Oppsummering - miljøtillatelse FSF

Comments

Transcription

Oppsummering - miljøtillatelse FSF
Fredrikstad Seafoods AS Øraveien 2 1630 Gamle Fredrikstad 6. mai, 2015 Søknad om miljøtillatelse – Fredrikstad Seafoods AS Søknaden er inndelt i følgende avsnitt: A) Opplysninger om søker og eierforhold B) Bakgrunn for satsing C) Opplysninger om virksomhetens art D) Opplysninger om virksomhetens beliggenhet E) Opplysninger om omlegg og bygningsmasse F) Opplysninger om resipient G) Opplysninger om utslipp / innhold H) Opplysninger om vanninntak I) Forslag til egenkontroll J) Bilag -­‐ NIVA rapport pr mai 2015 -­‐ Anleggsspesifikasjoner 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 1 A) Opplysninger om søker og eierforhold Virksomheten som søker miljøtillatelse: Fredrikstad Seafoods AS Øraveien 2 1630 Gamle Fredrikstad Org nr 913 235 967 Selskapets styre består av: Arne Erik Olsen (styreleder), Tore Auensen, Bård Eker, Ketil Stave og Lars Bjørn Larsen. Selskapet har totalt 5 aksjonærer hvorav de industrielle partene omfatter Nordic Aquafarms AS (majoritetsaksjonær), Denofa AS, Øra Næring AS (Orkla Eiendom), Entreprenør Roar Edvardsen og Northmann AS. Morselskapet Nordic Aquafarms AS har en aksjonærgruppe bestående av regionale og nasjonale investorer. Selskapets hovedkontor vil være lokalisert i Gamle Fredrikstad. Morselskapets hjemmeside finnes her: www.nordicaquafarms.com. Kontaktperson: Erik Heim Daglig Leder Mobil 900 74 907 Epost: [email protected] Søknaden vedrører etablering av fasiliteter for matfiskproduksjon i resirkulerende akvakultursystemer (RAS) på Øra-­‐området, Gamle Fredrikstad. Anlegget er landbasert og er prosjektert på et areal på 16 mål tilhørende Fredrikstad Innovasjonspark AS (Orkla Eiendom). Arealet er lokalisert ca. 250 meter fra Glomma i ytre delen av industriparken med buffersoner til annen industri og boligområder. Se vedlegg for ytterligere informasjon om areal og lokalisering. Etableringen baserer seg på forskningskonsesjon tildelt av Fiskeridirektoratet per mars 2015 for 1200 MTB. Deltakende forskningsparter er MNBU, NIVA og Akva-­‐plan NIVA, Wageningen Institute, Høst og Agroplas. B) Bakgrunn for satsing Østlandet har i utgangspunktet ikke naturlige forutsettinger for produksjon av laks i sjø. Alternativet er produksjon på land som i dag er mulig basert på modning av RAS teknologier og et bredere internasjonalt erfaringsgrunnlag. Det foreligger i dag referanseprosjekt for slik produksjon i utlandet. Bl.a. er Danish Salmon og Langsand laks i produksjon i Danmark. Ytterligere landbaserte anlegg er i produksjon og under planlegging andre steder i Europa. Zenon Venture som 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 2 er initiativtaker bak Fredrikstad Seafoods har vært sentral i den kommersielle planleggingen av flere anlegg internasjonalt. Satsingen i Fredrikstad er næringspolitisk interessant fordi landbasert produksjon av ulike arter er ansett som en betydelig vekstindustri internasjonalt i årene som kommer. Dette kan gi åpning for nye vekstområder også i Norge. Landbasert produksjon er interessant for Østfold fordi det åpner for at regionen kan delta i sjømatsektoren. Nye arbeidsplasser, ny kompetanse og utviklingsmuligheter for tilgrensende virksomheter vil realiseres som en konsekvens av etablering. Lokalisering i Fredrikstad har for øvrig fordeler med hensyn på nærhet til markeder, god infrastruktur på Øra området og tilgang til brakkvann som ansees som ideelt for produksjon av laks. Fredrikstad Seafoods skal produsere et nisjeprodukt rettet mot eksport. Produktkvalitet og bærekraft skal være selskapets nisje. Selskapet vil i første fase rekruttere 12 personer for drift av produksjonen. C) Opplysninger om virksomhetens art Brutto produksjonsvolum det er gitt tillatelse for er 1200 MTB. Første utbyggingsfase vil omfatte 800 MTB. Det skal bygges slakteri på anleggsområdet og etableres et samarbeid med Fredrikstad Reefer Terminal mhp. fryselagring-­‐ og logistikk. Egne myndighetssøknader vil sendes for slakteriet senere i 2015. Selskapet vil kun produsere fisk i vekstfasen. Det vil si at 100 gram smolt vil kjøpes inn og leveres til anlegget 6 ganger i året. Selskapet har flere aktuelle leverandører av smolt. Smolten vil avles i landbaserte anlegg og leveres i tankbiler tilpasset frakt av smolt. Produksjonen vil foregå i lukkede produksjonshaller. Totalt tre produksjonshaller på ca. 42 X 63 meter er målsatt på området. Hver av disse opererer selvstendig fra hverandre med egne rense-­‐ og resirkuleringssystemer. Produksjonen baseres på resirkulering hvor vannet renses etter hvert tankgjennomløp. Vanntemperatur, oksygeninnhold og andre vannkjemiske parametere kan styres og justeres løpende i anlegget. De viktigste parametere for fiskevelferd vil automatisk overvåkes av et system som styrer vannkvalitet og som automatisk varsler om avvik.Manuell overvåking og testing vil gjennomføres på daglig basis i tillegg. Selskapet setter høy fokus på driftsdisiplin da produktkvalitet, fiskevelferd og miljøtilpasning er sentralt i selskapets fremtidige merkevarekonsept. Anlegget baserer seg på bruk av brakkvann fra Glomma. Niva AS har foretatt undersøkelser av vannforholdene i elven basert på historiske data og vannprøver i 2014. Det er påvist forekomster av brakkvann med 13-­‐18 promille salinitet på ca. 8-­‐9 meters dyp i områdene utenfor industriparken. Niva anser vannkvaliteten som god nok til produksjon av laks. 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 3 Produksjonen baserer seg på siste generasjon av RAS, noe som medfører et begrenset vannforbruk. Vannforbruket er basert på begrenset inntak og utslipp av renset vann i Glomma utenfor Øra området. NVE ga i 2014 tillatelse til inntak av vann fra Glomma. Totalt vannvolum i produksjonsanlegget er på 15,000 m3. Utskiftningsgraden av vann for anlegget vil ligge på 10-­‐50 liter/sek. Selskapet vil sammen med NIVA gjennomføre forskning på optimalt vannutskiftningsvolum mhp. produksjonsvilkår og spredning av resipienten. Vannet som føres til og fra hver av disse produksjonshallene vil behandles med UV bestråling og 40 my mekaniske partikkelfiltre. Dette vil kraftig redusere risiko for inntak av sykdom, parasitter og biologisk materiale fra Glomma. I tillegg vil tilsvarende utslipp fra resipienten kraftig reduseres sammenliknet med tilsvarende produksjon i merder. Næringssalter og BOF reduseres også i vannbehandlingen i hver av produksjonshallene (se videre avsnitt). Laksen vil bli opprettet i temperatur på mellom 11 og 16 grader. Dette medfører nedkjøling av vannet i sommersesongen. Ettersom anlegget genererer varme er det ikke behov for særskilt oppvarming av vannet vinterstid. Anlegget vil videre operere med PH på 7-­‐7,5, NH3(N) under 0,02 mg/l, Nitrat-­‐N nivå på under 100 mg/l, oksygenmetning på over 80 % og CO2 nivå på under 15 mg/l. Disse verdiene sikrer best trivsel for fisken og kan holdes stabile i et landbasert anlegg. Inntak av fisk fra Glomma eller rømning av fisk fra anlegget er ikke mulig da det er mekaniske blokkeringer og filtre i både inntaks-­‐ og resipientsystemene. Resipienten ledes fra produksjonsmodulene til en BOF reduksjonstank. Etter oppholdstid på min. 2 timer ledes vannet gjennom 40 my filtering, samt UV behandling. Det er reelt 3 mekaniske hindringer som forhindrer rømning av fisk: 1) innledende mekanisk filtrering med 40 my filter; 2) CO2 stripper 7 mm; og 3) en endelig mekanisk filtrering med 40 my filter på resipienten. Kumrister i selve produksjonstanken vil også innledningsvis forhindre at fisk føres inn i vannbehandlingsprosessene. Anlegget ligger for øvrig lokalisert ca. 250 meter fra Glomma. Virksomheten vil i praksis være basert på dagdrift med arbeidstid mellom kl. 07 til kl. 17. Overvåkingssystemer vil varsle avvik eller alarmer til vakthavende, ledelsen og NOKAS lokalt 24 timer i døgnet. Vaktberedskap ivaretas av NOKAS på området på døgnbasis. Produksjonsområdet vil være inngjerdet med portsystemer. Oppsummert etterlater produksjonen på Øra et grønt ”fotavtrykk” med få utslipp av miljømessig betydning, automatisk og manuell overvåking og sikringssystemer slik at selskapet til en hver tid har beredskap for å ivareta strenge kvalitets-­‐ og miljøkrav. 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 4 D) Opplysninger om bedriftens beliggenhet Næringsarealet som er avsatt til anlegget er plassert i Nor-­‐Øst delen av Øra Industripark. Arealet er allerede regulert for industri. Det er gjennomført forhåndskonferanse med kommunen angående dispensasjoner på byggehøyde og parkering. Kommunen har i sin protokoll fra 2014 oppsummert at dispensasjonen ansees å ha lavt konfliktnivå. Oversiktskart og anleggstegning er vedlagt denne søknaden. Arealet har grønne buffersoner til boligområder og buffersoner til tyngre industri på Øra-­‐området. Produksjonen vi i liten grad være sjenerende for boligområder grunnet at den er innlemmet i produksjonshaller og at produksjonsvirksomheten da foregår innendørs. Inn og utkjøring fra området går direkte til Øraveien som er hovedveien for industritransport på Øra. Det er forventet at 8-­‐10 lastebiler vil hente og levere varer per uke, noe som er et relativt lavt volum sammenliknet med industritrafikken på området. Inngående vareleveranser vil omfatte fiskefôr, smolt og mindre delleveranser av produksjonsmidler. Utgående leveranser vil omfatte fisk og fiskeslo. Total vil virksomheten ha ca. 480-­‐500 laste-­‐/tankbil leveranser inn og ut av anlegget per år. Selskapet forventer at en andel av de 12 ansatte som skal drifte anlegget vil kjøre bil til arbeidsstedet. Ansatte vil benytte parkering på anlegget eller fellesparkering som tilbys av Fredrikstad Innovasjonspark AS. E) Opplysninger om anlegg og bygningsmasse Planene medfører nybygging av et produksjonsanlegg. Produksjonsteknologien og anleggsdesign er levert av Krüger AS som er en del av Viola Water Konsernet, samt Gråkjær AS som er deres entreprenørpartner. Disse partene vil være selskapets primære partnere i byggefasen. Lokalt er Finn Harald Poppe selskapets bygg-­‐tekniske ansvarlige. Det samlede produksjonsanlegget vil omfatte (se vedlegg for spesifikasjon): Bygning 1 : Produksjonsmodul RAS 2020 med 1200 tonn produksjonskapasitet per år. Bygning 2 : Produksjonsmodul RAS 2020 med 1200 tonn produksjonskapasitet per år. Bygning 3 : Produksjonsmodul RAS 2020 med 1200 tonn produksjonskapasitet per år. Bygning 3 inngår ikke i første byggefase. 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 5 Bygning 4 : Lagringstank : Slakteri og infrastruktur for mellomlagring av fisk og fiskeslo. Eksisterende tank på området som benyttes til mellomlagring av vann til produksjon. Se kartlegg for tegninger av vanninntak, resipient og pumping av slam til Frevar. Siste prosjekteringsfase er påbegynt i mai 2015 etter tildelt forskningskonsesjon. Selskapet har nå sendt inn søknad om stedslokalisering til Østfold Fylkeskommune og miljøsøknad til Fylkesmannen. Byggestart kan ta sted så snart gjenstående tillatelser er på plass. F) Opplysninger om resipient Utslagsvannet kan deles inni to hovedkategorier: 1) resipient fra selve produksjonsanlegget som ledes bort fra anlegget; 2) renset blodvann fra slakteriet (inngår i egen søknad for slakteri). Resipienten (1) er i utgangspunktet av samme beskaffenhet som inntaksvannet i anlegget etter bruk og rensing. I selve anlegget behandles vannet kontinuerlig i biofiltre, mekaniske filtre, CO2 strippere og det tilsettes oksygen. Resipienten går videre gjennom et MBBR biofilter for omsetning av overskudds B15. Tilslutt går vannet gjennom UV bestråling som nøytraliserer bakterier i resipienten. Den avsluttende behandlingen på ca. 15 min og UV bestråling på 25 MWS har som formål å forebygge at fiskene i anlegget ikke kan få biologisk innflytelse på faunaen eller spre mulig sykdom omkring utslippsområdet. Selskapet har også prosjektert kjemisk fjerning av P for å redusere utslipp. Rensing av blodvann (2) i slakteri krever en annen renseprosess som skal møte myndighetskrav i slakteri. Dette vannet som kommer i mindre volum, vil i praksis steriliseres i flere rensefaser og så sendes gjennom rør til Frevar KF. Alt biologisk materiell vil fjernes fra vannet. Selskapet vil beskrive denne renseprosessen i mer detalj ifm. søknad om tillatelse for slakteriet. G) Opplysinger om innhold i utslipp Anlegget til Fredrikstad Seafoods vil ha langt mindre utslipp en tradisjonell akvakulturproduksjon ettersom alt vann gjennomgår rensing før det slippes ut. Innholdet i resipienten er spesifisert under. NIVA har gjennomført resipient-­‐ og strømmålinger som er vedlagt. Følgende forhold gjør seg gjeldende ifm. produksjonen: Planlagt årlig produksjon : 2400 tonn (fase 1) 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 6 Forventet fôrforbruk : 2500 tonn Forventet fôrsammensetning: Protein : 42 % Fett : 31 % Kullhydrater : 16 % Trestoff : 1,4 % Aske : 5,5 % N : 6,7 % P : 0,9 % Totalt innhold i fôret: N : 261 000 kg/år P : 37 000 kg/år Brutto mengde av avfallsstoffer før rensing: N : 150 000 kg/år P : 20 000 kg/år CO2 : 190 000 kg/år Innhold i renset resipient fra anlegget per år: N : 72 tonn per år P : 4 tonn per år BOD : 21 tonn per år NH4-­‐N : 2,8 tonn per år Oksygeninnhold : min. 80 % metning Maks vanninntak per sek : 10-­‐50 L Innsatsfaktorer som fôr eller tilsetninger i vannet vil være gjenstand for løpende måling og loggføring. Likeledes vil måling av volum og innhold på utslipp automatisk logges i selskapets systemer. Selskapet vil innføre internkontroll rutiner for å påse at resipienten holder seg innenfor angitte grenseverdier. Avløpsvannet vil ledes i rør, ø 2500 mm, til et utslippspunkt som legges ut på 3-­‐4 meters dybde på et punkt med god strøm slik at resipienten raskt spres og føres utover i fjorden. Grunnet strømforhold i Glomma og at det er brakkvann som slippes ut (vil ikke resipienten umiddelbart flyte opp eller synke ned) er det liten risiko for opphopning av stoffer fra utslippet lokalt. Se vedlagt analyse fra Niva. Bruken av kjemikalier vil være begrenset da vannverdiene påvist av Niva ikke tilsier behov for vesentlige justeringer av vannparametere. NaOH vil benyttes for å opprettholde normalisert PH på begrenset basis; dette vil evt. skje gjennom doseringspumper installert i anlegget. Ved større fall i salinitet i Glomma i 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 7 begrensede perioder kan det også være aktuelt å dosere noe spesialsalt i anlegget for å opprettholde brakkvannskvalitet. Generelt har laks god evne til å tåle variasjoner i salinitet. Antibiotika blir i liten grad benyttet i akvakultur lenger og vi ser ikke et sannsynlig behov for slik behandling. Eventuell annen medisinering antas å være svært begrenset og i så fall er midler med rask nedbrytningsperiode aktuelle. De kjemikalier og medisiner som befinner seg på anlegget vil til en hver til være sikret og innelåst på en forsvarlig måte. Luftforurensing som konsekvens av drift: Det vil som følge av fiskeproduksjon skje utslipp av CO2 fra anlegget på linje med annen fiskeproduksjon. Det anslås at det vil bli produsert ca. 0,5 kg CO2 per kg anvendt fôr. Hovedmengden av CO2 vil bli ledet ut via utluftingssystemer knyttet til CO2 stripper i RAS anlegget. Totalt vil det anslagsvis slippes ut ca. 1200 tonn CO2 per år i en luftstrøm fra CO2 stripperen som blåses ut med vifter som yter 70,000 m3 i timen i ca. 9 meters høyde over produksjonsbyggene. CO2 konsentrasjon i utslippsluften fra CO2 stripperen vil i snitt ligge på 2 mg/l og maksimum 4 mg/l. Det bemerkes at dette er en betydelig forbedring fra tidligere anlegg hvor det ikke har vært noen effektiv utlufting av CO2 fra innendørsanlegg. CO2 utslippet er for alle praktiske forhold lavere enn husdyrproduksjon og sammenlignbart med annet havbruk, dog noe lavere pga. redusert fôrforbruk. I en videre utviklingsfase ønsker selskapet å benytte en andel av CO2 ressursene til mikroalgeproduksjon. Lokalisering av selskapet nære det Europeiske markedet gir ellers en CO2 besparelse ifm. transport. Prosjekteringen har tatt hensyn til at det ikke skal komme lukt fra anlegget som er til sjenanse for nabolaget. Det er generelt lite lukt fra produksjonshallene da høye sanitære standarder skal opprettholdes til en hver tid. All utlufting fra produksjonshaller og slakteri vil føres gjennom kullfilter og blåses ut på ca. 9 meters høyde. Slakteriet skal følge hygieniske standardarder i tråd med myndighetskrav og vil i liten grad avgi noe lukt. Den kjemiske balansen i slammet som lagres kan i noen tilfeller føre til lukt. Imidlertid skal slammet føres i rør direkte til Frevar som er lokalisert langt unna boligområder og hvor det fra før er lukt fra annen avfallshåndtering. Direkte viderebehandling på Frevar vil forebygge luktutvikling også på det området. Selskapet skal i perioden frem til juli 2015 avklare samarbeidsplattformen med Frevar. Støynivå: Støynivået vil ikke overstige SFT sine grenseverdier for ekstern industristøy. Støy vil primært knyttes til transportkjøretøy som leverer og henter varer mot Øraveien. På selve anlegget vil el-­‐baserte kjøretøy benyttes. Avfall fra anlegget: Slam/kompost: Mekaniske filtre fjerner automatisk biologiske partikler (feces og fôrrester) også kjent som slam. Slam med tørrstoff grad av 2-­‐3 prosent vil løpende pumpes gjennom tilgjengelige rørsystem til basseng hos det offentlige avfallsselskapet Frevar KF på Øra. Fredrikstad Seafoods, Frevar, Høst AS og 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 8 Agroplas AS er i prosess med et FoU prosjekt for å utnytte avfallsressurser til produktutvikling. Alternativet er bruk av slammet til biogassproduksjon hos Frevar KF. Biogass-­‐ produksjonen er lokalisert vis-­‐a-­‐vis mottaksbassenget for slam. Det regnes ca. 300-­‐400 tonn med tørrstoff per år fra slammet. Dødfisk: selskapet har prosjektert løsning for kværning og ensilering av dødfisk iht. myndighetenes krav. Biomassen vil sendes til godkjent avfallsmottak. Selskapet har beredskap og kapasitet til å ta unna 4 tonn dødfisk per dag i tilfelle sykdomsutbrudd. Ved eventuelt sykdomsutbrudd i en produksjonsmodul skal først og fremst forebygging og handling prioriteres. Ved høy dødelighet skal produksjonsteamet prioritere håndtering av dødfisk og tilgjenglig transportustyr på anlegget skal omprioriteres fra høsting til håndtering av dødfisk. Alt utstyr som benyttes til dødfisk skal i etterkant desinfiseres. Fiskeavfall: fiskeavfall fra slakting har en økonomisk verdi og vil derfor bli solgt/omsatt for inntekt. Det arbeides samtidig med å utviklet et pilotanlegg for et fôranlegg på Øra-­‐området. Fiskeavfallet vil kunne benyttes til å produsere fôr til dyr og andre fiskearter. Avfallet lages i spesialiserte og nedkjølte lagringstanker på området. Øvrig avfall: øvrig avfall håndteres i tråd med kommunale regler for avfall og renovasjon. Jord/grunnvann: Produksjonen foregår innendørs i lukkede tanker med slukanordninger i gulv. Tankstrukturene og vannsystemer skal inspiseres ukentlig iht. IK-­‐Plan for å forebygge og identifisere mulighet for lekkasjer. Vi ser derfor liten risiko for lekkasjer til grunnvann eller eksterne omgivelser da karet er konstruert med solide betongelementer. H) Opplysninger om vanninntak Det planlegges etablering av to ulike vanninntak fra Glomma, begge på ca. 8-­‐9 meters dyp. Inntakspunktene vil ligge i elven utenfor Fredrikstad Innovasjonspark og vil endelig fastsettes i samarbeid med Niva. Det etableres to inntakspunkt slik at anlegget har back-­‐up løsning i tilfelle det skulle oppstå problemer med ett av inntakene. Inntaksrørene vil kunne bak-­‐spyles regelmessig for å holde dem fri for partikler og slam. Bak-­‐spylingen vil skje med vann fra eleven. I tillegg legges de i ”rør i rør” slik at ledningen kan trekkes opp for rensing og vedlikehold. Rørene fra eksisterende pumpestasjonen på området vil føres under bakken i eksisterende kulverter til produksjonsarealet. Niva sine funn angående vannkvalitet på inntaksvannet kan oppsummeres som følger (utdrag av Niva rapport per mai 2014): Den enkleste og mest naturlige ferskvannskilden for det planlagte 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 9 produksjonsanlegget på Øra vil være Glomma direkte. Det nærmeste området med tilgjengelige data om vannkvaliteten i Glomma er i Sarpsborg. Stasjonen Sarpsfoss ligger oppstrøms for Borregaard og har blitt overvåket av NIVA gjennom Elvetilførselsprogrammet (også kalt RID-­‐programmet) siden 1990. Det finnes også data fra den myndighetspålagte forurensningsovervåkingen for Borregaard siden 2011. Disse dataene kommer fra ulike stasjoner umiddelbart nedstrøms for Borregaard. Målinger fra ovennevnte stasjoner viser at vannet er markert til sterkt forurenset av kobber, med kobberkonsentrasjoner (2-­‐6 μg Cu/L) rundt skadegrensene for laksefisk. De siste årene har det også i perioder vært markert forurensing av sink, med tidvis nivåer over skadegrensen. Vannet er også næringsrikt (høyt nitrogeninnhold og har mye DOC -­‐ oppløst organisk karbon). Likevel kan vannet være godt egnet for lakseoppdrett siden de nevnte forbindelsene vil fortynnes i henhold til blandingsforholdet mellom ferskvannet og sjøvannet som kreves for å oppnå ønsket saltholdighet i anlegget. Flere metaller kan være organisk bundet, og ved blanding av ferskvann og sjøvann, og ved vannbehandling (bl.a. pH justering og ozonering) kan metallene frigjøres og bli gjellereaktive. Ved god partikkelfiltrering av råvannet vil organisk materiale i stor grad fjernes og dermed også metaller som er organisk bundet. Et eventuelt problem med frie metaller vil da kunne reduseres kraftig. Det finnes og behandlingsmetoder som kan redusere enkelte frie metaller ytterligere (for eksempel silikatbehandling for aluminium). Det anbefales et separat overvåkingsprogram (med relevante parametre for akvakultur) for hver av vannkildene som igangsettes snarest mulig og prøvetas annen hver uke i ett år, med ekstra prøver i flomperioder (om tidspunktet ikke dekkes av ordinær prøvetaking). En slik frekvens og utstrekning er viktig for å avdekke eventuelle sesongvariasjoner og spesielle hendelser. Etter fullføring av et slikt overvåkingsprogram, og evt. samtidig som produksjonen av laks pågår, anbefales fortsatt overvåking (evt. online + vannanalyser), men da med redusert frekvens (hver til annenhver måned + ved spesielle hendelser) for å dokumentere vannkvaliteten (bl.a. for kunder) og sikre produksjonen. Flere av parameterne kan måles automatisk ved hjelp av fastmonterte måleinstrumenter, men kan også måles manuelt samtidig som det innhentes vannprøver for analyse på et akkreditert laboratorium. Inntaksposisjonene bør også inspiseres av dykker/ROV både før og etter utlegging av inntaksledninger. Selskapet har basert på prosesser med Niva konkludert med at god nok vannkvalitet med sannsynlighet vil oppnås, forutsatt de ulike beredskapsløsningene for vanninntak-­‐ og utslipp som er målsatt. Selskapets hovedløsning, som også er mest økonomisk gunstig, er derfor å basere seg på inntak og utslipp av renset vann i Glomma. I) Energiforbruk Anlegget leveres med produksjonsstyringsystemet SCADA fra Krüger AS. Systemet benyttes til å styre og optimalisere produksjonsprosessene basert på automatiske sensorer i produksjonsanlegget. Når produksjonssystemet er 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 10 innkjørt kan pumper, rensesystemer, med mer settes til optimale driftsnivåer slik at energi ikke overforbrukes. Det totale energiforbruket per kg fisk vil være ca. 3-­‐3,5 kw i produksjonen. Selskapet har samtidig ikke energiforbruk/fossilt brenselforbruk knyttet til brønnbåter og sjøgående transport. Selskapet har samtidig igangsatt et prosjekt med Fredrikstad Innovasjonspark angående bruk av spillvarme på industriområdet til varmeveksling. Industriparken har egne konsesjoner for damp og energi. for Overskuddsvarme skal benyttes til kjøling og evt. behov for oppvarming. Det er søkt Enova midler til prosjektutvikling. Løsningen vil medføre en rimelig og miljøvennlig bruk av overskuddsvarme. J) Forslag til egenkontroll aktiviteter Selskapet har utviklet overordnede dokumenter for IK og beredskapsplaner. Disse skal innarbeides videre i selskapets kvalitetssystemer, opplæringsprogram og driftsrutiner. Følgende tiltak nevnes her som særskilt relevante ift. miljøaspektet: 1. Løpende overvåking av vannstand og forhold i Glomma. Som en del av FoU programmet skal det settes opp målesonder i elven i samarbeid med Niva. Data fra disse aktivitetene skal loggføres og benyttes som erfaringsbase. Overvåkingen vil gjøre det mulig å forutse eventuelle større endringer og relevante sesongvariasjoner i vannkvaliteten i elven slik at aktuelle tiltak kan iverksettes. 2. Automatisk og manuell overvåking av vannkvalitet på inntaks-­‐ og utslippsvann. Ved avvik fra etablerte vannparametere vil et automatisk varslingssystem sende melding til vakthavende på anlegget slik at aktuelle tiltak kan gjennomføres. Manuelle målinger skal i tillegg gjennomføres 2 ganger i uken. 3. Automatisk og manuell overvåking av systemene som renser inntaks-­‐ og utslippsvann. Systemene skal sjekkes manuelt hver uke. Service skal gjennomføres på systemene etter anbefaling fra leverandør og loggføres. Ved eventuelt behov for service eller ved svikt på inntaket stoppes automatisk vanninntaket og kobles over til vannlagringstanken på anlegget. Ved behov for service eller svikt på rensing i vannutslippet stenges både inntak og utslipp automatisk inntil problemstillingen er avklart. Driftsansvarlig kan i slike tilfeller aktivere back-­‐up systemer. 4. Daglig manuelle tester av sterilisert blodvann fra slakteri skal gjennomføres for å tilsikre at dette er fritt for biologisk avfall. 5. Selskapet skal loggføre mengden dødfisk på daglig basis. Ved eventuelle unaturlige økninger av dødfisk skal veterinær tilkalles og ekstratiltak iverksettes for å avklare årsaksforholdene. 6. Systemene vil automatisk loggføre fôrforbruk. Disse loggene vil til en hver tid være tilgjengelige etter behov. 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 11 7. Enhver bruk av kjemikalier eller medisiner skal loggføres. Det skal føres internrevisjon av forbruk mot faktiske innkjøp og lagerbeholdning. 8. Daglig automatisk og manuell overvåking av vannkvaliteten i produksjonstankene på anlegget skal gjennomføres for å ivareta fiskevelferd og de økonomiske verdiene i anlegget. Ved avvik fra målsatte verdier skal definerte tiltak iverksettes. 9. Daglig inspeksjon av fiskebestanden skal gjennomføres for å ivareta fiskevelferd og eventuelt avdekke sykdomsrisiko i tidlig fase. Aktuelle tiltak iverksettes ved avvik fra normale driftsparametere. Selskapet vil også ha samarbeid med NMBU og veterinærressurser etter behov. 10. Månedlig testing av back-­‐up aggregater for å tilsikre at selskapet er forberedt på en eventuell strømstans i området. 11. Inspeksjon og rensing av rørsystemer hver måned for å tilsikre at disse er rene, driftsstabile og at det ikke er risiko for svikt. 12. Løpende logging av produksjonsprosesser og produktkvalitet for å tilsikre at selskapet ivaretar kvalitetskrav, miljøkrav og krav til Mattilsynet. Selskapet skal utføre ukentlig revisjon av loggene for å tilsikre at sentrale krav er ivaretatt. Selskapets internkontrollrutiner definerer nærmere hvordan organisasjonen skal følge opp ovenstående og ytterligere kontrolltiltak. 2014 Copyright Fredrikstad Seafoods AS 12 

Similar documents