11. februar - Det humanistiske fakultet

1 av 11
Det humanistiske fakultet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Møtereferat
Til stede:
Dekan Anne Kristine Børresen, prodekanene Svein Gladsø og Britt Andersen,
instituttlederne Dagfinn Døhl Dybvig, Erik Opsahl (fungerende leder), Sarah Paulson,
Anne Marit Myrstad, Margrethe Aune, Magnar Breivik (for Trine Knutsen).
For studentene møtte Sindre Høgmo Johanson.
Fra administrasjonen møtte John Kamsvåg, Unni Rohnes, Hanne Siri Sund, Lars
Gunnar Indreiten, Karin Hansen
Forfall:
instituttleder Trine Knutsen, studentrepresentant Ida Krüger
Kopi til:
Gjelder:
Instituttledermøte 11.02.2015
Møtetid:
12.15 - 15.10.
Møtested:
Møterom 7, bygg 2
Signatur:
HFL 8/2015 ORIENTERINGER
Dekanens to gladnyheter
To nye eksternfinansierte prosjekter på fakultetet; Aud Sissel Hoel, IKM har fått Marie Curiestipend (tema operative bilder) og Vivian Lagesen KULT har fått et prosjekt som samfinansieres av
NFR og NTNU vedr. kjønnsbalansen ved NTNU.
Bevisstprosjektet v/ Lars Gunnar Indreiten (PP sendt ut som vedlegg til innkallingen)
Orienteringen er en løypemelding i prosessen med å innføre et nytt virksomhetsstyringssystem ved
NTNU. Alle ledere vil bli koblet opp på systemet i slutten av mars, og mer informasjon vil komme i
den anledning. Fellesadministrasjonen ved fakultetet har fire superbrukere som vil være behjelpelig
med å produsere rapporter som ikke finnes som standard. Krysskobling mellom data fra ulike
fagsystemer ved NTNU er en av de store fordelene med det nye systemet
Fra spørsmålsrunden:
- Sykefraværsdata på overordnet nivå er ønskelig, f.eks. i prosent av antall ansatte
Postadresse
7491 Trondheim
Org.nr. 974 767 880
E-post:
[email protected]
http://www.ntnu.no/hf
Besøksadresse
Bygg 2, nivå 5
Dragvoll
7049 Trondheim
Telefon
+ 47 73 59 65 95
Telefaks
+ 47 73 59 10 30
seniorrådgiver
Unni Rohnes
Tlf: + 47 73596659
All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til
enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
2 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
-
-
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Statistikken som er nødvendig i KVASS-rapporteringen vil finnes i Cognos, men ikke mal
for rapporteringen, den vil ligge i dokumenthåndteringssystemet. Data vil kunne brytes ned
på studieprogramnivå
Basen for arbeidsplaner kan ikke kobles opp mot Cognos pr. i dag.
Oppfølging:
Det vil bli lagt en plan for opplæring av instituttledere og andre som skal bruke systemet!
IA-handlingsplan for HF 2014 – 2018 v/ Karin Hansen
Jfr. utsendt notat.
HFs tiltak er utformet på grunnlag av NTNUs tiltak, og godkjent av LOSAM. IA-handlingsplanen
vil ligge som en del av fakultetets styringsdokument, og har egne frister når det gjelder å melde inn
tiltak.
Fra spørsmålsrunden:
- NTNU har en målsetting om at flest mulig av de ansatte skal jobbe til 70 år. HFs tiltak på
dette området er «seniorsamtalen», som del av medarbeidersamtalen eller som egen samtale
- Medarbeidersamtalene – det er ikke nødvendig å følge tiltaket om årlige medarbeidersamtaler
slavisk, det kan gå litt lenger tid mellom dersom det i enkelte tilfelle er mest tjenlig. I
hovedsak skal det imidlertid ved HF avholdes medarbeidersamtaler årlig.
- Når det gjelder delmål 2 om å hindre frafall og utstøting fra arbeidslivet – for HF kan det
være en utfordring at unge og friske medarbeidere støtes ut (manglende muligheter for unge
forskere). Det er viktig at fakultetet vurderer konkrete tiltak på dette området
- Trening i arbeidstida under delmål 1 kan være vanskelig å få til. Det er viktig her å se på
ulike muligheter for fellestrening i miljøene.
Oppfølging:
I løpet av mai vil Karin Hansen ha møte med instituttene når det gjelder lokale tiltak knyttet til IAhandlingsplan og oppfølging av ARK (arbeidsmiljøundersøkelsen). Nærmere info vil bli sendt ut.
Om SAKS-prosessen (fusjonsprosessen)
Dekanen innledet og ba instituttlederne om å rapportere stemningen på de ulike instituttene etter at
fusjonsvedtaket ble fattet. Fra kommentarrunden:
- Vantro forbløffelse
- Dette berører ikke oss
- Hva betyr det for oss?
3 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
-
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Resignasjon
Mange ubesvarte spørsmål
Uheldig at fusjonen ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer, gir den lite legitimitet i fagmiljøene
Muligheter ligger her også for HF
Tiltak for å styrke disiplinene etterspørres
Prosessen var ikke troverdig nok
Prodekan for forskning refererte fra siste dekanmøte:
- Det nedsettes prosjektstyre med de fire rektorene under ledelse av NTNUs rektor
- NTNU vil først møte de nye partnerne en etter en, og deretter blir det fellesmøte over påske
- Fusjonen vil trå i kraft fra 01.01.2016.
- Fusjonen vil trolig virke positivt inn på campussaken
- Ingen store strategiprosesser i 2015, fusjonen vil være i fokus
- Dagens instituttstruktur vil ikke diskuteres i løpet av 2015, men fakultetsstrukturen kan bli
berørt/diskutert allerede i inneværende år
- Det er viktig å fortsette det gode faglige arbeidet på instituttene, og se på de mulighetene som
nå måtte åpne seg
Fra diskusjonen:
- Administrativt vil det kunne bli usikkerhet når det gjelder hva fusjonen kan føre til. Den
varslede effektiviseringsprosessen er satt på vent
- Vi må verne om disiplinene for forskningens del, og det må vises i handling at disiplinene
ikke nedprioriteres til fordel for profesjonsutdanningen! De ansatte krever bevis for dette.
- Det er viktig at det ikke bare snakkes om muligheter knyttet til lærerutdanningen, også andre
fag må nevnes når det gjelder veien videre
- Høyskolene vil fusjonere, men selger inn fusjonen til sine ansatte med at det blir mer penger
å hente på NTNU, da blir det vel mindre på oss andre?
- De økonomiske ressursene er i dag svært ujevnt fordelt på NTNU, vil det bli enda større
forskjeller når det blir flere enheter? Og vil HF tape på det?
Dekanen avrundet saken:
Strukturmeldingen kommer fra regjeringen før påske, NTNU får det som de vil. Usikkerhet enda i
det politiske landskapet om de små institusjonene, men HINT kan trolig få være alene.
Det ligger store muligheter for HF knyttet særlig til lærerutdanningen og samarbeidet med HIST,
men også på andre områder. Vi har blant annet muligheten til å bidra til styrking av de estetiske
fagene i skolen og til å utdanne lærere som har mer faglig fordypning innen flere av våre
disiplinfag. Sammen med HIST kan HF bidra til å lage en bedre lærerutdanning enn den vi har i
dag! NTNU har i utgangspunktet satt ganske strenge krav til sine fusjonspartnere, men vi skal være
åpen og raus når det gjelder samarbeidet om lærerutdanningen.
4 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Rektor og resten av ledergruppen ved NTNU er enig i at profesjonsutdanningen er avhengig av
disiplinene, og forskningsmålene NTNU har satt seg skal ikke endres selv om NTNU fusjonerer
med tre høyskoler med mindre forskningsaktivitet.
Vi forventer at det kommer mye ekstra midler fra KD til NTNU. KD vil trolig styrke de store
universitetene framover. Det vil nok bli forskjeller mellom de ulike enhetene på NTNU også i
framtida, men økonomi har ikke blitt et problem i etterkant av fusjonen ved UiTØ.
Oppfølging:
Det blir allmøter med instituttene hvor SAKS/fusjonsprosessen blir ett av temaene.
Fusjonsprosessen vil være fast innslag på alle ledermøter framover.
HFL 9/2015
ETISKE RETNINGSLINJER FOR NTNU
John Kamsvåg innledet.
Dette er en høringssak hvor fakultetene får anledning til å komme med innspill til de gjeldende
retningslinjer ved NTNU som er sammenstilt i et samlet notat. Retningslinjene var vedlagt
møteinnkallingen.
Dette er en forenklet prosess, og innspill til retningslinjene mottas her i møtet. Som innledning til
diskusjonen: Tar pkt. 3 Generelle retningslinjer for ansatte tilstrekkelig hensyn til NTNUs
primærvirksomhet? Egne retningslinjer for undervisnings- og veiledningsforhold bør utarbeides.
Fra diskusjonen:
- Retningslinjene underminerer prinsippet om «akademisk frihet» pkt. 5, det gjelder f.eks.
kravet om lojalitet i forhold til ledelsen samtidig som man skal gi åpen og pålitelig
informasjon til media. Hører begrepet «lojalitet» hjemme i de etiske retningslinjene?
- Hva betyr «direkte rapporteringslinje» når det gjelder punktet om habilitet? Her bør det
nevnes eksempler
- Policyen bak dette dokumentet synes å være profesjonalisering av NTNU som en vanlig
bedrift, kan det være riktig? NTNU-ansatte må diskutere det akademiske frihetsbegrepet og
hvilket handlingsrom man har i forhold til kravet om lojalitet
- De etiske retningslinjene glir av og til over i «det moralske»
- Mediehåndtering (pkt. 3.2); uklar formulering når det gjelder å uttale seg om enkeltsaker
- Om arbeidsmiljø - alkohol (pkt. 3.3); når representerer vi egentlig NTNU?
- Om bruk av NTNUs arealer (pkt. 3.4); hva betyr «tjenester» i denne sammenhengen? Upresis
formulering
- Om skifte av veileder (pkt. 6.1.): skifte av veileder er en normal foreteelse, den er i de aller
fleste tilfelle ikke knyttet til uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette punktet bør droppes,
sextrakassering dekkes av de generelle retningslinjene
5 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Oppfølging:
Innspillene som kom i møtet vil bli tatt inn i en høringsuttalelse fra fakultetet som skal tilbake til
dekanmøtet i slutten av februar.
HFL 10/2015
STUDENTUNDERSØKELSEN HØSTEN 2014 OM BAPROGRAMMENE I HISTORIE OG ENGELSK
Notat foreligger i de utsendte sakspapirene.
Arnhild Hoelsether innledet. PP.
Undersøkelsen ble utført høsten 2014 blant alle aktive BA-studenter som startet denne høsten på
engelsk og historie. Formålet med undersøkelsen var å sjekke:
- Hvordan emnesammensetningen i førstesemester fungerer
- I hvilken grad er studentenes forventninger innfridd
- Er den faglige oppfølgingen god nok
Svarprosenten var h.h.vis 29 % for historie og 43 % for engelsk, dvs. delvis et beskjedent
datagrunnlag. De nye BA-studentene er stort sett unge med bakgrunn kun fra videregående skole.
Når det gjelder informasjonskanaler studentene har benyttet seg av, er nettsidene sentrale når det
gjelder rekruttering. Dette tilsier at fakultetets profileringsprosjekt er viktig for å lykkes med
rekrutteringen. Videre er nettsidene og It`s learning viktige informasjonskanaler under studiet. Det
er imidlertid en utfordring å vite hvor vi kan nå studentene med løpende informasjon! Antall
nedlastinger av studiehåndboka indikerer imidlertid at den også brukes selv om få respondenter
nevnte den.
Når det gjelder innretningen av førstesemesteret, gir ikke det tynne datagrunnlaget entydige svar.
Engelskstudentene er mest fornøyd med dagens førstesemester, men vi har ikke entydige svar på i
hvilken grad studentene ønsker å møte faget så tidlig som mulig.
Det er imidlertid tydelig at studentene forventer at faglige arbeid/aktivitet skal gi sosial uttelling.
Det er dermed viktig å knytte sammen det faglige og sosiale, f.eks. kan kollokviegrupper
organiseres av instituttene. Undersøkelsen viser at faddergruppene er viktige for å bli kjent med
medstudenter, det blir da viktig hvordan faddergruppene settes sammen. Skal man blande studenter
fra flere program i èn gruppe eller ikke?
Det er i forbindelse med denne undersøkelsen vist seg ønskelig å gjennomføre flere
studentundersøkelser for å skaffe bedre grunnlag når det gjelder porteføljespørsmål, oppfølging av
studentene, læringsformer etc., og disse kan inngå f.eks. i det regulære KVASS-arbeidet på
instituttene.
6 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Resultatene fra undersøkelsen er så langt ikke sammenlignet med resultater fra KVASSrapporteringen.
Hvordan skal undersøkelsen konkret følges opp?
Fra diskusjonen:
- Erfaringer med å organisere kollokvier på institutter gav dårlig resultat, men det kan prøves
på nytt
- De fleste resultatene fra undersøkelsen er kjent fra før
- Når det gjelder flere forelesere på samme emne – det kan slå både positivt og negativt ut for
studentene, f.eks. avhengig av om det er god sammenheng (rød tråd) i forelesningsrekka eller
ikke
- Gir denne undersøkelsen viktig informasjon for arbeidet med å hindre frafall? I forbindelse
med arbeidet med revisjon av studieplanen for arkeologi var det fra studentenes side
understreket som viktig å møte faget tidlig
- Det er viktig at det skapes et godt studiemiljø internt i programmene
- Ønske om kronologi i historieprogrammet; det er mulig å snu om på dagens rekkefølge
- Slike undersøkelser er viktige som informasjonskilder, men de må ikke overtolkes; heller dra
ut noen færre hovedpunkter som kan følges opp
- Det er viktig at det gjøres nye undersøkelser etter at endringer er foretatt
- Vi har en utfordring når det gjelder å gjøre det klart for studentene hvordan det er å være
student – forventningsavklaring; obligatoriske aktiviteter versus studentenes frihet. Hva
krever vi og hva ønsker de? Obligatoriske aktiviteter vil forbedre kvaliteten, gi mer
kullfølelse etc.
- Svarprosentene kan forbedres i slike undersøkelser ved å utlove premier (trekkes blant de
som svarer)
- Undersøkelser kan gjørs som del av undervisningen i alle fall der det er obligatorisk
undervisning, og kun de studentene man ønsker å nå er i lokalet
- Det er viktig hvordan spørsmålene i slike undersøkelser er formulert. Spørsmålene kan
utformes i samarbeid med instituttene og svarene kan følges opp med gode dialoger med
programmene
- Også dagens studenter vil ha mer obligatorisk undervisning/oppfølging, det er viktig med
gjensidige forpliktelser mellom studenter og lærer
- Mer obligatorisk undervisning betyr dyrere undervisning
- Info til studenter kan også gis ved hjelp av facebook og andre sosiale medier
Dekanen avrundet diskusjonen:
Spørreundersøkelser må bli en del av KVASS-arbeidet framover, og instituttledere og
programrådsledere må delta i slike prosesser. Resultatene må også tas med inn i
porteføljeutviklingen. Vi må følge opp disse kullene med nye undersøkelser videre i løpet.
Oppfølging:
Dekanatet diskuterer hvordan denne saken skal følges opp konkret.
7 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
HFL 11/2015
FRIHUMSAM OG ANDRE SØKNADSPROSESSER
Del 1.
Prodekan for forskning Britt Andersen innledet. PP Søknadsprosessen – Administrativ involvering
og kvalitetssikring.
Når det gjelder søknadsprosessene, er vår utfordring at vi har for lavt tilslag, f.eks. sammenlignet
med humanioramiljøet ved UiB. Vi har sett nøye på alle avslagene, og ser at vi sender mange
søknader, men de har gjennomgående ikke høy nok kvalitet. Karakteren 7 er nødvendig for å få
tildeling. Vi har over tid oppnådd bedre karakterer på søknadene, men de er enda ikke gode nok.
Det viser seg også at flere søker «i smug», dvs. ikke benytter seg av det støtteapparatet vi har.
Fakultetet har utviklet rutiner for administrasjon av BOA-virksomheten, og disse ligger på Innsida.
Hanne Siri Sund i forskningsseksjonen er tett på søkerprosessene. Vi innfører nå større fokus på
samhandling mellom prosjektledere og forskningsadministratorene.
I 2014 gikk det ut invitasjon til et møte/kurs for alle som hadde planlagt å søke FRIHUMSAM. Alle
som møtte opp fikk tilbud om «kritiske lesere» av søknadene, noe forskningsseksjonen bisto med å
ordne. Ph.d-lederne ble trukket inn i prosessen, og ble f.eks. engasjert som «kritiske lesere».
Resultatet av dette teamarbeidet ble en post.doc og en ungt talent-tildeling.
NB! De ansatte på HF kan også være flinkere til å søke flere steder i NFR enn på FRIHUMSAM.
Det blir også en lignende prosess iverksatt i 2015. Det er viktig at instituttlederne melder inn
potensielle søkere (gi beskjed til Hanne Siri), og at disse får støtte også fra instituttene i
søknadsprosessen. Vi kan ha ulike grupper for ulike søkergrupper
Det er viktig å jobbe med søknader på tvers av institutter/fakulteter, faggrupper/forskningsgrupper
kan være viktige her.
Fra diskusjonen:
- Det pågår også et sentralt prosjekt som jobber med innføring av en ny versjon av
Maconomy, og det kan føre med seg endringer i dagens BOA-rutiner
- Kursopplegget i fjor var godt, men det er også viktig at søkerne begynner søknadsprosessen
før kurset, de må gjøre seg relevant som søkere på forhånd, f.eks. ved hjelp av
ressurspersoner på instituttene som blant annet kan gi tips om «spesielle/uvanlige» faglige
koblinger som kan gi større sjanser for å nå fram. Deretter kan de går på kurs.
- Det er viktig at man driver slik opplæring i bredden, man kan invitere eksterne inn som kan
gi gode tips. Vi bør invitere bredere enn de som har planlagt/tenkt å søke.
- Dersom man utvider kurset til å gjelde også andre kilder enn FRIHUMSAM, kan man følge
opp flere/nå lenger med informasjonen
- KULT har betydelig kompetanse på dette området, og den kan vi benytte oss av
8 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Dekanen avrundet diskusjonen:
- Tips alle potensielle søkere om at det er hjelp å få
- Vi kan etablere flere møtearenaer viss det viser seg nødvendig, f.eks. en egen arena for
uvanlige kombinasjoner
- FRIHUMSAM-prosessen vil gå på samme måte som i 2014
Oppfølging:
Det vil bli sendt ut en kort info til instituttlederne om opplegget for kurs i/hjelp til søknadsskriving i
anledning vårens frister for FRIHUMSAM.
Del 2.
Seksjonssjef Hanne Siri Sund innledet. PP FRIHUMSAM og andre søknadsprosesser. Et blikk
tilbake og vegen videre.
PP viser en oversikt over alle søknader i 2014 både til NFR og andre «rike onkler», og hva som ble
resultatet, fordelt på det enkelte institutt.
NB! Når det gjelder EEA, bør ansatte ikke oppfordres til å søke dit, søk heller Erasmus Mundus
mobilitetsstipend. Personlig postdoc fra NFR ble lyst ut siste gang i 2014.
Erfaringene så langt viser at de unge lykkes bedre enn de etablerte, har bedre nasjonale nettverk?
Det er viktig å bruke tilbakemeldingene på søknadene aktivt!
Aktuelt:
HERA-midler utlyses nå.
Dekanen avrundet:
HERA-midler bør noen vurdere å søke på, men en forutsetning her er at man har solide nettverk.
HFL 12/2015
RETNINGSLINJER FOR FORSKNINGSTERMIN – JUSTERING
Hanne Siri Sund innledet. Forslag til endring lå i sakspapirene til møtet.
Det er ikke foreslått store endringer, og de som er foreslått er i tråd med tidligere diskusjoner i
ledergruppa. Det er lagt litt større vekt enn tidligere på planen for hvordan permisjonen skal
benyttes.
9 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Søknadsfristen for forskningstermin høsten 2016 vil være 20.09.2015. Forskningstermin vil nå bli
gitt for det akademiske år, og ikke budsjettåret. Denne endringen er gjort for å gi instituttene bedre
mulighet til sammenhengende planlegging av høst- og vårsemesteret.
Diskusjonen som fulgte dreide seg ikke bare om de foreslåtte endringene:
- Ad pk.t 1: «Normalt skal en ikke kunne pålegges bedømmelsesoppdrag etc. i
forskningsterminen», dette er ikke bra ettersom det ofte er vanskelig å finne riktig
kompetanse, og de som har forskningstermin gjerne vil ta på seg slike oppdrag.
- Det er uheldig at vanlig ansatte må konkurrere med tidligere ledere som kan søke etter endt
lederperiode; året etter lederperioders utløp er det vanskelig for vanlig ansatte å nå opp og
misnøye oppstår. Det burde da settes av ekstra potter slik at det ikke blir konkurranse mellom
gruppene
- Ad pkt. 2.1: Nestledere vil normalt ha ekstraordinær belastning, og bør inngå i gruppen
«andre ansatte som har hatt ekstraordinær belastning i form av administrasjon eller
undervisning». Nestlederverv bør tillegges vekt ved fordelingen
- Her foreslås det små og greie justeringer, men det er behov for å vurdere større endringer på
dette området
- Det er en spenning i disse retningslinjene mellom å få innvilget permisjon ut fra «track
record» eller som kompensasjon, jfr. pkt. 2.1 – dette kan stille lederne overfor vanskelig valg
når de skal foreta prioriteringer av søkerne
- Det finnes ansatte som verken når opp når det gjelder «track record» eller kompensasjon for
ekstraordinær belastning; disse blir nedprioritert ved ikke å få forskningstermin, det kan
oppleves som urettferdig og det er ikke bra når det gjelder organisasjonsutvikling
- Begrepene prosjekt/prosjektbeskrivelse og plan/planer for søknadsperioden kan virke litt
diffuse. Hva er f.eks. instituttledernes grunnlag for å vurdere «planer»?
- De som får tildelt forskningstermin på grunnlag av ekstraordinær belastning, skal de også
kunne legge fram en tilfredsstillende prosjektplan?
Dekanen avrundet diskusjonen:
Retningslinjene, slik de foreligger her, er preget av juridisk språk, men de kan likevel gi åpninger i
mange retninger. Når det gjelder konkurransen mellom ledere og andre søkere, kan det vurderes å
sette av mer midler til forskningstermin i året etter lederskifte; det er en budsjettsak. Imidlertid har
lederne prioritet her (rettighet til forskningstermin), og andre søkere må kunne vente et halvt eller
ett år, så dynamisk må systemet være.
Instituttene står fritt til å benytte sine egne tiltaksplaner til frikjøp av ansatte fra undervisning, dvs.
bruke egne strategimidler til å «se medarbeidere» som har vanskelig for å nå opp i konkurransen.
Forskningstermin er heller ikke en rettighet på vårt fakultet, den er en mulighet.
Når det gjelder fristen for å søke, er den satt til 20.09., og med vedtak før jul. Da har alle parter
minimum et halvt år til å forberede forskningsterminene på.
10 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Oppfølging:
Språket/begrepsbruken i forslag til nye retningslinjer for forskningstermin gjennomgås på nytt.
Dekanen fatter vedtak i saken.
HFL 12/2015
YMSE
Arbeidsplaner
Ferdigstillelse av nytt system for arbeidsplaner etterlyses sammen med endelig svar på hvordan
paritetsprinsippet skal forstås.
Dekanens svar:
I tråd med oppsummeringen av siste behandling i instituttledermøtet av denne saken skal det
foreliggende forslaget legges fram på nytt i LOSAM knyttet til spørsmålet om normering. Dette vil
skje tidligst i mars.
Humstart 2015
Skal det legges opp til felles Humstart høsten 2015?
Dekanens svar:
Dekanatet vil så snart som mulig drøfte dette. Trolig vil opplegget bli noe av det samme som høsten
2014. Endelig beskjed kommer på e-post.
Ny runde med fjerning av sopp på Dragvoll
Vil funn av sopp/soppsporer i del 1 av Dragvoll føre til omrokkering av ansatte generelt og kunne
påvirke arealbruken på Dragvoll gård spesielt?
Dekanens svar:
SVT-administrasjonen skal flytte ut av bygg 1 etter funn av soppsporer. De flytter til paviljong A og
B. Nå gjøres det målinger i alle bygg i del 1. I verste fall kan det bli snakk om omrokkeringer, og da
kommer våningshuset « i spill». 2. etasje i våningshuset er så langt ikke fordelt.
Vi avventer nye målinger og tar beslutning på grunnlag av resultatene av disse.
Betaling til programrådstillitsvalgte
Studentene deltar i komitéer som er nedsatt i forbindelse med porteføljeutvikling. Skal de ha ekstra
betaling for dette?
11 av 11
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Dato
Referanse
16.02.2015
2014/21995
Dekanens svar:
De programtillitsvalgte får ordinær betaling for sine verv, der gjelder retningslinjene for avlønning
av studenttillitsvalgte. Deltagelse i utvalgte komitèer utløser ikke ekstra honorar.