Årsmeldingar for fylkesvegane i Hordaland og Bergensprogrammet

Comments

Transcription

Årsmeldingar for fylkesvegane i Hordaland og Bergensprogrammet
SAMFERDSELSAVDELINGA
Arkivnr:
2014/505-1
Saksbehandlar:
Lise Ådlandsvik
Saksframlegg
Saksgang
Utval
Samferdselsutvalet
Fylkesutvalet
Fylkestinget
Saksnr.
Møtedato
12.05.2015
19.05.2015
09.06.2015
Årsmeldingar for fylkesvegane i Hordaland og Bergensprogrammet
Samandrag
Fylkeskommunen er ein stor vegeigar med nær 3000 km fylkesveg. Det er i år utarbeidd ei eiga årsmelding
for fylkesvegane i Hordaland utanom Bergen, inkludert drift og vedlikehald på heile fylkesvegnettet, i tillegg
vert årsmeldinga for Bergensprogrammet 2014 lagt fram for fylkestinget.
Forslag til innstilling
Fylkestinget tek Årsmelding til Bergensprogrammet 2014 og Årsmeldinga for fylkesvegane i Hordaland
2014 til orientering.
Rune Haugsdal
fylkesrådmann
Håkon Rasmussen
fylkesdirektør samferdsel
Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.
Vedlegg:
Årsmelding for fylkesvegane i Hordaland 2014
Årsmelding for Bergensprogrammet 2014
Hordaland fylkeskommune
SAMFERDSELSAVDELINGA
Agnes Mowinckels gate 5
PB 7900
5020 Bergen
Tlf: 55 23 90 00
e-post: [email protected]
www.hordaland.no
Org.nr. NO 938 626 367 mva.
Kontonr. 5201 06 74239
Side 2/2
Fylkesrådmannen, 27.04.2015
Fylkeskommunen er ein stor vegeigar med nær 3000 km fylkesveg. Det er i år utarbeidd ei eiga årsmelding
for fylkesvegane i Hordaland utanom Bergen, inkludert drift og vedlikehald på heile fylkesvegnettet, i tillegg
vert årsmeldinga for Bergensprogrammet 2014 lagt fram for fylkestinget.
Årsmelding for
fylkesvegane i Hordaland
Plan- og byggeprogram for Hordaland utanom Bergen
Drift og vedlikehald av fylkesvegane
2014
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 3
Innhald
Føreord5
Total produksjon i 2014
6
Regionale mål for transportfeltet i Hordaland
7
Prioriteringar i handlingsplanperioden 2013-2017
7
Mål og strategiar
7
Merkedagar 2014
8
Resultat frå året som gjekk
10
Omtale av store prosjekt
10
Tyssetunnelen 10
Stord vestside
10
Kvammapakken11
Bømlopakken12
Askøypakken13
Andre strekningsvise prosjekt
Rassikring
14
14
Haukanesberget (Folkedalstunellen) 14
Lussandberget (Bjørgatunellen)
14
Programområde 15
Kollektiv15
Trafikksikring 16
Gang og sykkel 16
Miljøtiltak17
Mindre utbetringar
17
Standardhevingstiltak
17
Bruer og ferjekaiar
17
Tunellar 17
Murar og kantar
17
Prosjekt under planlegging
18
Fv 551 Furebergfossen bru
18
Fv 562 Juvik – Haugland
18
Fv 7 Kvamskogen
18
Andre prosjekt under planlegging
18
Drift og vedlikehald av fylkesvegane
19
Drift av fylkesvegnettet
Vedlikehald av fylkesvegnettet
Kart over dekkelegging i Hordaland 2014
19
20
21
Årsoppgjeret22
Kart som viser alle dei store prosjekta
23
4 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 5
Føreord
Dette er fyrste gongen fylkeskommunen har utarbeidd ei eiga årsmelding for fylkesvegnettet i Hordaland. Fylkesvegnettet er strekkjer seg over nær 3000 km veg, og varierer
mykje i standard og årsdøgnstrafikk (ÅDT). Utfordringane i indre del av fylket er ofte knytt
til rass- og flomfare, vinterdrift, stor grad av tungtrafikk og tenlege transportårer mellom
dei ulike regionsentra. I kommunane langs kystlinja er særleg god framkomst for alle typar
trafikantar viktig. Dette gjeld ikkje minst i Bergensområdet. Det er stor grad eit felles buog arbeidsområde i Bergen og kommunane rundt. Det er utarbeidd ei eiga årsmelding for
Bergensprogrammet.
I 2014 mista 11 personar livet på vegane i vårt fylke, - fem av desse på fylkesvegnettet.
Likevel må ein kunne sei at det kontinuerlege fokuset på trafikksikring nyttar! Over tid så
ser ein at talet på drepne og hardt skadde i trafikken i Hordaland går ned. Trafikkulukkesstatistikken viser at særleg utforkøyrings- og møteulukker dominerer i Hordaland utanom
Bergen.
Denne årsmeldinga er delt i to, der fyrste del er ein omtale av planlagde og gjennomførte
prosjekt på fylkesvegane utanom Bergen i 2014. Desse investeringstiltaka omhandlar alt
frå etablering av nye venteskur, via bygging av gang- og sykkelvegar, til store tunnelprosjekt. Totalt omfattar dette 2600 km fylkesveg. Den andre delen av årsmeldinga gjeld
drift og vedlikehald av alle fylkesvegane i Hordaland. I denne omtalen er dei 336 km med
fylkesveg i Bergen kommune inkludert.
Frå planlegging til ferdigstilling av ulike vegprosjekt er Statens vegvesen ein avgjerande
samarbeidspartnar for fylkeskommunen. Det same gjeld i arbeidet med drift og vedlikehald
av fylkesvegnettet. Utarbeidinga av denne årsmeldinga har difor skjedd i nært samarbeid
med Statens vegvesen.
Plan- og byggeprogrammet fylkesvegane i Hordaland (utanom Bergen) 2014 (sak 68/2013)
vart vedteke av Fylkestinget i Hordaland 10. desember 2013. Dette utgjer fylkesvegbudsjettet for 2014 som følgjer opp prioriterte investeringsprosjekt og programområder i
Handlingsprogrammet for Regional transportplan for Hordaland 2013-2024. Budsjettet
omfattar store strekningsvise prosjekt, rassikring, kollektivtiltak, trafikksikring, gang- og
sykkel, miljøtiltak og planlegging.
Fylkestinget i Hordaland vedtok budsjettet for drift- og vedlikehald for fylkesvegane i
Hordaland i same tingmøte. Dette budsjettet gjeld heile fylket.
Denne årsmeldinga gjev ein oversikt over investeringar, drift- og vedlikehald for fylkesvegnettet i Hordaland i 2014.
Rune Haugsdal
Fylkesrådmann
Helge Eidsnes
Regionvegsjef Region vest
6 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Total produksjon i 2014
Fylkeskommunen har det overordna ansvaret for utviklinga
av transportinfrastruktur og drift av kollektivtrafikken i
Hordaland. I 2014 er det brukt om lag 5,7 mrd kr til desse
føremåla, med ei fordeling på 2,7 mrd kr til drift og 3,0 mrd
kr til investering. Investeringane vert delvis finansiert med
bompengar. I 2014 vart 1,6 mrd kr av investeringane finansierte med bompengar.
På fylkesvegane utanom Bergen vart det investert for totalt
for 893,2 mill kr, medan det vart nytta 484,6 mill kr til drift
og vedlikehald på fylkesvegnettet i heile Hordaland. Samanlikna med året før er det ei auke i investeringsmidlane på vel
140 mill. kr. Auka på drift og vedlikehaldssida er på nær 37
mill. kr meir enn i 2013.
Fylkestinget i Hordaland vedtok årsbudsjettet for Hordaland i sak 62/13. I same tingmøte vart sak om plan og
byggjeprogram for 2014 vedteke, sak 69/13. Etter fylkestingsvedtaket i desember 2013 vart det gjort fleire større
rebudsjetteringar.
For midlar brukt til fylkesvegprosjekt sett under eitt viser
rekneskapet eit totalt forbruk på 3230,8 mill kr. Dette gjeld
midlar brukt på investering, drift og vedlikehald på heile
fylkesvegnettet i Hordaland i 2014.
Figur 1: Fordeling av midlar brukt på fylkesvegane i Hordaland
Figur 2: Investering på fylkesvegar i Hordaland utanom Bergen og Drift
og vedlikehald på fylkesvegar i Hordaland 2011-2014 (i mill. kr)
Drift og vedlikehald fylkevegar Hordaland
Investering fylkesvegar i Hordaland utanom Bergen
1600
Drift og vedlikehald
484,6
mill. kr
Investeringar i Bergensprogrammet
1 853
mill. kr
1400
1200
1000
Investeringar på
fylkesvegnettet u/Bergen
893,2
mill. kr
800
600
400
200
0
2011
2012
2013
2014
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 7
Mål og strategiar
I Regional transportplan Hordaland 2013-2024 (RTP) er det
utforma regionale mål for transportfeltet i Hordaland.
Regionale mål for transportfeltet i Hordaland
• Transporttilbodet skal bidra til positiv verdiskaping og sikra robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar.
• Bergensområdet skal ha eit transportsystem og eit utbyggingsmønster som gjev god tilgjenge til viktige reisemal,
og effektiv transport for brukarane.
• I distrikta skal transporttilbodet gje betre framkome og reduserte avstandskostnader.
• Transporttilbodet skal bidra til å betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, med særleg vekt på skredsikring
• Transporttilbodet skal bidra til å oppnå viktige klima- og miljøpolitiske mål
• Transporttilbodet skal bidra til å sikre tilgjenge for alle (universell utforming)
Prioriteringar i handlingsplanperioden 2013-2017
Hovudmålet for trafikksikringsarbeidet i Hordaland er sett i samsvar med det nasjonale målet.
Målet er at tal personar som vert drepne og hardt
skadde i vegtrafikken i Hordaland skal reduserast
frå 85 i 2012 til 47 i 2024. Dette inneber samtidig
at målet for 2017 vert ein reduksjon i tal drepne og
hardt skadde frå 85 til 68 personar.
For handlingsplanperioden 2013-2017 er det sett
opp følgjande prioriteringar i fireårsperioden (20132017):
• Markert styrking av tiltak for å ta vare på det
eksisterande vegnettet.
Det er formulert klare ambisjonar i både NTP og RTP om
at veksten i persontransport i storbyområda skal takast
med kollektivtransport, gange og sykkel.
• Gjennomføring av allereie prioriterte prosjekt.
Når det gjeld tal for kollektivtrafikken så viser passasjerstatistikken for 2014 at talet på kollektivreisande i
Hordaland framleis er i vekst. I 2014 var det totalt 52,2
mill påstigande for buss og bybane i Hordaland, noko som
gjev ein trafikkvekst på 2,7 prosent. For Hordaland utanom
Bergen var veksten i påstigande (kollektivreiser) på 3,3
% i høve til fjoråret. Totalt var det 13,3 mill påstigande i
Hordaland utanom Bergen. I driftskontraktane utanfor
Bergensområdet utgjer skulereiser i gjennomsnitt om lag
halvparten av alle kollektivreiser.
Nullvisjonen - om eit transportsystem som ikkje fører til
døde eller hardt skadde ligg fast. Sjølv om det er ein relativt
stor nedgang i tal drepne og hardt skadde på vegane i Hordaland sidan 2000, så har Hordaland klare utfordringar når
det gjeld å få ned ulukkestala. I Hordaland utanfor Bergen er
det absolutt størst utfordringar knytt til utforkøyrings- og
møteulykker. Talet på drepne i trafikken på vegane i Hordaland i 2014 var 11, og i tillegg omkom fire hordalendingar
i trafikken i andre delar av landet. Av desse 11 drepne,
omkom fem på fylkesvegnettet. Totalt var det 38 drepne og
hardt skadde på fylkesvegnettet i Hordaland i 2014, - 20 av
desse på fylkesvegane utanfor Bergen kommune.
120
114
109
104
100
106
106
102
99
96
99
95
85
80
70
65
60
83
60
72
67
60
52
24
20
12
2001
31
28
35
42
37
36
35
29
38
31
35
25
22
38
28
15
9
6
2000
41
37
34
50
49
47
47
40
30
75
62
53
0
84
77
2002
2003
8
6
2004 2005
5
2006
5
2007
9
2008
5
2009
Drepte og hardt skadde totalt
6
4
2010
2011
Riksveg
7
2012
5
2013
Fylkesveg
Figur 3: Målsetjing for trafikksikringsarbeidet. Målkurve for Hordaland 2014-2023
4
2014
2015
2016
2017
Kommunal veg
2018
2019
Målkurve
2020
2021
2022
2023
2024
8 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Vikøy - Nordheimsund. Foto: Statens vegvesen
Merkedagar 2014
JANUAR - MARS
APRIL - JUNI
Foto: Hordaland fylkeskommune
10/1:
Vegopning fv 70,
Jensanesvegen, Stord
Foto: Hordaland fylkeskommune
3/3:
Vegopning fv 541,
Stokkabekken-Rubbestadneset, Bømlo
11/6:
Fylkestinget godkjenner samrøystes
oppstart av rassikring av
fv 7 Lussandberget, Granvin
Foto: Hordaland fylkeskommune
13/6:
Vegopning fv 49, Vikøy-Norheimsund, Kvam
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 9
JULI - SEPTEMBER
Foto: Ove Mannsåker
25/8:
Vegopning fv. 551, Austrepollen, Kvinnherad
OKTOBER - DESEMBER
Foto: Bjørn Giljarhus
29/10:
Gjennomslag i Folkedalstunellen
(Haukanesberget), Granvin
Foto: Hordaland fylkeskommune
31/10:
1/9:
Ny driftskontrakt for Vossområdet
Vegopning fv. 563, Bakarvågen,
Askøy
Foto: Bjarte Brask Erksen
26/11:
Utdeling av Trafikksikringsprisen i
Hordaland 2014
Foto: Synnøve Lien
18/12:
Opning av vegstrekk langs
Tysseelva, Samnanger
10 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Resultat frå året som gjekk
Omtale av store prosjekt
I fylkesvegbudsjettert var det sett av 618,3 mill. kr til store
strekningsvise prosjekt på fylkesvegnettet utanom Bergen.
Rekneskapet viser eit totalforbruk på 583,7 mill. kr.
auke i kostnadane på minst 110 mill. kr når ein tek høgde for
prisstigning og auke i meirverdiavgifta i 2013. Kostnadsauken vart lagt fram og forklart for fylkesutvalet i september.
Statens vegvesen varsla i mars 2015 at ny totalprognose
for Tyssetunellen var på 665 mill kr i løpande kr inkl. mva.
Tyssetunellen
Stord vestside
Totalt
665
mill. kr
2014
Totalt
252,4
114,5
mill. kr
Tyssetunellen i Samnanger kommune er det største fylkesvegprosjektet som er under bygging i Hordaland. Føremålet
er å avlaste Tysse sentrum for gjennomgangstrafikken, og
utbetre og trafikksikre vegen. I tillegg skal ein betre tilhøva
for gåande og syklande mellom tunnelen og Frølandsvatnet.
Heile prosjektet har ein totallengde på 7,5 km, der 2,3 km
er tunnel. Strekninga Gaupholm til Straumsbru skal utbetrast og leggast om. Det skal byggast gang- og sykkelveg
langs Frølandsvatnet, og samanhengande sykkelveg frå
Gaupholm til Frøland. Samstundes vert det bygd bru ved
Frøland. Vegen mellom Straumsbru og Tysse vart opna for
trafikk i desember 2014. Tyssetunellen vert finansiert av
Hordaland fylkeskommune. 100 mill. kr er forskoteringar
frå Frank Mohn Fusa, Fusa Kraftlag, BKK og kommunane
Fusa, Samnanger og Kvinnherad.
Det vart brukt 252,4 mill. kr i 2014 på dette vegprosjektet.
Framdrifta i prosjektet er god og ein ventar opning av Tyssetunellen i juni 2015.
mill. kr
2014
0,58
mill. kr
Føremålet med prosjektet er å utbetre vegen og byggje
gang- og sykkelveg langs delar vegstrekket mellom Fitjar
sentrum og Vik (Fv 545) i kommunane Fitjar og Stord. Prosjektet inneber og å utbetre eksisterande bru i Sagvåg, samt
tiltak mellom Sagvåg bru og sentrum. Heile prosjektet er
kostnadsrekna til 114,5 mill kr.
Det har ikkje vore fysisk vegarbeid på Stord vestside i 2014.
Grunnerverv har teke lengre tid enn føresett på prosjektet
Sagvåg bru. I tillegg har godkjenning av bruteikningar teke
tid. Prosjektet er lyst ut og arbeidet vil starta våren 2015.
Reguleringsplan for strekninga Rimbareid – Vik i Fitjar
kommune er godkjent og prosjektering er i gang. Ein ventar
å kunne lyse ut arbeidet med denne strekninga i 2015. Reguleringsplan for Kommunegrensa Fitjar/Stord vart sett på
vent då det måtte sikrast tilstrekkeleg finansiering gjennom
søknad om å forlengje innkrevjingstida for bompengar på
ferja på E39 Halhjem – Sandvikvåg. Fitjar kommune må
utarbeide planar for restarbeidet i Fitjar sentrum. Dette
arbeidet står att etter at Fitjar sentrum – Rimbareid vart
ferdigstilt. Søknad om utviding av innkrevjingstida med to
år vart godkjent av Stortinget i desember 2014. Innkrevjinga
heldt fram til og med 2016.
Tabell 1: Status i prosjekta i Stord vestside 2014
Fv nr.
545
Arbeid på Tyssetunellen | Foto: Synnøve Lien
Prosjektet har hatt store utfordringar i byggjeperioden. Dei
geotekniske undersøkingane i planfasen av prosjektet var
ikkje gode nok. Etter planen skulle ein nytte steinmassar
frå tunnelen som fundament for vegen og for gang- og sykkelvegen. Dette let seg ikkje gjere då ein fann lausmassar i
fjellet. Følgjene av dette var at ein måtte kjøpe inn ny stein til
delprosjekta som alle var sett i gang. I tillegg måtte ein finne
lagringsplass for store mengder lausmassar. Lausmassane
måtte naglast og sikrast. Dette medførte mykje meirarbeid
for entreprenøren.
Prosjektet var opprinneleg kostnadsrekna til 428 mill
kr, men totalkostnaden har auka i stort monn. Dei totale
kostnadane i prosjektet vart varsla til 639 mill. kr i løpande
kr, med ein usikkerheit på + 20 mill. kr. Dette inneber ein
Prosjekt
Fitjar sentrum Rimbareid
Type tiltak
Status 2014
Vegutbetring,
gang- og
Ferdig
sykkelveg
546 Sagvåg bru
Ny bru
547 Rimbareid - Vik
Vegutbetring,
Reguleringsgang- og
plan ferdig
sykkelveg
548 Kommunegrensa
Vegutbetring
Ikkje starta
549 Restarbeid Fitjar sentrum Vegutbetring
Ikkje starta
550 Sagvåg sentrum
Prosjektert
Vegutbetring,
fortau, rund- Ikkje starta
køyring
Tabell 2: Innkrevde bompengar per 2014
Innkrevde bompengar per 2014
Innkrevde bompengar 2013
Venta innkrevde bompengar 2014
Totalt innkrevde bompengar per 2014
23,9 mill. kr
25,6 mill. kr
49,5 mill. kr
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 11
Kvammapakken
Totalt
440
mill. kr
Føremålet med prosjektet er å utbetre og sikre delar av vegnettet i Kvam herad. Kvammapakken omfattar ni delprosjekt
og tiltak på fv 7 og fv 49 i Kvam herad, og er finansiert med
fykeskommunale midlar og bompengar. Bompengepakken
omfattar mellom anna ny veg og tunnel. I fleire av prosjekta
inngår bygging av sykkelveg og fortau. Samla kostnadsråme
for prosjekta i Kvammapakken er sett til 440 mill. 2009-kr.
Kvammapakken hadde i 2014 eit forbruk på 62,6 mill. kr.
2014
62,6
mill. kr
Tabell 3: Status i prosjekta i Kvammapakke
Fv nr.
Prosjekt
Øystese - Nes
7
(Børvenestunnelen)
Utviding av veg,
49 Vikøy - Norheimsund Gang- og sykkelveg
Ferdig
7 Bosstippen
Utviding av veg,
rassikring
Under prosjektering
7 Steinstøberget
Utviding av veg,
rassikring
Under prosjektering
Skapasvingen Øystese øst
Utviding av veg,
fortau, tunnel
Reguleringsplan ferdig for
delar. Lyst ut
mindre tiltak
7 Nes - Norheimsund
Utviding av veg,
fortau
Prosjektering
Utviding av veg,
busslommer
Under bygging
7 Kryss Granvin
Kollektivtiltak,
infor-plass
Kollektivtiltak
ferdig
7 Kvamskogen
Utviding av veg,
gang- og sykkelveg
Reguleringsplan
49 Lingapasellen
Vikøy – Norheimsund | Foto: Statens vegvesen
I 2014 starta arbeidet på fv 49 Lingaparsellen. Vel 1 km
av eksisterande veg skal utvidast til tofeltsveg og fire
busslommer skal på plass. Heile strekninga skal stå ferdig
i 2015. I tillegg vart det gjort noko mindre arbeid frå Nes til
Skipadalen.
Lingaparsellen | Foto: Gunnar Erstad
Status 2014
Ferdig
7
I juni 2014 vart prosjektet fv 49 Vikøy – Norheimsund offisielt opna. Vel 2,7 km veg var då utvida og rusta opp, og det
var bygd gang- og sykkelveg/fortau langs heile strekninga.
Langs vegen er det sett opp vel 5000 kvadratmeter naturmurstein og lagt 2,5 km med grasrabatt. I tillegg er det bygd
600 meter med nye tilkomstvegar og private avkøyrsler.
Den nye fylkesvegen har fått tre nye bruer på Vikøy, to på
Kaldestad og til saman fem busslommer. Arbeidet er gjort
over to år. Totalkostnadane vart om lag 178,5 mill. kr i løpande kr, men det står att noko arbeid i Vikøy som vil koste
vel 10 mill. kr.
Type tiltak
Tunnel, rundkøyring, ny veg
Tabell 4: Innkrevde bompengar per 2014
Innkrevde bompengar per 2014
Innkrevde bompengar 2011
29,2 mill. kr
Innkrevde bompengar 2012
27,0 mill. kr
Innkrevde bompengar 2013
27,2 mill. kr
Venta innkrevde bompengar 2014
29,9 mill. kr
Totalt innkrevde bompengar per 2014
113,3 mill. kr
12 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Bømlopakken
2014
Totalt
84,2
1003
mill. kr
mill. kr
Føremålet med prosjektet er å gje betre framkomst og eit
meir trafikksikkert vegnett på Bømlo. Dette er ein stor bompengepakke med i alt 18 ulike prosjekt. Dei fleste prosjekta
er på fylkesveg 561 og 562. Samla kostnad er sett til 1003
mill. 2009-kr, og er finansiert av fylkeskommunen, bompengar og lokale og kommunale tilskot. Rekneskapet viser at
det vart nytta vel 84,2 mill. kr i 2014.
Den 3. mars vart fv 541 Stokkabekken – Rubbestadneset
offisielt opna. Dette prosjektet har kosta omlag 154 mill.
kr og har ført til vesentleg betre vegstandard, med 10,5 m
breidde. Totalt er det bygd 3 km med ny hovudveg, ei rundkøyring, 1,6 km med g/s inkl. rampar, 400 m sideveg, 300
m tunnel, 4 nye undergangar for turgåarar og dyr, og ei bru
på 90 m.
Prosjektet fv 542 Røyksund – Eikeland (sør) vart ferdigstilt
i 2014. Vegen er no utbetra til vegnormalstandard og det er
bygd gang- og sykkelveg.
Den største kontrakten i Bømlopakken vart signert i 2014.
Dette var for prosjektet fv. 542 Stokkabekken-Siggjarvåg.
Kostnadsestimantet er på 442 mill. kr inkludert meirverdigavgift og byggherrekostnadar. kr. Det skal byggast 8 km
ny veg, med langsgåande gang- og sykkelveg. På strekninga
vert det tre fullkanaliserte kryss og seks busslommer. Det
skal byggast planskilt kryss ved Stokkabekken. I tillegg skal
det byggast venterom og terminal for kollektivtrafikk.
Prosjektet Stokkabekken - Rubbestadneset| Foto: Haldis Kristiansen
Tabell 6: Innkrevde bompengar per 2014
Innkrevde bompengar per 2014
Innkrevde bompengar 2013
34,4 mill. kr
Venta innkrevde bompengar 2014
49,8 mill. kr
Totalt innkrevde bompengar per 2014
84,2 mill. kr
Tabell 5: Status i prosjekta i Bømlopakken
Fv nr.
Prosjekt
Type tiltak
Status 2014
541 Stokkabekken - Rubbestadneset
Ny veg, gs-veg, tunnel, bru, underganger Ferdig 2014
542 Svortland - Økland
Vegutbetring, ny veg, gang-og sykkelveg
Ferdig 2013
542 Stokkabekken - Siggjarvåg
Ny veg, toplankryss
Kontrakt inngått, ferdig 2017
542 Røyksund – Eikeland (sør)
Utbetring av veg, gang- og sykkelveg, bru Ferdig 2014
542 Røyksund – Eikeland (nord)
Utbetring av veg, gang- og sykkelveg, bru Manglar grunnavtalar
18 Urangsvåg – Brandasund (Klubbo) Vegutbetring, fortau
541 Hestaneset – Tjong
541 Tjong - Løvegapet
Ferdig 2014, manglar grøntareal
Vegutbetring, ny veg, bru
Kontrakt inngått, ferdig mai 2016
Vegutbetring, gang-og sykkelveg
Prosjektering pågår
Breiddeutviding, møteplassar
Klart til prosjektering
541 Sakseid - Hestaneset
Vegutbetring, gang- og sykkelveg, tunnel
Reguleringsplan venta godkj.
2015
541 Ekornsæter - Sakseid
Vegutbetring, gang- og sykkelveg, tunnel Ikkje påbegynt
19 Rubbestadneset - Rolfsnes
12 Sakseid - Grønnevik
542 Notland - Mosterhamn
23 Tormodsæter - Gilje
Breiddeutviding, møteplassar
Ikkje påbegynt
Vegutbetring, gang- og sykkelveg,
Ikkje påbegynt
Breiddeutviding, møteplassar
Ikkje påbegynt
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 13
Askøypakken
2014
Totalt
74,9
1300
mill. kr
mill. kr
Føremålet med denne bompengepakken er å gje betre
framkomme og eit meir trafikksikkert vegnett på Askøy.
Askøypakken er ein stor og omfattande pakke med totalt
ti prosjekt, og har ei samla investeringsråme på 1,3 mrd kr
(2012-kr). Av dette stiller fylkeskommunen med 200 mill.
kr til kollektivtiltak. Det vart nytta vel 74,9 mill kr til prosjekta i Askøypakken i 2014. Den 1. november 2014 starta
innkrevjinga av bompengar på Askøy. Det er sett opp totalt
fire bomstasjonar.
Fyrste del av Askøypakken opna den 31. oktober 2014 då
prosjektet fv 563 Bakarvågen vart opna av fylkesordførar
Tom-Christer Nilsen. Veganlegget på vel 850 m inngår i
den nesten 7 km lange vegstrekninga frå Florvåg til Hop.
Sluttoppgjeret er ikkje ferdig, men ein reknar med at totalkostnadane for dette prosjektet vert om lag 45 mill. kr. Då
har ein òg utbetra noko meir av strekninga Florvåg – Hop enn
opphavleg plan for Bakarvågen.
Opning av Bakarvågen 31. oktober 2014| Foto: Geir Brekke
Tabell 7: Status over prosjekta i Askøypakken
Fv nr.
Prosjekt
Type tiltak
Status 2014
563 Bakervågen
Vegutviding, fortau
Ferdig
563 Strømsnes (Florvåg - Hop)
Vegutviding, fortau
Prosjektering, venta utlysing 2015
562 Slettebrekka
Ny veg, tunnel
Prosjektering, venta utlysing 2015
562 Juvik - Ravnanger
Vegutviding, fortau
Reguleringsplan, venta godkjenning 2015
213 Marikoven - Skiftesvik
Vegutviding, fortau
Prosjektering startar 2015
562 Strusshamnkrysset
Rundkøyring
Ferdig 2011
562 Skansen (Kleppe)
Vegutviding, fortau
Ferdig 2015 (Askøy kommune byggherre)
562 Fromreide – Kjerrgarden
Vegutviding, fortau
Reguleringsplan, venta godkjenning 2015
562 Fauskanger sør
Vegutviding, fortau
Ikkje starta
Kollektivterminal Kleppestø
Reguleringsplan, estimert godkjent i 2015
Kollektivfelt Kleppestø- Askøy brua
Ikkje starta
Andre kollektiv tiltak
Sett i gang utredning av behov
Ikkje definert
Ikkje starta
Kollektivtiltak
Andre tiltak
14 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Andre strekningsvise prosjekt
Ei rekkje andre større fylkesvegprosjekter var under arbeidd
i 2014. Status for desse prosjekta er lista opp i tabellen
under.
Tabell 8: Status i andre strekningsvise prosjekt 2014
Fv nr.
Strekningsvise prosjekt
57 Konglevoll
Type tiltak
Status 2014
Venta ferdig
Forbruk
2014 (mill.
kr)
Venta
total-kostnad
Gang- og sykkel
Ferdig 2014
2014
5,2
29,8
122 Venjaneset - Strandvik
Nytt fortau, breiddeutviding
Bygging starta
Hausten 2015
22,9
66,0
49 Uggdal - Uggdalseidet
11,0
34,0
Nytt fortau, breiddeutviding
Bygging starta
Hausten 2015
567 Hosanger sentrum
Breiddeutviding
Prosjektert
2016
4,0
45,3
209 Storskaret – Arefjord
Ny veg, GS, overgangsbruer
Prosjektert
2016
8,1
157,6
158 Grindavoll - Lepsøy
Nytt fortau, Breiddeutviding
Prosjektert
2016
4,5
71,0
Utbetring av vegstrekning
Prosjektert
2016
1,9
29,0
6 Haugalandspakken
Rassikring
I 2013 fekk Hordaland fylkeskommune løyving om 308 mill.
kr 2014-kr til skredsikring frå staten for perioden 20142017. Dette er eit netto tilskot. Fylkeskommunen løyver opp
meirverdiavgifta i kvart prosjekt. Dei to prioriterte prosjekta
for desse midlane er fv 7 Haukanesberget (Folkedalstunnelen) og fv 7 Lussandberget (Bjørgatunnelen).
I 2014 vart det budsjettert 169,5 mill. kr til rassikring. Totalt
vart det brukt 170 mill. kr inkl. meirverdiavgift. Det meste
gjekk til prosjektet Haukanesberget (Folkedalstunnelen).
Lussandberget (Bjørgatunellen)
Totalt
2014
mill. kr
mill. kr
277,6
1
Totalkostnadane for heile prosjektet vert 277,6 mill.kr inkludert meirverdigavgift og byggherrekostnader. Prosjektet
er 2,4 km langt der 1,6 km skal gå i tunnel. Dette vil fjerne
ein flaskehals på strekninga mellom Øystese og ferjekaien
i Kvanndal, samstundes som vegen vert sikra mot ras. Arbeidet startar opp i 2015. Det er venta ei byggjetid på 2 år.
Vidare vart reguleringsplan for Furebergfossen bru sendt
ut til offentleg ettersyn i 2014. Det er ikkje finansiering til
denne i perioden 2014-2017.
Haukanesberget (Folkedalstunellen)
Totalt
283
mill. kr
2014
144
mill. kr
Prosjektet omfattar bygging av ein 1360 m lang tunnel forbi
det rasfarlege området ved Haukanesberget. Samstundes
vert det bygd 965 m ny veg i dagen. I tillegg vert nokre
avkøyrsler lagt om i overgang mellom tunnel og dagens
veg. Totalkostnadane er venta å vere 273 mill. kr inkludert meirverdiavgift. Forbruket i 2014 var på 144 mill. kr.
Arbeidet starta hausten 2013.
Gjennomslag i Folkedaltunellen | Foto: Bjørn Giljarhus
Den 29. oktober 2014 vart siste salva i Folkedalstunellen
sprengt. Gjennomslaget var ein stor milepæl for anlegget.
Framdrifta i prosjektet er god, og ein ventar at opning av
tunnelen hausten 2015.
Lussandberget | Foto: Werner Harstad
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 15
Programområde
I Plan- og byggeprogrammet for fylkesvegane i Hordaland
utanom Bergen 2014 vart det løyvd vel 95 mill. kr til programområda og mindre utbetringar. Det vart nytta om lag
73,3 mill. kr. Mindreforbruket skuldast i hovudsak forseinkinga i framdrift på enkeltprosjekt.
Kollektiv
Midlane som er løyvd i programområde Kollektiv vert nytta
til å utbetre haldeplassar, terminalar og knutepunkt. Alle
haldeplassar som har plattform skal ha universell utforming. Tiltaka i 2014 har vore konsentrert om opprusting av
terminalar og haldeplassar, samt trafikktryggleikstiltak for
dei reisande. Alle tiltaka under programområdet kollektiv
er anten gjennomført eller starta opp i løpet av 2014, med
unntak av eit haldeplasstiltak ved kryss fv 159/fv 160 i Os
kommune. Dette er framgang frå 2013, då nær halvparten
av prosjekta var forseinka ved årsskiftet til 2014.
Tiltaka kan delast inn i 4 grupper:
•
•
•
•
Leskur
Haldeplassetablering/ -opprusting
Snuplassar for buss
Terminal og knutepunkt
Til kollektivtiltak vart det i 2014 løyvd 18,2 mill. kr. Totalt
vart det brukt 17,3 mill. kr til dette programområde.
Behovet for leskur for dei reisande er stort på fylkesvegnettet i Hordaland. Behova endrar seg i takt med mellom
anna ruteendringar i kollektivtrafikken og skulestrukturen.
Det har difor vore sett av både ein eigen diversepost til føremålet innan programområdet kollektiv, og gjennom eigne
prosjekt direkte under programområdet. Fylkeskommunen
som vegeigar har i dette prosjektet også hatt fokus på flytting og gjenbruk av gamle leskur frå haldeplassar som har
fått oppgradering til universell utforming. Haldeplasstiltaka
var spreidd på 14 kommunar i 2014. Av dei større tiltaka
bør fv 545 Sagvåg i Stord kommune, fv 542 Mækjebakken
i Bømlo, fv 570 Haugsdal i Masfjorden og fv 47 Viksedalen i
Sveio trekkast fram.
Etablering av snuplass og –sløyfer har fått eit større fokus
i 2014 enn tidlegare. Desse er etablert i samråd med Skyss
og operatør i dei ulike rutepakkane. Tiltaka er retta inn mot
trafikktryggleik for å unngå rygging av buss i kryss, og gjeld
to snuplassar i Bømlo kommune og ein i Voss kommune.
Det største tiltaket i 2014 var etablering av ny terminal for
buss ved ungdomsskulen på Storebø i Austevoll. Arbeidet
starta opp oktober 2014, og er venta ferdig i 2015. Prosjektet er eit samarbeid med Austevoll kommune sitt prosjekt
for opparbeiding av parkering ved skulen.
Ruteendringar i kollektivtrafikken som følgje av opninga av
Jondalstunnelen førte med seg trong for etablering av eit
korrespondansepunkt i Austrepollen ved kryss mellom fv
551 og fv 107. Det nye kollektivknutepunktet opna i august
2014.
Kollektivknutepunkt i Austrepollen | Foto: Ove Mannsåker
Tabell 9: Status for kollektivprosjekt 2014
Fv nr.
Prosjekt
Kommune
Status
Terminaler, venterom, knutepunkt, innfartsparkering mm:
546
Terminal Storebø
ungdomsskule
Austevoll
Starta
Oppgradering av haldeplassar (UU og TS):
545 Sagvåg
Stord
Prosjektert
Fitjar
Ferdig
107 Austrepollen
Kvinnherad
Ferdig
542 TS Mækjebakken
Bømlo
Ferdig
570 Haugsdal - Hosteland
Masfjorden
Ferdig
76 Stokke Snuplass
19 Sollie v/Rubbestadneset Bømlo
541 Lykling/Rindane
Ferdig
Bømlo
Ferdig
Bømlo
Starta
7 Steinsdalen skule
Kvam
Ferdig
7 Krokatveitvegen
Kvam
Ferdig
7 Lønnebakken
Samnanger
Ferdig
Os
Ikkje
gjennomført
Kom.veg Nesse
159/160 Irgenskrysset
345 Nadlandskrysset
Voss
Ferdig
23 Svortland Sør
Bømlo
Starta
34 Mortveit
Etne
Ferdig
545 Fitjar sentrum
Fitjar
Ferdig
555 Krossleitet
Fjell
Ferdig
107 Årsand
Kvinnherad
Ikkje behov
for utbetring
Voss
Starta
Sveio
Ferdig
306 Bjørgemarka
47 Viksdalen
Busskur
Div
Etablere busskur på halDiv
deplassar utan busskur
Fleire
busskur
etablert
Div
Bytte eksisterande
busskur
9 busskur
bytta
Div
16 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Tabell 10: Status for trafikksikringsprosjekt 2014
Trafikksikring
Trafikksikringsarbeidet byggjer på nullvisjonen, og er underlagt overordna mål på nasjonalt og regionalt nivå. I Nasjonal
Transportplan 2010-2019 (NTP) er nullvisjonen lagt til
grunn for trafikksikringsarbeidet. Det er særleg fokus på
reduksjon i drepne og hardt skadde. I Handlingsplan for
trafikksikring i Hordaland 2014-2017 er det følgjande tre
særskilte satsingsområde:
•
•
•
Trafikksikringsarbeid i kommunane
Møteulukker utanfor tettbygde strok
Mjuke trafikantar i byområde
Fylkestrafikksikringsutvalet i Hordaland (FTU) har eit
overordna ansvar for trafikktryggleiken i fylket, og følgjer
på ein særleg måte opp satsingsområda i handlingsplanen
både gjennom fysiske og haldningsskapande trafikksikringsprosjekt. I 2014 hadde FTU ei løyving på 4 mill. kr. over
driftsbudsjettet til fylkesvegane. Av denne budsjettposten
vart det løyvd 1,082 mill. kr. til fysiske trafikksikringstiltak
gjennom FTU si tilskotsordning til mindre fysiske trafikksikringstiltak i kommunane. 11 kommunar fekk løyving til totalt
14 slike trafikksikringstiltak.
Midlane på posten Trafikksikring i Plan- og byggeprogrammet for Hordaland utanom Bergen går til mindre tiltak som
skal redusere utforkøyrings- og møteulykker, og redusere
skadegraden når slike skjer. Tiltak for å sikre fotgjengarar
(særleg eldre) er og ein viktig prioritet, og elles vert det gjort
tiltak for å redusere ulykker blant øvrige ulykkesgrupper. I
2014 vart det løyvd totalt 40 mill. kr. På grunn av forseinkingar i framdrift vart det berre nytta 29,5 mill. kr.
I tillegg til tiltak som var prioritert i byggeprogrammet vart
det i fylkestinget i oktober ombudsjettert vel 12 mill. kr til
diverse rekkverk. Rekkverk kan hindre at konsekvensar ved
utforkøyringsulykker vert alvorlege. Langs store delar av
fylkesvegane manglar det rekkverk, eller det eksisterande
rekkverket er i så dårleg stand at skadegraden ved ei ulukke
likevel kan verte stor.
Gang og sykkel
Til gang- og sykkeltiltak vart det i 2014 løyvd 2,2 mill. kr.
Totalt vart det brukt 1,8 mill. kr til programområdet. Deler
av denne løyvinga vart ombudsjettert i 2014 fordi to prioriterte prosjekt ikkje kom i gang som planlagt. På fv 570
Sandnes skule har det vore spørsmål knytt til grunnerverv.
Prosjektet på fv 160 Grindavoll Ulven Leir skal byggjast av
Os kommune, som ikkje kom i gang med prosjektet i 2014.
Tabell 11: Status for gang- og sykkelprosjekt 2014
Fv
nr.
Prosjekt
Kommune
Status
570 Sandnes skule
Masfjorden
Prosjektert, lysast ut
2015
Grindavoll Ulven
160 Leir (Hjortenvegen
- Ådnadalen)
Os
Ikkje starta
Fv
Prosjekt
Kommune Status
nr.
Redusering i tal utforkøyrings- og møteulykker og redusering av
skadegrad
Tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjon
Bjørkheim - Holdhus
7
Kvam
Starta
(Tiltak etter TS-inspeksjon)
48 Løfallstrand
Kvinnherad Ferdig
57 Lindås - Lauvås
Lindås
Ferdig
Betre sikring av fotgjengarar, (særleg eldre)
Fartsregulering (inkl.sikt-/skiltutbedring)
541 Vikse skule (Fartsregulering)
Sveio
Ferdig
3 stk nedsatt fart + fartshumpar
Austevoll Starta
546
(Fartsregulering)
48 Skånevik sentrum (Fartsregulering)
Etne
Starta
49 Vikøy (Fartsregulering)
Kvam
Ferdig
48 Valen skule (Fartsregulering)
Kvinnherad Ferdig
550 Oppheimsgata (Fartsregulering)
Odda
Ferdig
550 Hauso skule (Fartsregulering)
Ullensvang Ferdig
Vaksdal sentrum, kryss E16
343
Vaksdal
Starta
(Fartsregulering)
Sætveithagen - Jondal
Jondal
Ferdig
550
(Fartsregulering)
Ynnesdalsvegen (Hosteland)
376
Masfjorden Ferdig
(Fartsregulering)
564 Vikebø-Rossland (Fartsregulering)
Meland
Ferdig
222 Træet skole (Fartsregulering)
Askøy
Ferdig
Signalregulerte gangfelt
57 Signalregulerte gangfelt, 2 stk
Lindås
Ferdig
Ikkje
563 Holmedal (Signalregulerte gangfelt)
Askøy
bygd
Sikring av kryssingspunkt
103 Rådhus (Sikring av kryssningspunkt)
Eidfjord
Ferdig
Tørvikbygd (Sikring av kryssnings49
Kvam
Ferdig
punkt)
Strandebarmstunet
49
Kvam
Ferdig
(Sikring av kryssningspunkt)
7 Bjørkheim (Sikring av kryssningspunkt) Samnanger Starta
Sivlevegen/Rinheimsvegen (Sikring av
315
Voss
Starta
kryssningspunkt)
Essostasjon (Sikring av kryssnings7
Kvam
Ferdig
punkt)
570 Hosteland (Sikring av kryssningspunkt) Masfjorden Ferdig
Gangfelt f.fl Fjell
207
Fjell
Starta
(Sikring av kryssningspunkt)
Gangfelt m.fl Austrheim (Sikring av
Austrheim Ferdig
565
kryssningspunkt)
Gang og sykkel
14 Meling bedehus - Meling bustadfelt
Ferdig
415 Lindås barneskule, sikring av skuleveg Lindås
Ferdig
Reduksjon, øvrige ulykkesgrupper
Utbetring av ulykkespunkt
Hellandskrysset (Utbetring av ulykke48
Kvinnherad Ferdig
spunkt)
Fossekrysset (Utbetring av ulykkes564
Meland
Ferdig
punkt)
219 Lauvøy (Utbetring av ulykkespunkt)
Askøy
Ferdig
Tiltak etter dødsulykker i 2014
Fleire
(Utbetring av ulykkespunkt)
ferdig
Vegbelysning
391 Mundal-Leknes (Vegbelysning)
Lindås
Starta
Fleire
Diverse vegbelysning
starta
Andre utbetringar på veg
Sævareid / Kilen (Andre utbetringar
549
Fusa
Starta
på veg)
Hallandsvatnet (Andre utbetringar på
565
Radøy
Ferdig
veg)
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 17
Miljøtiltak
Standardhevingstiltak
Det vert prioritert midlar til mindre miljøtiltak som opprusting av miljøgater, rasteplassar og enkelte støydempande
tiltak under dette programområdet. I 2014 vart det og sett
av ein mindre sum til rydding av sikt for å hindre viltpåkjørsler.
Det vart budsjettert 81,3 mill. kr til standardheving i 2014,
og av dette var 5 mill.kr i tilskot frå BKK. Totalt vart det
nytta 66,3 mill. kr.
I 2014 vart det løyvd 6,75 mill. kr til miljøtiltak, og forbruket
var på 3,4 mill. kr. Mindreforbruket skuldast forseinking i
framdrift på eit prosjekt, og at det vart budsjettert med meir
midlar til støytiltak enn det var trong for.
Bygginga av venterom på fv 126 Varaldsøy ferjekai gjekk
raskare enn planlagt, medan rasteplassprosjektet på fv 555
på Eide skal byggast av Sund kommune. Kommunen har her
ikkje kome i gang slik planen var.
Tabell 12: Status for miljøtiltaksprosjekt 2014
Fv nr.
Prosjekt
Kommune
Status
Opprusting rasteplassar
126 Varaldsøy ferjekai
Kvinnherad
Ferdig
555 Eide
Sund
Ikkje starta
Siktrydding
Rydding av sikt for å
hindre viltpåkjørsler
Ferdig diverse
tiltak
Diverse/støytiltak etter f.lova
Ferdig diverse
tiltak
Diverse/støytiltak
Mindre utbetringar
Det var løyvd vel 11,5 mill. kr til programområdet Mindre
utbetringar i 2014. Totalt vart det brukt 12,3 mill. kr.
Tabell 13: Status for mindre utbetringsprosjekt 2014
Fv
nr.
Prosjekt
49 Holmalia
107 Jondal fergekai
562
Videoovervåking på
Askøybrua
360 Bruvik
Kommune
Status
Tysnes
Starta, ferdig i
2015
Jondal
Prosjektert,
starter 2015
Askøy/Bergen Ferdig
Osterøy
Prosjektert,
starter 2015
Bruer
Prosessen med å få godkjent ombygging av bruene har teke
lengre tid enn forventa, noko som førte med seg at tiltaka på
bruene vart forseinka i 2014. Det er venta at ein kjem i gang
med arbeidet på Alsåkerelva bru i 2015.
For Bru bru er det utarbeidd flaumrapport og det er sendt
søknad om godkjenning hjå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er sendt søknad til Kvam herad om
dispensasjon frå reguleringsplanen, men det er førebels
ikkje motteke svarbrev på desse søknadane. Det er venta at
ein vil klare å koma i gang på Bru bru i 2015.
På Kringastemma bru er det utført enkle tiltak. Ei vidare
opprusting av brua må avklarast nærare med Osterøy kommune og NVE.
Tunellar
Tiltaket i Lyngfjellstunnelen vart utsatt som følgje av mangel på byggherrekapasitet innanfor tunnelforvaltning. Denne vert utlyst og gjennomført i 2015. Det er i hovudsak dette
tiltaket som har ført til mindreforbruket på tunnelposten.
Det er nytta om lag 10 mill. kr til installering av digitalt
naudnett i dei tunnelane som hadde analogt samband tidlegare og/eller er over 500 meter med ein ÅDT på over 5000.
Murar og kantar
Dei største tiltaka ein kom i gang med i 2014 var fv 314 Dale
– Hamlagrø og fv 134 Frøland – Kvitingen. Til opprusting av
fv 134 har BKK gjeve tilsegn om tilskot på 5 mill. kr i 2014
og tilsvarande i 2015. Elles er det nytta midlar til opprusting
av murar og kantar på strekninga Dalseide – Eidslandet, og i
kommunane Osterøy og Austevoll.
Arbeid på fv 314 Frøland - Kvittingen | Foto: Statens Vegvesen
18 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Prosjekt under planlegging
Det vart løyvd 13,3 mill. kr til planlegging av kommande prosjekt. Totalt vart det nytta 9,2 mill. kr. Dei største plankostnadane i 2014 var knytt til tre reguleringsplanar:
Fv 551 Furebergfossen bru
Fv 7 Kvamskogen
Fylkesvegen er særleg utsett, ettersom det stadig går
steinras. Dette prosjektet er ein del av prosjekta i Skredsikringsplan for Hordaland. I planlegginga har reguleringsplanarbeidet vore krevjande då det har vist seg vanskeleg å finne
gode tekniske løysningar for ei ny bru. Samstundes har det
vore utfordrande å finne ei god løysing med magasin og fangnett i fossen. Fleire alternativ har vore skissert og forkasta.
Reguleringsplanen er no sendt til offentleg ettersyn, men
kommunen har varsla at den ikkje vil godta den langvarige
stenginga av vegen som føreslått løysing vil krevje. Truleg
må ein sjå på andre løysingar før endeleg plan vert godkjent.
Gang- og sykkelveg frå Ungdomsheimen til NAF-stasjon
på Kvamskogen er eit prioritert prosjekt i Kvammapakken.
Reguleringsplanen var til godkjenning i Kvam herad. Det
er kommunen som har stått for planarbeidet. Det står att
nokre avklaringar før planen kan godkjennast.
Fv 562 Juvik – Haugland
Tiltaket er eit av dei prioriterte prosjekta i Askøypakken. Vegen mellom Juvik og Haugland skal utbetrast, og det skal i
tillegg byggast gang- og sykkelsti. Terrenget for utbygginga
er krevjande. Fyrste planforslag fekk fleire motsegner og
merknader. I 2014 vart det utgreidd fleire alternative vegtrasear. Revidert planforslag er no sendt til Askøy kommune
for ny offentleg utlegging.
Andre prosjekt under planlegging
Utover dette vart det sett i gang fleire forprosjekt for konkrete vegprosjekt. Dette er arbeid som vert gjort før ein går
vidare med eventuell reguleringsplanlegging a prosjekta. Av
store forprosjekt kan fv 48 Mundheimsdalen – Holdhus, fv 7
Granvin – Øystese og fv 565 Alversund bru nemnast.
Fleire planprosjekt var prioritert på planprogrammet for
2014. Nedanfor følgjer ei oversikt over status for prosjekta
i 2014.
Tabell 14: Status for prosjekt under planlegging (planprogrammet)
Fv nr.
Prosjekt
Type tiltak
551 Furebergfossen bru
Rassikring, ny bru
310
48
315
7
7
48
Utbetre veg, ny gang- og sykkelveg
Utviding av veg
Ny veg
Ny veg/tunnel
Gang- og sykkelveg
Ny veg
Ny veg, gang- og sykkelveg, planfri
kryssing, rundkøyring
Bordalsvegen nedre del
Mundheimsdalen – Holdhus
Bavallsvegen, nedre del
Granvin sentrum - Øystese
Kvamskogen
Skånevik, Etne
562 Juvik (Lavik) - Haugland
Status
Reguleringsplan lagt ut til off.
ettersyn
Forprosjekt stoppa opp
Forprosjekt - ferdig mars 2015
Ferdig planprosjekt
Forprosjekt ferdig
Reguleringsplan ferdig
Utredning av alternativer
Ansvarleg
Voss kommune
SVV
Voss kommune
SVV
Kvam herad
SVV
Reguleringsplanarbeidet i gang
SVV
SVV
570 Austfjordvegen Kjekallevågen bru
Vegutviding
Reguleringsplanarbeid i gang
567 Loftås - Hauge
552 Innfartsparkering Os
Vegutbetring, gang- og sykkelveg
Parkering
Vegutviding, ny veg, gang- og
sykkelveg
Vegutviding, ny veg, gang- og
sykkelveg
Gang- og sykkelveg
Gang- og sykkelveg
Ny bru med veg
Utbetre veg, ny gang- og sykkelveg
Regulering vedtatt
Planarbeid stoppa opp
Masfjorden
kommune
SVV
SVV
Planarbeid kom ikkje i gang
Fjell kommune
Planarbeid kom ikkje i gang
Fjell kommune
Reguleringsplanarbeid i gang
Reguleringsplanarbeid i gang
Forprosjekt starta opp
Reguleringsplanarbeidet i gang
SVV
SVV
SVV
SVV
Utbetre veg, ny gang- og sykkelveg
Reguleringsplanarbeidet i gang
SVV
Punktvis utbetring av veg
Vegutviding, gang- og sykkelveg
Reguleringsplan til godkjenning
Reguleringsplan godkjent
SVV
SVV
561 Kolltveit – Ågotnes
555 Kolltveit – Austefjorden
57
57
565
47
Skodvin skule - Vågseid
Lindås - Austrheim grense
Alversund bru
Sveio - Sveio sentrum
Vabakken - Leirvik sentrum 544
Ådland bru
6 Sveio - Buavåg
545 Rimbareid – Vik
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 19
Drift og vedlikehald av fylkesvegane
Totalt
484
mill. kr
Drift
Vedlikeh.
mill. kr
mill. kr
373
111
Faste kontr
Andre kontr
Vegmerking
Bruvedlikh.
Dekkelegg.
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
mill. kr
306
0,66
14,4
27,3
58
Drift av fylkesvegnettet
Arbeidet med drift og vedlikehald av fylkesvegnettet vert
utført gjennom åtte ulike driftskontraktar. Midlar sett av til
drift og vedlikehald skil ikkje mellom Bergen og 32 andre
kommunane i Hordaland. Denne delen av årsmeldinga omfattar difor heile fylkesvegnettet i Hordaland.
I oktober 2011 vart Drifts- og vedlikehaldsstrategien for
Hordaland vedteken. Fylkeskommunen har og vedteke at
Statens vegvesen si Håndbok R 610 Standard for drift og
vedlikehald av riksvegar (HB R610) vert lagt til grunn for
fylkesvegane, og desse dokumenta vert og lagt til grunn når
nye driftskontaktar for fylkesvegnettet vert lyst ut. I samsvar med strategien har det overordna fylkesvegnettet noko
høgare driftsstandard enn resten av vegnettet. I Bergen har
til dømes hovudrutene for gang- og sykkelvegane høgaste
vinterdriftsstandard. Driftsstandarden går ikkje ut over det
som ligg i handboka (HB R610).
I drifts- og vedlikehaldsstrategien vert det lagt til grunn at
forfallet på vegnettet skal reduserast. Statens vegvesen sin
estimatmodell – MOTIV – for kostnadane med å drifte og
vedlikehalde fylkesvegnettet i Hordaland viser eit behov på
om lag 680 mill. kr for 2014. For 2014 var løyvinga til drift og
vedlikehald om lag 460 mill.kr. Den avsette budsjettposten
til standardheving av vegnettet var på 81,3 mill.kr i 2014.
Denne posten er med å gjere at forfallet ikkje aukar vesentleg.
Vedlikeh.
øvrig
11,8
mill. kr
373
mill. kr
Til drift av fylkesvegnettet, som er på om lag 2900 km,
gjekk det med om lag 373 mill. kr. Gjennom faste kontraktar
med entreprenørane som har ansvar for å sjå til at vegnettet
er operativt, vart det utbetalt om lag 307 mill. kr. Til andre
driftsoppgåver, slik som veglys og straum på vegnettet, vart
det nytta 66 mill. kr.
Det er åtte store driftskontaktar i Hordaland. Lengda på
kontaktane er fem år, og normalt vert ein til to kontaktar
fornya kvart år. Dei ulike kontraktane er ofte inngått med
større entreprenørar, som igjen har avtale med fleire underentreprenørar.
I september 2014 vart det inngått ny driftsavtale for Vossområdet. Det er som regel utfordrande den fyrste tida etter
at ny entreprenør overtar driftsansvaret for eit område. Slik
har det vore i denne kontrakten, og i særleg grad i periodar
med mykje snø på Kvamskogen.
Rekneskapet viser 18 mill. kr i meirkostnader på denne
posten. Bakgrunnen for dette er at det var trong for mykje
preventiv salting av vegnettet vinteren 2014, samstundes
som det på seinhausten 2014 var ein periode med snø og
kaldt ver.
20 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Tabell 15: Oversikt over driftskontraktane i Hordaland
Kontraktnr
Område
Entreprenør
Omfang
Km veglengder
riksveg GS-riks
Fv
Kontrakts
periode
GS-fv
Kontrakt
-sum mill.
kr
Eks mva **)
Mesta drift
AS
Haugesund, Sveio, Utsira, Karmøy,
Tysvær, Bokn, E39 mellom Boknafjorden og Føyno, E134 vest for
x E39
110,5
22,9
475,5
54,7
09.1308.18
206,9
Indre
1105
Ryfylke *)
Risa AS
Etne, Ølen, Vindafjord, Sauda,
Suldal, del av Hjelmeland nord
for Jøsenfjorden, del av Odda sør
for E134, E134 mellom x E39 og
Fjæra
199,8
19,4
442,3
71,8
09.1008.15
148,0
1201 ASOLA
Mesta AS
Øygarden, Sund, Fjell, Askøy, del
av Bergen vest for Lyderhorn
16,6
1,9
306,3
42,8
09.1208.17
140,2
Austevoll, Osterøy, Os, Bergen
E16 vest for Trengereid, E39 mellom Bjørnefjorden og Steinestø
128,0
45,0
553,0
66,0
09.1008.15
357,5
Fedje, Austreheim, Radøy, Meland,
Lemmikani- Lindås, Masfjorden, Gulen, del av
nen Norge
Høyanger sør for Sognefjorden,
AS
E39 mellom Steinestø og Sognefjorden
96,0
10,0
714,0
20,0
09.1308.18
253,7
NCC Roads
AS
Stord, Fitjar, Bømlo; Tysnes, Fusa,
del av Kvinnherad nord Hardangerfjorden, del av Samnanger aust
for Samnangerfjorden og sør for
fv7, del av Kvam langs Hardangerfjorden sør for fv 7, E39 FøynoBjørnefjorden
41,0
19,6
548,5
42,2
09.1208.17
179,3
Lemmikainen Norge
AS
Vaksdal, Modalen, Granvin, Ulvik,
Voss, Samnanger, del av Kvam
(fv 7 og fylkesvegar i Steinsdalen
og mellom Nordheimsund og
Ålvik), del av Ullensvang nord for
Hardangerfjorden, del av Os langs
Fusa-/Samnangerfjorden, E16
mellom Trengereid og Gudvangen
167,7
37,0
504,6
17,1
09.1408.19
267,4
Mesta
Eidfjord, Jondal, Kvinnherad,
Ullensvang, Odda, E134 mellom
Fjæra og Røldal, rv 7 mellom
Brimnes og Haugastøl.
207,7
24,0
343,1
12,9
09.1108.16
192,8
1107 Haugsund*)
1202 Stor-Bergen Mesta AS
1203
1207
Nordhordland *)
Stord/ Midthordland
1206 Voss
1204 Hardanger
*) sidan nokre av kontraktane går inn i nabofylka, er lengden på km i kontaktane ikkje heilti samsvar med km tilhørande fylket.
**) kontraktsummen er utan mva og i den kroneverdien da kontrakten var inngått. Summen gjeld både riks- og fylkesvegane og vert
justert med SSB sin indeks for drift og vedlikehald av vegar.
Vedlikehald av fylkesvegnettet
111
mill. kr
Standarden på fylkesvegdekket i Hordaland er over tid vorte
redusert på grunn av for låge løyvingar over fleire år.
Det vart nytta 14,4 mill. kr til vegoppmerking, - også her er
det eit meirforbruk på 1,4 mill kr.
I 2014 vart det lagt om lag 80 km nytt asfaltdekke, noko
som tilsvarer om lag 2,8 % av vegnettet. Totalt vart det
nytta 58 mill. kr til dekkelegging i 2014, noko som inneber
eit meirforbruk på 8,3 mill kr. Denne løyvingstakten inneber
det at vil ta om lag 35 år før det kan leggjast ny asfalt på
same vegen.
Til vedlikehald av grøfter, drenering, kantar, murer, tunnelar
og skilt vart det nytta vel 11,8 mill. kr.
Det er om lag 1000 bruer på fylkesvegane i Hordaland.
Mange av desse er av eldre dato, og har trong for større
vedlikehald. I 2014 vart det nytta 27,4 mill. kr til vedlikehald
av bruer. 1,4 mill meir enn budsjettert.
Vinteren 2013/2014 var bruk av piggfrie dekk i Bergen 86 %.
Stortinget har sett som eit mål med 80 % piggfri dekk, medan Oslo og Bergen har sett eit mål på 90 %.
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 21
Kart over dekkelegging i Hordaland 2014
Figur 4: Kart over dekkelegging i Hordaland 2014
22 | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | Hordaland fylkeskommune
Årsoppgjeret
Tabell 16: Årsoppgjeret for Plan- og byggeprogram Fylkesvegane i Hordaland (utanom Bergen) 2014 (tal i tusen kr)
Regnskap
hiå
Prosjekt
Strekningsvise prosjekt
583 665
F.K.Midlar
(årets løyving)
Overført
frå 2013
-9 596
-608 720
Til disp
2014
-618 316
Avvik (tildisp
og regnskap)
-34 651
Mindre utbetringer/til rådvelde
12 167
0
-11 400
-11 400
767
Standardhevingstiltak
66 269
0
-81 300
-81 300
-15 031
Gang og sykkeltiltak
1 754
0
-2 200
-2 200
-446
Trafikksikringstiltak
Prosjekt
Miljøtiltak
utanom Bergen
Kollektivtiltak
29 544
-142
-38 750
-40 192
-10 648
3 430
0
-6 750
-6 750
-3 320
17 329
0
-18 200
-18 200
-871
-3 186
Innløysing av hus/eigedomar
Rassikring
Planlegging
Sum prosjekt fylkesveger utanom Bergen
-186
0
-3 000
-3 000
169 948
0
-169 500
-169 500
448
9 246
0
-13 300
-13 300
-4 054
893 164
-9 738
-953 120
-964 158
-70 994
Til disp 2014
Avvik (tildisp
og regnskap)
Tabell 17: Årsoppgjeret for Drift og vedlikehald 2014 (tal i tusen kr)
Programområde
Drift - faste kontrakter
Drift - øvrig
Sum drift
Regnskap hiå
Overført
beløp frå
2013
F.K.Midlar
306 897
0
-288 776
-288 776
18 121
66 087
0
-70 527
-70 527
-4 440
372 984
0
-359 303
-359 303
13 681
Vegoppmerking
14 350
0
-13 000
-13 000
1 350
Bruvedlikehold
27 358
0
-26 000
-26 000
1 358
Dekkelegging
58 085
0
-49 817
-49 817
8 268
Vedlikehald - øvrig
11 844
0
-12 750
-12 750
-906
Sum vedlikehald
111 638
0
-101 567
-101 567
10 071
Sum drift og vedlikehald
484 622
0
-460 870
-460 870
23 752
Hordaland fylkeskommune | Årsmelding for fylkesvegane 2014 | 23
Kart som viser alle dei store prosjekta
Figur 5: Kart over prosjekt under reguleringsplanlegging, prosjektering og bygging 2014.
Hordaland fylkeskommune har ­ansvar for å
utvikle hordalands­samfunnet. Vi gir v­ idaregåande
opplæring, tannhelse­tenester og kollektivtransport
til ­inn­byggjarane i fylket. Vi har a
­ nsvar for
vegsamband og legg til rette for verdi­skaping,
nærings­utvikling, fritid­s­opplevingar og kultur.
Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi
ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida
i ­Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i
fylkeskommunen.
Agnes Mowinckels gt 5
Postboks 7900
N-5020 BERGEN
Telefon: 55 23 90 00
April 2015, samferdselsavdelinga
www.hordaland.no
Framsidefoto: Vegopning Bakarvåg, foto: Hordaland fylkeskommune
Layout: kristinkom.no
ÅRSMELDING 2014
Bergensprogrammet
i samfunnet
Bergensprogrammet for transport, byutvikling
og miljø er vedtatt av Stortinget. I perioden
2002-2014 er det investert for vel 13 milliarder
kroner i samferdselsprosjekter i Bergen.
Programmet omfatter kollektivtiltak, gang- og
sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet
i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter.
Helge Eidsnes
Regionvegsjef
Statens vegvesen
Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid
mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Stortinget har
gjort vedtak om at Bergensprogrammet skal
videreføres frem til 2025, og at det i perioden
2012-2025 skal investeres for 9,42 milliarder
kroner. Se bergensprogrammet.no for mer
utfyllende informasjon.
Anne Iren Fagerbakke
Kommunaldirektør
Bergen kommune,
Byrådsavdeling for
byutvikling, klima og miljø
Denne meldingen er delt i tre deler. Første del
tar for seg hvordan Bergensprogrammet er
organisert, etatenes roller, samt mål og strategier.
Del 2 gir en orientering om aktiviteter og
resultater i regi av Bergensprogrammet i 2014,
og siste del er en overordnet presentasjon av
årsoppgjøret for 2014.
Rune Haugsdal
Fylkesrådmann
Hordaland fylkeskommune
Del 1
Oversikt
Mål og strategier 06
Slik jobber vi – organisering av Bergensprogrammet 08
Etatenes roller 10
Årshjul 11
Trafikkveksten skal dempes 14
Byutviklingen skal gi mindre
transportbehov 16
En større del av trafikkveksten skal
over på kollektivtrafikken 16
Del 2
Årets aktiviteter
og resultater
De investeringer som er gjort i infrastruktur
skal utnyttes bedre 19
Miljøbelastningen fra trafikk skal
reduseres 20
Sentrum skal skjermes for uønsket
trafikkpress 22
Det skal etableres et sammenhengende
gang- og sykkelvegnett 22
Det skal skje færre trafikkulykker 25
Det skal etableres et tilstrekkelig
finansieringsgrunnlag for tiltak 26
Inntekter og utgifter 30
Del 3
Årsoppgjøret
Investeringer 32
Planlegging 34
CV Bergensprogrammet 35
Del 1
Oversikt
Foto: Colourbox.com
Mål og strategier
Samfunnsutviklingen setter klare krav til samspillet mellom byutvikling og transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø skal møte disse utfordringene. Programmet har satt seg ni delmål som skal bidra i riktig retning.
Trafikkveksten
skal dempes
Byutviklingen skal gi
mindre transportbehov
En større del av trafikkveksten skal over på
kollektivtrafikken
De investeringer som er
gjort i infrastruktur skal
utnyttes bedre
Miljøbelastningen fra
trafikk skal reduseres
Sentrum skal skjermes for
uønsket trafikkpress
Det skal etableres et
sammenhengende gangog sykkelvegnett
Det skal skje færre
trafikkulykker
Det skal etableres et
tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak
6 | Bergensprogrammet 2014
For å nå målene, er flere delstrategier tatt i bruk. I korte
trekk dreier dette seg om kollektivsatsing, trafikantbetaling,
parkeringstiltak, sentrums- og byutvikling, samt utbygging
av manglende ledd i det overordnede veinettet.
miljøforhold og trafikksikkerheten i sterkt trafikkerte byområde. Samtidig avlastes veinettet og kollektivtrafikken
styrkes. Innfartsparkeringer etableres ved de viktigste
knutepunktene.
Kollektivsatsing: En større del av persontransporten skal
over på kollektivtrafikk, og tiltak i denne retning vektlegges.
Det legges særlig vekt på persontransport mellom Bergen
sentrum og de største bydels- og regionssentrene.
Byutvikling: Bergen kommune har en byutviklingsstrategi
som legger til rette for god kollektivbetjening og dempet
vekst av bilbasert transport.
Trafikantbetaling (bompenger): Formålet er å dempe
den bilbaserte trafikkveksten og få flere til å reise kollektivt
eller sykle, særlig i de mest trafikkbelastede områdene.
Bompengeinntektene skal også gjøre det mulig å finansiere
denne type tiltak.
Parkering: Parkeringsavgifter brukes som et virkemiddel til
å få flere over på kollektiv, sykkel og gange, og kan bedre
Gang- og sykkelsatsing: Store og små tiltak for å oppnå
målet om et sammenhengende og helhetlig gang- og sykkelvegnett.
Sentrumsutvikling: Opprusting av sentrumsgater er et
prioritert område. Bergen sentrum er i stadig endring, og
arbeidet med å videreutvikle trafikkmønster og gatebruk er
derfor en kontinuerlig prosess.
Foto: Morten Wanvik
Bergensprogrammet 2014 | 7
Organisering av Bergensprogrammet
Kontaktutvalg
Terje Moe Gustavsen, vegdirektør, Statens vegvesen
Tom-Christer Nilsen, fylkesordfører, Hordaland fylkeskommune
Gustav Bahus, samferdselsutvalget, Hordaland fylkeskommune
Sveinung Valle, repr. opposisjon, Hordaland fylkeskommune
Rune Haugsdal, fylkesrådmann, Hordaland fylkeskommune
Martin Smith-Sivertsen, byrådsleder, Bergen kommune
Henning Warloe, byutviklingsbyråd, Bergen kommune
Asle Steiestøl Wingsternes, komité for miljø og byutvikling, Bergen kommune
Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør, Bergen kommune
Politisk og administrativ ledelse
Statens vegvesen
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune
Leder: Vegdirektoratet v/vegdirektør
Sekretariat: Hordaland fylkeskommune
Styringsgruppe
Administrativ ledelse
Statens vegvesen
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune
Leder: Bergen kommune v/kommunaldirektør
Sekretariat: Bergen kommune
Anne Iren Fagerbakke, kommunaldirektør ved
byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Bergen
kommune
Rune Haugsdal, fylkesrådmann, Hordaland
fylkeskommune
Helge Eidsnes, regionvegsjef, Statens vegvesen
Mette Svanes, plansjef etat for plan og geodata, Bergen
kommune
Håkon Rasmussen, fylkesdirektør for samferdsel,
Hordaland fylkeskommune
Olav Finne, avdelingsdirektør vegavdeling Hordaland,
Statens vegvesen
Magnus Natås, Statens vegvesen
Rune Herdlevær, Bergen kommune
Øyvind Haga, fagdirektør for trafikketaten
(Bergen kommune)
Faglig koordineringsgruppe
Administrativt personell
Statens vegvesen
Bergen kommune
Hordaland fylkeskommune
Leder: Statens vegvesen
v/fylkesavdelingen Hordaland
Sekretariat: Statens vegvesen
8 | Bergensprogrammet 2014
Magnus Natås, Statens vegvesen
Sindre Lillebø, Statens vegvesen
Beate Mæsel, Statens vegvesen
Rune Herdlevær, Bergen kommune
Arild Hegrenæs, Statens vegvesen
Elin Gullbrå, Bergen kommune
Erlend Iversen, Hordaland fylkeskommune
John Martin Jacobsen, Hordaland fylkeskommune
Svein Heggelund, Bergen kommune
Prosjektgrupper
Mobilitetsarbeid
Sykkelbyen Bergen etc.
Faggruppe
Gang og sykkel
Frode Aarland, Statens vegvesen
Toril Klinker, Hordaland fylkeskommune
Einar Grieg, Bergen kommune
Kirsten Lysen, Bergen kommune
Geir Bartz-Johannessen, Bergen kommune
Faggruppe
Trafikksikkerhet
Trond Hollekim, Statens vegvesen
Robert Ølmheim, Bergen kommune
Tor Lunde, Rambøll
Mariette Madsgaard, Bergen kommune
Oddmund Krunenes, Statens vegvesen
Lise Ådlandsvik, Hordaland fylkeskommune
Faggruppe
Kollektiv
Erlend Iversen, Hordaland fylkeskommune
Audun Kvam, Asplan Viak (sekretær)
Robert Solend, Skyss
Svein Ystanes, Skyss
Ståle Furnes, Statens vegvesen
Per Berle, Bergen kommune
Svein Steine, Bergen kommune
Beate Riisnæs Eide, Statens vegvesen
Siren Eknes, Statens vegvesen
Faggruppe
Sentrum
Rolf Knudsen, Bergen kommune
Helge Hopen (sekretær)
Robert Solend, Skyss/Hordaland fylkeskommune
Marit Eidsnes Rogne, Statens vegvesen
Inge Edvardsen, Hordaland fylkeskommune
Kjell Erik Myre, Statens vegvesen
Bjarne Dale, Bergen kommune
Faggruppe
Kommunikasjon
Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen
Helge Rong, Statens vegvesen
Rune Jenssen, Bybanen utbygging/Hordaland fylkeskommune
Ingrid Dreyer, Skyss/Hordaland fylkeskommune
Einar Grieg, Bergen kommune
Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen
Hilde Joranger Mæland, Hordaland fylkeskommune
Anne Kringstad, Bergen kommune
Store BP-prosjekter
Bybane
Ringveg Vest
Bergensprogrammet 2014 | 9
Etatenes roller
•
•
Bergensprogrammet omfatter alle
investeringstiltak på det 336 kilometer
lange fylkesvegnettet i Bergen. I tillegg
blir bybaneutbyggingen finansiert
gjennom Bergensprogrammet. Det er
Hordaland fylkeskommune som er ansvarlig
for utbygging, drift og vedlikehold av
Bybanen.
Hovedprioriteringene i finansierings- og
utbyggingsplanen for Bergensprogrammet
er vedtatt av Stortinget. Med grunnlag
i disse prioriteringene er det fylkeskommunen som endelig fastsetter årlig
budsjett gjennom vedtak av plan- og
byggeprogram for Bergensprogrammet.
•
Fylkeskommunen gir uttale til kommunale
plansaker og kan fremme innsigelse.
•
Fylkeskommunen inngår som en del av
den formelle, lokale forankringen av
bompengeinnkreving.
10 | Bergensprogrammet 2014
•
Bergen kommune er planmyndighet og
saksbehandler alle reguleringsplaner,
trafikkplaner, mm. før høring. Alle planer
etter Plan- og bygningsloven vedtas
politisk i Bergen kommune.
•
Bergensprogrammet er endelig godkjent
og vedtatt av Stortinget. Statens vegvesen
har ansvar for å sikre at gjennomføringen
av Bergensprogrammet foregår i samsvar
med Stortingets vedtak.
•
Med hjemmel i vedtatte reguleringsplaner inngår Bergen kommune
utbyggingavtale(r) med private som
sikrer bidrag til realiering av vedtatte
infrastrukturtiltak.
•
•
Kommunen er ansvarlig for parkeringspolitikken.
•
Kommunen fastsetter overordnete rammer
for arealbruk og transportløsninger
gjennom kommuneplanens arealdel.
Statens vegvesen er fylkeskommunens
apparat for planlegging og gjennomføring av tiltak på fylkesvegnettet.
I denne sammenheng er Statens
vegvesen underlagt fylkeskommunen,
og er å betrakte som en del av fylkesadministrasjonen. De aller fleste tiltak på
vegnettet innenfor Bergensprogrammet
blir derfor utført i regi av Statens vegvesen.
I enkelte tilfeller blir tiltak utført i regi
av eiendomsseksjonen i Hordaland
fylkeskommune.
•
Lokal delfinansiering gjennom
bompengeinnkreving er avhengig av
forankring og vedtak i Bergen kommune.
•
Statens vegvesen har et helhetlig
samfunnsansvar (blant annet gjennom
trafikksikkerhet og kollektivtransport) og
avgir uttale til kommunale plansaker.
•
Statens vegvesen har ansvar for riksvegnettet i Bergen. Dette har stor trafikal
betydning både regionalt, mellom bydeler
og inn mot sentrum. Sammen med tiltakene
i Bergensprogrammet utgjør dette viktige
og sentrale elementer i utviklingen av et
samlet, effektivt transportsystem
i Bergensområdet.
Viktige hendelser i 2014
Januar – februar – mars
•
Bergen bussterminal sør
åpner. Venterom og pauserom for sjåfører, syv avgangsperronger, 12 reguleringsplasser for ventende busser
April – mai –juni
•
•
•
Bystyret vedtar Trafikksikkerhetsplan for Bergen
2014-2017 (kommunale veier)
Åpning av kollektivfelt
Askøyvegen fv. 562 og rv.
555 inn mot Storavatnet
terminal
Bybanen Byggetrinn 2
Nesttun-Lagunen kåret til
«Årets anlegg 2013» (Byggeindustriens pris)
•
Sykkelfelt/veg med fortau
åpnet i Lars Hilles gate
•
Bystyret vedtar reguleringsplan for nytt Sandslikryss
•
Bystyret vedtar reguleringsplan for rundkjøring Kråkenes
•
Byrådet vedtar oppstart planarbeid for gang- og sykkelveg
med fortau langs gamle
Vossebanen fra Gamlehaugen
til Skjoldskiftet, høring av
planprogram
•
Byrådet vedtar trafikkplan for
sykkeltiltak i Fabrikkgaten
•
Byrådet vedtar høring av plan
for gang- og sykkelvegkryssing
av Fjøsangerveien
•
Bystyret vedtar reguleringsplan for gang- og sykkelveg
langs Bjørgevegen, mellom
Straumevegen og Sandeidet
Juli –august – september
•
Mobilitetsuken 2014, «Våre
gater, vårt valg»
•
Bystyret vedtar Handlingsplan for Trafikksikkerhet for
Bergen 2014-2017
(kommunale veier)
Oktober – november – desember
•
Åpning av gang- og sykkelvei langs Totlandsvegen,
Bjøllebotn-Ulsmåg skole
•
Start planarbeid Bybanen
sentrum-Fyllingsdalen, inkl.
høring av planprogram
•
Start kommunedelplan for
kollektivsystem mot vest,
inkl. høring av planprogram
•
Siste sprengingssalve
Bybanen byggetrinn 3 mot
Flesland
•
Hordaland fylkesting vedtar
Plan- og byggeprogram for
2015
•
Fylkesordfører og Avinor AS
signerer avtale om terminal
for bybanen som del av den
nye flyplassterminalen på
Flesland (ferdig i 2017)
•
Hesjaholtet: Kollektivsnuplass
ferdig, samt pauserom og
fasiliteter for bussjåfører
Bergensprogrammet 2014 | 11
Del 2
Årets
aktiviteter
og resultater
Med utgangspunkt i Bergensprogrammets
ni mål følger her en redegjørelse for tiltak,
resultater og aktiviteter i 2014. Mange av
tiltakene passer inn under flere av målene,
men vi har valgt å sortere dem etter det
målet de dekker mest.
12 | Bergensprogrammet 2014
Foto: Elisabeth Langeland Matre
1. TRAFIKKVEKSTEN SKAL DEMPES
Å endre befolkningens reisevaner er et langsiktig prosjekt,
og mange tiltak gir først effekt over tid. Likevel kan vi si
at vi er på rett veg. Reisevaneundersøkelsene fra 2008 og
2013 viser blant annet nedgang i antall bilførere og økning
i antall kollektivreisende i Bergen.
Utviklingen i biltrafikken i Bergen (se figur neste side)
måles i faste trafikktellepunkt, og gir et bilde på trafikkutviklingen for det området de teller. Sentrumskjernen er
definert som innenfor Nygårdstangen/Florida, Kalfaret,
Sandviken og Dokken/Nøstet.
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen blir gjennomført
hvert fjerde år for å kartlegge befolkningens reisemåter.
Tallene i diagrammene til høyre viser fordelingen mellom
reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad,
Fana og Ytrebygda ved målingene gjort i 2008 og 2013.
Mobilitetsuken 2014
Belønningsmidler
Belønningsmiddelordningen er et viktig bidrag til tiltak
for bedre kollektivtransport, økt sykkelandel og mindre
bilbruk i byområdene. Samferdselsdepartementet har en
fireårig avtale innenfor belønningsordningen med Bergen
kommune og Hordaland fylkeskommune. Effektmålene for
avtalen i perioden 2011-2014 er:
• Den samlede biltrafikken i bompengeringen i Bergen
skal ikke øke i avtaleperioden, selv om befolkningen
og/eller tallet på arbeidsplasser øker.
• Biltrafikken inn mot Bergen sentrum skal i perioder
med stor del av arbeidsreiser reduseres med fem
prosent i 4-årsperioden.
• Det er avtalefestet en utbetaling på 162 millioner
kroner i 2014. Disse midlene er integrert i oversiktene
i dokumentet over forbruk i 2014 (se årsmeldingens
del 3). Det utarbeides årlig egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler.
Mobilitetsuken 2014: Tre byråder stilte på åpningsdagen for å dele ut
frukt og effekter til dem som hadde valgt å ta bena eller sykkelen fatt
på vei til jobb. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen
14 | Bergensprogrammet 2014
«Våre gater, vårt valg» var tema for Europeisk Mobilitetsuke
2014. 16. – 22. september ble den markert i 18 norske
byer, og mer enn 1900 byer internasjonalt.
I Bergen ble det gjennomført en rekke arrangementer
og foredrag, alt fra gategym på parkeringsplassen til
frokostmøte om tredobling av kollektivtrafikken. Temaet
«Våre gater, vårt valg» ble blant annet synliggjort gjennom
Bilfri dag, gratis sykkelservice i bydelene, Park(ing)day,
visning av filmen «The Human Scale» på Bergen Kino og
foredrag ved byutvikler og sykkelentusiast Mikael ColvilleAndersen, bosatt i København.
Den internasjonale markeringen Park(ing)day 19. september
skapte stort engasjement i sentrum. Hensikten var å lage
grønne møteplasser på parkeringsplassene for å vise hva
man kan gjøre dersom bilene er borte. 180 kvadratmeter
gress ble lagt ut på ulike parkeringsplasser, og kreative
sentrumsaktører stilte med ulike innslag, alt fra gategym
til jamsession og utekafé. Bilfri dag 20. september ble også
godt besøkt. Nedre Korskirkeallmenning og deler av Kong
Oscars gate ble stengt, og barn og voksne deltok på ulike
aktiviteter i gatene.
Uken fikk god dekning i media gjennom papiravis, nett, radio
og tv.
Markeringen av Park(ing) day ble en suksess, 180 kvadratmeter gress
ble fordelt på flere parkeringsplasser i sentrum. På Møhlenpris flyttet
Nobel Bopel kaféen ut i gaten. Foto: Elisabeth Langeland Matre,
Statens vegvesen
Buss - 19 %
Bilfører - 54 %
Taxi - 1 %
Til fots - 9 %
Sykkel - 7 %
MC/moped - 1 %
Reisemiddelfordeling 2008
Reisemiddelfordeling 2013
Bilpassasjer - 9 %
Bilpassasjer - 8 %
Bybane - 14 %
Buss - 19 %
Bilfører - 46 %
Bilfører - 54 %
Taxi - 1 %
Buss - 14 %
Til fots - 9 %
Taxi - 1 %
Til fots - 10 %
Sykkel - 7 %
MC/moped - 1 %
Sykkel - 5 %
MC/moped - 1 %
Diagrammene viser fordelingen mellom reisemåter på turer mellom bydelene Bergenhus, Årstad, Fana og Ytrebygda ved målingene gjort gjennom reisevaneundersøkelsen i 2008 og 2013.
Reisemiddelfordeling 2013
Bilpassasjer - 8 %
Bybane - 14 %
Trafikkutvikling mot Bergen sentrum
Bilfører - 46 %
Kjøretøy
Buss - 14 %
per døgn
Taxi - 1 %
100 000Til fots - 10 %
Sykkel - 5 %
MC/moped - 1 %
80 000
60 000
40 000
20 000
1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014
Tellepunkt mot Nygårdstangen/sentrum
Tellepunkt mot sentrumskjernen
Bergensprogrammet 2014 | 15
2. BYUTVIKLINGEN SKAL GI
MINDRE TRANSPORTBEHOV
Det er tett sammenheng mellom arealbruk og transportbehov.
Et spredt utbyggingsmønster gir et stort behov for personbiltransport, mens en kompakt bystruktur i større grad muliggjør
gange, sykling og kollektivbetjening. For å redusere veksten
i personbiltransport må byutviklingen legge vekt på korte
avstander, gode kollektivtilbud og et godt gang- og sykkelvegnett. Fortetting i knutepunkt som bydelssentre og lokalsentre
gjør at befolkningen ikke er avhengig av bil til daglige gjøremål.
Det tar lang tid å oppnå effekt av byutvikling på transportbehovet. Det er derfor utfordrende å måle virkningene
over så kort tid som 12 år, men det er likevel riktig å si at
vi er på rett vei. Bergensprogrammet og kommuneplanens
arealdel henger nøye sammen, der utbygging av gang- og
sykkelveger, bybane og andre kollektivtiltak bygger opp
under kommuneplanens satsing på fortetting. Utbygging
av Bybanen er et godt eksempel, der er det i dag stor
byggeaktivitet i prioriterte områder langs traseen.
I 2014 ble områdereguleringsplan for Paradis lokalsenter
vedtatt, - en plan som tilrettelegger for stor fortetting
med boliger og næringsvirksomhet inntil Bybanen. Plan
for Mindemyren ble også vedtatt, med trasé for Bybanen
og tilrettelegging for ca 20 000 nye arbeidsplasser og flere
tusen nye boliger. I tillegg ble det startet opp planarbeid
for knutepunktsfortetting i Indre Arna og Fyllingsdalen.
Bergen kommunes planprogram for kommuneplanen ble
vedtatt 19.november 2014. Her står bl.a.: «Det må utvikles
en tettere og mer kompakt by med korte transportavstander
mellom bolig, arbeidsplasser og serviceområder. For å nå
målet om vekst og fortetting er det behov for økt fokus
på Bergen sentrum og nye strategier for gjennomføring av
vedtatt fortettingsstrategi.» Det er lagt opp til at Samfunnsdelen skal være vedtatt i Bergen Bystyre i juni 2015.
I arealdelen skal det drøftes et fremtidig transportsystem som
beskytter Bergensdalen og senterområdene mot gjennomgangstrafikk, og som prioriterer kollektivtransport og næringstransport
fremfor privatbilisme. Arealdelen vil bli fremmet i 2016.
3. EN STØRRE DEL AV TRAFIKKVEKSTEN
SKAL OVER PÅ KOLLEKTIVTRAFIKKEN
Tiltak som kan bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken
er viktig for å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne, både
når det gjelder reduksjon av reisetid og å gi de reisende en
mer forutsigbar reisetid. Antall kollektivreisende er stadig
stigende, og bare på Bybanen økte antallet påstigninger
med 300 000 fra 2013. I 2014 er det gjennomført ulike
fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken, samt
oppgradering av holdeplasser:
Opprusting av Bergen busstasjon, terminal sør.
Terminalen er et kollektivknutepunkt for rutebusser
i hele Hordaland. For første gang er terminalen universelt
utformet og tilgjengelig for alle. Åpnet mars 2014.
Sanntid og universell utforming. I 2014 er 28 holde-
16 | Bergensprogrammet 2014
plasser opprustet i Bergen. Oppgraderingen inkluderer
universell utforming, tilpassing til bussmateriell og nødvendig
fysisk tilrettelegging. 46 holdeplasser ble tilrettelagt for
etablering av sanntidsinformasjon.
Kollektivsnuplass/reguleringsplass Hesjaholtet. Ny
endeholdeplass med reguleringsplasser for buss, samt
sjåførfasiliteter. Realisering av tiltaket gir en mer hensiktsmessig trasé for stamlinje 4.
Kollektivfelt Askøyvegen. På strekningen mellom
Olsviktunnelen og kryss Storavatnet er det etablert et 700
meter langt kollektivfelt. Prosjektet er slått sammen med
etablering av kollektivfelt på rv. 555 mellom Olsvikkrysset
og Storavatnet terminal.
Hvordan fungerer sanntid-systemet?
Det sentrale
systemet mottar
kjøretøyenes posisjon, sammenligner
med rutetabeller og
sender dette videre
til holdeplasskilt og
Skyss Reise app
Kommunikasjonssystemet mottar og
sender informasjon
om kjøretøyenes
posisjon til det
sentrale systemet.
GPS
60
40
20
80
100
odometer
015 13 6
7
GPS og odometer (odometer
teller hjulenes rotasjoner) på
kjøretøyet sender posisjon til
kommunikasjonssystemet.
in
4 min
7 min
m
.
s gt 14
um
entr ge
9 S rs Hel
4 Laentrum
9S
in
4 min
7 min
m
um gt. 14
entrHelges
S
9 ars
4 Lentrum
9S
Bergensprogrammet 2014 | 17
I forbindelse med utbygging av Ringveg Vest blir det også ny badestrand og en fire meter bred turveg langs Liavatnet. Foto: Charlotte Villanger Nielsen,
Statens vegvesen
Flere tusen busker og planter er satt ned langs Liavatnet i forbindelse med utbygging av Ringveg Vest. Foto: Charlotte Villanger Nielsen, Statens vegvesen.
18 | Bergensprogrammet 2014
Kollektivfelt Fyllingsdalsveien. Som en del av et sammenhengende kollektivfelt gjennom Fyllingsdalen, er del 1 ferdig
prosjektert med forventet oppstart tidlig 2015. Strekningen
er cirka 900 meter langs fv. 540 Fyllingsdalsveien. Tiltaket
vil øke attraktiviteten både for kollektivtilbudet, gående
og syklende i området. Del 2 omfatter strekningen Skarphaugen-Oasen terminal-rundkjøring ved Vital, og del 3
omfatter strekningen fra rundkjøring ved Vital til Løvstakktunnelen, forprosjektet er under arbeid.
Bybanen
Ved utgangen av 2014 er arbeidet med byggetrinn 3 kommet
over halvveis, og mange milepæler i grunnarbeidet langs
den 7 km lange traseen fra Lagunen til Flesland er tilbakelagt. Åpning er planlagt sommeren/høsten 2016.
• Det er gjort gjennomslag på alle fire tunnelene - knapt
2,9 km lengde inkludert portaler
av Ytrebygdsvegen har vært belastende for brukerne, men
iverksatte tiltak har fungert tilfredsstillende. Skyss har
blant annet satt inn ekstra kollektivtiltak.
I november vedtok byrådet at Bybanens byggetrinn 4 skal
gå til Fyllingsdalen. Traseen til Fyllingsdalen (Oasen) er
planlagt via Haukeland sykehus og Mindemyren.
Påstigninger
i Bergen
kommune
Buss
Bybane
Totalt
2010
2011
2012
2013
2014
Endring i %
2013–2014
24 175
2 896
27 071
25 197
7 060
32 257
26 793
7 994
34 787
28 648
9 125
37 773
29 562
9 406
38 968
3,2 %
3,1 %
3,1 %
I 2014 hadde Bybanen 9,4 millioner påstigende passasjerer.
Dette er en økning på 3,1 prosent fra i fjor. Passasjerstatistikken for 2014 viser også at tallet på kollektivreisende i Hordaland fremdeles øker. Antallet påstigende passasjerer på buss
og bane har økt med 1,8 millioner i fylket siden 2013.
• Arbeidet med sporarbeid og verkstedhall er godt
i gang. Verksted og depot skal være innflytningsklar
i løpet av 2015
Det er flere teknisk krevende områder langs traseen med
tanke på grunnforhold og infrastruktur. Trafikale utfordringer er spesielt knyttet til byggingen av traseen langs
Ytrebygdsvegen, og har medført stenging i 21 måneder.
Fjerning av parkeringsplasser i Sandslimarka og stenging
Feiring av gjennomslag Fleslandstunnelen juni 2014.
Foto: Rune Jenssen, Bybanen utbygging
4. DE INVESTERINGER SOM ER GJORT
I INFRASTRUKTUR SKAL UTNYTTES BEDRE
Siden starten av Bergensprogrammet i 2002 har det vært
viktig å utnytte eksisterende vegnett på best mulig måte.
Det har vært gjennomført effektiviseringstiltak blant annet
for å bedre kapasiteten.
Ringveg Vest
Ringveg Vest er et av de store prosjektene i Bergensprogrammet. Forholdene for kollektivtrafikken og myke
trafikanter har vært vektlagt i planleggingen av vegen, og
mesteparten av trafikken fjernes fra lokalvegnettet mellom
Flyplassvegen og Liavatnet når alle byggetrinnene er ferdig.
Ringveg Vests byggetrinn 2 mellom Sandeide og Liavatnet
forventes å være ferdig september/oktober 2015. I 2014
har det vært stor anleggsaktivitet langs traseen. Det er arbeidet
mye innvendig med de to tunnelløpene fra Sandeide til
Liavatnet. Det er også bygget nye ramper og veger, utført
vannsikring og tilpasning av terrenget, murer er støpt og
det er satt ned utallige grønne vekster i området.
Mars 2014 startet arbeidet med å få på plass elektroog styringssystemet i Knappetunnelen. Styrings- og
sikkerhetssystemet i den 6,5 km lange tunnelen fra
Bergensprogrammet 2014 | 19
Dolviken til Liavatnet blir trolig det mest avanserte systemet
av denne typen som er laget i Norge så langt.
nye delen som nå er under bygging. Dette var vellykket, og
uten større utfordringer for trafikkavviklingen i området.
Knappetunnelen ble stengt for trafikk i fellesferien 2014
som et ledd i forberedelsene mot sammenkobling av den
delen av Knappetunnelen som ble åpnet i 2010, og den
Totalt har kostnadene til Ringveg Vest i 2014 vært på cirka
240 millioner kroner. Ved årsskiftet 2014/2015 er arbeidet
med byggetrinn 2 i rute på økonomi og framdrift.
5. MILJØBELASTNINGEN FRA
TRAFIKK SKAL REDUSERES
Miljøbelastning fra trafikk omfatter både støy og luftforurensing. Det er utført støytiltak langs eksisterende og
nye veger. Siden 1994 har Bergen kommune og Statens
vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen,
informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Trafikkmålestasjonen på Danmarksplass
antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastede område, og måler den antatt verste luften som
byens befolkning utsettes for. Det er også en målestasjon
ved Rådhuset.
Alarmterskelen for nitrogendioksid (NO2) ble ikke overskredet
i Bergen ved noen måling i 2014. Årsgjennomsnittet for
NO2 for målestasjon Danmarksplass var 41,4 µg/m3, og for
målestasjon Rådhuset var det 33,0 µg/m3. Det ble registrert 0 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid
(>200 µg/m3) ved Danmarksplass, og 0 timer ved Rådhuset. Dette er lavere enn forskriftens krav om maksimum
18 timer for at tiltak skal settes inn. Bergen overholdt
også forskriftens krav til svevestøv i 2014. Grenseverdi for
tiltak er 35 døgn med gjennomsnitt over 50 µg/m3 PM10.
Målestasjon Danmarksplass registrerte 9 døgn. Målestasjon
Rådhuset registrerte 0 døgn.
Bystyret vedtok 17. desember 2014 at det skal etableres nye
aktive målestasjoner for luftkvalitet i Åsane og Loddefjorddalen. Førstnevnte stasjon skal være mobil, og flyttes etter
20 | Bergensprogrammet 2014
behov. Bystyret har også bedt om at det blir lagt til rette
for bildeleordninger ved alle områdereguleringer og større
utbyggingsprosjekter, og at det blir reservert faste, merkede
oppstillingsplasser for bildeling i områder med gateparkering.
I nasjonal transportplan (2014-2023) er et overordnet mål
at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas
med kollektivtransport, sykkel og gange. Det samme målet
er innarbeidet i Regional transportplan for Hordaland
(2013-2024), og bystyret har ved flere anledninger sluttet
seg til dette målet. Komite for miljø og byutvikling behandlet
4. desember 2014 søknad til Samferdselsdepartementet
om ”belønningsmidler til bedre kollektivtransport og
mindre bilbruk”.
17. september 2014 ba Bergen bystyre byrådet om å
fremme sak om tidsdifferensierte bompengetakster,
med det formål å bidra til å bedre luftkvaliteten i Bergen
(18. februar 2015 gikk bystyret inn for tidsdifferensierte
bompenger).
Antallet El-biler har økt kraftig i Bergen, og fra 2013-2014
ble antallet El-biler som passerte bomringen mer enn
tredoblet. (Kilde: BT Signaal)
Bergen har også fått sin første støyplan, “Handlingsplan
mot støy 2013-2018”.
NO2-målinger ved Danmarksplass
NO2
µg/m3
60
50
40
30
2002
2004
Måleresultat µg/m3
2006
2008
2010
2012
2014
2016
TIltaksutredning/ Forskriftskrav 01/01/2010 µg/m3
Nasjonale mål
Elbilpasseringer bomringen Bergen
Antall
passeringer
Tallene gjelder antall passeringer med El-bil. Det tas ikke hensyn til
timesregelpasseringer. Passeringene kommer som fritak for El-bil selv
om de passerer flere ganger i løpet av en time.
2 000 000
1 534 167
1 500 000
1 000 000
489 384
500 000
0
45 826
2010
71 537
2011
187 986
2012
2013
2014
Bergensprogrammet 2014 | 21
6. SENTRUM SKAL SKJERMES
FOR UØNSKET TRAFIKKPRESS
Opprusting av sentrumsgater har siden starten vært et
prioritert område i Bergensprogrammet. Det pågår nå planarbeid i mange delområder i Bergen sentrum. Prosjektene er
i ulike planfaser, og noen delprosjekt er knyttet til hverandre.
Pågående arbeid med graving og utskifting av ledningsnettet er
i noen tilfeller utløsende årsak for igangsetting av planarbeider.
Sentrumsgruppen har også startet arbeidet med en helhetlig trafikk- og gatebruksplan for sentrum, men dette
arbeidet stoppet midlertidig opp på grunn av en uavklart
plansituasjon for Bybanen. Dette arbeidet vil bli tatt opp
i 2015 med vekt på å vurdere kortsiktige tiltak for å
fremme gange, sykkel og kollektiv i sentrum.
Sentrumsgruppens hovedaktivitet i 2014 har vært oppfølging
av forprosjekt for gateopprustning på Nordnes, Nøstet,
Bergenhus/Bontelabo og i Vågsbunnen. Aktuelle prosjekt og
problemstillinger som sentrumsgruppen har arbeidet med:
I tråd med bystyrets vedtak 18. juni 2014 er det satt i gang
et planarbeid for å avklare trasé, standard og funksjon for
en fremtidig tunnelløsning som skal avlaste bygatene
i Bergen sentrum for biltrafikk. Bymiljøtunnelen skal bidra
til å oppnå trafikkavlastning av sentrumskjernen for å
bedre forholdene for fotgjengerne, sykkeltrafikken,
kollektivtrafikken og nyttetrafikken. Målet er færre trafikkulykker og reduserte miljøulemper. Belastningen på kulturminner i middelalderbyen skal også reduseres. En hovedutfordring i prosjektet blir å finne frem til en løsning som
både sikrer god trafikkavvikling og kan integreres
i bystrukturen på en god måte.
• Forprosjekt Kong Oscars gate, trafikktellinger og
vurdering av trafikale konsekvenser.
• Forprosjekt Strandgaten/C. Sundtsgate, avklaring av
sykkeltrasé og løsning.
• Forprosjekt Baneveien/Jonsvollsgaten, oppfølging av utbygger i forhold til gjennomføring av gateopprustning.
• Forprosjekt Bergenhus/Bontelabo, utredning av ulike
varianter for sykkel- og kollektivløsning.
Videre utbygging av Bybanen skal også sikre mindre biltrafikk
i sentrum. Planarbeidet for byggetrinn 4 mot Fyllingsdalen
startet opp i november 2014.
• Forprosjekt Christian Michelsens gate, gateopprusting/
ny infrastruktur i grunnen.
7. DET SKAL ETABLERES ET SAMMENHENGENDE GANG- OG SYKKELVEGNETT
Sykkelstrategien for Bergen har klare mål om at det skal
etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett
i Bergen. I tillegg er disse målene satt:
• Det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle
• Flere skal velge sykkel som transportmiddel fremfor bil
• Sykkelandelen i Bergen skal øke til minst 10 prosent
innen 2019
22 | Bergensprogrammet 2014
• Tiltak for transportsyklistene skal prioriteres, fordi det
gir størst gevinst i forhold til miljø og helse
Kartet på neste side viser status for arbeidet med å få på
plass et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen.
Vi vektlegger å se lengre strekninger under ett, og å integrere
planleggingen av sykkelveier inn i andre veg- og kollektivprosjekt.
Hovedrutenett for
sykkel i Bergen
Åsane
Osterøy
Åsaneruten
Askøy
Inngår i planarbeidet
for Bybanen
Sandviksruten
Indre Arna
Nordnesruten
Arnaruten
Askøyruten
Laksevågsruten
Inngår i planarbeidet
for Sotrasambandet
Bergen
Laksevåg
Krohnstadruten
Solheimsvikruten
Sotraruten
Landåsruten
Landås
Fyllingsdalsruten
Fyllingsdalen
Fjøsangerruten
Slettebakksruten
Fjøsanger
Bjørndalsruten
Ytrebygdsruten
Straume
Nesttunruten
Steinvikruten
Fjell
Nesttun
Fanaruten
Ytrebygdsruten
Flesland
Skjold
Flyplassruten
Plan / status
Gående og syklende er adskilt
Fanaruten
Bygging 2015/2016
Planarbeid pågår/planlagt
Hovedsykkelruter
Hovedrutenett
Fana
Osruten
Espeland
Sykkeltellepunkt 2009–2014
Sykkeltellere under utprøving
Puddefjordsbroen
800
Åsaneveien
Askøy
800
Hovedsykkelruter
Hovedrutenett
600
400
600
400
200
0
200
2009
2010
2011
2012
2013
0
2014
Fjøsangerveien
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
2013
2014
800
600
Bergen
600
400
400
Laksevåg
200
200
2009
2010
2011
2012
2013
0
2014
Landås
Bjørgeveien
800
800
Fyllingsdalen
600
400
2009
2010
Kanalveien
600
Fjøsanger
400
200
200
0
2010
Fløenstien
800
0
2009
I tillegg til de ni registreringspunktene på kartet, er
det opprettet to nye sykkeltellere som viser antall
passeringer inn mot sentrum digitalt. Disse er plassert
i Sandviken og ved Gamle Nygårdsbro, og det tekniske
systemet er under utprøving.
2009
2010
2011
2012
2013
0
2014
800
Straume
2009
2010
Kråkenes
600
Nesttun
Fjell
400
200
Flesland
0
Skjold
Håvardstun
800
800
600
600
400
400
200
200
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2009
2010
Skjoldskiftet
0
2009
2010
I 2008 ble det etablert ni registreringspunkt for sykkel i Bergensområdet. Ved
samtlige punkt gikk andelen pas­serende syklister opp fra 2013 til 2014.
Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen stod for åpningen av den nye gang- og sykkelvegen langs Totlandsvegen oktober 2014. Elevene fra Ulsmåg skole fulgte
godt med. Foto: Elisabeth Langeland Matre, Statens vegvesen
24 | Bergensprogrammet 2014
Sykkelprosjekt i Bergen kommune går fram av
Bergensprogrammets handlingsplan for sykkel (20102013), handlingsprogram for Bergensprogrammet 20142017 og av plan- og byggeprogrammet til
Bergensprogrammet.
I 2012 startet arbeidet med gjennomgående sykkelveg
i sentrum. Dette arbeidet fortsatte i 2013 og i 2014. Ved
ferdigstillelsen av sykkelprosjektet i Lars Hilles gate fikk
Bergen sitt første fullverdige sykkeltiltak etablert helt inn
til Byparken.
Bergensprogrammet prioriterer utbedring på fem hovedsykkelruter som inngår i hovednettet for transportsyklister:
•
•
•
•
•
Landåsruten (Birkelundsbakken – sentrum)
Fjøsangerruten (Fjøsangerkrysset – sentrum)
Sandviksruten (fra Handelshøyskolen – sentrum)
Laksevågruten (Nygård – sentrum)
Fyllingsdalsruten (Oasen – Bergen sentrum)
Gjennomførte tiltak i 2014
Gang- og sykkelveg i Lars Hilles gate åpnet 8. mai
2014. Tiltaket er en del av hovedrutenettet for sykkel mot
sør, og en videreføring av sykkelfelt i Lars Hilles gate med
en 450 meter lang sykkelveg fra Agnes Mowinkels gate til
Rasmus Meyers samlinger. Samtidig er det etablert et ensidig
sykkelfelt på 180 meter nordover fra Agnes Mowinkels
gate til Bjørns gate.
Gang- og sykkelveg Totlandsvegen. Det er etablert
ny gang- og sykkelveg på strekningen mellom Ulsmåg
skole og kryss ved Bjøllebotn, åpning oktober 2014. Det
1400 meter lange strekket bidrar blant annet til tryggere
skolevei for skoleelevene. Det er også etablert nytt vegbelysningsanlegg langs strekket, samt ny rundkjøring og
tre nye broer, hvorav to av dem er gang- og sykkelbroer.
Sykkelbyen Bergen er et eget prosjekt i Bergensprogrammet, og blir tildelt midler gjennom sykkelbyavtalen (20142017). Prosjektet ledes av sykkelsjef i Bergen kommune.
For 2014 var beløpet 2,4 millioner kroner. Disse ble primært
brukt til å etablere planlegging av tiltak i 2015-2017. Det er
nå etablert en base i forhold til kommunikasjonsmateriell som
kan brukes på stands og i kampanjer. Facebooksiden har allerede
mange følgere og over 5000 likes. Det er også innledet et
samarbeid med den nasjonale «Sykle til jobben»-aksjonen.
Tiltak under bygging
Fortau Lonaleitet. Bygging av 380 meter fortau langs
Lonaleitet mellom Lone skule og Londalen. Ferdig sommeren
2015.
Fortau Åmundsdalen: Bygging av 20 meter fortau med
tørrmur langs terreng, fra eksisterende fortau til gangveg.
Sykkelparkeringshus sentrum: Det skal etableres
sykkelparkeringshus på Nøstet og ved Rådhuset. Overlevering våren 2015.
8. DET SKAL SKJE FÆRRE TRAFIKKULYKKER
Målet for trafikksikkerhetsarbeidet er at det skal skje færre
trafikkulykker i Bergen. Årlig blir rundt 500 mennesker skadet
i Bergenstrafikken. Trygghetsfølelsen for gående og syklende
skal økes, med spesiell fokus på skoleveger.
sikkerhet, tiltaksplan for trafikksikkerhet i Bergensprogrammet og/eller i Bergen kommunes trafikksikringsplan
for perioden 2014-17. Tiltak i 2014:
Fokus er satt på å redusere antall ulykker med alvorlig
skade, som utforkjørings- og møteulykker utenfor tettbygd
strøk, samt fotgjenger- og sykkelulykker i tettbygd strøk.
Tiltakene som er gjennomført er i all hovedsak forankret
i Hordaland fylkeskommunes handlingsplan for trafikk-
Ny gang- og sykkelveg og opprusting av Totlandsvegen
mellom Ulsmåg skole og kryss ved Bjøllebotn ble åpnet
i oktober 2014. Prosjektet var finansiert både gjennom
programområde for gang- og sykkel og trafikksikkerhet.
Fv. 183 Totlandsvegen
Bergensprogrammet 2014 | 25
Trafikksikkerhetsinspeksjon
Oppføringen gjelder finansiering av tiltak på fylkesveger etter at
inspeksjon har avdekket avvik og feil i vegnettet. I 2014 var det
satt av midler til tiltak etter TS-inspeksjon på delstrekninger av fv.
580 Hardangervegen. Rapport er utarbeidet. Tiltakene er
i hovedsak utbedring/oppsetting av rekkverk, skilting og noe
oppgradering av gangfelt og fortau.
Fotgjengersikring
En rekke tiltak gjennomført i 2014:
Fv. 546 Krokeidevegen, Nyborg/Flaktveit/Rolland,
Drotningsvik/Alvøen og Mjølkeråen-Salhus-Hordvik
I 2013 ble det gjennomført detaljerte trafikksikkerhetsutredninger av disse områdene, særlig med tanke på tiltak
for å sikre myke trafikanter. Det ble avdekket behov for
etablering av fartshumper, siktutbedring, nye gangfelt,
skiltoppgradering, etablering av ny/forbedring av
eksisterende belysning, signalregulering av gangfelt
(Nyborg/Flaktveit), utbedring av fortau, tiltak for å sikre
universell utforming etc. Tiltakene ble i all hovedsak
gjennomført i 2014. Enkelte resttiltak blir utført i 2015.
Fv. 546 Fanavegen/Rådal
Sikring av gangfelt med fartsputer mellom de to rundkjøringene i Rådal.
for fartsdempende tiltak ved de gangfelt i Ibsens gate
som ikke er signalregulert. Bergen kommune skal skifte ut
lednings-nett i hele gaten i løpet av 2015-16, og dette
medfører at disse tiltakene først vil komme til utførelse når
gaten tilbakestilles etter at ledningsarbeidene er gjennomført.
Fv. 286 Krohnegården
Det ble innført særskilt fartsgrense 40 km/t på deler av
strekningen fra krysset ved Nils Langhelles vei og fv. 280
Øvre Fyllingsvei (Tjønnen). Fartsdempende tiltak ved kryssingsstedene er gjennomført på strekningene med boligbebyggelse. Strekningen har en del gjennomkjøringstrafikk.
Rundkjøring Nordås
Ny rundkjøring i krysset ved fv. 179 Steinsvikvegen og fv.
180 Nordåsvegen ble ferdigstilt i 2014. Krysset var ulykkesutsatt med mange venstresvingulykker. Dagens bro over
Fritz C. Riebersvei er opprettholdt. Tiltaket er spesielt ved
at det er benyttet en sentraløy med lav radius.
Trafikksikkerhetsplan
Diverse mindre tiltak:
-Ved fv. 163 Fanafjellsvegen er det gjennomført rekkverkstiltak på vestsiden av Fanafjellet.
- Ved fv. 190 Vadmyrvegen er det er utført tiltak i form av nedsatt fartsgrense (30 km/t), samt etablert opphøyde gangfelt.
Gangfelt Ørnahaugen, Fyllingsdalen
Gangfelt ved krysset Ørnahaugen – fv. 540 Folke Bernadottesvei
ble ferdigstilt 2014. Tiltaket omfattet oppmerking av gangfelt,
oppstramming av krysset og siktutbedring.
Fartsdempende tiltak på kommunale veger
Fv. 255 Ibsens gate
Det ble etablert intensivbelysning av det ulykkesutsatte
gangfeltet øverst i Ibsens gate. Det ble også vedtatt plan
Reetablering fortau
Formålet er trafikksikker fremkommelighet for gående og
syklende. Det er brukt 1,38 mill.kr. i 2014. 14 tiltak ble
utført i 2014.
Ved Gaupåsvegen, fortau delstrekning 2 ble cirka 75 meter
veg/fortau reetablert i 2014.
9. DET SKAL ETABLERES ET TILSTREKKELIG
FINANSIERINGSGRUNNLAG FOR TILTAK
Siden 2002 er bompengeordningen for Bergensprogrammet
blitt revidert flere ganger. Dette er gjort for å skaffe finansielt
grunnlag for prioriterte tiltak. Siste vedtak i Stortinget om
finansiering av bybane til Flesland ligger i Prp 143s (20122013).
26 | Bergensprogrammet 2014
Belønningsmidlene for 2014 var på 162 millioner kroner.
I løpet av 2014 ble det utarbeidet en ny søknad om
belønningsmidler for perioden fra 2015 og utover. Den
gjeldende avtalen gikk ut i 2014.
Trafikkulykker
500
Drepte og hardt skadde
40
400
30
300
20
200
10
100
0
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Kilde: STRAKS-registeret. Endelige tall for trafikksikkerhet er
først klare i slutten av mai (kan bli avvik)
Det er generelt en positiv tendens med et klart synkende antall
ulykker i Bergen siste tiårsperiode. Foreløpige tall for 2014 viser
et tilsvarende antall ulykker som i 2013. I siste tiårsperiode er det
flest ulykker med påkjøring bakfra (29 %), kryssulykker (19 %),
fotgjengerulykker og utforkjøring (begge 16 %).
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Når det gjelder statistikken for de alvorlige ulykkene (drepte og
hardt skadde), er det en del årlige variasjoner. I gjennomsnitt de
siste 10 årene ligger antallet på rundt 29 drepte/alvorlig skadde,
der tallene for de siste fire år er nokså uendret. Statistikken for
drepte og hardt skadde har med andre ord ikke samme positive
utvikling som antall ulykker. I siste tiårsperiode er det flest
drepte/hardt skadde i fotgjengerulykker (27 %), møteulykker
(24 %) og utforkjøring (18 %).
Bergensprogrammet 2014 | 27
Del 3
Årsoppgjøret
28 | Bergensprogrammet 2014
Foto: Anne Fadnes Færestrand
Inntekter og utgifter
I perioden 2002–2009 kom de offentlige midlene over
riksvegbudsjettet. Etter 2010 er det fylkeskommunen som
bevilger de offentlige midlene til Bergensprogrammet over
den økonomiske rammen for fylkesveger. Bompengene som
ble investert i perioden 2002–2005 kom fra de løpende
bompengeinntektene og ubrukte midler overført fra årene
før 2002. I perioden 2006–2009 ble det i tillegg til de
løpende bompengeinntektene tatt opp lån på vel 1,6 milliarder
kroner. Ved inngangen av 2014 var akkumulert gjeld
cirka. 3,8 milliarder kroner. Per 31.12.2014 var det samlede
lånebeløp i Bergensprogrammet på vel 4,1 milliarder kroner.
Belønningsmidler
Samferdselsdepartementet har hatt en fireårig avtale
innenfor belønningsordningen med Bergen kommune og
Hordaland fylkeskommune. Avtalen gjaldt for perioden
2011–2014.
Det er avtalefestet en utbetaling på 162 millioner kroner
i 2014. Disse midlene er integrert i oversiktene i dokumentet
over forbruk i 2014. Høsten 2014 fikk Bergen en ekstra tildeling
på 20 mill.kr øremerket oppgradering av holdeplasser. Disse
midlene er overførbare og vil bli benyttet i løpet av 2015.
Det utarbeides årlig en egen rapport til Samferdselsdepartementet for bruken av belønningsmidler. Figur til høyre
viser fordeling av belønningsmidler gitt til Bergen for 2014.
Forholdet mellom plan- og byggeprogram og de faktisk
disponible midler i 2014 avviker fra disponible midler i planog byggeprogram for 2014. Det er flere årsaker til dette:
• Plan- og byggeprogrammet har ikke med tall for faktiske
overførte beløp fra 2013 til 2014. (Etter 2012 overføres
kun bompenger og belønningsmidler). Regnskapet for
2013 avsluttes ikke før 20. januar 2014, og disse tallene
30 | Bergensprogrammet 2014
forelå derfor ikke ved tidspunkt for utarbeidelse av
plan- og byggeprogram for 2014.
• Disponible midler i plan- og byggeprogram har ikke
med eller forutser ikke budsjettsalderinger som foretas i løpet av 2014. Plan- og byggeprogrammene blir
utarbeidet tidlig høst året før budsjettåret det skal
gjelde for. Ved utarbeidelse av dokumentene tas
det utgangspunkt i prognoser for hva en på det gitte
tidspunktet tror vil være finansieringsbehovet
i prosjekt det påfølgende året.
Tabellen under viser hva som faktisk har vært disponible
midler i 2014.
Programområde
Årets tildeling
(til disposisjon
plan- og byggeprogram 2014)
Faktisk disponible midler 2014*
Miljøtiltak
14,1
21,5
Gang- og sykkeltiltak
98,4
114,7
Trafikksikkerhetstiltak
33,6
42,1
135,0
173,3
40,0
40,0
Kollektivtiltak
Planlegging
Kommunikasjon
3,0
3,0
20,0
20,0
1427,4
1275,0
Ringveg Vest I
0,0
2,3
Ringveg Vest II
301,0
300,0
2072,5
1991,9
Sandslikrysset
Store prosjekt
Bybanen
Sum
*Faktisk disponible midler for 2014 inneholder faktiske overføringer
(bompenger og belønningsmidler) fra 2013, bevilgninger i 2014 og
budsjettsalderinger i 2014.
Forbruk
i forhold
Forbruk i forhold
til til
Plan
ogbyggeprogram
byggeprogram
Plan og
Nettobompengeinntekter
bompengeinntekter
Netto
Mill. kr
800
Byggeprogram/ budsjett
Forbruk
Disponible midler
700
Mill. kr
200
600
500
150
400
300
100
200
100
50
0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
0
ne
t
n
sjo
ilt
ak
ak
Videreføring og utvikling
av taksttiltak og nye rutetilbud
8%
ika
ilt
Forbruk
poster
Forbrukpåpåulike
ulike
poster
Byggeprogram/ budsjett
Informasjon og
markedsføring
9%
elt
kk
k
tst
Sykkeltiltak
13 %
un
sy
ta
he
Bybanen byggetrinn 3
27 %
m
g
-o
k
til
tiv
ta
Ekstra tildeling
for 2014/2015
11 %
An
m
Ko
ng
ek
til
er
ikk
ks
Fortetting og
konsentrert byutvikling
langs bybanetraseen
1%
Ga
ll
Ko
iljø
M
ing
gg
nle
fik
Tra
Pla
Fordelingav
avbelønningsmidler
belønningsmidler2014
2014
Fordeling
Disponible midler
Forbruk
Mill. kr
2500
2000
Fremkommelighetstiltak
for kollektivtransporten
31 %
1500
1000
Forbruk
Forbrukfordelt
fordeltpå
påde
deulike
ulikeposter
poster2014
2014
500
Kommunikasjon - >0 %
Planlegging - 1 %
Andre tiltak - >0 %
0
Gang- og sykkeltiltak - 6 %
Miljøtiltak/ gateopprusting - >0 %
Trafikksikkerhetstiltak - 2 %
Ringveg Vest - 13 %
Bybanen - 70 %
Kollektivtailtak - 8 %
Bybanen
Ringveg Vest Programområder
Sum
Forbruk bybane, Ringveg Vest og programområder opp
mot byggeprogram/disponible midler. Til disp. for året
2014 = faktiske overføringer (bompenger og belønningsmidler) fra 2013 + bevilgninger i 2014 + budsjettsalderinger i 2014.
Figurene over viser forbruk i forhold til plan- og byggeprogram og faktisk disponible midler for 2014. Programområder er her inkludert planlegging og kommunikasjon.
Bergensprogrammet 2014 | 31
Investeringer
Totalt er det i 2014 brukt 1,9 milliarder kroner i regi av
Bergensprogrammet. (I tillegg er det over riksvegbudsjettet
brukt vel 317,5 millioner kroner i Bergen.) Foruten de store
prosjektene er det investert mest i gang- og sykkeltiltak og
kollektivtiltak (utover investeringer knyttet til Bybanen).
Store
prosjekt
Andre
tiltak
Programområder
(inklusiv planlegging og
kommunikasjon)
36,1
Kommunale veger
Ringveg Vest
Bybanen
Miljøtiltak/
gateopprusting
Kollektivtiltak
5,0
140,7
Gangog
sykkeltiltak
106,9
3,7
Planlegging
Kommunikasjon
25,7
2,2
0,4
Sum
316,6
4,1
242,5
242,5
1289,3
1289,3
Andre strekningsvise
prosjekt
(Minde alle’-Kanalveien)
Sum Bergensprogrammet
Trafikksikkerhetstiltak
0,5
1531,8
0,5
0,5
39,8
5,0
140,7
107,3
25,7
2,2
1853,0
I tabellen er belønningsmidler medregnet i forbrukstallene.
Oversikt forbruk: fylkesveger
Programområder
Mill.
kr.
Andre tiltak (strekningsvise prosjekt utenom
Ringveg Vest
Minde allé/Kanalveien, restarbeid støyarbeid
0,2
Sandslikrysset
0,0
Etablering av byindekspunkt
0,3
Sum
0,5
Miljøtiltak
Diverse fasadetiltak – støytiltak
2,4
Kong Oscars gate – forprosjekt (fra Vetrlidsallmenningen – Nygaten)
1,7
Krysstiltak Michael Krohns gate
1,0
Strandkaien – miljøgate, inntekt etter oppgjør
-0,1
Sum
5,0
Gang- og sykkeltiltak
32 | Bergensprogrammet 2014
Sykkelfelt Lars Hilles gate
(fra Agnes Mowinckels gate til Rasmus Meyers samlinger)
12,8
Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn)
29,3
Kringsjåvegen (Nygård-Lyngbø) – prosjektering (fra
kryss ved Nygårdsvikveien til Lyderhornsvegen)
14,5
Fyllingsdalen, Allestadvegen-Skarphaugen, Sykkelveg m/ fortau, prosjektering
0,0
Tiltak langs Bybanen II, Osbanetraseen, Utvidelse
ved Fana Blikk
21,5
Nygårdstangen, gang- og sykkelbro, prosjektering
1,7
Salhusveien, Sykkelveg m/ fortau, prosjektering
7,0
Kanalveien-Kronstad
1,9
Fabrikkgaten, Fjøsangerveien-Inndalsveien,
prosjektering mm.
2,2
Bjørgeveien, Straumeveien-Sandeidet, Sykkelveg m/fortau
0,0
Fløenstien, skille gående og syklende
0,0
Sykkelparkering sentrum, prosjektering m. m.
1,2
Oppfølging sykkelbyavtalen
1,4
Opprusting fortau Sollien
6,3
Sykkeltellere for sentrum
1,0
Solheimsgaten sør
4,0
Fleslandsveien, etablering av gang og sykkelveg,
prosjektering
0,3
Hjellestadvegen, prosjektering
0,1
Birkelundsbakken nedre del (fra Sandbrekkevegen til 1,7
parkeringsplass ved Fantoft stavkirke)
Diverse sykkeltiltak
0,0
Sum
106,9
Trafikksikkerhetstiltak
Oversikt forbruk: kommunale veger
Programområder
Mill.
kr.
Trafikksikkerhetstiltak
Astrupsvei, kryss mot Fridalsveien, kryssutbedring
0,2
Fridalsveien, kryss mot Schweigårdsvei, kryssutbedring
0,3
Schweigårdsvei, kryss mot Astrupsvei, kryssutbedring
0,6
Åmundsdalen, etablering av fortau
0,4
Gaupåsvegen, etablering av fortau, delstrekning II
0,2
Fartsdempende tiltak
1,4
Totlandsvegen (Ulsmågvegen til kryss mot Bjøllebotn)
13,0
Langarinden, vendesløyfe
0,5
Trafikksikkerhetsinspeksjoner – delstrekninger,
0,5
Hetlebakken, vendesløyfe
0,1
Krokeidevegen fotgjengersikring
2,3
Sum
3,7
Nyborg/Flaktveit fotgjengersikring
6,1
Drotningsvik/Alvøen fotgjengersikring
4,3
Eidsvågvegen, fotgjengersikring, prosjektering
0,7
Rundkjøring Nordås
3,5
Strakstiltak etter kommunal trafikksikkerhetsplan
6,2
Vegbelysning
0,1
Oppgradering Olsviktunnelen
-0,6
Sum
36,1
Gang- og sykkeltiltak
Sykkelparkeringshus, 2 stk.
0,4
Sum
0,4
Sum kommunale veger
4,1
Kollektivtiltak
Opprusting holdeplasser (inkludert fysisk tilrettelegging for sanntidssystem)
17,3
Opprusting Bystasjonen (oppgradering Bergen Busstasjon)
60,0
Sentrumsterminalen (Olav Kyrres gate med mer)
0,8
Kollektivsnuplass Øvre Kråkenes
0,2
Kollektivfelt Askøyvegen, Olsviktunnelen –
Storavatnet terminal
6,2
Kollektivfelt Fyllingsdalen, Allestadvegen – Skarphaugen, prosjektering
6,3
Birkelandskrysset, innfartsparkering
30,1
Hesjaholtet, Fyllingsdalen, kollektivsnuplass/ reguleringsplass
5,0
Diverse mindre kollektivtiltak
9,8
Snuplass HIB
5,0
Sum
140,7
Sum fylkesveger utenom Ringveg Vest
Bergensprogrammet 2014 | 33
Planaktiviteter i 2014
I 2014 var planbudsjettet på 40 millioner kroner.Den største
planoppgaven i 2014 har, etter at bybane mot Åsane ble
«stilt i bero», vært utvikling av diverse sentrumsprosjekt og
gang- og sykkelprosjekt langs Bjørgeveien fra Bjørndalstræ
til Sandeid og Storetveitveien mellom Paradis og Hagerups
vei.
Gang- og sykkeltiltak
Det har vært arbeidet med en rekke reguleringsplaner for
videre utbygging av sykkelnettet i byen. Dette omfatter
blant annet:
• Minde allé til Fabrikkgaten
• Bjørgeveien, Sandeide- Lyderhornsveien
• Håkonshellaveien (Hillerenveien) fra krysset mellom
vegen fra Bjorøytunnelen retning Alvøen
• Reguleringsplan for utbedring av Eidsvågveien med
gang- og sykkelveg
I tillegg har det pågått arbeid relatert til reguleringsplan for
sykkelløsninger i Carl Konows gate og fra Arna til Garnes som
en del av tilbudet for langs riksvegene. Forprosjekt for fremtidig tilbud langs Osbanen, fra Nesttun til Skjold ble ferdig
i 2014 og arbeidet med reguleringsplan startet opp.
Trafikksikkerhetstiltak
Den største planoppgaven innen trafikksikkerhet var arbeid
relatert til reguleringsplan for rundkjøring og planskilt kryssing
ved Kirkevoll skole, i krysset mellom Krokeidevegen og
Fanavegen, med undergang under Fanavegen.
Forprosjekt for etablering av gang- og sykkelveg langs
Kjøkkelvikvegen mellom Festerhuset og Krabbedalen ble
ferdigstilt.
I tillegg har det vært fokus på store trafikksikkerhetsutredninger av blant annet områdene på Flaktveit og
Liamyrane, Drotningsvik og Krokeidevegen.
Kollektivtiltak
Videre utvikling av Bybanen er det mest omfattende planarbeidet i Bergensprogrammet og kollektivområdet. Traséutvikling for Bybanen Bergen sentrum-Åsane ble stilt i bero
etter bystyrevedtak i november. Planprogram for bybane
mot Haukeland og Fyllingsdalen ble vedtatt i desember det
samme ble også planprogram for konsekvensutredning og
34 | Bergensprogrammet 2014
kommunedelplan for kollektivsystem mot Bergen vest inkl.
sentrumsløsning.
For uten dette har det pågått arbeid relatert til reguleringsplaner for:
• K
ollektivtiltak i Fyllingsdalen, fra Skarphaugen til
Ørnahaugen med terminal (Oasen)
• Vendepunkt for kollektivtrafikken på Øvre Kråkenes
• Ny kollektivterminal på Sletten
Sentrumstiltak/miljøtiltak
Det er arbeidet med planer i 2014 for å fremme helhetlige
prinsippløsninger for gående, syklende, kollektivtrafikk
og øvrig gatebruk i sentrum, der en har sett ulike behov
i sammenheng.
Oversikt over kostnader for de ulike hovedkategorier
sammenholdt med planprogram for 2014 og budsjett for
2014: Totalt ble det forbrukt 25,7 mill.kr. til planlegging
i regi av Bergensprogrammet i 2014. Tabellen under viser
plankostnader fordelt på type tiltak.
Kostnader planprosjekter (planaktiviteter) i 2014
Mill.kr
Stillinger/ informasjon
10,2
Planlegging med m.m (sentrumstiltak etc.)
3,6
Kollektivtiltak
(inklusiv planlegging av
Bybane sentrum-Åsane)
2,8
Trafikksikkerhetstiltak
1,8
Gang- og sykkeltiltak
7,3
Sum planprosjekt – Bergensprogrammet
25,7
For øvrig planlegges det for tiltak på riksveg
Riksveger
Godkjente reguleringsplaner i 2014
7,0
• Rv. 580 Sandslikrysset -2-planskryss mellom Flyplassvegen
og Sandslivegen
• Fv. 287 Øvre Kråkenes-snu og reguleringsplass for buss
• Fv. 540 Bjørgeveien, Straumeveien-Sandeidet
CV Bergensprogrammet
• Primo juli 1995: Bergensprogrammet for transport,
byutvikling og miljø første gang lansert i forslag til
kommuneplanens arealdel
• 3. juli 1996: Vedtas som oppgave i planperioden ved
bystyrets vedtak om kommuneplanen
• 14. april 1997: Formell oppstart hovedutvalgssak 186/97
• November 1997: sak om behov for politisk/administrativ
kontaktgruppe
• 4. februar 1998: Medlemmer til kontaktgruppen oppnevnes
• 6. februar 1998: Første møte i kontaktgruppen for
Bergensprogrammet avholdt
• 23. februar 1999: Høringsforslaget utlagt, HOBY-sak
125/99
• 31. mai 1999, etter høring, bystyrebehandling B-sak
137/99 og Fylkestinget 9. juni 1999
• Oktober 1999: Omtalt i transportetatenes planforslaghøringsutkast til NTP 2002-2011
• Våren 2000: I St.m. 46 (1999-2000) om NTP 2002-2011
• 5. juni 2000: Bystyresak om nytt trafikantbetalingssystem for Bergen
• 11 oktober 2000: Inngår innstilling S.nr 119 (2000-2001)
om Nasjonal transportplan (2002-2011)
• 27. november 2000: Bystyret behandler sak 275/00
”Bergensprogrammet – søknad om tillatelse til
bompengefinansiering av tilhørende program”
• 14. juni 2002: St.prop.76 (2001-2002) om Bergensprogrammet lagt frem av regjeringen
• 26.november 2002: Innstilling S.nr.45 (2002-2003)
avgitt av Stortingets samferdselskomite
• 17. desember 2002: Stortingsbehandling Bergensprogrammet: - bred politisk enighet og forpliktende
avtaler
• 13. mars 2000 : Bystyrets vedtak om kommunedelplan
bybanen
• 17. desember 2002: Bergensprogrammet vedtatt
i Stortinget
• Februar 2006: Stortingsproposisjon nr 75 (2004-05) om
Bergensprogrammet behandlet i Stortinget som klarerte
bruk av bompenger for å finansiere Bybanen
• 25.mai.2009: Bystyret behandlet sak om videreføring av
Bergensprogrammet
• Juni 2009: Fylkestinget behandlet sak om videreføring
av Bergensprogrammet
• 10.juni 2010: Stortinget klarerte i stortingsproposisjon
nr. 108 S, finansiering av byggetrinn 2 for Bybanen og
Ringveg Vest
• Februar/ mars 2012: Bystyret og Hordaland fylkesting
om videreføring av Bergensprogrammet 2013-2025,
(inklusiv bybanen til Flesland).
• 26. april 2013: St.prp. 143 S (2012-2013). Tilråding fra
Samferdselsdep. / godkjenning i statsråd (regjeringen
Stoltenberg II) samme dag.
• 21.mai 2013: Stortingsinnstilling 324 S (2012-2013)
• 14. desember 2000: Fylkestinget behandler kommunens
søknad om bompengefinansiering
• 28.mai 2013: Stortingsvedtak St.prp.143 S
• 17. september 2014: Bergen bystyre ber i sak 204/14
byrådet om å fremme sak om tidsdifferentsierte
bompenger
Bergensprogrammet 2014 | 35
bergensprogrammet.no
15-0056 - [email protected]

Similar documents