PPt

Comments

Transcription

PPt
Introduksjonsforelesning
4. studieår, 7. semester (JUS 4211)
Høst 2015
Professor Inge Lorange Backer
[email protected]
1
Hvem har ansvar for hva i 7. semester?
Studieårsansvarlig lærer (4. studieår):
Inge Lorange Backer ([email protected])
Ansvarlige faglærere:
Sivilprosess – Anne Robberstad
([email protected])
Strafferett – Ulf Stridbeck ([email protected])
Straffeprosess – Jo Stigen ([email protected])
2
Fag og forbindelseslinjer
• Strafferett – straffeprosess:
– Materielle og prosessuelle regler i sammenheng
• Sivilprosess – straffeprosess:
– Reglene om domstolenes organisering,
kompetanse og behandling av individuelle saker
• Sivilprosess – materielle regler:
– I privatretten og forvaltningsretten m.m.
3
Fag og fellestrekk
•
•
•
•
•
Lov- og domstolsorientert studium
Tvangsmakt og rettssikkerhet
Atferdstyring (handlingsdirigering) og konfliktløsning
Fag som særkjenner den juridiske profesjon
Tre dominerende lover: Straffeloven 2005,
straffeprosessloven 1981 og tvisteloven 2005
• Alternativer i hovedlitteratur
• Tilleggslitteratur
• Et travelt semester
4
Straffeloven 2005 – et nytt regime
• Ikr. 1. oktober 2015 (endringslov 19. juni 2015 nr. 65)
• Vedtatt i mange etapper:
– 2005: Alminnelige bestemmelser (kap. 1-15) +
Sluttbestemmelser - Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) + 4 NOU-er
fra Straffelovkommisjonen
– 2008: De straffbare handlingene (kap. 16-20) – Ot.prp. nr. 8
(2007-2008)
– 2009: De straffbare handlingene (kap. 21-31) – Ot.prp. nr.
22 (2008-2009)
– 2015: Ikraftsetting, endringer i annen lovgivning –
Prop. 64 L (2014-2015)
5
Straffeloven 2005 – et nytt regime?
• Forholdet til straffeloven 1902.
Realitetsendringer og lovspeil
• Rettskildesituasjonen: Forarbeider og
rettspraksis
• Anbefalt hovedlitteratur
6
Hva handler strafferetten om?
• Hva er straff? Forskjellige definisjoner
– Samfunnets mest markerte/alvorligste sanksjon
mot uønskete handlinger
– Et onde som samfunnet påfører lovovertrederen i
den hensikt at overtrederen skal føle det som et
onde (Andenæs)
– Påført pine med hensikt (Christie)
7
Forskjellige sanksjoner – hva
definerer loven som straff?
• Straffeloven 2005 § 29:
– Fengsel; forvaring
– Samfunnsstraff;
– Ungdomsstraff (strl. 2005 kap. 8 a, jf. lov 20. januar 2012
nr. 6)
– Bot
– Rettighetstap
8
Andre sanksjoner
• Andre strafferettslige reaksjoner (straffeloven
2005 § 30) og andre sanksjoner
– Overføring til tvungent psykisk helsevern eller
tvungen omsorg
– Inndragning
– Tap av førerett /inndragning av førerkort
– Tilbakekall av løyve
– Overtredelsesgebyr; tilleggsskatt
– Tvangsmulkt
– Erstatning/oppreisning (skadeserstl. §§ 3-5 og 3-6)9
Forskjellige sanksjoner i forskjellige
sammenhenger
• Hvilke sanksjoner behandles i faget
strafferett?
• Straffebegrepet i forskjellige rettslige
sammenhenger:
– Straffeloven – Grunnloven – EMK –
straffeprosessloven
• Lovgivningspolitiske valg mellom forskjellige
sanksjoner – avkriminalisering
– NOU 2003:15 Fra bot til bedring
10
Strafferett
• Alminnelig del (generelle regler) og spesiell del
(de enkelte straffbare handlingene)
• Hovedvekten i faget: alminnelig strafferett
• Tre hovedelementer
• Ansvarslæren (alminnelige straffbarhetsvilkår)
• Alminnelig reaksjonslære (straffarter og
straffutmåling)
• Fullbyrdingslæren (gjennomføring av fengselstraff,
inndriving av bøter)
• Alminnelig strafferett preget av visse straffbare
handlinger?
11
Ansvarslæren straffbarhetsbetingelsene
• Objektive straffbarhetsvilkår:
– Straffbar handling – lovhjemmelskrav
– Fravær av straffrihetsgrunner (nødrett, nødverge,
samtykke, politiprovokasjon mfl)
• Subjektive straffbarhetsvilkår:
– Subjektiv skyld (forsett, uaktsomhet)
• Særlige skyldkrav ([overlegg; hensikt;] objektiv
foretakstraff?)
– Tilregnelighet (alder, bevisstløshet, psykose/sterk
psykisk utviklingshemming)
• Andre vilkår: Foreldelse
12
Lovhjemmelskravet i strafferetten
• Grl. § 96 og EMK art. 7. En utvikling i rettspraksis
• Rt. 2010 s. 1217 (strl. 1902 § 186 – skimmingutstyr produsert i utlandet og
innført)
• Rt. 2011 s. 469 (strl. 1902 § 219 – er tidligere samboere beskyttet?)
• Rt. 2012 s. 387 (3-2) (strl. 1902 § 199 – rammes seksuell omgang med
stebarn over 18 år?)
• Rt. 2012 s. 752 (hva er «landing» etter motorferdselloven 10. juni 1977 nr.
82?)
• Rt. 2012 s. 1211 U (2-1) (blogging på internett – oppfordring til straffbar
handling på offentlig sted? Strl. 1902 § 140 jf. §§ 7 og 10)
• Rt. 2014 s. 238 (avliving av hønsehauk – naturmangfoldloven § 17 annet
ledd)
13
Reaksjonslæren
• Hvilke straffarter og kombinasjoner (strl. 2005 §§ 51, 54, 59,
66)?
• Ulike strafferammer og avvik fra strafferammene (strl. 2005
§§ 79 og 80)
• Retningslinjer (prinsipper) for straffutmåling
– Lovgiverdirektiver for straffutmåling: Strl. 2005 §§ 77 og
78, vegtrafikkl. 1965 § 31 annet ledd
– Rimelig samlet reaksjon ved kombinasjon av flere
reaksjoner (strl. 2005 § 29 annet ledd)
• Domfelling uten reaksjonsfastsetting (strl. 2005 §§ 60 og 61)
• Fellesstraff for flere straffbare handlinger (strl. 2005 § 79
bokstav a)
14
Fullbyrdingslæren
• Reaksjonens innhold
• Tidspunkt for iverksetting og opphør (prøveløslating)
• Lovgrunnlag:
– Strpl. kap. 32
– straffegjennomføringsloven 19. mai 2001 nr. 21
(fengsel, forvaring, samfunnsstraff)
– SI-loven 11. januar 2013 nr. 3 (bøter)
– konfliktrådsloven 20. juni 2014 nr. 49
(ungdomsstraff)
15
Spesiell strafferett
• Hvilke straffebud (strl. 2005)?
– Narkotikalovbrudd (§§ 231 og 232)
– Visse seksuallovbrudd (§§ 291-293, 299-303)
– Kroppskrenkelser – hovedreglene (§§ 271-275 og 281)
– Visse formuesforbrytelser og økonomisk kriminalitet (§§
321, 324, 327, 332, 333, 335, 387-389).
• Gjerningsinnhold, skyldkrav, straffutmåling
• I alminnelig strafferett tallrike andre eksempler fra spesiell
strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver om andre
straffebestemmelser enn dem som omfattes av
læringskravene i spesiell strafferett.
16
Alminnelige strafferettslige emner
• Hvorfor straffer vi, og hva oppnår vi? Straffens
formål, begrunnelse og virkninger
• Straffelovgivningens virkeområde i tid: Nye
straffereglers virkning for eldre forhold
– Rt. 2010 s. 1445 P (krigsforbrytelser)
• Straffelovgivningens geografiske virkeområde
17
Strafferett - hovedlitteratur
• Alminnelig strafferett:
Ståle Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015). Utvalgte deler
eller
Ståle Eskeland: Strafferett (3. utg., 2013). Utvalgte deler +
Magnus Matingsdal: Nytt i ny straffelov (2015) kap. 1-9
• Spesiell strafferett:
Magnus Matningsdal: Norsk spesiell strafferett (2010).
Utvalgte kapitler
eller
Johs. Andenæs v/ Kjell V. Andorsen: Spesiell strafferett og
formuesforbrytelsene (2008). Utvalgte deler +
Magnus Matningsdal: Nytt i ny straffelov (2015) kap. 18, 21,
22, 23, 27
18
Strafferett – innføringslitteratur og
tilleggslitterattur
Innføringslitteratur
Husabø i Knophs oversikt (14. utg., 2014) §§ 116 og
117
Mæland: Norsk alminnelig strafferett (2012)
Bjarne Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014)
Tilleggslitteratur
Magnus Matningsdal: Straffeloven 2005.
Kommentarutgave (2015)
Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov – sannhet
– rett (red. Schei, Skoghøy, Øie, Oslo 2015)
19
Domstolsorganisasjonen
• Komparativt: Enhetlig system av alminnelige
domstoler med få spesialdomstoler
• Domstolloven (lov 13. august 1915 nr. 5):
– Domstolenes organisasjon og administrasjon
– Visse fellesregler for straffeprosess og sivilprosess
(inhabilitet, rettsmøter, rettsspråk, frister og
forkynning)
– Advokater og rettshjelpere
– Revisjonsarbeid påbegynt
20
Alminnelige domstoler
• Høyesterett
– justitiarius + 19 dommere (+ 43 utredere og administrativt
personale)
• 6 lagmannsretter – Borgarting (Oslo), Eidsivating
(Hamar), Agder (Skien), Gulating (Bergen), Frostating
(Trondheim) og Hålogaland (Tromsø) – for hvert sitt
lagdømme
– 165 lagdommere (+ 106 andre årsverk)
• 65 tingretter + Oslo byfogdembete (skifte og
tvangsfullbyrding)
– 367 dommere, 129 dommerfullmektiger (+ 678 andre
årsverk)
21
Under tingrettene:
«Den sivile rettspleie på grunnplanet»
• Forliksrådene – i hver kommune (dl. § 27)
– Meklingsinstitusjoner med begrenset
domsmyndighet (dl. § 1 annet ledd)
– Regnes som domstol, jf. Rt. 2008 s. 1623 U
– Består av 3 medl med 3 varamedl, valgt av
kommunestyret
– Sekretariat: Lokal lensmann/politi eller namsfogd
• Namsmann: utøver av tvangsfullbyrding –
lokal lensmann/politi/namsfogd (tvfl. § 2-2)
22
Særdomstoler
• Særdomstoler (jf. dl. § 2):
– Jordskifterettene (jordskiftel. 19. desember 1979
nr. 77, avløses i 2016 av lov 21. juni 2013 nr. 100)
– Arbeidsretten (lov 27. januar 2012 nr. 9 kap. 4)
– Utmarksdomstolen for Finnmark (lov 17. juni 2005
nr. 85 kap. 5 II)
– Riksretten
• Trygderetten ingen særdomstol (på linje med
fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker)
23
Administrasjonen av domstolene
• Skilt ut i 2002 fra Justisdepartementet (JD) og lagt til
Domstoladministrasjonen (DA) med eget styre (dl. kap. 1 A, jf.
NOU 1999:19), lokalisert til Trondheim
• DA fremstår som et forvaltningsorgan på direktoratsnivå, men
vesentlig mer uavhengig (dl. § 33 annet og tredje ledd)
• Ansvar for alminnelige domstoler og jordskifterettene, men
ikke forliksrådene
• Innstillingsrådet for dommere – behandler tilsetting av nye
dommere før sluttbehandling i JD og utnevning i statsråd (dl.
kap. 3)
• Tilsynsutvalget for dommere – behandler klager på
dommeratferd (dl. kap. 12)
24
Rettergangsprinsipper –
organisatoriske prinsipper
•
•
•
•
Prinsippet om domstolenes uavhengighet
Prinsippet om alminnelige domstoler
Legfolks deltakelse
Offentlighetsprinsippet
25
Domstolenes uavhengighet
• Forankring: Grl. § 95, EMK art. 6 nr. 1/SP art. 14 nr. 1,
Europarådets rekommandasjon Rec (2010) 12
• Uavhengighet og upartiskhet
• For domstolene generelt – for den enkelte dommer
• Uavhengighet i dømmende virksomhet:
– Ikke instrueres og la seg instruere om behandling eller
utfall i den enkelte sak
– Avgjørelsen kan ikke omgjøres av andre enn domstolene
selv etter rettsmidler
• Benådning og ny lovgivning
– Stillingsvern (mot avskjedigelse og forflytting)
• Organisatoriske, administrative og økonomiske konsekvenser?26
Upartiskhet - inhabilitetsregler
• Upartiskhet og interesserepresentasjon
• Utviklingen i inhabilitetsvurderingene
– Hauschildt mot Danmark (EMD 24. mai 1989)
– Ekeberg mot Norge (EMD 31. juli 2007)
• Økende dissenshyppighet (se f.eks. Rt. 2013 s.
1570)
• Domstolloven kap. 6 – særlig § 108
• Fagdommere og meddommere
27
6 utvalgte habilitetssituasjoner
1. Tilknytning til parter eller prosessfullmektiger
• Rt. 2010 s. 321 (3-2) (Naturvernforbundet)
• Rt. 2011 s. 1348 (middagsbordet)
• Rt. 2009 s. 1662, 2013 s. 1589 U (tidl. tilsettingsforhold)
2. Tilknytning til andre som prejudikatvirkningen kan berøre
• Rt. 2007 s. 705 P (tomtefeste)
3. Tilknytning til underinstansen
• Dl. § 106 nr. 8 og 9
• Rt. 1992 s. 758 (kst. HRD)-
28
6 utvalgte habilitetssituasjoner
4. Deltaking i regelforberedelse
• Rt. 2009 s. 769 S (ordinært lovarbeid)
• Rt. 2007 s. 705 P (grunnlovstrid?)
• Rt. 2008 s. 1451 S (menneskerettsstrid?)
5. Tidligere uttalelse om rettsspørsmålet
• Rt. 2003 s. 1094 (Skoghøy om konkurskarantene)
• Rt. 2013 s. 1553 U (sløsing med rettssystemet)
29
6 utvalgte inhabilitetssituasjoner
6. Tidligere standpunkt i domstolen
• Tidligere saker – også mellom de samme parter
• Rt. 2008 s. 1451 S (begrunnelse for ankenekting)
• Tidligere stadier i samme saksforhold
• Varetektsfengsling, omsorgsovertakselse, foreløpig
avgjørelse
• Rt. 2009 s. 454 P (dommerkollegas habilitet)
• Særlige lovregler
• Tvl. § 8-7 (2) (rettsmekling), § 12-1 (4) (oppsetting av
prosesskriv), strpl. § 449 (3) (erstatning etter
strafforfølgning)
30
Offentlighetsprinsippet
• Tre aspekter:
– Møteoffentlighet
– Dokumentoffentlighet
– Referatadgang
• Ulike forankringer:
– Grl. § 95 annet punktum (offentlig rettergang), § 100 femte
ledd (møteoff)
– EMK art. 6 nr. 1: møteoff, off av dommen
– Domstoll. §§ 124 flg. – møteoff og referatadgang
– Tvl. kap. 14/strpl. § 28 – dokoff
– Taushetsplikt: domstoll. § 63 a – viker for innsynsrett
31
Offentlighet – funksjon og innhold
• Hvilken funksjon har offentlighet i rettspleien?
• Varierende løsninger – etter offentlighetsspørsmål, sakstype,
saksbehandlingstrinn:
– Offentlighet: hovedregelen for rettsmøter og rettsbøker
med rettsavgjørelser
– Offentlighet med adgang til unntak i den enkelte sak: av
hensyn til privatlivets fred
– Ikke offentlighet, men kan bestemmes i den enkelte sak:
familierettslige saker
– Ikke offentlighet – absolutt: forhandlingene om å begrense
offentlighet, føring av taushetsbelagte bevis
32
Lukkede dører og taushetsplikt
• Lukkede dører = ikke møteoffentlighet
• Taushetsplikt: innebærer referatforbud.
Forskjellige hjemler:
– Domstoll. § 63 a
– Domstoll. § 128
– Tvl. § 22-12/strpl. §§ 117 flg.
33
Hvor starter saken?
• Ordinær førsteinstans: tingretten (for sivile saker
eventuelt etter behandling i forliksrådet)
• Lagmannsretten:
– Frem til 1993 – alvorlige straffesaker
– Nå: bare anker over Trygderettens kjennelser (lov 16.
desember 1966 nr. 9 § 23) og anker over tinglysingsvedtak i
Statens kartverk (tingl. § 3)
• Hvilken domstol (tingrett)? Verneting
– Geografisk spredning etter parter og sakstyper
– Geografisk konsentrasjon for visse sakstyper
(mortifikasjonsl. § 4, patentl. § 63, utlendingsl. § 79 (3))
34
Rettens sammensetning i den
enkelte sak
• Regelspredning: Dl. + tvl. + strpl.
• Fagdommere
– Hvor mange? TR: 1, LR: 3; HR: 3/5/11/alle
– Forsterket rett (TR/HR)
– Varadommere (TR/LR/HR)
– Hvem? Tilfeldighetsprinsipp eller spesialisering?
• Legdommere?
35
Legdommere
• Legdommere bare under hovedforhandling i den enkelte sak
• Som meddommere sammen med fagdommere(n) eller
selvstendig panel (jury)?
• Legfolksskjønn eller fagkyndighet?
– Tvl. § 9-12 annet og tredje ledd jf. §§ 10-3 tredje ledd og 29-17, strpl.
§§ 277 og 332
• Rekruttering av legdommere (i vid forstand)
– Etablering av legdommerutvalg valgt av folkevalgte organer
– Uttak til den enkelte sak ved loddtrekning
– Uttak til den enkelte sak ved oppnevning – fagkyndige
legdommere
36
Når brukes legdommere i TR & LR?
• Sivile saker:
– vanligvis ikke (tvl. §§ 9-12 og 29-17)
– unntak: tvl. kap. 36, aml. § 17-7, vgml. 2010 § 70, skjønnsl.
1917 § 5 jf. §§ 11 og 34
• Straffesaker:
– TR: hovedregel 2 meddommere (unntak: tilståelsessaker
(strpl. § 248) og foreleggssaker (strpl. § 276 første ledd)
– LR: anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet,
eller straffespørsmålet i saker om forbrytelser som kan gi
> 6 års fengsel (strpl. §§ 332 og 354)
37
Tvisteløsende forvaltningsorganer
• Konfliktråd – i hver kommune (lov 20. juni
2014 nr. 49, avløste lov 15. januar 1991 nr. 3)
– Består av ansatt konfliktrådsleder og oppnevnte
konfliktrådsmeglere og ungdomskoordinatorer
– Megler med partenes samtykke med sikte på avtale
mellom dem
– Saker overført til megling i konfliktrådet etter strpl. § 71 a
– Gjennomføring av ungdomsstraff (jf. endringslov 20.
januar 2012 nr. 6, ikr. 1. juli 2014)
– Megling i andre sivile tvister
38
Andre tvisteløsende organer
• Eksempler:
– Forbrukertvistutvalget
– Husleietvistutvalg
– Finansklagenemnda
– Transportklagenemnda
– Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker
– Trygderetten
• Bindende eller veiledende avgjørelse?
• Innbringelse for retten:
– Fritak for forliksrådsbehandling?
– Førsteinstans: tingretten (unntatt fra Trygderetten)
39
Straffeprosess
• Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan
straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan
saker om straff skal behandles
• Hovedformål: å gjøre straffansvaret til en realitet –
og samtidig unngå at uskyldige blir dømt
• Hovedinstrumenter: Straffeprosessloven 1981 og
EMK (art. 5 og 6)
– Under revisjon – om behovet for revisjon av strpl, se TfS
2013 nr. 4
40
Aktørene i straffesaken - I
• Hovedpersonen: Mistenkte – siktede – tiltalte – domfelte
– skillet mellom mistenkt og siktet: av betydning for en rekke
partsrettigheter
– betegnelsen siktet kan også omfatte tiltalte
• Forsvareren (strpl. kap. 9 jf. EMK art. 6 nr. 3, c)
–
–
–
–
rett til forsvarer
på offentlig bekostning
på hvilket trinn?
fritt forsvarervalg? Strpl. § 102
41
Aktørene i straffesaken - II
• Påtalemyndigheten/aktor
– Påtalemyndigheten: Riksadvokaten – statsadvokatene –
polititjenestemenn (strpl. § 55)
– Aktor: den som opptrer overfor retten på vegne av
påtalemyndigheten
• Advokater som oppnevnte aktorer (strpl. § 77)
• Fornærmete
– mer sentral stilling etter endringslov i 2008 (strpl. kap. 8a)
– rett til bistandsadvokat i visse saker (strpl. kap. 9a)
42
Tyngdepunkter i faget
straffeprosess
• Etterforskningsstadiet:
– Bruk av tvangsmidler, særlig varetekt
– Hemmelige tvangsmidler
• Påtalemyndighetens avgjørelse
– Hvilken påtalemyndighet? Strpl. §§ 64 til 67
– Tiltalebeslutning, forelegg, begjæring om
pådømming som tilståelsessak, påtaleunnlatelse,
overføring til konfliktråd eller henlegging
(«innstilling av forfølgningen»)
43
Tyngdepunkter i faget
straffeprosess - II
• Tiltalebeslutningens betydning for rettens
kompetanse (strpl. §§ 38 og 63)
• Bevisinnhenting, bevisføring og beviskrav
• Objektivitet, innsyn og kontradiksjon under
etterforskning og saksforberedelse for
tingretten
• Tingrettens hovedforhandling
44
Tyngdepunkter i faget
straffeprosess - III
• Det generelle kravet til rettferdig rettergang og
effektiv saksbehandling – EMK art. 6
– Upartisk domstol – inhabilitetsspørsmål
– Opplesning av politiforklaringer (strpl. §§ 296 og 297)
– Saksbehandlingstidens lengde
• Fornærmetes stilling
• Ankeordningen og jurysystemet
– Juryordningen står for fall – NOU 2011:13, stortingsvedtak
8/6-2015 jf. Innst. S. 330 (2014-2015)/Dok 8:43 (20142015)
45
Straffeprosess - hovedlitteratur
(1)Johs. Andenæs v/ Tor-Geir Myhrer: Norsk straffeprosess (4.
utg., 2009), med visse unntak eller Jo Hov: Innføring i prosess
1 og 2 (2010).
(2)Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utg. 2011, 4.
utg. 2015) kap. 16-18 og 20 eller Erik Møse:
Menneskerettigheter (2002) – hoveddelen av kap. 12 og 13
(3) Arne Gunnar Aas: Aktivt forsvar, 36 NJM Helsingfors 2002 s.
23-36 jf. s. 342-44 (Garde). Tilgjengelig på
http://jur.ku.dk/njm/- og under «tidligere juristmøter» på
http://nordiskjurist.org/
46
Straffeprosess – EMD-dommer
• 8 EMD-dommer, derav 3 mot Norge. Må ses i
sammenheng med HRs praksis. Problemstillinger:
–
–
–
–
straffebegrepet (Engel)
retten til forsvarer (Salduz, 2008)
selvinkriminering (Saunders)
opplesing av politiforklaringer (Kaste og Mathisen mot
Norge)
– dobbel strafforfølgning (Zolothukin)
– rekkevidden av uskyldspresumpsjonen (Y resp. Ringvold
mot Norge)
– juryordningen (Taxquet, 2010)
47
Sivilprosess
• Sivilprosessen gir de alminnelige regler om
saksbehandlingen ved domstolene
• Sivilprosessen omfatter reglene om
domstolsbehandling av sivile saker – ikke advokatens
forberedelse før stevning
• Hovedlov: tvisteloven 2005 – supplert med
domstolloven 1915 og tvangsfullbyrdelsesloven 1992
• Sivilprosessuelle særregler i materiell lovgivning
(tilpasning til sakstypen)
• Alminnelig sivilprosess og spesialprosess. Kobling til
valgfag?
48
Sivilprosessens formål og funksjon
• Konfliktløsning
• Sanksjonsmekanisme – gjennomføring av den
materielle lovgivning
• Monopolisering av tvang og fysisk
maktanvendelse
• Kontroll med offentlige myndigheter
• Rettsavklaring og rettsutvikling
49
Instansenes hovedfunksjoner etter
tvisteloven
• Forliksrådet: Mekling og tvangsgrunnlag for
ubestridte krav
• Tingretten: Konfliktløsning i 90 % av sakene
• Lagmannsretten: Kvalitetssikring ved
overprøving – ikke omprøving
• Høyesterett: Rettsenhet, rettsavklaring og i
noen grad rettsutvikling i samspill med de
lovgivende myndigheter
50
Formålet med det enkelte søksmål
•
•
•
•
Tvangsgrunnlag («fullbyrdingsdom»)
Rettsavklaring («fastsettingsdom»)
Rettsendring («rettsendringsdom»)
Forskjell i dommens virkning (tvangskraft eller
rettskraft), men ingen forskjell i
saksbehandlingsreglene
51
Prosesspor og prosesstyper
•
•
•
•
Allmennprosess og småkravprosess (tvl. kap. 9 og 10)
Gruppeprosess (tvl. kap. 35)
Variasjonsbredden i sakstyper
Komplekse saker:
– Flere krav eller flere parter (tvl. kap. 15)
– Støttespillere – partshjelper (§ 15-7), amicus curiae (§ 158)
– Kompleksitet ved det enkelte krav: rettslig eller faktisk
52
Saksgangen i straffesaker og sivile
saker
• Straffesak:
Etterforskning – tiltalebeslutning –
hovedforhandling – dom
• Sivil sak:
Stevning – saksforberedelse – hovedforhandling –
dom
53
Saksgangen i første instans allmennprosess
• Stevning (tvl. § 9-2)
• Saksforberedelse
–
–
–
–
•
•
•
Tilsvar (tvl. § 9-3)
Planmøte (tvl. § 9-4)
Videre saksforberedelse (prosesskriv, bevisopptak mv.) (tvl. § 9-5 flg.)
Sluttinnlegg (tvl. § 9-10)
Hovedforhandling (tvl. §§ 9-12 til 9-15, jf. § 9-11)
Dom (tvl. kap. 19, jf. § 9-17)
Trekk ved tvisteloven:
–
–
–
Større vekt på mekling/rettsmekling
Tyngdeforskyvning fra hovedforhandling til saksforberedelse
Aktiv saksstyring – effektiv fremdrift
54
Hvilke saker behandler
domstolene?
• Alminnelige søksmålsvilkår – tre dimensjoner
(tvl. §§ 1-3 og 1-4):
– Søksmålsgjenstandens art (innholdsmessig
dimensjon): «rettskrav»
– Aktuell interesse (tidsdimensjon)
– Tilknytningskrav for både saksøker og saksøkt
(personell dimensjon)
55
Rammene for saken og grunnlaget
for avgjørelsen
Rammene
• Krav (tvl. § 11-2 første ledd første punktum)
• Påstand (tvl. § 11-2 første ledd annet punktum i.p.)
• Påstandsgrunnlag (tvl. § 11-2 første ledd annet
punktum i.f. og tredje punktum)
Grunnlaget
• Bevistilfang og bevisvurdering (tvl. 5. del)
• Rettsanvendelse (tvl. § 11-4)
56
Rollefordelingen retten - partene
• Hvem trekker opp rammene for saken og
hvem skaffer grunnlaget for avgjørelsen?
• Saker med og uten fri rådighet
• Rammene for saken: «disposisjonsprinsipp»
og «forhandlingsprinsipp»
• Ansvaret for bevis og rettsanvendelse
• Veiledning – for å sikre tilgang til domstolene
og materielt riktig resultat (§ 11-5)
57
Sivil- og straffeprosess som
partsprosess
(1) Organiseringen som partsprosess
• Straffeprosessen: anklageprosess i stedet for
inkvisisjonsprosess
• Sivilprosessen: Tredjepersoner kan ikke melde seg på uten
hjemmel – Rt. 2000 s. 1332 P
(2) Likestilte og jevnbyrdige parter?
• Likebehandling («equality of arms») – rettferdig rettergang
• Straffeprosess: etterforskningsmidler; favor defensionis
(fordeler for tiltalte)
• Sivilprosess: Like regler, eks. på manglende jevnbyrdighet?
58
Partsprosessen forts.
(3) Partsinteresse eller objektivitetskrav?
• Straffeprosess: Strpl. § 55 fjerde ledd
•
Sivilprosess: Tvl. § 9-15 annet og tredje ledd
(4) Skillet mellom straffeprosess og sivilprosess – EMKs
straffebegrep
59
Rettsavgjørelsens virkninger
• Rettskraft
– Til hinder for overprøving ved anke (formell
rettskraft)
– I senere sak (materiell rettskraft):
• Til hinder for ny sak om samme krav (rettskraftens
negative funksjon, avvisningsfunksjonen)
• Skal uten videre legges til grunn der kravet har
prejudisiell betydning i en senere sak om et annet krav
(rettskraftens positive funksjon, prejudisialfunksjonen)
• Tvangskraft
60
Sivilprosess - hovedlitteratur
Jo Hov: Innføring i prosess 1 og 2 (2010)
eller
Anne Robberstad: Sivilprosess (3. utg., 2015)
[Hov: Rettergang I – II (2009)
Skoghøy: Tvisteløsning (2. utg., 2014)]
61
Innføringslitteratur - prosess
Steinar Fredriksen: Innføring i straffeprosess (2. utg.,
2009)
Vangsnes: Sivilprosess i et nøtteskall (2015)
Knophs oversikt (14. utg., 2014) §§ 114 og 115 (sivpr),
§ 118 (strpr)
Eskeland: Strafferett (4. utg., 2015) kap. 5 (strpr)
Rui: Straffeprosessen i perspektiv, Jussens Venner 2014
s. 382-443
62
Tilleggslitteratur - prosess
Jon Fridrik Kjølbro: Den Europeiske
Menneskerettighedskonvention – for praktikere (3.
udg., København 2010)
Kommentarutgaver til domstolloven (2. utg., 2013),
tvisteloven (2. utg., 2013) og straffeprosessloven (4.
utg., 2011)
Magnus Matningsdal: Kontradiksjon i sivile saker og
straffesaker, Jussens Venner 2013 s. 1-115
Artikler i Høyesteretts jubileumsskrift Lov – sannhet –
rett (red. Schei, Skoghøy og Øie, Oslo 2015)
Jørn Øyrehagen Sunde: Høgsteretts historie 1965-2015
(Bergen 2015)
63
Kurs – 7. semester
• Valgfrie kurstilbud i strafferett, straffeprosess og
sivilprosess etter forelesningene i faget
• Særskilte kurs: Rettssakskurs
– Følge kort straffesak i Oslo tingrett og løse teoretiske og
praktiske oppgaver i den forbindelse
– Tre kursdager:
• Informasjon og fordeling av oppgaver (2 t.)
• Straffesak i tingretten (3-5 t.)
• Gjennomgåelse av oppgavene (2x2 t.)
64
Påmelding til kurs og kollokvier
• Deltaking i alle kurs forutsetter påmelding
• Oppmøte bare til kurs hvor du er påmeldt
• Ved ledige plasser: påmelding og kursbytte
kan gjøres av den enkelte i studentweb fra 14.
august frem til 1. september
• Påmelding til studentorganiserte kollokvier
kan skje i studentweb – men nøy deg med å
melde deg på til et kollokvium du virkelig vil
følge opp!
65
JUS 4211 - eksamen
• Eksamen i uke 50 (7. desember) – 6 timer
• Digital eksamen
– Skriving og avlevering: Digitalt
– Oppgaver og kladdeark: Papirbasert
66