D0 - D2-9 Vedleggsbok 2016-06-03

Comments

Transcription

D0 - D2-9 Vedleggsbok 2016-06-03
Statens vegvesen Region vest
Prosjektnavn: Mindre vegtiltak 2016 Kvam, Fusa og Tysnes
Delprosjekt: Eidesvågen, Venjaneset, Gjerstad og Holmalia
A Prosjektinformasjon
A0 Forside og innholdsliste
A0 - 1
2016-05-30
Konkurransegrunnlag
VEDLEGG
Prosjekt: Mindre vegtiltak 2016 Fusa og Tysnes.
Delprosjekt: Venjaneset, Gjerstad og Holmalia
Tilbudsnummer: 16/74120
Statens vegvesen Region vest
Prosjektnavn: Mindre vegtiltak 2016 Kvam, Fusa og Tysnes
Delprosjekt: Eidesvågen, Venjaneset, Gjerstad og Holmalia
A Prosjektinformasjon
A0 Forside og innholdsliste
A0 - 2
2016-05-30
Innholdsliste
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
D2-2
D2-3
D2-4
D2-5
D2-6
D2-7
D2-8
D2-9
SHA- plan. (17 sider samt vedlegg)
Ytre miljø plan
Dataleveranse til kart og NVDB.
Veiledning til krav om leveranse av data.
Kontrollplan for entreprenør.
Holmalia. Geologisk rapport for konkurransegr.
Eidesvågen – geoteknisk rapport.
Ren-blad 9003 og 9008.
17 sider.
11 sider.
9 sider.
19 sider.
1 sider.
6 sider.
Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen
Statens vegvesen Region <xxx>
Prosjekt/kontraktnr:
PROFnr:
Arkivref.:
MELDING OM AVVIK FRA SHA-PLANEN
Løpenummer:
Dok. dato:
Dok.ansv.:
Rev. dato:
Prosjekt:
Kontrakt:
Entreprenør:
Byggherre:
Avviket gjelder:
Beskrivelse av avvik: (fylles ut av byggherren eller entreprenøren)
Konsekvenser for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø:
Levert av byggherre/entreprenør
Akseptert av entreprenør/byggherre
Dato
Dato
Signatur
Signatur
Informasjon om bruk av skjemaet:
1. Skjemaet skal benyttes til å melde avvik fra SHA-planen som har betydning for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø, jf. byggherreforskriftens § 8, bokstav d.
2. Et avvik skal meldes av den som først blir oppmerksom på det - enten entreprenør eller byggherre.
3. Begge parter har ansvar for å melde avvik.
4. Byggherren skal behandle avviket og innarbeide det i SHA-planen.
5. Byggherren beholder originaldokumentet, kopi kan beholdes av entreprenøren.
Vedlegg 2 Lover, forskrifter og Statens vegvesens håndbøker
Lover og forskrifter er rammebetingelser som enhver arbeidsgiver må forholde seg til. Det er
enhver arbeidsgivers plikt å sette seg inn i aktuelle lover og forskrifter, drive opplæring og
etterleve bestemmelsene i praksis.
Denne oversikten er veiledende og det/den enkelte prosjekt/kontrakt må selv vurdere hvilke
lover og forskrifter som gjelder for den aktuelle SHA-planen. Det kan gjøres endringer i
forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave.
Lover og forskrifter
BEST.NR. *)
Allmenngjøringsloven
Arbeidsmiljøloven
Forurensningsloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema
Forskrift om maskiner
Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften)
Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge
Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften)
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid)
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier)
Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke
dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften)
Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger)
Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff
369 e
522
544
589
591
592
599
701
702
703
704
705
706
Veiledning om førstehjelpsutstyr
Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover
*) Best. nr. gjelder Arbeidstilsynets publikasjoner
Opplistingen er ikke uttømmende.
I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og
veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes
et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for ulike typer
arbeid.
Det henvises også til www.lovdata.no, www.regelhjelp.no eller www.arbeidstilsynet.no.
Vedlegg 3 Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet
Riggplan
Rigg ved bevegelige arbeider
Vedlegg 4 Arbeidstidsordninger
For byggherre: Se veileder til SHA-plan
Vedlegg 5 Ulykkesberedskap
Prosjekttilpasset ulykkesberedskapsplan
Beredskapsøvelser
Debrifing
Statens vegvesen
ETATSPROSEDYRE
DOKUMENT NR
KVALITETSSYSTEM
SIDE
AV
UTGAVE
1
1
4
BYGGHERRENS OPPFØLGING AV K4- OG K5-HENDELSER
K4: Arbeidsulykke med mulig varig mén; K5: Dødsulykke
Klargjøre byggherrens oppfølging av K4- og K5-hendelser.
Alle kontrakter der Statens vegvesen er byggherre. Ulykke med konsekvens K4 og K5, i tillegg uønskede
hendelser med potensiale for K4 og K5 som rammer ansatte hos entreprenører, innleide oppdragstakere,
3.person (naboer, trafikanter/tilfeldig forbipasserende), materiell og ytre miljø.
Referanser: Rundskriv 2013/01 som stiller krav til varsling i henhold til denne prosedyrens omfang til Vegdirektoratet
med en faktabeskrivelse av hendelsen innen 48 timer (48-timers rapport).
Formål:
Omfang:
Gjennomføring:
Ansvarlig:
Referanser/Henvisning
Resultatdokumentasjon
Aktivitet:
Referat med vedlegg
og byggherres 48timers rapport
1. Uønsket hendelse K5:
• Dødsulykke
• Materiell skade >5 mill. kr.
• Katastrofal miljøskade
Regionvegsjef Regionvegsjef kaller inn til møte mellom entreprenør og byggherre innen 48
timer (to virkedager) etter at hendelsen har skjedd. Se pkt. 5 for agenda.
Vegdirektør
Vegdirektøren kaller inn til møte mellom entreprenør og byggherre innen et
halvt år for gjennomgang av hendelsen samt status i saken. Se pkt. 5 for
agenda.
Innen 48 timer etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en
midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde
pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda.
Referat med vedlegg
og byggherres 48timers rapport
2. Uønsket hendelse med potensiale K5:
• Potensiell dødsulykke
• Potensiell materiell skade >5 mill. kr.
• Potensiell katastrofal miljøskade
Avdelingsleder
Avdelingsleder er ansvarlig for innkalling innen 10 virkedager etter at
hendelsen har skjedd. Se pkt. 5 for agenda.
Innen 10 virkedager etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en
midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde
pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda.
Referat med vedlegg
og byggherres 48timers rapport
3. Uønsket hendelse K4:
•
•
•
Prosjektleder
Alvorlig personskade med mulig varig men
Materiell skade > 1 mill. kr.
Meget kritisk miljøskade
Prosjektleder kaller inn til møte innen 10 virkedager etter at hendelsen har
skjedd. Se pkt. 5 for agenda.
UTGIVELSE OG GODKJENNING
4
3
2
1
2015-12-03
2013-09-13
2012-03-14
2011-05-05
Endringer etter høring av prosedyren
Oppdateringer og presiseringer i henhold til rundskriv 2013/01
Presisering av prosedyrens omfang
Enhetlig oppfølging av alvorlige uønskede hendelser
BJOWAN
JANLIE
JANLIE
JANLIE
BETSAN
EIRIKO
EIRIKO
EIRIKO
Utgave nr.:
Utarb. Dato:
Grunn for utgivelse/revidering:
Utarbeidet av:
Godkjent:
Statens vegvesen
Region midt
PROSEDYRE
DOKUMENT NR
SIDE
AV
UTGAVE
2
2
4
forts:
Innen 10 virkedager etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en
midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde
pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda.
4. Hendelse med potensiale K4:
•
•
•
Byggeleder
Potensiell alvorlig personskade med mulig varig men
Potensiell materiell skade > 1 mill. kr.
Potensiell meget kritisk miljøskade
Referat med vedlegg
og byggherres 48timers rapport
Byggeleder kaller inn til møte innen 10 virkedager etter at hendelsen har
skjedd. Se pkt. 5 for agenda
Innen 10 virkedager etter hendelsen skal entreprenør produsere og legge frem en
midlertidig rapport for hendelsen til byggherre. Rapporten skal minimum inneholde
pkt. 5.1 til 5.5 som beskrevet i møteagenda.
5. Møteagenda (og innhold i rapport etter hendelsen):
5.1. Hva skjedde? Vurdering av tapspotensiale
5.2. Årsaker (direkte og bakenforliggende)
5.3. Hvilke forberedende tiltak var iverksatt: – Risikovurdering – Prosedyre –
Sikker Jobb Analyse?
5.4. Hvilke læring har hendelsen gitt?
5.5. Hvilke forebyggende tiltak blir iverksatt?
5.6. Kunne prosjekterende ha gjort noe annerledes?
5.7. Kunne byggherren ha gjort noe annerledes?
5.8. Videre oppfølging fra byggherre
6. Generelt
•
Alle hendelser, som medfører 48-timersrapport, skal sendes til Regional
HMS-rådgiver. Dette for kvalitetssikring av innhold og vurdering av
hendelsen opp mot klassifisering.
Regional HMS-rådgiver sender rapporter og referat til [email protected] etter at kvalitetssikring er gjennomført.
•
Alle hendelser skal legges inn i Synergi. Referater og rapporter legges inn
som vedlegg. Tiltakene skal legges inn i Synergi for oppfølging
•
Byggherre og entreprenører stiller med tilsvarende ledernivå i møtene.
•
Regional HMS-rådgiver skal informeres i henhold til varslingsplan.
•
Regional HMS-rådgiver bistår Regionvegsjef med hensyn til innkalling på
regionsnivå, samt være referent ved behov. Ved behov gir regional HMSrådgiver bistand i forhold til denne prosedyren med hensyn til oppfølging.
Dette gjelder andre hendelser hvor Regionvegsjef ikke er involvert.
•
HMS fagleder ressurs i Vegdirektoratet bistår Vegdirektøren på etatsnivå
angående innkalling og referatskriving.
Referat med vedlegg
og byggherres 48timers rapport
Statens vegvesen
VEDLEGG
ETATSPROSEDYRE
DOKUMENT NR
KVALITETSSYSTEM
SIDE
AV
UTGAVE
1
1
1
STANS AV FARLIG ARBEID
Formål:
Omfang:
Referanser:
Definisjon:
Sikre korrekt framgangsmåte ved stans av farlig arbeid.
All stans av farlig arbeid. Gjelder overfor entreprenører/utførende i kontraktsforhold med Statens
vegvesen som byggherre.
Byggherreforskriften §§ 6 og 8 c) Risikoforhold og Byggherrens sanksjonsrett iht. kontrakten C2,
kap. 29.5.
Med farlig arbeid menes, arbeidsaktivitet som umiddelbart eller ved fortsettelse kan medføre fare
for liv og helse, og/eller betydelig skade på materiell eller miljø.
Gjennomføring:
Ansvarlig:
Referanser/Henvisning
Resultatdokumentasjon
Aktivitet:
Egen
representant 1. Motta beskjed om/oppdage farlig arbeid/kreve midlertidig stans:
som først blir
1.1. Straks varsle byggeleder/HMS-koordinator eller prosjektleder.
klar over
1.2. Dersom byggeledelsen ikke nås straks, varsles Vegtrafikksentralen
forholdet
(175). Dersom situasjonen tilsier det, kreves stans i det pågående
arbeidet.
Egen
2. Vurdere situasjonen og stanse arbeidet:
byggeleder
2.1. Foreta en rask vurdering av situasjonen.
(og/eller
2.2. Dersom situasjonen krever det; pålegg umiddelbar stans av arbeidet,
HMSvarsle entreprenørens stedlige ledelse og hovedbedrift iht.
koordinator)
AML.
eller
2.3. Føre dagbok eller dokumenter situasjonen på tilhørende skjema, evt.
prosjektleder
suppler med skisse og/eller foto.
Egen
byggeleder
3. Oppfølging av pålagt stans:
3.1. Når entreprenøren har gjennomført nødvendige tiltak, bl.a. risikovurdering, skal beskjed gis om at arbeidet kan fortsette.
3.2. Føre logg på eget skjema, se side 2.
3.3. Ta opp stansen på første byggemøte. Etterlys entreprenørens
dokumentasjon, både planer og rapporter, og etterspør hvorfor
entreprenøren (ledelse/verneombud) selv ikke har stoppet arbeidet.
3.4. Vurder om det skal gjennomføres revisjon hos entreprenøren.
Intern oppfølging av hendelsen:
• Vurder om svikt i planlegging, prosjektering, kontraktsmessige forhold
eller oppfølging kan ha vært en medvirkende årsak til hendelsen.
• Gjennomfør eventuelle korrigerende tiltak.
UTGIVELSE OG GODKJENNING
2
1
2015-06-10
2011-05-05
Oppdatert ift klargjøring til at HMS-koordinator kan stanse farlig arbeid
Enhetlig opplegg for stans av farlig arbeid i entreprisevirksomheten
BJOWAN
JANLIE
BETSAN
EIRIKO
Utgave nr.:
Utarb. Dato:
Grunn for utgivelse/revidering:
Utarbeidet av:
Godkjent:
Vedlegg 8 Varslingsplan
Tallene 1-5 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man
ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen.
Det kan være nødvendig å gjøre prosjektspesifikke justeringer. Disse skal eventuelt komme inn som
tillegg i varslingsplanen. Ingen bokser skal fjernes.
Varslingsplan må henges opp på naturlige plasser, som HMS-tavler og prosjektkontor.
Byggherre skal følge «Prosedyre for oppfølging av K4-K5 hendelser». Se
lenke: http://intranett.vegvesen.no/Etat/Veg/Byggherre/HMS/Styrende+dokumenter
VARSLINGSPLAN
for
Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg
1
Vedkommende som
Brann:
Politi:
Ambulanse:
først får kjennskap
til hendelse
110
112
113
VTS -
Entreprenør
2
4
Entreprenørens
representant:
<navn – tlf>
Vegtrafikksentralen
175
Arbeidstilsynet:
Tlf : 73 19 97 00
E. kl 15.30. Ring
[ se
veileder til SHA-plan, vedlegg 8)
Direktoratet for Sikkerhet
og beredskap:
3
Tlf:334 125 00 (S.bord)/
482 12 000
(v/sprengningsulykker)
<navn – tlf>
Byggherre
(Byggeleder)
<navn – tlf>
alternativt
(HMS-rådgiver)
Og/evt Regional HMS-
<navn –tlf>
Eller vaktnummer
rådgiver
Fylkesmannens
miljøvernavdeling
<tlf>
Egen organisasjon
<navn – tlf>
5
<navn – tlf>
<navn – tlf>
(Prosjektleder)
<navn – tlf>
(Prosjekteier)
(<navn> Fylkeskommune)
(<navn> Avdelingsdirektør for
Heltrukket rød linje:
Heltrukket blå linje:
Grovstiplet blå linje:
Leder VT-avd/Vd
<navn - tlf>
Leder BH-
seksjon/Vd
<navn - tlf>
<navn – tlf>
vegavdeling)
<navn - tlf>
<navn – tlf>
Vegdirektør
(Regionvegsjef)
Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og
byggherre
Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen
Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen
Vedlegg 9 Definisjoner
Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju
dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid.
Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig
arbeidstid og overtid.
Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i
forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten
F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer
Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir
fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående
arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom
kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av
kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen
beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke.
Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide
hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende
ikke er tilbake i alternativt arbeid
H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover
ulykkesdagen per million arbeidstimer
H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær
per million arbeidstimer
Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK
10.000
HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som
angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle
avvik.
Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann,
hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene
N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer.
Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne
ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til
produksjonstap
Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det
overskytende som overtid.
Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre
eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade
dagen, herunder også dødsulykker.
Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den.
Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen
utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse.
Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å
bestemme risikoens betydning.
Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og
risikoevaluering.
SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en
jobbsekvens med beskrivelse av tiltak.
Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier,
miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en
ulykke er satt til 10 000 kroner.
Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer,
materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap
Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn
det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til.
Vedlegg 10 Dokumentasjon
Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet
med prosjektet.
Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren. Byggherre kan be om kopi eller innsyn:
• HMS-erklæring ved underentrepriser
• Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m.
• Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid
• Sprengningsplan
• Dokumentasjon på gjennomgått SJA
• Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått
• Oppdatert forhåndsmelding
• Oversiktslister
• Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter
• Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling
• Referat fra vernerunder
• Avfallsplan
• Deklarasjon for farlig avfall
• Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er)
• HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten
• Opplæring og kompetanse
• Overtidslister
• Sykefraværsoversikter
• Skiftplaner og arbeidstidsavtaler
• Sertifikater og kontrollbøker
• Journal over spesielle hendelser
• Meldinger om avvik fra SHA-plan
For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert på følgende sted:
YM-plan
Ytre miljøplan
Prosjekt/kontrakt nr:
Mindre vegtiltak 2016, Kvam, Fusa og
Tysnes
2016/74120
Versjon 2012-12-17
UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN
Prosjekt/kontrakt:
Mindre vegtiltak 2016, Kvam, Fusa og Tysnes, 2016/74120
Utarbeidet av:
Leif Arne Aas
Dato:
2016-05-20
Godkjent av:
Arnljot Jordal
Signatur:
DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN
Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter
involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen.
Distribusjonsliste
Navn
Firma/kontor/seksjon mv
Gunhild Beate Nes Vangsnes
Seksjonsleder Nord-, Midt- og Sunnhordland.
Statens vegvesen
Prosjektleder Statens vegvesen
Byggeleder Statens vegvesen
Staren AS
Arnljot Jordal
Leif Arne Aas
Entreprenør
Ajourføring
Dato
Beskrivelse av endring
Utarbeidet av:
Godkjent av:
INNHOLDSFORTEGNELSE
Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan .................................................................2
Distribusjon og ajourføring av YM-plan ...................................................................2
Innholdsfortegnelse ......................................................................................................3
1 Prosjektet/kontrakten ............................................................................................4
1.1
1.2
1.3
1.4
Beskrivelse av prosjektet/kontrakten .............................................................. 4
Prosjektets/kontraktens miljømål ................................................................... 4
Forankring av YM-plan.................................................................................. 4
Andre systemer for ivaretagelse av miljø ....................................................... 4
2 Organisering............................................................................................................5
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
Byggherre ....................................................................................................... 5
Prosjekterende ................................................................................................ 5
Entrepriser ..................................................................................................... 5
Samarbeidspartnere ....................................................................................... 6
Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen .............................................. 6
3 Miljøfaglige kvalitetskrav ......................................................................................7
4 Risikovurdering ......................................................................................................7
5 Tiltak ........................................................................................................................7
5.0
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
Mangler ved inngående prosjektgrunnlag ..................................................... 7
Permanente løsninger og tiltak ...................................................................... 7
Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen ............................................. 7
Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet ................................................. 7
Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav ............................................ 8
Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer ................................ 8
Overlevering ................................................................................................... 8
6 Tids- og framdriftsplan ..........................................................................................8
7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet ...................................................8
7.1
7.2
Hendelsesberedskap ....................................................................................... 8
Varslingsplan ................................................................................................. 8
8 Avviksbehandling .................................................................................................10
9 Dokumentasjon .....................................................................................................10
10 Begreper/definisjoner ...........................................................................................11
1
PROSJEKTET/KONTRAKTEN
1.1
Beskrivelse av prosjektet/kontrakten
Kort informasjon om kontrakten:
Delprosjekt Eidesvågen: Etablere 2 busslommer og fortau imellom på Fv. 49.
Delprosjekt Venjaneset: Etablere 1 busslomme og oppgradere fortau langs busslomme.
Delprosjekt Gjerstad: Etablere 2 stk. opphøyde gangfelt med intensivbelysning og iverksette ny
skiltplan.
Delprosjekt Holmalia: Utvide nederste sving i Holmalia med nedsprengning av 10 – 12 meter høy
fjellskjæring, total lengde på anleggsarbeidene ca. 90 meter.
1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål
Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte
parter sjeneres unødig av støy, støv, rystelser, utslipp og avfall etc.
I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
1.3 Forankring av YM-plan
Hjemmel for YM plan finnes i internkontrollforskriften «Forskrift om systematisk helse, miljø og
sikkerhetsarbeid i virksomheter».
YM planen tilfredsstiller krav i NS 3466.
1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø
Ikke relevant for dette prosjektet.
2
ORGANISERING
2.1
Byggherre
Prosjekteier:
Prosjektleder:
Byggeleder:
Kontrollingeniør
YM-koordinator:
2.2
Gunhild Beate Nes Vangsnes
Arnljot Jordal
Leif Arne Aas
Richard Gangstøe
Leif Arne Aas
Prosjekterende
Interne ressurser
Enhet
Oppdrag
Kontaktperson
Ressursavdelingen Region
vest
Byggeplan
Roy Jakobsen
Oppdrag
Kontaktperson
Entreprise
Kontaktperson
Eksterne ressurser
Firma
2.3
Entrepriser
Firma
2.4
Samarbeidspartnere
Samarbeidspartner
Tysnes Kraftlag / evt. andre
kraftlag
2.5
Samarbeidsforhold
Omlegging / tilkobling av
veilys
Kontaktperson
Tysnes Kraftlag. Ketil Støle.
Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen
BYGGHERRE
HOVEDBEDRIFT
Prosjekteier
Gunhild Vangsnes
Prosjektleder
Arnljot Jordal
Prosjektleder
HMS-koordinator
Leif Arne Aas
Verneombud
Anleggsleder
Byggeleder
Leif Arne Aas
Ev.
sideentreprenører
Underentreprenør
Underentreprenør
Underentreprenør
3
MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV
Det er et mål å unngå at personer sjeneres unødvendig av støy, vibrasjoner eller luftforurensing.
Dette gjelder i forhold til naboer, arbeidstagere på prosjektet og trafikanter.
Videre er det et mål å unngå utslipp og forurensing til jord og vann.
Alt avfall skal leveres godkjent mottak.
4
RISIKOVURDERING
For delprosjekt Holmalia er der betydelige sprengningsarbeider – se byggherrens risikovurdering.
Forøvrige vurderes delprosjekt Holmalia og øvrige delprosjekts risiko ifm. støy, vibrasjoner og
luftforurensing, til å være lav.
Risiko for utslipp til jord og vann er vurdert til å være lav.
5
TILTAK
5.0
Mangler ved inngående prosjektgrunnlag
5.1
Permanente løsninger og tiltak
5.2
Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen
5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet
Luftforurensing:
Borerigg skal være utstyrt med støvsuger for å eliminere problemet med utslipp av støv ved
boring. Maskiner skal bruke diesel med lavt svovelinnhold.
Støy:
Arbeidstakere skal bruke hørselvern ved behov.
Arbeidstid på anlegget skal være innenfor tidsrom som er regulert i kommunevedtektene /
tillatelse fra kommunelegen.
Forurensing av vann / jord:
Alle tanker som er i bruk på anlegget skal være ADR godkjente. Dette kontrolleres på hver
vernerunde. Tanker skal være avlåst utenom arbeidstiden.
Brannvesen skal være informert om hvor diesel er lagret og kvantum.
Brannvesenet i kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling varsles hvis uhell oppstår.
Reparasjoner på maskiner med fare for forurensing, skal bare utføres på spesielt sted tilrettelagt og
godkjent for dette. Likeså skifte av olje etc. (unntatt ved oppsuging av oljen av servispersonell).
Alle maskiner og anleggsrigg skal være utstyrt med oljeoppsamlende middel, bark el. lign.
Fylling av drivstoff skal skje med system som fjerner fare for utslipp.
Alt avfall skal kildesorteres og leveres til godkjent mottak. Entreprenøren skal kunne vise til
avtale med avfallslevering.
All asfalt /oljemasser som rives på anlegget, skal leveres til godkjent mottak med veiesedler som
dokumentasjon eller annen bruk, godkjent av byggherren. Dokumentasjon skal kunne fremvises.
Det skal på anlegget være et stoffkartotek med teknisk datablad på alle kjemiske / relevante stoffer
som benyttes på anlegget. Alle kjemiske stoffer skal oppbevares avlåst i godkjent container el.
lign. Det skal være etablert barriere, oppsamlingsvolum i container tilsvarende det 1,3 x maks
volum flytende stoffer som oppbevares containeren.
Anleggsområde / riggområde skal holdes rent og ryddig med tanke på avfall / søppel.
5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav
Kontrolleres på vernerunder.
5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer
Inngår som en del av entreprenørens kontrollplan.
5.6 Overlevering
Inngår i prosjektets overleveringsdokumenter.
6
TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN
Prosjektet er planlagt med oppstart august 2016 og ferdigstillelse november 2016.
7
FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET
7.1 Hendelsesberedskap
Viser til prosjektets varslingsplan.
7.2
Varslingsplan
VARSLINGSPLAN
for
Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg
1
Vedkommende som
først får kjennskap til
hendelsen
Entreprenør
Brann:
Politi:
Ambulanse:
110
112
113
Arbeidstilsynet
Tlf : 815 48 222
e.arb.tid: <tlf>
2
4
Entreprenørens
representant:
Direktoratet for
Sikkerhet og beredskap
(v/spregningsulykker)
Tlf: 33 41 25 00
Fylkesmannens
miljøvernavdeling
3
<tlf>
Egen organisasjon
Byggherre
Leif Arne Aas
tlf.: 9223 6045
Ove Wilkensen
Tlf.: 952 59 704
(Byggeleder)
Tlf.: 02030
(HMS-rådgiver)
(Vegtrafikksentralen -VTS)
5
Arnljot Jordal
tlf.: 976 75 235
(Prosjektleder)
Erlend Iversen
tlf.: 404 65 632
Gunhild Vangsnes
tlf.: 950 88 609
(Hordaland Fylkeskommune)
(Prosjekteier)
Lars Erik Hauer
Tlf : 909 24 844
Dir. veg og transp.avd. Vd
Eirik Øvstedal
Tlf: 480 34 104
Avd.dir byggherre - Vd
<navn – tlf>
(Hordaland Fylkeskommune)
Helge Eidsnes
tlf.: 958 94 100
(Regionvegsjef)
Heltrukket rød linje:
Heltrukket blå linje:
Grovstiplet blå linje:
Terje Moe Gustavsen
Tlf: 995 41 961
Vegdirektør
Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og
byggherre
Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen
Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjone
8
AVVIKSBEHANDLING
Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt
uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig
til byggeleder og behandles på byggemøter.
Entreprenøren skal sørge for at informasjon og
erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer
fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten.
Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling.
Strakstiltak:
Tiltak som gjennomføres
umiddelbart etter hendelse for
å fjerne et avdekket avvik
(hjelpe, sikre skadested,
begrense skadeomfang, mm)
Midlertidig tiltak:
Tiltak som gjennomføres i nær
tid etter hendelse, men før full
analyse av hendelse er foretatt,
for å muliggjøre videre arbeid
på stedet og hindre tilsvarende
hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm)
Endelige tiltak:
Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse
av hendelsen (analyse av data)
for å fjerne avvik (eventuelt
sikre kontroll med produkt
med avvik), samt bidra til
kontinuerlig forbedring
(korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre
prosess og metode, endre
system for å ivareta ytre miljø,
informasjon, mm)
9
DOKUMENTASJON
Alle tiltak som settes i verk og som er knyttet til ytre miljøforhold, skal dokumenteres og
arkiveres.
10
BEGREPER/DEFINISJONER
Begrep
Miljø
Miljøaspekt
Miljøegenskap
Miljømål
Definisjon
Omgivelsene for en organisasjons
virksomhet, inklusive luft, vann, jord,
naturressurser, planteliv, dyreliv,
mennesker og deres innbyrdes
forbindelse
Den av en organisasjons aktiviteter eller
produkter eller tjenester som kan
innvirke på miljøet
Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning
Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har
pålagt seg selv å oppnå
Referanse
NS-EN ISO 14001:2004
NS-EN ISO 14001:2004
NS 3644:2009
NS-EN ISO 14001:2004
MERKNAD:
Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt.
Miljøoppfølgingsplan
Plan som fastsetter hvordan prosjekter
skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser
NS 3644:2009
MERKNAD:
Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som
organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og
hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til
sammen skal gi måloppnåelse.
Miljøpolitikk
Overordnede intensjoner og
retningslinjer for en organisasjon i
forhold til miljøprestasjon som på
forhånd er uttrykt av toppledelsen
NS-EN ISO 14001:2004
MERKNAD:
Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse
av miljømål og miljødelmål.
Miljøprogram
Miljøpåvirkning
Miljøtema
Prosjekt
Program som er utformet på et
strategisk, overordnet nivå og som
fastsetter miljømål for et bygg-, anleggseller eiendomsprosjekt
Enhver endring i miljøet, enten den er
ugunstig eller fordelaktig, som helt eller
delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter
Tema som underinndeler begrepet miljø
Alt som er et resultat av bygge- og
anleggsvirksomhet
NS 3644:2009
NS-EN ISO 14001:2004
NS 3644:2009
NS 3644:2009
MERKNAD:
Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele
byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt
geotekniske arbeider mm.
Risiko
Kombinasjon av sannsynligheten for en
hendelse og konsekvensen av den.
NS 5815
MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller
være tallfestet (kvantitativt).
Risikoanalyse
Systematisk framgangsmåte for å
beskrive eller beregne risiko.
Risikoanalysen utføres ved kartlegging
av uønskede hendelser samt
konsekvenser av og årsaker til disse.
MERKNAD:
Risikoanalyse er første del av risikovurdering.
NS 5814
Risikoevaluering
Prosess for å sammenligne estimert
risiko med gitte akseptkriterier for å
bestemme risikoens betydning.
NS 5815
MERKNAD:
Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en
beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en
risiko.
Risikoreduserende
tiltak
Risikovurdering
Tiltak
Uønsket hendelse
Tiltak med sikte på å redusere
konsekvensen av og/eller
sannsynligheten for en uønsket hendelse.
Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering.
Utførelsesmetode, utforming eller design
med formål å innfri miljømål nedfelt i et
prosjekts miljøprogram
Hendelse som kan føre til eller kunne ha
ført til personskade, arbeidsbetinget
sykdom, skade på/tap av eiendom eller
skade på miljøet.
NS 5815
NS 5815
NS 3644:2009
NS 5815
MERKNAD:
Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer
ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser
(nestenulykker).
Ytre miljøplan
(YM-plan)
Del av prosjektets kvalitetsplan.
Plan utarbeidet for å sikre at føringer og
krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i
konkurransegrunnlag samt ivaretatt
under gjennomføringen av prosjektet.
Svv håndbok R760
Vedlegg til A1 dokumentliste side A1-1
Dataleveranse til kart og NVDB
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB)
Objektliste versjon 3.5
Produsert 08.03.2016
Felles for alle regioner i Statens vegvesen
NVDB versjon 2.05-743
•Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB
Datasett
FKB-Vann
FKB-Vegnett
FKB-TraktorvegSti 4.5
FKB-TraktorvegSti 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5 + NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Dataavgrensning
VegSenterlinje
Veglenke(Traktorveg)
Veglenke(Sti)
Veg
Kjørebanekant
Vegdekkekant
Vegskulderkant
Traktorvegkant
Trafikkøykant
Egenskapsskjema
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
Trafikkøy_49

Område som er begrenset av kjørefelt
på alle sider og som normalt ikke skal
benyttes av kjøretøy. Trafikkøy kan
være en forhøyning avgrenset med
kantstein, eller malt på vegen
Trafikkdeler_172

Fysisk skille mellom trafikkstrømmer
(1)
Trafikklomme_47

Kjøreareal som ligger inntil ytterste
kjørefelt. Der kan være trafikkdeler
mellom kjørefelt og trafikklomme.
NVDB
BreddeutvidelseKryss_450

NVDB
Snuplass_40

Fortau_48

Breddeutvidelse på høyre side av
vegen (sett i kjøreretning) i T-kryss
for at trafikken skal kunne passere
kjøretøy som venter på å få svinge til
venstre. Benevnes også
"passeringslomme".
Plass som er beregnet for snuing av
kjøretøy (3)
Del av vegen reservert for gående.
Som regel ligger f. høyere enn
kjørebanen og er atskilt fra denne
med kantstein (1)
Gangfelt_174


NVDB
FKB-Veg 4.5
NVDB
Trafikkøy
FKB-Veg 4.5 + NVDB
Fortauskant
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5 + NVDB
FortauskantYtre
GangfeltAvgrensning
TaktileIndikatorer_859
NVDB
FKB-Veg 4.5
FKB-Vegnett
FKB-Vegnett
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
NVDB
FKB-Høydekurve
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Veg 4.5
FKB-Vegnett
x
x
x
x
x
x
x
x
Oppmerket felt for fotgjengere (1)
Taktile indikatorer er standardiserte
elementer som er lagt ned i gategrunn
for å bidra til vegfinning for blinde og
svaksynte. Kan bestå av retnings-,
varsels- eller
oppmerksomhetsindikator. For mer
utfyllende informasjon, se HB V129
(278).
GangSykkelveg
GangSykkelVegSenterlinje
SykkelvegSenterlinje
GangSykkelvegkant
Gangvegkant
NVDB
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Kantstein_9

Stein som settes for å avgrense
trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc.(1)
NedsenkaKantstein_10

Nedsenka kantstein er en del av
kantsteinen som er senket. F.eks i
forbindelse med avkjørsler og gangfelt
TerrenglinjeVeg
AnnetVegarealAvgrensning
VegkantAvkjørsel
VegkantAnnetVegareal
VegkantFiktiv
Planovergang
x
x
x
x
x
x
x
1 av 9
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
Datasett
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
FKB-Vegnett
FKB-BygnAnlegg
FKB-Vegnett
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg
FKB-Veg 4.5, FKBTraktorvegSti 4.5 + NVDB
VegUnderBane
KaiBrygge
Ferjekai
KaiBryggeKant
FiktivAvgrensningForAnlegg
Bru
Bruavgrensning
BeskrivendeHjelpelinjeAnlegg
Vegsperring
FKB-Veg 4.5 + NVDB
Vegrekkverk
Egenskapsskjema
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Vegbom_23

Rekkverk_5

NVDB
Rekkverksende_14

NVDB
Støtpute_542

En energiabsorberende
sikkerhetskonstruksjon som over kort
avstand skal bremse et kjøretøy ved
frontkollisjon eller sidekollisjon, eller
lede det forbi faremomentet. Kilde:
Rekkverksnormal.
x
VegoppmerkingLangsgåend_99

Vegoppmerking nyttes for å lede,
varsle eller regulere trafikken, og for å
klargjøre andre bestemmelser gitt ved
trafikkskilt eller trafikkregler. (050).
Langsgående oppmerking omfatter
alle langsgående oppmerka linjer og
sperreområder, også inkludert
oppmerking av trafikkøyer.
x
NVDB
VegoppmerkingTverrgåen_519

Vegoppmerking som ikke har
nevneverdig langsgående utstrekning.
Eks symbol, sperreområder, piler,
tekst, gangfelt og annen tverrgående
oppmerking.
x
NVDB
VegoppmerkingForsterke_836

Vegoppmerking som er forsterket
med fresing i asfaltdekket. Fresingen
skal gi vibrasjon i kjøretøyet
x
NVDB
Sykkelparkering_451

x
Parkeringsområde_43

NVDB
Ferjeoppstillingsplass_41

Angir område tilrettelagt for
sykkelparkering
Område avsatt til parkering for mer
enn ett kjøretøy. (1)
Område for oppstilling og venting for
kjøretøy i forbindelse med
ferjestrekning. Areal til rasting,
parkering etc. registreres som
rasteplass og parkeringsområde.
Områder som ligger fysisk adskilt,
men i tilknytning til samme ferjeleie
skal registreres som egne
forekomster.
NVDB
Kontroll_Veieplass_44

x
NVDB
Bomstasjon_45

Område spesielt tilrettelagt for å
foreta ulike typer kontroll av kjøretøy,
bla vektkontroll.
Et punkt i vegnettet hvor det kreves
betaling for å kunne kjøre videre.
Kan gjelde i en eller begge retninger.
Fartsdemper_103

FKB-Veg 4.5 + NVDB
FKB-Veg 4.5 + NVDB
FKB-Veg 4.5
NVDB
VegoppmerkingLangsgående
ParkeringsområdeAvgrensning
Fysisk hinder for å kunne stenge en
veg. F.eks i forbindelse med rasfare,
tunnel, høgfjell etc.
En anordning som skal hindre at
kjøretøy forlater vegen (Håndbok
N101 (231))
en spesiell konstruksjon i
begynnelsen eller slutten på et
rekkverk. Det må være utformet og
montert slik at faren for alvorlig
personskade ved påkjøresel blir minst
mulig (Håndbok N101 (231))
FartsdemperAvgrensning
x
x
x
x
x
x
x
Fysisk tiltak for å holde fartsnivået
lavt.
2 av 9
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
Ferist_22

Skiltportal_24

Skiltpunkt_95

NVDB
Skiltplate_96
VariabeltSkilt_97


NVDB
SanntidsinformasjonKol_885

NVDB
Trafikkspeil_342

NVDB
Referansestolpe_98

Signalanlegg_89

NVDB
Signalpunkt_90

NVDB
Signalhode_91

Belysningspunkt_87

NVDB
Lysmast_181

NVDB
Lysarmatur_88
Kabel_92
KabelbruStige_183



Trekkekum_853

NVDB
TrekkerørKanal_852
NVDB
Datasett
FKB-Veg 4.5 + NVDB
FeristAvgrensning
FKB-Veg 4.5 + NVDB
Skiltportal
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
Konstruksjon med rist eller gitter som
er innbygd i vegbanen, og som
hindrer krøtter i å komme over. (jfr
bokmålsordboka)
Anordning for å henge opp skilt,
teknisk utstyr etc over kjørefeltene
Skiltpunkt er en sammensetning av
skiltplater, stolper og stolpefundament
mm.
Plate med skiltmotiv.
x
Skilt som kan vise ulike motiv.
Motivet kan styres fra en sentral eller
det kan varieres manuelt.
Elektronisk skjerm som viser
sanntidsinformajson knyttet til
kollektivtrafikk.Kan f.eks være
informasjon om avgangstider,
forsinkelser, mm.
Speil satt opp for å bedre
siktforholdene v
avkjørsler/kryss/busslommer mm.
x
Punkt langs veg hvor vegens
metrering er angitt på fastmontert
plate. Finnes i 500-1000 meters
mellomrom langs europa-, riks- og
fylkesveger.
System for regulering og varsling av
trafikk. Det er sammensatt av flere
signalpunkt med tilhørende
signalhoder og blir styrt av et
styreapparat. Merknad:
Rødblinkanlegg er som regel egne
signalanlegg på hvert sted, dvs
rødblink i en ende av en tunnel er et
annet saignalanlegg enn rødblink i
andre enden av tunnelen. Motsatt
kan signalpunkt ved et gangfelt høre
sammen i samme signalanlegg som
signalpunkt for et kryss like ved.
x
Signalhoder inkludert stolpe etc.
lokalisert til et punkt.
Innfatning med ett eller flere
lys/lamper som til sammen danner et
trafikklyssignal
En eller flere lysarmatur på lysmast,
etc lokalisert i et punkt
Mast i forbindelse med
veg/gatebelysning
Lyskilde med innfatning
x
Elektrisk eller optisk leder
x
x

Anordning for framføring av kabler,
f.eks. i tunnel.
Kum for trekking og/eller
sammenkobling av kabler
Rør eller kanal for trekking av kabel
Kabelgrøft_843

Lukka grøft med kabler og trekkerør
x
NVDB
Tennpunkt_481
x
ElektriskAnlegg_461


Utstyr for tenning av belysning
NVDB
Matepunkt med måler for lavspentnett
som forsyner vegvesenets
installasjoner med strøm.
x
NVDB
Fordelingstavle_819

Tavle/skap/koblingsboks/punkt hvor
strøm fordeles til teknisk utstyr.
Benyttes bl.a. i forbindelse med
tunnelutstyr
x
FKB-Veg + NVDB
NVDB
FKB-Veg 4.5 + NVDB
FKB-Ledning 4.5 + NVDB
Trafikksignalpunkt
EL_Belysningspunkt
NVDB
FKB-Ledning 4.5 + NVDB
NVDB
FKB-Ledning 4.5
Kum_45
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Kanal
x
3 av 9
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
Styreapparat_456

NVDB
KantstolperRefleks_20

NVDB
LukketRørgrøft_78

GrøftÅpen_80

Rørledning_77

Datasett
FKB-Ledning 4.5
NVDB
FKB-Veg 4.5 + NVDB
Skap
VeggrøftÅpen
NVDB
FKB-BygnAnlegg + NVDB
Stikkrenne
StikkrenneKulvert_79

FKB-BygnAnlegg
Kulvert
Kum
Sluk
StikkrenneKulvert_79
Kum_83
Kum_83
NVDB
Vegdekke_241




NVDB
Bærelag_226

NVDB
Avrettingslag_791
NVDB
Forsterkningslag_227


NVDB
Frostsikringslag_229

FKB-LedningVa + NVDB
FKB-LedningVa
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
Apparatur i tilknytning til teknisk
utstyr. Apparatur står vanligvis i
skap. Inneholder f.eks PLS, modem,
batteri/strøm, telefon med mer.
Benyttes f.eks i tilknytning til
signalanlegg.
Stolper - f.eks forsynt med
lysreflekterende materiale - som
markerer vegkanten og gir en optisk
ledning langs vegen (1). Kan også
være refleks festa på rekkverk eller
på dobber som henger i tunneltak. I
noen tilfeller brukes det også ifm
midtdelere.
Trase med nedgravd(e) rørledning(er)
eller pukkstreng. Benyttes i første
rekke i forbindelse med drenering av
veger, men kan også inneholde andre
typer rørledninger. Merknad: Grøft
med kun kabler og trekkerør er
definert som egen vegobjekttype
Kabelgrøft
x
x
x
x
Forsenkning i terrenget for å lede bort
vann. Del av vegens
avvanningssystem. Kan også
benevnes "kanal". Merknad:
Breddemåling skal refereres til topp
grøft.
Rør som fører væske eller gass (uoff).
x
Rør for vanngjennomløp på tvers av
vegen (evnt. på tvers av tilgrensende
avkjørsel) med maks lysåpning 2,5
meter. Stikkrenne/kulvert har åpent
innløp og/eller utløp.
Stikkrenne/kulvert kan ha inn- og
utløpskonstruksjoner som kummer og
støtteskjold. Merknad: Inntil videre
registrere stikkrenner med
bruksområde biologisk mangfold eller
landbruk som vanlig stikkrenne. Dette
blir endret på i senere versjon av
Datakatalogen.
x
x
x
Dreneringskonstruksjon
x
x
Den øverste del av overbygningen,
består vanligvis av et bindlag og et
slitelag. (1)
Det øverste lag i vegfundamentet.
Deles ofte i nedre og øvre (1).
Avrettingslag i overbygning
x
Lag i vegens overbygning mellom
planum og bærelag.
Hovedfunksjonen er å fordele
trafikkbelastningen slik at
undergrunnen ikke overbelastes (2)
x
Den delen av overbygningen som er
beregnet på, helt eller delvis, å hindre
frosten i å trenge ned i undergrunn
eller underbygning
x
x
x
4 av 9
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
NVDB
Fiberduk_59

Permeabel duk som hovedsaklig
brukes til filter og til separasjon av
gode og dårlige masser. Visse duker
har også en armeringsfunksjon.
Betegnelsen geotekstil og fiberduk
benyttes ofte om hverandre (2).
x
NVDB
Armeringsnett_609

x
NVDB
Undergrunn_303

Fylling_137

Benyttes særlig i forbindelse med
asfaltdekker. Forhindrer
oppsprekking etc.
Angir hvilken undergrunn vegen hviler
på
Skråflate som er del av
begrensningen av et fyllingsvolum. I
tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på
hver side av vegen) begrenses
fyllingsvolumet av vegens planum.
Merknad: Det skal angis sideposisjon
for fylling.
PlastringErosjonssikri_144

Enklere forebygning utført av stein,
evt med underliggende filterlag (1).
Benyttes i forbindelse med sikring av
skråninger mot vannerosjon.
x
Skjæring_57

Skråflate som er del av
begrensningen av at skjæringsvolum.
I tillegg til ei eller to skjæringer (evt.
en på hver side av vegen) begrenses
skjæringsvolumet av planum.
Merknad: Det skal angis sideposisjon
for skjæring.
x
NVDB
Bergsikring_72

x
NVDB
Sikringsbolt_73

Område/felt i tunnel eller fjellskjæring i
dagen som er sikra med nett, bolter
etc.
Fjellbolt brukt i forbindelse med
sikring av fjellskjæring/tunnel
Støttemur_62

Støttemur_62

x
Voll_234

Opphøyd terrengformasjon f.eks.
anlagt for å skjerme mot
vegtrafikkstøy eller skredmasser. Kan
være sammensatt av flere lag
x
x
Skjerm_3

x
NVDB
Snøskjerm_848

NVDB
Fanggjerde_845

En frittstående konstruksjon som skal
være et hinder for f.eks
støyutbredelse
Skjerm som settes opp for å stoppe
drivende snø
Gjerde som settes opp for å fange
opp steinsprang eller mindre skred
NVDB
SkredsikringBremsekjeg_846

x
NVDB
SkredsikringForbygning_850

NVDB
Skredutløsningstiltak_851

Kjegler som settes opp i rader for å
bremse snøskred og for å redusere
utløpsdistansen
Installasjoner i løsneområde som
hindrer skred i å løsne
Installasjoner for kunstig utløsning
som står i løsneområdene for skred
NVDB
SkredVarslingOvervåkni_849

x
NVDB
Skredmagasin_625

Område som blir overvåket med
hensyn på skred
Magasin for å fange opp skredmasser
Datasett
FKB-Høydekurve + NVDB
FyllingKant
NVDB
FKB-Høydekurve + NVDB
SkjæringKant
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg + NVDB
MurFrittstående
MurLoddrett
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg + NVDB
SkråForstøtningsmur
SkråForstøtningsmurAvgrensning
Voll
FKB-BygnAnlegg + NVDB
Skjerm
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
Byggverk som brukes for å overvinne
nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta
for stor plass. S. brukes også som
sikringstiltak.
x
x
x
x
x
x
x
x
x
5 av 9
x
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
Datasett
FKB-BygnAnlegg + NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
Gjerde_7

Gjerde er frittstående hinder som skal
stenge/lede ferdsel av folk eller dyr
x
Gjerdeport_855

Passasje i gjerder eller skjermer
x
Bygning_65

Bygning i tilknytning til vegen
x
x
AnnetGjerde
NVDB
FKB-Høydekurve
NVDB
Terrenglinje
FKB-Bygning
FKB-Bygning
FKB-Bygning
FKB-Bygning
FKB-Bygning
NVDB
Bygning
Fasadeliv
Takkant
Takoverbygg
TakoverbyggKant
FKB-Bygning
FKB-BygnAnlegg
FKB-BygnAnlegg + NVDB
TrappBygg
FrittståendeTrapp
FrittståendeTrappKant
FKB-Vann
FKB-Vann
FKB-Vann
FKB-Vann
FKB-Vann
FKB-Vann
FKB-Vann
FKB-Arealbruk
FKB-Ledning 4.5 + NVDB
ElvBekk
ElvBekkKant
Innsjøkant
KanalGrøft
KanalGrøftKant
Kystkontur
KystkonturTekniskeAnlegg
Fyllplass
Mast
Masteomriss
EL_Nettstasjon
Nettverkstasjonomriss
NettstasjonAdkomst
FKB-Ledning 4.5
FKB-Ledning 4.5
FKB-Ledning 4.5
FKB-Ledning 4.5
NVDB
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
x
x
x
Leskur_25
Trapp_875
StolpeGenerell_11



Rasteplass_39

NVDB
Grasdekker_15

NVDB
Blomsterbeplantning_274

NVDB
Busker_511

Trær_199
NVDB
x
x
Lite bygg for vern mot vær og vind.
Benyttes i forbindelse med
holdeplasser.
x
x
x
Frittstående trapp i tilknytning til
gangveg/gangareal
x
x
x
x
x
x
x
x
x
typiske data for en stolpe
Sted ved vegen der vegtrafikanter
kan parkere og hvile. (Ordbok for vegog Trafikkteknikk).
Grønne områder som i håndbok R610
(111) benvenes som "grasplen" eller
"grasbakke". Disse områdene er
parklike og inngår ikke som en del av
kantklipp.
x
x
x
x
x
x
Blomsterbeplantinger skal fremvise
blomsterprakt, form, farge og duft.
Det menes her planter som kommer i
kategorien stauder,
utplantingsplanter, løk, roser og
klatreplanter.
Det menes her flerårige planter med
forvedet overjordsstamme som
grener seg fra grunnen, og ikke har
tydelig stamme med krone. Busker er
normalt lavere enn 5 meter. Omfatter
et stort antall slekter, arter og
kultivarer/sorter.
x

Trær er flerårige vedaktige planter
som har definert stamme og krone.
x
Utemøbler_28

Møbler som benyttes ute i samband
med vegsystemet. Dette kan f.eks
være på rasteplasser,
ferjeoppstillingsplasser etc.
x
NVDB
Lekeapparat_26

x
NVDB
StativForTuristinfo_623

Utstyr satt opp på f.eks. rasteplasser
brukt til lek mm
Konstruksjon beregnet for å henge
opp turistinformasjon. Som regel
lokalisert til rasteplasser eller lommer
NVDB
Renovasjon_27

Utstyr for søppelhåndtering
x
FKB-Naturinfo + NVDB
InnmåltTre
6 av 9
x
x
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
NVDB
Toalettanlegg_243

NVDB
Høydebegrensning_591

NVDB
Skredoverbygg_66

NVDB
Tunnel_581

NVDB
Tunnelløp_67

NVDB
TunnelløpUtenTrafikk_447
Datasett
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
Ett eller flere rom i en bygning med ett
eller flere
klosett/toalettskåler/pissoarer.
Strekning i vegnettet hvor kjøretøy
kan komme i konflikt med
overliggende hinder
Konstruksjon som omslutter vegen for
å beskytte den mot skred. Tak og
vegg inn mot skråning er massive.
Vegg ut fra skråning er åpen eller evt.
tettet med lettere materiale. Se også
utgått Håndbok 100
x
Sted hvor veg passerer gjennom
jord/fjell eller under større lokk.
Består av ett eller flere tunnelløp.
Utgravd eller utstøpt passasje
gjennom jord/fjell eller under større
lokk. Har normalt inngang og utgang i
dagen. I spesielle tilfeller, f.eks når
forgreninger eller kryss, kan det være
utgang mot annet tunnelløp eller
inngang fra annet tunnelløp. Se også
Undergang, Skredoverbygg og
Høydebegrensning.
x

Et tunnelløp hvor det ikke er åpent for
ordinær trafikk.
x
Tunnelportal_69

NVDB
Tunnelport_854

Byggverk som benyttes i endene av
fjelltunnelene for å beskytte
tunnelåpning mot rennende vann og
fallende snø, is stein og jord. (HB
V440 (129))
Port som kan avstenge et tunnelløp
NVDB
Vann_OgFrostsikring_70

NVDB
Membran_145

NVDB
Betongutstøping_71

NVDB
SidearealTunnel_503

NVDB
Nødutgang_801

NVDB
Fjellrom_147

NVDB
PortDør_13

NVDB
Inspeksjonsluke_803

NVDB
Ventilasjonsanlegg_278

NVDB
VifteVentilator_212
NVDB
Værstasjon_153


NVDB
Temperaturmåler_463
NVDB
Lysmåler_459
NVDB
Kondensmåler_460



NVDB
Vindmåler_165

NVDB
KameraOvervåkning_163

FKB-BygnAnlegg
NVDB
Tunnelportal
x
x
x
x
x
x
Konstruksjon i tunnel for sikring mot
vann og frost.
Tett duk f.eks brukt i forbindelse med
vanntetting i tunnel.
Utstøping i tunnel for sikring mot
utrasing
Område fra ytre skulder (kantstein) til
tunnelvegg. Kan også benevnes
opphøyd bankett.
utgang som kan nyttes i nødstilfelle.
x
Utsprengt del av tunnel som er
avgrenset fra selve tunnelløpet med
vegg/dør.
Åpning til/fra et rom/område. Kan
åpnes og lukkes med dør eller port.
x
Åpning i tunnelhvelv hvor en kan
komme bak tunnelhvelvet. Benyttes i
forbindelse med inspeksjon av
geologiske forhold.
Anlegg for å ventilere f.eks tunneler
x
Vifte for å ventilere tunneler
x
Målestasjon som har instrument for å
måle værdata som temperatur,
luftfuktighet, med mer
Utstyr for å måle temperatur (uoff)
x
Utstyr for å måle lys (uoff)
x
Utstyr for å registrere
kondens/fuktighet
Måleinstrument for å måle vindstyrke
og vindretning
Fastmontert video- eller fotokamera
for trafikkovervåkning
x
x
x
x
x
x
7 av 9
x
x
x
x
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
NVDB
Antenne_470

Ledning eller system av ledninger
som en bruker til å sende ut eller ta
imot elektromagnetiske bølger med
(5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes
f.eks radio- og mobiltelefonantenner i
tunneler.
x
NVDB
SkapTeknisk_502

x
NVDB
Radioanlegg_472

NVDB
Mobiltelefonsamband_471

Skap for oppbevaring/installasjon av
utstyr.
System for innhenting og
videreformidling av radiosignal feks i
tunnel (uoff)
System for innhenting og
videreformidling av mobiltelefonsignal
feks i tunnel (uoff)
NVDB
Nødtelefon_180

Fast montert telefon i tunneler eller på
høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall.
x
NVDB
Telefonsentral_473

x
NVDB
Nødutgangsskilt_479

NVDB
Evakueringslysstreknin_860

System for innhenting og
videreformidling av telesignal feks i
tunnel (uoff)
Skilt med informasjon om nødutgang
(uoff)
En rekke med lys satt opp i den
hensikt å lede trafikkanter ut av en
tunnel i en nødsituasjon.
Evakueringslysene skal normalt være
festet på tunnelvegg i bestemt høyde
over veg og med fast innbyrdes
avstand Det forutsettes at de enkelt
evakueringslysene som inngår
hovedsakelig er av samme type. Det
opprettes en forekomst for hver side
av vegen.
NVDB
LedelysstrekningOptisk_861

En rekke med lys satt opp i den
hensikt å gi optisk ledning for de
kjørende. Må ikke forveksles med
evakueringslys i tunnel, men kan like
fullt ha funksjon i forbindelse med
evakuering av røyklagt tunnel.
x
NVDB
Brannvarslingsanlegg_475

x
NVDB
Brannslokkingsanlegg_474

System for automatisk varsling av
brann.
System for automatisk brannslokking.
Vanligvis sprinkleranlegg
NVDB
Branndetektor_478

Utstyr til å registrere tilløp til brann
x
NVDB
Brannslokningsapparat_213
Apparat for å slokke brann
x
Hydrant_209


Objekt som kan brukes til å koble til
slangesystemer i forbindelse med
brann eller vask av gater/områder
x
NVDB
Nødstasjon_500

Sted hvor det er plassert utstyr til bruk
i nødsituasjoner, f.eks. brannslokker,
nødtelefon etc. Utstyr som er plassert
utenfor kiosk, men nærmere kiosken
enn 20 m skal registreres som en og
samme nødstasjon
x
NVDB
Trafikkregistreringsst_482

x
NVDB
Detektor_167

NVDB
ElektrostatiskRenseslø_453

Angir punkt for registrering av
trafikkdata
En enhet som gir en impuls til
styreapparatet når den blir aktivert av
en trafikant
Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff)
NVDB
Gassmåler_215

Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i
tunnel
x
Datasett
FKB-LedningVa + NVDB
Hydrant
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
8 av 9
x
x
x
x
x
x
x
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB
FKB (kart)
Datakatalog (NVDB)
Objekter til FKB
Objekter til NVDB
Egenskapsskjema
NVDB
Siktmåler_214

NVDB
MåleutstyrSvevestøv_164

NVDB
Høydemåler_462
NVDB
Høydevarsler_610


NVDB
Fotocelle_458
NVDB
Datasett
Leveres
om aktuelt
Forklaring til NVDB
Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i
tunnel
Måleutstyr for å måle
svevestøvinnhold i luft
Utstyr for å måle høyde (uoff)
x
Utstyr som henger over kjørebanen
for å varsle om største tillatte høyde.
Kjøretøy som er høyere enn denne
høyden vil dunke oppi denne
innretningen.
x

Utstyr for å registrere bevegelse (uoff)
x
Trafo_466

x
NVDB
Nødstrømsaggregat_467

NVDB
UPS_468

NVDB
Pumpestasjon_210

NVDB
NVDB
Pumpe_85
Vannstandsmåler_464


Transformerer vekselstrøm fra et
spenningsnivå til et annet
Aggregat for å produsere elektrisk
strøm
Reservestrømskilde bla i forbindelse
med tunneler
Sted hvor det er installert en eller flere
pumper for å pumpe unna drens/overvann.
Innretning for å pumpe vann.
x
NVDB
BassengMagasin_208

Utstyr for å måle vannstand f.eks i
pumpesump (uoff)
Innretning for opplagring av vann.
Eksempelvis i tilknytning til tunneler.
9 av 9
x
x
x
x
x
x
x
Versjon 3.5
Veiledning til krav om
leveranse av ferdigvegsdata
til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter
Innhold
1
Innledning ........................................................................................................................................ 2
2
Ansvar og roller ............................................................................................................................... 3
3
2.1
Statens vegvesens ansvar ........................................................................................................ 3
2.2
Entreprenørs ansvar ................................................................................................................ 3
Generelle krav til utførelse .............................................................................................................. 4
3.1
4
5
6
Koordinatsystem og høydereferanse ...................................................................................... 4
Krav til FKB-kart ............................................................................................................................... 5
4.1
SOSI-hode ................................................................................................................................ 5
4.2
Objektnivå ............................................................................................................................... 6
4.2.1
Objekttype ....................................................................................................................... 6
4.2.2
Datafangstdato ................................................................................................................ 8
4.2.3
Registreringsversjon ........................................................................................................ 8
4.2.4
Kvalitet............................................................................................................................. 8
4.2.5
Medium ......................................................................................................................... 10
4.3
Flatedanning av objekt .......................................................................................................... 11
4.4
Filstruktur og format ............................................................................................................. 12
4.5
SOSI-Kontroll ......................................................................................................................... 13
Krav til NVDB ................................................................................................................................. 14
5.1
SOSI-hode .............................................................................................................................. 14
5.2
Objektnivå ............................................................................................................................. 14
5.2.1
Objekttype ..................................................................................................................... 15
5.2.2
Datafangstdato .............................................................................................................. 16
5.2.3
ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse ................................................................ 16
5.2.4
Kvalitet........................................................................................................................... 17
5.2.5
NVDB egenskaper .......................................................................................................... 17
5.2.6
Geometrityper ............................................................................................................... 19
5.3
Filstruktur og format ............................................................................................................. 19
5.4
SOSI-NVDB-kontroll ............................................................................................................... 21
Komplett leveranse ....................................................................................................................... 22
VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema ............................................................. 23
Geometri ........................................................................................................................................... 23
Egenskaper ........................................................................................................................................ 23
Kobling mellom geometri og egenskaper ......................................................................................... 23
1 Innledning
”Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til FKB1-kart og NVDB2 fra bygge- og
driftskontrakter” stiller krav til innhold, kvalitet og format på dokumentasjonen som skal leveres i
henhold til Objektlista.
Entreprenøren skal dokumentere alle utførte prosesser(nye, endrede og fjernede objekter). Ved
avslutning av anleggsfasen skal dokumentasjonen representere en digital versjon av anlegget.
Endringer som oppstår som følge av driftskontraktene, rapporteres fortløpende eller i henhold til
avtale slik at alle data er oppdatert i NVDB når driftsavtalen avsluttes.
Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Norge digitalt (ND) er mottakere av data.
Historikk:
Versjon
3.5
Dato
Utført av
09.03.2016 Guri Markhus
1
Felles KartdataBase (FKB)
2
Nasjonal VegDataBank (NVDB)
Statens vegvesen
Beskrivelse av endring i veilederen
Opprett historikktabell
Endret teksten i innledningen til kap. 5
Lagt til kap 5.2.6 Geometrityper
Oppdatert linker
side 2
2 Ansvar og roller
Ansvarsfordeling mellom vegvesen og entreprenør.
Figur 1. Ansvarsfordeling
2.1 Statens vegvesens ansvar






Beskrive krav til dokumentasjon og leveranse av data som skal rapporteres til FKB-kart og NVDB
Gjøre alle relevante dokumenter tilgjengelig på digital form
Levere uttrekk fra FKB-originaldatabase og NVDB som grunnlag for rapportering av endrede og
fjernede objekter
Kalle inn entreprenør ved landmåler/stikker til avklaringsmøte vedrørende bestillingen
Kontrollere og godkjenne digitale leveranser fra entreprenør
Oppdatere FKB-kart og NVDB
2.2 Entreprenørs ansvar





3
Levere innmålinger og annen dokumentasjon av “som bygget” i henhold til krav gitt i kontrakten
Levere digitale data for endrede og slettede objekter som følge av bygge- eller driftskontrakten
Levere leveranseprotokoll med eventuelle avviksmeldinger når det oppstår endringer fra innhold i
kontrakten. Leveranseprotokoll gjøres tilgjengelig på e-rom/prosjekthotell, eller minnepinne.
Dokumentere og levere egenkontroll av levert materiale ved bruk av SOSI-kontroll. Alle
innmålingsarbeider og produksjon av SOSI-filer skal være i henhold til gjeldende geodatastandarder3.
Eventuelle påviste feil/avvik ved kontrollen skal kommenteres.
Entreprenør er ansvarlig for å ha systemer til produksjon av FKB/NVDB datasett.
Se spesielt Kart- og geodata, SOSI-standarden og Produktspesifikasjon Felles KartdataBase
Statens vegvesen
side 3
3 Generelle krav til utførelse
Krav til utførelse gjelder hvordan den digitale dokumentasjonen er bygd opp og organisert, for
eksempel navngiving av filer, koding av objekter og utførelse av innmåling. Andre håndbøker fra
Statens vegvesen stiller krav til den faglige utførelsen ved prosjektering og bygging.
Krav til utførelse medfører krav til kompetanse hos entreprenør innenfor områdene SOSI4 og FKBproduktspesifikasjon. Det medfører også krav til programvare med funksjonalitet innenfor
produksjon og bearbeiding av geografiske data. Kompetanse i bruk av SOSI-kontroll er også en
forutsetning.
Det skal leveres geometri for alle objekttyper i ”Objektliste for ferdigvegsdata til FKB-kart og NVDB
fra bygge- og driftskontrakter”, heretter kalt ”Objektlista”. Utvalget i Objektlista er veiledende og
entreprenør skal dokumentere ny situasjon for FKB-kart og NVDB iht gjeldende FKB
produktspesifikasjon og NVDB Datakatalog. Eventuelle tillegg eller avvik fra Objektlista skal
kommenteres i leveranseprotokollen.
Figur 2. Objektlista
3.1 Koordinatsystem og høydereferanse
For byggekontrakter leveres data i det koordinatsystem og i den høydereferansen som er benyttet på
det enkelte anlegg dersom ikke annet er avtalt.
4
SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av
Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata
Statens vegvesen
side 4
For driftskontrakter leveres data i EUREF89, aktuell UTM-sone og aktuell høydereferanse (NN1954
eller NN2000) dersom ikke annet er avtalt. Med aktuell menes kommunenes offisielle
referansesystemer.
4 Krav til FKB-kart
Full oversikt over de ulike FKB-datasettene og tilhørende produktspesifikasjoner finnes her:
http://sosi.geonorge.no/Produktspesifikasjoner/FKB/ .
Produktspesifikasjonens Generell del inneholder nyttig informasjon som beskriver hovedprinsipper
og generelle egenskaper og anbefales lest.
Det benyttes ikke lenger temakoder i SOSI.
Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i
henhold til SOSI-standard FKB-B produktspesifikasjon versjon som angitt i Objektlista. Aktuelle
objekttyper for prosjektet er spesifisert i Objektlista.
Følgende avvik gjelder for objekttyper i FKB-standarden:
Objekttype
SkjæringKant
FyllingKant
Tunneler
Avvik
Skal registreres med objekttype SkjæringKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve
Skal registreres med objekttype FyllingKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve
FKB-leveransen skal også omfatte objekter i tunnel. Husk å beskrive ..MEDIUM U
4.1 SOSI-hode
I en standard leveransefil er det noen egenskaper som skal være i SOSI fil-hode. Dette er
egenskapene gjengitt i eksempelet under:
.HODE 0:
..TEGNSETT ISO8859-1
..TRANSPAR
...KOORDSYS 22
...ORIGO-NØ 0 0
...ENHET 0.01
…VERT-DATUM NN54
..OMRÅDE
...MIN-NØ 7021164 183882
...MAX-NØ 7021842 191683
..SOSI-VERSJON 4.5
..SOSI-NIVÅ 4
..OBJEKTKATALOG FKB-Veg 4.5
De fleste av parameterne her blir
vanligvis generert av
programvaren, men uthevede
verdier må defineres
Andre egenskaper som kan ligge i SOSI fil-hode er:
..PRODUSENT (Firmanavn)
Statens vegvesen
side 5
Koordinatsystem kan angis slik:
DEF
..KOORDSYS H2
22
23
25
205
220
UTM sone 32 basert på EUREF89
UTM sone 33 basert på EUREF89
UTM sone 35 basert på EUREF89
NTM5 sone5 basert på EUREF89
NTM sone 20 basert på EUREF89
Tabell 1. Koder for Koordinatsystem (Kilde: FKB Produktspesifikasjon)
4.2 Objektnivå
Beskrivelse av egenskapersom skal ligge på objektnivå (eksempel Vegrekkverk):
.KURVE 41:
..OBJTYPE Vegrekkverk
..DATAFANGSTDATO 20150505
..REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.5
..KVALITET 96 5 0 96 5
..HREF TOP
(påkrevd på enkelte objekttyper)
..MEDIUM L
(betinget egenskap; benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten)
..NØH
1926756 3639108 23302
1926742 3638683 23337
1927000 3638436 23362
4.2.1 Objekttype
Navn på objekttype, unikt innen SOSI objektkatalog.
Figur 3. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket)
5
NTM står for Norsk Transversal Mercator, datum gjerne benyttet i byggeprosjekter
Statens vegvesen
side 6
Statens vegvesen
Terrenglinje
SkråForstøtningsmurAvgrensning
ParkeringsområdeAvgrensning
MurLoddrett
InnmåltTre
Mast
Skjerm
EL_Belysningspunkt
Vegrekkverk
Trafikkøykant
Voll
Fasadeliv
(HREF FOT)
Figur 4. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket)
Figur 5. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket)
side 7
4.2.2 Datafangstdato
Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget).
Angis på format: ååååmmdd
Eksempel:
..DATAFANGSTDATO 20150515
4.2.3 Registreringsversjon
Angir hvilken versjon av registreringsinstruksen som ble benyttet ved datafangst.
Eksempel:
..REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.5
4.2.4 Kvalitet
Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Kvalitet egenskapen er i FKB-kart påkrevd på alle
dataobjekter med unntak av fiktive linjer og flateobjekter. Angis med målemetode, nøyaktighet,
synbarhet, målemetode for høyde og nøyaktighet for høyde. Denne egenskapen skal kompaktifiseres
slik:
..KVALITET <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET>
Eksempel:
..KVALITET 11 5 0 11 5
4.2.4.1 Målemetode
Metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z). Det stilles ikke krav til hvilken målemetode som
benyttes, men nøyaktigheten. Der plandata benyttes som leveranse skal kontroller ha vist at
nøyaktighet tilfredsstilles.
SOSI-navn
syntaksdefinisjon
.DEF
..MÅLEMETODE H2
Kodenavn
Målt i terrenget
Terrengmålt
Totalstasjon
Annet
Tatt fra plan
GPS/Treghet. Tilpasset standarden
Satellittbasert posisjonsbestemmelse
GPS Fasemåling, statisk måling
GPS Fasemåling, andre metoder
Kombinasjon av GPS/Treghet
GPS Fasemåling RTK
GPS Fasemåling, float-løsning
Definisjon/Forklaring
Kode
10
11
18
Tidligere GPS, differensiell
Utenom RTK. Tidligere GPSAbsolutt, fase
Realtids kinematisk måling.
Tidligere GPS kinematisk (Real
time kinematic)
93
94
95
96
97
Tabell 2. Koder målemetode (Kilde: FKB Produktspesifikasjon)
Statens vegvesen
side 8
4.2.4.2 Nøyaktighet
Krav til nøyaktighet på data skal generelt være i samsvar med FKB-spesifikasjonen. Følgende krav er
aktuelle:
FKB-STANDARD
FKB-A
FKB-B
Nøyaktighetsklasse
Klasse 1
0.15 m
Grunnriss
Høyde
Grunnriss
Høyde
0.15 m
0.20 m
0.20 m
Tabell 3. Tabellen viser krav til nøyaktighet etter klasse (Kilde: FKB Produktspesifikasjon)
Kravet til innmåling følger av FKB-standarden for overleverte grunnlagsdata.
Det er et krav at punktfordelingen i en KURVE skal være slik at det rette linjeforløp mellom punktene
ikke skal avvike fra det virkelige linjeforløpet, både i grunnriss og høyde (pilhøyde i grunnriss og
høyde), med mer enn toleransen for stedfestingsnøyaktighet for den aktuelle objekttype.
For byggekontrakter benyttes håndbok 018 og 025. Krav til toleranser angitt i disse håndbøkene
anses å ligge innenfor kravene til nøyaktighet for FKB-A. Når produktspesifikasjoner til NVDB
foreligger, vil det være naturlig at krav til nøyaktighet for data til NVDB følger disse spesifikasjonene.
Nøyaktighet oppgis i cm.
4.2.4.3 Synbarhet
Synbarhet angir hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. Ved nyanlegg er kun
kode 0 aktuell.
Kodenavn
Definisjon/Forklaring
Kode
Fullt ut synlig/gjenfinnbar i
terrenget.
Default
0
Tabell 4. Kode for synbarhet (Kilde: FKB Produktspesifikasjon)
Statens vegvesen
side 9
4.2.4.4 HREF
HREF er påkrevd for enkelte objekttyper.
Følgende avvik gjelder for FKB-standarden:
Objekttype
Vegrekkverk
El_Belysningspunkt
InnmåltTre
Mast
Avvik
Kun høydereferanse topp tillates. Husk å beskrive ..HREF TOP i SOSI-fil
Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive ..HREF i SOSI-fil
Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive ..HREF i SOSI-fil
Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive ..HREF i SOSI-fil
4.2.5 Medium
Medium er påkrevd for enkelte objekttyper.
Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten. MEDIUM benyttes for objekter som ikke ligger på
terrengoverflaten. For eksempel på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc.
SOSI-navn
syntaksdefinisjon
.DEF
..MEDIUM T1
Kodenavn
I Bygning/Bygningsmessig anlegg
I Luft
På Terrenget/På bakkenivå
Under terrenget
Definisjon/Forklaring
default
Kode
B
L
T
U
Tabell 5. Koder for medium (Kilde: FKB Produktspesifikasjon)
Figur 6. Eksempel på registrering av trafikkøy som delvis ligger på bru. Her er det benyttet VegkantFiktiv (grønn stiplet) for å avgrense
delen av trafikkøya som ligger oppe på brua (MEDIUM L). Bilde er hentet fra FKB Produktspesifikasjon.
Eksempel:
..MEDIUM L
Statens vegvesen
side 10
4.3 Flatedanning av objekt
Følgende objekttyper skal flatedannes (SOSI-nivå 4):









Bru
FrittståendeTrapp
GangSykkelveg
KaiBrygge
SkråForstøtningsmur
Takoverbygg
Trafikkøy
Veg
Bygning
I endene for Veg og GangSykkelveg benyttes VegkantFiktiv som avgrensning. For KaiBrygge benyttes
FiktivAvgrensningForAnlegg for å danne flate.
Ellers omfatter Objektlista øvrige tillatte avgrensningslinjer som beskrevet i FKB-produktspesifikasjon
for disse objekttypene.
Figur 7. Eksempler på aktuelle objekttyper (Kilde: FKB Produktspesifikasjon).
Statens vegvesen
side 11
4.4 Filstruktur og format
Standard objektliste omfatter følgende datasett:
FKB-Arealbruk
FKB-BygnAnlegg
FKB-Bygning
FKB-GenerelleTyper
FKB-Ledning
FKB-LedningVA
FKB-Naturinfo
FKB-Høydekurve
FKB-Vann
FKB-Veg
FKB-TraktorvegSti
FKB-Vegnett
Leveransen skal bygges opp datasettvis i samsvar med inndelingen i FKB.
Hvert datasett har i henhold til produktspesifikasjonene et sett med lovlige objekttyper. Disse
objekttypene samsvarer med objekttypene i kolonne ”Objekttype” i Objektlista.
Data skal leveres på SOSI-format på den versjon Objektlista spesifiserer. Følgende navneregime skal
benyttes (her med Fylkesveg 489 som eksempel):
FV489_FKB-Veg
FV489_FKB-Høydekurve
FV489_FKB-BygnAnlegg
Slettede og endrede data leveres på egne filer og Følgende navneregime skal benyttes :
FV489_FKB-Veg_Endret
Følgende merking av endringsdata data skal benyttes:
..ENDRINGSFLAGG
…ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper)
…ENDRET_TID (ååååmmdd)
Statens vegvesen
side 12
4.5 SOSI-Kontroll
Program for å kjøre Sosi-kontroll på FKB-data kan lastes ned på Kartverkets sider:
http://kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/Programmer-og-verktoy/
Figur 8. SOSI-kontroll/Sosi-vis
Statens vegvesen
side 13
5 Krav til NVDB
Ved leveranse av data til NVDB skal det primært benyttes gjeldende versjon av Objektlista.
Entreprenør/leverandør kan kreve at Objektliste som var gjeldende ved kontraktsinngåelse skal
benyttes, entreprenør/leverandør skal i så fall legge fram dokumentasjon på at bruk av gjeldende
versjon vil medføre merkostnader. Leveransen gjelder kun objekter knyttet til Europa-, Riks- og
Fylkesveger (både bilveg og Gang- og Sykkelveg)
http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank/Objektliste
Ulike fagsystemer har egne objektkataloger som er tilpasset NVDB-datakatalog og SOSI-formatet.
Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i
henhold til spesifikasjoner i Objektlistas egenskapsskjema.
5.1 SOSI-hode
Ved leveranse til NVDB benyttes spesiell informasjon i hodet for å beskrive NVDB Datakatalogversjon (opplyst i Objektlista) og SOSI-NVDB format.
Følgende opplysninger skal inngå i hodet:
.HODE 0:
..TEGNSETT ISO8859-10
..TRANSPAR
...KOORDSYS 22
...ORIGO-NØ 0 0
...ENHET 0.01
…VERT-DATUM NN2000
..OMRÅDE
...MIN-NØ 7021164 183882
...MAX-NØ 7021842 191683
..SOSINVDB-FORMAT-VERSJON 1.0
..DATAKATALOGVERSJON 2.05
..SOSI_VERSJON 8.1
De fleste av parameterne her blir
vanligvis generert av
programvaren, men uthevede
verdier må defineres
5.2 Objektnivå
Til forskjell fra FKB-kart leveranseform skal egenskaper angis med egenskapsverdier i henhold til
datakatalogen som vist i eksemplet nedenfor for objekttype kum:
.PUNKT 1:
..OBJTYPE Kum_83
..DATAFANGSTDATO 20150515
..ID 83.001 (benyttes kun i alternativ leveranseform)
..KVALITET 96 10 0 96 10
..Type_1141 4146
..Bruksområde_1269 2936
..Materialtype_1411 2272
..LokkRistType_2290 4151
..Diameter_1727 1.20
..Dybde_1586 2.00
..Byggeår_7065 2015
..DybdeTilUtløp_2079 1.25
..AvstandFraVegkant_2388 2.1
..NØH
Statens vegvesen
Eksemplet viser en kum som har
objekttypenummer 83 i NVDB.
AvstandFraVegkant har
egenskapstypenummer 2388 og
Bruksområde
egenskapstypenummer 1269.
Verdien 2939 for Bruksområde
angir at dette Drenering.
side 14
Statens vegvesen
TrekkerørKanal_852
Kabel_92
Kabelgrøft_843
TrekkerørKanal_852
Kabel_92
Kabelgrøft_843
Leskur_25
Belysningspunkt_87
Lysarmatur_88
LLysmast_181
Fortau_48
Kantstein_9
Skiltpunkt_95
Skiltplate_96
Signalanlegg_89
Signalpunkt_90
Signalhode_91
Nedsenka Kantstein_10
VegoppmerkingLangsgåend_99
Kum_83
VegoppmerkingLangsgåend_99
Fartsdemper_103
VegoppmerkingLangsgåend_99
Trafikklomme_47
Fortau_48
Kantstein_9
Skiltpunkt_95
Skiltplate_96
Grasdekker_15
Blomsterplantinger_274
GrøftÅpen_80
Senter linje
5.2.1 Objekttype
Navn på objekttype, unikt innen NVDB Datakatalog.
Eksempel:
..OBJTYPE Kum_83
Gang- og sykkelveg
Figur 9 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen)
side 15
Statens vegvesen
TrekkerørKanal_852
Kabel_92
Kabelgrøft_843
Rørledning_77
LukketRørgrøft_78
StikkrenneKulvert_79
Vegdekke_241
Bærelag_226
Avrettingslag_791
Forsterkningslag_229
Sykkelfelt
Figur 10 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen)
5.2.2 Datafangstdato
Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd
Eksempel:
..DATAFANGSTDATO 20150515
5.2.3 ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse
Eksempel:
..ID 83.001
For beskrivelse av alternativ leveranseform, se vedlegg 1.
side 16
Belysningspunkt_87
Lysarmatur_88
LLysmast_181
Skiltpunkt_95
Skiltplate_96
Leskur_25
Fortau_48
Kantstein_9
NedsenkaKantstein_10
VegoppmerkingLangsgåend_99
Kum_83
VegoppmerkingLangsgående_99
VegoppmerkingLangsgåend_99
VegskulderVegkant_269
Trafikkdeler_172
Rekkverk_5
VegskulderVegkant_269
VegoppmerkingLangsgåend_99
VegoppmerkingLangsgående_99
VegoppmerkingLangsgåend_99
VegskulderVegkant_269
Rekkverk_5
Rekkverksende_176
Støtpute_542
5.2.4 Kvalitet
Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen.
Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:
..KVALITET <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET>
Eksempel:
..KVALITET 11 5 0 11 5
Kvalitetsegenskapene og krav til nøyaktighet er beskrevet i kapittel 4.2.4.
5.2.5 NVDB egenskaper
Objektene skal beskrives med påkrevde egenskaper og betingede egenskaper der betingelsen er
oppfylt. Hvilke egenskaper som er påkrevd og betinget til objektene er tilgjengelige på:
http://tfprod1.sintef.no/datakatalog/ versjon merket som Objektliste. Egenskapene kan også hentes
fra Objektlista (egenskapsskjemaene).
Eksempel:
Figur 11. Påkrevde egenskaper til objekttypen Kum vist i NVDB Datakatalogen (oransje er påkrevd, gul er betinget)
Statens vegvesen
side 17
Belysning veg/gate
Belysning område/plass
Bruksområde (B)
Belysning vegkryss
(Påkrevd hvis forskjellig fra
Belysningsstrekning)
Belysning gangfelt
Belysning tunnel
....
Belysningspunkt_87
Lysmast
Mindre stolpe
Plassering (P)
Henger i tak/kabelstige
Festet på vegg/bygning
På portal
Henger i vaier
Antall armaturer i
Belysningpkt (P)
Lysarmatur_88
1, 2, 3, 4 eller 5
Antall lyskilder per armatur (P)
1,2, 3 eller 4
Effekt(P)
5-600
Total mastelengde (P)
Type (P)
Tremast
Stålmast, rett
Gittermast
...
Utligger (B) (Påkrevd hvis Ja)
Ja, Nei
Lysmast_181
Ettergivende mast (B)
(Påkrevd hvis Ja)
Bardun/strever (B)
(Påkrevd hvis Ja)
Byggeår
Ja, Nei
Ja, Nei
ÅÅÅÅ (F.eks 2016)
Figur 12 Eksempel på NVDB-objekter med påkrevde(P)og betingede(B) egenskaper (dette er en prinsippskisse)
Statens vegvesen
side 18
5.2.6 Geometrityper
I NVDB blir det benyttet tre ulike typer geometrier.



Geometri, punkt er et enkelt punkt med en koordinat.
Geometri, linje er en rekke med punkter som til sammen danner en kurve.
Geometri, flate er en rekke med punkter som til sammen danner en lukka
avgrensningskurve. Det vil si at første og siste koordinat i kurven er identiske.
Hvilken type geometri som skal benyttes for de ulike objekta bestemmes av
datakatalogen/objektlista.
Figur 13 Eksempel på objekter med geometritypene punkt, linje og flateavgransning.
5.3 Filstruktur og format
Det leveres ett NVDB-datasett (SOSI-fil) per objekttype.
Endrede og slettede data kan bl.a. dokumenteres slik som er vist nedenfor. Hvilken metode som
benyttes skal avklares i forkant av leveransen.
1. Bruke manuskart på SOSI-format der data som skal endres eller slettes merkes på følgende
måte:
..ENDRINGSFLAGG
…ENDRET_TYPE (S=Slettet, E=endret egenskaper)
…ENDRET_TID (ååååmmdd)
I tillegg merkes objeltene med;
..NVDB_ID (Objektets ID i NVDB)
Statens vegvesen
side 19
2. Egenskapstabellene i Objektlisten kan benyttes. Endrede eller slettede objekter merkes med
valgene «Endret» og «Fjernet» under «Status» i tabellen (se figur nedenfor). Det må legges
på ID-nummer på objekter som ligger inne i NVDB.
Figur 14 Uttrekk fra egenskapstabellen i Objektlista
3. Levere skisser (pdf-filer) på et manuskart med avmerking av de objektene som skal
slettes/endres.
Statens vegvesen
side 20
5.4 SOSI-NVDB-kontroll
For å kontrollere innholdet i NVDB-data kan det kjøres SOSI-NVDB-kontroll fra Datakatalogen
Figur 15 Kontroll av SOSI-NVDB-filer
Resultat av kontrollen kan enten komme i form av rapport i regneark eller rapport i SOSI-filer. Merk
at betingelser ikke blir kontrollert. Før kontrollen startes kan det velges om rapporten skal inneholde
advarseler når betingede egenskaper mangler.
Statens vegvesen
side 21
6 Komplett leveranse
Komplett leveranse skal bestå av følgende:






Leveranseprotokoll
Resultatfiler fra SOSI-kontroll på FKB-data.
FKB-datasett levert samlet i en katalog kalt FKB eller i anvist katalogstruktur på e-rom
FKB-datasett med endrede og slettede data
NVDB-datasett levert samlet i en katalog kalt NVDB eller i anvist katalogstruktur på e-rom. Format i
samsvar med avtale
Dokumentasjon av endrede og slettede NVDB-data. Format i samsvar med avtale
Statens vegvesen
side 22
VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema
Geometri
Fila NVDB.SOS skal inneholde geometri for samtlige objekttyper i Objektlista som tilhører datasettet
NVDB. Dette omfatter også objekttyper der datasettet er en kombinasjon av et NVDB- og et FKBdatasett. Objekttypenavn skal være som angitt i Objektlista.
Objektenes geometriske elementer (flate, kurve eller punkt) skal leveres i henhold til beskrivelse av
egengeometri i Objektlistas NVDB egenskapsskjema. Beskrivelsen i egenskapsskjemaet beskriver
også krav til stedfesting (grunnriss- og høydereferanse). Data skal leveres på SOSI-format med
følgende påkrevde egenskaper for NVDB.SOS:
..OBJTYPE Kum_83*
..DATAFANGSTDATO 20140815
..ID 83.20
..Kvalitet 96 5 0 96 5
..NØH**
*Objekttypenavn endres til NVDB sin objekttype der geometri kopieres fra FKB
**Høydereferanse kreves kun for enkelte objekttyper, jfr. beskrivelse i egenskapsskjema.
Egenskaper
Alle egenskaper gjengitt i Objektlistas egenskapsskjema er påkrevde og skal fylles ut.
Kobling mellom geometri og egenskaper
Egenskapen ..ID skal være unik for alle geometriske objekter i NVDB.SOS. ..ID er koblingsnøkkel
mellom NVDB egenskapsskjema og geometri fra NVDB.SOS. Disse to kildene utgjør til sammen
Statens vegvesens grunnlag for automatisk oppdatering av NVDB.
Egenskapsverdiene for ..ID bygges opp slik:
Det skal være et 1 til 1 forhold mellom geometriobjekt og objekt i egenskapsskjema. ..ID bygges opp
som en kombinasjon av objekttypens datakatalogverdi og et løpenummer med punktum mellom.
Man finner datakatalogverdien i egenskapsskjemaets celle C2 og som navn på skjemaets arkfane.
Som eksempel vil Belysningspunkt som har tre ulike objekter kunne representeres med ..ID 87.01,
87.02 og 87.03. Denne verdien må da finnes både i NVDB.SOS på riktig objekt og i kolonne A i
egenskapsskjemaet.
Se for øvrig figuren på neste side.
Statens vegvesen
side 23
Figur 16. Bruk av ..ID
Statens vegvesen
side 24
Statens vegvesen
Tlf: (+47 915) 02030
[email protected]
vegvesen.no
Trygt fram sammen
Statens Vegvesen
Side 1 av 19
Statens vegvesen
Holmalia, Fv 49, vurdering av
vegskjæringer
Geologisk rapport for
konkurransegrunnlag
Sveis: 2012054484-003
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 2 av 19
Til:
Leif Arne Aas, Statens vegvesen, Region vest
Dato:
24.10.2013
Kopi til:
Harald Hauso, Statens vegvesen, Region vest
Prosjekt:
Fv 49, vurdering av skjæringer Holmalia
Nr:
97295020
Notat vedr.:
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport
for konkurransegrunnlag
Nr:
1
Fra:
Roger S. Andersen
Telefon: 92098640
E-post:
[email protected]
Sammendrag
Utvidelse av Fv49, ved Holmalia i Tysnes kommune kommer for en stor del til å basere seg på strossing og
utvidelse av eksisterende skjæringer. Totalt blir det lengre og høyere skjæringer enn det er i dag. Ifølge
plankartene blir de på det aller høyeste opptil 13,5 m. Prosjektet ligger derfor i grenselandet mellom
geoteknisk kategori 2 og 3. Deler av skjæringene er over 10 meter høye, disse hører til geoteknisk kategori
3.
I naturlige skrenter/skjæringer og like over disse kan det være sprekkeavgrensede blokk. Med tanke på
sikkerheten under sprengning skal det derfor gjennomføres rensk og sikring før sprengning.
Berggrunnen i området består av sausurittgabbro. Berget er i hovedsak av god kvalitet, det har noen
utpregede sprekkeplan som kommer igjen langs deler av strekningen. Her skal man spesielt merke seg et
nær veiparallelt sprekkesett med bratt helning ut mot veien. Det forekommer flere steder sprekkeplan med
moderat helning ut mot veien.
Det er en sikringsmessig fordel om skjæringene, i den grad det er mulig, kan legges parallelt med de bratte
flakene som heller ut mot veien. Dette vil kunne medføre lokalt høyere skjæringer, men gjerne med mindre
sikringsbehov. Eventuelle tilpasninger av skjæringenes utforming til bergets oppsprekking bestemmes på
stedet i samråd mellom byggherre og entreprenør. Kutter man foten av store bergflak må det tilsvarende
sikres tyngre, med forbolter og langs nedkanten av flakene. Antydede sikringsmengder er tenkt med
utgangspunkt i behov for lange forbolter langs store deler av skjæringen. Boltebehovet kan endre seg
avhengig av endelig utforming på skjæringene.
Før arbeidene settes i gang skal det settes opp krav til maksimale rystelser mht bygninger, konstruksjoner
og tekniske installasjoner.
SWECO Norge AS
Bergen, 24.10.2013
Saksbehandler
Kontrollert
Roger S. Andersen
Geolog
Espen Eidsvåg
Geolog
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Side 3 av 19
Statens Vegvesen
Side 4 av 19
INNHOLD:
1.
INNLEDNING ................................................................................................................ 5
2.
GRUNNLAG ................................................................................................................... 5
3.
UTFØRTE UNDERSØKELSER .................................................................................. 5
4.
GENERELL OMRÅDEBESKRIVELSE ..................................................................... 5
4.1. Bergarter ................................................................................................................. 6
4.2. Svakhetssoner ......................................................................................................... 7
5.
FELTOBSERVASJONER ............................................................................................. 7
5.1. Løsmasser ................................................................................................................ 7
5.2. Berg .......................................................................................................................... 7
5.2.1. Q-verdier .................................................................................................... 7
6.
TOLKNINGER OG ANBEFALINGER ...................................................................... 8
6.1. Generell skredsikring i skjæringer før start på arbeidene ................................. 8
6.1.1. Område fra pel 0-160 – forbolting og sprengning .................................. 8
6.1.2. Område fra pel 200-270 – forbolting og sprengning ............................ 10
Område fra pel 320–410 forbolting og sprengning .......................................... 13
6.1.3. Skjæringer – sikring etter sprengning................................................... 15
6.1.4. Stabilisering av mindre løsmasseparti ................................................... 15
6.1.5. Rystelser i forbindelse med sprengning................................................. 16
6.1.6. Utforming av veggrøfter ......................................................................... 16
6.2. Vurdering av sikringsomfang ............................................................................. 16
7.
OPPSUMMERING ....................................................................................................... 16
7.1.
7.2.
7.3.
7.4.
7.5.
7.6.
Skjæringer – forbolting og sprengning .............................................................. 16
Skjæringer – sikring etter sprengning ............................................................... 17
Rystelser i forbindelse med sprengning ............................................................. 17
Geologisk kompetanse på anlegget ..................................................................... 17
Arbeidssikkerhet .................................................................................................. 18
Sprengningsarbeid ............................................................................................... 18
VEDLEGG 1: Sprekkemålinger
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 5 av 19
1. INNLEDNING
Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Statens vegvesen Region vest, ved Harald Hauso/Leif
Arne Aas, å utarbeide geologisk rapport med sikringsmengder i forbindelse med utvidelse av
deler av Fv. 49 på Tysnes ca. 4 km sør for Uggdal ved Holmlia.
Rapporten konsentrerer seg hovedsakelig om 3 skjæringer som skal sprenges ut.
Oppsprekking av berggrunnen skal vurderes for å anslå boltebehov i skjæringen, med hensyn
til forbolting før sprengning, sikring av skjæring etter sprengning og permanent sikring av
skjæringene som blir dannet. Det blir også vurdert fare for utglidninger fra eksisterende
skjæringer/terreng med hensyn til HMS.
2. GRUNNLAG
Vi har benyttet følgende grunnlagsmateriale:





Arealis kartdatabase, NGU: www.ngu.no
Plankart (28. juni. 2013, se vedlegg 1) og tverrprofiler (se vedlegg 2) fra Terje
Vikestrand i Plan Vest
Svv handbok 015 feltundersøkelser, 018 vegbygging og 021 vegtunneler, håndbok 151
styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter
Svv NA-rundskriv 2009/11
Svv NA-rundskriv 2013/04
3. UTFØRTE UNDERSØKELSER
Det ble utført en befaring den 8. august 2013. Tilstede på befaringen var geologene Espen
Eidsvåg og Roger Sørstø Andersen fra Sweco Norge AS.
4. GENERELL OMRÅDEBESKRIVELSE
Figur 1 viser et oversiktskart over den undersøkte veistrekningen, som strekker seg fra innerst
i Søreidsvågen og ca. 600 meter sørover langs Fv 49 til Holmalia, se oversiktskart i figur 1.
Feltundersøkelsene er delt inn i 3 områder, pel 0-160, pel 200-270 og fra pel 320-410.
I skrentene i dalsidene er det stedvis noe løsmasser i form av ur og morene og en god del
vegetasjon i form av mose, busker og trær. Beskrivelsen av berget i denne rapporten er i stor
grad basert på det som går an å lese ut av de eksisterende skjæringene. Endelige detaljerte
beskrivelser av sikring må utføres etter sprenging.
Langs den aktuelle veistrekningen er det skjæringer på opptil ca. 13,5 meters høyde, stedvis
med bratt terreng over. I berget er det registrert sprekker og stikk som kan gi ustabile forhold.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 6 av 19
N
Figur 1: Oversiktskart for aktuelt område (www.finn.no), den aktuelle veistrekningen er markert med den røde
stiplede sirkelen.
4.1.
Bergarter
Berggrunnskart er vist i figur 2. Berggrunnen i området hører til Sunnhordlandssuiten, som er
dyp og gangbergarter fra mellomordovicisk til silursk tid. Berggrunnen i området består i
hovedsak av saussurittgabbro. Ifølge berggrunnskartet er denne bergarten representert langs
den aktuelle veistrekningen.
N
Figur 2: Berggrunnskart for den aktuelle veistrekningen som er stiplet med rød sirkel (www.ngu.no).
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
4.2.
Side 7 av 19
Svakhetssoner
Det ser ikke ut til at noen større svakhetssoner vil berøre dette anlegget.
5. FELTOBSERVASJONER
5.1.
Grimevatnet
Løsmasser
Det er generelt lite løsmasser, men lokalt kan det være parti med mer løsmasser. Det er en god
del vegetasjon i terrenget over skjæringen. Ved pel 370-380 er det en ca. 2 meter høy
gråsteinsmur som støtter opp løsmasser. I følge tegningene vil utvidelsen kunne komme noe i
konflikt med denne.
5.2.
Berg
Berget i dette området består av sausurittgabbro. Berget i området har moderat oppsprekking.
Oppsprekking langs foliasjonen er lite utviklet, men det forekommer sprekker i denne. Det er
også flere andre sprekkesett til stede og langs noen av dem kan det gli ut fjellkiler under
sprengning. Profiltegningene viser at de høyeste skjæringene kan bli opptil ca. 13,5 meter
høy.
Kalandsvatnet
5.2.1. Q-verdier
Dette er en metode som er bruk til å klassifisere bergmassen i tunnel, men det vil også gi en
god pekepinn på bergkvaliteten i vegskjæringer. Det ble foretatt målinger av Q-verdier ved to
representative lokaliteter i vegskjæringen, ved området fra pel 100-120 og område fra pel
220-240. Bergmassen klassifiseres etter bergmasseklassene i Q-systemet. Q-systemets
parametre består av:
-
RQD
oppsprekkingstall
Jn
Sprekkesett-tall (antall sprekkesett)
Jr Sprekkflatens ruhet
Ja Tall for sprekkefylling eller forvitring
Jw Sprekkevannets lekkasjemengde og trykk
SRF
Bergspenningsfaktor
Disse seks parametrene er gitt tallverdier etter sin betydning for stabiliteten og satt inn i en
formel:
Avhengig av beregnet Q-verdi kan bergmassen deles inn i ulike bergklasser. Bergklassene
tilsvares av ulike sikringsklasser med sikringsbehov beskrevet i håndbok 021 (Statens
vegvesen) Vegtuneller tabell 7.1. Bergmassens oppsprekkingsgrad og minimale skjærfasthet
tilsier en bergmasse av middels kvalitet. Dette er representativt for skjæringene i hele
området.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 8 av 19
Tabell 1
RQD
90
75
Jn
12
12
Jr
3
3
Ja
1
1
Jw
1
1
SRF
2.5
2.5
Q-verdi
9
7.5
6.
TOLKNINGER OG ANBEFALINGER
6.1.
Generell skredsikring i skjæringer før start på arbeidene
Før arbeidene starter opp gås skråningen over av renskelag, som tar ned løst materiale og en
del trær i øvre delen av skjæringene, som ellers kan utgjøre rasfare under
sprengningsarbeidene. Sprekkesystemer avgrenser kiler og flak som stedvis kan nå veien.
Etter rensk og før sprengningsarbeidene starter må geolog gå over skjæringen der den er 10
meter eller høyere, dette for å bestemme og prosjektere behovet for forbolting i skjæringen.
Forbolting utføres i henhold til konkurransegrunnlagets prosess 23.24. Forboltene settes i en
rast 0,5 - 1 m innenfor teoretisk skjæringstopp, og med c/c-avstand 0,5 - 1,5 m avhengig av
bergets oppsprekking. Boltene skal rekke minimum 1 m ned i inntakt berg under mulige
glideplan.
6.1.1. Område fra pel 0-160 – forbolting og sprengning
Profiltegningene viser at skjæringene kan bli opp til ca. 13,5 meter høy ved pel 100, det skal i
følge tegningene sprenges ut i to paller. Øverst en 6 meter palle og deretter sprenges resten av
skjæringen. Utsnitt fra planklart av området er vist i figur 5.
Berget har flere sprekkesystemer og det er stor sannsynlighet for at det kan dannes kiler og
flak ved utsprengning av skjæringen. Figur 3 viser typiske sprekkesystemer i området.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 9 av 19
Figur 3: Typiske sprekkesystemer i området.
Sprekkerosen og konturplottet i figur 4 viser retningen og helningen på de mest utpregete
sprekkene. Rosediagram og konturplott til bruddmålinger, N=10. Plottene viser at det
forekommer flere sprekkeretninger, både steile og mer moderate sprekkesett. De mest
markerte sprekkene er representert av den lengste armen til roseplottet og polene lengst til
høyre i konturplottet, dvs. sørsørøstlig strøkretning og 60-80º fall mot sørvest.
Sprekkesystemet som er merket med rød sirkel har NØ-SV strøk og bratt fall 75-90º mot NV.
Det er også flere andre sprekkesystem med forskjellige orienteringer og moderat til bratt fall
til stede. Sprekkesettene danner kiler og flak som kan føre til ustabile parti ved sprengning.
Den høyeste delen av skjæringen, ca. fra pel nr. 85-115 skal sprenges ut i to paller,.
Forbolting er aktuelt langs store deler av skjæringen i dette området. Her skal det også
sprenges med utvidede krav til kontur. Det vises til prosess 22.21 og 22.22 i
konkurransegrunnlaget. Detaljer bestemmes i samråd mellom byggherre og entreprenør. I de
høyeste delene av skjæringen fra pel 85-155 og fra pel 15-35 skal det forboltes med cc=0,70.
Der hvor det under arbeidene oppdages sprekker med moderat til bratt helling utover i
skjæringen, må det straks tilkalles geolog for vurdering av sikringsbehovet. Berget har
ugunstige sprekkeretninger med hensyn til fallretning som er delvis mot veien. Den øvre
pallen forboltes. Etter utsprenging skal det utføres rensk deretter skal pallen permanentsikres
før det gås videre til neste palle. Det vil da kunne være aktuelt med kompletterende bolting i
foten av det eventuelt avgrensede partiet etter sprenging. Tilslutt permanentsikres denne
pallen også.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 10 av 19
Figur 4: Sprekkerose og konturplott for berget ved pel 0-130.
60-80º
90º
Figur 5: Kart fra pel 0-130, de viktigste sprekkesettene er vist på figuren.
6.1.2. Område fra pel 200-270 – forbolting og sprengning
Profiltegningene viser at skjæringene her kan bli opp til ca. 10 meter høy ved pel 220. Det
skal i sprenges ut i to paller fra pel 215-pel 245. Berget har flere sprekkesystemer og det er
sannsynlighet for at det kan dannes kiler og flak ved utsprengning av denne skjæringen også.
Det er en enebolig med hage like over hvor det skal utføres sprengningsarbeider og
vegutvidelse. Utsnitt av plankart fra området er vist i figur 7.
Sprekkerosen og konturplottett i figur 6 viser retningen og helningen på de mest utpregete
sprekkene. Rosediagram og konturplott til bruddmålinger, N=10. Plottene viser at det
forekommer flere sprekkeretninger, både steile og mer moderat sprekkesett. De mest markerte
sprekkene er merket med gul sirkel, og har NNV-SSØ strøkretning og faller 50-70º mot SSV.
Det er også ett dominerende sprekkesett merket med rød sirkel med NV-SØ strøk som faller
ca. 70-90º mot NØ. Det er og andre sprekkesystem med forskjellige orienteringer og moderat
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 11 av 19
til bratt fall til stede. Sprekkesettene danner kiler og flak som kan føre til ustabile parti ved
sprengning.
Hagen til eiendommen over ligger ut mot kanten til den planlagte veiutvidelsen, se foto i figur
8. Forbolting er aktuelt langs deler av skjæringen i dette område, 6 meter lange Ø=32,
cc=0,70 for dette området. Her skal det også sprenges med utvidede krav til kontur. Det vises
til prosess 22.21 og 22.22 i konkurransegrunnlaget. Detaljer bestemmes i samråd mellom
byggherre og entreprenør.. Stabiliteten må spesielt ivaretas i de høyeste delene av skjæringen.
Der hvor det under arbeidene oppdages sprekker med moderat til bratt helling (over 40º)
utover i skjæringen, må det straks tilkalles geolog for vurdering av sikringsbehovet. Berget
har ugunstige sprekkeretninger med hensyn til fallretning som er delvis mot veien. Det skal i
de høyeste partiene forboltes fra pel 215-pel 245, forbolting er indikert med rød stiplet linje i
figur 7. Etter utsprenging skal det utføres rensk, deretter skal skjæringen permanentsikres
samt kompletterende bolting i foten av eventuelt avgrensede partier etter sprenging.
Figur 6:Sprekkerose og konturdiagram.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 12 av 19
50º
70-90º
Figur 7: Vegutvidelse fra ca. pel 200-270.
Figur 8: Fotoet tatt ved ca. pel 250, mur og hagen til eiendommen sees i høyre billedkant oppe. Rød pil
viser bratt fall på sprekkeplan mot vegen
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 13 av 19
Område fra pel 320–410 forbolting og sprengning
Profiltegningene viser at skjæringene her kan bli opp til ca. 6 meter høy ved pel 340. Det skal
i følge tegningene sprenges ut i en palle. Berget har flere sprekkesystemer med helning mot
vegen, og det er sannsynlighet for at det kan dannes kiler og flak ved utsprengning av denne
skjæringen også. Også her er det en enebolig med hage like over hvor det skal utføres
sprengningsarbeider og vegutvidelse. Utsnitt av plankart er vist i figur 10.
Sprekkerosen og konturplottet i figur 9 viser retningen og helningen på de mest utpregete
sprekkene. Rosediagram og konturplott til bruddmålinger, N=11. Plottene viser at det
forekommer flere sprekkeretninger, noen tilnærmet steile og andre mer moderate sprekkesett.
De mest markerte sprekkene er representert av den lengste armen til roseplottet og polene
merket med gul sirkel i konturplottet, dvs. NV-SØ strøkretning og 70-90º fall mot sørvest. Det
er også ett dominerende sprekkesett med NØ-SV strøk som faller ca. 50-75º mot SØ, Ett
system har strøk Ø-V og sørlig fall med ca 30º(merket med grønn sirkel). Det er og andre
lokale sprekkesystem med forskjellige orienteringer og moderat til bratt fall til stede.
Sprekkesettene danner kiler og flak som kan føre til ustabile parti ved sprengning.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 14 av 19
Figur 9: Sprekkerose og konturdiagram.
70-90º
50-70º
30-40º
Figur 10: Utsnitt av plankart.
Profilet viser her at det skal sprenges med tilnærmet vertikalt fall 10:1. Dette innebærer at
berget som har sprekkeplan som heller mot veien potensielt kan få utglidninger av flak og
kiler mot veien. Det må fortløpende underveis i prosjektet vurderes om det skal forboltes for å
hindre at det kommer ut mer masser en det skal. Figur 11 viser skjæringen fra ca. Pel 350400.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 15 av 19
Figur 11:Skjæring ved pel ca. 350-400. Sprekkeplan med helning mot veien er typiske i dette området.
6.1.3. Skjæringer – sikring etter sprengning
Etter etablering av paller/skjæringer skal det renskes og boltes for permanent sikring.
Permanentsikringen består i utgangspunktet av rensk av løse partier samt bolting av blokker
som har en stabiliserende funksjon. Det skal i utgangspunktet brukes innstøpte bolter som får
lang nok herdingstid før ev. videre sprengningsarbeider i nærheten, men hvis det oppdages
gjennomgående sprekker med moderat til steil helling utover mot skjæringen må det vurderes
å sikre med polyesterforankrede bolter som har umiddelbar virkning. Sikring vurderes
underveis av geolog. Sikringsarbeidene må alltid utføres fra trygg standplass.
Lokalt må det vurderes å bruke isnett i skjæringene. Det kan sikres mot is på to måter. Den
ene muligheten er å sette opp isnett langs utsatte deler av skjæringen. Isnett skal monteres på
utstikkende bolter, slik at nettet danner et skall et lite stykke utenpå fjellet. Mengdebehov ut
ifra dagens situasjon er vanskelig å anslå, dette vil en kunne vurdere etter en vinter.Det bør
regnes med at i ca. 5 % av skjæringene vil ha behov for isnett. Hvis det skal settes opp nett
skal dette detaljprosjekteres i løpet av den første vinteren etter utsprenging, slik at plassering
og mengder kan bestemmes på grunnlag av faktisk isdannelse i skjæringene. Alternativt kan
det bli aktuelt å sprenge ut enkelte nisjer i skjæringen, slik at sigevannet blir samlet opp i noen
få punkt. Dette vil kunne redusere behovet for isnett betraktelig.
6.1.4. Stabilisering av mindre løsmasseparti
Det er ikke registrert store parti med løsmasser i området, men enkelte steder over
skjæringene eller langs veikanten kan det være mindre lommer med løst materiale som
trenger å sikres mot erosjon. Disse sikringene kan bestå av f.eks. sognemurer eller mindre
betongmurer. Endelig dimensjonering må følge prosjektet.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 16 av 19
6.1.5. Rystelser i forbindelse med sprengning
Under sprenging går en del av energien med til å sette omgivelsene i bevegelse. Dette kan
skade bygninger, installasjoner og andre konstruksjoner i nærheten. I område ved pel 250 og
pel 350 vil prosjektet innebære sprengning nær eksisterende boligbygg på oversiden av
skjæringen. Sprengningsarbeidene må planlegges og utføres slik at det ikke oppstår
vibrasjonsskader på bygningskonstruksjoner, VA-anlegg, kabler eller andre installasjoner.
I forkant av sprengningsarbeidene skal byggherren utføre tilstandsundersøkelse av bygg og
installasjoner, og det skal defineres grenseverdier i henhold til gjeldende standard NS 8141.
En foreløpig, generell grenseverdi er satt til v=30 mm/s.
Entreprenøren skal foreta vibrasjonsmålinger på nærliggende bebyggelse for å dokumentere at
grenseverdiene overholdes. Det vises til prosesser for dette i konkurransegrunnlaget.
6.1.6. Utforming av veggrøfter
Det naturlige terrenget og de utsprengte skjæringene tilsier at det vil kunne komme noe
nedfall også i fremtiden. Det er derfor sikringsmessig ønskelig med utforming av veggrøften
tettere opp imot skissen i figur 225.4 i statens vegvesens handbok 018. Denne typen grøft vil
bedre kunne fange opp nedfall før det spretter ut i veien. Det kan ellers bli aktuelt med
steinsprangnett i deler av skjæringene.
6.2.
Vurdering av sikringsomfang
Det estimeres at det går 1 bolt pr 2,5 m2 skjæring. Dette er sannsynligvis konservativt, men
med tanke på at det kan bli en del bergflak med helning ut mot veien og som blir kuttet i foten
kan det likevel brukes som et øvre mengdeanslag. Avhengig av sprengningsarbeider og
endelig utforming av skjæringene kan behovet bli en god del mindre.
Totalt kan det påregnes behov for steinsprangnett for å sikre både mot is og blokknedfall
langs ca. 20 m av skjæringene. Antatt en gjennomsnittlig skjæringshøyde på 4,5 m fra 1 m
høyde og oppover gir dette et areal på knappe 100 m2. Nisjer for oppsamling av vann vil
kunne minke dette behovet for nett betraktelig. Endelig mengdebehov fastsettes i løpet av den
første vinteren etter utsprengning. Det presiseres at vi kjenner ikke til forholdene vinterstid
med isdannelse.
Det forventes ikke mye løsmasser, men av og til kan det være lommer med noe mer løst
materiale. Det vil derfor også være behov for mindre murkonstruksjoner (støpte eller
sognemurer) for å hindre erosjon av løsmasser på toppen av skjæringer. Dette kan f. eks være
aktuelt i området rundt profil 370-380.
7. OPPSUMMERING
7.1.
Skjæringer – forbolting og sprengning
I område langs veien er det observert middels til nokså bratte sprekkesett med helling utover
mot veien. De kan være hyppig forekommende. Der hvor det er mulig anbefales det å legge
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Side 17 av 19
skjæringene langs orienteringen til disse planene. Brattere skjæringer vil kunne sprenge foten
av større flak/fjellparti langs disse sprekkene.
Noen parti, spesielt langs de høyeste skjæringene, kan være aktuelle å forbolte, dette er
spesielt aktuelt ved den røde stiplete linjen i figur 7. Det må kontinuerlig være fokus på
sprekkeplan med moderat til bratt helling utover mot skjæringen og dannelse av kiler. Hvis
det oppdages slike strukturer må stabilitet og ev. sikring straks vurderes.
7.2.
Skjæringer – sikring etter sprengning
De planlagte grøftene vil generelt gi en bedre beskyttelse mot steinsprang og isnedfall enn
tilfellet er langs dagens vei, men det anbefales bruk av et grøfteprofil som bedre fanger opp
steinsprang. Høyere skjæringer og større krav til veistandard ved nyanlegg tilsier uansett at
det skal sikres også mot is i skjæringene. Endelig dimensjonering av issikring skal utføres i
løpet av første vinter etter utsprengning. Med utgangspunkt i estimat fra dagens situasjon kan
det i utgangspunktet regnes med steinsprangnett til sikring av blokknedfall og is langs ca. 5 %
skjæringene i området. Utsprengning av nisjer for oppsamling av vann fra skjæringene vil
kunne minke behovet for sikring av isnedfall.
7.3.
Rystelser i forbindelse med sprengning
Prosjektet vil medføre sprengning i områder med boliger og tekniske installasjoner. Det er satt
en foreløpig og generell vibrasjonsgrense for byggverk og tekniske installasjoner på 30 mm/s.
7.4.
Geologisk kompetanse på anlegget
Det skal være geolog/bergkyndig person tilstede eller tilgjengelig på kort varsel under
utsprengning av de høyere delene av skjæringene, for endelig dimensjonering av
sikringsmengder. Dette gjelder spesielt der hvor en blir nødt å kutte foten av bergflak med
bratt helning mot veien eller der hvor sprekkeplanene danner kileformede bergparti.
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
7.5.
Side 18 av 19
Arbeidssikkerhet
I henhold til Byggherreforskriften skal Statens vegvesen utarbeide byggherrens SHA-plan for
dette prosjektet. Den inngår som en del av konkurransegrunnlaget. Entreprenøren skal med
bakgrunn i denne utarbeide en HMS-plan, og det skal utarbeides sikker jobb-analyser for
risikofylte arbeidsoperasjoner.
Før utsprengning av skjæringene skal det bratte og nokså uoversiktlige terrenget i overkant av
skjæringene gås over med rensk. Her er det aktuelt med momenter som spettrensk, felling av
enkelte trær, spesielt rett i overkant av skjæringene samt bolting av enkelte blokker. Dette er
fremst tenkt som en arbeidssikring, siden det skal sprenges i skjæringene slik at terrenget blir
utsatt for rystelser.
Alt sikringsarbeid må utføres fra sikker standplass, enten ovenfra eller fra rigg.
7.6.
Sprengningsarbeid
All sprenging skal utføres i henhold til gjeldende lover, forskrifter og veiledninger. Det vises i
den forbindelse til NA-rundskriv 2013/04. som omhandler tiltak for å unngå
sprengningsulykker. Her vises det også til de krav som stilles til entreprenørens planlegging
og dokumentasjon. Sprengningsplan og salveplaner skal legges fram for byggherrens
eventuelle kommentarer i god tid før sprenging.
Vedlegg:
Vedlegg 1:
Sprekkemålinger:
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
Statens Vegvesen
Skjæring ved pel 0-160
Fall
Fallretning
71
245
70
246
72
244
71
61
65
248
65
155
85
314
84
315
86
316
3
120
Side 19 av 19
Skjæring ved 220-230
Fall
Fallretning
55
190
85
60
70
138
90
90
90
140
83
63
51
210
53
211
50
212
90
122
Skjæring ved Pel 340
Fall
Fallretning
25
360
20
45
80
220
81
221
82
222
35
180
45
180
71
156
70
155
69
154
45
150
Vurdering av skjæringer Fv 49 Holmalia Tysnes, geologisk rapport for konkurransegrunnlag
D2 – 8 Eidesvågen – Geoteknisk rapport
Geoteknisk rapport for Eidesvågen vil bli ettersendt i tilbudsfasen.
NR 9000 VER 3.3
10 / 2015
Kabel - Montasje
Beskrivelse:
Kabel skal håndteres på en riktig måte ved oppbevaring, transport, utdraging, forlegging og montasje.
Innhold
1
Formål ............................................................................................................................ 2
2
Generelt ......................................................................................................................... 2
3
Arbeidsplanlegging ......................................................................................................... 2
4
HMS planlegging ............................................................................................................ 3
5
Behandling av kabler ...................................................................................................... 3
6
Forlegning av kabel ........................................................................................................ 4
7
Stikkledning til boliger ..................................................................................................... 9
8
Avstander ved fellesføring og kryssing ........................................................................... 9
9
Grøfteoppbygging..........................................................................................................12
10 Pløying av kabel ............................................................................................................13
11 Materiell ........................................................................................................................13
12 Jording ..........................................................................................................................13
13 Driftsmerking .................................................................................................................13
14 Dokumentasjon .............................................................................................................14
15 Arbeidsavslutning, samsvarserklæring og sluttkontroll ..................................................14
16 Referanser ....................................................................................................................15
16.1
Referanser til RENblader........................................................................................15
© 2015 REN AS
RENblad 9000 Versjon: 3.3
1
Side 2 av 15
Formål
Dette bladet tar for seg generelle retningslinjer for hvordan kabel skal håndteres ved
oppbevaring, transport, utdragning, forlegning og montasje.
2
Generelt
Alle kabelføringer skal være prosjektert på forhånd. Og følgende skal foreligge fra
prosjektering:
•
Kartutsnitt med inntegnede grøfter.
•
Antall og dimensjon på kabler rør og jordtråd.
•
Rekkefølge og avstander mellom kabler og annen infrastruktur.
•
Krav til masse i ledningssonen.
•
Krav til masser igjenfyllingssonen.
•
Krav til driftsmerking
•
Type kabelbroer og festemateriell.
•
Bruk av kabelbeskyttelse og kabelmarkering
•
Krav til overdekning
•
Avklaringer mot offentlige og private
•
Valg av transportvei og adkomst for maskiner og materiell.
•
Eventuell riggplass og materiell depot.
•
Det skal foreligge en SHA plan. RENblad 1100 - IK - Veiledning SHA plan. Fra
prosjekterende.
3
Arbeidsplanlegging
Grad av arbeidsplanlegging er avhengig av hvor mye som er utført i plan og
prosjekteringsprosessen, kompleksitet og størrelse på arbeid.
Følgende skal utføres:
•
Krav til utførelse fra veieier skal følges.
o
Det skal søkes arbeids/gravetillatelse hos vegmyndigheten (Prosedyrer kan
variere rundt om i landet).
o
Ved riks og fylkesvei skal en følge krav som er angitt i håndbok N 031 Arbeid
på og ved veg.
o
Alle arbeidstakere som utfører arbeid på riks- og fylkesvei skal ha nødvendig
opplæring i arbeidsvarsling.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
o
4
Side 3 av 15
Krav til utførelse for kommunale veier må sjekkes hos den enkelte kommune.
HMS planlegging
Om nødvendig skal det utføres en SJA. Se RENblad1252 IK - Sikker - jobb - analyse.
5
Behandling av kabler
Kabler skal behandles med forsiktighet. Skade på kabelens kappe kan etter kort tid føre til
feil på kabelen noe som igjen kan gi store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser
Løfting, transport og lagring
Ved løfting av trommel skal oppheng henge parallelt med vangene slik
at disse ikke blir presset innover.
Figur 1
Ved løfting med truck må gaflene gå vinkelrett på vangene, og være
lange nok til å dekke disse.
Figur 2
Tromler må løftes ned, ikke slippes.
Figur 3
Trommelen skal trilles i den retning som er vist med pil på vangene.
(Mot retning for utdragning.)
Figur 4
Ved langtids lagring skal kabel oppbevares ved jevn, lav fuktighet, og
ikke utsettes for store temperatursvingninger.
Figur 5
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 4 av 15
Tromler skal lagres og transporteres stående, og låses mot trilling.
Figur 6
Ved stabling i høyden stables de vange på vange.
NB! Trommelen må være designet for dette.
Figur 7
Ved plassering av kabel ute på anlegg skal denne sikkerest mot
skade. Underlaget skal være så jevnt og stabilt at kabelen ikke blir
skadet.
Figur 8
6
Forlegning av kabel
Utdragning
a. Sjekk trommel for skarpe kanter eller spiker som kan
skade kabel.
b. Det skal benyttes trekktrinse/kabelrulle som kabelen
hviler på ved utdragning.
c. Kabel skal ikke skrape mot skarpe steiner eller
kanter ved utdragningen.
d. Unngå å vri kabel ved utkjøring.
e. Kabler skal rulles ut fra stående trommel. Trommel
skal ikke henge i svivel. Løfteåk kan brukes.
Figur 9
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 5 av 15
Lav temperatur
Kablene må behandles meget forsiktig ved lave
temperaturer. Anbefalt minimumstemperatur ved
utdragning, forlegning og montasje:
• PVC, PEX isolert kabel med PVC ytre kappe
a) Normal forlegning ≥ 0oC
b) Forsiktig forlegning: 0 oC til -10 oC
Forsiktig med slag og bøyning
•
PEX isolert med PE mantel
a) Normal forlegning ≥ -10oC
b) Forsiktig forlegning: -10 oC til -20 oC
Forsiktig med slag og bøyning
•
Figur 10
Papirisolert kabel
a) Laveste temperatur er +5 oC
Ved lave temperaturer skal kabel først oppbevares i
temperert rom i minst 1 døgn.
Oppvarming av kabelen med gasslampe eller
tilsvarende skal ikke utføres.
Dette er lite effektivt og kabelens kappe kan bli ødelagt.
Trekkekrefter
Verdi for maksimal trekkraft skal oppgis av kabelleverandør. (Datablad)
Dersom en ikke har verdier fra leverandør, kan følgende retningsgivende formler brukes.
Gjelder både ved festing i leder og ved strømpe rundt kabel.
•
Kabel med aluminiumsleder:
30 x A (N)
•
Kabel med kobberleder:
50 x A (N)
(NB! 1 kg er tilnærmet 10 N)
A = kabelens totale ledertverrsnitt i kvadratmillimeter.
Eksempel:
For utdragning av en 240Al kabel kan man tillate 30x240=7200N pr. leder. Dvs. for treleder
7200*3 N = 21600 N eller ca. 2160 kg.
Utdragning skal skje med jevn hastighet for å unngå unødvendig rykk i kabelen. Utførende
skal kunne dokumentere trekkekreftene som er brukt på kabelen.
For mer informasjon om trekking av kabel i rør se: RENblad 9121 og RENblad 9131.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 6 av 15
Enlederkabler
Enlederkabler skal ligge i tett trekant om ikke annet er
spesifisert.
For å unngå lokal oppvarming skal fasene i en enlederkabel
holdes samlet og passere i samme hull gjennom magnetisk
materiale. (Materiale man kan feste en magnet på.)
Eksempel:
•
Fasene skal passere gjennom samme stålrør.
•
Fasene skal passere gjennom samme hull i
betongvegger. (pga. Armering)
•
Fasene skal passere mellom samme trinn i
kabelstiger av magnetisk materiale. Eventuelt kappe
trinn der dette ikke er mulig.
Figur 11
Åpen forlegning
Kabelbroer og festemateriell for en-leder kabler i åpen
forlegning skal være slik at de kan motstå
kortslutningskrefter som kan oppstå på stedet. Dimensjon
og type for kabelbro og festemateriell skal spesifiseres fra
prosjektering.
Kabelbroer skal være av ikke magnetisk materiale og de
skal være behandlet mot korrosjon.
Figur 12
Bøying av kabler
Under hele forlegningsarbeidet skal kabel ikke blir for hardt
bøyd. Verdier for minimum bøyeradius skal oppgis av
kabelleverandør. (Datablad)
Ved bøying av kabel vil materialet i kabelen stukes på
innersiden og strekkes på yttersiden. For at trykk og
strekkpåkjenningene i materialet ikke skal bli for store, må
minste tillatte bøyeradius stå i forhold til både
kabeldiameteren og materialene som er benyttet i kabelen.
Eksempel på minimum bøyeradius for kabler ved 0° C.
Kraftkabel
Utdragning
Montering
1 - 24kV
(en gangs bøyning)
Plastisolert:
Enleder
15xD*
10xD*
Treleder
12xD*
8xD*
Papirisolert
20xD
15xD*
Ekom
10XD*
10XD*
Der D er kabelens yterdiameter i mm.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
Figur 13
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 7 av 15
Sikring av kabelender
Alle kappede kabelender som ikke skal håndteres
umiddelbart må kortsluttes,eventuelt jordes og merkes.
Enden skal i tillegg forsegles slik at vann ikke kan trenge
inn i kabelen.
Kabler med berøringssikker endeavslutning skal jordes ved
hjelp av et eget jordingsapparat av godkjent type.
Kabler hvor kabelsko er tilgjengelig, skal kortsluttes og
jordes ved hjelp av felles bolt gjennom kabelskoene.
Figur 14
Kryssing av eksisterende kabler
Ved kryssing av eksisterende kabler, og da spesielt
papirkabler, må dette gjøres med varsomhet. Hvis kablene
skal flyttes eller det eventuelt skal arbeides i underkant av
kabel slik at grøftefundamentet tas bort skal kablene støttes
opp slik at det ikke oppstår glidninger i isolasjonsmaterialet.
Se RENblad 9120
Figur 15
Beskyttelse av anlegg under utførelse
For beskyttelse av anlegg under utførelse, se RENblad 9120.
Branntetting
Når kabler krysser mellom brannsoner i bygninger skal
gjennomføringene umiddelbart branntettes etter beskrivelse
fra prosjektering.
Figur 16
Skjøt og endeavslutning
Ved planlagte skjøter og endeavslutninger legges kabel i en liten bøy slik at en sikrer seg at
det er tilstrekkelig kabel til montasjen.
HS Kabler bør legges i en liten sving inn mot nettstasjoner for å ha tilgjengelig kabel til å
bytte endeavslutning.
For montasje av skjøter og endeavslutninger. Se RENblad 9108 for HS kabel og 9112 for LS
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 8 av 15
Vannføring
Alle kabel og rørender skal tettes slik at de ikke kan
transportere vann. Flerleder kabel skal ha kabelskritt som
tetting.
Figur 17
Grøftesegment/Delprosjekt
For at ikke masser skal blande seg og for å sikre et
tilstrekkelig fundament for rør og kabler skal midlertidige
avslutninger sikres ved tilstrekkelig avstand. Rør skal tettes
med lokk tilpasset rørdimensjon.
Figur 18
Kabelmarkering/Kabelbeskyttelse
Det skal legges kabelmarkering eller kabelbeskyttelse i alle
grøfter også i egne grøfter for blank jordtråd.
Kabelmarkering
Med kabelmarkering menes anretning i et lag over kablene
som har som funksjon å varsle om kabelgrøft. Det skal
benyttes plastnett og ikke plastbånd.
Det skal maksimum være 30 cm fra ytterkant
kabelmarkering til ytterste kabel. Ved bredere grøfter skal
det brukes to eller flere nett. Maksimal avstand mellom
markeringene skal være 50 cm.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
Figur 19
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 9 av 15
Kabelbeskyttelse
Med kabelbeskyttelse menes anretning liggende over
kablene som skal beskytte mot fysiske påkjenninger eller
evt. rør rundt selve kabelen.
Det skal ligge kabelbeskyttelse over alle kabler der det
kreves kabelbeskyttelse.
Det skal brukes dekkplater eller kabelrør i henhold til norske
eller internasjonale normer. Standarder som kan anvendes
er:
•
Pr NS2967 Kabelrør av plast med glatt rørvegg.
•
NEK EN 50520 Kabeldekkplater
Der det ligger kabelbeskyttelse over kablene trenger man
ikke legge merkebånd. Kabelbeskyttelsen er her definert
som tilstrekkelig kabelmarkering etter forskriftene.
7
Figur 20
Stikkledning til boliger
Ved stikkledning til boliger < 80 A henvises det til RENblad 4100.
8
Avstander ved fellesføring og kryssing
For avstand mellom rør, se RENblad 9010.
Kryssing
Kryssing skal skje så vinkelrett som mulig. Kraftkabler krysser normalt over gassrør,
fjernvarme og VA ledninger. HS kabel krysser normalt under LS kabel og kraftkabler krysser
normalt under ekomkabler (telekabel, kabel TV, fiberkabler osv) med dekkplater mellom.
Avstander skal spesifiseres ved prosjektering. Normalt benyttes følgende
minimumsavstander:
Kraftkabler til kraftkabler
Fellesføring
HS medspenning over 24 kV til andre kraftkabler
Kryssing
300 mm
300 mm
HS 12/24 kV til HS 12/24 kV
70 mm
70 mm
HS 12/24 kV til LS kabel
70 mm
70 mm
70 mm
70 mm
LS kabel til LS kabel
LS kabler kan ligge uten avstand mellom dersom man har
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 10 av 15
tatt hensyn til dette ved prosjektering av Ith.
Kraftkabler til ekomkabler
Fellesføring
Kryssing
Kraftkabler LS til ekomkabler
Kabelbeskyttelse på en av kablene ved fellesføring.
100 mm
100 mm
100 mm
100 mm
300 mm
300 mm
Begge kabelsettene skal ha beskyttelse minimum 500 mm til
hver side ved kryssing.
Kraftkabel HS til ikke metallisk ledende ekomkabel
Kabelbeskyttelse på en av kablene ved fellesføring.
Begge kabelsettene skal ha beskyttelse minimum 500 mm til
hver side ved kryssing.
Kraftkabel 12/24 kV i tett trekant til metallisk ledende
ekomkabel
Kraftkabel 12/24kV i flat forlegning til metallisk ledende
ekomkabel
a = avstanden mellom fasene i høyspenningskabelen.
b = avstanden til ekomkabel
Kraftkabel >24 kV til metallisk ledende ekomkabel
Tillates ikke fellesført i grøft med høyspenningskabler med driftsspenning høyere enn 24 kV
uten at det utføres spesielle beregninger.
Blank jordtråd til ekomkabel
Fellesføring
Kryssing
Ikke mekanisk beskyttet Ekomkabel til jordtråd for kabel
med spenning ≤ 24 kV.
300 mm
300 mm
Mekanisk beskyttet Ekomkabel til jordtråd for kabel med
spenning ≤ 24 kV.
100 mm
100 mm
For kraftkabler med spenning > 24 kV til metallisk ledende ekomkabel skal avstanden
prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Se NEK 700
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 11 av 15
Kraftkabler til gass
Fellesføring
Gass til LS kraftkabel og ekomkabler
Kryssing
300 mm
300 mm
500mm
500mm
Avstanden kan reduseres til 100 mm for gassrørledning lagt i
heltrukket beskyttelsesrør eller rørledning beskyttet med
varmeisolerende materiale.
Gass til kraftkabel > 1 kV
Avstanden kan reduseres til 100 mm for gassrørledning lagt i
heltrukket beskyttelsesrør eller rørledning beskyttet med
varmeisolerende materiale.
Kraftkabler/ekomkabler til VA/fjernvarme
På samme nivå
Fellesføring
Kryssing
500 mm
200 mm
450+A
200 mm
For fjernvarme kan avstanden reduseres til 50 mm over korte
strekninger på inntil 2 m der det ikke er skjøter
retningsendringer på fjernvarmerøret. Dette må avtales med
lednigseier.
På ulike nivå der det er mye plass.
Ved fellesføring: Kablene skal ligge utenfor en grøftevinkel på
450+A
Se tegning
•
En av anleggene eksisterer fra før eller har usikker
beliggenhet.
450+500 mm
•
Når anleggene bygges samtidig eller anleggene har
sikker beliggenhet.
450+200 mm
Figur 21
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 12 av 15
På ulike nivå der det er lite plass.
Planlegger med bruk av grøfteavstivning.
Horisontal
avstand:
200 mm
1000 mm
Figur 22
9
Grøfteoppbygging
Begreper med hensyn til grøftebetegnelser er som følger: Se Figur 23.
Figur 23 - RT9008
Grøftebunn:
Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø.
For å fjerne skarpe kanter fra fjell, store steiner eller sprengte masser skal disse
komprimeres.
Ledningssone
Denne sonen består av fundament, sidefylling og beskyttelseslag. For kraftkabler skal det
brukes «Fint tilslag 0/4 GF85 GTF20 f7 i samsvar med NS-EN 13242» Se RENblad 9200
vedlegg 2 krav til masser i ledningssonen. Massene skal komprimeres i henhold til tabell 2 i
NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 13 av 15
Geotekstil (fiberduk) skal brukes når det er fare for massetransport ut av eller inn i
ledningssonen. Stort grunnvannsig og/eller grove omkringliggende masser.
Fundament:
Område mellom grøftebunn og nedre kant på kabel. Det skal opparbeides et fundament med
dybde minimum 10 cm.
Beskyttelseslag:
Område mellom øvre kant på kabel og gjenfyllingssone. Beskyttelseslaget for kabler skal
være minimum 15 cm.
Gjenfylling:
Område mellom beskyttelseslag og bakkenivå
Stedlig masse skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade
kabelen/rør skal fjernes. Massene som anvendes skal ha en største nominel kornstørrelse
på 64 mm. Komprimerbare masser skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458,
massegruppe B og passeringsklasse normal.
Masser i gjenfyllingssonen skal være i hennhold til krav fra veieier/grunneier
10
Pløying av kabel
Kabel skal bare pløyes på oppdragsgivers spesifikasjon.
Kabelpløying skal bare gjøres i masser der kabelen ikke kan bli skadet.
Ved kablepløying gjelder samme krav til overdekning, kabelmarkering,
kabelbeskyttelse og avstand mellom kabler som ved graving av grøft.
11
Materiell
Det skal anvendes kabler og utstyr i henhold til norske og internasjonale normer.
12
Jording
I utgangspunktet skal alle grøfter ha blank 50 CU direkte forlagt i grøft. Dette skal
spesifiseres fra prosjektering.
13
Driftsmerking
Hva kablene skal merkes med og merkemetode oppgis fra prosjekterende.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 14 av 15
Driftsmerking av kabel skal utføres i henhold til RENblad 8032 Håndbok for driftsmerking og
anleggsmerking.
14
Dokumentasjon
Avvik fra det som er prosjektert skal dokumenteres. I tillegg skal følgende legges inn som
dokumentasjonen.
For kabler:
-
Produsent av kabelen.
-
Dato for når arbeid ble utført.
-
Endepunkt for kabel hvis dette ikke går klart frem av kartet.
-
Fjerning av gamle kabler
For skjøter:
-
Produsent av skjøten.
-
Typebetegnelse for skjøten
-
Dato for når kabelen ble skjøtt
-
Bilde av ferdig skjøt
Innmåling av kabel og skjøt skal følge RENblad 8042 Distribusjonsnett - innmåling av anlegg.
15
Arbeidsavslutning, samsvarserklæring og sluttkontroll
Sjekk at utført arbeid er gjort i henhold til prosjekterendes arbeidsbeskrivelse.
-
Sjekk at inngåtte avtaler med grunneier er fulgt opp.
-
Utfør sluttkontroll etter REN skjema RS 1214 skjema sluttkontroll.
-
Samsvarserklæring utføres i henhold til RENblad 8001.
-
En helhetsvurdering av anlegget. Er det i tråd med forskrifter, normer og fagmessig
utførelse.
-
Berørte eksisterende anlegg skal som minimum ha samme sikkerhetsnivå, kvalitet og
levetid som før prosjektet.
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
RENblad 9000 Versjon: 3.3
Side 15 av 15
-
Anleggsområdet skal være ryddet slik at det er i minst like god stand som før arbeidet
startet. Dette gjelder rengjøring og eventuell jevning og planering, tilsåing, oppsetting
av gjerder/murverk, asfaltering, mv.
-
Demontert materiell skal leveres inn til godkjent mottak.
-
Levering av næringselektroavfall. Godkjente innleveringssteder: www.renas.no
-
Levering av farlig avfall. Godkjente innleveringssteder: SFT - Innsamling og
behandling av farlig avfall.
16
Referanser
1) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FEF 06
2) NEN 62.75 Norske normer for kraftkabler.
3) IEC 60287 serien. Electric cables.
4) NEK 440 Stasjonsanlegg over 1 kV
5) NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner
6) Temaveiledning om gassanlegg fra DSB
16.1 Referanser til RENblader
1.
8000 Forprosjektering
2.
9200 Kabelnett - prosjektering
3.
9008 Kabelnett - Grunne kabelgrøfter
4.
9010 Kabelnett - Kabelrør utførelse
5.
9012 Kabelnett - Ekstra beskyttelse av viktige og utsatte kabler
6.
4100 LN Nett - Kundetilknytning - boliginstallasjon - Utførelse
RENblad 9000 - Kabel - Montasje
Kabelnett - Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde
NR 9003 – VER 1.3 / 2012
Kabelnett Kabelforlegging i tettbygd
strøk og i veiområde
NR 9003 – VER 1.3 / 2012
Side 1 av 2
Kabelnett - Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde
Gjenfyllingssone
Kabelbeskyttelse
på kabeleiers spesifikasjon
Ledningssone
Kabel- telekomTV
signal
Kabelbeskyttelse
HS/LS
Jord
ledning
0,40 m
Overdekning
0,15 m
0,10 m Nedre fundament
0,07 m 0,07 m
0,10 m
RT9012
Definisjon
Veiområde gjelder veibane, gang og sykkelveger og eventuelle fotgjengerfelt. Tettbygd strøk
er definert i REN blad 9000
Grøftebunn
Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø.
For å fjerne skarpe kanter fra fjell, store steiner eller sprengte masser skal disse
komprimeres og det skal foretaes tiltak slik at ikke massene i ledningssonen forsvinner ut i
grunnen. Se for øvrig under ledningssone om geotekstil (fiberduk).
Nedre fundament
Det skal opparbeides et fundament med dybde 10 cm. Det skal brukes masse med
handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til
tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett.
Ledningssonen
Det skal brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene
skal komprimeres i henhold til tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett.
Geotekstil (fiberduk) skal brukes når det er fare for massetransport ut av eller inn i
ledningssonen.
Gjenfylling
Stedlig masse skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade
kabelen skal fjernes. Massene som anvendes skal ha en største nominel kornstørrelse på 64
mm. Komprimerbare masser skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458 , massegruppe
B og passeringsklasse normal.
Kabelmarkering
Kabelbeskyttelsen er definert som tilstrekkelig kabelmarkering.
Kabelbeskyttelse
Kabelbeskyttelse skal brukes og plasseres som vist på figur RT9012.
Kabelskille
Det skal brukes mekanisk skille mellom el-kabel og telekabel der man ikke helt sikket har
tilstrekelig avstand mellom kablene. (Se REN blad 9000)
Avstander
Figur RT9012 viser eksempel på avstand mellom ulike ledninger. Der annet ikke er
spesifisert skal disse anvendes. For fullstendig informasjon om plassering og avstand
mellom kabler ved nærføring kryssing - se REN blad 9000.
NR 9003 – VER 1.3 / 2012
Side 2 av 2
NR 9008 VER 1.3PUBLISERT
01 / 2015
Kabel 0,23kv-24kVGrunn kabelgrøft
Beskrivelse:
Kabelnett - Grunne kabelgrøfter
Innhold
1
Formål ............................................................................................................................ 2
2
Grunnleggende krav fra netteier ..................................................................................... 2
3
Ulike metoder ................................................................................................................. 2
4
Risikovurdering............................................................................................................... 2
5
Dimensjonering. ............................................................................................................. 3
6
Kabel beskyttelse ........................................................................................................... 3
7
Sterke plastrør ................................................................................................................ 3
8
Sterke stålrør.................................................................................................................. 3
9
Betongkanal med lokk .................................................................................................... 3
10 Jording ........................................................................................................................... 4
11 Merking .......................................................................................................................... 4
12 Kabelmarkering .............................................................................................................. 4
13 Referanser: .................................................................................................................... 4
RENblad 9008 Versjon: 1.3-PUBLISERT
1
Side 2 av 4
Formål
Det skal sikres at grunn kabelforlegning utføres på en korrekt måte.
Grunne kabelgrøfter er forlegning med jordoverdekning mindre enn 0,4 meter. Dette gjelder
både HS og LS kabler, og omfatter også forlegning uten overdekning.
§4-4 og § 5-3 FEF 2006: Forlegningsmåte: Fra FEF:” I spesielle tilfeller kan kabler lagt på
fjell og lignende ha mindre jordoverdekning enn 0,4 m. Da skal kabler beskyttes med sterke
halvrør eller tilsvarende. Kabler kan også legges i kabelkanal med lokk og lignende uten
jordoverdekning.”
2
Grunnleggende krav fra netteier
Forlegning av kabel i grunn kabelgrøft skal være avtalt og godkjent av netteier.
3
Ulike metoder
Det eksisterer ulike metoder for kabelforlegning i grunne grøfter. Dette bladet beskriver
følgende metoder:
Krav til overdekning
LS kabel
HS kabel
Sterke plastrør
0m
Sterke stålrør.
Hel eller halvrør.
Betongkanal med lokk
Plasstøpt betongkanal.
0m
Ikke
akseptert
0m
0m
0m
0m
0m
Tabell 1 Krav til overdekning LS og HS kabler
4
Risikovurdering.
Det er bare er i spesielle tilfeller man kan benytte grunne kabelgrøfter, og valg må være
basert på en risikovurdering. Kriterier for dette kan være:
•
Vurdering i forhold til estetikk
•
Lite ferdsel i området
•
Lite ulempe med kabel opp i dagen.
•
Fjell opp i dagen. Sprengning vil føre til store inngrep i naturen
•
Mange konstruksjoner i bakken, komplisert å komme fram.
•
Styrke på beskyttelse må vurderes blant annet med hensyn på:
o
Trafikklast
o
Fare for påkjørsel
o
Fare for at noen vil prøve å skade anlegget.
RENblad 9008 - Kabel 0,23kv-24kV- Grunn kabelgrøft
RENblad 9008 Versjon: 1.3-PUBLISERT
5
o
Skade fra anleggsmaskiner/landbruksmaskiner.
o
Klimapåkjenninger. (Is, snø, sol, flom, ras osv)
Side 3 av 4
Dimensjonering.
Når man fører kabel helt oppe i dagen og i tillegg legger dem inne i sterke/isolerende
konstruksjoner og eventuelt flere kabler sammen, vil man få betydelige reduksjonsfaktorer på
strømføringsevnen. Se RENblad 9115 og 9118.
6
Kabel beskyttelse
Kabler skal ha beskyttelse til minimum 1,5 m over bakken. Det skal i tillegg etableres klatrefri
sone på 2,5 m. Eksempel på slike føringer kan være: Kabel som føres opp i en stolpe,
veiskjæringer i fjell, bratte berg osv. Ekstra beskyttelse må ses i sammenheng med en
risikovurdering.
1,5 m
Figur 1 RT9027 Viser kabelføring langs bakken og opp i mast
7
Sterke plastrør
PE 80 (PE 50) eller PE 100 trykkrør, rørklasse SDR 11 (SN 64), i henhold til NS-EN 12 201
eller prNS 2967. Rørene skal tåle UV stråling uten at styrken forringes.
Det skal sørges for at det er plass til at røret kan utvide seg ved høye temperaturer/sollys. Se
for øvrig punkt om risikovurdering.
8
Sterke stålrør
Alle faser skal holdes samlet i ett og samme stålrør.
9
Betongkanal med lokk
Lokket skal ikke enkelt kunne fjernes uten bruk av verktøy.
RENblad 9008 - Kabel 0,23kv-24kV- Grunn kabelgrøft
RENblad 9008 Versjon: 1.3-PUBLISERT
10
Side 4 av 4
Jording
Der det er praktisk mulig skal jording ligge utenfor rør, kanal eller konstruksjon.
Der man ikke bruker dobbeltisolert kabel eller at det er fare for berøring av deler med
potensialforskjell skal alle metalliske kabelbeskyttelser jordes. NB! For rene
lavspenningssystem med bruk av TFXP kabel trenger en ikke å utføre jording av rør.
11
Merking
Hvor rør eller kanal går helt oppe i dagen skal traseen være varig og tydelig merket. Dette
skal gjøres med et advarselskilt for minimum hver 10. m eller så ofte som det er nødvendig
for å gi en tilstrekkelig advarsel.
Noen typer rør kan bestilles med advarselskilt integrert i røret.
12
Kabelmarkering
Der rør eller kanal har overdekning skal det benyttes kabelmarkering over traseen.
For utførelse av fundament/grøftebunn, igjenfylling, merking, avstander, kabelmarkering,
skille og avstander henvises det til RENblad 9000.
13
Referanser:
•
FEF - 2006
RENblad 9008 - Kabel 0,23kv-24kV- Grunn kabelgrøft

Similar documents