Del II - Klæbu Kommune

Transcription

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Tove Kummeneje
Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-114
Arkiv: 143
Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan
Rådmannens innstilling
- Kommunestyret tar Fylkesmannens innsigelser til etterretning.
- Områdene Lysklett og Eggan prioriteres ikke i kommunedelplan for massedeponi for
Klæbu. Dette begrunnes i viktig naturmangfold i områdene, og at det i interkommunalt
planarbeid er avklart tilstrekkelig deponikapasitet i regionen for 10-15 år framover.
- Dersom en geoteknisk vurdering i området Lysklett tilsier at det er nødvendig med
sikringstiltak må omfanget av nødvendig oppfylling her avklares.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Plankart, datert 16.6.14
2. Bestemmelser og retningslinjer, datert 9.10.14
3. Planbeskrivelse, datert 12.11.14
4. Utdrag av konsekvensutredning av områder, Lysklett og Eggan, datert 27.2.14
5. Høringsuttalelser
6. Referat fra drøftingsmøte, datert 6.3.15
Saksopplysninger
Klæbu kommunestyre vedtok 5.6.2014, sak 54/14, kommunedelplan for massedeponi. I
vedtaket ble rådmannen anmodet om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan
eventuelt kunne tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Begrunnelsen i vedtaket er “at
området øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet”. Samtidig sies det at
områdene har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder.
Et revidert planforslag ble lag ut til offentlig ettersyn i november 2014. Forslaget ble
samtidig sendt på høring til berørte.
Fylkesmannen har i sin uttalelse meldt innsigelse til både områdene Lysklett og Eggan, da
hovedsakelig ut fra naturhensyn. Klæbu formannskap ble informert om innkomne uttalelser i
møte 15.1.15. Formannskapet konkluderte med at man ønsket et drøftingsmøte med
fylkesmannen omkring aktuelle momenter i saken, før plansaken legges fram til behandling.
Det ble 23.2.15 gjennomført et møte med Fylkesmannen og Klæbu kommune, representert
med politikere og administrasjon. Se vedlagt møtereferat.
Gjennomgang av uttalelser
Følgende har sendt uttalelse til saken:
1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 8.12.14
2. Statens vegvesen, datert 27.11.14
3. Naboer til omsøkt område, Amundsdalvegen 231, 227 og 229, datert 8.12.14
4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert 1.12.14
5. Eiere av omsøkt område, Arne Andres Grendstad, Egil og Lis Audal Grendstad,
datert 10.12.14. De viser til uttalelse til “Kommuneplan for massedeponi”, datert 2.5.14
6. Ramlo Sandtak, datert 10.12.14
1. Sør-Trøndelag fylkeskommune
Ingen vilkår for egengodkjenning, men de tilrår at ingen av områdene tas inn i planen.
Begrunnelsen er at områdene er konfliktfylte når det gjelder elg- og hjortevilt.
Det er liten risiko for at tiltakene vil komme i konflikt med automatisk fredede
kulturminner.
2. Statens vegvesen
Ingen merknader. De gjør oppmerksom på at det kreves dokumentasjon på geotekniske
forhold. Avkjørsler må omsøkes.
3. Naboer til omsøkt område, Amundsdalvegen 231, 227 og 229
De ser det som en fordel at dalen blir oppfylt da det vil bedre stabiliteten i området.
4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen har innsigelser til endring av vedtatt kommunedelplan for massedeponi for
Klæbu.
Fylkesmannen oppfatter overordnede planer som en kontrakt mellom kommunen og
regionale myndigheter, og anser det som uheldig at det gjøres endringer kun måneder
etter at kommunedelplanen er vedtatt.
Det vises til interkommunal plan (IKAP) for massedeponier hvor det anslås at det
regionale behovet for deponier vil være dekket de neste 10-15 årene. Arbeidet med
interkommunal plan ble gjennomført parallelt med kommunedelplanen for Klæbu.
“IKAP-områdene og vedtatte deponiområder i Klæbu gir allerede svært god langsiktighet
og forutsigbarhet.”
Lysklett:
“Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nml §§ 4 og 5) innsigelse til
området Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer
nødvendighet og omfang av sikringstiltak.” nml=naturmangfoldloven
Følgende er vektlagt:
- Ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Det vises til nasjonale mål.
- Området er registrert som en viktig ravinedal (B-verdi),
og som et viktig viltområde (B-verdi). Det er rikt mangfold av fugler, og trekkområde
for elg og øvrig vilt mellom Nidelva og Nordmarka.
- Del av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag, Bostadgrenda. For å bevare den
positive opplevelsen av kulturlandskapet er det særlig viktig å ta vare på ravinedalene.
Eggan:
“Fylkesmannen har på bakgrunn av svært viktig naturmangfold (nml §§ 4 og 5)
innsigelse til område Eggan.”
Følgende er vektlagt:
- Området er registrert som del av en svært viktig ravinedal (A-verdi), Mælbudalen og
Storvollen.
- Eggan er del av et helhetlig landskap med naturtypen gammel lauvskog, vurdert som
svært viktig (A-verdi).
- Del av et svært viktig viltområde (A-verdi) med stor artsrikdom. Rikt mangfold av
fugler, del av kantskogbelte langs Nidelva. Vandringsveg for storvilt.
- Reduserer størrelsen på fungerende økosystem som medfører at verdien for biologisk
mangfold reduseres.
- Grenser opp mot særlig viktig kulturlandskap (Håggåbekken/Storvollbekken). For
helheten i kulturlandskapet, og særlig ravinedalen, vil tiltaket kunne påvirke
kulturlandskapskvalitene negativt.
-“Begrenset kapasitet på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten.”
5. Eiere av omsøkt område, Arne Andreas Grendstad, Egil og Lis A. Grendstad. De viser til
tidligere uttalelse til “Kommuneplan for massedeponi”
De mener kommunedelplanen forfekter et overdrevent statisk syn på landskapet på Lysklett.
Det finnes f.eks. ikke lengre beitedyr på eiendommene, og dette vil medføre at
beitelandskapet blir skogbruksareal. Dette vil skje passivt eller aktivt ved planting. Skogen i
området er hogstmoden og vil bli hogget i nær framtid.
De mener at ravinen ikke er viktig som vandringsveg for hjortevilt. Forflytningen går helst i
åpent terreng nord og sør for ravinen. Videre kommenteres at Kjernebiter etter hvert er en
fugl med stor utbredelse, og at fugleartene som finnes her også finnes andre steder. Ved
planlagt hogst vil hekkelokalitet likevel forsvinne/bli anstrengt for de artene som krever
eldre skog.
Det nevnes en del avbøtende tiltak.
Kommunedelplanen sier at et deponi på Lysklett vil medføre transport gjennom Klæbu
sentrum. Dette er de ikke enige i.
Det påpekes en del fordeler ved å fylle opp ravinedalen:
- Området berøres av kvikkleiresone og det er av interesse at ravinen fylles opp for å
stabilisere grunnen. De opplyser at planlagt skogshogst vil medføre at stabiliteten vil
svekkes i en periode. De legger ved et notat fra Rambøll som påpeker at det er behov for
erosjonssikring og/eller oppfylling i dalbunnen.
- Økt landbruksareal. De påpeker at dyrka mark/beite som er registrert vil gro igjen når
husdyrhold opphører. Området ønskes oppfylt for bruk til dyrka jord som er tilgjengelig
med traktor.
- Lokaliseringen mht transport, ikke konflikter med bebyggelse.
6. Ramlo Sandtak
Ramlo Sandtak har sett på muligheten for å deponere masser på Rundhaugen/Digre på
Bratsberg, rett nord for området Sneegga, som er godkjent som deponi i vedtatt
kommunedelplan. De ønsker da å deponere masser på en slik måte at en samtidig får
skredsikret området. Skal de få dette til må en sannsynligvis erosjonssikre/steinsette
Nordbekken som går langs kommunegrensen mellom Klæbu og Trondheim. Dette vil
medføre at mengden som deponeres på Sneegga vil måtte bli større enn oppgitt i
deponiplanen for Klæbu, foreløpige tall er 7 mill m3 i Trondheim og 5 mill m3 i Klæbu.
Dette er en ti-dobling av anslått mottatt mengde for Sneegga/Klæbu. Det sies i uttalelsen
fra Ramlo Sandtak at Fylkesmannen og Trondheim kommune i sine foreløpige
vurderinger av området har vært positive til tiltaket. De anbefaler videre at området på
hver side av Nordbekken bør sees under ett. Ramlo Sandtak, som er tiltakshaver på
Bratsberg, og Forset Grus, som er tiltakshaver på Sneegga, er nå inne i en innledende
avklaringsfase.
Vurdering
Det skal bemerkes at en i vedtatt kommunedelplan for massedeponi har prioritert områdene
med minst konflikter.
Det er naturverdiene i Lysklett og Eggan som i størst grad taler for at områdene ikke bør
benyttes som massedeponi. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold
innsigelse til både Lysklett og Eggan. Fylkeskommunen tilrår at områdene ikke tas inn i
planen da områdene er konfliktfylte mht hjortevilt.
Tiltakshaverne i området har satt spørsmåltegn ved viktigheten av naturverdiene i området.
Her skal bemerkes at det nok er riktig at elgen normalt følger ravinekanten der det er enklest
å ta seg fram. Bekkedalen er imidlertid et viktig område for skjul. Dalen er også trekkveg og
skjul for andre viltarter, og er viktig for å bevare disse. Tråkk og andre spor etter ulike
viltarter er registrert i ravinedalen.
Som tiltakshaverne hevder er ikke området avgjørende for eksistensen av Kjernebiteren, og
heller ikke for andre arter. Kjernebiteren er imidlertid en krevende fugl som bare hekker på
bestemte steder (varmekjær, frodig skogtype). Habitatene/områdene som den foretrekker er
sparsomt utbredt i denne delen av landet, og er således viktig å bevare.
Naturtypen ravinedal er rødlistet. De er frodige og produktive mht biologisk mangfold.
Tidligere planeringer har medført at mange av disse dalene er borte. Kvikkleiresikring vil
dessuten medføre at mange av disse vil bli oppfylt.
Området Lysklett er vurdert som regionalt viktig for både naturtyper og vilt
og konfliktnivå (fra -4 til +4) er plassert i kategori -3. Eggan ligger i utkanten av verdifulle
naturområder. I konsekvensutredningen er konfliktnivået satt til -4 for naturtyper og vilt. Da
det aktuelle arealet for deponi utgjør en liten del av naturområdet, burde kanskje konflikten
med vilt være plassert i kategori -3.
Det skal nevnes at Fylkesmannen påpeker at det vektlegges at Lysklett er del av, og Eggan
grenser opp mot, kulturlandskap som er registrert som særlig viktig. Dette har også vært en
vurdering i konsekvensanalysen til vedtatt kommunedelplan. Ravinedalene er et viktig
element for opplevelsen av landskapet.
Positive grunner for å fylle opp disse ravinedalene har vært økt jordbruksareal. Lysklett
ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Man kan
imidlertid ikke utelukke at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Mange store
byggeprosjekt i Trondheim finnes i Tiller-området. Dette er tillagt noe vekt i vurderingen.
Rådmannen er enig i at økt jordbruksareal og transportmessige forhold kan tale for deponi,
men naturverdiene er på den andre siden betydelige.
Fylkesmannen viser til interkommunal plan (IKAP) for massedeponi hvor det anslås at det
regionale behovet for deponier vil være dekket de neste 10-15 år. Dette tilsier svært god
langsiktighet og forutsigbarhet. Det årlige behovet er anslått til 2-2,5 mill m3 masser.
Gjennom IKAP er det blitt tilrådet totalt 28 deponiområder med en samlet kapasitet på 20-25
mill m3 masser. I tillegg til de 28 områdene er flere under regulering. Det vises også til
uttalelse fra Ramlo Sandtak som sammen med Forset Grus AS planlegger et større deponi på
tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Klæbu, Ekle/Bostad. Sneegga (0,5 mill m3)
som er tatt med kommunedelplanen, inngår i dette område. Foreløpig mengde for området er
12 mill m3 masse. Det anslås at oppstart av området vil ta 3-4 år. Med dette som bakgrunn
anser rådmannen at det foreløpig ikke vil være behov for å prioritere Lysklett som
deponiområde.
Når det gjelder Eggan sier Fylkesmannen i sin uttalelse at “begrenset kapasitet på området
gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten”. Rådmannen støtter denne vurderingen.
Konklusjon
Rådmannen vil med bakgrunn i innkomne uttalelser og kommentarer ovenfor ikke anbefale
at Lysklett og Eggan tas inn i kommunedelplan for massedeponi. Dette grunnet viktig
naturmangfold i områdene, og at det i interkommunalt arbeid er avklart tilstrekkelig kapasitet
i regionen for 10-15 år framover.
Fylkesmannen har i drøftingsmøte om saken ikke gitt signaler som tyder på at man er villig
til å endre sin holdning til de to områdene. Rådmannen kan ikke se at det foreligger viktige
samfunnshensyn som kan veie opp for de negative konsekvensene, og eventuelt føre til at
områdene blir godkjent ved behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
TEGNFORKLARING
Bebyggelse og anlegg
Hensynssoner
Nåværende Fremtidig
Bebyggelse og anlegg
Faresoner
Ras- og skredfare
Boligbebyggelse
Fritidsbebyggelse
Sikringssoner
Nedslagsfelt drikkevann
Sentrumsformål
Tjenesteyting
Byggeforbud rundt veg
Fritids- og turistformål
Båndleggingssoner
Råstoffutvinning
Næringsbebyggelse
Båndlegging etter lov om naturvern
Idrettsanlegg
Båndlegging etter lov om kulturminner
Andre typer bebyggelse
Detaljeringsone
Kombinert bebyggelse og anleggsformål
Videreføring av reguleringsplan
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg - nåværende
Parkeringsplasser
Linjesymboler
Kombinerte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Planens begrensning
Grense for arealformål
Grønnstruktur
Grønnstruktur
Hovedveg
Friområde
Samleveg
Park
Adkomstveg
Detaljeringgrense
Landbruk-,Natur- og Friluftformål samt Reindrift
Bestemmelsegrense
Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift
Faresone grense
LNFR-areal ,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse
C
Sikringsonegrense
LNFR-areal ,Spredt boligbebyggelse
Båndlegginggrense
Bruk og vern av sjø og vassdrag
Gang/sykkelveg - nåværende
Naturområde vann
Gang/sykkelveg - fremtidig
Koder for arealbruk i planen
B = Boligbebyggelse
FT = Fritids- og turistformål
F = Fritidsbebyggelse
G = Grønnstruktur
LNF = Landbruk-, natur- og friluftsliv S = Sentrumsformål
SB = Spredt boligbebyggelse
N= Næring
SF = spredt fritidsbebyggelse
R = Råstoffutvinning
Basiskartet er tegnet med svak gråfarge
Kartopplysninger
Kilde for basiskart:
2005
Dato for basiskart:
FKB
Koordinatsystem:
Høydegrunnlag:
UTM sone 32 / Euref89
NGO 1954
Ekvidistanse 1
m
Kartmålestokk 1:20000
0
200
400
600
800 m
KOMMUNEPLAN ETTER PBL AV 2008
Arealdelen av kommuneplanen 2010 - 2021
Klæbu
kommune
Forslagstiller
Klæbu kommune
Arealplan-ID
166220101
HØRINGSUTKAST
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
SAKSNR.
DATO
SIGN.
Revisjon
Deponi Lysklett og Eggan
16.06.2014
Kommunestyrets vedtak:
2. gangs behandling i formannskapet
Offentlig ettersyn fra 21.03.2014 til 05.05.2014
1. gangs behandling - vedtak om offentlig ettersyn
Kunngjøring av oppstart av planarbeidet
27.02.2014
21.02.2013
PLANNR.
PLANEN UTARBEIDET AV:
Klæbu kommune 16.06.2014
K166220101
TEGNNR.
SAKSBEH.
GSU
Kartprodusent:
Klæbu kommune
Klæbu kommune
Kommunedelplan for massedeponi
Planbestemmelser og retningslinjer - endring
Rådmannens forslag
09.10.2014
Planbestemmelser og retningslinjer
Nedenfor er de bestemmelser og retningslinjer som gjelder massedeponi trukket ut av
tidligere kommuneplans arealdel, med endringer vedtatt av kommunestyret 05.06.2014.
Videre er det med bakgrunn i kommunestyrets vedtak vist forslag til tillegg med rød kursiv
skrift. Dette gjelder områdene Lysklett og Eggan, jf. kap. 3.2.6, pkt. 1.
3.1
Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1, 4, 8
2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører
uttak eller oppfylling over 15.000 m3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig
virkning for miljø og samfunn skal reguleres.
3.2.6 Råstoffutvinning og massedeponi
Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5:
1. Avsatte områder for massedeponi planlegges og tas i bruk ut fra følgende forutsetninger
om rekkefølge:
a) Sneegga, Torvmyra, Fjærem/Nidarheim, Granmo-Sørborgen, Eggan og Tanem
Nord kan tas i bruk til massedeponi før øvrige nye områder i planen
b) Torvmyra reguleres og utnyttes i sammenheng med Sneegga
c) Sellesbakken og Lysklett kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den
samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet
d) Moen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av Moen boligfelt starter,
eller etter at ny Fv 704 er tatt i bruk
e) Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv
704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende
tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen
av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter.
Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan.
2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift –
spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt.
Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes.
3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-22.00 – for øvrig fastsettes driftstidene
ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i
sammenlignbare omgivelser
4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas – ved krav knyttet til etappeinndeling,
terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m.
5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas – ved vernesoner mot viktige turveger
og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker,
fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer
forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av
turveger m.m.
6. Det settes krav om oppfylling med rene masser
7. Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at:
- Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som
vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal
1
-
For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet
til dette formålet
- Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal
8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan
9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder
under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å
kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens §
28-1/TEK 10s kap. 7
10. Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør
Massedeponi – retningslinjer
 Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi på begge sider av Nidelva
 Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av
kvikkleireområder
 Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra
kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende
forutsetninger:
o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor
o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og
jordbruksareal av god kvalitet
o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i
bestemmelsene ovenfor
2
Klæbu kommune
Kommunedelplan for massedeponi
Planbeskrivelse
Endring – rådmannens forslag
12.11.2014
Planbeskrivelse
1. Innledning – formål
Denne planbeskrivelsen bygger på beskrivelsen som fulgte kommunedelplan vedtatt av
kommunestyret 05.06.2014. Kommunestyret vedtok her også å anmode rådmannen om å
revidere planen på en slik måte at Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn etter en ny
høringsrunde. I denne reviderte utgaven er endringer av tidligere beskrivelse vist med rød
kursiv skrift.
Behovet for massedeponi i og nært Trondheim er stort. Kort avstand gjør Klæbu til et sentralt
område i denne sammenheng. Deponier som eksisterer i regionen i dag, vil være oppfylt i
løpet av kort tid.
Formannskapet fattet 09.02.2012 et prinsippvedtak med ønske om en helhetlig vurdering før
det åpnes for regulering av nye massedeponi. I Klæbu kommunes planstrategi for 2012-2015
ble det forutsatt utarbeidelse av en kommunedelplan for dette temaet.
Kommunedelplanen innebærer endring av kommuneplanens arealdel, vedtatt av
kommunestyret 09.06.2011. Dette gjelder både avgrensning av områder for deponi, og
bestemmelser og retningslinjer som berører temaet.
Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i
rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også
grunnlag for kommunedelplanen.
Formålet med planen er først og fremst å avklare i hvilken grad det skal legges til rette for
massedeponi i kommunen, hvor dette skal skje, og i hvilken rekkefølge. Planen har et
tidsperspektiv på ca. 10 år.
Planbeskrivelsen er utarbeidet av administrasjonen, og er ikke politisk vedtatt.
2. Planprogrammet og hvordan arbeidet er gjennomført
Fastsatt planprogram kan ses her:
http://www.klabu.kommune.no/Global/Planer/Kommuneplan/Kommunedelplan_formassedeponi/fastsatt-planprogram/20130418_fastsatt_planprogram.pdf
Som utgangspunkt for planarbeidet inneholder planprogrammet en del mål og prinsipper, og
forutsetninger om hvilke oppgaver som skulle gjøres. Arbeidet skulle resultere i endringer av
kommuneplanens arealdel:
 Nytt plankart med nye og eventuelt endrede områder for deponi
 Bestemmelser om rekkefølge og eventuelt andre endringer av bestemmelser og
retningslinjer som berører deponi
1
Planprogrammet har listet opp hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen i
tilknytning til planen. Når det gjelder planprosessen, forutsatte programmet først og fremst
følgende:
 Administrasjonen utreder mulige områder, foreløpig forslag til prioritering m.m.
 Drøfting i formannskapet, eventuelt med konklusjoner om hvor det åpnes for at arbeid
med regulering eller søknad kan startes opp
 Åpent møte – gjennomgang og drøfting
 Administrasjonen utarbeider endelig forslag
 Formannskapet behandler planforslaget
 Ordinær høring, offentlig ettersyn
 Behandling og vedtak i formannskapet og kommunestyret
Det har dessuten vært en forutsetning at planarbeidet skal samordnes med det regionale
arbeidet med IKAP.
Målet var at arbeidet skulle resultere i et planforslag i oktober, og vedtak i desember 2013.
Planarbeidet ble noe forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men utover dette har
prosessen vært som forutsatt.
Etter en foreløpig vurdering av aktuelle områder fattet formannskapet 06.06.2013 bl.a.
følgende vedtak:
“Formannskapet mener foreløpig at følgende nye områder for massedeponi bør
prioriteres:
 Sneegga
 Tanem, skredgrop”
Videre forutsatte vedtaket at områdene Fjærem og Granmo, eventuelt med utvidelse mot
Sørborgen, må avklares gjennom allerede igangsatte reguleringsplanprosesser.
Forslag til kommunedelplan ble fremmet før IKAP-arbeidet var fullført, men
konsekvensutredningene ble samordnet. Formannskapet behandlet forslaget i møte
27.02.2014, og fattet vedtak om høring og offentlig ettersyn. Planen ble vedtatt av
kommunestyret 05.06.2014. Kommunestyret vedtok her også å anmode rådmannen om å
revidere planen på en slik måte at Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn etter en ny
høringsrunde.
3. Rammer og retningslinjer
Tidligere vedtatt kommuneplan inneholdt enkelte områder for deponi, og bestemmelser og
retningslinjer som berører dette temaet. I bestemmelsene var det bl.a. stilt krav om regulering
når arealet er over 4 dekar. Det var videre fastsatt bestemmelser omkring hensyn til bomiljø,
landskap, miljøverdier m.m. Planen kan ses her:
http://www.klabu.kommune.no/Global-Meny/planer/Kommuneplan/Kommuneplan-20102021/Vedtatt-plan/
I planprogrammet for rullering av IKAP, fastsatt 26.04.2013, er massedeponi et prioritert
tema. Bl.a. framgår at egnede områder skal kartlegges, og at arbeidet skal resultere i en
strategi for deponering av rene masser i Trondheimsregionen, samt oppdaterte retningslinjer.
Planprogrammet kan ses her:
2
http://trondheimsregionen.no/no/prosjekter/ikap-2-under-rullering
4. Status og behov
Status for godkjente deponi
For tidligere godkjente deponi som er i drift, er status følgende:
 Øvre Tanem, gnr 39/1 – anlegget er snart fullført, området er regulert
 Tulluan, gnr 37/2 – plass til ca. 240.000 m3 masse, området er regulert (først og fremst
avsatt med tanke på utbygging av næringsareal i området)
 Lettingvollen, gnr 36/4 – muligens plass til 40-50.000 m3 masse, området er regulert
 Aunet, gnr 17/1 og gnr 16/1 – fyllingen er så godt som avsluttet, området er regulert
 Granmo, gnr 21/16, sidedaler – plass til ca. 60.000 m3 masse, tillatelse gitt ved
dispensasjon fra kommuneplanen, oppfyllingsarbeidet har kommet langt
For deponi som tidligere er avsatt i kommuneplanen eller godkjent for øvrig, men ikke satt i
drift, er status følgende:
 Langmo, gnr 38/5 – plass til 30.000 m3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon
 Øvre Forset, gnr 38/2, 78,4 da, mengde ukjent, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert
 Litjugla, gnr 18/1, 41,8 da, over 100.000 m3, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert
Totalt innebærer godkjente deponi et potensial for oppfylling på 500-600.000 m3 masse.
Reguleringsplaner under behandling
Følgende forslag til planer er under behandling:
 Granmo, gnr 21/16, Rydland, gnr 21/18, m.m. – plass til ca. 100.000 m3, forslag til
reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen
 Fjærem/Nidarheim, gnr 2/11 – plass til ca. 100.000 m3, forslag til reguleringsplan er
under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen
Andre muligheter
Videre arbeid med kommunedelplan for strekningen Tanem-Tulluan kan åpne muligheter for
ytterligere oppfylling, særlig på lang sikt. For eiendommen Nedre Forset, gnr 38/1, foreligger
innspill om videre uttak og deretter oppfylling, og ønske om oppstart av regulering i denne
forbindelse. Ytterligere massedeponi kan også være aktuelt for Øvre Forset og Øvre Tanem.
Det foreligger ikke beregninger av potensial, men det er uansett betydelig. Hva konklusjonen
blir, er usikkert. Massedeponi kan komme til å konkurrere med eventuell framtidig bruk som
næringsareal, men dette er delvis avhengig av hvilke masser man fyller opp med, og hvordan
det gjøres.
Arbeid med ny reguleringsplan for Forset Grustak, for deler av eiendommene gnr 38/2 og
39/1, er startet opp. Planen vil gi muligheter for deponering av masse i mindre deler av
området, men mengden er foreløpig usikker.
Behov
Behovet for deponiplass er først og fremst en regional problemstilling, og er særlig knyttet til
utbygging i Trondheim. Ulike tall foreligger, fra 1,5 mill. m3 og oppover til 2-3 mill. m3 pr.
år. Behovet vil variere med utbyggingsaktiviteten. Utbygging av ny E6 sør skaper et stort
behov i 2015.
3
Behovet knyttet til lokale prosjekter i Klæbu er vanligvis meget lavt sammenlignet med
regionens samlede behov. Etterspørselen etter deponiplass i Klæbu er derfor vanligvis knyttet
til utbygging utenfor kommunen. Enkelte prosjekter, som ny Fv 704, utbygging av
næringsareal i Tulluan-området og eventuelt hestesportssenter, kan skape et stort lokalt behov.
Behovet for myrdeponi vil nok stå sentralt i denne forbindelse.
4
5. Planens innhold
Områder som er vurdert
Nedenfor følger en oversikt over områder i Klæbu som er vurdert i planen. Oppgitt mengde er
et foreløpig anslag, og beskriver potensialet. F.eks. vil nærmere geotekniske vurderinger sette
en del begrensninger.
Områder –
Areal (da)
Mengde
vurdert
(1.000 m3)
Sneegga
66
400-500
Torvmyra
29
130-170
Sellesbakken
31
100-120
Fjærem/Nidarheim
49
100
Lysklett
64
350-400
Granmo-Sørborgen
225
700-800
Gjellia
58
170
Eggan
8
20-30
Nideng
190-450
2.200-5.000
Tanem Nord
88
500-600
Tanem Sør
71
400
Moen
25
120-130
Furuhaugen
418
1.000
Brøttem
Sum
35
1.357-1.617
Merknader
Laveste tall omfatter kun vestlig del
Tidligere benevnt “Tanem, skredgrop”
Usikkert, vesentlig større potensial på
lang sikt etter hvert som grus tas ut
150-200 Avhenger delvis av uttak av grus
6.340-9.620
Vedtatte områder og prioritering
Med grunnlag i konsekvensutredningen som følger planen, er følgende områder vedtatt
benyttet til massedeponi, med rekkefølge:
Områder
Rekkefølge
Sneegga
1
Torvmyra
1
Sellesbakken
2
Fjærem/Nidarheim
1
Granmo-Sørborgen
1
Tanem Nord
1
Moen
2
Furuhaugen
Etapper
Merknader
Bør planlegges og driftes i sammenheng med Sneegga
Jf. egen reguleringssak
Bør utnyttes ved utbygging av Moen boligfelt
Bør først begrenses til et areal tilsvarende tidligere
regulert område. Kan utvides ved utbygging i Tulluanområdet – ellers bør ny Fv 704 bygges først
Ved prioriteringen er det lagt vekt på å unngå høy konfliktgrad, og muligheter for samtidig
drift av deponi på begge sider av Nidelva. Tidligere godkjente deponi, og søknad under
behandling for Øvre Forset m.m., kan komme i tillegg. Status bør vurderes fortløpende som
grunnlag for behandling av de enkelte reguleringsplaner.
5
Forslag til endringer
Ved behandlingen av forslag til kommunedelplan 05.06.2014 var områdene Lysklett og Eggan
ikke prioritert. Kommunestyret anmodet rådmannen om å revidere planen med tanke på å ta
disse områdene inn etter en ny høringsrunde. Dette var begrunnet i at områdene øker planens
samlede volum og dermed gir mer langsiktighet. Samtidig var det i vedtaket pekt på at de har
et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder.
Områdene Lysklett og Eggan er innarbeidet i forslag til revidert plankart og bestemmelser
datert henholdsvis 16.06. og 09.10.2014. Begge er med i tidligere konsekvensutredning av
områder, datert 27.02.2014. Se ellers kap. 6 i denne planbeskrivelsen.
Områder som ikke er prioritert
Følgende områder er ikke prioritert i planen, med kort oppsummering av begrunnelse:
 Nideng – store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning,
andre alternativer er tilgjengelig i Klæbu og regionen
 Tanem Sør – nærhet til boligområde
 Gjellia – store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning,
og konfliktfylt transportrute
 Brøttem – stor avstand til Trondheim, transport på vegnett delvis av dårlig standard –
området er likevel aktuelt ved utbygging i nærheten, f.eks. kraftutbygging
Mål – i hvilken grad skal Klæbu dekke behovet for deponi?
De vedtatte områder innebærer et potensial på 3,0-3,4 mill. m3. I tillegg kommer 0,5-0,6 mill.
m3 i tidligere godkjente deponi, samt 0,5-0,6 mill. m3 i søknad under behandling. Til sammen
er dette 4,0-4,6 mill. m3. Områdene som nå foreslås tatt inn, Lysklett og Eggan, øker
potensialet med ca. 400.000 m3, til 4,4-5 mill. m3. Dersom det tas utgangspunkt i at regionens
samlede behov er 20 mill. m3 i kommende 10-årsperiode, kan Klæbus bidrag utgjøre inntil 25
%. Selv om enkelte prosjekter av ulike grunner ikke skulle bli realisert, må dette betraktes
som betydelig. Sett på bakgrunn av de belastninger transport og deponivirksomhet medfører
for berørte lokalsamfunn og ulike arealinteresser, er det ikke rimelig at Klæbu skal dekke en
større andel enn det planen legger opp til.
Plankartet – forutsetninger som er lagt til grunn for framstillingen
Planen innebærer endringer av kommuneplanens arealdel, herunder plankartet, som ble
vedtatt i 2011. Det er imidlertid ikke foretatt en full gjennomgang av arealdelen. Endringene
av plankartet har kun sammenheng med de vedtatte deponiområdene, og at plankartet skal bli
formelt riktig framstilt. Følgende forutsetninger, som i hovedsak er av kartteknisk karakter, er
lagt til grunn:
 Deponi inngår i formålet “Andre typer bebyggelse” – formålet har sosikode 1500
 Områder som er avklart i tidligere vedtatt plan, er framstilt som “nåværende”, mens
nye områder som tas med på plankartet nå, er framstilt som “fremtidig” – dette er i
henhold til gjeldende regelverk for kommuneplankart
 Kommuneplanen av 2011 forutsatte at utarbeidelse av en kommunedelplan/
områdeplan for områder langs Vassfjellet, mellom Tanem og Tulluan. Dette
planarbeidet er ikke fullført. Arealer for utbygging og råstoffutvinning som her ble
framstilt som “fremtidig”, er dermed ikke avklart, og framstilles fortsatt som
“fremtidig”.
 Deponiområder som tidligere er vist og avklart som områder for råstoffutvinning, er
framstilt som deponi med status “nåværende”
6
Bestemmelser og retningslinjer
Et viktig punkt i bestemmelsene er knyttet til krav om reguleringsplan. Tidligere vedtatt
kommuneplan er streng, og praksis viser at det av og til vurderes og vedtas dispensasjon fra
kravet. Praksis viser også at utgiftene ved regulering og nødvendig utredning ofte blir høye,
og at mindre deponi blir ulønnsomme for tiltakshaveren. Behovet for regulering vil imidlertid
variere med konfliktgrad. F.eks. vil nærhet til boliger eller andre kompliserende faktorer gjøre
det mest hensiktsmessig å gjennomføre en reguleringsprosess.
I den vedtatte kommunedelplanens bestemmelser er det fortsatt lagt opp til strenge krav med
hensyn til regulering. Kommunen har da hjemmel for å stille krav, men kan vurdere nærmere
fra sak til sak om det er tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon. Mange små deponi er
heller ikke ønskelig, sett ut fra hensynet til at driften bør ivaretas av firma med god
kompetanse, og at behovet for kommunal kontroll må begrenses.
Mottak av mindre mengder masse til jordforbedring vil fortsatt kunne vurderes, uten
reguleringsplan eller dispensasjon.
For øvrig tar bestemmelsene og retningslinjene sikte på å videreføre tidligere plan, men med
noen presiseringer og tillegg, ut fra erfaringer med ulike saker. Det er også satt opp
retningslinjer for håndtering av dispensasjonssøknader, der formålet er å ivareta aktuelle
hensyn på tilnærmet samme måte som i en reguleringsplan.
7
6. Konsekvensutredning – planens samlede konsekvenser
Innledning
Som vedlegg til planen følger en konsekvensutredning av hvert enkelt av de områdene som er
tatt med i planprogrammet. Nedenfor er det gitt en mer samlet vurdering av planen.
Utredningen bygger på det regionale samarbeidet om IKAP. Naturverdier er utredet med
bistand fra ekstern kompetanse. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen
kompetanse i kommunene og prosjektledelsen.
De ulike tema som er utredet, er vurdert ut fra en skala fra -4 til +4.
De tema som er utredet, bør tillegges ulik vekt når man vurderer om et område skal tas i bruk
til massedeponi. Følgende tema er særlig sentrale:
 Naturverdier
 Landbruk
 Nærmiljø
 Transport, næring
 Etterbruk
Aktuell etterbruk er i de fleste tilfeller landbruk. Innfylling med masse vil da ofte medføre
bedre arrondering av jordbruksareal. Temaet etterbruk er derfor viktig å se i sammenheng
med eventuelle konflikter med landbrukshensyn.
Innenfor en del andre tema kan konflikter ofte dempes vesentlig med avbøtende tiltak. Dette
antas å gjelde f.eks. hensynet til mineralske ressurser, der det bør være muligheter for
inndeling i etapper, slik at ressurser tas ut først, og massedeponering følger i etterkant.
Grunnforholdene kan i utgangspunktet være tvilsomme, men oppfylling vil ofte være positivt,
og mer enn oppveie problemet. Særlig gjelder dette ravinedaler. Vannmiljøet kan i stor grad
ivaretas gjennom tiltak som hindrer forurensende avrenning til vassdrag nedenfor deponi.
8
-avstand god
hovedveg
Næringsutvikling
Etterbruk
Landbruk
-1
-1
-2
-2
-1
-1
-1
-2
-1
-2
Transport avstand E6
-1
-1
-3
0
-3
0
-4
-1
0
-3
Nærmiljødeponi
-3
-3
-3
0
-2
0
-4
-2
0
-1
Nærmiljøtransport
Sneegga
Torvmyra
Lysklett
Sellesbakken
Fjærem/Nidarheim
Granmo-Sørborgen
Eggan
Tanem Nord
Moen
Furuhaugen
Vilt
Naturtyper
Konsekvenser – mest sentrale tema
Konfliktgraden for de områder som er/foreslås avsatt til massedeponi, er i vedlagte utredning
vurdert slik:
Områder
-3
-3
-3
-3
-3
-3
-3
-1
-3
-3
-1
-1
-2
-3
-1
-3
-2
-1
-1
-2
+1
+1
+1
+1
+1
+2
+1
+2
+1
+1
+2
+1
+3
+2
+2
+3
+2
+3
+3
+1
+2
+2
+2
+2
+2
+2
+1
+2
+1
+3
+2
+1
+2
+2
+2
+2
+2
+1
+2
+3
Landbruk
Nærmiljøtransport
Nærmiljødeponi
Transport –
avstand E6
-avstand god
hovedveg
Næringsutvikling
Etterbruk
-4
-3
-4
-1
-4
-1
-4
0
-3
-1
-2
0
-1
-1
-4
-4
-2
-3
-1
-1
+3
+3
+3
+1
+3
+2
+2
+2
+3
+2
+2
+1
-3
0
-3
-3
-2
0
-2
-2
-2
0
Vannmiljø
0
0
-
Friluftsliv
-3
-2
-3
-1
-1
0
-3
-2
-1
-1
Grunnforhold
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-3
Kulturminner
Sneegga
Torvmyra
Lysklett
Sellesbakken
Fjærem/Nidarheim
Granmo-Sørborgen
Eggan
Tanem Nord
Moen
Furuhaugen
Landskap
Mineralske
ressurser
Konsekvenser – øvrige tema
De prioriterte områdene er vurdert slik:
Områder
0
-1
0
0
0
0
0
0
0
-3
-2
-2
-2
-2
-3
-3
-3
-2
-1
-2
-3
-1
-3
0
-2
-2
-2
0
-1
-1
-1
-3
Vannmiljø
-
Friluftsliv
Grunnforhold
0
0
0
-2
Kulturminner
Nideng
Tanem Sør
Gjellia
Brøttem
Landskap
Mineralske
ressurser
De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik:
Områder
-4
-2
-3
-2
-1
-1
-1
-1
-1
+1
-1
-1
0
-1
Øk./adm.
konsekvenser
+3
+2
+2
0
Øk./adm.
konsekvenser
Vilt
Nideng
Tanem Sør
Gjellia
Brøttem
Naturtyper
De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik:
Områder
0
-2
-1
-1
Samlet vurdering av konsekvenser – vedtatte områder
Planen unngår de største konfliktene med naturverdier, men det er likevel ganske store
konflikter med hensyn til naturtyper og vilt der det foreslås massedeponi i ravinedaler. Dette
gjelder Sneegga og Fjærem. Det gjelder også to myrområder, Torvmyra og ved Furuhaugen.
9
For Furuhaugens vedkommende er konflikten i stor grad unngått når det gjelder hensynet til
naturtyper, ved å holde myrområdet i sørvest utenfor deponiområdet.
Konfliktene med landbruksmessige verdier er moderate. I hovedsak berøres jordbruksareal
som ikke er av høy kvalitet, og skogsareal av ulik bonitet. Det er her et viktig poeng at
oppfylling oftest medfører bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal.
Flere av de vurderte områdene medfører nærmiljøkonflikter. Transport av masser til aktuelle
områder nord for boligfeltene på Tanem er relativt lite konfliktfylt, fordi massene i hovedsak
vil komme fra E6/Tiller, og i liten grad berører bomiljøer. For områdene øst for Nidelva kan
transporten være mer konfliktfylt. Her er det sannsynlig at en del av massetransporten
kommer gjennom sentrum. Transportvegen fra Trondheim opp Amundsdalvegen er så godt
som uten konflikter når man vurderer Klæbu isolert, men vil i Trondheim bli ført gjennom
store boligområder via Bratsbergvegen eller Nardo og Risvollan.
Dersom de områdene som er prioritert som nr. 1 og tidligere avklarte deponi blir tatt i bruk de
nærmeste årene, er det sannsynlig at transporten av masser inn til kommunen blir betydelig
større enn den har vært. Dette er også en konsekvens av stor etterspørsel, som bl.a. utbygging
av ny E6 vil medføre.
Når det gjelder nærmiljøet rundt deponiene, er de fleste områdene lite problematiske.
Området ved Granmo-Sørborgen er mest problematisk. Ulempene kan reduseres f.eks. ved å
gjennomføre oppfyllingen av hvert enkelt område på kort tid. Signaler fra entreprenørene
tyder imidlertid på at dette ikke alltid er gjennomførbart. Særlig for myr kan det være behov
for å la massene “sette seg” med jevne mellomrom, og at det bør være flere myrdeponi
tilgjengelig samtidig når det er tale om store prosjekter.
Tanem Sør ble tatt ut av planen ved kommunestyrets behandling med bakgrunn i konflikten
med nærmiljøet.
Kort transport fra E6 og Trondheim er et viktig moment, og av stor betydning for kostnader
og utslipp. Alle områdene som er tatt med i planen kommer ganske positivt ut i denne
sammenheng, men særlig områder på Tanem er meget gode alternativer. Om det i
utbyggingsperioden for ny Fv 704 blir vanskeligere å avvikle transporten, er usikkert.
I næringsmessig sammenheng er de fleste områdene ganske store, og med en akseptabel
avstand til Trondheim. Dette tilsier at prosjektene er forretningsmessig interessante. For
entreprenørene er ikke nødvendigvis større avstand avgjørende, fordi dette medfører at
grunneierne får mindre betaling for å ta imot massene.
Etterbruken kommer også positivt ut. Så godt som alle deponiene medfører større og/eller
bedre arronderte landbruksareal. Furuhaugen har potensial utover dette, som mulig areal for
næringsvirksomhet eller idrett og aktivitet, mens områdene ved Granmo-Sørborgen gir
muligheter for større areal for aktivitet, parkering og andre formål ved skolene og
idrettsanleggene.
For øvrige tema skal konsekvensene beskrives slik:
 Mineralske ressurser – kun ett av områdene, Furuhaugen, berøres av dette hensynet,
men her er området så stort at mulighetene for etappevis utnytting og innkjøring av
masser er gode
10






Landskap
o Konsekvensene her henger delvis sammen med naturtypevurderingene, der
ravinedaler er rødlistet
o De viktigste kulturlandskapsverdiene fins i Bostad-området og ved Gjellia
o Samtidig drift i mange deponier vil, sammen med store uttak av masser, føre til
at Klæbu blir preget av anleggsaktivitet
Kulturminner – det foreligger lite registreringer, og nærmere avklaringer må skje ved
regulering
Grunnforhold
o De fleste områdene ligger under marin grense og delvis i kvikkleireområder,
der geotekniske vurderinger er nødvendig
o Oppfylling er oftest positivt for stabiliteten, når arbeidet gjennomføres i tråd
med geotekniske råd
Friluftsliv
o Stort sett svært små eller ingen konflikter
o Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, og eventuelt hestesportssenter – ulempene
kan dempes ved etappevis gjennomføring og skjerming
Vannmiljø
o Bekker og Nidelva er berørt av de fleste områdene
o Avbøtende tiltak vil dempe konfliktene vesentlig – ved fangdammer/
sedimentasjonsbasseng, bekkeheving og gjenskaping av miljø langs bekkene
Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen
o I hovedsak medfører deponivirksomheten ikke økonomiske fordeler for
kommunen, utover Granmo-Sørborgen, der kommunen selv er grunneier
o Deponivirksomheten gir behov for omfattende saksbehandling og kontroll,
som muligens kan finansieres av gebyrer
o Store deponi som drives av store aktører legger til rette for faglig kompetent
gjennomføring, og gir rom for omfattende avbøtende tiltak – behovet for
kommunal kontroll og oppfølging blir moderat sett i forhold til størrelsen på
deponiene
o Små deponier vil medføre mer behov for kontroll, men vil kreve moderat
oppfølging dersom aktørene samtidig driver andre, større deponi
o Virksomheten medfører belastning på vegnettet og delvis behov for
opprusting, som bør finansieres eller delfinansieres av aktuelt prosjekt
Oppsummering av konsekvenser – områder som foreslås tatt inn i planen
Området Lysklett er i konflikt med viktige naturverdier. For både naturtyper og vilt er det
vurdert som regionalt viktig – konfliktnivået er plassert i kategori -3. Det er imidlertid et
poeng at en annen relativt stor ravinedal, Tanem Sør, ble tatt ut som deponiområde ved
kommunestyrets behandling av planen i juni 2014. Konfliktnivået for dette området var satt til
-3 og -1 for henholdsvis naturtyper og vilt.
En delvis gjenskaping av naturområdet langs bekkedalen, underveis eller etter oppfylling, kan
være en mulighet. Innenfor transport og øvrige tema kommer Lysklett godt ut sammenlignet
med andre alternativer.
Det foreligger en orienterende geoteknisk vurdering av Lysklett i notat fra Rambøll. Her
framgår bl.a. at erosjon langs bekken i ravinedalen medfører risiko for at bebyggelsen ved Fv
885 kan bli berørt av utglidninger dersom det ikke gjennomføres erosjonssikring og/eller
11
oppfylling i dalbunnen med utslaking av skråningene. Avklaring av hvilket omfang et slikt
tiltak bør ha for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, er avhengig av grunnundersøkelse.
Eggan ligger i utkanten av verdifulle naturområder. Dette var grunnlaget for at
konsekvensutredningen av området viste et konfliktnivå i kategori -4 for naturtyper og vilt.
Det var imidlertid pekt på at det aktuelle arealet for deponi utgjør en liten del av
naturtypeområdet. Isolert sett er også konflikten med vilt mindre. Denne burde antagelig ha
vært vurdert på linje med Mælbudalen, og plassert i kategori -3. Området er ellers noe
ugunstig med hensyn til transportrute. Oppfylling medfører derimot en utvidelse og
forbedring av jordbruksareal.
Oppsummering av konsekvenser – områder som ikke er med i planen
Nideng
Nideng er i en særklasse når det gjelder potensial for mottak av masser, som næringsprosjekt,
og i forhold til transport. Området har også gode kvaliteter sett ut fra nærmiljøhensyn.
Imidlertid er konfliktene med naturverdier meget store, og berører nasjonale hensyn.
Ravinesystemet i dette området er det mest bevaringsverdige langs Nidelva.
Et redusert område, som omfatter den vestlige delen, er fortsatt meget stort, og med de samme
kvaliteter som en eventuell total utnytting av området vil medføre. Naturverdiene som
berøres, er på enkelte punkter mindre konfliktfylt. Imidlertid er konflikten fortsatt meget stor
ut fra hensynet til vilt og bevaring av ravinesystemet. Det er tvilsomt om reparasjon/tiltak
etter oppfylling kan gjenskape miljøet på en god nok måte, og om naturverdiene for øvrig vil
tåle belastningen i anleggsperioden. En slik løsning vil redusere ravinesystemet og
verneverdiene totalt sett, og kan være grunnlag for ytterligere inngrep senere.
Tanem Sør
Området er ganske stort og kommer bra ut av vurderingene opp mot en del kriterier. Det
ligger imidlertid nært eksisterende boligområder på Tanem. Konflikten med nærmiljøet i form
av støy, støv m.m. har vært avgjørende for at området ikke er blitt med i planen.
Gjellia
Gjellia er stort nok til at prosjektet har næringsmessig interesse, og ligger relativt nært
Trondheim og hovedvegnettet. Derimot er transportruta fram til området konfliktfylt, og
området er omtrent på nivå med Nideng når det gjelder konflikter med naturverdier.
Brøttem
Området har en del kapasitet for oppfylling, men ligger foreløpig ganske langt fra Trondheim
og E6 i denne sammenheng. Vegen fram til området er delvis av dårlig standard, samtidig
som massetransporten i stor grad vil berøre tettsteder og annen boligbebyggelse. Området kan
imidlertid være aktuelt i forbindelse med prosjekt i nærheten, f.eks. kraftutbygging.
12
Klæbu kommune
Kommunedelplan for massedeponi –
konsekvensutredning av områder
27.02.2014
Utdrag
Lysklett
Eggan
Vurderingsområder for massedeponi
Områdenavn: Lysklett
Mengde: 350.000-400.000 m3
Nr. Tema
1
Naturverdier
Naturtyper
Vilt
Konflikt
-3
-3
2
Landbruk
-2 (-1)
3
Mineralske
ressurser
Landskap
0
4
-3
Vurdering
«Gråor-heggeskog», lokalt viktig (verdi C).
I ravinedal i vestvendt helning, ca. 62,8 daa.
Hensyn: For biologisk mangfold er det best om lokaliteten
får ligge urørt uten hogstinngrep eller massedeponeringer.
«Ravinedal», regionalt viktig (verdi B). Lav verdi på
rødlistearter, høy verdi på utforming.
Hensyn: Skogdelen bør få utvikle seg fritt uten
hogstinngrep om verdier knyttet til biologisk mangfold
skal opprettholdes og videreutvikles. Deler som har vært
beitet bør skjøttes med moderat beitetrykk.
Vurdert som viktig (verdi B). Yngle- og trekkområde. 24
fuglearter påvist. Kjernebiter, sjelden hekkefugl, ellers
ordinær fuglefauna. Del av trekkområde for elg og øvrig
vilt mellom Nidelva - Krokbakken - Lysklettmyra Nordmarka.
Noe dyrka mark/beiteareal, i hovedsak jord av mindre god
kvalitet og vanskelig arronderingsmessig. Delvis skog av
høy bonitet.
Ingen.
Mindre ravinedal. Delvis skogkledt. Noe oppdyrka i nord.
Del av Bostadgrenda som er registrert som særlig verdifullt
kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og –
ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet.
Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing
av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og
2
5
6
Kulturminner
Grunnforhold
-3
7
8
Friluftsliv
Vannmiljø
0
-2
9
Nærmiljø (Støy/
åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen
forringes.
Ingen kjente.
Området berører kvikkleiresone. Geoteknisk vurdering vil
være nødvendig. Oppfylling vil antagelig være positivt for
stabiliteten, forutsatt at arbeidet skjer etter geotekniske råd.
Ingen konflikter.
Ravinedal med mindre bekk. Avrenning til Sandabekken,
gjennom golfbanen til Amundsbekken. Osbekken har
meget dårlig og Amundsbekken dårlig økologisk tilstand.
støv/bebyggelse/friluftsliv)
10
11.
12.
13.
Transportrute
-3
Deponiområde
-2
Transport/framkom
melighet
Avstand til E6
+1
Avstand til god
hovedveg
Næringsutvikling
+3
Etterbruk
Økonomiske og
adm. konsekvenser
for kommunen
+2
-1
+2
Hovedtrafikk fra nord langs Fv 885 og Bratsbergvegen. En
del av trafikken vil gå over Risvollan. Dette vil medføre
belastning for boliger i Trondheim. En må regne med at
noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil
medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i
Klæbu.
Som for Sneegga, vil større oppfyllingsprosjekt med
adkomst fra Fv 885 øke behovet for opprusting og gangog sykkelveg.
Spredt bebyggelse. 2 boliger nære naboer til
oppfyllingsområdet. 5 boliger på motsatt side av Fv. 885
mindre enn 150 m fra oppfyllingsområdet.
Området ligger godt til rette med hensyn til adkomst og
kort avstand til Trondheim. Dette er miljømessig positivt
mht transportmengde og utslipp.
Ca. 12 km til E6 ned Amundsdalen over Risvollan.
Alternativt til E6 over Sandmoen, 8,5 km.
Ved Fv 885.
Ganske stort potensial for oppfylling, og meget kort
avstand til Trondheim gjør prosjektet interessant. Økning
av dyrka areal med anslagsvis 50 da.
Jord- og skogbruk, naturområde.
Som for andre områder med stort potensial for oppfylling
er behovet for oppfølging og kontroll moderat sett i
forhold til mengden masse. Økt behov for gangog
sykkelveg.
3
Vurderingsområder for massedeponi
Områdenavn: Eggan
Mengde: 25.000-30.000 m3
Nr. Tema
1
2
3
Naturverdier
Naturtyper
Konflikt
-4
Vilt
-4
Landbruk
Mineralske
ressurser
-1
0
Vurdering
«Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A).
Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig
landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort
potensiale for artsmangfold i større og levedyktige
bestander.
Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil
redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for
biologisk mangfold.
Eggan omfatter kun liten del av området..
«Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A).
Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og
flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av
verdifullt landskap, del av helhetlig landskap.
Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for
biologisk mangfold. Moderat beite.
Vurdert som svært viktig (verdi A).
Området vurdert som funksjonell del av ravinesystemet.
Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt
mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet
lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved).
Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring
av dyr. Elgtrekk Moen – Gullsiberget.
Området trolig litt mindre viltvekt enn hoveddalen.
Ingen.
4
4
Landskap
-3
5
6
Kulturminner
Grunnforhold
0
-2
7
8
Friluftsliv
Vannmiljø
0
-3
9
Nærmiljø
Området består av en mindre ravine som har avrenning
mot Mælbudalen. Beitemark, mens den nedre delen mot
Mælbudalen er skogbevokst. Området utgjør en del av et
særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen
2003). Området er valgt ut på grunnlag av biologisk
mangfold, kulturminner og kulturmiljøer,
landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større,
helhetlig område.
Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at
ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye
inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås.
Ikke registrert
Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men
under marin grense. Det vil være nødvendig med
geotekniske undersøkelser og vurderinger.
Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser.
Avrenning til bekk i Mælbudalen, dårlig økologisk
tilstand, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva.
(støy/støv/bebyggelse/friluf
tsliv)
10
11.
12.
13
Transportrute
Deponiområde
-3
-2
Over Sveanbrua til Fv 704, ev. gjennom Klæbu sentrum.
Spredt landbruksbebyggelse, og tettere bebyggelse
Husbytrøa/Eidstutrøa (avstand ca. 150 m).
Transport/
framkommelighet
Avstand fra E6
Avstand til god
hovedveg
Næringsutvikling
+1
+2
10,3 km gjennom Skjøla og over Torgårdsletta.
Ca. 1,5 km til sentrum.
+1
Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning
for grunneier, som følge av utvidet jordbruksareal.
Jordbruk
Lite prosjekt, med en del behov for oppfølging og kontroll.
Etterbruk
Økonomiske og
adm. konsekvenser
for kommunen
+2
-1
5
får?
as
El.. '
Dokld
1401 38-17 (13/58103)
Kommunedelplan
for rrrassedepom
—
forslagtil tillegg- Lysklettog Eggan_
hønngssmalelse
Statens
fri
1
I\liCULl
1
l\Ullllll
U115
vegvesen
:
Postboks 200
7541 KLÆBU
Behandlendeenhet:
Saksbehandler/innvalgsnr:
Vår referanse:
Deresreferanse:
Vår dato:
Region midt
JennySkjellnes -
2013/023251-012
I3/58-100443
27.11.2014
Kommunedelplan
Eggan - høring
for massedeponi - forslag
til tillegg - Lysklett
og
Viser til materialemottatt 14.11.2014.
Denneuttalelsen er skrevetpå vegne av Sør-Trøndelagfylkeskommune som vegeier.
Statens vegvesen har ingenvesentlige merknader til planlagteutvidelse. Vi gjøroppmerksom
på at etableringav disse deponiene kreverdokumentasjon på de geotekniske forholdene samt
at avkjørsler til deponiene
må omsøkes.
Vi viser til vår uttalelse datert 30.04.2014 i forbindelse med offentlig ettersyn av
kommuneplanen for massedeponi.
Tidsfrist:
Statensvegvesen er sterkt kritisk til å sette enkortere høringsfrist ennde lovpålagte 6 ukene
ved et offentlig ettersyn selv om det er snakk om enmindre endring. Dette blantannetfordi
Sør-Trøndelag er forsøksfylke
for samordning
at den reelle saksbehandlingstiden
av statlige uttalelser
av plansaker,
noe som gjør
reduseres med 10 dager.
Plan- og trafikkseksjonen
Med ixlsenA
rikJ.Jøls
afd
£.¢;qjs€5e§1(1i2
Seksjonssjef
Kopi:
Sør-Trøndelagfylkeskommune
Postadresse
Telefon- 07020
Kontoradresse
Fakturaadresse
Statens vegvesen
Telefaks: 71 27 41 01
Prinsensgate 1
Statens vegvesen
Regionmidt
Fylkeshuset
[email protected]
7013 TRONDHEIM
Landsdekkenderegnskap
6404 Molde
Org.nr: 971032081
9815 Vadsø
Telefon: 78 94 15 50
Telefaks:78 95 33 52
E
E*
_
Dom 14o13932(13/58-104)
.
Uttalelse
ul komrnunedeblan
rnassedeoom
________M,,..__————--»
fur
_ ,1 fwrv
ll
El..
f\ ig,
i
l
Klæbu Kommune
Postboks
l
i få
k i. :3:.
"
7541 Klæbu
Uttalelse til kommuneplan for massedeponi
Vi henviser til «Kommunedelplan for massedeponi -forslag til tillegg - Lysklett og Eggan- høring».
Vårt tilsvar kommer med bakgrunn som nærmeste beboere inntil planlagt massedeponi på Lysklett.
som skjer i området, særlig i skråningen
nedenfor våre eiendommer mot planlagt deponlområdet.
den usikkerheten
på denne planen. Vi mener at dette uten tvil vil sikre våre eiendommer
som ligger på grunnen. Vil vi be om at kommunen framskynder
Lysklett prioritet, slik at stabilisering raskest mulig kan nåes.
Med hilsen
å
Frode og Mia Therese Rønningen
Amundsdalvegen 231, 7540 Klæbu
Ed
n og Kjell øvli
Amundsdalvegen 227, 7540 Klæbu
Heidi Løvli Edvardsenog Tore Edvardsen
Amundsdalvegen
229, 7540 Klæbu
.
“M
200
Vi ser med positivitet
l
- i;
Klæbu 08.12.2014
Vi har over mange år sette den gradvise utglidningen
L
«i - ~\ *1‘
aktiviteten
mot
og gir
"
E
E
El."
Dokld 14014005(13/58-106)
Uttalelse - endnng av kommunedelplan
for massedeponi
- Klæbu
mune
Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag
A
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Innvalgstelefon
Tor Sæther
73 19 92 82
Kommunal- og samordningsstaben
Vår dato
01.12.2014
Deres dato
12.11.2014
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2013/1713-421.3
Deres ref.
13/58/-100-143
Klæbu kommune
Postboks 200
7541
KLÆBU
Uttalelse
mune
- endring
av kommunedelplan
for massedeponi
- Klæbu kom-
Det vises til oversendelse av ovennevnte reguleringsplan sendt på høring
12.11.2014.
o Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling
Det er utarbeidet en interkommunal plan for massedeponier i Trondheimsregionen. Bakgrunnen for IKAPs massedeponiplan var at næringen ønsket forutsigbarhet og etterspurte en plan for ledige deponiområder. Regionale myndigheter og kommunene ønsket på sin side en helhetlig vurdering av mulige deponi-
områderforå unngåmangekonfliktfylteenkeltsaker.Løsningenbleen interkommunal plan for Trondheimsregionen. Målet var å lokalisere tilstrekkelig
mange områder til å dekke regionensbehov for deponiområderfor de neste 10
årene, og derigjennom hindre en bit-for-bit utfylling av viktige natur- og /and-
bruksområder.
Det er anslåttat det vil væreet årligbehovfor å deponere2-2,5 millionerm3
masser (inkludert masser fra vegbygging). Gjennom IKAP har det blitt tilrådet
totalt 28 deponiområder med en samlet kapasitet på 20-25 millioner m3. Det vil
dekke det regionale behovet for deponi de neste ti årene, vegbygging inkludert.
I tillegg til disse 28 områdene er det flere andre områder under regulering. Bare
i Trondheim er det utenom IKAP deponier med en kapasitet på 5-6 millioner m3.
Det regionale behovet for deponier vil etter dette være dekket de neste 10-15
årene.
Klæbu kommune deltok i IKAP-arbeidet og utarbeidet parallelt en kommunedelplan for massedeponier. I arbeidet med kommunedelplanen gjorde kommunen
egne vurderinger av totalt 14 aktuelle deponiområder og endte opp med å ta inn
9 områder med en kapasitet på rundt 3,8 millioner m3. Fylkesmannen synes det
er svaert positivt at Klaebu kommune har Iaget en kommunedelplan for deponi og
mener kommunen har gjort et godt arbeid med gode og helhetlige vurderinger.
Denne helhetlige tilnærmingen til deponiproblematikken var grunnen til at Fylkesmannen ikke hadde avgjørende merknader eller innsigelser til kommunedel-
Telefon
Telefaks
E-post:
Embetsledelse og
administrasjonsstab
Kommunal- og
beredskapsavdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosiai- og
helseavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Miljøvernavdeling
73 19 90 00
73 19 91 01
73 19 90 00
73 19 91 01
73 19 90 OO
73 19 93 51
73 19 90 00
73 19 93 01
73 19 90 00
73 19 91 01
73 19 90 00
73 19 91 01
[email protected]
Internett:
www.fylkesmannen.no/st
Organisasjonsnummer:
974764350
2
planen, til tross for at flere av områdene hadde negative konsekvenser
bruk, naturmangfold og vassdrag.
for land-
Planforslaget
Det foreslås tatt inn to nye deponiområder i kommunedelplan for massedeponi:
Eggan og Lysklett. Disse områdene var vurdert i arbeidet med kommuneplanen,
men ble tatt ut av planen, blant annet på grunn av store negative konsekvenser
for landbruk og naturmangfold. Området Lysklett ble også vurdert i IKAP, men
grunnet natur-, vilt- og kulturlandskapsverdierble området frarådet i IKAP-
arbeidet. Eggan ble ikke vurdert i IKAP fordi området kun har en kapasitet på
rundt 30.000 m3. Det kan dermed ikke regnes som et regionalt deponiområde.
Kommunen skriver at de to nye områdene vil øke planens samlede volum og
dermed gi mer langsiktighet. Fylkesmannen viser her til at regionens deponibehov er dekket for de neste 10-15 år og at Klæbu kommune alene har deponiareal med en kapasitet på 3,8 millioner m3. IKAP-områdene og vedtatte deponiområder i Klæbu gir allerede svært god langsiktighet og forutsigbarhet.
Lysklett
Området er registrert
som en viktig ravinedal (B-verdi),
og som et viktig vilt-
område (B-verdi). Det er et rikt mangfoldav fugler her og området fungerer
også som et trekkområde
for elg og øvrig vilt mellom Nidelva og Nordmarka.
Området har en kapasitet på 350-400.000 m3.
Fylkesmannen
viser her til at ravinedaler
er rødlistet
som en sårbar
naturtype.
Naturmangfoldloven
§§ 4 og 5 angir forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer
og arter. Det er et nasjonalt mål at mangfoldet at naturtyper, økosystemer og
arter ivaretas på lang sikt innenfor deres naturlige utbredelsesområder.
Det er et mål innenfor landbruks og matpolitikken at kulturlandskapet skal bevares og vedlikeholdes (Meld.St 9 2011-2012 Landbruks og matpolitikken). Området er ikke registrert gjennom Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i
Sør-Trøndelag (rapport 5/96), men ved oppfølging av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag (Fylkesmannens rapport for Klæbu, 2005), er Bostadgrenda et vurdert område. Lysklett ligger innenfor undersøkelsesområde for Bostadgrenda. Her er mange av ravinene bakkeplanert, slik at landskapet er blitt
mer ensformig med store moderne åkerareal. Landskapsbildet har likevel beholdt et variert preg de største verdiene i kulturlandskapet her knytter seg til
landskapsopplevelsen. Forå bevare den positive opplevelsen av kulturlandskapet
på Bostadgranda,er det særlig viktig å ta vare på ravinedalene.
Kommunen
argumenterer
med at en annen stor ravinedal,
Tanem
Sør, ble tatt
ut av kommunedelplanen ved kommunestyrets behandling av planen og at Lysklett kan anses som en erstatning for dette området. Fylkesmannen viser her til
at naturverdiene på Lysklett er langt større enn på Tanem. Videre viser Fylkesmannen igjen til at vedtatte planområder og IKAP dekker behovet for deponiområder i regionen for de neste 10-15 år og at det derfor ikke skulle være behov
for ytterligere deponiområder, verken i Klæbu eller i regionen.
Det foreligger en orienterende geoteknisk vurdering av Lysklett. Her står det at
erosjon langs bekken i ravinedalen medfører risiko for at bebyggelsen ved FV
3
885 kan bli berørt av utglidninger dersom det ikke gjennomføres erosjonssikring
og/eller oppfylling i dalbunnen. Det går ikke frem av rapporten hvor omfattende
slike sikringstiltak må være. Avklaring av omfang av sikringstiltak er i følge
kommunen avhengig av nye grunnundersøkeiser.
Kommunen mener en delvis
oppfylling av området kan være en mulighet.
Dersom det er behov for sikringstiltak i området vil Fylkesmannen selvsagt ikke
være negativ til nødvendige sikringstiltak. Fylkesmannen vurderer imidlertid at
det ikke kan aksepteres en oppfylling av hele bekkedalen med mindre dette er
nødvendigfor å sikre stabiliteten i området. Fylkesmannenmener det må gjennomføres nye geotekniske vurderinger i området som avklarer omfang av sikringstiltakene. På bakgrunn av en slik vurdering kan Fylkesmannen gå i dialog
med kommunenforå se på løsningerfor en delvis oppfylling av bekkedalen.Fylkesmannen kan imidlertid kun akseptere oppfylling av området dersom fyllingen
er begrunnet med nødvendige sikringstiltak.
Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nm/ §§ 4 og 5) innsigelse til område Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området
som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak.
o Miljøvern
Eggan
Området er registrert som en svært viktig ravinedal (A-verdi). Eggan er del av et
helhetlig landskap med gammel lauvskog, vurdert som svært viktig (A-verdi).
Området er også et svært viktig viltområde (A-verdi) med stor artsrikdom. Området har et spesielt rikt mangfold av fugler, men er også del av et kantskogbelte langs Nidelva og en viktig vandringsveg for storvilt. Området som tenkes
benyttet til deponi har en kapasitet på rundt 30.000m3.
Den begrensede kapasiteten
på området gjør at samfunnsnytten
av tiltaket er
liten. Fylkesmannenpåpekerogså her at behovetfor deponiområderi regionen
er dekket og at det dermed ikke er behov for området. Selv om deponiområdet
kun utgjør en liten del av det registrerte ravineområdet vil etablering av et deponi her ødelegge en del av et fungerende og rikt økosystem. Dette går også
frem av naturmangfoldvurderingen
av området hvor utreder har skrevet at
<<massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for
biologisk mangfold». Det anbefales at det ikke gjøres inngrep i området. Fylkesmannen mener det vil være svært uheldig å redusere størrelsen på dette
fungerende økosystemet og viser igjen til naturmangfoldloven
§§ 4 og 5 om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter.
Fylkesmannen
har på bakgrunn av viktig naturmangfold
(nm/ §§ 4 og 5) innsi-
gelse til område Eggan.
- Landbruk og bygdeutvikling
Eggan
Deler av området er i dag innmarksbeite og området grenser inn mot dyrka
mark. Den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Det er gitt at etterbruken skal være jordbruk. Ut fra landbrukshensyn har vi ingen avgjørende merk-
nader og tiltaket vil bidra til mer jordbruksareal nært gårdsbebyg elsen. Områ-
det ligger imidlertid like ved undersøkelsesområdet for Eidstuomradet i oppfølging av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag (Fylkesmannens rapport for
4
mæpu, zuub). Umradet er tettstedsnaert og synlig fra flere steder. For helheten i
kulturlandskapet, og særlig ravinedalen, vil tiltaket kunne påvirke kulturlandskapskvalitene negativt.
- Samfunnssikkerhet
Fylkesmannen viser til tidligere avgitte høringssvar og tidligere høringssvar fra
NVE.
utforming
o Universell
Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker.
konklusjon
Fylkesmannen
Tidligere vedtatt kommuneplan er et resultat av en prosess hvor kommunen,
innbyggerne og regionale og statlige etater har kommet til enighet om omfang
Fylkesmannen oppfatter overordnede plaog lokalisering av utbyggingsområder.
ner som en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter om arealbruken. Vi anser der derfor som uheldig at det gjøres endringer kun måneder etter
kommunedelplan er vedtatt. Begrunnelsen for de vedtatte endringene vekter
dessuten ikke etter vårt syn opp for de negative nasjonale interessene som vi
mener blir berørt.
har følgende innsigelser
Fylkesmannen
- Klæbu kommune:
for massedeponi
til endring
av kommunedelplan
1.
Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nml §§ 4 og 5)
innsigelse til område Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering
av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak.
2.
Fylkesmannen
har på bakgrunn av svært viktig naturmangfold
5) innsigelsetil område Eggan.
(nml §§ 4 og
l
Det er ikke mottatt
innspill
fra andre statlige
sektoretater
til planforsla-
get.
Med hilsen
Alf-Petter Tenfjord
direktør
Jørn Krog
fylkesmann
Dette dokumentet
er elektronisk
godkjent og har derfor ingen signatur.
5
Kontaktpersoner:
Landbruk:
Siri Vannebo,
tlf. 73 19 92 73
Miljøvern: Harald Høydal, tlf. 73 19 92 14
Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune
v. Vegard Hagerup, tlf. 73 86 64 46
Samfunnssikkerhet:
Kopi:
Sør-Trøndelag
fylkeskommune
Jan-Åge
S. Gundersen,
PB 2350 Sluppen
7004
tlf. 73 19 91 78
TRONDHEIM
Fra: Grendstad [[email protected]]
Til: Postmottak [[email protected]]
Kopi:
Sendt: 10.12.2014 21:26:19
Emne: Uttalelse til kommuneplan for massedeponi - høring
Vedlegg: Deponi Lysklett innsigelse ved høring 2014.pdf; Rambøll notat 01 orienterende geotekniske
vurderinger.pdf
I forbindelse med "Kommuneplan for massedeponi – forslag til tillegg – Lysklett og Eggan - Høring" oversender vi
vår uttalelse. Den er identisk med innsending til kommuneplan for massedeponi, med høringsfrist 05.05.2014.
Med vennlig hilsen
Arne Andreas Grendstad
Egil Grendstad
Lis Audal Grendstad
Fra: Grendstad [mailto:[email protected]]
Sendt: 4. mai 2014 22:42
Til: '[email protected]'
Emne: Uttalelse til kommuneplan for massedeponi - høring
Vår uttalelse til kommuneplan for massedeponi følger vedlagt. Dette er det samme som overleveres i møte
05.05.2014 med Geir Sund.
Med vennlig hilsen
Arne Andreas Grendstad
Egil Grendstad
Klæbu kommune
Plan, eiendom og kommunalteknikk
Møtereferat
Tidspunkt:
Sted:
Mandag 23. februar 2015, kl. 12.00-13.15
Møterom Hitra/Frøya, Statens Hus
Til stede:
Stein-Arne Andreassen (til kl. 12.50), Terje Domaas, Merethe Gynnild –
Fylkesmannens miljøvernavdeling
Jarle Martin Gundersen, Kirsti Tømmervold – formannskapet, Klæbu
kommune
Elisabeth Høyem, Geir Magne Sund – Plan, eiendom og kommunalteknikk,
Klæbu kommune
Møtedeltakerne
Harald Høydal – Fylkesmannens miljøvernavdeling
Tove Kummeneje – Plan, eiendom og kommunalteknikk, Klæbu kommune
Grunneierne
Kopi til:
Referent:
Saks- og dok.nr.
13/58-113
Geir Magne Sund
Arkivkode
143
Dato
06.03.2015
Kommunedelplan for massedeponi - referat fra drøftingsmøte 23.02.2015
Klæbu kommune sendte i november 2014 ut to forslag til tilleggsområder i kommunedelplan
for massedeponi på høring – Lysklett og Eggan. I uttalelse 01.12.2014 har Fylkesmannen
meldt innsigelse for begge områders vedkommende, først og fremst ut fra naturhensyn. Klæbu
formannskap ble informert om innkomne uttalelser i møte 15.01.2015. Samtidig ble det tatt
opp hvordan den videre behandling skulle gjennomføres. Formannskapet konkluderte med at
man ønsket et drøftingsmøte med Fylkesmannen før plansaken legges fram til behandling.
Møtet ble altså gjennomført som et drøftingsmøte omkring aktuelle momenter i saken, ikke
som et formelt meklingsmøte.
Ordfører Jarle Martin Gundersen gjorde rede for bakgrunnen for kommunestyrets ønske om å
ta inn de nevnte to områdene i planen, først og fremst knyttet til Lysklett:
 Kommunestyrets vedtak var enstemmig
 Trondheimsregionens store behov
 Økt og mer langsiktig kapasitet
 Dyrka mark i Trondheimsregionen reduseres, mens vedtatte nasjonale mål er 20 %
økning for å dekke framtidige behov for mat
 Deponi på Lysklett medfører et betydelig tilskudd med dyrka areal og bedre
arrondering
 Ravinedalene er i stor endring
 Vilttrekk går i stor grad utenom ravinedalen på Lysklett



Fylkesvegen har endret ravinedalen – dalen utgjør et lite område, inne i et større
landskap, og med dårlig sammenheng med andre naturområder
Grunneierne ser det som uaktuelt å sette i gang geotekniske utredninger uten at det er
avklart at dalen kan fylles opp
Kommunestyret har gått bort fra forslaget om oppfylling av ravinedalen Tanem sør
For de folkevalgte er naturverdiene et vanskelig tema å sette seg inn i, og forstå
argumentasjonen for å ivareta hensynet til disse.
Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling legges det vekt på bl.a. følgende:
 IKAP har avklart tilstrekkelig kapasitet i regionen for 10-15 år framover, og det akutte
behovet er dekt
 Det er ikke nødvendig og riktig å prioritere områder utover en slik tidshorisont – mer
konfliktfylte alternativer bør ikke prioriteres nå, og bør eventuelt vurderes senere
 Naturverdiene i Lysklett-området vurderes som store, og arealet har en betydelig
størrelse
 Det fins foreløpig gode alternativer til Lysklett
 Naturtypen ravinedal er rødlistet – tidligere planeringer har fjernet mange slike daler
 Selv om det foretas hogst i ravinedaler, vil naturverdiene eksistere og komme tilbake
 Sikringsarbeid reduserer antall ravinedaler
 Ravinedalene er tette, frodige og produktive med hensyn til biologisk mangfold
 Det er ikke grunnlag for å si at området må fylles opp ut fra grunnforholdene – dette vil
i tilfelle være en konsekvens av at det foretas nærmere undersøkelser og vurderinger
 Fylkesmannen baserer seg på vurderinger som er gjort av vilt- og naturtyper under
arbeidet med IKAP
Framdrift for andre aktuelle områder ble berørt. Områder som nå er på høring, Gisvål og
Bjørka er ferdigregulert, og oppfylling kan starte i nær framtid. Et tredje område, Ekle, er ikke
ferdig regulert, men kan være klart i løpet av 1-2 år. Et samarbeidsprosjekt om området ved
Bratsberg og Sneegga er noe mer krevende, men det tar ikke nødvendigvis mer enn 3-4 år til
oppstart.
Fylkesmannens miljøvernavdeling konkluderer fortsatt med at Lysklett-området er for
konfliktfylt til at de kan gå inn for en endring av planen på dette punktet. Kommunen og
Fylkesmannen er likevel enig om at naturverdiene på Nideng er av en annen dimensjon enn på
Lysklett.
Området Eggan er et lite område. Kommunestyret legger først og fremst vekt på at oppfylling
bidrar til bedre arrondering av dyrka marka. Fylkesmannens miljøvernavdeling er negativ til
prosjektet ut fra at området utgjør en del av svært verdifulle og omfattende ravinedaler.
Kommunen vurderer og avklarer sin holdning til områdene ved behandlingen av planen.
Deponi for masser fra eventuelt hestesportssenter
Deponering av masser er et viktig tema i forbindelse med vurderingene av aktuell lokalisering
ved Vassfjellet.
Utnytting av området som er avklart ved Furuhaugen medfører kort transport, og vurderes som
positivt både av Fylkesmannen og kommunen. Utfordringen er knyttet til at grusmasser må tas
ut for å utnytte potensialet i området. Direktoratet for mineralforvaltning er den rette etaten til
å vurdere dette nærmere.
Fylkesmannen har tidligere uttalt seg til tre alternativer til lokalisering av hestesportssenter –
Melhus, Orkdal og Klæbu. Ut fra jordvernhensyn mener Fylkesmannen at Klæbu det beste
alternativet av de tre lokaliseringene som er vurdert. Området ligger for en stor del innenfor
avsatt næringsområde i kommuneplanen. Det kan være utfordringer i forhold til natur- og
friluftslivverdier. Særlig området Fuglmyra kan være viktig i denne sammenheng, og verdiene
må kartlegges nærmere med tanke på avbøtende tiltak.
Geir Magne Sund
plansjef
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Roald Klausen
Arkivsaksnr-dok.nr: 12/821-24
Arkiv: M13
Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av
trase
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar:
1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning
av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for
reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen.
2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som
egen sak i kommunestyret for godkjenning.
3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres
ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte
retningslinjer.
4. Det skal arbeides for å legge til rette for gangog sykkeltrafikk langs traseen.
5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt
hovedalternativ.
SAKSUTREDNING
Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet.
Vedtaket av 13.12.2012 sier:
“Kommunestyrets vedtak
1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim
kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles
reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet
foreligger.”
Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende
kostnadsvurderinger.
Vedlegg
1. Forstudie – desember 2012.
2. Foreløpig rapport fra forprosjekt – Multiconsult februar 2015.
3. Kart som viser utredede trasealternativer.
4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller.
5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av
reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu.
6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv
sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann.
Saksopplysninger
Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12,ref 12/821-7/9:
Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er
underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE
(personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE.
Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet
forurensningsforskriften § 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og
eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing."
For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et
biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt
tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse.
Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune.
Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med:
1. Kvalitetssikring av forstudien.
2. Alternativsvurderinger
3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen.
I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser
alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE
(personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040.
I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt “0” og A. De nye alternativene er døpt
B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en
beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til
foreløpig rapport (vedlegg 2).
Alternativ “0”- lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg
på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref.
strategi 1 i forstudien.
Alternativ A – bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med
avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i
samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til
Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3.
Alternativet åpner opp for:
 Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning
i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua.
 Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset.
 Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til
Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som
pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til
påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen.
 Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til
Ostangen.
Alternativ B – bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover
langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i
samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med
vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er
inntatt i sammenligningsgrunnlaget.
 Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som
beskrevet i alternativ A.
 Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til
Amundsdalen.
Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv
885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt
reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til
hovedledninger ved Tanem bru.
 Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og
Lysklett som beskrevet i alternativ A.
 Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved
påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet.
 Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå
via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen.
 Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett
til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres.
Medvirkningsprosesser:
Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i
første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er
avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for
nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet.
Forutsetning for sammenligning av alternativene:
I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de
ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er
løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen
Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke
skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette
med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller
ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9
millioner kroner i dagens verdi.
Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste
tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er
Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en
direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle
alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det
bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i
ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag.
Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med
Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til
strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet
som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå
ikke avsluttet med hensyn til dette punktet.
Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av
eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet
for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018.
Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik
såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget.
I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av
alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte
avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for
kostnadene for avkloakkering av ulike områder.
I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større
sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til
tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i
vedleggene 7 (kart) og 8.
Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og
avløpsgebyrene for perioden 2015-2021.
I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under.
Boligvekst fra 2015-2040
Boligvekst i
Område
Inndeling
antall boliger
Tanem- GranmoHaugamyra/Torvmarka
Vest
840
Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum
446
Gjellan-Trøåsen
Øst
1 200
Øvrig vekst
22
Sum
*2 508
*Det presiseres at dette er potensialet per i dag.
Andelsøkning
[i %]
Justert andel for
2040 [i %]
33,5 %
17,8 %
47,8 %
0,9 %
100 %
40 %
20 %
40 %
Fordelt over
100 %
Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få
et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra
Tanemsiden og for sentrum.
Boligvekst i perioden 2015-2018:
For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes
anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene.
Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I
forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I
forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige
forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket.
I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå
forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller
oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva
prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann.
Vurdering
Kostnadsvurderinger:
Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette
utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende
økonomiplanperiode for både vann og kloakk.
Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for
prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling
mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme.
Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]:
Alt
Forstudie
Forprosjekt
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
"0"
85 300
106 625
*93 033
*116 291
A
62 800
78 500
87 220
109 025
B
90 132
112 665
C
94 411
118 014
* Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %.
I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et
tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det
også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle
hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av
vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre
langs fv.
Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen
mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter
forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser
helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng
blir valgt, grunnet større reservevannstrygghet. I tabellen under er kostnadsbildet justert i
henhold til ovennevnte betraktninger.
Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]:
Alt
Justerte kostnader
Andel Klæbu inkl.mva**
Antatt andel Klæbu
[i %]
Snitt lav-høy
Eks.mva
Inkl.mva
Lav
Høy
Eks.mva
Inkl.mva
"0"
93 033
116 291
100,0 %
100,0 %
93 033
116 291
A
91 620
114 525
72,5 %
82,5 %
74 206
92 757
B
98 332
122 915
70,0 %
80,0 %
76 949
96 186
C
99 911
124 889
65,0 %
77,5 %
71 187
88 983
** Usikkert før endelig avtale er på plass.
Alternativ “0” er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt
tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt “0” vil også medføre ca 2
millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og
C vurderes videre.
For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn.
Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan
avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6.
Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner]
Bostad/
Lysklettgårdene/ Sum
Alt Nordset
Rønningen Storugla
Lysklett
Holtvegen
utbygging
A
4 250
625
11 250
6 000
3 750
25 875
B
4 250
625
9 500
500
3 750
17 625
C
4 250
625
9 500
500
1 250
15 125
I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og
Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre.
Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner]
Alt
Justerte kostnader
Kostnader sideanlegg
Sum utbyggingskostnader
hovedanlegg
inklusive sideanlegg
Antatt andel Klæbu
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
Eks.mva
Inkl.mva
B
76 949
96 186
14 100
91 049
113 811
17 625
C
71 187
88 983
12 100
83 287
104 109
15 125
Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander
vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i
størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette
som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som
følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp.
I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi
noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer
rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en
god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom
sentrum og rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes
til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra.
Konklusjon kostnadsvurderinger:
Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin
å gå på med hensyn på fordeling.
Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer
med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som
Statens vegvesen også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over
sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved
konklusjonen.
Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter:
I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger
(VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den
eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved
Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med
omlegging av VA-ledninger også der.
Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra
Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og
ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og
videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen
igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering
av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til
høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen
og derfor være kostnadsbesparende.
Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være
formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av
eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre
til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje.
I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken
strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet
til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet.
Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med
direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en
blandeeffekt.
Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C.
Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent.
Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn:
Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i
dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både
framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gangog
sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble
forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil
med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre
forhold for gående og syklende. Mye av ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av
vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett
og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke
denne metoden kun i Amundsdalen.
Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til
Lysklett for gangog sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i
utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C
være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gangog sykkelveg til Lysklett og videre
langs fv 885 til gangog sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken.
I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og
nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd
til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe
billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil
kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet.
Endelig konklusjon og anbefalinger:
Alternativ C anbefales valgt.
Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir vurdert i denne sammenhengen, da
Statens vegvesen vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet
for eternittledningen.
Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gangog sykkelveg fra
sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt
som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i
forbindelse med VA-prosjektet.
Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for
vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp.
Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt
kommunestyret når denne foreligger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført,
vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se
henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en
omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann.
Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021:
Avløpsposter
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum
Investeringer[i mill.kr]
10,18 30,665
29,29 19,998
8,05
8,5
7,5 114,183
Gebyrutvikling [i kr]
4 935
+416
+340
+458
+409
+124
+126 +1 873
+37,9
Gebyrutvikling [i %]
*
+8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70
Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021:
Vannposter
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum
Investeringer [i mill.kr]
6,72 16,435
18,26 10,553
2,95
2
4
60,918
4 599
Gebyrutvikling [i kr]
+276
+263
+403
+205
+5
+25 +1 177
+25,6
Gebyrutvikling [i %]
*
+6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42
*gebyr fastsatt
Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter
trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann.
Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring
vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser.
RAPPORT
Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA
OPPDRAGSGIVER
Trondheim kommune og Klæbu kommune
EMNE
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu
til Trondheim og reservevannforsyning fra
Trondheim til Klæbu
DATO / REVISJON: 12. mars 2015 / 00
DOKUMENTKODE: 416647-RIVA-RAP-001
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag
fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.
Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten
Multiconsults skriftlige samtykke.
Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes
til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig
har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg
beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse
eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult
eller eventuell annen opphavsrettshaver.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 2 av 50
RAPPORT
416647-RIVA-RAP-001
OPPDRAG
DOKUMENTKODE
EMNE
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til
Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim
til Klæbu
TILGJENGELIGHET
OPPDRAGSGIVER
Trondheim kommune
OPPDRAGSLEDER
Lars Petter Risholt
KONTAKTPERSON
Hilde Bellingmo
UTARBEIDET AV
Lars Petter Risholt
KOORDINATER
SONE:UTM32 ØST: 573050 NORD: 7021250
ANSVARLIG ENHET
3034 Midt VA-teknikk
GNR./BNR./SNR.
4 / 1 / 1 / Klæbu
Åpen
SAMMENDRAG
I en forstudie fra 20XX ble det konkludert med at en tilknytting til VA-nettet i Trondheim er beste løsning for spillvann
og reservevann for Klæbu kommune. Forstudien anbefalte hovedtrase fra Ostangen langs Nidelva til ledningsnett
nedenfor Tillerbrua i Trondheim. I dette forprosjektet er det i tillegg vurdert to alternative løsninger for hovedtrase
langs FV885 Amunddalsvegen. Alternativene langs FV885 koster mer enn alternativet langs Nidelva, men ved å legge
hovedtraseen langs FV885 oppnår en å føre reservevannsledningen nærmere sentrum med mulighet for direkte
tilknytting til høydebassenget på Lauvåsen, en sikrere hydraulisk løsning for spillvannsavløpet og tilknyttingsmulighet
for nordre deler av Klæbu der det ellers på sikt hadde vært nødvendig med nye lokale anlegg på den samme
strekningen.
Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Overføringsledning ned til den
nye Amunddalsledningen løser spillvannsutfordringene på Bratsberg. Det legges samtidig vannledning mellom
Amunddalen og Bratsberg, Det pågår et parallelt arbeid for styring av vannforsyningen i området fra Eklesbakken til
Bratsberg. Ledningen til Amunddalen gir flere muligheter for sammenkobling i framtida.
Den nye hovedvannledningen mellom Trondheim og Klæbu får en kapasitet på ca 50 l/s. Det bygges
trykkøkningsstasjon ved kommunegrensa i Amunddalen for å utjevne trykkforskjellen mellom nettet i Trondheim og
høydebassenget i Klæbu sentrum. Det skal bygges trykkreduksjonsventil i stasjonen for å kunne overføre vann fra
Klæbu til Trondheim.
Spillvannet fra sentrale deler av Klæbu samles til renseanlegget på Ostangen ved Nidelva. I den nye avløpsløsningen
pumpes spillvannet opp Sunndalen til sentrum og høybrekket ved Aunet. Videre blir det selvfall langs FV885 til
Kambrua i Trondheim der en ny pumpestasjon pumper til Eklestrøa og dykkerledning over Nidelva til eksisterende
hovedledningsnett i Trondheim.
Samlet anleggskostnad er etter en usikkerhetsanalyse beregnet til 71 mill kr og en prosjektkostnad på 98 mill kr
inkludert alle påslag for byggherrekostnader og grunnerverv. I forprosjektet er det laget et forslag til fordeling av
kostandene med 78 % på Klæbu (77 mill kr) og 22 % (21 mill kr) på Trondheim ut fra nytten av de ulike
delstrekningene i prosjektet. Dette kan endre i forhandlinger mellom kommunene, særlig om Trondheim finner å ville
ha mulighet til å bruke grunnvann fra Klæbu som krisevann om hovedkilden Jonsvatnet og reservevannkilden Benna
settes ut av drift samtidig.
REV.
DATO
BESKRIVELSE
UTARBEIDET AV
KONTROLLERT AV
MULTICONSULT | Sluppenveien 15 | Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim | Tlf 73 10 62 00 | multiconsult.no
GODKJENT AV
NO 910 253 158 MVA
Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og
reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning ............................................................................................................................................................................ 7
1.1 VA i Klæbu ............................................................................................................................................................................. 7
1.1.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7
1.1.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7
1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet .......................................................................................................................... 7
1.2.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7
1.2.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7
1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet ................................................................................................................................. 8
1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune .............................................................................. 8
1.3.2 Prosjektgruppe ......................................................................................................................................................... 8
1.3.3 Møter og befaringer................................................................................................................................................. 8
2
Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider .................................................................................................................. 9
2.1 Forstudie ............................................................................................................................................................................... 9
2.2 Kartgrunnlag ......................................................................................................................................................................... 9
2.2.1 Grunnkart ................................................................................................................................................................. 9
2.2.2 Ledningskart............................................................................................................................................................. 9
2.2.3 Kabelkart .................................................................................................................................................................. 9
2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer .................................................................................................................. 9
2.4 Bunnkartlegging i Nidelva ..................................................................................................................................................... 9
2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen....................................................................................... 10
2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken ............................................................... 10
2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser .................................................................................................................................... 10
3
Dimensjoneringsgrunnlag ................................................................................................................................................... 10
4
Alternativsvurderinger ........................................................................................................................................................ 11
4.1 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken ............................................................................ 13
4.1.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 13
4.1.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 15
4.1.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 17
4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken ...................................... 18
4.2.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 20
4.3 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua – Kvetabekken ................................. 21
4.3.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 23
4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ .................................................................. 23
4.4.1 Kostnadsberegning ................................................................................................................................................ 23
4.4.2 Utbyggingskostnader ............................................................................................................................................. 23
4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader .............................................................................................. 27
4.4.4 Valg av alternativ ................................................................................................................................................... 28
5
Forprosjekt anbefalt alternativ ........................................................................................................................................... 29
5.1 Dimensjonering ................................................................................................................................................................... 29
5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse .................................................................................................................................. 29
5.1.2 Spillvann – modellberegning .................................................................................................................................. 30
5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken .................................................................................................................... 30
5.1.4 Frostsikring............................................................................................................................................................. 30
5.2 Pumpestasjoner .................................................................................................................................................................. 32
5.2.1 Pumpestasjon Ostangen ........................................................................................................................................ 32
5.2.2 Pumpestasjon Kambrua ......................................................................................................................................... 35
5.2.3 Trykkøkningsstasjon ............................................................................................................................................... 39
6
Kostnader valgt alternativ................................................................................................................................................... 39
6.1 Kostnadsoverslag ................................................................................................................................................................ 39
6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag .................................................................................................................................................. 39
6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen ................................................................................................................. 39
6.2.2 Resultat av analysen .............................................................................................................................................. 40
6.3 Årskostnader ....................................................................................................................................................................... 41
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 4 av 50
6.3.1
6.3.2
6.3.3
6.3.4
6.3.5
6.3.6
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Varianter av alternativ C ........................................................................................................................................ 41
Rente og nedskrivingstid ........................................................................................................................................ 41
Årskostnader alternativ C1 .................................................................................................................................... 41
Årskostnader sideanlegg i Klæbu ........................................................................................................................... 46
7
ROS-analyse vannforsyning ................................................................................................................................................. 47
7.1 Gjennomføring av ROS-analysen ........................................................................................................................................ 47
7.2 Resultat av analysen ........................................................................................................................................................... 47
8
Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging .................................................................................................................... 48
8.1 Faseinndeling ...................................................................................................................................................................... 48
8.2 Framdriftsplan .................................................................................................................................................................... 48
9
Referanser .......................................................................................................................................................................... 49
FIGURLISTE
Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. ................................................................................................................................................ 12
Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). ... 31
Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). ....................................................................................... 31
Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). ................... 32
Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under
herrene til venstre. ........................................................................................................................................................... 33
Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. ........................................................ 34
Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. ..................................................................................... 34
Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. ....................................................................................................... 35
Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. ............................................................ 36
Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. ..................................................................................................... 37
Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. .................................................................................................................... 38
Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). ... 40
Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. ............................................................................................................................ 48
TABELLISTE
Tabell 4.1 Hovedalternativer ............................................................................................................................................ 13
Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua ........................................................................ 15
Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken .............................................................................. 16
Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen ............................................................................. 16
Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A. ...................................................... 17
Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B ................................................. 19
Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B ......................................................... 19
Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B. ...................................................... 20
Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset ....................................................................................... 22
Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett ........................................................................................ 22
Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C ....................................................... 22
Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ................................... 24
Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ...... 25
Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks
mva. .................................................................................................................................................................................. 26
Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. ................................................................................................ 27
Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. .......................................................................... 27
Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra
boligeiere fratrukket), kr eks mva. .................................................................................................................................... 28
Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader................................................................................ 41
Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 42
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 5 av 50
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 42
Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. .................................................................... 46
Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................................ 46
Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet............................................................. 47
Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader............................................................................................................ 48
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Grunnundersøkelser, oversiktstegning
Innmålte kummer
Hydrauliske beregninger fra DHI
Kostnadsoverslag
Dimensjonering av loddbelastning for kryssing over Nidelva
Ostangen renseanlegg, tegninger grunnplan og bassenger
Pumpeberegning Ostangen
Masseoppsett for RIV, RIE og konstruksjon for Kambrua pumpestasjon
Usikkerhetsanalyse kostnadsoverslag, Anslag
ROS-analyse vannforsyning
Tegningshefte med egen tegningsliste
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 6 av 50
1
multiconsult.no
1 Innledning
Innledning
Klæbu kommune har krav om etablering av reservevannforsyning og oppdragering av
spillvannsrenseanlegget. I en forstudie fra 2013 ble det anbefalt å overføre spillvannet til
ledningsnettet i Trondheim i stedet for å bygge nytt høygradig renseanlegg og samtidig etablere
reservevannforsyning fra Trondheim.
I dette forprosjektet er anbefalt hovedtrase fra forstudien langs Nidelva forprosjektert og
kostnadsberegnet i tillegg til alternative løsninger langs FV885 Amunddalsvegen.
1.1
VA i Klæbu
1.1.1 Spillvann
Spillvann fra sentrale deler av Klæbu samles i Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Fra vestsida av
Nidelva kommer spillvannet i 200 mm dykkerledning fra Tanem. Fra sørlige deler av sentrum pumpes
spillvannet fra Haugdalen til Ostangen. Resten av sentrum kloakkeres med gravitasjon ned Sunndalen
og langs nedre del av Osbekken til Ostangen. Innløpene fra Tanem og sentrum måles kontinuerlig på
renseanlegget.
Det er bare noen få fellesledninger i avløpsnettet, men målingene på renseanlegget viser at nettet
fører mye fremmedvann i våte perioder.
Utenom de sentrale områdene har bebyggelsen separate avløpsløsninger.
Klæbu kommune forventer en fordobling av folketallet til 12000 innbyggere fram mot 2040 i tillegg til
nyetablering av næringsvirksomhet og ny travbane.
1.1.2 Vannforsyning
Klæbu forsynes med grunnvann fra Fremokilden i Melhus kommune vi en xx km overføringsledning
høydebassenget som ligger i sentrum. Vestsiden av Nidelva forsynes i dag via en egen avgreining fra
overføringsledningen. Høydebassenget i sentrum har vannspeil på kote 205. Det er mulig å forsyne
Tanem-området fra høydebassenget ved sette i drift en trykkøkningsstasjon på vestsida av elva.
1.2
VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet
1.2.1 Spillvann
Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. De siste
årene har det vært en del boligbygging i området, og det forventes en økning fra 350 til 600 pe i
perioden fram til 2040.
I områdene Vestre Bratsberg og Eklestrøa har bebyggelsen separate avløpsanlegg.
1.2.2 Vannforsyning
Eklestrøa er tilknyttet Steinan høydebasseng med vannspeil på kote 193. Overføringsledningen fra
Steinan til Kolstad går over Bjørkmyr, knapt tre kilometer fra Eklestrøa. På strekningen fra Bjørkmyr
er det noen kumstrekk med 150 mm ledninger som begrenser kapasiteten.
Bratsbergområdet forsynes fra Reinås høydebasseng gjennom en xx km overføringsledning.
Kapasiteten på overføringssystemet er begrenset, og Trondheim kommune planlegger og
gjennomfører oppgradering av vannforsyningen i Bratsbergområdet i et eget prosjekt. Det planlegges
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 7 av 50
multiconsult.no
1 Innledning
et nytt høydebasseng på ca kote 230 og ny trykkøkningsstasjon Rannli for tilknytting ved Eklestrøa.
Det vil gi tosidig forsyning til Bratsberg.
1.3
Gjennomføring av forprosjektarbeidet
1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune
Begge kommunene har behov for nye avløpsløsninger, og kommunene vil tjene på å samarbeide om
en felles løsning. På grunnlag av forstudien besluttet kommunene å gå videre med et felles
forprosjekt. Oppstartsmøtet ble avholdt 1. april 2014.
1.3.2 Prosjektgruppe
Forprosjektarbeidet er utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Trondheim kommune med
Multiconsult engasjert som konsulent.
Prosjektgruppen har bestått av:
Hilde Bellingmo, Trondheim kommune, prosjektleder
Roald Klausen, Klæbu kommune, VA
Andreas Ellingsson, Trondheim kommune, VA
Konstantinos Kalomoires, Trondheim kommune, geoteknikk
Kristin Langset, Trondheim kommune, prosjektsekretær
Lisbeth Jamtli, Multiconsult, VA
Lars Petter Risholt, Multiconsult, VA
Ytterligere personell fra Trondheim kommune, Klæbu kommune og Multiconsult har deltatt i
arbeidet. Trondheim kommune har utført grunnundersøkelser for flere av traseene. DHI (hydraulisk
dimensjonering og analyser), Safetec (ROS-analyse vannforsyning) og Trondheim oppmåling har
deltatt som underleverandører for Multiconsult.
1.3.3 Møter og befaringer
I forprosektarbeidet har det vært 19 prosjektmøter og fem fagmøter for geoteknikk/ingeniørgeologi,
samt ett grunneiermøte og ett særmøte om Amunddalen med Statens vegvesen og NVE.
Det er utført ROS-analyse i form av en gruppesamling ledet av Safetec, samt en Anslag
usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget. Trondheim bydrift og Dovre entreprenør bidro i Anslaget i
tillegg til prosjektgruppens medlemmer.
Det er gjennomført flere fellesbefaringer:
Amunddalen sammen med Statens vegvesen og NVE
Strekningen Krokan - Nordset
Strekningen Ostangen – Osbekken – Lysklett
Sjøskogbekken pumpestasjon
Ostangen renseanlegg
I tillegg har Multiconsult befart store deler av de resterende traseene.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 8 av 50
2
multiconsult.no
2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle
arbeider
Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider
Her presenteres grunnlagsmaterialet fra tidligere arbeider og grunnlag som er opparbeidet i løpet av
forprosjektperioden.
2.1
Forstudie
Forprosjektet bygger på forstudien utarbeidet av Rambøll i 2013. Her ble det konkludert med at det
er en bedre løsning å overføre spillvannet til Trondheim enn å bygge nytt avløpsrenseanlegg i Klæbu.
Samtidig ga det mulighet til å føre fram ledning for reservevannforsyning.
Forstudien ga også anbefaling om trasévalg med hovedtrase fra Ostangen og nedover langs Nidelva
til Kambrua og videre til tilknytting av vannledningen ved Eklestrøa og spillvannsledningen til
avløpsledningen fra Tiller vest for Nidelva ved Kvetabekkens utløp. Dette valget var utgangspunktet
for forprosjekteringen og benevnes alternativ A i alternativsvurderingene.
2.2
Kartgrunnlag
2.2.1 Grunnkart
Det er innhentet og tilrettelagt grunnkart i flere deler fra Trondheim og Klæbu ettersom prosjektet
har utvidet seg til å omfatte større områder. Trondheim kommune gikk over til høydereferansen
NN2000 i 2011, mens Klæbu kom etter i mai 2014 etter prosjektets oppstart. Trondheim kommune
konverterte kartgrunnlaget i Klæbu slik at vi fikk et sammenhengende kartgrunnlag.
2.2.2 Ledningskart
Trondheim Bydrift framskaffet digitalt VA ledningskart og kumkort for aktuelle områder i Trondheim.
For Klæbu har prosjektgruppen fått tilgang til ledningsplaner fra det aktuelle området.
2.2.3 Kabelkart
Digitalt kartgrunnlag for telekabler og strømforsyning er innhentet fra Telenor og Trønder-Energi.
2.3
Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer
Amundbekken ligger på grensa mellom Klæbu og Trondheim. Kartgrunnlaget i de to kommunene
viste noe ulikt forløp på bekken, og Trondheim kommune fikk utført innmåling av bekkekantene for å
få et enhetlig grunnlag der ledningsanlegget skal plasseres mellom bekk og veg eller i vegen der det
ellers ikke er plass.
Det er utført innmåling av aktuelle VA-kummer på Bratsberg og ved Kvetabekken, samt stikkrenner.
Kumkort for innmålte VA-kummer finnes i vedlegg 2.
2.4
Bunnkartlegging i Nidelva
Trondheim og Klæbu kommuner har kartlagt bunntopografien fra Ostangen på tre strekninger:
1. Fra Ostangen nedover Nidelva til Krokan med tanke på muligheter for å legge ledninger i
fylling langs elvebredden eller på elvebunnen.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 9 av 50
multiconsult.no
3 Dimensjoneringsgrunnlag
2. Fra Nordset ned forbi Amundbekkens utløp med tanke på å legge ledning i elva fra Nordset
forbi Kambrua.
3. For elvekryssingen fra Eklestrøa over til vestsida av Nidelva.
2.5
Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen
Det har skjedd flere utglidninger langs bekken i Amunddalen de senere årene. Statens vegvesen har
fått utført geotekniske undersøkelser og sikringstiltak i etterkant av utglidningene (Rambøll, 2010a
og b). Alle grunnboringer og rapporter fra SVVs arbeid er gjort tilgjengelig for forprosjektet.
NVE har utarbeidet detaljplan for sikring av bekken fra Kambrua opp til Solemsbekken (NVE, 2012).
Sikringen skal utføres ved å fjerne 800 mm av eksisterende bekkebunn og erstatte massen med
sprengstein i bunn og sider opp til 2 m over bunnen.
Det er intensjonen at VA-ledningene på strekningen skal utføres samtidig med sikringen i bekken. Det
er gjennomført felles befaring og møte med SVV og NVE for å avklare rammene for VAprosjekteringen i forhold til sikringsprosjektet. Koordinering med sikringsprosjektet blir en viktig
premiss for detaljprosjekteringen av VA-ledningene på strekningen.
2.6
Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken
Trondheim kommune arbeider med oppgradering av VA-nettet i Bratsbergområdet. Det gjelder
særlig forsyningssikkerheten for vann og Rambøll er engasjert for å planlegge ny løsning med styrket
forsyning og høydebasseng i området (Rambøll, 2014).
2.7
Gjennomførte grunnundersøkelser
Trondheim kommunes geotekniske seksjon har planlagt og gjennomført grunnundersøkelser.
Det er utført grunnboringer på følgende strekninger:
•
Kambrua – Tillerbrua, både i skråningen øst for fylkesvegen og i driftsvegen langs Nidelva.
•
Tillerbrua – Eklestrøa – Nidelva
•
Nidelva – Kvetabekken
•
Solemsbekken – Kambrua
•
Bratsberg - Amunddalen
•
Kambrua – Nordset - Fjæremsplassen
Det må gjennomføres grunnboringer til grunnlag for detaljprosjektering av strekninger der det så
langt ikke foreligger.
3
Dimensjoneringsgrunnlag
Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder
seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Vanntrykket i
tilknyttingspunktet i Trondheim er på kote 193 (Steinan høydebasseng). Høydebassenget i klæbu
ligger med vannspeil på kote 205. Det må bygges en trykkøkningsstasjon for å kunne overføre vann
fra Trondheim til Klæbu og stasjonen må ha trykkreduksjonsventil for overføring av vann fra Klæbu til
Trondheim.
Klæbu kommune har i dag ca 6000 innbyggere, og det forventes en fordobling av innbyggertallet
fram mot 2040. Geografisk fordeling av PE-belastningen finnes i Figur 4.1.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 10 av 50
multiconsult.no
4 Alternativsvurderinger
Klæbu kommune opplyser at vannforbruket er på 20 - 25 l/s (Myhr, 2015). Det tilsvarer et spesifikt
vannforbruk på ca 325 l/pe·d. Det tyder på stor grad av lekkasjer i vannledningsnettet. Med
fordobling av befolkningen kan det forventes et vannbehov på opp mot 40 l/s i maksimaldøgn i 2040,
avhengig av hvor stor lekkasjeandelen er på det tidspunktet.
Reservevannledningen må være i permanent bruk for å unngå forringelse av vannkvaliteten i
ledningen. Ved lang oppholdstid er det fare for oppvekst av bakterier. Ledningsdimensjonen må være
stor nok til å kunne forsyne hele befolkningen i 2040, samtidig bør den ikke være for stor med tanke
på oppholdstiden.
Klæbu har omtrent bare separatsystem på avløp. Måling av tilrenningen på renseanlegget viser
imidlertid stor økning i tilrenningen ved regn og snøsmelting. Det forutsettes at
fremmedvannsandelen reduseres fram mot 2040 og dimensjonerende spillvannsavløp settes til det
dobbelte av forventet vannforbruk, 100 l/s.
4
Alternativsvurderinger
Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder
seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur.
Det er spillvannsoverføringen som i stor grad er førende for trasévalg. Det etterstrebes at vannet skal
gå mest mulig med selvfall. I tillegg til pumping er det mulig å bruke dykkerledninger der
vannføringen i trykksatte avløpsledninger drives av høyere vannstand på oppstrømssida enn på
utløpssida. Avløpsledninger må ha stor nok kapasitet i tillegg til at de skal være selvrensende. Det vil
si at vannføringen må være så stor at vannet kan dra med seg partiklene som kommer inn i
ledningssystemet og «renser» ledningene minst en gang per døgn.
Tre hovedalternativer A, B og C er vurdert i forprosjektet.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 11 av 50
multiconsult.no
Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 12 av 50
multiconsult.no
Tabell 4.1 Hovedalternativer
Alternativ
Beskrivelse
A
Hovedtrasé langs Nidelva fra Ostangen til Nordset og videre via Kambrua til
Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen
og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett.
Sidetrasé for avløp fra Kambrua opp Amunddalen langs FV885 til FV924
Bostadvegen. Avgreining opp til Bratsberg i området ved Leiråkervegen der
kommunegrensa/Amundbekken krysser fylkesveg 885.
B
Hovedtrasé fra Ostangen opp langs Osbekken til Lysklett og ned langs FV885 til
Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med
spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I Klæbu
avsluttes vannledningen ved Lysklett det den kan tilknyttes eksisterende ledning i
Rønningsvegen/Bostadvegen.
C
Hovedtrasé fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland til Hallset og lang sfv885 til
høybrekk ved Aunet, så ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der
vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting
til Trondheim kommunes ledningsnett.
I forprosjektet er det utført flere modellberegninger for å vurdere de ulike alternativene. Gitt de
topografiske og geotekniske forholdene viser beregningene at det må etableres to større
pumpestasjoner, en i området Ostangen/Osbekken og en ved Kambrua.
I alternativ A samles alt spillvann fra sentrale Klæbu og Tanem på Ostangen og pumpes derfra.
Alternativene B og C gir flere muligheter for spillvannstransporten bort fra sentrum.
Hvert av hovedalternativene B og C har flere underalternativer for ulike pumpeløsninger fra Klæbu
sentrum. Det må i alle tilfeller etablere pumpestasjon i området Ostangen/Osbekken, men det er
mulig å redusere pumpingen ved å bygge ledningsgrøft langs fv885 helt fram til Klæbu sentrum og
pumpe spillvannet fra sørdelen av sentrum direkte til høybrekket ved Aunet og la spillvannet fra det
planlagte boligområdet Gjellan-Trøåsen gå med selvfall (eventuelt i dykkerledning) til Aunet og så
videre nedover langs fv885 til Kambrua.
4.1
Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken
4.1.1 Topografi og grunnforhold
Ostangen - Kambrua
Ostangen ligger på kote 101. Ved Fjæremsfossen er terrenget på kote 117 og terrenget stiger på
videre i traseen. I forstudien er det her foreslått borhull gjennom fjellet på to strekninger. Videre er
det foreslått borhull under Fjæremsplassen og dykkerledning forbi Nordset til Kambrua, og så
selvfallsledning og ny dykkerledning over Nidelva til Kvetabekken.
Fra Ostangen til Krokan kan ledningene legges i elva eller i sprengsteinfylling langs elvekanten.
Fyllinga vil da kunne brukes som en tursti langs den ellers utilgjengelige elvebredden. En modellering
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 13 av 50
multiconsult.no
av steinfyllinga på strekning viser at det er behov for ca 17 000 m³ stein, dvs en kostnad på ca 3 mill
kr, og det er da atskillig rimeligere å legge ledningene i elva på strekningen.
Fjellforløpet ved Fjæremsfossen er ikke kartlagt, men det antas ut fra terrengformasjonene at det her
er mulig med borhull i fjell. Ved Fjæremsplassen viser grunnundersøkelsene imidlertid at det er langt
til fjell og et borhull vil kunne komme i overgangen mellom løsmasser og fjell. Bruk av borhull er da
ikke mulig.
Kambrua - Kvetabekken
For å få nok trykkhøyde til å ha dykkerledning fra Kambrua til Kvetabekken må ledningen opp i
skråningen øst for fylkesveg 885 ved Kambrua. Her er det utført grunnundersøkelser som viser at det
ikke er tilrådelig å anlegge ledningsgrøft langsetter skråningen. Den geoteknisk beste løsningen er å
legge ledningsgrøfta i driftsvegen langs forbygningen til Nidelva nedover mot Tillerbrua. Det betyr at
det må bygges en avløpspumpestasjon ved Kambrua som pumper spillvannet forbi Tillerbrua og opp
til nødvendig høyde ved Eklestrøa for at spillvannet skal kunne gå i dykkerledning fra Eklestrøa over
Nidelva og til tilknyttingspunktet for spillvann ved utløpet av Kvetabekken.
På Bratsberg er det i dag et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Ny spillvannstrase
starter ved infiltrasjonsanlegget der spillvannet samles i dag. Traseen legges vestover i skrånende
terreng på nedsiden av Bratsbergvegen. Traseen trekkes nedenfor gården Østre Sætran og så
nedover mot dalen i grensa mellom Østre og Vestre Sætran. Det er utført grunnundersøkelser i
traseen og det forventes noe fjellgrøft på strekningen. Fra en samlekum nedenfor Vestre Sætran
legges en trasé vestover og krysser grusvegen oppe ved Bratsbergvegen og går videre langs sørsida
av Bratsbergvegen til Vestre Bratsberg. Traseen vestover kan ikke gå i grusvegen på grunn av
siltholdig grunn med poreovertrykk. Fra samlekummen og ned til Amunddalen legges ledningene i
grusvegen.
Solemsbekken - Kambrua
Statens vegvesen og NVE skal erosjonssikre bekken med sprengstein på denne strekningen.
Ledningen legges mellom bekken og vegen der det er plass. Som andre alternativ legges ledningene i
sprengsteinsfylling i forbindelse med sikringsarbeidene. Det tilstrebes å få en toppbredde på tre
meter på fyllinga i høyde med kjørebanen slik at fyllinga senere kan utgjøre fundamentet for gang/sykkelveg på strekningen.
Bekkens tverrsnitt skal ikke bli mindre etter sikring og utlegging av sprengsteinsfylling for ledningene
enn minste tverrsnitt i dag. Tredje alternativ er å legge ledningene i vegskulderen.
De første 1150 m av strekningen fra Solemsbekken er i Klæbu og traseen krysser kommunegrensa
der Amundbekken krysser fylkesvegen i stikkrenne nedenfor Leiråkervegen. I dette området
tilknyttes spillvannsledningen fra Bratsberg. Videre nedover til Kambrua går følger kommunegrensa
bekken, og ledningen blir liggende på Trondheimssida.
Grunnundersøkelsene på strekningene viser at det er nødvendig med spunting på en 30 m strekning
mellom Solemsbekken og kommunegrensa (TK, referanse).
Bekken heves mellom Leiråkervegen og kommunegrensa for å unngå spunting. Det medfører at
stikkrenna under Leiråkervegen må graves opp og legges høyere og vegfylling bygges opp på nytt.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 14 av 50
multiconsult.no
4.1.2 Ledningsframføring
Ostangen - Kambrua
I forstudien er spillvannssystemet nedover langs Nidelva foreslått bygget som dykkersystem hele
vegen fra Klæbu til tilknyttingen i Trondheim. I vedlegg 3 er det vist hydrauliske modellberegninger
av ny ledning langs elva fra Ostangen til Kambrua. Lengdeprofilet fra Ostangen til Kambrua viser at
det må etableres spylemagasiner på kote 120 for å få nok fart på vannet for selvrensing av ledningen
på grunn av høybrekket ved Fjæremsfossen. Strukturen på ledningsnettet med flere grener opp til
sentrum ville ført til behov for flere magasiner og komplisert styring, også med tanke på avløpet i
dykkerledning fra Tanem som må inn på samme system. Det tilrådes ikke å gå videre med en slik
løsning.
En mulig løsning er ombygging av Ostangen til pumpestasjon. Med en pumpekapasitet på 68 l/s i 355
mm PE-ledning og en pumpesump på 33 m³ vil det være mulig å oppnå selvrensende vannføring fra
Ostangen til Kambrua.
Fra Ostangen legges ledningen i elva og videre som pumpeledning til et høybrekk ved
Fjæremsfossen. Videre som selvfallsledning i borhull til Fjæremsplassen der ledningen må gå i åpen
grøft over høyden, det vil si en ny dykkerledning. Fra Fjæremsplassen over Nordset til Kambrua blir
det en 1,7 km lang dykkerledning. Videre fører vi ledningen i vegen og over Kambrua. Her er det en
alternativ løsning å legge ledningene i elva fra Nordset.
Vannledningen legges langs spillvannsledningen. Trykkøkningsstasjon kan bygges ved Ostangen. Med
alternativ A må vannledningen bygges ca 350 m videre til østenden av Tanemsbrua der det ligger en
større vannledning med forbindelse opp til høydebassenget.
Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua
Fra
Til
0
25
975
1000
1550
1930
2050
2370
3070
3350
3840
25
975
1000
1550
1930
2050
2370
3070
3350
3840
4040
Lengde
25
950
25
550
380
120
320
700
280
490
200
Fra Ostangen ut i elva
Elveledning
Opp fra elva
Trykkledning til høybrekk over åker
Borhull, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft i skog, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft over åker dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft i veg, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE
Åpen grøft i veg, SP PVC315 og V 280 PE
Det bygges pumpestasjon med kapasitet på 100 l/s ved Kambrua. Høydeforskjellen til utløpet av
pumpeledningen ved Eklestrøa ligger ca 6 m høyere enn pumpesumpen. Fra pumpestasjonen legges
ledningen i driftsvegen langs Nidelva. Det blir et lavpunkt der det anlegges en kum med armatur på
pumpeledningen for eventuell uttapping. Sør for Tillerbrua går traseen over et område tilrettelagt for
fisking for bevegelseshemmede. Krysses Tillerbruvegen med åpen grøft og videre langs fylkesvegen
opp til Eklestrøa der pumpeledningen avsluttes i en kum. Her ligger det i dag en felles slamavskiller
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 15 av 50
multiconsult.no
for bebyggelsen i området. Denne kan nå kuttes ut og avløpet føres til den samme kummen som
pumpeledningen.
Ved Eklestrøa knyttes vannledningen til eksisterende vannledning i ny kum.
Fra Eklestrøa til Kvetabekken anlegges spillvannsledningen som dykkerledning. Elvekryssingen
forankres med kummer i begge ender og belastningslodd ute i elva. Ledningen spyles ned i bunnen.
De hydrauliske beregningene viser at det ikke er nødvendig med spylemagasin for å få selvrensende
vannføring i dykkerledningen når en legger inn 14 m³ vannvolum i pumpestasjonen ved Kambrua.
Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken
Fra
Til
0
0
1100
1275
1285
1600
1780
2070
2235
2230
2480
2490
2520
1600
1100
1275
1285
1600
2520
2060
2240
2470
2470
2490
2520
Lengde
1600
1100
175
10
315
920
280
170
235
240
10
30
PSP PE100 355 og V PE100 280
I driftsveg/traktorveg
Fiskeplass
Kryssing Tillerbruvegen
Langs Bratsbergvegen
Gravitasjon/dykkerledning 355 PE100 SDR17
I sti
I elv
I og langs veg
Reetablering gjerde
Kryssing Kvetabekken
I terreng
Tilknytting eksisterende kum
Fra Bratsberg og ned til Amunddalen blir det et enkelt gravitasjonssystem på avløp. Det legges
minimumsdimensjon for spillvann. Det blir lite fall på lange deler av strekningen fra
infiltrasjonsanlegget og maksimalhastigheten er under 0,5 m/s i flere ledningsstrekk. Det er da fare
for at ledningene ikke blir selvrensende og at de må driftes med regelmessig spyling.
Som del av styrkingen av vannforsyningen i Bratsbergområdet legges det med 160 mm vannledning.
Denne tas også med ned til Amunddalen, selv om tilknytting der ikke er med i dagens plan for
vannforsyningen i Bratsbergområdet. Men det gir muligheter for framtidig å kunne knytte Bratsberg
til Vannforsyningsnettet i nordlige Klæbu med tanke på gjensidig leveringssikkerhet.
Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen
Fra
Til
0
335
432
1540
Bratsberg vest
0
420
416647-RIVA-RAP-001
335
435
1540
1570
420
450
Lengde
335
100
1108
30
VL160 SP200 i grusveg
VL160 SP200 i åker
VL160 SP200 i terreng/beitemark/åker, noe fjellgrøft
VL160 Kryssing Bratsbergv
420 VL160 SP200 over beitemark
30 VL160 SP200 i grusveg
12. mars 2015 / 00
Side 16 av 50
450
680
multiconsult.no
230 VL160 SP200 i åker langs Bratsbergv
I alternativ A legges det spillvannsledning for avløp fra nordre deler av Klæbu (Rønningen, Storugla og
Bostad) og Bratsberg i Trondheim nedover langs Amundbekken i 2,5 km lengde.
Det er lite fall på strekningen og med den beskjedne tilknyttingen viser modellberegningen at
ledningen ikke blir selvrensende. Det er derfor nødvendig å bygge et spylemagasin i enden på
ledningen fra Bratsberg ved kommunegrensa. Spylemagasinet må ha et volum på 14 m³ for å gi
selvrensing helt ned til Kambrua. Magasinet foreslås bygget som 14 m 1000 mm betongrør med en
reguleringskum i utløpet
Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A.
Fra
Til
0
0
30
200
440
480
540
850
1150
1150
1150
1980
2030
1980
2030
2070
2120
2170
2200
1150
30
200
440
480
540
1150
1130
2470
Lengde
1150
30
170
240
40
60
610
280
1320
1980
2030
2070
2030
2070
2120
2170
2200
2320
830
50
40
50
40
50
50
30
120
SP 250 PVC og V 160 PVC
I vegkant
I fylling mellom bekk og veg
I vegkant
Kryssing av FV over/ved kulvert
I eksisterende sikringsmasser
Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv.
SP 250 PE
Spylemagasin av 1000 betongrør Qmax-V og reguleringskum
I terreng mellom bekk og veg
4.1.3 Sideanlegg
Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For
Alternativ A er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 17 av 50
multiconsult.no
Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid.
4.2
Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Lysklett
Det er ca 2 km fra Ostangen langs Osbekken til høybrekket på Lysklett. De første drøyt 400 meter fra
Ostangen innover dalen langs bekken er det relativt flatt. Spillvann fra sentrum samles i Sunndalen ca
350 m oppstrøms samløpet mellom Sunndalsbekken og Osbekken. Det er da mulig å bygge
pumpestasjonen 400 m inn i dalen der Osbekken vinkler av i retning Lysklett og få en kortere
pumpeledning med mindre trykktap og energiforbruk. I så fall må dykkerledningen fra Tanem til
Ostangen forlenges innover dalen og det må bygges og opprettholdes permanent veg inn til
pumpestasjonen. Klæbu kommunes driftsavdeling opplyser at dykkerledning fra Tanem må spyles
rutinemessig for å opprettholde kapasiteten. Det er mulig at selvrensingen blir bedre etter hvert som
utbygging gir større belastning på ledningen, men det vil bli en periode med større behov for spyling
og den forlenges med 400 meter. Klæbu kommune ønsker å beholde bygningsmassen på Ostangen
og ser helst at Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon.
NVE har sikret Osbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og ca 650 meter oppover. Det er
mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen.
Videre oppover mot Lysklett er det ikke gjort grunnundersøkelser. Osbekken ligger i en ravinedal og
det er sannsynlig at det vil være områder med geotekniske utfordringer for framføring av anleggsveg
og VA-grøft. Behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen. Ved Vangsmoen
krysser traseen Rønningsvegen ved stikkrenna for Vangsmobekken og fortsetter langs bekken fram
mot Amunddalsvegen ca 350 m fra krysset med Rønningsvegen.
Lysklett - Solemsbekken
Fra Lysklett kan avløpsvannet gå med selvfall ned til Kambrua. Fra Lysklett til Solemsbekken legges
ledningene langs fylkesvegen. Ledningene legges i størst mulig grad i sprengsteinsfylling langs vegen
for å redusere gravekostnadene, unngå kostnader for gjenoppbygging av veg og samtidig bygge
fundament for framtidig gang-/sykkelveg. På noen strekninger må ledningene likevel legges i
vegskulderen fordi vegen ligger på toppen av høy skråning eller nærføring til bekk eller skjæring.
Ved Ulset har vegen et lite høybrekk. Det medfører at ledningsgrøfta blir 4,5 m dyp gjennom
bakketoppen.
De siste 240 m ned mot Solemsbekken må ledningene føres langs en gjenlagt bekk. Traseen til den
gjenlagte bekken er ikke kartlagt i detalj. VA-ledningene må sannsynligvis legges inn i vegen på
strekningen.
Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes
geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og
sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det behov for
spunting på 10 % av strekningen.
Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 18 av 50
multiconsult.no
Ostangen - Lysklett
Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken
under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs bekken. Fra stedet der sikringsarbeidene er
avsluttet bygges anleggsveg langs traseen og VA-grøft langs bekken.
Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen til bekkeskillet
Osbekken/Sunndalsbekken.
Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B
Fra
Til
0
0
10
100
625
1630
1630
2000
10
100
625
1630
2000
Lengde
2000
10
90
525
1005
PSP 355 PE100 SDR11
Fra Ostangen ut i elva
I Nidelva/Osbekken
I sikringsmasser
Langs Osbekken/Vangsmobekken
Kryssing vegfylling
370 Langs/over åker til fylkesvegen
Det brukes 315 PVC for spillvann og vannledning 280 PE100 på strekningen. Vannledningsgrøfta
starter i krysset med Rønningsvegen mens spillvannsledningen starter 360 m lengre ned der
pumpeledningen fra Ostangen kommer opp. Fra krysset med Rønningsvegen går grøftetraseen i
gangveg i 120 meter.
Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B
Fra
Til
-360
-225
-240
0
50
200
740
1000
1525
Lengde
-240
120 V 280 PE100 i fylling langs vegen
Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen
0
240 V 280 PE100 i gangveg
50
50 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
200
150 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
740
540 SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg
1000
260 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
1525
525 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
Rørbru over Solemsbekken
I alternativ B legges hovedledningene på denne strekningen. Med avløpet fra sentrum unngår en
problemer med selvrensing og det er ikke nødvendig med spylemagasin som for alternativ A.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 19 av 50
multiconsult.no
Traseen går i mange kurver langs bekken det foreslås derfor å bruke 355 mm PE100 SDR17 som kan
legges i kurve som spillvannsledning. PE-ledningen må ha lys innside. PE-ledning og kummer på PEledning koster noe mer enn ved bruk av PVC, og materialvalget kan vurderes på nytt i
detaljprosjekteringen.
Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B.
Fra
Til
0
0
30
200
440
480
540
850
1150
1980
2030
1980
2030
2070
2120
2170
2200
2470
30
200
440
480
540
1150
1130
1980
2030
2070
2030
2070
2120
2170
2200
2320
Lengde
2470
30
170
240
40
60
610
280
830
50
40
50
40
50
50
30
120
SP 355 PE100 SDR17 og V 280 PE100 SDR11
I vegkant
I vegkant
Kryssing av FV over/ved kulvert
I eksisterende sikringsmasser
Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv.
Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring.
4.2.3 Sideanlegg
Alternativ B er det i tillegg mulig å legge opp til tilknytting av områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
•
Ulset
•
Lysklett
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 20 av 50
4.3
multiconsult.no
Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Hallset
Det er 1920 m fra Ostangen langs Osbekken til fylkesvegen ved Hallset.
I avsnitt 4.2.1 er tilrenningen til renseanlegget på Ostangen beskrevet. Ombygging av renseanlegget
til pumpestasjon vurderes som foretrukket løsning også for alternativ C.
NVE har sikret Osbekken og Sunndalsbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og 1600 meter
oppover i bekkesystemet. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede
etablert anleggsveg på strekningen. De siste 300 meter oppover til fylkesvegen går over åker.
Det er ikke utført grunnundersøkelser, og behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av
strekningen der det ikke er utført sikring.
Hallset - Lysklett
Delstrekningen er 1570 m og ender 360 m nedenfor krysset med Rønningsvegen. Ledningsgrøfta skal
ligge langs vegen i eksisterende gang-/sykkelveg, fylling langs vegen eller i vegkanten der det vil koste
mindre å grave i vegen enn å etablere fylling.
Fra der pumpeledningen kommer opp fra Ostangen ved Hallset stiger vegen i 250 meter til høybrekk
ved Aunet. Videre er det mulighet for selvfallsledning helt ned til Kambrua.
Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes
geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og
sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det slik at det ikke er
behov for spesielle tiltak ved graving av grøft på strekningen.
Ostangen – Hallset
Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken
under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs Osbekken og Sunndalsbekken. Det må
opparbeides anleggsveg på strekningen som ikke er erosjonssikret.
Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen og langs Osbekken og
Sunndalsbekken og opp forbi Rydland.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 21 av 50
multiconsult.no
Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset
Fra
Til
0
10
100
1620
10
100
1620
1920
Lengde
10
90
1520
300
PSP 355 PE100 SDR11, fra Ostangen ut i elva
PSP 355 PE100 SDR11, i Nidelva/Osbekken
PSP 355 PE100 SDR11, i sikringsmasser
PSP 355 PE100 SDR11, over åker til fylkesvegen
Hallset - Lysklett
Reservevannsledningen avsluttes i endepunktet ved Hallset. Videreføring av ledningen inn til
sentrum er ikke del av forprosjektet. Pumpeledningen fra Ostangen fortsetter opp til høybrekket. Der
går det over til selvfall i 315 PVC.
Det er vist ledning fra ny pumpestasjon i Haugdalen gjennom sentrum til Hallset på oversiktstegninga
for alternativene i Figur 4.1. Pumpingen fra Haugdalen er ikke inkludert i forprosjektet. Det er mulig
både å koble sammen pumpingen fra Haugdalen og Ostangen i felles trykkledning fra Hallset til Aunet
eller å føre ledningen fra Haugdalen helt fram til høybrekket. Dette avkjøres ved
detaljprosjekteringen.
Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett
Fra
Til
0
130
280
380
880
1100
1350
1340
130
280
380
880
1100
1340
Lengde
130
150
100
500
220
240
SP PE355 og V 280 PE100, i fylling
SP PE355 og V 280 PE100, langs veg/i busslomme
SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling
SP PVC315 og V 280 PE100, i vegkant
SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling
SP PVC315 og V 280 PE100, i g/s-veg, veg og busslomme
Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen
230 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling
1570
Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Det er likt som for alternativ
B foruten vannledningen som er tatt med opp til krysset med Rønningsvegen i alternativ B.
Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C
Fra
Til
0
50
200
740
1000
1525
416647-RIVA-RAP-001
50
200
740
1000
1525
Lengde
50
150
540
260
525
SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg
SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg
SP PVC315 og V 280 PE100 i veg
Rørbru over Solemsbekken
12. mars 2015 / 00
Side 22 av 50
multiconsult.no
4.3.3 Sideanlegg
Alternativ C er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
•
Lysklett
•
Lysklettgårdene/Holtvegen
•
Gjellan-Trøåsen uten å gå via Ostangen med pumping, samt vannforsyning
•
Haugdalen (sentrum sør-øst) uten å pumpe via Ostangen
•
Reservevannsledning helt fram til Lauvåsen høydebasseng
•
Utfasing av eternitt hovedvannledning fra nord til sentrum
4.4
Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ
4.4.1 Kostnadsberegning
Det tre alternativene er kostnadsberegnet for anleggskostnader, og overslagene vurderes å ha en
usikkerhet på 20 %. Det er gitt påslag for byggherrekostnader som omfatter pris- og lønnsstigning i
anleggsperioden, finansieringskostnader, honorar for prosjektering og kommunenes egen
administrasjon og prosjektledelse, byggeledelse, gebyrer med mer.
For anbefalt alternativ er det gjennomført en usikkerhetsanalyse etter ANSLAGS-metoden.
Usikkerhetsanalysen er rapportert i kapittel 6.
4.4.2 Utbyggingskostnader
Kostnadsberegningen er basert på forprosjekterte mengder og enhetspriser for Trondheimsregionen
på 2015-nivå. Enhetsprisene ble gjennomgått i forbindelse med usikkerhetsanalysen.
Under presenteres tabeller med oppsummerte kostnadstall for de tre alternativene. Detaljene for
hver delstrekning finnes i vedlegg 4.
I forprosjektarbeidet er det gått ut fra en prosentvis fordeling av kostnadene mellom kommunene ut
fra nytten de to kommunene har av de ulike delstrekningene og installasjonene. For de nedre felles
delene er det brukt fordeling 60/40 mellom Klæbu og Trondheim, mens det er brukt fordeling30/70
fro den lokale avløpsledningen i Amunddalen fra kommunegrensa ned til Kambrua.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 23 av 50
multiconsult.no
Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva.
Post
SUM
SUM
Beskrivelse
Bratsberg
–Amunddalsvegen
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
– Kvetabekken
Tot. kostnad
alt. A langs
Nidelva
Graving
m/oppstøtting/borhull
10 520 025
1 033 000
311 250
1 410 065
502 223
488 040
14 264 603
Pumpestasjon/
spylemagasin
7 256 217
0
222 000
0
5 319 062
0
12 797 279
Tilførte masser i
ledningssonen
1 171 398
334 110
273 240
729 000
441 269
195 464
3 144 481
Rør og kummer
7 438 705
1 485 000
399 000
2 585 900
3 564 750
1 201 387
16 674 742
Gjenfylling, vegoppb. og
overskuddsmasser
2 357 495
1 850 458
1 222 800
1 352 148
1 180 000
601 885
8 564 785
Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift, 10 %
2 874 000
470 000
243 000
608 000
1 101 000
249 000
5 545 000
Anleggskostnad eks.
påslag
31 617 839
5 172 568
2 671 290
6 685 113
12 108 303
2 735 776
60 990 888
Pris- og lønnsstigning, 5 %
1 581 000
259 000
134 000
334 000
605 000
137 000
3 050 000
Uforutsett, 20 %
6 324 000
1 035 000
534 000
1 337 000
2 422 000
547 000
12 199 000
Anleggskostnad
39 522 839
6 466 568
3 339 290
8 356 113
15 135 303
3 419 776
76 239 888
949 000
155 000
80 000
201 000
363 000
82 000
1 830 000
Honorar, administrasjon,
gebyrer med mer, 10 %
3 162 000
517 000
267 000
669 000
1 211 000
274 000
6 100 000
Byggeledelse, 5 %
1 581 000
259 000
134 000
334 000
605 000
137 000
3 050 000
Prosjektkostnad
45 214 839
7 397 568
3 820 290
9 560 113
17 314 303
3 912 776
87 219 888
100 %
30 %
0%
60 %
60 %
Klæbu
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
– Kvetabekken
Tot. Kostnad
alt. A langs
Nidelva
Finansieringskostnader
(byggelånsrenter), 3 %
SUM
SolemsKommune
bekken -grensa kommunegr Kambrua,
lokal SP og V lokal SP
Ostangen Fjærem Kambrua
Klæbuandelandel av
strekninger:
100 %
SolemsKommuneBratsberg
bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua,
dalsvegen
lokal SP og V
lokal SP
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
39 522 839
6 466 568
1 001 487
0
9 080 382
2 051 066
58 122 341
SUM
Prosjektkostnad
45 214 839
7 397 568
1 145 487
0
10 387 382
2 346 066
66 491 341
0%
0%
70 %
100 %
40 %
40 %
Trondheim
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
– Kvetabekken
Tot. Kostnad
alt. A langs
Nidelva
Trondheimandel av
strekninger:
SolemsKommuneBratsberg
bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua,
dalsvegen
lokal SP og V
lokal SP
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
0
0
2 337 803
8 356 113
6 054 921
1 368 710
18 117 547
SUM
Prosjektkostnad
0
0
2 674 803
9 560 113
6 926 921
1 566 710
20 728 547
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 24 av 50
multiconsult.no
Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva.
Post
Bratsberg Amunddalsvegen
Ostangen Osbekken Lysklett
Lysklett Solemsbekken
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kommunegrensa Kambrua
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. B
Osbekken
Lysklett
1 410 065
2 936 500
4 470 893
1 397 205
432 310
502 223
488 040
11 637 235
Pumpestasjon/
spylemagasin
0
4 656 217
2 600 000
0
0
5 319 062
0
12 575 279
Tilførte masser i
ledningssonen
729 000
1 077 300
879 395
614 503
579 215
441 269
195 464
4 516 146
Rør og kummer
2 585 900
1 956 522
3 398 000
2 675 000
2 824 000
3 564 750
1 201 387
18 205 559
overskuddsmasser
1 352 148
30 000
3 374 667
1 731 822
2 092 830
1 180 000
601 885
10 363 351
Forsikring, sikkerhetsst.,
rigg og drift, 10 %
608 000
1 066 000
1 472 000
642 000
593 000
1 101 000
249 000
5 731 000
6 685 113
11 722 539
16 194 954
7 060 530
6 521 355
12 108 303
2 735 776
63 028 569
334 000
586 000
810 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 151 000
Uforutsett, 20 %
1 337 000
2 345 000
3 239 000
1 412 000
1 304 000
2 422 000
547 000
12 606 000
Anleggskostnad
8 356 113
14 653 539
20 243 954
8 825 530
8 151 355
15 135 303
3 419 776
78 785 569
201 000
352 000
486 000
212 000
196 000
363 000
82 000
1 892 000
669 000
1 172 000
1 619 000
706 000
652 000
1 211 000
274 000
6 303 000
Byggeledelse, 5 %
334 000
586 000
810 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 151 000
Prosjektkostnad
9 560 113
16 763 539
23 158 954
10 096 530
9 325 355
17 314 303
3 912 776
90 131 569
0%
100 %
100 %
100 %
60 %
60 %
60 %
Klæbu
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. B
Osbekken
Lysklett
Beskrivelse
Graving
SUM
Anleggskostnad eks.
påslag
Pris- og lønnsstigning, 5 %
SUM
SUM
Klæbuandelandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
0
14 653 539
20 243 954
8 825 530
4 892 013
9 080 382
2 051 066
59 746 483
SUM
Prosjektkostnad
0
16 763 539
23 158 954
10 096 530
5 596 013
10 387 382
2 346 066
66 002 417
100 %
0%
0%
0%
40 %
40 %
40 %
Trondheim
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. B
Osbekken
Lysklett
Trondheimandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
SUM
Anleggskostnad
8 356 113
0
0
0
3 259 342
6 054 921
1 368 710
19 039 086
SUM
Prosjektkostnad
9 560 113
0
0
0
3 729 342
6 926 921
1 566 710
24 129 152
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 25 av 50
multiconsult.no
Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva.
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa Tiller
Tot. Kostnad
alt. C
Ostangen
Sunndalen
Hallset
432 310
502 223
488 040
9 784 895
0
0
5 319 062
0
12 575 279
661 055
614 503
579 215
441 269
195 464
5 010 248
2 792 000
2 974 000
2 675 000
2 824 000
3 564 750
1 201 387
20 593 559
0
1 856 500
3 239 349
1 731 822
2 092 830
1 180 000
601 885
12 054 533
608 000
887 000
552 000
1 371 000
642 000
593 000
1 101 000
249 000
6 003 000
6 685 113
9 752 749
6 075 483
15 082 206
7 060 530
6 521 355
12 108 303
2 735 776
66 021 513
334 000
488 000
304 000
754 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 301 000
Uforutsett, 20 %
1 337 000
1 951 000
1 215 000
3 016 000
1 412 000
1 304 000
2 422 000
547 000
13 204 000
SUM Anleggskostnad
8 356 113
12 191 749
7 594 483
18 852 206
8 825 530
8 151 355
15 135 303
3 419 776
82 526 513
201 000
293 000
182 000
452 000
212 000
196 000
363 000
82 000
1 981 000
669 000
975 000
608 000
1 508 000
706 000
652 000
1 211 000
274 000
6 603 000
Byggeledelse, 5 %
334 000
488 000
304 000
754 000
353 000
326 000
605 000
137 000
3 301 000
9 560 113
13 947 749
8 688 483
21 566 206
10 096 530
9 325 355
17 314 303
3 912 776
94 411 513
0%
100 %
100 %
100 %
100 %
60 %
60 %
60 %
Klæbu
Ostangen Sunndalen Hallset
Hallset Lysklett
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
- Tiller
Tot. Kostnad
alt. C
Sunndalen
Lysklett
SUM Anleggskostnad
0
12 191 749
7 594 483
18 852 206
8 825 530
4 892 013
9 080 382
2 051 066
63 487 427
SUM Prosjektkostnad
0
13 947 749
8 688 483
21 566 206
10 096 530
5 596 013
10 387 382
2 346 066
72 628 427
100 %
0%
0%
0%
0%
40 %
40 %
40 %
Trondheim
Hallset Lysklett
Solemsbekk
- kommunegrensa
Kambrua Eklestrøa
Eklestrøa
- Tiller
Tot. Kostnad
alt. C
Sunndalen
Lysklett
SUM Anleggskostnad
8 356 113
0
0
0
0
3 259 342
6 054 921
1 368 710
19 039 086
SUM Prosjektkostnad
9 560 113
0
0
0
0
3 729 342
6 926 921
1 566 710
21 783 086
Post
Hallset Lysklett
1 410 065
1 121 900
196 350
4 236 803
1 397 205
0
4 656 217
0
2 600 000
Tilførte masser i
ledningssonen
729 000
1 111 110
678 633
Rør og kummer
2 585 900
1 976 522
overskuddsmasser
1 352 148
Forsikring, sikkerhetsst.,
rigg og drift, 10 %
Beskrivelse
Graving
Pumpestasjon
SUM
Anleggskostnad eks.
påslag
Pris- og lønnsstigning, 5
%
SUM Prosjektkostnad
Klæbuandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
Trondheimandel av
strekninger:
Post
Beskrivelse
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Solemsbekk Kommune- kommunegrensa grensa
Kambrua
Side 26 av 50
multiconsult.no
4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader
Kostnaden for alternativene oppsummeres som følger:
Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva.
Totalt
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Ostangen – Fjærem –
Nordset – Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Osbekken –
Lysklett – Solemsbekken
– Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Sunndalen –
Hallset - Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua – Kvetabekken
Anleggskostnad
78 785 569
78 785 569
82 526 513
Prosjektkostnad
87 219 888
90 131 569
94 411 513
Alternativ A har lavest utbyggingskostnad. Det er ikke utført komplette grunnundersøkelser for noen
av alternativene, så det hefter usikkerhet med alle tre.
Hydraulisk sett er B og C bedre enn A. A har flere og lengre dykkerledninger. Modellberegningen av
alternativ A viser at systemet skal fungere, men A kan medføre mer behov for driftsinnsats i form av
spyling og eventuell pluggkjøring av dykkerledningene. Trase A, som kan kreve mer drift, går gjennom
mer utilgjengelig terreng enn B og C som i større grad følger fylkesvegen.
I alle tre alternativene må avløpsvannet pumpes fra Ostangen. Løftehøydene er større for alternativ
B og C. Ved alternativ B og C må det installeres særlig kraftige pumper, mens A ligger i området som
er vanlig for avløpspumping. Løftehøyde, nødvendig installert effekt på pumpene og energiforbruk er
vist i tabellen under. Ved alternativ C trenger ikke avløpsvannet fra Haugdalen og spillvannet fra
Gjellan-Trøåsen gå via Ostangen.
Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene.
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Ostangen – Fjærem
– Nordset –
Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Osbekken –
Lysklett – Solemsbekken
– Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Sunndalen –
Hallset - Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua – Kvetabekken
Antall pe 2018
6000
6000
4000
Antall pe 2040
12000
12000
6400
Total løftehøyde
29 m
56 m
51 m
Installert effekt
40 kW
80 kW
60 kW
61 000 kWh
137 000 kWh
112 000 kWh
Energiforbruk 2018*
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 27 av 50
Energiforbruk 2040*
*
123 000 kWh
multiconsult.no
275 000 kWh
179 000 kWh
Ved tilrenning på 300 l/pe·d
For alternativ C er det forutsatt at Haugdalen pumpestasjon pumper til Hallset/Aunet i stedet for
Ostangen som i dag. Haugdalen løfter i dag vannet 31 meter, og det blir ganske likt om det pumpes til
Hallset/Aunet.
Med alternativ C får en lagt reservevannledningen nærmere sentrum. Ledningen må være i
permanent drift. Den beste løsning er å føre ledningen helt fram til høydebassenget på Lauvåsen. Da
kan Jonsvatnet fra Trondheim blandes med det hardere vannet fra Fremo og gi gunstigere
bruksegenskaper for abonnentene.
Alternativ B og C gir mye større muligheter for å tilknytte sideanlegg til hovedledningene. Klæbu
kommune har gjort kostnadsvurderinger av mulige sideanlegg
Samlet kostnadsoppsett for hovedanlegg og sideanlegg er som følger:
Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med
anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva.
Alternativ A
Alternativ B
Alternativ C
Ostangen – Fjærem –
Nordset – Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Osbekken
– Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua –
Kvetabekken
Ostangen - Sunndalen
– Hallset - Lysklett –
Solemsbekken –
Kambrua –
Kvetabekken
Prosjektkostnad
hovedanlegg
87 219 888
90 131 569
94 411 513
Nordset
2 043 000
2 043 000
2 043 000
Rønningen
-258 000
-258 000
-258 000
Bostad/Storugla
5 511 000
2 761 000
2 761 000
Lysklett
2 616 000
-1 884 000
-1 884 000
2 602 000
2 602 000
102 000
Sum
99 733 888
95 395 569
97 175 513
4.4.4 Valg av alternativ
Når en tar med sideanleggene i betraktningen er utbyggingskostnaden for de tre alternativene
relativt like med alternativ B som lavest, 1,8 mill kr lavere enn alternativ C. Alternativ B og C er
gunstige med tanke på strømningstekniske forhold, mens alternativ C har best tilgjengelighet for drift
av anlegget. I tillegg har alternativ C fordeler med tanke på VA-tilknytting for utbyggingsområdet
Gjellan-Trøåsen, samt at eternittledningen på vannforsyningen kan fases ut. Om
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 28 av 50
multiconsult.no
5 Forprosjekt anbefalt alternativ
overføringsledningen forlenges til høydebassenget gir det muligheter for at Trondheim kan bruke
overføring av grunnvann fra Klæbu vannverk som reservevann for sør-østlige deler av kommunen
eller som krisevann for større deler av byen om Trondheims hovedvannkilde Jonsvatnet og
reservevannkilden Benna, som begge er overflatevann, må tas ut av drift samtidig.
Alternativ C anbefales.
5
Forprosjekt anbefalt alternativ
Trasé og systemelementer for alternativ C er beskrevet i kapittel 4.
5.1
Dimensjonering
5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse
DHI har utført nettanalyse for valgt alternative med modellen MIKE URBAN med utgangspunkt i
Trondheim vannmodell som ble rekalibrert i 2014. Se vedlegg 3 for presentasjon av
modellresultatene. Modellen er utvidet for nye ledninger mot Bratsberg og Klæbu, samt fra Fremo
vannverk til Klæbu.
Det er utført analyser for plassering og dimensjonering av trykkøkningsstasjon, trykktap/kapasitet på
overføringssystemet og for oppholdstid/vannalder for reservevannsledningen.
Trykkøkningsstasjon
Tilknyttingspunktet i Trondheim har vann fra Steinan høydebasseng på kote 193. Ved Nidelva ligger
traseen ned mot kote 70. Vanntrykket kan da komme opp i 120 mvs i dette området, og framtidig
avgreining til Nordset må ha trykkreduksjonsventil.
Høydebassenget på Lauvåsen i Klæbu ligger på kote 205. Trykkøkningsstasjonen bør da ligge i
området fra kote 125 til kote 130. En plassering i bakken nord for Lysklett, sør for golfanlegget, er
mulig.
Trykktap og kapasitet på overføringen
Det er tatt utgangspunkt i en overføringsledning av 280 PE100 SDR11 med innvendig diameter på
229 mm.
Mellom Bjørkmyr og Eklestrøa er det to strekninger på til sammen 750 meter med dimensjon på 150
mm som er svært begrensende for kapasiteten. Modelleringen viser at ved en vannføring på 27 l/s
150-ledningene et trykktap på over 60 mvs. Det forutsettes at Trondheim kommune skifter ut disse
to ledningene før idriftsettelse av reservevannsledningen.
Med 50 m løftehøyde i pumpestasjonen kan overføringen gi forsyning på 40 l/s til Klæbu. Om
lekkasjene holdes på samme nivå som i dag, og det unngås lekkasjer i nye områder, vil
trykkøkningsstasjon med kapasitet på 40 l/s for 50 mvs gi nok kapasitet for 12000 PE i 2040.
Oppholdstid
Simuleringen viser at ved overføring av 16 l/s blir oppholdstiden oppunder 70 timer. Tilsvarende ved
overføring av 8 l/s er maksimalt 90 timer, dvs over tre og et halvt døgn, Det er ikke noen absolutt
grense for oppholdstid i ledningsnettet, men med 8 l/s begynner oppholdstiden å bli lang. Det
anbefales å ha en permanent overføring på 10 l/s..
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 29 av 50
multiconsult.no
5.1.2 Spillvann – modellberegning
I modellberegningen i vedlegg 3 er det vist beregninger både for dagens og framtidig tilrenning. Noen
resultater fra modellberegningen:
•
Selvrensing av ledningene oppnås uten hjelp av spylemagasiner.
•
Valgte dimensjoner fungerer både med dagens belastning og i framtidig situasjon.
•
I modellen er det lagt inn pumping fra Ostangen og Haugdalen til høybrekket ved Aunet. Det
må brukes 400 mm selvfallsledning de første 350 m fra høybrekket før 315 mm PVC får nok
kapasitet.
•
Selvrensing oppnås i dykkerledningen over Nidelva ned å pumpe et sumpvolum på 14 m³
med 65 l/s opp til utløpskum ved Eklestrøa på kote 80.
5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken
Elvekryssingen utføres med rørledning av helsveiset 355 PE100 SDR 17. Ledningen senkes til bunnen
med bolteløse betong belastningslodd og spyles ned i løsmassene på bunnen. Senteravstanden blir
2,3 m for lodd med vekt på 210 kg i luft. Dimensjonering av loddbelastning finnes i vedlegg 5.
Ledningen graves ned i elvebreddene. Begge breddene er erosjonssikret med stein. Sikringsmassene
reetableres etter gravingen. Det kontrolleres at eksisterende sikringsmasser har d50 over 400 mm og
at sikringen blir over 520 mm tykk.
På hver side støpes bendene fast i kummer som gir tilgang til ledningen.
5.1.4 Frostsikring
Frostfri dybde beregnes normalt med utgangspunkt frostnedtrenging i masser av sand, grus og stein
for 100-års frostmengde. Vannledninger i Trondheim skal ligge med 1,8 m overdekking (Trondheim
kommunes VA-norm). Det er kaldere i Klæbu enn i Trondheim med en 100-års frostmengde på 24000
frosttimer og årsmiddeltemperatur på 4,5 °C mot Trondheims 19000 og 5,3 °C (Statens vegvesen,
2014a). Med Klæbus frostmengde er 100-års frostnedtrenging 2,1 m (Statens vegvesen, 2011).
Det tilstrebes å holde overdekkingen stor nok som frostsikring. Vannledningen skal ha en permanent
vannføring på 10 l/s og spillvannsledningen over dobbelt så står vannføring. Vannet avgir varme og
reduserer frostdybden. Hovedledningene er ca 10 km lange. Et tillatt temperaturfall på 1 °C på
strekningen tilsvarer en varmeavgivelse fra vannledningen på 4 W/m og 8 W/m for
spillvannsledningen, se Figur 5.1. Det tåles da noe mindre enn 2,1 m overdekking.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 30 av 50
multiconsult.no
Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV,
1976).
Punkt og strekninger med liten overdekking må isoleres. Figur 5.2 viser at om en regner
varmeavgivelse på 8 W/m, kan en bruke 10 cm isopor som isolasjon ved 0,5 m overdekking. Ved
kryssing over stikkrenner i Amunddalsvegen må det isoleres med 10 cm isopor i kasse rundt
ledningene i ca 8 m lengde.
Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976).
Ut fra Figur 5.2 framgår det at en varmeavgivelse på 4 w/m kompenserer for frostmengden i Klæbu
på 24000 frosttimer til å tilsvare ca 15000 frosttimer. Det reduserer frostdybden med ca 25 %, se
figur for frostnedtrenging i sand og grus, og overdekking på 1,8 m kan brukes for hovedledningene i
Klæbu. Frostnedtrenging i sprengstein kan regnes som 30 % større enn i sand og grus (NTNF og SVV,
1976).
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 31 av 50
multiconsult.no
Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976).
5.2
Pumpestasjoner
Det er tre pumpestasjoner i alternativ C, to avløpspumpestasjoner og en trykkøkningsstasjon vann.
5.2.1 Pumpestasjon Ostangen
For pumping fra Klæbu ble det først sett på mulighet for å bygge pumpestasjonen ved Osbekken, ca
400 m opp i dalen. Dette med tanke på mindre løftehøyde og friksjonstap i pumpeledningen. Det ble
utarbeidet kostnadsoverslag for dette alternativet.
Med en slik løsning måtte dykkerledningen fra Tanem forlenges. Driftsavdelingen i klæbu spyler
denne ledningen jevnlig for å opprettholde kapasiteten. Behovet for spyling vil trolig reduseres når
tilknyttingen til ledningen økes og den oftere vil få selvrensende vannføring. En forlenging av
ledningen kunne ha gitt mer problemer med ledningen, selv om utløpsnivået hadde blitt senket. I
tillegg er det fra Klæbu kommunes side ønske om å beholde anlegget på Ostangen som en av to
baser for VA-driften. I tillegg unngår en å etablere strømforsyning innover dalen og å holde
adkomstveg til pumpestasjonen åpen vinterstid.
Ombygging av Ostangen renseanlegg
Det er gjennomført en befaring til Ostangen renseanlegg for å se på mulighetene for ombygging av
renseanlegget til pumpestasjon, men det er ikke utarbeidet forprosjekt for ombygging.
Det er god plass i anlegget. Tegning av bassengplassering og branntegning av grunnplanet finnes i
vedlegg 6. I dag har renseanlegget mottak av septikslam. Det synes mulig å bygge om
septikbassenget og slamlager I og II til kjeller med tørroppstilte pumper og bruke
forsedimenteringsbassenget som pumpesump. Da må slamlagrene og septikmottaket tas ut av drift i
byggeperioden. Deler av avvanningsrommet på grunnplanet bygges om til pumperom. VVS og elinstallasjoner må bygges om til formålet.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 32 av 50
multiconsult.no
Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager
under herrene til venstre.
Det er lite sannsynlig at en slik ombygging vil bli rimeligere enn å bygge en ny pumpestasjon.
Beregnede byggekostnader på 4,7 mill kr for å bygge stasjonen ved Osbekken er brukt i de videre
beregningene.
Pumpedimensjonering
Pumpeledningen fra Ostangen til Aunet blir 2180 m lang og høydeforskjellen er 46 meter.
I dag er tilrenningen fra ca 6000 pe. I 2040 vil nedslagsfeltet ha fra 6400, 9600 eller 12000 pe,
avhengig av hvilken løsning som velges for pumping fra Haugdalen og for spillvannsavløp fra GjellanTrøåsen, se avsnitt 6.3.1 for de ulike alternativene. Videre forutsettes at spillvann fra Gjellan-Trøåsen
ikke føres ned til Ostangen, og at dimensjonerende tilrenning blir for 6400 pe eller 9600 pe, blir 55 l/s
eller 80 l/s.
Løftehøyde er stor og i grenseland for vanlige avløpspumper med turtall på 1485 omdreininger per
minutt. Et eksempel på en mulig pumpeløsning er vist i figuren under for 315 og 355 mm PE100
SDR11 pumpeledninger og Flygt NZ3301 pumper. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på
55 kW.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 33 av 50
multiconsult.no
Trykktap Hg + Hf [m] for Q
80.00
70.00
60.00
50.00
315
m 40.00
355
30.00
P-NZ 3301
20.00
2 stk P-NZ 3301
10.00
0.00
15
30
45
l/s
60
75
Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1.
Friksjon Tau [N/m²] for Q
10.00
9.00
8.00
7.00
N/m²
6.00
5.00
315
4.00
355
3.00
2.00
1.00
0.00
15
30
45
l/s
60
75
Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen.
Diameter på pumpeledningen må holdes så stor som mulig for å minimere friksjonstapet samtidig
som en må oppnå stor nok hastighet for selvrensing. Figur 5.5 og Figur 5.6 viser at nødvendig det er
mulig å oppnå nok kapasitet for 6400 pe med løsningen med 355 mm pumpeledning. Oppholdstid i
ledningen blir under 4 timer med dagens tilrenning. Pumpeberegningen for Ostangen finnes i vedlegg
7.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 34 av 50
multiconsult.no
Beregningen er konservativ med ruhet på k = 1,0 i pumpeledningen. Med eventuell jevnlig
pluggkjøring kan pumpeledningen holdes glattere, og med k = 0,2 vil kapasiteten med 2 pumper i
drift være 75 l/s. Da vil det også være mulig å bruke denne pumpeinstallasjonen for 9600 pe, om
nødvendig kan en ta i bruk noen av bassengene på Ostangen til utjevningsvolum.
5.2.2 Pumpestasjon Kambrua
Avløpsvannet må pumpes fra Kambrua til Eklestrøa. Et areal i skrånende terreng ved
bussholdeplassen ved Kambrua er valgt som tomt for pumpestasjonen, se Figur 5.7.
Pumpestasjonstomta er oppmålt til grunnlag for prosjekteringen.
Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua.
Følgende tegninger beskriver pumpestasjonen:
•
GH200 Pumpestasjon Kambrua – Planskisse
•
O001 Utomhus pumpestasjon Kambrua
•
K001 Pumpestasjon Kambrua – Plan
•
K002 Pumpestasjon Kambrua – Snitt
•
I01 VVS–tekniske anlegg, Plan 1
•
I02 VVS–tekniske anlegg, Kjeller
•
I10 Plantegning elektriske installasjoner, Plan 1
•
I11 Plantegning elektriske installasjoner, Plan kjeller
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 35 av 50
multiconsult.no
Pumpeinstallasjon
Pumpeledningen fra Kambrua til Eklestrøa 1720 m lang og høydeforskjellen er 9 meter.
Pumpesystemet dimensjoneres for 12700 pe i 2040 og en pumpekapasitet på 100 l/s.
I Figur 5.8 er det vist en mulig løsning med ledningskarakteristikker for 355 PE100 SDR11
pumpeledning med ruhet på 0,2 og 1,0 og ei og to pumper i parallell. Eksempelet her er vist med
karakteristikken til pumpa Flygt NZ3171 MT. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 22
kW. Grafen viser at to pumper i parallell har kapasitet på 100 l/s når ruheten i pumpeledningen
holdes på 0,2.
Det oppnås en skjærspenning på 2 N/m² ved en vannføring på ca 35 l/s. Fra oppstart er det mulig å
kjøre en slik pumpeinstallasjon på redusert turtall for lavere friksjonstap og likevel oppnå selvrensing
i pumpeledningen.
k=1,0
k=0,2
1P
2P
Friksjon tau
40.0
20
18
35.0
16
30.0
25.0
12
Løftehøyde (m)
20.0
10
8
15.0
Friksjon, (N/m²)
14
6
10.0
4
5.0
2
0.0
0.0
20.0
40.0
60.0
80.0
100.0
0
120.0
Vannmengde
(l/s)
Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning.
Pumpestasjon layout
Pumpestasjonen bygges som plassbygd konstruksjon med tørroppstilte pumper i pumpekjeller ved
siden av pumpesumpen. Pumpesumpen skal ha et volum mellom start og stopp på 14 m³ for at
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 36 av 50
multiconsult.no
pumpestasjonen skal kunne gi selvrensing i nedstrøms dykkerledning. Det bygges sand- og steinfang
på innløpet. Sand-/steinfanget skal ha stål sugerør med hurtigkobling på utsiden av bygget. Plan og
snitt av pumpestasjonen finnes på tegning GH200, plan for pumpekjeller er vist på Figur 5.9.
Pumpeledningen vil få et lavbrekk og det monteres derfor en lufteventil på pumpestokken.
Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller.
Arkitektur/landskap
Det er utarbeidet situasjonsplan og forslag til utforming av stasjonen. Situasjonsplanen finnes på
tegning O001. Adkomst blir fra fylkesvegen med oppstillingsplass på stasjonens plan 1 mellom
pumpestasjonen og fylkesvegen.
Stasjonen blir liggende i skrånende terreng og driftsvegen som går ned fra bussholdeplassen må
legges om. Snitt med fasader mot sør-øst og nord-vest finnes i Figur 5.10.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 37 av 50
multiconsult.no
Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua.
Konstruksjon
Stasjonen bygges i plassbygd betong. Se tegninger K001 og K002. Masseoppsett og kostnadsoverslag
finnes i vedlegg 8.
Elektroinstallasjon
Stasjonen vil få strømforsyning fra ny nettstasjon på motsatt side av fylkesvegen. Et luftstrekk over
tomta må sannsynligvis legges om.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 38 av 50
multiconsult.no
6 Kostnader valgt alternativ
Elektroinstallasjon finnes på tegninger I10 og I11 og beskrivelse av elektro og tele-anlegg finnes i
vedlegg 8.
Ventilasjon, varme og sanitær
VVS-tekniske anlegg er vist på tegning I01 og I02 og beskrevet i kostnadsoppsett i vedlegg 8.
5.2.3 Trykkøkningsstasjon
Trykkøkningsstasjonen må dimensjoneres for full forsyning til Klæbu ved utfall av forsyningen fra
Fremo i framtidig situasjon med 12000 innbyggere, dvs et vannbehov på 40 l/s. Ved vannføring på 40
l/s må trykkøkningsstasjonen løfte vannet tilsvarende friksjonstapet i ledningen fra Bjørkmyr til
Klæbu, ca 50 m, i tillegg til forskjellen i trykknivå mellom Trondheim og Klæbu på 12 m. Det gir et
effektbehov til pumping på ca 30 kW i framtidig situasjon.
I permanent drift skal stasjonen overføre 10 l/s. Ved 10 l/s er effektbehovet langt lavere, ca 3 kW.
Trykkøkningsstasjonen er ikke forprosjektert med tegninger og mengdeoppstilling. Trondheim
kommune har bygd noen tilsvarende stasjoner, og basert på anbudspriser fra disse stasjonene anslås
byggekostnader for trykkøkningsstasjonen å komme på 2,6 mill kr.
Modellberegningene i vedlegg 3 viser at stasjonen bør ligge i området mellom kote 125 og 130. Det
betyr at trykkøkningsstasjonen må ligge i området sør for golfanlegget før bakken opp mot Lysklett.
6
Kostnader valgt alternativ
6.1
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag for utbygging av alternativ C finnes i avsnitt 4.4.2. I kostnadsoverslaget er det lagt
på 20 % for uforutsette kostnader.
6.2
Usikkerhetsanalyse Anslag
6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen
Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget basert på Statens vegvesens
metodikk Anslag (Statens vegvesen, 2014b ). Usikkerhetsanalysen er rapportert i vedlegg 9.
Usikkerhetsanalysen ble gjennomført som et forberedt gruppearbeid med en prosessleder og
medhjelper (datastøtte). Deltakere var representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune,
Dovre entreprenør og Multiconsult.
I Anslagsarbeidet vurderes anleggskostnadene for hver del av anlegget med utgangspunkt i
kostnadsoverslaget uten påslag for rigg og drift og uforutsett. Kostnadsoverslaget er basert på
mengder og enhetspriser. Som første del av gruppearbeidet ble enhetsprisene gjennomgått og
kostnadsoverslaget for hver delstrekning oppdatert. Så ble kostnadsoverslaget for delstrekningen
vurdert av gruppen i forhold til innholdet, og mest sannsynlig kostnad for delstrekningen bestemt, i
de fleste tilfellene likt med kostnadsoverslaget.
Det er en kjensgjerning at de fleste byggeprosjekter blir dyrere enn beregnet, og overskridelser kan
bli store mens besparelser som oftest er av mindre art. Neste steg av Anslaget er for gruppen å angi
hvor lav kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller en gjennomfører et slikt prosjekt, og tilsvarende angi
hvor høy kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller. En sitter da igjen med tre verdier for hver delstrekning,
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 39 av 50
multiconsult.no
en som er den mest sannsynlige kostnaden, toppunktet på grafen i Figur 6.1, en lav og en høy i hver
ende av grafen. Det brukes en høyreskjev gammafordeling for å beskrive sannsynligheten for å ende
på verdiene i intervallet mellom høy og lav verdi.
Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen,
2014b).
Programmet beregner så en forventningsverdi for hver delstrekning ved å vekte kostnader med
sannsynlighet. Forventningsverdien tar da høyde for at byggeprosjekter oftere får høyere enn lavere
kostnader. Medianverdien, P50, er det punktet i sannsynlighetsfordelingen der halvparten av arealet
under kurven ligger til venstre og den andre halvparten til høyre, dvs. 50-prosentkvartilet, P50.
Resultatet fra Anslaget presenteres som P50 og forventet verdi.
Etter gjennomgang av kostnadene for hver delstrekning, gjøres en vurdering av byggherrekostnader
som prosentvise påslag for planlegging og prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse og
byggelånsrente, grunnerverv i form av faktiske kostnader og usikkerhetsfaktorer i forhold til
planlegging og prosjektering, kompleksitet, markedssituasjon, plunder og heft og uforutsett. Alle
disse forholdene gis også sannsynlig, høy og lav verdi.
Til slutt kjøres en Monte Carlo simulering av utførelsen av alle delstrekningene. Utfallet av kostnaden
til delstrekningene regnes som uavhengige av hverandre, dvs at det ikke er noe mønster i
overskridelser eller innsparinger mellom delstrekningene. Det blir satt sammen kostnader for hver
delstrekning der det velges tilfeldige verdier for kostnaden ut fra sannsynlighetsfordelingen. Dette
kjøres typisk 1000 ganger og gir et statistisk grunnlag for å utarbeide en sannsynlighetsfordeling for
sluttsummen for hele prosjektet (Statens vegvesen, 2014b).
6.2.2 Resultat av analysen
Det er brukt år 2015 som prisnivå.
P50-kostnad er beregnet til 98,08 mill kr, mens forventet kostnad er 98,46 mill kr. Standardavviket et
10,36 mill kr, og det er 94 % sannsynlighet for at den totale prosjektkostnaden vil ligge mellom 78,46
mill kr og 117,69 mill kr.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 40 av 50
multiconsult.no
For detaljer fra usikkerhetsanalysen henvises det til vedlagte rapport i vedlegg 9.
Etter gjennomføringen av usikkerhetsanalysen er det gjort noen mindre endringer i ledningstraseer
og pumpestasjoner slik at den totale prosjektkostnaden i overslaget for sannsynlig kostnad er
redusert fra 94,7 mill kr til 94,3 mill kr. Differansen er liten og det er valgt å ikke revidere Anslagrapporten i forhold til dette.
6.3
Årskostnader
6.3.1 Varianter av alternativ C
Ved beregning av årskostnader er det tatt utgangspunkt i kostnadsoverslaget med de mest
sannsynlige kostnadene for hver delstrekning. Pumping i trykkøkningsstasjonen er ikke tatt med i
årskostnadene.
Pumping Kambrua-Eklestrøa er likt for alle tre alternativene. Det er tre mulige løsninger for pumping
fra Klæbu, og det gir følgende alternativer:
C1) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Gjellan-Trøåsen føres ned til
Ostangen. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet.
C2) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Fra Ostangen pumpes det
opp til Aunet i to trinn med en ekstra pumpestasjon i Sunndalen med adkomst fra
Hjelmvegen, Ostangen-Hjelmvegen og Hjelmvegen-Aunet. Gjellan-Trøåsen pumpes fra
Hjelmvegen.
C3) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. Gjellan-Trøåsen
går med selvfall til Aunet. Ostangen pumpes direkte til Aunet.
6.3.2 Rente og nedskrivingstid
Klæbu kommune og Trondheim kommune bruker forskjellig rente og nedskrivingstid ved beregning
av årskostnader, som vist i Tabell 6.1.
Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader
Klæbu
Trondheim
2,52 %
5,0 %
Pumper
20 år
25 år
Bygninger (pumpestasjoner)
20 år
40 år
Ledningsanlegg
40 år
100 år
Rente
Klæbu kommune baserer renten på 3-årig rente fra Norges bank og legger på 1 %.
Videre er årskostnad for alternativene C1, C2 og C3 beregnet for begge kommunenes kombinasjon av
rente og nedskrivingstid.
6.3.3 Årskostnader alternativ C1
Alternativ C1:
•
Pumping Kambrua-Eklestrøa.
•
Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 41 av 50
•
Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen.
•
Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet.
multiconsult.no
Nedskrivningsregler Klæbu
Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
20
0.0643
Rente
Nedskrivingstid
20
0.0643
Strømpris
Nedskrivingstid
40
0.0400
Total
Kapitalkostnad
Total
0.0252
1 kr/kWh
Klæbu
Klæbu
Trondheim
Trondheim
kr 72 897 320
Årskostnad
kr 21 439 348
Årskostnad
kr 94 336 668
Årskostnad
Ledningsanlegg
40
kr 76 354 012
kr 3 051 910
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 18 396 493
kr 926 873
Bygg avløpspumpest
20
kr 8 359 313
kr 537 240
kr 6 497 526
kr 378 664
kr 1 861 787
kr 108 502
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 236 765
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 142 762
kr 1 777 073
kr 126 088
kr 444 268
kr 31 522
20
kr 3 718 002
kr 238 950
kr 3 718 002
kr 216 678
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 42 469
kr 1 057 464
kr 53 278
Strøm Ostangen
40 år
kr 4 768 750
kr 190 609
kr 2 578 198
kr 129 898
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 57 398
kr 1 346 264
kr 78 458
Drift Avløpspumpest
kr 300 000
Sum
kr 5 335 669
kr 89 751
kr 5 231
kr 240 000
kr 60 000
kr 4 732 758
kr 1 294 778
Nedskrivningsregler Trondheim
Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
25
0.0544
Rente
Nedskrivingstid
40
0.0400
Strømpris
Nedskrivingstid
100
0.0275
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
0.050
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
kr 94 336 668 Årskostnad
100
kr 76 354 012
kr 3 846 955
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 18 396 493
kr 926 873
Bygg avløpspumpest
40
kr 8 359 313
kr 487 165
kr 6 497 526
kr 378 664
kr 1 861 787
kr 108 502
Tekniske anlegg
40
kr 3 684 000
kr 214 697
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
Pumper, avløp
25
kr 2 221 341
kr 157 610
kr 1 777 073
kr 126 088
kr 444 268
kr 31 522
Ledningsanlegg
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 42 av 50
40
kr 3 718 002
kr 216 678
multiconsult.no
kr 3 718 002
kr 216 678
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 61 921
kr 1 062 500
kr 61 921
Strøm Ostangen
40 år
kr 4 768 750
kr 277 914
kr 4 768 750
kr 277 914
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 83 688
kr 1 346 264
kr 78 458
Sum
kr 89 751
kr 5 231
kr 300 000
kr 240 000
kr 60 000
kr 6 184 194
kr 4 889 417
kr 1 294 778
Alternativ C2:
•
•
Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag.
•
Fra Ostangen pumpes det opp til Hjelmvegen.
•
Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen.
•
Fra Hjelmvegen pumpes det opp til Aunet.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
20
0.0643
Rente
Nedskrivingstid
20
0.0643
Strømpris
Nedskrivingstid
40
0.0400
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
101 086 668 Årskostnad
0.0252
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
Ledningsanlegg
40
kr 81 817 312
kr 3 270 281
kr 57 957 519
kr 2 316 593
kr 23 859 793
kr 953 688
Bygg avløpspumpest
20
kr 9 379 981
kr 602 836
kr 6 231 495
kr 400 488
kr 3 148 486
kr 202 348
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 236 765
kr 2 947 200
kr 189 412
kr 736 800
kr 47 353
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 142 762
kr 1 777 073
kr 114 210
kr 444 268
kr 28 552
20
kr 3 984 033
kr 256 047
kr 3 984 033
kr 256 047
Pumpebygg Hjelmv.
20
kr 6 000 000
kr 385 610.28
kr 6 000 000
kr 385 610
Pumper Hjelmvegen
20
kr 1 050 000
kr 67 481.80
kr 1 050 000
kr 67 482
Driftskostnader
Ledningsanlegg
416647-RIVA-RAP-001
0.50 %
kr 409 087
12. mars 2015 / 00
kr 289 788
kr 119 299
Side 43 av 50
multiconsult.no
Bygg
0.50 %
kr 46 900
kr 31 157
kr 15 742
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 42 469
kr 1 062 500
kr 42 469
Strøm Ostangen
40 år
kr 1 379 235
kr 55 129
kr 1 379 235
kr 55 129
Strøm Hjelmvegen
40 år
kr 2 825 926
kr 112 954
kr 2 825 926
kr 112 954
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 57 398
kr 1 346 264
kr 53 810.88
Sum
kr 89 751
kr 3 587
kr 360 000
kr 300 000
kr 60 000
kr 6 159 719
kr 4 710 729
kr 1 448 991
År
Alt C1
Annuitet
Nedskrivingstid
25
0.0544
Rente
Nedskrivingstid
40
0.0400
Strømpris
Nedskrivingstid
100
0.0275
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
0.050
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
Ledningsanlegg
40
kr 81 817 312
kr 4 122 213
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 23 859 793
kr 1 202 131
Bygg avløpspumpest
20
kr 9 379 981
kr 546 648
kr 6 231 495
kr 363 160
kr 3 148 486
kr 183 488
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 214 697
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 157 610
kr 1 777 073
kr 126 088
kr 444 268
kr 31 522
20
kr 3 984 033
kr 232 182
kr 3 984 033
kr 232 182
Pumpebygg Hjelmv.
20
kr 6 000 000
kr 349 669
kr 6 000 000
kr 349 669
Pumper Hjelmvegen
20
kr 1 050 000
kr 74 500
kr 1 050 000
kr 74 500
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 409 087
kr 289 788
kr 119 299
Bygg
0.50 %
kr 46 900
kr 31 157
kr 15 742
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 062 500
kr 61 921
kr 1 062 500
kr 61 921
Strøm Ostangen
40 år
kr 1 379 235
kr 80 379
kr 1 379 235
kr 80 379
Strøm Hjelmvegen
40 år
kr 2 825 926
kr 164 690
kr 2 825 926
kr 164 690
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 83 688
kr 1 346 264
kr 78 458
Sum
kr 89 751
kr 5 231
kr 360 000
kr 300 000
kr 60 000
kr 7 018 183
kr 5 339 410
kr 1 678 772
Alternativ C3:
•
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 44 av 50
multiconsult.no
•
Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet.
•
Fra Ostangen pumpes det direkte til Aunet
•
Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet.
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
20
0.0643
Rente
Nedskrivingstid
20
0.0643
Strømpris
Nedskrivingstid
40
0.0400
Total
Kapitalkostnad
Total
Klæbu
0.0252
1 kr/kWh
Klæbu
Trondheim
Trondheim
Ledningsanlegg
40
kr 76 354 012
kr 3 051 910
kr 57 957 519
kr 2 316 593
kr 18 396 493
kr 735 317
Bygg avløpspumpest
20
kr 8 359 313
kr 537 240
kr 6 497 526
kr 417 585
kr 1 861 787
kr 119 654
Tekniske anlegg
20
kr 3 684 000
kr 236 765
kr 2 947 200
kr 189 412
kr 736 800
kr 47 353
Pumper, avløp
20
kr 2 221 341
kr 142 762
kr 1 777 073
kr 114 210
kr 444 268
kr 28 552
20
kr 3 718 002
kr 238 950
kr 3 718 002
kr 238 950
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
Strøm vannpumpest
kr 21 900
kr 21 900
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 057 464
kr 42 267
kr 1 057 464
kr 42 267
Strøm Ostangen
40 år
kr 2 578 198
kr 103 052
kr 2 578 198
kr 103 052
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 57 398
kr 1 346 264
kr 53 810.88
Sum
kr 89 751
kr 3 587
kr 300 000
kr 240 000
kr 60 000
kr 5 247 910
kr 4 133 735
kr 1 114 176
Alt C1
År
Annuitet
Nedskrivingstid
25
0.0544
Rente
Nedskrivingstid
40
0.0400
Strømpris
Nedskrivingstid
100
0.0275
Kapitalkostnad
Ledningsanlegg
0.050
1 kr/kWh
Total
Total
Klæbu
Klæbu
kr 94 336 668
Årskostnad
Trondheim
Trondheim
100
kr 76 354 012
kr 3 846 955
kr 57 957 519
kr 2 920 082
kr 18 396 493
kr 926 873
Bygg avløpspumpest
40
kr 8 359 313
kr 487 165
kr 6 497 526
kr 378 664
kr 1 861 787
kr 108 502
Tekniske anlegg
40
kr 3 684 000
kr 214 697
kr 2 947 200
kr 171 757
kr 736 800
kr 42 939
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 45 av 50
multiconsult.no
Pumper, avløp
25
kr 2 221 341
kr 157 610
kr 1 777 073
kr 126 088
40
kr 3 718 002
kr 216 678
kr 3 718 002
kr 216 678
kr 444 268
kr 31 522
Driftskostnader
Ledningsanlegg
0.50 %
kr 381 770
kr 289 788
kr 91 982
Bygg
0.50 %
kr 41 797
kr 32 488
kr 9 309
Tekniske anlegg
2.50 %
kr 92 100
kr 73 680
kr 18 420
kr 21 900
kr 21 900
Strøm vannpumpest
Strøm Haugdalen
40 år
kr 1 057 464
kr 61 627
kr 1 057 464
kr 53 278
Strøm Ostangen
40 år
kr 2 578 198
kr 150 253
kr 2 578 198
kr 129 898
Strøm Kambrua
40 år
kr 1 436 015
kr 83 688
kr 1 346 264
kr 78 458
Sum
kr 89 751
kr 5 231
kr 300 000
kr 240 000
kr 60 000
kr 6 056 239
kr 4 732 758
kr 1 294 778
6.3.6 Årskostnader sideanlegg i Klæbu
Sideanleggene i Klæbu omfatter områdene:
•
Nordset
•
Rønningen
•
Bostad/Storugla
•
Lysklett
•
Kapitalkostnadene regnes med utgangspunkt utbyggingskostnad med fradrag for anleggsbidrag,
mens driftskostnadene regnes med utgangspunkt i utbyggingskostnaden.
Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu.
Sideanlegg Klæbu
Kapitalkostnad
Ledningsanlegg
Driftskostnader
Ledningsanlegg
Sum sideanlegg
Levetid
40
kr 2 764 000
0.50 % kr 15 125 000
Årskostnad
kr 110 479
kr 75 625
kr 186 104
Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim.
Sideanlegg Klæbu
Kapitalkostnad
Ledningsanlegg
Driftskostnader
Ledningsanlegg
Sum sideanlegg
416647-RIVA-RAP-001
Levetid
100
Årskostnad
kr 2 764 000
kr 139 259
0.50 % kr 15 125 000
12. mars 2015 / 00
kr 75 625
kr 214 884
Side 46 av 50
7
ROS-analyse vannforsyning
7.1
Gjennomføring av ROS-analysen
multiconsult.no
7 ROS-analyse vannforsyning
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) brukes av de viktigste samfunnssektorene som et
beslutningsverktøy for iverksetting av forebyggende tiltak innenfor gitte økonomiske rammer, og å
kartlegge beredskapsbehovet (Mattilsynet. 2006).
I forprosjektet er det gjennomført ROS-analyse for reservevannsledningen fra Trondheim til Klæbu.
ROS-analysen ble ledet av Safetec gjennomført med en gruppesamling med representanter fra Klæbu
kommune, Trondheim kommune, Multiconsult og Safetec. Safetec har utarbeidet rapport fra ROSanalysen. Rapporten finnes i vedlegg 10.
7.2
Resultat av analysen
Analysen avdekket en del hendelser med liten risiko og en del hendelser med middels risiko. Det er
ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen ble det heller ikke avdekket
sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt.
Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i
Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim.
Det ble identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet:
Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet.
Kommentar
Identifiserte forhold
1
2
3
4
Kontakte netteier angående sårbarhet ved
lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon
ved lynnedslag).
Kontakte netteier angående redundans i
kraftforsyning til ny og eksisterende
pumpestasjon.
Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer
for å forsyne enkelte forbrukere som bor i
spesielt sårbare områder.
Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn
det som normalt er behovet i tilsvarende
prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og
gode nok vurderinger av frostsikring. Man må
også forsikre seg om at man gjør gode nok
vurderinger rundt strømningshastighet i
vannledningen og frost. Dersom ny
reservevannforsyning også skal fungere som
hovedvannforsyning, så vil
strømningshastigheten i eksisterende
416647-RIVA-RAP-001
Reservevannsledningen skal gi permanent
forsyning fra Trondheim til nordlige deler av
Klæbu. Ledningen kan også brukes for
forsyning fra Klæbu i retning Trondheim. Det
gir økt sikkerhet for alle abonnenter i nordlige
Klæbu.
Ved bygging av sideanlegg fra hovedledningen
vurderes etablering av ringsystem.
Se frostvurdering i avsnitt 5.1.4.
12. mars 2015 / 00
Side 47 av 50
multiconsult.no
8 Faseinndeling og framdriftsplan for
utbygging
vannforsyningsledning fra Fremo reduseres.
Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må
vurderes nærmere.
8
Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging
8.1
Faseinndeling
Det er naturlig å starte nederst for å kunne ta I bruk anleggene etter hvert som de bygges.
NVE og SVV ønsker å utføre sikringen av bekken i Amunddalen så snart som mulig, og VA-anlegget på
strekningen planlegges utført samtidig som sikringen. Prosjektgruppen hatt møter med NVE og SVV
omkring dette. Trafikkavvikling og sammenhengende utlegging av sprengstein til sikring av bekken og
fylling for VA/gs-veg gjør at felles gjennomføring er hensiktsmessig. Men det er ikke avtalt noe med
tanke på felles entreprise for VA-anlegg og sikring. Avklaringer omkring dette må startes etter
kommunenes vedtak om utbygging.
Videre tas delstrekning for delstrekning oppover mot Klæbu. Det er forventet større trykk i
anleggsbransjen i distriktet når bygging av E6 sørover fra Trondheim kommer i gang. Da kan det være
hensiktsmessig å dele opp prosjektet i flere entrepriser slik at det blir overkommelig for de mindre
entreprenørene.
Et annet moment er å få fordelt utbyggingskostnadene noenlunde jevnt utover anleggsperioden.
8.2
Framdriftsplan
Det tas sikte på oppstart av anleggsarbeider høsten 2015 og ferdigstilling sommeren 2018. Figur 8.1
viser et forslag til framdriftsplan.
Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging.
Framdriftsplanen gir fordeling utbyggingskostnader som vist i Tabell 8.1
Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader.
Klæbu
Kambrua-Kvetabekken
Kambrua pumpest
416647-RIVA-RAP-001
60 %
60 %
2015
kr 0
kr 0
12. mars 2015 / 00
2016
kr 7 326 555
kr 4 803 936
2017
kr 0
kr 0
2018
kr 0
kr 0
Side 48 av 50
Solemsb-kommunegr
Kommunegr- Kambrua
Bratsberg- Amunddalen
Hallset- Solemsb
Ostangen- Hallset
Ostangen pumpest
Sum
Inkl mva
100 %
60 %
0%
100 %
100 %
100 %
100 %
kr 0
kr 3 516 746
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 3 516 746
kr 4 395 933
multiconsult.no
9 Referanser
kr 10 959 900
kr 2 344 498
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 0
kr 25 434 889
kr 31 793 611
kr 0
kr 0
kr 0
kr 2 826 447
kr 28 176 460
kr 0
kr 0
kr 31 002 907
kr 38 753 633
kr 0
kr 0
kr 0
kr 1 413 223
kr 0
kr 7 589 040
kr 7 834 640
kr 16 836 903
kr 21 046 129
Trondheim
2015
2016
2017
2018
Kambrua-Kvetabekken
40 %
0
4 884 370
0
0
Kambrua pumpest
40 %
0
3 202 624
0
0
Solemsb-kommunegr
0%
0
0
0
0
Kommunegr- Kambrua
40 %
2 344 498
1 562 998
0
0
Bratsberg- Amunddalen 100 %
0
9 676 640
0
0
0%
0
0
0
0
Hallset- Solemsb
0%
0
0
0
0
Ostangen- Hallset
0%
0
0
0
0
Ostangen pumpest
0%
0
0
0
0
Sum
2 344 498
19 326 632
0
0
Inkl mva
2 930 622
24 158 291
0
Kostnadstallene i Tabell 8.1 er fra usikkerhetsananlysen og er fordelt innenfor anleggsperioden fra
framdriftsplanen. Disse kostnadene inkluderer planlegging og prosjektering og grunnundersøkelser
som vil komme i forkant av utførelsen.
9
Referanser
Rambøll
2010a
NVE Midt-Norge, Utglidning i Amundsdalen, Klæbu, Rapport nr 01, 7.1.2010.
NVE
2012
Tiltak i vassdrag, Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i
Amunddalen, Detaljplan, 3.9.2012.
Rambøll
2010b
NVE Region Midt, Utglidning i Amundsdalen, Geoteknisk vurdering av
stabilitet og sikringstiltak, oppdrag nr 6090687, Rapport nr 02, 18.2.2010.
Rambøll
2014
Nettsimulering Bruråk – Eklesbakken, 4.4.2014.
Myhr
2015
Personlig meddelelse fra Nils Børje Myhr, Klæbu kommune.
Mattilsynet 2006
Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – Veiledning, mai 2006.
Trondheim
kommune
Trondheim kommune VA-norm,
http://www.va-norm.no/VA-norm/Kommuner/Trondheim
Statens
vegvesen
2014a
Statens vegvesen håndbok N200 Vegbygging, juni 2014.
Statens
vegvesen
2014b
Statens vegvesen håndbok R764 Anslagsmetoden, juni 2014.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 49 av 50
multiconsult.no
9 Referanser
Statens
vegvesen
2011
Statens vegvesen håndbok 018, Vegbygging, januar 2011.
NTNF og
SVV
1976
Frost i jord, sikring mot teleskader, Norges teknisk-naturvitenskapelige
forskningsråd og statens vegvesens utvalg for Frost i jord, november 1976.
416647-RIVA-RAP-001
12. mars 2015 / 00
Side 50 av 50
MULTICONSULT/TRONDHEIM KOMMUNE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV NY
RESERVEVANNFORSYNING MELLOM
TRONDHEIM OG KLÆBU
HOVEDRAPPORT
ST-10195-3
www.safetec.no
www.safetec-group.com
www.abs-group.com
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim
og Klæbu
Hovedrapport
Type dokument:
Hovedrapport
Rapporttittel:
Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu
Kunde:
Multiconsult/Trondheim kommune
OPPSUMMERING:
Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene
Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Safetec er engasjert for
å gjøre en enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu, som
en del av prosjekteringsarbeidet som Multiconsult utfører for Trondheim kommune.
Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det
er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket
Den nye reservevannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning.
Ingen tiltak er påkrevet, men det er likevel identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i
det videre planarbeidet, fordi de både kan gi redusert risiko, og gi andre gevinster for prosjektet.
Dokument nr.
ST-10195-3
Forfattere
S. Anda, Ø. Skogvang
Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt.
Rev.
Dato
1.0
2.0
Grunn for rev.
Kontrollert
Godkjent
28.01.2015 Utkast
G. Aa. Dahle
E. M. Rokstad
11.02.2015 Endelig rapport
G. Aa. Dahle
E. M. Rokstad
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side i
og Klæbu
Hovedrapport
Innhold
1
INNLEDNING .................................................................................................................................... 1
1.1
Bakgrunn ................................................................................................................................. 1
1.2
Formål...................................................................................................................................... 1
1.3
Omfang og avgrensninger ....................................................................................................... 1
1.4
Forutsetninger og antakelser .................................................................................................. 2
1.5
Terminologi ............................................................................................................................. 2
1.6
Analysegruppens sammensetning .......................................................................................... 3
2
METODIKK ....................................................................................................................................... 4
3
SYSTEMBESKRIVELSE ....................................................................................................................... 7
3.1
Krav .......................................................................................................................................... 7
3.2
Kort beskrivelse av prosjektet ................................................................................................. 9
4
FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING ....................................................... 12
5
RISIKOHÅNDTERING/TILTAK .......................................................................................................... 14
6
USIKKERHET ................................................................................................................................... 15
7
KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ................................................................................................. 16
8
REFERANSER .................................................................................................................................. 17
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side ii
og Klæbu
Hovedrapport
1 INNLEDNING
1.1
Bakgrunn
Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Multiconsult skal gjøre
prosjektering for prosjektet, der Trondheim kommune er oppdragsgiver. Som en del av prosjekteringsoppdraget er Safetec engasjert for å gjøre enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen
fra Trondheim til Klæbu.
1.2
Formål
ROS-analysen har følgende formål:
1.3
-
kartlegge potensielle farlige forhold og sårbarheter
-
beskrive og stedfeste risikoen (sannsynlighet og konsekvens)
-
avdekke behov og foreslå tiltak knyttet til identifiserte risikoer
-
oppsummere og rangere risikoer i risikomatrise
-
være en beslutningsstøtte for implementering av tiltak
-
grunnlag for nærmere vurdering i beredskapsanalyse
Omfang og avgrensninger
Prosjektet gjelder «Forprosjekt VA. Tiller–Bratsberg–Klæbu, spillvanns- og reservevannløsning».
Spillvann er ikke dekket av denne ROS-analysen, denne gjelder kun for reservevannløsningen.
Analysen avgrenses i utgangspunktet til det geografiske planområdet i dette forprosjektet. Analysen
dekker bare reservevannforsyningen, det vil si at spillvannledningen dekkes ikke av denne ROSanalysen.
Den delen av vannledningen som ligger utenfor planområdet er ikke omfattet av analysen.
Analysen omhandler risiko for abonnenter (3. person) og samfunn, ikke personrisiko for vannverkets
ansatte eller risiko for akutt forurensning som ikke berører vannforsyningen.
Analysen avgrenses i utgangspunktet til den nye vannledningen for drikkevann (med det som følger
med av kummer, grøfter, fyllinger etc. i dens nære omgivelser).
I risikoanalysen kan vi foreslå, begrunne og anbefale tiltak som bør gjennomføres. Om et tiltak blir
gjennomført er en beslutning som kan avhenge også av andre forhold som ikke er behandlet i
risikoanalysen. Beslutningen om tiltaket skal gjennomføres eller ikke er utenfor omfanget av analysen.
Beredskap og systemer for å levere tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer
i fredstid, og ved krig, det vil si ved et langvarig bortfall av både hovedvannkilden og reservevannfor-
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 1
og Klæbu
Hovedrapport
syning, er ikke dekket av denne analysen. (Vannverkseier gjennomfører nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeider beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid.)
1.4
Forutsetninger og antakelser
Det forutsettes at:
-
1.5
drikkevannsforskriften er kjent
reservevannledning og spillvannledning legges ved siden av hverandre og følger samme trasé
høydebassenget i Klæbu (kote 205 moh) ligger høyere enn Steinan høydebasseng (kote 190
moh), slik at det må etableres en pumpestasjon for å få frem vannet opp til Klæbu
drikkevannet kan ledes i begge retninger, slik at pumpestasjonen også vil måtte ha trykkreduksjonsutsyr
NVE gjør erosjonssikring langs Amundbekken
anleggsarbeidet i Amundsdalen oppover fra Kambrua utføres samtidig med NVEs planlagte
ras- og flomsikringsarbeider langs Amundsbekken
vannledningen følger fylkesveg 885 videre mot Klæbu, stort sett i fylling (som kan bli en
fremtidig gangog sykkelveg)
vannet som tilføres avgrenset system ikke er forurenset
trykket i planlagt reservevannledningen vil være høyere enn i omgivelsene under normal drift
en del abonnenter i området mellom Tillerbrua og Klæbu vil få vann fra reservevannledningen
som sin primære vannkilde
Terminologi1
Beredskap
planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller
andre uønskede hendelser på best mulig måte (NOU 2000:24 og NOU 2006:6,
Ref. 1 og 2).
Risiko
En kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens ved en (uønsket) hendelse.
Risikoanalyse
Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til samt
konsekvenser av disse.
Sårbarhet
Et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en
uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin
virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (NOU 2000:24)
Sårbarhetsanalyse
En systematisk gjennomgang av et system med den hensikt å vurdere
systemets evne til å motstå trusler og overleve uønskede hendelser, ved å
identifisere trusler og risiko og evaluere evne til stabilisering av systemet.
Helhetlig ROS-analyse En vurdering av
1
Terminologi i henhold til retningsgivende standarder og veiledninger for ROS-analyser og risikovurderinger (Ref.
3, 4, 5, 6 og 7).
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 2
og Klæbu
Hovedrapport
1.6
1)
hvilke uønskede hendelser som kan komme til å skje,
2)
sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil inntreffe,
3)
sårbarhet ved systemer som påvirker sannsynligheten og
konsekvensene,
4)
hvilke konsekvenser hendelsen eventuelt vil få, og
5)
usikkerheten knyttet til vurderingene, det vil si hvor god kunnskap vi
har om fenomenene som skal vurderes.
Analysegruppens sammensetning
Deltakerne i analysen er vist i Tabell 1.1.
Oppstartsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 12.01.2015. Arbeidsmøtet ble
gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 14.01.2015.
Tabell 1.1
Deltakere i møtene
Navn
Stilling
Firma
Lars Petter Risholt
Oppdragsleder
Multiconsult
Hilde Bellingmo
Prosjektleder
Trondheim kommune
X
Andreas Ellingsson
Kommunalteknikk
Trondheim kommune
X
Kristin Langset
Prosjektsekretær
Trondheim kommune
X
Roald Klausen
Vann- og avløp
Klæbu kommune
X
Lisbeth Jamtli
Oppdragsmedarbeider, vann
og avløp
Multiconsult
X
Bjørn Bjerkli
Arbeidsleder, vann og avløp
Trondheim kommune
X
Shaima Ali Alnajim
Geotekniker
Trondheim kommune
X
Konstantinos Kalomoiris
Geotekniker
Trondheim kommune
Sigbjørn Anda
Sikkerhetsingeniør
Safetec
X
X
Øystein Skogvang
Senior sikkerhetsingeniør
Safetec
X
X
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Oppstartsmøte
Arbeidsmøte
X
X
X
Side 3
og Klæbu
Hovedrapport
2 METODIKK
Metodikken som er benyttet for denne risiko- og sårbarhetsanalysen baserer seg på NS 5814 (Ref. 3).
I tillegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen og direktoratets temaveileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging –
kartlegging av risiko og sårbarhet også benyttet i arbeidet (Ref. 4 og 5). Kravene (anbefalinger, «børkrav») til hvordan en ROS-analyse innen vannforsyning gjennomføres er beskrevet i Mattilsynets
veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (Ref. 6).
Hovedkilden til informasjon om risikoer, sårbarheter og tiltak er det gjennomførte arbeidsmøtet. Den
overordnede prosessen er illustrert i Figur 2.1.
1. Beskrive analyseobjekt, formål og
vurderingskriterier
2. Identifisere sikkerhetsproblemer
3. Vurdere risiko
4. Foreslå tiltak
5. Dokumentere
1. Oppstart, definere omfang og
forventninger, innhente datagrunnlag, avklare
akseptkriterier, avklare skala for sannsynlighet
og konsekvens.
2. Arbeidsmøte, sjekklister.
3. Årsaksbeskrivelse, konsekvensbeskrivelse,
fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens,
risikomatrise.
4. Utforming av anlegg, tekniske tiltak, tiltak
rettet mot personell, vedlikeholdsmessige
tiltak, beredskap.
5. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og
resultater, rapportutkast, høringsrunde,
endelig rapport.
Figur 2.1 Trinn i grovanalyse
For de mest kritiske sikkerhetsproblemene skal risikoen vurderes. De viktigste resultatene oppsummeres i en risikomatrise som angitt i Tabell 2.1:
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 4
og Klæbu
Hovedrapport
Tabell 2.1
Risikomatrise med sannsynlighets- og konsekvensbeskrivelser
Konsekvens
Sannsynlighet
K1 Liten
K2 Middels
K3 Stor
K4 Svært stor
S4 Svært stor
S3 Stor
S2 Middels
S1 Liten
Beskrivelser av sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser er vist i Tabell 2.2:
Tabell 2.2
Beskrivelse av sannsynlighetsklasser
Sannsynlighetsklasse
Kriterier
S1: Liten sannsynlighet
a: Hendelsen er ukjent i bransjen
b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes
c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig
S2: Middels sannsynlighet
a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år
b: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde
for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste 10-50 år
c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig
S3: Stor sannsynlighet
a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig
b: Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller
hendelsen har nesten inntruffet
c: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i
vannverket i løpet av de neste 1-10 år
d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet
S4: Svært stor sannsynlighet
a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket
b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 5
og Klæbu
Hovedrapport
Tabell 2.3
Beskrivelse av konsekvensklasser
Konsekvensklasse
Kriterier
K1: Liten konsekvens
a: Kvalitet: Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes
b: Leveranse: Ubetydelig påvirkning
c: Omdømme & økonomi: Omdømme ikke truet, eller økonomisk
tap mindre enn 5% av årlig kostnader
K2: Middels konsekvens
a: Kvalitet: Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav
b: Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder
c: Omdømme & økonomi: Omdømme truet, eller økonomisk tap 510 % av årlig kostnader
K3: Stor konsekvens
a: Kvalitet: Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse
b: Leveranse: Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder
c: Omdømme & økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller
økonomisk tap 10-20 % av årlig kostnader
K4: Svært stor konsekvens
a: Kvalitet: Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse,
drikkevannsforskriftens §18 trer i kraft
b: Leveranse: Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene
c: Omdømme & økonomi: Omdømme langvarig tapt, eller
økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnader
Det er valgt å benytte identiske beskrivelser av konsekvens- og sannsynlighetsklasser som i
Mattilsynets veileder. Selv om man benytter like konsekvens- og sannsynlighetsklasser skal man
uansett likevel være svært varsom med å sammenligne risikoer som er identifisert og vurdert i
forskjellige analyser, fordi formål, omfang, forutsetninger med mer kan være svært forskjellige, og
vurderingene av risikoer og sårbarheter vil da kunne være gjort på ulike grunnlag.
Mattilsynets veileder angir følgende akseptkriterier, direkte knyttet til fargene i matrisen:
-
Rød: Risiko må reduseres – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er
nødvendig.
Gul: Aktiv risikohåndtering – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak
vurderes, samvirke med andre aktører utredes.
Grønn: Forenklet risikohåndtering – opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av
barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling).
I tillegg angis det for denne analysen at løsninger som ikke er i henhold til de foreslåtte
minimumskravene som er angitt i veilederen og gjengitt i kapittel 3.1, kan medføre en uakseptabel
risiko, enten det gjelder eksisterende løsninger eller den nye vannledningen med tilhørende ny
infrastruktur.
Vedlegg A, analyseskjema, beskriver nærmere de ulike risikoene og sårbarhetene som er vurdert, mens
hovedfunnene er oppsummert i kapittel 4 og 5 i denne rapporten.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 6
og Klæbu
Hovedrapport
3 SYSTEMBESKRIVELSE
Systembeskrivelsen består av to deler. Først blir de overordnede kravene til drikkevannet og
vannforsyningen gjennomgått, deretter går vi inn i beskrivelser og kart for å vise den planlagte
løsningen for vannforsyningen fra Trondheim til Klæbu.
3.1
Krav
§ 11 i drikkevannsforskriften (Ref. 7) beskriver krav til leveringssikkerhet og beredskap for normale
forhold:
«Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for
å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.
Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging
og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann
også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.»
Dette er krav til helheten i forsyningen av drikkevann. Den nye vannledningen
representerer bare en av flere komponenter i den helheten som skal sikre drikkevann av
god kvalitet under normale forhold, og i avvikssituasjoner hvor en eller flere kilder er ute
av drift, i kortere eller lengre tid.
§ 13 i drikkevannsforskriften beskriver krav til materialvalg og dimensjonering av transportsystem og
vannbehandlingsanlegg
«Materialer i transportsystem, internt fordelingsnett og vannbehandlingsanlegg
med videre som direkte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, må ikke kunne avgi stoffer til vannet som kan medføre fare for
helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper.
Transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert
og tilrettelagt slik at:
1. vannbehandlingen fungerer tilfredsstillende og kravene til drikkevannskvalitet overholdes også ved maksimalt vannforbruk og under perioder
med ugunstigst råvannskvalitet,
2. kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og -mengde kan opprettholdes
under reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold med
mer.»
Dette innebærer at transportsystemet og tilhørende anlegg er bygget med tilstrekkelig
redundans og kapasitet, slik at det er mulig å gjøre vedlikehold (korrigerende og
forebyggende), og samtidig opprettholde tilstrekkelig vannforsyning og vannkvalitet til
abonnentene.
Mattilsynets veiledning, Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, del B, ROS-analyse (Ref. 6),
anbefaler et ambisjonsnivå for grunnleggende sikkerhetstiltak, med konkrete krav til:
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 7
og Klæbu
Hovedrapport
-
Nødvann
Kraftforsyning
Brannvann
Sikring av informasjon og eiendom
Tilbakestrømningsvern
Dette gjelder for helheten i vannforsyningen, og for de berørte abonnentene i Klæbu må disse kravene
sees i sammenheng med følgende forhold:
-
eksisterende beredskap for forsyning av nødvann
eksisterende vannforsyning fra høydebassenget med grunnvann fra Fremo
den kvaliteten vannet i den nye ledningen vil få, først og fremst fra Trondheim, men også fra
Klæbu når strømretningen for vannet går fra Klæbu til Trondheim
Alle disse tre punktene er utenfor omfanget av analysen. Krav til kraftforsyning, sikring av informasjon
og eiendom samt krav til tilbakestrømningsvern er relevant for prosjekteringen av den nye
vannledningen. Følgende anbefalinger gis i veiledningen:
«Kraftforsyning
•
Vannforsyningen bør tilrettelegges slik at bortfall av ordinær
strømforsyning i inntil tre døgn ikke påvirker leveransen nevneverdig
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at strømbrudd med
varighet på inntil en uke bør vurderes. Aktuelle tiltak kan være egne eller
avtalefestede nødstrømaggregater, utnyttelse av høydebasseng, batteristrøm
(UPS) for styringssystemer mv. For vannverk som er avhengig av høydebasseng
for å opprettholde normal forsyning i et definert tidsrom, skal det etableres
rutiner som til enhver tid sikrer nødvendig fyllingsnivå i basseng.»
«Brannvann
•
•
Vannverket bør kunne forsyne brannvann til ordinær brannslokking, dvs.
20 l/sek i boligbebyggelse, og 50 l/sek i annen bebyggelse med mindre
kommunal ROS avdekker ytterligere behov.
Eier av sårbart objekt har ansvaret for vannbehovet til brannslukking og
sprinkleranlegg utover vannverkets ordinære forsyning, for eksempel ved
at det etableres lokalt basseng med pumpeanlegg.»
«Sikring av informasjon og eiendom
•
•
Detaljert geografisk informasjon om vannforsyningssystemer og
beredskapsplaner bør som hovedregel ikke være fritt tilgjengelig på
internett.
Kritiske installasjoner som vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner og
høydebasseng bør sikres mot uønsket inntrengning. Sikkerhetstiltakene
bestemmes ut fra en lokal vurdering.»
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 8
og Klæbu
Hovedrapport
«Tilbakestrømningsvern
Det er forbudt å forurense vannforsyningen, og brudd på bestemmelsen kan
medføre bøtlegging og erstatningsansvar. Vannverkeier har i dag ingen hjemmel
til å pålegge tilbakestrømningsvern.
•
•
•
3.2
Overtrykk i ledningssystemene bør i størst mulig grad opprettholdes, også
ved redusert vannkvalitet og når kokeanbefaling er gitt.
Vannverket bør informere abonnenter som håndterer farlige eller
forurensende stoffer om risiko for tilbakestrømning til offentlig ledningsnett.
Abonnenter som medfører en risiko for forurensning, bør ha tilstrekkelig
tilbakestrømningsvern.»
Kort beskrivelse av prosjektet
Beskrivelsene er basert på informasjon fra konkurransegrunnlaget, og informasjon fremkommet på
oppstartsmøtet og arbeidsmøtet.
Klæbu – Bratsberg- Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu.
Forprosjektet skal omhandle overføring/tilknytting av avløp fra Bratsberg (Eklesbakken og Bratsberg
sentrum) og Klæbu kommune til Tiller i Trondheim kommune. Tilknytningspunkt vil være eksisterende
avløpsledning ved Kvetabekkens utløp i Nidelva. Videre skal forprosjektet omfatte vannledninger som
i hovedsak legges i samme grøft som avløpsledningen.
På bakgrunn av tidligere utført forstudie har Klæbu kommune vedtatt at de vil gå videre med en løsning
som medfører at avløpsvannet fra Klæbu kommune føres til Trondheim (Høvringen renseanlegg), slik
at blant annet Ostangen renseanlegg kan nedlegges. Videre kan da Klæbu kommune få reservevann
fra Trondheim. Trondheim og Klæbu kommuner vil gå videre i samarbeidet ved å få utarbeidet et
forprosjekt som bygger på dette. Forprosjektet skal gi grunnlag for endelig beslutning i de to
kommuner om realisering av prosjektet.
Området som berøres omfatter en strekning på ca. 7,5 km, og har utfordringer knyttet til bl.a.
grunnforhold og topografi.
Ledningene for spillvann og drikkevann vil legges i samme grøft og fylling langs hele strekningen. Fra
Kambrua vil vannledningen følge Amundbekken og fylkesveg 885 som går tett ved hverandre oppover
i den trange Amundsdalen. Her planlegger NVE et større erosjonssikringsarbeid, for å sikre dalsidene,
vegen og elva mot alvorlige konsekvenser ved ekstremvær, flom og ras. Ledningene for spillvann og
drikkevann legges i deres plastrede fyllinger på deler av strekningen. Dermed utføres nødvendig sikring
av vannledningene i samme vending. Dette stiller imidlertid krav til koordinering i planlegging og
gjennomføring, noe både kommunene, Multiconsult og NVE allerede har igangsatt. Videre mot Klæbu
legges de nye ledningene i hovedsak i en ny fylling langs fylkesvegen, en fylling som legges til rette for
at det en gang i fremtiden skal kunne anlegges gangog sykkelveg på den. Ellers legges ledningene i
vegskulderen.
Det er kvikkleire i området, som vist i Figur 3.1. Vegen, bekken og området i Amundsdalen er utsatt for
ras, steinsprang og jordskred, spesielt ved store nedbørsmengder, og en har erfart rashendelser som
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 9
og Klæbu
Hovedrapport
har ført til at vegen må stenges, men en har ikke erfart rashendelser som har vært så omfattende at
vegen har fått skader. Ved flom vil vannstanden kunne gå opp til vegdekket i enkelte punkt.
Figur 3.1 Kart fra skrednett.no, viser at vannledningene planlegges lagt gjennom aktsomhetsområder med kvikkleire i
grunnen. Rødskravering angir høy faregrad, oransje angir middels faregrad, omtrentlig plassering av vannledningene. Amundsdalen er den trange dalen mellom Bratsbergåsen og Nordsetrønningen.
Det meste av Klæbu får i dag drikkevann fra grunnvannskilde på Fremo, via høydebassenget, som vist
på Figur 3.2. Høydebassenget ligger på kote 205 moh. Det er planlagt en sammenkobling mellom den
nye reservevannledningen og dette høydebassenget, og siden Trondheimsvannet forsynes via Steinan
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 10
og Klæbu
Hovedrapport
høydebasseng på kote 193, er det behov for både pumpeutstyr (for å få Trondheimsvannet opp til
Klæbu når vannets strømretning er mot Klæbu) og trykkreduksjonsutstyr (for å få Klæbuvannet ned
mot Trondheim når vannets strømretning er fra Klæbu) et sted underveis. Dette er planlagt installert i
en pumpestasjon som vil bli plassert i Amundsdalen vest for kvikkleiresonen Storugla, (Figur 3.1 og
Figur 3.3).
Figur 3.2 Klæbu sentrum, med høydebassenget litt til venstre i kartutsnittet. Reservevannledningen kommer inn nordfra ved
Hallset.
Figur 3.3 Pumpestasjon med pumpeutstyr og trykkreduksjonsutstyr plasseres ved den blå trekanten til høyre på figuren.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 11
og Klæbu
Hovedrapport
4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING
En mer detaljert beskrivelse av identifiserte uønskede hendelser, risiko- og sårbarhetsvurderinger er
vist i vedlegg A.
De identifiserte uønskede hendelsene med ID er vist i Tabell 4.1. Det er disse numrene som er brukt i
risikomatrisen i Tabell 4.2
Tabell 4.1
Uønskede hendelser med ID.
ID
Uønsket hendelse
1
Skader pga. lokalt lynnedslag
2
Strømutfall
3
Utfall av telefonsignal
4
Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet)
5
Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen
6
Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen
7
Feil på kum
8
Ras med konsekvens for vannledningen
9
Ras med konsekvens for pumpestasjon eller andre installasjoner langs traséen
10
Flom
11
Frost (det kan være 10 grader kaldere i Klæbu enn i Trondheim)
12
Isgang i elv/bekk med konsekvens for vannforsyning.
Tabell 4.2
Risikomatrise
Konsekvens
Sannsynlighet
K1 Liten
K2 Middels
S2 Middels
3, 5
11
S1 Liten
7
1, 2, 6, 12
K3 Stor
K4 Svært stor
S4 Svært stor
S3 Stor
4, 8, 9, 10
Risikomatrisen viser at det ikke er noen risikoer i det røde området (stor risiko), noen i det gule
området og en god del risikoer i det grønne området med liten og akseptert risiko.
De fleste uønskede hendelsene vil bli håndtert på en tilfredsstillende måte med eksisterende beredskap, uten at det merkes hos sluttbruker.
Et eksempel på en sårbarhet som kan gi en utfordringer i håndteringen av uønskede hendelser er den
planlagte kommunikasjonen mellom de tekniske systemene i pumpestasjonen og ved høydebassenget
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 12
og Klæbu
Hovedrapport
i Klæbu. I dag er det planlagt at disse systemene skal kommunisere via GSM-nettet. Ved et langvarig
strømbrudd vil GSM-nettet kunne falle ut, og da vil det ikke være mulig å styre pumper og
trykkreduksjonsanlegg i pumpestasjonen ved Amundsdalen fra høydebassenget i Klæbu, og omvendt.
Da vil heller ikke anleggene kunne fjernstyres, men de kan opereres manuelt ved at en operatør kjører
de to anleggene manuelt, og kjører bil i mellom. Alternativt kan de opereres manuelt av en person på
hvert sted som kommuniserer på radio. Den alternative løsningen for fjernstyring og kommunikasjon
mellom anleggene er med kabel som ligger langs vannledningen, i samme grøfter og fyllinger. Denne
løsningen har andre svakheter, slik som at det ved et ras eller mindre utglidninger i grunnen er stor
sannsynlighet for brudd i kabelen, og man er likevel tilbake til alternativet med manuell styring på de
to lokasjonene. Selv om det vil ta noe tid å komme seg til de to stedene ved en eventuell uønsket
hendelse som krever det, vil situasjonen kunne komme under kontroll raskt nok til at det bare vil
medføre mindre konsekvenser for abonnentene, og i de fleste tilfeller bare for en liten gruppe av
abonnenter.
Flere uønskede hendelser vil bli fanget opp av redundansen i de tekniske systemene, eller kunne
håndteres av en operatør innen rimelig tid, før det får så store konsekvenser at tilstrekkelig
vannforsyning og vannkvalitet til abonnentene ikke kan opprettholdes (Tabell 4.3):
Tabell 4.3
Kort om håndtering av en del av hendelsene
Hendelser fanget opp av redundans
Hendelser som håndteres av operatør
Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for
vannforsyningen
Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for
vannforsyningen
Frost
Feil på kum
Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet)
Strømutfall
Ras med konsekvens for vannledningen
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Skader pga. lokalt lynnedslag
Side 13
og Klæbu
Hovedrapport
5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK
For en del av hendelsene med liten risiko er det foreslått risikoreduserende tiltak som vil kunne gi
ytterligere risikoreduksjon og andre gevinster hvis de blir gjennomført. Tiltak for disse risikoene er ikke
påkrevet, men kan gi gevinster for prosjektet som det er verdt å vurdere i forprosjektet og/eller i den
videre planleggingen.
For alle hendelsene med middels risiko (gult område) vil risikoen i hovedsak håndteres av
forebyggende tiltak og barrierer som allerede er planlagt og ligger inne som en del av de planlagte
løsningene, mens det for noen av disse er foreslått tiltak utover det som allerede er planlagt.
Følgende forslag til tiltak er fremkommet gjennom analysen:
1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved
lynnedslag).
2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon.
3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt
sårbare områder.
4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende
prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også
forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen
og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil
strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke
konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere.
Detaljer om tiltakene og hvilke risikoer og sårbarheter de er rettet mot er beskrevet i vedlegg A.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 14
og Klæbu
Hovedrapport
6 USIKKERHET
Når analysen i hovedsak baserer seg på arbeidsmøtet som er gjennomført, blir en sårbar med tanke på
deltakere og kompetansen som er dekket. Usikkerhet knyttet til dekkende kompetanse vil det alltid
være i kvalitative analyser som baserer seg på arbeidsmøter, men i dette tilfellet er usikkerheten
knyttet til dette vurdert til ikke å være større enn det en må regne med i denne typen analyse.
Deltakerne i arbeidsmøtet representerer kompetanse fra ulike berørte fagfelt, og det ansees som lite
sannsynlig at vesentlige forhold og/eller tiltak ikke er medtatt.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 15
og Klæbu
Hovedrapport
7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER
Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det
er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket
Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i
Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim.
Det er identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet:
1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved
lynnedslag).
2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon.
3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt
sårbare områder.
4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende
prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring Man må også
forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen
og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil
strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke
konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 16
og Klæbu
Hovedrapport
8 REFERANSER
1
NOU 2000:24; Et sårbart samfunn.
2
NOU 2006:6; Når sikkerheten er viktigst.
3
Standard Norge; Norsk standard NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger.
4
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Veileder til helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse i kommunen; 2014.
5
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Temaveileder, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet; 2011.
6
Mattilsynet; Veiledning; Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen; 2006.
7
Helse- og omsorgsdepartementet; Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften); FOR-2001-12-04-1372, ikrafttredelse 01.01.2002.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 17
og Klæbu
Vedlegg A - Analyseskjema
Type dokument:
Rapporttittel:
Kunde:
Trondheim Kommune
Dokument nr.
ST-10195-3
Forfattere
S. Anda, Ø. Skogvang
Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt.
Rev.
Dato
1.0
2.0
Grunn for rev.
Utført
Kontrollert
28.01.2015 Utkast
S. Anda
G. Aa. Dahle
11.02.2015 Endelig rapport
S. Anda
E. M. Rokstad
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 1
og Klæbu
Innhold
1
INNLEDNING .................................................................................................................................... 3
2
ANALYSESKJEMA ............................................................................................................................. 4
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 2
og Klæbu
1 INNLEDNING
I forbindelse med forprosjekt for reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu har Safetec
utarbeidet en enkel ROS-analyse. Dette vedlegget viser funnene i ROS-analysen, og dokumenterer
identifiserte farer/uønskede hendelser, risikovurdering og forslag til tiltak.
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Side 3
2 ANALYSESKJEMA
ID
Uønsket hendelse
Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer)
1
Lokalt lynnedslag
Kan føre til strømbrudd, men kan også skade andre elektriske
installasjoner, for eksempel styringssystemet.
2
3
4
5
6
7
S-nivå
K-nivå
Risiko
Forslag til tiltak
S1
K2
grønn
Kontakte netteier angående
sårbarhet til lynnedslag (skade på
elanlegg i pumpestasjon ved
lynnedslag).
S1
K2
grønn
Kontakte netteier angående
redundans i kraftforsyning til ny
og eksisterende pumpestasjon.
Den planlagte pumpestasjonens styringssystem er normalt avhengig
av GSM. Mulig at GSM dekning faller bort, men driftssentral vil få
alarm på at det ikke mottas signal fra pumpestasjon.
S2
K1
grønn
Forurensning av
vannforsyning
(innenfor
planområdet)
Vann vil renne ut av ledning ved brudd pga. høyere trykk i vannforsyningsledning (uansett strømningsretning).
Gårdsbruk i området kan ha pumpe på tankbil som potensielt kan
medføre forurensning (ved å pumpe vann tilbake), men flere
hendelser må inntreffe, og det skal uansett være tilbakeslagsventiler i
slike systemer slik at dette unngås (selv om disse naturligvis kan
svikte).
S1
K3
gul
Teknisk feil i
pumpestasjonen uten
konsekvens for
vannforsyningen
Ny pumpestasjon vil få et redundant pumpesystem med to eller tre
pumper. Disse vil ikke gå på full kapasitet.
S2
K1
grønn
Teknisk feil i
pumpestasjonen med
konsekvens for
vannforsyningen
Se punkt 5. Dersom den nye pumpestasjonen totalsvikter, vil man
kunne opprettholde vannforsyningen slik den er i dagens situasjon.
Skulle begge pumpestasjoner svikte samtidig vil det være nok vann i
høydebassenget til ca. to døgns forbruk.
S1
K2
grønn
Feil på kum
Kan bli feil ved sabotasje (Kambrua/Nordset mest sårbart)
S1
K1
grønn
Strømutfall
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Et strømutfall kan blant annet skyldes lynnedslag.
Side 4
ID
Uønsket hendelse
8
Ras med konsekvens
for vannledningen
Størst fare risiko forbundet med erosjonsras. Sannsynligheten for
erosjonsras begrenses, fordi NVE gjør utbedringer langs
Amundsdalbekken. Overflateras vil sannsynligvis ikke påvirke
vannledningen. Ledningen vil ligge i vegskulder og vil derfor være
beskyttet, men hvis først vegen «sklir», så vil det også bli brudd på
vannledningen. Jordskjelv kan også forårsake ras. En lekkasje fra
vannforsyningsledningen vil gå ned i Amundsdalbekken, og derfor
sannsynligvis ikke medføre ras.
S1
K3
gul
Ras med konsekvens
for pumpestasjon eller
andre installasjoner
langs traséen
Se punkt 8. Et ras som tar med seg pumpestasjonen vil ha størst
konsekvens. Et ras som tar en kum vil ha større konsekvens enn et ras
som fører til brudd på vannforsyningsledningen, fordi avstanden
mellom nærmeste isolerende kummer vil være større når det er en
kum som er tatt ut enn om det er brudd i ledningen.
S1
K3
gul
Skader pga. flom
Gir kun konsekvenser i kombinasjon med andre uønskede hendelser. I
normalsituasjon ligger kummer over bekken. Vann over vannledning
medfører ikke forurensning, fordi det må være brudd samtidig.
Trykket vil sannsynligvis være høyere i vannledningen.
S1
K3
gul
9
10
11
Skader pga. streng
kulde og frost (det kan
være 10 grader kaldere
i Klæbu enn i
Trondheim)
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
Det dimensjoneres for 100-års returperiode. Frostproblematikk kan
håndteres med å gi høyere strømningshastighet på vannet når det ev.
trengs. (Lokalt i Amunddalen er det ofte betydelig lavere
temperaturer enn andre steder i Trondheim og Klæbu. Dette må sees i
sammenheng med NVE-tiltakene her. Rassikringstiltakene kan føre til
at frost trenger lett ned i grunnen). Type masse i grunnen er
avgjørende for hvor isolerende den er. Reservevannledningen skal
legges frostfritt mesteparten av strekket. Ellers skal
reservevannledning isoleres.
S-nivå
K-nivå
Risiko
Forslag til tiltak
Vurdere å legge dobbel ledning
fra kummer for å forsyne enkelte
forbrukere.
S2
K2
grønn
Man må se litt nærmere på frost i
dette prosjektet enn tilsvarende
prosjekt. Frostsikring må gjøres
nøye nok. Man må også passe på
at man gjør gode nok vurderinger
rundt strømningshastighet og
frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som
hovedvannforsyning, så vil
strømningshastighet i
eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres.
Hvilke konsekvenser det
eventuelt kan få må vurderes
nærmere.
Side 5
ID
Uønsket hendelse
12
Isgang i elv/bekk med
konsekvens for
vannforsyning.
Lite sannsynlig at isgang vil ha konsekvens for vannforsyningen, fordi
det de aller fleste stedene er en betydelig høydeforskjell mellom
normal vannstand i bekken og vannledningen.
S-nivå
K-nivå
Risiko
S1
K2
grønn
Forslag til tiltak
En oppsummering er vist i risikomatrisen under:
Konsekvens
Sannsynlighet
K1 Liten
K2 Middels
S2 Middels
3, 5
11
S1 Liten
7
1, 2, 6, 12
K3 Stor
K4 Svært stor
S4 Svært stor
S3 Stor
ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015
4, 8, 9, 10
Side 6
Vann- og avløpsplan Klæbu 2015-2021
1:50000
© Norkart AS
04.03.2015

Del II - Klæbu Kommune

Transcription

Similar documents

Protokoll

Protokoll - Klæbu kommune

Årsmøtedokumenter - Klæbu Skolemusikkorps

Korinfo 2014-V2 (18. mars)

Protokoll

SAKSFRAMLEGG - Klæbu Kommune