24 - Berg kommune

Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
KOMMUNESTYRET
Kommunestyresalen
24.02.2015
Tid: 09:00- 00:00
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 13.
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Orienteringer:
Barnevern:
Administrativ bemanning.
PRO
Integreringsprosjekt.
Berg Skole
Boligstrategi:
Tekniske prosjekter:
Lønnspolitisk plan
Ungdomstrinn i utvikling v/levekårsj ef Jorid Meyer.
SAKSLISTE
Saksnr.
1/15
Arkivsaksnr.
Tittel
14/332
DELTAKELSE I REGIONAL UTREDNING VEDR. EVENT. NY
KOMMUNESTRUKTUR
2/15
15/37
INNKJØPSREGLEMENT FOR BERG KOMMUNE
3/15
15/33
ANG. BYGGE/ETABLERE EN REDUNDANS FIBER PÅ YTTERSIA AV
SENJA
4115
14/471
PROSJEKT FELLES PLANKONTOR SØRREISA, DYRØY, BARDU,
MÅLSELV OG BERG
5/15
14/673
EKSTRASTØTTE TIL FØRERKORT FOR BOSATTE FLYKNINGER
6115
091796
UTTALELSE HØRING - SMÅKRAFTVERK
7/15
13/597
LØNN TIL RÅDMANN BJØRN FREDRIKSEN
Skaland, l 8.02.15
Guttonn Nergård
ordfører
Sak 1115
KST-Sak 1/15
DELTAKELSE I REGIONAL UTREDNING VEDR. EVENT� NY
KOMMUNESTRUKTUR
Saksbehandler:
Ar.kivsaksnr.:
Saksnr.:
20/14
34/14
46/ 14
5/15
1/15
Bjørn Fredriksen
Arkiv:
034
14/332
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Kommunestyret
Formannskapet
Kommtmestyret
Møtedato
05.06.2014
17.06.2014
21.11.2014
11 .02.2015
24.02.2015
Innstilling:
•
Berg kommunestyre vedtar å delta i felles utredning av mulighetsbilde for å kunne hente ut
nødvendig informasjon i forhold til egne vedtatte utredningsaltemativer
•
Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å representere Berg kommune i styringsgruppa for
utredningsprosjektet
•
Berg kommunestyre gir ordfører mandat til å benytte deler av tildelte skjønnsmidler til
utredning
Skaland, 18.02.15
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side4 av 27
Sak 1/15
Bakgrunn:
Stortinget og regjeringen har gitt kommunene i oppdrag å utrede om sammenslåing av
kommuner/ny kommunestruktur kan være egnet til å gjøre kommunene bedre i stand til å løse de
utfordringene vi kjenner, og må regne med i fremtiden. I praksis har det vist seg vanskelig å fmne god
metodikk for å gjennomføre dette utredningsoppdraget, både i hver enkelt kommune, og i samarbeid
mellom kommuner som vurderer sammenslåing. Regionrådet i Midt Troms har i flere møter drøftet
hvilken metodikk man kan ta i bruk for å utrede forskjellige vedtatte alternativer fra kommunene i
Midt Troms gjennom et felles arbeid. Bakgrunnen for dette er å rasjonalisere arbeidet samtidig som
alle kommuner får et godt grunnlag til det videre arbeidet og for endelige beslutninger.
Utredning:
Første trinn i utredningsprosessen vil være å skaffe en oversikt over hvor kommunen selv står
og å kartlegge styrker, svakheter og de viktigste utfordringene som kommunen står overfor.
Fylkesmannen i Troms har utarbeidet en mal for endelig rapport og bistår kommunene med en del
bakgrunnstall. Dette er tall som er tilgjengelig via offentlig statistikk, kostra og lignende.
Fylkesmannen vil også gi sin vurdering av hver enkelt kommune med bakgrunn i tall og den dialog
han har hatt med kommunene. I
tillegg må hver kommune selv gjøre en egenvurdering som sier
noe om hvordan vi selv opplever kvalitet, kapasitet og tilgjengelighet på egne tjenester. Noe
som igjen skal kvalitetssikres av fylkesmannen. Dette arbeidet kalles Statusbilde, tidligere
også omtalt som O-alternativet.
Fylkesmannen skal ha ferdig sin del i løpet av februar og vi har da frem til vår 2015 med å
ferdigstille totalen på kommunalt nivå. Berg bør ha en ambisjon om å legge frem til
behandling i styringsgruppa samt politiske fora innen utgangen av april.
Malen ligger vedlagt og beskriver de forhold som skal utredes i Statusbildet. Et meget
omfattende arbeide.
Dette temaet bør også tas med og evalueres inn mot folkehøringer/møter og tilsvarende for
næringslivet.
Regjeringens ekspertutvalg har anbefalt ti kriterier for god kommunestruktur som er rettet mot
kommunene. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne
ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk
arena, og oppgaveløsningen knyttet til disse.
Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte
kommunegrense, og er anbefalt som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i
dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur.
Side 5 av 27
Sak 1115
Kriterier rettet mot kommunene er som følger:
l.
Tilstrekkelig kapasitet
2.
Relevant kompetanse
3.
Tilstrekkelig distanse
4.
Effektiv tjenesteproduksjon
5.
Økonomisk soliditet
6.
Valgfrihet
7.
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
8.
Høy politisk deltakelse
9.
Lokal politisk styring
l O. Lokal identitet
l tillegg har staten følgende kriterier.
l.
Bred oppgaveportefølje
2.
Statlig rammestyring.
Side 6 av 27
Sak 1115
Neste fase, og delvis parallelt, i utredningsarbeidet handler om å utarbeide oversikt over
konsekvenser ved en eventuell endret kommunestruktur med nye kommuner. Hver kommune i
Midt-Troms har vedtatt hvilke kommuner de ønsker å utrede sammen med. De 8 kommunene
har vedtatt å utrede flere forskjellige alternativer. Dette har regionrådet tatt tak i for å se på
hvordan man kan planlegge og gjennomføre dette arbeidet på en rasjonell og hensiktsmessig
måte slik at alle kommunene får utredet de alternativ som respektive kommunestyrer har
vedtatt.
Administrativt råd (rådmennene i Midt Troms) har drøftet mulig metodikk og foreslått en
metode for gjennomføring av felles utredning som ivaretar alle 8 kommuner sine vedtak om
utredning. Dette ble presentert i regionrådets møte 20 . januar. Se vedlagte presentasjon.
Midt-Troms regionråd behandlet dette som sak 01/15 i sitt møte 20.01.15 og gjorde følgende vedtak:
l. Midt-Troms regionråd takker AR for framlegget vedrørende organisering og
framdrift av et felles utredningsarbeid.
2. En utredning av hovedalternativet på åtte kommuner gir en metode slik at den enkelte
kommune, eller grupper av kommuner, kan avlede de øvrige utredningsalternativer i
tråd med det enkelte kommunestyrets vedtak. Dersom Lavangen og Salangen ønsker
å bidra i utredninga, åpnes det for dette.
3. Tidslinjen for hovedaktiviteter og utredning vedtas. Det tas sikte på at arbeidet
ferdigstilles slik at utredninga kan behandles av sittende kommunestyrer.
4. Det enkelte kommunestyre, som eier av prosjektet, anbefales å gi regionrådet fullmakt
til å være styringsgruppe for utredningsarbeidet. Kommunestyrene anmodes om å
bevilge midler til prosjektet av den potten som Fylkesmannen har tildelt til utredning.
5.
Utredningsoppdraget utlyses på Do.ffin i tråd med skissene fra AR.
6. Målselv kommune anmodes om å være ansvarlig for regnskapsføring/or prosjektet.
7. Arbeidsgrupper for utredninga oppnevnes etter temainndeling, i tråd med AR 's skisse.
Som det framkommer i vedtaket, ønsker man å invitere Lavangen og Salangen til å delta dersom de
ønsker, dette med bakgrunn i at to kommuner har vedtatt utredning med disse kommuner. En slik
deltakelse vil fordre vedtak i respektive kommunestyrer og en avtale om samarbeid og finansiering.
Alle kommunene i Troms har mottatt skjønnsmidler fra Fylkesmannen som skal brukes til
utredningsarbeide. Hver enkelt kommune må vedta å stille sin del av finansiering av felles
utredningsarbeid.
På bakgrunn av den korte tiden man har til rådighet for å gjennomføre dette arbeidet, går man
i gang med å utarbeide anbudsgrunnlag med en forutsetning om finansiering. Det vil si at for
at dette skal være mulig må hver kommune vedta å stille sin del av finansieringen. Anbudet er
lagt ut på Doffin i uke 5 og har en tilbudsfrist til 22 februar.
Side 7 av 27
Sak 1/15
Vurdering:
Alle kommunene i Midt Troms har gjort forskjellige vedtak om hvem man ønsker å utrede
sammenslåing med. Dette medfører et utfordrende arbeid for å komme i mål med
utredningsarbeidet til en tidsfrist som gir kommunestyrene tilstrekkelig til å drøfte resultater,
muligheter og begrensinger. Kommunene skal også ha tid til å høre innbyggerne, slik at
innbyggernes interesser blir ivaretatt. Med dette som bakgrunn mener rådmannen at det vil
være hensiktsmessig og rasjonelt med et interkommunalt arbeid på dette området. Det vil
fortsatt kjøres separate prosesser i hver enkelt kommune og det vil fortsatt være
kommunestyret i hver enkelt kommune som skal fatte beslutninger.
Kommunestyret kan gi mandat til ordfører om å representere kommunen i en styringsgruppe
for selve utredningsarbeidet. Kommunestyret kan også gi ordfører mandat til å disponere deler
av tildelte skjønnsmidler til den felles utredningen.
Skaland, 30.01.15
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 8 av 27
Sak 2/15
KST -Sak 2/1 5
INNKJØPSREGLEMENT FOR BERG KOMMUNE
Saksbehandler:
Berit Skogland
Arkivsaksnr.:
15/37
Saksnr.:
4/15
2/15
Utvalg
Formannskapet
Kommunestyret
Arkiv: 601
Møtedato
11.02.2015
24.02.2015
Innstilling:
Berg kommune vedtar innkjøpsreglementet slik det foreligger i vedlegg til saken.
Reglementet mlleres i takt med endringer i Forskrift om offentlige anskaffelser.
Skaland, 18.02.15
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 9
av 27
Sak2/15
Vedlegg: Forslag til innkjøpsreglement for Berg kommune
Saksopplysninger:
Det har over år vært skjerpede regler for offentlige anskaffelser, sterkere fokus på dette og
betydelige reaksjoner ved overtredelse av gjeldene forskrift.
Flere kommuner og andre offentlige instanser har negative erfaringer og fått bøter etter klager
til KOFA som har gitt klager medhold for overtredelse av forskriften.
Kontrollutvalget i Berg har for flere år siden etterlyst oppdatert regelverk for de kommunale
innkjøp og kontraktsinngåelser med økonomiske størrelser over gjeldende terskelverdier.
Dette gjort kjent fpr rådmannen i en oppsummering av avvik som må lukkes.
Hjemmel ligger i Forskrift om offentlige anskaffelser, sist oppdatert 22 Januar 2014.
Berg kommune har etterlevd regelverket i min tid, men vi har ikke hatt et oppdatert
innkjøpsreglement som tar i seg forskriften. Det er nå laget et reglement basert på det som er
utviklet og benyttes i Nordtroms-samarbeidet på alle typer innkjøp som er omfattet av
forskriften.
Større prosjekter vedr utbygginger, andre investeringer og større kontrakter har vi hittil satt ut
til prosjekterende konsulenter som også da har hatt ansvaret for anbudsutlysning, hatt
sekretæriat og vært konsulent vedr antakelseS-prosess. På denne måten har kommunen bare
hatt en instans å forholde seg til som totalansvarlig i de ulike priosjektene.
Dette vil nok være ønskelig å videreføre da denne type spisskompetanse vil være vanskelig å
bygge opp til et godt nok nivå i kommuneadministrasjonen.
Interkommunale prosjekter over terskelverdiene er blitt løst ved at søkerkommune eller
regionrådet har forestått anbud ihht forskriften.
lnnkjøpsreglementet gir en betryggende ramme for alle typer innkjøp, for alle involverte og
skal etterleves slik kravene er formulert opp mot de ulike terskelverdier forskriften opererer
med. En konsekvent praksis her vil sikre at man til enhver tid er innenfor regelverket.
Innkjøpsleder i Berg kommune er for tiden rådmannen.
Skaland, 0 3 .02 .15
Bjørn Fredriksen
Rådmann
Side 10 av 27
INNKJØPSREGLEMENT
BERG
KOMMUNE
Omfatter anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg
Skaland den
Kommunestyredato
Side lav 12
1. Innledning
Reglementet gjelder for alle typer innkjøp til kommunene; anskaffelse av varer og tjenester, herunder
konsulenttjenester, samt kontrahering av bygg og anlegg.
Ansatte som er involvert i kommunenes innkjøpsvirksomhet, plikter å sette seg grundig inn i
anskaffelsesreglementet og utføre innkjøpsarbeidet i henhold til dette.
På samme måte plikter den ansatte å sette seg grundig inn i kommunens etiske retningslinjer.
Retningslinjene er baser på Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser; revidert 2012.
For områder beregnet på ytelse av offentlige tjenester i forbindelse med produksjon, transport eller
distribusjon av; drikkevann, elektrisitet, gass eller varme, eller levering av drikkevann, elektrisitet, gass
eller varme til slike nettverk, samt mineral eller oljeutvinning og havneanlegg og transporttjenester,
gjelder i hovedsak «Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene vann- og energiforsyning,
transport og posttjenester» med sine terskelverdier.
1.1 Formål
Formålet med å fastlegge rutiner for kommunens innkjøpsvirksomhet er å sikre at Lov og forskrift om
offentlige anskaffelser og vedtatt innkjøpspolitikk blir fulgt. Rutinene skal sikre at kommunen har en
felles opptreden overfor leverandører og at disse behandles på samme måte uavhengig av hvilken
enhet som foretar anskaffelsen.
Rutinene skal også sikre at kommunen gjennom rammeavtaler utnytter de gunstige betingelsene store
kjøp og avtaler gir.
Videre skal rutinene sikre at det er reell konkurranse om å oppnå leveranser til kommunen og at
prinsippet om konkurranse på like vilkår følges overfor alle interesserte leverandører.
1.2 Målsetting
Innkjøpsrutinene skal gi en effektiv utnyttelse av kommunenes ressurser og sikre at:
):> intern kontroll kan oppdage feil slik at disse kan rettes i tide
):> det er klare myndighets- og ansvarsforhold
):> enhver anskaffelse kan dokumenteres
):> ordningen skaper tillit hos ansatte, leverandører og innbyggere
):> det skal tas hensyn til miljøaspekter ved anskaffelser
1.3 lnnkjøpsmetoder
Ethvert innkjøp skal, så langt det er mulig, baseres på konkurranse.
Innkjøp fra omreisende selgere, dørselgere, telefonselgere e.l. som kommunen ikke har avtale med, er
ikke tillatt. Dersom selgeren har svært interessante produkter, skal denne henvises til innkjøpsleder.
1.41nnkjøpsreglementet for Berg kommune- innhold
Kap. 2 viser en skjematisk oversikt over innkjøpsprosessen for Berg kommune. Prosessen er inndelt
faser.
Kap. 3 gir utfyllende kommentarer for den enkelte fase
Kap. 4 viser anbudsnemndas myndighet.
i8
Til slutt følger Anbudsprotokollen som vedlegg.
Side 2 av 12
2. Oversikt over anskaffelsesprosessen
Anskaffelsesprosessen i kommunen
Fase
1
2
3
Beskrivelse
Behov oppstår
Har kommunen avtale for denne vare/tjeneste gå til
kjøp fase 7. Hvis ikke gå videre til fase 3.
Har anskaffelsen en verdi som er lavere enn NOK
100.000,- eks mva
4
Anskaffelsen koster mellom NOK 100.000 og NOK
5
Anskaffelsen har en verdi høyere enn NOK 500.000,eks mva
6
Anskaffelsen gjennomføres
1. Anskaffelsesprotokoll
2. Valg av administrativ prosedyre
3. Lage forespørselsgrunnlag
4. Kunngjøring på Doffin.no
5. Evaluering av tilbud
6. Sak til anbudsnemnda som foretak vedtak
7. Tildelingsbrev til leverandørene
8. Behandling av evt klager
9. Kontraktsinngåelse
Kjøp
Kontroll
7
8
500.000,-.
Merknad
Enheten følger kommunens
reglement for kjøp under NOK
100.000,- eks mva
Anbudsplikt, anbudsnemnd
og protokollplikt
Kunngjøringsplikt Doffin.no,
Anbudsnemnd. Nasjonale og
EØS-regler, innkjøpsleder
kontaktes, karenstid før
kontrakt underskrives
Side 3 av 12
3. Merknader til prosessen
1.
BEHOV OPPSTÅR
Hva er behovet? Et viktig spørsmål å stille seg selv. Veldig ofte gjøres dårlige innkjøp fordi behovet ikke
er godt nok kjent. Et grovt anslag tilsier at 2/3 av mulighetene til å påvirke en anskaffelses totalkostnad
skjer i forbindelse med angivelse og spesifisering av behovet.
Foruten å angi behovets omfang m h t volum, må en utarbeide en kravspesifikasjon. Ofte foretas en
altfor detaljert spesifikasjon, noe som vil virke fordyrende. Spesifikasjonen bør i mange tilfeller heller
være funksjons- eller ytelsesesspesifisert.
Uansett valg av spesifikasjonsform bør en del praktiske råd vurderes:
);> Sjekk at behovene dekkes
);> Dyreste - løsninger bør unngås
);> Benytt standard løsninger og unngå skreddersydde løsninger der det er mulig
);> Prioriter total kostnadseffektivitet
Når kontraktens verdi skal defineres gjelder følgende prinsipper:
);> En anskaffelse kan ikke deles opp i den hensikt å unngå bestemmelsene. En planlagt anskaffelse
av en bestemt ytelse kan ikke deles opp.
);> Ved ensartede varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeid som kan føre til flere
enkeltkontrakter samtidig, skal den samlede anslåtte verdi av disse enkeltkontraktene legges til
grunn.
);> Ved tidsbegrensede kontrakter med en løpetid på 48 mnd eller mindre skal
beregningsgrunnlaget være den totale anslåtte verdien i en 4-årsperioden (dvs. for 48
måneder).
NB! Sjekk at det er økonomisk dekning i budsjettet for anskaffelsen.
2. HAR KO MMUNEN AVTALE FOR DENNE VAREN/TJENESTEN?
Når et behov har oppstått må den enkelte stille seg spørsmålet:
Har Berg kommune avtale for denne type vare/tjeneste ?
Ved JA: Kjøp varen/tjenesten hos avtaleleverandøren! (jfr. punkt 7 i anskaffelsesprosessen- Kjøp)
(Sjekk kommunens intranett/internett- side. l venstre meny Aktuelt klikk på Innkjøp og anbud. Her
finner man Avtaleoversikt, lover, forskrifter etc.)
Ved NEI: G å til punkt 3 i anskaffelsesprosessen .
3. ANSKAFFELSESVERDI UNDER KR 1 00.000
Kommunen har ikke avtale med et firma om leveranse av denne aktuelle varen/tjenesten. Anskaffelsen
omfatter del l «Forskrift om offentlige anskaffelser» dvs de generelle reglene om lik konkurranse,
likebehandling, følge god foretningsskikk.
Forespør 3 firmaer.
Ansvarlig: Avdelingsleder eller den som har fullmakt i henhold til delegasjonsreglementet. Dess større
verdi på kjøpet og leverandøren har måttet bruke mye tid på å utarbeide et tilbud, bør oppdragsgiver gi
en tilbakemelding til deltakerne om resultatet av konkurransen.
Side 4 av 12
4. ANSKAFFELSESVERDI MELLOM 100.000- 500.000
Anskaffelsen omfatter dell «Forskrift om offentlige anskaffelser» dvs de generelle reglene om lik
konkurranse, likebehandling, følge god foretningsskikk.
Lag skriftlig forespørsel fordi forskriften krever at:
� Det føres en anbudsprotokoll for alle anskaffelser over 100.000. Se vedlagte protokoll.
� Det skal foreligge attester på at leverandør ikke er skyldig i skatter og avgifter
� Valgt leverandør må forevise HMS-erklæring
� Formell anbudsåpning.
Videre skal følgende gjennomføres:
� Sak til den kommunale anbudsnemnda {hvis den er etablert)
� Kontrakt underskrives av tjenestestedsleder eller avdelingsleder
Anskaffelsene skal foretas ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller ved konkurranse med
forhandling.
5. ANSKAFFELSESVERDI OVER
500.000
A 500.000- 1,7 mill kr- Nasjonal utlysning
Anskaffelsen omfatter dell/ «Forskrift om offentlige anskaffelser.»
Anskaffelsene skal foretas ved åpen eller begrenset anbudskonkurranse eller ved konkurranse med
forhandling. All utlysning skal skje gjennom www.doffin.no. For øvrig vises det til de krav og
forutsetninger som står under pkt 4.
Tapende parter skal få en meddelelse om valg av leverandør. Meddelelsen skal innholde en begrunnelse
for valget og angi frist for leverandører til å klage over beslutningen. Kontrakt kan først undertegnes
etter at denne fristen er utløpt og evt klager er behandlet {karenstid).
Kontakt innkjøpsleder:
lnnkjøpsleder avtaler med avdelingen om hvordan anskaffelsesprosessen skal organiseres. lnnkjøpsleder
kontaktes på følgende måte:
�
ntaktperson
�
E-post
Det er viktig av lnnkjøpsleder kontaktes så tidlig som mulig etter at behovet har oppstått, fordi en
anskaffelsesprosess er tidkrevende.
B Over 1.650 mil l kr-over EØS-anbud
Anskaffelsen omfatter de/1/Ji 1i Forskrift om offentlige anskaffelser.; åpen eller begrenset
anbudskonkurranse, konkurranse med forhandling, konkurransepreget dialog
All utlysning skal skje gjennom www.doffin.no inkl TED (anbud over hele EU-området) For øvrig vises
det til de krav og forutsetninger som står under pkt 4. og 5 A Oppdragsgiver skal angi den relative
vektingen til hvert tildelingskriterium.
Her må en skille mellom sk prioriterte og uprioriterte anskaffelser. Uprioriterte anskaffelser skal behandler etter
Del li selv om de overstiger terskelverdien på NOK 1,65 mill.
Side 5 av 12
1
6 ANSKAFFELSEN GJENNOMFØRES
Hovedfasene i en anskaffelse kan vises som følger:
Nr. Fase
1 �nskaffelsesprotokoll
2 Valg av administrativ
prosedyre
3 Utarbeidelse av
orespørselsgrunnlag
�nsva r
lnnkjøpsleder
Avdeling
lnnkjØQ_Sieder
f\vdeling
lnnkjøpsleder
lAvdelingen (for mindre
innnkjøp)
4 Utlysning (Doffin)
lnnkiøpsleder
5 Evaluering av tilbud l valg av lnnkjøpsleder
leverandør
�vdelingen
6
�ak til anbudsnemnda
7 Informasjon til tilbyderne
Kontraktsinngåelse
lnnkjØQ_sleder
f\vdelingen
Kommentar
Det avtales hvem som fører
anskaffelsesprotokoll på
pnskaffelsen.
�vhengig av type anskaffelse og
�erdien på anskaffelsen
lfl,vdelingen h ar ansvaret for
å utarbeide kravspesifikasjon på
anskaffelsen.
rvalueringen av
tilbudene/anbudene
og valg av leverandør gjøres i
samarbeid.
Saken skrives som sak i Ephorte
lnnkjø_Q_sleder
ft\vdelingen
lnnkjøpsleder
vdelingsleder
Rådmann
ft\
Kontrakten kan først skrives under
le tter at Karenstiden er utløpt.
1. Anskaffelsesprotokoll
l lov om offentlige anskaffelser heter det at for alle kjøp over kr. 100.000 (eks. mva) skal det føres en
anskaffelsesprotokoll. Protokollen er bygget opp slik at den følger anskaffelsesprosessen.
lnnkjøpsleder har utarbeidet en mal som skal benyttes til dette formålet.
2. Valg av administrativ prosedyre
Innkjøp skal foregå ved bruk av en av følgende metoder:
)> Åpen anbudskonkurranse
)> Begrenset anbudskonkurranse
);> Konkurranse med forhandling
);> Direkte kjøp
);> Konkurransepreget dialog og elektronisk auksjon
3. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag
Etter at administrativ prosedyre er valgt, blir neste trinn å lage et konkurransegrunnlag. Denne vil
variere avhengig av hvilke anskaffelser og størrelsen på anskaffelsen en skal foreta. Lovverket setter
klare premisser til hva forespørselsgrunnlaget skal inneholde (gjelder anskaffelser større enn kr.
100.000).
Et konkurransegrunnlag kan f eks ha følgende oppbygning:
Side 6 av 12
l.
Innledning
4.
2.
Generelt om anbudet
2.1 Avtalens varighet
2.2 Antall leverandører
2.3 Anbudsinnhold
s.
2.5 Anbudsåpning
3. 2.6 Konfidensielt
2.7 Supplerende opplysninger
2.8 Anbudet
2.9 Språk
2.10 Tidsfrister
2.11 Awisningsgrunner og
forkastning
2.12 Statistikk
6.
Kvalifikasjonskrav til
leverandør
Tildelingskriterier
5.1 Opplisting av valgte
kriterier
6.3 Beskrivelse av bedriften
7. 6.4 HMS-erklæring
6.5 Produktblader
8. Svar på anbud og anbudsfrist
o.a. Vedlegg
- Innkjøpsvilkår
- Prisskjemaer
-HMS-skjema
For anskaffelser over kr. 100.000 (eks. mva) skal man alltid be om skatteattest ogHMS- erklæring.
4. Utlysning
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser gir regler for hvordan man skal kunngjøre anskaffelser.
EØS-kunngjøring
Ved kjøp av varer og tjenester over kr. 1.650.000 (eks.mva) skal anbudet kunngjøres i hele EØS-området.
Det er utarbeidet standardiserte kunngjøringsskjemaer, som skal sendes til Doffin. Se www.doffin.no.
Anskaffelsen skal også kunngjøres på kommunens nettsider og kan også kunngjøres i lokalavisen
(dersom dette vurderes som hensiktsmessig)
Ved bygg- og anleggskontraheringer skal anskaffelser over NOK 41 mill eks mva, skal anbudet
kunngjøres i hele EØS-området.
Nasjon al kunngjøring
Ved kjøp av varer og tjenester over kr. 500.000, men lavere enn EØS-terskelene (1,650 mill kr) skal
anskaffelsen kunngjøres i Doffin-databasen. Det er utarbeidet standardiserte kunngjøringsskjemaer,
som skal sendes til Doffin.no . Anskaffelsen skal også kunngjøres på kommunens nettsider og kan også
kunngjøres i lokalavisen (dersom dette vurderes som hensiktsmessig)
Ved anskaffelser under kr. 100.000 gjelder Berg kommunes reglement for anskaffelser under kr.
100.000,-. Følgende gjelder:
�
�
�
Det skal tas kontakt med minst 3 leverandører
Muntlig eller skriftlig kontakt vurderes ift anskaffelsens innhold og kompleksitet
Annonsering vurderes ift anskaffelsens innhold og kompleksitet
Lov om offentlige anskaffelser angir en rekke tidsfrister for de enkelte innkjøpsmetodene. Disse er:
Side 7 av 12
lApen
anbudskonkurranse
Begrenset
anbudskonkurranse
Varekjøp, tjenestekjøp og bygg- og
Vanlig
Haste-
anleggskontraheringer
tidsfrist
prosedyre
Mottagelse av anbud etter kunngjøring
(internettdokumenter)
Ved tidlige re veiledende kunngjørinl!.
Utsendelse av anbudsgrunnlag etter at interesse for
deltagelse er mottatt (maksimumsfrist)
Utsendelse av tilleggsopplysninger til anbudsgrunnlaget
(etter forespørsel)
Mottagelse av henvendelser etter kunngjøring av begrenset
anbudskonkurranse (mimimumsfrist)
Mottagelse av anbud/tilbud etter utsendelse av skriftlig
invitasjon (internettdokumenter)
Ved tidligere veiledende kunngjøring
45dager
(40 dager)
29 dager
6 dager
6 dager før
anbudsfrist
30 dager
l O dager
40 dager
JO dager
(35)
29 dager
Evt. utsendelse av tilleggsopplysninger (etter forespørsel)
6 dager før
Konkurranse med
forhandling
anbudsfrist
4 dager før
anbudsfrist
Mottagelse av henvendelser etter kunngjøring av
konkurranse med forhandling (minimums.frist)
Evt. utsendelse av tilleggsopplysninger (etter forespørsel)
30 dager
10 dager
Alle typer prosedyrer
6 dager før
anbudsfrist
4 dager før
anbudsfrist
Kunngjøring av tildelt kontrakt (maksimumsfrist)
48 dager
Nasjonale kunngjøringer
Det er ikke fastsatt frister for slike utlysninger, men det er krav om «rimelighet».
5. Evaluering av tilbud og valg av leverandør
lnnkjøpsleder, saksbehandler eventuelt i samarbeid med en brukergruppe vurderer innstillingen basert
på oppgitte kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Det utarbeides en sak til anbudsnemnda med forslag
til vedtak. Avdelingsleder skal godkjenne og signere innstillingen.
Valg av leverandør skal baseres enten på laveste pris eller på det økonomisk mestforde/oktige tilbud.
Tildelingskriteriene skal oppgis i forespørselsgrunnlaget. For anskaffelser under mellom 500.000 og EØS­
terskelverdi 1,650 mill kr skal oppdragsgiver oppgi prioriteringen av tildelingskriteriene hvis de er
fastsatt på forhånd.
For anskaffelser over 1,650 mill skal oppdragsgiver angi den relative vektingen til hvert
tildelingskriterium.
6. Kontraktsinngåelse
Før kontrakt kan inngås med valgte leverandør skal det sendes ut brev til tilbyderene hvor kommunens
begrunnelse for valg av leverandør fremgår samt hvorfor den enkelte tilbyder ikke ble valgt. Videre skal
de leverandører som ikke ble valgt gis en 10 dagers frist for å klage/be om nærmere begrunnelse på
kommunens leverandørvalg. Det er altså en karenstid fra vedtaket er fattet til kontrakt kan
undertegnes.
Når leverandør er valgt, skal det lages en kontrakt på anskaffelsen som regulerer avtaleforholdet
mellom partene. Innkjøpssjef har maler for dette.
7. KJØP
Kjøp eller bestilling skjer etter de rutinene som er avtalt med leverandøren og som er i tråd med
innkjøpsrutinene i Berg Kommune. Planlegg innkjøpene slik at antall bestillinger begrenses. Husk at det
å bestille en vare koster penger.
Side 8 av 12
8. KONTROLL
Kontroll av vare/tjeneste
Den som mottar varen, plikter å kontrollere at varen/tjenesten er mottatt/utført i overenstemmelse
med bestillingen. Feil/mangler meldes til ansvarlige, slik at reklamasjonen kan rettes til leverandør
skriftlig så snart dette er mulig og utbetalingen eventuelt stanses.
Mottatt vare eller tjeneste bekreftes med signatur på følgeseddel (pakkseddel, kjøreseddel, timeseddel
el.l). Dette er en bekreftelse på mengde og kvalitet. Kvittert følgeseddel arkiveres midlertidig i påvente
av faktura.
Kontroll av avtalebetingelser
Mottaker er den som best kan kontrollere leverandørens prestasjoner. Kontroll skal foretas når det
gjelder kvalitet, leveringsbetingelser, betalingsbetingelser, antall og pris. Ved mistanke om mislighold av
avtale, feil betingelser osv. skal det omgående tas kontakt med leverandøren. Her må bestiller og
leverandør bli enige om konklusjonen:
}>
}>
}>
Evt. mangel i leveransen settes som rest
Ved evt. mangel skal det utstedes en kreditnota
Bestillingen på det manglende/gale produktet strykes
Kontroll av faktura
Attestasjonsansvarlige skal påse at den mottatte faktura er i samsvar med avtalen/bestillingen. Faktura
skal priskontrolleres, etterregnes og konteres. Deretter sendes fakturaen til den som har
anvisningsmyndighet. Se kommunens bestemmelser og rutiner for attestering og anvisning.
Kontroll av betaling
Normalt skal betaling til Berg kommune skje etter 30 dager+ fri leveringsmåned. Jfr.
«Innkjøpsbetingelser for Berg kommune".
9. ANSKAFFELSER AV DATAUTSTYR OG DATAP ROG RAMMER
For å kvalitetssikre anskaffelser av datautstyr og dataprogrammer skal følgende rutiner etterleves:
1. all bestilling av datautstyr skal skje av it-leder
2. all bestilling angående reparasjoner av datautstyr skal skje gjennom it-leder
3. alt datautstyr skal meldes it-leder for registrering
4. kommunen skal benytte statens standard for kontrakter for kjøp av datautstyr og
programvare og inngåelse av vedlikeholdsavtaler og brukerstøtteavtaler
5. alle kontraktene skal inneholde kravspesifikasjon utarbeidet av kommunen
6. kontraktsutkastene skal gjennomgås og godkjennes av innkjøpsleder og it-leder.
7. lnnkjøpsleder og it-leder skal trekkes inn i det forberedende kontraktsarbeidet
8. anskaffelse av programvarer og datautstyr skal følge bestemmelsene i kommunens
innkjøpshåndbok
9. kontrakten skal undertegnes av avdelingslederen som har ansvaret for anskaffelsen sammen
med Rådmannen
10. Hele innkjøpsprosessen skal journalføres i ephorte med samme saksnummer.
Side 9 av 12
Normalt skal følgende dokumenter forefinnes i ephorte under samme saksnummer:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Anbudsinnbydelsen (enten produsere i ephorte eller legge inn filen/dokumentet i ephorte)
Anbudsåpningsprotokoll
Referat fra forhandlingsmøter, innkomne nye tilbud fra tilbyder, eller referat fra
avklaringsmøter, eller referat fra interne drøftingsmøter
Sak til anbudsnemnda (saksframlegg)
Vedtatt sak av anbudsnemnda. Protokollen skannes.
Skriv til tapende tilbydere
Skriv til avtalepartner
Underskrevet kontrakt (skannes) inklusiv tilbudet
Ferdig utfylt anskaffelsesprotokoll
Påfølgende korrespondanse mellom tilbyder og kommunen
4. Reglement for kommunens administrative Anbudsnemnd:
Dersom dette etableres:
1. FORMÅL
Formålet med en administrativ anbudsnemnd er å kvalitetssikre at kommunens anskaffelser skjer i
henhold til gjeldende lov og forskrifter om offentlige anskaffelser og kommunens reglement.
2. SAMMENSETNING OG OPPNEVNING
Rådmannen oppnevner medlemmer til kommunens anbudsnemnd som består av 3 medlemmer samt
vararepresentanter.
3. ARBEIDSOMRÅDE
Nemnda skal holde seg orientert om regelverket for offentlige anskaffelser. Nemnda fatter vedtak om
anskaffelser/kjøp av varer og tjenester på vegne av rådmannen i alle saker over en verdi på kr. 100.000
hvor ikke særskilte bestemmelser er lagt til annet organ. Nemnda kan også fatte vedtak for anskaffelser
som omfatter interkommunalt samarbeid.
4. SEKRETARIATSFUNKSJON
lnnkjøpsleder ivaretar sekretariatsfunksjonen. Bare avdelingsledere og innkjøpsleder kan fremme saker
for anbudsnemnda
5. MØTER
Nemndas leder innkaller til møter. En avdelingsleder som selv fremmer en sak for nemnda, kan ikke delta
i behandlingen av denne saken.
6. UNDERSKRIFT AV PROTOKOLL OG KONTRAKT
Nemndas leder underskriver møteprotokollen. Avdelingsleder som har budsjettansvar for den enkelte sak
undertegner kontrakt på bakgrunn av anbudsnemndas vedtak. Kontraktinngåelse skjer etter fastsatt
prosedyre.
Avtaler som ikke er direkte avdelingsspesifikke skal undertegnes av rådmannen. lnnkjøpsleder sender
melding til anbudsdeltakerne om nemndas beslutninger i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser§
13-3 og§ 22-3. Kontraktsinngåelse kan først skje etter at leverandører har fått en rimelig tid til å klage
over beslutningen.
7. OFFENTLIGHET
Side 10 av 12
For allmennhetens innsyn i tilbud og anskaffelsesprotokoll inklusiv sak til anbudsnemnda gjelder
Offentlighetsloven.
Berg kommune
ANSKAFFELSESPROTOKOLL
ANSKAFFELSER: Over kr. 100.000
Avdeling:
Saksbehandler:
T lf.
Produkt/tjeneste
Navn på anskaffelsen:
Kontraktens
varighet
Engangs kjøp
Evt. anslått verdi
l
Varighet:
Anskaffelsen er koordinert slik:
NB! Alle anskaffelser over kr. 500.000 (eks. mva) skal gjøres i et samarbeid med
rådmann
--
.
--
-
Kravspesifikasjon og tildelingskriterier
Kravspe�iflkasjon
1
4
2
5
3
Jildelin'gskriterier
6
Laveste�
pris
---------
�
------------ ----�------ -------�
--
Økonomisk mest fotdelaktige
Pnontert rekkefølge
1
4
2
5
3
>>>>-
Valg av
6
Apen anbudskonkurranse
Begrenset anbudskonkurranse
Kjøp etter forhandling
Direkte kjøp
13
Begrunnelse for valget:
Kunngjøring/forespørs
Alt. 1: Følgende lever�ndører er ·fore�purt
Firma
Dato
1
2
3
Side 11 av 12
4
IAlt 2: Annonsering i følgende media
Dato
Media
1
2
3
4
Frist for tilbud
Følgende leverte anbud innen fristen i følge anbudsprotokollen:
- -
--
---�--
Mottatte tilbud
-
-
-
--
Evt. verdi
Dato
Firma
-
-
-
Leverandør(er)/tilbud som ble tildelt oppdraget
l
l
Firma
Begrunnelse.
Leverandører/tilbud som ikke ble tildelt kontrakten
Firma
Begrunnelse
NB! Kopi av skjemaet sendes kommunens lnnkjøpsleder!
Side 12
av
12
Sak 3/15
KST-Sak 3/15
ANG. BYGGE/ETABLERE EN REDUNDANS FIBER PÅ YTTERSIA AV SENJA
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Espen Fagerthun
15/3 3
Arkiv: 6 35
Saksnr.:
Utvalg
Møtedato
3/15
3/15
Formannskapet
Kommunestyret
11.02 .2015
24.02 .2015
Innstilling:
l . Berg kommune bidrar med kr 225 000,- til etablering av ytre, redundant fibertrase på
Senja (Silsand- Stonglandseidet- Å- Rødsand- Flakstadvåg- Medby- Gryllefjord
- Skaland- Mefjordvær- Mefjordbotn- Botnhamn- Gisundet- Silsand).
2 . Det forutsettes at øvrig finansiering oppnås ved Berg kommunes andel av prosjektet.
3. Bidraget utbetales til Bredbåndsfylket Troms AS så snart hele den ytre fibertraseen er
etablert, testet og i drift.
4. Berg kommunes andel av investeringen finansieres med midler øremerket til regionale
samarbeidsprosjekt fra næringsfondet.
Skaland, 18.02 .15
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 11 av 27
Sak 3/15
Vedlegg:
Søknad fra Bredbåndsfylket Troms AS (BBFT).
Saksopplysninger:
Berg kommune har per i dag fremført fiber fra BBFT til rådhuset på Skaland. Fiberen er ført
via høyspentnettet i en indre trase fra Silsand gjennom Svandalen, opp Krokelvdalen, gjennom
Skalandstunnellen, ned til Bergsbotn og videre ut Bergsfjorden fram til rådhuset.
BBFT planlegger nå å bygge/etablere en ytre, redundant fibertrase på Senja. Ved brudd på
fiberen i indre trase, vil eletronikk koble automatisk over til ytre trase. Prosjektet har en total
kostnadsramme på ca kr 4 millioner og BBFT ber hver av kommunene på Senja om å bidra
med kr 225 000 ,- til prosjektet.
Historikk:
I 2010 opplevde vi i Berg kommune å være uten både fast- og mobiltelefoni i flere dager. Via
Internett/fiberen kunne vi etablere kommunikasjon både med nødetater, fylkemannens
beredskapsavdeling og omverdenen generelt.
I 201 3 oppstod det et brudd på fiberen. Fra vi meldte feil og til bruddet ble lokalisert og
reparert, tok det 4-5 dager. Dette var på høsten og bruddstedet var nært bilvei. Ved fiberbrudd
på mer utilgjengelige steder og med vinter og snøstorm, kan man lett tenke seg at det vil ta
relativt mye lenger tid å reparere fiberkabelen.
Side 12 av27
Sak 3/15
Vurdering:
For de tjenester og den produksjon som baseres på ekstern datakommunikasjon, er vi per i dag
helt avhenging av at fiberen levert fra BBFT er i drift til en hver tid. Ved fiberbrudd vil vi
miste tilgang til kommunens økonomisystem, meldingsutveksling mellom
sykehjem/fastlege/sykehus og elektronisk pasientjournal (EPJ) hos Senjalegen. Vi vil også
selvsagt miste generell tilgang til Internett og derav tilgangen til flere andre tjenester som vi
får via Internett, som f.eks Matrikkelen, Nasjonalt introduksjonsregister, EIK, nettbank,
Altinn, oppdatering av kommunens nettside, fjernovervåking av VA, osv. Det vil heller ikke
være mulig å sende eller motta e-post.
Fiberbrudd mellom Silsand og Skaland skaper store driftsproblemer for Berg kommune. I
ytterste konsekvens vil et fiberbrudd kunne ha betydning for bevaring av liv og helse.
Berg kommune har over lang tid etterlyst en redundans til fiberen langs indre trase på Senja.
At BBFT nå planlegger å etablere en slik redundans er svært positivt og det vil være meget
viktig drifts- og beredskapsmessig for Berg kommune at prosjektet blir gjennomført.
Skaland, 18.02 .15
Espen Fagerthun
IKT-leder
Side 13 av 27
BERG KOMf1.1UNE
r:t ··r:t
L:J 1/: J.!.a
�
l!]:;f-Ji:o
Dokld: 15000286 (15/33-1)
ANS FIBER PA
ANG BYGGE/ETABLERE EN REDUND
VTTERSIAAV SENJA
Administras1r" 1en
\l
EF----l
2 9 JAN
2015
Bredbåndsfylket
Til ordfører i Torsken Kommune, Berg Kommune, Tranøy Kommune og Lenvik
Kommune.
Bredbåndsfylket as har planer om å bygge/etablere en redundans fiber på yttersiden av
Senja fra Stonglandseidet til node-hytten vår på Silsand. Denne fiberen blir en redundans til
indre trase.
Ytre trase Senja: Stonglandseidet-
Å- Rødsand-Flakstadvåg- Medby - Gryllefjord -Skaland
- Mefjordvær-Mefjordbotn- Botnhamn-Gisundet-Silsand.
Ytre trase vil gi redundans til kommunene og vi kommer til å ha elektronikk som automatisk
skifter over om det skulle bli brudd på indre trase. Dette vil gi en større driftssikkerhet og
trygghet for brukerne.
l forbindelse med kommunevalget 2013 var f.eks. Berg kommune uten noen kommunikasjon
pga. en uheldig jeger som hadde skutt hull i fiberen. Når det oppstår brudd på fiberkabelen
av forskjellige årsaker, storm, snøskred etc. er det kritisk for alle at man har flere fiberoptiske
veier og ikke mister kommunikasjon med omverden.
Når mobilmastene blir slått ut, og man sitter kun med en satellitt telefon tilgjengelig eller når
problemer oppstår i helsesektoren; at alle resepter nå er digital og livsviktig medisin ikke kan
bli gitt ut over disk uten resept er en tankevekker.
Prosjektet har en total kostnadsramme på ca. 4 mill., i den forbindelse ønsker vi at hver
kommune på 225 000,- i en etableringskostnad for å få realisert ytre trase.
Det er planlagt oppstart av ytre trase vår/sommer 2015.
Med vennlig hilsen
Bredbåndsfylket Troms A/S
Bredbåndsfylket Troms AS
r, !Jl. l-rqaL. f .�.
f, !1
1·
Sak 4/15
KST-Sak 4/15
PROSJEKT FELLES PLANKONTOR
SØRREISA, DYRØY, BARDU, MÅLSELV, TORSKEN OG BERG
Saksbehandler:
Wenche Pedersen
Arkivsaksnr.:
14/471
Arkiv: 142
Saksnr.:
Utvalg
Møtedato
1/15
Formannskapet
11.02.2015
4/15
Kommunestyret
24.02.2015
Innstilling:
l.
Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv,
Sørreisa og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr
vedtektenes § 5.
2.
Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid.
3. Vedtak om endelig finansieringsmodell gjøres etter nødvendige avklaringer.
4. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes.
Skaland, 18.02.15
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 13
av
27
Sak4/15
Vedlegg:
Utredninga: «Felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa og
Torsken
Saksopplysninger:
Kort sammendrag:
Saka behandles med bakgrunn i drøfting i regionrådet, med påfølgende initiativ og forespørsel
fra Sørreisa kommune om deltakelse i utredning av felles plankontor for kommunene i Midt­
Troms. Rådmannen orienterte formannskap og kommunestyre, og ytret ønske om kommunens
deltakelse i prosessen i juni 2014 og oppfattet både formannskap og kommunestyret som
positive til dette. Det ble orientert om status til kommunestyret i desembermøtet. Rapport fra
utredningen foreligger, og saka ble forelagt formannskapet til behandling 1 1.02.2015.
Formannskapet fattet slikt vedtak:
l . Det etableres felles plankontor for kommunene Berg, Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa
og Torsken som skal utføre tjenester i hht PBL kap 10, 11 og 12, jfr vedtektenes § 5.
2. Samarbeidet inngås med bakgrunn i KL § 27: Interkommunalt samarbeid.
3. Vedtak om endelig finansieringsmodell gjøres etter nødvendige avklaringer.
4. Foreliggende forslag på vedtekter godkjennes.
Prosjektet har i sin helhet vært finansiert av prosjektmidler fra Fylkesmannen i Troms.
Torsken kommune er helt på tampen av utredningsarbeidet, innlemmet i prosjektet.
Sørreisa og Torsken har fattet vedtak om felles plankontor, likelydende med vedtak i
formannskapet i Berg 11.02.2015.
Saken som legges fram for det enkelte kommunestyre for behandling gjelder plansamarbeid
etter PBL kap l O og 11 samt reguleringsplaner etter kap 12. Da forslaget innebærer
samarbeide i hht kommunelovens/KL § 27, må det treffes vedtak om opprettelse av
samarbeidet, samt vedtekter for ordninga.
Flere av kommunene har over tid hatt utfordringer i forhold til lovpålagte planoppgaver i hht
plan- og bygningsloven. Kartlegginga viser at noen av kommunene har nytt/ oppdatert
planverk mens andre mangler. Noen kommuner har i den senere tid startet opp planarbeidet.
Utredningsarbeidet for etablering av felles plankontor, har vært ledet av ei styringsgruppe
bestående av rådmennene i deltakerkommunene og ei prosjektgruppe sammensatt av ansatte
med kompetanse og erfaring innenfor planarbeidet. De ansatte har hatt sin representant i
prosjektgruppa.
Sørreisa kommune har vært prosjektansvarlig.
Styringsgruppas mandat til prosjektgruppa:
Utredning, som skal ende ut i en rapport med følgende innhold:
Side
14 av
27
Sak4/15
I. Avklare/synliggjøre hvilke planer som kommunen er pliktig å utarbeide i hht plan- og
bygningsloven/PBL.
2. Utrede etablering av et felles plankontor, som tar seg av overordnet planlegging i hht PBLdvs kommuneplanen mjareal- og samfunnsdelen. Kontoret skal også saksbehandle private
og kommunale reguleringsplaner.
3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering ved ev. å innlemme byggesak,
oppmåling og matrikkel- såkalte daglige publikumstjenester, i et felles plankontor.
Med bakgrunn i mandatet har utredningsarbeidet tatt utgangspunkt i PBL kap l O, 11, 14 og
etter hvert kap 9. For vurdering av samarbeidsmodell har bestemmelser fra KL kap 5, vært
lagt til grunn. Viktige erfaringer har vært hentet fra utredninger ved etablering av Nord-Troms
plankontor. Prosjektgruppa har også foretatt studiereise dit.
Generelt om lovens krav til kommunene:
PBL § 11-1 setter krav til at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter
samfunnsdelen m/ handlingsdel og arealdel.
I hht PBL § l 0-1 skal kommunen minst en gang i valgperioden, og senest et år etter
konstitueringa, utarbeide og vedta en planstrategi. I en ny valgperiode skal planverket
gjennomgås, jfr planstrategien, for bl.a å gi nye folkevalgte mulighet for å foreta endringer i
prioriteringene.
Ihht PBL kap 4 § 4-1, skal det bl. a som ledd i varsling av planoppstart, utarbeides et
planprogram som skal politisk behandles.
Generelt om planprosesser:
Plan- og bygningslovens har bestemmelser i hht PBL kap l O og 11 om hvordan
planprosessene skal gjennomføres. Dette innebærer krav både til lokal involvering og politisk
forankring. Selv om planarbeidet utføres fra felles plankontor skal prosessene foregå i den
enkelte kommune.
Med bakgrunn i utredninga, oppsummeres videre følgende:
Kontorets arbeids- og ansvarsområde:
Utføre tjenester/prosesser i planarbeidet i hht PBL kap l O og 11, som fører fram til
politisk vedtak av den enkelte plan i hver kommune. Plankontorets samarbeid med den
enkelte kommune skal skje ved at det opprettes ei administrativ plangruppe.
Plangruppen skal ha kompetanse og lokale kunnskaper innenfor det aktuelle
planarbeidet. Gruppa skal ha inntil 5 representanter og utnevnes av rådmannen.
Utarbeiding av kommunale reguleringsplaner i hht PBL
kap 12, legges i sin helhet til plankontoret. I forhold til private reguleringsplaner har
plankontoret ansvar for saksbehandling m/høringsprosesser fram til politisk
behandling.
Kontoret er pliktig til å jobbe innenfor den enkelte kommunes database mlarkiv- og
saksbehandlersystem.
Jfr skisse på side 21 i utredninga.
Side 15
av
27
Sak4/15
Det anbefales ikke å innlemme daglige publikumstjenester. Det anbefales i stedet at de
kommunene som ønsker slikt samarbeid inngår vertskommuneavtale i hht KL § 28.
Valg av samarbeidsmodell:
Interkommunalt samarbeid i hht KL § 27, er valgt som samarbeidsmodell. Styret for
ordninga sammensettes av rådmennene i deltakerkommunene og l felles representant
fra de ansatte.
Etter kommuneloven § 23 punkt 2, skal rådmannen «påse at de saker som legges fram
for folkevalgte organer er forsvarlig utredet». I et så omfattende arbeid som
planutvikling, er styret v/rådmennene gitt et overordna ansvar for planarbeidet etter
modell av PBL § 9-2, jfr forslag til vedtekter § 3 første strekpunkt..
Fordeler ved å samle personellressursene:
Hensikten med å etablere et felles plankontor kan være flere. Erfaring fra andre
områder viser at fagpersoner ønsker å være en del av et større fagmiljø, noe som bidrar
til å skape stabilitet og virker attraktivt på nye søkere. Interkommunalt samarbeid har
også vist seg å være fordelaktig både på tjenestekvalitet og økonomi. I mange tilfeller
tas innsparingene ut i økt tjenestekvalitet. For plansamarbeid vil følgende spesielt
trekkes fram: Planarbeidet foregår innenfor flere fagområder og over lang tid. Samling
av ressursene gir mulighet for spesialisering av bemanningen. Samordning av
planarbeidet vil på flere områder ha synergieffekt.
Bemanningsnorm:
Bemanningsnormen samlet for kommunene pr i dag, er på 6 stillinger. Det forslås at
bemanningsnormen for plankontoret settes til 8 stillinger og hvorav 50% vil være
ledelse/administrasjon av kontoret.
Kontinuitet:
Kommunene i Midt-Troms har som sagt, forskjellig ståsted for hva de har av vedtatt
planverk. Det er viktig at de kommunene som har nytt planverk rar disse oppdatert og
at planprosessene for de kommunene som har gammelt planverk, kommer i gang.
Disse to prosessene må foregå parallelt.
Høsten 2015 er det kommunevalg og de nye folkevalgte skal ha en gjennomgang, jfr
planstrategiene, av det som foreligger av vedtatte planer for å komme med sine
politiske prioriteringer.
Kontinuiteten er en viktig faktor for å få en sikker arbeidsflyt i planarbeidet.
Organisering av arbeidet ved at 2 personer fra plankontoret jobber med samme
kommune, vil sikre dette samt minske sårbarheten. Kontinuitet i planarbeidet vil også
bedre ajourholdet av kartverk og planarkivet.
Side 16 av 27
Sak4/15
Prioritering av plankontorets arbeidsoppgaver:
Prosessene omkring planstrategien (PBL § l 0-1) forutsettes å ligge utenfor
plankontorets arbeidsområde.
Pri l: Samfunnsdelen- prosess: Samfunnsdelen gir føringer i forhold til arealplanen.
Da flere av kommunene ikke har samfunnsdelen på plass, må det foretas en drøfting
med aktuelle kommuner om hvordan prosessen for samfunnsdelen skal gjennomføres i
forhold til prosessen for arealdelen.
Pri 2: Arealplanen
Pri 3 og 4: Behandling av private reguleringsplaner: Utarbeiding av kommunale
reguleringsplaner legges i sin helhet til plankontoret. Innkomne private
reguleringsplaner vil plankontorets ansvar være saksbehandling med høringsprosesser
fram til politisk behandling.
Plassering av kontoret:
Kontoret legges til Bardufossområdet og Målselv kommune blir kontorkommune. Det
inngås avtale mellom Målselv kommune og samarbeidskommunene som regulerer
arbeids- og ansvarsområde for kontorkommunen. Kontorkommunen tilstås et beløp for
merarbeidet som skal dekke regnskapsføring, lønnsarbeid osv.
Økonomisk fordelingsnøkkel mellom kommunene.
Fordeling av utgiftene mellom kommunene er etter fordelingsnøkkel 20/80. Dvs 20%
av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 80% fordeles etter folketallet pr 1.1.
Kommunene kan dekke sin økonomiske del ved overføring av personell.
Investeringsutgifter:
I utredninga anbefales det at det leies lokaler. Investeringsutgiftene vil derfor bare
være kontorutstyr med tekniske- og digitale systemer. Det er viktig at kontoret til
enhver tid disponerer moderne teknologi både i forhold til effektiv utførelse av
arbeidet samt kommunikasjon med den enkelte kommune. De beregnede
investeringskostnadene er på kr 960 000, minus kr 650 000 i innvilgede LUK-midler
fra fylkeskommunen. De beregnede investeringskostnadene utgjør dermed kr 31O 000.
Jfr side 18 i utredninga som viser utgiftsfordelinga mellom kommunene.
Driftsutgifter beregnet for l år:
Drift av kontoret i et år er beregnet til kr 5 997 000. Det er søkt på tilskudd for drift av
kontoret de første 3 årene fra fylkeskommunen (RUP-midler). Det foreligger ennå ikke
avgjørelse på søknaden. Utgiftsfordelinga mellom kommunene framgår av utredningas
side 19.
Side 17
av
27
Sak4/15
Vedtekter for ordninga:
Forslag på vedtekter for ordninga inneholder avtalepunkt som går lengre enn
minstekravene slik det fram går av KL§ 27 punkt 2. Vedtektene framgår i utredningas
side 22 og 23.
Prosessen rundt ny kommunestruktur:
På bakgrunnen av drøftingene rundt ny kommunestruktur er det kommet spørsmål hvorvidt
etablering av felles plankontor bør avvente til ny kommunestruktur er på plass. Spørsmålet har
vært drøftet med Fylkesmannen i Troms og på plannivå i Troms fylkeskommune. De mener
det er viktig å komme i gang og få planverket på plass så snart som mulig. Et oppdatert
planverk vil være et godt grunnlag for utvikling av endret og nytt kommunefellesskap. Videre
vil oppbygging av et fagmiljø uansett være verdifullt for regionen.
Vurdering:
I Midt-Troms regionen er det lang erfaring med interkommunalt samarbeid i hht KL§ 27.
Rådmannen mener at planarbeidet er spesielt i forhold til at arbeidet går over lang tid og at det
derfor er viktig med kontinuitet i prosessene. Erfaring viser at interkommunalt samarbeid hvor
flere kan jobbe med samme sak, dermed minsker sårbarheten dersom noen slutter i stillinga.
Samling av ressursene kan også gi mulighet for spesialisering som gir økt kvalitet på
tjenesten.
Opplegget for hvordan Midt-Troms plankontor skal styres og organiseres tilfredsstiller
rådmannens ønske om å kunne følge planarbeidet via styringsgruppa.
Rådmannen mener videre at forslaget for hvordan arbeidet m/prosessene skal gjennomføres
sikrer en god lokal involvering og hvor politiske signaler blir tatt med- jfr skisse på side 21.
Ut fra de prioriterte områdene samt at planstatusen i kommunene er forskjellig, vil det være
viktig at styret er spesielt oppmerksom på at alle kommunene over en periode, får levert
tjenester slik at det innen 2 år vil kunne registrere at alle kommunene har planverk med
oppdatering i hht lovens krav.
Berg kommune har i dag l planlegger i tillegg til leder for plan, utvikling og drift. Begge har i
tillegg til plan andre ansvarsområder som legger beslag på kapasiteten og dermed påvirker
fremdriften i planarbeidet. Berg kommune er svært sårbar med tanke på å levere i henhold til
lovkrav innenfor planområdet, samtidig som vi skal levere gode tjenester til publikum. Et
interkommunalt plankontor vil gjøre oss mindre sårbare.
Berg kommunes andel av finansieringen er kr 458 418. Det kan vurderes å dekke opp hele
eller deler av denne andelen i form av å avgi personalressurser jfr. vedtektenes§ 7. Det må
vurderes hvordan dette kan innarbeides i budsjettene. Dersom etableringen av felles
plankontor tildeles RUP-midler, vil dette beløpet bli redusert.
Skaland 16.02.2015
Bjørn Fredriksen
Rådmann
Side
18 av
27
--
�
o
L1..
a::
o
1z
o
�
z
<(
.....J
a..
V)
w
.....J
.....J
w
L1..
,
Utred n i ngsa rbe i d et
•
Ti l s kott fra fyl kes m a n n e n/F M fo r å fo reta utred n i ngsa rbe i d et .
Ko m m u n e n e b i d ratt m e d « ege n i n n sats »
•
Styri ngsgru p p e : Råd m e n n e n e i d e a kt u e l l e ko m m u n e n e
•
P rosj e ktgru p pe : Fagpe rso n e l l fra d e a kt u e l l e ko m m u n e n e
•
P rosj e kt l ed e r Wigd i s Nyh e i m A n d e rsen (se n i o rrå d give r
Sø rre i sa ko m m u n e )
•
E rfa ri n gsd ata h e ntet fra :
- E rfa ri n ge r fra N o rd -Tro m s p l a n ko ntor
- N I BR ra p p o rt eta b l e ri ng fe l l es p l a n ko ntor i N o rd-Tro m s
l
- N I B R og Øst l a n d sfo rs k n i nga s ra p po rt ve d r i nterko m .
p l a n sa m a rbe i d
J
O p p l egg fo r p rese nta sj o n e n
Gje n n o mga n g av m a n d ate n e og o p psu m m e ri ng av d et so m
fo res l å s :
•
•
•
1 . Avklare/syn liggjøre hvilke planer som komm unen er
pliktig å utarbeide i h h t plan- og bygningsloven/PBL.
2. Utrede etablering av et felles plankontor; som tar seg a v
o verordnet planlegging i h h t PBL - dvs kommuneplanen
mfareal- og samfunnsdelen. Kon toret skal også
saksbehandle private og komm unale reguleringsplaner.
3. Vurdere fordeler og ulemper og gi ei kort oppsummering
ved ev. å innlemme byggesak� oppmåling og matrikkel ­
såkalte daglige publikumstjenester; i et felles plankontor.
j
Dagl ige p u b l i ku m stj e n este r
M a n d atets p u n kt 3
An befa l i ng :
De rso m m a n ø n s ke r fo kus på et fra mti d s retta
p l a n a rb e i d m ed god p l a n l egg i ngs ko m peta nse og
utvi kl i ng av p l a n e r m ed ko nti n u e rl ige o p pdate ri n ge r
av p l a nve rket, a n befa l es d et i kke at d a g l ige
p u b l i ku m stj e n este r i n kl u d e res i p l a n ko nto ret.
Byggesa k, o p p m å l i ng og m at ri k ke l vi l væ re
tj e n esteo m rå d e r hvo r avta l e m e l l o m ko m m u n e r i
h ht K L § 28- l b : Ve rts ko m m u n e m od e l l, sa n n syn l igvi s
vi l væ re d e n m est a ktu e l l e sa m a rbe i d s m od e l l e n .
Jf
Krav t i l p l a nve r k i h ht P B L
Mandatets p u n kt 1
Hovedelementene i det nye kom m unale pla n systemet kan skisseres som følgende:
Kommunal�- planstrateg i
�
Kommuneplan
Regu leri gsplan
'Y
Samfunnsdel med
handfingsdel
Arealdel
«Grovmasket»
Område­
regulering
« Detaljert»
�
5
O p ps u m m e ri n g ko m m u n e n s a n sva r
•
•
•
•
•
P l a n strategi ( P B L ka p 10) : A l l e ko m m u n e n e h a r ve dtatt
p l a n st rategi i n n evæ re n d e ko m m u n estyre p e ri od e
1 1-1 s ka l ko m m u n e n h a
samlet kommuneplan, som omfatter hoveddelene i
samfunnsdelen m/handlingsdel og arealdel.
Ko m m u n e p l a n e n : l h ht P B L §
en
Ka rt l eggi ng vis e r at ka n s kj e e n ko m m u n e i sa m a rbe i d et h a r
p l a nve rket på p l a ss .
B e rg ko m m u n es a rea l d e l e r fra
2000. Hva m e d h a n d l i n gs p l a n ?
201 1
og sa mfu n nsd e l e r fra
Uta r b e i d e regu l e ri ngs p l a n e r ( p rivat/ko m m u n a l ) : N at u rl ig at
d ette l egges ti l p l a n ko nto ret.
Red u s e rte ress u rser vi rke r t i l å ha h i n d ret utvi kl i ng av
regu l e ri ngs p l a n e r
b
Va lg av mod e l l for sa ma rbeidet
m ed ba kgru n n i ko m m u nelove n/KL
M a ndat 2
Samarbeid med sikte på
driftsmessig og
administrativ samarbeid
Øverste organ
Styret (slik det
bestemmes av
kommunestyrene)
for å løse felles oppgaver
Kom m unes st ringsrett
Det enkelte
kommunestyret kan ikke
instruere styret direkte,
men styre gjennom
vedtektene som gjelder
for samarbeidet eller
gjennom sin/sine
representanter
Utviklet for sama rbeid
Myndigheten delegeres
Deltakerkommunene kan
om lovpålagte oppgaver
fra samarbeidende
gi vertskommunen
og utøvelse av offentlig
kommuner til
instruks om utøvelse av
myndighet.
vertskommu nen
den delegerte
Bestemmelsen kan også
myndigheten i saker som
benyttes til interne
alene gjelder
administrative oppgaver
deltakerkommunen eller
dennes innbyggere
7-
Sa m a rbe i d ette r K L § 2 7
- Sa m a rbe i d ette r K L § 2 7 v u rd e res å gi stø rre
styri n g s m u l ig h et fo r d e n e n ke lte
d e lta ke rko m m u n e n e n n
- S a m a rbe i d ette r § 28 l b Ve rts ko m m u n e ­
hvo r d et gis d e l ega sj o n d i re kte ti l
ve rts ko m m u n e n . Ofte s kj e r d et ti l
ve rts ko m m u n e n s rå d m a n n
2
I nte rko m m u n a lt p l a n sa m a rbe i d ette r
P B L ka p 9
Samarbeid etableres for
Øverste or
Kommunens st rlngsrett
an
Planarbeidet ledes
Det enkelte
å samordne plan legging i
administrativt av et eget
kommu nestyre vedtar
hht PBL
styre med lik
planprogram og endelig
representasjon fra de
planvedtak for sin
kommunene som deltar.
kommune
Prosessene må
som
ved
eget planarbeid, følger
PBL bestemmelser
og 12
§§ 11
q
I nte rko m m u n a lt p l a n sa m a rb e i d ette r
P B L ka p 9
•
Beste m m e l se n ka n s kj e m est a kt u e l l fo r
ko m m u n e r so m g eo g rafis k g re n s e r ti l
hve ra n d re
•
Fo r å styrke d e lta ke rko m m u n e n es
styri n g s m u l i g h et ytte rl i g e re e r d e n n e
beste m m e l s e n b ru kt so m m o d e l l i ti l l e gg ti l
sa m a rbe i d ette r K L § 2 7
/O
Sa m mensatt sa ma rbeids- og
styri ngsmodel l
Følgende skisse viser stwing.organlsaslorumodell ogsaksgang mellom kommuneneog Midt·Troms
pla n kontor:
Plankontor m/ansatte
Prosesser loflalt l den enkelte koinmune i henhold til PBL kap 10 og 1 1
Endelig
utformet planforslag
behandles og vedtas av kommunestyret i den enkelte kommune.
ll
Sa m m e n set n i ng av styret
•
Rå d m a n n e n h a r i h ht KL 23 p u n kt 2, a n sva r fo r
at sa ke r so m l e gg es fra m fo r po l iti s k
be h a n d l i n g e r ti l stre kke l i g utre d et
•
Styret sa m m e n settes av rå d m e n n e n e i
d e lta ke rko m m u n e n e p l u ss e n fe l l es re p r. fra
d e a n satte
l�
Ko nto rets a rb e i d s- og a n sva rso m rå d e
•
Utfø re tj e n este r/p rosesse r i h ht P B L ka p 10 og 1 1
so m fø re r fra m t i l p l a n i d e n e n ke lte ko m m u n e .
- Det o p p rettes e i a d m p l a n g ru p pe
i hve r
ko m m u n e som p l a n ko nto ret fo r h o l d e r
•
seg ti l
Reg u l e ri ngs p l a n e r i h ht P B L ka p 1 2
- gj e l d e r bå d e p rivat- o g ko m m u n a l e
regu l e ri n gs p l a n e r
J3
P l a n ko nto rets p ri o rite ri nge r
•
•
•
1 . Sa mfu n n sd e l e n - p rosess *
2 . Area l p l a n e n
4 . Be h a n d l i ng av p rivate reg u l e ri ngs p l a n e r
•
5 . Ko m m u n a l e reg u l e ri n gs p l a n e r
•
Styret v/rå d m e n n e n e gis m u l ig h et fo r e n d re
p ri o rite ri ngs re kkefø l ge n
i L-/
Ko nti n u itet i p l a n a rbe i d et
-
P l a n a rb e i d e r et l a n gs i kt i g a rb e i d/p rosess - i n nt i l 2 å r.
-
La n gs i ktige p rosesse r k reve r ko nti n u itet
-
P l a n statu se n e r fo rs kj e l l ig i ko m m u n e n e
-
Pa ra l l e l l e p rosesse r:
-O p pd a te ri ng av p l a nve rk fo r d e ko m m u n e n e s om
f.t . h a r ve dtatte p l a n e r
- Ko m m e i ga n g m e d p l a n a rbe i d et fo r d e
ko m m u n e n e so m m a n g l e r
-
M å l setti n g o m at a l l e ko m m u n e n e h a r p l a nve rk i h ht
P B L k rav, i n n e n utga n ge n av 2 0 1 7
15
Utgiftsfo rd e l i ng
•
•
•
•
•
Sø kt o g i n nvi l g et k r 6501 av LU K m i d l e n e fra
fyl kesko m m u n e n
Sø kt o m k r 4. 7 m i l l k r fra R U P- m i d l e n e ( Li gg e r
ti l po l itisk v u rd e ri n g i fyl ke s ko m m u n e n )
Ut g iftsfo rd e l i n g m e l l o m ko m m u n e n e 20/80 .
An d re ko m m u n e r b ru ke r ofte 40/60 fo rd e l i n g
ve d d e n n e type sa m a rbe i d .
Ko m m u n e n e ka n d e kke si n ø ko n o m i s ke a n d e l
ve d ove rfø ri n g av pe rso n e l l
/(o
An n et
•
Ka rt l egg i ng vise r at ko m m u n e n e fo rs kj e l l ig i
fo rh o l d ti l hva d e b ru ke r av p l a n l eggi ngs ress u rse r
,
- fra 15% t i l 150% st i l l i ng .
•
Fe l l es p l a n ko nto r fo res l å s be m a n n et m e d 8
sti l l i nge r -o m l ag 2 st i l l i nge r m e r e n n d et
ko m m u n e n e sa m l et h a r p r i d a g
•
M å l se lv ko m m u n e fo res l ått so m ko nto rko m m u n e
•
Det h a r væ rt ko nta kt m ed a kt u e l l utl e i e r på
R u sta h øgd a
/ 7-
An n et
•
•
•
De n nye P B L s ka l b i d ra ti l et m e r sa m m e n h e nge n d e
p la n syste m fo r stat, fyl ke o g ko m m u n e n e - e n
sa m m e n h e ng og et « fe l l e s » a n sva r?
N ytt ko m m u n estyret fra h øste n 20 1 5 : K rav ti l
gje n n o mga n g/o p pd ate ri n g av p l a nve rket
Ko m m u n e refo r m e n - ny ko m m u n estru ktu r:
Ka rt l eggi n g m e d o p pd ate rt p l a nve rk vi l ku n n e
b i d ra t i l b l . a e n m e r effe ktiv i m p l e m e nte ri n g av e n ny
ko m m u n e i n n d e l i ng.
P ro b l e msti l l i nga h a r væ rt d røftet med F M og
F K/p l a n avd e l i ng so m m e n e r d et e r vi ktig å ko m m e i
ga n g m e d p l a n a rbe i d et.
/3
Sak 5/1 5
KST -Sak 5/15
EKSTRASTØTTE TIL FØRERKORT FOR BOSATTE FLYKNINGER
Saksbehandler:
Avag Manuykan
Arkivsaksnr. :
1 4/673
Arkiv: A50
Møtedato
Saksnr.:
Utvalg
49/ 1 4
5/1 5
Formannskapet
1 9. 1 1 .2 0 1 4
Komm unestyret
24.02.20 1 5
Innstilling:
Berg kommune yter støtte til førerkort opp til kr. 1 5 .000,- til hver flyktning
som er bosatt i Berg kommune fra og med året 20 1 3 etter avtale med IMDI.
Støtten utbetales etter vise vilkår (se punkt vurdering).
Beløpet for årene 2 0 1 3 -20 1 4 dekkes over ansvar 1 23
Beløpet for årene 20 1 5 og videre dekkes over ansvar 1 23
Skaland, 1 8 .02. 1 5
Bjørn Fredriksen
rådmann
Side 20 av 27
Sak 5/15
Saksopplysninger:
Berg kommune er en kommune med flere tette plasser med lang avstand mellom. For å flytte
fra en til en annen plass må man bruke transport. Mest parten av bosatte flyktninger er
avhengige av offentlig transport.
Følgende fakta gjør det vanskelig for folk bosatt i Berg kommune å velge fritt arbeid og
bosted:
•
Offentlig transport/buss er ikke tilgjengelig i alle uke dager/klokkeslett.
•
Skolebussen fungerer kun i skole dager med begrenset antall timer og strekninger.
•
Det finnes ingen offentlig trafikk tilbud i helgene.
Overnevnte fakta gir følgende utfordringer:
•
Kommunikasj on med andre offentlige enheter i andre kommuner (UDI, legekontor,
skattekontor på Finnsnes osv.) blir vanskelig/utfordrende.
•
En har begrenset muligheter i forhold til å velge fritt arbeidsplass og boplass. Bor man
i Senj ahopen, har man utfordring til å ta i mot j obb for eksempel ved sykehj emmet på
Skaland, hvor arbeidstid starter kl:08 :00. Det samme gj elder for folk som bor på
Skaland hvis de skal ta i mot j obb på fiskefabrikkene i Senj ahopen osv.
•
Ovemevnte fakta gjør også det vanskelig for Tj eneste for integrering gj ennomføre
introduksj onsprogrammet. Bosatte flyktninger i Senj ahopen kan ikke gj ennomføre
arbeidspraksis på Skaland. Bosatte flyktninger på Skaland kan ikke delta i aktiviteter
som gj ennomføres på ettermiddags tid i Senjahopen, og så videre. Tj enesten bruker
mye midler og ressurser for å få dette til.
Kort sagt: har man ikke privat bil og gyldig førerkort, har man et p roblem i forhold til å
velge fritt arbeidsplass og boplass.
Side 2 1 av 27
Sak 5/15
Vurdering
Følgende tiltak kan være aktuell for å løse ovemevnte utfordringene:
•
Kommunen gir delvis støtte til førerkort for bosatte flyktninger. Støtten gis i form av
refusj on til faktiske utgifter som vedkommende har hatt for å få førerkort. Støtten gis
på følgende måte:
•
Kommunen dekker opp til kr. l 0.000,-. Støtten utbetales direkte til
Igørekontoret etter innlevert regning.
•
•
Kr. 5 .000,- får vedkommende etter at han/hun har kj ørt opp og fått førerkort.
Har man ikke fått førerkortet, får man ikke andre delen av støtte.
Man kan motta denne støtten innen 2 år fra vedkommendes bossetingsdato i Berg
kommune. Flytter man ut fra kommunen mister man retten til støtte.
Vurdering av målgruppe:
•
Målgruppe er flyktninger som ble bosatt i kommunen i årene 20 1 3 og etter. Disse er
fortsatt i kvalifiserings- og etableringsfase og trenger hj elp med å komme inn i
arbeidsmarkedet. Disse tilhører til den svake gruppen i kommunen og trenger hj elp
med det meste. De ble bosatt i kommunen etter avtale mellom Berg kommune og
IMDI. Kommunen mottar integrerings tilskudd for de. Nybosatte flyktninger kan ikke
ta bank lån på grunn av økonomi og j obb usikkerhet. Mest parten av flyktningene får
heller ikke et vanlig visa kort på grunn av usikkerheten i inntekt.
•
Støtten gjelder ikke for bosatte flyktninger før 20 1 3 , som er ferdig med introduksj ons
program og har på en eller andre måte funnet sin vei og etablert seg.
•
Andre grupper som arbeidsinnvandrer har selv valgt å bosette seg i kommunen, da
tenker vi at de selv må klare seg med de midler som de har.
Finansiering
•
Støtten hentes fra det integreringstilskuddet som kommunen mottar fra IMDI. Støtten
vil utgjøre maks. kr. 1 5 0.000,- per år. I følge våres prognoser vil dette ikke gå over kr.
1 00.000,- per år, med hensyn til at ikke alle flyktninger blir å kj øre opp.
Gj ennomsnittlig vil det være mellom kr. 60.000,- til l 00.000,- per år.
•
I 20 1 4 blir det flere som vil motta denne støtten med hensyn til de som er bosatt i
årene 20 1 3 og 2 0 1 4. Kommu n e n få r 487. 000 ekstra integrerings midler1 e n n det som
var
budsjettert for
2014. Tjeneste for integreri n g fo reslår å
b ru ke dette på
flykt ningene bosatt i årene 2013 -2014. For 2015 og videre foreslår vi å b ru ke
integreringsmidler.
S ka l a n d� 1 1 . 1 1. 14
Avag Manukyan
virksornhetsleder
Side 22 av 27
Sak 6/15
KST -Sak 6/15
UTTALELSE HØRING - SMÅKRAFTVERK
Saksbehandler:
Bjørn Abelsen
Arkivsaksnr. :
09/796
Arkiv: S 1 1
Saksnr.:
Utvalg
Møtedato
6/ 1 5
Kommunestyret
24.02.20 1 5
Innstilling:
l.
Berg kom m u n e h a r i til knyt n i n g t i l siste ru l l ering av a rea l p l a n e n vist til a t
m a n e r positiv t i l omsøkt kraftutbygging, o g h a r vid ere fo rutsatt i
p l a n p rogra m m et fo r rul lering av kom m u n e p l a n e n at de påten kte
kraftanleggen e s k u l l e i n n a rbeides i p l a n p rosess e n .
2.
Ettersom d e omsøkte a n legge n e i kke e r i n n arbeidet i kom m u n e n s
gj e l d e n d e a re a l p l a n, forutsettes a t kom m u n e n om nødve n d ig ka n
ive rksette en d ispensasjonsb e h a n d l i n g etter p b l kap. 19.
Skaland, 1 8 .02 . 1 5
Bj ørn Fredriksen
rådmann
Side 23 av 27
Sak 6/15
Vedlegg:
Høringsbrev fra NVE, datert 1 2 . 1 1 . 1 4 . . .
Saksopplysninger:
Bakgrunnen for saken er høringsbrev av 1 2 . 1 1 . 1 4 fra NVE som er saksbehandlende instans for
denne type saker. Saken behandles av kommunen som høringsinstans etter energilovens § 2- 1 .
Høringsfristen var satt til 2. mars 20 1 5 . Om ikke annet er sagt, er det formannskapet som etter
delegasj onsreglementet kan uttale seg på kommunens vegne i slike saker. I denne saken kan
en si at saken har så pass stor interesse at kommunestyret bør uttale seg, også tatt i betraktning
at kommunen er forsinket med kommuneplanarbeidet.
Kommunen har tidligere blitt orientert om planene om småkraftverk og uttalt seg i tilknytning
til dette:
Sak FSK 8 1 /09 den 1 6. 1 1 .09 under merknadsbehandlingen til behandlingen av arealplanen:
I n nspi ll ene fra E l vckraft AS er kommet på s l u tten av p lanp rosessen ( S ørelva,
T o l e l va , Strau msbotne lv a og Tvcrrc lva). A v hensyn til medv i rkni ng fra berørte
i p l anprosessen,
er det i k k e a ktuel t
å ta i n nspi l lene med i denne omgang i
kommunens arealp l a n . Pla nutvalget v i l så langt likevel u ttrykke seg
forbeholden p o s i t i v t i l p lanene for vurdering i planprogrummet som beh andl e s
i 20 1 2 .
Sak KST 97/ 1 3 den l 0 . 1 2 . 1 3 under utarbeidelse av planprogram for kommuneplanen, j fr.
FSK 48/1 3 den 28 . 1 1 . 1 3 :
A re a l b ru k som bermes a v konsesj o n s s ø k nad e r o rn p l a n l ag t k raftutbyg g i n g i S t ra u m e n /
r i n n sæteromddet i n narb e i d e s i pl anprosesse n .
I forbindelse med kommunens høringsuttalelse har det p å kommunens nettside o g i tilknytning
til utlegging til offentlig ettersyn, vært orientert om at kommunen ville kunne komme til å
avgi uttalelse og invitert de som ønsket å påvirke kommunens uttalelse til å komme med
innspill innen 3 1 .0 1 .20 1 5 . Det har ikke kommet slike innspill. Det foreligger nå uttalelser fra
Mattilsynet og Statens vegvesen. Disse uttalelsene er imidlertid ikke gjenstand for
kommunens behandling, men det nevnes likevel at Mattilsynet har uttalt seg om at kommunen
på belage seg på hyppig prøvetaking under anleggsperioden for kraftanlegget i Sørelva i
tilknytning til vannverket i Finnsæterelva.
Vurdering:
Under henvisning til ovennevnte framgår det at de berørte områdene ikke er avsatt til
kraftutbygging i kommunens arealplan. Det har likevel blitt gitt positive uttalelser i
forbindelse med behandlingen av arealplanen i 2009 samt at de nevnte anleggene er nevnt i
planprogrammet for rulleringen av kommuneplanen. Det foreslås derfor at kommunestyret
avgir en uttalelse som innebærer at kommunen er positiv til kraftutbyggingen som det er
omsøkt konsesj on for. Om dette medfører at kommunen må behandle saken etter plan- og
bygningslovens kap. 1 9 som sak om dispensasj on fra arealplanen, bør en prosess for dette
umiddelbart bli satt i gang.
Skaland, 1 8 .02. 1 5
Bj ørn Abelsen
Side 24 av 27
Norges
vassdrags- og
energ idirektorat
Adresseinformasjon fy lles inn ved ekspedering. Se mottakcrli ste ncden f, r.
Vår dato: 1 2 . I 1 .20 1 4
Vår ref. : 20 ! 003 852- 1 2, 2 0 l 003 84 1 - 1 2, 2 0 l 003283- 1 2,
2 0 1 2 0 8232- 1 3 , 2 0 1 20368 5- 1 0, 20 .1 1 06 8 1 2- 1 ] ,
2 0 1 1 07 446-8, ksk/ stp, rmo og toe
Arkiv: 3 1 2
Saksbehandlere:
Deres dato:
Steinar Pettersen 22 95 94 03
Deres ref. :
Rune Moe 22 95 93 1 5
Tor Carlsen 22 95 93 93
Flere søkere - Søknader om tillatelse til å bygge 7 småkraftverk i Berg,
Lenvik og Sørreisa kom muner - høring
NVE har mottatt søknader om tillatelse t i l å bygge 7 småkraftverk i Berg, Lenvik og Sørre isa
kommuner. Søknadene skal behandles samtidig og sam let belastn ing for regionen skal v u rderes. NVE
ønsker at høringsinstansene vurderer hver sak for seg, men også a Ile sakene sam let dersom det er
aktuelt.
Tvet·relva kraftverk - Bekk og Strøm AS - Berg kommune
Tverrelva kraftverk vil utnytte et fal l på \ 65 m fra inntaket på 285 mob ned til kraftstasjonen med utløp
på 1 20 moh. Rørgata er planlagt 800 m lang og skal graves ned n ordøst for elva. Det er planlagt en ny
vei fra riksvei 862 til kraftstasjonen. Denne vil være 450 m lang og vil krysse Krokelva med bro.
M iddelvannføringen er 480 1/s og kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på I 060 1/s.
Kraftverket vil ha en instal lert effekt på 1 ,4 MW og gi en årlig produksjon på 4,5 GWh. Utbyggingen v i l
føre t i l en redusert vannføring på e n omtren t 540 m lang strekn ing a v Tven·elva. Det e r planlagt slipp av
minstevannfØring på 5 8 lis om sommeren ( 1 .5-3 0 .9) og 3 7 1/s om vinteren
( 1 . 1 0-30.4). T i l
sammenlikning er 5-persentilene beregnet til 13 l og 3 7 1/s for henholdsvis sommer o g vinter.
Sørelva kraftverk - Bekk og Strøm AS - Berg kommune
Sørelva kraftverk v i l utnytte et fal l på 1 95 m fra inntaket 223 moh ned ti l kraftstasjonen med utløp
28 moh. Vannveien blir en totalt 600 m lang rørgate hvorav 3 5 0 m er nedgravd, og de resterende 2 5 0 m
til inntaket bo ltes på fJel l. Alternativt, skal den øvre delen av vannveien bores. Middelvannføringen er
654 lis og kraftverket er planlagt med en maksi mal s l ukcev n e på 1 440 1/s. Kraftverket v i l ha en installc1t
effekt på 2,3 MW og gi en årlig produksj on på 7, l GWh. Utbyggingen v il (øre til en redusert vannføring
på en omtrent 600 m lang strekn i ng av Sørelva, og en 3 500 m lang anleggsvei l angs F i nnsætervatnet.
Hovedkontor
MiddeUhvnsg�te 29
Postboi<s 509 1 , MaJofshu;m
0301 OSLO
l
l
i
E·post
nva@nvo no� Postboks 5091 . Majors luen, 0301 OSLO. Telefon: 09575,
Region Midt-Norge
Vestre Rasten 61
7075 TILLER
l
l
Org nr . NO 970 205 039 MVA Bankkonto: }594 05 08971
Region Nord
Kongens gate 14 -18
8514
NARVIK
l
l
Region Sør
Anton Jenssensgatø 7
Puslbe�s 2124
3103 T�ISilERG
Internett: WIN\V,nve.r:o
l
l
Roglon Vosl
Naustdatsvn. lB
PQS boks 53
600 1 �0ROE
!
Region
Øst
Vangsveien 13
Postbof.s 4223
2'�0 ! HAMAR
Side 2
Det
er
planlagt sl i pp av m i nstevannføring på 42 1/s hele året. T i l sammen l i kn ing er 5-persentilene
beregnet ti l 1 8 l og 5 1 1/s for henholdsvis so mmer og vinter.
Straumsbotn kraftverk - Bekk og St mm AS - Berg komm une
Straurnsbotn k raftv er k vil utnytte et fal l på 44 m fra inntaket 4 7 moh. ned til kraftstasjonen med utløp 3
moh . Vannveien b l ir en totalt 800
m) må påregne en del sprenging.
m lang nedg ravd rørgate, der man det tØrste stykk et fra
in nta ke t (50
Middelvannføringen er 2500 lis og kraftverket er planlagt med en
maks imal s lukeevne på 5 560 l is Kraftverket vi l ha en in st a l l e rt effekt på 1 ,9 MW og gi en årlig
.
prod u ksjon på 6,2 GWh. Utbyggingen v i l føre ti l en
redusert vannføring på en omtrent 630
m
lang
stre kning av Straumsbotnelva. Det er planlagt s lipp av minstevrumti1ring på 85 1/s hele året. Til
sammenlikning er 5-persentilene beregn et til 698 og 1 95 1/s for henholdsvis sommer og vinter.
Øvre Tømmer·elv kraftverk - Nord kraft Vind og Småkraft AS - Sørreisa kommune
Øvre Tøm merelv kraftverk vil utnytte et fal l på l 1 7 m fra inntaket på 253 moh ned
til kraftstasjonen
med utLøp på 1 3 6 moh. Vannveien b l ir en 2 km lang ned gra v d rørgate. MiddelvannfØringen er 1 8 1 O 1/s
og kraftverket er plan lagt med en maksimal slukeevne på 5500 1/s. Kraftverket v i l ha en i nstall e rt effekt
p å 5,0 MW og gi en årlig produksjon på 1 1 , 1 GWh. Utbyggingen v i l fØre til en redusert vannføring på
en omtrent 2 0 0 0 m lang strekn ing av Tømmcrclva. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 75 1/s
he le året . Til sammenl ikning er 5-persenti!enc beregnet til 360 og 59 !Is for henholdsvis sommer og
vinter.
Bjørgelva kraftverk - Tinfos AS - Sørreisa kommune
Bjørge! va kraftverk vil utnytte et fall på 232 m fra i nntaket 240 moh. ned til kraftstasjonen med utløp 8
moh. Vannveien blir en
1 800 m lang nedgravd rørgate. Middelvannføringen er 606 1/s og kraftv erk et er
planlagt med en maks i m al slukeevne på 1 230 1/s. Kraftverket v i l ha en i nstallert effekt på 2,54 MW og
gi en årlig produksj on på 7.8 O W h . Utbyggingen vil fØre til en redusert van n føring på en omtrent 2000
m lang strekn i n g av Bjørgelva. Det er p lan lagt s li pp av m instevannføring på 70 1/s hele året. T i l
sammenlikning er 5-persentilene beregn et til I l O o g 20
1/s for henholdsvis sommer o g vinter.
Middagselva krnftverk - BlåfalJ AS - Sørreisa kommune
Middagselva kra ftve rk vil utnytte et fall på 1 45 m fra inntaket 200 moh. ned til kraftstasjonen med utløp
45 moh. Vannve ien blir en 1 720
m lang nedgravd rørgate. Middelvan n føringen er
920 1/s og kraftverket
er planlagt med en maksimal s lukeev ne på 2 3 00 1/s. Kraftverket vil ha en installett effekt på 2,6 MW og
gi en årl i g produksj on på 5,6 GWh. Utbyggingen vil føre til en redusert
van n
førin g på en omtrent 1 700
m lang stre kn i ng av M iddagselva. Det er planlagt s li p p av minstevannføri n g på 225 1/s om sommeren
og
3 7 lis om vinteren. Dette er på nivå med de beregnede 5-persentilene for sommer og vinter.
Djupelva
kraftverk - Småkraft AS - Lenvik kommune
Dj upe lva kraftverk v i l utnytte et fall på 23 5 m tl·a inntaket 240
moh. ned til
kraftstasj o nen med utløp
5 moh. Vannveien b l ir en 2 1 00 m lang nedgravd rør·gate. Middelvannføringen er 560 1/s og kraftverket
er plan lagt med en
maksimal slukeevne
på 1 1 20 1/s. Kraftverket v i l ha en installert effekt på 2,0 MW og
gi en årl ig produksjon på 6,8 G Wh. Utbygg ingen vil føre til
en redusert van n føring på en omtrent
2 3 00 m lang strekning av Djupelva. Det er p l anlabrt sl ipp av minstevannføring på 84 1/s om sommeren
og 22 1/s om v i n teren Dette er på nivå med de beregnede 5-persentilene for sommer og vinter.
.
Det er også sokt om tillatelse etter energiloven for byggi ng og drift av kraftverkene med til hørende
koplingsanlegg og kraftlinj er.
�
Side 3
Søknadene skal behandles etter reglene i kapittel 3 i vannressursloven og gjelder tillatelse etter
vannressursloven § 8. Søknadene med vedlegg b l ir lagt ut på wvvw . n ve.no/konsesjonssaker, og de blir
kunngjort av NVE. Kopi av k unngjøringen er vedlagt.
Vi ber kom m un ene om å legge to eksemplarer av søknadene ut til oftentli g gjennomsyn på Rådhuset i
Berg, K u ndc to rget i Rådhus et på F innsnes og S ervicekontoret i Sørreisa frem ti l 2.3.2015. Det ene
eksemplaret kan, om nødvendig, lånes ut for kortere tid (2-3 dager). Det andre må i kke fj ernes fra
utleggingsstedet. N V E har utarbeidet et kart over alle kraftverkene i regionen inkludert de omsøkte
kraftverkene som nå er på høring, se vedlegg eller NVE sine nettsider.
Vi viser eHers til vedlagte informasjonsark som fork larer saksbehandl ingen fra søknaden blir sendt på
høring frem til endelig vedtak. Av dette går det fram h v i lken t i lbakemelding vi ønsker.
NVE foretrekker at uttalelser sendes e lektronisk via www.nve.rw/konsesionssaker så snart som mu l ig og
senest innen 2.3.2015. I ti llegg kan uttalelser sendes per e-post ti l .!!Ye(i:p,nve.no e ller per post til: NVE,
Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 M ajorstua, 03 0 1 Oslo.
Uttalelser eller deler av uttalelser vil bli re fere rt i et endelig vedtak. Dersom uttalelsen er lang, er det
derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Vi minner om at alle
uttalelser vil være offentlig tilgjengelige.
Med h i l e n
Øystein Grundt
Tor Carlsen
seksj onssjef
rådgiver
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er god�jent i henhold til interne rutiner.
Vedlegg:
Papirversjon av søknadene (kun tit kommunene)
Kunngjøringstekst
Infonnasj onsark
Oversiktskart
Mottakerliste:
Ame Lynghaug
Bekk og Strøm AS
Bekk og Strøm AS v/Ceci lie Danielsen Skare
Berg kommune
Berg kommune v/Bjørn Abelsen
B låfall AS
Blåfal l AS v/Andre A u ne Bjerke
Direktoratet for M ineralforv. med Bergmesteren for Svalbard
Forum for natur og fri luftsliv Troms
Fylkesmannen i Troms
Fylkesmannen i Troms - P l an, reindrift og samfunnssikkerhetsavdelingen, Seksj on reindrift
Gty Skjellhaug
Side4
l lermod Skogheim
Hjerttind reinbeitedistrikt
Hjertlind reinbeitedistrikt v/Helge Oskal
Johnny Skoghcim
Karin Ailin Solvi Stensen Bjørnå
Landbruksdirektoratet (Alta)
Lenvik kommune
Lenvik kommune - Plan- og ulviklingsenheten
Mattilsynet
Midt-Troms friluftsråd
M iljødirektoratct
Naturvernforbundet i Troms
Nordkraft AS v/Maria Dahl
Nordkraft Vind og Småkraft AS
Nord-Senja reinbeitedistrikt
Nord-Senja reinbeitedistrikt v/Per Math is Skum
Norges Jeger- og fiskerforbund - Troms
Norges MiUøvemforbund
Otto Skogheim
Samediggi/Sametinget
Småkraft AS
Småkrafi AS v/Martin Vangdal
Statens vegvesen - Region Nord
Statnetl Sf
Sørreisa kommune
SøtTcisa Kommune Teknisk 6tat
Søt·-Senja reinbeitedistrikt
Sør-Senja reinbeitedistrikt v/Annc Berit P. Kristiansen
Tinfos AS
Tinfos AS v/Tor Syverud
Tone Agersborg Jensen
Troms fYlkeskommune
Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS v/Fredd Arnesen
Troms Kraft Nett AS v/Stein Werner Bergli
Troms Turlag
Trond Arne Molund
Ulf Jul iusscn
- KUNNGJØRING -
Flere søkere - Søknader om tillatelse til � bygge 7 smMu-aftvcrk i kommunene Berg, Sørreisa og
Leuvik i Troms
NVE har mottatt søknader fi·a 5 søkere om tillatelse lil å bygge 7 småkraA:verk i kommunene Berg,
Sørreisa og Lenvik. Søknadene vil bli behandlet samtidig, og samlet belastning for området bil bli
vurdert. NVE ber høringspartene om å vurdere hver søknad for seg, men også alle søknadene samlet.
Installert eflekt i MW
Produ�jon i G Wh
Bekk og Strøm AS
1,4
4,5
Søre! va kraftverk
Bekk og Strøm AS
2,3
7,1
Straumsbotn kraftverk
Bekk og Strøm AS
1,9
6,2
Øvre Tømmerelv
Nordkraft Vind og
5,0
1 1, 1
k
røJtverk
Småkraft AS
Bjørgelva kraftverk
Tinfos AS
2,54
7,8
Middagselva kraftverk
Blå'laJI AS
2,6
5,6
Djupelva kraftverk
Småk.raft AS
2,0
6,8
Søknad
Søker
Tverrelva kraftverk
Søknadene med vedlegger lagt ut til offentlig etter.syn på Rådhuset i 3erg, Servicekontoret i Sørreisa og
Kundetorget i Rådhuset på Finnsnes og på NVEs nettsider www.nve.no/konsesjonssaker fram til
høringsfristen går ut. Dersom du ønsker å ta Lllsendt pnpirutgave av søknaden, ta kontakt med søker på
hvert enkelt prosjekt. Høringsuttalel<;er kan sendes oss elektronisk via www.nve.no/konscsjonssaker, per
e�post til nve<W.rwe.no eller per post til NVE, Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 030 l Oslo
innen 2.3.2015.
•Norges
vassdrags- og
energidirektorat
E
ORIENTERlNG TIL HØRINGSPARTENE (revidert februar 20 1 3)
Hva forven tes av høringsinstansene?
Generelt
ønsker
i
mulig
størst
grad
kon krete
NVE er konsesj onsmyndighet i saker som gj elder
NVE
utbyggin g av småkraftverk (innti l l O M W), og
synspunkter på om tillatelse bør gis eller i kke,
Ti l latelse til
kraftutbygginger gis av K ongen i statsråd.
valg av
andre
vassdragstiltak.
større
eventuel l e
Denne orienteringen gjelder saker der NVE kan gi
til l atelse etter vannressursloven § 8.
alternativer og
myndighetenes
vil
grunnlag,
energipolitikk
være
forslag
Høringsuttalelser
ti ltak.
avbøtende
av
på
til
om
generelt
et
nytte
begrenset
saksbehandl ingen.
endelig
Spesielt der søknader hehandles gr uppevis, ønsker
NVE synspunkter på den samlede belastningen.
NVE behand l er de fleste av søknadene gruppevis,
Dersom partene er kjent med forhold som ikke er
effekt iviserer
opplysninger om det.
Behandling
av
søknaden
fra m
til
vedtak
vanligvis
etter
pl assering.
geografisk
saksbehand l i ngen
Dette
samti dig
som
både høringspartene og NVE kan se søknadene i
sammenheng.
NVE sender søknadene på høring ti l berørte
kommuner, t)rlkesmenn, fy lkeskommuner, statl ige
interesseorganisasjoner.
og
forvaltn in gsorgan
Høringsperioden er vanl igvis tre m åneder for
søknader som behand l es gmppevis, og mi nst seks
uker
for
enkeltsaker.
høringsfrist
Ev.
søknad
gir
utsatt
NVE forventer at
må b egrunnes.
høringsinstansene
om
uttalelse
på
selvstendig
grunnlag. Søknad om utsatt frist vil norm a l t ikke
b l i in nvi l get hvis det påvirker sakens fremdrift.
Søker får an l edni ng til å kommentere innkomne
uttale lser,
før
gj ennomfører
NVE
befaring
i
området. De som har uttalt seg til søknaden , blir
i nvitert
lil
de l ta
å
på
befaringen.
l
konsesj onsvurderingen foretar NVE en avveining
av
fordeler
mot
vannressursl oven
ulemper
henhold
§
Olje-
25.
til
og
energidepartementet har som overordnet politisk
myndighet gitt retn ingsl inj er for behandl i ng av
Retni ngs l it* ne
tilgj enge l ige via NVEs netL'lider.
små
vannkraftverk.
er
Dersom NVE gi r ti l l atelse, knyttes det vilkår til
denne, jf vannressursloven § 26. V i l kår omfatt er
blant
annet
byggefrister,
vannsl ipp i ng,
naturforvaltning, kulturminner og sanksj oner v ed
ev. brudd på vi lkårene.
bel y st i ti lstrekkel ig grad i søknaden, ønsker vi
Det forve ntes at ko m m un er, fyl kes kommuner.
fylkesmenn
og
med
uttalelse
andre
myndighetsorganer
utgangspunkt
i
sine
gir
respektive
ansvarsområder. K ommun en e bes spesielt om å
vurdere
forhold
søknadene
ti l
gj eldende
arealplanstatus.
Høringsuttalelsene, opplysningene i søknaden og
retn i ngsl i nj ene Ji·a Olje- og energide p artementet
er viktige for NVEs vurdering og v edtak.
Innsigelses- og klagerett
Energianlegg trenger ikke behandles etter plan- og
bygnings l oven, og det er ikke lenger krav om
reguleri ngsplan. For å ivareta intensj onen bak
innsigelsesinstituttet i plan- og bygningsloven, er
det
innfmt
bestemmelser
energi-
og
vassdrags lovgivningen om innsige l se og klagerett,
jf vannressursl oven § 24. NVE understreker at en
ev. innsigelse må reises i høringsperioden. Vi
viser til
våre
www. nve.
NVEs
nettsider for mer
infom1asjon:
no/konsesjoner.
ved tak
kan
påk l ages
til
Olj e-
og
energidepartementet innen 3 uker fra det tidspunkt
partene mottok orientering om vedtak. Vi viser til
forvaltnings l ovens
omgj øring.
kap ittel
Vl
om
klage
og
Sak 7/1 5
KST -Sak 7/15
LØNN TIL RÅDMANN
BJØRN FREDRIKSEN
Saksbehandler:
Guttorm Nergård
Arkivsaksnr.:
1 3/597
Saksnr. :
7/1 5
Utvalg
Kommunestyret
Arkiv: NAVN Fredriksen
Møtedato
24 .02.20 1 5
Innstilling :
Fra l . januar 20 1 5 gis rådmann Bjørn Fredriksen en lønnsøkning på kr 50.000,­
til kr. 750.000,-.
Skaland, 1 7.02 . 1 5
Guttorm Nergård
ordfører
Side 26 av 27
Sak 7/15
Saksopplysninger:
BERG KOMMUNE skal :
•
V ære en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere, utvikle og beholde
medarbeidere som trives med å løse de kommunale oppgaver og utfordringer
•
Se på sine ledere som nøkkelpersoner i den avgj ørende prosessen fra utforming av mål
og resultatkrav (de folkevalgtes rolle) til konkret gj ennomføring av
myndighetsutøvelse, tj enesteproduksj on og utviklingsoppgaver
A være leder i BERG KOMMUNE er en krevende oppgave fordi myndigheter og innbyggere
har store krav til den måten vi løser oppgavene på og forvalter ressursene.
Av sammen grunn må kommunen stille krav til sine ledere, men er også innstilt på at lederne
må ha en tilsvarende kompensasjon gjennom lønn og andre arbeidsvilkår dvs. det må være
balanse mellom belønning og bidrag.
Lederavlønning - her rådmannens lønn skal fastsettes av kommunestyre. Rådmannen kan
bistås av tillitsvalgt, eller benytte sentral bistand i forbindelse med lønnsvurdering.
Vurdering av lederlønn skal normalt foretas en gang i året. Grunnlaget for vurderingene må
være et eller flere av følgende kriterier.
Oppnådde resultater i forhold til:
•
Kommunestyrets mål
•
Utøvelse av lederskap
•
Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft
Ordføreren gj ennomfører halvårlige ledersamtaler med rådmannen, hvor vi diskuterer resultat­
og utviklingsmål og i tråd med kommunestyrets flertallsvedtak
Vurdering:
Rådmann Bjørn Fredriksen viser sin kompetanse innenfor ledelse,
organisasj onsutvikling, økonomi og strategisk forståelse av
organisasj onsutvikling i kommunen. Han er samlende for organisasj onen og
kommer alle innbyggerne i kommunen til nytte. Det har vært en merkbar økning
i produksj on - i og på tvers av resultatenhetene.
Skaland, 1 7.02. 1 5
Guttorm N ergård
ordfører
Side 27 av 27