Tilstandsrapport Kunnskapsskolen i Buskerud 2015

Comments

Transcription

Tilstandsrapport Kunnskapsskolen i Buskerud 2015
Tilstandsrapport for
Kunnskapsskolen i
Buskerud 2015
Videregående opplæring skoleåret 13/14
Bildet eies av Lier videregående skole
Bildet eies av Lier videregående skole
Buskerud fylkeskommune
Utdanningsavdelingen
mars 2015
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Innhold
1.
HOVEDFUNN .................................................................................................................. 6
2.
INNLEDNING .................................................................................................................. 9
3.
STATUS I ARBEIDET MED OPPFØLGING AV TILTAKSPLAN ETTER TILSTANDSRAPPORTEN
2014 ............................................................................................................................ 11
4.
ARTIKLER ..................................................................................................................... 19
4.1 EIKA og skoleutvikling - har satsingen gitt forgreininger? ........................................... 19
5.
4.2
Helse og utdanning ...................................................................................................... 22
4.3
Fagarbeidere - behov, etterspørsel og ansvar ............................................................. 23
4.3.1
Samfunnskontrakten og flere læreplasser ................................................... 24
4.3.2
Prosjekt nye lærebedrifter ............................................................................ 24
4.3.3
Indikatorrapporten ....................................................................................... 25
4.3.4
Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen ............................. 25
RESULTATER - SKOLEOPPLÆRINGEN ............................................................................. 27
5.1 Indikatorbilder - fylkesnivå .......................................................................................... 27
5.1.1
Data fra administrative systemer - input/output-indikatorer - fylkesnivå ... 28
5.1.2
Læringsmiljøindikatorer - fylkesnivå ............................................................ 36
5.2
Indikatorbilde utdanningsprogram - Buskerudnivå, snitt........................................... 44
5.3
Virksomhetsresultater ................................................................................................. 46
5.3.1
Drammen videregående skole ...................................................................... 48
5.3.2
Eiker videregående skole .............................................................................. 51
5.3.3
Gol vidaregåande skule ................................................................................ 54
5.3.4
Hønefoss videregående skole ....................................................................... 57
5.3.5
Kongsberg videregående skole ..................................................................... 60
60
5.3.6
Lier videregående skole ................................................................................ 64
5.3.7
Numedal videregående skole ....................................................................... 67
5.3.8
Ringerike videregående skole ....................................................................... 71
5.3.9
Rosthaug videregående skole ...................................................................... 74
5.3.10
Røyken videregående skole .......................................................................... 77
Side 2 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
6.
8.
5.3.12
Ål vidaregåande skole .................................................................................. 84
5.3.13
Åssiden videregående skole ......................................................................... 88
Oppsummering – AIB 12.3.2015 .................................................................................. 93
7.1.1
Formidling til læreplass og opplæringsplass ................................................ 94
7.1.2
Samarbeid med NAV Buskerud .................................................................... 94
7.1.3
Lærlingeundersøkelsen................................................................................. 95
7.1.4
Årlig rapport fra bedrifter og opplæringskontor .......................................... 96
7.1.5
Beskrivelse og vurdering fagopplæring ........................................................ 97
7.1.6
Inngåtte lærekontrakter. .............................................................................. 97
7.1.7
Løpende lærekontrakter. .............................................................................. 98
GJENNOMFØRING ........................................................................................................ 99
8.1 Gjennomføring på fylkesnivå ....................................................................................... 99
Gjennomføring bedriftsopplæringen......................................................................... 100
8.2.1
Buskeruds mål knyttet til årlig gjennomføring 2014. ................................. 100
8.2.2
Fag-/svenne- og kompetanseprøver. ......................................................... 100
8.2.3
Brutte lærekontrakter. ............................................................................... 101
8.3
Gjennomføring fordelt på kommuner ....................................................................... 101
8.4
Ungdom utenfor videregående opplæring ................................................................ 103
8.5
Avbruddsårsak og avbruddsmåned fordelt på utdanningsprogram 13/14 ............... 105
8.6
1 og IV fordelt på utdanningsprogram 13/14 ............................................................ 107
KVALITETSSIKRING, - VURDERING OG -UTVIKLING I KUNNSKAPSSKOLEN ......................108
9.1 Internt arbeid - utdanningsavdelingen ...................................................................... 108
9.2
10.
St. Hallvard videregående skole ................................................................... 81
RESULTATER - BEDRIFTSOPPLÆRING ............................................................................. 94
7.1 Overgangen fra skole til læretid - det store spranget ............................................... 94
8.2
9.
5.3.11
OPPSUMMERING UTVIKLINGSDIALOGER 2015 - VIRKSOMHETENE ................................. 92
6.1 Oppsummering – PPOT 11.3.2015............................................................................... 92
6.2
7.
2015
Ekstern støtte ............................................................................................................ 110
ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID .............................................................................112
Side 3 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Forord
Det menes og synses mye om utdanning i Norge. Buskerud fylkeskommune ønsker ikke å basere
sitt skoleeierskap på synsing, men på kunnskap. Slik skal Kunnskapsskolen i Buskerud
videreutvikles.
Et mer presist ord enn kunnskap er evidens, som står på tre "grunnpilarer":



Nyere nasjonal og internasjonal forskning,
tallmateriale som for eksempel resultattall og tall fra elev- og personalundersøkelsen,
kvalitative data, som også kalles erfaringsbasert kunnskap. Slik kunnskap samlet blant
annet ved fylkesutdanningssjefens utviklingsdialoger med virksomhetene, og på andre
delingsarenaer.
Når forskningsfunn, fylkeskommunens egne data, og erfaringsbasert kunnskap sammenstilles,
skal Buskerud fylkeskommune ha et trygt grunnlag å basere sitt videre skoleeierskap på.
Den årlige tilstandsrapporten er BFKs største og viktigste dokument som viser tilstanden i
utdanningssektoren, og som skal angi retning for videre kvalitetsutvikling i sektoren.
God lesning!
Drammen, 07.04.2015
Jan-Helge Atterås
fylkesutdanningssjef
Side 4 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Sitat Per Fugelli - lege og professor i sosialmedisin ved UIO gjengitt i forbindelse med ekstern vurdering om spesialundervisning ved
Røyken vgs.
Side 5 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
1. Hovedfunn
Artikler
Fellesnevneren resultatmessig for skolene som har deltatt i prosjektet EvidensInformert Kvalitetsarbeid
(EIKA), et en mer helhetlig og kunnskapsbasert skoleutviklingsarbeid nær elevene. Det stimuleres til størreog mer systematisk anvendelse av kunnskap om enkelte elevs faglige ståsted, og forholdene som virker inn
på læringen. En erkjennelse av delt ansvar for elevens læring i lærergruppene rundt eleven er andre viktige
effekter. Videre har prosjektet bidratt til å øke presisjonen i tiltak rettet inn mot økt trivsel og læring, og har
ført til bevissthet om behovet for at lederne etterspørre resultatene av arbeidet i gruppene de leder.
Jobbing med ungdommens helse krever samarbeid på tvers av fag, forvaltningsnivåer og profesjoner/roller,
som er forankret i planer med tydelige ansvarsforhold og målbare tiltak. Samarbeidet må være støttet av
ledernivået- de involverte må sammen se på helheten i oppgaver som skal løses. Skolenes viktigste bidrag i
forbindelse med utfordringen med psykisk helse, er profesjonalitet i arbeidet med elevenes læringsmiljø.
Det har vært god tilvekst av nye lærebedrifter innenfor ulike fag i 2014. To nye opplæringskontor er
kommet til, og etablerte opplæringskontor tar ansvar for nye fag. Det er størst behov for læreplasser innen
IKT Servicefag, tømrerfaget, salgsfaget, bilfag og byggfag i Buskerud. Innenfor de typisk offentlige fagene
som for eksempel helsearbeiderfaget, er det også stort behov for læreplasser. Utdanningsavdelingen jobber
systematisk med disse bransjene for å få flere læreplasser og innfri samfunnskontrakten. Det er i
rapportperioden utviklet opplæringsløp som knytter teori og praksis tettere sammen - for eksempel
dobbeltkompetanseløp. 260 elever følger ulike typer fleksible opplæringsløp.
Resultater, gjennomføring og kvalitetsarbeid
Fylkesnivået
Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen har blitt høyere enn skoleåret 12/13, og er høyere
enn det nasjonale snittet. Dette kan skyldes at elevene i snitt har et høyere faglig nivå, men også variasjoner
i karaktervurdering fra ungdomsskolen. Det er en sterk sammenheng mellom gjennomsnittlig
karakterpoengsum fra ungdomsskolen og elevenes fravær i videregående opplæring. Buskeruds fraværstall
er noe høyere enn det nasjonale snittet.
Antallet elever som fullfører og består ligger nå på det nasjonale snittet. Andelen elever som slutter ligger i
Buskerud 0,7 prosentpoeng under det nasjonale snittet.
Når vi ser studieforberedende, yrkesfag og påbygg under ett, ligger Buskerud over eller på det nasjonale
snittet til eksamen i fellesfagene, isolert ligger yrkesfag under det nasjonale snittet.
Det er noe avvik mellom standpunkt og eksamen, i visse fag mer enn i andre. God vurderingspraksis krever
aktiv skoleledelse som legger til rette for tolkningsfellesskap på skolen. Det er verdt å merke seg at elevene
mener at god vurderingspraksis med tydelige mål og kriterier, der de selv er aktive i egen og andres
læringsprosess, er viktig for deres læring, motivasjon og mestring. Forskning viser at lærere i liten grad
benytter tilbakemeldinger fra elevene og resultater fra vurderingene i videre arbeid med undervisning. Det
er med andre ord et klart potensial for å videreutvikle vurdering for læring som et ledd i utviklingen av
tilpasset opplæring
På læringsmiljøindikatorene har vi fremgang i Buskerud, og på de fleste indikatorene ligger vi noe over eller
på det nasjonale snittet. Arbeidet er ikke gjort før vi er oppe på grønt nivå på samtlige indikatorer, det vil si
at majoriteten av elever har en positiv oppfatning av læringsmiljøet. Vi har lengst vei frem mot grønt nivå
på de viktige læringsmiljøindikatorene Elevdemokrati og medvirkning, Vurdering for læring og i særdeleshet
Egenvurdering.
Side 6 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Mobbing har lite omfang i Buskerud, her er vi helt oppunder grønt nivå, selv etter at grenseverdiene er satt
høyere fordi omfanget av opplevd mobbing er blitt mindre i hele landet. Ca. 100 elever opplever imidlertid
å bli mobbet av skolens ansatte, 60 av disse av sine lærere.
Utdanningsprogram - tendenser i materialet og mulige sammenhenger
Utdanningsprogrammene Restaurant og matfag, Design og håndverk, Teknikk og industriell produksjon, og
Bygg og anleggsteknikk, samt Påbygg har størst utfordringer med gjennomføring. Gjennomsnittlig
karakterpoengsum fra ungdomsskolen er lav, med unntak av Påbygg. Fraværet er høyt på flere av disse
utdanningsprogrammene. Av disse har Teknikk og industriell produksjon størst utfordringer med både stryk
og ikke-vurdering. Også Restaurant- og matfag har mange elever som får stryk i standpunktkarakter(er).
Design og håndverk, Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon er samtidig
utdanningsprogrammene med lavest andel bestått fag-/svenne- og kompetanseprøver.
Elevene på elektrofag kom inn i videregående opplæring med en snittpoengsum fra ungdomsskolen på 38,3
poeng, altså godt under fylkessnitt på 40,6, men nest høyest på yrkesfag. 89,5% av elevene fullfører og
består, mot et fylkessnitt på 76,7. Samtidig har utdanningsprogrammet lavest fravær i fylket, rundt regnet
5 dager og 13 timer. Utdanningsprogrammet plasserer seg ikke høyest på vurdering av
læringsmiljøindikatorene, men ligger likevel på gul pluss og grønt på samtlige, men med overvekt på gult. Er
det noe som gjøres på elektro som kan være til inspirasjon for andre utdanningsprogram?
Datasammenstillingene i rapporten indikerer at det ikke er en direkte sammenheng mellom høy score på
elevundersøkelsen, som jo er designet for å måle blant annet trivsel og mestring, og tilstedeværelse på
skolen. Flere utdanningsprogram med høy score på elevundersøkelsen har store utfordringer med
tilstedeværelse.. Å slå fast en sammenheng krever mer inngående undersøkelser, men dette er det
interessant å få økt kunnskap om. Kan det være slik at validiteten til undersøkelsen er lav, eller er det liten
sammenheng mellom positiv vurdering av læringsmiljøet og tilstedeværelse? Hvis så, hva skal da endres for
å få økt tilstedeværelse, kan det være forhold knyttet til læreplaner eller vekslingen mellom praksis og teori,
forhold knyttet til skolenes krav og forventinger til profesjonalitet i elevrollen?
Kan det være slik at elever med lave inntakspoeng er mer tilfredse enn elever med midlere eller høye
inntakspoeng? Henger resultatene på elevundersøkelsen sammen med elevenes forventninger på en slik
måte at elever som har hatt dårlige opplevelser på ungdomsskolen opplever yrkesfagene som bedre
tilpasset uten at det fører til større tilstedeværelse?
På utdanningsprogrammene Idrett, Medier og kommunikasjon, Musikk dans og drama og
Studiespesialisering scorer elevene i snitt dårligst på de valgte indikatorene fra elevundersøkelsen. Medier
og kommunikasjon scorer likevel høyere enn de andre, kanskje fordi dette utdanningsprogrammet tilhører
yrkesfag - det betyr at klasse består av rundt 15 elever, på studieforberedende utdanningsprogram er det
rundt 30 elever per klasse. På alle de ovennevnte utdanningsprogrammene kommer det elever med høy
gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Det ser ut til at det her kan jobbes mer med
egenvurdering og vurdering for læring generelt. Også elevdemokrati og medbestemmelse vurderes relativt
lavt, sammen med opplæringens relevans. Dette kan forklare utdanningsprogrammenes relativt lave score
på motivasjon - det er grunn til å anta at det er sammenheng mellom de fem indikatorene som er lavt
vurdert.
Skolene
Skolenes resultater, brutt ned på utdanningsprogram, varierer innenfor skolen ,mellom ulike
utdanningsprogram, og mellom skoler på samme utdanningsprogram. Det kan tyde på at potensialet for
deling kan utnyttes ytterligere. Stikkord her er funksjonelle delingsarenaer og prioritering og koordinering
slik at tidsressursen utnyttes godt. Kommentarene til indikatorbildene på skolenivå viser mange
interessante tiltak, og begrunnelser for tiltak, som det er vel verdt å dele.
Side 7 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Bedriftsopplæringen
Lærlingene i Buskerud vurderer i store trekk sitt læringsmiljø som positivt, men vi scorer dårligere enn
landssnitt på indikatorene mulighet for læring og utvikling , mulighet for medvirkning og mål- og planfokus.
Det bør undersøkes hva som skal til for å endre disse forholdene i positiv retning. .
Det har vært en økning i antall søkere til læreplasser i 2014 sammenliknet med året før - totalt 872 søkere
har gjennom formidlingen 2014 startet sin fagopplæring. Dette er det høyeste antallet i Buskerud noen
gang.
Det har vært avlagt 745 fag-/svenne- og kompetanseprøver i 2014. Dette er en økning på 40 prøver fra
2013.
Fra 2013 til 2014 har antallet brutte lærekontrakter økt med 0,5 prosentpoeng fra 5,7% til 6,2%. Økningen
kan skyldes tilfeldige variasjoner, men det er grunn til å interessere seg for årsakene .
Utdanningsavdelingens data tyder på at skolens arbeid med å forberede eleven på læretiden, spesielt
gjennom god utnyttelse av faget Prosjekt til fordypning, opplæringskontorenes oppfølging av lærlinger og
lærekandidater i læretiden, samt utdanningsavdelingens oppfølging av lærlinger og lærekandidater i
selvstendige lærebedrifter, kan bidra til færre brudd. Dette er forhold som sektoren selv kan påvirke
gjennom ytterligere profesjonalisering av arbeidet med elever og lærlinger.
Gjennomføringen
Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og bestått hele det
videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det nasjonale målet for fullført og
bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2008) var 73 % i 2013. Samlet nasjonalt
resultat var 69,9% , i Buskerud også 69,9% for offentlig videregående opplæring; opp fra 67,7% for 2007
kullet målt i 2012. Det virker utfordrende å oppnå det nasjonale målet om 75% fullført og bestått for 2010kullet målt etter skoleslutt i 2015 også i Buskerud.
Kvalitetsarbeidet
Når det gjelder arbeidet med sikring-, vurdering- og utvikling av kvalitet, er det funnet gode arbeidsmetoder
for internt arbeid. Fylkeskommunen får også god ekstern bistand, både fra Fylkesmannen i Buskerud og fra
samarbeidspartnere Vestfold fylkeskommune (ekstern vurdering), samt Conexus, med
skoleutviklingsprosjektet EvidensInformert kvalitetsarbeid.
Side 8 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
2. Innledning
"I am what I am because of who we all are."
Ubuntu via Desmond Tutu
Fylkestinget i Buskerud prioriterer utdanningssektoren høyt, og synliggjør dette gjennom
Kunnskapsskolen, som er Buskerud fylkeskommunes overordnede plan for sektoren, vedtatt i
oktober 2013. Hovedmålsetning er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall".
Opplæringstilbudet skal være så fleksibelt, og så godt tilpasset til ungdommenes ulike interesser
og behov, at alle kan utløse sitt fulle potensiale for læring og personlig utvikling. Samtidig skal så
få som mulig velge bort videregående opplæring.
Tilstandsrapporten skal gi et bredt og dypt bilde av tilstanden i sektoren som grunnlag for det
videre arbeidet med Kunnskapsskolen.
Kunnskapsbasert skoleutvikling skjer på grunnlag av data om tilstanden, forskningsfunn og de
profesjonelles refleksjon over de to første kildene og over egen og felles praksis. Det er derfor lagt
vekt på å presentere ferske forskningsfunn i hele rapporten, men vedlegget inneholder et større
tilfang av funn fra ulike kilder som er internasjonalt anerkjent. Her ligger også spørsmålene i
elevundersøkelsen som ligger under indikatorene som er brukt til å omtale kvaliteten opp mot
målene i Kunnskapsskolen. Videre inneholder vedlegget utdypende tall som vi regner med at vil
være viktige for skoleutviklingen hos våre samarbeidspartnere, kommunene.
Utdanningssektoren styres også av nasjonale myndigheter, som gir viktige styringssignaler i
Stortingsmelding 20 (2012-2013) På rett vei . Her sorterers de viktigste tiltakene under tre
hovedsøyler:

En inkluderende fellesskole som satser på et godt læringsmiljø og målrettede tiltak mot
mobbing. Det settes i verk en rekke tiltak som gjelder læringsmiljøet ved de videregående
skolene i Buskerud fylkeskommune - i forbindelse med mobbeutfordringene er vårt
mobbeombud en viktig og kompetent samarbeidspartner.

Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring gjennom å utdype muligheten for
tidligere fordypning i lærefagene, øke fleksibiliteten blant annet gjennom tidligere og
hyppigere vekslinger mellom opplæring i skole- og arbeidsliv, gi elever med fullført fag- og
yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse, etablere flere Y-veier
fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning. Det har vært jobbet godt med FYR
(Fellesfag Yrkesretting og Relevans), og utviklingen av indikatoren relevans i opplæringen
viser en mer positiv utvikling enn den nasjonale. Videre tilbys det i regi av Buskerud
fylkeskommunens dobbeltkompetanseløp og mulighet for full opplæring i bedrift. Andre
vekslingsmodeller utredes, så også Y-veien inn i høyere utdanning.

Grunnopplæring for fremtidens samfunn - nedsetting av utvalg som skal vurdere i hvilken
grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov for
i fremtidens arbeidsliv, fornye den generelle delen av læreplanverket. Ludvigsen-utvalgets
innstillinger følges med interesse, og deler av utkastet til siste delrapport, er gjengitt i
vedleggsdelen av rapporten.
Side 9 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Skoleforskningen er entydig på at vi bare kan oppnå de resultatene vi etterstreber dersom vi
klarer å sette i spill organisasjonens samlede ressurser opp mot klare felles mål. Lærende
organisasjoner og fellesskap med en positiv holdning til elevenes potensial for læring, skal til.
Åpenhet og tillit er viktige stikkord sammen med god strukturering av organisasjonen med
elevenes læring som mål.
Når skolene skal bruke kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten i sitt utviklingsarbeid, vil de finne
forskjeller mellom utdanningsprogrammer, og mellom klasser i samme utdanningsprogram.
Skolene forventes å bruke kunnskapen til forbedringstiltak. Det er svært positivt at skolene i
Buskerud fylkeskommune i stadig økende grad utnytter kunnskapen til systematisk forbedring.
Profesjonell yrkesutøvelse:
- de profesjonelle samarbeider
- det de gjør er synlig for hverandre og systemet
- profesjonen preges av kollektivt ansvar og ekstern ansvarliggjøring
- profesjonell kunnskap utvikles og konsolideres stadig
Fullan og Hargreaves (2014)
Side 10 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
3. Status i arbeidet med oppfølging av tiltaksplan
etter Tilstandsrapporten 2014
Status i arbeidet med oppfølging av tiltaksplanen etter Tilstandsrapporten 2014
Tilstandsrapporten 2014 beskrev status i arbeidet med å følge opp Kunnskapsskolen i Buskerud,
politisk vedtatt 31.10.2013 i Hovedutvalget for utdanningssektoren. For videre arbeid i
utdanningssektoren, ønsket politikerne en tiltaksplan for 2014-2015. Det ble derfor utarbeidet en
tiltaksplan på bakgrunn av anbefalinger i Tilstandsrapporten 2014 – tiltaksplanen ble politisk
behandlet i Hovedutvalget for utdanningssektoren 17.06.2014 og 14.10.2014. I sistnevnte møte
ble det også gitt en status på arbeidet.
Tiltaksplanen 2014-2015 ble utformet på bakgrunn av spesifikke områder som ble trukket fram i
fjorårets tilstandsrapport. Samtidig mente fylkesutdanningssjefen at det var nødvendig å sikre et
helhetlig og langsiktig arbeid ved å skape et planverk som forenkler innsatsområdene og som
skaper større tydelighet mellom hva skoleeier gjør og hvilke tiltak som iverksettes ved den
enkelte virksomhet. Utviklingsarbeid bør drives systematisk over flere år med mulighet for
justering underveis. Tiltaksplanen 2014-2015 ble derfor en blanding av tiltakspunkter og to nye
sektorplaner – Plan for styrking 2014-2016 og Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i
videregående opplæring 2014-2016. Begge planene bygger på vedtatt handlingsprogram og
hovedmålene i Kunnskapsskolen i Buskerud:




I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt
opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag.
Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling.
Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltagelse i arbeids- og
samfunnsliv.
Utdanningsavdelingen har over tid jobbet med å systematisere og forenkle skoleeiers
overordnede planverk for å sikre større helhet og sammenheng i det pedagogiske arbeidet.
Målsettingen for dette arbeidet er å sikre en bedre forståelse av arbeidet med Kunnskapsskolen i
Buskerud på tvers av virksomhetsnivå og skoleeiernivå. Samtidig kommer det stadig nye nasjonale
satsingsområder som skoleeier til enhver tid må være beredt til å følge opp. Dette er en
kompleksitet som fordrer endring av utdanningssektoren til å bli en mer lærende organisasjon; fra
tradisjonell hierarkisk styring til mer organisk ledelse som vektlegger verdier og ser på mennesker
i organisasjonen som dens viktigste kapital.
I tillegg til å legge til rette for et slikt systemarbeid , så vil arbeidet med organisasjonskulturen bli
viktig for å oppnå gode resultater. Arbeidet i utdanningssektoren må derfor ikke bare sees i
sammenheng med Kunnskapsskolen i Buskerud, men også sees som en del av
organisasjonsutviklingen i Buskerud fylkeskommune som baserer seg på visjon og verdier med
utgangspunkt i et styrkebasert tenkesett. Strukturer og organiseringsformer kan ikke endres
uavhengig av kulturen i den enkelte virksomhet – derfor vil utvikling alltid skje etappevis og det
kan være vanskelig å sammenligne virksomheter kun basert på resultater og målinger. En god
dialog med interne og eksterne aktører i utdanningssektoren er avgjørende for å skape en felles
forståelse av hva som er god kvalitet på opplæring.
Side 11 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Som en oppfølging av Tilstandsrapporten 2014, har Buskerud fylkeskommune jobbet med tiltak
som tok utgangspunkt i anbefalinger fra Tilstandsrapporten. Nedenfor følger anbefalingene med
tilhørende tiltak samt angivelse av status.
Anbefaling 1:
Skoleeier setter tydelige mål, men gir skolene handlingsrom – det er viktig å sikre kontinuitet i
satsingsområder og mål.
Tiltak:
Systematisere skoleeiers overordnede planverk – se utviklingsområder mer i en helhet.
Synliggjøre sammenheng mellom skoleeiers planverk og virksomhetsplanen til den enkelte skole.
Status:
"Plan for styrking" og "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring"
beskriver sammenhengen mellom skoleeiers planverk og virksomhetsplanen til den enkelte
virksomhet. Begge planene er utarbeidet i henhold til mal for sektorplaner som
utdanningsavdelingens ledergruppe vedtok i juni 2014. Malen for sektorplaner skal sikre at
revidering av planer/ utarbeidelse av nye planer skal gjøres på en systematisk og helhetlig måte, i
henhold til hovedutvalgets mål om å forenkle planverk ved i større grad å se ulike
utviklingsområder i sammenheng. Sektorplanene skal også gjøre det mer oversiktlig for både
skoleeier og den enkelte virksomhet hvordan man kan legge til rette for et kontinuerlig
utviklingsarbeid.
Anbefaling 2:
Skoleeier legger til rette for å utvikle samarbeidet mellom skole og bedrift og på tvers av
forvaltningsnivåer og sektorer – dette må gi utveksling av kompetanse.
Tiltak:
Revidere mandatet til fagnettverkene – arbeidet i fagnettverkene er nedfelt i "Plan for pedagogisk
kompetanseutvikling i videregående opplæring".
Status:
Mandat for fagnettverkene ble revidert høsten 2014, og ble lagt fram i informasjons- og
drøftingsmøte 2. oktober. Mandatet ble deretter gjort kjent for fagnettverkene, skolene og
bedriftene. Det er to rådgivere i utdanningsavdelingen som følger opp arbeidet i fagnettverkene,
og fagnettverkene er synliggjort som en av arenaene for kompetanseutvikling i "Plan for
pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring".
Utdanningsavdelingen initierer og følger opp hospitering. For skoleåret 2014-15 følger man
særskilt opp hospitering innenfor utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag (RM) og
Teknikk og industriell produksjon (TIP). Innenfor RM har det blitt pekt på utfordringer i forhold til
rekruttering til bransjen. For begge utdanningsprogrammene er det et ønske om å skape et
tettere samarbeid gjennom å bli bedre kjent med hverandres utfordringer i henholdsvis bedrift og
skole. Hospitering for rådgivere har også vært gjennomført, og målet har vært å få bedre
kjennskap til arbeidsliv og karrieremuligheter, i tillegg til å knytte kontakter for å sikre bedre
Side 12 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
samarbeid skole-arbeidsliv. Dette innbefatter også å utvikle kompetanse og møtearenaer for
rådgivere i videregående opplæring og veiledere i NAV.
Det gjennomføres jevnlige møter med fylkesmannen i Buskerud for å sikre en helhetlige utvikling
at det 13-årige opplæringsløpet. Buskerud fylkeskommune og fylkesmannen i Buskerud har
innledet et samarbeid for å styrke utviklingen av det 13-årige opplæringsløpet. Buskerud
fylkeskommune deltar i fylkesmannens videreføring av GNIST som har gått over til å følge opp
"Ungdomstrinn i utvikling". Hos fylkesmannen er det tilsatt tre utviklingsveiledere som følger opp
arbeidet med satsinger på ungdomstrinnet. Gjennom GNIST-samarbeidet kan man se satsinger i
det 13-årige opplæringsløpet mer som en helhet. Som et ledd i dette samarbeidet planlegges det
tre større samlinger for skoleleder og skoleeiere i kommunene og fylkeskommunen (vår 2015, vår
2016 og vår 2017).
Anbefaling 3:
Skoleeier må legge til rette for deling mellom virksomhetene; både gjennom møtearenaer og
fylkeskommunens system for rapportering.
Tiltak:
Arbeidet i fagnettverkene og andre møtearenaer er nedfelt i "Plan for pedagogisk
kompetanseutvikling i videregående opplæring".
Status:
Planen omtaler ulike arenaer for kompetanseutvikling:
-
fagnettverk på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram
rådgivernettverk (med rådgivere fra grunnskole og videregående opplæring)
bibliotekarnettverk
Digital pedagogisk referansegruppe
Nettverk innenfor spesifikke områder (merkantilt nettverk, PULS primærkontakter)
Nettverkene skal bidra til kompetanseutvikling og deling på tvers av fag og profesjoner, og mellom
skole og arbeidsliv. Det må til enhver tid vurderes hva som er hensiktsmessig tilrettelegging av
møtearenaer i forhold til hva som er målsetting med arbeidet.
I tillegg drives kompetanseutvikling og deling av god praksis på møte med rektorene, tertialmøter
med virksomhetene, utviklingsdialoger m.m.
Fylkeskommunen som konsern må i større grad samordne aktiviteter og møtearenaer rettet mot
de samme samarbeidspartnerne.
Utdanningsavdelingen har i samarbeid med HR-seksjonen utarbeidet en oversikt over aktiviteter
og møtearenaer for 2015. Det må vurderes hvordan disse skal prioriteres og om alt skal
videreføres på sikt. Arbeidsgruppa for strategisk kompetanseutviklingsplan (SKUP) jobber for å
systematisere og se aktiviteter i sammenheng med prioriterte mål og satsinger. Gruppa består av
representanter fra utdanningsavdelingen, HR-seksjonen og tillitsvalgte.
Side 13 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Anbefaling 4:
Vurdering for læring
Tiltak:
Forberede og følge opp felles nasjonalt tilsyn i 2015 hvor et av temaene er individuell
underveisvurdering i fag.
Status
Fylkesutdanningssjefen og virksomhetslederne deltok på fylkesmannens oppstartssamling for
tilsynet i oktober 2014. De videregående skolene har deretter blitt bedt om å gjennomføre
kartlegging/egenvurdering i forbindelse med tilsynet. Skolenes beskrivelse av eget arbeid med
vurdering vil legge grunnlag for hvordan Buskerud fylkeskommune skal jobbe videre med
"Vurdering for læring". I tillegg er "Vurdering for læring" et av kompetanseområdene som er
prioritert i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring" – det innebærer
at skolene skal legge til rette for utviklingsarbeid på området.
Følge opp resultatet av eksternvurdering i forbindelse med faget "Prosjekt til fordypning".
Resultatet av eksternvurderingen ble presentert på rektormøte i september. Skolene som deltok i
eksternvurderingen (Kongsberg vgs, Røyken vgs og Hønefoss vgs) presenterte sine erfaringer og
tanker om videre arbeid. Fylkesutdanningssjefen vil følge opp dette ytterligere for å sikre
spredning av gode grep til de øvrige skolene. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra
utdanningsavdelingen og noen av skolene vil jobbe videre med dette. Målet er å sikre god kvalitet
på opplæringen i faget.
Utvikle mer ensartet praksis rundt vurdering.
Vurdering for læring omtales også i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående
opplæring". Arbeidet med vurdering omtales i både "Plan for styrking" og "Plan for pedagogisk
kompetanseutvikling i videregående opplæring". I "Plan for styrking" omtales underveisvurdering
som et viktig redskap for å bidra til mestring og økt motivasjon hos elevene. I "Plan for pedagogisk
kompetanseutvikling i videregående opplæring" understrekes det at vurdering for læring har et
læringsfremmende formål.
Anbefaling 5:
Læringsledelse
Tiltak:
Læringsledelse er nedfelt i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring".
Planen framhever sammenhengen i arbeidet med pedagogisk bruk av IKT, vurdering for læring,
grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR) og styrkebasert tenkesett.
Den enkelte virksomhet må selv vurdere hvordan de vil vektlegge og prioritere arbeidet med disse
kompetanseområdene. Vurderingen skal være evidensbasert, det vil si basert på kunnskap og
refleksjon rundt virksomhetens egne resultater i Elevundersøkelsen, kartleggingsundersøkelser,
Lærerundersøkelsen m.m.
Side 14 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Status:
Utdanningsavdelingen følger opp ulike prosjekter på den enkelte skole, og det er i stor grad opp til
den enkelte virksomhet å definere hva slags bistand de ønsker. I tillegg legges det til rette for
spredning av god praksis og gode erfaringer på ulike møtearenaer. Rosthaug videregående skole
gjennomførte eksternvurdering på læringsledelse høsten 2014. Kvalitetskjennetegnene fra
vurderingen (se vedlegg) skal deles og være kunnskapsgrunnlag for videre arbeid på feltet
læringsledelse.
Det er også et tett samarbeid med utviklingsavdelingen innenfor området folkehelse for å sette
fokus på viktige utviklingsområder innenfor helse og utdanning, bl.a. helsesøster i videregående
opplæring, arbeide med å skape helsefremmende læringsmiljøer. Spredning av dette arbeidet
foregår på ulike interne og eksterne arenaer. Blant annet var Buskerud fylkeskommune invitert til
Nordisk folkehelsekonferanse i Trondheim i august 2014 for å presentere deler av dette arbeidet.
Bildet eies av Lier vgs.
Anbefaling 6:
Tilpasset opplæring
Tiltak:
Arbeidet med tilpasset opplæring sees i sammenheng med fylkesutdanningssjefens
utviklingsarbeid knyttet til spesialundervisning. Utviklingsarbeidet vil involvere alle skolene og
Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten (PPOT).
Status:
Temaet tilpasset opplæring har nær tilknytning til styrkingstiltak og arbeidet med kvalitetssikring
av spesialundervisning. Fylkesutdanningssjefens utviklingsarbeid har vært tema på rektormøter i
2014 (juni, september og november). Kompetanseheving med PPT og OT ble gjennomført med en
dags samling i oktober og desember, og det er gjennomført en samling med de skolefaglige
ansvarlige i februar 2015. Det planlegges videre kompetanseheving for å sikre en felles forståelse
av rammer og lovverk i forbindelse med spesialundervisning og tilpasset opplæring. Planleggingen
vil skje i samarbeid med virksomhetslederne.
Tilpasset opplæring kan også innebære styrkingstiltak, jf "Plan for styrking".
Videreføring av Ny GIV-satsing understøtter arbeidet med tilpasset opplæring.
"Plan for styrking" beskriver ulike forhold som kan bidra til en bedre tilpasset opplæring overfor
elever som trenger andre opplæringsmuligheter enn hva som ligger innenfor rammen av ordinær
Side 15 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
opplæring, blant annet fleksible opplæringsløp, nettbasert opplæring, Arbeidsinstituttet i
Buskerud som alternativ opplæringsarena.
Den nasjonale satsingen innenfor Ny GIV (tiltak for å bedre Gjennomføring I Videregående
opplæring) er videreført i "Program for bedre gjennomføring". Buskerud fylkeskommune
prolongerer dette arbeidet i 2014-2016, satsingen sees i sammenheng med "Plan for styrking".
Det er viktig å utforske mulighetene som ligger pedagogisk programvare , samt
analyseprogrammer (learning analytics) for å virkeliggjøre opplæringslovens krav om at
opplæringen skal være tilpasset.
Anbefaling 7:
Opplæringens nytteverdi (relevans)
Tiltak:
Følge opp og videreutvikle skolenes arbeid med FYR (fellesfag, yrkesretting og relevans) på
yrkesfaglige utdanningsprogram.
Status:
Arbeidet med FYR følges opp av rådgiver i utdanningsavdelingen i tett samarbeid med skolenes
kontaktpersoner. Gjennom tildeling av statlige midler stimuleres skolene til å sette
dette arbeidet på dagsorden. I løpet av perioden 2014-2016 skal alle skolene ha sendt
fellesfagslærere og programfagslærere på kompetanseheving i regi av Utdanningsdirektoratet.
Skolenes FYR -arbeid skal nedfelles i deres virksomhetsplaner.
Følge opp resultatet av eksternvurdering i forbindelse med prosjekt til fordypning– bruke
praksiserfaringer fra prosjekt til fordypning inn i programfag og fellesfag.
Skoleeier er opptatt av at utviklingsarbeid må forankres i lokale forhold tilpasset den enkelte
virksomhet. Utviklingsarbeidet i forbindelse med faget "Prosjekt til fordypning" og FYR-arbeidet
ved den enkelte skole må sees i sammenheng med skolens resultater på Elevundersøkelsen. Ved å
kombinere hospitering av lærere i bedrift med oppfølging av elever i faget "Prosjekt til
fordypning" vil den enkelte skole kunne legge til rette for lokale varianter av fordypning i
programfag og fellesfag.
Utrede muligheten for ungdomsbedrift på studiespesialiserende utdanningsprogram.
Flere av de videregående skolene i fylket (Drammen vgs, Røyken vgs, Rosthaug vgs og Ringerike
vgs) tilbyr programfaget "Entreprenørskap og bedriftsutvikling" som legger til rette for
ungdomsbedrift.
Fag- og yrkesretting er også nedfelt i "Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående
opplæring".
Arbeidet med yrkesretting og relevans i fellesfagene (FYR) er nevnt eksplisitt. Den enkelte
virksomhet må vurdere hvordan de vil satse på og utvikle dette arbeidet.
Side 16 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Bildet eies av Lier vgs.
Anbefaling 8:
Foreldrestøtte
Tiltak:
Skolene har et stadig større fokus på foreldrestøtte, og Buskerud fylkeskommune har søkt om
prosjektmidler til tjenestedesign i tilknytning til et prosjekt – "Hvordan kan skolen
kommunisere/gi positive tilbakemeldinger til foresatte om elevenes aktivitet i videregående
opplæring på en rask og enkel måte?"
Status:
Søknad om ovennevnte prosjektmidler ble avslått. Det arbeides videre med hvordan foreldre
bedre kan utnyttes som ressurs for elevenes læring ; dette arbeidet må skje lokalt på den enkelte
skole.
Presentasjonsportalen (via PULS) kan understøtte dialoggrunnlaget mellom skole og hjem.
Presentasjonsportalen ble publisert medio august. Portalen henter informasjon fr a PULS og viser
den enkelte skoles resultater. Det er for tidlig å si noe om hvordan foresatte bruker denne.
Alle skoler jobber med foreldresamarbeid gjennom oppstartsmøter i vg.1, fraværsvarsling og mer
systematisk kommunikasjon, blant annet i foreldremøter. En skole har jobbet med utvikling av
foreldreundersøkelse, og denne kan vurderes brukt også av andre skoler etter evaluering. Det er
imidlertid viktig å igangsette andre tiltak først, slik at effektene kan måles gjennom
foreldreundersøkelsen.
Anbefaling 9:
Fraværsoppfølging
Tiltak:
Konkrete tiltak ble delt i dialogmøter ved 2. tertial med skolene i september.
Status:
2. tertialmøtene høsten 2014 hadde fokus på hvordan skolene arbeider for å styrke nærværet til
elevene. Skolene presenterte sine erfaringer og det ble lagt opp til diskusjon og refleksjon rundt
hva som er god praksis og oppfølging på området. Funnene fra tertialoppfølgingen deles senere i
denne rapporten.
Fraværsoppfølging er en del av arbeidet med tidlig innsats, omtales i "Plan for styrking".
Blant satsingsområdene i "Plan for styrking" omtales Identifisering, kartlegging og oppfølging. En
av tre fokusområder innenfor Identifisering er å følge opp fravær; fokus på oppstart av skoleåret,
Side 17 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
registrering, samtaler med elever og foresatte. Flere av skolene har gode og systematiske rutiner
for å følge opp elever som begynner å få økende fravær.
I forbindelse med IKO-modellen vurderes det å arbeide med videreutvikling av programvaren
VOKAL sammen med Conexus for økt tilpassing til videregående og til Buskeruds behov. VOKAL
sammenstiller informasjon om enkeltelever, for eksempel kartleggingsresultater , på tvers av
forvaltningsnivåer. Programmet kommer også med forslag om oppgaver og teori som er tilpasset
elevens behov slik de går frem av kartlegginger og andre opplysninger. En videregående skole
har, ut fra sine behov, tatt et initiativ for å samarbeide med Conexus om denne
utviklingsoppgaven.
Side 18 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
4. Artikler
4.1 EIKA og skoleutvikling - har satsingen gitt forgreininger?
Conexus, som leverer Buskerud fylkeskommunens kvalitetsportal, PULS, kom i 2013 med
innbydelse til noen utvalgte fylkeskommuner om å ta del i FoU-prosjektet EIKA (EvidensInformert
KvalitetsArbeid), som er delfinansiert av forskningsrådet. Hovedformålet med prosjekt EIKA er å
utvikle og teste ut prosesser og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert
forskning på området. Dette inkluderer forbedret elevoppfølging og styringsinformasjon. Skoleeier
inviterte 2 skoler til å delta; Ringerike og Åssiden (EIKA 1). I 2014 startet Conexus EIKA 2. På
bakgrunn av gode erfaringer med nytteverdien av EIKA 1, gikk invitasjon om deltakelse til de
resterende av fylkets 13 skoler. Eiker, Lier og Kongsberg ble deltakere i runde 2. Erfaringer fra
prosjektet deles i PULS primærkontaktgruppa og i rektorgruppa, men skal også deles gjennom
denne rapporten. EIKA 1 avsluttes våren 2015. Denne artikkelen inneholder disse skolenes
vurdering av prosjektets effekt på skoleutviklingen.
Ringerike videregående skole har hatt sin fokus på følgende elementer i forbindelse med
prosjektet:

Hvordan bruke PULS som verktøy for å følge virksomhetsplanen og Elevundersøkelsen?

Hvordan følge opp resultater fra Elevundersøkelsen? Spesielt temaene Medvirkning og
Egenvurdering.

Hvordan bruke VOKAL i arbeidet med enkeltelever slik at antall IV og 1 reduseres?

Hvordan følge opp elever som står i faresonen, blant annet på Vg1 Service og Samferdsel?
Skolen har brukt verktøyet prosessdesign til å sette sammen informasjon som gis til lærerne som
grunnlag for refleksjon. Lærerne har levert svar og forslag skriftlig tilbake til leder. Innspillene fra
lærere systematiseres og benyttes som grunnlag for arbeidet på planleggingsdagene. Det er lurt å
velge ut de indikatorene som vi ønsker å ha fokus på, slik at ikke diskusjonene «sporer av». Vi
fortsetter med å bruke prosessdesign til å lage oversikter over informasjon kombinert med gode
spørsmål.
Oppstarten av skoleåret blir bedre for mange elever ved å bruke IKO-metodikk (identifisering –
kartlegging – oppfølging). Vi har fokus på den enkelte eleven ved kartleggingsprøver og møter i
klasseteam/trinnteam. Følger spesielt opp elever på studieforberedende utdanningsprogram med
karakterpoengsum under 35. Elever (og foresatte) med under 30 i karakterpoengsum inviteres til
en samtale før skolestart.
Det har blitt økt fokus på Elevundersøkelsen blant lærere og ledere. Vi har jobbet bevisst med å
få lærerne til å få eierforhold til tallene i Elevundersøkelsen. Lærerne har fått datautvalg fra
Elevundersøkelsen fordelt på utdanningsprogram, klasser og trinn. Dette gir nærhet til
resultatene. Istedenfor å sende ut brukernavn og passord, har vi distribuert regneark med
resultater slik at hver enkelt kan plukke opp det som er mest interessant for seg og sin klasse og
gruppe. Siden enkeltfag ikke lenger blir skilt ut i undersøkelsen, føler lærerne at det nå er lettere å
spre resultater i personalet.
Side 19 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Vi bruker Elevundersøkelsen til å se hva som skjer med elevenes opplevelse av motivasjon, innsats
og mestring. Disse tre faktorene henger sammen og spørsmål som angår elevenes motivasjon
fenger lærerne. En hovedsatsing er å bedre elevenes egenvurdering. Vi vil endre skjema for
undervisningsvurdering i tråd med dette.
EIKA 2 - Entusiasme for læring
Åssiden videregående skole har hatt fokus på interne prosesser i skolens kvalitetsarbeid:
1. Systematisere og konkretisere allerede pågående utviklingsprosjekter gjennom bruk av PULS.
2. Kompetanseheving i å utvikle og drive interne utviklingsprosesser basert på evidens.
3. Utvikle metodekompetanse slik at lederne rustes til å drive evidensbasert utviklingsarbeid i
egen avdeling, gjennom bruk av kvalitetsområder og tiltaksbeskrivelser i PULS.
Historikk: Åssiden videregående skole har i mange år brukt resultatdata til å oppdage og se
kvalitetsområder der det har vært nødvendig å lage nye kvalitetskjennetegn og tiltak for
endring/forbedring. Skolen har i dette arbeidet sett behovet for å øke metodekompetansen på
ledernivå for å kunne drive interne utviklingsprosesser i skolen og på avdelingene. I EIKAprosjektet har vi fått anledning til å jobbe systematisk med utviklingsprosesser i ledergruppa. I
veiledningsmøter med Yngve Lindvig fra Conexus AS har vi fått arbeidsoppgaver med bakgrunn
skolens satsingsområder. Vi har trent på å drive utviklingsprosesser på egen avdeling og på tvers
av avdelingene. Skolens hovedsatsinger har vært fullfør og bestå og læringsmiljøet.
Side 20 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
ÅSSIDEN VGS
3.2 Arbeidsro
2015
10 Vår
11 Vår
12 Vår
13 Høst
14 Høst
Rød
Gul-
Gul-
Gul-
Grønn
Felles skolering gjennom EIKA samlinger har gitt et felles teorigrunnlag som utgangspunkt for
refleksjon og felles forståelse i å lede utviklingsprosesser. EIKA-prosjektet har bidratt til å øke
presisjon i tiltak og forsterket behovet for å etterspørre. Ledergruppa bygger gjennom prosjektet
kapasitet i å forstå verktøyet PULS og prosessdesigner som et konkret verktøy, men også som en
modell for å utvikle egne prosesser.
Fire utdrag av tilbakemelding fra EIKA-veileder Yngve Lindvig i prosjektet:
a) Om det å skape et kollektivt ansvar i skolen for elevenes resultater: «Ingen selvfølge å få
til kollektiv arbeid. Det krever mye å få til "lik prosess". Suksessfaktorer er god
planlegging, struktur. Flott å høre måten skolen jobber på, som er veldig bra.»
b) Om klassemøter på bygg- og anleggsteknikk: «Veldig bra jobbet, og viktig at det ble vist
progresjon.»
c) Om det å øke forventningene til hverandre i avdeling DH: «Bare det å ha fått til med tillit
og å etablere en positiv prosess med felles mål er veldig bra. Det er veldig mye riktig i
måten dette arbeides med på.»
d) Deling av elevresultater etter halvårsvurdering i avdeling TIP: «Dette er utrolig bra. Helt
topp faktisk, vil gi resultater over tid. Måten det er presentert på overfor lærerne er også
svært bra.»
Skolen har i veiledning også fått tilbakemelding på relevante forbedringspunkter. Essensen i
tilbakemeldingene har vært behovet for å sikre forberedte møter og prosesser samt det å ivareta
presisjon i utvalgte tiltak. Presisjon er avgjørende for å kunne etterspørre underveis og ikke minst,
kunne vite når målet er nådd.
Artikkelen er forfattet skolene Ringerike og Åssiden, redigert av redaktør for TR
Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen
Kunnskapsskolens overordnede mål er Mestring for alle – maksimere læring og minimere frafall.
Gjennom systematisk, kunnskapsbasert arbeid, slik EIKA lærer oss opp og trener oss i, kan vi
nærme oss denne målsettingen. At lærerne har kunnskap om- og interesse for elevens
ferdigheter, kunnskaper og opplevelser av skolens læringsmiljø er avgjørende viktig for å kunne
skape mestringsopplevelser og legge til rette for læring og gjennomføring. Det er også sentralt at
kollegiet tar kollektivt ansvar for elevenes resultater - vi må løfte sammen som organisasjon.
Side 21 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
4.2 Helse og utdanning
Ungdommens psykiske helse ser ut til å ha blitt forringet de senere år. Elevtjenesten melder om at
elevene i mindre grad er robuste og i stand til å stå i utfordringer. Ungdommen opplever høye krav
når det gjelder prestasjoner - dette gjelder kanskje særlig utseende og popularitet i
ungdomsgruppa. De nye sosiale mediene viser med all tydelighet om ungdommen har et nettverk
som anerkjenner, eller om vedkommende er isolert og "usett". Tall fra Folkehelseinstituttet
underbygger at stadig flere ungdommer sliter med psykiske plager. Instituttet oppgir at 15-20% av
barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon som følge av psykiske plager som angst,
depresjon og atferdsproblemer. Omtrent 8% av barn og unge har så alvorlige problemer at de
oppfyller kriteriene for psykisk lidelse (Folkehelserapporten 2014). Også denne utfordringen, som i
utgangspunktet kanskje ikke er skolerelatert, havner i skolen.
Det er to viktig årsakskjeder som påvirker sammenhengen mellom helse og læring. Den første
forklaringen ser utdanning som inngangsport til et livsløp som fører til bedre levekår på de fleste
områdene i livet. Utdanning kan gi bedre økonomi, bedre arbeidsforhold, høyere sosial status og
større mulighet til å ta helsefremmende valg (Helsedirektoratet 2008, J.I. Elstad). Den andre
forklaringen er den gjensidige påvirkningen helse og læring har på hverandre. Utdanning bidrar til
utvikling av psykologiske ressurser. " Læring gir mestring, og mestring gir god helse". De elevene
som trives og har det bra er mer mottakelig for læring (Helsedirektoratet 2008, J.I. Elstad). Det er
spesielt innenfor temaet læringsmiljø at helseaspektet er tydelig og får konsekvenser for helsa
hvis det ikke er bra. I tillegg vet vi at 20 % av ungdom som slutter oppgir psykisk sykdom eller
psykososiale problemer som årsaker. Dette betyr at et systematisk forebyggende arbeid innen
psykisk helse er med å understøtte arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring.
Buskerud fylkeskommune har gjennom arbeidet med oppfølging av Strategi for folkehelse 20102014 arbeidet med å utvikle gode modeller, samt skaffe erfaring med organisering og
gjennomføring av tiltak som virker helsefremmende og forebyggende innen psykisk helse. Tiltak
som handler om relasjonsarbeid mellom elever og lærer-elev gir effekt i form av trivsel,
motivasjon og mestring. Videre omhandler dette tiltak på klassenivå som når store grupper. Det
avgjørende i denne sammenhengen er at det må være godt forankret hos rektor og i
virksomhetsplaner. Videre må dette arbeidet gjennomsyre lærernes daglige virke. Et elevsyn
basert på at man skal se hver enkelt, samt verdibasert ledelse har store helsekonsekvenser i
positiv retning.
Mange elever sliter psykisk på en eller annen måte og det er sammensatte årsaker til det.
Gjennom prosjekter vi har arbeidet med ser vi at det er svært viktig med en skolehelsetjeneste
som er organisert ut i fra elevenes behov. De færreste skolehelsetjenester i videregående skole er
det. Kommunene driver skolehelsetjenesten, mens fylkeskommunen driver videregående
opplæring. Det betyr at det krever et særdeles godt samarbeid på tvers av fag og forvaltningsnivå.
Det er høstet gode erfaringer med avklart samarbeid på ledelsesnivå (økonomisk og faglig
ansvarlig for skolehelsetjenesten og rektor). Videre er det avgjørende at det er et avklart
samarbeid mellom helsesøster og annet personale på skolen, for eksempel rådgivere og
miljøarbeidere. Det må være tydelig hvilke samarbeidsarenaer man skal ha, og hvordan man skal
samarbeide rundt elever som sliter. Gjennom slike rammer ser vi at helsesøster i mye større grad
kan bidra med sin helsefaglige kompetanse direkte til lærerne og andre aktører. I tillegg ser vi de
gode effektene av skoler som virkelig inkluderer helsesøster i skolens arbeid. Det er høstet gode
Side 22 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
erfaringer med felles samarbeidsavtaler og handlingsplaner som er helt konkrete på hva man skal
oppnå av mål og hvordan man sammen skal arbeide for å nå målene.
Erfaringene vi har gjort oss er at det tar tid å skape forståelse om at man har felles mål på tvers av
fagsektorene utdanning og helse. Man har også ulike virkemidler, og det tar tid å bli kjent med
hverandres språk, kultur og fag. Skal Buskerud fylkeskommune lykkes med å knytte utdanning og
helse sammen, er det nødvendig med forankring på alle ledelsesnivåer; både i fylkeskommunen
og i kommunene på tvers av utdanning og helse, og se på helheten av oppgaver som må løses.
Dette må være utgangspunktet for hvordan vi på best mulig måte kan samarbeide for å få flere
elever til å gjennomføre videregående opplæring. Arbeidet må være forankret i planer som er så
tydelig at det er enkelt for skolene og samarbeidspartnere å følge de opp.
Artikkelen er forfattet i et samarbeid mellom utviklingsavdelingen og Utdanningsavdelingen, redigert av redaktør for
TR
Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen
Arbeidet med helse i skolen, og i særdeleshet psykisk helse, forventes å ha en direkte effekt på
elevenes evne til å fullføre og bestå videregående opplæring. Arbeidet berører målet om
sammenhengende og fleksible opplæringsløp, målet om mestring og om styrkende relasjoner. Alt
gjøres for at vi skal forberede elevene til videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og
samfunnsliv. Direkte helserelatert arbeid- og samarbeid som omtalt i artikkelen over er viktig,
men primært er det gjennom skolens profesjonalitet i arbeidet med elevens læringsmiljø, at
skolene kan gjøre en forskjell.
Bildet eies av Lier vgs.
4.3 Fagarbeidere - behov, etterspørsel og ansvar
Det satses store ressurser nasjonalt på å bedre gjennomføringen slik at det utdannes flere
fagarbeidere. Framskrivningene til Statistisk sentralbyrå tilsier at Norge vil få problemer med å
dekke etterspørselen etter visse typer fagarbeidere allerede i 2020. Oppgaven krever en
omfattende dugnad som trekker på mange aktører og kompetanser.
Side 23 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
4.3.1
2015
Samfunnskontrakten og flere læreplasser
"Samfunnskontrakten for flere læreplasser" som er inngått mellom regjering og partene i
arbeidslivet har en hovedmålsetting om økning av antall lærekontrakter på 20% fra nullpunktet i
2011 til utgangen av 2015.
I utviklingsdialogene gjennomført med opplæringskontorene i 2013/2014 har ett av temaene vært
hvordan disse jobber for å innfri Samfunnskontraktens hovedmålsettinger. Opplæringskontorene
er for tiden kontraktspart for om lag 65% av lærekontraktene i Buskerud og er således den
viktigste samarbeidspartneren for fylkeskommunen i arbeidet med å skape flere læreplasser.
Opplæringskontorene har jobbet godt med å finne nye lærebedrifter innenfor deres respektive
fagområder, samtidig som flere av opplæringskontorene har blitt godkjent som lærebedrift
innenfor nye fagområder. Blant annet ser vi en positiv vekst i kommunesektoren og flere av
kommunene har hatt en god økning i inntaket av lærlinger/lærekandidater de senere årene.
4.3.2
Prosjekt nye lærebedrifter
Utdanningsavdelingen har siden 1.1.14 satt av en 60 % stilling til å arbeide spesielt med å øke
antallet godkjente lærebedrifter i Buskerud. Gjennom vårt målrettete prosjekt for å skaffe flere
lærebedrifter har vi i løpet av 2014 kontaktet 2000 virksomheter i Buskerud. Våren 2014 var det
virksomheter innenfor lærefagene IKT Servicefag, tømrerfag, salgsfaget og elektrofag som ble
prioritert, mens det hovedsakelig var bedrifter innenfor bilfag og byggfag som ble besøkt på
høsten. Med unntak av de kommunale fagene er dette lærefagene der vi har størst behov for
læreplasser i Buskerud.
I perioden 1.3.14 – 1.3.15 har fagopplæringsseksjonen fått avtaler om besøk i 156 bedrifter. 49 av
disse har søkt godkjenning og 48 har blitt godkjent. Bedriftene representerer 20 forskjellige fag.
Prosjektet har så langt gitt ca. 20 nye læreplasser
52 av virksomhetene som ble godkjent som ny lærebedrift i 2014 tilfredsstilte også kriteriene som
var satt for å utløse stimuleringstilskuddet på 50.000.- kr. 22 av disse virksomhetene er medlem i
et opplæringskontor.
I samme periode har det blitt godkjent to nye opplæringskontor i Buskerud; Opplæringskontor for
tilrettelagt arbeid og Opplæringskontor for restaurant- og matfag i Vestfold (OKRM), samtidig som
Hallingdal opplæringskontor har fått tildelt driftstilskudd. I tillegg har opplæringskontoret for
hotel-, service- og næringsmiddelfag blitt avviklet med virkning fra 1.2.15.
I desember 2014 kom Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)
med rapporten "Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen – avgjørende bindeledd eller
institusjon utenfor kontroll?" Rapporten, som har vært finansiert av Utdanningsdirektoratet., tar
for seg opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen, deres organisering, deres økonomi og
deres rolle i fagopplæringssystemet. I Buskerud er 62% av lærebedriftene medlem i et
opplæringskontor. De fleste av bedriftene som er medlem av et opplæringskontor, representerer
fag som historisk står sterkt innenfor fagopplæringssystemet. Rapporten konkluderer med at
opplæringskontorene har tatt over noen viktige oppgaver fra fylkeskommunen: Bedriftsbesøk,
vurdering av nye lærebedrifter, oppfølging av opplæringen. Undersøkelsen sier videre at
opplæringskontorene også har utviklet/overtatt følgende oppgaver



Rekruttering av lærlinger, deltakelse på messer
Elektroniske opplæringsbøker, fag-kurs, formidling
I noen regioner har kontorene fått en rolle som næringsutvikler/rådgiver
Side 24 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud

2015
I mange næringer har opplæringskontorene en rolle som promotør/rekrutterer (støttet av
bransjeorganisasjonene)
Undersøkelsen vises at opplæringskontorene forsyner fylkeskommunene med avgjørende
informasjon om kvalitet og om bransjenes behov for lærlinger. De spiller også en uformell, men
viktig rolle når det gjelder dimensjonering av skoletilbudet.
Rapporten konkluderer med at opplæringskontorene er viktige aktører i fag- og yrkesopplæringen
i samspill med fylkeskommunene.
4.3.3
Indikatorrapporten
Indikatorrapporten (Udir-2015) som ble presentert vinter 2015 beskriver hvordan partene så langt
har lyktes med sitt arbeid med å innfri målsettingene i Samfunnskontrakten. Tallene som
presenteres er selvsagt påvirket av referanseverdiene fra 2011, telletidspunkt i året og definisjon
av variabler, men gir en tendens. Her pekes det blant annet på følgende:
 I perioden 1.10.2010 (nullpunkt) til utgangen av 2014 har det vært en økning av nye
inngåtte lærekontrakter på 5% på landsbasis:
o Store fylkesvise variasjoner – Finnmark +26% og Hedmark -6% - der Buskerud
ligger uendret i denne perioden.
o Store forskjeller mellom utdanningsprogrammene – Helse & Oppvekstfag +20%
og Medier & Kommunikasjon -28%.
 Større økning i antall løpende lærekontrakter – om lag 8% - noe som trolig skyldes de små
kullene fra 2009/2010 samt økningen i alternative opplæringsmodeller der læretiden er
lengre enn to år.
 Samtlige fylker har en økning i antallet voksne som har oppnådd fag-/svennebrev, men
også her er det store fylkesvise variasjoner – Østfold +56% og Sogn og Fjordane og Oslo
2%, mens Rogaland har størst vekst i antall på 270 flere fag-/svennebrev til voksne.
Buskerud har en oppgang på om lag 10%.
 I Buskerud har kommunal sektor har det i perioden 2010 til 2014 vært en økning på 9%
når det gjelder nye kontrakter i kommunal sektor. Statlig sektor har hatt en nedgang på
20% i samme periode.
 I 2014 var det om lag 72% av Buskerud-søkerne til læreplass som tegnet lærekontrakt,
opplæringskontrakt eller startet fagopplæring i skole.
4.3.4
Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen
Av de 1630 løpende lærekontraktene er det 260 som følger en annen organisering av
opplæringen, med mer opplæring i bedrift, enn det som er hovedmodellen for lærefaget. Vel
halvparten av disse er voksne, mens 30 startet rett i lære etter grunnskolen. De 260 fordeler seg
på over 40 ulike lærefag. Det gis opplæring i fellesfagene for lærlingene som har rett til det i egen
gruppe ved Åssiden videregående skole, eller i ordinære grupper på nærmeste videregående
skole med yrkesfag.
Høsten 2014 startet opplæringsløp for dobbelkompetanse, der ungdommer skal oppnå både
fagbrev og studiekompetanse i løpet av 4 skoleår. Opplæringsløpene krever utstrakt samarbeid
om opplæringen av ungdommen, og er utviklende både for skole og lærested. Hønefoss vgs har
tilbud innen helsearbeiderfag i samarbeid med Ringerike og Hole kommuner. Lier vgs har tilbud
både i salgsfaget og kontor- og administrasjonsfaget, og helsearbeiderfaget. Lier vgs samarbeider
Side 25 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
med 2 opplæringskontor og private og offentlige lærebedrifter i nedre del av Buskerud og Asker i
Akershus. Oppstart av nye kull kommende skoleår fordrer at antallet samarbeidsaktører øker
ytterligere for alle 3 tilbudene. 47 ungdommer startet slikt opplæringsløp høsten 2014. For
skoleåret 15/16 er det på Lier videregående skole 2,6 søkere til hver av disse opplæringsplassene
på Helse- og oppvekstfag.
Artikkelen er forfattet av fagopplæringsseksjonen, redigert av redaktør for TR
Vurdering opp mot målene for Kunnskapsskolen
Alle de tiltakene som artikkelen nevner, er innrettet for å møte gjennomføringsutfordringen og
bidra til at ungdommen forberedes for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og
samfunnsliv.. Målet 1; I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og
fleksibelt opplæringsløp, realiseres også gjennom tiltakene som er nevnt i artikkelen.
Bildet eies av Lier vgs.
Side 26 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
5. Resultater - skoleopplæringen
“We do not learn from experience... we learn from reflecting on experience.”
― John Dewey
Som i TR 2014 er skolene , i tråd med politisk vedtak, invitert til å vurdere egne resultater på
grunnlag av tallmateriale fra Utdanningsavdelingen, og å fortelle hvorfor skolens prioriterte tiltak
er et svar på skolens utfordringer. For at rapporteringen skal bidra til kvalitetsutvikling, er det bedt
om at skolenes ledergruppe gjør vurderinger som setter de utvalgte indikatorene inn i en
sammenheng.
For at skolenes resultater skal settes inn i en sammenheng, er samme datautvalg tatt frem for
utdanningsprogrammene på fylkesnivå. I tillegg presenteres det trendutviklingsgrafer for fylket på
de indikatorene som vi har historie på. Fordi elevundersøkelsen kom i revidert utgave høst 2013,
er det visse indikatorer som kun har to punkter i trendvisningen.
I indikatorbildene som følger (også de på skolenivå) er dataene i de øverste radene, som er
gråfarget, hentet fra de administrative systemene, disse gjelder skoleåret 2013/14. Deretter
følger 11 rader med data fra elevundersøkelsen høst 2014. Denne forskyvningen skyldes at
undersøkelsen ble flyttet fra vår til høst i 2013. Det synes ikke hensiktsmessig å gjengi resultater
som er 1,5 år gamle, og som allerede er publisert. Vi bruker dermed de nyeste tallene.
Indeksene i elevundersøkelsen, som indikatorene er laget på basis av, er basert på grupper av
spørsmål som Conexus1 , etter statistisk analyse, finner at har indre sammenheng. Spørsmålene
finnes gjengitt i vedlegget til denne rapporten.
5.1 Indikatorbilder - fylkesnivå
The greatest value of a picture is when it forces us to notice what we never expected to see.
(John Tukey, amerikansk matematiker)
Når indikatorer velges, velges også et utsnitt av virkeligheten. Det finnes informasjon om
virkeligheten utenfor utsnittet, og en detaljrikdom som er skjult i utsnittet. I tillegg kan vi gå glipp
av et dybdeperspektiv. Gjennom utvelgelsen skjer det en forenkling av informasjon i datamaterialet med tanke på å avdekke mønstre. Det er viktig at indikatorbildene brukes med dette
som bakgrunn. Videre er navnet indikator meningsbærende. For å få sikker kunnskap må vi
Conexus er leverandør av Buskerud fylkeskommunes kvalitetsportal, PULS. Conexus har en FoUavdeling som i tillegg til egen kompetanse har knyttet til seg internasjonalt anerkjente forskere
innenfor skoleutvikling og samfunnsvitenskapelig statistisk analyse.
1
Side 27 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
undersøke hva som skjuler seg under overflaten, gjerne ved hjelp av utdypende
spørreundersøkelser eller intervjuer.
Fjorårets rapport inneholdt en grundig diskusjon om skolebidrag og bruken av indikatorer for å
vise kvalitet. Vi viser i årets rapport til denne diskusjonen som du finner på s. 29 til 30 i TR 2014.
Fargeskalaen
En lav verdi illustreres med rødt og en høy verdi er grønn. En verdi som ligger mellom høy og lav
verdi illustreres med gult. Lys gult ligger nærmes grønn, mørk gul nærmest rødt.
Når en verdi på en indikator varierer mellom rødt og grønt, er det en signifikant forskjell, det vil si
at verdiene i spørsmålet eller indeksen i elevundersøkelsen har en variasjon på 0,3 eller mer.
Spørsmålene har tallverdier fra 1 til 5 hvor 1 betyr lav verdi, 5 høy.
Vær oppmerksom på at trendgrafene viser bestemt utsnitt av de de aktuelle skalaene på hver
indikator. For å få frem endringer fra år til år, må målepunktene settes med litt avstand. Da
kommer ikke nødvendigvis hele skalaen med i uttrykket/bildet.
Det er alltid viktig å se på både input og output, dette er forsøksvis gjort i indikatorbildene som
følger. Et kombinasjon av variabler som skal vise kvalitet, må bygge på en hypotese om
sammenheng, og man må finne et relevant sammenlikningsgrunnlag. Hypotesen som har styrt
kombinasjonen av variabler er at skolens resultater, henger sammen med hvordan skolen
arbeider med de utvalgte læringsmiljøindikatorene med utgangspunkt i elevenes forutsetninger
ved inntak. Det relevante sammenlikningsgrunnlaget nærmer vi oss ved å skille yrkesfag fra
studieforberedende, men utdanningsprogram er, slik vi ser det, den mest relevante
sammenlikningsenheten – vi sammenlikner utdanningsprogram på en skole med samme
utdanningsprogram på en annen (se vedlegg).
I indikatorbildene under er fylkesnivået presentert først, sammenstilt med nasjonalt nivå. Det
nasjonale nivået beskriver gjennomsnittsresultatene fra de 17 fylkene som er med PULSsamarbeidet - ikke landet som helhet.
5.1.1
Data fra administrative systemer - input/output-indikatorer - fylkesnivå
«The thoughtful use of data cannot be divorced from reflection about
one’s beliefs, assumptions and practices around how students learn»
(Datnow og Park 2014: 97)
Side 28 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen - graf 5.1.1.1
Kilde: PULS
Den gjennomsnittlige karakterpoengsummen fra ungdomsskolen er snittet av
ungdomsskolekarakterer for alle som er i opplæringen. Karakterene fra ungdomsskolen ligger i
Buskerud 0,4 prosentpoeng høyere enn det nasjonale snittet. Dette trenger dessverre ikke å bety
at elevene som rekrutteres til de videregående skolene i Buskerud har høyere kompetanse enn
landssnittet - dette kommer an på karaktervurderingen på ungdomsskolen. De fylkeskommunale
skolene opplever store forskjeller i hvilket faglige nivå som ligger bak karakterene, avhengig av
hvilke kommuner og skoler i Buskerud elevene rekrutteres fra. Vurderingspraksis på
ungdomsskolen vil slik innvirke på den gjennomsnittlige karakterpoengsummen for fylket..
Det er likevel viktig å se på gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen (input) hvis
man ønsker å vurdere skolenes og utdanningsprogrammenes resultater (output).
Fullført og bestått - graf 5.1.1.2
Kilde: PULS
Fullført og bestått (Gjennomføringstall) viser hvor mange prosent av elevene på et
utdanningsprogram ved en skole som har fullført og bestått alle fag i skoleåret for alle årskull.
Under vil du også se hvor stor prosentandel av elevene som har sluttet i skoleåret. Øvrige elever
mangler fag (stryk eller Ikke vurdering ,IV), holder på med opplæringen fortsatt, eller har
opplæring etter alternativ plan. Noen skoler og utdanningsprogram har mange elever på
alternativ plan. Disse elevene fullfører etter sin plan, men regnes ikke med i oversikten over
fullført og bestått. Det er store forskjeller på gjennomføringen mellom yrkesfag (74,7%),
studieforberedende (82,8%) og påbygg (66,9%). På indikatoren fullført og bestått lå Buskerud
Side 29 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
inntil 12/13 under det nasjonale snittet, men er i skoleåret 13/14 er Buskerud kommet opp på
det nasjonale snittet.
Andel elever med 1 i standpunkt (stryk) er gått ned fra 11,99% i 08/09 til 8,43% i skoleåret 13/14.
Andel elever med 1 til eksamen (stryk) er gått ned fra 5,78% i skoleåret 08/09, via en topp på 6,8%
i skoleåret 11/12 til 4,91% i skoleåret 13/14.
Andel elever som ikke får vurdering i standpunkt, ofte på grunn av for høyt fravær, er sunket fra
5,78% i skoleåret 08/09, via en topp i skoleåret 11/12 (6,8%) til 4,91% i skoleåret 13/14.
Sluttet - graf 5.1.1.3
Kilde: PULS
Sluttet beskriver antallet elever som formelt ble skrevet ut av skolen (fylte ut skjema som
markerer avslutning av opplæringen) var på et toppunkt i 08/09. Tallet har gått ned fra 4,0 i 12/13
til 3,5 i 13/14. Også dette kan skyldes tilfeldige variasjoner, men denne kurven har utviklet seg
positivt, med små tilbakeslag, fra det første året i grafen over (08/09). Det er også satt inn en
rekke tiltak for å holde elevene på skolen i perioden.
Buskerud ligger godt under det nasjonale nivået på indikatoren sluttet. Det innebærer at det er
færre som slutter enn i fylkene vi sammenlikner oss med.
Fravær dager totalt - graf 5.1.1.4
Kilde: PULS
Side 30 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Fravær timer totalt - graf 5.1.1.5
Kilde: PULS
Fravær: både dags- og timefraværet har gått ned i Buskerud fra skoleåret 12/13 til 13/14. Jenter
har noe større dagsfravær enn gutter; 10,99 på jentene versus 9,51 på guttene. Timefraværet er
høyest hos guttene; 27,7 på guttene versus 24,45 på jentene. Yrkesfagene Design og håndverk og
Restaurant- og matfag har høyest dagsfravær, men Teknikk og industriell produksjon og Påbygg
ligger også høyt. På timefraværstoppen i 13-14 ligger det studieforberedende
utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama, yrkesfagene Design og håndverk, Teknikk og
industriell produksjon samt påbygg til generell studiekompetanse. Dessverre er både dags- og
timefraværet noe høyere i Buskerud enn nasjonalt.
Dagsfravær Buskerudsnitt sammenliknet med snitt for gruppen med ungdomsskolepoeng mellom
0 og 30, 30 og 35 og 35 og 40 - graf 5.1.1.5a
Kilde: PULS
Timefravær Buskerudsnitt sammenliknet med snitt for gruppen med ungdomsskolepoeng mellom
0 og 30, 30 og 35 og 35 og 40 - graf 5.1.1.5b
Kilde: PULS
Side 31 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Fullført og bestått Buskerud 08-09 til 13-14, 0-30, 30-35, 35-40 poeng fra ungdomsskolen - graf
5.1.1.5c
Kilde: PULS
Grafene over viser at gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen nærmest kan brukes
til å predikere fravær, som igjen påvirker muligheten for fullføre og bestå. Som vi ser er det elever
med grunnskolepoeng under 30 som både har det høyeste dag (18.04)- og timefraværet (41,12),
og som i minst grad fullfører og består opplæringen (43,3% som fullfører og består). Det er også
åpenbart at det er denne gruppen som i størst grad har behov for å være til stede i
undervisningen for å skaffe seg faglig grunnlag. Spørsmålet er hvordan vi møter utfordringen.
SINTEF/NTNU skrev i 2012 rapporten "Holdninger til fravær og nærvær i skole og arbeidsliv". I
rapporten påpekes det at fravær ikke handler om enkle en til en faktorer, men derimot et
komplekst samspill av faktorer i- og utenfor skole. Det handler heller ikke bare om individuelle
egenskaper knyttet til eleven, eller bare om systemfaktorer knyttet til skolen, men om et
komplekst samspill mellom system- og individfaktorer.
Skolene følger 3 spor i arbeidet med å fremme tilstedeværelse. Under er det satt inn noen
eksempler på tiltak.
1. Skolens tilrettelegging







Elevmakkerskap
Medansvarsgrupper
Klassemøter for styrking av medbestemmelse, medansvar og relasjoner
Økt trykk på tilpassing gjennom klasseledelse og vurdering for læring
Klar, ferdig ro
Kontaktlærerfunksjonen – tydeliggjøre forventninger, rutiner og standarder og årshjul for
funksjonen
Pedagogisk timeplan
2. Elevenes holdning og innstilling




Informasjonsmøter i vg.3 om konsekvenser av manglende karakterer mm.
Styrkebaserte startsamtaler med elevene
LAT
Kraft
Side 32 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
3. Helse- og livsstilsforhold






Nettportal for elevtjenester
Depresjonsmestringskurs
Oppfølging av elever ved fravær – telefon/besøk
TET – tverrfaglig team
Fredagsklubben
Ungdomsloser
Karaktersnitt i fellesfag og programfag viser eksamenssnittet i norsk hovedmål, engelsk og
matematikk (flere fagkoder) . Valget av eksamenskarakterer har årsak i at flere
forskningsrapporter peker på utfordringer med skolenes standpunktvurdering. I NIFUs rapport
Rettferdig standpunktvurdering – det (u)muliges kunst (2010) vises det til at vurdering som gis
ved eksamen er langt mer veiledet, diskutert og regulert gjennom forskrift og
vurderingsveiledninger fra sentralt hold, enn det som er gjort for å kvalitetssikre
standpunktvurderingen i fag. NIFU skriver at lærere forteller om store variasjoner i praksis for
standpunktvurdering. Forskerne trekker fram at de siste års satsing på vurdering i liten grad har
omfattet standpunktvurdering, noe som kan forklare avvikene mellom lærernes oppfatning av
sluttvurdering og forskriftens bestemmelser. Vi ser videre en fare for at vi får en karakterinflasjon
dersom skoler måles gjennom standpunktkarakterer - det kan være fristene å sette bedre
karakterer enn det elevenes kunnskapsnivå tilsier, dersom standpunktkarakterer er
måleparametere.
I Buskerud har det til tider vært store avvik mellom standpunkt og eksamen. I skoleåret 13/14
forekommer det største avviket i fremmedspråket spansk (1,72 karakterer), hvor standpunkt er
høyest. I matematikk 1 T-Y er avviket 1,26 karakterer, hvor standpunkt er høyere enn eksamen. I
engelsk yrkesfag er avviket også relativt stort, selv om avviket er på godt under en karakter (0,73).
Også engelsk studieforberedende hadde en avvik på 0,63. Innenfor matematikkfaget også var
avviket noe stort; 0,61 på studieforberedende, 0,59 på yrkesfag. I PULS kommer avviket frem ved
å sammenlikne eksamen og standpunkt hos den gruppa som har vært oppe til eksamen. Det er
gjennomgående stor forskjell på karaktersettingen på skolene i Buskerud fylkeskommune. 2 av
skolene har tilnærmet samsvar mellom standpunkt og eksamen - hvert år. Hos andre er det til
dels store avvik like konsekvent. Det er ikke vanskelig å tenke seg at når tallene som vises over er
snittavvik, og noen skoler omtrent ikke har avvik, har andre skoler store utfordringer med
samsvar.
Skoleledelsen er sentral for å legge til rette for tolkningsfellesskap på skolen. Forskning viser at
skoler som har hatt en systematisk satsing på å bedre lærernes vurderingspraksis, har fått en
større bevissthet om vurdering og en mer ensartet og reflektert vurderingspraksis enn tidligere
(NIFU 2014, NTNU 2013). Disse skolene kjennetegnes blant annet ved en ledelse som er aktiv i
utviklingsarbeidet og som legger til rette for felles diskusjoner i lærerkollegiet. Dette bidrar igjen
til å styrke opplæringen og vurderingspraksisen i faget. På den måten skaper skolen en
vurderingspraksis som bygger opp under god praksis.
Side 33 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Det er viktig, både med utgangspunkt i opplæringsloven og forvaltningsloven at det jobbes mer
med vurderingsuttrykket karakterer, både i videregående og i ungdomsskolen, slik at elevene får
en mer enhetlig behandling, og at elevenes progresjon får et mer pålitelig uttrykk
Engelsk eksamen - graf 5.1.1.6
Kilde: PULS
Karakternivået til engelsk eksamen (sammenslått uttrykk) har hatt en positiv utvikling mellom
12/13 (3,52) og 13/14 (3,54). Vi må vente på nye målinger for å kunne fastslå om dette er en
trend eller skyldes årskullsvariasjon. Buskerud ligger i engelsk over det nasjonale snittet.
Matematikk eksamen - graf 5.1.1.7
Kilde: PULS
I faget matematikk (sammenslått uttrykk) har eksamenskarakteren ligger nokså stabilt, med
unntak av skoleåret 11/12, da karakteren i faget falt ned til 2,37. Nivået har ellers ligget mellom
2,72 og 2,91.
Side 34 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Norsk hovedmål skriftlig eksamen - graf 5.1.1.8
Kilde: PULS
Til eksamen i norsk skriftlig (sammenslått uttrykk) har det heller ikke vært store variasjoner i
karakterer. Nivået har ligget mellom 3,1 og 3,3 mellom skoleåret 08/09 og skoleåret 13/14.
Buskerud er marginalt over det nasjonale snittet til eksamen i norsk hovedmål.
I engelsk, matematikk og norsk (sammenslått yrkesfag og studieforberedende - alle fagkoder) er
Buskerud-snitt til eksamen på eller noe høyere enn det nasjonale snittet, men dersom vi ser
yrkesfag isolert, ligger Buskerud under landssnitt på samtlige eksamener . Det sier da seg selv at
de studieforberedende skolene ligger over det nasjonale snittet på eksamen i de samme fagene.
Forskning viser at det fremmer læring at

elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser

elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid

elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå
sammenhenger

elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg

undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og
erfaringer

elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen

læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og
følelser
NOU 2014:7
Side 35 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.1.2
2015
Læringsmiljøindikatorer - fylkesnivå
Undervisning kan bare bli engasjerende under visse forhold: "når den
baseres på læringsformer med tydelig relevans; når den bruker et vidt
spekter av elevenes evner og interesser; når den gir elevene passende
utfordringer, når den tillater elevene noe valg og autonomi; når skolen
skaper nære relasjoner mellom elever og voksne; når opplæringen lar
elevene ta aktiv del i meningsskapingen; når programmene er strukturert
med klart formål."
Grubb (2009)
I Utdanningsspeilet 2014 fremgår følgende:
"Et godt læringsmiljø har positiv effekt på elevenes læringsresultater. Dette finner vi gjennom
analyser av bade de nasjonale og de internasjonale undersøkelsene. Skoler med et godt
læringsmiljø, slik det måles i Elevundersøkelsen, har hatt en bedre utvikling i elevenes karakterer
enn skoler der elevene i mindre grad er fornøyd med læringsmiljøet (Bakken og Seippel 2012).Alle
elevgrupper, uavhengig av kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn, tjener på et
godt læringsmiljø (Opheim, Gjerustad og Sjaastad 2013)". (Utdanningsspeilet 2014 s. 80)
Motivasjon -graf 5.1.2.1
Kilde: PULS
Motivasjonen har gått opp fra 12/13 (3,64) til 13/14 (3,82). Her var motivasjonen oppe på gul +.
Motivasjonen dalte noe på den siste elevundersøkelsen 14/15, men utslaget er ikke signifikant.
Igjen må vi vente på nye tall for å se trendutvikling. Motivasjonen i Buskerud ligger over nasjonalt
snitt
Side 36 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Mestring - graf 5.1.2.2
Kilde: PULS
Mestring er gått jevnt oppover, og ligger nå på grønt nivå. Buskerud ligger på denne indikatoren
over det nasjonale snittet.
Faglig utfordring - graf 5.1.2.3
Kilde: PULS
Faglig utfordring ligger godt inne på grønt nivå, og vi har hatt en jevn stigning siden skoleåret
12/13, da vi hadde et lite tilbakeslag. På denne indikatoren ligger Buskerud omtrent på det
nasjonale snittet.
Relevant opplæring - graf 5.1.2.4
Kilde: PULS
Side 37 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Relevant opplæring var ny indikator i forbindelse med elevundersøkelsen 13/14, vi har dermed
bare to målepunkter å forholde oss til. Indikatoren har gått fra gul + til grønn fra 13/14 til 14/15.
Det må sies å være en solid, positiv utvikling, som man kan anta har sammenheng med det
systematiske arbeidet med FYR (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans). Buskerud ligger over det
nasjonale snittet på denne indikatoren.
Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet forsket på
effekten av yrkesretting og relevans i fellesfagene i videregående opplæring, og leverte nylig
hovedrapporten i prosjektet. Forskerne konkluderer ikke endelig, men antyder at det viktigste er
å sørge for at undervisningen oppleves viktig, nyttig og relevant for eleven, ikke at den
nødvendigvis er yrkesrettet. Forskerne sier at yrkesretting er en måte å vekke elevens interesse
for faget på, slik at det oppleves relevant. Dette forutsetter at undervisningen knytte an til noe
som er viktig for eleven, og det er stor forskjell på yrkesfagelevenes faktiske yrkesplaner. For
eksempel ønsker 60 prosent av bygg- og anleggselevene å ta fagbrev, og da gir god yrkesretting
relevans. Yrkesretting i utdanninger der fagarbeideryrkene har en uklar status og flertallet
planlegger å studere videre, gir ikke den sammen opplevelsen av relevans for elevene. Forskerne
konkluderer med at det som gir mestring og motivasjon er opplevd relevans av faget, ikke om det
nødvendigvis er yrkesrettet. Materialet viser at gode fellesfaglærere kjenner betydningen av
relevans.
Mobbing på skolen - graf 5.1.2.5
Kilde: PULS
I år har utdanningsdirektoratet justert grensene for hva som skal til for å få grønne mobbetall, vi
endte på gul +, men Buskerud har som fylke likevel et lite omfang av mobbing. Det er viktig å
merke seg er det elever som oppgir å bli mobbet ofte (røde tall)i 19 klasser på 11 skoler. I tillegg
har elevene scoret mobbing til gul minus i 52 klasser på de samme 11 skolene. Det er to av de
fylkeskommunalt eide skolene hvor elevene ikke rapporterer om mobbing i elevundersøkelsen. Vi
vet at systematisk arbeid og tydelig ledelse spiller inn, i tillegg til at skoler med lavt karaktersnitt
er mer utsatt. I tillegg kjenner vi til at det er store årskullsvariasjoner , at mobbeproblemene
flytter seg fra skole til skole avhengig av hvilke elever som er inne i opplæringen. Forekomsten av
mobbing på en skolen kan påvirkes på ulike måter, vi vet at måten skolen forebygger og håndterer
problemet på, har stor betydning. Skolen kan ikke lastes for hvilke elever som kommer inn i
opplæringen, men er forventet å ha strategier for å håndterer dette problemet.
Side 38 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Det er et foruroligende funn i undersøkelsen at 60 elever ved våre skoler oppgir at de mobbes av
sine lærere, og ytterligere 40 oppgir at de mobbes av skolens ansatte. Disse funnene vil bli jobbet
videre med på ulike nivåer for å oppnå er godt læringsmiljø for alle i Buskerud fylkeskommune.
Djupedalutvalgets innstilling - forslag til satsinger:
Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert
kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å
håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og
alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være
forskningsbasert.

Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere.
Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren.

Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis
myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven
for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sanksjoner og
reaksjoner.

Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet
med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har
førstehåndskunnskap.

Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt
skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen.

«Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil
spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i
skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat.

Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser,
mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø.
NOU 2015-2
Side 39 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Støtte fra lærerne - graf 5.1.2.6
Kilde: PULS
Opplevd støtte fra lærerne er også en indikator som første gang kom inn i elevundersøkelsen i
2013. Indikatoren viser, sammen med faglig og utfordring og mestring, hvor gode vi er til å
tilpasse opplæringen. Buskerud fylkeskommune er nå så vidt over grensen for grønn farge, og helt
på landssnitt på denne indikatoren.
Arbeidsro - graf 5.1.2.7
Kilde: PULS
Arbeidsro har hatt et oppsving i Buskerud, men også nasjonalt. Vi endte godt inn på grønt nivå på
elevundersøkelsen høsten 2014. Det er grunn til å anta at systematisk jobbing med klasseledelse,
påvirker indikatoren arbeidsro. Buskerud ligger på denne indikatoren over nasjonalt nivå.
Elevdemokrati og medvirkning - graf 5.1.2.8
Kilde: PULS
Side 40 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Indikatoren elevdemokrati og medvirkning har hatt fremgang, men vi er fremdeles på grensen
mellom gul minus og gul pluss. Mye forskning peker mot at innflytelse på arbeidssituasjonen
påvirker elevenes motivasjon positivt. Buskerud er på denne indikatoren omtrent på landssnitt.
Felles regler - graf 5.1.2.9
Kilde: PULS
Indikatoren felles regler er også ny i elevundersøkelsen skoleåret 13/14. Indikatoren viser
fremgang mellom målepunkt en og to, men vi er fremdeles et stykke fra grønt nivå. Buskerud er
på denne indikatoren omtrent på landssnitt.
Vurdering for læring - graf 5.1.2.10
Kilde: PULS
"We use the general term assessment to refer to all those activities
undertaken by teachers–and by their students in assessing
themselves–that provide information to be used as feedback to
modify teaching and learning activities. Such assessment becomes
formative assessment when the evidence is actually used to adapt
the teaching to meet students needs»
Black et al. 2002
Indikatoren vurdering for læring er ny fra elevundersøkelsen 13/14 i den nåværende formen. Vi
har hatt en forbedring også her, men kan nok ikke si oss fornøyd med at elevene opplever at
Side 41 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
vurderingspraksis ligger så vidt over grensen til gul pluss. Her gjenstår arbeid med forbedring og
felles praksis. Ikke desto mindre ligger Buskerud noe over det nasjonale snittet for PULS-fylkene.
"Utviklingen av god vurderingspraksis må skje både på individuelt nivå og på skolenivå. På
individnivå er de viktigste dimensjonene for god vurderingspraksis bruk av forskjellige
arbeidsmåter blant elevene, forskjellige vurderingsformer, utvikling av et fagspråk om vurdering
samt lærerens kompetanse til å se sammenheng mellom kompetansemål i læreplaner,
undervisningsformer og vurdering. For å få til den individuelle utviklingen må det legges til rette
for faglig utviklingsarbeid på skolenivå, slik at det etableres tolkningsfellesskaper omkring
vurdering som bidrar til lærernes faglige utvikling. I dette utviklingsarbeidet oppstår
vurderingskulturer som fremmer elevenes læring. Denne formen for utviklingsarbeid, hvor
lærerne i fellesskap arbeider med å styrke sin vurderingspraksis, åpner opp for meningsskaping og
deltakelse i praksisfellesskap, den skaper interaksjon, dialog og refleksjoner over læring. "
(Sandvik og Buland 2014)
"Elever har fortalt om hvordan man har fått informasjon om og vært med på å diskutere
vurderingskriterier, altså i betydningen hva som skiller et godt svar fra et dårlig, hva som må være
med for å få en viss karakter. Disse elevene har en bevissthet om arbeidet med mål og kriterier,
noe som skyldes at det er etablert praksiser i mange klasserom hvor læringsintensjonene blir
kommunisert til elevene, både via planer og i klasseromsdialogene." (Sandvik og Buland 2014)
"Forskningsprosjektets funn antyder et spenningsfelt mellom forvaltningen av skolepolitiske
styringsmekanismer på den ene siden og det praktiske arbeidet i hvert enkelt klasserom på den
andre. Mens styring av skolevirksomheten har oppmerksomheten rettet mot karakterstatistikker
og mulige klagesaker, er spørsmålet om validitet i vurdering delegert ned til lærernivå. Dersom
forvaltningsapparatet legger overdreven vekt på reliabilitet i karaktersetting, kan resultatet bli
byråkratiserende dokumentasjonsprosesser som ikke bidrar til utviklingen av gode validitetskjeder
og en læringsstøttende vurderingskultur i skolen. I vårt datamateriale ser vi noen steder
tendenser til dette." (Sandvik og Buland 2014)
Egenvurdering - graf 5.1.2.11
Kilde: PULS
Indikatoren egenvurdering ligger på grensen mellom rødt og gult minus, så her opplever elevene
at vi ikke er gode nok til å legge til rette. Noen utdanningsprogram scorer bedre på denne
indikatoren, det er stort sett utdanningsprogram som tilhører yrkesfagene. Antakelig har dette
Side 42 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
sammenheng med gammel fagkultur. Buskerud ligger på denne indikatoren under det nasjonale
snittet.
"Egenvurdering bidrar til refleksjoner over egen læring. Det synes som om elevene i FIVIS
(Forskning på Individuell vurdering i skolen) har svært varierte erfaringer knyttet til vurdering for
læring. Graden av elevaktivitet i vurderingsarbeidet varierer, men er jevnt over relativt lav på alle
trinn. Likevel kan det synes som barnetrinnet har kommet lenger i arbeidet enn de andre
skoleslagene. Det er verdt å merke seg at elevene mener at god vurderingspraksis med tydelige
mål og kriterier, der de selv er aktive i egen og andres læringsprosess, er viktig for deres læring,
motivasjon og mestring.
FIVIS-prosjektet viser at lærere i liten grad benytter tilbakemeldinger fra elevene og resultat fra
vurderinger i videre arbeid med egen undervisning. Vi ser med andre ord et klart potensial for å
videreutvikle vurdering for læring som et ledd i utviklingen av tilpasset undervisning. "
(Sandvik og Buland 2014)
Side 43 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
5.2 Indikatorbilde utdanningsprogram - Buskerudnivå, snitt
Tabell 5.2.1 - utdanningsprogram sammenliknet med snitt for Buskerud (alle utdanningsprogram)
Busk.
BA
DH
EL
HO
ID
MK
MDD
NA
PB
RM
SS
ST
TP
40,6
31,9
33,3
38,3
34,5
45,2
45,3
45,0
33,2
37,5
31,5
35,1
45,0
30,6
76,7
68,8
63,5
89,5
71,3
88,0
91,0
77,7
68,4
61,8
54,6
76,4
80,0
65,4
3,5%
4,2%
7,9%
1,2%
7,5%
1,2%
0,9%
4,9%
4,1%
7,5%
7,7%
4,5%
1,7%
6,8%
Fraværsdager totalt 10,24 10,46 19,54
5,33
14,45
8,64
8,61
11,26 12,81 13,18 15,83
9,95
8,41
13,5
Gjennomsnitt
karakterpoengsum
Fullført og bestått
Sluttet
Klokketimer fravær
2
totalt
26,09 27,49 36,12 13,47 24,17 25,54 17,91 36,79 26,61 29,58 24,54 29,32 25,81 30,24
3,54
1,84
Matematikk Eksamen
2,81
2,24
Norsk hovedmål,
skriftlig - Eksamen
3,23
2,62
3,78
Engelsk - Eksamen
Motivasjon
Mestring
Faglig utfordring
Relevant opplæring
Mobbing på skolen
Støtte fra lærerne
Arbeidsro
Elevdemokrati og
medvirkning
Felles regler
Vurdering for læring
Egenvurdering
2,44
3,52
2,43
3,54
3,6
3,89
2,6
2,59
2,14
2,84
3,44
3,54
2,69
3,06
1,94
3,1
2,93
3,22
3,06
3,69
3,3
2,93
3,47
2,33
3,83
3,84
3,97
4,00
3,70
3,65
3,65
3,90
3,79
3,93
3,67
3,70
3,91
4,00
3,92
3,88
3,94
4,04
4,03
4,00
3,98
3,77
3,95
4,00
3,95
4,05
3,84
4,34
4,11
4,19
4,38
4,26
4,40
4,50
4,38
4,22
4,47
4,15
4,11
4,41
4,20
3,82
3,98
4,02
4,12
4,41
3,45
3,65
3,43
4,07
3,63
4,14
3,95
3,61
4,10
4,87
4,75
4,85
4,81
4,89
4,91
4,94
4,88
4,79
4,92
4,81
4,86
4,89
4,82
4,04
4,14
4,18
4,13
4,16
3,99
4,01
3,94
4,18
4,01
4,32
4,03
3,97
4,12
3,91
3,58
4,04
3,88
4,14
3,59
4,05
3,75
3,92
3,88
3,84
3,76
3,96
3,88
3,39
3,39
3,64
3,54
3,61
3,24
3,52
3,30
3,58
3,43
3,78
3,39
3,26
3,53
3,88
3,90
4,06
3,97
4,07
3,86
3,83
3,77
3,82
3,86
4,15
3,82
3,80
3,94
3,63
3,79
3,84
3,88
3,88
3,44
3,70
3,41
3,74
3,63
4,02
3,66
3,46
3,82
2,81
3,21
2,97
3,18
3,04
2,60
2,74
2,48
3,06
2,85
3,29
2,87
2,59
3,20
-
-
4,0
-
-
-
2,25
2,51
2,63
-
2,69
-
Kilde PULS 4.2.2015
Når det gjelder fravær, gir PULS dessverre ikke informasjon om trend i dette oppsettet, men både
dags- og timefravær har gått ned i Buskerud fra skoleåret 2012/13 til 2013/14 (se graf tidligere i
rapporten).
2
Side 44 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Forkortelser utdanningsprogram:
Idrettsfag
Musikk, dans, drama
Studiespesialisering
Bygg- og anleggsteknikk
Design og håndverk
Elektrofag
Helse og oppvekst
ID
MD
ST
BA
DH
EL
HS (HO)
Medier og kommunikasjon
Naturbruk
Restaurant og matfag
Service og samferdsel
Teknikk og industriell produksjon
Påbygg til generell studiekompetanse
MK
NA
RM
SS
TP
PB
Indikatorbildet over gir et situasjonsbilde fra 2014. For å se skolenes og utdanningsprogrammenes
utvikling over tid, se fylkeskommunens Portal for skoleresultater.
Som vi ser henger gjennomføringen i høy grad sammen med gjennomsnittlig karakterpoengsum
fra ungdomsskolen. Unntaket fra dette bildet er Påbygg, som er et svært komprimert og krevende
opplæringsløp som gir yrkesskoleelever generell studiekompetanse i løpet av ett år. Her har
elevene i snitt 37,5 poeng ved inntak, men likevel fullfører og består bare 61,8% av elevene.
Utdanningsprogrammene med lavest gjennomføringsgrad, Restaurant og matfag (54,6) og Design
og håndverk (63,5) hadde henholdsvis 31,5 og 33,3 i karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Rett
foran disse ligger Teknikk og industriell produksjon med en gjennomføringsprosent på 65,4 og en
gjennomsnittlig karakterpoengsum på 30,6, samt Bygg og anleggsteknikk med en
gjennomføringsprosent på 68,8 og en gjennomsnittlig karakterpoengsum fra ungdomsskolen på
31,9.
I den andre enden av skalaen ligger utdanningsprogrammene Medier og kommunikasjon; 91%
gjennomføring, Elektrofag; 89,5% gjennomføring, og Idrettsfag med 88% gjennomføring. Disse
utdanningsprogrammene hadde hhv. 45,3 (MK), 38,3 (EL) og 45,2(ID) i gjennomsnittlig
karakterpoengsum fra ungdomsskolen. Det mest interessante i dette bildet er hva som gjør at
elevene på elektro i så stor grad gjennomfører. Vi ser at denne gruppen ligger langt bak de andre
to i gjennomsnittlig karakterpoengsum, men ligger som nummer to på gjennomføring.
Vi har tidligere i denne rapporten omtalt sammenhengen mellom poengsum fra ungdomsskolen,
fravær og slutting. Vi ser at spesielt utdanningsprogrammet Design og håndverk har store
utfordringer med fravær, mens Elektrofag har lavest fravær av samtlige utdanningsprogram.
De forskjellige utdanningsprogrammene kan ha forskjellige eksamener i fellesfagene, særlig går
det et skille mellom yrkesfag og studieforberedende, men i faget engelsk ligger elevene på
Musikk, dans og drama på topp med 4,0 i snitt til eksamen. På den motsatte ytterlighet ligger
utdanningsprogrammet Bygg og anlegg med 1,84 som gjennomsnittlig eksamensresultat i engelsk.
Til eksamen i matematikk er det også Musikk, dans og drama som gjør det best, med et snitt på
3,54. I den andre enden av skalaen ligger Teknikk og industriell produksjon, som har en
gjennomsnittskarakter på 1,94. Det betyr av mange elever på dette utdanningsprogrammet strøk i
matematikk til eksamen.
Til eksamen i norsk hovedmål er det elevene på utdanningsprogrammet Medier og
kommunikasjon som gjør det best med et karaktersnitt på 3,69. Også her er det elevene på
Teknikk og industriell produksjon som gjør det dårligst til eksamen, med et snitt på 2,33.
Side 45 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Når det gjelder læringsmiljøindikatorene, er det ikke slik at elevene på utdanningsprogrammene
med lavest gjennomføringsprosent, scorer dårligst på elevundersøkelsen. Både Restaurant og
matfag og Design og håndverk scorer svært godt på undersøkelsen på de indikatorene som vi har
valgt å trekke frem. Yrkesfagene scorer i snitt høyere enn de studieforberedende
utdanningsprogrammene. Unntakene er Naturbruk og Service og samferdsel og til dels Bygg og
anleggsteknikk. Man kunne forvente en sammenheng mellom høy score på elevundersøkelsen og
tilstedeværelse, ut fra en antakelse om at trivsels- og mestringsopplevelser får elevene til å ville
gå på skolen, men tallene viser ikke en slik direkte sammenheng.
Elevene på Idrett, Medier og kommunikasjon, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering
scorer dårligst på de valgte indikatorene fra elevundersøkelsen, men Medier og kommunikasjon
scorer noe bedre enn de tre andre. På disse utdanningsprogrammene må man ut fra
undersøkelsen anta at det kan jobbes bedre med både egenvurdering og vurdering for læring. Det
er også gjennomgående at elevdemokrati og medvirkning vurderes lavt. På Idrett og Musikk dans
og drama er også opplæringens relevans vurdert relativt lavt. På fylkesnivå ender Buskerud på gul
minus når det gjelder elevenes opplevelse av motivasjon. Verdien er 3,78. De fire utdanningsprogrammene som skiller seg negativt ut i elevundersøkelsen bidrar til å trekke snittet på
motivasjon nedover, med et gjennomsnitt på 3,67. Også service og samferdsel og Påbygg skiller
seg negativt ut på motivasjonsindikatoren. Det er grunn til å anta at det er sammenheng mellom
de fem indikatorene som er negativt vurdert. Disse vil påvirke hverandre gjensidig, slik at et tiltak
rettet mot en av indikatorene raskt vil kunne gjøre en forskjell på de andre.
5.3 Virksomhetsresultater
I dataoversiktene (tallmaterialet) som er sendt til skolene, er det valgt ut 19 indikatorer. Det er
opp til ledergruppa ved skolen å ta stilling til hvilke indikatorer det er interessant å kommentere.
Skoler med mange utdanningsprogram må velge seg ut noen utdanningsprogram for vurdering,
gjerne de som merker seg ut positivt eller negativt. Formatet er to sider per skole uansett antall
utdanningsprogram på skolen.
Det er et poeng å se på hvordan skolene utvikler seg over tid. Likevel har vi valgt å la
tallgrunnlaget for virksomhetsrapportene være et uttrykk for skoleåret 2013/14, samt
elevundersøkelsen høst 14 som følge av nytt nasjonalt undersøkelsestidspunkt. Å fremstille
historikk vil gi økt kompleksitet ved fremstilling og lesing av tallene. Utviklingen over tid kan
imidlertid leses i portalen Skoleresultater som ble opprettet på Bfk.no høsten 2014. Trendpilene
som er satt inn i årets utgave av tabeller på utdanningsprogram- og skolenivå, gir utviklingen fra
forrige målepunkt. Dersom trendpilen har retning opp eller ned, er tilstanden signifikant bedre
eller dårligere enn ved forrige målepunkt. Dersom trendpilen er rett har det ikke vært noen
signifikant utvikling av indikatorene.
Det har vært opp til ledergruppene som har kommentert tallene å fremstille endringer over tid
verbalt. Alle skoler har tilgang til kvalitetsportalen PULS hvor dataene kan kombineres på ulike
måter og gi et uttrykk for skolens utvikling over tid. På Buskerud-nivå er de mest sentrale
indikatorene fremsatt med trendvisningsgrafer, slik at utvikling går frem (se tidligere i rapporten).
Oppsummeringsdokumentene etter utviklingsdialogen gjelder dialoger med skolene som ble
gjennomført våren 2015 (januar til mars). Disse baserer seg i hovedsak på data fra skoleåret 13/14
Side 46 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
og første halvdel av 2014/15. Dialoggrunnlaget, som utgjør malen for samtalen, ligger i vedlegg
(Dialoggrunnlag skole).
Data til alle tabeller er hentet fra PULS, fylkeskommunens kvalitetsportal.
Side 47 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.1
2015
Drammen videregående skole
Side 48 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 49 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Drammen 11.02.15
Skolens sterke sider:

God gjennomføring, svært få elever som slutter

Systematikk i arbeidet med skoleutvikling og -kultur - økt fokus på ledelse

Godt å være elev ved skolen - inkluderende skolemiljø, elevene er med på mange arenaer (ungt
entreprenørskap), og mange variasjonsmuligheter (bredt fagtilbud og evne til utvikling av nye tilbud)

Variert utvalg av kunnskapskilder til å hente informasjon om skoledriften

God struktur og organisering, høy faglig kompetanse hos ansatte
Skolens utviklingsområder:

Vurdere en struktur på skolens tilbud som bedre støtter samarbeid

Fortsatt trykk på refleksjon og deling

Tydeligere og tettere lederskap (tett på praksis) - læringsledelse

Øke læringsresultatene for alle elever

Fortsatt jobbing med kollektivt ansvar for læring og relasjoner (ledelse, lærere, elever) - relasjoner
Tiltak på skolenivå:

Videreutvikle spesialtilbud på grunnlag av evaluering (godt kunnskapsgrunnlag)

Videreføre satsingsområdene i virksomhetsplanen, og få med alle ansatte (hele personalet)

Skape kjennetegn for læringsledelse som skal gjelde for hele skolen (ledelse, lærere, elever)

Utvikle og dele verktøy for systematisk egenvurdering av eget arbeid/læring (vurdering for læring)

Videreføre arbeidet med matematikkfaget og fremmedspråk med tanke på å bedre gjennomføring

Utvikle metodikk for systematisk pedagogisk oppfølging i opplæringssituasjonen (klasserommet)
Tiltak på skoleeiernivå:

Støtte fra skoleeier på gode strukturer for samarbeid med kommunen

Utvikling av metodikk for skolebasert kompetanseutvikling

Aktiv bruk av nettverk og arenaer - tilrettelegging av rammebetingelser for bred deltakelse

Støtte til internasjonalt arbeid

Videreføring av satsing på pedagogisk IKT
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Neste utviklingsdialog 2017
Side 50 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.2
2015
Eiker videregående skole
Side 51 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 52 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Eiker 22.1.2015
Skolens sterke sider:

Gode faglige resultater, høy gjennomføring, og god kvalitet på opplæringen.

God kunnskap om elevene, gode relasjoner til elevene.

Høyt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamensresultater.

Positiv trend i karakterutviklingen, selv for elever med gode inntakskarakterer.

Systematisert arbeid for å bidra til at elever i faresonen for å få karakter 1 eller IV, fullfører og øker sitt
nærvær ved skolen.
Skolens utviklingsområder:

Videreutvikle samarbeidskultur og ledelse av skoleutviklingsarbeidet.

Systematisere arbeidet med kontaktlærertimene.

Tilpasset opplæring som en stadig mer naturlig del av opplæringen.

Fra vurdering av læring til vurdering for/som læring, herunder elevenes refleksjoner om sin utvikling.
Tiltak på skolenivå:

Skoleutvikling gjennom EIKA-prosjektet (EvidensInformert KvalitetsArbeid).

Bruke fellesarenaer for samarbeid i større grad til skoleutvikling.

Endre oppgavefordelingen i ledergruppa for å effektivisere drifts- og utviklingsarbeidet, herunder delegering.
Tiltak på skoleeiernivå:

Bidra aktivt i skolens arbeid med skoleutviklingen gjennom EIKA, herunder hente inn eksterne ressurser.

Fortsatt støtte til arbeidet med kunnskapsgrunnlaget i bl a PULS (Pedagogisk Utviklings og LæringsSpeil).

Fortsatt opprettholde fellesarenaene for faglig/pedagogisk samarbeid på tvers av skolene.
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialogen 2017.
Side 53 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.3
2015
Gol vidaregåande skule
Side 54 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 55 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Gol 15.1.2015
Skolens sterke sider:

Gode læringsresultater - gode faglige resultater og høy andel fullført og bestått

Høy grad av medvirkning og involvering på alle nivåer, med fokus på styrkebasert tilnærming

God pedagogisk bruk av IKT

God tilrettelegging for elever med spesialundervisning og godt samarbeid for å tilrettelegge opplæringa

God ressursstyring
Skolens utviklingsområder:

Videre arbeid med vurdering for læring

Forsterket elevmedvirkning ved å få flere til å utnytte den ressursen som elevene representerer

Utvikle organisasjonen gjennom økt kollegasamarbeid og erfaringsdeling

Videre styrkebasert kulturbygging

Reduksjon av udokumentert elevfravær
Tiltak på skolenivå:

Fortsette arbeidet med utgangspunkt i initiativ fra mål- og utviklingsgruppa (vurdering, erfaringsdeling og
motivasjon/medvirkning)

Trekke elevene med i ulike fora og utviklingsprosjekter ved skolen

Planlegge og organisere samarbeidstid i kollegiet på nye og bedre måter

Tettere oppfølging av den enkelte elev, større trykk på samarbeid med foresatte,
med bruk av blant annet støtteapparatet (rådgivere, ungdomsloser og helsepersonell)
Tiltak på skoleeiernivå:

Følge opp innspillene fra skolen til revidert investeringsstrategi

Involvere skolen i arbeidet med å vurdere opprettelse av Arbeidsinstitutt for Hallingdal

Støtte i arbeidet med organisasjonsutviklingen ved skolen
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialogen 2017
Side 56 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.4
2015
Hønefoss videregående skole
Side 57 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 58 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Hønefoss 9.2.2015
Skolens sterke sider:

Vurderingspraksis

Systematikk

Prioriterings- og gjennomføringsevne (løfting av utviklingsområder fra forrige dialog)

Gode relasjoner på alle nivåer

Utviklingsorientert
Skolens utviklingsområder:

Bedre effekt på arbeidet med fullført og bestått

Tilstedeværelse for elevene

Omdømmebygging (yrkesfag)

Kollektiv profesjonsutvikling

Utvikle og formalisere samarbeidet med lokalt næringsliv
Tiltak på skolenivå:

Utvikle nye og fleksible utdanningsløp

Deling på tvers - alle nivåer

Innhente erfaring fra egen, andre skoler og miljøer når det gjelder fullført og bestått og tilstedeværelse
Tiltak på skoleeiernivå:

Hjelp og støtte når det gjelder utvikling av nye utdanningsløp (dialog om handlingsrommet i lov- og avtaleverk
samt hva fylket ønsker å tilby i Ringeriksregionen)

Større stabilitet i fylkets satsinger

Nettverk for mellomledere (temabasert)

Strategi for lederutvikling- og rekruttering knyttet opp mot den daglige aktiviteten
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Neste utviklingsdialog 2017
Side 59 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.5
2015
Kongsberg videregående skole
Informasjon om skolen:
Antall elevplasser: 1354 ledige plasser: 147
Antall lærere: 209
Antall ledere: 16
Budsjett 2014: kr 161.710.728,forbruk: kr 160.546.403,-
Utvalgte skoleindikatorer:
Snitt
Gjennomsnitt
Karakterpoengsum
Fullført og
bestått
Sluttet
Fraværsdager
Totalt
Bygg- og
Design og
Helse- og
KONGSBERG
Elektrofag
Idrettsfag
anleggsteknikk håndverk
oppvekstfag
VGS (14-15)
(14-15)
(14-15)
(14-15)
(14-15)
(14-15)
Musikk,
dans og
drama (1415)
Påbygging
Teknikk og
til generell Restaurant- Service og Studiespesi
Naturbruk
industriell
studiekomp og matfag samferdsel
alisering
(14-15)
produksjon
etanse (14(14-15)
(14-15)
(14-15)
(14-15)
15)
40,3
34,1
35,0
39,4
33,0
46,1
43,1
36,2
37,9
30,8
38,3
45,3
31,4
78,3
84,3
74,5
87,2
74,1
91,9
64,3
85,0
68,8
52,2
88,7
79,1
66,3
4,1%
0,0%
3,9%
1,5%
10,3%
2,3%
12,5%
0,0%
6,5%
13,0%
3,2%
1,5%
10,0%
5,23
12,43
7,74
12,2
5,14
11,99
16,93
8,33
6,44
18,87
71,16
6,29
43,3
38,44
20,3
25,12
32,69
-
-
-
-
3,13
3,96
2,92
-
-
3,47
-
-
17,19
9,19
6,23
42,77
21,74
Fraværstimer
Totalt
29,25
Engelsk Eksamen
3,87
Matematikk Eksamen
3,05
2,5
Norsk Eksamen
3,06
-
3,80
3,86
3,58
4,00
4,08
3,82
3,36
3,53
3,61
3,65
3,68
3,71
3,99
Motivasjon
Mestring
10,1
-
17,3
-
4,21
2,19
2,93
42,68
-
3,67
-
-
-
-
3,12
2,93
3,0
-
2,57
-
2,83
3,39
-
3,97
3,95
3,94
4,00
4,01
4,07
3,88
3,64
3,89
3,94
3,87
3,99
3,84
Faglig
utfordring
4,37
4,11
3,84
4,50
4,35
4,57
4,34
4,21
4,54
3,88
4,04
4,49
4,01
Relevant
opplæring
3,88
4,10
3,97
4,14
4,54
3,66
3,42
3,63
3,54
3,63
3,99
3,64
4,05
Mobbing på
skolen
4,90
4,82
4,85
4,92
4,96
4,97
4,91
4,68
4,90
4,94
4,92
4,89
4,82
Støtte fra
lærerne
4,11
4,18
4,34
4,36
4,32
4,18
3,84
4,19
3,90
4,13
3,82
4,00
4,19
4,02
3,77
3,81
4,14
4,16
3,85
3,77
3,68
3,86
3,76
3,59
4,16
4,05
3,42
3,32
3,54
3,60
3,61
3,37
3,40
3,19
3,41
3,44
3,25
3,33
3,56
3,93
3,89
4,02
3,97
4,16
3,97
3,83
3,74
3,83
3,75
3,77
3,87
4,04
3,74
3,75
3,88
4,09
4,09
3,64
3,31
3,65
3,70
3,76
3,49
3,56
3,93
Arbeidsro
Elevdemokrat
i og
medvirkning
Felles regler
Vurdering for
læring
Side 60 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
Egenvurdering
2,97
3,05
2,99
3,41
3,23
2,86
2015
2,30
2,68
2,87
2,92
2,69
2,84
3,23
Gjennomsnittlig karakterpoengsum ved inntaket på Kongsberg videregående 2013-14 ligger på
Buskerudnivå, og de fleste programområder hadde en økning i karaktersnitt ved dette inntaket. I åtte av
elleve utdanningsprogram ligger prosenten for fullført og bestått over eller nær opptil fylkeskommunens
måltall på 75%. Både studiespesialisering og elektrofag har høye inntakspoeng, men fullførtprosenten ligger
ikke på nivå med andre skoler med tilsvarende snitt. På restaurant- og matfag og teknikk- og industriell
produksjon har andelen elever med lav inntakspoengsum gått ned, men fortsatt har henholdsvis 44% og 32%
på disse utdanningsprogrammene under 30 inntakspoeng. Disse to programmene har forbedret
fullførtprosenten. På helse- og oppvekstfag viser både inntakspoeng og fullførtprosent nedgang forrige
skoleår. Elever som har lave karakterer eller fritak for vurdering i fellesfag fra grunnskolen sliter med å bestå
fellesfagene. Det er få elever som stryker i programfagene og når vi ser på eksamenskarakterer på Vg2 i
programgramfag ligger helse- og oppvekstfag svært godt an. Dette viser det at disse elevene får utviklet sitt
potensiale.
Skolen har for andre året hatt økt fokus på læringsutbytte og gjennomstrømming i påbyggsklassene. En rekke
større og mindre tiltak er satt i gang: gjennomføring av mottakssamtale, økt bruk av kartleggingsprøver,
styrkingstiltak i matematikk, utvidet ressurs til norskopplæring, økt kontaktlærerressurs og tilrettelegging for
lærersamarbeid. Resultatene viser at mange piler peker riktig vei i påbyggsklassene. Fullført og beståtttallene viser en liten forbedring og er godt over fylkessnittet, men vi har ambisjoner at fullført og bestått skal
bedres ytterligere. Fraværet og avbruddstallene har gått ned. Elevundersøkelsen fra høsten 2014 viser ingen
røde felt og det er god framgang på mange indikatorer som på virker læringsutbyttet. Både faglig utfordring,
relevant opplæring, støtte fra lærere, arbeidsro, vurdering for læring og egenvurdering viser signifikant
framgang.
Karakterstatistikken for skolen viser at eksamenskarakterene i norsk på studiespesialisering ligger på nivå
med Buskerudtall og nasjonale tall, men vi har noe større avvik mellom eksamen og standpunkt enn snittet.
Allikevel mener vi det er innenfor det akseptable. Eksamensresultatene i matematikk på studiespesialiserende
ligger godt over fylkesnivå og her er det mindre avvik mellom eksamen og standpunkt.
Skolen har en avbruddsprosent på 4,1. Avbruddet er størst på yrkesfag hvor tre utdanningsprogram har
mellom 10 -13% avbrudd. Årsaken er sammensatt og rådgivere og ledere peker på personlige årsaker og
feilvalg. Noen teorisvake elever veiledes i ungdomsskolen inn mot helse- og oppvekstfag og restaurant- og
matfag, men så viser det seg at de ikke har egnethet for yrkesvalget. Skolens samlede tall for avbrudd går
ned og størst har nedgangen vært på studiespesialiserende med to prosentpoeng de siste to årene. Skolen har
opprettet 1, 5 stilling som sosialpedagog for å kunne gi ekstra oppfølging til elever som sliter med psykiske
problemer og fraværsproblematikk. Det er et forsterket fokus på kontaktlærers oppfølging av elever med
fravær og at foresatte skal informeres og involveres tidlig. Dag og timefraværet viser en nedgang på de fleste
utdanningsprogram.
Skolen fortsetter utviklingsarbeidet rundt god klasseledelse. Tidligere har vi sett resultater av arbeidet mer
sporadisk på enkelte programområder, men nå mener vi å se mer gjennomgripende forbedringer for hele
skolen. Særlig gjelder dette for arbeidsro og støtte fra lærerne. De fleste programområder skårer grønt på
disse indikatorene, to-tre programområder har gult+. Gjennomsnittverdien for skolen på arbeidsro er
forbedret med 0,5 poeng. Også felles regelhåndtering er forbedret på flere program.
Det kan se ut til at elevene rapporterer om lavere motivasjon. De største utslagene ser vi på programområder
med få elever, hvor enkeltelevers svar kan gjøre større utslag. Kun fem utdanningsprogram har grønt eller
gult+ på motivasjon. Dette er et signal vi tar inn i det videre arbeidet med god klasseledelse. Design og
håndverk som ellers oppnår gode resultater i elevundersøkelsen, har rødt på motivasjon og faglig utfordring.
Vi er litt usikre på årsakene, men elevgruppen på design og håndverk ser sammensatt med noen (få) elever
som er svært målbevisste og faglig motivert og en gruppe elever som ikke har noen klar målsetting med å gå
på akkurat dette programmet.
Side 61 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
De yrkesfaglige programmene har vanligvis bedre resultater på relevant opplæring, vurdering for læring og
egenvurdering. Det er fortsatt bildet for 2013-14. Men vi ser at idrettsfag, påbygg og studiespesialisering
viser god framgang på disse områdene. Idrettsfag utmerker seg også positivt på disse indikatorene i forhold
til andre skoler i fylket. Idrettselevene har ofte hovedinteressen sin innen idrettsfagene, og det har vært
krevende å holde motivasjonen oppe for fellesfagene. Lærersamarbeid i planlegging og felles systematisk
bruk av It's Learning har vært noen tiltak for å bedre dette. I tillegg har idrettsfag hatt mye fokus på å
systematisk bruk av læringsplattformen i vurdering for læring og egenvurdering.
Voksenopplæringen på Kongsberg videregående gir tilbud til ca 230 voksne hvorav 138 har voksenrett. Det
jobbes med å utvikle bredden i tilbudet. I tillegg til generell studiekompetanse og helse- og oppvekstfag, gis
det nå opplæring innen service og samferdsel og elektrofag. Voksenklassene deltar i elevundersøkelsen, og
de rapporterer om god trivsel og godt arbeidsmiljø. Svarene er mer variert når det gjelder faglig utfordring og
mestring. Det er en stor andel minoritetsspråklige i voksengruppen, og selv om lærerne søker å tilpasse
opplæringen til deres forutsetninger, opplever nok mange at skolesituasjonen er krevende.
Side 62 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Kongsberg 23.1.15
Skolens sterke sider:

God evne til å benytte hverandres sterke sider - bruker kompetanse, godt samarbeidsklima mellom
skoleledelsen og organisasjonene

Stort nettverk og godt samarbeid med bedrifter - bidrar til yrkesretting og relevans

Stor ledergruppe med ulik bakgrunn som gir bredde og dybde i problemløsning

Mangfoldet gir styrke - lærerne lar seg lede, elevene trives gode relasjoner mellom ledere og lærere, lærere
og elever, elever og elever

Ledergruppa er blitt flinkere til å lede prosesser og bruke tid til pedagogisk utviklingsarbeid
Skolens utviklingsområder:

Å få skolens utviklingsprosesser til å gå mer i dybden og gi større ringvirkninger enn de gir i dag - at
refleksjonene gir endring i praksis

Å bli bedre til å dele på tvers av skolens formelle strukturer

Å utvikle mer systematiske metoder for å få tilbakemelding på opplæringskvaliteten sett fra elevenes side

En tydelig og samlet strategisk ledelse av skolen

Å utnytte mangfoldet i skolen for å møte elevenes sammensatte behov
Tiltak på skolenivå:

EIKA 2 må bidra til endring av praksis - felles språk, prosessdesign, høyrer presisjonsnivå i definering av
utviklingsprosjekter slik at det kan måles om skolen lykkes. Enhetlig ledelse

Deling gjennom dagskonferanser med parallellsesjoner

Effektiv bruk av smågruppene som springer ut av ledergruppa - bruke ideene til skoleutvikling

Bevisst plassering av ledere i nytt bygg slik at det stimuleres til deling

Skolen arbeider med en systematikk for undervisningsevaluering

Lage modeller for differensiert opplæring
Tiltak på skoleeiernivå:

Tett og tydelig oppfølging fra utdanningssjefen i arbeidet med å følge opp fylkestingsvedtaket om helhetlig
plan for skolebygningene på Kongsberg. God kobling mellom eiendomsfaglige og utdanningsfaglige hensyn.

Vurdere finansieringsmodell- og organisering av spesialundervisning på nytt opp mot sektorens helhetlige
behov

Opprettholde og styrke støtte fra skoleeier i forbindelse med EIKA 2

Større bevissthet på satsingsområder som krever innsats fra skolene (antall og omfang)
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Neste utviklingsdialog 2017
Side 63 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.6
2015
Lier videregående skole
Side 64 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 65 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Lier 6.3.2015
Skolens sterke sider:

Utviklingsorientert skole som evner å se helhet, sammenhenger og kobling av utviklingsområder og som tar
kunnskapsbaserte valg i videre utvikling av skolen. Økende grad av opplevd relevans hos elevene

Nærværende ledelse og samkjørt organisasjon der mange samhandler på "tvers av" fag- og
avdelingsstrukturer

Høy trivsel og friskhetsnærvær gjennom utvikling av sterke sider og relasjonskompetanse i organisasjonen

God forståelse for samfunnsoppdraget gjennom profilering og omdømmebygging gjennom å løfte fram
skolens fortrinn og styrker

Setter i spill ressurser både i og utenfor skolen for å øke elevenes tilstedeværelse
Skolens utviklingsområder:

Utvikle skolen som organisasjon gjennom å ta mer kollektivt ansvar for elevenes resultater

Skoleutviklingsprosesser - fra "deling til læring"

Utvikle yrkesfagene gjennom fortsatt fokus på samarbeid skole - arbeidsliv og gjennom å hente inspirasjon og
erfaringer fra internasjonale samarbeidspartnere

Utforske forskjellene i resultater mellom grupper på skolen og finne tiltak som utligner gruppevise forskjeller

Fortsette arbeidet med å utligne gruppevise forskjeller i det psykososiale læringsmiljøet
Tiltak på skolenivå:

Deltakelse i EIKA

Tiltak for læringsstøttende vurdering og økt relevans i opplæringen

Utnytte mulighetene i arbeidstidsordningene med tanke på at lærere skal ta kollektivt ansvar for elevenes
læringsmiljø/-resultater

Øke organisasjonslæringen gjennom å utfordre hverandre på endring av praksis ved bruk av "lærende møter"metodikk

Utvikle økt profesjonalitet og større bevissthet hos lærerne rundt forhold som medfører brudd i
"læringstrykk" for elevene
Tiltak på skoleeiernivå:

Vurdere ordning med næringslivet som sensorer på yrkesfag - arenaer for samarbeid mellom fagmiljøer på
ulike skoler savnes. Dette ga god kvalitetssikring av eksamensvurderinger

Systemkompetanse på skoleeiernivå og støtte på psykososialt læringsmiljø

Se på hindringer for utvikling av en framtidig yrkesfagopplæring
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Neste utviklingsdialog 2017
Side 66 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.7
2015
Numedal videregående skole
Informasjon om skolen:
Antall elev plasser: 180
Ledige plasser: 35
Antall lærere: 32
Antall ledere: 3
Budsjett 2013:
Forbruk:
Utvalgte skoleindikatorer:
Snitt
Gjennomsnitt
karakterpoengsum
Fullført og bestått
Sluttet
Fraværsdager
Totalt
Fraværstimer Totalt
Engelsk - Eksamen
Norsk - Eksamen
Motivasjon
Mestring
Faglig utfordring
Relevant opplæring
Mobbing på skolen
Støtte fra lærerne
Arbeidsro
Bygg- og
NUMEDAL VGS (14anleggsteknikk (14- Elektrofag (14-15)
15)
15)
Helse- og
oppvekstfag (1415)
Påbygging til
Teknikk og
generell
Service og
Studiespesialiserin
industriell
studiekompetanse samferdsel (14-15)
g (14-15)
produksjon (14-15)
(14-15)
37,3
32,8
39,8
35,5
32,2
31,3
44,8
31,5
65,2
61,1
93,8
81,3
18,8
93,3
71,4
26,7
9,4%
0,0%
0,0%
18,8%
37,5%
6,7%
2,4%
13,3%
7,7
8,89
3,0
11,71
4,63
5,47
7,3
13,06
23,5
19,0
6,88
12,53
49,94
15,6
29,0
22,69
-
-
-
-
-
-
2,0
-
3,88
2,59
2,25
-
3,88
3,88
2,33
3,91
3,94
4,24
3,79
3,97
4,05
3,77
3,84
3,97
3,81
4,26
3,89
4,04
4,05
3,95
3,92
4,29
4,40
4,60
4,00
4,11
3,62
4,65
4,24
3,97
3,92
3,93
4,12
3,69
4,28
3,80
4,12
4,84
4,81
4,70
4,89
4,92
4,91
4,71
4,16
4,23
4,29
3,93
3,89
4,46
4,13
4,22
5,00
4,07
4,13
4,13
3,81
3,78
4,00
4,25
4,12
Elevdemokrati og
medvirkning
3,55
3,12
3,88
3,57
3,36
3,60
3,46
3,82
Felles regler
3,86
3,84
4,16
3,98
3,63
3,79
3,67
3,98
Vurdering for
læring
3,77
3,95
4,32
3,46
3,36
3,75
3,68
3,95
2,99
3,19
3,29
2,75
2,73
3,42
2,55
3,52
Egenvurdering
Side 67 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Resultatvurdering
Inntakssummen for elever ved Numedal vgs var 37,3 mot 40,6 på fylkesnivå. Skolen har også en
høy andel elever med grunnleggende og enkel kompetanse; 59,1 prosent ved Numedal vgs mot
43,5 prosent på fylkesnivå. Påbygning til generell studiekompetanse og teknikk og industriell
produksjon er de programområdene som skiller seg negativt ut med henholdsvis 18, 8 prosent
og 26,7 prosent fullført og bestått. Vi ser at det er lav inntakssum til påbygning til generell
studiekompetanse. Dette er et krevende programområde og med såpass lave inntakspoeng er det
vanskelig for å elevene å klare kravene i det enkelte fag. Innenfor Teknikk og industriell
produksjon har inntakssummen vært lav over flere år, men uten at dette har ført til såpass lav
gjennomføring. Årsaken til den lave gjennomføringen i 2014, var et noen av elevene sluttet, og
med få elever på programområdet utgjør hver enkelt elev en relativt høy prosentandel. Vi ser en
tendens til at de med lave inntakspoeng oftere slutter og oftere mangler vurdering i ett eller flere
fag. Vi ser også en tendens til at de som bor på hybel oftere slutter på skolen enn de som bor
sammen med foresatte; dette er uavhengig av programområde. En del elever fullfører skoleåret
uten å bestå i alle fag, og skolen arbeider aktivt for å holde disse elevene i skolen . Vi støtter oss
på Markussen sin forskning her :
" Hovedkonklusjonen er derfor at det er viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i
videregående opplæring, også når dette gjelder på nivåer under fullført og bestått. Videregående opplæring
må derfor, etter vår vurdering, ha som siktemål å holde på flest mulig elever og bringe flest mulig lengst
mulig oppover i kompetansehierarkiet." ( utdanning lønner seg – NIFU rapport 1 2014, s. 20)
Ovennevnte forklarer skolens lave tall på bestått og fullført , 65,2 prosent , mot 76 prosent på
fylkesnivå.
Vi ser at elevene ,på så godt som på alle utdanningsprogram, skårer høyt på motivasjon og
mestring. Det er signifikante endringer fra forrige elevundersøkelse, særlig for byggfag. Her har
skolen satt i gang et prosjekt sammen med Numedal Graving og Transport og Dozerdrift for å
styrke anleggsdelen av programområdet. Dette er et svært vellykket prosjekt, og resultatene fra
elevundersøkelsen understøtter den tilbakemeldingen skolens ledelse har fått fra elever og
foresatte. Det er også en signifikant endring for studiespesialiserende, hvor motivasjonen er
betraktelig bedret. Skolens satsning på elevmedvirkning i alle ledd – fra den enkelte faglærers
dialog om undervisning og vurdering til skolemiljøutvalgets samarbeid med ledelsen om
utviklingsprosjekter, antas å påvirke motivasjonen i positiv retning .
Vurdering for læring har vært et satsningsområde for skolen gjennom flere år, så det er gledelig å
se at det også her er signifikant endring i positiv retning på de fleste utdanningsprogram.
Påbygning til generell studiekompetanse skiller seg imidlertid negativt ut her; dette er noe
underlig, da disse elevene har all undervisningen sammen med elevene på studiespesialiserende
utdanningsprogram , som skårer høyt her. Elektrofag, service og samferdsel og TIP skiller seg
positivt ut på egenvurdering. Alle disse utdanningsprogrammene har et klart system rundt
egenvurderingen, men har ulik tilnærming til emnet. De andre programområdene skårer ikke så
godt her, og framover blir det viktig at hvert programområde utvikler et fast system sammen med
elevene. Det ser ut til at det ikke er systemets egenart som avgjør om det oppleves relevant for
elevene, men snarere at det er et system som elevene kjenner.
Side 68 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Skolens evidensbaserte utviklingstiltak
Med bakgrunn i skolens lave tall på fullført og bestått, har vi satt i verk tiltak for å bedre
gjennomføringen. Alle elever, som hadde 1 og IV ved termin 1, har fått tilbud om oppfølging av
elevveileder, som skal bistå dem med organisering av skolearbeidet . De elevene som har høyt
fravær får også tilbud om å bli hentet hjemme. I tillegg legges det til rette for å sikre at elevene
får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag i fag gjennom at de kan ta opp igjen prøver på " åpen kveld" .
Dette er et tilbud elevene har en gang pr. uke, med leksehjelp, trening og gratis middag. Disse
tiltakene vil vi kunne se resultater av allerede våren 2015.
Skolen fortsetter arbeidet med elevmedvirkning. Elevene har innflytelse på alt fra
matvareutvalget i kantina til hva som skal være skolens satsningsområder. Vi har tro på at
medvirkning genererer eierskap, som igjen fører til at elevene opplever at skolehverdagen som
meningsfull.
Vurdering for læring, og spesielt egenvurdering, er noe skolen arbeider videre med. Dette har
vært tema på lærernes plandager gjennom året , og vi fortsetter også med plandager sammen
med elevene; den neste er 24.mars 2015.
Skolen setter også i gang et eget prosjekt med arbeidspraksis for elvene på studiespesialiserende
utdanningsprogram ; dette er elevenes ide som realiseres denne våren. Målsettingen er at
elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram skal få prøve seg innenfor ulike yrker, og at
dette igjen skal øke motivasjonen for opplæringen.
I tillegg til ovennevnte tiltak arbeider hver klasse med resultatene av undersøkelsen for å sette i
verk tiltak på klassenivå - se eksempel fra service og samferdsel https://nuvsos.wordpress.com/ 22.januar 2015.
Side 69 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Numedal 6.2.2015
Skolens sterke sider:

Elevmedvirkning

Relasjoner

God utnyttelse av ressurser - også i lokalsamfunn og næringsliv

Transparent praksis på Service og samferdsel, og god pedagogisk praksis på flere avdelinger

God systematikk for vurdering for læring
Skolens utviklingsområder:

Deling
o
Spre god pedagogisk praksis avdelinger til resten av skolen
o
Spre god praksis mellom lærere

Andel fullført og bestått må økes

Å beholde flest mulig elever i skolen

Satse videre på vurdering for læring - egenvurdering
Tiltak på skolenivå:

Ved hver plandag gis noen et ansvar for å dele

Kompensatoriske tiltak

o
Henting av elever
o
Tett oppfølging i skolehverdagen for enkeltelever (libero og kontaktlærer)
Dokumentasjons/delingssystem for egenvurdering utvikles
Tiltak på skoleeiernivå:

Forutsigbare rammer

Etterspørsel etter resultater

Bidra til kunnskapsbasering

Deling av gode eksempler
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialog 2017
Side 70 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.8
2015
Ringerike videregående skole
Side 71 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 72 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Ringerike videregående skole 3.2.2015
Skolens sterke sider:

Tillit, raushet og fleksibilitet.

Faglig sterke og dedikerte lærere, godt kollegialt og faglig fellesskap.

Pågangsmot og tro på fremtiden i lærerkollegiet og ledelsen.

Sterke gjennomføringsresultater og lite frafall.
Skolens utviklingsområder:

Fokus på muligheten for vekst for alle elever, slik at alle opplever mestring.

Bidra til å øke elevenes mentale tilstedeværelse og innsats i opplæringsøktene.

Styrke systematikken i elevenes egenvurderingsarbeid ved skolen.

Videreutvikle bruken av kunnskapsgrunnlaget (kvantitative og kvalitative kilder) i skoleutviklingen.

Økt satsing på pedagogisk bruk av IKT.
Tiltak på skolenivå:

IKO-modellen (identifisering, kartlegging og oppfølging) utvikles videre ved skolen.

Bruke mental trening for å styrke elevenes mentale tilstedeværelse.

Styrke egenvurdering for å bedre elevenes indre motivasjon og innsats.

Legge forseringsprosjektet inn i ordinær drift.

Vurdere forsering i engelsk som et nytt tiltak.

Vurdere tospråklig undervisning i en klasse Vg1 ST.
Tiltak på skoleeiernivå:

Videreutvikle arenaen DPR, øke trykket på arenaen

Bidra til kompetanseutvikling/metodeutvikling for å øke elevenes mentale tilstedeværelse, innsats og
egenvurderingsarbeid.

Arbeide for at skolen bygges ut og renoveres slik den er tilpasset moderne læringsmetoder med grupperom
og samtalerom.
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialogen 2017.
Side 73 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
5.3.9
2015
Rosthaug videregående skole
Side 74 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 75 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Rosthaug videregående skole 30.1.2015
Skolens sterke sider:

Godt skolemiljø for ansatte og elever.

Skolen har en klar utviklingsretning videre – læringsledelse: Tydelighet-Engasjement- Støttende relasjonerStruktur (TESS)

Skolen som organisasjon er dyktigere til tidlig å ta tak i utfordringer, god åpenhet.

Skolen som aktiv regional utviklingsaktør.

God gjennomføring for elever med lavere karaktergrunnlag fra grunnskolen.
Skolens utviklingsområder:

Videreutvikle skolens systemarbeid inn mot elever, ansatte, foresatte.

Informasjonsflyt internt og eksternt.

Kollektiv profesjonsutvikling.

Vurderingsarbeidet; elevens egenvurdering, underveisvurdering.
Tiltak på skolenivå:

Intern opplæring/videreutvikling for informasjonsbehandlingen, herunder den digitale
informasjonsbehandlingen.

Bruke fellestiden enda bedre til erfaringsdeling, videreutvikling av god undervisningspraksis, profesjonsetikk,
faglig utvikling i fellesskap.

Ledelsen bidrar til helhet og sammenheng i interne planer, tiltak, medarbeidersamtaler, virksomhetsplan m.v.

Videreutvikle gode felles verktøy for elevsamtaler, fagsamtaler.
Tiltak på skoleeiernivå:

Forutsigbart og hensiktsmessig tilbud ved skolen.

Større forutsigbarhet om inntak, tiltak og ressurser rundt spesialundervisning.

Skoleeier samler og deler verktøy/rutiner/tilsvarende på tvers av skolene, både utdanningsfaglig og som
arbeidsgiver.

Tydelig oppfølging i forbindelse med vedtatte byggeprosjekter ved skolen.
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialogen 2017.
Side 76 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
5.3.10 Røyken videregående skole
Informasjon om skolen:
Antall elevplasser: 820 ledige plasser: 25
Antall lærere: 93
Antall ledere: 8
Budsjett 2014: 94.829 mill. forbruk: 98,6%
Utvalgte skoleindikatorer:
Snitt
Påbygging til
Bygg- og
Design og
Medier og
RØYKEN VGS
Elektrofag (14generell
anleggsteknikk håndverk (14kommunikasjo
(14-15)
15)
studiekompet
(14-15)
15)
n (14-15)
anse (14-15)
Service og
samferdsel
(14-15)
Studiespesialis
ering (14-15)
Helse- og
oppvekstfag
(13-14)
Gjennomsnitt
karakterpoengsu
m
40,6
29,0
37,8
38,8
46,8
40,0
35,5
43,2
Fullført og
bestått
77,8
69,9
57,1
94,3
88,2
86,9
85,7
74,8
Sluttet
3,4%
6,8%
0,0%
0,0%
0,0%
1,6%
7,1%
3,2%
8,2%
Fraværsdager
Totalt
8,74
8,33
13,67
5,3
5,86
9,77
6,07
8,85
12,61
Fraværstimer
Totalt
33,51
71,05
41,2
13,57
28,66
15,43
33,66
30,87
Engelsk Eksamen
2,73
1,69
-
-
4,57
-
-
-
-
Matematikk Eksamen
2,32
-
-
-
-
2,46
-
2,31
-
-
-
4,17
-
3,43
Norsk - Eksamen
3,28
19,08
2,91
36,8
74,0
2,07
3,23
Motivasjon
3,68
3,64
4,00
4,13
3,34
3,58
3,82
3,60
3,80
Mestring
3,99
3,84
3,67
3,98
4,02
3,90
4,13
4,01
3,93
Faglig utfordring
4,31
3,91
4,00
4,27
4,43
4,65
4,60
4,33
4,33
Relevant
opplæring
3,81
4,18
4,23
4,21
3,38
3,50
4,19
3,67
4,19
Mobbing på
skolen
4,87
4,70
4,50
4,81
4,94
4,95
4,93
4,91
-
Støtte fra
lærerne
4,02
4,11
3,96
4,19
3,83
3,97
4,09
3,98
4,09
Arbeidsro
3,71
2,82
3,55
3,53
4,09
3,50
3,93
3,78
-
Elevdemokrati
og medvirkning
3,27
3,36
3,48
3,50
3,02
3,03
3,31
3,18
3,77
Felles regler
3,83
3,76
4,00
3,89
3,50
3,85
3,84
3,82
-
Vurdering for
læring
3,63
3,84
4,11
3,88
3,42
3,52
3,92
3,52
3,93
Egenvurdering
2,77
3,23
3,42
3,14
2,38
2,42
3,07
2,60
-
Resultatvurdering:
Bygg og anleggsteknikk har en andel på 69,9% som fullfører og består. Dette er en positiv
utvikling, til tross for at motivasjonen er relativt lav. Elevene opplever mestring og god støtte fra
lærerne og de opplever undervisningen som relevant. Årsaken til en stigende tendens her kan
Side 77 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
forklares med at det er lagt mer vekt på tverrfaglighet og brukt mer tid på ulike fagmoduler
innenfor utdanningsviften VG1 Bygg og anleggsteknikk. Det er også arbeidet aktivt slik at PTF
faget utnyttes på best mulig måte i forhold til elevenes karriereplaner. Samtidig viser tallene at
det er lite arbeidsro og at de ikke i stor nok grad opplever faglig utfordring. Her kan elevene i
større grad utfordres faglig. Utfordringene med lite arbeidsro har vært størst i fellesfagene da
dette ofte er de fagene elevene er minst motivert for. For å møte denne utfordringen er det
forsøkt å knytte disse fagene mer mot byggfagene samt at bemanningen er styrket i disse timene.
Når det gjelder fravær ser vi at antall enkelttimer går ned, mens dager stiger. Karaktersnittet for å
komme inn på Bygg og anleggsteknikk både og 1. og 2 året har hatt en nedgang på ca. 0.5.
Medier og kommunikasjon har en relativt høy andel (88,2%) som fullfører og består, dette til tross
for at motivasjonen er svært lav. Lav score på egenvurdering, medvirkning og relevant opplæring
kan være faktorer som påvirker elevenes motivasjon negativt. Vi ser at faglig utfordring og støtte
fra lærerne scorer høyt, noe som burde støtte opp om elevenes motivasjon. Karaktersnittet for å
komme inn på MK alle trinn har hatt en nedgang på ca. 0.5.
Påbygging til generell studiekompetanse har en høy andel (86,9%) som fullfører og består, dette
til tross for at motivasjonen viser røde tall. Elevene opplever medvirkning og vurdering for læring
lav. Men med god støtte fra lærerne og høye faglige utfordringer viser tallene at elevene opplever
at de har oppgaver som de i høy grad føler de mestrer. Karakterutviklingen for påbygg har hatt en
nedgang på 0,64.
Elevene på studiespesialisering opplever god støtte fra lærerne og høye faglige utfordringer.
Undervisningen oppleves som relevant og de scorer høyt på mestring. Likevel ser vi at motivasjon
og vurdering for læring er svært lav, noe som kan bety at vurderingsinformasjonen til å justere
læring og undervisningsopplegg mellom elev og lærer har en negativ balanse. Dette kan også
underbygges av at elevene opplever liten grad av medvirkning og egenvurdering.
Ved inntak på RYVS har karakterpoengsum fra u-skoler for inntak på studiespesialisering vist svak
negativ utvikling. Yrkesfag er rimelig stabil, mens det for påbygg har hatt en oppgang det siste
året.
Eksamensresultatene indikerer at vi ligger rundt gjennomsnittet, med unntak av matteeksamen
på studiespesialiserende som ligger noe under snittet for Buskerud.
Skolens tiltak:
For å møte utfordringen med lave søkertall og lavt karaktersnitt på byggfag er det i høst arbeidet
aktivt mot alle ungdomsskolene i rekrutteringsområdet for å markedsføre
utdanningsprogrammet. Samtlige ungdomsskoler er besøkt og det er gjennomført praktiske
byggeprosjekter i ungdomskolene der våre elever har samhandlet med elever fra
ungdomsskolene. Veiledere og lærere har også deltatt for å informere om karrieremuligheter
innen byggfag.
Det er generelt lav score på egenvurdering. Skolen velger derfor å sette ekstra fokus på dette i
tiden fremover, bl.a. ved hjelp av lærere på utdanningsprogram som scorer høyt på området
Side 78 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Motivasjonskurs, aktiv bruk av styrkebasert tenkesett og egen oppstartuke for påbygg er tiltak
som er iverksatt og som gir resultater. Kontaktlærerne er tett på, og er skolerte innenfor AImetodikken.
Det er generell økning av antall elever som fullfører og består innenfor utvalgte
utdanningsprogram. Færre elever slutter og skolens fraværsmodell synes derfor å gi resultater.
Fraværet har en økende tendens, noe som kan skyldes at fraværsføringen har blitt bedre. Et tiltak
som bl.a. L.A.T. som er igangsatt høsten 2014, skal bidra til å øke elevenes tilstedeværelse.
Skolen har hatt et stort fokus på FYR (fellesfagene-yrkesretting–relevans), noe som blir synliggjort
i at elevene i økende grad opplever opplæringen som relevant.
Mattemaraton er et tiltak som er iverksatt for å styrke elevenes ferdigheter og motivasjon for
faget.
Side 79 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Røyken 5.3.2015
Skolens sterke sider:

Ledelse nær utfordringer som lærerne og skolen står i, f. eks. fraværsoppfølging

Kultur for kompetansespredning og deling i alle ledd

Systematisk og systemisk jobbing med skoleutvikling og årsplanlegging.

Ledelsen legger til rette for involverende prosesser på skolen
Skolens utviklingsområder:

Ytterligere utvikling av ledelse og bedre utnyttelse av ressurser i retning av å være nær det som skjer i
klasserommet, f. eks. gjennom videreutvikling av skolevandring

Ytterligere fokus på elevmedvirkning og egenvurdering

Utvikling av større tverrfaglighet

Økt samarbeid med næringslivet f.eks. gjennom PTF
Tiltak på skolenivå:

Videre jobbing med FYR (særlig relevans) og tverrfaglighet

Fortsatt arbeid med kvaliteten på PTF

Organisering av arbeidet i ledelsen
Tiltak på skoleeiernivå:

Se på hvordan skoleeier kan understøtte god ledelse på skolen

Tilbud om skolering i FYR høsten 2015

Støtte i samarbeid med kommunene

Gjennomføre vedtatte bygningsmessige utbedringer
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Neste utviklingsdialog 2017
Side 80 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
5.3.11 St. Hallvard videregående skole
Side 81 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Side 82 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog St. Hallvard 13.2.15
Skolens sterke sider:

Systematisk arbeid, bruk av resultater som utgangspunkt for tiltak - gode strukturer

Godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, toleranse og raushet

God gjennomføringsgrad, gode faglige resultater

Utviklingsorientert
Skolens utviklingsområder:

Videreføre og videreutvikle KRAFT-prosjektet

Videreføre arbeidet med å komme tettere på den enkelte lærers praksis og relasjonskompetanse

Videreutvikle kultur for samarbeid og deling

Fokus på tilpasset opplæring,
Tiltak på skolenivå:

Innføre KRAFT på alle tre trinn og bestemme videre drift

Strukturert og systematisk deltagelse i læringssituasjoner

Bruke PP-tjenesten som innspillspartner til tilpasset opplæring. Metodikk på praktiske alternative
læringsmetoder og bevisstgjøring av praksis.

Evaluering av tiltak som er gjort for å støtte gruppen umotiverte elever, finne frem til nye tiltak
Tiltak på skoleeiernivå:

Tilrettelegge for hensiktsmessige delingsarenaer

Mellomledernettverk - lederutvikling
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Neste utviklingsdialog 2017
Side 83 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
5.3.12 Ål vidaregåande skole
Informasjon om skolen:
Antall elevplasser:266, ledige plasser: 42
Antall lærere: 41 personer inkl ped.lederstillinger og tilleggsfunksjoner
Antall ledere: 8, inkl ledende renholder og vaktm fram til 01.09.14
Budsjett 2014: 41.165 mill., forbruk 97,5%. Sett bort fra meddratt overskudd
hadde vi 100,5% forbruk.
Utvalgte skoleindikatorer:
Snitt
ÅL VGS (1415)
Bygg- og
anleggsteknikk
(14-15)
Elektrofag (1415)
Helse- og
oppvekstfag
(14-15)
Påbygging til
Service og
Naturbruk (14generell
samferdsel (1415)
studiekompetanse
15)
(14-15)
Teknikk og
industriell
produksjon
(14-15)
Gjennomsnitt
karakterpoengsum
35,0
35,8
39,8
35,7
29,4
39,0
33,7
30,7
Fullført og bestått
77,4
93,1
92,0
80,4
66,7
76,7
75,0
61,4
Sluttet
1,3%
0,0%
0,0%
1,8%
0,0%
0,0%
0,0%
4,5%
Fraværsdager Totalt
13,1
8,28
5,4
11,38
17,28
15,7
13,12
19,31
Fraværstimer Totalt
20,53
15,48
9,4
17,09
31,78
23,83
16,92
29,71
-
3,1
-
-
-
2,82
-
-
-
Engelsk - Eksamen
Matematikk –
Eksamen
Norsk - Eksamen
3,0
3,28
3,27
-
-
-
-
-
-
-
-
-
3,27
2,6
Motivasjon
3,83
3,81
3,88
3,80
4,17
3,81
3,83
3,76
Mestring
3,96
3,93
3,86
4,03
4,07
4,00
4,09
3,81
Faglig utfordring
4,33
4,32
4,60
4,35
4,00
4,36
4,17
4,30
Relevant opplæring
4,23
4,12
4,29
4,35
4,37
4,11
4,16
4,19
Mobbing på skolen
4,87
4,80
4,72
4,87
4,86
4,96
4,96
4,92
Støtte fra lærerne
4,13
4,23
4,06
4,00
4,67
4,02
4,22
4,10
Arbeidsro
3,85
3,85
3,68
4,20
4,14
3,52
3,39
3,78
Elevdemokrati og
medvirkning
3,58
3,54
3,53
3,78
3,96
3,53
3,21
3,50
Felles regler
3,91
3,93
3,81
3,99
3,90
3,96
3,86
3,83
Vurdering for læring
3,70
3,91
3,88
3,65
4,26
3,37
3,47
3,63
Egenvurdering
2,95
3,42
3,21
2,64
3,35
2,75
2,71
2,91
Resultatvurdering:
Ved Ål vgs er generelt antallet elever pr programområde ganske lite. Vi velger derfor ikke å
kommentere enkelt-resultater som stikker seg ut på noen programområder. Vi forsikrer om at vi
Side 84 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
tar disse opplysningene på alvor og søker å rette på forholdene gjennom aktivitet i klassemøter og
gjennom arbeid i lærerteam.
Opplysningene om elevenes inntakspoeng taler for seg selv. Ål vgs er en typisk yrkesskole, der
relativt få elever har svært sterke skoleprestasjoner å bygge på fra tidligere skolegang. Dette
preger både skolens måte å arbeide på og skolens resultater. Skolen hadde en indeks fra våren
2013 på 96,5% "ikke sluttet". For dette året er indeksen ytterligere økt til 98,70%. Dette er et
svært sterkt resultat på en av de viktigste indikatorene. Vi jobber systematisk med å tilrettelegge
for at våre elever skal bestå fellesfag . Vi gir tilbud om opplæring i mindre grupper basert på
kartlegging gjennom kontaktlærersamtale og ved bruk av kartleggeren i fellesfagene på vg1.
Vi har en fullført og bestått-rate på 77,4%. Dette er et sterkt resultat på en ren yrkesskole,
samtidig som vi ikke er fornøyd med resultatet i seg selv. Vi ser en sammenheng mellom fullført
og bestått og inntakskarakterene på enkelte programområder. Dette peker i retning av forsterket
innsats, særlig i fellesfag, på områdene som har lavest inntakskarakterer. Dette ser vi som et
framtidig innsatsområde. Vi ber om at det legges merke til at det er en motsatt sammenheng
mellom bestått og fullført. (desto flere som slutter – desto flere (i %) er det som består av dem
som fullfører).
Skolen legger merke til at vi har gode resultater av å jobbe systematisk mot mobbing. Kriteriet
for "grønn" på mobbing er økt fra 4.6 til 4,9 fra forrige år. Vi ser at alle klasser ville fått "grønt" på
mobbeindikatoren som ble brukt forrige år. Vi er likevel enige i at lista skal legges høyt og vi vil
fortsette det systematiske arbeidet mot mobbing med full styrke også i framtiden. Vi ønsker å få
fram at vårt "mobbearbeid" er svært konkret og enkeltsaker blir godt dokumentert. Vi tror ikke
mobbing helt kan elimineres fra en skole og vi ser det derfor som aller viktigst at skolen har
systemer for å fange opp uønskede hendelser og at det blir gjort noe konkret i det enkelte tilfelle.
Sagt på en annen måte er det kanskje like interessant å spørre om hvor mange saker som har
funnet en god løsning i løpet av året. Dette er vel så viktig som å kommentere antall saker som
eksisterer.
Det er også gledelig at indikatorene for relevant opplæring og faglige utfordringer viser positiv
utvikling og høyt nivå. Introduksjonen av FYR-prosjektet og skolens systematikk i dette arbeidet
kan synes å bære frukter. Vi opplever også at BFK`s bidrag til å fornye gammelt og slitt utstyr til
dagens nivå har vært viktig. Gjennomgående høy støtte fra lærere i læringsarbeidet er også en
svært positiv faktor. Forrige år kommenterte vi felles regelhåndtering. Nivået nå er bedre og helt
jevnt mellom alle programområder. Vi har jobbet med dette og det har gitt en positiv utvikling.
Skolen ser det fortsatt som viktig at elevene skal oppleve at skolens regler gjelder for alle og
praktiseres samstemt.
Skolens viktigste utviklingsområde er fortsatt vurdering for læring og egenvurdering. Dette synes
å være et langt lerret å bleke.
Skolens evidensbaserte utviklingstiltak
Skolen har gjennomført en målrettet satsing på FOU-arbeid der emnene er Vurdering for læring,
Klasseledelse og IKT i opplæringen. Alle lærere deltar på minst ett FOU-prosjekt.
I gruppen vurdering for læring er det blitt prøvd ut ulike vurderingsformer og erfaringer deles
systematisk både innad i FOU-gruppen og med hele lærerkollegiet. Vi ser det som en reell
utfordring å systematisere elevenes egenvurdering. Det gjennomføres nok i større omfang enn
Side 85 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
det som kommer fram i oversikten. Elever sammen med lærer vurderer kvalitet på utført arbeid,
retter opp feil og mangler, og så jobber eleven videre. Elevene er lite bevisste om at de utfører
egenvurdering på denne måten. Her ser vi behov for å ytterligere bevisstgjøre elevene, både om
prosessene og selvsagt også om effektene. En felles mal for egenvurdering synes nødvendig og vil
bli iverksatt i løpet av året.
Skolens arbeid med FYR (fellesfag-og yrkesretting) baserer seg på resultater over år og skolen har
lagt vekt på systematikk i samarbeidet mellom lærere. Som vist i indikatorene oppleves
opplæringen nå som relevant på alle programområder. Vi vil fortsette det systematiske arbeidet
med Fellesfag og Yrkesretting for å opprettholde disse resultatene.
Skolen ser en klar sammenheng mellom motivasjon og resultater. Det er viktig å opprettholde en
stor bredde i tilbudet i Hallingdal slik at flest mulig elever får mulighet til å ta en utdanning de er
motivert for. "Kunnskapsskolen Buskerud" baserer seg på elevers indre motivasjon. Vi ser det
som vårt ansvar å øke elevers motivasjon, gjennom mestring, høvelig faglig utfordring og enda
mer støtte fra lærerne. Vi vil videreføre vår bevisste satsing på læreres relasjonsferdigheter som
en del av dette. Det er godt sammenfall mellom "evidens" i de utvalgte data og de satsinger som
er vedtatt i pedagogisk grunnlag for "Kunnskapsskolen Buskerud".
Side 86 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Ål 14-1.2015
Skolens sterke sider:

Organisering og struktur

Fokus på relasjoner i alle ledd

Prioriterings- og gjennomføringsevne

Delingskultur

Omdømmebygging- og bevissthet
Skolens utviklingsområder:

Å få orden på rutiner som er knyttet til lov og forskrift (tilsyn)

Egenvurdering i forbindelse med vurdering for læring

Videreutvikling av evalueringspraksis, kompetanse og metodikk ved skolen (skolebasert vurdering).

Ønsker å spille inn i forbindelse med etablering av Arbeidsinstitutt i Hallingdal
Tiltak på skolenivå:

Utarbeide rutinebeskrivelser på området Elevenes utbytte av opplæringen

Skape en internkontrollrutine for undervisning

Egenvurdering for elever inn i FoU-prosjekt vurdering for læring (spisset)

I samarbeid med utdanningsavdelingen utvikle/prøve ut verktøy for evaluering

Skolen tilbyr å stille lokaler til rådighet for deler av AI-tilbud i Hallingdal
Tiltak på skoleeiernivå:

Støtte til evalueringstiltak

Inkludere Ål i arbeidet med å etablere Arbeidsinstitutt i Hallingdal (jmfr. FT-vedtak)

Fortsette det bevisste arbeidet med å redusere antall sentralstyrte prosjekter ut mot skolene

Videreføre det gode samarbeidet med skolen
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialog 2017
Side 87 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
5.3.13 Åssiden videregående skole
Informasjon om skolen:
Antall elevplasser: 11903 ledige plasser: 244
Antall lærere: 195
Antall ledere: 135
Budsjett 2014: kr 154,4 mill. forbruk: 96,1%6
Utvalgte skoleindikatorer:
Snitt
Bygg- og
Design og
ÅSSIDEN
Elektrofag
anleggsteknik håndverk (14VGS (14-15)
(14-15)
k (14-15)
15)
Helse- og
oppvekstfag
(14-15)
Påbygging til
Medier og
Restaurantgenerell
kommunikasj
og matfag (14studiekompet
on (14-15)
15)
anse (14-15)
Service og
samferdsel
(14-15)
Teknikk og
industriell
produksjon
(14-15)
Gjennomsnitt
karakterpoengsum
35,4
32,3
32,6
38,8
35,4
47,9
37,9
32,9
32,6
31,2
Fullført og bestått
74,3
67,3
55,7
93,3
81,8
94,1
52,3
57,7
84,4
73,0
Sluttet
5,6%
7,0%
11,3%
1,3%
4,0%
0,0%
13,8%
6,7%
2,2%
6,6%
Fraværsdager Totalt
12,75
13,77
24,35
4,4
16,52
7,94
11,7
14,7
4,78
10,5
Fraværstimer Totalt
25,19
29,65
35,92
15,9
21,7
15,26
20,81
22,32
27,85
34,79
Engelsk - Eksamen
3,03
2,0
2,44
4,71
-
-
-
-
-
-
Matematikk Eksamen
2,32
2,14
-
-
-
-
2,42
3,25
-
-
-
-
-
4,2
-
-
-
Norsk - Eksamen
3,08
2,85
2,62
Motivasjon
3,93
3,85
3,92
4,01
4,01
3,78
3,81
3,99
3,55
3,94
Mestring
3,96
3,96
3,88
4,00
3,99
4,04
3,88
4,00
3,88
3,79
Faglig utfordring
4,24
4,10
4,44
4,29
4,10
4,57
4,65
4,13
4,09
4,24
Relevant opplæring
4,12
3,85
4,05
4,15
4,50
3,75
3,41
4,18
3,94
4,13
Mobbing på skolen
4,86
4,68
4,92
4,88
4,90
4,94
4,90
4,90
4,91
4,83
Antall elever i faste, søkbare kurs. I tillegg kommer for eksempel lærlingeklasse, 4 klasser VG3 i skole
og omtrent 450 voksne rettighetselever i OPUS Drammen.
3
4
Per 1. okt. 2014
5
Inkl. ledere som har andre oppgaver i tillegg, for eksempel undervisning.
Betydelig andel av mindreforbruket skyldes regnskapsmessig tilbakeføring av midler etter streik aug.
2014. Midlene skal benyttes våren 2015.
6
Side 88 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Støtte fra lærerne
4,10
4,10
4,22
4,16
4,09
4,13
3,84
4,32
3,94
3,96
Arbeidsro
3,96
3,55
4,38
4,03
4,08
4,12
4,00
3,88
4,22
3,65
Elevdemokrati og
medvirkning
3,54
3,44
3,85
3,60
3,42
3,70
3,59
3,75
3,37
3,41
Felles regler
4,01
3,89
4,16
4,11
3,98
3,96
3,93
4,27
3,83
3,92
Vurdering for læring
3,77
3,73
3,88
3,84
3,72
3,80
3,51
4,08
3,58
3,65
Egenvurdering
3,05
3,26
3,02
3,00
2,96
2,93
2,61
3,28
2,65
3,27
Alle elever skal ha lyst til å gå på skolen hver dag!
Åssiden vgs er Buskeruds største yrkesfaglige skole og har et svært spennende elevgrunnlag. Mer
enn 60 prosent av elevene gutter, 1 av 4 har minoritetsbakgrunn, 1 av 4 har lavere enn 3 i
inntakskarakter, 20 prosent kommer ikke inn på førstevalget og i tillegg kommer ungdommene fra
minst 15 forskjellige kommuner. Til tross for dette har skolen et avbrudd på 5,5 prosent.
Godt læringsmiljø: Skolens utvikling i elevundersøkelsen har vært entydig positiv i en årrekke.
Også høsten 2014 har Åssiden vgs en større andel elever som både trives og er motivert for
skolearbeidet enn hva gjennomsnittet for Buskerud og for landet for øvrig viser. Elevene er også
storfornøyde med den støtten de får fra lærerne sine. De siste to årene jobbet er det jobbet
systematisk med klasseledelse og denne innsatsen har gitt tydelig effekt. Punktet om arbeidsro er
nå grønt for første gang, det betyr at elevene i stor grad opplever at det er god arbeidsro i timene.
Punktet har svært gledelig utvikling på hele skolen. Også på punkt om felles regler og oppfølging
av regler på skolen scorer elevene langt høyere enn tidligere, og det er en økning på 15 prosent
andel elever som opplever både arbeidsro og mestring fra 2013 til 2014. Systematikk og
forskning: Gode skoleresultater kommer ikke tilfeldig. Åssiden vgs har jobbet systematisk med å
utvikle gode læringsmiljøer over langt tid og var også pilotskole i nasjonal folkehelsesatsing fra
2011-2014. Som del av satsingen ble arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø evaluert
ved forskning fra Høgskolen i Vestfold og Buskerud i våren 2014. Foreløpig delrapport
dokumenterer svært god effekt. Buskerud fylkeskommune har valgt å melde skolens innsats i det
Klar-ferdig-RO til Kunnskapsdepartementet for bruk i en nasjonal idébank for bedre
gjennomføring av videregående opplæring. Rødt på skolehelsetjenesten: For første gang på flere
år hadde skolen imidlertid et rødt felt i elevundersøkelsen høsten 2014, det var punkt om
skolehelsetjenesten. I høst hadde ikke skolen helsesøster tilgjengelig og tilbudet var vært
sentralisert på helsestasjonen for ungdom i Drammen sentrum. Løsningen viste seg å ikke fungere
for Åssidens elever som kommer fra 20 kommuner. Helsesøster er imidlertid på plass igjen, nå i
100 prosent stilling i januar 2015 gjennom et forsterket samarbeid med Drammen kommune.
Tilstedeværelse: Det er gjennomført en rekke tiltak for å øke tilstedeværelsen i opplæringen.
Elevenes fravær er signifikant lavere enn tidligere år, både målt i dagsfravær og i timefravær.
Ytterligere reduksjon av fravær må fokuseres for å øke andelen elever med fullført og bestått.
Gode oppstartrutiner: De siste tre årene har mellom 80 og 90 elever kommet inn på Åssiden vgs
etter skolestart, mens inneværende skoleår var det hele 124 av elevene som startet opplæringen
på senere tidspunkt, dette antas å skyldes uro ved skolestart pga streik i august 2014. Skolen har
tidligere dokumentert at svært mange av de sent ankomne elevene ender i avbrudd i løpet av
skoleåret, elever som på grunn av svake karakterer får skoleplass sent i prosessen. For å
kompensere for en urolig skolestart elevgruppen får tettere oppfølging gjennom ulike
avdelingsvise tiltak.
Side 89 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Skoleresultater: Andelen fullført og bestått er omtrent som forrige år for skolen som helhet og
som tidligere har de fleste elevene ikke-bestått i kun ett eller to fag. Avbrudd på 5,6 prosent er litt
lavere enn året før, og det er også noe mindre forskjeller mellom de ulike
utdanningsprogrammene.
Design- og håndverk hadde skoleåret 2013-14 både lav tilstedeværelse i undervisningen og høyt
avbrudd skoleåret 2013-14. Høsten 2014 viser elevundersøkelsen imidlertid svært høy fremgang
på de aller fleste områder i nettopp dette utdanningsprogrammet. Avdelingen har jobbet
systematisk med felles regelhåndtering og fraværsoppfølging på en slik måte at elevenes fravær
har gått betraktelig ned og at langt færre elever har ikke-bestått til halvårsvurdering.
Teknikk- og industriell produksjon (TIP) har svært gledelig fremgang i resultater. Også i år har
omtrent halvparten av elevene karaktergjennomsnitt på < 30 poeng. Likevel ser vi at selv om
elevenes har minst like lave inntakskarakterer enn tidligere år, øker andelen elever med fullført og
bestått betydelig! Dette er svært interessant. Bakgrunnen for de gode resultatene knyttes til
avdelingens innsats for å sette «ansikt på data», dvs en inngående kartlegging av elever og deling
av læringsresultater i arbeidslag (AL). Elevene har fått enda tettere oppfølging og mer tilpasset
opplæring på tvers av fag.
Påbygging til generell studiekompetanse har lavere andel fullført og bestått enn tidligere. Dette
er grundig vurdert og flere tiltak satt gang for å øke andelen bestått inneværende skoleår.
Det å jobbe frem en god skole med gode læringsmiljøer for alle elevene krever et tydelig
«mindset» i synet på enkeltelever. Dette er et langsiktig arbeid som krever systematikk,
utholdenhet og mot til å investere ressurser over lang tid. Åssiden vgs har årlig en rekke
skolebesøk og blir også ofte invitert ut til holde foredrag som skoleutviklingen. Senest i februar
2015 holdt rektor, Ann-Mari Henriksen felles foredrag med professor Thomas Nordahl under en
årlige opplæringskonferanse i Nordland. Eksempler fra Åssiden vgs brukes for å vise hvordan
systematisk jobbing med læringsmiljøet gir resultater.
Side 90 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Oppsummering – utviklingsdialog Åssiden 10.2.2015
Skolens sterke sider:





Modig, innovativ og utprøvende
Elevfokus, tett på den enkelte
Utvikler og opprettholder gode lærings- og arbeidsmiljøer
Utviklingsorientert, evidensbasert og systematisk med tydelige prioriterte satsinger
Nært samarbeid med lokalt arbeidsliv, grunnskoler/videregående skoler, opplæringskontorer og flere
eksterne kompetansemiljøer
Skolens utviklingsområder:




Skolen vil fortsatt jobbe for økning i elevenes læringsresultater og/eller opprettholde elevenes allerede høye
læringsresultater.
Videreutvikle og systematisere det kollektive ansvar alle i skolen har for elevenes resultater og læringsmiljø
Øke elevenes tilstedeværelse i opplæringen.
Optimal utnyttelse av skolens handlingsrom; lover, avtaler, organisering, økonomi
Tiltak på skolenivå:



Skolens hovedsatsing innfor struktur og relasjoner videreføres for eksempel gjennom gode oppstartrutiner,
klassemøter og foreldresamarbeid. Vurdering for læring fokuseres spesielt.
Skolen skal videreutvikle bruk av systematiske elevdata i samarbeid med eksternt kompetansemiljø.
Eksterne og interne støttefunksjoner integreres i skolens helhetlig arbeid med elever i faresonen, for
eksempel skolehelsetjeneste, NAV-rådgiver, etc.
Tiltak på skoleeiernivå:



Bidra til målrettet ressursfordeling fra sentralt nivå for å ivareta kunnskapsskolens hovedmål
Støtte og ruste skolen til å fortsette sitt gode og kunnskapsbaserte skoleutviklingsarbeid, blant annet arbeidet
med å utvikle gode læringsmiljøer.
Etterspørre resultater av skolens arbeid med ny struktur på virksomhetsplanen
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialog 2017
Side 91 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
6. Oppsummering utviklingsdialoger 2015 virksomhetene
Også Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) og
Arbeidsinstituttet i Buskerud (AIB) har hatt utviklingsdialoger med fylkesutdanningssjefen. PPOT
hadde første samtale i 2013, mens AIB hadde sin første i denne runden. Dialoggrunnlaget ligger i
vedlegg. Under følger oppsummeringene av dialogene.
6.1 Oppsummering – PPOT 11.3.2015
Tjenestens sterke sider:

Evne til å møte og forholde seg til enkeltmennesket (relasjonskompetanse)



Høy faglig kompetanse (formal og real)
Stort og bredt nettverk
Gode resultater på ukjentandelen (i OT) og andelen ungdom i tiltak (bredde i tiltakene OT kan benytte for
målgruppa)
Nærhet til skolene - godt samarbeid med skolene (også på systemrettet arbeid) og godt samspill med andre
samarbeidspartnere

Tjenestens utviklingsområder:





Å komme i posisjon for mer systemrettet arbeid rettet mot alle samarbeidspartnere, fokus enda mer over på
langsiktige, målrettede tiltak
Å få til et godt samarbeid mellom de primære samarbeidsparter - PPOT-skoleeier-skolene - at systemet
henger sammen
Få til ytterligere kvalitet i tiltakskjeden - samstemt med forventninger hos både skoler og skoleeier
Styrking av støtte til skolene relatert til arbeid med psykisk helse - systematisk arbeid med læringsmiljøet og
kvaliteten på det pedagogiske tilbudet
Utvikle videregående opplæring til å bli det viktigste tiltaket for ungdom
Tiltak på tjenestenivå:



Jobbe med utgangspunkt i skolenes virksomhetsplaner for å komme frem til tjenestens tiltak
Styrke trekantsamarbeidet ut i fra definerte mål, styrke alt samarbeid med samarbeidspartnere
Videre arbeid med kvalitetssikring av den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Tiltak på skoleeiernivå:




Videre arbeid for at Kunnskapsskolen blir en inkluderende skole
Arbeide for at PPOT kan bli en medspiller i skolens arbeid med virksomhetsplaner
Forventninger og støtte til videre arbeid med den spesialpedagogiske tiltakskjeden
Videreføre fokus på OT som et felles kommunalt, fylkeskommunalt og statlig ansvar
Måling av forbedringer - neste målepunkt:
Utviklingsdialogen 2017
Side 92 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
6.2 Oppsummering – AIB 12.3.2015
AiB sine sterke sider:





Systematisk og langsiktigutviklingsarbeid med engasjerte medarbeidere og tydelig retning. Har transformert
kulturen. Likeverdighet i læringsarbeidet og ekte involvering.
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Skreddersyr fleksible opplæringsløp ut fra ungdommenes styrker.
Jobber utholdende og offensivt internt og eksternt – har bygd kapasitet
Arbeidsmåten utløser elevenes og kursdeltakernes potensial.
Mangeårig støtte fra Kronprinsparets Fond
AiB sine utviklingsområder:




Å utvide antallet fleksible opplæringsløp som fører til dokumentert kompetanse ved å samarbeide enda mer
systematisk med alle de videregående skolene, samt fagopplæring, arbeidsliv, NAV.
Å få flere ungdommer mot fulle mål, gjennom økt satsing på pedagogisk verksted.
Fortsette å trene strykebaserte tilnærmingsmåter og ferdigheter, og utvikle nye styrkebaserte verktøy
Å utvikle organisasjonsstrukturen slik at den blir tilpasset dagens AIB og stor ekstern interesse for
arbeidsmåten og tenkesettet..
Tiltak på AiB:





Jobbe mer med nasjonale læreplaner, grunnkompetanse og praksisbrev
Gi instruktører økt bevissthet om og ferdigheter i planlegging av proaktiv jobbing med enkeltindivider – ikt og
grunnleggende ferdigheter inn på verkstedene
Å invitere videregående skoler og andre samarbeidspartnere til enda tettere samarbeid
Undersøke de beste eksemplene på fleksible utdanningsløp for å få frem suksessfaktorene
Å få AIBs tall inn i Otto for å synliggjøre AIBs innsats i arbeidet for rekruttering og økt gjennomføring i vgo
Tiltak på skoleeiernivå:




Følge opp politiske vedtak knyttet til AiB.
Støtte til videreutdanning, både sentral satsing og AI-Studiet
Prioritere samarbeid med folkehelse for at ungdom skal kunne utnytte sitt potensial
Tydeliggjøre AiB sin rolle i arbeidet med økt gjennomføring, spesielt i lys av Plan for styrking.
Måling av forbedringer - neste målepunkt: Utviklingsdialogen 2017
Side 93 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
7. Resultater - bedriftsopplæring
Rapporteringsperioden i bedriftsopplæringen går per kalenderår. Det omtalte året i denne
rapporteringen er 2014. I perioden har det vært jobbet målbevisst med å skaffe flere læreplasser,
og få flere gjennom fagopplæringsdelen av opplæringen, og arbeidet har gitt frukter.
7.1 Overgangen fra skole til læretid - det store spranget
2014 har fortsatt hatt høyt fokus på tiltak som rekruttering av nye lærebedrifter, oppfølging av
eksisterende lærebedrifter og opplæringskontorer samt god kontakt med søkerne gjennom
formidlingsprosessen for å legge til rette for at flest mulig av søkerne får tilbud om opplæring i
bedrift.
7.1.1
Formidling til læreplass og opplæringsplass
Det var 1166 søkere med læreplass som sitt 1. ønske pr 1. november 2014. 841 av søkerne hadde
opplæringsrett. Dette er en betydelig økning på over 100 søkere sammenlignet med 2013.
Totalt 872 søkere har gjennom formidlingen 2014 startet på sin fagopplæring. Dette er det
høyeste antallet i Buskerud noen gang. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om
læreplass, fagopplæring i skole eller fagprøve. 792 søkere har fått læreplass. Dette er 49 flere enn
i 2013.
Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole til 117 søkere i 8 lærefag. 80 søkere har takket ja til
skoletilbudet. Dette er 49 flere enn i 2013. Totalt 13 søkere i avviksfagene dataelektroniker og
automatiseringsfaget har fått tilbud om å avlegge fagprøve. 8 av disse har takket ja til tilbudet. 26
søkere uten opplæringsrett har ikke fått tilbud i bedrift eller skole.
Det var 100 som hadde søkt formidling til læreplass som lærekandidat hvor sluttmålet er
grunnkompetanse. Dette er 7 færre enn i 2013. 85 av søkerne hadde opplæringsrett. 60 søkere
har fått opplæringskontrakt i bedrift. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass
eller fagopplæring i skole. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i
vg3 til totalt 12 søkere - 2 av søkerne takket ja til tilbudet og har startet.
Andelen søkere til lærekandidatplass og andelen som har fått opplæringskontrakt har vært
forholdsvis stabilt i Buskerud de siste tre årene. Det er godt samsvar mellom antall søkere,
søkernes mulighet til å nyttiggjøre seg tilbudet og disponible plasser for lærekandidater i
Buskerud.
7.1.2
Samarbeid med NAV Buskerud
Utdanningsavdelingen har i 2014 revidert sin samarbeidsavtale med NAV-Buskerud. Avtalen
inneholder også rutinebeskrivelser som beskriver tiltakene.
Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med Nav og Nordic Academy opprettet kurset "Aktiv
mot læreplass" for ungdom som ikke har læreplass. Det er i 2014 startet opp fem kurs med totalt
Side 94 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
75 kursplasser fordelt på kursstedene Drammen, Hokksund og Ringerike og Hallingdal. Kursene
hadde oppstart i oktober og november. Her vil søkerne få arbeidspraksis i inntil seks måneder og
styrking i fellesfagene. Lier, Eiker, Hønefoss, og Ål videregående skoler gjennomfører
fellesfagsopplæringen norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. De tre førstnevnte
skolene gjennomførte kurset med gode resultater våren 2014 og fra høsten 2014 ble det besluttet
å videreføre tilbudet samt opprette tilbud ved Ål videregående skole. Mange søkere ønsker å ta
imot dette tilbudet for å styrke mulighetene for en læreplass på lengre sikt.
I sluttfasen av formidlingen har dette tilbudet gått til søkere som ikke har fått avtale med bedrift.
De fleste søkere som ønsket å delta på kurset, har fått tilbud om dette. Mange av søkere ønsker å
ta imot tilbud om "Aktiv mot læreplass" fremfor å starte i Fagopplæring i skole/ Alternativt vg3.
7.1.3
Lærlingeundersøkelsen
Lærlingeundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014 blant lærlingene som har vært i lære ett år.
Det ble oppnådd en svarprosent på 45. 13 opplæringskontor og 7 lærebedrifter hadde mellom 5
og 85 svar og fikk tilgang til sine egne resultater. Svarprosenten for disse virksomhetene var jevnt
over høyere enn gjennomsnittet.
Hovedinntrykket er at lærlingene trives i lærebedriftene, er motivert for å lære og får god hjelp og
veiledning av kolleger og veiledere. Indikatoren mulighet for læring og utvikling har lærlingene
scoret seg dårligere på i Buskerud enn i resten av landet. Fordi håndverksyrkene stadig er i
endring, settes det store krav til læring og utvikling. Det bør derfor undersøkes hvilke forhold som
må endres for at lærlingene skal oppleve større muligheter for læring og utvikling i læretiden. Som
på elevundersøkelsen scores det også på lærlingeundersøkelsen lavt på mulighet for medvirkning.
Også mål- og planfokus i opplæringen gis en lav score av lærlingene i Buskerud.
Vi ser at begrepsforståelsen knyttet til aktøren opplæringskontor i fag- og yrkesopplæringen er
lav. De fleste lærlingene som har lærekontrakt gjennom et opplæringskontor er klar over at de
forholder seg til et opplæringskontor. Men kun 12% av lærlingene som har lærekontrakt med en
selvstendig lærebedrift svarere et korrekt nei på spørsmålet om de har lærekontrakt med et
opplæringskontor.
Tabell 7.1.3.1: Lærlingeundersøkelsen
Snitt
1. Kvalitet i lærebedriften
1.1 Fornøydhet med opplæringen
1.2 Faglig utfordring
1.3 Medvirkning
1.4 Tilbakemelding
1.5 Planlagte samtaler
2. Arbeidsmiljø
2.1 Trivsel/inkludering
2.2 Mobbing/samarbeidsproblemer
3. Motivasjon, innsats og mestring
3.1 Innsats og mestring
3.3 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet
3.4 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon
Buskerud (2014-2015)
4,18
3,84
3,58
3,92
4,16
4,46
4,57
4,29
3,43
4,3
Side 95 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
4. Dokumentasjon og plan
4.1 Dokumentasjon
4.2 Mål- og planfokus
5. Rammer for opplæringen
5.1 Utstyr og hjelpemidler
5.2 Muligheter for læring og utvikling
5.3 HMS
5.4 Opplæringskontor
6. Sluttvurdering og veien videre
6.1 Fag-/svenneprøven
6.2 Muligheter med fag-/svennebrev
2015
2,9
3,7
4,27
3,39
4,01
4,01
3,55
3,84
Kilde. Lærlingeundersøkelsen des 2014 - Conexus. Skala fra 1-5 der 5 er høyest. Farger grønn, lys gul, mørk gul og rød, der grønn viser
best måloppnåelse
7.1.4
Årlig rapport fra bedrifter og opplæringskontor
Lærebedriftenes årlige rapportering til fylkeskommunen om systemene for opplæring av lærlinger
og lærekandidater ble for første gang i Buskerud gjennomført ved bruk av nettportalen
www.vigobedrift.no.
Lærebedriftenes fokus på viktigheten i å gi god opplæring gir utslag på resultatene etter "Årlig
rapport 2014". Kvaliteten på opplæring i bedrift i Buskerud er meget god på mange områder. For
noen av områdene kan kvaliteten med litt økt fokus og innsats også videreutvikles til et
tilfredsstillende nivå. Samlet kvalitet på opplæring i bedrift er i utvikling på vei mot et samlet
tilfredsstillende kvalitetsnivå. Samtlige opplæringskontorer besvarte undersøkelsen.
Oppsummert resultat for Opplæringskontorene:






100% av opplæringskontorene har oppdaterte vedtekter.
45,5% av opplæringskontorene svarer at hver medlemsbedrift i stor grad har utarbeidet
en intern plan for opplæring basert på læreplanen for faget.
100% har et system for å sikre at undervegsvurdering blir gjennomført i
medlemsbedriftene.
54,6% av medlemsbedriftene/opplæringskontoret gjennomfører i stor grad halvårlig
samtale.
100% av opplæringskontorene har utarbeidet en slik intern kvalitetssikring.
45,5% av opplæringskontorene har i stor grad oversikt over medlemsbedriftenes faglige
ledere, instruktører oa. i bedriften som har deltatt på kurs i regi av opplæringskontoret,
fylkeskommunen eller andre.
Oppsummert resultat for selvstendig godkjente lærebedrifter:


49% av de selvstendige lærebedriftene svarer at de ikke er medlem av et
opplæringskontor.
80,7% av de selvstendige lærebedriftene har utarbeidet en skriftlig intern plan for
opplæring basert på læreplanen for faget.
Side 96 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud






2015
93,8% av de selvstendige lærebedriftene gjennomfører dokumenterte halvårssamtaler og
gir melding til lærling/lærekandidaten.
75,9% av de selvstendige lærebedriftene har utarbeidet intern kvalitetssikring.
62,8% av de selvstendige lærebedriftene har minst en representant for arbeidstakerne,
som jevnlig ser til at lærebedriften følger pliktene etter Opplæringslova med forskrift.
26% av de selvstendige lærebedriftene har i middels og stor grad faglige ledere,
instruktører og/eller andre i lærebedriften som har deltatt på kurs i regi av
fylkeskommunen/Utdanningsetaten.
20% av selvstendige lærebedrifter har stor grad lærling/lærekandidat aktivt med i
opplæringen, herunder planlegging av opplæringen.
24,8% av lærebedriftene har behov for veiledning i forhold til de krav som stilles i
Opplæringslova med forskrifter.
Som et ledd i økt systematisk arbeid med kvalitet på opplæring i bedrift, vedtok
Yrkesopplæringsnemnda i møte den 20.11.2014 i sak om "Tiltaksplan - Årlig rapport 2014" at
denne blir modell for de fremtidige etterarbeider for gjennomført årlig rapportering. Dette i
henhold til handlingsprogrammets resultatmål om å "utvikle vilkårene for lærlinger og
lærebedriftene for å styrke fag- og yrkesopplæringen". Tiltaksplanen oppsummerer resultatene i
nivåene tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Videre beskrives forslag til bedret kvalitet
gjennom planlagte tiltak for de ikke tilfredsstillende resultatene, sortert på fokusområdene i
gjennomført spørring.
7.1.5
Beskrivelse og vurdering fagopplæring
Det er ved utgangen av 2014 i Buskerud registrert 731 godkjente lærebedrifter i fag i til sammen
103 av lærefagene innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Av dette er 33 godkjente
opplæringskontorer som igjen representerer til sammen 946 medlemsbedrifter.
ca. 4,4 % alle registrerte bedrifter i Buskerud er godkjent lærebedrift. Snittet for hele landet er på
4,8%. Ikke alle av disse har kontrakt med kandidat.
Fylkeskommunene har ulike rutiner for å oppdatere oversikten over godkjente lærebedrifter.
Disse ulikhetene kan gi store utslag mht. antall godkjente og aktive lærebedrifter. I Buskerud har
vi et årlig ajourhold av bedriftsregisteret der bedrifter som har vært uten lærling/lærekandidat de
seneste to årene blir kontaktet og forespurt om videre godkjenning. En slik rutine er med på å
sikre at oversikten over godkjente lærebedrifter i størst mulig grad speiler virkeligheten.
7.1.6
Inngåtte lærekontrakter.
Det er i 2014 registrert samlet 951 inngåtte kontrakter, av disse er 863 lærekontrakter og 88
opplæringskontrakter fordelt på til sammen 73 lærefag. Av de 863 lærekontraktene er det 679
med ungdomsrett. 595 av inngåtte kontrakter, herav 527 lærekontrakter er i opplæringskontor.
Av 863 inngåtte lærekontrakter er 103 stk. i offentlig virksomhet og utgjør en andel på 11,9 %.
De store fagområdene med mange kontrakter er Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse og
sosialfag, Teknikk og industriell produksjon.
Side 97 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Tabell 7.1.6. – Inngåtte lærekontrakter
Antall inngåtte lærekontrakter pr. utdanningsprogram i Buskerud fra 2008 til 2013.
Antall lærekontrakter inngått
Utdanningsprogram
Bygg og anleggsteknikk
Endring fra
2013 til 2014.
Ant lærefag
2014
14
2010
2011
2012
2013
2014
180
217
233
213
216
1,4 %
Design og håndverk
55
52
54
51
50
-2,0 %
7
Elektrofag
148
181
160
153
166
8,5 %
11
Helse og sosialfag
105
119
126
150
144
-4,0 %
4
Medier og kommunikasjon
4
4
3
1
0
- 100 %
0
Naturbruk
23
22
27
23
24
4,3 %
4
Restaurant- og matfag
38
37
40
43
43
0%
8
Service og samferdsel
61
85
73
97
96
-0,1 %
8
Teknikk og industriell produksjon
129
154
137
139
124
-10,8 %
17
SUM
742
871
753
870
863
-0,8
74
Kilde: VIGO (avvik kan forekomme ift. lærefag etter R-94).
7.1.7
Løpende lærekontrakter.
Det er ved utgangen av 2014 registrert 1782 løpende godkjente kontrakter i Buskerud. I tillegg er
det 30 inngåtte kontrakter som ikke er endelig godkjent. Av de løpende godkjente kontraktene er
det 1630 lærekontrakter fordelt på til sammen 79 fag. 1118 av lærekontraktene er i
opplæringskontor. Av de 1630 løpende godkjente lærekontraktene er 205 i offentlig virksomhet
og representerer en andel på 12,6 %.
Det varierer hvorvidt det er læreplass i de forskjellige lærefag fra år til år. Største omfang løpende
lærekontrakter finner vi i utdanningsprogrammet Bygg- og anleggsteknikk med 25,8% av det
totale antall lærekontrakter. Deretter følger Elektrofag med 22,8%, Helse- og oppvekst med 16,2%
og Teknikk og industriell produksjon15,3% .
Tabell 7.1.7. – løpende lærekontrakter
Antall løpende lærekontrakter pr utdanningsprogram i Buskerud 2010-2014.
Utdanningsprogram
2011
Antall løpende lærekontrakter
2012
2013
2014
421
423
420
Endring fra
2013 - 2014.
Ant. lærefag i 2014
Bygg- og anleggsteknikk
384
- 0,7 %
14
Design og håndverk
75
83
76
68
- 10,5 %
8
Elektrofag
354
387
374
372
- 0,5 %
13
Helse- og oppvekst
196
218
241
264
9,5 %
4
Medier og kommunikasjon
7
4
4
1
-75,0%
1
Naturbruk
38
37
34
34
0%
4
Restaurant- og matfag
56
70
74
66
-10,8 %
8
Service og samferdsel
118
140
153
155
1,3 %
8
Teknikk og industriell produksjon
267
267
253
250
-1,2 %
19
1495
1627
1632
1630
-0,1
79
SUM
Kilde: VIGO: avvikende tall fra årsrapporten på grunn av annet rapporteringstidspunkt
Side 98 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
8. Gjennomføring
8.1 Gjennomføring på fylkesnivå
Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og
bestått hele det videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det
nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2008)
var 73 % i 2013. Samlet nasjonalt resultat var 69,9% , i Buskerud også 69,9% for offentlig
videregående opplæring; opp fra 67,7% for 2007 kullet målt i 2012. Det virker utfordrende å
oppnå det nasjonale målet om 75% fullført og bestått for 2010-kullet målt etter skoleslutt i 2015
også i Buskerud.
Figur 8.1.: Gjennomføring av videregående opplæring Buskerud fem år etter påbegynt opplæring
100 %
90 %
80 %
70 %
24 27 24 25 26 29 26 27 27 25
4
10
60 %
4 5 6 5 4 5 5 4 5
11 12 12 13 12 14 13 13 15
50 %
40 %
30 %
62 58 59 57 56
55 55 55 56 55
Ikke fullført
I opplæring fem år etter
påbegynt grunnkurs
Fullført på mer enn
normert tid
Fullført på normert tid
20 %
10 %
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
0%
Kilde: Skoleporten.
Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og
lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring)
regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Resultater for offentlig vgo.
Bestått opplæring i skole for hvert årstrinn
Andel elever som fullførte og bestod skoleåret 2013/14 av de elevene som ikke sluttet var 79,3 %,
en svak fremgang fra forrige skoleår. I tillegg hadde 2,8 % av elevene alternativ opplæringsplan.
Elever med alternativ opplæringsplan får også måloppnåelse på sitt nivå, og er derfor tatt inn i
lokalt gjennomføringsmål. Totalt bestod dermed 82,1 % opplæringen etter den læreplan elevene
har fulgt. Målet på 82 % årlig bestått er oppnådd. Bestått-andelen regnes på en annen måte enn
offisiell statistikk ved å regne bestått pr årstrinn, og også inkludere elever med alternativ
opplæringsplan.
Side 99 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
8.2 Gjennomføring bedriftsopplæringen
8.2.1


8.2.2
Buskeruds mål knyttet til årlig gjennomføring 2014.
Andel lærlinger som består fag- og svenneprøve, skal være minst 93%
Antall lærekandidater som består kompetanseprøve, skal være 98%.
Fag-/svenne- og kompetanseprøver.
I 2014 er det samlet avlagt 1152 fag-/svenne- og kompetanseprøver. En økning på 138 fra 2013.
Av dette er det en nedgang på 5 elever, økning på 1 lærekandidat, 103 flere praksiskandidater og
39 flere lærlinger. For kandidattypene lærling og lærekandidat er det samlet avlagt 745 fag/svenne- og kompetanseprøver. En økning på 40 fra 2013. Andel avlagte fag-/svenneprøver for
lærlinger utgjør 60,1% av totalt avlagte fag-/svenn-/kompetanseprøver
Tabell 8.2.2 .1Avlagte prøver etter kandidattyper
Avlagte fag-/svenne- og kompetanseprøver etter kandidattype og resultat i 2014.
Resultat
Kandidattype
Elev
1
Antall
Bestått
Bestått meget godt
Ikke bestått
Andel ikke bestått
43
25
8
10
23,3 %
Lærekandidat
46
41
4
1
2,2%
Lærling
699
410
219
70
10,0 %
364
242
100
22
6,0 %
1152
718
331
103
8,9 %
Praksiskandidat
SUM
1
Kilde: VIGO. I tallene for kandidattype elev er det inkludert 7 elever i alternativt vg3 mot grunnkompetanse som var oppe til
kompetanseprøve og oppnådde bestått/bestått meget godt.
Andel bestått fag-/svenneprøver for lærlinger er 90,0% . Ytterligere 1,3 % har avlagt fag/svenneprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Målet på
93% er dermed ikke nådd.
Andelen beståtte kompetanseprøver er 97,8 % .Målet på 98% er i praksis nådd.
Resultatene viser for øvrig at det er en høyere andel av de som tar fagopplæring i skole som ikke
består enn de som har vært lærlinger. Lærekandidater og praksiskandidater har lav andel ikkebestått.
Resultat for avlagte fag-/svenne- og kompetanseprøver etter utdanningsprogram for 2014 viser at
det er studieprogrammene Design og håndverk, Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell
produksjon med lavest andel bestått fag-/svenne- og kompetanseprøve. Man kan se visse
sammenhenger mellom utdanningsprogram med lav andel bestått prøve etter opplæring i bedrift,
og elevenes faglige prestasjoner i den videregående skolen.
Side 100 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Tabell 8.2.2 .2 Avlagte prøver etter utdanningsprogram
Avlagte fag-/svenne- og kompetanseprøver etter utdanningsprogram og antall i 2014.
Resultat med antall
Utdanningsprogram
Bygg- og anleggsteknikk
Antall
Bestått
Bestått meget godt
Ikke bestått
Andel ikke
bestått
247
162
44
41
16,6 %
Design og håndverk
37
20
7
10
27,0 %
Elektrofag
175
108
56
11
6,3 %
Helse- og sosialfag
319
203
96
20
6,3 %
Medier og kommunikasjon
4
1
2
1
25%
Naturbruk
22
15
6
1
0,5%
Restaurant- og matfag
49
37
9
3
7,7 %
Service og samferdsel
137
83
47
7
8,4 %
Teknikk og industriell prod.
SUM
162
89
64
9
10,1 %
1152
718
331
103
8,9 %
Kilde: VIGO
8.2.3
Brutte lærekontrakter.
Andel brutt lærekontrakter har en svak økning fra 5,7% i 2013 til 6,2% i 2014. Det er ulike faktorer
som påvirker andelen brutte kontrakter. Noen av de viktigste enkeltfaktorene kan være skolenes
arbeid med å forberede ungdom på læretiden, spesielt gjennom god utnyttelse av faget Prosjekt
til fordypning, opplæringskontorenes oppfølging av lærlinger og lærekandidater i læretiden samt
fagopplæringsseksjonenes oppfølging av lærlinger og lærekandidater i selvstendig godkjente
lærebedrifter.
Tabell 8.2.3 heving av lærekontrakter
Antall hevinger av lærekontrakter fordelt på hevingsårsak fra 2009 til 2014.
Antall hevinger
Hevingsårsak
2010
Annen frafallsårsak
2011
2012
2013
12
Brudd på arbeidslivets regler
4
4
2
4
9
Feilvalg
5
6
10
13
26
Flyttet
8
11
7
6
10
Ikke oppgitt/Annet
4
6
8
15
10
Overført til ny kontrakt
-
-
-
-
54
65
57
57
51
46
1
6
7
4
-
103
102
109
105
165
Personlige årsaker
Økonomiske årsaker
SUM
18
2014
16
13
10
Kilde: VIGO. Tall for 2009, 2010 og 2011 er hentet ut pr. mars 2013. I tillegg til tall og årsaker til hevinger som oppgis vil det forekomme
registrerte hevinger som er forklart med andre årsaks koder. Disse er utelatt fra tabellen da de ikke innvirker på det totale antall
hevede kontrakter for gjeldende periode.
8.3 Gjennomføring fordelt på kommuner
Figurene under viser andel elever fra de ulike kommunene i Buskerud som har bestått
videregående opplæring på hhv normert tid, og på mer enn normert tid. Den siste figuren
summerer de to første og viser andelen som har fullført og bestått etter fem år. Tallene
Side 101 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
fremkommer ved måling fem år etter at elevene begynte i videregående opplæring, det vil si at de
som begynte i videregående opplæring i 2002 ble målt i 2007 og så videre. Tallene inkluderer
også elever i private tilbud.
Figur 8.3.1: andel elever i kommunen som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid.
Fullført og bestått normert tid 2007-2013
64
38
38
57
44
56 46
64 47
34 53
57
50
56
Hurum
Røyken
60
56
49
56
54
43
57
57 53
64 60
54
64 60
56
65 54 50
2007
30
46
36
42
38
62
2008
2009
2010
2011
66
2012
Nore og Uvdal
57
Rollag
60
Lier
54
48
46
53
47
52
53
Nedre Eiker
43
51
51
49
54
49
50
Øvre Eiker
49
51
56
49
54
56
46
Flesberg
61
Modum
Krødsherad
Sigdal
72
59
63 50
42
43
60 57
45
58 59 65
58 65 36
40 62 56
68 54 56
Hol
Kongsberg
Drammen
57 59 61
Ål
59
Hemsedal
60
Gol
58
56
58
59
58
67
67
50
56
62
63
62
58
51
67
81
58
57
65
57
58
68 61 54
57
75 44 55 76 63
33 51 59 47 71
20
Nes
59
54 74
58
69
53
56
52
56 63
55 67
Hole
66
62 75
Ringerike
56 57
55 56
54 54
55 55
55 54
57 56
63
Flå
58
I alt
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2013
Kilde: SSB
Figur 8.3.2: andel elever i kommunen som har fullført og bestått videregående opplæring på mer enn
normert tid.
160
Fullført og bestått mer enn normert tid 2007-2013
140
Nore og Uvdal
27
31
21
6
9 16
22 15
21 29
13
10
27 22
Rollag
Flesberg
Hurum
Røyken
10
17
15
11
14
13
16
Nedre Eiker
Øvre Eiker
Modum
29 11 15
14 15
9 7 12
31 15 14
13 11
12 16 13
19 16 17
Krødsherad
11
18
18
20
5
14
9
Sigdal
10
18
15
14
13
14
19
Hol
14
12
19
9
21
16
7
Ål
19
8
21
6
22
8
0
Hemsedal
19
16
18
6
14
13
11
Gol
0
8
14
17
0
8
20
12
5
2
20
16
10
20
Nes
I alt
0
17
8
6
10
20
16
16
Flå
20
9
11
15
12
10
10
15
Hole
40
12
15
10
14
12
13
10
16
16
13
15
14
14
15
Ringerike
60
13
14
13
14
13
13
15
Kongsberg
80
Drammen
100
4
16
13
12 11 8 6
13 16 12 20
15 17 13
11 21
13 13 16
18
13 12
13
10
28
15 20 18
Lier
21
13
120
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Kilde: SSB
Side 102 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Figur 8.3.3: andel elever i kommunen som har fullført og bestått videregående opplæring på mer enn
normert tid.
600
Fullført og bestått etter fem år
66
63
63
65
69 57
44 67
66 52
66 57
67
67
2007
2008
2009
2010
2011
67 69 80 74 68 62 80 88
2012
62
Nore og Uvdal
60 72
Rollag
Modum
Krødsherad
Sigdal
Hol
58
73 70
68
68
64 73
67
73
61
65 71
70
56
56
61
70 74
76
64
64
77 73
70 77
61
65 74 72 69 82
Flesberg
71
Hurum
83
Røyken
69
Lier
73
Ål
Hemsedal
Gol
Nes
72
I alt
0
70
75
67
Flå
100
68
Hole
69
200
Ringerike
67
Kongsberg
300
77
66 75 68 60 81 56 60
67
65
66
80 84 70 75 75 74
69
64
63
71
67 72 79 74
87
71
69
77
64
75 71
75
82
70 67 67
83
66
73
75
79
54 76 68 72
69
54 68 84
41
69 76 70 83 40 71 70 47 78 87 63 75 62
69 71
Drammen
400
70
Nedre Eiker
69 69
75
72 78
83
77 70
80
74 71
79
70 68
76
70 66
69 70 79
Øvre Eiker
500
2013
Kilde : SSB
Nore og Uvdal (88%), Hol (87%) og Hole (83%), Lier (80%), og Rollag (80%) hadde høy
gjennomføringsgrad for kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 og som ble målt fem
år etter i 2013. I tillegg har Ål (78%), Kongsberg (76%), og Krødsherad (75%), lik eller høyere
gjennomføring etter fem år målt i 2013, enn måltallet for gjennomføring i Buskerud og nasjonalt
som er satt til 75% ved måling i 2015. Samlet har Buskerud 72 % fullført og bestått etter fem år,
målt for 2013 medregnet gjennomføringen i private videregående skoler som også er inkludert i
kommunetallene. Måloppnåelse i 2015 krever en høyere gjennomføringsprosent i de folkerike
kommunene. Over 7 års perioden er det svingninger fra årskull til årskull; med mindre svingninger
i folkerike kommuner enn i kommuner med lavere folketall.
I vedlegget til rapporten ligger en oversikt over hovedavgiverskolene til de 13 videregående
skolene i Buskerud fylkeskommune. Indikatorene gjennomsnittlig karakterpoengsum, fullført og
bestått, sluttet, fraværsdager og karakterutvikling er tatt med i oversikten.
8.4 Ungdom utenfor videregående opplæring
Sammenliknet med tidligere år er stadig flere av ungdommene i OTs målgruppe er i aktivitet.
Mange er i annen opplæring, i arbeid eller i militærtjeneste, syk eller fødselspermisjon.
Ukjenttallet er nede i 94 etter en periode med et stort antall ungdom i denne gruppen i Buskerud.
Side 103 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Aktivitet OT ungdom, skoleåret 2013-2014 pr.15.06 - tabell 8.4.1
I annen
Under
Militære,
I tiltak,
opplæring av
OT
I OTs
NAV og oppfølging og I annen
disse i
I
syk,
Helt
Totalt målgruppe AIB
veiledning
opplæring friskoler
arbeid fødselsperm ledig Ukjente
Drammen
800
353
108
49
447
333
76
70
5
33
Kongsberg
233
131
44
10
102
33
26
31
1
5
Ringerike
304
163
56
29
141
66
33
38
1
1
Hole
92
24
3
4
68
63
6
6
0
1
Flå
10
5
1
1
5
0
1
2
0
0
Nes (Busk.)
42
25
5
6
17
0
6
5
0
2
Gol
34
14
3
1
20
7
5
2
0
0
Hemsedal
13
4
0
0
9
5
1
3
0
0
Ål
52
20
7
3
32
12
3
6
0
1
Hol
39
14
1
1
25
16
7
4
0
0
Sigdal
25
14
5
0
11
4
5
3
0
1
Krødsherad
14
6
2
1
8
2
2
1
0
0
Modum
138
79
19
6
59
19
19
18
0
11
Øvre Eiker
224
123
40
13
101
60
27
34
2
2
Nedre Eiker 333
165
41
37
168
109
27
26
1
24
Lier
277
105
15
23
172
122
27
27
1
6
Røyken
244
91
21
20
153
92
22
20
0
2
Hurum
136
54
10
7
82
46
19
12
1
3
Flesberg
21
13
5
0
8
2
5
1
0
1
Rollag
14
7
1
1
7
1
1
3
0
1
15
10
0
5
5
1
3
2
0
0
3060
1420
387
217
1640
993
321
314
12
94
Nore og
Uvdal
Buskerud
Kilde: oppfølgingstjenesten
Side 104 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
8.5 Avbruddsårsak og avbruddsmåned fordelt på utdanningsprogram
13/14
Tabellene 8.5.1 og 2 er tatt med for å se hvilke avbruddsårsaker som er sterkest representert på
de ulike utdanningsprogrammene. Det er viktig å se om det er sider ved utdanningsprogrammet
(organisering, innhold) som påvirker avbruddene. Når i året elevene får avbrudd, kan henge
sammen med hva det undervises i når avbruddet kommer. Uansett er det viktig for den enkelte
skole og for fagnettverkene å interessere seg for sammenhenger når det gjelder avbrudd.
I tabellen under finner du en oversikt over avbruddsårsaken til elever som har sluttet etter
1.oktober. Elever må ha fullførtkode "S" for å regnes som avbrytere. Hvis eleven har
avbruddsårsak ”Begynt på annen skole”, ”Flyttet” eller ”Byttet til nytt
programområde/utdanningsprogram på samme skole”, regnes ikke eleven med som sluttet. Det
er likevel snakk om et avbrudd. Derfor tas disse med i denne tabellen.
Avbrudd etter avbruddsårsak etter 1.10 fordelt på utdanningsprogram 13/14. Tabell 8.5.1
Avbruddsårsak etter 1.10
BA
DH
EL
HO
ID
MK
MDD
NA
PB
RM
SS
ST
TP
Annen frafallsårsak/ikke oppgitt
2
6
3
11
1
0
2
0
10
1
4
8
2
Fått arbeid
3
2
0
0
0
0
0
0
4
1
3
3
2
Begynt på annen skole
2
0
0
8
2
1
2
0
1
3
2
15
3
Byttet til nytt
programområde/utdanningsprogram
på samme skole
3
1
0
2
3
3
0
0
0
0
2
15
2
Brudd på arbeidslivets regler
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
Flyttet
2
1
0
3
0
0
0
0
1
3
3
1
2
Stort fravær
2
0
1
6
1
0
3
1
4
3
4
6
2
Feilvalg
5
2
0
4
0
1
2
1
1
3
2
7
5
Ikke møtt
0
0
0
2
0
0
0
0
1
0
0
1
0
Lang reisevei
0
0
1
0
0
0
1
0
0
0
0
1
1
Personlige årsaker/sykdom
3
13
0
35
5
1
7
3
17
5
6
25
9
Skolelei/motivasjon
7
4
2
3
0
0
0
0
1
2
3
19
7
Utenlandsopphold
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
0
0
Utvekslingselev, skoleår
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
Sluttet på skolen i løpet av skoleåret
for å begynne i lære
0
0
0
0
0
0
0
0
1
1
1
0
1
Permisjon
0
0
0
5
0
0
1
0
1
0
0
1
0
N=
29
29
7
79
12
6
18
5
42
22
33
103
36
Kilde: PULS
Side 105 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Avbrudd etter avbruddsmåned, alle utdanningsprogram 13/14. Tabell 8.5.2
Avbruddsmåned
BA
DH
EL
HO
ID
MK
MDD
NA
PB
RM
SS
ST
TP
Oktober
6
2
1
12
3
4
0
0
11
4
7
20
4
November
2
6
1
14
3
1
1
2
2
2
8
14
6
Desember
2
5
1
4
1
0
3
1
3
3
1
14
3
Januar
4
1
1
18
4
1
4
1
6
6
3
16
5
Februar
4
4
1
8
1
0
3
1
5
1
5
11
4
Mars
4
2
1
8
0
0
4
0
6
2
6
9
7
April
3
5
1
9
0
0
0
0
7
3
2
8
2
Mai
3
4
0
4
0
0
3
0
2
1
1
9
2
Juni
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
2
3
N=
28
29
7
79
12
6
18
5
42
22
33
103
36
Kilde: PULS
Antall sluttere studieforberedende: 103
Antall sluttere påbygg: 42
Antall sluttere yrkesfag: 245. I antall slutter flest elever på Helse og oppvekst, men andel er ikke
regnet ut i tabellen over.
Flest av elevene våre slutter i høstmånedene (177), men et toppunkt i oktober. Også januar er en
stor avbruddsmåned. I februar , mars og april slutter det mellom 40 og 50 elever hver måned,
mens tallet faller til ca. 30 i mai og 7 i juni. Mønsteret er noe forskjellig fra utdanningsprogram til
utdanningsprogram.
Side 106 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
8.6 1 og IV fordelt på utdanningsprogram 13/14
Her finner du en oversikt over andelen elever som har fått karakteren 1 eller ikke vurdert (IV) i ett eller flere fag.
T1=Termin 1, T2=Termin 2, S=Standpunkt, E=Eksamen.
Alle elever (pr. kurslinje) med minst 1 karakter på angitt termin (T1, T2/S, E) er med i beregningene. Karakterer med
følgende fagstatus er ikke med i beregningen: F (fritatt), P (privatist), A (Alternativ opplæringsplan, IOP i faget), S
(Sluttet).
Vær oppmerksom på at du f eks kan få karakteren 1 til standpunkt, men likevel bestå faget (bestått eksamen). Derfor
kan vi ikke sammenligne denne prosentandelen direkte med fullført og bestått-prosenten.
Stryk og IV fordelt på utdanningsprogram 2013/14 oppgitt i prosent - tabell 8.6.1
BA
DH
EL
HO
ID
MK
MDD
NA
PB
RM
SS
ST
TP
13,52
19,37
7,52
12,86
7,16
2,75
8,44
8,97
13,55
21,29
9,67
6,81
25,86
Andel elever med IV (T1)
7,3
11,62
1,71
3,9
6,08
4,13
10,71
15,38
6,88
12,9
8,49
6,95
8,05
Andel elever med karakter 1
(T2/S)
9,77
17,42
4,77
10,8
6,05
3,2
6,43
8,75
12,63
19,62
7,91
6,39
19,1
Andel elever med IV (T2/S)
6,16
11,15
1,87
3,98
3,02
0,91
7,07
6,25
6,64
9,49
6,05
4,53
6,74
Andel elever med karakter 1
(E)
12,76
7,33
7,32
4,8
8,45
2,11
5,31
4,08
21,44
3,75
3,46
9,91
10,16
Andel elever med karakter 1
(T1)
Kilde: PULS
Vi ser at utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon har størst utfordring med både
stryk og ikke vurdering. Særlig mange er det som fikk 1 i standpunkt til termin 1 (25%). Også i
termin 2 var det så mange som 19% som fikk karakteren 1. Til eksamen strøk 10.16%. Også
Restaurant og matfag har en stor andel elever som stryker i standpunkt, her er det dog færre som
stryker til eksamen. Naturbruk har mange elever som ikke får vurdering (IV), særlig i første termin.
Påbygg har flest elever som stryker til eksamen, men har også en del stryk i standpunkt. Design og
håndverk har mange elever med karakteren 1 og IV, men til eksamen stryker 7,33% av elevene. Vi
ser at også på Elektro stryker 7,32% av elevene til eksamen. På Bygg og anleggsteknikk stryker
12,76% av elevene til eksamen. Også på studiespesialisering er det en god del elever som stryker
til eksamen - hele 9,91%. Dette dreier seg for en stor del om stryk i fremmedspråk og matematikk.
Fullført og bestått i prosent per utdanningsprogram 13/14. Tabell 8.6.2
BA
DH
EL
HO
ID
MK
MDD
NA
PB
RM
SS
ST
TP
70,2
64,1
91,0
72,6
89,6
91,4
78,6
68,4
66,9
57,2
77,6
82,2
66,3
Fullført og bestått Studieforberedende
-
-
-
-
89,6
-
78,6
-
-
-
-
82,2
-
Fullført og bestått Yrkesfag
70,2
64,1
91,0
72,6
-
91,4
-
68,4
-
57,2
77,6
-
66,3
Fullført og bestått Påbygg
-
-
-
-
-
-
-
-
66,9
-
-
-
-
Fullført og bestått
Kilde: PULS
Side 107 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
9. Kvalitetssikring, - vurdering og -utvikling i
Kunnskapsskolen
Det viktigste kvalitetsarbeid er det som skjer i samarbeidet mellom fagfolkene i den enkelte enhet
og som baserer seg på data, forskning og deltakernes oppsamlede og synliggjorte erfaring. Når
disse bestanddelene får virke sammen og peker i samme retning, kaller vi det evidensbasert
kvalitets- og utviklingsarbeid. De ansattes kompetanse og vilje til å dele og videreutvikle sammen,
er fylkeskommunens mest betydningsfulle ressurs.
9.1 Internt arbeid - utdanningsavdelingen
Arbeid med skoleeierrollen – temasamlinger: PWC/KS -rapporten "Kom nærmere" (2009) slår
fast betydningen av at det skjer utveksling mellom nivåene i utdanningssektoren, slik at vi deler
virkelighetsforståelse og får en omforent syn på hva som er gode og virkningsfulle tiltak for
utvikling og kvalitetsforbedring i sektoren. Siden februar 2012 har det vært gjennomført fire
temasamlinger som har deling på tvers av nivåer og funksjoner som siktemål. Etter
tertialrapportering 2 , som omhandlet skoleåret 13/14, ble Hovedutvalget for utdanningssektoren
orientert om situasjonen når det gjelder elevfravær i de videregående skolene, og skolene
Hønefoss og Røyken presenterte eksempler fra god skolepraksis for å øke elevenes nærvær i
opplæringen.
Det
Utviklingsdialoger - skoler : Det blir gjennomført utviklingsdialoger hvert 2. år . I 2015 er det
gjennomført dialoger med samtlige 13 videregående skoler, Arbeidsinstituttet i Buskerud, og
Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten.
Oppsummeringsdokumentene fra dialogen er plassert sammen med indikatorbilder fra
virksomhetene i denne rapporten. Dialogene omhandler virksomhetenes beredskap for utvikling
og læring. Det ble vist mye god praksis i Buskerud både hos skoleledelse og lærere. Selv om
inntrykket er at skolene nå har mindre spredning enn tidligere, er det nok riktig å si at det
varierer hvordan skolene i Buskerud fylkeskommune er rustet for å skape balanse mellom mål,
strukturer, relasjoner og omgivelser – altså å drive systematisk skoleutvikling. Skoleeier jobber
med å støtte skolene på dette feltet gjennom ulike tiltak, erfaringsdeling i skoleutvikling på ulike
arenaer er sentralt , blant andre i fylkesutdanningssjefens ledergruppe med alle
virksomhetslederne. Dialoggrunnlaget for 2015 ligger i vedlegget.
Kvalitetskjennetegn: Våren 2013 ble det skapt kvalitetskjennetegn med utgangspunkt i
Kunnskapsskoleplanens fire hovedmål. Prosessen engasjerte alle de 13 videregående skolene i
Buskerud gjennom PULS primærkontaktgruppe, som er satt sammen av en skoleleder pr
videregående skole og aktuelle medarbeidere i Utdanningsavdelingen. Buskeruds omforente sett
med kvalitetskjennetegn ble ferdigstilt i juni 2013, og legges til grunn for
Side 108 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
kvalitetsforbedringsarbeid ved skolene. Utdanningsavdelingen følger opp gjennom dialog og
tertialrapportering. Kvalitetskjennetegnene er et svar på OECD-rapportens (Nusche 2011) råd om
å tydeliggjøre mål og kriterier for hva som er god kvalitet. Kvalitetskjennetegnene innarbeidet i
kvalitetsportalen PULS, som brukes til kvalitetsoppfølging og utvikling.
Mobbeombudet: Ombudet har i skoleåret 13/14 drevet skolering og oppfølging av videregående
skoler på alle nivåer - både elever, lærere, og skoleledere, lærlinger, instruktører, bedrifter og
opplæringskontor. Ombudet har videre fulgt opp elevundersøkelsen 2014, og har sendt ut
oversikter til samtlige fylkeskommunale videregående skoler om situasjonen i enkeltklasser der
det rapporteres om mobbing. Ombudet har vært godt synlig i media.
Andre oppfølgingsmekanismer: Skoler og virksomheter i utdanningssektoren i Buskerud
fylkeskommune følges opp gjennom tertialmøter og - rapportering . I 2. tertial følges resultatene
fra avsluttet skoleår opp, og det legges det til rette for deling av erfaringer fra foregående skoleår
gjennom møter mellom beslektede skoler og utdanningsavdelingen. Formålet med arenaen er
som følger:




Å øke egen bevissthet om hva ens egen skole gjør for å heve elevenes læringsutbytte, og dele
denne bevisstheten med andre.
Å få innspill fra kollegaer fra andre skoler og fra skoleeier
Å få innblikk i praksis og refleksjoner fra andre skoler
Å skape et godt grunnlag for støtte og styring fra skoleeier
Altså:

Å øke muligheten for å skape kvalitet gjennom felles kunnskapsutvikling
Denne delingsarenaen ser ut til å være svært hensiktsmessig. I alle tertialene er det målet om å
maksimere læringsutbytte og minimere frafall som følges opp, men gjennom ulike innganger til
problemstillingen.
I 2 tertial 2014 var det tilstedeværelse som var temaet skolene skulle forberede seg på med
utgangspunkt i følgende spørsmål:





Er det forskjeller på utdanningsprogram?
Er kjønnstilhørighet bestemmende for tilstedeværelsen?
Er det av betydning hvor godt eleven gjør det på skolen?
Er det forskjeller på minoritets- og majoritetselever?
Finnes det etter din vurdering pedagogiske tilnærmingsmåter som stimulerer til
tilstedeværelse gjennom å skape motivasjon og interesse? Hvilke er disse?


Er det organiseringsmåter og strukturer som påvirker tilstedeværelsen?
Er det spesielle lærere hos deg som i større grad enn andre har elevene til stede i timene
sine, og hva skiller deres praksis fra de andres praksis? Er det spesielle kjennetegn ved
relasjonen mellom elever og lærere?


Har vi en tilbakemeldings- og vurderingskultur som fremmer tilstedeværelse?
Kan elevene være en ressurs i arbeidet med å fremme tilstedeværelse, kjenner vi deres
erfaringer og synspunkter?


Kan de foresatte brukes for å fremme tilstedeværelse? Hvordan?
Har balansen mellom faglige utfordringer og lærerstøtte betydning for elevenes
Side 109 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
tilstedeværelse?

"Overgangen fra skole til lære er et krevende hopp fra skolen med sine elevrettigheter, til
ansettelse i bedrift hvor det også følger med plikter" s.9, Rapport 12/2014 fra NIFU STEP.
Hvordan vil du se dette sitatet i lys av situasjonen på din skole? Forbereder vi elevene på
arbeidslivets krav og plikter?
Hver skole la frem sine funn, og redegjorde for tiltak på sin skole. Diskusjonen førte til kunnskapen
som er referert i kapittelet resultater skole tidligere i rapporten.
To ganger i året samles utvalgte nøkkelpersoner fra skolenes ledelse sammen med utvalgte
personer fra utdanningsavdelingen for å deler erfaringer og praksis i kvalitetsutviklingsarbeidet på
arenaen PULS primærkontakter.
9.2 Ekstern støtte
Tilsyn fra Fylkesmannen i Buskerud:
I Yrkesopplæringsnemndas møte 1.4.14 og Hovedutvalget for utdanning sitt møte 8.4.14 ble det
orientert om at Fylkesmannen i Buskerud varslet et tilsyn med Buskerud Fylkeskommune med
tittel "Fylkeskommunens ansvar for godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedriftene".
Tilsynet ble gjennomført i perioden 25.4.14-12.6.14. Gangen i tilsynet er godt beskrevet i
sluttrapporten fra Fylkesmannen, men de viktigste milepælene kan gjengis kortfattet her:
 1.4.14: Buskerud Fylkeskommune sender inn etterspurte dokumentasjon til Fylkesmannen.
Vedlagt følger blant annet rutinebeskrivelser, brevmaler og beskrivelse av arbeidsrutiner og
praksis med godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedriftene.
 25.4.14: Fylkesmannen gjennomfører tilsyn med Buskerud Fylkeskommune. Fylkesmannen
gjennomfører blant annet intervjuer med medarbeidere i administrasjonen, deriblant leder av
fagopplæringsseksjonen og Fylkesutdanningssjefen.
 5.6.14: Buskerud Fylkeskommune mottar foreløpig rapport etter tilsynet.
 12.6.14: Sluttmøte for tilsynet avholdes mellom Buskerud Fylkeskommune og Fylkesmannen.
 Fylkesmannen gir Buskerud Fylkeskommune frist til 11.8.14 med å gi tilsvar på den foreløpige
rapporten.
 10.8.14: Buskerud Fylkeskommune sender inn tilsvar på foreløpig rapport fra Fylkesmannen.
Her er utvalgte rutiner, brevmaler og rutiner for oppfølging endret.
 15.9.14: Buskerud Fylkeskommune mottar sluttrapport for tilsynet
I sluttrapporten fra Fylkesmannen konkluderer Fylkesmannen med følgende: "…Fylkesmannen har
i endelig rapport ikke funnet grunnlag for å gi pålegg. Fylkesmannen forutsetter at
Fylkeskommunen endrer sin praksis til å bli i samsvar med innsendte rutiner…"
Utdanningsavdelingen er selvsagt svært tilfredse med Fylkesmannens konklusjon da dette viser at
Side 110 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
kvaliteten i vårt arbeid holder høyt nivå. Likevel er det viktig å merke seg at tilsynet har medført
noen endringer av eksisterende arbeidsrutiner.
Ekstern vurdering:
I forbindelse med arbeidet med innfrielse av samfunnskontrakten, er det blitt bevilget penger til å
få opp antallet læreplasser i Buskerud. En av inngangene til flere lærekontrakter er faget prosjekt
til fordypning (PTF). Antakelsen, som støttes av forskning og erfaring, er at elever får læreplass
gjennom utplassering i PTF. Våren 2014 ble det gjennomført et prosjekt med tittelen "ekstern
vurdering – fra prosjekt til fordypning til læreplass". Prosjektet hadde som utgangspunkt at
eksterne veiledere gjennom intervjuer og samtaler undersøkte gjennomføringen av faget
"prosjekt til fordypning" ved Kongsberg , Hønefoss og Røyken videregående skoler. I tillegg ble
utvalgte opplæringskontor intervjuet om deres erfaring med gjennomføring av faget. Prosjektet
ble avsluttet med en fagdag på Røyken videregående skole 9.mai, der kvalitetskjennetegn på
gjennomføring av prosjekt til fordypning ble lagt frem. Endelig kvalitetskjennetegn ble utformet i
juni.
Problemstilling for eksternvurderingen var: Hvordan gjennomføres prosjekt til fordypning når
A) Elevene får godt læringsutbytte og ønske om å fullføre opplæringen til fag-/svennebrev
B) Faget blir tilfredsstillende vurdert og dokumentert
C) Arbeidslivet (bedriften) får tillit til skolen og eleven slik at eleven blir aktuell til læreplass
Ved alle tre skoler er det satt sammen tverrfaglige refleksjonsgrupper som jobber sammen om å
utvikle kvalitetskjennetegn på basis av et sett kriterier. Kvalitetskjennetegnene fra
refleksjonsgruppene ble smeltet sammen til ett sett per skole, dernest til ett sett for Buskerud
fylkeskommune (Kvalitetskjennetegn for PTF finnes i vedlegg). Rapporten ga Buskerud
fylkeskommune følgende generelle refleksjonspunkter/spørsmål basert på vurderingen:




Hvordan sikrer skolen at vurderingen av PTF relateres til læreplanmål, at elevene er kjent
med kriteriene for vurderingen og/ eller er i tråd med vedtatt vurderingspraksis?
Hvordan få til en større vektlegging av det praktiske arbeidet i vurderingen av PTF?
Hvordan kan erfaringene fra PTF trekkes inn og utnyttes i andre fag?
Hvordan kan vi sikre kvaliteten på opplæringen i PTF?
o Er det en minstestandard som må oppfylles?
o Er dagens system for personavhengig?
o Hvilken rolle bør ledelsen ha i organiseringen?
o Hvilken rolle skal fagnettverket ha?
Temaet ble drøftet i Fylkesutdanningssjefens ledergruppe i september og er en del av
Utdanningsavdelingens virksomhetsplan for 2015. En arbeidsgruppe i utdanningsavdelingen har
fått mandat om å jobbe videre med faget "Prosjekt til fordypning", både med hensyn til
gjennomføring, dokumentasjon, felles standard for kvalitet m.m. Arbeidet vil ha både kortsiktige
delmål og langsiktige hovedmål.
Høsten 2014 hadde Rosthaug videregående skole, som nevnt tidligere i denne rapporten, ekstern
vurdering på læringsledelse. Resultatene fra denne vurderingen vil bli omtalt i neste års
tilstandsrapport.
Side 111 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
EIKA-prosjektet: I skoleåret 12/13 fikk Buskerud fylkeskommune tilbud om å delta i prosjekt
EvidensInformert KvalitesArbeid (EIKA) sammen med flere andre fylkeskommuner og kommuner,
blant dem Drammen. Prosjektet er initiert av ConeXus/Læringslaben, delfinansiert av
Forskningsrådet, og IMTEK, Høyskolen i Sogn og Fjordane v/Knut Roald og Universitet i London
v/Louise Stoll er faglig ansvarlige for innholdet. Hensikten er å bruke vår kvalitetsportal PULS mer
effektivt i kvalitetsutviklingsarbeidet, og å jobbe mer systematisk og kollektivt med skoleutvikling.
I EIKA 1 har Buskerud fylkeskommune med skolene Ringerike og Åssiden, i EIKA 2 skolene Eiker,
Kongsberg og Lier.
EIKA-prosjektet tar sikte på å støtte opp under de satsingsområdene skolene allerede har
gjennom å benytte data fra systemet PULS. I tillegg til samlinger som skal gi ny kunnskap fra
forskning og utvikling, får skolene veiledning fra Conexus. Åssiden og Kongsberg veiledes av Ynge
Lindvig, mens Eiker, Lier og Ringerike veiledes av Jarl Inge Wærness. EIKA 1 avsluttes i 2015, EIKA
2 i 2016. Det er skrevet en artikkel om EIKA-satsingen i innledende del av denne rapporten.
10. Anbefalinger og videre arbeid
Rapporten viser mange gode resultater i den videregående opplæringen i Buskerud, men også en
rekke utfordringer som må møtes på ulikt vis. Hovedinntrykket er en positiv utvikling fra forrige
målepunkt - dette gjelder for skoledelen av opplæringen særlig fremgang på læringsmiljøindikatorene, men også klar fremgang i hvordan skolene analyserer dataene og finner frem til
relevante, kunnskapsbaserte tiltak.
I bedriftsdelen av opplæringen er det fremgang i antall søkere til læreplasser, i antall som får
læreplass og i alternativer til læreplass.
Mange utfordringer er gjenkjennelige fra tidligere rapporter, og det er viktig for all utvikling å
holde fast på tiltak over tid slik at de blir implementert i alle organisasjonsledd. Dette krever felles
forståelse av problemer på tvers, noe som stiller krav til skoleeiers evne til å analysere og
videreformidle de forholdene som har størst betydning for vår felles evne til å få elevene gjennom
opplæringen med kunnskap og ferdigheter som gir mulighet for å lykkes i videre utdanning og
arbeidsliv. Oppgavene fordrer videre at vi er en lærende organisasjon som stadig utvikler oss i takt
med kravene fra omgivelsene våre. Det gjelder å jobbe kunnskaps- og verdibasert med elevenes
beste for øye. Å gi gode og presise bestillinger til skoler, bedrifter , opplæringskontor og
virksomheter, relevant støtte i utføring av arbeidsoppgaver og å etterspørre forventede
resultater, blir en skoleeieroppgave og en sentral oppgave for skoleledelse og opplæringskontor.
Tilstandsrapporten for 2015 vil bli fulgt opp av en tiltaksplan som behandles i hovedutvalget for
utdanningssektoren før sommeren.
Side 112 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Kildeoversikt:
Bakken og Seippel NOVA 10/2012: Fremgangsrike skoler under Kunnskapsløftet
Black, Paul, Harrison, C. Lee, C.Marshall, B. Wiliam, Dylan 2002: Working Inside the Black Box:
Assessment for learning in the classroom
Datnow, Amanda, Park Vicki 2014: Data-Driven Leadership
Elstad, J.I Helsedirektoratet 2008, , " Utdanning og helseulikhet"
Fullan og Hargreaves (2014): Arbeidskultur for bedre læring i skoler.
Høst, Håkon, Asgeir Skålholt, Rune Borgan Reiling og Cay Gjerustad, NIFU 2014:
Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen – avgjørende bindeledd eller institusjon utenfor
kontroll?
Ichijo, Kazuo - Nonaka, Ikujiro - Krogh, Georg von: Slik skapes kunnskap: hvordan frigjøre taus
kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner
Isaksen, Arne Johan 2014: Strategi for økt læring hos elevene på min skole (Kongsberg vgs) Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI
Iversen, Jon Marius, Anne Sigrid Haugset, Christian Wendelborg, Anders Martinsen, Gunnar
Nossum og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling 2015 Yrkesretting og relevans i
fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser
Jenssen, Eirik S, Roald, Knut 2015: Tilpasset opplæring gjennom skolens profesjonsfellesskap,
Bedre skole 1 -2015
Kaspersen S. L., Bungum B.,. Buland TSlettebak, R. & Ose S.O. SINTEF/NTNU 2012. . Holdninger til
fravær og nærvær i skole og arbeidsliv.
Mykletun A., Knudsen A.K. & Mathiesen, K.S. Folkehelserapporten 2014. Psykiske lidelser i Norge:
Et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet.
NOU 2014:7. Elevenes læring i fremtidens skole - et kunnskapsgrunnlag (Ludvigsen -utvalget) og
Utkast til sluttrapport fra utvalget.
NOU 2015: 2 - Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø
2015 NMC Technology Outlook for Scandinavian Schools - A Horizon Project Regional Report.
Side 113 av 114
Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud
2015
Nusche, Earl, Maxwell and Shewbridge: OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education
Norway
OECD-Rapport 2015/10 (Mars) "Embedding professional development in schools for teacher
success"
Opheim, Gjerustad og Sjaastad NIFU 2013: Jakten på kvalitetsindikatorene. Sluttrapport fra
prosjektet "Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen".
Prøitz og Borgen 2010: NIFU STEP rapport16 Rettferdig standpunktvurdering – det (u)muliges
kunst? Læreres setting av standpunktkarakter i fem fag i grunnopplæringen
Sandvik, Lise Vikan og Buland , Trond (red.) NTNU/SINTEF 2013: Vurdering i skolen.
Operasjonalisering og praksiser - delrapport 2 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i
skolen (FIVIS)
Sandvik, Lise Vikan og Buland , Trond (red.) NTNU/SINTEF 2014 Vurdering i skolen - utvikling av
kompetanse og fellesskap, sluttrapport på prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen
(FIVIS),
Sørensen, Rune 2014: Yrkesretting og relevans -Prosjektoppgave kurs om ledelse og omstilling ved
Handelshøyskolen BI. Omhandler Rosthaug vgs.
Side 114 av 114

Similar documents