Ettersøk for viderekommende

Comments

Transcription

Ettersøk for viderekommende
 OPPDATERT
2016
ETTERSØK
FOR DE VIDEREKOMMENDE
«Ettersøk - for de viderekommende»
2. utgave: NJFF v/Roar Lundby
Takk til NJFF-Hedmark v/ Ole Mattis Lien, Arnfinn Lien, Ada Bredalen og Knut Røise Olsen for bidrag.
Foto: Arnfinn Lien (side 15, 16, 22 øverst), Christian Dufseth (side 22 nederst),
Jon Erling Skåtan (side 27 øverst), Roar Lundby (18, 27 ned.venstre, 29).
De resterende bildene er tatt av Ole Mattis Lien.
Utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund, juni 2016.
Utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien.
Opplag: 600 eks. 06/2016.
INNHOLD
INTRODUKSJON. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
HVA ER ET OFFENTLIG ETTERSØK?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
LOVER, FORSKRIFTER OG ANDRE RELEVANTE BESTEMMELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Naturmangfoldloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Dyrevelferdsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Viltloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Hundeloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Motorferdselloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Friluftsloven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Våpenlov med forskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Forskrift om politivedtekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Oppdragsavtale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Andre oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Vilt i by/tettbygde strøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Viltgjerde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Husdyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Kriminalsak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Sosiale medier og presse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
SIKKERHET OG KOMMUNIKASJON. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Bakgrunn og rikosjettfare. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Sikkerhet ved ettersøk i mørket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Ettersøk kan være risikofylt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Din egen og din hunds sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Elektronikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Varsling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
Sikkerhet ved skadet rovdyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
VILTPÅKJØRSEL- OG SKUDDPLASSUNDERSØKELSE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Stedsangivelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Skadestedsundersøkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Spørsmål på skadestedet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
ETTERSØK OG TRAFIKK. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Alene på ettersøk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Dobbeltekvipasje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Når kan et ettersøk avsluttes?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Trafikkpåkjørt – de vanskelige ettersøkene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Ettersøk på og ved veg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Varsling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Ettersøk av villsvin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
DEN OFFENTLIGE ETTERSØKSHUNDEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Ettersøksteknikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
AVLIVINGSSKUDDET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Våpen til ettersøk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Siktemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
Viktig trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
INTRODUKSJON
ETTERSØK
– FOR DE VIDEREKOMMENDE
Norges Jeger- og Fiskerforbund har siden
kravet om ettersøkshund ble innført
1.1.1994 hatt fokus på opplæring
av ettersøksekvipasjer. Vårt første
videregående kurs «Ettersøk av skadet vilt»
så dagens lys med eget hefte i 1997. For å
øke fokuset på det videregående kurset,
så har både kurset og heftet de siste årene
fått ett nytt løft. Heftet du nå holder i
hånda «Ettersøk – for de viderekommende»
er kompendium til vårt kurs «Ettersøk
videregående», men kan også leses av alle
som er interesserte i å lære seg mer om
ettersøk.
Kurset «Ettersøk videregående» er obligatorisk
for alle som påtar seg ettersøksoppdrag på
vegne av det offentlige. Kurset er todelt, og
består av en teoretisk del – del 1 og en praktisk
utedag – del 2.
Den teoretiske delen – del 1 består av et
e-læringskurs og en elektronisk prøve. Denne
delen må være gjennomført før utedagen - del 2
kan påbegynne.
Kurset «Ettersøk videregående» gir kompetanse
til å lede og å gjennomføre ettersøk. Det gjelder
for ettersøk i eget jaktlag, når ettersøket utføres
på vegne av andre jaktlag og for ettersøk på
vegne av det offentlige.
Fra 1. april 2016 er kurset obligatorisk for
ettersøksekvipasjer som påtar seg, og er
ansvarlig for, gjennomføringen av offentlige
ettersøk. I tillegg til å være registrert i
Ettersøkshundregisteret må kandidaten være
i Jegerregisteret. Hele kurset er stipulert til 16
timer, hvor utedagen er på 8 timer, og følger
studieplannummer 1451.
For de som tar e-læringen på egenhånd og kun
ønsker å ta del 2 med instruktør, kan de ta vårt
kurs med studieplannummer 1800.
Kursene skal ledes av instruktør som er utdannet
og godkjent av Norges Jeger og Fiskerforbund
(NJFF).
Det første kurskompendiet fra 1997.
4
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
Offentlig ettersøk.
Det er Fylkesmannen som har ansvaret for ettersøk av
fredet rovvilt.
HVA ER ET OFFENTLIG
ETTERSØK?
De som påtar seg å gjennomføre ettersøk for
kommunen må tilfredsstille de krav som er satt
fra det offentlige gjennom lover og forskrifter.
Det innebærer at de må benytte godkjente
ettersøkshunder, samt at alle må ha gjennomført
et videregående kurs i ettersøk i henhold til krav
fra Miljødirektoratet.
I Norge er det kommunen som har ansvaret for
fallvilt og ettersøk av skadet og sykt kløvvilt. Til
å løse denne oppgaven engasjerer eller tilsetter
kommunen kompetente personer og hunder, kalt
ettersøksekvipasjer. Under ordinær hjorteviltjakt
har kommunen et ansvar for å overta og lede
ettersøk ved skadeskyting fra dagen etter
påskytingen har funnet sted. Det er kommunens
oppgave å sørge for at skadet storvilt ikke
lider unødig gjennom å organisere ettersøk og
avliving av skadet vilt. Oppgaven kan overlates
til andre, men kommunen har ansvaret for at det
blir gjort, og at det blir utført på riktig måte.
WWW.NJFF.NO
OFFENTLIG ETTERSØK
defineres som ettersøk
som initieres og gjennomføres på vegne av kommune,
fylkesmann eller annen
offentlig myndighet.
Når det gjelder de fire store rovviltartene og
kongeørn er det fylkesmannen som har ansvaret
for ettersøk og avliving. Fylkesmannen og politiet
kan beslutte at ettersøket skal gjennomføres av
særlig kvalifisert personell.
5
LOVER, FORSKRIFTER OG ANDRE
RELEVANTE BESTEMMELSER
Jakt og ettersøk er regulert gjennom lov og
forskrift. Her angis rammene for utøvelsen
og andre forhold som har betydning for
jegere, jaktlag og ettersøksjegere. Den som
gjennomfører et ettersøk vil komme i kontakt
med mange forskjellige lover og forskrifter.
Noen av de viktigste er:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Naturmangfoldloven
Dyrevelferdsloven
Viltloven
Forskrift om utøvelse av jakt,
felling og fangst
Hundeloven
Motorferdselloven
Friluftsloven
Våpenlov/ våpenforskrift
Forskrift om politivedtekt
Vi skal komme inn på noen av de viktigste lover
og forskrifter en ettersøksjeger som utfører
offentlige ettersøk må kjenne til.
NATURMANGFOLDLOVEN
Naturmangfoldloven angir de overordnede
rammene for forvaltning av naturgrunnlaget,
flora og fauna.
Lovens formål er at naturens biologiske,
geologiske og økologiske mangfold og prosesser
blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og
vern.
Naturmangfoldloven inneholder også
bestemmelser om artsforvaltning.
Speilvendingsprinsippet, som tidligere lå i
viltloven, omfatter nå alle arter som omfattes av
naturmangfoldloven, herunder viltartene. I loven
slås det også fast at det kan åpnes for høsting
av viltarter når det ikke truer artenes overlevelse,
mens selve vedtaket om å åpne for jakt på
den enkelte art gjøres med hjemmel i viltloven.
Vedtak om høsting av en art gjennom jakt og
fangst kan bare tillates når best tilgjengelig
dokumentasjon tilsier at den aktuelle arten
produserer et høstingsverdig overskudd. Det
skal legges vekt på høstingstradisjoner som
er knyttet til arten, viltartens betydning for
næring og rekreasjon, samt om arten gjør skade.
Videre skal det legges vekt på artens funksjon i
økosystemet og hvilken virkning en høsting kan
ha på det biologiske mangfoldet for øvrig.
Gjennom § 18 kan en gi hjemmel til å fastsette
forskrift eller fatte enkeltvedtak om uttak av vilt.
Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt
og bever for å avverge skade på avling, skog,
vann eller annen eiendom. Kommunen kan også
gi tillatelse til felling av hjortevilt og villsvin når
de oppholder seg på trafikkerte eller tettbygde
områder og utgjør en fare for skade på personer
eller skaper trafikkfarlige situasjoner.
Naturmangfoldloven inneholder også
bestemmelser om nødvergerett. Når det gjelder
hund, sier loven at vilt kan avlives ved direkte
angrep på hund.
DYREVELFERDSLOVEN
Lovens formål er å fremme dyrevelferd og respekt
for dyr. Denne loven har stor betydning for de
som driver jakt og fiske, og for de som utfører
ettersøk. Loven sier at jakt, fangst og fiske skal
utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
LOVDATA
På nettstedet
www.lovdata.no
finnes alltid oppdatert
lovverk og forskrifter.
Flertallet i en arbeidsgruppe nedsatt av
Miljødirektoratet (daværende Direktoratet for
naturforvaltning) som skulle se på human og
sikker jakt blant annet med utgangspunkt i jakt
i den mørke delen av døgnet, uttalte følgende
i sin innstilling: «Hensynet til dyrevelferd
må balanseres mot hensynet til høsting av
viltressurser, og det synes liten tvil om at det
er hensynet til dyrevelferden som må tillegges
størst vekt i en slik avveiing. Så vel viltloven som
dyrevelferdsloven gir dyr en rettslig beskyttelse
mot unødig lidelse – også når dyr skal avlives.»
Naturmangfoldloven angir de overordnende rammene
6
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
En ettersøksjegers oppgave er enten å avlive et
skadd dyr, eller bevise at dyret er uskadd og kan
friskmeldes. Dersom dyret skal avlives skal det
skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dyrevelferdsloven gir generelle bestemmelser
om human behandling av dyr. Viltloven er
en spesiallov om jakt, felling og fangst. Alle
bestemmelser i viltloven og forskrifter til
viltloven er fastsatt i tråd med dyrevelferdslovens
bestemmelser.
Dyrevelferdsloven sier at jakt, fangst og fiske skal
utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Det er forbudt å forlate dyr i hjelpeløs tilstand og
alle har plikt til å avlive dyr som ikke åpenbart vil
bli friskt.
VILTLOVEN
Sammen med naturmangfoldloven gir viltloven
rammene for forvaltning av viltet og utøvelse
av jakt og fangst. Lovens formål er at viltet og
viltets leveområder skal forvaltes i samsvar
med naturmangfoldloven slik at naturens
produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor
denne rammen kan viltproduksjonen høstes til
gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og
fugler, amfibier og krypdyr.
På lik linje med dyrevelferdsloven fastslår
viltloven at jakt og fangst skal utføres på en
human måte, at jakt skal utøves på en slik måte
at viltet ikke utsettes for unødige lidelser, samt
at det ikke oppstår fare for mennesker, husdyr
eller skade på eiendom (§19).
avsatt til dette formålet. Dersom slik varsling
i vesentlig grad vil kunne forsinke ettersøket
kan en begrunnet melding om bruk av kunstig
lys sendes umiddelbart etter avsluttet ettersøk.
Når ettersøk foregår i regi av kommunen vil det
være adgang til å benytte hjelpemidler som ikke
er tillatt under ordinær jakt, som kunstig lys og
motorkjøretøy.
Videre er det i § 34 fastsatt bestemmelse om at
jegere/jaktlag som på lovlig grunn sårer storvilt
har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på
andre vald. Denne retten gjelder til utgangen av
den dagen viltet kom inn på valdet. Innen eget
vald skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen
etter skadeskytingen fant sted.
Ved resultatløst ettersøk første dag skal
rettighetshaver, kommunen eller nærmeste
politimyndighet, uten opphold varsles om
de faktiske forhold. Jeger/jaktlag som har
deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten
godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det
videre ettersøk.
FORSKRIFT OM UTØVELSE AV
JAKT, FELLING OG FANGST
Med hjemmel i viltloven er det fastsatt flere
forskjellige forskrifter som regulerer jakt og
fangst i Norge. For de fleste jegere er det
«Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst»
som er den viktigste.
Viltloven gir også mange føringer for
ettersøksjegeren, som regler om bruk av våpen,
bruk av kunstig lys under jakt o.l. (§ 20). Når det
gjelder bruk av kunstig lys, inneholder viltloven
et generelt forbud mot å bruke kunstig lys i
jaktøyemed. Unntakene er:
• ved åtejakt på rødrev når lyskilden
er fastmontert
• ved ettersøk av påskutt hjortevilt
• ved avliving av vilt som er fanget
levende i felle
Ved ettersøk på påskutt hjortevilt er det jegeren
som har bevisbyrden for at at påskytingen er
lovlig. Før ettersøket tar til skal jegeren varsle
politi, jaktrettshaver og kommunen om bruk av
kunstig lys. Dette kan enkelt løses ved å sende
en sms til et telefonnummer som kommunen har
WWW.NJFF.NO
Utøvelsesforskriften med kommentarer, instrukser og
avtaler er viktig å kjenne til.
7
Bestemmelsene i denne forskriften retter seg
i første rekke mot jegere og fangstfolk, og det
meste av regler om jakt, felling og fangst er
samlet her.
Forskriften har også bestemmelser om bruk av
hund under ordinær jakt og spesielt om bruk av
hund i forbindelse med ettersøk. Forskriften sier
noe om krav for godkjente ettersøkshunder og at
de som tar på seg ettersøk for det offentlige må
ha tilgang til godkjent hund og at de i tillegg må
ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående»,
som blant annet NJFF avholder. I kommentarene
til forskriften så defineres «et rimelig tidsrom» til
at hunden må være på plass innen 4 timer etter
påskytning.
og tilegne seg dyret også på grunn der en annen
enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten
opphører imidlertid ved utgangen av den dag da
viltet kom inn på en annen manns grunn. Jegeren
har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Jegeren
skal snarest mulig gi grunneieren og kommunen
melding om forfølgning og om utfallet.
Grunneieren har ikke rett til å jage eller fange
vilt som forfølges på hans grunn. Grunneier eller
en som opptrer på hans eller hennes vegne, kan
allikevel avlive dyret på forfølgerens vegne når
hensynet til dyret tilsier det. Den som utøver
forfølgningsrett må ikke løsne skudd i andres
hage eller gårdstun. Jegeren plikter å erstatte
skade som forfølgning påfører andres eiendom.
Ansvar, rett og plikt ved skadeskyting og
ettersøk er definert og omtalt i forskriftens §27
og § 28. Her kommer det frem at den som på
lovlig grunn sårer storvilt, har rett til å forfølge
§ 23
Krav om godkjent ettersøkshund:
Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag
og personer som jakter alene ha tilgang
til godkjent ettersøkshund. Fører og hund
skal ha bestått godkjenningsprøve for
ettersøksekvipasjer i henhold til instruks for
prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer
fastsatt av Miljødirektoratet.
Dersom slik hund ikke medføres under
jaktutøvelsen, skal det gjennom skriftlig
avtale være sikret tilgang innenfor et rimelig
tidsrom etter påskyting. Kommunen kan kreve
at jeger dokumenterer tilgang til godkjent
ettersøkshund.
Ekvipasjer som påtar seg ettersøksoppdrag
på vegne av det offentlige skal ha bestått
godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer.
Hundefører må i tillegg ha gjennomført kurset
«Ettersøk videregående». Krav om gjennomført
kurs gjelder ikke registrerte instruktører for
kurset «Ettersøk videregående». «Ettersøk
videregående» består av to deler. Del en er
e-læring med avsluttende elektronisk prøve
8
og del to er en praktisk utedag. Opptakskrav
for del to av kurset er at vedkommende har
gjennomført del en med bestått elektronisk
prøve, er registrert i Jegerregisteret, har ført
hund til godkjenning og er eller har vært
registrert i Ettersøkshundregisteret. Kurset
«Ettersøk videregående» skal arrangeres i
henhold til studieplan og instruks for prøving
og godkjenning av ettersøksekvipasjer
fastsatt av Miljødirektoratet. Hundefører er
godkjent for å ta på seg ettersøk på vegne av
det offentlige når vedkommende er registrert
med kurset «Ettersøk videregående» i
Ettersøkshundregisteret.
Instruktør for kurset «Ettersøk videregående»
skal ha gjennomført utdanning i henhold
til alternativer gitt i instruks for prøving og
godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt av
Miljødirektoratet.
Lokale lag, foreninger og klubber som er
tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund
eller Norsk Kennel Klub kan arrangere kurset
«Ettersøk videregående» og kurs for utdanning
og godkjenning av instruktører. Andre kan etter
søknad til Miljødirektoratet bli godkjent som
arrangør.
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
§ 25
ID-merking, godkjenning og
registrering av ettersøkshund:
Ettersøkshunder skal før de prøves og
godkjennes være ID-merket.
Vitnemål for godkjenningsprøve for ettersøks­
ekvipasjer utstedes av ettersøksdommer
når prøven er avlagt og bestått i tråd med
denne forskrift og instruks om prøving og
godkjenning av ettersøksekvipasjer fastsatt
av Miljødirektoratet. En ettersøkshund kan
benyttes av flere førere, når alle førerne har
avlagt og bestått godkjenningsprøve for
ettersøksekvipasjer med vedkommende hund.
Fører og hund er godkjent når ekvipasjen er
registrert i Ettersøkshundregisteret til Norsk
Kennel Klub.
§ 26
Overgangsbestemmelser
Jaktpremierte hunder som er registrert i
Ettersøkshundregisteret pr. 1. april 2016
er godkjent som ettersøkshund i eget og
tilstøtende nabojaktfelt ut hundens levetid.
Alle som har videregående kurs pr. 1. april
2016 får godkjent disse som «Ettersøk
videregående» dersom gjennomført kurs kan
dokumenteres overfor offentlig myndighet før
ny avtale inngås.
Ettersøksekvipasjer som pr. 1. april 2016 har
gjeldende ettersøksavtale med det offentlige
må innen 1. april 2018 fremlegge skriftlig
dokumentasjon på at videregående kurs er
gjennomført før ny avtale inngås.
§ 27
Ettersøksplikt, forfølgingsrett og
avliving av såret storvilt
Den som under jakt eller forsøk på felling
skadeskyter storvilt eller kongeørn, plikter
å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest
mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg
om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren
og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal
ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens
ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal
ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter
skadeskytingen. På annet vald opphører retten
til ettersøk og felling ved utgangen av den dag
skadeskutt storvilt kom inn på valdet, jf. lov av
29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 34.
WWW.NJFF.NO
Den som under jakt eller felling skadeskyter
gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn skal
uten opphold underrette fylkesmannen og
nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen
avgjør videre gjennomføring og avslutning
av ettersøk. De som har deltatt i forsøket på
felling eller jakt skal uten godtgjørelse bistå
forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i
det videre ettersøk.
Dersom pliktig ettersøk første dag er uten
resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold
underrette jaktrettshaver og kommunen eller
nærmeste politimyndighet om de faktiske
forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt
ved skadeskytingen av viltet, skal uten
godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i
det videre ettersøk.
9
§ 28
Avliving av skadet storvilt i ordinær
jakttid eller fellingsperiode
Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid
eller fellingsperiode treffer på storvilt som er
såret eller skadet slik at det er påført store
lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal
avlive dyret for å hindre unødige lidelser.
Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt og
bever har fellingstillatelse på tilsvarende
kategori dyr, skal vedkommende straks
HUNDELOVEN
Hundeloven gir rammene for hold av hund. Den
tar utgangspunkt i å legge til rette for et positivt
hundehold som både er til glede for den enkelte
hundeeier og samtidig gagner samfunnet.
Sett fra et jakt-, jeger- og ettersøksperspektiv er
bestemmelsene om sikring av hund ved båndtvang
særlig viktige. Den generelle båndtvangen fra
og med 1. april til og med 20. august er hjemlet i
hundeloven. Båndtvangsbestemmelsene gjelder
ikke for hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter
såret eller sykt vilt. Utfordringen med å slippe
ettersøkshunden løs i båndtvangstiden ligger
først og fremst i forhold til at eksempelvis en
beitebruker kan ta dette for å være en hund som
er i ferd med å jage beitende bufe, og i ytterste
konsekvens går til det skritt å avlive hunden. God
merking av ettersøkshunden er derfor spesielt
viktig når den slippes i båndtvangstiden.
Kommunene kan vedta utvidet båndtvangstid ut
fra flere hensyn som framgår av loven, herunder
båndtvang på grunn av ekstraordinære forhold
som tilsier at det er behov for båndtvang for
å beskytte viltet. Kommunens vedtak om
ekstraordinær båndtvang kan påklages til
fylkesmannen. Utvidet båndtvang av hensyn
til beitende bufe er kanskje det mest vanlige
hensynet som legges til grunn når kommunen
vedtar forskrift om utvidet båndtvang.
Utvidet båndtvang, med unntak av vedtak om
ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet,
gjelder ikke for jakthund som slippes på en
aktsom måte i forbindelse med trening eller
jaktprøver. Dette gjelder også for trening og
10
ta stilling til om dyret skal tas på egen
fellingskvote. Tar ikke jegeren dyret på sin
fellingskvote tilfaller hjortevilt og bever
kommunen, mens annet storvilt tilfaller
Viltfondet. Dyret skal straks gjøres opp slik at
kjøttet ikke tar skade. Transport av slikt kjøtt
må ikke foretas før melding er gitt etter tredje
ledd. Er kjøttet ikke brukbart, skal det plasseres
slik at det skjemmer terrenget minst mulig.
Melding om avlivingen skal så snart som råd
gis til kommune og valdansvarlig representant.
prøving av ettersøkshunder. Det er viktig å merke
seg at trening og jakthundprøver må skje på
en måte som tilsier at det ikke er i strid med
viltloven, naturmangfoldloven eller bestemmelser
om båndtvang.
Hundeloven slår fast at jakthundtrening,
jakthundprøver og dressur bare kan foregå med
samtykke fra grunneier eller den som har allmenn
bruksrett til eiendommen. I statsallmenningene
gis slik samtykke av fjellstyret.
I hundeloven finner du også bestemmelser om
hvordan det kan gripes inn mot hund som jager
eller angriper mennesker eller dyr. Dette er
dels svært strenge bestemmelser som også gir
hjemmel for avliving av hund. Når en hund jager
eller angriper tamrein som beiter lovlig, kan det
gjøres inngrep overfor hunden som vurderes som
nødvendig for å avverge skade. Grunneier eller
en som opptrer på grunneiers vegne, kan avlive
hund som går til direkte angrep på hjortevilt i
båndtvangstid. Unntaket er, som nevnt ovenfor,
ettersøkshund som er ute på ettersøksoppdrag
etter såret eller sykt hjortevilt.
Det er også hjemmel for å avlive en hund på
stedet, dersom den påtreffes i forbindelse med
at den har påført hjortevilt, tamrein, husdyr eller
andre hunder vesentlig skade.
Løper en hund løs i utmark eller i landbruks­
områder uten ledsager i båndtvangstid og
utgjør en klar fare for husdyr eller tamrein, kan
grunneier, fester, forpakter, beiteberettiget,
berørt reineier eller noen som opptrer på vegne
av disse oppta hunden. Dersom det ikke lar seg
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
Det er lov å transportere ut jaktutbytte som elg, hjort og bjørn ved hjelp av en firehjuling.
gjøre å få tak i hunden eller få politiet raskt til
stedet, kan hunden avlives på stedet.
Setervoll, hustomt, engslått og kulturbeite som
ligger i utmark, regnes som innmark.
En hund som har jaget eller skadet tamrein,
husdyr eller hjortevilt kan også avlives i
ettertid dersom dette ikke framstår som et
uforholdsmessig tiltak.
Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring
med bil, anses som utmark. Det samme gjelder
opparbeid veg som ikke er brøytet for kjøring
med bil.
Det er viktig å ha med seg at de som avliver en
hund eller påfører hunden skade, snarest skal
melde fra om dette til politiet.
Med vassdrag menes åpne og islagte elver,
bekker og innsjøer.
Hundens rettsvern er dårlig. Hundeloven gir vide
hjemler for avliving av hund, spesielt også at
hunden skal kunne avlives i ettertid.
Dette er regler det er viktig å være klar
over. Unntaket som er gjort for blant annet
ettersøkshunder, er viktig og gir muligheter
for å slippe ettersøkshunden i forbindelse med
ettersøksoppdrag også i båndtvangstiden. Husk
alltid på at ettersøkshunden kan tas for å være
en hvilken som helst annen hund, og at god og
tydelig merking av hunden er viktig. Dersom det
er mulig, bør også grunneier eller andre som er
relevante varsles om at det pågår et ettersøk og
at det kan bli aktuelt å slippe hunden.
I forskrift om «bruk av motorkjøretøyer i utmark
og på islagte vann», heter det at motorkjøretøyer
på barmark kan nyttes til transport av
jaktutbytte ved jakt på elg, hjort og bjørn.
Du må ha grunneiers tillatelse for bruk av
motorisert kjøretøy for fremkjøring.
Også ettersøksjegere må forholde seg
til bestemmelsene i motorferdselsloven.
I forbindelse med ettersøk av store rovdyr,
har eksempelvis SNO anledning til å benytte
virkemidler som ellers ikke er tillatt under
ordinær jakt og ettersøk etter hjortevilt.
FRILUFTSLOVEN
MOTORFERDSELLOVEN
Loven regulerer motorferdselen i utmark og
vassdrag. Formålet med denne lov er ut fra
et samfunnsmessig helhetssyn å regulere
motorferdselen i utmark og vassdrag, med sikte
på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
Med utmark menes udyrket mark som etter
lov om friluftslivet, ikke regnes som innmark.
WWW.NJFF.NO
Friluftsloven inneholder bestemmelser om
allemannsretten til fri ferdsel i utmark og på
frossen innmark. Jakt, fiske og friluftsliv for øvrig
utøves med utgangspunkt i denne ferdselsretten.
Ferdselsretten gjelder uavhengig av hvem som er
grunneier.
11
VÅPENLOV MED FORSKRIFT
Våpenloven med underliggende forskrifter
er svært viktig for den vanlige jegeren og
ettersøksjegeren. Lov og forskrifter definerer
all omgang med våpen og ammunisjon som
oppbevaring, transport, kjøp, salg og så videre.
En ettersøksjeger vil komme i situasjoner der det
er kontakt med andre jegere, bilførere, publikum
og politi. Det er derfor viktig at en opptrer sikkert
og ryddig med våpen. For å dokumentere lovlig
eierskap og bruk av våpen, skal en alltid ha med
våpenkort eller gyldig utlånserklæring. Våpenkort
eller utlånserklæring skal på forlangende av
politiet vises frem for kontroll.
Når en transporterer våpen skal det være tomt
for ammunisjon og det skal være under tilsyn.
Det skal være tildekket i bil, enten i
våpenfutteral, våpenkoffert, eller oppbevart på
annet vis slik at det ikke vises. Våpenet skal ikke
være lett tilgjengelig. Våpenet kan transporteres
udelt så lenge en oppholder seg i bilen, men
forlater du bilen skal vital del bringes med. Vital
del er sluttstykke på rifle, forskjeftet på hagle
eller annen del som gjør at våpenet ikke er
funksjonsdyktig.
FORSKRIFT OM POLITIVEDTEKT
Kommunestyret fastsetter en forskrift, med
hjemmel i politiloven, om politivedtekter for sin
kommune, som stadfestes av Politidirektoratet.
Politivedtektene kan være litt forskjellig
utformet, men de fleste definerer hva som
er offentlig sted, gjeldende regler for ro og
orden, tilstelninger som kan tillates og hvem er
ansvarlig for strøing og rydding o.l.
De fleste politivedtekter har forbud mot å bære
ladd våpen på offentlig sted. Det kan også være
forbudt å avfyre skudd på og ved offentlig sted.
Det er viktig at ettersøksekvipasje på oppdrag
er kjent med innholdet i politivedtektene
gjeldende for kommunen. Spesielt viktig er det
ved oppdrag i og ved bebyggelse. Tett kontakt og
kommunikasjon med politi er nødvendig.
TAUSHETSPLIKT
For alle som utfører offentlige oppdrag er det
viktig å være klar over forvaltningslovens
bestemmelse om taushetsplikt i alminnelig
forvaltningsrett (§ 13). Paragrafen vil gjelde for
alle som utfører ettersøks- og fallvilt-oppdrag for
det offentlige.
For ettersøksjegeren er det viktig å være bevisst
dette. Det som sies kan bli brukt i saken senere
og du skal ikke gå videre med opplysninger
du får, til andre enn de som har rett til å få
disse. Reglene får anvendelse på offentlige
tjenestemenn, innehavere av offentlige verv
og personer som ellers engasjeres av et
forvaltningsorgan.
Straffeloven § 121 omhandler brudd på lov- eller
instruksfestet taushetsplikt, som betegnes
som enten «forsettlig» eller «grovt uaktsomt»
og kan straffes med bøter eller fengsel opp til
seks måneder. Er bruddet gjort i den hensikt å
«tilvende seg eller andre en uberettiget vinning»
kan det gis opp til tre år fengsel. Strafferegelen
gjelder kun taushetsplikt som gjelder for
«tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt
organ».
Lovverket gjelder også for sosiale medier!
Hva er rett måte å oppbevare våpen på i bil?
12
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
KOMMUNENS ROLLE OG ANSVAR
Kommunen har ansvaret for at skadet hjortevilt
blir ettersøkt og avlivet så raskt og humant som
mulig.
Fylkesmannen er ansvarlig for at skadet rovvilt
og kongeørn blir ettersøkt og avlivet så raskt og
humant som mulig.
andre årsaker. Det er også et kommunalt ansvar
å føre logg over fallvilt i kommunen og registrere
dette i hjorteviltregisteret. Til dette finnes det
egne fallviltskjemaer.
Under felling av rovvilt overtar fylkesmannen
umiddelbart etter påskyting, ansvaret for
ettersøket.
Kommunen har også et ansvar for de som
driver offentlige ettersøk i kommunens regi.
Forsikringer og nødvendig verneutstyr som
arbeidsklær med vernefarge og refleks er
stikkord i denne sammenheng. Sikkerhetskurs
for ulykkesarbeid på vei og bane og
kompetansehevende kurs i ettersøk, er nyttig for
de som skal gjøre en jobb for kommunen. Andre
praktiske ting som skilt, truger, vakttelefon,
rotorlampe til bil og lys for ettersøk i mørket
er utstyr som kommunen bør utruste sine
ettersøksjegere med.
Ved ettersøk skal jegere/jaktlag som deltar i
forsøk på felling eller jakt uten godtgjørelse bistå
forvaltningsmyndighet eller politimyndighet i det
videre ettersøk.
Kommunen har som viltmyndighet et ubetinget
ansvar for en vaktordning eller å sørge for
tilgjengelighet på telefon 24 timer i døgnet, for å
kunne håndtere oppgaver knyttet til fallvilt.
Kommunen er ansvarlig for at det benyttes
godkjente ettersøksekvipasjer ved ettersøk på
skadet hjortevilt.
OPPDRAGSAVTALE
Under hjorteviltjakt overtar kommunen
ansvaret for ettersøket om ikke det påskutte
dyret er funnet, fra og med dagen etter at
skadeskytingen fant sted.
Kommunen kan kreve at jeger /jaktlag
dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.
Kommunens myndighet kan ikke delegeres
til andre, men de praktiske oppgavene med
ettersøk kan gjennom avtale overlates til andre.
Det er den enkelte jeger eller jaktleder som har
ansvar for at den som skal utøve storviltjakt
disponerer en godkjent ettersøkshund eller har
avtale om tilgang på godkjent ettersøkshund.
Kommunen kan kontrollere om disse vilkårene er
oppfylt.
Når et ettersøk er igangsatt, er det kommunen
som beslutter om ettersøket skal fortsette
dersom dyret ikke er funnet andre dag
etter påskytingen. Det er kommunen som
har myndighet til å vurdere om et dyr kan
friskmeldes, eller hvor lenge ettersøket skal
fortsette. Det er viktig å være klar over at når det
gjelder jakt og det å oppta jakt på nye dyr, så er
det en høyesterettsdom rundt dette, der det står
klart at det ikke er tillatt å starte jakt på nye dyr
mens ettersøket fortsatt pågår.
Håndtering av fallvilt er kommunens ansvar. Med
fallvilt menes alt hjortevilt som dør av andre
årsaker enn ordinær jakt. Dette kan være vilt
som er påkjørt av bil eller tog, dyr som kan være
felt som skadedyr eller gjenfunnet som døde av
WWW.NJFF.NO
Det er viktig å ha rammer i form av avtaler
mellom kommunen og ettersøksjegerne, for de
som påtar seg offentlige ettersøksoppdrag.
Dette gir forutsigbarhet og klare rammer for
ettersøksjegerne og forebygger misforståelser.
Forhold knyttet til nødvendig verneutstyr og
forsikring kan være naturlig å ta inn i slike
avtaler, i tillegg til informasjon om rutiner og
nødvendige fullmakter. Om ettersøksjegeren
også skal benyttes til andre oppdrag er det
naturlig at dette kommer inn i en slik avtale.
Dette kan for eksempel være jaging, skremming
og avlivning av «bynære» dyr.
En oppdragsavtale kan inneholde punkter om:
• Oppdragets art
• Varighet
• Godtgjørelse
· Fast beløp
· Timesats/overtid
· Bruk av hund
• Fullmakter/innleid hjelp
• Timelister/utbetaling
• Bekreftelser
• Hvordan håndteres media og hvem uttaler seg?
• Forsikring
13
Nærgående elg i bebyggelse. Skal den skremmes eller avlives?
ANDRE OPPDRAG
Ettersøksjegerens kompetanse kan være
etterspurt, og en kan få oppdrag som normalt
ikke er innenfor det som vanligvis er oppgavene.
Igjen er det viktig å være bevisst på sin rolle;
du utfører et oppdrag for det offentlige. Dette
kan være oppdrag som har stor interesse og
oppmerksomhet fra andre, inkludert media. Slik
oppmerksomhet kan komme i forbindelse med
selve oppdraget, eller det kan komme i etterkant.
Det kan være greit å sikre dokumentasjon på
at oppdraget har blitt utført på en god måte. Ta
bilder, gjerne med go-pro kamera eller telefon.
Det kan også være nyttig å skrive en kort logg
over hva som har skjedd, hvem som var med og
om det var politiet, kommunen eller andre som
ga oppdraget.
Vilt i by/tettbygde strøk
Farlige situasjoner kan rask oppstå hvis ville
dyr kommer inn i tettbygd strøk eller inn i
byområder. Kommunen som viltmyndighet kan
få i oppdrag å jage bort eller skremme vilt. Dette
kan være vilt som oppholder seg i boligfelt, nær
skoler og barnehager, eller der vilt gjør skade
på landbruksmessige verdifulle områder. I de
fleste tilfeller er det nok å skremme eller jage
disse dyrene. Likevel vil spesielt elg vintertid
ofte komme igjen til de områdene der de finner
mat. Disse kan i mange tilfeller bli aggressive.
Ofte dreier dette seg om elgkuer med en eller to
kalver. Hvis skremming eller jaging ikke virker,
kan det bli nødvendig å avlive ett eller flere av
dyrene. I noen tilfeller vil det være nok å felle en
kalv for å få kua til å trekke seg unna.
Det kan oppstå mange ulike situasjoner og de
som er ute på disse oppdragene, må på forhånd
tenke nøye igjennom hva som er det beste
tiltaket.
Avlivning i tilfeller hvor det ofte er mye
folk i nærheten vil lett kunne tiltrekke
oppmerksomhet. Derfor er det viktig at dette
gjøres på en effektiv og human måte. I mange
tilfeller kan det eksempelvis være mest riktig å
jage en nærgående elg ut av sentrum, og heller
felle den i skogen utenfor. I slike situasjoner må
en ha et særdeles sterkt fokus på sikkerhet.
Personer, hus, biler, trafikk og viltet selv kan være
risikofaktorer. Sikker bakgrunn, gjennomskyting
og rikosjettfare er elementer ettersøksjegeren
må ha fokus på.
I Sverige har det vært en del tilfeller der store
rovdyr, spesielt bjørn og ulv, har kommet inn i
befolkede områder og det har vært nødvendig
å skremme dem bort. Dette har også skjedd i
noen få tilfeller i Norge. Slike tilfeller håndteres
Avlivet elg innenfor viltgjerdet.
14
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
En mulig kriminalsak?
i hovedsak av politiet, fylkesmannen og SNO,
eventuelt med bistand fra lokale viltmyndigheter.
ettersøksjeger. Det er svært ulik praksis fra
kommune til kommune for hvordan slike oppdrag
håndteres.
Viltgjerde
Stadig flere veier får strekninger med viltgjerder.
Av og til kommer vilt seg likevel inn på veien
og blir fanget mellom gjerdene. Kommunen
som viltmyndighet blir blir ofte utkalt i slike
situasjoner for å få jaget viltet ut eller avlivet det.
Trafikken går ofte i stor fart uten at bilistene
vet at det er vilt inne på veien, og det kan
oppstå situasjoner som er farlige både for viltet,
personellet som skal jage ut eller avlive viltet, og
for trafikantene. Viltet kan løpe ut i vegen etter
skuddet, og dermed forårsake trafikkulykker. Her
er det viktig at ettersøksjegeren er nøye. En god
regel er alltid å være i nær kontakt med politiet
i slike tilfeller, og la politiet lede aksjonen. I de
fleste tilfellene, er det naturlig at politiet stopper
trafikken mens viltet forsøkes å jages av vegen
igjen eller avlives.
Husdyr
Påkjørt og skadet husdyr eller beitedyr er normalt
noe som ikke vedgår deg som ettersøksjeger.
Hund, katt og andre husdyr er eiers ansvar.
Dersom en ikke får tak i eier, er det politiets
ansvar. Påkjørt og skadet beitedyr er eiers ansvar.
Hvis det ikke oppnås kontakt med eier, kan
kommunens landbrukskontor og/eller politiet
kontaktes.
Hva du som ettersøksjeger skal gjøre, bør fremgå
av avtalen du har med kommunen.
Kriminalsak
Påkjørsel som ikke meldes er en sak for politiet
(dyrevelferdsloven §14, pkt b.). Dette er dessverre
ganske vanlig. Å forlate et skadd dyr er ulovlig og
moralsk forkastelig.
Å assistere politi i en kriminalsak kan bli en
oppgave for deg som ettersøksjeger. Her er
det helt klart at politiet leder situasjonen. Hvis
inngangen er motsatt og du kommer opp i en
situasjon der du kommer først til et en plass hvor
det er mistanke om en kriminell handling, er det
du som tar ledelsen til politiet er på plass. Det er
viktig å nevne, at du ikke har politiets myndighet,
men opptrer på en klar og rolig måte til andre tar
over skadestedsledelsen. Stedet er å betrakte
som et åsted og bør sperres av hvis mulig. Unngå
tråkk inn dette området, da det kan være viktige
tekniske bevis for bruk i saken.
Hvis det tar tid før politiet er på plass, kan du i
samråd med politiet, forsøke å sikre informasjon
gjennom foto, notater og eventuelt sikre spor.
Dyrevelferdsloven gjelder også i slike tilfeller,
og det innebærer en plikt til å hjelpe, varsle og
om nødvendig avlive. Det siste er forbeholdt
en kompetent person, eksempelvis en
WWW.NJFF.NO
15
Intervjusituasjon. Tenk alltid gjennom hva du sier. En kjapp, liten bemerkning kan raskt bli til en overskrift.
SOSIALE MEDIER OG PRESSE
Viltulykker og hendelser i tilknytning til
jaktutøvelse får ofte mediedekning. Som
ettersøksjeger på offentlige oppdrag kan du
komme i medias søkelys. Å bli kontaktet av
en journalist er noe du som ettersøksjeger må
regne med. Det kan være en god strategi å tenke
igjennom dette på forhånd.
Pressen skal ha gode arbeidsforhold. Samtidig
som det legges til rette for dette, er det viktig
at ettersøksjegeren er bevisst på sin egen rolle.
Ved et offentlig ettersøk, er du en offentlig
tjenestemann/-kvinne. Slipp pressen til, men
sett selv rammene og få aksept for dette.
Tenk alltid gjennom hva du sier. En kjapp, liten
bemerkning kan raskt bli til en overskrift.
Hvem som uttaler seg til pressen er også
noe som bør tenkes gjennom på forhånd.
En kommunalt viltansvarlig kan brukes som
pressekontakt. Hvem som skal tildeles dette
ansvaret bør inngå i avtaleformularet du har med
din kommune.
16
Pressen ønsker i stadig større grad bilder. Dette
har også blitt lettvint å etterkomme med dagens
smarttelefoner med kamera. Det er viktig å tenke
gjennom hva som skal presenteres i presse og
på sosiale medier. Bilder, som for en jeger kan
se helt greie ut, kan oppleves som støtende for
andre. Derfor bør for eksempel bilder som viser
mye blod unngås da mange reagerer på dette.
Gjennom sosiale medier kan budskapet spre seg
i stor hastighet og ha uant rekkevidde. Kopi- og/
eller dele-funksjonen hos mottaker gjør at du
overhodet ikke har kontroll på hvor budskapet
havner. Motreaksjonene kan bli sterke og ofte
usaklige. Dessverre er det mange eksempler på
at reaksjonene har blitt særdeles belastende
for noen. Dette er situasjoner som ingen bør
oppleve. Mange av forholdsreglene ved bruk av
sosiale medier er de samme som for oppførsel
overfor pressen. NJFF har laget et eget hefte om
mediehåndtering.
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
Det er viktig å ha kunnskap om hvilke
rettigheter man har i møte med media:
Noen gode råd for oppførsel i media
som offentlig ettersøksjeger:
• Journalisten har plikt til å fortelle deg
hvem han/hun representerer og hva
som er formålet med samtalen.
• Aldri delta i diskusjoner i felt.
• Journalisten skal videreformidle dine
uttalelser og budskap på en riktig
måte.
• Du kan be om å få se intervjuet/dine
sitater før det trykkes.
• Du kan be om å trekke tilbake eller
endre på uttalelser, men du har ikke
krav på det.
• Du kan kreve å få rettet opp sitater
dersom du er feil sitert.
• Ditt personlige motiv for å delta er
uinteressant.
• Henvis presse konsekvent til
forhåndsavtalt talsperson.
• Ikke framstå brautende, skrevende
over felt vilt eller lignende.
• Private bilder skal holdes privat.
• Ligg unna Facebook og andre sosiale
medier.
• Vær bevisst hvem som er
oppdragsgiveren din.
NJFFs hefte om mediehåndtering
WWW.NJFF.NO
17
SIKKERHET OG
KOMMUNIKASJON
Sikkerhet er grunnleggende og skal aldri fravikes.
Ettersøk gir ofte stressende situasjoner og
dessverre så har vi hatt jaktulykker i forbindelse
med ettersøk. Tenk alltid sikkerhet! Dette er
alltid det viktigste punktet ved jakt, skyting og
ettersøk.
Moderne jaktvåpen er drepende på lange
avstander. I NJFFs jegerprøvebok defineres
sikkerhetsavstand for jaktrifler til 5000 meter.
For hagle er sikkerhetsavstand definert til
hagldiameter x 100, at hagl med diameter 3 mm
gir en sikkerhetsavstand på 300 meter.
Sikker bakgrunn er derfor svært viktig både
ved vanlig jakt og ettersøk. Ved ettersøk skjer
ofte situasjoner raskt og det stiller store krav til
jegerens vurderinger. Skadde dyr vil ofte gå inn i
tett vegetasjon for skjul, dette kan gi vanskelige
og raske skuddsituasjoner.
BAKGRUNN OG RIKOSJETTFARE
Ettersøk og avliving i forbindelse med
viltulykker på vei og jernbane gir ekstra
sikkerhetsutfordringer. Jernbanespor,
veiskjæringer, fjell, autovern og asfalt gir ofte
stor rikosjettfare. Dette, i tillegg til trafikk,
publikum og bebyggelse, medfører vanskelige
vurderinger og stress i avlivingssituasjonene for
ettersøksjegeren. Det gjelder som alltid å tenke
sikkerhet.
SIKKERHET VED ETTERSØK I MØRKET
Påkjørsler av vilt skjer ofte i den mørke tiden
av døgnet når dyra er aktive. Ettersøk i mørket
gir ekstra sikkerhetsutfordringer. Hensynet til
sikker bakgrunn, andre jegere som er med og
hunder er avgjørende. Det er en fordel at alle
ettersøksjegerne og hunder som er med på
ettersøket, bruker refleksvest. Refleksvesten er
lett å oppdage i lys fra lommelykt eller hodelykt.
Tenk alltid sikkerhet før skudd løsnes!
Drilling kan være svært anvendelig til ettersøk på rådyr og villsvin.
18
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
I dag finnes mange gode alternative lykter og
lyskastere. Hodelykter og andre lykter har blitt
av en meget god kvalitet og lyser tilstrekkelig for
å avlive et vilt i mørket. Et godt tips til den som
bruker hodelykt er å sette denne litt på skrå (som
vist på bildet). Dette gjør at en får lyskjeglen
langs løpet på våpenet og ikke på skrå vekk i en
skuddsituasjon.
Trening på skudd i mørket ved bruk av hodelykt
er en stor fordel! Og husk; blått lys hjelper deg til
å se blod enklere, blodet blir helt svart.
Med hodelykten plassert litt på skrå, så får du lyskjeglen
langs løpet og ikke på skrå vekk i en skuddsituasjon.
Nattemørket gjør ettersøket mye vanskeligere. Viktig å tenke sikkerhet.
WWW.NJFF.NO
19
ETTERSØK KAN VÆRE RISIKOFYLT
Det finnes mange eksempler på at skadet
vilt kan gå til angrep. Det er viktig å være
mentalt forberedt på at det uventede kan
skje. Som ettersøksjeger bør en trene på raske
skudd på korte avstander. Lag realistiske
treningssituasjoner som ligner på situasjoner
som kan oppstå under et ettersøk og tren på
disse.
Går dere to sammen på ettersøk, er det viktig at
begge har trent på oppgaven. Jegerne må kunne
stole 100 % på hverandre i alle situasjoner som
oppstår. Ikke minst gjelder dette med tanke på
skuddvinkel, skudd over hund, rikosjettfare og
bakgrunn.
DIN EGEN OG DIN HUNDS SIKKERHET
Det er viktig å tenke sikkerhet både for
ettersøksjegeren og for hunden. Refleks og lys for
fører, og refleks for hunden. Det er smart å merke
vesten til hunden med «Ettersøkshund» og
navnet til eieren. Flere kommuner har også egne
«ID» nummer med tall- og bokstavkombinasjoner
som politiet har liggende inne i sine lister.
Dette er et hjelpemiddel for raskt å kunne vise
at hunden er ute på offentlige oppdrag, og
er spesielt viktig i båndtvangsperioden. Det
har skjedd ulykker der ettersøkshunder i aktiv
tjeneste har blitt skutt fordi noen oppfatter at
dette er en hund som er løs og jager vilt i en tid
på året da dette ikke skal forekomme. Godkjente
ettersøkshunder på ettersøksoppdrag er unntatt
fra hundelovens bestemmelser om båndtvang.
ELEKTRONIKK
Elektroniske hjelpemidler, som gps, jaktradio
og mobiltelefon, er å regne som selvsagte for
en ettersøksjeger i dag. Ved ettersøk i ukjent
terreng eller i mørke er gps et godt hjelpemiddel,
både for egen orientering, og i kombinasjon
med hundepeilerutstyr. Sporlogg på en gps eller
hundepeiler er også et nyttig verktøy for å holde
rede på sporet, ved forpostering og for å kunne
gå tilbake på sikkert spor.
Selv ved ettersøk der du forventer en rask
gjennomføring, er det viktig å ta med jaktradio.
Personlig utstyr
for ettersøksjegeren
Det er viktig på forhånd å tenke gjennom
hva du kan ha behov for når et ettersøk
oppstår. Ha alt utstyr på en plass. En egen
sekk der alt utstyr ligger klart er god å ha
i beredskap.
• Sikkerhetsklær/refleks
• Lommelykt/hodelykt
• Kniv/bukspretter
• Patroner
• Rifle
• Hagle
• Siktemidler
• Tau
• Strips
• Kart
• Vann
• Hørselvern
• Hansker
20
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
Ulike elektroniske hjelpemidler er nyttige for ettersøksjegeren i dag.
Oppgaven kan fort endres til et lengre ettersøk.
Hvis det blir behov for å tilkalle assistanse,
er kommunikasjonen på plass. Det kan være
spesielt viktig i jakttiden og i situasjoner der du
kommer inn mot, eller inn på, andres terreng.
For ettersøksjegeren er det også fornuftig å
alltid ha med mobiltelefon. Dette for tilkalling av
assistanse, varsling av politi og andre.
alltid varsles. De vil da sende ut sikringsvakt, og
ettersøket må utføres innen avtalte tidsrom.
Ved ettersøk inn mot eller på militært område,
må det avklares på forhånd med stedlig
militærleir.
SIKKERHET VED SKADET ROVDYR
Kamera eller go-pro-kamera kan kanskje virke
«snobbete». Dette er imidlertid et flott verktøy
for å dokumentere hva som har skjedd. Skulle
det bli nødvendig kan du bevise hvilket terreng
ettersøket har foregått i. Og alle forhold som
oppstår underveis vil være dokumentert. Det
kan være nyttig for egen og andres læring å gå
gjennom ettersøket i etterkant. Ingen er utlært,
og det er derfor nyttig og lærerikt å kunne gå
tilbake å se hva som har skjedd. Det er jo ikke alle
ettersøk som lykkes, og vi kan lære av egne og
andres erfaringer.
Ved tilfeller der fredet rovvilt skades, skal
fylkesmannen og politiet varsles. Fylkesmannen
har ansvaret for eventuelt ettersøk, og avgjør
om ettersøk skal utføres eller ikke, og eventuelt
når ettersøket skal avsluttes. Politiet kan
også benytte sin generalfullmakt til å fravike
bestemmelsene i ordinært lovverk, som for
eksempel å tillate bruk av hagle og slugs ved
ettersøk på bjørn, eller bruk av snøscooter og
helikopter. Som regel benytter fylkesmannen
Statens Naturoppsyn (SNO) til å lede ettersøket.
SNO benytter ofte kommunale skadefellingslag i
disse oppdragene.
VARSLING
Du skal være bevisst på at dette kan være
oppdrag med stor risiko, spesielt gjelder dette for
skadet bjørn. Det kreves derfor stor kompetanse
for jegere som skal være med på et slikt ettersøk.
Denne type oppdrag vekker gjerne stor interesse
fra media, så du må være særdeles bevisst på sin
rolle i denne type offentlige oppdrag. Deltagende
jegere på slike ettersøk bør ha god kjennskap
til lovverket rundt fredet rovvilt og ha fokus
på rollen du har. NJFF har kurs hvor du kan få
kompetansepåfyll om de store rovdyrene. I kursa
er vi innom både biologi, jakta og ettersøk etter
rovdyrene.
Normalt er det ikke varslingsplikt ovenfor
grunneier ved offentlige ettersøk. Starter du et
ettersøk, spesielt utenfor jakttiden, eller etter
mørkets frembrudd, er det likevel en god rutine å
varsle grunneier.
Varsling av politiet er også en viktig grunnregel
ved offentlige ettersøk. Utenom jakttiden kan
det fort føre til henvendelser til politiet dersom
noen ser en som går med våpen og hund. Politiet
vil da vite at det pågår et offentlig ettersøk, og
ubehageligheter og anmeldelser kan unngås.
Ved påkjørsel av tog eller ettersøk som går på
eller langs skinnegangen, skal jernbaneverket
WWW.NJFF.NO
21
Det vil ofte være spor der påkjørselen har funnet sted.
VILTPÅKJØRSEL- OG
SKUDDPLASSUNDERSØKELSE
Hvor på E6 kjørte du på elgkalven og hvor sto
hjortebukken når skuddet gikk? Det er flere
spørsmål som dukker opp, som det er viktig at vi
har tenkt igjennom når uhellet først er ute. Ved
ankomst på et skadested for en viltpåkjørsel, er
det viktig å holde hodet kaldt. Først prioriteres
sikring av skadested med tanke på din egen
sikkerhet, og ikke minst for å hindre nye ulykker.
stedet så raskt som mulig, det sparer ekvipasjen
for mye tid i etterkant. Ofte gjøres denne jobben
for dårlig, og den som skal utføre ettersøket
må lete for å finne skade-/skuddplassen. Dette
beslaglegger mye tid for ettersøksekvipasjen,
som i stedet kan brukes på å lete etter det
skadde viltet.
Det kan være avgjørende med assistanse fra
politi for å sikre trafikkavviklingen og for å hindre
nye ulykker. Det kan også være nødvendig å få
hjelp av politi vedrørende sikkerhet rundt avliving
av det skadde viltet.
STEDSANGIVELSE
Riktig stedsangivelse for en viltulykke
og en skuddplass er avgjørende for at
ettersøksekvipasjen kan komme raskt i gang
på riktig sted, og dermed bidra til å avlive et
skadd vilt så rask som mulig uten unødig lidelse
for viltet. Det kan være vanskelig å fastslå
helt nøyaktig hvor et dyr sto i skuddøyeblikket.
Merking bør derfor skje så snart som mulig
etter skuddet. Merkebånd, som skytteren bør
ha i sekken, henges opp både på dyrets antatte
posisjon, og på skytterens posisjon. Det samme
gjelder ved kollisjon mellom vilt og bil. Merk
22
I dette tilfellet har ettersøksjegeren en enkel jobb foran
seg.
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
SKADESTEDSUNDERSØKELSE
Et skadested, eller skuddplass, kan gi mye
informasjon både til ettersøksjegeren og
ettersøkshunden. Hår, blod, mageinnhold og
lignende, gir den første informasjonen om dyret
i det hele tatt er skadet. For det andre kan det
gi informasjon om hvor hardt skadet dyret er, og
hvor dyret kan være skadet. Funn på skuddsted,
eller skadeplass, gir verdifull informasjon.
Samtidig er det viktig å ikke bli for opptatt av
det en har funnet og låse seg for mye fast til
denne informasjonen alene.
Viktig å merke skadested eller skuddplass godt.
Hår på skuddplassen forteller om treff.
Ved en viltulykke på vegen er det viktig for
bilføreren eller andre på skadeplassen å henge
opp en markering nøyaktig der ulykken har
funnet sted. NJFF, politiet og Vegvesenet har i
samarbeid laget viltbånd som alle kan oppbevare
i bilen. I tillegg til at disse kan henges opp på
skadestedet, inneholder de opplysninger om
hvordan en bilfører handler og varsler ved en
viltulykke. Viltbåndene er til stor hjelp for den
som skal utføre ettersøket. Mange biler har i dag
gps, og bilens posisjon er viktige opplysninger
som kan gis til politiet. Dessverre er det mange
bilister som kjører videre fra skadeplassen før de
melder om ulykken.
Den videre sporingen og de sportegnene du finner
etter hvert, vil være med på å gi deg et bilde
av hvor dyret er skadet, og dermed hvordan det
videre ettersøket bør gjennomføres.
Ved ankomst til et skadested, eller en
skuddplass, forventes det ofte at du både er
ettersøksjeger og psykolog. Du møter folk i
stressede situasjoner både ved en viltulykke og
på en skuddplass. Skytteren som har skadeskutt
et dyr og bilføreren som har kjørt på et vilt, kan
være i sjokk. Denne utfordringen må du kunne
takle på best mulig måte. Det er viktig å opptre
ydmykt, rolig, men samtidig bestemt. Det er også
viktig å huske at folk i slike situasjoner ofte gir
unøyaktige og feil opplysninger.
Det er viktig å benytte hunden på skuddplass eller
skadested. Hunden vil finne mye mer informasjon
på skuddplass eller skadested enn det vi greier
å gjøre. Du vil også lære mye av å bruke hunden
aktivt og lære deg å lese den. Å observere
hundens arbeid på skuddplass eller skadested gir
ettersøksjegeren nyttig informasjon. Det er lett
å gå i fella og konkurrere med hunden om å finne
noe på skuddplassen. Det er viktig at jegeren hele
tiden observerer hundens arbeid og merker seg
det den finner. Men vær obs, unge hunder vil fort
kunne spise opp det den finner, så følg med og
pass på at ikke sportegnene havner i magen på
hunden. Hunden vil få en «smeller», lukta fra det
bestemte individet hunden skal finne, som gjør at
den vil kunne skille det skadde dyret fra andre dyr.
SMELLER;
lukta fra det bestemte
individet hunden skal finne.
Bruk hunden aktivt på skuddplassen, den vil finne mer
enn deg.
WWW.NJFF.NO
23
Snitthårbok kan være et godt hjelpemiddel.
Likevel er det viktig å huske at hårlengde og
pelsfarge varierer mellom dyr og gjennom året,
og avskutte hår er vanskelige å tolke. Det er
viktig ikke å basere seg altfor mye på de hårene
du finner på skuddplass, eller skadested, men la
summen av alt være med på å gi deg et bilde av
hvordan dyret er såret. Trening i å arbeide på en
skuddplass og et skadested er nyttig både for
hund og fører.
SPØRSMÅL PÅ SKADESTEDET
Ved ankomst til en skuddplass eller et skadested,
kan mye informasjon hentes fra den som har
skutt eller kjørt på et dyr. Vitner på stedet kan
også ha nyttig informasjon og er ofte mindre
stresset av situasjonen.
Det er viktig at ettersøksjegeren ikke har gjort
seg opp en mening om hva som har hendt på
forhånd, men lytter åpnet til all informasjon
i slike situasjoner. Hvis ettersøksjegeren er
forutinntatt kan vedkommende overse viktig
informasjon som kommer fra skytter, vitner, eller
det han eller hun etterhvert finner i det videre
søket.
Spørsmål på skadestedet:
• Er skytterens plass avmerket?
• Er skuddstedet avmerket?
• Er skadestedet merket (viltulykke)?
• Når skjedde påskytingen/viltulykken
(klokkeslett)?
• Hva slags dyr ble påskutt /påkjørt?
Kjønn? Alder?
• Hvor mange skudd ble avfyrt?
Skuddreaksjon? Synlig skade?
• Var det ett dyr, eller flere dyr i følge?
• Fluktretning?
• Eventuelle funn på skuddplassen/
skadestedet?
• Er varsling gitt?
Hunden vil få en «smeller» av å lukte på stedet der dyret traff bilen. Dette vil være med på å gi hunden beskjed om
hvilket dyr den skal spore på videre.
24
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
Hunden er klar. Det er nå ettersøket starter!
ETTERSØK OG TRAFIKK
Under ettersøk er det nyttig å ha kunnskap
om adferden hos de forskjellige viltartene, og
hvordan de oppfører seg når de er skadet. Dette
er ingen eksakt vitenskap og det finnes ingen
fasit. Likevel finnes det noen vanlige trekk.
• Skadde dyr søker ofte til vann.
• Skadde dyr søker ofte inn i tett
vegetasjon.
• Skadde dyr søker ofte artsfrender.
Et skadd vilt vil ofte søke til vann, eller våte
områder. Det kan være et tegn på at viltet er
skadd om det begynner å legge seg ned i bløte
myrer, eller søke til bekker og vann. Under
ettersøk er det tillatt å skyte mot svømmende
vilt (viltloven § 22), dersom dette ansees som
nødvendig for å få avlivet det skadde dyret. Dette
er ikke tillatt under ordinær jakt.
til at det kan være nyttig å være to under
ettersøket. Rådyrene er veldig gode til å finne
tette kratt det er mulig å skjule seg i.
Et skadet vilt vil ofte søke artsfrender. Dette kan
gjøre det utfordrende for hunden å holde seg til
riktig spor under ettersøket. En sporren hund vil
være trent til å følge det sporet du setter den
på. Dette kommer vi nærmere innpå under «den
offentlige ettersøkshunden».
Hvordan ettersøket skal gjennomføres, avgjøres
ut fra mange kriterier. Hvordan vurderes
skaden, skal det brukes bare sporhund, løshund,
dobbeltekvipasje eller poster?
Hovedmålsetningen for et hvert ettersøk er
at dyret skal avlives så snart som mulig, med
kortest mulig lidelse for dyret, eller at dyret kan
friskmeldes.
Skadde dyr søker også ofte inn i tett vegetasjon.
Dette er en naturlig reaksjon for å finne skjul.
Dette gir ettersøksjegeren utfordringer i forhold
til skyting og sikkerhet, og er en av grunnene
WWW.NJFF.NO
25
Å være to, en hundefører og en egen skytter, kan ofte være en stor fordel.
ALENE PÅ ETTERSØK?
En rød tråd i hele heftet er sikkerhet. Sikkerhet
både for deg selv, hunden og sikkerhet for andre.
En sterk anbefaling er derfor alltid å være to som
gjennomfører ettersøket sammen, en hundefører
og en skytter. En skytter vil være mer beredt når
en slipper å holde i et hundebånd. Et skadd vilt
kan i verste fall angripe. I slike tilfeller er det en
klar fordel å være to.
eller hjort med eksempelvis en beinskade, vil det
i mange tilfeller være mest hensiktsmessig å
slippe hunden. Målet da er at hunden skal kunne
fungere som en «løs på drevet halsende hund»,
og lose på dyret til det kommer på post og blir
felt, eller at hunden vil innhente dyret og «holde
det fast» med en stå los.
Ved viltulykker vil det også være nyttig å være to.
En kan konsentrere seg om skadestedet, mens en
kan ta vare på sikkerhet i forhold til trafikk, inntil
politiet kommer og overtar denne oppgaven.
DOBBELTEKVIPASJE
En dobbeltekvipasje består av en sporhund
og en løshund. Løshunden kan være både en
stillende hund og en kortbeint drivende hund.
Dobbeltekvipasje er ofte effektivt ved ettersøk.
I mange tilfeller, for eksempel ved en beinskade
på elg, så vil ettersøksekvipasjen «dytte»
dyret foran seg uten å komme innpå det for
avlivingsskudd. Et slikt dyr vil ofte være enkelt
«å stille» for en løshund, og du kan effektivt
avslutte ettersøket. Et problem kan være at
løshunden tar sporet av et annet dyr. Det er
derfor viktig alltid å ha med en sporhund som
holder sporet av det skadde dyret, selv om en
løshund blir sluppet.
Kortbeint, drivende hund vil være mest aktuelt
å benytte i kombinasjon med poster. For rådyr
26
Dobbeltekvipasje kan være svært
hensiktsmessig å benytte!
I våre andre nordiske land så er det tillatt med
det en kaller «hetshund», altså en hund som
innhenter og tar livet av det skadde dyret.
I Norge er dette ikke tillatt i følge viltlovens § 20,
der det står «Til felling av vilt under jakt kan
bare brukes skytevåpen med ladning av krutt».
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
En løshund på elg er i mange tilfeller et «must» for en ettersøksjeger.
En løs på drevet halsende hund kan være nødvendig å
Sporloggen på gps’en kan være verdifull å studere,
slippe for å få et effektivt ettersøk.
også i ettertid.
NÅR KAN ET ETTERSØK AVSLUTTES?
skadet, kreves det ikke varsling til kommunen.
Om det finnes noen grunn til å tro at dyret kan
være skadet, pålegges det jaktlaget varsling til
kommunen. Jaktlaget skal da starte et ettersøk
etter dyret, og gjennomføre dette på best mulig
måte i henhold til lovverket.
Loven pålegger jegeren å forvisse seg om
påskutt dyr er truffet eller ikke. Det stilles svært
strenge krav til jegeren før et påskutt dyr kan
friskmeldes. Et hvert avfyrt skudd er å anse
som treff, inntil du kan motbevise det. Ofte vil
det være nødvendig å finne igjen kula i bakken,
et tre eller lignende, eller at dyret har blitt
observert over en lengre strekning, og dermed
med sikkerhet kan sies å være uskadet. Dersom
jegeren har forvisset seg om at dyret ikke er
WWW.NJFF.NO
En ettersøksjeger vil kunne komme opp i
situasjoner under ettersøket der en må ta
en avgjørelse om dyret er skadet eller ikke.
Bevisbyrden under ordinær jakt påligger jegeren,
27
mens det under offentlige ettersøk er kommunen
som tar denne avgjørelsen. I realiteten er det
kommunens ettersøksjegere som må vurdere
dette ut fra den aktuelle situasjonen. Ved
en skadeskyting er det kun kommunen som
kan avslutte et ettersøk og friskmelde dyret.
Sporlogger på gps, foto og eventuelle funn, kan
være viktig dokumentasjon for avgjørelsen som
blir tatt.
For offentlige ettersøk, der ettersøksjegeren er
ute på oppdrag i forbindelse med en påkjørsel,
så er friskmelding et alternativ. Dette til tross
for at en vet at dyret er truffet av en bil, men der
ettersøksjegeren likevel mener at dyret ikke er
mer skadet enn at det kan bli friskt og leve godt
videre. Dette skiller seg vesentlig ut ifra jakta,
der normal praksis er at hvis jegeren har fått
«hull på dyret» og en altså vet at dyret er såret,
så skal en gjøre det en kan for å avlive dyret.
Dette vil være svært viktig å ha i bakhodet når
det offentlige ettersøket gjennomføres.
TRAFIKKPÅKJØRT – DE
VANSKELIGE ETTERSØKENE
På vei og jernbane kjøres det på tusenvis av
hjortevilt i Norge hvert år. I en del kommuner
så påkjøres det like mye rådyr som det felles
under vanlig jakt. En offentlig ettersøksjeger
vil derfor alltid få flest oppdrag knyttet til vilt
som er påkjørt på enten vei eller jernbane. De
ettersøksjegerne som har sitt «arbeidssted» på
vei eller jernbane må forholde seg til regelverk for
slik virksomhet.
Jernbaneverket har egne sikkerhetsregler. Det
viktigste å merke seg som ettersøksjeger er
at uten assistanse fra Jernbaneverket, er det
strengt forbudt å arbeide i jernbanesporet og/
eller krysse dette. Du kan «arbeide», altså
bedrive et ettersøk langs sport, men da med en
sikkerhetsavstand på 2,5 meter fra nærmeste
skinne. På fri linje må du ikke under noen
omstendighet nærmere sporet enn det. Ved
ettersøk innenfor denne sonen, må du ha med
godkjent sikkerhetsvakt fra Jernbaneverket.
Et ettersøk kan starte eksempelvis ved vei, og så
gå mot jernbanen før dyret krysser sporet. Hva
gjør ettersøksjegeren i en slik situasjon?
Sikkerhetsavstanden på 2,5 meter gjelder
uansett, og det er ikke lov å krysse sporet
utenfor en planovergang uten å ha med en
godkjent sikkerhetsvakt. Uten sikkerhetsvakt må
ettersøksjegeren gå til nærmeste planovergang
for å kunne krysse sporet lovlig.
28
Jernbaneverket anbefaler at en eller flere av
ettersøksjegerne i hver kommune tar kurset
«Personlig sikkerhet for befaring ved spor» på
Jernbaneskolen.
Før du kan melde deg på kurset, må det først
innhentes godkjenning av behov hos banesjef
(eget skjema). Kurset gir rett til å gå langs
sporet også innenfor sikkerhetssonen og til å
krysse sporet etter nærmere gitte retningslinjer,
forutsatt at du bærer verneklær.
Ettersøk på og ved veg
Sikkerhet er selvfølgelig også viktig når
ettersøk foregår langs veistrekninger, både for
ettersøksjegeren(e) og de øvrige som ferdes i
trafikken. Varsling er viktig, og både rotorlampe
og skilting anbefales brukt. Noen kommuner
bruker kun varseltrekant, mens andre kommuner
har egne skilt («trekant/spiss telt»). Noen
regioner innen Vegvesenet krever ytterligere
skilting/merking etter en egen skiltplan. For å
tilegne seg denne kunnskapen, må du først ha
deltatt på et eget kurs for dette.
Statens vegvesens håndbok, Arbeid på og ved
veg, N301, inneholder en bestemmelse, som sier
at «Alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg
skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling».
Gråsonene for de som holder på med offentlige
ettersøk vil være mange. I håndboka så defineres
begrepet «vegarbeid» som: «Alle former for arbeid
som foregår i vegen eller sikkerhetssonen, og som
medfører faremomenter som tilsier varsling og/
eller sikring». Begrepet «sikkerhetssone» er et
område på hver side av vegen, med en bredde
som er avhengig av fartsgrensen. Det vil med
andre ord si at du som ettersøksjeger må ha kurs,
hvis arbeidet du skal utføre krever varsling, for
eksempel i form av et trafikkskilt.
Varsling
Når toget kjører på vilt, er det som regel
Jernbaneverket som varsler. Det er ikke behov
for videre varsling til politiet. Ved påkjørsel
av bil går ofte meldingen via politiet. Når
meldingen kommer direkte til fallviltgruppa/
viltnemd, skal politiet varsels hvis det er
personskade. Ettersøksjegeren kan oppleve å
komme til et skadested hvor det ikke er meldt
om personskade, men der dette viser seg ikke
å stemme. Ettersøksjegeren bør derfor alltid ta
en vurdering på stedet av fører og passasjerer,
for å se om det er personskader. Det er flere
eksempler på at de som er involvert selv ikke
ser behovet for helsesjekk eller hjelp. Ved slike
tilfeller må selvfølgelig AMK og politi varsels
umiddelbart.
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
En god løshund er alfa og omega ved ettersøk av skada villsvin.
ETTERSØK AV VILLSVIN
Med en stor villsvin bestand i Sverige, så vil
det komme stadig flere dyr inn i Norge. I de
siste årene har fellingstallene for villsvin i våre
grensefylker Østfold, Akershus og Hedmark vært
økende. Med flere villsvin i våre jaktterreng, øker
også sannsynligheten for påkjørsler og de første
påkjørslene er allerede registrert.
Sammen med bjørnen, så er villsvinet det viltet
som det er forbundet med størst risiko å gå
etter når det er skadet. Som bjørnen, kan også
villsvinet angripe når det føler seg truet. Derfor
stilles det høye krav til ettersøksjegeren, og ikke
minst til hundene som benyttes.
I Sverige felles det rundt 100 000 villsvin i
året. Våre svenske kolleger anbefaler å benytte
både band- og løshund. Hunden er, uansett
viltart, viktig å benytte på skadestedet, enten
der påskytingen har funnet sted, eller der
påkjørselen har skjedd, for å se hva skadestedet
vil fortelle oss.
En utfordring med villsvin er at det er et flokkdyr.
Ofte har flere dyr vært ifølge uansett om det
dreier seg om jakt eller påkjørsel. Det er her
egenskapene til den sporrene hunden kommer
inn. Greier vi å sette hunden på rett dyr, det vil si
dyret som er skadet, så skal hunden følge sporet
etter dette dyret og ikke bry seg om de andre
WWW.NJFF.NO
villsvinene som finnes i nærheten. Når du har
fått satt hunden på rett spor, så sporer du deg
ut av skadestedet eller skuddplassen, til du er
sikker på at dere er på rett spor, deretter slipper
du hunden.
Har du muligheten til å gå to sammen, der en har
en god løshund som kan slippes og en har en god
sporhund, er det en fordel om den ene fortsatt
sporer etter det skadde dyret med bandhunden,
mens en annen følger etter løshunden og tar seg
inn på stålosen. Et villsvin som er skadet vil ikke
oppføre seg som våre hjortedyr. Det vil i første
rekke dra rett ut, og det virker i mange tilfeller
som om det allerede har bestemt seg for et
område det skal oppsøke, og drar direkte dit. Da
er det viktig med en hund som raskt kan ta igjen
villsvinet og få stoppet det. Hunden bør tidligere
ha vist at den har egenskaper som gjør den i
stand til å håndtere villsvin, og ha vist at den
kan «stille» villsvinene med los. I Norge er det
aktuelt å bruke de stillende rasene, samt de som
fungerer som kortdrivende. En god mentalitet
på villsvinhunden er et selvsagt krav. Villsvinet
vil, uansett om det er friskt eller skadet, alltid
forsøke å angripe hunden, sette seg i respekt og
forsøke å jage den vekk. At hunden har mot nok
til å stå imot disse angrepene og nerver som gjør
at den blir værende der sammen med villsvinet,
vil være avgjørende for at jegeren skal komme
innpå og avlive dyret.
29
Et vellykket ettersøk er over!
Villsvinet stopper ofte opp i tette kratt, gjerne
i nærheten av våtmark og vann, og du som
ettersøksjeger er avhengig av at hunden ikke
står for langt unna villsvinet. Står hunden for
langt unna, vil det gjøre det både farlig og
vanskelig for deg å bevege deg innpå losen og få
avlivet dyret.
En stålos på villsvin vil ofte gi vanskelige
skuddsituasjoner. Et villsvin er som regel mye mer
bevegelig i losen og angriper hunden oftere enn
for eksempel elg og bjørn. Villsvinet er sjelden i ro
i en los, og med en hund som jobber aktivt, så må
du forholde deg rolig og vente til du er helt sikker
på at hunden er i sikkerhet, før skudd avløses.
NJFF har laget et eget kurs som tar for seg
ettersøk av villsvin, for de som ønsker å lære mer
om dette.
30
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
1.
2.
3.
4.
Ettersøksspesialisten trengs når et dyr er påkjørt. Hunden skal ta an sporet og spore videre på det individet som er skadet.
At hunden er vant med å gå spor på harde underlag, er en stor fordel.
DEN OFFENTLIGE
ETTERSØKSHUNDEN
Hund er og blir det viktigste verktøyet for en
ettersøksjeger. Spesielt på barmark er vi nokså
hjelpeløse uten en god hund.
Den ultimate ettersøkshunden følger det sporet
vi har satt den på, uansett om den skal spore en
skadet elg, finne igjen en savnet hund eller gå
etter en skadet bjørn.
I NJFFs hefte «Fra valp til godkjent ettersøkshund», følger vi opplæringsvegen fram til
godkjent ettersøkshund. For den som skal
være en ettersøksspesialist og gjøre offentlige
ettersøkoppdrag, kreves det mer. Ved vanlig jakt
på friske dyr kan vi bare finne et nytt dyr dersom
hunden mister sporet. Når vi går etter et skadd
vilt har vi ikke «lov til» å miste sporet. Vi skal
finne det skadde dyret og sørge for at det ikke
lider unødig. Til dette kreves det gode ekvipasjer.
WWW.NJFF.NO
Det kreves at en hund ikke bare skal holde sporet
av en art ved kryssing av spor av andre arter, men
også kunne følge et bestemt individ av arten.
Dette gjelder alltid ved sporing av skadde dyr.
Hunden skal følge og holde sporet av det dyret
som er skadet. Vi snakker om individsporing,
det som i moderne tid har blitt kalt en “ID-hund”,
eller det som vi ønsker å betegne som en sporren
hund.
Sporrenhet er en krevende “sport” som til nå
har vært mest benyttet i politiet, militæret,
tollvesenet, av redningshunder etc. Vansker med
sporing av bjørn og det å få en jakthund til ikke å
slå over på et ferskere spor, gjør at individsporing
mer og mer står fram som nyttig for oss jegere og
spesielt ettersøksjegere. Dette er jo hva vi ønsker
at en ettersøkshund i realiteten skal gjøre, men
neppe kan kreve, verken av hund eller fører, uten
at de har “gått skolen” og etablert den ferdighet
og kompetanse som kreves.
31
Ved valg av hund til sporarbeidet, er individet
og førerens kompetanse viktigere enn hvilken
rase hunden tilhører. Vi ønsker oss en hund med
god konsentrasjonsevne, og en hund som tåler
ulike påvirkninger og miljøforstyrrelser gjennom
sporingen.
I vårt hefte «Fra valp til godkjent ettersøkshund»
tar vi for oss den tradisjonelle metoden å trene
opp en ettersøkshund på, med blod og skank
(del 1 i heftet). I del 2 tar vi for oss den sporrene
hunden, ved å bruke brukshundmetoden og
luktdiskriminering, for å få frem en sporren hund.
Vi anbefaler alle å bruke dette heftet for videre
trening og jobbing med ettersøkshunden.
ETTERSØKSTEKNIKK
Ettersøksjegere opparbeider seg erfaringer med
å spore og forfølge et skadet dyr, på lik linje med
at erfarne jegere henter ut informasjon ute på
praktisk jakt. Det er umulig å gi noen fasitsvar
på hva en skal gjøre og hva som kan skje i de
ulike tilfellene. Det å være ute, jobbe mye med
egen hund, lære seg å lese hund er veldig viktig
for å kunne bli en dyktig ettersøksjeger. Det å
legge kunstige spor, lære seg å lese atferden
på hunden når sporet har forskjellig alder og på
ulikt underlag, er svært viktige egenskaper å ta
med seg. I tillegg bør en ettersøkshund få spore
mye friskt vilt slik at du som fører lærer å lese
hvor langt bak dyret dere er til en hver tid. Da vil
du lettere lese hundens markering om at dere
nærmer dere og at tiden for å gjøre rifla klar er
inne.
Om hunden sporer med nesa jevnt i bakken hele
tiden eller om den velger å bruke overvær, ligger
veldig individuelt i hunden. Dette er likevel noe
du som fører kan trene på, og få til slik du ønsker
deg selv.
«Tap» må du regne med at hunden får av og til.
I disse tilfellene er det ofte du som hundefører
ødelegger og dermed gir hunden muligheten til
å feile. Her er innlæringen veldig viktig, og hva
du gjør selv i disse tilfellene har stor betydning.
Ved at du legger spor med forskjellige krysninger
når du trener, vil være med på å «tvinge» hunden
til å velge rett spor, før den får den fremdriften
som er forventet. Husk hva du tidligere har trent
på, når du står ute i sporet etter det skada dyret
og er usikker på hvor hunden vil gå videre. Noen
hunder «ringer» automatisk når de mister et
spor, andre må du lære det, eller du kan lese
på hunden at den har mistet sporet og du må
kanskje ta med deg hunden og ringe sammen
med den, for å finne igjen utsporet. Erfaring hos
både deg og hunden vil være avgjørende når de
vanskelige ettersøkene dukker opp.
Faksimile av “Fra valp til godkjent ettersøkshund”
32
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
Avliving i vanskelige situasjoner
AVLIVINGSSKUDDET
Avsluttes et ettersøk med avlivingsskudd,
skjer dette ofte i vanskelige situasjoner med
tett vegetasjon, urent skuddfelt, i mørke, med
dyr i bevegelse eller i flukt fra deg. Dette er
momenter som gjør situasjonen utfordrende.
I mange tilfeller kan det også bli aktuelt med
korte skyteavstander som kombinert med bruk
av kikkert, gir de samme ballistiske utfordringer
som lange skyteavstander.
Ved avliving av skadd vilt langs vei og bane vil
både trafikk og rikosjettfare være hensyn som
kan gi ettersøksjegeren sikkerhetsmessige
utfordringer.
VÅPEN TIL ETTERSØK
Ettersøk gir ofte raske skudd og
stiller store krav til valg av våpen og
siktemidler. Det mest brukte er:
«Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst»
definerer minste tillatte anslagsenergi og
kuletype for jakt og felling. For jakt og felling av
storvilt er det kun tillatt med ekspanderende
kule. Dette gjelder også under ettersøk.
Det settes også krav til hagleammunisjon.
Fyllingskule, slugs/brennecke, er ikke tillatt til
annet vilt enn rådyr og villsvin.
Under ettersøk så kan det ofte være svært
hensiktsmessig å benytte slugs/brennecke til
hagle, på grunn av egenskapene kulene har for
ikke å rikosjettere. Når det gjelder å bruke disse
kulene til avliving av skadd storvilt, utenom rådyr
og villsvin, kreves det alltid tillatelse fra politiet.
Det er viktig for en ettersøksjeger å kjenne til
at kuler oppfører seg forskjellig og har store
forskjeller når det gjelder kvalitet. Dette gjelder
også slugs/brennecke. Det er viktig at alle
prøveskyter sine våpen med aktuell ammunisjon
og på avstander som vil være aktuelle under et
ettersøk.
• Rifle, av godkjent kaliber til viltarten
• Hagle, til bruk for rådyr eller villsvin
• Kombivåpen eller drilling
WWW.NJFF.NO
33
SIKTEMIDLER
VIKTIG TRENING
Det er viktig å trene på de situasjoner som kan
oppstå i et ettersøk. Kort avstand, lang avstand,
oppdukkende figur, hurtige skudd, løpende figur,
sittede og stående skyting osv. Her er det bare å
improvisere, kun fantasien setter begrensninger.
Det er også smart å prøveskyte med forskjellige
typer slugs/brennecke, både i den hagla du skal
bruke eller eventuelt i din kombi eller drilling.
Erfaringsvis så er det stor forskjell på kvaliteten
og presisjonen av disse.
De tre vanligste typer siktemidler er:
• Åpne sikter
• Kikkertsikter
• Rødpunktsikter
Hva slags siktemidler som er hensiktsmessig
avgjøres av en rekke forhold, blant annet sikt,
lysforhold og vegetasjon. Ved ettersøk vil det
ofte være nødvendig med raske skudd, ofte
under forhold som ikke er optimale. Hver enkelt
ettersøksjeger avgjør valg av siktemidler ut fra
den aktuelle situasjonen.
Når ettersøket avsluttes er det viktig å unngå
å stresse dyret unødig. Ved å gå inn på dyret
rolig på skrå bakfra, tar en vare på både egen og
andres sikkerhet. Hunden skal være i sikkerhet,
det vil si på god avstand fra dyr og mulige
rikosjetter og avlivingsskuddet kan settes.
Ettersøksjegeren skal kjenne dyrenes anatomi
og vite hvor et avlivingsskudd skal plasseres for
å avlive dyret på en rask og effektiv måte. Når
ettersøksjegeren kommer innpå et skadd hjortevilt
som ligger nede skal avlivingsskuddet settes rett
bak og under ørefestet. Dette skuddet vil føre til en
umiddelbar død ved å knuse øverste nakkevirvel,
treffe bakerste del av hjernen og kutte pulsåren
til hjernen. Dersom en bruker kikkert på så kort
avstand, kan en oppleve at det er viktig å kalkulere
inn kikkertens høyde over løpet.
Ettersøk gir ofte krevende skuddsituasjoner.
Du må i enkelte tilfeller tøye grensene i forhold
til vanlige jaktsituasjoner når det gjelder dyr
i bevegelse, urent skuddfelt o.l for å gjøre et
skadd dyrs lidelser så kortvarig som mulig. Et
litt tyngre kaliber som «tåler» litt mer kvist kan
ofte være å foretrekke. Det har imidlertid vist
seg at kuletype vanligvis er av større betydning
enn kaliber. De fleste ettersøksjegere velger å
benytte seg av rifle under ettersøk. Ofte kan en
kort «hundeførerrifle» med gode, åpne sikter,
sammen med et avtagbart rødpunktsikte eller
en kikkert med lav forstørrelse, være et godt
alternativ uansett hvilket ettersøksoppdrag
du skal ut på. Likevel er det smak og behag
som avgjør våpentype og siktemidler til
ettersøksjegeren, som for den vanlige jegeren.
Det er viktig å velge utstyr som en selv er
komfortabel med og som en erfaringsvis skyter
godt med.
Dersom dyret er på beina, vil et skudd for å felle
dyret ha preg av en vanlig jaktsituasjon. Skuddet
rettes da mot hjerte-/ lungeområdet.
«Stikk» dyret dersom det ikke er skutt i lunger
eller hjerte, for at det raskt skal kunne blø ut.
NJFF har utviklet egne skiver som brukes
for å illustrere utfordringene som venter en
ettersøksjeger når avlivningsskuddet skal
plasseres.
NJFF sine skyteskiver for ettersøksjegere.
Skiver KUN til kursbruk.
Ikke godkjent til jaktfeltskyting.
Skiver KUN til kursbruk.
Ikke godkjent
til jaktfeltskyting.
Skiver KUN til kursbruk.
Ikke godkjent til jaktfeltskyting.
Skiver KUN til kursbruk.
Ikke godkjent til jaktfeltskyting.
1
2
3
4
1 2 3 4
5
4 3 2 1
34
Skivene er produsert av Norges Jeger- og
Fiskerforbund og vitalt treffområde er satt
av veterinær Ragne Åstorp.
2015 Erik Tanche Nilssen AS
Skivene er produsert av Norges Jegerog Fiskerforbund og treffområdet er satt
av veterinær Ragne Åstorp.
2016 Erik Tanche Nilssen AS
Skivene er produsert av Norges Jegerog Fiskerforbund og treffområdet er satt
av veterinær Ragne Åstorp.
2016 Erik Tanche Nilssen AS
Skivene er produsert av Norges Jegerog Fiskerforbund og treffområdet er satt
av veterinær Ragne Åstorp.
2016 Erik Tanche Nilssen AS
4
3
2
1
ETTERSØK – FOR DE VIDEREKOMMENDE
EGNE NOTATER
WWW.NJFF.NO
35
DET ER NÅ
OPPDRAGET STARTER!

Similar documents