Hovedplan vann - Lødingen kommune

Lødingen kommune
Forslag
Hovedplan vann
2015- 2020
til
Høring/ offentlig ettersyn
Frist for innspill: 30. mars 2015
Oppdragsgiver
Formell oppdragstittel
Oppdragsnr
Lødingen Kommune
Revisjon Hovedplan vann
Rapportdato
05.12.14
Prosjektansvarlig
oppdragsgiver
Prosjektansvarlig
Vannplan
Odd Magne Berg
Versjonnr 2
Forslag vedtatt
5. feb. 2015 av
formannskapet,
til offentlig
ettersyn
Trond Lohne
Signaturer
Prosjektansvarlig
Innhold
Innledning ............................................................................................................................................. 3
Kapittel 1
Rammebetingelser ......................................................................................................... 4
Kapittel 2
Mål for vannforsyningen ............................................................................................... 5
Kapittel 3
Statusbeskrivelse ........................................................................................................... 6
Lødingen ........................................................................................................................................... 6
Rinøyvåg, Rinbø og Hesten .............................................................................................................. 8
Ytterstad, Offersøy, Kjeøy og Hegstad ............................................................................................. 8
Anfinnslett, Åndervåg, Haug og fra Haug til Øksneshamn ............................................................ 10
Vågehamn ....................................................................................................................................... 11
Områder med annen forsyning ....................................................................................................... 11
Overordnet driftsorganisasjon ........................................................................................................ 12
Kapittel 4
Avvik mellom mål og status ........................................................................................ 13
Lødingen VV .................................................................................................................................. 13
Rinøy VV ....................................................................................................................................... 13
Offersøy VV ................................................................................................................................... 13
Vestre Vestbygd VV ....................................................................................................................... 13
Vågehamn VV ................................................................................................................................ 14
Områder med annen forsyning ....................................................................................................... 14
Kapittel 5
Plan for å oppnå mål .................................................................................................... 15
Lødingen VV .................................................................................................................................. 15
Rinøy VV ....................................................................................................................................... 17
Offersøy VV ................................................................................................................................... 17
Vestre Vestbygd vv ........................................................................................................................ 18
Vågehamn VV ................................................................................................................................ 18
Områder med annen forsyning ....................................................................................................... 18
Oppsummering ............................................................................................................................... 20
Kapittel 6
Fremdriftsplan ............................................................................................................. 21
Kapittel 7
Økonomi ...................................................................................................................... 22
Investeringer ................................................................................................................................... 22
Driftskostnader ............................................................................................................................... 23
Driftsinntekter................................................................................................................................. 24
Kapittel 8
Oppsummering og anbefalinger .................................................................................. 28
2
Innledning
Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet mens
økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for de kommunale
enhetene. Kommuneplanen og økonomiplanen skal danne grunnlag for årsbudsjettet.
Hovedplan Vann er definert som kommuneplan iht. plan og bygningsloven og skal
danne grunnlag for kommunens årsbudsjettering og økonomiplanarbeid for området
vannforsyning.
Hovedplanen er dermed kommunens overordnede plan for vannforsyning og skal
være kommunens redskap for overordnet styring på området.
Hensikten med en revisjon av planen er å avklare hvilke krav som i dag gjelder på
områdene, finne svar på i hvilken grad kravene i dag innfris, og deretter anvise
løsninger som innfrir kravene.
Hovedplanen skal ende opp i en spesifisert tiltaksplan med ulike tiltak fordelt utover
planperioden, og en økonomisk oversikt som anslår nødvendige investeringer,
driftskostnader og inntekter.
3
Kapittel 1
Rammebetingelser
Lødingen Kommune er i nasjonal målestokk en etter måten liten distriktskommune og
slik status legger noen grunnleggende premisser for vannforsyningen i kommunen:
 Lødingen Kommune er en vidstrakt kommune med flere mindre
befolkningssentra, men også med bosetting og næringsaktiva utenfor slike
sentre. Det er derfor ikke realistisk å legge opp til offentlig vannforsyning i
hele kommunen/ til all bosetting og industri i kommunen.
 Lødingen Kommune har etablert offentlig vannforsyning i noen områder,
mens andre bygder forsynes fra private vannverk. Ansvaret for
vannforsyningen i kommunen er dermed delt mellom kommunen og slike
private vannverk.
 Det finnes mange råvannskilder i kommunen med god vannkvalitet og godt
sikrede nedslagsfelt som er plassert på en slik høyde at man i store deler av
kommunen kan sikre forsyningen basert på gravitasjon.
 I Lødingen Kommune kan man ikke forvente all verdens vannfaglig
kompetanse, og man må forvente rimelig lang responstid ved faglig bistand fra
andre med slik kompetanse.
Når det er sagt må vannforsyningen likevel innfri følgende krav:
 Vannforsyningen må innfri drikkevannsforskriftens krav både til vannkvaliitet,
kapasitet og leverinsikkerhet.
 Vannforsyningen må innfri eventuelle konsesjonskrav etter vannressursloven
og miljømål i vannnforskriften.
 Vannforsyningen må ikke være til hinder for/være begrensende faktor for
ønsket samfunnsutvikling i kommunen.
 Vannforsyningen må nødvendigvis underlegges krav om kostnadseffektiv
utvikling og drift.
4
Kapittel 2
Mål for vannforsyningen
I gjeldende hovedplan Vann er hovedfokus i første rekke å sikre tilstrekkelig vann til
sentrale områder i kommunen, og de målsettingene er langt på vei innfridd.
Kravene til vannforsyningen er i dag imidlertid langt mer enn kun å føre frem vann.
I utgangspunktet er kravene til vannforsyning nedfelt i drikkevannsforskriften, men
siden trygg og god vannforsyning er blant de viktigste forutsetningene for bosetting
og næringsaktivitet, bør hovedplan vann ha et bredere utgangspunkt enn kun å innfri
drikkevannsforskriftens krav.
Det er derfor lagt til grunn slik målsetting for vannforsyningen i Lødingen Kommune:
1. Det skal legges til rette for vannforsyning i alle ”relevante” områder av
kommunen.
2. I slike områder skal det sikres vann med tilstrekkelig kvalitet, i tilstrekkelig
mengde og med tilstrekkelig stabilitet/leveringssikkerhet.
3. Slik vannforsyning skal sikres på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
4. Vannforvaltningen i kommunen skal være i tråd med drikkevannsforskriften,
vannressursloven, vannforskriften og annet overordnet lovverk.
I drikkevannsforskriften heter det i §8 at vannforsyningssystem som forsyner områder
med minst 20 husstander, herunder hytter eller minst 50 personer, skal være godkjent.
Det samme gjelder for forsyning av helseinstitusjon eller skole/barnehage.
For fastsetting av ”relevante” områder er det derfor lagt til grunn at tilfredsstillende
vannforsyning bør sikres i områder med minst 20 husstander/hytter og/eller
helseinstitusjon eller skole/barnehage.
Det samme gjelder for områder med næringsaktivitet med virksomhet som forutsetter
tilfredsstillende vannforsyning.
Enten slik abonnentsammensetning er til stede i dag eller kan forventes i løpet av
planperioden.
Uten at det dermed er sagt at slik forsyning skal sikres ved kommunal forsyning.
5
Kapittel 3
Statusbeskrivelse
I dag forsynes følgende områder fra kommunale vannverk.
1.
2.
3.
4.
5.
Lødingen
Rinøyvåg, Rinbø og Hesten
Offersøy, Ytterstad, Kjeøy og Hegstad
Anfinnslett, Åndervå, Haug og fra Haug til Øksneshamn
Vågehamn
Lødingen
Kommunesenteret i Lødingen forsynes fra Lødingen Vannverk som i dag har et
dekningsområde fra Breivika til Nes og forsyner ca. 652 boligabonnenter, 12
fritidsabonnenter, ingen gårdsbruk, 6 skoler / barnehager, 6 kirke/ lag- foreninger og
81 næringsabonnenter.
Blant abonnentene finner vi både overnattingssteder, helseinstitusjoner,
serveringssteder og næringsmiddelproduksjon.
Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 970m3/døgn (oktober 2014)
Like utenfor dagens dekningsområde finner vi flere abonnenter med utilfredsstillende
vannforsyning i større eller mindre grad, og regulerte områder for bosetting og
næringsaktivitet.
Da spesielt Nes Fort, der det frem til i dager er bygget 12 fritidsboliger, og det
foreligger planer om ytterligere ca.50 fritidsboliger.
Fritidsboligene som allerede er bygget er tilknyttet Lødingen VV, og utbygger ønsker
at videre utbygging også forsynes fra Lødingen VV.
Når og om slik utbygging vil finne sted er imidlertid ikke opp til Lødingen Kommune
å bestemme.
I tillegg er det på Kåringen regulert inn et næringsareal på ca.185 000m2 hvorav ca
4500 m2 i dag er utviklet og tatt i bruk.
Næringsområdet forsynes i dag fra privat vannanlegg, men utbygger har bedt om
vurdering av vanntilførsel fra Lødingen VV.
Krav til vannforsyning vil imidlertid ikke kunne avklares før det er nærmere fastsatt
når og om det kommer i gang næringsaktivitet i området. Hvorvidt utbygger da ønsker
offentlig forsyning er heller ikke avklart i dag.
Lødingen Vannverk benytter i dag Hamndalselva som råvannskilde med inntak
nedstrøms Nedre Hyttevann utført som betongdemning med overbygd
inntakskammer. Inntaket ligger på ca. kote 110.
Tilrenning til Nedre Hyttevann skjer i hovedsak fra Øvre Hyttevann, men slik
tilrenning er begrenset i tørre perioder.
For å øke vanntilførselen til Nedre Hyttevann er det derfor anlagt pumpeledning fra
Øvre Hyttevann til Hamndalselva med utløp like nedenfor terskel Øvre Hyttevann.
6
Pumpen startes og stoppes ved behov, styrt av vannivået i inntakskammer, og
pumpens kapasitet er beregnet til ca. 22 l/sek.
Det tas altså ut en langt større vannmengde enn nødvendig for å sikre tilstrekkelig
tilførsel til råvannsinntaket, og slikt ”overuttak” innebærer:
 Større regulering av vannspeil i Øvre Hyttevann enn nødvendig.
 Økt vannføring i Hamndalselva nedstrøms pumpeledning.
Fra inntaket ledes råvannet til prosessanlegg på ca kote 73 på Nygårdsfjellet gjennom
råvannledning utført i støpejern, med dimensjon på DN 200 mm. anlagt i 1948- 1950,
ned til Kum 1046 ved broen over Tredammen. Fra Kum 1046 og opp til
Nygårdsfjellet ble det anlagt ny råvannsledning i 1999, utført i PE (polyetylen-plast)
med dimensjon 225 mm. (DN200)
Råvannsledningen har en teoretisk kapasitet på ca 40- 50 l/sek ved fall/trykk fra
dagens inntak. Men pga. alder og tilstand på den gamle delen av råvannsledningen, er
reell kapasitet, oppe på Nygårdsfjellet ca. 28- 30 l/s.
Råvannet er ikke hygienisk trygt, og har til tider Ph og farge utenfor
drikkevannsforskriftens krav. Før vannet leveres forbruker blir vannet derfor
behandlet i prosessanlegg bestående av slike trinn:
 Membranfiltrering for fargereduksjon og hygienisk bedring
 Uv-anlegg for desinfeksjon og hygienisk sikring
 Vannglassanlegg for karbonatisering og Ph-heving.
 Kloranlegg for desinfeksjon og hygienisk sikring i beredskap som kobles inn
ved behov.
Membrananlegget har en rentvannskapasitet ved stabil drift på maks 65 m3/time med
et spillvannsforbruk på opp til 22 m3/time og altså brutto max råvannsforbruk på 87
m3/time hvorav 25% i form av spillvann.
Siden forbrukerne forsynes via to renvannsbasseng på samlet 1 300 m3, utlignes
forbrukssvingninger i løpet av døgnet slik at vannverket kan forsyne abonnentene selv
med kortvarig forbruk større enn prosessanleggets kapasitet.
Spredenettet nedstrøms basseng er bygget ut i perioden 1949 til 2001 og består av
samlet ca. 21.000 meter rørføring eks. mindre stikkledninger.
Det er registrert slike avvik ved Lødingen Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens
krav:
1. I perioder med høyt fargetall i råvann makter man ikke å redusere fargen i
rentvann til et stabilt nivå innenfor forskriftens grenseverdi.
2. I perioder med stort forbruk har prosessanlegget for liten kapasitet, og blir derfor
ved slike hendelser tatt ut av drift. I stedet blir kloranlegget satt i drift.
3. I perioder med høyt forbruk har heller ikke råvannsledningens tilstrekkelig
kapasitet. Ved slike hendelser blir membrananlegget tatt ut av drift og erstattet
med kloranlegget. Dermed unngås spillvannsforbruk og ledningens kapasitet kan
da i sin helhet nyttes til drikkevann.
4. Det er uklart om Uv-anlegget er tilstrekkelig dimensjonert for alene (uten
klorering) å desinfisere den aktuelle vannmengden og det aktuelle fargetallet når
membrananlegget er tatt ut av drift.
7
5. Vannverket er ikke godkjent etter drikkevannsforskriften og vil med avvik som
over beskrevet heller ikke kunne godkjennes.
Avvikene tilsier også at vannverket heller ikke har kapasitet for å forsyne flere
abonnenter enn i dag.
Ei heller å forsyne dagens abonnenter med sprinklervann, og har kanskje heller ikke
tilstrekkelig kapasitet for brannvannsforsyning i deler av forsyningsområdet.
I tillegg kommer at det ikke er søkt konsesjon for råvannsuttak etter vannressursloven.
Verken for ordinært uttak til drikkevann, eller for pumping fra Øvre Hyttevann.
Rinøyvåg, Rinbø og Hesten
Området forsynes fra Rinøy Vannverk som i dag har et dekningsområde fra Hesten til
Rinbø og Rinøya, forsyner ca. 21 boligabonnenter, 28 fritidsabonnenter, og 2
næringsabonnenter. Ingen gårdsbruk, skoler eller barnehager.
Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 90 m3/døgn
Like utenfor dagens dekningsområde (deler av Hesten) finner vi i dag 10- 15 mulige
fritids/ boligabonnenter som har privat vannforsyning av varierende type/ kvalitet.
Om slike områder knyttes til er midlere forbruk etter slik tilknytning beregnet til 100
m3/døgn.
Rinøy Vannverk benytter i dag Iverelvvatnet som råvannskilde med inntak nedstrøms
Iverelvvatnet utført som betongdemning, med overbygd inntakskammer. Inntaket
ligger på ca. kote 70.
Ledningsnettet er bygget ut i perioden 1960 til 1987 (2014) og består av samlet ca.
6.900 meter rørføring eks. mindre stikkledninger.
Fra inntak ledes råvannet via en kum der det er installert kloranlegg og vannet leveres
derfra direkte til forbrukerne basert på gravitasjon opparbeidet fra inntak.
Råvannet er ikke hygienisk trygt, men synes ellers å innfri drikkevannsforskriftens
krav til rentvann.
Det er følgelig registrert slike avvik ved Rinøy Vannverk målt mot
drikkevannsforskriftens krav:
1. Innfrir ikke drikkevannsforskriftens krav til 2 hygieniske barrierer
2. Sviktende vannkvalitet ved enhver form for stopp i prosessen fordi rentvann
leveres mer eller mindre rett på nett.
3. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften og vil med avvik som
beskrevet heller ikke kunne oppnå godkjenning.
Ytterstad, Offersøy, Kjeøy og Hegstad
Området forsynes fra Offersøy Vannverk som i dag har et dekningsområde fra
Lyngmo (Ytterstad) til Hegstad og forsyner ca. 56 boligabonnenter, 44
8
fritidsabonnenter, 5 gårdsbruk, 9 næringsabonnenter, 1 lag/ foreningsabonnent. Ingen
skoler og barnehager.
Blant abonnentene finner vi i første rekke bolig og fritidsabonnenter men også større
gårdsbruk og andre næringsabonnenter.
Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 235 m3/døgn
Offersøy Vannverk benytter i dag Heggstadvatnet som råvannskilde med
inntaksledning i Heggstadvatnet til overbygde ventilkammer/ betongdemning.
Inntaket ligger på ca. kote 70.
Fra inntak ledes råvannet til prosessanlegg på ca. kote 14 ved Fjellheim gjennom
råvannledning utført i PVC med dimensjon på 160 mm. anlagt i 1987.
Råvannsledningen har en beregnet kapasitet på ca. 30 l/sek ved fall/trykk fra dagens
inntak.
Fra prosessanlegg leveres rentvann basert på pumpetrykk.
Råvannet er ikke hygienisk trygt, og har til tider ph og farge utenfor
drikkevannsforskriftens krav. Før vannet leveres forbruker blir vannet derfor
behandlet i prosessanlegg bestående av slike trinn:







Kjemisk felling for fargereduksjon og hygienisk bedring.
Uv-anlegg for desinfeksjon og hygienisk sikring.
Lutdosering for Ph-justering.
Rentvannstank på ca 5 m3.
Rentvannspumper fra rentvannstank til forbruker.
Kloranlegg for desinfeksjon og hygieniske sikring i beredskap som kobles inn
ved behov.
Nødstrømsaggregat i beredskap som automatisk kobles opp ved strømbrudd.
Fellingsanlegget har en rentvannskapasitet ved stabil drift på 15 m3/t eller ca. 4 l/sek.
Kortvarig forbruk utover 4 l/sek kan utlignes i reservoar i rentvannstank, men med
rentvannstank på kun 5 m3 kan forbruket ikke overstige prosessanleggets
behandlingskapasitet over en lengre periode.
Spredenettet nedstrøms behandlingsanlegget er bygget ut i perioden 1986 til 1987 og
består av samlet ca. 12.800 meter rørføring eks. mindre stikkledninger.
Det er registrert slike avvik ved Offersøy Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens
krav:
1. Sviktende levering ved stort forbruk som følge av at rentvannstank tømmes fortere
enn prosessen er i stand til å etterfylle.
2. Sviktende levering ved enhver form for stopp i prosessen (med unntak for
strømbrudd) fordi rentvann leveres mer eller mindre rett på nett.
3. Vannverket er ikke i stand til å levere brannvann i en periode utover 10-15
minutt.
4. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften og kan med avvik som over
beskrevet heller ikke godkjennes.
9
Anfinnslett, Åndervåg, Haug og fra Haug til Øksneshamn
Området forsynes fra Vestre Vestbygd Vannverk som i dag har et dekningsområde fra
Morderosen til Haug og forsyner ca. 25 boligabonnenter, 30 fritidsabonnenter, 2
gårdsbruk, 2 næringsabonnenter, 1 lag/ forening og ingen skoler og barnehager.
Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 215 m3/døgn
Området Haug – Øksneshamn forsynes via provisorisk ledning i lengde på ca. 3000
meter som ikke er forskriftsmessig anlagt/sikret mot frost (sommervann). I området
finner vi 2 helårs og 20- 25 fritidsboliger og en næringsaktør, hvorav 13 fritids og en
næringsabonnent forsynes med sommervann 4 mnd. av året.
Noen av oppsitterne i området har anmodet om ordinær kommunal forsyning.
Kostnadene med å etablere frostsikret ledning anlagt etter kommunal standard er ikke
nærmere beregnet, men det anses som åpenbart at kostnader med slik ledningføring på
langt nær kan dekkes inn med tilknytningsavgift og løpende vannavgift fra
eiendommene i området. Og det gjelder selv om alle oppsitterne skulle ønske
tilknytning/bli pålagt tilknytning.
I tillegg kommer at også utbygger av Møysundet Hyttefelt har anmodet om kommunal
forsyning.
Slik forsyning måtte da skjedd ved forsyning fra Vestre Vestbygd VV og forutsetter
ca 3 500 meter ledningsføring. Dels over land og som sjøledning og da delvis i annen
retning enn området Haug-Øksneshamn.
Kostnadene med slik rørføring er heller ikke nærmere beregnet, men kostnadene også
med slik ledningføring vil åpenbart langt overstige det som kan dekkes inn med
tilknytningsavgift og løpende vannavgift fra 28 prosjekterte fritidsboliger.
Å etablere frostsikret forsyning til området Haug – Øksneshamn, og ny rørføring til
Møysundet Hyttefelt er derfor tidligere avslått.
Vestre Vestbygd Vannverk benytter i dag Trollvatnet som råvannskilde med
inntaksledning i Trollvatnet. Inntaket ligger på ca. kote 105.
Ledningsnettet er bygget ut i perioden 1989 til 2000 og består av samlet ca. 6.700
meter rørføring eks mindre stikkledninger og somerledning.
Fra inntak ledes råvannet til prosessbygg der vannstrømmen desinfiseres med UVanlegg og leveres deretter direkte til forbrukerne.
Råvannet er ikke hygienisk trygt og har til tider ph og farge utenfor
drikkevannsforskriftens krav. Det er følgelig registrert slike avvik ved Vestre
Vestbygd Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens krav:
1. Innfrir ikke kravene til farge og pH.
2. Innfrir ikke drikkevannsforskriftens krav til 2 hygieniske barrierer.
10
3. Sviktende levering ved enhver form for stopp i prosessen fordi rentvann
leveres mer eller mindre rett på nett.
4. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften og vil med avvik som
beskrevet heller ikke kunne oppnå godkjenning.
Vågehamn
Vågehamn forsynes fra Vågehamn Vannverk som i dag har et dekningsområde fra
Vojedalen til Skarsbakken og forsyner ca. 17 boligabonnenter, 4 fritidsabonnenter, 1
gårdsbruk, 1 skole/ barnehage, 1 institusjon/ omsorgsboliger, 3 kirke/ foreningsbygg
og 1 annen næringsabonnent/ butikk.
Blant abonnentene finner vi i første rekke boligabonnenter men også
næringsmiddelvirksomhet, skole og barnehage.
Like utenfor dagens dekningsområde finner vi i dag 30- 35 ulike mulige abonnenter
som i dag har utilfredsstillende vannforsyning i større eller mindre grad, og regulerte
områder for bosetting og næringsaktivitet.
Vågehamn Vannverk benytter råvann fra 1 stk. borebrønn i fjell med en midlere
kapasitet på ca. 90 m3/døgn (maks kontinuerlig pumpekapasitet)
Ved hjelp av brønnpumpe føres vannet fra brønnen til rentvannsbasseng på ca. kote
55 i Vojedalen med en kapasitet på 35 m3, og abonnentene forsynes fra bassenget
med selvfall.
Vannverket har dermed kapasitet for midlere forsyning pr døgn på 45 m3, men kan
ved å utnytte bufferkapasiteten takle noe høyere forbruk i enkeltstående døgn, og
kortvarig max forbruk langt høyere enn brønnkapasiteten.
Spredenettet nedstrøms basseng er bygget ut i perioden 1963 til 2000 og består av
samlet ca. 2.400 meter rørføring eks mindre stikkledninger.
Rentvann levert til forbruker synes hygienisk trygt. Selv uten noen form for
behandling.
Vannverket er riktignok ikke godkjent, men bør kunne oppnå slik godkjenning etter
søknad.
1. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften, men bør kunne oppnå
godkjenning etter søknad.
Områder med annen forsyning
Ovenfor nevnte kommunale vannverk leverer altså vann til samlet 1026 abonnenter
og dermed de aller fleste boliger og næringseiendommer i Lødingen Kommune.
En rekke boliger, fritidseiendommer og noe næringsaktivitet i kommunen forsynes
likevel på annen måte. Dels fra egen kilde/brønn, men også fra mindre andelslag som
dog ikke forsyner mer enn 20- 30 abonnenter.
Slik forsyning skjer i første rekke i mindre befolkede områder som Strand, Erikstad,
Høyvågen, Bresja og Svartskard.
11
Om krav til vannkvalitet, kapasitet og leveringssikkerhet innfris ved slik forsyning er i
utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar, og siden slik forsyning (som forsyner
mindre enn 20 husstander eller 50 personer) heller ikke er godkjenningspliktig etter
drikkevannsforskriftens §8, er forholdene ikke nærmere undersøkt.
Det foreligger imidlertid planer om fremtidig utbygging i noen av disse områdene. Og
da først og fremst for industriområdet på Kåringen.
Siden det inngår som målsetting for revisjon av hovedplan vann å bidra til boligvekst
og næringsutvikling i kommunen, kan kommunen ha interesse av at det legges til rette
for slik utvikling.
Først og fremst ved å legge til rette for at områdene kan forsynes ved å utvide
forsyningsområdene for allerede eksisterende kommunale vannverk.
Det er imidlertid utbyggers ansvar å sørge for tilfredsstillende vannforsyning ved slik
fremtidig feltutbygging.
Kommunen må derfor avvente slike feltutbygginger og de valg for vannforsyningen
som utbygger måtte gjøre, men likevel planlegge den kommunale forsyningen utifra
at slik feltutbygging kan komme til å bli realisert.
Overordnet driftsorganisasjon
De kommunale vannverkene driftes samlet med personell fra Enhet Utvikling,
Teknisk Drift.
Det er satt av i underkant av 1 årsverk til drift av vannverkene og ca. 0,8 årsverk til
overordnet styring og ledelse. I tillegg kommer vaktordning med ca. 0,22 årsverk på
vannverkene.
Det er etablert overordnede systemer for overvåking og kontroll med den kommunale
vannforsyningen. Rutiner og systemer for internkontroll og krisehåndtering er dog
mangelfulle og innfrir ikke drikkevannsforskriftens krav.
12
Kapittel 4
Avvik mellom mål og status
Ovenstående tilsier slike avvik mellom mål og status:
Lødingen VV
For å sikre bolig og næringsvekst bør det tas høyde for økt forsyning, og da spesielt
for fritidsbebyggelse på Nes Fort/Neshamn
I tillegg må det sikres stabil rentvannskvalitet også i perioder med høyt fargetall i
råvannet.
Dessuten må man søke og oppnå Mattilsynets godkjenning etter
drikkevannsforskriftens §8, og avklare eventuelt andre myndighetskrav.
Rinøy VV
Rinøy Vannverk har ikke prosessanlegg utover at det er installert en klorpumpe i en
kum. Vannverket innfrir dermed ikke drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet.
Og da først og fremst kravene til 2 hygieniske barrierer.
Ut fra de rådende forholdene bør det imidlertid være rimelig enkelt å få det på plass.
Offersøy VV
Offersøy Vannverk fungerer også tilfredsstillende ved ordinære forhold, men siden
rentvann leveres mer eller mindre rett på nett, har man ikke tilstrekkelig kapasitet når
forbruket er stort, og man risikerer i tillegg levereringsstans ved stopp i prosessen.
Ved å etablere større buffer nedstrøms prosess, sammen med eksisterende
nødstrømsaggregat (først og fremst for drift av rentvannspumper), bør man imidlertid
kunne utligne forbruksvariasjoner i løpet av dagen og opprettholde leveringen fra
bufferen ved alle relevante svikt i prosessanlegget.
Vestre Vestbygd VV
Vestre Vestbygd Vannverk har heller ikke tilfredsstillende behandlingsanlegg. Det er
riktignok innstallert UV-anlegg, men slik behandling er ikke tilstrekkelig for stabilt å
innfri forskriftens krav.
Det må derfor etableres nytt prosessanlegg for fargereduksjon og en rentvannsbuffer
nedstrøms prosess slik at kortvarig forbruk utover prosessanleggets kapasitet kan
utlignes og slik at leveransen kan opprettholdes ved ulike driftsavbrudd i prosessen.
Det er heller ikke særlig tilfredsstillende at kommunen ut fra økonomiske betraktinger
ikke har sett seg i stand til å erstatte dagens sommerledning med permanent frostsikret
ledning, og ny rørføring til Møysundet Hyttefelt.
13
Vågehamn VV
Vågehamn Vannverk synes dog å innfri alle krav til vannkvalitet, kapasitet og
leveringssikkerhet.
Det bør derfor kunne oppnås godkjenning etter drikkevannsforskriften uten
nevneverdige tiltak.
Områder med annen forsyning
Selv om det i store områder av kommunen ikke er tilrettelagt for kommunal
forsyning, forsynes de fleste boliger og næringsaktører i Lødingen Kommune fra
ovenstående kommunale vannverk.
De kommunale vannverkene forsyner også de områder der det er mest aktuelt med
fremtidig boligbygging og næringsutvikling.
Da kanskje med unntak for næringsområdet på Kåringen, men så lenge det ikke
foreligger konkrete planer for næringsaktivitet, og krav til vannforsyning ikke er
kjent, kan forsyning av området vanskelig innarbeides i Hovedplan Vann.
Den kommunale forsyningen er derfor godt tilpasset de dekningsmål som er lagt til
grunn for revisjon av Hovedplan Vann.
I tillegg kommer at kommunens rutiner og systemer for internkontroll og
krisehåndtering er mangelfulle og ikke innfrir drikkevannsforskriftens krav.
Parallelt med tiltak i den enkelte vannverket må det derfor skje en oppjustering av
kommunens overordnede systemer.
14
Kapittel 5
Plan for å oppnå mål
Lødingen VV
Hovedutfordringen ved Lødingen VV er altså at prosessanlegget til tider er for lite, at
det ikke gjør jobben sin når fargetallet i råvannet er høyt og dessuten at
råvannsledningen til tider ikke har kapasitet til både å levere drikkevann og
spylevann.
Litt enkelt sagt kan man se for seg 3 alternative løsninger på det.
Alternativ 1 Oppdimensjonering av prosessanlegget
Det er fullt mulig å bygge større kapasitet inn i prosessanlegget, men det forutsetter at
man i tillegg også oppdimensjonerer råvannsledningen .
Det er imidertid ikke uproblematisk siden råvannsmengden i dagens inntak er for liten
i tørre perioder.
For å kunne sikre utvidet rentvannskapasitet med slik løsning må det derfor først av
alt avklares om det er mulig å sikre nok råvann.
I tillegg kommer at man med dagens prosess ikke makter å innfri rentvannskravet i
perioder med høyt fargetall i råvannet. Følgelig må prosessen ikke bare utvides, men
også utbedres.
Oppdimensjonering av prosessanlegget fremstår derfor som et lite gunstig alternativ.
Alternativ 2 Endret prosessløsning
En alternativ løsning kan være å erstatte dagens membrananlegg med annen prosess
for fargereduksjon som er rett dimensjonert, men med lavere spillvannsforbruk.
Dermed kan man kanskje oppnå såpass reduksjon i råvannsuttaket at nedslagsfelt og
råvannsledning har tilstrekkelig kapasitet.
Alternativ 3 Bedre råvann og dermed redusert prosesskrav
Et tredje alternativ er å søke å oppnå bedre råvannskvalitet med stabil farge lavere enn
forskriftens grenseverdi for dermed å unngå krav om fargereduksjon og dermed
spillvannsforbruk knyttet til slik prosess.
Det foreligger i dag råvannsanalyser fra Øvre Hyttevann som indikerer lav og stabil
råvannskvalitet med farge innenfor drikkevannsforskriften krav til farge. Om
råvannsledningen kan forlenges fra dagens inntak i elven og opp til et neddykket
inntak i Øvre Hyttevann tilsier det at det ikke skal være behov for å redusere fargen i
form av behandling.
Unngår man all form for fargefjerningsprosess skal man altså kunne unngå
spillvannsforbruk (mer eller mindre i sin helhet) og råvannsledningens kapasitet skal
da i sin helhet kunne nyttes til drikkevann.
Det alene innebærer altså at max tilgjengelig råvann kan økes med 25% fra 65 til 87
m3/time.
15
I tillegg kommer at man ved å forlenge råvannsledningen fra dagens inntak nedstrøms
Nedre Hyttevann til Øvre Hyttevann vil oppnå større fallhøyde og dermed større
hastighet på vannet som innebærer ytterligere økt kapasitet på dagens råvannsleding.
Større fallhøyde på råvannsledninen vil imidlertid også resultere i større trykk på
ledningen, og det gjenstår å avklare om dagens ledning vil være i stand til å håndtere
slikt trykk, eller om det er nødvendig å bygge ny ledning/ertstatte dagens ledning på
strekningen mellom Kum 1046 ved broen over Tredammen og opp til dagens ledning.
Om det er nødvendig må det vurderes om det da kan være behov for å anlegge ny
rørføring i større dimensjon enn i dag.
Det gjenstår derfor å avklare om man oppnår tilstrekkelig kapasitet kun ved å forlenge
dagens ledning eller om det i tillegg må legges ny ledning til erstatning for dagens.
Ulempen med å flytte inntaket opp i Øvre Hyttevann, er at nedslagsfeltets areal vil bli
redusert, og dermed at tilrenning til nytt inntak nødvendigvis vil bli mindre enn
tilrenningen til dagens inntak.
Før man kan ta stilling til slik løsning, må man derfor beregne minimumstilrenningen
til Øvre Hyttevann og reservoarkapasiten i vannet (buffer i tørre perioder).
I forbindelse med utredning av mulighetene for å etabere minikraftverk i
Lagmanssvikelva har Hålogaland Energiteknikk A/S foretatt en vurdering av
nedslagsfeltet til Øvre Hyttevann og kildens magasinvolum.
Utredningen konkluderer med at nedslagsfeltet til Øvre Hyttevann er 0,55 km2 med
en spesifikk avrenning på 79,4 l/sek per km2 og dermed en middelvannføring på
3.773 m3/døgn.
Men minstevannføring på 5,6% av middelvannføringen vil tilrenningen imidlertid kun
bli 212 m3/døgn.
Utredningen viser dog i tillegg at vannspeilet har et areal på ca 60.000 m2 og
indikerer at kilden dermed har et reservoarvolum på 60.000 m3 per meter regulering.
Følgelig skal man ved å utnytte reservoarkapasiteten kunne sikre tilstrekkelig
råvannsmengde for utvidet forsyningsområde selv om tilrenningen til kilden er lavere
en midlere døgnforbruk.
Slik regulering av Øvre Hyttevann vil ha betydning for miljømålene i vannforskriften
og kan forutsette konsesjon etter vannressursloven.
Inntak direkte i Øvre Hyttevann vil imidlertid innebære mindre regulering av
vannspeilet enn dagens frittløps pumpeledning, og dermed være mer i tråd med
miljømålene enn dagens tilstand.
Det legges derfor til grunn at tiltaket bør kunne oppnå konsesjon etter
vannressursloven, og at det bør være enklere å få til enn å søke konsesjon for dagens
frittløpshevert.
Av ovenstående alternativ fremstår alternativ 3 som åpenbart mest interessant.
Dog forutsatt at pågående prøvetaking bekrefter at det ikke vil være behov for
fargefjerning og at kilden har tilstrekkelig kapasitet. Herunder at man kan oppnå
16
Mattilsynets godkjenning etter drikkevannsforskriften og at man kan oppnå konsesjon
etter vannressursloven.
Rinøy VV
Hovedutfordringen på Rinøy VV er å innfri drikkevannsforskriftens krav til 2
hygieniske barriere, og siden råvannskvaliteten ikke er trygg, kan råvannskvaliteten i
utgangspunktet ikke tillegges stor hygienisk vekt.
De 2 hygieniske barrierene må derfor først og fremst sikres med prosess og
styringstekniske tiltak.
Det mest relevante alternativet er da å etablere prosessanlegg med UV-desinfeksjon
(1. hygieniske barriere) der prosessen overvåkes med lyssensor som (i
utgangspunktet) stenger ned prossen dersom kravene til desinfeksjon ikke skulle bli
innfridd.
Slik stoppfunksjon vil da kunne utgjøre et vesentlig element i 2. hygieniske barriere,
og vannverket bør dermed kunne innfri drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet
og hygienisk sikring.
Om det ikke etableres rentvannsbasseng, vil slik løsning imidlertid innebære
leveringsstans dersom stoppfunksjonen trer inn, og man risikerer dermed at
vannverket i stedet ikke innfrir drikkevannsforskriftens krav til leveringssikerhet.
I en forutgående søknad til Mattilsynet om plangodkjenning må det derfor legges
spesiell vekt på å dokumentere at risiko forbundet med slik levereringsstans er
begrenset. Enten ved å etablere rentvannsbasseng slik at leveransen kan opprettholdes
fra basseng selv ved stans i prosessen, eller ved å dokumentere såpass råvannskvalitet
at produksjonen/leveransen kan opprettholdes selv ved sviktende desinfeksjon.
Alternativt ved å også desinfisere vannet med klor (permanent eller periodisk basert
på signal om risiko for sviktende desinfeksjon i UV).
Uttak av råvann har svært begrenset innvirkning på vannmiljøet og bør dermed ikke
utløse konsesjonskrav etter vannressursloven.
Offersøy VV
Hovedutfordringen i Offersøy VV er altså at rentvannstanken ikke har tilstrekkelig
bufferkapasitet og går tom når forbruket er stort, når det inntrer uønskede stopp i
prosessen og/eller ved brannvannsforbruk.
Enkleste måten å løse det på er å etablere større rentvannsbasseng nedstrøms prosess
og oppstrøms pumpesump.
Det ligger vel til rette for at slikt basseng kan plasseres like utenfor prosessbygget og
eventuelt isoleres og tekkes i form av et lite tilbygg til dagens bygg.
Det er ikke søkt godkjenning for dagens vannforsyning etter drikkevannsforskriftens
§8. Ei heller for uttak av råvann etter vannressursloven.
Med planlagte tiltak bør vannforsyningen imidlertid kunne innfri
drikkevannsforskriftens krav, og siden uttak av råvann har svært begrenset
17
innvirkning på vannmiljøet, bør tiltakene ikke utløse konsesjonskrav etter
vannressursloven.
Vestre Vestbygd vv
Hovedutfordringen er at fargen i råvannet til tider er høyere enn
drikkevannsforskriftens grenseverdi og at det i dag ikke er etablert prosess for
fargereduksjon.
Slik prosess må derfor installeres og det er da naturlig å ta utgangspunkt i samme
prosessløsning som på Offersøy VV.
Det bør være plass for slik prosess i dagens prosessbygg, men det er behov for å løfte
taket i deler av bygget og å sikre større lagerplass.
På samme måte som på Offersøy VV bør rentvannet på Vestre Vestbygd bufres i
rentvannsbasseng, og her ligger det også til rette for at rentvannsbasseng kan plasseres
like utenfor dagens prosessbygg og eventuelt isoleres/tekkes med tilbygg til dagens
bygg.
Da må rentvannet pumpes fra basseng til forbrukere, og det vil derfor være behov for
å etablere nødstrøm for å sikre strømforsyningen til pumpene/unngå svikt i leveransen
ved strømbrudd.
Å erstatte dagens sommerledning med frostsikret rørføring fra Haug til området
Øksneshamn og ny rørføring til Møysundet hytterfelt kan ut fra økonomiske
betraktninger ikke forsvares, og slike tiltak inngår derfor ikke Hovedplan vann for
perioden 15.20.
Det er ikke søkt godkjenning for dagens vannforsyning etter drikkevannsforskriftens
§8. Ei heller for uttak av råvann etter vannressursloven.
Med planlagte tiltak bør vannforsyningen imidlertid kunne innfri
drikkevannsforskriftens krav, og siden uttak av råvann har svært begrenset
innvirkning på vannmiljøet, bør tiltakene ikke utløse konsesjonskrav etter
vannressursloven.
Vågehamn VV
Det er ikke avdekket behov for noen tiltak utover å søke godkjenning etter
drikkevannsforskriftens krav.
Med planlagte tiltak bør vannforsyningen kunne innfri drikkevannsforskriftens krav,
og siden uttak av råvann har svært begrenset innvirkning på vannmiljøet, bør
tiltakene ikke utløse konsesjonskrav etter vannressursloven.
Områder med annen forsyning
Boliger, fritidsboliger og næringsaktører utenfor de kommunale vannverkene forsynes
enten fra egen kilde eller mindre andelslag.
18
Siden ingen slike områder ligger slik til at de enkelt kan innlemmes i kommunale
vannverk, inngår kommunal overtakelse av private vannverk ikke i Hovedplan Vann
for perioden 2015-20.
Siden en av målsettingene i hovedplanen er å sikre vann med tilstrekkelig kvalitet,
mengde og leveringssikkerhet i alle ”relevante” områder av kommunen, bør
kommunen likevel søke å øve påtrykk for å sikre at de små vannverkene innfrir
kravene i drikkevannsforskriften.
Kanskje først og fremst ved å tilby bistand til utredning av hvordan kravene kan
innfris.
19
Oppsummering
Oppsummert foreslås slike tiltak i Hovedplan Vann for perioden 2015-20
Lødingen VV
 Planavklaring
o Tilstrekkelig råvann ved å flytte inntak opp i Øvre Hyttevann
o Dimensjoneringskrav forlenget råvannsledning
o Trykkberegninger råvannsledning: Erstattet ledning eller ei.
o Dimensjoneringskrav prosess: Er dagens UV-anlegg tilstrekkelig dimensjonert
o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav
 Prosjektering og anbudsinnhenting
 Nytt inntak og råvannsledning
 Ombygging prosess
Rinøy VV
 Planavklaring
o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav
 Prosjektering og anbudsinnhenting
 Grunnarbeider og bygg
 Prosessanlegg
 Styring, overvåking og alarm
Offersøy VV
 Planavklaring
o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav
 Prosjektering og anbudsinnhenting
 Rentvannsbasseng
 Ombygging rør, styring m.m
Vestre Vestbygd
 Planavklaring
o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav
 Prosjektering og anbudsinnhenting
 Prosess med fargefjerning
 Rentvannsbasseng
 Ombygging innomhus rør, styring m.m
 Ombygging prosesshus
 Utvidelse av forsyningsområdet
Vågehamn VV
 Søknad endelig godkjenning etter drikkevannsforskriftens krav (uten forutgående
plansøknad
Overordnet
 Overordnet internkontroll
 Overordnet beredskapsplan
 Endelige godkjenninger
 Lekkasjekontroll
 Kartplotting
20
Kapittel 6
Fremdriftsplan
Under dette kapittelet er det satt opp en fremdriftsplan for de ulike tiltakene som er
beskrevet i foregående kapittel.
I fremdriftsplanen er de ulike tiltakene gitt ulik prioritet, og det er da først og fremst
lagt vekt på å prioritere frem tiltak som må til for å:
 innfri drikkevannsforskriftens krav,
men også:
 Tiltak som må til for å unngå at vannforsyningen er til hinder for
samfunnsutviklingen i kommunen
 Tiltak som i vesentlig grad kan redusere driftskostnadene i vannforsyningen.
 Tiltak som med fordel kan gjennomføres parallelt med prioriterte tiltak.
Ut fra slike kriterier kan tiltakene beskrevet i forrige kapittel prioriteres slik:
prosjekt
delprosjekt
Lødingen VV
Planavklaring nytt inntak og råvannsled
15
Prosjektering og anbudsinnhenting
Nytt inntak og råvannsledning
Ombygging prosess
Rinøy VV
Planavklaring
Prosjektering og anbudsinnhenting
Grunnarbeider og bygg
Prosessanlegg
Styring, overvåking og alarm
Offersøy VV
Planavklaring
Prosjektering og anbudsinnhenting
Rentvannsbasseng
100 m3
Ombygging rør, styring m.m
Vestre V,bygd
Planavklaring
Prosjektering og anbudsinnhenting
Prosess med fargefjerning
120 m3/d
Rentvannsbasseng
50 m3
Ombygging rør, styring m.m
Ombygging prosesshus
Utvidelse av forsyningsområdet
Vågehamn VV
Endelig godkjenning
Overordnet
Overordnet internkontroll
Overordnet beredskapsplan
Endelige godkjenninger
Lekkasjekontroll
Kartplotting
21
16 17
18 19 20
Kapittel 7
Økonomi
Under dette kapittelet er de økonomiske konsekvensene av de ulike tiltakene satt opp.
Både i form av anslag for fremtidige investeringer, anslag for fremtidig driftskostnad
og driftsinntekt, og til slutt hvordan det vil innvirke på avgiftsnivået i kommunen.
Tiltak som er nær forestående (i 2014 og 15) er rimelig godt dokumentert og kan
derfor beskrives i stor detalj. Tiltak som ligger lengre frem er derimot mindre utredet
samtidig som det i dag ikke kan fastslås om slike tiltak vil være nødvendige (påkrevd
eller etterspurt).
Følgelig er de økonomiske anslagene mer usikre utover i planperioden.
Investeringer
Det er anslått slike investeringer i planperioden forbundet med de tiltakene som er
beskrevet i forrige kapittel:
prosjekt
Delprosjekt
Lødingen VV
Planavklaring nytt inntak og råvannsledn
2014
2015
2016
2017 2018 2019 2020 Merknad
Prosjektering og anbudsinnhenting
Nytt inntak og råvannsledning
12 750 000
Ombygging prosess
Rinøy VV
Offersøy VV
Vestre V.bygd
1 000 000
Planavklaring
80 000
Prosjektering og anbudsinnhenting
80 000
Grunnarbeider og bygg
300 000
Prosessanlegg
200 000
Styring, overvåking og alarm
100 000
Planavklaring
80 000
Prosjektering og anbudsinnhenting
40 000
Rentvannsbasseng
350 000
Ombygging rør, styring m.m
200 000
Planavklaring
100 000
Prosjektering og anbudsinnhenting
100 000
Prosess med fargefjerning
750 000
Rentvannsbasseng
200 000
Ombygging rør, styring m.m
600 000
Ombygging prosesshus
150 000
Utvidelse av forsyningsområde
Vågehamn VV
Endelig godkjenning
Overordnet
Overordnet internkontroll
200 000
Overordnet beredskapsplan
200 000
Endelige godkjenninger
200 000
Budsjettanslag
eks forutsett
0
0
Uforutsett
0
Budsjettanslag
0
alle tall eks mva
22
3 930 000 13 750 000
589 500
2 062 500
4 519 500 15 812 500
17 680 000
Driftskostnader
Av de planlagte tiltakene forventes følgende tiltak å ha størst betydning for de
løpende driftskostnadene:
1. Å ta membrananlegget på Lødingen VV ut av drift:
a. Betydelig reduksjon i energikostnadene
b. Betydelig reduksjon i tilsynskostnadene (mannetimer)
c. Betydelig reduksjon i forbruks og vedlikeholdskostnader (slitedeler m.m)
2. Å etablere ny prosess på Rinøy VV
a. Begrenset økning i energi, tilsyn og forbruks og vedlikeholdskostnader
3. Rentvannsbasseng Offersøy VV
a. Reduserte tilsynskostnader (pga mer stabil drift)
4. Fargefjerning Vestre Vestfjord VV
a. Økte tilsynskostnader (på nivå med Offersøy VV)
b. Økning i energi, tilsyn og forbruks og vedlikeholdskostnader (på
prosentvis samme nivå som Offersøy VV)
Å ta membrananlegget på Lødingen VV ut av drift vil ha størst innvirkning på
driftskostnadene, men den kostnadsreduksjon som da oppnås, forventes å bli utlignet
av noe økte driftskostnader for Rinøy VV og økte driftskostnader for Vestre Vestbygd
som kan forventes å bli på linje med kostnader med tilsvarende prosessanlegg på
Offersøy VV.
Det kan på det grunnlag budsjetteres med slike driftskostnader for vannforsyningen i
Lødingen Kommune i årene 2015-2020:
Driftskostnader
Vann:
10*** Lønn
11*** Varer og
tjenester
12*** Varer og
tjenester
14***
Overføringsutgifter
15*** Finansutgifter
mv. ekskl. 155 og 159
Direkte driftsutgifter
Avskrivningskost
Avskrivningskost
fremtidig investering
Kalkulatorisk rente
Kalkulatorisk rente
fremtidig investering
Direkte kapitalkost
Indirekte
driftsutgifter
Indirekte kost
Driftskostnader
23
2013
2013
Regnskaps
Etterkalk
resultat
selvkost
1 613 872 1 613 872
Prognose
2014
Prognose
2015
Prognose
2016
Prognose
2017
Prognose
2018
Prognose
2019
Prognose
2020
1 254 757
1 304 947
1 357 145
1 411 431
1 467 888
1 526 604
1 587 668
1 039 728
1 065 721
1 092 364
1 119 673
1 147 665
1 176 357
1 205 766
1 600 000
1 640 000
1 681 000
1 723 025
1 766 101
1 810 253
1 855 509
0
0
0
0
0
0
0
807 679
807 679
1 318 616
1 318 616
20 573
20 542
1 703
1 703
0
0
0
0
0
0
0
3 762 442
3 762 412
3 894 485
4 010 668
4 130 509
4 254 129
4 381 654
4 513 214
4 648 943
987 952
987 952
987 952
987 952
987 952
987 952
987 952
987 952
987 952
0
0
0
174 000
517 750
517 750
517 750
215 879
184 179
172 749
145 365
117 981
90 597
63 213
35 829
0
50 308
291 176
479 324
469 738
455 387
441 036
1 203 831
1 172 131
1 211 009
1 424 493
1 759 258
2 066 037
2 024 302
1 982 567
987 952
310 181
322 589
335 492
348 912
362 868
377 383
392 478
408 177
0
310 181
322 589
335 492
348 912
362 868
377 383
392 478
408 177
4 750 394
5 276 424
5 389 205
5 557 169
5 903 914
6 376 255
6 825 074
6 929 994
7 039 688
Driftsinntekter
Med kostnader som over beskrevet, må det altså genereres slike samlede inntekter i
planperioden:
Vann:
Inntektskrav
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
5 389 205
5 557 169
5 903 914
6 376 255
6 825 074
6 929 994
7 039 688
De samlede driftsinntektene i 2013 var kr 4 976 223 mens prognosen for 2014 er
4 882 609 og fordeler seg slik på de ulike postene:
Driftsinntekter
Vann:
16401 Vannavgift
16400 Avg.pl.gebyrer
16405 Tilknytningsavgift vann
16*** Øvrige salgsinntekter
17*** Refusjoner
195** Bruk av bundne fond
Driftsinntekter
+/- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle
2013
Regnskapsresultat
4 140 015
1 008 063
2013
Etterkalkyle
selvkost
4 140 015
1 008 063
Prognose
2014
3 906 238
1 218 455
15 600
15 600
96 000
-273 862
-273 862
-342 108
86 438
86 408
4 024
4 976 223
4 882 609
280 213
5 256 466
0
-30 161
+/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond
+/- Andre inntekter og kostnader
+/- Bruk av/avsetning til bundne fond
+/- Overstyring bruk av/avsetning til selvkostfond
Tilskudd/subsidiering
Subsidiering av årets underskudd
Resultat
50 149
19 988
0
39 103
39 103
0
-280 212
0
-467 492
Prognosen for 2014 tilsier altså en underdekning på 467 492, og for å dekke
fremtidige kostnader må de samlede inntektene altså både dekke inn underdekningen i
2014 og fremtidige budsjetterte kostnader.
Før vi kan se på hvordan det vil slå ut i form av økt vannavgift for den enkelte
abonnent, må vi se på mulighetene for å øke inntjeningen på andre poster.
Driftsinntekter utover ordinær vannavgift
Utover ordinær vannavgift vil kommunens fremtidige driftsinntekter i
vannforsyningen avhenge av:
o Økning eller reduksjon i antall abonnenter
o Økning eller reduksjon i antall nytilknytninger og nivå på tilknytningsavgiften
o Økning i antall ”store” abonnenter som betaler etter måler.
o Ekstraordinære tilskudd/tilknytningsavgift i forbindelse med ”ekstraordinær”
utvidelse av forsyningsområdet.
24
Antall abonnenter
Vekt
112B Vann, Forbruk, areal - Bolig
(Antall abonnenter)
103G Vann, Vannmåler - Bolig
(Antall abonnenter)
121F Vann, Fast abo.gebyr Fritid/hytte
131F Vann, Fast abo.gebyr Sommervann
141N Vann, Vannmåler - Næring
142N Vann, Forbruk, areal Næring (Under 500 m2)
142N Vann, Forbruk, areal Næring (Over 500 m2)
161K Vann, Vannmåler Kirke/foreninger
162K Vann, Forbruk, areal Kirke/foreninger
171L Vann, Vannmåler Landbruk
172L Vann, Forbruk, areal Landbruk
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
1,00
770
770
771
772
773
774
775
776
1,00
32
32
33
34
35
36
37
38
0,50
108
108
111
114
117
120
123
126
0,33
17
17
17
17
17
17
17
17
1,00
63
63
63
63
63
63
63
63
2,00
34
34
34
34
34
34
34
34
4,00
8
8
8
8
8
8
8
8
1,00
4
4
4
4
4
4
4
4
1,00
7
7
7
7
7
7
7
7
1,00
2
2
2
2
2
2
2
2
1,00
8
8
8
8
8
8
8
8
1 053
1 053
1 058
1 063
1 068
1 073
1 078
1 083
1 046
1 046
1 049
1 053
1 056
1 060
1 063
1 067
Antall abonnenter
Antall abonnenter (vektet)
2013
B
Basert på ovenstående må vi budsjettere med slike inntekter post for post:
Inntektsanalyse
Årsgebyr
Herav
abonnementsgebyr
stipulert
Herav
abonnementsgebyr målt
Herav stipulert forbruk
Herav målt forbruk
Herav avregnet forbruk
Herav avvik
Målerleie
Engangsgebyr
Gebyrinntekter
25
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
5 148 078
5 124 694
5 337 579
5 676 182
6 422 340
7 158 255
7 272 505
7 391 762
1 889 333
1 889 333
1 894 333
1 899 333
1 904 333
1 909 333
1 914 333
1 919 333
202 000
202 000
204 000
206 000
208 000
210 000
212 000
214 000
2 090 556
1 858 272
2 208 247
2 434 336
2 937 618
3 434 706
3 507 488
3 584 916
976 374
867 888
1 031 340
1 136 933
1 371 986
1 604 146
1 638 139
1 674 301
0
0
0
0
0
0
0
0
-10 186
307 200
-341
-421
402
69
545
-788
0
0
0
0
0
0
0
0
15 600
96 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
5 163 678
5 220 694
5 377 579
5 716 182
6 462 340
7 198 255
7 312 505
7 431 762
Basert på ovenstående må det legges opp til slike driftsinntekter på de ulike postene
Prognose
2015
Prognose
2016
Prognose
2017
Prognose
2018
Prognose
2019
Prognose
2020
Vann
2013
Prognose
2013
Etterkalkyle
2014
Regnskaps- selvkost
resultat
16401 Vannavgift
4 140 015
4 140 015
3 906 238
4 108 254
4 368 374
5 114 532
5 850 447
7 272 505
7 391 762
16400 Avg.pl.gebyrer
16405 Tilknytningsavgift
vann
16*** Øvrige
salgsinntekter
1 008 063
1 008 063
1 218 455
1 229 325
1 307 808
1 307 808
1 307 808
15 600
15 600
96 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
40 000
-273 862
-273 862
-342 108
-350 661
-359 427
-368 413
-377 623
-387 064
-396 741
17*** Refusjoner
195** Bruk av bundne
fond
86 438
86 408
4 024
4 125
4 228
4 334
4 442
4 553
4 667
0
0
0
0
0
0
0
Driftsinntekter
5 256 466
4 882 609
5 031 043
5 360 982
6 098 260
6 825 073
6 929 994
7 039 688
280 213
4 976 223
Sammenlignet med prognosen for 2014 må det altså legges inn en økning i vannavgiften (på post
16401 og 16400) fra 5 124 693 til 7 391 762 eller altså 44% i løpet av planperioden.
26
Vannavgift
Det skulle da innebære slik utvikling i ordinær vannavgift i planperioden:
Gebyr normalhusholdning
Forbruk
(m3)
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Årsgebyr eksklusiv mva.
150,00
4 025
3 800
4 139
4 358
4 846
5 327
5 398
5 473
Årsgebyr inklusiv mva.
150,00
5 031
4 750
5 174
5 448
6 057
6 659
6 747
6 841
Endring i gebyr fra året før (%)
-5,6 %
8,9 %
5,3 %
11,2 %
9,9 %
1,3 %
1,4 %
Endring i gebyr fra 2014 (%)
0,0 %
8,9 %
14,7 %
27,5 %
40,2 %
42,0 %
44,0 %
27
Kapittel 8
Oppsummering og anbefalinger
Ved revisjon av Hovedplan vann er det lagt til grunn at målsettingen for
vannforsyningen i Lødingen Kommune er at man på en mest mulig kostnadseffektiv
måte skal legge til rette for vannforsyning i tråd med drikkevannsforskriftens krav i
alle områder med minst 20 husstander/hytter, helseinstitusjon, skole/barnehage eller
næringsaktivitet med virksomhet som forutsetter tilfredsstillende vannforsyning.
Enten slik abonnentsammensetning er til stede i dag eller kan forventes i løpet av
planperioden, men uten at det innebærer at slik forsyning nødvendigvis skal sikres
ved kommunal forsyning.
Gjennomgangen viser at de fleste områder som i dag har noe tett bebyggelse forsynes
fra kommunale vannverk mens Strand, Erikstad m.fl. forsynes av andelslag.
Gjennomgangen viser imidlertid også at det for å sikre næringsutviklingen i
kommunen, kan bli aktuelt å forsyne industriområdet på Kåringen med kommunalt
vann.
Før det kan bli aktuelt må imidlertid planene for næringsutvikiling i området
konkretiseres nærmere, og siden kommunen har begrenset innflytelse på det, kan det
ikke legges konkrete planer for slik forsyning.
Man bør derfor kunne konkludere med at det ikke er avdekket stort behov og
muligheter for i løpet av planperioden å sikre vanntilførsel til bebyggelse utenfor de
områder som i dag forsynes fra de kommunale vannverkene.
Gjennomgangen viser imidlertid også at ingen av de kommunale vannverkene i dag er
godkjent etter drikkevannsforskriftens §8, og med unntak for Vågehamn VV, innfrir
nok heller ikke noen av de kommunale vannverkene kravene til slik godkjenning.
Hovedfokus for revisjon av Hovedplan Vann har derfor vært å avdekke hvordan
dagens vannforsyning kan bringes i tråd med drikkevannsforskriftens krav på en
kostnadseffektiv måte.
Det er da vist at Vågehamn VV bør kunne godkjennes mer eller mindre som det
fremstår i dag og at Rinøy VV og Offersøy VV, bør kunne innfri kravene med mindre
tilpassinger.
For Vestre Vestbygd VV og Lødingen VV er det imidlertid behov for mer omfattende
tiltak.
Dagens prosessanlegg i Vestre Vestbygd VV er ikke tilpasset gjeldende
råvannskvalitet, og må derfor erstattes med nytt prosessanlegg og da gjerne etter mal
av prosessanlegget på Offersøy VV.
Dagens prosessanlegg på Lødingen VV er heller ikke tilpasset gjeldende
råvannskvalitet og har dessuten et spylevannsforbruk utover kildens og
råvannsledningens kapasitet.
Det er derfor avdekket størst behov for tiltak i Lødingen VV.
28
Det bør imidlertid ligge til rette for at man ved å erstatte Lødingen VV’s inntak i elv,
og heller hente råvannet direkte fra Øvre Hyttevann kan oppnå bedre råvannskvalitet
og redusert krav til vannbehandling.
Da skal man også kunne unngå spylevannsforbruk på nivå som i dag, og dermed
senke kravene til råvannsledningens og kildens kapasitet.
Tiltakene i Lødingen vil ha størst økonomisk konsekvens, men likevel langt mindre
enn om man i stedet skulle ha utbedret og dimensjonert opp dagens prosessanlegg.
Slik renovering vil imidlertid også ha en positiv økonomisk konsekvens, ved at
redusert prosesskrav i Lødingen VV skal kunne medføre reduserte driftskostnadnader
og dermed frigjorte driftsmidler til drift av den øvrige vannforsyningen i kommunen.
Det vil også ha en positiv økonomisk konsekvens at tiltak som foreslått i Lødingen
VV vil innebære økt kapasitet og dermed muligheter for tilknytning av nye
abonnenter. Da kanskje først og fremst den planlagte fritidsbebyggelsen på Nes Fort.
I tillegg er det vist at utover tiltak på den enkelte vannverkene også er behov for
opprustning av kommunens internkontroll.
Ved revisjon av Hovedplan Vann er det kun påvist hvordan hovedutfordringene for
vannforsyningen kan innfris, men uten at alle forutsetninger for det er
detaljprosjektert.
Det er derfor usikkerhet knyttet til noen kritiske betingelser for slik renovering.
Først og fremst om ny kilde for Lødingen VV vil ha tilstrekkelig kapasitet, og om
dagens råvannsledning for Lødingen VV kan forlenges eller om det også er behov for
å erstatte deler av dagens råvannsledning med ny ledning tilpasset endrede
trykkforhold.
Slike betingelser må derfor avklares ved detaljprosjektering av Lødingen VV.
Øvrige kritiske betingelser for tiltak som skissert i revisjonen av Hovedplan Vann bør
imidlertid være tilfredsstillende avklart, og dermed ikke representere vesentlig
økonomisk usikkerhet.
29