Golv og liggeunderlag til sau

Comments

Transcription

Golv og liggeunderlag til sau
Golv og liggeunderlag til sau
Inger Hansen
Bioforsk Nord Tjøtta
Gulv til sau
•
•
•
•
•
Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine
Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming
Må ikke forårsake skader, men samtidig ha god slipeeffekt
Må ikke være kaldt å ligge på
Rimelig og slitesterk
• To hovedtyper gulv:
–
–
Talle
Spaltegulv
Tallegulv
• Prinsipp: Ved innblanding av strø blir gjødselmassen så tørr og porøs
at det kommer i gang aerob omsetning, dvs. kompostering.
• Gjennom komposteringen stiger temperaturen og vannet fordamper.
Resultatet er en ennå tørrere masse.
• Strøbehovet øker med økende mengde vann i fôret, slik at mer enn
50 % av grovfôret bør gis som tørt stråfôr.
• Sau på tallegulv trenger større areal enn på spaltegulv, slik at tallen
ikke ”trås” ned. 1,2-1,4 m2/sau anbefales.
Strøtyper
• Halm
• Sagflis
• Bark
• Torv
• Papp og papir
Etter Uhlig, C. og Fjelldal, E. 2005
Halm
• Det beste strøslaget, men liten tilgjengelighet og dermed kostbart i
Nord-Norge
• Gode egenskaper i tilknytning til kompostering
• Lett nedbrytbart
• Unngår immobilisering av næringstilgangen i gjødsla (frigjøring av
næringsstoffer forhindres ikke)
Eksempel, kostnader halmtalle
• Daglig forbruk: 0,5 kg halm/sau
• Etablering av tallen: 10 kg halm/sau
• Strøbehov for 150 vfs i 195 innefôringsdager: 16.100 kg (Bøe, 2002)
• Kostnader halm inkl. frakt : ca kr 1,50/kg nordpå
• Strøkostnadene utgjør rundt kr 30.000.- årlig for et normalt stort
sauefjøs i Nord-Norge
Sagflis
• Ikke regna som de beste strøslag.
• Tungt nedbrytbart med høgt C/N-tall, noe som kan hindre
frigjøringen av næringsstoffer etter at gjødsla har kommer i jorda
(immobilisering).
• Flis av bartrær brytes ned seinere enn flis av lauvtre
Bark
• Regnet som et bedre strøslag enn sagflis mht.
næringstilgangen i gjødsla.
• Litt dårligere absorberende evne enn sagflis, men lettere
omsettelig.
Torv
•
Et av de beste strøslag.
•
Stor evne til å binde næringsstoffer (N og P) og gir derfor
husdyrgjødsel med høg kvalitet.
•
God oppsugingsevne, men kan gi høg fordampning og fukt i
dyrerommet.
•
Binder ammonium og absorberer ammoniakk-gass.
•
Ofte høg pris.
•
Mye støv dersom den er tørr.
Papp og papir
• Lokal resirkulering av papp- og papiravfall
• Gode erfaringer med opprevet papir som strø til hest og melkekyr
(Remade, 2001).
• Absorbsjonsevne: 4-6 ganger så stor som i halm
• Mindre støv
• Usikkerhetsmomenter:
–
–
–
–
–
Rimelige og effektive oppkuttingsmaskiner
Strøforbruk
Komposteringsevne
Behandling av tallen etter at den er tatt ut
Gjødslingseffekt (evne til å binde ammonium-N)
Spaltegulvstyper
• Strekkmetall
• Trespalter m/u toppdekke
• Betong
• Plastrister
• Kompositt (glassfiber)
Eksempel, kostnader spaltegulv (Bøe, 2002)
• Forutsetning: 150 vfs, 2 m bingedybde, 0,9 m2/sau
• Strekkmetall m/ bæreramme:
• Strekkmetall u/bæreramme:
• Trespaltegulv:
kr 81.000,- (kr 600,-/m2)
kr 33.750,- (kr 250,-/m2)
kr 27.000,- (kr 200,-/m2)
Plastrister
• Plastrister brukt til sau noen steder, men en har
generelt liten erfaring med materialtypen
• Brukt mest til gris
• Holdbarhet?
• Hvordan fungerer det i kaldfjøs?
• Svært glatt
• Dårlig klauvslitasje
• Forholdsvis dyrt, ca. kr 800,-/ m2
Kompositt
• Kompositt=glassfiberprodukt.
• Mye brukt, bl.a. i offshore.
• Bedre styrke, lettere material, bedre holdbarhet og lavere
varmeledningsevne enn metall.
• Kompositt er en framtidsretta materialtype som vil kunne erstatte
mange metallprodukter.
• Pris: kr 800-1000/m2
• Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med sauebruker og bedriften
NordKomp A/S søkt om prosjektmidler til å prøve ut komposittspaltegulv i et fjøs på Helgeland.
Liggeunderlag til sau
• Den mest brukte strategien for termoregulering hos sau som
eksponeres for lave temperaturer under innendørs oppstalling er å
redusere liggetida, særlig rett etter klipping (Bøe 1990).
• Småfe skal ha adgang til bekvem, tørr og trekkfri liggeplass, der alle
dyrene kan ligge samtidig. Små lam og kje skal ha tilgang til tett
liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper
(Forskrift om velferd for småfe, LMD 2005).
• Nye arealkrav i økologisk sauedrift (EU 1999, Debio 2003)
– 1,5 m2/dyr, hvorav 0,75 m2 skal være liggeareal
– Dispensasjon fra kravet om tett liggeunderlag
Sauers preferanse for ulike liggeunderlag
(Færevik, G., Andersen, I.L. og Bøe, K.E. 2003)
• Valgforsøk 1 (før klipping):
–
–
–
–
Tregulv eller gummimatte
Strekkmetall eller tregulv
Tregulv eller halm
Strekkmetall eller halm
–
Rullering mellom binger
• Valgforsøk 2:
–
–
Identisk med forsøk 1
Før og etter klipping
Resultater
• Valgforsøk 1:
–
–
Ingen klar preferanse for noen av de ulike liggeunderlagene.
Klar preferanse for å ligge inntil en vegg.
• Valgforsøk 2:
–
–
–
Søyer med full ull valgte tregulv framfor gummimatter og strekkmetall framfor
halm.
Nyklipte søyer valgte halm framfor både tregulv og strekkmetall, og tregulv framfor
strekkmetall. Søyene velger et liggeunderlag med god isolasjonsevne rett etter
klipping.
Minst nedgang i liggetid etter klipping i binger med halm.
Forsøk med ulik utforming av liggepall
for sau i spaltegulvsbinge
(Bøe, K.E. og Nyhammer, K. 2004)
• Forsøk i tre økologiske besetninger
på vestlandet, 8 binger i hvert fjøs
• Forsøksfaktorer:
–
–
–
–
Utforming: U, L, foran+bak
Helningsgrad: 0 % eller 5 %
Bredde: 50 cm eller 60 cm
Renhold: Hver dag eller annen
hver dag
Resultater
• Søyene brukte i mye større grad liggepallene plassert foran og bak i bingen
framfor U- eller L-formede paller. Liggepaller langs langveggene gav størst
vegglengde/dyr
• En helningsgrad på 5 % hadde klar positiv effekt på liggearealets renhet,
men hadde ingen innvirkning på sauenes liggeatferd.
• Ingen forskjell i liggeatferd mellom 50 og 60 cm breie paller. Den smaleste
utformingen kan anbefales til lette raser.
• Renholdsfrekvensen hadde ingen innvirkning på liggeatferden, men daglig
reinholdt anbefales likevel.
Hvileatferd hos søyer
– effekt av redusert liggeareal
(Bøe, K.E., Berg, S. og Andersen, I.L. 2006)
• 24 søyer fordelt på 6 binger
• Forsøksfaktorer:
– Liggeareal:
0,5 m2, 0,75 m2 eller 1,0 m2/dyr
– Bingeutforming: dyp eller vid
• Rullering mellom bingene
Resultater
• Ingen store endringer i liggeatferd ved reduksjon av liggearealet fra 1m2 til
0,75 m2.
• Total liggetid redusert når liggearealet ble endret fra 1 m2 til 0,5 m2.
• Synkroniseringen av atferden ble dårligere og antall oppjaginger økte
drastisk når liggearealet ble redusert ned til 0,5 m2.
• Liggetiden var lengst i dype binger, men bingeutformingen hadde ingen
annen betydning for liggeatferden til søyene.
Køyesenger til sau i økologisk drift?
(Hansen, I., Lukkassen, A.J. og Lind, V., 2006)
• Utprøvinger på lam ved ½ år,
1 år og 1 ½ års alder
• Forsøksfaktorer:
– Høyde: 50 eller 60 cm
– Bredde: 60 eller 75 cm
– Før og etter klipping
Resultater, ½ år gamle lam
• ½ år gamle lam foretrakk å ligge på
strekkmetallet framfor i
køyesengene før klipping.
• Ingen preferanseforskjell mellom
ulike bredder, men søyer som lå på
nederste etg. likte den høgeste
utformingen (60 cm) best.
3
Antall lam i bingen (maks. 6)
• Etter klipping lå de langt mindre på
strekkmetallet, mens bruken av
køyesengene økte.
3.5
2.5
2
Strekkmetall
Køyeseng
1.5
1
0.5
0
Før
klipping
Etter
klipping
Resultater forts.
Antall sauer i bingen (maks. 5)
• Bruken av køyesengene hos nyklipte lam økte med økende alder
3
2.5
2
Strekkmetall
1.5
Køyeseng
1
0.5
0
1/2 år
1 år
Alder på sauene
1 1/2 år
Konklusjon
• Type liggeunderlag har lite å si når sauene går med full ull, men i en periode
etter klipping er det en fordel med golv med lav varmeledningsevne.
• Sauene liker å ligge inntil en vegg. Dersom liggepaller skal benyttes bør de
legges langs de to lengste sidene i bingen, slik at man får størst mulig
vegglengde/dyr.
• Liggearealet bør være ca. 0,75 m2/dyr. Reduksjon ned til 0,5 m2 resulterte
i endret liggeatferd med kortere hviletid, flere oppjaginger og dårlig
synkronisering.
• Det er bare i en periode etter klipping at søyer velger køyesenger i minst
like stor grad som strekkmetall å ligge på. En evnt. anbefaling av denne
løsningen er således kun motivert ut fra de nye arealbestemmelsene
i økologisk drift, ikke ut fra sauenes egne preferanser.

Similar documents