Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov

Comments

Transcription

Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Rundskriv
Finanstilsynets praksis for
vurdering av risiko og
kapitalbehov
RUNDSKRIV:
12/2016
DATO:
27.06.2016
RUNDSKRIVET GJELDER FOR:
Forretningsbanker
Sparebanker
Holdingselskaper i finanskonsern
Finansieringsforetak
Verdipapirforetak
Forvaltningsselskaper med aktiv forvaltning
AIF-forvaltere med aktiv forvaltning
FINANSTILSYNET
Postboks 1187 Sentrum
0107 Oslo
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Innhold
1
Innledning
3
2
Lovgrunnlag
4
2.1 Virksomhetsstyring og krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov
(ICAAP)
4
2.2 Tilsynsmyndighetenes vurderinger av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP)
5
3 Nærmere om krav til foretakets vurdering av risiko og
kapitalbehov (ICAAP)
3.1
3.2
3.3
Hovedprinsipper for ICAAP-prosessen
Fremskrivninger under stress
Forankring i styret
4 Hovedelementene i tilsynsmyndighetenes vurdering av
foretakets risiko og kapitalbehov (SREP)
4.1
4.2
4.3
4.4
Inndeling av foretak i grupper
Løpende overvåking av risiko
Elementer i SREP
Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg
5 Finanstilsynets vurdering av iboende risikoer og tilhørende
kapitalbehov
5.1
5.2
5.3
Vurdering av risikoer
Vurdering av kapitalbehov
Samlet kapital til pilar 1- og iboende pilar 2-risikoer
5
5
7
7
8
8
9
10
11
11
11
12
14
6 Kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv og vurdering av
kapitalmål
16
7
Vurdering av likviditet og finansiering
7.1
7.2
8
17
Foretakenes vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP)
Finanstilsynets vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (SREP)
17
17
Risiko- og kapitalvurdering for grensekryssende konsern
18
2 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Innledning
1
Dette rundskrivet beskriver hovedelementene i Finanstilsynets metoder for å vurdere
foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov (SREP1). Finanstilsynets metoder
bygger blant annet på retningslinjer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA),
publisert i desember 20142, samt presiseringer gjort av Finansdepartementet i brev til
Finanstilsynet av 17. mars 2016. Formålet med å beskrive Finanstilsynets metode er å skape
økt transparens.
Rundskrivet dekker også Finanstilsynets krav til prosess og innhold i foretakenes risiko- og
kapitalvurderinger (ICAAP). Rundskrivet er en oppdatering av rundskriv 9/2015 som erstattet
rundskriv 21/2006, 26/2007 og rundskriv 28/2007.
Rundskrivet gjelder for:

banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i konsern der slike
foretak inngår

verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med tillatelse til å yte aktiv forvaltning,
forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og
foretak som er omfattet av konsolideringsplikt etter verdipapirhandelloven § 9-21
Baselkomiteen la 16. desember 2010 frem nye kapital- og likviditetsstandarder for
banknæringen, Basel III. I EØS-området er disse anbefalingene gjennomført i direktiv
2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013 (CRR).3 Basel 3 og CRD IV gir pilar 2 like
stor betydning som før. Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven
som ble foretatt i 2013, innebærer at kapital- og bufferkravene i CRD IV ble gjort gjeldende i
Norge fra 1. juli 2013.4 Tilhørende forskriftsendringer ble vedtatt 22. august
2014. Forskriftsendringene er gjort gjeldende fra 30. september 2014. Ny finansforetakslov
som erstatter finansieringsvirksomhetsloven, ble vedtatt 7. april 2015 og trådte i kraft 1.
januar 2016. I det følgende refereres det til de aktuelle lovparagrafene i finansforetaksloven.
Kravene til foretakenes risiko- og kapitalvurderinger og tilsynsmyndighetenes vurdering av
foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov ligger fast. Hovedprinsippene i
pilar 2 er:

1
Foretakene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til
risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå.
SREP – Supervisory review and evaluation process
2
http://www.eba.europa.eu/documents/10180/935249/EBA-GL-201413+%28Guidelines+on+SREP+methodologies+and+processes%29.pdf/4b842c7e-3294-4947-94cdad7f94405d66
3
Erstatter tidligere kapitaldekningsdirektiver (2006/48/EF og 2006/49/EF). CRD IV er EØS-relevante rettsakter,
men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.
4
Verdipapirforetakene er p.t. unntatt fra bestemmelsene om bufferkrav, jf. verdipapirforskriften § 9- 49 (2),
jf. verdipapirhandelloven § 9-15 a (7).
Finanstilsynet | 3
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov



Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere foretakets bedømming av kapitalbehov
og tilhørende strategi. Tilsynsmyndigheten skal gjennomføre tiltak dersom de ikke
anser denne prosessen for å være tilfredsstillende.
Tilsynsmyndigheten skal forvente at institusjonen har en kapitaldekningsgrad som
overstiger minstekravet til kapitaldekning.
Tilsynsmyndigheten skal intervenere på et tidlig stadium for å hindre at kapitalen
faller under det minimumsnivået som kreves for å ivareta foretakets
risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal treffe tiltak dersom kapitalen ikke
opprettholdes.
EBA har startet arbeidet med å utvikle benchmarks til bruk for tilsynsmyndighetene ved
vurdering av foretakenes risiko og tilhørende kapitalbehov i pilar 2. EBAs utvikling av
benchmark-metoder er viktige for Finanstilsynets videre utvikling av egne metoder for
vurdering av risikoer og kapitalkrav i pilar 2.
2
Lovgrunnlag
2.1 Virksomhetsstyring og krav til foretakets vurdering av risiko
og kapitalbehov (ICAAP)
CRD IV-direktivets artikler 73 til 96 fastsetter krav til foretakenes organisering og
virksomhetsstyring.
Direktivets artikkel 73 fastsetter at foretak, i tillegg til å oppfylle kravet til kapitaldekning i
pilar 1, skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil (ICAAP)
og en strategi for å opprettholde kapitalnivået. Det følger av direktivets artikkel 87 at foretaket
i pilar 2 skal identifisere og kontrollere uforsvarlig gjeldsoppbygging. Uvektet
kjernekapitalandel omtales som en indikator på slik risiko. I artikkel 76 omtales styrets ansvar
for å overvåke og styre foretakets samlede risiko og inkluderer krav til at styret skal ha et
risikoutvalg. Krav til vurdering av risiko og samlet kapitalbehov er gjennomført i norsk
lovverk i finansforetaksloven § 13-6.
Direktivkravene til virksomhetsstyring, herunder krav til risikokontrollfunksjoner, følger av
finansforetaksloven § 13-5. Det vises også til kapitalkravsforskriften kapitel 47 og forskrift
om risikostyring og internkontroll5.
Krav til organisering og virksomhetsstyring i verdipapirforetak omtales i
verdipapirhandelloven § 9-14 annet ledd og i verdipapirforskriften, del 3, kapittel 9, romertall
III. Krav til verdipapirforetakenes vurdering av samlet kapitalbehov omhandles i
verdipapirhandelloven § 9-16 første til fjerde ledd.
5
Finanstilsynet har foreslått nye bestemmelser om risikostyring og internkontroll i CRR/CRD IV-forskriften
som erstatter internkontrollforskriften. Forslaget har vært på høring er til vurdering i departementet.
4 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
2.2 Tilsynsmyndighetenes vurderinger av foretakets risiko og
kapitalbehov (SREP)
Bestemmelsene om tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og
kapitalvurderingsprosess (SREP) er videreført i CRD IV med følgende nye bestemmelser:

Tilsynsmyndighetene skal, i tillegg til å vurdere risiko for foretaket isolert, også
vurdere risikoen foretaket representerer for det finansielle systemet, jf. artikkel 97.

Tilsynsmyndighetene skal kunne stille økte kapitalkrav til grupper av foretak som er
eksponert for, eller representerer, samme type risiko, jf. artikkel 103.
Disse bestemmelsene er gjennomført i finansforetaksloven § 13-6 om vurdering av risiko og
samlet kapitalbehov, syvende ledd, annet punktum og § 14-6 om tilsynsmessig oppfølging,
retting og pålegg.
For verdipapirforetak omtales bestemmelsene om tilsynsmyndighetenes vurdering av
foretakets risiko- og kapitalvurderingsprosess (SREP) i verdipapirhandelloven § 9-16, femte
ledd, mens § 9-18 omhandler retting og pålegg.
3
Nærmere om krav til foretakets vurdering
av risiko og kapitalbehov (ICAAP)
3.1 Hovedprinsipper for ICAAP-prosessen
Prinsippene for ICAAP-prosessen slik de ble beskrevet i rundskriv 21/2006 og rundskriv
28/2007, videreføres i all hovedsak, se vedlegg 1A. Alle foretak skal regelmessig vurdere
sammensetningen og nivået på de risikoene som foretaket er eller kan bli utsatt for, kvaliteten
på styring av og kontroll med de ulike risikoene, og tilsvarende vurdere om nivået,
sammensetningen og fordelingen av foretakets samlede kapital er tilpasset risikonivået.
Vurderingen skal omfatte alle vesentlige risikoer som kan påvirke foretakets evne til å
overholde sine forpliktelser ved forfall. Vurderingene skal inkludere stresstester.
For konsern skal vurderingen omfatte hele konsernet og vise fordelingen av risiko og
kapitalbehov for hvert av de viktigste foretakene i konsernet. For utenlandske konsern med
delkonsern i Norge skal vurderingene omfatte norsk delkonsern.
Vurderingen av risikonivå og kapitalbehov skal gjennomføres og dokumenteres minst én gang
i året eller oftere dersom det er vesentlige endringer i foretakets rammebetingelser,
aktivitetsnivå eller risikoforhold som gjør dette naturlig. I vedlegg 1B er det en oppdatert
oversikt over hva foretakets ICAAP-dokumentasjon skal inneholde. Kapitalvurderingen skal
vise minste- og bufferkravet i pilar 1 for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko,
samt kapitalbehov til risikoer som ikke, eller bare delvis, dekkes av pilar 1 (pilar 2-risikoer).
Kapital som er benyttet til å dekke minstekravet og det samlede bufferkravet i pilar 1, kan
ikke benyttes til å dekke pilar 2-risikoer. Skjemaet i vedlegg 1C er obligatorisk og skal fylles
ut av foretaket som en del av ICAAP-dokumentasjonen.
Finanstilsynet | 5
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Frittstående verdipapirforetak, som ikke er en del av et bankkonsern, skal fylle ut
opplysninger i skjema 1D. Det er ikke et krav til verdipapirforetakene om at formatet i
vedlegg 1D skal benyttes. Det er likevel Finanstilsynets vurdering at bruk av
rapporteringsformatet vil være tidsbesparende for både de rapporteringspliktige og
Finanstilsynet. Hvis temaene i skjemaet ikke omtales i innrapporteringen, må dette dekkes via
tilleggsrapportering eller gjennom andre oppfølgingsaktiviteter.
I tillegg til vurderingen av risikonivå og kapitalbehov, skal ICAAP-dokumentasjonen
inneholde en oppsummering av foretakets finansielle situasjon, inkludert strategisk og
markedsmessig posisjon samt forventet utvikling. Videre skal foretakets kapitalplan
dokumenteres med strategi for å opprettholde foretakets soliditet, strategi for utbytteutdeling,
samt mål for kapitalnivå på kort og lang sikt.
I forhold til rundskriv 21/2006 og rundskriv 28/2007 er følgende risikoforhold tillagt økt
betydning:

Likviditets- og finansieringsrisiko skal utgjøre en viktig del av den samlede
risikovurderingen, herunder mulige uventede tap som følge av salg av eiendeler og
økte finansieringskostnader i perioder med stress. Vurderingene skal også omfatte
risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til, eller stilt som
sikkerhet overfor, andre finansforetak. Foretakets interne vurdering av likviditets- og
finansieringsrisiko (ILAAP6) kan gjennomføres som en del av ICAAP og omtales i
samme dokument7.

Foretak/konsern med underliggende enheter som yter forsikringstjenester skal vurdere
forsikringsrisiko.

Foretaket skal vurdere risiko knyttet til sine fremtidige pensjonsforpliktelser. Det
forventes at foretaket dokumenterer bruk av sensitivitetstester for å anslå effekten av
eksempelvis avkastningsforventninger, diskonteringsrenten, årlig lønnsvekst og
levealdersforutsetninger. Resultatene av sensitivitetstestene i form av økte
forpliktelser kan ses opp mot eventuelle fradrag for overfinansiering av
pensjonsforpliktelsene som er gjort i egenkapitalen ved beregning av kapitaldekningen
under pilar 1.

Foretaket skal vurdere systemrisiko, det vil si risiko for at en ustabil finansiell
situasjon blir så omfattende at det fører til en systemsvekkelse hvor økonomisk vekst
og velferd blir alvorlig skadelidende.

ICAAP skal inneholde en vurdering av risikoen for overdreven gjeldsoppbygging i
foretaket.
6
ILAAP – Internal liquidity adequacy assessment process
7
I det følgende vil begrepet ICAAP kunne omfatte både kapitalbetraktninger og likviditet.
6 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
3.2 Fremskrivninger under stress
Foretaket skal utvikle et rammeverk for stresstesting og tilhørende kapitalstyring som dekker
alle vesentlige risikoer som foretaket er, eller kan bli, utsatt for. Stresstestmetodene skal
dekke kraftige økonomiske tilbakeslag og ha en varighet på minst tre år. Milde og korte
nedgangskonjunkturer, som Norge har opplevd etter bankkrisen på begynnelsen på 1990tallet, er ikke tilstrekkelig. Minst ett scenario skal representere en stresstest der minst ett år gir
negativt resultat. Foretaket skal vise resultatet av sine stresstester i ICAAP i form av
utviklingen i foretakets likviditets- og finansieringssituasjon, så vel som utviklingen i ren
kjernekapitaldekning i stresstestperioden.
ICAAP skal dokumentere hvordan stresstester er benyttet i foretakets kapitalplanlegging.
Foretaket skal på bakgrunn av gjennomførte stresstester vurdere om kapitalnivået er
tilstrekkelig for å kunne møte et kraftig tilbakeslag.
3.3 Forankring i styret
Finanstilsynet vil fortsatt legge vekt på at styret gjennomfører en prosess for å sikre at
foretaket har tilstrekkelig kapital i forhold til samlet risikoprofil. Styret er ansvarlig for at
ICAAP-dokumentet oppdateres jevnlig og utgjør en integrert del av foretakets styringsprosess
og beslutningssystem. Styret må påse at det er etablert rutiner som sikrer at risikonivå og
kapitalbehov oppdateres etter behov og minst én gang pr. år.
Styret skal påse at den årlige ICAAP-dokumentasjonen vurderes av en instans som er
uavhengig av foretakets administrasjon. Den uavhengige vurderingen bør være en del av
styrets beslutningsgrunnlag ved behandling av ICAAP.
ICAAP og tilhørende interne metoder og prosesser bør være tilpasset foretakets størrelse,
omfang og kompleksitet. Se nærmere om inndeling av foretak i grupper i kapittel 4 om
forholdsmessighet og tilsynsmessig oppfølging.
Foretak som benytter egne interne modeller som støtte i kapitalvurderingene, skal sørge for at
modellene er tilstrekkelig konservative og bidrar til forsvarlig måling og styring av risiko. Det
bør i denne sammenheng legges vekt på at foretakets ledelse og styre har oversikt og
kjennskap til modellenes egenskaper, samt begrensninger med hensyn til forutsetninger og
predikerte resultater.
Finanstilsynet | 7
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
4
Hovedelementene i tilsynsmyndighetenes
vurdering av foretakets risiko og
kapitalbehov (SREP)
Figuren nedenfor gir en oversikt over innholdet i den tilsynsmessige vurderingen av
risikonivå og kapitalbehov (SREP).
Inndeling av foretak i grupper
Løpende overvåking av risiko
Elementer i SREP
Analyse av
forretningsmodell
Vurdering av
konserndekkende
styring og
kontrollsystemer
Vurdering av risiko og
kapitalbehov:
Vurdering av likviditet og
finansiering:

Vurdering av iboende
risikoer

Vurdering av likviditetsog finansieringsrisiko

Vurdering av styring og
kontroll med risikoer

Vurdering av styring og
kontroll med
likviditetsrisiko

Stresstester og

beslutning om
kapitalbehov
Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg
Kapital
Likviditet
Stresstester og beslutning
om likviditetsvirkemidler
Andre virkemidler
Tidlig inngripen
I det etterfølgende beskrives elementene i denne figuren.
4.1 Inndeling av foretak i grupper
Finanstilsynet vil dele foretakene i fem grupper basert på størrelse, kompleksitet og
virkeområde, samt graden av risiko som foretaket representerer for det finansielle systemet.
Inndelingen vil bestemme hyppigheten og omfanget av Finanstilsynets vurderinger og dialog
med foretaket. Se tabell nedenfor.
Gruppe 1 omfatter de foretakene som Finansdepartementet har besluttet skal anses som
systemviktige i Norge, jf. forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige
finansforetak. For tiden omfatter dette følgende foretak: DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA
og Kommunalbanken AS.
Gruppe 2 omfatter store eller mellomstore foretak, som hovedsakelig driver innenlands, men
med høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. Foretaket driver i flere
8 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
forretningsområder, herunder tilbud av lån og andre finansielle produkter til personmarkedet
og bedriftsmarkedet. For tiden vil gruppen omfatte 21 banker.
Gruppe 3 omfatter mindre og mellomstore foretak som driver innenfor et begrenset antall
forretningsområder og hovedsakelig innenfor et lokalt geografisk område i Norge. Foretaket
har et begrenset produktspekter og tilbyr hovedsakelig utlån til personmarkedet og små og
mellomstore lokale bedrifter. Gruppen vil bestå av øvrige norske foretak (ut over gruppe 1
og 2) med forvaltningskapital over 3 mrd. norske kroner.
Gruppe 4 omfatter mindre foretak som driver innenfor et lokalt geografisk område i Norge.
Foretaket har et begrenset produktspekter og tilbyr hovedsakelig utlån til personmarkedet og
små og mellomstore lokale bedrifter. Gruppen omfatter norske foretak med
forvaltningskapital på 3 mrd. norske kroner eller lavere.
Gruppe 5 omfatter frittstående verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med tillatelse til å yte
aktiv forvaltning og forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv
forvaltning.
Ovennevnte gruppeinndeling vil kunne bli endret. Plasseringen av det enkelte foretak vil være
avhengig av utvikling i foretakets størrelse, aktivitetsnivå, risikonivå og betydning for det
finansielle systemet.
Gjennomføring av SREP overfor de ulike gruppene av foretak:
Gruppe
Risikoovervåking
Detaljert SREPvurdering med skriftlig
tilbakemelding
Forenklet og
overordnet
SREP-vurdering
Omfang av kontakt med
foretaket
1
Kvartalsvis
Årlig
Årlig
Regulær kontakt med styre og
ledelse
2
Kvartalsvis
Hvert annet år
Årlig
Regulær kontakt med styre og
ledelse
3
Kvartalsvis
Hvert tredje år
Årlig
Kontakt med styre og ledelse
etter behov basert på risiko,
minst hvert tredje år
4
Kvartalsvis
Hvert tredje år
Årlig
Kontakt med styre og ledelse
etter behov basert på risiko,
minst hvert tredje år
5
Kvartalsvis
Avhengig av
risikovurdering
Årlig
Kontakt med styre og ledelse
etter behov basert på
risikovurdering
Forholdsmessighetshensyn tilsier at ikke alle risikoforhold vil være like aktuelle for alle
foretak. Ulike deler av SREP-prosessen vil dermed bli tillagt forskjellig vekt og gjennomført i
ulik detaljgrad ut i fra foretakets størrelse, forretningsmodell og kompleksitet.
4.2 Løpende overvåking av risiko
Sammen med overvåking av den makroøkonomiske utviklingen og utviklingen i
finansmarkedene, overvåker Finanstilsynet de enkelte foretakene løpende. Utvalgte
Finanstilsynet | 9
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
risikoindikatorer og finansielle nøkkeltall følges på bakgrunn av periodisk innrapportering av
data og øvrig informasjon fra finansmarkedene. Overvåkingen baseres i utgangspunktet på
kvartalsvise data, men kan øke i intensitet når utviklingen i markedene tilsier dette. Formålet
er så tidlig som mulig å identifisere foretak som utvikler seg negativt. I tillegg til den
kvartalsvise overvåkingen av alle foretak, gjennomfører Finanstilsynet årlig en risikoanalyse
av de største bankkonsernene. For mindre foretak gjennomføres det en forenklet og årlig
risikoanalyse.
Den kvartalsvise risikoovervåkingen og de årlige risikoanalysene danner grunnlag for
prioritering av tilsynsaktiviteter og brukes som informasjon i Finanstilsynets detaljerte SREP
(se nærmere omtale i kapittel 5).
4.3 Elementer i SREP
Analyse av forretningsmodell
Finanstilsynet vil ta utgangspunkt i foretakets forretningsmodell og overordnede strategi for å
vurdere risikoer og kapitalbehov. Dette vil kunne omfatte analyser på gruppenivå for større
konsern, analyser av enkeltforetak, samt tematisk baserte analyser for grupper av lokale
sparebanker. Analysene kan omfatte vurderinger av foretakets risikoappetitt, risikostrategier,
markedsmessige rammebetingelser, samt ulike kundesegmenters og produkters bidrag til
foretakets balansestruktur, risikoprofil og lønnsomhet. Vurderingene vil søke å bedømme
foretakets levedyktighet på kort og lang sikt. Analysen av forretningsmodell vil ta
utgangspunkt i mottatt dokumentasjon og vurderinger foretatt i forbindelse med stedlige
tilsyn, ICAAP-dokumentasjon og ordinær periodisk innrapportering av risiko- og finansielle
data til Finanstilsynet.
Vurdering av overordnet styring og kontroll
SREP vil omfatte en vurdering av foretakets overordnede styring og kontrollsystemer, samt
vurderinger av styring og kontroll med enkeltrisikoer. Vurderingene vil baseres på
informasjon om foretakets bedrifts- og risikokultur, virksomhetsstyring, organisering og
ledelse, incentivsystemer og godtgjørelsesordninger, risikostyringssystemer og intern kontroll,
intern revisjon og andre uavhengige kontrollfunksjoner, rapporterings- og
ledelsesstyringsverktøy samt gjenopprettingsplaner. I denne sammenheng er det viktig at
foretakets strategi, policy og retningslinjer er gjennomført og etterleves i hele konsernet, samt
at foretakets risikomålesystemer inkluderer ensartede data fra samtlige enheter. Vurderingen
av overordnet styring og kontroll vil ta utgangspunkt i dokumentasjonen som er mottatt, og
vurderinger foretatt i forbindelse med stedlige tilsyn, ICAAP-dokumentasjon og ordinær
periodisk innrapportering av data til Finanstilsynet.
Vurdering av risiko og kapitalbehov
Finanstilsynet vil i sin risiko- og kapitalvurdering skille mellom følgende to hovedelementer i
den samlede pilar 2-vurderingen:

Kapitalbehov for iboende risikoer sett på 12 måneders sikt. Dette vil være et
kapitalkrav som fastsettes ved pålegg, og som Finanstilsynet forventer at foretaket
opprettholder til enhver tid.

Kapitalbehov sett i et fremoverskuende perspektiv som grunnlag for foretakets
kapitalmål.
10 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
De to delene av kapitalbehovet i pilar 2 skal dekkes med ren kjernekapital. Kapital som
benyttes til å dekke minstekravet og det samlede bufferkravet i pilar 1 (inklusive effekten av
gjeldende gulvregler), kan ikke benyttes til å dekke kapitalbehov i pilar 2. I kapittel 5 omtales
Finanstilsynets vurderinger av iboende risikoer som foretaket er utsatt for, og som resulterer i
pålegg om kapital utover minstekravet og bufferkravet i pilar 1. I kapittel 6 omtales
kapitalbehov sett i et fremoverskuende perspektiv, som grunnlag for et kapitalmål.
Vurdering av likviditet og finansiering
Som en del av SREP vil Finanstilsynet legge vekt på å vurdere foretakets likviditetsreserver
og finansieringsrisiko, samt foretakets styring og kontroll med disse risikoene. Kapittel 7
omtaler dette nærmere.
4.4 Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg
Finanstilsynsloven, finansforetaksloven §§ 13-6 og 14-6, samt verdipapirhandelloven §§ 9-16
og 9-18 hjemler Finanstilsynets myndighet og virkemiddelbruk. Finanstilsynets SREPvurderinger vil kunne stille foretaksspesifikke krav til kapitalnivå, nivå på
likviditetsnøkkeltall eller finansieringsstruktur. I enkelte tilfeller vil det kunne være aktuelt for
Finanstilsynet å be foretaket om å redusere risikoeksponeringen eller gjennomføre andre
risikoreduserende tiltak, herunder endre policyer og rammer, samt gjennomføre forbedringer i
styring og kontroll med vedkommende risiko.
5
Finanstilsynets vurdering av iboende
risikoer og tilhørende kapitalbehov
5.1 Vurdering av risikoer
Finanstilsynets vurdering av iboende risikoer i det enkelte foretak vil ta utgangspunkt i
foretakets egne risikoanalyser i ICAAP. Foretakets risikoanalyser vil bli sammenholdt med
Finanstilsynets risikoanalyser. Finanstilsynet har rutiner som innebærer utarbeidelse av en
årlig, samlet risikovurdering for de største bankkonsernene. Dette er et internt dokument
benyttet som et grunnlag for SREP. For mindre banker utarbeides det forenklede
risikoanalyser. Den samlede risikovurderingen tar utgangspunkt i en analyse av foretakets
forretningsmodell og omhandler kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko,
operasjonell risiko, omdømmerisiko, likviditets- og finansieringsrisiko og andre risikoer som
er vesentlige for det enkelte foretaket jf. finansforetaksloven § 13-6, verdipapirhandelloven §
9-16 og kapitalkravforskriften kapittel 47.
For nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som inngår i Finanstilsynets vurderinger av
foretakets risikoeksponering på områdene kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko
og operasjonell risiko, vises det til Finanstilsynets moduler for risikobasert tilsyn
Finanstilsynet | 11
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
offentliggjort på Finanstilsynets nettsted8. Hver modul inneholder én del for vurdering av
risikonivå og én del for vurdering av styring og kontroll.
I den årlige samlede risikoanalysen vil Finanstilsynet vurdere hvilke tiltak som det vil være
relevant å anvende overfor foretaket.
5.2 Vurdering av kapitalbehov
Finanstilsynets vurdering av kapitalkrav for risikoer som ikke, eller bare delvis, dekkes av
pilar 1, vil ta utgangspunkt i enkeltrisikoer og foretakets egne beregninger av kapitalbehov i
ICAAP. Finanstilsynet har som støtte for pilar 2-vurderingene utviklet metoder for
kvantifisering av enkelte, men ikke alle risikotyper. Finanstilsynet vil foreta sammenligninger
mellom foretak og basere seg på skjønn. Det tas hensyn til risiko for uventede tap eller
resultatsvingninger i et 12-måneders perspektiv, risiko knyttet til eventuelle svakheter i
foretakets styring og kontrollsystemer og risiko for at foretakets modeller til bruk i beregning
av kapitalbehov undervurderer risiko og kapitalbehov.
For kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko vil Finanstilsynet gjennomgå foretakets
rapportering av kapitaldekning i henhold til minste- og bufferkravene i pilar 1 og
sammenligne denne beregningen med kapitalbehovet som fremkommer i foretakets ICAAP.
Minste- og bufferkravene i pilar 1 inklusive eventuelle effekter av gulvregler, vil for
Finanstilsynets vurderinger danne et minimum kapitalbehov for disse risikoene.
Finanstilsynets SREP vil som tidligere ta for seg elementer av kredittrisiko, markedsrisiko
eller operasjonell risiko som ikke, eller bare delvis, dekkes av pilar 1.
Eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike risikotyper, inkludert kredittrisiko,
markedsrisiko og operasjonell risiko, vil ikke bli tatt hensyn til ved Finanstilsynets vurdering
av foretakets samlede kapitalbehov.
Risiko knyttet til kredittporteføljer
En nærmere analyse av sammensetningen og kvaliteten på foretakenes kredittporteføljer,
herunder motpartseksponeringer, og tilhørende kapitalbehov vil utgjøre en viktig del av
Finanstilsynets SREP.
Kapital for kredittrisiko i pilar 1 er utformet ut fra en antakelse om at foretakets
kredittportefølje er bredt diversifisert. Kredittrelatert konsentrasjonsrisiko kan oppstå når
enkelteksponeringer eller grupper av eksponeringer med samme risiko for tap er så store at
risikovektene i beregningen i pilar 1 ikke reflekterer den risikoen som eksponeringen samlet
medfører. Dette kan gjelde eksempelvis konsentrasjon på enkeltkunder, bransje eller geografi.
For vurdering av eventuelt pilar 2-krav for konsentrasjonsrisiko vil Finanstilsynet særlig
vektlegge to forhold:
-
konsentrasjon mot enkeltkunder (bedriftsmarkedet)
konsentrasjon mot enkeltnæringer
8
http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-og-finans/Banker/Tema/Kapitaldekning/Vurdering-av-risiko-ogkapitalkrav-/Risikobasert-tilsyn-banker/
12 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
I tillegg til ovennevnte påslag for konsentrasjonsrisiko vil det kunne bli gjort ytterligere
påslag for:
-
-
foretak med avvikende høy utlånsvekst
foretak som beregner minstekrav til kapital etter standardmetoden, og som har
vesentlig dårligere kvalitet i sin bedriftsmarkedsportefølje sammenlignet med andre
foretak (benchmark)
kredittrisiko for ubenyttede kredittrammer med null prosent konverteringsfaktor etter
kapitalkravsforskriften.
For metoder og grunnlag for beregningene, se vedlegg 2 til dette rundskrivet, som er publisert
på Finanstilsynets nettsted.
Pilar 2-krav vil også kunne bli aktuelt i tilfeller der det er usikkerhet om foretakets
nedskrivninger knyttet til enkeltengasjementer eller delporteføljer er tilstrekkelig.
Markedsrisiko
I forbindelse med SREP foretas det en vurdering av markedsrisiko både i bankporteføljen og
handelsporteføljen. Det foretas en særskilt vurdering av renterisiko, kredittspreadrisiko,
eiendomsrisiko, aksjerisiko og valutakursrisiko ved å benytte sensitivitetstester på posisjoner i
bankporteføljen. For handelsporteføljen beregnes et kapitalkrav basert på utnyttelse av
rammene. Resultatene av sensitivitetstestene benyttes som utgangspunkt for vurdering av
kapitalbehov for markedsrisiko og ses i forhold til kapital som følge av pilar 1 og foretakets
egne beregninger i ICAAP.
Finanstilsynet vil i SREP ikke ta hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike
typer markedsrisiko ved beregning av kapitalbehov for markedsrisiko. Basert på erfaringer fra
tidligere finanskriser, er det risiko for konsentrasjonseffekter ved at uventede tap i
aksjeporteføljer og renteporteføljer kan oppstå samtidig og opptre forsterkende. For
beskrivelse av Finanstilsynets metodikk for vurdering av pilar 2-kapitalkrav for
markedsrisiko, se vedlegg 3 til dette rundskrivet, som er publisert på Finanstilsynets nettsted.
Operasjonell risiko
Pilar 2-krav kan også være aktuelt for spesielle forhold knyttet til operasjonell risiko i
foretaket. Eksempler på slike risikoforhold kan være gjennomgående svakheter i foretakets
IT-systemer, eller manglende etterlevelse av regelverk, eksempelvis hvitvaskingsloven med
tilhørende forskrifter.
Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser
Foretakets fremtidige pensjonsforpliktelser overfor ansatte kan representere betydelige beløp.
Risikoen knyttet til slike forpliktelser inkluderes ikke i pilar 1. Denne risikoen må derfor
vurderes i pilar 2. Finanstilsynet vil i første omgang vurdere og sammenligne foretakenes
metoder og tilhørende resultater. På et senere tidspunkt vil Finanstilsynet vurdere om det skal
utvikles en egen metode på dette området.
Risiko for overdreven gjeldsoppbygging
Ved vurdering av høy andel fremmedfinansiering og overdreven gjeldsoppbygging vil uvektet
kjernekapitalandel (leverage ratio) benyttes som en indikator. Faktorer som kan vurderes
under dette punktet, er blant annet utviklingen over tid i uvektet kjernekapitalandel, herunder
en fremoverskuende vurdering som tar hensyn til foretakets vekstambisjoner og
Finanstilsynet | 13
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
forretningsstrategi. Effekten på uvektet kjernekapitalandel vil bli inkludert i Finanstilsynets
stresstester.
Systemrisiko
I henhold til finansforetakslovens § 13-6 og verdipapirhandelloven § 9-16 skal foretaket ta
hensyn til systemrisiko i sin samlede vurdering av risikonivå og tilhørende kapitalbehov. I
SREP vil Finanstilsynet vurdere om foretaket eller en gruppe av foretak vil være særlig utsatt
for systemrisiko, eller om foretaket eller en gruppe av foretak bidrar til systemrisiko.
Stresstester vil være et virkemiddel i en slik vurdering. Bruk av tilsynsmessige virkemidler
under pilar 2 vil ses i sammenheng med fastsatte bufferkrav under pilar 1.
Øvrige risikoer
Et foretak vil ut fra sin forretningsmodell og risikoeksponeringer kunne være utsatt for andre
pilar 2-risikoer enn de som er nevnt ovenfor. Eksempler på dette kan være omdømmerisiko,
strategisk risiko, forretningsrisiko og eierrisiko9. Finanstilsynet vil vurdere dette som del av
SREP. Det kan over tid også bli aktuelt for Finanstilsynet å utvikle egne indikatorer for å
vurdere kapitaltillegg for andre risikoer enn de som eksplisitt er nevnt ovenfor.
Konsekvenser av fremtidige endringer i minste- og bufferkravet i pilar 1
Fremtidige endringer i pilar 1-kravene vil kunne medføre at Finanstilsynet vil måtte endre
innholdet i pilar 2-vurderingene. Baselkomiteen arbeider med forslag til flere endringer i
behandlingen av standardmetoden for kredittrisiko og en ny standardmetode for operasjonell
risiko. Det er vedtatt nye metoder for beregning av kapitalkrav for markedsrisiko og
motpartsrisiko. Kapitalberegninger basert på ny standardmetode vil også kunne bli benyttet
som gulv for kapitalberegninger med IRB-modeller. Kapitalbehovet i pilar 2 kan bli påvirket
av ovennevnte endringer.
5.3 Samlet kapital til pilar 1- og iboende pilar 2-risikoer
Finanstilsynets samlede kapitalkrav vil bli bestemt som en sum av minstekravet til kapital i
pilar 1 på 8 prosent (hvorav minst 4,5 prosent ren kjernekapital og 6 prosent kjernekapital),
krav til ren kjernekapital for å dekke bufferkravene i pilar 1, samt pilar 2-krav på X prosent
for å dekke risikoer som foretaket er utsatt for, og som ikke, eller bare delvis, dekkes av pilar
1-kravet.
Finanstilsynet legger til grunn at pilar 2-kravet for iboende risikoer skal dekkes med ren
kjernekapital, det vil si kapital med den beste tapsabsorberende evne.
Figuren nedenfor gir en illustrasjon av minste- og bufferkravet i pilar 1 samt pilar 2-kravet for
iboende risikoer.
9
Risiko for tap knyttet til eierandeler i deleide foretak
14 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Bevaringsbuffer
(CET 1)
Systemrisikobuffer
og buffer for systemviktige
finansforetak
(CET 1)
Motsyklisk kapitalbuffer
(CET1)
Pilar 2-krav for iboende
risikoer
(CET 1)
Pilar 1
(CET1, AT1 og T2)
CET1 = ren kjernekapital, AT1 = annen godkjent kjernekapital, T2 = tilleggskapital
ICAAP/SREP-dialogen med foretaket vil resultere i en tilbakemelding fra Finanstilsynet til
foretakets styre om foretakets samlede kapitalkrav. Foruten å angi behovet for økt kapital ut
over minstekravet i pilar 1 og det samlede bufferkravet, vil Finanstilsynet kunne be foretaket
om å gjennomføre reduksjoner i risikoeksponeringen eller andre risikoreduserende tiltak,
herunder endre policyer, rammer eller gjennomføre forbedringer i styring og kontroll.
I SREP- tilbakemeldingen vil Finanstilsynet legge til grunn at foretaket har en samlet kapital
som dekker:
1. Minstekravet til kapital i pilar 1 på 8 prosent av beregningsgrunnlaget (hvorav minst
4,5 prosent ren kjernekapital og 6 prosent kjernekapital) i henhold til gjeldende
kapitaldekningsregler, samt
2. X prosent i pilar 2-krav for å dekke ytterligere kapitalbehov som følge av risikoer som
foretaket er utsatt for, og som ikke, eller bare delvis, dekkes av minstekravet i pilar 1.
Tillegget skal dekkes av ren kjernekapital.
3. En samlet buffer bestående av ren kjernekapital for å dekke summen av de til enhver
tid gjeldende bufferkrav i pilar 1.
Foretaket vil bli gitt en frist til å kommentere Finanstilsynets vurderinger av størrelsen på
pilar 2-kravet. På bakgrunn av de ovennevnte vurderinger og foretakets eventuelle
kommentarer, vil Finanstilsynet fastsette et bindende pilar 2-krav med hjemmel i
finanstilsynsloven § 4 og finansforetaksloven § 13-6 (7) (for verdipapirforetak med hjemmel i
finanstilsynsloven § 4 og verdipapirhandelloven § 9-16 (6)).
Finanstilsynets pilar 2-krav (jfr. pkt. 2 ovenfor) for hvert enkelt foretak vil bli offentliggjort.
Det enkelte foretak må selv vurdere om merknader fra Finanstilsynet, herunder innhold i
SREP-tilbakemeldingen, er av en slik art at det må offentliggjøres.
Finanstilsynet | 15
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Automatiske restriksjoner på samlet utbetaling av utbytte, renter på tilleggskapital, samt
prestasjonsbetinget godtgjørelse, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 6, inntrer ved manglende
etterlevelse av minstekravet og bufferkravet i pilar 1.
For det tilfellet at foretaket ikke etterlever det samlede kapitalkravet, det vil si summen av
minstekravet og bufferkravet i pilar 1 og pilar 2-kravet for iboende risikoer, jf. punkt 1 til 3
ovenfor, skal foretakets styre skriftlig gi en forklaring på årsaken til utviklingen og legge frem
en handlingsplan for å øke kapitaldekningen eller redusere risikonivået. Finanstilsynet vil
vurdere situasjonen, herunder handlingsplanen og de tiltakene som foretaket vil iverksette.
Med hjemmel i finansforetaksloven § 10-6 (4) vil Finanstilsynet i slike tilfeller kunne fatte
vedtak om begrensninger i utbytte. Finanstilsynet vil også med hjemmel i finansforetaksloven
§ 14-6 (3) bokstav f og g, eller med hjemmel i verdipapirhandelloven § 9-18 (1) nr. 6 og 7 gi
eventuelt pålegg om begrensninger i utbetaling av prestasjonsbetinget godtgjørelse og
begrensninger i muligheten til å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.
I tilfeller der foretakets faktiske kapitaldekning med knapp margin er over det samlede
kapitalkravet eller andre forhold tilsier det, vil Finanstilsynet ut fra forvaltningsloven § 16
allerede i SREP-tilbakemeldingen kunne gi varsel om slike tiltak som er nevnt i avsnittet
over.
6
Kapitalbehov i et fremoverskuende
perspektiv og vurdering av kapitalmål
Et finansforetak skal i sin samlede kapitalvurdering i ICAAP angi kapitalbehovet på kort og
lang sikt, samt vurdere hvordan dette kapitalbehovet kan tilfredsstilles (finansforetaksloven
§ 13-6 (3) og verdipapirhandelloven § 9-16 (3)). Det må derfor foreligge en kapitalplan.
Finanstilsynet legger til grunn at foretaket tilpasser både kapitalmålet og faktisk kapitalnivå
slik at det er god margin til det samlede kapitalkravet i henhold til minstekravet og
bufferkravet i pilar 1 og det fastsatte pilar 2-kravet for iboende risikoer. Ved fastsettelse av
foretakets kapitalmål bør styret i det enkelte foretak vektlegge foretakets forretningsmodell,
handlingsrom i et fremoverskuende perspektiv, at foretaket skal kunne opprettholde en normal
utlånsvekst, og at kapitaliseringen understøtter tilgang til kapitalmarkedene også under
vanskelige markedsforhold.
Dersom Finanstilsynet i sin risiko- og kapitalvurdering finner at foretakets kapitalmål for ren
kjernekapital ikke i tilstrekkelig grad hensyntar forholdene nevnt i avsnittet over, vil
Finanstilsynet angi en forventning om et høyere kapitalmål bestående av ren kjernekapital. En
slik forventning om et høyere kapitalmål vil også angis på grunnlag av Finanstilsynets
stresstester.
Dersom det erfares at foretaket i sin kapitaltilpasning ikke tar hensyn til Finanstilsynets
forventede kapitalmål, vil Finanstilsynet utvide sin dialog med styret og trappe opp sin
tilsynsmessige aktivitet overfor foretaket, samt på denne bakgrunn vurdere økning av det
fastsatte pilar 2-kravet.
16 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
7
Vurdering av likviditet og finansiering
7.1 Foretakenes vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko
(ILAAP)
I foretakenes egen vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko bør det innledningsvis gis
en beskrivelse av strategier, policy og rammer på området. Foretaket bør beskrive
likviditetsbehov på kort og mellomlang sikt, herunder daglig likviditetsbalansering, samt
resultater som følger av gjennomførte stresstester. Størrelse, sammensetning og kvalitet på
foretakets likviditetsbuffer bør vises, samt utvikling i kvantitative måleparametere som
eksempelvis "liquidity coverage ratio" (LCR) og "net stable funding ratio" (NSFR). I
beskrivelsen av finansieringsrisiko vil informasjon om forfallsprofil, konsentrasjon på
finansieringskilder, markedstilgang, pantsetting og eventuell overføring til kredittforetak,
fremtidige finansieringsbehov og finansieringsplaner stå sentralt. Foretaket bør også beskrive
styrings- og kontrollsystemer på området, herunder innretning av prognoser, stresstester og
beredskapsplaner.
7.2 Finanstilsynets vurdering av likviditets- og
finansieringsrisiko (SREP)
Finanstilsynets vurdering av foretakets likviditets- og finansieringsrisiko vil inngå som en
viktig del av SREP. Det vises i denne sammenheng til finansforetaksloven § 13-7 og
verdipapirhandelloven § 9-15b. Finanstilsynets vurdering vil bygge på flere kilder, inklusive
foretakets egen vurdering slik den fremkommer i ICAAP/ILAAP. Dokumentasjon og
vurderinger i forbindelse med stedlige tilsyn, periodisk innrapportering av
likviditetsindikatorer og finansdata, samt tilhørende analyser vil også utgjøre underlag for
risikovurderingene.
Omfang og innretning av likviditetsstyringen, systemer og finansieringsplaner vil bli vurdert i
forhold til foretakets størrelse og kompleksitet.
For nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som inngår i vurderingen av foretakets
risikoeksponering på områdene likviditets- og finansieringsrisiko, vises det til Finanstilsynets
nettsider med omtale av moduler for risikobasert tilsyn.10 I likhet med øvrige risikomoduler,
inneholder modulen for likviditets- og finansieringsrisiko én del for vurdering av risikonivå
og én del for vurdering av kvaliteten på styring og kontroll.
Finanstilsynet vil vurdere om foretakets likviditetsreserver og finansieringsstruktur er
tilstrekkelig og om kvaliteten på styring og kontroll er tilfredsstillende. Vurderingen vil kunne
medføre at foretaket blir bedt om å gjennomføre forbedringer i styring og kontroll, reduksjon i
risikoeksponering, tiltak for å bedre foretakets likviditet og finansieringsstruktur eller økt
kapital. Dersom risikosituasjonen tilsier det, vil Finanstilsynet kunne pålegge foretaket
hyppigere avrapportering om likviditetssituasjonen.
10
http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-og-finans/Banker/Tema/Kapitaldekning/Vurdering-av-risiko-ogkapitalkrav-/Risikobasert-tilsyn-banker/
Finanstilsynet | 17
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
8
Risiko- og kapitalvurdering for
grensekryssende konsern
For grensekryssende konsern der det er opprettet kollegier med deltakere fra flere europeiske
lands tilsynsmyndigheter, vil Finanstilsynet følge EBAs retningslinjer11 for arbeid i slike
kollegier, herunder retningslinjer for ICAAP/SREP-prosessen. ICAAP/SREP-prosessen for
grensekryssende konsern følger de samme hovedretningslinjene som er beskrevet i dette
rundskrivet, men vil inkludere ytterligere spesifisering av oppgavefordeling mellom
henholdsvis hjemlandets og vertslandets tilsynsmyndigheter.
Hjemlandets tilsynsmyndighet vil gjennomføre en foreløpig risikovurdering av morselskapet
og konsernet. Vertslandsmyndigheter skal på sin side gjennomføre en tilsvarende
risikovurdering av de foretakene som er under deres tilsynsmyndighet (datterselskaper på
solo- eller delkonsolidert nivå). De foreløpige analysene og vurderingene skal deretter danne
basis for en felles vurdering og beslutning i kollegiet om samlet risikonivå. Dette omfatter
likviditets- og finansieringsrisiko og kapitalbehov, på konsernnivå og for underliggende
datterforetak.
For å komme frem til en overordnet SREP-vurdering for et grensekryssende konsern og dets
underliggende enheter, vil beslutningsmaterialet dokumenteres i spesielle maler utarbeidet av
EBA.
Emil Steffensen
direktør for bank- og forsikringstilsyn
Per Jostein Brekke
seksjonssjef
11
Basert på artikkel 113 og 116 i EU-direktiv 2013/36/EU
18 | Finanstilsynet
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Kontaktpersoner banker og finansieringsforetak:
Tilsynsrådgiver Aimée Staude, tlf. 22 93 97 08,
e-post: [email protected]
Spesialrådgiver Vidar Holm, tlf.22 93 97 39,
e-post: [email protected]
Spesialrådgiver Ivar Storvik, tlf. 22 93 97 06,
e-post: [email protected]
Kontaktpersoner verdipapirforetak:
Seniorrådgiver Jaan-Herluf Steenberg, tlf. 22 93 98 77,
e-post: [email protected]
Rådgiver Anders Overgård Hauglund, tlf. 22 93 99 87,
e-post: [email protected]
Vedlegg:
Vedleggene er tilgjengelige som vedlegg til rundskrivet publisert på Finanstilsynets nettsted.
Vedlegg 1A Prinsipper for ICAAP-prosessen
Vedlegg 1B Dokumentasjon om risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP)
Vedlegg 1C Forretningsbanker, sparebanker, holdingselskaper i finanskonsern og
finansieringsforetak: ICAAP samlet kapitalbehov
Vedlegg 1D Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere:
ICAAP samlet kapitalbehov
Vedlegg 2
Finanstilsynets vurdering av kapitaltillegg i pilar 2 knyttet til kredittporteføljer
Vedlegg 3
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
Finanstilsynet | 19
FINANSTILSYNET
Postboks 1187 Sentrum
0107 Oslo
[email protected]
WWW.FINANSTILSYNET.NO

Similar documents