Innkalling

Comments

Transcription

Innkalling
Møteinnkalling
Utvalg:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Møtested:
Hjerkinn-Folldal
Dato:
11.-12.06.2015
Tidspunkt: Behandling av saker starter fredag 12.6. kl 0900
Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected]
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Program:
Torsdag 11.6.
1200 Oppmøte Hjerkinn fjellstue, lunsj (det er noe usikkert om rom er klargjort)
1300 Avgang befaring. Egne biler, vi koordinerer i færrest mulig.
1400 Befaring Bekkelægret. Husk varme klær og gode sko. Vi er på fjellet.
1600 (Seinest) Avreise fra Bekkelægret via Einunndalen til Hjerkinn, evt. avslutning i
Besøkssenter villrein hvis tid.
1900 Middag på fjellstua, overnatting
Fredag 12.6.
0700 Frokost Hjerkinn fjellstue
0820 Avgang til Gruvekroa, Folldal
0900 Møtestart, Gruvekroa.
1200 Lunsj
Det er ikke satt noen tid for møteslutt
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Arkivsaksnr
ST 36/2015
Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av
tre medlemmer til å godkjenne protokollen
Referat delegerte saker
RD 47/2015
Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP,
Åmotan Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO Dispensasjon - Transport av ved og proviant til
Raubergshytta med skuter eller helikopter Kristiansund og Nordmøre Turistforening
2015/1339
RD 48/2015
Delegert vedtak -Dovrefjell - Sunndalsfjella NP Moskusguiding - vinter / vår 2015 - Furuhaugli
Turisthytter AS v/Inger-Lise Vorkinn
2015/1317
RD 49/2015
Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO Transport med snøskuter til Åkersetra 2015-16 - Stein
Roar Kolstø
2015/1361
RD 50/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil til
Snøfjellstjønna for transport til hytte på
Åmotdalsryggen
2015/41
RD 51/2015
Delegert vedtak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark - Bruk av bil for transport langs
Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Langvatnet - Per Ivar
Forbregd og Stein Ola Fossheim
2015/36
RD 52/2015
Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVODispensasjon -Transport av materialerpå bar mark til
vedlikehold av hytte gnr. 47/172 - Ivar Olav Rød
2015/2526
RD 53/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Transport med bil/traktor
av utstyr til hytte ved Snøfjelltjønnin - Hans Olav
Sæther 2015-18
2015/1920
RD 54/2015
Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport
for hytte ved Søndre Snøfjelltjønn - Ingeborg Myrbekk
2015/2569
RD 55/2015
Delegert sak: Dispensasjon for bruk av bil og traktor
på Snøfjelltjønnvegen i Dovrefjell-Sunndalsfjella
2015/867
Side3
nasjonalpark, for transport av brensel, materialer mm.
ST 37/2015
Delegerte vedtak
Referatsaker
RS38/2015
Vedtak i Nesset kommunestyre - Tilbud om å overta
forvaltningsansvar for verneområder (takker nei nå)
2014/8297
RS39/2015
Bevilgningene til implementering av nasjonal
merkevarestrategi for nasjonalparkene må økes
(Felles brev fra nasjonalparkstyrene i Oppland til
Miljøverndepartementet)
2015/3333
RS40/2015
Svar på søknad (ikke søknadspliktig) - DovrefjellSunndalsfjella NP - Frakt av utstyr og bruk av
snøheimbussen til feltarbeid, prøvetaking og analyser
- NTNU og NINA
2015/2110
RS41/2015
Avslag på søknad - Reautorisasjon av Stiftelsen
iNasjonalparker som besøkssenternasjonalpark (kopi
av brev fra miljødirektoratet til iNasjonalparker)
2014/6902
RS42/2015
Epostkorrespondanse mellom sekretariatet, Erling
Rød, Miljø- og klimadepartementet og lederen i
nasjonalparkstyret om tolkning av regelverk for
brøyting av Aursjøvegen.
2012/350
RS43/2015
Tiltaket er ikke søknadspliktig - Knutshø
landskapsvernområde - Innsamling av plante- og
jordprøver ifbm radioøkologiarbeid - NINA
2015/2811
RS44/2015
Miljødirektoratet - Opphever vedtak - Klage Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr.
2/1 - Geir Lae Solberg
2013/4506
ST 38/2015
Referatsaker
Saker til behandling
ST 39/2015
Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening
om dispensasjon til å beholde / anlegge en
permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og
opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret
m.v. i Knutshø landskapsvernområde
2014/1381
ST 40/2015
Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på
Bekkellægret - Nord-Østerdal Dølahestlag
2015/2824
ST 41/2015
Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å
bedre villreintrekk i Veslvonin i Knutshø
landskapsvernområde
2014/1218
Side4
ST 42/2015
Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive
gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og
å sette opp ny
2015/709
ST 43/2015
Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien
mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i
Jora landskapsvernområde
2015/3323
ST 44/2015
Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter
mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida
landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i
forbindelse med bygging av ny basestasjon i
nødnettet
2014/3967
ST 45/2015
Sak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon motorferdsel og utbedring av kjørespor med
gravemaskin, graving av utedo - Stiftelsen
Gammelsetra
2015/3246
ST 46/2015
Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark Dispensasjon - Motorferdsel - 20145-17 - Bruk av
egen buss på Snøheimvegen - Dombås fjellskole
2015/3454
ST 47/2015
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om
dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig
montering av katapult for takeoff av Jetman på
Katthammere
2015/1972
ST 48/2015
Sak - Vilkår for organisert ferdsel
2015/3478
ST 49/2015
Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark organisert ferdsel 2015-18 - Fuglehundprøver /
taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes
Forbund/ Statskog
2015/3459
ST 50/2015
Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda,
på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i
Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde
2014/7033
ST 51/2015
Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag
på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte
og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde
2014/7569
ST 52/2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 11.-12.06.2015
2014/4199
Side5
Referatdelegertsak
Delegertvedtak-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP,ÅmotanGrçvudalenLVO,TorbudalenBVODispensasjon-TransportavvedogprovianttilRaubergshyttamedskuterellerhelikopterKristiansundogNordmçreTuristforening2015/1339
Delegertvedtak-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Moskusguiding-vinter/vår
2015-FuruhaugliTuristhytterASv/Inger-LiseVorkinn2015/1317
Delegertvedtak-Åmotan-GrçvudalenLVO-Transportmedsnçskutertil
Åkersetra2015-16-SteinRoarKolstç2015/1361
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbiltilSnçfjellstjçnnafortransporttilhyttepåÅmotdalsryggen2015/41
Delegertvedtak-Avslag-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavbil
fortransportlangsSnçfjelltjçnnvegentilhyttevedLangvatnet-PerIvar
ForbregdogSteinOlaFossheim2015/36
Delegertvedtak-Åmotan-GrçvudalenLVO-Dispensasjon-Transportav
materialerpåbarmarktilvedlikeholdavhyttegnr.47/172-IvarOlavRçd
2015/2526
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkTransportmedbil/traktoravutstyrtilhyttevedSnçfjelltjçnnin-HansOlav
Sæther2015-182015/1920
Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk
avbilfortransportforhyttevedSçndreSnçfjelltjçnn-IngeborgMyrbekk
2015/2569
Delegertsak:DispensasjonforbrukavbilogtraktorpåSnçfjelltjçnnvegeni
Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark,fortransportavbrensel,materialer
mm.2015/867
Side6
ST37/2015Delegertevedtak
Side7
Referatsak
VedtakiNessetkommunestyre-Tilbudomåovertaforvaltningsansvarforverneområder
(takkerneinå)2014/8297
Bevilgningenetilimplementeringavnasjonalmerkevarestrategifor
nasjonalparkenemåçkes(FellesbrevfranasjonalparkstyreneiOpplandtil
Miljçverndepartementet)2015/3333
Svarpåsçknad(ikkesçknadspliktig)-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Fraktav
utstyrogbrukavsnçheimbussentilfeltarbeid,prçvetakingoganalyser-NTNU
ogNINA2015/2110
Avslagpåsçknad-ReautorisasjonavStiftelseniNasjonalparkersom
besçkssenternasjonalpark(kopiavbrevframiljçdirektoratettil
iNasjonalparker)2014/6902
Epostkorrespondansemellomsekretariatet,ErlingRçd,Miljç-og
klimadepartementetogledereninasjonalparkstyretomtolkningavregelverk
forbrçytingavAursjçvegen.2012/350
Tiltaketerikkesçknadspliktig-Knutshçlandskapsvernområde-Innsamling
avplante-ogjordprçverifbmradioçkologiarbeid-NINA2015/2811
Miljçdirektoratet-Opphevervedtak-Klage-FokstugulandskapsvernområdeTilbyggtilhyttegnr.2/1-GeirLaeSolberg2013/4506
Side8
ST38/2015Referatsaker
Side9
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/1381-13
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
39/2015
11.06.2015
Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om
dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over
Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved
Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde
Foreløpig forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler Glommens og Laagens Brukseierforening å
vurdere nærmere:
-
-
Om det er mulig å anlegge ei ny bru der de nåværende kulvertene ligger.
Opparbeiding av en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet
nordsiden av veien.
Om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye
parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre
kjøretøy der), eller om det er helt nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der
en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua,
men med sving tilbake på veien.
Riving av den nåværende hengebrua.
Flytting av informasjonstavla til vestenden av den parkeringsplassen som tavla
står på.
Dokumenter
31.08.2005: Møtebok for sak 05/075 i Oppdal kommunestyre: Bygging av
anleggsvei til Elgsjøen.
06.02.2006: Brev fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Oppdal kommune –
Oppheving av vedtak i K-sak 05/075 i Oppdal kommunestyre.
27.02.2006: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til DN – Klage på
DNs vedtak 06.02.2006.
Okt. 2007: NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av
Side10
anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune.
05.02.2008: Brev fra DN – Forslag til endring av verneforskriften for Knutshø
landskapsvernområde - høring.
28.04.2008: Fornyet søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om
bygging av anleggsvei til Elgsjøen.
22.12.2008: Brev fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening
– oversending av særutskrift for sak nr. 08/132 i Oppdal kommunestyre
17.12.2008: Glommens og Laagens Brukseierforening – fornyet søknad
om bygging av anleggsveg til Elgsjøen.
15.12.2010: Sweco: Oppgradering av Dam Elgsjø – Plan for arealbruk, landskap og
miljø.
22.12.2010: Sweco: Rehabilitering av Dam Elgsjø – Plan for arealbruk, landskap og
miljø – Tegningsliste.
24.03.2011: Epost fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening –
Forslag til retningslinjer for bruk av anleggsvei mellom Bekkelægret og
Elgsjøen.
30.03.2011: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Oppdal kommune –
Innspill til retningslinjer for bruk av anleggsveg Bekkelægret – Elgsjø.
10.05.2011: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Fylkesmannen i
Oppland vedr. vedlikehold- og transportbehov.
18.05.2011: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 160-2011: Oppgradering
av Dam Elgsjø – retningslinjer for bruk av anleggsveg og kjørespor under
og etter anleggsfasen.
24.08.2011: NVE – Referat fra befaring 18.08.2011.
26.09.2012: NVE – Rapport fra miljøtilsyn 20.09.2012.
27.09.2013: NVE – Rapport fra tilsyn 17.09.2012.
13.02.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Oversending av utkast til revidert arealbruksplan for
Bekkelægret til gjennomsyn.
20.02.2014: Epost fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. behovet
for parkeringsplass ved Bekkelægret.
21.02.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening – Søknad om
dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og
permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. i Knutshø
landskapsvernområde.
16.05.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens
Brukseierforening m.fl. – Innkalling til befaring 02.06.2014.
03.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens
Brukseierforening m.fl. – Forslag til referat fra befaring 02.06.2014.
16.06.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Kommentarer og merknader til forslag til referat fra
befaring 02.06.2014.
26.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens
Brukseierforening m.fl. – Referat fra befaring 02.06.2014.
07.10.2014: Epost fra NVE til Glommens og Laagens Brukseierforening –
Oppgradering av Dam Elgsjø – Sluttgodkjenning miljøtilsyn.
11.12.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av
parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over
Hemtjønnbekken m.v.
03.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere vedr. tillegg til søknad om
dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og
Side11
permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. – innhenting av
innspill og merknader.
15.03.2015: Epost fra Beitelag Driva 1C v/ Tore Bøe til Dovrefjell nasjonalparkstyre
– merknader til tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av
parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over
Hemtjønnbekken m.v.
17.03.2015: Epost fra Setervegen Dalholen-Setalsjølia SA v/ Torleif Borkhus til
Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentar til Tillegg til søknad om
dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og
permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v.
22.05.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens
Brukseierforening m.fl. – Innkalling til befaring 11.06.2015.
Innledning
Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i 2012-2013 gjennomført
utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, og den midlertidige anleggsvegen
mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø landskapsvernområde, er tilbakeført
til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag, med unntak av en delstrekning ved
Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Det gjenstår også å opparbeide
tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret.
GLB søker derfor i e-post 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller
anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide
tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde.
Bakgrunn
Elgsjøen ligger i Drivstua utmål i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Elgsjøen er
regulert, og den opprinnelige dammen ble tatt i bruk i 1914. Anlegget hjemfalt fra
Folldal verk til staten i 1990. GLB søkte i 1991 om konsesjon for å overta
Elgsjødammen fra staten, og fikk midlertidig tillatelse til å manøvrere dammen inntil
endelig avgjørelse om konsesjon ble tatt.
Kart 1: Elgsjøen ligger i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag.
Side12
Glommens og Laagens Brukseierforening er en interesseorganisasjon for
vannkraftprodusentene i Glommavassdraget. GLB har 16 medlemmer som er
kraftselskaper og energiverk, og har bl.a. ansvar for drift og vedlikehold av
reguleringsmagasinene og overføringene i Glommavassdraget. GLB forvalter 21
reguleringsmagasin og 5 overføringer i Glomma og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt.
Elgsjødammen ble vurdert av Statkraft Grøner i 1998, og det ble da påvist at dammen
ikke hadde tilfredsstillende stabilitet i henhold til sikkerhetskrav i forskrift om sikkerhet
og tilsyn med vassdragsanlegg. I tillegg ble det påvist lekkasjer og setninger i
demningen, og fare for utvasking og graving i damfundamentet. NVE påla derfor GLB i
brev 08.10.1999 å starte arbeidet med å utbedre og oppgradere dammen.
NVE innstilte i 2002 på at GLB skulle få konsesjon for å overta dammen, og saken ble
oversendt til Olje- og energidepartementet for avgjørelse.
Knutshø landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon 03.05.2002, men
selve Elgsjødammen er ikke en del av landskapsvernområdet, dvs. vernegrensen går
ved høyeste regulerte vannstand.
Kart 2: Verneområdene ved Elgsjøen og Fundin.
Fra Bekkelægret, sør for Elgsjødammen, gikk det tidligere gamle kjørespor ca. 2 km i
terrenget inn til dammen. Langs de gamle kjøresporene var vegetasjonen stedvis
kommet tilbake på deler av strekningen. Kjøresporene gikk stort sett gjennom Knutshø
landskapsvernområde, men 200-300 m gikk gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark.
Arbeidene med å utbedre og oppgradere damanlegget krevde transport av store
mengder masse (grus og stein), betong, armering m.m. Kjøresporene hadde imidlertid
ikke tilstrekkelig bæreevne og bredde for transport av masser m.m. i forbindelse med
Side13
utbedring av dammen, og GLB hadde derfor behov for en bedre veiadkomst inn til
dammen.
GLB søkte derfor i 2004 Oppdal kommune om tillatelse til å bygge en ny 2 km lang
anleggsveg langs de gamle kjøresporene fra Bekkelægret til Elgsjøen. Oppdal
kommune var da både forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet og lokal
planmyndighet.
Kommunestyret i Oppdal vedtok 31.08.2005, i sak 05/075, med hjemmel i § 4 i
verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, å imøtekomme søknaden fra GLB
om tillatelse til å bygge anleggsvei til Elgsjøen, og uttak av grus ved avkjøring til
Tanglægret. Det ble knyttet en rekke vilkår til dispensasjonen. Tilsvarende tillatelse ble
gitt av det faste utvalget for plansaker i medhold av § 7 i plan- og bygningsloven.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderte at vedtaket om bygging av anleggsveg til
Elgsjøen var i strid med verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og
opphevet i brev til Oppdal kommune 06.02.2006, den delen av kommunens vedtak som
var hjemlet i verneforskriften. Begrunnelsen var at det ikke var hjemmel i forskriften til å
gi dispensasjon til tiltaket. Dispensasjonen som ble gitt i medhold av plan- og
bygningsloven, ble ikke opphevet.
Glommens og Laagens Brukseierforening klagde i brev 27.02.2006 på vedtaket i DN
om oppheving av deler av kommunens vedtak. Klagen ble ikke behandlet, men det ble i
stedet lagt opp til å endre verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Dersom
det skulle gis tillatelse til en midlertidig anleggsveg, måtte forskriften endres ved at det
ble tatt inn en bestemmelse som åpnet for at forvaltningsmyndigheten kunne gi
tillatelse til et slikt tiltak.
NVE ga 11.09.2006 GLB pålegg om nedtapping av Elgsjødammen for å ivareta
sikkerheten så lenge dammen ikke ble utbedret.
DN åpnet for at det kunne vurderes en løsning med en veg som ble benyttet i
anleggsperioden, men der terrenget over et permanent bærelag deretter restaureres og
revegeteres. DN ønsket heller ikke at den nye traséen skulle legges inne i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark. For å kunne gjøre et nytt vedtak i denne saken, krevde DN
at GLB la fram en plan for utforming av tiltaket, inkludert trasévalg, teknisk
gjennomføring og avbøtende og restaurerende tiltak
GLB ba deretter Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeide en rapport om
terrengtilpasning og -restaurering for en anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen,
med et permanent bærelag som skal bli liggende under en restaurert terrengoverflate
etter avsluttet anleggsperiode.
Den sentrale problemstillingen var om det var mulig å etablere en anleggsveg på en
måte som var innenfor det akseptable av arealinngrep i landskapsvernområdet.
Spørsmålet om hva som er akseptabelt av inngrep i landskapsvernområdet er det
forvaltningsmyndigheten som har kompetanse til å avgjøre.
NINA Rapport 303 (oktober 2007) beskriver en anbefalt trasé for anleggsveien, gir
detaljerte anvisninger for hvordan en skulle gå fram for å gjøre vegbyggingen mest
mulig skånsom i anleggsperioden, og hva som måtte gjøres av terrengrestaureringer
Side14
etter at anleggsperioden er avsluttet. Den anbefalte traséen berørte ikke DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark.
NINA Rapport 303 la opp til etablering av et nedsenket, permanent bærelag i den
midlertidige anleggsveien. Det ble foreslått avbøtende tiltak som skulle hindre
unødvendige inngrep i anleggsfasen, og legge grunnlag for en vellykket tilbakeføring
og etablering av et nytt vegetasjonsdekke over bærelaget. På bestemte deler av
traséen ble det anbefalt å fjerne bærelaget etter anleggsfasen. På Bekkelægret ble det
anbefalt at setervollen bør tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Det ble også
framhevet at vegbredden måtte reduseres mest mulig, og veien skal, hvis det er teknisk
mulig, ikke framstå som noe særlig mer enn et kjørespor etter at anlegget er ferdig. Et
nedsenket bærelag vil gjøre det relativt enkelt å kunne benytte traséen ved framtidige
større vedlikeholdstiltak på dammen.
Når det gjelder Bekkelægret, går det i NINA-rapporten bl.a. fram:
(s. 26):
Uansett traséalternativ må vegen krysse elva nede ved Bekkelægret. Det
enkleste er å legge vegen over setervollen mellom de to hyttene. Dette vil
redusere faren for tekniske inngrep, og dessuten kan vegetasjonsdekket
tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Bærelaget bør fjernes, og strekningen
tilbakeføres fullstendig.
(s. 28):
Det bør imidlertid vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen
nærmest Bekkelægret. Det er både forvaltningsmessige og økologiske årsaker
til en slik vurdering. Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og
setervollen tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med
hensyn til landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet
motorisert ferdsel i området.
(s. 28):
Tilsåing med kommersielt tilgjengelig frø er i strid med verneforskriften, og er ut
fra økologiske vurderinger helt overflødig. Et unntak kan være tilsåing av
setervollen etter avsluttet anleggsfase (jfr. § 3, pkt. 1.2.b i verneforskriften).
DN sendte i brev 05.02.2008 på høring et forslag til endring av verneforskriften for
Knutshø landskapsvernområde, der det i et nytt punkt ble foreslått å gi hjemmel til
forvaltningsmyndigheten til å kunne gi tillatelse til bygging av en midlertidig anleggsvei
mellom Bekkelægret og Elgsjøen.
I sin vurdering av forskriftsendringen understreket DN at anleggsveien skal være
midlertidig, og at bærelaget skal revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av
inngrepet. DN forventet at tillatelse bare ble gitt dersom forutsetningene i NINA Rapport
303 ble fulgt, og at det ble valgt et traséalternativ som ikke berørte nasjonalparken. DN
forutsatte videre at masser som trengs til anlegg av veien skulle tas utenfor
verneområdet, og at overskuddsmasse med lite innhold av organisk materiale
deponeres på egnet plass utenfor verneområdet. DN forutsatte også at
anleggsarbeidet ble utført på sommerstid for å unngå unødige forstyrrelser av villrein i
kalvingsperioden om våren. DN mente Oppdal kommune burde lage vilkår for bruken
av anleggsveien både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegetering. DN
Side15
forutsatte også at framtidig bruk i forbindelse med tilsyn og drift av Elgsjødammen
holdes på samme nivå som tidligere.
Oppdal kommune, Folldal kommune, Snøhetta villreinnemnd, Statskog og
Dovrefjellrådet var positive til forslaget til endring av forskriften. Statskog forutsatte at
det lages vilkår og legges begrensninger for bruken av vegen både i anleggsperioden
og etter at denne er over, slik at hensynet til villreinen blir ivaretatt på best mulig måte.
Dovrefjellrådet var positive til at bærelaget over setervollen ved Bekkelægret søkes
fjernet og tilbakeført til daværende standard, siden dette er positivt med hensyn til
landskapsverdiene og utilsiktet motorferdsel i området. Dovrefjellrådet forutsatte videre
at det ble satt vilkår om rask tilbakeføring og revegetering av veien, og at avbøtende
tiltak som var foreslått i NINA Rapport 303 blir fulgt.
GLB sendte 28.04.2008 en fornyet søknad til Oppdal kommune om bygging av
anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen.
I kongelig resolusjon av 07.11.2008 går det bl.a. fram:
Gjennom Norsk institutt for naturforskning sin rapport 303; Terrengtilpassning og
restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune, har GLB fått
utredet nærmere hvordan en slik anleggsveg kan legges for å minimere skade for
verneformålet. Rapporten gir en utfyllende beskrivelse av terrengtilpasning og
avbøtende tiltak.
Vegen skal i stor grad følge eldre kjørespor, med unntak av at ny veg legges slik at den
ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Tiltaket er tenkt utført ved en
oppgradering av eldre kjørespor med legging av et permanent bærelag som helt eller
delvis skal bli liggende under ei restaurert terrengoverflate etter avsluttet
anleggsperiode. Anleggsvegen skal benyttes for reparasjon av dammen, og vegen skal
etter dette tilbakeføres gjennom at terrenget revegeteres.
Bakgrunnen for ønsket om å ha liggende et permanent bærelag, er muligheten for å
kunne gjenåpne vegen dersom det i fremtiden skulle bli nødvendig å foreta større
arbeider på dammen. Regulær drift av anlegget vil imidlertid ikke kreve slik
vegstandard.
(…)
MD har i kgl.res. 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdet forutsatt at nødvendig
vedlikehold og reparasjon knyttet til eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må
kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes
konkret, herunder om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger.
Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende anlegg
fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk
forsvarlig måte. DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom
vassdrags-, energianlegg og verneområder for å klargjøre hvordan disse interessene
skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke
skal hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår
av hensyn til verneverdiene.
(…)
Ivaretakelse av villreinen er en vesentlig del av verneformålet med opprettelsen av
Knutshø landskapsvernområde. Knutshø villreinområde er det villreinområdet i Norge
som har den høyeste tettheten av veier og andre inngrep. Villreinens relativt gode
kondisjonsstatus i området, antas å skyldes områdets generelt rike beiter gjennom hele
Side16
året. Det er imidlertid rimelig å anta at en lett kommer over et terskelnivå der
påvirkningen på villreinen med små endringer i inngrep og forstyrrelser, kan bli
dramatisk mye verre. En veg til i dette området kan få alvorlige konsekvenser ettersom
dette er et av de områdene villreinen i Knutshø har brukt i størst grad de siste tiårene.
Det må forventes at anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse av villreinen.
Det er derfor et sentralt forhold hvordan villreinens interesser kan ivaretas best mulig
dersom det åpnes opp for en midlertidig vei. DN peker på at det er et vesentlig moment
at anleggsvegen skal være midlertidig. Forstyrrelse av villreinen vil da først og fremst
kunne skje i anleggsperioden. Etter dette vil veien revegeteres og tilbakeføres så langt
det lar seg gjøre innenfor gitte rammer. Den vil således ikke bidra til økt kanalisering av
ferdsel inn i området etter at anleggsperioden er over.
(…)
Det er også et sentralt formål med Knutshø landskapsvernområde å ivareta landskapet.
Det eksisterer fra før et kjørespor, men tiltaket vil helt klart være et mye større inngrep i
terrenget og synlig inngrep i landskapet. Det avgjørende igjen er at anleggsvegen vil
være midlertidig, og at inngrepet derfor på sikt ikke vil innebære noen negativ endring i
landskapsbildet. DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et
meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet.
Ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell ble det forutsatt at eksisterende
anlegg i stor grad skulle kunne drives og vedlikeholdes. DN har etter en
helhetsvurdering funnet å fremme forslag om endring av verneforskriften slik at det
åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltaket. Det er lagt vekt på at det
eksisterer kjørespor fra før. Avgjørende for saken er imidlertid at GLB har funnet en
trasé som gjør det mulig å etablere vegen uten at den berører Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark, og at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode. DN vurderer at
det er gjort godt nok grunnarbeid gjennom NINA-rapporten for terrengtilpasning og
avbøtende tiltak.
(…)
DN er enig i at det bør utarbeides vilkår for bruken av anleggsvegen både under og etter
anleggsperioden for å ivareta villreinens interesser på best mulig måte. Vedrørende
graden av tilbakeføring og revegetering så understreker DN at anleggsvegen skal være
midlertidig og at bærelaget revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av
inngrepet. Et vesentlig moment er at inngrepet skal bli minst mulig synlig i landskapet.
DN tilrår at verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde endres slik at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av midlertidig anleggsveg fra
Bekkelægret til Elgsjødammen. DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom
forutsetningene i rapport 303 fra Norsk institutt for naturforskning følges, og den beste
løsningen før verneverdiene følges så lang det lar seg gjøre.
(…)
Oppdal kommune som lokal forvaltningsmyndighet bør også lage vilkår for bruken av
anleggsvegen, både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegeteringen av
vegen. Etter avsluttet anleggsfase forutsetter DN at fremtidig bruk i forbindelse med
oppsyn og drift av Elgsjødammen holdes på dagens tilsvarende nivå.
Miljøverndepartementet sluttet seg til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og
under de forutsetninger som DN la til grunn. Ved kongelig resolusjon 07.11.2008 ble
det i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3, tatt inn et nytt pkt.
j: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
j) Bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen.
Side17
Den fornyete søknaden fra GLB 28.04.2008 om bygging av anleggsvei mellom
Bekkelægret og Elgsjøen, ble behandlet i kommunestyret i Oppdal 17.12.2008, sak
08/132, og kommunestyret fattet bl.a. følgende vedtak:
1. Med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde § 3, nr.
1.3 nytt pkt. j, gis Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) tillatelse til
å anlegge en midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen.
Tillatelsen gis på følgende vilkår:
- Anbefalingene i NINA Rapport 303 skal følges, herunder valg av trasé nr. 3
som ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
- Anleggsperioden skal være så kort som mulig. Arbeidene skal utføres om
sommeren slik at man unngår å forstyrre villreinen i kalvingsperioden.
- Bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt som mulig revegeteres etter
at anleggsperioden er avsluttet. Nødvendig faglig ekspertise skal benyttes
både i anleggsfasen og fram til revegeteringen er avsluttet.
- Masser som trengs for å anlegge vegen kan tas ved avkjøringen til
Tanglægret, jf. K-sak 05/075. Overskuddsmasse som ikke benyttes i
forbindelse med revegeteringen, skal deponeres i / ved masseuttaket ved
avkjøringen til Tanglægret slik at inngrepene samles mest mulig. Masseuttak
/ deponi må avsluttes på en måte som gjør at inngrepet blir minst mulig
synlig, herunder revegeteres så lang dette er mulig.
I pkt. 2 i vedtaket ble rådmannen bedt om, i samråd med GLB, å utarbeide
retningslinjer for bruken av veien i anleggsperioden, og etter at veien er revegetert.
Glommens og Laagens Brukseierforening fikk ved kongelig resolusjon 07.05.2010
konsesjon til fortsatt regulering av Elgsjøen, og GLB videreførte planleggingen av
oppgraderingen av dammen. Tiltakene omfattet:
- Oppgradering av damkonstruksjonen.
- Etablering av nytt tappeløp.
- Etablering av ca. 2 km midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen.
- Utbedring av veien mellom Fundindammen og Bekkelægret (ca. 10 km).
- Utvidelse av steinbrudd og grustak.
- Etablering av midlertidige rigg- og anleggsområder.
- Tilbakeføring av anleggsvegen til Elgsjøen slik at den på sikt får uttrykk som et
kjørespor, men med et permanent, nedsenket bærelag.
På oppdrag fra GLB leverte SWECO 15.12.2010 en landskaps- og miljøplan som
beskrev hvordan gjennomføringen av tiltaket var planlagt, hvordan det kunne påvirke
landskap og miljø, og hvordan landskap og miljø skulle i varetas i anleggs- og
driftsfasen. Rapporten fra SWECO tok utgangspunkt i NVEs «Veiledning for
utarbeidelse av landskap- og miljøplan for bygging av anlegg med
vassdragskonsesjon», revidert 23.02.2010.
Når det gjelder anleggsveien fra parkeringsplassen ved Bekkelægret til setervollen,
delstrekning 1, går det fram av SWECO-rapporten s. 33-36 (rekkefølgen på
opplysningene er redigert mht. sammenheng):
-
Delstrekning 1 som går mellom parkeringsplassen og setervollen på
Bekkelægret, skal kun være midlertidig og fjernes helt når tiltaket er ferdig utført.
Side18
-
For denne strekningen er anleggsveien planlagt som en midlertidig vei uten
permanent bærelag, og den skal derfor utføres som en midlertidig pukkfylling på
kraftig fiberduk.
-
Vegetasjon og toppmasser under fiberduken og fyllingen skal fjernes og
mellomlagres på anvist sted i anleggsfasen, og tilbakeføres ved istandsetting i
etterkant.
-
På det midterste partiet på denne delstrekningen krysser den midlertidige
anleggsveien Hemtjønnbekken. Her skal veien legges på midlertidig fylling av
grov stein over bekken. Bekken skal ledes i flere rør med god kapasitet gjennom
fyllingen.
-
NINA Rapport 300 anbefaler at veien legges mellom de to hyttene. Dette
reduserer faren for tekniske inngrep. Det anbefales videre at bærelaget her bør
fjernes, den midlertidige anleggsveien tilbakeføres fullstendig, og
vegetasjonsdekket tilbakeføres til tilsvarende gressbakke. Det vises forøvrig til
NINA-rapporten for utfyllende informasjon. Veien er her planlagt i samsvar med
anbefalinger i NINA-rapporten.
-
Etter at tiltaket er fullført, dvs. etter endt anleggsvirksomhet, skal delstrekning 1
med veifylling over Hemtjønnbekken fjernes helt, men det skal påses at bekken
lett kan krysses av dameier med firehjulstrekker eller ATV.
-
Massene fra veifyllingen kan benyttes i forbindelse med istandsetting av
steinbruddet ved Fundin og løsmasseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret.
-
Etter at anleggsvirksomheten er avsluttet vil vegen bli sperret fysisk ved
Bekkelægret. Kjøresporet inn til Elgsjøen vil dermed være lite tilgjengelig for
uvedkommende, men skal være åpen for GLBs driftspersonell mv. som benytter
ATV eller firehjulstrekker.
Når det gjelder parkeringsområdet ved Bekkelægret går det SWECO-rapporten (s. 45)
fram:
I forbindelse med byggingen av anleggsveien vil det bli behov for noe riggareal,
samt parkeringsmuligheter ved Bekkelægret. Det legges opp til at dette skal
plasseres ved det eksisterende parkeringsarealet i enden av grusveien fra
Fundin.
Side19
Kart 3: Tiltaksområdet ved Bekkelægret. Kart: Sweco.
Oppdal kommune sendte i epost til GLB 24.03.2011, forslag til retningslinjer for bruk av
anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen. Her gjengis bare forslaget til
retningslinjer for bruk av veien når anleggsperioden er over og vegen er revegetert:
-
All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold er
forbudt.
Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med Motorferdsel
forbudt. Om nødvendig må veien sperres fysisk.
Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum.
Kjøring kan kun skje med to-, fire- eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV).
Ved større transportbehov skal helikopter benyttes.
Forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde kan i samråd med
Oppdal kommune gjøre unntak fra retningslinjene.
Side20
GLB skrev i brev til Oppdal kommune 30.03.2011 bl.a.:
Angående stengning av vegen Bekkelægret – Elgsjø, mener GLB det vil være
best å sperre vegen med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken.
(…) En bom eller annen fysisk sperre plassert ved parkeringsplassen, vil trolig
være enklere å kjøre rundt for de som skulle ønske det.
Drift og vedlikehold av et damanlegg som dam Elgsjø, utløser fra tid til annen
transportbehov som overstiger normal transportkapasitet til ATV. Retningslinjene
må derfor ikke være til hinder for bruk av bil med firehjulstrekk (SUV/4x4) for slik
transport, om nødvendig med henger.
Selv om vegen tilbakeføres, vil traséen få god bæreevne slik at bruk av bil med
firehjulstrekk ikke vil gi dype kjørespor i terrenget. Her må det også tas i
betraktning at det i perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil være for stor
vannføring i Hemtjønnbekken til at denne lar seg krysse med bil. Dersom det
åpnes for å benytte bil når transportbehovet tilsier dette, vil det kunne redusere
antall kjøreturer mellom Bekkelægret og Elgsjø sammenlignet med om
transportkapasiteten begrenses til det som kan medbringes på ATV.
Alternativt vil man kanskje oftere måtte ta i bruk helikopter. Helikopterstøy
oppfattes gjerne negativt for utøvere av friluftsliv og kan også forstyrre villrein.
Tatt i betraktning at det vil bli etablert en kjøretrasé til Elgsjø med god bæreevne,
er det GLB sin vurdering at i mange tilfelle vil kjøring med bil inn til Elgsjø ha
klart mindre miljømessige ulemper, enn om den samme transporten skal
gjennomføres med helikopter. Med dette som utgangspunkt er det GLB sin
vurdering at retningslinjene bør utformes slik at det ikke legges opp til at det skal
benyttes helikopter, knyttet til ordinær drift og mindre vedlikeholdsoppgaver.
GLB har behov for adkomst til Dam Elgsjø, også i perioder med snødekt mark. I
samband med at det nå skal fastsettes retningslinjer for bruk av anleggsvegen,
mener GLB at disse med fordel også kan omtale kjøring med snøskuter /
beltegående kjøretøy.
GLB opplyste i epost til Fylkesmannen i Oppland 10.05.2011, hva GLB mener med
«enkelt / mindre vedlikehold», og at det f.eks. er:
-
-
Vedlikehold og utskifting av lukestyringsmekanismer, luker og rørventil mm.
Disse delene, inkludert selve lukene, må innimellom skiftes og / eller tas ut for
utbedring og vedlikehold. Dette er tunge ståldeler, som det ikke er realistisk å
forvente å kunne transportere på ATV.
Utvendig / innvendig vedlikehold av lukehuset.
Vedlikehold av hydrologisk målestasjon i vassdraget rett nedenfor dammen.
I forbindelse med ulike arbeider på dammen i driftsperioden trengs det forskjellig
verktøy og utstyr i tillegg til de aktuelle delene som skal skiftes ut. Dette er
verktøy som greit transporteres inn til Elgsjø i en 4x4 bil på en kjøretur. Dersom
det samme utstyret skal lastes over på en ATV ved Bekkelægret og kjøres inn til
Elgsjø, vil det måtte gjøres flere kjøreturer med ATV for å kunne transportere det
samme utstyret.
GLB nevnte også i eposten eksempler på større transportbehov:
Side21
-
-
Inntransport av plastringsstein og andre løsmasser for å utbedre dammens
steinplastring eller andre erosjonssikringstiltak på og ved dammen. Behov for
slike tiltak kan for eksempel bli utløst av flomskader på damanlegget i
ekstremflom, som følge av reviderte krav til damsikkerhet eller vanlig slitasje.
Arbeid med betongkonstruksjoner som utløser behov for inntransport av
ferdigbetong.
I eposten opplyste GLB også at alle damanlegg må vedlikeholdes, og at det i et
langsiktig perspektiv må forventes at det fra tid til annen er nødvendig også med mer
omfattende arbeider. GLB har derfor et reelt behov for å bruke vegen inn til Elgsjøen i
samband med lovpålagte pålegg i tillegg til jevnlig drift og vedlikehold av dammen.
Dovrefjell nasjonalparkstyre ble forvaltningsmyndighet for Knutshø
landskapsvernområde i 2011, og behandlet 18.05.2011, som sak nr. 160-2011, forslag
til retningslinjer for bruk av anleggsveien og kjøresporene under og etter
anleggsperioden. Den delen av vedtaket som dreier seg om anleggsperioden, omtales
ikke nærmere her. Når det gjelder bruk av kjøresporene når anleggsperioden er over,
fattet nasjonalparkstyret følgende vedtak:
-
All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, er
forbudt.
-
Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med «motorferdsel
forbudt med unntak for Eidsiva Vannkraft og Glommens og Laagens
Brukseierforening». Den låsbare bommen ved vadet over Hemtjønnbekken
beholdes inntil videre.
-
Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum.
Kjøring skal fortrinnsvis skje med to, fire eller sekshjulsdrevet motorsykkel
(ATV). Bil med firehjulstrekk, eventuelt med henger kan benyttes når
transportbehovet tilsier dette. Ved snødekt mark kan snøskuter / beltegående
kjøretøy benyttes.
-
Motorferdsel skal så lang det er mulig unngås i tiden fra påske fram til 1. juni av
hensyn til villreinen. Kjøring i forbindelse med tilsyn og ordinært vedlikehold skal
så langt det er mulig gjennomføres når terrenget er tørt og minst sårbart for ev.
skader, dvs. i perioden juli-august.
-
Ved større transportbehov skal det søkes særskilt til forvaltningsmyndigheten for
Knutshø landskapsvernområde og Oppdal kommune, som kan fastsette vilkår
om transportmåte m.v.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte 18.08.2011 en felles
befaring i det planlagte anleggsområdet før anleggsstart. I referatet fra befaringen står
det følgende om Bekkelægret:
Det var enighet om at parkeringsplass for turister og infotavler bør etableres
permanent der de er angitt på arealbruksplan. Det bør avklares med rette
myndighet om også eksisterende infotavle / bauta skal flyttes dit. Dagens
parkering er utflytende og bør defineres tydeligere når anleggsområdene
tilbakeføres etter anleggsslutt.
Side22
Anleggsarbeidene ble utført i 2012-2013. Utbedring og oppgradering av Elgsjødammen
har blitt fullført, men med noen endringer i planene for nytt tappeløp, nytt lukehus og
heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen til nivå med «påregnelig
maksimal» flomvannstand.
Tiltaksområdet lå hovedsakelig i sårbart terreng, og det ble derfor lagt stor vekt på
skånsom terreng- og vegetasjonsbehandling, og istandsetting og tilbakeføring av
terreng etter at anleggsarbeidene var ferdig.
Den midlertidige anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen har blitt tilbakeført til
kjørespor med nedsenket, permanent bærelag, med unntak av en delstrekning ved
Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Terrenget og vegetasjonen langs den
midlertidige anleggsveien, med unntak av delstrekningen ved Bekkelægret, har også
blitt restaurert, slik at det blir mest mulig likt den opprinnelige tilstanden.
Deponiområdene som ble benyttet ved Bekkelægret er også tilbakeført slik at
områdene kan gro igjen med naturlig vegetasjon. Tidligere rigg- og parkeringsarealer er
delvis tilbakeført, men to opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret er beholdt.
Etter at anleggsvirksomheten ble avsluttet har den midlertidige anleggsveien /
kjøresporene vært sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporene inn til Elgsjøen er
dermed lite tilgjengelig for uvedkommende, men er åpen for GLBs driftspersonell m.v.
som benytter ATV eller firehjulstrekker.
NVE gjennomførte 17.09.2013 en felles befaring / tilsyn til Bekkelægret og Elgsjøen for
å se på anleggsområdet og –arbeidene som da var i avslutningsfasen. I referatet fra
befaringen går det bl.a. fram at GLB ønsker å la den midlertidige anleggsvegen fra
parkeringsplassen og over Hemtjønnbekken ligge som kjørbar vei med kulvertkryssing
av bekken, istedenfor senket «irish-crossing».
Når det gjelder utforming og størrelse på permanente parkeringsplasser, går det fram i
referatet at GLB skal ta dette opp med vernemyndighetene / grunneier med sikte på å
få en hensiktsmessig løsning der også infosteinen er integrert.
Opplysninger om søknaden og andre saksopplysninger
GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre 21.02.2014, søknad om
dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst
over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret
m.v. I søknaden står det bl.a.:
Med bakgrunn i erfaringer fra anleggsperioden og mottatte innspill, har GLB
laget en revidert plan med forslag til etablering av parkeringsareal ved
Bekkelægret. Tiltaket er en del av arbeidene med tilbakeføring og istandsetting
etter arbeidene i forbindelse med oppgradering av dam Elgsjø. Planen
inneholder også en nærmere begrunnelse for å opprettholde en permanent
kjøreadkomst over Hemtjønnbekken m.v.
GLB har mottatt innspill fra Nord-Østerdal Dølahestlag (NØDHL) og Driva 1C
beitelag i forhold til deres interesser i området. Beitelaget påpeker at området
rundt Bekkelægret er svært viktig for dem, og at det vil være bra om
kjøreadkomsten over bekken opprettholdes. NØDHL skriver blant annet at det
Side23
for deres videre drift og vedlikehold av Bekkelægereiendommen vil være av stor
betydning at rørene over bekken blir liggende.
NØDHL etterspør også om GLB kan være behjelpelig med fjerning av stein i
overflata på deponiområde for at områdene kan benyttes på slippdagen. GLB
kan være interessert i å bistå NØDHL med dette, men ønsker
vernemyndighetens tilbakemelding om tiltaket er akseptabelt i forhold til
vernebestemmelsene. Fjerning av stein bør i så fall avgrenses til områder som i
dag er grasdekket, og som ligger innenfor arealer som tidligere er godkjent som
tidligere deponiområder.
Når det ellers gjelder innspill fra NØDHL om plassering av benker og bord, kan
det enkelt tilrettelegges et flatt areal til dette formålet, men GLB ser det ikke som
vårt ansvar å sette ut benker og bord. NØDHL etterspør også om det er mulig å
bruke såfrø i området, men dette er uaktuelt med hensyn til føringer om
økologisk revegetering.
Sammen med søknaden la GLB ved en revidert plan for istandsetting av
anleggsområdene ved Bekkelægret. De viktigste forslagene i den reviderte planen er:
Tilrettelegging av parkeringsareal og rundkjøring ved Bekkelægret
-
Det var mulig å parkere ved Bekkelægret før anleggsarbeidene tok til, men
parkeringen skjedde på de flate delene av terrenget ved veienden.
Det ble opparbeidet rigg- og parkeringsarealer ved Bekkelægret som ble brukt
under anleggsperioden.
Disse rigg- og parkeringsarealene var for store for det vanlige parkeringsbehovet
på Bekkelægret, og deler av rigg- og parkeringsarealet ble derfor tilbakeført av
GLB høsten 2013.
Bilde 1: Rigg- og parkeringsareal ved Bekkelægret i anleggsperioden og hengebru
over Hemtjønnbekken. Foto: GLB
Side24
-
-
Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret fordi det er mange
som har Bekkelægret som utgangspunkt for jakt og friluftsliv i området. I tillegg
medfører aktivitetene til Nørd-Østerdal Dølahestlag en del trafikk. Det er størst
behov for parkering i forbindelse med hesteslippet siste helga i juni og i
villreinjakta.
Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag har behov for å snu med
personbiler med tilhengere for hest og sau, og en rundkjøring vil gjøre det
enklere for disse å snu.
GLB har derfor laget et forslag til parkeringsarealer for biler uten tilhengere (ca.
28 biler) og biler med tilhengere, og en rundkjøring.
Statskog (grunneier), Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppdal kommune må
vurdere parkeringsarealets størrelse og utforming.
GLB foreslår også at nasjonalparkstyrets informasjonsbauta flyttes.
I forbindelse med etablering av en rundkjøring er det behov for en mindre
utvidelse av tidligere godkjent anleggsområde.
Kryssing av Hemtjønnbekken
-
-
GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved
Bekkelægret, på kjøresporene til Elgsjøen.
GLB har behov for kjøring og transport med firehjulsdrevet bil og ATV i
forbindelse med tilsyn og vedlikehold av damanlegget. GLB har bl.a. behov for
transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til
fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen.
Det er forutsatt at den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over
Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på
Bekkelægret, skal fjernes helt.
Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen,
vil gi dårligere bæreevne enn de andre veiene i området.
Et alternativ til kryssing av Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en støpt
kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing», men en støpt kjørebane krever
jevnlig tilsyn og vedlikehold.
En mer permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er en
fordel når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å
begrense utvikling av en eventuell flomskade.
Når det er flom vil Hemtjønnbekken også ha stor vannføring, og kjøring over
bekken på en støpt kjørebane kan være vanskelig.
GLB foreslår derfor at den midlertidige anleggsveien, mellom den opprinnelige
veienden og husene på Bekkelægret, og rørfyllingen / kulvertene over
Hemtjønnbekken, beholdes.
Side25
Bilde 2 og 3: Den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over
Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på
Bekkelægret. Foto: GLB
Side26
Stenging av anleggsveien med bom
-
GLB har stengt anleggsveien med låsbar bom på sørsiden av Hemtjønnbekken,
og det er lagt stein i terrenget slik at det ikke lar seg gjøre å kjøre rundt bommen.
GLB skal i tillegg sette opp skilt med kjøring forbudt for andre enn GLB og
innleid driftspersonell.
Fjerning av hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret
-
Nåværende hengebru ble oppført av GLB i 1973, og har behov for vedlikehold.
Hvis veikryssingen over Hemtjønnbekken fjernes, er hengebrua eneste
muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom i bekken.
Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing (rørfylling / kulverter eller bru),
ønsker GLB å fjerne hengebrua.
Permanent veikryssing vil også være en fordel for Nord-Østerdal Dølahestlag og
beitelagene i området.
Hvis hengebrua skal rives, er det behov for å utvide tidligere godkjent
inngrepsgrense noe i dette området.
Bilde 4: Hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret. Foto: GLB
Revidert arealbruksplan for Bekkelægret skal avklares med:
- Statskog som grunneier,
- Dovrefjell nasjonalparkstyre i forhold til verneforskriften for Knutshø
landskapsvernområde,
- NVE i henhold til konsesjonsvilkårene, og
- Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet.
Side27
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre innkalte representanter for GLB, NVE,
Statskog, Oppdal kommune, Oppdal Bygdealmenning, Knutshø villreinutvalg, Folldal
fjellstyre, Setervegen Dalholen-Setalsjølia, Driva 1C beitelag og Kvitdalen beitelag, til
befaring på Bekkelægret 02.06.2014. Tema på befaringen var:
- Utforming og størrelse på parkeringsplasser ved Bekkelægret.
- Rundkjøring.
- Eventuell flytting av informasjonstavle.
- Framtidig adkomst over Hemtjønnbekken.
- Veien over setervollen.
- Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken.
I referatet fra befaringen går det fram:
Utforming og størrelse på parkeringsplasser ved Bekkelægret og behov for
rundkjøring
Det er i dag 2 opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret, en på
nordsiden av vegen med plass til ca. 15 biler, og en litt mindre på sørsiden med
plass til ca. 5 biler.
Bilde 5: Nåværende parkeringsplasser ved Bekkelægret.
Side28
Bilde 6: Nåværende parkeringsplasser og tilbakeførte deponiområder, rigg- og
parkeringsarealer.
GLB ønsker å legge til rette for flere parkeringsplasser ved Bekkelægret, og har
laget et planforslag som viser et nytt parkeringsområde med plass til 20-30 biler
på sørsiden av veien, vest for den minste parkeringsplassen. Dette er et tidligere
rigg- og parkeringsareal som har blitt tilbakeført, og kan gro igjen med naturlig
vegetasjon.
På befaringen ble det opplyst at det vanligvis bare er behov for parkering til 1015 biler for turgåere, fiskere og jegere ved Bekkelægret. Det er derfor ikke behov
for å anlegge ny parkeringsplass på sørsiden av veien.
Dølahestlaget har 15-30 hester på beite ved Bekkelægret om sommeren, og har
i behov for å snu og parkere biler med hestehengere. Beitelagene både slipper
og sanker sau i området ved Bekkelægret, og har behov for å snu og parkere
med traktorer og tilhengere for sau. GLB har også behov for muligheter til å snu
og parkere lastebil med svanehalshenger. Dølahestlaget, beitelagene og GLB
har derfor alle behov for å snu og parkere store kjøretøy med tilhengere.
På befaringen ble det klarlagt at det på nordsiden av veien, og vest for
nåværende parkeringsplass med plass til ca. 15 biler, er et tilbakeført
deponiområde som egner seg godt som parkeringsområde for biler, traktorer og
lastebiler med tilhengere. Her er det bare behov for å ta ut noe stein og jevne ut
overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og
området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det
brukes til parkering.
For å få til en god mulighet for å snu med store kjøretøy med tilhenger, kan det
opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene
mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien.
Side29
Bilde 7: Kjøresporene, dvs. en del av de kan brukes / opparbeides til
rundkjøring.
Når det er hesteslipp på Bekkelægret i slutten av juni, er det behov for parkering
for mange biler, men dette løses ved at en del biler parkerer langs veien til
Bekkelægret, og ved siden av veien.
Eventuell flytting av informasjonstavle
Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen kan bli stående,
men kan også flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli
plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen.
Framtidig adkomst over Hemtjønnbekken og veien over setervollen
I gjeldende plan for bygging av anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen, er
det forutsatt at bærelaget skal fjernes i partiet mellom Hemtjønnbekken og over
setervollen, samt at fylling med kulverter også skal tas bort i forbindelse med
opprydding og avslutning av anlegget. Planen angir imidlertid at det er behov for
et tilrettelagt krysningspunkt over bekken.
GLB har i e-post 21.02.2014 søkt Dovrefjell nasjonalparkstyre om dispensasjon
for å beholde kulvertene som permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og
beholde bærelaget i den delen av anleggsveien som går over setervollen. GLB
begrunner søknaden om å beholde kulvertene med at det også er behov for å
kjøre over bekken med bil eller ATV når det er flom.
GLB har tilbakeført veien over setervollen på samme måte som resten av
anleggsveien med permanent bærelag. Man vil unngå å påføre setervollen
Side30
kjøreskader, og det vil da heller ikke være nødvendig å opparbeide ny
anleggsvei neste gang det er behov for å kjøre tunge kjøretøy.
Bilde 8: Kulvertene over Hemtjønnbekken og anleggsveien over setervollen på
Bekkelægret.
På befaringen ble det registrert at kulvertene og anleggsvegen hadde
vannskader etter vårflommen / isgang i 2014. Når det er stor flom, kan
vannskadene bli så store at kulvertene ikke er kjørbar.
Kulvertene kan sammenlignes med en «anleggskonstruksjon» ved en
tradisjonell setervoll, og det er grunnlag for å si at kulvertene ikke passer inn i
landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde.
Beitelagene opplyste på befaringen at de vil ha stor nytte av en permanent
kjøreadkomst over Hemtjønnbekken som sauen også kan gå over. Det er lettere
å få sauen til å krysse når den ikke må vasse bekken. Beitelagene hadde innspill
om at ei bru med grinder i begge ender også kan brukes som «sanketrø», og de
kan da rygge tilhengeren inntil brua når de skal ha sauen opp på tilhengeren.
GLB mener imidlertid at dette formålet ikke bør være førende for valg av
eventuell brudesign, og at behov for «sanketrø» må dekkes på annen måte.
Dølahestlaget vil også ha nytte av ei bru over bekken, når seterhusene skal
vedlikeholdes.
Et alternativ til kulverter eller bru, er kjørevad med støpt såle (irish crossing),
men det løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor
vannføring.
Side31
Hvis det settes opp ei bru, bør bommen settes helt inntil brua. Det vil da være
mulig å få sau opp på traktor- eller biltihenger uten å være avhengig av å sette
opp ledegjerder eller åpne bommen.
Statskog som grunneier godtok at anleggsveien på setervollen kan beholdes
med bærelag, men at det bør fylles på jord på sidene av veien, slik at det blir
bedre og jamnere overgang til grasbakken.
Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken
Dersom det gis tillatelse til å beholde kulvertene, eller erstatte den med kjørebru,
ønsker GLB å fjerne hengebrua over Hemtjønnbekken.
Bilde 9: Oversiktsbilde over Bekkelægret, kulverten, anleggsveien og
hengebrua.
Eventuell fjerning av hengebrua avhenger av hvilken løsning som velges
istedenfor kulvertene, om det blir bru eller et kjørevad. Hvis det blir kjørevad, vil
det fortsatt være behov for hengebrua. Den bør i tilfelle settes bedre i stand, og
det ene landkaret bør rettes opp.
Videre saksgang
GLB utarbeider en revidert søknad som sendes til nasjonalparkstyret.
Nasjonalparkstyret sender denne søknaden på høring til Statskog, dølahestlaget
og beitelagene. Søknaden behandles deretter av nasjonalparkstyret som
vernemyndighet, og evt. Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet.
Søknad om bygging av ny bru og å beholde anleggsveien med bærelag på
setervollen, må behandles som en dispensasjonssak i forhold til
naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak).
Side32
NVE var på befaring til Elgsjødammen 01.10.2014 sammen med GLB. Hensikten var
ferdigbefaring av tiltakene. I brev fra NVE til GLB 07.10.2014 vedr. oppgradering av
Elgsjødammen – sluttgodkjenning miljøhensyn, er også Bekkelægret omtalt:
GLB utarbeidet vår 2014 forslag til arealdisponering i området ved Bekkelægret.
Det ble arrangert befaring med nasjonalparkstyret og lokale interesser. Ved
befaringen kom det fram at nasjonalparkstyret ønsket en enklere løsning når det
gjelder parkeringsplasser. Det er også skepsis til den etablerte kulvertløsningen
over Hemtjønnbekken. Det ønskes i stedet bru. GLB vil utarbeide nytt forslag
vinter 2014-15.
Når det gjelder utforming av parkeringsplasser ved Bekkelægret, er dette en sak
NVE anser løses best direkte mellom GLB og nasjonalparkstyret.
Når det gjelder kryssing av Hemtjønnbekken, er etablert løsning med 5 godt
synlige betongrør lite landskapsmessig tilpasset. Veifyllingen har spor av erosjon
fra vann som har strømmet over den. Dette viser at det i enkelte situasjoner kan
strømme vann over veifyllingen og skade denne. NVE vil derfor anbefale at det
enten etableres ei enkel bru, eller en kryssingsmulighet på forsterket elvebunn
(irish crossing) i stedet for kulvertløsningen.
GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.12.2014, et tillegg til søknaden av
21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen
permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og å opparbeide tilstrekkelige
parkeringsarealer ved Bekkelægret m.v. I tillegget til søknaden står det bl.a.:
GLBs søknad av 21.02.2014 opprettholdes med følgende tillegg:
Parkeringsareal
Gjennomføring av Elgsjøprosjektet har ført til at arealer som tidligere kunne
benyttes til parkering, som følge av kravene til økologisk restaurering, ikke
lenger kan benyttes til parkering. GLB har ikke sterke synspunkter på størrelsen
på parkeringsarealer eller plassering, og mener disse forholdene må fastsettes
av nasjonalparkstyret i samråd med brukerne av området. Både lokale brukere
og GLB har imidlertid nytte av en rundkjøring / snumulighet, og med hensyn til
GLBs behov bør denne dimensjoneres for stor lastebil med henger.
GLB har utarbeidet to alternative forslag til parkeringsareal. Forslag om
parkering slik det ble presentert i plan for «istandsetting av anleggsområder ved
Bekkelægret» av 21.02.2014, er alternativ A. I «tillegg til plan for istandsetting av
anleggsområder ved Bekkelægret», er alternativ B beskrevet i tråd med
merknader gitt under befaring.
Permanent vegkryssing av Hemtjønnbekken
GLB har vurdert ulike løsninger for permanent kryssing av Hemtjønnbekken.
GLB har behov for et kryssingspunkt, som kan tåle tung transport. Av hensyn til
påregnelig fremtidig bruk, og hvilke investeringer GLB mener å kunne forsvare i
denne saken, er alternativene presentert i prioritert rekkefølge. Alle alternativene
Side33
er nærmere beskrevet i «tillegg til plan for istandsetting av anleggsområder ved
Bekkelægret».
o Alternativ 1 – opprettholde dagens krysningspunkt med kulverter / rør:
GLB registrerer at flere av de lokale brukerne ser fordeler av å kunne
krysse «tørt» over bekken, blant annet med husdyr. Av hensyn til disse og
GLBs egen bruk, opprettholdes derfor den opprinnelige søknaden om å la
kulvertrørene bli liggende. GLB er imidlertid innstilt på å gjøre tiltak for å
bedre det arkitektoniske uttrykket og forsterke denne i forhold til flom og
isgang.
o Alternativ 2 – «Irish crossing»:
Alternativ 2 innebærer å etablere en kjørbar kryssing på betong på
elvebunnen, dvs. «irish crossing» i samme trasé som dagens kryssing.
o Alternativ 3 betongbru:
Bygging av bru er alternativ 3. For å redusere tiltak i selve bekken foreslår
GLB at en eventuell bru oppføres like nedenfor hengebrua hvor
bekkeløpet er smalere. Dette innebærer at Elgsjøvegen må legges om
over en kort strekning på begge sider av brua. Det er nødvendig å
tilpasse bruas lysåpning til påregnelig flom og isgang i vassdraget. Dette
medfører at bruas tilførselsveger må bygges opp i terrenget. Dette
alternativet innebærer at eksisterende hengebru kan rives.
Framdrift
Hvis det gis tillatelse til alternativ 1, planlegges arbeidene utført i
barmarksesongen 2015, med oppstart etter 1. juni. Dersom utfallet av
saksbehandlingen medfører at ett av de andre alternativene må utføres, ber
GLB om forståelse for at en slik investering krever en budsjettavklaring. Dette vil
medføre at tiltaket trolig ikke kan gjennomføres før tidligst i 2016.
Sammen med eposten 11.12.2014, la GLB ved et tillegg til revidert plan for
istandsetting av anleggsområdene ved Bekkelægret, som inneholder en mer detaljert
beskrivelse av de ulike alternativene for parkeringsarealer og rundkjøring, og
vegkryssing av Hemtjønnsbekken. Her gjengis bare beskrivelsen av de tre
alternativene for permanent vegkryssing av Hemtjønnbekken:
Alternativ 1 – vegkryssing ved bruk av kulverter
En løsning hvor normalvannføring ledes under kjørebanen ved hjelp av flere
kulverter, slik det fremgår i plan av 21.02.2014 er alternativ 1.
For å bedre det estetiske inntrykket av krysningspunktet kan kulvertene
omplasseres slik at de blir liggende med større innbyrdes avstand. Dette
muliggjør en skjerming av kulvertenes inn og utløp med tørrmurt stein. Inntrykket
av kulvertene vil da bli tilsvarende det som er gjort på krysningspunktet over
Elgsjøbekken, like nedstrøms Elgsjødammen jf. bilde 10.
Side34
Bilde 10: Innmurte innløp til kulverter i Elgsjøbekken nedstrøms dammen (bildet er tatt
før vegen der ble tilbakeført).
Over Hemtjønnbekken vil det innimellom gå vannføring over kulvertene. For å
unngå jevnlig vedlikehold av kjørebanen må denne derfor enten bestå av
forholdsvis grovt steinmateriale eller en støpt plate.
For å bedre kulvertenes samlede kapasitet vil det bli vurdert å supplere med
ytterligere 1 kulvert. Likevel må det påregnes at vannføringen fra tid til annen vil
gå over kjørebanen. Massene over rørene og ett stykke inn mot landfestene, må
derfor bestå av forholdsvis grovt substrat. Hvis dette ikke er ønskelig, kan den
delen av kjørebanen hvor det er fare for overtopping etableres på en plate av
betong. En slik utførelse vil etter GLB sin vurdering bli stabil og kreve lite
vedlikehold.
Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt plate, vil en vannføring
over kulvertene normalt ikke påføre krysningspunktet noen skade. En slik
løsning legger derfor til rette for at kulvertene kan senkes noe, slik at partiet over
kulvertene ligger noe lavere enn tilførselsvegene. Sammen med en innmuring av
kulvertendene vil dette gjøre inntrykket av kulvertene mindre dominerende i
landskapsbildet, samtidig som de høyere beliggende tilførselsvegene sjelden vil
overtoppes i flom.
En tilrettelegging av at kulvertene kan dykkes ved store vannføringer, kan
medføre behov for forsterking av erosjonssikringen umiddelbart nedstrøms
krysningspunktet. En løsning med kulverter vil også innebære at landfestene på
hver side av bekken må erosjonssikres med stein.
Hvis kulvertene og kjørebanen senkes lavere enn dagens nivå, ønsker GLB å
avvente rivning av hengebrua, inntil man har høstet erfaring med hvor hyppig
kjørebanen vil bli satt under vann.
Side35
Alternativ 2 – vegkryssing med kjørbar bunnbru («Irish crossing»)
Bunnbrua planlegges bygget på samme sted som det midlertidige
krysningspunktet. Før bygging av bunnbrua tar til må kulvertrør og fylling i
bekken fjernes. Det naturlige elveløpet har her en bredde på ca. 25 m. For å
unngå erosjon i vegbanen ned mot bekkebunnen er det behov for å etablere
kjørebane av betong i skråningene ned mot bekken. Den støpte kjørebanen vil
derfor kunne bli inntil ca. 30 m lang. For å sikre at det er mulig å krysse over
bekken, også for større kjøretøy, planlegges bygging av kjørebanen med 3 m
bredde, jf. figur 1.
Figur 1: Prinsippskisse av alternativ 2 med «irish crossing» over Hemtjønnbekken.
Bunnbrua vil bestå av ei 20 cm tykk armert betongplate. På tilsvarende måte
som veganlegget for øvrig vil betongplata, der det ligger til rette for det, bli
senket ned i terrenget slik at toppen av kjørebanen flukter med tilstøtende
bekkebunn. Noe avhengig av de stedlige massenes beskaffenhet vil det bli
foretatt masseutskifting i grunnen under betongplata. På samme måte som for
Elgsjødammen vil det bli benyttet mørkt fargetilslag i betongen for redusere
betongens synlighet.
Det er behov for å erosjonssikre på opp og nedstrøms side av kjørebanen.
Bygging av bunnbrua vil gjennomføres ved at den ene halvparten bygges først,
mens vannet ledes forbi ved hjelp av en fangdam. Når andre halvdelen av
bunnbrua bygges vil vannet bli ledet over den delen som allerede er bygd. I
byggefasen vil det være behov for noe gravearbeid opp- og nedstrøms
krysningspunktet, fordi det må etableres fangdammer for å holde vannet borte
mens arbeidene pågår.
Side36
Etablering av kjørbar bunnbru, innebærer at det fortsatt vil være behov for å
opprettholde hengebrua som adkomst over bekken for gående. Hvis hengebrua
skal bestå vil det være nødvendig å utføre noe vedlikehold på denne.
Alternativ 3 – vegkryssing med betongbru oppstrøms dagens kryssingspunkt
Tatt i betraktning at veganlegget for øvrig er dimensjonert for tung transport, er
det viktig at også kryssingen av bekken er robust nok til å tåle kjøring med
tyngre kjøretøy. Mulighet for adkomst med tyngre kjøretøy vil være viktig ved
fremtidig vedlikeholdsarbeid, og eventuelt i en beredskapssituasjon med flom.
Flom og isgang i vassdraget vil sammen med krav til bæreevne legge føringer
for hvordan ei bru kan bygges.
Brulengde og eventuelle pilarer ute i bekkeløpet vil være kostnadsdrivende
elementer, som raskt medfører en totalkostnad for bruprosjektet som GLB ikke
kan forsvare med sin bruk av vegen. For eventuelt å korte inn brospennet, må
det legges fyllinger i bekkeløpet på hver side av brua.
GLB har derfor sett nærmere på en bruplassering mellom dagens
krysningspunkt og hengebrua. Her er bekkeløpet betydelig smalere (ca. 6-7 m),
slik at det er lettere å etablere ei bru uten betydelige fyllinger i selve bekken.
GLB har planlagt ei betongbru med støpte landkar og kjørebane på ca. 3,5 m, og
med rekkverk i galvanisert stål.
Nedbørsfeltet oppstrøms krysningspunktet er ca. 30 km2, og i store flommer vil
det kunne komme betydelige vannføringer i bekken. Det må også tas hensyn til
isgang i vassdraget. For å ivareta disse forholdene har GLB planlagt ei bru med
lysåpning på ca. 3x10 m. Krav til lysåpning under brua medfører at det må
etableres veg på fylling på begge sider av brua, jf. figur 2.
Figur 2: Prinsippskisse av alternativ 3 med betongbru over Hemtjønnbekken sett
nedenfra.
Side37
Det vil være behov for å gjennomføre erosjonssikring i bekkeløpet for å sikre
brufundamentene mot undergraving.
Bygging av bru innebærer at traséen til Elgsjøvegen må legges om på begge
sider av bekken. Mellom «hovedvegen» og like sør for det påtenkte brustedet
kan vegen følge bestående vegtrase. Hvis det bygges bru vil den etablerte
kulvertkryssingen, og et parti av dagens veg på begge sider av bekken, kunne
tilbakeføres. Bygging av kjørebru vil også innebære at dagens hengebru kan
rives. Vegbommen foreslås flyttet til sørenden av brua.
Vegomlegging og eventuell oppgradering av vegen sør for brua vil bli bygd med
nedsenket bærelag, tilsvarende øvrige deler av vegen til Elgsjø. Dette gjelder
imidlertid ikke for et parti på hver side av brua, som må etableres på fylling.
Vegfylling og berørte områder vil bli tilrettelagt for revegetering i tråd med
prinsipper for økologisk revegetering.
Hvis arbeidene skulle gi overskudd av jordmasse, vil disse bli deponert i
bestående ikke istandsatte massetak langs vegen inn mot Bekkelægret. Det kan
bli aktuelt med uttak av noe masse fra massetaket ved Tanglægervegen i
forbindelse med arbeidene.
Fiskevandring
Uansett valg av løsning for vegkryssing vil GLB etterse at krysningspunktet ikke
skal utgjøre noen barriere for fiskevandring i vassdraget.
Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i epost 03.03.2015 den oppdaterte søknaden fra
GLB 11.12.2014 på en kort høring til bl.a. Oppdal Bygdealmenning, Setervegen
Dalholen-Setalsjølia, Folldal fjellstyre, Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag.
Driva 1 C beitelag uttalte bl.a. følgende:
Det viktigste for oss er at det blir en rundkjøring der vi kommer fram med store
kjøretøy, det ser vi er ivaretatt uansett løsning. Når det gjelder kryssing av
Hemtjønnbekken, er det for vår del best med alternativ 1 eller 3. Med de
alternativene kan sauene lett krysse over bekken. Alternativ 2 vil vanskeliggjøre
slipp og sanking av sauene.
Oppsummering
Innledning / bakgrunn
Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i 2012-2013 gjennomført
utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, med noen endringer i planene for nytt
tappeløp, nytt lukehus og heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen
til nivå med «påregnelig maksimal» flomvannstand.
Den midlertidige anleggsvegen mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø
landskapsvernområde, er tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag,
med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken.
Det gjenstår også å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret.
Side38
GLB har behov for kjøring og transport med ATV og bil med firehjulstrekk evt. med
tilhenger, i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Elgsjødammen. GLB har bl.a.
behov for transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til
fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen. Ved større vedlikeholdstiltak og
utbedringer har GLB behov for transport med tyngre kjøretøy.
GLB søker derfor i e-post 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller
anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide
tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde.
Veien over setervollen
NINA Rapport 300 anbefalte at bærelaget på den midlertidige anleggsveien over
setervollen på Bekkelægret bør fjernes, og setervollen tilbakeføres til tilsvarende
grasbakke.
Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen, vil gi
dårligere bæreevne enn de andre veiene i området.
GLB har derfor beholdt veien over setervollen med permanent bærelag for å unngå å
påføre setervollen kjøreskader. Det er da ikke nødvendig å opparbeide ny anleggsvei
neste gang det er behov for å kjøre tunge kjøretøy, f.eks. ved større
vedlikeholdsarbeider på dammen i framtiden. GLB foreslår derfor at den midlertidige
anleggsveien over setervollen på Bekkelægret beholdes.
Veien over setervollen har god linjeføring fra bekken og oppover.
Behov for permanent veikryssing over Hemtjønnbekken
GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret.
Dølahestlaget og beitelagene vil også ha nytte av en permanent veikryssing over
bekken, som også kan brukes av husdyr (hest og sau).
GLB har behov for å krysse over bekken med ATV og bil også når det er flom, men i
perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil det være for stor vannføring i
Hemtjønnbekken til at det er mulig / forsvarlig å kjøre over / i bekken med ATV og bil.
En permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er også en fordel
når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å begrense
utvikling av en eventuell flomskade. Mulighet for kryssing av bekken med tyngre
kjøretøy vil også være viktig i en eventuell beredskapssituasjon med flom.
Nedbørsfeltet oppstrøms krysningspunktet er ca. 30 km2, og i store flommer vil det
kunne komme betydelige vannføringer i bekken. Det må også tas hensyn til isgang i
vassdraget.
Hvis kulvertene over Hemtjønnbekken fjernes og det ikke bygges bru, er hengebrua
eneste muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom.
Side39
Kulverter
NINA Rapport 300 anbefalte at kulvertene over Hemtjønnbekken bør fjernes helt.
De nåværende kulvertene med fem godt synlige betongrør passer ikke inn i
landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde.
Når det er flom eller isgang kan de nåværende kulvertene og veifyllingen på nordsiden
få vannskader. Vannskadene kan bli så store at kulvertene og veifyllingen ikke er
kjørbare.
GLB foreslår likevel å beholde kulvertene over Hemtjønnbekken.
For å bedre det estetiske inntrykket av kulvertene, kan betongrørene omplasseres slik
at de blir liggende med større innbyrdes avstand. Dette muliggjør en skjerming av
kulvertenes inn og utløp med tørrmurt stein.
GLB legger opp til at det er normalvannføring som skal ledes under kjørebanen
gjennom kulvertene. For å bedre kulvertenes samlede kapasitet, kan det legges ned 1
kulvert / betongrør til. Likevel må en regne med at vannføringen fra tid til annen vil gå
over kjørebanen. Massene over rørene og ett stykke inn mot landfestene, må derfor
bestå av forholdsvis grovt substrat. Hvis dette ikke er ønskelig, kan den delen av
kjørebanen hvor det er fare for overtopping etableres på en plate av betong. En slik
utførelse vil etter GLB sin vurdering bli stabil og kreve lite vedlikehold.
Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt plate, vil en vannføring over
kulvertene normalt ikke påføre krysningspunktet noen skade. En slik løsning legger
derfor til rette for at kulvertene kan senkes noe, slik at partiet over kulvertene ligger noe
lavere enn tilførselsvegene. Sammen med en innmuring av kulvertendene vil dette
gjøre inntrykket av kulvertene mindre dominerende i landskapsbildet, samtidig som de
høyere beliggende tilførselsvegene sjelden vil overtoppes i flom.
En tilrettelegging av at kulvertene kan dykkes ved store vannføringer, kan medføre
behov for forsterking av erosjonssikringen umiddelbart nedstrøms krysningspunktet. En
løsning med kulverter vil også innebære at landfestene på hver side av bekken må
erosjonssikres med stein.
Hvis kulvertene og kjørebanen senkes lavere enn dagens nivå, ønsker GLB å avvente
rivning av hengebrua, inntil man har høstet erfaring med hvor hyppig kjørebanen vil bli
satt under vann.
Uansett hvordan kulvertene utformes, er det sannsynlig at kulvertene vil demme når
det er isgang i bekken. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt
betongplate, er det også mulig at den støpte plata kan bli undergravd når det er flom.
Kjørevad – «irish crossing»
Et alternativ til kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en kjørbar
kryssing på en støpt betongplate / kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing»,
som bygges i samme trasé som de nåværende kulvertene.
Side40
For å unngå erosjon i vegbanen ned mot bekkebunnen er det behov for å etablere
kjørebane av betong i skråningene ned mot bekken. Den støpte kjørebanen vil derfor
kunne bli inntil ca. 30 m lang. For å sikre at det er mulig å krysse over bekken, også for
større kjøretøy, planlegges bygging av kjørebanen med 3 m bredde.
Kjørebanen vil bestå av ei 20 cm tykk armert betongplate. På tilsvarende måte som
veganlegget for øvrig vil betongplata, der det ligger til rette for det, bli senket ned i
terrenget slik at toppen av kjørebanen flukter med tilstøtende bekkebunn. Noe
avhengig av de stedlige massenes beskaffenhet vil det bli foretatt masseutskifting i
grunnen under betongplata. Det vil bli benyttet mørkt fargetilslag i betongen for
redusere betongens synlighet.
En støpt kjørebane krever jevnlig tilsyn og vedlikehold, og er utsatt for undergraving når
det er flom. Det er behov for å erosjonssikre på opp og nedstrøms side av kjørebanen.
Kjørevad med støpt såle løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor
vannføring. Når det er flom eller snøsmelting vil Hemtjønnbekken ha stor vannføring,
og kjøring over bekken på en støpt kjørebane med ATV og bil kan være vanskelig.
Etablering av kjørevad innebærer at det fortsatt vil være behov for å opprettholde
hengebrua for adkomst over bekken for gående.
Betongbru mellom kulvertene og hengebrua
GLB foreslår at en evt. bru plasseres mellom de nåværende kulvertene og hengebrua.
Her er bekkeløpet smalere (ca. 6-7 m), og det er lettere å etablere ei bru uten
betydelige fyllinger i selve bekken.
Flom og isgang i vassdraget vil sammen med krav til bæreevne legge føringer for
hvordan ei bru kan bygges. Høyde og lengde på brua må tilpasses påregnelig flom og
isgang i vassdraget, og GLB har planlagt ei bru med lysåpning på ca. 3x10 m.
Krav til lysåpning under brua medfører at det må etableres veg på fylling på begge
sider av brua, dvs. veien på begge sider av brua må bygges opp i terrenget. For
eventuelt å korte inn bruspennet, må det også legges fyllinger i bekkeløpet på hver side
av brua. Det vil også være behov for å gjennomføre erosjonssikring i bekkeløpet for å
sikre brufundamentene mot undergraving.
Elgsjøvegen må legges om over en kort strekning på begge sider av brua / bekken.
Mellom «hovedvegen» og like sør for det påtenkte brustedet kan vegen følge
bestående vegtrase. Vegomlegging og eventuell oppgradering av vegen sør for brua vil
bli bygd med nedsenket bærelag. Dette gjelder imidlertid ikke for et parti på hver side
av brua, som må etableres på fylling. Vegfylling og berørte områder vil bli tilrettelagt for
revegetering
Hvis det bygges bru nedenfor hengebrua, vil den etablerte kulvertkryssingen, og et
parti av den nåværende veien på begge sider av bekken, kunne tilbakeføres.
Bygging av kjørebru innebærer også at den nåværende hengebrua kan rives.
Side41
Bom
Det er best å sperre veien med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken.
Hvis det settes opp bru, kan bommen flyttes til sørenden av brua.
Hengebrua
Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing over Hemtjønnbekken (kulverter eller
bru), ønsker GLB å fjerne hengebrua.
Eventuell fjerning av hengebrua avhenger av hvilken løsning som velges istedenfor
kulvertene, om det blir bru eller et kjørevad. Hvis det blir kjørevad, vil det fortsatt være
behov for hengebrua.
Hvis hengebrua skal bestå, bør den i tilfelle settes bedre i stand, og det ene landkaret
bør rettes opp.
Rundkjøring / snumulighet
GLB har behov for muligheter til å snu med stor lastebil med tilhenger eller
svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å snu biler med hestehengere, og
beitelagene har behov for å snu med biler og traktorer med tilhengere for sau.
En rundkjøring vil gjøre det lettere å snu. Det kan opparbeides en rundkjøring der en
bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med
sving tilbake på veien.
Parkeringsarealer / -plasser
Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret pga. friluftsliv, jakt og
fiske, og hesteslipp siste helga i juni. Det er i dag 2 opparbeidede parkeringsplasser
ved Bekkelægret med plass til tilsammen ca. 20 biler.
GLB ønsker å legge til rette for flere parkeringsplasser ved Bekkelægret, og har laget
et planforslag som viser et nytt parkeringsområde med plass til 20-30 biler på sørsiden
av veien, vest for den minste parkeringsplassen. Dette er et tidligere rigg- og
parkeringsareal som har blitt tilbakeført, og kan gro igjen med naturlig vegetasjon.
Det er vanligvis bare behov for parkering til 10-15 biler for turgåere, fiskere og jegere
ved Bekkelægret. Det er derfor ikke behov for å anlegge ny parkeringsplass på
sørsiden av veien, slik GLB har foreslått.
Når det er hesteslipp på Bekkelægret i slutten av juni, er det behov for parkering for
mange biler, men dette løses ved at en del biler parkerer langs veien til Bekkelægret,
og ved siden av veien.
GLB har behov for å parkere stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger.
Dølahestlaget har behov for å parkere biler med hestehengere, og beitelagene har
behov for parkere biler og traktorer med tilhengere for sau.
Side42
På nordsiden av veien, og vest for nåværende parkeringsplass med plass til ca. 15
biler, er det et tilbakeført deponiområde som egner seg godt som parkeringsområde for
biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her er det bare nødvendig å ta ut noe stein
og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og
området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes
til parkering.
Flytting av infotavle
Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen kan bli stående, men kan
også flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2
flere biler på parkeringsplassen.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell.
- Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Avtale mellom DN og NVE 3. november 2004 om forholdet mellom vassdrags-,
energianlegg og verneområder.
- Kongelig resolusjon av 07.11.2008 Knutshø landskapsvernområde – Endring av
forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei fra Bekkelegeret til Elgsjødammen.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av
anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune.
- Retningslinjene for bruk av anleggsveg og kjørespor under og etter
anleggsperioden, vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.05.2011, sak nr.
160-2011.
Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende
energi- og kraftanlegg fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en
sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte.
I Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell går det
fram at verneforskriftene (vanligvis) åpner for drift og vedlikehold av eksisterende
energi- og kraftanlegg der slike finnes på vernetidspunktet, og at bestemmelsene
(vanligvis) åpner for at tiltakshaveren kan foreta nødvendig istandsetting ved akutte
utfall av anleggene.
I verneplanen har reguleringsmagasiner fått forskjellig behandling i forskjellige deler av
området. I Knutshø landskapsvernområde er selve magasinene holdt utenfor
verneområdet (grensen følger høyeste regulerte vannstand, HRV). I
biotopvernområdene, Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og Dalsida
landskapsvernområde ligger reguleringsmagasinene og øvrige kraftanlegg i
verneområdene.
Side43
Miljøverndepartementet har i resolusjonen av 3. mai 2002 ved opprettelsen av
verneområdene på Dovrefjell, forutsatt at nødvendig vedlikehold og reparasjon av
eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes
imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herunder om det kan gjøres
avbøtende tiltak og miljøtilpasninger.
DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-,
energianlegg og verneområder, for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes
i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke skal hindre
gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn
til verneverdiene.
Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende
høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og
kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf.
verneforskriften § 2.
I Knutshø landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller
tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf.
verneforskriften § 3 pkt. 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak,
jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3.
Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi Glommens og
Laagens Brukseierforening tillatelse til å beholde den midlertidige anleggsveien over
setervollen på Bekkelægret, beholde de midlertidige kulvertene eller anlegge en annen
permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsarealer
ved Bekkelægret.
Søknaden fra GLB må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til
verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, jf. § 48 i naturmangfoldloven
(dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I denne saken er det aktuelt å vurdere dispensasjon fordi «sikkerhetshensyn eller
hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig».
I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, går det (s. 13-14) bl.a. fram:
Med sikkerhetshensyn siktes det blant annet til sikkerhet for liv og helse (…) og
sikkerhet mot omfattende og direkte skade på eiendom. (…)
Dersom vilkåret om at tiltaket er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis
dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke
verneverdiene. (…)
Med vesentlig samfunnsinteresse menes tungtveiende hensyn av nasjonal
betydning. Dette kan være for eksempel viktige kommunikasjonsanlegg som
Side44
flyplasser, jernbaner eller større samferdselsprosjekter. Saker som har stor lokal
interesse eller regional betydning, er ikke tilstrekkelig som grunnlag for
dispensasjon etter denne bestemmelsen. (…)
Dersom den vesentlige samfunnsinteressen gjør det nødvendig med tiltak
innenfor et verneområde, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med
verneformålet og kan påvirke verneverdiene. (…)
Det er med andre ord mest relevant å vurdere dispensasjon fordi sikkerhetshensyn gjør
det nødvendig.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram:
- Nye veier, grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer,
parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i
naturmangfoldloven).
- Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng.
- Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at
virkningene på landskapet blir så liten som mulig.
I forvaltningsplanen, kapittel 6.9 Tyngre inngrep og anlegg, går det (s. 97) bl.a. fram:
Det foreligger planer for opprusting av kraftanleggene i området. Blant annet er
det krav fra konsesjonsmyndigheten (NVE) om oppgradering / vedlikehold av
reguleringsdammer ut fra sikkerhetshensyn. Flere av disse kan medføre inngrep
som er negative for verneformålet og i strid med vernebestemmelsene. (…)
Alle anlegg vil ha et vedlikeholdsbehov, og det vil være behov for transport av
personell, materiell og utstyr i samband med dette, noe som stort sett er hjemlet
i vernebestemmelsene. Utfordringen her er å gjøre de negative effektene av
denne virksomheten på verneformålene minst mulig.
I kongelig resolusjon av 07.11.2008 Knutshø landskapsvernområde – Endring av
forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei fra Bekkelegeret til Elgsjødammen, går
det bl.a. fram:
- Det avgjørende for saken er at anleggsvegen vil være midlertidig, at vegen skal
revegeteres etter endt anleggsperiode, og at inngrepet på sikt ikke vil innebære
noen negativ endring av landskapsbildet.
- DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite
synlig inngrep i landskapsvernområdet.
- DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303
fra NINA følges, og den beste løsningen for verneverdiene følges så langt det lar
seg gjøre.
MD sluttet seg 07.11.2008 til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og under de
forutsetninger som DN la til grunn.
Tillatelsen fra kommunestyret i Oppdal 17.12.2008 for GLB til å anlegge en midlertidig
anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen, ble gitt med vilkår om at anbefalingene i
NINA Rapport 303 skal følges, og at bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt
som mulig revegeteres etter at anleggsperioden er avsluttet.
I NINA Rapport 303 ble det gitt bl.a. følgende anbefalinger for Bekkelægret:
Side45
-
Over setervollen på Bekkelægret kan vegetasjonsdekket tilbakeføres tilsvarende
grasbakke. Bærelaget bør her fjernes og strekningen tilbakeføres fullstendig.
Det bør vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen nærmest
Bekkelægret.
Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og setervollen
tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med hensyn til
landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet motorisert
ferdsel i området.
I retningslinjene for bruk av kjøresporene etter anleggsperioden, som ble vedtatt av
Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.05.2011, går det fram at GLB kan bruke ATV eller bil
med firehjulstrekk evt. med tilhenger i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold. Ved
større transportbehov skal det søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse, og det kan
settes vilkår om transportmåte m.v.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger
I denne saken er det flere forskjellige opplysninger og hensyn som må ses i
sammenheng og vurderes i forhold til hverandre.
Permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken
Behovet for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken og vei over setervollen på
Bekkelægret, har sammenheng med:
-
Drift, tilsyn, og vedlikehold av Elgsjødammen.
Beredskap i forbindelse med flom.
Begrensning av eventuell flomskade.
Sikker og praktisk adkomst over Hemtjønnbekken for et begrenset antall
kjøretøy (ATV, biler, lastebiler, traktorer), folk og husdyr, også når det er flom
eller isgang i bekken.
Samtidig skal både natur- og kulturlandskapet / seterlandskapet ved Bekkelægret tas
vare på, og kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødammen skal ikke være åpne
for allmenn motorferdsel.
Kulvertene kan sammenlignes med en «anleggskonstruksjon» ved en tradisjonell
setervoll, og NVE omtaler kulvertene som lite landskapsmessig tilpasset. Det er
grunnlag for å si at kulvertene ikke passer inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som
ligger i et landskapsvernområde.
Side46
Veifyllingen på nordsiden av kulvertene har også spor av erosjon fra vann som har
strømmet over den. Dette viser at det i enkelte situasjoner kan strømme vann over
veifyllingen og skade denne. NVE anbefaler derfor at det enten etableres ei enkel bru,
eller en kryssingsmulighet på forsterket elvebunn (irish crossing) i stedet for
kulvertløsningen.
Irish crossing, dvs. kjørevad med støpt betongsåle, løser ikke problemene med
kryssing av bekken når det er stor vannføring. Når det er flom eller snøsmelting vil
Hemtjønnbekken ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane
med ATV og bil kan være vanskelig. Et kjørevad er heller ikke godt egnet for husdyr,
spesielt ikke når det er en del vatn i bekken.
En eventuell permanent kjøreadkomst og veien over setervollen, må også kunne tåle
lastebiler med lass, store traktorer og andre tunge kjøretøy.
Ei bru er derfor det alternativet som kan passe godt inn i kulturlandskapet, og som
løser behovet for kjøreadkomst over Hemtjønnbekken på en god måte for flere brukere.
En bruløsning bør derfor vurderes nærmere.
Ei bru mellom de nåværende kulvertene og hengebrua, som GLB har foreslått,
medfører en del nye inngrep, bl.a. fyllinger, og omlegging av veien på begge sider,
også på setervollen. Det bør heller ikke legges fyllinger på begge sider av bekkeløpet,
siden bekken allerede er forholdsvis smal der.
Det bør derfor utredes og vurderes om det er mulig å anlegge ei ny bru der de
nåværende kulvertene ligger. Den kan, hvis det er nødvendig, etableres med et
flomoverløp / -omløp over veien på nordsiden av brua. Den nåværende veien over
setervollen kan beholdes.
Bygging av ny kjørebru innebærer også at den nåværende hengebrua kan rives.
Parkeringsarealer / -plasser
GLB har behov for å parkere stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger.
Dølahestlaget har behov for å parkere biler med hestehengere, og beitelagene har
behov for parkere biler og traktorer med tilhengere for sau.
Det anbefales at det opparbeides en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet
nordsiden av veien, vest for nåværende parkeringsplassen med plass til ca. 15 biler.
Her er det bare nødvendig å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe.
Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få
naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering.
Rundkjøring / snumulighet
GLB har behov for muligheter til å snu med stor lastebil med tilhenger eller
svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å snu biler med hestehengere, og
beitelagene har behov for å snu med biler og traktorer med tilhengere for sau.
Side47
Det bør vurderes om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye
parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre kjøretøy
der), eller om det er nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der en bruker en del av
de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på
veien.
Flytting av infotavle
Det anbefales å flytte informasjonstavla som står på parkeringsplassen med plass til
ca. 15 biler, til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2
flere biler på parkeringsplassen.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12
Behovene for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, ny parkeringsplass for
store kjøretøy med tilhenger og snumulighet / rundkjøring, har først og fremst
sammenheng med framtidig drift, tilsyn og vedlikehold av Elgsjødammen, bl.a. på
grunn av sikkerhetshensyn.
Når et eller flere tiltak er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv
om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Prinsippene i
naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal likevel legges til grunn som retningslinjer, fordi
det i denne saken treffes beslutninger som berører naturmangfold.
Flere av prinsippene er vurdert tidligere i saksutredningen, men en nærmere vurdering
av prinsippene foretas etter befaring til Bekkelægret 12.06.2015, eller hvis saken skal
behandles en gang til senere.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være
nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste
tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller
dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene
som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med
tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være
unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf.
forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til
Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og
gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e)
som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om
utsatt iverksetting av vedtaket.
Side48
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
- Oppdal kiommune
- Statskog
- Oppdal Bygdealmenning
- Folldal fjellstyre
- Glommens og Laagens Brukseierforening
- Nord-Østerdal Dølahestlag
- Kvitdalen beitelag
- Driva 1C beitelag
- Knutshø villreinutvalg
- Sætervegen Dalholen-Setalsjølia
Side49
DOVREFJELL
NASJONALPARK-
STYRE
Saksfremlegg
Arkivsaksnr: 2015/2824-2
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 26.05.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
40/2015
11.06.2015
Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på Bekkelægret - Nord-Østerdal dølahestlag
Vedlegg:
1
2
3
4
Søknad om dispensasjon
Situasjonsplan
Plan, snitt og fasader
Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Knutshø landskapsvernområde Tilbygg til gjeterhytte på Bekkelaget gnr. 60/1/4 - Nord-Østerdal Dølahestlag
Andre dokumenter i saken
1. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML
2. Forskrift for Knutshø LVO: http://bit.ly/knutshoforskrift
3. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
4. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Arkitektene Berg og Østvang AS som ansvarlig søker på vegne av Nord-Østerdal dølahestlag, tillatelse til å utvide gjeterhytta på Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde med 10 m2 BY / 7 m2 BRA, som omsøkt.
2. Tilbygget skal, slik søknaden viser, tilpasses eksisterende bygg i form, materialbruk
og farge. Graving og andre terrenginngrep skal begrenses mest mulig.
3. Nasjonalparkstyret skal ha tilsendt digitale bilder av hytta med tilbygg når arbeidene
er ferdige.
4. Tillatelsen er gitt etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde § 3.
Side50
Saksopplysninger
Bekkelægeret er slipp- og sankeplass for et hestefølge på sommerbeite i regi av NordØsterdal dølahestlag. På setervollen er det i nordøstenden en låve og et lite sel som
disponeres av Opdal jeger- og fiskarlag (åpent for allmennheten) og i sørøstre ende et
lite sel med to rom samt et uthus som disponeres av dølahestlaget som gjeterbu. Setervollen ligger i Knutshø landskapsvernområde, rett øst for grensen til nasjonalparken,
i Oppdal kommune. Grunneier er Statskog som tillater tiltaket.
Arkitektene Berg og Østvang AS som ansvarlig søker på vegne av Nord-Østerdal dølahestlag om et tilbygg på BY 10 m2 (BRA 7 m2) på hestgjeterhytta (dagens BY40 m2,
BRA 37 m2). Huskroppen planlegges forlenget mot nordøst (mot høyre på bildet over)
med 2,4 m for å gi rom for en gang for oppbevaring av klær og utstyr og et overbygd
inngangsparti. Poenget er å øke funksjonaliteten til bygget som gjeterhytte.
Oppdal kommune opplyser at de vurderer tiltaket som bygg i landbruksnæring i tråd
med kommuneplanens arealdel og det er derfor ikke nødvendig med dispensasjonsbehandling og medfølgende høring etter plan- og bygningsloven.
Styret skal på befaring til Bekkelægret i samband med en annen sak i møtet og vil da få
se setervollen og hytta.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|.
Etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde § 3.1.1 er landskapet vernet mot tekniske inngrep. Nasjonalparkstyret kan imidlertid etter § 3.1.3.c) gi tillatelse til tilbygg til
eksisterende bygninger. Etter samme, pkt. a), kan styret også tillate nybygg i landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet.
Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer
og kulturmiljø.
Side51
Forvaltningsplan
Setervollen ligger i brukssone 27 Tanglægret-Bekkelægret. I brukssonene i landskapsvernområdene vil normalt nødvendige nybygg i landbruksnæring bli tillatt, forutsatt at ikke spesielle hensyn til verneformålet taler i mot og om følgende er oppfylt:



Tiltaket skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse /-voller
Tiltaket tilpasses eksisterende byggeskikk
Retningslinjene for kulturminner og /-landskap skal følges.
Jf. retningslinjer for brukssone i kapittel 5.3.3 for fullstendig tekst. Det er ikke spesielle
regler for sone 27 som har betydning her.
Kapittel 6.7.2 har retningslinjer for bygninger: Merk at felles retningslinjer b) sier at uttak
av taktorv (utenfor byggegropa) må søkes spesielt og behandles etter unntaksbestemmelsen (NML § 48). Pkt e) stiller samme krav til byggeskikk som over. Retningslinjer for
bygninger i landskapsvern- og biotopvernområder a) og b) sier at tilbygg på landbruksbygg kun kan skje for landbruksformål.
Det er bilvei fram til bekken 50 m fra hytta og setervoll med kjørespor etablert for opprusting av Elgsjødammen over setervollen forbi hytta. Dette inngår ikke i
Vurdering
Nasjonalparkstyret kan behandle saken etter verneforskriften, som åpner for tilbygg. At
det her er snakk om landbruksbygg der styret også kan tillate nybygg på gitte forutsetninger, tilsier at en her har en lavere terskel for å tillate slike tiltak enn når det gjelder
fritidsbygg, det samme gjør forvaltningsplanen.
Tiltaket vurderes uproblematisk i forhold til retningslinjene i forvaltningsplanen. Det ligger bak retningslinjene vurderinger som tilsvarer vurderinger etter naturmangfoldloven
§§ 8-12 til grunn. Tiltaket er uproblematisk i forhold til verneformålet. Virksomheten
knyttet til hestgjeterhytta er positiv og ønskelig for å opprettholde beitepresset i området, og det er spesielt verdifullt med beiting med hest, den har et annet beitemønster
enn sau og bidrar dermed til å hindre gjengroing. Det er derfor i tråd med verneformålet
å legge til rette for at virksomheten skal bestå.
Utvidelsen vurderes også til ikke å medføre funksjonsendring / funksjonsutvidelse, selv
om dette ikke er noe krav for bygg til landbruksformål. Slik utvidelsen er planlagt, som
en ren forlengelse av eksisterende huskropp vurderer jeg utvidelsen som heldig arkitektonisk sett og uproblematisk i forhold til kulturlandskapet.
Styret bør derfor gi tillatelse. Vilkårene bør sikre byggeskikk, at terrenginngrep må minimaliseres og at vi får oppdatert inngrepsregisteret med bilder av utvidet hytte.
Søker må merke seg at det ikke kan tas torv til taket utenfor byggegropa uten at det
eventuelt er søkt om spesielt og har fått dispensasjon.
Side52
_
16
Arkitektene
Berg og Østvang AS
f.;
s
Vedlegg til søknad om tiltak
B 1-1
'
Oppdal kommune,
Oppdal rådhus, Inge Krokans vei 2,
7340 Oppdal
Nord-Østerdal dølahestlag
Tilbygg til gjeterhytta på Bekkelægret, 60/1/4 i Oppdal
Søknad om dispensasjon
Som vedlagte tegning og fotografier viser består gjeterhytta av 2 rom (kjøkken og opph./soverom).
Tiltakshaver savner et praktisk bislag - en formidler mot vær og vind, med plass for regntøy/utstyr
etc. I ly for nordaværet er inngangsdøra trukket litt inn (overbygget). Dette vil også en beskyttet
opphengsplass for grimer o.a.
Hyttas bebygde areal er 40m2. Planlagt tilbygg er 10m2 Samlet bruksareal; (36+7)m2=43 m2
Det søkes herved om dispensasjon fra bestemmelser i planene for Knutshø Landskapsvernområde
og Dovre/Sunndalsfjella nasjonalpark.
Os i østerdalen, 13.04.2015
Brutippen 13
Telefon 62 47 00 50
Bank 1865.06.02367
Side53
www.arkitektene.no
D /-/
Side54
— -12 LRY:11
ill-
:1
i_-=;
f-
i
__=,TIlbygg
-,
- I
-- - -.1_
-
--
Nord1vesl
5“2221
2 ,ILOCI
Tilbygg
Y 150
A
i
I
HjYkkey
10.2
Y
Glir
6,5
)1
opPh ;20Yercm
11.221.12122
11125
I
i P
1 11.12,111S2
ill
131;21112C1111
II eksisl
-11Y21.112,2a2,2.1., :
f
bYgnirY
BYA=. 3E15 r2
Eltk2Yrey.111FiAy312 m2
;
1
I
T,Ibyggi 3YA.11111n12151.2m12.1.1
9 5m2
17ibygg
eFA
171-n?S2rnier 12m2
-
22!eln
1,10“, Csleida112(3121-bersyng
G.ecrhy:ta
ba",14i
Fy11_1
3212ellerire1
OPO:',121
1,Iary syIt1 og fasader
TaLyfry
M
ArtItettene
berg og ithiang
SnY1 A-11.
Si de 5 5
c
22
1100
2545
-(1
•
--
122012
”511:1".1,
nord/osl
„
syC/ves1
ttc
l'„Drc Øs:e•r:e
i
Oxdal
134»..c,a35 er
tygc
akilialrende
••••.
III
Artitelnene
Berg og østvang
Si de 56
lcre,
WNesrag
Fotograber
6C1
<leil
I
2546
AS
•r
bygn,ng
u42C's
Side 1 av 1
Fra: [email protected][[email protected]]
Dato: 21.04.2015 15:17:06
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket
Kopi: [email protected]
Tittel: 60/1/4 - bygges knad Bekkel gret, Nord- sterdal D lahestlag
Oppdal kommune har mottatt s knad om tilbygg til gjeterhytta p Bekkel gret, 60//1/4 i Oppdal.
Den oms kte byggningen ligger innenfor Knutsh landskapsvernomr de.
Vedlagt s knaden ligger s knad om dispensasjon fra bestemmelsene i planene for Knutsh
Landskapsvernomr de og Dovre/Sunndalsfjella nasjonalpark.
S knaden oversendes derfor Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling.
Bekkel ggret er vist som LNF-omr de i arealdelen av kommuneplanen for Oppdal.
Tiltakshaver driver Bekkel geret ved beiting med hest, og er s ker av produksjonstilskudd i Oppdal
kommune.
Oppdal kommune vurderer bygges knaden slik at det oms kte tilbygget er knyttet til landbruksdrifta av
eiendommen, og at s kanden derfor er i tr d med kommuneplanen for Oppdal.
Ettersom byggesaken er i tr d med godkjent arealplan er det ikke n dvendig med dispensasjonsbehandling
eller h ring etter plan og bygningsloven.
Vi ber derfor ogs om at Dovrefjell nasjonalparkstyre vurderer om saken skal oversendes Villreinnemnda for
Knutsh .
Med hilsen
Jenny Kristin Heggvold
Saksbehandler landbruk
Oppdal kommune
Tlf 72401814
www.oppdal.kommune.no
Side57
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/557927_FIX.HTML
22.04.2015
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/1218-6
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
41/2015
11.06.2015
Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å bedre villreintrekk
i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oppdal Bygdealmenning dispensasjon til å legge ned
dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeide to nye
parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet,
Dispensasjonen begrunnes med at nedlegging av dagens parkeringsplass der
kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en
nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, for å bedre villreintrekket
over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret, er i
samsvar med den delen av verneformålet for Knutshø landskapsvernområde som går
ut på å ta vare på leveområdene til villreinen, og de planlagte tiltakene vil sannsynligvis
ikke påvirke verneverdiene nevneverdig
Vilkår:
- Endelig plassering av de nye parkeringsplassene skal skje på en befaring der
bl.a. en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar.
- Det skal unngås skader på omkringliggende terreng.
- Ved planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til miljøet slik
at virkningene på landskapet blir så liten som mulig.
Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkåret er fastsatt
med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten.
Dokumenter
13.02.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Forslag til tiltak for å bedre vilrentrekk i Veslvonin i Knutshø
Side58
landskapsvernområde.
28.10.2014: Dovrefjell nasjonalparkstyre – Referat fra befaring i Veslvoninn
28.10.2014.
25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Søknad om midler til tiltak for å bedre vilrentrekk i Veslvonin i Knutshø
landskapsvernområde.
08.04.2015: Møtebok for sak nr. 020-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015:
Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og
Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015.
09.04.2015: Brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal Bygdealmenning – Tiltak
i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2015 – Tilsagn om midler til tiltak.
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Oppdal Bygdealmenning tok i brev 13.02.2014 initiativ til å se på tiltak for å bedre
villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet –
Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde.
Dagens parkeringsplass ligger der kjøresporene til Elgsjøen tar av fra bilveien til
Veslvonlægeret. Denne parkeringsplassen ligger midt i villreintrekket mellom Vesle
Elgsjøtangen og Ryphuskollen / Lerkollen, og er et ugunstig hinder for villreintrekket.
Oppdal Bygdealmenning foreslo derfor å legge ned denne parkeringsplassen, og
tilrettelegge for ny parkeringsplass nærmere Ytre Veslvonskardet.
Bilde 1: Dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen tar av fra bilveien.
Side59
Det ble gjennomført en befaring på mellom Veslvonlægeret og Ytre Veslvonskardet
28.10.2014, med styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø
villreinutvalg og en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
På befaringen kom det fram at det er mulig å legge ned / stenge dagens
parkeringsplass ved å legge store steiner langs kjøresporene til Elgsjøen, slik at det
fortsatt er mulig å ta av fra veien og kjøre videre på kjøresporene. I tillegg kan det være
nødvendig å grave ei grøft mellom veien og en del av parkeringsplassen.
På befaringen kom det også fram at det kan være en fordel å opparbeide to nye
parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret, og en nærmere Ytre Veslvonskardet,
slik at jegerne har to parkeringsplasser å velge mellom i villreinjakta. Det kan være en
fordel ved ulike vindretninger.
Bilde 2: Aktuelt område for ny parkeringsplass nærmere Veslvonlægeret.
Ved Ytre Veslvonskardet er det to mulige steder å opparbeide ny parkeringsplass.
Side60
Bilde 3: Aktuelt område for ny parkeringsplass ved Ytre Veslvonskardet – alternativ 1.
Bilde 4: Aktuelt område for ny parkeringsplass ved Ytre Veslvonskardet – alternativ 2.
Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og
opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre
Side61
Veslvonskardet, kan kombineres med at det ikke blir tillatt å parkere mellom de to nye
parkeringsplassene. Disse tiltakene kan tilsammen bedre villreintrekket over bilveien på
strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret.
Oppdal Bygdealmenning søkte i brev 25.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre om
50 850 kr (u/mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre
Veslvonskardet og Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde.
Almenningsstyret foreslo i brevet å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved
kjøresporet til Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre
Veslvonskardet og en p-plass nærmere Veslvonlægeret. (Se kart under.) Mellom disse
parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt med parkering langs veien.
Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin.
Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr (u/mva.) på
anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende
parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye
parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i
2015, dersom nødvendige tillatelser er på plass.
Søknaden fra Oppdal Bygdealmenning om 50 850 kr (u/mva.) til tiltak for å bedre
villreintrekket over bilveien i Veslvonin, ble innvilget av Dovrefjell nasjonalparkstyre på
møte 26.03.2015 (sak nr. 020-2015).
I brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal Bygdealmenning 09.04.2015, med
tilsagn om midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2015, er det et vilkår
for tildelingen at nødvendige private og offentlige tillatelser er gitt.
I denne saken legges det opp til at Dovrefjell nasjonalparkstyre skal behandle de
fysiske tiltakene i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde.
Side62
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende
høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og
kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf.
verneforskriften § 2.
I Knutshø landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller
tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf.
verneforskriften § 3 pkt. 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak,
jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3.
Det er bl.a. tillatt å vedlikeholde eksisterende veier og parkeringsplasser (oppgrusing),
jf. § 3 pkt. 1.2 b, men det er ikke gjort unntak for opparbeiding av nye
parkeringsplasser. Søknaden fra Oppdal Bygdealmenning må derfor behandles som
søknad om dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 48
(dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram:
-
Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes uten søknad. Nye
grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser
o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven).
Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng.
Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at
virkningene på landskapet blir så liten som mulig.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
-
§ 8 kunnskapsgrunnlaget,
§ 9 føre-var-prinsippet,
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse,
§ 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Side63
Vurderinger
Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og
opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre
Veslvonskardet, som kombineres med at det ikke blir tillatt å parkere mellom de to nye
parkeringsplassene, kan tilsammen bedre villreintrekket over bilveien på strekningen
Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret.
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7:
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
Dersom tiltakene begrenses til det som er nødvendig og en unngår skader på
omkringliggende terreng, slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig, vil de
planlagte tiltakene berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av
påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. § 8.
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. De planlagte parkeringsplassene ved
Veslvonlægeret og ved Ytre Veslvonskardet, vil sammen med andre tillatelser og
dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at
belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i
bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9.
I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene
ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder, jf. § 12.
Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og
opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre
Veslvonskardet, for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre
Veslvonskardet – Veslvonlægeret, er i samsvar med den delen av verneformålet for
Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på leveområdene til villreinen,
og de planlagte tiltakene vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig
Det er derfor mulig å gi dispensasjon til de planlagte tiltakene, med hjemmel i § 48 i
naturmangfoldloven.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Side64
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere
parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for
den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på
vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Oppdal kommune
Oppdal Bygdealmenning
Knutshø villreinutvalg
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
Side65
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/709-6
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
42/2015
11.06.2015
Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive gammel mosebu i
Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å
rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og å sette opp ei
ny bu på 7,2 m2 i lafta plank, der den gamle står.
Avslaget begrunnes med at den planlagte bua på 7,2 m2 ikke er i samsvar med
tradisjonell byggeskikk i området, og er i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen
for verneområdene på Dovrefjell. Den planlagte bua har også et utseende som ikke er
vanlig for buer i disse fjellområdene. En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2
m2, er også mer enn det vanligvis blir gitt tillatelse til i verneområdene på Dovrefjell.
Vedtaket er fattet med hjemmel i fredningsforskrift for Flåman naturreservat og
naturmangfoldloven § 48, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på
Dovrefjell.
Dokumenter
07.01.2015: Søknad m/ vedlegg fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, til Folldal
kommune om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat
og å sette opp ny.
28.01.2015: Brev fra Folldal kommune til Arne Ivar Østensen – Foreløpig svar med
orientering om videre saksgang.
29.01.2015: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
oversending av søknad for behandling.
24.02.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune – orientering
om videre saksbehandling i Dovrefjell nasjonalparkstyre.
26.02.2015: Epost fra Folldal fjellstyre – oversending av to bilder av mosebua.
Side66
01.03.2015: Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Folldal kommune –
uttalelse.
23.03.2015 Epost fra Hedmark fylkeskommune til Folldal kommune – uttalelse.
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Arne Ivar Østensen, Sletten søndre, 2584 Dalholen, søker i brev 07.01.2015 til Folldal
kommune om tillatelse til å rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman
naturreservat, og å sette opp ei ny på 7,2 m2 der den gamle står.
I søknaden skriver Arne Ivar Østensen bl.a.:
Måsåbua slik den står i dag, er i en slik forfatning at det er svært lite man kan
gjøre for å restaurere denne. Den står vel mer eller mindre av gammel vane.
Man ønsker å sette opp ei litt større måsåbu, og har funnet frem til en liten
redskapsbod i laftet plank. Dette vil representere en økning av det opprinnelige
grunnarealet fra 4,4 m2 til 7,2 m2. Altså en økning av grunnflaten på bare 2,8
m2.
Måsåbua representerer en verdi for gården og driften av denne. Man ønsker
derfor å holde i hevd denne delen som tilhører gården. Denne delen kan
selvsagt ikke selges vekk fra eiendommen Sletten søndre, gnr. 145, bnr. 3, men
være en del av denne.
Sammen med søknaden er det lagt ved fire vedlegg:
- Erklæring fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978.
- Kart over området
- Bilde av nåværende mosebu på 4,4 m2.
- Bilde av planlagt mosebu på 7,2 m2 med skisse over grunnflate m.m.
I erklæringen fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978 går det fram at
utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold.
Side67
Kart 1: Kartet viser hvor bua ligger i Kvitdalen.
Side68
Bilde 1: Den nåværende mosebua på 4,4 m2 vinteren 2015. Foto: Folldal fjellstyre
Bilde 2: Planlagt mosebu på 7,2 m2. Takoverbygg planlegges kledd inn med
villmarkspanel.
Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost
29.01.2015.
Side69
Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyste i epost 24.02.205 til Folldal kommune, at
nasjonalparkstyret ønsket å få tilsendt kopi av behandlingen av søknaden i Statskog,
og uttalelsen fra Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune, før
nasjonalparkstyret behandler søknaden.
Villrennemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknaden om riving og oppsetting
av ny mosebu på møte 26.02.2015 (sak nr. 7/15), og vedtok følgende uttalelse:
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at ny bu i fall dispensasjon bør
fraktes inn med helikopter sommerstid, og at en i utgangspunktet ønsker at
kommunen utreder nærmere selve bruken av bua slik den er tenkt. Nemnda er i
seg selv skeptisk til oppsetting av ny bu her, men anser samlet sett bruksmulighetene som begrensede og knyttet til potensielt enkelt friluftsliv og
villreinjakt.
Hedmark fylkeskommune uttalte i epost 23.03.2015 til Folldal kommune bl.a.:
Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en
helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk, og i
forhold til om saken er presedensskapende.
I dette tilfellet må særlig hensynet til presedens vektlegges, siden tiltaket
innebærer oppføring av en helt annen og større bygning innenfor et område med
mange føringer i forhold til inngrep / tiltak (verneområde, regionalplan-område
mm.).
Fylkesdirektøren har forståelse for at man ønsker å vedlikeholde og bevare buer
som denne som hvilebuer selv om tradisjonell bruk er opphørt. Dette vil også i
mange tilfeller være uproblematisk i forhold til de hensyn som skal ivaretas i
forhold til overordnet lov og planverk.
Riving av tradisjonell bu og gjennomføring av et større prefabrikkert
lafteplankbygg, vil imidlertid være sterkt presedensskapende for andre
tilsvarende saker, og fylkesdirektøren fraråder ut fra planfaglige hensyn at det
gis dispensasjon som omsøkt for riving og gjenoppføring av ny bu.
Kulturvernmyndigheten i Hedmark fylkeskommune er positive til at spor etter
utnyttelse av utmarksressursene tas vare på. I dette tilfellet vil vi anbefale at bua
repareres i stedet for hel utskifting. Den virker ikke å være i så dårlig forfatning ut
fra de siste bildene vi har mottatt. Dersom den likevel må fornyes helt, bør den
bygges på tradisjonelt vis på samme sted og i samme størrelse som i dag.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
-
Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember 1989.
Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Side70
Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et
naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant
annet terrasser, morener og spylerenner, jf. fredningsforskriften kap. III.
I fredningsforskriften for Flåman naturreservat går det fram at det ikke må iverksettes
tiltak som kan endre de naturgitte forholdene, bl.a. oppføring av bygninger og ulike
former for gravearbeider, jf. kap. IV pkt 1.
Forvaltningsmyndigheten har i fredningsforskriften ikke hjemmel til å gi tillatelse til riving
av nåværende bygninger og oppsetting av nye. Søknaden må derfor behandles som en
dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven.
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a.
fram (s. 11):
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon
må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si
at begge vilkårene må være oppfylt.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Kvitdalen ligger i
en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det
(s. 46):
Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor,
permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av
vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative
konsekvenser for verneformålet.
I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det
bl.a. fram:
Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres
uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten.
Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal
nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
Dette er omtalt nærmere i kapittelet om bygninger forvaltningsplanen (s. 89):
Verneforskriftene åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger. Med
vedlikehold forstås mindre tiltak som opprusting av teknisk og funksjonell
standard slik som taktekking, etterisolering, montering av nye vinduer med mer.
Utgangspunktet for vedlikehold av seterbygninger, buer, naust og hytter må
være at nødvendige arbeider skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk, og
Side71
at reparasjoner er å foretrekke framfor hele utskiftinger der dette er mulig.
Vedlikehold slik det er beskrevet ovenfor trenger ikke tillatelse fra
forvaltningsmyndigheten.
Vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk innebærer at det skal
benyttes materialer og farger som er i samsvar med eksisterende bygningsmiljø.
Bygningens ytre uttrykk (eksteriør) bør i minst mulig grad endres. I tilfeller hvor
det er aktuelt å legge nytt torvtak, og det skal tas torv i verneområdet, må det
søkes om tillatelse etter verneforskriftens § 4 (dvs. naturmangfoldloven § 48).
I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvorvidt et tiltak defineres som vedlikehold
eller nybygg. Typisk er tilfeller hvor forfallet har gått så langt at bygningen ikke
lenger har funksjon som husvære. I slike tilfeller vil en helhetsvurdering legges til
grunn, hvor takets tilstand vil være av stor betydning. Hvis taket er intakt bør
bygningen etter forvaltningsmyndighetens oppfatning kunne vedlikeholdes i
henhold til vernebestemmelsene.
Dersom bygningen ikke lenger kan defineres som en bygning med tak, vil planer
om restaurering betraktes som nybygg og behandles etter verneforskriftens § 4,
(dvs. naturmangfoldloven § 48). Bygningens betydning for helhetsinntrykket av
bygningsmiljøet, bør vektlegges ved spørsmål om gjenoppføring.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger
Riving av den gamle mosebua på 4,4 m2 i Kvitdalen, og å sette opp ei ny på 7,2 m2
der den gamle står, er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Flåman
naturreservat, som er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant
område med viktige kvartærgeologiske formelementer.
Men den planlagte «redskapsboden» på 7,2 m2 i laftet plank er ikke i samsvar med
tradisjonell byggeskikk i området, og er dermed i strid med retningslinjene i
forvaltningsplanen. Den planlagte «redskapsboden» har også et utseende som ikke er
vanlig for buer i disse fjellområdene.
I erklæringen fra Statens skoger 09.02.1978 går det fram at utvidelse av bebyggelsen
ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Statskog har foreløpig ikke gitt tillatelse å utvide
bua, dvs. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke mottatt kopi av en slik tillatelse fra
Statskog.
En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2 m2, er også mer enn det vanligvis
blir gitt tillatelse til i verneområder, selv om ei bu på 7,2 m2 fortsatt er ei lita bu.
Side72
Uttalelsen fra kulturvernmyndigheten i Hedmark fylkeskommune må også tillegges
vekt: Riving av den gamle mosebua og oppføring av et større prefabrikkert
lafteplankbygg, vil være presedensskapende for andre tilsvarende saker, og det bør
derfor ikke gis dispensasjon til riving av den gamle mosebua og oppsetting av ei ny og
større bu slik det er søkt om. Dersom mosebua likevel må fornyes helt, bør den bygges
på tradisjonelt vis på samme sted og i samme størrelse som i dag.
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider
mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jf.
naturmangfoldloven § 48. Siden den planlagte «redskapsboden» ikke er i samsvar med
tradisjonell byggeskikk i området, og i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen, bør
Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke gi dispensasjon.
Saksbehandler anbefaler derfor at søknaden avslås, og at søkeren oppfordres til å
vedlikeholde / restaurere den nåværende mosebua, eller rive den og sette opp ei ny bu
på samme sted med tilnærmet samme størrelse, utseende og byggeteknikk.
Siden det legges opp til å avslå søknaden, er det foreløpig ikke nødvendig å vurdere
prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.
Vedlikehold / restaurering av den nåværende mosebua, eller riving og oppsetting av ny
bu på samme sted med ca. samme størrelse, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis
lite. Det er derfor grunnlag for å anbefale søkeren å velge et av disse alternativene.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være
nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste
tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller
dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene
som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med
tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være
unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf.
forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til
Miljødirektoratet men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker)
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og
gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e)
som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om
utsatt iverksetting av vedtaket.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Hedmark
- Folldal kommune
- Folldal fjellstyre
- Statskog
- Arne Ivar Østensen, Dalholen
Side73
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/3323-4
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
43/2015
11.06.2015
Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og
Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dalsidevegene AS dispensasjon til å utvide
Reindølsvegen mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora
landskapsvernområde.
Dispensasjonen begrunnes med at en ny møteplass på veien mellom Reindølsbrua og
Øvre Reindøl, er ikke i strid med formålet med Jora landskapsvernområde, og vil ikke
påvirke verneverdiene nevneverdig.
Vilkår:
- Endelig plassering av den nye møteplassen foretas på en befaring der det bl.a.
deltar en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre.
- Det skal unngås skader på omkringliggende terreng.
- Ved planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til miljøet slik
at virkningene på landskapet blir så liten som mulig.
Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkårene er fastsatt
med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten.
Dokumenter
12.05.2015: Epost fra Lesja fjellstyre – søknad på vegne av Dalsidevegene AS om å
utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora
landskapsvernområde.
01.06.2015: Epost fra Lesja fjellstyre – tilleggsopplysninger til søknad om å utvide
veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora
landskapsvernområde.
Side74
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Lesja fjellstyre v/ Tommy Sønsterud søker 12.05.2015 på vegne av Dalsidevegene AS
om tillatelse til å utvide Reindølsvegen mellom Myrin og Øvre Reindøl med en
møteplass i Jora landskapsvernområde. I søknaden skriver Lesja fjellstyre bl.a.:
Møteplassen blir i bakken opp for Reindølsbrua (se kartet under). Endelig
plassering i forhold til terrenget gjøres senere i vår. Reindølsvegen er for smal til
at traktor, lastebil og / eller personbil kan møtes på strekningen. Det er spesielt
under slipp og sanking det oppstår problemer her pga. mye trafikk med traktor
og lastebil. Sanking om høsten faller sammen med reinsjakta med stor trafikk.
Det er melkeproduksjon med levering til meieri på setra til Nordigard Bottem, så
melkebilen går her flere ganger i uka.
Kart 1: Reindølsvegen mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl.
Lesja fjellstyre opplyser i epost 01.06.2015 at det har vært en befaring langs den
aktuelle strekningen på Reindølsvegen, og møteplassen er planlagt plassert i bakken
opp fra Nedre Reindøl (se kartet under – UTM-referanse 32 V 500181 6889409). Det
vil bli laget en skjæring på oversiden av veien og fylt på med masse på utsiden av
veien for å sikre møteplass for traktor med henger og lastebil.
Side75
Kart 2: Plasseringen av møteplassen mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Jora landskapsvernområde er:
- å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø,
vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av
landskapets egenart.
- å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.
Jf. verneforskriften § 2.
I Jora landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak
som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf.
verneforskriften § 3 pkt 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak,
jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3.
Det er bl.a. tillatt å vedlikeholde eksisterende veier og parkeringsplasser (oppgrusing),
jf. § 3 pkt. 1.2 b, men det er ikke gjort unntak for utviding veier med møteplasser.
Side76
Søknaden fra Lesja fjellstyre / Dalsidevegene AS må derfor behandles som søknad om
dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra
vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram:
- Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes uten søknad. Nye
grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser
o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven).
- Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng.
- Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at
virkningene på landskapet blir så liten som mulig.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger
Mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl er det stort sett skog på begge sider av
Reindølsvegen. Utviding av veien med en møteplass, kan medføre at det blir en ny
skjæring eller fylling, men pga. skogen vil denne ikke vises så mye på lang avstand.
Utviding av Reindølsvegen mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl med en møteplass i
Jora landskapsvernområde, vil derfor sannsynligvis ikke endre eller virke inn på
landskapets art eller karakter vesentlig, jf. verneforskriften § 3 pkt 1.1.
Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7:
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
Dersom tiltaket begrenses til det som er nødvendig og en unngår skader på
omkringliggende terreng, og virkningene på landskapet blir så liten som mulig, vil det
planlagte tiltaket berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene
vil også være forholdsvis små, jf. § 8.
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Det planlagte tiltaket, dvs. ny møteplass
på veien mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl, vil sammen med andre tillatelser og
Side77
dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at
belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i
bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9.
I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene
ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder, jf. § 12.
En ny møteplass på veien mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl, er ikke i strid med
formålet med Jora landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke
verneverdiene nevneverdig. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til de planlagte
tiltakene, med hjemmel i § 48 i naturmangfoldloven.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket
Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere
parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for
den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på
vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Fylkesmannen i Oppland
Statskog
Lesja kommune
Dalsidevegene AS v/ Lesja fjellstyre
Side78
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/3967-20
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
44/2015
11.06.2015
Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom
Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram
til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i
nødnettet
Forslag til vedtak – innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik, dispensasjon til helt
nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida
landskapsvernområde, så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse
med bygging av ny basestasjon i nødnettet på Veslhorrungen. Det er ikke tillatt å kjøre
snøskuterne mellom Myrin og Stokksteinhø, eller mellom Myrin og Veslhorrungen.
Vilkår:
- Snøskuterne skal flys med helikopter mellom Myrin og Stokksteinhø, eller
mellom Myrin og Veslhorrungen.
- Kjøringn må skje på en hensynsfull måte. Det må tas spesielt hensyn til villrein
og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødvendige skader.
- Det er slutt på snøskuterføret når 1/4 kjøringen foregår på barmark.
- Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for
å ivareta verneformålet, skal følges.
- Kjørebevis skal være med under transporten, og kjørebok skal føres.
Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, 1. ledd (dispensasjon
fra vernevedtak). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor
forvaltningsretten.
Dokumenter
04.06.2014: E-post fra Eltel Networks AS – Søknad om landinger med helikopter på
Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde 2014, i forbindelse med
bygging av ny basestasjon i nødnettet.
19.06.2014: E-post fra Eltel Networks AS – tilleggsopplysninger til søknad.
Side79
26.06.2014: Møtebok for sak nr. 025-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014:
Søknad fra Eltel Networks AS om landinger med helikopter på
Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i 2014, i forbindelse med
bygging av ny basestasjon i nødnettet.
04.11.2014: Epost fra Eltel Networks AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad
om å lande med helikopter på Veslhorrungen fram til 31.03.2015, og
bruk av snøskuter når helikopter ikke kan brukes pga. dårlig flyvær.
17.11.2014: Epost fra Eltel Networks AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre –
Tilleggssøknad om bruk av bandvogn i kombinasjon med helikopter.
20.11.2014: Møtebok for sak nr. 070-2014 i AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre
18.11.2014: Søknad fra Eltel Networks AS om bruk av helikopter,
bandvogn og snøskuter i forbindelse med bygging av ny basestasjon på
Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.03.2015.
05.05.2015: Epost fra Eltel Sønnico AS – Søknad om landinger med helikopter på
Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.07.2015, i
forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet.
12.05.2015: Møtebok for sak nr. 023-2015 i AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre
12.05.2015: Søknad fra Eltel Sønnico AS om landinger med helikopter
på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.07. 2015, i
forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet.
01.06.2015: Epost Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom
Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til
15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet.
Opplysninger om søknaden / saksopplysninger
Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik søker i epost 01.06.2015 og i telefonsamtale
04.06.2015 om tillatelse til å kunne kjøre to snøskutere mellom Stokksteinhø og
Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med
bygging av ny basestasjon i nødnettet.
Dovrefjell nasjonalparkstyre ga 17.06.2013, i sak nr. 093-2013, Site Service AS
dispensasjon til å erstatte nåværende basestasjon på Veslhorrungen med ny teknisk
hytte på 18,9 m2 og ny antennemast på 12 meter, men anbefalte ei mast på 6 meter
pga. værforholdene på Veslhorrungen.
Motorola Solution Norway AS endret i juli 2014 søknaden til ny teknisk hytte på 27,3
m2 (7,8x3,5m) og antennemast på 6 meter. Kristoffer Huslid i Site Service AS opplyste
i telefonsamtale 21.07.2014 at endringen i høyden på masta var foretatt pga.
værforholdene på Veslhorrungen. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre
godkjente 25.07.2014 ny teknisk hytte på 27,3 m2 og antennemast på 6 meter.
Behandlingen i AU var en forenklet epostbehandling, fordi det hastet for Motorola å få
godkjent søknaden.
Side80
Kart 1: Kartet viser Veslhorrungen, nord for Lesja sentrum. Myrin ligger ved veikrysset
øst for Nose.
I epost 05.05.2015 skriver Eltel Sønnico AS bl.a.:
Selve hytta er på plass, men vi må fly inn generator og telekomutstyr, som skal
inn i hytta, i tillegg til masta som blir flydd inn ferdig montert. Ellers er det
nødvendig å fly inn og ut personell for montasje og idriftsetting. Totalt 20 dager
med to flyginger pr. dag (inn-ut). Planen er flyging mellom lasteplass på Myrin og
Veslhorrungen
Bakgrunnen for søknaden om å kjøre snøskuter i juni og juli, er den spesielt kalde og
seine våren. Det ligger fortsatt mye snø i høgfjellet.
I eposten 01.06.2015 skriver Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik:
Kan vi få tillatelse til å kjøre 2 snøskutere mellom Stokksteinhø og
Veslhorrungen? Dette pga. at helikopteret kan fly fra lasteplassen på Myrin til
Stokksteinhø, og vi kan kjøre snøskuter fra der og opp til toppen på
Veslhorrungen. Dette for å unngå bomtur / kansellering av helikoptertur dersom
dårlig vær. Tidsrom: Så lenge det er snøskuterføre.
Tidligere tillatelser
Dovrefjell nasjonalparkstyre ga første gang 23.06.2014, i sak nr. 025-2014, Eltel
Networks AS v/ Håvar Brevik, dispensasjon til inntil 20 landinger med helikopter på
Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i perioden 10.06.-31.10.2014, i
forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet.
Byggingen av den nye basestasjonen på Veslhorrungen startet opp sommeren og
høsten 2014, men ble forsinket i forhold til framdriftsplanen. Eltel Networks AS v/ Håvar
Brevik søkte derfor i epost 04.11.2014 om forlengelse av dispensasjonen fram til
31.03.2015.
Side81
Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre ga deretter 18.11.2014 (sak nr. 70-2014)
Eltel Networks AS dispensasjon til nødvendige landinger med helikopter på
Veslhorrungen, og nødvendig bruk av snøskuter og bandvogn i områdene mellom
Myrin og Veslhorrungen, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet, fram
til 31.03.2015.
Arbeidene med den nye basestasjonen på Veslhorrungen ble ikke ferdig vinteren 2015,
og Eltel Sønnico AS søkte derfor 05.05.2015 om tillatelse til landinger med helikopter
fram til 31.07.2015. Tillatelse til inntil 20 landinger ble gitt av AU 12.05.2015 i sak nr.
023-2015.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Dalsida landskapsvernområde, er bl.a. å ta vare på et viktig /
sammenhengende leveområde for villreinen, jf. § 2 i verneforskriftene.
I Dalsida landskapsvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt og varsomt slik at det
ikke skjer skade på bl.a. naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. § 3 pkt. 4.1 i
verneforskriften.
I Dalsida landskapsvernområde er det vanligvis ikke tillatt å kjøre snøskuter, jf. § 3 pkt.
5.1 i verneforskriften
Dovrefjell nasjonalparkstyre har derfor ikke hjemmel i verneforskriften til å gi Eltel
Sønnico AS tillatelse til å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i
Dalsida landskapsvernområde, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i
nødnettet.
Søknaden fra Eltel Sønnico AS må derfor behandles som en dispensasjonssak i
forhold til verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra
vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
I dette tilfelle er det nærliggende å vurdere dispensasjon fordi sikkerhetshensyn gjør
det nødvendig.
Miljøverndepartementet har i brev 14.11.2012, gitt retningslinjer ved behandling av
søknader om utbygging av nødnett i verneområdene. I retningslinjene går det bl.a.
fram:
- Naturmangfoldloven § 48 første ledd fastsetter de rettslige betingelsene for å
kunne gi dispensasjon. Søknader for bygging av en basestasjon og tilhørende
innretninger i et verneområde, skal behandles etter annet alternativ i denne
Side82
bestemmelsen, «dersom sikkerhetshensyn … gjør det nødvendig». Hvis dette
vilkåret er oppfylt, vil det bero på et forvaltningsskjønn om, og eventuelt på hvilke
vilkår, en dispensasjon skal gis.
-
Hvis nødvendighetskriteriet i naturmangfoldloven § 48 første ledd er oppfylt, vil
det bero på et alminnelig forvaltningsskjønn (såkalt «fritt skjønn») om det skal
gis dispensasjon eller ikke. Forvaltningsmyndigheten skal med grunnlag i
tilgjengelig kunnskap om prosjektet og kunnskap om effekter på verneverdiene,
vurdere om dispensasjon bør gis. Ved vurdering av om dispensasjon bør gis,
skal det også legges vekt på om tiltakets negative effekter kan avhjelpes ved at
det stilles vilkår om avbøtende tiltak.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle
retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram:
Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i
svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne
hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller.
I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre (s. 85), går det fram at sluttdato for
vintersesongen i alle verneområdene på Dovrefjell er 20. april.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
- § 11 kostnadene ved miljøforringelse,
- § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger
Det er / kan være villrein i områdene ved Veslhorrungen om våren og sommeren, men
det er ikke vanlig at villreinen kalver i nærheten av Veslhorrungen. Naturopplevelsen
for folk som ferdes i disse områdene på denne tiden, kan derimot bli redusert pga.
kjøring med snøskutere og flyging og landinger med helikopter. Vegetasjonen kan også
bli skadet når det kjøres på barmark.
Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7:
Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente
og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er
kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering
av effekten av påvirkninger.
Dersom det tas spesielt hensyn til villrein og annet dyreliv, vil helt nødvendig kjøring
med to snøskutere mellom Stokksteinhøa og Veslhorrungen så lenge det er
snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i
nødnettet, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil
også være forholdsvis liten, jf. § 8.
Side83
Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som
økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Helt nødvendig kjøring med to snøskutere
mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i forbindelse med bygging av ny basestasjon,
vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse
fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor
samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9.
I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene
ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder, jf. § 12.
Dersom det tas tilstrekkelig hensyn til villrein og annet dyreliv, vil helt nødvendig kjøring
med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen så lenge det er
snøskuterføre fram til 15.07.2015, ha begrenset virkning for verneverdiene i Dalsida
landskapsvernområde.
Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, til helt
nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen så lenge
det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i
nødnettet.
Forholdet til annet lovverk
I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også
være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra
grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder,
må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på
vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter
motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i
utmark og på vassdrag.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Fylkesmannen i Oppland
Lesja kommune
Lesja fjellstyre
Lesja heimrast
Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik
Side84
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksframlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2015/3246-5
Sakshandsamer: Carl S. Bjurstedt
Dato: 27.05.2015
Utval
Utvalssak
Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
45/2015
11.06.2015
Søknad frå stiftelsen Gammelsetra om å køyre gravemaskin
inn og ut køyresporet i Grøvudalen, utbetre dette og grave
hol for utedo på setra
Vedlegg:
1
Tabell over tiltakspunkt og tilleggsopplysningar køyrespor og doløysing Grøvudalen
2 Kart over Grøvudalen påmerkt utbetringspunkt
3 Befaringsrapport Grøvudalen 2003 - Dovrefjellrådet
4 Oversendelse fra Sunndal kommune, søknad om bruk av gravemaskin for utbedring av kjørespor, samt graving av utedo på Gammelsetra i ÅmotanGrøvudalen LVO
5 Søknad om motorferdsel i utmark (skjema)
6 Utdrag forvaltningsplan: Retningslinjer for vedlikehold og bruk av kjørespor og
veier
7 Oversendelse fra Mattilsynet, kopi av inspeksjonsrapport fra Miljøretta helsevern, Sunndal kommune, til stiftelsen Gammelsetra.
Andre dokumenter i saken
8. Bilete frå synfaring 9.7.2013 - http://bit.ly/20130709_kjorespor_Grovod
9. Heimesida til Inner Gammelsetra – www.innergammelsetra.no
10. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML
11. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO
12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Side85
Innstilling frå forvaltaren
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gjev stiftelsen Gammelsetra dispensasjon til ein tur inn
til Gammelsetra i Grøvudalen etter køyresporet Grudalsvegen C og ut att med ei lett
(6 t) gravemaskin med gummibelte og ei breidd som høver med sporet.
2. Vidare får stiftelsen dispensasjon for å bruke gravemaskina til utbetring av køyresporet på dei 10 punkta dei har gjeve opp i søknaden. Som vilkår for arbeidet gjeld:
a. Skildringa av arbeidet slik det er gjeng fram i søknaden – vedlegg 1 og 2 i saka.
b. Retningslinene i forvaltningsplanen for vedlikehald og bruk av køyrespor (vedlegg 6 i saka). Ein må vise stort omsyn der ein må hente stein og grus frå terrenget langs vegen, og lage minst mogleg sår i terrenget. Vegetasjonsdekket
skal tas forsiktig av og leggjast tilbake etter uttak av masser. Ein må ikkje etablere permanente masseuttak.
c. Søkjer skal ta bilete av inngrepspunkta før og etter tiltaka og sende nasjonalparkstyret når arbeidet er gjort. Eventuelle sår i terrenget rundt etter uttak av
masse og stein, skal og dokumenterast på same vis.
d. Om maskinen gjer skade på sporet, skal dette reparerast på retur. Eventuelle
slike tiltak kjem i tillegg til dei 10 tiltaka det er søkt om, og skal dokumenterast
som over.
3. Styret gjev stiftelsen dispensasjon til å grav hol for utedo under eksisterande toalettbygg, og til å plassere massane på innmark på setra slik søknaden seier. Disponeringa skal dokumenterast med bilete.
4. Rapport med bilete knytt til stad for inngrep før og etter og ein kort rapport skal sendast nasjonalparkstyret når abeidet er utført.
5. Vedtaket er gjort etter naturmangfaldlova § 48 jf. § 77, jf. òg forskrift for ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde § 3.
Saksopplysningar
Stiftelsen Gammelsetra, som er ei stifting for drifta ved Inner Gammelsetra i Grøvudalen, søkjer om
1. Løyve til ein tur med lett gravemaskin (6 t) med gummibelte og ei breidd som høver
med breidda på køyresporet (Grudalsvegen C i forvaltningsplanen) inn til Gammelsetra og ut att.
2. Løyve til å gjere tiltak for å utbetre køyresporet.
3. Løyve til å grave hol for utedo under eksisterande do, og til å plassere massane frå
dette.
Søkjer har ei grei skildring av tiltaka i vedlegga 1 og 2.Befaringsrapporten frå 2003
(vedlegg 3) og biletserien frå 2013 (vedlegg 8) syner bakgrunnen for tiltaka på køyresporet det vert søkt om.
På Gammelsetra har det vore seterkurs sidan 1972, og setring mykje lenger bakover.
Setra er eigd av Pål Svisdal som driv med sau og mjølkekyr i Svisdalen ved Åmotan.
Side86
Drifta er ein del av hans gardsbruk med hans kyr, medan setringa og seterkursa vert
drive av Stiftelsen Gammelsetra. Sjå vedlegg 9.
I ein inspeksjonsrapport (vedlegg 7) gjev Sunndal kommune v/ miljøretta helsevern ei
sterk tilråding om å utbetre handteringa av toalettavfall på setra. Ein har hatt ein bøttedass som måtte tømmast ofte, og ikkje tilfredsstillande handtering av avfallet frå denne.
Tilrådinga er å etablere ein gamaldags utedass med tilstrekkeleg stort kammer. Eksisterande hus vert brukt, ein vil dra dette til sides, grave hol og sette det på plass att.
Grunnen er vanskeleg å grave i (delvis masser etter gamle flaumskred med mykje
stein, setra ligg på ei alluvial vifte) og difor ønskjer søkjer å nytte gravemaskin.
Køyresporet til Grøvudalen har vore eitt tema sidan før vernet, sjå synfaringsrapporten
frå 2003 (vedlegg 3). Sporet er etablert med bruk av hest og vogn, seinare små traktorar (gråtass, Dextra) og har breidd ut frå dette. Seinare år har bruk av ATV (6-hjuling
registrera som traktor) vore akseptert tatt i bruk. Det ser ut til at dette sliter mindre på
sporet enn traktor, sjølv om det då trengs fleire turar. Ein bruker fortsatt ein gamal
Dextra til tyngre lass.
Første del er bratt og krunglet, så ein kan vanskeleg frakte grus eller stein i noko omfang forbi her.Ein må difor ta stein og grus langs sporet. I rapporten vart det peika på
moglege tiltak som forvaltningsmyndigheten meinte var akseptable:
Fjerne små bergnabbar og stein frå sporet, fylle stein/grov grus i blauthol, forsiktig drenering, forsiktig plastring av elvebredda nokre stader sporet går nær elva. Målsettinga
skal vere ein framkommelegheit som i 2003, å hindre vidare utvikling av terrengskader
og skade på sporet, men ikkje auka komfort eller fart. Det er ikkje gjort anna enn naudreparasjoner av sporet sidan den gongen.
Når ein no skal ha inn gravemaskin, finn søkjar det naturleg å gjere desse tiltaka samstundes, med unnatak for sprenging av nokre små bergnabbar i første del av sporet.
Det er 10 punkt der ein vil gjere tiltak på sporet, drenering av blauthol (6 stader, 1 med
røyr), reparere hol etter flaum (1), utbetre trase (3) plastre elvekant (1), flytte stein ut av
sporet (2), reparere/rette opp brukar (1). Der ein skal fylle i masser eller plastre, blir
stein plukka ved sporet. Køyresporet har ei lengd på om lag 5,5 km. Masse frå utgraving av do planlegg ein nytta til å dekke gammalt deponi av gjødsel frå fjøset, eller i hol
på innmarka på setra.
Heimelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Køyringa for anleggsformål er ikkje nemnt i forskrifta, heller ikkje gravemaskin (forskrifta nemner berre traktor) og drenering, graving og oppfylling er ikkje tillate, utan reglar
som opnar for unntak. Styret må difor handsame søknaden etter naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77.
Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen LVO er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -hus og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en
vesentlig del av landskapets eigenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbotnar med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske lokalitetar med Åmotan
som eit særprega element.
Side87
Forvaltningsplan
Planen har detaljerte retningsliner for vedlikehald og bruk av (vegar og) køyrespor, sjå
vedlegg 6. Alle tiltak der ein skal nytte maskiner må handsamast etter unntaksregelen,
no naturmangfaldlova § 48.
Naturmangfaldlova
§ 48 jf. § 77 opnar for dispensasjon til tiltak som ikkje strider mot verneformålet og ikkje
påverkar verneverdiane nemnande. Begge vilkåra må være oppfylt.
Det følgjer likevel ikkje av dette at dispensasjon skal gis om vilkåra er oppfylt. Skjønn
og instrukser frå overordna styresmakt spiller inn. Dispensasjonsregelen i § 48 kan ikkje brukast for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Regelen er ein sikkerhetsventil
som skal fange opp særskilde tilfelle eller tilfelle som ikkje var aktuelle på vernetidspunktet og som ikkje ble vurdert då. Jf. dok 13, kap. 7.1.
Alle dispensasjonar må vurderast etter de miljørettslige prinsippa i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er slik vurdering berre naudsynt om en ønskjer å gi dispensasjon.
Vurdering
Dei tiltaka det no vert søkt om på køyresporet har vore diskutert og vurdert som akseptable av forvaltningsstyresmakten sidan 2003. Det er tale om små inngrep innafor
ramma av retningslinene i forvaltningsplanen for kva ein kan gi dispensasjon til. Ein har
her lagt til grunn tilsvarande vurderingar som NML §§ 8-12.
Utgraving under eksisterande bygg, krev ikkje dispensasjon, men oppfylling med dei
utgravne massane gjer det. Slik det er skildra i søknaden vil dette bli gjort på innmarka
og gro att over nokre år.
Køyring med gravemaskin krev dispensasjon. Den maskina som skal brukast, vil ikkje
gjere stor skade på køyresporet og vil jo og skal uansett reparere sporet. Køyringa vil
soleis ikkje gje varig skade på sporet.
I høve til verneformålet vil tiltaka vere positive sett bort frå den ekstra motorferdsla det
gjer. Køyresporet, som og er sti inn dalen mesteparten av vegen, vil sjå betre ut og
vere betre for dei som går. Det vert mindre problem med frakt inn og ut av dalen, dette
er ein føresetnad for seterdrifta som igjen er viktig for å halde oppe kulturlandskapet i
dalen. Kulturlandskapet her er særs verdfullt og er einaste sted i dei verneområda styret forvaltar med skjøtselsplan og systematisk skjøtsel.
Tiltaket må vidare vurderast etter NML §§ 8-12 jf. § 7.
Side88
Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) er godt og forvaltaren har god kjennskap til området, slik at
føre-var-prinsippet (§ 9 ) er lite relevant. Dei mest interessante botaniske lokalitetane
langs køyresporet er tørre beiteprega enger og her er det ikkje aktuelt med tiltak.
Ut frå en økosystemtilnærming (§ 10) er ikkje dette noko tiltak som vil utløyse presedens eller gje opphav til mange liknande søknader.
Tiltaket gir ikkje skade på miljøet der kostnader til utbetring bør bæres av den som gjer
tiltaket (§ 11) – det er tiltak som skal betre miljøtilstanden – og er kosta av den som gjer
det.
§ 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar – ein kunne sjølvsagt sett
føre seg at berre handreiskap vart nytta, men det er tvilsamt om ein eventuell miljøgevinst her er stor nok til å forsvare krav om det.
Deler av tiltaket, som har løyst ut at resten av tiltaka er planlagde, skuldast sterk tilråding frå offentleg styresmakt. Om saka hadde komme tidlegare til kjennskap hos nasjonalparkstyret, ville pålegg herfrå òg vore aktuelt, ut frå forbodet mot forsøpling og
ureining i verneforskrifta, sjølv om det ut frå si karakter nok høyrer mest heime hos
kommunen og bør handterast etter forureiningslova. Det har vore praksis i liknande
saker tidlegare.
Som kvalitetssikring bør styret krevja dokumentasjon gjennom bilete før/etter der det
vert gjort inngrep. Alternativet er å be SNO gjere dette, men tiltakshavar bør kunne gjere dette sjølv.
Side89
Tiltakstabell kjørespor Grøvudalen.
Nr. viser til nummerering på kart «Kjøretrase Grøvudalen» fra Gis-Link med påmerkte
utbetringspunkt (målestomm 1:32.000).
Nr. Namn på området
Tiltak
1
Kvanngrovinn
Drenering av blauthol.
2
Rett sør for Røymobekken
Litt drenering og reparasjon av utras.
3
Vi a vis Kåsa/s. for Styggmarkbrua Drenering og reparasjon etter flaumskade (hol).
4
Nord for Bukta
Drenering av blauthol (nedlegging av rør).
5
Bukta
Utbedring av trasè, plastring av elvekant.
6
Ved gammelt brustø, n. for Nysetra En del drenering av blauthol, reparasjon av gammel
stikkrenne som er gått tett.
7
Øst for Nysetertjønna
Utbedring av trase ved flytting av stein ved problematisk
sving.
8
Sør for Nysetertjønna
Utbedring av trase, flytting av stein.
9
Myra, strekninga Krebekken Gammelseterbrua
Drenering av blauthol.
10 Gammelseterbrua
Oppretting av brua (om mulig) for å unngå meir
flaumskade.
11 Deponi av masse for utgravng av
do, angår elles ikkje kjøresporet
Tenkt bruk/deponering av utgravd masse fra do til å
dekke eksisterande deponi av gjødsel frå fjøs (andre
alternativ også aktuelle).
Tilleggsopplysningar:
Tabellen vil, saman med kart bli gjort tilgjengeleg for maskinføraren på førehand. I tillegg vil Pål
og/eller Magne Olav Svisdal, som er dei mest erfarne av dei som trafikerer dalen, til ei kvar tid vera
til stades og tilgjengelege slik at føraren kan samrå seg med dei.
Stein og masse til utbetring vil bli teke frå/ved kjøresporet i den grad det er behov for det. Ved eit
par punkt kan det vera aktuelt og gunstig å legge ned rør for å betre dreneringa og unngå at blauthol
gjenoppstår.
Vedr. Do (11): Doløysing er valgt i samråd med Mattilsynet og vil bli eit tradisjonelt utedo som blir
gravd ut under det eksisterande doet. Dette vil da bli flytta vekk før graving og flytta tilbake etterpå.
Det blir satsa på å gje dette tilstrekkeleg kapasitet til sommarsesongen. Grunn og plassering gjer at
det ikkje blir problem med avrenning eller forurensing og tømming vil mest aktuelt bli gjort før
neste sesong, da innholdet vil vera tørt og omdanna. Det vil vera fleire aktuelle alternativ for
plassering av den utgravde massen: Ein kan vera til dekking av det eksisterande deponi for gjødsel
fra fjøset, som avmerkt på kart (11), andre kan vera fylling av hol i innmarka på Pål Svisdals
eigedom.
Stiftelsen Gammelsetra Førjev. 46 6612 Grøa
foretaksnr. 990 688 087
Mobil 991 65 811, E-post [email protected]
Side90
Utskrift fra GisLink
Kartgrunnlag: Norge Digitalt og Geovekst
1: 32,000.00
Skal ikke brukes til navigasjon
Side91
Forvaltningsplanarbeidet
Deltakere på befaringen
Saksnr.
03/00836-005
Løpenr.
006182/03
Arkivkode
131 &17
Saksbehandler
Carl S. Bjurstedt
Tlf.
Deres ref.
71 69 92 33
Sunndalsøra,
22.09.2003
Befaring / møte i Grøvudalen 21.08.2003 - referat
Til stede:
-
-
Grunneiere:
John Torske (11/2), Pål Svisdal (11/3), Trond Gravem og Ingelin Gravem (11/4 –
ikke med på returen), Marit Hjellmo (11/6 – fra Hallen til Styggmorka), Torleif
Svisdal (11/13)
Hytteeiere:
Tor Helge Gravem (11/11)
Vigdis Gammelsæther og Per Gammelsæther, Sunndal seterdriftslag (ikke med på
returen)
Kirsten Thyrum, Carl S. Bjurstedt (referent), Dovrefjellrådet
Jan Erik Holthe, Sunndal kommune, planetaten
Oppmøte parkeringsplassen i Hallen kl 10. Ankomst Gammelsetra ca kl 12, inn via Myra. På
tur ut og inn så vi på traktortraséen, eventuell scootertrasé (på avstand) og rester av gammel
bru ved Nysetra (evt. gjenoppbygging). Disse og øvrige hovedpunkter ble drøftet i et kort
møte på Heimre Gammelsetra. Før dette møtet orienterte Kirsten Thyrum kort om vernet og
forvaltningen av verneområdene, Carl Bjurstedt orienterte kort om vernereglene og arbeidet
med forvaltningsplan. Retur ca kl 1430, i Hallen ca 1630.
Forhold som ble drøftet underveis og i møtet:
Traktortraséen
Utgangspunktet for å se på denne er at vernebestemmelsene kun åpner for ”Nødvendig bruk
av traktor på barmark for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setrer,
etter eksisterende kjørespor/traktorveier kartfestet/særskilt angitt i forvaltningsplan.” (pkt
5.3.d)). Målet med befaringen var fra forvaltningsplanleggers side å oppnå enighet om en
trasé innover dalen og eventuelle nødvendige utbedringer for å få til dette.
Vi gikk innover fra Hallen forbi Myra til Styggmorka og inn på kjøresporet ved Styggmorka.
En eventuell omlegging av traktortraséen etter denne ruten er lite aktuelt – vil kreve store
terrenginngrep. Heller ingen stemning for å legge ny trasé på vestsiden av elva herfra – vil bli
mer inngrep enn mindre utbedringer på dagens trasé.
Prosjektsekretariat forvaltningsplan (henvendelse om forvaltningsplanarbeidet)
Postadresse: Postboks 74
Forv.planlegger
71 69 92 33
E-post:
[email protected]
6601 Sunndalsøra Carl S. Bjurstedt 907 70 908
Faks:
71 69 92 11
Dovrefjellrådets sekretariat (øvrige henvendelser)
Postadresse, Rådhuset
Sekretariatsleder
Besøksadr:
2500 TYNSET
Kirsten Thyrum
Leder:
62 48 51 95
905 92 486
E-post
Faks:
Bank:
[email protected]
62 48 52 21
6170.05.21000
Erland Løkken, Dovre kommune, 2662 Dovre, 61 24 21 10 / 917 77 109, [email protected]
Side92
Løpenr:
006182/03
Dovrefjellrådet
forvaltningsplanarbeidet
Side 2 av 6
Ved Bukta er det en del slitasje og hull – delvis oppfylt med stein. Kjøresporet går på
elvekanten, elva eroderer og det er et tidsspørsmål når kjøresporet må flyttes innover.
Problemstillingen er om traséen skal flyttes steg for steg innover, eller om den skal flyttes inn
mot lifoten når flytting blir påkrevd. Vi gikk mulig ny trasé langs lifoten på returen, grunnen er
fuktig og det må i tilfelle stedvis enten dreneres, legges på duk og bærelag eller traséen
legges litt opp i lifoten (krever gravemaskin).
Fra Nysetra fulgte vi traséen langs elva. Denne er behagelig å kjøre, men det er en del
oppkjørte biter i våte partier. Trond og Ingelin Gravem viste bilder tatt 2001 – situasjonen var
verre da – med mindre kjøring i år har det begynt å ta seg att. Sporet går nær elva en del
steder der elva graver i kanten og vil eventuelt måtte flyttes innover etter hvert. Det var
enighet om å legge ned denne traséen.
Ved kryssing av Krebekken er et litt vanskelig punkt. Sporet brer seg her i bredden. Kan
prøve å legge elvestein i hovedsporet og bruke dette.
Over Kvanngrovin stikker noen steder bergnabber opp så traktoren tar nedi med
differensialen. Skrått berg problematisk et par korte strekninger. Med større traktorer er den
utsprengte traséen opp fra Hallen i smaleste laget.
Konklusjoner:
 Kjøresporet skal følge én trasé. Viktig at en holder seg til ét spor selv om det er mer
komfortabelt å kjøre et nytt.
 Traséen langs elva ved Nysetra / Nysetertjønna tas ut av bruk og får gro igjen med
naturens hjelp.
 Planen bør være positiv til enkle utbedringer av én trasé: Fjerning av mindre
bergnabber og stein, ifylling av stein i blauthull, forsiktig drenering, enkel plastring av
utsatte elvebredder langs sporet. Målsetting med utbedring er framkommelighet på
dagens nivå, unngå terrengskader og skade på trase, ikke økt kjørekomfort eler kjørefart.
 Omlegging ved Bukta – ingen klar konklusjon – vil bli et relativt stort inngrep i terreng
som er ganske bløtt – tvilsom gevinst i forhold til å plastre elvekanten noen meter.
Spesielt sett i forhold til oppgitt beskjedent behov for å kjøre.
 Ny trase på vestsida av elva hele eller deler av strekningen er uaktuelt.
 Planen viser trasé med avgrening fra før Krebekken til Flysetra og fra Gammelsetra videre
til Storvollen.
 Man må bruke kjøretøy som passer traseen slik den er, ikke utvide traseen fordi noen
ønsker å bruke større kjøretøy.
Scootertrasé
I bra snøvintre kan en bruke traktortraséen (denne må uansett brukes over Kvanngrovin og
fram til Styggmorka) eventuelt elveisen om denne er solid. I perioder med lite snø / dårlig is
er alternativene ovenfor vanskelig / ikke kjørbare. Noen av grunneierne foreslår å rydde skog
i 2 m bredde langs stien på vestsiden av elva fra Raudbekken og innover – her er det mer
snøsikkert.
Konklusjon:
 Det bør kunne ryddes skog i 2 m bredde langs stien på vestsiden av elva fra Raudbekken
og innover for å få en snøsikker scootertrasé. Lite inngrep – lange strekninger trengs ikke
ryddes. Det er viktig å legge til rette for at mest mulig av transporten kan gå på vinterføre.
Side93
Løpenr:
006182/03
Dovrefjellrådet
forvaltningsplanarbeidet
Side 3 av 6
Motorferdsel
Verneforskriften åpner for følgende motorferdsel som er aktuell i dalen:
§ 3, 5.2. (uten søknad):
c) Motorferdsel i forbindelse med tillatt hogst (dvs. framkjøring av virke),
d) på og ved innmark (dvs langs og mellom stykker med innmark) og
f) transport av felt elg og hjort under skoggrensen.
Videre etter § 3, 5.3. (etter spesiell tillatelse):
b) utkjøring av saltstein i regi av beitelag,
c) brensel, materialer utstyr og proviant med snøscooter / luftfartøy til hytter, buer og setrer,
d) med traktor etter eksisterende kjørespor angitt i forvaltningsplanen for samme formål som i
c) og
e) på vinterføre for drift av turistanlegg.
Omfang og behov? Seterdriftslaget er nå gjennom oppbyggingsfasen, transportbehov
sommerstid opplyses nå å ikke være mer enn en tur inn ved start og en tur ut ved avslutning
av setersesongen (Per Gammelseter) samt framkjøring av ved. Videre praktiseres transport
av hogstutstyr og mat i fbm. veddugnad om høsten.
For de øvrige grunneiere dreier det seg om transport i forbindelse med vedlikehold av
bygninger samt transport i forbindelse med egen bruk. Per dags dato bruker ingen av eierne
med unntak av Marit Hjellmo eiendommene i egen landbruksnæring. Beitet leies ut, husene
leies i en viss grad ut i forbindelse med jakt. Grunneierne presiserte at det kan være aktuelt å
begynne med egen næringsdrift i framtida, og at vedlikehold krever motorisert transport av
materialer og utstyr (traktor med leseapparat i sbdm. takreparasjon for eksempel).
Utleie av fritidshusvære vurderes som næring av landbruksmyndighetene, men etter
overenskomst mellom MD og LD skal i verneområdene forståelsen av landbruksnæring /
stedbunden næring i Plan- og bygningslova legges til grunn - jfr. innstillinga til vernevedtaket
(samme gjelder motorferdsel generelt). AU i DFR mener man må se lempeligere på eiers
transport i sbd. med utleie som del av utmarksnæring enn annen transport.
Merk: Motorferdselloven med nasjonalt og kommunalt regelverk setter på noen områder
strengere rammer enn vernereglene. Vernereglene skiller ikke på hvem som utfører
transport, mens nasjonale og kommunale regler gjør det – kommunens regler åpner ikke for
at hytteeiere får løyve til å kjøre selv for eksempel. Ved søknadsbehandling vil kommunen
måtte se begge regelverk i sammenheng.
Ønske fra flere: For leiekjøring i LVO må det sikres ordninger slik at man unngår
søknadsbehandling for hver enkelt tur.
Spørsmål: Verneforskriften åpner kun for bruk av traktor, kun etter eksisterende kjørespor.
Skal ordlyden om traktor tas bokstavelig?
Konklusjoner:
 Kjøresporet fra Hallen er utvilsomt utmark – motorferdselloven gjelder i tillegg til
vernebestemmelsene.
 Det må være et mål å få utført mest mulig av transporten på vinteren. Om det kan øke
omfanget av vintertransport, bør det åpnes for å rydde en bedre trase. For fritidsbruk bør
kun unntaksvis barmarkstransport tillates.
 Fritidsbrukere må nytte leiekjører eller evt. leilighetsskyss med de som driver i
landbruksnæring når det er kapasitet.
 Skille fritidsbruk – landbruk? Hyttene og turisthytta er åpenbart fritid. Seterdrift og
nødvendig materialtransport i sbd. med øvrig husdyrbruk er landbruksdrift. Bruk av
Side94
Løpenr:
006182/03
Dovrefjellrådet
forvaltningsplanarbeidet
Side 4 av 6
seterhus utenom landbruksnæring må vurderes som fritidsbruk - mulig lempeligere
vurdering ved utleie som ledd i utmarksnæring (utleier må i tilfelle utføre transport).
Samtidig er seterhusene en viktig del av kulturlandskapet, nødvendig transport i samband
med vedlikehold vurderes ut fra dette.
 Spm. om traktor i forskriften tas opp med DN.
 Vi legger opp til å finne ordninger slik at leiekjørere kan ta turer uten at den som skal ha
utført turen må ha tillatelse for hver enkelt tur.
Hogst
Det hogges ved til driften på Midtre Gammelsetra, i tillegg noe ved til øvrige setrer og hytter.
Det tas ut små flater, en del trær får stå. Kjøres ut både med traktor og snøscooter. Normalt
hogges det meste en dugnadshelg om høsten.
Konklusjon:

Hogst slik den har vært drevet til nå vil kunne fortsette - den er ikke i strid med
vernereglene (maks 3 daa flater).

Forvaltningsplanen vil spesielt ta for seg barskogen rundt Åmotan – utover
arealbegrensningen på flatestørrelse fra forskriften vil den neppe bli mer detaljert i
bjørkeskogen. Men fram til planen foreligger må man sende enkel søknad før hogst.
Husk at også vernskogbestemmelsene gjelder (all hogst skal meldes til kommunen).

I og med at vernereglene åpner for kjøring når hogst er lov, vil forvaltningsplanen måtte gi
rammer for motorisert transport i samband med hogst (dvs. for framkjøring av virke). En
må tilstrebe framkjøring på vinterføre for å unngå terrengskader. Ved evt.
barmarkskjøring må man unngå bløtt terreng og bløte perioder. Evt. kjøreskader skal
repareres.

Ut fra kommunale regler kan ikke ved til fritidsbruk kjøres fram av fritidsbrukeren - disse
må samarbeide med de som hogger for næringsformål om framkjøring, evt. nytte
leiekjører med snøscooter.
Vannkanaler – mikrokraftverk
Mikrokraftverket og vannkanalsystemet ble befart. Det ble fra Dovrefjellrådet påpekt at å
etablere mikrokraftverk krever behandling etter vernereglene og bestemmelsene i plan- og
bygningsloven. Det ble vist til reaksjon på tilsvarende prosjekt etablert uten forutgående
søknad i Trollheimen landskapsvernområde, samtidig som det var forståelse for behovet for
strøm til kjøleaggregat og vanndesinfisering
Det er fra gammelt av gravd et system av kanaler for å få vann fram til de forskjellige husene
på vollen. Det ligger også plastslanger på bakken (nedgravd til Midtre) fram til mange av
disse. I flg jordskiftet skal det ordnes system som sikrer jamn vassføring i kanalene
uavhengig av vassføring i seterbekken, da overløp i kanalene skaper problemer.
Jordskiftedommen forutsetter at dam med regulerbart rør til kanalen eller lignende skal
etableres, den sier at rør skal graves ned.
Konklusjoner:

Mikrokraftverket vurderes som en bedre løsning i forhold til verneinteressene enn
aggregat. Det må sendes søknad snarest om etablering av mikrokraftverket til
kommunen. Ta kontakt med Jan Erik Holthe for skjema og andre spm. Kommunen må
rapportere forholdet til DN, jfr. kontrakt om delegert myndighet.
Side95
Løpenr:
006182/03
Dovrefjellrådet
forvaltningsplanarbeidet
Side 5 av 6

Forholdene knyttet til tiltak på vannkanalsystemet tas inn i planen. Det må søkes om å
anlegge ”vanndoseringssystem”. Av hensyn til de problemer det skaper bør det ikke
graves nye kanaler - dette vil uansett være søknadspliktig i hht. vernereglene.
Vannforsyning til husene kan føres i slanger som graves ned, evt skjules i vegetasjon /
under stein der nedgraving med håndredskap er umulig.

[Seterdriftslaget v/ PG sa seg villig til å ordne en anordning slik jordskiftet skisserer – hvem som
gjør det vedkommer ikke vernemyndighetene.]
Skjøtsel av området.
Forvaltningsplanen er for grov til å gi detaljerte skjøtselsanvisninger. Den skal angi hvor
skjøtselsplaner trengs. En skjøtselsplan er en detaljert plan for skjøtsel og drift for å ivareta
verneverdiene i et enkelt område.
Konklusjoner:
 Det må lages skjøtselsplan for Grøvudalen
 Grøvudalen bør være et prioritert område for beiting – mulige tiltak drøftes med
landbruksmyndigheter og eiere.
Andre forhold
Grunneierne tok opp gjerding. På og rundt innmark kan det etter vernereglene gjerdes, i
utmark kreves tillatelse etter vurdering mot verneverdier. Fjerning av gjerder som går ut av
bruk og vedlikehold av gjerdene er viktig. Seterdriftslaget ser vøling av steingjerdene som en
mulig oppgave i årene framover.
 Gjerding tas opp i planen.
 Vøling av steingjerdene trenger ikke tillatelse – positivt i fht. verneverdiene
(kulturlandskap).
[Seterdriftslaget ønsker å fiske med garn i Ny- og Gammelsetertjønna – disse er overbefolket.
 Dette vedkommer ikke vernereglene – vilt og fisk forvaltes etter eget lovverk. Forbudet er
privatrettslig og kan endres av vilt- og fiskelaget. Pål Svisdal tar dette opp på årsmøtet – vil være
ønskelig med tynningsfiske.]
Noen av deltakerne ønsket mulighet for å gjenoppbygge utleggerbrua ved Nysetra som
gangbru over elva. Et landkar står igjen etter flommen i 1932. Andre var skeptiske ut fra
manglende behov og uavklart ansvar for vedlikehold.

Ingen konklusjon – spørsmålet (bruer) bør tas opp generelt i FVP.
Carl S. Bjurstedt
forvaltningsplanlegger
Side96
Løpenr:
006182/03
Dovrefjellrådet
forvaltningsplanarbeidet
Side 6 av 6
Kopi:
-
Grunneierlagets medlemmer - liste:
Olaug Furus dødsbo v/ Nina Elise Furu, Jacob Aals gt 38 B, 0364 OSLO - 11/1
John Torske, Torskev 15, 6612 GRØA - 11/2
Ottar Melkild, 6612 GRØA - 11/5
-
Hytteeiere - liste:
Trond Ottem, Kviturvegen 23, 6600 SUNNDALSØRA - 11/9
Ranveig Silseth, Sunndalsv 44, 6600 SUNNDALSØRA - 11/10
-
Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Postboks 476, 6501 KRISTIANSUND N (e-post)
Referansegruppa for forvaltningsplan i Sunndal v/ planetaten
(e-post MHJ + [email protected])
Dovrefjellrådet, Rådhuset, 2500 Tynset (e-post)
Side97
Sunndal kommune
Plan-, miljø- og næringstjenesten
Dovrefjell nasjonalparkstyre
v/Fylkesmannen i Oppland, Boks 987
2626 LILLEHAMMER
Deres ref:
Vår ref
2015/808-2
Saksbehandler
Bjørn Sæther
Direktetelefon
71 69 92 33
Dato
08.05.2015
Dispensasjon for motorferdsel fra Hallen til Gammelsetra i
Grøvudalen
Oversendelse av motorferdselssøknad barmark, Åmotan-Grøvudalen
Landskapsvernområde.
Søknaden gjelder transport av gravemaskin for å utbedre toalettforholdene på gammelsetra, dette
må utbedres etter pålegg fra mattilsynet.
Når man først er innover dalen med en gravemaskin, er det ønskelig at man kan utbedre
kjøresporene innover Grøvudalen. Dette har vært mye diskutert tidligere og det har vært minst to
befaringer i området. Vi finner kun en rapport på den første befaringen som var så tidlig som i
2003 se vedlegg. Befaringen fra 2013 finner ikke jeg noen rapport i fra.
Søknaden gjelder både graving for nytt toalett og for å utbedre kjøresporene innover til
gammelsetra.
Hvis dere føler søknaden er litt mangelfull med tanke på gravingen kan dere ta kontakt med
søker for mer utfyllende informasjon.
Håper dere kan behandle denne søknaden forholdsvis raskt og holde oss i Sunndal kommune
løpende orientert om saken.
Med hilsen
Bjørn Sæther
planlegger
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur
Postadresse
Postboks 94, 6601 Sunndalsøra
E-post:
[email protected]
Besøksadresse
Rådhuset
Internett
www.sunndal.kommune.no
Side98
Telefon
71 69 90 00
Telefaks
71 69 90 01
Bank
4202.59.12564
Org.nr
964 981604
Side 2 av 2
2015/808-2
Sunndal kommune
Plan-, miljø- og næringstjenesten
Vedlegg
1 Søknad om tillatelse til utbedring av kjørespor fra Hallen til Gammelsetra 01.06.2015 - 30.06.2015 - Stiftelsen
Gammelsetra
2 Kartskisse over Grøvudalen
3 Befaringsrapport Grøvudalen 2003.
Kopi til:
Cal S. Bjurstedt
Tor Helge
Gravem
Førjevegen 46
6612
GRØA
Side99
Motorferdsel i utmark og vassdrag
Referansenummer: K6QY6K
Registrert dato: 05.05.2015 14:13:34
Vedlegg:
kartskisse Grøvudalen 05052015.jpg
Innleiing
Du må søkje om løyve til all køyring som ikkje heilt klårt er tillate etter lov eller forskrift.
Gjeld søknaden leigekøyring
¤ Nei
Er søkjaren
¤ Føretak/lag/foreining
Ved motorferdsel i utmark og vassdrag skal ein fare varsamt fram og ikkje vere til skade eller ulempe for korkje naturmiljø og menneske.
Søkjaren
Opplysningar om føretak/lag/foreining
Organisasjonsnummer
990688087
Føretak/lag/foreining
Stiftelsen Gammelsetra
Adresse
Førjevegen 46
Postnummer
6612
Poststad
GRØA
Telefon
99165811
Telefaks
Opplysningar om kontaktperson
Fornamn
Tor Helge
Etternamn
Gravem
Adresse
Førjevegen 46
Postnummer
Poststad
6612
GRØA
Telefon
99165811
E-post
[email protected]
Namnet på sjåføren/sjåførane
Fornamn
Etternamn
Telefon
Oddbjørn
Tangen
90779339
Køyretøy
Type køyretøy
T Gravemaskin
Motorferdsel i utmark og vassdrag - side 1
Side100
Registreringsnummer
uregistrert gravemaskin
Cat 305,5
Eventuelt tilleggsutstyr til køyretøyet
Tidsrom
Ein søkjer om køyring på
T Barmark / ope vatn
Dag(-ar) og/eller periode(-ar) som ein søkjer om løyve for
Skal køyringa gå føre seg
T Over ein/fleire periodar
Dato frå
Dato til
¨Talet på turar denne perioden
01.06.2015
30.06.2015
1 tur
Blir det søkt for same dag(-ar) og/eller periode(-ar) i fleire år
¡ Ja
¤ Nei
Transport av bagasje/utstyr
Det blir søkt om løyve for bruk av motorkøyretøy for
T Transport ved andre særlege behov (forklar nedanfor)
Nærare opplysningar om føremålet
Det blir søkt om ein tur som vil omfatte utbedring av kjørespor inn til Gammelsetra på tur inn. Dette vil i stor grad
bestå i drenering av spesielt våte strekningar samt ein del generell utbedring av sporet. Ved Gammelsetra vil
maskinen bli nytta til utgraving av utedo ved setra. Arbeidet blir utført av Bredesen Graving & Transport AS.
Behov for reisefølgje
¤ Ja
Namnet på reisefølgjet
Representant frå Stiftelsen
Ferdselsområde
Kartskisse der det er teikna inn trasé, skal liggje ved søknaden.
Skal køyringa/landinga skje i naturvernområde
¡ Ja
¤ Nei
Eventuell nærare forklaring av området
Frå Hallen til Inner Gammelsetra i Grøvudalen og retur. Det heile vil foregå i Åmotan - Grøvudalen
landskapsverneområde. Trasè som stripla line på vedlagt kartskisse.
Namnet til grunneigaren/-eigarane
Anne Grete Røymo
Grøvudalen sameige
Motorferdsel i utmark og vassdrag - side 2
Side101
Andre opplysningar som kan vere viktige for søknaden
Grunnlaget for tiltaket er bekymringsmeldingar frå grunneigar og pålegg frå Mattilsyn om utbetring av dotilhøva ved
Gammelsetra. Det vil da vera gunstig å foreta ei naudsynt utbedring av kjøresporet på strekninga. Viser også til
befaring med grunneigarar og representantar frå kommunen juli 2013.
Motorferdsel i utmark og vassdrag - side 3
Side102
Utdrag av retningslinjer fra forvaltningsplan Dovrefjell (2006) s 92-93
6.8. Veier og kjørespor
6.8.1. Generelt for området
Retningslinjer for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor
a)
Kartdelen av planen angir klassifiseringen av den enkelte vei / kjørespor i forhold til verneforskriftene. Kartdelen
angir også hvor det kan tas ut grus til vedlikehold av bilveier.
b) Arbeid på vei / kjørespor skal skje som vedlikehold, ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporet endrer
karakter i retning av vei. Formålet med vedlikehold av kjørespor skal være å sikre framkommeligheten, hindre
vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet.
• Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og
stikkrenner kan vedlikeholdes. Det skal velges minimumsløsninger for vedlikehold. Likevel må omfang av
arbeidet vurderes opp mot hvor lenge kjøresporet vil holde før nytt arbeid er påkrevd.
• Følgende arbeid på kjørespor krever tillatelse etter § 4 for kjørespor:
• Bruk av mindre anleggsmaskiner.
• Utlegging av sviller, stokker e.l. over våte parti.
Det skal ikke nyttes materialer som er innsatt med giftstoff.
• Legging av rør/stikkrenner der det ikke er slike i dag. Det skal som hovedregel brukes stein setting med
stein fra stedet.
• Grusing / grøfting på kortere strekninger for å unngå mer omfattende terrengskader.
• Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner vedlike- holdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av
fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser og lignende krever tillatelse etter verneforskriften § 4.
c) Tiltak som tar sikte på å legge til rette for mer behagelig transport, nye transportmidler eller større fart er å betrakte
som opprusting og krever tillatelse etter forskriftenes § 4.
d) Omlegging av traséer kan bare skje om det er positivt for verneformålet. Dette krever tillatelse etter § 4.
e) Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng:
• Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningen på landskapet blir så
liten som mulig.
f) Det er ikke anledning til å gi tillatelse til tiltak som strider mot verneformålet.
Punktene g) og h) nedenfor gjelder ikke i nasjonal- parken. I nasjonalparken forutsetter kjøring på vei / kjørespor uansett
dispensasjon:
g) g) Følgende gjelder for bruk av veier og kjørespor med motorkjøretøy:
h) Bilvei kan trafikkeres med motorkjøretøy når den er åpnet, dvs. kjørbar med vanlig personbil og ikke stengt med skilt,
bom eller lignende. For kjøring på gjensnødd vei med snøscooter gjelder verne- forskriftenes bestemmelser om
ferdsel på snødekt mark og bestemmelsene i lov om motorisert ferdsel i utmark.
i) Bilvei med restriksjoner kan trafikkeres med motorkjøretøy i tråd med retningslinjene for den enkelte vei.
j) Kjørespor / traktorvei kan trafikkeres i tråd med verneforskrift for det enkelte område (disse varierer). Det er ikke
standard på kjøresporet, men verneforskriften og løyvepraksis til forvaltningsmyndigheten som skal avgjøre
bruksomfanget.
k) Parkering skal skje på opparbeidede plasser der slike finnes, inne på setervollene eller helt inn til vei / kjørespor. Med
det siste menes ikke lenger fra vei / kjørespor enn det som er nødvendig for at annen trafikk kan passere. Det skal
ikke parkeres der vei eller kjørespor går over høydedrag.
Side103
6.8.2. Nasjonalparken
Retningslinjer for forvaltning, vedlikehold og bruk
a)
Snøheimveien (inntil videre):
• Kjøring i forbindelse med drift og vedlikehold av støtteanlegg for Snøhettalinken er militær operativ virksomhet
og kan skje uten tillatelse. Slik kjøring skal begrenses til det som er strengt nødvendig.
• Øvrig bruk krever dispensasjon etter verneforskriften § 4.
• Eventuelt vedlikehold og utbedringer må behandles etter § 4. Inntil Snøheimveiens status er avklart, skal dette
begrenses til et absolutt minimum.
b) Kjøresporet til Snøfjelltjønn og Drotningdalsvegen
• Vedlikehold og utbedring følger de generelle reglene foran, dog krever også vedlikehold tillatelse etter
forskriften § 4.
• Angående bruk, se kapittel om motorferdsel.
Merk: Verneforskriftenes § 4 er erstattet av naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77
Side104
Side105
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2015/3454-3
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 03.06.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
46/2015
11.06.2015
Søknad om dispensasjon for bruk av egen buss på
Snøheimvegen 2015-17- Dombås fjellskole
Vedlegg:
1
2
3
4
5
Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Dombås fjellskole
Vedr. søknad fra Dombås fjellskole - merknad fra Fylkesmannen i Oppland
Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på
Snøheimvegen
Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Omgjøring av vedtak - Bruk
av egen buss på Snøheimvegen
Ferdselsregler Snøheimvegen 2015 - fylkesmannen.no/ferdselsregler2015
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for inntil ti turer/retur
med egen buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen
til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder:
a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov
å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser.
b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim.
c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av
Fylkesmannen skal brukes og ferdselsreglene for Snøheimvegen skal følges.
2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne
alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med
villreinens bruk av området.
3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, jf. § 77 samt forskrift for
Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3.
Side106
Saksopplysninger
Denne saken ble grundig drøftet i fjor, først i sak 37/2014 i arbeidsutvalget (vedlegg 3)
og deretter i sak 31/2014 i styret (vedlegg 4).
Fjellskolen søker nå om dispensasjon for denne og de neste to somre for samme antall
turer og på samme vilkår som i fjor.
Som ansvarlig for veien utenfor nasjonalparken, har Fylkesmannen gjort det klart at
dette er akseptabelt (vedlegg 2).
Utover dette er det ikke endringer i realiteter eller forutsetninger siden i fjor, og jeg viser
til saksopplysningene i vedlegg 1 og 2.
Hjemmel for behandling
I og med Snøheimvegen ikke er nevnt i forskriften for nasjonalparken, må saken
vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Jeg viser til opplysninger om hjemmel m.v. i
vedlegg 1 og 2.
Vurdering
Vurderingene blir sammenfallende med de som ble gjort i fjor, og de vurderinger som lå
til grunn da gjøres gjeldende for den nye søknaden, som er å se på som søknad om
fornyelse av tidligere gitt dispensasjon. Jeg innstiller derfor på å gi dispensasjon spå
samme vilkår som ble resultatet av de to behandlingene i fjor, og viser til vurderingene i
vedlegg 1 og 2.
Når det gjelder punkt 2 i vilkårene ble dette vilkåret tatt med etter ønske fra
Fylkesmannen men det ble ikke drøftet med fjellskolen i fjor og det er naturlig å ta en
drøfting med fjellskolen om dette.
Side107
Side 1 av 1
Fra: Amble, Asbjørn[[email protected]]
Dato: 19.05.2015 09:40:32
Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket
Tittel: Kjøring til Snøheim
Dovrefjell Najonalparkstyre
Fylkesmannen i Oppland
Postboks 987
2626 Lillehammer
Søknad om kjøring med egen buss til Snøheim
Viser til sak 2014/3041 – Kjøring til Snøheim med egen buss for Dombås Fjellskole.
Dombås Fjellskole søkte i 2014 om dispensasjon for å få kjøre egen buss med leirskoleelever til Snøheim.
Fjellskolens buss skulle kjøre som følgebuss etter oppsatt skyttelbuss. Dovrefjell Nasjonalparkstyre så
positivt på søknaden, og ga Dombås Fjellskole tillatelse til slik kjøring.
Denne ordningen fungerte meget tilfredsstillende for oss, og vi kunne på grunn av dette fortsette en
mangeårig tradisjon for undervisning av leirskoleelevene i Snøhetta- området, - både med toppturer til
Snøhetta,- og naturtypisk undervisning i det spesielle terrenget.
Dombås Fjellskole søker med dette om tillatelse til å fortsette ordningen, der vår egen buss kan kjøre som
følgebuss etter oppsatt skyttelbuss, både inn til Snøheim og ut fra Snøheim. Dombås Fjellskole vil forholde
seg til de oppsatte regler, og føre kjørebok som leveres inn etter avsluttet sesong. Kjøring er aktuell i ukene
34 til og med 40, og vil så langt vi kan se nå dreie seg om ca 10 ganger. Vi ønsker også å ha en forutsigbarhet
i vårt opplegg, og søker om at en slik tillatelse vil gjelde t.o.m. 2017.
Vi håper at Dovrefjell Nasjonalparkstyre ser positivt på denne søknaden, og takker for et godt samarbeide.
Med vennlig hilsen
Asbjørn Amble
Rektor
Dombås Fjellskole
Skitrekkvegen 1
2660 Dombås
61240960 / 90135504
www.fjellskole.no
Side108
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/563364_FIX.HTML
19.05.2015
Side 1 av 1
Fra: Andersen, Line[[email protected]]
Dato: 03.06.2015 13:54:42
Til: Bjurstedt, Carl Severin
Kopi: Dombås Fjellskole; '[email protected]' ([email protected]); Dovre kommune;
[email protected]; Trond Berger; Pål Skovli Henriksen; Jan Erik Reiten; Snøheim; Hegge, Ola; Hoff, Kolbjørn
Tittel: Vedr. søknad fra Dombås fjellskole
Til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt, jf. også tlf.samtale
Viser til søknad fra Dombås fjellskole på e-post 19. mai 2015, om dispensasjon for å kjøre elever med egen
buss fra Hjerkinn til Snøheim for perioden 2015-2017, samt til vår uttalelse til tilsvarende søknad i 2014
sendt på e-post 13. mai 2014.
Vi viser til våre vurderinger i uttalelsen til forrige søknad. I 2014 var det minimal pågang fra andre aktører
om å få kjøre inn med buss til Snøheim. Det ble kun gitt én annen dispensasjon (én tur/retur) og ut fra helt
spesielle behov. Øvrige som har tatt kontakt med Fylkesmannen med forespørsler om dette, har innrettet
seg til at det nå er slutt på å kunne kjøre med følgebuss etter skyttelbussen slik det var åpning for i 2012 og
2013.
Ut fra dette er Fylkesmannen åpen for at det nå kan gis dispensasjon for hele perioden 2015-2017, for et
bestemt antall turer i samme omfang som i 2014 og på de samme vilkår, bl.a. føring av kjørebok jf. også
ferdselsreglene for vegene i Hjerkinn skytefelt for sommersesongen 2015
(fylkesmannen.no/ferdselsregler2015).
Med vennlig hilsen
Line Andersen
Seniorrådgiver, Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen i Oppland
Tlf: +4761266071 - Faks: +4761266167
Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer
Epost: [email protected]
Internett: www.fylkesmannen.no/oppland

Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten
Side109
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/566495_FIX.HTML
03.06.2015
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Særutskrift – samlet
saksframstilling
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/3041-4
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 13.05.2014
Utvalg
Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
37/2014
19.05.2014
Søknad fra Dombås fjellskole om dispensasjon til bruk av egen buss
på Snøheimvegen sommeren 2014
Vedlegg:
1 Søknad - Bruk av egen buss på Snøheimvegen
2 Tilleggsopplysninger (begrunnelse) for søknad om bruk av egen buss til Snøheim
3 Dombås fjellskole - følgebuss på Snøheimvegen - uttalelse fra Fylkesmannen i
Oppland
4 Ferdselsregler for vegene i Hjerkinn skytefelt - sommersesongen 2014
Andre dokumenter i saken
5. Naturmangfoldloven - NML (kap 5 områdevern) - http://bit.ly/NML-5
6. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
7. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
8. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for ti turer med egen
buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder:
a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov
å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser.
b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim.
c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av
Fylkesmannen skal brukes.
d. For de tre turene til Snøhetta skal bussen vente på Snøheim til returen, denne
skal tilpasses skyttelbussens retur.
2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med villreinens
bruk av området.
3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48.
Side110
Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 19.05.2014
Forvalters innstilling
1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for
ti turer med egen buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder:
a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov
å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser.
b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim.
c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av
Fylkesmannen skal brukes.
d. For de tre turene til Snøhetta skal bussen vente på Snøheim til returen, denne
skal tilpasses skyttelbussens retur.
2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med villreinens
bruk av området.
3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48.
Vedtak
Som innstillingen – enstemmig.
Saksopplysninger
Dombås fjellskole søker om å kjøre Snøheimvegen med egen (leid) buss sommeren
2014, i alt 10 turer (se dokument 1). Formålet er å frakte leirskoleelever til Snøheim for
turer enten til Snøhetta (tre turer) eller til Grønbakken (sju turer). Antallet varierer, enkelte turer kan kreve to busser.
Søker begrunner (dokument 2) ønsket / behovet for å bruke egen buss med to forhold:
1. Økonomi. Bruk av skyttelbuss vil koste kr 120,- / 60,- per elev (Snøhetta- / Grønbakkenturene). Fjellskolen har gunstig avtale med transportør, slik at om de må
bruke skyttelbuss blir billettprisen nær netto ekstra utgift. Søker anslår dobling av
kostnaden for turene. Med de regler som gjelder for kostnadsdekning av leirskoleopphold og skolenes pressede budsjetter til leirskoleopphold vil dette gjøre det
vanskelig / umulig å gjennomføre turene.
2. Praktisk. Elevgruppene er så store at det stort sett vil trengs to skyttelbusser når det
også er andre turister. Dette vil kunne gi forsinkelser og oppsplitting av gruppen og
også vanskeliggjøre gjennomføringen rent praktisk.
I og med det pågående verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt har Fylkesmannen i
Oppland ønsket å uttale seg om saken (se dokument 3). Fylkesmannen mener nasjonalparkstyret bør ta hensyn til verneverdiene i planområdet i sammenheng med verneverdiene i de områder styret forvalter i styrets forvaltning av verneområdene. Fylkesmannen viser her til sitt ansvar etter NML § 44 og peker på følgende:
I.
II.
Det foreligger stortingsvedtak på at persontrafikk på vegen skal skje med skyttelbuss i samsvar med anbefalingene i Horisont Snøhetta.
I 2012 og13 var det åpnet for «følgebusser» dvs. andre busser med mer enn 25
passasjerer som ønsket det, kunne kjøre sammen med skyttelbussen dersom de
2
Side111
III.
IV.
hadde dispensasjon for siste biten i nasjonalparken fra styret. I år er det ikke åpnet
for dette i utgangspunktet, jf. ferdselsreglene (dokument 4). Følgebussbehovet
skal dekkes ved at det etter forhåndsvarsel kan settes opp to busser, og ellers ved
at skyttelbussen kjører en ekstra tur.
Fylkesmannen peker på at det regimet for veien som nå gjelder er etablert skal ivareta verneformålene i nasjonalparken. Skyttelbussordningen er viktig for å minske
forstyrrelsene for villreinen, som er under sterkt press i dette området. Det er viktig
at restriksjonene på bruk av veien blir effektive.
Fylkesmannen konkluderer med at det vil ha liten betydning for verneformålet om
det bestilles ekstra skyttelbuss eller om fjellskolen kjøre sin egen som følgebuss.
Av hensyn til fjellskolens økonomi bør de derfor kunne få nytte egen buss, om dette
ikke medfører stor pågang fra andre. Det bør stilles vilkår om:
a. Fjellskolebussen skal følge skyttelbussen og ikke stoppe underveis (unntatt om skyttelbussen gjør det – villreinjakta).
b. Det skal føres kjørebok, jf. 3.2 i ferdselsreglene (dok. 4)
c. Tillatelsen bør bare gis for 2014
d. Styret bør knytte krav om valg av alternativ rute for turene til Grønbakken.
[Dvs. at det gamle råket mellom Sletthøi og Veslkolla ikke nyttes da dette
er en svært uheldig trase i forhold til reinstrekket.]
I møte 21. mars, forut for etablering av årets ferdselsregler, ble følgende referert: «Fylkesmannen i Oppland varsler Dombås fjellskole så snart som mulig og gjøre dem oppmerksomme på at de selv må søke om dispensasjon dersom de skal kjøre inn med
egen buss. (Dombås fjellskole har tidligere fått beskjed om at de ikke kan stoppe ved
bussparkeringen / nasjonalparkgrensa.)»
Hjemmel for behandling
I forskriften for nasjonalparken er Snøheimvegen ikke nevnt. Forvaltningsplanen angir
at kjøring på veien innenfor nasjonalparken må behandles etter § 4 (unntaksbestemmelsen) i forskriften. Etter ikrafttreden av naturmangfoldloven (NML) erstattet lovens
§ 48 den gamle § 4 i forskriften. Søknaden må derfor vurderes etter § 48 første alternativ som åpner for unntak dersom det “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke
kan påvirke verneverdiene nevneverdig”.
Vurdering
Verneforskrift og forvaltningsplan
Formålet med nasjonalparken er blant annet å ta vare på et stort, sammenhengende
og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold.
Villreinen er et hovedverneformål, i tillegg kommer naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster samt kulturminner. Forvaltningsplanen gir ikke nærmere føringer
for vurderingen.
I denne saken er det først og fremst forholdet til villreinen som er viktig i vurderingen,
også områdets urørthet er relevant når det gjelder søknader om kjøring.
I forhold til villrein er det å redusere muligheten for møte buss/rein og å ha kortest mulig oppholdstid der veien krysser trekkveier som er viktig. Dette vil ikke påvirkes av om
leirskoleelevene fraktes i egen buss eller en ekstra skyttelbuss. For å minimalisere
oppholdstid i trekkveien bør stilles krav om at en ikke skal stanse unødig. «Bussparkeringen» rett utenfor verneområdegrensen ligger midt i en viktig trekkvei, og bussen skal
derfor kjøre helt fram til Snøheim for å sette av og eventuelt hente elevene. Det er derfor en fordel for ivaretakelse av verneverdiene at bussen eventuelt får lov å kjøre fram
til Snøheim, framfor å snu utenfor vernegrensen.
3
Side112
I forhold til urørthet blir det tilnærmet likegyldig om bussen er leid av fjellskolen eller er
en ekstra skyttelbuss, såfremt de kjører i følge. For å minimalisere trafikkbelastningen
må forutsettes at fjellskolebussen venter på Snøheim på de tre turene til Snøhetta.
For å minimalisere kjøring på veien bør styret forutsette at bussen venter på Snøheim
på de tre turene til Snøhetta. Synet av en parkert buss ved Snøheim kan muligens påvirke opplevelsen av urørthet for enkelte besøkende, men selve turisthytta må sies å gi
en vesentlig større effekt.
Fylkesmannen ønsker at styret skal stille vilkår om turtraseen når fjellskolen skal gå
fra Snøheim til Grønbakken. Dette fordi den brukte traseen etter det gamle råket fra
Reinheim mellom Sletthøi og Veslkolla til Stoplsjødalen en lang strekning følger reintrekket. Ideelt sett bør en annen trase brukes. Jeg ser imidlertid praktiske og formelle
problemer med dette:
Praktisk, fordi alternativet, dvs. å følge stien mot Reinheim og så stien på sørsida av
Stropla blir ca. 5 km lenger enn overnevnte trase. Den traseen fjellskolen har brukt er
rundt 16 km, noe som nok er langt nok for elever i barneskolen. Mange er ikke turvante. Utgangspunkt fra Snøheim i stedet for fra «bussparkeringen» har gjort turen ca. 2
km lenger enn før.
Formelt er jeg i tvil om det å kreve at fjellskolen følger evt. ikke følger bestemte traseer
for de turer de går etter at de har gått av bussen ligger innenfor hvilke vilkår vi har anledning å pålegge. Etter verneforskriften § 3.5.2 andre ledd måtte i tilfelle forvaltningsplanen ha sagt noe nærmere om dette, om i det hele tatt første ledd kan settes ut av
kraft selv om ferdselen skader naturmiljøet. Jeg mener også at om vi skal regulere
ferdsel, bør vi prioritere å regulere andre brukergrupper enn lokale aktører som har tradisjon på et turopplegg. Det kan imidlertid være god grunn til å be fjellskolen selv vurdere alternativer til denne turen som i mindre grad er i konflikt med villreinen, gjerne
etter drøftinger med forvalterne.
Naturmangfoldloven
I forhold til de milljørettslige bestemmelsene i §§ 8-12 er det kunnskapsgrunnlaget § 8
forutsetter godt, oppsummert i «Horisont Snøhetta» og er lagt til grunn for vurderingene
foran. § 11 om skadebegrensning (utover det som er vurdert foran) vurderes ikke relevant her, ei heller § 12 om miljøforsvarlige teknikker.
Imidlertid må føre-var-prinsippet i § 9 og § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning vurderes nærmere. Skyttelbussordningen på veien er et kompromiss mellom
menneskers bruk av området og villreinen, for å holde den samlede ferdselbelastningen langs aksen Hjerkinn-Snøheim på et nivå som forhåpentligvis ikke stopper villreinens bruk av området. Isolert sett endrer det ikke bildet å imøtekomme søknaden.
Dersom det å innvilge søknaden skulle medføre et større antall lignende søknader fra
søkere som påberoper seg mens likebehandling, kan vi få et problem med økt samlet
belastning. Jeg mener at likebehandlingskrav ikke kan trekkes lenger en til andre leirskoler. Øvrige kommersielle og ideelle operatører må kunne påregnes å beregne kostnadene til skyttelbuss inn i sine pakkepriser. Etter min vurdering vil de ikke kunne påberope seg likebehandling.
Det er videre mens kun Dombås fjellskole som har en tradisjon på disse turene. Dersom andre leirskoler seinere ønsker å besøke Snøheim som mål eller startpunkt for
turer, vil det være naturlig å kreve at disse tar med skyttelbusskostnadene i sine kalkyler. Det vil etter min vurdering være mulig å avslå eventuelle slike søknader med at det
for Dombås fjellskole gjelder å opprettholde en eksisterende ordning, vil det for en ny
søker dreie seg om å etablere et helt nytt tilbud. Da må de kunne henvises til skyttelbuss.
4
Side113
Konklusjon
Styret bør kunne imøtekomme søknaden, på vilkår om samkjøring med skyttelbussen,
at en skal kjøre helt fram til Snøheim for av (og eventuell påstigning) og at bussen skal
vente på Snøheim når fjellskolen skal på Snøhetta, for å unngå en unødvendig runde
med tomkjøring.
Rett utskrift,
Hjerkinn 23.4.2013
Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
5
Side114
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Særutskrift – samlet saksframstilling
STYRE
Arkivsaksnr: 2014/3041-9
Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt
Dato: 10.06.2014
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
31/2014
23.06.2014
Omgjøring av vedtak etter eget tiltak - Dispensasjon - Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen
Vedlegg:
1 Buss på Snøheimvegen - Ber om ny vurdering av pkt 1. d) i vedtak i sak AU 372014 (ikke retur av buss når seinere henting) - Dombås fjellskole
2 Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen
Forvalters innstilling
Dovrefjell nasjonalparkstyre omgjør vedtaket i sak AU 37-2014 ved at punkt 1 d. tas ut.
Det framgår da av 1 a. i samme vedtak at dersom bussen vil returnere tom og siden
komme tilbake for henting, må den følge skyttelbussen på vei både ut og inn igjen.
Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 23.06.2014
Behandling i møtet
Enstemmig som innstillingen.
Vedtak
Dovrefjell nasjonalparkstyre omgjør vedtaket i sak AU 37-2014 ved at punkt 1 d. tas ut.
Det framgår da av 1 a. i samme vedtak at dersom bussen vil returnere tom og siden
komme tilbake for henting, må den følge skyttelbussen på vei både ut og inn igjen.
Side115
Saksopplysninger
Dombås fjellskole ber nasjonalparkstyret vurdere på ny pkt 1 d. i vedtaket i AU-sak 372014. Dette lyder: «For de tre turene til Snøhetta skal bussen vente på Snøheim til
returen, denne skal tilpasses skyttelbussens retur.» Fjellskolen opplyser at dette er
problematisk, da de bruker busser som har annen kjøring i mellomtiden. Vilkåret vil gi
både praktiske problemer både for fjellskolen og busselskapet og i tilfelle gi økte kostnader. Fjellskolen opplyser også et dersom bussen(e) ikke har annen kjøring i mellomtiden, vil de vente på Snøheim.
Arbeidsutvalget begrunnelse for pkt. 1 d. var: «For å minimalisere kjøring på veien bør
styret forutsette at bussen venter på Snøheim på de tre turene til Snøhetta.»
Etter avtale har ikke fjellskolen levert en formell klage. Sekretariatet har svart at det vil
fremme saken til ny vurdering på eget initiativ.
Hjemmel for behandling
I forskriften for nasjonalparken er Snøheimvegen ikke nevnt. Forvaltningsplanen angir
at kjøring på veien innenfor nasjonalparken må behandles etter § 4 (unntaksbestemmelsen) i forskriften. Etter ikrafttreden av naturmangfoldloven (NML) erstattet lovens §
48 den gamle § 4 i forskriften. Søknaden må derfor vurderes etter § 48 første alternativ
som åpner for unntak dersom det “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan
påvirke verneverdiene nevneverdig”.
Etter forvaltningsloven § 35 kan et forvaltningsorgan omgjøre sitt vedtak uten klage
blant annet når det ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller tilgodeser (1.
ledd). Overordnet organ kan også omgjøre et vedtak på samme vis om 1. ledd er oppfylt (2. ledd).
Vurdering
Arbeidsutvalget har delegert myndighet fra styret og sistnevnte kan da omgjøre vedtaket etter forvaltningslovens § 35 2. ledd, jf. 1. ledd. Omgjøring er utvilsomt ikke til skade
for søker, det må heller ikke være til skade for verneverdiene.
Problemet med å ha bussene parkert på Snøheim var ikke kjent for sekretariatet da
saken ble behandlet. Heller ikke Fylkesmannen som hadde saken til gjennomsyn (avtale for alle slike felles saker) hadde merknader.
Å etterkomme anmodningen vil gi noen flere bussturer ut og inn, men i følge med skyttelbussen. Antall ekstra kjøretøybevegelser blir marginalt. Det er etter min vurdering
ikke så mange flere at forutsetningen om at tiltaket “ikke strider mot vernevedtakets
formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig” rokkes vesentlig, og omgjøring
har stor betydning for søkeren.
Jeg tilrår derfor at styret omgjør vedtaket på dette punkt.
Rett utskrift,
Hjerkinn 24.06.2014
Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent
Carl S. Bjurstedt
nasjonalparkforvalter
Side116
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2015/1972-5
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 24.04.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
47/2015
11.06.2015
Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for
25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av «Jetman» på Katthammeren
Vedlegg:
1 Søknad - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/Tom Erik Heimen / Yves
Rossy («Jetman»)
2 Informasjon om Jetman
3 Søknadskjema - landingsløye på Katthammaren, 21-30 landinger
4 Kart
5 Svar med tilleggsopplysninger - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med
helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling 27.07.15 - 27.08.15 Baseheimen v/ Tom Erik Heimen
6 Tilleggsopplysninger om Jetman-prosjektet på Katthammeren
Andre dokumenter i saken
7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML
8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida
9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv
10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
13. Fire klagesaker på helikopterlandinger fra oktober 2013 –- http://bit.ly/helikopterklager
14. Artikkel om Yves Rossy med lenker videre - https://en.wikipedia.org/wiki/Yves_Rossy
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen / Yves Rossy om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start
med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i
forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming.
2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det
kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 da aktiviteten
Side117
faller utenfor rammen av verneformålet. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker.
3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3.
Saksopplysninger
Baseheimen / Jetman søker om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter i
forbindelse med at Yves Rossy «Jetman» vil forsøke start og landing fra samme punkt
på bakken. Tiltaket planlegges på ettersommeren 2016 – i perioden 27.7. til 27.8. Det
store tidsvinduet skyldes behovet av et langt nok tidsvindu med godvær, flygingene vil
skje innenfor en nokså konsentrert tidsperiode..
Rossy flyr med en vinge påspent på ryggen. Den har et vingespenn på 2,5 m og fire
modifiserte modellflyjetmotorer. Disse gir nok skyvekraft til å opprettholde farten horisontalt, men ikke nok til take-off. Han er derfor avhengig av å starte i stup for å oppnå
flyfart og så kople inn motorene. Til nå har dette skjedd ved å hoppe fra fly eller helikopter. Farkosten styres ved å flytte tyngdepunktet og/eller endre kroppsposisjon, omtrent som en skihopper i svevet. Landing skjer med fallskjerm. Vingen har innebygde
drivstofftanker med kapasitet til ca. 10 min flyging.
I det omsøkte prosjektet er meningen at Rossy etter en flytur på ca. 10 minutter over
Eikesdalen (ikke over verneområdet, i alle fall ikke i lav høyde) skal returnere og lande i
fallskjerm på startstedet (Katthammeren).
Katthammeren er i flg. søker et av to steder i Europa det er praktisk mulig å ta av fra
bakken. Det vil være første gang i luftfartshistorien at et «flygende menneske» tar av
og lander fra samme punkt på bakken, dersom tiltaket gjennomføres vellykket. Takeoff skal skje ved at en katapult monteres på Katthammeren. Rossy påspent vinge skal
skytes ut fra denne ut fra kanten av stupet, videre startprosedyre blir så som ved utsprang fra luftfartøy. Det framgår ikke i søknaden, men på grunn av reaksjonskreftene i
utskytingen legger jeg til grunn at katapulten må boltes fast i fjellet, og at det må bores
hull for dette. Søker opplyser at «det ikke blir merker i terrenget som skader naturen».
«Jetman» har fått stor oppmerksomhet. Søker man på YouTube, ser man at det dreier
seg om over fem millioner av treff på noen av filmene. Aktiviteten har også tiltrukket seg
stor medieoppmerksomhet.
Aktiviteten er naturlig nok kostbar. Den finansieres av klokkeprodusenten Breitling og
staten Dubai. Den vil innebære at et team på ca. 25 personer vil oppholde seg i Eikesdalen inntil en måned. Se vedleggene for nærmere detaljer. I vedlegg 5 begrunnes
behovet for det store antall landinger.
Søker har signalisert at et avslag vil bli anket, og det er sannsynlig at Fylkesmannen
eller andre vil anke en eventuell dispensasjon. Dette er noe av grunnen til at søknaden
gjelder neste år, slik at en klagesak vil kunne være avgjort i tide.
Søker har også bedt om konfidensiell behandling for å kunne styre informasjon. Nesset
kommune har svart at søknaden ikke er av en slik karakter at det hjemler unntak fra
offentlighet.
Tidligere presedenssaker
Miljøverndepartementet (nå klima- og miljødept.) behandlet i 2013 fire klagesaker der
nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterlandinger i verneområdene, en om
Side118
skifilming (Supervention) i flere verneområder, to på Katthammeren og et i nasjonalparken, for ekstremsport og/eller reklamefilming.
Departementet opprettholdt styrets tillatelse for Supervention 1 ut fra at dette var et rent
unntakstilfelle og fokuserte på aktiviteter som var ønsket i verneområdene.
I de tre andre sakene gjorde departementet om styrets vedtak og avslo søknadene.
Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna
mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med
verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i
dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta
lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]».
Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november
2012.» Se vedlegg 13. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet
på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan.
Styret ga i år ny tillatelse for filming av en ny Supervention-film. Vedtaket er påklaget,
klagesaken er ikke behandlet i miljødirektoratet, som i mellomtiden har fått delegert
denne myndigheten, ennå.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål
Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot
motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over landskapsvernområdet, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde
200 fot i sine lavflygingsområder.) Tiltaket vil nok ellers trenge andre tillatelser fra luftfartsmyndighetene, uten at dette er sjekket nærmere herfra.
§ 3, 5.2 lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 lister om
unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak,
utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Heller ikke montering av midlertidige installasjoner, boring i fjell m.v. er tillatt. Søknaden må derfor
eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77.
Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert
naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter
fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein
til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer.
Forvaltningsplan
I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til
«Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter
(…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.»
Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det
åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt.
Side119
Naturmangfoldloven
§ 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke
påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.
Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt.
Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen
i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en
sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1.
Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I
utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon.
Vurdering
Forskriftene åpner ikke for motorisert ferdsel for ekstremsportformål, noe forvaltningsplanen understreker, dette er så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Dog er Rossys flyging med ryggvinge et nytt tiltak som ikke kunne forutses da
vernet ble vedtatt. Samtidig har jeg vanskelig for å se dette ville vært aktuelt å ta inn
som et unntak om vernet var blitt gjennomført i dag. Funksjonen av § 48 som sikkerhetsventil er derfor ikke aktuell.
At dette er et formål som faller utenfor rammen av hva det kan gis dispensasjon til understrekes av de tre klagesakene fra 2013 der departementet omgjorde vedtakene i
nasjonalparkstyret. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar
unntaksavgjørelse. Departementet gjorde det klart at «Bruk av helikopter til produksjon
av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan
bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje
andre kommersielle produkt.» Det aktuelle tiltaket er i klar motstrid til dette. Nasjonalparkstyret må se på dette som instruksjon frå den myndighet som har gitt styret delegert myndighet.
De som finansierer prosjektet er ut etter størst mulig reklameeffekt for produkter og aktiviteter som ikke er knyttet til verneformålet. Verken «Jetman»-flyging, salg av klokker
eller promotering av staten Dubai har tilknytning til verneformålet. Det er usannsynlig at
mange vil komme hit for å utøve aktiviteten. Om dette var tilfelle, er dette, i motsetning
til toppturer på ski, neppe en aktivitet som faller inn under det enkle friluftslivet som er
ønsket i verneområdene. Det er selve aktiviteten som er det primære her, ikke naturen.
En må forvente stor sekundær oppmerksomhet om Eikesdalen om prosjektet realiseres. Dette vil kunne ha en, riktignok diskutabel, verdi for lokalt nærings- og reiseliv,
men er ikke noe som fanges opp av vernebestemmelsene eller naturmangfoldloven
§ 48.
Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere saken nærmere etter naturmangfoldloven
§ 8-12. Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme denne type
søknader søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i
forhold til verneformålet.
§ 8 kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner og klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta.
I august bruker villreinen fjellene rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet. Basehoppaktivitetene fra Katthammeren har vært vurdert akseptable i forhold til villrein og det har vært
åpnet for noen helikopterflyginger, men ikke i så stort omfang. Siste del av omsøkt pe-
Side120
riode er jakttida. Så stor helikopteraktivitet vil kunne få reinen til å trekke unna området
rundt Katthammeren. Det bør være helt uaktuelt å fly etter ca. 15. august.
Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støyen fra selve flygingen til «Jetman» vil være svært begrenset i forhold til helikopterstøyen, både i volum og tid, og vurderes som mindre problematisk. Støy kan
være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy.
Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en direkte trussel
mot verneformålet i et landskapsvernområde. Tiltaket skjer utenfor hekke- / yngletid og
dette er en mindre følsom periode enn andre deler av året.
Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her.
Heller ikke for andre arter kan en på denne årstiden forvente stor negativ effekt.
§ 10 økosystemtilnærming og samlet belastning
Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Å si ja til dette tiltaket, innebærer at man må si ja til tiltak som innebærer helikopterflyging i verneområdene bare de er
spektakulære nok. Dette vil være uheldig og på sikt kunne åpne for utstrakt flyging i
verneområdene.
11 kostnadene ved miljøforringelse
Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle
likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte
bæres av tiltakshaver.
Et lite spørsmålstegn må dog stilles ved omfanget av boring i fjell på Katthammeren for
å forankre katapulten. Ut fra søknaden vil det ikke bli varige spor. Dette bør i tilfelle
dokumenteres nærmere.
§ 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
Det er neppe mulig å gjennomføre prosjektet uten den omfattende helikopterflygingen.
Det er ikke andre mulige lokaliseringer her i landet, søker oppgir at det er en annen
mulig lokalitet i Alpene. Om dette i seg selv gjør prosjektet miljøforsvarlig er tvilsomt..
Forhold til verneformål
Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av villrein vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket.
Det har vært drøftet å åpne for utvidet tillatelse til helikopterflyging til Katthammeren en
begrenset tidsperiode hvert år – en har da særlig tenkt på Eikesdalsdagene som er
helga etter første uka i august hvert år.
Oppsummert
Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke
hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse.
I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn:
Side121
1. Dette er en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, men så
på siden av aktivitet som tillates i verneområder at § 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell.
2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter
3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn.
4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av
sumeffekt / presedenseffekt (NML § 10) er det uheldig i det det åpner for at man
skal gi tillatelse for tiltak bare de er spektakulære nok
5. Det finnes ikke andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12) for lokalisering
eller metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene.
At konklusjonen på dette må bli avslag, synes klart, ut fra at formålet er langt utenfor
det naturmangfoldloven § 48 er ment å fange opp..
Om styret er av en annen mening, bør i tilfelle uansett 15.8. settes som sluttdato, og
det bør i tilfelle stilles betingelser om at det ikke skal flys innover fjellet, unngå forsøpling, opprydding m.m.
Jeg støtter ellers Nesset kommune i at det ikke finnes hjemmel for å unnta søknaden
fra offentlighet.
Side122
BASEHEIMEN
Tom Erik Heimen
Karens Rundsti 20c
6300 Åndalsnes’
90 11 48 07
[email protected]
1.3.2015
Nesset kommune
Kråkholmvegen 2
6460 Eidsvåg
[email protected]
Søknad om landingsløyve på Katthammeren i Nesset Kommune
Søker med dette brevet om 25 landinger på toppen av Katthammeren i Eiksesdalen i
Nesset kommune.
Tidsrommet 27.Juli-27.Aug.
Grunnen til stort tidsvindu er ustabile værforhold.
Flyvingen vil skje fra Eikesdalen Vertshus og tunnelinnslaget, se vedlagte kart.
Landinger på bakkennivå vil bli løst med grunneiere i Eikesdalen.
Hensikt med flyvingen
Transport av personell og nødvendig kamerautstyr, sikkerhetsutstyr og tilbehør til
Prosjekt JETMAN.( Detaljert info rundt JETMAN i vedlegg 1)
Målet er å skape flyhistorie. Endelig kan et levende menneske ta av fra jorden og lande
på samme plass. Dette er ikke gjort før, med kompetansen til JETMAN og JETMAN jr så
er prosjektet fullt gjennomførbart fra Katthammeren i Eikesdalen.
Lokasjon
Katthammeren har siden 2000 vært et yndet sted for basehoppere, Eikesdalen har vært
en samlingsplass for utøvere innen basehopping siden 2000.
Katthammeren er et perfekt utgangspunkt for dette prosjektet med sin topografi, hvor
det er relativt plant og flat grunn på toppen av fjellet, samtidig så har det en
overhengende klippe på totalt 450 meter som gjør at utsprang vil være
sikkerhetsmessig innen for gitte tyngdekraftlover.
Side123
Målet er å ta av fra toppen av Katthammeren, ha en flyvetur på ca 10 minutter for så
lande i fallskjerm på toppen av utsprangspunktet.
Med sin fantastiske natur har Eikesdalen en fantastisk ramme for dette prosjektet.
Media
Prosjektet blir finansiert av staten Dubai. De har med filmcrew med høyteknologisk
utstyr for å dokumentere forberedelser, utførelse og historien rundt prosjektet.
Mediaoppmerksomheten dette prosjektet vil få vil være enorm ute i den store verden.
Det er blitt forhandlet frem at Lokasjon ”Eikesdalen Norway” vil fremkomme tydelig i all
mediakommunkasjon.
Hvis man ser på statistikk på hvor mange visninger noen få av alle prosjektene til
utøverne har så har de hatt enorm mediaoppmerksomhet. Det blir ikke lagt frem TV som
kommer i tillegg i disse tallene bla internett
https://www.youtube.com/watch?v=x2sT9KoII_M 4,8millioner visninger
https://www.youtube.com/watch?v=wIElAMEetys 3,7 millioner visninger
https://www.youtube.com/watch?v=iD4qsWnjsNU 9,6 millioner visninger
Dette er bare noen få utvalgte filmer som ligger ute på nett. Men det viser hvor stor
nedslagsfelt en slik dokumentar vil ha. I prosjektet så har det blitt lagt inn krav om at
lokalsamfunnet blir dokumentert med sin storslåtte natur.
Lokal økonomi
Prosjektet har 20-30 personer i støtteapparatet som vil ha base i Eikesdalen 1mnd. De
vil da kjøpe kost, losji og andre nødvendige tjenester av lokalbefolkningen.
Prosjektledere
Prosjektleder i Norge er Tom Erik Heimen som har drevet mange prosjekt innenfor
actionsport, reklamefilm og store TV-Produksjoner.
Prosjektledere i JETMAN er utøverne selv Yves Rossi og Vince Reffet
Finansiering , staten DUBAI står for økonomisk trygghet til prosjektet. De legger ned
store ressurser for at prosjektet skal bli så bra som overhodet mulig.
BlueSky AB vil jobbe med film, disse har jobbet med prosjekt i Eikesdalen tidligere.
Reklameverdi
Det går ikke an å sette verdi på reklameverdien for Eikesdalen i kroner og øre,
oppmerksomheten kommer til å være enorm rundt dette prosjektet., med dette
prosjektet så vil Eikesdalen komme i historiebøkene innenfor luftsport.
Side124
Miljøhensyn
Vi vil skåne miljøet mest mulig, det vil ikke være synlige merker i miljøet når prosjektet
er over.
Kjennskap om at det går villrein i området er der, og det vil ikke bli flydd innover
områder hvor disse ferdes. Helikoptertransporten vil kun gå direkte fra bunnen av dalen
og direkte opp til kanten av klippen.
Lokal innsikt
Som lokal aktør så ser jeg store verdier i prosjektet fro Eikesdalen og nærområdet. Vi vil
med dette prosjektet virkelig bli satt på kartet i ett svært stort og seriøst prosjekt.
Deltagere i prosjektet er seriøse og har særdeles profesjonelle holdninger til utførelse.
De vil leie inn lokale til å bistå med sikkerhet i prosjektet.
Det er uten tvil at et lite lokalsamfunn vil sitte igjen med en fortjeneste etter økt
omsetning ved å forpleie og bistå i prosjektet.
Jeg ber om at prosjektet blir prøvd å holdes konfidensielt til dette er utført. Dette
skyldes at man ikke ønsker at det vil bli for stor trafikk i området når prosjektet
gjennomføres. Samt at man får styrt nyhetsverdien når oppdraget er utført.
Jeg ser frem til å ha en god dialog for å få gjennomført verdens først flyvning fra
Katthammeren i Eikesdalen.
Tidsplan
Trenger en indikasjon så raskt som mulig om søknad blir avslått eller innvilget. Dette
har en såpass stor verdi for lokalbefolkning og markedsverdi at jeg håper disse vil bli
satt høyt ved behandlingen av denne søknaden.
Mvh
Tom Erik Heimen
Konsulent
Side125
Side126
Side127
Side128
Side129
Side130
Side131
Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195B)
Referansenummer: PKJPCA
Registrert dato: 09.03.2015 10:21:20
Vedlegg:
Jet man.pdf
Screenshot 2015-03-09 10.17.02.png
Søknad om landingsløyve pa Katthammeren i Nesset Kommune.docx
Innledning
Du må søke om tillatelse til all kjøring som ikke er uttrykkelig tillatt etter lov eller forskrift.
Gjelder søknaden leiekjøring
¤ Nei
Er søkeren
¤ Foretak/lag/forening
Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.
Søkeren
Opplysninger om foretak/lag/forening
Organisasjonsnummer
981539389
Foretak/lag/forening
Baseheimen
Adresse
Karens Rundsti 20C
Postnummer
6300
Poststed
ÅNDALSNES
Telefon
90114807
Telefaks
Opplysninger om kontaktperson
Fornavn
Tom Erik
Etternavn
Heimen
Adresse
Karens Rundsti 20C
Postnummer
Poststed
6300
ÅNDALSNES
Telefon
90114807
E-post
[email protected]
Navn på sjåfør(er)
Fornavn
Etternavn
Nord helikopter
TBA
Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195B) - side 1
Telefon
Side132
Kjøretøy
Kjøretøytype
T Helikopter
Registreringsnummer
Eventuelt tilleggsutstyr til kjøretøyet
Tidsrom
Det søkes om kjøring på
T Barmark/åpent vann
Dag(er) og/eller periode(r) det søkes for
Skal kjøringen foregå
T Over en/flere perioder
Dato fra
Dato til
Antall turer denne perioden
27.07.2015
28.08.2015
21 - 30 turer
Søkes det for tilsvarende dag(er) og/eller periode(r) i flere år
¡ Ja
¤ Nei
Transport av bagasje/utstyr
Det søkes om tillatelse for bruk av motorkjøretøy for
T Transport ved andre særlige behov (beskriv nedenfor)
Nærmere opplysninger om formål
Transport av personell, og nødvendig utstyr, se vedlegg for utfyllende informasjon
Behov for ledsager
¤ Nei
Ferdselsområde
Beskrivelse av kjørerute
Flyrute vil være fra Eikesdalen og opp til kanten av Katthammeren, se vedlagte kart.
Grunneier(ne)s navn
Nikolai Finset
Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden
Legger ved en mer utfyllende søknad
Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195B) - side 2
Side133
Side134
Fra:
Til:
Kopi:
Emne:
Dato:
Vedlegg:
Tom Erik Heimen
Bjurstedt, Carl Severin
Nesset Kommune
Re: Ber om tilleggsopplysninger. Søknad om 25 helikopterlandinger m.m. på Katthammeren 27.7.-27.8.
22. april 2015 12:08:04
Tilleggsopplysninger Jetman.docx
Hei,
Vedr søknad 1.3.
Jeg vedlegger svar på spørsmål. Ved at behandlingstiden på søknad om landingsløyve ved Katthammeren er
såpass tidkrevende må dette prosjektet utsettes til 2016. Det lar seg ikke lenger gjennomføres med tanke på
planlegging og koordnering av personell og utstyr.
Dette prosjektet er noe av de største prosjektene som skal gjøres innen luftart og mennesklig flyvning. Det er
mange faktorer som må ligge til rette for å få gjennomført dette prosjektet.
Det er mye personell og utstyr som må plass og tiden løper ut. For å sikre seg at de får gjennomført prosjektet så
utsetter de til 2016. Vi vil gjerne at søknaden behandles for gjennomføring i samme tidsrom 2016.
Jeg håper virkelig det blir lagt vekt på hvor stort dette prosjektet er. Dette prosjektet vil bli en stor del av
luftfartshistorien. Med at de utsetter det 1år viser seriøsiteten til aktørene. De ønsker å gjennomføre dette med
gode planer og ha alt på plass i god tid. Et slikt prosjekt trenger god tid til planlegging og gjennomføring.
Eikesdalen og Katthammeren har prioritet 1 for gjennomføring.
Filmskaperen og utøverne vil komme til Norge 10-17 august for rekognosering, det er da mulig å ta et felles møte
for å avdekke uklarheter.
Legger ved korte svar på spørsmålene stilt under.
Hvis dere vil ha en muntlig dialog rundt dette stiller jeg gjerne opp i et møte for å kunne svare på spørsmål.
Mvh
Tom Erik Heimen
BASEHEIMEN
KON SULENTTJENESTER - FOREDRAGSHOLDER - STUNTM AN N Tom Erik Heimen
Karens Rundsti 20C
6300 Åndalsnes
Norway
+4790114807
[email protected]
16. apr. 2015 kl. 16:49 skrev Bjurstedt, Carl Severin < [email protected]>:
<image001.jpg>
Baseheimen
Karens Rundsti 20 c
ÅNDALSNES
Deres referanse:
Vår referanse:
Saksbehandler:
Brevdato:
16.04.2015
2015/1972-2 432.2 CSB
Carl S. Bjurstedt, tlf. 61 26 62 07
Ber om tilleggsopplysninger.
på Katthammeren
27.7.-27.8.
Jeg viser til din søknad av 1.3.
ordinært møte 4.5.
Jeg ber i den sammenheng
Søknad
om 25 helikopterlandinger
Som sagt vil den bli lagt fram for arbeidsutvalget
i nasjonalparkstyret
m.m.
i
om tilleggsopplysninger:
1. 25 flyginger/landinger
er et meget stort antall. Jeg ber om en begrunnelse for dette. Antall kilo / kolli /
personer som planlegges fraktet f.eks.
2. Hvor mange dager innenfor tidsvinduet
samlet periode?
3. Om flygingen skjer tidlig i tidsvinduet,
seg en måned i Eikesdalen?
vil dere fly opp og ned på Katthammeren?
Vil dette være en
vil fortsatt teamet (som altså er ca. 25 personer) fortsatt oppholde
Side135
4. Kan du legge fram avtalen om hvordan lokasjon «Eikesdalen Norway» skal framkomme
kommunikasjon med media?
5. Planlegges det å montere (midlertidige) installasjoner på Katthammeren,
to siste sidene i informasjonsbrosjyren?
Eller er det, som jeg oppfatter
seg utfor kanten, få nok fart til å dra ut horisontalt og tenne motorene,
og lande i fallskjerm ved startstedet?
i all
jf. katapultsystemet
vist på de
søknaden, kun meningen å bikke
for så å fly til drivstoffet er slutt
6. Hvor kraftig lyd lager motorene på vingen (gjerne i forhold til helikopteret).
7. Alternative
startsteder
som ikke ligger i verneområde?
8. Hvordan skal dere vite hvor det er villrein og unngå at Jetman eventuelt flyr over disse? Antar ellers at
han som øvrig lufttrafikk må overholde luftfartslovverket
om minimum 500 fot over terreng?
Du ber om antydning
politisk.
om utfallet av behandlingen.
Det kan jeg vanskelig gi ettersom saken skal behandles
Men – departementet har omgjort (til avslag) flere tillatelser som styret har gitt til flyging i samband med
filming der formålet har vært reklame for produkter av forskjellig slag. Ut fra en analog tolking må du regne
med at innstillingen til arbeidsutvalget vil være å avslå søknaden.
Med vennlighilsen
CarlS.Bjurstedt
Nasjonalparkforvalter,
Dovrefjellnasjonalparkstyre
Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpark
Telefon/ mobil-:
Epostmottak:
Postadresse:
Besøksadresse:
61 26 62 07 / 90770 908
[email protected]
Postboks987,2626Lillehammer
Norskvillreinsenternord, 2661Hjerkinn(kart)
Allevedleggscannesfor virus
Y
Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten
Side136
1. 25 flyginger/landinger er et meget stort antall. Jeg ber om en
begrunnelse for dette. Antall kilo / kolli / personer som planlegges
fraktet f.eks.
-25 flyvinger er ikke mange flyvinger når man lager film, det er 25 personer som er i
staben. Bare å få de som trenger å fly opp pr dag er 4 flyvinger – disse skal ned igjen da
er vi oppe I 8 flyvinger. Bare for å illustrere antall løft.
Katapultsystemet skal også fraktes opp. 25 flyvinger er et absolutt minimum.
2. Hvor mange dager innenfor tidsvinduet vil dere fly opp og ned på
Katthammeren? Vil dette være en samlet periode?
-Hvis det blir en finværs periode så blir prosjektet gjennomført. Kommer det dårlig vær,
så må man vente, dette er væravhengig. Antall dager vil bli basert på
gjennomføringsevne.
3.
Om flygingen skjer tidlig i tidsvinduet, vil fortsatt teamet (som altså
er ca. 25 personer) fortsatt oppholde seg en måned i Eikesdalen?
-Teametharenmånedstidsvinduforågjøredetteprosjektet,foråkunnegjøredettesåmå
losjibooksogbetales forenmnd.DetliggerIkorteneatmanreisernårprosjekteter
gjennomført.
4. Kan du legge fram avtalen om hvordan lokasjon «Eikesdalen
Norway» skal framkomme i all kommunikasjon med media?
Detforeliggeringenannenenmuntligavtalepådette,menskriftligavtalevilblilagetpå
dette.
5.
Planlegges det å montere (midlertidige) installasjoner på
Katthammeren, jf. katapultsystemet vist på de to siste sidene i
informasjonsbrosjyren? Eller er det, som jeg oppfatter søknaden,
kun meningen å bikke seg utfor kanten, få nok fart til å dra ut
horisontalt og tenne motorene, for så å fly til drivstoffet er slutt og
lande i fallskjerm ved startstedet?
DetplanleggesåmonterekatapultpåkantenavKatthammeren. DetvilikkeblimerkerI
terrengetavdettesomskadernaturen
6.
Hvor kraftig lyd lager motorene på vingen (gjerne i forhold til
helikopteret).
– Man kan sammenligne lyden med en skarp motorsaglyd. Støyen er
langt lavere enn et helikopter.
Side137
7.
Alternative startsteder som ikke ligger i verneområde?
Alternative startsteder ligger I Lauterbrunnen I Sveits. Men de ønsker å
bruke Eikesdalen med tanke på hvor fin nature er med fossefall,
Eikesdalsvatnet og ikke minst med tanke på sikkerheten.
Katthammeren er en av de tryggeste plassene I verden å gjøre dette
på.
8.
Hvordan skal dere vite hvor det er villrein og unngå at Jetman
eventuelt flyr over disse? Antar ellers at han som øvrig lufttrafikk må
overholde luftfartslovverket om minimum 500 fot over terreng?
Jetman vil overholde minimumshaoyden på 500 fot. I utgangspunktet så
vil disse fly minimum 1500 fot over terrenget. De kommer ikke til å
fly innover fjellene men holde seg I dalen for så fly opp å løse ut
fallskjermen.
Side138
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2015/3478-3
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
48/2015
11.06.2015
Vilkår for organisert ferdsel
Vedlegg:
1
2
3
4
Vilkår for guiding om sommeren
Vilkår for guiding om vinteren
Dovrevettreglene
Retningslinjer for organisert og annen ferdsel i verneområdene (utdrag fra forvaltningsplanen)
Andre dokumenter i saken
5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML
6. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
7. Forskrift for Knutshø LVO: http://bit.ly/knutshoforskrift
8. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar de framlagte vilkår for guiding sommer og vinter
(vedleggene 1 og 2). Nasjonalparkforvalter kan gjøre mindre tillempinger i den enkelte sak. Saker der vilkårene brukes anses som kurante saker om ferdsel som forvalter kan behandle på delegert fullmakt.
2. Nasjonalparkstyret slutter seg til Dovrevettreglene og ber de som informerer brukere
av området om å ta dem i bruk. De som bruker området anmodes om å følge disse
reglene.
Side139
Saksopplysninger
Vi står foran en runde med hovedfornyelse av guidetillatelsene og har fått inn
17søknader. Denne typen søknader bør være å se på som kurante søknader om ferdsel, gitt at styret er enig i de vilkår som settes. Forslag til standard vilkår legges derfor
fram for styret.
Vi hadde nylig en kursdag for guidene (se hjemmesiden). Deltakerne virket fornøyd.
Det skal nevnes at det kom fram at det området styret tidligere har satt av til organisert
hundekjøring er tilstrekkelig stort og at et forslag herfra til etiske retningslinjer for ferdsel
– vedlegg 3, «dovrevettreglene», var et godt tiltak – de er revidert med innspill fra kurset. Videre framkom fra salen at det var naturlig å rapportere virksomheten som takk
for tillatelsen. Det er ønskelig med tilslutning fra styret til disse. Deltakerne ønsket at
denne type samlinger ble årlige, om enn ikke nødvendigvis som kurs.
Dovrevettreglene er inspirert av et tilsvarende sett regler utarbeidet av reiselivet og
myndighetene på Svalbard.
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|.
Forskrift for nasjonalparken sier i § 3.5.2 - 2. setning at «Annen organisert ferdsel [enn
turistforeninger, skoler mm.] og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.»
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak
urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
Forskriften for Knutshø LVO sier i § 3.4.2 at «Organisert bruk av landskapsvernområdet
til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.»
Formålet med Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i
Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø.
Alle verneforskriftene stiller krav til ferdsel om hensyn til verneverdiene.
Forvaltningsplan
Denne gir retningslinjer for organisert ferdsel, se vedlegg 4.
Vurdering
Vilkårene vil gjelde for virksomhet i nasjonalparken, og så langt de passer i Knutshø
LVO. Dovrevettreglene vil være råd for ferdsel, både organisert og ikke-organisert, i
alle verneområdene og skal brukes i informasjon av oss, reiselivsbedrifter og andre
som har kontakt med de som ferdes i området.
Side140
Vilkårene er utformet ut fra forvaltningsplanen og verneforskriftene, først og fremst nasjonalparken, for så langt råd å ivareta verneformålet. Et viktig moment i forhold til organisert ferdsel er at så fremt den ikke øker tafikkmengden vesentlig, vil den, forutsatt
at vilkårene følges, være mindre problematisk enn samme ferdsel uorganisert. Slik sett
er det et tankekors at av de ca. 10 000 som årlig går inn i området for å se moskus,
deltar ca. 3 000 på organiserte turer.
Vilkårene er utarbeidet ut fra hensyn til naturmangfoldlovens §§ 8-12. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet (§ 9 ) – er lite relevant.
Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) kan økende ferdsel være et problem. Imidlertid
vurderes godt styrt organisert ferdsel til å kunne motvirke dette.
Tiltaket gir neppe miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver
(§ 11).
§ 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder – dette er forsøkt fanget
opp gjennom vilkårene som er gitt.
I behandling av enkeltsaker bør det være tilstrekkelig å henvise til at vurderingen etter
§§ 8-12 er gjort i utforming av standard vilkår.
Side141
Vilkar for guiding – sommer
[Aktuellepunkter føyestil eller tasbort vedbehov. Det visesogsåtil retningslinjeri forvaltningsplan,
og forskrift.]
1. Tillatelsen gjelder løyve til [aktivitet] innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella
nasjonalpark [evt. presisering av område].
2. Det forutsettes at daglig leder og de som utfører virksomheten har nødvendig
kompetanse for å ivareta hensyn til verneverdiene i området. Nasjonalparkstyret
arrangerer kurs som er å se på som minimumskompetanse.
3. Moskus: Det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres.
Sikkerhetsavstand til moskus er 200 meter. Denne skal overholdes, også av
hensyn til dyrene.
4. Guiding skal ikke foregå i kjerneområdet for moskus, i perioden 1.5. – 1.6. av
hensyn til kalving. Merkede stier, og veier, kan brukes i denne perioden.
5. Det må tas særlige hensyn ved guiding i perioden 1. januar til 15. juni, og det skal
meldes fra til nasjonalparksekretariatet i forkant av guidete turer i denne
perioden, slik at sekretariatet om nødvendig kan gi anvisninger.
6. Virksomheten skal skje til fots, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller annen
fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken.
7. Det forutsettes at de som driver med guiding i områder der man kan treffe moskus
har relevant kunnskap om moskusens adferd, hvilke bestemmelser som gjelder i
området og hvilke forsiktighetsregler som skal iaktas.
8. Aktiviteten må ikke forstyrre villrein. Reinen er svært sårbar for forstyrrelser, og
det er viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt med villreinen i området. I
møte med villrein, må guidene trekke gruppen unna området. Man kan sette seg
ned for å observere. Der er ikke anledning til å dra ut for å finne villrein.
9. Fjellreven er en prioritert art. Den skal ikke forstyres ved hi, og man skal ikke
lokke rev fram for fotografering med åte. Statens naturoppsyn forventes å gi
nærmere regler her.
10. Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som
gjelder. Orienter dem gjerne om “dovrevettreglene”.
11. Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen.
Virksomheten skal ha et opplegg for håndtering av avfall inklusive toalettavfall.
Søppel, inklusive eventuelt latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og
deponeres i kommunens avfallssystem.
12. Ved overnatting vises til det som står om leir i “dovrevettreglene” og til at telting i
lengre tid enn en uke med annet enn vandretelt krever særskilt tillatelse, jf.
forskrift for nasjonalparken.
13. Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten på den ene
siden og nasjonalparksekretariatet og Statens naturoppsyn på den andre.
Side 142
14. Løpende gjennom sesongen eller minimum etter sesongen skal det sendes
rapport til nasjonalparkstyret på utsendt rapporteringsskjema om virksomheten,
seinest innen den 1. november hvert år.
15. Brudd på verneforskriftene, brudd på vilkår som er satt eller manglende
rapportering kan føre til at tillatelsen inndras.
16. Nasjonalparkstyret tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller
midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til dyrelivet,
naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig.
17. Løyvet gjelder for [periode]. Der innehaver av tillatelsen er et firma, er daglig leder
ansvarlig for at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående
Side143
Vilkar for guiding – vinter
[Aktuellepunkter føyestil eller tasbort vedbehov. Det visesogsåtil retningslinjeri forvaltningsplan,
og forskrift.]
1. Tillatelsen gjelder løyve til [aktivitet] innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark [evt.
presisering av område].
2. Det forutsettes at daglig leder og de som utfører virksomheten har nødvendig
kompetanse for å ivareta hensyn til verneverdiene i området. Nasjonalparkstyret
arrangerer kurs som er å se på som minimumskompetanse.
3. Moskus: Det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres.
Sikkerhetsavstand til moskus er 200 meter. Denne skal overholdes, også av hensyn til
dyrene.
4. Guiding skal ikke foregå i kjerneområdet for moskus, i perioden 1.5. – 1.6. av hensyn til
kalving. Merkede stier, og veier, kan brukes i denne perioden.
5. Utenfor området vist i kart må tas særlige hensyn ved guiding i perioden 1. januar til 15.
juni, og det skal meldes fra til nasjonalparksekretariatet i forkant av guidete turer i denne
perioden, slik at sekretariatet om nødvendig kan gi anvisninger.
6. For transport ut i terrenget kan nyttes hundespann, langs en noe modifisert trase 1, jf.
søknad. Det kan settes opp teltleir for overnatting i inntil en uke i områder angitt i kart.
7. Ved overnatting vises til det som står om leir i “dovrevettreglene” og til at telting i lengre
tid enn en uke med annet enn vandretelt krever særskilt tillatelse, jf. forskrift for
nasjonalparken.
8. Virksomheten skal ellers skje til fots / på ski/truger, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller
annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken.
9. Aktiviteten må ikke forstyrre villrein. Reinen er svært sårbar for forstyrrelser, og det er
viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt med villreinen i området. I møte med villrein,
må guidene trekke gruppen unna området. Man kan sette seg ned for å observere. Der
er ikke anledning til å dra ut for å finne villrein.
10. Fjellreven er en prioritert art. Den skal ikke forstyres ved hi, og man skal ikke lokke rev
fram for fotografering med åte. Statens naturoppsyn forventes å gi nærmere regler her.
11. Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som gjelder.
Orienter dem gjerne om “dovrevettreglene”.
12. Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Virksomheten
skal ha et opplegg for håndtering av avfall inklusive toalettavfall. Søppel, inklusive
eventuelt latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i kommunens
avfallssystem.
13. Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten på den ene siden
og nasjonalparksekretariatet og Statens naturoppsyn på den andre.
14. Før hver tur skal innehaver ta kontakt med nasjonalparkforvalterne for informasjon om
eventuelle hensyn som må tas. Forvalterne kan stoppe en tur om det skulle være rein i
området, og innehaver må ellers rette seg etter eventuelle anvisninger som gis.
15. Etter hver tur rapporteres til forvalterne etter nærmere avtale med disse.
16. Brudd på verneforskriftene, brudd på vilkår som er satt eller manglende rapportering kan
føre til at tillatelsen inndras.
Side 144
17. Nasjonalparkstyret tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller
midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til dyrelivet, naturen
eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig.
18. Løyvet gjelder for [periode]. Der innehaver av tillatelsen er et firma, er daglig leder
ansvarlig for at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående.
19. Nasjonalparkforvalterne har fullmakt til å detaljere vilkårene, utarbeide mer detaljert kart
over område og trase m.v.
Det rødskraverte
området viser
området
dispensasjonen
gjelder for. En skal
ikke drive
virksomhet vest for
rød strek om ikke
annet er angitt i
tillatelsen.
Utenfor
nasjonalparken har
ikke
nasjonalparkstyret
myndighet til å
regulere ferdsel.
Trekanter viser
leirplasser.
Gulstiplet linje viser
omtrentlig trase for
hundekjøring, den
kan tillempes ut fra
snøforhold.
Side145
Dovrevettreglene
Dovrevettreglene beskriver hvordan nasjonalpark myndighetene og de som
driver organisert reiseliv i verneområdene ønsker at ferdsel til fots , både
organisert og uorganisert, skal foregå i verneo mrådene på Dov refjell :
1. Forstyrr ikke dyr og fugler. Husk at det er du som er gjesten. Dyra bor her, og kan
ikke flytte.
•
Villreinen er sky og sårbar. Følg merkede stier, oppsøk ikke rein. Husk at
reinen rømmer når du er på mer enn 500 m avstand om den oppdager deg, og
springer flere km. Det koster verdifull energi, og kan føre til at trekkruter
brytes, område går ut av bruk eller at dyr ikke greier seg gjennom vinteren om
forstyrrelsene blir mange nok.
•
Overhold anbefalt minsteavstand på 200 m til moskus . Den kan være farlig,
men er også sårbar. I motsetning til reinen, som flykter, tilsier moskusens
instinkter at angrep er det beste forsvar. Følg ikke etter moskus som trekker
seg unna.
•
Forstyrr ikke fjellreven . Selv om den kan virke tillitsfull, er den sårbar. Ikke slå
deg ned nær bebodd hi for å raste, se på eller fotografere reven, ikke legg ut
åte.
2. Sett ikke spor etter deg.
•
Plukk ikke blomster og andre planter. Ta vare på mangfoldet i naturen.
•
Ikke ødelegg, eller fjern kulturminner . Ikke prøv å forbedre dem - en
steinheller kan ha vært i sammenhengende bruk siden steinalderen. Vis
respekt for de som var her før, og de som kommer etter.
•
Skal du sette leir – sett opp teltet på vegetasjonsfri grunn eller gras, som tåler
slitasje. Brenn helst ikke bål – gjør du, legg det på sand / grus eller i en
gammel bålplass.
•
Kast ikke søppel i naturen – ta det med ut av området. Etterlat ingen varige
spor – heller ikke varder.
3. Vis hensyn til andre brukere av området. Om andre har kastet søppel, gjør deg
selv og andre en tjeneste – ta det med til nærmeste søppelkasse.
4. I din og miljøets interesse anbefaler vi organiserte turer. Følg helst de merkede
stiene.
5. Har du hund, skal den være i bånd.
6. Sett deg inn i lover og regler for ferdsel og aktiviteter i verneområdene på
Dovrefjell – og følg dem.
Den usynlige turist kan ingen være - men vi ser gjerne at du prøver !
http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell
Side 146
Retningslinjer for organisert og annen
ferdsel i verneomradene
Nedenfor finner du retningslinjene for organisert ferdsel i forvaltningsplanen . Se kapitlene 6.3
reiseliv og 6.4 friluftsliv . For nasjonalparken sier forskriften at forvaltningsplanen
skal angi slike
retningslinjer.
Hva er organisert
ferdsel?
Forskriftenfor nasjonalparkenvisertil forvaltningsplanen
, her er organisertferdseldefinert slik(seforvaltningsplanen,boksnederstside73:
Organisert ferdsel defineres som:
Ferdselder person,lag, firma ellerlignendeplanlegger,koordinerereller arrangererturen og det er snakkom
virksomhetmedgrupperav deltakere,en aktivitet somgjentaseller der aktivitetener kunngjortpå forhånd.
Herunderutsettingav posterfor turorientering,topptrim, trimposterog lignende.
Tradisjonelleturer til fots i regi av turistforeninger,skoler, barnehager,ideellelag og foreningerreguleresikke
av verneforskriften.
Alleorganiserteturer der hovedmålsettingener å sepå dyre- og fuglelivuavhengigav arrangør,alle jaktprøverog idrettsarrangementer,samtorganiserttreninger organisert ferdseluansettarrangør.
Envennegruppeder en finner sammenvia«jungeltelegrafen»vil falle utenfor det somtrengertillatelse.Annonseresturen i media(papireller nett) blir den å ansesomorganisert.
Unntaketfor turistforeningerog flere gjeldertradisjonelleturer. Dette er ikkeklart definert, menmå forstås
somden virksomhet/ den type turer dissedrevmed på vernetidspunktet.Omturistforeningenvil arrangere
f.eks.en kitetur gjennomnasjonalparkenblir det søknadspliktig,da har manforlatt det tradisjonelle.
I Knutshøer nok organisertferdselikkesøknadspliktig,om det ikkeer et «større»arrangementog om det ikke
er idrett. Hvasomer «større»er ikkenærmeredefinert, det vil bli en sakfor revisjonavforvaltningsplanen.
Nasjonalparkstyret er uansett gladefor henvendelserom råd ogsåfra de som skalpå tradisjonellefellesturer
i nasjonalparken.
Fra kapittel 6.3.2 (Reiseliv)
Retningslinjenefinnespå side66 i forvaltningsplanen.
Nasjonalparken
a) All ferdselskalskjevarsomt og ta hensyntil vegetasjon,dyreliv og kulturminner.
b) Aktiviteten skalbærepreg av tradisjoneltog enkelt friluftsliv medliten grad av teknisktilrettelegging.
c) Økt reiselivsaktivitet skalikke medføreøkningi motorferdseleni området.
d) All forurensingog forsøplinger forbudt. Avfall skaltas medut av området.
e) Reiselivsaktørersomønsker å drive organisert ferdsel(definert foran), skalsøke forvaltningsmyndigheten
om særskilt tillatelse. Tillatelseskalangi vilkår knyttet til ivaretakelseav verneformålet.
f)
Forvaltningsmyndigheten
kanstille kravtil kompetansen til de somønskerå driveorganisertferdseli nasjonalparken,dersomdet er nødvendigi forholdtil verneverdiene.
g) Reiselivsaktører
sombryter vernebestemmelsene
skalmistetillatelsentil å driveorganisertferdseli nasjonalparkenog må eventuelt søke på nytt grunnlag nestesesong.
Side 147
Retningslinjer – organisert ferdsel – verneområdene i Dovrefjell
Øvrige verneområder
a) I landskapsvernområdene kan det legges til rette for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammene til verneformålet. Dette kan fortrinnsvis skje i brukssonene, knyttet til eksisterende
landbruks- bebyggelse om det betinger overnatting.
b) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
c) Økt reiselivsaktivitet skal ikke medføre økning i motor ferdselen i området.
d) I Knutshø landskapsvernområde må organisert bruk av området (se definisjon foran) til idrettsarrangement, jaktprøver, eller andre større arrangement ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
6.4. Friluftsliv
Retningslinjene finnes på side 66 i forvaltningsplanen.
Alle verneområdene
a) Retten til fri ferdsel i utmark (allemannsretten) gjelder, og skal sikres i verneområdene.
b) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Hensynsfull ferdsel skal være en selvfølge for de besøkende.
Nasjonalparken generelt
a) Tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger kan gjennomføres uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.
b) Annen organisert ferdsel og ferdsel som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt tillatelse fra forvaltnings- myndigheten. Dette krever at tiltakshaver kontakter forvaltningsmyndigheten.
c) Telting utover en uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette
gjelder ikke vanlig vandretelt.
d) For ferdsel som krever tillatelse kan det påregnes flerårige dispensasjoner.
e) Forvaltningsmyndigheten kan stille krav til kompetansen til de som ønsker å drive organisert ferdsel i nasjonalparken.
f) Det er ikke tillatt med organiserte turer med formål å oppsøke villrein.
g) Arrangementer i nasjonalparken skal bygge på tradisjonelt og enkelt friluftsliv. Hvis forvaltningsmyndig- heten finner arrangementet i strid med verneformålet, skal det legges til andre områder –
fortrinnsvis utenfor nasjonalparken.
Nasjonalparken – sykling samt organisert bruk av hest og organisert kjøring med hundespann
a) Sykling er tillatt på følgende traséer:
-
Dindalshytta – Snøfjelltjønnin – Åmotsdalen (rute 1104 i hht DNT sitt rutenett)
-
Ryin – Vårstigsætra
-
Ryin - Bekkelægeret
-
De deler av vegen og gamlevegen til Snøheim som omfattes av nasjonalparken
b) Bruk av hest er tillatt på følgende traséer:
-
Grønbakken, via Kolla, til Snøheim.
-
Kongsvoll – Hestgjeterhytta i Stroplsjødalen
-
Vegen og gamlevegen til Snøheim som omfattes av nasjonalparken
-
Ryin – Vårstigsætra
-
Ryin – Bekkelægeret
c) Det er ikke avsatt traséer for organisert kjøring med hundespann i nasjonalparken.
~2~
Side148
Retningslinjer – organisert ferdsel – verneområdene i Dovrefjell
Knutshø landskapsvernområde
a) Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltnings- myndigheten.
b) Det er ikke tillatt med organiserte turer med formål å oppsøke villrein.
Organisert kjøring med hundespann og vinterguiding rettet mot moskus
Nasjonalparkstyret har bestemt at dette kan tillates etter søknad og på nærmere vilkår i et mindre område i
nasjonalparken. Hvor dette er, framgår av kartet nedenfor. Tillatt område er rødskravert, omtrentlig trase gulstiplet:
Dette baserer seg på søknad i 2014 fra en aktør, du kan lese saken her. De finner du også de vilkår nasjonalparkstyret stilte, disse vil bli stilt for nye søkere.
~3~
Side149
Retningslinjer – organisert ferdsel – verneområdene i Dovrefjell
Kommende endringer i bestemmelsene
I nyere nasjonalparkforskrifter har man fjernet særbehandlingen av visse grupper. I stedet sies at (dagens standardforskrifter):
«Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet
ikke blir skadelidende.
Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan.»
Når deler av skytefeltet blir innlemmet i nasjonalparken, kan vi regne med at revidert forskrift for den utvidete
parken får en bestemmelse som den siste, dette er noen år fram i tid (2017-18?). Revidert forvaltningsplan
utarbeides ut fra at forskriften blir slik, dvs. at den må bli mer presis og konkret på hva slags ferdsel som forutsetter tillatelse eller ei.
(2015-05)
~4~
Side150
DOVREFJELL NASJONALPARK-
Saksfremlegg
STYRE
Arkivsaksnr: 2015/3459-4
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 04.06.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
49/2015
11.06.2015
Søknad om organisert ferdsel 2015-18 om fuglehundprøver
og taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes Forbund og Statskog
Vedlegg:
1
2
3
4
5
6
7
8
Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn-Kongsvoll - forslag til vilkår
Områdeavgrensing i nasjonalparken - fuglehundprøver
Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Fuglehundprøver - Båndtvang - Hjerkinn Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund
Prosedyrebeskrivelse fuglehundprøver 2015
Oppsett aktiviteter høsten 2015 FKF
Søknad for takseringer 2015-18, Statskog
Særutskrift DFR-AU 30/10 4.11.2010- Dispensasjon for gjennomføring av dommerutdanning og fuglehundprøver
Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Tillatelse - Omgjøring av vilkår - Fuglehundprøver - Hjerkinn - Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund - Statskog
Andre dokumenter i saken
9. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML
10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP
11. Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr
12. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO
13. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF
14. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv
15. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta
Side151
Forvalters innstilling
1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Fuglehundklubbenes forening tillatelse til å gjennomføre prøver i henhold til omsøkt terminliste høsten 2015, og til å gjennomføre
taksering på vegne av Statskog som omsøkt.
Ansvaret for den enkelte prøvehelg kan delegeres videre fra FKF til foreningens
medlemsklubber, på de vilkår som her gis.
2. Nasjonalparkstyret gir vilkår for prøvene og avgrensing av prøveområdet i nasjonalparken slik det framgår av vedlegg 1 (vilkår) og 2 (kart med områdeavgrensing) i
saken.
3. Nasjonalparkstyret er innstilt på å videreføre dispensasjonen på samme vilkår om
ikke utfallet av møtet til høsten, nye opplysninger eller utfall av pågående planprosesser skulle tilsi noe annet.
4. Vedtaket er, når det gjelder dispensasjon for forstyrrelse av dyrelivet, fattet etter
naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 med henvisning til nasjonalparkforskriften § 3.3.1.
Tillatelse til organisert ferdsel er gitt etter nasjonalparkforskriften § 3.5.2.
Saksopplysninger
Fuglehundklubbenes forbund – FKF - søker om fornyelse av tillatelsen til sin tradisjonelle prøveaktivitet som har foregått siden 1913 fra Hjerkinn-Kongsvoll om høsten (vedlegg 3, 4 og 5). Som det framgår gjelder dette inntil 7 dager med dommeropplæring og
–autorisasjon 5.-20. august, og 13 dager med jaktprøver fordelt på 4 helger etter
21.august. I praksis er det medlemsklubber i FKF som gjennomfører disse, FKF fordeler helgene mellom klubbene. Prøvene er svært attraktive og også viktige for reiselivet
rundt Dovrefjell.
FKF søker dispensasjon for 2015-18, på samme vilkår som tidligere som de mener har
fungert godt. Det er satt opp nye forslag til vilkår og områdeavgrensing, med samme
innhold som tidligere, i vedlegg 2 og 3. Forslag til vedtak viser til disse.
FKF har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse i tillegg til våre vilkår (vedlegg4) som også
arrangører og deltakere må forholde seg til. Denne presiserer de viktigste av våre vilkår.
Samtidig søker Statskog kommunene (se kopi av brev til Oppdal kommune, dok 6.) om
dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene fram til 20. august for sine takseringer i
samme område. Takseringene kan ha et omfang som gjør at det er å se på som organisert ferdsel med krav om dispensasjon herfra, dersom de kan skade verneverdiene.
Kopien vurderes ut fra dette som en søknad til vurdering. Det er 7-8 takstlag ute samtidig, 3-4 av disse i nasjonalparken. Hvert lag består av 2 personer og 2-3 hunder (2 ekvipasjer). FKF opplyser at disse takseringene skjer andre helger enn dommerprøvene.
Det er FKF som organiserer takseringene på oppdrag fra Statskog. Det skal gås 28
linjer, av disse 12 (nr. 6-17, se kart i vedlegg 6) i nasjonalparken.
Side152
Det er ikke regler om båndtvang i vernebestemmelsene for aktuelle verneområder (nasjonalparken samt Hjerkinn og Kongsvoll LVO). I nasjonalparken er det regler for organisert ferdsel.
Sekretariatet hadde som intensjon å holde et drøftingsmøte med involverte parter før
fornying av dispensasjonen skulle behandles, det har ikke blitt tid til dette. FKF kaller
etter avtale med oss nå inn til et slikt møte til høsten.
Prøvene foregår i deler av Hjerkinn skytefelt som vil bli foreslått som del av en utvidet
nasjonalpark. Vi arbeider som kjent også med forvaltningsplanen. Fylkesmannen har
bedt om at vi derfor nå kun gir dispensasjon for inneværende år og venter til etter overnevnte møte med å forlenge tillatelsen videre.
Saken ble grundig utredet i 2010 og forutsetningene har i liten grad endret seg. Forvalterne er ikke kjent med at det er reist innvendinger ut over det som kom fram forut for
forrige behandlingsrunde. Jeg viser derfor til saksopplysningene fra den gang, se vedlegg 7. Det er særlig forstyrrelse av reinsjakta som har vært holdt fram som potensielt
problem. Vilkårene som foreslås har regler som pålegger arrangøren å ta hensyn og
eventuelt bruke reserveterreng. Dette har til nå ikke vært aktuelt.
Prøvene foregår på Hjerkinnplatået og i ytre deler av Stroplsjødalen. Dette er fokusområder i rapporten «Horisont Snøhetta», som sier følgende om disse to områdene:


Hjerkinnplatået: «Håndtere trafikken inn Stroplsjødalen og Snøheimvegen, samt
hindre spredt trafikk august og september ved å utvikle attraktive områder i randsonen.»
Stroplsjødalen: «Håndtere trafikken inn Stroplsjødalen så den ikke overstiger 200–
300 personer per dag i august/ september.»
Hjemmelsgrunnlag
Forskrift – verneformål|.
Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak
urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
I følge nasjonalparkforskriften § 3.3.1 er dyrelivet fredet mot unødig forstyrrelse. Denne
hjemler ikke dispensasjoner og aktiviteter som forstyrrer dyrelivet må derfor ha tillatelse
etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. Etter § 3.5.1 skal ferdsel skal skje varsomt og ta
hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner og etter § 3.5.2 må organisert ferdsel og
ferdselsformer som kan skade naturmiljøet ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.
Forvaltningsplan
Denne nevner ikke fuglehundprøvene annet enn som et bidrag til reiselivet rundt verneområdene.
Det vil være aktuelt å ta virksomheten og rammene for den inn i revidert plan.
Side153
Vurdering
Saken ble grundig vurdert etter overnevnte §§ i naturmangfoldloven og forskriften samt
etter naturmangfoldloven §§ 8-12 i 2010.
..
Forutsetningene har ikke endret seg og saksbehandler er ikke kjent med ny kunnskap
som tilsier en annen vurdering, utover eventuelt det som framkommer i Horisont Snøhetta og tilrådingene for fokusområdene. Med den gitte avgrensing av lovlig terreng,
tak på antall ekvipasjer per dag (200) og en streng holdning fra arrangør på at deltakerne ikke får gå ut i terrenget før og etter prøvene, mener jeg vi holder oss innenfor
disse anbefalingene. Innenfor rammen av de vilkår som foreslås, legger jeg derfor
vurderingene fra 2010 til grunn og mener fortsatt at effekten av prøvene for verneformål
og naturmangfold ligger innenfor rammen av det som er akseptabelt, vurdert mot nytte
for søker og at aktiviteten har pågått siden før vernevedtaket.
Omfanget av ferdsel i samband med rypetaksering er så lite at det knapt trenger tillatelse som organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. I og med det uansett tidligere
har vært sett i sammenheng med hundeprøvene og skal koordineres med disse, er det
naturlig å ta det med i vurdering og vedtak.
Det er rimelig å etterkomme Fylkesmannens anmodning om en ny vurdering etter møtet til høsten. Samtidig bør styret signalisere om at dersom det ikke dukker opp vesentlig nye momenter, er det innstilt på å videreføre dispensasjonen. Dette er viktig for et
årlig arrangement som har lang planleggingshorisont og er godt innarbeidet.
Side154
Vilkå r for fuglehundprøvene i
verneområ dene på Dovrefjell 2015
Vilkårene ble vedtatt av nasjonalparkstyret 12.6.2015 som dispensasjon til å avholde fuglehundprøver i
tråd med vilkår nedenfor.
1. Prøveprogram
Dispensasjonen gir følgende rammer for prøveprogram:
•
Inntil 7 dager med dommeropplæring og –autorisasjon i tida 5. – 20. august:
o 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à 10-14 ekvipasjer maksimalt 140 per dag)
o 4 dager autorisasjonsprøver (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer – maksimalt 120 per dag)
I noen av disse dagene kan det bli gjennomført taksering av rype i prøveterrenget i regi av Statskog SF.
Takseringen skal skje etter gjeldende retningslinjer for taksering og etter fastlagte linjer. Det er en
forutsetning at den samla aktiviteten av dommerprøver og taksering ikke overstiger maksimaltallet på 140
ekvipasjer pr. dag. Dersom takseringen ikke kan kombineres med prøveprogrammet, skal
dommeropplæringen eventuelt flyttes ut av nasjonalparken på takseringsdagene.
Videre forutsettes at det er gitt kommunal dispensasjon fra bestemmelsen om generell båndtvangs i
hundeloven.
13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august:
• Tre helger fredag til søndag
• En helg torsdag til søndag
• For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer per dag.
Forvaltningsmyndigheten skal når terminlisten er lagt og senest 1.7. hvert år få tilsendt oversikt over
prøveprogrammet kommende høst.
2. Avgrensing av terreng
Prøvene skal foregå innenfor følgende avgrensinger:
Vest: Fra Nystubekken mot Salen til oppmurt "steinborg/heller" og videre kote 1300 rundt Vesle
Nystugguhøa, ned til Hestgjeterhytta i rett linje mot Kolla til tidligere prøveområde- grense ca kote 1400
og langs denne områdegrensen ned til Kollberget.
Øst: Opp til ca. kote 1360 langs Knutshøene.
Se også kartvedlegg – Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.6.2015.
Side155
3. Hensyn til villrein og villreinjegere
Det skal tas tilbørlig hensyn til villrein og villreinjegere i prøveområdet:
Prøvearrangør skal ha tilstrekkelig reserveareal (tilstrekkelig antall reserve prøvefelt) tilgjengelig. Areal på
motsatt side av E6 kan være reserveareal for hverandre, da det er lite sannsynlig med rein på begge sider
samtidig.
Om det under prøvene oppdages rein i terrenget, skal videre rute legges om slik at reinen så langt råd ikke
forstyrres.
Om det er rein i eller sannsynlig på vei inn i prøveområdet skal nye partier gå ut i reserve- terreng.
Disse punktene skal praktiseres i nært samarbeid med jakt- og fjelloppsyn, Statens naturoppsyn og
forvaltningsmyndigheten. De to siste har myndighet til å pålegge flytting.
4. Rapportering
Forvaltningsmyndigheten skal etter prøvene, senest 1. november hvert år, ha rapport fra prøvene.
Rapporten skal inneholde oversikt over tidspunkt, terreng i nasjonalparken som er brukt, klasse/antall
hunder per dag, om det er observert villrein, om (deler av) prøver er flyttet til reserveterreng og gjerne
oppflukter / antall ryper.
Deltakere / dommere skal om forvaltningsmyndigheten eller samarbeidende forskningsinstitusjoner ber
om det, medbringe tildelte GPS-peilere under prøvene.
Side156
Nystugguhø - N
Knutshø - N
Nystugguhø - S
Knutshø - S
Kolla - Kaldvella
Gåvålia
Kolla - Jernbane
Hjerkinn - N lav
Hjerkinn V
Hjerkinn - N høy
Hjerkinn - S
Målestokk = 1:50000
Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.5.2015
Tynn blå linje viser grene for terrenget FKF / NKK leier
av Statskog
Middels tykk blå viser ca. grenser mellom prøvefelt
Tykk rød viser yttergrense for prøveterreng i henhold til
dispensasjon fra vernebestemmelsene.
Beskrivelse:
Vest: Fra Nystuggubekken mot Salen til oppmurt
"steinborg/heller" og videre
kote 1300 rundt
Side157
Side 1 av 1
Fra: Ellen Bakke Dobloug[[email protected]]
Dato: 03.06.2015 21:16:59
Til: Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Tittel: Søknad fra FKF om ny avtale med Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Til: Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre v/Carl S. Bjurstedt
Fra: Fuglehundklubbenes Forbund (FKF)
FKF og Statskog har inngått ny avtale om leie av terrengene på Dovre til jaktprøver om høsten samt kurs
(dommerelever under utdanning) og eksamen for dommerelevene. Avtalen gjelder for perioden 2015 2018.
Avtalen med Dovrefjell nasjonalparkstyre for perioden 2011-2014, se vedlegg, gikk ut 31.12.14, og FKF søker
derfor om å få avtalen - i den form som tidligere er nedfelt for perioden 2011-2014 - videreført for perioden
2015-2018. Det er ikke noe ønske fra FKF med noen endring, hverken for 7 dager med dommeropplæring,
hvorav 3 dager med dommertrening og 4 dager med autorisasjonsprøver samt 13 dager med jaktprøver,
fordelt på 4 helger fra 21. august: 3 helger fredag til søndag, og 1 helg torsdag til søndag (NM). Grensekartet
videreføres også.
Det ble i mail med brevdato 6.8.2014 fra Dovrefjell nasjonalparkstyre ytret ønske om at man sammen med
berørte parter skulle gjøre en evaluering og oppsummering av erfaringene før FKF søkte på ny. Dette møte
har ikke funnet sted, men FKF tillater seg likevel å søke om en fornyet avtale/videreføring av utgått avtale for
perioden 2015-2018.
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ønsker å innkalle berørte parter til et møte på Villreinsenteret,
Hjerkinn, fredag 20. november, for der å forta den ønskede evaluering og oppsummering av erfaringene fra
foregående periode. Etter avtale sender FKFs sekretær ut denne innkallelsen til berørte parter.
Vedtak vedrørende søknaden kan sendes undertegnede.
Mvh
Ellen Bakke Dobloug
Sekretær
FKF
Side158
file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/566629_FIX.HTML
04.06.2015
PROSEDYRER FOR AVHOLDELSE AV JAKTPRØVER HØSTEN 2015
PÅ KONGSVOLD
Statsskog v/Kristian Eiken Olsen, email: [email protected], skal ha tilbakemelding fra
høstens prøver som følger:
For de av jaktprøvene som måtte foregå samtidig med villreinjakta (20.08 –
22.9.) gjelder følgende bestemmelse:
1. Prøveleder skal ta kontakt med oppsynsledere i Snøhetta villreinutvalg og
Knutshø villreinutvalg senest kvelden for hver jaktprøve som måtte
foregå samtidig med villreinjakta.
Snøhetta: Arne Granlund 92 60 19 37
Knutshø: Dovre/Folldal Odd Enget 97 97 70 45.
Oppdal: Ingolf Røtvei, 482 126912.
Dersom partene ikke blir enige, blir saken endelig avgjort av utleier. SNO
Hjerkinn: 480 73752, eller Oppdal Bygdealmenning 72 42 02 77/482 12690
eller Dovre Fjellstyre 61 24 14 92/959 63314. Det tas kontakt med
oppsynsleder hver eneste morgen i løpet av prøven for å få avklart at
det ikke er kommet inn noen villrein på noen av terrengene i løpet av
foregående natt. DETTE ER MEGET VIKTIG OG SKAL FØLGES!
For alle arrangører:
1. Arrangøren skal alltid ha minst ett av de tretten terreng i reserve i tilfelle
konflikt med reinsjakten andre steder. Følgende terreng skal pga reinstrekk,
primært settes av til reserveterreng: Snøheimveien/Kolla Jernbanen.
2. Dersom det pga konflikt med reinsdyrjakten blir umulig å avvikle alle partier
(maks 200 hunder pr. dag) på restterrenget, kan Trond Berger, Statskog
kontaktes på tlf. 909 75408) for bruk av Heimtjønnshøa. Det er KUN
Robert Brenden (FKF) som kan ta denne kontakten mot Berger. Statskog
tillater ikke bruk av Heimtjønnshøa utover ved slike anledninger.
3. For alle arrangørene på Kongsvold skal det etableres kontakt med Statskog
vedrørende både nettprofilering av dem som grunneier, samt fysisk/praktisk
profilering av Statskog ved hovedkvarteret under prøven. Dersom de selv
ønsker det, skal Statskog kunne være tilstede og gi deltakerne informasjon om
Statskog.
4. Det er gitt tillatelse til å felle inntil 10 ryper i forbindelse med VK-finale,
CACIT-prøver og Norgesmesterskap. Felte ryper tilfaller arrangørklubben.
Berørte grunneiere skal varsles før felling finner sted. Det forutsettes at
grunneier ikke motsetter seg felling. Rapport om antall felte ryper og i
hvilket område disse er felt sendes Oppdal kommune med kopi til Dovre
kommune, lensmannen i Oppdal, lensmannen i Dovre og Statens naturoppsyn
innen 10 dager etter at arrangementet er gjennomført.
Side159
4. Innen oktober skal det sendes bestandsrapport til Statskog.
Partistatistikken som viser oppflukter etter at prøvens skjemaer er registrert, er
ikke utfyllende nok for bestandsrapporten til Statskog. Det anbefales å
utarbeide et eget statistikkskjema som dommerne får utdelt og må utfylle i
løpet av dagen. Hvis dere kan inkorporere en rubrikk som indikerer antall
kyllinger pr. kull (som kan være i flere oppflukter), er det et pluss.
5. Innen oktober skal det sendes fellingsrapport til Statskog med angivelse av
antall felte ryper og i hvilket område disse er felt.
6. Rapport fra prøven (v/prøveleder) som viser antall deltakere/hunder,
planlagte og brukte terreng og ulike erfaringer med gjennomføring av prøven,
oversendes innen oktober til FKF, Statskog, Oppdal kommune og Dovre
kommune, Dovrefjellrådet har satt fristen for oversendelse av rapport til 1.
november hvert år.) Denne rapport skal inneholde oversikt over tidspunkt,
terreng. antall deltakere, klasse/antall hunder, evt. antall oppflukter/ca. antall
ryper og om det er observert villrein i noen av terrengene.
Vi gjør spesielt oppmerksom på følgende:
FKF’s tillatelse til å avholde fuglehundprøver mv i Kongsvoldterrengene er
reforhandlet og vi har fått en 4 års avtale frem til 2018. Videre er vi avhengig av
dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten (Dovrefjell nasjonalparksstyre) for å
operere i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vi har hatt dette en del år, det
har fungert godt og den er nå forlenget for 2015 med intensjon om videre
forlenging i lys av pågående planarbeid.
I avtalen og i dispensasjonen er det presisert at det maksimalt kan startes 200
hunder hver dag.
Det er EKSTREMT VIKTIG at arrangørene utviser stor aktsomhet og tar hensyn
dersom det skulle være villrein i området. Vi har fått presisert fra vår
forhandlingspartner at ved brudd på vilkårene eller dersom det skulle vise seg
at arrangementene medfører negative konsekvenser av betydning for dyrelivet
i området, kan tillatelsen når som helst trekkes tilbake! Det må også presiseres
overfor deltakerne ved hvert opprop at det er strengt forbudt å slippe hund i
terrengene når man ikke lenger er aktiv deltaker. Dersom dette blir observert,
kan det ødelegge for vår adgang til Kongsvoldterrengene i årene fremover og
en slik oppførsel vil det bli slått hardt ned på!
Vi viser også til kart som viser yttergrenser for prøveområdene, definert i
dispensasjonen fra nasjonalparkstyret. Disse skal overholdes.
FKF forventer av årets arrangører at prosedyren blir grundig gjennomgått og at
ovennevnte retningslinjer blir fulgt til punkt og prikke. FKF forventer at årets
rapportering til de berørte instanser vil bli utført i henhold til ovennevnte frister.
FKF ønsker lykke til med jaktprøvene!
Mvh
Ellen B. Dobloug
Sekretær
FKF
Side160
Ved spørsmål kontakt Ellen B. Dobloug, epost [email protected], mob. 413 25189
Adresser til bruk ved rapportering:
SB Skog, Fredensvoldveien 2, 2408 Elverum (Statskog)
Epost: [email protected]
Dovre kommune, 2662 Dovre
Epost: [email protected]
Oppdal kommune, 7340 Oppdal
Epost: [email protected]
Dovrefjell nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer
Epost: [email protected]
Ved hast: Direktekontakt forvaltere og SNO Hjerkinn:
http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Kontakt/
SNO, Hjerkinn, se lenke over.
Lensmannen i Dovre-Lesja, 2660 Dombås
Lensmannen i Oppdal, Rådhuset, 7430 Oppdal
FKF, Fartvegen 270, 2324 Vang H.
Epost: [email protected]
Side161
Fra:
Til:
Emne:
Dato:
Ellen Bakke Dobloug
Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre
Oversikt aktiviteter på Dovre høsten 2015.
3. juni 2015 22:10:44
Til:Sekretariatetfor Dovrefjellnasjonalparkstyre
v/CarlS.Bjurstedt
Fra:Fuglehundklubbenes
Forbund(FKF)v/EllenB.Dobloug,sekretær
Etteravtaleogtil orienteringoversendesoversiktover de aktivitetersomskalforegåpåDovre
høsten2015:
Dommerutdanninghøsten2015:
KongsvoldI (nyedommerkandidater)
12.-14.august2015
Autorisasjonsprøven
(eksamendommerkandidater) 15.-16.august2015
Høyfjellsprøver2015:
NordenfjeldskeFuglehundklubb
(Sølvhundløpet)
NorskPointerklub(NM lagogNM Individuelt)
NorskVorstehhundklubb(NorskDerby)
NorskEngelsksetterklubb
28.– 30.august2015
3. – 6. september2015
25.-27.september2015
2.-4.oktober2015
Prøvelederi hveravarrangørklubbenevil motta informasjonom generelleogspesielle
bestemmelserfor bruk avterrengene,- slikdet har vært utsendttidligereår. Detvil bli sendt–
ogsålik tidligereår – rapportfra prøveledereetter at jaktprøveneer gjennomførtpåhøsten.
Kommunenevil få kopiavdennerapporten.
Dovrefjellnasjonalparkstyre
vil motta rapportenefra prøveneinnen1. november2015.
Mvh
EllenBakkeDobloug
Sekretær
FKF
Side162
Dovre kommune
Oppdal kommune
Dovrefjell og SunndalsfjelleneNasjonalpark styre
Fylkesmannen i Oppland
Åseral, 19. mai 2015
Vår saksbehandler:
Kristian Eiken Olsen, tlf. 905 33 793
Vår ref. oppgis ved henvendelse:
Deres ref.:
Søknad om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene, for taksering av rype
med stående fuglehund i tidsrommet 1. - 20. august 2015-2018.
Statskog SF forvalter statens grunn i Norge. Et av våre hovedmål er å tilrettelegge for
allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv. I tillegg skal vi drive en bærekraftig
småviltforvaltning hvor vi høster av et overskudd, og ressursforvaltingen skal baseres på innsamling
og analyse av stedfestet informasjon. Statskog har i en årrekke engasjert lokale taksatorer, som har
drevet taksering av hønsefugl på våre eiendommer i tidsrommet 1.-20. august.
Dette ønsker vi å videreføre på Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua utmålinger. Takseringen vil berøre
deler av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark, Knutshø landskapsvernområde, Drivdalen/
Kongsvoll/ Hjerkinn landskapsverområde samt Flåman Naturreservat.
Takseringen vil foregå med veldresserte, gode jakthunder som har sauereinhetsbevis og ikke viser
interesse for verken sau eller andre beitedyr samt villrein. Takseringen utføres av personell som har
gjennomgått kurs i rypetaksering. Et takstlag består av 2 personer og 2-3 hunder. Vi har et
samarbeid med Fuglehundklubbenes Forbund ved Ellen Bakke Dobloug om den praktiske
gjennomføringen.
Takseringen vil videreføres som linjetaksering/distance sampling. Dette er linjer på 2-5 km som
legges tilfeldig i terrenget, med et start og stopp pkt. Taksatorene følger denne linjen på kartet
slavisk og registrer hvor mye fugl man finner, hvor langt fra linjen og hva slags fugler det er (art,
kjønn og alder). Dataene blir behandlet og man får et estimat om hvor mye fugl man har pr km2,
kyllingproduksjon med mer. Selve databehanlingen gjøres av NINA og samles i Hønsefuglportalen
(www.honsefugl.nina.no) .
Med utgangspunkt i overstående søker Statskog SF i medhold av Hundelovens § 9 kommunen
om dispensasjon fra samme lovs § 6, og eventuelle kommunale forskrifter, for å taksere rype
med stående fuglehund på statsgrunn før 21. august. Samt dispensasjon fra aktuelle
verneforskrifter med hensyn til ønsket tiltak.
Takseringen vil foregå i perioden f.o.m. 1. august t.o.m. 20. august og dispensasjon søkes for denne
perioden. For å unngå unødvendig saksbehandling søker vi om dispensasjon for en periode på fire
Statskog SF
NO 966 056 258
Postadresse:
Postboks 62 sentrum
7801 Namsos
Kontoradresse:
Austegardsvegen 401
4540 Åseral
Side163
Telefon:
+47 07800
E-post: [email protected]
Telefaks:
Bankkonto:
2
år. Vi starter normalt takseringen tidligst første helga i august, og aktivitetsperioden vil normalt
være en langhelg for eksempel fredag, lørdag og søndag, 3 dager.
Med vennlig hilsen
Kristian Eiken Olsen
Side164
525000
526000
0
0
0
2
1
9
6
527000
528000
529000
530000
531000
532000
533000
534000
Takstlinjer Kongsvoll 2009
0
0
0
1
1
9
6
0
0
0
0
1
9
6
0
0
0
9
0
9
6
17
16
0
0
0
8
0
9
6
15
14
0
0
0
7
0
9
6
13
2
1
1
1
0
0
0
6
0
9
6
0
1
9
0
0
0
5
0
9
6
8
7
6
18
0
0
0
4
0
9
6
19
5
4
0
0
0
3
0
9
6
20
3
21
22
2
0
0
0
2
0
9
6
1
8
2
7
2
0
0
0
1
0
9
6
0
0
0
0
0
9
6
0
0
0
9
9
8
6
0
0
0
8
9
8
6
3
2
4
0
625
1 250
4
2
2 500 Meters
Høgskolen i Hedmark, Evenstad juni 2009HS
Side165
5
2
6
2
Arkiv:
Arkivsaksnr
:
Saksbehandler
:
Sunndal kommune
K44
2009/1462
-3
CarlS.Bjurstedt
Særutskrift
Utvalg
Utvalgssak
Møtedato
Dovrefjellrådets
arbeidsutvalg
30/10
04.11.2010
Dovrefjell - SunndalsfjellaNP. Dispensasjonssak§ 3 og NML § 48:Fuglehundprøver 2011-2014.
Dispensasjonfor gjennomføring av dommerutdanning og fuglehundprøver
Sekretariatsledersinnstilling
1. Medhjemmeli nasjonalparkforskriften
§3 ognaturmangfoldlovens
§48gir Dovrefjellrådets
arbeidsutvalg
Fuglehundklubbenes
forbunddispensasjon
for ågjennomføre
jaktprøveriDovrefjell-Sunndalsfjella
nasjona
lparki årene2011-2014.
2. Dispensasjon
gispådevilkårsomframgåravsaksutredningen.
Forvaltningsmyndighetens
administrasjon
harfullmakttil åjusteredisseinnenforrammenavverneforskriften
ognaturman
gfoldlovenomdetteskullevisesegnødvendig.
3. Arbeidsutvalget
forutsetteratrypetaksering
i prøveområdene
inngåri prøvevirksomheten
ogat
detikkegisseparat
tillatelsetil taksering
i disseområdene
i tillegg.
Behandling i Dovrefjellrådets arbeidsutvalg- 04.11.2010
Arbeidsutvalget
uttryktetvil omdetfaktiskermuligåutføretaksering
underdommerkurs
og–
prøver.I punkt3 endresformuleringen
til ”… forutsettes
hvismuligat…”. Administrasjonen
harda
mulighettil åjusterevilkåreneomdetteskullevisesegikkegjennomførbart,
jf. pkt2 i vedtaket.
Vedtak
1. Medhjemmel
i nasjonalparkforskriften
§3 ognaturmangfoldlovens
§48girDovrefjellrådets
arbeidsutvalg
Fuglehundklubbenes
forbund
dispensasjon
forågjennomføre
jaktprøver
i Dovrefjell
-Sunndalsfjella
nasj
onalpark
i årene
2011-2014.
2. Dispensasjon
gispådevilkårsomframgår
avsaksutredningen.
Forvaltningsmyndighetens
administrasjon
harfullmakt
til åjustere
disse
innenfor
rammen
avverneforskriften
ognaturmang
foldloven
omdetteskulle
visesegnødvendig.
3. Arbeidsutvalget
forutsetter
hvismuligatrypetaksering
i prøveområdene
inngåri prøvevirkso
mheten
ogat
detikkegisseparat
tillatelse
til taksering
i disse
områdene
i tillegg.
Side 166
Vedlegg
1 Søknad
omåavholdedommerutdanning
ogfuglehundsprøver
i Dovrefjell- Sunndalsfjella
NP
2 Referatframøte2.9.2010omfuglehundaktivitetene
3 Kartoverprøveområder
medDFRsavgrensning
Andre saksdokumenter,ikke vedlagt:
Svar– søknad
omdispensasjon
til åavholdefuglehundprøver
høsten2005.Brev(adm.vedtak)av14.6.2005–
dispensasjon
for sesongene
2005-2007.
Sak06/08i DFR-AU: Søknad
omdispensasjon
for åavholdefuglehundprøver
– Fuglehundklubbenes
forbund
Forskriftfor Dovrefjell-Sunndalsfjella
nasjonalpa
rk av2.5.2002
Forvaltningsplan
for verneområdene
påDovrefjell,juni2006
Naturmangfoldloven
Hundeloven
Saksopplysninger
Fuglehundklubbenes
forbund(heretterFKF)hari 2005og2008fåtttillatelsefor 3 årtil ågjenno
mførefuglehundprøver
i Hjerkinn-Knutshøterrengene
(sekartvedlegg)
, deter3 prøveterreng
på
østsiden
avDrivdalenog4 påvestsiden
somheltellerdelvisberørernasjonalparken.
I tilleggberøresKongsvoll
ogHjerkinnLVO,derkrevesdetikkedispensasjon,
i alterdet11prøvefelt.Dette
gjelder7 dagermeddommerutdanning
og–autorisasjon,
og13dagermedfireforskjellige
jaktprøver. Dethartidligereværtavholdtvinterprøver,
søknad
omdettebleavslåtti 2008avhensyn
til
dentotalebelastningen
i området.Prøvene
harlangtradisjoniområdet,tilbaketil 1913.
Senere
århartaksering
avrypei områdetfraførsti augustogutoverkommettil (detteerikkeFKFs
ansvar
– grunneierisamband
medrypeforskningsprogrammet,
Evenstad). Denneinvolvererogså
etrelativtstortantallekvipasjer
i området.
Dispensasjonen
fra2008begrenser
prøveområdet
til detsomervisti kartvedlegg:
Vest:FraNystuggubekkenmotSalentil oppmurt"steinborg/heller"
ogviderekote1300rundt
VesleNystugguhøa
, nedtil Hestgjeterhytta
i rett linjemotKollatil tidligereprøveområdegrense
ca
kote1400oglangsdenneområdegre
nsennedtil Kollberget.
Øst: Opptil cakote1360langsKnutshøene.
Detblevidereforutsatthensyn
til villreinogvillreinjegere,
ogatenskullehatilgjengelig
reserv
eterrengi tilfellereini området.Vedreini områdetskalreserveterreng
benyttes.
Reinsjakta
og
foregårfra20.august
til 15.september
i Snøhetta,til 20.september
i Knutshø.
FKFsøkernåomdispensasjon
for ågjennomføre
samme
høstprogram
i årene2011– 2015som
tidligere.Desøkerikkeomvinterprøver.FKFsøkersamlettil forvaltningsmyndigheten
ogfordeler tildelttid til sinemedlemsklubber.
Prøvene
detgjeldererfølgende:
1. 7 dagermeddommeropplæring
og–autorisasjon
i tida10.– 20.august
3 dage
r meddommertrening
(10partierà10-14ekvipasjer)
4 dagerautorisasjonsprøver
(7-9 partierà8-12ekvipasjer)
2. 13dagerjaktprøverfordeltpå4 helgerfra21.august
Side2 av 5
Side 167
fre-sønNorskEngels
ksetterklubb
fre-sønNordenfjeldske
fuglehundklubb
fre-sønNorskPointerklubb(NorskDerby)
tor-sønNorskIrsksetterklubb
(NMHøyfjell)– detteerdenstørsteavdefiremedet
maksimalt
deltakerantall
på200ekvipasjer
(hundmedfører).
Detrapporteres
tilbaketil sekretariatet
etterprøvene.Detteskjernårutinemessig.
Observertrein
ogevt. andreforholdskalrapporteres,
i tilleggtil antalldeltakere,
ogoppfluktersomerdenprimærerapporteringen
til egenorganisasjon.
Deterikkerapportertobservert
rein. Jaktoppsynet
menerimidlertiddetikkeeruvanligatprøvenekanholdereini området.Underi allefallenav
prøvene
i høstvardeti flg. satellittpeilingene
reinpåNystugguhøa,
i Stroplsjødalen
ogoppmot
Kollasamme
helgsomenavprøvene
(likeutenforprøveterrenget)
mendeterikkekjenthvori
terrenge
t detvarekvipasjer
i forholdtil reinen. OmrådetNystugguhøa
– Kolla– Tythøaerviktig
for reinenspesielt
tidligi jakta,menogsåellersi året.
Takseringsvirksomheten
erkommettil i seinere
år,ogerrelativtomfattende.FKFmeneratseparattakse
ringbørværeunødvendig
i ogmedatenunderdommeropplæring
og-prøvervil kunne
gjennomføretaksering
i hht.retningslinjene
for sliktaksering
.
Fuglehundaktivitetene
harværtomdiskutert
ogvi hararrangert
fleremøteri sakens
anledning
med
partene,senest2. september
i år(referatvedlagt).Hovedkonklusjonen
fradettemøteter:
Fuglehundprøvene
[deomsøkte
her] børkunne
fortsette
pådagens
nivå.Menreserveterreng
nårdeterreini
området
erønskelig
ogenutfordring.Fuglehundklubbene
måhatilstrekkelig
antallreserveterreng
annetsteds
–
dettemåløses
i samarbeid
medStatskog.
Slikreferenten
oppfattet
vardetenighet
omatFKFogStatskog
løser
dette.
Foråredusere
belastningen
i området
børenkombinere
takseringene
ogdommerkursene
vedattakseringen
gjøres
avdommerkursene.
Detvisesogsåtil referatet.
Hjemmel for behandling
Direktoratetfor naturforvaltning
har1.7.2009medhjemmeli forskriftenfor nasjonalparken
og
Naturmangfoldloven
§62jf §77delegertforvaltningsmyndigheten
for Dovrefjell
-Sunndalsfjella
nasjonalpark
til Dovrefjellrådet.
Søknaden
måvurderes
somorganisert
ferdseljf. forskriftenfor nasjonalparken
§3, pkt ”5.1.All
ferdsel
skalskjevarsomt
ogtahensyn
til vegetasjon,
dyrelivogkulturminner
og5.2Bestemmel
sene
i denne
forskrifterikketil hinderfortradisjonell
turvirksomhet
til fotsi regiavturistforeninger,
skoler,
barnehager,
ideelle
lagogforeninger.
Annen
organisert
ferdsel
ogferdselsformer
somkanskade
naturmiljøet
måhasærskilt
tillatelse
avforvaltning
smyndigheten,
jf. forvaltningsplan.
”
Etterforskriften§3 pkt3.1erdyreliveti nasjonalparken
fredetmot”skade
ogunødvendig
forsty
rrelse
”.
I ogmedprøvevirksomheten
nødvendigvis
forstyrrerryper(deskalsettesioppflukt)ogdeterpotensialfor forstyrrelse
avannetdyreliv,bl.a.villrein,måsøknaden
ogsåvurderes
etterdenne§.
Virksomheten
kanikkesiesåværenødvendig
ettersomdetdreiersegomfritidsaktivitetogjaktsom
ikkeerforvaltningsmessig
begrunnet
(depositiveeffekte
neerknyttettil rekreasjonsverdi
ogeffekter for lokaltnæringsliv)
, ogsidenpkt3.1.ikkehjemlerdispensasjon,
mådispensasjon
i forholdtil
forstyrrelse
avdyrelivvurderes
etterNML§48– ”Forvaltningsmyndigheten
kangjøreunntak
fraetvernevedtak
dersom
detikkestrider
motvernevedtakets
formålogikkekanpåvirke
verneverdiene
nevneve
rdig,…”.
Side3 av 5
Side 168
Søknaden
måogsåvurderesetterNML§§8 – 12jf. §7.
Vurdering
Jegviserinnledningsvis
til devurderinger
somblegjorti forrigerunde(2008)ogtil detsomkom
frami møtet 2.9.2010.
Området,ogsærligKongsvoll– Stroplsjødalen,
errelativttungtbelastet
medferdsel.Bådeorgan
isertoguorganisert
ferdselerstori området
, ogseerbådeut fraobservasjoner
ognåsatellittdata
til
ågiunnvikelsese
ffekterpåvillreinen
. Denomsøkte
aktivitetenharsålangetradisjoner
i områdetat
deterandreaktiviteterenbørsøkeåbegrense
først. Jegtilrårderforatforslaget
omåfåutført
rypetakseringene
i kombinasjon
meddommerprøvene
følgesoppi vedtak
et. Viderebørdesettes
enbegrensning
påantalldeltakere
somdensomersatti NM (200ekvipasjer)
for alleprøvene.Selv
omdeharmindredeltakelse
i dag,kanensefor segatdevil fortsetteåvokse.
Detkanoppståenreellkonflikt mellomprøveak
tivitetenogsærligvillrein. Detkanogsåoppstå
konfliktmedutøvelse
avjakt,selvomdetteikkeernoehensyn
somskalvurderes
i forholdtil verneforskriften.Forvaltningsplanens
kap3.1Strategierfor forvaltningogbruksierimidlertidunder
Prioriteringmellombrukogvernpkt5 sierat”bruknødvendig
foråivareta
verneverdiene
prioriteres
foranannen
bruk
”. I ogmedatreinsjakta
ersentralfor åforvaltereinenogreineneretverneformål
måenut fravedkonfliktprioriterereinsjaktforanhundeprøver,
gitt atjaktapåvirkes
såmyeatforvaltninga
vanskeliggjøres.
Hvorstorbetydning
dennekonfliktener, ervanskelig
åsi,mendener
etterminvurderingviktigerefor denenkeltejegersomberøres,ennfor forvaltningen
somsådan.
Dettetilsierlikevelatvi børfastholde
ogpresisere
kravetomreserveterreng
ogbrukavdisse.
Jaktoppsyn,
fjelloppsyn,
SNOogforvaltningsmyndigheten
børinni vurderingene
avnårogfrahvilkeprøveaktiviteten
skalflyttestil reserveterreng.
Foråbedrekunnskapsgrunnlaget
kandetvære
ønskelig
åutstyre(etutvalgav)deltakerne
medGPS
-peilerefor åkartlegge
mernøyaktig
hvordan
terrengetbrukes.
Nårdetgjeldervurderingen
i forholdtil naturmangfoldloven
§48vurderes
omsøkte
tiltakåværeav
storbetydn
ingfor søkerogvurderes
ikkeåpåvirkeverneverdiene
nevneverdig
omdevilkårsom
foreslås
sattfølgesopp. Detkanderfortillates.
EtterNaturmangfoldloven
§7 skalsakenvurderes
etter:
§8 i forholdtil kunnskapsgrunnlag,
dettevurderes
somgodtnårdetgjeldervillreinogandre
artersomkanpåvirkes
ogervurdert,seover.
§9 føre-var-prinsippet
, ut frakunnskapsgrunnlaget
vurderes
farenfor ukjentenegative
effekter
somliten.
§10økosystemtilnærming
ogsamletbelastning,
detteervurdert,seover.
§11kostnader
vedmiljøforringelse
skalbæresavtiltakshaver
og§12girpåleggommiljøforsvarlige
teknikkerogdriftsmetoder.Dettemenesivaretattvedantallsbegrensing,
begrensing
i
tid ogkravomflyttingtil annetterrengomkonfliktmedrein.
I forholdtil detomsøkte
tiltaktilsierenvurderingiut fraovernevnte
attiltaketgir enaksept
abel
belastning
påøkosystemet
ogkantillates.
Søknaden
gjelderfor femår. Til nåharvi ikkepraktisertlengergyldighetstid
ennfireårfor slike
dispe
nsasjoner
ogdetteforeslås
fortsattlagttil grunn.
Side4 av 5
Side 169
For dispensasjonensettesfølgendevilkår:
1. Dispensasjonen
gjelderfor følgende
prøvepr
ogram:
• 7 dagermeddommeropplæring
og–autorisasjon
i tida5. – 20.august
:
3 dagermeddommertrening
(ca10partierà10-14ekvipasjer
- maksimalt
140)
4 dagerautorisasjonsprøver
(inntil9 partierà8-12ekvipasjer
– maksimalt
120)
Detforutsettes
atdommeropplæring
og-autorisasjon
legges
oppi samarbeide
medStatsskog
slikatdisseogsåbesørger
takseringen
avrypei prøveterrengene.
Videreforutsettes
atdetergitt kommunal
dispensasjon
frabestemmelsen
omgenerellbåndtvangsihundeloven.
• 13dagerjaktprøverfordeltpå4 helgerfra21.august
:
trehelgerfredagtil søndag
enhelgtorsdagtil søndag
Forjaktprøven
esettesetmaksimalt
deltakerantall
på200ekvipasjer.
Forvaltningsmyndigheten
skalnårterminlisten
erlagtogsenest
1.7. hvertårfåtilsendt
oversiktoverprøveprogrammet
kommende
høst.
2. Prøvene
skalforegåinnenforfølgende
avgrensinger:
• Vest: FraNystubekkenmotSalentil oppmurt"steinborg/heller"
ogviderekote1300rundt
VesleNystug
guhøa, nedtil Hestgjeterhytta
i rett linjemotKollatil tidligereprøveområd
egrense
cakote1400oglangsdenneområdegre
nsennedtil Kollberget.
• Øst: Opptil cakote1360langsKnutshøene.
• Seogsåkartvedlegg
– Dovrefjellrådet
3.11.2010
.
3. Detskaltastilbørlighensyn
til villreinogvillreinjegere
i prøveområdet
:
• Prøvearrangør
skalhatilstrekkeligreserveareal
(tilstrekkeligantallreserveprøvefelt)tilgjengelig.ArealpåmotsattsideavE6kanværereserveareal
for hverandre,
dadeterlite
sannsynlig
medreinpåbeggesidersamtidig.
• Omdetunderprøvene
oppdages
reini terrenget,skalvidererutelegges
omslikatreinenså
langtrådikkeforstyrres.
• Omdeterreini ellersannsynlig
påveiinni prøveområdet
skalnyepartiergåut i reserv
eterreng.
• Dissepunktene
skalpraktiseres
i nærtsamarbeid
medjakt- ogfjelloppsyn,
Statens
naturop
psynogforvaltningsmyndigheten.
Deto sisteharmyndighet
til åpålegg
eflytting.
4. Forvaltningsmyndigheten
skaletterprøvene,senest
1. november
hvertår,harapportfraprøvene. Rapporten
skalinneholde
oversiktovertidspunkt,terrengi nasjonalparken
somerbrukt,
klasse/antall
hunderperdag,omdeterobservert
villrein, om(delerav)prøvererflyttettil reserveterreng
oggjerneantalloppflukter/ ryper.
Deltakere
/ dommere
skalomforvaltningsmyndigheten
ellersamarbeidende
forskningsinstit
usjonerberomdet,medbringe
tildelteGPS
-peilereunderprøvene.
Side5 av 5
Side 170
DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE
Fuglehundklubbenes forbund
Fartvegen 270
2324 Vang
Statskog SF
Søren R. Thornæs vei 10
Pb. 63 sentrum
7801 Namsos
Deres referanse
Vår referanse
Saksbehandler
Dato 21.06.2011
2011/2350
FMOP/TUL 48 13 60 71
Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - klage på vedtak om dispensasjon for gjennomføring
av dommerutdanning og fuglehundprøver - Statskog SF og Fuglehundklubbenes forbund,
sak nr. 30/10, behandlet i Dovrefjellrådets arbeidsutvalg den 4.11.2010.
Dovrefjell Nasjonalparkstyre sitt arbeidsutvalg tar klagen til følge, og presiserer vedtak fattet
04.11.2010 av Dovrefjellrådets arbeidsutvalg. Henviser til vedtaket i sin helhet under.
Klagen
I sak 30/10 ga Dovrefjellrådets arbeidsutvalg (AU) Statskog SF og Fuglehundklubbenes (FKF) forbund
tillatelse til å gjennomføre jaktprøver i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i årene 2010 – 2014 med
vilkår. Enkelte momenter i vilkår pkt. 1 påklages med følgende momenter;
-
Klager ønsker å få endre vilkåret om taksering av rype under prøveprogrammet jf. AU 30/10
pkt. 3, og vilkår pkt. 1.
Vedtaket sier at hvis mulig skal rypetaksering i prøveområdet inngå i prøvevirksomheten og at
det ikke skal gis separat tillatelse til taksering i disse områdene i tillegg.
Statskog og FKF godtgjør at taksering ikke kan gjennomføres som en del av dommerprøvene
slik forutsatt i AU 30/10 pkt. 3 – tvil om dette også ble reist i AU. Klager foreslår at
rypetaksering gjennomføres over to dager i den 7-dagers perioden dommerutdanning skal
foregå, jf. vilkår pkt. 1. Klager foreslår at dommerutdanningen kan flyttes ut av nasjonalparken
om nødvendig for takseringen.
-
Klager ønsker en presisering på om maksimaltall jf. vilkår pkt. 1 gjelder per dag eller for hele
prøven.
Verneforskrift og verneformål
Formålet med Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark er å:
- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,
- ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet,
- ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø,
- sikre variasjonsbredden i naturtyper,
Dovrefjell nasjonalparkstyre v/Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer
Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: [email protected] Org.nr: 970 350 934
www.fylkesmannen.no/oppland
Side171
- bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster,
- verne om kulturminner.
Viser til beskrivelse av hjemmelsgrunnlaget for behandling av slike saker etter verneforskrift i sak
30/10 i Dovrefjellrådets AU. Aktiviteten det her søkes om er ikke direkte hjemlet i verneforskriften. Den
må derfor behandles etter § 48 i naturmangfoldloven (NML).
Direktoratet for naturforvaltning har 13.1.2011 delegert myndigheten etter forskriften til
Nasjonalparkstyret i medhold av Naturmangfoldlovens (NML) § 62 jf. 77. Saken må vurderes i hht.
NML §§ 8-12 jf. § 7.
Vurdering:
Sekretariatet for Nasjonalparkstyret konstaterer at klagen er fremmet i rett tid og at klager har rett til å
fremsette klage i henhold til forvaltningsloven (fvl) §§ 28 og 29.
Dovrefjellrådets AU ga i vedtakets pkt. 2 administrasjonen fullmakt til å justere vilkårene i
dispensasjonen om nødvendig. Med bakgrunn i den nye forvaltningsmodellen er dette ikke lenger
mulig å delegere dette til sekretariatet. Det vurderes at saken kan legges frem som en klagesak for
arbeidsutvalget til Nasjonalparkstyret siden dette dreier seg om mindre endringer av eksisterende
tillatelse.
Klager ber om en presisering av om maksimaltallet for antall ekvipasjer gjelder for pr. dag eller for hele
prøven. I forbindelse med at sekretariatet for Dovrefjellrådet oversendte saken til Nasjonalparkstyret
for behandling, i brev av 24.3.2011, ble dette punktet presisert. Sekretariatet skriver at i
saksutredningen til forrige dispensasjon for å gjennomføre jakthundprøver, som ble gitt i
Dovrefjellrådets AU sak 06/08, ble det presisert at maksimaltallet er ment for antall ekvipasjer per dag.
Sekretariatet presiserer at det samme er lagt til grunn i behandlingen for sak 30/10 som er grunnlag
for klagen som nå behandles. Med bakgrunn i denne presiseringen fra sekretariatet til Dovrefjellrådet
blir ikke dette punktet nærmere vurdert.
Det vil dermed kun bli vurdert om klagen på vedtakets pkt. 3 kan tas til følge.
JF § 7 i NML skal det komme frem i vurderingen hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert §§8-12 i
NML. Disse paragrafene skal legges til grunn i all offentlig beslutningstaking.
Sekretariatet viser til de vurderinger som ble gjort under saksvurderinger i sak 30/10 i Dovrefjellrådets
AU, og supplerer her med en vurdering etter NML §§8-12 ut fra de nye momentene i klagen.
Klagen har ingen nye momenter som gjør at vurderinger etter §§8, 9, 11 og 12 endrer seg fra det som
allerede er vurdert i sak 30/10 for Dovrefjellrådets AU.
§10 Samlet belastning
Dommerutdanningen kan flyttes ut av nasjonalparken når taksering skal gjennomføres, noe som gjør
at belastningen på området ikke øker. Dette forutsatt at maksimaltallet for antall ekvipasjer pr. dag
opprettholdes.
En eventuell endring av vilkår må skje etter § 48 i NML. De foreslåtte endringene medfører ikke økt
belastning på verneverdiene i området, og dermed kan det gis dispensasjon etter § 48 i NML.
Med bakgrunn i disse vurderingene foreslås det at det at klagen tas til følge. Vedtaket i sin helhet og
vilkår pkt 1, første kulepunkt, endres slik at rypetaksering ikke må gjennomføres som en del av
dommeropplæring- og autorisasjon, men at det kan gjennomføres som et eget opplegg i løpet av de
fastsatte dagene.
2
Side172
Vedtak:
Arbeidsutvalget for Nasjonalparkstyret finner å kunne ta klagen til følge. Med hjemmel i NML § 48
finner Arbeidsutvalget for Nasjonalparkstyret å omgjøre og presisere vedtak fattet 04.11.2010 av
Dovrefjellrådets arbeidsutvalg, vedtak nr. 30/10. Vedtaket blir i helhet som følger:
1. Med hjemmel i nasjonalparkforskriften § 3 og naturmangfoldlovens § 48 gir Nasjonalparkstyret
Fuglehundklubbenes forbund dispensasjon for å gjennomføre jaktprøver i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark i årene 2011-2014.
2. Rypetaksering i prøveområdene skal gjennomføres under prøveprogrammet i regi av Statskog
SF.
3. Dispensasjon gis med vilkår.
For dispensasjonen omgjøres og presiseres følgende vilkår:
1. Dispensasjonen gjelder for følgende prøveprogram:
• 7 dager med dommeropplæring og – autorisasjon i tida 5. – 20. august:
- 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à 10-14 ekvipasjer - maksimalt 140 pr.
dag)
- 4 dager autorisasjonsprøv er (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer – maksimalt 120 pr. dag)
I 2 av disse 7 dagene skal det gjennomføres taksering av rype i prøveterrenget i regi av Statskog SF.
Takseringen skal skje etter gjeldende retningslinjer for taksering og etter fastlagte linjer. Dersom
takseringen ikke kan kombineres med prøveprogrammet, skal dommeropplæringen flyttes ut av
nasjonalparken på takseringsdagene. Det er en forutsetning at den samla aktiviteten av
dommerprøver og taksering ikke overstiger maksimaltallet på 140 ekvipasjer pr. dag.
Videre forutsettes at det er gitt kommunal dispensasjon fra bestemmelsen om generell båndtvangs i
hundeloven.
•
13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august.
- tre helger fredag til søndag
- en helg torsdag til søndag
For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer pr. dag.
Forvaltningsmyndigheten skal når terminlisten er lagt og senest 1.7. hvert år få tilsendt oversikt over
prøveprogrammet kommende høst.
Vilkår 1- andre kulepunkt, 2,3 og 4 i opprinnelig dispensasjon videreføres.
Forholdet til annet lovverk
Dispensasjon fra Nasjonalparkstyret erstatter ikke andre nødvendige offentlige tillatelser eller tillatelse
fra grunneier - dette må søker selv bringe i orden.
Klagemulighet
Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28.
Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes
til Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella.
Ola Røtvei (sign.)
styreleder
3
Side 173
Kopi:
Oppdal bygdeallmenning, Postboks 73, 7341 Oppdal
Direktoratet for naturforvaltning, Pb. 5672 Sluppen, 7485 Trondheim
Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal
Statens naturoppsyn, Kyrkjevegen 5, 2659 Dombås
Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, Inge Krokanns vei 1, 7340 Oppdal.
4
Side174
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/7033-19
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
50/2015
11.06.2015
Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslag på
søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Klagen fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslaget på søknaden om
oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, som ble
behandlet som sak nr. 021-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, inneholder
ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å
endre eller oppheve vedtaket i saken.
Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for
Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Dokumenter
08.04.2015: Møtebok for sak nr. 021-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015:
Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting
av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
28.04.2015: Epost fra Vanja Vedal og Erik Bredesen - Klage på avslag på søknad
om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn.
04.06.2015: Notat fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Gjeterbu i Vikebotn – klage – merknad til påstand om
inhabilitet hos forvalterne.
Vedlegg
04.06.2015: Notat fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell
nasjonalparkstyre – Gjeterbu i Vikebotn – klage – merknad til påstand om
inhabilitet hos forvalterne.
Side175
Opplysninger om klagen
Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, klager i epost 28.04.2015 på avslag på
søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.
Søknaden ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, som sak
nr. 021-2015, og nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak:
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda,
tillatelse til å sette opp ny gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde.
Avslaget begrunnes med at bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, er ikke i samsvar
med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, pga. hensynet til
villreinens leveområder.
Bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn kan påvirke villreinens bruk av området, fordi
bruken av gjeterbua vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme
i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og
Vike. Ei gjeterbu medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter
om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter
i et område som villreinen også bruker om vinteren.
Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Eikesdalsvatnet
landskapsvernområde, § 3, pkt. 1.3 a.
Det vises til opplysningene om søknaden og andre saksopplysninger i sak nr. 0212015.
Klagen fra Vanja Vedal og Erik Bredesen gjengis her i sin helhet:
Vi ber om at saken behandles på nytt på etter § 3 pkt. 1.3, a (oppføring av
bygninger til landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet),
grunnet av feil i saksgrunnlaget og inhabilitet hos forvalterne.
Vi forstår at oppsetting nye gjeterbuer kan gi presedens. Denne saken gjelder
gjennomføring en 35 år gammel byggesak med to tidligere byggetillatelser, og
det skaper ingen uheldig presedens. Vi beklager at tiltaket ikke ble gjennomført
på 80-tallet.
Det går en merket tursti gjennom Vikebotn. Hvis reinen blir forstyrret, er det av
turister. Når vi skal føre tilsyn med sauene våre, risikerer vi å forstyrre rein. Det
blir hverken mer eller mindre forstyrrelser om vi overnatter på turisthytta, går ned
på samme dag eller overnatter i egen gjeterbu.
I saksutredningen er det flere steder skrevet at reinen bruker Vikebotn hele året,
også om vinteren. Det er feil. Det vises blant annet til NINA-rapport 800, men
rapporten beskriver ikke vinterbruk. I Vikebotn er det vanligvis mye snø og
derfor ingen vinterbeiter. Reinen kommer i april-mai.
Side176
Når det gjelder transport, vil det mest trolig skje sammen med transporten til de
2 buene som står der i dag. Det blir derfor ikke noe mer vintertransport og
forstyrrelser.
Det er to nasjonalparkforvaltere som legger til rette sakene som blir lagt fram for
styret. En av forvalterne bor like ved Erik sitt barndomshjem, som er på Torske i
Sunndal. Han har som privatperson og miljøvernrådgiver i mange år gjort det
vanskelig for hans familie ved for ved å klage på bålbrenning og aksjoner mot
deres planer om kraftutbygging. Etter vårt syn er nasjonalparksekretæriatet
innhabilt etter Forvaltningslovens § 6: Likeså er han ugild når andre særegne
forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.
Dette er en nesten 35 år gammel sak med to tidligere godkjente byggetillatelser
på et næringsbygg på 6m2, som må få sin ende. Vi er engasjerte, nye
sauebønder med ambisjoner om villsau som deler av levebrødet.
Nå håper vi på rettferdig behandling og forståelse.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 021-2015.
I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven,
kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram:
Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til
det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det
forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd.
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er
kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd.
Vurderinger
Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, er som søker part i saken, og klagen ble
sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen.
Det vises til vurderingene i sak nr. 021-2015.
I Vikebotn har det tidligere vært store tap av sau på beite på grunn av jerv. Det er
sannsynlig at det vil bli nye tap hvis det kommer sau på beite i Vikebotn igjen. Tap av
sau på beite pga. jerv krever mye tilsyn med sauen på beite. Mye tilsyn medfører mer
ferdsel i beiteområdet som også reinen bruker.
Hvordan villreinen bruker områdene rundt Vikebotn om vinteren, har sammenheng med
snøforholdene. Snøforholdene kan variere fra vinter til vinter.
Vikebotn er en del av kalvingsområdet til villreinen i Snøhetta vest. Villreinen kommer
vanligvis til kalvingsområdene i god tid før kalvingen starter i første del av mai. I april er
det fortsatt vinter, og det er vanlig at mange av transportene med snøskuter foregår i
Side177
april, dvs. fram til 20.april pga. vær, snøforhold og daglengde. Transport med snøskuter
til Vikebotn i april, bare noen uker før kalvingen starter, vil ikke være bra for villreinen.
Den nasjonalparkforvalteren som omtales i klagen, har ikke vært saksbehandler for
denne saken, og har ikke påvirket saksbehandlingen på noen måte, jfr. vedlagt notat av
04.06.2015 fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
-
Miljødirektoratet
Statens naturoppsyn Dovrefjell
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Nesset kommune
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
Snøhetta villreinutvalg
Nesset villreinfelt
Vanja Vedal og Erik Bredesen
Side178
Dato: 04.06.2015
Notat
Til:
Lars Børve
Lars Børve
Fra:
Carl S. Bjurstedt
Antall vedlegg:
0
Arkivref.
2014/7033-18 432.2 CSB
Sak:
Gjeterbu i Vikebotn - klage. Merknad til påstand om inhabilitet hos
forvalterne.
I klagen anføres blant annet følgende:
«Det er to nasjonalparkforvaltere som legger til rette sakene som blir lagt fram for styret.
En av forvalterne bor like ved Erik sitt barndomshjem, som er på Torske i Sunndal. Han
har som privatperson og miljøvernrådgiver i mange år gjort det vanskelig for hans familie
ved for ved [1] å klage på bålbrenning og [2] aksjoner mot deres planer om kraftutbygging. Etter vårt syn er nasjonalparksekretæriatet innhabilt etter Forvaltningslovens § 6:
Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten
til hans upartiskhet;»
Jeg finner det naturlig å redegjøre for de anmerkninger som klager her kommer med. Anførselen er delvis en beskyldning om at jeg som offentlig tjenestemann har utøvd maktmisbruk mot søkers familie. Delvis en påstand om at det å utrykke meninger offentlig i
en høringsprosess, der klager ikke er formell part, gjør meg inhabil i helt andre saker der
klager er involvert. Og til slutt at min påståtte inhabilitet gjør kolleger inhabile.
[1] Som kjent for styret har jeg i mange år inntil jeg ble ansatt her 1.4.2014 vært miljøvernrådgiver i Sunndal kommune. I stillingen lå blant mye annet oppfølging av forurensningsloven i samarbeid med teknisk etat / driftsetat. I særlig grad ble ulovlighetsoppfølging av forskjellig slag tillagt meg.
På gården til søkers familie ble det for ca. 15 år siden opparbeidet et industriområde
som base for entreprenørfirmaet Bredesen AS. Dette ligger vis a vis boligområdet
Løykjahagan. Jeg bor selv på Jøntelhaugen, 500 m lenger øst. Det har på dette industriområdet flere ganger opp gjennom årene blitt brent avfall. Slik avfallsbrenning
er et klart brudd på forurensingsloven og kommunen er forurensningsmyndighet,
med både plikt og rett til å gripe inn. Det har opp gjennom årene kommet en del klager, muntlig/telefonisk, på dette fra beboere i Løykjahagan, men ingen har ønsket å
stå ved klagen offentlig. I og med at brenning stort sett har skjedd utenfor arbeidstid
og blitt varslet i ettertid har det vært vanskelig å ta fatt i direkte. Det forhold at jeg er
nabo har nok dessverre også ledet til en kritikkverdig unnfallenhet fra min side,
kommunen burde ha reagert tidligere og kraftigere på forholdene. Bl.a. har det vært
brent bygningsavfall, - entreprenørfirmaet har sentral godkjenning som rivningsentreprenør.
Det har et par ganger med et par års mellomrom – jeg husker ikke sikkert årstall,
men trolig i 2011 og 13 – man må i tilfelle inn i Sunndal kommunes arkiver – blitt gitt
pålegg fra kommunen om opphør av avfallsbrenning.
Side179
Notat CSB 27.5.2015
Første gang da jeg passete industriområdet på slutten av en arbeidsdag. Tjukk røyk
bredte seg da innover Løykjahagan. Jørgen Bredesen (klagers far) som da drev gården og entreprenørfirmaet ble straks forsøkt kontaktet på telefon. Deretter ble foreløpig pålegg gitt på epost. Pålegg om at all avfallsbrenning måtte opphøre ble så gitt
av teknisk sjef med meg som saksbehandler dagen etter. I flg. Jørgen Bredesen var
det hans far som brant gamle rundballer, noe han selv ikke hadde kontroll på.
Andre gang var situasjonen tilsvarende, og det ble foretatt befaring ved meg og teknisk sjef dagen etterpå. Befaringen viste at det på bålplassen var blitt brent både farlig avfall og husholdningsavfall. Det er (selvsagt) tvungen renovasjon i Sunndal og
mottak for farlig avfall. Det ble på ny gitt pålegg v/ teknisk sjef om opphør av den
ulovlige aktiviteten.
Det er feil at jeg som privatperson har klagd på bålbrenning, men det er sannsynlig at jeg
noen få ganger etter anonyme klager har ringt Jørgen Bredesen og gjort oppmerksom på
at aktiviteten er ulovlig og må opphøre, utenat det i ettertid er mulig å huske dette..
At jeg skulle være inhabil i denne saken som følge at jeg
a) som kommunal tjenestemann i Sunndal for noen år siden på vegne av kommunen
har prøvd å bringe til opphør ulovligheter utført av noen av klagers slektninger, eller
b) jeg som privatperson skulle ha klaget på denne ulovlige aktiviteten for mange år
siden,
ligger utenfor det habilitetsreglene i forvaltningsloven omfatter.
[2] Dette gjelder uttalelser i samband med høring av konsesjonssøknad for Torske kraftverk. Søknaden var fra firma Norsk småkraft AS og sendt på høring av NVE. Grunneierne, deriblant Bredesens familie, hadde sammen med øvrige grunneiere inngått
avtale med utbygger, men var ikke avsender for høringen. Planene var utarbeidet av
utbygger.
Den ene uttalelsen («Opprop») gikk i mot opprinnelig utbygging av Torske KRV, etter
initiativ fra en nabo som ba meg og en tredje nabo om hjelp til å arrangere en underskriftsaksjon. Ettersom jeg da var gått over i nåværende stilling, og vassdraget ligger
mot Trollheimen, så jeg ingen problemer med dette og habilitet i jobben.
Etter hvert ble også planene for Hareima KRV trukket inn i denne aksjonen, etter påtrykk fra folk som soknet til dette vassdraget og ikke ville starte en separat aksjon.
Dette vassdraget kommer fra nasjonalparken og det gjorde meg selvsagt inhabil her,
om det skulle skrives sak. (Det ble ikke aktuelt.)
Aksjonen fikk uvanlig mange underskrifter på kort tid. Grunneierne ga overfor lokalpressen uttrykk for sterk indignasjon over aksjonen generelt og i særdeleshet min
rolle, og over avslaget fra NVE på søknaden.
Den andre uttalelsen (fra meg privat) gjaldt feilaktige opplysninger i høringsdokumentet om at lysløypa ikke ble berørt av utbyggingen. Etter som jeg regnet med at idrettslaget neppe ville ta dette opp i høringen og siden jeg er fullstendig fristilt fra laget
(ikke en gang medlem) skrev jeg en kort uttalelse der jeg påpekte forholdet og ba
NVE, dersom konsesjon ble gitt, påse at dette ble løst i detaljplanprosessen.
Se http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=5859&type=11
for aktuelle dokumenter: «Opprop» og uttalelse fra meg.
Det kan ellers nevnes at kommunestyret gikk mot utbyggingen med stort flertall, og i
den lange listen med uttalelser er de fleste negative. Det skal nevnes at for en del år
Side 2 av 3
Side180
Notat CSB 27.5.2015
siden hadde en annen aktør, Småkraft AS, flere utbygginger i kommunen, kommunen diskuterte innledningsvis disse med firmaet. Representanten deres opplyste da
at de var kontaktet av grunneiere om utbygging av Torske og Hareima, men hadde
takket nei, da de anså det som lite sannsynlig at NVE ville gi konsesjon. Slik sett
hadde nok utfallet blitt det samme uten opprop.
At jeg skulle bli inhabil fordi jeg har engasjert meg gjennom en ordinær høringsprosess i
en sak som overhodet ikke har forbindelse med saken som nå påklages, ligger utenfor
forhold forvaltningslovens habilitetsregler er ment å ramme.
Avslutningsvis:
Min eventuelle inhablitet medfører uansett ikke at Lars Børve er inhabil. De to forvalterne er sidestilte. Eventuell inhabilitet smitter derfor ikke mellom oss. Jeg har ikke vært inne i den aktuelle saken utover at vi går gjennom sakene før de gjøres ferdig slik at vi er
noenlunde enige før saklistene sendes ut. Det har ikke vært uenighet om realitetene eller
konklusjonen i denne saken. Lars hadde skrevet innstilling før han ba meg se på saken.
Søknad om oppsetting av den bua klagen gjelder kom i 2013 og har en svært lang forhistorie som jeg fortsatt ikke har satt meg nøye inn i. Lars hadde langt på vei vurdert sakenfør jeg begynte i jobben i april 2014.
På særutskrift av saken etter siste behandling bevitner jeg korrekt utskrift. Dette betyr bare at det er jeg som stort sett produserer særutskriftene i møtebehandlingssystemet etter
møtene og det er uten betydning i habilitetssammenheng.
Dette til orientering for nasjonalparkstyret og eventuelt klageinstansen.
Carl S Bjurstedt
nasjonalparkforvalter,
Dovrefjell-Sunndalsfjella
Side 3 av 3
Side181
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/7569-6
Saksbehandler: Lars Børve
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Utvalgssak Møtedato
51/2015
11.06.2015
Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å
rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i
Dalsida landskapsvernområde
Forslag til vedtak – innstilling
Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive gammel
bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, som
ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014,
inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner
det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken.
Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for
Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Dokumenter
08.04.2015: Møtebok for sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015:
Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel bu og sette
opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde.
01.05.2015: Epost med vedlagt klage datert 23.04.2015 fra Margith og Magne Sveen,
Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og
uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde.
Vedlegg
01.05.2015: Vedlegg til klage datert 23.04.2015 fra Margith og Magne Sveen, Lora Bilder og mål av tre hytter i Heimrasten.
Side182
Klage
Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslag på søknad
om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde.
Søknaden ble behandlet av Dovrefjell nasjonalparkstyre på møte 26.03.2015 som sak
nr. 024-2015.
Opplysninger om søknaden i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
26.03.2015
Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søkte i brev 28.11.2012 til Lesja kommune om å
rive ei gammel jakt- og fiskebu og bygge ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde.
Motterudholet ligger ved Motterudåi, ca. 2 km. nordøst for Skrøya, på Lora i Lesja
kommune. Jakt- og fiskebua er et feste i Lesja Heimrast. Festet ble opprettet på slutten
av 1950-tallet eller tidlig på 1960-talet. Bua er bygd i reisverk, og utvendige mål ble
02.08.2015 målt til 3,25 x 2,35 m grunnflate, dvs. 7,6 m2. Bua er nå i dårlig stand.
Bilde 1: Jakt- og fiskebua i Motterudholet. Bildet er tatt 02.08.2005.
Bua har UTM-referanse 32 V 0484655 6893944.
Magne Sveen søkte i brev til styret i Lesja Heimrast 05.06.2012, om tillatelse til å sette
opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 der den gamle bua står. Materialer som er
brukbare fra den gamle bua, vil han bruke til et lite uthus med utedo og plass for ved.
I brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen 16.06.2012, går det fram at styret behandlet
søknaden i møte 11.06.2012, og fattet følgende vedtak:
Styret går inn for restaurering / bygging av ny hytte istedenfor gammel bu.
Totalareal inklusive gang / veranda og uthus skal være maksimum 35 m2
utvendige mål. Det forutsetter godkjenning av Lesja kommune og evt. andre
instanser. Gammel bu skal fjernes på forsvarlig måte.
Side183
Margith og Magne Sveen søkte derfor i brev til Lesja kommune 28.11.2012 om å rive
den gamle jakt- og fiskebua i Motterudholet, og bygge ny hytte på 34,4 m2 og uthus der
den gamle bua står.
Lesja kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre 03.11.2014 for
behandling.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell
nasjonalparkstyre 26.03.2015
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av:
- Naturmangfoldloven av 19. juni 2009.
- Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002.
- Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006.
- Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014.
Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å:
- Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst
og beitebruk.
- Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet.
Jf. verneforskriften § 2.
I vernebestemmelsene § 3, går det i pkt. 1.1 bl.a. fram at området er vernet mot alle
tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art
eller karakter, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygginger og
restaurering av eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 b, og oppføring av mindre tilbygg
til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 c).
Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til ombygging av den gamle
jakt- og fiskebua til uthus, jf. § 3 pkt. 1.3 b, men nasjonalparkstyret har ikke hjemmel til
å gi tillatelse til riving av nåværende jakt- og fiskebua og oppsetting av ny hytte. Den
delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til
verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak).
I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram:
Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke
strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene
nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige
samfunnsinteresser gjør det nødvendig.
Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014,
inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon
(s. 11):
Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og
ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten
vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ.
Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt.
Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at
vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan-
Side184
bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det
skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om
dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering.
Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som
det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for
det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende
dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen.
Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med
verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad
avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for
tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel
kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter.
Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller
eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av
verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående
forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og
verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene.
I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Motterudholet
ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen
står det (s. 46):
Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor,
permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av
vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative
konsekvenser for verneformålet.
I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram:
Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i
størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som
kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller
funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle
søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet.
I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s.
90) går det bl.a. også fram:
- Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er
direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke
være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie.
I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det
bl.a. fram:
Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal
nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som
retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold:
- § 8 kunnskapsgrunnlaget,
- § 9 føre-var-prinsippet,
- § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning,
Side185
-
§ 11 kostnadene ved miljøforringelse,
§ 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
Vurderinger i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015
Realiteten er at det søkes om å sette opp ei ny hytte på 34,4 m2, og gjøre om / bygge
om den gamle bua til uthus på inntil 7,6 m2, dvs. inntil 42 m2 tilsammen. Hvis den
gamle bua gjøres om / bygges om til uthus, blir totalarealet mer enn det Lesja Heimrast
har gitt tillatelse til.
Oppsetting av ei ny hytte på 34,4 m2, gir en økning på 352 % i forhold til den gamle
bua på 7,6 m2. Hvis den gamle bua blir uthus, blir økningen på inntil 452 %.
En økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 (352 %) eller inntil 42 m2 (452 %),
er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette
området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet, og kan
påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48.
I verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella er det, i sone uten tilrettelegging og
inngrep, ikke vanlig praksis å gi dispensasjon til så store utvidelser av hytter og buer i
forbindelse med riving og oppsetting av ny.
I forvaltningsplanen for Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser, men det følger av
forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en
økning av totalarealet på ca. 30 %. I dette tilfellet vil det si at Margith og Magne Sveen
kan rive den gamle bua på 7,6 m2 og sette opp ei ny bu på inntil 10 m2.
Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre
26.03.2015
Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Margith og Magne Sveen, Lora, dispensasjon til å
rive ei gammel bu på 7,6 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å sette
opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 og eventuelt et uthus der den gamle bua står.
Avslaget begrunnes med at en økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 pluss
evt. et uthus, er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig
i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet og
kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig.
Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, første ledd, og med
grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell.
Behandling i møtet i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015
Ingen merknader.
Vedtak i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015
Side186
Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslag til vedtak.
Enstemmig.
Opplysninger om klagen
Margith og Magne Sveen, Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslaget på søknaden om
å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida
landskapsvernområde. Klagen gjengis her i sin helhet:
Undertegnede tillater seg herved å benytte sin Klageadgang ifg. paragraf 28, stilet til
Miljødirektoratet, men som spesifisert i Deres brev, sendes det til Dovrefjell
nasjonalparkstyre.
Vi er både overrasket og skuffet over det negative vedtaket som vi mottok på vår
søknad om «restaurering/bygging av ny hytte i steden for gammel bu». Den samme
søknaden ble godkjent av Lesja Heimrast den 13. juni 2012 (vedlagt).
Vi ønsker herved å belyse endel forhold i denne saken som forhåpentlig viser, med
rette, at det er flere punkt som argumenterer for at vår «bu» ikke har fått en vurdering på
lik linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som
jakt-fiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm
grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm.
-
-
-
-
Først og fremst vil vi presisere at Magne Sveen er født og oppvokst på Sveen.
Han var som tiåring med sin far, Jakob, å bygge denne gjeter-jaktbua og har
alltid hatt en del av sitt hjerte parkert i bua. Vi er glade for at fjellområdene er blitt
tatt vare på og at både beite områdene, viltbestanden og naturen er egentlig slik
den var 50 år siden. Vi er oppdratt til å værne om våre naturverdier og vil på
ingen måte lage en «heimrast residens». Kanskje ser denne hytta litt moderne
ut, med 9 tomms tømmer og «Måtterudhol-skifer» på taket. Vi har ingen
problemer med å forandre stilen til reisverk og følge stilen på de to andre hytter.
Faktum er at begge Sveen gårdene ble nedlagt og jorda utleiet de siste 40år. Vi
har kjøpt sammen igjen Nordre og Søndre Sveen og etter 40 år i utlandet har vi
sakte og sikkert bygd opp igjen det som er «forsømt» på begge gårdene. Planen
er å etablere en kombinert gårdsdrift med sau og hester for vår pensjons alder
og neste generasjon. Derfor vil vi nå gi denne «forlatte» bua et nytt liv, med et
minimum av det som kreves for å benytte den slik som de to andre naboene har
fått tillatelse til.
Det ligger totalt tre hytter i dette området, to som ble bygd som jakt og fiskehytter
og vår som skulle fungere som gjeter/jakt-bu. Alle hyttene ble bygd rundt 194060 tallet. Slik vi forstår så er det stopp for flere buer og hytter, så vår søknad er
m.a.o den siste, altså det er og blir kun tre hytter i dette området.
Skogteigen til Sveen’s, nordre grense ligger bare ca 500 meter fra bua. I den
tiden Sveen gården ble aktivt drevet av mine foreldre og besteforeldre var
saudrift en viktig del av det vesle småbruket. Selv om min far aldri egentlig fikk
ferdigbygd bua, så ble den likevel aktivt brukt som «salteplass» for sauene og
også et «tak over hodet» i reinsjakta. Vi har nå besøkt hyttene , tatt bilder og
målt dem opp og vedlagt disse slik at dere kan se de aktuelle fakta, beliggenhet,
størrelse og stil.
Hytte 1
Side187
«Stavheimshytta», er en jakt og fiske hytte, som idag eies av Frederik Stavheim.
Denne ligger ved inngangen til Motterudhålet på en høyde og kan derfor sees fra
alle retninger. Denne var orginalt ca. 10 kvm, men er så påbygd ca 10kvm og er
idag 20kvm. Mønehøyden er ca 2.75m. Den har ikke uthus, men har pipe og
vedovn. Den er oppført i reisverk stil og er godt vedlikeholdt. Denne ligger ca
500 meter mot vest fra vår bu.
Hytte 2
«Olsenhytta»; orginalt var dette en liten jakt og fiskehytte, som nå eies av
datteren til Terje Olsen (død i 2014). Denne ligger også på en høyde ca 500
meter rett nord for vår bu. Som det går frem av bildene er hoved huset bygd i
senere tid (ca 1990+) og har en ytre flate på ca 20kvm. I tillegg har den et uthus
som ser nesten identisk ut med vår bu (+7kvm), både i størrelse, høyde og stil. I
de opprinnelige tider tror jeg det var dette uthuset som var den opprinnelige bua
på festet. Dette er en riktig godt vedlikeholdt hytte av nyere årgang og ligger
også på en høyde med sikt til alle retninger. Hytten er bygd i reisverk stil med
høy takvinkel og mønehøyden er ca 3,6 meter.
Bu 3
«Sveabua» som eies av Margith og Magne Sveen, er som tidligere nevnt en
Gjeter og Jaktbu som min far satte opp i ca 1958. Den ble aktivt brukt i mine
foreldres gårdsdrift som gjeterbu for sauedrifta og også til reinsjakta. Desverre
ble ikke bua helt ferdigstillt, det er hverken ovn eller seng installert og den er ikke
isolert, kun yttervegg. Etter at gårdsdriften på begge Svea gårdene ble nedlagt
har Sveabua tildels blitt forsømt både besøk og vedlikeholdsmessig. Bua er i
dårlig forfatning og slik den er idag er den ubrukbar. Som bildet viser er den ca.
7 kvm, ytre mål. Det er umulig å installere en seng og en ovn, hvis forskrifter skal
følges. Bua ligger skjermet fra omgivelsene, den er vanskelig å finne da den
ligger godt tilbaketrekt på en avsats eller flate i et skrånende terreng (se vedlagt
bilde)
Vi håper at Dovre Nasjonalparkstyre vil revurdere vår søknad basert på følgende
argumentasjon:
-
-
Det er og blir kun tre hytter i dette området. Stavheim og Olsen hyttene er
forandret og utbygd til henholdsvis 20 og 27 kvm. Vi mener at vår søknad skal
behandles på samme måte. Presedensen er allerede satt og det bare vår bu
som er igjen å ruste opp.
Vi har trofast betalt vår festeavgift i de siste 55 år, og har derfor rett til å bli
behandlet positivt som de andre to eiere og spesielt, ettersom vår søknad ble
positivt behandlet i Styret for Heimrasten i 2012.
Ettersom vi er i full gang i å ruste opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest
og saudrift, har nettopp denne utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu.
Vår bu ligger godt skjermet sammenlignet med de to andre hyttene og derfor vil
ikke en utvidelse bli skjemmende eller skremmende på hverken mennesker eller
dyr.
Det må ikke spekuleres i at vi bygger hytten 35kvm og beholder i tillegg bua som
den står idag som WC og uthus. Vi akter å følge Heimrastens godkjennelse til
punkt og prikke at den maksimale kvadratmeter på 35 kvm inkluderer boareal,
wc og uthus.
Vi har lagt ved dette klage-dokumentet noen bilder av de tre hyttene med indikert
dimensjoner, størrelse og beliggenhet. Vi håper at denne orienteringen vil gi dere et
bedre innblikk i situasjonen og at våre intensjoner er absolutt med full respekt for deres
fokus på vern av naturverdier.
Side188
«Stavheimshytta» og «Olsenhytta» som omtales i klagen ble satt opp / utvidet før
Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Stavheimhytta er 18,5 m2 inkl.
tilbygg / inngang, og Olsenhytta er 18,7 m2 med uthus på 6,4 m2.
Bilde 2: «Stavheimhytta». Bildet er tatt 02.08.2005.
Hytta har UTM-referanse 32 V 0484433 6894101.
Side189
Bilde 3: «Olsenhytta». Bildet er tatt 02.08.2005.
Hytta har UTM-referanse 32 V 0485194 6895205.
Regler og retningslinjer for saksbehandlingen
Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015.
I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven,
kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram:
Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til
det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det
forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd.
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem
til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd.
Vurderinger
Margith og Magne Sveen, Lora, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til
Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen.
Det vises til vurderingene i sak nr. 024-2015.
Margith og Magne Sveen skriver i klagen at: «vår «bu» ikke har fått en vurdering på lik
linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som jaktfiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm
grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm».
«Stavheimshytta» og «Olsenhytta» ble satt opp / utvidet før Dalsida
landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Bestemmelsene som gjelder for bygging /
utviding av hytter og buer i området, endret seg i 2002. Det vil ikke være
forskjellsbehandling om en ikke behandler byggesøknader før og etter 2002 likt.
Stavheimshytta og Olsenhytta er dessuten en del mindre enn den hytta som Margith og
Magne Sveen har søkt om å sette opp i Motterudholet.
Margith og Magne Sveen skriver også i klagen at: «Ettersom vi er i full gang i å ruste
opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest og saudrift, har nettopp denne
utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu.»
Det er mulig å drive tilsyn med sau i området uten å ha gjeterbu. Motterudholet ligger
bare 2-3 km fra Sveengårdene på Lora. Ei bu på inntil 10 m2 kan også gjøre god nytte
som gjeter- og jaktbu. I ei bu på inntil 10 m2 er det vanligvis plass til køyeseng,
kjøkkenbenk, spisebord, vedovn og litt lagerplass for ved, saltstein ol.
Det er et organisert beitelag i området, Heimfjellet beitelag, som alle som beiter med
husdyr i området bør være med i. Heimfjellet beitelag har egen tilsynsbu ved Øvre
Ylsbottvatnet, ca. 5-6 km fra Motterudholet. Det er også mulig å hvile og overnatte i
Side190
tilsynsbua som Heimfjellet beitelag har i ved Øvre Ylsbottvatnet i forbindelse med tilsyn
og sanking av sau i området.
Rett til innsyn i sakens dokumenter
Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov
være unntatt fra innsyn.
Klageadgang
Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig
klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er
mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre.
Kopi til
- Miljødirektoratet
- Statens naturoppsyn Dovrefjell
- Fylkesmannen i Oppland
- Lesja kommune
- Lesja Heimrast
- Margith og Magne Sveen, Lora
Side191
Sveen Jakt & Gjeterbu
Hytte 1 - Stavheim
Bygd i reisverk / 7.6kvm / ligger godt skjult pa en hylle i terrenget
Side192
Hytte 1 - Stavheim
Hytte 2 - Olsen
Bu - Sveen
Side193
Hytte 1 - Stavheim
Ligger på en høyde ved inngangen til
Måtterudhålet
Side194
Hytte 1 - Stavheim
Original Størrelse:
Påbygg – Utvidelse:
10.04 kvm
9.38 kvm
Størrelse
idag: 19.42 kvm
Side195
Hytte 1 - Stavheim
Side196
Hytte 1 - Stavheim
Front side av hytten og
pa byg ingangsparti
Side197
Hytte 2 – Olsen (med uthus)
Ligger på en høyde
Side198
Hytte 2 - Olsen
Uthus circa
7 kvm
2.2 m
Hytte circa
20 kvm
2.6 m
Gamle matrialer fra siste ombygging
Side199
Hytte 2 - Olsen
Nord siden av hytten ligger høyt og med
høye tak høyder
Side200
DOVREFJELL
Saksfremlegg
NASJONALPARKSTYRE
Arkivsaksnr: 2014/4199-16
Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt
Dato: 05.06.2015
Utvalg
Utvalgssak Møtedato
Dovrefjell nasjonalparkstyre
52/2015
11.06.2015
Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre
11.-12.06.2015
Vedlegg:
1
iNasjonalparker, søknad om re-autorisering som besøkssenter nasjonalpark
2
Opphever vedtak - Klage - Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr.
2/1 - Geir Lae Solberg
Forvalters innstilling
Det ble orientert om følgende saker:
1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende
årsskifte.
2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedak i saken om tilbygg til hytte i
Fokstugu LVO).
3. «Moskusstien» – framdrift.
4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6.
Saksopplysninger
Orienteringssaker:
1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende
årsskifte (vedlegg 1)
Side201
2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedak i saken om tilbygg til hytte i
Fokstugu LVO (Lae Solberg – vedlegg 2)).
3. «Moskusstien» – framdrift etter befaring mandag 8.6.
4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6. Se hjemmesiden http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Nyheter/Kurs-for-guider-og-andre-2-juni/
1 og 2 står også på referatsaklista.
Vurdering
Vanligvis gjøres ikke vurderinger i denne saken. Jeg tillater meg likevel å sitere det jeg
vurderer som det grunnleggende budskapet i direktoratets brev som opphever styrets
vedtak i saken om hytta til Lae Solberg:
«En ny plan etter pbl. vil heller ikke sette til side bestemmelser i et vernevedtak som er vedtatt
av Kongen i statsråd. En kommuneplan gjelder også for et verneområde, men verneforskriftene
for et verneområde vil gjelde foran bestemmelser satt i en kommuneplan. Dette innebærer at
regional plan eller kommuneplan ikke kan legges til grunn for vedtak som går utover
verneforskriftene eller forvaltningspraksis i medhold av disse.»
Side202
Stiftelsen iNasjonalparker
c/o Norsk villreinsenter nord
2661 HJERKINN
Deres ref.:
[Deres ref.]
Trondheim, 22.05.2015
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2014/1510
Saksbehandler:
Marie Lier
iNasjonalparker, søknad om re-autorisering som besøkssenter
nasjonalpark.
Viser til søknad om re-autorisering av iNasjonalparker av 30.10. 2014 for en ny 5 års periode fra
2015-2020. I 2014 fikk iNasjonalparker utvidet autorisasjon ut året 2014 og videre for første halvdel
2015. Av flere årsaker har det vært behov for å gå grundigere til verks i forbindelse med en reautorisasjon av akkurat dette senteret samt behovet for å samkjøre dette med krav i ny
merkestrategi for nasjonalparker som ble lansert medio april 2015.
iNasjonalparker ble etablert som en forsøksordning hvor man åpnet for en autorisasjon med flere
lokaliseringer. Grunnen til dette var tidligere erfaringer med store kostbare nasjonalparksentre hvor
økonomiske føringer knyttet til husleie førte til lite fokus på nasjonalparksenteret som sådan. Dette
var et forsøk på å redusere risikoen knyttet til et eget bygg for nasjonalparksenteret gjennom å
lokalisere dem sammen med andre funksjoner slik som turistkontor/jernbanestasjon/museer/butikk
ol.
30. oktober 2013 ble det gjennomført et møte mellom iNasjonalparkers ledelse og Miljødirektoratet
der det ble gitt signaler om at den distribuerte løsningen med en autorisering fordelt på mange små
utstillinger ble ansett som en lite hensiktsmessig modell. Dette var begrunnet i krav til sentre lagt i
ny strategi for nasjonalparksentre – Naturhus-strategien, om funksjoner og kvalitetskravene knyttet
til kompetanse og tilbud i autoriserte sentre.
I begynnelsen av 2015 diskuterte direktoratet med daglig leder i iNasjonalparker der det kom fram
et behov for befaring på de ulike lokalitetene. Befaring på henholdsvis Oppdal, Folldal, Dombås,
Otta og Gjøra ble gjennomført 17. mars 2015. Ved besøket på Folldal nasjonalparksenter, ble det
også tid til en samtale med styreleder og daglig leder i iNasjonalparker tillegg til daglig leder ved
senteret.
Direktoratets evaluering i etterkant av befaringen på iNasjonalparkers 5 lokaliteter, konkluderte
med at 4 av lokalitetene hadde en gjennomgående for lav kvalitet som verken innfrir kravene som
besøkssenter i ny merkevare for nasjonalparkene, eller Naturhus-strategien som før nevnt.
Utstillingen på Folldal har derimot mange positive kvaliteter, men ville også kreve investeringer for
å innfri nye kvalitetskrav.
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo|
Side203
1
Etter vurderinger og diskusjoner i etterkant er det besluttet at vi ikke kommer til å re-autorisere
iNasjonalparker med 5 lokaliteter. Autorisasjon for iNasjonalparker vil dermed opphøre ved
utgangen av 2015.
Derimot ser vi at deres kompetanse kan være nyttig for oss i arbeidet med å etablere såkalte
innendørs infopunkt i tråd med retningslinjene i ny merkevare for Norges nasjonalparker. I arbeidet
med å implementere den nye merkevaren, er det derfor ønske om å utvikle flere gode eksempler på
slike infopunkt. Vi ser for oss at 2-3 av de eksisterende lokalitetene til iNasjonalparker kan
videreutvikles til slike infopunkt. Utvikling og antall infopunkt er avhengig av finansiering og kvalitet
i samsvar med merkestrategien.
Vi ønsker å invitere til et møte i september 2015, der vi diskuterer dette videre. Vi ser fram til en
konstruktiv dialog omkring informasjonspunkt i deres område.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Olav Nord-Varhaug
seksjonsleder
Marie Lier
seniorrådgiver
Kopi til:
Dovrefjell nasjonalparkstyre
Rondane -Dovre
nasjonalparkstyre
2
Side204
Geir Lae Solberg
Trondheim, 21.05.2015
Deres ref.:
[Deres ref.]
Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2014/12279
Saksbehandler:
Line Novstad
Behandling av klage- Dispensasjon til oppføring av tilbygg
på hytte- Fokstugu landskapsvernområde
Dovrefjell nasjonalparkstyre ga i møte 23. juni 2014 dispensasjon for tilbygg på hytte i
Fokstugu landskapsvernområde. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Oppland i brev av
8. juli 2014 og i brev av 22. august 2014. Styret behandlet klagen i møte 29. september
2014, men fant ikke grunn til å ta klagen til følge. Saken er oversendt Miljødirektoratet
som foretar den endelige avgjørelsen i saken.
______________________________________________________________________________
Miljødirektoratet er etter klagebehandling kommet til at klagen fra Fylkesmannen i
Oppland på Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak om dispensasjon til tilbygg har ført
frem. Miljødirektoratet opphever derfor styret sitt vedtak og gir avslag til oppføring av
tilbygg. Miljødirektoratet har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på at en tillatelse i
denne saken vil kunne gitt en uheldig presedensvirkning, både i omsøkte verneområde
og kunne føre til økt press for utbygging i andre verneområder. Dette da eksisterende
hytte allerede har tidsmessig standard, og behovet for tilbygget i all hovedsak knytter
seg til funksjonalitet. Dette er et behov som de fleste vil kunne påberope seg og denne
saken skiller seg således ikke ut fra andre byggesaker.
______________________________________________________________________________
Saksgang
Geir Lae Solberg søkte i brev av 16. mars 2012, og i endringsmelding av 5. januar 2013 om
tilbygg på hytten «Heimshella» i Fokstugu landskapsvernområde. Solberg ønsket å utvide
hytten ved å plassere tilbygg mellom eksisterende hytte og anneks slik at hyttens totale
areal etter utbygging ville blitt 120 m2. Eksisterende hytte og uthus har et totalt areal på
90,55 m2. Utvidelse til 120 m2 var den grensen som var foreslått i retningslinjene for
fritidsboliger i LNF- område i revidert kommuneplan. I endringsmeldingen søkte han om et
alternativ 2 som innebar en utvidelse på 140 m2 dersom rammen i kommuneplanen ble
endret til det.
Søknaden ble avslått av Dovrefjell nasjonalparkstyre i møte 2. desember 2013. I avslaget
blir det vist til at det ikke er avklart hvilken betydning regional plan eller kommuneplan vil
ha for forvaltningen av landskapsvernområdet. Styret mente således at saken ikke sto i en
Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01
E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391
Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo|
Side205
1
annen stilling enn den gjorde da Solberg fikk avslag på tilsvarende søknad i 2008 og som
ble stadfestet av Direktoratet for naturforvaltning i 2009.
Solberg påklaget styret sitt avslag i e-post av 16. januar 2014. I klagen fra Solberg fremgår
det at styret sitt vedtak er mangelfullt da det ikke er foretatt en vurdering etter
verneforskriften eller etter de nye føringene som er fastsatt i regional plan for
utviklingssonene langs E6 fra Dombås til Hjerkinn som gir grunnlag for å utvide hytten til
120 m2.
Styret behandlet klagen fra Solberg i møte 23. juni 2014. Styret tok klagen til Solberg til
følge og ga dispensasjon etter verneforskriften § 3 punkt 1.3 bokstav d) til tilbygg. I styret
sitt vedtak fremgår det at hovedbegrunnelsen for å gi dispensasjon er at i regional plan
etter plan- og bygningsloven (pbl) ligger hytta i et område som er satt av til utviklingssone
med egne retningslinjer om at nye hytter ikke kan etableres, men at eksisterende hytter
kan utvides til inntil 120 km2.
Fylkesmannen i Oppland påklaget styret sitt vedtak i brev av 8. juli 2014 og i supplerende
brev til klagen 22. august 2014.
Styret behandlet klagen i møte 29. september 2014, men fant ikke grunn til å ta
Fylkesmannen sin klage til følge.
Anførsler i klagen fra Fylkesmannen
I klagen vises det til at en tilsvarende søknad ble avslått av Dovre kommune i 2008 som da
var forvaltningsmyndighet for verneområdet før styret overtok. Saken gikk den gang til
Direktoratet for naturforvaltning som klagemyndighet og kommunen sitt avslag ble da
opprettholdt. Fylkesmannen mener styret ikke kan revurdere eller overprøve avgjørelsen
som ble tatt i 2009. Avslaget må etter Fylkesmannen sitt syn være et viktig grunnlag for
forvaltningspraksisen for området. Det vises til at hytta som ligger i en bjørkeskog er lite
synlig og at den landskapsmessige påvirkningen er mindre enn i eksponerte områder. Dette
var imidlertid også et moment som ble lagt til grunn da saken ble avslått i 2009.
Fylkesmannen viser til formålet med opprettelsen av Fokstugu landskapsvernområde der
sammenhengen mellom de store sammenhengende og i det vesentlige urørte fjellområdene
og høgfjellsøkosystemet i Dovrefjell og Rondane må tillegges vekt. Det må være av
vesentlig betydning å beholde et tidligere og mye brukt og framtidig trekkområde for
villrein mellom Dovrefjell/ Snøhetta og Rondane fri for bebyggelse. Søker har argumentert
for at økt ferdsel som var en av begrunnelsene for direktoratet sitt avslag i 2009 nå har falt
bort da etablering av gang- og sykkelvei ca. 50 meter fra søkers hytte ble etablert etter
avslaget i 2009. Til dette viser Fylkesmannen til at etablering av gang- og sykkelstien
hadde som formål å sikre friluftslivet en trygg og sikker forbindelse over Dovrefjell
parallelt med E6 samt å kanalisere ferdsel bort fra viktige villreinområder. Etablering av
gang- og sykkelsti vil således ikke være sammenlignbart med omsøkte tiltak. Direktoratet
påpekte i sin avgjørelse at en hyttestørrelse som omsøkt var over vanlig forvaltningspraksis
i verneområdene. Fylkesmannen kan ikke se at det har vært øvrige saker siden 2009 som
skulle tilsi en endret praksis. En endret praksis med en utbygging opp til 120 m2 vil ha en
uheldig presedensvirkning og føre til en gradvis forringelse av verneområdet. Behovet for
2
Side206
utvidelsen skyldes funksjonalitet, noe Fylkesmannen mener ikke er av en slik betydning at
tillatelse bør gis vurdert opp mot verneverdiene og presedenshensyn. Avslutningsvis viser
Fylkesmannen til at regionalplan for villrein bare er retningsgivende, og at
verneforskriftene er juridisk bindende og vil gå foran planer etter pbl.
Rettslig klageinteresse og klagefrist
Klagen er fremsatt innen klagefristen og Fylkesmannen har rettslig klageinteresse i saken,
jf. naturmangfoldloven (nml.) § 62 tredje ledd.
Klageinstansen kan etter fvl. § 34 prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye
omstendigheter. Klageinstansen kan videre selv treffe vedtak i saken eller oppheve
vedtaket og sende det til underinstansen til helt eller delvis ny behandling.
Miljødirektoratet sin vurdering av klagen
Fokstugu landskapsvernområde er opprettet med hjemmel i naturvernloven av 19. juni
1970 nr. 63 §§ 5 og 6. Naturvernloven ble 1. juli 2009 erstattet av nml. Etter nml. § 77
fastslås det at forskrifter i medhold av naturvernloven fortsatt gjelder inntil Kongen
bestemmer annet. En regional plan for villrein etter pbl. § 8-2 er bare retningsgivende for
andre planer og vil ikke gjelde foran verneforskrifter etter nml. fastsatt ved kongelig
resolusjon. Det samme gjelder for retningslinjer i LNF- områder fastsatt i kommuneplanens
arealdel. Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg skal derfor vurderes etter
verneforskriften § 3 punkt 1.3 bokstav d).
Formålet med vern av Fokstugu landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og
vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller,
vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Det er videre et
mål å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.
I verneforskriftens § 3, pkt. 1.1 er det angitt at området er vernet mot alle tekniske
inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller
karakter. Det er blant annet forbud mot inngrep som oppføring av bygninger, anlegg og
faste innretninger, vegbygging, vassdragsregulering, osv. Etter verneforskriftens § 3 pkt.
1.3 bokstav d), åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger
og tilbygg til eksisterende bygninger. Avgjørelsen må tas på bakgrunn av bygningens
størrelse, konsekvensene av byggingen i forhold til verneformålet, presedensvirkninger og
føringer i forvaltningsplanen for området vurdert opp mot søkers behov.
Miljødirektoratet har ved behandling av saken lagt til grunn de dokumentene som følger
saken, kart fra naturbase og artskart, jf. nml. § 8.
I følge søknaden til Solberg er eksisterende bygningsmasse på totalt 90,55 m2 og det søkes
om oppføring av et tilbygg som skal plasseres mellom eksisterende hytte og anneks slik at
den totale bygningsmasse etter utvidelse vil være på 120 m2, noe som utgjør en utvidelse
på 29,45 m2 (33%). Behovet for utvidelsen er et ønske om å få en bedre funksjonalitet på
hytteeiendommen.
Verken forvaltningsplanen eller kongelig resolusjon gir retningslinjer for hvor store
utvidelser som kan tillates i området. Klima- og miljødepartementet behandlet nylig en
lignende søknad i sak 13/2794 i Gåsvatnan landskapsvernområde hvor en søknad om et
3
Side207
tilbygg på en hytte fra 80 m2 til 100 m2 ble avslått. Departementet sa likevel i samme sak
at: «Terskelen for å gi dispensasjon til tilbygg til eksisterende hytter slik at disse kan
oppgraderes til tidsmessig standard, skal ligge lavere enn for å gi dispensasjon til
nybygg.» Videre uttalte departementet på generelt grunnlag at utvidelser på 20 m2
eller 25 % i seg selv ikke nødvendigvis må anses å være i strid med verneformålet. En
utvidelse som omsøkt til 120 m2 vil imidlertid i stor grad overskride maksimalt tillatt
bebygd areal som man vanligvis tillater i landskapsvernområder. Solberg fikk i sak
2009/4390 tillatelse av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) til å
legge inn vann og anlegge tett tank for avløp fra eksisterende hytte slik at hytten
skulle få en tidsmessig standard. Det nå omsøkte tilbygget skal ifølge tegningene
romme en dagligstue/ oppholdsrom. I eksisterende anneks har Solberg innredet bad,
badstue og teknisk rom. Miljødirektoratet kan ikke se at tilbygget er nødvendig i forhold til
å oppgradere fritidsboligen til tidsmessig standard, da Solberg allerede har fått tillatelse
til dette gjennom tidligere gitte dispensasjoner.
Innenfor Fokstugu landskapsvernområde er det, ifølge Dovre kommune, om lag 40
fritidsboliger og setre. De fleste fritidsboligene har et totalt areal på under 100 m2 fordelt
på inntil tre hus, der flere av hovedhyttene har en maksimal størrelse på ca. 65 m2.
Omsøkte hytte vil da bli minst 55 m2 større enn de fleste andre fritidsboligene i området.
Tilbygget har som formål å bedre funksjonaliteten på eiendommen, noe som er et formål
som veldig mange vil kunne påberope seg. Vi finner derfor at presedensvirkningen ved å gi
en tillatelse i denne saken er stor.
Kommuneplanen for Dovre har en grense på utvidelse for fritidsboliger utenfor regulerte
områder på inntil 120 m2 fordelt på inntil tre bygg. I verneområdene er det normalt en mer
restriktiv praksis enn det er utenfor, noe som tilsier at eksisterende bygningsmasse på
eiendommen til Solberg allerede er over det som bør tillates i et verneområde. Når det
gjelder regional plan for området så er denne planen bare retningsgivende, ikke juridisk
bindende, jf. pbl. § 8-2. En ny plan etter pbl. vil heller ikke sette til side bestemmelser i
et vernevedtak som er vedtatt av Kongen i statsråd. En kommuneplan gjelder også for et
verneområde, men verneforskriftene for et verneområde vil gjelde foran bestemmelser
satt i en kommuneplan. Dette innebærer at regional plan eller kommuneplan ikke kan
legges til grunn for vedtak som går utover verneforskriftene eller forvaltningspraksis i
medhold av disse.
Dovre kommune nylig har endret sine byggegrenser i kommuneplanen som blir lagt til
grunn i saker etter pbl. Praksisen i Fokstugu landskapsvernområde har ikke endret seg
siden forrige klagebehandling der direktoratet som klageinstans stadfestet kommunen sitt
vedtak i 2009. Miljødirektoratet finner heller ikke grunn til å endre denne praksisen.
Miljødirektoratet er enig med Fylkesmannen i at etableringen av gang- og sykkelvei heller
ikke er et forhold som skulle tilsi at praksisen siden 2009 bør endres av den grunn.
Miljødirektoratet oppfordrer styret til å innarbeide retningslinjer for ombygginger og
tilbygg i revideringen av ny forvaltningsplan for området. Ved utarbeidelsen av
retningslinjene må styret foreta en vurdering i forhold til hvor store utvidelser som kan
tillates i tråd med verneformålet og praksis ellers.
Solberg har i brev av 16. januar 2014 referert til en dom fra Agder lagmannsrett. Dommen
omhandlet en sak etter plan- og bygningsloven og tolkningen av kravet til «særlige
grunner» etter dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 7 (gammel plan- og
4
Side208
bygningslov). Dommen vil ikke ha betydning for områder som er vernet etter
naturvernloven eller naturmangfoldloven da nye eller reviderte planer etter plan- og
bygningsloven ikke har rettsvirkning foran vernevedtak.
Miljødirektoratet er etter dette kommet til at klagen fra Fylkesmannen tas til følge.
Vedtak
Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak av 23. juni 2014 oppheves, og det gis avslag på
søknad om dispensasjon til oppføring av tilbygg etter verneforskriften for Fokstugu
landskapsvernområde § 3 punkt 1.3 bokstav d).
Miljødirektoratet sitt vedtak er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven.
Hilsen
Miljødirektoratet
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
Olav Nord-Varhaug
fung. avdelingsdirektør
Line Novstad
Kopi til:
Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks 987 2626
Fylkesmannen i Oppland
Postboks 987 2626
LILLEHAMMER
Lillehammer
5
Side209

Similar documents