Nordiske språk

Comments

Transcription

Nordiske språk
Kapittel 10:
Norsk, norrønt og de nordiske språkene
Tema Vg1, kap 10
1
Norden
Fem nasjonalstater:
• Island, Sverige, Finland, Danmark og Norge
Tre områder med avgrenset indre selvstyre:
• Færøyene (tilhører Danmark)
• Grønland (tilhører Danmark)
• Åland (tilhører Finland)
Tema Vg1, kap 10
2
Nordiske språk
Nordiske språk:
•
•
•
•
•
islandsk (Island)
færøysk (Færøyane)
dansk (Danmark, Grønland, Færøyane, Tyskland)
svensk (Sverige og Finland)
norsk (Norge)
Tema Vg1, kap 10
3
Utvikling av de nordiske språkene
Nordiske språk
= språk som
har utviklet seg
fra urnordisk
Tema Vg1, kap 10
4
Norrønt og det latinske alfabetet
•
Det latinske alfabetet kom til Norge med kristendommen
på 1000-tallet:
A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N,
O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z
•
På 1100- og 1200-tallet ble det mer og mer vanlig å skrive
norrønt med latinske bokstaver i stedet for med runer.
Tema Vg1, kap 10
5
Tre spesielle norrøne bokstaver
ð – «stungen d» (som i engelsk this)
ǫ – «o med kvist» (som i engelsk port)
þ – «thorn» (som i engelsk thing)
Tema Vg1, kap 10
6
Kasusbøying av substantiv
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
Entall
Flertall
Nominativ
hestr
bœn
goð
Akkusativ
hest
bœn
goð
Dativ
hesti
bœn
goð
Genitiv
hests
bœn
goð
Nominativ
hestar
bœnir
goð
Akkusativ
hesta
bœnir
goð
Dativ
hestum
bœnum
goðum
Genitiv
hesta
bœna
goði
Tema Vg1, kap 10
7
Tall- og personbøying av verb
Entall
Flertall
elska (elske)
gefa (gi)
vera (være)
Presens
Pret.
Presens
Pret.
Presens
Pret.
1. person elska
elskaða
gef
gaf
em
var
2. person elskar
elskaðir
gefr
gaft
ert
vart
3. person elskar
elskaði
gefr
gaf
er
var
1. person elskum
elskuðum
gefum
gáfum
erum
várum
2. person elskið
elskuðuð
gefið
gáfuð
eruð
váruð
3. person elska
elskuðu
gefa
gáfu
eru
váru
Tema Vg1, kap 10
8
Øynordiske og skandinaviske språk
•
Islandsk og færøysk er øynordiske språk. Øynordiske språk har
– kasusbøying av substantiv
– person- og tallbøying av verb
• Svensk, dansk og norsk er skandinaviske språk. Skandinaviske språk
mangler
– kasusbøying av substantiv
– person- og tallbøying av verb
Kjenner dere til andre språk som har kasusbøying
av substantiv og person- og tallbøying av verb?
Tema Vg1, kap 10
9
Fakta om svensk: substantiv
Svenske substantiv blir bøyd i tall og form (ubestemt – bestemt),
men ikke i kasus:
• Tall – entall: häst, flertall: hästar
• Form – ubestemt: häst, bestemt: hästen
Likner svensk her mest på bokmål eller nynorsk?
Tema Vg1, kap 10
10
Fakta om svensk: verb
Svenske verb blir bøyd i tid, men ikke i person og tall:
• Tid – presens: älskar, preteritum: älskade
Likner svensk her mest på norsk eller dansk?
Tema Vg1, kap 10
11
Fakta om dansk: substantiv
Danske substantiv blir bøyd i tall og form (ubestemt – bestemt),
men ikke i kasus:
• Tall – entall: hest, flertall: heste
• Form – ubestemt: hest, bestemt: hesten
Likner dansk her mest på svensk eller norsk?
Tema Vg1, kap 10
12
Fakta om dansk: verb
Danske verb blir bøyd i tid, men ikke i person og tall:
• Tid – presens: elsker, preteritum: elskede
Hva heter denne preteritumsformen i bokmål og nynorsk?
Tema Vg1, kap 10
13
Fakta om dansk: dialektforskjeller
Tradisjonelt har dialektforskjellene vært store i Danmark,
men riksdansk talespråk vinner stadig terreng.
Hvordan synes dere forholdene i Norge er til sammenlikning?
Tema Vg1, kap 10
14
Fakta om islandsk: substantiv
Islandske substantiv blir bøyd i tall, form (ubestemt – bestemt) og kasus:
• Tall – entall: hestur, flertall: hestar
• Form – ubestemt: hestur, bestemt: hesturinn
• Kasus – nominativ: hestur, akkusativ: hest, genitiv: hests, dativ: hesti
Ser dere forskjeller mellom islandsk og norrønt?
Tema Vg1, kap 10
15
Fakta om islandsk: verb
Islandske verb blir bøyd i tid, person og tall:
• Tid – presens: elskar, preteritum: elskaði
• Person – 1., 2. og 3. person: ek elska, þú elskar, hon elskar
• Tall – entall: hann elskar, flertall: þeir elska
I hvilke andre nordiske språk finnes det former som likner på
islandsk elskar?
I hvilke andre nordiske språk finnes det former som likner på
islandsk elskaði?
Tema Vg1, kap 10
16
Fakta om islandsk: dialektforskjeller
Dialektforskjellene på Island er svært små.
Hvilke grunner kan det være til at dialektforskjellene er små på Island?
Tema Vg1, kap 10
17
Fakta om islandsk: importord
Islandsk har få importord sammenliknet med de
skandinaviske språkene.
Hvorfor er det slik?
Tema Vg1, kap 10
18
Fakta om færøysk: substantiv
Færøyske substantiv blir bøyd i tall, form (ubestemt – bestemt) og kasus:
• Tall – entall: hestur, flertall: hestar
• Form – ubestemt: hestur, bestemt: hesturin
• Kasus – nominativ: hestur, akkusativ: hest, dativ: hesti
Hvilket nordisk språk likner færøysk mest på?
Hva er som gjør disse språkene like?
Tema Vg1, kap 10
19
Fakta om færøysk: verb
Færøyske verb blir bøyd i tid, person og tall:
• Tid – presens: hann elskar, preteritum: hann elskaði
• Person – 1., 2. og 3. person: eg elski, tú elskar, hon elskar
• Tall – entall: hon elskar, fleirtal: teir elska
Tema Vg1, kap 10
20
Nordiske språk: fellestrekk
Kasusbøying av personlige pronomen, for eksempel:
• norsk: eg/jeg og meg
• svensk: jag og mig
• islandsk: ég og mig
Kjenner du andre språk som har kasusbøying av
personlige pronomen?
Tema Vg1, kap 10
21