Fiskets Gang, nr 13, 1952

Fisk
Utgift av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.
38. årg.
Bergen, Torsdag 27. mars 1952
Nr. 13
A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark,
Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.
Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ..Fiskets Gang"s telefoner 16 932, ·14 850 ..
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 22. m~rs.
Værforholdene i uken sotn endte 22. mars var noe variable og
i grunnen hverken gode eller dårlige. Det samlete skrei, og torskefiske viser fremdeles et litt lavere utbytte enn i fjor på denne tid;
Det er fren1de!es bare Finnmark som har større fangstkvantum enn
i fjor. I uken var fisket i Troms smått, men forholdsvis bra ·for
Vesterålen-Yttersiden. Lofotfisket ga en betyqelig større ukefangst
enn i uken til 15. mars. Garn- og notfisket har bedret seg betraktelig, mens der er en mindre tilbakegang i fisket med line og juksa.
Det fiskes avgjort best i Østlofoten. Lenger sør var det fortsatt
smått med torskefisket, dog noen .bedring for M·øre og Romsdal.
De øvrige fiskerier langs kysten gir forholdsvis gode fangstutbytter
nå og fisketilgangen er meget rikelig. I Møre og Romsdal har
seifisket med garn på Sunmøre tildels gitt meget gode fangste'r.
Garnfiske foregår nå også i Bremanger. Sunnhordland og i Karmøyavsnittet, men har vært noe skuffende i de sydlige distrikter~
Vårsildfisket fortsetter. Garnfisket er imidlertid slutt og det fiskes
nå bare med snurpenot - et fiske som foregår på begge sider av
Stadlandet, Nordpå viser småsildfisket uforandret bra resultater
og i siste uke ble det dessuten opptatt betydelige kvanta lodde.
Slae1:- og torslcefislcet:
I Finn'lnark var ukdang~sten 1340 tonn. Garnfisk<tt :er forhol·dsvis bra og fr·a Br.eivik!fjorclen meldes elet også om 11ot{angster .på opptil 8-1 O tonn.
I alt er det f·isket 11 866 tonn torsk .i Finnmark i år
:mot 9585 tonn i fjor. Det er hengt 1163, •saltet 7323,
·iset etc. 3380 tonn, procl. 5548 hl clamptran, saltet
1221 og iset 3380 hl rogn.
Tro1ns.·
Det er liten deltakelse i fylkettS fiske, som ga ukeØkning på 179 tonn, derav som ettermelcling 49 tonn.
•
I alt .er det f.i'sket 4978 tonn n1ot. 5076 tonn i fjor
sam,tidig. Der er hengt 102, saltet 3737, i~set li39
ionn, .produsert 2782 hl cla1nptran, ·s,altet 621 o:g i1s~(
1846 hl rogn.
:
Vesterålen- Y tteJ~siden:
Fisket var litt 1ninclre enn ulken fØr, men dette ble,
stort sett oppveiet ved t·i'lfØrsler .av notfis'k fra Lo.fb-.
ten. Distriktet:s san1lede ukeflangst uttgjord~ 646 t~n1n.
og elet .er nå i alt for Ves,terålen fisJ\'et 5368 ·ton:n,
lor Ytter.siclen 2606 tonn- tils'. 7974 t,(mn mot 8229.
tonn i fj o,r samtidig·. Det er blitt hengt 1679, sal;tet
. ~151:
l
..Nr. 13, 27. mars 19fJ2
3786, iset etc. 2509 tonn, pt·odusert 4925 hl dalnptran, tungs. 882, IS:td{Jkers. 817 hl rogn, hermet•isert
357 og iset 3564 hl rogn.
brakt 16 tonn hyse, 2,8 tonn brosme, 13,5 tonn kveite,
9 tonn flyndre, 16 tonn ·steinbit, 1,9 tonn uer og 5,8
tonn sei.
Lofotfisket:
Rusefishet:
Værforholdene var :i!kke de best:e, men de,t var stor
utror alle ulwclager. Beclring·en ·i not- og garnfisket
holdt seg o:g det beste fis.ke foregikk Æra U·re og pst.over. F1an:gstene for line og juksa er litt slakke re
, ,enn fØr. Ukefa·~1gsten kom opp i 22 727 •tonn mot
· 14 170 tonn uken fØr r0g 19 050 tonn i 15an1me uke
i fjor. Med not ble elet ·i uken fi's:ket 16 889 t'Onn og
med garn 3746 tonn, so.n1 repr.esenterer ca. 20 og ca.
6 tonn i ukefla~1g•s.t rp-r. notlag og g·arnbåt. Totalfangsten er ko1nmet opp i 58 463 tonn n1ot 62 157 tonn
.i~ fjor og 49 981 tonn i 1950 san1tidi;g. Av f'ang:sten
er 11 710 tonn ,tatt :med garn, 7929 n1ed line, 12 308
med juksa og 26 516 med not (i fjor: 14 219 8096 - 8826 - 31 O16), som ~:nrcle'ler seg på 594
garnbåt.er, · 457 linebåter, 2659 båter 111ecl juksa og
1683 notbåter (840 lag) (m10t i fjor 644- 7042874- 1014). Av fangsten .er elet hengt 13 652,
·saltet 37 715, iset etc. 7096 tonn, produsert 36 383 hl
ckvmptran, tungs. arv rogn 12 4?3, sukkers. 9659,
is.et 3093, :fros.set 2925, hern1eti:sert 5999 hl rogn.
Det samlede båta:ntall var 5393 nred 24 053 mann
(i fjor 5236 - 22 004) og der er fren1mØtt 336
·rfis:kekjØpere, 146 :kjØpefartØyer og ·i drift 69 tral11dan1per·ier. Fi~sken er st:or og veide 380 kg pr. 100
1stk. line- og juksa.Æisk, 420 kg for garn og 450 for
no:ttisk - gj ennomsniHlig i uken 4,4 kg ·pr. ·stk.
.Leverholcligheten er 700-900 og tra.nprosenten 52.
SØr for Lofoten ble elet i uken for I-I elgeland fisket
18 tonn og i alt er der fi:s1ket 84 tonn 111o,t 38 t'Onn i
:: :rf_ior samtidig. I SØ1·-TrØndelag var det ·agnman:gel
.og rus.kevær - ukefangst 25 t.onn, totalftangst 96
tonn ;mot 154 tonn i fjor. I lVIØr~e og Romsdal var
nkefangsten 392 to111n og i alt er det Æi,sket 1375 tonn
·mot 2150 og 2098 tonn :sa·mt,idig- i fjo.r og i 1950.
be clårEge værforhoLd i vinter antas å være :hoved.årsaken til det svake resultat.
Landslcvantumet av shrei og torslc, pr. 22. n1m:s nt, gjØr 84 836 tonn mot .pr. 24. mars i ,fjDr 87 410 tonn
og sa1111ticli:g i 1950 82 436 tonn. I år er det hengt
16 643 t·onn, saltet 52 605 tonn, iset etc. 15 586 tonn,
50 221 hl dan1ptr:an, saoltet av rogn 25 807
pro.clusert
·
:hl (derav tungs. 15 331 hl), a~wenclt fersk 20 965 hl.
' . Av lever e1~ 461 .hl anv<t~ndt til annen tran. Tallene
;.i fj.or va·r: 25 181 - 51 369- 10 860- 60 501 -;38 024 (34:553) ~ 24 275- 551.
.Fin1t-'111arhsf'1:sket for øvrig:
Utenom .tor·sk ble det :i uken
Finnm.ark ,iland-
Det er god tilgang på levende torsk både i distriktet SmØla-I-Ielgelancl og på Vestlandet. I uken ble
elet av lev. torsk tiHØrt Tronclhe.in1 25 tonn, Bergen
50 tonn, mens en :båt er undervei:s til Oslo .med lev.
torsk.·
JI!I øre og Romsdal:
Det va·r enkelte uværsda:g.er, 111en til dels meget
godt seifislk.e med g;an1 med fangster ,på opptil 5-6000
stykker. U1kefangsten i 1fylket av f.i:sk utgjorde 465
tonn, hvorav nevne's 321 tonn sei, 9 tonn lange og
hr01sme, 7,5 tonn hyse, 2,4 to1111 kveite, 3,4 tonn r}6clskalldyr.
spette, 73 t.onn pig1ghå, 10 tonn skate
+
Sagn og Fjordane:
Fi,sket for 1VIålØy og omegn var bra. N ær,mere detalj er foreligger ikke.
Fl orda land:
Ukelia:ngs,t,en ble 77,7 tonn, 1hvorav nevnes 11 tonn
lev. tor·slk, 1,5 tonn lev. rØdspette, 0,2 tonn lev. lomre,
2,7 tonn dØd torsk, 58,9 tonn sei og lyr, .Ett lange,
lwosme, kv.eite etc. samt 9,8 tonn pig:g·hå. Det fre:m-holdes at seihsket heller er smått og skuf,fencle.
Rogaland:
Heller ikke i Ro1galancl .er en f,ornØydcle n1ecl ut~­
byttet av årets :seifiske. I 'Siste uke ble elet ,fis.kct l 30
tonn sei, lyr og noe hyse .
SlwgeralckysteJL:
Det fåes en del,s.ilcl på garn i fjordene, blant annet
på Langesunds,fj orden. U:kefangsten ble på ca. 20
t.onn si•lcl (6-7 stk. 1pr. kg) og 10-15 tonn f.isk
I-I åbrann.fisket:
En ganske sto·r f1åte har tatt opp tf.isket nå, og melelinger tyder 1Jå at det fiskes bra. En .enkelt båt, som
måtte gå tH land 111ed en S)7lk ,mann, leverte 12-1500
kg tatt på en dags fi•ske.
Vårsildfisket:
Mandag og t~irsdag foregikk ~et hurtig· avtakende
garnfisike på Klett,agmmneil1 ut for Egensund ng'
senere:he:n er elet utehl·l<~kencle snurpeflåten s.om har
Forts. s. 163.
Rapport nr. 8 om torskefisket pr. 22/3 1952.
l
Kg fisk pr.
Ukefangst 100 stk.
hl lever
fisk
sløyd
tonn
Distrikt
AnTran- tall
pro- fiskesent fark.
Anvendelse
Antall
mann
Totalfangst
Hengt
Saltet
fersk
fr oss.
tonn
tonn
tonn
tonn
Damptran
hl.
Rogn
Lever
til
Fersk
annen Saltet m.m.
tran
hl.
hl.
hl.
l
f innmarkvinterfiske 1 3401
179
T ron1s . , , . , , .....
L ofotens opp s.d .... 22 727
L ofoten forøvrig .. l
646
Vester ålen ....... J
18
H eigeland-Salten ...
N ord-Trøndelag
25
sør-Trøndelag .....
392
Møre og Romsdal.
63612200
61 251
900-1200 45-50
1 )5393 24053
52
700- 900
239 700-1000 45 -~55
350/450
380/450
350/490
-
405
350/400
-
Tils. 25 327
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
96
137.5
850-1000 50-52
l
11866
4978
14)58463
7974
829 1994
-=-1
-
-
7323
)11631
3737.
102
2
12
)13652 )37715
1679
84
-
-
3380 6 )5548 13).:...-~
21211 2368
621 1846
1139 2782 3
l22132 •Jizo17
7096 36383 439 10 )'1699 7}:3921
2509 4925
22
19
28 34
5
-
3786
8
42
-
-
-
-
-
-
-i--
-
76
115 9)715
555 -36
--155881 50221 .. 461 25807 i0965
16643 52605
84836
96
8)133+
5
11 )22
Sammenlikning med tidligere år.
~
l
Tonn sløyd torsk
Lofoten
Lofotens
Troms opps.d. forøvrig
ogVesterVårf.
ålen
Finnmark
År
Vinterf.
1952 1951 1950 -
3
/3
2 5/
3
58463
4978
62157
5076
49981
7799
35874
4562
36881
9294
16786 106023
11839 112691
96852
11510
126341 61060
-
-
-
l
landSalten
-
84
38
169
180
379
563
709
685
486
7974
8229
10141
6849
9538
22339
19020
18285
9092
21
-
19
29
245
279
259
233
1375
2150
2098
1818
2217
1578
4362
3787
2892
24
37
70
362
578
587
l
l
l
96
154
280
211
487
1040
1862
1515
1377
Tils.
11249
1302
1869
-
l
13487
1+363
11615
l
19
10
39
1877
1864
2136
-
-
l
5
i
l
Fersk
Saltet
·tonn
Hengt
tonn
og
fross.
tonn
l
16643 52605
25181 51369
18342 . 51565
6485 18834
4741 38295
31861 96379
36904 D3096
31303 82341
8174 20827
84836
87410
82436
57344
68993
158262
151664
133557
81474
15588
108~0
12529
32026
25947
30022
21664
199i3
52473
l
1000 stk.
-
3466
3061
3419
22 /
24
-
11866
9585
11968
7831
10168
9688
902
664
3700
1952 til22 / 3
1951 - 24f3
1950 - 25 / 3
1949 - 19 / 3
1948 - 20 / 3
1947 - 22/ 3
1946 - 23 / 3
1945 - 24/ 3
1944 - 25/ 3
Møre
SørNordog
Trøndel. Trøndel. Romsdal
Helge~
'
Anvendelse torsk
i
12684
12539
12370
3931.
5921
4346
2048411
21170
19735
!
3869
2710
3019
•
Lofoten
Anvendelse biprodukter
1=1:;:1
obl)+>Q)
P:i~
ro
......
l
:81=1:;:1
~ ~ 1=1
:> P ro
QH
jro-t:i
+>
P-l,.c1
År
sro ro
1=1
22 /
1952 ti1 3
1951 - 2·1fa
1950 - 25 / 3
1949 - 19 / 3
1948 - 20 / 3
1947 - 22/ 3 1
1946 - 23 / 3
1945 - 24/ 3
1944 - 25/ 3
tf)
:el
~=l
bJ)
o+>
P:i .~
50221 461 125807 20965
60501 551 138024 24275
45658 138 30304 17393
28818
25 17912 17178
30502 1905 13482 26400
83048 4030 38685 29778
69987 2167 65260 18303
29739 337 20636 22272
300431 213 21644 35934
+>
V
+>
bJ) 1=1
p p
~=l
~p
Q) o
p:j+>
ro o
cn+>
o
~~o
H 0 (:i
l
P; A
sro oro
æ<~:l.s
Q-!3
bJ)
o
13652
21483
15208
4560
2815
27218
27874
6865
7672
l
37715
36215
29724
14884
25169
67390
60662
13945
19004
7096
4459
5049
16430
8897
11415
8316
22087
34384
36383
45550
28606
20038
16134
58089
52365
22866
[23848
!
1952 1951 1950 -
22
/3
24
/3
25
-
-
!
-
-
l
-
-
-
-
r138
4981
3426
8709
8361
6831
......
::ei
obl)+>
o
Q)
P:i~
ro
,!4
tf)
Hb.O
o
Q)
o
!i.l~-<
Deltakelse
l
Kg fisk
pr. hl
sløyd
fisk veierj lever
100 stk.
Kjøpe·
fart.
tf)
122132 12017
38024 24275
7677
~3039
13969 10211
10846 15388
27753 16005
51952 9273
17580 14198
19196
l 380/450
l 370/460
380/480
410/450
380/410
360/400
340/400
340/390
; 700/900
700/970
795/970
860/980
l
! 920/1010
1870/1070
800/980
910/1100
li
146
l 188
310
225
227
253
136
69
66
l
Fiskefark.
l
· .
Frskcre
'
l~§"~
5393 : 240531
5236 22004
4134 17591
4349 18414
5001 19893
5322 20533
5882 21538
4618 16071
l 4572 17015
l
1
l
l -·.
) Herav 594 garnbåter, 457 linebåter, 2659 juksebåter, 1683 notfartøyer, hvorav i Østlofoten 401/87/1463/1409, Vestlofqten
181/265/1181;244, Værøy og Røst 12/105/15/30. I fiskeværene er det fremmøtt 336 landkjøpere, 146 kjøpefartøyer og i drift 69
trandamperier. 2) Herav 35 tonn rotskjær 3 .) Herav tungsaltet 12473 hl, sukkersaltet 9659 hl. 4) Herav til herm.etikk 5999 hl,
ferskrogn 3093 hl og til frysing 2925 hl. 5) Herav rotskjær 2 tonn. 6 ) Herav 255 hl hysetran. 7) Berav iset 3564 og
hermetisert 357 hl rogn. 8 ) Herav til hermetikk 404 tonn. 9 ) Herav til hermetikk 223 hl. 10 ) Herav sukkersaltet 817 hl.
13) 142 hl lever anvendt fersk. 14) Herav fisket med garn
12) Herav 62 tonn til saltfilet.
11
) Dessuten 81 hl fersk lever.
11710 tonn, line 7929 tonn, juksa 12308 tonn, not 26516 tonn.
l
/3
-
.:1
52
53
51
50
48
49
49
47
46
Vintersildfisket pr. 28. mars 1952. ·
. ..;
......
:·.
:
Vårsild
Anvendelse
17/3
\.
;~
t•
~
-.
"!!
.-
'···
hl
Ek6portert .fersk
o.
o.
Saltet
Hermetikk
Fabrikksild- ..... : . ...............................
Agn ............................... .............
Fersk innenlands ...... ·........................
•••••••••
l
•
••
l
'
••
!
•••••••••••
••
•.•
Snurpenot
9-&rn -~ .....
Laomdnot
•••
l
l
l
'.
l
•••••••
l
....
t'
o
t'
"
l
•••
••
l
o.
••••••
l
.......
l
'·
o
l
••
l
l
l
••
I alt
14 865
1480
300'
50182
-
hl
hl
hl
hl
717 020
356 306
360 714
791 852
574 241
217 611
165 413
101 659
63 754
12 370 1904 441 4 543 866 6 448 367
50980
41 730
9 250
l
466
47
707
35
l 11 759
794 903
882 967
177 536
7 550 870
81612
60 567
27 150
650
-
719
67 546
17 076
40170 2 601 026 5 620 012 8 221 038
-
9 548 455
25 237
42 309
17 076
-
40170 1150 238 3 638 458 4 788 696
l 424 638 1966 710 3 391 348
40 994
26150
14 844
-
5 531495
3 887 691
129 269
-
'.l.
••••••••••
. ..
••
:•
'
•••
l
.
l
l
.
••••
l
l
.••
••••••••••••••
o.
••.••••••••••••••••••••
l
l
l
l
l.
l
l
l
o.
• • • •, .
l
l
l.'
•.•••
l
l.
•••••••••••
-
landet.
:·Svensk fiskerioversikt.
I fiskerioversikten i »Svenska V<istkustfiskaren« for 10.
mars skrives elet at elet svenske vintersildfisket har vært
g_ienstand for store forandringer de par siste uker. Storsild; fisket sluttet tenrlnelig· plutselig i midten av februar og
flytetrålerries fangster bestod ela for elet meste av småsild.
. En del bruk gikk' ela over til bunntråling i håp· om å treffe
p_å stØrre sild på banken, hvilket ofte er tilfelle mot slutten
'·a;, sesongei1. Et flyteh:ållag fra StyrsØ som gjorde et for... spk utenfor Egersund traff på en hel del sild, som viste seg
å: være av presis samme sort som i de fangster som ble
tatt i elet nordligste Skagerak Lare et par uker tidligere.
Silden var oppblandet med mindre mengder makrell og
»halvsill<<, og alt talte for at den virkdig var den vanlige
vintersilclen, som til og med har oppholdt seg så langt vest.
Etter at disse fangster var blitt gjort gikk det ikke
mange dager forinnen storparte11 av silcleflåten begav seg:wstecl for å delta i fisket utenfor den sydve.:;t-norske kyst.
l en hel uke var elet værhinclring og mer enn 100 svenske
båter lå inne i norske havner - fortrinsvis Farsund og
Egersund. :
En del andre båter fortsatte opp til Haugcsllnd og deltok i noen dager i fisket etter den norske siklen.
· Da været i siste uke av februar ble betydelig bedre enn
tidligere tok man fisket utfor Egersund opp på ny, men i
.• det hele tatt ga elet ikke så godt resultat, som en hadde
· · håpet på. 'Fangstene ble meget ujevne. Enkelte lag kunne
· etter ganske kort tid gå til land med gode fangster; i vissa
~ .tilfeller fikk man opptil 175 kasser i et trekk. And.re derimot måtte gå fra fiskefeltet med så godt som tomme båter.
· .JJet meste av· silden .ble solgt i Skagen og Hirtshals, men
da elet oppstod. salgsvansker også for danskene gikk sildeprisen betraktelig ned.
i154
6 627
hl
8 694
1405
350
Ut. ·,,
hl
All vinterAll
I alt vintersild sild 1951
Sluttkv.storsild pr.
23/3 turn pr. 4/
4
F angst1'edskap:
·t
·-···
••
•• • • • • • • • • • • • • • •
:
..
f
l
118/3-19/3
I alt
20/3-23/3 vårsild
-
En del av de båter som forlot Egersund-feltet etter mislykket forsrJk, påtraff ganske gode forekomster nordvest av
Hirtshals. Silden var også eler ganske stor selv om den
iblant var oppblandet med mindre sorteringer. .Avsetningen
av silden i Sverige har imidlertid gått meget tregt og V iistkustfisk har for elet meste måttet overta tili9Jrslene og har
saltet den store silden.
B r.islingsfisket fortsetter med middelmådig resultat. Kvali teten har vært noenlunde, den forholdsvis langt fremskredne
sesong tatt i betraktning.
Rekdiskerne i nordre Bohuslen har nå for det meste forlagt driften til farvann utenfor Egersund og Farsund på
Norges sydvestky~t. Fangsten eler har vært forholclsv is bra
med gj ennomsnittsresultat pr. uke på 600 kg. Prisen pft
fiskeauksjonen i StrØmstacl bai.- imidlertid på grunn av
forholdsvis rikelige tilfØrsler blitt p1'esset og har enkelte
dager ligget under 4 kr. pr. kg, hvilket ikke er alminnelig
i vintermånedene.
De trålere som har lagt an på fisket etter hyse, torsk
m. 111. i Skagerak og N orclsj Øen bar meldt om st9Jrre fangster i den senere tid enn tilfelle bar vært de nærmest fore-.
gående uker. Noen trålere på »banken<< har fått ganske
gode fangster især av hyse, hvilket ikke er så vanlig for
tiden.
I de siste ukene har ytterligere en del flere bruk lagt
silcleredskapene på land og har tatt ombord snurrevadbruk
c· Iler annet trål utstyr. Det regnes med a.t antallet kommer
til å Øke den nærmeste tid fremover, fordi sildefisket er
blitt stadig i1jevnere og tilfeldig.
De dansk-svenske fiskeriforhandlinger
i Gøteborg.
Under de dansk-svenske fiskeriforhandlinger i GØteborg
ble en enig om levering av for 5 mill. kr. i fisk hver vei
mellom landene.
Formannen for Vestjysk Fiskeriforen.ing, Laur. Thyge~en, Esbjerg, som deltok i forhandlingene·, opplyser til bladet »Vestjysk Fiskeritidende<< at den svenske eksport til
Danmark som vanlig vil finne sted i form av direkte landinger i danske havner, mens Danmarks eksport til Sverige
N rl13, 27.
mars H)S~
Fetsild- og småsildfisket 1;1-22/3 1952.
Finnmark-Buholmrå sa
Buholmråsa-Stad
Stad-Rogaland
Samlet fangst
-
l
Fetsild
Småsild
Fetsild
hl
l
l
Fersk eksport ..........
Saltet ..................
Hermetikk ..........
Fabrikksild .............
Agn ....................
Fersk innenlands .......
..
I alt
hl
hl
-
-
-
l 008
-
18 018
32 719
440 008
Småsild
Fetsild
hl
hl
hl
221
361
-
75
442
-
-
-
166
513
160
100
99
231
32 985
459 646
687
:::enn vanlig hovedsakelig vil bestå i kassefisk. Svenske
fiskere kan således levere for inntil kr. 140 000 i fisk i Esbjerg i elet tidsrom kontingenten på 5 mill. kr. står ved
makt. Svenskene er mest interessert i å levere i Skagen og
Hirtshals, mens en fra dansk side helst vil ha den svenske
fisk fordelt over flest mulige danske havner for ikke å få
overfylt noen enkelt. Svenskene )6nsker på sin side at den
danske fisk helst skal leveres i Gpteborg, Lysekil, Gravarnc
og SmØgen, hvor eler er fiskeauksjoner, men danske fiskere
kan også levere andre steder, dersom de har forhåndsavtale
med en mottager.
Handelsavtalen med Sverige er etterhvert blitt ganske
viktig. I 1951 dreiet den seg om 12 mill. kr. hver vei, dog
lå den danske eksport til Sverige litt hØyere enn omvendt.
Til GØteborg Ønsket svenskene å få levert dansk rØd-spette i 45 kilos kasser - noe som danskene fremholdt ikke
·var mulig når elet ~-jalclt levende vare. Nå er ordningen
blitt den at rØdspetten leveres i 20 kilos kasser, men at elet
skal selges to kasser av gangen på auksjonen. (Fra Vestjysk Fiskeritidencle den 10. mars 1952).
"Svenska Våstkustfisket" i 1951.
Omsetningen p.å fiskeauksjon ene på den s venskc vestkyst i 1951 lå ca. 3200 tonn over omsetningen i 1950, mens
·verdien lå 6,3 mill. sv. kr. hØyere. Det vises til nedenstående sammendrag:
Året 1950
Året 1951
Kilo
Sv. kroner
Kilo Sv. kroner
Ly:sekil .. . 6 324 030
3 140 182
7.873 771
3 649 057
Gravarne
8 594 561
3 596 297 10 052 296
4 453 439
SmØgen
4132 715
2 059 424
4 615 660
2 736 604
S trØmstacl
l 406 750
2 828 630
2 665 60 j.
l 062 797
Marstrancl
678 911
401194
884 043
496 389
Kleclesholmen 619 180
304 423
855 120
427 771
Gr>teborg
65 618 100 34 266 212 65 257 790 38 525 376
Total 87 374 247
46 596 362
90 601 477
52 954 240
For å få frem den samlede mengde ves1.kystfiskerne har
ilandbrakt i svenske havner må en legge til tilfØrselen til en
rekke mindre mottagersteder, hvor fiskernes egne foreninger eller andre har forestått salget. Den således omsatte
mengde belØper seg til 26 340 tonn til en verdi av 12,3
mill. kr. Den innbefatter fisk levert på 7 steder på vestkysten, samt torskeleveranser som vestky.stfiskerne har hatt
Fetsild
361
75
1450
440 265
-
-
-
-
32 719
-
326
-
331
-
-
33 672
9 615
l
hl
l
-
975
Småsild
221
257
-
l
hl
7 580
25 598
1488.
99;
--+-
469 261
på syclkysten og dertil utbyttet av visse spesielle fiskerier,
som f. eks. storsj Øf,isket (linefiske) med 3590 tonn til verdi
2,23 mill. kr., islandssilclfisket med 2330 tonn, verdi 2,33
mill. kr. og industrifiskleveranser på 10 000 tonn, verdi 0;6
mill. kr. \' estkystfiskerne har dessuten ilanclbrakt fØlgende
fiskekvanta i utenlandske havner:
15 730 tonn, verdi kr. 5 510 odo
2 060 »
» »
850 000
4 130 »
» » 2 830 000
Danmark ..
Tyskland ..
Storbritannia
Tilsammen 21 920 tonn verdi kr. 9.190 000
V cst!?_Vstfisl(crnes sa111lcde fangstntbj'le -i;.1951 ·utg.før· dermed 138 860 tonn til 'l'crdi s'V. In. 74 440 000.
På de 5 hoveclauksj onssteclene ble elet i årets lØp omsatt
fr5lgencle mengder av fisk, reker, brisling, sild, makrell og
lever:
,
Auksjonssted
Tonn
GØteborg
20 804
Lysekil.
267
Gravarna
404
SmØgen ..
858
StrØmstacl ..
194
sted
Fisk
1 000
kr.
18 748
249
287
906
226
Sild
Aksjons~
Sted
l Småsild
Tonn
GØteborg .. 33 436
Lysekil ... 5 073
Gravarne .. 7 418
SmØgen ... 2 202
S trØmstacl
46
Reker
Tonn 1000
kr.
39
211
7
37
117
66
541
608
311
Brisling
1 ooo~
Tonn
kr.;
5129
2667:
1798
1174;
297:
432
157
112
2267
Makrel
1 000
kr.
Tonn
13 355
1874
2 562
808
20
5621
726
1681
1306
282
1000
kr.
3435
313
698
588
153
Lever
,
Tonn
228
2
l
26
1
ooo·
kr. ·
110
:l
n;
Av sild, hvorav G)6teborg hadde· tilfØrsler på 33 436
tonn, fordelte tilgangen seg .således: Januar 6943 tonn,
februar 1524 tonn, mars 819 tonn, april 775 tonn) mai 107
tonn, juni 43 tonn, juli 1412 tonn, august 7141 tonn) september 5276 tonn, oktober 5422 to.nn) november 1143 tonn
og desember 2830 tonn. (Fr~t Svenske VåstkustfiS~karen 10.
mars 1952).
Færøyske fiskefartøyers leveranser av iset fis 1k
i Storbritannia i februar.
I februar måned ble det av færØyiske fiskefartØyer levert
1516 tonn fersk iset fisk i britiske havner. Fiskens verc1i
~r. 13, 27. mars 1952
Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden
;t. jilnuar--;-8. mars 1952.
l
Anvendelse
Fiskesort
Mengde
Iset
l Saltet! He~·metJkk iHeno·tl
tonn
tonn
tonn
664
936
3
21
356
307
365
-
-
27
177
4
1
24
173
4
1
-
-
.........
Sei ............
Lyr ...........
Lange .........
Blålange
Brosme ........
tfyse ..........
Kveite ........
Gullfl., rødsp ..
Smørflyndre ...
Uer ...........
Skate og rokke
Annen fisk ....
Håbrand ......
Pigghå ........
Makrollstorje ..
Hummer ....
Reker
Krabbe
'
I alt
2 473
l 720
672
Herav til:
Alesund .....
Kristiansund N.
Smøla ........
Bud-Hustad
Ona- Bjørnsund
Bremsnes
Haram ........
Søre Sunnmøre
Grip
Kornstad ......
1676
148
43
8
72
212
41
63
71
139
1 016
145
30
8
63
182
41
58
43
134
660
~forsk
......
•••
f
.....
..........
3
19
1
-
lO
-
-
-
-
-
-
-
2
-
-
-
lO
511
-
-
-
-
-
-
-
-
26
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
2
-
-
3
-
9
-
3
lO
5
-
-
-
-
-
-
-
-
20
lO
-
3
-
-
-
-
--~
63
15
-
-
--- --- ---
-
-
-
-
·-
3
4
3
-
·-
-
Dansk fiske i februar måned.
-
56
-
26
Le\'erkvantum 995 hl.
tonn
-
lO
-
tonn tonn
-
2
45
45
-
Fiskemel
-
2
45
46
511
••••
... ...
502
b
28
5
rier. Dette er 57 000 tonn mer enn i 1950 og 15 000 tonn
mer enn i 1949, som hittil har vært rekordåret.
Av den fisk som ble levert til fryseriene i 1951 bestocl
51 000 tonn i torsk og 26 000 tonn i uer.
Produksjon en av den ferdige frossenfisk utgjorde i 195 l
31.400 tonn. I 1950 var produksjonen 19800 tonn, og i
1949 29 800 tonn.
-
Rogn l hl, iset.
utg·jorde el. kr. 1 275 245. I fjor i samme måned ble elet
levert 366 tonn til verdi kr. 309 000. }'diclelelprisen pr. tonn
i år var kr. 842 mot 844 i fjor. I februar i år ble elet levert
tilsammen 30 fangster. (»14. September« 3. mars 1952).
Rådet for Statens Fiskerfagskole, Aukra.
Fiskeridepartementet har den 5. mars oppnevnt fØlgende
medlemmer i rådet for Statens Fiskarfagskole, Aukra,
for 3-årsperioden 1952/54:
Konst. fylkesmann B j. Bugge, 1\~[olde, formann.
Oppsynssjef Anclr. L. Giske, Ålesund, med varamann
Alfred Johnsen, Vevang.
Ragnvald Rasmussen, Nordre B .i Ørnsund, med varamann Harald DØnheim, VestsmØla.
~;om
Islands frossenfisk produksjon.
IfØlge eli melding fra Islands Fiskeriforbund ble elet i
året 1951 levert i alt 93 000 tonn fisk til de islandske fryse-
Om Danmarks fiskerier i februar måned i år skriver
»Fiskeribladet« i sin marsutgave, at værforholdene var
Yekslende og i det store hele meget urolige. Kraftige stormer i fØrste halvpart av måneden forvoldte flere forlis og
tap av menneskeliv, liksom havneanlegg og redskaper lecl
betydelig skade. To fartØyer totalforliste og 5 fiskere omkom. 6 fartØyer strandet, hvorav 2 senere er berget, 2 er
sunket, mens de to siste farty:lyers skjebne er uviss. U været
forvoldte også havarier på fartpyer i havn, hvorav 8 ble
slått lekk og sank. Disse er senere hevet og under reparasjon.
Av fisk og skalldyr ble det i februar i danske havner
ilandbrakt 23 500 tonn, hvorav 4600 tonn ble ilandbrakt
av svenske fartØyer. I forhold til måneden fy)r og gjennomsnittsutbyttet for februar i årene 1942-Sl er der en
fremgang på henholdsvis 3700 og 11 400 tonn. Fisket etter
muslinger spilte fremdeles liten rolle, idet elet ikke ble tatt
mer enn 1100 tonn mot 4600 tonn i februar 1951.
Av fisk ble det eksportert 11 000 tonn mot 8000 tonn i
februar 1951. De direkte kveranser i britiske havner
er ikke medregnet. Av muslinger ble elet eksportert ca. 800
tonn mot 3400 tonn i februar i fjor.
Fisket etter sild (1. og 2. sortering) ga i alt 7500 tonn
eller et tilsvarende utbytte som i januar måned, men ca. 3
ganger mer enn gjennomsnittlig i februar i perioden 1942195 l. Ca. 90 pst. av silden ble fisket med flytetrål og bunntrål i Skagerak ca. l S til 25 sjØ mil nordvest av Grenen samt
dessuten ved Norges vestkyst. De beste fangster ble tatt
i begynnelsen av måneden. Fisket ble især drevet mecl
Skagen og Hirtshals som basis og i disse havner ble elet
levert henholdsvis 4000 og 2800 tonn. I N orclsj yJen hle det
tatt ganske gode trålfangster i området 85-90 sj yJmil vest
til nord av Graaclyb Barre - denne sild ble hovedsakelig
levert i Esbjerg og anvendt til mel og olje.
Brislingfisket var godt og ga et utbytte på 600 tonn,
hvorav 240 tonn ble tatt i Skagerak og 165 tonn pft Beltha vet og Limfjorden.
Av torsk ble elet fisket 7600 tonn eller omtrent dobbelt
så meget som i januar og 30 pst. mer enn i 1O-årsperioden
februar 1942-51 gjennomsnittlig. Fisket foregikk mest pft
Belthavet hvor fangsten ble 2800 tonn, samt i Østersjrkn
( ostlige farvann) mecl fangst 1800 tonn i Kattegat mccl vel
1300 tonn. Fangsten i Nordsj9Jen utgjorde 750 tonn torsk.
Av flatfisk (rØdspette, skrubbe og sandflyndre) ble elet
tatt 1300 tonn - en fangst som ikke er vesentlig forskjellig i forhold til januar måned eller sammenligningsperioden 1942-51.
Lakserfisket i månedens 1)6p foregikk i 9Jstl ige deler av
Øster.sjØen samt i området ved Gottland og til dels i umiddelbar nærhet av Bornholm. Fisket var avtagende i slttt·ten av måneden og ga et samlet utbytte på 234 tonn mot
150 tonn i januar. Av fangsten ble 97 tonn levert i Kj r)benhavn og 136 tonn på Bornholm.
Nr. 13, 27.
Av inclustrifisk ble det tatt i alt ca. 5700 tonn, som er
1000 tonn mer enn i januar og 4000 tonn mer enn elet
gjennomsnittlige utbytte i februar i årene 19"~2-51.
Skatt av fisk fanget til_ eget forbruk.
Nedenstående betraktninger er tatt fra elet danske tidsskrift »Fiskeriblaclet<<s marsutgaye:
Ved selvangivelsen skal en fisker sette sitt forbruk av
fisk i egen husholdning til 200 kr. årlig for hYer \'oksen
r>erson i husstanden og 100 kr. for harnene. Oppe i Vemlsyssel har en fisker fortalt om et eiendommelig rsr~ultat
han er kommet til. Han har 6 hjemmeværende barn, lworav
to over aldersgrensen, og skal altså oppfr>re ycrdien av egen
fangst forbrukt i husholdningen til 1200 kr. for et ftr. Nft
har han regnet ut, at hans gjennomsnittspris \'Cd salg av
fisk i 1951 har vært 43 )ire pr. kg, og skatteyesenet mft
altså regne med at vedkommende fisker med familie i pågjeldende år har spist 2800 kg fisk eller opp i mot 3 tonn.
Mon cle herrer i skatteYesenet selv tror pft elet? JVfan kan
naturligvis ikke la en fisker selv beregne verdien av den
fisk han bruker i sin husholdning- da heller en skjematisk
regel med - som sft ofte - noe komiske konsekvenser.
Reduksjonen i de britiske næringsmiddelsubsidier og fisken.
Reduksjonen i næringsmiddelsubsicliene fra 410 mill.
punclsterling til 250 mill. vil, skri,·er »Fish Trades Gazette«
den 15. mars, få sin tilsiktede virkning gjennom Et skape en
mer realistisk vurdering av hva mat koster i dag. Der
gjennom vil den også medvirke til il a\·slrire de mange matvarepriser, som har kastet en ufordelaktig skygge over de
ikke forkleclte fiskepriser. Selv om man vel kan ,·~ere enig~
om at den nye stigning i leyeomkostningene, som budsjettet
innevarsler, kan virke nedsettende pft ctterspr!rsclcn etter
fisk, hehyivcr dette ikke ft bli fyilg·en, dersom na.Tingen:~
spesielle mah·arer gjennom dyktig salgsyirksomhct blir
holdt konstant i uforlignelig kyalitet og verdi OYerfor
publikum.
For/ang vårl kvalitetsprodukt
"MELBU-FILET"
Torskefilet av utvalgt skrei
Stafens Filetfabrikk og Fryserianlegg, Melbu
Telegromadresse: FileHabrikk Melbu
NORD OLJE
NORDNORSK OLJESELSKAP
OG FISKEMELINDUSTRI A/S
TROMSØ
Telegr.adr.: "NORDOLJE"
Sentralbord 6 8
PRODUSENTER OG EKSPORTØRER AV:
MEDISIN-, VETERINÆR- OG INDUSTRITRAN- SILDE- OG FISKEMEL- SILDOLJE - SELOLJE - VITAMINOLJER
mars 1~5~
Verdien av utførselen av fisk- og fiskeØrodukfer, hval•
fangst og andre produkter av fangst .i januar 1952.
Januar
1952
Fisk og fiskeprodukter
Verdi
1000 kr.
Sild og fisk ...... .
Hermetikk ............... .
Dyriske f6rstoffer, unntatt
hvalkjøttmel ........... .
Sjødyrlever, unntatt hval .
Rå sildolje ............... .
Tran i alt .............. .
Polymisert og raffinert sjødyrolje til matbruk (også
hval og sel) , ........... .
Sjødyrolje, annen ......... .
l\1alerolje av sjødyrolje ... .
Sulfonert sjødyrolje ...... .
Fiskelim ................. .
Rogn, saltet . . . . . . . . . . .. .
Melke, silderisp o. a. prod. :
I alt
5113+
12 593'
46+8
177
6 063
17 281
70
l
42
34
36
32
---~
Hvalfangst:
Hval- og kobbekjøtt..
H valkjøttmel ............ .
Hvallever .............. .
Hval, sperm. og bottlenoseolje. rå . . . . . . . . . . . . . . . .
Produkter av spenn- og
botlenoseolje .... .
Herdet fett ....... .
Degras . " ......... .
Hvalbarder ............ .
I alt
A n el r e p r o d. a v
fangst:
Selolje, rå ............... .
Skinn av sel, kobbe og klappnlyss .................. .
Huder av hvalross og hvitfisk
I alt
92111
2#
9
1143
676
3 793
5 865
198
269
467
Litt om de danske fiskeriundersøkelser i 1952.
»Fiskeribladet~~s marsutgave inneholde1' en omtale av
planene for de danske fiskeriumlers)'>kclser i år. Det opplyses her at forskningsfartr>yct »Dana« omkring 1. juni skal
~ \rgå til Færpyområdet. På ruten dertil undersØkes som
ledd i de intemasjonalc havundersyJkelser innstrØmningen
gjennom Færl;)y--Shetlandskanalen av atlantisk vann. V etl
FærrJyane foretas blant annet visse rutinemessige uncletsvikelser av forekomstene fiskeyngel, særlig av torsk og
hyse. Dernest vil skipet i samarbeid mecl cle norske og
islandske havunclersyJkelser som et ledd i cle fellesnordiske
undersyikelser Yeclr. den store sildebestand i Norclhavet .sØke
yterligere å utdype kjennskapen til denne store sildebe~
stands vandringer.
1.57
~r; ;113 1 27 .. mars 1952.
• : Jlandbrakt :(isk .til
wr å 1 ø y
og omegn i tiden l. januar
15. mars 1952.
!
Anvendelse
''
Fiskesort
l\1gngde
t0nn':
.
Fiske~
Iset l Saltet! Herme- !Hengt!
mel
tikk
tonn
tenn
'
36
T01:sk ... : ..
Sei ........
89
Lange
33
49
Brm:me ....
'
4
Hyse ....... :
Kveite .....
3
Gullflyndre
7
Skate ......
1
Annen fisk .
Størje .....
235
Håbrand ...
2 395
Pigghå .....
Hummer ...
Reker ......
4
Krabbe ...
I alt
2 856
36
83
33
49
4
3
.....
-
-
-
6
tonn
tonn
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
--
-
-
-
-
7
-
-
1
-
-
-
-
-
;
-
-
195
2195
4
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
• l
tonn
-
--~--
2 610
-
----
6
---
-
40
200
-
-
--240
Sist i juni g:år »Dana<< mot ~/).st-Grpnland. På overfarten vil man særlig ha oppmerksomheten henvendt på en
fortsatt undersØkelse vedr. naturforholdene i havet, hvilket
har betydning· for studiene over de i Yår tid så betydelige klimatiske endringer i nordlige havområder.
:Man regner med å nå til 'i est-GrØnlancl i begynnelsen
av juli, hvor skipet vil arbeide i juli og antagelig i stØrstedelen av august måned. Det er særlig naturforholdene i
Davis-streclets åpne del samt fiskeforekomstene på bankene
; Da vis-stredet, som vil bli gj ens tan el for skipets arbeid.
Også her står studiene av de klimatiske endringer, som har
betinget det store torskefiske ved V est-Grpnland fØrst i
rekken av undersØkelsene, men også tråling etter torsk og
merkning av torsk m. m. er av stor viktighet. Dersom isf~rholclene tillater elet vil undersØkelsene strekke seg like
fra Kapp Farvel til HareØy nord for Disko, altså en strekning nesten like lang som den norske vestkyst fra Skagerak
til TromsØ. Ledelsen av undersØkelsene i Davis-streclet er
betrodd dr. Paul M. Hansen.
Fra Vest-GrØnland går »Dana« tilbake til N orclsj y5en,
idet man håper at elet skal nå å foreta undersr1kelsesarbeicl
,;eclr. silcleforekomste!1e på »Blr>clen« i Norclsjy5en.
Det islandske torskefiske.
~ ;If)61ge uncleri·etnh1g fra Fiskifj elag Islands var utbyttet
<'.V ~slancls torskefiske i januar måned tilsammen 14 519
trnn slØyd ,fisk mecl.. hode, hvorav elet ble eksportert fersk
iset 4967 tonn, filetert 7962 tonn, anvendt til t)Jrrfisk 516
tonn, til hermetikk 18 tonn, saltet 756 tonn, levert til melfabrikker 167 topn satnt til andre anvendelser 133 tonn
En har ingen sammenlignende tall for fisket ved samme
dato i fjor, men kan opplyse at total utbyttet ved utgangen
ay februar 1951 utg-jorde 34 801 tonn slØyd fisk med hode.
'
l
Rekordfiske for _61oucester, Mass. i 1951.
Det lå dårlig an med fisketilf0rslene til Gloucester,
l)'[ass. i januar tnånecl 1952 i forhold til i januar 1951, men
denne tradisjonsrike gamle fiskeby kunne se tilbake på
1'5~8
1951 med vissheten om at byen i elet forJ~,)pnc il r hadde
hatt st56rre fiskeprocluksj on enn noe1isinne fy)r i sin 229
årige historie. Produksjonen ga 18 mill. dollars i hyrer
til fiskere og l5:Jnninger til arbeiderne på fiskeanleggene
i land for ikke å tale om produksjonens betydning for de
23 filetanlegg·' og de mange tilknyttede næringer innen
byen, hvis befolkning utgjØr 25 000 mennesker.
Den samlede procluksj on av spiselig fisk i 1951 utgjorde
248 091 400 lhs. (112 633 tonn) fra 5149 fangstturer foretatt av en flåte på om lag 260 fartØyer. Heri er innbefattet
173 977 000 lbs. (78 986 tonn) »ocean perch« som er elet
ni'tværende amerikanske navn på »rosefish<<, »redfish« eller
uer som vi sier på norsk. Denne fangstmengde var resultatet av 1554 fangstturer. Ennviclere ble elet ilanclbrakt
7524 tonn hvitting tatt på 1015 fangstturer samt 879 tonn
makrell tatt på 130 turer. Tilfy)yes hertil produksjonen av
inclustrifisk på 3305 tonn, som er blitt bearbeidet av stedets
to melfabrikket, kommer man opp i årets totalfangst ptt
255 371 400 lbs. eller 115 939 tonn.
Aret hle elet st)6rste i Gloucester-fiskerienes historie og
plaserte byen på lederplassen som spise-fisk-produserende
havn innen nasjonen - en ti tel byen for y)vrig kan gj ri re
krav på i minst 8 av de siste 9 år.
:l\!Iakrellseson.gen slo feil. Fisken stod ikke i den for
snurperne passende dybde utfor Ny-Englands-kysten. I-Ivit-·
tingproeluksj on en var langt st5:lrre enn vanlig. I-:T. vittingforeningen med sin energiske leder kaptein Ray Kershmv
med sin flåte på om lag 60 middelstore båter holdt det
gående sommeren gjennom og skaffet Gloucester stØrre
hvittingproduksj on enn noensinne tidligere. Ma.rkedet var
eler og prisene: ble tilfredsstillende for alle parter.
· Det var meget nær ved at også uer-fangsten skulle n[t
ny rekordhØyde. Trålerne stimet helt til Anticosti for ft
gj y) re gode turer. Det var ensbetydende med l 00 timers
n~ise og meget kostbart med hensyn til bunkersolje og proYiant. Det kunne synes underlig at Gloucester-båter, som i
tredv:e år har holdt seg borte fra Grand Bank, på ny sy}kte
dertil for å f.å mest mulig ut av uer-turene.
N eclenfor fØlger tallene for Gloucesters fiskeprocluksj on
de siste 6 år:
Derav uer pund
Totalfangst pund
Aret
173 977 000
1951
255 371 400
120 291 000
195 931 000
1950
169 280 000
250 910 000
1949
176 800 000
251100 000
1948
95 357 000
163 713 000
1947
130 899 000
217 968 000
1946
(Fra Fishing Gazette - februar 1952).
Kloke ord av formannen for National Fisheries
Institute Mr. Royal Toner.
I USA har man som i Norge innen fiskeribransjen en
rekke recler.iforeninger, handelsforeninger etc. av lokal og
el istriktsomspennencle, til dels bransj eomspennecle karakter,
men hele den dirigerende del av fiskebransj en har dessuten
en felles forening eller forbund, lwis navn er National
Fisheries Institute. New- Y ork-tidsskriftet ~)Fishing Gazette«
har i en rekke numre brakt en serie »Guest Editorials« skrevet av formannen i National Fisheries Institute mr. Royal
Toner. Y i gjengir en av disse »Guest Eclitorials« nedenfor:
Den kloke mann drar fordel av sine erfaringer og gj y)r
Øyeblikket bruk av elet han har lært i elet forgangne.
Nr. 13, 27. mars 1952
I de årene National Fisheries Institute har bestått er
institusjonen etter hvert blitt til et stort reservoar av kunnskaper basert på erfaringer fra saker angående fiskerinæringen. I sitt vesen er den blitt en clearing-sentral for alle
de erfaringer vi hØster i vårt daglige virke.
Et heldig lØst problem, som har med fiskeriene i J\iaine
å gjØre, vil uten tvil avstedkomme en erfaringsrekke, som
kan være til hjelp for lØsningen av et vanskelig spØrsmål
f .eks. i Louisiana-områd et.
Hadde derimot næringen ikke en sådan clearingsentral
ville det som ble foreta.tt for å oppnå et godt resultat i
i\Iaine bare bli husket av de få som hadde med saken
fl gjØre. Louisianafolkene , som var stillet overfor et lignende problem, ville ikke ha noen nytte av kjennskapen til
clc tiltak som .tidligere hadde vært virkningsfulle eller ikke
,, irkningsfulle. Enhver forretningsmann vet hvor meget
tid, arbeid og penger som kan gå tapt på grunn av f01·.søk
og feiltagelser og hvor velgjØrende elet er for ham å vite
hva han bØr unngå og hva han bØr gjØre bruk av for å
oppnå beste resultater og stØrst lØnnsomhet.
Den sentralisering som er gjennomfØrt av National
Fisheries Institute danner et fond til beste for hver forretningsmann i fiskerinæringen, som han kanskje ikke får
~,Jye på straks. Det er i grunnen ikke det spor merkelig.
Finn es det noen forretningsmann som ikke en eller annen
gang har sagt til seg selv: Dersom jeg bare den gangen
hadde erkjent det faktum som en fordel, ville det ha spart
meg for så meget.
En ting er å se tilbake på det forgangne og Ønske at vi
hadde valgt en annen kurs, det er meget bedre å våke over
dagens begivenheter og fremtiden for å gjØre oss opp en
mening om hvordan vi med hell skal kunne behandle sakene
etter hvert som de melder seg. Da må vi enten stØtte oss
til egne erfaringer, eller benytte oss av de erfaringer en
rekke forretningsmenn har hatt. Naturligvis kan ikl<::e den
enkelte ha så omfattende erfaringer som summen av el en
g·ruppen han tilhØrer her.
På den måten blir NFI en stor sparekonto. Ditt individuelle deposita kan være meget beskjedent, men du kan
trekke på næringens samlede resurser, som er gjort kjempcmessige gjennom innskuddene (erfaringene) til et stort
antall e1akeltpersoner.
Utvekslingen av ,tanker og erfaringer innen næringen
gj enom NFI har fØrt til en fullere forståelse av betydningen av landets fiskerier. FØrst når vi fØyer alle segmenter
sammen forstår vi at vår næring er en multimilliard forretning som direkte og indirekte beskjeftiger hundre tusener
mennesker. På vårt eget sted eller i vår spesielle gren av
n;eringen, var elet kanskje noen av oss som ikke innså at
vi var delaktige i en uhyre næring fØr NFI ble dannet.
S iclen )lar det vært vanskelig å unngå å få yJye på det.
Dette er viktig av mange grunner. Det blir nemlig ikke
innlysende bare for oss innen næringen, men også for de
som står utenfor - dertil har elet uten tvil sin innflytelse
p~t de aygjf)relser som tas av de hØyeste myndigheter. Por
oss innen næringen virker NFI som en åndelig forsterker,
den skaper korpsånd, rommeligere sinnelag og stj;Jrre tiltakslyst.
Det eneste som binder sammen alle til felles fordeler
far forretningsmenn ~innen denne næring er NFI. Den er
summen og elet substansielle uttrykk for alle de erfaringer,
som kan hjelpe deg til sty)rre fremgang i din forretningsvirksomhet. Kan du ha råd til å være uten hjelp fra en
understy:Hter som fjerner så megen risiko og så mange
Ilandbrakt fisk
15. mars 1952.
til Troms ø i tiden 1. januar~-
Fiskesort
Torsk ......
Sei ...... ..
Brosm.e ....
Hyse ' ... ' .
Kveite .....
Gullflyndre
Smørflyndre
Uer ........
Steinbit ....
lVIakr.størje
Annen .....
Reker ......
I alt
298
Mengde
tonn
207
10
220
Anvendelse
Iset
tonn
19
-
7
155
622
-
-
-
-
-
-
-
-
-
3
9
-
-
-
-
-
2
-
21
1
17
2
tonn
159
-
3
tonn tonn
20
9
-
-
-
tonn tonn
81
78
-
-
1
l Filet l Saltet/Hengt/Fis
ke-IRe~mel mehk
1
4
1
4
-
-
-
-
9
9
-
-
2
2
-
43
-
-
99
243
88
--- --- ---
31
-
-
-
l
-
l
-
-
112
--------28
52
112
hl lever. 31 hl rogn, hvorav iset 17, hermetisert 14.
spilte anstrengelser fra din forretning. Bare NFI kan by
deg disse fordeler. La ikke anlecln1ngen til selvhjelp gft
fra deg.
Vesttyske direkte-levera nser i britiske havner.
IfØlge oHisiell tysk statistikk har vestsonens trålere i
1951 ilanclbrakt tils. 14 500 tonn fersk sal,tvannsfisk og rogn
til en samlet verdi av 6 mill. mark i britiske havner.
(Dansk F,iskeriliiclencle 14. mars).
Fiskemel, kjøtt- og benmel produksjon og
forbruk i Danmark.
SivilingeniØr Frode Bramsnæ.s i Fisker.iministerie ts
ForsØgslaborato rium holdt et foredrag 9. januar i Esbjerg
på et fiskeriråclsmØte om disse spØrsmål. Nedenfor gjen gis
visse springende punkter. i foredraget, hvorav et fyldigere
referat er inntatt i »Fiskeribladet«s marsutgave.
IngeniØren pek,te fØrst på at procluksj on en av fi.skemel
hadde vært sterkt stigende de senere år. En produksjon,
som har interesse i forbindelse med Jiskemel (sildemel), er
kjy)ttbenmel, som brukes på lignende måte til f6r. For Danmanks vedkommende stiller forholdet mellom produksjon
og import seg således :
1939
1946
1948
1949
1950
1951
Procluksj on
KjØtt og benmel
Fiskemel
tonn
tonn
21 000
26 000
2 000
27 000
7 000
29 000
7 000
34 000
10 000
15 000
Abonner på Fiskets Gang!
159
Nr. 13, 27. mars 1Q52
tiden 1. januar·-
Ilandbrakt fisk til Andenes
15. mars 1952.
Anvendelse
Mengde
Fiskesort
Torsk ...... ' ....
Sei. ............. ·
Lange ........... t
Blålange .....•. ,f
Brosme ..........
Hyse .............
Kveite ...........
Svartkveite .......
Uer ............. .
Steinbit ..........
Pigghå ...........
Annen fisk .......
I alt
Iset
Saltet
tonn
329
338
tonn
362
123
3
2
l
14
13
12
tonn
820
485
l
12
-
-·
-
1
l
-
-
l
Hengt
tonn
129
24
-
1
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
8
10
l
l
1
l
487
155
~--
703
l 345
Lever 1 995 hl, tran 97 5 hl.
Rogn 451 hl, Iset 270 hl.
1939
1946
1948
1949
1950
1951
InnfyJrsel
KjØtt og benmel
tonn
3 000
11 000
11 000
9 000
12 000
11 000
Fiskemel
tonn
2 000
10 000
10 000
10 000
7 000
Fiskemel anvendes som for især til fjær kre og griser.
Når det gis et lite tilskudd har elet vist seg, dels at dyrene
trives bedre, dels at man på kortere. tid kan f<'n-e dem opp
til samme vekt enn hvis man ikke anvender fiskemel eller
lignende fiskeprodukte r.
SivilingeniØr Bramsnes fremholdt at elet mulige forbruk av fiskemel til foring av griser og fjærkre i Danmark
ligger på ca. 50 000 tonn. Så meget brukes elet i,ldce ennå,
men elet må påregnes at elet går opp for flere hvilket verdifullt tilskuclclsfor det er. :Med hensyn til fjærkre har Danmark etter krigen hatt en stigende eksport av slaktet fjærkre, som kanskje vil bety et ytterligere behov. Eksport-·
verdien av slaktet fjærkre var i 1951 hele 60 mill. kr.
Ingeni~6ren kommer dernest inn på fremstillingsp rosessen og peker på at de nyere prosesser gir et mel med lavere
fettinnhold. Årsakene til endringen i fremstillingsm åte er
to: l. Det tilsynelatende verclil)Jse spillvann inneholder en
del tØ1-rs~toff og, - som det senere har vist seg - en hel
del verdifulle vitaminer. 2. Normalt f,iskemcl inneholder
en del fett, som ved for sterk foring lmn gi bismak for eks.
i bacon.
Billigere inndampnings metocler har fØrt til at man især i
USA i stor utstrekning innclamper spillvannet til en tykk
pasta, som har et ri>kt vitamininnhol cl og især brukes til
oppf()r,ing av slaktekyllinge r. I Europa og især i Danmark
er foret imidlertid på forhånd så godt avbalansert, at virkningen av limvannskons en.hatet ikke synes å være helt så
stor som i USA. Inndampning en har derfor ennå ikke slått
an i samme gr;\d, Derimot går utviklingen i Europa i ret-
160
ning a V å fØre limvannet tilbake i fiskemelet. I. Norge er
allerede forskjellige metoder i bruk, og ogsit her 1 Danmark
er vi kommet med på dette område.
V ed denne utnyttelse av spillvannet stiger fiskemelsutbvttet med 20-25 prosent, hvilket selvsagt er viktig, men
cl~rtil får man et bedre mel. Dette mangler det tyclelig
bevis for, men elet kan nevnes at .sådant mel, s[tkalt helmd
i Norge for tiden koster ca. kr. 6 mer pr. 100 kg enn
alminnelig fiskemel.
IngeniØr Bramsnæs fremholder dernest at utnytt~lsen
av spillvannet ikke hjel per på elet annet problem - tettet
i melet. Her kan en enten ekstrahere fettet fre1 elet ferdige
mel eller omlegge hele fremgangsmå ten til fremstilling av
fiskemel, således at elet direkte oppnåes et fettfattig mel.
I forbindelse med dette nevner ingeniØren at en i Danmark har oppriåclcl tilfredsstillend e resultater i svineholclet
med mel fremstillet etter Ny gårds-metode n. En annen
metode er den såkalte våtekstraksj onsmetocle, hvortil 4 store
utenlandske firmaer har utarbeidet aparatur. Denne metode
går ut på a,t fisk blandes med et opplØsningsmidcle~ for o.lj en.
Denne blanding vannes slik at en del oppl)6smngsnmlclel
og alt vann koker av. Det opply5sningsmiddel som ikk.e er
kokt av og som nå inneholder fiskeoljen skilles fra fiske-melet. OpplØsningsm iddel og olje skilles ved clestibsj on.
Det synes å være små clriftsntgifter med denne meto(le i
betraktning av at en får et for9>ket fiskemelsutbyt,te. Interessen samler seg om spØrsmålet om hvorvidt man kan
fjerne opplØsningsmicllet så godt fra fiskemelet, at elet ikke
generer dyrenes appetitt. En ulempe synes f't være at en
oppnår en mer mØrkfarget olje enn vanlig.
Enm~idere behandler ingeniy)ren fiskeensilagen , hvorav
det i Danmark i de siste år har vært fremstillet 15 mill. kilo.
Han inndeler de forskjellige slags ensilage i: l. Ren syreensilage, 2. Syre-melassee nsilage og 3. Gjæringsensi lage.
Han peker på at elet ved ensila.gefrems tillingen anvendes
rå tisk, og at man derfor skulle vente å få alle \'itaminer
med. Derimot anvendes ofte fet fisk og bismaken ved onr.
dreven foring kan derfor ventes fra sådan ens ilage.
Mange bØnder sverger til ensilage og kaller den et vJclunclerfor. Det er neppe tvil om at elet er godt. Bruken av
elet har hatt en nesten eksplosiv utvikling i de senere år.
Det må imidlertid bemerkes at en er begynt å bruke 'ensilagc.
i en tid, hvor bf6nclene - på grunn av for lite skummetmelk - mangler protein. J\1Iange av dem har derfor sikkert oppdaget .fiskeforets store fordel for f~)rste gang, og
den store stigning i ensilageprodu ksjonen synes derfor
ikke å bevise at ensilage er vesentlig bedre enn fiskemel,
og heller ikke at ensilage uten videre er forsvarlig å an·vencle av hensyn til smaken på elet produserte flesk.
I forbindelse hermed opplyser ingeni)Jr Bramsn;es at
Danmarks tekniske hØyskole skal foreta fm-sr>k, nemlig biologiske sådanne hos professor Dam. Ennviclere skal elet
foretas foringsmessig e fors)6k på Statens Foclringsstati oner
og konserverings messige hos Laboratoriet. Ved disse undersØkelser skal også fiskemel tas med.
Til slutt uttaler ingeniØren:
Det er to ting som taler for cnsilage frem for fiskemel,
nemlig: l. Den har ikke vært oppvarmet så vi ta minene
eventuelt kunne være ~:Jdelagt. · 2. Det går intet til spille ved
fabrikasjonen . På den annen side \'et vi ennå ikke om
syren k;tn gjØre skade på vitaminer, eller lignende, og elet
vil ennvidere ·være vanskelig ft fjerne fettet fra ensilagen.
Utlandet , Forts. s. 166.
Nr. 13, 27. mars 1952
henhold til lov av
20. april 1951, om fiske med trål, har· følgende
fartøyer fått tillatelse til å drive fiske med trål.
Fartøyer O'Ver 300 brt.
Kons. nr.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
50.
51.
52.
53.
54.
78.
FartØyets navn og distriktsmerke
Navn og a.clresse
Bergens Fiskeriselskap, Bergen . . . . . . . . . .
Angle vecl Astrup & Co. AlS, Kristiansund N ..
Heinsa, Kristiansund N. . . . . . . . . . . . .
N ordlancl Fiskeeksport, Bodin pr. BodØ ..
N ordlancl Havfiske ved Erling Sannes, BodØ
lVIyiretrål, Kristiansund N. . . . . . .
AlS M9iretrål, Kristiansund N. . . . . . . . .
Th. Øverland A/S, Kristiansund N . . . . . . .
AlS Heinsa, Kristiansund N. . . . . . . . . . .
T1·ålfiskernes Andelslag, Kristiansund N. . . . .
Ytre RollØya Fiskersamvirke, Rollnes pr. Bolla
A/S Stord, Bergen (silcletråling) . . . . . . . .
A/S
A/S
A/S
A/S
A/S
A/L
»Kelt« B-3-B . . . . . . . . . .
»Angle<< lVI-167-K . . . . . . . .
»Borgenes« M-8-K . . . . . .
»BØrtind« N-137-BN . . . . . .
»Svalbard II« N-74-BN ..
»JVIØretrål I« lVI-175-K ..
»M9iretrål II« J'vi-176-K ..
»Halstein« lVI-120-K . . . .
»l'VIotind« :M-99-K . . . . . .
»Honningsvåg<< lVI-80-·K ..
»Nord Ro1lnes« T-52-I
»Sveip« B-20-B
Brt.
561,59
428
481
367,93
301
630
630
475,48
331
476
338
308
Farfp)_vcr på 300 brt. og derunder.
l.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40.
41.
Gerhard N erland, K vals vik Øy ..
Jon O. R9>sok, HarØy . . . . . .
Edvard Hammervold) Veidholmen ..
Knut Syivik, Borgund . . . .
Jonas J. Otterlei, F_i)Jrtoft ..
Karsten Helle, Longva . . . .
Edvin l\1. Otterlei, Fjr)rtoft ..
Olaf Pettersen, Vestery)y . . . . . .
Hans Myhre, V cstery)y . . . . . . . .
Jens Arnt Alexanclersen, \7- esterØy
Ginius Pettersen, Tangen . . . . . . . .
Emanuel Eek, Ekstrand . . . .
Fredrik Johnsen, \'esterØy . . . . . .
J onn i G-abrielsen, Lindesnes . . . . . .
Harald Karlsen, Vester9>y . . . . . . . .
Reidar Hauge Pedersen, \"ester Øy ..
Leif O. Jensen, Asmal9>y . . . . . . . .
Alfred L9Jvlund, Bogen . . . .
Nikolai Engeset, Grytestranda
Arthur Olsen, Åna-Sira . . . .
Gjert Sand, Ana-Sira . . . . . .
Trygve Nilsen, Flekker9>y ..
Lars Arnesen, FlekkerØy ..
Gustav Nordås, FlekkerØy ..
Peder Richardsen, Flekker9iy
Bjarne Kristoffersen, Flekkerr6y ..
Adolf Rudolfsen, FlekkerØy . . . .
Karl S. Kristiansen, Flekkery)y . . . . . .
JØrg Torvaldsen, Flekkery)y . . . . . .
Helge Pettersen, Langenesbygda. . . .
Fritjof Holmen, Træna . . . . . .
Konrad N. N. Telle, Telavåg ..
Karl Karlsen, Hellvik . . . . . .
Ommund Johnsen, Hellvik . . . .
Torger Torgersen, Nordre Egeqiy ..
Nils Mong, Eigersund . . . .
Andreas Berntsen, ~)yestad . . . .
Trond Rakke, Stavern . . . .
Jens Jensen, Asmaly)y . . . . . .
Jo han A. Jo han sen, Y ester9iy ..
Arthur Karlsen, Hellvik . . . .
»Trål« M-9-HØ
»Frikk« M-4-SØ
»Ingo<< M-85-HP ..
»Vonheim<< M-344-B
»Brustind« M-74-H ..
»Helleholm<< M-57-H ..
»Hovden« M-72-H
»SjØgutt« Ø-41-H ..
»Svan<< Ø-16-H . . . .
»Glimt« Ø-99-H . . . .
»Gudrun I« N-44-H ..
»Nora<< TK-42-BL . . . .
»Norva« Ø-259-H . . . .
»Goxheim II« V A-50-SR
»Venus« Ø-81----,-H . . . . . .
»HavØrn« Ø-309-H ....
»Fager<< Ø-134-H . . . .
»Bogen« N-6-E . . . . . .
»Hm·haug« M-109-B . . . .
. . »Nessegutten« VA-28-H . .
»Rubb<< V A-33-H
»Trygg« V A-1-0 ... .
»Lilian« VA-19-0 ... .
»Laila« Va-23-0 . . . .
»Lyn« V A-25-0 . . . .
»Skudevik« VA-67-0 ..
»Sheik« V A-77-0 . . . .
»Sleipner« VA-73-0 . . . .
»Lindy<< V A-80-0 . . . . . .
»Astra« V A-3-S . . . . . .
»Havheim<< N-31-TN ..
»Tellesund« H-19-S ..
»Karpur« R-2-ES ..
»Vaarliv« R-52-ES ..
»Egery)« R-14-ES ..
»Rosa« R-80-ES . . . .
»Astrid« AA-48-Ø . . . .
»Johanne« V-11-SR ....
»Victoria« 95~162-I-I ..
»Stabil« Ø-301-H
»Strand« R-78-ES . . . .
..
..
.. ..
..
24
31,66
42
38
44,38
34
39,39
24,94
13,07
19,16
35
16
19
53
23,60
24,40
20,81
16,94
37,73
34
39
19
19
24,24
23
45,66
24,47
24,75
24,99
24,76
11,76
48,39
32,24
24,35
23,97
24
17,40
24,82
20
24,36
24
161
Nr. 13, 27. mars 1052
Kons. nr.
42.
43.
55.
56.
57.
59.
61.
62.
63.
64.
65.
66.
67.
68.
69.
70.
71.
72.
73.
74.
75.
76.
79.
80.
81.
82.
83.
84.
85.
86.
87.
88.
89.
90.
91.
92.
93.
94.
95.
96.
97.
98.
99.
100.
101.
102.
l 03.
104.
105.
106.
107.
108.
109.
110.
111.
112.
113.
114.
115.
116.
117.
118.
·Navn og adresse
J olm Martinsen, V ester Øy . . . . . .
Arne M. FjØrtoft, FjØrtoft ....
Åge Dybvad Olsen, Kongsfjord ..
Johan L. Eltvik, :MålØy . . . . . .
L. A. Sjong, MålØy . . . . . ...
Hans S. Haram, Gåseicle . . . .
Jens Oskar Augensen, 'lesterØy
Ingolf SolbjØrg, Ålesund
Ole SolbjØrg, Ålesund . . . .
Ole SolbjØrg, Ålesund . . . .
Lars K. UksnØy, lVIyldebust
Gjert FjØrtoft, FjØrtoft . . . . . .
Ole H. FjØrtoft, FjØrtoft . . . . . . . . . .
Nils Ågne Johansen, S j ong, V alder Øy
Johan Andreas Gerhardsen, H.emØy
A/S Ramoen, Vartdal ..
Ole SØrclal, Syvdsbotn . . . . . . . .
Nils Andås, FlekkerØy . . . . . . . .
Hans Ole Kristoffersen, Vedavågen
Hans VeclØ, Sevlandsvik . . . . . . . .
Peder Georg Syre, Skudesneshavn ..
Peder Olsen, FlekkerØy . . . . . . . . . .
Per Hålancl, Egersund . . . . . . . . . .
P /R »Odel I<< ved H. Methlie, Bergen ..
Halvor K. Hpylancl, LerØysjØen
Skips/A. Standard II, Stavanger
John Nilsen Misje, Misje . . . .
Mikkel P. lVIisje, Misje . . . . . .
Nils Davik, Brattvåg . . . . . . . .
:Michael Sivertsen, Holmsbu . . . . . .
Paul }\Il. Solsvik, Solsvik . . . . . . . .
Stavanger Preserving Co. AlS, Stavanger
Enok Helland, Stavanger . . . . . . . .
Partsrecleriet SkarvØy II, Skarvy:iy ..
BrØdrene Anda, Stavanger . . . .
AlS Bratt Borgund . . . . . . . . . .
John og Ole J. Alvestacl, SØrvær ..
Bjarne J acohsen, AustbØ, Alstahaug
Ola G. FjØrtoft, FjØrtoft . . . . . .
\Al alclemar "'ottes tad, Toftnes . . . .
Fosnavåg Havfiske AlS, Fosnavåg
Hans Rasmus1sen ved Aslaug Rasmussen, Hatlane
Ole O. GodØy, GodØy . . . . . . . . . . . .
Kåre M. Otterlei, FjØrtoft . . . . . . . ...
Teoclor Henriksen, Borhaug, Lista . . . .
Georg A. AmbjØrnsen, Vestre SanclØya ..
I var H. og Anders N eerlancl, Vest-SmØla
Kristoffer Galten, Sund i Hordaland . . . .
Chr. Bjelland & Co. AlS, Stavanger
--»---»--»--»---»-Ole Sætremyr, MålØy . . . . . . . . . . . . . . . .
K. Halstensen AlS, Bekkjavik . . . . . . . . . .
BrØdr. vVallevik, ved Arne vVallevik, Toska, Ulvik
BrØclr. Kristoffersen ved Olai Kr.istoffersen, lVIisje
Konrad K. Breivik, Hestetræet . . . . . . . . . .
Sigvard Clementsen, Langegt. 56, Haugesund
Hans O. Vindenes, Vinneseidet ..
Hans O. \'inclenes, ·vinneseide . . . . . . . . . .
FartØyets navn og distriktsmerke
»Frank« Ø--180-H ..
?JHusland« M-80-H ..
»N ordbanken<< F-21-B
»Onyx« SF-65-SV ..
?>Eystein« SF-1-SV ..
»Syrian« lVI-90-B . . . . . .
»lVIåken« Ø-213-H ....... .
»Ole SolbjØrg<< M-191-A ..
»Utvær<< lVI-164-A . . . . . .
>>EldØy« M-286--A . . . . . . . .
»UksnØy« M-75-H . . . . . .
»Broegg<< M-85-H . . . . . .
»Rolla<< M-86-H . . . . . . . .
»ForsØk II« M--89-G . . . . . .
»RemØ I« M-171-HØ . . . .
»Ramoen« J\II-1-VD . . . . . . . . . . . . . .
»JØkul« lVI-11-SE . . . . . . . .
»StØrja« V A-69-0 . . . .
»J arstein« R-350-A
»Lindy« R-104-A ..
»Havella<< R-75-SN
»Sigjo« V A-37-0 ..
»Grenaa« R-31-ES ..
»Odel l<< B--10-B . . . .
»HØylancl« H--14--S . . . . . . . . . . . . . .
»Standard II« R-15-S ..
»Jakk<< H-120-H . . . . . .
»SjØclur<< H--270-H . . . .
»Koralen l<< :iVI-106-H ..
»StØagutten« BD-18-H ..
»Kiloran« H-67--F
»Alken« R-5-S . . . . . .
»Licufjell« R-29-S ..
»SarvØy li<< M-45-KD
>>Vågholm« R-11-S ..
>>Bratt« M-140-B ..
»SØrvær« F-29-HV ..
»Vårbris« N-25-AH ..
. . ca.
»Siglaos<< Ivi-149-H ..
»Havbrått« N-21-LS . . . .
»Fosnavåg« :M-354-HØ . . . . . .
»Dollstein« M-206-B
»LØfting« M-25-G ..
»Delfin<< M-110-H ..
»Shirley« VA-86-L ..
»Kloholn1« AA-23-D ..
»Ertnan<< JVI-75-BV ..
»Goltasund« H-4-S ..
»Skansen« R-16-S ..
»Salmo« R-49-S ..
»Sardinen<< R-51-S ..
Svithun<< R-54-S ....
»Sele« R--50-S . . . . . . . .
»Stavangeren« R-203--S ..
»Tenor<< SF-8-SV . . . . . .
»Garclar<< H-9-FJ ..
»Alnes« H-5--UK ..
>>Ulven<< H-86-H ..
»Breivik« H-123-H
»Try~On<< R-120-H ....
»Texaco« H-81-F ..
»SØrfold<< H-186-F . . . . . .
Brt.
18,54
37
30,84
137,25
117
298
12,60
238
172
282
56,22
58
24,73
25,68
49
267
146
21
54
85
63
49,80
28,73
197,41
121
184
49
49,43
105,72
44,95
120
180
121,01
97
184
195
141
65
42
18
295,03
142
49,33
25
64,13
69
270.11
91
176,5
67,85
187,56
122,8
251,42
234,31
118,95
176,54
34,75
48,83
66,39
59,97
85
166
Nr. 13, 27. mars 1952 ·
Kons. nr.
Navn og adresse
FartØyets navn og clistriktsmerke
----------------------------------------------119. Giertsen & Co. AlS, Holbergsalm. 11, Bergen
»Junior I« B-66-B ....
120. Giertsen & Co. AlS, Holbergsalm. 11, Bergen
»Linclheim<< H-56-A . . . .
121.
122.
123.
124.
125.
126.
127.
128.
129.
130.
131.
132.
133.
134.
135.
136.
137.
138.
139.
140.
141.
1-J.2.
143.
144.
145.
146.
147.
148.
149.
[
Harald Falnes, .Skudeneshavn ..
Harald Falnes, Skudeneshavn . . . . . .
Håkon HatlØy, Vedavåg . . . . . . . . . .
Simon J. Øvretveit, Telavåg ..
Reidar Inselseth, Vågsvåg . . . .
J. Myrestrand, MålØy . . . . . .
Rasmus Valentinsen, Vedavåg ..
Arne Johannessen, V ed avåg . . . . . . . .
Kristoffer Ånensen, Vedavåg . . . . . .
Olav Karlsen, Strengelvåg i Vesterålen ..
Alf Finn Nilsen, Kirkehamn . . . . . . . .
Bjarne Hagen og Lars Tvedt, Sevlandsvik
Arne Kalve, Bakkasund . . . . . ...
Arne Kalve, Bakkasund . . . . . . . .
Arne Tomren, HaramsØy ..
Harald L. Skjong, ValderØy
Kristian Jangaard ved Marie Jangaard, ValderØy
Oskar Thu, ValderØy . . . . . . . . . .
Andreas N. Sæther, ValderØy . . . . . .
Kåre J. Valderhaug, ValderØy . . . . . .
Arne GrØnningsæter, Landfast pr. :Molde ..
Olav lVI. Gaard, Skåre pr. Haugesund ..
Bjarne G. Longva, Longva pr. Ålesund
Mandius S. VeclØy, Vedavågen ..
Tor Alvestad, Bokn, FØresvik ..
Magnus Pettersen, Sigerfjord ..
Jakob Misje & Co. AlS, Bergen
TØnnes Helgesen, Veclavåg
Ths. B. :Madsen, RØvær ..
·fortsatt med vånsiklfisket. Snunpeflåten har fått en
rekke sn1årfangster ved Batalden og K vanlhøvden i
FlorØdistri:ktet, dertil en del fang,ster på sØre side av
Stadlandet samt ,på nordsiden innover ·vannylvsg·apet
l)g V annylv5'fjorclen. Si1den har i stor ut s·t·rekning
vært av forfang,stisilclkarakter.
·ukefantgsten utgjorde 124 792 hl og i alt er elet
<tV vårs~ilcl1fis'ket 2 601 026 hl (derav saltet 217 611)
og fisket av vinter~silcl i a1t 8 221 038 hl, hvDrav til
fersk d<:sport 717 020, saltet 791 852, til hermetikk
165 413, sildolje og mel 6 448 307, agn 50 980, fersk
innenlands 47 466 hl mot i fjor henholdsvis:
1
9 548 455 - 794 903 - 882 967 - 177 536 7 550 870 -- 81 612 -- 60 567. T1aHene for i fjor
er slutt-:tall.
Fiskets Gang
Hele landets fiskeritidsskrift
er
130}69
124,16
218
270
224}02
85
69)1
104
23.
28
31,24
26
30
116,37
134
48
64
13
63}55
24,96
49,77
76
24,89
190
253
24}5
61
80
83
23,95
121
Sntåsildfisl?et:
O v er s i k t , forts. fra s. 151.
Det
,>Hans Falnes<< R-121-SH
»Reidun« R-61-SH . . . .
»Vigra<< R-290-A . . . . . . . .
»Malmen« H-83-S . . . .
»Rubin« SF-46-SV . . . .
»Geir Finn« SF-50-SV ..
»FrØydis« R-220-A . . . .
»Veiflu« R-387-A ..
»Tento II« R-364-A ..
»Prestincl« N-62-LS ..
»Rosspy<< V A-96-H ..
»Digby« R-10-A . . . .
»Kjellaug« H-80-AV . . . . . .
»Hanna I<< H-14-AV ..
»Ullaholm« M-48-H ..
»Rolf« M-55-G . . . . . .
»Orbit« M-86-G . . . . . .
»Lysglimt« M-121-G ....
»Signal« M-175-G . . . .
»Real I« M-91-G . . . . . .
»Pandalus« M-32-BL . . . .
»Vigclar<< R-56-SE . . . . . . . .
»Gunnar Longva« M-205-H ..
»Mona« R-20-A . . . .
»Snarken« R-11-B
»Havbell« N-1-SO ..
»Jim« H-15-H . . . .
»Martha« R-3-A . . . .
»Arne GØrth« R-16-SE . . . .
Ert.
et blad i vekst
Det er fremdeles bra med rsilcl i rflere Fi111nmark·sfj onder samt ri fjorder i Nord- Trom~s. I Uiken .ble det
i Finnmark f:irsl<!et 17 450 hl sild, der1av rpå Lerrisfjord i Alta 13 700, for pv.ri>g i Alta 2500 hl. Ukefang~sten i Troms ble 9280 ihl, hv·orav 1400 hl på
JØl<!eHjnrclen, K venangen, 100 hl på Nordrdsa og
7780 hl på Kåfj or<l, Lyngen. Ukefangsten ble elermed 26 730 1not 27 910 hl i Norcl-No·rge uken &Ør.
Loddefisket.
DCJt har vært en god deri ·kasting ved V aclsØ i ukens
lØp, likeledes en del :kast·ing ved I-Iom1oingsvåg. I
ukens lØp ible elet 01pptatt o;g fØrt til sildolj efabr:ikker
28 000 hl fra VadsØ og 2000 hl fra I-Ionning·svåg tilrs'anvm·en 30 000 hl.
STATISTIKK
FISKE NYTT
AKTUELLE ARTIKLER
fra inn og utland
163
Norges utførsel av fiskeprodukter for 31. desember 1951 og fra 1. januar til 8. mars 1952 og
...l.
o.
TOLLSTEDER
o en Frossen
Fersk
Fe
brisling
rsk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen Fr ss
Fersk
Fersk
Fersk
Fersk
og
sild i alt vårsild Storsild fetsild forfil~dst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfanildgst
~-----s småsild
s
_____
l
tonn
Fredrikstad ..... .
Oslo ........... .
Kristiansand S ..
Egersund ....... .
Stavanger ..... .
Kopervik ....... .
Haugesund ..... .
:Bergen ......... .
Florø .......... .
Jy.[åløy ......... .
Alesund ........ .
Molde ......... .
Kristiansund N ..
Trondheim ..... .
Bodø ........... .
Svolvær ....... .
Tromsø ......... .
Hammerfest . . .. .
Vardø ......... .
Andre .•........
Ialt~
I uken*) ..
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
_C))
~
tonn
3
u;
....
4
18
o
ca
~
13 386 13 191
454
6 513
591
4 345
8 255 l 205
68
5 467
909
215
739
l 835
317
665
2 271
213
694
952
34
195
6 059
3 754
7 050
5 399
87
102
15
15
909
90
709
l 717
317
665
2240
193
694
794
125
30
111
31
95
7
- l - l -
38 068 15 509 22 544
2 6521 2 652
!
'
-
-
l
-
-
15
-
-
•.
-
8 850
l 257
34
6
F:rsk
Fersk
~ersk;,
Fersk
_ål
brosme
p1ggha
håbrand
Fersk
~
F~rsk:
Fersk
Stemb1t
rogn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
l -96 l
Anne~ fersk
St::knr.
418
60
58
1159
592
2
159
l
114
136
2
5
7
5
14
84
213
74
---3
lO
50
195
143
242
22
52
3
-
l
32
l
8
10
9
5
22
~.
20
3
134
17
-
-
6
1154
43
-
l
~ro~sen
fisk 1
Rundfrossen
Frossen
torske-
l Fr?~sen
alt~~!
seifilet
Rundfrossen
Frossen
hyse-
Rundfrossen
l
Frossen Frossen
laks
~ ~ ~~ makrell~-~
Frossen
annen fisk
•·• .
417 18 191
_
Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.
4216_
4204
_
42~
422
4203
4173
420 2
4172
4201
4171
423 25 262 31
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
Tørrfisk
i alt
Klippfisk i alt
_
Stat.nr.
433-38
Stat.nr.
1 439-43
tonn
tonn
tonn
6
3.
2
l
4
9
6
17
653
l
l
210
1146
108
l
6
36
2
43
6
19
7
65
l
5
22
14
l
886
481
83
294
9
289
112
81
267
77
35
11
103
13
-
l 2 -026
0A
~
- l l 210
-
l -
2
1
l
37
4
- 69- l l 994
409 1_ _
~h
Q
? Sh
1
20
792
1 7'::\
lO
l
16
204
l
95
- 2 l
790
72
-
12
l 597
154
-
poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen
blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.
Stat.nr.
405 5 .5 7-5 9
4171 -31
6 2.6 3 .6•. 60
8.9.11 2 .13.15
tonn
360
47
6 753
595
-
-
-
l 044
213
968
13
147
152
579
4-98
372
123
630
111
207
6
14
63
- l 8 -328 l -34 l l 392
l
19
2 938
l
20
6
tonn
-- 1- ..... =-~\--
Stat.nr•
4064
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
z
="
.....
4
Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.
416
410
4111
4142
4141
405 6
412
T
-~-----~
S»
uketallene ikl'e alltid stemme med tallene for »i alt«. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste
Fredrikstad ..... .
Dslo ........... .
Kristiansand S ..
Egersund ....... .
Stavanger ..... .
Kopervik ....... .
Haugesund ..... .
Bergen ......... .
Florø .......... .
:ty.I:åløy ......... .
Alesund ........ .
Molde .. : . ..... .
Kristiansund N ..
Trondheim ..... .
Bodø ........... .
Svolvær ....... .
Tromsø ......... .
Hammerfest . . .. .
Vardø ......... .
Andre ......... .
I alt.-~
Fersk
flyndre
Fersk
kveite
Fersk
makrell
1
tonn
tonn
Fersk
hyse
sei
25
*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av
TOLLSTEDER
tonn
tonn
l Fersk
Fersk
lange
Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.
4061
407
4053
405 2
405,
405,
Stat.nr.
4051 -16
Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.
4045
4043
4044
4042 l 4041
4041 -46
4035
403 3
403 4
4031
403 2
4031 -3 6
..r::..
l
Fersk
torsk
Fersk
fisk i alt
uken som endte 8. mars.
546
5
2
9
4
28
28
69
2 333
7
65
308
63
5 786
255
171
7 502
44
83
19
27
663
428
592
3
l
6
l
629
9
46
l
-
-
29
l
-
-
4 l - 11
-
l
2
606
54
15
1
-
73
15
l
-
-
l
-
-
38 l -
441
9
72
581
l 436
l -4058114
164
TOLLSTEDER
Saltet
sild
i alt
Saltet
vårsild
l Storsild
Saltet l Saltet l Saltet l Salte~ !·Saltet l Saltet l .
l Krydderi
fetsild skjærsild No~dS]Ø- lSl<:nds- b . r
~dder saltet
sild
O"
sild
ns mb
sild
Saltet
fisk
i alt
brisling
Saltet
rogn
Røykt
sild lHu=erl Reker
Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.:1 Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.nr.j Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l
444n
4441
444z
4443
f 4444
4445
444 6
444 7
4451
445 2
4461-562 47231-2
460
466
4699
tonn
Fredrikstad ..... .
Oslo ........ : .. .
Kristiansand S · ..
Egersund ....... .
Stavanger ..... .
Kopervik ....... .
Haugesund ..... .
Bergen .......... .
Florø .......... .
l\1åløy ......... .
Alesund ........ .
Molde ......... .
Kristian.Sund N ..
Trondheim ..... .
BodØ ........... .
Svolvær : . ...•..
Tromsø ......... .
Hammerfest .
Vardø .. , ...... .
Andre · ........ ·'·
Ialt~
I uke~
tonn
13
100
1389
3 288
5·
89
1301
2 582
77
57
30
565
tonn
379
101
1244
2
11
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
tonn
118
26
84
1178
66
l
6
'2
71
3
tikk
i alt
Sildemel!
2J~~~S
Stat.nr.
l Stat.nr.l
tonn
tonn
470.-471
tonn
473-97
12131
68
396
17
28
3
9
l
32
l
19
3
7
40
27
3
49
19
12
41
44
134
39
25
57
D~p-
m~anm-
_.- - - l
tonn
l
l
l
241· 1181
4
-
~=
Råmedi- l Blanksin tran l trru:
22
5681
317
Stat.nr.
15162•3
15161
tonn
SWif' Stat.nr.
15181
tonn
tonn
30
23
l
1514
1521
n
.
IHøyvita-'
H.
minhold.l
a tran ~veiteolJe m.v.
15151-3
tonn
tonn
kg
S~lolje
rå
1513
tonn
1511
tonn
l
52
Poly- .
merisert
og raff.
sjødyrolje
Stat.nr.
tonn
l
62
5 373
79
46
14
65
237
393
l
13
23
54
348
996
1811
200
1388
1932
210
5501
41 731
6 561
200
268
20
38
tonn
610
23
l
1251
11
30 l
297
24
-:-
39
6 876
l 429
l
--uso l
152
268
72
Avfalls1 •
F ttl
Sel-, ~
tran 'og Herdet Stearin
e
Fiske- G
kobbeAnnet2)
1
tran
fett
m. v.
syrf.
lim
uano ) skinn og -----=-c-c--- -0
grakse
og em
klappm.
Stat.nr.
-----~---r 207.215.461-65.1504.1507
Stat.nr.
1~~~- Stat.nr. 1~sor;· Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l 1508.1510.1512.1519.
St----- Stt - - -
l
1520
1543
1548
1549
16814
tonn
tonn
tonn
2
l tonn
tonn
20
2 659
100
6 355
188
92
l
Bottlenose og
spermasettolje
rå
Stat.nr.l Stat.nr.J Stat.nr.J Stat.nr. Stat.nr.
15183
15182
l
----'- .
-
l
tonn
543
2
-
Bruntran
tran
-
---J---·-. _______
--·l
Stat.nr.
Fredrikstad ..... .
Oslo ........... .
Kristiansand S ..
Egersund ....... .
Stavanger....... .
Kopervik ....... .
Haugesund ..... .
Bergen, ......... .
lO
Florø .......... .
l\1åløy .......... .
Alesmid ........ .
Molde ..... ~ ... .
Kristiansund · N ..
Trondheim ..... .
Bodø ........... .
Svolvær ....... .
49
Tromsø ......... .
Hammerfest . . .. .
Vardø ......... .
Andre ......... .
I alt :-:-: ~ ~
591
10
I uke~
l) Av stat. nr. 1901 benmel er
3
l
135
-
1226
445
l
3
8
135 15 03211 7571
54
527
23
tonn
2 619
141
9 666
5 316
450
2 967
10 257
226
1824
124
101
244
41
4
18
6
79
l
l Stat.nr.
2 645
l
7 201
608
Stat.nr.
1213 2
tonn
74
16
6
3 481
~o l
417
l
79
Fiskemel l
(Herund. Tangmel
tørrfiskmel)
55
8
3
460
30
532
353
l
1214:!16
23. 12251
()\
tonn
l
Stat.nr.
Ul
tonn
12
Andre
~
tonn
12
forstoffer
TOLLSTEDER
tonn
Herme-
Andre
skalldyr
39
19011-.
-
2318.19
tonn
1522.1523.1544.2320-21
47171.4724-28.4731 4-32
tonn
tonn
127
3
7
11
496
3
325
l 041
80
20
24 990
93
5 726
186
16
31
26 979
6
79
90
135
9
1000
30
469
138
4
299
60
S2
19
101
101
z
....
_..
-~
~
l 044
2
853
52
l
-
-
3
-
26
-
2 453
1
Sl
1
72
3
2
!
445
39
bare hvalbenmel tatt med.
-
-
l
2)
1
122
-
s 758l
66100
1 18 549
_
l
140
25
Il
_
768l
486 13 928
12
:--a
3
~
cø
_
-
20
l
361
4120
1
1 313 ,
l
_
30
-
Av stat. nr. 215 er bare hvalkjøtt-ekstra kt tatt med.
38
510
11
_
l
_
19
1
-
-
l
_
198
26
l
30
837
141
ri
Nr. 13, 27. mars 1952.
MUNCK ELEKTROT
AU~
med løpekatt
i ark-utbygg.
~-----
)
Fisk brakt i land
til 22. mars 1952.
tiden 1. januar
Finnmark
Anvendelse
Fiskesort
Mengde
l
l
Fersk og Filet SaltetjHengtjFiske~~cl
tonn
tonn
11 867
2 934
2 586
83
154
189
3
69
54
78
l 713
448
764
41
74
10
3
15 083
5 059
1225
tonn
Torsk ......
Hyse ......
Sei .........
Brosme
Kveite .....
Blåkveite ..
Flyndre ..
Uer .......
Steinbit ....
••
I alt
o
27
10
189
-
3
68
-
mcl
tonn
7 323 1162
96
13
12
44
32
112
-
-
-
-
-
tonn
l
l
-
tonn
-,
-
-
l
-
-
3
1
-
-
--- ---
7 417
1382
-
Utvunnet damptran: 8275 hl, rogn 3834 hl, herav saltet
1221, iset 2613. 1)Herav til rotskjær 2 tonn.
Utlandet,
forts. fra s. 160.
Til fordel for fiskemel taler: l. At man nå kommer mn
på å anvende spillvannet. 2. At prisen på protein er ca.
30 pst. billigere pr. kilo i fiskemel enn i ensilage. 3. Det
synes lettere å få fjernet fettet fra fiskemel enn fra cnsilagc.
Det kan opplyses at clen nydanneclc sammenslutning av
.cnsilagefabrikantcr har lon't flkonomisk stritte til omtalte
forsy5k.
Lov og bestemmelser gitt
Slik har vi løst heise- og transportproblemet for et firma i Bergen.
medhold av lov.
ER DERES
LAGERPLASS FULLT UTNYTTET?
Særlig de øvre etasjer er kommet i søkelyset.
Også her har MUNCK elektrotaljer vist sin effektivitet.
MUNCK elektrotaljer leveres i over 1 00 utførelser,
enten for fast montasje, hvor elektrotaljen og kjøring
av last betjenes fra de forskjellige etasjehøyder,
eller ved montasje på løpekatt for stabling av gods
i rommets dybde og høyde.
For større høyder leveres utførelser med stor heisehastighet.
MUNCK elektrotaljer har en robust konstruksjon,
er enkle å montere, lette å manøvrere og trenger
beskjedent vedlikehold.
Skriv til oss og be om arrangementsforslag. Våre
konstruktører vil finne en løsning som er enkel og
rimelig.
SVERRE MUNCK
ELEKTRO-MEKANISK INDUSTRI · BERGEN
~LEKTROTALJER
166
•
KRANJS:R
•
VARE·
OGJ PERSON HEISER
Lov av 20. april 1951 om fis!?e 111ed trål. - Bruh a~' andre
bnnnslcpende 1/otredskaper enn trål.
Den nye trålerlov er i motsetning til loven av 1939 begrenset til å gjelde .:biske med vanlig tr.ål. Bruk av andre
bunnslepende notredskaper, som f. eks. partrål, går således
ikke inn under loven. Det har imidlertid vært forutsetningen at den nØdvendige regulering av fisket med andre
bunnslepende notredskaper skulle foretas i medhold av den
alminnelige Jredningslov og til underretning meddeles at elet
Yecl kgl. res. av 14. mars er bestemt:
»l medhold av § 6 i midler·tidig lov av 6. mai 1938 om
fredning av saltvannsfisk beS<temmes :
I. Inenfor fiskerigrensen er elet forbudt å f,iske med
notredskaper som slepes langs bunnen. Unntat.t fra
forbudet er fi·ske med snurrevad og reketrål. Videre
er unntatt fra forbudet sleping langs bunnen av snurpenot og landnot, når dette kan skje uten å Ødelegge eller
legge hindringer i veien for utestående redskaper og
når det ikke ved særbestemmelser for vedkommende
distrikt er satt forbud mot slik:Jt f,iske.
II. Fiskeridepartementet kan f.or en viss tid og på visse
områder i forsØksØyemecl dispensere fra forbudet under
punkt I.
Ill. Disse bestemmelser gjØr ingen endringer i de bestem~
melser som gjelder .for sild- og brislingfisker,iene ett el'
lov av 25. juni 1937 nr. 20.
IV. Denne resolusjon trer i kraft straks.«