2015-rettslig-bevisteori-(2)--

Rettslig bevisteori
Anders Løvlie
Beskjed
Ny tid.
• Forelesningen tirsdag 20. oktober flyttes.
Sammenfatning fra dag I
•
Formål 1: Kunnskap om kunnskap
•
Kunnskap= velbegrunnet sann tro
•
Praktisk, men lite tematisert i rettslig teori
•
Formål 2: Etablere et språk for å snakke om bevisbedømmelse
•
Avgrensning: ”Fakta i juss” & ”juss i fakta”
•
Analytisk hjelpeverktøy: Rettsanvendelsessyllogismen – alle x gir rettsvirkning y, – x, - y
•
3 typer fakta: ytre, indre og institusjonelle
•
Bevisbedømmelse: forholdet mellom bevis og faktum
•
Bevis= faktiske forhold som peker ut over seg selv
•
3 Nivåer: det som er, det som bevises og overbevisningen
Hvem er dette?
Spørsmål fra dag 1
1) Hvor virket Wigmore?
1) Hvordan døde Wigmore?
1) Hva er raderingsmerker?
1) Hvilken dom vil dere analysere?
Hvorfor rettslige bevisteorier?
Premiss 1: Skal rettsavgjørelsen ha legitimitet må reglene virker på forhold i virkeligheten;
faktafastsettelsen – bevisbedømmelsen – må da være rasjonell
Premiss 2: Det er rasjonelt å bygge påstander som er velbegrunnede – sikrer mot
tilfeldigheter og gjetninger
Premiss 3: Velbegunnethet forutsetter erfaring om «sammenhenger mellom fakta»
I rettslig bevisteorier systematiseres bruk av ”erfaringssetninger” på ulike måter i form av
forskjellige vurderingsmønstre
Rettsanvenderen bør holde et åpent sinn, men et åpent sinn i betydningen et sinn uten
teorier vil ikke være i stand til å ta inn over seg bevismassen på rasjonelt vis
Alminnelig kunnskapsteori
Tre fenomenkategorier:
Ytre fenomener
verdens tomrom og ikke delbare partikler, som ved sammenstilling
danner ting
Indre fenomener
ytre fenomener omhandler størrelser utenfor menneskene, mens
indre fenomener omhandler størrelser i menneskene
Institusjonelle fenomener
fenomener hvis grunnlag beror på menneskers individuelle og/eller
kollektive aksept
Alminnelig kunnskapsteori
Sannhet:
Sannhet = en egenskap ved tro eller påstander om verden.
Det er bærerne – tro og påstander – som tilskrives
sannhetsverdi, ikke det fenomen troen eller påstanden
omhandler.
Ulike teorier om hva sannhet er. Poenget for oss er at
sannhet markerer skillet mellom det som er, og
fastsettelsen av det som er.
Alminnelig kunnskapsteori
Grunnleggende forutsetninger:
Det er mulig å ha kjennskap til den virkelige verden
Det lar seg påvise grunner for at verden forholder seg på bestemte måter
Betingelsene for slike grunner omhandles i epistemologi/kunnskapsteori
Fenomener, på visse betingelser, kan tilskrives egenskapen å peke utover seg selv,
mot andre fenomener (bevis).
Hvordan man går eller bør gå frem når man ut fra kunnskap antar påstander på
bakgrunn av andre påstander gir seg uttrykk i ulike slutningsformer
Kunnskapsdefinisjon: velbegrunnet, sann tro ( «justified true belief»)
Alminnelig kunnskapsteori
Kunnskapsdefinisjonen forutsetter at påstander kan
være sanne.
Sannhetsbegrep fastsetter de ytre rammene for hva
man kan ha kunnskap om.
Kravet om velbegrunnethet søker å sikre sann tro
Det å handle ut fra velbegrunnet tro som senere viser
seg usann, fordømmes ikke (Gjenopptakelse)
Alminnelig kunnskapsteori
Grunnlagsspørsmål ( ikke så viktig for oss)
Apriorisk og/eller naturalisert kunnskapsteori
Begrunnelsesteorier:
a) grunnlagsbaserte
b) koherensbaserte
c) kombinasjonsteorier
Alminnelig kunnskapsteori
Betydningen av psykologi:
Epistemisk rasjonalitet beskriver og stiller krav
til kognitive slutningsprosesser ut fra hva som
anses sannhetsfremmende.
Kognitiv kapasitet setter rammer for i hvilken
grad det er mulig å være epistemisk rasjonell
Alminnelig kunnskapsteori
Kunnskap om fenomenkategoriene
Ytre fenomener (Løvlie punkt 2.3.3.3)
Singulære fakta
Determinerte lovmessigheter
Statistiske sammenfall
Statistisk determinerte lover
Indre fenomener ( Løvlie 2.3.3.4)
Introspeksjon
Fortolkning
Institusjonelle fenomener (Løvlie 2.6)
Alminnelig kunnskapsteori
Sikkerhet ( Løvlie punkt 2.3.3.5)
Sannsynlighet
Vekt (Informasjonsproblemet)
Slutningsformer (Løvlie punkt 2.3.3.6)
Syllogismer
Formallogikk
Fuzzy- logikk
Slutninger fra sannsynligheter
Deduktive slutninger
e
Rettslig kunnskapsteori
Rettslig kunnskapsteori hører under alminnelig kunnskapsteori
Kommer til uttrykk i ulike rettslige bevisteorier.
Sentrale teorier er:
I: Det norsk- svenske sannsynlighetsparadigmet (Bolding, Eckhof, Ekelöf mfl.)
II: Deskriptive teorier (Zahle)
III: ”Induktive” – teorier (Cohen)
IV: Teorier om hypotesetesting (Diesen)
V: Holistiske teorier (Pennington og Hastie)
Hva er rettslig bevisvurdering?
Én forståelse:
«Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete
bevisdata (vitneforklaringer, blodspor, digital
informasjon), og bearbeidelsen av disse
bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger
f.eks. av psykologisk, økonomisk, teknisk eller
rettsmedisinsk natur.»
Andenæs (1943, rev. 2014)
Rettslige bevisteorier – ulike
egenskaper I
Atomistiske vs. holistiske teorier ( Kolflaath og Løvlie kap. 4.6)
Atomistiske bevisteorier:
Informasjonsgrunnlaget for bevisbedømmelsen forstås som et sett av sammensatte deler.
Bevisbedømmelse er en psykologisk prosess som går ut på å sammenstille disse.
Holistiske teorier:
En mer helhetlig tilnærming til informasjonsgrunnlaget og bedømmelsen. Teorienes poeng er at
bevisene forholder seg til hverandre og at bevisbedømmeren vurderer bevisene i lys av hverandre:
«[T]ankeprosessen [har] ikke ... et definitivt startpunkt. I en holistisk bevisbedømmelse blir hvert
enkelt bevis betraktet i lys av de øvrige bevis...» (Kolflaath 2008)
Kombinerte teorier:
Enkelte teorier kombinerer det atomistiske og holistiske. «Anchored narratives» bygger i stor grad
på teorier om fortellinger. Denne teorien har to ledd. Først tas det stilling til kvaliteten og
plausibiliteten av påtalemyndighetens fremstilling forstått som en fortelling. Deretter vil
bevisbedømmeren søke å knytte fortellingen mer atomistisk til bevisene i saken – «anchored».
Atomistisk
Holistisk
Poenget til de holistiske fortellingsteoriene er at enkeltbevis ikke har mening
i seg selv, men bare relativt til en fortelling, og på at en fortelling må
vurderes som en helhet.
Rettslige bevisteorier – ulike
egenskaper II
Deskriptive og normative teorier
Deskriptive teorier:
Beskriver hvordan bevisbedømmelse faktisk foregår
Normative teorier:
Angir hvordan bevis bør bedømmes
Deskriptive og normative teorier (Ekelöf 1988 s. 3):
Empirisk sannsynlighetsbegrep: «sannolikhetsbegrepp juristerna begagnade sig av».
Pretenderer samtidig å si noe om hvordan bevisbedømmelsen bør eller skal foregå: «[E]tt vittnesmål
[skal] alltid inriktas på frågan om temat orsakat beviset»
Deskriptive bevisteorier avhenger av hvilke forutsetninger man legger til grunn for forståelsen av
bevisbedømmelsen
Normative bevisteorier må forholde seg til beskrivende teorier hvis de skal klare å utforme
anbefalingene slik at det er mulig å gjennomføre dem
Rettslige bevisteorier
To empiriske studier av om bevisbedømmelsen i straffesaker
I Audun Kjus, Sakens fakta (2008)
Bygger på analyse av 23 tingrettssaker (flest om vold)
II Eivind Kolflaath, Bevisbedømmelse i praksis (2013)
Bygger på hovedforhandling og domskonferanse i 105 straffesaker med
meddomsrett i norske lagmannsretter i perioden 2005-2009 (vegtrafikk,
vold og bedrageri)
Rettslige bevisteorier
Eivind Kolflaath – Bevisbedømmelse i praksis
Ambisjon:
Ri to hester – dels forstå hvordan bevisbedømmelse foregår i praksis, dels anbefale en
bevisteori
Strategi:
Ri to hester – dels skrevet for praktikere, dels for teoretikere
Tre teoretiske perspektiver (som benyttes til å analysere materialet)
1) slutning,
2) fortelling og
3) forklaring
Rettslige bevisteorier
Slutningsperspektivet (s. 66 og 67)
Rettslige bevisteorier
Slutningsperspektivet (71 og 78)
Rettslige bevisteorier
Slutningsperspektivet (79)
Rettslige beviseteorier
Rettslige bevisteorier
Slutningsperspektivet – slutninger fra bevis til faktum
1) Kritikk av bruk av statistikk og regneregler – umulig i praksis ( s. 85):
- ikke tilgang til tall som utgangspunktet for beregningene
- kompleksiteten i beregningene overskrider hva hjernen har kapasitet til
2) Må baseres på enklere og mer upresise erfaringssetninger:
- ”vitner uten interesse i saken forklarer seg vanligvis sannferdig”
- ”politibetjenter forklarer seg vanligvis sannferdig”
Bevisteorier
3) Styrke: legger til rette for nøyaktighet og varsomhet ( s. 91).
- dissekerer faktiske slutninger ( Wigmores tankekart)
- erfaringssetninger kan være mer eller mindre presise. For eksempel er det sannsynlig
gitt at de og de omstendighetene foreligger, mens man også kan se på det samlet.
4) Svakhet: slutningene går i virkeligheten ikke bare én vei (fra bevis til faktum), men
også den andre veien, og bevisene tolkes i lys av hverandre og av konteksten.
Rettslige bevisteorier
Fortellingsperspektivet
Det er fortellingens – påstått hendelsesforløp – som gir mening til bevisene ( s. 98).
- teoriens opphav er amerikanske psykologiske studier av jurybeslutninger
- hypotese: bevisbedømmelsen dreier seg om å vurdere konkurrerende fortellinger
(s. 108).
- fortellingens plausibilitet – grad av samsvar med de faktiske forhold:
- generelt
- spesielt – i relasjon til det konkrete saksforholdet
Rettslige bevisteorier
Fortellingsperspektivet ( s. 103)
Rettslige bevisteorier
Fortellingsperspektivet
- Styrke: tar hensyn til hele hendelsesforløpet, ikke bare enkeltstående fakta (s.
157).
- Svakhet: Fare er at fortellingens generelle plausibilitet vektlegges for mye på
bekostning av de spesifikke bevisene (s. 159). Risiko for at gode fortellinger
forveksles med sanne fortellinger.
Rettslige bevisteorier
Forklaringsperspektivet (164)
Bevisbedømmeren skal søke forklaringer (explanations) på omstendigheter.
Premiss: alle virkelige omstendigheter har en forklaring
Metode: Stille spørsmål: Hvorfor?
Vurdere hypotetiske omstendigheter: Hva hvis?
Sml. med de to andre teoriene: Det å trekke en slutning fra en opplysning er det samme
som å finne en forklaring (166). Forklaringen angir en årsak, og fortellinger kan ses
som årsakskjeder.
Rettslige bevisteorier
Forklaringsperspektivet (166)
Rettslige bevisteorier
Atomisme vs. holisme
Fenomenkategorien kan bli styrende for valg av teori.
For eksempel er det vanlig å forstå fastsettelse av indre fenomener
som en holistisk prosess:
« Uppsåtet växer fram som formen på den sista pusselbit som
passar precis in i tomrummet i det pussel man lägger med det
övriga processmaterialet. Ett handlande fogas in i ett mönster – en
struktur – så att gärningen ter sig motiverad, förklarlig och
trovärdig; uppsåtet ger då handlingsförloppet sammanhang och
inre mening.» ( Lindblom 2006 s. 227)
Rettslige bevisteorier
Sammenhengen mellom bevisbedømmelse og beviskrav
Utformingen av beviskravet kan legge føringer på hvilken metode som skal benyttes.
Kolflaath lanserer et beviskrav som bygger på forklaringsperspektivet
1. Hvis tiltalte er uskyldig, er det da omstendigheter som er
vanskelige å forklare?
2. Hvis tiltalte er skyldig, er det da omstendigheter som er
vanskelige å forklare?
3. Hypotesen med omstendigheter som yter den motstand.
4. Beviskravet i straffesaker anses oppfylt bare hvis en kan svare «ja» på 1 og
«nei» på 2.