Fylkesmannens tilrådning

Comments

Transcription

Fylkesmannens tilrådning
FYLKESMANNEN I BUSKERUD SIN TILRÅDING
TIL MILJØDIREKTORATET
OM
VERNEPLAN FOR SKOG
Juvsåsen, Sigdal
Knipetjennåsen utvidelse, Krødsherad
Nøreimsbekken, Gol
Gulsvikelvi, Flå
Rankedal, Ringerike
Viulkastet, Ringerike
Vikerfjell, Ringerike
Fosseteråsen, Øvre Eiker
FYLKESMANNEN I BUSKERUD, JULI 2015
Innhold
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Verneforslag .................................................................................................................................................. 3
Saksbehandling ............................................................................................................................................ 6
Viktige endringer under behandlingen av verneplanen ........................................................................... 6
Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ..................................................................... 7
Høring............................................................................................................................................................. 8
Generelle merknader til verneplanen....................................................................................................... 10
Merknader til det enkelte område som foreslås vernet ......................................................................... 13
7.1
Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, 2 655 dekar ............................................................. 13
7.2
Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, 2 086 dekar ......................................... 17
7.3
Nøreimsbekken naturreservat, Gol kommune, 1 102 dekar....................................................... 18
7.4
Gulsvikelvi naturreservat, Flå kommune, 774 dekar.................................................................... 19
7.5
Rankedal naturreservat, Ringerike kommune, 373 dekar .......................................................... 20
7.6
Viulkastet naturreservat, Ringerike kommune, 192 dekar .......................................................... 24
7.7
Vikerfjell naturreservat, Ringerike kommune, 83 418 dekar ....................................................... 25
7.8
Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, 2 188 dekar .............................................. 32
Eksterne vedlegg:
Forslag til verneforskrift og kart for de enkelte områdene
Forsidebilde: Verneforslaget for Fosseteråsen, bilde tatt fra toppen av Fosseteråsen mot vest.
Foto: Tom Hellik Hofton
2
1. Verneforslag
Fylkesmannen i Buskerud legger med dette fram forslag om vern av åtte skogområder i
Buskerud. Områdene ligger i kommunene Sigdal, Krødsherad, Gol, Flå, Ringerike og Øvre
Eiker. Verneforslagene berører areal eid av private skogeiere og Opplysningsvesenets Fond.
De private skogeierne har tilbudt arealene til frivillig vern som naturreservat.
Totalt areal i verneforslaget er ca. 92 788 dekar.
Oversikt over Fylkesmannens tilråding:
Navn
Kommune
Juvsåsen
Sigdal
Knipetjennåsen
Krødsherad
Nøreimsbekken
Gulsvikelvi
Rankedal
Viulkastet
Vikerfjell
Fosseteråsen
Gol
Flå
Ringerike
Ringerike
Ringerike
Øvre Eiker
Til sammen:
Total-areal
dekar
2 655
Eier
Antall berørte
skogeiendommer
Privat og OVF*/
Miljødirektoratet
Privat
2 086
(utvidelsen)
1 102
774
373
192
83 418
2 188
Privat
Privat
Privat
Privat
Privat
Privat
3
Verneverdi
***
1 (utvidelsen)
**
4
4
1
1
50
1 eiendom med 4
sameiere
5
5
***
***
***
**
92 788
Fylkesmannen meldte oppstart av vernearbeid for syv områder 18. mars 2015, og for ett
område 10. april 2015. Utkast til verneplan ble sendt på lokal og sentral høring 13. mai 2015
med høringsfrist 17. juli 2015.
Det er inngått avtale mellom staten og skogeier om utvidelse av Knipetjennåsen naturreservat.
For de andre verneforslagene er avtale ennå ikke undertegnet. Skogeierne har likevel ønsket at
høringen skulle gjennomføres. Arbeidet med erstatningsberegninger og forhandlinger har tatt
lenger tid enn antatt, men vi har fått tilbakemelding fra de skogsakkyndige om at de regner
med det bør være mulig å oppnå avtale i flere av områdene i løpet av kort tid. Fylkesmannens
tilråding skjer med forbehold om at det oppnås enighet med grunneier og at avtale
undertegnes.
Verneverdier
De foreslåtte områdene har regional eller nasjonal verneverdi, og de er etter Fylkesmannens
vurdering kvalifisert for vern etter naturmangfoldloven. De oppfyller flere av manglene som
blir påpekt i ”Evaluering av skogvernet i Norge” (Framstad m. fl. 2002, 2003).
Noen av de viktigste punktene er:
- Arealer med skog under naturlig dynamikk
- Store, noenlunde intakte og sammenhengende skogområder (50-100 km2)
- Viktige forekomster av rødlistearter
- Rike skogtyper
- Truete og sjeldne naturtyper, herunder bekkekløfter
3
Andre interesser
Det har vært drevet aktivt skogbruk i verneforslagene fra gammelt av, men de fleste av de
foreslåtte områdene er lite preget av aktivt skogbruk sammenlignet med omkringliggende
skog. Jakt er en viktig interesse i alle områdene. Noen av områdene er mye brukt til friluftsliv,
særlig gjelder dette Vikerfjell. I andre har friluftsliv begrenset interesse, dette gjelder særlig
bekkekløftene og de to elveskråningene ved Viul.
Alt areal i verneforslagene er LNF-område i kommunenes arealplaner. Spesielle forhold er
beskrevet under de enkelte områdene.
Hjemmelsgrunnlag
Områdene foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr.100 om
forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Generelle mål for områdevern følger
av naturmangfoldloven § 33. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av verneområder i
ulike vernekategorier. Formålet med det enkelte verneområdet avgjør hvilken vernekategori
som blir brukt. I §§ 35 – 39 angis de ulike vernekategoriene og hvilke kriterier som må ligge
til grunn. Naturreservat er den strengeste verneformen etter naturmangfoldloven. Vedtak om
opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd.
For skogvern legges normalt naturmangfoldloven § 37 til grunn, og den lyder slik:
”Som naturreservat kan vernes områder som
a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,
b) representerer en bestemt type natur,
c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold,
d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller
e) har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive
gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd.
I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et
naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis
bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet.
Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat
der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med
vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan
omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan
inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets
skjøtsel.”
Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap II
De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 skal legges til grunn ved
utøvelse av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger:
4
Kunnskapsgrunnlaget § 8
Det foreligger god dokumentasjon av arter og naturtyper i områdene. Dette er dokumentert i
egne rapporter, og høringsutkastet gir et sammendrag av verdiene. Utvidelsen av
Knipetjennåsen er ikke beskrevet i en egen rapport, men området er kartlagt som en del av
frivillig vern-registreringen under første runde av vern i Knipetjennåsen og beskrivelsen av
kjerneområdene er lagt inn i Naturbase. Det er videre gjort skogregistreringer som grunnlag
for avtalen med private skogeiere.
Direktoratet for mineralforvaltning uttaler til høringen at det må fremskaffes informasjon om
mineralressursene i verneforslagene slik at vernemyndighetene kan ha godt nok
beslutningsgrunnlag for å ta stilling til vern. Dette er kommentert i kap. 6 under behandlingen
av høringsuttalelser.
Føre-var-prinsippet, § 9
Vi mener at konsekvensene av vernet i forhold til naturmangfoldet er godt kjent.
Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i denne saken, slik at det er liten fare for at
vernet vil ha ukjente konsekvenser for verneverdiene. Det er normalt lite behov for skjøtsel
for å opprettholde verneverdiene i denne typen verneområder, men dette må vurderes
fortløpende. Behov for styrking av forvaltning og oppsyn blir meldt til Miljødirektoratet med
denne tilrådingen.
Restriksjonene som innføres med vernevedtaket vil bidra til å bevare verneverdiene. Den
brukes som tillates vil etter Fylkesmannens mening ha liten negativ virkning på disse, og
effekten vil således være positiv.
Økosystemtilnærming og samla belastning, § 10
Vi mener at vernet ikke vil ha negativ betydning for samla belastning på økosystemene eller
samla belastning på verneverdiene i området. Vernevedtak kan i enkelt tilfeller føre til økt
bruk av området til naturopplevelse og undervisning, men vi mener dette ikke vil ha vesentlig
betydning dersom vernet følges opp med nødvendig oppsyn og informasjon, eller skjøtsel ved
behov. Gjennom verneforskriftene reguleres aktivitet i området slik at det ikke skal iverksettes
tiltak som kan forringe verneformålet. Forskriftene åpner imidlertid for tiltak vi anser at
normalt ikke vil gi negativ påvirkning på reservatet. Dette må også følges opp med oppsyn og
informasjon. Ved det mener vi den samla belastningen ikke vil være av negativ betydning for
områdene.
Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, § 11
Siden bruken som tillates etter Fylkesmannens vurdering vil ha liten negativ virkning, får
dette prinsippet mindre betydning. Nødvendige kostnader til forvaltning, oppsyn, informasjon
og skjøtsel må bæres av staten.
Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, § 12
Dette punktet omfatter også lokalisering og avgrensing av tiltaket. Verneforslagene inkluderer
i hovedsak de verneverdiene som bør inkluderes, og Fylkesmannen oppfatter avgrensning av
områdene som god. Til en viss grad er det tatt med arealer som er påvirket av nyere inngrep,
dette er gjort for å inkludere verdifulle områder eller for å få en håndterlig vernegrense.
5
2. Saksbehandling
Det er gjort naturfaglige registreringer i Nøreimsbekken og Gulsvikelvi gjennom bekkekløftregistreringen i 2008. I områder med skog som er tilbudt til frivillig vern er det gjort
naturfaglig registrering fortløpende. På Sigdal prestegårdsskog (Opplysningsvesenets Fonds
eiendom) ble det gjort naturfaglig registrering i 2013.
Fylkesmannen har fått tilbud om frivillig vern fra alle de private skogeierne som er berørt av
verneforslagene. Det er gjort skogtakst som grunnlag for erstatningsforhandlingene, men
beregninger og forhandlinger har tatt tid. Så langt er det kun i Knipetjennåsen det er inngått
avtale om vern. Skogeierne i de andre områdene har imidlertid ønsket at verneplanen startes
opp før avtale er inngått, og at planprosessen kan pågå parallelt med forhandlingene. Det er
dermed usikkert om og når det oppnås enighet om avtale. Fylkesmannen sender likevel
områdene til Miljødirektoratet med anbefaling om vern.
Fylkesmannen meldte oppstart av planarbeid 18. mars og 10. april 2015. Uttalelsene til
oppstartsmeldingen er oppsummert som vedlegg til høringsdokumentet.
Verneforslag ble sendt på høring 13. mai 2015, med uttalefrist 17. juli 2015. På bakgrunn av
høringsdokumentet og innkomne uttalelser sender Fylkesmannen nå sin tilråding om vern til
Miljødirektoratet. Direktoratet vurderer forslaget og sender sin tilråding til Klima- og
miljødepartementet, som deretter forbereder saken og legger forslag om vernevedtak fram for
Kongen i statsråd. Etter vedtak ved kongelig resolusjon vil erstatningen til de private
skogeierne bli utbetalt i tråd med avtalene. Fylkesmannen vil bekjentgjøre vedtaket og sørge
for at naturreservatene blir merket og skiltet. Grensemerkingen blir normalt utført av
jordskifteretten. Statens naturoppsyn har ansvaret for annen skilting.
Navn
Juvsåsen
Presttjennmarka
Tilbud
Febr 2011
Knipetjennåsen
Nøreimsbekken
Gulsvikelvi
Rankedal
Viulkastet
Vikerfjell
Fosseteråsen
Mars 2014
Jan 2012
Des 2014
Des 2014
Des 2014
Des 2014
Mai 2012
Avtale
Ikke inngått
April 2015
Ikke inngått
Ikke inngått
Ikke inngått
Ikke inngått
Ikke inngått
Ikke inngått
Oppstart
18. mars 2015
18. mars 2015
Høring
13. mai 2015
13. mai 2015
18. mars 2015
18. mars 2015
18. mars 2015
18. mars 2015
18. mars 2015
18. mars 2015
10. april 2015
13. mai 2015
13. mai 2015
13. mai 2015
13. mai 2015
13. mai 2015
13. mai 2015
13. mai 2015
Tilråding
Tas ut i påvente av
utvidelse
30. juli 2015
30. juli 2015
30. juli 2015
30. juli 2015
30. juli 2015
30. juli 2015
30. juli 2015
3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen
Etter høringen er ett område tatt ut av verneplanen, det er Presttjennmarka i Sigdal kommune.
Verneforslaget for Presttjennmarka omfattet kun areal eid av Opplysningsvesenets Fond, men
det verneverdige arealet strekker seg ut over grensa for denne eiendommen. I høringsperioden
har det vært kontakt med en nabo som er interessert i å vurdere frivillig vern. Fylkesmannen
anbefaler derfor at videre verneprosess utsettes til vi har fått avklart en eventuell utvidelse.
Området har viktige naturverdier, og Fylkesmannen vil jobbe for å få en rask saksgang videre.
6
Fylkesmannen anbefaler at de åtte andre områdene vernes som naturreservat etter
naturmangfoldloven § 37.
Fylkesmannen foreslår ingen endringer av navn på områdene etter høringen.
For seks av områdene foreslår Fylkesmannen ingen endringer i grensene (Knipetjennåsen,
Nøreimsbekken, Gulsvikelvi, Rankedal, Viulkastet, Fosseteråsen). I ett område foreslås det
noen mindre endringer i grensa (Juvsåsen). For Vikerfjell er det gjort noen større endringer i
grensa etter høringen.
Det er gjort flere endringer i forskriftene for områdene. Se nærmere nedenfor.
4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser
Miljødirektoratet bestemmer hvem som er forvaltningsmyndighet for verneområder. Dette er i
hovedsak Fylkesmannen, men forvaltningsmyndigheten er i noen tilfeller delegert til
kommunene. Av de berørte kommunene er det foreløpig ingen som har fått delegert
forvaltningsmyndighet for sine verneområder, men Gol kommune har nylig søkt om
delegasjon.
Siden verneformålet i stor grad er knyttet til gammel skog under naturlig dynamikk, vil det
være lite behov for skjøtsel i verneområdene. Unntaket er de to små verneforslagene på Viul
som har mye lauvskog og rike og varierte naturtyper. Her kan det være aktuelt med skjøtsel
for å sikre de spesielle naturverdiene og hindre en utvikling mot grandominans. I Vikerfjellområdet er det relativt stor friluftslivsaktivitet. Her kan det være behov for noe aktiv
tilrettelegging, blant annet for å redusere vegetasjonsslitasje.
Det blir som regel utarbeidet informasjonsplakat eller annen informasjon om reservatene. I
forskriftene åpnes det for å gi dispensasjon for enkelte tiltak. Slike saker behandles
fortløpende av forvaltningsmyndigheten. Ut over dette kjenner Fylkesmannen ikke til at det er
andre problemstillinger som vil kreve store ressurser økonomisk eller arbeidsmessig. Behov
for forvaltningsplan og skjøtsel vil bli vurdert, og ved behov vil det bli søkt om midler fra
Miljødirektoratet på vanlig måte.
Statens naturoppsyn har oppsynsansvar for alle verneområder, og de vil organisere oppsyn i
nye naturreservater etter vernevedtak. Vi anbefaler at oppsynsbehovet ses i sammenheng med
verneplan for Tyrifjorden. Denne planen ligger nå i Klima- og miljødepartementet. I
Fylkesmannens tilråding om verneplan for Tyrifjorden anbefalte vi en økning i ressurser til
forvaltning og oppsyn, og sa at det kan være behov for inntil en hel stilling til oppsyn. Flere
reservater med skjøtselsbehov og nærheten til store befolkningsgrupper gjør at det er behov
for en betydelig oppsynsinnsats.
7
5. Høring
Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere og en rekke lokale, regionale og
sentrale høringsinstanser.
Lokale og regionale instanser
Ringerike kommune
Krødsherad kommune
Gol kommune
Flå kommune
Sigdal kommune
Øvre Eiker kommune
Buskerud fylkeskommune
Norskog
Norges Skogeierforbund
Viken Skog
Buskerud Bondelag
Buskerud Bonde- og Småbrukarlag v/ Einar Grimelid
Forum for natur og friluftsliv – Buskerud
Ringerikes Turistforening
Naturvernforbundet i Buskerud v/ Per Øystein Klunderud
Buskerud Natur og Ungdom v/ Nora Eid Haugen
Buskerud botaniske forening v/ Kristin Bjartnes
NOF Buskerud v/ Anne Sørensen
Buskerud Orienteringskrets
Buskerud Skikrets
Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud
Forsvarsbygg
EB NETT AS
EB kraftproduksjon
Ringeriks-kraft Nett AS / Viul Kraft AS
Krødsherad e-verk
Hallingdal kraftnett AS
Midt nett Buskerud AS
Øvre Eiker Nett AS
Telenor Servicesenter for nettutbygging
Statens Vegvesen Region Sør
Vikerfjell Skiløyper v/Asbjørn Wilhelmsen
Ringerike Trekkhundklubb v/ Steffen Torgersbråten
Sentrale instanser
AVINOR AS
Biologisk institutt
Den Norske Turistforening
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
Fakultetet for naturvitenskap og teknologi
Forsvarsbygg
Friluftslivets fellesorganisasjon
Friluftsrådenes Landsforbund
Jernbaneverket
Kjemisk Forbund
8
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Luftfartstilsynet
Natur og Ungdom
NHO Reiseliv
Norges Bondelag
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Fjellstyresamband
Norges Geologiske Undersøkelser
Norges handikapforbund
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
Norges Luftsportforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Orienteringsforbund
Norges Skogeierforbund
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Biologforening
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Botanisk Forening
Norsk Industri
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for skog og landskap
Norsk Organisasjon for Terrengsykling, c/o Endre Storløkken
Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre
Norsk Ornitologisk Forening
Norsk Sau og Geit
Norskog
Norsk Zoologisk Forening
NSB hovedadministrasjonen
NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi
NTNU, Ringve botaniske have
NTNU, Vitenskapsmuseet
Oljedirektoratet
Riksantikvaren
SABIMA
Statens landbruksforvaltning
Statens Kartverk
Statkraft SF
Statnett SF
Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene
Statskog SF
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage
9
Vegdirektoratet
Villreinrådet i Norge v/ Øystein Landsgård
WWF - Norge
6. Generelle merknader til verneplanen
Generelle merknader ved høring
Språkrådet og Kartverket minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt
stedsnavnregister og til stedsnavntjenesten.
Språkrådet har kommentar til navnet Juvsåsen, se i kap 7.1, ellers mener de at navnene er
dekkende og har ingen kommentarer.
Kartverket påpeker at de ikke kan se at det er utarbeidet kart for områdene i henhold til
Miljødirektoratets spesifikasjon.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) påpeker at det
foreligger lite informasjon om mineralressursene i området, og at dette bør fremskaffes for å
ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag ved vedtak om vern. Slike ressurser representerer
store verdier, som kan bli båndlagt ved vern. DMF beskriver følgende mineralressurser som er
registrert i NGU sine databaser:
- Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av Eggemoen grusforekomst som er en av
Norges største sand- og grusforekomster. DMF ber om at det utredes konsekvensen for
framtidig ressursutnyttelse, samt hvor mye av grusforekomsten som blir båndlagt.
- I Juvsåsen er det registrert flere mineralressurser både innenfor (nikkel) og like utenfor
(molybden) verneforslaget. DMF kan ikke konkludere om dette er interessant for
framtidig utnyttelse, og ber om at det gjennomføres kartlegging før videre behandling
av verneområdet.
NGU har ingen registrerte forekomster innenfor de andre verneforslagene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort en enkel gjennomgang av
verneforslaget og kan ikke se at de foreslåtte naturreservatene er i konflikt med
vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. NVE påpeker at det er vanlig at lokale
netteiere er høringsinstanser, og at de ikke kan se at det er tilfelle her.
Landbruksdirektoratet påpeker at beite er tillatt. Ber om at det åpnes for at
forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppsetting av gjerder, samt vedlikehold av disse,
eller nødvendig motorferdsel i den forbindelse.
I de områdene det er veier som skal brukes til drift av bakenforliggende skog, bemerker
Landbruksdirektoratet at det i vernebestemmelsene ikke er åpnet for eventuelle nødvendige
oppgraderinger av veiene. Det er heller ikke åpnet for nødvendig motorferdsel på veiene i
forbindelse med drift av bakenforliggende skogareal. De ber Fylkesmannen vurdere å åpne for
dette, dersom det er nødvendig for drift av bakenforliggende skogareal.
10
Forsvarsbygg opplyser at forbud mot start og landing med luftfartøy medfører at flykart må
oppdateres med nye forbudsområder. Forsvarsbyggs utgangspunkt er at områdene, som i
hovedsak er dekket av skog, ikke gir mulighet for landing med helikopter. Risikoen for at et
av Forsvarets helikoptre skal lande innenfor verneområdene anses som svært lav.
Forsvarsbygg mener det er tilrådelig å unnta Forsvarets virksomhet fra dette forbudet i
samtlige verneforslag, slik det er gjort i forslaget for Vikerfjell. Hensikten er ikke å skaffe
Forsvaret generell landingstillatelse, men å knytte eventuelle forbud til den type virksomhet
som utgjør en reell trussel for verneområdene, samt unngå uhensiktsmessige flykart.
Statens Vegvesen har ingen merknader til syv av de foreslåtte områdene. De har kommentarer
til verneforslaget for Rankedal og for Viulkastet, dette er tatt inn i kapittel syv om de enkelte
områdene.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til vern, og ønsker at uberørt natur
kan brukes til fots og på tråsykkel. De mener strengere ferdselsrestriksjoner enn friluftsloven §
2 bare bør innføres der tungtveiende vernehensyn tilsier det. Dersom det ikke er registrert
rødlistearter på skogbunnen der ferdselen foregår, er det ikke behov for å begrense ferdsel på
stier og veier. NOTS ber om at restriksjoner mot ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene og
at ferdsel heller begrenses på bestemte sårbare stier i forvaltningsplan. Kartlegging og bruk av
stier og gamle ferdselsveier er positivt og bidrar til kulturminnevern. NOTS mener at
gjengroing ofte er et større problem enn bruk, og at sykling kan være med på å holde gamle
stier oppe.
De ber om at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikkemotorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.) – altså at det kan sykles på "tilfrosset
snødekt mark".
NOTS har kommentarer til enkeltområder, dette er tatt inn i kapitlene for de respektive
områdene.
Fylkesmannens kommentarer
Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister
Fylkesmannen viser til at vernevedtak vanligvis omfatter områder fra flere fylker. Det er
derfor hensiktsmessig at innmelding til Sentralt stedsnavnregister skjer på sentralt nivå, ved at
enten Klima- og miljødepartementet eller Kartverket sørger for innmelding.
Kart
Angående kartgrunnlaget antar vi at Kartverket påpeker at kartdata for verneforslagene ikke er
lagt ut på Naturbase under Foreslåtte verneområder. Fylkesmannen har nå sendt foreslåtte
verneområder til Naturbase.
Informasjon om mineralske ressurser
Fylkesmannen viser til at ingen av de foreslåtte områdene er så store at de omfattes av krav
om konsekvensutredninger. I saksbehandlingen tas det utgangspunkt i eksisterende kunnskap,
men det blir ikke gjort nye registreringer. Innenfor de rammene Fylkesmannen har i
verneplanarbeidet, ser vi det ikke som mulig å gjøre registreringer i forhold til potensielle
næringer eller aktiviteter som ikke er pågående. Det ligger heller ikke noe krav til
miljøforvaltningen om at de skal framskaffe ny kunnskap innen ulike tema. Gjennom
høringsrunden kan berørte parter legge fram kunnskap om andre interesser i de aktuelle
områdene. De tre områdene der det er registrert mineralforekomster har svært høy verneverdi.
Fylkesmannen vurderer kravene i naturmangfoldloven som ivaretatt gjennom
11
verneplanprosessen, og tilrår at verneforslagene fremmes. Fylkesmannen tar informasjonen
om de mineralske ressursene inn i beskrivelsen av de aktuelle områdene i denne tilrådingen.
Høring til lokale netteiere
Fylkesmannen har sendt høringen til alle de lokale netteierne. NVE står på lista over sentrale
høringsinstanser, og de fikk kun tilsendt den adresselista, mens de lokale netteierne står på
lista over lokale og regionale instanser.
Gjerder for husdyrbeite
I bekkekløftene, Nøreimsbekken og Gulsvikelvi, anser vi at det er lite aktuelt med beite, og
det er heller ikke ønskelig med gjerde i disse to områdene. Fylkesmannen ser imidlertid at det
kan være behov for gjerde for husdyr i enkelt av områdene. Gjennom en søknadsprosess kan
forvaltningsmyndigheten sikre at gjerder blir satt slik at det ikke er til skade for verneformålet.
For Vikerfjell, Viulkastet, Rankedal, Juvsåsen, Fosseteråsen og Knipetjennåsen vil
Fylkesmannen foreslå at det tas inn i forskriftene en mulighet for å gi dispensasjon for
oppsetting av gjerde, samt motorferdsel for dette. Det tas inn et punkt i forskriften § 7 som
sier: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med
beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel
ved oppsetting av gjerder.
Motorferdsel for drift av bakenforliggende skog
Det er kun i Juvsåsen det det går vei gjennom reservatet som brukes til drift av
bakenforliggende skog, se kommentar i kap 7.1.
Start og landing med Forsvarets luftfartøy
Fylkesmannen er enig i Forsvarsbygg sin argumentasjon og ser at sannsynligheten for at
Forsvaret skal lande akkurat i disse områdene er liten. Det kan derfor ikke anses som noen
stor trussel mot verneformålet. Spørsmålet er også drøftet av forsvaret og Miljødirektoratet
tidligere, og i 2014 ble dette punktet tatt inn i alle forskriftene for skogvern. I forskriften for
VIkerfjell er dette punktet med i høringn. For alle de andre områdene som tilrås i denne saken,
anbefaler Fylkesmannen at det tas inn et punkt i § 6 som sier: Ferdselsbestemmelsene i § 5
annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing og start med luftfartøy.
Sykling i stier
Fylkesmannen mener det er riktig å ha strengere bestemmelser for friluftsliv i vernede
områder enn det friluftsloven åpner for på generell basis. Dette skyldes både forekomster av
spesielt sårbare arter og naturtyper, og et ønske om at vernede områder skal fremstå som lite
preget av slitasje. Vi er enig i at stiene i enkelte verneområder trolig kan tåle sykling og riding.
I denne verneplanen vurderer vi imidlertid at sykling kan gi for stor belastning på flere av
områdene. Dette er vurdert for hvert enkelt område i kap 7.
Sykling i skiløyper
Sykling langs skiløyper vinterstid er en ny type aktivitet som i liten grad har blitt vurdert i
tidligere verneprosesser. Vi konstaterer at dette ser ut til å være en aktivitet som er i vekst og
som kan bli et attraktivt friluftslivtilbud i fremtiden. Fylkesmannen mener effektene utenfor
verneområdene bør vurderes før en eventuelt åpner for slik bruk i vernede områder. På sikt
kan det eventuelt, etter konkrete vurderinger, gis dispensasjon for å sykle i bestemte løyper,
dette kan også vurderes gjennom forvaltningsplan.
12
Fylkesmannens tilråding
Gjerder for husdyrbeite
Fylkesmannen foreslå at det tas inn i forskriftene en mulighet for å gi dispensasjon for
oppsetting av gjerde, samt motorferdsel for dette. Det tas inn et punkt i forskriften § 7 som
sier: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Oppsetting av gjerder i forbindelse med
beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel
ved oppsetting av gjerder.
Start og landing med Forsvarets luftfartøy
For alle områdene som tilrås i denne saken, anbefaler Fylkesmannen at det tas inn et punkt i §
6 som sier: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing
og start med luftfartøy.
7. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet
7.1
Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, 2 655 dekar
Juvsåsen ligger 3-5 km nord for Prestfoss i Sigdal kommune. Området har stor økologisk
variasjon i topografi, lokalklima, fuktighet, rikhet og løsmasser. Dette gir også svært stor
variasjon i vegetasjonstyper.
Verneforslaget berører to private eiendommer samt Sigdal prestegårdsskog. Denne var
tidligere eid av Opplysningsvesenets fond, men er nå kjøpt av Miljødirektoratet med tanke på
dels vern og dels makeskifte for private skogeiere som avgir skog til vern.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike
skogsamfunn representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved
og med tydelig preg av tidligere tiders skogbranner. Området har særskilt betydning for
biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv, lavereliggende skog, mye
gamle trær og død ved i ulike nedbrytningsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet
er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende
og sjeldne arter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Hele arealet er LNF-område med spredt boligbygging.
Mineralske ressurser
I NGU sine databaser er det registrert flere mineralressurser både innenfor (nikkel) og like
utenfor (molybden) verneforslaget.
Inngrepstatus
Det ligger ei lita hytte med uthus innenfor verneforslaget.
13
En traktorvei krysser verneforslaget sør for Holmenhytta, denne må brukes for drift av
bakenforliggende skog. Holmensetervegen traktorveg/vinterveg går gjennom verneforslaget
fra bygda til skogområdene ved Glessjøen. Grunneierne ønsker å oppgradere denne veien, se
nedenfor.
I søkket vest for Juvsåsen har det blitt tatt ut nikkel i et lite dagbrudd. Der er også en gammel
hustuft. Ved Oksåsen har det vært en gammel bjørnestilling som er delvis sammenrast. Dette
kulturminnet ønsker grunneier kunne restaurere / gjenoppbygge i tråd med gamle bilder, og
Fylkesmannen er positiv til det. Utenom dette finnes det noen gamle hesteveier.
Lokale høringsuttalelser
Guttorm Tovsrud og Andreas Ramstad (skogeiere) forutsetter at Holmensetervegen kan
oppgraderes til helårs traktorvei, veiklasse 8. Dette er viktig for skogsdrift på den indre del av
eiendommene. Alternativet er at de må ut på offentlig vei, noe som blir en lang omvei.
Mulighet for denne vegen er en forutsetning for at skogeierne skal inngå avtale om vern.
Skogeierne ønsker grensejusteringer ved Vardåstjenn. De forutsetter at bilveiene til
Vardåstjenn og Holmenhytta, som går langs grensa for reservatet, skal kunne oppgraderes til
veiklasse 3, og ber derfor om at vernegrensa legges så langt ut fra veien at dette ikke hindres.
De presiserer at det må kunne legges tømmer på begge sider av veien og dette krever seks
meter fra veiskulder. Videre ønsker de at grøfta areal nord for Vardåstjenn ikke blir en del av
makeskiftearealet.
Stier og hesteveier, blant annet Prestvegen, Malmveien og en hestevei i Juvsåsen, må tegnes
inn på vernekartet og kunne ryddes. Sigdalsløypa, en skiløype som krysser KroktjennHolmenhytta, må kunne ryddes og tegnes inn på vernekartet.
De påpeker at felt storvilt må kunne hentes ut med ATV.
De påpeker noen feil i områdebeskrivelsen i høringsutkastet.
Nedre Sigdal Idrettsforening ved Orienteringsgruppa har utarbeidet nytt orienteringskart for
området og arrangerer turorientering og mindre treningsløp innenfor forslag til verneområde.
De ønsker å fortsette denne aktiviteten.
Sentrale høringsuttalelser
Språkrådet finner bare Juvåsen i Sentralt stedsnavnregister (SSR), og har bedt Kartverket om å
reise formell navnesak. Kartverket påpeker at skrivemåten Juvåsen var et resultat av feil
avskrift. Dette skal være Juvsåsen, og de har nå rettet dette i registeret slik at Juvsåsen nå er
eneste godkjente skrivemåte på denne lokaliteten i Sigdal. Det er derfor ikke nødvendig med
navnesak.
Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) mener det er uheldig at det ikke tillates
sykling på stier fordi det ikke blir et sammenhengende sykkelnett, og peker særlig på at
Holmensetervegen. De påpeker også at det ser ut som skiløypene i området er unøyaktig
inntegnet.
14
Fylkesmannens kommentar
Fylkesmannen har vært på befaring i Juvsåsen sammen med skogeierne og de skogsakkyndige
og sett på blant annet Holmensetervegen og grensejusteringene ved Vardåstjenn.
Holmensetervegen
Dette er en ferdselsveg som i uminnelige tider har vært et viktig bindeledd mellom bygda og
de indre skogsområdene i forbindelse med skogsdrift, jakt og fiske. Den har vært brukt som
traktorveg der den nederste halvparten er brukt både sommer og vinter, mens den øverste
delen bare har vært kjørt om vinteren. Skogeierne ønsker å kunne oppgradere veien slik at den
kan brukes hele året, og dette vil innebære rydding av enkelte trær samt noe grunnarbeid, bl.a.
drenering av våte partier. Fylkesmannen ser at det er flere forhold som gjør denne saken
spesiell. Som erstatning får skogeierne makeskifte med prestegårdsskogen, og de vil ha stor
nytte av denne traseen i forbindelse med drift av makeskiftearealene. I og med verneforslaget
er det ikke andre muligheter for transport gjennom området, og de må da ut på offentlig vei
som er mye lenger. Arbeidet er tenkt gjort nå i høst.
I områder som er foreslått vernet skal det normalt ikke skje tiltak i form av nye tekniske
inngrep eller oppgradering av eksisterende anlegg. På grunn av de spesielle forholdene ved
denne saken mener Fylkesmannen likevel det er akseptabelt at Holmensetervegen blir
utbedret. På deler av strekningen vil arbeidet være vedlikehold av eksisterende traktorveg, på
resten er det en oppgradering og mindre omlegging av eksisterende vinterveg. I og med at
området ikke er vernet ennå, skal saken ikke behandles som en dispensasjonssak, men
Fylkesmannen har, i overenskomst med Miljødirektoratet, bekreftet overfor skogeierne at
tiltaket er i orden for vernemyndighetene. Vegen vil bli merket som traktorveg på vernekartet.
Fylkesmannen anbefaler at bruk av de to traktorvegene skal være generelt tillatt i forbindelse
med skogsdrift og uttransport av felt elg og hjort. Det må også kunne gis tillatelse til
motorferdsel på Holmensetervegen til transport av materialer og utstyr til hytte. Disse
punktene foreslås derfor tatt inn i forskriften.
Grensejusteringer ved Vardåstjenn
Der vernegrensa går langs bilveger ønsker skogeierne mulighet for å utvide vegene, samt å
legge tømmer langs vegen. Fylkesmannen kan ikke se at dette vil være til skade for
verneformålet, og tilrår at grensa justeres slik at den ligger minimum 6 meter fra veien.
Unntaket er langs myrkant der det vil være uheldig med utfylling, og der grensa ligger om lag
3 meter fra vegen.
Nord for Vardåstjern er det noen grøfter som munner ut i tjernet. Det grøfta arealet ligger
utenfor verneforslaget, men renner inn i foreslått reservat. Ved eventuelt vedlikehold av
grøftene vil det være behov for å grave opp helt ned til tjernet. Fylkesmannen mener dette ikke
er ønskelig innenfor verneområdet, og tilrår at dette løses ved at arealet med grøfter tas inn i
reservatet og ikke blir en del av makeskiftearealet. Dette utgjør om lag 7 dekar.
Stier og løyper
Fylkesmannen har oppdatert vernekartet med skiløype og stier fra Sigdal kommunes sti- og
løypeplan. Skogeierne påpeker at traseen for skiløypa ikke stemmer helt med faktisk
kjøretrasé. De påpeker også at de gamle ferdselsveiene Malmvegen og Prestvegen fortsatt
mangler på vernekartet. Fylkesmannen vil sjekke dette og eventuelt ettersende oppdatert kart
til Miljødirektoratet.
15
Bruk av sykkel
I Juvsåsen er det store og til dels sårbare naturverdier, og Fylkesmannen ønsker ikke å åpne
for at det skal være tillatt å sykle på alle stier. Det er imidlertid tillatt å bruke sykkel på
traktorveger, og i og med at Holmensetervegen blir omgjort til traktorveg, blir det mulighet
for en gjennomgående sykkelforbindelse gjennom Juvsåsen.
Bruk av ATV til utkjøring av felt storvilt
I høringsforslaget er det hjemmel i forskriften § 7 til å gi dispensasjon for uttransport av felt
elg og hjort med lett terrengkjøretøy. I tråd med vanlig praksis er dette ikke generelt tillatt,
men søknadspliktig slik at det eventuelt kan settes vilkår for kjøringen.
Turorientering og idrettsarrangementer
Den foreslåtte forskriften for Juvsåsen har forbud mot idrettsarrangementer eller andre større
arrangementer. Dette omfatter også å utplassere orienteringsposter i reservatet, da slike poster
kan medføre mye konsentrert ferdsel med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Det kan etter
søknad gis dispensasjon for arrangementer eller utplassering av poster i de vernede områdene.
Fylkesmannen har erfaring for at større arrangementer i enkelte tilfeller kan ha betydelig
negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene avhenger av type aktivitet, omfang, tidspunkt
og sårbarheten i det berørte området. Derfor mener Fylkesmannen at idrettsarrangementer
eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes i forhold til verneformålet før
gjennomføring. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten vurdere de effekter som det
konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår
ved en eventuell dispensasjon. Slik kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres slik at
aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil
forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den
samlede belastningen i området. Siden forvaltningen av verneområder har som mål at
verneverdiene skal opprettholdes i et langt tidsperspektiv, må restriksjonsnivået i
verneforskriftene settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet.
Samtidig skal forvaltningen av verneområdene ikke være strengere enn det som er nødvendig
for å ivareta verneformålet på lang sikt. Det vil ofte være mulig å finne løsninger som både
ivaretar verneformålet og sikrer slik aktivitet, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg
og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. En eventuell
søknad bør sendes i god tid for å få en best mulig gjennomgang og vurdering av saken.
Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner.
Forbudet omfatter ikke mindre grupper, arrangementer med inntil 30 deltakere er generelt
tillatt. Større idrettsarrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å
stille vilkår. Dersom slike arrangementer kan være til skade for verneformålet, bør de
fortrinnsvis legges utenfor verneområdene.
Bestemmelsene i verneforslaget vurderes som hensiktsmessig, både av hensyn til ivaretakelse
av verneverdiene og bruken av områdene.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Juvsåsen vernes som naturreservat med endring i grense som beskrevet
ovenfor og med følgende endringer i forskrift:
16
-
-
Endring i § 4 nr 6: Vedlikehold av eksisterende hytter endres til Vedlikehold av
eksisterende bygninger.
Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
 Nødvendig motorferdsel på traktorveier avmerket på vernekartet i forbindelse med
skogsdrift.
 Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: Oppsetting
av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas inn mulighet i § 7 for å gi dispensasjon for motorferdsel i forbindelse med
oppsetting av gjerder.
7.2
Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, 2 086 dekar
Knipetjennåsen naturreservat ligger om lag 4 km øst for Noresund i Krødsherad kommune. Et
areal på 4 867 dekar ble i februar 2014 vernet som naturreservat. Nå foreslås en utvidelse med
2 086 dekar på østsiden av eksisterende reservat. Totalarealet blir 6 953 dekar. Verneforslaget
består av ei bratt, sør- og østvendt li ned mot Krøderen og Hamremoen. Flere bekkeløp går
gjennom området.
Verneforslaget har fattige bergarter med lite løsmasser og stedvis bart fjell i dagen. Fattige
skogtyper dominerer, men lokalt er det små forekomster av rikere berggrunn som gir grunnlag
for rikere vegetasjonssamfunn. Det er stort sett barblandingsskog med blåbærgranskog og
bærlyngfuruskog, og furu og gran er de vanligste treslagene. Spredte innslag av bjørk og osp,
og forholdsvis mye myr.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske
mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske
prosesser. Knipetjennåsen har gammel barblandingsskog og forekomster av interessant
lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt
videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag. Enkelte lokaliteter med ras og skredfare.
Nederst kommer det inn litt areal med LNFR for spredt fritidsbebyggelse – Framtidig.
Inngrepstatus
På Åsen er det ei hytte og et uthus, det går en gammel traktorvei opp hit. Det er også ellers
noen stier og gamle driftsveier inn i området, disse er avmerket på vernekartet.
Lokale høringsuttalelser
Kristin Lindberg (skogeier) har muntlig uttrykt ønske om at stier og gamle hesteveier skal
merkes på vernekartet slik at de kan ryddes og holdes ved like.
17
Sentrale høringsuttalelser
Norsk Organisasjon for Terrengsykling reagerer på at det i forskriften for Knipetjennåsen
åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til rydding av nye stier og bruk av hest
utenfor eksisterende traseer. NOTS stiller spørsmål ved begrunnelsen for at nye stier ikke skal
kunne benyttes av syklende.
Fylkesmannens kommentar
Stier og gamle ferdselsårer
Fylkesmannen er enig i at eksisterende stier og ferdselsårer i så stor grad som mulig bør
avmerkes på vernekartet. Det vil da være generell adgang til å rydde og holde de ved like. Vi
har i samarbeid med skogeier avmerket gamle ferdselsårer på kartet.
Sykling
Innenfor reservatet er det både stier, traktorveier og skogsbilveier. I Knipetjennåsen er det
relativt lite myrareal, og Fylkesmannen mener det ikke er særskilte forhold i Knipetjennåsen
som skulle tilsi at stiene ikke kan benyttes til riding og sykling. Denne vurderingen ble også
gjort i forbindelse med det forrige vernevedtaket for Knipetjennåsen. Fylkesmannen foreslår at
det blir gjort en endring i forskriften § 5 b) ved at ordet traseer byttes ut med stier. Teksten
blir da mer entydig og i samsvar med vernekartet. Det blir da tydelig at det er tillatt å ri og
sykle på stiene.
Fylkesmannen mener at den generelle tillatelsen til å rydde stier og veier, samt ri og sykle, bør
være knyttet til de stiene og veiene som er avmerket på vernekartet. Dette er viktig for å kunne
ha en kontroll med bruk og eventuell slitasje. Forskriften for Knipetjennåsen åpner for at det
skal kunne gis dispensasjon til riding utenom sti, men en slik tillatelse vil bli gitt innenfor et
begrenset areal og/eller omfang. Det er ikke ment å gi en generell åpning for å ri utenom stier.
Dersom Fylkesmannen gir tillatelse til å rydde nye stier vil det ikke automatisk være tillatt å
sykle der. Det må vurderes i det konkrete tilfelle og eventuelt gis en dispensasjon.
Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Knipetjennåsen vernes som naturreservat med grense som under
høringen og med følgende endringer i forskriften:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
 Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- § 5 b) endres til: Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på
eksisterende veger og stier inntegnet på vernekartet.
- Det tas inn et punkt i forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. Videre tas det inn et punkt i § 7 som
gir mulighet for dispensasjon for motorferdsel ved oppsetting av gjerder.
7.3
Nøreimsbekken naturreservat, Gol kommune, 1 102 dekar
Nøreimsbekken ligger i de lange, bratte, nordvendte liene sørøst for Gol sentrum.
Verneforslaget omfatter bekkekløfta og en tørr åsrygg og et fuktig søkk øst for hoved kløfta.
Berggrunnen består av migmatitt og migmatittisert gneis med sparsomt løsmassedekke.
Lokalklimaet i bekkekløfta er stabilt og fuktig.
18
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare en svært verdifull bekkekløft med særlig verdi
knyttet til gammel, rik og ekstremfuktig bekkekløftskog med tilhørende mangfold av lav,
moser og karplanter. Området har også forekomster av rike skogtyper og gammel granskog rik
på død ved. Det er en målsetning å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og
eventuelt videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
LNF-område med angitt hensynssone bevaring naturmiljø. Retningslinje angående
ivaretakelse av naturmiljø: I sone for ivaretakelse av Frygisk slørsopp (BN1), og for
ivaretakelse av nasjonal verdifull bekkekløft langs Nøreimsbekken (BN2) kan hogst bare
foretas etter spesiell godkjenning.
Inngrepstatus
En ny traktorvei går opp lia vest for Nøreimsbekken. Den krysser bekken ca. 650 moh. og
fortsetter på østsiden opp til Nøreimshytta. Veien går store deler av strekningen innenfor
verneforslaget, men hytta ligger like utenfor grensa. Langs østsiden av bekken går det en
gammel hestevei.
Lokale høringsuttalelser
Ingen uttalelser spesielt til Nøreimsbekken.
Sentrale høringsuttalelser
Ingen uttalelser spesielt til Nøreimsbekken.
Fylkesmannens kommentar
Fylkesmannen anbefaler grense som under høringen, og med en endring i forskriften.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Nøreimsbekken vernes som naturreservat med grense som under
høringen og med følgende endring i forskrift:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
 Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
7.4
Gulsvikelvi naturreservat, Flå kommune, 774 dekar
Gulsvikelvi ligger sør i Flå kommune, vest for nordenden av Krøderen. Over en strekning på
ca. 4 km, i høydelaget 210-560 moh. danner elva ei relativt stor, nord- til østvendt bekkekløft.
Bekkekløftmiljøet er meget velutviklet og variert, med svingete kløfteløp, trang dalbunn og
bratte skråninger som rives opp av mange bergvegger. Elva danner en rekke fossefall, det
høyeste på ca. 20 meter. Terrenget er kronglete og mange steder tilnærmet utilgjengelig.
Naturgrunnlaget er variert, med stor spennvidde i topografi, eksposisjon, lokalklima og rikhet,
noe som gjenspeiles i vegetasjonstypene som også viser stor variasjon. På skyggesida og i
øvre deler er blåbærskog vanligste skogsamfunn. Solsida er helt annerledes med varmere
lokalklima og rikere berggrunn og med mye større dekning av rike skogtyper.
19
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med en velutviklet bekkekløft med
sitt biologiske mangfold, og områdets naturlige økologiske prosesser. Området har særlig
verdi knyttet til stabilt fuktig bekkekløftskog med rikt mangfold av lav, sopp og karplanter.
Området har særskilt betydning for bevaring av sjeldne og truede lavarter. Videre er verdiene
knyttet til stor forekomst av gamle trær og død ved av gran og løvtrær. Det er en målsetning å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand og eventuelt videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
I kommuneplanen er dette LNF-område hvor øverste del av verneforslaget er område som skal
reguleres etter PBL - framtidig. En områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet ble vedtatt av Flå
kommune i februar 2015 med en rekke felt for fritidsbebyggelse og andre fritids- og
turistformål. Planen berører de øverste 150 meter av verneforslaget med areal der formålet er
LNF-område.
Inngrepstatus
Enkelte traktorveier går inn i verneforslaget. Gulsvikvegen Nord går langs nordvestsiden av
kløfta opp til Gulsviksætran og krysser verneforslaget over en sidebekk. Denne veien har blitt
vesentlig utbedret de senere årene. Traseen er også lagt noe om, og dette berører kanten av
kløfta og kjerneområder et par steder, på tross av at godkjenning er gitt under forutsetning av
at det skulle tas særskilt hensyn til registrert bekkekløft.
Lokale høringsuttalelser
Ingen uttalelser spesielt til Gulsvikelvi.
Sentrale høringsuttalelser
Ingen uttalelser spesielt til Gulsvikelvi.
Fylkesmannens kommentar
Fylkesmannen anbefaler grense som under høringen, og med en endring i forskriften.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Gulsvikelvi vernes som naturreservat med grense som under høringen
og med følgende endring i forskrift:
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
 Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
7.5
Rankedal naturreservat, Ringerike kommune, 373 dekar
Verneforslaget omfatter den bratte elveskråningen fra Eggemoen og ned mot Randselva der
denne danner en stille meanderbue ved Viul. Brattskråningen kan minne om et sørvendt amfi.
De øvre og midtre delene består av sandige sedimenter, mens den nedre består av marin leire
med enkelte raviner. Store mengder grunnvann presses ut i overgangen mellom de permeable
sand- /grus-sedimentene og den kompakte leiren under. Dette fører til at det er nivåer med
20
utpregete kildehorisonter, fra diffuse vannsig til punktkilder med småbekker nedenfor. Gamle
og nyere spor etter ras forekommer.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med leirraviner og med en unik
sonering fra tørr, rik sandfuruskog til frisk edelløvskog og ekstreme gråorkildeskoger. Videre
er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og stort biologisk mangfold.
De spesielle naturtypene huser flere sjeldne arter av karplanter og fugl. Det er en målsetting å
beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Alt areal er LNF-område.
Mineralske ressurser
I NGU sine databaser er det registrert at Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av
Eggemoen grusforekomst som er en av Norges største sand- og grusforekomster.
Inngrepstatus
En traktorvei går gjennom området nede ved elva. I vest ligger et pumpehus ved elva, derfra
går det ledninger som fører vannet opp til en glattkjøringsbane som ligger like ovenfor
reservatet.
Lokale høringsuttalelser
Ola Tronrud AS påpeker at verneforslaget vil komme i konflikt med kryssløsning for
fremtidig trase fra Eggemoen til Nymoen, påkobling til dagens E16 og avkjøring til Eggemoen
Aviation & Technology park. Rankedal grenser til det stedet på Eggemoen hvor det er mulig å
etablere et direkte kryss mellom E16 og industriområdet og Viulveien. De har forståelse for at
verneforslaget har stor verdi, men ber om at en kan se på avgrensingen slik at det kan
kombineres med fremtidig kryssløsning og utvikling av næringsparken. De påpeker at dette er
viktig for videre vekst i regionen.
Sentrale høringsuttalelser
Statens vegvesen (SVV) påpeker at verneforslaget berører deler av området som er avsatt til
ny E16 på strekningen Nymoen – Eggemoen - Olum. Dette er en nasjonalt viktig veg som går
mellom Bergen og Gävle i Sverige. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen Eggemoen –
Olum, og det er startet opp arbeid med kommunedelplan for strekningen Nymoen –
Eggemoen. Det planlegges nå for 2 kjørefelt, men på grunn av trafikkpotensialet må man ta
høyde for at det en gang i fremtiden skal kunne bygges fire felt på denne strekningen.
Spesielt om Rankedal: Det vil bli utarbeidet et planforslag forbi Rankedal der E16 får to felt
skilt med midtdeler og kryss inn til Eggemoen, men endelig trasé er ikke fastlagt. Det blir
trolig overlapp mellom foreslått verneområde og vegen. På motsatt side av vegen er det en
vedtatt reguleringsplan for utvikling av næringstomter, og den utbyggingen er påbegynt, samt
at det er påbegynt en ny reguleringsplan i samme området. Statens Vegvesen mener det bør
unngås vern av arealer som er nødvendige for vegen, og endelig beslutning om vern bør
avvente til linjeføring og kryss er bestemt. Det påpekes også konflikt i forhold til vedlikehold
21
av sidearealet til vegen (hogst m.m.). SVV opplyser at det siktes mot å ha ferdig planarbeidet i
2016.
Viulkastet: Det er vedtatt en reguleringsplan på strekningen Eggemoen – Olum som passerer
forbi Viulkastet. Det vil imidlertid trolig bli en omregulering på grunn av ny
utforming/plassering av kryss og eventuelt endret vegtrase. Også her ber Statens Vegvesen om
at verneforslaget ikke blir vedtatt ennå, i påvente av endelig avklaring av kryss og vegtrase.
Statens Vegvesen ønsker en dialog med Fylkesmannen for å finne frem til en løsning på
konflikten, og ber om at vedtak om vern avventer denne avklaringen, og at verneplanene da
tilpasses løsningen. Verneplanen bør utsettes til det foreligger endelig beslutning om
linjeføring av E16 og plassering av kryss. Dersom verneplanen ikke kan vente forutsetter
vegvesenet at grensen legges utenfor 50 meter byggegrense for veien.
Norsk Organisasjon for Terrengsykling mener det er vanskelig å se at sykling vil medføre
slitasje i Viulkastet og Rankedal når traktorveier tillates vedlikeholdt, og ettersom de er
vurdert til å tåle motorkjøretøy.
Fylkesmannens kommentar
Forholdet til ny E16 (Rankedal og Viulkastet kommenteres samlet her)
I løpet av høringsprosessen (15. juni 2015) hadde Fylkesmannen et møte med Statens
Vegvesen for å avklare problemstillinger og vurdere mulige løsninger. Statens Vegvesen
ønsker fortsatt dialog med Fylkesmannen for å finne en løsning på konflikten. Statens
Vegvesen og Ola Tronrud AS ønsker at verneplanen utsettes til reguleringsplanen for ny E16
er vedtatt, hvis ikke bør grensen legges utenfor 50 meter byggegrense for veien.
Fylkesmannen vil påpeke at de to verneforslagene ved Viul er svært spesielle. Den
naturfaglige undersøkelsen viser at områdene har store naturverdier knyttet til det rike
artsmangfoldet med en rekke rødslistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik
sandfuruskog til ekstreme kildeskoger. Det har også forekomster av sjeldne naturtyper.
Skråningene er utsatt for småras på grunn av Randselvas graving, og slike aktive
meandersvinger er sjeldne i våre dager. Begge lokalitetene er så rike og unike at de er vurdert
som nasjonalt verdifull. De bratte elveskråningene har en høyde på nesten 100 meter, og
verneforslaget omfatter kun elveskråningen. Grensa sammenfaller med eiendomsgrense, og
det går på toppen av skråningen der terrenget flater ut. Siden lokalitetene er så små, er de
ekstra sårbare. Et inngrep her kan gi stor effekt, og vi kan ikke se at det er mulig å gjøre
reduksjoner i verneforslagene uten å miste vesentlige verneverdier. Vi ser også at selv om
tiltaket blir lagt utenfor verneforslaget, kan det gi negative effekter på naturverdiene, særlig
knyttet til avrenning av salt og annen forurensing.
Fylkesmannen ser at det fra utbyggers side kan være en fordel å ha alle muligheter åpne videre
i prosessen. Vi vil imidlertid påpeke at de registrerte naturverdiene må tas hensyn til i nye
planer, uavhengig av om områdene blir vernet eller ikke.
Rankedal: Fylkesmannen ser at det er en konflikt mellom viktige samfunnsinteresser i dette
området. Både verneforslagene og veiplanene er klassifisert som av nasjonal verdi. Vedtatt
reguleringsplan for utvikling av næringstomter og planarbeid for nye reguleringsplaner på
motsatt side av vegen, gjør et alternativ med forskyving av vegtraseen mindre ønskelig fra
utbyggers side. Igangsatt reguleringsplan for næring/industri på Eggemoen er på om lag 700
22
dekar, og igangsatt reguleringsplan for Eggemoen flyplass og næringspark er på om lag 2 500
dekar. Fylkesmannen vil påpeke at verneforslaget er svært lite i forhold til de arealene som det
er igangsatt planarbeid for. Rankedal har store naturverdier knyttet til det rike artsmangfoldet
med en rekke rødslistede arter, og til den spesielle soneringen fra tørr, rik sandfuruskog til
ekstreme gråorkildeskoger. Her er forekomster av en rekke sjeldne arter av karplanter og fugl,
samt svært sjeldne naturtyper. Vi mener derfor det bør være mulig å finne en løsning der
veiplanen tilpasses slik at den unngår verneforslaget.
Viulkastet: Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for utbedring av E16 forbi Viulkastet,
men også her ber Statens Vegvesen om at verneforslaget ikke blir vedtatt ennå, i påvente av
endelig avklaring av kryss og eventuelt endret vegtrase. Viulkastet har store naturverdier
knyttet til den spesielle og svært rike sandfuruskogen. Slike kalkrike, bratte sandfuruskoger er
svært sjeldne. Lokaliteten har forekomster av en rekke sjeldne arter av sopp og karplanter
samt sjeldne naturtyper. Avstanden mellom verneforslaget og grensa for den vedtatte
reguleringsplanen varierer fra 20 til 100 meter. Konflikten her knytter seg altså ikke til den
vedtatte reguleringsplanen, men til at SVV mener det kan være behov for endringer i
kryssløsning og linjeføring. På motsatt side av veien er det skog, deler av denne omfattes av
vedtatt reguleringsplan for Trollmyra avfallsplass. Verneforslaget er svært verdifullt, og
Fylkesmannen mener det bør være mulig å finne en løsning der veien tilpasses slik at den
unngår konflikt med verneforslaget for Viulkastet. Fylkesmannen vil også påpeke at
naturverdiene i området må tas hensyn til ved en eventuell endring i reguleringsplanen
uavhengig av om området blir vedtatt vernet eller ikke.
Konklusjon: Fylkesmannen tilrår vern av Rankedal og Viulkastet. Fylkesmannen tilråding gir
en oppsummering av konflikten mellom veiplan og verneplan, og den sendes
Miljødirektoratet sammen med kopi av høringsuttalelsene.
Sykling
Fylkesmannen viser til at det er flere kildeframspring i verneforslaget, og viktige verneverdier
er knyttet til kildeskoger og andre fuktige vegetasjonstyper. Traktorveiene er ofte fuktige og
sølete, og Fylkesmannen mener sykling kan gi uheldig slitasje. Dette kan også gjelde
motorferdsel, men den motorferdselen som er tillatt på traktorveien i Rankedal er av svært
begrenset omfang. Det gjelder i hovedsak uttransport av felt storvilt og eventuelt ved behov
for vedlikeholdsarbeid på et pumpehus, og vi vurderer ikke dette til å utgjøre noen stor fare.
Fylkesmannen anbefaler at forbudet mot sykling i Rankedal opprettholdes.
Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Rankedal vernes som naturreservat med grense som under høringen og
med følgende endringer i forskriften:
-
Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing
og start med Forsvarets luftfartøy.
-
Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel for oppsetting av gjerde.
23
7.6
Viulkastet naturreservat, Ringerike kommune, 192 dekar
Verneforslaget omfatter de bratte, østvendte sandskråningene fra Eggemoen og ned mot
Randselva nord for Viul. Lokaliteten har store arealer av en velutviklet, brattlendt
“kalksandfuruskog”. Denne typen virker unik for brattskråningene mot Randselva i Ringerike.
Fuktigheten tiltar nordover, og den bratte lia kan grovt sett deles i fire soner: Øverst en meget
rik (kalk)sandfuruskog, deretter frisk lågurtblandingskog dominert av bjørk og gran, så
forekomster av sesongfuktig skavgras-kildeskog dominert av furu og gråor, og nederst mot
elva forekommer fuktig, mer eller mindre kildepåvirket gråorskog. Flere kildeframspring
finnes noen meter ovenfor vann-nivå.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare en elveskråning med kalkrik sandfuruskog og med
flere ulike, sjeldne kildeskogsamfunn som skavgras-kildeskog, kildepåvirket gråorskog.
Videre er formålet å bevare områdets betydning for sjeldne naturtyper og rikt biologisk
mangfold. Området har store forekomster av kalkkrevende karplanter og sopparter. Det er en
målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle
dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Alt areal er LNF-område.
Mineralske ressurser
I NGU sine databaser er det registrert at Rankedal og Viulkastet ligger i randsonen av
Eggemoen grusforekomst som er en av Norges største sand- og grusforekomster.
Inngrepstatus
En gammel traktorvei går inn i området øverst og ned til elva.
Lokale høringsuttalelser
Ingen uttalelser spesielt til Viulkastet.
Sentrale høringsuttalelser
Statens vegvesen, se uttalelse og Fylkesmannens kommentarer under kap 7.5, Rankedal.
NOTS mener det er vanskelig å se at sykling vil medføre slitasje i Viulkastet når traktorveier
tillates vedlikeholdt, og ettersom de er vurdert til å tåle motorkjøretøy. GPS data fra Strava
(nettsted hvor syklister deler GPS- logger fra sine aktiviteter) indikerer at mange sykler en sti
som ikke er inntegnet på verneplankartet for Viulkastet. Den passerer gjennom et hjørne av
det foreslåtte området ved Storkastet (0,1 km).
Fylkesmannens kommentar
Se Fylkesmannens kommentarer i kap 7.5, Rankedal når det gjelder uttale fra Statens
Vegvesen.
Sykling: Fylkesmannen viser til at det er flere kildeframspring i Viulkastet, og viktige
verneverdier er knyttet til kildeskoger og andre fuktige vegetasjonstyper. Traktorveiene er ofte
fuktig og sølete, og Fylkesmannen mener sykling kan gi uheldig slitasje. Dette kan også gjelde
24
motorferdsel, men den motorferdselen som er tillatt på traktorveien i Viulkastet er av svært
begrenset omfang. Det gjelder i hovedsak uttransport av felt storvilt, og vi vurderer ikke dette
til å utgjøre noen fare. Vi ser at det er en del sykling på veier og stier i det flate skogområdet
ovenfor verneforslaget, men mener at sti eller traktorvei i elveskråningen ikke bør benyttes til
sykling. Fylkesmannen anbefaler at forbudet mot sykling i Viulkastet opprettholdes.
Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Viulkastet vernes som naturreservat med grense som under høringen
og med følgende endringer i forskriften:
-
Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing
og start med Forsvarets luftfartøy.
-
Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel for oppsetting av gjerde.
7.7
Vikerfjell naturreservat, Ringerike kommune, 83 418 dekar
Verneforslaget ligger nord i Ringerike kommune, vest for Sperillen. Det er et stort og
sammensatt område som omfatter Vikerfjell, Gyranfisen og Treknatten, samt deler av
Urdevassfjellet. Mellom disse forekommer mindre fjelltopper, lavfjellsplatå, myrområder og
vann, samt skogkledde daler og lisider. Hele verneforslaget er dominert av fattige bergarter,
og dette gjør at området preges av fattige vegetasjonstyper. På toppene er det mye bart fjell.
Tykke løsmasseavsetninger finnes i Vidalen og ved Fossholmfjellet, men ellers er
morenemassene forholdsvis tynne. Torv og myr finnes rikelig.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og variert område med skog, fjell, vann og
myr, med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige
økologiske prosesser. Skogen er lite påvirket av nyere tids inngrep og med innslag av
urskognære arealer. Reservatet har særskilt verdi for det biologiske mangfoldet ved at det
inneholder store forekomster av sjeldne og sårbare lavarter knyttet til gamle og døde trær, og
at de store, sammenhengende gammelskogsområdene gir leveområde for arealkrevende
naturskogarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og
eventuelt videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Alt areal er LNF/LNFR i kommuneplanen for Ringerike.
Det meste av verneforslaget med unntak av arealet lengst sørvest ligger innenfor
kommunedelplan for arealet vest for Sperillen. Alt areal er LNFR for tiltak basert på gårdens
ressursgrunnlag. Høyereliggende del med fjell, fjellskog og myr er skravert som Hensynsone
landskap. Vassfaret og Vidalen LVO og Sandvatnet NR er skravert som båndlagt etter lov om
naturvern. Det er noen små arealer med ras- og skredfare ved Eidsvasskollen.
25
Inngrepstatus
Det går flere skogsbilveier inn i området. En bilvei går nord for Sandvatnet og østover til
Fjellsetra. Ringerike kommune har gitt tillatelse til en øst-vest-forbindelse mellom denne og
veien som går forbi Vikersætra. Det går også en skogsbilvei litt inn i verneforslaget fra
Vidalen og inn til like nord for Sandvasskollen. Lengst nord går det en skogsbilvei inn på
østsiden av Fossholmfjellet. I sørøst går det en skogsbilvei inn langs østsiden av Søre
Urdevatnet og inn til Østre Urdevatnet.
Det ligger noen hytter og skogshusvære spredt i verneforslaget.
Så vidt vi kjenner til er det ikke kraftlinjer eller regulerte vann innenfor verneforslaget.
Lokale høringsuttalelser
Ringerike Trekkhundklubb påpeker at løypene de er ansvarlig for i Vikerfjell ikke er
hundeløyper, men allbruksløyper/flerbruksløyper.
Gunnar og Bjørn Viker har eiendommene gnr/bnr 294/11, 295/17 og 294/91 der det er to
hytter, stabbur, skjul og båthus. De opplyser at det i 1940 ble anlagt kjørevei for hest, senere
brukt som traktorvei, til eiendommene. De bruker ATV og snøskuter langs veien for å frakte
inn varer og utstyr og ønsker å opprettholde denne bruken. Alternativt ønsker de at
vernegrensa blir flyttet slik at deres hytter blir liggende utenfor verneområdet.
Eivind Slorby har eiendommen gnr/bnr/fn 296/1/40. Han ønsker at eiendommen vurderes tatt
ut av verneområdet. Dersom vernegrensa blir opprettholdt ber han om at det blir adgang til å
sette opp tilbygg, gjennomføre hogst og vedsanking, rydding av vegetasjon på hyttetomter
samt vedlikehold av stier til hyttene. Det er viktig at snøskutertransport av ved og utstyr o.l. til
hyttene ikke blir søknadspliktig.
Elsrud Gård v/Ole Erik Anfinnsen Elsrud og Bente Elsrud Anfinnsen mener navnet Vikerfjell
er et godt og etablert navn for hele fjellområdet.
Elsrud Gård har merknader til flere av punktene i forskriften:
§4
Området er et viktig rekreasjons- og friluftsområde for hytteeiere og lokalbefolkningen. De
mener det bør gjøres endringer i § 4 for å sikre friluftsinteressene og tilrettelegging for disse.
Videre bør det inkluderes et generelt unntak for miljøtilpassede reiselivsaktiviteter. I
høringsdokumentet er miljøtilpasset reiselivsvirksomhet søknadspliktig, men det sies også at
mange aktiviteter er generelt tillatt også som miljøtilpasset reiseliv. De etterlyser en
klargjøring av hvilke aktiviteter som vil være søknadspliktige. De mener at det bør presiseres
at aktiviteter som er tillatt som generelt friluftsliv, også er tillatt som miljøtilpasset
kommersielt reiseliv, jf. punkter under.
- pkt 9 - Sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper må også inn her. Alternativt bør det
stå kun "stier og løyper", dette er dekkende for alle typene ferdselstraseer.
- pkt 9 – Det bør også være generelt unntak for oppsetting av nye skilt og merker langs
eksisterende stier og løyper.
- De mener det bør være generelt unntak for idrettsarrangementer som følger etablerte
stier og løyper og som har start og mål utenfor verneområdet.
26
-
Miljøtilpasset reiseliv bør inn som generelt tillatt. Det bør ikke være nødvendig å søke
og ha en plan dersom en skal gjennomføre aktiviteter som det er generelt unntak for
som del av generelt friluftsliv, for eksempel ta med noen få gjestejegere/guidet jakt.
"Mobil" lavvo benyttet i reiselivsvirksomhet bør kunne stå oppe i sesongen i likhet
med jakttårn.
§5
De mener at det bør gjøres følgende endringer i pkt 2:
- pkt 2 - Stier må inkluderes. Det bør være tillatt å sykle og ri på stier også.
- pkt 2 " Mange steder sykles det langs skiløypene vinterstid med spesialsykler. Dette
kan bli et viktig friluftslivstilbud i fremtiden og bør være tillatt.
§6
Som en del av miljøvennlig reiseliv og jakt kan det være aktuelt å benytte hest for uttransport
av felt storvilt istedenfor motoriserte kjøretøy. De mener derfor dette må være generelt tillatt.
§7
Store skogarealer vil bli vernet, og da blir andre aktiviteter som for eksempel naturbasert
reiseliv en viktigere del av næringsgrunnlaget på eiendommene. Det kan derfor bli behov for
økt tilrettelegging og/eller motorisert ferdsel. De mener det bør gjøres følgende endringer i § 7
slik at det åpnes flere muligheter til å søke om dispensasjon:
- pkt 5 – Det bør åpnes for å søke dispensasjon for mindre infrastruktur som en del av
miljøtilpasset reiseliv, f.eks. lavvo, gapahuk, benker, tilrettelagt bålplass og utedo.
- pkt 7 – Det bør kunne søkes om oppgradering og utvidelse av stier og skiløyper, samt
sykkelstier og trekkhundløyper. Begrepet "stier og løyper" dekker ski, gå, hund, hest
og sykkel.
- pkt 9 – Det bør også kunne opprettes nye sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper.
Dette kan løses ved å skrive "stier og løyper".
- pkt 11- Her må det stå "bygninger" istedenfor "hytter". Det må være mulighet for
motorferdsel til næringsbygg i landbruket også. Det er vanskelig å forutse hvilke
næringsformål det kan være aktuelt å søke om motorferdsel for i framtiden, derfor bør
punktet gi mulighet for å "søke om dispensasjon for motorferdsel innenfor rammene
av motorferdselloven". Gjennom søknadsbehandlingen vil det uansett være anledning
til å vurdere om tiltaket er i strid med formålet med vernet eller ikke.
- pkt 12c- Her må sykkelstier, ridestier og trekkhundløyper inn. Dette kan løses ved å
kun skrive "stier og løyper".
- pkt 12d- Dette punktet synes å gjelde øvingskjøring for uttransport av bufe. Det synes
uklart hva som egentlig menes med dette.
- pkt 12- Noen av stikkordene i parentes virker mer begrenset enn punktet de viser til.
Dette gjelder særlig § 7 pkt 4, § 7 pkt 5 og § 7 pkt 9.
De foreslår nye punkter om aktiviteter/tiltak det kan søkes om dispensasjon for:
Helikoptertransport hele året.
Oppgradering og utvidelse av bygninger.
Motorferdsel knyttet til næringsaktivitet tilknyttet eiendommer i området.
Andre tiltak knyttet til næringsaktivitet tilknyttet eiendommer i området.
27
Sentrale høringsuttalelser
NOTS mener det er uheldig at det ikke tillates sykling på stier fordi det ikke blir et
sammenhengende sykkelnett. Verneforslaget er smalt, og noen stier har korte strekk gjennom
området der det ikke vil være tillatt å sykle. NOTS mener det er uheldig at gjennomgående
stier blir «klippet opp» og savner naturfaglig begrunnelse for dette.
Fylkesmannens kommentar
Hytteeiendommer
Det har i høringsperioden og ved oppstartsmelding kommet flere uttalelser fra hytteeiere som
mener at hyttene bør tas ut av verneområdet, eller som har en rekke ønsker om tiltak som skal
tillates. I området ved Malotjern ligger hyttene ganske tett, samtidig som dette området har
viktige naturverdier. Fylkesmannens ønsker primært at det er så få tekniske inngrep som
mulig innenfor reservatet fordi det krever mye oppfølging i form av f.eks. informasjon og
dispensasjonssøknader. For hytteeierne kan det være en ulempe med strengere bestemmelser
enn de ellers ville hatt, og en kilde til konflikt i forhold til forvaltningsmyndigheten. Konkrete
tema er muligheten for utvidelse og påbygg på hytter, hogst og vegetasjonsrydding for
vedsanking og utsikt/lysforhold, varetransport samt rydding og klopplegging av sti til hyttene.
Vi må derfor vurdere om naturverdiene er så viktige at de forsvarer å ha hyttene innenfor
reservatet. Etter høringen har Fylkesmannen kommet til at vi vil anbefale å ta ut et areal på om
lag 800 dekar. Dette skyldes ønske om å redusere konfliktpotensialet i forhold til
hytteeiendommene. Det er også et område som er betydelig påvirket av tekniske inngrep, og
som er preget av forholdsvis intensiv bruk. Gjennom denne grenseendringen tas 13 hytter ut
fra verneforslaget, alle festehytter under gnr/bnr 296/1. Denne grenseenringen er også i tråd
med skogeiers ønske.
Konkret om arealet Fylkesmannen anbefaler å ta ut: De fleste av hyttene ligger ved Malotjern,
og her er det i den naturfaglige registreringen påvist flere verdifulle forekomster. Langs to
innløpsbekker nordvest for Malotjern ligger et kjerneområde (kjerneområde nr 18) med
gammel granskog. Dette har fått verdi B (viktig) særlig på grunn av forekomster av mjuktjafs
(VU) og mange biologisk gamle trær. Dette vil i sin helhet bli liggende utenfor vernegrensa.
Spredt rundt i området er det flere forekomster av ulvelav (VU). Mellom Sandvatnet og
hyttefeltet ved Vikersætra er verneforslaget forholdsvis smalt, og ved denne grenseendringen
blir det ennå litt smalere, noe som også er uheldig. De største og viktigste naturtypelokalitetene i dette området blir imidlertid fortsatt inkludert i verneforslaget, og her er det rike
bestander av både mjuktjafs og ulvelav. Fylkesmannen vurderer det slik at verdien i
verneforslaget ikke blir vesentlig forringet av at grensa endres slik at de disse hyttene blir
liggende utenfor. Grunneier er vel kjent med og oppmerksom på forekomstene, og gjennom
informasjon til allmenheten kan en prøve å spre kunnskap om både naturverdier og bevaring.
Det er fortsatt to festehytter på samme eiendom innenfor Fylkesmannens tilråding. Disse
ligger lenger inne i verneforslaget, vest for Sæterelva. Den ene ligger innenfor et av
kjerneområdene, og Fylkesmannen mener både beliggenheten og verdiene her tilsier at dette
arealet bør inkluderes i vernet. Hyttene er festet, men grunneier er i gang med en prosess for å
skille de ut som egne tomter. Hyttene ønskes unntatt fra vern ved at hyttetomtene tas ut og blir
liggende som ca. 3 dekar ikke-vernet areal. Fylkesmannen vil ettersende informasjon og
oppdatert kart i løpet av august, så snart prosessen med fradeling er i orden.
I løpet av høringen har Fylkesmannen blitt gjort oppmerksom på ei hytte like innenfor grensa
for verneforslaget, ved Nordre Flåtjern. Vi har ikke vært klar over denne hytta tidligere, og
28
eier har ikke vært med på høringen. Dette er ei hytte på punktfeste. Fylkesmannen foreslår å ta
ut 2-3 dekar slik at denne hytta blir liggende utenfor vernegrensa.
Hytteeiendommer der det er avgitt høringsuttalelse (Slorby, Viker)
Ved endringen ovenfor blir Eivind Slorby sin hytte 296/1/40 liggende utenfor verneforslaget.
Eiendommene til Bjørn og Gunnar Viker ligger ikke innenfor det arealet ved Malotjern som
Fylkesmannen tilrår å ta ut av verneforslaget, men litt nord for Vikersætra. Tomtene er på til
sammen cirka 17 dekar, og de ligger vel en halv kilometer innenfor vernegrensa. En
grenseendring her for å ta ut hyttene vil snevre inn sammenhengen østover til Elsrudkollen.
Fylkesmannen anser det som uheldig og vil ikke tilrå det.
Viker tar også opp behovet for motorisert transport til hyttene. I og med at veien opp til disse
hyttene har vært brukt som traktorvei, mener Fylkesmannen den bør registreres som traktorvei
på vernekartet. De vil da kunne få dispensasjon til bruk av ATV for frakt av ved og utstyr til
eiendommene.
Miljøtilpasset reiseliv
Elsrud Gård etterlyser en klargjøring av at tiltak som er generelt tillatt friluftsliv også er
generelt tillatt som miljøtilpasset reiseliv. Fylkesmannen vil understreke at det ikke skilles
mellom kommersiell aktivitet og annen type aktivitet. Vurderingene går på om tiltaket kan
være til skade for verneverdiene eller ikke. Tiltak innen reiseliv eller annen kommersiell
virksomhet som ikke er i strid med verneforskriften og som ikke kan skade verneformålet vil
være tillatt. I tillegg er det en hjemmel i § 7 nr. 5 for å søke om dispensasjon for ytterligere
tiltak i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet. I forbindelse med en slik søknad skal de foreligge
en plan for virksomheten. Dette trenger ikke å være noen omfattende plan, men det er viktig at
søker har et mål for aktiviteten og har tenkt gjennom omfang, tidsrom og varighet og mulige
effekter m.m.
Elsrud Gård ønsker primært at miljøtilpasset reiseliv skal være generelt tillatt. Konkret nevner
det at det skal være mulig å få tillatelse til f.eks. oppføring av lavvo, gapahuk, benker,
tilrettelagt bålplass og utedo. Fylkesmannen er enig i at dette kan være eksempler på tiltak
som kommer inn under betegnelse miljøtilpasset reiseliv. Dette kan en søke om dispensasjon
for etter forskriften § 7 nr. 5, og Fylkesmannen mener det er viktig at slike tiltak er
søknadspliktige. Forvaltningsmyndigheten vil da gjøre en vurdering av de konkrete
naturforholdene og i forhold til naturmangfoldloven sine prinsipper om bærekraftig bruk og
forvaltning. Gjennom saksbehandlingen kan det sikres at omfang, lokalisering og tidspunkt
for aktiviteten blir slik at det i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene. Det vil også
være mulig å vurdere den samlede belastingen på området. Vikerfjell er et område som i lang
tid har vært mye brukt både i næring og til friluftsliv. Omfanget kan også øke i tiden
framover, og det kommer stadig nye former for friluftsliv. Det er derfor viktig å ha en kontroll
med hva som skjer og en oversikt over samlet belastning. Samtidig skal restriksjonsnivået
ikke være strengere enn nødvendig for å ivareta verneformålet, og det vil ofte være mulig å
finne løsninger som både ivaretar verneformålet og åpner for enkel tilrettelegging for
miljøtilpasset reiseliv.
Elsrud Gård mener det kan være aktuelt å benytte hest for uttransport av felt storvilt istedenfor
motoriserte kjøretøy som en del av miljøvennlig reiseliv. De mener derfor dette må være
generelt tillatt. Bruk av hest er generelt ikke tillatt utenfor bilveier og traktorveier.
29
Fylkesmannen er imidlertid enig i at hestetransport er et godt alternativ til motorisert ferdsel,
og vi vil tilrå at det tas inn som generelt tillatt. Gjelder kun uttransport av felt elg og hjort.
Stier og løyper og tiltak knyttet til disse
På vernekartet er det avmerket de stier og løyper som Fylkesmannen har funnet kartdata på,
eller fått tak i kart over. Vi har fått informasjon om flere stier og gamle ferdselsveier i området
som vi ikke har funnet på noe kart, og som derfor ikke er inntegnet på vernekartet. Dette
ønsker vi å følge opp etter et eventuelt vernevedtak gjennom en forvaltningsplan der sti- og
løypeplan vil være en viktig del.
Fylkesmannen er enig i at alle tiltak som kan tillates i stier og skiløyper også bør kunne tillates
i sykkelstier og hundeløyper/flerbruksløyper som er avmerket på kartet. Vi foreslår derfor å
endre formuleringene flere steder i forskriften fra stier og skiløyper til stier og løyper, noe
som vil omfatte alle typer stier og løyper.
Elsrud Gård mener det bør være et generelt unntak for oppsetting av nye skilt og merker langs
eksisterende stier og løyper. Fylkesmannen vil påpeke at skilt kan bli prangende og markerte
innslag i landskapet, eller at de kan bli satt opp på steder der det ikke er ønskelig med stor
ferdsel og slitasje. Vi har også eksempler på at det kan bli satt opp flere ulike utforminger av
skilt og stimerker. Dette er uheldig, og Fylkesmannen anbefaler derfor at oppsetting av nye
skilt og merker er søknadspliktig. Vi vil påpeke at det videre vedlikehold er foreslått generelt
tillatt.
Sykling på stier
Det har kommet noen høringsuttalelser med ønske om at det skal være generelt åpent for å
sykle på veier og stier i reservatet. I Vikerfjell er det store arealer med myr, og dette gjør at
Fylkesmannen er skeptisk til at det skal være generelt tillatt å sykle på stier. Vikerfjell er et
mye brukt område til friluftsliv, og det kan innebære en fare for vegetasjonsslitasje. Samtidig
ser vi at det trolig er flere stier som kan tåle sykling enn den ene som er avmerket som
sykkelsti på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler at det blir utarbeidet en forvaltningsplan
etter vernevedtak der stier og løyper er et viktig tema. Forskriften åpner for å gi tillatelse til
nye stier og løyper, og dette omfatter også eventuelt nye sykkelstier.
Hundeløype
Fylkesmannen har antatt at betegnelsen hundeløype har vært dekkende og at det har gitt nyttig
informasjon til brukerne. Men i tråd med Ringerike Trekkhundklubb sitt innspill vil vi endre
navnet til flerbruksløyper i tegnforklaringen på vernekartet.
Idrettsarrangement og andre større arrangement
Elsrud Gård mener det bør være generelt unntak for idrettsarrangementer som følger etablerte
stier og løyper og som har start og mål utenfor verneområdet. Det er noen etablerte
arrangement i Vikerfjell. Den foreslåtte forskriften for Vikerfjell har forbud mot
idrettsarrangementer eller andre større arrangementer, men det kan etter søknad gis
dispensasjon for arrangementer. Fylkesmannen har erfaring for at større arrangementer i
enkelte tilfeller kan ha betydelig negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene avhenger av
type aktivitet, omfang, tidspunkt og sårbarheten i det berørte området. Derfor mener
Fylkesmannen at idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør
vurderes i forhold til verneformålet før gjennomføring. Ved å kreve søknad kan
forvaltningsmyndigheten vurdere de effekter som det konkrete arrangementet kan medføre på
30
verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell dispensasjon. Slik kan
omfang, tidspunkt og lokalisering styres slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på
naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere
gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen i området. Siden forvaltningen
av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes i et langt tidsperspektiv, må
restriksjonsnivået i verneforskriftene settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet.
Samtidig skal forvaltningen av verneområdene ikke være strengere enn det som er nødvendig
for å ivareta verneformålet på lang sikt. Det vil ofte være mulig å finne løsninger som både
ivaretar verneformålet og sikrer slik aktivitet, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg
og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at
arrangøren søker forvaltningsmyndigheten i god tid før gjennomføringen, slik at det kan
skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av
orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i
tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner.
Forbudet omfatter ikke mindre grupper, arrangementer med inntil 30 deltakere er generelt
tillatt. Større idrettsarrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å
stille vilkår. Dersom slike arrangementer kan være til skade for verneformålet, bør de
fortrinnsvis legges utenfor verneområdene.
Bestemmelsene i verneforslaget vurderes som hensiktsmessig, både av hensyn til ivaretakelse
av verneverdiene og bruken av områdene.
Påbygg påbygninger
Vanlig vedlikehold av bygninger vil være generelt tillatt etter vern. Den foreslåtte
verneforskriften gir ikke anledning til påbygg og utvidelse av bygninger. Dette er en generell
praksis for naturreservater, og fylkesmannen vil ikke tilrå at det kan gis dispensasjon for det.
Motorferdsel
Fylkesmannen er enig med Elsrud Gård i at det kan være behov for motorferdsel for transport
av ved, utstyr og materialer til alle slags bygninger, ikke bare til hytter. Fylkesmannen tilrår at
dette tas inn i at forskriften § 7 nr. 12. Fylkesmannen foreslår at slik transport skal kunne
foregå på skogsbilveier eller traktorveier i tillegg til på snødekt mark. Dette hadde falt ut i
høringsforslaget, men tas inn i tilrådingen.
Transport av utstyr og materiale bør normalt foregå med beltegående kjøretøy på snøføre eller
på eksisterende veier. Fylkesmannen mener helikoptertransport i utgangspunktet ikke er
ønskelig, og dette har også Miljødirektoratet vært tydelig på i sine tilrådinger. Fylkesmannen
tilrår derfor ikke å ta dette inn i forskriften.
I et naturreservat er det et mål at motorferdselen blir begrenset til et minimum, og
Fylkesmannen ønsker derfor ikke at det tas inn i forskriften en hjemmel for å søke om
dispensasjon for motorferdsel innenfor rammene av motorferdselloven, og motorferdsel
knyttet til næringsaktivitet. Verneforskriftens § 8, jf. naturmangfoldloven § 48 kan brukes i
helt spesielle tilfeller og på bestemte vilkår, men bruk av denne paragrafen skal vurderes
restriktivt.
31
§ 7 nr. 12 gir mulighet for dispensasjon til øvingskjøring for formål nevnt i § 6 første ledd,
som gjelder f.eks. ambulanse, politi, brann og redningsvirksomhet. Fylkesmannen mener at
slik øvingsvirksomhet i hovedsak bør skal skje utenfor verneområder, men på grunn an
områdets størrelse, åpner verneforskriften for Vikerfjell for at det kan gis tillatelse også
innenfor reservatet.
Fylkesmannen er enig i at noen av stikkordene som i parentes i § 7 virker mer begrenset enn
det de viser til. Dette er ikke hensikten, muligheten for motorferdsel gjelder hele punktet.
Disse stikkordene er ikke nødvendige, og i tilrådingen foreslår Fylkesmannen å ta de ut.
Gjerde for beiting: se Kapittel 6 Generelle merknader.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Vikerfjell vernes som naturreservat med de endringer i grense og
forskrift som er beskrevet ovenfor.
Fylkesmannen anbefaler følgende endringer i forskriften:
- Benevnelsen stier og skiløyper endres til stier og løyper for å få fram at det omfatte
alle typer løyper. Gjelder i §§ 4 nr 9, 7 nr 7, 7 nr 8 og 7 nr 9.
- § 6 annet ledd nr 2 endres til: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet legg er ikke til hinder
for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter
varige spor i terrenget eller med hest.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
- § 7 nr 11 endres til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Motorferdsel for preparering av skiløype og flerbruksløype.
- § 7 nr. 12 endres til: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Motorferdsel på snødekt mark eller på skogsbilveier og traktorveier for transport av
ved, utstyr og materialer til bygninger i reservatet.
- I § 7 nr 13 tas det inn at forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
motorferdsel i forbindelse med oppsetting av gjerder.
7.8
Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, 2 188 dekar
Fosseteråsen ligger lengst sør i Øvre Eiker kommune, på åsen mellom Eikeren og Sandsvær.
Dette er et småkupert ås-område med flere vann og stor topografisk variasjon. Verneforslaget
ligger ved de store, sammenhengende vannene Øksne, Tistillen og Burvannet. Det består av
en større del øst for Tistillen og et mindre delområde vest for vannet.
Berggrunnen består av granitt, og løsmassedekket er gjennomgående tynt. Langs ryggene er
det mye berg i dagen. Dette gjør at fattige gran- og furuskogssamfunn dominerer helt. På
åsryggene dominerer furuskog, i hellinger og dalsøkk er det hovedsakelig blåbærskog. Rikere
skog er begrenset til ganske små partier, i første rekke i sørvestskrenten øst for Tistillen.
I 2014 ble et nærliggende areal på 568 dekar undersøkt med tanke på mulig frivillig vern.
Tilleggsarealet har isolert sett begrensede naturverdier. Det ligger imidlertid som et bindeledd
mellom verneforslaget for Fosseteråsen og Markenrud naturreservat i Hof kommune som ble
vernet i 2010, og dette gir området en viktig landskapsøkologisk funksjon. Dette
32
utvidelsesarealet har ikke vært med i høringsforslaget og kan derfor ikke inkluderes i denne
tilrådingen. Grunneierne utelukker ikke at dette arealet kan inkluderes i verneområdet senere.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag
Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold i
form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt
ved at det har nesten utelukkende eldre og gammel skog, noe som er svært uvanlig i
åslandskapet mellom Lågen og Eikeren. Særlig viktig er forekomstene av gammel naturgranskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt
tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.
Planstatus
Hele verneforslaget er LNF-område.
Inngrepstatus
Øksne, Tistillen, Burvannet og Brånevann er regulert med 10 meter reguleringshøyde, (413403 moh.).
Det går en gammel traktorvei fra Tistilstua og østover gjennom verneforslaget, med bru over
sundet mellom Øksne og Tistillen. I høringen ble denne omtalt som sti, men den er kjørbar
med traktor og har vært benyttet som traktorvei. Fylkesmannen har derfor endret betegnelsen
på vernekartet og i forskriften. Utenom dette kjenner vi ikke til at det er andre tekniske
inngrep.
Lokale høringsuttalelser
Uttale fra skogeierne via Viken Skog: På vernekartet er det markert en sti sør på Fosseteråsen.
Dette er en vei som er benyttet som traktorvei, og den bør benevnes som traktorvei/slepe både
på kartet og i forskriften. Skogeierne ønsker at traktorveien skal kunne vedlikeholdes og
brukes til nødvendig motorferdsel. De ønsker også at bruk av sykkel, hest og kjerre samt
ridning skal være tillatt på traktorveien.
Brua over Tistillen ved enden av traktorveien må inn på vernekartet. Statkraft har ansvaret for
brua, og den vil ha behov for vedlikehold, muligens også oppgradering. Dette må inn i
forskriften, alternativt kan grensa justeres slik at brufestet faller utenfor verneområdet.
For utkjøring av felt storvilt benytter skogeierne i dag jernhest, men en av eierne har anskaffet
sekshjuling og ønsker generell adgang til bruk av denne.
Sentrale høringsuttalelser
NOTS mener det må begrunnes hvorfor det ikke er gitt noen beskrivelse av stier og
traktorveier eller begrunnelse for et forbud mot sykling. I Fosseteråsen passerer en
gjennomgående sti (0,8 km) i ytterkanten av området. Verneplankartet viser ikke
beliggenheten til Fossetra eller hvor en gammel setervei går.
Fylkesmannens kommentar
Traktorvei, bruk til motorferdsel og sykling
Traseen sør på Fosseteråsen er forholdsvis gjengrodd, men Fylkesmannen er enig i at den bør
benevnes som traktorvei i og med at den har vært i bruk som det. Vi foreslår derfor at sti
endres til traktorvei i forskriften og på vernekartet. Fylkesmannen er enig i at denne veien vil
33
kunne tåle motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort, og foreslår at det tas inn som en
unntaksbestemmelse.
Sykling
Traseen sør på Fosseteråsen er slik at Fylkesmannen mener det er uproblematisk at den åpnes
for bruk til sykling og bruk av hest. Vi foreslår at det tas det inn i § 5 at bruk av sykkel, hest
og kjerre samt ridning er tillatt. Fylkesmannen har ikke kjennskap til andre stier/veier innenfor
vernegrensa enn denne, men skogsbilveiene rundt verneforslaget er godt egnet for sykling.
Bruk av ATV til uttransport av felt elg og hjort
I tråd med vanlig standard i verneområder er det ikke åpnet generelt for bruk av For utkjøring
av felt elg og hjort blir det med dette generelt tillatt å kjøre på traktorveien samt å benytte
jernhest. Fylkesmannen ønsker ikke at det skal være generelt tillatt med andre terrenggående
kjøretøy, men foreslår at det åpnes for å kunne gi tillatelse til dette etter søknad.
Når det gjelder brua over Tistillen ligger denne helt i grensa av reservatet, og vi er derfor enig
i at det kan være hensiktsmessig med en grensejustering slik at brufestet faller utenfor
reservatet.
Vedlikehold av bru/brufeste
Fylkesmannen mener det er hensiktsmessig at vernegrensa følger vannkanten. Brufestet ved
sundet i Tistillen blir da liggende innenfor reservatet. Vedlikehold er generelt tillatt i
forskriften § 4 nr 6, (vedlikehold av anlegg). Eventuell dispensasjon for motorferdsel er
hjemlet i § 7 nr. 5.
Fylkesmannens tilråding
Fylkesmannen tilrår at Fosseteråsen vernes som naturreservat med grense som under høringen,
og med følgende endringer i forskriften:
-
-
Forskriften § 4 punkt 9 endres til: Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til
hinder for: Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold
til tilstand på vernetidspunktet.
Forskriften § 5 punkt 2 endres til: Utenom på traktorvei avmerket på vernekartet er
bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.
Nytt punkt i forskriften § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder
for: Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorvei inntegnet på vernekartet.
Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for: Landing
og start med Forsvarets luftfartøy.
Følgende punkt tas ut av forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi
dispensasjon til: Merking av eksisterende sti avmerket på vernekartet.
Nytt punkt i forskriften § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon
til: Motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy.
Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.
Det tas også inn i § 7 at det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med
oppsetting av gjerde.
34

Similar documents