31924 Brosjyre - info rovvilt 2015 10 juni.indd

Informasjon om rovvilt
og beitesesongen 2015
Juni 2015
Denne folderen er gitt ut av Fylkesmannen
i Oppland og Statens naturoppsyn og inne­
holder aktuell informasjon om rovvilt og
forvaltning i fylket.
Folderen sendes til saueeiere og tamreinlag
i Oppland, kommunene i Oppland, rovvilt­
kontakter i Oppland, Oppland Sau og Geit,
Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Små­
brukerlag, Naturvernforbundet i Oppland,
NJFF-Oppland, fjellstyrene i Oppland, Rov­
viltnemnda i Oppland og Mattilsynet.
forsterke tilsynet av bufe på beite. Varslingen
går gjennom flere ledd og vi kan vanskelig
garantere at all informasjon når ut.
Skadefellingssøknader
Det kan søkes om skadefellingstillatelse fra
eier, beitelag eller kommune. På kvelds­
tid og i helger kan det søkes per telefon,
men skriftlig søknad skal ettersendes på
nærmeste virkedag.
For raskest mulig behandling av søknaden
er det ønskelig med så mange opplysninger
Fylkesmannens rovviltberedskap
som mulig om skadesituasjonen. En søknad
Det er Fylkesmannens som skal kontaktes
bør inneholde:
ved spørsmål om skadefellingssøknad (1.juni •Hvem søker (enkeltperson/beitelag
– 15. feb) og erstatning for rovviltskade.
etc.) og for hvilket område (beitelag/­
Dersom en akutt skadesituasjon oppstår og
kommune).
en ønsker å søke om skadefelling eller akutt•Kartfestet info om kadaverfunn: ant.
midler, kan en benytte Fylkesmannens rovviltkadaver totalt, ant. undersøkt av SNO,
telefon 97 73 72 23 på kveldstid og i helger.
savnede lam.
Telefonen er betjent fra kl. 08–22 alle dager, •I hvilket tidsrom tap eller skade har skjedd.
i perioden 15. mai til 15. oktober. Det kan
•Antall saueeiere som er berørt og antall
også legges igjen melding på mobilsvar.
dyr som går på beite i det aktuelle beite­
området.
SMS-varsling
•Om det er gjennomført/mulig å gjennomFylkesmannen sender ut SMS om rovviltføre forebyggende tiltak i beiteområdet.
observasjoner og andre rovviltrelaterte
hendelser, som har betydning for endret
For å få en vellykket skadefelling er det viktig
beredskap lokalt. SMSen sendes til én fra
at:
kommuneadministrasjonen og én fra beite­
•Det er tilstrekkelig tilsyn i området slik at
næringa i hver kommune. Det er opp til
skade oppdages raskt. Tilsyn med kadaver­kommunene og beitenæringa å etablere
hund anbefales.
systemer for videresending av relevant
•Søknaden om skadefelling sendes hurtig
­informasjon for å gi økt beredskap.
– ta gjerne telefonkontakt med Fylkes­
mannen på forhånd.
Vi understreker at dette ikke er en oppgave
•Søknaden behandles raskt hos Fylkes­
forvaltningen er pålagt å gjøre, men en service
mannen.
SNO og Fylkesmannen gir beitenæringa med •Fellingslaget er godt organisert og har gjort
mål om å kunne ha økt beredskap og bl.a.
nødvendige forberedelser.
2
•Tilsyn/beitelag/kadaverhundekvipasje
raskt melder fra om nye funn/observa­
sjoner til fellingsleder og SNO.
•Eventuelle søknader om bruk av motor­
kjøretøy blir raskt behandlet.
•En vurderer bruk av trente hundeekvi­
pasjer i fellingsforsøket (se eget punkt).
kan bidra i fellingsforsøk på de samme
vilkårene som er gitt det kommunale fellings­
laget. SNO vurderer eventuell bistand bl.a.
med bakgrunn i egen kapasitet. Forespørsel
om denne type bistand rettes primært til ­
tlf. 95 72 27 33 (Esben Bø) eller 46 44 86 57
(Ole Knut Steinset).
Statens naturoppsyn kan bistå i arbeidet
med felling av særskilte problemindivider
av rovvilt. Rovviltkontaktene kan i en skade­
fellingsperiode være behjelpelig med å
­vurdere alderen på evt. nye kadaver.
­Ansvarlig fellingsleder kan selv ta kontakt
med SNO for eventuell bistand. Slik bistand
kan f.eks. bestå av kompetanseoppbygging/
opplæringstiltak eller praktisk innsats. SNO
Forespørsel om SNO kan ta over fellingsforsøket må komme fra kommunen eller
fellings­leder selv om det er Fylkesmannen
som har gitt fellingstillatelsen. Slik forespørsel vil bli vurdert bl.a. opp mot andre
pågående fellingsforsøk. Dersom SNO skal
ta over et fellingsforsøk må det klareres
av Miljødirektoratet. Når SNO overtar et
fellings­forsøk utføres det etter «Instruks for
det statlige fellingslaget ved uttak av vilt».
INFORMASJON FRA STATENS NATUROPPSYN (SNO)
SNO har 16 rovviltkontakter fordelt
på fire regioner i Oppland. Rovviltkontaktene utfører skadedokumentasjon ved mistanke om rovdyrskade på bufe/tamrein, og kontroll
av meldinger om spor og sportegn
etter store rovdyr.
Spor- og synsobservasjoner av rovvilt
For å kunne følge med i bestandssituasjonen
av rovdyr er det viktig at alle antatte spor­
tegn eller synsobservasjoner av rovdyr raskt
meldes til en av SNOs rovviltkontakter.
Rovviltkontakten kan da, etter fastsatte
retningslinjer, dokumentere dette slik at det
blir registrert i det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr. Alle innmeldte
spor/synsobservasjoner loggføres av SNO.
Prosedyrer ved kadaverfunn
Funn av kadaver der det er mistanke om
rovviltskade skal umiddelbart meldes inn til
en av SNOs rovviltkontakter. Dette gjelder
uansett kadaverets tilstand. Dersom lokal
rovviltkontakt ikke er tilgjengelig kan den
nærmeste i en annen region kontaktes eller
melding gis direkte til SNO. Det kan også
legges igjen melding på mobilsvar.
Samle­liste over kadaver datert tilbake i tid,
som leveres etter beisesesongen og som
ikke kan undersøkes, avvises av SNO (jf.
erstatnings­forskriften § 4c).
Når SNO v/rovviltkontakt har undersøkt
skader på husdyr, orienteres husdyreier om
utfallet i etterkant dersom han eller hun
ikke selv er med på undersøkelsen. Ved nye
skadesituasjoner forårsaket av bjørn og ulv,
og i noen grad jerv og gaupe, varsles i tillegg
3
rovviltnemnda ved sekretariatet hos Fylkesmannen. Det samme gjelder ved tilsvarende
dokumenterte rovviltobservasjoner.
Sekretariatet hos Fylkesmannen vil da varsle
videre ti
­ l aktuelle kommuner. For oppdatering
om skadesituasjonen, se Rovbasens innsyns­
løsning via Rovviltportalen. I tilfeller der
innleid tilsyn/kadaverhundekvipasjer finner
rovviltskade på bufe, tilrår Fylkesmannen at
både SNOs rovviltkontakt og husdyreier blir
varslet umiddelbart.
Noen praktiske tips ved funn av kadaver
•La kadaveret ligge mest mulig urørt,
men dekk det til for å verne mot åtseletere
(ikke plast).
•Noter kartreferanse (ev. avmerk på kart)
og ta gjerne bilder – også nærbilde.
•Merk stedet slik at det er lettere å finne
igjen, f.eks. med en hvit duk, og vær
innstilt på å påvise funnstedet dersom ikke
GPS-kartreferanse er oppgitt.
•Meld snarest fra til SNOs rovviltkontakt
(se telefonliste). Det er dyreeiers ansvar at
skader blir meldt.
•Undersøk om det er ytterligere tap/skader
i området.
4
På bakgrunn av rovviltkontaktens rapport
vil regionalt rovviltansvarlig i SNO sette en
endelig konklusjon, og dette vil være grunnlaget når Fylkesmannen behandler søknader
om erstatning.
«nok» kadaver for å iverksette/forlenge
skadefellingstillatelsen, mens det i erstatningsoppgjøret vil være det totale antallet
dokumenterte/antatte rovviltskader som er
gjeldende.
«Stikkprøveordning» etter avtale med
Fylkesmannen
I enkelte situasjoner der det er mange skader
­av samme rovviltart vil det være svært
ressurs­krevende for rovviltkontakt å undersøke alle skadetilfellene. Da kan Fylkesmannen og rovviltkontakt avtale at for
eksempel hvert 3. kadaver undersøkes.
Når en slik avtale inngås, har Fylkesmannen
Dyreeier skal derfor fortsette å gå tilsyn og
melde inn alle kadaver til rovviltkontakt.
Innmeldte kadaver som ikke blir undersøkt, vil registreres som «antatt» i Rovbase,
dersom det er sannsynlig at det er samme
skade­gjørende rovvilt. Dette er svært viktig
for å få et korrekt antall kadaver i forbindelse
med erstatningsutmålingen.
Adresse
Kyrkjevegen 64
Furumoen 3
Finnkanten 4
Øvergrendsvg. 78
Skjåk Solside 332
Baksidevegen 940
Nørdre Dalain 86
Atle Erik Berget
Kari Svendsgard
Jan Skogen
Christian Vole
Erling Dagsgard
Hans Mathias Ulberg
Tor Erik Myhren
2690 Skjåk
2647 Sør-Fron
2690 Skjåk
2686 Lom
2680 Vågå
2662 Dovre
2665 Lesja
2665 Lesja
Postadresse
Krukhaugvg. 191
Veltevegen 163
Odd Steinar Granheim
Eivind Fossum
Skirstadgutua 24
Snertingdalsvegen 3343
Jon Petter Bergsrud
Kjell Arvid Briskodden
Bygdinvegen 1723
Stein Olav Windingstad
2943 Rogne
2930 Bagn
2881 Aust-Torpa
2750 Gran
2879 Odnes
2636 Øyer
2635 Tretten
2630 Ringebu
Ole Knut Steinset, Etnedalsvegen 1283, 2890 Etnedal
Esben Bø, postboks 94, 2688 Lom
Steinsætervg. 197
Per Ivar Stensæter
Region Valdres:
Gjøviklina 707
Leif Westrum
Region Toten/Land/Hadeland:
Skottvegen 35
61 34 78 32
61 12 60 76
61 27 80 46
61 21 12 38
61 24 14 56
Hustelefon
95 70 99 33
90 78 47 42
95 93 52 66
95 89 37 01
47 81 18 77
91 12 95 62
97 56 01 67
91 15 37 29
99 29 76 27
99 35 28 58
90 99 94 96
90 10 21 08
91 54 26 00
91 83 54 24
95 80 88 48
91 51 66 79
Mobil
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
E-postadresse
SNO v/Esben Bø (regionalt rovviltansvarlig)
leder arbeidet med s­ kade­dokumentasjon
og kan ta imot melding på tlf 95 72 27 33,
[email protected], eller Ole Knut
Christen Bårdsløkken
Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal:
Årbogvegen 33
Jon Nørstebø
Region Nord-Gudbrandsdal t.o.m. Nord Fron/ Ottadalen
SNO lokale rovviltkontakter
Statens naturoppsyns rovviltkontakter i Oppland i 2015
Steinset (rovviltmedarbeider) på tlf 46 44 86
57, [email protected]. Fortrinnsvis meldes skader direkte til lokal rovvilt­
kontakt eller annen rovviltkontakt i regionen:
5
INFORMASJON FRA MATTILSYNET
Dyrevelferd
på beite
Mattilsynet er
opptatt av at husdyr skal ha trygge forhold på utmarksbeite,
uten vesentlig risiko for sykdom eller skader.
Beiting anses som et dyrevelferdsmessig
gode. Mattilsynet samarbeider tett med
Fylkesmannen og rovviltforvaltningen for å
forebygge skader forårsaket av fredet rovvilt. Fredet rovvilt utgjør en betydelig dyre­
velferdsrisiko i mange distrikter. Mattilsynet
forventer at tilsyn med dyr på beite øker når
faresituasjoner oppstår.
Varsle Mattilsynet
Når dyreeier eller beitelag oppdager fredet
rovvilt som utgjør en potensiell skaderisiko
i områder prioritert for beiting, eller skaden
allerede har skjedd, ber vi om at dette
varsles til Mattilsynets avdelingskontor.
Varsling er viktig for at Mattilsynet skal få
oversikt over en skadesituasjon så tidlig som
mulig og at vi kan bidra til å sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Oppgi alltid
kommune og sted for hendelse samt telefon­
nummer du treffes på.
Kontaktopplysninger for Mattilsynet sine
avdelinger i Oppland
•Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og
Valdres: [email protected]
•Avdeling Gudbrandsdal:
[email protected]
•Avdeling Mjøsområdet:
[email protected]
•Felles sentralbord: 22 40 00 00
www.mattilsynet.no
6
Mattilsynet kan vedta nedsanking eller
samling av dyr
Dyreeier er ansvarlig for sine beitedyr.
I spesielle situasjoner kan Mattilsynet fatte
vedtak om samling av dyr og nedsanking fra
beite. Dyreeier kan da være berettiget en
kompensasjon for å dekke ekstra fôrkostnader
på hjemmebeite.
Overvåkning av skrapesjuke hos småfe
Mattilsynet minner om at det skal tas hjerneprøver av alle småfe eldre enn 18 mnd. som
kreperer på beite eller blir avlivet. Uttak av
hjerneprøver er et ledd i helseovervåkningen
og er viktig for å dokumentere og opprettholde en god helsestatus i saue- og geiteholdet. Mattilsynets avdelingskontor varsles
(jf. varslingsplikten) for å vurdere praktisk
mulighet for uttak av hjerneprøve.
Prøvetaking og undersøkelse er uten
kostander for dyreeier. Når dyr dør, skal
dyreholdjournal oppdateres. God helse­status
er avgjørende for å sikre at forbrukerne har
tillitt til mattryggheten i norske landbruks­
produkter.
Sauehold i Oppland - Tall fra organisert beitebruk 2014
Region
Antall
sauer og
lam sleppt
2014
Antall
sauer og
lam sleppt
2013
Endring
av saue­
tall
Andel
fylkets
saue­tall
2014
Antall
sleppte dyr
pr besetning
2014
Antall
sleppte dyr
pr besetning
2013
Antall
produ­
senter
2014
Antall
produ­
senter
2013
Nord-Gudbrandsdal
59 252
59 533
-0,5 %
25 %
210
201
282
296
Midt-Gudbrandsdal
52 786
51 756
2,0 %
23 %
240
230
220
225
Lillehammer-regionen
32 855
35 034
-6,2 %
14 %
222
220
148
159
Gjøvik/Land-regionen
41 921
42 623
-1,6 %
18 %
201
189
209
226
Hadeland
14 509
13 478
7,6 %
6%
207
193
70
70
Valdres
33 182
32 077
3,4 %
14 %
214
184
168
174
Oppland
234 505
234 501
0%
100 %
214
204
1097
1150
Statistikk fra 119 beiteområder
med sau fra OBB 2014 kan
oppsummeres slik:
•29 beiteområder hadde tap
­under 2,5 %
•34 beiteområder hadde tap
­mellom 2,5 % og 4 %
•40 beiteområder hadde tap
­mellom 4 % og 8 %
•16 beiteområder hadde tap ­
over 8 %
7
Kommuneoversikt – største og minste tap registrert gjennom OBB 2014
1.
2
3
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
Kommuner med de
største tap i 2014
Antall dyr
sluppet
Taps %
2014
Antall dyr tapt på Taps % Nr. på taps­
utmarks­beite 2014 2013
lista i 2013
Antall dyr tapt på
utmarks­beite 2013
Skjåk
Sør-Aurdal
Søndre Land
Gran
Dovre
Østre Toten
Sel
Lesja
Nordre Land
Lunner/Jevnaker
Lom
Nord-Fron
Gjøvik
Gausdal
Øystre Slidre
Ringebu
Vang
Sør-Fron
Vestre Toten
Øyer
Etnedal
Vågå
Nord-Aurdal
Lillehammer
Vestre Slidre
SUM OPPLAND
5 760
3 940
2 050
8 700
8 170
12 520
5 900
18 730
12 710
5 810
7 040
15 050
11 870
18 580
7 300
19 600
6 760
18 130
2 760
6 900
1 760
13 670
11 460
7 380
1 970
234 520
9,06
8,97
7,80
7,68
7,41
5,42
5,40
5,32
5,15
5,09
4,75
4,66
3,91
3,90
3,87
3,82
3,73
3,73
3,65
3,50
3,24
3,12
3,05
2,91
2,13
4,66
522
353
160
668
605
679
318
997
655
296
334
702
364
725
283
749
258
677
98
241
57
499
350
215
42
10 847
321
340
205
498
1 091
645
338
1 177
889
221
258
997
496
1 056
447
1 028
287
880
95
579
56
573
336
252
24
13 085
Totaltapet for Oppland i 2014 ble 4,66 %.
Dette er en reduksjon fra i fjor da total­tapet
for fylket var 5,58 %. I et stort sauefylke
som Oppland betyr relativt små endringer i
prosentpoeng mange dyr.
Kommuneoversikten over tapsprosent viser
stor variasjon fra år til år.
5,91
8,35
7,72
6,10
12,46
5,08
5,40
6,26
7,22
4,16
3,83
6,92
4,06
5,45
6,35
5,10
4,23
5,12
3,43
7,68
3,17
4,20
3,14
3,10
1,39
5,58
Nr. 10
Nr. 02
Nr. 03
Nr. 09
Nr. 01
Nr. 15
Nr. 12
Nr. 08
Nr. 05
Nr. 18
Nr. 20
Nr. 06
Nr. 19
Nr. 11
Nr. 07
Nr. 14
Nr. 16
Nr. 13
Nr. 21
Nr. 04
Nr. 22
Nr. 17
Nr. 23
Nr. 24
Nr. 25
I 2014 hadde Skjåk fylkets høyeste taps­
prosent med 9,06 %. Deretter fulgte SørAurdal (8,97 %), Søndre Land (7,80 %), Gran
(7,68 %) og Dovre (7,41 %). I 2013 var tapsprosenten i Skjåk 5,91 % og taps­prosenten i
Dovre 12,46 %.
ROVVILT
Bestandsmål i Oppland
Stortinget vedtok i 2004 følgende bestands­
mål for region 3/Oppland:
•5 familiegrupper av gaupe årlig
•4 årlige ynglinger av jerv
Det skal ikke være ynglende bjørn og ulv i
Oppland.
8
Bestandssituasjon i Oppland per 8. juni 2015
Jerv: I fjor ble det påvist syv ynglinger av
jerv i Oppland. Årets registreringsarbeid er
ikke avsluttet, men pr. 8. juni er det påvist
ni ynglinger. Lokalitetene med yngling er
i Ringebu (Samdalen), Lom (Finndalen
og Visdalen), Sør-Fron (Vuludalen), Skjåk
(­ Tundradalen og Rauddalen), Øyer (Åstdalen), Lesja(Grøndalen) og Dovre (Haverdalen). Det er foretatt fire hiuttak. I Åstdalen,
Samdalen, Finndalen og Tundradalen. Totalt
ni valper og tre tisper ble avlivet ved hiuttak.
Ni jerv ble tatt ut på lisensfelling vinteren
14/15.
Gaupe: Før jakt i 2014 ble det påvist 5,5
familiegrupper av gaupe i Oppland. Det
endelig tellende antall familiegrupper for
2014/15 vil bli publisert av Rovdata i juni,
men en foreløpig vurdering tilsier minimum
7 familiegrupper.
Bjørn: I 2014 ble det gjennom DNA-analyser
påvist at bare én hannbjørn hadde størstedelen av sin aktivitet i Oppland. Det ble funnet
DNA fra ytterligere to individer, men disse har
Yngleområde
for jerv
Om lisensfelling av jerv 2014/-15
Sju av jervene ble felt innenfor forvaltnings­
området for jerv, og to utenfor. Fire av dyra
ble felt ved åtejakt, ett ved sporingsjakt med
hund, og fire ved båsfangst. 75 % av kvoten
ble tatt ut, mot gjennomsnittlig 63 %.
hatt mest aktivitet i andre fylker.
Ulv: Oppland har årlig flere besøk av
­streifende ulver, og også i 2015 har det vært
observasjoner av ulv i fylket. Én ulv er felt
på skadefelling i mai 2015 (Ringebu) og en
på skadefelling i juni (Lillehammer). Det er
svært uforutsigbart om og evt. hvor det vil
dukke opp ulv i fylket, men det må påregnes
noe aktivitet av ulv i 2015.
Kongeørn: Bestanden i Oppland er på 50–
60 par. Det ble påvist 31 hekkinger i 2014,
mot 13–15 de tre foregående årene.
Målene om fire og fem årlige ynglinger av
hhv. jerv og gaupe skal søkes nådd innenfor
forvaltningsområdene:
Yngleområde
for gaupe
Prosjektet Effektiv lisensfelling av jerv i
­Oppland ble startet i 2014. 17 jaktlag deltok i
prosjektet siste periode, og disse fikk støtte i
form av åtebuer, viltkameraer og åtevarslere.
Prosjektet skal videreføres.
9
Biologiske fakta om freda rovvilt
BJØRN (URSUS ARCTOS), BJØRNEFAMILIEN
Størrelse: Små binner fra 100 kg til store hann­
bjørner inntil 350 kg. Næring: Planter, bær,
insekter, rein, elg og sau. Reproduksjon: Kjønns­
moden fra 4–6 år. Parringstid i mai/juni. Binna
går drektig 6–8 mnd., og fosterutviklingen
starter først om høsten. Fødsel i januar/februar.
Vanligvis 2–3 unger. Hannbjørner kan drepe
unger for å få paret seg med mora. Levevis:
Alene. Binner lever hele livet nær oppvekst­
sted, mens særlig unge hannbjørner som taper i
kampen om brunstige binner, kan vandre svært
langt. Ligger i hi 5–7 måneder hver vinter. Yngelpleie: Ungene forlater hiet sammen med binna i
mai. Bjørneunger lever sammen med mora 2–3
år.
ULV (CANIS LUPUS), HUNDEFAMILIEN
Størrelse: Tisper 30–40 kg og hanner 40–60 kg.
Næring: Elg, rein, rådyr, sau, hare, smågnagere
og fugl. Åtsel når det er lite mat. Reproduksjon:
Kjønnsmoden fra 2 år. Parringstid februar/april
og fødsel april/juni. Drektighetstiden er 9 uker.
Vanligst med 4–7 valper. Levevis: Ulver er flokk­
dyr med hierarkisk oppbygging og streng rang­
ordning. På toppen står alfaparet og som regel
er det bare de som får lov å pare seg. Yngel-
pleie: Første 3 uker ligger valpene rolig i hiet og
får morsmelk. Fra 3–8 uker får valpene i tillegg
halvfordøyd mat som tispa gulper opp til un­
gene. Fra 2 mnd. får ungene fast føde som tispa
og de andre i ulveflokken bringer til ungene. 4–6
mnd. gamle blir ungene med på jakt.
GAUPE (LYNX LYNX), KATTEFAMILIEN
Størrelse: Voksen hunn­ 16–20 kg, voksen hann
20–25 kg. Kroppslengde inntil 130 cm. Næring:
Rådyr, hare, skogsfugl, rein, rødrev, smågnagere
og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 2 år.
Parring i mars og drektighetstid på 10 uker.
Vanligst med 2–3 unger i kullet. Ungene blir
født i mai/juni. Levevis: Gauper lever aleine, ev.
med unger og hevder revir. Gaupa jakter kveld,
natt og morgen og kan gå langt. Yngelpleie: Fra
5 måneders alder, i november, blir ungene med
mor på jakt. Ungene følger mor fram til neste vår.
KONGEØRN (AQUILA CHRYSAETOS), HAUKE FAMILIEN
Størrelse: 4–5 kg. Hunnen er større enn
hannen. Næring: Rype, hare, hønsefugler,
smågnagere, rein, sau og åtsel.
Reproduksjon: Kongeørn danner par og kan
hekke fra 3–4 års alder. Paret bygger reir fra
tidlig på vinteren, og har flere alternative
reir i gamle furuer eller fjellhyller. Hunnen
legger normalt to egg i mars/april og ruger i
40–45 dager. Levevis: Kongeørn er standfugl,
men ungfugler kan trekke innen Skandinavia.
Hvert par har sitt territorium. Yngelpleie:
Eggene blir klekt i slutten av mai. Første 3
uker ligger hunnen mye på reiret og hannen
finner mat. Seinere jakter begge foreldrene.
Ungene er flygedyktige i slutten av juli.
JERV (GULO GULO), MÅRFAMILIEN
Størrelse: Voksen tispe 8–12 kg og voksen hann
12–18 kg. Kroppslengde inntil 100 cm. Næring:
Rein, elg (åtsel), hare, bever, smågnagere, fugl
og sau. Reproduksjon: Kjønnsmoden fra 15–16
mnd. Parring om sommeren, deretter ligger
befruktet egg i ro i livmora i opptil 6 mnd.
Drektighetstid med fosterutvikling er kun 30–40
dager, og fødsel i februar/mars i hi. Vanlig kull­
størrelse er 2–3. Levevis: Stor sett alene. Jerven
samler mat, særlig utover høsten og lagrer
kadaver i bekker og myrer for ha mat til
vinteren. Yngelpleie: I mai/juni blir ungene med
mor ut av hiet, og vandrer mellom flere hiplasser.
Om nettene ligger ungene i ro, mens mor finner
mat. Mot vinteren er ungene store nok til å leve
alene.
Kvote for betingede skadefellingstillatelser
Fylkesmannen kontaktes i forkant. Ut2015/2016
betalingen må ikke overstige de rammene
Rovviltnemnda i region 3/Oppland vedtok
som framgår av Fylkesmannens vedtak om
11. mai følgende kvoter for betingede skade­
felling, og kommunen må beregne feriefellingstillatelser for perioden 1. juni 2015 –
penger/arbeidsgiveravgift av den gitte
15. februar 2016:
ramme.
• Jerv 6 dyr
• Den enkelte kommune har ansvaret for å
• Gaupe 2 dyr
føre utførlige timelister for mannskapet
• Bjørn 3 dyr
i fellingslaget for hvert fellingsforsøk.
• Ulv 4 dyr (2 dyr tatt ut)
Timelistene skal inneholde dato, klokke­
slett for start og slutt, antall timer, antall
Godtgjøringsordning for skadefellingsforsøk
km kjørt, start – og stoppested.
• Ordningen gjelder kommunalt og interAdministrasjonskostnader knyttet til
kommunalt fellingslag. Privatpersoner eller
fellingsleder må spesifiseres.
lag som ikke er tilknyttet kommune eller
Sporhundekvipasjer
fylke faller ikke inn under ordningen.
• Ordningen kan ikke brukes til kompensa­
Navn
Tlf
IKKE tilgjengelig
sjon til kommunene i forbindelse med
Terje Dalbakk
administrasjon av skadefellingslagene eller Lillehammer, Fåberg 91 65 53 01 1.– 9. aug
godtgjøring av beredskapsvakt.
Ylva Österstrømt
48 03 71 78
Hadeland, Gran
• Deltakere som mottar godtgjøring må
Raymond Ødegård
94 19 78 32
være registrerte lisensjegere.
Vang i Valdres, Øye
• Det kan maksimalt utbetales kr. 1400,- pr.
Ved sporingsoppdrag i områder hvor ekvi­
jeger pr. døgn.
pasjene har lang reiseavstand, er det likevel
• For jaktlaget vil dekning av direkte og
mulig å ringe en av de andre (med unntak av
dokumenterte kostnader være begrenset
Terje i oppsatt tidsrom). Ved flere sporings­
oppad til kr. 15 000,­ per fellingsforsøk
(bompenger, telefonutgifter, kjøring m.m.) oppdrag samtidig er alle tre tilgjengelige.
Ekvipasjene kan settes inn i sporingsoppdrag
• Fylkesmannen skal fastsette en ramme
på både bjørn, ulv, jerv og gaupe, selv om de
for hver skadefellingstillatelse, og dersom
har trent mest på bjørn.
det er behov for økning i rammen skal
11
Avgang fredet rovvilt 1. april 2014 – 6. juni 2015
12
Dato
Sted
Antall
10.05.2014
15.05.2014
31.12.2014
17.05.2015
05.06.2015
Nord-Fron
Vågå
Nord-Aurdal
Ringebu
Lillehammer
1
1
1
1
1
24.04.2014
03.05.2014
04.05.2014
17.12.2014
03.01.2015
04.01.2015
18.01.2015
19.01.2015
23.01.2015
28.01.2015
11.02.2015
11.02.2015
14.04.2015
15.04.2015
27.04.2015
29.04.2015
Ringebu
Sør-Fron
Dovre
Sel
Lom
Øyer
Lesja
Lesja
Lesja
Øyer
Lesja
Lom
Øyer
Ringebu
Skjåk
Lom
3
3
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
3
3
3
3
25.08.2014
01.02.2015
01.02.2015
01.02.2015
04.02.2015
11.02.2015
15.02.2015
21.02.2015
25.02.2015
13.03.2015
18.04.2015
Søndre Land
Søndre Land
Gausdal
Ringebu
Ringebu
Vang
Vang
Gausdal
Nordre Land
Sør-Aurdal
Søndre Land
4
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
15.05.2014
18.05.2014
Øyer
Gausdal
Kjønn
ULV
Hunn
Hunn
Hann
Hann
Hunn
JERV
Hann
Hann
Hann
Hunn
Hann
Hann
Hann
Hann
Hann
GAUPE
Mordyr og tre unger
Hann
Hann
Hann
Hann
Hunn
Hann
Hann
Hann
Hann
Hunn
BJØRN
1
Hann
1
Hann
Om ekvipasjene
Ekvipasjene er utdannet etter opplegg fra
Scandinavian Working Dog Institute (SWDI).
Utdanningen skal gjøre ekvipasjene i stand
til å følge individspesifikke spor av rovvilt,
uansett art, uten å slå over på spor av annet
vilt. Alle tre ekvipasjer vil være gode redskap
for å finne spor på barmark og følge dette,
men som ved all bruk av hund, er det ingen
garanti for at sporingsforsøkene lykkes. De
siste årene har gitt mange gode erfaringer,
både for ekvipasjene og skadefellingslaga
Merknad
Skadefelling
Skadefelling
Skadefelling
Skadefelling
Skadefelling
Hiuttak – kun valper
Hiuttak
Hiuttak – kun valper
Lisensfelling – rifle
Lisensfelling – rifle
Lisensfelling – rifle
Lisensfelling– hagle
Lisensfelling – båsfangst
Lisensfelling – båsfangst
Lisensfelling – rifle
Lisensfelling – båsfangst
Lisensfelling – båsfangst
Hiuttak
Hiuttak
Hiuttak – kun valper
Hiuttak
Trafikk og påfølgende avliving
Kvotejakt - rifle
Kvotejakt - rifle
Kvotejakt – rifle
Kvotejakt – rifle
Kvotejakt – rifle
Kvotejakt – rifle
Kvotejakt – rifle
Kvotejakt – rifle
Kvotejakt – rifle
Trafikk
Skadefelling
Skadefelling
som benyttet ekvipasjene (både på bjørn og
ulv), og det er ønskelig at denne erfarings­
utvekslingen videreføres i størst mulig grad
også i år.
Bruk ekvipasjene
Det vil være en tett dialog og samarbeid
mellom sporhundekvipasjene og kadaverhundekvipasjene. Beitelag og beitedyreiere
oppfordres til å kontakte ekvipasjene ved
mistanke om rovviltangrep før dokumenta­
sjonen gjøres av SNO. Ekvipasjen vil da
komme til et så ferskt spor som mulig,
og kan spore rovviltet i forkant av en evt.
skadefellingstillatelse. Gis det ikke skadefellingstillatelse, avblåses sporingen. Gis
skadefellingstillatelse er muligheten for å
lykkes med et uttak bedre. I alle tilfeller hvor
ekvipasjene brukes er det viktig at en kjentmann deltar sammen med ekvipasjen. Ekvipasjene bruker GPS som gjør det mulig for
jaktlaget å se hvor ekvipasjen til enhver tid
oppholder seg. Ved skadefelling underlegges
ekvipasjen skadefellingsleder, og godtgjøres
via Fylkesmannen (dette går utenom den
rammen som er gitt det kommunale fellings­
laget). Andre oppdrag anses som trening og
gjøres etter avtale med beitelag/dyreeier/
SNO. Hundeførerne har løst lisens og er
storviltjegere. Hundene går i bånd (langline)
og vil ikke være en trussel for beitedyr eller
annet vilt. Ekvipasjene er tilgjengelige for
oppdrag i hele fylket. Ekvipasjene kan avløse
hverandre og bistå hverandre der dette er
nødvendig.
MIDLER TIL FOREBYGGENDE OG KONFLIKTDEMPENDE TILTAK I 2015
Rovviltnemnda i region 3/Oppland fikk tildelt
en økonomisk ramme fra Miljødirektoratet
på kr. 4 500 000 til forebyggende tiltak,
kr. 350 000 til tjenestekjøp og kr. 450 000 til
drift av nemnd og sekretariat. Fylkesmannen
har mottatt 36 søknader om midler til FKT fra
kommuner, lag, organisasjoner, forsknings­
institusjoner og enkeltpersoner. Det er totalt
søkt om nær 8 millioner kroner. I tillegg har
rovviltnemnda satt av midler til akutte tiltak
og skadefellingsforsøk. Fylkesmannen har
fordelt midler til følgende tiltak:
•Planlagt utvida tilsyn/overvåking og bruk
av kadaverhund kr. 780 000
•Kortvarig intensivt tilsyn ved akutte
rovdyrskader/i kombinasjon med kadaverhund kr. 450 000
•Tidlig nedsanking av sau med prioritet for
beiteområder med tap til jerv kr. 410 000
•Kurs og utdanningstiltak kr. 55 000
•Beredskapskveer/flytting/kalvingstilsyn
kr. 43 000
•Oppland radiobjøllelag kr. 200 000
•NJFF-Oppland og NINA - gaupeovervåking
med viltkamera/gaupesporing kr. 350 000
•Kongeørnovervåking kr. 60 000
•Prosjekt Effektiv lisensfelling av jerv i
Oppland kr. 715 000
•Prosjekt Effektiv skadefelling av freda rovvilt kr. 50 000
•Norske kadaverhunder kr. 20 000
•Annet – kurs, lokale FOU m.m.kr. 147 000
•Akutte tiltak kr. 770 000
•Skadefelling Kr. 800 000
Sum kr. 4 850 000
Akutte tiltak
Det er satt av midler til akutte tiltak som
kan være ekstraordinært tilsyn, flytting av
beitedyr og tidlig nedsanking. Søknad kan
sendes hele beitesesongen, men evt. akutt
tiltak må være avklart med Fylkesmannen i
forkant av iverksettelse.
Tidlig nedsanking av sau bør prioriteres i
jervesonen, og Fylkesmannen anbefaler
tidlig nedsanking primært i områder der det
oppstår skader av jerv i august og utover.
Tiltaket er tilskuddsberettiget dersom beite­
områder/beitelag i samarbeid med kommunen
søker fylkesmannen i forkant. Det godtgjøres
med kr. 6/sau pr. dag for dagene før 1. sept.
Kadaverhundekvipasjer
Bruk av kadaverhundekvipasje øker sannsynligheten for å avdekke tap og tapsårsaker på
et tidlig tidspunkt.
Beitelag/dyreeier må ha avtale i forkant.
Beredskapstelefon 91 34 35 54 v/leder Nils
Steinvik.
Se også www.norskekadaverhunder.no
13
Tilgjengelige kadaverhundekvipasjer
Albrechtsen
Arntsen
Bakken
Bredvold
Eggen
Ersvær
Grimnes
Hansen
Hovland
Kristiansen
Krogh
Mathisen
Myhren
Myren
Ristebråten
Torill
Eivind
Kåre
Bjørn
Else Løvås
Audun
Heidi
Kristine
Turid
Hans K.
Are
Jonny
Asgeir
Guttorm
Anne K.
Øyer
Aurdal
Dovreskogen
Lillehammer
Heggenes
V.Gausdal
Fagernes
Bybrua
Roa
Lunner
Kvam
Kvam
Tretten
Bøverdalen
Hunndalen
91111022
91738180
48264845
97775053
91545917
41493232
97162971
95725960
48196364
90899787
41511112
48230371
95275314
91327765
91368604
Erstatning for tap av sau/tamrein drept av
fredet rovvilt
Det er Fylkesmannen som behandler
søknader om rovvilterstatning. Det ble 30.
mai 2014 vedtatt ny erstatningsforskrift, men
hoved­trekkene i det gamle regelverket er
beholdt. Erstatningsforskriften finnes på
Lovdata.no eller kan fås tilsendt fra Fylkesmannen. Det er dyreeiers ansvar å forevise
kadaveret for SNO dersom det er mistanke
om skade av fredet rovvilt. Fylkesmannen
forholder seg til SNOs konklusjon om døds­
årsak. Dersom det unnlates å melde om
­kadaverfunn der det er mistanke om rovvilt­
skade, skal erstatningen avkortes eller bortfalle.
Romsås
Romsås
Rudstaden
Rudstaden
Schytter
Smestad
Smestad
Stenvold
Stenvold
Steinsrud
Strand
Teigen
Van Der Markt
Rossing
Tor
Tor
Trine
Trine
Guro F.
Arne
Kjell
Gry
Gry
Morten
Kjell E.
Øyvind
Astrid
Tom E.
Ringebu
Ringebu
Dokka
Dokka
Fagernes
Ringebu
V.Gausdal
Bybrua
Bybrua
Rogne
Fagernes
Nordberg
Ulnes
Lom
Siste frist for å søke om erstatning for rovvilt­
skader på sau er 1. november 2015, og for
tamrein 1. april 2016. Søknadsfristen må
overholdes og det er søkers eget ansvar å
søke innen fristen. Selv om rovviltkontakt har
vært på stedet og dokumentert rovviltskade,
må det søkes om erstatning. Alle kadaver
med status «antatt» ­og «dokumentert» tatt
av rovvilt gjelder som dokumenterte skader i
erstatningsoppgjøret.
Det er obligatorisk å benytte elektronisk
søknad; se www.miljodirektoratet.no.
Antall dyr erstattet fordelt på rovviltart
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
14
99257597
99257597
95119771
95119771
90887400
91378276
90991249
91159595
91159595
91324103
91111118
95879588
41659566
47805458
KORT FORTALT!
Ved funn av kadaver der det er mistanke om rovviltskade:
•La kadaveret ligge mest mulig urørt, men dekk det til for å verne mot åtseletere.
•Noter kartreferanse (ev. avmerk på kart) og ta gjerne bilder – også nærbilde.
•Merk stedet slik at det er lettere å finne igjen, og vær innstilt på å påvise funnstedet
dersom ikke GPS-kartreferanse er oppgitt.
•Meld snarest fra til en av SNOs rovviltkontakter, uansett kadaverets tilstand.
•Dersom lokal rovviltkontakt ikke er tilgjengelig, kontakt Esben Bø tlf. 95 72 27 33 eller
Ole Knut Steinset tlf. 46 44 86 57.
SNOs rovviltkontakter:
Region Nord-Gudbrandsdal t.o.m. Nord-Fron/
Ottadalen:
Jon Nørstebø
Atle Erik Berget
Kari Svendsgard
Jan Skogen
Christian Vole
Erling Dagsgard
Hans Mathias Ulberg
Tor Erik Myhren
91 51 66 79
95 80 88 48
91 83 54 24
91 54 26 00
90 10 21 08
90 99 94 96
99 35 28 58
99 29 76 27
Region Toten/Land/Hadeland:
Leif Westrum
Jon Petter Bergsrud
Kjell Arvid Briskodden
47 81 18 77
95 89 37 01
95 93 52 66
Region Midt-Gudbrandsdal, Sør-Gudbrandsdal, Lillehammer og Gausdal:
Region Valdres:
Christen Bårdsløkken 91 15 37 29
Odd Steinar Granheim 97 56 01 67
Per Ivar Stensæter
90 78 47 42
Stein Olav Windingstad 95 70 99 33
Eivind Fossum
91 12 95 62
Ved søknad om skadefelling:
•Kontakt kommunen/landbrukskontoret og oppgi antall undersøkte kadaver med SNOs
konklusjon om dødsårsak. Oppgi også ev. kadaver som ikke er undersøkt av SNO og om
det mangler lam, er urolige dyr m.m.
•Normalt søker kommunen Fylkesmannen om skadefellingstillatelse, men beitelag kan
også søke selv. Dersom beitelag søker selv, må kommunen informeres.
•Fylkesmannens rovvilttelefon: 97 73 72 23, alle dager 08.00–22.00
Ved iverksatt skadefelling:
•Beskjed om nye skader gis direkte til fellingsleder.
•Tilsynet tilpasses etter fellingsleders ønske
Beredskapstelefon kadaverhund: 91 34 35 54
Beredskapstelefon for Oppland Sau og Geit (Arnfinn Beito): 99 03 75 25
Sporhundekvipasjer: Terje Dalbak: 91 65 53 01
Ylva Österström: 48 03 71 78
Raymond Ødegård: 94 19 78 32
15
RETUR:
Fylkesmannen
i Oppland
Postboks 987
2626 Lillehammer
Rovviltnemnda i region 3/Oppland
Ivar Odnes (Sp) – leder: 95 04 70 24
Mariann Isumhaugen (Ap) – nestleder: 45 60 75 35
Signe von Streng (Sv:) 99 43 57 23
Olaf Nils Diserud (Frp): 92 68 13 55
Jørand Ødegård Lunde (H): 95 93 56 78
Fylkesmannen i Oppland:
Sentralbord: 61 26 60 00
Vakttelefon for rovvilt: 97 73 72 23
Miljøvernavdelingen:
Ola Hegge – fung. avdelingsdirektør: 61 26 60 61
Steinar Fossum – underdirektør: 61 26 60 69
Harald Klæbo: 61 26 60 56
Erik Sandberg: 61 26 60 70
Stein Egil Granli: 61 26 60 77
Landbruksavdelingen:
Anders Prestgarden – avdelingsdirektør: 61 26 61 60
Sidsel Røhnebæk: 61 26 61 54
www.fylkesmannen.no/oppland
Statens Naturoppsyn:
Sentralbord: 73 58 05 00
Jotunheimen, Lom – regional rovviltansvarlig Esben Bø: 95 72 27 33
Gausdal – regionmedarbeider rovvilt Ole Knut Steinset: 46 44 86 57
Mattilsynet
Avdeling Nordre Buskerud, Hadeland og Valdres:
[email protected]
Avdeling Gudbrandsdal: [email protected]
Avdeling Mjøsområdet: [email protected]
Felles sentralbord: 22 40 00 00
www.mattilsynet.no