Makroøkonomi

Comments

Transcription

Makroøkonomi
Master of Management
ANVENDT ØKONOMISK LEDELSE
Samling 2
Makroøkonomi
Høsten 2008
Ved
Anders Tveit
Handelshøyskolen BI
Innhold
Innledning
Nasjonalregnskap – begreper og sammenhenger
Utenriksregnskap kontra Statsbudsjett
Økonomiens virkemåte:
Lang sikt
Kort sikt - Pengepolitikk
Vedlegg: Finanspolitikk Norge
2
Makroøkonomi
definisjon:
Studiet av et lands økonomi som en helhet
Knappe ressurser
mennesker, maskiner, energi,
råvarer
Alternative formål
ressursen kunne vært brukt et
annet sted
Måler verdier ved å vurdere alternativkostnad!
Realstørrelser kontra finansstørrelser
Realobjekt:
objekt med egenverdi
eks.
bygninger,
maskiner,
informasjonsnett
Finansobjekt:
objekt uten egenverdi
eks.
penger,
obligasjoner,
aksjer
Hvilke størrelser/objekter kan det være knapphet på i et land?
4
Det samfunnsøkonomiske kretsløp/Reallikningen
Samlet
tilgang/tilbud
GDP + IM
Samlet
anvendelse/etterspørsel
(C + G) + I + EX
5
Reallikningen for Norge
St.meld. nr. 1(2008-2009)
6
Oppgave reallikningen: Fyll inn det som
mangler Bokstaver jfr Gärtners bok. Tallene er i %
BNP
C
G
I
EX
IM
40
20
20
50
30
20
15
10
15
35
50
Som over
Som over
60
25
Som over
25
10
25
Som over
60
20
20
20
25
Hvilke land kan rekkene tilnærmet beskrive og kan vi si noe om hva som er best?
7
Samfunnsøkonomiske aktører:
8
Utenriksregnskap kontra statsbudsjett
Tre sektorer
(Gärtner kap 1)
:
Privat sektor + Offentlig sektor = Overfor utlandet
(S-I) + (T-G) = EX – IM
Oppgave sparing Bokstaver jfr Gärtners
bok.
Fyll inn det som mangler.
Anta hver linje er et land på et gitt
tidspunkt. Beskriv situasjonen i landet.
S-I
T-G
2%
-5%
-1%
EX - IM
- 4.5 %
1%
0.5 %
- 14 %
14.5 %
-3%
3%
9
Nominelle kontra reelle størrelser
Reelle størrelser tar også hensyn til pris og
prisutvikling
Nominell lønn
Reallønn
Nominell rente
Realrente
Nominelt BNP
Reelt BNP
Nominell valutakurs
(E)
(reell kjøpekraft)
(reell lånekostnad)
(beskriver mengde produsert)
Reel valutakurs
(E Pworld/P)
(reell kjøpekraft land i mellom)
10
Økonomiens virkemåte - Lang sikt
På sikt endrer prisene seg slik at de reelle størrelsene blir som før (konstante).
Inflasjon
(Kvantitetsteorien og M. Friedman):
Et land med høy pengemengdevekst i forhold til BNP-vekst vil over tid oppleve høyere
inflasjon.
På sikt vil for ekspansiv pengepolitikk kun gi høyere inflasjon.
Over tid er:
Realrenten konstant
(Fisher likningen). I tider med høy nominell rente skal
man forvente høy inflasjon (og omvendt).
Realvalutakursen konstant
(Kjøpekraftsparitetsteorien (PPP)). Land
som over mange år har høyere inflasjon enn andre land vil typisk oppleve at landets
penger etter hvert blir mindre verdt (nominell depresiering)
Reell BNP vekst konstant (Faktisk BNP vender tilbake til langsiktig trend BNP)
Dette gir oss viktige referansestørrelser
Normal realrente =
normal inflasjon=
(det normale eller typiske):
normal nominell rente =
normal reell BNP vekst =
11
Økonomiens virkemåte
kort sikt
Korrelasjon mellom
BNP og andre
makroøkonomisk
størrelser
Retning
Tidsforskyvning
Privat konsum
Medsyklisk
Sammenfallende
Bruttoinvesteringer i
fast kapital
Medsyklisk
Sammenfallende
Sysselsetting
Medsyklisk
Sammenfallende/ett
er-slepende
Ledighetsrate
Motsyklisk
Sammenfallende/ett
er-slepende
Arbeidsstyrke
Medsyklisk
Sammenfallende/ett
er-slepende
Antall konkurser
Motsyklisk
Sammenfallende
Pengemengdevekst
Medsyklisk
Ledende/sammenfallende
Vekst i kredittvolum
Medsyklisk
Ledende/sammenfallende
Aksjekursindeks
Medsyklisk
Ledende
Inflasjonsrate
Medsyklisk
Etterslepende
”If we want to understand how output and income move in the short run, during booms and
recessions, the key word is demand” Gärtner page 36
Samlet etterpørsel
AE = (C+G)+I+(EX-IM)
12
Keynesiansk inspirert stabiliseringspolitikk
(Gärtner kap 2)
Blant forutsetningene finner vi: kort sikt, faste priser, ledig kapasitet,
etterspørselsbestemt modell, likevektsmodell.
Keynesiansk konsumfunksjon: Den viktigste faktoren for privat konsum er disponibel
inntekt
–
Marginal konsumtilbøyeligheten (c) ligger mellom null og en.
Multiplikator/ringvirkninger: En liten hendelse kan få store konsekvenser for et samfunn (eks
hjørnesteinsbedriften legger ned).
Norge en liten åpen økonomi. Begrepet: Importtilbøyelighet
–
Ringvirkninger i en åpen økonomi
Finanspolitikk: Offentlige utgifter (G) og skatter (T)
–
–
–
G virker direkte på etterspørselen
T virker via disponibel inntekt
Finanspolitikk som stabiliseringspolitisk virkemiddel – et historisk tilbakelagt stadium?
13
Styringsrenten
Styringsrenten i Norge er renten på bankenes
innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer
i Norges Banks foliorente vil normalt ha sterkt
gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i
På kort sikt kan pengepolitikken dempe
pengemarkedet og for bankenes innskudds- og
svingninger i produksjon og sysselsetting
utlånsrenter.
(stabiliseringspolitikk)
fordi
med faste priser på kort sikt gir endret
nominell rente endringer i realrenten
(påvirker publikums kjøpekraft).
Pengepolitikk
Kanaler for pengepolitikken:
Etterspørselskanalen: Lavere rente øker
husholdningenes konsumetterspørsel og
bedriftenes investeringsetterspørsel.
Valutakurskanalen: Lavere rente gir
kapitalflukt og dermed lavere verdi
landets penger kort sikt
(realdepresiering). Dette styrker
industriens konkurranseevnen og øker
dermed eksporten i forhold til importen
(nettoeksporten).
Begge effektene trekker i retning av økt
etterspørsel og dermed økt tilbud (høyere
økonomisk vekst).
14
Mundell Fleming modellen (Gärtner kap 5)
Forutsetninger som for Keynes modell samt flytende valutakurs og
fullkommen kapitalmobilitet
Ekspansiv finanspolitikk vil ikke gi høyere samlet økonomisk vekst
fordi renten vil presses opp, noe som igjen vil bety styrket valuta,
svekket konkurranseevne og dermed lavere nettoeksport.
Ekspansiv pengepolitikk (lavere rente) vil derimot være meget
effektfull når det gjelder høyere økonomisk vekst fordi lavere rente
betyr svekket valuta, bedret konkurranseevne og dermed økt
nettoeksport.
Mundells trilemma: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie
kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid”.
15
Finanspolitikken
Statsbudsjettet
Statens
inntekter
(skatter) og
utgifter
Overskudd
ca 400 mrd
kr?
Statens
pensjonsfond
– utland
(tidligere
Petroleumsfondet)
Innfasing av
oljeinntektene.
Handlingsregelen
Realavkastningen
= 4% ?
Består av
utenlandske
aksjer og –
obligasjoner
Verdi ca 2000
mrd kr
16
Finanspolitikken: Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond – utland
Stortingsmelding nr 1 2008-2009
Finanspolitikken ekspansiv eller kontraktiv?
17

Similar documents