Notat Årlig programevaluering - bestilling til instituttene

Transcription

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Studieavdelingen
Notat
Til
Cecilie, Rolstad Denby/Institutt for matematiske realfag og teknologi;Sjur
Baardsen/Institutt for naturforvaltning;Trond Magnus VaagaDyrseth/Institutt for miljøvitenskap
Kopi til
Øystein Johnsen/Fakultet for miljøvitenskap og teknologi;Ole-Jørgen
Torp/Studieavdelingen;Ingeborg Hauge Høyland/Ledelsesstab
Vår ref.
Dato
15/02425-2
18.06.2015
Årlig programevaluering - bestilling til instituttene
MILJØTEK
Dekanen ber med dette om instituttenes rapportering på den årlige
programevalueringen.
Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de
programansvarlige til å gjennomgå programmet og gjøre justeringer.
Evalueringsrapporten utgjør et grunnlag for instituttets prioriteringer fremover
og en tilbakemelding til fakultet og rektor om status for arbeidet med
fremragende utdanning ved NMBU. Programrapportene er også et grunnlag for
universitets vedtak om neste års programportefølje.
Programrapportene skal belyse instituttenes vurderinger av studiekvalitet på
programnivå og løfte frem de gode tiltakene som skal bidra til å drive dette
arbeidet fremover. Vedlagte skjema skal brukes for hvert av studieprogrammene
ved instituttet.
Studieavdelingen sentralt har lagt til rette et datagrunnlag basert på tall fra DBH,
som kan brukes i arbeidet med rapportene, jf. vedlagte regneark. I år vil DBHtallene fra mars legges til grunn, grunnet en stram møtekalender for
fakultetsstyre og universitetsstyre for høsten.
I tillegg bes det om at det i et følgebrev til programrapportene, kort redegjøres
for arbeid og prioriteringer på instituttnivå:
 arbeidet med de tiltakene som ligger inne i instituttets årsplan for 2015;
status og forventet effekt
Katarina Klaren
[email protected]

planlagte til tiltak videre frem mot årsplanen for 2016
Frist for å innsendelse er 16. oktober 2015. Innsendelsen skjer som svar på
denne bestillingen i P360.
Tidsplan for porteføljesaken og arbeidet med NMBUs kvalitetsmelding:
 Juni: Bestilling av programrapporter og overordnet rapportering på tiltak
 Fakultetsmøter august: Drøfting av porteføljesaken
 Studieutvalget 26. august: Innledende drøfting av porteføljen
 Institutt/dekan august-november: Arbeid med porteføljen ved
instituttene i regi av dekanene
 Universitetsstyret 3.-4. september: Rektor orienterer
universitetsstyret om status i porteføljesaken
 Instituttene 16. oktober: Frist for instituttene for å levere
programrapporter og overordnet rapportering på tiltak
 Fakultetsstyre hhv 30. oktober, 2. november og 3. november:
Behandling av porteføljesaken
 Studieutvalget 18. november: Vurdering av årets prosess med
porteføljesaken samt behandling av utkast til NMBUs kvalitetsmelding
 Universitetsstyret 26. november: Behandling av porteføljesaken
 Universitetsstyret januar 2016: Behandling av kvalitetsmelding
Vennlig hilsen
Øystein Johnsen
Dekan
Vedlegg:
2
Ole-Jørgen Torp
Studiedirektør
Datagrunnlag til instituttene (tall per mai
2015).xlsx, Studieprogramrapport årlig - mal.docx
Institutt for naturforvaltning
Øystein Johnsen
Vår ref.
Deres ref.
Dato
15/02425-4
15/02425-2
13.10.2015
Årlig programevaluering ved INA: følgebrev om arbeid og
prioriteringer på instituttnivå 2015
INA legger sin strategiske fagplan og årsplan 2015 til grunn for arbeidet med
studiekvalitet. I vår strategiske fagplan heter det bl.a. at INA skal øke søkningen til
instituttets studieprogram gjennom videreføring av høy studiekvalitet og økt
markedsføring og synliggjøring. Årets opptakstall er svært gode og tyder på at vi
lykkes.
INA har som målsetting å:
- ha attraktive studieprogram og emner på bachelor- og masternivå for å
utdanne kandidater som er anerkjente og etterspurte for sin faglige kompetanse,
integritet og kreativitet, og som kan utføre tverrfaglige analyser av høy kvalitet
- søke samarbeid med andre institutter på NMBU og campus Ås innen både
utdanning og forskning, for å sikre effektiv utnyttelse av universitetets samlede
ressurser, og for å oppnå best mulig kvalitet.
I årsplanen for 2015 (14/05795-11) har INA sagt at:
- Vi gjennomgår og følger opp emneevalueringer systematisk, også i 2015.
- Tettere oppfølging av studenter som ikke har ønsket progresjon i
utdanningen.
- Retningslinjer for masteroppgaveveiledning implementeres. Retningslinjene
klargjør bl.a. studentens og veileders plikter, samt aktuelle frister.
- Sikre at studenter får kontakt med fagmiljøene tidlig i studiet. I 2014 etablerte
vi f.eks. emnet FORN100 Energi, miljø og samfunn for å sikre at studentene på
fornybar energi-programmet får kontakt med fagmiljøet allerede fra første
studieår. Dette vil sannsynligvis øke motivasjon og ‘klassefølelse’ blant
studentene, og dermed virke positivt på studentgjennomstrømningen på
programmet.
- Revisjon av studieprogrammer er en kontinuerlig prosess. INA har årlige RSAmøter der bl.a. innholdet i studieprogrammene diskuteres. Som et resultat av
slike diskusjoner blir emner justert, eller programmet supplert med nye
-
-
-
-
emner. Det pedagogiske utviklingsarbeidet skal gjøre studieprogrammene
enda bedre.
INAs årlige arbeidsmarkedsundersøkelser gir viktig tilbakemelding på
hvordan kandidatene blir mottatt i arbeidsmarkedet.
I 2014 gjennomførte INA et seminar for alle undervisere, der
undervisningsformer og masteroppgaveveiledning var tema. Vi skal ha nytt
seminar tidlig i januar 2016, med veiledning som hovedtema. Seminaret er
obligatorisk for veiledere ved INA
Et nytt emne ECOL340 Exploring and Analyzing Data in Ecology and Natural
Resource Management er nå etablert. Målgruppe for emnet er master- og ph.d.studenter. Emnet skal bidra til å heve studentenes kompetanse innen anvendt
statistikk, og evne til å gjennomføre kvantitative analyser av egne data.
INA har ansatt ny professor II i skogbrukets driftsteknikk. Ansettelsen
medførte at INA høsten 2015 startet opp et nytt 300-emne i Skogbrukets
driftsteknikk, samt øke veiledningskapasiteten innen fagområdet.
Instituttet har økt sin innsats på markedsføring for å kunne arbeide mer
målrettet med markedsføring og synliggjøring av INAs studietilbud. Dette
inkluderer også forbedring av våre nettsider.
Momentene nevnt ovenfor legges også til grunn for årsplanarbeidet 2016, samt i
arbeidet med ny strategisk fagplan for instituttet.
Vennlig hilsen
Sjur Baardsen
Instituttleder
Jon Frank
Undervisningsleder
Kopi til: Studieavdelingen v/Ole-Jørgen Torp
2
Studieprogramrapport
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Bachelor i Fornybar energi (B-FORNY)
Institutt: Institutt for naturforvaltning
Fakultet: Fakultet for miljøvitenskap og teknologi
Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter:
Studieprogramrapportens datagrunnlag:






Arbeid med kvalifikasjonsrammeverket i 2012
Emneevalueringer
Årlige møter i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA-møter)
Årlige kandidatundersøkelser
Tallgrunnlag til de årlige styringsdialogene, og søkertall fra NMBU
Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS)
Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes:

Emneevalueringer og emnerapporter

Tidligere studieprogramrapporter

Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra
DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige
kandidater eller arbeidsgivere

Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser

Studiebarometeret
Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet:
Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne sitter representanter fra vitenskapelige
ansatte og studenter fra INA. Gruppa har møter ved behov. I tillegg utvides den med et RSAmedlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er sentrale temaer. Til møtet
inviteres også flere tidligere studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige
møtet.
I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvilke emner som ansees som
spesielt nyttige og om det er emner som mangler i utdannelsen. På denne måten påvirker alle
tidligere studenter diskusjonen om fremtidig programinnhold.
Flere av de vitenskapelige stillingene i fornybar energi ved instituttet er professor II stillinger. Disse
har sitt daglige virke i andre bedrifter (Statkraft, Østfoldforskning, Thomson Reuters, WindSim) og
tar med seg dagsaktuell kunnskap og problemstillinger inn i undervisningen.
Nytt av året er at faggruppen i fornybar energi har initiert en faglig sosial kveld. Dette er et
arrangement hvor både nåværende studenter og tidligere uteksaminerte kandidater inviteres til
sosialt samvær. Tidligere studenter presenterer sin arbeidsplass og deler erfaringer fra arbeidslivet.
Forslag til punkter/spørsmål for vurdering:
1

Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre
utdanningsinstitusjoner etc?
Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet:
INA har gjennom kontakt med forvaltning, næringsliv og tidligere studenter god kunnskap om
kompetansebehovet i energi-sektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette.
Det samme gjøre emnesammensetningen. Det er en målsetning at bachelorgraden i fornybar
energi skal gi studentene grunnleggende kompetanse innenfor alle de aktuelle fagfelt for
arealkrevende fornybar energi, men også gi dem muligheten til å fordype seg innenfor fagfelt de
ønsker. Bachelorgraden gir studentene både en bredde og en fordypning som gjør dem kvalifisert
for jobb i energibransjen. Erfaring viser allikevel at de fleste ønsker å gå videre med en mastergrad.
Instituttet har av den grunn ikke gjennomført arbeidsmarkedsundersøkelser blant
bachelorkandidatene. Konkurransen på arbeidsmarkedet, og kravet fra aktuelle arbeidsgivere om
akademisk bakgrunn, er også ofte såpass høy at en mastergrad er påkrevd.
Et eget innføringsemne for bachelorstudentene i fornybar energi ble innført fra 2014. I dette emnet
skal studentene tilegne seg god innsikt i utfordringer energisystemet står overfor i dag og fremover,
og ha grunnleggende forståelse av energisystemet og de naturlige systemene de påvirker. Samtidig
skal dette emnet bidra til å skape et enda bedre klassemiljø og samhold blant bachelorstudentene i
fornybar energi.
Faggruppen i fornybar energi består av fire faste vitenskapelig ansatte (tre professorer og en
forsker), en professor II, fire ansatte i førsteamanuensis II stillinger, en forsker og åtte PhD
stipendiater. Fagmiljøet har den faglige bredden og spesialisering som kreves for å tilby
undervisning og veiledning innen fornybar energi fagene på alle nivå fra bachelor til PhD.

Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse

Kvalitet i helheten i programmet – sammensetningen av emner

Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene?

Oppnåelse av læringsmål

Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold
og behov?

Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen
Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft:
Søkningen til studiet anses som svært god. Ved opptaket i 2015 var det 90 førsteprioritetssøkere til
studieprogrammets 35 studieplasser. Søkningen har vært så god at studieprogrammet har vært
lukket helt siden oppstarten i 2008. Det nye innføringsemnet FORN100 Energi, miljø og samfunn,
som startet høsten 2014, og økt fokus på markedsføring av studiet vil forhåpentligvis virke positivt
på studentgjennomstrømningen. Dette grepet ser ut til å ha virket, det er så langt færre overganger
fra 2014-studentkullet enn for tidligere år, og 2015-kullet har økt med netto 4 studenter i forhold til
møtt-tallet. Studiepoengproduksjonen pr. student på B-FORNY har også vært over gjennomsnittet
for NMBU i 2014. INA har vedtatt å allokere større ressurser til studieveiledning, slik at studentene
kan bli fulgt opp enda bedre.
NMBU var det første studiestedet som utviklet et bachelorstudium i fornybar energi, men senere har
flere andre studiesteder utviklet beslektede program. UiA og HiST tilbyr ingeniørstudier i fornybar
energi. HiG og HiSF tilbyr en bachelor i fornybar energi som har GSK som opptakskrav. HiG sitt
studie fokuserer først og fremst på teknologi, noe fokus på økonomi, finans og energimarkeder,
men har et mye mindre fokus på forvaltning av arealer og naturressurser. Til tross for sitt fokus på
teknologi, er dette ikke et ingeniørstudie. HiSF sitt studie i fornybar energi har lite fokus på teknologi
og økonomi, men stort fokus på arealplanlegging, naturforvaltning og økologi. Fornybar energi ved
NMBU skiller seg fra alle disse ved å gi en grunnleggende innføring i både teknologi, økonomi, jus,
areal- og naturforvaltning, samt mulighet for studenten til å velge flere valgemner innen ett eller flere
av disse fagområdene, eller et helt annet fagområde innenfor NMBUs emneportefølje.
2
INA har i mange år totalbudsjettert alle emnene som instituttet gir (lønn og drift). Budsjettet viser at
INAs emneportefølje er økonomisk bærekraftig. Det er budsjettert med overskudd på
undervisningen hvert år. INA-studentenes studiepoengproduksjon i forhold til deres godkjente
utdanningsplaner er også svært bra, i 2014 var den på 84 %.

Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet

Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning.

Tendensene over tid?

Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre
utdanningsstedene?
Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse:
-
Siste år er det gjort enkelte justeringer i obligatoriske emner etter tilbakemeldinger fra
studentene. (APL240 og APL241 er ikke lenger obligatorisk, man kan nå velge å ta enten
APL240 + APL241 eller NATF260).
Opprettelse av emnet FORN100 som innføringsemne i fornybar energi i 2014. Ønskelig at
dette skal gi studentene et bedre klassemiljø, samtidig som det faglige innholdet er mer
relevant enn i MINA100 som tidligere ble brukt som innføringsemne i fornybar energi.
Det er opprettet flere eksempelplaner som i større grad viser hvilke muligheter for
spesialisering det er rom for å oppnå med valgfrie emner.
Økt fokus på markedsføring av studiet vil forhåpentligvis medføre at en større andel av
studentene som tas opp til studiet blir enda mer motivert for å studere fornybar energi.
INA har med virkning fra 2014 vedtatt å allokere større ressurser til studieveiledning for å
kunne følge opp studentene enda bedre. God oppfølging av den enkelte student vil virke
positivt på studentgjennomstrømningen.
På masternivå er det opprettet en egen fordypning i samarbeid med Avfall Norge. Denne
fordypningen forutsetter at studentene har emnet FORN220 Klimaregnskap,
livssyklusanalyser og klimapolitikk som er obligatorisk i bachelorgraden.
INA arrangerte høsten 2014 et studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle
studierelaterte spørsmål ble diskutert. Det er meningen at dette skal være et årlig seminar,
slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte, og at kvaliteten på undervisning og
veiledning økes.

Tiltak kun for programmet

Tiltak i regi av hele instituttet

Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene
Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging:




Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget ved
INA.
Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper.
Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA.
Det skal legges vekt på mer markedsføring av studiet. INA har allokert større ressurser til
dette fra og med 2014.

Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet
3
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Bachelor i Skogfag (B-SF)










Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering2005-2007
Sluttnotat om revisjonen finnes på linken
http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.p
df
Kompetansekartlegging i skognæringen gjort av Skoglauget/Velg skog i 2012
Emneevalueringer





Studiebarometeret
møtet.
Skoglauget har iverksatt prosjektet «Velg Skog» som er finansiert av skognæringen og LMD, for å
sikre rekrutteringen av kompetent arbeidskraft til skognæringen i framtida. Skoglauget er en viktig
samarbeidspartner både i arbeidet med å øke rekrutteringen, og for å holde på studentene som har
startet på studiet.
1
 Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre
Evalueringsformene er varierte og består av skriftlig eller muntlig eksamen, evaluering av
prosjektoppgaver, deltagelse i og rapportering fra obligatoriske aktiviteter og studentforedrag.
Det er lagt vekt på at studentene skal komme i kontakt med aktuelle arbeidsgivere på utferder, og
møte representanter fra aktuelt arbeidsliv ved hjelp av innleide forelesere på enkelte av instituttets
emner. Studiet avsluttes med et tverrfaglig emne hvor studentene lærer å løse
planleggingsoppgaver i skogbruket, og som avsluttes med en skogdag der personer fra næringen
er representert.
Bachelorgraden gir studentene både en bredde og en fordypning som gjør det mulig å søke arbeid
etter graden. Erfaring viser imidlertid at de fleste ønsker å gå videre med en mastergrad.
Konkurransen på arbeidsmarkedet, og kravet fra aktuelle arbeidsgivere om akademisk bakgrunn, er
også ofte såpass høyt at en mastergrad er påkrevd.
Alt i alt mener instituttet at det er en god faglig sammensetning i studiet, og at studiet har en blanding
av læringsaktiviteter og vurderingsmetoder som bidrar til å nå målene for læringsutbytte. Dette
støttes av resultatene fra den kompetansekartleggingen som Skoglauget/Velg skog foretok blant
skognæringens utøvere i 2012. B-SF er planlagt for å gi et godt grunnlag for videre
masterutdanning i skogfag (M-SF). INA gjennomfører ikke arbeidsmarkedsundersøkelser blant
bachelorkandidatene.
INA har en stor, bred og faglig sterk stab innen skogfag. De ansatte får gjennomgående svært gode
emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater.





og behov?

I 2014 var det 26 søkere som hadde B-SF som førsteprioritet. Dette er et lavere tall enn det man
trenger for å oppnå KDs nedre mål på 20 uteksaminerte kandidater pr år, og det er også lavere enn
det arbeidsmarkedet har behov for. I 2015 har antall førsteprioritetssøkere økt til 55, og
programmets opptaksramme ble samtidig utvidet til 25 studenter. Antall studenter møtt til studiestart
i 2015 har økt til 25, og studiet er blitt lukket. Dette lover godt for den framtidige rekrutteringen til MSF. Erfaringsmessig går de aller fleste av studentene på B-SF videre til M-SF, og bachelorstudiet er
derfor en forutsetning for god rekruttering til M-SF. NMBU er den eneste institusjonen i Norge som
gir masterutdanning i skogfag (nasjonalt ansvar).
Antall uteksaminerte studenter har i noen år vært lavere enn KDs måltall. Ca. 2/3 av studentene
møtt til studiestart i 2010, 2011 og 2012 har pr. i dag fullført studiet. I tillegg har noen av studentene
på B-SF også gått videre til M-SF før de har fullført B-SF (de har 180 stp.). Men med det høye møtttallet på B-SF i 2015 forventes det at KDs måltall er oppnådd når disse studentene uteksamineres
om noen år. Studiepoengproduksjonen pr. student på B-SF lå over gjennomsnittet for NMBU i 2014.
2
Studieprogrammet B-SF er bærekraftig, men det er fortsatt behov for å markedsføre studiet, for å få
enda flere førsteprioritetssøkere. Dette skal INA fortsette å samarbeide med Skoglauget om.
Forskjellen mellom B-SF studiet og beslektede studier på høgskolene er at studentene ved NMBU
får et bredere grunnlag innen realfagene (biologi, kjemi, matematikk og statistikk), mens det er lagt
større vekt på praktiske fag ved høgskolene.




utdanningsstedene?
-
-
Økt fokus på markedsføring av studiet vil forhåpentligvis medføre at et stort antall godt
kvalifiserte og motiverte studenter blir tatt opp og møter til studiestart.
INA forventer at den gode studentsøkningen i 2015 vil fortsette i framtida. Skog er en
fornybar ressurs, og den står helt sentralt i arbeidet med å få til det grønne skiftet.
INA har med virkning fra 2014 vedtatt å allokere større ressurser til studieveiledning for å
kunne følge opp studentene bedre. Det er ønskelig at en med bedre oppfølging av den
enkelte student vil kunne få bedre gjennomstrømming.
slik at gode erfaringer og ideer spres til alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og
veiledning økes.
Skoglauget har innført stipendordninger for å belønne Skogfagstudenter.
Førsteårsstudenter får et bokstipend på 4.000 kr ved studiestart, og studenter som fullfører
første studieår får i tillegg et pengestipend på 3.000 kr.







Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget (UU)
ved INA.
Det skal fortsatt legges vekt på mer markedsføring av skogfagstudiet, dette er et samarbeid
mellom INA og Skoglauget/Velg skog som representant for skognæringen. Det skal også
prioriteres høyere at studieveileder følger opp den enkelte student enda bedre. INA har
allokert større ressurser til dette fra og med 2014.

3
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Bachelor i Økologi og naturforvaltning (B-ØN)









Studierevisjon ved INA 2005-2007 http://intern.nmbu.no/ina/artikkel/ina-evaluering-20052007
http://intern.nmbu.no/statisk/ina/adm/prosjekter/ina_evaluering_2005_2007/sluttnotat.pdf
Emneevalueringer





Studiebarometeret
Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne programgruppen er det representanter
fra vitenskapelige ansatte og studenter fra INA. Denne gruppen har møter ved behov. I tillegg
utvides denne gruppen med et RSA-medlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av
programmet er de sentrale temaene. På dette årlige møtet inviteres det også flere tidligere
studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet.
spesielt nyttige og om det er emner som savnes i utdannelsen. På denne måten påvirker alle
NMBU har en samarbeidsavtale med Statens Vegvesen, og INA er representert i møter med dem
hvert år. Spesielt bachelor- og masterprogrammene i naturforvaltning benytter denne
samarbeidsavtalen aktivt ved å ha bedriftsbesøk til SVV, benytte dem som foredragsholdere og
som veiledere for blant annet masteroppgaver.
1

INA har gjennom kontakt med forvaltning og tidligere studenter god kunnskap om
kompetansebehovet innen naturforvaltningssektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse
reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er en målsetning at bachelorgraden
i økologi og naturforvaltning skal gi studentene grunnleggende kompetanse innen alle aktuelle
fagfelt for naturforvaltningen, men også gi dem muligheten til å fordype seg noe innen de fagfeltene
de ønsker. Bachelorgraden gir studentene både bredde og fordypning som gjør at det er mulig å
søke arbeid etter graden. Erfaring viser derimot at de fleste ønsker å gå videre med en mastergrad.
Konkurransen på arbeidsmarkedet, og kravet fra aktuelle arbeidsgivere om akademisk bakgrunn, er
også ofte såpass høy at en mastergrad er påkrevd.
I tillegg til den faglige sammensetningen og kvaliteten på undervisningen er det et stort fokus på at
studentene tidlig skal utvikle et godt studiemiljø, og at de tidlig skal øves på ferdigheter som er
nyttige å ta med seg videre i hele studiet. Dette er derfor viktige målsetninger i innføringsemnet i
naturforvaltning NATF100. Studentene blir i dette emnet allerede i august knyttet sammen gjennom
en 5-dagers utferd. Her bor studentene på en enkelt utstyrt forskningsstasjon og må samarbeide
om mye, både av faglig karakter og praktiske ting som matlaging. Å bringe studentene raskt inn i et
miljø sikrer både at de trives, og at de raskt kommer i et faglig-sosialt miljø hvor det å diskutere fag
også utenfor forelesningssalen blir naturlig. Dette viser seg å være svært nyttig da mye lærdom
overføres gjennom meningsutveksling og diskusjon av fag mellom studenter. Gjennom
semesteroppgaveskrivingen øves studentene i samarbeid. Det er alltid utfordringer i gruppearbeid
hvor nivå, og studentenes ambisjoner er forskjellig. Emneansvarlige har ansvaret for å veilede slike
gruppeprosesser, redusere konfliktnivåer og få alle til å bidra med sitt beste. Presentasjon av
semesteroppgavene gir i tillegg studentene øving i muntlig fremføring, noe mange synes er en
nyttig utfordring. Et godt læringssted for fremføring er i et trygt klassemiljø med kjente personer.
Drillingen de nye studentene får i korrekt semesteroppgaveskriving er vel kjent. Klart og konsist
språk, rettskrivning, opplæring i korrekt bruk av kilder og referanser, og hvordan man bygger opp en
faglig rapport gjennomgås, og følges nøye opp. Alt i alt er programgruppen i naturforvaltning
fornøyd med den faglige sammensetningen av programmet og bruken av læringsaktiviteter. Det
gjøres stadig små justeringer av innhold i emner, eller i emnesammensetningen, men de store
linjene ligger fast.
INA har en bred og faglig sterk stab innen fagfeltene økologi og naturforvaltning. De ansatte får
gjennomgående svært gode emneevalueringer og oppnår høye publiseringsrater.





og behov?

Studiet har de fire siste årene hatt gjennomsnittlig 40 førsteprioritetssøkere og 27 møtte studenter.
Tallene har vært relativt stabile de siste 10 årene. I tillegg er det vanligvis flere studenter som søker
overgang til dette studiet fra Grunnstudiet og fra andre bachelorprogram. Dette fører til at
programmet vanligvis fyller rammen på 30 studieplasser. Gjennomstrømningen er såpass god at
det i snitt uteksamineres over KDs ramme på 20 kandidater hvert år (bærekraftig studieprogram).
Målsetningen til instituttet er å øke søkningen til studiet slik at vi har to søkere til hver studieplass og
at studiet blir lukket. Dette er en utfordring. Studiet var i sin tid det eneste av sitt slag i Norge og
2
med svært god søkning. Nå finnes det om lag 10 beslektede studier på høgskoler og universitet
som søkermassen fordeler seg på. Opptakskravet til de fleste av de konkurrerende studiene er
også GSK, mot realfagskrav ved NMBU.
Forskjellen mellom B-ØN studiet og beslektede studier på høgskolene er at studentene ved NMBU
får et bredere grunnlag innen realfagene (biologi, kjemi, matematikk og statistikk), mens det er lagt
større vekt på praktiske fag ved høgskolene.




utdanningsstedene?
-
-
På bakgrunn av innspill fra instituttets studenter og fra våre studenter i jobb, ble emnet
«SKOG102 Innføring i skogforvaltning» inkorporert i studieplanen for kullet som starter
høsten 2015. For å opprettholde en viss valgfrihet i studiet ble emnet ECN110 Innføring i
mikroøkonomi tatt ut. Effekten blir at alle naturforvaltere får en bedre forståelse av
forvaltning av skog, en stor og viktig fornybar naturressurs i Norge. Videre vil dette gi dem
et bedre grunnlag for å ta ytterligere skogemner og ikke minst gir dem et bedre grunnlag for
å eventuelt søke opptak på master i Skogfag.
veiledning økes.







Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget ved
INA.

3
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Master in Ecology (M-ECOL)










Emneevalueringer
Studiebarometeret, NOKUT





Studiebarometeret
«Programgruppen» er studieprogrammets sentrale enhet. I denne er det representanter fra
vitenskapelige ansatte, administrativt ansatte og studenter fra INA. Denne gruppen har møter ved
behov, men skal møtes minst en gang i året. I tillegg utvides denne gruppen med et RSA-medlem
for et årlig møte hvor innhold og utvikling av programmet er de sentrale temaene. På dette møtet
inviteres det også flere ferdige kandidater som nå er ute i arbeidslivet. RSA-medlemmet kontaktes
ved behov utenom dette årlige møtet.
I den årlige arbeidsmarkedsundersøkelsen blir kandidatene spurt om hvordan deres vei inn i
yrkeslivet har vært, hvor de jobber, hvilke emner som ansees som spesielt nyttige og om det er
emner som savnes i utdannelsen. På denne måten påvirker alle tidligere studenter diskusjonen om
fremtidig programinnhold.
Mange av studentene på masterprogrammet skriver masteroppgaver der eksterne parter deltar som
tilleggsveiledere, særlig fra forskningsinstitusjoner og universiteter/høyskoler. Dette ordnes ofte
gjennom de vitenskapelige ansattes etablerte nettverk. Studentene som velger studieretningen
«Tropical Ecology and Management of Natural Resources» må ha feltarbeid i utlandet, og dette
skjer ofte i samarbeid med utenlandske institusjoner.
1
Master in Ecology er et engelskspråklig studieprogram som har blitt gitt i mange år. INA har
gjennom sin kontakt med arbeidsmarked, forskere, forskningsinstitusjoner og ferdige kandidater,
god kunnskap om kompetansebehovet for økologer. Programmets læringsutbyttebeskrivelse
reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen.
Årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt
studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at
studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter
i arbeidshverdagen.
En stor andel av de ferdige kandidatene går ut i forskning, enten som stipendiater eller
forskningsteknikere/ -ingeniører (o.l.). INA ser det som et tegn på høy kvalitet at en betydelig andel
av de ferdige kandidatene går videre med forskning som stipendiater etter endt studium.
INA har en bred og faglig sterk stab innen økologi. De ansatte får gjennomgående svært gode
At studentene på M-ECOL er fornøyde med studieprogrammet reflekteres også av nasjonale
undersøkelser; i Studiebarometeret 2014 er M-ECOL rangert øverst av landets studenter innen
biologiske fag med et gjennomsnitt på 4,2 på en skala fra 1-5 (sammenlikningen er gjort av Tekna i
anledning Tekna-konferansen “Fremtidens mastere”).





og behov?

Studiet har de tre siste årene hatt gjennomsnittlig 47 kvalifiserte førsteprioritetssøkere, (2013: 40,
2014: 56, 2015: 45). Studiet har i lengre tid hatt en intern opptaksramme på 20 studenter pr. år, det
er konkurranse om plassene og programmet har derfor vært lukket. Søkerne må ha karaktersnitt fra
den bedre halvdelen av populasjonen for å komme inn. Gjennomføringsgraden i programmet har
vært gjennomsnittlig sammenliknet med resten av NMBU. INA arbeider aktivt med å øke
gjennomføringsgraden på alle sine studieprogrammer.
Masterprogrammet rekrutterer studenter fra mange forskjellige universiteter og høgskoler både i
inn- og utland. Instituttet økte opptaksrammen i 2015 til 22 studenter, og 24 studenter møtte. Av
kapasitet- og arbeidsmarkedsmessige årsaker anser INA at ca. 25 studenter inn på dette
programmet hvert år er et passelig antall. INA er meget bevisst på at kandidatene fra dette
programmet konkurrer med andre kandidater i biologi, både fra NMBU og andre læresteder.
Instituttet anser det derfor som ikke ønskelig å øke andelen av norske studenter på programmet,
men det kan være et potensiale for en liten økning i antall utenlandske studenter. Disse
kandidatene konkurrerer sannsynligvis ikke på det norske arbeidsmarkedet. INA ønsker heller enda
sterkere kandidater inn på programmet, enn enda flere studenter.
2




utdanningsstedene?
-
-
-
-
Emnet som M-ECOL-studentene tar i augustblokka, NATF300, tas av mange andre
studenter, og det er derfor ikke så godt egnet til å hjelpe dem med å bli bedre kjent.
Instituttet sponser derfor førsteklassingene på en fagsosial tur. Målet er å hjelpe studentene
med å etablere sitt fagsosiale hjem, forebygge ensomhet og frafall, samt øke progresjonen.
INA har opprettet et anvendt statistikkemne som blir gitt første gang høsten 2015
(ECOL340). Emnet er ikke obligatorisk for økologene, men blir et tilbud til dem som ønsker
mer statistikkunnskap i forbindelse med masteroppgaven. Emnet bør føre til økt
metodekunnskap for den aktuelle studentgruppen.
Programgruppen har foreløpig valgt å ikke legge inn mer statistikk obligatorisk i
studieprogrammet, men noe fordypning i statistikk anbefales sterkt til studentene når de
starter studiet. Tilbakemeldingen fra studieveileder er at betydelig flere av økologene har
tatt valgfrie emner innen statistikk de siste to årene.
INA har som mål å arrangere årlige studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle
studierelaterte spørsmål diskuteres. Effekten bør være at gode erfaringer og ideer spres til
alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes.
Retningslinjer for masterveiledning ble utviklet våren 2015 på bakgrunn av studieseminaret
i 2014. Målsetningen er at veiledningen på masteroppgaven blir tettere, bedre og mer lik
blant instituttets vitenskapelige ansatte.







Gjennomgang av NMBUs emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av
instituttets Undervisningsutvalg (UU).

3
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Master i Fornybar energi (M-FORNY)






Emneevalueringer





Studiebarometeret
møtet.
Flere av de vitenskapelige stillingene i Fornybar energi ved instituttet er professor II stillinger. Disse
har sitt daglige virke i andre bedrifter (Statkraft, Østfoldforskning, Thomson Reuters, WindSim) og
tar med seg dagsaktuell kunnskap og problemstillinger til sin undervisning.
Avfall Norge finansierer en professor II stilling som brukes til å gi det nyopprettede emnet
FORN350, «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av avfallsressurser».
Nytt av året er at faggruppen i fornybar energi har initiert en faglig sosial kveld. Dette er et
arrangement hvor både nåværende studenter og tidligere uteksaminerte kandidater inviteres til
sosialt samvær. Tidligere studenter presenterer sin arbeidsplass og deler erfaringer fra arbeidslivet.
1
kompetansebehovet innen fornybar energi sektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse
reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen.
Studieprogramgruppa og foreleserne på programmet har en god dialog om læringsaktiviteter og
vurderingsformer som sikrer at læringsmålene oppfylles. Programmet har en balansert
sammensetning av læringsaktiviteter og vurderingsformer.
To nye emner innen fornybar energi er opprettet for å komplettere emneporteføljen etter forespørsel
fra hhv. Næringslivet ved Avfall Norge (FORN350 Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av
avfallsressurser) og studentene (spesialpensum i 2014: Solar Photovoltaic Energy Resource
Assessments).
INAs årlige kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av kandidatene får jobb kort tid etter endt
studium. Arbeidsgivere er offentlig forvaltning, konsulentselskaper, energiselskaper og frivillige
organisasjoner. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har
gjennomført, og at studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de
problemstillingene de møter i arbeidshverdagen. Instituttet mener at kompetansen studentene
tilegner seg treffer godt med behovet i arbeidsmarkedet. Instituttet overvåker stillingsutlysninger og
deler relevante stillingsutlysninger på egen facebookside:
https://www.facebook.com/Fornybarenergi.nmbu. Erfaringen med dette er at antallet relevante
stillinger på markedet hvor nyutdannede kan søke er mer enn 2 ganger høyere enn antall
kandidater uteksaminert årlig.
Faggruppen i fornybar energi består av fire faste vitenskapelig ansatte (tre professorer og en
forsker), en professor II, fire ansatte i førsteamanuensis II stillinger, en forsker og åtte PhD
stipendiater. Fagmiljøet har den faglige bredden og spesialisering som kreves for å tilby
undervisning og veiledning innen fornybar energi fagene på alle nivå fra bachelor til PhD.





og behov?

Siden opprettelsen i 2010, har programmet hatt mellom 31 og 66 førsteprioritetssøkere (47 i
gjennomsnitt). Første studentkull på masterprogrammet i fornybar energi ble uteksaminert i 2012,
noe som betyr at programmet har vært i en oppbyggings-/konsolideringsfase. Nå er
fagkompetansen på plass (jfr. pkt. ovenfor), og veiledningskapasiteten for masteroppgaver har
dermed økt. Den interne opptaksrammen til programmet har i 2015 blitt økt fra 20 til 25 studenter,
og dette medførte at 26 studenter møtte på M-FORNY høsten 2015. Antall førsteprioritetssøkere
har verken hatt noen synkende eller økende tendens siden oppstart, men vi ser en økning i antall
kvalifiserte søkere. Dette kan skyldes at det er en god interesse for programmet blant
bachelorstudenter som i utgangspunktet ikke er kvalifiserte, men som etter veiledning har valgt på
bruke tid som enkeltemnestudenter ved NMBU for å kvalifisere seg. Studiepoengproduksjonen pr.
student på M-FORNY ligger i den øvre kvartil av studiepoengproduksjonen på hele NMBU i 2014.
2
Masterprogrammet rekrutterer studenter fra mange høgskoler og universiteter. Vi opplever at
kjennskapen til programmet er økende blant studenter på aktuelle bachelorprogrammer ved andre
institusjoner. Det finnes flere bachelorprogrammer innen fornybar energi i Norge. Fornybar energi
ved NMBU er det eneste masterprogrammet i fornybar energi disse studentene er kvalifisert for,
men det er flere masterstudier i relaterte fagområder disse kan søke, både ved NMBU og andre
universiteter. Søkerpotensialet til fagområdet fornybar energi forventes å øke i tida framover, fordi
dette fagområdet blir stadig viktigere etter som hele samfunnsutviklingen dreies i en mer fornybar
retning, og ved at studietilbudet blir enda mer kjent blant potensielle søkere.
I årene fra 2011 til 2013 har 58 studenter møtt til studiestart på masterstudiet i fornybar energi (årlig
ramme ca. 20). I perioden 2013 til 2015 har 52 studenter (90 %) fullført studiet (pr. september
2015). Antall fullførte studenter pr. kull har vært omtrent stabilt. I 2015 ble det uteksaminert 19
masterkandidater i fornybar energi, så programmet framstår som bærekraftig.




utdanningsstedene?
-
-
-
To nye emner er opprettet, FORN350 «Ressurser i kretsløp - bærekraftig forvaltning av
avfallsressurser» og «Solar Photovoltaic Energy Resource Assessments». Sistnevnte gis
som spesialpensum studieåret 2015/2016, men blir gitt som ordinært emne fra og med
høsten 2016.
veiledning økes.
blant instituttets vitenskapelige ansatte. Dette vil forhåpentligvis også bedre
gjennomstrømmingen ytterligere.







ved INA.
3

4
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Master i Naturforvaltning (M-NF)










Emneevalueringer
Arbeidsmarkedsundersøkelse for naturforvaltere i regi av Naturviterne





Studiebarometeret
møtet.
NMBU har en samarbeidsavtale med Statens Vegvesen, og INA er representert i møter med dem
hvert år. Spesielt bachelor- og masterprogrammene i naturforvaltning benytter denne
samarbeidsavtalen aktivt ved å ha bedriftsbesøk til SVV, benytte dem som foredragsholdere og
som veiledere for masteroppgaver.
1

kompetansebehovet innen naturforvaltningssektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse
reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er gjort en del endringer i
programmet de seneste årene, og vi mener vi tilbyr et program som gir våre kandidater den
kunnskapen arbeidsmarkedet etterspør. Naturforvaltning er et studieprogram med relativt lange
tradisjoner ved NMBU. Vi opplever at naturforvaltere sitter i mange sentrale posisjoner i norsk
naturforvaltning og at naturforvalterkandidatene har et godt rykte i arbeidslivet.
I tillegg til den faglige kvaliteten i programmet er det lagt stor vekt på å skape et godt studiemiljø.
Dette sørger blant annet for at fag også blir diskutert utenfor forelesningssalen. Utferd i første
augustblokk, samt i flere andre emner er eksempler på dette. I tillegg arbeides det mye i grupper og
med konkrete forvaltningsoppgaver slik som i emnet «NATF301 Praktisk naturforvaltning».
studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til studiet, og at studiet har gitt
dem en meget god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i
arbeidshverdagen. Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse i 2013 konkluderer også med at
arbeidsmarkedet er godt og at det trolig vil bedres i årene som kommer, selv om dette selvsagt vil
påvirkes av samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av kandidatundersøkelser og dialog med
representanter fra arbeidslivet har kompetansen studentene tilegner seg innen miljørett og
arealplanlegging økt noe de seneste årene. Instituttet mener at kompetansen studentene tilegner
seg treffer godt med behovet i arbeidsmarkedet. INA har en bred og faglig sterk stab innen
fagfeltene økologi og naturforvaltning. De ansatte får gjennomgående svært gode





og behov?

Studiet hadde i årene 2012 – 2014 gjennomsnittlig 58 førsteprioritetssøkere, og tallet har vært
stabilt de siste 10 årene. I 2015 var det 69 førsteprioritetssøkere til dette masterprogrammet.
Studiet har hatt en intern opptaksramme på ca. 25 studenter, og programmet har dermed vært
lukket i mange år. I 2015 krevdes det et snitt på 3,5 for opptak (karakter B). Gjennomføringsgraden i
programmet har også vært stabilt på et høyt nivå, og gjennomsnittlig studiepoengproduksjonen pr.
student var på 58,5 studiepoeng i 2014. De fire siste årene er det i snitt uteksaminert 28 kandidater
pr. år, så programmet framstår som svært bærekraftig.
Masterprogrammet i naturforvaltning rekrutterer studenter fra mange høgskoler og universiteter, og
vi opplever at programmet er godt kjent blant bachelorstudenter innen aktuelle fag. INAs
2
masterprogram i naturforvaltning er et av få studieprogram nasjonalt hvor det utdannes kandidater
med bred biologisk kompetanse, blandet med forvaltningsrettede fag.




utdanningsstedene?
-
-
-
-
Innholdet i emnet APL241 Miljø og planlegging del 2 blir fra 2016 endret på bakgrunn av
innspill fra naturforvalterstudentene. Effekten bør være at studentene sitter igjen med mer
relevant kunnskap i et svært sentralt fagområde og at kompetansemålene tilfredsstilles
ytterligere.
Nytt praktisk statistikkemne blir for første gang gitt høsten 2015 (ECOL340). Emnet er ikke
obligatorisk for naturforvalterstudentene, men blir et tilbud til de som har store datasett å
behandle i sine masteroppgaver. Emnet bør føre til økt metodekunnskap for aktuell
studentgruppe og at kvaliteten på de statistiske analysene blir bedre i masteroppgavene.
veiledning økes.







ved INA.

3
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Master i Naturbasert reiseliv (M-REIS)
Eventuelle samarbeidende institutter og fakultet: Fakultet for samfunnsvitenskap
(Handelshøgskolen ved NMBU (HH) og Institutt for landskapsplanlegging (ILP).







Emneevalueringer
Utviklingsplanen for naturbasert reiseliv
Data fra DBH og Felles Studentsystem (FS) som INA framskaffer selv





Studiebarometeret
Det er opprettet en programgruppe for dette studiet. I denne programgruppen er det representanter
fra ILP og HH i tillegg til ansatte og studenter fra INA. Denne gruppen har møter ved behov. I tillegg
utvides denne gruppen med et RSA-medlem for et årlig møte hvor innhold og utvikling av
programmet er de sentrale temaene. På dette årlige møtet inviteres det også flere tidligere
studenter. RSA-medlemmet kontaktes ved behov utenom dette årlige møtet, og treffer studenter og
lærere i programmet på den årlige utferden i emnet REIS202 Introduksjon til masterstudier i
naturbasert reiseliv. Våren 2015 ble en utviklingsplan for studiet og fagområdet ferdigstilt på
bakgrunn av arbeidet i programgruppen. Faggruppen i naturbasert reiseliv arbeider nå etter denne
planen.
Det er tett kontakt mellom fagpersonene i dette programmet og det aktuelle næringsliv. De siste
årene har aktører innen det naturbaserte reiselivet i Norge blitt kartlagt av ansatte ved INA. De har
også fått spørsmål om blant annet muligheter, utfordringer og kompetansebehov i næringen. Data
fra disse undersøkelsene ligger også til grunn når programmets innhold diskuteres. Hver høst
arrangerer fagmiljøet på INA et seminar hvor forskningsaktivitet og ny kunnskap innen naturbasert
reiseliv presenteres. Dette er et flott møtested for ansatte, og representanter for forvaltning og det
aktuelle næringslivet innenfor dette fagfeltet.
1

INA har gjennom god kontakt med forvaltning, næringsliv, og tidligere studenter god kunnskap om
kompetansebehovet innen det naturbaserte reiselivet. Programmets læringsutbyttebeskrivelse
reflekterer dette. Det samme gjør emnesammensetningen. Det er gjort en del endringer i
programmet de seneste årene, og vi mener vi nå tilbyr et program som gir våre kandidater den
kunnskapen arbeidsmarkedet etterspør.
Dette sørger blant annet for at fag også blir diskutert utenfor forelesningssalen. Utferd i første
augustblokk, samt i flere andre emner sørger for dette. I tillegg arbeides det mye i grupper og med
kreative prosesser slik som i gründercamper og lignende prosjekter. Hvert år arrangeres også en
fagutferd.
Det ble opprettet en ny professorstilling i fagfeltet høsten 2014, Dette har gjort det mulig å starte
opp et nytt emne i naturveiledning, og utvikle programmet videre. I tillegg har det blitt ansatt en ny
phd-student. Slik sett er fagmiljøet utvidet og er mer robust enn tidligere. Antall studenter har økt
kraftig i samme tidsperiode. Alt i alt er det derfor nå ikke mulig å øke studentmassen vesentlig uten
at det blir utfordrende med veilederkapasitet for denne studentgruppen.
studium. Kandidatene mener selv at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at
studiet har gitt dem en god faglig bakgrunn for å arbeide med de problemstillingene de møter i
arbeidshverdagen. Reiselivsbransjen vil alltid være utsatt for konjunktursvingninger, noe som gjør at
behovet for kandidater kan svinge noe. Dette masterprogrammet er det eneste i Norge og Norden
innen naturbasert reiseliv, en raskt voksende industri. Det bør derfor være et arbeidsmarked for de
20 kandidatene som vi har som målsetning å uteksaminere hvert år.





og behov?

Programmet har eksistert i omkring 10 år og har hatt færre studenter enn KDs nedre ramme i disse
årene. Noe av grunnen til at søkningen til programmet har vært begrenset er nok at M-REIS ikke
har noen bachelorgrad ved NMBU som den bygger videre på. Programmet er også relativt unikt i
norsk sammenheng ved at det ikke er et ordinært reiselivsprogram, men et tverrfaglig program med
fokus også på arealplanlegging, juss, økonomi og naturforvaltning. Programmet rekrutterer derfor
studenter fra et bredt spekter av bachelorprogrammer nasjonalt, og ikke fra en spesifikk fagdisiplin.
Det betyr at potensialet for å få studenter er stort, men også at programmet er vanskeligere å
markedsføre for en konkret studentgruppe. Søkertallene fra de siste seks årene kan tyde på at
studiet etter hvert har blitt bedre kjent i flere miljøer. Gjennomsnittlig førsteprioritetssøkere i
perioden 2009 – 2011 var 20, mens det i perioden 2012 – 2014 var 32. I 2015 var det hele 38
førsteprioritetssøkere, og 22 møtte studenter på programmet (opptaksramme 22). For første gang
ble ikke alle førsteprioritetssøkere gitt tilbud om plass, så programmet ble lukket. Trenden er
dermed svært positiv.
2
Gjennomstrømningen i programmet har vært lavere enn ønskelig. Dette skyldes sannsynligvis en
kombinasjon av faktorer, for eksempel jobb/studier/familie/bosted (en relativt stor andel etablerte på
dette programmet). INA har det siste året tatt tak i mange av disse studentene og flere avslutter nå
sine masterstudier. I tillegg vil akademisk sterkere studenter og tettere oppfølging sørge for at
gjennomstrømningen framover blir høyere.




utdanningsstedene?
-
Ansettelse av professor høsten 2014 og phd-student våren 2015. Har ført til et større og
mer robust fagmiljø.
Utarbeidelse av en utviklingsplan for studiet. Ført til målrettet arbeid.
Nytt emne, REIS210 Naturveiledning, er opprettet og innført i studiet. Emnet gis først gang
våren 2016. Emnet fører til at programmet blir mer komplett og tilfredsstiller ønsker fra
tidligere studenter og arbeidsliv.
Nytt og økt krav til metodekunnskap i programmet. Dette vil føre til høyere metodekunnskap
hos studentene og dermed også til bedre masteroppgaver.
Planlagt å lage ytterligere eksempelplaner for utenlandsopphold ved universiteter med
relevant emnetilbud.
INA har som mål å arrangere årlige studieseminar for vitenskapelige ansatte hvor aktuelle
studierelaterte spørsmål diskuteres. Effekten bør være at gode erfaringer og ideer spres til
alle ansatte og at kvaliteten på undervisning og veiledning økes.
blant instituttets vitenskapelige ansatte.








ved INA.
Oppfølging av utviklingsplanen i regi av programgruppen.

3
Dato: 12.10.2015
Studieprogram: Master i Skogfag (M-SF)











Kompetansekartlegging i skognæringen gjort av Skoglauget/Velg skog i 2012.
Emneevalueringer
Arbeidsmarkedsundersøkelse for skogfag i regi av Naturviterne





Studiebarometeret
møtet.
Skoglauget har iverksatt prosjektet «Velg Skog» som er finansiert av skognæringen og LMD, for å
sikre rekrutteringen av kompetent arbeidskraft til skognæringen i framtida. Skoglauget er en viktig
samarbeidspartner både i arbeidet med å øke rekrutteringen, og for å holde på studentene som har
startet på studiet.
1
kompetansebehovet innen skogsektoren. Programmets læringsutbyttebeskrivelse reflekterer dette.
Det samme gjør emnesammensetningen. Det er gjort noen endringer i programmet de seneste
årene, og vi mener vi tilbyr et program som gir våre kandidater den kunnskapen arbeidsmarkedet
etterspør. Skogfag er et studieprogram med lange tradisjoner ved NMBU. Vi opplever at
forstkandidater sitter i mange sentrale posisjoner i norsk skognæring og at forstkandidatene har et
godt rykte i aktuelt arbeidsliv.
Dette sørger blant annet for at fag også blir diskutert utenfor forelesningssalen. Utferd i flere emner
sørger for dette.
En kompetanseundersøkelse som prosjektet Velg Skog utførte i 2012 viste at skognæringen var
godt fornøyd med den kompetansen som dagens skogfagkandidater får i sitt studium. INAs årlige
kandidatundersøkelser viser at de aller fleste av skogfagkandidatene får jobb kort tid etter endt
studium. Kandidatene mener også at arbeidet er relevant i forhold til det studiet de har gått, og at
studiet har gitt dem en meget god faglig bakgrunn for å kunne arbeide med de problemstillingene
som de møter i den daglige jobben. I et framtidig fornybarsamfunn vil det være ennå mer behov for
tre som råstoff, for å kunne erstatte produkter som ikke er fornybare («den nye oljen», jfr. rapporten
BioVerdi fra mai 2014 og SKOG22-rapporten Nasjonal strategi for skog- og trenæringen fra januar
2015). Økt utnyttelse av tre som råstoff krever også kunnskap om skogøkologi og bærekraftig
forvaltning av skog. Det er sannsynlig at antall jobber for skogfagkandidater vil øke i framtida.
Naturviternes arbeidsmarkedsundersøkelse i 2013 konkluderer også med at arbeidsmarkedet er
godt og at det trolig vil bedres i årene som kommer, selv om dette selvsagt vil påvirkes av
samfunnsmessige forhold. En betydelig andel av de ansatte med høyere utdanning i skognæringa
er eldre enn 50 år og skognæringa ved Skoglauget ser selv at det er et betydelig behov for
nyrekruttering i løpet av de neste 10-20 årene. At Skoglauget har initiert stipender til
skogkandidatene viser dette. Årlig gis det stipend på 50 000 kr for beste masteroppgave i skogfag +
stipend på 50 000 kr/student til den beste halvdelen av kullet (inntil 8 studenter) som fullfører
mastergraden på normert tid.
INA har en stor, bred og faglig sterk stab innen skogfag. De ansatte får gjennomgående svært gode





og behov?

Studiet hadde i årene 2012 – 2014 gjennomsnittlig 24 førsteprioritetssøkere. Fra det to-årige
masterstudiet ble opprettet i 2004 til og med 2010 var dette tallet ikke høyere enn 16. I 2015 var det
31 førsteprioritetssøkere til dette masterprogrammet, og opptaksrammen på 21 ble fylt opp med
studenter møtt.
Bachelorkandidater i skogfag fra NMBU utgjør majoriteten av søkergrunnlaget til masterstudiet i
skogfag, men masterprogrammet rekrutterer også studenter fra flere høgskoler og universiteter, og
2
vi opplever at programmet er godt kjent blant bachelorstudenter innen aktuelle fag. INAs
masterprogram i skogfag er det eneste studieprogrammet nasjonalt hvor det utdannes
masterkandidater i skogfag. Som nevnt i studieprogramrapporten for bachelorstudiet i skogfag, har
studenttallet økt mye på B-SF i 2015. Det forventes at antall uteksaminerte bachelorkandidater fra
INA vil øke på sikt, og at søkergrunnlaget til masterstudiet også vil øke.
I tidsrommet 2012 til 2015 har det i snitt blitt uteksaminert 14 kandidater pr. år. Dette tallet forventes
å øke i framtida, både fordi søkningen til B-SF nå har økt mye, samtidig som bachelorsøkningen til
relevante høgskoler også har økt.




utdanningsstedene?
-
-
-
-
Opprettelse av emnet SKOG340, «Skoglig driftsteknikk og logistikk II».
Nytt praktisk statistikkemne blir for første gang gitt høsten 2015 (ECOL340). Emnet er ikke
obligatorisk for Skogfagstudentene, men blir et tilbud til de som har store datasett å
behandle i sine masteroppgaver. Emnet bør føre til økt metodekunnskap for aktuell
studentgruppe og at kvaliteten på de statistiske analysene blir bedre i masteroppgavene.
veiledning økes.
INA forventer at den gode bachelorsøkningen i 2015 vil fortsette i framtida. Dette vil
medføre at søkergrunnlaget til masterstudiet i Skogfag vil øke, fordi en høy andel av
bachelorstudentene søker seg videre til masterstudiet i Skogfag.



 Emneevalueringer skal fortsatt gjennomføres to ganger årlig av Undervisningsutvalget
(UU) ved INA.
 Årlige RSA-møter skal videreføres i regi av INAs studieprogramgrupper.
 Årlige kandidatundersøkelser skal videreføres i regi av UU ved INA.
 Det skal fortsatt legges vekt på mer markedsføring av skogfagstudiet, dette er et
samarbeid mellom INA og Skoglauget/Velg skog som representant for skognæringen.
INA har også allokert større ressurser til markedsføring fra og med 2014.

3
From:
Sent:
To:
Cc:
Subject:
Attachments:
Jan Vermaat
15. oktober 2015 16:39
Katarina Klaren
Mona Henriksen; Trond Magnus Vaaga-Dyrseth; Øystein Johnsen
RE: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK
følgebrev fra IMV til våre programrapporterne 2015.docx; M-MINA Årlig
studieprogramrapport 2015.docx; B-MINA Årlig studieprogramrapport
2015.docx; GRUNN Årlig studieprogramrapport 2015.docx; M-RAD Årlig
studieprogramrapport 2015.docx
Kan jeg har glemt bilag?
JanV
From: Jan Vermaat
Sent: 15. oktober 2015 16:20
To: Katarina Klaren <[email protected]>
Cc: Mona Henriksen <[email protected]>; Trond Magnus Vaaga-Dyrseth
<[email protected]>; Øystein Johnsen <[email protected]>
Subject: RE: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK
Hei Katarina,
Her kommer våre dokumenter. Jeg vil også legge dette inn i P360 – eller prøve dette, men for sikkerhets
grunn kommer de først med e-post.
Hilsen
Jan Vermaat
Instituttleder IMV
From: Trond Magnus Vaaga-Dyrseth
Sent: 13. oktober 2015 08:32
To: Jan Vermaat <[email protected]>
Cc: Mona Henriksen <[email protected]>
Subject: VS: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK
Jeg skal gi beskjed (enda en gang) om jeg ikke er instituttleder……
Trond
Fra: Katarina Klaren
Sendt: 13. oktober 2015 08:24
Til: Cecilie, Rolstad Denby <[email protected]>; Sjur Baardsen <[email protected]>;
Trond Magnus Vaaga-Dyrseth <[email protected]>
Kopi: Bodil Norderval <[email protected]>
Emne: SV: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK
Hei!
Viser til tidligere utsendte bestilling av årets programrapporter, jf. nedenstående, og minner med dette
om fristen for innsendelse til oss er fredag 16. oktober.
Vi har bedt om svar fra dere i P360. Det var som kjent problemer knyttet til utsendelsen fra oss i P360.
Hvis det skulle oppstå problemer i P360 også når dere skal svare, ber jeg om at dere bruker e-post (til
undertegnede). Jeg vil journalføre e-posten fra dere etterpå.
Vennligst ta kontakt hvis noe er uklart!
Med vennlig hilsen
Katarina Klarén
Seniorrådgiver
Studieavdelingen
Fra: Katarina Klaren
Sendt: 2. september 2015 09:00
Til: Cecilie, Rolstad Denby <[email protected]>; Sjur Baardsen <[email protected]>;
Trond Magnus Vaaga-Dyrseth <[email protected]>
Kopi: Bodil Norderval <[email protected]>
Emne: 15/02425-2 - Årlig programevaluering - bestilling til instituttene MILJØTEK
Viktighet: Høy
Til instituttlederne MILJØTEK
Notatet Årlig programevaluering – bestilling til instituttene MILJØTEK – ble etterlyst i går fra et par hold
(saksnummer 15/02425-2 – saken ble ekspedert fra oss 23. juni).
Jeg sender for en sikkerhets skyld ut denne e-posten til dere med dokumentene vedlagt – for å sikre at
alle har mottatt bestillingen.
Vennligst ta kontakt med undertegnede hvis dere har spørsmål eller noe er uklart!
Likelydende bestilling har gått til de andre to fakultetene. Alle tre fakulteter får nå tilsendt denne eposten.
Med vennlig hilsen
Katarina Klarén
Seniorrådgiver
Studieavdelingen
Fakultet for miljøvitenskap og teknologi
Institutt for miljøvitenskap (IMV)
Jan Vermaat, instituttleder
Studieavdeling NMBU
Attn. Katarina Klarén
Postboks 5003
1432 Ås
Vår ref.
Deres ref.
saksnummer
15/02425-2
Dato
15.10.2015
Årlig programevaluering – følgebrev fra IMV til våre
programrapporterne
Ved IMV tilbyr vi etter vår mening gode og viktige studieprogram, med stor fokus
på å forstå prosessene i naturmiljøet. Et par av våre største utfordringer er lavt
søkertall og lav gjennomstrømming, selv om vi i de siste par årene ser en positiv
trend. Dette er i liten grad adressert i programrapportene i påvente av
resultatene fra en pågående programevalueringen. I høst blir bachelor- og
masterprogrammet i Miljø og naturressurser (MINA) evaluert. Instituttets
handlingsplan for disse studieprogrammene vil bli utarbeidet når evalueringen
er ferdig, sannsynligvis tidlig i 2016. Evalueringskomiteen består av en blanding
av interne og eksterne medlemmer.
Emneevalueringen av våre kurs er hovedsakelige gode. Vi tilbyr ressurskrevende
emner som gir studentene bl.a. mye ferdigheter da en stor andel av våre kurs har
en undervisningskomponent med feltundersøkelser, laboratoriearbeid og/eller
modellering. I år har vi redusert vår emneportefølje med to emner totalt.
Det er mulighet for større samarbeid i undervisningen på fakultetet. Etter vår
vurdering er det ca. 80 % overlapp mellom innføringskursene MINA100 Energi,
miljø og naturressurser og FORN100 Energi, miljø og samfunn (opprettet i 2014).
Det er mulig at det er noe overlapp med NATF100 Innføringskurs i
naturforvaltning. VANN200 Hydrologi har noe overlapp med THT300
Vassdragsplanlegging og VA-systemer (Nils-Otto Kitterød har en dobbelttime
forelesning der) og med FORN300 Vind- og vannkraft – ressursgrunnlag,
lønnsomhet og valg av løsninger.
I vår, sommer og høst 2015 har det pågått/pågår det ombygninger i underetasjen
i Jordfagbygningen. Dette har ført til bedret infrastruktur og bedring av rammene
rundt undervisningen. Større kapasitet på kjemilaboratoriet har vært etterspurt i
Postboks 5003
NO-1432 Ås
www.nmbu.no
[email protected]
+47 67 23 00 00
mange år, nå som undervisningslaboratoriet er utvidet vil flere av studentene
som ønsker å ta uorganisk kjemikurs mulighet til det, ikke bare de som har det
obligatorisk. Ombygningen har medført at vi har fått to (etter hvert vil det bli tre)
nye grupperom, og oppgradert studentdatasal (IMV). Ombygningen er noe
forsinket, noe som bl.a. har ført til redusert undervisning i jordfysikk tidligere i
høst.
Fra dekanen på Miljøtek ble denne bestillingen av årlige programevaluering
sendt til instituttlederne på INA og IMT, men til IMV ble den sendt til
studieveileder. Vi ber om at fra neste år vil bestillingen også sendes til
instituttleder på IMV.
Vennlig hilsen
Jan Vermaat
Instituttleder IMV
2
Dato: xx.10.2015
Studieprogram: Master i Miljø og naturressurser (M-MINA)
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
Statistikk (FS og statistikkdatabase for høyere utdanning); søker- og opptakstall, gjennomføring- og
frafallsstatestikk
Emneevalueringer
Ekstern studieprogramevaluering fra 2007
Rapport om undervisning i jordfaga 2014
Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014
Studiebarometer 2014
Studentintervjuer (til Studieguiden)
Henvendelser fra studenter





Studiebarometeret
MINA programmene (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med
både egenevaluering og ekstern evaluering. MINA programmet evalueres på nytt i høst (2015) av
en komité bestående av både interne og eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende
enn den i 2007, men vil være mer målrettet.
Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men på enkeltemner er
det eksterne forelesere og sensorer som vi får tilbakemeldinger fra. Ellers blir det hvert år arrangert
en næringslivsdag der 4-5 tidligere M-MINA studenter kommer og forteller om sine jobber og
erfaringer. Innen enkelte fagmiljøer som inngår i MINA (bl.a. grunnvann) foregår det nasjonal
kartlegging/samkjøring av undervisning og undervisningsbehov.
Mange masteroppgaver gis sammen med eksterne aktører, bl.a. NIVA, NVE, Jernbaneverket og
Vegvesenet.

utdanningsinstitusjoner etc.?
Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som relativ god, men med 5 ulike studieretninger
dekker ikke læringsutbyttebeskrivelsen alle retninger like godt. Men hvert av M-MINA emnene ved
IMV gir oppnåelse av flere av læringsmålene, og sammensetningene av emnene gir nødvendig
fagkunnskap, ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre masteroppgaven. Emneevalueringene
på våre fag er generelt meget gode, og tilbakemeldinger på studieprogrammet viser at studentene
er fornøyde og finner studiet meningsfullt.
Vurderingsformen i M-MINA har en stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser,
modelleringsoppgaver og/eller semesteroppgaver som inngår i langsgående vurderinger både i
grupper og individuelt, noe som gir studentene øvelse i styre eget læringsarbeid, i å samarbeide og
med å uttrykke seg faglig. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve, muntlig eller
skriftlig i tillegg til selvstendig arbeid. Dette vil hjelpe studentene å nå flere av læringsmålene. De
spesialiserte emnene på 300-nivå gir studentene stor variasjon i vurderingsformer som er godt
knyttet sammen med læringsutbyttene.
Fagkompetanse hos de medvirkende i studieprogrammet er meget god. De fleste er tilsatte ved
IMV. Instituttet har forskningsgrupper som er blant de nasjonalt/internasjonalt ledende innen jord og
miljøkjemi, sistnevnte er tilknyttet NMBUs eneste SFF, CERAD (Centre for Environmental
Radioactivity). Gjesteforelesere blir også benyttet på enkelte M-MINA kurs.
Studenter med M-MINA er kvalifisert til stillinger miljøavdelinger i kommuner, fylker og staten,
offentlige naturforvaltningsorganer, interesseorganisasjoner innen natur og miljø, konsulentfirmaer
o.l., samt at de er kvalifisert til ph.d.- og rekrutteringsstillinger innen forskning. Ved å ta et år med
pedagogikk kan de fleste M-MINA kandidatene bli lektor og undervise i den videregående skolen.
Det at M-MINA kandidatene ser ut til å få jobb relativt raskt etter studiene tyder på et behov for
denne type kunnskap.
Det faglig og sosiale miljøet er bra, SHOT2014. Alle i 2. studieår på M-MINA blir tilbudt fast
lesesalsplass, det er også en del plasser til de i 1. året. Vi har god bemanning for undervisning på
300-nivå, og for de fleste studieretninger har vi god veiledningskapasitet. Analyser i forbindelser
med masteroppgaver blir høyt prioritert på de ulike laboratoriene.





og behov?

Årlig blir det tatt opp noe over 20 studenter til M-MINA. Søkerantallet til de norske studieretningen
er jevnt, men lavere enn ønskelig, vi har plass til flere. Mange av søkerne kommer fra B-MINA. Det
er en jevn, god søkning til den engelske studieretningen Sustainable Water and Sanitation, Health
and Development, ca. 6-12 studenter blir tatt opp årlig. De fleste studieretningene har kapasitet til
mer veiledning av masterstudenter. Studieprogrammets emner blir også tilbudt til andre
masterprogram og flere av 300-emnene har god tilsøkning.
I løpet av perioden 2009-2013 har 106 studenter blitt tatt opp på M-MINA der 61 har fullført og 38
har sluttet. Av de som har sluttet har ca. en fjerdedel gått over til et annet studieprogram, mens 36%
har fått studieretten inndratt. Årlig har det vært uteksaminert 10-15 M-MINA studenter de siste fem
årene.
Det finnes liknende studieprogram på enkelte andre universiteter og høgskoler. Innen limnologi er
det et masterstudie på Bø (HiT), kvartærgeologi kan også tas ved UiB, hydrogeologi finnes på
NTNU. I de fleste tilfellene vil Ås-kandidaten skille seg fra de andre med en bredere tverrfaglig
bakgrunn.



Commented [MH1]: Mer konkret?

utdanningsstedene?
I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort noen tiltak i det siste rettet mot
studieprogrammet. Datasalen for studentene har blitt opprustet, noe som bl.a. vil sørge for at
modelleringsforsøk går raskere og dermed bedre utbytte av undervisning. Instituttkantina er blitt
pusset opp og er tilgjengelig for studentene å bruke.



Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; handlingsplan vil utarbeides etter at
denne evalueringen er klar.

Dato: xx.09.2015
Studieprogram: Bachelor i Miljø og naturressurser (B-MINA)
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
frafallsstatestikk
Emneevalueringer
Læringsmatrise for IMV-fag på 100- og 200-nivå (aug. 2015).




 Studiebarometeret
MINA programmet (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med
både egenevaluering og ekstern evaluering. Den viktigste endringen etter dette var omstrukturering
fra fire til én studieretning i B-MINA.
MINA programmet skal evalueres på nytt i høst (2015) av en komité bestående av både interne og
eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende enn den i 2007, men mer målrettet.
Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men eksterne forelesere
og sensorer tilbakemeldinger på enkeltemner. Ellers blir det hvert år arrangert en næringslivsdag
der 4-5 tidligere MINA- og RAD-studenter kommer og forteller om sine jobber; enkelte snakker også
om hva fra studiet de finner mest nyttig, hva de savner etc.
Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som god, alle B-MINA emnene ved IMV gir
oppnåelse av flere av læringsmålene. Sammensetningene av emnene følger godt
læringsutbyttebeskrivelsen med sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Emneevalueringene
Læringsaktivitetene er varierte, bl.a. gis det mye felt- og laboratorieundervisning, 17 av 20 B-MINA
kurs har dette. Dette er krevende undervisning som gjenspeiles i lavt studenttall pr.
undervisningsstilling, men det gir studentene gode ferdigheter. I tillegg har de fleste emnene
gruppearbeid og/eller selvstendig arbeid (prosjektoppgaver o.l.), og i halvparten av kursene har
studentene muntlige presentasjoner.
Arbeidsmarkedet for uteksaminerte B-MINA studenter er vel lite, det anbefales å gå videre og ta en
mastergrad.
Vi har slitt en del år med liten kapasitet på kjemilaboratoriet, dette er nå utvidet. Det faglig/sosiale
miljøet er godt, men enkelte studenter savner det å være del av et større studentmiljø. Studentene
har nå fått tilgang til nye grupperom, og en nyoppusset instituttkantine blir mye brukt av studentene.
Til studentdatasalen er det kjøpt inn nye pc’er.





og behov?
 Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen
Søkertallet til B-MINA har vært stabilt de siste årene, og det tas opp litt over 20 studenter årlig, i
høst var det 26 som møtte. Vi skulle gjerne ha hatt flere søkere, men ser positivt på at antall
søkere/møtte har gått litt opp.
Vi sliter fortsatt med frafall av studenter underveis i studieløpet. En del trekker seg fra
studieprogrammet ved studiestart, og litt over en fjerdedel av de som slutter har meldt overgang til
andre studieprogrammer. I perioden 2009-2012 hadde 23 av 88 studenter fullført programmet.
Antall studenter som slutter på B-MINA studiet har avtatt betraktelig de siste par årene.
Lignende bachelorstudier finnes på Universitetet i Bergen (Miljø og ressursfag) og Høgskolen i
Telemark (Forurensning og miljø). Deler av studieprogrammer på Høgskolen i Hedmark (Økologi og
landbruk) ligner B-MINA.



 Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre
utdanningsstedene?
MINA100 har fått nye emneansvarlige (fra høst 2015). Dette er gjort for å sikre engasjerte lærere i
innføringskurset på B-MINA. Flere av emnene på 200-nivå gis nå på engelsk etter behov, og det er
gjort en stor omlegging av jordkursene på 200-nivå; to nye jordemner erstatter fire gamle (reduksjon
på 5 stp.).
Utvidelse av kjemilaboratoriet (klart høst 2015) bedrer kapasiteten til KJM120 og KJM240, og flere
som ønsker disse kursene får nå endelig tatt det. Vi har i forbindelse med ombygningen også fått et
par nye grupperom som brukes av studentene. Pc’ene på studentdatasalen er nyinnkjøpte, noe
som bl.a. har medført raskere og bedre undervisningen i modelleringer.
I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort andre tiltak rettet mot studieprogrammet.
Commented [TMV1]: 2015: 297 søkere / 25 1. valg
2014: 265 søkere / 25 1. valg
2013: 226 søkere/ 23 1. valg
2012: 200 søkere / 15 1. valg


 Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene
Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; tiltaksplan vil utarbeides etter at
evalueringen er klar.
 Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet
Dato: xx.xx.2015
Studieprogram: Ettårig grunnstudium
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
Statistikk (FS), gjennomstrømming, frafall, antall fullført, antall som fortsetter på NMBU
Spørreundersøkelse ved oppstart
Søkergrunnlaget, hvem søker og hvor vil de?
Studentintervju





Studiebarometeret
Dette programmet gir først og fremst studenter mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig
realfagskompetanse og kunnskap i sentrale samfunnsfag slik at de kan søke seg videre til
naturvitenskapelig studier, og anses som en rekrutteringsmulighet til en rekke andre
studieprogrammer ved NMBU. Det er ingen eksterne parter i vurderingen/utviklingen av ettårig
grunnstudium.
Kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen anses for å være god. Studentene har en stor grad av frihet
til å sette sammen emnene i studieprogrammet. De får informasjon og veiledning ved studiestart til
å sette sammen en godkjent studieplan. Fagkompetansen på de aktuelle emnene (hovedsakelig
100-nivå emner fra flere institutter) er antatt til å være god. Gjennomgående får disse emnene god
score i emneevalueringer. Kvaliteten i studieprogrammet anses derfor som god.
Læringsutbyttet og kompetansen ved fullført og bestått Ettårig grunnstudium er tilstrekkelig for en
garantert plass på et av NMBUs bachelorprogrammer som krever realfagskompetanse (med
enkelte unntak). Kandidaten kan også søke om opptak til andre universiteter og høyskoler. Dette
bidrar til økt rekruttering til realfaglige studier og dermed kunnskap som er etterspurt og anses som
viktig i tråd med samfunnets behov.
Det faglige/sosiale miljøet rundt læringen vil i hovedsak være rundt de enkelte fag studentene tar.






og behov?
Det er et jevnt og godt søkergrunnlag til Ettårig grunnstudium, rundt 35 tatt opp hvert år de siste
årene. Det er venteliste etter hovedopptaket, så søkergrunnlaget anses derfor som godt. Over
halvparten av studentene fortsetter på studieprogram ved NMBU, fortrinnsvis realfaglige
studieprogram. I perioden 2009-2013 var det i gjennomsnitt 61% som fortsatte på et studium ved
NMBU. Gjennomføringsandelen vises gjennom et eksempel fra 2012: 65% velger å fortsette ved
NMBU, 16% fullfører og slutter og 19% slutter underveis i studiet.
Det er få lignende ettårige studieprogram i Norge (UiB har et lignende, NTNU har et årsstudium i
bl.a. biologi og kjemi) og dermed liten konkurranse om studenter som søker å oppnå
realfagskompetanse på denne måten. Samt UiN.




utdanningsstedene?
Ingen tiltak utenom informasjonen og veiledning som gis ved oppstart. Studentene blir informert om
sitt faglige hjem, og har blitt invitert til arrangementer av studentforeningen Hermulen (IMVPMstudenter), men vi tror få benytter seg av det.



IMV vil fortsette med å gi studentene i Ettårig grunnstudium tilbud om et godt faglig hjem. Med
bakgrunn i søkergrunnlaget og evaluering av kvaliteten på programmet ser ikke instituttet grunnlag
for videre tiltak.

Commented [TMV1]: 2015: 506 søkere/182 1. valg/50
tilbud/30 plasser
2014: 452 søkere/151 1. valg/46 tilbud/30 plasser
30 plasser er ramma men vi har tatt opp noen flere hvert år.
Commented [TMV2]: http://www.uin.no/no/studier/grun
nstudium
Dato: xx.10.2015
Studieprogram: Master i Radioøkologi (M-RAD)
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Internasjonalt samarbeid hvor forelesere
benyttes fra samarbeidspartnere i Europa og Canada (Midlesex University, UK, SCK, Belgia,
Stockholm universitet, Sverige o.a.).
Emneevalueringer
Relevant statistikk (FS)





Studiebarometeret
Dette er det eneste internasjonale programmet i radioøkologi og gis i samarbeid med flere
europeiske universiteter. Det er mulig for studenter å ta delt eller dobbel mastergrad med
partneruniversiteter. M-RAD er knyttet til EU-prosjekter og vil være tilgjengelig for internasjonale
studenter ved eksterne universiteter.
Læringsutbyttebeskrivelsen er generelt god, men kan forbedres, spesielt læringsaktiviteter og
evaluering av studentens læring. Sammensetningen av emner anses å være god og utfyllende, den
gir en stor fordypning. Summen av emnene vil oppfylle alle læringsutbyttene. Læringsaktivitetene er
vel egnet til å nå læringsmålene da de bl.a. inkluderer stor del praktisk felt- og laboratoriearbeid,
samt case-studier fra virkeligheten. Vår vurdering er at ferdige M-RAD kandidater har oppnådd
læringsmålene til studieprogrammet.
Arbeidsmarkedet for M-RAD kandidatene er innen:




atomindustrien (med kjernebrenselsyklusen, nedbygging av kjernefysiske anlegg, lagring
og håndtering av atomavfall);
strålevernmyndigheter, departementer og direktorater (med miljøregulering og styring av
radioaktivitet, radioaktiv forurensning og opprydding, utbedring)
ikke-kjernefysiske industri med radioaktivitet i råvarer og utslipp (olje- og gassindustrien,
veibygging, gruvedrift industri, skogbruk, etc.)
forskning, innenfor kjernekraft og miljøvitenskap.
Utdanningen gir også studentene arbeidstillatelse til bruk av åpne, ioniserende strålingskilder i
seinere arbeid. Dette er kompetanse som er etterspurt av bl.a. EU som har et mål å utdanne en
arbeidsstyrke av uavhengige eksperter som vil kunne møte framtidas økonomiske og sosiale
behov.





og behov?

I de siste årene er det tatt opp mellom 3 og 6 studenter årlig på M-RAD. Kvalifiserte søkere til MRAD er for lavt. Ønsket antall studenter årlig ligger på 10.
europeiske universiteter, og må kunne tilbys selv med få søkere. Programmets emner blir også
tilbudt til andre masterprogram (M-MINA, M-KJEMI) som anbefalte, valgfrie emner slik at emnene
har god tilsøkning. I tillegg ligger programmet inne som helhet, eller kursene for seg inne i EUprosjekter med tilgang for internasjonale studenter på eksterne universiteter. Dette gir dermed
tilgang til internasjonale forskningsprosjekter der videreutdanning også er viktig. Ekspertisen fra
samarbeidende institusjoner i Europa (og Canada) hentes in som forelesere.




utdanningsstedene?
Vi har flyttet to emner, KJM351 og KJM353 fra høstparallell til januarblokk/vårparallell. Dette har
forhindret kollisjon for studenter som også ønsker å ta KJM340.
M-RAD blir av NMBU markedsført sammen med andre internasjonale studieprogrammer, men
tilfanget kvalifiserte studenter til M-RAD nås i liten grad. Det er behov for mer spisset markedsføring
på dette området. Vi har nå lagd egne brosjyrer som spres til relevante institusjoner i Norge og til
samarbeidspartnere i Europa og USA/Canada.
Vi håper at vi kan få flere kvalifiserte søkere, både internasjonale og fra Norge.



For å kvalitetssikre studieprogrammet vil instituttet gjennomføre kandidatundersøkelse av M-RAD
studenter. Siden det er så få studenter tror vi at dette gjøres best ved å invitere studentene til
uformelle samtaler.
Vi vil se nærmere på læringsutbyttebeskrivelsen, og øke presisjonen på læringsutbyttebeskrivelsen.
Vi skal så fort som mulig oppdatere programstrukturen på internettet, den er pr. d.d. ikke oppdatert
etter at KJM351 og KJM353 ble flyttet fra høsten til vårsemesteret.

Fakultet for miljøvitenskap og teknologi
Institutt for miljøvitenskap (IMV)
Jan Vermaat, instituttleder
Studieavdeling NMBU
Attn. Katarina Klarén
Postboks 5003
1432 Ås
Vår ref.
Deres ref.
saksnummer
15/02425-2
Dato
15.10.2015
Årlig programevaluering – følgebrev fra IMV til våre
programrapporterne
Ved IMV tilbyr vi etter vår mening gode og viktige studieprogram, med stor fokus
på å forstå prosessene i naturmiljøet. Et par av våre største utfordringer er lavt
søkertall og lav gjennomstrømming, selv om vi i de siste par årene ser en positiv
trend. Dette er i liten grad adressert i programrapportene i påvente av
resultatene fra en pågående programevalueringen. I høst blir bachelor- og
masterprogrammet i Miljø og naturressurser (MINA) evaluert. Instituttets
handlingsplan for disse studieprogrammene vil bli utarbeidet når evalueringen
er ferdig, sannsynligvis tidlig i 2016. Evalueringskomiteen består av en blanding
av interne og eksterne medlemmer.
Emneevalueringen av våre kurs er hovedsakelige gode. Vi tilbyr ressurskrevende
emner som gir studentene bl.a. mye ferdigheter da en stor andel av våre kurs har
en undervisningskomponent med feltundersøkelser, laboratoriearbeid og/eller
modellering. I år har vi redusert vår emneportefølje med to emner totalt.
Det er mulighet for større samarbeid i undervisningen på fakultetet. Etter vår
vurdering er det ca. 80 % overlapp mellom innføringskursene MINA100 Energi,
miljø og naturressurser og FORN100 Energi, miljø og samfunn (opprettet i 2014).
Det er mulig at det er noe overlapp med NATF100 Innføringskurs i
naturforvaltning. VANN200 Hydrologi har noe overlapp med THT300
Vassdragsplanlegging og VA-systemer (Nils-Otto Kitterød har en dobbelttime
forelesning der) og med FORN300 Vind- og vannkraft – ressursgrunnlag,
lønnsomhet og valg av løsninger.
I vår, sommer og høst 2015 har det pågått/pågår det ombygninger i underetasjen
i Jordfagbygningen. Dette har ført til bedret infrastruktur og bedring av rammene
rundt undervisningen. Større kapasitet på kjemilaboratoriet har vært etterspurt i
Postboks 5003
NO-1432 Ås
www.nmbu.no
[email protected]
+47 67 23 00 00
mange år, nå som undervisningslaboratoriet er utvidet vil flere av studentene
som ønsker å ta uorganisk kjemikurs mulighet til det, ikke bare de som har det
obligatorisk. Ombygningen har medført at vi har fått to (etter hvert vil det bli tre)
nye grupperom, og oppgradert studentdatasal (IMV). Ombygningen er noe
forsinket, noe som bl.a. har ført til redusert undervisning i jordfysikk tidligere i
høst.
Fra dekanen på Miljøtek ble denne bestillingen av årlige programevaluering
sendt til instituttlederne på INA og IMT, men til IMV ble den sendt til
studieveileder. Vi ber om at fra neste år vil bestillingen også sendes til
instituttleder på IMV.
Vennlig hilsen
Jan Vermaat
Instituttleder IMV
2
Dato: xx.10.2015
Studieprogram: Master i Miljø og naturressurser (M-MINA)
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
frafallsstatestikk
Emneevalueringer





Studiebarometeret
MINA programmene (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med
både egenevaluering og ekstern evaluering. MINA programmet evalueres på nytt i høst (2015) av
en komité bestående av både interne og eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende
enn den i 2007, men vil være mer målrettet.
Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men på enkeltemner er
det eksterne forelesere og sensorer som vi får tilbakemeldinger fra. Ellers blir det hvert år arrangert
en næringslivsdag der 4-5 tidligere M-MINA studenter kommer og forteller om sine jobber og
erfaringer. Innen enkelte fagmiljøer som inngår i MINA (bl.a. grunnvann) foregår det nasjonal
kartlegging/samkjøring av undervisning og undervisningsbehov.
Mange masteroppgaver gis sammen med eksterne aktører, bl.a. NIVA, NVE, Jernbaneverket og
Vegvesenet.

Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som relativ god, men med 5 ulike studieretninger
dekker ikke læringsutbyttebeskrivelsen alle retninger like godt. Men hvert av M-MINA emnene ved
IMV gir oppnåelse av flere av læringsmålene, og sammensetningene av emnene gir nødvendig
fagkunnskap, ferdigheter og kompetanse til å gjennomføre masteroppgaven. Emneevalueringene
Vurderingsformen i M-MINA har en stor andel av praktiske felt- og laboratorieøvelser,
modelleringsoppgaver og/eller semesteroppgaver som inngår i langsgående vurderinger både i
grupper og individuelt, noe som gir studentene øvelse i styre eget læringsarbeid, i å samarbeide og
med å uttrykke seg faglig. Mange av emnene på 300-nivå har en avsluttende prøve, muntlig eller
skriftlig i tillegg til selvstendig arbeid. Dette vil hjelpe studentene å nå flere av læringsmålene. De
spesialiserte emnene på 300-nivå gir studentene stor variasjon i vurderingsformer som er godt
knyttet sammen med læringsutbyttene.
Fagkompetanse hos de medvirkende i studieprogrammet er meget god. De fleste er tilsatte ved
IMV. Instituttet har forskningsgrupper som er blant de nasjonalt/internasjonalt ledende innen jord og
miljøkjemi, sistnevnte er tilknyttet NMBUs eneste SFF, CERAD (Centre for Environmental
Radioactivity). Gjesteforelesere blir også benyttet på enkelte M-MINA kurs.
Studenter med M-MINA er kvalifisert til stillinger miljøavdelinger i kommuner, fylker og staten,
offentlige naturforvaltningsorganer, interesseorganisasjoner innen natur og miljø, konsulentfirmaer
o.l., samt at de er kvalifisert til ph.d.- og rekrutteringsstillinger innen forskning. Ved å ta et år med
pedagogikk kan de fleste M-MINA kandidatene bli lektor og undervise i den videregående skolen.
Det at M-MINA kandidatene ser ut til å få jobb relativt raskt etter studiene tyder på et behov for
denne type kunnskap.
Det faglig og sosiale miljøet er bra, SHOT2014. Alle i 2. studieår på M-MINA blir tilbudt fast
lesesalsplass, det er også en del plasser til de i 1. året. Vi har god bemanning for undervisning på
300-nivå, og for de fleste studieretninger har vi god veiledningskapasitet. Analyser i forbindelser
med masteroppgaver blir høyt prioritert på de ulike laboratoriene.





og behov?

Årlig blir det tatt opp noe over 20 studenter til M-MINA. Søkerantallet til de norske studieretningen
er jevnt, men lavere enn ønskelig, vi har plass til flere. Mange av søkerne kommer fra B-MINA. Det
er en jevn, god søkning til den engelske studieretningen Sustainable Water and Sanitation, Health
and Development, ca. 6-12 studenter blir tatt opp årlig. De fleste studieretningene har kapasitet til
mer veiledning av masterstudenter. Studieprogrammets emner blir også tilbudt til andre
masterprogram og flere av 300-emnene har god tilsøkning.
I løpet av perioden 2009-2013 har 106 studenter blitt tatt opp på M-MINA der 61 har fullført og 38
har sluttet. Av de som har sluttet har ca. en fjerdedel gått over til et annet studieprogram, mens 36%
har fått studieretten inndratt. Årlig har det vært uteksaminert 10-15 M-MINA studenter de siste fem
årene.
Det finnes liknende studieprogram på enkelte andre universiteter og høgskoler. Innen limnologi er
det et masterstudie på Bø (HiT), kvartærgeologi kan også tas ved UiB, hydrogeologi finnes på
NTNU. I de fleste tilfellene vil Ås-kandidaten skille seg fra de andre med en bredere tverrfaglig
bakgrunn.



Commented [MH1]: Mer konkret?

utdanningsstedene?
I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort noen tiltak i det siste rettet mot
studieprogrammet. Datasalen for studentene har blitt opprustet, noe som bl.a. vil sørge for at
modelleringsforsøk går raskere og dermed bedre utbytte av undervisning. Instituttkantina er blitt
pusset opp og er tilgjengelig for studentene å bruke.



Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; handlingsplan vil utarbeides etter at
denne evalueringen er klar.

Dato: xx.09.2015
Studieprogram: Bachelor i Miljø og naturressurser (B-MINA)
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
frafallsstatestikk
Emneevalueringer
Læringsmatrise for IMV-fag på 100- og 200-nivå (aug. 2015).




 Studiebarometeret
MINA programmet (både bachelor og master) gjennomgikk en omfattende evaluering i 2007, med
både egenevaluering og ekstern evaluering. Den viktigste endringen etter dette var omstrukturering
fra fire til én studieretning i B-MINA.
MINA programmet skal evalueres på nytt i høst (2015) av en komité bestående av både interne og
eksterne medlemmer. Evalueringen blir mindre omfattende enn den i 2007, men mer målrettet.
Det er ingen eksterne medlemmer i UU/programutvalget/programsensor. Men eksterne forelesere
og sensorer tilbakemeldinger på enkeltemner. Ellers blir det hvert år arrangert en næringslivsdag
der 4-5 tidligere MINA- og RAD-studenter kommer og forteller om sine jobber; enkelte snakker også
om hva fra studiet de finner mest nyttig, hva de savner etc.
Vi vurderer kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen som god, alle B-MINA emnene ved IMV gir
oppnåelse av flere av læringsmålene. Sammensetningene av emnene følger godt
læringsutbyttebeskrivelsen med sine kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Emneevalueringene
Læringsaktivitetene er varierte, bl.a. gis det mye felt- og laboratorieundervisning, 17 av 20 B-MINA
kurs har dette. Dette er krevende undervisning som gjenspeiles i lavt studenttall pr.
undervisningsstilling, men det gir studentene gode ferdigheter. I tillegg har de fleste emnene
gruppearbeid og/eller selvstendig arbeid (prosjektoppgaver o.l.), og i halvparten av kursene har
studentene muntlige presentasjoner.
Arbeidsmarkedet for uteksaminerte B-MINA studenter er vel lite, det anbefales å gå videre og ta en
mastergrad.
Vi har slitt en del år med liten kapasitet på kjemilaboratoriet, dette er nå utvidet. Det faglig/sosiale
miljøet er godt, men enkelte studenter savner det å være del av et større studentmiljø. Studentene
har nå fått tilgang til nye grupperom, og en nyoppusset instituttkantine blir mye brukt av studentene.
Til studentdatasalen er det kjøpt inn nye pc’er.





og behov?
 Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen
Søkertallet til B-MINA har vært stabilt de siste årene, og det tas opp litt over 20 studenter årlig, i
høst var det 26 som møtte. Vi skulle gjerne ha hatt flere søkere, men ser positivt på at antall
søkere/møtte har gått litt opp.
Vi sliter fortsatt med frafall av studenter underveis i studieløpet. En del trekker seg fra
studieprogrammet ved studiestart, og litt over en fjerdedel av de som slutter har meldt overgang til
andre studieprogrammer. I perioden 2009-2012 hadde 23 av 88 studenter fullført programmet.
Antall studenter som slutter på B-MINA studiet har avtatt betraktelig de siste par årene.
Lignende bachelorstudier finnes på Universitetet i Bergen (Miljø og ressursfag) og Høgskolen i
Telemark (Forurensning og miljø). Deler av studieprogrammer på Høgskolen i Hedmark (Økologi og
landbruk) ligner B-MINA.



 Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre
utdanningsstedene?
MINA100 har fått nye emneansvarlige (fra høst 2015). Dette er gjort for å sikre engasjerte lærere i
innføringskurset på B-MINA. Flere av emnene på 200-nivå gis nå på engelsk etter behov, og det er
gjort en stor omlegging av jordkursene på 200-nivå; to nye jordemner erstatter fire gamle (reduksjon
på 5 stp.).
Utvidelse av kjemilaboratoriet (klart høst 2015) bedrer kapasiteten til KJM120 og KJM240, og flere
som ønsker disse kursene får nå endelig tatt det. Vi har i forbindelse med ombygningen også fått et
par nye grupperom som brukes av studentene. Pc’ene på studentdatasalen er nyinnkjøpte, noe
som bl.a. har medført raskere og bedre undervisningen i modelleringer.
I påvente av evalueringen av MINA har vi ikke gjort andre tiltak rettet mot studieprogrammet.
Commented [TMV1]: 2015: 297 søkere / 25 1. valg
2014: 265 søkere / 25 1. valg
2013: 226 søkere/ 23 1. valg
2012: 200 søkere / 15 1. valg


 Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene
Evalueringskomiteen for MINA skal i høst svare på 6 spørsmål; tiltaksplan vil utarbeides etter at
evalueringen er klar.
 Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet
Dato: xx.xx.2015
Studieprogram: Ettårig grunnstudium
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
Statistikk (FS), gjennomstrømming, frafall, antall fullført, antall som fortsetter på NMBU
Spørreundersøkelse ved oppstart
Søkergrunnlaget, hvem søker og hvor vil de?
Studentintervju





Studiebarometeret
Dette programmet gir først og fremst studenter mulighet til å tilegne seg tilstrekkelig
realfagskompetanse og kunnskap i sentrale samfunnsfag slik at de kan søke seg videre til
naturvitenskapelig studier, og anses som en rekrutteringsmulighet til en rekke andre
studieprogrammer ved NMBU. Det er ingen eksterne parter i vurderingen/utviklingen av ettårig
grunnstudium.
Kvaliteten i læringsutbyttebeskrivelsen anses for å være god. Studentene har en stor grad av frihet
til å sette sammen emnene i studieprogrammet. De får informasjon og veiledning ved studiestart til
å sette sammen en godkjent studieplan. Fagkompetansen på de aktuelle emnene (hovedsakelig
100-nivå emner fra flere institutter) er antatt til å være god. Gjennomgående får disse emnene god
score i emneevalueringer. Kvaliteten i studieprogrammet anses derfor som god.
Læringsutbyttet og kompetansen ved fullført og bestått Ettårig grunnstudium er tilstrekkelig for en
garantert plass på et av NMBUs bachelorprogrammer som krever realfagskompetanse (med
enkelte unntak). Kandidaten kan også søke om opptak til andre universiteter og høyskoler. Dette
bidrar til økt rekruttering til realfaglige studier og dermed kunnskap som er etterspurt og anses som
viktig i tråd med samfunnets behov.
Det faglige/sosiale miljøet rundt læringen vil i hovedsak være rundt de enkelte fag studentene tar.






og behov?
Det er et jevnt og godt søkergrunnlag til Ettårig grunnstudium, rundt 35 tatt opp hvert år de siste
årene. Det er venteliste etter hovedopptaket, så søkergrunnlaget anses derfor som godt. Over
halvparten av studentene fortsetter på studieprogram ved NMBU, fortrinnsvis realfaglige
studieprogram. I perioden 2009-2013 var det i gjennomsnitt 61% som fortsatte på et studium ved
NMBU. Gjennomføringsandelen vises gjennom et eksempel fra 2012: 65% velger å fortsette ved
NMBU, 16% fullfører og slutter og 19% slutter underveis i studiet.
Det er få lignende ettårige studieprogram i Norge (UiB har et lignende, NTNU har et årsstudium i
bl.a. biologi og kjemi) og dermed liten konkurranse om studenter som søker å oppnå
realfagskompetanse på denne måten. Samt UiN.




utdanningsstedene?
Ingen tiltak utenom informasjonen og veiledning som gis ved oppstart. Studentene blir informert om
sitt faglige hjem, og har blitt invitert til arrangementer av studentforeningen Hermulen (IMVPMstudenter), men vi tror få benytter seg av det.



IMV vil fortsette med å gi studentene i Ettårig grunnstudium tilbud om et godt faglig hjem. Med
bakgrunn i søkergrunnlaget og evaluering av kvaliteten på programmet ser ikke instituttet grunnlag
for videre tiltak.

Commented [TMV1]: 2015: 506 søkere/182 1. valg/50
tilbud/30 plasser
30 plasser er ramma men vi har tatt opp noen flere hvert år.
Commented [TMV2]: http://www.uin.no/no/studier/grun
nstudium
Dato: xx.10.2015
Studieprogram: Master i Radioøkologi (M-RAD)
Institutt: IMV
Fakultet: Miljøtek
Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Internasjonalt samarbeid hvor forelesere
benyttes fra samarbeidspartnere i Europa og Canada (Midlesex University, UK, SCK, Belgia,
Stockholm universitet, Sverige o.a.).
Emneevalueringer
Relevant statistikk (FS)





Studiebarometeret
europeiske universiteter. Det er mulig for studenter å ta delt eller dobbel mastergrad med
partneruniversiteter. M-RAD er knyttet til EU-prosjekter og vil være tilgjengelig for internasjonale
studenter ved eksterne universiteter.
Læringsutbyttebeskrivelsen er generelt god, men kan forbedres, spesielt læringsaktiviteter og
evaluering av studentens læring. Sammensetningen av emner anses å være god og utfyllende, den
gir en stor fordypning. Summen av emnene vil oppfylle alle læringsutbyttene. Læringsaktivitetene er
vel egnet til å nå læringsmålene da de bl.a. inkluderer stor del praktisk felt- og laboratoriearbeid,
samt case-studier fra virkeligheten. Vår vurdering er at ferdige M-RAD kandidater har oppnådd
læringsmålene til studieprogrammet.
Arbeidsmarkedet for M-RAD kandidatene er innen:




atomindustrien (med kjernebrenselsyklusen, nedbygging av kjernefysiske anlegg, lagring
og håndtering av atomavfall);
strålevernmyndigheter, departementer og direktorater (med miljøregulering og styring av
radioaktivitet, radioaktiv forurensning og opprydding, utbedring)
ikke-kjernefysiske industri med radioaktivitet i råvarer og utslipp (olje- og gassindustrien,
veibygging, gruvedrift industri, skogbruk, etc.)
forskning, innenfor kjernekraft og miljøvitenskap.
Utdanningen gir også studentene arbeidstillatelse til bruk av åpne, ioniserende strålingskilder i
seinere arbeid. Dette er kompetanse som er etterspurt av bl.a. EU som har et mål å utdanne en
arbeidsstyrke av uavhengige eksperter som vil kunne møte framtidas økonomiske og sosiale
behov.





og behov?

I de siste årene er det tatt opp mellom 3 og 6 studenter årlig på M-RAD. Kvalifiserte søkere til MRAD er for lavt. Ønsket antall studenter årlig ligger på 10.
europeiske universiteter, og må kunne tilbys selv med få søkere. Programmets emner blir også
tilbudt til andre masterprogram (M-MINA, M-KJEMI) som anbefalte, valgfrie emner slik at emnene
har god tilsøkning. I tillegg ligger programmet inne som helhet, eller kursene for seg inne i EUprosjekter med tilgang for internasjonale studenter på eksterne universiteter. Dette gir dermed
tilgang til internasjonale forskningsprosjekter der videreutdanning også er viktig. Ekspertisen fra
samarbeidende institusjoner i Europa (og Canada) hentes in som forelesere.




utdanningsstedene?
Vi har flyttet to emner, KJM351 og KJM353 fra høstparallell til januarblokk/vårparallell. Dette har
forhindret kollisjon for studenter som også ønsker å ta KJM340.
M-RAD blir av NMBU markedsført sammen med andre internasjonale studieprogrammer, men
tilfanget kvalifiserte studenter til M-RAD nås i liten grad. Det er behov for mer spisset markedsføring
på dette området. Vi har nå lagd egne brosjyrer som spres til relevante institusjoner i Norge og til
samarbeidspartnere i Europa og USA/Canada.
Vi håper at vi kan få flere kvalifiserte søkere, både internasjonale og fra Norge.



For å kvalitetssikre studieprogrammet vil instituttet gjennomføre kandidatundersøkelse av M-RAD
studenter. Siden det er så få studenter tror vi at dette gjøres best ved å invitere studentene til
uformelle samtaler.
Vi vil se nærmere på læringsutbyttebeskrivelsen, og øke presisjonen på læringsutbyttebeskrivelsen.
Vi skal så fort som mulig oppdatere programstrukturen på internettet, den er pr. d.d. ikke oppdatert
etter at KJM351 og KJM353 ble flyttet fra høsten til vårsemesteret.

Institutt for matematiske realfag og teknologi
Studieavdelingen
Postboks 5003
1432 ÅS
Katarina Klaren
Vår ref.
Deres ref.
Dato
15/02425-14
19.10.2015
Årlig programevaluering ved IMT: følgebrev om arbeid og
prioriteringer på instituttnivå 2015
IMT er et undervisningsfokusert institutt som arbeider aktivt for å bedre kvaliteten
på undervisningen i tråd med NMBUs satsning på fremragende forskning og
utdanning.
I IMTs årsplan for 2015 er det satt opp følgende mål:
- Lukkede studieprogram med faglig orientering mot MNT og grønn teknologi
- Utdanne problemløsere med innovasjonsevne
Risikopunkter i årsplanen er umoderne infrastruktur og bemanningssituasjonen.
Tiltakene i årsplanen er:
-
Fokus på studentrekruttering, bl.a. gjennom IMTs web og facebook side.
Rekruttere nyansatte for forskning og undervisning – etter
pensjonsavganger.
- Laboratorieleder arbeider aktivt med omstrukturering av IMTs
laboratoriefasiliteter.
- Fokus på sensurrutiner
- Bedret kommunikasjon med studenter (også i samarbeid med
kommunikasjonsavdelingen), om forbedringer som gjøres på
laboratoriesiden.
- Budsjettdisiplin for å kunne avsette noe midler til
laboratorieutbedring/utstyr.
- Sponsing av utstyr fra eksterne bedrifter.
Arbeidet med studentrekruttering ved IMT fungerer bra. Siving-utdanningen
fortsetter å tiltrekke seg gode søkere og har høye inntakskrav. De tilhørende
bachelorprogrammene har også god søkning. På lærerutdanningen har PPU hatt
rekordmange søkere. Dette er alle solide studieprogram innen vår kjernevirksomhet.
I tillegg har vi Frie realfag som også har høyt inntakskrav. Vi får stadig bedre
Postboks 5003
1432 ÅS
67 23 00 00
Rune Grønnevik
[email protected]
[email protected]
www.nmbu.no
studenter og arbeider derfor aktiv med faglig utvikling innen studieprogrammene.
For å sikre forskningsaktivitet innen alle studieretninger er det laget en fireårsplan for
fordeling av PhD-stillingene som tilgodeser alle studieretningene.
Det jobbes kontinuerlig med å bedre instituttets infrastruktur og en betydelig innsats
er lagt ned inneværende år. Som eksempel blir IMTs verksted gjort om til et
undervisningsverksted.
Ved IMT er revisjon av studieprogrammer og emneporteføljen en kontinuerlig
prosess. Inneværende år har det spesielt skjedd mye på sivilingeniørutdanningene
innen Byggeteknikk og arkitektur og Industriell økonomi, men også innenfor de andre
faggruppene letes det stadig etter måter å forbedre studietilbudet. Vi er også i gang
med en prosess der vi går gjennom alle grunnemner i matematikk og programmering
der disse samkjøres for pedagogisk synergieffekt. Generelt opplever instituttet god
søkning og fornøyde studenter.
Instituttet har tre studieprogram der søkningen kunne vært bedre, 5 årig master i
Lektorutdanning i realfag og 2-årige mastere i Miljøfysikk og i Aquatic Food
Production.
Lektorutdanning i realfag er innenfor instituttets kjernevirksomhet og er et nasjonalt
satsningsområde. Samfunnet vil i årene fremover ha stort behov for nye
realfagslærere. Instituttet ønsker derfor å videreføre dette studieprogrammet i sin
nåværende form.
Den 2-årige masteren i Miljøfysikk har over flere år ikke hatt tilstrekkelig med søkere.
Her ønsker instituttet å gjøre endringer. Flere alternativer blir jobbet med og dette
studieprogrammet vil ha en annen form i studieåret 2017/18. Her vurderes
samarbeid med andre enheter ved NMBU og med eksterne institusjoner. Studieåret
2016/17 fortsetter studieprogrammet i sin nåværende form. Den engelskspråklige
studieretningen, Computational Biology, blir lagt ned.
Master i Aquatic Food Production er et samarbeid med flere andre nordiske
universitet. Det jobbes med å få opp søkningen til dette studiet i alle de nordiske
landene. Studieprogrammet fortsetter i sin nåværende form.
VA-gruppen har fått et stort Erasmus+ prosjekt og i tilknytning til det ser man på
muligheten til studentrekruttering. IMT ser på muligheten for å opprette et 2-årig
internasjonalt masterprogram innen VA-teknikk sammen med IMV. Her er emnene
allerede i stor grad på plass og vi renger med at det vil være stor etterspørsel etter
dette studiet. Aktuell oppstart studieåret 2017/18.
Instituttet vil videreføre årets tiltak til neste år.
Vennlig hilsen
Cecilie Rolstad Denby
Instituttleder
2
Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Aquatic Food Production
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret
Studiet er et nordisk masterprogram etablert i samarbeid mellom DTU, SLU, UoI (University of
Iceland), NTNU og NMBU.
Studiet er et nordisk masterprogram etablert i samarbeid mellom DTU, SLU, UoI (University of
Iceland), NTNU og NMBU. Det er et double degree master, dvs. at studentene skal ta 60 poeng på
et universitet og 60 på et annet. Studenter kan starte på 3 steder; DTU, NTNU og NMBU, og det er
mulighet for flere spesialiseringer andre år.





og behov?

I 2014 ble det uteksaminert 1 student, i 2015 vil det være 3 og i 2016 6-10 studenter totalt. Dette er
for lite og selv om det vil være et nisjeprogram bør en opp med antallet.
Flere nordiske teknologiuniversitet har gått sammen om å etablere ulike slike fellesstudier, Nordic
five tech, og på de fleste studiene er rekrutering et problem. På et møte mellom rektorer på 5
universitet ble det likevel bestemt at tilbudet skulle opprettholdes, blant annet for en fikk stimulert til
nordisk undervisningssamarbeid og det var en base for faglig utvikling og samarbeid.
I første halvår av QAFood er det også en arbeidsdeling mellom de involverte universitet og kursene
gis hovedsakelig som e-læring. Det gis 4 like kurs ved alle tre start universitet. Et universitet er
ansvarlig for hvert av de 4 kursen og de andre universitetene henter inn forelesninger og
kursmateriell fra det ansvarlige universitet. I dette semester er det totalt 10-20 studenter på alle
introkursene. De andre kursene som tilbys fra NMBU er produksjon og teknologikurs som også gis
på andre studieretninger.




utdanningsstedene?
Det er laget betydelig markedsføringsmateriale det siste året, programmet har en egen hjemmeside
AQFood.org og det er laget infovideoer om programmet. Markedsundersøkelser som viser at det er
behov for kandidatene er også gjennomført, noe vi håper gir effekt.



Programmet vil bli markedsført i alle de nordiske landene.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Bachelor i Energi- og miljøfysikk
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret
Vi er i ferd med å opprette et programråd med representasjon fra næringsliv og andre
utdanningsinstitusjoner. Dette skal være på plass i løpet av høsten.

Studieprogrammet deler felles grunnpakke i matematikk, fysikk, statistikk og informatikk med
sivilingeniørutdanningen ved IMT. Kvaliteten i grunnpakken vurderes som solid og sammenlignbart
med grunnpakken i tilsvarende utdanninger i inn- og utlandet.
Spesifikt for Bachelor i energi- og miljøfysikk er at studentene tar omfattende grunnleggende fysikkog matematikkemner utover grunnpakken, som gir dem et solid faglig fundament. Dette
fundamentet gir dem mulighet for å tilegne seg fagkunnskap i et meget bredt spekter senere i
studiene og i arbeidslivet, som vil være umulig uten tung matematisk og fysisk kompetanse.
Gjennom flere faglig tunge laboratorier komplementerer studentene sine kunnskaper med praktisk
erfaring med fenomenene diskutert i forelesninger. Laboratorieemnene bidrar på denne måten helt
vesentlig til innlæringen og forståelsen.
Med en bred kompetanse fokusert på problemløsning er våre kandidater fleksible og
tilpasningsdyktige i arbeidsmarkedet samt kvalifisert for mange typer masterstudier.
I alt vurderer vi kvaliteten i studieprogrammet Bachelor i energi- og miljøfysikk som meget godt.
Sprengt undervisningskapasitet både med hensyn til lokaler og personale, kostnadene for
vedlikehold og videreutvikling av undervisningslaboratorier og en krympende teknisk støttestab
utgjør allikevel risikomomenter for fremtiden.





og behov?

Søkningen til studiet er god og i 2015 var poenggrensen 51,7 / 49,2. Økt opptak de siste årene vil
medføre flere uteksaminerte kandidater de nærmeste årene. Mange studenter på Bachelor har
tidligere gått over til 5-årig Master i Teknologi uten å fullføre bachelorstudiet sitt. Det offisielle
kandidattallet er derfor noe lavere enn det faktiske antall studenter som har gjennomført studiet.
Vedrørende den økonomiske bærekraften i programmet viser vi til at alle emner i
Bachelorprogrammet også inngår i 5-årig Master i Teknologi i Miljøfysikk og fornybar energi.
Programmet utløser derfor bare marginale kostnader.




utdanningsstedene?
- Bedre tilgang til instituttets studieveiledere på telefon og epost.
- Tettere felles og individuell oppfølging av studentene på programmet fra faglig ansatte,
knyttet til faglig rådgivning og veiledning i emnevalg, i tillegg til karriereveiledning.
Inkluderer faste månedlige fellesmøter med studentene, egen nettside med informasjon og
nyhetstjeneste/nyhetsbrev.
- Forskningsformidling fra seksjonens ansatte rettet direkte mot egne studenter tidlig i studiet,
som ledd i rekruttering/forberedelse til mastervalg.
- Møter mellom studentrepresentanter og fagmiljøet.
Tiltakene har fått meget god tilbakemelding fra studentene.



Instituttet mener at studieprogrammet holder meget god kvalitet og programmet har svært god
søkning. Vi vil fokusere på å tydeliggjøre Bachelorprogrammet som et eget program som gir andre
og bredere muligheter for studentene enn en 5-årig master, spesielt mulighetene til å kombinere et
naturvitenskapelig fundament med samfunnsvitenskapelig master eller med en naturvitenskapelig
master med forskningstung 60-studiepoengs masteroppgave. Vi vil for øvrig sette i verk tiltak for å
begrense overbelastningen av medarbeiderne og for å sikre videreutvikling av det faglige innholdet i
programmet, spesielt laboratorieundervisningen.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Bachelor i Geomatikk – Kart, satellitter og 3D-modellering
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO, ekstern evaluering (2008). Bransjeorganisasjonen GeoForums rekrutteringsprosjekt og
representasjon i GeoForums utdanningsgruppe.





Studiebarometeret
Størst faglig bredde av geomatikkutdanningene i Norge, nær bransjekontakt og utstrakt bruk av
forelesere utenfra, delvis ved toerstillinger. Studiet baseres på felles emner som første del av
masterstudiet og gir kandidatene en sterk teoretisk bakgrunn sammenliknet med studier andre
steder i Norge.
Svært stor etterspørsel etter geomatikkandidater og gode arbeidsmuligheter med stor geografisk og
faglig spredning.





og behov?

Programmet har de siste årene hatt 5-10 uteksaminerte kandidater hvert år. Søkningen til studiet er
økende og vi har se siste årene hatt poenggrense (47,6 / 42,2 i 2015). Det startet 20 studenter på
studiet i 2013, 26 i 2014 og 22 i 2015. Endel studenter (5-7 årlig de siste årene) går over til 5-årig
masterstudium uten å fullføre bachelorstudiet pga lokalt opptak etter to år. Det er estimert
(GeoForum) et nasjonalt behov på omkring 200 nye bachelorkanditater årlig. Det utdannes i dag ca
100 totalt (der HiG, HiB og NMBU er størst). Bachelorprogrammet har felles anvendte emner med
masterprogrammet og felles grunnfagemner med de andre masterprogrammene i teknologi. Derfor
er det ingen ekstra ressursbruk for bachelorprogrammet.
Masterprogrammet i geomatikk har en lang historie ved universitetet og er fortsatt
primærprogrammet innen geomatikk. Bachelorprogrammet ble innført for å sikre volum på emnene,
sikre en ekstra rekrutteringsvei til masterprogrammet og i tillegg utdanne velkvalifiserte kandidater
på bachelornivå.




utdanningsstedene?
Seksjonen har styrket samarbeidet med linjeforeningen Atlas. Sammen har vi sørget for
tilstedeværelse på skolebesøk, utdanningsmesser o.l.
Fortsatt samarbeid med GeoForums rekrutteringsprosjekt (bl.a. www.geomatikkbransjen.no)



Emnetilbudet skal gjennomgås med tanke på studieprogrammets utforming de neste årene. Innspill
fra næringslivet og andre større utdanningsinstitusjoner sikres gjennom programrådene.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Byggeteknikk og arkitektur
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret

Læringsutbytte: Utdannelsen oppfyller alle krav til en sivilingeniørutdanning med grunnleggende
teori og praktisk anvendelse. Læringsaktivitetene er sammensatte med laboratorieundervisning og
øvinger, bruk av datasimuleringer og dataverktøy, gruppearbeid, forelesninger, gjesteforelesninger
og befaringer. Vi er også opptatt av å holde kontakt med og involvere bransjen gjennom
forelesning, befaring og gjennom linjeforeningen Fagverket.
Arbeidsmuligheter etter endt studium: Studentene er attraktive og har ofte jobb før endt studium
med høy startlønn.





og behov?

Programmet har mellom 20-30 uteksaminerte kandidater hvert år. Det er god søkning til studiet og
høy poenggrense for å komme inn (55,4 / 50,8 i 2015).




utdanningsstedene?
Vi har fått inn nye folk på konstruksjon og har videreutviklet emnetilbudet og eksempelplanene
innenfor dette feltet. Denne prosessen vil fortsette. Vi har markedsført studiene våre mot
bachelorstudenter fra bl.a. HiOA og har fått økt søkning til høyere årstrinn.



-For å opprettholde den høye kvaliteten på studiet og dermed høyt kandidatantall er det meget
viktig for IMT at vi kan rekruttere kompetente personer til forskning og undervisning. Faget er
avhengig av fagpersoner som har tett tilknytning til bygningsbransjen og med relevante nettverk.
-Omstruktureringer i universitet og høgskolesektoren gjør at IMT/NMBU sannsynligvis vil møte økt
konkurranse i fremtiden. Det vil stille større krav til aktiv markedsføring av vår master innen
konstruksjon og arkitektur, samt aktivt forsøke å ta en større del av markedet for bachelorer som
ønsker en mastergradsutdanning.
-Vår styrke er at kandidatene er etterspurte og at vi har god søkertilgang på godt kvalifiserte
studenter. Vår spesielle kombinasjon av konstruksjon og bygningsplanlegging må synliggjøres for
sikre fortsatt god søkning til våre studier.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Geomatikk - Kart, satellitter og 3D-modellering
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO, ekstern evaluering (2008). Bransjeorganisasjonen GeoForums rekrutteringsprosjekt og
representasjon i GeoForums utdanningsgruppe.





Studiebarometeret
Geomatikkprogrammet er et av masterprogrammene i teknologi ved NMBU og det er gjennomført
en felles gjennomgang og revisjon av programmene mht læringsutbyttebeskrivelser.
Masterstudiet ved NMBU har størst faglig bredde av geomatikkutdanningene i Norge, er den eneste
med reell, femårig integrert utdanning, og har nær bransjekontakt (bl.a. masteroppgaver) og utstrakt
bruk av forelesere utenfra, delvis ved toerstillinger.
Svært stor etterspørsel etter geomatikkandidater og gode arbeidsmuligheter med stor geografisk og
faglig spredning.





og behov?

Programmet har de siste årene hatt rundt 5 uteksaminerte kandidater hvert år. Det har vært
stigende søkning til studiet og i 2015 ble poenggrensen 45,8/42,7. I 2013 startet det 10, i 2014 15
og i 2015 12 studenter på masterstudiene. Det er estimert (GeoForum) et nasjonalt behov på
omkring 100 nye masterkanditater årlig. Det utdannes i dag ca 30 totalt (UiO, NTNU og NMBU).
Masterprogrammet har felles anvendte emner med bachelorprogrammet og felles grunnfagemner
med de andre masterprogrammene i teknologi. Masterprogrammet i geomatikk har en lang historie
ved universitetet og er fortsatt primærprogrammet innen geomatikk. Bachelorprogrammet ble innført
for å sikre volum på emnene, sikre en ekstra rekrutteringsvei til masterprogrammet og i tillegg
utdanne velkvalifiserte kandidater på bachelornivå.




utdanningsstedene?
Seksjonen har styrket samarbeidet med linjeforeningen Atlas. Sammen har vi sørget for
tilstedeværelse på skolebesøk, utdanningsmesser o.l.
Fortsatt samarbeid med GeoForums rekrutteringsprosjekt (bl.a. www.geomatikkbransjen.no)
Dette har ført til økt søkning og studieprogrammet er nå lukket.



Emnetilbudet skal gjennomgås med tanke på studieprogrammets utforming de neste årene. Innspill
fra næringslivet og andre større utdanningsinstitusjoner sikres gjennom programrådene.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Industriell økonomi
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret

Det har de seneste årene vært jobbet mye med oppbyggingen av studiet. Vi har fått på plass flere
emner rettet spesielt mot studentene på Industriell økonomi. Likevel er det bare 35 sp. som er laget
spesielt for dette studiet. Resten av emnene er gjenbruk av eksisterende emner. Skal studiet
utvikles videre vil det kreve flere ressurser på lærersiden. Det er bare 1,2 stillinger knyttet opp mot
dette studieprogrammet. Dette gjør det også veldig sårbart.
Læringsutbytte: Utdannelsen oppfyller alle krav til en sivilingeniørutdanning med grunnleggende
teori og praktisk anvendelse. Læringsaktivitetene er sammensatte med laboratorieundervisning og
øvinger, bruk av datasimuleringer og dataverktøy, gruppearbeid, forelesninger, gjesteforelesninger
og befaringer.
Arbeidsmuligheter etter endt studium: Studentene er attraktive og har ofte jobb før endt studium
med høy startlønn.





og behov?

Programmet har vært en suksess fra starten. Det første kullet ble tatt opp i 2005 og gikk ut i 2010.
Det er god søkning til studiet og høy poenggrense for å komme inn (56,8 / 52,6 i 2015). Med så
gode studenter inn blir også kravet til undervisningen høyere. Det er derfor viktig å sikre god
ressurstilgang for studiet.




utdanningsstedene?
Inneværende år har vi hatt fokus på å videreutvikle emnene innen industriell økonomi. Kontakten
med linjeforeningene er styrket.



Vi vil jobbe for å øke lærerressursene på studiet. Dette kan skje både ved nyansettelser og
ved at personer/oppgaver flyttes internt.
Studentene på Industriell økonomi er dyktige og engasjerte og representerer en viktig
ressurs. Vi ønsker å styrke kommunikasjonen med studentene og engasjere dem ved å arrangere
faglige lunsjmøter.
Samarbeidet med Handelshøgskolen på Ås er en hjørnestein i Indøk-utdanningen. Dette
samarbeidet vil vi forsøke å styrke og videreutvikle.
Vi ønsker også å styrke det internasjonale samarbeidet, hovedsakelig med andre
læresteder i Norden.
Fagmiljøet har tett kontakt med næringslivet. En stor del av studentene skriver f. eks. sine
masteroppgaver ute i bedrifter. Nærhet til næringslivet er en del av identiteten til
sivilingeniørprogrammene og må styrkes også for Industriell økonomi.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i Lektorutdanning i realfag
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Gjennom Programutvalg (PLD) samarbeides
det om LUR med seksjoner ved IMT og med INA (alle på Miljøtek) i tillegg til Fakultet for vet.med.
og biovitenskap (kjemi og plantevitenskap).
FS, SO, ekstern evaluering (Dolin-utvalget 2012)
http://www.umb.no/statisk/larerutdanning/evaluering_av_ppu_og_lur.pdf).
SLL har evaluering av hver samling i tillegg til at studentene har egenvurdering og ekstern vurdering
av hver praksisperiode. Studiet evalueres av studenter og ansatte etter hvert studieår.





Studiebarometeret
I PLD er det representanter fra studentene, IMT og flere institutter på NMBU samt eksterne
medlemmer fra andre institusjoner med lærerutdanning og fra vdg. skole.
Dolin-mfl. eksterne evaluering fra 2012 innleder Executive Summary med at
«Vi vil indledningsvis slå fast at evalueringsteamet grundlæggende er imponeret over kvaliteten og
engagementet i alle de aktiviteter, vi har mødt. Vi har mødt vel opbyggede uddannelser med
tilfredse og fagligt dygtige studenter og engagerede og kompetente medarbejdere. UMB/SLL har et
godt ry i omverdenen, aftagerne har respekt for det udførte arbejde.»
Dolin utvalget pekte på studentenes opplevelse av sammenheng i studiet som et punkt som burde
følges opp, det blir nå gjort. De nye forskriftene om rammeplan for lektorutdanningene innebærer en
tydeligere tråd og relasjon til skolens praksis som de utdannes for, og som NMBU har iverksatt fra
2013, jf. praksisopplæring de 4. første studieårene.






og behov?
Programmet har de to siste årene hatt mellom 10-15 uteksaminerte kandidater hvert år. Med økt
antall studenter de siste årene vil antallet kandidater som uteksamineres bli stigende. Det har ikke
vært poenggrense for å komme inn gjennom samordna opptak.
Programmet finnes ved de fleste store universiteter i Norge. Vi har færre studenter enn andre
Lektorprogrammer ved universitetene fordi vi er spesialisert på realfag.




utdanningsstedene?
Fra 60 til 100 dager praksis fra 2014 har medført oppretting av to nye praksisemner i henholdsvis 2.
og 3. studieår, i tillegg til praksisen i 1. og 4. praksisår. De to nye emnene har blant annet ført til
samarbeid med Solobservatoriet i Oslo og Inspiria i Sarpsborg. I tillegg har våre studenter mulighet
for å ha praksis som hjelpelærere i innføringsemner ved IMT – dette er de meget fornøyd med.



- Bruke PPU-studentene som rekrutteringsplattform
- utvikle universitetsskoler.
- arbeide med strategiske tildelinger for å dekke økte praksiskostander internt ved NMBU og fra KD

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Miljøfysikk og fornybar energi
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret

Studieprogrammet deler felles grunnpakke i matematikk, fysikk, statistikk og informatikk med de
øvrige MTek studieprogrammene. Kvaliteten i grunnpakken vurderes som solid og sammenliknbart
med tilsvarende grunnpakker i siv.ing-utdanninger i inn- og utlandet.
Spesifikt for programmet Miljøfysikk og fornybar energi er at studentene tar omfattende
grunnleggende fysikkog matematikkemner utover siv.ing-grunnpakken, som gir dem et solid faglig
fundament. Dette fundamentet gir dem mulighet for å tilegne seg fagkunnskap i et meget bredt
spekter senere i studiene og i arbeidslivet, som vil være umulig uten tung matematisk og fysisk
kompetanse.
Gjennom flere faglig tunge laboratorier komplementerer studentene sine kunnskaper med praktisk
erfaring med fenomenene diskutert i forelesninger. Laboratorieemnene bidrar på denne måten helt
vesentlig til innlæringen og forståelsen. Spesielt i en tid der studentene har mindre praktisk erfaring
fra ”mekking” i ungdomstiden styrker disse laboratorieemnene ingeniørkompetansen til våre
studenter vesentlig.
En stor del av masteroppgavene i seksjonen er tett knyttet opp mot aktive forskningsprosjekter og
nyter godt av avanserte forskningslaboratorier bygget opp av Seksjon for realfag over de siste 5 år.
Andre masteroppgaver skrives ved eller i tett samarbeid med relevante forskningsinstitutter (f eks
IFE, MET) og næringslivsaktører.
Mange av våre studenter reiser på utveksling i løpet av studiene sine, gjerne til prestisjetunge
læresteder, men vi sliter noe med å tiltrekke oss utenlandske studenter. Med en bred kompetanse
fokusert på problemløsning er våre kandidater fleksible og tilpasningsdyktige i arbeidsmarkedet og
ansettes i svært stor grad i faglig relevante stillinger i ledende kunnskapsmiljøer rett etter studiene.
I alt vurderer vi kvaliteten i studieprogrammet MTek Miljøfysikk og fornybar energi som meget godt.
Høy veiledningsbelastning, sprengt undervisningskapasitet både med hensyn til lokaler og
personale, kostnadene for vedlikehold og videreutvikling av undervisningslaboratorier, en
krympende teknisk støttestab og en viss ubalanse i studentinteressen mellom energi-, bio-, og
klimafysikk utgjør allikevel risikomomenter for fremtiden.





og behov?

Programmet har de siste årene hatt ca. 10-12 uteksaminerte kandidater hvert år. Grunnet en
betydelig økning i søkningen fra og med 2010 er dette tallet ventet å mer enn doble seg. Iht FS
ventes det 25 mastergrader i 2015 og 32 i 2016.
Det er veldig god søkning til studiet og blant NMBUs høyeste poenggrenser for å komme inn
(56,9/53,2 i 2015).




utdanningsstedene?



Instituttet mener at studieprogrammet holder meget god kvalitet og programmet har svært god
søkning. Vi vil fokusere på tiltak for å begrense overbelastningen av medarbeiderne og for å sikre
videreutvikling av det faglig innholdet i programmet, spesielt laboratorieundervisningen. Gjennom
aktiv informasjonsarbeid overfor studentene skal vi skape en bedre balanse i studentenes
spesialiseringsvalg. Dette arbeidet er igangsatt.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Maskin-, prosess- og produktutvikling
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret

NOKUTs kandidatundersøkelse forteller at vi konkurrerer godt. Fra næringslivet gis det bl.a.
tilbakemelding om at de oppfatter kandidatene fra MPP som mer ”selvstendige”, ”jordnære” og
”praktiske” enn mange kandidater fra andre utdanningssteder, om kanskje i enkelte tilfeller noe
mindre spesialisert. Vi ønsker også å framstå som en anvendt sivilingeniørutdanning, men arbeider
samtidig med å utvikle ingeniørfagene. Kandidatundersøkelsene som er gjort de siste 3 årene viser
at omkring 90 % av kandidatene får jobb i privat sektor, gjerne i Østlands- og Oslo-området, men
også og hos større arbeidsgivere og internasjonale aktører som Schlumberger, Aker Solutions,
FMC og Kongsberggruppebedriftene. Andre større avtakere har vært Det Norske Veritas, men også
en rekke teknologiske konsulentbedrifter og underleverandører (Multiconsult, Technip, Jotne osv.).
Et mindre antall går fremdeles også til tradisjonelle arbeidsgivere som Tine og landbruks- og
akvakulturindustri. Mange opplyser at de har fått flere jobbtilbud og det er tydelig at kandidaten har
et stort nedslagsfelt i arbeidsmarkedet og på tvers av tradisjonelle teknologisektorer.
Studiekritikkene tyder på gjennomgående bra læringsutbytte og undervisningskvalitet, med noen få
unntak. Akilleshælen i utviklingen studiet og studiekvaliteten er først og fremst nedslitte laboratorier,
øvelsesfasiliteter og utstyr, samt stor konkurranse om fagkompetanse (lønnsnivået i næringslivet er
30-40 % høyere). På grunn av begrensede lærerressurser og pensjonsavganger blant lærere og
støttepersonell de kommende 3-6 årene, blir nyrekruttering en sentral utfordring for å opprettholde
og videreutvikle MPP-studiet.






og behov?
Programmet har de siste årene hatt ca. 20 uteksaminerte kandidater hvert år. Tendensen er
stigende. Det er god søkning til studiet og vi har en grei poenggrense for å komme inn (53,0/50,3 i
2015).
Søkningen til MPP-studiet har hatt en jevn økning siden 2008 og spesielt de siste to årene med
omkring 2 førstepriortetssøkere per studieplass. Opptaket til studiet har vært lukket de siste 5
årene.




utdanningsstedene?
Nyansettelser de siste årene har gjort at MPP-studiet nå kan tilby en mer helhetlig samling profilfag.
Nye profilfag har altså kommet til og andre profilfag har fått justert innholdet.
Dette har altså resultert i en styrking av fagprofilen både når det gjelder kvantitet og kvalitet.
Studentene utrykker også at de har fått styrket tilhørigheten til studieretningen og setter stor pris på
fagtilbudet.
Verkstedet har også blitt, og er fortsatt under ombygging. Her er vi involvert i å gi studentene bedre
laboratorium fasiliteter, noe som i skrivende stund høstens kull får glede av.
Datasalen i fløy 4 har også å bli bedre etter påtrykk fra oss. Vi har fått større dataskjermer og
bygningstekniske endringer gjøres. Dette resulterer i at vi får bedre plass, og at flere studenter kan
arbeide/undervises i datasalen.



MPP-studiet ved NMBU får god evaluering av studentene, men de er ikke helt fornøyd med
læringsmiljøet. Dette kan spesielt tilskrives de nedslitte læringsfysiske omgivelsene ved IMT,
spesielt labber og utstyr som har vært en salderingspost i en årrekke og nå må rustes opp kraftig.
Læresaler er i en vis grad blitt oppjustert, men det er trangt om plassen, spesielt datasaler og
auditorieplass.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i Miljøfysikk
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret

Programmet holder meget høyt faglig nivå. Utdanningen i programmet er tett knyttet til flere av
instituttets ledende forskergrupper ved bl a prof Achim Kohler og prof Gaute Einevoll.
Masteroppgavene skrevet av studentene i programmet holder gjennomgående høy kvalitet og
mange av dem har ført til vitenskapelige publikasjoner. De internasjonale forskingsnettverk og de
avanserte forskningslaboratoriene vi har bygget opp i løpet av de siste årene gir meget god
grunnlag for gjennomføring av mastergradsoppgaver på ypperste nivå.





og behov?

Programmet har de siste årene hatt 1-2 uteksaminerte kandidater hvert år. På den internasjonale
studieretningen er det tatt opp 2 studenter de siste seks årene. De svært lave opptakstall skyldes
først og fremst at vi ikke har markedsført denne utdanningen hverken nasjonalt eller internasjonalt.
Programmet er viktig for å kunne gi studenter som ønsker en vitenskapelig fordypning i
mastergraden sin (i forhold til f eks en mer anvendt siv.ing) et studieprogram tilknyttet instituttet.
Alternativet for disse studentene vil være å ta mastergraden ved andre studiesteder og vil derfor
innebære et kompetansetap for NMBU. Programmet er viktig for å rekruttere studenter med sterk
interesse for forskning til PhD-studier ved instituttet.




utdanningsstedene?
- Endring av programmets navn for bedre å gjenspeile den faglige bredden vi tilbyr
- Økt fokus på rekruttering av egne Bachelorstudenter (Energi- og miljøfysikk) til
masterprogrammet



Instituttet ser tydelig behov for å styrke rekrutteringen til programmet og vurderer følgende tiltak:
•
Aktiv rekruttering av studenter fra bl a UiO
•
Ytterligere økt fokus på rekruttering av egne Bachelorstudenter (Energi- og miljøfysikk) til
masterprogrammet. Disse studentene har til nå i stor grad søkt seg inn via SO på den 5årige integrerte miljøfysikkmasteren. Med de svært høye karaktergrensene dette studiet
etter hvert har fått, ventes flere bachelorstudenter å søke toårig master i miljøfysikk på
ordinært vis
•
Dialog med UiO om en felles to-årig master i Computational Physics, Mathematics and Life
Science (se
http://mhjensen.github.io/CPMLS/doc/pub/Masterprogram/html/Masterprogram.html)
•
Dialog med andre institutter ved NMBU om samordning av 2-årige masterprogrammer i
naturvitenskap.

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Master i teknologi (sivilingeniør) – Vann- og miljøteknikk
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
FS. SO





Studiebarometeret

Arbeidsmarkedet for våre kandidater er meget godt, og vi ser ingen tegn til dramatiske endringer i
denne situasjonen de nærmeste årene. Vannbransjen har i dag store problemer med å få nok VAingeniører. Det arbeides intenst i alle deler av bransjen med å styrke rekrutteringen. Vi er nå inne i
en periode med stor pensjonsavgang, og situasjonen er alvorlig. Dette truer samfunnskritisk
infrastruktur og viktige tjenester, bl.a. vannforsyning og avløpshåndtering. (RIF-rapport: State of the
Nation)
Etterspørselen etter våre kandidater anses sikret langt inn i fremtiden.
Når det gjelder studiekvalitet vil vi alltid kunne bli bedre. Fagkompetansen hos de medvirkende er
etter vårt skjønn bra (vi evalueres nå av NFR), og vi har god kontakt med offentlig og privat
næringsliv. Forskningsaktiviteten er større enn noen gang, med ca. 10-12 stipendiater, og vi deltar i
internasjonale prosjekter som også involverer masterstudenter. De negative sidene av kurskritikken
går i hovedsak på tilfeller av overlapping mellom kurs. Dette arbeides det med å løse. Det er
imidlertid totalt sett stor arbeidsbelastning på fagavdelingen, og vi arbeider med høy risiko. Det vil
si at et sykefravær eller en oppsigelse vil kunne ramme studiet hardt. Arbeidsbelastningen
medfører også begrenset mulighet til fornyelse. Vi ser derfor for oss økt bemanning, tettere
samarbeid med andre seksjoner ved instituttet, samt samarbeid med andre institutter som viktige
tiltak for å bedre denne situasjonen. Når det gjelder læringsaktiviteter og læringsutbytte har
mangelfulle laboratoriefasiliteter, inkl. bemanning, vært en betydelig begrensning. Laboratoriene er
nå under etablering, og dette vil gi undervisningen et betydelig løft. Bemanning av disse
laboratoriene er allikevel helt nødvendig dersom vi skal få fullt utbytte i form av undervisning og
eksternfinansierte FoU-prosjekter. Vi har ikke gjennomført noen systematisk spørreundersøkelse
blant arbeidsgivere angående kvaliteten på vår kandidater. Vi har imidlertid fått svært positive
tilbakemeldinger fra flere arbeidsgivere som har ansatt våre kandidater. Vi har gjennom et første
møte med alle aktører i vannbransjen, hvor vi inviterte til dialog om innhold og innretning av studiet,
fått noen signaler. Disse vil bli tatt med i det videre arbeidet med utvikling av studietilbudet og i
emnerevisjoner. Vi vil fortsette denne dialogen.





og behov?

Faggruppen i Vann- og miljøteknikk består av 5 årsverk i faste vitenskapelige stillinger og for tiden
to midlertidige 20% stillinger. I tillegg har vi for øyeblikket 12 PhD stipendiater tilknyttet faggruppen
og en midlertidig ansatt, eksternfinansiert forsker.
Studieprogrammet har de siste årene i gjennomsnitt hatt ca. 10 uteksaminerte kandidater hvert år.
Interessen for studiet har variert, men trenden er nå stigende. Tabellen på neste side viser totalt
antall sivilingeniører med VA-teknikk uteksaminert ved UMB/NMBU og NTNU. Vi ser av dette at
også NTNU periodevis har erfart mangelfull interesse for studiet. I perioden 1999-2013
uteksaminerte vi 151 kandidater (57 %) av de totalt 266 som ble uteksaminert på landsbasis. Det
har etter hvert blitt god søkning til studiet og årets poenggrense for å komme inn (53,2/49,2 i 2014)
er rekordhøyt.
. I tillegg til egne studenter deltar utenlandsstudenter som er tilknyttet internasjonale prosjekter og
studenter fra andre studieprogram i våre kurs. Den totale studiepoeng-produksjonen (antall
studenter bestått x studiepoeng) i våre emner er for våren 2014 og høsten2014: 3333 SP. Dette
tilsvarer 55 helårsekvivalenter. Det betyr av vi dag bidrar betydelig til andre studieprogrammer.
Tallene for høst 2014 er justert for antatt 10 % stryk. I tillegg til de emner vi har ansvar for har en
regnet med vårt bidrag i IMRT100, TPS210 og THT201, samt et kurs for landskapsingeniørstudenter (THT200).
Utdanningskapasiteten bør økes for å møte samfunnets behov for å erstatte stor pensjonsavgang.
Dette bør allikevel skje varsomt, i takt med økt interesse for studiet, slik at den positive utviklingen i
poenggrenser for opptak ikke snur.




utdanningsstedene?
Kontakten med linjeforeningen har blitt styrket. Linjeforeningen har vært aktiv i mottaket av nye
studenter og i markedsføringen av studiene, blant annet gjennom skolebesøk, deltakelse på
utdanningsmesser, m.m. Studiet har fått bedre søkning og inntakskravet har gjort et solid byks
oppover.
Det har blitt etablert kontakt med IMV om en mulig koordinering av studietilbudene innen vann.
Dette har foreløpig ikke gitt håndfaste resultater men prosessen fortsetter.



Mål 1: Studiekvalitet, større oppmøte og mindre frafall.
Tiltak: Første tiltak er å ta godt vare på de studentene vi har. Et viktig tiltak vil være å holde god
kontakt med studentene i de første årene hvor de har få linjefag. Dette skal vi få til i samarbeid med
linjeforeningen, bl.a. ved å ha jevnlige lunsj-møter. Et annet viktig tiltak er å heve studiekvaliteten,
bl.a. ved å ta i bruk nye laboratoriefasiliteter i undervisningen. Dette krever bemanning (tilsetting av
lab.ing.). For å øke oppmøteprosenten må vi være mer aktiv i oppfølging av søkere som har fått
tilbud om studieplass. Vi foreslår at de inviteres til å møte faggruppen og linjeforeningen til en felles
orientering/omvisning ved instituttet. For å beholde studentene gjennom hele studieløpet må det
arbeides kontinuerlig med kvalitet i alle kurs, jfr.Mål 3.
Ansvar: - Faggruppeleder (felles orientering for studenter som har fått tilbud)
- Inst.leder (tilsetting av lab.ing.)
Mål 2. Flere søkere.
Vi tror at den store etterspørselen etter våre kandidater, som også gjenspeiles i det økte
lønnsnivået, er en viktig årsak til de økte søkertallene vi har sett de senere årene. Utfordringer på
Vann- og sanitærområdet omtales daglig i media, og dette bidrar sannsynligvis også til økt
interesse for vårt studieprogram. Det er etablert en egen eksempelplan (linje) for Vann- og
Vegteknologi, i et samarbeid med Statens Vegvesen/Vegdirektoratet. Vi vet at dette vil bli
ettertraktede kandidater, men vi har foreløpig ikke fått så mange studenter som vi hadde håpet.
Tiltak: Med en mer målrettet markedsføring tror vi at dette studietilbudet vil bli attraktivt. Faggruppen
vil følge opp dette og be om et møte med Statens Vegvesen og sentralledelsen ved NMBU slik at
markedsføringen kan koordineres på best mulig måte. En bør også vurdere å invitere
Jernbaneverket til en diskusjon om denne studieretningen.
Ansvar: Faggruppeleder og seksjonsleder.
Mål 3: Kurssamarbeid – nye eksempelplaner
Studieprogrammet har til nå i liten grad rettet seg mot produktutvikling/industri. Vannbransjen
trenger fornyelse og er pekt ut som et viktig område for utvikling av norsk miljøteknologi. Våre
kandidater bør kunne bidra til dette. Vårt studieprogram har noen emner som er nært beslektet med
emnetilbudet innen programmet for Maskin, prosess og produktutvikling.
Tiltak:Vi bør se på koordineringen av disse programmene, bl.a. ved å vurdere en ny eksempelplan
for Vann- og Miljøteknikk som er mer rettet mot produktutvikling/prosess/industri. I dette ligger også
muligheter for bedre ressursutnyttelse, styrking av fagkompetansen(studiekvalitet) og redusert
sårbarhet.
Ansvar: Faggruppelederne, seksjonslederne
Mål 4: Samordning av studieprogrammer
Det eksisterer et internasjonalt mastergradstilbud innen Sustainable Water and Sanitation ved IMV
(MINA) som benytter tre av emnene i programmet for Vann og Miljøteknikk. Det kan være litt
vanskelig å skille disse to programmene fra hverandre for de utenlandske studentene.
Tiltak:
Bør utrede muligheten for å samkjøre disse programmene under ett felles program, men med flere
mulige retninger enn i dag (eksempelplaner). Fakultetslederen oppfordres til å ta et initiativ.
Ansvar: Dekanus

Dato: 16/10 2015
Studieprogram: Praktisk pedagogisk utdanning (60 sp.)
Institutt: IMT
Fakultet: Miljøtek
Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Gjennom SLLs Programutvalg (PLD)
samarbeides det om PPU med seksjoner ved IMT og med INA (alle på Miljøtek) i tillegg til Fakultet
for vet.med. og biovitenskap (kjemi og plantevitenskap)
FS, SO, Dolinutvalget (2012)
SLL har evaluering av hver samling i tillegg til at studentene har egenvurdering og ekstern vurdering
av hver praksisperiode. Studiet evalueres av studenter og ansatte etter hvert studieår.





Studiebarometeret
Vi har opprettet et programutvalg (PLD) med representanter fra studentene, IMT, andre NMBU
institutter, samt ledere og ansatte ved partnerskapskoler og Vitensenter (Insperia). Vi har også
representanter fra andre lærerutdanningsinstitusjoner.
PPU i realfag og yrkesdidaktikk i naturbruk ved IMT – NMBU er blant Norges ledende
lærerutdanninger innen realfag 5. til 13. trinn og den ledende PPU innen naturbruk i Norge. Den
eksterne evalueringen gjennomført av Dolin mfl. bekrefter dette, samt god søkning, høyt
kompetente kandidater, høy gjennomføringsgrad og kandidater som lett får arbeidet etter fullført
utdanning.
Utvikling av universitetsskoler må prioriteres jf. Satsing på realfag KD har igangsatt med blant annet
etablering av realfagskommuner.
Kvaliteten vurderes ved at vi hvert år evaluerer studieprogrammet i relasjon til nasjonale
retningslinjer.
Øvrige rammer: SLL har hatt stor utfordringer med at tilsettinger i ledige stillinger har tatt svært lang
tid. Det er også et problem med romkapasitet for undervisning.






og behov?
Studiet har god søkning og fyller rammen hvert år. De siste årene har det vært 2-3 søkere pr plass.
PPU i realfag gis også ved andre universiteter i Norge. Forskningsbasert undervisning i PPU for
Naturbruk gis bare ved NMBU.




utdanningsstedene?
Vi viderefører vår samlingsbaserte PPU-modell som er egnet for både PPU-heltid og PPU-deltid.



Markedsføringen via nettverk og tidligere studenter er sentralt.
Bruke Facebook og andre relevante kanaler bør vurderes. Ansvarlig er instituttet i tett samarbeid
med Informasjonsavdelingen.
Hver år evalueres PPU i forhold til nasjonale retningslinjer for programmet.

Studentting 5
2015
Studentting er åpent for alle. Velkommen!
Mandag 12. oktober 2015
kl 18.15 – kl 21.00
Rom BT 3 A16
Møtepapirene er også å finne på
http://www.nmbu.no/student/studenttinget
SAKSLISTE
STUDENTTING 5 – 2015, MANDAG 12. OKTOBER KL. 18:15 BT 3 A16
FULLSTENDIGE SAKSPAPIRER SENDES KUN TIL STUDENTTINGETS FASTE REPRESENTANTER. SAKSPAPIRENE
LEGGES OGSÅ UT PÅ CLASSFRONTER OG STUDENTDEMOKRATIET S HJEMMESIDE:
http://www.nmbu.no/student/studenttinget
Registrering fra klokken 18:00!
1551
KONSTITUERING .............................................................................................................................................. 4
1551.1
1551.2
1551.3
GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN............................................................................................ 4
GODKJENNING AV REFERAT FRA FORRIGE MØTE ............................................................................................ 4
OPPNEVNELSE AV TELLEKORPS ..................................................................................................................... 4
1552
REFERATSAKER ............................................................................................................................................ 4
1553
DISKUSJONSSAKER ...................................................................................................................................... 5
1553.1
NMBU.
1553.2
1553.3
TILTAK FOR Å ØKE GJENNOMSFØRINGSGRAD OG STUDIEPOENGSPRODUKSJON BLANT STUDENTENE VED
5
UTARBEIDELSE AV KRITERIER FOR EN FREMTIDSRETTET STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE VED NMBU .......... 11
FØRSTEGANGSBEHANDLING AV STUDENTDEMOKRATIETS BUDSJETT ........................................................... 15
1554
ADMINISTRASJONSSAKER ....................................................................................................................... 16
1555
VEDTAKSSAKER .......................................................................................................................................... 16
1555.1
1555.2
1556
ØKNING AV SAIH-TIERNE ........................................................................................................................... 16
TILDELING AV VELFERDSMIDLER HØSTEN 2015 ........................................................................................... 17
ORIENTERINGSSAKER................................................................................................................................. 18
1556.1
1557
1557.1
INFORMASJON OM VERV PÅ VALG PÅ KONSTITUERENDE STUDENTTING ....................................................... 18
EVENTUELT .................................................................................................................................................. 18
MØTEEVALUERING ...................................................................................................................................... 18
OVERSIKT OVER VEDLEGG:
1. Forslag til budsjett for Studenttinget 2016
2. Oversikt over søknader velferdsmidler høst 2015
3. Oversikt over forslag til tildeling av velferdsmidler høst 2015
1551
Konstituering
1551.1
Godkjenning av innkalling og dagsorden
Budsjett for 2016 blir ønsket flyttet ut av dagens agenda. Det ønskes å se regnskapet for 2014
før budsjettet for 2016 godkjennes.
Dette stemmes over i Studentting.
Stemt over ved votering, forslaget falt.
Møteledelsen foreslo å endre rekkefølgen på sakene, med vedtakssakene først.
Dette ble godkjent av Studentting.
1551.2
Godkjenning av referat fra forrige møte
Referatene legges ut på vår hjemmeside (http://www.nmbu.no/student/studenttinget)
og i studentdemokratiets rom på ClassFronter en uke etter hvert Studentting. De som ønsker
kan få referatet i papirutgave ved å henvende seg til Studenttingskontoret.
Godkjent uten innvendinger først. Saken gjenopptatt med mer enn 2/3 flertall.
Sak 1551.2 gjenåpnes da det henvises til sak 1545.1 fra Studentting 4. I referatet fra
Studentting 4 står sak 1545.1 som godkjent. Studentting mener saken ikke ble godkjent, og
ønsker å komme tilbake til dette på Studentting 6. Det ønskes fortsatt innsyn hele regnskapet,
som ligger under SiÅs’ regnskap.
1551.3
Oppnevnelse av tellekorps
1. Siri Bakøy
2. Matt Bolt
3. Johanne Hempel
1552
Referatsaker
Referatene skal legges direkte inn i Studentdemokratiets rom på Class Fronter innen kl. 12.00
onsdag før Studentting.
Dette gjøres for å få mest mulig oppdaterte referater, samt minske papirforbruket. Kopi av
referatene vil bli skrevet ut og oppbevart på Studenttingets kontor sammen med sakspapirene
fra det gjeldende Studentting.
De som har referatplikt til Studenttinget er:
-
Arbeidsutvalget (AU)
Universitetsstyret (US)
Studieutvalget (SU)
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs)
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
International Student Union (ISU)
Forskningsutvalget (FU)
Læringsmiljøutvalget (LMU)
Godkjent uten innvendinger.
Nytt endringsforslagsskjema ble lagt frem og gjennomgått.
Foreslås også laget i engelskversjon.
1553
Diskusjonssaker
1553.1
Tiltak for å øke gjennomsføringsgrad og studiepoengsproduksjon
blant studentene ved NMBU.
Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen
Hensikt:
Diskutere og komme med tiltak som kan være med på å øke gjennomføringsgraden og
studiepoengproduksjonen ved NMBU.
Bakgrunn:
I Kunnskapsdepartementets (KD) etatsstyringsbrev til NMBU 2015 ble gjennomføringsgrad og
studiepoengproduksjon på pekt nok en gang. Det kom her frem at NMBU ligger under
gjennomsnittet for universitetene i Norge, og det målet NMBU selv har satt. Når det gjelder
studiepoengproduksjonen så lå NMBU i 2014 på 43 studiepoeng per studieår. KD forventer at
NMBU jobber for å forbedre dette. For 2015 har NMBU som mål å komme opp på 45
studiepoeng.
Hvem vet bedre hva som skal til for at gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen
skal øke enn studentene selv? Det ønskes en diskusjon der Studenttinget kommer med innspill
og forslag til tiltak.
NMBU har innført restriksjoner på avmelding og kontinuasjon på gradsoppgaver og
eksamener.
Momenter til diskusjon:
1. Finnes det tiltak av sosial karakter som kan bidra til at studentene fullfører studiet på
normert tid?
Eksempler: Faglige hjem, kaffe-/tekjøkken, ølservering i kantinen
2. Kan implementering av ulike velferdstiltak bidra til å nå det samme målet?
Eksempler: oppringt av studieveileder ved stryk på eksamen, personlig samtale ved
oppstart
3. Kan en omlegging av undervisningsformer ha effekt på produksjonen av studiepoeng?
Eksempler: forelesningsstart kl 10.15, nettbasert undervisning, benytte mer seminarbasert
undervisning
Det blir stilt oppklarende spørsmål angående hvor tallmaterialet i saken er hentet fra. Jørgen
Skeide (US) opplyser om at statistikken kommer fra SSB.
Institutt-runde:
IHA

Gir uttrykk for at de har litt for lite informasjon om saken, men bidrar med generelle
tiltak.

De ønsker egne møter med veileder.

Personlig oppfølging med studieveileder ved stryk.

De foreslår å arrangere flere øvingstimer ved høy andel stryk karakterer.

De har tro på å filme forelesninger, og de er for seminarbasert undervisning.
IKBM

De ønsker flere, mindre lesesaler for å skape mer ro og konsentrasjon blant studentene.

Det ønskes personlig oppfølging etter stryk, og i forkant av kontinuasjonseksamen.

Har tro på et mer personlig forhold til veileder, og obligatorisk møte med
studieveileder.

Vil ha tydelige anbefalinger/råd fra foreleser angående hva som kreves av studentene i
kurset.

Teknisk undervisning av forelesere, slik at det ikke oppstår situasjoner i forelesning der
det tekniske svikter og det ikke løses umiddelbart.

Ukentlige oppsummeringer gjennom alle kurs.
ILP

Mer informasjon på nettet om hva man utdanner seg til og hvilke jobbmuligheter en kan
forvente etter endt utdanning.

Ønsker seg flere tilbud angående psykisk helse.

Vil ha utplassering på arbeidsplasser.

Synes det kan være positivt med ølservering i kantine.

Fordele tunge fag jevnere over studieforløpet.
IMV

Arrangere flere faglige sammenkomster, som lunsj eller lignende på tvers av
alderstrinn.

Ønsker at tidligere studenter blir invitert tilbake og veileder nåværende studenter.

Synes det kan være fint å få mail fra studieveileder i stedet for telefon ved stryk, det blir
mer valgfritt å ta eller ikke ta konsekvensene.

Angående undervisningsformer; det ønskes flere deleksamener.
IPV

Synes prøver underveis i emnet hjelper mye.

Bedre og lettere tilgjengelig informasjon på nettet kan forhindre bytte mellom linjene.

Det ønskes at linjeforeningene har mer faglig innhold i sine arrangementer.

Nettundervisning er populært.
INA

Poengterer behovet for enda flere lesesalsplasser.

Mer informasjon på nettet om hva fagene faktisk innebærer.

Linjeforeningene kan bidra med mer faglig formidling
VET

Har ikke samme problem med gjennomføring som andre institutter.

Det er viktig å få oversikt over fremtidige jobbmuligheter.

Ønsker personlig oppfølging ved stryk,

Spre eksamener utover året, for å fordele arbeidsmengden jevnere.
IMT

Bedre og mer presis informasjon ut til studentene. Hva utdanner man seg faktisk til på
sitt program.

Det er fortsatt en myte at dersom man bare kommer inn på NMBU så kan man bytte til
hva som helst av andre linjer. Et slikt bytte vil påvirke statistikken for
gjennomføringsgrad negativt.

Nettbasert undervisning gjør det lettere for blant annet pendlere å følge samtlige
forelesninger.

Mer obligatorisk aktivitet.

Lik arbeidsmengde i alle fag med likt antall studiepoeng, kan forhindre at et fag tar mye
ressurser.

For dårlig plass til studentene med tanke på lesesalsplasser.

Mye foreningsliv på Campus Ås, stjeler det fokus? Går det på bekostning av studiene?

Foreningslivet kan også virke som en ren motivasjon til å studere videre.

Ønsker et bedret tilbud til de som «ramler av lasset», dette går på tilbudet rundt mental
helse.

Arbeidsmengden emnet gir blir ikke alltid reflektert i antall studiepoeng som gis.
Angående studieveiledning:

Må bli bedre generelt

Pålitelighet ved veiledningen er viktig. Studentene må kunne stole på at
tilbakemeldingene stemmer med realiteten.

Benytte eldre studenter som veileder, dog lønnet.

Spørretime med seksjonsansvarlig.

Felles spørsmål tatt opp i plenum.
HH

Ønsker seg vannautomat på instituttene, alle bør få det.

Øvingslærere får betalt utenom de ordinære øvingstimene, dette gir en mentorordning.

Utplassering i bedrift er viktig.

Ønsker mer case-løsning. Bedrifter gir tilbakemelding på at NMBU-studentene er for
dårlig på dette sammenliknet med kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner.
NORAGRIC

All undervisning må baseres på et pedagogisk grunnlag. Forelesere MÅ kunne
undervise!

Man kan være en dyktig forsker, uten å kunne undervise.

Ønsker seg mer forutsigbarhet rundt når forelesere/underviser er tilgjengelig for
spørsmål/veiledning. Mange forelesere er innleiet eller har ett stramt skjema og
vanskelige å få tak i for samtale.

Utenlandsstudenter må vurderes om de kommer hit for faktisk å studere og utdanne seg
ved Noragric, eller om de ser dette som en inngangsport til å «bare leve» her i Norge.
Momenter fra diskusjonen:

Utfordringer med gjennomføringsgrad og produksjon av studiepoeng gjelder alle
utdanningsinstitusjoner i Norge; kanskje reflekterer det generelle holdninger i
samfunnet.

Ved studiestart er mange unge og kommer rett fra videregående skolegang, det er ikke
så rart om folk bytter studie underveis. Mange vet ikke helt hva studiet de begynner på
innebærer, og bytter underveis av ulike grunner. Dette påvirker statistikken for
gjennomføringsgraden i negativ retning, på tross av at denne gruppen likevel fullfører et
studium ved NMBU.

Det blir påpekt at det ikke bør være et argument at NMBU ikke skal kunne forbedre sine
resultater fordi andre institusjoner viser like dårlig statistikk for gjennomføringsgrad.

Godt språk er viktig, foreleser MÅ kunne forelese tilfredsstillende på gjeldene språk.
Studentene forventer et høyere språklig nivå hos mange forelesere.

Studentene ved NMBU vil ha mer personlig oppfølging. Det er viktig å bli sett som
person og individ. Dette bør komme fra en veileder. Personlig oppfølging kommer altfor
sent i studieforløpet. Mange har droppet ut før de kommer så langt i studiet at dette blir
et faktisk tilbud!

Det at foreleser skal være tilgjengelige til bestemte tider kan virke både positivt og
negativt. Det vil kanskje begrense tiden de er tilgjengelige for studentene i noen tilfeller.

Innleide forelesere må ha en fastsatt tid for å kunne nås personlig.

Et savn er muligheten til å ha «internships» som gir studiepoeng. Viktig å få folk ut i
felten, det engasjerer å få relevant erfaring fra arbeidslivet.

Bedre utvekslingsavtaler med utlandet, utbedre eksisterende avtaler, men også skaffe
nye avtaler.

På Adamstua har de bedre statistikk å vise til enn resten av NMBU. De har en
inkluderende linjeforening og er et lite, intimt sted der alle henger med. Alle blir sett. De
har mye obligatorisk undervisning. Undervisningen foregår i blokker med avsluttende
eksamener etter endt blokkperiode.

På Handelshøyskolen kan øvingslærere skrive timer utenom faste oppsatte øvinger. Det
går an å få egne timer til hjelp. Studentene kan selv ta kontakt, og få hjelp med øvinger.
Studentene på Handelshøyskolen opplever dette som veldig positivt.

NMBU bør styrke studieveiledningen på alle institutter. Det er mye klaging på dette
området. Her må det være muligheter for forbedring.

Studentene på institutter som har linjespesifikke fag tidlig opplever dette som
motiverende.

På Adamstua er det liten tvil om hva du blir når du er ferdig. Studieprogramporteføljen
må gi studiene relevante navn med tanke på fremtidig jobb.

Instituttene får ikke slettet folk fra systemene som faller fra studiet, eller tar permisjon.
Disse generer ikke studiepoeng.

Undervisningen må være inspirerende, forskningen på instituttene må ned på
studentnivå.

Faglig hjem vil fange opp flere studenter, et sted der lærere og elever møtes.

Man må tidlig kunne se mulige masteroppgaver.

Andre institutter ønsker å følge Handelshøyskolen ved å åpne opp for flere
hjelpelærerstillinger, og bygge opp det at «alle» hjelper hverandre.

Optimum holder faglunsjer, der forelesere forteller om sine områder og hva de jobber
med. Man kan søke velferdsmidler til dette.

IPV har også instituttlunsj.

Studentene ved INA påpeker at «Ås-ånden» kan være både positivt og negativt. Trenden
er at foreningslivet tar stor del av tiden for mange. Foreninger bøtelegger manglende
oppmøte. Folk møter ikke på tidlige forelesninger på grunn av aktiviteter på kveldstid.

I store fag blir det påpekt at foreleser nærmest leser direkte fra boka. Dette gir dårlig
oppmøte.
1553.2
Utarbeidelse av kriterier for en fremtidsrettet
studieprogramportefølje ved NMBU
Saksforbereder: Tord Erik Feldt Enger
Hensikt:
Forankre og tolke begreper som er foreslått som kriterier for omdisponeringer i
studieprogramporteføljen.
Arbeidsutvalget ønsker at Studentting diskuterer følgende momenter:
●
●
Hvordan ulike kriterium skal vektlegges i forhold til hverandre som grunnlag for
endringer i sammensetningen av studieprogramporteføljen.
Kun en felles forståelse av kriteriene kan gi dem relevans. Hva legger Studenttinget i
begrepene bak de ulike kriteriene?
Finnes det andre kriterier som bør legges til grunn? Har de foreslåtte kriteriene rett
fokus?
●
Bakgrunn:
Studieprogramporteføljen til NMBU er sammenslutningen av alle studieprogrammene
(studieretningene) NMBU tilbyr. Denne vedtas i Universitetsstyret (US) hvert år. NMBU
bestemmer i hovedsak hvilke utdanninger vi selv ønsker å tilby. Bakgrunnen for denne
diskusjonssaken er et ønske om å utvikle et sett med kriterier US kan bruke for å vurdere
endringer i studieprogramporteføljen på lengre sikt og fra år til år.
●
NMBU har fra Kunnskapsdepartementet (KD) fått føringer for hvor mange studieplasser
det bør være på hvert studieprogram. Flere av studieprogrammene på NMBU har færre
plasser enn de 20 plassene KD forventer at NMBU skal tilby. Gode søkertall er derfor
foreslått som et kriterium for om et studieprogram skal opprettholdes. Hva innebærer
god søkning til studieprogrammene for Studenttinget?
●
I prosessen med studieprogramporteføljen i 2014 ble NMBU sitt ansvar for nasjonale
fagmiljøer trukket frem som argument mot å kutte i studieprogrammer med få plasser
og liten søkning. Samfunnsrelevans er nå trukket frem som en alternativ til dette. Hva
legger Studenttinget i begrepet samfunnsrelevans?
●
Kvalitet er det siste kriteriet som er trukket frem i årets prosess. Alle studieprogram
ved NMBU er godkjent av NOKUT (Statens kontrollorgan for kvalitet i høyere
utdanning). På hvilken måte mener Studenttinget at kvalitet kan legges til grunn som et
kriterium for endring av studieprogramporteføljen?
Instituttrunde:
HH

Kandidatene fra Handelshøyskolen er opptatt av å kunne gå ut i jobb etter endt
utdanning, og ønsker ikke fortsette som forskere. Dette fremmer viktigheten av kontakt
med arbeidslivet underveis i studieforløpet, i form av «internships».
IMT

Det må være tilstrekkelig relevante jobber for kandidatene etter endt utdanning.

Oppfatter søkertall som et dårlig parameter for vurdering av studiets fremtid på NMBU.

Studiets innhold må ha relevans i forhold til det arbeidsmarkedet etterspør.

God forskning knyttet til linjen, forskningsmiljøet har mye å si for kvaliteten på linjene.

Vil rangere kriterier i rekkefølgen samfunnsansvar, jobbmuligheter, kvalitet på
utdanning, kvalitet på forskning og søkertall.
VET

Ikke diskutert dette inngående på Adamstua.
INA

Synes dette var en vanskelig sak å diskutere. Skogfag bør f.eks. ikke defineres av
søkerantall. NMBU har mange små og sære grader, men som er viktige for
samfunnsutviklingen.

Ønsker et fokus på at studentene virkelig brenner for det de studerer, og ikke
nødvendigvis et absolutt krav om realfagskompetanse da dette likevel er baket inn i den
første delen av studiet.
IPV

Studiets samfunnsrelevans bør stå høyere enn høye søkertall. Dersom utdanningen er
eksklusiv bør de holdes gående på tross av få søkere/studieplasser.
IMV

Man må se på etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis samsvar
mellom hva som blir utdannet og hva som blir etterspurt i arbeidsmarkedet.

Spesialisering kommer først på masternivå, dette gir brede program i starten av studiet.

Dersom studiet/emnet har mange avhoppere så reflekterer dette et dårlig opplegg.
ILP

Det at flere forelesere jobber utenfor NMBU gir relevante kurs med oppdatert innhold
med tanke på hva arbeidsmarkedet krever/forventer.

NMBU tilbyr enestående studieretninger i Norge, og det er nettopp derfor de fortsatt
eksisterer.
IKBM

Studieprogrammene må være fremtidsrettete, ting forandrer seg kontinuerlig, nye
aspekter må inn i bildet.

Noen av instituttene utdanner få og ettertraktede kandidater, som har mye
spisskompetanse.

Vil heller ha opp søkertallene enn å kutte i programporteføljen.
IHA

Samfunnsrelevans er viktigst. Man må vite at man har tilbud om jobb ved endt
utdanning. Det må være et behov for kompetansen i fremtiden. Dette gjør at man er
rustet for et generasjonsskifte i arbeidsmarkedet.

Angående søkertall; kvalifiserte søkere er viktigere enn høyere søkertall. Det skal være
gitt at det er høy kvalitet på søkere til NMBU studieprogram.
Noragric

Smale utdanninger må måles i hva de bidrar med økonomisk sett på et nasjonalt nivå.

KD behøver ikke bestemme utfra antall studenter hvorvidt programmet har en fremtid.

Små fag koster mye penger i forhold til utbyttet.

Det er behov for å modernisere porteføljen. Det må defineres klart hva som ligger i
begrepet.

Fra dialogsstyringsmøte med KD; kunnskapsministeren uttrykker at smått er dårlig og
skal nedlegges. NMBU kan bli tvunget til å stusse og barbere i sitt tilbud.
Kan noen fagmiljøer flyttes til en annen institusjon uten at Norge taper på det? Man må
tørre å spørre seg selv dette. Økonomi- og administrasjonsfag redder NMBU, akvakultur
veier motsatt vei. Det må kunne forsvares at skattepengene brukes til dette. Det trenger
ikke legges ned nasjonalt, men kanskje lokalt.

Enkelte fagfelt er små og tilbys bare her, om de kuttes ut forsvinner de helt.

Skal man slakte det som gjør NMBU-kandidatene unike, f.eks. det at de har mye laberfaring? Billige studenter er kanskje ikke de beste kandidatene i arbeidsmarkedet.

Hvor starter man når NMBU MÅ kutte?

Det som gjør NMBU bra er nettopp spisskompetanse og smale studieretninger.

Fremragende forskning og utdanning har vært rektors misjon. Da kan en ikke nedlegge
linjer som tilbyr særegen spisskompetanse og gjøre seg lik som alle andre.

Mange studier er relevante for privat sektor på IMT.

Man trenger spisskompetanse, dette gir vekt til samfunnsrelevans. Man må jo utdanne
folk som får jobb innen eget fagfelt.

Små og fremtidsrettede miljøer må være viktige. Det er forståelig at NMBU må tjene
penger, men må vi kun ta vare på massen for å tjene penger?

Hvordan ser NMBU ut utad? Vi er unike, studiene våre må reflektere dette. Vi må
rendyrke spesialfeltene og spisskompetansen.
Saken er behandlet i fakultetsstyrene. Som kunnskapsgrunnlag til diskusjonen kan sakspapirene fra fakultetsstyremøtene brukes.
Disse er å finne her:
MiljøTek - sak 33/2015
http://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/saksdokumenter_til_fs-motet_21.9.2015_0.pdf
SamVit - sak 31/2015
http://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/innkalling_og_saksdokumenter_fakultetsstyremotet_23.9.2015_1.pdf
VetBio - sak 38/2015d
http://www.nmbu.no/sites/default/files/pdfattachments/sakspapirer_fakstyret_25.9.2015.pdf
1553.3
Førstegangsbehandling av studentdemokratiets budsjett
Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen
Vedlegg:
Budsjett for Studenttinget 2016 (vedlegg 1).
Hensikt:
Orientere om Studenttingets budsjett for 2016.
Bakgrunn:
AU har utarbeidet et forslag til budsjett for 2016.
Noen er tilfredse med hva som er lagt frem, mens andre synes dette er for lite
gjennomarbeidet.
Andre igjen bemerker at satsningsområdet til Studentting bør kanskje ikke ligge på
budsjettbehandlinger, men på tidligere vedtatte handlingsplaner og Studentlivsvisjonen.
1554
Administrasjonssaker
1555
Vedtakssaker
1555.1
Økning av SAIH-tierne
Saksforbereder: Andries van der Wijk
Hensikt:
At Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 til 40 kr per semester
Bakgrunn:
Studentenes og Akademikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH) er Norges største
studentbevegelse for internasjonal solidaritet. SAIH ble opprettet i 1961 som en del av norske
studenters anti-apartheidengasjement, og er en av Norges eldste bistandsorganisasjoner. Vi
mener utdanning er avgjørende for å skape et velfungerende samfunn og for å bekjempe
fattigdom.
Studenters frivillige bidrag over semesteravgiften er en av organisasjonens viktigste
inntektskilder. På 60-tallet bidro studentene med en “SAIH-femmer”. Dette beløpet har
gjennom årene økt. Studentdemokratiene ved NTNU, UiO og UiB vedtok for ikke lenge siden å
heve dette til 40 kroner ved sine læresteder. SAIH ønsker nå å støtte flere organisasjoner som
arbeider med akademisk frihet og studentrettigheter, og vi ønsker for eksempel å øke støtten
til studentbevegelsen i Colombia, og bidra til at det etableres et studentdemokrati på
universiteter i Zambia. Økte inntekter gjennom SAIH-tierne kan bidra til at dette blir mulig.
Forslag til vedtak:
Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 til 40 kr per semester
Innkomne endringsforslag:
1. Endre: fra 40 – 60 kroner
2. Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 – 40 kroner per semester ved Campus
Ås.
Resultat av votering over endringsforslag 1:
Ikke vedtatt
Resultat av votering over endringsforslag 2:
Ikke vedtatt
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
1555.2
Tildeling av velferdsmidler høsten 2015
Saksforbereder: Kristiane Brathagen
Vedlegg:
Oversikt over søknader (vedlegg 2)
Forslag til tildeling høsten 2015 (vedlegg 3)
Hensikt:
Tildele velferdsmidler for høsten 2015.
Bakgrunn: Hvert år deler Studenttinget ut velferdsmidler til lag og foreninger ved NMBU. En
komité nedsatt av Arbeidsutvalget og Studenttinget utarbeider et forslag til fordeling av
velferdsmidler i henhold til reglement for tildeling av velferdsmidler.
Komiteen for høsten 2015 besto av:

Kristiane Brathagen (Velferdsansvarlig i Arbeidsutvalget)

Stine Marie Nilsen (Internasjonalt ansvarlig i Arbeidsutvalget)

Hans Gunnar Gravningen (Økonomisjef i Samfunnsstyret)

Erling Bjurbeck (styremedlem i SiÅs-styret)

Maria Linn Maphaug (tidligere medlem i komiteen)

Tord Hauge (valgt av Studentting)

Beate Bjørgan (valgt av Studentting)
I 2015 kan Studentting dele ut 400 000 kr i velferdsmidler. 32 000 kr kan tildeles ved høstens
tildeling.
Komiteens vurdering: Forslaget for tildeling høsten 2015 (vedlegg 3) og oversikt over
søknader (vedlegg 2) ligger vedlagt. Høsten 2015 kom det inn 14 søknader, og total
søknadssum er 29 600 kr. Velferdskomiteen foreslår å tildele 14 560 kr. Flere søknader og
aktiviteter falt bort fordi de ikke følger reglementet eller tidligere har fått støtte.
Forslag til vedtak:
Studenttinget godtar fordelingen av velferdsmidler høsten 2015 som fremlagt i vedlegg 3.
Ønsker generelt en kort begrunnelse for tildeling/ikke tildeling.
Søkere som har fått avslag ønsker seg bedre begrunnelse for avslag. Dog er dette et forslag, og
svarbrev er ikke sendt ut enda. Velferdsansvarlig tar tilbakemeldingene med seg i sitt videre
arbeid.
Forslaget ble godkjent.
1556
Orienteringssaker
1556.1
Informasjon om verv på valg på konstituerende studentting
Saksforbereder: Silje Salbu
Hensikt:
Arbeidsutvalget ønsker å informere om verv på valg til konstituerende studentting 30.
november.
Bakgrunn:
Verv på valg til konstituerende studentting.
Følgende kandidater skal velges:
•
Velferdsansvarlig, markedsføringsansvarlig, internasjonaltansvarlig og styremedlem i
Arbeidsutvalget (AU)
•
Valg av valgnemnd (4 faste representanter)
•
Valg av møteledelse (2 faste representanter + 2 vararepresentanter)
Alle valgte kandidater sitter hele 2016 i disse vervene.
Som valgnemnd kan man sitte som fast studenttingsrepresentant da man ikke velger
kandidater på instituttnivå.
1557
Eventuelt
1557.1
Møteevaluering

Bra møte, ønsker mer pålegg

God møteledelse, godt med rom og tid til diskusjon

BT 3 A 16 er ikke et populært rom på grunn av kulde og liten plass

Ikke gi anledning til replikk på replikk

De engelske og norske sakspapirene var mer samsvarene denne gangen

Det ønskes nummerering på sidene i sakspapirene

Mer info om hva AU jobber med i referatet (Fronter)
Oppmøteliste ST
Institutt
HH
HH
HH
IMT
IMT
IMT
VET
VET
VET
IKBM
IKBM
IKBM
ILP
ILP
ILP
IMV
IMV
INA
INA
NORAGRIC
NORAGRIC
IPV
IPV
IHA
IHA
Studenttingsrepresentanter
Svein Henrik Roaldsen
Christian Shultz
Karianne Lien
Jon Sættem
Gunnar Haarr Størseth
Ina Elisabeth Lindmark
Nina Vatne
Silje Mogstad Finstad
Mina Heggelund
Stine Jakobsen
Erik Oskar Tyllesvär
Sara J S Rønning
Sunniva Barjkovic
Torkel Bjørnbet
Emilie Frivold
Ina C Storrønning
Elisabeth Gautefall Hiis
Vibeke Hoff
Even August Bremnes Stokke
Kerime van Opijnen
Sunniva M Hustoft
Oskar S Bjorå
Eivind Bølum Thomassen
Karoline Holte
Therese B. Kristiansen
Konst ST
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x kake
x kake
ikke møtt
ikke møtt
x
x
x
x
x
ikke møtt
ST 1
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
kake x
kake x
x
x
x
x
ST 2
ST 3
ST 4
ST 5
x
x
vara
x
x
x
x
x
x
x
ikke møtt ikke møtt
vara
vara
x
x
x
x
vara
x
x
x
vara
x
kake x
x
vara ikke møtt
kake x
x
vara
x
kake x vara
x
x
x
x kake
x
x
x
x kake
x
x
x
x kake
x
x
x
x
x kake
x
x
x
x kake
x
x
x
x kake
x
x
x
vara
x
forfall
x
x
x
x ikke møtt
x
ikke møtt
x
x
x
x
x
x
x
vara
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
ikke møtt
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Norges miljø- og
biovitenskapelige
universitet
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
15/02606-14
Torborg Storaas
Saksgang
Fakultetsstyret for fakultet for miljøvitenskap og
teknologi
Arkivkode.
Møtedato
30.10.2015
ORIENTERING OM OPPFØLGING AV
ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN, MILJØTEK
Forslag til vedtak/innstilling:
Fakultetsstyret tar saken til orientering.
Sammendrag
Saken redegjør for bevarings- og forbedringsområder samt tiltakslister etter
gjennomført arbeidsmiljøkartlegging for enhetene innunder Miljøtek.
Vedlegg:
Rapporter fra instituttene på Miljøtek
1
Saksfremstilling:
Det vises til fremlegging av resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen ved
Miljøtek for fakultetsstyret den 20. mai i år.
Slik saken da ble omtalt, skulle enhetene i det videre arbeidet med oppfølging
av kartleggingen først få presentert egne resultater, deretter gjennomgå
hvordan de som enhet kjente seg igjen i resultatene, og diskutere seg frem til
både bevarings- og forbedringsfaktorer med tilhørende tiltakspunkter.
Enhetene fikk frist på dette arbeidet til 1. oktober.
På Miljøtek var Institutt for matematiske realfag og teknologi delt i 4
underenheter, og Institutt for miljøvitenskap delt i 2 underenheter. Begge
disse instituttene har valgt én felles tilbakemelding. Institutt for
naturforvaltning har respondert separat for de to underenhetene. Alle
instituttene har hatt bistand for POA i arbeidet med fremlegging av
resultatene, men selv stått for oppfølgingsarbeidet. Ressursgruppen fra POA
har stilt seg til rådighet for bistand i oppfølgingsarbeidet, men både
ressursgruppen og dekanen har fått inntrykk av at denne delen av
oppfølgingsarbeidet har vært gjennomført uten problemer av noen karakter.
Tilbakemeldingene er gjort i eget skjema/mal knyttet til
undersøkelsesopplegget. Dette skulle fylles ut i samarbeid mellom leder og
lokalt verneombud. Her skulle det også gis noen tilbakemeldinger på enhetens
opplevelse av undersøkelsesopplegget. Tilbakemeldingene på dette vil bli en
del av evalueringen av hele prosessen.
Hovedtrekk i «bevaringspunkter» fra enhetene i Miljøtek:
 Sterkt kollegafellesskap
 Godt sosialt klima
 Autonomi i oppgaveutførelsen
 Mening i jobben/høyt jobbengasjement
Medarbeidersamtaler blir nevnt som et fungerende tiltak i
personaloppfølgingen der hvor det gjennomføres, og etterspørres der hvor
man ikke har hatt det i en periode.
Hovedtrekk i «forbedringspunkter» som skal vies oppmerksomhet:
 Strukturert kompetanseutvikling og forbedringskultur
 Anerkjennelse/støtte fra nærmeste leder
 Team-tenkningen innad i enheten kan bli sterkere
 Kommunikasjon mellom grupper og ledelse bør fokuseres
 Kulturutfordringer etter organisatoriske endringer
Det er viktig å merke seg at ikke alle disse punktene gjelder alle enhetene. Her
er det forskjeller, og motsetningene kan i noen tilfeller være store uten at det
redegjøres for her.
Oppsummert melder enhetene i fakultetet følgende tiltak:
 Planlagt og strukturert kompetanseutviklingsopplegg
 Seminar for administrativ enhet
2



Seminar for instituttet med fokus på strategi
Seminar med fokus på undervisningssamarbeid
Seminar med fokus på (bedre) intern organisering av instituttet
I noen av tilbakemeldingene blir også ressurssituasjonen omtalt ved
beskrivelse av tiltak. Noen av disse må vurderes og eventuelt prioriteres over
tid. Dette gjelder bl.a. i forhold til behov for ressurser til mer teknisk
assistanse i laboratoriene.
Instituttleder/administrasjonssjef har ansvar for oppfølging av tiltakene på
enhetene. Tiltakene vurderes som ukompliserte å følge opp. Det er likevel
viktig at leder har oppmerksomhet på resultatene av undersøkelsen slik at alle
ansatte i etterkant oppfatter at diskusjoner og utarbeidelse av tiltak har vært
nyttig og fører til endring. Dette er avgjørende for prosjektets suksessgrad.
Dette blir videre en del av diskusjonen mellom dekan og instituttleder.
Bakgrunn:
Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging i hele NMBU 2015. Kartlegging ble
gjennomført elektronisk i uke 10 – 12, resultater presentert i uke 18 – 21 og
oppfølgingsarbeidet skulle rapporteres i uke. 40. Total svarprosent var på
57,1 %, dvs. noen prosent under snittet for sektoren.
Resultater og plan for oppfølging ble presentert for Universitetsstyret 28.
august. Styret har bedt om ny sak til møtet 26. november. Overordnet
tiltaksplan for hele NMBU skal i tiden før dette diskuteres med ledelsen,
tjenestemannsorganisasjonene og AMU.
3
FaktaARK II INA-tekn/adm.
(INA-t/a)
1. Navn på leder som har deltatt i utfyllingen av dette skjemaet:
Ågot Aakra
2. Navn på verneombud som har deltatt i utfyllingen av dette skjemaet:
Cathrine Glosli
3. Presentasjon av resultat fra spørreskjemaundersøkelsen blant alle ansatte ble
presentert og arbeidet videre med:
I fellessamling for hele enheten uten gruppearbeid
I fellessamling for hele enheten med gruppearbeid
4. Andel av ansatte som var til stede ved resultatpresentasjonen:
75 - 100 %
5. Prioritert bakgrunn for eventuelt manglede deltakelse:
Mangel på interesse:
Mangel på tid:
Fravær:
Annet:
2
3
1
6. Annet:
7. Arbeid med tiltak foregikk:
I forlengelse av fellessamlingen for hele enheten der resultatene ble presentert
Annet:
8. Andel av de ansatte som deltok i tiltaksutviklingen:
75 - 100 %
9. Bakgrunn for eventuelt manglende deltakelse i tiltaksutviklingen:
Mangel på interesse:
Mangel på tid:
Fravær:
Annet:
10. Annet:
2
3
1
11. Enheten er enig om at følgende var positivt og viktig å videreføre:
•
Sterk kollegafelleskap
•
Godt sosialt klima i gruppa.
•
Autonomi: Medarbeidarane i tek-adm-gruppa set pris på det å kunna vera
sjølvstendige og sjølv ha innverknad på korleis oppgåvene blir gjort.
12. Enheten er enig om at følgende var nødvendig å forbedre:
• Støtte til forsking og undervisning: Kartlegga behova blant dei vit. tilsette. Iverksetta
tiltak i samsvar med behov
• Samarbeid kollegaer: Kollegafelleskap og sosialt klima er godt, men gruppa kan bli
betre på å samarbeida om oppgåver (utan at det skal gå på kostnad av autonomi).
‘Team-tenkinga’ innanfor gruppa kan bli sterkare
13. Enheten er enig om å iverksette følgende tiltak:
Kompetanseutvikling:
• Kartlegga behov og ønskje
• Etablera femårsplan
• Arbeida med å skaffa finansiering for ‘kurspakkar’
14. Vurdering av hvor godt arbeidsmiljøundersøkelsen fungerte på enheten:
Middels bra
15. Følgende ble opplevd som mest positivt:
sjølve spørjesekjemaet tok ikkje mykje tid.
16. Følgende ble opplevd som mest negativt:
Uklare spørsmål, spørsmål som ikkje ville ha fanga opp den einskilde arbeidstakaren sine
individuelle problem. Irrelevante spørsmål, rare forumleringar. Gjennomgang av resultat var
nesten parodisk, då medarbeidarar som skulle legga fram resultata for oss ikkje forsto kva
som var spurt etter, langt mindre korleis ein skulle tolka svara. Brukte nokså mykje tid på
oppfølging av ingenting. Medarbeidarar skjønar ikkje poenget med ARK, Whats in it for us??
17. Følgende ville gjort undersøkelsen til et bedre verktøy for oss:
Tydelegare, meir konkrete spørsmål, samt at det ville vore nyttig å vita kva som eigentleg var
målet med ARK. Kva ønskte ein å få svar på, kva KAN ARK gi svar på, kva kan ARK bety for
den enkelte.
Skjema levert: 15.09.2015 23:56:22

Notat Årlig programevaluering - bestilling til instituttene

Transcription

Similar documents

Innovative løsninger for framtidas mat

www.nmbu.no/sevu

2 Jens Bengtsson – Bachelor økonomi og administrasjon

Bachelor i Matvitenskap og ernæring

Kvalitetsrevisjon www.nmbu.no/sevu

Link til presentasjon om foredragsholderne

1029401 nmbu urbygningen - prosjektråd (nr 09) referat fra møte 25

Nytt fra Norsk Vann - RIN

lær hvordan du lykkes som jobbsøker!