PDF - Levanger kommune

Transcription

Levanger kommune
Rev. 08.05.15
Lagt til sak 39/15
Rev. 13.05.15
møterom
Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid:
Plan- og utviklingskomiteen i Levanger
Moafjæra (Nytt nærings- og leilighetsbygg på Moan, hovedinngang)
13.05.2015
12:00 Omvisning og orientering v/Berg Eiendom
13:00 PUK-møte (møterom i 2. etg over Intersport/Expert)
MERK! Tidspunkt og oppmøtested!
Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er
inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på e-post:
[email protected] eller tlf. på 74 05 27 16
Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Saksnr
Innhold
PS 34/15 Referatsaker - PUK Levanger
PS 35/15 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll
PS 36/15 Detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan
PS 37/15 Detaljregulering Sørlia del av felt D4 - 1719/13/7
PS 38/15 Områdereguleringsplan Levanger havn - Endring
PS 39/15 Søknad om oppføring av anneks - 1719/243/2/3 Tomt nr 84 Løvtangen Torgeir Skirstad – utlagt 08.05.15
Orienteringer:
 Arbeidet med reguleringsplan for Holåsen vest v/enhetsleder kommunalteknikk
Øyvind Nybakken.
Levanger, den 6. mai 2015
Alf Magnar Reberg
leder
OBS!!!!!
Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:
http://www.levanger.kommune.no/
Levanger kommune – Plan- og utviklingskomiteen 13.05.15 - Sakliste
Innhold
PS 34/15 Referatsaker - PUK Levanger ............................................................................. 3
PS 35/15 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll ................................................ 5
Detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan ................................................... 6
Detaljregulering for Sørlia felt D4 - 1719/13/7 ................................................................ 20
Områdereguleringsplan Levanger havn - Endring............................................................ 28
Søknad om oppføring av anneks - 1719/243/2/3 Tomt nr 84 Løvtangen - Torgeir Skirstad
- Klage ............................................................................................................................... 32
Side 2 av 39
PS 34/15 Referatsaker - PUK Levanger
RS 226/15 Søknad om oppføring av bolighus m/utleiemulighet og carport 1719/312/63 Brubakken 15 - Øra Boligutvikling AS - Godkjent
RS 227/15 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/228/2 Fåraaunet - Fåraaunet AS 5 hyttetomter og tilleggsareal - Godkjent
RS 228/15 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/18/108 Hyllvegen 3 - Siren Nymo
og Tryggve Andreassen - Tomt for godkjent tomannsbolig - Godkjent
RS 229/15 Søknad om tilbygg til Okkenhaug Kirke - 1719/288/28 Okkenhaug
Kirkegård - Sør-Innherad fellesråd - Godkjent
RS 230/15 Søknad om igangsettingstillatelse for opparbeidelse av idettsanlegg og
skolegård - 1719/275/350 - Godkjent
RS 231/15 Søknad om oppføring av innvendig løfteplattform - 1719/2/88 Jacob
Schives veg 4, 7601 Levanger - Oddvar Hermansen - Godkjent
RS 232/15 Søknad om riving av eksisterende tomannsbolig/oppføring av to nye
tomannsboliger - 1719/275/268 Sommervegen 2A og 2B - Levanger
kommune - Godkjent
RS 233/15 Søknad om tilbygg/påbygg til bolighus - 1719/34/242 Ellen Salbergs veg
14 - Elin Berge og Vidar Gran - Godkjent
RS 234/15 Søknad om tilbygg av hagestue/vinterhage til bolighus - 1719/314/33
Branesvegen 18 - Gunnar Løvås - Godkjent
RS 235/15 Søknad om tilbygg til bolighus - 1719/1/180 Finnemarka 1 - Godkjent
RS 236/15 Søknad om tilbygg til bolighus - 1719/273/3 Gamle Kongeveg 92 - Nina
Hallan - Godkjent
RS 237/15 Søknad om oppføring av veranda - 1719/17/20 - Eidesvegen 129, 7608
Levanger - Jan aksel Gåsvær og Ida Augdal - Godkjent
RS 238/15 Søknad om oppføring av bolighus - 1719/182/19 Dullumgrenda 104 Trond Revhaug - godkjent.
RS 239/15 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/208/5 Fossingsveet - Karl Ove
Lynum - Vegareal - Godkjent
RS 240/15 Søknad om oppføring av lekebod i barnehage - 1719/267/41 Gamle
Kongeveg Nord 272 - Godkjent
RS 241/15 Søknad om oppføring av støyskjerm mot veg - 1719/19/93
Gråmyrbakken 95 - Snorre Forberg - Godkjent
RS 242/15 Søknad om oppføring av naust - 1719/228/2 Fåraaunet - Fåraaunet AS Godkjent
RS 243/15 Søknad om oppføring av hagestue - 1719/323/4 - Storsveet Innbygda
258, 7629 Ytterøy - Torbjørn Storsve - Godkjent
RS 244/15 Søknad om oppføring av bolighus m/utleiemulighet og carport 1719/312/71 Brubakken 10 - Øra Boligutvikling AS - Godkjent
RS 245/15 Søknad om oppføring av bolighus m/utleiemulighet og carport Side 3 av 39
1719/312/61 Brubakken 11 - Øra Boligutvikling AS - Godkjent
RS 246/15 Søknad om oppføring av tilbygg til bolighus - 1719/247/2 Sandvikvegen
161 - Idar Ryggvik - Godkjent
RS 247/15 Søknad om fasadeendring bolighus og utvidelse av terrasse - 1719/37/158
Konvalvegen 21 - Odd Aleksander Stavrum - Godkjent
RS 248/15 Søknad om rammetillatelse for innvendig ombygging og oppføring av ny
rømningstrapp Gulbygget - 1719/157/96 Falstad nedre II - Falstad Nedre
AS - Godkjent
RS 249/15 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/315/1 - Eilif Due - Søknad om
innløsing av festetomt nr. 55 Bakkevegen 12 - Godkjent
RS 250/15 Søknad om oppføring av 2 stk bygg med 4 leiligheter i hvert bygg 1719/16/147 Sørlia 9 - 11 - Nordbohus Byggservice AS -Godkjent
RS 251/15 Søknad om tilbygg til fritidsbolig - 1719/363/13 Bakkebo - Oddvar Moås
- Godkjent
RS 252/15 Søknad om tilbygg og ombygging av bolighus - 1719/255/5 Reitvegen 91
- Snorre Gudding - Godkjent
RS 253/15 Søknad om oppføring av anneks - 1719/34/109 Nervegen 11 - Ståle
Fjukstad - Godkjent
RS 254/15 Søknad om rehabilitering av skorstein - 1719/303/46 Fossenvegen 53 Liv Ingrid Munkeby Lindal - godkjent.
RS 255/15 Søknad om igangsettingstillatelse for tilbygg til Levanger Frikirke 1719/315/248 - Kirkegata 45 B, 7600 Levanger - Levanger Frikirke Godkjent
RS 256/15 Søknad om oppføring av bolighus m/utleiemulighet og carport 1719/312/63 Brubakken 15
RS 257/15 Søknad om oppføring av hytte og anneks - 1719/228/33 Fåraaunet 53 Karin S Riseth og Kjetil Moen - godkjent
RS 258/15 Søknad om innbygging av terrasse - 1719/288/46 Kvennhusvegen 1 Godkjent
RS 259/15 Søknad om rehabilitering av skorstein - 1719/299/15 Kolbergvegen 191 Karl Johan Jenssen - godkjent.
RS 260/15 Revidert søknad om oppføring av lagerhall til flis og halm - 1719/180/1
Hammer Gamle E6 95, 7630 Åsen - Jon Anders Hammer - Godkjent
RS 261/15 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/119/24 Sørgrenda 209 - Anne
Marie og Ivar Hoff - Boligtomt eksisterende bebyggelse - Godkjent
RS 262/15 Søknad om ny utslippsledning Sjøbadet - 1719/2/212 Sjøbadet - Godkjent
RS 263/15 Søknad om riving av eksisterende hytte/oppføring av ny hytte 1719/372/1/65 Tomt nr 71 Vulusjøen - Toril Hagen - Godkjent
RS 264/15 Søknad om tilbygg til bolighus og oppføring av hagegjerde 1719/275/824 Ankolmvegen 12, 7604 Levanger - Ankholm - Beate
Aspdal og Kåre Knudsen - Godkjent
Side 4 av 39
RS 265/15 Revidert søknad om oppføring av havestue som tilbygg til bolig 1719/37/13 Revang Gruslina 43, 7619 Levanger - Bjørn Lie Fostad Godkjent
RS 266/15 Vedtak - Deling av eiendommen 1719/332/10 Strandheim - Hilde Monica
Grande - Tilleggsareal til hyttetomt 1719/335/8 - Godkjent
RS 267/15 1719/312/2 - Næssan - Lilly Sandstad - Stoppordre pbl §32-4
RS 268/15 Søknad om ombygging og bruksendring av bolig til hybler 1719/315/167 Jernbanegata 20 A - Alstad Hotell AS - Godkjent
RS 269/15 Søknad om nytt vindfang og overbygd inngangsparti - 1719/275/507 Fagerbakkvegen 1, 7605 Levanger - John Kristian Flatås - Godkjent
RS 270/15 Søknad om igangsettingstillatelse for oppføring av ny bolig med garasje 1719/6/85 - Klostervegen 8 - Trond Viggo Sjøbakk - Godkjent
RS 271/15 Søknad om oppføring av hytte - 1719/99/1/31 Tomt nr 68 Skogn
Bygdealmenning - Roald Eiternes - Godkjent
RS 272/15 Søknad om oppføring av bolighus og garasje - 1719/6/108 Kælvtrøa 9 Liz og Andre Tømmerbakk - Godkjent
PS 35/15 Valg til godkjenning/underskriving av protokoll
Side 5 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan
Saksbehandler: Per Anders Røstad
[email protected]
E-post:
74048557
Tlf.:
Utvalg
Levanger kommunestyre
Møtedato
13.05.2015
Arkivref:
2013/4769 - /L12
Saksordfører: (Ingen)
Saksnr.
36/15
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Plankartet justeres i henhold til vedlegg 5.
2. Følgende endringer gjøres i reguleringsbestemmelsene:
a. § 10.1 endres til: «Melhus vannkulvert kan utvides inntil 3 meter på østre
side og inntil 2 meter på vestre side».
b. følgende formulering tas inn i § 3.3: «En kartlegging av fremmede arter i
planområdet må gjøres før arbeid med masseflytting og deponering
starter».
c. § 3.6 endres til: «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og
miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (Rundskriv T- 1442) legges til grunn for
gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermingstiltak bør
tilfredsstille grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB (Leq24h)
inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og
skal økonomisk stå i rimelig forhold til den støydempende effekten
(ambisjonsnivåmetoden). Dersom det ikke er mulig å oppnå
tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal dette dokumenteres.»
d. følgende formuleringer tas inn i § 3.6: «Eventuelle støyreduserende tiltak
skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av veganlegget. Det skal
gjennomføres en dialog med Fylkesmannen før det tas stilling til det
endelige omfanget av lokale støytiltak»
e. Følgende eneboliger og fritidsboliger berøres av gul sone i støysonekartvegtrafikk, og listes opp i § 3.6 i tillegg til de som allerede står der:
Gnr./bnr. Adresse
180/1
Gamle E6 95
180/9
Gamle E6 125
180/12
Gamle E6 167
175/8
Gamle E6 169
175/7
Gamle E6 171
175/11
Gamle E6 177
175/9
Risbergvegen 2
170/1
Gamle E6 315
80/1
Gamle E6 481
Side 6 av 39
80/1
82/19
Gamle E6 577
Gamle E6 579
3. Forslag til detaljregulering for E6 midtdeler Vassmarka – Ronglan, med
overnevnte endringer, vedtas deretter i henhold til Plan- og bygningslovens § 1212.
Vedlegg:
1. Planbeskrivelse datert 6. februar 2015
2. Plankart, datert 20. januar 2015
3. Planbestemmelser, datert 30. januar 2015
4. ROS-analyse, datert 20. januar 2015
5. Revidert plankart med justeringer etter høring, datert 17. april 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Høringsuttalelser.
Saksopplysninger:
Sammendrag.
Planforslaget legger til rette for midtrekkverk på E6 fra Vassmarka like nord for Åsen
sentrum, og til dagens midtrekkverk på Ronglan. Det er også planlagt forbikjøringsfelt
Nordover fra Vassmarka til sørenden av Nesvatnet, og forlenging av dagens
forbikjøringsfelt sørover fra Ronglan og gjennom fjellskjæringa nord for Nesvatnet.
Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn av statens vegvesen selv, i
medhold av § 3-7 i plan- og bygningsloven.
I løpet av høringsperioden kom det inn flere innspill som gjorde at vegvesenet ønsker
noen mindre endringer i forhold til høringsforslaget.
Rådmannen har konkludert med at dette er en sak med stor positiv samfunnsmessig nytte
og det tilrås derfor at planen vedtas.
Høring.
I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn kom det inn i alt 8 høringsuttalelser.
Statens vegvesen har laget et sammendrag av innkomne uttalelser, og foretatt en
vurdering med anbefalinger til planendringer før kommunestyret vedtar planen.
1. Rikke Mo Veie og Terje Veie:
Det vises til brev fra Statens vegvesen av 30.03.2015 vedrørende mulighet til å uttale seg
om justert planløsning for E6 midtdeler Vassmarka – Ronglan. Det vises videre til
samtaler med Bernt Arne Helberg, senest tirsdag 15.4.2015. Under samtalene ble noen
av våre spørsmål delvis belyst, mens nye spørsmål dukket opp.
Vi har følgende kommentarer og spørsmål til det utsendte forslaget:
Samtalen 15.4.2015 klargjorde at E6 blir utvidet med fem meters bredde på strekningen
som vil inneholde forbikjøringsfelt. Dette ble opplyst å gjelde strekningen sør for oss i
Nonstadlia og frem til eksisterende rasteplass. Helberg opplyste også at det ikke er noe i
veien for at skråningene/skjæringene mellom dagens E6 og Gamle E6 kan beholde
samme profil/helling som i dag. Etter vår mening er det derfor ikke nødvendig å flytte
Side 7 av 39
Gamle E6 mer enn 5 meter. Under samtalen med Helberg kom det fram at det i
planforslaget foreslås å flytte Gamle E6 14 meter nordvest, om vi tar utgangspunkt i
punktet merket 4400 i kartet. Dette mener vi er uheldig og også unødvendig.
Med forbehold om at vi ikke misforstår kartet, forstår vi det slik at forbikjøringsfeltet på
E6 er tegnet inn over eksisterende landbruksundergang og frem til punkt 8500 i kartet.
Dette stemmer dårlig med tidligere opplysninger som er gitt i saken. Helberg har
tidligere opplyst at forbikjøringsfeltet skal avsluttes ved dagens rasteplass, altså før
landbruksundergangen ved punkt 4710 i kartet. Vi ber om at dette sjekkes og
forhåpentligvis rettes opp i kartet. Dersom vi har rett i våre antagelser om at
forbikjøringsfeltet er feil inntegnet ber vi om at det foretas befaring snarest mulig med
grunneier tilstede.
VEGVESENTS VURDERING:
Lokalveg – avstand til ny E6: etter innspill fra Veie på telefon og skriftlig, har vi gjort en
nærmere vurdering og ser at lokalvegen var lagt unødvendig langt unna ny E6 i
planforslaget. Vi har laget et nytt forslag der lokalvegen er trukket så nært ny E6 som
mulig, se vedlagte plankart. Justert planforslag ble sendt 2 berørte grunneiere Rikke Mo
Veie og Svein Erik Melhus til uttalelse den 30. mars, med frist for merknader 17. april.
Skråningshelningene blir som i dag, men avstanden kan ikke kuttes helt ned til 5 meter.
Dette fordi at dagens lokalveg ikke har fullstendig grøft på yttersiden, så grøfteprofil
kommer i tillegg. Når det gjelder profil 4400 som Veie viser til, er lokalvegen dvs.
Gamle E6 flyttet ca 6 meter men det er riktig at inngrepet med skråning på utsiden kan
bli ca 14m. Se skisse under.
Flytting av lokalvegen fører til at Melhus vannkulvert ikke trenger å bli så lang, og
foreslår derfor at dette endres i bestemmelsene.
Forbikjøringsfelt: Vegvesenet har gitt litt uklare signal til grunneier, så det stemmer at
forbikjøringsfeltet er ført over landbruksundergangen. Avslutningen av
forbikjøringsfeltet mot nord er et resultat av svært dårlige grunnforhold nordover langs
Nesvatnet, og ikke utvidelse av undergangen. Undergangen må uansett utvides for å få
plass til midtdeler, og da er det samtidig ønskelig å utvide den slik at forbikjøringsfeltet
kan føres lengst mulig over bakketoppen.
VEGVESENETS FORSLAG TIL PLANENDRING
Bestemmelsene om Melhus vannkulvert i § 10.1 endres til: «Melhus vannkulvert kan
utvides inntil 3 meter på østre side og inntil 2 meter på vestre side».
Plankartet endres som vist i vedlagte plankart: Detaljregulering av E6 midtdeler
Vassmarka - Ronglan side 3 og 4, sist revidert 17. april 2015
Side 8 av 39
2. Per Kristian Undlien
Undlien leier jord og driver steinuttak på eiendommen til Bucholdt.
 Undlien krysser i dag E6 med skutresker ca v/profil 6150. Dette er fordi Kolsum kulvert
ved profil 6500 ikke kan benyttes. Kulverten er høy og bred nok men lokalveg øst for E6
er ikke dimensjonert for skurtresker, slik at hjulet kommer ned i grøfta. Ønsker befaring
med vegvesenet for å beskrive problemene. Overflatevann blir også stående i kulverten.
 Undlien kan ta imot store mengder overskuddsmasser fra fjell, som kan knuses i
steinbruddet hos Bucholdt.
VEGVESENTS VURDERING:
Vegen og problemer med overflatevann ved Kolsum kulvert vil bli utbedret i
byggeplanfasen.
3. Nord Trøndelag fylkeskommune:
Planfaglig uttalelse: ingen merknader.
Kulturfaglig uttalelse: Det er i flere omganger gjennomført registreringer i området
som direkte eller indirekte influerer på tiltaksområdet. I 1987/88 ble det påvist og
undersøkt kulturminner som nå kommer i berøring med planområdet. Dette gjelder
kulturminnene med idnr. 112067 og 112069. I detaljreguleringsplanen vises det til
disse forhold i punkt 6.4 Kulturminner og – miljø.
 Som det går frem av plan vil det være behov for sikringstiltak i tilknytning til idnr
112067 som blir liggende umiddelbart utenfor plangrensen. Det er viktig at
lokaliteten blir tydelig merket i felt og inngjerdet under anleggsperioden slik at
skader på dette kulturminnet samt sikringssone unngås.
 Kulturminnet med idnr 112069 er som nevnt over undersøkt i 1987/88 og det ble
da foretatt dateringer av strukturene som ble påvist. En mindre del i sør øst av
denne lokaliteten vil komme i direkte konflikt med tiltaket. Da kulturminnet er
undersøkt tidligere og dateringer er hentet fra objektene som er påvist, ansees
kulturminnet som dispensert fra kulturminneloven etter § 8.4. NTFK vil varsle
inn dette til Riksantikvaren og gjøre de nødvendige endringene i
kulturminneregisteret Askeladden. De delene av kulturminnelokaliteten som
ligger utenfor tiltaksområdet vil fortsatt ha status som automatisk fredet. Det er
viktig at lokaliteten derfor blir beskyttet utenfor tiltaksområdet på linje med
forespeilede tiltak for idnr 112067.
 Vi vil likevel minne om at det fortsatt kan ligge upåviste fredete kulturminner
under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne
om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens § 8 dersom noen treffer
på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller
byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta
arbeidet.
VEGVESENETS VURDERING
Lokalveg blir flyttet nærmere E6, se vurdering av uttalelse fra Veie. Dette medfører at
kulturminne ID 112067 kommer lenger fra vegen og nesten utenfor midlertidig
anleggsområde. Se kartutsnitt under. Den blir uansett tydelig merket i felt og inngjerdet
under anleggsperioden.
Side 9 av 39
Forslag til endring
Høringsforslag
Lokalitet idnr 112067 blir også mindre berørt etter at lokalvegen foreslås flyttet, men vil
uansett bli beskyttet utenfor tiltaksområdet.
4. Sametinget – miljø- og kulturavdelingen:
Ingen merknader, men minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er
automatisk freda i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd
Samiske kulturminner kan blant annet være bygninger, hustufter, gammetufter (sirkulære
flater, ofte med steinsatt ildsted og voll omkring), teltboplasser (synlig som et steinsatt
ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold,
graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er på ingen
måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av
kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne. eller
sikringssonen på 5m rundt kulturminnet. jf. kml. §§ 3 og 6.
5. NVE – region midt:
Planen fremstilles som et trafikksikkerhetstiltak og ifølge NVEs veileder Sikkerhet mot
kvikkleireskred 7/2014 faller det inn under tiltakskategori K1 – Tiltaket skal ikke påvirke
områdestabiliteten negativt. Det er gjort funn av flere ustabile områder på strekningen og
det er derfor gjennomført 3. partskontroll av de geotekniske undersøkelsene. Dette ser vi
på som positivt og har derfor ingen merknader til planforslaget.
6. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag:
Landbruksavdelingen:
Landbruksavdelingen anser etablering av midtdeler på E6 på strekningen VassmarkaRonglan til å være en samfunnsinteresse av større vekt, og vi har med andre ord ut fra
regionale og nasjonale jordverninteresser forståelse for at jordvernet må vike noe.
Landbruksavdelingen er imidlertid ved slike planer opptatt av at det velges løsninger
som innebærer minst mulig omdisponering av dyrka jord. I lys av dette ber vi om at
Statens vegvesen og kommunen vurderer avstanden mellom ny lokalveg og E6 på
strekningen, og da ikke minst på strekningen ved Melhusbekken. Det framstår som at
mellomarealet er blitt stort her, og vi ber m.a.o. om en gjennomgang av dette for å sikre
at minst mulig dyrka jord omdisponeres som følge av prosjektet.
Landbruksavdelingen er forøvrig opptatt av at det må vektlegges en nøkternhet mht.
omfanget av anleggs- og riggområder, både i planen og ikke minst ved driften av
Side 10 av 39
anlegget. Landbruksavdelingen forutsetter i tillegg at Statens vegvesen strekker seg langt
i å kunne føre anleggs- og riggområdene tilbake til samme produksjonskvalitet etter
anleggsperioden som før.
Avstanden mellom lokalveg og ny E6 foreslås endret, se vurdering av uttalelse fra Veie.
Miljøvernavdelingen:
Ytre miljø: forutsetter at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i byggeplan
og i konkurransegrunnlaget, samt ivaretatt under gjennomføringen, jf.
naturmangfoldlovens § 12.
Naturverdier:
 E6 krysser flere bekker på strekningen, og i følge planbeskrivelsen er det lagt vekt på
å redusere skadevirkningene for berørte elver og bekker mest mulig. Etter vår
vurdering, og så langt vi kan se av plankart og – bestemmelser, er dette godt ivaretatt
for Melhusbekken. Denne er regulert som ‘naturområde i sjø og vassdrag’ og
omfattes således av bestemmelsenes § 7.1. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hvorfor
ikke Hibergsbekken, den andre av de to større bekkene, er gitt samme
reguleringsformål, og vil tilrå at også denne gis arealformålet ‘naturområde i sjø og
vassdrag’.
 Vi minner ellers om at fiskens frie gang skal sikres ved alle bekkekryssinger, jf. DNhåndbok 22-2002, «Slipp fisken fram», samt at ved inngrep i vassdrag eller
vassdragsbelte må detaljplan forelegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr.
Vannressurslovens § 11 om kantvegetasjon.
 Vi gjør oppmerksom på at Nesvatnet er registrert i Vannportalen som vassdrag med
risiko for dårlig økologisk tilstand. Bakgrunnen for dette er stor avrenning og utslipp
fra transport/infrastruktur. E6 som går langs/like ved Nesvatnet, saltes svært mye
vinterstid. Dette innebærer særlig behov for å følge med på eventuell skadelig
avrenning til Nesvatnet.
 En kartlegging av fremmede arter i planområdet må gjøres før arbeid med
masseflytting og deponering starter. Dette bør tas inn i bestemmelsene.
Vi er enige med Fylkesmannen i at Hibergsbekken bør gis samme reguleringsformål som
Melhusbekken, og foreslår at plankartet endres som vist i planskisse under.
Side 11 av 39
Når det gjelder inngrep i vassdrag vil nødvendig detaljplan ihht. Vannressursloven § 11
bli forelagt Fylkesmannen i byggeplanfasen.
Det foreslås at det tas inn en formulering om kartlegging av fremmede arter i
planbestemmelsen.
Det foreslås at følgende formulering tas inn i bestemmelsene 3.3: «En kartlegging av
fremmede arter i planområdet må gjøres før arbeid med masseflytting og deponering
starter».
Hibergsbekken gis arealformålet «naturområde i sjø og vassdrag» på plankartet.
Støy: Det er i henhold til Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av
støy i arealplanlegging T-1442/2012 gjennomført en støyutredning av reguleringsplanen.
Det er beregnet støy fra vegtrafikk og for en del av strekningen også jernbane.
Prosjektet er av tiltakshaver definert som et trafikksikkerhetstiltak der overskridelse av
LDEN >65dB fra vegtrafikk (rød sone) er tiltaksgrense. Uteplassene skal etterstrebes
støyredusert til under 55dB. Videre skal ingen innendørs oppholdsrom for helårsboliger
overstige LEKV>35dB, og støynivået skal etterstrebes støyredusert til under LEKV 30dB.
Bygg som ligger i rød sone (LDEN >65dB) skal utredes. Krav til videre støyutredning av
konkrete støytiltak er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene.
Langs prosjektstrekningen er det 5 boliger og 2 fritidsboliger som har støynivå LDEN
>65dB i en beregningshøyde på +4 meter over terreng og som skal utredes ytterligere for
eventuelt behov for støytiltak fra både vegstøy og jernbane. Dette blir grunnlaget for
dimensjonering av støytiltakene, som skal bestemmes i byggeplan. 4 av disse
bygningene ligger spredt og enkeltvis, og 3 bygninger ligger samlet bak dagens
områdeskjerm.
Side 12 av 39
Dialogmøte med SVV 7.4.2015
Nasjonalt mål for støy, jf. Prop. 1 S (2014-2015) er at støyplagene skal reduseres med 10
pst. innen 2020 i forhold til 1999. Støy er et miljøproblem som rammer svært mange
mennesker, og er det største lokale miljøforurensningsproblemet vi har i Norge i dag.
Om lag 1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 dB ved
boligen sin, og rundt en halv million mennesker er i stor grad plaget av støy. Støy bidrar
til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Støy er
et alvorlig folkehelseproblem, og det er estimert over 10 000 tapte friske leveår hvert år
som følge av sterk grad av søvnforstyrrelser på grunn av vegtrafikkstøy i Norge. Dette
tilsvarer mer enn 6 mrd. kroner i velferdstap pr. år.
Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter
plan- og bygningsloven, og skal påse at støy er forsvarlig behandlet i de plansaker vi får
til uttalelse. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) angir
de nasjonale målsetningene for ivaretakelse av støy i arealplansaker. Vesentlige brudd på
retningslinjen kan være grunnlag for innsigelse, noe Fylkesmannen gjør en konkret
vurdering av i den enkelte sak.
I denne saken er det flere forhold vi stiller spørsmål ved, og vi ba derfor om et møte med
tiltakshaver; Statens vegvesen, som ble avholdt 7.4.2015 på Statens hus. Fra SVV deltok
Bernt Arne Helberg og Helgar Sætermo, og fra Fylkesmannen Anne Sundet Tangen og
Maia Vardenær. I møtet kom vi fram til en omforent forståelse av at tiltaket ikke
defineres som trafikksikkerhetstiltak, og at dette legges til grunn for videre planlegging.
Vi begrunner dette med kap. 6 Definisjoner i støyretningslinjene (T-1442/2012):
«Miljø- og sikkerhetstiltak
Følgende typer tiltak omfattes av begrepet miljø- og sikkerhetstiltak:
- For eksisterende veier: Miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende
og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger
av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensyn til miljø og/eller
sikkerhet. Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som
tunneler, økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, defineres ikke som miljø- og
sikkerhetstiltak.» (vår understrekning)
Videre begrunnes det med bakgrunn i notat fra Vegdirektoratet til Region Sør datert
26.3.2012, hvor det etter møtets vurdering kan forstås slik at denne typen
midtrekkverksprosjekt ikke kan anses for å være miljø- og sikkerhetstiltak slik det er
definert i støyretningslinjene:
«Vegdirektoratet mener at midtrekkverksprosjekter som innebærer bygging av
forbikjøringsfelt på vesentlige deler av strekningen, kryssutvidelser mm ikke kan anses
for å være miljø- og sikkerhetstiltak slik det er definert i støyretningslinjene. Vi mener
dette er en naturlig forståelse av presiseringen i notatet 20. november 2007 om “at økt
antall kjørefelt og kryssutbedringer ikke inngår i begrepet.”»
Vi legger følgende vurderinger i samme notat til grunn for videre planlegging av tiltaket:
«Andre vurderinger i forhold til T-1442
Siden Vegdirektoratet ikke anser midtrekkverksprosjektene langs E18 for å være miljøog sikkerhetstiltak slik det er definert i støyretningslinjene, mener vi at utgangspunktet
Side 13 av 39
for prosjektet bør være at det gjennomføres støyutredning og vurdering av avbøtende
tiltak på tilsvarende måte som ved planlegging av nye veganlegg. Vi vil legge til at dette
ikke automatisk innebærer at det skal gjennomføres støytiltak i samme omfang som om
dette var et nytt veganlegg. Både i T-1142 og i veiledning til retningslinjen er det gitt
holdepunkter for at det ved utvidelser/endringer av eksisterende virksomhet i større grad
kan være aktuelt å fravike de anbefalte støygrensene. I T-1442 er det ikke sagt noe
konkret om alternative støynivåer, men i den tidligere støyretningslinjen (T-8/79) sto det
at den (daværende) øvre grensen på 60 dBA kunne benyttes “for eksempel ved
opprusting av eksisterende veg”.
Vegdirektoratet mener at regionvegkontoret, i samråd med andre myndigheter, må gjøre
en konkret vurdering av omfanget av støytiltak og eventuelt avvikende støygrenser.
Vurdering og beslutning om omfanget av støytiltak må skje etter en avveining mot andre
planhensyn, herunder kostnader. I denne forbindelse mener vi kan det være aktuelt at
dere benytter ambisjonsnivåmetoden for å vurdere om kostnadene med støytiltak er
uforholdsmessig høye.
På strekninger hvor det skal bygges forbikjøringsfelt og ved kryss som skal utbedres,
mener vi at utgangspunktet bør være at det planlegges og gjennomføres støytiltak langs
vegen (skjermer og voller) på tilsvarende måte som når det planlegges andre utvidelser
av eksisterende veg.
Avslutningsvis vil vi understreke at Statens vegvesen ifm planarbeidet (planbeskrivelsen)
må gi en begrunnelse for det som foreslås av støytiltak. Dette omfatter også en
begrunnelse for hvorfor det ikke legges opp til tiltak som tilfredsstiller de anbefalte
grenseverdiene.»
Fylkesmannens konklusjon angående støy:
En endret definisjon av tiltaket medfører at det må utarbeides en oversikt over alle
eiendommer i gul sone, og at disse må støyutredes ytterligere for eventuelt behov for
støytiltak fra både vegstøy og jernbane på samme måte som boligene i rød sone.
Videre må dette gjenspeiles i reguleringsbestemmelsene. Disse bør i henhold til Veileder
til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (M-128 – 2014) også gjøres
noe tydeligere og mer presis. Bl.a. bør § 3.6 endres til:
«Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klima- og miljødepartementets retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T-1442) legges til grunn for
gjennomføringen av reguleringsplanen. Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille
grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB (Leq24h) inne i oppholdsrom.
Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal økonomisk stå i rimelig forhold
til den støydempende effekten (ambisjonsnivåmetoden). Dersom det ikke er mulig å
oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal dette dokumenteres.»
I tillegg må det tas inn rekkefølgebestemmelser, som f.eks.: «Eventuelle støyreduserende
tiltak skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av veganlegget.»
Fylkesmannen har forståelse for at det endelige omfanget av lokale støytiltak
(skjermer/voller/fasadetiltak) må vurderes i forbindelse med byggeplan for
vegprosjektet. Vi forutsetter at vi får mulighet for å delta i dialogen omkring dette i
Side 14 av 39
forbindelse med utarbeidelse av byggeplanen, og for å sikre at så skjer, må dette tas inn i
rekkefølgebestemmelsene.
Vegvesenet er enig med Fylkesmannen når det gjelder konklusjonene etter dialogmøtet,
og tiltaket anses ikke for å være et miljø- og sikkerhetstiltak. Vi har derfor utarbeidet en
oversikt over boliger og fritidsboliger som berøres av rød sone dvs. har støynivå LDEN
>65dB i en beregningshøyde på +4 meter over terreng, og det foreslås at dette
gjenspeiles i bestemmelsene.
Vegvesenet er enig med at eventuelle støytiltak bør være på plass når nytt veganlegg er
ferdig, og foreslår at dette sikres gjennom en bestemmelse.
Vegvesenet registrerer at Fylkesmannen ønsker å delta i dialog om omfanget av lokale
støytiltak, og forslår derfor at dette sikres gjennom en bestemmelse.
Det foreslås at bestemmelsene § 3.6 endres til: «Grenseverdiene gitt i tabell 3 i Klimaog miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging
(Rundskriv T-1442) legges til grunn for gjennomføringen av reguleringsplanen.
Støyskjermingstiltak bør tilfredsstille grenseverdi 55 dB (LDEN) på uteplass og 35 dB
(Leq24h) inne i oppholdsrom. Støytiltakene skal være praktisk gjennomførbare og skal
økonomisk stå i rimelig forhold til den støydempende effekten (ambisjonsnivåmetoden).
Dersom det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold (jf. T-1442/2012) skal
dette dokumenteres.»
Det foreslås at følgende formuleringer tas inn i § 3.6 i bestemmelsene:
«Eventuelle støyreduserende tiltak skal stå ferdig senest samtidig med ferdigstillelse av
veganlegget.»
«Det skal gjennomføres en dialog med Fylkesmannen før det tas stilling til det endelige
omfanget av lokale støytiltak»
Følgende eneboliger og fritidsboliger berøres av gul sone i støysonekart- vegtrafikk, og
foreslås listet opp i § 3.6 i tillegg til de som allerede står der:
Gnr./bnr.
Adresse
180/1
Gamle E6 95
180/9
Gamle E6 125
180/12
Gamle E6 167
175/8
Gamle E6 169
175/7
Gamle E6 171
175/11
Gamle E6 177
175/9
Risbergvegen 2
170/1
Gamle E6 315
80/1
Gamle E6 481
80/1
Gamle E6 577
82/19
Gamle E6 579
Side 15 av 39
Kommunalavdelingen – samfunnssikkerhet og beredskap:
Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket, hvor det som er identifisert som mulig
risiko følges opp gjennom tiltak blant annet i bestemmelser. Området preges av ustabil
grunn, og dette har tiltakshaver hatt god fokus på i planarbeidet.
Vi forutsetter at det under arbeidet er stort fokus på å etterleve konklusjonene i rapporten
datert 9. januar 2015 fra Multiconsult, med særlig fokus på fare ved unøyaktig grave- og
fyllingsarbeid, utilsiktet mellomlagring av masser, rekkefølge og gjennomføring av
anleggsarbeidet. Videre at alle som jobber i anlegget er godt informert om viktigheten av
dette.
Kommunalavdelingens forutsetning tas til etterretning.
7. Jernbaneverket – region nord:
Foreløpig uttalelse, datert 7. april 2015:
Ved varsel om oppstart av overnevnte plan påpekte Jernbaneverket, i brev av 18.7.2013,
sikkerhetsrisiko ved nærføring til Nordlandsbanen langs hele planområdet. Avstanden
mellom veg og jernbanen er ned mot 10 meter på deler av strekningen og jernbanen
ligger dessuten lavere enn vegen. Jernbaneverket ba derfor Statens Vegvesen om å ta
initiativ til et møte om saken. Dette er ikke gjennomført. Jernbaneverket stiller seg svært
kritisk til manglende involvering i planprosessen før planen legges ut til offentlig
ettersyn.
Sporgrunnen og jernbanetraseen er en transportkorridor som eies og forvaltes av
Jernbaneverket i henhold til «Instruks for Jernbaneverket», fastsatt ved kongelig
resolusjon 12. juni 2009. Her pålegges Jernbaneverket å «drifte, vedlikeholde og bygge
ut statens jernbaneinfrastruktur» og å «avklare framtidig arealbehov og sikre forsvarlig
arealdisponering på grunnarealer og i bygg som er eller vil bli viktige for
jernbanedriften». Nordlandsbanen er en viktig nasjonal transport åre nord-sør i landet,
samt bidrar regionalt i å knytte Innherred til Trondheim.
Jernbaneverket viser til plan- og bygningsloven (PBL) § 3-2, 2. ledd «Alle offentlige
organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller
deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan
ha betydning for planleggingen». Vi viser også til PBL § 5-1 «Enhver som fremmer
planforslag, skal legge til rette for medvirkning». I arealplanlegging etter PBL skal
Jernbaneverket delta i planprosessene når plansaken berører Jernbaneverkets saksfelt.
Det er i følge mottatte vedlegg til reguleringsplanforslaget påvist dårlige grunnforhold i
området, med blant annet funn av kvikkleire ved jernbanen, med kritisk lav sikkerhet.
Videre er flere tema relatert til sikkerhet for jernbanekonstruksjonens stabilitet og
sikkerhet for folk som ferdes på langs/tvers av E6 og jernbane ikke belyst.
Jernbaneverket ber Statens Vegvesen umiddelbart ta initiativ til et samrådsmøte med
Jernbaneverket for å avklare nødvendige føringer på tiltaket for å ivareta nasjonal
infrastruktur - jernbane. I dette møtet må ivaretakelse av sikkerhet relatert til anleggs- og
driftsforhold, grunnforhold, overvannshåndtering og jernbanens stikkrennekapasitet,
planoverganger, elektrifisering og mulig utvidelse av jernbanen, snølager,
Side 16 av 39
personsikkerhet landbruk samt allmennhetens bruk av areal som bade- og fiskeplass ved
Nesvatnet m.m. være tema.
Jernbaneverket avventer vår uttalelse til planforslaget til omforente løsninger er ivaretatt
gjennom nevnte møte og med krav til planmateriale.
Uttalelse, datert 17. april 2015:
Vi viser til Jernbaneverkets uttalelse ved varsel om oppstart, brev av 18.07.2013, samt
vår midlertidig uttalelse ved offentlig ettersyn, brev av 07.04.2015, hvor vi ba om et
samrådsmøte med SVV. Samrådsmøte mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen ble
gjennomført 14.04.2015, for å avklare nødvendige føringer på tiltaket for å ivareta
nasjonal infrastruktur - jernbane.
Nasjonale og vesentlige regionale jernbaneinteresser
E6 går langs jernbanen i hele planområdet. Avstanden mellom veg og jernbane er ned
mot 10 meter på deler av strekning og jernbanen ligger dessuten lavere enn vegen. I
nevnte samrådsmøte ble følgende punkter gjennomgått og fremtidig samarbeid forutsatt.
Geotekniske forhold
Det er påvist dårlige grunnforhold i store deler av planområdet, med blant annet funn av
kvikkleire ved jernbanen. Stabiliteten for jernbanen er ved enkelte profiler kritisk lav. I
nevnte møte og i den geotekniske rapporten ble det avklart at tiltaket kan gjennomføres
uten at stabiliteten forverres i noen fase av utbyggingen. Det fordres tett samarbeid med
Jernbaneverket under anleggsperioden for å ivareta sikkerheten til
jernbaneinfrastrukturen.
Flom og overvannshåndtering
I det mottatte planmaterialet er det vedlagt en flomvurdering som omhandler
Melhusbekken og Hibergsbekken. I reguleringsbestemmelsene er det for overvann og
flom satt at alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer
tilsvarende 200 års nedbørintensitet. Stikkrenner under vegen er sannsynligvis koblet
opp mot stikkrenner under jernbanen. Jernbaneverket gjør oppmerksomme på at endring
i føringsveier for stikkrenner under vegen kan få konsekvenser for stikkrenner under
jernbanen. Utbedring og utskifting av stikkrenner ved vegen er ikke kartlagt, dette skal
gjennomføres i detaljprosjekteringen. Det må i detaljprosjekteringen inngås et nært
samarbeid med Jernbaneverket for å vurdere og sikre tilstrekkelig grøfte- og
stikkrennekapasitet for veg og jernbane.
Planoverganger
Det er ikke ønskelig med endret bruk av eksisterende planoverganger, jf. Forskrift 201104-11 om nasjonale tekniske krav § 3-1 om risiko og § 3-6 om planoverganger. Det er
innenfor planområdet en del usikrede planoverganger ved jernbanen som er knyttet til
privatrettslig bruk. På strekningen er det lite fotgjengertrafikk generelt, men det er i dag
noen som krysser både E6 og jernbanesporet for å komme til bade- og fiskeplassen ved
Nesvatnet.
Statens vegvesen vil med etableringen av midtdeler sannsynligvis hindre ferdsel over E6
på dette krysningspunktet. Jernbaneverket forventer dermed at tiltaket vil forflytte
nåværende trafikk over PLO 67,546 på Nordlandsbanen til PLO 66,905 eller PLO
67,945. Situasjonen for PLO 67,546 vil bedres, men den uønskede kryssingen av
usikrede planoverganger vil forflyttes. For å ivareta sikkerheten langs og på tvers av
Side 17 av 39
jernbanesporet forventer Jernbaneverket at det gjøres en risikovurdering knyttet til
ferdsel over og langs jernbanen som følge av denne endringen. Dette må foreligge før
tiltaket iverksettes.
Anleggs- og driftsforhold
I anleggsperioden vil nordgående trafikk flyttes til eksisterende lokalveg (Gamle E6).
Eksisterende lokalveg går parallelt med jernbanen og ligger ned mot 6 meter på deler av
strekningen. Vegen er utstyrt med dobbelt rekkverk på deler av strekning. Statens
vegvesen må i detaljprosjekteringen og i anleggsperioden vurdere sikkerheten relatert til
nærførings langs jernbanen. Det forutsettes tett dialog med Jernbaneverket i det videre
arbeidet.
Oppsummering
I nevnte samrådsmøte ble ivaretakelse av sikkerhet relatert til geotekniske forhold, flom
og overvannshåndtering, planoverganger og anleggs- og driftsforhold diskutert.
Sikkerhet relatert til jernbane skal følges opp i detaljprosjekteringen og det forutsettes
tett samarbeid med Jernbaneverket.
Vegvesenet er enige i at det er behov for dialog- og samarbeid med jernbaneverket i
byggeplan- og byggefasen og vil ta initiativ til dette for å:
 ivareta sikkerheten til jernbaneinfrastrukturen når det gjelder geoteknikk
 vurdere å sikre tilstrekkelig grøfte- og stikkrennekapasitet for veg og jernbane
 vurdere sikkerheten relatert til nærføring langs jernbanen i anleggsperioden
 gjøre en risikovurdering knyttet til ferdsel over og langs jernbanen som følge av
E6 tiltaket.
8. Ronglan IL
Ronglan IL har følgende kommentarer til planforslaget:
 Ronglan kulvert - Lokalveg/driftsveg under E6 (profil 7300) ble i sin tid bygd
med den aktuelle bredde på grunn av at lysløypa lå her da E6 ble anlagt. Lysløypa
har senere blitt lagt om. Arealet i kulvert har blitt benyttet som lager, samt at det
er anlagt garasje for scooter/ATV/etc. Etter utvidelse av veg vil Ronglan IL
fortsatt ha behov for garasje/lager.
 Ved utvidelse av E6 vil eksisterende parkeringsplass på vestsiden av vegen
nærmest forsvinne. Dette er noe vi trenger et alternativ til.
 Ser at deler av fotballbanen vil bli benyttet som midlertidig vei og mellomlagring
av masser. Her er det ønskelig at det taes hensyn til eksisterende aktivitet.
 Vi har ingen innsigelser mot at E6 utvides, så lenge vi, i sammen med dere, finner
løsninger som er gode og akseptable for begge parter.
Vegvesenet vil ta kontakt med idrettslaget i forbindelse med byggeplanlegginga, og bli
enige om planløsninger og tiltak i byggefasen.
Side 18 av 39
Vurdering:
Planforslaget legger til rette for nødvendig breddeutvidelse for å kunne etablere
midtdeler på strekningen fra Vassmarka i Åsen i sør til Ronglan i nord, sammen med at
det anlegges ett forbikjøringsfelt i hver retning. Lokalveger legges om der det er
nødvendig. Hensikten med planen er å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten
på strekningen.
Fra kommunens side er trafikksikkerheten langs E6 viktig. I de senere år er det etablert
midtdeler på flere delstrekninger på E6. Hensikten er å redusere mulighetene for
alvorlige trafikkulykker, samtidig som framkommeligheten forbedres ved etablering av
forbikjøringsfelt.
Dette er en del av arbeidet med det såkalte «moderniseringskonseptet for veg» som
innebærer følgende:
 Firefelts veg mellom Trondheim-Stjørdal (fartsgrense 90 km/t)
 To-/trefeltsveg med midtrekkverk Stjørdal-Steinkjer (fartsgrense 90 km/t)
Ut over dette vises det til vedlagte planbeskrivelse, plankart og bestemmelser i
vedleggene.
Høringsuttalelsene gir i store trekk tilslutning til planforslaget. Vegvesenet foreslår
enkelte mindre endringer både på plankart og bestemmelser ut fra innspill i
høringsrunden.
Rådmannen har konkludert med at dette er en sak med stor positiv samfunnsmessig nytte
og det tilrås derfor at planen vedtas.
Side 19 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Detaljregulering for Sørlia felt D4 - 1719/13/7
Saksbehandler: Kirstine Karlsaune
[email protected]
E-post:
74 04 82 73
Tlf.:
Utvalg
Møtedato
13.05.2015
Arkivref:
2015/1163 /L2015002
Saksnr.
37/15
Rådmannens forslag til vedtak:
Forslag til detaljregulering for Sørlia felt D4, datert 23.03.2015, med bestemmelser
datert 23.02.2015, legges ut til offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens § 12-10.
Vedlegg:
1 Planbeskrivelse datert 23.03.2015
2 Plankartkart datert 23.03.2015
3 Reguleringsbestemmelser datert 23.02.2015 (mottatt 29.04.2015)
4 Situasjonskart datert 19.03.2015
5 3D representasjon datert 23.03.2015
6 Sjekkliste ROS-analyse 19.03.2015
 Bebyggelsesplan for Sørlia felt D4, vedtatt 16.02.2000
 Reguleringsplan for Sørlia, vedtatt 06.03.1995.
Saksopplysninger:
Bakgrunn
Planforslaget legger til rette for utbygging av et leilighetsbygg med inntil 6 leiligheter
med tilhørende parkering og boder. Planforslaget er utarbeidet av arkitekt Karl Moen i
Prosjektpartner Midt-Norge AS, på oppdrag fra Eidsbotnvegen AS.
Planområdet
Planområdet er på ca. 1,2 daa og ligger ca. 2,5 km fra Levanger sentrum. Planområdet
omfatter nordre del av eiendommen 13/7. Adkomst er planlagt fra Eidsbotnvegen
(kommunal veg), via parkeringsareal tilhørende Solvangen Borettslag.
Planområdet omkranses av en bratt skråning i nord, rekkehusbebyggelse i øst og vest, og
en enebolig i sør. Nedenfor Eidsbotnvegen i sør ligger naturområdet langs Eidsbotn.
Det er ikke gang- eller sykkelveg i området, da regulert fortau ikke er bygd. Mesteparten
av Eidsbotnvegen har en fartsgrense på 30 km/t og er derfor egnet for blandet trafikk
med myke trafikanter. I planbeskrivelsen er det opplyst at kommunen har fremtidige
planer om en natursti rundt Eidsbotn som vil være til fordel for myke trafikanter.
Side 20 av 39
Planstatus
Planområdet omfatter nordre del av gnr. 13 bnr. 7, og omfattes bl.a. av bebyggelsesplan
for Sørlia felt D, vedtatt 16.02.2000. I denne planen er området regulert til boligformål
Felt D4, med mulighet for oppføring av ny bebyggelse på samme vilkår som for felt D1 D3 på grunnlag av bebyggelsesplan. I felt D1 - D3 tillates oppført boliger i 3 etasjer med
gesimshøyde på 6 m og mønehøyde på 9 m.
Forholdet til KU-forskriften
Området er tidligere regulert til boligutbygging, og detaljregulering ansees ikke å
komme i konflikt med kriteriene i KU-forskriftens § 4.
Forholdet til 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag
Området er tidligere regulert som boligområde med vist byggegrense mot veg (og
dermed også mot sjø/Eidsbotn), slik at byggeforbudet i 100-metersbeltet ikke gjelder.
Planforslaget
Generelt
Planområdet foreslås regulert til bebyggelse og anlegg (boligbebyggelse - konsentrert
småhusbebyggelse, energianlegg, renovasjonsanlegg, felles uteopphold),
samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (felles parkeringsplass) samt hensynssone
faresone – høyspentanlegg.
Bebyggelsen
Det planlegges ett leilighetsbygg i 2 etasjer med tilhørende boder.
Eksisterende uthus må fjernes for å få gjennomført planen.
Plankartet viser omriss av planlagt bebyggelse med en nøyaktighet på +/- 2 meter. Det
vil si at endelig plassering av bebyggelsen kan justeres med inntil 2 meter i forhold til
det som er vist, men bebyggelsen må holdes innenfor det gule boligformålet.
Minste avstand mellom bebyggelse og nabogrense er satt til 1 meter.
Boliger tillates oppført med pulttak eller flatt tak. Alle boligbyggene innen området skal
ha samme takform. Maks. takvinkel for pulttak er 5 grader.
Øvre gesims for pulttak skal ikke overstige kotehøyde +25,5 meter NN2000.
Overkant golvnivå i første etasje skal ikke legges høyere enn kote +17,5 meter NN2000.
Til sammenligning ligger eksisterende terreng på ca. kote +16 til +18 meter der det er
planlagt ny bebyggelse. (Høydekurve +15 m ligger omkring eksisterende bolighus).
Det er ikke gitt egen byggehøyde for sportsbodene.
Leilighetsbygning er tenkt med stue og balkong mot sør, og med svalganger mot nord.
Boligområdet skal ligge på ca. samme høyde som nærliggende terrassehus i øst og ca. 1
m høyere i terrenget enn parkeringsareal f_P i sør. Utsikt og solforhold for 1. etasje blir
da ikke hindret av biler. Bygningene er planlagt bygget med pulttak.
Grad av utnytting
Det planlegges 6 leiligheter i planområdet på ca. 1,2 daa, dvs. 5 boenheter pr. daa. Grad
av utnytting er gitt for gult felt B med maks 80 %-BYA (prosent bebygd areal). Planlagt
bebyggelse (ca. 350 m2) vil i prosent av planområdet gi ca. 29 %-BYA uten parkering.
Side 21 av 39
Utomhusplan
Ved søknad om tiltak skal det vedlegges utomhusplan i målestokk 1:500 som viser
bebyggelsens plassering og utforming, adkomstforhold, parkeringsløsning for biler,
renovasjonsløsning, beplantning, løsning for håndtering av overvann, utearealer og evt.
forstøtningsmurer.
Biladkomst og gang-/sykkelveg
Det foreslås felles adkomst fra Eidsbotnvegen, gjennom parkeringsareal til Solvangen
Borettslag. Adkomst er vist på eksisterende reguleringsplan Sørlia felt D.
Parkering
Foreslått felles parkeringsplass viser mulighet for 9 biloppstillingsplasser.
I bestemmelsenes § 2.3 foreslås krav om 1,5 p-plass pr. boligenhet.
Lek og uteopphold
Nord og vest for planlagt bebyggelse er det foreslått et felles uteoppholdsareal på ca. 0,4
daa. Fordelt på 6 boenheter gir dette 68 m2 uteopphold pr. boenhet. Det er i tillegg
planlagt fellesareal i ubebygd del av boligformålet. Leilighetsbygget planlegges med
private terrasser.
Ifølge bestemmelsene skal felles areal for uteopphold og leik opparbeides parallelt med
utbygging av boligene og være ferdigstilt før boligene tas i bruk. Lekeplasser skal
utstyres med min. sittebenk og to typer utstyr for lek/aktivitet, f.eks. sandkasse og huske.
Ifølge planbeskrivelsen er det flere grøntområder som er godt egnet for rekreasjon og lek
i nærheten. Det er 1,3 km til Vårtun barnehage, 2,5 km til Staup kommunale barnehage
og 1,1 km til Nesheim barneskole. Sti opp fra nordsiden av planområdet fører til at
gangavstanden til skolen blir ca. 500 m.
Universell utforming og tilgjengelige boenheter
Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles uteareal
for boligene, og minst 50 % av boenhetene skal tilfredsstille kravene til tilgjengelige
boenheter. Dette er sikret i bestemmelse § 2.2.
Minst 5 % av p-plassene skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede (§ 2.3).
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Risiko- og sårbarhetsvurderingene er gjennomført med utgangspunkt i Direktoratet for
sivil beredskaps retningslinjer for gjennomføring av slike analyser. Utgangspunktet for
analysen har vært å synliggjøre og forebygge mulige uønskede hendelser. Uønskede
hendelser kan være fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier og trusler mot
samfunnsviktige funksjoner. De farer som kan være reelle for planområdet og
planforslagets arealbruk er vurdert.
Grunnforhold
Ifølge NVE Atlas står området ikke i fare for å rase ut eller bli truffet av rasmasser fra
eventuelle ras høyere oppe i terrenget.
Det er ingen kvikkleireområder registrert i nærheten av planområdet.
Løsmassekart fra NGU viser tynn og tykk hav-/strandavsetning over hele planområdet.
Det er beskrevet som hav-, fjord- og strandavsetning.
Side 22 av 39
I bestemmelsenes § 2.5 er det stilt krav om at geoteknisk vurdering skal vedlegges
byggesøknaden. Det går fram av planbeskrivelsen at denne er bestilt.
Støyforhold
I planbeskrivelsen er det ved hjelp av sjablongmetode vurdert å ikke være behov for
støyavbøtende tiltak ift. evt. vegtrafikkstøy fra Eidsbotnvegen. Støyvarselkart fra Statens
vegvesen er ikke relevant, da vegen er kommunal. Korteste avstand mellom planområdet
og vegen er ca. 26 meter. I nærheten ligger Alstadhaugvegen, hovedvegen fra Nesset til
Gråmyra, med ÅDT (årsdøgntrafikk) på 1700 kjt./døgn. Sammenlignet har
Eidsbotnvegen mye mindre trafikk. Med en ÅDT på 1000 og fartsgrense på 50 km/t er
hele området utenfor støysoner (sjablongmetode). I tillegg ligger vegen ned i utsprengt
terreng, ca. 6 m lavere enn planområdet, og dermed beskyttet mot støy fra vegen. Ifølge
kommunens enhet for kommunalteknikk er ÅDT ikke målt her, men den antas å ligge i
underkant av 500 kjøretøy pr. døgn.
Brann
Det forutsettes at nødvendige brannkrav imøtekommes ved søknad om byggetillatelse.
Området anses som lite utsatt for skog-, gress- eller andre naturbaserte brannfarer.
Radon og forurensing
Det er ikke foretatt radonundersøkelser. Dette må måles i forbindelse med prosjektering
av bygninger, eller at bygninger uansett oppføres med tiltak for å fjerne radon.
Forurensning i grunnen og i bygninger skal tilfredsstille krav i gjeldende plan- og
bygningslov med tilhørende forskrift. Grenseverdier for luftkvalitet skal tilfredsstille
forurensningsforskriften.
Kulturminner
Riksantikvarens database for kulturminner har ingen registeringer av automatisk fredede
kulturminner innenfor eller i nærheten av planområdet.
Biologisk mangfold
I planområdet er det ikke registrert biologisk mangfold som må hensyntas. Eidsbotn
fuglefredningsområde, med bløtbunnsområde i strandsonen, ligger sør for planområdet.
Vest for Sørlia Borettslag, hvor det pågår utbygging, er det gjort miljøregistreringer i
skog. I nærområdet er det gjort fugleobservasjoner.
Vann-, avløp-, energiløsninger
Området planlegges tilknyttet offentlig ledningsnett for vann og avløp i området.
Utbyggingsavtale
Kommunen har vurdert at det ikke er behov for utbyggingsavtale.
Planprosess
Medvirkning
Det er gjennomført oppstartsmøte med kommunen 17.02.2015.
Varsel om planoppstart ble kunngjort 28.02.2015 og berørte parter ble tilskrevet med
brev av 28.02.2015. Kunngjøring om igangsatt regulering ble lagt ut på kommunens
hjemmeside den 28.02.2015. Høringsfristen var 21.03.13. Det er mottatt 5
forhåndsuttalelser, som er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen.
Side 23 av 39
NVE anbefaler en geoteknisk vurdering mht. område- og lokalstabilitet.
- Forslagsstiller har foreslått bestemmelsene med krav om geoteknisk vurdering ifb.
byggesøknad, og geoteknisk vurdering er igangsatt av Multiconsult.
Nord-Trøndelag fylkeskommune tilrår høy utnyttelse, at plassering og dimensjonering av
ny bebyggelse må harmonere med omgivelsene, at det må legges til rette for
medvirkning fra ulike brukergrupper, herunder barn og unge. De anbefaler at en viss
andel av boligene sikres som tilgjengelig boenhet gjennom krav i bestemmelsene, at det
sikres tilstrekkelig og egnet areal for leik og opphold ute samt at det må legges vekt på
sikkerhet for myke trafikanter. De uttaler at planen ikke er i konflikt med automatisk
fredete kulturminner, men minner om kulturminnelovens aktsomhets- og meldeplikt.
- Innspillene er søkt ivaretatt, se vurdering i planbeskrivelsen.
Fylkesmannens miljøvernavdeling opplyser at det ikke er funnet registreringer av
biologisk mangfoldverdier av nasjonal eller regional verdi, men at kommunen selv har
ansvar for å ta lokale miljøhensyn og vurdere saken etter prinsippene i
naturmangfoldloven. De påpeker at planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange
som transportform, og ønsker at det settes av tilstrekkelig areal til sykkelparkering. De
forutsetter at rekkefølgekrav i bestemmelsene med krav om g/s-veg evt. fortau fram til
Nesheimvegen, samt ryddet og gruset gangtråkk er gjennomført. Det skal legges til rette
for medvirkning fra ulike grupper barn og unge samt funksjonshemmede, gjøres rede for
deres interesser og tilgjengelighet for alle. Grenseverdier for støy skal ivaretas.
Kommunalavdelingen minner om ROS analyse.
- Innspillene er søkt ivaretatt, se vurdering i planbeskrivelsen.
NTE har gitt innspill om at eksisterende trafo må flyttes.
- Ny plassering er vist.
Innherred Renovasjon har foreslått felles avfallshåndtering med Solvangen borettslag
eller egne dunksett til leilighetene, som trilles frem til veikant på tømmedag.
- Plassering for egne dunksett er vist.
Intern høring i kommuneadministrasjonen
Barnerepresentant, kommunalteknikk, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator ble
den 31.03.2015 gitt mulighet for uttalelse. Det er ikke mottatt uttalelse.
Vurdering:
Boligformål og bebyggelse
Boligformål er i samsvar med gjeldende plan. Konsentrert utbygging i 2 etasjer anses
akseptabelt i dette området. Nabotomter er utbygd med lignende rekkehus i 2 etasjer.
Eneboligen i en etasje sør for planområdet blir ytterligere omkranset av mer konsentrert
utbygging, men fortetting anses positivt i et så sentrumsnært område. Det vil fortsatt
være mulig å oppfylle krav til uteopphold og parkering innenfor gjenværende tomt
omkring eneboligen. Situasjonskart viser at tomta reduseres til ca. 890 m2, og at det er
mulig å få til to parkeringsplasser der. Gitt U-grad på 30 % i reguleringsplan fra 1995 vil
med en tomt på ca. 900 m2 (inkl. halvparten av tilstøtende veg) gi mulighet for ca. 300
m2 golvareal, noe som burde være tilstrekkelig ift. evt. utbyggingsbehov.
Side 24 av 39
Når det gjelder byggehøyde er det i planforslaget en differanse på 8 meter mellom nivå
for øvre gesims (k+ 25,5 m) og høyeste nivå for golv i første etasje (k+ 17,5 m). Dvs. at
hvis golvnivået legges lavere kan fasaden bli høyere enn 8 m. Nærmeste nabohus i vest
(Eidsbotnvegen 2 D) har mønehøyde på k+ 21,3 m, og nærmeste nabohus i øst
(Eidsbotnvegen 64 A) har mønehøyde på k+ 24,6 m. Eneboligen har mønehøyde på ca.
k+ 20 m, og uthuset på ca. k+ 22,7 m. Sammenlignet med gjeldende plans bestemmelser
og nabobebyggelse synes foreslåtte byggehøyder noenlunde tilpasset nabobebyggelse.
Når det gjelder grad av utnytting vil maks 80 %-BYA av 0,5 daa boligformål gi mulighet
for 400 m2 bebygd areal, og planlagt bebyggelse er på ca. 350 m2. Av planområdet på
ca. 1,2 daa gir dette ca. 29 %-BYA uten parkering, og ca. 44,6 %-BYA inkl. 15 m2 BYA
pr. parkeringsplass. Ifølge kommunedelplanens fortettingsregler gjelder en øvre grense
på 35 %-BYA, inkl. 15 m2 BYA pr. parkeringsplass, der annet ikke er fastsatt i
reguleringsplan. I reguleringsplanen fra 1995 er U=30 %. U-grad er noe helt annet enn
%-BYA. U-grad er forholdet mellom brutto golvareal i bebyggelse og brutto grunnareal
inkl. halvparten av tilstøtende veg, bane, plass, park eller elv, maksimalt 10,0 meter.
Grad av utnytting skal fastsettes i plan, og foreslått %-BYA anses akseptabel.
Uteoppholdsareal
Ifølge kommunens vedtekter skal det i boligområdene avsettes minimum 50 m2 felles
eller offentlig uteareal pr. bolig. Innenfor en avstand på 100 m fra boligbebyggelsen skal
det sikres småbarnslekeplass på min. 100 m2 (min. 150 m2 ifølge ny arealdel). Det skal
sikres kvartalslekeplass på min. 1,5 daa innenfor en avstand på 250 m fra bebyggelsen.
Vedtektene er ment å erstattes av generelle bestemmelser i arealdelen.
Overnevnte tilsier at det for 6 boenheter kreves 300 m2 felles eller offentlig uteareal.
Krav til småbarnslekeplass kan dekkes gjennom vist uteoppholdsareal på 0,4 daa, men
deler av arealet er smale striper som ikke er egnet til lek. Kommunen har ikke ervervet
regulerte friområder i nærområdet, som til dels er svært bratte. Gjeldende plans
rekkefølgebestemmelse om opparbeidelse av regulert ballslette ca. 200 m vest for
planområdet er ikke foreslått videreført, se vurdering under. Utearealer ved barneskolen
kan ikke legges til grunn som offentlig uteareal, da skoleaktiviteten skal flyttes, og
videre bruk er uavklart. Forhåpentligvis blir ballplassen ordnet ifb. annet prosjekt.
Foreslått område for ny nettstasjon/trafo ligger inntil uteoppholdsareal og nært planlagt
terrasse/balkong. Kommunen forventer at NTE vurderer fareområdets utstrekning og
avstand til bygninger ifb. offentlig ettersyn. I forslaget er det begrenset til formålet.
Ballplass og gangforbindelser i nærområdet
Følgende bestemmelse fra gjeldende plan er ikke videreført i planforslaget:
Side 25 av 39
Samme bestemmelse gjaldt også for felt C. Mange boliger er tatt i bruk i felt C og D,
uten at bestemmelsen er fulgt opp helt. Felt C er under videre utbygging, og område for
ballspill ligger innenfor denne utbyggerens eiendom. Etter legging av ledninger har det
blitt et gangtråkk opp til Nesheimvegen på privat grunn. Krysset Eidsbotnvegen x
Nesheimvegen ligger ca. 500 øst for planområdet, og Nesheimvegen leder til dagens
barneskole, som skal flyttes. Kommunen har ikke planer om å bygge regulert fortau eller
erverve regulert friområde med ballplass og gangtråkk. De har vurdert at det ikke er
behov for utbyggingsavtale, bl.a. fordi eksisterende terreng vanskeliggjør gjennomføring
av regulert fortau langs planområdet. På bakgrunn av overnevnte er det lite
hensiktsmessig å videreføre overnevnte bestemmelser for aktuelt planområde.
Regulert friområde med bredde ca. 3 m langs nordsiden av felt D er ikke ervervet av
kommunen. En strekning foreslås nå omregulert til felles lek, slik det også er gjort i
naboplan. I reguleringsplanen fra 1995 var dette en sammenhengende forbindelse
mellom planlagt friområde nord for felt C, som er svært bratt, og bort til kommunalt eid
grunn som fører fram til Nesheimvegen. Forbindelsen ble planmessig brutt med
bebyggelsesplan i 2000 og 2006, og er dermed ikke lenger aktuell å sikre for evt.
snarveg/sti. Pilegrimsleden går utenom planområdet, fra arboretet og opp på
Nesheimvegen og videre bortover fylkesvegen.
Adkomst og parkering
Foreslått adkomst er iht. gjeldende plan, og parkeringskrav er iht. kommunale vedtekter.
Sykkelparkering er vist i situasjonskart.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Relevante forhold er vurdert. Det er ikke registrert ras- eller skredfare i området, men
kommunen forutsetter at geoteknisk vurdering må foreligge før sluttbehandling.
Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven
Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i
Naturmangfoldloven (NML) §§ 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til
hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er
kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter
Side 26 av 39
2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper
2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det
eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og
Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift.
sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. § 8. I og med dette legger
kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre
miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12.
Konklusjon
Rådmannen tilrår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn, men forutsetter at
geoteknisk vurdering forelegges før sluttbehandling.
Side 27 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Områdereguleringsplan Levanger havn - Endring
Saksbehandler: Alf Birger Haugnes
[email protected]
E-post:
74052713
Tlf.:
Utvalg
Møtedato
13.05.2015
Arkivref:
2015/2776 - /
Saksnr.
38/15
1. Områdereguleringsplanen for Levanger havn revideres i sin helhet.
2. Problemstillinger som framgår av saksframlegg, vurderes i forbindelse med
revisjonsarbeidet.
3. Næringslivet, festere og aktuelle utbyggingsaktører tas med i planarbeidet.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
I plan- og utviklingskomiteens møte 22.4.2015 ble det orientert om en del erfaringer og
utfordringer mht. vedtatt plan og utbygging av havneområdet. Gjeldende plan ble
diskutert. Administrasjonen ble bedt om å komme med en sak om regulering av
havneområdet (endring), størrelse/avgrensning (ytre og/eller indre havneområdet), hvilke
utfordringer en revidering skulle ta opp og medvirkning i planprosessen. Presentasjonen
i møte 22.4.2015 følger vedlagt.
Vedlegg:
1 PowerPoint-presentasjon Omregulering Levanger havneområde - grunnlag for
diskusjon. PUK 22. april 2015
- Områdereguleringsplan for Levanger havn med bestemmelser vedtatt 25.5.2011.
Saksopplysninger:
I forbindelse med den planlagte utbyggingen av Sjøsiden på ytre havneområde, ble det
inngått en privatrettslig avtale. I denne avtalen skulle kommunen igangsette arbeidet med
en reguleringsendring for ytre havneområde hvor området nord for dette planområdet
skulle vurderes planlagt med småbåthavn.
Side 28 av 39
Følgende bestilling ble forelagt 3 konsulenter som kommunen har rammeavtale med:
Norconsult AS ble engasjert for utarbeidelsen av denne endringen for ytre havn i
områdereguleringsplanen for Levanger havn, vedtatt 25.5.2011. Gjeldende planer for
hele havneområde framgår av oversikten nedenfor. Vedtaksdatoer framgår av oversikten.
Med bakgrunn i en del diskusjoner i PUK rundt bl.a. områdereguleringsplanens krav til
næringsvirksomhet, parkeringsløsning, etasjehøyder etc., ønsket rådmannen en diskusjon
rundt hele områdereguleringsplanen og ikke bare en endring for ytre område. Med
bakgrunn i dette ble det på PUK sitt møte 22.4.2015 redegjort for prinsippene i gjeldende
plan og presentert en del problemstillinger rådmannen ønsket en diskusjon rundt.
Presentasjonen følger vedlagt.
Følgende problemstillinger ble bl.a. tatt opp:
 Bruken av områdereguleringsplanen i utforming av området for å sikre god kvalitet
estetisk og funksjonelt både for framtidige beboere, næringsaktører og Levanger
befolkning – reguleringsformål, detaljeringsgrad, rekkefølgebestemmelser etc.
 Områdeplanens sikteakser
 Kvartalsstrukturen indre havneområde
 Forholdet mellom og lokalisering av bolig- og næringsarealene
 Bygninger – etasjeantall, signalbygg, materialbruk etc.
 Veger, gang- og sykkelveger, stier – funksjon, standard, kapasitet etc,
Side 29 av 39




Parkering – dekningskrav, gateparkering, parkering i kjeller, parkeringshus
«Havnevirksomhet» og kaifronter – standard, småbåthavn/-havner, gjestehavn
Møteplasser – funksjon, standard
Parker – funksjon
Det vises ellers til presentasjonen for nærmere redegjørelse for disse problemstillingene.
I redegjørelsene er det også tatt opp kommunestyrets vedtak om dekning av infrastruktur,
bruk aa utbyggingsavtaler, prinsipper for salg av tomt og eventuell dannelse av et
utviklingsselskap. Dette er problemstillinger som er knyttet til gjennomføringen av
planen og ikke til selve planarbeidet.
Som det framgår av bestillingen for ytre havneområdet, forutsettes det omregulering av
barnehagetomta i dette området. Dette er avklart opp mot framtidig struktur for
barnehageutbygging i kommunen. I tillegg muliggjør dagens plan utbygging av en
barnehage på indre havneområdet – ved strandparken.. Det vil da heller ikke bli behov
for en slik mulighet.
Vaskeriet ved Holmgangen har nå flyttet ut av sine lokaler. I gjeldende plan er tomten
regulert til parkeringshus, jfr. en av problemstillingene. Kommunen eier bygningen. Med
bakgrunn i bygningens beskaffenhet og sentrale beliggenhet, er kommunen i ferd med å
sette i gang en mulighetsstudie mht. bruk av bygninger til kulturelle formål/kulturrettet
virksomhet.
Ved utarbeidelse av gjeldende plan, ble det kjørt omfattende medvirkning fra
næringslivet og festerne på havneområdet. Planarbeidet ble igangsatt og kjørt i regi av
næringsselskapet.
Vurdering:
Ut fra drøftingene i PUK etter orienteringen, oppfattet rådmannen diskusjonen bl.a. slik:
 Behov for å se på hele området, men at det ble fremmet en egen sak om planens
omfang og opplegg for prosess
 Bør ha både bolig og næring. Andel næring, næring i 1. etg. og eller egne
næringsbygg tas opp i forbindelse med planarbeidet
 Gjeldende plan sine prinsipper mht. sikteakser opprettholdes
 Kvartalsstrukturen på indre havneområdet beholdes
 Bruk av tre i ny bebyggelse må tillates (massivtrebebyggelse)
Havneområdet er et unikt utviklingsområde med dets nærhet til vann på alle kanter –
sundet på den ene siden, Levangerelva på den andre og vent ut mot fjorden. Området har
nærhet til gode grønt- og aktivitetsområder med Holmgangen og Røstadområdet. Det er
derfor viktig at områdets kvaliteter sikres gjennom gode planer. Målet må være å skape
et attraktivt område med gode kvaliteter både for framtidige beboere, næringsliv og byen
innbyggere. En gjennomgang av reguleringsplanen med de erfaringer en hittil har hatt
for å sikre disse kvalitetene, er derfor nødvendig med jevne mellomrom. Kommunen har
her også en rolle som eier av nesten hele området. Med sin størrelse og den tetthets som
må velges for slike områder, har området i et utviklingsperspektiv 30 – 40 års horisont.
Rådmannen vil anbefale at det nå tas en gjennomgang av hele området. Med
utgangspunkt i de erfaringer en hittil har hatt med de planlagte prosjekter, vil rådmannen
anbefale at bl.a. følgende føringer legges for planarbeidet:
Side 30 av 39






Endringer vist i bestilling for ytre havn
Prinsippet mht. sikteakser opprettholdes
Kvartalsstrukturen på indre havneområdet opprettholdes
Møteplasser/utsiktsplasser skal ivaretas i ny revidert plan
Skald Ravns plass opprettholdes som den sentrale plassen i området
Attraktive parker og stier rundt område opprettholdes og hvor det skilles klart
mellom privat og offentlig areal
 Etasjeantall vurderes. Økning til 5.etg. for enkelte kvartaler kan vurdere, men skal
grunngis i forhold til omkringliggende planlagt bebyggelse
 Planene for et signalbygg på området opprettholdes
 Parkering vurderes nærmere – dekningsgrad, gateparkering, parkering i kjeller
(underhele bygget) og parkeringshus
Som ved forrige utarbeidelse av områdereguleringsplanen, må aktiv medvirkning fra
næringsliv, festere og aktuelle utbyggingsaktører i planarbeidet. Hvis det blir dannet et
utviklingsselskap, vil dette selskapet stå sentralt i utarbeidelsen av den reviderte
områdereguleringsplanen.
Side 31 av 39
Levanger kommune
Sakspapir
Søknad om oppføring av anneks - 1719/243/2/3 Tomt nr 84 Løvtangen - Torgeir Skirstad Klage
Saksbehandler: Audhild Slapgård
[email protected]
E-post:
74048506
Tlf.:
Utvalg
Møtedato
13.05.2015
Arkivref:
2014/8131 /1719/243/2/3
Saksnr.
39/15
Vedtaket i sak 24/15 av 18.03.2015 opprettholdes og saken oversendes til Fylkesmannen
i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.
Vedtaket av 18.03.2015 er fattet med hjemmel i Plan og bygningslovens § 19-2
(dispensasjon) der det ble gitt avslag på søknad om etterhåndsgodkjennelse og
dispensasjon for arealoverskridelse både i forhold til anneks og hytte.
Hjemmel/bakgrunn for saken:
Plan og bygningslovens §§ 20-1, 20-2 og § 19-2.
Vedlegg:
1 Vedtak av 18.03.2015
2 Søknad anneks
3 Søknad hytte
4 Søknad om anneks 2006
5 Dispensasjons søknad 2000
6 Klage fra Skirstad
7 Vedtak fra Fylkesmannen vedrørende habilitet
Epost korrespondanse ifht saksgangen når et vedtak er påklaget.
Saksopplysninger:
Plan- og utviklingskomiteen behandlet den 18.03.2015 søknad om
etterhåndsgodkjennelse av hytte og anneks på eiendommen 243/2/3 i Levanger
kommune. Plan- og utviklingskomiteen fattet et vedtak der søknaden ble avslått.
Komiteens vedtak ble den 24. mars påklaget via epost.
Klagen lyder som følger:
«Klage:
Klagens bakgrunn bygges på påstander tatt med i vedlagte mail.
I tillegg:
Side 32 av 39
1. Kommunen selv har skriftlig gitt meg beskjed i år 2000 av eiendomssjef Lægran
at hytta er 82m2. Hvorfor har de endret stilling på dette?
2. Vi har levd i god tro i 17 år.
3. Kommunen har ikke fulgt opp grunneier i saken på korrekte tegninger. Kan
dermed ikke straffe oss.
4. Vi søkte med BRA som grunnlag, kommunen har brukt BYA som var ukjent for
oss da.
5. Alt som er oppført er innenfor reguleringsplanen når man bruke BRA slik det er
søkt om. Ta kjeltringene ikke lovlydige borgere.
6. Hytta ligger langt oppe i berget uten innsyn og sjenanse for noen verken fra sjø
eller land. Saken er eskalert ut av proposjoner. Hvorfor?
7. Alt er byggesøkt og bygningsmasse er innenfor regelverket men når dere tar med
tak over ytterdør og terrasse påståes det at man er utenfor regelverket. Dette
bestrides av oss.
8. Viser til tilsvarende saker som har gitt kunde medhold. Her kan vi skaffe mange
flere om ønskelig?
9. Hytta er solgt videre i god tro etter 17 år og vi blir nå urettmessig hardt straffet av
kommunens prinsipprytteri.
Da dere allerede har uttalt dere i denne saken ber jeg at den uten opphold oversendes i
sin helhet til Fylkesmannen med kopi til meg.
Alle mine vedlegg fra tidligere må da følge saken.»
Saken forøvrig gjelder søknad om etterhåndsgodkjennelse av hytte oppført i 1997 og
anneks oppført i 2006 på eiendommen 243/2/3 i Levanger kommune. Eiendommen skal
nå selges og det er ikke samsvar mellom gitte tillatelser og det som er oppført på
eiendommen.
Den 23.04.1997 ble hytta godkjent. Hytta skulle ut fra tegningene ha et BYA på 73 m2,
dette inkludert takoverbygd terrasse. På søknadsskjemaet er arealet oppgitt til 80 m2.
Her er det benyttet samme regnemåte som det er i dag. Dette for å gi et godt
sammenligningsgrunnlag i forhold til den nye reguleringsplanen som annekset er oppført
etter.
I vedtaket av 18.03.2015 var BYA på hytta oppgitt til 78 m2. Etter å ha studert både
fasade og plantegninger ytterligere er har Rådmannen kommet frem til at BYA på den
byggemeldte hytta i 1997 er mindre enn først antatt. Dette kommer av at Rådmannen
regnet med noe mer takoverbygd areal i vedtaket av 18.03.2015. Dette har liten
betydning ettersom det nå er tillatt å oppføre et større areal enn hva som ble bygemeldt i
1997.
I reguleringsplan Løvtangen plan id 1993014, som var gjeldene plan på det tidspunktet
hytta ble oppført, heter det «det er tillatt å føre opp ei hytte med uthus på tomta. (Arealet
som er oppgitt her er etter regnemåten i 1997.) Hytta kan maksimalt ha grunnflate på 70
m2 og uthus på 12 m2.» Ut fra de innsendte og godkjente tegningene skal hytta ha ei
grunnflate på 45.84 m2 og ei bod på omlag 10,8 m2 som er bygd sammen med hytta.
Arealforskjellen på de to regnemåtene kommer som følge av at i den gamle planen skulle
ikke takoverbygg medregnes i arealet. Det er dette som er byggesøkt og godkjent av
kommunen.
Side 33 av 39
Hytta som står der i dag har det et samlet BYA på 109,7 m2. Dette arealet fordeler seg
slik:
Hytta:
Sum
10,2x7,50= 76,50m2
2,25x5,30=11,92m2
= 88,50m2
Bod bygd på baksiden av hytta : 2,25x1,75= 3,90m2
Takutstikk:
Sum
Totalt BYA
1,65x7,5 = 12,37m2
2,25x2,25= 5,0 m2
= 17,37m2
=109,77m2
Uthus på 5,3x5,3 = 28 m2 kommer i tillegg til dette. Noe som gir et samlet BYA på
eiendommen på 137,77 m2
Anneks:
Kommunen oppfatter dette som et anneks og ikke uthus, siden bygget er ment til
overnatting.
Innherred samkommune godkjente den 22.03.2006 søknad om oppføring av anneks på
4x5 meter. Både tegninger og søknadskjema viser at bygget skal ha et BYA på 20 m2.
Det er videre i søknaden opplyst at hytta har et BYA på 80 m2 alt dette er i henhold til
gjeldende reguleringsplan og søknaden ble på bakgrunn av dette godkjent av kommunen.
Som følge av at hytta nå skal selges tok Skirstad kontakt pr. telefon med kommunen for
å undersøke at alle papirene var i orden. I samtalen ble det stilt spørsmål i forhold til
annekset hvorvidt dette var godkjent eller ikke. Eier ble i samtalen informert om at
saksbehandler ikke kunne finne noen godkjennelse med det samme, men at dette ikke
nødvendigvis betydde det samme som at annekset ikke var byggemeldt, men at man
måtte gå nærmere inn i saken for å finne dokumentene.
Innherred samkommune mottok den 06.11.2014 søknad om etterhåndsgodkjennelse av
anneks på hyttetomt nr. 84 på Løvtangen. Kommunen var i kontakt med tiltakshaver før
behandlingen av saken, da kommunen ønsket en befaring for selv å kunne foreta en
kontrollmåling av annekset.
Kommunen var på befaring og målte annekset til 5,3x5,3 = 28 m2. Søknaden ble på
bakgrunn av dette avslått den 08.12.2014, da bygget var større enn hva reguleringsplanen
tillater og større enn hva som var godkjent av kommunen i 2006.
I tiden etter avslaget ble det en del epost korrespondanse mellom saksbehandler og
tiltakshaver. Se vedlegg vedrørende dette.
Vedtaket ble den 15.12.2014 påklaget. Se vedlegg nr. 6.
Side 34 av 39
Innherred samkommune behandlet saken på nytt uten å finne grunnlag for å endre
standpunkt. Saken ble den 13.01.2015 oversendt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for
endelig avgjørelse. Dette vedtaket ble også signert av enhetsleder Petter Voll.
Etter at tiltakshaver mottok oversendelsesbrevet, tok tiltakshaver kontakt med
kommunen for å undersøke om Voll var tidligere ansatt i DNB. Dette ble det svart
bekreftende på og tiltakshaver stilte da spørsmål vedrørende administrasjonens habilitet i
denne saken.
På bakgrunn av saksbehandlers samtale med tiltakshaver, foretok kommunen en
habilitetsvurdering og konkluderte med at enhetslederen var inhabil i denne saken. Som
følge av leders inhabilitet, ble også saksbehandler inhabil og vedtaket av 08.12.14 er
ugyldig. Denne vurderingen ble oversendt til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag den
03.02.2015.
Videre mottok Innherred samkommune den 19.02.2015 en epost fra tiltakshaver der det
blir fremmet krav om erstatning for tapt inntekt på salget på til sammen kr 113 947. I
eposten heter det følgende:
«Til Innherred Samkommune (ISK)
Saken gjelder deres ref PETVOL 2014/8131.
Har nå mottatt en erkjennelse fra ISK om at saken min er blitt feilaktig behandlet fra
dere.
Dette gjelder bl.a habilitetsspørsmålet.
Kommunen erkjenner at det foreligger «særegne forhold» i dette brevet og det er jeg helt
enig i.
Kommunen erkjenner også at det er forhold i saken som svekker en objektiv behandling.
Helt utrolig at de da har behandlet den, men men…
Petter Voll kjenner årsakene til inhabilitet i dette tilfellet svært godt så jeg slipper å
repetere disse her.
Til tross for dette har saksbehandling i flere tilfeller vært signert Petter Voll.
Dette burde en leder på tidligst mulig tidspunkt forstått og ikke påvirket saken fra
starten av. Saken fikk et helt annet omfang etter at Petter Voll tok tak i saken.
Det er tross alt et lite anneks på BRA 22m2 vi snakker om.
Når saken er feilaktig behandlet og dette er innrømmet av Kommunen er jo selvsagt
neste spørsmål om det foreligger et tap for kunden her.
Svaret på dette er jo entydig ja. Hytta ble signert solgt medio oktober-14. Kjøper Tore
Martinsen, Trondheim. Sum NOK 2.100.000,- Oppgjøret skulle foreligge innen 15
oktober 2015
Med bakgrunn av det inntrufne har ikke kjøper ennå valgt og overta hytta. Ønsker at
Kommunen skal sende ham beskjed om at alt er i orden.
Jeg har levd i god tro på at dette var i orden for 17 år siden og annekset fikk
byggetillatelse i 2006. Og jeg har søkt om det jeg har bygget ! dette er helt i samsvar til
tross for at Kommunen hevder noe annet.
Saken skal nå opp til politisk behandling i mars eller april. Det er sannsynlig at den
politiske behandlingen medfører innhenting av nye mål.
Side 35 av 39
Da vil den igjen kunne behandles i mai.
Dette medfører i perioden okt 2014-mai 2015 har jeg tapt inntektene på dette salget
beregnet slik:
15.10.2014-01.01.2015 = 78 dager, sats 9.5% = 42.633,01.01.2015-15.05.2015 = 134 dager, sats 9.25% = 71.314,SUM: NOK 113.947,Ved innbetaling nå vil beløpet være : 70.307,- (pr 22.02.2015) Mitt kontonr er ...
Jeg krever dette utbetalt nå og vil forbeholde meg retten til å kreve resten ved endelig
behandling av saken.
Jeg vil også komme tilbake til et saler for medgåtte timer i sakens anledning når dette er
avsluttet.
Om kravet bestrides bes kravet uten opphold oversendes Fylkesmannen i NordTrøndelag for behandling.
Ber også om at saksfremlegget for den politiske behandlingen sendes meg i god tid og at
dagens saksvedlegg i saken skrevet av Kommunen makuleres da dette er innrømmet
feilaktig i saken.
Torgeir og Tove Skirstad»
Erstatningskravet er oversendt til kommuneadvokaten for videre behandling, da
erstatningskravet ikke omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser.
Den 26.02.2015 mottok Innherred samkommune vedtak fra Fylkesmannen i NordTrøndelag, der de har sett på kommunens habilitet i saken. Fylkesmannen har opphevet
kommunens vedtak av 08.12.2014 som ugyldig på grunn av ledes inhabilitet i saken.
Som følge av dette ble saken lagt frem til politisk behandling i Levanger kommune, der
det ble fattet et negativt vedtak den 18.03.2015.
Dette vedtaket er som tidligere nevnt nå påklaget og klagen vil bli behandlet i det
følgende.
Vurdering:
Rådmannen viser til vedtaket av 18.03.2015 i sin helhet.
Rådmannen kan ikke se at det har kommet noe vesentlig nytt i denne saken. Men vil
likevel kort kommentere de anførselen som klager har kommet med.
Det første punket som blir anført er at kommunen i 2000 har målt hytta til 82 m2.
Kommunen viser til vedtak av 01.03.2000 der kommunen skriver følgende:
«Våre papirer viser at omsøkt fritidsbolig har en grunnflate på 55 m2. Fritidsboligen er
imidlertid oppført med en grunnflate på ca. 82 m2. Det var grunneier som førte opp
fritidsboligen, hun er bedt om å levere nye tegninger.»
Side 36 av 39
Vedtaket av 01.03.2000 viser at kommunen alt i 2000 gjorde klager oppmerksom på at
hytten ikke var oppført i samsvar med de tillatelser som ble gitt i 1997. Det faktum at
hytta hadde et annet areal enn hva som var godkjent, ble heller aldri bestridt av hytteeier.
Klager ble på dette tidspunktet gitt en mulighet til å søke om etterhåndsgodkjennelse av
hytta slik som den faktisk ble oppført. Grunneier ble også bedt om å levere tegninger og
søknad i forhold til dette. Kommunen mottok aldri noen revidert søknad, på grunn av
kapasitet og saksmengde generelt ble saken beklageligvis ikke fulgt opp videre av
kommunen. På tross av manglende oppfølging fra kommunens side, må likevel klager
fra dette tidspunktet av, klart kunne anses som informert om manglende godkjennelse på
hytteeiendommen.
Når det gjelder punkt 2 i klagen viser kommunen til vedtaket av 01.03.2000, der klager
som tidligere nevnt ble gjort oppmerksom på at hytta ikke var oppført i henhold til
kommunens godkjennelse.
Rådmannen er enig i at saken burde vært fulgt opp også i etterkant av 01.03.2000. Men
på grunn av stor arbeidsmengde har ikke kommunen dessverre ikke hatt anledning til å
ettergå alle byggesakene i kommunen.
Klager peker også på forskjellen mellom BRA og BYA. Denne problemstillingen vil
best belyses i et eksempel.
Hytten til Skirstad slik den ble byggesøkt i 1997.
Side 37 av 39
Dette gir et BRA på 55 m2, der selve hytta er ca 45m2 og bod bak på hytta er på ca 10
m2. Her blir ikke takutstikk regnet med.
Den er noen forskjeller på hvordan man beregner BYA og BRA. Beregningsreglene
følger av norskstandard, men kan i grove trekk forklares med at i BYA blir takoverbygg
som er over 1 meter medregnet i arealet. Mens man i BRA kun tar bygningskroppen.
Plantegningene av den oppførte hytta ser slik ut:
Det som ikke fremgår av tegningen er at hytta delvis har en takoverbygd terrasse, der det
er satt ned stolper 1,65 meter ut fra bygningskroppen. Dette gir et BYA på 1,65 x 7,5 =
12,37m2. I tillegg kommer innhuken på 2,25x2,25= 5,0m2 noe som gir et
overbebygdareal på 17,37 m2
Hytta er (10,2x7,50) + (2,25x5,30) = 88,50 m2
Vedskjulet bak hytta er målt til 1,75 meter x 2,25 meter noe som gir et BYA på 3,90m2.
Noe som gir et samlet bebygd areal på 109,77 m2
Klager har også anført at hytta ligger langt unna sjøen og ikke er til sjenanse for noen.
Det bestrides ikke fra Rådmannens side hytta ligger et stykke fra sjø, ei heller at det den
er plassert fint i terrenget. Det er også et faktum at det ligger flere andre hytter foran
denne, men her vil hensynet til plan gjøre seg gjeldene med styrke. Ei positiv behandling
av dispensasjon i denne saken, vil være med på å danne et mønster for senere avgjørelse.
Dersom det det skal tillates større hytter enn det reguleringsplanen åpner for, må dette
skje via en planendring slik at man sikrer likebehandling av alle innenfor samme
planområde.
Rådmannen kan ikke se at det foreligger noen særskilte forhold på eiendommen eller hos
tiltakshaver som tilsier at søknaden vil avvike fra flertallet av andre dispensasjons
søknader. En dispensasjon i saken vil i realiteten derfor kunne bety at det åpnes for en
Side 38 av 39
utstrakt bruk av dispensasjoner i planområdet, hvilket må anses for å være en svært
tungtveiende ulempe i helhetsvurderingen, til fordel for en enkelt hytteeier.
Som ovennevnte viser, anses dispensasjon i dette tilfellet for vesentlig å tilsidesette
hensyn bak reguleringsplanen. En helhetsvurdering viser også at ulempene med en
dispensasjon er atskillig større enn de fordeler som oppnås.
Videre sies det at hytta er godkjent slik den står.
Rådmannen er av en annen oppfatning, og viser til plantegningene ovenfor som klart
viser at det ikke er samsvar mellom det som er godkjent og ferdig oppført hytte.
Rådmannen kan ikke se at det har kommet noen nye momenter i saken som gjør at
kommunen skal endre standpunkt i denne saken. Saken oversendes derfor til
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse.
Side 39 av 39

PDF - Levanger kommune

Transcription

Similar documents

foredragsholdere her - Helse Nord

Plan for dagen

Samlinger psykisk helseabreid og rusarbeid 2015

HØSTFERIETILBUD FOR UNGDOM

Når maten blir et problem

Trenger flere på tunet Biskopen besøker Levanger

Treningsreise

Jentesamling 1 2015 - Levanger Judoklubb

Innherred - Meråker kurbad

Den satt langt inne - Sør-Trøndelag Orkesterforening

1753 Skjebner på Prestegårdsmælen