Oversendelse av tillatelse etter

Comments

Transcription

Oversendelse av tillatelse etter
Lundhs AS
Postboks 2051
3255 LARVIK
Vår saksbehandler / telefon:
Ailin Gundersen Aarnes
33 37 11 83
Deres referanse:
Vår referanse:
2013/5522
Arkivnr: 461.3
Vår dato:
18.11.2015
Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for Tvedalen Vest
steinindustriområde, Larvik
Fylkesmannen i Vestfold har behandlet søknaden fra Lundhs AS for Tvedalen Vest
steinindustriområde, og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med
vilkår følger vedlagt.
Vi viser til søknad av 8.10.2013 om utslippstillatelse etter forurensningsloven for Tvedalen Vest
steinindustriområde, samt møter og øvrig korrespondanse i saken.
Fylkesmannen i Vestfold gir Lundhs AS tillatelse etter forurensningsloven § 11 og § 16 for
Tvedalen Vest steinindustriområde i Larvik. Ved fastsettelsen av vilkårene har vi lagt til grunn
hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Bedriften plikter å
redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av
komponenter det ikke er satt grenser for.
Tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på
skriftlig saksbehandling. Endringssøknad må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap
forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og
produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige
regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til www.regelhjelp.no.
Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav
som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i
medhold av disse lovene, er straffbart.
Fylkesmannen i Vestfold
Telefon: 33 37 10 00
Telefaks: 33 37 11 35
E-post: [email protected]
www.fylkesmannen.no/vestfold
Postadresse:
Postboks 2076
3103 Tønsberg
Orgnr. 974762501
Besøksadresse:
Statens Park - Hus I
Anton Jenssens gate 4
Bakgrunn
Fylkesmannen har bedt Lundhs om å søke om ny, samlet utslippstillatelse for alle Lundhs’
steinbrudd i Tvedalen Vest. Tidligere ble disse steinbruddene drevet av flere ulike aktører.
Søknaden for Tvedalen Vest samler den aktiviteten som drives av Lundhs i området i en tillatelse,
og vil gi en mer helhetlig håndtering av utslippsforholdene. De seks opprinnelige bruddene hadde
alle utslippstillatelser fra 2007, gitt av Larvik kommune.
De senere år har regelverk som vannforskriften, naturmangfoldloven og mineralavfallsforskriften
trådt i kraft, som er relevant ved behandling av ny tillatelse.
Saksgang
Søknaden var på høring fra 21.10.2013 – 9.1.2014, og det kom inn tolv uttalelser. Uttalelsene var
fra naboer, velforeninger, hytteforeninger, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Noen av
høringsuttalelsene var på vegne av flere personer/større grupper. Uttalelsene ble oversendt Lundhs
for kommentarer.
Området er regulert til steinbrudd i reguleringsplanen for Tvedalen steinindustriområde, vedtatt
19.12.1996. Fylkesmannen forutsetter at kravene i vedtatte planer etterleves.
Produksjons- og utslippsforhold
Lundhs søker om økt uttak av larvikitt i form av natursteinblokker (økning fra 15 000 til 20 000
m3 årlig), storstein/pukk (økning fra 240 000 til 320 000 m3), samt deponering av skrotstein og
steinstøv. Det oppgis i søknaden at håndtering av storstein og produksjonen av pukk utføres av
andre aktører.
Blokker sages ut med diamantwire, boring benyttes for å få tredd wiren, og for oppdeling av
blokkene. Saging og boring skaper store mengder steinstøv. Skrotstein benyttes til bølgebrytere,
fyllmasse, pukk til veier og tørrmurer.
Utslippet til vann består hovedsakelig av overflatevann og prosessvann med innhold av steinstøv.
Det fineste støvet kan holde seg suspendert i vannmassene i lang tid. Det benyttes ikke kjemikalier
i produksjonen. Avrenning av prosessvann fra saging/boring planlegges i tre retninger.
Avrenningen nordvestover via Mørjebekken til Mørjefjorden har foregått uten pumping. Det har
vært store utfordringer knyttet til overutslipp til Mørjevassdraget. Som tiltak har Lundhs startet
pumping av utslippet fra Vevja til det nedlagte Storås-bruddet for infiltrasjon (det er i følge
bedriften ikke overløp herfra).
Vann som samler seg øst i området (Bjørndalenbruddet) pumpes i dag nordover til en
sedimenteringsdam (Vevjemyr), og overskytende vann derfra drenerer østover til Tvedalsbekken.
For å redusere utslippene planlegger Lundhs pumping fra øst i bruddet (Bjørndalen) sørover til et
nedlagt brudd (Arent) for sedimentering. Vannet vil resirkuleres og brukes til sagevann.
Overskuddsvann fra Arent vil drenere øst- og sørover via Tvedalsbekken til Torpevannet.
Vardåsen utgjør hovedarealet av steinindustriområdet (tidligere Granit), og all avrenning derfra
har tidligere gått direkte sørover til Askedalsbekken og Bålsrødvannet uten oppholdstid i
bassenger. Lundhs har nylig etablert et nytt og dypere nivå i Granit-bruddet som gir bedre kontroll
med vannstrømmen, før pumping til to nedlagte brudd i serie (Rønningen og Arent). Lundhs har
også vurdert å etablere en sedimentasjonsdam syd for åsen, der vannet kommer ut av deponiet.
Dette krever en reguleringsendring i kommunen og en avtale med grunneier.
2
Alle de planlagte tiltakene/sedimentasjonsdammene skal i følge bedriften være ferdige og i drift i
løpet av 2015.
Tvedalen Vest steinindustriområde. Hvite bokser med rød ramme angir hvilket brudd vannet kommer fra.
Lundhs søker om støygrenser i tråd med Miljøverndepartementets støyretningslinje, satt til 50 dB
(A) og 45 dB(A) på henholdsvis dag og kveld (aktivitet med impulsstøy), og 45 dB(A) på natt
(aktivitet uten impulsstøy).
Det søkes om driftstid mandag til fredag fra 7-22, og lørdag fra 7-15. På søndager søkes det om
mulighet for vedlikehold, og aktiviteter som ikke medfører støy.
For utslipp til luft søker virksomheten om grense på 5 g/m2 ved mest berørte nabo, men at krav til
målinger først slår inn dersom det oppstår klager.
Resipientforhold og tiltakets miljøpåvirkning
Vann
Kunnskap om effekten av forurensning fra larvikittindustrien bygger hovedsakelig på en
resipientundersøkelse utført av Niva1 i 2006-2008 (Samlet Plan). For å kartlegge den økologiske
tilstanden til resipientene ble begroingsalger, moser, bakterier, sopp, bunndyr og fisk undersøkt.
1
Niva-rapport 5834-2009: Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (Larvikitt-produsentene) i Larvik, Del 1:
Resipientundersøkelser 2006 – 2008.
3
Rapporten viser at larvikittstøv kan ha en negativ effekt på arter og økosystem. I flere av
resipientene ble det påvist reduksjon i en rekke parametere som rogn/yngel-overlevelse,
fisketetthet, insekttetthet, bunndyrmangfold, oksygen, lys og primærproduksjon.
De fleste bekkene i Tvedalen ble kraftig påvirket av steinstøv i starten av en regnværsperiode etter
en tørkeperiode, samt ved pumping av overskuddsvann ut fra bruddene. Steinstøv blir vasket ut av
bruddet, og økt vannføring i vassdragene gjør at turbid vann brer seg i et tynt sjikt oppå det tyngre
saltvannet i fjorden.
Mørjevassdraget
Vann-nett opplyser (2.9.2015) at den økologiske tilstanden i Mørje-Langevatnet bekkefelt (0162664-R), som inkluderer Mørjebekken, er god. Men det foreligger ikke data i Vann-miljø, og
pålitelighetsgraden til klassifiseringen av bekkefeltet er oppgitt å være lav. De øvrige bekkene i
Mørjevassdraget er definert i en annen resipient i Vann-nett, Mørje – Langevatnet (016-2661-R).
Her er den økologiske tilstanden angitt til moderat, og pålitelighetsgraden på datagrunnlaget er
høy. Samlet Plan har en mer direkte kartlegging av forholdene rundt steinbruddene, og legges
derfor til grunn for vurdering av Mørjevassdragets tilstand.
Mørjerødbekken
Mørjetjern
Mørjetjernbekken
Mørjebekken
Mørjevassdraget består fra nord
til syd av følgende resipienter:
 Mørjerødbekken (referanse
oppstrøms)
 Mørjebekken (tilførselsbekk
fra steinutslipp)
 Mørjetjernet
 Mørjetjernbekken
 Mørjefjorden
Undersøkelsen avdekket ulike
påvirkningsgrader i de ulike
resipientene.
Utslippspunkt
Mørjefjorden
Nordvestlige del av Tvedalen
Vest steinindustriområde
Mørjebekken, som er primærresipient fra steinindustriområdet til Lundhs, er en liten og grunn
bekk. Under prøvetakingen til Samla plan ble det ikke observert partikkelavrenning i bekken. Det
ble ikke funnet filtrerende organismer, og det var lavere individtetthet og mangfold av bunndyr
generelt enn i referansen. Bekken er oppgitt å ha dårlige gytemuligheter for ørret, men god tetthet
av yngel og ettåringer, som riktignok skilte seg ut som betydelig mindre enn i de andre bekkene.
Rapporten antyder høy turbiditet, og dårlig næringstilgang som følge av lite bunndyr, som mulig
årsak.
Mørjerødbekken har gode gyteforhold og oppvekstområder for yngel og ungfisk.
Undersøkelsen avdekket at mesteparten av steinstøvet som tilføres fra Mørjebekken, sedimenterer
i Mørjetjernet. Kjerneprøver av bunnsedimentet i tjernet viste for det meste kompakt steinslam.
4
Mørjetjernbekken (nedstrøms Mørjetjern) er derfor lite påvirket, og er velegnet som
oppvekstområde for yngel og ungfisk. Gytemulighetene i denne bekken er derimot begrensede på
grunn av naturgitte forhold.
Utslippsgrense til Mørjevassdraget i tillatelsene fra 2007 var satt til 20 FNU. Utslippene i 2014 lå i
snitt på 67 FNU (basert på 45 målinger), og kun 53 % av målingene overholdt grenseverdiene.
Åtte av målingene (18 %) lå i intervallet 100 - 829 FNU.
Tvedalsbekken – Askedalsbekken – Bålsrudvannet - Torpevannet
Disse resipientene ligger i følge Vann-nett (2.9.2015) i Mørjefjorden bekkefelt (016-2677-R), og
er oppgitt å ha moderat økologisk tilstand. Det er oppgitt at nye tiltak er nødvendig for å nå god
miljøtilstand innen 2021, og at steinindustrien påvirker bekkefeltet i stor grad med tilslamming.
Det er vurdert at påvirkningen har biologisk effekt, habitatet endres, og badeplassen i Torpevannet
ikke er egnet for bading på grunn av høy turbiditet. Det opplyses at datagrunnlaget i Vann-miljø er
gammelt og at pålitelighetsgraden er middels. Samla Plan har nyere og mer utfyllende
undersøkelser av resipientene, og anses som mer relevante også i denne sammenheng.
Tvedalsbekken
Utslippspunkt
Utslippspunkt
Askedalsbekken
Bålsrudvannet
Torpevannet
Samla Plan viser at steinbruddaktiviteten bidrar til økt nitrogenavrenning til bekkene generelt i
dette området. Høye verdier av ammonium skyldes trolig sanitæranlegg, mens nitrat trolig
stammer fra sprengstoff. Rapporten opplyser at kloakken fra boliger og hytter i Tvedalen ledes til
kommunalt avløpsanlegg, og at kildene derfor må være steinindustriområdet for begge
komponentene.
Steinstøvutslipp til Torpevannet går via to bekkeløp:
5
Tvedalsbekken –Torpevannet
Utslippet fra den østre delen av Lundhs steinbrudd går via Tvedalsbekken til nord-østre delen av
Torpevannet.
Samla Plan dokumenterer jevnt over høye turbiditetsverdier i Tvedalsbekken, periodevis ekstremt
høye. Rapporten sier at det er meget sannsynlig at den reduserte tettheten av bunndyr og fravær av
filtrerende organismer i bekken skyldes partikkelpåvirkningen.
I den ene feltperioden kunne ikke fiskeundersøkelsen gjennomføres på grunn av høy turbiditet.
Det var likevel årsyngel og ettåringer av ørret i systemet, men disse var vesentlig mindre enn
forventet, trolig på grunn av den reduserte næringstilgangen i det turbide vannet. Det antydes i
rapporten at yngel trolig flykter ved høy turbiditet.
I nordenden av Torpevannet, der Tvedalsbekken kommer inn, viste kjerneprøven fra 3,5 meters
dyp et 10 cm bunnsjikt med steinstøv. Rapporten avdekker også dårlige oksygenforhold på
bunnen. Steinslammet øker stabiliteten, vanskeliggjør vindgenerert sirkulasjon, og kan medvirke
til oksygenfrie forhold.
Utslippsgrense til Torpevassdraget i tillatelsene fra 2007 er satt til 20 FNU. Utslippene i 2014 lå i
snitt på 19 FNU (basert på 45 målinger), og 71 % av målingene overholdt grenseverdiene.
Askedalsbekken– Bålsrødvannet - Torpevannet
Den søndre delen av steinbruddet dreneres via Askedalsbekken og Bålsrødvannet, til den nordlige
delen av Torpevannet. Askedalsbekken oppgis i Samla Plan til å være sterkt turbid nærmest alltid.
Det ble funnet svært lite begroingsorganismer (alger, moser, bakterier, sopp), redusert mangfold
og tetthet av bunndyr, og kun få filtrerende organismer i bekken. Rapporten peker på
partikkelpåvirkning som sannsynlig årsak.
Kjerneprøve av bunnsedimentene på dypeste punkt (7 m) i Bålsrødvannet hadde et 10 cm sjikt
med steinslam over naturlig innsjøsediment. Svarte soner vitnet om oksygenfritt bunnvann
(jernsulfitt). Der Askedalsbekken kommer inn i tjernet (3,5 m dyp), var laget med
steinslamsediment 15 cm dypt.
Utslippsgrense til Bålsrødvannet i tillatelsene fra 2007 var satt til 40 FNU. Utslippene i 2014 lå i
snitt på 229 FNU (basert på 45 målinger), og kun 29 % av målingene overholdt grenseverdiene. 53
% av målingene (24 målinger) lå i intervallet 100 - 1000 FNU.
Fra syd i Bålsrødvannet renner en bekk til Torpevannet. Kjerneprøve fra bunnen av Torpevannet
på 12 meters dyp viste et steinslamsjikt på 4-5 cm.
Naturverdier
I følge Naturbasen (17.2.2015) er det en rekke naturverdier i området rundt Tvedalen steinbrudd:
 Mørjetjern er karakterisert som rik kulturlandskapssjø med viktig verdi (B)
 Det er registrert vårøyenstikker (Brachytron pratense) i Mørjetjernet, arten er kategorisert
som nær truet på rødlista. Den lever i dammer med tett, rik vegetasjon, organisk bunn,
dystrofe tjern og eutrofe innsjøer, og krever pH > 6,0. Den påvirkes blant annet av
forsuring og endring av elvebredder.
 I området rundt Mørjevassdraget er det også registrert en trebukk-art, Anoplodera
sexguttata, denne er kategorisert som livskraftig på rødlista
6





I Mørjefjorden, i området rundt Sildevika, er det registrert flere små bløtbunnsområder i
strandsonen, samt et lite ålegrassområde, alle med lokalt viktig verdi (C)
Langs Tvedalsbekken er det registrert et lite område med rik sump- og kildeskog av lokalt
viktig verdi (C)
Elvebredden langs Askedalsbekken er registrert som rik sump- og kildeskog av svært
viktig verdi (A)
I dette området er også den sterkt truede trebukkarten liten tømmermann (Acanthocinus
griseus) registrert. Den lever i barskog, i død og levende ved.
Bekken som fører fra Bålsrødvannet til Torpevannet er registrert som yngleområde for
gråhegre, og karakterisert med lokalt viktig verdi (C)
Luft
Støvutslippet til luft vil i stor grad være i form av støvflukt fra veiene. Lundhs oppgir at det
vannes og påføres kalsiumklorid på veiene ved behov for å binde støvet. Lundhs har også satt i
verk tiltak for å redusere støvutslipp til luft, blant annet oppsamling av støv ved kilden og skraping
av veier og plasser.
Støy
Støyen kommer fra boremaskiner, rullende materiell, dumping av skrotstein og pigging.
Naboklager på støy forekommer, og topografien i bruddet gjør at støyende aktiviteter enkelte
steder kan bære lange avstander, og sjenere også andre enn nærmeste nabo. Det fremkommer ikke
av søknaden at støyreduserende tiltak er planlagt.
Høringsuttalelser og Lundhs kommentarer
Utslipp til vann
Åtte av de tolv høringsuttalelsene uttrykker bekymring for vannkvaliteten i området. Gårdbrukere,
fastboende og hyttenaboer fremhever problemene med blakking av vann. Det nevnes ødelagte
avlinger, reduserte muligheter for jordbruksvanning og drikkevann for husdyr, ødelagt
landbruksutstyr, samt begrensning i friluftsliv som bading, fiske og camping. Noen er bekymret
for det biologiske mangfoldet av vegetasjon og dyreliv i bekkene og fjorden, og spør seg hvor
steinmelet tar veien.
Noen naboer har observert at Bålsrødvannet gror igjen og er tidvis blakket, og andre hevder at
sjøbunnen enkelte steder i Mørjefjorden er helt uten liv. Hytteforeningene sier at fjorden tidvis blir
blakket mer enn en kilometer fra utløpet, og mener at utslipp til Mørjefjorden ikke bør tillates. Én
uttalelse nevner forringet vannkvalitet ved Kastet i Mørjefjorden.
Flere av naboene har forslag til løsninger. Noen foreslår tilkobling av prosessvann til avløpsnettet,
andre at utløpet ved Kastet bør føres ut på dypt vann, eller at myrer kan benyttes som naturlige
filter. Hytteforeningene ønsker at det foretas en undersøkelse av livet i sjøen og en vurdering av
steinstøvets innvirkning.
Fylkeskommunen ber i sin uttalelse om at det settes krav for å beskytte gytebekker for sjøørret,
jordbruksvanning og allment friluftsliv.
Én uttalelse hevder at steinstøvet påvirker fjorden og bekkene positivt ved at vekstforholdene
forbedres, og fisken nå igjen er uten mark og har frisk lever. I denne uttalelsen foreslås det at
støvet spres utover fjordbunnen som grobunn for sjøgress.
7
Hytteforeningen stiller spørsmål ved sanitærløsningen i steinbruddet, og opplyser at hytteeiere har
blitt pålagt tilknytning til kommunalt avløpsnett.
Luft
Én av uttalelsene omhandler støvproblemer til luft. Denne naboen er nærmeste nabo, og ønsker
ikke utvidelse av produksjonen. Trolig er støvproblemene denne naboen opplever i størst grad fra
steinbruddet nærmest hans eiendom, Aak steinbrudd, som drives av en annen aktør.
Driftstider og støy
Syv av uttalelsene omtaler støyen fra steinindustrien som sjenerende, og ønsker begrensninger i
støyutslippene. Temaer som går igjen er ønske om begrensning av støy om natten, på helligdager,
i helger og i sommerferien. Noen ønsker at det ikke tillates drift på disse tidspunktene i det hele
tatt. Hytteforeningene ønsker at det ikke tillates støy i ukene 26 – 32 (sommeren). En nabo skriver
at slik deres bolig er plassert, blir de ikke berørt av støyen.
Det ytres ønske fra flere om at støyreduserende tiltak kommer på plass, og Tvedalen vel ønsker
permanente målestasjoner for støy. De påpeker at underentreprenører må holde seg innenfor
Lundhs støygrenser. Hytteforeningene mener at pigging ikke bør tillates, subsidiært at det bør
flyttes langt bak i bruddet. De mener også at støykravene bør settes strengere fordi støyen
inneholder impulslyd.
Svartebukt
Hytteforeningen omtaler aktiviteten i Svartebukt som sjenerende, andre skiller ikke mellom
aktivitet i havnen og i de to steinbruddene. Én uttalelse er kritisk til kommunens oppfølging av
reguleringsbestemmelsene i Svartebukt.
Trafikk
Statens Vegvesen påpeker at økt trafikk gir økt slitasje på veien og er en utfordring for
trafikksikkerheten, særlig for skolebarn. Også Tvedalen vel mener økt transport bør utløse
opparbeiding av ny tilførselsvei til E18, eller opparbeiding av gang- og sykkelsti. De er videre
bekymret for overlast av steintransporten.
Annet
Én gårdbruker bemerker at fjerning av jordsmonn ved økt steinuttak gir større og hyppigere
flomtopper, som igjen resulterer i oversvømmelse av hans dyrkede arealer og ødelagte avlinger.
Samme gårdeier bemerker også rystelser ved sprenging, og er bekymret for skade på bygninger,
grassilo og gjødselkjellere på gården.
Tvedalen vel ønsker et web-basert rapporteringssystem for avvik som befolkningen kan følge, og
et formalisert samarbeid med industrien.
Hytteforeningene er misfornøyde med at oppfølging av ulike aktører i Tvedalenområdet ligger til
ulike forvaltningsnivåer, og ønsker at Fylkesmannen overtar myndighet for all aktivitet i området.
Lundhs kommentarer til høringsuttalelsene
Lundhs sier det vil føre for langt å gå inn på hver enkelt høringsuttalelse, men registrerer at det er
spesielt stor oppmerksomhet rundt støy og utslipp til vann, samt driftstider. De vil ta ansvar for
sine utslipp, og sier at mye er gjort og noe er under planlegging. De vil i den grad det er
hensiktsmessig samarbeide med øvrige aktører i området for å komme fram til gode løsninger.
8
Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår
Vi har lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, og fordeler og ulemper tiltaket for
øvrig vil medføre. Kravene i vannforskriften §§ 4-6 og naturmangfoldloven § 7 er lagt til grunn.
Virksomheten har ansvar for at det utføres tiltak for å begrense skade på naturmangfoldet (jf.
naturmangfoldloven § 12), samt å dekke kostnadene ved eventuelle tiltak (jf. naturmangfoldloven
§ 11). Godkjent avfallshåndteringsplan er integrert i tillatelsen i tråd med krav i avfallsforskriften
§ 17-4.
Virksomheten må selv komme frem til nødvendige tiltak for å redusere utslippene til de tillatte
nivåene. I henhold til forurensningsloven § 2 skal det tas utgangspunkt i teknologi som ut fra en
samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de
beste resultater for å unngå/begrense forurensning og avfallsproblemer.
Området rundt Larvik er i dag det eneste stedet i verden der larvikittutvinning foregår. Larvikitt er
naturlig og bestandig, og hel stein avgir ikke forurensende stoffer. Larvikittindustrien gir arbeidsplasser og bidrar til lokalt næringsliv. Reguleringsplanen setter krav til at området tilrettelegges
for etterbruk.
Utslipp til vann
Fylkesmannen mener at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven § 8, er tilstrekkelig til å
konkludere med at turbiditet som skapes ved utslipp av larvikittstøv kan ha negativ effekt på
økosystemet i resipienten. Vi ser det derfor ikke som nødvendig å benytte føre-var-prinsippet (§
9) i naturmangfoldloven.
Vi anser de omsøkte utslippsgrensene på 55 FNU (til alle tre bekkene) som høye utslippsnivåer.
Utslippsgrensene gitt av kommunen har ikke blitt overholdt.
I følge SFTs (nå Miljødirektoratet) klassifiseringsveileder2 er turbiditet i resipienten over 5 FNU
klassifisert som tilstandsklasse V; meget dårlig. Veilederen skiller riktignok ikke mellom vassdrag
med ulike bakgrunnsnivåer, men den benyttes likevel foreløpig ettersom det ennå ikke er satt
klassegrenser for turbiditet i vannforskriften. Samla Plan oppgir at Den Europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC ikke har observert skader ved utslipp av steinstøv under 25 mg/l. Med
omregningsfaktoren på 0,86, oppgitt i Samla Plan, tilsvarer dette 29 FNU. Det opplyses at ørret
kan påvirkes negativt ved lavere turbiditeter enn dette.
Steinstøvets karakter i larvikittbruddene består i stor grad av særdeles finmalte partikler som kan
medføre svært høy turbiditet til tross for lav masse. Turbiditet (FNU) angir lysets mulighet til å
trenge gjennom vannmassene, og er derfor et bedre mål på påvirkningen i økosystemet enn masse
per volum (mg/l).
Bedriftens argumentasjon for en utslippsgrense på 55 FNU, er at dette tilsvarer de kravene
forurensningsforskriftens kapittel 30 stiller til pukkverk (50 mg/l). De omsøkte utslippsnivåene har
ikke bakgrunn i hvilke verdier de kan oppnå med best tilgjengelige teknikker, eller hva
resipientene kan tåle. Vi bemerker i den sammenheng at Fylkesmannen kan sette strengere
utslippsgrenser også for pukkverk, dersom forholdene i resipienten tilsier det.
Fylkesmannen mener det er mulig å redusere utslippene til et lavere nivå enn 55 FNU dersom flere
utslippsreduserende tiltak innføres parallelt. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes, uten
2
Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997)
9
uforholdsmessig store kostnader. Bedriften har tidligere hatt mindre fokus på reduksjon av utslipp
til vann, men har de siste årene jobbet aktivt med dette. De har lagt frem planer om flere
sedimentasjonsdammer og rutiner for oppsamling av støv i bruddet. Det har også blitt nevnt at
planlegging av støvhåndtering basert på værmelding/nedbørsprognoser vil kunne redusere
forekomsten av de mest ekstreme utslippene. Fylkesmannen har ikke føringer på hvilke tiltak som
innføres, men kjenner til at det finnes ulike muligheter. En reduksjon av utslippene støttes av
kravet i vannforskriften om at tiltak skal iverksettes så den moderate tilstanden i vassdragene kan
forbedres (§ 12).
Høy turbiditet i innløpsbekker og lavere i utløpsbekker viser at innsjøene fungerer som
sedimenteringsbassenger for støv fra steinbruddene. Dette understøttes av resultatene i Samla Plan
med tykke steinstøvlag i bunnsedimentene. Etter Fylkesmannens vurdering er dette alvorlig.
Ettersom vassdragene er fiskeførende, og egnet for både gyting og oppvekst for ørret, anses de
som ekstra verdifulle. Når det dokumenteres at fisken påvirkes av den høye turbiditeten, foreligger
det gode grunner for å redusere tilførslene.
Opplysning om at jordbruksvanning vanskeliggjøres og avlinger ødelegges på grunn av turbid
vann tillegges vekt i fastsettelse av turbiditetsgrense. Utslippsreduksjon er også nødvendig for å
gjenskape områdets verdi som rekreasjonsområde.
Det er gode argumenter for å opprettholde grensen på 20 FNU til Mørjevassdraget og
Torpevannet. Det er likevel lite hensiktsmessig å sette grenser som bedriften ikke kan overholde,
selv med omfattende tiltak innført. Vi anser derfor en midlertidig grense på 40 FNU til
Mørjevassdraget, gjeldende fra 1.1.2016, som forsvarlig. Denne dato er fristen som tidligere er satt
for iverksetting av tiltak. Deretter reduseres grensen til 30 FNU fra 1.1.2018. Dersom utslippene i
2016 ligger over 30 FNU, har bedriften tid til å få på plass ytterligere utslippsreduserende
løsninger før 2018. I perioden fra dags dato frem til renseløsningene er iverksatt 1.1.2016, settes
utslippsgrensen til 55 FNU.
Utslippsgrensen for Mørjevassdraget er ikke en innstramming fra tidligere krav, men ved
overholdelse blir det likevel en reduksjon i faktisk utslipp, som i 2014 i snitt lå på 67 FNU.
Utslippene til Tvedalsbekken/Torpevannet lå i 2014 i snitt på 19 FNU, men med noen høye
verdier. Utslippsgrensen til Tvedalsbekken settes derfor til 20 FNU fra tillatelsen trår i kraft. Det
vil hindre at Tvedalsbekken benyttes som buffer for de andre utslippspunktene.
Fylkesmannen ser ikke grunn til å stille lempeligere krav til Askedalsbekken/Bålsrødvannet enn til
Mørjevassdraget. Årsaken til at kommunen i 2007 satte strengere krav til Torpevannet og
Mørjetjern enn til Bålsrødvannet, var de sterke brukerinteressene, samt forekomsten av storørret.
Man anså ikke at Bålsrødvannet hadde like stor verdi ettersom det var svakt eutroft og
ørretbestanden var redusert etter langvarig påvirkning fra steinindustrien. Da utslippsgrensene ble
fastsatt i tillatelsene, hadde man enda ikke resipientundersøkelser som dokumenterte
påvirkningen. Det ble ikke foretatt nye vurderinger av utslippsgrensene etter at denne
dokumentasjonen forelå i Samla Plan.
At Bålsrødvannet er svært påvirket er ikke et argument for at ytterligere forurensning kan finne
sted. Vannet med tilførselsbekker har mange naturkvaliteter, og den moderate tilstanden i
bekkene skal i henhold til vannforskriften forbedres. Askedalsbekken har den høyeste
belastningen av steinstøv i følge turbiditetsmålingene (229 FNU), og det er trolig her det er mest å
hente på tiltak. Bedriften har dokumentert at det er ved dette utslippet det er mest utfordrende å
10
finne tiltaksløsninger, ettersom det innebærer en mindre reguleringsendring og ny avtale med
grunneier. Fylkesmannen anser likevel nytten av utslippsreduksjonen som større enn kostnaden.
Målepunktene er plassert der utslippet til vann går ut av området som er regulert til
steinbruddsformål/skrotsteindeponi.
Det er satt krav om at virksomheten skal utarbeide en plan for hvordan overutslipp knyttet til store
nedbørsmengder skal reduseres. Prognoser tilsier at vi oftere vil få plutselige og kraftige regnskyll
og rask snøsmelting, og det er viktig å begrense konsekvensene knyttet til slik nedbør.
Tiltaksplanen, inkludert konkret tidsplan for iverksetting, skal foreligge innen 1.2.2016.
Det vil være svært omfattende å ta høyde for de aller største nedbørsmengdene som for eksempel
ekstrem flom. Slike situasjoner forekommer kun noen få ganger i året. Det tillates derfor
overskridelse av turbiditetsgrensen med inntil 5 hendelser per år. Det antas at resipientene og
økosystemene tåler sporadiske overskridelser i dette omfanget.
Steinstøvutslipp ved Kastet i Mørjefjorden kommer fra Aak steinbrudd, som eies av Larvik
Granite. Tillatelsen for dette steinbruddet er også under revidering, og utslippene ved Kastet vil
reguleres i denne.
Nitrogenutslipp fra steinindustrien til resipientene i Tvedalen, er ikke omfattet av denne tillatelsen.
I søknaden opplyses det at det ikke forgår sprenging i særlig grad lenger, og det er ikke søkt om
utslipp av sprengstoffrester. Slike utslipp er derfor ikke tillatt. Det er kommunen som eventuelt
stiller krav om tilknytning til det kommunale avløpsnettet eller annen løsning for sanitæravløp.
Naturverdier
Naturverdiene som er registrert i Naturbase vil trolig ikke påvirkes når utslippene reduseres til de
nivåene tillatelsen setter. Støvets svake basiske pH kan være nøytraliserende ved forsuring.
Bløtbunnsområdene og bunnforholdene i bekkene kan imidlertid bli påvirket ettersom støvet ikke
gir noen næring for bunndyr. Trolig kan også den reduserte lystilgangen ved blakking av vann
påvirke primærprodusentenes fotosyntese i vann. Disse ulempene er tatt med i vurderingen når
grensene for støvutslipp til vann er satt.
Den samlede belastningen (naturmangfoldloven § 10) anses som akseptabel når utslippsvilkårene i
denne tillatelsen overholdes. Fylkesmannen kan etter en tid vurdere kravene igjen i lys av hva som
er mulig å oppnå med best tilgjengelige teknikker og hva som er tilstanden i resipienten.
Det er satt krav om at resipientene skal overvåkes. Overvåkingsprogrammene vil kunne avdekke
utviklingen av tilstanden i resipientene, og eventuelle behov for ytterligere reduksjon av
utslippsnivåene.
Luft
Av hensyn til naboer og lokalmiljø har vi satt en utslippsgrense på 5 g/m2 mineralsk nedfallsstøv
hos nærmeste/mest utsatte nabo i løpet av 30 dager, og krav til dokumentasjon av dette. Målingene
kan avsluttes etter ett år, hvis grensene overholdes. Målingene må gjøres for at virksomheten skal
kunne dokumentere at krav blir fulgt, og måleresultater vil bidra til å avdekke eventuelle behov for
tiltak. Det er virksomhetens ansvar å se til at tiltak som vanning og salting ikke fører til andre
forurensningsproblemer.
Driftstider
På grunn av mange klager på støy i området, anser Fylkesmannen det som nødvendig å fastsette
driftstider. Dette vil gi forutsigbarhet for naboene.
11
Lundhs’ ønske om arbeidstid er imøtekommet og nedfelt som driftstider i tillatelsen, 7-22 på
hverdager og 7-15 på lørdager. Dette er gjort for at virksomheten skal kunne opprettholde sunn
økonomisk drift. Det skal ikke foregå drift på natten, og det er derfor ikke satt støygrenser i
tidsrommet 22-7.
På søndager er det kun tillatt med vedlikehold som holdes innenfor støygrensen på 40 dB. Denne
lave støygrensen vil naturlig begrense type aktivitet. På bakgrunn av de mange brukerinteressene i
området, mener vi det er nødvendig å unngå all form for aktivitet på natten og på andre
helligdager enn søndager. Dette er derfor tatt inn som et krav.
Bedriften har opplyst at det er vanlig praksis med driftsstans for alle aktørene tilknyttet
steinindustrien i Tvedalen i uke 29, 30 og 31 (sommerferie). For å skape forutsigbarhet for
naboene nedfelles det i tillatelsen at det ikke skal foregå drift i steinbruddet disse tre ukene.
Støy
Fylkesmannen har vurdert de omsøkte støynivåene på 50 dB på dagtid og 45 dB på kvelden til å
være akseptable støygrenser på hverdager. På lørdager er grensen satt til 45 dB. Støygrensene er i
tråd med Miljøverndepartementets støyretningslinje (T-1442/2012), inkludert 5 dB reduksjon på
grunn av impulsstøy. Retningslinjen er utarbeidet med grenser som i de fleste tilfeller bør være
akseptable for omgivelsene. Fylkesmannen anser pigging som en naturlig del av steinbruddsdriften. Det understrekes at støygrensene gjelder for all aktivitet i steinbruddet, også arbeid som
utføres av eventuelle underentreprenører. Det er Lundhs som har ansvar for at kravene overholdes.
Støyutredningen skal dokumentere støyutslippet ved ulike aktuelle driftssituasjoner. Dersom
grensene ikke overholdes, må virksomheten iverksette tiltak. Permanente målestasjoner, som
foreslått i høringen, er ikke hensiktsmessig eller økonomisk forsvarlig.
Avfallshåndteringsplan for mineralavfall
Den som driver avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke
skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter avfallsforskriften § 17-4. Denne
tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Bedriften skal i henhold til § 17-7 utarbeide avfallshåndteringsplan for minimering, behandling,
gjenvinning og disponering av mineralavfall ut i fra prinsippet om bærekraftig utvikling. Formålet
med planen er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av
den, å fremme nyttiggjøring av mineralavfallet dersom dette er miljømessig fornuftig og å sikre
sikker disponering av mineralavfallet på kort og lang sikt. Planen skal særlig forklare hvordan
valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og
miljøkonsekvensene av den.
Svartebukt
Fylkesmannen er kjent med konfliktene knyttet til aktiviteten i Svartebukt, spesielt om støy og
driftstider. Det er kommunen som har myndighet til å følge opp at reguleringsbestemmelsene i
Svartebukt havn overholdes.
Forslag til endring av reguleringsbestemmelsene for Svartebukt vei og havn ble lagt ut på høring
20.3.2013, med hensikt å tydeliggjøre grensene for driften i havna. 11.6.2014 vedtok kommunestyret at gjeldende regelverk og bestemmelser skulle videreføres. Dette vedtaket ble påklaget og
klagesaken er per dags dato til behandling.
12
Trafikk
Trafikk på offentlig vei reguleres ikke i utslippstillatelsen, men på et mer overordnet nivå når
områder formålfestes, i kommunedelplan eller i reguleringsplan. Dette er ikke til hinder for at
virksomheten på eget initiativ kan gjøre tiltak som vil bedre forholdene i lokalmiljøet.
Annet
Å regulere hvor mye vann som går ut av steinbruddet via overflate og bekker, vil være utfordrende
praktisk. Likevel vil tiltakene med sedimenteringsbassenger kunne ha en fordrøyningseffekt som
hindrer de største flomtoppene som gårdbrukeren nevner i sin høringsuttalelse.
Fylkesmannen legger til grunn at forhold som medfører risiko på grunn av rystelser, blir
tilstrekkelig regulert og ivaretatt i spesialbestemmelser om dette. Dette regelverket forvaltes av
annen myndighet (DSB).
Fylkesmannen anbefaler virksomheten å formalisere et samarbeid med Tvedalen vel, og eventuelt
andre berørte parter når det gjelder informasjon.
Myndighetsfordeling er ikke et tema Fylkesmannen har anledning til å vurdere eller endre.
Konklusjon
Basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold, vedtas tillatelse
etter forurensningsloven § 11 for aktivitet i Tvedalen Vest steinindustriområde. Tillatelsen er gitt
med visse vilkår, jf. forurensningsloven § 16.
For å ivareta resipientene, naturmangfold og brukerinteresser er det satt krav om gradvis reduksjon
av støvutslipp til vann, samt krav til målinger og overvåking av resipientene. For utslipp til luft
skal målinger dokumentere at støvnedfallet ikke overgår 5 g/m2 på 30 dager. Støy skal holdes
innenfor gitte grenser, og det er satt begrensninger i driftstid. Godkjent avfallshåndteringsplan er
integrert i tillatelsen i tråd med krav i avfallsforskriften.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister i tillatelsen:
Krav
Punkt i tillatelsen
Turbiditetsmålinger
4.1.a.
Avvikslogg
4.1.a.
Oljemålinger
4.1.b.
Fremlegge plan for reduksjon av
4.3
overutslipp ved kraftig nedbør
Støvnedfallsmåling
5
Støyutredning
8
Statusrapport og fremdriftsplan for
9.2
arbeidet med nyttiggjøring av steinstøv
Utarbeide måleprogram
11
Utkast til overvåkingsprogram
12
Endelig overvåkingsprogram
12
Overvåkingsrapport
12
Opparbeidede data sendes Fylkesmannen 12
på Vannmiljøs importformat
Frist/frekvens
Rapporteres i årsrapport
Rapporteres i årsrapport
Rapporteres i årsrapport
1.4.2016
Rapporteres i årsrapport
1.5.2016
Rapporteres i årsrapport
1.3.2016
1.3.2016
1.4.2016
Rapporteres i årsrapport
Kvartalsvis
13
Gebyr
Virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften kapittel 39 betale gebyr for behandling av
søknad om ny utslippstillatelse. Gebyret ble vedtatt i eget brev av 14.10.2015.
Klageadgang
Vedtaket om tillatelse kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig
klageinteresse innen tre uker. En eventuell klage skal angi hva det klages over og de endringer
som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes.
Klagen skal sendes til Fylkesmannen.
Med hilsen
Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen
Elisabet Rui
fylkesmiljøvernsjef
Ailin Gundersen Aarnes
senioringeniør
Vedlegg:
1 Vilkår for tillatelse for Tvedalen Vest steinindustriområde, Larvik
2 Prioriterte stoffer
3 Avfallshåndteringsplan for Tvedalen Vest steinindustriområde
14
Kopi til:
Alf Johan Pedersen
Asbjørn Lone
Christian Jacobs
Eigil Jacobsen
Erik Aares
Grønseth Eiendom og Finans AS
Halvar og Ragnhild Fugelli Jakobsen
Kari Aares Vårli
Kari Gudem
Maciej Daniel Sokolowski
Marit Aares
Morten Snørsvald
Naturvernforbundet i Larvik
Norsk ornitologisk forening
Rune Rasmussen
Vannområde Skien - Grenlandsfjordene
Per-Kåre Svendsen
Gerd Ludahl
Grethe Kleveland
Karin og Øyvind Refsnes
Marit og Karl-Arnt Bårnes
Per Kåre Svendsen
Pernille Maria og Espen Eikeland
Tvedalen velforening v/ Trine Elisabet
Kleveland
Anders Vrangsund
Anne-Grete Tokheim
Bjørg Skoklefald
Doris Therese og Runar Halvorsen Søderberg
Elna Rollefsen
Hanne K Koslowski
Jørn Cronberg
Knut Ludahl
Larvik kommune
Mørjefjorden hytteforening
Mørjefjorden nord hytteforening
Reidun og Geir Tollefsen
Rune Kristoffer Aares
Thor Lundh
Vannregionmyndigheten Vest-Viken
Alf Dolven
Alfred Henry Jonskås
Anders Fredrik Bua
Bente Irene Utklev
Bjørg Rasmussen Hinze
Bjørn Ivar Aares Solli
Bjørn Jahren Aas
Bodil Angela Brabo
Dag Maartmann
Georg Helge Nilsen
Grethe Skjelsbæk
Skidnerød
Helgerødveien 928
Tveidalsveien 552
Tveidalsveien 352
Bekkelivegen 10
Postboks 28
Tvedalen
Tveidalsveien 573
Helgeroveien 926
epost
epost
Hummerbakken 390
Stavernsveien 10
epost
Statfjordringen 14
epost
epost
Drengsroa 42
Tvedalen
Bjerkebakken 67 e
Tveidalsveien 298
epost
Tveidalsveien 444
epost
3296
3267
3295
3295
2315
3251
3295
3295
3267
NEVLUNGHAMN
LARVIK
HELGEROA
HELGEROA
HAMAR
LARVIK
HELGEROA
HELGEROA
LARVIK
3294
3264
STAVERN
LARVIK
4028
STAVANGER
3260
3295
0767
3295
LARVIK
HELGEROA
OSLO
HELGEROA
3295
HELGEROA
Mørjevegen 365
Tvedalen
Utveien 10
Tveidalsveien 455
Tveidalsveien 356
c/o Hov regnskap og
data AS, Olavsgt 2
epost
epost
Postboks 2020
epost
epost
Tveidalsveien 439
Brunlanesveien 788
Bergeskaret 1
epost
Brunlanesveien 632
Tveidalsveien 453
Tveidalsveien 660
Jegersborgsgata 12 a
Jerpeveien 5 f
Tveidalsveien 446
Postboks 97
Bålsrød Tveidalen
epost
Heibergs gate 39 d
Utsikten 12
3947
3295
1430
3295
3295
3256
LANGANGEN
HELGEROA
ÅS
HELGEROA
HELGEROA
LARVIK
3255
Larvik
3295
3267
3260
HELGEROA
LARVIK
LARVIK
3295
3295
3295
3257
3269
3295
3291
3295
HELGEROA
HELGEROA
HELGEROA
LARVIK
LARVIK
HELGEROA
STAVERN
HELGEROA
3257
3075
LARVIK
BERGER
15
Hanne S Baade Tveitan
Harald Svendsrud
John Robert Wisting
NJFF Vestfold
Reidun og Kjell Åge Bålsrød
Sixten Hennum
Trine Elisabeth og Thomas Kleveland
Vestfold fylkeskommune
Ingrid Kristine Halvorsen
Karin Kilset
Knut Molteberg
Kyrre Eggen
Leif Fremming
Mathe Heggelund
Naturvernforbundet i Vestfold
Ragnar Topper
Statens vegvesen - Region sør
Tvedalen velforening v/Bjørn Morgan Hansen
Eldbjørg P Bjørnfeld
Ivar Espelid og Anne Bjørg Tveit
Merethe Fæhn
Morten Berg
Nye Tvedalen Vel
Pia Camilla Eftedal og Martin Landgraff Aune
Reidun Karlsen
Simon Andersen
Trond Wurschmidt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap
Arent Heimsjø
Asbjørn Lepperød
Astrid Haagensen
Caroline Omlid
Geir Olav Hagen
Hans Henrik Auen
Marianne og John Ove Karlsen
Ruth Gundersen
Svein Bjørnar Ludvigsen
William Corneliussen
Asbjørn og Tove Sandra Hurlen Dolven
Bjarne Oskasin
Bjørn A Johannessen
Bjørn Morgan Hansen
Jurate Simoniene og Aidas Simonis
Knut Aares
Per Einar Forberg
Svein Sandene
Thoralf Lanner
Tom Tvedalen
Tvedalen
epost
Helgeroveien 1037
Postboks 25
Tveidalsveien 372
epost
Tvedalen
Svend Foynsgt. 9
Tveidalsveien 554
epost
Tveitegata 50
epost
epost
epost
Nedre Fjellterrasse 13
epost
Serviceboks 723 Stoa
epost
Tveidalsveien 500
Svenstuveien 3
epost
epost
Tvedalen
Tveidalsveien 477
Tvedalen
Tveidalsveien 566
epost
epost
epost
epost
Tveidalsveien 550
Karibakken 14
Tvedalen
Orionvegen 98
Ollestien 5
Bålsrød Tveidalen
Tveidalsveien 673
Nevlungen
Tvedalen
epost
Hedrumveien 188
epost
Tveidalsveien 454
Langholtstranda 47
Tveidalsveien 350
Sanniveien 85
Wærvågen
epost
3295
HELGEROA
3267
3291
3295
LARVIK
Stavern
HELGEROA
3295
3126
3295
HELGEROA
Tønsberg
HELGEROA
3280
TJODALYNG
3157
Barkåker
4808
Arendal
3295
0781
HELGEROA
OSLO
3295
3295
3295
3295
HELGEROA
HELGEROA
HELGEROA
HELGEROA
3295
3296
3295
3942
3296
3295
3295
3296
3295
HELGEROA
NEVLUNGHAMN
HELGEROA
PORSGRUNN
NEVLUNGHAMN
HELGEROA
HELGEROA
NEVLUNGHAMN
HELGEROA
3270
LARVIK
3295
3295
3295
3267
3296
HELGEROA
HELGEROA
HELGEROA
LARVIK
NEVLUNGHAMN
16

Similar documents