Referatsaker - Sørfold kommune

Transcription

Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Plan- og ressursutvalget
Siso, Sørfold rådhus
29.01.2015
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Bjørn Tore Olsen fra Statens Vegvesen møter i utvalget kl. 11:30 for å gi en orientering om
planprosess og fremdrift i forbindelse med ny E6 i Sørfold.
Spørsmål til spørretime fremmes skriftlig til administrasjonen senest 2 dager før møtedato.
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
PS
1/2015
Referater
RS
1/2015
Godkjenning av utslippsrapport for 2013 Elkem Salten
AS
RS
2/2015
Endelig tilbakemelding - kontroll av saker etter jordloven
og konsesjonsloven
RS
3/2015
Informasjon om avvikling av forsøksordning
RS
4/2015
Utvidelse av Sørfjorden industriområde - oppstart av
arbeid med detaljregulering
RS
5/2015
Informasjon om støtte til soppkartlegging i Sørfold
RS
6/2015
Årsmelding 2013 for Midtre Nordland nasjonalparkstyre
RS
7/2015
Vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 7 Nordland
RS
8/2015
Rapport og regning fiskestelltiltak 2014 - Tangen
Produkter
RS
9/2015
Tildeling av NMSK midler 2014
RS
10/2015
Forvaltningsplan for Fauskeeidet naturreservat
RS
11/2015
Delegering av myndighet til kommunene til å fastsette
skuddpremier
PS
2/2015
Delegerte saker
DS
1/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av naust gnr 4/23-24
DS
2/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av carport gnr 66/154
DS
3/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig - gnr 9/17
DS
4/2015
Parkeringsplass til Røsvik båtforening gnr 66/7
DS
5/2015
Søknad om dispensasjon fra brannvernregler Rådhussal
DS
6/2015
Ferdigattest gnr 61/24
DS
Tillatelse til tiltak riving av fjøs og oppsetting av uthus
Lukket
7/2015
gnr 63/11
DS
8/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av byggetrinn trinn 3
Smiveien
DS
9/2015
Tillatelse til tiltak bygging av carport og veranda på gnr
53/413, Straumvassveien 14
DS
10/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av produksjonshall gnr
56/22
DS
11/2015
Tilbygg til industribygg gnr 56/26
DS
12/2015
Tillatelse til riving av brannskadet hus gnr 85/11
Mørsvikbotn
DS
13/2015
Ferdigattest tilbygg Røsvik skole gnr 66/99
DS
14/2015
Dispensasjon fra brannvernregler om regulering av
publikumsmengde i rådhussalen 11.12.20104
DS
15/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig gnr 85/1 - 1
DS
16/2015
Tillatelse til tiltak fritidsbolig på gnr 7/46 Styrkesnes
DS
17/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av garasje på eiendommen
53/117
DS
18/2015
Tillatelse til tiltak nybygg hytte gnr 85/11 Mørsvik
DS
19/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av fritidsbolig gnr 9/17
Styrkesnes
DS
20/2015
Tillatelse til tiltak oppføring av tilbygg gnr 47/15
Fagerbakken
PS
3/2015
Politiske saker
PS
4/2015
Søknader etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i
utmark og på islagte vassdrag § 6
PS
5/2015
Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel
for bygging av Veiski kraftverk
PS
6/2015
Dispensasjon fra kommuneplan Baggforsen
minikraftverk
PS
7/2015
Detaljplan for miljø og landskap Veiski kraftverk
begrenset høring
PS
8/2015
Høring av konsesjonssøknad. Ny 22kV for tilknytning av
Veiski Kraftverk
PS
9/2015
Sisomar AS Biomasseendringen landlokalitet Trollbukta
PS
10/2015
Informasjon om skadebilde bruer og kaier samt
framtidige investeringskostnader over en 4 års-peride.
PS
11/2015
Kommunal veiplan 2015-2018
Elkem Salten AS
Valjord
8226 STRAUMEN
Deres ref.:
Vidar Nilsen
Oslo, 06.05.2014
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2013/514
Saksbehandler:
Kristine Berge Stubberud
Godkjenning av utslippsrapport for 2013 for Elkem Salten AS
Miljødirektoratet godkjenner Elkem Salten AS verifiserte rapport om kvotepliktige utslipp for
2013. Utslippstallet fastsatt i den verifiserte utslippsrapporten legges til grunn for antall kvoter
som er levert inn til Statens oppgjørskonto innen 30. april 2014. Elkem Salten AS har i 2013
hatt et kvotepliktig utslipp på 238 297 tonn CO2-ekvivalenter.
Vedtaket om godkjenning av rapporten og fastsettelse av gebyrsats kan påklages til Klima- og
miljødepartementet.
1. Sakens bakgrunn
Etter lov av 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser
(klimakvoteloven) § 14 jf. forskrift av 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med
kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) § 2-3 skal kvotepliktige virksomheter hvert
år rapportere forutgående års kvotepliktige utslipp innen 31. mars. Rapporten skal verifiseres av en
uavhengig og akkreditert verifikatør, jf. klimakvoteforskriften § 2-2, og godkjennes av
Miljødirektoratet jf. klimakvoteloven § 15. Utslippstallet i godkjent rapport er grunnlaget for antall
kvoter som skal leveres til oppgjør innen 30. april, jf. klimakvoteloven § 12.
2. Miljødirektoratets vurdering
Miljødirektoratet viser til rapport om kvotepliktige utslipp for 2013 fra Elkem Salten AS med
tilhørende verifikasjonsrapport innlevert 2. april 2014
Utslippsrapporten er gjennomgått og verifisert av en uavhengig tredjepart, Pricewaterhouse
Coopers, PwC, som er akkreditert av Norsk Akkreditering. Verifikatøren har som ledd i
verifikasjonen gjennomført et verifikasjonsbesøk hos Elkem Salten AS og vurdert utslippsrapporten,
herunder virksomhetens rutiner for overvåkning av utslipp og risikoen for feil i utslippsrapporten.
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo|
1
Verifikatøren har i sin vurdering kommet frem til at utslippsrapporten ikke inneholder vesentlige
feil, mangler eller avvik fra overvåkningsplanen. Verifikatøren har avgitt en positiv
verifikasjonserklæring med kommentarer. Miljødirektoratet legger verifikatørens vurdering til grunn
for godkjennelse av utslippsrapporten.
Elkem Salten AS har i følge innlevert utslippsrapport hatt kvotepliktige utslipp i 2013 tilsvarende
238 297 tonn CO2-ekvivalenter. Miljødirektoratets vurdering er at det verifiserte utslippstallet kan
legges til grunn for oppgjør av kvoteplikten.
Alle avvik og anbefalte forbedringer som fremgår av verifikasjonsrapporten skal følges opp i
forbedringsrapporten som skal sendes Miljødirektoratet innen 30. juni 2014.
3. Vedtak om godkjenning av kvotepliktig utslipp
Miljødirektoratet godkjenner den verifiserte utslippsrapporten og har lagt de innrapporterte
utslippstallene til grunn for oppgjør av kvoteplikten. Virksomheten har hatt et kvotepliktig utslipp
på 238 297 tonn CO2-ekvivalenter i 2013. Vedtaket om godkjenning av rapport om kvotepliktige
utslipp er hjemlet i klimakvoteloven § 15 første ledd.
Det tas forbehold om at utslippstallet kan endres i samsvar med forordning (EU) 601/2012 artikkel
70 dersom det senere viser seg at rapporteringen og/eller verifiseringen inneholder feil eller
mangler.
Virksomhetens kvotepliktige utslipp vil bli offentliggjort på www.norskeutslipp.no.
4. Gebyr
Miljødirektoratets behandling og godkjenning av utslippsrapporten er omfattet av en gebyrordning,
jf. 9-5 i klimakvoteforskriften.
Basert på vår ressursbruk i forbindelse med behandling og godkjenning av rapporteringen er det
fastsatt en gebyrsats etter lav gebyrklasse. Den kvotepliktige skal derfor betale et gebyr på kr
5 700,Faktura vil bli ettersendt.
2
5. Klage
Den kvotepliktige, eller andre med rettslig klageinteresse, kan klage på vedtaket om godkjenning av
rapport og fastsettelse av gebyrsats til Klima- og miljødepartementet innen tre uker fra
underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg
kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer
som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen
skal sendes til Miljødirektoratet. Opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av
betydning for saken vil direktoratet kunne gi på forespørsel.
Hilsen
Miljødirektoratet
Trine Berntzen
seksjonsleder
senioringeniør
Kopi til:
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10
Sørfold kommune
8002
8226
Bodø
Straumen
3
Side 1 av 1
Vedlagt følger brev fra Miljødirektoratet. Brevet sendes kun elektronisk til kopimottakerne.
Med hilsen
senioringeniør, industriseksjonen
Be
skri
vel
Miljødirektoratet i Oslo
Telefon (direkte): 48 35 15 16
e-post: [email protected]
Nett: www.miljødirektoratet.no
file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/73272_FIX.HTML
12.05.2014
Kommuner iht liste
Deres ref
Vår ref
Dato
12/3241
01.07.2014
Informasjon til kommunene som har deltatt i forsøksordning med snøscooterløyper
Regjeringen besluttet 19. juni 2014 å avvikle forsøket med kommunal myndighet til å etablere
snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.
Forsøket ble initiert av den forrige regjeringen. Nåværende regjering utvidet forsøket fra
opprinnelig til å skulle omfatte 40 kommuner til å omfatte 104 kommuner.
Sivilombudsmannen konkluderte den 12. juni med at omfanget av forsøket ligger utenfor de
rettslige rammene til forsøksloven. Ombudsmannen mener bl.a. at Klima- og
miljødepartementet ikke har foretatt en tilstrekkelig skjønnsmessig vurdering av behovet for
antall forsøksenheter. Selv om Sivilombudsmannens konklusjoner formelt sett ikke er rettslig
bindende, tar regjeringen uttalelsene alvorlig. Forsøksordningen har vært grundig utredet i
departementene, og konklusjonen har vært at ordningen har hjemmel i forsøksloven.
Regjeringen er fortsatt av den oppfatning at forsøket er innenfor rammene av forsøksloven,
også når det gjelder omfanget.
Samtidig legger regjeringen betydelig vekt på at Stortingets energi- og miljøkomité i Innst.
309 S (2013-2014) ber regjeringen snarest mulig legge fram forslag til endringer i
motorferdselloven.
Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å avvikle forsøket og igangsette arbeidet med
lovendring straks.
Som en konsekvens av regjeringens beslutning vil Kommunal- og
moderniseringsdepartementet vedta og kunngjøre en forskrift som opphever de lokale
forsøksforskriftene i kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anser det ikke
Postadresse
Postboks 8013 Dep
NO-0030 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kongens gate 20
http://www.kld.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 882
Naturforvaltningsavdelinge
n
Saksbehandler
Hege Feiring
22 24 58 91
som nødvendig å sende denne forskriften på høring før den vedtas, jf forvaltningsloven § 37
fjerde ledd bokstav c.
Forsøket har allerede gitt oss verdifull informasjon om prosessene i kommunene som vi kan
nyttiggjøre oss i lovarbeidet. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å sende ut et forslag til
lovendring på høring i midten av juli.
Lovendringen skal gi kommunene myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med
snøscooter. Etter planen vil lovendringsforslaget ligge tett opp til forsøksordningen, både når
det gjelder prosesskrav til opprettelse av løyper og vilkår for lokalisering av løypene.
Kommuner som ønsker det kan derfor eventuelt velge å fortsette planleggingsarbeidet ut fra
samme forutsetninger. Kommunene kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløyper før et
hjemmelsgrunnlag for dette er vedtatt av Stortinget, men kommuner som er godt forberedt vil
kunne ha vedtak om snøscooterløyper på plass kort tid etter Stortingets lovvedtak. Dette
forutsetter imidlertid at prosessen kommunene har fulgt og hensynene de har tatt, samsvarer
med de kravene Stortinget stiller i sitt endelige lovvedtak.
Informasjonen om planlegging av snøscooterløyper som har ligget på Miljøkommune.no og
ble utarbeidet i forbindelse med forsøksordningen vil inntil videre bli liggende på nettsiden,
tilgjengelig for de kommunene som ønsker å videreføre sine planprosesser i påvente av
lovendring. Sidene vil imidlertid ikke bli oppdatert.
Med hilsen
Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør
Hege Feiring
seniorrådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.
Adresseliste:
Alta kommune
Alvdal kommune
Ballangen kommune
Balsfjord kommune
Bardu kommune
Beiarn kommune
Bindal kommune
Dovre kommune
Drangedal kommune
Dyrøy kommune
Side 2
Eidfjord kommune
Engerdal kommune
Etnedal kommune
Evenes kommune
Fauske kommune
Flesberg kommune
Flå kommune
Folldal kommune
Fosnes kommune
Fyresdal kommune
Gjerstad kommune
Gol kommune
Grane kommune
Gratangen kommune
Grong kommune
Grue kommune
Hattfjelldal kommune
Hemnes kommune
Hjartdal kommune
Hol kommune
Holtålen kommune
Høylandet kommune
Hægebostad kommune
Inderøy kommune
Karlsøy kommune
Kautokeino kommune
Krødsherad kommune
Kvalsund kommune
Kviteseid kommune
Kvænangen kommune
Lavangen kommune
Lesja kommune
Lierne kommune
Luster kommune
Lødingen kommune
Meråker kommune
Midtre Gauldal kommune
Målselv kommune
Namdalseid kommune
Namsos kommune
Namsskogan kommune
Nes kommune
Nesseby kommune
Nesset kommune
Side 3
Nissedal kommune
Nord-Fron kommune
Nore og Uvdal kommune
Nærøy kommune
Oppdal kommune
Os kommune
Osen kommune
Overhalla kommune
Rana kommune
Rendalen kommune
Rennebu kommune
Rindal kommune
Rissa kommune
Rollag kommune
Røros kommune
Røyrvik kommune
Salangen kommune
Saltdal kommune
Selbu kommune
Seljord kommune
Sigdal kommune
Sirdal kommune
Skånland kommune
Snåsa kommune
Steinkjer kommune
Stor-Elvdal kommune
Surnadal kommune
Sør-Aurdal kommune
Sørfold kommune
Sørreisa kommune
Sør-Varanger kommune
Tinn kommune
Tokke kommune
Tolga kommune
Trysil kommune
Tydal kommune
Tynset kommune
Valle kommune
Vang kommune
Vefsn kommune
Verdal kommune
Verran kommune
Vestre Slidre kommune
Vinje kommune
Våler kommune
Side 4
Åfjord kommune
Ål kommune
Åmli kommune
Åseral kommune
Åsnes kommune
Kopi:
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Miljødirektoratet
Fylkesmennene
Side 5
Salten naturlag
Postboks 851
8001 BODØ
Saksb.: Marit Winther-Janson
Tlf: 75 53 15 50
Vår ref: 2014/4213
Deres ref:
Vår dato: 20.06.2014
Deres dato: 12.06.2014
Arkivkode: 433.2
Svar på søknad om tilskudd - soppkartlegging i Sørfold kommune
Fylkesmannen viser til oversendelse av 12. juni 2014 angående økonomisk støtte til
kartlegging av storsopp i Sørfold kommune.
Vedtak
Fylkesmannen i Nordland gir NOK 10 000.- i tilskudd til Salten Naturlag til soppkartlegging i
Sørfold kommune i 2014. Pengene kan benyttes til utgifter knyttet til transport samt
nødvendige kart- og forbruksmateriell til kartleggingsarbeidet.
Tilskuddet gis med følgende vilkår:
!
!
!
Alle registrerte funn skal legges inn i den nasjonale artsdatabanken
(www.artsobservasjoner.no)
Rødlistearter, regionalt sjeldne arter og fremmede arter skal registreres med nøyaktig
UTM for hver forekomst i artsobservasjoner.no.
Rapportering med regnskap, kvitteringer og kontonummer for overføring av penger må
være sendt oss innen 14.11.2014. I regnskapet må det også gå frem om det er andre
organisasjoner/organ som har støttet prosjektet økonomisk.
Søknaden
Salten Naturlag har søkt om økonomisk støtte til kartlegging av storsopp i utvalgte områder i
Sørfold kommune. Årets kartlegging skal foregå 21.-24. august 2014 i samarbeid med
SABIMA. SABIMA bidrar med både faglig og økonomisk støtte. Søknaden gjelder bidrag til
transport og nødvendige kart- og forbruksmateriell på inntil NOK 20 000,-. Søknaden
redegjør for metodikk samt grunnlag for behov for økonomisk støtte.
Fylkesmannens vurdering
Naturmangfoldlovens § 8-12, jfr. § 7, skal vurderes når tilskudd gis. Fylkesmannen vurderer
denne kartleggingen som en effektiv måte å bidra til styrke kunnskapsgrunnlaget for
miljøforvaltningen. For å oppnå dette målet er det imidlertid viktig at resultatene fra
kartleggingen gjøres offentlig tilgjengelig. Det er derfor satt vilkår om innlegging i den
nasjonale artsdatabanken samt oversendelse av oversikt over spesielle funn. Det vurderes
STATENS HUS
Moloveien 10, 8002 Bodø
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
Miljøvernavdelinga
Telefon: 75 53 15 00
Telefaks: 75 52 09 77
[email protected]
www.fylkesmannen.no/nordland
ellers ikke å være grunnlag for å gi ytterligere vilkår med bakgrunn i bestemmelsene i
naturmangfoldloven.
Med hilsen
Sveinung Bertnes Råheim (e.f.)
seksjonsleder
Marit Winther-Janson
rådgiver
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Kopi til:
Sørfold kommune
Rådhuset
8226
Straumen
Side 2 av 2
Side 1 av 1
Du er satt som kopimottaker på sak 2014/4213
Vennlig hilsen
Marit Winther-Janson | rådgiver
26.06.2014
Årsmelding 2013
Sandvatnet i Láhko nasjonalpark
Foto: Tore Veisetaune
Midtre Nordland
nasjonalparkstyre
Innledning
Midtre Nordland nasjonalparkstyr e ble oppnevnt av
Miljøverndepartementet 10. juni 2010 som del av ny
forvaltningsreform. Styret fikk samtidig delegert
myndighet i samsvar med § 62 i naturmangfoldloven
og hadde konstituerende møte 16.september 2010.
Det er styrets tredje årsmelding som legges fram.
Årsmelding for 2011 og 2012 er tidligere
utarbeidet.
Styrende organ
Styret består av 14 medlemmer hvorav 4 er valgt
av Sametinget, 1 av Nordland fylkeskommune
og 9 representanter for kommunene Sørfold,
Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Rødøy,
Beiarn, Saltdal og Rana.
Styret har forvaltningsansvaret for nasjonalparkene Láhko, Rago, Sjunkhatten, Junkerdal og
Saltfjellet-Svartisen samt landskapsvernområdene Saltfjellet og Gåsvatnan og Storlia
naturreservat. Samlet forvaltningsområde utgjør
4284 km2. Departementet har vedtatt egne
vedtekter som fastlegger mandat og rammer for
styrets arbeid.
Midtre Nordland nasjonalparkstyre 2012- 2013
Siv Mossleth, leder – Saltdal kommune (AU)
Eva-Stina Andersson, nestleder – Sametinget (AU)
Arne B. Vaag – Fauske kommune (AU)
Lars Kr. Evjenth – Sørfold kommune
Johan Petter Røssvoll – Rana kommune
Lisa Maria Blind – Sametinget
Per Ole Oskal - Sametinget
Mats Jonas Pavall – Sametinget
Torsten Simonsen – Rødøy kommune
Mari Ann Bjørkli – Meløy kommune
Hilde Furuseth Johansen – Gildeskål kommune
Gudbjørg Navjord – Beiarn kommune
Arild Nohr – Bodø kommune
Hilde Skogsholm – Nordland fylkeskommune
Sekretariatsfunksjonen ble i 2013 ivaretatt av 3
nasjonalparkforvalter e med kontorsted
Nordland nasjonalparksenter i Saltdal
kommune. Forvalterne er underlagt styret i alle
saker.
Styrets ansvarsområde er på 4284 km2
Láhko nasjonalpark – 188 km2
Rago nasjonalpark – 171 km2
Junkerdal nasjonalpark – 682 km2
Sjunkhatten nasjonalpark – 417,5 km2
Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark – 1850 km2
Storlia naturreservat – 23,5 km2
Saltfjellet landskapsver nområde – 580 km2
Gåsvatnan landskapsvernområder – 120 km2
Overtakelse av forvaltningsansvar for Láhko
nasjonalpark
Láhko nasjonalpark i kommunene Gildeskål,
Meløy og Beiarn ble opprettet ved kongelig
resolusjon i desember 2012. Midtre Nordland
nasjonalparkstyre overtok forvaltningsansvaret for
nasjonalparken i september 2013.
Arbeidsutvalget (AU) består av 3 medlemmer.
Styrets sekretariat
Bestod av 3 nasjonalparkforvalter e ansatt hos
Fylkesmannen i Nordland. Sekretariatet er
samlokalisert med Statskog Fjelltjenesten og
Nordland nasjonalparksenter på Storjord i
Saltdal.
Hanne Etnestad
Ronny Skansen
Ole Petter Rundhaug
Ole Petter Rundhaug gikk ut av sin
stilling i desember 2013.
Faglig bakgrunn
Biologisk utdanning på universitetsnivå og erfaring
fra
- Statskog/Fjelltjenesten
- Lokal forvaltning av verneområder
Setesdal-Vesthei
- Kommunal forvaltning, ledelse, miljøplan- og utviklingsarbeid
Faglig rådgivende utvalg
Rådgivende utvalg skal sikre involvering av ulike
interesser i verneområdet: Grunneiere,
næringsinteresser og miljøorganisasjoner. Det
rådgivende utvalget skal ikke behandle enkeltsaker,
men kunne gi råd om overordnede strategier og
særlige forhold.
På styremøte 30. mai 2013 i sak 43/2013, vedtok
Midtre Nordland nasjonalparkstyre å endre
sammensetning av utvalget.
Utvalget har hatt et møte i 2013, der bl.a. tema var
status prosjekt hovedinnfallsporter Sjunkhatten NP.
Utvalget også en del av faglig rådgivende utvalg.
Oversikt over interessegrupper og organisasjoner
som er representert i rådgivende utvalg i perioden
2013 - 2015.
Styrets arbeid i 2013
I henhold til retningslinjer av 17.12.2012 fra
Miljøverndepartementet ble forvalterne i
styremøte den 18.februar 2013 delegert
myndighet i saker vedrørende ferdsel hjemlet i
verneforskriftene.
Jan Nilsen, Statskog (leder av utvalget)
Lars Morten Rødaas, Nordland Bonde og
Småbrukerlag
Bjørn Karlsen, Grunneier (Saltdal)
Asgeir Jordbru, Grunneier (Fauske)
Erling Solvang, Forum for natur og friluftsliv
Gisle Sæterhaug, Forum for natur og
friluftsliv
Roger Johansen, Nordnorsk reiseliv as
Reinbeitedistrikt 1
Reinbeitedistrikt 2
Geir Jostein Sandmo, Nordland Bondelag
Zdenek Dvorak, Nordland nasjonalparksenter
Trond Skoglund, administrativt kontaktutvalg
(Meløy)
Hilde Sofie Hansen, administrativt
kontaktutvalg (Rana)
Rune Berg, administrativt kontaktutvalg
(Saltdal)
Ole Nilsen, administrativt kontaktutvalg
(Rødøy)
Eirik Stendal, administrativt kontaktutvalg
(Sørfold)
Jan Wasmuth, administrativt kontaktutvalg
(Bodø)
Gudrun Hagalinsdottir, administrativt
kontaktutvalg (Fauske)
Jon Otto Navjord, administrativt
kontaktutvalg (Beiarn)
Renèe Normann, administrativt kontaktutvalg
(Gildeskål)
Sekretariatet behandlet 27 saker etter delegerte
myndighet i 2013.
4 styremøter – 73 saker
8 AU-møter; 4 ordinære, 3 ”mail-møter” og
1 telefonmøte – 37 saker
Driftsbudsjett og regnskap 2013
- Budsjett 2013 var på kr 1 826 200
- Regnskap 2013 viser et samlet forbruk på
kr. 1 475 000,Tiltaksmidler 2013
Via ”bestillingsdialogen 2013” fikk styret kr.
1 348 000,- til sin disposisjon, hvorav 650 000,som «frie» midler.
Oppsynsaktivitet 2013
Gjennomført av SNO/Fjelltjenesten, knyttet til
SNO-oppgaver som oppsyn og skjøtsel av
verneområdet. I tillegg utfører Fjelltjenesten
overvåking av fjellrev/ jerv innenfor
nasjonalparkene. Innenfor disse besøkene er det
også utført jakt og fiskeoppsyn for Statskog.
Utvalget har hatt to møter i 2013. Hovedsaker på
disse møtene; endring av sammensetningen i
utvalget med valg av leder, veien videre – hvordan
ønsker utvalget å jobbe - saker / tema de ønsker å
følge opp, ”Bestillingsdialogen 2014”.
Administrativt kontaktutvalg
Arealplanlegger Eirik Stendal - Sørfold
Miljøvernsjef Jan Wasmuth - Bodø
Leder plan/utvikling Gudrun Hagalinsdottir - Fauske
Kommuneplanlegger Trond Skoglund - Meløy
Jordbrukssjef Ole Nilsen - Rødøy Skogbrukssjef
Otto John Navjord - Beiarn Utmarkskonsulent
Rune Ber g - Saltdal Miljøvernsjef
Hilde Sofie Hansen – Rana
Fjelltjenesten på oppdrag i Saltfjellet, fjellrevforing.
Foto: Kristian Sivertsen
Saltfjellet-Svartisen:
Statskog Fjelltjenesten har i 2013 brukt ca1100
timer, tilsvarende ca. 137 dagsverk i SaltfjelletSvartisen nasjonalpark med tilgrensende
verneområder. Dette er innsats knyttet til oppsyn,
skjøtsel og tiltak i verneområdet.
3
Junkerdal:
Statskog Fjelltjenesten har i løpet av 2013 utført
oppdrag i Junkerdal nasjonalpark tilsvarende 40
dagsverk. Totalt 240 oppsynstimer i felt,
feltoppdragene varierte fra noen timer til flere
dager. I tillegg er det utført 60 timer til kontorarbeid
og møter.
og ved Vatnvatn 1000 passeringer. Det er særlig
på søndager at utfarten er størst.
Rago:
Statskog Fjelltjenesten har i 2013 hatt 26
dagsverk i Rago nasjonalpark. 12 av 26 dagsverk
har vært oppsyn vinterstid. Totalt har Fjelltjenesten
lagt ned 175 timer ute i nasjonalparken og 55 timer
kontorarbeid.
Sjunkhatten: SNO har utført oppdrag på
sjøsiden av nasjonalparken, samt satt ut en del
verneskilt ved innfallsporter. Fjelltjenesten har i
2013 hatt 18 oppsynsturer / dagsverk i
nasjonalparken. Totalt har Fjelltjenesten lagt
ned 85 timer ute i parken og 45 timer
kontorarbeid.
Ferdselsregistreringer
Kulturminner
Forvaltningsmyndigheten ønsker at nye
kulturminner og tilstand for de som allerede er
registrert rapporteres og dokumenter es årlig.
Dette ligger inne som en fast bestilling.
Fjellrosen / Litlverivasshytta i Rago
nasjonalpark.
Hytta tilhørende Fauske og Sørfold JFF stod ferdig
restaurert og oppsatt høsten 2013.
Rago: I 2013 sto det utetoferdselstellere i Rago.
Gammel teller ved Mellomforsbrua fungerte bra,
og ny teller ble satt ut innenfor Storskogvatnet.
Totalt ble det i tidsperioden 28.mai – 17. oktober
registr ert 1513 passeringer på telleren ved
Mellomforsbrua. Innenfor Storskogvatnet ble
det registrert 785 passeringer.
Saltfjellet-Svartisen: Det utføres ferdselstellinger
ved 3 lokaliteter rundt nasjonalparken
– Granneset, Glomdalen og Austerdalsisen. Ved
Granneset ble det registrert ca. 1600 passeringer
i år. De siste årene har tallene vært stabile rundt
1500 – 1700 her. I Glomdalen viser tellingene
4400 passeringer, mot 2300 i 2012, tallene her har
variert en del mellom årene. Ved Austerdalsisen ble
det feil på telleren, men tall fra turistanlegget viser ca.
4400 passeringer.
Junkerdal: I 2013 har en ferdselsteller vært
utplassert i Lappflyttarskardet ved Vassbotnfjell.
Forvaltningen ønsket en bedre oversikt over
bruken av stien i forbindelse med etterspørsel av
bedre tilrettelegging. Totalt var det 74
passeringer i perioden 5.juli til 8.oktober, det
største besøket i juli / august.
Sjunkhatten: Antallet passeringer i perioden 20.mai
– 12.november (noe lengre sesong enn 2012): Fridalen
2366 passeringer, i Røsvikdalen 571 passeringer
Dispensasjoner fra verneforskrifter 2013:
Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark
m/verneområder:
Dispensasjoner for snøscooter: 44 disp. gitt for min.
367 turer.
Dispensasjoner for barmarkskjøretøy: 9
dispensasjoner
Dispensasjoner for helikopter:
6 dispensasjoner for 14 turer
Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48 nml): 17
dispensasjoner
Brudd på verneregler: 3 brudd registrert
4
Storlia naturreservat:
Dispensasjoner for snøscooter:
1dispensasjon gitt for 5 turer.
Sjunkhatten nasjonalpark
Dispensasjoner for snøscooter: 31 disp. gitt for
min. 185 turer.
Dispensasjoner for barmarkskjøretøy:
1 dispensasjon for 3 turer
1 dispensasjoner for 5 turer
Dispensasjoner gitt fra unntaksparagrafen (§48
nml): 6 dispensasjoner
Brudd på verneregler: Ingen registrert
Rago nasjonalpark
2 dispensasjoner gitt for min. 5 turer.
3 dispensasjoner v/oppsetting av JFF-hytte
Brudd på verneregler: Ingen registrert
Junkerdal nasjonalpark
29 disp. gitt for 195 turer.
Dispensasjoner for barmarkskjøretøy:
1 dispensasjon v/ reindrift
1 dispensasjoner v/mineralleting
Saltfjellet landskapsvernområde:
Klage på avslag om innsetting av vedovn i naust
ved Kjemåvatnet. Nasjonalparkstyret opprettholdt
sitt vedtak i styremøte 30.mai og oversendte saken
for endelig behandling i MD.
Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark:
Klage på vedtak om dispensasjon for
helikoptertransport av utstyr i forbindelse med
elgjakt i Bjøllådalen. Nasjonalparkstyret
opprettholdt sitt vedtak i styremøte 6. desember
og oversendte saken for endelig behandling i MD.
Junkerdal nasjonalpark:
Klage på avslag for gjennomføring av
fuglehundprøver på våren. I styremøte
24.september opprettholdt nasjonalparkstyret
vedtaket av 17.04.2013 og oversendte saken for
endelig behandling i MD.
Sjunkhatten nasjonalpark:
Klage på bruk av ATV til uttransportering av felt
elg i Fridalen. Saken avgjort av MD 19.11.13 og
klager gitt medhold. Tillatelse gitt til bruk av
ATV med belter og snøscooter.
Forvaltning av verneverdier og tilrettelegging
– ”Bestillingsdialogen 2013”
Tiltakene er gjennomført i regi av SNO, Statskog
Fjelltjenesten, grunneierlag og andre
samarbeidspartnere.
Láhko nasjonalpark
Dispensasjoner for snøscooter: 31 disp. gitt for
min. 185 turer.
Dispensasjoner for barmarkskjøretøy: 2
dispensasjoner v/reindrift
1 dispensasjoner v/reindrift
Brudd på verneregler: De fleste brudd på
verneforskriftene som registreres er ulovlig
motorferdsel, ulovlig ferdsel med snøscooter
eller ATV.
Innenfor Junkerdal nasjonalpark er det også
registrert oppsetting av veimerking, viltkamera
og utlegging av åte uten dispensasjon.
Stokkbru Tjønnmoen.
Gjennomførte og påbegynte tiltak
Klagesaker
5
Rago np
- Drift av servicebygg Lakshola
- Drift og vedlikehold av Storskoghytta,
Ragohytta, bruer og klopper
- Nytt rekkverk på stokkbru ved
Tjønnmoen
- Oppsetting av informasjonsplakat gamle
Ragohytta
- Sjekk av granforekomster Litlverivatnet
- Tilsynsrunde rundt Sølvskardvatnan,
Litlverivatnet og Storskogvatnet
- Kartlegging av behov for klopper langs
stien Nordfjorden – Litlverivatnet
-
Junkerdal np
- Brøyting og vedlikehold av veg Ner-Skaiti
- Info.rom Balvassdammen
- Transport til BOT’s/SJFF’s hytter
- Planteregistreringer Balldoajvve området og
Skoddefjellet
- Ande- og vadefuglregistreringer ved Rosna
og Skoddefjellet
- Registrering av jaktfalk og kongeørn
- Befaring sti opp fra Storjorda, Vassbotnfjell
- Reparasjon av hengebru Skaitikjeften
- Utfrakting gammel båt fra Rosna
- Vedlikehold sti Balvatn- Rosna / Fuglevatn
Rydding av skog langs telegrafsti ved
Krukkistua
Kartlegging slitasje på T-sti Tespdalen,
beitende storfe
Riving av varder Polarsirkelsenteret
Reparasjon av låvetak ved Granneset.
Foto: Kristian Sivertsen
Sjunkhatten
-
-
Tilskudd til grusing av vei ved
Sandjordelva
Ny parkeringsplass Heia
Plan for uttak av fremmede treslag
Opsetting av ei informasjonstavle i
Bringslimark
Riving tavle og sittegruppe Fridalen
Klargjøring utkjøring søppel
-
Rapport gammelt reingjerde
-
-
Sti Balvatnet – Rosna, før- (høsten 2012) og
Etter- (høsten 2013) bilde.
Foto: Jim Tovås Kristensen
Saltfjellet-Svartisen np m/verneområder
- Brøyting av P-plasser ved Stolpen og
Skoglund
- Vedlikehold og drift av åpne husvær, bruer
og annen tilrettelegging.
- Transport av utstyr til RT’s og BOT’s hytter
- Skjøtsel av slåttemarker Bredek og
InnerBredek.
- Skjøtsel gammel innmark ved Granneset og
Stormdalsgården.
- Reparasjon av låvetak ved Bredek og
Granneset
- Rydding av sti Stormdalen
Verneskilt satt opp ved stien til Erlingbu.
Samarbeidsprosjekt med Nordland
nasjonalparksenter
+ Naturveiledningsprosjektet «Min nasjonalpark»
rettet mot grunnskolene rundt nasjonalparkene.
+ Informasjon om reindrift i nasjonalparkene
+ Nye informasjonstavler ved Saltfjellet –
Svartisen nasjonalparks hovedinnfallsporter.
+ Informasjonshefte om Saltfjellet – Svartisen
6
nasjonalpark sin historie.
Besøksstrategi – Situasjonsanalyse for
nasjonalparkene i Midtre Nordland
Situasjonsanalysen er utført av
Nordlandsforskning og rapporten lå ferdig i
september 2013.
Bestillingsdialogen for 2014:
C-lista:
Omsøkte prosjekt utgjør totalt for de fire
parkene kr. 1 570 000,- :
Saltfjellet – Svartisen np m/landskapsver nområder
og Storlia naturreservat – 770 000,Rago np – 285 000,Junkerdal np – 70 000,Sjunkhatten np – 320 000,Láhko np – 40 000,Alle nasjonalparker 100 000,B-lista:
I tillegg kommer bestilling på totalt 47 ukesverk for
B-oppgaver fordelt slik i parkene:
– Saltfjellet – Svartisen np
m/landskapsver nområder og Storlia
naturreservat – 21,4 ukesverk
– Rago np – 7,3 ukesverk
– Junkerdal np – 11,2 ukesverk
– Sjunkhatten np – 5,3 ukesver k.
– Láhko np – 1,8 ukesverk
Forvaltningsplaner – status
igangsatt i 2012 med oppstartmelding og
folkemøter.
Forvaltningsplanen for Sjunkhatten nasjonalpark
ble godkjent i 2012.
Forvaltningsplan for Junker dal nasjonalpark ble
godkjent i 2008.
Oppsyns- og fagrapporter
Oppsynsrapporter for 2013 er mottatt for alle
nasjonalparkene fra Statskog Fjelltjenesten og
SNO.
Styrets og forvalternes deltakelse på
konferanser i 2013
Regionsamling nasjonalparkforvaltere Nordland,
Trøndelag, Møre og Romsdal 13. og 14. mars.
To av nasjonalparkforvalterne deltok.
Vernefagsamling på Lista i Vest-Agder, 27-29
august 2013. To av nasjonalparkforvalterne deltok.
Samling nasjonalparkforvalterne i Nordland 2. og
3. september 2013 i Lomsdal – Visten nasjonalpark.
To av forvalterne deltok.
Lapponia-seminar i Jokkmok, Sverige 18. – 20.
september. To av nasjonalparkforvalterne deltok
Nasjonalparkkonferansen i Trondheim 5.november
2013. Fem av styrets medlemmer og alle tre
nasjonalparkforvaltere deltok.
Fagsamling Miljødirektoratet 6.november 2013.
Alle tre nasjonalparkforvaltere deltok.
Hjemmeside
Forvaltningsplan for Rago nasjonalpark godkjent av
nasjonalparkstyret i mai 2013 og endelig godkjent av
Miljødirektoratet i november 2013.
Skisse til forvaltningsplan for Láhko nasjonalpark har
vært til faglig godkjenning i Miljødirektoratet.
Forvaltningsplanen for Saltfjellet/Svartisen
nasjonalpark er fra 1989, og er under
revidering samtidig med verneforskriftene og
eventuelle grenseendringer. Prosessen ble
I første halvdel av 2012 fikk nasjonalparkstyret som
første nasjonalparkstyre i drift egen nettside.
Adressen på nettsiden er:
http://www.nasjonalparkstyre.no/Midtre- Nordland
Her finner du informasjon om Midtre Nordland
nasjonalparkstyre sine sakslister, møteprotokoller,
møtekalender, søknadsskjema, informasjon om
tiltak og prosjekter i verneområdene, fagrapporter,
kontaktinformasjon m.m.
Besøksrunde i medlemskommunene
I februar ble nasjonalparkstyret presenterte i
Bodø kommune, komite for plan, næring og
miljø. I løpet av 2012 og 2013 er alle
7
kommunene nå besøkt.
Befaring av nasjonalparkstyret i
Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark og
Storlia naturreservat
I tilknytning til styremøtet i slutten av mai på Ørnes
i Meløy kommune, var styret på befaring i
Melfjorden og Nordfjorden. Tema var utvidelse av
Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark og revidering av
verneforskrifter og forvaltningsplan.
I tilknytning til styremøtet i slutten av september i
Mo i Rana, var styret på befaring til de to gamle
fjellgårdene Granneset og Bredek innenfor
Saltfjellet – Svartisen nasjonalpark. Tema var
skjøtsel av gammel slåttemark, tilrettelegging ved
utgangspunkt for dette området og bestand av
plantet gran i Storlia naturreservat.
Styret på befaring ved Engabreen, Meløy kommune.
Foto: Ole Petter Rundhaug
Kontorsituasjon Storjord
På grunn av ombyggingsarbeidet ved Nordland
nasjonalparksenter flyttet ansatte og leietakere i
desember 2012 inn i leide lokaler nede på
Vensmoen. I mai 2013 var ombyggingsarbeidet
kommet så langt at kontorene på Storjord kunne
tas i bruk igjen.
Representanter for sommerfuglfaunaen i Junkerdal np.
Foto: Jim Tovås Kristensen
Storjord 19.mai 2014
Siv Mossleth, leder
Eva-Stina Andersson
Arne B. Vaag
Lars Kr. Evjenth
Johan Petter Røssvoll
Gudbjørg Navjord
Lisa Maria Blind
Arild Nohr
Per Ole Oskal
Mari Ann Bjørkli
Hilde Skogsholm
Mats Jonas Pavall
Hilde Furuseth Johansen
Torsten Simonsen
8
Årsmelding 2013 for Midtre Nordland nasjonalparkstyre
4. juli 2014 16:43
Fra: Hanne Etnestad
Til:
FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland Saltdal kommune Beiarn kommune
[email protected] [email protected] Rana kommune Bodø kommune Sørfold
kommune Rødøy kommune Gildeskål kommune Vis mer...
Kopi: Ronny Skansen Gunnar Rofstad Inge Sollund Ingvaldsen Siv Mossleth
Ukjent <text/html> (4,5 KB) Last ned | Fjern
Styrets årsmelding 2013.pdf (527,7 KB) Last ned | Lagre i filarkiv | Fjern
Last ned alle vedlegg
Fjern alle vedlegg
Vedlagt ligger årsmelding 2013 for Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Styrets årsmelding gir et
innblikk i Midtre Nordland nasjonalparkstyre sin virksomhet for 2013. Hvilke tiltak som er
gjennomført i de ulike nasjonalparkene og verneområdene, saksbehandling, forvaltningsplanstatus,
diverse aktiviteter og møtevirksomhet i styret m.m.
mvh
Hanne Etnestad
nasjonalparkforvalter
Midtre Nordland nasjonalparkstyre
----------------------------Mobiltelefon: 91622006
Epost: [email protected]
For mer informasjon om Midtre Nordland nasjonalparkstyre
http://www.nasjonalparkstyre.no/no/Midtre-Nordland/
Side 1 av 1
Hei
Rovviltnemnda har fattet vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 7 – Nordland vinteren 2014/2015.
Vedtaket finner dere her: http://www.miljovedtak.no/VedtakS%C3%B8k/VisSak?SakId=1326.
Med hilsen
Øyvind Skogstad
rådgiver || miljøvernavdelinga
Fylkesmannen i Nordland
tlf: 75 53 15 68 || mob: 474 82 332
[email protected]
vakttelefon rovvilt: 478 29 091
www.fmno.no
www.twitter.com/FMNordland || www.facebook.com/FylkesmannenNO || http://nordland.miljostatus.no/
13.06.2014
RAPPORT
FRA
FISKEKULTIVERING / TILTAK
I
SØRFOLD KOMMUNE
2014
Fra kultiveringsfisket i Mørsvikvatnet
Tangen Produkter
Sammendrag
Følgende har blitt utført/jobbet med i Sørfold i 2014:
-
Ny driftsplan for Bonå- og Horndal grunneierlag 2014 - 2018
Ny driftsplan for Mørsvikbotn grunneierlag 2014 – 2018
Fiskekultivering i Mørsvikvatnet
Prøvefiske i Horndalsvatnet
Fiskeregler og fisketider for den anadrome delen av Mørsvikelva
Utarbeidet fiskekort/info for fiske for den anadrome delen av Mørsvikelva
Organisering av oppsyn i den anadrome delen av Mørsvikelva
Oppfølging av Bonå- og Horndal grunneierlag og Mørsvikbotn
grunneierlag
Mørsvikelvas anadrome strekning ble sommeren 2014 åpnet for fiske i
tidsrommet 1. juli – 31. august. Det har kun blitt solgt døgnkort i og med at det
ble en meget sterk begrensning i kvoter av laks og delvis sjøørret; totalkvote på
5 laks for sesongen og 15 sjøørret totalt.
Fylkesmannen i Nordland følger nøye opp utviklingen i elva, derfor er
fangstrapport fra grunneierlaget viktig nå. For å kunne lage en god fangstrapport
er det svært viktig å få tilbakemelding fra sportsfiskerne.
Tynningsfisket i Mørsvikvatnet viste i år at ørretstammen har blitt en god del
bedre, dette gjelder særlig en god reduksjon i antall fisk med parasitter. Kvalitet
og størrelse på røyestammen er på samme nivå som i fjor.
Prøvefisket i Horndalsvatnet viste at både kvalitet og størrelse på røya i vatnet er
blitt betraktelig bedre i løpet av de siste årene.
Driftsplanene som er utarbeidet er oversendt Sørfold kommune,
grunneierlagene, Nordland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland.
Vedlegg til årsrapporten:
Informasjon om fiske for den anadrome delen av Mørsvikelva
Fiskekultivering i Mørsvikvatnet
Fisket har blitt utført i juni og i september/oktober.
Juni
Antall garnnetter: 28
Maskestørrelse på garna: 24 mm, 22, 5 mm, 21 mm, 19, 5 mm
Røye
Antall røye: 512
Snittstørrelse: 160 g
Samlet vekt: 81, 9 kg
Røyr med parasitter i kjøttet: 20, 2 %
Lyserød i kjøttet: 71 %
Beste fiskedybde: 3 m – 12 m
Ørret
Antall ørret: 119
Ørret med parasitter i kjøttet: 20, 2 %
Rødfarge i kjøttet: 75 %
Beste fiskedybde: 3 m - 6 m
Høstfisket
Antall garnnetter: 46
Maskestørrelse: 24 mm, 22, 5 mm, 21 mm, 19, 5 mm
Røye
Antall røye: 1069
Røyr med parasitter i kjøttet: 18, 9 %
Lyserød i kjøttet: (fra 74 % i begynnelsen av september til 54 % ut i oktober )
845 av røya var gytefisk i høst
Best fiskedybde: 1 m - 5 m i september
2 m – 10 m i oktober
Ørret
Antall ørret: 197
Ørret med parasitter i kjøttet: 16, 9 %
Rødfarge i kjøttet: fra 79 % i begynnelsen av september til 59 % i oktober
68 % av ørreten i høst var gytefisk
Best fiskedybde: 1m – 3 m
Oppsummering
Røye
I alt er det i 2014 fisket 1581 røye (2144 i 2013, 2178 i 2012 )
Snittstørrelse: ca. 161, 8 g (161, 5 g i 2013, 158 g i 2012 )
Samlet vekt: 243, 9 kg (346, 3 kg i 2013, 345, 2 kg i 2012)
Røye med parasitter i kjøttet: 19,4 % (19, 4 % i 2013, 20 % i 2012)
Ørret
Totalt i 2014 fisket 316 ørret (238 i 2013, 239 i 2012 )
Snittstørrelse: 178, 7 g (174 g i 2013, 176 g i 2012)
Ørret med parasitter i kjøttet: 18 % (20, 5 % i 2013, 21, 5 5 i 2012 )
Det anslås at hyttefolk og lokalbefolkning har fisket ca. 400 fisk, jevnt fordelt på
ørret og røye.
Vurdering av fisket/analyse:
Samtlige fisker som Tangen Produkter har fisket har blitt sløyet og analysert;
lengde, vekt, kjøttfarge, parasitter, gytemodenhet, og dette et svært tidkrevende
arbeid.
Røya er på samme nivå størrelses- og kvalitetsmessig som i 2013.
Ørreten har hatt en fin framgang i størrelse og kvalitet siste året.
Det er absolutt nødvendig å fortsette fiskekultiveringa fordi Mørsvikvatnet kan
bli et glimrende sportsfiskevatn for lokalbefolkninga, regionen og i
reiselivssammenheng.
Prøvefisket i Horndalsvatnet 2014
Dette prøvefisket ble utført to ganger; første gang i begynnelsen av september
(uke 36) og det andre i uke 38. Årsaken til at det måtte fiskes i to runder var at
det var så veldig liten fangst av røye i første garnsett.
Det ble fisket med 8 garn i en Jensen-serie og 2 oversiktsgarn. Jensen-serien
inneholdt følgende maskestørrelse: 35 mm, 31 mm, 29 mm, 26 mm, 24 mm, 22,
5 mm, 21 mm, 19, 5 mm.
Nordiske oversiktsgarn er 30 m lange og inneholder følgende: hvert garn består
av 12 seksjoner med masker fra 5 mm til 55 mm. Hver seksjon er 2, 5m, montert
i følgende rekkefølge: 43 mm – 19, 5 mm – 6, 25 mm - 10 mm – 55 mm – 8 mm
– 12, 5 mm – 24 mm – 15, 5 mm - 5 mm – 35 mm – 29 mm.
Prøvefiskegarna ble spredt over hele vatnet.
Fangster pr. garn/ maskestørrelse:
Jensen – serien:
Maskestørrelse
35 mm
31 mm
29 mm
26 mm
24 mm
22, 5mm
21 mm
19, 5 mm
Antall ørret
0
2
4
6
11
10
10
7
Antall røye
0
0
0
9
10
6
10
5
Oversiktsgarn markert med maskevidden for fangst :
29 mm
1
0
24 mm
3
4
19, 5 mm
5
2
15, 5 mm
4
1
12, 5 mm
0
2
10 mm
2
0
Samlet fangst ørret: 65
Samlet fangst røye: 49
Ørret lengde
325 – 350mm:
300 – 324 mm:
275 – 299 mm:
250 – 274 mm:
225 – 249 mm:
200 – 224 mm:
175 – 199 mm:
150 – 174 mm:
125 – 149 mm:
100 – 124 mm:
Ørret vekt
Over 500 g: 0
400 – 499 g: 1
300 – 399 g: 4
250 – 299 g: 6
200 – 249 g: 8
150 – 199 g: 19
100 – 149 g: 20
75 – 99 g:
4
50 – 74 g:
2
Under 50 g: 1
Røye lengde
300 – 325: 0
300 – 324: 1
275 – 299: 10
250 – 274: 11
225 – 249: 8
200 – 224: 6
175 – 199: 5
150 – 174: 4
125 – 149: 2
100 – 124: 2
1
3
8
12
18
9
7
3
3
1
Røye vekt
Over 300 g: 1
250 – 299 g: 2
200 – 249 g: 6
150 – 199 g:15
100 – 149 g 14
75 – 99 g: 5
50 – 74 g: 4
Under 50 g: 2
Oversikt/fakta ørret
Samlet vekt ørret: 13, 7 kg
Snittvekt: 211 g
K-faktor: 1, 09
78 % av fisket ørret skulle gyte denne høsten.
Minste gyteørret: 82 g
Oversikt/fakta røye:
Samlet vekt røye: 7, 8 kg
Snittvekt: 159 g
K-faktor: 1, 05
83 % av fisket røye skulle gyte denne høsten
Sammenligninger med tidligere prøvefiske:
Fiskeslag
Ørret
Ørret
Ørret
Ørret
År
1989
1996
2006
2014
Røye
Røye
Røye
Røye
1989
1996
2006
2014
Antall fisk Samlet vekt Snittvekt K-faktor
62
6, 5 kg
105 g
0, 88
40
3, 4 kg
83,8 g
1, 10
50
12,25 kg
245 g
1, 10
65
13, 7 kg
211 g
1, 09
65
65
15
49
4,17 kg
4, 3 kg
2, 03 kg
7, 8 kg
64 g
66,7 g
135 g
159 g
0, 71
0, 94
1, 00
1, 03
Arbeidsplan for 2015
Mørsvikvatnet
- Utvide fiskekultiveringa av røye (og ørret) i Mørsvikvatnet
- Benytte teiner til å beskatte parasittbefengt røye i Mørsvikvatnet
- Vektlegge utfisking av stingsild med spesialteiner
( Få hyttefolk/fastboende mer med i denne satsinga)
- Kartlegging av samtlige elver knyttet til Mørsvikvatnet for gytestatus
- Få oppstart på tilrettelagt plass for fiske/friluftsliv ved vatnet
Nedre del Mørsvikelva
- Ny skilting om fiske og fiskeregler
- Organisering av oppsyn
Horndalsvatnet
- Kartlegging/oppfølging av gyteplasser for røye
- Oppfølging av grunneierlagets tynningsfiske
Møter med grunneierlagene i nordre del av kommunen, Statskog, Nordland
Fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland.
Side 1 av 1
Hei!
Her kommer rapport fra det som er utført i 2014, samt regning for i år.
Takk for et godt samarbeid og god støtte fra deg!
Mvh Stig Tangen
16.11.2014
Sørfold kommune
v/ Gerd Bente Jakobsen
8226 Straumen
Utbetalingsanmodning for utførte fiskestelltiltak i Sørfold 2014
Rapport for utførte fiskestelltiltak i Sørfold i 2014 sendes på mail og pr. post i
innbundet utgave.
Jeg setter meget stor pris på samarbeidet med Sørfold kommune, og jeg håper
at kommunen også de neste årene vil satse på tiltak i vann og vassdrag, og
fortsette samarbeidet med Tangen Produkter.
Jeg ber om å få utbetalt i løpet av november kr 50 000 som kommunen har
innvilget i støtte for fiskekultiveringsarbeidet i 2014.
Konto: 4509.30.02656
Drag 13. november 2014
Mvh Stig Tangen
Fax 75774210 * Mobil 90930845 * Bank 4509.30.02656* epost [email protected]
Forvaltningsplan for
Fauskeidet naturreservat
Fauske og Sørfold kommuner, Nordland
Rapport 2012 – 3
Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat 2012 2016
Moloveien 10
8002 Bodø
Rapport
Nr. 2012 - 3
Tittel:
Forvaltningsplan for Fauskeidet naturreservat. Fauske og Sørfold kommuner,
Nordland
Utgiver:
Antall sider:
ISBN:
Dato:
54 s inkludert vedlegg 1 – 7
978-82-92558-47-8
25.9.2012
13 s vedlegg 8 (egen del)
Forsidefoto: Kvitblikkvatnet – Hanne Etnestad
Isfiske – Hanne Etnestad
Horndykker – Gunnar Rofstad
Vallvatnet - Hanne Etnestad
Utarbeidet av: Carina Ulsund, Mia M. Husdal og Espen Henriksen
Emneord:
Forvaltningsplan
Fauske kommune
Sammendrag:
Fauskeidet naturreservat ble fredet i 1983. Verneområdet inneholder to rike
kulturlandskapssjøer (Kvitblikkvatnet og Vallvatnet), stilleflytende elver, frodige
kantskoger og store arealer med ulike myrtyper, deriblant også noe rikmyr.
Vegetasjonen i vannene, elvesystemene og randsonene er artsrik og svært produktiv,
med innslag av til dels sjeldne og kravfulle arter. Reservatet har også et svært
variert fugleliv. Nesten 70 arter har vært observert hekkende i området, deriblant 10
rødlistearter. Fauskeidet er også en viktig beite- og hvileplass for trekkfugl.
De største brukerinteressene i reservatet er knyttet til blant annet reindrift, fiske og
friluftsliv. Det er behov for å få utredet hvordan tidligere senkning av vannstand og
fortsatt forurensning fra jordbruk påvirker vannene, med tanke på faren for at
vannene gror igjen hurtigere enn ved naturlig suksesjon. I forhold til skjøtsel er det
blant annet ønskelig å holde reservatet fritt for gran, kanadagås og søppel. Videre
bør det utarbeides et overvåkingsprogram for naturkvalitetene i reservatet.
Fylkesmannen i Nordland – Rapport 2012 3
2
Innhold
Rapport ..................................................................................................................................... 2
1 Innledning .......................................................................................................................... 4
2 Fauskeidet naturreservat ..................................................................................................... 5
2.1 Områdebeskrivelse ...................................................................................................... 5
2.2 Brukshistorie ................................................................................................................ 5
2.3 Naturfaglige verdier ..................................................................................................... 7
3
Bevaringsmål ................................................................................................................... 15
3.1 Bevaringsmål for vegetasjon ..................................................................................... 15
3.2 Bevaringsmål - fugl ................................................................................................... 17
4
Brukerinteresser ............................................................................................................. 19
4.1 Verneforskriften og brukerinteresser ......................................................................... 19
4.2 Primærnæring – reindrift, jordbruk og skogbruk....................................................... 19
4.3 Jakt og fiske ............................................................................................................... 21
4.4 Friluftsliv og rekreasjon............................................................................................. 22
4.5 Undervisning, formidling og forskning ..................................................................... 23
4.6 Bygninger og tekniske inngrep .................................................................................. 24
4.7 Motorisert ferdsel ...................................................................................................... 25
4.8 Forurensing ................................................................................................................ 26
5 Forvaltningsoppgaver og tiltak ........................................................................................ 28
5.1 Oppsyn ....................................................................................................................... 28
5.2 Skjøtsel ...................................................................................................................... 29
5.3 Overvåkning .............................................................................................................. 31
5.4 Informasjon og tilrettelegging ................................................................................... 32
6 Saksbehandling .................................................................................................................... 34
6.1 Forvaltningsmyndigheter ........................................................................................... 34
6.2 Lovverk, føringer og forvaltning ............................................................................... 34
7
8
9
Forvaltningsplanens varighet ........................................................................................ 38
Kilder ............................................................................................................................... 39
Vedlegg ............................................................................................................................. 40
3
1
Innledning
Forskrift om fredning av Fauskeidet
naturreservat i Fauske kommune ble fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember
1983. Reservatet dekker et areal på ca.
3.500 dekar, herav ca. 2.000 dekar vannareal (se figur 1).
verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer om bruk, skjøtsel, informasjon og
eventuell tilrettelegging.
Formålet med fredningen er: “å bevare et
produktivt og artsrikt våtmarksområde og
et vakkert landskapsområde, spesielt av
hensyn til det varierte plantelivet og et
særdeles rikt og interessant fugleliv.”
Fylkesmannen i Nordland er forvaltningsmyndighet for naturreservatet. Verneforskriften for Fauskeidet naturreservat finnes
som vedlegg 1.
Naturreservat er den strengeste form for
vern et område vernet etter den gamle
naturvernloven kan ha. I 2009 ble den
gamle naturvernloven erstattet av naturmangfoldloven. Fauskeidet naturreservat
forvaltes nå etter den nye loven, men i
praksis videreføres områdevernet omtrent
som før.
I henhold til Riksrevisjonens rapport (Riksrevisjonen 2005 – 2006) er verneverdiene i
31 % av vernede områder i Norge truet.
Gjengroing blir oppgitt å være en
dominerende trusselfaktor. Direktoratet for
naturforvaltning har pålagt Fylkesmannen
å prioritere utarbeiding av forvaltningsplaner for områder der verneverdiene er
truet.
Forvaltningsplanen er et praktisk hjelpemiddel til å opprettholde og fremme
verneformålet. Den skal samtidig sikre en
forutsigbar og enhetlig forvaltning av
Figur 1: Kart over Fauskeidet naturreservat
En forvaltningsplan er ikke et juridisk
bindende dokument, men gir retningslinjer
for forvaltningen av området i henhold til
verneforskriften.
Forvaltningsplanen for Fauskeidet er delt i
to hoveddeler. Den første delen gir en
beskrivelse av naturforholdene, brukerinteresser og forvaltningsmål. Den andre
delen omhandler forvaltningsmessige
oppgaver og tiltak. Her gis det en
beskrivelse av hvilke tiltak som foreslås i
planperioden, kostnadsoverslag, samt
hvem som er ansvarlig for de ulike
tiltakene.
Sametinget har meldt at de ikke ser behov
for at det etableres eget arbeidsutvalg i
prosessen med forvaltningsplan. Same-
4
tinget har heller ikke sett behov for å
konsultere Fylkesmannen i Nordland i
prosessen.
En referansegruppe bestående av grunneiere, utmarkslag, Fauske kommune og
Forum for natur og friluftsliv (FNF) har
bidratt i arbeidet med forvaltningsplanen.
2 Fauskeidet naturreservat
2.1
Områdebeskrivelse
Fauskeeidet er et ett mil langt og et par
kilometer bredt eide som strekker seg fra
Djupvik og Straumen til Fauske.
Landskapet i verneområdet er svært
variert. På de gamle marine avsetningene
finner en to store vann, Kvitblikvatnet og
Vallvatnet, flere stilleflytende elver,
frodige kantskoger langs strendene og
elvebreddene, og store arealer med myr.
Rikmyrene knytter seg særlig til områder
nært kalkrik berggrunn. Mest dominerende
er nedbørsmyrene og fattige jordvannsmyrer. Vegetasjonen i vannene, elvesystemene og randsonene er artsrik og
svært produktiv. Her finnes en rekke kalkkrevende eller næringskrevende arter. Flere
er sjeldne så langt nord i landet.
Berggrunnen i Fauskeidet naturreservat er
rik og dominert av kalkspatmarmor og
dolomittmarmor. Det er kun et lite område
nord i Vallvatnet hvor glimmerskifer
dominerer.
Fauske har et svakt oseanisk klima.
Nedbørsmengden ligger årlig på 700-1000
mm og gjennomsnittstemperaturen på
vinteren er -4 - -8 °C og på sommeren 8 12 °C.
2.2
Det går flere veier i dette området, bl.a.
Røsvikveien (fylkesvei 826) som skjærer
igjennom verneområdet og E6 som grenser
mot den sørøstre delen av reservatet
Myrtypene i området omfatter alt fra
nedbørsmyrer til rike jordvannsmyrer.
Brukshistorie
Naturreservatet ligger i lavlandet, på et
viktig eid mellom to store fjordsystemer og
med frodige omgivelser. Det har derfor
utvilsomt hatt en meget lang brukshistorie.
I nyere tid er det ikke minst påvirkningen
av vann og vassdrag som er av interesse.
Kvitblikkvatnet
Foto: Hanne Etnestad
5
Opprinnelig hadde både Kvitblikvatn og
Vallvatnet omtrent samme vannstand, men
elva mellom vannene ble gravd opp i 1923
for å få en bredere kanal (med to meters
dybde). Samtidig ble bergryggen ved
utløpet av Vallvatnet sprengt ned en del,
slik at også dette vatnet ble senket. I 1931
ble det bygd et lite kraftverk i elva
nedenfor Vallvatnet, og i den forbindelse
ble det etablert en demning ved utløpet.
Samtidig ble det også bygd en liten
demning (på ca. 50 cm) i Kvitblikvatnet. I
1953 ble demningen i Vallvatnet igjen
fjernet (Bjørnbak udatert).
Nydyrking av myrer i nærheten av
Kvitblikvatnet har også påvirket reservatet.
Det har blitt gravd flere kanaler i nærheten
av Tverråmarka og ut i vannet, noe som
har medført at det har kommet en del slam
i ytre deler av disse kanalene og ut i
Kvitblikvatnet. I tillegg har utgravingen av
innløpsosen til Kvitblikvatnet, som ble
utført i 1982 - 1983, bidratt til økt tilførsel
av slam ut i vannet.
Et stort gjødselutslipp våren 1979 til
Litlvatnet (som har blitt beskrevet som
uttappet på tidspunktet) på sørvestsiden av
Kvitblikvatnet, medførte at Litlvatnet ble
omtrent fylt igjen og fullstendig endret
karakter. Gamle dammer, frosk og fugl
forsvant fra vatnet, mens det ble mye mer
vegetasjon (Bjørnbak udatert).
Fauskeidet fungerer som et viktig
friluftsområde i distriktet, blant annet
fiskes det mye i vannene. Både langs
Kvitblikvatnet og Vallvatnet er det bygd
hytter. Det går flere veier i dette området,
bl.a. Røsvikveien (fylkesvei 826), som
skjærer igjennom verneområdet, og E6,
som grenser mot den sørøstre delen av
reservatet. Det er en god del trafikk knyttet
til veiene. Mellom E6 og Røsvikveien
finner man en gradvis gjengroende rest av
en tverrveg, gamle Grønåsvei. Det er også
enkelte spor etter grøfting i området.
En finner også rester etter en påbegynt
jernbanetrase (Polarbanen) sør for Vallvatnet (Vassmyra), som stammer fra
2.verdenskrig (se egen faktaboks).
Mellom Røsvikveien og Kvitblikvatnet
ligger det flere hytter rett utenfor
reservatgrensen, samt at det er satt opp et
fugletårn som driftes av forvaltningsmyndigheten. Det er også lagt ut klopper i
myrområdet ned til tårnet. Ved nordre
Vallvatnet ligger det også hytter og naust
helt inntil reservatet, samt at det også er
bygd en brygge ved nordenden av vannet.
Polarbanen (Fauske – Narvik)
Tyskland og Hitler skulle bygge
”Festung Norwegen”. I den forbindelse var forbedring av kommunikasjonene meget viktig. Før 2. verdenskrig var det dårlig med veier og ingen
jernbane nord for Grong i NordTrøndelag. Hitler ønsket derfor å
fremskynde byggingen av en jernbane
til Kirkenes. Senere la han om
planene, og ville bygge bane til
Narvik.
Banen skulle være ferdig i juni 1945.
Omkring 30 000 mennesker ble satt til
arbeid, halvparten av disse var russiske krigsfanger. Etter freden i 1945 lå
mange traséer, tuneller og bruer
ferdige, men ingen sammenhengende
bane ble ferdig nord for Fauske.
6
2.3
Naturfaglige verdier
Fauskeidet naturreservat er et våtmarksområde som hovedsakelig består av de to
rike kulturlandskapssjøene Kvitblikvatn og
Vallvatn. Reservatet ble første gang
kartlagt i forkant av vernet (Vorren 1979).
Det har vært gjennomført flere kartlegginger i etterkant. Vannkvalitet og
vegetasjon i begge vann ble undersøkt av
NIVA i 1993 (Faafeng et.al. 1994). Flora
og naturtyper ble kartlagt av Miljøfaglig
Utredning AS i 2010 på oppdrag av
Fylkesmannen i Nordland (Gaarder 2010).
I alt 11 verdifulle naturtyper, 4 med verdi
svært viktig (A) og 7 med verdi viktig (B)
er beskrevet og kartfestet (se figur 2).
Samtidig ble forekomsten av rødlistearter
omtalt. Hanssen og Bongard kartla i 2011
bunndyrfaunaen i et par sideelver til
Kvitblikvatnet, som del i undersøkelser
knyttet til av vanndirektivet1.
2.3.1 Vegetasjon
Myrene
Vorren (1979) har følgende omtale av
«Tverraamyren – Stormyra», som i praksis
inkluderer så godt som all vernet myr
innenfor Fauskeidet naturreservat, men
også en god del myr på utsiden:
Fauskeeidmyrene består av (for det meste)
mange asymmetrisk konsentrisk ombrotrofe elementer adskilt fra hverandre ved
bekker og elver. I den proksimale enden
grenser alle disse storelementene til
fastmark. Ved Kvitblikvatn er det også en
del minerotrofe myrer utformet som
bakkemyrer med strengmyrelementer.
Strengene er lave og av fastmattekarakter,
som normalt i den mellomboreale sonen,
1
Vanndirektivet er et direktiv fra EU som setter
miljømål for vannkvalitet.
særlig i dens østlige del. Fauskemyrene er
gamle bureisningsfelter, og det er gjort
omfattende grøftinger. Visse områder
rundt Kvitblikvatnet er imidlertid blitt
forskånet for disse inngrepene og
Vargaasmyrene er bare minimalt oppgrøftet.
Registreringer utført i 2010, av Geir
Gaarder ved Miljøfaglig Utredning, viste at
denne beskrivelsen i ganske stor grad
fortsatt er gjeldende. Nedbørsmyr (ombrotrof myr) er utbredt og dominerer både
mellom Kvitblikvatnet og Vallvatnet, samt
på nordvestsiden av Kvitblikvatnet.
Nedbørsmyrer (se figur 3) får næring kun
fra nedbør og er generelt fattige myrer.
Jordvannsmyrer (minerotrofe myrer) finnes
også flere steder, i første rekke i form av
svakt formede bakkemyrer (se figur 3).
Dette omfatter både en del fastmattemyr og
noe mjukmatte-lausbotnmyr. Jordvannsmyrer får næring fra mineraljord og berggrunn.
Det er kartlagt 8 naturtyper tilknyttet myr i
reservatet, hvorav to er kartlagt som svært
viktige og de andre som viktige. Vurdering
av verdien for de ulike områdene er gjort
ut fra områdene som del av et viktig
helhetlig myr – og våtmarksystem (se figur
2).
Sør for Kvitblikvatnet og sør for Vallvatnet
ligger det to myrer som er kartlagt som
svært viktige. Her er det registrert enkelte
områder med rikmyr og funnet rikmyrarter
som blant annet engmarihand, dvergjamne,
breimyrull, jåblom og takrør. Det er
registrert en spredd lokalitet med
engmarihand vest for E6 (Solvoll V), samt
enkelte individer på rikmyr sørøst for
Vallvatnet og nordøst for Kvitblikvatnet.
7
Figur 2: Naturtyper kartlagt i Fauskeidet naturreservat (Gaarder 2010)
8
oversvømmes, og med en blanding av myrog strandengarter.
Ekstremrike myrer ser ut til å mangle
innenfor reservatet (Gaarder 2010). Svake
strengmyrer finnes som nevnt av Vorren
(1979) på sørsiden av Kvitblikvatnet, samt
enkelte andre steder (som mellom
Røsvikveien og E6) (Gaarder 2010).
Innsjøene
Det er kartlagt to svært viktige rike
kulturlandskapssjøer i Fauskeidet naturreservat. Den største er Kvitblikvatnet.
Vatnet er en av de rikeste innsjøene i
regionen, med store sivbelter utover vatnet,
en rik undervannsvegetasjon og et rikt liv
av næringskrevende våtmarksfugl. Her
vokser det enkelte til dels sjeldne og
kravfulle vannplanter som indikerer at
vatnet er næringsrikt.
Figur 3: Skjematisk framstilling av noen
hovedtyper myr ut fra myrenes form
og vanntilgang (Moen 1998).
To mindre rikmyrer nordøst og nordvest
for Kvitblikvatnet er begge sannsynlige
suksesjonsstadier2 fra sump til myr, skapt
av tidligere senking av vassdraget. Begge
framstår som ei strandsone som periodevis
2
Suksesjon er betegnelsen på endringen av
artsammensetningen som skjer over tid i et område.
I alt minst 26 ulike arter vannplanter er
påvist i Kvitblikvatnet. Sumpplantebeltene
domineres av takrør, sjøsivaks og elvesnelle. Av flytebladsplanter er det mye
soleinøkkerose og (vanlig) tjønnaks og noe
flotgras, mens kortskuddsplanter i første
rekke omfatter mye stivt brasmegras.
Størst botanisk interesse knytter seg likevel
til langskuddssamfunn, der det foruten mye
vanlig kransalge, blank-/mattglattkrans og
høstvasshår Callitriche hermaphroditica
(VU), samt en del blærerot, småvassoleie,
kamtusenblad og tusenblad, også er flere
arter tjønnaks. Dette inkluderer mye hjertetjønnaks, samt noe rusttjønnaks, småtjønnaks, trådtjønnaks, grastjønnaks, nøkketjønnaks og stivtjønnaks Potagometon
rutilus (NT). Sistnevnte er nasjonalt
sjelden, men med et visst tyngdepunkt i
nordlige Nordland og sørlige Troms. Også
rankpiggknopp er en sjelden og kravfull art
som forekommer her (Gaarder 2010).
9
soleie og sylblad. Av flytebladsplanter
finnes en del vanlig tjønnaks og flotgras.
Størst interesse knytter seg til funnet av
bendeltjønnaks, som var det første i Norge
på 90 år (fig. 4). Arten finnes som spredte
enkeltindivider på vestsiden av vatnet, og
funnet er nærmere omtalt av Mjelde &
Edvardsen (1994). Tidligere er også
høstvasshår funnet (i 1972 av Harald
Andersen), men arten ble ikke gjenfunnet i
1993, så enten har den gått ut, eller opptrer
bare svært sparsomt (Gaarder 2010).
Figur 4: Bendeltjønnaks, foto: Bjørn
Faafeng.
Vallvatnet har ikke like mye sumpvegetasjon som Kvitblikvatnet, men har
mange av de samme artene. Søndre del av
innsjøen har til dels store sivbelter utover
vatnet, en rik undervannsvegetasjon og et
rikt liv av næringskrevende våtmarksfugl.
Nordre del er noe dypere, men også her
forekommer bl.a. krevende langskuddsplanter i strandsona. Forekomst av enkelte
til dels sjeldne og kravfulle vannplanter
tilsier at det betraktes som en næringsrik
utforming av kulturlandskapssjø.
I alt er det påvist minst 19 ulike arter vannplanter i Vallvatnet (se vedlegg 3). Av
langskuddsplanter er det mye vanlig
tusenblad, kamtusenblad og hjertetjønnaks,
noe småtjønnaks og klovasshår, samt flere
andre tjønnaksarter som rusttjønnaks,
bendeltjønnaks Potagometon compressus
(EN) og grastjønnaks.
Også flere kortskuddsplanter forekommer,
som stivt brasmegras, nålesivaks, evje-
Litlvatnet/Tverråmarka er kartlagt som en
viktig kulturlandskapssjø. Lokaliteten
bærer preg å være et stort sumpområde
som er under gjengroing. Området er
forringet av senking av vatnene og store
gjødselutslipp på 70-tallet.
Når det gjelder floraen i elver og bekker i
området, så er den lite undersøkt. Trolig
forekommer det sparsomt med en del av de
samme artene som i vatnene, særlig knyttet
til inn- og utoser.
Andre miljøer
Bare små arealer med skogsmark finnes
innenfor verneområdet, men langs elva
mellom Kvitblikvatnet og Vallvatnet, samt
Svartoselva fra sørøst, står det ei smal sone
med bjørkeskog. Denne virker noe
flompåvirket, selv om effekten helst er
redusert som følge av senkningen av
Vallvatnet (Gaarder 2010). I tresjiktet er
det mest bjørk, men også sparsomt med
istervier, gråor og hegg, og det er snakk
om middelaldrende til eldre skog.
Sølvbunke er vanlig i feltsjiktet, ellers arter
som mjødurt og skogsnelle. I tillegg finnes
små flekker med fattig furuskog på nordsiden av Vassmyra.
10
Ut over dette opptrer små areal med
kantsonemiljøer, bl.a. mot Røsvikveien.
Enkelte kalkkrevende myrplanter, som
myrsauløk og hårstarr, står i den nedlagte
veien mellom Røsvikveien og E6, samt
brudespore i kanten mot E6.
Rødlista planter
Det er funnet 3 rødlistearter i Fauskeidet
naturreservat som står på Norsk Rødliste
(Kålås et.al., 2010) (tabell 1). Størst
interesse knytter seg til funnet av
bendeltjønnaks i 1994, som var det første
funnet i Norge på 90 år (Mjelde og
Edvardsen, 1994). Høstvasshår ble i 2010
registrert i Kvitblikvatnet. I 1972 ble denne
arten også påvist i Vallvatnet (Gaarder
2010).
Tabell 1. Planteliste med rødlistestatus
Norsk navn
Bendeltjønnaks
Høstvasshår
Stivtjønnaks
Status
EN
VU
NT
Lokalitet
Vallvatnet
Kvitblikvatnet
Kvitblikvatnet
I artsdatabankens artskart (2010) er det
også registrert en observasjon av tuestarr
(NT) fra området, angitt å være funnet i
veigrøft
langs
”bygdevegen”
ved
Kvitblikvatnet i 2008.
Fremmede arter
Enkelte antatt sekundærspredte grantrær
står langs elvene mellom Røsvikveien og
E6, samt utover myra på sørsiden av
Kvitblikvatnet. I tillegg er det plantet litt
gran langs en innløpsbekk til Kvitblikvatnet fra vest i Tverråmarka.
Den norske rødlista er en oversikt over
plante- og dyrearter som på en eller
annen måte er truet av utryddelse, er
utsatt for betydelig reduksjon eller er
naturlig sjeldne. Dette er arter som er
sårbare for menneskelig aktivitet. Den
siste rødlista var utarbeidet i 2010 og
inneholder fem kategorier:
RE – Regionalt utryddet (Regionally
Extinct)
CR – Kritisk truet (Critically
Endangered)
EN – Sterkt truet (Endangered)
VU – Sårbar (Vulnerable)
NT – Nær truet (Near Threatened)
DD – Datamangel (Data Deficient)
Spredning av gran ved
Kvitblikkvatnet.
11
2.3.2 Fugl
Den store produksjonen og variasjonen i
området gir et stort spenn av biotoper for
fuglelivet. Ornitologiske registreringer
viser at Fauskeidet har en svært viktig og
mangesidig funksjon for fuglelivet. Nesten
70 fuglearter er observert hekkende i
området, deriblant en rekke ender og
vadere (se vedlegg 4). Det mangler gode
bestandstall og utbredelseskart for fugl i
reservatet, noe som vanskeliggjør en
nærmere beskrivelse av kjerneområder og
bestandsutvikling.
I reservatet har det pr. 1.1.2011 blitt
observert 24 rødlistearter, hvor ti av artene
er observert hekkende i reservatet (se tabell
2). Hekkende rødlistearter inkluderer blant
annet storlom (NT), bergand (VU), vipe
(NT), brushane (VU), storspove (NT),
hettemåke (NT), fiskemåke (NT) og sanglerke (VU).
I tillegg hekker horndykker fast i
reservatet. I Nord-Norge hadde horndykker
en sterk bestandsnedgang i størrelsesorden
50 % i perioden 1999 – 2009 i de mest
tallrike hekkebestandene. I 2009 ble det
laget en handlingsplan for horndykkeren
med hovedmål:
”I et langsiktig perspektiv skal horndykkeren finnes utbredt med en livskraftig
bestand
innenfor
artens
naturlige
utbredelsesområde i Norge. Dagens
totalbestand av horndykker på 750-850
hekkende par skal økes til 1000-1500 par.
På kort sikt skal horndykkeren forvaltes
som en sårbar og hensynskrevende art, der
hensynet til å opprettholde de regionale
bestandene i Norge krever tiltak på
habitatsnivå” (Direktoratet for naturforvaltning 2009).
Horndykkeren står i tillegg oppført på lista
til
Emerald
Network
og
Bernkonvensjonen sammen med flere andre
fuglearter observert i Fauskeidet naturreservat (se egen faktaboks).
Videre er Fauskeidet en viktig beite-, rasteog hvileplass for trekkfugl både vår og
høst. Ca. 20 arter er observert på trekk her,
blant annet de tre rødlista artene bergirisk
(NT), sjøorre (NT) og svartand (NT).
Området fungerer i tillegg som en lokal
beite- og overnattingsbiotop for en god del
andre fuglearter. Fugleregistreringene i
denne planen kommer hovedsakelig fra
Statskog Fjelltjenesten v/Hanne Etnestad i
perioden 1993-2009.
Horndykker.
Foto: Gunnar Rofstad
Bernkonvensjonens formål er å verne
om europeiske arter av ville dyr og
planter og deres levesteder.
Emerald network er et nettverk av
viktige områder og arter i Europa under
Bernkonvensjonen.
12
Tabell 2. Rødlistede fuglearter observert i Fauskeidet naturreservat
Norsk navn
Latinsk navn
Rødlistestatus
Storlom
Toppdykker
Snadderand
Stjertand
Skjeand
Bergand
Svartand
Knekkand
Sjøorre
Lappfiskand
Hønsehauk
Sivhauk
Vipe
Brushane
Svarthalespove
Storspove
Tyvjo
Hettemåke
Fiskemåke
Makrellterne
Sanglerke
Bergirisk
Sivhøne
Tårnseiler
Gavia arctica
Podiceps cristatus
Anas strepera
Anas acuta
Anas clypeata
Aythya marila
Melanitta nigra
Anas querquedula
Melanitta fusca
Mergellus albellus
Accipiter gentilis
Circus aeruginosus
Vanellus vanellus
Philomachus pugnax
Limosa limosa
Numenius arquata
Stercorarius parasiticus
Chroicocephalus ridibundus
Larus canus
Sterna hirundo
Alauda arvensis
Carduelis flavirostris
Gallinula chloropus
Apus apus
NT
NT
NT
NT
NT
VU
NT
EN
NT
VU
NT
VU
NT
VU
EN
NT
NT
NT
NT
VU
VU
NT
NT
NT
Fremmede arter
Det er årlig observert flere hekkende par av
kanadagås i reservatet. I tillegg blir
reservatet benyttet som trekkområde for
kanadagås på høsten. Kanadagås er en
innført art med risikovurdering «Svært høy
risiko» (SE) (Artsdatabanken 2012)..
Kanadagåsen er territoriell i reirperioden
og aggressiv, og jager ofte vekk andre arter
fra området
T= Trekk
H= hekkende
H
H
T
T
H
H
H
H
H
H
H
T
H
2.3.3 Pattedyr
Av pattedyr står oter på den norske rødlista
som en sårbar art (VU). Oter står også på
den internasjonale rødliste og Emerald
Network sin liste over truete pattedyr som
trenger beskyttelse. Norge har et spesielt
ansvar for arten, siden landet sannsynligvis
har over 50 % av den europeiske
bestanden. Nordland fylke, med sin lange
kystlinje, har anslagsvis 25 % av den
europeiske bestanden. I Fauskeidet har det
bare blitt observert et par individer
innenfor reservatet. Hovednæringen til
oteren er stort sett fisk men det har også
13
blitt observert at den tar større fugl som
byttedyr.
Fremmede arter
Tidligere har det blitt observert en og
annen mink i området.
2.3.4 Andre arter
Den eneste fiskearten som er registrert i
Kvitblikvatn og Vallvatn er ørret. Ut fra
opplysninger fra grunneiere i Fauskeidet
ble det satt ut ørretyngel i Kvitblikvatnet i
1959 og 1967. Pr. i dag er fiskebestandene
i begge vannene store.
(VU) på den norske rødlisten. Elvemusling
står i tillegg oppført på listen til Emerald
Network. Elvemuslingen ligger ikke
innenfor vernegrensen, men må likevel
nevnes, siden tiltak i Vallvatnet kan ha
påvirkning på vassdraget utenfor vernegrensen.
Insektfaunaen i Fauskeidet er dårlig kartlagt. I 2011 ble døgnfluen Caenis horaria
funnet i Kvitblikvassdraget i Fauske. Arten
har kun få funn nord for Trøndelag (Hanssen
og Bongard 2011).
Feltundersøkelser gjort av NIVA (Faafeng
et al. 1994) viste at Kvitblikvatnet inneholdt lav tetthet av vannloppa Daphnia
galeata, som er en algebeiter. Normalt er
store arter av Daphnia nøkkelorganismer
for algebeiting i innsjøer, og den meget
lave tettheten av D. galeata kan indikere
en lav beitekapasitet på algene i
Kvitblikvatnet (selvrensing).
Sammenlignet med Kvitblikvatnet inneholdt Vallvatnet relativt høy biomasse av
algebeitere (som vannloppene Bosmina
longispina og D.galeata og hoppekrepsen
Acanthodiaptomus denticornis).
Beitekapasiteten i Vallvatnet ser altså ut til å
være større enn i Kvitblikkvannet.
Predasjonspresset fra fisk syntes å være
betydelig mindre i Vallvatnet enn i
Kvitblikvatnet. Dette gjenspeiles dels i
artssammensetning og struktur i dyreplanktonsamfunnet, men også i gjennomsnittsstørrelsen av vannloppene (cladocerene).
I elva ut fra Vallvatnet har det blitt
registrert
elvemusling
(Margaritifera
margaritifera) som har status som sårbar
14
3
Bevaringsmål
Formålet med fredningen er å bevare et
vakkert og variert landskapsområde og
særdeles artsrike og produktive våtmarksområder. Området har store ornitologiske
verdier.
I dette kapitlet blir naturkvalitetene
innenfor verneområdet beskrevet, og for
hver naturkvalitet er det definert
bevaringsmål. For å definere naturtyper og
bevaringsmål kreves kunnskap om
naturtilstanden i området og utviklingstendenser. Til å definere bevaringsmål for
fugl har vi brukt Fjelltjenesten sine
fugleobservasjoner (siden 1993), og for
vegetasjon har vi hovedsakelig brukt
naturtypekartleggingen fra 2010 som
utgangspunkt.
Bevaringsmålene er satt ut fra maler som
Direktoratet for naturforvaltning har
utarbeidet. Generelt er det svært begrenset
erfaring med bruk av bevaringsmål for
naturkvaliteter i vernete områder i Norge.
Det vil være aktuelt å endre bevaringsmål
og overvåkingsmetodikk i henhold til
nasjonale standarder, uavhengig av
revisjon av forvaltningsplanen. Derfor er
detaljtabellene for bevaringsmålene skilt ut
som eget vedlegg til planen (vedlegg 7).
Skjøtsel som vil bidra til at bevaringsmålene nås er beskrevet i kapittel 5.2.
Overvåkning beskrevet i kapittel 5.3 vil i
løpet av denne forvaltningsplanens
varighet øke kunnskapsgrunnlaget for å
kunne sette riktige bevaringsmål.
Naturkvalitet defineres som naturtyper,
arter, geologi og landskap som skal
bevares i et verneområde.
Bevaringsmål er den tilstanden en
ønsker at en naturkvalitet i et
verneområde skal ha. Bevaringsmål skal
være målbare og eksempelvis presiseres
gjennom mål for areal, nødvendig
strukturer/prosesser, eller forekomst av
bestemte arter.
Tilstandsvariabel er en indikator som
brukes til å vurdere tilstanden til en
naturkvalitet.
3.1 Bevaringsmål for
vegetasjon
Under feltarbeidet i 2010 ble det avgrenset
11 hovednaturtyper i Fauskeidet naturreservat (se figur 2). Tre av hovedlokalitetene har fått verdi A – svært viktig,
mens resten har fått verdi B - viktig. I
rapporten fra Miljøfaglig Utredning fra
2010 ble naturtypene i Fauskeidet
naturreservat kartlagt etter DN – Håndbok
13 ”Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold” fra 2007.
3.1.1 Myr
Innenfor reservatet foreligger det noe
dokumentasjon på endringer i naturmiljøet,
men lite om endringer i artsmangfoldet.
Tidligere har grøfting og vei redusert det
opprinnelige myrområdet, og disse
tiltakene fører enda til uttørking av rikmyra
ved Solvoll. I kantsonene mot Vallvatnet
har senkningen endret forholdene, og det
har
trolig
skjedd
endringer
i
kantvegetasjonen.
Det skjer en gradvis gjengroing av tidligere
grøfter i reservatet, samt gjengroing av
nedlagte vei- og jernbanetraseer. Grove
15
er derfor vurdert samlet i delområde A (for
kart se vedlegg 7).
Trusler mot bevaringsmålene vil i mange
tilfeller være synlig i terrenget, for
eksempel i form av kjørespor eller grøfter.
Det beste redskapet for å overvåke mange
av bevaringsmålene vil være bruk av
flyfoto. I tillegg kan det undersøkes om
den kravfulle arten engmarihand fortsatt
finnes innenfor kartlagte lokaliteter (4
lokaliteter).
Hovedmål i delområde A (myr):
Engmarihand.
Foto: Ingvild Gabrielsen
løsmasser på vei og jernbanespor gjør at
det her vil være snakk om permanente
inngrep hvis ikke løsmassene fjernes.
På sørvestsiden av Kvitblikvatnet pågår det
en del spredning av gran ut i reservatet fra
tilliggende granplantefelt (som ligger utenfor vernegrensen). På sikt kan grana medføre at myrlandskapet endrer karakter, og
kanskje kan trærne være med på å tørke ut
deler av myra.
Søppel er et problem enkelte steder i naturreservatet, spesielt langs Røsvikveien, der
det blir dumpet en del søppel.
Naturtypene tilknyttet myrene i Fauskeidet
naturreservat varierer fra nedbørsmyr til
lavlandsmyr og rikmyr (6 lokaliteter). Det
er få trusler innenfor verneområdet, og det
er få truede eller sjeldne plantearter
tilknyttet myrene. De seks myrlokalitetene
Naturtypens maksimale utstrekning skal
ivaretas
Engmarihand skal forekomme på minst
fire lokaliteter
Fremmede arter skal ikke forekomme
Naturtypen skal være uten spor etter
tunge kjøretøy
Hindre oppføring av nye tekniske
anlegg
Drenering skal unngås
Unngå tråkkslitasje og erosjon.
3.1.2 Rike
kulturlandskapssjøer
Både Vallvatnet og Kvitblikkvatnet er
kartlagt som svært viktige rike kulturlandskapssjøer og det er derfor satt
bevaringsmål samlet for begge innsjøene
(delområde B). Senkingen av Vallvatnet
og Kvitblikkvatnet (se kapittel 2.2) har
vært et stort inngrep som har medført en
del klare endringer i vegetasjonen i og
inntil vatnene, der det må ha gradvis blitt
bygd opp nye soneringer mellom arter.
Den største forandringen har skjedd i
Kvitblikkvatnet som er en del grunnere enn
Vallvatnet.
16
To av rikmyrene (Kvitblikvatnet NØ og
Kvitblikvatnet NV) og en mindre kulturlandskapssjø (Litlvatnet / Tverråmarka) er
under gjengroing fra innsjø til myr på
grunn av senkingen av Vallvatnet og
Kvitblikvatnet. Rikmyrene oversvømmes
periodevis og får ei blanding av myrog
strandengarter og kulturlandskapssjøen er
sumppreget. Disse tre lokalitetene er
inkludert i delområde for Vallvatnet og
Kvitblikvantet siden eventuelle tiltak vil
berøre disse lokalitetene.
I forarbeidet til vernet ble en tydelig
gjengroing av Kvitblikvatnet beskrevet. I
tillegg kom det store gjødselsutslippet i
Litlvatnet på sørvestsiden av Kvitblikvatnet i 1979, som førte til økt gjengroing i
området. Det er fremdeles aktivt jordbruk i
nedslagsfeltet, men omfanget kan ha blitt
redusert.
For å overvåke dette området vil
undersøkelser av hekkebestanden for horndykker og sangsvane (se bevaringsmål for
våtmarksfugl), samt gjengroingsgrad være
av stor betydning. Det vil være viktig å
overvåke vannkvaliteten i begge vatnene.
Bendeltjønnaks (EN) er kun kjent fra tre
vatn i Norge og er sårbar for forurensing
og endring av habitat. Bendeltjønnaks vil
sammen med stivtjønnaks (NT) og
høstvasshår (VU) være gode indikatorer på
tilstanden for delområdet. Videre overvåking av bunndyr tilknyttet tilløpselvene
vil også kunne bidra til å vurdere
naturreservatets tilstand.
Hovedmål i delområde B – Vallvatnet og
Kvitblikvatnet med tilgrensende gjengroingsområder:
Gjengroing av vegetasjon skal ikke
foregå utover naturlig suksesjon.
Hekkebestand av horndykker og sangsvane skal være stabil
Vannkvaliteten skal være meget god
eller god (jamfør Vanndirektivet3)
Fortsatt rik vannplanteflora med godt
utviklede langskuddsamfunn
Bendeltjønnaks skal forekomme på en
lokalitet i Vallvatnet
Høstvasshår og stivtjønnaks og skal
forekomme på minst en lokalitet i
Kvitblikvatnet
3.2
Bevaringsmål - fugl
Ut fra de registreringer gjort av Fjelltjenesten v/Hanne Etnestad i perioden
1993-2008 og handlingsplanen for horndykker (Direktoratet for naturforvaltning
2009), er det definert bevaringsmål for
fuglelivet.
For våtmarksfugler er økologiske funksjonsområder4 viktige for å sikre opprettholdelse av levedyktige bestander.
Naturmangfoldloven har fokus på at en
skal se artene og artenes leveområder i
sammenheng. Fauskeidet naturreservat er
vurdert som et sammenhengende økologisk
funksjonsområde for våtmarksfugl.
For å sikre naturreservatet som viktig
funksjonsområde for våtmarksfugl må inn3
Vanndirektivet er et direktiv fra EU som setter
miljømål for vannkvalitet
4
Økologisk funksjonsområde - område for
økologiske prosesser (for fugl vil det være
hekking/yngling, næringssøk, skjul, myting osv.)
17
grep og forstyrrelser unngås. I tillegg er det
viktig at faktorer utenfor ikke forstyrrer
våtmarksfugl innenfor.
å bøte på skader forårsaket av mink på
norsk biologisk mangfold, jf. naturmangfoldlovens §§ 1, 9, 47 og 48.
Vernetidspunktet blir ofte brukt som
referansetidspunkt. Dette er naturlig, i og
med at det er tilstanden på vernetidspunktet som har gitt grunnlag for vernevedtaket.
Bevaringsmålene er kun satt med
utgangspunkt i registreringene fra Fjelltjenesten i perioden 1993-2008. Et av
tiltakene for 2013 er å gjøre en grundig
kartlegging med bevaringsmål for fuglebestanden i Fauskeidet, med fokus på
rødlistearter, horndykker og sangsvane.
For å overvåke funksjonsområdet kan
registrering av forekomsten av utvalgte
indikatorarter være et mål for områdets
kvaliteter som hekkeog rasteområde. I
vedlegg 7 er det listet bevaringsmål for
funksjonsområde, inkludert indikatorartene
horndyker og sangsvane.
Gjengroing av vannet og myrene kan være
et problem for fugl som lever i
vegetasjonen. Dreneringen av Litlvatnet
har ganske opplagt vært negativt for de
fleste våtmarksfugl i reservatet. I tillegg
kan senkningen ha skapt enkelte verdifulle
miljøer, i form av hekkeplasser og areal for
næringssøk for våtmarksfugl (særlig
vadefugl).
Fremmede arter som kanadagås (se kap
2.3.3) og mink er en trussel mot fuglebestanden i Fauskeidet naturreservat. I de
siste årene har det pågått jakt på kanadagås
som trolig har holdt bestanden nede. Det
bør gjøres en grundig kartlegging av den
hekkende bestanden av kanadagås i
reservatet. Minken har ikke blitt observert i
reservatet på en del år (kap 2.3.4), og den
er ikke en art som ønskes tilbake, da den
truer fuglebestanden gjennom predasjon.
Selv om minken har vært etablert lenge i
Norge, er den fortsatt en fremmed skadelig
art (Direktoratet for naturforvaltning
2011). Etter norsk lov og internasjonale
avtaler er vi forpliktet å sette inn tiltak for
De tidligere registreringene indikerer at
hekkebestandene er variabel i Fauskeidet
naturreservat. Arter som hekker i stort
antall ett år, blir plutselig borte i et par år
og dukker senere opp igjen. En grundig
kartlegging av forvaltningsrelaterte arter
med fokus på leveområdet vil gjøre
fremtidig forvaltning av reservatet mye
enklere.
Hovedmål
våtmarksfugl
–
hele
reservatet:
Bevare områdets kvaliteter som hekkeog rasteområde for våtmarksfugler.
Naturlig tilhørende arter skal bevares
med levedyktige bestander (se måltall i
vedlegg 7).
Antall arter skal opprettholder på
tilnærmet samme nivå som på
vernetidspunktet (1983).
Ha kontroll med oppføring av nye
bygninger
og
andre
tekniske
anlegg/innretninger av permanent
karakter.
Alle tekniske inngrep som har en
drenerende effekt skal unngås.
Motorisert ferdsel skal unngås i
barmarksperioden.
Forstyrrende ikke-motorisert ferdsel i
hekkeog trekktiden skal unngås.
18
4
Brukerinteresser
4.1 Verneforskriften og
brukerinteresser
All grunn i Fauskeidet naturreservat eies
privat. Verneforskriften og generelt lovverk danner rammene for hva som er tillatt
innenfor Fauskeidet naturreservat. I dette
kapittelet vil aktuelle bestemmelser i
verneforskriften knyttes opp mot de ulike
brukerinteressene. Det henvises i teksten til
paragraf og punkt i verneforskriften. Hele
verneforskriften ligger som vedlegg 1.
Det er særlig noen kapittel i verneforskriften som har betydning:
I kapittel III beskrives verneformålet.
Formålet med fredningen av
Fauskeidet naturreservat er å bevare et
produktivt og artsrikt våtmarksområde
og et vakkert landskapsområde, spesielt
av hensyn til det varierte plantelivet og
et særdeles rikt og interessant fugleliv.
I kapittel IV går det frem hvilke
bestemmelser som gjelder for
reservatet, her er det opplistet hvilke
aktiviteter som ikke er tillatt innenfor
reservatet (er ikke utfyllende)
I kapittel V går det frem hvilke
aktiviteter
som
er
unntatt
bestemmelsene i kapittel IV
I kapittel VI går frem hvilke aktiviteter
det kan gi tillatelse til etter søknad
Aktiviteter som er forbudt gjennom
bestemmelsene i kapittel IV og ikke er
nevnt i kapittel V eller VI, er i
utgangspunktet forbudt. Det kan gis
dispensasjon fra vernebestemmelsene i
enkelte tilfeller som er beskrevet
nærmere i kapittel 6.2
4.2 Primærnæring – reindrift,
jordbruk og skogbruk
4.2.1 Status og mål
Fauskeidet naturreservat ligger i Duokta
reinbeitedistrikt, og flyttveg for rein går
rett gjennom reservatet (se kart i vedlegg
5). Området brukes også som oppsamlingsområde/beiteområde på våren. Flyttvegen
er i følge Reindriftsadministrasjonen i
Nordland viktig for driftsmønsteret i
reinbeitedistriktet. Dette fordi flyttvegen
gir tilgang til viktige beiteområder øst i
distriktet, og fordi blokkering av flyttvegen
vil hemme bruk av hovedgjerdeanlegg og
slakteri på Holtan. Ved flytting er
reindrifta avhengig av å bruke motoriserte
kjøretøy og gjeterhund. I 1991 ble det gitt
dispensasjon til bygging av bru for flytting
av reinflokker over Tverråosen, for å lette
reinflyttingen vår og høst over Tverråosen.
Denne brua er per 1.9.2012 ikke satt opp.
Grunnet generell utvikling når det gjelder
forurensning av vann og vassdrag i Norge
fra landbruk og bebyggelse, samt alle tiltak
som har vært satt i verk for å redusere
dette, virker det sannsynlig at forurensningen fra omliggende jordbruk har
blitt redusert.
Spredning av gran er et stort problem i den
sørlige delen av reservatet, der et stort
plantefelt står tett inntil reservatet.
Fjelltjenesten bruker årlig mye tid på å
fjerne naturlig spredde granplanter i denne
delen av reservatet. Det har også tidligere
blitt gitt dispensasjon til vedhogst i
reservatet etter hogstplan fra 09.05.90,
vedlegg
6.
19
Forvaltningsmål:
Området skal kunne benyttes til
reindrift innenfor verneforskriftens
rammer.
Tynningshogst i reservatet skal ikke
forstyrre hekkende og trekkende fugl
Det skal ikke skje hogst i kantsoner
mot myr, vann, elver og ferdselsårer.
4.2.2 Rammer og regelverk
Reinflytting med bruk av motorkjøretøy og
løs gjeterhund gjennom reservatet er i
utgangspunktet i strid med verneforskriftens forbud mot motorisert ferdsel
og forbudet mot å slippe hunder løs i
reservatet
(kap. IV).
Forvaltningsmyndigheten vil behandle søknader om
bruk av motorkjøretøy og gjeterhund i
forbindelse
med
reindrift
etter
naturmangfoldlovens generelle unntaksparagraf (§ 48). Paragrafen gir mulighet for
dispensasjon fra verneforskriften hvis dette
ikke strider mot vernevedtakets formål, og
hvis det ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig. Viktige faktorer i denne
vurderinga vil være om motorferdselen
foregår på frossen snødekt mark, og om
bruk av løs gjeterhund foregår utenom
våtmarksfuglenes hekketid. Søknad om
oppføring av gjerder, for eksempel i
forbindelse med reindriften og beiting, vil
også behandles etter bestemmelsen i
naturmangfoldlovens § 48 (se nærmere i
kapittel 6).
Fylkesmannen har meldt inn til
Direktoratet for naturforvaltning at verneforskriften fra 1983 ikke omtaler hensyn til
reindrift eller samiske interesser, og at det
vil være hensiktsmessig å ta dette inn i
forskriften.
I følge vernebestemmelsen er all vegetasjon fredet mot skade og ødeleggelse
(kapittel IV). Det er heller ikke tillatt med
oppføring av bygninger.
Verneforskriften åpner for beiting og
sanking av bær og matsopp (kapittel V).
Sanking av bær og matsopp følger
bestemmelsene i følge friluftsloven og er
dermed tillatt for alle (allemannsretten). I
Nordland, Troms og Finnmark er plukking
av multer er omfattet av den alminnelige
høstingsretten, men likevel begrenset til
der hvor eieren eller den bruksberettigede
ikke uttrykkelig har nedlagt forbud mot
plukking av multer, f.eks. ved å sette opp
skilt, kunngjøring i avis e.l. For at eier eller
bruker skal kunne forby plukking av
multer på multebærland, må utnyttelsen av
multene ha økonomisk betydning for ham.
Selv om det er nedlagt slikt uttrykkelig
forbud, kan allmennheten alltid plukke
multer som spises på stedet.
Kapittel V åpner for vedhogst etter plan
godkjent av forvaltningsmyndigheten.
Planen som ble utarbeidet i 1990 åpner for
tynningshogst innenfor 4 avgrensa
områder. Planen (se vedlegg 6) hindrer
hogst i hekkeperioden (15. april – 15.
august) og i en 30 m bred kantsone langs
myrer, vann, elver og ferdselsårer.
Kantvegetasjonen har mange positive
effekter og funksjoner for dyre- og
plantelivet i Fauskeidet naturreservat.
Kantvegetasjonen motvirker også graving/erosjon langs elvebredden og fungerer
som et "rensefilter" mot avrenning og
tilførsel av forurensning.
20
4.3
Jakt og fiske
4.3.1 Status
Det foregår noe jakt på elg og kanadagås
etter dispensasjon i reservatet. Ellers er
ferskvannsfiske den mest vanlige aktiviteten i Fauskeidet.
Vannene blir brukt til fiske både om
sommeren og på vinterstid (isfiske). Mye
dårlig fisk i vannet, skyldes trolig for stor
fiskebestand og høy algevekst i vannet. Det
har bare blitt registrert ørret (Salmo trutta)
i vannene.
En økt høsting av fiskebestanden vil nok
bedre kvaliteten på fisken i reservatet.
Forvaltningsmål:
Området skal kunne benyttes til jakt på
hjortevilt (elg) og fangstformene som er
tillatt i henhold til verneforskriften
I reservatet er dyre- og fuglelivet, herunder
reirplasser og hiområder, fredet mot skade
og ødeleggelse. Jakt, fangst og bruk av
skytevåpen er i utgangspunktet forbudt og
hunder skal holdes i bånd (kapittel IV). I
kapittel V i verneforskriften åpnes det
likevel for jakt på elg med eller uten hund.
Slik jakt må skje i henhold til viltlovens
bestemmelser, og forskrifter gitt i henhold
til denne.
Motorferdsel i forbindelse med utkjøring
av felt elg må omsøkes etter naturmangfoldlovens § 48 (se kapittel 4.7). Det
anbefales å søke dispensasjon til utkjøring
av elg før jakten settes i gang.
Utøvelse av fiske er tillatt i Fauskeidet
naturreservat. I forbindelse med utøvelse
av fiske bør forstyrrelse av fuglelivet i
sårbare perioder unngås. Dette gjelder spesielt i hekkesesongen, 15. april – 1. august.
Nordland
fylkeskommune
er
forvaltningsmyndighet for innlandsfisk.
Det er dermed fylkeskommunen som kan
gi tillatelse og vilkår for kultiveringstiltak i
vannene, og det er også fylkeskommunen
som tilbyr grunneiere veiledning om
driftsplanlegging for vannene.
Det er ikke tillat med opplag av båt
innenfor reservatgrensen (kapittel IV pkt.
3). Opplag av båt tolkes som båt liggende
over lengre tid, uavhengig om det er i
vannkanten eller på land. Enkelte grunneiere har dispensasjon for opplag av båt på
sin eiendom, og i tillegg har Fauskeeidet
grunneierlaget dispensasjon til opplag av
en utleiebåt på østsiden av Kvitblikkvatnet.
Under prosessen med forvaltningsplanen
har det kommet innspill om rydding av
vegetasjon for å lette utsetting av båt i
vannene, samt gjøre ferdsel med båt
mellom Vallvatnet og Kvitblikvatnet tilgjengelig. All vegetasjon i vann og på land
i reservatet er fredet mot enhver form for
skade og ødeleggelse. Dette innebærer at
all fjerning av vegetasjon er forbudt
(kapittel IV). Det er gitt dispensasjoner for
begrenset fjerning av trær i elveløpet
mellom vannene for å hindre gjengroing og
åpne for ferdsel, men tiltaket har så langt
ikke blitt iverksatt.
Dersom det dokumenteres at gjengroingen
kan skade naturverdiene i reservatet, kan
fjerning av vegetasjon i enkelte områder
settes i gang som skjøtselstiltak (se kapittel
5.2). Fjerning av vegetasjon som
skjøtselstiltak kan kun foregå for å ta vare
på naturverdiene i området, ikke for å lette
21
Barnehage på isfiske
Vallvatnet.
framkommeligheten for båter eller for å
lette tilgjengeligheten for fiske fra land.
Det har også kommet innspill om fri jakt
på kanadagås og rødrev. Jakt på kanadagås, rødrev og andre arter må søkes etter
den generelle unntaksparagrafen i naturmangfoldlovens § 48 (se kapittel 6).
4.4
på
Forvaltningsmål:
Området skal kunne benyttes som
friluftsog
rekreasjonsområde,
innenfor verneforskriftens rammer.
Forstyrrelsen på fuglelivet som følge
av ferdsel skal begrenses, og slik
ferdsel skal kanaliseres bort fra de
mest sårbare områdene.
Friluftsliv og rekreasjon
Fauskeidet naturreservat brukes aktivt som
tur- og rekreasjonsområde. Både Kvitblikvatn og Vallvatn blir brukt som fiskevann
hele året.
Området blir først og fremt brukt av
hytteeierne og grunneiere på Fauskeeidet,
men grunnet reservatets nære beliggenhet
til byen Fauske og tettstedet Straumen
(Sørfold kommune), kommer det også
besøkende utenfra. Området blir også
besøkt av elever/studenter og ornitologer i
nærområdet. I tillegg er Vallvatn en populær badeplass som brukes av folk fra
Fauske og Sørfold. I nordenden av
Vallvatnet er allmenn bruk tilrettelagt ved
at det er satt opp en handikappbrygge.
I reservatet er dyre- og fuglelivet, herunder
reirplasser og hiområder, fredet mot skade
og ødeleggelse. Det er viktig at folk tar
hensyn til dette når de ferdes i reservatet.
Camping, teltslaging og oppsetting av
kamuflasjeinnretninger for fotografering er
forbudt (kapittel V i forskriften).
Bålbrenning er tillatt i reservatet og
begrenses av forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (26.juni 2002). I
forskriften står det at det er forbudt å gjøre
opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike
forhold eller på slik måte at det kan føre til
brann. Oppgjort ild må ikke forlates før
den er fullstendig slokt. I tidsrommet 15.
22
april - 15. september er det forbudt å gjøre
opp ild i eller i nærheten av skogmark uten
tillatelse fra kommunen. Kommunestyret
kan gjennom lokal forskrift fravike dette
forbudet dersom lokale forhold tilsier det.
Det er kommet innspill om oppsetting av
benker, gapahuk og søppeldunker i
reservatet i tilknytting til Vallvatn og
Kvitblikvatn. Både benker, gapahuk og
søppeldunker vil regnes som tekniske
inngrep som verneforskriften ikke åpner
for (se kapittel 4.6).
I tillegg til bestemmelsene i verneforskriften gjelder friluftslovens bestemmelser
for ferdsel.
4.5 Undervisning, formidling
og forskning
Fauskeidet naturreservat blir brukt både av
barnehager, skoler og Universitetet i
Nordland i undervisning- og forskningssammenheng. Ved Kvitblikvatn er det satt
opp et fugletårn (fig. 5) som drives av forvaltningsmyndigheten.
Figur 5: Fugletårnet ved Kvitblikvatn.
Forvaltningsmål:
Innen rammen av verneforskriften kan det
legges til rette for undervisning, formidling
og forskning, så fremt dette ikke går utover
verneformålet.
Enkelte partier ned til
fugletårnet
ved
Kvitblikvatnet
er
klopplagte.
23
Plante- og dyrelivet er fredet innenfor
naturreservatet. En del undervisnings- og
forskningsaktivitet vil kreve dispensasjon
fra denne bestemmelsen. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon for
vitenskapelige undersøkelser jf. naturmangfoldlovens § 48, dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke
kan påvirke verneverdiene nevneverdig.
Det ligger også en hytte og noen naust ved
elva mellom de to vannene, altså innenfor
reservatet. Like ved der Gamle Grønåsvei
tar av fra Røsvikveien står et koblingshus
for telekommunikasjon, som ble oppført
før vernetidspunktet. Bygget disponeres i
dag av Telenor eiendom Holding AS. Fra
dette huset går det ei telefonlinje østover
gjennom reservatet mot Grønås. Reservatet
krysses også av ei høyspentlinje, som går i
luftspenn over nordenden av Vallvatnet.
4.6 Bygninger og tekniske
inngrep
En brygge som er tilrettelagt for rullestolbrukere er etter tillatelse fra Fylkesmannen
i Nordland lagt ut i nordenden av
Vallvatnet.
Fylkesvei 826
(Røsvikveien)
skjærer
gjennom reservatet i området mellom
Kvitblikkvatnet og Valvatnet. I dette
området ligger også Gamle Grønåsvei, som
krysser Vassmyras sørlige del.
Det ligger flere hytter og naust langs både
Kvitblikvatn og Vallvatn. Ved Vallvatnet
går reservatgrensen stort sett langs
vannkanten, slik at samtlige bygninger
ligger utenfor reservatet. Ved Kvitblikkvannet ligger noen få hytter innenfor
reservatgrensen, men de fleste hyttene
ligger sørøst for vannet, utenfor reservatet.
Sør for Vallvatnet (på Vassmyra) kan man
ennå se partier av forsøket på å forlenge
Nordlandsbanen under 2. verdenskrig (se
kapittel 2.2). Langs Røsvikveien gravde
Telenor Nett AS i 1997 ned en kabel
innenfor vernegrensa.
Tidligere har det både vært bygd kraftverk
i elva nedenfor Vallvatnet (utenfor
reservatgrensen), og demning både ved
utløpet av Vallvatnet og i Kvitblikvatnet. I
1953 ble dette fjernet, men det står fortsatt
noen rester igjen i reservatet (fig 6).
Figur 6: Rester etter
demningen ved Vallvatnet.
24
Forvaltningsmål:
Hindre nye tekniske inngrep i reservatet
Det er generelt forbud mot fysiske inngrep
i naturreservatet i følge verneforskriftens
kap IV punkt 3. Her er det listet opp ulike
aktiviteter som ikke er tillat. Opplistingen
er ikke uttømmende, noe som innebærer at
det også er et forbud mot lignende inngrep.
Fylkesmannen kan gi tillatelse til å føre
drensvann inn i reservatet dersom slikt
avløp er nødvendig for å kunne drenere
utenforliggende arealer til jordbruksformål,
(kap VI). Øvrig tekniske inngrep må
omsøkes og vil bli behandlet etter
naturmangfoldlovens § 48.
Verneforskriften fra 1983 har en åpenbar
mangel ved at den ikke åpner for bruk og
vedlikehold av fylkesvei 826 der denne
veien
skjærer
gjennom
reservatet.
Fylkesmannen vil sende forslag til
Direktoratet for naturforvaltning om en
forskriftsendring som retter på dette.
Verneforskriften åpner ikke for nybygg
eller utvidelse av eksisterende hytter innen
reservatet. Dette gjelder også for oppføring
av naust, bruer og brygger, og det kan
derfor ikke åpnes for etablering av slike
nybygg i forvaltningsplanen. Søknader om
slike nybygg vil bli behandlet etter den
generelle dispensasjonsparagrafen (§ 48 se kapittel 6.2.3).
Naturmangfoldlovens § 49 slår fast at hvis
virksomhet som trenger tillatelse etter
annen lov kan innvirke på verneverdiene i
et verneområde, så skal hensynet til disse
verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved
fastsetting av vilkår. For annen virksomhet
gjelder aktsomhetsplikten etter § 6 (se
kapittel 6.2.7).
4.7
Motorisert ferdsel
Det har flere ganger blitt observert
kjørespor i gamle Grønåsvei, som går tvers
gjennom den østlige delen av reservatet, og
på veien som går fra Røsvikveien ned mot
Kvitblikvatnet.
I 1999 ble det satt opp en bom som har
hindret motorferdsel ned til vannet i de
senere årene. I myrområdene og i vannene
har det foregått lite motorisert ferdsel. Det
har tidligere blitt gitt dispensasjon til bruk
av modellfly utenfor hekkesesongen.
Forvaltningsmål
Det skal foregå minst mulig motorisert
ferdsel i naturreservatet for å hindre
forstyrrelse av dyrelivet i sårbare perioder.
I utgangspunktet er motorisert ferdsel til
vanns og til lands samt lavtflyging under
300 m forbudt. Forbudet gjelder også bruk
av modellbåter, modellfly og brettseiling
(kapittel IV i forskriften).
Verneforskriften åpner i kapittel V for
motorisert vedtransport over myra når
marka er frossen og snødekt.
Verneforskriften åpner ikke for motorferdsel i forbindelse med reindrift og det
må derfor søkes om dispensasjon etter den
generelle dispensasjonsparagrafen (§ 48 se kapittel 7.2).
25
Det er heller ikke åpnet for motorferdsel i
forbindelse med elgjakt, og her må det
også søkes dispensasjon etter § 48. Hvis
det gis dispensasjon, vil det være for bruk
av elgtrekk eller ATV med belter, siden
dette er et våtmarksområde som er sårbart
for barmarkskjøring. I en dispensasjon vil
det blant annet stilles vilkår om å unngå
sårbare områder, kjøring med lav hastighet
og bruk av etablerte veier og stier. Slike
dispensasjoner gis kun for ett år av gangen,
for å kunne sjekke eventuelle kjørespor i
etterkant.
Motorferdsel i forbindelse med militær
operativ virksomhet, politi-, rednings-,
brannverns-, og oppsynsoppgaver, samt
gjennomføring av skjøtsel og forvaltningsoppgaver som er bestemt av Fylkesmannen
er direkte unntatt fra forbudet mot
motorferdsel. Bestemmelsen innebærer
ikke unntak for øvingskjøring. I forbindelse med skjøtselstiltak igangsatt av
forvaltningsmyndigheten, står det i DNs
håndbok nr. 17 (Direktoratet for naturforvaltning 2010):
”For å gjennomføre skjøtselstiltak vil det
gjerne være behov for motorisert transport
av folk og utstyr. Forvaltningsmyndighetens rett til å utøve skjøtsel dekker også
nødvendig motorferdsel i verneområdet i
den forbindelse. Det er derfor ikke nødvendig med tillatelse fra grunneier.”
I forbindelse med prosessen med
forvaltningsplanen har det kommet innspill
på bruk av motorisert kjøretøy for
nødvendig transport til naust og hytte ved
gamle Grønåsvei. I utgangspunktet er det
forbudt med motorisert ferdsel langs gamle
Grønåsvei, da veien ligger innenfor
reservatgrensen. Dispensasjon til motorisert ferdsel må søkes til forvaltnings-
myndigheten og vil bli behandlet etter
naturmangfoldlovens § 48.
Forvaltningsmyndigheten foreslår at det
settes opp en bom i hver ende av gamle
Grønåsvei for å hindre ulovlig gjennomkjøring.
Annen motorferdsel må også omsøkes, og
vil bli behandlet etter naturmangfoldlovens
§ 48.
4.8
Forurensing
Vassdraget drenerer områder med betydelig
jordbruksaktivitet, og flere av elvene preges
av avrenning og inngrep i forbindelse med
jordbruk (Hanssen og Bongard 2011).
NIVA utførte en undersøkelse av vannkvaliteten i Kvitblikvatn og Vallvatn i
1992. I nyere tid er det noe begrenset
kunnskap omkring endringer i miljøforholdene i naturreservatet, og en del må
derfor basere seg på vurderinger som ble
gjort av Geir Gaarder under feltarbeidet i
2010, og av Hanssen og Bongard sine
undersøkelser av bunndyrfaunaen i elveløp
nær Kvitblikvatnet i 2011.
NIVA-rapporten om vannprøvene fra 1992
(Faafeng m. fl. 1994) konkluderte som
følger: vannkvaliteten er lite påvirket av
menneskelig aktivitet, og plasserer seg i de
to beste vannkvalitetsklassene: klasse I:
”god” og klasse II: ”mindre god”. Eneste
parameter i disse to innsjøene som er i
klasse III er siktedyp i Kvitblikvatnet. Dette
er trolig forårsaket av at vinden kan virvle
opp bunnmaterial fordi innsjøen er så
grunn.
26
Rapporten har imidlertid en figur (s. 15)
som viser at fosforinnholdet i både
Kvitblikvatn og Valvatn overskrider
grensen for klasse III: «nokså dårlig».
I utkastet til verneplan for myrer i
Nordland (Fylkesmannen i Nordland 1980)
beskrives en tydelig gjengroing i Kvitblikvatnet, som ”trolig skyldes tilsig av
næringsstoffer fra omliggende jordbruksog boligområder”.
Bunndyr tilknyttet utvalgte tilførselselver
til Kvitblikvatnet og Vallvatnet ble undersøkt av Hanssen og Bongard i 2011 (Svartosen, Tverrågosen og Mølnelva). Økende
eutrofiering har en dramatisk virkning på
bunndyr ved at artsdiversiteten relativt fort
går ned, samtidig som enkelte arter og
grupper har fordeler av økt begroing.
Økning av enkelte artsgrupper kan øke
næringstilgangen for fisk.
Det ble funnet enorme mengder midd og
planktonkreps i de undersøkte elvene.
Masseoppblomstringer, særlig av tolerante
former og arter som fåbørstemark og midd,
tyder på at lokaliteten er påvirket. På
bakgrunn
av
undersøkelsene
ble
tilstandsklassene i disse elvene satt til
«dårlig» og «meget dårlig» (se egen boks Vanndirektivet). Økologiske tilstandsVanndirektivet er forpliktelser Norge
har i forhold til EUs Vanndirektiv. Det
skal utarbeides forvaltningsplaner for alt
kyst-, innlands- og grunnvann i Norge.
Tilstandsvurderingen gjøres ut fra meget
god – god – mindre god – dårlig –
meget dårlig. Det er en målsetting at
vannkvaliteten i et vassdrag skal være
meget god eller god.
klasser er her basert på forekomst av
bunndyr på høsten.
Med grunnlag i generelle utviklingstrekk
når det gjelder forurensning av vann og
vassdrag i Norge fra landbruk og
bebyggelse siden 1980 er det sannsynlig av
forurensningen i reservatet har avtatt de
siste 30 årene, men forvaltningen har ikke
data som bekrefter dette. Arealet med
dyrket mark i nedslagsfeltet antas å være
omtrent det samme som da vernet ble
innført i 1983.
Senkningen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet, og utgraving av elva mellom de to
vannene på begynnelsen av 1900-tallet, har
medført klare endringer i vegetasjon og
vanndybde i de to vannene. Det ser ut til at
Kvitblikvatnet har blitt mest rammet av
denne senkningen.
Rapporten av Gaarder fra 2010 antyder at
den lave vannstanden i Kvitblikvatnet kan
ha en negativ påvirkning på fuglelivet der.
Strandsonene nord i Kvitblikvatnet har
tidligere hatt betydning som hekkeplass og
beiteområde for bl.a. vadefugl. Gjengroingen her vil sannsynligvis ha en
negativ virkning på fuglelivet.
Forvaltningsmål:
Kvitblikvatn og Vallvatn med tilhørende
sideelver skal ha økologisk tilstandsklasse
«Meget god» eller «God» etter Vanndirektivet.
I Fauskeidet naturreservat er det forbudt å
iverksette tiltak som kan endre de
naturgitte forhold (kapittel IV punkt 3).
Opplistingen under punkt 3 er ikke
uttømmende, men nevner blant annet
27
drenering og utføring av kloakk eller andre
konsentrerte forurensningstilførsler.
All jordbruksmark ligger utenfor verneområdet. Etter forskrift om organisk
gjødsel er Fauske kommune lokal
forurensningsmyndighet når det gjelder
gjødsling av grunn og avrenning fra silo og
gjødsellagre.
Landbruksdrift utenfor reservatet påvirker
verneverdiene. Flere av bekkene som går
gjennom og forbi jordbruksområdene i
Fauskeidet ender ut i Vallvatnet og Kvitblikvatnet. Verneforskriften gir ikke virkemidler mot denne typen påvirkning.
Naturmangfoldlovens § 49 gjelder tillatelse
til virksomhet som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde. I slike saker
skal verneverdiene tillegges vekt ved
avgjørelse om tillatelse bør gis og ved
fastsetting av vilkår. For annen virksomhet
gjelder aktsomhetsplikten etter naturmangfoldlovens § 6.
I de tilfellene der det allerede er gitt
tillatelse må utfordringene løses gjennom
frivillige tiltak i landbruket, forskrift om
organisk gjødsel, plan- og bygningsloven
og vannrammedirektivet. For å sikre at
tiltak utenfor reservatet kan gjennomføres
er det viktig med god dialog med de
berørte grunneierne. Landbruket har flere
støtteordninger som kan bidra til å ivareta
verneverdiene, slik som SMIL- midlene (se
egen boks). Det vil være viktig at de som
driver med landbruk får rådgiving og
informasjon om tilskuddsordninger slik at
forholdene i vassdraget kan bli bedre.
Forsøpling er forbudt i verneforskriften for
Fauskeidet naturreservat (kapittel IV punkt
3). I tillegg er forsøpling generelt forbudt i
henhold til forurensningslovens § 28, og
der den som har forsøplet er kjent, har han
ansvar for nødvendig opprydding. Hvis
den som har forsøplet ikke er kjent, er det
grunneier som er ansvarlig. Kommunen er
forvaltningsmyndighet ved forsøpling.
SMIL –
Spesielle miljøtiltak i landbruket
Formålet med tilskudd til spesielle
miljøtiltak i jordbruket er å fremme naturog kulturminneverdiene i jordbrukets
kulturlandskap og redusere forurensingen
fra jordbruket, utover det som kan
forventes gjennom vanlig jordbruksdrift.
Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut
fra lokale målsettinger og strategier basert
på målene i regionalt miljøprogram.
Kommunene har vedtaksmyndighet etter
forskrift om spesielle miljøtiltak i
landbruket (SMIL) og får tildelt midler fra
Fylkesmannen i Nordland basert på de
lokale tiltaksstrategiene og tidligere
rapporteringer.
5
Forvaltningsoppgaver
og tiltak
5.1
Oppsyn
Med vernevedtak oppstår det behov for å
føre kontroll med at verneforskrift og
eventuelle vilkår i dispensasjonsvedtak
overholdes. Et effektivt og faglig dyktig
naturoppsyn er viktig for å kunne følge
med i utviklingen i verneområdene, både
når det gjelder naturtilstanden og bruken
av området.
Statens naturoppsyn (SNO) ble opprettet
med hjemmel i Lov om naturoppsyn av
28
21.6.1996 og skal ivareta nasjonale miljøvernoppgaver og forebygge miljøkriminalitet. Lov om statlig naturoppsyn hjemler
naturoppsyn innenfor følgende særlover;
naturmangfoldloven, friluftsloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven,
lakse- og innlandsfiskloven og deler av
forurensingsloven. Dette innebærer blant
annet at SNO har ansvar for oppsyn i
verneområdene i Norge.
SNOs viktigste oppgaver er:
å ivareta nasjonale miljømål
kontroll opp mot lover, forskrifter og
andre regelverk
å forebygge miljøkriminalitet
veiledning og informasjon
praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art
registrering og dokumentasjon
praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art
registrering og dokumentasjon
For oppsynet i Fauskeidet naturreservat har
SNO tjenestekjøp fra Fjelltjenesten i
Nordland. Behov for overvåkning av
bevaringsmål utløser et behov for større
oppsynsressurser i reservatet enn det som
er tilgjengelig i dag.
Forvaltningsmål:
Oppsynet skal påse at bestemmelsene i
verneforskriften overholdes
Oppsynet skal bistå/veilede grunneiere
ved praktisk utføring av skjøtselsarbeid
beskrevet i forvaltningsplanen
Oppsynet skal følge opp overvåkningsplan for oppnåelse av
bevaringsmål for reservatet, både for
fugl og vegetasjon (overvåkningsplan
utarbeides i løpet av 2013)
Oppsynet skal drive informasjonsarbeid og ha tilsyn med informasjonstavler, løveskilt og grensemerker
5.1.2 Retningslinjer
Følgende retningslinjer skal legges til
grunn for oppsynet i Fauskeidet
naturreservat:
Det gjennomføres oppsyn etter
gjeldende lovverk
SNO skal samarbeide med andre etater,
herunder grunneiere, brukere, Fylkesmannen og politi. Oppsynsvirksomheten skal utformes i samråd med
forvaltningsmyndigheten.
Den etablerte rutinen for bestillingsdialog mellom Fylkesmannen og SNO
videreføres, slik at en i felleskap kan
prioritere aktuelle oppgaver for oppsynet.
5.1.3 Tiltak
Styrkning av oppsynet
Ansvarlig:
Statens Naturoppsyn
Gjennomføres:
2013
Prioritet:
1 – Høy
5.2
Skjøtsel
De største utfordringene i Fauskeidet
naturreservat er å vurdere effekten av
senkningen av vannene og forurensing fra
sideelvene. Det er behov for en nærmere
overvåkings – og tiltaksplan for å sikre
naturverdiene i reservatet. Skjøtselstiltak i
forbindelse med gjengroing og forurensing
vil ikke bli satt i gang før det er gjort en
grundig utredning av området.
Både gran og kanadagås regnes som
fremmede arter som kan true verneverdiene i Fauskeidet naturreservat. Når
det gjelder spredning av gran fra
tilgrensende plantefelt vil det være viktig å
29
§ 47 Skjøtsel av verneområder
I verneområder etter dette kapittel kan
forvaltningsmyndigheten foreta skjøtsel og
grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå
avtale med grunneiere om at denne utfører
nærmere bestemte skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten kan også inngå avtale
med interesserte organisasjoner eller andre
om at disse utfører slike skjøtselstiltak.
Som skjøtsel kan foretas tiltak for å
opprettholde eller oppnå den natur- eller
kulturtilstanden som er formålet med vernet,
herunder tiltak for å kanalisere ferdsel,
fjerning av vegetasjon eller fremmende
treslag og restaurering etter naturinngrep.
Skjøtselstiltak som innebærer høsting av
naturlige ressurser eller vesentlige endring i
naturtilstanden slik den var da vernearbeidet tok til, jf § 42 eller § 45 første ledd,
kan ikke skje etter denne paragraf.
Berører skjøtselstiltak privat eiendom eller
rettigheter i verneområdet, skal eieren eller
rettighetshaveren så vidt mulig varsles på
forhånd. Økonomiske fordeler ved gjennomføring av skjøtselstiltak tilfaller grunneieren
eller rettighetshaveren.
kartlegge omfanget før tiltak igangsettes.
For kanadagås vil punktering av egg, i
tillegg til eksisterende jakt, være effektiv
for å redusere bestanden.
Eksisterende hogstplan for reservatet er fra
1990 og det er behov for å oppdatere den.
Det er viktig at hogstplanen spesifiserer
treslag for hogst, gjennomføring og forhold
til kantsoner mot bekker, vatn og myrer.
For å hindre ulovlig gjennomkjøring i
reservatet vil det være nødvendig å sette
opp bom i hver ende av gamle Grønåsvei.
Søppel er et problem enkelte steder i
naturreservatet. Spesielt langs Røsvikveien
vil det være behov for årlige ryddeaksjoner.
Forvaltningsmål:
Hindre gjengroing ut over naturlig
suksesjon
Sikre opprettholdelse av leveområde
for våtmarksfugl
Hele reservatet skal holdes fritt for
søppel
Gran og kanadagås skal ikke eksistere
innenfor reservatet
5.2.2 Retningslinjer og lovverk
Alle skjøtselstiltak skal skje med
utgangspunkt i forvaltningsplanen, i
samarbeid med Fylkesmannen og
Fjelltjenesten, og det bør gjøres avtale
med grunneierne.
Gjennomføring av tiltak som medfører
menneskelig aktivitet skal gjøres i
perioden 31.juli – 15.april for å unngå
forstyrrelse i hekketida
5.2.3 Tiltak
Tiltak er satt opp i dette kapittelet med
tidsrammer og stipulerte kostnader.
1) Vurdering av gjengroingstilstanden,
vannkvalitet og vannstanden i reservatet
Ansvarlig:
Gjennomføres: 2014 - 2015
Kostnad:
200 000,Prioritet:
1 - Høy
2) Kartlegging av granspredning
og arbeidsbehov ved fjerning av gran
Ansvarlig:
SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres:
2013
Kostnad:
10 000,Prioritet:
1 – Høy
30
3) Oppdatering av hogstplan
Ansvarlig:
SNO/ Fjelltjenesten
Gjennomføres: 2013
Kostnad:
1500,Prioritet:
1- Høy
4) Fjerning av gran
Ansvarlig:
grunneier/SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres:
2014 -2015
Kostnad:
?
Prioritet:
1- Høy
5) Registrering av hekkende
kanadagås og punktering av egg
Ansvarlig:
og SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres: årlig
Prioritet:
1 - Høy
6) Oppsett av bom gamle Grønåsvei
med nøkkel
Ansvarlig:
Gjennomføres: 2013
Kostnad:
?
Prioritet:
2 – Middels
7) Søppelrydding i reservatet
Ansvarlig:
SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres: årlig
Kostnad:
5000,Prioritet:
2 – Middels
8) Registrering og fjerning av båter
som ligger ulovlig innenfor reservatet
Ansvarlig:
SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres:
årlig
Kostnad:
5000,Prioritet:
2 – Middels
5.3
Overvåkning
En god forvaltning krever kunnskap om
naturkvalitetene innenfor verneområdet og
tilstanden på disse. En jevnlig overvåkning
av naturkvalitetene er nødvendig for å
vurdere tilstand og eventuelt behov for
tiltak. På bakgrunn av tidligere kartlegginger er tilstanden til de fleste
naturkvalitetene innenfor reservatet vurdert
som gode.
I kapittel 3 er det definert bevaringsmål for
mange av naturkvalitetene. Oppfølging av
disse vil være sentralt i overvåking av
reservatet. Det er derfor viktig å tidlig
utarbeide et overvåkingsprogram for
reservatet med kostnadsberegninger. Et
overvåkingsprogram vil bli utarbeidet
samtidig som gjengroingstilstand og
vannkvalitet vurderes (se kapittel 5.2 om
skjøtsel).
Det er en stor utfordring å definere
bevaringsmål som skal gjenspeile tilstanden til alle naturkvalitetene innenfor
reservatet. Bevaringsmålene som presenteres for Fauskeidet naturreservat kan bli
endret ved revidering av planen som en
følge av mer kunnskap og erfaring med
den praktiske bruken.
Forvaltningsmål:
Overvåkningen av Fauskeidet naturreservat skal gi økt kunnskap om
naturkvalitetene, endringer i tilstand,
inkl. som følge av menneskelig
påvirkninger.
Overvåkning av Fauskeidet naturreservat skal gi økt kunnskap om
hvordan skjøtselen påvirker naturkvalitetene.
31
Overvåkning av Fauskeidet naturreservat skal gi svar på om bevaringsmålene blir nådd og gi grunnlag for om
skjøtselstiltakene på justeres.
SNO / Fjelltjenesten har hovedansvaret
for overvåking av naturkvalitetene
innenfor reservatet.
SNO / Fjelltjenesten rapporterer til
Fylkesmannen ved behov og minst en
gang pr år.
Utvikling og tilstand i forhold til
bevaringsmålene skal evalueres av
Fylkesmannen og tiltak skal settes inn
om nødvendig.
5.3.3 Tiltak
1) Kartlegge bestandene av rødlistearter
Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres: 2012 – 2013
Kostnad:
?
Prioritet:
1 – Høy
2) Overvåkning av vannkvalitet og
gjengroingstilstand
Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten
Gjennomføres: Hvert 5. år (?)
Kostnad:
?
Prioritet:
1 – Høy
fugl i reservatet med bevaringsmål
Ansvarlig:
Gjennomføres:
2013
Kostnad:
70 000,Prioritet:
1 – Høy
5.4 Informasjon og
tilrettelegging
Dagens informasjonsplakat for Fauskeidet
naturreservat er av eldre dato og bør
oppdateres. Informasjonen om Fauskeidet
naturreservat bør være tilgjengelig også for
utenlandske turister. Informasjonsplakaten
bør derfor suppleres med tekst på flere
språk, og da i første rekke engelsk og tysk.
I den norske teksten kan det være behov
for å klargjøre hva som er tillatt innenfor
reservatet. Ett av tiltakene i 2013 bør
derfor være å lage en ny versjon av infoplakaten for Fauskeidet naturreservat.
Eksisterende tavle med infoplakat for
Fauskeidet naturreservat er plassert
mellom Røsvikveien og Kvitblikvatnet
(fig. 7). Vernegrensen er merket med
verneskilt (fig. 8).
3) Hekkeregistrering av horndykker og
sangsvane
Ansvarlig: SNO/Fjelltjenesten og
Gjennomføres: Årlig
Kostnad:
10 000,Prioritet:
1 – Høy
4) Grundig registrering av hekkende
32
Informasjon om Fauskeidet naturreservat
er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i
Nordland (http://nordland.miljostatus.no),
som drives av Fylkesmannen i Nordland.
Eventuelt andre tiltak må vurderes opp mot
verneformålet. Ved økt ferdsel kan det bli
behov for å kanalisering. Det kan gjøres
gjennom informasjonstiltak og merking av
stier utenom de mest sårbare områdene.
Tiltak for informasjon og tilrettelegging
bør gjennomføres med vekt på universell
utforming, forutsatt at dette ikke kommer i
strid med verneformålet.
Forvaltningsmål
Figur 7: Informasjonstavle satt opp av
Fjelltjenesten.
Informasjonsarbeid i og utenfor
Fauskeidet naturreservat skal bidra til
at alle besøkende får informasjon om
naturkvalitetene i området og
bestemmelsene i verneforskriften.
Informasjonsarbeidet skal bidra til at
naturkvalitetene ivaretas.
Tilrettelegging for ferdsel skal sikre
naturkvalitetene i reservatet.
Universell utforming skal vektlegges i
den grad det er forenlig med vernet.
Alt informasjonsmateriell skal utarbeides
av eller i samarbeid med Fylkesmannen.
Referansegruppa som har bistått Fylkesmannen i arbeidet med første utgave av
forvaltningsplanen vil avholde møter minst
en gang årlig fram til revidering av planen.
Figur 8: Verneskilt.
33
5.4.3 Tiltak
Utarbeide oppdatert informasjonsplakat
etter ny form
Ansvarlig:
Gjennomføres: 2013
Kostnad:
12 000,Prioritet:
2 – middels
Oppsetting av flere tavler
informasjonsplakater
Ansvarlig:
Fjelltjenesten
Gjennomføres:
2013
Kostnad:
16 000,Prioritet:
2 – middels
med
Årlig møte med referansegruppe
Ansvarlig:
Fylkesmannen
Gjennomføres:
årlig
Kostnad:
3 000,Prioritet:
1 - høy
6 Saksbehandling
6.1
Forvaltningsmyndigheter
Ansvaret for forvaltningen av Fauskeidet
naturreservat involverer følgende myndigheter:
Miljøverndepartementet (MD) er øverste
myndighet for miljøforvaltningen i Norge.
Departementet har ansvaret for at den
miljøpolitikken Stortinget har vedtatt blir
gjennomført. MD er overordnet myndighet
for forvaltningen av områder vernet etter
naturvernloven, naturmangfoldloven og
viltloven.
Direktoratet for naturforvaltning (DN)
er øverste fagmyndighet for naturvernområder i Norge og har hovedansvar for
forvaltning av områder vernet etter naturmangfoldloven. DN avgjør hvem som skal
være forvaltningsmyndighet for det enkelte
verneområde. DN er klageinstans for vedtak som forvaltningsmyndigheten i det
enkelte verneområdet har gjort. DN skal
også veilede forvaltningsmyndigheten i
praktiseringen av verneforskriftene.
Fylkesmannen i Nordland (FM) er
forvaltningsmyndighet for Fauskeidet
naturreservat.
Fauske og Sørfold kommuner er lokale
myndigheter på flere av de øvrige
lovverkene som kan få betydning innen
Fauskeidet naturreservatet, eksempelvis
plan- og bygningsloven og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
6.2 Lovverk, føringer og
forvaltning
6.1.1 Verneforskriften, naturvernloven og naturmangfoldloven
Vedtaket om vern av Fauskeidet naturreservat ble hjemlet i naturvernloven. Den
1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven i
kraft, og naturvernloven ble opphevet. Selv
om naturvernloven er opphevet, gjelder
verneforskrifter vedtatt i medhold av den
inntil Kongen bestemmer noe annet
(naturmangfoldlovens § 77, første punktum).
Kapittel II i naturmangfoldloven inneholder alminnelige bestemmelser om
bærekraftig bruk. Dette inkluderer også
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter som og gjelder innenfor
naturreservat. I tillegg skal fem prinsipper
(§§ 8-12)
legges
til
grunn
som
retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet. Det stilles krav til hvordan
prinsippene er vurdert ved beslutningen.
Det vil for eksempel si ved behandling av
dispensasjonssøknader.
34
De fem prinsippene er:
§ 8 - Offentlige beslutninger skal så langt
det er rimelig bygge på vitenskapelige
kunnskap om arter, naturtyper og
effekten av påvirkning.
§ 9 - Ved tvil om effekten av påvirkning
skal føre – var – prinsippet benyttes.
§ 10 - Samlet belastning på et økosystem
skal vurderes.
§ 11 - Den som gjør skade på miljøet skal
bære
kostnadene
(rimelighetsvurdering).
§ 12 - Det skal velges driftsmetoder,
teknikk og lokalisering som i størst
mulig grad begrenser skade på naturen.
I de tilfelle det søkes om dispensasjon etter
den generelle dispensasjonsbestemmelsen i
verneforskriftens kapittel IX, skal disse
vurderes etter naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse (se egen boks med
naturmangfoldlovens § 48). Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er satt ut av kraft (se kapittel 6.2.3).
Verneforskriften for Fauskeidet naturreservat finnes som vedlegg 1.
Naturmangfoldlovens § 48:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak
fra et vernevedtak dersom det ikke strider
mot vernevedtakets formål og ikke kan
påvirke verneverdiene nevneverdig, eller
dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til
vesentlige samfunnsinteresser gjør det
nødvendig.
I avveiningen mellom øvrige vesentlige
samfunnsinteresser og hensynet til
verneområdet skal det særlig legges vekt
på verneområdets betydning for det
samlede nettverket av verneområder og om
et tilsvarende verneområde kan etableres
eller utvikles et annet sted. Tiltakshaveren
kan pålegges å bære rimelige kostnader
ved ivaretakelsen, opprettelsen eller
utviklingen av et slikt tilsvarende område.
Trenger et tiltak tillatelse både etter
verneforskriften og etter annet lovverk, kan
tiltakshaver velge å søke om tillatelse
parallelt. Vedtak skal i slike tilfeller først
fattes etter verneforskriften, dersom ikke
annet følger av verneforskriften eller
forvaltningsmyndighetens samtykke.
Søknad om dispensasjon etter første ledd
skal inneholde nødvendig dokumentasjon
om tiltakets virkning på verneverdiene. I
dispensasjon etter første ledd skal
begrunnelsen for vedtaket vise hvordan
forvaltningsmyndigheten
har
vurdert
virkningene som dispensasjonen kan få for
verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt
på dette.
6.2.2 Forholdet til andre lovverk
Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven går foran andre lover eller
forskrifter dersom det er ulikheter mellom
bestemmelsene. Det øvrige regelverk
gjelder i tillegg til verneforskriftene i
områder vernet etter naturmangfoldloven.
Ved søknader om tillatelse til motorisert
ferdsel vil det i de fleste tilfeller være
nødvendig med både dispensasjon fra
motorferdselloven og fra verneforskriften.
Med få unntak vil verneforskriften ha
strengere bestemmelser vedrørende bruk
og tiltak enn annet lovverk. Det er derfor
naturlig at en søknad om dispensasjon først
blir behandlet av Fylkesmannen. Forskrifter gitt med hjemmel i naturmangfoldloven begrenser ikke rådighetsutøvelsen
utenfor verneområdet.
35
6.2.3 Forvaltning av verneforskriften
Verneforskriften har som formål å
opprettholde den tilstanden som området
var i ved fredningstidspunktet, samt å
fremme
verneformålet.
Forvaltningsansvaret for Fauskeidet naturreservat ligger
hos Fylkesmannen i Nordland, som derfor
har ansvar for at verneforskriften blir
forvaltet opp mot verneformålet. Hvis
verneverdiene forringes må nødvendige
tiltak
bli
igangsatt.
Videre
skal
Fylkesmannen behandle og avgjøre alle
søknader. Klage på vedtak skal gå via
Fylkesmannen og sluttbehandles av
Direktoratet for naturforvaltning.
kan få for verneverdiene, og hvilken vekt
det er lagt på dette.
Forvaltningen av verneområdet skal skje
med et langsiktig perspektiv. Dette stiller
krav til langsiktig tenkning hos både de
daglige brukerne og Fylkesmannen.
Forvaltningsplanen for Fauskeidet naturreservat er planlagt å rulleres hvert 10. år,
men første rullering må skje etter 5. år for
å fange opp eventuelle forskriftsendringer.
6.2.4 Randsoner til verneområder
Naturmangfoldlovens § 48 inneholder den
generelle unntaksparagrafen (se kapittel
6.2.1). Det kan gis dispensasjon fra et
vernevedtak dersom det ikke strider mot
vernevedtakets formål og ikke kan påvirke
verneverdiene nevneverdig. I ordet
«nevneverdig» ligger en ganske snever
adgang til dispensasjon bare i de tilfeller
tiltaket vil ha begrenset virkning for
verneverdiene. Presiseringen er for å sikre
at vernevedtaket ikke uthules gjennom
omfattende dispensasjoner.
Det er viktig å være oppmerksom på at
dersom det gis dispensasjon etter denne
paragrafen skal begrunnelsen for vedtaket
vise hvordan forvaltningsmyndigheten har
vurdert virkningene som dispensasjonen
Uavhengig av det som følger av avsnittet
ovenfor kan det gis dispensasjon dersom
sikkerhetshensyn eller hensynet til
vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er først og
fremst er aktuell for tiltak av nasjonal
betydning. Saker som har stor lokal
interesse eller regional betydning vil
generelt ikke være tilstrekkelig som
grunnlag for dispensasjon etter denne
bestemmelsen.
Forskrifter gitt med hjemmel i naturvernloven og naturmangfoldloven gjelder
ikke for virksomhet utenfor vernegrensene.
Det er derfor viktig at grunneiere, kommuner og andre offentlige og private
instanser forvalter tilgrensende området på
en slik måte at ikke verneverdiene innenfor
et verneområde blir forringet.
Kan virksomhet som trenger tillatelse etter
annen lov enn naturmangfoldloven
innvirke
på
verneverdiene
i
et
verneområde,
skal
kommuner
og
sektormyndigheter tillegge hensynet til
disse verneverdiene vekt ved avgjørelsen
av om tillatelse bør gis og ved fastsetting
av eventuelle vilkår. (naturmangfoldlovens
§ 49). Bestemmelsen gjelder kun for tiltak
som skjer utenfor verneområdet, men som
kan ha negativ effekt på verneverdiene
innenfor
området,
f.eks.
gjennom
forurensing, endring i vannstand, drenering
eller ved retningsendring av vassdrag.
For virksomhet utenfor verneområdene
som ikke krever tillatelse, vil det være en
aktsomhetsplikt for den enkelte, jf. natur-
36
mangfoldloven § 6. Den innebærer at
enhver plikter å opptre aktsomt og gjøre
det som er rimelig for å unngå skade på
naturen.
6.2.5 Oppfølging av ulovligheter –
håndheving og sanksjoner
For å ivareta formålet med opprettelsen av
naturreservatet er det viktig at lovverket
følges opp og at overtredelser av lovverket
blir sanksjonert gjennom ileggelse av straff
eller forvaltningsmessige sanksjoner. For å
ivareta lovens formål har naturmangfoldloven i kap IX en rekke bestemmelser om
håndheving og sanksjoner.
SNO er forvaltningens feltapparat og vil
reagere med anmeldelse eller informasjon
der
lovbrudd
påtreffes.
Oppsynet
rapporterer til forvaltningsmyndigheten.
Forvaltningsmyndigheten har også et
selvstendig ansvar for å reagere på
lovbrudd som blir kjent.
Fylkesmannen er fra 01.01.11 delegert
myndighet etter kapittel IX § 69-73 i
naturmangfoldloven. Disse er:
§ 69 Retting og avbøtende tiltak.
Denne paragrafen gir myndighetene
hjemmel til å pålegge en ansvarlig å stanse
pågående ulovlige arbeider og/eller treffe
vedtak om retting av det ulovlig etablerte
forholdet.
§ 70 uforutsette miljøkonsekvenser av
lovlig virksomhet.
Denne paragrafen retter seg mot forhold
som i utgangspunktet er lovlig, men som
innebærer uforutsette og vesentlige
konsekvenser for naturmangfoldet. Når slik
skade har inntruffet kan myndighetene
pålegge den ansvarlige å treffe tiltak
(gjenoppretting) dersom det kan skje uten
særlig ulempe for den ansvarlige.
§ 71-72 Direkte gjennomføring og bruk
av andres eiendom.
Disse paragrafene gir myndighetene
mulighet til å sørge for iverksetting av
tiltak for den ansvarliges regning når
pålegg etter §§ 69 og 70 ikke blir
etterkommet, eller dersom det haster av
hensyn til naturmangfoldet eller det ikke
kan påvises noen ansvarlig.
§ 73 Tvangsmulkt
Tvangsmulkt er et pressmiddel myndighetene kan benytte for å sikre
gjennomføring av lovens bestemmelser.
Tvangsmulkt fastsettes når en overtredelse
er avdekket og pålegg om retting eller
unnlatelse av å oppfylle en plikt ikke er
etterkommet. Tvangsmulkt kan være et
engangsbeløp eller løpende så lenge
overtredelsen varer.
§ 74 Miljøerstatning
Paragrafen
innebærer
et
objektivt
erstatningsansvar ved overtredelse av
bestemmelser i naturmangfoldloven eller i
annen lovgivning som får betydning for
gjennomføring av mål og prinsipper i
loven. Denne bestemmelsen bidrar til at
mindre overtredelser ”avkriminaliseres” og
kan sanksjoneres av forvaltningen selv
uten å gå gjennom rettsapparatet. Dette
regnes ikke som straff og er ikke til hinder
for å ilegge andre sanksjoner.
§ 75 angir strafferammen for overtredelser
av naturmangfoldloven som er bot eller
fengsel inntil ett år, eller tre år ved grove
overtredelser.
37
6.2.6 Generelle retningslinjer for
saksbehandling
Retningslinjer for behandling av saker som
angår de ulike brukerinteressene er
presentert i kapittel 4. Punktene under viser
de generelle retningslinjene for all
saksbehandling som omhandler Fauskeidet
naturreservat:
1. Alle søknader om tiltak som krever
tillatelse/dispensasjon etter verneforskriften sendes Fylkesmannen i Nordland.
2. Normalt vil verneforskriften ha
strengere bestemmelser enn det som
gjelder etter annet lovverk. Søknader
vurderes derfor først etter verneforskriften før de eventuelt vurderes
etter annet lovverk. Avslag etter
verneforskriften kan ikke overstyres av
annet lovverk.
3. Nærmere
retningslinjer
for
saksbehandling er gitt under de enkelte
brukerinteresser. Det er viktig at det i all
saksbehandling blir gjort en samlet
vurdering av tiltakets virkning på
verneverdiene og forholdet til øvrige
brukerinteresser.
4. Ved brudd på vilkår i en tillatelse skal
Fylkesmannen vurdere om saken skal
behandles på nytt med tanke på om
vedtaket skal omgjøres. Ved grovere
brudd bør tiltaket gjøres om slik at
tillatelsen inndras. Brudd på vilkår kan
tillegges vekt ved behandling av nye
søknader.
5. Statens naturoppsyn er ansvarlig for
vurdering og anmeldelse ved brudd på
vilkår og verneforskrift.
6. Disse instansene skal ha kopi av alle
vedtak: Fauske kommune, Statens
naturoppsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Naturvernforbundet i Nordland og grunneiere dersom de berøres.
Naturvernforbundet har rettslig klageinteresse og har klageadgang.
7. Direktoratet for naturforvaltning er
klageinstans for alle saker etter verneforskriften. Klage på vedtak sendes
Direktoratet for naturforvaltning via
Fylkesmannen i Nordland som vurderer
om det framkommer nye saksopplysninger som tilsier at vedtaket kan
omgjøres. Dersom vedtaket opprettholdes skal klagen oversendes Direktoratet for naturforvaltning for endelig
behandling og vedtak.
7
Forvaltningsplanens
varighet
Forvaltningsplanen for Fauskeidet naturreservat gjelder for tidsperioden 20122016. Fylkesmannen er ansvarlig for
revidering av forvaltningsplanen, arbeidet
med revidering av forvaltningsplanen skal
starte senest i 2015. Fylkesmannen kan
revidere forvaltningsplanen før den tid,
dersom det er behov for det.
38
8
Kilder
Artsdatabanken 2012. Kanadagås Branta canadensis. Artsdatabankens faktaark ISSN 15049140 nr.218.
Artsdatabanken 2010. Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/
Bjørnbak, G. udatert. Beretninger om senking av Vallvann og Kvitblikvann. Brev, 5 s. +
kartvedlegg.
Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for horndykker Podiceps auritus. DNrapport 2009-7.
Direktoratet for naturforvaltning 2010. Områdevern og forvaltning. DN-håndbok 17-2008
(revidert september 2010).
Direktoratet for naturforvaltning 2011. Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison).
DN-rapport 5-2011.
Faafeng, B., Brettum, P., Hessen, D.O. og Mjelde, M. 1994. Vannkvalitet i verneområder i
Nordland: Kvitblikvatn og Vallvatn i Fauske og Altervatnet og Storvatnet på Dønna. NIVA
rapport O-93123.
Hanssen, Ø.K. og Bongard, T. 2011. Laksefisk og bunndyr som indikator på økologisk
tilstand i vassdrag i vannregion Nordland i 2011. Ferskvannsbiologen. Rapport 2011-8. 43s.
Fylkesmannen i Nordland 1980. Utkast til verneplan for myrer i Nordland fylke.
Gaarder, G. 2010. Fauskeidet naturreservat, Fauske kommune. Naturtyper og flora.
Miljøfaglig Utredning Rapport 2010:54.
Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2010. Norsk rødliste 2010 – 2010. Norwegian Red
List. Artsdatabanken, Norway.
Mjelde, M. og Edvardsen, H. 1994. Bendeltjønnaks – Potamogeton compressus L. Gjenfunnet
i Norge etter 90 år. Blyttia nr. 3, 101 – 106.
Riksrevisjonen, 2005-2006. Riksrevisjonens undersøkelse av myndigheters arbeid med
kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.
Dokument nr. 3:12.
39
Vorren, K. D. 1979. Myrinventeringer i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i
forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura naturvitenksap nr. 3. Universitetet i
Tromsø, Institutt for museumsvirksomhet. 118 s.
9
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Verneforskrift
Kart over Fauskeidet naturreservat
Artsliste - vannvegetasjon
Artsliste - fugl
Kart flyttveg og beiteområde for rein
Hogstplan fra 1990
Tiltaksplan
Bevaringsmål
40
Vedlegg 1: Verneforskrift for Fauskeidet naturreservat
Forskrift om fredning for Fauskeidet naturreservat, Fauske kommune,
Nordland.
Fastsatt ved kgl.res. av 16. desember 1983. Fremmet av Miljøverndepartementet.
I.
I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jfr. § 10 og §§ 21, 22
og 23, er et våtmarksområde på Fauskeidet i Fauske kommune, Nordland fylke,
fredet som naturreservat ved kgl.res. av 16. desember 1983 under betegnelsen «
Fauskeidet naturreservat »,
II.
Det fredete området berører følgende gnr/bnr: 107/1, 107/2, 107/3, 107/4, 107/5,
107/6, 107/7, 107/12, 107/13, 107/19, 108/1, 108/3, 108/4, 108/6, 108/7, 108/8 m.fl.,
108/9, 108/10, 108/11, 108/12, 108/18, 108/19, 108/20, 108/21, 108/28, 108/30,
108/54, 108/55, 108/-, 109/1, 109/2, 109/3, 109/4, 109/5, 109/7, 109/9, 109/11, 110/4
m/fl. 110/13, 110/14, 110/21, 110/22 m.fl. 110/25, 110/26, 110/27, 110/69, 110/70,
111/9, 111/10, 113/1, 113/4, 113/8, 113/11, 113/13, 113/20, 113/34, 115/10, 115/18,
115/23, 115/24, 115/27, 115/28, 115/35, 115/44.
Reservatet dekker et areal på ca. 3.500 dekar, herav ca. 2.000 dekar vannareal.
Grensene for naturreservatet går frem av kart i målestokk 1:5.000, datert
Miljøverndepartementet oktober 1983. Kartet og fredningsbestemmelsene
oppbevares i Fauske kommune, hos fylkesmannen i Nordland og i
Miljøverndepartementet.
De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka etter nærmere
anvisning av forvaltningsmyndigheten. Knekkpunktene bør koordinatfestes.
III.
Formålet med fredningen er å bevare et produktivt og artsrikt våtmarksområde
og et vakkert landskapsområde, spesielt av hensyn til det varierte plantelivet og et
særdeles rikt og interessant fugleliv.
IV.
For reservatet gjelder følgende bestemmelser:
1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og
ødeleggelse av enhver art, unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i
medhold av punktene V-VII.
Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet.
Nye plantearter må ikke innføres.
2. Pattedyr og fugler, herunder fuglenes reir og egg, er fredet mot enhver form for
skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt og bruk av skytevåpen er forbudt.
Hunder må ikke slippes løs i reservatet.
Side 1 av 3
Nye dyrearter må ikke innføres.
3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, herunder
oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båt, fremføring
av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og
annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse,
utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av
avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Oppregningen er ikke
uttømmende.
4. Motorisert ferdsel (herunder også bruk av modellbåter og modellfly) er forbudt.
Forbudet gjelder også lavtflyging og landing med luftfartøy.
5. Camping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er
forbudt.
V.
Bestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for:
1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-,
brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed.
2. Beiting og sanking av bær og matsopp.
3. Vedhogst etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.
4. Motorisert vedtransport over myra når marka er frossen og snødekket.
5. Elgjakt med/uten hund etter viltlovens bestemmelser og forskrifter gitt i medhold
av denne.
VI.
Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi
tillatelse til:
1. Å føre drensvann inn i reservatet dersom slikt avløp er nødvendig for å kunne
drenere utenforliggende arealer til jordbruksformål.
VII.
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan
gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides
skjøtselsplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføringen av
skjøtselstiltakene.
VIII.
Forvaltningsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om ferdselen
dersom dette blir nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen.
IX.
Side 2 av 3
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene for
vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i
spesielle tilfelle, dersom det ikke strir mot formålet med fredningen.
X.
Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i Nordland.
XI.
Den myndighet Kongen har etter samme lovs § 10 om skjøtsel, etter § 21 til
merking av fredninger m.v., etter § 22 om regulering av ferdsel og etter § 23 til å
gjøre unntak fra bestemmelsene, overføres for disse områdene til
Miljøverndepartementet.
XII.
Disse bestemmelser trer i kraft straks.
Side 3 av 3
0
250
500 m
±
Målestokk 1: 20 000, ekvidistanse 20 m
Fylkesmannen i Nordland 2012
Fauske kommune, Nordland fylke
VEDLEGG 2: Kart over Fauskeidet naturrerservat
Vedlegg 3: Artsliste - vannvegetasjon
Vannvegetasjon i Kvitblikkvatn og Vallvatn kartlagt av Marit Mjelde og Hanne Edvardsen
1993.
Norsk navn
Nålesivaks
Stivt brasmegras
Evjesoleie
Sylblad
Klovasshår
Høstvasshår
Småvasshår
Hesterumpe
Vanlig tusenblad
Kamtusenblad
Rusttjønnaks
Småtjønnaks
Bendeltjønnaks
Trådtjønnaks
Grastjønnaks
Hjertetjønnaks
Nøkketjønnaks
Stivtjønnaks
Småvassoleie
Gytjeblærerot
Storblærerot
Soleinøkkerose
Vanlig tjønnaks
Flotgras
Stautpiggknopp
Kransalge
Kransalge
Latinsk navn
Eleocharis acicularis
Isoëtes lacustris
Ranunculus reptans
Subularia aquatica
Callitriche hamulata
Callitriche hermaphroditica
Callitriche palustris
Hippuris vulgaris
Myriophyllum alterniflorum
Myriophyllum sibiricum
Potamogeton alpinus
Potamogeton berchtoldii
Potamogeton compressus
Potamogeton filiformis
Potamogeton gramineus
Potamogeton gramineus x
perfoliatus
Potamogeton perfoliatus
Potamogeton praelongus
Potamogeton rutilus
Ranunculus confervoides
Utricularia intermedia
Utricularia vulgaris
Nuphar pumila
Potamogeton natans
Sparganium angustifolium
Sparganuim emersum
Chara globularis
Nitella opaca
Observasjonssted
Kvitblikkvatn*/Vallvatn
Kvitblikkvatn/Vallvatn
Vallvatn
Kvitblikkvatn*/Vallvatn
Kvitblikkvatn
Kvitblikkvatn**
Vallvatn
Kvitblikkvatn
Kvitblikkvatn**
Kvitblikkvatn
Kvitblikkvatn
Kvitblikkvatn**
Kvitblikkvatn**
Kvitblikkvatn
Kvitblikkvatn
Vedlegg 4: Artsliste fugl
ARTSLISTE FUGL, FAUSKEIDET NATURRESERVAT.
KVITBLIKKVATNET
HEKKEKODE:
A = Ingen indikasjon på hekking
B = Mulig hekking
C = Sannsynlig hekking
D = Konstantert hekking
T = Observert på trekk
ART
OPPTRER:
V = vår
S = sommer
H = høst
O = overvintring
REGISTRERT I OMRÅDET
Hekkekode
Opptrer
Merknad
-------------------------------------------------------------------------------------------------------Smålom
AT
VS
Storlom
B
VSH
Horndykker
D
VSH
Min. 8 par 1993, 3 -4 par siste år
Toppdykker
A
H
(V.J. Albertsen 1999)
Hegre
A
VSH
Canadagås
D
VSH
Første hekking 1994
Hvitkinngås
A
VSH
I følge med canadagås
Grågås
T
V(H)
Sangsvane
D
VSH
Etablert 2001, 2 par fra 2006
Stokkand
D
VSH
Krikkand
D
VSH
Snadderand
A
V
Brunnakke
D
VSH
Stjertand
A
V
Knekkand
A
H
(T.E.Kristiansen 1996)
Skjeand
A
VS
Toppand
D
VSH
Bergand
A
SH
(Sist observert 1999)
Svartand
T
S
Sist observert 1996
Sjøorre
T
H
(T.E.Krist.og M.Eggen 1997)
Havelle
T
H
Kvinand
B
VSH
Lappfiskand
T
H
1 hun obs. høsten 1994
Siland
B
VSH
Laksand
B
VSH
Fiskeørna
A
V
Obs. våren 2001
Havørn
A
SH
Hønsehauk
A
V
Spurvehauk
A
VSH
Musvåk
A
H
(T.E.Krist., M.Eggen 1994 )
Kongeørn
A
V
Sivhauk
A
VS
1 hun juni - juli 2004
Dvergfalk
C
S
Orrfugl
B
S
Funnet ribb
Side 1 av 3
Trane
Sothøne
Sandlo
Heilo
Vipe
Temmincksnipe
Myrsnipe
Brushane
Sotsnipe
Rødstilk
Gluttsnipe
Grønnstilk
Strandsnipe
Svarthalespove
Storspove
Småspove
Rugde
Enkeltbekkasin
Kvartbekkasin
Tjuvjo
Fjelljo
Hettemåke
Gråmåke
Svartbak
Fiskemåke
Rødnebbterne
Ringdue
Gjøk
Jordugle
Tårnseiler
Flaggspett
Dvergspett
Tretåspett
Låvesvale
Taksvale
Sandsvale
Trepiplerke
Heipiplerke
Såerle
Linerle
Sidensvans
Nøtteskrike
Skjære
Kråke
Ravn
Fossekall
Jernspurv
Sivsanger
Gulsanger
Hagesanger
D
D
A
T
C
A
T
C
T
D
C
C
C
A
C
D
C
C
T
B
A
D
A
A
D
B
B
C
D
A
A
B
B
A
A
A
C
C
D
C
A
B
A
D
A
A
C
C
B
B
VS
S
VS
S
VSH
SH
SH
VSH
VS
VS
VS
VS
VS
V
VSH
VS
VSH
VSH
H
S
V
VSH
S
VSH
VSH
VS
VH
S
VS
S
H
V
H
S
VS
S
VS
VS
VS
VSH
S
VSH
SH
VSH
VSH
OV
VS
S
VS
VS
Reir i sørenden av Kvitblikkv 2008
Obs. hekking 1992
(T.E.Krist.og M.Eggen 1994)
Spiller i sørenden
Observert 2004
På myr sørenden av vatnet 2005
Side 2 av 3
Munk
Løvsanger
Gransanger
Fuglekonge
Svarthvit fluesnapper
Grå fluesnapper
Buskskvett
Rødstjert
Rødstrupe
Blåstrupe
Gråtrost
Svarttrost
Rødvingetrost
Måltrost
Stjertmeis
Granmeis
Svartmeis
Kjøttmeis
Trekryper
Bokfink
Bjørkfink
Grønnfink
Grønnsisik
Gråsisik
Grankorsnebb
Dompapp
Gulspurv
Sivspurv
Snøspurv
B
D
C
C
D
D
D
AT
C
C
D
C
C
C
A
C
A
C
A
C
D
C
B
C
B
C
C
D
T
VS
VS
VS
VS
VS
VS
SH
VS
VS
VS
VSH
VS
VSH
VS
HO
VSHO
O
VSHO
H
VS
VSH
VSHO
S
VSH
SH
VSHO
VS
VS
V
113 arter
Hanne Etnestad, Fjelltjenesetn, Juni 2008
Side 3 av 3
Kart Storskog/Sjunkfjell (Duokta) reinbeitedistrikt
Vedlegg 5: Flyttvei og beite for rein
Vedlegg 6: Hogstplan
Side 1 av 4
Side 2 av 4
Side 3 av 4
Totalt
Vurdering av gjengroingstilstanden,
vannkvalitet og vannstanden i reservatet
Kartlegge rødlistearter (planter)
Overvåkning av vannkvalitet og gjengroingstilstand inkl. flyfoto
Hekkeregistrering av horndykker og sangsvane
Grundig registrering av hekkende fugl i reservatet med
bevaringsmål
Kartlegging av granspredning og arbeidsbehov ved fjerning av gran
Oppdatering av hogstplan
Fjerning av gran
Oppsett av bom gamle Grønåsvei med nøkkel
Søppelrydding i reservatet
Registrering og fjerning av båter
som ligger ulovlig innenfor reservatet
Vedlikehold av fugletårnet ved Kvitblikvatnet
Vedlikehold av vei/sti til fugletårnet ved Kvitblikvatnet
Utarbeide oppdatert informasjonsplakat etter ny form
Oppsetting av flere tavler med informasjonsplakater
5 000
5 000
120 000
+?
12 000
16 000
119 500
+?
10 000
?
5 000
5 000
10 000
1 500
70 000
?
120 000
+?
5 000
5 000
10 000
28 000
+?
5 000
3 000
5 000
5 000
10 000
20 000
+?
5 000
5 000
10 000
VEDLEGG 8: Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat
Innhold
Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat ......................................................................................................................................................................................1
1.
Bevaringsmål for myrene i Fauskeidet naturreservat delområde A .....................................................................................................................................................................2
2.
Bevaringsmål for de rike kulturlandskapssjøene og tilgrensende gjengroingsområder – delområde B ..............................................................................................6
3.
Bevaringsmål for våtmarksfugl – hele reservatet ........................................................................................................................................................................................................11
Bevaringsmål for Fauskeidet naturreservat
Formålet med fredningen er å bevare et vakkert og variert landskapsområde og særdeles artsrike og produktive våtmarksområder. Området har
store ornitologiske verdier. I dette kapitlet blir naturkvalitetene innenfor verneområdet beskrevet, og for hver naturkvalitet er det definert
bevaringsmål. For å definere naturtyper og bevaringsmål kreves kunnskap om naturtilstanden i området og utviklingstendenser. Til å definere
bevaringsmål for fugl har vi brukt Fjelltjenestens fugleobservasjoner (siden 1993), naturtypekartleggingen fra 2010 (Gaarder 2010) og
bunndyrundersøkelser fra 2011 (Hanssen og Bongard 2011) som utgangspunkt.
Bevaringsmålene er satt ut fra maler som Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet. Generelt er det svært begrenset erfaring med bruk av
bevaringsmål for naturkvaliteter i vernete områder i Norge. Det vil være aktuelt å endre bevaringsmål og overvåkingsmetodikk i henhold til
nasjonale standarder, uavhengig av revisjon av forvaltningsplanen. Derfor er detaljtabellene for bevaringsmålene skilt ut i dette vedlegget.
Skjøtsel som vil bidra til at bevaringsmålene nås er beskrevet i kapittel 5.2 i forvaltningsplanen. Overvåkning beskrevet i kapittel 5.3 vil i løpet
av denne forvaltningsplanens varighet øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne sette riktige bevaringsmål.
Versjon 1 – 2012, utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland
Side 1 av 13
1. Bevaringsmål for myrene i Fauskeidet naturreservat delområde A
Naturtypene tilknyttet myrene i Fauskeidet naturreservat varierer fra nedbørsmyr til lavlandsmyr og rikmyr (6 lokaliteter, se tabell 1). Det er lite
trusler innenfor verneområdet, og det er få truede eller sjeldne plantearter tilknyttet myrene. De seks myrlokalitetene er derfor vurdert samlet som
delområde A.
Tabell 1: Kartlagte naturtyper i delområde A (tabell etter Gaarder 2010)
Navn
Viktigste naturtype
Hovedutforming
Verdi
Kvitblikvatnet sør
Intakt lavlandsmyr
Blanding nedbørsmyr / jordvannsmyr
A
Ytterenget sør
Intakt lavlandsmyr
Nedbørsmyr
B
Vassmyra sør
Intakt lavlandsmyr
Nedbørsmyr
B
Solvoll vest
Rikmyr
Åpen rikmyr i lavlandet
B
Vassmyra nord
Intakt lavlandsmyr
Blanding nedbørsmyr / jordvannsmyr
A
Vallvatnet SØ
Rikmyr, rik sumpskog
Rik sumpskog
B
Side 2 av 13
Trusler mot bevaringsmålene vil i
mange tilfeller være synlig i terrenget,
for eksempel i form av kjørespor eller
grøfter. Det beste redskapet for å
overvåke mange av bevaringsmålene
vil være bruk av ordinært oppsyn og
flyfoto. I tillegg kan det undersøkes
om den kravfulle arten engmarihand
fortsatt finnes innenfor kartlagte
naturtyper (4 lokaliteter).
Figur 1: Kartlagte naturtypelokaliteter
(Gaarder 2010) som inngår i delområde A
Side 3 av 13
Tabell 2: DELOMRÅDE A – Myr
Tilstandsvariabler
Bevaringsmål
Metode
Tilstandsklasse
Aktuelle tiltak
Areal/utbredelse
Naturtypens maksimale
utstrekning skal ivaretas
Overvåking ved bruk av
flyfoto
Hindre grøfting og andre
inngrep i naturtypen
Diagnostiske arter
Engmarihand
(kalkkrevendende)
Engmarihand skal forekomme
på kjente lokaliteter (Vallvatnet
SØ, Solvoll V, Kvitblikvatnet S
og Vassmyra N)
Fremmede arter skal ikke
forekomme, og andre
problemarter skal holdes på et
lavt nivå.
Punktregistrering av kjent
lokaliteter
God: Opprinnelig/maksimal
utstrekning
Middels: 10% reduksjon
Dårlig: < 20 % reduksjon
God: Stabil eller økende forekomst
av diagnostisk art på kjent lokalitet.
Middels: 10% reduksjon
Dårlig: < 20 % reduksjon
God: Fremmede arter skal ikke
forekomme
Middels: Lav bestand (>1/32)
Dårlig: Stor bestand av fremmede
arter som truer verneverdiene
(<1/32)
God: Omfanget av tekniske inngrep
er mindre enn på vernetidspunktet.
Middels: Omfanget av tekniske
inngrep er status quo.
Dårlig: Omfanget av tekniske
inngrep har økt i forhold til status
på vernetidspunktet.
God: Ingen nye inngrep med
drenerende effekt er gjennomført.
Eventuelle gamle tiltak er
restaurert/tilbakeført til
naturtilstanden.
Dårlig: Våtmarksområdene er
påvirket av nye dreneringstiltak.
God: Barmarkskjøring forekommer
ikke.
Fremmedartsinnslag
Fremmede
gjenstander, løse og
faste (FG)
Drenering (DR)
Ferdsel med kjøretøy
(FK)
Hindre oppføring av nye
bygninger og andre tekniske
anlegg/innretninger av
permanent karakter
Alle tekniske inngrep som har
en drenerende effekt skal
unngås.
våtmarksområder i
Overvåkes gjennom ordinært
oppsyn
oppsyn
oppsyn og flyfoto
oppsyn og flyfoto
Miljøet holdes intakt
Forbud gjennom forskrift
med etablering av
tekniske installasjoner i
reservatet.
Rydde søppel
Restriktiv
dispensasjonspraksis
Lukking av eksisterende
grøfter ved Solvoll V
Forbud mot motorferdsel
gjennom forskrift
Side 4 av 13
barmarksperioden.
Middels: Omfanget av motorferdsel
er på samme nivå som på
vernetidspunktet.
Dårlig: Omfanget av motorferdsel i
har økt i omfang.
Inkludert moped og
terrenggående
kjøretøy
Slitasje og
slitasjebetinget
erosjon
Unngå tråkkslitasje og erosjon.
oppsyn og flyfoto
God: Naturtypen skal ha
ubetydelig slitasje
Restriktiv
dispensasjonspraksis
Kanalisering og
klopplegging
Middels: inntil 5 % redusert
areal
Dårlig: > 5 % redusert areal.
Side 5 av 13
2. Bevaringsmål for de rike kulturlandskapssjøene og tilgrensende gjengroingsområder – delområde B
Både Vallvatnet og Kvitblikvatnet er kartlagt som svært viktige rike kulturlandskapssjøer, og det er derfor satt bevaringsmål samlet for begge
innsjøene (delområde C). Senkningen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet (se kapittel 2.2) har vært et stort inngrep som har medført en del klare
endringer i vegetasjonen i og inntil Vallvatnet, der det gradvis må ha blitt bygd opp nye soneringer mellom arter. Den største forandringen har
skjedd i Kvitblikvatnet, som er en del grunnere enn Vallvatnet.
To av rikmyrene (Kvitblikvatnet NØ og Kvitblikvatnet NV) og en mindre kulturlandskapssjø (Litlvatnet / Tverråmarka) er under gjengroing fra
innsjø til myr på grunn av senkingen av Vallvatnet og Kvitblikvatnet. Rikmyrene framstår som ei strandsone som periodevis oversvømmes og
med en blanding av myrog strandengarter og kulturlandskapssjøen er sumppreget. Disse tre lokalitetene er inkludert i delområde for Vallvatnet
og Kvitblikvantet, siden eventuelle tiltak vil berøre disse lokalitetene.
I forarbeidet til vernet ble en tydelig gjengroing av Kvitblikvatnet beskrevet. I tillegg kom det store gjødselsutslippet i Litlvatnet på sørvestsiden
av Kvitblikvatnet i 1979, som førte til økt gjengroing i området. Det er fremdeles aktivt jordbruk i nedslagsfeltet, men avrenning av
næringsstoffer kan ha blitt redusert som følge av endrede driftsformer.
For å overvåke dette området vil undersøkelser av hekkebestanden for horndykker og sangsvane (se kapittel 3 – bevaringsmå for våtmarksfugl),
samt gjengroingsgrad være av stor betydning. Det vil være viktig å overvåke vannkvaliteten i begge vatnene. Bendeltjernaks (EN) er kun kjent
fra tre vatn i Norge og er sårbar for forurensing og endring av habitat. Bendeltjernaks vil sammen med stivtjernaks (NT) og høstvasshår (VU)
være gode indikatorer på tilstanden for delområdet. Videre overvåking av bunndyr tilknyttet tilløpselvene (se figur 3) vil være viktig for
klassifiseringen av naturreservatet.
Side 6 av 13
Figur 2: De kartlagte naturtypene (Gaarder
2010) som utgjør delområde B.
Side 7 av 13
Tabell 3: DELOMRÅDE B – Rike kulturlandskapssjøer og tilgrensende gjengroingsområder
Tilstandsvariabler Bevaringsmål
Areal/utbredelse
Diagnostiske arter1
Høstvasshår (VU)
Bendeltjernaks (EN)
Stivtjernaks (NT)
Diagnostiske arter
Bunndyrfauna
Fremmedarts-innslag
Fremmede
faste (FG2)
1
Trenger nærmere
kartlegging av hva som er
naturlig gjengroing i
vassdraget og hva som er
menneskeskapt (se vedlegg
7 i forvaltningsplan tiltaksplan)
Artene skal forekomme ved
kjente lokaliteter
Metode
Tilstandsklasse
Aktuelle tiltak
Overvåking ved bruk av
flyfoto
Settes på bakgrunn av nykartlegging
Redusere forurensing og
hindre andre inngrep i
naturtypen
Registrering av kjente
lokaliteter.
For horndykker og
sangsvane se kap. 3
Tilstand for bunndyrfaunaen
skal være god eller meget
god i kartlagte tilløpselver
(fig 3)
Fremmede arter skal ikke
forekomme og andre
problemarter skal holdes på
et lavt nivå
Metode etter Hanssen og
Bongard 2011
oppsyn
oppsyn
God: 10 % økning av bendeltjernaks,
stivstjernaks og høstvasshår
Middels: Samme utbredelse av
bendeltjernaks, stivstjernaks og
høstvasshår som ved kartlegging i
1994
Dårlig: Redusert utbredelse av
bendeltjernaks, stivstjernaks og
høstvasshår
Jf tilstandsklasser i vanndirektivet (se
Hanssen og Bongard 2011)
forekomme
Middels: Lav bestand av fremmede
arter
Dårlig: Stor bestand av fremmede
arter som truer verneverdiene
God: Omfanget av tekniske inngrep
er mindre enn på vernetidspunktet.
Vurdere andre tiltak som
fjerning av masse og
endring av vannstand
Registeringer hvert 5. år
Registreringer hvert 5. år
Punktering av egg til
kanadagås
Jakt på kanadagås
Fjerning av gran
med etablering av
tekniske installasjoner i
Diagnostiske arter brukes til å vurdere tilstand til en naturtype
Side 8 av 13
permanent karakter
Drenering (DR)
Alle tekniske inngrep som
har en drenerende effekt skal
unngås i og utenfor
reservatet.
Sjiktning (SJ)
Trenger nærmere
kartlegging (se areal /
utbredelse)
Motorisert ferdsel i sårbar
våtmark skal unngås i
barmarksperioden.
(FK)
oppsyn og flyfoto
oppsyn og flyfoto
Slitasje og
slitasjebetinget erosjon
Unngå tråkkslitasje og
erosjon.
oppsyn og flyfoto
Eutrofieringstilstand
(EU)
Meget god eller god tilstand
i vassdraget
Målinger av farge, total –
fosfor og total organisk
karbon (TOC)
Registering av bunndyr i
tilløpselver (fig 3)
2
reservatet
Rydde søppel
Restriktiv
dispensasjonspraksis.
Redusere forurensing.
Statistikk på dispensasjoner.
Inkludert moped og
terrenggående kjøretøy
inngrep er status quo
inngrep har økt i forhold til status på
vernetidspunktet
drenerende effekt er gjennomført.
Eventuelle gamle tiltak er
restaurert/tilbakeført til
naturtilstanden.
påvirket av nye dreneringstiltak.
God: Motorferdsel forekommer ikke
Middels: Omfanget av motorferdsel
er på samme nivå som på
vernetidspunktet
Dårlig: Omfanget av motorferdsel i
har økt i omfang
God: Naturtypene skal ha ubetydelig
slitasje
Middels:Naturtypene har synlig
slitasje
Dårlig: Naturtypene har økende
slitasje
Klassegrenser etter Vanndirektivet
Forbud mot motorferdsel
gjennom forskrift.
Restriktiv dispensasjonspraksis
Kanalisering og
klopplegging
Redusere avrenning fra
landbruk utenfor
reservatet – samarbeid
med kommune og
grunneiere
Forkortelse henviser til Naturtyper i Norge
Side 9 av 13
Figur 3: Prøvepunkt for kartlegging av bunndyrfauna ved Kvitblikvatnet (Hanssen og Bongard 2011)
Side 10 av 13
3. Bevaringsmål for våtmarksfugl – hele reservatet
For arter som våtmarksfugler er økologiske funksjonsområder3 viktige for å sikre at området kan opprettholde levedyktige bestander på sikt.
Naturmangfoldloven har fokus på at en skal se artene og artenes leveområder i sammenheng. Fauskeidet naturreservat er vurdert som et
sammenhengende økologisk funksjonsområde for våtmarksfugl.
For å sikre naturreservatet som viktig funksjonsområde for våtmarksfugl må inngrep og forstyrrelser unngås. I tillegg er det viktig at faktorer
utenfor ikke forstyrrer våtmarksfugl innenfor.
Vernetidspunktet blir ofte brukt som referansetidspunkt. Dette er naturlig i og med at det er tilstanden på vernetidspunktet som har gitt grunnlag
for vernevedtaket. For å overvåke funksjonsområdet kan registrering av forekomsten av utvalgte indikatorarter være et mål for områdets
kvaliteter som hekkeog rasteområde
Horndykkeren kan være vanskelig å observere. Den lever til dels skjult inne i vegetasjonen, men gjør også avstikkere ut på åpne vannspeil. Vær,
vind, lys, sesong/vegetasjon, avstand og størrelse på lokaliteten det gjøres observasjoner i, vil avgjøre sikkerheten i telling av horndykker i en gitt
lokalitet. Økende tid for observasjon vil gi bedre dekning og mer presis bestandsvurdering. Likevel vil det være en avveining om en skal dekke få
lokaliteter meget nøye, eller flere lokaliteter noe mindre nøye (Bøhn et al 2010).
Sangsvanen raster i innsjøer, elver eller grunne kystviker, og hekker i avsides våtmarker og elvedeltaer i nord. Sangsvanen lever hovedsakelig av
forskjellige vannplanter, men beiter også på strandenger og grasmark på gåsemanér. Trekker mot nord i mars-april og sørover i oktobernovember. Sangsvanen er lett gjenkjennelig ut fra størrelsen, fargen og den lange halsen, og den har høye trompetlignende låter med ulike nasale
klanger.
Ikke-motorisert ferdsel i og ved hekkeområdene i sårbare perioder forekommer sjelden og har minket etter vernetidspunktet.
3
Økologisk funksjonsområde - område for økologiske prosesser (for fugl vil det være hekking/yngling, næringssøk, skjul, myting osv.)
Side 11 av 13
Tabell 4: Funksjonsområde for våtmarksfugl (hele reservatet samlet)
Tilstandsvariabler
Bevaringsmål
Metode
Tilstandsklasse
Aktuelle tiltak
Areal/arealbruk
Bevare områdets kvaliteter som
hekkeog rasteområde for
våtmarksfugler. Naturlig
tilhørende arter skal bevares
med levedyktige bestander.
Overvåking jamfør fastsatt
metodikk (rapport under
utarbeidelse fra DN)
God: Forekomst/antall ynglende
par = definerte måltall (se tabell
6)
Middels: Forekomst/antall
ynglende par er økende og på
vei mot definerte måltall
Dårlig: Forekomst/antall
ynglende par er synkende og på
vei fra definerte måltall
Systematiske
fugleregistreringer
minimum hvert 5. år
Fremmede
faste
Drenering
Fremmedartsinnslag
Antallet hekkende arter skal
opprettholdes på tilnærmet
samme nivå som 1983, forutsatt
at de populasjonsmessige
forutsetningene er tilnærmet de
samme
permanent karakter
Systematisk registrering av
forekomsten av utvalgte
indikatorarter (se tabell 5)
oppsyn og flyfoto
Alle tekniske inngrep som har
en drenerende effekt skal unngås oppsyn og flyfoto
Fremmede arter som kanadagås
skal ikke forekomme og
eventuelt andre problemarter
skal holdes på et lavt nivå
oppsyn og observasjoner fra
grunneiere i området.
God: Omfanget av tekniske
inngrep er mindre enn på
vernetidspunktet
inngrep er status quo
inngrep har økt
drenerende effekt er
gjennomført. Eventuelle gamle
tiltak er restaurert/tilbakeført til
naturtilstanden
påvirket av nye dreneringstiltak
forekomme
Middels: Lav bestand av
fremmede arter
Dårlig: Stor bestand av
fremmede arter som truer
Unngå forstyrrelse i
hekkeperioden / kanalisere
ferdsel.
Informasjon
med etablering av tekniske
installasjoner i reservatet.
Rydde søppel
Forbud gjennom forskrift.
Lukke gamle grøfter
Punktering av egg.
Jakt.
Side 12 av 13
hekkeperioden
oppsyn og flyfoto
Ikke-motorisert
ferdsel
Forstyrrende ferdsel i hekkeog
trekktiden skal unngås
Registrere ferdsel
verneverdiene
God: Motorferdsel i
hekkeperioden forekommer
ikke.
Middels: Omfanget av
motorferdsel er på samme nivå
som på vernetidspunktet.
Dårlig: Omfanget av
motorferdsel i hekkeperioden
har økt i omfang
God: Ingen forstyrrelse av
hekkende fugl i
våtmarksområdet.
Middels: Hekkende fugl i
våtmarksområdet utsettes for
noe forstyrrelse.
Dårlig: Omfattende forstyrrelse
Restriktiv
dispensasjonspraksis mht å
tillate motorferdsel i
hekkeperioden
Restriktiv
dispensasjonspraksis mht
organisert ferdsel som kan
forstyrre hekkende /
rastende fugl
Informasjon om
hensynsfull ferdsel
Ved behov ytterligere
kanalisering av ferdsel
Tabell 5: Måltall for hekkende våtmarksfugl
Naturkvalitet
Måltall
Horndykker
Hekkebestand på minimum 8 par
Sangsvane
Hekkebestand på minimum 3 par
Side 13 av 13
Vår dato: 20.11.2014
Vår referanse: 14/51104
Deres dato:
Deres referanse:
Org.nr: 964 982 953
Sørfold kommune
Rådhuset
8226 STRAUMEN
Delegering av myndighet til kommunene til å fastsette skuddpremier
Fylkesrådet vedtok 12. november i FR-sak 265 å delegere myndighet til kommune til å fastsette
skuddpremie på arter som gjør skade. I vedtaket ble det satt betingelser som kommunene bes merke
seg. Vedtaket lyder:
1.
2.
Nordland fylkeskommune delegerer til kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie for
småviltarter hvor det er jakttid og der arten utøver en dokumentert skade.
Overføringen av myndighet skjer under betingelse av:
a.
Før kommunene fatter vedtak om skuddpremie skal saken med vurderinger sendes
Nordland fylkeskommune. Kommunes begrunnelser for skuddpremienivå skal sammen med
begrunnelse av skadeomfang og vurdering i forhold til naturmangfoldlovens bestemmelser
være vedlagt.
b.
For å sikre tilstrekkelig offentlighet omkring kommunens vedtak om skuddpremie skal dette
fattes som en kommunal forskrift. Varigheten av kommunes vedtak skal være 3 år.
c.
Det er ikke anledning til å benytte statlige midler eller kommunens viltfondsmidler til
skuddpremie.
Disse betingelsene er omtalt i vedlagte brev av 13. januar fra Miljødirektoratet.
Med vennlig hilsen
Dag Bastholm
assisterende kultur- og miljøleder
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift.
Hovedmottakere:
Adresse
Postmottak
Fylkeshuset
8048 Bodø
Besøksadresse
Prinsens gate 100
Dir.:
Tlf.:
75 65 05 96
75 65 00 00
Saksbehandler:
Avdeling:
Dag Bastholm
Kultur og miljø
E-post:
Plan og miljø
[email protected]
Faks:
Hovedmottakere:
Alstahaug kommune
Andøy kommune
Ballangen kommune
Beiarn kommune
Bindal kommune
Bodø kommune
Brønnøy kommune
Bø kommune
Dønna kommune
Evenes kommune
Fauske kommune
Flakstad kommune
Gildeskål kommune
Grane kommune
Hadsel kommune
Hamarøy kommune
Hattfjelldal kommune
Hemnes kommune
Herøy kommune
Leirfjord kommune
Lurøy kommune
Lødingen kommune
Meløy kommune
Moskenes kommune
Narvik kommune
Nesna kommune
Rana kommune
Rødøy kommune
Røst kommune
Saltdal kommune
Sortland kommune
Steigen kommune
Sømna kommune
Sørfold kommune
Tjeldsund kommune
Træna kommune
Tysfjord kommune
Vefsn kommune
Vega kommune
Vestvågøy kommune
Vevelstad kommune
Værøy kommune
Vågan kommune
Øksnes kommune
Kopi til:
Miljødirektoratet
Rådhuset
Rådhuset
Postboks 44
Moldjord
Oldervikveien 5
Postboks 319
Rådhuset
Rådhuset
Solfjellsjøen
Postboks 43
Postboks 93
Postboks 54
Industriveien 2
Oppeid
O. T. Olsens vei 3 A
Sentrumsveien 1
Kommunehuset
Kommunehuset
Rådhuset
Postboks 83
Gammelveien 5
Postmottak
Movegen 24
Postboks 173
Postboks 93
Rådhuset
Kirkegt. 23
Postboks 117
Leinesfjord
Hovedveien 10
Rådhuset
Rådhuset
Postboks 86
Postboks 104
Postboks 560
Gladstad
Postboks 203
Kommunehuset
Postboks 33
Postboks 5672, Sluppen
8805
8480
8546
8110
7980
8001
8905
8475
8820
8539
8201
8380
8138
8680
8450
8294
8690
8646
8850
8890
8750
8411
8150
8390
8512
8700
8601
8185
8064
8250
8401
8283
8920
8226
9444
8770
8591
8651
8980
8376
8976
8063
8305
8439
SANDNESSJØEN
ANDENES
BALLANGEN
MOLDJORD
TERRÅK
BODØ
BRØNNØYSUND
STRAUMSJØEN
DØNNA
BOGEN I OFOTEN
FAUSKE
RAMBERG
INNDYR
TROFORS
STOKMARKNES
HAMARØY
HATTFJELLDAL
KORGEN
HERØY
LEIRFJORD
TONNES
LØDINGEN
ØRNES
REINE
NARVIK
NESNA
MO I RANA
VÅGAHOLMEN
RØST
ROGNAN
SORTLAND
LEINESFJORD
SØMNA
STRAUMEN
HOL I TJELDSUND
TRÆNA
KJØPSVIK
MOSJØEN
VEGA
LEKNES
VEVELSTAD
VÆRØY
SVOLVÆR
MYRE
7485
TRONDHEIM
2
Vedlegg
Delegering av tillatelse til kommunene om å fastsette skuddpremie på vilt
Fylkeskommunen kan gi kommunene tillatelse til å fastsette skuddpremie
etter viltlovens § 51
DokID
475838
411246
3
Journalpost:14/39161
Saksnummer
265/2014
Utvalg/komite
Fylkesrådet
Dato
12.11.2014
Delegering av tillatelse til kommunene om å fastsette skuddpremie
på vilt
Sammendrag
Fylkesrådet delegerer i medhold av viltloven § 51 tillatelse til den enkelte kommune å innføre
skuddpremie på enkelte viltarter. Miljødirektoratet har gitt fylkeskommunen tillatelse til å gi
kommunene en slik fullmakt uten nærmere drøfting eller samtykke fra direktoratet.
Fylkesrådet forutsetter at kommunene før de fatter vedtak, oversender saksutredning med
vurderinger av skadeomfang og bestandsutvikling til fylkeskommunen. Videre bes
kommunene om å fatte vedtaket som en kommunal forskrift for å sikre god informasjon om
ordningen til publikum. Kommunenes vedtak må være i samsvar med viltloven § 51 og
naturmangfoldloven kap. II, §§ 7-12.
Bakgrunn
Fylkeskommunene ble i forbindelse med forvaltningsreformen som trådte i kraft 2010,
delegert myndighet til å fastsette skuddpremier på jaktbart vilt. I Nordland fylkeskommune
har fylkestinget i «Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget» i pkt 3.11 uttalt:
Fylkeskommunens myndighet til å godkjenne skuddpremie etter § 51, delegeres til fylkesrådet.
I brev av januar 2014 har Miljødirektoratet gitt fylkeskommunen tillatelse til å gi kommunene
slik fullmakt uten nærmere drøfting eller samtykke med miljødirektoratet (vedlegg 1). Det står
fylkeskommunen fritt om slik fullmakt skal gis til en eller flere kommuner.
Viltloven § 51 oppstiller imidlertid to vilkår for å tillate skuddpremie. Dette er:
1. Arten det opprettes skuddpremieordning på må ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid
og jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt- og
fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og
med 31. mars 2017.
2. Det er også et krav i henhold til viltloven at arten må gjøre skade. Det er her tenkt på
arter som forvolder skade av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet.
Direktoratet påpeker at det ut over dette bør utøves et skjønn med hensyn til hva som
ligger i skadebegrepet. Det er presisert at det må utvises forsiktighet med hensyn til å
godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon.
1
I henhold til naturmangfoldloven må skuddpremieordningen fastsettes innenfor krav om
bærekraftig forvaltning av viltarter. Det må derfor alltid vurderes om de arter det søkes om
skuddpremie på vil tåle en økt beskatning. Dersom artene ikke gjør det, skal søknaden avslås
selv om arten utvilsomt gjør skade. Unntak fra dette vil være skuddpremie på introduserte
uønskede arter.
Det er av Miljødirektoratet påpekt at statlige midler ikke skal benyttes til skuddpremie. Dette
gjelder også for kommunens viltfondsmidler.
Problemstilling
Bakgrunn for innføring av skuddpremie på visse viltarter er primært for å motivere til
bestandskontroll av disse. Dette er av enkelte ansett som et viktig tiltak for å øke mengden av
for eksempel rype eller for å begrense skade på husdyr. Med lave bestander av skogsfugl og
rype de siste årene har interessen for skuddpremieordninger økt.
Ordningen med skuddpremier er hjemlet i Lov 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av
vilt (viltloven), § 51. (skuddpremier). Denne uttrykker at:
”Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse
av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd
med direktoratet gir fullmakt.”
Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, og hovedsakelig skade på næring. Det
ble tidligere krevd dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på eiendom
eller næringsinteresser. Dette kunne for eksempel være om en rovviltart som gjør skade av
vesentlig betydning på bufe og tamrein. I enkelte kommuner er det innført skuddpremie på
gaupe og rev på bakgrunn av betydelig økonomisk skade for sauenæringen. Argument som
“økonomisk potensiale for rettighetshaverne i utleie av småviltjakt” vil ikke være tilstrekkelig
for å fastsette en skuddpremieordning. Det vil ikke være grunnlag for å fastsette
skuddpremieordning for felling av skadegjørende vilt utenom ordinær jakttid.
De artene som regnes som småvilt og som det er jakttid på er: rødrev, røyskatt, mår, grevling,
gaupe, ekorn, bever, hare, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, gråtrost, heilo, enkeltbekkasin,
rugde, gråmåke og svartbak. Det er også jakttid på disse introduserte artene: kanadagås,
stripegås, knoppand, madarinand, stivhaleand, fasan, sørhare, kaninbeverrotte, bisamrotte,
mårhund, villmink, villsvin, dåhjort og muflon.
Det er avklart med Miljødirektoratet at med ”samråd” menes at de skal orienteres om
vedtaket.
Skuddpremienivået kr/individ i enkelte kommuner i Nordland 2011 og 2013:
Kommune Mink Rev Kråke Mår Ravn
Hamarøy
200
200
50
200
Grane
100
400
100
200
100
Leirfjord
250
250
50
50
Bodø
100
250
40
100
Vestvågøy
100
Gaupe Røyskatt Mårhund
2500
2
Vefsn
Rana
100
200
300
200
30
30
200
2500
Kommune Mink
utenfor
Norland
Tranøy
150
Grogn
100
Trysil
100
Lierne
200
Rev
Kråke
Mår
Ravn
250
300
300
200
23
10
200
200
50
20
500
500
30
Gaupe Røyskatt Mårhund
100
100
Nivået i Nordland varierer en del både innen og mellom artene, men avviker ikke vesentlig fra
kommuner utenfor fylket.
Effekten av skuddpremie er imidlertid omdiskutert. En kraftig reduksjon i antallet predatorer,
dyr som jakter på og nedlegger et annet dyr (byttedyr), har en klar effekt på mengden
byttedyr. Det er imidlertid meget vanskelig å redusere det totale predasjonstrykket over store
nok områder. En vil kunne oppleve ”vikarierende predasjon”, ved at for eksempel mår øker i
antall der revebestanden reduseres, og påfyll av predatorer fra omkringliggende områder.
På den annen side hevdes det i debatten om skuddpremier at det ikke bør være en kommunal
oppgave å premiere jegere for å ta livet av dyr som de har egeninteresse av å fjerne. Et annet
argument som brukes er at en rekke arter er utsatt for skuddpremie, selv om studier viser at
flere av artene ikke gjør nevneverdige skade.
Rovviltet er ofte knyttet til sine områder eller revirer. Der dyr tas ut, erstattes de raskt av et
annet fra en overskuddsbestand. Med enkelte rovviltarters relativt store mobilitet vil dette
kunne skje både lokalt og over større områder. De artene det er snakk om å innføre
skuddpremie på er alle arter med et relativt stort reproduksjonspotensial.
I hvor stor grad skuddpremie øker uttaket av rovvilt er uvisst, og vil nok variere. Ordningen
bør følges opp med andre motivasjonstiltak og god informasjon. Bestandene av de artene det
er aktuelt å ha skuddpremie på, er så store og sterke at innføring av skuddpremie ikke vil få
negative konsekvenser av vesentlig grad.
En annen side ved en skuddpremieordning er at den vil kunne bidra til å flytte fokus fra jakt
på ”matvilt” til spennende og utfordrende jakt på smårovvilt. Dette kan være positivt for å få
bygge opp et korps med gode og kunnskapsrike jegere for storviltjakt. I Nordland som i resten
av landet er det en stor utfordring å få til en foryngelse av jaktlagene for elgjakt. Samtidig
øker bestanden av elg, hjort og rådyr i fylket. For å demme opp for de negative
samfunnskonsekvenser av store hjorteviltbestander må det være et godt korps av dyktige og
kunnskapsrike jegere. Rekruttering til jakt gjennom felling av smårovvilt må derfor anses som
et godt og riktig tiltak.
Vurderinger
Fylkesråden ser at det er kommunene som innehar kompetanse om størrelsen på bestanden av
de enkelte arter. Ikke minst er det i kommunene opplevd skadeomfang registreres. Disse
3
forholdene tilsier at kommunene må ha en avgjørende rolle i ordninger knyttet til
skuddpremier. Det er også kommunene som skal utbetale skuddpremiene. Fylkesråden anser
det derfor som riktig at myndighet delegeres til kommunene for å fastsette skuddpremier for
enkelte arter. Det vil legge beslutningsmyndigheten nærmest de den angår og de som har mest
kunnskap om de lokale forholdene.
Fylkesrådet ser at når størrelsen på skuddpremiene slippes fritt, kan dette resultere i en
variasjon mellom kommunene. Denne vil imidlertid stå i forhold til den enkelte kommunes
opplevde utfordringer med den enkelte art. Kommunene vil også måtte gjøre vedtak om
størrelsene på premiene for de enkelte arter. I vurderingen av dette vil det være
hensiktsmessig å se til nivået i nabokommunene.
Det må også tillegges vekt at det er den enkelte kommune som må bruke egne midler til
ordningen.
Fylkesråden ser at det er flere forhold som tilsier at vedtakene i kommunene bør gjøres som
kommunale forskrifter. Dette gjør at det blir god informasjon om vedtakene i det offentlige
rom. Det er videre viktig at kommunenes saksbehandling skjer i samsvar med
naturmangfoldlovens bestemmelser om tilstrekkelig kunnskap om bestandens størrelse og
utvikling. For å oppfylle lovens krav til skade er det viktig at det dokumenteres et
skadeomfang.
Den enkelte kommunes ordning er av interesse for andre kommuner i fylket, og slik sett et
tema som er av betydning i fylkeskommunens pålagte veiledning til kommunene. I denne
sammenheng bør det derfor utarbeides noen enkle retningslinjer for kommunens
saksbehandling. Det er også av interesse for fylkeskommune å følge med i både nivået på
skuddpremiene og hvor mye som utbetales hvert år. Dette for å kunne inneha en regional
oversikt. En enkel form for tilbakemelding bør derfor pålegges de kommunene som innfører
skuddpremier.
En delegasjon av myndighet til å innføre skuddpremieordninger til kommunene vil føre til en
reduksjon i total saksbehandlingstid for slike saker. Det vil videre også føre til redusert
saksmengde i fylkeskommunen.
Konsekvenser
Saken vil ikke medføre noen økonomiske, administrative eller personellmessige konsekvenser
for Nordland fylkeskommune. Saken har heller ingen konsekvenser knyttet til gjennomgående
fylkeskommunal politikk knyttet til likestilling, universell utforming samiske forhold og
folkehelse. Sakens konsekvenser for naturmangfold og miljø er beskrevet tidligere i saken.
Vedtakskompetanse
Det vises til Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget» i pkt 3.11:
Fylkeskommunens myndighet til å godkjenne skuddpremie etter § 51, delegeres til fylkesrådet.
4
Fylkesrådens innstilling til vedtak
1. Nordland fylkeskommune delegerer til kommunene tillatelse til å fastsette
skuddpremie for småviltarter hvor det er jakttid og der arten utøver en dokumentert
skade.
2. Overføringen av myndighet skjer under betingelse av:
a. Før kommunene fatter vedtak om skuddpremie skal saken med vurderinger sendes
Nordland fylkeskommune. Kommunes begrunnelser for skuddpremienivå skal
sammen med begrunnelse av skadeomfang og vurdering i forhold til
naturmangfoldlovens bestemmelser være vedlagt.
b. For å sikre tilstrekkelig offentlighet omkring kommunens vedtak om skuddpremie
skal dette fattes som en kommunal forskrift. Varigheten av kommunes vedtak skal
være 3 år.
c. Det er ikke anledning til å benytte statlige midler eller kommunens viltfondsmidler
til skuddpremie.
Bodø den 04.11.2014
Hild Marit Olsen
fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse
sign
12.11.2014 Fylkesrådet
FRÅD-265/2014
Vedtak
Innstillingen enstemmig vedtatt
5
Fylkeskommunene
Kommunene
Trondheim, 13.01.2014
Deres ref.:
[Deres ref.]
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2013/11162
Saksbehandler:
Arild Sørensen
Fylkeskommunen kan gi kommunene tillatelse til å fastsette
skuddpremie etter viltlovens § 51
Viltlovens § 51 ble endret ved lovendring av 9. januar 2009. Endringen innbar overflytting av
myndighet til å fastsette skuddpremie fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Endringen trådte i kraft
1. januar 2010.
Etter lovendringen kan fylkeskommunen etter samråd med Miljødirektoratet gi kommunen fullmakt til
å fastsette skuddpremie. Miljødirektoratet gir herved fylkeskommunen tillatelse til å gi slik fullmakt til
kommunen uten nærmere drøfting eller samtykke fra oss. Det er opp til den enkelte fylkeskommune
om de ønsker å gi en eller flere kommuner slik fullmakt.
Miljødirektoratet presiserer at viltlovens § 51 oppstiller to vilkår for å tillate skuddpremie. For det
første må arten det opprettes skuddpremieordning på ha jakttid. Hvilke arter som har jakttid og
jakttidens begynnelse og slutt følger av forskrift av 1. mars 2012 om jakt- og fangsttider samt sanking
av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Viltlovens § 51
har i tillegg et krav om at arten må gjøre skade. Først og fremst har lovgiver her tenkt på arter som
forvolder skade av økonomisk art og særlig skade på næringsvirksomhet.
Ut over dette bør fylkeskommunen eller kommunen kunne utøve et skjønn med hensyn til hva som
ligger i skadebegrepet. Det er uttalt i vårt tidligere brev til alle landets fylkesmenn, datert 17. januar
2001, at det må utvises forsiktighet med hensyn til å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om
vanlig predasjon. Som eksempel nevnes skade påført vilt av kråke og mink. Sett i lys av de siste års
forskning på sammenhengen mellom bestandsstatus og predasjonstrykk for våre vanligste småviltarter
og da særlig på hønsefuglartene, er det grunn til å moderere tidligere års krav om forsiktighet. Særlig
gjelder dette for introduserte og uønskede arter som mink. Det må derfor i dag anses som relativt
kurant for fylkeskommunen eller kommunen å gi tillatelse til skuddpremie på smårovvilt med jakttid
som f.eks rødrev og mink.
Vi gjør oppmerksom på at skuddpremieordningen må fastsettes innenfor naturmangfoldlovens krav
om bærekraftig forvaltning av viltarter. Det må derfor alltid vurderes om de arter det søkes om
skuddpremie på vil tåle en økt beskatning. Gjør de ikke det skal søknaden avslås selv om arten
utvilsom gjør skade. Unntak fra dette vil være skuddpremie på introduserte uønskede arter.
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo|
1
Miljødirektoratet understreker at statlige midler ikke skal benyttes til skuddpremie. Dette gjelder også
for kommunens viltfondsmidler.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Nils-Yngve Berg
fungerende seksjonsleder
Arild Sørensen
seniorrådgiver
2

Referatsaker - Sørfold kommune

Transcription

Similar documents

Temanotat: Verneområder

Fata morgana - DesignBuildBLUFF

Langsua Nasjonalpark brosjyre

Forvaltningsplan Sveio kommune

Hovden LVO, Vidmyr NR og Lislevatn NR

Forvaltningsplan Kvinnherad kommune

FORVALTNINGSPLAN FOR ÅSEN