JA DA! - Universitetet i Oslo

psykologi
God nok?
JA DA!
Er det mulig å kose seg med sosiale medier
uten helt å miste selvtilliten på veien?
TEKST ELSEBETH DANIELSEN ILLUSTRASJON ANNA ADELBACK-HOUPLAIN
J
eg tok meg like gjerne en joggetur
på morgenkvisten. Så deilig! Stolt av
meg selv», skriver en jern bekjent
på Facebook. Kafekoppen står på
kjøkkenbenken. Barna snakker
i bakgrunnen. Og du står der med
telefonen i hånda. Trykker «Like» og
skriver: «Flinka!», men tenker «irriterende»
og, ikke minst: «Hvorfor får jeg aldri til å stå
opp klokken seks og løpe? Jeg burde det jo,
jeg trenger det. Jeg må komme i bedre form.
Så svak og dum jeg er.
Nr 10-11.2016 / kk.no
livet
livet
Åh ... Alle disse
lykkelige
menneskene
i solveggen på
fjellet, hvordan
klarer de det?
Veien er blitt kort fra å kose seg til
å fortelle seg selv at man ikke er bra nok.
Med et forhold til telefonen som man
kanskje hadde til sigarettene før – man
elsker, hater og belønner seg selv med den
– er det ikke så rart. Ifølge Ida Aalen,
ekspert på sosiale medier, er det mange
undersøkelser som bekreter at vi i større
grad enn før sammenligner oss med andre.
En studie blant 700 studenter skal ha vist at
de som fra før hadde lett for å tenke at
andre var bedre enn seg selv, hadde
større risiko for å bli deprimert hvis
de var mye på Facebook. Andre
undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom spiseforsyrrelser og sammenligning på sosiale medier. Det skal også
være slik at det er verre for selvfølelsen
å sammenligne seg med venner og bekjente
enn med modeller og kjendiser.
Hanne H. Brorson, psykolog og stipendiat
ved Psykologisk institutt ved Universitetet
i Oslo, skrev i 2012 boka «Tankevirus» og
har satt vår indre dialog i system. Hun
89
mener sosial sammenligning ikke er noe
nytt.
– Mennesket har alltid vært avhengig av
lokken for å sikre overlevelse for seg selv
og sitt avkom. Derfor er det så viktig at
lokken godtar oss. Avvik er farlig fordi det
kan bey avvisning, så for å sikre tilhørighet
sammenligner vi oss. Sammenligning er
med andre ord ikke noe nytt. Det som er
nytt, er alle parameterne vi nå sammenligner oss med hverandre på.
I gamle dager sammenlignet vi kanskje
hagen vår med naboens. Så kom etter hvert
den kulørte pressen, og vi ble invitert inn
i hjemmene til kjendiser og kunne sammen­
ligne deres med vårt. Med sosiale medier er
vi kommet enda nærmere. Vi er invitert inn
i familiestundene, øyeblikkene – inn
i tankene og følelseslivet til den enkelte. Alt
er gjenstand for sammenligning, og
sammenligningen handler ikke lenger om
å overleve, men om hvordan vi skal leve.
Når vi beveger oss høyere opp i behovs­
pyramiden, blir det vanskeligere å avgjøre
om behovene er innfridd. Det er lett å
kjenne at man er mett, men er jeg realisert?
Da er det kanskje ikke så rart at vi begynner
å bruke andres standarder for et godt liv for
å inne ut om vi er i mål, sier Brorson.
«Vi bare tok oss en jelltur i helga. Selv lille
Mia klatret opp på Galdhøpiggen uten å
klage!» Du svarer: «Tøt!» og liker selvfølgelig
veldig. Men tenker kanskje at det burde vi
også gjøre. Hvorfor kommer vi oss aldri
skikkelig på tur? Mens du svarer og tenker
grumsete tanker om deg selv, prøver
kanskje ngen din å si deg noe. Men du hører
ikke.
– Oppmerksomheten vår er begrenset, og hvis du bruker den opp på det
som skjer utenfor deg, så blir det
vanskeligere for deg å få med deg hva som
er godt for deg, sier Brorson. Hun mener at
vi må rette oppmerksomheten mer mot oss
selv, og legge merke til hva som er bra eller
interessant for oss.
– Har du egentlig lyst til å dra på jellet?
En enkel test du kan gjøre for å inne ut om
du gjør noe for din egen opplevelse eller for
andres blikk, er å stille deg selv følgende
spørsmål: Hvis du ikke kan fortelle noen om
det, eller putte det på cv­en din – har du
fremdeles lyst?
Psykologen kaller negative tankemønstre
for tankevirus. I boken beskrives 13 ulike
90
tankevirus, men det som hyppigst dukker
opp når du skroller Facebook, er vær­
perfekt­viruset. Viruset maser konstant om
alt du burde gjøre, som at du burde trene
mer, og spise mindre sukker, og så burde du
ta mer miljøhensyn, egentlig burde du la
bilen stå, ja, kanskje du kan gå til jobb, du
Burde, burde,
burde.
For mange blir
dette tankenes
faste takt.
Hanne H. Brorson, psykolog
burde jobbe mindre, nei, du burde jobbe mer,
du burde tjene mer penger ... Burde, burde,
burde. For mange blir dette tankenes faste
takt, men det mange ikke vet, er at selv når vi
klarer å innfri ett eller kanskje lere av disse
kravene, så får vi ikke lov til å bli fornøyd
med oss selv likevel, for viruset hekter bare
på et nytt krav, og så et nytt krav. Og på
denne måten piskes vi rundt i hverdagen vår
fra det ene kravet til det neste.
– Dette handler sjelden om ynisme, men
om sårbarhet. Vi vil være en del av
lokken. Gode nok. Kvaliisert nok. Og
så gjør vi det vi tror trengs. Det er ikke
sikkert at det er sånn. Kanskje legger vi
energien feil sted.
«Se! Jeg ommøblerte litt. Jeg bare elsker
å få endring rundt meg.» Du liker selvfølge­
lig dette også. Skriver til og med «Så god
smak du har» i kommentarfeltet, men uten
at du egentlig merker det, lytter blikket seg
inn i stua. På de gamle loppemarkedsmøble­
ne som du alltid har tenkt har vært kule. Nå
er de lurvete. Sygge. Rett og slett schtøgge.
Og det er vel egentlig du også, bare se på
den nuppete genseren og etterveksten.
– Med en ustanselig strøm av statusopp­
dateringer og bilder av vellykkethet renner
Facebook over av perfektkrav og burdekrav.
Men det kan hende at tankene man får av
sosiale medier, ikke nødvendigvis speiler
virkeligheten på en god måte. For tanker er
verken fakta eller bevis. Nyere forskning
viser at vi i løpet av en gjennomsnittlig dag
tenker bortimot 70 000 tanker, og at en stor
del av disse er overdrevent negative eller
selvkritiske. Og når tankene sier at noe er
positivt for oss, så skaper det positive
følelser. Når tankene er negative, skaper det
negative følelser. Hvis man tenker at alle
andre er bedre enn meg, ja, så føler
man det også. Men er det egentlig en
tanke jeg kan stole på? sier Hanne H.
Brorson.
Tygg litt på den neste gang du tenker og
føler at du, eller sofaen din, ikke er kul nok.
[email protected]
Kilde: Kronikken Sosial sammenligning av Ida Aalen/Dagens Næringsliv
SEX, DOP OG FACEBOOK
– Gleden over sosiale medier er knyttet til nucleus acumbens – en hjernestruktur som er
ment å belønne atferd som fremmer vår overlevelse, som mat, sex, at vi er sosiale, sier
Hanne H. Brorson.
Men denne delen av hjernen belønner også aktiviteter som ikke har med overlevelse
å gjøre. Som for eksempel å ta dop – eller sjekke Facebook. Også da gir nucleus
acumbens oss gode følelser, og da kan det paradoksale skje at hjernestrukturen får oss til
å gjøre ting som ikke nødvendigvis er så bra for oss.
Dette kan du gjøre:
� Jobb med å tåle en følelse. Den går som regel over i løpet av 15–20 minutter.
� Ha motskyts klar når de tankene kommer: «Jeg har godt av å hvile nå», for eksempel.
� Tenk over hvilken standard du vil ha? Hva er du selv fornøyd med?
� Ha fokus på deg selv og dine ønsker. Ikke bli forstyrret av alle andre.
� Er din bruk av sosiale medier et problem for deg eller dem rundt deg? Hvis ja, logg av
i en uke, og se hva som skjer.
Nr 10-11.2016 / kk.no