` ,`:` _ ~~g~""e"t.-(~N.,ørdl*,oct~) .... :: ` _,,`

Comments

Transcription

` ,`:` _ ~~g~""e"t.-(~N.,ørdl*,oct~) .... :: ` _,,`
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
-q 2002~
.
_' ,':' _ ~~g~""e"t.-(~N.,ørdl*,oct~) . . :: ' _,,' ~.
. ' : . , ; .
:
,
: ..,
.'
"
. : . . . . :
••
~.
1
..
~. ~
_
..
•
•
•
"
••
!".~
. ' - ''.
"
Av P. O. Stor/id
lig grad stor hjelpsomhet fra
enkelte tidligere frivillige, som
på ofte tidkrevende måte også
har fremskaffet opplysninger
fra kamerater. En god del av
disse er basert på hukommelsen, men det finnes også adskillig oppbevart samtidig materiale som brev, opptegnelser og
bilder. Ved å sammenholde
disse forskjellige kilder er forf.
fremkommet til det bilde som
her skal skisseres. Om uklare
punkter har det. i' alminnelighet
syntes rådeligst ikke å oppstille
egne teorier. Fremstillingen begrenser seg derfor til. det som
etter rimelig skjønn kan betraktes som godtgjort. For all vennlig imøtekommenhet og verdifuB hjelp uttales herved en hjertelig tak)h
SN
O
Under annen verdenskrig
meldte seg ca_ 15 000 nordmen_n
tiCfrontinnsats på tysk side_ Av
disse ble godt 7 000 antatt til
tjeneste, og tjenestegjorde i varierende tidsrom i forskjellige
avdelinger. Noen av dem begynte også i en avdeling og fortsatte senere, med eller uten
pauser innimellom, i en eller
flere andre. ~ed ~anske enkelt.,!
summere mannskapsstyrken i
de forskjellige avdelinger ville
man således komme til et e"nctå
høyere, men galt t5}ll. Av de
nevnte .ca. 7000 falt rundt 700.
Senere mottatte opplysninger
godtgjør, motsatt antagelsen
fremsatt i NMT"8/1981, at adskillige norske frivillige ha:r
gjort tjeneste også i Knegsma:-"
rine og Luftwaffe..! men pålitelige talloppgaver mangler. Det
står allikevel fast at det overveldende flertall av disse frivillige kom til å tjenestegjøre i
landmilitære formasjoner, som
alle var underlagt Waffen-SS,
men med mer eller mindre tydelig . tilknytningsform. Om
Waften-SS i sin alminnelighet
og om utenlandske frivillige på
tysk side er tidligere offentliggjort endel notater (NMT 7/79
og 8/81). Det som der er sagt,
gjentas ikke her, men noe av det
vil kunne tjene til utfylling av
det følgende. Emnet som her
forsøkes behandlet er Regiment
Nordland. Det var derlfØrsteav
de norske frivilligenheter, og
adskiller seg fra samtlige andre
ved at det propagandistisk ble
lansert som Waffen-SS-enhet,
og også ved at det til å begynne
mecf ikke kunne gjøre bruk av
slagordet om "kampen mot bolsjevismen».
Dessverre er dokumentarisk
kildemateriale bare i meget liten utstrekning tilgjengelig, når
unntas det rent propagandistiske som opprop, avisartikler
o.l. fra den aktuelle tid. Dette
foreligger i overflod. Derimot er
store deler av Waffen-SS-arkivene forsvunnet. De kan være
blitt ødelagt i krigens siste fase,
eller også befinne seg blant de
store mengder ennå usortert
materiale som amerikanerne
tok hånd om. Nå avdøde leder
for SS Hauptamt, Gottlieb Ber~ uttalte etter krigen til en
norsk frivillig på jakt etter opplysninger at nettopp disse arkivsake,r nokså sikkert måtte
befinne seg i US varetekt. De er
i alle fall til nå ikke dukket opp.
De benyttede skriftlige kilder er
derfor annenhånds. Når det allikevel har vært mulig å danne
seg et noenlunde sammenhengende bilde av avdelingen, dens
sammensetning, utdannelse og
innsats, skyldes dette i vesent-
Bakgrunn
Hitlers godkjenning av planene om et norsk-dansk Regiment Nordland forelå allerede
20.4.1940. Quislings opprop til
dannelsen av samme kom imidlertid først 9.1.41. Hva som er
skjedd bak kulissene mellom
disse to tidspunkter, dvs. den
politiske bakgrunn, er fortsatt
ukjent. Ingen sikker opplysning
om Quislings rolle i forberedelsene foreligger. Henvendelse til
Institutt fUr Zeitgeschichte/
MUnchen og videre til BundesmiIitararchiv/Freiburg om mulig kildemateriale har gitt negativt resultat. Foreligger da den
mulighet at Quisling under sitt
påtvungne oPPhold i Tyskland
sommeren 1940 liar fått kjennskap til planen og på avtalt tidspunkt lansert den. Enkelte ::IOm
411
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
hær,4 reflekteres også indirekte i
en redegjørelse fra Dr. Lam·
mers av 29.6. 1952, i forf.s. besit·
tclsZ-Bl. a. heter det her: «Ein
terni'inmassiges
Versprechen
fur den Abzug der Besatzung
konnte Hitler bei der Kriegslage
nicht geben.» Når Quisling, som
også hadde sine stridigheter
med hjemlige SS-avleggere allikevel gikk inn for Waffe-SSvervingen, må det alt i alt være
rimelig å anta som grunn det
som Institut rur Zeitgeschichte
v. Dr. Hildegard v. Kotze i brev
til fori. av 25.11.1981 uttaler som
sitt "Dafiirhalten»: c~Quisling ist
- wie Mussert in den Niederlanden bemuht gewesen,
seine Anhanger zum Eintritt in
die SS-Einheit zu bewegen, um
STen selbst und seiner Partei einen Einfluss <Luf diese Truppe
zu sichern.»
også det ~rganisatoriske oppls:g
for den senere Norske Legion,
okkupasjonsmakten nektet
gjennomført.
qpplæringspt:;;grammet for Rikshirden sees
ogsITha konsentrert seg sterkt
om militære disipliner.
Søker man etter den mentale
forberedelse av de senere Nordland·frivillige, finnes et utall av
utsagn fra Quisling og hans
nære medarbeidere om den forestående reisning av Norge til
ccen lederstilling i nyordningens
~uropa» (Q. 26.9.1940), ~
norrøn stortid som aldri før i
vår his~» (Q., årsskiftet
1940/41) etc. etc. Dette må skje i
nært samarbeid med Det Tyske
Rike som; i grunnen allerede
har vunnet krigen, og som kommer til å «nyordne» 'Europa ~:
ten folk her og annetsteds liker
det eller ei. Oppgaven er derfor
å vinne dette store folks vennskap i lojalt samarbeid. Bare
herigjennom kan N orge si~
den stilling det egentlig tilkommer. I selve Nordland-oppropet
sies det også at Norge må yte
sin innsats for ikke å bli «deklassert som nasjon», selv om
Tyskland nok i realiteten allerede har vunnet krigen. I pressekommentarene dukker igjen
opp det før nevnte om grunE.:.stammen i en ny norsk hær. I
OenVIaere propaganda mangler
ikke henvisningene til det «storgermanske fellesskap» o.l., men
det appelleres sterkere til norsk
lliiSjOiiaITSmen enn i tilsvarende
ren SS-propaganda av tysk fabrikat. Også propagandaen kan
Iorsavidt sies å bære et visst
preg av de innbyrdes motstridende hensikter med vervingen.
Iøynefallende er også innslag
om «en ny sosial orden", «.~
J;'ettferdig samfunn" med like
muligheter for..lllle, og lignende
form uleringer.
Fraregnet et mindretall av
eventyrere og havårerte eksistenser som ventelig til alle tider og på alle sider vil finnes
som
SN
O
har befattet seg med emnet synes uten videre å forutsette
dette. Mot en slik formodning
taler at hans kjente kontakter J
Tysklandlkke sto seg særIiK
godt med Himmler o.g hans folk...
og således neppe så tidlig visste
om planen. Initiativet fra Quisling i 1941 kan like gjerne I:!.a:
vært en modifikasjon av hans
ide om å få opprettet en ny
norsk hær, som han ikke fikk
anledning til. Under prosessen
mot ham ble fremlagt et
«Denkschrift» fra ham til Rikskanselliets sjef Dr. Lammers av
6.9.1940, om anledning for norSke frivillige til å gjøre tjeneste
i tyske styrker, med ;!ikte på at
~ siden skulle danne. grunnstammen i hans nye norske
~eledes ble fremlagt utkast til nok et «Denksch,rift» av
25.10. s.å. hvor bl.a. omtaleF. «en
:@JOnal hær». Dette siste ble
.ikke sendt. Ikke noen av disse
skriftstykker inneholder noe om
den
påtenkte
Waffen-SSoppsetning. De ville også ha
vært gjenstandsløse, om Quisling alt hadde kjent til prosjektet. Det må altså være grunn til
å konkludere med at han først
på et senere tidspunkt er blitt
kjent med det.
Opphavsmann til ideen var
den før nevnte Chef SSHA .:§er;
~Den lå naturligvis helt på
linje med Himmlers interesse
for å samle inn til sin private
«SS-stat» «nordisk blod», liksom
den utsprang avaet naturlige
ønske om et utvidet rekrutteringsgrunnlag. Det er å merke
seg at Himml~r i motsetning til
andre dignitærer i Det Tredje
Rike ikke egentlig var tysk nasjonalist. Hans primære interesse var rasen, hvis elite han
arø-mte om å samle i et overna~jonalt SS. Forsåvidt måtte
hans-heTiSikter komme llÅ..tvers
av Quislings. Dennes ønske om
entilbaketrekning av de tyske
st'yrker ._~~~Norge, som forutsatfe- eksistensen av hans egen
Hvem meldte seg, og hvorfor?
En drøftelse av Quislings dypeste motiver faller utenfor
rammen for dette arbeid. Men
det er ved skriftstykker som de
anførte, hans utkast til «Europafakt" .m.m. solid belagt at
han stadig syslet med tanken på
å få -opprettet en ny norsk forsvars makt som innenfor "det
storgermanske
samarbeid»s
ramme skulle hevde «det nye
Norges selvstendighet». (Naivt,
kommenterte Dr. Goebbels i et
dagboksnotat). Dette punkt er
gått såpass utførlig inn på, fordi
det viser seg å ha vært sterkt
fremme i den interne NS-propaganda og -debatt. Likeledes
kjennes vidnesbyrd fra folk som
sto ham nær, om at han alt sommeren 1940 imøteså dentYSksovjetiske krig som «det egentrrg'e
verdensoppgjør»,
hvor
NOrgemåtte gjøre SIn innsats.
Dette kunne i Hitler-Stalinpaktens dager ikke godt sies offentlig. I retning av denne nye
norske
forsvarsmakt
peker
413
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Alt dagen etter Quislings opprop innkom de forste meldinger
til rekrutteringskontoret, og
forste pulje forlot Fornebu
5.2.1941, for rekruttopplæring i
cr;u!Wetzelsdorf. Også her
~angler sikkert tall, men et
bilde fra rekruttkompaniet viser 270 mann. Med tillegg for
vakt og annen kommandering
fremkommer da som sannsynHg tall ca. 300, som stemmer
med flere kilders anslag. De ble
der i to måneder som aspiranter, for deretter å få status som
ordinære rekrutter. Det foreligger ikke noe om at noen «falt
av» underveis. Videre utdannelse ble gitt i Heuberg/Ulm,
hvorfra tilslutt ble .fordelt 340.
(Opplysninger om tilgang før
eller i Heuberg mangler.) Her
kom også til ca. 400 finner, som
ble tilført «Nordland». Etter videre to måneders enhetlig
grunnopplæring her skjedde
fordeling til de respektive avdelinger. De aller fleste ble naturlig nok infanterister i SS=Pan:
zergrenadier-Rgt. Nr. 9 "Nordland», men n,gen kom også til
~ri, FI~k (lv) - og andre
~pesialen11efer." Alle gikk så opp
i
5.SS-Panzer-Division
"Wi-_.
kin~, som foruten «Nordland»
omfattet regimentene «~­
nia» (tysk) og "Westland» (nederlandskjflams). Med diverse
støtteenheter tellet divisjonen
fullt oppsatt nær 20 000 mann.
Opplæring og Utdanning for
senere tilganger, delvis på andre steder, følger samme mønster. Hverken i væpning, organisasjon eller på annen måte
skilte styrken seg ut fra en hvilken som helst annen WehrmachtjWaffen-SS-enhet
av
samme slag, annet enn ved
"Nordland» på ermet. I det videre forløp kom ca. 150 nordmenn til offisersutdannerse;-cre
fleiteveenV-,l1fen-S-S. krigsskole
i Bad Tolz. Hvor mange som ble
,;-Unterfuhrer"er ikke klart.
Divisjonen lå ved den tysk-
SN
O
Nordland-mennene, idet ikke
blant frivillige krigsdeltagere,
alle
frontkjempere
tilhørte
må man regne med at motivet
denne avdeling. og heller ikke
for s:ik deltagelse nettopp er
siden var på Ilebu. Men det gir
viljen til å yte en innsats for den
sammen med Blindheims ansak det dreier seg om, slik proforsel en pekepinn mot et ellers
pagandaen presenterer den. I
lite bemerket punkt, som kunne
tillegg til det anforte har noen
fortjene noyere granskning.
også gitt uttrykk for onsket om
Arkivene vedrorende regiå «vise tyskerne at vi ikke var
noe dårligere enn dt,"'under like
mentet er som sagt dessverre
vilkår». Atter andre oppgir som
bortkommet. Det finnes heller
medvirkende årsak «Londonikke noe statistisk materiale
med sosiologisk utgangspunkt.
propagandaen om at Quislingtilhengere bare var noe feigt
Som det ser ut, later imidlertid
krek som ville sko seg på Norfolk med bare folkeskole, midges ulykke», - slikt kunne man
dels og høyere utdannelse til å
ha vært omtrent like tallrike.
ikke ha sittende på seg. At NorMålt mot befolkningsgjennom,
ges krig var endt i og medlillPftufaSJOnen i juni, synes å ha
snittet har således de to siste
værr en enstemmig oppfatning. grupper vært betraktelig overHverken i prosessen etter okkurepresentert. Geografisk synes
pasjonen eller på annen måte er personellet, målt mot landsdefremkommet opplysning om at
lens relative befolkningstyngde,
noen frivillig har gjort krav på
å ha hatt en y~ overrepresenhjelp til å skaffe seg den meget
tasjon fra Østlandet med Oslo_
,omtalte bondegård. En slik mo:saIntTrøndeTiig.-Mens Hordativering må kunne s'ees bort fra,
land, Sogn og Fjordane og Møre
dess mer som det ville være adog Romsdal har hatt færre.enn
skillig sikrere å skaffe seg penen «normalfordeling» skulle gi.
ger til en slik ervervelse ved
Ellers er det eiendommelig at
velavlønnet tyskerarbeid på
~åpass mange tidligere marineNorges bekostning. «Lurt» var
offiserer fant veien dit. En fridet ikke å melde seg.
villig minnes at noen av den
Som ventelig kan være, hadde
grunn omtalte regimentet som
et flertall av de frivillige forut"Panserskipet Norge»! Noen tidgående NS-tilknytning, eller
ligere frivillige fra vipterkrigen
kom i alle fall fra kretser hvor
i Finland fantes også, men disse
sympatier i den retning gjorde
synes ikke å ha vært mange.
seg gjeldende. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det
Utdannelse og krigsinnsats
var folk som hilste den tyske
okkupasjon velkommen, tvert
Det finnes ikke engang sikre
imot fantes der blant de frlviltall på hvor mange som meldte
rrgeetSiStort antall deltakere i seg, eller helt nøyaktig hvor
forsvarskam~n mot tyskerne i
mange som ble antatt. Diverse
iMO at SVeinBiindheim har vå- . kilder anslår tallet på Nord'get denpåstand at i ingen annen land-frivillige til mellom 800 og
gruPPe nordmenn var der så lQQQ,.. Opptakskravene var d~
'sfor andel av 1940-deltakere -vanlige for Waffen-SS, og der'somldenne! En frivillig referer
med meget strenge. Det er inn'-flI en «intern opptelling» blant
lysende at vanlig norsk før krigs
innsatte frontkjempere på Ilebu frafallsprosent
ved
sesjonj
etter okkupasjonen med resul- innkalling ikke gir noen bruktat 70 % med tidligere krigsinnbar nøkkel her, Det totale antall
sats mot tyskerne. Rett nok ikke meldinger lar seg derfor ikke
brukbart som referanse for
på pålitelig måte anslå.
415
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
mange retninger gjorde at ikke
alle norske frivillige kom i Regiment Nordland, og ikke alle
som kom dit ble værende der i
hele tjenestetiden. Men der var
og ble selvfølgelig hovedtyngden. Og dette regiment ble våren 1943 trukket ut av «Wiking»
for å danne grunnstammen i
den nye 11. SS Freiwilligen Panzergrenadier-Division
«Nordland». (At «Nordland» opptrer
både som regiments- og divisjonsnavn synes å ha gitt opphav til noe forvirring.) Divisjonen inngikk i III (Germanisches) SS Panzer Korps. Den
fikk tils'rgav nye friVI1Tige, og
dens regiment «Norge» tellet
vel 600-mann. (Dets annet info
reg. var «Danmark».) Tre nordmenn ble betaljonssjefer. Ut!!annelsen foregikk stort sett!
Kroatia. Dette medførte sik~i'IigSOppgaver '\ og sporadisk
stridskontakt med partisaner,
men divisjonen kan ikke egentlig sies å ha vært satt inn til
partinsanbekjempelse. En tungt
væpnet, motorisert avdeling
som denne var ikke særlig godt
egnet til det. Noen falne hadde
dtm i denne tid visstnok ikke, i
alle fall ingen norske.
Fremrykningens tid var nå
forlengst forbi. I slutten av november 1944 kom divisjonen til
Oranienburg vest av Leningrad,
og ble i hard strid presset bakover inntil den 2. februar 1944
gikk inn i det forberedte Narvabrohode. Heller ikke dette var
noe blivende sted, og veien går
under hardt press sydvestover,
over Riga til Kurland. Herfra ut
med skip til Pommerri og bakov~r mot Berlin. Her finner vi
det som e~~! va,r:)gjen av divisjonen i bydelen Neukoln i slutten av april. Den 26. april gikk
den sammen med franskmenn
fra ,:Charlemagne» til sitt siste
angrep og lyktes i å gjenerobre
noe av ruinbyen, for en stakket
stund. Deretter kjemper nok
fortsatt spredte frivillige i Ber-
lin, men «Nordland»s saga er
endt. Blant andre patetiske
«monumenter» over den forbit·
rede strid i Berlin fikk «Nordland» sitt eget i form aven
istykkerskutt mannskapsvogn
med divisjonsmerket på for,
skjermen. Den sees på et et
bilde tatt aven alliert krigskorrespondent. Trolig ligger den nå
i «Teufelsberg», hvor voksne
går tur og barn leker. Det er den
kunstige høyde som berlinerne
laget av skrap og ruiner, grassvokst og fredfylt.
Litteratur:
Ben Esper (pseudonym): Tsjerkassy. København 1981.
Blindheim, Svein: Nordmenn under
Hitlers fane. Oslo 1917.
Halle, F.: Fra Finland til Kaukasus.
Oslo 1972.
Håndbok for Rikshirden. Oslo 1943.
Lunde, Gulbrand: Kampen for
Norge Il. Oslo 1942.
Straffesak mot Vidkun A. L. J. Qus!ing, Eidsivating lagstol. Oslo
1946.
Steiner, Felix (General der Waffen-SS): Die Freiwilligen. Gottingen 1958.
Il
SN
O
sovjetiske demarkasjonslinje i
Polen da angrepet østover begynte, og var med i dette fra
første stund: 22. juni 1941 kl.
02.00 rykket den over grensen
øst for Lublin, og var siden stadig i spissen i stormløpet ØStover. Den gikk over Dnjepr mot
(nn bitt motstand, som kostet regimentene Nordland og Germania 1200 falne. Innen vinteren
hadde den nådd vestbredden av
Mius, og ble liggende der i hard
forsvarsstrid under den sovjetiske vinteroffensiv. Sommeren
1942 er den igjen i spissen i offensiven over Rostov mot Kaukasus. «Wiking», og med den
«Nordland», kom så langt som
offensiven nådde. Deretter, og
etterhvert i den truende slagskygge fra Stalingrad, bakover
med forsvarsst~id ved Simonivki for å holde korridoren åpen
for den retirerende Kaukasusarme. Videl'e tilbake over Rostovog vestover, og nå stadig
bakerst, og nærmest ustanselig
som «brannmannskap» i det ene,
kritiske avsnitt etter det andre.
Av tyske rapporter og kommunikeer fremgår tydelig at divisjonen har vært overmåte høyt
vurdert. Oppsnappede sovjetiske meldinger, gjengitt i tyske
kilder, viser at i det har motstanderen vært enig. "Wiking»
klarer i et av krigens hardeste
slag å slå seg ut av ringen ved
Tsjerkassy, men er da blitt så
desimert at den for en tid må
trekkes ut av striden. Det er bemerkelsesverdig at denne første
store. flernasjonale enhet i modern~' tid ikke har lidd av noen
av de svakheter som man ellers
gjerne kunne tro ville hefte ved
slike enheter. Tvertimot må den
i samhold og effektivitet rangeres blant de beste. Urigens
sluttfase gikk «Wiking» under i
Wien-området. Da var det riktignok svært få nordmenn igjen
i den.
Fordeling til spesialenheter,
erstatninger og overføringer i
416