Årsplan matematikk 6 klasse 2014-2015

Årsplan matematikk 6 klasse 2014/15
Emne/ innhold
uke
Tall og regning
34-35 Titallssystemet
Multi grunnbok
plassverdisystemet,
6A, s. 4 – 9
sifferverdi og tallverdi,
tall på utvidet form,
avrunding
36
37
Presisering
Læremidler
Multi grunnbok
Addisjon og
6A s. 10-14
subtraksjon
praktisk matematikk
med overslagsregning,
hoderegningsstrategier
Positive og negative
Multi grunnbok
tall
rangere negative tall 6A s.15-17
på en tallinje, addisjon
og subtraksjon med
negative tall
Multiplikasjon og
divisjon
38-39 multiplikasjon med
41-42 flersifrede tall,
sammenheng mellom
multiplikasjon og
divisjon, divisjon
43
Tekstoppgaver
arbeid med
tekstoppgaver, de fire
regneartene
Multi grunnbok
6A s. 18-29
Multi grunnbok
6A s. 30-35
Kompetansemål
•
Lese og skrive
flersifrede tall.
•
skrive tall på utvidet
form.
•
Rangere flersifrede tall
•
runde av heltall til
nærmeste tier, hundrer,
tusener osv.
•
Gjøre overslag og
finne omtrentlige svar.
•
Addere og subtrahere
med flersifrede tall med
oppstilte metoder
•
løse praktiske
oppgaver med med addisjon
og subtraksjon.
•
Plassere negative tall
på tallinjen.
•
Legge sammen og
trekke fra med negative tall.
•
Faktorisere tall og
påvise primtall
•
multiplisere et ensifret
tall med et to- og tresifret tall.
•
Dele flersifrede tall på
ensifrede tall
•
lese og forstå det
matematiske innholdet i
tekstoppgaver
Høstferie uke 40
Sannsynlighet
44-45 Sjanse og
sannsynlighet
Stor og liten
sannsynlighet
Sannsynlighet som
brøk mellom 0 og 1
Multi grunnbok •
Beskrive tilfeldige
6A s. 44-59
hendelser med ord, som «lite
trolig» og «nesten sikkert»
•
tallfeste
sannsynligheter etter
subjektive vurderinger,
spesielt at hendelser som helt
sikkert ikke skjer, har
sannsynlighet 0, mens
hendelser som helt sikkert
skjer, har sannsynlighet 1.
•
bestemme
sannsynlighet som et tall
mellom 0 og 1 ved å samle inn
data eller ved å telle opp de
ulike mulighetene.
Desimaltall
•
Lese av og plassere tall
med tideler, hundredeler og
tusendeler på talllinje
•
bestemme tallverdien
til sifrene i et desimaltall
•
beskrive og videreføre
Multi grunnbok tallmønstre med desimaltall
Desimaltall og
6A s.74-81
titallssystemet
•
runde av desimaltall og
sammenheng mellom
bruke dette i overslagsregning
tideler, hundredeler og
•
løse enkle addisjon- og
tusendeler, sifferverdi
subtraksjonsoppgaver i hode
og tallverdi, avrunding
•
stille opp og addere
til ærmeste hele tall
eller subtrahere desimaltall
med tusendeler
Multi grunnbok
Addisjon og
•
løse tekstoppgaver
6A s.82-87
subtraksjon med
med
addisjon
og subtraksjon
desimaltall
av desimaltall
addisjon og
•
multiplisere heltall
subtraksjon av
med desimaltall
desimaltall i hodet,
•
bruke multiplikasjon
addisjon og
med
desimaltall
til å løse
subtraksjon av
tekstoppgaver
desimaltall med
•
runde av og gjøre
oppstilt metode,
overslag ved multiplikasjon av
tekstoppgaver
desimaltall
Multiplikasjon med Multi grunnbok
6A s.88-95
desimaltall
multiplikasjon av hele
tall med desimaltall,
plassverdisystemet,
avrunding og overslag
46-51 Desimaltall på
Multi grunnbok
6A s. 66-73
tallinje
tideler og hundredeler
på tallinjen, antall
desimaler
Juleferie
Geometri
u.2-7 Egenskaper til
Multi grunnbok
s. 104 – 111.
tredimensjonale
figurer.
Identifisere og navngi
tredimensjonale
figurer som kube,
pyramide, kule,
sylinder, prisme,
kjegle. Hjørner, kanter
og sideflater til
tredimensjonale
figurer. Egenskaper til
•
Navngi og beskrive
egenskapene til vanlige
tredimensjonale figurer, blant
annet ved å beskrive antallet
kanter og sideflater samt
formen på sideflatene.
•
Tegne enkle
tredimensjonale figurer sett
rett forfra, fra siden og
ovenfra.
•
Tegne kuber og figurer
tredimensjonale
figurer. Geometri i
praktiske situasjoner.
Bygging av
tredimensjonale
figurer.
som er satt sammen av kuber
på prikkark (isometrisk papir).
•
Lage tegninger med
ett-punkts perspektiv.
•
Forstå areal som et mål
på størrelsen av en flate og
kunne måle areal med
standardiserte målenheter.
•
Forstå oppbygningen
av mål for areal, det vil si
forstå sammenhengen mellom
lengde, bredde og areal av
rekatngler.
•
Finne overflaten av et
prisme ved å legge sammen
arealene til sideflatene.
•
Forstå volum som et
mål på hvor stor plass en
tredimensjonal figur tar, eller
på hvor mye en beholder
rommer.
•
Finne volumet av
prismer ved å multiplisere
•
forstå sammenhengen
mellom dm3 og liter, samt å
gjøre om ulike volummål.
Tegne
tredimensjonale
figurer.
Planprojeksjon: tegne
tredimensjonale
figurer sett rett ovenfra
eller rett fra siden.
Tolke tegninger på et
prikkark (isometrisk
papir) av figurer satt
sammen av kuber.
Perspektiv tegning
med ett
forsvinningspunkt.
Horisontlinje og
parallelle linjer.
Areal og overflate.
Areal som et mål på
størrelsen av en flate.
Regne ut overflaten av
et prisme som summen
av arealet av alle
sideflatene.
Volum.
Beregning av volum av
tredimensjonale
figurer.
Målenheter for volum
Måling
Lengde.
Vekt.
Volum.
Tid og temperatur.
Multi grunnbok •
Kunne gjennomføre
s. 4 -33.
praktiske målinger.
•
Kunne regne om
mellom ulike måleenheter for
vekt og volum.
•
Kunne beregne areal
av flater.
•
Kunne bruke tidspunkt
og tidsintervaller i enkle
utregninger
Vinterferie uke 8
Brøk
9-13, Brøk
Lære begrepene og
Multi grunnbok •
Kunne regne med brøk
s. 34-65.
i praktiske situasjoner.
kunne forklare disse
begrepene: teller,
nevner, brøkstrek,
likeverdige brøker.
Lære å addisjon,
subtraksjon og
multiplikasjon med
brøk.
Lære å finne en
brøkdel av en hel.
Lære å utvide og
forkorte brøker.
•
Kunne lese av en brøk.
•
Kunne navnet på de
ulike brøkdelene.
•
Kunne regne med brøk
Påskeferie uke 14
Brøk
15
Multiplikasjon
og divisjon
1620
Multi grunnbok
Multiplikasjon og
s. 66-97.
divisjon.
Lære å multiplisere
med tosifrede tall. Med
standardalgoritmen.
Lære hva som skjer
når vi multipliserer
med 10,100,1000.
Lære å faktorisere tall.
Lære å se
sammenhengen
mellom divisjon og
multiplikasjon.
Lære å dividere med
standardalgoritmen.
Lære prealgebra, finne
ukjent x.
Lære å multiplisere
med desimaltall.
Lære å dividere med
desimaltall.
•
Kunne ulike metoder
for multiplikasjon og divisjon.
Både i hodet, lommeregner og
skriftlige metoder.
•
Kunne den skriftlige
standardalgoritmen.
•
Kunne regne med både
heltall og desimaltall.
•
Kunne gangetabellene
Lokalisering og
forholdsregning
20-24 Lokalisering og
Multi grunnbok
s. 98-128.
forholdsregning
Lære når vi bruker
målestokk.
Lære å regne med
målestokk.
Lære å lese av punkter
i et koordinatsystem.
Lære å tegne opp et
koordinatsystem.
Lære å merke av
punkter i et
koordinatsystem.
Lære hvordan
koordinater skriver.
•
Kunne lese av et kart.
•
Kunne plassere steder
på et kart.
•
Kunne forklare
muntlig punkter på et kart.
•
Kunne plassere
punkter i et koordinatsystem.
•
Kunne beregne
avstander i et
koordinatsystem. Kunne regne
ut avstander ved hjelp av
målestokk.
•
Kunne regne ut fart og
valuta.
•
Kunne plassere
Fe.eks. A (-2,5)
Lære at vi skriver
punktet på 1.aksen
først deretter 2.aksen.
Lære å finne
avstanden mellom
punkter i et
koordinatsystem, telle
ruter.
Lære hvor nord, sør,
øst og vest er på et
kart.
Lære å speile en figur i
et koordinatsystem.
Lære å legge inn tall
og lage punkter i
regneark.
Lære å regne ut
forholdsregning i ulike
praktiske situasjoner.
Fart, blanding av saft
og kilopris.
Lære å forstørre og
forminske figurer ved
hjelp av målestokk.
koordinater regneark, excel.