåva (OK)
- Dagsorden med inndeling av grupper (NO)
18:30 Gruppearbeid 1 (G1) : Kriterier
Kva er dei viktigaste kriteriene for god skulelokalisering
generelt (for elevar, tilsette, foreldre, bygdeutvikling, mm.)
18:50 Kaffe og beinstrekk
19.00 Framlegging av G1 i plenum: 3 min. på kvar gr.
19:15 Gruppearbeid 2 (G2): Aktuelle område for skuleanlegg
- Kva tenkelege (og kanskje utenkelege) område mellom Valestrand og Hauge kan vere
aktuelle for eit skuleanlegg. Teikn opp/avgrens områda på kart.
- Velg ut dei to beste og argumenter for dei i høve til kriteriene dykkar.
20:00 Framlegging av G2 i plenum, 3 min. på kvar gruppe
20:15 Kort oppsummering og vegen vidare. Takk for i dag.
2015-04-23 | Side 6 av 18
1.3
DELTAKARAR
1.3.1
FAU/eksterne
Dokument nr.:
Revisjon:
[Kven tok vare på lista!?]
1.3.2
Frå kommunen:
Odd Ivar Øvregård
1.3.3
Frå konsulent
Kjell Ove Hjelmeland, prosessleiar
Terje Gregersen, assisterande
2015-04-23 | Side 7 av 18
2
Dokument nr.:
Revisjon:
Gruppearbeid 1: Kriterier for god
skulelokalisering
Opplistinga av kriterier er skrive av slik dei vart leverte, inkludert målforma.
2.1
GRUPPE A
-
Økonomi
-
Bygningsmessige kvaliteter
-
Avstand til de største og tetteste boområdene (kortest vei for flest mulig elever) og trygg
skolevei
-
Kvalitet på uteområder (skoleområdet og nærhet til natur og turområder etc.)
-
Lokalklimatiske forhold (sol, lys, vind, temperatur)
-
Anvendelighet av idrettsareal (mulighet for bruk for idrettslag etc. utenom skoletid)
-
Trafikkbildet / sikkerhet / bussavvikling
-
Nærhet til sentrumsfunksjoner (næringsliv etc.)
-
Plassering ut fra ønsket tettstedsutvikling
-
God plassering i landskapet (estetisk verdi)
2015-04-23 | Side 8 av 18
2.2
Dokument nr.:
Revisjon:
GRUPPE B
-
Stort og godt uteareal og nærhet til natur uten å kryssa vegene
-
Solrik tomt, lokalklimatisk godt område
-
Parkering – stor og trygg. Atskilt fra lekeområder
-
Trafikk atskilt frå der borna går til skulen
-
Varelevering må ikkje kryssa leikeareal/gangareal
-
Avlevering av born frå bil på trygg stad
-
Buss/skyss trygg av- og påstigning
-
Variert uteareal, ikkje berre flatar. Skog og natur viktig for utearealet
-
Oversiktlege utearealer viktig for å unngå uønsket aktivitet, plaging
-
Toaletter i nærhet til klasserommet oppleves som skummelt
-
Dele klasserom i mindre grupper. Mange grupperom, store nok til ulike aktiviteter
-
Spesialrom er viktig! Kunsthåndverk, sløyd, mat og helse, musikk
-
Sykkel – gangsti: Valestrand – Hauge
-
Fellesarealer, kvileområde med sofa
-
Møterom for personalet
-
Viktig for bygda å ha skulen
2015-04-23 | Side 9 av 18
-
Ynskjer idrettsbane ved skulen
-
Avstand til butikk – unngå snoping
Elevar:
Dokument nr.:
Revisjon:
- uteareal med sol – variert, fotballbane
- sykkel-/gangsti – trygg reise med buss
Tilsette:
- oversiktlige solfylte uteareal
- parkering i nærheten til skolebygget
Foreldre:
- trygg levering, SFO/skolen
Bygdeutvikling: - plassering av skulen vil ha mye å si for bygden
2.3
GRUPPE C
-
God og trygg tilkomst til skulen: Tilrettelagt gangveg, sykkelsti, buss-/bilparkering
handikapparkering / sykkelparkering
-
Solrik tomt, lokalklimatisk godt område
-
Kreativt uteområde som er alderstilpassa, kvalitet
-
Eigen SFO
-
Ikkje avgjerande at der er idrettsanlegg
-
Tomt med sol, vind temperatur
-
Romprogram etter framtidas skule
-
Skulen må vere stor nok
2015-04-23 | Side 10 av 18
3
3.1
Dokument nr.:
Revisjon:
Gruppearbeid 2: Aktuelle skuletomtar.
Utvelging av dei to beste i samsvar med
kriterier
GRUPPE A
1. HAUGE







Nærhet til turområder
Gode uteområder - bratt og glatt, kupert og variert terreng
Positiv samlokalisering skole/barnehage
Bussholdeplass på plass
Tilkomst til sykkel-/gangveg
Avstand til majoriteten av elevene (-)
Godt lokalklima
2015-04-23 | Side 11 av 18
Dokument nr.:
Revisjon:
2. VED SJUKEHEIMEN





Solrikt
Unik mulighet for god tilkomst
Økonomi - spørsmål ved økonomien for dyrt?
Lite konflikt med andre funksjoner
God avstand for majoriteten av elevene
3. VALESTRAND




Uteområdene - gode solforhold, poeng i forhold til eksisterende skole hvor det er blendende sol i
klasserommene
God tilkomst og nærhet til naturområder
Kort skuleveg gang-/sykkel - utnytte det etablerte arealet, pluss for avstand til marioteten av
elevene,
Buss/parkering - utnytte arealet mellom boligene ned mot vegen når det gjelder tilkomst
buss/parkering
Rangering:
I.
Valestrand - ivaretar dagens bygningsmasse (+)
- kort avstand til dagens tette bostedsbebyggelse (+)
- Uteområde ganske bra (o)
- trafikkbildet er utfordrande (-)
- idrettsareal (+), men ikkje meir enn fotballbane
II.
Elvik
- god trafikkmessig (tre vegar møtes) (+)
- kort avstand til befolket tyngdepunkt (+)
- gode varierte uteområde (iflg koter) (o)
- mulighet for bussavvikling (+)
- ligg skjerma bak kulturlandskapsområdet i Valestrand
- fleire kan sykle?
III.
Hauge ved sjukeheimen
- nærhet til arbeidsplass sjukeheim (+) ……
- natur (+)
- trafikk (+) (buss)
- sykkel-/gangsti over Loftås
2015-04-23 | Side 12 av 18
3.2
Dokument nr.:
Revisjon:
GRUPPE B
- Tomtealternativ:
1.
Valestrand skole – trangt
2.
Elvik
3.
Hauge ved sjukeheimen
4.
Hauge skole – trangt
1.




Valestrand
Økonomi – påvirker valget, avhenger av ombygging/eksisterende situasjon,
Dagens tette befolkning - positivt for framtiden
Uteområdene - ganske bra (0),
Trafikkbildet – utfordrende å få til bra løsning, usikker på om det går an når det ikke planlegges
fra skretsj

(-),
………….(+),
2015-04-23 | Side 13 av 18
Dokument nr.:
Revisjon:
Ved Sjukeheimen






Klima (+),
Trafikk - mulighet for gang-/sykkelstier utenom hovedvegen, tre veger som møtes, mulighet
for god bussavvikling/snumulighet, kort avstand til befolkningsknutepunktet
Sykkel-/gangsti - mulig å få til ikke bare langs hovedveien, bussterminal like ved (+)
Gode varierte uteområder- skjermet i forhold til fine landskapekvaliteter (+),
Tett til naturområder (+),
Nærhet til mange arbeidsplasser og til sjukeheimen (+),
- Prioritering:
I
Hauge ved sjukeheimen:
God plass til:
- skule
- ev. ny barnehage
- utviding av sjukeheimen
- nærhet til bustadområde
II
Elvik
2015-04-23 | Side 14 av 18
3.3
Dokument nr.:
Revisjon:
GRUPPE C
Har [komme fram til, red. anm.] dei samme kvalitetane som dei andre gruppene
Klima - kaldluften går langs elva og gir dårligst klimatilhøve
Nærhet til tett befolkning - dei fleste bygdene vil vekse og utvikle seg
I. VED SJUKEHEIMEN?
Potensiale i storleik - plass til skule, evt. ny barnehage og idrettsanlegg dessutan rom for å utvide
sjukeheimen
Bussterminalen – muligens for liten til å tene fleire institusjoner, fint om den kan være med å skape liv til
sjukeheimen
Beliggenhet – begge sidene av arealet kan være aktuelle (barnehage på ei side og skule på andre), vil
være greit å lage gang-/sykkel forbindelser slik at elevene ikke behøver å gå/sykle langs hovedveien.
Solrik og fin og vil vere nærare Valestrand sentrum og vil terrengmessig vil vere lett tilgjengeleg
ELVIK
God beliggenhet, solrikt.
HAUGE SKOLE
Beliggenhet – nok plass, men trangt
2015-04-23 | Side 15 av 18
Dokument nr.:
Revisjon:
Hauge skule og Valestrand skule er ikkje nummerert, usikre på om ein skal prioritere å utvikle desse
områdene – dei er for trange. Ønsker en helhetlig løsning (ikkje halvvegs) kor trafikk får sin plass slik at det
blir trygt og bra.
Uteområdet skal være spennande og trygt for elevene og at lærarane kan ha god oversikt. Ikkje bra nok
nærleik til naturområde.
2015-04-23 | Side 16 av 18
4
4.1
Dokument nr.:
Revisjon:
Oppsummering og arbeidet vidare
GENERELT
Som prosessleiarar vil vi karakterisere dugnaden som vellykka. Deltakarane tok del og arbeidde
intenst og godt i gruppene, dokumenterte godt kva dei kom fram til, og ga gode og reflekterte
innspel. I dette kapitlet kommenterer vi innspela og seier noko om korleis dei vert bringa vidare i
arbeidet.
4.2
KRITERIER:
Kriteriane som gruppene leverte var i store trekk heilt relevante og i samsvar med dei kriterium vi
sjølv har satt opp. Vi valte å ikkje presenterte desse før dugnaden.
To av gruppene la vekt på «skulen sett frå bygda» - at skulelokaliseringa kan ha mykje å seie for ei
god bygde-/tettstadsutvikling. Dette er eit viktig kriterium som vi har tatt med vidare. Kriteriet med
idrettsanlegg i nærleiken er eitt av fleire mogelege kriterium for positivt naboskap, men ikkje sett
opp som eit absolutt kriterium.
Nokre av kriteria, til dømes dei som gjeld kvalitet og variasjon i uteområde, vil vere inne i
lokaliseringskriteria vidare, men då vurdert som eit potensial ved tomtene, utan at det på dette
stadiet er råd å seie sikkert kva delområde ein kan reservere til uteareal – i høve til kor bygg og
parkeringsplassar må plasserast.
Dei av kriteria som er mest bygningsspesifikke i form av t.d. fellesrom/rom for ulike kvalitetar vert
berre indirekte gjeldande – i form av at store tomter gir god plass til slike gode indre løysingar.
Eit par av kriteria, t.d. det som gjeld at skule nær forretning kan gi mykje snoping vert ikkje gjort
gjeldande, det er eit eventuelt problem ein må handtere på anna vis.
2015-04-23 | Side 17 av 18
Dokument nr.:
Revisjon:
4.3
SKULETOMTER OG (KORT) EVALUERING AV DESSE.
Det var slåande kor stort samsvar det var i framlegg til skuletomter frå dei tre ulike gruppene. Det
einaste avviket var ein tomt aust for Loftås, og at ein av gruppene ikkje hadde med
tomt/tilleggstomt nord for vegen ved sjukeheimen. Alle tomtene er vurdert som eigna til dagens
elevtal, men det vart sett spørsmål om særleg Valestrand er stor nok til utviding til 400 elevar.
Kort oppsummering av vurderingane frå alle tre grupper:
-
4.4
Dagens tomt i Valestrand; gir kort skuleveg for mange, god tilkomst til naturområde, litt trong
og mindre god i dag mht. trafikk/parkering
Elvik; solrikt, lite konflikt med andre funksjonar, økonomi?
Ved sjukeheimen; solrik og med enkel tilkomst, OK mht. avstand elevar, dyr?
Hauge; God mht. varierte uteområde, nærleik barnehage, busshaldeplass, minus er avstand
og kanskje at tomten er for trong
RANGERING, TRE GRUPPER:
Gr. A
Gr. B
Gr. C
Valestrand eksist. situasjon
I
Elvik
II
II
II
Ved sjukeheimen
III
I
I
Hauge eksist. situasjon
IV
2015-04-23 | Side 18 av 18
Hei og takk for eit interessant møte.
Her kjem tankar frå gruppearbeidet på gruppe 2.
1. Sykkel og gangveg må vera høgt prioritert uansett kvar skulen vert bygd. Valestrand har
forholdsvis godt utbygd fortau fram til Loftåsvegen og ned til sentrum. På planen er det også
gode fortausforhold opp til nytt byggeprosjekt på Rundhovde som er under utbygging.
2. Pris på alternativa må vektleggast. Prismessigt er Valestrand einaste realistiske alternativ. Vi
går inn i ei usikker økonomisk framtid for mange familiar med alt for høge boliglån. På grunn
av store kutt i oljenæringa og svak kjøpekraft i Europa er utsikta til ei boligboble ved økte
renter og oppsigingar frå arbeidsplassar ikkje urealistisk. Dette kan påvirke boligvekst i anna
retning enn det som mange forespeiler med økt vekst. Tida for å være nøktern er komen, som
sentralbanksjefen seier.
3. Valestrand: Området mellom «nye» skulen, Hevrøy og gamle skulen er eit område som i dag
ikkje er i bruk. Lite eigna til anna enn parkering/ utbygging. Eit tilbygg til noverande skule
kan gje nye, gode fasilitetar til skulebygg, gode parkeringsforhold, lett tilkomst for dei med
handicap via heis, haldeplass for drosje. Høve til å nytte noverande parkering til å utvide
eventuell avkjøring for buss/ busslomme. Meir kostnadene vil mest sannsynleg ikkje komme
opp i 100 mill. som vi ser at Elvikskogen kostar ny.
4. Viktig for skulen og skulebrukaren er at det er lett tilkomst til naturområde som ein naturleg
del av skulens uteområde.
5. Elvikskogen: svært kostbar – vi ser den som urealistisk, sjølv om området er fint. Eit
risikomoment er det også at så mange elevar skal passera langs Kringastemma.
6. Viborgrinden: Positivt at den vert liggande i eit naturområde og i nærleik av sjukeheimen.
Dette kan føre til positivt samhandling mellom born og dei eldre som bur i området. MEN,
her manglar sykkel og gangveg noko som må vera på plass i dette området grunna sterk
trafikkert veg med fleire uoversiktlege område. Prismessigt er også dette for høgt i forhold til
Valestrand alternativet.
Mvh
Dag Aasheim, Tone Daltveit, Wenche Hauge, Anita Eikefet Hauge
02.06.15
Moment gruppe 3, skule Valestrand-Hauge
Om skulen og tilhøva rundt den:
• Byggje for framtida.
• Universell utforming. Om det vert naturleg å bruke gamle bygg, bør desse oppgraderast i
høve nytt påbygg.
• Trafikale tilhøve må vere ordna på trygg måte for alle. Gode gang- og sykkelvegar. Plass til
bussar inn og ut. Parkering personale og hente/bringe.
• Ta omsyn til folkevekst (særleg der dei unge familiane kjem), ein skule med
utvidingspotensiale.
• Tenkje på samlokalisering (på sikt) med idrett, kulturhus, symjehall…
• Skulen må vere STOR NOK, same kvar han ligg.
• Viktig å kome i gong med planarbeid og sikring av grunn. Vi ønskjer avgjerdsle før ferien.
Til dokumentet frå Norconsult:
•
•
Fint å ha konsulentar som kan sjå ting litt «utanfrå». Meir objektivt. (Håpar prisen vert
offentleg – det er jo det alle klagar på)
Rapporten er svært bra som utg.pkt til dikusjon.
Robert Eikeland, politikar SU Valestrand
Marianne G. Hjelmeland, tilsett Hauge skule, bur på Valestrand
Ann-Christin Reigstad, FAU Valestrand
Grethe Indahl, tilsett Valestrand skule
GENERELT OM RAPPORTEN FRÅ NC
• Tar opp dei viktigaste kriterier og drøftar det bra, argumentere bra. God gjennomgang
og eit godt kunskapsgrunnlag. Der er nokre detaljar vi har spørsmål til / innvendingar
til, sjå under. Ser at sjølv om dette blir teke omsyn til, vil det kanskje ikkje gje store
utslag i rangeringa.
•
som rapporten seier, der er andre omsyn, andre prioriteringar som denne rapporten
ikkje drøftar, som kan gje andre vektingar. Eitt av dette er etter vårt syn utvikling av
områdesenteret totalt sett, ikkje berre bygdeutvikling. Sjå detaljar under.
Summa summarum: eit godt grunnlag for ei vidare drøfting.
TIL VIDARE DRØFTING – andre omsyn, andre prioriteringar.
Saknar nok ei vekting, utvikling av områdesenteret Valestrand/Hauge, at skulen vil ha ein
funksjon eller rolle i at desse områda veks saman på ein god måte. Vi ser klare tendensar til at
bygdene veks saman, både med Loftås, men også industri/næring/bustad frå vegen til Loftås
og mot Halland. Kan skulen vere ein nøkkel til å bidra til ein felles identitet for heile
områdesenteret? Jo nærmare Valestrand, jo mindre samlande effekt trur vi ny skule vil kunne
ha. Då vert det større sjanse for at Hauge-bygda «flassar av» og blir ei gråsone.
VEKTING
Universell utforming kan godt vere meir vektlagt syns vi. Valestrand har maks score på
funksjon, dvs. 4, men har ikkje universell tilkomst, og kan ikkje få. Dette er faktisk
problematisert i rapporten ganske bra – men likevel har ein fått full score på funksjonalitet.
Lurer litt på denne.
Utvidingsmulighet er lite kommentert. Bør kanskje inn som tilleggsmoment, eller
kommenterast.
Usikker på om vanskelege trafikktilhøve er kome godt nok med inn i vektinga.
KOSTNADER
Prisar for oppussing– vi syns dette verkar å vere ganske lågt med tanke på trong for
rehabilitering og ganske kraftig ombygging. Finst det andre erfaringstal for å undersøke om
dette er rett?
PARKERING
For lite parkeringsareal – riktig ift tilsette (ligg på normen), men ikkje riktig ift
nærmiljøfunksjon.
ELVIKANESET
Kvifor så langt sør? Kvifor ikkje nærare Røskeland med tilkomst til skulen frå tre sider?
(Valestrand, Hamre/Hjellvik/Hauge).
VALESTRAND (GENERELT)
Som alle er einige om; Valestrand har eit traffikalt problem. Dette vil truleg ikkje bli mindre
med åra, uavhengig av ferga, fordi omlandet veks godt i folketal, og Valestrandsplanen legg
opp til meir næring og fortetting – ein invitasjon til meir aktivitet og meir «som skjer». Bra,
men er her ein fare for «innvikling» i staden for «utvikling»? Kan det vere til hjelp for
Valestrand at skulen ikkje ligg tett inn mot handelssentrumet?
Hei !
Her er det vi hadde frå gruppe 1:
"Proppen» på Valestrand må løysast, både i forhold til verneinteresser, men også i forhold til
trafikk, tilkomst opp til skulen er særleg vanskeleg, manko på p-plasser. Tilkomst i dag er
allereie ei krise.
Det er ein stor fordel å ha skulen og idrettsbana på same plass – dette vil vere eit stort tap for
Valestrand å miste dette
Er sol og skugge vekta litt høgt?
Kunne Elvikaskogen bli trekt meir nordover, slik at ein kan ha veg frå Valestrand inn frå
vestsida? Veg til skulen frå Haugesida kan trekkast meir nordaustover, nærare brua
før avkjøyring til Valestrand?
Valestrand-Hjelvik vurderer å flytte fotballbana – kan ein gå saman med dei og høyre kva dei
har tenkt – kan ein tenke samlokalisering annan stad? Då kan dagens bane liggje att som eit
nærtilbod.
Kringastemma er vanskeleg – bekymra for tryggleiken for ungane om så mange ungar skal gå
her.
Ein må ha langt meir p-plasser
Tilkomst til renovasjon, varelevering (melkebil), taxi er veldig vanskeleg på Valestrand –
dette må ein ta stilling til før ein gjer eit val av tomt.
Det blir mykje biltrafikk frå Valestrand til Viborgrinden, fordi ein har ikkje rett til fri Skyss
(når g/s er på plass). Dette kan bli svært mange bilar.
Eg vil elles frå meg takke for ein fin prosess ovafor foreldra, og du får overbringe til
Norconsult at eg syns dei har hatt fornuftige og inkluderande presentasjonar.
mvh
Kjersti I. Vevatne

Møteprotokoll for Komite for oppvekst, idrett og kultur

Transcription

Similar documents

Referat styremøte 24. januar 2012

Oversikt over tema Psykisk helse

BEMANNINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I

MØTEREFERAT - Trondheim kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Steinkjer

Oversikt over saksgang

Informasjon og spørreskjema

VEDTEKTER FOR VELLEBARNEHAGENE

Rapport fra Prosjekt “Ett – åringen”

Felles førskoletrening for barnehagene i Søgne kommune