Studieplan operasjonssykepleie

Transcription

Master i sykepleie
Studieplan
Studieretning i operasjonssykepleie
Master of Science in Theatre Nursing
120 studiepoeng/ Credits
Det helsevitenskapelige fakultet
Institutt for helse- og omsorgsfag
Bygger på rammeplan av 01.12.2005
Godkjent av Universitetsstyret dd.mm.yyyy
2016
INNHOLD
1
Innledning ........................................................................................................................................ 4
1.1
Målgruppe ............................................................................................................................... 4
1.2
Opptakskrav............................................................................................................................. 4
1.3
Historikk................................................................................................................................... 5
1.4
Fagkompetanse ....................................................................................................................... 5
1.5
Relevans for arbeidslivet ......................................................................................................... 6
1.6
Undervisnings- og eksamensspråk .......................................................................................... 6
1.7
Forventet arbeidsomfang ........................................................................................................ 6
2
Læringsutbytte ................................................................................................................................ 7
3
Organisering og struktur ................................................................................................................. 9
4
3.1
Varighet og studiestruktur ...................................................................................................... 9
3.2
Struktur.................................................................................................................................... 9
Innhold........................................................................................................................................... 10
4.1
5
6
Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer ................................................................................... 12
5.1
Erfaringslæring og praksisnærhet ......................................................................................... 12
5.2
Arbeidsformer ....................................................................................................................... 12
5.3
EVALUERING ............................................................................................................................. 14
Eksamen og vurdering ................................................................................................................... 15
6.1
Mål for vurderingen .............................................................................................................. 15
6.1.1
Pedagogiske siktemål .................................................................................................... 15
6.1.2
Kvalitetsgodkjennende siktemål ................................................................................... 15
6.2
7
Sammenfatning av innholdet fordelt på studieenheter........................................................ 10
Krav til studiedeltakelse ........................................................................................................ 15
6.2.1
Fravær i praksis.............................................................................................................. 15
6.2.2
Fravær i ferdighetstrening og simulering ...................................................................... 15
6.3
Passeringskrav ....................................................................................................................... 15
6.4
rett til eksamen ..................................................................................................................... 16
6.5
Vurdering av praksisstudiene ................................................................................................ 16
6.6
Eksamensoversikt .................................................................................................................. 18
6.7
Vurderingsuttrykk .................................................................................................................. 19
Emnebeskrivelser .......................................................................................................................... 20
7.1
SYP 3001 A: Fagforståelse i sykepleie, første del (5 sp) ........................................................ 20
7.2
SYP-3810: Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) .................................. 22
UiT Norges arktiske universitet
N-9037 Tromsø
Sentralbord: 77 54 40 00
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
2
7.3
SYP-3811 Praksis 1, studieretning operasjonssykepleie (15 sp)............................................ 24
7.4
SYP 3003 A: Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del (5 sp) .................................. 26
7.5
SYP-3820: Fagspesifikk 2, studieretning operasjonssykepleie (10 sp) .................................. 28
7.6
SYP-3821 Praksis 2, studieretning operasjon (15 sp) ............................................................ 31
7.7
Hel-3XXX Metoder, metodologi og forskningsetikk .............................................................. 33
7.8
SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP) ........................................................................................ 35
7.9
SYP-3830 Fagspesifikk 3, studieretning operasjonssykepleie (5 sp) ..................................... 36
7.10
SYP- 3831 Praksis 3 studieretning operasjonssykepleie- 15 sp ............................................. 38
7.11
SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie – 30 studiepoeng ............................................ 41
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
3
1 INNLEDNING
Studieretningen i operasjonssykepleie er en av seks studieretninger innenfor Masterprogrammet i
sykepleie. Studiet er på høyere grads nivå etter § 3 i forskrift om krav til mastergrad,
Kunnskapsdepartementet 2005 med omfang på 120 studiepoeng. Masterprogrammets felles
studieprogram er tilgjengelig fra (det legges lenke til programmet).
Studiet bygger på bachelorstudiet i sykepleie. Studieretningen i operasjonssykepleie tar
utgangspunkt i Rammeplan med forskrift for Videreutdanning i operasjonssykepleie av 1. desember
2005, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.1 I forhold til Rammeplanens krav oppnås kompetanse
som operasjonssykepleier etter gjennomførte 90 studiepoeng.
Studiet er lagt opp som et fulltidsstudium over fire semestre. Normert tid for å fullføre
studieprogrammet er 2 år. I fjerde semester skal studentene fullføre masteroppgaven. Det vil være
mulighet for å utføre fjerde semester på deltid. For de som velger å skrive masteroppgaven på deltid
vil normert tid for å fullføre studieprogrammet være 2,5 år. Studenter som avslutter studiet etter
oppnådd kompetanse som spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre masteroppgaven
på et senere tidspunkt, må søke om dette. 2
1.1 MÅLGRUPPE
Studiet retter seg til sykepleiere med klinisk erfaring fra pasientrettet arbeid som ønsker å arbeide
som operasjonssykepleier og som ønsker å utvikle sin sykepleiefaglige kompetanse i utøvelsen og
utviklingen av faget.
1.2 OPPTAKSKRAV
Krav til opptak er:
 Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie.
 Minst to års relevant praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling eller tilsvarende lengre
tid i gradert stilling.
Med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende menes:
 Bachelorgrad, cand.mag.-grad, eller utdanningsløp av minimum tre års omfang som i
henhold til § 3-5 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med bachelor i
sykepleie, med minimum 80 studiepoengs fagfordypning i sykepleie.
 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs omfang, med minimum 120
studiepoengs fagfordypning i sykepleie.
 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs omfang, i kombinasjon med
relevant videreutdanning av 90 studiepoengs omfang avlagt på universitets- eller
høyskolenivå, med minimum 120 studiepoengs fagfordypning i sykepleie.
1
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269393rammeplan_for_videreutdanning_i_operasjonssykepleie_05.pdf
2
Denne søknadsfristen for ABIO- utdanningene er innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
4
1.3 HISTORIKK
Den første utdanningsplan for operasjonssykepleiere i Norge ble utarbeidet i 1952. Denne planen
innebar en læretid på 2 år med teoretisk og praktisk undervisning. I disse første årene ga
operasjonssykepleiere også narkose. Undervisningsplanene for de bedriftsinterne
videreutdanningene har vært utviklet på grunnlag av faglige retningslinjer fra Norsk
Sykepleierforbund. I 1958 ble man enige om at operasjons- og anestesiutdanningen skulle være to
adskilte spesialiteter.
Videreutdanningen i sykepleie ved Regionsykehuset i Tromsø ble etablert i 1974 med
videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. I 1978 ble utdanningen supplert med
videreutdanning i barnesykepleie, og i 1988 ble videreutdanning i kreftsykepleie opprettet.
Stortinget vedtok i 1998 at Videreutdanningene i anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, og
operasjonssykepleie skulle overføres til høgskolene, og bygge på Nasjonale Rammeplaner som kom i
1999 (revidert 2005). Utdanningen var på oppdrag fra UNN til Høgskolen i Tromsø og fra Helse-Nord
til Høgskolen i Tromsø i tidsrommet 2001-2006. Fra januar 2007 ble disse utdanningene en del av
Høgskolen i Tromsøs ordinære studietilbud og fra januar 2009 en del av det nye Universitetet i
Tromsøs studietilbud. Fra og med desember 2015 ble studiet vedtatt som en av seks studieretninger
innenfor masterprogrammet i sykepleie ved Institutt for Helse og omsorgsfag, UiT Norges arktiske
universitet.
1.4 FAGKOMPETANSE
Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskaper om og forståelse
for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov samt inngående
kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling.
Operasjonssykepleier arbeider selvstendig og i samarbeid med og nært annet helsepersonell som
kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral
medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomheten, ivareta
pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det
operative inngrepet.
For å kunne organisere, koordinere og ivareta sykepleien til pasienten må operasjonssykepleieren
observere, vurdere og tolke pasientens situasjon og iverksette hensiktsmessige tiltak.
Operasjonssykepleieren har ansvar for å sikre kontinuitet og høy kvalitet i sykepleien til pasienten
gjennom dokumentasjon og rapportering.
Operasjonspasienter er i en tilstand hvor situasjonen kan endres svært raskt. Dette krever at
operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under
stress. Hun/han må også kunne improvisere når situasjonen krever det. I tillegg må
operasjonssykepleieren inneha evne til observasjon og klinisk blikk. Siktemålet er å være i forkant av
situasjonen, slik at den akutt og/eller kritisk syke pasient og hans pårørende kan føle seg trygg og at
den omsorgen han/hun har krav på blir gitt. Operasjonssykepleieren må ha evne til å gi omsorg i et
teknologisk miljø og ha kompetanse i anvendelsen av medisinskteknisk utstyr.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
5
Operasjonssykepleie krever kritisk og analytisk tenkning og utøvere som er åpne for en kontinuerlig
prosess i forhold til kvalitets- og fagutvikling. Dette innebærer at operasjonssykepleieren holder seg
faglig oppdatert, inspirerer og deltar i fagutvikling og forskning samt deltar i delevante fora med
kritiske refleksjoner om tjeneste og utøvelse av operasjonssykepleie. Operasjonssykepleieren har
kunnskap om rammene for sykepleietjenesten i den operative virksomheten og er en ressursperson
for annet helsepersonell som arbeider med operasjonspasienten, både i og utenfor
operasjonsavdelingen. Operasjonssykepleieren initierer ideer og deltar i utarbeidelse og
gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid.
Operasjonssykepleien inngår som del av et helhetlig pasientforløp. Det fordrer høy
samhandlingskompetanse og engasjement som går ut over egen enhet for å sikre kvalitet ved
mottak, overføringer og oppfølgingstjenester etter operativ behandling.
Operasjonssykepleiere har et medansvar i arbeidet med å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og
forebygge og redusere virkningene av de fysiske arbeidsbelastningene arbeidet medfører.
1.5 RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET
Studiet kvalifiserer til operasjonssykepleierstillinger i spesialisthelsetjenesten. Operasjonssykepleiere
er kvalifisert for arbeid i sykehusenes operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/kirurgisk
poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, innen hygienesykepleie, katastrofeteam, sterilsentral
og i katastrofe- og krigsområder.
Mastergradsstudiet kvalifiserer spesielt til operasjonssykepleierstillinger der fagutvikling og faglig
ledelse er vektlagt. Studiet kvalifiserer til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert sykepleie til
operasjonspasienter samt til å initiere og gjennomføre fagutviklingsprosjekter og delta i
forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kombinert med pedagogisk tilleggsutdannelse gir studiet
lektorkompetanse i sykepleiefaget og kvalifiserer til undervisningsstillinger. Studiet vil kunne
kvalifisere til opptak ved doktorgradsstudium, men utfyllende kurs i forskningsmetode anbefales før
en søker PhD- studiet.
1.6 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK
Undervisning blir i hovedsak gitt på norsk, men kan også gis på dansk, svensk og engelsk.
1.7 FORVENTET ARBEIDSOMFANG
Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng. For å nå læringsmålene for et års fulltidsstudium må
studentene forvente å arbeide 1700 timer, dvs. ca. 40 timer pr. uke, inkludert både undervisning og
selvstudium. Dersom fjerde semester tas på deltid blir forventet arbeidsomfang i dette semestret i
snitt 20 timer pr. uke.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
6
2 LÆRINGSUTBYTTE
Overordnet læringsutbytte for mastergradsprogrammet finner du her: Lenke
Studieretningen i operasjonssykepleie har som formål å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi
faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller
behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets
kunnskaper og verdier. Videre legges det vekt på at studentene skal utvikle evne til nytenkning og
innovasjon.
Ved sluttført studium skal studenten ha oppnådd spesialkunnskap, ferdigheter og fordypet, integrert
og selvstendig kompetanse i operasjonssykepleie, som omfatter følgende:
Kunnskap
Studenten:

Har spesialkunnskap om operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og teknikker og om operasjonsforløp.

Har avanserte kunnskaper innen anatomi og fysiologi.

Har spesialkunnskaper innen mikrobiologi, hygiene og infeksjonsforebyggende prinsipper.

Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og
behov.

Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i operasjonssykepleiens historie,
tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Har relevant kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode, kan søke opp og vurdere
forskning kritisk.
Ferdigheter
Studenten:

Har utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel, handle selvstendig og
forsvarlig i yrkesutøvelsen.

Mestrer bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes
ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling korrekt og forsvarlig, og har et reflektert
forhold til teknologiens muligheter og begrensninger.

Har ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå.

Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for forebygging av komplikasjoner og skader
i forbindelse med gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller behandling.

Kan initiere ideer og deltar i utvikling av kvalitetssikringsrutiner og pasientsikkerhetsarbeid.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
7
Kompetanse
Studenten:

Utøver operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser
og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse
og/eller behandling.

Kan anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer.

Medvirker under operative inngrep med kyndighet.

Ta selvstendig ansvar for operasjonspasientens sikkerhet.

Kan ta ansvar for og utføre infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr
og personlig hygiene.

Kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig.

Kan gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende,
studenter og andre medarbeidere.

Er i stand til å bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå
medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner.

Har kompetanse innen kunnskapsbasert praksis og fagutvikling i operasjonssykepleien. Kan
bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Kan videreutvikle personlig og faglig kompetanse som operasjonssykepleier.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
8
3 ORGANISERING OG STRUKTUR
3.1 VARIGHET OG STUDIESTRUKTUR
Utdanningen organisert som et heltidsstudium over 2 år og gir totalt 120 studiepoeng.
Rammeplanens krav til kompetanse som operasjonssykepleier oppnås etter tredje semester og
fullførte 90 studiepoeng. Studenter som avslutter studiet etter oppnådd kompetanse som
spesialsykepleier, og som vil beholde retten til å fullføre mastergraden på et senere tidspunkt, må
søke om dette senest innen fristen for semesterregistrering i fjerde semester.
3.2 STRUKTUR
Skisse over Mastergradsstudiet i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie
Semester
1
Emner
SYP-3001
SYP-3810
SYP-3811
Fagforståelse i
sykepleie
Fagspesifikk 1, studieretning
Praksis 1,
studieretning
operasjonssykepleie
operasjonssykepleie
5 sp
2
10 sp
SYP-3003
SYP-3820
SYP-3821
Grunnlagstenkning
og vitenskapsteori
Fagspesifikk 2, studieretning
Praksis 2,
studieretning
operasjonssykepleie
operasjonssykepleie
7 sp
3
15 sp
(5 sp i 2 semester
og 2 sp i 3
semester)
10 sp
15 sp
HEL-3120
SYP-3830
SYP-3002
SYP-3831
Metoder,
metodologi og
forskningsetikk
Fagspesifikk 3,
studieretning
operasjonssykepleie
Sykepleiehistorie
Praksis 3,
studieretning
operasjonssykepleie
5 sp
5 sp
4
N-9037 Tromsø
3 sp
15 sp
SYP-3902 Masteroppgave i spesialsykepleie 30 sp
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
9
4 INNHOLD
4.1 SAMMENFATNING AV INNHOLDET FORDELT PÅ STUDIEENHETER.
Første semester:
Semestret inneholder emnene SYP-3001 A, SYP-3810 og SYP-3811 og har et omfang på totalt 30
studiepoeng.
Emnet SYP-3001 A, Fagforståing i sykepleie, er et fellesemne for alle under Masterprogrammet i
sykepleie. Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema med klinisk praksis som
utgangspunkt. Studentene oppfordres til å reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med
sykepleiefaglig forskning og teori. Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike
studieretningene i programmet.
SYP-3810 er et fagspesifikt emne der studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens
funksjonsansvar. Det fokuseres på grunnleggende forståelse for det som er
operasjonssykepleiefagets kjerneområder. Studenten skal få oversikt over hvilken myndighet og
hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie og
forståelse for og ivaretakelse av operasjonspasienten med mål om å forebygge skader og
komplikasjoner under kirurgisk undersøkelser/behandling.
SYP-3820 er et praksisemne. All praksis i studiet er veiledet praksis. I veiledet praksis blir studentene
kjent med operasjonssykepleierens funksjons og arbeidsområde, operasjonspasienten og
operasjonsavdelingens organisering og utforming. Studenten skal bruke sine kunnskaper i både den
naturvitenskapelige og humanistiske kunnskapstradisjon til å planlegge og gjennomføre
operasjonssykepleien. I veiledet praksis legges det vekt på at studentene skal ta ansvar for egen
læring, og vise respekt overfor pasienter, pårørende og kollegaer. Studenten skal oppøve godt
handlag i aseptisk teknikk, og utvikle sin organiseringskompetanse i operasjonsteamet.
Andre semester:
Semestret inneholder emnene SYP-3003 A, Fagspesifikk 2 og Praksis 2 og er på totalt 30 studiepoeng.
SYP-3003A, Grunnlagstenkning og vitenskapsteori: Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i
sentrale filosofiske, etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også vitenskapsteoretisk
og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og
plan for eget fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL-3xxx.
SYP-3820: Er et fagspesifikt emne. Gjennom teoretiske og praktiske studier skal studenten erverve
seg kunnskaper om hyppig forekommende sykdomstilstander og anerkjente kirurgiske
behandlingsmetoder og perioperativ ivaretakelse av operasjonspasienten og pårørende.
Teoristudiet/undervisning omfatter kompliserte patologiske prosesser knyttet til pasientens
sykdom/skade/kirurgi og dens innvirkning på sykepleien. Herunder inngår hele aldersperspektivet og
ulike pasientgrupper. Pårørendearbeid vektlegges også i emnet.
SYP-3821 er praksisemne der studenten gjennom veiledet praksis utvikler sin evne til selvstendighet,
jfr. læringsutbyttet for emnet.
Tredje semester:
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
10
Semestret inneholder emnene HEL-3XXX, SYP-3830, SYP-3831, og SYP-3002 og er på totalt 30
studiepoeng.
Hel-3xxx, Metoder, metodologi og forskningsetikk, er en variant av et fellesemne for alle studenter
ved Masterprogram i sykepleie og Masterprogram i helsefag. Emnet gir begrepsforståelse og
metodekunnskap for å kunne lese og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske
tilnærminger. Emnet omfatter ikke øving i metoder for å innhente egen empiri, men gir et metodisk
grunnlag for å bruke systematiske oversikter over relevant forskning i analyse og vurdering av kliniske
problemstillinger. Emnet gir dermed metodekunnskap for fagutvikling.
SYP-3002 omhandler sykepleiehistorie. Sentrale tema i emnet er framveksten av spesialsykepleie i
Norge, kjønn og samfunn, sykdom og samfunn samt arenaer for sykepleiepraksis. Emnet blir
introdusert i første semester. Undervisningsformen er i form av «Massive Open Online Courses»
(MOOC) og kan i utgangspunktet tas hvor som helst i løpet av studiet. For å få godkjent emnet må
studentene ha avlagt og bestått eksamen innen utgangen av tredje semester.
SYP-3830 er et fagspesifikt emne der sentrale tema i emnet vil være sykepleiefaglig samarbeid og
ledelse, helsepolitikk og organiseringskompetanse. Videre blir relevante temaer innenfor
operasjonssykepleie belyst.
SYP-3831 er et praksisemne der studenten gjennom veiledet praksis viser sin evne til selvstendighet.
Studenten skal i løpet av praksisperioden framvise kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som er i
tråd med læringsutbytte for emnet.
Emnet SYP-3003 (vitenskapsteori og grunnlagstenkning) føres videre fra 2.semester og avsluttes med
en prosjektplan for fagutvikling i eget felt, som erstatter fordypningsoppgaven i rammeplanen.
Fjerde semester:
Hele semestret er viet arbeidet med masteroppgave i spesialsykepleie (SYP-3902). Studentene skal
gjennomføre et selvstendig arbeid under veiledning, individuelt eller i gruppe på to. Det blir
arrangert masteroppgaveseminar.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
11
5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER
Det er et overordnet mål å skape et best mulig samsvar mellom arbeidsformene studenten møter i
praksis og arbeidsformene som benyttes i studiet. Å utvikle forståelse for sammenheng mellom
praktisk øvelse og teoretisk perspektiv står sentralt i tilrettelegging av læringssituasjoner. I det
pedagogiske opplegget tilstrebes det derfor gjensidighet og samspill mellom tanke og handling,
vurdering og praktiske ferdigheter. Det pedagogiske opplegget skal gjenspeile operasjonssykepleie
som en relasjonell virksomhet der faglig og etisk forståelse, praktiske ferdigheter, refleksjon og
vurderingsevne integreres i konkrete samhandlingssituasjoner.
5.1 ERFARINGSLÆRING OG PRAKSISNÆRHET
Utdanningen søker gjennom valg av arbeidsmåter og studieformer å utfordre sanser, følelser,
intellekt, kreativitet og vilje til å gå inn i nye, ukjente situasjoner. Slik ønsker vi å bidra til studentens
forståelse av operasjonssykepleiens betydning i omsorgen for pasienten i et høyteknologisk miljø der
samspill med andre mennesker og faggrupper inngår. For at læring skal gi faglig og personlig vekst
vektlegges refleksjon over kunnskapsinnhold og praksiserfaringer. I utdanningen vil det bli lagt vekt
på arbeidsmåter og studieformer som fremmer den personlige og faglige veksten gjennom deltakelse
i et læringsfellesskap og i individuelt arbeid.
Et godt læringsmiljø skapes gjennom aktiv dialog mellom ansatte og studenter. Hver student har
ansvar for egen læring og bidrar til andre studenters læring. Studentenes medinnflytelse i studie- og
læringssituasjoner vektlegges gjennom ulike fora for drøfting av faglige og pedagogiske sider ved
studiet. Siktemålet er et aktivt, kritisk og reflekterende miljø med plass for den enkelte i fellesskapet.
Med bakgrunn i ovenstående er erfaringslæring og praksisnærhet sentrale prinsipp i valg av
arbeidsmåter og studieformer. Arbeidet med studiets kunnskapsstoff vil i størst mulig grad knyttes til
konkrete situasjoner studenten vil erfare i praksisfeltet.
Arbeids – og studieformer er blant annet gruppearbeid, forelesninger, fagseminar, ferdighetstrening,
simulatorøvelser, praksisstudier. Dette for bedre å forstå samspillet mellom faglig kompetanse og
måloppnåelse i praksis. Veiledning individuelt og i grupper er et sentralt opplegg gjennom hele
studiet.
5.2 ARBEIDSFORMER
Veiledet praksisstudier
Praksisstudiene har et samlet omfang på 30 uker. En praksisuke er på 40 timer. Det er beregnet 8
timer selvstudium per uke. Minimum 90 prosent av praksistiden skal være i pasientsituasjoner.
Praksisstudiene knyttet til reelle pasientsituasjoner skal primært fordeles på følgende områder
innenfor operasjonsavdeling: Urologisk-, gastroenterologisk- og endokrin kirurgi, thorax- og
karkirurgi, gynekologi/obstetrikk, ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi. Praksisstudiene kan også
omfatte dagkirurgiske og polikliniske enheter og punktpraksis ved anestesi- og
oppvåkningsavdelinger.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
12
Som en del av praksis skal studentene gjennomføre obligatoriske kurs i pasientsikkerhets- og
kvalitetssikringsarbeid som er fastsatt av praksisstedet. Studenter som i tidligere ansettelsesforhold
har utført slike kurs, må framvise dokumentasjon på gjennomførte kurs dersom praksisstedet krever
dette.
Forelesninger og lærerstyrte seminarer
Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og
introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold,
og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens
læringsprosess. Ved å delta på forelesninger og seminarer hos aktive forskere gis studentene innsikt i
aktuell forskning og teoretisk arbeid.
Studentstyrte fellesseminarer
Studentstyrte fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst
og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis
(en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og
trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen.
De studentstyrte seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres
faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere.
Gruppearbeid
Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til
samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen.
Litteratursøk
Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av sykepleiefaglig
forskningslitteratur.
Litteraturseminarer
Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster
i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi.
Ferdighetstrening
Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser
med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter,
håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr.
Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer
Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus
på læringsmål, hvor utøvelse av funksjon i team samt samhandling og kommunikasjon står sentralt.
Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske
ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å
reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å
skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få
erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Å stille diagnoser
og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et
hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være mottak av pasienter og ulike behandlingsforløp
som innleggelse av tracheostomi og katastrofesectio.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
13
Skriftlige arbeider og caseoppgaver
Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon,
bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne
kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling.
Caseoppgaver benyttes av utdanningen til undervisning og konstruert case som eksamensoppgave.
Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra
praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige
løsninger på casen.
Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT)
IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag.
Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere
tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess.
Selvstudium
Det forventes at studentene arbeider selvstendig med pensum. Hele pensum vil ikke gjennomgås i
undervisningen, deler av studieenhetens pensum må derfor studeres på egenhånd.
Egentrening er en forutsetning for å nå ferdighetsmålene.
5.3 EVALUERING
Evaluering er en viktig del av undervisnings- og læreprosessen og skal gjennomføres bade skriftlig og
muntlig. Både undervisning, emne og fagplaner skal evalueres. Målet for evalueringen er
bevisstgjøring av sammenhengen mellom mål og middel, mellom innsats og utbytte, og ulike sider av
læreprosessen. Åpen og saklig evaluering av undervisning og læring er et redskap for kommunikasjon
mellom alle partene i studiesammenheng. Evaluering skal sikre at den enkelte student har utviklet
kompetanse som er i samsvar med god yrkesutøvelse.
Hvert emnes læringsutbytte, undervisningsformer og/ eller vurderingsordning skal evalueres av
studenter og lærere minimum annenhver gang emnet gjennomføres. Programmet som helhet skal
evalueres av hvert kull før uteksaminering.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
14
6 Eksamen og vurdering
6.1 MÅL FOR VURDERINGEN
Vurderingen i utdanningen har både pedagogiske og kvalitetsgodkjennende siktemål. Dessuten er
vurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skal utvikle
gjennom studiet.
6.1.1 PEDAGOGISKE SIKTEMÅL
Vurderingen foregår fortløpende i det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemelding fra lærere og
medstudenter i ulike læringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst og reflektert
forhold til egen læreprosess og sin faglige og personlige utvikling. De skal også kunne vurdere egne
og medstudenters skriftlige og muntlige fagformidling.
6.1.2 KVALITETSGODKJENNENDE SIKTEMÅL
Vurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god
yrkesutøvelse(sykepleie) til respektive målgruppe. Gjennom aktiv studiedeltagelse, godkjenning av
arbeidskrav og praksisstudier og beståtte eksamener skal studentene dokumentere at de har nådd
de kvalifiseringsmålene som er satt.
6.2 KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE
Ved all ferdighetstrening, simulering og i praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravær på
inntil 10 % kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg
kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik de er beskrevet i læringsmålene. Faglærer vil i hvert
enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til
utdanningen og til praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til.
6.2.1 FRAVÆR I PRAKSIS
Alt fravær skal registreres av avdelingssykepleier/praksisveileder. Fraværsprosenten regnes i forhold
til totalt antall timer i praksis i den aktuelle praksisperioden. Fravær utover 10 % gir ikke grunnlag for
vurdering og medfører endret studieprogresjon. Dersom fravær utover 10 % er dokumentert v/
sykemelding regnes det ikke som et forsøk. Udokumentert fravær utover 10 % regnes som et forsøk.
6.2.2 FRAVÆR I FERDIGHETSTRENING OG SIMULERING
Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det
stilles krav til fraværsprosenten både for å få starte i praksis og for å ta eksamen. Dette fremgår av
emnebeskrivelsene.
6.3 PASSERINGSKRAV
For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Disse
kravene er presisert i emnebeskrivelsene.3
3
Passeringskrav forstås som de kravene utdanningen stiller for at studenter skal få adgang til eksamen.
Eksempel på passeringskrav er: krav om beståtte eksamener tidligere i studieforløpet, arbeidskrav der dette er
spesifisert, krav til studiedeltakelse osv.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
15
6.4
RETT TIL EKSAMEN
For at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne, må følgende kriterier være oppfylt:

Krav om studiedeltagelse må være oppfylt.

Eventuelle arbeidskrav i emnet må være godkjent. Arbeidskrav blir vurdert som godkjent/
ikke godkjent. Hvis det er tvil om arbeidskrav kan godkjennes, vil en lærer i tillegg til faglærer
være med i vurderingen. Hver student har rett til tre forsøk for å få godkjent arbeidskravene
uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjonen. Andre og tredje forsøk kan
gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer.

For å kunne gå opp til avsluttende mastergradseksamen må alle tidligere eksamener være
bestått.
6.5 VURDERING AV PRAKSISSTUDIENE
Veiledet praksisperiode på de ulike avdelinger/seksjoner starter med en planleggingssamtale der
student, praksisveileder og faglærer er til stede. Dersom studenten er tildelt flere praksisveiledere
skal en av praksisveilederne oppnevnes som hovedansvarlig. Studenten skal gjøre rede for sitt
skriftlige forslag til fremdriftsplan for praksisperioden.
Fremdriftsplanen skal synliggjøre en systematisk fremstilling over det studenten trenger å forstå og
lære seg i praksis for å oppnå læringsutbyttet for det enkelte emnet. Gjensidige forventninger
avklares og det planlegges hvordan veiledningen i praksis skal gjennomføres.
Studenten skal i tilknytning til praksisstudiene utarbeide læringslogg. Læringsloggen brukes som et
pedagogisk hjelpemiddel for læring og faglig utvikling. Studenten skal skrive fortløpende læringslogg
der refleksjon over praksis og egen læringsprosess vektlegges. Studenten skal anvende læringsloggen
aktivt i sin praksis. Læringsloggen anvendes som hjelpemiddel i forhold til veiledning av studenten og
skal være en del av grunnlaget for midt – og sluttvurderingen.
Faglærer innkaller til planleggingssamtale, midt- og sluttvurdering.
Vurdering, tilbakemelding og godkjenning av studentenes kunnskap, ferdigheter og kompetanse i
praksisfeltet skjer på grunnlag av læringsutbyttene og studentenes evne til å:

Planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid

Ta ansvar for eget arbeid og egen læring

Utvise faglig skjønn i sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse

Erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter

Vise innlevelse og respekt i møte med pasienter og pårørende

Utvikle refleksjon og kritiske holdninger til eget arbeid
Disse kriteriene må ses i forhold til læringsutbyttet for det emnet praksisperioden er del av.
I tillegg til de formelle vurderingene til fastsatte tidspunkt for hver praksisperiode, skal studenten ha
muntlig tilbakemelding fra praksisveileder slik at han/hun hele tiden blir orientert om hvordan
han/hun fungerer i forhold til læringsutbyttet for emnet. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
16
praksisperiode er tvil om studenten vil kunne oppfylle læringsutbyttene og få praksisstudiet vurdert
til bestått, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest. Midtvurderingen gjennomføres etter
ca. halvgått veiledet praksisperiode. Samtalen skal inneholde en oppsummering av studentens
måloppnåelse, både i forhold til egne læringsmål og de læringsutbyttene som er fastsatt for emnet i
gjeldende fagplan.
Studenten skal ha skriftlig tilbakemelding på hvordan praksisveileder vurderer hennes/hans arbeid og
progresjonen av læringsprosessen så langt i praksisperioden.
Dersom studenten står i fare for ikke å bestå praksisperioden, skal studenten varsles om dette.
Varselet skal gis skriftlig og skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen samt gjøre studenten
oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til “bestått”.
En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisperioden bestått kan likevel få den
vurdert til ikke bestått hvis særlige grunner tilsier det.
Oppstår en slik situasjon skal følgende prosedyre følges: Studieleder innkaller til et møte med
faglærer(e) og student. Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest
innen tredje virkedag etter at møtet fant sted.
Ved sluttvurdering skal praksisveileder konkludere med en anbefaling om bestått/ikke bestått
praksisperiode. Faglærer fatter endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksisperiode.
Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden
en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje
praksisperiode.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
17
6.6 EKSAMENSOVERSIKT
1. semester
Emne
SYP-3001
Fagforståelse i sykepleie
SYP-3810
Fagspesifikk 1,
studieretning
operasjonssykepleie
Eksamensform
Varighet/omfang
Vurdering
Stp.
Studentstyrt seminar
med gruppeframlegg
Hvert framlegg inkl.
opposisjon er beregnet
til 1 time
Bestått/ ikke
bestått
5 sp.
Individuell muntlig
eksamen
60 minutter
Bokstavkarakter
10
sp.
10 uker
Bestått/ikke
bestått
15
sp.
3 dager/3000 ord (+/10 %)
Bokstavkarakter
10
sp.
10 uker
Bestått/
ikke bestått
15
stp.
SYP-3811
Praksis 1, studieretning
operasjonssykepleie
2. semester
SYP-3820
Fagspesifikk 2,
studieretning
operasjonssykepleie
Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
SYP-3821
operasjonssykepleie
3. semester
HEL-3120
5 sp.
Metoder, metodologi og
forskningsetikk
SYP-3002
Sykepleiehistorie
SYP-3830
Fagspesifikk 3,
studieretning
operasjonssykepleie
Hjemmeeksamen med
Multiple Choice
Bestått/ ikke
bestått
3 sp.
Hvert framlegg inkl.
opposisjon er beregnet
til 1 time
Bestått/ ikke
bestått
5 sp
10 uker
Bestått/ ikke
bestått
15 sp
Hjemmeeksamen
Utvikling av
prosjektskisse
14 dagers
hjemmeeksamen/ 4000
ord (+/- 10 %)
Bestått/ ikke
bestått
7 sp.
(5+2
sp.)
Skriftlig oppgave og
muntlig eksaminasjon
Utfyllende beskrivelse
av varighet og omfang
under emnebeskrivelse
for SYP-3902
Bokstavkarakter
30
sp.
Studentstyrt seminar
med gruppeframlegg
SYP-3831
operasjonssykepleie
SYP-3003
Grunnlagstenkning og
vitenskapsteori
4. semester
SYP-3902
Masteroppgave i
spesialsykepleie
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
18
6.7 VURDERINGSUTTRYKK
Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller
karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter.
Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse:
Symbol
A
Betegnelse
Fremragende
Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god
vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områdene.
D
Nokså god
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en
viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F
Ikke bestått
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten
viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode kan beskrivelsen av
vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere.
6.7.1 BESKRIVELSE FOR BESTÅTT PRAKSIS:
Kandidaten har i tilfredsstillende grad oppfylt læringsutbytter, arbeidskrav og krav om
tilstedeværelse som er fastsatt for emnet. Kandidaten viser gode kunnskaper, ferdigheter og
holdninger og kan anvende disse forsvarlig i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten viser god
vurderingsevne og selvstendighet. Faglig-etiske fordringer blir ivaretatt på en betryggende og
inkluderende måte. Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og eget ansvarsområde samt innehar
teamkompetanse på et tilfredsstillende nivå.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
19
7 EMNEBESKRIVELSER
7.1 SYP 3001 A: FAGFORSTÅELSE I SYKEPLEIE, FØRSTE DEL (5 SP)
Innholdskrav
Utfyllende opplysninger og kommentarer
Navn
Fagforståelse i sykepleie, første del
Emnekode og emnenivå
SYP-3001 A (ny emnekode utarbeides)
Emnetype
Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan
ikke tas som enkeltemne.
Omfang
5 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Se opptakskrav
Faglig innhold.
Emnet behandler felles sykepleiefaglige og sykepleieetiske tema
med klinisk praksis som utgangspunkt. Studentene oppfordres til å
reflektere over egne praksiserfaringer i sammenheng med
sykepleiefaglig forskning og teori. Emnet omhandler:
-
Sykepleiefaglige perspektiver
-
Pasientperspektivet
-
Etiske utfordringer
-
Kunnskapskilder i sykepleiefaget
Tema i dette emnet blir utdypet og ført videre i de ulike
studieretningene i programmet.
Relevans i studieprogram
Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved
masterprogrammet i sykepleie
Læringsutbytte
Ved bestått emne skal studenten:
Kunnskap

Vise innsikt i betydningen av sykepleiefaglig observasjon og
kontinuitet i arbeidet for å sikre pasientene omsorg og trygghet.

Kunne gjøre rede for mulige opplevelser, reaksjoner og
mestringsstrategier ved alvorlig sykdom og kriser.

Kunne begrunne og drøfte sykepleieansvar og sykepleieomsorg
ut fra et pasientog pårørendeperspektiv, og ut fra
erfaringskunnskap, teori og forskning.

Gjøre rede for og drøfte omsorgens muligheter og utfordringer i
et høyteknologisk miljø, og under komplisert behandling.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
20

Kunne analysere ulike kunnskapsformer i klinisk
sykepleiekompetanse, og gjøre rede for hvordan pasientog pårørendeperspektiv, erfaringskunnskap og forsking
kombineres i begrunnelsen av sykepleiefaglige vurderinger.
Ferdigheter

Kunne søke opp og vurdere kritisk forskningslitteratur som er
aktuell for egen sykepleiepraksis.
Kompetanse

Kunne identifisere etisk vanskelige situasjoner og analysere
hvordan de kan håndteres gjennom samhandling.

Kunne diskutere eget sykepleiefaglig ståsted i teoretisk
perspektiv.
Undervisning og
arbeidsform
Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk
Kvalitetssikring av emnet
Emnets læringsutbytter, undervisningsformer og/eller
vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere minimum
annenhver gang emnet gjennomføres.
Arbeidskrav
Emnet omfatter ikke arbeidskrav.
Eksamen og vurdering
Gruppeeksamen: Godkjent deltaking med framlegg ved studentstyrt
fellesseminar, se kap. 5. i studieplanen. Vurderes til bestått- ikke
bestått.
Kontinuasjonseksamen
Ved ikke bestått til ordinær eksamen arrangeres det
kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det
ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon,
senest innen utgangen av påfølgende semester
Pensum
Pensum oppgis separat
Undervisnings- og
eksamensspråk
I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk,
dansk og engelsk.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
21
7.2 SYP-3810: FAGSPESIFIKK 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP)
Innholdskrav
Utdypende opplysninger og kommentarer
Navn
Fagspesifikk 1, studieretning operasjonssykepleie
SYP-3810
Emnetype
Emnet er forbeholdt studenter med studierett på
masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie
og kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang
10 studiepoeng
Forkunnskapskrav, anbefalte
forkunnskaper
Se opptakskrav
Faglig innhold.
Emnet fokuserer på grunnleggende forståelse for det som er
operasjonssykepleiefagets kjerneområde.
Læringsutbytte.
Emnet omhandler på et generelt nivå:
 Operasjonssykepleie, ansvar og kompetanseområde
 Operasjonspasienten
 Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin
 Mikrobiologi og infeksjonsmedisin
 Anestesiologi og farmakologi
Emnet inngår i master i sykepleie studieretning
operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne.
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten:
 Kan gjøre rede for og drøfte mikroorganismers levemåte,
virulens og smittemåte og kan anvende denne kunnskapen
i det infeksjonsforebyggende arbeidet som
operasjonssykepleier.

Kan gjøre rede for hvordan pasienten som skal opereres og
pårørendes behov for trygghet og omsorg identifiseres og
ivaretas.

Kan gjøre rede for menneskets anatomiske oppbygging og
prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og
behandling.

Har kunnskaper innen anestesiologi og farmakologi og har
innsikt i anvendelsen av denne kunnskapen ved kirurgiske
undersøkelser og behandling.
Kompetanse
 Kan på basis av kunnskaper i anatomi, fysiologi og
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
22
patofysiologi forebygge hypotermi, nerve-, kar-, muskel- og
trykkskader ved operative inngrep.


Arbeidskrav
Har bestått HLR-test på baby og voksen (Skill- station).
Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper,
seminarer, selvstudium.
Praksis
Se eget praksisemne SYP-3811
vurderingsordning skal evalueres av studenter og lærere
minimum annenhver gang emnet gjennomføres.
Sikkerhetsopplæring
Opplæring i bruk av diatermi. Se læringsmål i emnet SYP-3811
Individuell muntlig eksamen Ved vurdering av eksamen
benyttes karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått.
kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik
at det ikke vil få betydning for den enkelte students
studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende
semester
Pensum
Pensum oppgis separat. Se egen litteraturliste
Undervisnings- og
eksamensspråk
I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på
svensk, dansk og engelsk.
Undervisning og arbeidsform
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
23
7.3 SYP-3811 PRAKSIS 1, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (15 SP)
Innholdskrav
Navn
Praksis 1
SYP-3811
Emnetype
Omfang
15 studiepoeng (10 uker)
forkunnskaper
Se opptakskrav
Faglig innhold
Gjennom veiledet praksis tilegner studenten seg kunnskaper
innen operasjonssykepleie.
Studenten skal tilnærme seg operasjonssykepleierens
funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende
operasjonssykepleie. Studenten skal få oversikt over hvilken
myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet.
Studenten bør bli kjent med organisering av sykepleietjenesten
i avdelinga. Studenten tar selv et selvstendig ansvar for egen
studieprogresjon ved aktivt å oppsøke læresituasjoner samt
reflekterer over egen læring i samtale med praksisveileder og
faglærer og i logg
Emnet omhandler:



Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin
Medvirkning under kirurgisk undersøkelse og/eller
behandling
Infeksjonsforebygging og hygiene

Relevans i studieprogrammet
Emnet inngår i master i sykepleie- studieretning
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende
læringsresultat:
Kunnskap:
Studenten
 Har kunnskaper om organismens forsvar mot infeksjoner,
vurderer den enkelte pasients immunforsvar. Studenten ser
dette i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige
smitteveier og hvordan bryte smittekjeden.
 Har innsikt i bruken av kirurgisk diatermi og kan anvende
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
24
den forsvarlig overfor pasient, samt ved sikker kontroll,
bruk og rengjøring av apparatur.
Ferdighet
 Kan under veiledning leire pasient i kirurgiske leier og
forebygge hypotermi, nerve-, kar-, ledd- og trykkskader.
 Kan under veiledning dekke opp assistansebord for steril
assistanse og utøve steril assistanse under operative
inngrep, herunder ivaretakelse av kirurgiske
standardinstrumenter og aktuelt medisinsk teknisk utstyr.
 Mestrer kirurgisk håndvask og steril påkledning av frakk og
hansker. Studenten benytter aseptisk teknikk i det sterile
felt og under assistering.
 Mestrer avdekking og desinfisering av operasjonsfelt.
 Mestrer ivaretakelse av hygiene etter
infeksjonsforebyggende prinsipper i daglig virke ved
operasjonsavdelinga, herunder desinfeksjon av kirurgiske
instrumenter.
Kompetanse
 Viser i møtet med pasienten respekt for pasientens og
pårørendes sårbarhet, integritet og autonomi.
 Kan under veiledning delta i planlegging og klargjøring for
operasjoner som koordinerende operasjonssykepleier,
herunder ivaretakelse av kirurgiske standardinstrumenter
og aktuelt medisinsk teknisk utstyr.
 Utøver operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske
retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, herunder
dokumentasjon av operasjonssykepleie.
Veiledet klinisk praksis, e-læring, ferdighetstrening, simulering,
læringslogg, veiledningsforum og selvstudium
Praksis
Veiledet klinisk praksis i 10 uker
Arbeidskrav

Individuell skriftlig oppgave med utgangspunkt i studentens
læringslogg, 1000 ord (+/- 10 %). Studenten skal gi en
presentasjon av en erfaring fra praksis og reflektere over
sentrale momenter i erfaringen i forhold til
spesialsykepleien. Det stilles krav til bruk av relevant
forskning.
Studenten må ha gjennomført/ bestått arbeidskrav for å bli
sluttvurdert i emnet.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
25
Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i
praksis ut fra tilfredsstillende grad av oppnådd læringsutbytte
for emnet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse må være
godkjent. Vurdering av praksis og vurderingsuttrykk er
nærmere beskrevet i kapittel 6, avsnitt 6.5 og avsnitt 6.7.1.
Ved vurdering av praksis benyttes karakterskalaen bestått og
ikke bestått.
Det arrangeres ikke kontinuasjonseksamen i praksisemner. Ikke
bestått praksis medfører endret studieprogresjon og
overflytting til neste kull.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensum
Pensum oppgis separat.
7.4 SYP 3003 A: GRUNNLAGSTENKNING OG VITENSKAPSTEORI, FØRSTE DEL (5 SP)
Innholdskrav
Utfyllende opplysninger og kommentarer
Navn
Grunnlagstenkning og vitenskapsteori, første del
SYP-3003 (ny emnekode utarbeides)
Emnetype
Emnet er obligatorisk ved masterprogrammet i sykepleie, og kan
ikke tas som enkeltemne.
Omfang
5 studiepoeng
Forkunnskapskrav,
anbefalte forkunnskaper
Se opptakskrav
Faglig innhold.
Emnet bygger på SYP-3001A og gir fordypning i sentrale filosofiske,
etiske og vitenskapelige spørsmål i sykepleie. Emnet gir også
vitenskapsteoretisk og metodologisk grunnlag for kritisk lesning av
forskning i eget felt, og for å utvikle problemstilling og plan for eget
fagutviklingsprosjekt. Emnet gir grunnlag for metodeemnet HEL3xxx.
Emnet omhandler:
-
Grunnlagsspørsmål i sykepleiefaget
-
Refleksjon over sentrale teorier og verdier
-
Sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske begreper og
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
26
retninger i sykepleiefaget
-
Kritisk lesning og drøfting av forskning i eget felt
-
Utarbeiding av prosjektplan for et avgrenset
fagutviklingsprosjekt
Emnet er obligatorisk og felles for alle studieretningene ved
masterprogrammet i sykepleie
Læringsutbytte
Ved bestått emne skal studenten:
Kunnskap

Kunne begrunne og problematisere sykepleiens teori- og
verdigrunnlag.

Ha kunnskap om ulike teoretiske og vitenskapshistoriske
perspektiver på liv og sykdom.

Kunne innta et analytisk perspektiv på vitenskapelige
tilnærminger i eget fag.
Ferdigheter

Kunne utvikle spørsmål for fagutvikling (evt. forskning) og
utarbeide en plan for et begrenset fagutviklingsprosjekt i
eget felt.
Kompetanse

Kunne reflektere over forskjeller og sammenhenger mellom
ulike sentrale vitenskapsteoretiske og metodologiske
begreper og retninger i sykepleiefaget.
Undervisning og
arbeidsform
Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, selvstudium, forskningssøk
Arbeidskrav
Hjemmeeksamen: Utvikling av prosjektplan for
fagutviklingsprosjekt.4 Det blir gitt egne retningslinjer for
prosjektplanen. Eksamen kan skrives individuelt eller i gruppe på to
studenter, og blir vurdert til bestått/ikke bestått.
kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at det
ikke vil få betydning for den enkelte students studieprogresjon,
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
27
senest innen utgangen av påfølgende semester
Pensum
Undervisnings- og
eksamensspråk
I hovedsak norsk, men det kan også bli gitt undervisning på svensk,
dansk og engelsk.
7.5 SYP-3820: FAGSPESIFIKK 2, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (10 SP)
Innholdskrav
Navn
Operasjonssykepleie 2
SYP-3820
Emnetype
masterprogram i sykepleie, studieretning operasjonssykepleie og
kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang
10 studiepoeng
forkunnskaper
SYP-3810 og SYP-3811 må være bestått for å få adgang til
eksamen.
Faglig innhold.
Studentene tilegner seg spesifikke og avanserte kunnskaper
innen operasjonssykepleie. Gjennom emnet skal studentene
utvikle sin operasjonsfaglige vurderingsevne.
Emnet omhandler på et spesifikt og avansert nivå følgende
temaer:








Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder
Ulike pasientgrupper og pårørende
Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom
Etiske vurderinger i operasjonssykepleie
Anatomi og kirurgi
Medisinsk utstyr
Det kirurgiske team
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat:
Kunnskap:
Studenten

N-9037 Tromsø
Har kunnskaper om det mest benyttede medisinsk tekniske
utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og
vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
28
og regelverk, samt risikomomenter for pasienten og
personell.

Har kunnskaper om funksjonen til og organiseringen av
ambulansetjeneste, akuttmottak og katastrofeberedskap, og
innsikt i operasjonssykepleierens rolle ved ulykker og
katastrofer. Har innsikt i bruken av kirurgiske C-buer og
strålevern i forbindelse med røntgenapparaturer.
Ferdigheter

Kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige og
akutte situasjoner.
Kompetanse

Kan identifisere og drøfte etiske problemstillinger innenfor
operasjonssykepleien ved å anvende faglitteratur, forskning
og erfaringskunnskap i muntlig og skriftlig refleksjon over
praksis.

Har evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-,
per- og postoperative fase.

Kan planlegge og gjennomføre undervisning fra eget fagfelt.
Studenten skal gi og motta konstruktiv tilbakemelding fra
medstudenter og lærere.

Utvikler kompetanse i å medvirke under kirurgiske
undersøkelser og behandling og har innsikt i sin rolle og
ansvarsområde i det kirurgiske team. Herunder skal det
utvikles kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll
av kirurgiske instrumenter og en bevisst holdning ved bruk
av utstyr med tanke på god ressursforvaltning.
Forelesninger, ferdighetstrening, simulering, basisgrupper,
seminarer, selvstudium.
Arbeidskrav

N-9037 Tromsø
Individuell skriftlig test i sykepleiefaglige- medisinske og
naturvitenskapelige emner.
 Individuelt eller i gruppe utarbeide og gjennomføre et
undervisningsopplegg, med gitt tema. Individuell læringslogg
innleveres Fronter 24 timer etter gjennomføring.
Studenten må ha gjennomført og bestått arbeidskrav for å få gå
opp til eksamen i emnet.
Individuell skriftlig hjemmeeksamen med gitt
tema/problemstilling. Ved vurdering av eksamen benyttes
karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått.
kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres slik at
det ikke vil få betydning for den enkelte students
studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
29
Praksis
semester
Eget emne for praksis, SYP-3821
E-læringskurs i strålevern – e-lærings kurs
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensum
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
30
7.6 SYP-3821 PRAKSIS 2, STUDIERETNING OPERASJON (15 SP)
Innholdskrav
Navn
Praksis 2 Operasjonssykepleie 2
SYP-3821
Emnetype
Omfang
15 studiepoeng, 10 uker
forkunnskaper
SYP-3810 og SYP-3811 må være bestått for å få adgang til
eksamen.
Faglig innhold
I veiledet klinisk praksis tilegner studenten seg kunnskaper
innen operasjonssykepleie.
Emnet omhandler:


Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling

Infeksjonsforebygging og hygiene
Emnet inngår i master i sykepleie – studieretning
operasjonssykepleie og er et obligatorisk emne
Læringsutbytte
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap:
Studenten:

Kan anvende basiskunnskap om stråling og kan anvende
grunnleggende strålevernsprinsipper ved bruk av
røntgenapparaturer.
Ferdigheter:

Mestrer leiring i ryggleie og kan ta medansvar for andre
kirurgiske leier med fokus på forebygging av hypotermi,
nerve-, kar-, ledd- og trykkskader.

Mestrer ivaretakelse av kirurgiske instrumenter, herunder
desinfisering, pakking og sterilisering.

Mestrer riktig bruk, kontroll og vedlikehold av det mest
benyttede av avdelingens medisinsk tekniske utstyr.

Mestrer å dekke opp assistansebord til inngrep som
praksisstedet definerer som små og mellomstore inngrep
på en hensiktsmessig måte.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
31
Kompetanse:

Mestrer å innhente informasjon om aktuell pasient og
planlegge selvstendig mottakelse av pasienten og evt.
pårørende i samarbeid med øvrige medlemmer i
operasjonsteamet.

Mestrer selvstendig som koordinerende
operasjonssykepleier å klargjøre operasjonsstue til inngrep
som praksisstedet definerer som små og mellomstore
inngrep.

Mestrer å utøve steril operasjonssykepleie til pasienter
under inngrep som praksisstedet definerer som små og
mellomstore inngrep.

Har en etisk standard på- og utøver en systematisk og
begrunnet operasjonssykepleie.
Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering,
læringslogg, veiledningsforum og selvstudium
Studenten skal videreutvikle de ferdigheter som ble innlært
under 1. praksisperiode. Studenten skal vise progresjon,
arbeide frem mot selvstendighet i utøvelse av
operasjonssykepleie og vise en helhetsforståelse for pasienten
og pasientens situasjon. Det forventes at studenten har innsikt i
egen kompetanse og innhenter veiledning ved behov
Arbeidskrav
Gjennomgå kurs i strålevern.
ikke bestått.
bestått praksis medfører endret studieprogresjon og
Se arbeidskrav: Kurs i strålevern
Praksis
10 ukers veiledet klinisk praksis
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensum
Pensum oppgis separat i egen litteraturliste.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
32
7.7 HEL-3XXX METODER, METODOLOGI OG FORSKNINGSETIKK
Innholdskrav
Navn
Forskningsmetode og forskningsetikk
SYP-3xxx
Emnetype
Emnet er obligatorisk ved mastergradsprogrammene i helsefag og
sykepleie. Emnet består av korte kurs, et innledende, obligatorisk
oversiktskurs og kurs fra tre metodeområder. Kursene tilpasses
behovene og omfanget på masteroppgaven ved det enkelte
studiet. Emnet er i hovedsak nettbasert og kan tas som
enkeltemne.
Omfang
Ved studieretningene ABIOK: 5 studiepoeng
forkunnskaper
Bachelorgrad eller tilsvarende i helsefag/sykepleie.
Faglig innhold
Emnet gir begrepsforståelse og metodekunnskap for å kunne lese
og vurdere kritisk vitenskapelig litteratur fra ulike metodologiske
tilnærminger. Emnet omfatter ikke metoder for innhenting av
egen empiri, men gir et metodisk grunnlag for fagutvikling, der
oversikt over relevant forskning blir brukt i systematisk analyse og
vurdering av kliniske problemstillinger. Emnet gir dermed
metodekunnskap for fagutvikling.
Ved studieretningene ABIOK er metodekurset satt sammen av fire
kurs på til sammen 5 stp:
1)Metoder for helse og omsorgsfag - oversiktskurs (2 stp)
Dette er et innledende kurs som gir oversikt over egenart og
kunnskapspotensiale for de ulike metodene. Læringsmål vil
være på overordnet nivå og dekker

Forskningsprosessen / kunnskapsbasering av
helsetjenester

Oversikt over ulike innfallsvinkler

Formål og begrensninger med ulike metoder
Veien fra problemstilling til rapport
2) Ulike forskningsdesign



Kvantitative studier (Modul A)
Hermeneutisk perspektiv (Modul A)
Fagutvikling – en innføring i kunnskapsbasering av
praksis (Modul A)
Anm: Alle metodekurs inneholder en Modul A: Introduksjonsdel og
en modul B som videreutvikler ferdigheter og generell kompetanse
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
33
(f eks. statistikk, kvalitative analyseteknikker). Modul A avsluttes
med en passeringsoppgave (flervalgseksamen).
Emnet bygger på SYP-3003 (grunnlagstenkning og vitenskapsteori),
og utgjør et grunnlag for emnet SYP-3902 (masteroppgave i
sykepleie).
Læringsutbytte
Studenten skal etter bestått emne:
Kunnskap

Kunne redegjøre for sammenhengen mellom
grunnlagsspørsmål, forskningsspørsmål og metode og for
hvilke implikasjoner valg av metodisk tilnærming får for
prosessen og resultatet.

Kjenne formål og begrensinger med vanlige forskningsmetoder
i klinisk praksis.

Kunne gjøre rede for veien fra problemstilling til rapport.

Kunne gjøre rede for hovedprinsippene for helsefaglig
forskningsetikk, kjenne lov- og regelverk og kunne gjøre etisk
forsvarlige vurderinger i forhold til eget prosjekt.
Ferdigheter

Kunne bruke vanlige forskningsmetodiske begrep korrekt.

Kunne vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både
kvalitative og kvantitative metoder.
Kompetanse

Kunne søke og vurdere oppsummert forskning for bruk i
fagutvikling og kunnskapsbasering av helsetjenester, og drøfte
metoder, muligheter og begrensinger.
Nettbaserte emner, ressursforelesninger, seminar.
Arbeidskrav
Ingen
Flervalgseksamen for hvert delemne, vurderes til bestått/ikke
bestått:
1) Metoder for helse og omsorgsfag
2) Kvantitative studier (RCT) (Modul A)
3) Hermeneutisk perspektiv (Modul A)
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
34
4) Fagutvikling – en innføring i kunnskapsbasering av praksis
(Modul A)
studieprogresjon, senest innen utgangen av påfølgende semester.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Skandinaviske språk og engelsk.
Pensum
Oppgis separat
7.8 SYP 3002 A: SYKEPLEIEHISTORIE (3 SP)
Innholdskrav
Navn
Framveksten av spesialsykepleie i Norge
SYP-3002 A
Emnetype
Emnet er felles for ABIKO-studieretningen ved
masterprogrammet i sykepleie, og kan tas som enkeltemne
Omfang
3 studiepoeng
forkunnskaper
Bachelor i sykepleie. Autorisasjon som sykepleier og minst to års
relevant yrkespraksis etter autorisasjon.
Faglig innhold.
Emnet omhandler:
Framveksten av spesialsykepleie i Norge
Kjønn og samarbeid
Sykdom og samfunn
Arenaer for sykepleiepraksis
Læringsutbytte

Studenten kan beskrive sentrale trekk i den historiske
utvikling av spesialsykepleie og egen spesialitet, i Norge

Studenten kan redegjøre for og drøfte, sentrale debatter og
utfordringer innen spesialsykepleie nasjonalt
N-9037 Tromsø
Selvstudium. Emnet er nettbasert og gis som en mooc (Massive
Open Online Course)
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
35
Arbeidskrav
Emnet omfatter ikke arbeidskrav
Eksamen er hjemmeeksamen med Multiple Choice. Eksamen
vurderes til bestått- ikke bestått.
studieprogresjon.
Pensum
Pensum oppgis separate.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Nettforelesningene vil bli gitt på engelsk
7.9 SYP-3830 FAGSPESIFIKK 3, STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE (5 SP)
Innholdskrav
Navn
Operasjonssykepleie 3
SYP-3830
Emnetype
Omfang
5 studiepoeng
forkunnskaper
SYP-3810, SYP-3811, SYP-3820 og SYP-3821 må være bestått
for å få adgang til eksamen.
Faglig innhold
Studenten skal etter 3.semester ha nådd studiets hovedmål.
Studenten skal ha et kunnskapsgrunnlag som gjør ham/henne i
stand til å utøve faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig
operasjons-sykepleie.
Emnet omhandler:




N-9037 Tromsø
Operasjonssykepleie; ansvar og kompetanseområder
Ulike pasientgrupper og pårørende på operasjonsavdeling
Kompetanse- og fagutvikling
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
36



Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø
Teamarbeid i avanserte/akutte situasjoner
Kirurgiske metoder og prinsipper
Læringsutbytte
læringsresultat:
Kunnskap:
Studenten

Har inngående kunnskap om etiske retningslinjer, juridiske
lover og forskrifter, samt økonomiske- og organisatoriske
rammer med spesiell relevans for utøvelse av
operasjonssykepleie.

Skal kunne analysere og drøfte pasientforløp i et pasientog pårørendeperspektiv og i organisatorisk, geografisk,
kulturell og sosial kontekst.

Har kunnskap om metoder knyttet til forskningsbasert
praksis som kan bidra til videreutvikling av personlig og
faglig kompetanse i operasjonssykepleien.

Har spesialkunnskap om operasjons-sykepleierens
funksjons og ansvarsområder.

Har inngående kunnskap i operasjonssykepleierens
historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

Har inngående kunnskap om operasjonspasientens og
pårørendes opplevelse, reaksjoner og behov ved akutt
og/eller kritisk sykdom.

Har inngående kunnskap om operasjonssykepleierens
dokumentasjonsplikt og dokumentasjonssystemer på en
operasjonsavdeling.

Har avansert kunnskap om mikrobiologi, hygiene og
infeksjonsforebyggende prinsipper.

Har avansert kunnskap om kirurgiske metoder og
teknikker.

Har avansert kunnskap om instrumenter, materiell og
medisinsk teknisk utstyr som anvendes i forbindelse med
kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, samt risiko
knyttet til bruk av slikt utstyr.
Ferdigheter:

N-9037 Tromsø
Kan analysere pasientsituasjoner og utvikle plan for
forebygging av komplikasjoner og skader i forbindelse med
gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
37
behandling.
Kompetanse:

Kan løse operasjonssykepleiefaglige utfordringer relatert
til operasjonspasienten og den kirurgiske behandling med
bakgrunn i kunnskap og ferdigheter relevante for
situasjonen.
Forelesninger, basisgruppearbeid med seminar, veiledet klinisk
praksis, ferdighetstrening, simulering, læringslogg,
veiledningsforum og selvstudium.
Arbeidskrav
Gruppeeksamen med deltakelse i studentstyrt seminar:
Framlegg i plenum av fagspesifikk gruppe, innenfor et oppgitt
tema og ved bruk av relevant forskning. Ved vurdering av
eksamen benyttes bestått- ikke bestått.
kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått på muntlig del må
også skriftlig eksamen leveres på nytt. Det er anledning til å
levere en forbedret utgave av samme oppgave som ble levert
til ordinær eksamen.
Praksis
Eget emne for praksis, SYP-3831
Undervisnings- og eksamensspråk
Pensum
7.10 SYP- 3831 PRAKSIS 3 STUDIERETNING OPERASJONSSYKEPLEIE- 15 SP
Innholdskrav
Navn
Praksis 3
SYP-3831
Emnetype
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
38
Omfang
15 studiepoeng
forkunnskaper
Emnene SYP-3810, SYP-3811, SYP-3820 og SYP-3821 må være
bestått for å få adgang til eksamen
Faglig innhold
Studentene skal etter avsluttet praksisperiode ha nådd studiets
hovedmål og kunne arbeide selvstendig og helhetlig som
operasjonssykepleier ved å ivareta pasienter i alle aldre, begge
kjønn og med flerkulturell bakgrunn i samsvar med gjeldende
krav. Handlingskompetanse og handlingsberedskap etablert
gjennom teoretiske- og praktiske studier danner grunnlag for at
studenten kan arbeide selvstendig som operasjonssykepleier.
Studenten skal inngå som en del av det kirurgiske team og ta et
selvstendig ansvar for hygiene og infeksjonsforebygging samt
tilrettelegge for kirurgisk undersøkelse/behandling. Emnet
omhandler:






Læringsutbytte.
Operasjonssykepleie; funksjonsansvar og rolle i teamet
Ulike pasientgrupper og pårørende på operasjonsavdeling
Kompetanse- og fagutvikling
Teamarbeid i avanserte/akutte situasjoner
Organiseringskompetanse anvendt under medvirkning i den
kirurgiske undersøkelse og/eller behandling, samt ved
koordinering i team
 Kirurgi og behandling
 Infeksjonsforebygging
intensivsykepleie og er et obligatorisk emne.
læringsresultat:
Kunnskap:
Studenten

Behersker fagområdets uttrykksformer og kan formidle
egen fagforståelse ved bruk av logg og i faglige diskusjoner.

Kan ivareta pasienten forsvarlig ved å anvende avansert
kunnskap om mikrobiologi, hygiene og
infeksjonsforebyggende prinsipper, og kan bidra til å
fremme den hygieniske standarden ved avdelingen og
sykehuset for øvrig.

Har avansert kunnskap om instrumenters
anvendelsesområder og håndtering i forbindelse med
kirurgisk assistanse, samt ivaretakelse av instrumentet.

Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
39
informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og
pårørende med ulik kulturbakgrunn, samt til kolleger.
Ferdigheter:

Mestrer planlegging, organisering og gjennomføring av
operasjonssykepleie i sterilt utøvende- og koordinerende
funksjon.

Har en kroppslig innarbeidet «steril» utøvelse av
operasjonssykepleien med bakgrunn i aseptiske teknikker.
Kan med kyndighet utføre steril assistanse/instrumentering
tilpassa pasient, kirurg og situasjon.

Kan arbeide forskningsbasert i praksis og videreutvikle sin
personlige og faglige kompetanse.

Ivaretar kontinuiteten i pasientforløpet ved å vurdere,
planlegge, gjennomføre og dokumentere
operasjonssykepleien til pasienten, ved bruk av gjeldende
dokumentasjonssystem.
Kompetanse:

Kan utøve operasjonssykepleie i samsvar med yrkesetiske
retningslinjer, juridiske-, økonomiske- og organisatoriske
rammer som gjelder for fagområdet.

Kan samhandle, veilede og undervise operasjonspasienten,
pårørende og kolleger med ulik kulturbakgrunn.

Kan planlegge, organisere og utøve operasjonssykepleien i
sterilt utøvende og koordinerende funksjon i ulike
situasjoner.

Kan forebygge komplikasjoner og skader i forbindelse med
gjennomføring av kirurgiske undersøkelser og/eller
behandling.

Studenten kan anvende kunnskap og ferdigheter knyttet til
instrumenter, materiell og medisinsk teknisk utstyr i
forbindelse med kirurgisk undersøkelse og/eller
behandling, samt vurdere risiko relatert til bruk av slikt
utstyr.
Veiledet klinisk praksis, ferdighetstrening, simulering,
læringslogg, veiledningsforum, selvstudium.
Arbeidskrav
Emnet omfatter ikke arbeidskrav
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
40
ikke bestått.
bestått praksisemne medfører endret studieprogresjon og
Praksis
10 ukers veiledet klinisk praksis
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensum
7.11 SYP-3902 MASTEROPPGAVE I SPESIALSYKEPLEIE – 30 STUDIEPOENG
Innholdskrav
Navn
Masteroppgave i spesialsykepleie
SYP-3902
Emnetype
masterprogram i sykepleie, og kan ikke tas som enkeltemne.
Omfang
30 studiepoeng
forkunnskaper
Alle tidligere selvvalgte og obligatoriske emner i studiet må
være bestått før studenten får adgang til eksamen
Faglig innhold
Masteroppgaven er et selvstendig skriftlig arbeid som kan
skrives individuelt eller i gruppe på to, under veiledning.
Studentene fordyper seg i selvvalgte tema eller
problemstillinger i eget sykepleiefaglig spesialfelt. Arbeidet
med masteroppgaven kan også gå inn som en del av større
fagutviklingsarbeid i fagfeltet. Mastergradsarbeidet i
spesialsykepleie skal som hovedregel være et pågående eller
avsluttet fagutviklingsprosjekt innen eget spesialfelt. I
masteroppgaven blir prosjektet beskrevet, drøftet ut fra
relevant forskning, og oppsummert. Den metodiske
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
41
fremgangsmåten i fagutviklingsarbeidet gjøres rede for, drøftes
og begrunnes. Det kan også være mulig å skrive masteroppgave
i form av en avgrenset empirisk undersøkelse (for eksempel en
del innen et forskningsprosjekt), eller i form av en kritisk
gjennomgang av forskningslitteratur. Prosjektet skal
gjennomføres i tråd med gjeldende regler for etikk og
personvern, og de nødvendige godkjenninger skal sikres.
Emnet er obligatorisk i masterstudiet i sykepleie, for
studieretningene i anestesisykepleie, barnesykepleie,
intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie.
Masteroppgaven med muntlig høring utgjør avsluttende
eksamen i studiet.
Læringsutbytte
læringsresultat:
Kunnskap
Studenten


Kan dokumentere fagkunnskap i sykepleie på
spesialisert nivå: Spesialkunnskap på eget felt, og
avansert kunnskap i sykepleiefaget generelt.
Har kunnskap innenfor vitenskapsteori og
vitenskapelige metoder, og kan vurdere og drøfte
metodiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål.
Ferdighet

Kan formulere og videreutvikle sykepleiefaglige
problemstillinger for fagutvikling og innovasjon.

Kan argumentere kunnskapsbasert skriftlig og muntlig
for spesialsykepleiefaglige vurderinger, og formidle
egen fagforståelse.

Kan gjennomføre et avgrenset fagutviklingsprosjekt
under veiledning og i tråd med gjeldende
forskningsetiske retningslinjer.
Studenten skriver masteroppgaven under veiledning, ut fra en
prosjektplan, godkjent som eksamen i emnet SYP-3003A. Det
blir arrangert masteroppgaveseminar, ledet av lærere, der
studentene legger fram tanker og spørsmål fra arbeidet til
felles diskusjon.
Det utarbeides egne retningslinjer for oppgavens omfang,
teknisk utforming, innlevering osv.
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
42
Arbeidskrav
Sammen med masteroppgaven skal studenten levere liste over
et selvvalgt pensum på ca. 500 sider.
Dersom oppgaven blir vurdert til bestått, holdes det muntlig
høring. Når to studenter skriver oppgave sammen, skal de
høres muntlig hver for seg. Ved vurdering av eksamen benyttes
karakterskalaen A-E for bestått og F for ikke bestått. Grunnlaget
for karaktervurderingen er den samlede prestasjonen av
oppgaven og den muntlige høringen.
kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres
senest innen utgangen av påfølgende semester.
Undervisnings- og
eksamensspråk
Pensum
Selvvalgt pensum, totalt 500 sider
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
[email protected]
www.uit.no
43

Studieplan operasjonssykepleie

Transcription

Similar documents

Referat/vedtak fra sak på sirkulasjon til Læringsmiljøutvalget 27.03

Refusjon av utlegg - skjema

VÅR

Presentasjon

Vil du bli spesialsykepleier?

Møtereferat programstyret MPH 10

Referat fra instituttstyemøte ved ISS 16. juni 2015

Referat fra møte i Arbeidsgruppe sikker drift 21.04.2015

Referat fra Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 11. mars 2015

Referat fra møte 24.februar og 10.mars 2015

Referat fra møte i Forskningsutvalget 15. september 2015