1 - Norges geologiske undersøkelse

Bergvesenet
Postboks
i
I
Fortrolig
-I
Kommer tra ..arkiv
,
Ekstern rapport nr
;
Gradering
,
BV2118
!
Rapport lokabsering
Internt arkiv nr
Intern Journal nr
Bergvesenet rapport nr
Rapportarkivet
3021, 7002 Trondheim
Oversendt fra
'
Fortroligpga
Fortrolig fra dato:
"529300014"
; Sulitjelma BergverkA/S ,
: Tittel
Råstoffundersøkelser
i Nord Norge Troms fylke.
NGU
Kommune
Bedrift
Dato
Forfatter
I
BergdistrIkt
Fylke
Fagområde
Dokument type
Flåstottlype
Emneord
1
1969 )
Sulitjelma
Gruber A/S
1: 50 000 kartblad
1: 250
000
Forekomster
Sammendrag
NGU har i sine ark.iver om mineralske rastoff (eksklusive
Oversikt over det rapportmateriale
i 1969 og forslag for videre
Undersokelsene
'malmer-). bygningsstein og U-Th-mineraliseringer.
Uran. Thoritan.
Ressursoversikt-Troms.
undersokelser.
kartblad
1
'
R
r NORD-NORCE
STOFFUNDERSPKELSER
FY
TROMS
nr.
Oppdrag
Overs
ikt
.trkiver
over
d6t
minera1ske
NOU
i 1969
og
et
forslag
har
i sInc
(eksklusIv6
råstoffyr
Og U -Th-tninu
bygningsstun
Und6rs9kylsen6
9 “.4 13
rapportmateriale
v6drørvnde
m.t1m6r),
1.KE
raLisc
for
rinigt'
d6 re
r ,
irid6r
L-;0k6Is6r.
NORGES
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
-
Oversikten
er
som
noe
Dette
forskjellig
har
sin
oversiktene
Således
er
årsak
kvarts
statsgeolog
enkelte
gitt
av konstruktor
Sverdrup.
rapportmateriale
de
er
enkelte
råstoffers
forskjellige
vedrørende
- kvartsitt
av
NGU
har
pr.
1/6
1969
vedkommende.
geologer
som
behandlet
av
har
utarbeidet
råstoffer.
- klebersten
er
det
for
i at det
de
- serpentin
veidekker
over
sammendrag
over
uranoversikten
gitt
oppsatt
innen
oversikten
olivin
er
skifer
er
gitt
og kalksten
av
statsgeolog
er
behandlet
statsgeolog
Thorkildsen
og
Sorensen.
Det
øvrige
statsgeolog
Gvein,
Hysingjord,
av geolog
materiale
materiale
er
IIultin,
for
gitt
faste
av
INNHOLD.
s.1
SAMLET
OVERSIKT
Dolornitt
OVER
RAPPORTMATERIALE
PR.
1/6-1969
:
4
(dolornittmarmor)
Olivin
- serpentin
Kalkstein
- klebe
rsten
- talk
- asbest
12
(kalkmarmor)
Kvarts
- kvartsittfo
11
rekomste
r
17
Grafitt
29
Skifer
fl
Uran
;2
Materiale
for
faste
veidekker
33
KONKLUSJON
VEDEORENDE
DE 11;NKELTE RÅSTOFFER
PÅ RAPPORTMATERIALE
OG PUBLIKASJONER
Dolornitt
BASERT
34
34
Olivin
- serpentin
- klebersten
- taLc
Kalkstein
- asbest
34
35
Kvarts
- kvartsi
tt
35
Grafitt
36
Skifer
36
Uran
38
Materia1e
for
faste
UNDERSOKELSER
Dolornitt
Olivin
veidekker
SOMMEREN
38
1969
38
- kalkstein
- serpentin
38
- klebersten
- talk
39
Kvartsitt
39
Skifer
39
SOrstraumen
40
Vaddas
41
Steinsvik
43
Holmevann
45
Reisadalen
47
Olderdalen
47
Nordkjosbotn
47
Storbukt
49
M011erhaugen
51
Ovre
54
Salangen
Uran
54
Njallaavzi
54
Abbojavre
56
Orrefjell
56
INNHOLD.
side:
(forts.)
Matertale
OPPLEGG
for
faste
veidekker
YOR VIDERE
57
UNDERSØKE1
SER
TROMS
FYLKE
57
KONKLUSJON
59
Bilag:
9393-01
Kart
1:5 000 over
dolomittforekomsten
9393-02
Kart
1:650 000 over
9393-03
Oversiktskart
over
av tidligere
rapporterte
dolomittfelt
Troms
ved
13reivik
(1:1 000 000)
ovel.
Sorstraumen
9393-05
Kartutsnitt
over
Straumsfjordområdet
9393-06
Kartutsnitt
over
området
9393-07
Kartutsnitt
over
Reisadalen
9393-08
Kartutsnitt
over
området
med
11
plotninger
37
- V:iddasområdet
vest
for
(sk fer)
(skifer)
Relsafjorden
(skifer)
(skifer)
omkring
46
48
Storbukt,
Balsfjord
50
Kartutsnitt
Målselv
over
området
omkring
Mollerhaugen,
(skifer)
Oversiktskart
av befarte
Oversiktskart
teter
42
44
(skifer)
93 9B-11
8
forekomster
Kartutsnitt
9393-10
.
Nord-Troms
939 3-04
9393-09
det
for
53
over
felt
Lroms
i 1969 (ekskl.
over
Troms
vegmateria1eprover
(1:1 000 000)
med
vegmaterialer)
(1:1 000 000)
plotninger
61
med
62
- 4
SAMLET
I det
fig.
OVERSIKT
folgende
939B-03
Dolomitt
1
er
OVER
hver
RAPPORTMATERIALE
lokalitet
gitt
PR.
et nummer
som
1/6
1969.
refererer
til
kart
og
258
s.37.
(dolomittmarmor).
Gratangeidet
dolomittforekomst,
Gratangen
kommune.
Rapport:
A.O.
Poulsen,
1953.
NGU's
bergarkiv
nr. . 253.
Rapport:
A.O.
Poulsen,
1953.
NGU's
bergarkiv
nr.
Rapport:
Bockmann
Rapport:
Bockmann,
Ifølge
Poulsen
dolomitt.
(43,20
Feltet
er
ligger
ca.
på
5 km
synlig
To
fra
Osvann.
rosker
I den
ene
mektig
20-30
har
også
og ca.
120
Dårlig
se
er
Mektighet
lagt
går
glimmerrik
vei
over.
over
rosken
tonn
245
en tett,
% Ca0
200
301.
nr.
Gratangeidet
er
B.
hvit,
%
(55.80
m.
finkornet
CaCO3),
Blottet
sendt
B.
20,56
over
ca.
Sverige.
300
m.
Bruddet
sjoen.
Osevann
utstrekning
nr.
bergarkiv
31.25
og ca.
Bockmann
til
ved
viser
provedrevet
N for
vei
analyse
bergarkiv
NGU's
det
% MgCO3).
Bergmester
km
NGU's
1954.
opptrer
En
Mg0
1953.
258
befart
feltet.
m i stigende
forer
fram
Lagene
fram
sone
som
terreng
til
N-S
Prove
at en
må
skeides
er
ca.
hoyeste
punkt
Mektighet
med
for
innfor
fra
bruddet.
stryker
dolomitten.
det
Beliggenheten
20-300
analyse
tatt
dolomitten
har
ut under
og
fall
fra
en
eventuell
vest.
roskene.
1/2
- 3/4
m
drift.
Analysene:
PrOve
1:
60,90
% CaCO3,
38,40
% MgCO3,
0,4
% Al2031-Fe2,
l,95'/oSiO2
Prove
2:
65,60
%
32,30
%
0,6
%
3,10%
Dolomitten
den
2
har
har
visse
kalkoverskudd.
muligheter
LAIleng.
Harstad
Rapport:
A.O.
Stor
350
og
Det
strekker
seg
bli
utarbeidet.
til
ingen
ble
.
(Forekomsten
1959.
Strok
ca.
150
utseende
og farge
gjOr
ornamentstein.
NGU's
forsteklasses
skjæring.
Forekomsten
vil
som
kommune
av
foreligger
Dolomittens
Poulsen,
dolomitt,
m etter
"
er
også
bergarkiv
kvalitet.
kalt
nr.
Mektighet
ca.
N - S.
m.o.h.
i en
avstand
av
geolog
Ligger
Gullberget)
494.
(bredde)
helt
av
ned
350
er
ca.
til
sjOkanten
m fra
sjøen.
analyser.
befart
sist
sommer
f
Ilultin
og
rapport
at
"
.
- 5
Rapport:
Bøckmann
1954,
NGU's
bergarkiv
nr.
245 13.
Bockmann
1953,
NGU's
bergarkiv
nr.
290.
ved
gården
på 12 m.
en mektighet
representerer
4)
(merket
av bra
dolornitt
opptrer
Her
og
gronnskifer
proven
Den ene
analyse.
for
er tatt
prover
Flere
gneis.
omtrent
går
av glimmerskifer,
lag
med
dolomitten
veksler
ligg
Fra
Sko-
syd.
mot
fall
10-20
har
som
på lagstillingen
fra
seg
Veien
veien.
langs
500 m nordover
ca.
elvmunningen
Fellet
Nostvig.
og strekker
fjorden
ved
nede
helt
i veiskjæring
synlig
tvers
av Reisenfjord
På sydvestsiden
Beliggenhet:
er
kommune.
Sorreisa
dolomittfelt,
Skoelv
kvalitet.
= 0,52%,
Fe203
A120
= 40,20%,
MgCO3
= 60,00%,
CaCO3
Analyse:
= 1,11%.
Si02
dolomitt.
Noe kalkholdig
dolomitt.
Ullsfjord
Rapport:
C.Bugge
1936,
NGU's
bergarkiv
nr.
213.
A.Bugge
1936,
NGU's
beFgarkiv
nr.
37.
A.O.Poulsen
1952,
NGU's
bergarkiv
nr.
265.
A.O.Poulsen
1953,
NGU's
bergarkiv
nr.
253.
tale
en meget
ren
at det ble
Anvendelse
var
byggtekniske
Dolomitten
i Ullsfjord
K.
Landmark
IfOlge
Landmark
lag (dette
1960,
og
seg
dreier
on:
tilhører
har
utenfor
bergarkiv
forekomstene
ifolge
et strok
yngre
omtrent
gjennomsatt
av
på stedet
i 1946.
formål.
og kjemiske
NGU's
er for
formål.
brudd
mindre
anlagt
og på oyene
er noe usikkert
Kalkbergartene
til dette
seg
til å egne
nevner
Carstens
at det
vist
nevnte.
at det er
hvit,
ren,
er
har
for bygge-
marmor
som
at bergarten
vært
har
blokkstein
og sprekker
slepper
av de foran
dolomitt.
for
Konklusjon
ved I3reivikeidet,
er et utdrag
og at analyser
kvantiteter
om store
ligger
dog at dolomitten
nevnes
Det
skulpturformål.
over
anvendbarhet
steinens
kun
omtaler
Disse
nr.
rapport
Bockmanns
kommune.
Tromso
245 B.
bergarkiv
i rapportene
omtales
som
tten
NGU's
1954,
Bockmann
248.
nr.
bergarkiv
NGU's
1946,
C.W.Carstens
4a . Dolom
281.
nr.
bergarkiv
NGU's
1937,
J.C.Torgersen
nr.
er av kambro-silurisk
alder.
510.
et og samme
i Ullsfjordområdet
se under).
rapporter,
nord-syd,
slik
at
retningen
av
6
lagets
4b.
utgående
fjordens
vestside
kotnmune,
og
hold
om
Laget
hvert
fra
- det
av
Hansnes
igjen
på
Ifolge
300
fjorden.
krigen
ha
resultatene
Neer
kaien
ina
Eri imtktig
kalx
til
det
Dolomitten
faller
Dolomitten
er
tar
her
et forbe-
og utenfor
vik-
llreivikeidrt
ner
kloss
kommune,
av
på
vest
-
fjellgrunnen
ved
i den
rer
i ligg.
nevnt
og
cpststdc,
lagtit
også
ved
Reinoy.
oppt
t
Reinpyas
forekommer
et dolomittlag
over
et felt
fjorden.
bratte
Videre
nord-
fjeliveggen.
med
inektighet
på
Dolomitten
stiger
på
skal
Hydro
etter
Norsk
ved
Nakken
tatt
ut kalkstein
(NGU
utover
kjenner
undersokelsene).
av
Bruddet
ligger
tidels
for
på
del
om
i slutten
ca.
stor
seg
feltet
av disse
molobygging.
(Landmark
Karlspy
do1onlitten
som
dette
det
Bret
fjellsiden
en
Hgger
nsLr
deg
ble
Troinsp
not
Sannsynligvis
taget
undersokt
ikke
for
endelig
dreier
1 tillegg
Sjursnes,
cl
ut
Stakkvik,
vest
fJord
å stå
i fjellsiden
innenfor
langs
ved
utgjpr
Dolomitt
m.
Oldervik
kommune
Landinark
ca.
i dagen
og
og utover
folges
igjen
Rirgyasse
Breivikeidet.
Fra
bare
lag).
sees
Karlsoy
laget
mot
synes
s.11).
henholdsvis
sitt
Reinoya
Karlspy,
over
hen
Breivikeidet
kommer
siden
4a,
videre
Laget
93913-02,
kan
forekomstene
ti1hore
retning.
bilag
i fjorden
hehfra
at
fjordens
(se
inne
eidet
kan
folger
35°
1950-årene
i grensen
kalkstein
og dolomitt
- dolomitt,
NV.
breksiert,
og uttak
av
storre
blokk
synes
van-
skelig
Dolornittanalyse
Svakt
Ca0
kalksteinsholdig
I begynnelsen
komsten
Rapport:
av
1960
startet
= 20.55%,
CO2
= 47,4731
en
stprre
undersokelse
av
dolomittfore-
i Breivikeidet.
Sintef
1962.
Industriprosjekt
Sintet
1963.
Utvikling
1962.
T.L.Sverdrup
dels
Mg0
dolomitt.
'F.Hattrem
I Sintef's
= 31.68%,
i Nord-Troms,
og
revurdering
NGU's
m.fl.
bergark
1964.
av
v nr.
NGU's
Dolomittfordolomittprosjekt
i Breivikeidet.
918.
bergarkiv
nr.
564.
Ghr.
1).
Thorkildsen
1964.
NGU's
bergarkiv
nr.
668.
Chr.
D.
Thorkildsen
1964.
NGU's
bergarkiy
nr.
1019.
rapport
innsarnlet
av
for
1962
Norsk
fremlegges
Hydro
av
flere
prof.
analyser.
Hofseth
Materialet
og analysene
er
svinger
,
fra
15,50
% - 22
33, 60
dy
CaO
Mjøset
% MgO,
prøver
og
Videre
29,5
er
- 33,2
Rapporten
vurdert
som
brent
Sintef's
CaOog
030
Haft-M-111
Intor
det
og
av
1Q63
rappert
til
den
-
inosamlet
fra
17,1
-
ftt, - 2,52
9/0 uløst
- og dels
amtlysene
svinger
fra
- 5,02
% ulost.
anvendelsesområder
vesentligste
doletmn
29,55
prøver
svinger
0,17
rekke
relasion
vurderer
- dels
:ortlysene
en
- 20 (tt.,
19,50
hvor
(3,t6Ca0
rapporten
så
-undt
syreulost,
-
omhandler
og disse
tyngde
Tangsrud
31,0
°tt'cMg0,
for
med
Innsarnlet
- 22
ten
lgO.
0,11il--.2),40-5;
sivting.
23,1
il
dolomitt
for
en
muligheter
har
for
pti
dolomitt
Breivikeichtt
å anvende
.
dolointt-
smeitedoMmitt
redegjores
det
Endelig
foteltgger
cellulosefremst
for
smeltedolomitt
det
plan
r av
feltet
og
for
tt
dolom
markeds-
fdring,
NGU's
rapporter
resultater
var
er
av
tale
om
gcclogiske
unctersnkyls
proftlprover
Under
fettarheidet
2 larbonathortsonter
lltsse
ble
er
samt
det
sktlt
av
analyse-
klarlagt
en
at det
mektig
skt fer-
sone.
Den
undre
V for
karbonathonsont
kai,
Aksla.
ovenfor
Det
er
utført
kalkholdig
samme
kjemisk
må
er allerede
bedre
tre
og
hull
i rapport
sjøen
f:nner
s.
ttlnærmet
tildels
viser
ren
så
har
ng anta
lonen
et og
at en
samme
dolornitt,
det
innen
tildels
en
lag,
vært
dolornittlagene
seg
avstander
har
veksler.
ikke
holder
korte
og
parallelt.
Mengdeuldst
sammensetning
og
i Graselva
ligger
soner
omg:
en
300 m
8 1.
ka1kmarmor.
Over
mellom
NV og
bestemte
kjenbske
første
og
som
for
konstant
det
noenlunde
her
er
konstant
basere
de
videre
dette.
klart
3. kunne
i undre
lagt
p
og
fall
ren
ntvå,
ett:
molobruddettt
overdekn:ng
stonntensettang
undersøkelser
Det
den
ca.
som
ttldls
stratigrafiske
om
-40-
og prøveta
om
tarmorbruddet"
93913-01,
anført:
opp
d få undersøkt
latlag
analyser
og
ved
karbonathorisont
30
rekke
står
ttl
sktsse
med
dolomitt
å følge
snakk
SV
en
1 konklusjon
mulig
(se
stryker
blottet
utover
av øvre
Kvitberget
Lagene
De
kai,
Blotmnger
under
er
at vekslingen
vurd:re
2 t ovre
i undre
hosten
dolomttten
ku
sone
1964
loddrett
ble
det
på
Itigserien
anbefalt
er
påsatt
stor.
For
5 borhull,
bonathortsont
b1
boret
sommeren
(Thorkildsen),
1 964
og
resultatene
frem-
600
62
- -
-
-
‘,.
, 58
500
FJELLENDEN
'!ft
50„
400
-
_
0
31,1
„63
Ø
3
_L
I'Vs"
300
60
-
11
200
•
Bh21.
100
BnZ
-
--------6404
,
,
—---------
--
--
....
Elv•00P00,0010°
5
4
BRUDAL
TEGNFORKLARING:
mid•
Kilde
Dolornitt
(ntut.
-i•
,
,
i1
4
4
•
4
Kalksten
•
Glimmerskifer
11131111
Overdekke
/
/
og
Strø.k
/
s
,
,
/
,
I
,
I
fall
,
N . G .
.
PRDIENUNMER
80R11333
1 -20
0
51NTEF - PRØYER
RETTNING
BORHUL L
SIKNER NONTANT
I
RASTOFFUNDERSØKELSER
DOLOMITT
VED
BREIVIKEIDET
NORD
NORGE
ULLSFJORD,
NALESTONN
11 5000
oes.
TEGN C.D. T. 26 .3 -65
36 .3 -65
TRAC
TROMS
(FRA
ILFR.
RAPPORT
NORGES
TRONDHEIM
6513/1964.)
GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
TEGN. NR.
9398-01
1534
—11
9
I rapporten
del.
går
Det
er
mengder
4b.
det
hele
ulost
Sjursnes.
fram
tiden
0,28
at dolomitten
tale
meget
hoyt
en
% - 3,72
I Landmarks
ligger
om
på
noe
Breivikyidet
kalkholdig
dolomitt
en
ined
yekslende
.
rapport
nevnes
bare
i fjellsiden
og
således
Dolomitten
er
finkornet
oppe
veksler
at
laget
lite
ved
Sjursnes
gunstig
til
for
bryting.
4c.
Stakkvik
på
Reinoy.
arten
holder
nåler
Ost.
Lagets
mektighet
mitten
helt
nede
skardalen.
under
ved
Det
er
overdekket
50 mill.
m3.
Analyser
av
Ca0
4d.
av tremolitt.
Karlsoy.
15-20
sjoen,
men
:I
=30,81
%,
Mg0
N-S,
Finkornet
på
Ifolge
ering.
Noe
betraktes
I vestpartiet
ca.
med
kalkstein.
P.g.a.
vestsiden
en
med
trernolitt
meget
er
fall
10°-400
står
dolo-
syd
dolomitt
beregnet
mot
Rein-
kan
anstå
til
over
=47,15
.
- 47,20
oyas
%.
V,
på
fra
rent
bergarten
ostparti(t
hvitt
pen
sydostlige
og
nordvestlige
400
novedbergarten
er
til
og har
bergarten,
innskutte
lag
Dolomitten
og noe
grå
stedvis
men
fall
eller
en
stort
marmor
sett
må
vekslende
strok
1-2
mill
av
brytes
uten
i yestpartiet
Anslagsvis
er
lett
det
og
er
samme
fall
anfort
ca.
er
at
200
det
til
storste
en
Mg0
vanskelig
1 mill.
m3.
storrelsesorden,
d.v.s.:
m3.
CO
31,20
%
20,71
%
47,86
%
Vestpartiet
31,10
%
20,90
%
47,20
%
østpartiet
):
meget
Mulighet
nær
normaldolomittisk,
som
bygningssten
og forurensinger
utelukkes
ikke.
får
rn.
Analyser:
Ca0
0.
dolomitt.
svakt
av kalkstein,
kan
mektighet
i ostpartiet
ca.
= 45,75
ren.
Dolomittens
Dolomittmengden
CO2
fall
forurense
vestpartiet.
totalt
er
%
på
varianter
et par
overdekke
Karlsoy
not
men
,
antiklinal.
10 m mektighet.
å kvantifisere
liii
her,
% ,
45-70o
kan
opptrer
med
-20,53
=21,10
Landmark
som
dolomitt
opptrer
således
og lys,
blålig.
Berg-
Stakkvikgårdene
oppover
21,23
Kalkbergarter
danner
farge.
driftsforhold.
4
=30,65
Laget
stiger
av
prover:
3
ca.
Ved
lys
stryker
Dolomittmengdene
Gunstige
-29,75
Str95k
m.
iakttatt
terreng.
tre
Dolomitten
er
bare
og
under
1
01
/0 •
den
Kveenangen.
NGU,
Rapport:A.O.Poulsen,
Sa.
av oyene
ren
og ensartet
til
spesielt
nevner
Holtedahl
Porsangerdolomitteae
en
Det
foreligger
er
sterkt
dol.
Kvitbergklubben
brenning
under
at dolomitten
til
dels
til
sprekkene
og
oppsprukket
Uoppl
i11C1
Mg0
Glodetap
Sum
3.530.780.9128.56
20.33
45.75
99.86
4.60
3.250.481.3629.07
20.62
45.06
99.84
4.76
1.131.040.5931.60
19.60
46.24
100.20
1.00
Dolornittene
0Ca0
i Kvænangen
er
struktur.
Den
v mi tett
og har
i motsetning
analyser
Alll. 03Ftt
Mork
Nøklen
NOMen.
og på
i Klvfenangen
61.a.
Hoitedahl3
hos
Lys dol.
Noklen
Videre
01 fl smutdre.
tilboyelighet
har
forekomstene
forer
Dette
kalkspat.
med
fylit
at
en
går
Kvitbergklubben.
Skorpen
på
et
og på
ostside
Ifolgelloltedahl
for
vest
510.
nr.
kommune).
ut i sjoen
248.
nr.
fjordens
pi
mengder
Upyliolmen,
på
253.
bergarkiv
NGU's
NGU
dolomitter.
httrgurkiv
NGU's
(Kværiangen
dolomitt
dolonntt
b,ctLopptrer
nr.
i drivverdige
utenfor
par
s bergarkv
(1960)
Landmark
opptrer
Dolomitt
Norske
(1046)
C.W.Carstens
K.
Om
1922.
og 0.Andersen
0.Holtudahl
opp
går
kvantitetetut
mill
,
Lyngen
er
Havneforholdene
(Landmark).
m3
i 100
hvor
Noklen
på
er
forekomsten
storste
av farge
grå
er
De
sk alder.
av eokamnbr,
gode.
Lyngseidet
k,
Rottenv
sitt
ved
virker
den
som
mineraler
Dolomitten
utgjor
fjellgrunnen
Neset
er
bare
kan
nv
i ost.
0,1
små
lite
mill
.
E.eks.
i et
100
nnet
lys
en homogen,
fremmede
Rotterupla
P.g.a.
opptrer
omd
sterkt
bergarten
Lite
bergart.
slagsvis
er
Lyngseidet
Rottenvik
tas.
seg
og utmerker
Lyngseidet
for
nord
ved
utseende.
vakre
St?/- for
og
sor
står
Dolomittlag
510.
nr.
bergarkiv
NGU's
1960,
Landmark
K.
Rapport:
kommune.
lavt
in bredt
kan
nes
og
men
silifisert,
grå,
middelskornet
ikke
som
og dolomitten
tremolitt
iakt-
flankerer
utgjør
an-
m3,
mengder
oppsprukket.
ulelsen
bare
v,ure
for
marmor.
Den
.
v
v v
vvv
v
v
å vvvv
V
v
v
vvv
v
55 vv
vv
vvvv
5 v
vvv
vvvv
vv
vv
vvvv
v
v v v1v
vvv
vvvvvvvv
Kv cenangen
VVVV
VVVV
f-c‘ V V V V V V V V
vvv
v
v
vv
VV V
V V
0
0
55
55 5
S5
ARNIeY5
555
5 55
555
5 5
55
5 5 5
5
?);)
ANNØY 5S
S
s s5S59555S555
S5 55 5
5
5
tokkink
55
RINGVASSØY
5S
5S
55 S 5
555
S'IC,KARISePf
v
v
V V
V V
vv
V V
V
v
55 SH
ris
R5EIsN
s
vvv
vv
v vv
5 5
V V V
5S
vv V
55
55 55
555 5555 5
5 55555
Us
5 5 5 5 5555
5
ss s
S,5,
$55
st s
Breivikeidet
vv
vv
x \N
N \ N \
vv
ss
v
555 vv
5
5SV
s 5
5
5s5S ssss
ss 5s5s5555 5 \,
S NNN
55$ Ssss5
55
NNN
5
s5
\\\N
3
v
N
5 5555
5 5 55 5
55555
5 5 5 5 5 5555
555
55
vi
v
,c
\
:5S\N\
NNN -
`,
N\
,N
55 5$ S 5 S551:tw
5 555555555555:
S 5555 5
5 5 5'55 S SS5SSS
S 555 SSS!S55Srar
S S'S 5555'
55 rf
5 555S5
,55I 5 555555555555 55S5S55555555kJ,
55:,
5 5 SS 5 s s 5 .
5
iii 4J5+$4.5.1P
‘ jfir
k
N,\\\N
NNN
NN\\\N
%
S5:5555555
I 5555
55555
,
\
NNN
SVERI GE
le.,
'
!
'`45
$
Eokambriske bergarter
NN : \
N
555 55
55555
ssssss
5 V\VVvVVV\V
5
SSS
55555555
5555;5555555555: 5555555,\N\NNNNxNN\NN‘
S S5 5 5 55 5s S 55
V V V V
5
S
5
55
5 s s 5 viv v v,5
55 5 5 5 5 s 55 55s 55 55 55 5s55SS\NN\N`
5 s ss N \N\
\,,,,,N
y v V 5
S 5
v v v s
5555555555555
55555
5 v v v„ 5
555N
5 NN,,
5 5S5 $ 555 5 5 5 5S5
55555
N
,
$ 5 vvvNvv5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5/ ....
NN
.......;:\
ss
v v
5 5 5
\'
5
//v
5555555
5555
v
\NN
N\NN \
N
CNN
vv
$..
5555555
NN\N
Inge s55 J55 5 555s sS"
NNNNNN
VVVVV
fs 5 5 5 5 5 s s s s s5NNNN„ N \
VVVVV
N N\
5 5 5 5 5 5 S 5 5 5 5 \\N``\NNNN\NN‘.
ROM S f
5 555 i f ° ' V VVVVVVVVSS
55555555.$
555555555555S55
N NNH
ss s 555 5 5 S 5 5 1
v vvvy 55 fo
555 5 5 5 5 555 55 .\\\\\NNNi
5
55,5 5 s 5 555 5
N\
NNN
55 555
5 5 5,/
P5vvvvLyngseldit
5. 5 5 5 5 55 5 S5 N\\N \NN
S
5 5 > 51f vvvvy
55
5 5 5 5 5 5 5 $ 555
V V VV V SS
55555 5r.,/surs
5nes
VvVvvvVvVy 5,
5 55 55 5
55SS55555555555555555
\N\N \\ 1
5 5 5 5 5
5 v v vvvv
S 55 S 5 5 S 5 5 5 S 5 5 5
55
N`NN
555
s. VVVVVVVVVV
S
"5
"
5 5 "
5 5 5. 5 55555S NN\NN,
s
S 5 S 555
VVVV
vvvvv
vvvvv
\
klon
NN
\-„,
\
,,
\NNNNN
\\N N,NN
Kambro-siluriske bergarter
VV V \.:/1
Gabbro
VVV
V VV
4- +-I- -I- 4-
Granitt
4!
3.1
#
Dolomitt
.....
5 5:
..
sS S:
gS
FINNLAND
MALESTOKK
DOLOMITTFELTER
I
NORD
TROMS
1:650000.
I HENHOLD
TIL
N.G.0 RAPPORT
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHEIM
510.
UNDERSØKELSE
EG
4I-NT
TRAC.KB
KER.
TEGNING NR
939B-02
K
KART
BLADIAMS
- 12 -
En
analyse
CaO
viser:
r 32,20
Analysen
%,
indikerer
Forekomstene
7,
Mg0
i Nord-Troms
Rapport:
ostlige
Tnmmerelvdalen
Analyse:
33,22
% CaO,
Pordsen
kommune
og
steder
skal
skal
- serpentin
1893.
1959.
Forekomsten
er
A.O.
Poulsen
1959.
lfolge
Poulsen
skal
vil
bli
Forekomstene
bli
I.
Begge
og fingrynet.
22,
(Se
s.
også
268.)
- ashest.
veksten.
til
hos
begge
det
kart
over
nr.
10.
Industrbile
rnineraler.
begge.
til
være
NGU
Gratangen
Navneliste
ble
kart
kommune.
over
serpentin
ved
Industrielle
mineraler.
Duedalselven
og klebersten
befart
Hultin
av
geolog
I.
Ilult
n sist
sommer.
utarbeidet.
kommune.
og A.O.
er
13ardu
Flood
Det
opptrer
skal
være
tatene
sjrien.
Troms9
kommune.
nr.
fra
bare
har
Poulsen
nevnt
befart
av
1959,
begge
se
Hemnestad.
forfattere.
forekomsten
sist
og asbest
Bardu
sommer
og
rapport
vil
utarbeidet.
St elen,
E.
Lavik,
Sorreisa
1893
Geolog
km
i Troinsddlen,
Målselv
NGU
7-8
lag.
Lavik.
Sørstraumen,
A.Helland
ligger
ddlomitt
1897.
heller,
nevnt
forekornstene
Rapport
dolumittforende
kommune.
bare
og
25$.
Feltet
hvit,
s.11.
kommuny.
parallelle
være
Navneliste
Duedalselven
Begge
nr,
talk
Skifer,
A.O.Poulsen
ved
hergarkiv
i Rostad..len,
.Kvæfjord
A.Helland
Lenvik
opptre
Marmor,
93913-02
Senja,
MgO.
dyt
- klebersten
Hernnestad,
pci f:g.
flere)
dolomittmarmoren
Norsk
talk
av
19,27
Likkdvarre
J.H.L.Vogt:
med
del
dolomitt.
2 (kanskje
25 og 20 m.
A.O.
= 46,08%.
vist
NGU's
Mektighet
Olivin
er
A.O.Poulsen,
Ifolge
CC.)
en kalksteinsholdig
numerelvdalen,
Ved
19,62%,
kommune
1952.
Klebersten
serpentin,
sendt
foreligger
.
inn
klebersten
prover
ikke.
fra
og
asbest
vedkolmnende
kommune.
ved
Steien
lokalitet
gård.
, men
Det
resul-
- 13 -
Geolog
bli
1 5.
I.
Hultin
har
befart
forekomsten
sist
sommer.
Rapport
v
utarbeidet.
Grunnes
i Målselv.
Rapport:
T.L.Sverdrup
A.
Vasshaug
Chr.
Ved
D.
Grunnes
Nidaros
1963.
1963.
materiale
innstille,
og I.
Driften
q5nsker
fra
nr.
bergarkiv
klebersten.
Domkirke.
bergarkiv
NGU's
Thorkildsen
opptrer
strekkelig
NGU's
Hultin
nr.
fore1opig
Bubakk.
Domkirken
555.
1966.
NGU's
Forekomsten
er
bergarkiv
nr.975.
har
produsert
sten
til
da
Domkirken
får
til-
innstilt
Da det
537.
r fare
for
en detaljkartlegging
at
av
Bubakk
Ind
til
forekomsten
sommeren.
1 6.
1 7.
Kar1stad,
Målselv
kommune.
Forekomsten
ble
13rokskaret,
Tromso
J.G.
befart
Torgersen
I henhold
av
ti1 rapporten
ble
Hultin
i host
og
rapport
vil
bli
utarbeidet
.
kommune.
(1950),
Forekomsten
I.
NGU's
skal
befart
bergarkiv
det
være
i host
nr.
god
317.
klebersten
av geolog
I.
i Brokskaret.
Ilultin
og
rapport
vil
bli
utarbeidet.
18,1 9,
20 , 21 ,
2 2.
Gronlibruna,
Midda
ysskaret,
Storaf
Tromso
kommune,
Rapport:
A.O.
Poulsen
1959
A.O.
Poulsen
1948.
På
samtlige
andre
lokaliteter
Rapport:
Balsfjord
A.O.
Forekomst
NGU's
oppgitt
Rapport:
E.
bergarkiv
nr.
olivinsten.
Det
13.
er
ikke
nr.
13.
oppgitt
J.
cm.
data.
Videre
NGU's
(1916),
opptrer
kartlagt.
andre
bergarkiv
nr.
av dårlig
234.
kvalitet,
kommune.
Stadheim
Salojaure
bergarkiv
hornblendeasbest
Storfjord
Rapport:
ikke
1953.
opptrer
Salojaure,
Ingen
NGU's
kommune.
Flood,
Kvalnes
10-15
(1948).
av olivinsten.
Dyroy
er
Hemnestad).
kommune.
Poulsen
Kvalnes,
Ved
og Storskarfellet
data.
MosekjOlen,
Ved
er
(se
Storhogda
ell,
NGU's
bergarkiv
hornblendeasbest.
er
det
oppgitt
at
nr.
Asbesten
asbesten
er
215.
er
spro.
korttrådet
Forekomsten
.
- 14 -
Kalkstein.
Tromsybya,
Tromso
Rapport:
På
K.L.13ckmann
Tromsoya
Kalkstein
(1953).
opptrer
er
benkene
fører
i flere
lag
av
av
skifer
Tromscp
opptrer
NGU's
bergarkiv
en kalksteinbenk
blottet
Trornsdalen,
Det
kommune.
med
hoydene
og
nr.
svakt
vest
for
145.
fall
mot
byen.
vest
.
Kalksteins-
gronnstein.
kommune.
kalkstein
i Flåfjellet
il
romsdalen.
ingen
naermere
data.
Gausvik,
Harstad
Rapport:
K.L.Bspekmann
Kalksteinen
brede.
ved
er
N-NNØ
er
med
Harstad
vekslende
flere
Ostlig
lag
hundre
fall.
har
Rapport:
Ved
teten(e)
ble
Ibestad
Rapport:
Kalkstein
5-6
eller
til
mindre
og
km
ren
lang,
gronnstein.
dolomittbenken
ved
kommune.
NGU's
bergarkiv
kalkmarmor
nr.
245.
og dolomittmarmor.
av geolog
1. Hultin.
Lokali
Rapport
vil
bli
K.L.Bockmann
(1954).
NGU's
bergarkiv
nr.
420.
K.L.BOckmann
(1955).
NGU's
bergarkiv
nr.
421.
Breivoll
med
57 m mektig
kalkstein,
-
utarbeidet.
kommune.
245
nr.
antas
Lilleng.
nr.
på
zned
Det
bergarkiv
ved
ni
stryker
kalkstein
NGU's
areal
mektig
antagelig
(1954).
betraktning
ren
bred,
K.L.Bockmann
steinsbenk
er
i host
nr. . 245.
Iv mer
(1953),
både
befart
og 100-200
lange
bergarkiv
hornblendeskifer
Harstad
opptrer
Breivoll,
antatt
Består
K.L.13(pekmann
Lil1eng
1 km
245.
NGU 's
meter
tilknytning
Lillenft(Gullberget)
2 linser,
nr.
kommune
(1953),
av glimmer-
at kalksteinen
som
bergarkiv
tilgjengelige.
K . L. Bockmann
Kalksteinen
NGU's
ligger
lett
- Trondenes,
Rapport:
31.
(1953).
Gausvik
Linsene
Harstad
.30.
kommune.
opptrer
i seks
1 x 0,3
km
1,
ostligste,
den
et antatt
og
sett
med
et
fra
volum
den
pa
liggen
b) 30 m mektig
antatt
er
kvantum
kalksteinsbenker
eneste
2 - 2,5
består
den
kalkstein
med
av:
som
på
6 mill.
som
kan
mill
B.
dekker
m3.
Kalk-
komme
t . kalkstein.
a)
et
Benken
15 in mektig
pegmatittlinser,
antatt
c) 12 m
kalkstein.
Det
foreligger
lag.
Disse
4 analyser,
gir
54,2
som
CaO,
dekker
0,7
14,5
% Mg0
m mektighet
ogunder
1
av
uopplost
de undn.
i gjen-
- 15 -
nomsnitt.
Kalksteinsbenken
og utskiping.
En
kjemisk
i Ibestad
2,60
Det
anbefales
analyse
foretatt
viser
97, 00
utstrekning
Rollnes,
.A.O.
1959.
er
gliet
.
the
meter
ved
fra
Mg0
1953,
Southern
av
teriseres
som
3, 0, 06 % R203,
dette
feltets
andre
bergarktv
and
mineraler.
nr.
areas.
begge
sider
på
239).
viser
den
fint
Analyser
54,0
og tildels
%.
uren
NGU
nr.
er
til.
En
hundre
analyse
på
20,6
Kalksteinen
304.
K.L.Bockmann,
1954,
NGU's
bergarkiv
nr.
245
87, 65
- 92,40
R203
1,80
Hamregården
har
6 m mektig
bånd
Kalksteinen
er
%.
sydlig
gård
Hamre
% CaCO3,
- 0,66
1,04
kalk
av mindre
bra
viser
fall
dekker
og
på
folgende
- 1 , 90 % MgCO3,
Profilet
av uren
strq3k,
ca,
20
9,
ulpst
- 4, 98 % ,
27 ni mektighet
med
skifer.
kvalitet,
Rapport:
K .L.Bockmann,
1953,
NGU's
bergarkiv
nr.
245.
K.L.Bockmann,
1954,
NGU's
bergarkiv
nr.
245
av
bor
skiferbenker
stå
kommune.
i Djupvik
Kvaliteten
i reserve.
vest.
sammensetning:
Skånland
hamre.
B.
mot
Djupvik,
Kalkstein
karak-
kommune.
nr.
ved
%,
og dolomittpreget.
bergarkiv
i profil
kalkstetn
må
NGU's
tatt
fra
- 49,2
1953,
Prøver
239.
flere
K.L.Bockmann,
ved
of
av fjorden.
Den
på
- 1,84
Chain
(Bockmann)
et Ca0-innhold
ulpst:
245.
Mountain
Ofoten
ligger
Gratangen
Kalkstein
belig-
clata.
og glimmerskifer.
(NGU
%,
fndustrielle
Caledonian
opptrer
inhomogen,
Hamregården,
Rapport:
The
Troms
fjorden
- 8,91
over
NGU's
, 1966,
dampskipskai
: 2,62
avroskinger.
kalksteinsfett
intet
kart
Ingen
brytningsmessig
nordsiden
fra
bryting
kommune.
av kalkstein
mektig,
til
lokalisert.
i Gratangsbotn
lag
for
del
A/S,
0, 15 % MgC0
mekt
M.Gustavson
Vekslende
Hydro
foreligger
K.L.Bockmann,
Kalksteinen
med
Det
Gratangen
Rapport:
Norsk
Navneliste
kun
Gratangsbotn,
bekk
av
til
kommune.
Poulsen,
Forekomsten
gunstig
detaljkartlegging
% S.
og
Ibestad
særdeles
% CaG03,
Og 0,011
'1/4 uhpst
genhet,
ligger
strekker
er
ikke
og kvartsrike
seg
fra
særlig
årer.
sjoen
god.
og oppover
Kalksteinen
Kjemiske
i noen
B.
berg-
har
innleiringer
analyser.
Feltet
et
- 16 -
Rapport:
K .L.BOckmann,
Kalkstein
ved
lyse
kommune.
Skånland
Fuglefjell,
Kalksteinen
ved Fuglefjell
horisontale
bredde
er noe grov
og noe los
ning
seg
Poulsen
A.O.
det
foreligger
har
ingen
andre
Utstrekning
1000
er i host
Forekomsten
Fe2031-A1203
som
er karakterisert
Kalksteinen
%.
3,35
1 %,
MgCO3
10 m mektighet.
ca.
dekker
og som
av geolog
befart
292.
på materiale
en analyse
utfort
Det er
- 1100 m.
= 94, 35 %,
CaCO3
men
på 50 - 60 m.
mektighet
en antatt
har
nr.
bergarkiv
NGU's
1953,
i Hamneberget
i vekskjæring
ved Skånland,
komrnune.
Salangen
Kalksteinen
tatt
å) besvare.
opplysninger.
K.L.Bøckmann,
Rapport:
en kalkbenk
lokalisert
(1959)
Hamneberget,
med
kommune.
Skånland
Skånland,
egne
sannsynligvis
for
vi data
ikke
har
er utfort
Om dette
provetaking.
Kalken
detaljkartlegging
anbefalt
Det er
prøvebren-
resultat:
vil
men
og ved
nær
tatt
er atført
Det
ga folgende
som
Kalksteinen
60 m.
av stuff
Analyse
i Hoffrnannovn,
i roterovn.
til brenning
er omlag
NTI1 i 1941
brenning
for
tvilsom
anses
anlegges
er av god kva1itet.
ved
av kalksteinen
Sandstrand
i overflatene.
Den
- Tennvik.
ved veien
kan
brudd
hvor
at kalksteinen
viser
veien
ligger
318.
nr.
bergarkiv
NGU's
J.C.Torgersen,
Rapport:
god kvalitet.
av mindre
kalkstein
v ser
15 m mektighet
En ana-
og ryende.
er krystallinsk
gårdene
nr. . 245 B.
bergarkiv
NGU's
1954,
Marskar
dekker
som
kommune.
Skånland
gårdene,
Marskar
- 0, 30 % ,
bra.
vil b1i
Rapport
I. Hultin.
utarbeidet.
Rapport:
ligger
ved
og lett
mektighet
Sørreisa
Rapport:
K .1,.Bøckrnann,
(dolomitt)
63 m mektighet
Forekomsten
utarbeidet.
NGU's
245.
bergarkiv
nr.
str2k,
20-30°
Vestlig
øvrevann.
fall
mot
nord.
tilgjengelig.
.
kommune
Skoelv,
Kalksteinen
1953,
K.L.Bockmann,
Kalksteinen
Stor
kommune.
Salangen
Flåget,
NGU's
1953,
ligger
ved Nostvik.
viser
en dolomitt
ble befart
i høst
av høyst
av geolog
Analyser
ujevn
I. Hultin.
290.
nr.
bergarkiv
som
dekker
kvalitet.
Rapport
v 1 bli
ornlag
- 17 -
42, 43, Målsnes
44,45
,
Samtlige
Hjorelva
,
forekomster
står
Industrielle
inineraler
lysn
nger
vedrorende
forekornstene.
Rapport
vil
imidlertid
bli
Karlstad,
R.
på
mektighet
Antatt
steinsmone
her,
Disse
I tillegg
til
gir
må
data
Skjervoy
kor
kommune:
Det
også
Kvarts-
Solvang,
ingen
opp-
sommer.
319.
Kalstad.
bestemtnes
med
m .
var
Da det
et par
en
er
gitt
kjemiske
Benkenes
sikkernet
planer
p.g.a.
om
og fysiske
opplysninger
ny og detaljert
at
over,
oppgir
"Navneliste
til
neermere
Kalkstein
data
en kalk-
data
om
av
kalkstein-
provetaking
enten
A.O.Poulsen
Industrielle
ved
folgende
mtneraler
og
foreligger:
i Vannvåg,
ved
Kalkstein
Kalkstein
nevnes
marmor
kvarts
Karlsoy.
Nattmålsvann.
Storeng.
ved
ved
Ankerlien.
at
1897,
i Tromso
amt.
Det
NGU
foreligger
nr.
22,
imidlertid
s.
265-269,
her
ingen
analyser.
ittforekoinster
Kvarts-itt
i området
Bergarkiv
rapport
Lokalitet:
Andorja
Forfatter:
Cand.real.
Rapporten
gir
Andorja,
Ibestad
formål.
fins
s st
nr.
tilstrekkelige
Kalkstein
nune:
Kåfjord
kjemiske
54.
uten
kornmune:
omtaler
flultm
Navneliste
og Skavberget.
Reinsvollen
bor
600
foretas
i sin
kommune:
Tranoy
Ikke
det
ikke
som
1959,
47,48.Karlsoy
I.
.
diamantboring.
de
bergarter"
Det
bergarkiv
Erling
ca.
foleligger
Det
og/eller
kan
kalksteinslokaliteter
5 1.
til
Ingde
data
kvalitet.
rosking
(1959)
bergarter.
geolog
NGU's
eiendommen
overdekke.
ens
(1952),
og utstrekning
kalken.
av
kotnmune
kommune.
Myhra
Kalkstein
Målselv
i A.O.Poulsen
og
befart
,
utarbeidet.
Målsely
Rapport:
49,50.
anfort
over
ble
Akkafjel
,
kart
Akkanes
46.
Flatnes
rundt
nr.
723,
i Salangen
Viggo
en kort
Salangen:
Salangen.
oversikt
kommune.
Mektige
Kvartsitten
og på
Wiik,
over
rundt
1 igen.
Dyroy.
befaring
april
kvartsitten
Ubrukelig
kvartsitter.
S
for
Ved
1960.
rundt
de
fleste
Sjovegan
Salangen
i Troms.
metallurgiske
og langs
N-s
den
18
av Sagijorden
formål.
sterkt
I bunnen
5 d for Sa
som
mot
glimmerforende
av Sagfjorden
rorden,
vest
oya.
samme
Salangen
går
over
Rotvik-Tenneneset.
DyrOy,
i ganske
ren
kommune.
I N(/) mektig
kvartsittbenk
partier
innen
av glimmer,
steil
lagstilling.
urene
sittiske
ved Da1ek
kvartsitter
av meget
området
i tynne
på SV-lige
type
ligger
sjikt.
del av
Vregelmessig
god kvalitet.
Kvartsitten
lag
og
er muskovitt
av grovkrystallin
denne
industrielle
ved Sj•vegan.
kvart
kvartsitt
urene
til
som
forurensning
Meget
opptredende
egnet
type
kommune,
Vesentlig
DyrOy
ikke
Forurensninu
brytn
ngsteknisk
godt
til.
Kvitevarden,
Sa..angen
Bergarkiv
rapport
Lokalitet:
Odde
Salangsverkets
På oddens
sych3st
er bare
Målsjorde,
en del
rapport
Malangen.
Lagene
Arthur
0.
øst.
Forholdene
Bergarkiv
rapport
Tillegg
I "Norges
bergmester
ligger
K.L.
anslagsvis
m fra
Poulsen.
er av stor
millioner
nr.
Bøckmann.
tonn,
vel til
ytre
tre
ved
prøver
tvers
kvartsitt.
Målsjorde,
30 m. o. h.
Malangen.
Den går
syd for
Forfattert
ned til
antagelig
en vesentlig
del
sjøen
99 °;/otil
på J. Jacobsens
for brudd.
kvartsforekomster"
i en hoyde
dekker
m.
Kvartsitten
over
lagene
og
Forfatter
1953 og mai
vestside,
Kvartsitten
ble tatt
fall
nktngler.
renhet,
Februar
stranden.
er 30-50
tonn
og kvartsforekomster".
2-300
Det
mill,
og ca.
rette
ligger
Lagtykkelsen
med
70 m mektighet.
Analyse
396 og 396 13, "Norges
kalksteins-
12. 7. It
21.11.1946.
Kvartsitten
S.
1.5
sjoen
damnskipskai.
mot
over
område.
i Målselvfjordens
m inn fra
provetatt
av Målselvfjorden,
ligger
for
Boklmann,
av kvartsittbenker
Kvartsittforekomster
Kvartsitten
eiendom.
er K. L.
er 25 a 30 m mektig.
Flere
L km sydvest
kommune.
3-400
ved Målsjorde
% 5i02.
Feltet
36,
vestsiden
2 km lenger
99.50
Lenvik
Lokalitet:
stat sgeolog
med
ca.
i Salangen.
Rotvik.
består
ble
av et større
nr.
Målsjordbukta,
Hansen,
m. o. h.
regnes
Malangen,
Bergarkiv
Be rgmest
Kvartsitten
del
kvartsittforekomst
av Salangfjorden,
eg Ole
til 40-51
ytre
Kvitevarden
Forfatter:
Tonder
sjøen
mot
Dette
426.
på sydsiden
P.
fra
30-45°
nr.
kai.
Kjentmenn:
Odden
kommune.
3-4
19i,4.
km utenfor
Målsnes
av 70 - 100 m. o. h.
et felt
har
på flere
et fall
i den bratte
og
hundre
på 150 - 200
norcIsiden.
Y.
Analysene
vlste
folgende
innhold
SiO2
Prove
1:
b.
59.
Neslia
%
1.75
%
97.20
%
1.90
%
97.80
%
1.60
%
13ardu
rapport
Setermoen.
Mektighet
nr.
236.
lag med
minst
hyppige
kommune.
Lokalitet:
Neslia
Eyvind
Flood.
Kjentmann
kvarts
er blottet
Forfatter
Et horisontalt
3 m.
druserom
ca.
inneholder
videre
i Sorskogen
et areal
på 100 000 m2.
opptrer
det
av bergkrystallene
av kvartsen
over
Fjellvang.
I kvartsen
Kvaliteten
beregninger
4 km SV for
Eystein
700 000 tonn.
bergkrystall.
viser
99,8
er
% 5i02.
omkostninger
ved
drift.
Bergarkiv
rapport
nr.
Lokalitet:
Neslia,
Sorskogen,
Forfatter:
K.L.
(Pystein
307,
Bockmann,
Neslia
kvartsfelt.
4 km SV for Setermoen,
befaring
14,
- 15.
okt.
Bardu.
1953.
Kjentmann:
Fjellvang.
Rapporten
og for
er
en redegjcprelse
omkostningene
Bergarkiv
rapport
Forfatter:
K.L.
Feltet
ligger
linser
med
å være
ved
nr.
396 og 3963,
m,
slik
har
at feltet
antas
analyse
99. 72 %, A1203
Si02
Bergarkiv
rapport
Lokalitet:
Neslia-Sorskogen
Forfatter:
K.L.
for
i feltet
kvartsforekomst.
nr.
nye
de fortsatte
kostnadsoverslag
å holde
0.0029
aug.
opplysninger
Den
nr.
224.
Scprskogen
bergkrystallfelt
i
Tykkelsen
antas
eller
en gjennomsnitts-
i Bardu.
i Bardu.
om forekomsten,
undersokelsesarbeider.
Scpr skogen
ren,
3
1932.
disse
Lokalitet:
000 m2.
Setermoen
over
rapport
rygger
krystallkvartsfelt
undersokelsesarbeider.
Bergarkiv
tydelige
er 2 eller
%.
Neslia-Sorskogen
25.
Det
80 000 - 120 000 m3
er meget
4 km SV for
Bockmann.
ingen
danner
på 15-18
Kvartsen
306.
i Bardu.
som
et areal
kvarts.
gir
Neslia
nord-syd
200 - 300 000 tonn
Rapporten
diamantboringer
5 km SSV for Setermoen
Hovedlinsen
vlser
pågående
boringene.
lengderetning
3-5
for
BOckmann.
ca.
terrenget.
linjer
over
Gjennomsnittsanalysen
Rapporten
eventuell
Mengde
med
mindreverdig.
og Al
A1203
97.50
kvartsfelt,
Bergarkiv
av SiO
gir
bergkrystallfelt,
i Bardu
ligger
men
gir
ogsa
et
retnings-
Neslia.
ca.
mil
syd for
- 2.0 -
Setermoen
på
sydsiden
K.L.Bockmann.
og
60ab
av
bredde
50-60
Linsene
er
Lundlia
ni.
juli
- 300
m.o.h.
Kjent
mann
1951.
og
kvartslinser.
Den
fulle
nr.
Forfatter
Lars
Kvernnto
m;
30 m bred.
-
En del
korrespon-
kommune.
av kvartsforekornstene
rett
Lundlia
kvartsforekomst
syd
ligger
for
Lund
1-2
km
Sverdrup.
kvartsforekomst
(sone
250
rapportet
Lundlia
L.
20
på
ligger
gård
og i ca.
Sq) for
Befaring
på
2.
400
in
Lundlia.
sept.
1963.
Kvernmo.
Forfatteren
sone
1n ng
13, Befaring
3 km
Thor
n tengde
Bardu
kvartsforekomst
lialfdan
rapport.
100
medfolger
ca.
statsgeolog
GrØnnlia
ca.
har
bergkrystaller.
Lokalitet:
Gronnlia
Kjentmann
på
med
554
vestside
Forfatter
er
ene
kvartsforekornster,
Troms.
Salangsdalens
hOyde.
andre
forekomsten
rapport
og Gronnlia,
Den
av druserorn
Grønnlia
Bergarkiv
ste
tre
vedrorende
For
29.
250
Fjellvang.
består
danse
Langvann
Befaring
øistein
Feltet
av
lienvises
mener
B).
Det
at
settes
en
opp
ti1 cand.real
må
Viggo
konsentrere
et forslag
seg
om
Wiiks
om
å bore
den
mellom-
rnaksimalt
170 m
på forekomsten.
Lundlia
kvartsforekomst
to av kvartsleiene
andre
er
ca.
500
10 lii.
m
.
rapport
berred,
for
Rapporten
slag
da
mindre
For
i feltet
på det
for
1962,
L.
bor
det
For
Lundlias
å komme
settes
ca.
3 km
rett
Sverdrup.
9.
apr.
av
cand.real,
og
den
Lundlia
Wiiks
vedkommende
med
flere
1963.
og Gronnlia
Viggo
muligens
på
i Salangsdalen,
ligger
på
uregelmessig
Sannsynligvis
detaljert
består
korte
er
for-
av
flure
borhull.
og detaljkartlegging,
tar
Videre
ett,
basert
m2,
kvarts.
ligger
Thor
tidspunkt
vedkommende
Borprogrammet
C med
er
7800
er
på kvartsforekomstene
diamantboringer
sommeren
virker
rosking
Gronnlias
lengden.
til
at det
mektighet
tonn
Lundlia
statsgeolog
er
sannsynlig
boringer
hverandre.
nåvaerende
forekomsten
linser.
Behov
fra
en
125 000
til
mener
storste
Forekomstene
Forslaget
vanskelig
med
Forslag
forslag
kvartsforekomster.
det
han
Forfatter
inneholder
undersokelser
med
Lokalitet:
gård.
Den
regner
719.
2 km
Sverdrup
interesse.
regner
nr.
ca.
Lund
har
detaljkartlagt.
Sverdrup
og Gronnlia.
Bardu
syd
som
I dagbrudd
Bergarkiv
Lundlia
er
eventuelt
skal
sikte
en
legges
på
å underspke
undersoke
to borhull.
det
sone
opp
t.o alternativprogram.
kontinuiteten
13 under
av
sone
sone
A og
A i hele
skjære
sone
- 21
60a.
Lundlia
, Ba rdu.
Bergarkiv
rapport
herred.
nr.
Lokalitet:
gård
i ca.
17.
okt.
400
718,
vekslende
areah
på
dette
n3 høyde.
fall
kan
folges
mot
9st.
12 000
120 000
eller
m3
viser
innenfor
Lokalitet:
Lundlia
rett
bergmester
m dyp
vil
for
R.Ind
Wennberg,
Str9k
det
med
K-S
et"maltn-
tt
g avbygning
08,8
9(),4
20
En
% S107
cleah,se
ni
%.
som
hadde
Grzibergstriper
400
med
u/1,
A1203
opptrer
til
på
rapport
og
en
rekke
Med
dagbruddsdrift
karts.
A,
Salangsdalen
kjemiske
Rapporten
og oppav kvartsen:
av
kvarts-
Lundlia
og
Lund
gård
for
bergmestrene
Wilks
i
K .L.13(pck-
rapporter,
.sezi helhet.
analyser
ilt
Sverdrup.
av
forfatter
st
t:1
Befaring
syd
L.
Viggo
samme
mindre
Lokalitet:
sammenstilling
av
eller
554
Kvernmo
Kvartslinsen
en analyse
Troms.
Thor
Atle
undersOkelse
nr.
cand.real.
mann
mer
tenn
fOlger
statsgeolog
en
m2
freintid.g
%.
rapportene
videre
for
0,14
med
er
.
Forfatter
in bred.
- 150 000
ligger
Wennberg
folger
100
og GrOnnlia,
begynner
20-30
000
rapporten
Redaktor
Johan
8-10
herred
vestside
m hoyde.
Kjent
Fallet
Med
kvartsforekomster
Rapporten
N-S.
400
1957.
og
i Bardu
på Salangsdalens
i ca.
juni
m lang
Bergarkiv
Lundlia
herred.
og
anvisninger
o r GrOnnha.
forekomstene
kvartsforekomst
17.
fa et uttak
99,03
inneholder
fra
ligger
gård
ansldes
forekomsten.
Videre
syd
kvarts.
-
04,9
strøk
av
mann,
0,02
LtoldtH
Lund
minst
en
videre
Bardu
rett
.1(01
regnes
varierende
458,
for
Malmareal
Gronnlia
på ca.
gjennoms)1:
tonn
kvartsforekonist
er
kommer
lengde
Med
K. L. Bockmann.
vestlig.
Lundlia
3 klo
.1ohan
forbehold
m2.
viser
i glimmerskifer,
Si02
Med
fra
nr.
syd
Forekomsten
faring
ca.
Bardn
kvartsforekornsten.
rapport
3 km
i en
et Si02-inahold
Bergarktv
5-6
kvartsfelt,
Bergmester
300 000
A1,0
-innholdet
var;erer
2 3
betydelig
kalkspatinnhold
ligger
LuiidIii
vestside
Forfatter
40 x 300
Analysene
ca.
over
1057.
med
også
Rapport
Salangsdalens
Kvartsforekoinsten
gir
-
Rapporten
og Gronha
fra
kvartsforekemster.
Bergarkiv
rapport
Gronnha
i Bardu
Salangsdalens
hoyde.
Gronnlia
nr.
720,
herred.
vestside
Befaring
av kvartsforekonistene
Lokahtet
ca.
forekomst
3 km
ligger
Lundlia
rett
1-2
syd
km
Lundlia
kvartsforekomst
for
50
Lund
gard
for
1,undlia.
og i ca.
og
ligger
i
400
nt
- 22
Fortatter
Cand.real.
Kvernmo
ug Halvdan
For
Lundlias
flere
i en
for
de
med
rlier
smal
soner
av
men
Bergarldv
rapport
Moholdt
(Cromtlia),
235.
Cmr.
88,
gard,
brunhg
furekommer
nde
m iter1
segti
t fra
de
der
beste
-
hverabdre
for
ber gmester
sem
para]
er
Et
betykvantdative
Wi nnbergs
tilna-rmelse
på
fore-
Bardu
4 m.
druserom.
Neppe
dr
Grønnlia
en
er
kdde
hydrotermalkvarts
folges
i 300
forekomsten,
flere
.
De
hnser.
stroket.
13 kan
ikke
beregninger
er
Grovfjordens
Bergarkav
ikke
nr, , 308
Lokalitet:
av ytre
i trappet
tre
Salangsetven
kUnod
10.
Itrit
juh
1952.
melkekvarts
magnetkis.
industrikvarts.
langstr:Ikte
paranelle
form
novere.
bIrttlegges
av
A bestar
følges
250
B er
muligens
m langs
bredde
sone
De
ng kartskisse
Sone
Kan
soner
i terrenget
Profil
overliggende
-tv 1000
og
thler
mektog.
lett
lengde
kalkspat
blohnnger.
beskrives
Skanland
Rapport
Like
Grovfjorden.
Ole
med
ligger
den
iii
Gangmasse
av
kvartsittforekomster,
i Grovfjorden.
for
av
30
fjernet..
- 50 m.
Mengde-
foretatt.
rapport
Kjenttnenn
ost.
5 - 10 m
for
folges
bestar
forholdsvis
nyttes
hvv,nd
bergkrystaller
i gode
B,
ttt
forurenset
sonene
Sone
Sone
C kan
tre
1not
for
Dc
ni lengde
Porf
vest
pa
Possheim
fall
kvartsforekomst
Salangsdalen
1. H km
pegmatittgang
Svakt
som
(.3..
herred,
Kvartsen
vverdig
Gronfjelhd
br.nr.
kan
vel
den.
hukalitet:
vestside
fjellets
siden
I vkkelsen
i<irlrrtt
a brsta
anordnet
,
sk
Sulangsd
På
mektjghet
61.
iv kearts
Ji tsbgem.eie
i dagen
og Bjarke
Sone
r
ttt til
k
siulter
Ardreas
av
fra
n ser
Margb
forfatteren
nr.
grunn,
Fossheim
kan
• 'apporter
i glunutnirsk.fer
partmr.
Kjentmenn
av
Atl
observasjonsgrannlag..
kvarts,
med
Kientinerir
111 hdbg
legren
sunt
rImalmarealetY
60b.Gr6nfjellet
ved
platetormete
i lokale
av
19b2.
Wermberg,
glonmersk;fer.
beregninger,
vurdering
og
vcdkononi•nde;
mengder
liggende
vises
langstrakt
n-h nstes
delige
desember
Kvernme.
Beckmann
hnse-
lelt
Wrik,
kvartsturekomster
bergmestrene
av
Viggo
-
Gravrak,
ever
nordvest
Forfatter
Tormod
kommune
Balteskaret
for
kvartsforekomster
Balteskaret
Bergniesler
Krokmvrdal.
Bork
bendix
gard
mann,
på
syd-
29.juni
SUnensen
og
1953.
13erg
Markussen.
en fjellrygg
har
en
meget
ut
stor
mot
sjoen
renhet,
er
det
og er
tre
kvartsittbenker.
gjennenisnittlg
net
10-12
2versh-
in mektig.
lag
Arealet
er
ca.
100
x 2.00 m2
Itså
ca.
200 000
m3
eller
ca.
million
tonn
kvarts.
En
mellomliggende
kvartsittbenk
15 m mektig.
ca.
Arealet
300 000
denne
ni
benk
Det
eller
kunne
underste
er
ut
er
ca.
laget
kvartsitt.
Fellet
ligger
Bergarkiv
rapport
nr.
Lokalitet:
Balteskaret
ytre
del
Grovfjord
av
som
og det
gir
tor
som
påvist
Analysene
ga
1, 17
% A1203.
(?)
2,08
% A1203.
Grovfjord.
av
bukten
topp
40-50
10
8-10
m med
Areal
2000
sitter.
mill.
3/4
under
og
nr.
pr.
nr. . 2 Overste
innover
Llbake.
ca.
1953.
mot
erudert
700 000
1,79
Balteskar-
tonn
kvartsitt.
Qverste
% A1203
Balteskard
vekk,
Mengdeberegningew
A1203-innhold,
kvartsitt
og
-
underste
lag
kvartsittforekomst
Balteskard
retning
Oppover
kvartsittbenker
ligger
så
Under
en antatt
2).
ren
60 cm
av det
utover
fall
temmelig
sktfer,
kvartsittlaget
med
lag
lag
pci vest-
fjellryggens
mot
ost
gjennomsnittlig
x 20 m2.
ren
så
Deretter
folger
.nr
kvartsItt
(Pr
50 m med
urene
kvartsittlag
vil
er
være
tonn.
1 meilomste
ytre
m.
kvartsitt
100
av
et. nes
200-300
overliggende
mellomste
sydsiden
til
200
Areal
15 m med
folger
Det
ca.
på
skraningen
med
i strOkretning
og
gård
i nordlig
A' )03±Fe02
Si02
pr.
undersokte
Forfatte
kvartsittlag
star
skiferen
for
- 12 m (pr.nr.
mill,
for
stryker
fOlges
tonn.
Oslo.
iv
1953.
står
m2.
urt. n
vestsiden
Den
Ø
overstc
som
Balteskard.
skifer
ps
Astafjorden.
tilsammen
396,
Storrelsesorden
eller
beste
i nordvest
i lagserten
mektighet
eller
nr.
ved
kan
som
sr ttforekomst.
ligger
de
resultat
Lag
m.o.h.
Kvartsitten
kvart
Balteskaret
er
Kvartsitten
siden
det
havn.
N - 6()20'6"
fra
sannsynlig
like
vil
kvarts.
naturng
til
68041
I dagbrudd
altsa
1954.
Bockmann
ligger
tonn
r
foregående,
og karakteriseres
god
sidefjord
av det
rapport
Grovfjord,
øverst
en
folgende
lag
Feltet
ved
temineUg
som
kvarts.
Balteskaret
folges
noe
og
tonn
50 m mektig
Balteskarneset
være
Bergarkiv
- 150 000
331:
er
kan
På
120
Færden,
Kvartsittbenken
vannene.
miii.
ligger
Johs
storrelse
3/4
like
som
kvartsittforekomst
forekomsten
statsgeolog
av liknende
ca.
taes
karakteriseres
95,82
%,
1,-50
%
96,12
%
1,24
%
på
.
kvart
200 000
ca.
in3
300 000 m3
- 24 -
Bockmann
referer
mengden
til
videre
til Færdens
700 000 tonn.
rapport.
PrOver
Eærden
Færden
tok vIser
beregner
folgende
result.it:
SiO2
Øverste
kvartsittlag
Mellomste
kvartsittlag
Underste
62.
kvartsittlag
Marskaret
ved
Koordinater
her
(mektighet
2,80
1,79
%
95, 91 %
2, 08 %
N og 6°25'
Ø Oslo,
tremolitt.
En av de reneste
forer
ble provetatt.
Gratangen
Bergarkiv
rapport
nr.
sider
Forfatter
Johs.
Eilivson-Thraning,
Kvartsen
er
d n av Grovfjoni.
kvartsitt
94,9
benker
% Si02.
kvartsforekomst.
Gratangen
kirke
Koordinater
Færden,
Lokalitet:
og Hertvannet
68°39'2"
1954.
N - 6o58'1;51.
D:,sposIsjonsrett:
Gratangen.
sannsynligvis
en breksjesone.
sterkt
Gratangen
Narvik.
statsgeolog
på vests
Den viste
6 mellom
, kartblad
innerst
kommune.
329:
av riksveg
fylke
kommune.
ligger
kvarts,
er
96, 59 %
Skånland
Gratangen
0.M.
%
Marskaret
68°38'7"
Kvartsitten
Troms
1,17
kvarts:ttforekomst,
Kvartsittbenkene
Begge
97, 86 %
hydrotermal.
Sidebergarten
overdekket.
Den opptrer
er
I selve
i knoller
glimmerskifer
kvartsen
finnes
og gneis.
innesluttede
og linser
Omradet
stykker
av
gneis
Rotvikmarka
kvartsitt,
Bergarkiv
rapport
Rotvikmarka,
halvoya
nr.
mellom
menn
Jansson,
Edvin
Forekomst
taking
nord
for
450 mot
brudd.
Ikke
forslag
til videre
ingen
Ca.
analyser
fullt
om befaring
Per
kunne
Mektighet
de1 kan
250 000 m3 fjell
som
undersøkeiser
av kvartsitten.
forekomst
tas
A.
vest
okt.
1959.
Bend;ksen,
Rapporten
for
Kjent-
Lagstilling
Forekomst
tenkes
av
Dalen.
ut i dagbrudd
vil kunne
av forekomstere,
del
ligger
Tenneneset.
50 m.
Ostlige
nordlige
15.
og Einar
200 000 m3 bor
Ca.
så ren
gruber
den
som
Iiolmsen,
fra
Bare
av kvartsittforekomster
den
den del
- 300 m nordost
anbefales.
syd.
kommune.
Rolvikmarka,
statsgeolog
Håkavikvatnet.
stilling
Rapport
og Sagfjorden;
250
syd .
og analyser
Salangen
Bjorkåsen
A ligger
mot
an,
Lokalitet:
Salangen
Forfatter
fall
498:
SjOvegan.
Rotvikvatn.
40o,
SjOve
.
Prynve-
B ligger
brukbar.
sprenges
ut i åpent
inneholder
Rapporten
Lag-
videre
inneholder
- 2,5 •
66.
Sa
fjordt
n kvartsitt,
Bergarkiv
rapport
1.okalitet:
Ved
Sagfjorden,
Salangen
nr.
kommune.
332:
Sjsovegan
Sagfjorden
me1lom
Salangen,
Troms.
kvaltsjdfom
ekomster
i Salangen.
Sjovegan
og SkårvMk
og ved
Eorfatter
statsgeoheg
.1ens.
Dalen
i
Fterden,
1954.
Ved
Sigwegan
kvartsitt
mm:d overfjell.
Tett
forekomster.
med
250
m mekt1ghet.
bebyggelse
mellom
De to reneste
benken
mellom
og jkke
Industrielt
Gr9nnlig
glimn
er
98,07
% St02,
Sjøvegan
lag
ga
brukbar.
ga
Norsk
Ferrosiltsiumprodusenters
essert
i kvartsMtten,
% og
er
mere
Kvartsitten
samlet
pnpve
Sjovegan
97,3
og Skårvik
lag.
% A1203.
og Nervannet.
95
,
Tre
. SlOz.
8
Dalen
Kvartsitt
iner
SkeMding
Uskeidet
massav.
intd1g.
prytve
Sentralkontor
og videre
vansker
en kvartsglimmerskMfer-
ried
i tykkele
0,94
Driftstekniske
Skeddet
ga
84 % Si02.
i ferelopig
unders9kelser
ikker-
Sagfjorden
er
derfor
hensiktskbse.
Bergarkiv
rapport
nr.
396 og
390 B (1 953 og
1954),
Feltet
ligger
fjorden;
bergmester
13pckmann.
Sagfjorden,
Sj9vegan.
sittbenker
utover
ined
fjorden
Solifjellet
m.o.h.
Blottet
er
er
med
er
som
i vanlig,
Vaddas
ikke
kvartsdt,
Bergarktv
rapport
ved
Jons.
brakkene
Kvartsitten
ser
lengde
grunn.
400
m,
m lenger
med
enkelte
og jernoksyd,
litt
anvendelig
til
ferrostl
kvart-
in.
nokså
Kan
ren
fclges
ut
v Kveldskaret
G.nr.
50,
som
1000
100
NordsMden
riesveg
av
mektige
kommune
Kjentmann
melkekvarts
54,
br.nr.
Bardu
Mmkal
2,
herred,
Ilsbyde
Forfat
ter
Sobe.
stryker
øst.-vest
mektmghet
syd;
i
med
va 1 6 m.
sikkert
et fallpå
Pegmabtl-
sammenbengende.
bergkrystaller,
den
er
for-
magnetkjs.
s.um,
kan
mulMgens
brukes
smeltehytteprosess.
Skjervipy
kommune.
nr.
Vaddas
Kva:nangen,
statsgeolog
for
1952.
ca.
kalkspat
Kvartsen
flux
i en
minst
Bardu
Solla
vest
ved
Mektighet
Lokalitet:
på
juli
gjenfunnet
Gangmassen
urenset
lengde.
e r en pegrnatittgang
10.
gangen
nord.
283.
3 krn
19.
Forekornsten
Like
nr.
Ca.
Elood,
dalen,
km
i Salangsdalen
Eyvind
ca.
mot
Salangsdalen,
rapport
Solifjellet
fall
i 1 - lr
kvarts,
Bergarktv
600
flatt
like
334:
Th.
Vogt
e
kvartsmttbenk.ltk
, NGU
nr.
121,
P
litetm
1 X L
Oksfjord-
Forkitterm
E,erden.
ble
det
tatt
en analyse
o
r tim mekt
gliet
ph ea.
•
- 26
100
til
m.
En
analyse
viste
92,0
% Si02.
ferrosilisium-industrien,
Rolla
kvartsitt,
men
ibestad
Bergarkiv
rapport
Lokalitet:
Forsaa
fra
Elektrokemisk
Med
brevet
f91ger
Troms.
befaring
16.
gitt
pa
7.
Norges
Forsaa
548:
brukbar
som
flux.
jun1
i Troms.
1(462..
geolog1ske
pa
undars9kelse.
innsamlet
Alt 0
Rolla.
Orienterende
- innholdet
undyrscpkylser
VEggo
rapport
Rapporten
For
på. Rolla
av
i fire
Wik
og Thor
av kvarts111,
L.
Sverdrup,
1962.
Wikks
Sverdrup.
egnet
t 1 0,95
august
helhet.
ikke
av kvartsittpnpver
Forfattere
Viggo
i sin
geolog
nr,
17.
real.
til
0,57
rapport
Rolloya,
i Troms.
A"S
fra
er
yaare
på Forsaa
analyseresultatet
varierer
Bergarkiv
vi1 antagelig
Kvarts
Rolla
Wennberg
prover
Cand,
721.
på
Kvartsitten
kommune.
nr.
Brev
bergmester
-
(13ergarkiy
inneholder
rapport
videry
å fa underspkt
en
nr.
722)
kommentar
torekomstene
er
gjen-
av
sL4s-
anbefales
dia-
mantboring.
Videre
97,82
inneholder
- 98,12
Bergarkiv
på
11.
området
V for
Ç5 for
sannsynligyis
begge
fales.
Forså.
området
N for
som
har
Her
iTroms,
er
Ytre
omtalt
Forfattyr:
Forså.
hver
betegnes
sannsynligvis
er
Sone
Forså.
Bergarkiv
i KvErnangen,
13 er
st9rre
kvartsitt,
rapport
en
benk
med
av hva
som
kan
heldig
forekomster
Kvænangen
Lokalitet:
utnyttelse.
Rolla
omkring
Kvartsitten
kvartsitt
industriell
av kvartsiu
1962.
områder
Forså.
%.
undersokelse
Forså,
området
i underkant
ikke
Partiet
a
Ytre
SiO2:
I rapporten
for
er
seg.
her
som
helhet
meget
for
hoyt
A1203
innhold.
uren.
beliggenhet.
Partiet
ligger
på
desember
i tre
30 m mektig
% - 0,57
henblikk
omfatter
Ugunstig
av
15.
av kvartsitten.
Orienterende
omkring
Wiik,
inndelt
Partiyt
722.
med
Området
Undersøkelsen
En
0,86
nr.
i Troms,
Lokalitet:
to analyser
% og
rapport
Rolla
Viggo
rapporten
Nord-Troms,
De unders9kte
150
tolereres.
m,
kvalityt
Driftsmessig
til.
Dette
inndeles
ansees
så
enn
i sone
gode
sone
551:
A og
at videre
A og har
Kvamangen
nr.
inektighet
en
sone
B.
Deler
undersokelser
gunstigere
anbe-
beliggenhet
.
kommune.
Rapport
angående
unders9kelser
med
henblikk
på
industriellutnyttel
områder
ligger
SV
for
bunnen
av
kvartsitler
st• .
av
Burfjord,
-
5.
mellom
Burfjord
fjorden.
og Kviteberu-bukta,
Forfatter
og ved
Cand,real.
Vaggo
Wrik
omradet
er
bunnen
rtv Badderen
. Feltarbe,d
30/7
- 12/5
1062.
Konklusjonen
parti
på
med
kvartsitt
gi grunnlag
69c
av
for
renbet
er
sittene
har
rt
lutyt
A120
Kvartsitten
st&r
Kvartstten
stryker
den
k.‘artsitt
analyser
av
865b
690.Kva.fjell,
t,
Rapport
over
Landmark
mener
69;1 . Burftord,
i 150
ansliaes
til
noi•
soner
Dlstrehkehg
med
gunstig
mellom
I
nr
m:nst
z
',70
1,45
5Å,
04,
trl.
og
kan
Kvart2'70
'
Al
0
2
3
510,
16160
langs
s.cnen
sydvest.
25
m3 .
NoT,' 's he rga rkiv
et belte
tvers
0
110 , fallet
stryker
m.
det
Analyse
nrà
ca.
1,5
Mengden
Det
km.
av
foreligger
over
er
feal
ved
1060
halvova
vanbg
Klubben,
ca.
Si0 2 93' 45
ved
denne
Klubben
må
30
mot
uo,
A1203
for
nord.
1,78
''•:,.
Sittl
analvse
den
syd
og at kvarts_ttoa
totale
kvartsttmengde
m- .
kommune.
NGU's
utgjør
naermest
har
510,
viser:
være
området
Landmark,
står
en
fortsettelse
sjoen
laget
en
bergarkiv
viser
av
liten
renhet
nr.
som
510,
1,460.
Kvitfjellkvartsitten.
renhet
kommer
.
Rett
opp
Den
øst
mot
for
fjordbotn
Kvitfjellets
.
kvartsitt,
Salangen
Bergarkiv
rapport
Lokalitet:
Foten
Elvevoll.
Aystand
Gustavson,
nr.
kommune.
563:
Iv åsenlike
til
25.
Rapport
vest
over
for
Sjovegan
13-14
februar
1964,
der
km,
Flaget
kvarts:tt,
Ledlagte
Forfatter
Kientmann
Salangen.
milltære
flyplass-,
statsgeolog
Tormod
Heggelund,
Salangen.
Kvartsittene
.
kommune,
som
•i
m.o.h.
Magne
er
1,25
forekomst
Flåget
puvist
at. det
,kke
vcst('ver
_
45-50
mot
06,7fl
mill.
K.
kvarts:tt
ligger
er
kvant:teter
og
A1,0
Kvænangen
som
og
overveiende
1300 , fallet
500
bedre
3500
Denne
små
Si0)
Laget
Rapport
er
dampsk•Lpskaia
loper
Mektighet
del
ved
Kvænangen,
Stagfjord.
utgjøre
Enkelte
NGU 's hergarkiv
K. Landmark,
være
store
kke
kommune.
96, 6
Kvartsittlaget
må
at det
to gjenni.,mstuttsprrbver,
.1865a
"
og i så
;nnhold,
3
Landmark,
reneste
renhet
cli sse
Kvænangen
K.
Pr. .nr
slik
ferrosilisjumindustri.
lokaLse
Badderen,
Rapport
70
undersokelsen
er
blottet
i steil
bergvegg,
15-20
in mektig.
Stor
feltut
•
- 28
strekning.
viser
85.
85
Kvartsitten
ligger
at kvartsitten
er
Bergarkiv
rapport
Rapporten
omharidier
fra
db
69
a-c
enkelte
nr.
510,
til
a ha
Kåre
kvartsitt
bryting.
gitt
Analysene
interesse.
Landmark,
og
er
ti1 for
kalksten
under
20.
mai
i Nord.
nr.
1960.
Troms.
85 a-g
Resym;
(Ullstijord)
og
(Kvænangen).
områder
nemlig
ved
.Indre
med
Loyprosentlig
Ullsfjorden
og
Lakselysries,
Forekomsten
m.
er
Den
kvartsitt
like
fall
samlbde
forskjelliga
Tromsø
sor
i hviirt
for
innen
to områder
,
av
kommune.
Indre
100
mengde
prover
finnes
i Kvbenangen.
Ullsfjord,
ligger
Mektigheten
To
uren
lokaliteter
Storre
400
for
ugunstig
Lakselynes,
- 200
ni.
kvar..sitt
Ullsfjorden.
Bredde
er
ved
minimum
gjennomsaittstype
ay
sjoen
minst
15 mill.
kvartsitten
m3.
er
analysert:
A1203
5102
pr.nr.
1890
a
97,00
%
1,95clo
1890
b
96,80
%
1,85Tito
85b.Holmbukt,
fler
Ullsfjord,
står
flere
stryker
N-S
150
Antatt
ni.
85c.Ved
er
og
noe
lik
en
tonn.
250.
renere
enn
Jovik,
Grotsundet,
til
henimot
for
sider
yest.
ay Storelya.
Mektigheten
Kvartsi
er
the.
antagelig
over
tonn.
Storelva
står
er
0,1
1903,
en kvartsitt
mill.
antagelig
tonn.
Fra
dette
parti
%,
A1203
2,60
%.
69,35
SlO2
som
kommune.
dsrygg
35-40°,
danner
stryker
mill.
begge
like
yest
lengst
for
i vest
Leirbukt.
60°.
Kvartsitten
Antatt
mengde7,5
mill.
brytningsforhold.
Kvartsitten
Det
3,5
Tromso
Ullsfjord,
vest
mot
Pr.
i en
Fall
Gode
Like
fal1
analyse.
står
.Sjursnes,
på
vest
Ullsfjord,
stryker
kommune.
storrelsesorden
Kvartsitten
85f.
600
mengde
renere;
85d.Leirbukt,
kvartsitt
har
Arnesand
foreligger
85e
lag
Tromsø
de
for
Tromso
en
liten
foregående.
1 mill.
rygg
og
Jovik
har
3
ni.
ved
Storrelsen
Tromso
gårdene
N-S
kommune.
sjoen.
er
Kvartsitten
på
ca.
0,1
synes
ikke
mill.3.
kommune.
står
et fall
på
det
største
ca.
500
partiet
mot
vest.
med
kvartsitt.
Mengden
anslårs
29 -
-
To analyser
foreligger.
A1203
S:102
Pr. .nr . 1838 a
''
1838 b
Forekomsten
I gger
85g .Jægervann,
96,43
%
93,60
%
egnet
Ullsfjord,
Forekomsten
minst
Forekomsten
til for
bryting.
Tromso
ligger
Mektighet
21,6905Te70°
1,5
km Ost for
150 m.
holder
kommune.
StrOket
minst
og ovenfor
er
2 mill.
Jægervatn
110°-130°,
tonn.
fall
Si02-
ca.
35°-40°
nnholdet
150 in.o.h.
mot
er
SV.
neppe
over
95 %.
Grafitt.
------Keianes,
13alsfjord
Rapport:
S.Dahlqvist,
Forekomsten
kommune.
1936,
ligger
NGU's
på gården
bergarkiv
Spreivrno
nr.
ved
279.
Keiane
D/S
anlOpssted
i
Malangen.
Innen
et kalklag
linser.
Flere
de blottede
er lagt.
opptrer
Grafittens
Sikker
for
ikke
at en kan
30 m mektighet
mektighet
sterkt
mektighet
kan
ikke
grafittforende
tiltar
mot
avgjores,
vest
men
fra
linsen
5 000 tonn.
og nord
er det
synlig
røsker
til over
Nedenfor
ca.
områder.
er anslått
nord
med
denne
linsen
lokalisert
påtreffe
flere
opptrer
(ned
flere.
nok en linse.
mot
Analyse
fjorden),
viser
men
Videre
mot
det er
sann-
45 % G over
en mektig-
het på 1 m .
Linsen
ikke
stryker
utfort
vil la seg
Lavangen,
betraktes
Lagenes
lelt
som
1933,
ligge r ca.
ca.
sv-Ncp
med
fall
ikke
er Fe0
finkrystallinsk,
meget
NGU's
4 km fra
50 m over
Det opptrer
mektigheter
heller
15-180
nord.
Det
er
og S vurdert.
men
ikke
sa fin at
positiv(e).
kommune.
J.Stadheim,
ved dalbunnen
mot N.
er meget
og faller
flotere.
Salangen
Forekomsten
vest
(1936),
at grafitten
Forekomsten(e)
Rapport
8-10o
flotasjonsforsok
Det er nevnt
den ikke
som kalken
3 lag
bunnen
havet
som
er 2 m,
45o.
bergarkiv
alle
ligger
ligger
403.
av Lavangen.
og strekker
3 m og ca.
Feltene
nr.
seg
nær
8 m.
nær
Den begynner
oppover
hverandre.
Lagene
vei
dalsiden
stryker
Narvik-Finnsnes.
paral
-
- 30 -
Spansdalen,
Saiangen
Rapport:
S.
kommune.
Foske
NGU's
C.Bugge,
bergarldy
1916,
NGU's
K.E.13ockmann,
Forekomsten
4-5
km
fra
Flere
fra
ca.
40 m.o.h.
Grafitten
som
analyse
visyr
er
av
type
beste
i lailge
er
tvlsom
Foslie
Tilsvarende
konklusjon
Bockmann
sendt
NITI
Steinfjord,
er
en
neppy
utfores
men
vil
mener
ovyr
kjenner
feltet
:kke
280
ligger
flere
forovr,g
parallelle
i forbindelse
er
og nær
med
de
Ytre
hverandre
bergarter.
yn har
Senja.
ved
laggunde
ganger.
Grafittdraget
er
Skaland,
sylv
om
en
ikke
direkte.
skjellet
og forholdsvis
forøvrig
er
glimmyr,
rik
(ca.
30 % C er
kvarts,
hornblende
begrenset
område
antydet).
Gang-
og pyroksen.
ubetydelig.
opptrer
innen
bl.a.
Trælen,
Berg
Rapport
K.L.Bockmann,
et
p.g,a.
gangenes
korte
og grafittarealene
utstrekning
i stroket.
konnnune.
NGU's
grafittforekomst
grafittmalmlinser
og Stenfjorden
i Steinfjord,
mr gmnslignonde
forbindelsen
1 svabergene
Prover
resultatene.
nr.
store,
hoyverdige
.
bergarldv
bli
for-e-
forsok,
NGU's
Grafittdragene
sely
Foslie
få oppredet
I 934.
virker
men
rapport
rosker
NGU
nok,
tektbske
i sin
rekke
hoy
J.C.Torgersen,
S-innholdet
finkornet,
beregtlinger,
24
minerater
Trælen
k.vantitative
nr.
er
ost
og analysernaterialet
bergarldv
trekke
ikke
meget
NGU's
å stå
mot
konnnune.
opptrer
Grafitten
er
1934,
Fjellgrunnen
kan
en
dalside
i gabbro,
bergart,
da
grafittforykomster
Grafitten
68,36
G . Bugge
lagt
nordre
J.C.Torgersen,
Steinfjord
kan
det
opp
bunn.
og leirjordsubstans.
at. det
gir
og Skreberget,
m.o.h.
og gehalten
undersokelse,
Berg
Rapport:
antatt
er
for
nok
liln.
Lavangijordens
drag
inger
foreslår
skra
275
karakter,
kvaliteter.
på
kvart.s
feltet.
store
ved
skifrige
% C og
nmen
er
av
av
28,60
kvantiteteny
Ifolge
av
hoyde
vesentltg
En
konnsten
en
nr.
Nordgaard
Tennevold
seg
152.
bergarldv
Busletta,
strekker
opptrer
og forurenset
om
pa gårdene
drag
nr.
NGU's
sidpsanlopsstedet
parallelle
ZLZ
bergarldv
1951,
ligger
nr,
ligger
sem
likeest
går
mullgens
for
Trælen
et grafittdrag
bergarkiv
Berg
nr.
på Senja,
tilhører
det
fy rlampe
ca.
på
150
Det
ble
samme
drag.
odden
mellorn
m lungde.
pavist
Det
flere
Bergsfjorder.
er
her
flere
- 31
linser
som
bor
76.
feltet
stedvis
undersokes
Skaland,
Berg
VedrOrende
Carl
svulmer
G.
ti1 6-8
grafittforekomst
1931.
n1930.
har
NGU's
bergarkiv
Rapport
over
NGU's
1935.
NGU's
on
1934.
nr.
nr.
bergarkiv
Pedersen,
1933,
NGli's
1933,
NGU's
av
1933,
av
arki
ver
nr.
151.
av
fra
SkaJand„
i Skaland.
A/S.
, 1950.
Skaland
Kjemi,
fra
grafittholdige
Grafittverk
C.C.
ingen
i grafittprove
grafittmalm
bergarkiv
Bergyesen
nummer
Wot:ks.
149.
remtgen.
for
GrapInte
148.
og
Riiher
i våre
sp.vekt
Mikroskopi
Skaland
Skaland
nr. . 150.
Undersøke1se
Vi har
of the
grafitt.
bergarkiv
NGU's
Publikasjon:
121.
nr.
Undersokelse
Bugge,
Senja.
grafittforekomstene
bergarkiv
ForsOk
Grafittverk,
nr.
over
rapportmdter
141.
av
Rapport
C.
139ckmann
120.
inspection
bergarkiv
NGU's
folgende
Skaland
Bestemmelse
C.W.Carstens,
NGU
nr.
bergarkiv
Report
Oftedal,
Ifolge
kommune.
Riiber,
Stadheim,
m mektighet.
turrmere.
Skaland
A.E.Flew
opp
-
Skaland,
bergarter
Grafitverk.
og
Senja.
Metallurgi
fra
Tidssk
.
Jubilcums-
.
nyere
data.
Skifer,
77.
Kvanås,
Lenvik
Rapport
339,
Bergmester
en
kommune.
Bergmester
Myhra
rnektighet
på
Myhra.
har
ca.
40
befart
m.
forekomsten
Myhra
har
der
liten
tro
skifersonen
på
at
synes
å ha
stordrift
vil
at feltet
er
lonne
seg.
I tidsskriftet
drevet
78.
Bergverksnytt
med
negativt
MO11erhaugen,
68,
Her
foregått
har
7 - 8,
1967,
meddeles
pro,,e-
resultat.
Lenvik
Rapport
no.
1948,
kommune.
statsgoolog
drift
på
Poulsen.
kvartsittskifer
i en
rekke
småbrudd.
fntet
- 32 -
brudd
hadde
nelser
er
stOrre
det
intet
Kvartsittlagene
ning).
hoyde
som
kan
Skiferen
enn
tyder
følges
som
2-3
m,
på
at det
over
brytes
en
er
men
en
i henhold
til
underliggende
strekning
lys
på
ikke
8 km
kvartsitt
Poulsens
av
anteg-
kan
anvendes.
(annenhånds
2,5
cm
(Tplys-
tykkelse
eller
mer.
Det
foregår
også
Bakkeby,
nr,
Bruddene
sjoen
en
antar
i dette
Poulsen
met
Feltet
9st
etter
40
ligger
meget
området
er
kan
ost
for
Mollerhaugen.
med
et felt
Holmevann.
in mektig,
er
men
forlatt
det
aldri
ved
tar
forbehold
for
fordel
for
feltet
i fjellet
drift
med
lite
overliggende
t:1 for
drevet
nede
Skifersonen
Poulsen
til
gunstig
er
dypere
enn
5 m og Poulsen
storre.
være
muligheter
150-175
Hansen
& Sonn,
for
skifer
i ytterligere
oversikt
s.39-54
over
og
m hoyde
o.h.)
er
i drift
i dag
(1969)
Sor-Kjosen.
orienterende
gitt
Reisenfjorden
SjOfeltet
at det
fullstencLg
er
ea.
Holmevann
sommerens
arbeid
ved
Holmevann,
firmaet
mer
av
mektigheten
antyder
et felt,
En
at
drift
Poulsen.
m hoyde;
å være
skifersone
derfor
ved
i 150-175
partier,
"ufjell".
beskjeden
statsgeolog
på vestsiden
antas
ikke-skifrige
der
1949,
ligger
en
kommune.
16,
og et felt
ved
(1969)
Nordrelsa
Rapport
sjoen
idag
Troms
skiferbrudd
undersoke1ser,
og
samt
plan
-forekomster
for
det
fortsatte
s.58.
Uran.
De
Uran
250
fleste
og
av
som
forekomstene
thoriurn
i Norge
omtales
(1967),
under
Sverdrup,
er
beskrevet
Thorkildsen,
i publikasjonen
Bjorlykke
NGU
nr.
A.
Njallaavzi,
Nordreisa
Rapporter:
kommune.
T
Gje1svik,
1955,
T,
Gje1svik,
1955,
Foyn,
F.
1955,
Skjerlie,
Forekomsten
gående
vidda
dal
ligger
Egger
som
på.
skjærer
seg
VNV
inn
Uranrnineraliseringen
NGU's
2607.
nr.
nr.
bergarkiv
nr.
på
3140.
3139.
nr.
bergarkiv
av Kautokeino
i det
nr.
bergarkiv
bergarkiv
NGU's
1458,
43 km
bergarkiv
NGU's
NGU's
1957,
Siggerud,
NGU's
3115.
4436.
nordsiden
grunnfjellsplatået
er
her
knyttet
av
som
til
en
en
VSV
Finmnarksbreksie-
S:der
81.
und,
ble
Forekoincter
n-rneralLt
david..te
bly
hrlder
a
alet
M re;
sine
på
inneh(rlder
soren
fra
prover
innsamlet
det
hi
feltarbeid
ens
aktive
Den
r.
lokalItet(
4 0,
rrninn
med
ndY're
frrb
rontgenlaboratorium.
vårt
ved
,dentliftsert
og
1969,
1-Xm sommeren
geofysIker
funnet-
bIe
nrgen
kommune.
Kvænangun
Ahboim
NI,neraiis
ny undersokelse
ti
opp
bearbendelse,
rdrr
r
SQ)
N4æe raLstrr.g
2.2‘E) og tatt
colct
t-
Mater-ra'æ
SOMM
u/torn.
kg
-r
gw
4al-
fer
Gjennornsætt
kg Lj, torn
0rp
ngr cr..c'hd,
n.
dale,d
r hngs
partir
adskilte
Derkt
er
NI
bergart
bol ler
store
steder
av
kaIk st,
på S-K-Hloy
ory,
Ire.k% C
kan
( "
r
c_t'er
men
NGU
vil
muligens
Ikke
ligger
soner
er
Området
ptthe
Materæle
Det
irreLggt
84
Orm,fie
urder
gok.I
forekornsten
Konsul
Odd
med
rg
resultatene.
de
det
sk
faste
v,, dekker
r bare
2 pro,rrr
Skåriard
GLIM-11('''r.k
gabbro
nry
r
Tren
Berg,
i den
målt
rner
ng
fac:res
pygmatittisk
med,
granItt
yr
aktrntyter
rad:onetr
rd
kun
undyrsoke1ser.
frretattr
pegmatrttiske
enn
del
sommer.
provetatt
Jm s fvlke
.
nolln1:11k.
.29 I41
sultat
er
inn
det
mot
funnot
1 kg 1_1,-tonn.
ut
for
som
et forhold
kemnume,
sed:mentyr.
kambrosiluriske
og
sted,
for
ryde
Salangen
Orrefjellet
funnet
mrd
ære
kunne
Orrefjellet,
artagelig
imantberet
d
ha-
ceickap
st revk
og
euxemtt
av uraninitt,
\73-r
tbyJ-ing,
d.
(
et gjennom-
som
v, S“'
hi;
uflutr,,Ig
Sterk
kasel.tt
Iser
urdersoki
Senere
.
snitt
uranoftn
sekundære
kg/tonn
0,
på
0 ,rnlJeld
''gi'
Sk
,
funnet
og det
samarskitt
in„re..11,.pc
19H7
sommeren
undrysokelsyn
Ettea
.
Tremso
tPsf
av Kaldfjorden
sorenden
ved
skardhogda
. NI.chlag=
1,gg;r
IForekemslær
krnmiune.
TromsO
S
MIddags:-kaJdhescla
av vinteren.
lopet
sok
under
t
separ
1-31-Sby(•rr
dårlig.
,Oppdrag)
BearbeidrIsen
flere
- 34 -
15.
Målselv
Grinner
Klebersten.
I.
Flere
resultat,
Ghr.
I tillegg
ble det
fylket.
Materialet
D.
sist
KONKLUSJON
prover
utfort
for
Nidaros
Domkirke
med
forskjellig
Thorkildsen.
sommer
samlet
er under
7 prøver
bearbeidelse
VEDRGRENDE
RAPPORTMATERIALE
inn
fra
diverse
og rapport
DE ENKELTE
steder
innen
vil bli utarbeidet.
RÅSTOFFER
BASERT
PÅ
OG PUBLIKASJONER.
Dolomitt.
VedrOrende
dolomittforekomster
i Troms
fylke
kan
en skille
i store
mengder
disse
i 2
hovedtyper.
Eokambriske
dolomitter.
Disse
i Kvænangen-området.
tektonisk
heten
påvirket
synes
Farge
De er
mindre
enn hva
blant
annet
dolomitter.
Spesiell
grå,
tildels
interesse
Forekomstene
nærmere
flere
har
med
men
kalkspat.
annet
sterkere
Holdfast-
Porsangerdolomittene.
henblikk
på stenindustrielle
- serpentin
flere
forekomsters
er
fra
således
utenfor
virker
Troms
fylke
forekornsters
er utfort
forekomst
samme
har
som
meget
Farge
b,
hvit,
Breivikeidet
lovende
(forekomst
av
og bør
c og d).
hatt
underkastes
I tillegg
nærmere,
også
bOr foremed
6) .
- asbest.
har
vi bare
for Finnmarkfylke.
vi i sommer
vedkommende.
av geolog
annet
finkornet.
ved
undersokes
formål
- talk
er
feltene
4 a,
Lyngseidet
vedkommende
det
er de rene.
årene
blant
er de noe forurenset
Strukturen
side.
- klebersten
mengder
Tildels
og Sintefs
(se
i store
tildels
i de senere
undersokelse
ved Rottenvika,
Befaringene
for
utenfor
tremolitt,
på oyene
komsten
Onsker
er
marmorert.
Utbygningsfondets
Tilfellet
fyllt
Opptrer
og på oyene
av silikatet
og til noe
For
av Porsangertype,
er dels
tilfelle
blant
grå-gul.
Ullsfjordområdet
Olivin
tildels
og sprekkene
Kambro-siluriske
fra
opptrer
I. Hultin.
lagt
oppgitt
lokaliteten.
Basert
på dette
opp et befaringsprogram
og
for
- 35 -
Kalkstein.
Kalkstein
opptrer
spesielle
hensyn
kalk
i store
en her
må ta,
eller
liknende,
for jordbruk
Kvarts
mengder
flere
som
steder
nye
bor
i fylket.
bedrifter
ikke
Om det ikke
vedrørende
NGU engasjere
er
sement,
brent
seg her.
- kvartsitt.
Bergarkivet
inneholder
komster
folgende
29 rapporter
235,
i Troms:36,224,
331,332,334,396,396
B,
forekomster
Neslia
236,
283,
458,
498,
721,
722,
723.
eller
har
er i drift
kvarts
306,
426,
554 B,563,718,719,720,
Følgende
over
vært
og kvartsittfore-
307,
510,
308,
548,
329,
551,
554 A,
i drift:
kvartsfelt.
Bergarkiv
rappert
Forekomsten
nr.
forer
224,
236,
306,
307,
hydrotermalkvarts
396 og 396 B.
og drives
for
tiden
av Arendal
Smelte-
verk.
D r
kvartsitt.
Bergarkiv
rapport
Gand.real.
Viggo
det
et område
partier
Følgende
bor
723.
Wiik
har
med
av denne
en forekomst
nr.
meget
grov
er av meget
kvartsittene
krystallinsk
på Dyroy.
kvartsitt.
god kvalitet.
På Dyroy
er
Uregelmessige
Fesil
Nord
tar
kvartsitt
fra
på Dyroy.
forekomster
undersOkes
Lundlia
undersokt
kan karakteriseres
videre
som
positive
og en del
av dem
.
kvartsforekomst.
Bergarkiv
rapport
nr.
Lokalitet:
Salangsdalen
458,
554 A,
554 B,
vestside,
ca.
kvarts
av stor
718,
3 km
719 og 720.
syd for
Lund
gård
og i ca.
400 m hoyde.
Kvartsen
regner
er hydrotermal
med
Diamantboring
interesserte
GrOnnlia
at en i dagbrudd
er foreslått
av NGU,
Statsgeolog
ta ut ca.
men
Th.L.Sverdrup
125 000 tonn kvarts
boringen
bor
vel utfores
(554 B).
av den
industri.
kvartsforekomst.
Bergarkiv
rapport
Lokalitet:
Salangsdalen
Forekomsten
vil kunne
renhet.
fører
nr.
554 A,
ca.
hydrotermal
554 B,
719,
1-2 km SO for
kvarts
720.
Lundlia.
av stor
renhetsgrad.
Kvartsen
- 36
kan
folges
i en
lengde
midterste
kan
lett
blottlegges
kunne
beregnet.
felges
NGU
indust
rt,
Rolla
kvartsittene.
Bergarkiv
av
ca.
egnet
for
ham
kalt
forekomst
drift.
SjOve
5-10
30-50
Boring
B.
består
m,
m.
av
tre
og den
vil
er
utfores
Den
forholdsvis
Forekomsten
bor
soner.
ikke
av den
in,sse-
interesserte
722.
og
kvartsittene
undersokelse
W.ik
på
ligger
Forekornst
B er
anbefaler
nord
storre
Rolla.
De
for
feltene
Forså
enn
og er
A og ligger
av
gun-
diarnantboring.
>an,
rapport
Lokal1tet:
Rotvikmarka
nr.
498.
ligger
på den
nordlige
del
av halvoya
mellom
og Sagfjorden.
Stalsgeolog
Per
Helmsen
forekomsten
200 000
ligger
m3
går
gjennom
Geolog
lIultn
har
NGU
har
ca,
bcpr kunne
Ilåkavik
ut bor
på
boring.
vdere
A og
Bergarkiv
Ca.
bredde
undersokt
finner
Den
mektighet
har
Wiik
av
,
721
Wiik
Salangen
rn
548,
Viggo
Rotviktnarka,
250
nr.
Cand.real,
t11 for
in i terrenget.
anbefalt
rapport
stigere
300
en
hay
-
250
- 300
tas
forekomsten
m nord2st
ut i dagbrudd.
(498).
for
Den
beste
del
Tenneneset.
Nyanlagt
veg
fra
Rotvik
til
forekomsten.
provetatt
foreta
undersokt
en
feltet
mer
i sommer.
detaljert
Om
kartlegging
analysene
av
faller
gunstig
området.
Grafitt.
NGU's
bergarkiv
portene
henviser
sitter
med
For
NGU
har
av data
inneholder
vesentlig
til
Grafitverk,
et langt
således
Skaland
fyldigere
eldre
rapporter.
går
rapportmateriale
engasjerer
seg
her
vi ut fra
enn
bOr
Da
det
flere
at denne
av
rap-
bedriften
vi disponerer.
vi få en oversikt
over
hva
Skaland
Skifer.
NGU
hadde
for
sommerens
sk1ferforekomster
satt
jfroms.
skiferdrift
mul.g
for
geologelle
enkelte
bergmester
felt
feltarbeider
ved
Vi var
flere
lokaliteter.
et v1dere
opplegg
Sverdrup
og Gvtin
og
samt.dig
Vasshaugs
av
imidlertid
For
meget
beskjeden
kjent
å skaffe
skiferunderskelsent
en
mnhente
arkjy,
en
befaringsreise
så
mange
med
oversikt
at det
tilveie
så
i fylket,
for
opplysninger
var
mye
igang-
data
foretok
å få et inntrykk
som
over
mulig
som
st.its-
av de
fra
o
o 5/ ,/
Kvartsitt
Olivin
,
Kleber
serpentin
(Talk,
c2 ()
\
asbest)
x..
\
\
94
P
KdIksten
1
i
I
0
/
frARLSØY
\-•
4aill4.
/
.1:
(3
i
1.EKJERØY
,
+
\\Q
a
9
\
Dolornitt
52
Grafitt
9
L,„
21*
19
CD
Uran
.)
85$
6
626
922
\
c„.__
ii;t
LENVIK
77
76
\
907
1...
i
TORSK
i
_s'
----
..:
1
---
I
.t
...4JARKØY f
t
I
‘
P0
(
t
I.
x
4
..
v.
:
29
Q
(Oft)
40
ro
'
SALANGEN
,
T3
r
\
?
\
059
914
\
f
-- - kr -- —,/--Lx+
‘- %-....,---- 1
NORDREISA
es/
k
t
k
x
x
x)(,,
k
4.
t
*
4x
t
Jr
xx
.80
)(
I-
k
, +
le
le
1...,
:,......)
LA
) 060a
\
1 0606
\
BARDU
\
\
le
•81
1
k.
le
KaLSELV
\--)
46
ri
+ + + ++
.9
\
+
,
k
• 25
I
i
s
is
..\P
-ZY(
i
3 3
f
12\
i
72
/
r
i
--))
.73
KVÆ- (,
FJORD )
4 "aoÅ L k-, 1, "--;3-,
./SKANLAND r-QRAT
-Np
+.
n. 30
t.21311 38
...
7
KVÆNANGEN
v
N.Nx
STORFJORD
%.....
•Yi
\
—)
\
5-N\\/-7/
ehs
C"AZ-CAt
4- .;:)
1•13
\
9c
est-N
\
•-.- i
s"..
--•..
12
.
..x
)
1 (
M
(
%."\
G-----\
1..)KÅFJORD
'x.
k
fi SØRREISAt
DYRØY\)
/--,
/ ----1
\
\
,b
sa
ibb
•-_,
o67?
-\
(
\
\
t
)----
\
N...._
,
/
\
..
(
85d )
\
_J
f
-- --- ---
TRANØY
.5" --..„
(
41
g%
51\ 1 BALSFJOR
51
,
-Jd
6
/
135 888(
135a 1
\
,23
\
513 •
L
)
i.
17
•••-.-....c----:
/
t
i:
;\
l
\
\
BERG
17
\
0
•-- __L
?
\
\
i
ROMS0
18
01359
LYNGEN
As
, ....scki
?
t-_
S
I
/
/
I
\
)
/
20
skifer
o/ /
--,..„/ L
-\
x
k
\ -... —
X
X+++++t
X
)t
X
t
X
X
X
s
x%
x
X
%
X
X
t
t
X
X
t
X
t lt
X
%
X x
X
10
0
20
RÅSTOFFUNDERSØKELSER I NORD-NORGE.
PLOTNINGSKART OVER FOREKOMSTER AV
INDUSTRIELLE
MINERALER
OG
100km
60
MÅLESTOKK
MALT
TEGN.
1:1Mill.
TRAC. fr
KFR. T.L.S.
BYGNINGSTEN PR. 1/6 1969.
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR.
939B-03
KARTBLAD (AMS)
- 38
I tillegg
t i dette
befaringer
bar
geolog
Hultin
-
og
tekn.ass.
Hatling
foretatt
enkelt-
Sor-Troms,
Uran.
Basert
på
vår
viten
ledet
videregående
videre
engasjert
Materiale
NGU's
uranforekomster
undersokelser
in
fer
geolog
faste
oversikt
Finnrnark
om
innen
for
disse
fylket
har
statsgeolog
sommeren
Thorkilds
1969.
NGU
av
arbeidene
sst
har
undersoke1sene.
fylket
er
sommer
meget
sparsom.
b1e også
Ved
siden
enkelte
områder
i Troms
publikasjoner
samt
forespørsler
fra
en det
arbeider
fylke
i
prøve-
tatt.
UNDERSØKELSER
SOMMEREN
Basert
på NGU's
private
og offentlige
innen
Troms
elser
fylket
etater,
sommeren
hvor
1 geolog
har
For
en
felts
da
tilfeller
følge
.
bare
rapport
I
h9sten
1(469.
HultIn
foreligger
f9lger
kart
Bortsett
av
institusjonens
som
de
bilag
fra
uranundersOk-
av Nord-Norge-midlene,
vi ikke
og hvem
og tekn.ass.
Rapport
lilleng
som
bli
fått
har
i sin
egne
bearbeidet
utfort
folk.
materialet
befaringen.
helhet
i numerisk
939
B-10
s.61.
har
befart
de
rekke-
er
Forekomsten
Sorreisa
er
dolonntlforekomst
Hatling
fOlgende
lokaliteter
utarbeidet,
kommune.
omtalt
dolomittforekomst
Sk9e1v,
som
vil
H.
Harstad
Forekomsten
2.1969,
utfort
har
til
å utfore
engasjert
lokalitet
viser
riktig
- kalkste:n.
Geolog
1.1969.
vært
det
1969.
vært
vedkommende
Nununerering
Dolomitt
NGU
allerede
unders9kelser
I de
fant
fylke
samtlige
gjenglr
1969.
arkivmateriale,
har
rekke
n
veidekker.
innen
fylke
i Troms
oversikten
(nr.
Z og
30) henholdsvis
3 og
41)
og kalksteinsforekomst.
kommune.
omtalt
i oversikten
(nr.
og kalksteinsforekomst.
henholdsvis
-
- 39
3
Hamneberget,
1969,
Geolog
f
hosten
1969.
i oversikten
7,1969
Sorstraumen,
Sorreisa
Foreknmsten
e. r nevnt
(nr.
11).
(nr.
12).
(nr.
13).
lokaliteter
kten
kommune.
oversikten
under
kommune,
Bardu
Ste;en,
8.1969.
overs
under
nevnt
er
Ferekomsten
folgende
.
kommune
Gratangen
Lavik,
6.1969.
de
oversikten
under
nevnt
er
Forekomsten
befart
kommune.
Gratangen
Duedalselven,
5,1969,
45).
utarbedet.
bli
vil
Rapport
har
Ilatling
H,
tekn.ass,
og
nr.
k
i overs
- talk,
klebersten
HulLn
39).
(nr.
kommune.
nevnt
er
Forekomsten
- serpentin
omtalt
1V1å1se1v
Akkare,
Olivin
kommune.
er
Forekomsten
4.1969.
Salangen
(nr.
oversikten
under
omtalt
er
Forekomsten
14).
kommune.
Malselv
9.1969.
Karlstad,
10.1969.
Brokskaret,
Tromsø
Forekomsten
er
kommune
17).
(nr.
oversikten
under
omtalt
Kvartsitt.
11
h(pst profilprpvetatt
ikke
foreligger
av
ennå,
I.
geolog
rapport
men
Analyseresultatene
Hultin.
vil
ny
lokaliteten
ble
skjæringer,
gode
meget
gir
som
feltet
gjennom
er lagt
lla det
64).
(nr.
i oversikten
omtalt
er
Forekomsten
vei
kommune.
Salangen
Retv;kmarka,
1969.
bli
disse
straks
utarbeidet
klare.
er
Skifer
lla
det
som
vedrørende
haug
en
hadde
nevnt
t.dligere
skifer
innen
gnde
befaringsreise
miersIkter
for
fylket,
og da
i Alta,
å studere
vi var
foretok
sk.fer
data
sparsomme
meget
forelå
Innen
klar
over
statsgeologene
fylket.
at
i våre
bergmester
Sverdrup
arkive
r
Vass-
og Gvein
- 40 -
til disse
komster
i Sør -Troms,
disse
sist
12.1969.
aumen
Langs
Kvænangens
av Bukta,
I Oslof:rmaet
mot
nordvest.
Sor
for
Oppe
har
Bukta
Vasshaug
Bergmester
pene
sk)ferpartser,
ligge
som
sjøen
1116)
nordligere,
betyr
at skifersonen
kommer
er et brudd
og driften
og ned med
med
lagenes
helning
er ca.
250 mot
mot
nordvest.
gradvis
skifersonen
vil gå i sjoen
der
Bukta
syd for
igjen
men
strandlinjen,
paralle1t
bruddområde
må nødvendigvis
raskt
påbyggende
bratt
i meget
ligger
bli tung,
overfjell
idet
det
(se
terreng
må drives
skisse).
overfjel1
brudd
brudd
vei
30 m
må
forelopig
beliggenheten
det
Dette
SV.
Mot
nevnt
som
ved Karvika,
.A/S Granitts
ca
er
at her
hevder
nær
stryker
mens
svakt
sydvest
(Bergarkivrapport
i drift.
ikke
men
reserver.
ved
Skiferen
skiferbrudd,
kai.
med
-
et brudd
Sørkjosen
at de p.g.a.
m
på stedet.
foredlingsanlegg
er det også
men
et
ligger
400-500
de neste
småbrudd
8,cSøn,
1Iansen
for Bukta
vest
i lia
har
Firmaet
Her
brudd.
.A/S Granitt's
i syd og en rekke
brudd
på nordsiden
foregår
utvinning
storste
Den
s.42).
fig.
(kart
sjøen
ved
nede
helt
er det
og nordover
SOrstraumen
ligger
som
939B-04,
storre
fra
vestside
på en skifersone
drift
.
kommune
i Kvænangen
Sørstr
Gvein.
av statsgeolog
er utarbeidet
Rapporten
sommer
gjorde
og Gvein
Sverdrup
av de undersokelser
et sammendrag
folger
Under
vil bli utarbeidet.
befaringer
sste
pfå
Rapport
skiferforekornster.
enkelte
hvorav
fore-
en rekke
befart
Hultin
geolog
har
undersoke1ser
I tillegg
brudd
brudd
mot
sjoen
ovenfra
- 41 -
Bortset
t fra
i syd der
terrenget
en "trappetrinnsdrift",
Skiferen
med
r en grå
av en blotere,
foldet
hyppig,
vil den
Vasshaug
feltet
har
nivå
disse,
målt
lag
er videre
tung.
disse
GraMtt
Sktferen
g;r
Skiferen
vestside
lag
vil ofte
være
ubrukbar.
nordvestlige
de1 av brudd-
mot
Over
sjøen.
oppsprukket
for
ber
lag opptrrr
dette
er tvilsom.
og kloven
til å redusere
uttrykk
med
at skiferkvaliteten
sterkt
det
på enkeltbenker.
vekslende
være
god sktfer
bidrar
ved Kvænangens
ofte
i den
ganske
da også
men
drives
de glimmerrike
så hyppige
trekk
brudd
skifer
opp et profil
Forekomsten
A/S
og der
11 m med
små
bergart.
mellomliggende
er glimmerrike
Begge
meget
glimmerrik
mot
og påviser
noe vennligere
kvartsittskifer,
meget
og odelagt
er
synes
platestorrelsen.
at skiferen
vii bli fulgt
er kostbar
å drive.
opp ved vårt
videre
arbeid.
13.1969.
Vaddas,
SkjervOy
I rapport
av 8/9
bergmester
ost
for
kommune.
1965 (bergarkivrapport
Vasshaug
en liten
Vaddasgryta
Skiferen
her
er
(kart
fig.
nr.
provedrift
anbefaler
i Li1leelvdalen
939B-04,
en granatforende
1108)
s.42
ca.
2 km
).
glimmerskifer
og således
blstitere
enn kvartsittsktfer.
Vet ble
drift
etter
bergmesterens
befaring
lagt
fram
til feltet
og prove-
startet,
Statsgeolog
serer
Sverdrup
skderen
men
fortsatt
som
småfallen.
Dette
er
relativt
imidlertid
små
meget
7/9
1969 og karakte
fortar
seg
noe
grunnet
tett
oppsprekning.
jevn,
men
ri-
ved inndrift
endel
renner
skiferen,
Bergmester
Vasshaug
(Bergark:v
1109)
het
videre
og s.er
duksjon
provebruddet
er platene
Spaltetykkelsen
skjernmer
befarte
etter
fornyet
at hvis
må brytningen
bedr:ften.
understreker
En venter
det
foregå
i rapport
befaring,også
skal
være
rasjonelt
nå på resultatet
av 2/10
1969
skiferens
håp om
småfallen-
en lOnnsom
og skiferen
foredles
proav
av et markedsforings-
forsok
Feltet
vårt
Lilleelvdalen
videre
opplegg
vi1 forelopig
i fylket.
bli satt
ut av betraktning
i
,
fri NOklaril
r
r:
33
MY
Is
=
t
Baskenn
‘..
,•
cine.o
zu•1!)
75
"
Stetnne;i-
192
t
\
•
sdelen
43amluirs. \
•
Dorrj
Nåkk
, 53
3
34
„-
It a
gretats
•
8
R
•
5,
( Mal
•
cF)
strounn
_
I
•
TS
Straufa
bukta
•
liakketuriff«
'
"""'
•
I.
alma
-s•Vve
0
fire
e
9.01. n
nt"':1
0 ,
norrh".
Jonol
Norchl
Sttivn
o
44-
uQiee,"
106
,
G qya jat re
(
k
_y,
_26
\;
bis-
er,
'\el'
%).
30 -
t
-1
---,—t—
,
32
3
e>.
'
4
1 23
0101
'X'
Sk fersone
med
brudd
Sk:ferhrjcid.
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
I NORD—NORGE
MÅLESTOKK
TEGN.
KVARTSITTSKIFER SØRSTRAUMEN, KVÆNANGEN
GLI MMERSKIFEP
JDASJ
SKJEP.VØY
MÅLT
1:50000
TRAC.
TROMS.
NORGES GEOLOGISKE UNOERSIIKELSE
TRONOHE M
TEGNING NR
KARTBLAD
9398-04
1734 I
(AMS)
-
- 43
14.1969.
Steinsvik,
buer
viser
Ræsvarres
og
nordfront,
Fra
så
så
svakt
men
skiferen
Ræsvarre.
under
sterkt
stige
sydvest.
og
vest
er
i
drevet
syd
mot
svakt
(skråner)
grense
undre
mot
stige
faller
"overfjellet"
således
vil
terreng
inn
altså
faller
sydost,
skifersonens
Skiferen
mektighet.
m
flukter
bestemt,
ikke
er
i den
av
del
nedre
- og ligger
øst
for
bygdeveien
grense
ovre
15-20
rundt
med
(liggen)
Den
skifersonen
fig.93913-05
kart
Som
foredling.
for
Kvænangen
til
Stramnsfjord
fra
skifer
sin
forøvrig
frakter
Granitt
A/S
Oslo.
Granitt,
A/S
og
Sorkjosen
& Son,
Hansen
her:
brudd
har
firmaer
To
veien.
bvgde-
mot
i kvartsittskifer
skiferbrudd
rekke
en
ligger
44)
s,
fig.93913-05,
(kart
Steinsvik
mot
neset
ved
Straumsfjord
for
NV
kommune.
Skjervoy
Straumfjord,
bratte
Grunnet
det
på ved
inndrift
skisse).
(se
gjor
særlig
ningene
(20-50
cm)
som
denne
under
en
er
Nedenfor
av
ødelagt
videre
skiferen
seg
enten
liten
gjengitt
mot
smale
fold-
ganger
amfibolitt
skiferen
med
parallelt
er
der
og oppsprekning,
foldninger
gjeldende
ligger
bergarten
Partivis
m mektighet.
i 2-4
og oppsprukket
forvitret
sterkt
er
dagoverflaten
Mot
tykkelse.
av gunstig
i plater
spalter
som
kvartsittskifer
pen
lys,
forholdsvis
en
er
Skiferen
skjærer
eller
vinkel.
profil
et skjematisk
fra
den
del
nordligste
feltet.
cal5m
skifer
a mfi bolitt
foldet
bygdevei
/5m
00
\
unde
Skifersonen
må
folges
ved
opp
rliggende
Straumsfjord
v dere,
be rgart
,u
—
er
av
en
slik
storrelse
at
den
av
Pernesef
13
essidåen
strit
•
un 7\.
tk
)1
DS E.4, Ld
9i
A
.
CD
<
;fila
12
I Ile,
t..*
/J
rringhiprin
* •1 ,
ries
•
forr iil47/
17
hilmshul
•
"O 44Aet&C
-
•
i
•
stor
maratt
$6
StneI'lA
t`
riPIM1M5
a
/12
419
V
Neshei
STORE97
,Stor-
YIK.4
bukta
15
•
44
Stort•tA
tmffl
s Sandne
St(fr
"ntlwr
•
13
mentse
,
"Solert
A.1.1111
•
ng
Laukuolin
. Sant
--47-t
17
iz
35
I,••019,•••Lutgit'
as.
rj
Sandruset
o
Kvit.
j
OljeNE
ifttl
02 °I
Ot
13k
med
crudd
bt r
MÅLT
MALESTOKK
RÅSTOFFUNDERSØKEL
KVARTSITTSKIEER
SE I NORD-NORGE
VED
STRAUMSFJORD,
TEGN
1:
TRAC
50 000
KFR
SKJERVØY,
CHL`
TROMS
NORGES GEOLOGISKE
TRONDHEIM
UNDERSØKELSE
TEGNING
NR
939 B-05
KART ISLAD (AMS)
1734 137
- 45 -
15.1969,
Øst Holmevann
ved
(Forekomsten
Feltet
er omtalt
Ugger
ca.
Holmevann
(kart
fig.
som
Som
nedenstående
drives
av en dalsenkning.
siden
svakt
plate
s .46).
av firmaet
Hansen
viser
I store
& Son,
trekk
betraktes
mot
brudt
skifer
inn
på begge
bergarten
vest
på Øst-
(sydvest)
en konvekst
"i luften"
arbeld
SOrkjosen.
faller
som
går
1 km NØ for
er under
er det
kommune.
79)
og ca.
Vei
svakt
omboyningspartiet
nr.
Bakkeby
939B-06,
kan derfor
der
for
Øst og på vestsiden
skifersonen
Nordreisa
oversikten,
skisse
sider
vestside,
under
5 km nord
til feltet
den
Reisafjordens
over
og selve
oppbulende
da1en.
,„
.." %j
c
gneis
l)
Gneis
Skifer
overdekket
antageligvis
gneis
gneCh`
300m
Skifersonens
ikke
er eksponert.
5 m.
som
gradvis
ninger
dalen
Feltet
pen,
bergart
finnes
og tett
er klart
sOkt under
etterhvert
det videre
som
i jevntykke
virker
ikke
her
oppsprekrung.
må karakteriseres
aldri
driften
Den
enn den
som
arbeid.
sydlige
nordlige
lovende
grense
stØrre
enn
går
relativt
plater
avskrekkende
dårlige
undre
glimmergneis
gjennomgående
det også
dårligere
sonens
er en granatrik
og spalter
Skrotmengden
fordi
er im dlertid
en kvartsittskifer,
og meget
van1ig
fastlagt
BruddhOyden
vil Oke i mengde
er
tykkelse.
som
er ikke
Den overliggende
Skiferen
farve
mektighet
partier
del
lys
fram.
av
av 1-1,5
stor,
grunnet
cm
men
lokale
fold-
av feltetpåvestsiden
del.
og vil bli nærmere
under-
av
Hanmr!
}1
DSz
;#52;"-"."7---4/fL11,11
Ak,
1.•.‘„„„`
Bokk.
,lAy
NyfAiol
P.115
‘••••—
fin
fSlettBAA.3
.4, ivzo,
Ar•
GjeQarcf$4‘f
ihildfarneset
1\ \,
_
'
tnara
gide
in
Koer1,
4/
}
tta
9;"3
,4s
96
•
Sk•ferheirnel
9.8
99.
hr
57-
5.1
eta
••A'"olond
.•
r ";..._
''
•
.•FISI
dtz
...."\
.'.....7„:„.7.....
i ,.•-,.
lii:t/Ct.
-k''.".‘c...413
k
,
,--....,
Skifer
SIKIFER
NORDREISA,
NORGES
TRONDHEIM
7•tj,zh Aebr,
..zt
t .1,N
d
...4;,_.
Boon.ois•:
',.......
h S. i, I. i `, bils
brudd.
RÅSTOFFUNDERSØKELSE
KVARTSII
.4I
I
NORD- NORGE
ØST HGLMFLVANN,
MÅLESTOKK
1
500 0
TRAC
KFR
TROMS
GEOLOGISKE
0
L1,141-T
i TEGN
UNDERSØKELSE
TEGN.NG
NR
939 ET-05
KAR'13L4D
1634 I
(AKIS
- 47
16.1969,
Reisadalen,
Nordreisa
I Relsadalen
er
Nordreisa
det
syd
for
De
det
vegkrysset
Disse
bruddene
og tykke
her
Lenger
syd,
et lite
syd
pen,
at spaltingen
Sonens
mektighet
den
den
17.1969.
med
er
noe
tynne
i tynne
plat,Jr
flater
her
nedlagt.
er
plan
forstand
der
rester
forovrig
Selve
St raums-
bruddet
selv
bør
det
grovkornet
i den
ligner
i seg
ar
er
være
mindre
god
nok
sted.
vårt
ved
1 km
en gnMs
relativt
tettstilte
sonen
ea.
s.48).
også
mork,
10 m.
et gunstigere
vi under
da
urene
Skifrene
innenfor
så
for
95stsiden
av Reisaelven
en
flere
men
men
vestsiden
etter
ligger
skifer,
andre
syd
fortsatte
arbeid
Hulmbo
og
gjore
eventuelt
oss
bedre
forsoke
å folge
opp.
Olderdalen,
Kåfjord
Ca.
2 km
syd
lite
brudd
som
ujevnt
for
kommune.
Olderdalen,
ikke
spaltende.
Fellet
til
er
4 km
gården
Etter
har
lokale
for
SQ
Sant re,
for
bergmester
det
Vi vil
befare
vei
igang.
området
skiferbrudd.
og klorittskifer
ut her
må
ha
,
vært
kommune.
200
en tildels
Vasshaugs
opptil
tatt
et
formål.
Nordkjosbotn,
opptrer
som
lag
vært
ligger
skiferproduksjon.
Balsfjord
legges
kommet
Det
som
bygdeveien,
karakteriseres
kvartsittiske
egnet
Nordkjosbotn,
kan
ved
mellom
spesielle
ikke
like
engang
veksler
anvendt
Ca.
939B-07,
Dette
ved.
forekomsten
Bergarten
18.1969.
hengende
vil
fig.
er
med
på
(kart
Bruddene
på
ligger
det
å ta ut
Holmbo
mil
for,
mulig
ikke
2-3
nord
er
foldMnger,
I Reisadalen
1 km
i drift.
påtreffes
bruddene
ikke
foregått
skifre
kjent
for
steder,
egentlig
har
fjordens
hvis
Fjellstad
av og til
blir
grunnet
ost
men
av disse
godt
ea.
forsvares.
skiferbrudd
sk5fer,
ene
Det
kan
tre
to rio rdligste
forer
benker.
en drift
kommune.
"skiferbrudd"
kirke.
av Re,saelven,
-
- 300
sterkt
anbefaling
m opp
i lia
overdekket
vest
for
skiferbergart.
(Bergarkivrapport
1110)
et forsoksfelt.
på
et
senere
tidspunkt
når
prøvedrift
er
*
rofnilf
VinnPyst
r
VariA,yert
li-
R
-
P
Pt#*heIn'
aMkk-te
ne
krul
mbo
ukt
2±
rrik
-
4 +41,-(at6illhe
tg
cj
11 e
tAPPAtd
Pfr
4
rS.
1
Li
fl
RÅSTOEHUNDERSOKELSER
PLPHLJI,
i
MÅLESTOKK
I NORD-NORGE
L OAflAbEN,
NORDREISA,
MÅLT
rTEGN
1:50000
TRAC
KFR
NORGES
GEOLOGISKE
1RCNDHE'M
UNDERSØKELSE
TEGNING
939B-07
NR
aum
KARTBIAD
1734
(APS)
- 49 -
19.1969.
brytes
som
Skifersonen
mot
Øscp.
Hoveddriften
men
sonen
har
vært
nå 800
bergart
overliggende
veien.
nærmere
relativt
glimmerrik
(1 - 1,5
cm).
Mektig-
en overliggende
4 m med
Den
lys kvartsitt.
tykkbenket
nåværende
ved
på
langsomt
relativt
stiger
bygdeveien,
- 1000 m fra
tykkelser
og underliggende
glimmergneis
på ca.25"
en heining
punkter
i noen
er ca.
skifer
av drivverdig
heten
foregår
jevne
i meget
dele
seg
og lar
NNg) med
kvartsittskifer,
pen
er en grå,
Skiferen
stryker
berørt
(skjæring).
foredling
for
i Kvænangen
bedrift
Granitts
utstyr
så til
fraktes
skiferen
Denne
skifer.
å levere
mot
av firmaet
leier
også
som
på 3 mann
til gruppen
nå bortleid
er
hetene
Driftsrettig-
det ulønnsomt.
funnet
men
her,
drevet
tidligere
har
Oslo
.A/S Granitt,
av 3 mann.
drives
som
skiferbrudd
et mindre
ligger
s. 50),
939B-08,
fig.
(kart
fiskere
omkomne
over
minnesmerket
for
sydøst
km
1,5
ca.
Storbukt,
Syd for
A/S
kommune.
Balsfjord
Storbukt,
bruddsted.
s
gne
•-•-/
amfibolitt
god skifer
4 m
med
lys kvartsittskifer
tiltagende
gradvis
tykkelse.
over
skisse
Skjematisk
gode
opptrer
skiferlag
Innenfor
det
bolittlag
(en mørk,ikke-skifrig
mot
ligere
skiferen
sted
foldete
tykk
både
være
kan
og foldet,
det
partier.
trolig
omfang
bare
to 10-20
gneis.
drives
cm mektige
Foldete
partier
også
og omkring
80-100
m uten
arnfiskiferen
kan
være
kan kvaliteten
likeledes
finnes
for Storbukt.
Mot disse
bergart).
den overliggende
i større
syd
brudd
noe dårdeleggu
som
nåværende
å komme
i for
brudd
sterkt
-
‘13
\\,\
•
Tte
Lciti'beir;?
S 1 e \t
1Colittee
_
ti
smÅ Isbe,yj
•
_
'`-‘"1.,•
'
Stor-
Lebuna.
bulet
rit si
-
1
,
'
Steinnee
koua"'
74'd
II
,
u
°
11kfichingsrfin
„
t
st \::
'Darnitir
:t
ism4Ish9
1e n
07
0 16
'
Skag
r
trwery
)n
kefj
ylfif-Magsrin
I7imnte771CS 1--:
,4115.tettne4r
j
S`upptlint
Einkutt
I
w
t.
1:1-47r;
Sjit
I
Jr11-tn
Miffinbusrann,
,
0-gnset
V‘t•IS I:1/4,
j.j
23
22
Naralt.karty
t"7-7-
•••• sSi-•
"-
L7,27
'13
elingspidet
99 \
Sk
teint
firin;h:a
% Hkurute.,
•
b
90
Alrnriz.m
kkerrui
-
tln't/
1 NORD-NORGE
KVARTSITTSKIFER SYD STORBUK7-,BALSHORD,
TROMS
.d
98
\
RÅSTOFFUNDERSØKELSER
)
aksla
1:5000O
(A.
27
- 51
Skifersonen
verdig
for
ved
i isolerte
den
har
Storbukt
er
partier.
smådrift
som
muligheter
for
å sikre
råstofftilgang
uten
altså
av
liten
mckt
Driftsmessig
type
andres
-
foregår
seg
at enkelte
ghet
ligger
idag,
den
det
idet
en
her
til
nodvendige,
arbeidere
og drivrette
enhver
inen
får
til
dodtid
t :c1
begrei.sedc.,
i påvente
av
arbeIdsoperasjoner.
Dette
området
vil
ikke
bli
tatt
med
i vårt
program
for
de
videre
1969
av
geolog
undersokelser.
20.1969.
Mollerhaugen,
Lenvik
kommune.
Forekomsten
er
Monerhaugen
skiferbrudd
Ivar
IlultIn
og
Karlstad
med
Skiferbruddene
fram
I1/21ge
annet
av
Tromso
av
1960-årene
av
rundt.
i Troms
skiferen
ved
(antiform),
se
mot
mellom
sonen
syd,
skal
av
Skiferen
plane
firmact
ble
Skifer
innstille
da
fordi
som
Ifølge
og han
det
ledet
to mann,
Oppdal,
felt.
har
år
I begynnelson
med
tungtspaltende
fra
driften
driftsmetoder.
potensielle
Siden
forer
bygdefolket
måtte
.Gotheim,
bruddene
skisse.
i det
disse
vestover
(K.
av
1950-60
Kvænangen
studerte
umlag
ny anleggsvei
drevet
firmaets
A/S
side,
ikke
vaert
under
reiste
Gotheirn
lot
er
driften
noen
inn-
organisert
i bruddene.
der
ket
Dette
uker.
Skifersonen
100
bruddene
M011erhaugen
2-3
Ingebrigtsen,
53).
I tidsrommet
godtok
og
Klaus
nordostre
939B-09s.
skiferarbeideren
etter
drift
1950.
drev
ledelse
stille
b1e
ikke
10/9
Relativt
fig.
Stenhuggeri.
grunneierne
Hatling.
Steinstad.
(kart
til
L.
78).
kjentmann.
gården
fram
onsdag
i Rensfjellets
K.Ingebrigtsen
til
(nr.
befart
Harald
som
bruddene
oversikten
ble
ligger
m fra
tIl
under
tekn.ass.
var
00-400
omtalt
mot
er
Landmark
flater,
1 det
danner
100
er
200
er
konveks
faller
m.
Den
form
skiferen
vestnordvest.
kunne
Feltet
svak
bruddet
mot
vel
K.Ingebrigtsen
Molnelva.
en
sydligste
nordligste
to bruddene
ifolge
myr
ligger
Avstanden
skiferforende
folges
omlag
gjennomgående
2 km
godt
syd-
overdek-
og bjOrkeskog.
en kvartsittskifer
NGLI
men
er
med
små
mengder
er
tett,
finkornet,
247).
Den
meget
tungtspaltende.
tnikroklin
Hyppige
spalter
fargenyanse-
tO m
-
”M 31_1e
_
1A:
tk,
w
>
er
størrelsen
Grunnet
at
er
Bruddhøydene
dene.
er
som
kan
er
den
innenfor
aktualiseres
Dette
eksponert.
vi av den
er
egenskaper
spesifikke
,kke
drift
større
m.
4-5
brud-
av
i enkelte
høyst
både
sprekker)
fine
små,
relativt
opp-
Hyppig
forekommer.
Plate-
1 m2.
under
skiferens
Millimetertykke
forekommer
strøket
og vinkelrett
parallelt
vanskelig
meget
det
kvalitet,
ens
(kvartsfyllte
stikk
og
sprekker
av
gjør
tykkelse
slcrfrigheten
paranelt
ruststriper
treden
av
partier
større
ut
bryte
og
farge
i både
variasjoner
store
De
25 mm).
enn
(mer
tyktspallende
over
jevnt
er
men
meget,
varierer
tykkelse
Skiferens
.
gråhvitt
tI
gråbrunt
fra
med
i samsvar
også
del
oppfatning
av
feltet
I.Gotheims
syn.
Under
vårt
bedre
skifer
er
fu1lstendg
herfra.
Den
som
tidligere
for
myrområdet
besøk
under
og
overdekket
eventuelle
er
brudt,
myra
skifer
og vi kan
på grunnlag
således
vi har
av
ville
dermed
det
Dette
bruddene.
for
nordost
myra
at det
ingebrigtsen
K
mente
i feltet
v: ser
området
ingen
observasjoner
ligge
under
ikke
trekke
i bruddene.
væru
kunne
det
rivå
slu;Meger
En
avrøsk-
RÅSTOÆUNNERSØKELSERNORDM0LLEFHAHH
N
NORGE
4-C:ARTSP.T KtER
MÅLSELV , TROMS.
NORGES
GEOLOGISKE
TRONDHE!M
1
UNDERSØKELSE
93q E3-09 Del av
143311
- 54 -
ing
som
K.Ingehr
tsen
vil
eller
hverken
losmng
av
21.1969.
Øvre
er
1114).
befart
enkelte
etter
ingene
hull
som
rimeligste
være
vl
og beste
en orienterende
i myrområdet.
i Troms
Salangen
av
Skiferen
noen
Den
sjansespill
kjerne-
Satnmenliknet
og F.nnmark
bor
dog
dette
tiltaket
lavt.
Salangen,
Feltet
vtl
3 korte
skiferfelt
prionteres
et rent
ventel:g
2 eller
storre
er
fraråde.
på problemet
bormg
med
tilråde
foreslår
kommune,
bergmester
ved
den
steder
aktuelle
finnes
bergmesterens
Vasshaug
(Bergarkivr.ipport
lokal,tet
plane
er
flater.
oppfatning
foldet
Utbyttet
ikke
stå
og bare
av
en drift
i forhold
til
her
invester-
.
Uran.
Den
av
midlertidige
rapport
statsgeolog
For
Chr.
arbeidene
D.
har
Uranseksjonen
over
engasjert
NGU
har
radmmetnske
målinger
adskilte
og i geologisk
henseende
Nord-Reisa
(eokambr1um)
besto
midlertidig
med
Odd
sistnevnte
Gausdal
22.1969.
vidt
som
med
de
Njallaavzi,
Forekomsten
en
VSV
som
leder
dager
ligger
dal
i adskilte
kg
U/tonn,
en
U/tonn.
- 12.
september
utarbeidet
av
områder
i Nord
tre
-Norge:
Kværlangen
9).
Furuhaug
og
Chr,
Leif
D.
Furuhaug,
Thorkildsen,
Videre
var
borformann
i Njallaavzi.
også
43 km
som
langs
under
VNV
skjærer
.
dalen,
Gjennomsnittet
ble
i sin
oversikten
av Kautokeino,
seg
på.
breksiebergart
Forekomsten
prOvetaking
oppdraget.
oppe
ligger
partier
august
statsgeolog
for
beskrevet
gående
til
er
kommune.
F1nnmarksvidda
knyttet
0,5
og
Nordreisa
er
22.
(kaledon
Oddvar
Gvereng
forste
pvereng.
forskjellige
Salangen
ansvarlig
Lokaliteten
fylke
Abbojavre-Soikkajavre,
laborantene
Odd
Odd
etterfolgende
(grunnfjell),
av
vit.ass.
ass.
med
og Orrefjellet,
Arbeidslaget
vit
i tidsrommet
foretatt
Njallaavzi,
iTrorns
Thorkildsen.
NG1J
ved
uranarbeldene
inn
i det
(nr.
80).
på
nordsiden
grunnfjellsplatact
U-mMeraliseringen
er
Mmerallseringen
siden,
på
for
dalsiden
tid
funnet
er
sme
T.
her
sterkt
steder
ligger
av
av
opp
på
Gjelsvik
aktiv
til
0,01
kg
(NGU's
nr.
bergarkiv
nr
3139,
S.FOyn..
Forekomsten
ble
nr,
3115,
1969
med
ble
to
for
mann
men
stort
det
stor
fordel
å ha
fra
leirplass
til
ca,
2 km.
Skulle
bør
leiren
anlegges
Sommeren
sett
noen
geologisk
sokelsen
deltok
nåværende
ansvariig
av den
utfort
blant
ville
dermed
det
vært
som
Thor
arbe
ider,
undersøkt,
samtidig
S7 og
T7.
det
I underFinn
med
pro-
som
amanuensis
Siggerud
til
mulig).
i Njallaavzi
satt
meget
8 km
videre
ve1
last.
Avstand
fra
til
med
en
sjøny.
gi stot
nåværende
enn
å gå opp
reduseres
ble
flyverne
Njallaavzi
for
på kartblad
andre
provde
Istedenfor
diamantborhull
operasjonssjef
rapport
vær
arbeidsstedet
kartlegging
leder
laget
uranforekomsten
korte
Finnmarksvidda
nærmere
arbeid
nær
på
transporlert
på Saitejavri
helikopter
så
ble
Saatejavr)
stabile
sommerens
A).
og proviant
noe
vil
bergarkæ
og Sverdrup,
nr .250
i minste
arbe,dssted
foregikk
til
ligger
og
4436,
utstyr
landing
var
gode
kg
NGU's
nr.
NGU
jon
som
benyttet
1956
og
500
For
vannene
(Med
en
r ca.
bergarkivet
(Skjerlie,
(1967),
vann
Se også
bergarkly
Varangfly
noen
3140).
i 1956
NGU's
fra
på
Saitejavri,
og
og
undersokelser.
ned
vetatt
2607
Hjorlykke
fern
sjofly
nye
gå
og
-
undersokt
Siggerud,
Thorkildsen
- 55
J.
Skjerlie
sistnevnte
som
,
(Bergark:vet
geologiske
3115)
kartlegging
fremlegger
og det
Skjerlie
resultatene
radiometriske
arbeidet
i Njallaavz..
Sommerens
arbeide
akLviteten
ble
ifolge
av dalfOret
1733
tidligere
som
ligger
og
nok
konsentrert
undersokelser
var
mellom
Bergartene
gronnskifer
naturlig
på
Ayzevarri
sydostsiden
der
hoyest,
på
(kbl.
område
nordvestsiden
radio-
): nordsiden
og Njallavarri
av dette
hornblendeskiler,
hvor
utgjøres
av
av granittiske
gneiser.
Bergartene
art
er
ut fra
i dalforet
en
mork,
de
nordenforliggende
textur,
og kan
er
uranophan.
ning
dette
noen
Videre
siste
på
en
ble
både
sterkt
fra
sonemess:g
form
det
har
like
og
selve
bergart,
gneiser
steder
nr neral
breksiert
syen,tt:sk
varierer
tyde
funnet
tydelig
rodfarvet
Aktnuteten
siden,
aler
er
som
med
sted
til
ved
funnet
i paragenesen
til
sted
et gulfarvet
langs
bergseg
farve
og
dal-
Sekundærminer
mineral,
rnalakitt.
v:tes
aktive
skiller
hensyn
oppbygging.
av
den
,Tkritaget,g
Hvilken
ikke
foreløp,g.
bety1-
- 56 -
Ca.
5 km
SV
fra
dette
minerallsering
var
funnet
meget
tydelig
og kobberkis.
12.0 prover
resten
en
Co-
I denne
delen
av
lay.
ca.
sonen,
det
malakitl
aktiviteten
b1e innsamlet
aktive
ble
i for m av
Njallaavzi
Det
sted
fra
i alt,
området
med
hovedvekten
fra
den
syd
og
sydvest
for
ovennevnte
den
akt
ve
er
innsamlet
soner.
Her
må
denne
bemerkes
og
kan
helt
være
siden
at provene
i kontakt
er
helt
av dalen
Bredden
på
Avzevarrl,
kan
antyde
breksien
rnå
og
med
et fall
inn
for
branten
under
45°
på
at
Tidligere
i år
her
(se
Den
også
også
hvilke
som
sonen
kontakt
matittisk
funnet
ca.
kunne
100
in
så
langt
oppsprukket
140
Dette
i den
omgivende
.
m.
avgjores
etter
arbeidet
et
ligger
morkt
det
vil
neppe
av
er
morkt
breksiert
ve
mineral
hvor
aktiv
lys,
finkornet
davidite
teten
grOnnskifer.
en
ca.
mineral
et
oakt
soner,
utgjøres
granittisk,
fra
rad
to aktive
hovedsaklig
1 meter
som
mineral
grOnnskifer.
og
bred.
ligger
Akti vi-
i små
som
minner
Denne
sones
klyser.
om
det
mektig-
1 m bred.
Salangen
kommune.
oversikten
foran,
i området
det
lite
dalen
kommune.
det
i en noe
Bergarten
forst
81).
her
Se
vil
nr.
stammer
Orrefjell,
komme
på
oversikten
teten
ca,
borhullet
treffes
det
antagelig
er
fra
minst
relativt
sydost-
m.
plasseres
være
Åln
bergart,
het
på
loddrett
; laboratoriet.
enn
sonen
andre
bergart
retning
vil
geofysiker
ble
sterkere
foregående,
24.1969.
fant
frisk
den
bor
å diamantbore
breksiesonen
et diamantborhull
med
derved
da
aktiv
50-100
ved
dalen,
skulle
av
bred
langs
årsskiftet.
området
ene
bestemmes
Berhullet
Kvaenangen
langt
på
bearbeidet
for
Abbojavre,
er
bredde
Avtevarri,
av
ferdig
dette
en
breksien
er
inne
funn
45-50u.
fall
at provene
23.1969.
men
for
sone
Hvor
å si,
bergarten
Nodvendigheten
være
sidebergart.
sydost
på
elven
Ved
mot
umulig
hoyden
fra
finnes
mot
utgjores
int rusiver
skiferen
struktur,
nr.
har
med
83.
hovedsaklig
av
denne
t ildels
trondhjemittisk
magmatiske
hoy
aktivitet.
av
kalkrike
skifre
, i
sammensetning.
(?)
bergart
Primærmaterialet
en
peg-
- 57 -
er uraninite,
enkelte
av sulfider
er funnet
den foreløpige
del
Materiale
fylket
herav
7 i fast
som
for denne
for faste
Innen
svovelkis
finnes
ser
type
uranophan
og spor
grenser
kornstorrelse
vanlig
finnes
undersøkelsen
av granitten
vanlige
steder
storste
ut til å ligge
Granitt
i det
Efter
aktivitet
skifer.
i den
med
området
den
som
er
bergarter.
veidekker.
b1e det
i høst
fjell
innsamlet
i alt
og 1 grusprove.
8 prover
Provene
for
er tatt
FOlgende
lokaliteter
25.1969.
Altaeidet
26.1969.
Undereidet
27,1969.
Badderen
(3768).
Fast
fje11.
Kvænangen
28.1969.
Lyngmoen
(3769).
Fast
fjell.
Kåfjord
29.1969.
Vollan
30.1969.
8 km V for
Vollan
(3771).
Fast
31.1969.
8 km V for
Vollan
(4019).
Grusprove.
32.1969.
Storsteinnes
Rapport
mengde,
av molybdenglans.
den
inn mot
i mindre
er prOvetatt
(se kart
(3766).
fjell.
Fast
(3767).
(3770).
Fast
Fast
939-11,
kommune.
kommune,
kommune.
kommune.
kommune.
fjell.
fjell.
Soreusen
s.62).
Kvænangen
Balsfjord
Fast
av konstruktor
Kvænangen
fjell.
fje1I.
(3772).
fig.
materialundersøkelse,
Balsfjord
kommune.
Balsfjord
kommune,
Balsfjord
kommune.
I TROMS
FYLKE.
vil bli utarbeidet.
OPPLEGG
FOR
VIDERE
UNDERSØKELSER
Dolomitt.
Dolomitt
har
i de senere
filtermateriale,
(brent
fy1ke opptrer
meget
opplysninger
Det
for
hatt
storre
og storre
magneiumfremstilling
interesse,
og de1s
dels
som
for nye anvendelser
dolomitt).
I Troms
tildels
de1s
årene
siktes
og Karlsoy.
stor
innen
renhet.
og vi mener
her
i fOrste
de kambrosiluriske
For
det
rekke
er
enkelte
områder
riktig
at disse
på feltene
på Oyene
lagrekker
har
dolomitter
NGU
feltene
utenfor
meget
nå blir
av
sparsomme
undersokt.
Ullsfjord,
Reinn
- 58
- serpentin
Det
har
de
- klebersten.
i sommer
Befarngene
vært
av
blokksten,
over
forekomstene.
en
skal
kvalitet
og jeg
del
befaringer
av NGU's
fortsatt
god
som
foretatt
utfort
befaringer
Klebersten
første
vært
har
videre
-
er
mener
utfores
at det
av
Undersøkelsene
sammt
rikt;g
å frrsøkr
ickt
kerist,
gradsag,:erl,
råsteff,
vil
frrt
r
viktig
er
typrn
gLeInger
egny
et meget
av denne
både
kreve
frr
ng
nvdnil,cg
få
en
ansettelse
knnt
'tv
nyr
felt
omgang.
Kvarts-kvartsitt.
Behovet
siste
for
kvarts-kvartsm.forekomster
årene
Troms
blir
pg
fylke
har
po,sattve
elsene
a.
utbyggingen
av den
vi i innevatrende
år
v11 videregående
bor
tmidlertid
Nordland
av god
fylke
rppfatning
og
også
den
dekke
de
provetatt
ett
bl;
i sammenheng
geolog
som
aktuelle
har
oket
elektrometallurgiske
undersokelser
sees
kcslitet
med
engasjeres
industr
felt,
Om
Jesujtatt
aktueile
D.ssy
tilsvarende
for
st
betrsek
urde
urdt
arbeidem
i.
sokcIst
bo'
r
i t1(
11)
r
dolomittundersokelser.
Skifer.
Etter
sommerens
som
bår
befartnger
undersokes
llolmbo
i sin
i Retsadalen
samt
Straumsfjordotnrådet
den
regionale
felt
dels
De to felt
som
er
åstlige
på
del
vest
nevnt
under
vil
lette
av
for
e n nærmere
Scr
vi
ved
4 skiterstanci-
Sørstraumer
Retsenfjorder
opplegget
Kv:en,Inger
Nordreisa
for
Finnmark
fortscttelsø,
gå
niens
men
fra
allerede
Vest
d
Umversty
iert
.
andre
et
rf
og NGU
Reiscnfiorden
sommer.
må
ftmenfor
kartlagt
for
kommende
sktfersonene
vent el
v,1
Gode
selvfolgelig
(i(11;en
Wlles
genlow
Lkevel
skt
følges
rpp
vurdering.
skiferinventeringen
oppgavsr
som
er
kartiegging
arbeld,
ligger
en geologgruppe
i tanuar/februar.
starte
vårt
ert
av Rejsenfjorden
(StrauntsfjordområdeD
gruppen
for
i Altasktferens
kartieggtng
fra
geolog(er)
som
og vestsiden
herfra
at de
Disse
stående
befaringskarakter.
ost-
under
resultater
vil
av
vi blttt
i Skjervoy.
undersokelse
er
er
fortsettelse.
og området
Kvænangenområdet
med
i Troms
Troms
som
nrvnt
er
under
av
og
Fmnmark
befaringskarakter
opplegg
for
Finumark
sammerEcng
v 1 b'.
fylke.
dekket
Dette
regve
av saortnbetvr
59
hvis
undersokelsen
i Troms
vil
starter
bli
utfort
i Finnin
rk
forlop
vil
- at de
storre
befaybngsa
i 1971.
Uran.
Uranundersokelsenes
tatene
for
videre
Njallaavzi
og
diamantboringer
tvers
Orrefjellet.
på
i fOrste
Hvorvidt
breksjesonen
omgang
avhenge
det
aktuelt
blir
i Njallaavzi
kan
av
å ui for,
LIcke besvart
s
idag.
Derimot
vii
det
være
for
å få bedre
Kvamangen
ogt sk
Det
som
vil
være
gjennomfore
Si st hybst ble
7 av provene
På
ca.
ialt
samlet
er
tatt
langs
1,5
km
fra
U-mineraliseringer
storre
bernanning
her
såvel
ved
denne
seksjonee
fer
for
6 (E6)
og
Finnmark
Dette
fylket
fjell-
1 er
bl.a.
vil
for
og
tatt
og
av
regner
i gruspro.,æ
.
vHskjærtng
bli
vi
utfort
'
fylket
felter
anser
fylket
over
å være
har
institusjonens
med
å dekke
i samarbmde
å få en oversikt
som
pukkverk
utfort
fylke
arbeide
områder
e ne b1ir
, 7 fast
Nordkjosbotn.
1970.
ekststerende
8 prøver,
inn
riksvet
som
innen
Undersokels
for
i Abbojavre,
veidekker.
2) prioriterte
3)
på
undersokelsene
undersokelsene.
det
sommeren
veier,
og
faste
måte
myndighetene
for
aktuelle
tilsvarende
fylke
rede
behov
de
for
Tromso
å utvide
kvantitativt.
ikke
Materiale
nodvendig
il
av
konsentrert
folk.
med
pres)eklerl,
stor
viktig}1,-1
seg
1 1- borant
er
em.
engaFi
laboratoriearbeide.
KONKLUS.ION.
For
befaringsarbeider
Troms
(og
delvis
og
Nordland)
1 laborant
øvrtge
og
materialer
for
undersOkelser
for
fylke
(spesielt
goolOg
De
eventuell
faste
detaljkartlegging
anbefales
dolomitt
bearbeidelse
som
veidekker
av
forekomster
engasjert:
Og kvartsitt).
av prøver.
befaring
vil
avolivin-serpentin-kleberstenbli
utfort
av
institusjonens
dic
eget
telk
- 60
Uran-undersokelsene
1 geolog
engasjert
vil
for
fortsettr.
-
som
i inneværende
dr
arbeidene
Trondheim
Thor
10.
desember
L. Sverdrup
statsgeolog
1969
iler
rtHerio,
o
\
&I
Kvartsitt
VI
\
Kalksten
0
Q3
bKARLS-
‘-‘
\
ØY
fk:S, /
Dolornitt
.2c
?
0Iivin-
L
(
Talk-Asbest)
\
?
+
.4 TORSK
1...,,
'
)
-.5"
L
)
i — ..__,
TRAN ØY
i
DYRØY\
I
/
-C .)
--....)
2
7 `.....
\
(
...---
-...c
....7,
L
3
SALANGEN
\
‘f..'\
SKÅNLAND
i
I
KVÆNANGEN
(
9 17
V<
ir
•23
I
'+
..n
/-,)KÅFJORD
/,
x
:i•
+ .:.1.
NORDREISA
e,/)
\
L..N
\ 4.
v-
STORFJORD
'--...
k
x
x.
k
\-..
k
»
x Y.y
\ .........si_____
?
\_.n
\
—V-...**.x+
+ ++++xx
08
Mit LSELV
x
922
ss +
x
x+
l
ri
+
+
+
+
+
2...,
6-,
--1
l. A
:
,..
\
BARDU
\
\
..-1-..+...41.-+-1«.
+
:i.);
)
..)
.18
1.
-,
--)
2.,p_RANGEy
.16
)2
BALSFJOR
---t...\
)<x
--)
/ ____
r
(
-,
013?
-\
.--
.Z.-
KVÆ- t
FJORD 5
\
SØRREISAI
21iPj
Ct24
1
S
\—
a ___-----1,
c`\;--7/&-L7
P
c".(r//5,)<?
k..
(
\
/
\
r
\
%
V
l
\K-C---‘(
99
..._
7
\
-2--,
(
4
\
/
SLENVIK
c
20
0
--- ---
.s.\
‘
1
L
?
\
---
10
--.1
(..---
,
\
/
.../
./B JARKØY i
TROMSØ
\ .........-c ...--
\
+
i
LYNGEN
\) ,
\
i
i
l
I
)
\
BERG
x
/j
/
»
\
/
/
(3
Skif er
4
,
J
Uran
X
/
Serpentin
Kleber
15<<IERØY
..-.
\
x
N
.k....,,
x
x+++++-xxx
x 3.,,
y.,,t
It
x
x
%%
%
x
it x
x
x
v
x
x
xxg
10
0
20
60
MÅLESTOKK
RÅ.STOFFUNDERSØKELSERI NORD-NORGE
PLOTNINGSKART OVER BEFARTE
FOREKOMSTER. SOMMEREN
MALT
TEGN.
1: 1tv1ill. TRAC
KFR.
1969.
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
TRONDHEIM
100km
TEGNING
NR.
93913-10
TL.S.
KARTBLAD
(AMS)
0
\%'/i
c2()9
(
\
0
Q >
is
CD
)
Ski.,..e,
L
/
b
TROMSØ
\
,
LENVIK
..:
\
(
..--- ..----
(
k
\-.
\
0
---- /
0
......- .../
N
0
7
,-,
7
SALANGEN
C
+
x
"---V—*,,,c+k-i•-+
x
2„‘
—I
KVÆFJORD )
-->
/
k..A
(
/---aGRATANGE
BARDU
+ + +x
xic
x
4
k
k
x
k
k
s +
x
x
.".
\
SKÅNLAND
xx ,
*4.
x
x
+
+
+
+
+
X
x
MÅLSE V
\
k
X
,
1.1
\--)
\
—
1
l
3
\
\
I
--1---
/
!\NORDR;TS1-1\
!
1.
SØRREISA
N\\/----(
/
cP/rh'"
:ff,„...z..yr
N
"
i
DYRØY
3VO3117:nk
\
.x•-+
STORFJORD
3772
Storstiin
4.\
I
)
TRANØY
`...
19
BALSFJOR oi
,
--.I
/
v•
(
/
qt/BJARKØY
)..-"'t \
L.,_
\---B
KVÆNANGEN
V
2
l.,KÅFJORI3
1
...-I
S__
\
\
:
I (
ce--- --\
/
\
0
)
(
o1InSord nyik
1' 9Kno
(
%--1
TORSK
------,
:#:
ri
N.
/
)
x"
3768
x
."••
1.-adderen
.X
"—
.....
\
1 \ L.
KVAL°V
r-S
0 4
/
l
..,3767
1.1)Ide ‘e
I
l
'...
X
c
)
YNGEN
..Alleidet
6
\
iS
I,
+
.SKJER ØY
/
/ (j.;-
i
'4.
cs
.ic.
79
N
4
\
1\41\
14,\
\
/
-1
Q-.
BERG
ARNØY
+.......,..
frARLS- VANNQZ)
Øy
`-\
.....
?
'2,
4,
L
\
1 •.),
fp \
/
\
\
s
\
.:
x
fl
\-
fl
N.-
10
0
20
OVERSIKTSKARTOVER PRØVER TATT I
MÅLESTOKK
FORBINDELSE MED FAST VEGDEKKEMATERIALE. v FAST FJELL
1 I M.LL
e SAND,GRUS-OGMORENEAVSETNINGER.
TROMS
100km
60
MÅLT
TEGN.
TRAC
if)
FR. E.S.
SEPT. 1969.
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE
TRONDHEIM
TEGNING
NR.
939B-11
KARTBLAD
ANIS)