Årsmelding og Regnskap 2014

Comments

Transcription

Årsmelding og Regnskap 2014
Årsmelding
Og
Regnskap
2013
Årsmelding
og
Regnskap
2014
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
2
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Innhold
HILSEN FRA LEDER ............................................................................................................. 4
PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE 2014-2015 ......................................................... 5
REPRESENTASJON OG UTVALG 2014 – 2015 ................................................................ 7
AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 .......................................... 11
AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG 2014 ........................................................... 16
FELLES UTVALG FOR ØSTFOLD OG AKERSHUS ..................................................... 24
JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2014.......................................................................... 25
REGNSKAP 2014 ................................................................................................................... 38
RAPPORTER FRA SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER ..................................... 40
ÅRSMELDING FOR UTMARKSAVDELINGEN 2014 ................................................................... 40
ÅRSMELDING FOR AKERSHUS BYGDEUNGDOMSLAG 2014-2015 ........................................... 42
ÅRSMELDING FOR AKERSHUS BYGDEKVINNELAG 2014-2015 ............................................... 43
ÅRSRAPPORT SAMARBEIDSRÅDET ØST (SØ) ......................................................................... 44
SAMARBEIDENDE REGNSKAPSKONTOR, ADVOKATER OG TAKSTMENN ..... 45
LOKALLAGSLEDERE MED KONTAKTINFORMASJON OG MEDLEMSTALL ... 46
FYLKESKONTORET ........................................................................................................... 47
Forsidebilder:
- Det store hovedbildet er fra stormarkeringen i Oslo ifbm bruddet.
(foto Akershus Bondelag)
- Øverst til høyre er årsmøteutsendingene fra Akershus på årsmøtet i Norges Bondelag.
(foto Akershus Bondelag)
- Nederst til høyre er fra vardebrenning ved E6 i Eidsvoll ved avslutning av fase to i
aksjonene etter bruddet i jordbruksforhandlingene.
(foto Amund Dønnum, Eidsvoll Landbruksforening)
3
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
HILSEN FRA LEDER
Ny politisk kurs
Vi har nå hatt en sesong under en landbruksminister fra Fremskrittspartiet. Sylvi Listhaug har
markert seg og kastet opp en del baller som ikke er landet. Mye av den landbrukspolitikken vi
kjenner skal gjennomgås og det skal letes etter andre måter å gjøre ting på. Jeg tenker her på
utredninger som går på forenkling, markedsregulering, klimaendringer og regioninndeling når det
gjelder mjølkekvoter. Forslaget om å fjerne konsesjonsloven har også vært på høring. Disse
arbeidene er i gang og det blir spennende å se hvordan det ender. I det hele så syns jeg at det har
vært mye fokus på landbruk og matproduksjon i året som har gått. I mange sammenhenger har
landbruket kommet bra ut av disse debattene. Vi har mange med oss i vårt syn på
landbrukspolitikken, og det er gledelig at opposisjonspartiene på Stortinget er opptatt av landbruk.
De endringer vi har fått er ikke de mest dramatiske sjøl om bortfall av arveavgift og muligheten til
å skrive opp verdier ved eiendomsoverdragelse slo ugunstig ut for oss bønder. Det samme gjelder
dieselavgiften som ble økt. Det blir nok mer dramatisk for landbrukspolitikken hvis en gjør noe
med mjølkeregionene og markedsreguleringen.
Kornets viktighet
I Norsk landbruk er det viktig at vi innordner oss slik at vi tar hele landet i bruk. Dette skjønte
man også på 70-tallet. Da ble kanaliseringspolitikken innført. I hovedsak går det på at en skal
dyrke mest mulig korn der det er mulig, og legge til rette for mjølkeproduksjon der gras omtrent
er det eneste en kan dyrke. Regjeringen doblet mjølkekvoten i 2014. Spørsmålet jeg stiller er hvor
i Norge skal vi ha så store fjøs? Svaret tror jeg er i de områdene en har mye areal å ta av. Derfor er
det viktig at kornøkonomien forbedres slik at den produksjonen holdes oppe. Det er viktig å få
fram denne sammenhengen slik at vi ikke ender med en form for rekanalisering. Vi skal
selvfølgelig ha mjølkeproduksjon i Akershus. Det jeg ønsker å få fram er at for å ha
matproduksjon i hele landet så er det viktig at vi dyrker mye korn på Østlandet.
Kornavlingene i 2014 var gode, og det var etterlengtet. Årene før har vært mindre bra. I
gjennomsnitt for de siste årene har både kornavlingene pr daa og kornarealet gått ned. Både
Fylkesmannen, Fylkeskommunen og næringa i Akershus er bekymret for det. Derfor fikk
Akershus Bondelag en utfordring fra Partnerskapet i Akershus om å se på hvordan vi kan snu
dette. Det har endt opp med at vi nå har startet opp et 3-årig prosjekt hvor vi skal jobbe med å få
all aktuell kunnskap ut til bonden slik at hver enkelt av oss skal bli bedre. Vi har gått sammen med
Østfold og det er i korte trekk slik at det er bondelagene som er prosjekteiere og har ledelsen,
mens det er landbruksrådgivningen som har det faglige ansvaret.
Befolkningsveksten
Akershus er et fylke som mange vil bo i. Det vil komme mange flyttende hit de neste årene hvis
en skal tro på prognosene som foreligger. For landbruket er det både fordeler og ulemper med det.
Fordelene med å drive landbruk nært mye folk er at vi har et marked for våre produkter rett
utenfor gården. Det gir oss noen muligheter innen dette med kortreist mat, og produkter rett fra
bonden. Det er fokus på det i dagens samfunn, og dette må vi utnytte. Det er derfor gledelig at det
er interesse i Akershus for å dyrke mer grønnsaker, frukt og bær. Dette er produksjoner som kan
omsettes direkte til forbrukeren.
Ulempen med befolkningsveksten er presset som blir på matjorda. Dette er en utfordring som vi
har på vår agenda. Heldigvis er det flere enn oss bøndene som er bekymret for dette. Vi er glade
for at det på slutten av 2014 ble dratt i gang en jordvernallianse i Akershus. Vi må ha fokus på
dette og vi må fortelle våre politikere at jordvern er helt nødvendig. Globalt er også
befolkningsveksten stor, og den er større enn veksten i matproduksjon. Denne utviklingen er
viktig å få fram. I tillegg til dette så gjør også de antatte klimaendringene at matproduksjonen vil
gå ned globalt. Det er ikke sikkert de vil gå ned hos oss, men de vil gjøre det enda viktigere at vi
produserer mat i Norge.
4
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
PRESENTASJON AV TILLITSVALGTE 2014-2015
Styret
Leder: Sigurd Enger
Adr.: Moe, 1960 LØKEN
Tlf: 63 85 05 79, mob: 95 92 67 27
E-post: [email protected]
Nestleder: Jens Thori Kogstad
Adr.: Kogstad 24, 2022 GJERDRUM
Tlf: 90 52 24 55
E-post: [email protected]
Styremedlem: Anne-Kristin Rolstad
Adr.: Rolstad Gård, 2170 Fenstad
Tlf: 92 82 83 80
E-post: [email protected]
Styremedlem: Ann- Kristin Knudsen
Adr.: Erikstadveien 321, 1555 SON
Tlf: 41 24 74 40
E-post: [email protected]
Styremedlem: Stina Mehus
Adr: Vestbyveien 190, 1440 Drøbak
Tlf: 90 11 75 54
E-post: [email protected]
5
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
ABK representant: Eve-Winding Sørensen
Adr.: Lyvegen 30, 1920 Sørumsand
Tlf: 97 97 45 41
E-post: [email protected]
ABU representant: Marthe Bogstad
Adr.: Randby, Ramby gutua 25, 2040 KLØFTA
Tlf: 63 98 01 06
E-post: [email protected]
1. vara: Terje Gulbrand Romsaas
Adr.: Sulerud Gård, Asakvn. 338, 1923 Sørum
Tlf.: 90 88 00 89
E-post: [email protected]
2. vara: Øyvind Kjølberg
Adr.: Tønnum Garder, Topperveien 111, 1540 Vestby
Tlf.: 90 91 92 60
E-post: [email protected]oschrexroth.no
3. vara: Tron Erik Hovind
Adr.: Hovinvegen 6, 2067 Jessheim
Tlf.: 97 75 35 17
E-post: [email protected]
6
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
REPRESENTASJON OG UTVALG 2014 – 2015
Utsendinger til årsmøtet i Norges Bondelag 2014:
Stina Mehus, Frogn
Jens Thori Kogstad, Gjerdrum
Terje Romsaas, Sørum
Øyvind Kjølberg, Vestby
Svein Stubberud, Vestby
Anne Kristin Rolstad, Nes
Regionansvarlig
Øvre Romerike :
Nedre Romerike:
Follo og Vest :
Fagansvar innen styret
Miljø / klima
Korn
Husdyr
Grønt
Jordvern
HMS
Kompetanse
Åpen gård
Inn på tunet
Næringsutvikling
Matkultur
Øko
Ann-Kristin Knudsen, Vestby
Terje Fossen-Hellesjø, Sørum
Petter Simonsen, Søndre Høland
Sigurd Enger (som fylkesleder)
Observatør:
Toril Wikesland (som org. sjef)
Anne - Kristin Rolstad, Nes
Jens Thori Kogstad, / Terje Gulbrand Romsaas,
Ann- Kristin Knudsen, / Stina Mehus
Sigurd Enger
Sigurd Enger
Jens Thori Kogstad
Terje Romsaas
Ann-Kristin Knudsen
Ann-Kristin Knudsen
Jens Thori Kogstad
Anne-Kristin Rolstad
Anne-Kristi-Rolstad
Stina Mehus / Anne-Kristin Rolstad
Stina Mehus
Stina Mehus
Medlem av Akershus Bygdekvinnelags styre:
Ann-Kristin Knudsen
Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag:
Ann-Kristin Knudsen
Medlem av Akershus Bygdeungdomslags styre:
Sigurd Enger, vara: Jens Thori Kogstad
Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag:
Sigurd Enger, vara: Jens Thori Kogstad
Representant til Utmarksavdelingen for Østfold og Akershus
Sigurd Enger, vara: Ann Kristin Knudsen
7
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Representant til Åpen Gård i Oslo og Akershus:
Anne-Kristin Rolstad
Representant til Beredskapsgruppe:
Fylkeslederen og org. sjef
Samrådingsutvalget med Gjensidige:
Fylkesleder og org. sjef
Representant til Regiongruppa for Landbrukets HMS - tjeneste i Akershus
(er delt i 2 regioner innen LHMS)
Ann - Kristin Knudsen - Sør
Lars Halvor Stokstad, regiongruppe – Nord
Ann - Kristin Knudsen er representant fra fylkesstyret
Utsendinger til årsmøtet i Samarbeidsrådet Øst:
Fylkesleder, nestleder og organisasjonssjef
Felles fagutvalg for Korn og Miljø, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag
Akershus:
Sigurd Enger (leder)
Bjørg Pedersen Stumberg
Kristian Prestrud
Vara: Stig Vormeland og Øyvind Kjølberg
Østfold:
Svend Arild Uvaag (nestleder)
Ole Magnus Lillestrand
Inger Nina Foss
Vara: Øivind Brandsrud
Sekretær:
Anders Klaseie, Akershus
Felles fagutvalg for grønt, Akershus Bondelag og Østfold Bondelag
Akershus:
Terje Romsaas, fylkesstyret
Morten Tømte
Hans Kristian Raanaas
Østfold:
Berit Ullestad (leder)
Roy Hasle
Stina Aarsland
Sveinung Grimsby (vara)
Sekretær:
Camilla Grefsli, Østfold
Inn på tunet Akershus
(Akershus Bondelag er støttemedlem)
Anne-Kristin Rolstad
Regional Matkultur Akershus Østfold (Akershus Bondelag er støttemedlem)
Stina Mehus
8
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Representanter til Rådgivende utvalg for etterutdanningsutvalget i Akershus
(RLK – midlene som innstilles fra Agro Utvikling)
Jens Thori Kogstad
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
RBU / RNP:
Anne-Kristin Rolstad / Stina Mehus
Representant til partnerskapet
Fylkesleder og nestleder, og fagansvarlig ved behov
Representant til styret i Stiftelsen Smebøls Landbrukslegat
Odd Einar Hjortnæs
A – BSF arbeidsgruppe
Fylkesleder
Representant i Markarådet
Stina Mehus, vara: Per P. Jahr
Vannområdeprosjektene
Representant i MORSA-prosjektet (Vannsjø - / Hobølvassdraget)
Temagruppe landbruk: Kristian Prestrud
Representant i Leiravassdraget
Styringsgruppe: Jens Thori Kogstad
Temagruppe landbruk: Einar Korvald
Representant i Bunnefjorden, Gjersjøen og Årungen
Styringsgruppen: Tom Wetlesen
Temagruppe landbruk: Erling Endsjø
Representant i Haldenvassdraget
Styringsgruppe: Sigurd Enger
Temagruppe landbruk: Stig Vormeland
Representant i vannområde Øyeren
Faggruppe landbruk: inntil en lokal er valgt fungerer Anders Klaseie
Representant i Mjøsa - prosjektet
Referansegruppe: Morten Tømte
Representant i Hurdalsvassdraget / Vorma
Referansegruppe: Morten Tømte
9
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
10
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
AKERSHUS BONDELAGS ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014
Årsmøtet i Akershus Bondelag ble avholdt 13. mars 2014, Marikollen kulturstue, Rælingen.
Møtet ble satt kl 9.45.
Sak 1. Åpning
Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs ønsket velkommen og gav ordet til møteleder
Petter Simonsen. Årsmøtet sang Bondesangen. Ordfører i Rælingen, Øyvind
Sand, hilste årsmøtet velkommen til kommunen. Leder i Rælingen
landbrukslag Vigdis Smith hilste fra laget og fortalte fra landbruk i kommunen.
Sak 2. Navneopprop
Organisasjonssjefen foretok oppropet. Fra 24 lokallag møtte 48 representanter.
Fra fylkesstyret var 7 representanter til stede hvorav 1 representant fra
Akershus Bygdekvinnelag og 1 fra Akershus Bygdeungdomslag. I tillegg møtte
1 utsending fra Akershus Bygdeungdomslag og 1 fra Norges Bondelag.
Sammen med møteleder var det ved opprop totalt 56 stemmeberettigede. I
tillegg var innbudte gjester og ansatte til stede. Totalt var det 71 deltagere på
årsmøtet.
Sak 3. Godkjenning av innkalling og saksliste
Innkalling og saksliste ble gjennomgått. Møteleder foreslo at møtet avholdes
som åpent med anledning til å lukke underveis.
Vedtak
Innkalling og saksliste godkjennes. Årsmøtet avholdes som åpent med
anledning til å lukke møtet underveis.
Sak 4. Valg av representanter til å underskrive protokollen og av tellekorps.
Vedtak
Elin Slette og Kjell Johansen velges til å underskrive protokollen. Tellekorps:
Ståhle Bakstad (ansvarlig), Hans Flaen, Ola Hytjan og Kjetil Fagerlund.
Sankekorps: Tellekorpset
Sak 5. Leders tale
Fylkesleder Odd-Einar Hjortnæs holdt sin tale til årsmøtet.
Sak 6. Prioriterte saker i Bondelaget 2014 / 15
Styremedlem i Norges Bondelag Bjørn Gimming orienterte om Bondelagets
prioriterte oppgaver kommende arbeidsår.
I Generaldebatten deltok: Øyvind Kjølberg, Frank Hoel – Knai, Harald
Ringstad, Ole – Kristian Skallerud, Marit Gauterud, Morten Vollset, Stein Are
Lie, Terje Romsaas, Kåre Færgestad, Lars Halvor Stokstad, Ruth Birkeland,
Morten Ingvaldsen, Vigdis Smith, Brita Skallerud, Bjørg Tveit Strøm, Terje
Fossen – Hellesjø, Bjørn Baadshaug, Jan Stabbetorp, Brita Skallerud, Frode
Fallet, Øyvind Kjølberg, Eve Winding – Sørensen, Marthe Bokstad, Bjørn
Gimming og Odd – Einar Hjortnæs.
11
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
I kjølvann av generaldebatten, og for å sikre en sammenheng mellom debatten
og arbeidet som styret har planlagt, ble arbeidsplanen for Akershus Bondelag
gjennomgått av nestleder Sigurd Enger.
Vedtak:
Leders tale og innlegg fra Norges Bondelag med etterfølgende debatt tas til
etterretning. Arbeidsplanen for kommende arbeidsår godkjennes.
Sak 7.
Årsmelding 2013 og regnskap 2013
Fylkesstyremedlem Anne – Kristin Rolstad gikk igjennom årsmeldingen for
2013, og organisasjonssjef Toril Wikesland tok for seg regnskap 2013.
Vedtak
Årsmelding 2013 godkjennes, og regnskap 2013 tas til orientering.
Sak 8. Budsjett 2014
Fylkesstyremedlem Jens Thori Kogstad la fram styrets forslag til budsjett
I debatten deltok: Bjørn Baadshaug, Terje Fossen – Hellesjø og Odd – Einar
Hjortnæs.
Vedtak
Årsmøtet gir sin tilslutning til styrets forslag til budsjett 2014.
Sak 9. Valg i henhold til Norges Bondelags lover
Leder i valgkomiteen, Jon Gunnar Weng la fram valgkomiteens innstilling.
47 stemmeberettigede var til stede da valget startet.
1. Leder:
Sigurd Enger, Nordre Høland
For 1 år:
47 stemmer
0 blank
0 forkastet
47 stemmeberettigede
2. Styremedlemmer:
Ann – Kristin Knudsen, Vestby
Stina Mehus, Frogn
3. Vararepresentanter:
1. Terje Romsaas, Sørum
2. Øyvind Kjølberg, Vestby
3. Tron Erik Hovind, Ullensaker
For 2 år
46 stemmer
1 blank
0 forkastet
47 stemmeberettigede
For 2 år
47 stemmer
1 blank
forkastet
47 Stemmeberettigede
For 1 år
For 1 år
For 1 år
Vararepresentantene ble valgt ved akklamasjon.
12
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
4. Nestleder (velges blant styremedlemmene):
Jens Thori Kogstad, Gjerdrum
For 1 år
Nestleder ble valgt ved akklamasjon.
5. Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte
Stina Mehus, Frogn
Jens Thori Kogstad, Gjerdrum
Terje Romsaas, Sørum
Øyvind Kjølberg, Vestby
For 2 år
Utsendingene ble valgt ved akklamasjon.
Representanter ikke på valg:
Svein Stubberud, Vestby
Anne Kristin Rolstad, Nes
Ann-Kristin Knudsen, Vestby
Terje Fossen-Hellesjø, Sørum
Petter Simonsen, Søndre Høland
Fylkesleder møter i tillegg.
6. Vararepresentanter i nummerorden
1. Kåre Færgestad, Blaker
2. Elin Slette, Enebakk
3. Anders Klaseie, Eidsvoll
4. Håkon Røed, Ås
5. Bjørn Egil Baadshaug, Eidsvoll
6. Bjørg Tveit Strøm, Vestby
7. Marit Gauterud, Frogner
8. Hans Flaen, Sørum
9. Toril Wikesland, Sørum
For 1 år
Vararepresentantene for årsmøteutsendingene ble valgt ved akklamasjon.
7.Vararepresentant for nestleder i fylkeslaget til Norges Bondelags representantskap:
Ann – Kristin Knudsen, Vestby. Valgt ved akklamasjon
8. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdekvinnelag:
Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret. Valgt ved akklamasjon
9. Utsendinger til årsmøtet i Akershus Bygdeungdomslag:
Inntil to personer med vararepresentanter, velges innen styret. Valgt ved akklamasjon
13
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
10. Aksjonsutvalg:
Fylkesstyret. Valgt ved akklamasjon
11. Fast representasjon i andre organisasjoner og utvalg:
Fordeles innen styret. Valgt ved akklamasjon
12. Møteleder, årsmøtet 2015:
Svein Stubberud, Vestby.
Vara: Petter Simonsen, Søndre Høland
Valgt ved akklamasjon
13. Valgkomité 2014/2015:
2 medlemmer med personlige varamedlemmer velges for 3 år.
Medlemmer:
Valgkrets 1: Mina Mjærum Johansen, Kråkstad/Ski
Valgkrets 3: Tore Furuseth, Ullensaker
Valgkrets 5: Ingunn Solaas, Fet
Personlige varamedlemmer:
Ole Oddvar Grasdalen, Vestby
Jan Rune Buskenes, Nes
Ole Haug, Lørenskog
Ikke på valg:
Medlemmer:
Valgkrets 2: Håkon Røed, Ås
Valgkrets 4: Amund Sandholt, Eidsvoll
Valgkrets 6: Pål M. Mjåland, Nordre Høland
Valgkrets 7: Elisabeth Rasmussen, Nittedal/Hakadal
Personlige varamedlemmer:
Thorleif Dahl, Frogn
Halvor Sjuve, Feiring
Stine Strand, Søndre Høland
Anne Sophie Aaby, Asker
Valgkomitéleder: Håkon Røed, Ås
Leder, medlemmer og personlige varamedlemmer ble valgt ved akklamasjon.
Sak 10.
Godtgjørelse til styre og utvalg
Valgkomiteens innstilling er å følge Norges Bondelags satser.
Vedtak
Årsmøtet godkjenner valgkomiteens forslag om å følge Norges Bondelag sine
satser.
14
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Utdeling av Akershus Bondelags ” Stå på pris” 2013
Fylkesleder Odd – Einar Hjortnæs delte ut prisen som består av et tinnkrus og et diplom.
Årets Stå på pris gikk til Øyvind Kjølberg, Vestby. Øyvind fikk prisen for sitt utrettelige
arbeid for å verne ett av de mest produktive jordbruksarealene i Akershus mot
nedbygging, Dehli jordet i Vestby også kalt IKEA – jordet. Han har evnet å kommunisere
et komplisert budskap over lang tid, har benyttet og opparbeidet et betydelig nettverk,
jobbet direkte mot 3, hvis ikke 4 statsråder, vært en god organisator, vært i inngrep på alle
nivåer i Bondelagets organisasjon både lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt og har hele veien
holdt et høyt saklig og faglig nivå.
Utdeling av ”Årets lokallag” 2013
Fylkesleder Odd – Einar Hjortnæs overrakte prisen til Sørum Bondelag. Prisen besto i et
diplom og blomster. Laget fikk utmerkelsen som årets lokallag for gjennom flere år å ha
bygget kunnskap hos lokalpolitikerne om hva landbruket står for og hva det representerer i
form av verdiskaping. De har arrangert gode åpne møter, synliggjort verdiskapingen i
næringen, etablert kontakt og blitt med i næringsrådet, engasjert seg i næringsutvikling,
har satt preg på Bondelagets aksjoner og er alltid positive når hovedorganisasjonen trenger
noen bønder i byen.
15
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
AKTIVITETER I AKERSHUS BONDELAG 2014
Styrets arbeid
Det er avholdt 10 styremøter. Styret har behandlet 38 protokollførte saker samt orienteringsog referatsaker. Enkelte av sakene er tatt opp flere ganger. Styremøtene er i hovedsak holdt i
kontorets møtelokaler. Styremøtet i september var hos Ole Egge på Moer Gård, Ås, hvor
styret også fikk en omvisning og orientering om Norwegian Antibodies som fikk BU – prisen
for Akershus 2013 og vant den nasjonale BU prisen til Innovasjon Norge i 2013.
Oppfølging av arbeidet i det utvidede partnerskapet med fylkesmannen, fylkeskommunen og
Innovasjon Norge, har styret hatt mye fokus på. Spesielt ifbm. med utarbeidelse av den
regionale næringsplanen, som skal gjelde for 3 år, og som skal følges opp med årlige
handlingsplaner med føringer for disponering av BU – midlene. Det må bli større
synergieffekter og tydeligere resultatoppnåelse for de offentlige midlene. I kjølvannet av dette
arbeidet har styret prioritert satsingsområdene korn, grovfôr /beite, grønt og bygdenæringer.
Politikerarbeidet etter Stortingsvalget 2013 har hatt stor oppmerksomhet i organisasjonen.
Styremedlemmer og administrasjonen har hatt møter og dialog med NHO, LO, NNN,
politiske fylkespartier og deltatt på fylkesårsmøtene i Høyre, Sp og Venstre. Da
statsministeren besøkte Akershus sammen med landbruksministeren i begynnelsen av
september tok Akershus Bondelag initiativ til å møte dem. Dessverre var det ikke ønskelig, ei
heller ikke da landbruksministeren igjen kom på besøk i slutten av måneden, og i oktober
besøkte landbruket i Oslo. De hadde bestemt at landbrukets fagorganisasjoner ikke skulle
inviteres, verken til turene eller møtepunkter underveis.
Da media fanget opp saken var Akershus Bondelag og respektive lokallagsledere forberedt og
tilgjengelig for kommentarer. Det var positivt at statsminister og statsråd besøkte Akershus
for å lære mer om landbruket i vår region, men underlig at de ikke ville møte
hovedorganisasjonen for næringen med tanke på å få mer innblikk i de utfordringer næringen
står ovenfor. I dette arbeidet var det nyttig å ha ekstra ressurser på kommunikasjonsarbeidet.
Det gjaldt også i saken om høring om endring av konsesjonsloven hvor Akershus Bondelag
fikk leserinnlegg i mange lokalaviser, nasjonale aviser som Finansavisen og at fylkesutvalget i
Fylkeskommunen snudde i sin behandling av saken og vedtok at de ville beholde loven.
Medlemmer fra styret har vært til stede på årsmøtene i alle 26 lokallagene. Medlemstallet ved
årets slutt var 4 942, en økning på 51 medlemmer fra året før.
Regionmøter
I januar ble det holdt fire regionmøter. Alle styremedlemmene i regionen ble invitert, i tillegg
møtte regionansvarlig i fylkesstyret sammen med fylkesleder og en fra fylkeskontoret. Tema
på regionmøtene var jordbruksoppgjøret 2014, oppdatering på det som skjer i lokallagene og
innledende diskusjon om strategi mot kommune- og fylkestingsvalg 2015.
Stormøte
Felles korn- og miljøutvalg i Akershus og Østfold Bondelag arrangerer årlig et stormøte.
Stormøtet 2014 var i Ås 4. februar med tema: Landbrukspolitikken i støpesskjeen. I hvilken
retning bærer det? 190 landbruksinteresserte deltakere møtte opp for å høre hva politikerne
ville med norsk landbrukspolitikk. Det var et innledningsforedrag om klima v/ Svein Guldal,
etterfulgt av politiske innledninger og paneldebatt. I panelet satt Olav Moe (KrF), Knut
Storberget (Ap), Pål Farstad (V), og Charlotte Spurkeland (H).
16
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Landbrukshelga
Hele 163 deltagere fant veien til Hurdalsjøen
Hotel og Landbrukshelga 2014. Det ble holdt ni
kurs på årets Landbrukshelg, Akershus Bondelag
arrangerte kurs i Eierskifte, kurs for Unge Bønder
og Landbrukspolitisk kurs. Flest deltagere var det
på bondelagets Unge Bønder kurs, der 33
ungdom var på plass for å få en innføring i livet
som ung bonde. Landbrukshelga startet lørdag med en felles samling for alle deltakerne.
Leder i Akershus Bondelag Odd-Einar Hjortnæs sto for den offisielle åpningen av
arrangementet, før det ble foredrag fra forskningsdirektør Nils Vagstad og ernæringsfysiolog
Lise von Krogh.
Kampanje før jordbruksforhandlingene
Kampanjens hovedbudskap var å vise frem norske bønder og hva vi bidrar med. Det ble en
oppfølging av fjorårets bondevennkampanje, på nettsiden Bondevenn.no ble forskjellige
bønder vist frem, og folk ble gitt mulighet til å framsnakke landbruket og dele dette på sosiale
medier. Emneknaggen #norgetrengerbonden befestet seg godt etter kampanjen. Akershus
Bondelag stilte opp på nasjonal markering foran Stortinget, der ble det servert frokost og holdt
appeller. Lokallagene hadde også forskjellige lokale markeringer.
Bildet viser Lars Vegard Borstad og
Petter Simonsen som sammen med
Stig Vormeland kjørte rundt og
leverte personlig hilsen med egg og
budskap til alle 37
kommunestyrepolitikerne i AurskogHøland kommune.
Jordbruksforhandlingene
2014 var første året med jordbruksforhandlinger etter regjeringsskiftet i 2013.
Landbruksnæringen hadde som utgangspunkt å få til en avtale og mente å vise vilje til å
diskutere ulike løsninger for en framtidsrettet og bærekraftig norsk matproduksjon. Men
staten viste marginal forhandlingsvilje. Derfor valgte landbruksnæringen å bryte
jordbruksforhandlingene. Regjeringen la opp til et alvorlig angrep på distriktsjordbruket og
familiebrukene som utgjør hovedtyngden av norsk matproduksjon. I tilbudet prioriterte
regjeringen noen få store bruk på bekostning av storparten av bøndene. Blant annet ville
minst tre av fire melkeprodusenter og ammekuprodusenter komme dårligere ut enn det
gjennomsnittet staten selv har lagt opp til i sitt tilbud. Kun 10 % av kornbøndene fikk økte
inntektsmuligheter. Staten tilbød bøndene en inntektsvekst som var langt lavere enn andre
grupper, og som vil øke inntektsavstanden ytterligere.
Bruddet ble kraftig markert og en rask oppsummering må vel være at bøndene i stor grad vant
kampen i media. Aksjonene etter bruddet var delt i tre faser. Fase en var spontanaksjoner
rundt om i landet. Her var lokallagene flinke til å gjøre ulike punktmarkeringer. Bønder fra
Akershus var også raskt på plass i Oslo, og fikk stor oppmerksomhet. Fase to var koordinert
til samme tid over hele landet, og var todelt. Det startet med en eggblokade for å ramme
17
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
eggforsyningen. Dessverre viste det seg å være mye mer egg på lager ute i butikkene enn vi
greide å tømme. Uansett fikk aksjonen god oppmerksomhet. Siste del av fase to var en felles
positiv markering. Markeringen gikk ut på å dele ut mat og skape en ramme for positiv dialog
med forbrukerne. Dagen ble avsluttet med vardebrenning på godt synlige plasser over hele
landet. Fase tre var en stor bondemønstring i Oslo. Ca 5000 bønder fra hele landet møtte opp,
Akershus var veldig godt representert. Det var oppmøte i landbrukets hus, før felles avgang
med tog igjennom Oslo som endte opp utenfor Stortinget. Utenfor Stortinget var det musikk
og appeller fra våre egne, sympatisører og fra de vi var i brudd med, Regjeringen. Været var
flott, og stemningen på topp denne dagen. Aksjonen i Oslo var svært vellykket, med god
oppmerksomhet i media.
Bilder fra aktiviteter i Akershus ifbm. bruddet:
Fra blokaden av Cardinal Foods på Ski
Fra matutdeling på Lillestrøm
Fra såkornutdeling i Vestby
18
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Over: Fra matutdeling i Eidsvoll.
”Disse er det best å ta i med tang!”
Venstre begge: Fra matutdeling på Jessheim.
Venstre øverst: Einar Korvald i dialog med
FRP ordfører Harald Espelund.
Venstre nederst: Sauene er med til byen,
”politikerne kan lage maten selv”
Spontantaksjon utenfor rådhuset i Eidsvoll
Sigurd og Toril på stormarkering i Oslo er
fornøyd med positivt oppslag i VG!
Se også to av forsidebildene som er fra bruddet. Stormarkering utenfor Stortinget og
vardebrenning ved E6 i Eidsvoll.
19
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Samling for lokallagsstyrer og årsmøteutsendinger
Årets møte var på Grønt Fagsenter Hvam. Årsmøteutsendingene møttes fra kl.17, tema var
aktuelle saker for årsmøtet og da særlig tema Akershus ønsket å løfte i generaldebatten.
Fra kl.19 var lokallagene med. Tema var oppsummering av jordbruksforhandlingene med
brudd og politisk arbeid frem mot valget 2015. Kristin Ianssen fra styret og
forhandlingsutvalget i Norges Bondelag deltok med innlegg på møtet.
Arealarbeidet
Det blir mye fokus på areal og jordvern i Akershus Bondelag. Det er fordi vi holder til i et
enormt pressområde. I tillegg til de vanlige rulleringene av kommuneplaner, og forskjellige
konkrete saker ute i kommunene ble 2014 preget av arbeidet med ny Regional plan for areal
og transport i Oslo og Akershus Vi har jobbet
godt og systematisk med denne planen.
Akershus Bondelag spilte inn forslag i
innspillsfasen høsten 2013, og har videre
utviklet og fulgt opp dette med innspill til utkast
til høringsforslag høsten 2014. Fylkesstyret og
flere av lokallagene har også deltatt på
høringsmøter i regi av plansamarbeidet
Oslo/Akershus. Planen er svært omfattende, vi
har derfor valgt å fokusere på noen
hovedbudskap. Kort oppsummert er Akershus
Bondelags budskap slik:
1. Regional arealplanlegging er bra
2. Matjorda må tas vare på der den er.
3. Utbygging av prioriterte vekstområder er
”greit”, men da må det fortettes innenfor
en fastsatt grønn grense som går ved
dagens byggegrense.
4. Når det er fullt innenfor disse grønne
grensene må det bygges på nye steder.
Dette kan være helt nye ”byer” med egne
kollektivknutepunkt, eller bygget på
fastmark i tilknytning til prioritert
vekstområde, med pendelbuss til
nærmeste kollektivknutepunkt.
Skisse ny regional plan.
I løpet av 2015 skal planen vedtas. Da får lokallagene en stor jobb med å følge opp
kommunenes implementering av den regionale planen. Akershus Bondelag følger planen tett
videre med politisk påvirkning, høringssvar og mediearbeid med et mål om å løfte saken i den
kommende valgkampen.
For å sikre lokal forankring, kunne fange opp alle lokale saker, og avlaste fylkesleddet er det
etablert en ordning med arealansvarlig i alle lokallag. Det er veldig viktig at alle lokallag har
en egen ressursperson for å følge med på det som skjer på areal i kommunen.
I 2014 har det også blitt opprettet en jordvernallianse i Akershus. Dette er vi veldig fornøyd
med, og håper at det vil føre til at saken står høyere på dagsorden også i andre fora enn våre
egne.
20
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Lokallag og samarbeidende organisasjoner jobber med areal
Åpen Gård
2014 var et stort Åpen Gård år for
Akershus. Det var Åpen Gård på
fem gårder og vi hadde over 7000
besøkende til sammen! I Eidsvoll
var det satset ekstra i
jubileumsåret for grunnloven, og
på tross av til dels kraftig regn
kom det 2500 besøkende.
Arrangementet ble åpnet av Knut
Storberget.
I Skedsmo fikk deltakerne
oppleve kalving på direkten, det
ble det satt stor pris på fra de
besøkende. Både i Ullensaker og i
Aker og Bærum var det 2000
fornøyde besøkende, som fikk
oppleve hopping i høyet og kontakt
med dyra.
Bildetekst:
Øverst: Hopping i høyet på Åpen
Gård!
Nederst: Ingen ting å utsette på
denne velkomsten!
21
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Ledermøtet
Ledermøtet er en årlig samling for lokallagsledere og samarbeidende organisasjoner. 31.10.1.11.2014 møttes ca 65 engasjerte deltakere på Hurdalsjøen hotell. På fredag hadde vi besøk
av lederen for hovedutvalget for plan næring og miljø i Akershus Fylkeskommune, Solveig
Schytz (V), for å snakke om regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Det ble
også en gjennomgang av hvordan Akershus Bondelag ønsker å gripe an saken ved nyansatt
rådgiver på fylkeskontoret, Anders Klaseie. Etter lunsj fikk vi en innledning om muligheter og
utfordringer ved dagens politikk for landbruksnæringa i Akershus ved stortingsrepresentant
Nils Aage Jegstad (H), før Kristin Ianssen fra styret i Norges Bondelag snakket om det neste
arbeidsåret i bondelaget. På ettermiddagen var det regionvis gruppearbeid med tema areal, og
politisk arbeid mot valget 2015. På kvelden var det middag med utdeling av bondelagspins til
nye lokallagsledere. Lørdagen gikk med på å presentere de forskjellige satsingsområdene i
Akershus Bondelag. Det enkelte styremedlem presenterte sitt saksområde, dette fikk vi veldig
gode tilbakemeldinger på da det medførte at lokallagene ble bedre kjent med
fylkesstyremedlemmene og deres saker. Ledermøtet ble avsluttet av et inspirerende foredrag
ved ansvarlig for den lokale matfestivalen, Brød og Sirkus”, på Årnes, Ola Olsen fra
kulturavdelingen i Nes kommune.
Solveig Schytz var en av de som holdt innlegg på ledermøtet.
22
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Kornprogrammet 2015-2017
Akershus og Østfold Bondelag har gått sammen om å søke om et treårig prosjekt for å øke
kornproduksjonen i fylkene. Søknad ble sendt til Fylkesmennene og fylkeskommunen i begge
fylker, samt Innovasjon Norge og Statens Landbruksforvaltning sommeren 2014. Vi har
høsten 2014 fått innvilget midler fra begge Fylkesmennene og fra fylkeskommunene.
Prosjektet ledes administrativt av Akershus Bondelag, felles korn- og miljøutvalg er
prosjektgruppa og felles AU i begge fylker er styringsgruppe. Prosjektet skal være praktisk
rettet mot bonden. Norsk Landbruksrådgiving SørØst og Romerike Landbruksrådgiving skal
stå for det meste av det faglige innholdet.
Andelslandbruk
Det første andelslandbruket Akershus
Bondelag er involvert i er nå etablert på
Ås. Konseptet innebærer at forbrukere
tegner seg som andelseiere og involveres i
produksjon, innhøsting og beslutninger om
driften. Det arrangeres dugnader, sosiale
og faglige arrangementer. Andelslandbruk
er et positivt tiltak for oss bønder. Det
bidrar til å spre kunnskap om hvor maten
kommer fra og det bidrar til økt bevissthet
og flere alliansepartnere i forhold til
jordvern. Andelslandbruk er dessuten et
godt omdømmebyggende tiltak og det
representerer en ny inntektsmulighet i
landbruket. Akershus Bondelag skal ikke
drive andelslandbruk, men vi ønsker å ta
initiativ til flere etableringer.
Stina Mehus, styret Akershus Bondelag,
presenterer noen av produktene som kan komme
fra andelslandbruk.
Konsesjonsloven
Regjeringa sendte forslag om å oppheve konsesjonsloven
høsten 2014. Dette mener Akershus Bondelag er meget
uklokt. Vi satte i sving våre ressurser for å påvirke denne
høringsprosessen. Vi sendte høringssvar, skrev leserinnlegg
som fikk bra tilslag, skrev brev til politikere, og tok opp
saken i møte med utvalg for næring, plan og miljø i
Akershus Fylkeskommune. En viktig seier for oss er at
fylkeskommunens politikere vedtok at de ikke støtter
regjeringens forslag om å oppheve konsesjonsloven. Saken
vil komme til politisk behandling i stortinget i løpet av
2015, og er slik sett enda ikke avgjort.
Leserinnlegg om konsesjonsloven, av fylkesleder i
Akershus Bondelag, på trykk i Finansavisen!
23
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Grønt
Et satsningsområde for Akershus Bondelag og det regionale partnerskapet er økt satsing på
grøntproduksjon i vårt fylke. Dette er viktig fordi vi driver landbruk nært de største
markedene, det gir økt verdiskaping og omdømmebygging. Les mer om aktiviteter i
grøntsatsingen i avsnittet om felles grøntutvalg for Akershus og Østfold.
Per Fredrik Saxebøl ser store muligheter for bærdyrking i Østfold og Akershus
Grovfôr / beite
Et satsningsområde for Akershus Bondelag og det regionale partnerskapet er økt beiting og
flere grovfôretende dyr for bedre å utnytte ressursene i fylket. Som et ledd i dette har
Akershus blitt koblet på som en femte region i Hedmarks storfekjøttsatsing.Vi vil se mer til
dette i 2015.
Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger
Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger ble etablert i 2013. Formålet med senteret er å
gi rådgivning om istandsetting, vedlikehold, tilskudd og næringsutvikling til eiere av den
eldre bygningsmassen i landbruket. En leder og to konsulenter med fagkompetanse innen
bygningsvern er tilknyttet senteret. I prosjektets 2 første år er det gjort 200 befaringer, som
innebærer konkrete råd om istandsetting, informasjon om tilskudd til bevaringsverdige bygg
og anlegg, og diskusjon om fremtidig bruk av bygningene. Ca 1/3 av disse har gått videre med
konkrete tiltak og igangsetting, og senteret får mange hyggelige tilbakemeldinger fra bønder
som benytter seg av tilbudet. Senteret har vært prosjektbasert fra 2013 - 2015, og jobber nå
for en permanent drift i fremtiden. Prosjekteier er Akershus Bondelag, Hvam Videregående
skole og Fortidsminneforeningen. Bidragsytere er Riksantikvaren, fylkeskommunene og
Fylkesmannen i Akershus, Østfold og Hedmark.
FELLES UTVALG FOR ØSTFOLD OG AKERSHUS
Korn- og miljøutvalg
Felles kornutvalg og miljøutvalg for Akershus og Østfold Bondelag ble fra arbeidsåret 2014
slått sammen til et felles Korn- og miljøutvalg. Bakgrunnen for dette var at man så at mange
av de samme sakene ble behandlet i disse utvalgene. Sekretariatsfunksjonen innehas av
Akershus Bondelag.
24
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Utvalget har hatt tre ordinære møter i 2014. Hovedtema har vært uttalelse til
jordbruksforhandlingene, arrangere stormøtet og sette i gang kornprogrammet 2015-2017.
Korn- og miljøutvalgene var arrangør av stormøtet i Ås 4. februar med tema:
Landbrukspolitikken i støpesskjeen. I hvilken retning bærer det?
Korn- og miljøutvalget har i år bestått av Sigurd Enger (leder) (AB), Svend Arild Uvaag
(ØB), Ole Magnus Lillestrand (ØB), Inger Nina Foss (ØB), Bjørg P. Stumberg (AB), og
Øivind Brandsrud (ØB), Stig Vormeland (AB), Øivind Kjølberg (AB) har vært vara.
Felles fagutvalg på Grønt
Østfold Bondelag har felles fagutvalg med Akershus Bondelag på fagområde grønt.
Sekretariatsfunksjonen innehas av Østfold Bondelag. Grøntutvalget har hatt fire arbeidsmøter
i løpet av 2014, alle med ulike fagrelaterte temaer. Utvalget har også levert innspill til
jordbruksforhandlingene. I april ble det avholdt fagmøte for nye, potensielle frukt- og
grøntprodusenter på Solhuset, Slitu, med meget god oppslutning. I desember ble det arrangert
møte i regi av Landbruksrådgivningen og Bondelaget med potet som tema. På nyåret i 2015 er
det planlagt gjennomført fagseminar på frukt/bær, og på grønnsaker, begge seminarene holdes
på Nofima, Ås. Alle fagmøtene er et resultat av innvilgede BU-midler i begge fylker; i
Østfold brukt på fagseminarer, i Akershus tenkt brukt på fagtur for grønt produsenter.
Målsettingen for grønt utvalget har vært å øke fokuset på frukt, bær, grønnsaker og
potetproduksjonen i vår region, og etter antall deltakere på møtene å dømme, har dette vært
etterlengtet og populært.
Utvalget består av; leder Berit Ullestad (ØB), Terje Gudbrand Romsaas (AB), Roy Hasle
(ØB), Morten Tømte (AB), Hans Kristian Raanaas (AB), Stina Aarsland (ØB) og vara
Sveinung Grimsby (ØB).
Kankskje physalis og ingefær er aktuelle vekster i grøntsatsingen?
JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2014
INNSPILL FRA AKERSHUS BONDELAG, vedtatt styremøte 10.03
For å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten må lønnsomheten i å drive alt areal
i landet bedres enten det er god kornjord i beste klimasone eller det er utmarksbeiter i mer
marginale områder. Bare på den måten øker vi vår reelle sjølforsyningsgrad og gjør oss
mindre sårbar for svingninger på grunn av klimaendringer og politisk uro. Kanaliseringspolitikken har vært og er viktig for å evne å utnytte arealenes potensial til matproduksjon best
25
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
mulig. Derfor må det i vårens jordbruksavtale brukes virkemidler som gir økt verdi til det å
utnytte arealene våre og styrker økonomien for alle produksjoner.
Vi er meget bekymret over den dramatiske arealnedgangen i kornproduksjonen de siste årene,
og mener at tallmaterialet fra budsjettnemda for jordbruket underbygger hvorfor vi ser dagens
utvikling. Vårt hovedkrav er at det iverksettes tiltak i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget for korn som snur den negative trenden til ny optimisme. Å ha så mye korn som
mulig basert på norske arealer er det klart viktigste tiltaket Norge kan gjøre for å bedre
sjølforsyningsgraden.
10 av 26 lokallag har sendt inn innspill til årets forhandlinger, og det er entydig at Norges
Bondelag ikke skal ta hensyn til formuleringer i regjeringserklæringen når kravet skal
utformes. Det må legges fram et helhetlig krav som gjenspeiler hva den reelle situasjonen er,
og hvor virkemidlene må doseres kraftigst for å oppnå ønsket utvikling. Ambisjonsnivået om
å innhente gapet til andre grupper bør absolutt ikke være lavere. Årets innspill skjer i en
situasjon hvor det konkrete innholdet i regjeringens landbrukspolitikk for det meste er
uavklart. Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) som er vedtatt med ambisjonen om økt
matproduksjon må legges til grunn for politikkutformingen som det skal forhandles om.
1.
Prioriterte tiltak
Kornproduksjonen i Norge er grunnsteinen for å øke norsk selvforsyning og øke matproduksjon på norske ressurser. De siste årene har total kornvolum og matkornandelen falt.
Det har vært vanskelige kornår preget av klimautfordringer og betydelige svingninger i
avlingsnivå og varekvalitet. Selv om kornprisen fikk et lite løft i fjorårets jordbruksoppgjør, er
økonomien i korndyrking for svak og har stort behov for å bli løftet.
Skal Norge klare å øke matproduksjonen på norske ressurser, er norsk kornproduksjon helt
avgjørende. Gjennom en bevisst politikk og satsing på norsk kornproduksjon gjennom 1970 –
og 80 tallet ble grunnlaget lagt for å utnytte jordbruksarealene på flatbygdene til korn og slik
sett legge til rette for størst mulig melk og kjøttproduksjon på arealer som egner seg bare til
gras. De fleste fraktordningene må forsterkes for å opprettholde landbruk over hele landet.
Prioriterte tiltak i årets oppgjør:
Etablere et flerårig kornprogram i tråd med tilrådningene fra ekspertutvalget for korn med mål
om å øke norske kornproduksjonen
På kort sikt
- rammebetingelser som gjør det økonomisk interessant å drive matproduksjon på alt dyrka
areal i landet
- tiltak som fremmer og stimulerer til grøfting ift behovet
3. Bidra til å bedre finansieringsmuligheter for næringen med fondsmuligheter
2.
Pris
2.1 Korn
Økonomien i kornproduksjonen er for svak i forhold til andre landbruksproduksjoner og
sammenlignet med lønnsnivået i andre yrker, og nivået bidrar heller ikke til økt produksjon og
nyetableringer. Selv om målprisen på korn og oljefrø ble hevet med fra 18 til 25 øre i 2013, er
utviklingen bekymringsfull.
Akershus Bondelag krever en prisøkning på 25 øre/kg korn i årets jordbruksoppgjør. Dette
nivået er nødvendig for å redusere etterslepet i forhold til andre produksjoner, og for å
kompensere for ekstraordinære kostnadsøkninger.
26
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Økologisk korn
Varekjedene og markedene for økologiske produkter er små og dermed sårbare for manglende
balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det er et betydelig behov i markedet som i dag dekkes
ved import. Produksjonen av økologisk korn må tilpasses etterspørselen og prisen må settes
med bedre markedsdekning for øyet.
Matkorn
Det meste av Norges hvetearealer finnes i Akershus, Østfold, Vestfold og Nedre Buskerud.
Matkornproduksjon er for mange bærebjelken i kornøkonomien. Gjennomgående er
kostnadene til innsatsfaktorer som gjødsel, plantevern og tørking høyere enn i fôrkornproduksjonen. For å opprettholde og øke produksjonen av matkorn må produksjonen være
attraktiv økonomisk og de høye produksjonskostnadene utlignes gjennom økt matkornpris.
2.2 Kjøtt
Storfekjøtt
Underdekningen av storfekjøtt fortsetter. For 2014 viser prognosene en underdekning av
tilførsel på 4 % for storfekjøtt. Hovedårsaken til nærmest konstant underdekning er alt for
dårlig økonomi. Når kostnadene øker, må dette hentes inn igjen et sted enten ved økt pris i
markedet eller via budsjettmidler. Det burde være mulig å ta mer ut i pris i et stigende men
underdekket marked. Budsjettmidlene som er sterkt struktur - og distriktsorientert, hemmer
produksjonsmulighetene i vår region (se pkt.3)
Svinekjøtt
Det er overproduksjon av svinekjøtt, økonomien presses av høy omsetningsavgift og at
målpris ikke oppnås. Dette har vært situasjonen i flere år. Det må iverksettes og foreslås nye
og bedre ordninger for å tilpasse produksjonen til markedets behov. Uten dette er det
vanskelig å anbefale noen økning i prisene. Kostnadsnivået via overproduksjonskostnadene
må under kontroll for å sikre en tilstrekkelig økonomi og framtidstro i denne næringen.
2.3 Melk
For å sikre dekning for økte kostnader i melkeproduksjonen, må en kunne ta dette ut i
markedet. Det er derfor så viktig at rammebetingelsene og handlingsrommet i tollvernet er på
plass. Myndighetene må motiveres til å stå opp for at handlingsrommet er til for å brukes.
Uten dette vil bedring av økonomien i melkeproduksjonen i økende grad måtte tas over
budsjettet. En stadig større RÅK-import setter også press på mulighetene i markedet.
2.4 Potet og grønnsaker
Akershus Bondelag foreslår i tråd med fellesutvalget på grønt for Østfold og Akershus sine
innspill, å øke målprisen med 5 % for frukt, bær og grønnsaker og 20 øre for poteter.
3.
Budsjettmidler
I årets forarbeid i lokallagene har et av spørsmålene vært hvilke tilskuddsordninger skal
beholdes dersom organisasjonen blir utfordret om å prioritere. Det er entydig tilbakemelding
at ordningene ikke kan sees på eller plukkes fra hverandre, stykkevis og delt, men må sees i
sammenheng med mål om å ha varierende bruksstruktur over hele landet.
Dersom regjeringen velger å bryte med dette og velger ensidig fokus på at stordrift er
løsningen, må organisasjonen og næringen kjøpe seg tid og kreve at konsekvensene må
utredes og synliggjøres. I den sammenheng vil det også være naturlig å se på konsekvensene
av f. eks vridning fra arealtilskudd til produsert volum og hvordan dette påvirker WTO sine
27
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
betingelser som gul boks, og gjennomgå soneinndeling mht driftsulemper i henhold til dagens
produksjon.
3.1 Arealtilskudd til korn
Det er et stort behov for å stimulere til økt kornproduksjon, og produsentene som evner å øke
produksjonen må motiveres. Dette kan gjøres ved at noe av dagens flate areal tilskudd
omgjøres til grunntilskudd pr kg. Da er det fortsatt rimelig forutsigbart samtidig som det vil
motivere til økt produksjon. Summen av areal- og grunntilskudd må i minimum i snitt
beholdes på dagens nivå.
3.2 Matmeltilskudd
Landbruket og bakeindustrien har felles interesse i at norsk matkorn er konkurransedyktig
både på pris og kvalitet. Matmeltilskuddet har som formål å gjøre norsk korn konkurransedyktig på pris sammenlignet med utenlandsk vare.
Det er viktig at ordningen videreføres slik at norsk korn forblir konkurransedyktig. Importen
av halvfabrikata bakevarer er fortsatt i økning og kan på sikt bli en trussel for norsk
matmelindustri og dens arbeidsplasser. Matmeltilskuddet må forbeholdes norsk korn og på
den måten styrke den norske produksjonen.
3.3 Prisnedskrivingstilskudd
Korn- og husdyrprodusentene er gjensidig avhengige av hverandre og prisnedskrivingstilskuddet er et viktig virkemiddel for å balansere prisen på korn/kraftfôr. De siste årene har
kraftfôrprisen økt mer enn kornprisen. Med andre ord må en del av økningen i kraftfôrpris
tilskrives andre forhold enn prisnivået på korn. Dette må tas i betraktning når nivået på
kornpris og prisnedskrivingstilskudd skal settes.
Prinsippet med at kostnadsøkninger må tas ut i markedet er det mest bærekraftige over tid. I et
økende marked for sluttproduktet, bør det være mulig å ta ut kostnadsøkninger. Markedet for
lyst kjøtt er sterkt økende og det gir muligheter for økt prisuttak, og et fungerende tollvern på
gris og kylling gjør et større prisuttak mulig. Samtidig er det en stor utfordring at grovfôr er
for lite lønnsomt i forhold til kraftfôr til drøvtyggerne og melkekyr spesielt.
3.4 Arealtilskudd til grovfôr
Økonomien i grovfôrproduksjonen må bedres for å sikre fremtidig produksjon basert på
norske ressurser. En stadig større del av fôrrasjonen til drøvtyggere og spesielt melkekyr
baseres på kraftfôr, og en av de viktigste driverne i dette er den kontinuerlige
ytelsesforbedringen i melkeproduksjonen. Vi mener at det må diskuteres hvordan en kan
balansere ytelsen opp mot norske fôrressurser og behovet for storfekjøtt i framtida. Vi har
også et stort potensial i å bedre grovfôrproduksjonen som hos mange oppleves å være for dyr
og arbeidskrevende sammenlignet med å kjøpe kraftfôr.
Det er ikke logisk ut ifra dagens driftformer at grensen for avkorting av arealtilskuddet for
grovfôr er 250 dekar. Denne grensen har stått på stedet hvil i en lengre periode med sterk
strukturutvikling og bør derfor justeres. For å kunne nyttegjøre seg av inntektsmulighetene
som det legges opp til i jordbruksavtalen, kreves det produktivitetsøkning. Da kan og må
innsatsfaktorene på fôrsiden øke. Begrensningen er drivende mot mer bruk av kraftfôr framfor
å dyrke mer grovfôr. Vi foreslår å heve intervallgrensene for arealtilskuddet til grovfôr til 0400 dekar og over 400 dekar.
3.5 Tilskudd til husdyr
I dag er ordningen til mjølkeku innrettet slik at man ikke får tilskudd for ku nr 51. Det
oppleves som urimelig for de som satser på økt melkeproduksjon. Urimelig også
28
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
sammenlignet med innretningen for ammekuer. Det er lite motiverende at den rasjonaliteten
det er å ha over 50 kuer, slik ordningen er i dag, så vil rasjonaliseringsgevinsten dette gir,
tilfalle staten og ikke bonden.
3.6 Produksjons - og distriktstilskudd ammeku
Underskuddet i norsk storfekjøttproduksjon gir økt import. Å bedre økonomien ved økte
priser i markedet er en del av løsningen. Budsjettmidlene knyttet til denne produksjonen er
sterkt struktur- og distriktsorientert. Innretningen fremmer ikke produksjonsmulighetene i vår
region. Nå er underdekningen på storfe såpass stor at en større stimulans til å produsere også i
våre områder ikke vil skape overproduksjon, heller erstatte en del av importen med norsk
vare. En annen grunn til å stimulere til mer drøvtyggere i våre områder er kravet om mindre
miljøpåvirkning av vassdrag fra vannmyndighetene, der et av de viktigste virkemidlene er
grasarealer mot avrenning. Det vil gi en vinn-vinn situasjon om noe av dette graset kunne
brukes som grunnlag for matproduksjon.
Akershus Bondelag foreslår å utvide intervallene for produksjonstilskudd ammeku; 1-30, 3150 og 51-100 og distriktstilskudd utvides til å gjelde hele Akershus.
3.7 Produksjonstilskudd til bier
Produksjonstilskudd i birøkt gir en minstegaranti for drift. Skal vi ha næringsrettet birøkt i
Oslo og Akershus, må økonomien styrkes og satsen økes. Videre er det viktig at de som søker
om produksjonstilskudd ellers i landbruket får produksjonstilskudd for birøkt fra første kube.
Det er viktig med likt regelverk for birøkt og andre.
4.
Forenklinger
Troen om at en skal oppnå så veldig mye for forandringens skyld, er for stor. Forenkling er
besnærende i seg selv, men norsk landbrukspolitikk er og må være skreddersydde til det
langstrakte og ulike landet med svært ulike driftsforhold.
5.
Korn og kraftfôr
Utfordringer i kornproduksjonen
I 2013 ble det produsert uvanlig lite korn, hovedsakelig på grunn av eksepsjonelt sein våronn,
mens problemene med sopp og mykotoksiner var mindre enn det som har vært vanlig de
senere årene. Selv om kornprisen fikk et lite løft i fjor, opplevde mange svekket lønnsomhet
på grunn av dårlige avlinger. Økonomien i korndyrkinga er fremdeles for svak og har
fremdeles behov for å bli løftet.
Strukturrasjonaliseringen i kornproduksjonen har pågått over flere år, og har kommet så langt
at det i mange tilfeller gir stordriftsulemper som går ut over arealproduktiviteten
(avlingsnivået) og totalproduksjonen av korn. Mange enheter har blitt så store at de under våre
forhold har liten mulighet til å drive agronomisk optimalt, og har på denne måten pådratt seg
betydelig risiko. Problemer med kjøre- og pakkeskader har i tillegg til å redusere avlingene
gitt økt fare for avrenning til sårbare vassdrag, spesielt på kuperte arealer med stiv jord som
det er mye av i våre områder.
Dersom man skal nå målet om økt og miljøtilpasset produksjon, må denne utviklingen snus.
Produksjonsøkonomien må bedres og det må legges til rette for en bruksstruktur som gir
robuste enheter. Et hovedgrep må være økt kornpris som stimulerer til økt produksjon.
Eget nasjonalt kornprogram
Ekspertgruppen for korn, nedsatt av Landbruksministeren i 2012, har pekt på følgende forhold
som avgjørende bidrag til å øke norsk kornproduksjon:
produksjonen må sikres tilstrekkelige arealer
29
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
arealproduktiviteten må økes
kunnskap og driftsledelse utvikles
Gruppen har dessuten foreslått at leiejordsproblematikken og etablering av et jordfond blir
utredet nærmere. Ekspertgruppens tilråding må operasjonaliseres i et eget kornprogram hvor
tiltakene settes i et system og i en sammenheng og det skisseres en framdrift over flere år, og
hvor avtalepartene må ta ansvar for at det blir helhetlige løsninger som resulterer i økt
produksjon og lønnsomhet.
Det er behov for en prisøkning på 25 øre/kg korn i årets jordbruksoppgjør. Dette nivået er
nødvendig for å redusere etterslepet i forhold til andre produksjoner, og for å kompensere for
ekstraordinære kostnadsøkninger.
Frakttilskudd
I 2012 ble frakttilskuddet for å transportere eget korn til kystanlegg delvis fjernet. Det
opprinnelige støttenivået bidro til en bedre optimalisering av kornstrømmen, i retning mot
kystanleggene. Ordningen må gjeninnføres for å sikre denne optimaliseringen.
Grøfting og grøftetilskudd
Grøfting er et viktig virkemiddel for å øke avlingene samt ta vare på jordkvaliteten som igjen
er vesentlig for å bruke arealene effektivt og for å nå målene om økt matproduksjon og
lønnsomhet. Mye av kornproduksjonen i Akershus skjer i sårbare vannområder hvor god
grøftetilstand og velfungerende hydrotekniske anlegg er nødvendig for å redusere
avrenningen til vassdragene.
Ordningen med grøftetilskudd har vært operativ siden sommeren 2013. Vi mener ordningen
må videreføres og styrkes i årets jordbruksoppgjør gjennom en økning av SMIL-potten. Uten
en bedre finansiering av SMIL er det vanskelig å tenke seg at landbrukets miljøinnsats i de
sårbare vannområdene kan bli omfattende nok til å tilfredsstille de langsiktige kravene til
vannkvalitet.
Ekspertutvalget for korn har påvist at dagens tilskuddsats på kr. 1.000 pr. dekar i mange
tilfeller ikke er tilstrekkelig til å gjøre grøfting bedriftsøkonomisk lønnsom. Dagens
tilskuddssats på kr. 1.000 må heves for å få fart på grøftingen, spesielt på arealer hvor
grøftekostnaden overstiger kr. 4.000 pr. dekar. I tillegg bør en fondsordning vurderes (pkt 6).
Forskning og utvikling (FoU)
For å oppnå produksjonsmålet er det nødvendig å øke arealproduktiviteten (kg/dekar) i norsk
kornproduksjon. Ekspertutvalget har vist at dagens avlingsninvå er lavere enn kornsortenes
potensiale skulle tilsi. Forklaringen på dette er sammensatt, men det er grunn til å tro at det er
behov for å utvikle sorter som er bedre tilpasset dagens klima- og sykdomsbilde. Siden
utvikling av nye sorter tar mange år, er det nødvendig med et kontinuerlig fokus på FoU. I
mange år gjennomførte forsøksringene lokale forsøk med nyere sorter for å finne fram til
sorter som er tilpasset lokalt klima og jordsmonn. I dag går midlene via Norsk
Landbruksrådgiving over jordbruksoppgjøret og godtgjøring til lokale forsøk MÅ øremerkes
av denne potten.
Kornproduksjonen har vært i en kontinuerlig utvikling mot større enheter drevet med større og
tyngre maskiner. Med de siste årenes klimautfordringer har mange store driftsenheter opplevd
avlingsnedgang blant annet på grunn av kjøre- og pakkeskader. Det er åpenbart at
dyrkingsteknikken må endres i takt med klimaendringene. Det har dessuten vært store
utfordringer med mykotoksiner og andre kvalitetsfeil på korn de siste årene. Videre ser vi
30
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
utfordringer med hensyn til redusert jordbearbeiding og problemer med jordstruktur når
klimaet endrer seg. I mange områder er det dessuten miljøkrav som begrenser omfanget av
jordbearbeiding om høsten. Det er viktig å sette fokus på kompetanseoppdatering hos bønder
gjennom Fagskoler, etterutdanning og Norsk Landbruksrådgivning i denne sammenheng.
Jordvern og nydyrking
Matjord må få et minst like sterkt vern som arealer i marka eller strandsonen. Presset på
omdisponering av dyrket jord er størst rundt byer og tettsteder, hvor den mest produktive
matjorda finnes. Det hersker liten tvil om at den ventede befolkningsveksten vil gjøre mat til
et knapphetsgode. Nedbygging av matjord er derfor kortsiktig og uansvarlig. Skal
kornproduksjonen økes i samsvar med Stortingsmelding 9, er det nødvendig med en
avlingsøkning på 100 kg pr. daa eller 800.000 dekar økt areal de neste 20 – 30 årene. Selv
med et restriktivt jordvern, vil produksjonsgrunnlaget svekkes noe gjennom omdisponering av
jord. Derfor blir det nødvendig med nydyrking og at denne må finansieres gjennom et statlig
nydyrkingstilskudd.
Beredskapslager
Verdens matbehov er økende. Tilgangen er varierende og til dels usikker. Prisene er ustabile,
men har en stigende tendens. I denne situasjonen advarer FAO nasjonene mot å gjøre seg
totalt avhengige av verdensmarkedet, men heller stimulere lokal matproduksjon og bygge
lagre av mat og korn, da dette vil hjelpe til å stabilisere matforsyninga og matmarkedet.
På denne bakgrunnen er det et statlig ansvar å sørge for beredskapslagring av korn, som i sin
helhet blir finansiert utenom jordbruksoppgjøret. En del av lagringen bør kunne foregå hos
kornprodusentene, og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende lagerkapasitet og økt
verdiskaping hos den enkelte produsenten.
6.
Næringsutvikling og kapitaltilgang
Med økende fokus på klima, miljø og dyrevelferd stilles det nye og skjerpede krav. Det er et
betydelig investeringsetterslep og økende forskriftskrav til produksjonsmidlene på norske
gårdsbruk. I tillegg kommer regjeringens visjoner om å øke matproduksjonen. Dårlig
inntektsutvikling i jordbruket over lengre tid har ført til manglende investeringer i nytt
driftsapparat. Et oppgradert driftsapparat er viktig for fremtidig satsing på landbruksproduksjon og for rekrutteringen.
Svin
Svineproduksjonen befinner seg i stadig større besetninger i regionen og for å imøtekomme
krav om effektivisering endres driftsformene som fremmer et mer og mer industrialisert
landbruk som er mer sårbart enn tidligere. Erfaringene fra Salmonellautbrudd i purkeringen i
Østfold viser hvor fort sykdomsutbrudd sprer seg og vanskeliggjør tiltak som ødelegger
produsentenes økonomi og dyrenes helse så driften må avvikles.
For å sikre disse interessene ift krav om produktivitetsvekst og skjerpede offentlige krav og
for å redusere risikoen, må rammevilkårene for kapitaltilgang bedres. Tilgang på midler fra
Innovasjon Norge ved utvidelse og etablering av produksjon er bortimot marginalt ift behov
og interesse fra næringen.
Melk
Mange har et stort fornyingsbehov både på bygninger og i-mek i melkeproduksjonen. I
regionen har Tine Øst satt i gang et prosjekt for produsentene på hvordan bli bedre for å sikre
fremtidig produksjon. I dette ligger det også kartlegging av langsiktige investeringsbehov.
Tilgang til investeringskapital står ikke i forhold til behovet.
31
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Korn
Det er et skrikende behov for å fornye og utvide tørkekapasiteten på mange bruk. Mange
driver i dag i et omfang som langt overgår de gamle anleggenes kapasitet. Rammefordelingen
via Innovasjon Norge til Akershus er for liten. Dett gjør at det har vært en svært stram
prioritering der disse anleggene ikke har nådd opp på mange år. Risikoreduksjon i forhold til
et stadig mer utfordrende klima og vanskelige innhøstingsforhold gjør det nå tvingende
nødvendig å prioritere dette.
Ca 40 % av kornjorda er leiejord. Med det går en del av bondens potensielle inntekt ut av
landbruket. Avtalepartene bør se på ordninger der noe av leieinntektene blir ført tilbake til
eiendommen. Dette kunne ses på i samme ordningen som fond, dvs. at noe av jordleie inntektene blir bundet til å bruke på eiendomsvedlikehold. For å fremme grøfting er det en
mulighet å kombinere grøftetilskudd med fond.
Grønt
Grøntnæringen har behov for en fondsordning som kan redusere risiko knyttet til alt fra
klimatilpasset miljøtiltak (grøfting) til planting/etablering/reetablere av nytt sortsmateriale
(planting av epletrær).
6.1 Investeringspakke
Investeringsplaner for matproduksjon gjelder flere 10-års perspektiv og forutsetter
langsiktighet i finansieringsbetingelsene. En offentlig investeringspakke vil gjøre det mer
forutsigbart og mer økonomisk motiverende å investere. Pakken bør bestå i økte BU - midler,
større satsing på rentestøttemuligheter, et eget investeringsfond og økte avskrivningssatser for
driftsbygninger.
Fondsavsetning
Enkeltpersonforetak har ikke samme mulighet som aksjeselskap til å bygge opp egenkapital
til fremtidige investeringer. Denne ulempen for enkeltpersonforetak bør endres. Dette kan
gjøres ved at man innfører mulighet for å avsette til fond med skattefordel slik som i
skogfondordningen.
Klima- og miljøfond.
Investeringsbehovet for klima- og miljøtiltak i landbruket vil de neste årene være betydelig.
Fondet kan legges opp etter skogfondmodellen; den delen av inntekten som avsettes til klimaog miljøfond blir ikke tatt til inntekt og beskattet. Den skattefrie andelen av utbetalt klima- og
miljøfond bør være 85 %, og alle tiltak som kan dekkes med fondet gir skattefordel (med
unntak av merverdiavgift).
Investeringsfond
Et investeringsfond som er et virkemiddel for å sikre driftsapparat for matproduksjonen i
Norge. Fondet finansieres fra statsbudsjettet via et tildelingsbrev, med føringer for
satsingsområder og er uavhengig av årlige forhandlinger i jordbruksoppgjøret. Et konkret
forslag til finansieringskilde er at oljefondet investerer i dette fondet. Det vil gi god og
langsiktig avkastning, og det vil komme hele Norge til gode i form av matvaretrygghet og
sikkerhet. Midlene tildeles etter søknader om prosjekter og dekker en prosentandel av
investeringskostnaden. Fondet forvaltes av Innovasjon Norge.
Andre poster under LUF
Lokalmatprogrammet er nå overført til regional forvaltning. Fordelingen til fylkene har
32
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
samme fordelingsnøkkel som BU - midler. BU midlene har en sterk distriktsprofil og tar ikke
hensyn til landbrukets utfordringer i sentrale strøk. Det er viktig å ikke miste av syne at
bonden og landbruket rundt de store byene våre er landbrukets beste ambassadører for å
bygge legitimitet for å opprettholde landbruket på dagens nivå. Utvikling av ulike
bygdenæringer vil utvilsomt øke kontakten på en positiv måte for den enkelte og landbruket
sett under ett.
Behovet for næringsutvikling og fokus på lokalmat er minst like stort her hvor
landbruksnæringen nærmest drukner i skyggen av store andre aktører og selvfølgelig gjør det
mye lettere for dagens bønder å satse på andre jobber utenfor landbruket. Mange gårdsbruk i
Akershus har i dag et svakt næringsgrunnlag. Det å skape bærekraftige arbeidsplasser
tilknyttet eksisterende eiendommer er vanskelig. For mange er det en stor utfordring å klare
slike etableringer. Ofte er minimumsfaktoren arbeidskraft i våre områder.
Skal vi ha et varierende landbruk og bruksstruktur over hele landet også i Akershus, må
myndighetene bidra med å legge bedre til rette. Dette gjelder både tradisjonelt husdyrhold og
ny stedbunden næring, spesielt der dette omfatter dyrehold. Det er viktig å støtte opp om
initiativ og kreativitet. Derfor bør fordeling av LUF midler som BU - støtte og lokalmatprogrammet få en bedre fordeling i forhold til der potensialet er størst for bærekraftig
satsinger. Dette er viktig for å skape bærekraftig næringsvirksomhet og arbeidsplasser på
bygdene i Akershus.
7.
Miljøvirkemidler
Med ensidig kornproduksjon som hovedproduksjon er miljøutfordringene store. Vann og
vassdrag som renner gjennom fylket har vannkvalitetsproblemer. Det er ambisiøse
målsettinger som skal nås, men veien fram til effektive og målrettete tiltak er lang og
erfaringene er kostbare underveis.
Regionalt Miljøprogram (RMP)
Hovedvirkemidlet i RMP går på å ikke pløye om høsten. Tilskuddene for dette skal
kompensere for ulempene, men erfaringene viser at tilskuddene ikke oppveier ulempene i
form av seinere såtid, mer soppsjukdom og seinere innhøsting.
SMIL
Grøfting er helt avgjørende for miljøforbedringer. Akershus Bondelag mener at det må settes
av ytterligere midler til grøfting. Satsene må være høyere enn kr 1000,- pr daa, se annet
avsnitt om grøfting. SMIL-potten bør økes, for også tiltak til utbedring av hydrotekniske
anlegg, gjødsellager, fangdammer og stell av kulturlandskap ligger her. Det er også viktige
tiltak i miljøarbeidet. Investeringer i økt gjødsellagerkapasitet bør løftes over til tradisjonelle
BU - midler.
Målrettede tiltak
Det er knyttet stor usikkerhet til om de tiltak som foreslås i dag gir nødvendig gevinst. Ifbm
med godkjenning av RMP for 2013-2016 har nasjonal miljøplan lagt føringer for at
miljøtiltakene skal være mer målrettet og at midler til tiltak som ikke har gevinst ikke kan
pålegges. Det er derfor helt avgjørende at det øremerkes midler til forskning på målretting av
tiltak. Det må stilles krav om mer intensivering og et mer samlet målrettet fokus i
forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk matproduksjon.
Mykotoksiner
Et eksempel på forskning som ikke har gitt tilstrekkelig effekt på praktisk matproduksjon er
33
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
utfordringene kornbransjen har med Mykotoksiner. Forskningen som er gjort har gitt lite
praktisk nytte. Trekket kornbonden får ved innhold av mykotoksiner er i dag for tilfeldig og
det rammer for hardt. Det må stilles større krav om mer intensivering og et mer samlet
målrettet fokus i forskningsprosjektene med tanke på operasjonalisering til praktisk
matproduksjon innenfor områdene sortsprøvinger, plantevern, vekstskifte, jordarbeiding og
klimatiske forhold som kan påvirke. Det må også være like krav på import og norskprodusert
når det gjelder krav til kvalitet.
Bioenergi
Bioenergi er et satsingsområde. Midlene via Innovasjon Norge til dette må økes, og arbeidet
intensiveres ytterligere. Det må settes inn mer ressurser på forskning innen biogass for å sikre
en mest mulig energi- og kostnadseffektiv foredling av innsatsmidlene. Rammevilkårene må
utformes slik at innsatsmidlene i størst mulig grad brukes lokalt for å redusere utslipp av
transport så mye som mulig. Tilskudd til kanthogst og GROT bør gjeninnføres og økes. Når
det gjelder tilskudd til kanthogst, så må tilskuddet dekke utgiftene.
Husdyrgjødsel
Det er generelt lite husdyrgjødsel i Akershus samtidig som vi har stort ledig spredeareal.
Likevel har vi lokale utfordringer ved å bruke husdyrgjødsla på en agronomisk og
miljømessig optimal måte. Husdyrgjødsla bør kun spres i vekstsesong, hvilket innebærer at
mange bruk har for liten lagerkapasitet. Det vil trolig stilles strengere krav til bruk av
husdyrgjødsel fremover. Midler til utvidet lagerkapasitet må prioriteres i våre fylker.
8.
Økologisk landbruk
Hvis Regjering og Storting mener alvor med sitt mål om 15 % økologisk produksjon, må de
også sørge for å gå foran når det gjelder innkjøp i egen virksomhet. Myndighetene bør
begynne med alle kantiner og restauranter i Regjeringskvartalet, på Stortinget og
helseforetakene med en viss andel økologisk servering.
Det er helt nødvendig for å få opp en varestrøm som er økonomisk bærekraftig, og det må
skapes en bedre balanse i markedet før det stimuleres til ytterligere omlegging innen melk og
kjøtt. Slik virkemiddel er innrettet for å nå produksjonsmålet, når ikke produktene fram på
grunn av for lite volum. Dagens ordninger gjør at det ikke er produksjonen som begrenser
valgmuligheten for forbrukerne, men kjedenes manglende satsing. De skylder på dårlig salg
når de velger å holde varer utenfor sine hyller.
Produksjonen for økologisk frukt og grønt trenger å bli stimulert ytterligere da markedet er
der. Dette er nisjer som det er stor etterspørsel og som med fordel kan omsettes lokalt.
Økologisk korn
Et konkret forslag som vil gi mindre import av råvarer til økologisk kraftfôr vil være å lage en
venteordning for de som ikke leverer sine varer inn i den økologiske varestrømmen. Da kan
det tillates at en bruker konvensjonelt kraftfôr inntil behovet for økt volum i markedet melder
seg. Økonomien hos produsentene må opprettholdes selv om de ikke lenger leverer økologisk
melk og kjøtt. Budsjettmidler til en venteordning vil minske den økonomiske risikoen og være
en gulrot for staten - om de skaper bedre varestrøm gjennom bevisst innkjøpspolitikk så
minker behovet for disse budsjettmidlene.
Merpris
Økologisk produksjon er svært arbeids - og presisjonskrevende, gir større grad av risiko og
med det mer kostnader. Det er utfordrende å diskutere behovet for merpris for økologisk
produksjon internt i landbruket og i samvirkebedriftene på lokalplanet. Det bør ikke være slik
34
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
at ulike driftsmåter blir satt opp mot hverandre som i dag. Med en venteordning som foreslått
vil disse diskusjonene opphøre.
9.
Velferdsordninger
Et flertall av våre lokallag legger vekt på velferdsordningene for sykdom og svangerskap som
et viktig tiltak for å sikre rekruttering til næringen.
Landbruksvikarordningen er en god ordning, men ordningen forvitrer. Tilskudd pr. årsverk
landbruksvikar utvikler seg ikke i forhold til kostnadsutviklingen. Egenbetaling har økt i takt
med dagsats under sykdom. Dette medfører en dårligere og dårligere ordning som blir dyrere
for brukerne. Satsen må følge kostnadsutviklingen.
Krav til næringsinntekt for nyetablerte for å få tilskudd under sykdom, er urimelig. Dette er et
viktig moment med tanke på rekruttering av unge til næringen. Videre er det urimelig med
kravet om avkorting mot andre lønnsinntekter. Dette slår svært uheldig for de som har måtte
ta annet arbeid utenom gården og som har husdyrproduksjon. Er de syke, så er det
merkostnader til vikar i fjøset. For å få likebehandling, må samordningen av tilskudd med
lønnsinntekt utenfor gården, fjernes.
Overskudd i ordningen blir i dag trukket inn, mens underskudd må dekkes av
Landbrukstjenester. Det må være mulig å se overskudd/underskudd over flere år, minimum 3,
helst 5 år.
10.
Erstatningsordninger
Ordningen for avlingsskader må bli enklere, her bør det være rom for forenklinger. Det har
vært en gjennomgang, men resultatet er ikke godt nok tilpasset dagens struktur. For eksempel
tas det ikke hensyn til den betydelige strukturendringen som har vært, ei heller dagens
kvalitetsbetaling er tillagt vekt i forhold til utmåling av erstatning. Ordningen står ikke i
forhold til de verdiene som står på spill.
Avtalepartene må se på muligheter for om ordningen kan suppleres med en fondsmulighet
med skattefordel slik at den enkelte bedre kan utjevne inntekter over år og minske risikoen for
økonomiske katastrofeår. Et annet forslag som godt kan utredes er om vi kan innføre
tilsvarende ordninger som Kanada har i forhold til avlingsskade, hvor produsenten får dekket
80 % av gjennomsnittet de 5 siste årene.
En må ta høyde for at mange produsenter i en etablerings - / investeringsfase har liten evne til
å avsette i fond og vil bli svært sårbare uten en ordning som tar ned risikoen. Beiteskader må
inn under ordningen. Produsenter som har gjort nødvendige og pålagte tiltak for å stenge
skadegjørere ute, må få erstatning ifbm slike skader. Kvalitetstap gjelder også i potet og
grønnsaker og ikke bare i frukt og bær. Det må bli slik at verdien av det avlingstapet som kan
dokumenters, skal erstattes over en viss egenandel. Utbetaling av erstatning må ta
utgangpunkt i den konkrete produksjonen og minke risikoen for de faktiske kostnader
produsenten har. En mulighet er å utvikle en sammensatt ordning hvor staten, forsikring og
fondsavsetninger bidrar til å minske risikoen og tapet.
11.
Kjøtt og egg
Storfekjøtt
Storfekjøttproduksjonen har et særs lavt inntektsnivå selv sammenlignet innen
landbruksfamilien og avstanden til gjennomsnittet i landbruket øker. Å bedre økonomien ved
økte priser i markedet er en del av løsningen. Å ta ut merpriser i markedet er utfordrende med
den stigende og etter hvert godt etablerte importen og de mektige dagligvarekjedene.
35
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Økonomien i produksjonen må styrkes. Det må tilrettelegges for å kunne satse på heltid med
ammekuer - fødende dyr har krav på tilsyn. De fleste produsentene må i dag arbeide utenom
gården for å kunne brødfø seg. Det bør legges mer til rette for heltidssatsing på
ammekuproduksjon. Erfaringer tilsier at produksjonen må være omkring 70 ammekuer.
Det er behov for virkemidler som kan bidra til å sikre økonomien i produksjon av storfekjøtt
også i våre områder. Distriktstilskuddet på storfekjøtt må innføres for hele Akershus. I dag
hemmer det produksjonen. Skal det bli en økning i produksjonen i Norge, forutsetter det bedre
priser og bedre lønnsomhet.
Kvalitetstillegg
For ammekuproduksjonen er det behov for å øke produksjonen og med det behovet for kalver.
Ordninger og tilskudd som fremmer dette må prioriteres. Kvalitetstillegg motiverer til å
produsere kvalitet som markedet vil ha. Det må gjøres mer attraktivt å ta vare på kalv og
utnytte produksjonsmulighetene for kjøttproduksjon også i melkeproduksjonen.
Det må utarbeides en opptrappingsplan som inkluderer muligheter for lønnsom drift og
bedring i økonomien og omfatter økt storfekjøttproduksjon i hele landet.
12.
Grønnsaker, frukt og potet
Importvern
Det er behov for tollbeskyttelse også i grøntnæringen. Næringen opplever at enhver reduksjon
av toll svekker den norske produksjonen av potet, frukt og grønt i Norge.
Myndighetene må oppfordres og oppmuntres til også bruke handlingsrommet for disse varene
og velge det tollvernet som er mest gunstig slik handelsavtalen tilsier.
Grønnsaks - og potetlager
Sesongen for norske lagringsgrønnsaker er mulig å forlenge med gode lagre. Moderne CA lagre er kostbare, og en form for investeringsstøtte vil medvirke til at flere produsenter kan se
seg råd til å investere i slike lagre. Akershus Støtter forslaget om at det innføres et løpende
tilskudd til grønnsaks- og potetpakkerier til produsenteide felleslagre.
Uholdbar plantevernsituasjon
Utviklingen mot ingen eller svært begrenset bekjempelsesmetoder for enkelte skadegjørere i
næringen samt økte kostnader i form av dyrere bekjempingsmidler, medfører at norsk
produksjon taper i konkurranse med import. Det er viktig å se Norden i sammenheng når det
gjelder forskningsresultater og oppfølging av disse. Det er samme klimasone og
forskningsresultater må også kunne anvendes over landegrensene. Arbeidet med å fremskaffe
alternative bekjempingsmetode (integrert plantevern) må prioriteres ytterligere. Økt
forskningsmidler til plantevern må bli prioritert høyt under årets jordbruksforhandlinger.
Plantevernmiddelavgiften må tilbakeføres til næringen for å sikre at nye plantevernmidler
kommer raskere ut til bonden. Det avsettes minimum 3 millioner kr til forskning/utprøving av
plantevern.
13.
Melk
Driftstilskuddet
Som tiltak for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, bør også driftstilskuddet løftes.
Satsene bør økes med kr 10 000.
Melkekvoter
Det er åpnet for at nyetablering kan skje ved kjøp av kvote i det private markedet, men det
koster betydelig mer som gir større kostnad enn ved kjøp i det statlige markedet. Det vil si at
36
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
få klarer å komme i gang på den måten. Derfor er det et viktig motivasjons - og rekrutteringstiltak å sette av kvoter for nyetableringer. Hovedtyngden av lokallagene sier også at dette er
viktig. Det bør avsettes volum minst på nivå med i fjor av den statlige kvoten uansett
kvoteoverskudd eller ikke ifbm kjøp og salg også i vår region. Nyetableringskvoter kan styrke
det lokale fagmiljøet. Styrking av fagmiljø er med på å demme opp for nedgang i dårligere
økonomiske tider.
Ordningen med forskjellige kvotetak for samdrifter og enkeltpersonforetak er utsatt for et
press da økonomien i melkeproduksjonen er generelt dårlig. Spesielt i samdrifter hvor det er
investert i nytt og større driftsapparat, er presset stort. Det er stort sprik i innspillene fra
lokallaga om felles kvotetak og evt. størrelse, det bør kartlegges i hvilken grad dette er
begrensende for mange før det gjøres endringer. Kvoteleie bør gjelde på like vilkår i
samdrifter og på enkeltbruk.
Det må gjøres et arbeid for å redusere kostnadene knyttet til å utvide produksjonsrettighetene
innenfor melkesektoren. I dag bindes det opp for mye kapital i kjøp av rettigheter. Dette bør
være del av en helhetlig vurdering i forbindelse med revidering av melkeforskriften der et
partssammensatt utvalg bør gjøre et grundig forarbeid. Skattemessige forhold i forbindelse
med kjøp og salg må tas med i utredningene.
14.
Skatt / avgift /avskrivninger / fond
Arbeidsgiveravgift
Flere lokallag trekker fram at en nedsettelse av arbeidsgiveravgiften vil kunne være en meget
effektiv måte å få opp inntekten på. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gå rett på bunnlinjen til
bonden. Konkurransestyrken i forhold til utlandet som har billigere arbeidskraft, vil bedres.
Dette vil bety mye for arbeidskrevende produksjoner som grøntnæringen.
Investeringsfond
Se pkt 6.1
15.
Annet
Importvern
I Stortingsmelding 9 er det mest sentrale målet å øke norsk matproduksjon i takt med
befolkningsveksten. Samtidig ser vi at importen øker kraftig for eksempel på meieriprodukter
og halvfabrikata bakevarer. Et svakt importvern gjør det vanskelig å øke prisene til bonden
slik at han oppnår en konkurransedyktig inntekt. Mange av de industrielt bearbeidede
landbruksvarene (RÅK) har svært lav eller ingen toll. Import og bruk av halvfabrikata og
smakstilsatte produkter har da også økt formidabelt og kan, om utviklingen fortsetter, utgjøre
en trussel mot avsetningen for norske råvarer. Det er viktig og nødvendig at norske
landbruksvarer sikres avsetning i markedet gjennom et velfungerende tollsystem. RÅK ordningen er moden for en revurdering, og det bør tas initiativ til å reforhandle hele
ordningen.
Jordvern.
Matjord både den dyrka og dyrkbare må får et strengt juridisk vern minst på linje med Marka
og strandsoner. Det må i utgangspunktet være forbudt å bygge ned matjord. Dispensasjon må
bare gis av en statlig myndighet dersom det foreligger nasjonale samfunnshensyn.
Det er positivt at Norges Bondelag fremmer et så klart budskap. Positivt er det også at dette er
blitt et tema i det offentlige rom, men dessverre er ikke dagens regjering der. De dytter
kommunene foran seg og viser til lokaldemokratiet. Derfor trenger kommunene mer kunnskap
37
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
og kompetanse om verdien og behovet for å verne matjord. De trenger motivasjon for å
planlegge større områder på én gang og for i større grad være villige til å styre utviklingen. Så
det gjenstår mye før matjorda har et reelt vern og dette arbeidet må fortsette samtidig som det
er svært ressurskrevende for organisasjonen på alle plan. En utfordring som kommer mer i
fokus er hvordan skal folk flest komme seg til og fra jobb. Det vil si hvordan må og kan
storsamfunnet fremme kollektiv og mer desentralisering av arbeidsplassene slik at ikke alle
må pendle til byene. Her har landbruket mye å bidra med.
Aksjoner
Om regjeringen innser at deres visjon for landbruket er en mindretallsvisjon og at skal de
oppnå endringer for norsk landbrukspolitikk må de spille på lag med Stortinget, kan man
kanskje unngå at landbrukspolitikken settes på spissen til våren. Det er ikke gitt at
støttepartiene V og KrF vil klare å påvirke regjeringens forhandlingsarbeid i forkant av selve
oppgjøret men det jobbes veldig bra i hele organisasjonen med dette for øye. Det viser seg om
en veldig langsomt at politisk arbeid i form av kunnskaps – og nettverksbygging og dialog
virker et godt stykke på vei.
Tilbakemeldingene fra lokallagene i Akershus er nok at de fortrinnsvis foretrekker
demonstrasjoner og markeringer men innser at blir det brudd i år så er det særs alvorlig og at
aksjonene krever full innsats uansett hva organisasjonen legger opp til.’
REGNSKAP 2014
38
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
39
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
RAPPORTER FRA SAMARBEIDENDE ORGANISASJONER
UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD
Storgt.55, 1870 Ørje
Tlf.91396674
Årsmelding for Utmarksavdelingen 2014
Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold (UAØ) ble etablert i 1989 av Havass skog BA
(Sven Iver Gjøby, leder ), Akershus Bondelag (Sigurd Enger, nestleder), Østfold Bondelag ,
Viken skog SA , Østfold Utmarkslag SA og Akershus Grunneierlag SA (Leif Taaje).
Hensikten med arbeidet er å ivareta grunneiernes interesser ved å drive aktiv forvaltning og
utvikle utmarksnæring. Regnskapet til UAØ har overskudd for 2014. Her er noen av tema
UAØ’s 4 ansatte (Pål Sindre Svae, Jørn Daltorp, Turid Rikheim Øystein Toverud) har
arbeidet med i 2014:
Vilt
30% av tida vår brukes til viltarbeid med hovedfokus på elg. Det er foretatt en omfattende
beiteregistrering i Vorma Storsjøen og Odal-kommunene.
Innenfor viltsektoren for øvrig er det foretatt noe aldersanalyse av elg (Østmarka, RØE, Nes
kommune m.fl.). Et 4 kvelders jaktlederkurs er utviklet der også grunneiere og jegere hadde
40
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
stor nytte av å delta (60 deltagere). Vi har utarbeidet elgstatistikk på bakgrunn av ”sett elg” i
Oslo og Akershus, og noen enkeltanalyser bl.a. for Østmarka Elgregion og Vestfjella.
Gåsebestanden i vårt område har eksplodert og den må reduseres. Vi har jobbet med flere
områder for å organisere og utvikle aktiv gåsejakt.
Fisk og kreps
Vel 21% av tida vår brukes på arbeid med kreps, fisk og vann. Dessverre ble Rødenessjøen i
Haldenvassdraget utsatt for miljøkriminalitet ved at signalkreps ble illegalt utsatt.
Vi har gjort et omfattende arbeid med tiltak for forberede krepsebestanden i Aurskog-Høland i
samarbeid med kommunen. Dessuten har vi arbeidet med utfisking av signalkreps i
Øymarksjøen, kartlagt signalkrepsbestand i Store-Lee, edelkrepsbestand i Hobølelva samt
burforsøk i Akershus, Østfold og Hedmark. UAØ er representant for grunneierne i Norge i en
sentralt oppnevnt arbeidsgruppe for edelkreps.
I en Kroksjø i Leira i Skedsmo har UAØ vurdert hva som må gjøres for å restaurere
Kroksjøen.
Turisme
Vel 12% av tiden vår benyttet vi til å utvikle turisme i 2014. Av turismesatsing har vi arbeidet
med å skaffe flere vertskap for gjeddefisketurisme. Totalt 14 enheter er nye i markedet i 2015.
I tillegg til at mange har fått veiledning og befaring. Det er gledelig at så mange ønsker å
utvikle næring av ledig hus på gårdsbrukene. Videre har et forprosjekt innen Interreg «NATUR» utviklet produkter med utgangspunkt i friluftsaktiviteter. En oppfølging er planlagt for
2015.Flere andre distrikt i Norge er interessert i vår kompetanse.
Tomtefeste:
Nesten 3% av tida vår benyttes på tomtefeste. Strasbourg – dommen som kom i juni 2012 var
en viktig seier for grunneiere som leier bort tomter. Vi håper på ny §33 i løpet av 2015.
Tidsskriftet «Bortfestenytt» har ca 300 abonnenter over hele Norge. I tillegg har vi hjulpet
enkeltgrunneiere med spørsmål om tomtefeste til selvkost. Et dataverktøy «kontrakthjelperen»
er utviklet for å lette administrasjonen.
Kulturlandskap og plansaker:
Ca 22% av tida vår brukes på dette arbeidet. Sørum kommune har leid oss inn på
konsulentbasis det siste året. I tillegg har vi hatt oppdrag med kultursti og ferdselsregler i Fet
kommune. Flere reguleringsplaner er utviklet. I forbindelse med at mange kommuner har
startet prosess med kommuneplaner har UAØ utarbeidet innspill for grunneiere til
kommuneplanen. I tillegg er produsert noen hage- og tunplaner.
Friluftsliv:
UAØ har holdt et kurs om endringene i Friluftsloven (ca 30 deltagere). Det gis også råd om
avtaler og innspill på vegne av grunneierne der kommunen tilrettelegger nye stier.
41
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Årsmelding for Akershus bygdeungdomslag 2014-2015
Året 2014 har vært et begivenderikt år! Et godt årsmøte ble arrangert av Nes
Bygdeungdomslag i februar. Gode debatter og saker kom frem, og mange planer for året ble
bestemt. Og Akershus Bygdeungdomslag begynte sitt år som de har gjort de siste årene, med
en friluftlivstur til Trysil for medlemmer over 18 år! Stor suksess med mange deltagere.
Det nye styret i ABU bestående av leder: Marthe Bogstad, bygdepolitisk (BP) nestleder:
Gulbrand Romsaas, organisatorisk nestleder: Martin Johnsbråten, tevlingsleder: Hege Sørby,
aktivitetsleder: Maren Clason, infoansvarlig: Kristin Grønlund og varaer: Maja Aas, Simen
Johansen og Jan-Tage Rustad Engh, arrangerte en felles nemndsdag før sommeren for alle
nemndene for de overnevnte. Måla som ble satt for ABU på årsmøte ble lagt frem igjen for å
se hva som var oppnådd og hva som gjenstår til høsten. Det ble en veldig hyggelig dag, og vi
fikk se at vi lå godt an ift måla våres.
Lokallaga i ABU har vært veldig flinke å skape god aktivitet i året om har gått, det har vært
arrangert mange forskjellig aktiviteter, det har vært god medlemspleie og en økning i
medlemsmassen til ABU. Tallene fra 31.12.14 viser at det var 835 medlemmer i ABU, og
Norges Bygdeungdomslag (NBU) har økt med nesten 1000 medlemmer og var i 2014 7140
medlemmer. Denne gode aktiviteten fikk styret kjenne på da «klubba» i NBU skulle deles ut
på årsmøte i NBU, som er prisen som beste fylkeslag. At det var ABU som fikk «klubba» er
det de dyktige lokallaga som skal ha æren for!
ABUs store fokus i år var selvfølgelig NBUs Landsstevne som hadde stevneområdet på Hvam
videregående. Et utrolig sommervær, kremen av norsk ungdom, tevlinger og gode konserter
gjorde «Det var en gang NBUs Landsstevne i 2014» virkelig til at dette landsstevne noe å
snakke om i mange år, og vi vil si det var en gang. Så det er ikke rart at ABU er veldig stolte
over å ha arrangert et så fantastisk stevne, og fylkesstyret vil benytte anledningen til å takke
hele dugnadsgjengen! Vi har en ubeskrivelig dugnadsånd i Akershus! Tusen takk til alle
vakter, «trollkjærringer», nemndene, og alle de andre frivillige som gjorde en kjempeinnsats.
Hovedkomiteen har gjort en kjempe jobb for Landsstevne og fylket, tusen takk!
I september arrangerte ABU høstkurs for lokallaga i Akershus. Det var god deltagelse og
oppmøte fra lokallaga i år. De ble kurset i verva sine, lærte mye om bankettetikk og fikk en
«hattefin» middag på lørdagskvelden. ABU har også fått et nytt lokallag i år, Hurdal BU er
det første nye lokallaget på 50 år! De ble godt tatt imot på hørskurs, og vi håper på mye, god
aktivitet i Hurdal fremover.
Etter høstkurs har ABU har samlet styrene i lokallag et par ganger i år til styresamlinger for å
få en god oversikt over hvordan styrene har det og arbeidet de driver med. Sist møte var det
årsmøte i ABU som stod i fokus og alle lokallaga fikk i oppgave å lange en sak til årsmøte. Vi
ser frem til en god debatt!
42
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Årsmelding for Akershus bygdekvinnelag 2014-2015
Styret:
Irene Furulund ( leder ), Eve Winding-Sørensen ( nestleder ), Marit Bjerke Tomter (sekretær),
Eva Øvren ( kasserer), Trine Amalie Sjøvold ( styremedlem og web-ansvarlig ), Jorun
Henriksen (styremedlem ), Line S. Lunder (1.vara ), Ann-Kristin Knudsen ( AB-repr.), Niklas
Røstad ( ABU-repr.).
Lagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og
primærnæringene. Vi er 23 lokallag i Akershus. Ved medlemsoversikt 31.12.2014 var det
registrert 1092 medlemmer.
Gjennom sonestyremøter og sonemøter, skal fylkeslaget være med på å skape inspirerende og
gode møteplasser for lokallagene. Fokus på ”unge bygdekvinner” var en prioritet i 2014, og
fylkeslaget vil jobbe for en felles møteplass for disse.
Vi stimulerer lokallagene til å bruke vervebrosjyrene i årlig verveaksjon i regi av Norges
Bygdekvinnelag. Vi vil fortsette med premiering av det beste laget i vekst i 2014, premiere de
lagene som har vervet minst 3 medlemmer under 40 år og vil fortsette å gi boka ”
Mattradisjoner i Akershus ” som velkomstgave til alle nye medlemmer i 2014.
Medvirke til kursaktivitet og kompetanseheving for medlemmer og tillitsvalgte med bl.a. ”
Kurs for kursholdere ” fra studieforbundet ” Næring og Samfunn ”. Lokallagene ble
oppfordret til å holde kurset ” Sunn matglede ” i eget nærmiljø. Målgruppen her er ; barn og
unge mellom 8 og 14 år sammen med en voksen. Kursmateriell fikk lagene fra fylkeslaget.
Råvareaksjonen i 2014 – 2015 handler om frukt og bær. Fylkeslaget vil delta gjennom
arbeidet med å motivere lokallagene til ulike tiltak. Vi ville gjøre noe med at Akershus er
versting-fylke når det gjelder kasting av mat fra privathusholdninger. Prosjektet ble hetende ”
Vinn over Svinn ” og resulterte i en kalender hvor kokker og matbloggere fra Akershus bidro
med oppskrifter. I tillegg er det sider med gode råd til hva rester kan brukes til.
Lokallagene i Akershus Bygdekvinnelag stilte med nesten 90 medlemmer til vakter i kiosk,
gatekjøkken og service for dugnadsarbeidere under Landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag
på Hvam. Vi hadde stand på Bygdedagen på Hvam med smaksprøver av frukt og bær og salg
av vafler og kaffe.
Vi er opptatt av god, sunn norsk mat, og er opptatt av jordvern. Vi fikk en resolusjon om
jordvern godkjent på Norges Bygdekvinnelags Årsmøte på Oppdal. Vi er fremdeles med som
høringsinstans i Plansamarbeidet for Oslo og Akershus og vil levere en høringsuttalelse i
februar 2015. Det ble holdt 2 datakurs i 2014. Her ble det lagt vekt på oppbygging og
publisering av saker på hjemmesiden.
Akershus Bygdekvinnelag kjøper regnskapstjeneste fra Leira Regnskap SA, og har en
begrenset kontortjeneste fra Akershus Bondelag med sentralbord, mottak og sortering av post.
I tillegg disponerer Bygdekvinnelaget kontor- og lagerplass.
43
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Årsrapport samarbeidsrådet Øst (SØ)
Følgende organisasjoner er medlemmer av samarbeidsrådet Øst (SØ):
Nortura
Tine Region Øst
Gartnerhallen
Østfold Bondelag
Buskerud Bondelag
Akershus Bondelag
Felleskjøpet Agri
Landkreditt
Vestfold Bondelag
Telemark Bondelag
Buskerud Bonde- og småbrukarlag
Sekretariat: Akershus Bondelag / Buskerud Bondelag
I 2014 ble SØ omdannet til en forening og med det registrert i Brønnøysund registeret med
eget organisasjonsnummer.
Formålet er som for det tidligere forumet:
a) gjennomføre utadrettet virksomhet for å ivareta landbrukets interesser i regionen
b) være et forum for medlemsorganisasjonene hvor landbrukspolitiske utfordringer og
samarbeidsoppgaver i regionen drøftes
c) arbeide for økt tilslutning til de økonomiske og faglige organisasjonene i landbruket
d) ellers bidra til å oppfylle de til enhver tid gjeldende avtalene om regionalt samarbeid
mellom Norsk Landbrukssamvirke og faglagene
Arbeidsåret 2014
Leder i arbeidsåret har vært Hans Harald Kirkevold, (Landkreditt). Nestleder har vært
Elisabeth Irgens Hokstad (Tine).
Årssamlingen ble avholdt 11. februar på Nortura Tønsberg. Magnus Nygård orienterte om
organisasjonen og anlegget. Tema for møtet var ”Alliansebygging etter Stortingsvalget 2013”
og foredragsholder over temaet var Eirik Nedrelid fra Norsk Landbrukssamvirke.
Forum for organisasjonsansvarlige (FFO) står for driften av Samarbeidsrådet Øst og består av
organisasjonsansvarlige i organisasjonene, FFO har avholdt to møter 8. april og 6. oktober.
Det ble gitt støtte til fylkesbondelagene til prosjekter som fremmer foreningens formål.
Aktivitetene i 2014 har vært alliansebygging og påvirking etter Stortingsvalget. Særlig har
mellompartiene blitt viet ekstra oppmerksomhet i sentrale spørsmål som ostetoll,
jordbruksoppgjør, markedsregulering, handelsskikk, konsesjonsgrenser og arealpolitikk. I
tillegg har utadrettet virksomhet mot allmennheten blitt prioritert.
44
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Samarbeidende regnskapskontor, advokater og takstmenn
45
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Lokallagsledere med kontaktinformasjon og medlemstall
46
Årsmelding – Akershus Bondelag – 2014
Fylkeskontoret
Vi har nå flyttet til Grønt Fagsenter Hvam, og er dermed samlokalisert med mange andre
organisasjoner med tilhørighet i Akershus-landbruket. Målet for Grønt Fagsenter er å få til et
kraftsenter for landbruket med 40 – 50 arbeidsplasser som bidrar til å styrke landbruksmiljøet
i Akershus. Kom gjerne innom oss!
Kontaktinformasjon
Post- og besøksadresse: Hvamsvegen 629, 2165 Hvam
Telefon: 63 90 44 40
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.bondelaget.no/akershus
Følg oss på facebook: www.facebook.com/akershusbondelag
Ansatte
Organisasjonssjef
Toril Wikesland
mob: 974 33 672
e-post: [email protected]
Rådgiver
Ståhle Bakstad (til 30.6.2014)
Anders Klaseie (fra 11.8.2014)
mob: 415 000 30
e-post: [email protected]
Førstekonsulent
Elise Larsen
Vikarer i perioder: Turid Stjernstrøm, Anne Guro Syversen og Sidsel Bollerud
Engasjert som ressurs innen kommunikasjonsarbeid
Ole G. Hertzenberg (fra 1.8.2014)
mob: 90 100 442
e-post: [email protected]
Fakturaadresse
All aktivitet som er i tilknytning til tillitsvalgte og aktivitet skal faktureres
Akershus Bondelag, postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo
Org.nummer: 939678670
Fakturaer sendes elektronisk i EHF-format, eller som vedlegg til e-post
[email protected]
47
Vi får Norge til å gro!
2014 © Akershus Bondelag
Hvamsvegen 629
2165 Hvam
[email protected]
www.bondelaget.no/akershus
Følg oss på Facebook!
www.facebook.com/akershusbondelag