Siste nummer lovtidend avd. 1

Comments

Transcription

Siste nummer lovtidend avd. 1
Nr. 8
Side 1201–1377
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 8
Utgitt 14. juli 2016
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2016
Juni. 10. Lov nr. 21 om endr. i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte
gjenstandar) ...........................................................................................................................
Juni. 10. Lov nr. 22 om endr. i politiloven (utnevning av visepolitimestere på åremål) ......................
Juni. 10. Lov nr. 23 om endr. i forvaltningsloven (forbud mot bruk av barn som tolk) .......................
Juni. 10. Lov nr. 24 om endr. i lov om offentlig støtte m.m. (opprettelse av nasjonalt register for
offentlig støtte) ......................................................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 25 om endr. i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre
lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer) ...............
Juni. 17. Lov nr. 26 om endr. i lov om lønnsplikt under permittering (innføring av en ny
arbeidsgiverperiode og forlenget periode med fritak fra lønnsplikt) .....................................
Juni. 17. Lov nr. 27 om endr. i barnelova m.m. (oppheving av tidsfristar i farskapssaker m.m.) ........
Juni. 17. Lov nr. 28 om endr. i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet) ........................
Juni. 17. Lov nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU
og forordning (EU) nr. 524/2013) .........................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 30 om EØS-finanstilsyn ............................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 31 om endr. i merverdiavgiftsloven (utvidet adgang til direkte registrering) ...........
Juni. 17. Lov nr. 32 om endr. i lov om særavgifter ..............................................................................
Juni. 17. Lov nr. 33 om endr. i lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med
fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. ................................................
Juni. 17. Lov nr. 34 om endr. i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter ........................
Juni. 17. Lov nr. 35 om endr. i lov om eigedomsskatt til kommunane ................................................
Juni. 17. Lov nr. 36 om endr. i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. .....
Juni. 17. Lov nr. 37 om endr. i lov om skatt til Svalbard .....................................................................
Juni. 17. Lov nr. 38 om endr. i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis ...........
Juni. 17. Lov nr. 39 om endr. i lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. ..........................
Juni. 17. Lov nr. 40 om endr. i skatteloven ..........................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 41 om endr. i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv. .............................................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 42 om endr. i skattebetalingsloven ...........................................................................
Juni. 17. Lov nr. 43 om endr. i merverdiavgiftsloven ..........................................................................
Juni. 17. Lov nr. 44 om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til
aksjeselskap ...........................................................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 45 om endr. i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
(rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester – kriterier og ventelister) .........................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 46 om endring av juridisk kjønn ...............................................................................
Juni. 17. Lov nr. 47 om endr. i helseregisterloven m.m.
(kommunalt pasient- og brukerregister m.m.) .......................................................................
Juni. 17. Lov nr. 48 om endr. i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt
behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.) ..............................
Juni. 17. Lov nr. 49 om endr. i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven (politiattest i
den kommunale helse- og omsorgstjenesten) ........................................................................
Juni. 17. Lov nr. 50 om endr. i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter) .............................
Juni. 17. Lov nr. 51 om endr. i alkoholloven mv.
(retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk mv.) ...........................................................
Juni. 17. Lov nr. 52 om endr. i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.) ...........
Juni. 17. Lov nr. 53 om endr. i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse
til tvangsekteskap mv.) ..........................................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 54 om endr. i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) ..................................
Juni. 17. Lov nr. 55 om endr. i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling) .........
Juni. 17. Lov nr. 56 om endr. i utlendingslova (pågriping og fengsling i samband med 48timarprosedyren) ...................................................................................................................
Juni. 17. Lov nr. 57 om endr. lov om endringer i statsborgerloven (endret ikrafttredelsestidspunkt
for krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap) ...................................
1201
1202
1202
1202
1203
1206
1206
1207
1207
1215
1216
1216
1217
1217
1217
1218
1218
1218
1219
1219
1220
1220
1221
1222
1222
1223
1224
1225
1225
1226
1227
1228
1230
1231
1236
1239
1239
Juni.
Juni.
Juni.
17.
17.
17.
Juni.
17.
Juni.
17.
Juni.
Juni.
Juni.
17.
17.
17.
Juni.
Juni.
17.
17.
Juni.
Juni.
17.
17.
Juni.
Juni.
Juni.
Juni.
Juni.
17.
17.
17.
17.
17.
Juni.
Juni.
Juni
Juni
17.
17.
9.
10.
Juni
10.
Juni
Juni
10.
10.
Juni
10.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
Juni
17.
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Lov nr. 58 om endr. i utlendingsloven mv. (innstramninger II) ............................................
Lov nr. 59 om endr. i valgloven mv. .....................................................................................
Lov nr. 60 om endr. i inndelingslova og kommuneloven (behandling av
kommunesamanslåingar mv.) ................................................................................................
Lov nr. 61 om endr. i lov om forandring av rikets inddelingsnavn (sammenslåing av
Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker) ............................................................................
Lov nr. 62 om endr. i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av
førehandsstemmer mv.) .........................................................................................................
Lov nr. 63 om oppheving av lov om eierskap i medier .........................................................
Lov nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier ........................................................................
Lov nr. 65 om endr. i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp,
kortere ventetid for barnehageplass m.m.) ............................................................................
Lov nr. 66 om endr. i barnehageloven (tilsyn m.m.) .............................................................
Lov nr. 67 om endr. i opplæringslova (friare skoleval over fylkesgrenser,
praksisbrevordning m.m.) ......................................................................................................
Lov nr. 68 om endr. i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) .......................................
Lov nr. 69 om endr. i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs tilsyn, nasjonal
vitnemålsportal mv.) ..............................................................................................................
Lov nr. 70 om endr. i reindriftsloven (reintall per siidaandel) ..............................................
Lov nr. 71 om endr. i sjøloven mv. (opprydding og forenkling) ...........................................
Lov nr. 72 om endr. i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning) ................
Lov nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)....................................................
Lov nr. 74 om endr. i lov om erverv av vannfall mv. (erverv av andel i offentlig ansvarlig
selskap med konsesjonspliktige rettigheter til vannfall) ........................................................
Lov nr. 75 om endr. i luftfartsloven ......................................................................................
Lov nr. 76 om endr. i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg) .....................................................
Deleg. av myndighet etter forsikringsvirksomhetsloven til Finanstilsynet (Nr. 608) ............
Ikrafts. av lov 10. juni 2016 nr. 22 om endringer i politiloven (utnevning av
visepolitimestere på åremål) (Nr. 613) ..................................................................................
Ikraftset. av lov 10. juni 2016 nr. 21 om endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å
hindre innføring av uønskte gjenstandar) (Nr. 614) ..............................................................
Kunngjøring av Stortingets vedtak 24. mai 2016 om ny § 33 i Grunnloven (Nr. 615) .........
Ikrafts. av lov 10. juni 2016 nr. 24 om endringer i lov om offentlig støtte m.m.
(opprettelse av nasjonalt register for offentlig støtte) (Nr. 619) ............................................
Ikrafts. av lov 10. juni 2016 nr. 23 om endringer i forvaltningsloven (forbud mot bruk av
barn som tolk) (Nr. 638) ........................................................................................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 71 om endringer i sjøloven mv. (opprydding og
forenkling) (Nr. 667) .............................................................................................................
Delvis ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte
tvangsmidler) (Nr. 668) .........................................................................................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 53 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
(personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.) (Nr. 669) ......................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 52 om endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i
væpnet konflikt m.m.) (Nr. 670) ...........................................................................................
Delt ikrafts. av lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i konkurranseloven
(Konkurranseklagenemnda, kartellforlik mm.) (Nr. 671)......................................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 67 om endringar i opplæringslova (friare skoleval over
fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.) (Nr. 673) ..............................................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven
(tilsyn m.m.) (Nr. 674) ..........................................................................................................
Delt ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova
(spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) (Nr. 679) ...................
Ikrafttr. av lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven (Nr. 680) .................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 60 om endringar i inndelingslova og kommuneloven
(behandling av kommunesamanslåingar mv.) (Nr. 681) .......................................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 69 om endringer i universitets- og høyskoleloven
(NOKUTs tilsyn, nasjonal vitnemålsportal mv.) (Nr. 683) ...................................................
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 62 om endringar i valgloven (personval ved stortingsval,
frist for godkjenning av førehandsstemmer mv.) (Nr. 684) ...................................................
Ikrafttr. av lov 17. juni 2016 nr. 72 om endringer i lov om Innovasjon Norge
(ansvarsforhold og forvaltning) (Nr. 685) .............................................................................
1240
1245
1245
1246
1247
1248
1248
1249
1252
1253
1257
1260
1263
1263
1264
1268
1271
1272
1275
1320
1323
1323
1323
1326
1326
1373
1373
1373
1373
1373
1374
1374
1375
1376
1376
1376
1376
1376
Juni
17.
Forskrifter
2016
Juni
7.
Juni
7.
Juni
9.
Juni
14.
Juni
17.
Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 68 om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter
m.m.) (Nr. 686) .....................................................................................................................
Forskrift om beskyttelse av Gorgonzola som opprinnelsesbetegnelse (Nr. 585) ..................
Forskrift til lov om Haagkonvensjonen 1996 om sentralmyndigheten mv. (Nr. 604) ...........
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016 (Nr. 609) ...........................
Forskrift om studier ved NLA Høgskolen (Nr. 663) .............................................................
Forskrift om overgangsbestemmelser til lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i
konkurranseloven (Nr. 672) ..................................................................................................
Endringsforskrifter
2016
Apr.
19. Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen (Nr. 574) ....
Juni
3. Endr. i forskrift om lufttrafikkledelse (Nr. 575) ....................................................................
Juni
4. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 576) ...............................................................................
Juni
6. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 577) ........................................
Juni
6. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
(Nr. 578) ................................................................................................................................
Juni
6. Endr. i aromaforskriften (Nr. 579) ........................................................................................
Juni
6. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 580) ...............................
Juni
6. Endr. i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (Nr. 581) ................
Juni
6. Endr. i forskrift om legemidler (Nr. 582) ..............................................................................
Juni
6. Endr. i forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) (Nr. 583) ........................................
Juni
7. Endr. i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater (Nr. 584).............................................................................................
Juni
7. Endr. i aromaforskriften (Nr. 586) ........................................................................................
Juni
7. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 587) .........
Juni
7. Endr. i listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram (Nr. 588) ..........................
Juni
7. Endr. i forskrift om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale
jernbanenettet (Nr. 589) ........................................................................................................
Juni
7. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
(Nr. 590) ................................................................................................................................
Mai
31. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 13
(Nr. 600) ................................................................................................................................
Juni
6. Endr. i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter (Nr. 601) .......................................
Juni
6. Endr. i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler (Nr. 602) ............................
Juni
7. Endr. i forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak mot Nord-Korea (Nr. 603)....................
Juni
8. Endr. i forskrift om regulering av fangst av hval i 2016 (Nr. 605) ........................................
Juni
9. Endr. i forskrift om forbud mot import av tørkede bønner fra Nigeria (Nr. 606) ..................
Juni
9. Endr. i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 607) ...................................
Juni
9. Endr. i utlendingsforskriften (kodifisering av grenseforordningen) (Nr. 610) ......................
Juni
10. Endr. av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte
former for fiske og fangst (Nr. 611) ......................................................................................
Juni
10. Endr. i resolusjon om fastsættelse av bestemmelser i henhold til lov om
forsvarshemmeligheter av 18. august 1914 (Nr. 616) ...........................................................
Juni
10. Endr. i forskrift 23. desember 1994 nr. 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers anløp
av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold (Nr. 617) ....................................
Juni
10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016
(Nr. 618) ................................................................................................................................
Juni
13. Endr. i forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr,
forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (Nr. 639) ........
Juni
13. Endr. i delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven (Nr. 640) ............................
Juni
13. Endr. i forskrift om fiskeravgift (Nr. 641) .............................................................................
Juni
10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016 (Nr. 652) ................................
Juni
13. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 653) ..............................................................
Juni
13. Endr. i forskrift om tiltakspenger (Nr. 654)...........................................................................
Juni
13. Endr. i førerkortforskriften (Nr. 655) ....................................................................................
Juni
14. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 656) ................................
1377
1289
1318
1321
1362
1373
1275
1280
1280
1281
1283
1284
1286
1288
1288
1288
1289
1292
1293
1295
1297
1297
1298
1298
1299
1302
1319
1319
1320
1321
1322
1323
1324
1324
1326
1326
1326
1327
1327
1329
1329
1347
Juni
15.
Juni
15.
Juni
Juni
Juni
10.
14.
15.
Juni
Juni
15.
16.
Juni
17.
Juni
17.
Diverse
2016
Juni
10.
Juni
3.
Juni
Juni
Juni
10.
15.
17.
Juni
17.
Juni
17.
Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott
(Nr. 657) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om næringsmidler til særskilte grupper og visse andre forskrifter
(Nr. 659) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 661) ........................................
Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Nr. 662) ........
Endr. i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for
26° Ø mv. i 2016 (Nr. 664) ...................................................................................................
Endr. i i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område (Nr. 665) ..........
Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt
kjøtt av visse dyr (Nr. 666) ....................................................................................................
Endr. av forskrift 7. nov 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten
(Nr. 677) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften) –
hvilke utdanninger som skal være omfattet av skikkethetvurdering (Nr. 678) ......................
Deleg. av myndighet etter vegtrafikkloven og forskrift om vilkårsparkering til
Vegdirektoratet (Nr. 612) ......................................................................................................
Nedleggelse av Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og
sikkerhetstjenestene (Nr. 651) ...............................................................................................
Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd (Nr. 658) ..................................................
Opph. av forskrift om dykkesystemer på flyttbare innretninger (Nr. 660) ............................
Sammenslåing av Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen
(Nr. 675) ................................................................................................................................
Samanslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen
Stord/Haugesund (Nr. 676) ...................................................................................................
Opph. av forskrift om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter
lov om universiteter og høyskoler § 4–10 (Nr. 682) .............................................................
1348
1350
1358
1358
1370
1371
1371
1374
1375
1323
1327
1348
1357
1374
1374
1376
Rettelser
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
3. omslagsside
4. omslagsside
10. juni. Lov nr. 21 2016
1201
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 14. juli 2016
Nr. 8
10. juni. Lov nr. 21 2016
Lov om endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre innføring av uønskte gjenstandar)
Prop.78 L (2015–2016), Innst.308 L (2015–2016), Lovvedtak 72 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 30. mai og 6. juni
2016. Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Endringar i følgjande lov:
Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).
I
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjøres følgende endringer:
§ 4–5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ved begrunnet mistanke om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige
gjenstander vil bli forsøkt innført til en pasient, kan den faglig ansvarlige vedta at pasientens post skal åpnes og
kontrolleres med henblikk på dette.
§ 4–6 skal lyde:
§ 4–6. Undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon
Ved begrunnet mistanke om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige
gjenstander vil bli forsøkt innført eller er innført i en institusjon i psykisk helsevern, kan den faglig ansvarlige vedta at
pasientens rom eller eiendeler skal undersøkes og at det skal foretas kroppsvisitasjon av pasienten. Vedtaket skal
nedtegnes uten opphold. Pasienten og pasientens nærmeste pårørende kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen.
Den enkelte døgninstitusjon eller enhet for døgnopphold kan innføre rutinekontroll av pasienter ved innleggelse og
etter opphold utenfor institusjonen eller enheten for å hindre innføring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer,
rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander. Kontrollen kan omfatte undersøkelse av pasientens eiendeler og
kroppsvisitasjon uten avkledning av pasienten. Rutinekontroll kan bare innføres når det er nødvendig for å ivareta
sikkerheten eller hensynet til helsehjelpen. Mindre inngripende tiltak skal være vurdert. Institusjonen skal dokumentere
at vilkårene for å innføre rutinekontroll er oppfylt.
Kontroll etter første og andre ledd skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Intensiteten i kontrollen må stå i et
rimelig forhold til det en kan oppnå. Kroppsvisitasjon skal foretas av en person av samme kjønn som pasienten.
Undersøkelse av kroppens hulrom er ikke tillatt.
Dersom det er mulig, skal undersøkelse av pasientens rom og eiendeler skje i pasientens nærvær eller i nærvær av
den nærmeste pårørende eller en annen person som pasienten har utpekt.
Kongen i statsråd kan gi nærmere forskrift om undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon.
§ 4–7 første ledd skal lyde:
Den faglig ansvarlige kan vedta at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler og farlige
gjenstander som blir funnet ved inngrep som nevnt i §§ 4–5 fjerde ledd og 4–6, skal beslaglegges. Den faglig ansvarlige
kan dessuten vedta at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer eller farlige gjenstander som vedkommende ikke
rettmessig kan inneha, skal tilintetgjøres.
§ 4A–4 første ledd første punktum skal lyde:
Det kan foretas rutinekontroll av pasientens person, rom og eiendeler ved innleggelse og før og etter opphold
utenfor avdelingen, for å hindre innføring av farlige gjenstander, rusmidler, legemidler, skadelige stoffer eller
rømningshjelpemidler, herunder mobiltelefon og andre kommunikasjonsmidler.
10. juni. Lov nr. 24 2016
1202
Norsk Lovtidend
§ 4A–6 andre ledd skal lyde:
Den faglig ansvarlige kan vedta innskrenkninger i pasientens forbindelse med omverdenen i inntil fire uker dersom
det er risiko for rømning, alvorlig voldsutøvelse, innføring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer,
rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander eller risiko for angrep mot pasienten.
§ 4A–10 andre ledd skal lyde:
Når det er grunn til mistanke om at farlige gjenstander, rusmidler, legemidler, skadelige stoffer eller
rømningshjelpemidler, herunder mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmidler, er tilgjengelig i eller vil bli forsøkt
innført i institusjonen, skal det foretas nødvendige undersøkelser av pasientens person, rom og eiendeler.
II
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
10. juni. Lov nr. 22 2016
Lov om endringer i politiloven (utnevning av visepolitimestere på åremål)
Prop.60 L (2015–2016), Innst.258 L (2015–2016), Lovvedtak 63 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 18. mai
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Endringer i følgende lov:
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).
I
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 19 første og annet ledd lyde:
Politidirektøren og assisterende politidirektører beskikkes av Kongen på åremål for et tidsrom av inntil 6 år. Etter
utlysning kan vedkommende beskikkes for ytterligere en periode på inntil 6 år.
Politimestere og visepolitimestere i politidistrikter utnevnes som embetsmenn på åremål for inntil 6 år. Etter
utlysning kan vedkommende utnevnes for ytterligere en periode på inntil 6 år.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
10. juni. Lov nr. 23 2016
Lov om endringer i forvaltningsloven (forbud mot bruk av barn som tolk)
Prop.65 L (2015–2016), Innst.230 L (2015–2016), Lovvedtak 65 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 18. mai
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Endringer i følgende lov:
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
I
I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker skal ny § 11 e lyde:
§ 11 e. (forbud mot bruk av barn som tolk)
Forvaltningsorganer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon mellom forvaltningen
og personer som ikke har tilstrekkelige språkferdigheter til å kommunisere direkte med forvaltningen. Unntak kan
gjøres når det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade, eller det er nødvendig i andre nødsituasjoner.
Unntak kan også gjøres i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses som
forsvarlig.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
10. juni. Lov nr. 24 2016
Lov om endringer i lov om offentlig støtte m.m. (opprettelse av nasjonalt register for offentlig støtte)
Prop.57 L (2015–2016), Innst.235 L (2015–2016), Lovvedtak 59 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 18. mai
2016. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014). Kunngjort 10. juni 2016
kl. 14.50.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
2
Lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte.
17. juni. Lov nr. 25 2016
3
4
1203
Norsk Lovtidend
Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
I
I lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte gjøres følgende endringer:
Ny § 2 a skal lyde:
§ 2 a. Registreringsplikt i registeret for offentlig støtte
Støttegiver må føre opplysninger om offentlig støtte som omfattes av EØS-avtalen artikkel 61 (1) i registeret for
offentlig støtte.
Departementet kan gi forskrift om registreringspliktens omfang, innhold og på hvilket tidspunkt
registreringsplikten inntrer.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:
§ 3–13 nytt nr. 9 skal lyde:
9. Registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a kan offentliggjøres
uten hinder av taushetsplikten.
III
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer.
Ny § 13–2 a skal lyde:
§ 13–2 a. Offentliggjøring av statsstøtte
Registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a kan offentliggjøres
uten hinder av taushetsplikten etter § 13–2.
IV
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjøres følgende endringer:
§ 12–1 nytt syvende ledd skal lyde:
(7)
Registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a kan offentliggjøres
uten hinder av taushetsplikten.
V
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 25 2016
Lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt
minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)
Prop.112 L (2015–2016), Innst.379 L (2015–2016), Lovvedtak 105 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 13. juni
2016. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
2
Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven).
3
Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.
4
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
5
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
6
Lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.
7
Lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal § 44 nytt ellevte ledd lyde:
Ved overgang til stilling med en lavere aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn for
pensjonsberegningen etter loven her etter tre års tjeneste i den nye stillingen. Departementet kan i forskrift fastsette
nærmere regler.
II
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 24 nr. 1 første ledd fjerde punktum
lyde:
17. juni. Lov nr. 25 2016
1204
Norsk Lovtidend
Samordningsfradragene divideres med det aktuelle forholdstallet som er fastsatt etter folketrygdloven § 19–7, med
unntak av samordningsfradrag for tillegg etter folketrygdloven § 19–14 femte ledd og tillegg beregnet etter §§ 5–4
andre ledd og 5–8 andre ledd i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 3 første ledd ny bokstav c lyde:
c)
Sykepleier som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser
om tjeneste på pensjonistvilkår.
IV
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal § 3–13 nr. 8 lyde:
8.
Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller
tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis
elektronisk tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt, for personer som mottar uførepensjon fra
innretningen. Taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.
V
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 3–5 åttende ledd skal lyde:
Trygdetid etter første ledd regnes som botid, se §§ 17–4, 18–3 og 19–3. Som botid regnes også tidsrom som medlem
i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter andre ledd.
§ 3–23 tredje ledd oppheves.
§ 4–6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som mottar dagpenger, kan etter søknad beholde dagpenger i inntil tolv måneder under planlegging og
etablering av egen virksomhet.
§ 12–16 tredje ledd andre punktum skal lyde:
For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen av inntektene som regnes med etter andre ledd,
med unntak av pensjonsytelser og uføretrygd fra folketrygden, reduseres med grunnbeløpet.
§ 17–3 første ledd bokstav b skal lyde:
b) i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon eller uføretrygd etter denne loven, eller
§ 19–8 femte ledd skal lyde:
Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje, fjerde eller sjette ledd.
§ 19–8 sjette ledd skal lyde:
Det fastsettes særskilte satser for følgende grupper:
a) Enslige alderspensjonister. Som enslig regnes her også ektefeller som ikke lever sammen.
b) Personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
§ 19–11 første ledd andre punktum skal lyde:
I beregningene skal minste pensjonsnivå med særskilt sats etter § 19–8 sjette ledd bokstav a benyttes.
§ 20–22 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Alderspensjon skal likevel minst utgjøre 22,5 prosent av garantipensjon med høy sats, jf. § 20–9.
§ 21–4 a første ledd andre punktum skal lyde:
Opplysninger kan kreves også om andre enn stønadsmottakeren.
§ 21–4 c andre ledd første punktum skal lyde:
Dersom forhold ved en behandlers praksis gir grunnlag for å anta at det har skjedd urettmessige utbetalinger fra
trygden, eventuelt ved et samarbeid mellom behandler og stønadsmottaker, kan det kreves fullstendig og uredigert
pasientjournal.
§ 21–4 d første ledd innledningen skal lyde:
Ved Arbeids- og velferdsetatens innhenting av registrerte opplysninger om et større antall navngitte
stønadsmottakere i medhold av § 21–4 første og sjette ledd for elektronisk sammenligning med opplysninger i et annet
register (masseinnhenting), gjelder følgende:
17. juni. Lov nr. 25 2016
1205
Norsk Lovtidend
§ 22–17 fjerde ledd skal lyde:
Det ytes ikke renter for tidsrom da stønadsmottakeren eller andre som har opptrådt på vegne av ham eller henne er
skyld i at ytelsen ikke er kommet til utbetaling.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 24 skal lyde:
Bestemmelser om
– skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver står i § 24–1,
– arbeidsgiverens plikter står i § 24–2,
– fastsetting og innkreving av avgifter står i § 24–3,
– kontroll av arbeidsgivere står i § 24–4,
– Arbeids- og velferdsetatens innkreving av avgift står i § 24–4 a,
– forskrifter står i § 24–5.
Ny § 24–4 a skal lyde:
§ 24–4 a. Innkreving av avgift fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten
Avgift fastsatt av Arbeids- og velferdsetaten i medhold av § 24–1 er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiften inndrives
etter reglene i skattebetalingsloven av det organ Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.
VI
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd andre punktum skal lyde:
Ein person vert rekna som busett dersom han eller ho er registrert i folkeregisteret og har norsk statsborgarskap,
eller med heimel i utlendingsloven har fått permanent opphaldsløyve eller mellombels opphaldsløyve som gir grunnlag
for permanent opphaldsløyve.
§ 3 tredje ledd første punktum skal lyde:
Med referansepersonen meiner ein den personen som søkjaren ønsker å bli sameint med att eller å etablere
familieliv med.
§ 6 første ledd andre punktum skal lyde:
Dersom begge ektemakane har fylt 67 år, skal inntekt hos den eine ektemaken likevel berre inngå ved prøvinga av
ytingane til den andre ektemaken med den delen som overstig full supplerande stønad etter § 5 bokstav b.
§ 19 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten kan krevje at Skatteetaten gir opplysningar om inntekts- og formuestilhøva for ein
person som søkjer om eller har fått supplerande stønad.
VII
I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse skal § 3 bokstav b første
punktum lyde:
Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven
kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, likevel slik at
grunnpensjon fastsettes etter reglene i folketrygdloven § 3–2.
VIII
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Endringene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 24, lov 13. juni 1980 nr. 24
om ligningsforvaltning § 3–13, lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 3–5, § 12–16, § 20–22, § 21–4 a, §
21–4 c, § 21–4 d, § 22–17, § 24–4 a, lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid
i Noreg § 3, § 6 og § 19 trer i kraft straks.
Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd §§ 3–23 og 17–3 trer i kraft straks og gis virkning fra 1.
januar 2015.
Endringene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 trer i kraft straks. Endringene gjelder ikke
når overgangen til stillingen med lavere aldersgrense skjer før loven her trer i kraft.
Endringene i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 3 trer i kraft 1. juli 2016.
Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4–6 trer i kraft 1. juli 2016. Departementet kan gi
overgangsregler.
Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 19–8 trer i kraft 1. september 2016.
Endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 19–11 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Endringene i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3
bokstav b første punktum trer i kraft 1. september 2016. Departementet kan gi overgangsregler for omregningen
av ytelsen med virkning fra 1. september 2016 for personer som per 31. august 2016 mottar avtalefestet pensjon.
17. juni. Lov nr. 27 2016
1206
Norsk Lovtidend
17. juni. Lov nr. 26 2016
Lov om endringer i lov om lønnsplikt under permittering (innføring av en ny arbeidsgiverperiode
og forlenget periode med fritak fra lønnsplikt)
Prop.124 L (2015–2016), Innst.380 L (2015–2016), Lovvedtak 106 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 13. juni
2016. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering.
I
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering foreslås følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven)
§ 3 skal lyde:
§ 3. Tiden for lønnsplikt under permittering
En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på ti dager
(arbeidsgiverperiode I). Lønnsplikten i arbeidsgiverperiode I gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen
omfatter. Perioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær. Når arbeidsgiverperioden har
vært stanset, løper den videre fra den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt om permitteringen ikke hadde funnet sted.
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode som nevnt i
første ledd.
Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet
av en periode på 18 måneder (fritaksperioden). Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp,
regnes ikke med ved beregning av permitteringstiden. Arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer etter fritaksperioden.
Lønnsplikten etter fritaksperioden gjelder ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.
Dersom den permitterte arbeidstakeren deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og
velferdsetaten, inntrer ikke arbeidsgiverens lønnsplikt etter tredje ledd før arbeidsmarkedstiltaket er avsluttet.
Departementet kan gi forskrift om å forlenge fritaksperioden før arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer, og om at
det ved en slik forlengelse innføres en ny lønnspliktperiode på fem dager (arbeidsgiverperiode II).
Departementet kan gi forskrift om beregning av fritaksperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, jf. tredje
ledd, herunder om at avbrudd i permitteringen kan få betydning for beregningen selv om arbeidsgiver betaler lønn.
Plikten til å betale permitteringslønn etter denne paragrafen gjelder ikke ved permittering som er følge av
arbeidskamp.
§ 4 andre og tredje ledd skal lyde:
Ved hel permittering skal utbetalingen pr. arbeidsdag etter § 3 første og femte ledd utgjøre den gjennomsnittlige
lønn for en arbeidsdag. Dette gjelder uansett hvor mange arbeidstimer arbeidstakeren skulle hatt den enkelte dag.
Utbetalingen etter § 3 tredje ledd skal ved hel permittering utgjøre en gjennomsnittlig ukelønn pr. uke. Dette gjelder
uansett hvor mange arbeidsdager arbeidstakeren skulle hatt den enkelte uke. Ved permittering som omfatter del av en
uke, reduseres beløpet tilsvarende.
II
Loven gjelder fra 1. juli 2016.
17. juni. Lov nr. 27 2016
Lov om endringar i barnelova m.m. (oppheving av tidsfristar i farskapssaker m.m.)
Prop.85 L (2015–2016), Innst.370 L (2015–2016), Lovvedtak 96 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 9. og 13. juni 2016.
Fremja av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lover:
1
Lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg
2
Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova).
3
Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre vert det gjort følgjande endringar:
§ 6 første stykke første punktum skal lyde:
Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise
sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring.
17. juni. Lov nr. 29 2016
1207
Norsk Lovtidend
Andre og tredje stykke vert oppheva.
II
I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i
Noreg skal § 11 tredje stykke lyde:
I serhøve kan ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg, godtakast som
gjeldande, endå om ho vantar bindande kraft etter reglane i første leden. Slik avgjerd kan takast endå om den eine av
brudfolka eller båe er avlidne. Departementet fastset kva for fylkesmenn som skal handsame slike saker. Kongen kan
gjeva nøgnare reglar om godtakingsvilkåra.
III
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap vert det gjort følgjande endringar:
§ 12 første stykke bokstav c skal lyde:
c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten § 14.
§ 16 andre stykke skal lyde:
Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik
godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal
behandle slike begjæringer.
§ 18 a andre stykke andre og nytt tredje punktum skal lyde:
Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det.
Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer.
IV
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 28 2016
Lov om endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i utlandet)
Prop.63 L (2015–2016), Innst.299 L (2015–2016), Lovvedtak 76 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 31. mai og 6. juni
2016. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven).
I
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven) skal § 4 tredje ledd første punktum lyde:
Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 29 2016
Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning
(EU) nr. 524/2013)
Prop.32 L (2015–2016), Innst.244 L (2015–2016), Lovvedtak 54 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 3. og 10. mai
2016. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven).
2
Lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven).
3
Lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova).
4
Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven).
5
Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).
6
Lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven).
7
Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling.
8
Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
9
Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven).
10
Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond.
11
Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven).
17. juni. Lov nr. 29 2016
1208
Norsk Lovtidend
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Loven gjelder klageorganer som behandler forbrukersaker, og som søker om godkjenning eller som er godkjent i
medhold av denne loven. Loven gjelder også Forbrukerrådet, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av loven.
Loven § 27 gjelder også klageorganer som er opprettet med hjemmel i annen lov og som tilfredsstiller kravene i
direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker.
Loven gjelder ikke saker om
a) helsetjenester som ytes av helsepersonell, jf. helsepersonelloven § 3,
b) offentlig tilbud om videregående eller høyere utdanning,
c) ikke-økonomiske tjenester av allmenn interesse,
d) kjøp og salg av fast eiendom.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven
og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier.
§ 2. Definisjoner
I loven menes med
a) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,
b) klageorgan: nemnd og meklingsorgan som definert i bokstav c og d,
c) nemnd: kollegialt organ som gir rådgivende uttalelse eller treffer bindende avgjørelse,
d) meklingsorgan: organ som bistår med å oppnå en minnelig løsning,
e) forbrukersak: sak om vare- og tjenestekontrakter mellom næringsdrivende og forbruker,
f) innmeldt klageorgan: klageorgan som etter § 27 er meldt til EFTA-statenes faste komité for oppføring på EUkommisjonens liste over klageorganer som oppfyller kravene i direktiv 2013/11/EU om alternativ tvisteløsning
i forbrukersaker.
Kapittel 2. Godkjenning av klageorgan mv.
§ 3. Søknad om å bli godkjent som klageorgan mv.
Et klageorgan kan godkjennes etter søknad dersom det oppfyller kravene i loven. Forbrukerrådet skal ikke søke
om godkjenning. Departementet er godkjenningsmyndighet.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i søknaden om godkjenning og
om hvordan opplysningene skal gis.
§ 4. Endringer av krav
Dersom krav i eller gitt i medhold av denne loven endres, gjelder endringene også klageorganer som er godkjent.
Det samme skal gjelde dersom nye krav gis i eller i medhold av denne loven.
§ 5. Stiftelsesgrunnlag og vedtekter
Klageorganet skal være etablert ved lov eller avtale mellom en eller flere bransjer og Forbrukerrådet eller en annen
organisasjon som representerer forbrukerne på et bestemt saksområde. Kravet gjelder ikke for Forbrukerrådet.
Klageorganet skal ha vedtekter. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om vedtektenes innhold.
§ 6. Klageorganets saksområde. Beløpsgrenser
Klageorganet skal ha et klart definert saksområde.
Klageorganet kan fastsette at det bare skal behandle tvister om krav som overstiger en viss sum. Summen må ikke
settes så høy at den i vesentlig grad svekker forbrukerens adgang til å få saker behandlet. Klageorganet kan også sette
en øvre grense for tvistesummen.
Klageorganet skal ikke behandle saker om inndrivelse av krav som klagerens motpart har erkjent.
Klageorganet skal behandle saker mellom næringsdrivende etablert i Norge og forbruker bosatt i Norge eller i andre
EØS-stater.
Klageorganet skal behandle klage fra forbruker som har et reelt behov for å få avgjort kravet mot den
næringsdrivende. Klageorganet kan gi næringsdrivende klageadgang på tilsvarende vilkår.
§ 7. Klagefrist. Gebyr
Klageorganet kan fastsette frist for å bringe saker inn for klageorganet. Fristen kan ikke settes kortere enn ett år
etter at klageren har inngitt skriftlig klage til motparten.
Klageorganet kan kreve saksbehandlingsgebyr. For forbrukere kan gebyret bare utgjøre et mindre beløp.
§ 8. Krav til leder, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere
Ledere, nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere i klageorganet skal ved ansettelsen eller oppnevnelsen
opplyse om ethvert forhold som kan påvirke deres upartiskhet. Personer nevnt i første punktum skal ikke være
underlagt instrukser fra partene eller deres representanter, og ansettelsen eller oppnevnelsen skal være av en slik
varighet at kravet til upartiskhet sikres. Godtgjørelse skal være uavhengig av resultatet i saken.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om krav til kompetanse og upartiskhet for klageorganers ledere,
nemndmedlemmer, meklere og saksbehandlere.
17. juni. Lov nr. 29 2016
1209
Norsk Lovtidend
§ 9. Klageorganets rapporterings- og opplysningsplikt
Klageorganet plikter til enhver tid å gi departementet de opplysningene som departementet krever for å kunne
ivareta sin godkjenningsmyndighet. Klageorganet skal uten unødig opphold opplyse departementet om endringer i
forhold til hva som ble opplyst i søknaden om godkjenning.
Klageorganet skal utarbeide årsrapport. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om rapportens innhold,
formidling til departementet og offentliggjøring.
§ 10. Tilbakekallelse av godkjenning
Godkjente klageorganer skal følge kravene i eller gitt i medhold av loven for å opprettholde godkjenningen.
Finner departementet at klageorganets virksomhet ikke lenger oppfyller kravene i loven, skal klageorganet gis en
frist på tre måneder til å rette forholdet. Blir forholdet ikke rettet innen fristen, skal departementet tilbakekalle
godkjenningen.
Et klageorgan som får godkjenningen tilbakekalt, skal straks informere partene i saker som er til behandling om
tilbakekallelsen og hvilke virkninger den får for deres sak. Klageorganet skal informere partene om muligheten til å
trekke saken og om adgangen til å få saken meklet av Forbrukerrådet, jf. § 23. Informasjonen skal gis skriftlig.
Kapittel 3. Krav til saksbehandlingen i godkjent klageorgan
§ 11. Upartiskhet, habilitet og taushetsplikt
Klageorganet skal opptre upartisk.
Forvaltningslovens regler om habilitet og taushetsplikt får anvendelse for leder, nemndmedlemmer, meklere og
andre saksbehandlere.
§ 12. Klagen
Klageorganet skal legge til rette for at forbrukeren kan inngi klage både elektronisk og på papir. Etter anmodning
skal klageorganet gi forbrukeren bistand med å sette opp klagen.
Klageorganet skal kunne motta og behandle klager gjennom EUs nettbaserte klageportal i henhold til kravene i
forordning om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker, jf. § 28.
§ 13. Bistand fra tredjepart
Klagebehandling skal tilbys også i de tilfeller partene får juridisk bistand av en tredjepart. Klageorganet skal
informere partene om dette før klagebehandlingen begynner.
§ 14. Avvisning
Klageorganet kan avvise en sak dersom
a) klageren ikke har forsøkt å løse saken direkte med motparten,
b) klagen er useriøs eller grunnløs,
c) saken er under behandling eller har blitt behandlet av et innmeldt klageorgan, eller av domstol,
d) tvistesummen er under eller over fastsatt grense, jf. § 6 annet ledd,
e) fristen for å klage er oversittet, jf. § 7 første ledd,
f) saken ikke lar seg behandle uten at dette i særlig grad går utover klageorganets effektivitet.
Vedtak om avvisning skal være begrunnet. Vedtaket skal meddeles partene innen tre uker fra klageorganet mottok
klagen, eller fra det tidspunkt klageorganet mottok nødvendig dokumentasjon for å kunne ta stilling til om saken kan
avvises.
Forbrukerrådets vedtak om avvisning av en sak kan ikke påklages.
§ 15. Utveksling av informasjon
Klageorganet skal oversende partene klagen, saksdokumenter, argumenter, bevis og fakta som den andre parten
har framlagt, samt eventuelle erklæringer og uttalelser fra sakkyndige. Partene skal samtidig gis anledning til å uttale
seg om faktiske og rettslige sider ved saken. Klageorganet skal sette rimelige frister for uttalelser og sluttbemerkninger.
Klageorganet skal sørge for at partene kan utveksle informasjon om saken elektronisk eller per post.
§ 16. Saksbehandlingsfrist og krav til begrunnelse
Klageorganet skal informere partene så snart det har mottatt nødvendige og relevante dokumenter fra begge parter
og saksbehandlingen kan begynne. Resultatet av klagebehandlingen skal gjøres tilgjengelig for partene innen 90 dager
fra dette tidspunktet. I særlig komplekse saker kan fristen forlenges. Partene skal informeres om forlengelsen og om
ny frist.
Partene skal informeres skriftlig eller på varig medium om resultatet og begrunnelsen. Med varig medium menes
enhver innretning som gjør partene i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er
tilgjengelig i uendret form.
Der klagebehandlingen er organisert slik at en eller begge parter skal akseptere eller avvise en foreslått løsning,
skal klageorganet gi partene rimelig betenkningstid for å vurdere resultatet.
§ 17. Informasjon om klagebehandling
Der klagebehandlingen er organisert slik at en eller begge parter skal akseptere eller avvise en foreslått løsning,
skal partene informeres om:
17. juni. Lov nr. 29 2016
1210
Norsk Lovtidend
a)
at muligheten til å fremme søksmål ved domstolene ikke bortfaller ved bruk av klageorganets tilbud om
klagebehandling,
b) at klageorganets løsning kan avvike fra domstolsavgjørelse,
c) at de kan velge om de vil følge klageorganets løsning,
d) rettsvirkningen av å akseptere eller følge klageorganets løsning.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om klageorganets plikt til å informere om klagebehandlingen, og
om på hvilken måte informasjonen skal gis.
Kapittel 4. Særlige krav til klageorgan organisert som nemnd
§ 18. Organisering
Nemnda skal ha et sekretariat som skal veilede partene og bidra til å finne en minnelig løsning i samsvar med
gjeldende rett og nemndas praksis, og utføre saksforberedelse for nemnda. Sekretariatet kan gi en vurdering av saken
på bakgrunn av vedtak om tilsvarende saker.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om organisering av nemnda, herunder om sekretariat og
styre.
§ 19. Partenes adgang til å trekke saken fra nemndsbehandling mv.
Hver av partene skal på ethvert stadium gis adgang til å trekke saken fra klagebehandlingen i nemnd som treffer
rådgivende uttalelser.
Dersom den næringsdrivende er rettslig forpliktet til å delta i nemndsbehandlingen, skal kun forbrukeren gis adgang
til å trekke saken.
Partene skal informeres om sin adgang til å trekke saken før klagebehandlingen begynner.
§ 20. Saksbehandling i nemndmøter
Nemndas saksbehandling skal være skriftlig. Saken skal behandles i møte for lukkede dører.
Nemnda skal behandle saken på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet under saksforberedelsen.
Dersom motparten ikke har kommet med uttalelse, kan nemnda avgjøre saken på grunnlag av saksfremstillingen i
klagen.
§ 21. Avgjørelser
Nemnda skal ha et likt antall medlemmer fra næringen og fra Forbrukerrådet eller medlemmer oppnevnt av
Forbrukerrådet eller en annen organisasjon som representerer forbrukerne på et bestemt saksområde. Nemnda er
beslutningsdyktig når minst to medlemmer og leder er til stede. Avgjørelse skal treffes ved alminnelig flertall. Ved
stemmelikhet skal nemndas leder ha dobbeltstemme.
Nemndas avgjørelse skal begrunnes. I begrunnelsen skal det fremgå om avgjørelsen er enstemmig. Det skal
opplyses om partstilhørigheten til medlemmene som eventuelt dissenterer. Mindretallets syn skal også begrunnes.
§ 22. Delegering av avgjørelsesmyndighet
Nemnda kan beslutte at nemndas leder eller sekretariat kan treffe avgjørelse om å avvise saker, samt treffe
realitetsavgjørelse der det foreligger fast praksis eller prinsipiell avgjørelse fra nemnda i tilsvarende saker.
Avgjørelse truffet av nemndas leder eller sekretariat kan klages inn for nemnda. Partene skal informeres om
klageadgangen.
Kapittel 5. Særlig om Forbrukerrådet og Forbrukertvistutvalget
§ 23. Forbrukerrådets mekling
Forbrukerrådet skal etter klage fra forbruker eller næringsdrivende mekle i
a) saker som kan klages inn for Forbrukertvistutvalget, jf. forbrukertvistloven §§ 1 og 4,
b) øvrige forbrukersaker som ikke er omfattet av annet innmeldt klageorgans saksområde,
c) forbrukersaker som er omfattet av annet innmeldt klageorgans saksområde, men som klageorganet ikke
behandler fordi den næringsdrivende ikke er tilsluttet klageorganet.
Forbrukerrådet avgjør med endelig virkning om en sak omfattes av første ledd.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om Forbrukerrådets mekling, saksområde og adgangen
til å kreve gebyr.
§ 24. Saker som kan behandles av Forbrukertvistutvalget
Dersom minnelig løsning ikke oppnås ved mekling etter § 23 første ledd bokstav a, kan hver av partene bringe
saken inn for Forbrukertvistutvalget til avgjørelse. Forbrukerrådet skal skriftlig opplyse partene om dette, og om fristen
for innbringelse for Forbrukertvistutvalget.
§ 25. Bistand til forbruker ved handel over landegrensene
Forbrukerrådet skal bistå forbrukere i å få kontakt med et innmeldt klageorgan i en annen EØS-stat i saker mellom
forbruker og næringsdrivende ved handel over landegrenser.
17. juni. Lov nr. 29 2016
1211
Norsk Lovtidend
Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser
§ 26. Forholdet til de alminnelige domstolene
Så lenge en sak er til behandling i en innmeldt nemnd, kan en part ikke bringe saken inn for de alminnelige
domstolene. En sak anses for å være til behandling fra det tidspunktet nemnda mottok klagen.
Om en part begjærer en sak som er til behandling hos de alminnelige domstolene avgjort av et godkjent klageorgan,
kan domstolen stanse saken etter begjæring av vedkommende part. Reglene i tvisteloven § 16–15, § 16–18 tredje og
fjerde ledd og § 16–19 gjelder tilsvarende. Ved rettens avgjørelse av om saken skal stanses, skal det legges vekt på om
det er rimelig å stanse saken i påvente av klageorganets avgjørelse når hensyn tas til tidsbruken og kostnadene som vil
påløpe for partene ved stansing.
En sak som har vært behandlet i en innmeldt nemnd, kan bringes inn for tingretten uten forutgående behandling i
forliksrådet.
§ 27. Innmelding til EU-kommisjonens liste over klageorganer
Forbrukerrådet og klageorganer som er godkjent etter loven her skal meldes til EFTA-statenes faste komité for
oppføring på EU-kommisjonens liste over klageorganer som oppfyller kravene i direktiv 2013/11/EU om alternativ
tvisteløsning i forbrukersaker. Også klageorganer som er opprettet med hjemmel i annen lov som tilfredsstiller kravene
i direktivet kan på samme måte meldes inn.
Innmeldingen etter første ledd foretas av departementet. Departementet skal på sine hjemmesider ha en lett
tilgjengelig elektronisk lenke til EU-kommisjonens liste over klageorganer.
§ 28. Forordning om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker
EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7j (rådsforordning (EU) nr. 524/2013) av 21. mai 2013 om nettbasert tvisteløsning i
forbrukersaker og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 og direktiv 2009/22/EF gjelder som lov med
tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kongen kan gi forskrift om utfyllende bestemmelser for å gjennomføre bestemmelser som fastsettes i medhold av
forordningen.
Departementet skal ivareta funksjonen som vedkommende myndighet etter forordningen.
Forbrukerrådet skal ivareta funksjonen som kontaktpunkt etter forordningen. I saker oppstått ved handel over
landegrenser skal Forbrukerrådet utføre oppgaver som følger av forordningen artikkel 7 punkt 2.
Kapittel 7. Ikraftsettings- og overgangsregler. Endringer i andre lover.
§ 29. Ikraftsettings- og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
De partementet kan gi nærmere overgangsregler.
§ 30. Endringer i andre lover
1. I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:
§ 2–1 fjerde ledd skal lyde:
Selskapet skal også opplyse om reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for utenrettslige
tvisteløsningsordninger.
§ 3–5 annet ledd skal lyde:
Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det
rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere om adgangen til å benytte utenrettslige
tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate fornyelse.
§ 3–7 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Selskapet skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger,
eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om oppsigelsen er lovlig.
§ 3–10 femte ledd skal lyde:
Underretningen om avslag skal inneholde opplysninger om reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn
for utenrettslige tvisteløsningsordninger, samt opplysning om tidsfristen i sjette ledd.
§ 4–14 første ledd tredje punktum skal lyde:
I denne forbindelse skal selskapet også gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige
tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene.
§ 11–1 femte ledd skal lyde:
Selskapet skal også opplyse om reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for utenrettslige
tvisteløsningsordninger.
§ 11–2 annet ledd bokstav d skal lyde:
17. juni. Lov nr. 29 2016
d)
1212
Norsk Lovtidend
retten til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger, eller andre liknende ordninger som er etablert for å løse
tvister.
§ 12–4 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Selskapet skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger,
eventuelt om andre muligheter for å få prøvd lovligheten av oppsigelsen.
§ 12–9 annet ledd skal lyde:
Selskapet kan bare unnlate å fornye en forsikring etter første ledd når det foreligger særlige grunner som gjør det
rimelig å avbryte forsikringsforholdet. Selskapet skal i varslet orientere om adgangen til å benytte utenrettslige
tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd om selskapet har rett til å unnlate fornyelse.
§ 12–12 femte ledd skal lyde:
Underretningen om avslag skal inneholde opplysninger om reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn
for utenrettslige tvisteløsningsordninger, samt opplysning om tidsfristen i sjette ledd.
§ 13–13 første ledd tredje punktum skal lyde:
I denne forbindelse skal selskapet også gi orientering om adgangen til å benytte utenrettslige
tvisteløsningsordninger, eventuelt om andre muligheter for å få prøvd saken utenfor domstolene.
§ 18–5 annet ledd første punktum skal lyde:
Avslår selskapet i ulykkes- eller sykeforsikring et krav om erstatning helt eller delvis, mister vedkommende retten
til erstatning dersom ikke sak er anlagt, eller behandling i utenrettslig tvisteløsningsorgan godkjent i medhold av lov
er krevd, innen seks måneder etter at han eller hun fikk skriftlig melding om avslaget.
§ 20–1 skal lyde:
§ 20–1. (behandling av tvister i klageorgan)
Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av tvister når organet er opprettet ved avtale mellom en
finansinstitusjon eller en lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner på den ene siden, og på den
annen side én eller flere organisasjoner som representerer institusjonenes kunder. Kongen kan i forskrift gi
bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:
a) hvem som kan bringe saker inn for klageorganet,
b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,
c) behandlingens virkning mellom partene, herunder forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe
saker direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,
d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning, og
e) opplysningsplikt overfor institusjonenes kunder.
2. I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti gjøres følgende endringer:
Ny § 2–4 skal lyde:
§ 2–4. Forbruker
Som forbruker anses en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
§ 10–1 nytt annet ledd skal lyde:
Nemnd etablert etter første ledd og som behandler tvister mellom arrangør eller formidler og forbruker, skal søke
godkjenning etter lov om klageorganer for forbrukersaker.
§ 10–5 oppheves.
3. I lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. gjøres følgende endringer:
§ 64 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:
Dersom det på grunnlag av avtale mellom entreprenørane eller konsulentane sine organisasjonar og Forbrukarrådet
er skipa ei nemnd for tvistar om avtalar som går inn under lova her, og som er godkjend etter lov om klageorganer for
forbrukersaker, kan kvar av partane leggje fram for nemnda ein tvist der nemnda er kompetent. Så lenge tvisten er til
førehaving i nemnda, kan ikkje entreprenøren reise søksmål om same tvisteemnet.
4. I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler gjøres følgende endringer:
§ 12–5 annet og tredje ledd skal lyde:
I områder der det er opprettet husleietvistutvalg, må tvister om leie av bolig behandles der før de kan bringes inn
for tingretten hvis det følger av rettergangslovgivningen at behandling i forliksrådet ellers ville vært nødvendig.
Forliksrådet kan ikke behandle tvister om leie av bolig i områder der det er opprettet husleietvistutvalg.
17. juni. Lov nr. 29 2016
1213
Norsk Lovtidend
Husleietvistutvalget kan behandle tvister om leie av bolig fra hele landet når saken gjelder klage fra en forbruker
mot næringsdrivende utleier. I områder der det ikke er opprettet husleietvistutvalg, kan slike saker alternativt bringes
inn for forliksrådet.
Nåværende § 12–5 tredje ledd blir fjerde ledd.
5. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Behandling av tvister i klageorgan
Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av tvister når organet er opprettet ved avtale mellom en
finansinstitusjon eller en lignende institusjon eller en organisasjon for slike institusjoner på den ene siden, og på den
annen side én eller flere organisasjoner som representerer institusjonenes kunder. Kongen kan i forskrift gi
bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:
a) hvem som kan bringe saker inn for klageorganet,
b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,
c) behandlingens virkning mellom partene, herunder forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe
saker direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,
d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning, og
e) opplysningsplikt overfor institusjonenes kunder.
§ 5 oppheves.
§ 14 annet ledd skal lyde:
(2)
Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.
Underretningen om avslag skal inneholde opplysning om utenrettslige tvisteløsningsordninger.
§ 15 annet ledd bokstav g nr. 2 skal lyde:
2. utenrettslige tvisteløsningsordninger og muligheten for å klage til tilsynsmyndigheten
§ 33 a sjette ledd første punktum skal lyde:
(6)
Innen ti dager etter å ha mottatt et krav om tilbakebetaling skal institusjonen enten tilbakeføre det fulle beløpet
for betalingstransaksjonen eller gi et begrunnet avslag på kravet med opplysning om utenrettslige
tvisteløsningsordninger.
§ 37 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kunden har anlagt søksmål eller brakt saken
inn for en utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.
§ 61 annet ledd annet punktum skal lyde:
En kausjonsavtale med en forbruker skal dessuten inneholde opplysninger som nevnt i § 59 første ledd bokstav b,
e og f og opplysninger om utenrettslige tvisteløsningsordninger.
6. I lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd bokstav c skal lyde:
c) avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved
forsinket oppstart av levering av elektrisk energi.
§ 61 a oppheves.
7. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:
§ 2–10 skal lyde:
§ 2–10. Tilslutning til utenrettslig tvisteløsningsordning
Foretak og advokat som driver eiendomsmegling, jf. § 2–1, skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning
godkjent i medhold av lov.
§ 6–4 første ledd nr. 10 skal lyde:
10. adgangen til å benytte utenrettslige tvisteløsningsordninger,
§ 8–2 første ledd nr. 8 skal lyde:
8. ikke innen den frist som er fastsatt av Finanstilsynet oppfyller pålegg om å slutte seg til utenrettslig
tvisteløsningsordning.
17. juni. Lov nr. 29 2016
1214
Norsk Lovtidend
§ 8–3 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. ikke innen den frist som er fastsatt av Finanstilsynet oppfyller pålegg om å slutte seg til utenrettslig
tvisteløsningsordning.
§ 8–8 skal lyde:
§ 8–8. Behandling av tvister i klageorgan
Kongen kan godkjenne klageorgan for behandling av tvister mellom foretak eller advokat som driver
eiendomsmegling og selger, kjøper eller øvrige interessenter til objekt som nevnt i § 1–2, når organet er opprettet ved
avtale mellom én eller flere organisasjoner som representerer foretak eller advokater som driver eiendomsmegling på
den ene siden, og på den annen side én eller flere organisasjoner som representerer aktører i eiendomsmarkedet.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om klageorganets virksomhet, herunder om:
a) hvem som kan bringe saker inn for klageorganet,
b) vilkår for behandling av saker hos klageorganet,
c) behandlingens virkning mellom partene, herunder forholdet til alminnelige domstoler, adgangen til å bringe
saker direkte inn for tingretten og tvangskraft og rettskraft for klageorganets avgjørelser,
d) forholdet til annen lovgivning om utenrettslig tvisteløsning, og
e) opplysningsplikt overfor foretakets og advokatens kunder og øvrige interessenter.
8. I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. skal ny § 10a lyde:
§ 10a. Informasjon om klageorgan og om plattform for nettbasert tvisteløsning mv.
Næringsdrivende skal på en klar og forståelig måte gi informasjon til forbrukere om klageorgan som kan behandle
en sak mellom partene, og som er innmeldt i henhold til lov om klageorganer for forbrukersaker § 27. Informasjonen
skal vise til klageorganenes hjemmesider på Internett. Informasjonen skal som et minimum gis i de generelle
avtalevilkårene, hvor slike foreligger, og på den næringsdrivendes hjemmeside på Internett, hvor slik finnes.
Informasjonen skal være lett tilgjengelig på hjemmesiden.
Næringsdrivende skal informere forbrukeren i henhold til første ledd når det oppstår sak mellom partene, og det er
klart at partene selv ikke kommer til en minnelig løsning. Informasjonen skal gis skriftlig eller på annet varig medium.
Med varig medium forstås enhver innretning som gjør forbrukerne i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at
opplysningene i fremtiden er tilgjengelig i uendret form.
Næringsdrivende som inngår avtaler med forbruker på Internett, eller nettbaserte markedsplasser, skal på sine
hjemmesider ha en lett tilgjengelig elektronisk lenke til plattformen for nettbasert tvisteløsning, som etableres ved
gjennomføring av forordning (EU) nr. 524/2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker, jf. lov om klageorganer
for forbrukersaker § 28. Informasjonen om plattformen skal også fremgå i de generelle avtalevilkårene, hvor slike
foreligger. Den næringsdrivende skal også informere forbrukere om at plattformen kan anvendes ved behandling av
sak mellom partene. Der tilbudet til forbruker fremsettes ved bruk av e-post, skal e-posten inneholde en elektronisk
lenke til plattformen. Den næringsdrivende skal på sine hjemmesider på Internett også opplyse om sin e-postadresse.
9. I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal § 2–13 annet ledd lyde:
(2)
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om klagebehandling, herunder at forvaltningsselskap
skal være tilknyttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.
10. I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond skal § 7–1 syvende ledd lyde:
(7)
Departementet kan i forskrift gi regler om klagebehandling, herunder at forvalter skal være tilsluttet
utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.
11. I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
§ 2–10 fjerde ledd første punktum skal lyde:
(4)
Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingsforetak og foretak med begrenset tillatelse etter tredje
ledd, herunder gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette regler om organisering, virksomhet,
kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av
tillatelse, utenrettslig tvisteløsningsordning og tilsyn.
§ 2–11 tredje ledd skal lyde:
(3)
Departementet kan gi forskrift om e-pengeforetak, herunder gjøre unntak fra reglene som gjelder for
finansforetak, og fastsette regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, innløsning
av elektroniske penger, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, utenrettslig
tvisteløsningsordning og tilsyn.
§ 16–3 skal lyde:
§ 16–3. Behandling av tvister i klageorgan
17. juni. Lov nr. 30 2016
1215
Norsk Lovtidend
(1)
Kongen kan ved forskrift bestemme at finansforetak skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning
godkjent i medhold av lov.
(2)
Et finansforetak skal, dersom det ikke følger en uttalelse fra en tvisteløsningsordning som nevnt i første ledd
i tvist med en kunde som er forbruker, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling
i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Første punktum gjelder tilsvarende for behandling i høyere
rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende part. Reglene i tvisteloven § 10–5 om sakskostnader i
småkravprosess kommer ikke til anvendelse ved beregning av nødvendige sakskostnader.
(3)
Departementet kan gi forskrift om utenrettslig tvisteløsningsordning etter annet ledd, herunder om ansvar for
kostnader ved tvistebehandlingen.
17. juni. Lov nr. 30 2016
Lov om EØS-finanstilsyn
Prop.127 L (2015–2016), Innst.386 L (2015–2016), Lovvedtak 109 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 13. og 16. juni
2016. Fremmet av Finansdepartementet.
Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31g (forordning (EU) nr. 1093/2010), nr. 31h (forordning (EU) nr. 1094/2010), nr. 31i (forordning (EU) nr.
1095/2010) og nr. 31f (forordning (EU) nr. 1092/2010). Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).
2
Lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer.
§ 1. EØS-regler om Den europeiske banktilsynsmyndighet
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31g (forordning (EU) nr. 1093/2010) om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet
(Den europeiske banktilsynsmyndighet) som endret ved forordning (EU) nr. 1022/2013, gjelder som lov med de
tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. EØS-regler om Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31h (forordning (EU) nr. 1094/2010) om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet
(Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner) gjelder som lov med de tilpasninger som følger
av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3. EØS-regler om Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31i (forordning (EU) nr. 1095/2010) om opprettelse av en europeisk tilsynsmyndighet
(Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet), som endret ved direktiv 2011/61/EU, gjelder som lov med
de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4. EØS-regler om Det europeiske råd for systemrisiko
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31f (forordning (EU) nr. 1092/2010) om makrotilsyn med finanssystemet i Den
europeiske union og om opprettelse av et europeisk råd for systemrisiko (Det europeiske råd for systemrisiko) gjelder
som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 5. Utfyllende bestemmelser
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av denne lov.
§ 6. Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid. Kongen
kan gi overgangsregler.
§ 7. Endringer i andre lover
1. I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
Ny § 3–14a skal lyde:
§ 3–14a. Salg av finansielle instrumenter som selgeren ikke eier
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29f (forordning (EU) nr. 236/2012) om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler
(shortsalgforordningen) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og
avtalen for øvrig. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av denne bestemmelsen.
Ny § 13–6a skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29bc (forordning (EU) nr. 648/2012) om OTC-derivater, sentrale motparter og
transaksjonsregistre (EMIR) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og
avtalen for øvrig. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av denne bestemmelsen.
17. juni. Lov nr. 32 2016
1216
Norsk Lovtidend
2. I lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) om kredittvurderingsbyråer
(kredittvurderingsbyråforordningen) som endret ved forordning (EU) nr. 513/2011, direktiv 2011/61/EU og forordning
(EU) nr. 462/2013, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
17. juni. Lov nr. 31 2016
Lov om endringer i merverdiavgiftsloven (utvidet adgang til direkte registrering)
Prop.113 L (2015–2016), Innst.301 L (2015–2016), Lovvedtak 75 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 31. mai og 6.
juni 2016. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 2–1 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Plikten til å være registrert ved representant gjelder likevel ikke avgiftssubjekter som er hjemmehørende i en EØSstat som etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge skal utveksle opplysninger og bistå med
innfordring av merverdiavgiftskrav.
§ 2–1 åttende ledd nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan også i forskrift gi regler om registrering ved representant og kan herunder fastsette vilkår for at
et avgiftssubjekt skal anses å være hjemmehørende i en stat, at ikke effektiv bistand kan utløse plikt til å være registrert
ved representant som er solidarisk ansvarlig for betaling av merverdiavgiften, og at adgangen til registrering uten
representant som er ansvarlig for at merverdiavgiften blir betalt, skal være betinget av at avgiftssubjektet stiller
økonomisk sikkerhet.
II
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
§ 11–1 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Representanten er likevel ikke ansvarlig for betaling av merverdiavgift dersom den næringsdrivende er
hjemmehørende i en EØS-stat som etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge skal utveksle
opplysninger og bistå med innfordring av merverdiavgiftskrav.
III
Lovens del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Lovens del II trer i kraft straks.
17. juni. Lov nr. 32 2016
Lov om endring i lov om særavgifter
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 110 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter.
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter blir det gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om særavgifter (særavgiftsloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 35 2016
1217
Norsk Lovtidend
17. juni. Lov nr. 33 2016
Lov om endring i lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til
forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 111 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.
I
I lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse
av dobbeltbeskatning m.v. blir det gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.
(dobbeltbeskatningsavtaleloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 34 2016
Lov om endring i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 112 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter blir det gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 35 2016
Lov om endringar i lov om eigedomsskatt til kommunane
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 113 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lov:
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane.
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane blir det gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)
II
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane blir det gjort følgjande endringar:
§ 7 ny bokstav e skal lyde:
e) Fritidsbustader
17. juni. Lov nr. 38 2016
1218
Norsk Lovtidend
§ 13 andre ledd skal lyde:
Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal
skatten for slik eigedom vere kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet. Reglane i første leden andre punktum flg. gjeld
tilsvarande.
Noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks.
Endringane under II tek til å gjelde frå 1. januar 2017.
17. juni. Lov nr. 36 2016
Lov om endring i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 114 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. blir det gjort følgjande
endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 37 2016
Lov om endring i lov om skatt til Svalbard
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 115 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard blir det gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om skatt til Svalbard (Svalbardskatteloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 38 2016
Lov om endring i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 116 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis.
I
I lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis blir det gjort følgjande
endring:
Tittelen til lova skal lyde:
17. juni. Lov nr. 40 2016
1219
Norsk Lovtidend
Lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis (Jan Mayen-skatteloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 39 2016
Lov om endring i lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 117 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.
I
I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. blir det gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv (artistskatteloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 40 2016
Lov om endringar i skatteloven
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 118 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lov:
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:
§ 10–42 tredje ledd bokstav a skal lyde:
I verdien av utdelingen gjøres det fradrag for overskuddsandel etter § 10–41 multiplisert med deltakerens skattesats
for alminnelig inntekt, og skjerming etter femte ledd.
§ 10–44 første ledd tredje punktum skal lyde:
For personlig deltaker skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,15. Tilsvarende
gjelder for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:
§ 10–20 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:
Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved beregning av aksjeandelen i ervervsåret.
§ 10–20 syvende ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Bare den beregnede aksjeandelen oppjusteres etter § 10–11 første ledd annet punktum.
§ 14–81 sjette ledd nytt femte punktum skal lyde:
Skogeier kan velge å føre gjennomsnittsunderheng etter fjerde punktum på gevinst- og tapskonto, jf. § 14–45.
§ 17–1 andre ledd bokstav d skal lyde:
d) trinnskatt til staten fastsatt etter de to laveste prosentsatsene,
Noverande bokstav d blir ny bokstav e.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:
§ 14–51 skal lyde:
§ 14–51. Avskrivning av vindkraftverk
17. juni. Lov nr. 42 2016
1220
Norsk Lovtidend
Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, avskrives med like
store årlige beløp over fem år, når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Det samme gjelder for internt
nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av
bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler bestemmelsen skal gjelde for.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:
§ 10–11 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4)
Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10–1, samt
tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig skattyter som direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i selskapet,
skal regnes som utbytte for skattyter. Det samme gjelder dersom det ytes kreditt eller sikkerhetsstillelse til personlig
skattyter fra annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1–3 og allmennaksjeloven § 1–3, som selskapet den
personlige skattyteren direkte eller indirekte er aksjonær i. Som kreditt eller sikkerhetsstillelse til vedkommende
skattyter regnes også kreditt eller sikkerhetsstillelse som gis til skattyterens ektefelle eller til person som skattyteren er
i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Departementet
kan ved forskrift bestemme at enkelte typer kreditt eller sikkerhetsstillelse ikke skal anses som utbytte.
(5)
Besluttet utbytte som motregnes mot kreditt som tidligere er regnet som utbytte etter reglene i fjerde ledd,
anses ikke som skattepliktig utbytte for aksjonæren.
§ 10–42 ellevte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 10–11 fjerde til sjette ledd får tilsvarende anvendelse for lån fra selskapet til personlig deltaker.
Noverande § 10–42 ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
V
Endringane under I trer i kraft straks.
Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2016.
Endringane under III tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.
Endringane under IV tek til å gjelde straks med verknad frå og med 11. mai 2016.
17. juni. Lov nr. 41 2016
Lov om endring i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 119 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endring i følgjande lov:
Lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. blir det
gjort følgjande endring:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 42 2016
Lov om endringar i skattebetalingsloven
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 120 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lov:
Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav blir det gjort følgjande endringar:
§ 10–11 første punktum skal lyde:
For betaling av lønnstrekk av inntekt på Svalbard gjelder § 10–10 tilsvarende.
17. juni. Lov nr. 43 2016
1221
Norsk Lovtidend
§ 10–11 tredje punktum blir oppheva.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav blir det gjort følgjande endringar:
§ 5–5 første ledd skal lyde:
(1)
Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes
forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres etter det
siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet,
skal det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter
folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14 og i uføreytelser, stønader mv. som beskattes som lønn. Forskuddstrekk i
andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser foretas med 30
prosent.
§ 5–7 skal lyde:
§ 5–7. Ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i
(1)
Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:
a) lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden. Skattytere med
månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv måned før jul.
Skattytere med uke-, dag- eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og 2 uker før
jul. Departementet kan i forskrift bestemme at det for skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal
foretas forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder.
b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person med kort botid i Norge for
en måned før jul. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang.
c) føderåd og underholdsbidrag.
(2)
Fritaket etter første ledd bokstav a og b gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5–5 femte ledd.
(3)
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av trekkfritak etter første ledd, herunder
at andre ytelser skal unntas fra trekkplikt eller at fritak i visse tilfelle skal gis for andre tidsrom enn nevnt i første ledd
bokstav a.
§ 5–9 første ledd bokstav a skal lyde:
a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved ligningen
etter skatteloven § 6–47 første ledd bokstav a og b og § 6–72,
III
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2017 med verknad for terminar som startar denne dagen og seinare.
Endringane under II tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 43 2016
Lov om endringar i merverdiavgiftsloven
Prop.121 LS (2015–2016), Innst.385 L (2015–2016), Lovvedtak 121 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 16. juni
2016. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lov:
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift blir det gjort følgjande endringar:
§ 6–19 andre ledd skal lyde:
(2)
Næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for
merverdiavgift. Mottakeren må være registrert i Enhetsregisteret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
hvilke mottakere som det kan foretas merverdiavgiftsfrie leveranser til, og hva som er å anse som utdeling på veldedig
grunnlag.
§ 6–19 noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
II
Lova tek til å gjelde 1. juli 2016.
17. juni. Lov nr. 45 2016
1222
Norsk Lovtidend
17. juni. Lov nr. 44 2016
Lov om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til aksjeselskap
Prop.79 LS (2015–2016), Innst.366 L (2015–2016), Lovvedtak 90 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 13. juni
2016. Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
§ 1. Formål
Formålet med loven er å omdanne statsforetaket Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF)
til et aksjeselskap ved navn Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway AS). Loven skal sikre
kontinuitet i driften.
§ 2. Omdanning av AIM Norway SF
AIM Norway SF oppløses ved at selskapets samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres til AIM
Norway AS, herunder alle løpende kontraktsforhold. Overføringen av forpliktelser har frigjørende virkning for AIM
Norway SF.
AIM Norway AS stiftes i henhold til aksjelovens regler. Eiendelene som overføres skal benyttes som statens
aksjeinnskudd i selskapet mot at staten blir aksjeeier.
§ 3. Omregistrering
Omregistrering i grunnbok og andre registre i forbindelse med omdanningen, skjer ved navneendring. Det påløper
ingen avgifter ved slik navneendring.
§ 4. Overføring av offentlige rettigheter mv.
Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser, lisenser eller lignende som gjelder AIM Norway SF, blir ved
omdanningen overført til AIM Norway AS. Det påløper ingen avgifter ved slike overføringer.
§ 5. Forholdet til rettighetshavere og medkontrahenter
Rettighetshavere og medkontrahenter kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringene
utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Eventuelle forbehold i kontrakter som gir rett til å si opp avtaleforholdet
eller reforhandle kontrakten, kan ikke gjøres gjeldende.
§ 6. Forholdet til skatt og avgift
AIM Norway AS overtar den samme skatte- og avgiftsmessige posisjonen som AIM Norway SF hadde.
Overføringen og omdanningen skal ikke utløse skatter eller avgifter.
§ 7. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. august 2016.
17. juni. Lov nr. 45 2016
Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (rett til
opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og
ventelister)
Prop.99 L (2015–2016), Innst.372 L (2015–2016), Lovvedtak 99 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
2
Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).
I
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:
Ny § 2–1 e skal lyde:
§ 2–1 e. Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester
dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren
nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Pasient eller bruker som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, men som oppfyller kriteriene for tildeling av
langtidsopphold etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 a andre ledd, har rett til vedtak om dette.
§ 2–7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 a.
II
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal ny § 3–2 a lyde:
17. juni. Lov nr. 46 2016
1223
Norsk Lovtidend
§ 3–2 a. Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns
tjenester
Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom
dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren
nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Kommunen skal gi forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med
langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av
langtidsopphold. Forskriften skal videre regulere hvordan kommunen skal følge opp pasienter eller brukere som venter
på langtidsopphold.
Kongen gir forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal også omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med
langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av
langtidsopphold.
Kommunen skal treffe vedtak om kriteriene etter andre ledd er oppfylt. Kommunen skal føre ventelister over
pasienter og brukere som venter på langtidsopphold etter andre ledd.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
17. juni. Lov nr. 46 2016
Lov om endring av juridisk kjønn
Prop.74 L (2015–2016), Innst.315 L (2015–2016), Lovvedtak 71 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 30. mai og 6. juni
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven).
§ 1. Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.
§ 2. Rett til å endre juridisk kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med
i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for
norske statsborgere bosatt i utlandet.
§ 3. Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.
§ 4. Endring av juridisk kjønn for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.
Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar
for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det
juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.
Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet.
Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale
seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling.
Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.
§ 5. Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets
vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av
dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 6. Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel
legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som
endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.
Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn
etter å ha endret juridisk kjønn.
§ 7. Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.
17. juni. Lov nr. 47 2016
1224
Norsk Lovtidend
§ 8. Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 9. Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:
§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:
Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Melding om navn for barn
Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har
foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv
ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom
det foreligger særlig grunn.
Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd
andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.
17. juni. Lov nr. 47 2016
Lov om endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.)
Prop.106 L (2015–2016), Innst.373 L (2015–2016), Lovvedtak 100 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
2
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
3
Lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven).
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 21–11a fjerde, femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsetaten plikter uten hinder av taushetsplikt å opplyse til Helsedirektoratet om et medlem er
minstepensjonist.
Helsedirektoratet plikter å utlevere opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister som bestemt i forskrift
etter sjuende ledd og helseregisterloven § 11 andre ledd bokstav j. Utleveringen kan skje uten hinder av taushetsplikt.
Pasientjournalloven og helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling av helseopplysninger i saker etter
kapittel 5.
Ved behandling av helseopplysninger i saker etter kapittel 5 er Helsedirektoratet behandlingsansvarlig, jf.
personopplysningsloven § 2 nr. 4, og har ansvaret for informasjonssikkerhet og internkontroll, jf.
personopplysningsloven §§ 13 og 14. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling av
opplysningene i saker etter kapittel 5, blant annet om informasjonssikkerhet, internkontroll og utlevering av
opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister.
Nåværende § 21–11a sjuende ledd blir nytt åttende ledd
II
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
§ 42 tredje ledd skal lyde:
Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen som avgjør om retting kan foretas.
§ 43 tredje ledd skal lyde:
Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen mener at sletting kan være i
strid med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.
III
I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger skal § 11 andre ledd bokstav i og
ny bokstav j lyde:
i)
j)
System for bivirkningsrapportering
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).
17. juni. Lov nr. 49 2016
1225
Norsk Lovtidend
IV
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i kraft til forskjellig
tid.
17. juni. Lov nr. 48 2016
Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av retten til fritt
behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.)
Prop.61 L (2015–2016), Innst.280 L (2015–2016), Lovvedtak 69 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 26. og 30. mai
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).
2
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
3
Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven).
I
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 5–5 første ledd nr. 1 og nr. 2 lyde:
1.
2.
pasienters betaling for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten,
pasienters betaling for reservert time som ikke benyttes og som gjelder poliklinisk helsehjelp i
spesialisthelsetjenesten,
II
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:
§ 2–4 femte ledd oppheves. Nåværende § 2–4 sjette ledd blir § 2–4 femte ledd.
III
I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap gjøres følgende endringer:
§ 1–3 første ledd bokstav a skal lyde:
a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og sosialtjeneste og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven
kapittel 2 og 3,
§ 1–3 andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av
betydning for helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten, skal omfattes av loven.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
17. juni. Lov nr. 49 2016
Lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven (politiattest i den
kommunale helse- og omsorgstjenesten)
Prop.94 L (2015–2016), Innst.369 L (2015–2016), Lovvedtak 98 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
2
Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal § 20 a lyde:
§ 20 a. Krav om politiattest
Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til barn skal fremlegge politiattest som nevnt i
politiregisterloven § 39 første ledd ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter tannhelsetjenesteloven § 4–2
første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1 a sjette ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden
i privat virksomhet, jf. § 18.
Den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til personer med utviklingshemming skal i tilfeller
som nevnt i første ledd fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er
dømt for brudd på overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første
17. juni. Lov nr. 50 2016
1226
Norsk Lovtidend
ledd bokstav c, 203 eller 204 a og straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309,
310, 311, 312 og 314. Overtredelsen skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1.
Plikten etter første og annet ledd omfatter ikke den som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet
ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.
Politiattest som nevnt i første og annet ledd skal ikke være eldre enn tre måneder.
Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197,
199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299,
301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller
personer med utviklingshemming.
Den som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven skal fremlegge politiattest som nevnt i helse- og
omsorgstjenesteloven § 5–4.
II
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:
§ 5–4 skal lyde:
§ 5–4. Krav om politiattest
Kommunen eller annen arbeidsgiver som yter tjenester etter loven her, skal ved tilbud om stilling eller oppdrag
kreve fremlagt politiattest fra personer som skal yte slike tjenester. På politiattesten skal det anmerkes om personen er
siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven 1902 §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196,
197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, § 201 a, 203, 204 a, 219, 222, 223, 224, 227, 228, 229, 231, 233,
242, 255, 256, 257, 258, 266, 268, jf. 267, 270, 271 og straffeloven 2005 §§ 231, 232, 251, 252, 254, 255, 256, 257,
258, 263, 264, 271, 272, 273, 274, 275, 282, 283, 288, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306,
309, 310, 311, 312, 314, 321, 322, 324, 325, 327, 328, 330, 331, 371 og 372.
Overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c,
201 a, 204 a og 233 og straffeloven 2005 §§ 275, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 310, 311,
312 og 314 skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1.
Overtredelsene av straffeloven 1902 §§ 162, 203, 219, 222, 223, 224, 227, 228, 229, 231, 242, 255, 256, 257, 258,
266, 268, jf. 267, 270 og 271 og straffeloven 2005 §§ 231, 232, 251, 252, 254, 255, 256, 257, 258, 263, 264, 271, 272,
273, 274, 282, 283, 288, 309, 321, 322, 324, 325, 327, 328, 330, 331, 371 og 372 skal anmerkes i samsvar med
politiregisterloven § 40.
Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Plikten til å kreve politiattest omfatter ikke personer som bare sporadisk yter tjenester etter helse- og
omsorgstjenesteloven og som i alminnelighet ikke vil være alene med pasienten eller brukeren.
Ny § 5–4 a skal lyde
§ 5–4 a. Konsekvenser av anmerkninger på en politiattest
Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197,
199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299,
301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller
personer med utviklingshemming.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 50 2016
Lov om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og rabatter)
Prop.83 L (2015–2016), Innst.311 L (2015–2016), Lovvedtak 73 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 30. mai og 6. juni
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven).
I
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Det er forbudt å gi rabatter som ikke er fastlagt på tidspunktet for salget av et legemiddel. Forbudet gjelder ikke
rabatter som følger av avtale mellom det offentlige og legemidlets rettighetshaver for å sikre offentlig finansiering av
legemidlet. Kongen kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om forbudet.
17. juni. Lov nr. 51 2016
1227
Norsk Lovtidend
§ 6 sjette ledd skal lyde:
Det offentlige og legemidlets rettighetshaver kan inngå en refusjonskontrakt om offentlig finansiering av et
legemiddel. I kontrakten kan det inntas bestemmelser om at legemidlets rettighetshaver helt eller delvis skal refundere
det offentliges utgifter som følge av at legemidlet forskrives til flere pasienter enn forutsatt, eller bestemmelser som
på annen måte reduserer det offentliges utgifter. Kontrakten skal ha regler om hvordan partene kan bringe sitt ansvar
etter kontrakten til opphør. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om bruken av refusjonskontrakter.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 51 2016
Lov om endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av alkoholholdig drikk mv.)
Prop.116 L (2015–2016), Innst.359 L (2015–2016), Lovvedtak 101 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).
2
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1–7a annet ledd oppheves.
§ 1–7a nåværende tredje ledd blir annet ledd.
Ny § 1–7e skal lyde:
§ 1–7e. Krav ved bevilling etter § 4–2 tredje ledd
Bevilling etter § 4–2 tredje ledd kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og
skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud.
Ny § 1–7f skal lyde:
§ 1–7f. Krav ved bevilling etter § 3–1b
Bevilling etter § 3–1b kan bare gis hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre
en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
Bevilling etter § 3–1b første ledd annet punktum og annet ledd for alkoholholdig drikk gruppe 2 kan bare gis for
inntil 15 000 liter per år og på følgende vilkår:
1. Den alkoholholdige drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen og
kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar
til posisjon 22.06 i Tolltariffen.
2. Minst en tredjedel av innsatsvarer som gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.
§ 1–9 første ledd skal lyde:
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, kommunal bevilling til salg
av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og statlig bevilling etter § 5–3 første ledd tilligger kommunen.
§ 2–1 første ledd skal lyde:
Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling,
salgsbevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 3–1b første ledd eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel
etter § 4–2 tredje ledd.
§ 3–1 første og annet ledd skal lyde:
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan bare foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal
bevilling, eller på grunnlag av tillatelse som nevnt i § 3–1a eller bevilling etter § 3–1b.
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan bare foretas på grunnlag av kommunal bevilling, eller på grunnlag av
tillatelse som nevnt i § 3–1a eller bevilling etter § 3–1b. Det gjelder også der salget skal drives av et selskap som helt
eller delvis eies av kommunen. Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Salgsbevilling
kan ikke utøves sammen med skjenkebevilling i samme lokale.
§ 3–1 tredje ledd oppheves.
§ 3–1 nåværende fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd.
17. juni. Lov nr. 52 2016
1228
Norsk Lovtidend
§ 3–1 nåværende sjette ledd blir femte ledd og skal lyde:
Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan
drive engrossalg, eller som er innført eller tilvirket med hjemmel i § 3–1b eller av AS Vinmonopolet med hjemmel i §
2–1 annet ledd. AS Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett
til omsetning av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi nærmere forskrifter om slik auksjon, herunder om gebyr.
§ 3–1 syvende ledd oppheves.
§ 3–1a annet ledd skal lyde:
For slikt salg gjelder § 3–1 femte ledd tilsvarende.
Ny § 3–1b skal lyde:
§ 3–1b. Salg av alkoholholdig drikk tilvirket i egen virksomhet
Kommunal bevilling etter § 3–1 annet ledd kan, dersom kravene i § 1–7f første ledd er oppfylt, utvides til å omfatte
innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 1. Dersom også kravene i § 1–7f
annet ledd er oppfylt, kan den også utvides til å omfatte tilvirkning for salg i egen virksomhet av alkoholholdig drikk
gruppe 2.
Kommunal bevilling etter § 3–1 annet ledd kan videre, dersom kravene i § 1–7f er oppfylt, omfatte salg i egen
virksomhet av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6.
Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1–6 annet ledd, kan ikke utvides
til å omfatte tillatelse til innførsel eller tilvirkning for salg i egen virksomhet eller til å omfatte salg i egen virksomhet
av alkoholholdig drikk gruppe 2 tilvirket i henhold til statlig tilvirkningsbevilling etter kapittel 6.
Bestemmelsene i kapittel 1 og 3 får anvendelse så langt de passer for bevillinger etter første og annet ledd.
Tilvirkning på grunnlag av utvidet bevilling etter første ledd kan ikke skje i samme anlegg som tilvirkning etter
lovens kapittel 6.
Ny § 3–4a skal lyde:
§ 3–4a. Tidsinnskrenkninger for salg av alkoholholdig drikk etter § 3–1b
Salg av alkoholholdig drikk etter § 3–1b kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal
salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag.
Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i
forhold til det som følger av første ledd. Salg av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på
hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan
bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager.
Salg av alkoholholdig drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 6–1 første ledd første punktum skal lyde:
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller etter § 3–1b
første ledd eller § 4–2 tredje ledd.
§ 7–1 første ledd skal lyde:
For bevilling til salg av alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det
betales et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.
§ 10–1 tredje ledd skal lyde:
Overtredelse av §§ 2–1, 3–1, 3–1b, 8–1, 8–2 og 8–3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk,
straffes etter straffeloven § 233.
II
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 233 første ledd skal lyde:
Med fengsel inntil 6 år straffes overtredelse av alkoholloven §§ 2–1, 3–1, 3–1b, 8–1, 8–2 og 8–3 som gjelder en
meget betydelig mengde.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 52 2016
Lov om endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.)
Prop.44 L (2015–2016), Innst.219 L (2015–2016), Lovvedtak 62 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 18. mai
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
17. juni. Lov nr. 52 2016
1229
Norsk Lovtidend
Endringer i følgende lover:
1
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
2
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).
3
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 200 a første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første
punktum, 129, 136 a, 145, 146, 231, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, kan retten ved kjennelse
beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre.
§ 202 b første ledd første punktum skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum,
146 eller 198, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander
for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing).
§ 202 c første ledd innledningen skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum,
129, 136 a, 145 eller 146, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi
m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å
§ 216 a første ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136 a, 145, 146, 231,
332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer,
tjenester og teknologi m.v. § 5.
§ 216 b første ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 146, 198, 231, 266, 306,
311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231.
§ 222 d annet ledd bokstav a skal lyde:
a) straffeloven §§ 111, 113, 115, 117, 119, 120 a, 123, 126, 128 første punktum, 129, 133, 135, 136 a, 142 eller
145,
II
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endring:
§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven §§ 131 til 136 a, 145 eller 146.
III
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
§ 5 første ledd nr. 10 skal lyde:
10. anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146,
eller
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre
personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en
lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.
Ny § 120 a skal lyde:
§ 120 a. Angrep på norske og allierte styrker
Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig bærer våpen eller deltar i militær operasjon mot norske
militære styrker. På samme måte straffes den som foretar slik handling mot militære styrker som deltar i en
internasjonal operasjon sammen med norske styrker.
17. juni. Lov nr. 53 2016
1230
Norsk Lovtidend
Ny § 120 b skal lyde:
§ 120 b. Grovt angrep på norske og allierte styrker
Grovt angrep på norske og allierte styrker straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om angrepet er
grovt, skal det særlig legges vekt på om det har hatt særlig alvorlige virkninger for norske eller allierte styrker, om det
er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon og om det har medført tap eller fare for tap av menneskeliv.
§ 127 skal lyde:
§ 127. Forbund om krenkelse av Norges selvstendighet og forfatning mv.
Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lovbrudd som nevnt i §§ 111–120 a,
§ 123 eller § 124.
Ny § 145 skal lyde:
§ 145. Deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet
Den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med fengsel inntil
6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke.
Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd, og påbegynner sin reise til området eller
foretar andre handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes
mildere enn fullbyrdet overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 146 skal lyde:
§ 146. Rekruttering til militær virksomhet
Den som rekrutterer noen til å delta i ulovlig militær virksomhet, jf. § 145, straffes med fengsel inntil 3 år.
IV
1.
2.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De ulike endringene kan settes i kraft til forskjellig tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
17. juni. Lov nr. 53 2016
Lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (personforfølgelse, forberedelse til
tvangsekteskap mv.)
Prop.42 L (2015–2016), Innst.211 L (2015–2016), Lovvedtak 61 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 18. mai
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
2
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker føyes «266,» til i opplistingen i § 67 annet ledd bokstav
b av bestemmelser i straffeloven.
II
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 253 nytt annet ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land
enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for en handling som nevnt i første ledd.
§ 266 skal lyde:
§ 266. Hensynsløs atferd
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen
måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
Ny § 266 a skal lyde:
§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse
Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger
forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.
§ 295 nytt annet ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som ved forhold som nevnt i første ledd bokstav a til c får noen til å ha seksuell omgang
med hverandre.
17. juni. Lov nr. 54 2016
1231
Norsk Lovtidend
§ 296 bokstav b skal lyde:
b) får noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang
med seg selv eller til å ha seksuell omgang med hverandre, eller
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 54 2016
Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler)
Prop.68 L (2015–2016), Innst.343 L (2015–2016), Lovvedtak 87 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 13. juni
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
2
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).
3
Lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon).
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
I § 100 a første ledd første punktum tilføyes §§ «202 a annet ledd» og «216 o» i opplistingen.
§ 100 a annet ledd skal lyde:
Advokaten skal vareta den mistenktes og eventuelle tredjepersoners interesser i forbindelse med rettens behandling
av begjæringen. Samme advokat skal så langt det er mulig oppnevnes ved begjæring om forlengelse av bruken av
tvangsmidler og ved begjæring om andre tvangsmidler mot mistenkte som nevnt i første ledd. Advokaten skal gjøres
kjent med begjæringen og grunnlaget for den, har etter anmodning krav på innsyn i sakens dokumenter med de
begrensninger som følger av §§ 242 og 242 a, har krav på varsel til og tilstedeværelse under rettsmøte til behandling
av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Påtalemyndigheten skal fremme begjæring om
forlengelse så tidlig at advokaten kan få varsel senest dagen før rettsmøtet holdes. Advokaten kan anke rettens
kjennelse. Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.
§ 100 a fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Forbudet gjelder frem til mistenkte gjennom dokumentinnsyn får de samme opplysningene som forsvareren.
§ 200 a første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første
punktum, 129, 136, 136 a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231 eller av lov om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan
settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre.
§ 200 a tredje og fjerde ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes
dersom underretning vil være vesentlig til skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en
lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller
omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten
beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen. I andre saker kan retten beslutte at underretning
kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at
fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil
være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse
hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for
øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum
og syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 200 a nåværende fjerde til syvende ledd blir femte til nytt åttende ledd.
Kapittel 15 a overskriften skal lyde:
Kapittel 15 a. Skjult kameraovervåking og teknisk sporing
§ 202 a skal lyde:
17. juni. Lov nr. 54 2016
1232
Norsk Lovtidend
Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre
høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan politiet iverksette skjult kameraovervåking på eller fra offentlig sted når slik
overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen. Beslutning treffes av retten.
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å iverksette skjult kameraovervåking på privat sted når noen med
skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136 a, 231, 254,
257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231 eller 340 jf. 231 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi mv. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108
femte ledd.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at slik overvåking vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og
oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.
§ 196 gjelder tilsvarende.
Som kameraovervåking regnes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent
eller automatisk virkende overvåkingskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking
anses overvåking med mulighet for opptak av bildemateriale. Det kan ikke gis tillatelse til å overvåke noens private
hjem etter bestemmelsen her.
Tillatelse etter annet ledd kan bare gis for sted hvor det må antas at den mistenkte vil oppholde seg. Tillatelse til
overvåking av sted hvor advokat, lege, prest eller andre erfaringsmessig fører samtaler av svært fortrolig art eller av
redaksjonslokale eller tilsvarende sted hvor redaktør eller journalist fører samtaler av yrkesmessig art, kan bare gis når
det foreligger særlige grunner, såfremt vedkommende ikke selv er mistenkt i saken.
Tillatelse til skjult kameraovervåking etter bestemmelsen her gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger
enn strengt nødvendig og høyst 4 uker.
Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor
rettens avgjørelse. § 216 d gjelder tilsvarende.
Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet foreta innbrudd for å plassere eller fjerne utstyr som er nødvendig
for å gjennomføre kameraovervåkingen.
Avgjørelse om skjult kameraovervåking treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis
adgang til å uttale seg, og avgjørelsen blir ikke meddelt dem. Ved tillatelse etter annet ledd skal likevel mistenkte og
den som har rådighet over stedet, underrettes om overvåkingen når den er avsluttet. § 216 j gjelder tilsvarende.
§ 202 b første ledd første punktum skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum,
198 eller 254, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander
for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing).
§ 202 c første ledd første punktum innledningen skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum,
129, 136, 136 a eller 254, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi
m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å
§ 202 c sjette og nytt syvende ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om sporingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes
dersom underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en
lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller
omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten
beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen. I andre saker kan utsatt underretning besluttes
for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving
etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder. Tredje ledd
gjelder tilsvarende.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil
være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse
hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for
øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum
og syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 202 e annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en
lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd skal
unnlates og underretning om kjennelsen utsettes.
17. juni. Lov nr. 54 2016
1233
Norsk Lovtidend
§ 208 a første og annet ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten beslutte at underretning om beslaget til den mistenkte
eller andre som rammes av beslaget, kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade for
etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning,
eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker
om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår beslutte at underretning kan
utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning kan
utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier
at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4
måneder. § 196 gjelder tilsvarende.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil
være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse
hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for
øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum
og syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 210 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor
beslutning av retten.
§ 210 a første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan påtalemyndigheten beslutte at underretning om utleveringspålegg etter §
210 til den mistenkte eller andre som rammes av utleveringspålegget, kan utsettes for inntil 8 uker, dersom underretning
vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det
kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig
gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten ved kjennelse på samme vilkår
beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen. Tilsvarende kan retten i andre saker
beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre
særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten betydning, kan retten beslutte at underretning
kan utsettes i inntil 4 måneder.
§ 210 c første og annet ledd skal lyde:
Påtalemyndigheten kan beslutte at underretning til den mistenkte om utleveringspålegg etter § 210 b kan utsettes
for inntil 8 uker, dersom underretning vil være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende
sak om en lovovertredelse hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder
eller omstendighetene for øvrig gjør det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan
retten ved kjennelse på samme vilkår beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 6 måneder om gangen.
Tilsvarende kan retten i andre saker beslutte at underretning kan utsettes ytterligere for inntil 8 uker om gangen.
Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil være uten
betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken er henlagt og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil
være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse
hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for
øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e annet ledd, § 216 f annet ledd og § 216 j sjette ledd første til fjerde punktum
og syvende ledd gjelder tilsvarende.
§ 210 c femte ledd skal lyde:
§ 216 d gjelder tilsvarende.
§ 211 og 212 oppheves.
§ 216 a første ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136 a, 231, 254,
257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108
femte ledd.
§ 216 b annet ledd bokstav c, d og ny e skal lyde:
c) å identifisere eller lokalisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr,
17. juni. Lov nr. 54 2016
d)
e)
1234
Norsk Lovtidend
at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om
hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg
som nevnt i bokstav a, andre data knyttet til kommunikasjon, og den geografiske posisjonen til et slikt anlegg,
å overføre skjulte signaler til anlegg som nevnt i bokstav a, i forbindelse med tiltak som nevnt i bokstav c og d.
§ 216 i første ledd skal lyde:
§ 216 i. Alle skal bevare taushet om at det er begjært eller besluttet kommunikasjonskontroll i en sak, og om
opplysninger som fremkommer ved kontrollen. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for
etterforskningen, og som de blir kjent med i forbindelse med kontrollen eller saken. Taushetsplikten er ikke til hinder
for at opplysningene brukes
a) som ledd i etterforskningen av et straffbart forhold, herunder i avhør av de mistenkte,
b) som bevis for det straffbare forholdet som begrunnet kontrollen,
c) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art kunne ha begrunnet den form for
kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra,
d) som bevis for et annet straffbart forhold som etter sin art ikke kunne ha begrunnet den form for
kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, såfremt slik bruk etter sakens art og forholdene ellers
ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig
grad ville ha blitt vanskeliggjort. Er det andre forholdet påtalt som en overtredelse som kunne ha begrunnet den
form for kommunikasjonskontroll som opplysningene stammer fra, eller belyser opplysningene også et straffbart
forhold som etter sin art kunne ha begrunnet slik kontroll, kan opplysningene uansett brukes som bevis,
e) for å forebygge at noen uskyldig blir straffet,
f) for å avverge en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff,
g) for å gi opplysninger til kontrollutvalget, eller
h) for å gi underretning etter § 216 j.
§ 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 216 j skal lyde:
Mistenkte og den som har rådighet over kommunikasjonsanlegget skal underrettes om kommunikasjonskontrollen
når den er avsluttet. Retten kan likevel ved kjennelse beslutte at underretning kan utsettes dersom underretning vil
være til vesentlig skade for etterforskningen i saken eller en annen verserende sak om en lovovertredelse hvor det kan
besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for øvrig gjør
det strengt nødvendig. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten beslutte at underretning kan
utsettes for inntil 6 måneder om gangen. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker
om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 8 uker vil
være uten betydning, kan retten beslutte at underretning kan utsettes i inntil 4 måneder.
Utsatt underretning må begjæres innen to uker etter at kontrollen er avsluttet. Retten skal uten ugrunnet opphold ta
stilling til begjæringen.
Underretning skal senest gis når tiltale tas ut eller saken henlegges og fristen etter § 75 annet ledd første punktum
har gått ut. Retten kan likevel bestemme at underretning kan unnlates helt dersom saken henlegges og underretning vil
være til vesentlig skade for fremtidig oppklaring av saken eller etterforskning av en annen sak om en lovovertredelse
hvor det kan besluttes utsatt underretning, eller hensynet til politiets etterforskningsmetoder eller omstendighetene for
øvrig gjør det strengt nødvendig. § 216 e og § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.
Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal mistenkte og den som har rådigheten over
kommunikasjonsanlegget underrettes om kjennelsen og om kontrollen.
Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det
ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av
retten, men ikke utover 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.
Selv om det er besluttet at underretning kan utsettes eller unnlates, kan enhver begjære underretning om hvorvidt
han eller hun har vært undergitt kommunikasjonskontroll etter dette kapitlet. Underretning skal gis med mindre det
foreligger omstendigheter som nevnt i første ledd annet punktum. Avslag på begjæringen kan bringes inn for retten,
som avgjør spørsmålet ved kjennelse. § 216 e gjelder tilsvarende. Underretning kan bare gis om
kommunikasjonskontroll som er besluttet etter at denne bestemmelsen er trådt i kraft.
Kongen kan gi nærmere regler om underretning ved kommunikasjonskontroll som skjer på begjæring fra
utenlandske myndigheter.
§ 216 m første ledd bokstav b og c skal lyde:
b) straffeloven § 275,
c) straffeloven §§ 232 annet ledd eller 328, jf. § 79 bokstav c.
§ 216 m sjette ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 216 d til 216 k gjelder tilsvarende, likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer enn to
uker om gangen og etterfølgende underretning gis til mistenkte og den som har rådigheten over det stedet som avlyttes.
17. juni. Lov nr. 54 2016
1235
Norsk Lovtidend
Nytt kapittel 16 d skal lyde:
Kap 16 d. Dataavlesing
§ 216 o. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta avlesing av ikke offentlig tilgjengelige opplysninger
i et datasystem (dataavlesing) når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136, 136 a, 232, 254,
257, 311, 333, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd.
Dataavlesing kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 20 første
ledd. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at dataavlesing vil være av vesentlig betydning for å
oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. § 216 c annet ledd gjelder tilsvarende.
Det kan bare gis tillatelse til å avlese bestemte datasystemer eller brukerkontoer til nettverksbaserte
kommunikasjons- og lagringstjenester som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke. Avlesingen kan omfatte
kommunikasjon, elektronisk lagrede data og andre opplysninger om bruk av datasystemet eller brukerkontoen.
§§ 216 d til 216 k gjelder tilsvarende, likevel slik at rettens tillatelse ikke kan gis for mer enn to uker om gangen.
Eventuelt utstyr som er benyttet for å gjennomføre dataavlesingen skal fjernes snarest mulig etter avlesingsperiodens
utløp.
§ 216 p. Dataavlesing etter § 216 o kan bare utføres av personell som er særlig skikket til det og som utpekes av
politimesteren, sjef PST eller den som bemyndiges. Avlesingen kan foretas ved hjelp av tekniske innretninger,
dataprogram eller på annen måte. § 199 a gjelder tilsvarende. Politiet kan bryte eller omgå beskyttelse i datasystemet
dersom det er nødvendig for å kunne gjennomføre avlesingen. Tekniske innretninger og dataprogram kan installeres i
datasystemet og i annen maskinvare som kan knyttes til datasystemet. Når retten ikke bestemmer noe annet, kan politiet
også foreta innbrudd for å plassere eller fjerne tekniske innretninger eller dataprogram som er nødvendig for å
gjennomføre dataavlesingen.
Dataavlesingen skal innrettes slik at det ikke unødig fanges opp opplysninger om andre enn mistenktes bruk av
datasystemet. Avlesingen skal utføres slik at det ikke unødig voldes fare for driftshindring eller for skade på utrustning
eller data. Politiet skal så vidt mulig avverge fare for at noen som følge av gjennomføringen settes i stand til å skaffe
seg uberettiget tilgang til datasystemet eller vernet informasjon eller til å begå andre straffbare handlinger.
§ 222 d første til tredje ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til som ledd i etterforsking å nytte tvangsmidler som nevnt i kapittel
15, 15 a, 16, 16 a, 16 b og 16 d når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 131 eller 134,
b) straffeloven § 275, eller
c) straffeloven §§ 232 annet ledd eller 328, jf. § 79 bokstav c.
Politiets sikkerhetstjeneste kan også gis slik tillatelse når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en
handling som rammes av
a) straffeloven §§ 111, 113, 115, 117, 119, 123, 126, 127, 128 første punktum, 129, 133, 135, 136, 136 a eller 142,
b) lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5,
c) straffeloven §§ 139, 140, 192, 194, 238, 239, 240, 241, 242, 355, 356, 357 eller 358 og som begås med
sabotasjehensikt, eller
d) straffeloven §§ 251, 254, 256, 263 eller 273 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget,
regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
Tillatelse kan bare gis dersom det må antas at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å kunne
avverge handlingen og at avverging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som
nevnt i §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202 c, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier det. Politiets
sikkerhetstjeneste kan bare gis tillatelse til å romavlytte, jf. § 216 m, når det er grunn til å tro at noen kommer til å begå
en handling som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 131, 133, 134 eller 142, eller av §§ 251, 254, 256,
263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller
representanter for tilsvarende organer i andre stater.
II
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
§ 17 d første og annet ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi Politiets sikkerhetstjeneste tillatelse til som ledd i sin forebyggende virksomhet å nytte
tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a, 202 c, 208 a, 210 a, § 210 c, 216 a, 216 b, 216 m eller
216 o dersom det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 131, 133 og 134,
b) straffeloven §§ 121 til 126,
17. juni. Lov nr. 55 2016
1236
Norsk Lovtidend
c)
d)
straffeloven § 142,
straffeloven §§ 251, 254, 256, 263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget,
regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
Tillatelsen kan bare gis dersom det er grunn til å tro at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for å
kunne forebygge handlingen, at forebygging ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort og inngrepet etter sakens art
og forholdene ellers ikke fremstår som uforholdsmessig. Tillatelse til å nytte tvangsmidler som nevnt i
straffeprosessloven §§ 200 a, 202 a annet ledd, 202 c, 216 a, 216 m og 216 o kan bare gis når særlige grunner tilsier
det. Det kan ikke gis tillatelse til å romavlytte noens private hjem etter bestemmelsen her. Det kan bare gis tillatelse til
å ransake eller ved dataavlesing å gjøre innbrudd i noens private hjem etter bestemmelsen her når det er grunn til å
undersøke om noen forbereder en handling som nevnt i første ledd bokstav a.
§ 17 d tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er stor fare for at muligheten til å forebygge et forhold som nevnt i første ledd bokstav a
eller d vil gå tapt, kan ordre fra sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for
kjennelse av retten, bortsett fra ved romavlytting som nevnt i straffeprosessloven § 216 m.
III
I lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) gjøres
følgende endringer:
Endringen i straffeprosessloven § 202 a nytt fjerde ledd blir nytt tiende ledd.
Endringen i straffeprosessloven § 202 c nytt syvende ledd blir nytt åttende ledd.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
17. juni. Lov nr. 55 2016
Lov om endringer i konkursloven mv. (grenseoverskridende insolvensbehandling)
Prop.88 L (2015–2016), Innst.334 L (2015–2016), Lovvedtak 88 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 13. juni
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven).
2
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
I
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:
§ 145 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder selv om boets motpart har alminnelig verneting i utlandet.
§ 146 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Har norske domstoler myndighet etter § 161 første ledd, og skyldnerens virksomhet er registrert i
Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor skyldneren har sine hovedinteresser. Er
skyldnerens virksomhet ikke registrert i Foretaksregisteret, hører behandlingen under tingretten i den rettskrets hvor
skyldneren har verneting etter tvisteloven § 4–4 og § 4–3 annet ledd.
Ny fjerde del skal lyde:
Fjerde del. Grenseoverskridende insolvensbehandling mv.
§ 161. Tingrettens stedlige kompetanse i internasjonale forhold
Gjeldsforhandling eller konkurs som omfatter skyldnerens samlede formue, kan bare åpnes i Norge hvis skyldneren
har sine hovedinteresser her. Med mindre noe annet godtgjøres, anses selskaper og andre upersonlige rettssubjekter for
å ha sine hovedinteresser i den registrerte hjemstaten, eller i mangel av slik, den vedtektsbestemte hjemstaten.
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der ikke er åpnet
insolvensbehandling som nevnt i første ledd, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har forretningssted, åpne
konkurs som omfatter foretakets formue i Norge (særkonkurs) dersom
a) lovgivningen i den staten hvor skyldneren har sine hovedinteresser, ikke tillater at det der åpnes
insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, eller
b) det begjæres av en fordringshaver som har sin bopel, sitt sedvanlige oppholdssted eller sitt hjemsted i Norge,
eller som har en fordring som utspringer av eller har forbindelse med skyldnerens forretningsvirksomhet i Norge.
17. juni. Lov nr. 55 2016
1237
Norsk Lovtidend
Er skyldneren et norskregistrert utenlandsk foretak med hovedinteresser i en annen stat, og det der er åpnet
insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd i foretaket, kan tingretten i en rettskrets hvor skyldneren har
forretningssted, på begjæring av den utenlandske insolvensforvalteren eller en fordringshaver som nevnt i annet ledd
bokstav b åpne konkurs som omfatter foretakets formue i Norge.
Har flere tingretter kompetanse etter annet eller tredje ledd, hører behandlingen under tingretten som først mottar
begjæring om konkurs. § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 162. Hvilke rettsregler som kommer til anvendelse for norsk særkonkurs
For konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd gjelder norsk lov med de begrensninger som følger av loven
her og av at behandlingen bare omfatter skyldnerens eiendeler i Norge.
For konkurs etter § 161 annet ledd gjelder §§ 60 til 63 tilsvarende så langt de passer. Konkurs etter § 161 tredje
ledd kan åpnes uavhengig av skyldnerens insolvens. Eventuell begjæring om tvangsakkord under konkurs som nevnt
i § 161 annet og tredje ledd må fremsettes av insolvensforvalteren for hovedinsolvensbehandlingen.
§ 163. Hvilke utenlandske hovedinsolvensbehandlinger som har virkninger i Norge
Åpning av en utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, har slik virkning i Norge
som angitt i §§ 164 til 166, dersom
a) den er åpnet der skyldneren har sine hovedinteresser,
b) den er kollektiv,
c) den medfører at skyldneren helt eller delvis mister rådigheten over sin formue,
d) det er utnevnt en person eller organ med oppgave å forvalte eller realisere skyldnerens aktiva eller å føre tilsyn
med forvaltningen av skyldnerens aktiva og interesser (insolvensforvalter),
e) skyldneren er en juridisk person, og
f) insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som etter sin nasjonale rett anerkjenner tilsvarende insolvensbehandling
åpnet i Norge.
Første ledd gjelder ikke for insolvensbehandling i kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, pensjonsforetak,
verdipapirforetak og andre foretak omfattet av direktiv 2001/24/EF, UCITS-fond og alternative investeringsfond når
insolvensbehandlingen er åpnet i en stat som er omfattet av Europaparlamentets og Rådets forordning 2015/848. For
insolvensbehandling som er åpnet i andre stater, gjelder første ledd ikke for insolvensbehandling i banker, andre
kredittinstitusjoner, pensjonsforetak og forsikringsselskaper.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak for utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i første ledd,
herunder regler som utfyller, presiserer eller gjør unntak fra reglene i annet ledd.
§ 164. Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkninger for eiendeler i Norge
Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd har samme virkning for skyldnerens rett til å råde
over sine eiendeler i Norge som insolvensbehandlingen har i den staten der den er åpnet. Det samme gjelder omfanget
av det utenlandske boets beslagsrett overfor skyldneren. For øvrig kommer skyldnerens eiendeler i Norge i samme
stilling ved slik insolvensbehandling som ved gjeldsforhandling eller konkurs som åpnes her, likevel slik at
a) frivillig rettsstiftelse i eiendeler i Norge står seg overfor insolvensbehandlingen dersom slik rettsvernsakt som
sikrer rettsstiftelsen vern ved norsk gjeldsforhandling eller konkurs, er besørget senest dagen før kunngjøring i
Norge, og erververen ikke kjente eller burde kjenne til den utenlandske insolvensbehandlingen,
b) fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen åpningen av den utenlandske insolvensbehandlingen kunngjøres i
Norge, og
c) rettsvernet panterett, tilbakeholdsrett og annen sikkerhetsrett i eiendeler som tilhører skyldneren, og som
befinner seg i Norge ved åpningen av insolvensbehandlingen, ikke berøres, med mindre boet har rett til
omstøtelse.
Norsk rett avgjør også
a) om en frivillig rettsstiftelse har rettsvern overfor en utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163
første ledd, dersom eiendelen befant seg i Norge på tidspunktet for rettsstiftelsen,
b) om en frivillig disposisjon kan omstøtes ved utenlandsk insolvensbehandling som omhandlet i § 163 første ledd,
dersom eiendelen befant seg her på tidspunktet for disposisjonen,
c) om skyldnerens medkontrahent overfor det utenlandske boet har rett til å stanse, heve eller holde tilbake egen
ytelse, dersom den aktuelle eiendelen befant seg her da beføyelsen ble påberopt. Det samme gjelder ved
salgspant og rett som likestilles med salgspant.
Første ledd er ikke til hinder for åpning av konkurs som omhandlet i § 161 tredje ledd, og gjelder med de
begrensninger som følger av slik konkurs eller av konkurs som nevnt i § 161 annet ledd.
§ 165. Utenlandsk insolvensbehandlings virkning for verserende tvistesaker
Utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 har samme virkning for verserende tvistesaker i Norge som
norsk insolvensbehandling.
§ 166. Utenlandsk hovedinsolvensbehandlings virkning ved uberettiget oppfyllelse eller påbud til skyldneren
Ved oppgjør i Norge av en fordring som tilkommer utenlandsk bo som nevnt i § 163 første ledd, kan boet bare
påberope at skyldneren er uberettiget til å ta imot oppfyllelse dersom vilkårene i § 100 annet ledd er oppfylt.
Tilsvarende gjelder ved avgivelse av påbud som nevnt i § 100 annet ledd. § 100 tredje ledd gjelder tilsvarende.
17. juni. Lov nr. 55 2016
1238
Norsk Lovtidend
§ 167. Virkninger av og fullbyrdelse av utenlandske insolvensrettslige avgjørelser
Utenlandsk rettsavgjørelse som treffes i forbindelse med eller er nært knyttet til insolvensbehandling som nevnt i
§ 163 første ledd, og som ikke er i strid med §§ 164, 166 og 169, er bindende i Norge på samme måte som i
åpningsstaten, og kan fullbyrdes her. Det samme gjelder utenlandsk rettsavgjørelse om rådighetsforbud som treffes
etter at begjæring om åpning av insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd er fremsatt, men før den er avgjort.
§ 168. Utenlandsk særinsolvensbehandlings virkninger i Norge
Eiendeler som inngår i en utenlandsk insolvensbehandling som bare omfatter skyldnerens eiendeler i åpningsstaten,
og som oppfyller vilkårene i § 163 første ledd bokstav b, c, d, e og f, omfattes ikke av gjeldsforhandling eller konkurs
etter loven her.
Det kan ikke tas utlegg i eiendeler som omfattes av det utenlandske insolvensbeslaget, og som uberettiget er bragt
til Norge etter boåpningen.
§ 164 første ledd tredje punktum bokstav b og annet ledd bokstav b gjelder tilsvarende for krav om omstøtelse fra
det utenlandske boet, likevel slik at fristdagen ved omstøtelse anses å være dagen for åpningen av
insolvensbehandlingen.
§ 167 gjelder tilsvarende så langt den passer.
§ 169. Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold
Utenlandsk insolvensbehandlings virkninger for arbeidsforhold avgjøres av den stats lovgivning som gjelder for
arbeidsforholdet.
§ 170. Virkninger i strid med grunnleggende prinsipper i norsk rett (ordre public)
Utenlandsk insolvensbehandling og avgjørelse som nevnt i § 167 har bare virkning i Norge så langt det ikke leder
til et resultat som er uforenlig med grunnleggende prinsipper i norsk rett.
§ 171. Utenlandsk insolvensforvalters rettsstilling
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som nevnt i § 163 første ledd har samme rettigheter og
myndighet som tilsvarende gjeldsnemnd eller bostyrer etter norsk rett, såfremt dette ikke er i strid med § 164.
I forbindelse med beføyelser i Norge på vegne av det utenlandske boet kan utenlandsk insolvensforvalter avkreves
en bekreftet kopi av oppnevnelsen eller en attest utstedt av oppnevningsorganet om oppnevnelsen. Er det tale om å
gjøre gjeldende virkninger som nevnt i §§ 164 til 166, kan insolvensforvalteren avkreves en attest fra organet som har
åpnet den utenlandske insolvensbehandlingen om at insolvensbehandlingen er av en slik art som nevnt i § 163 første
ledd eller § 168. Det kan avkreves bekreftet oversettelse av slike dokumenter til norsk.
§ 172. Kunngjøring og registrering av utenlandsk insolvensbehandling mv.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve
kunngjøring i Norge av at insolvensbehandling er åpnet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
innholdet i og gjennomføringen av kunngjøringen og om sletting av elektronisk lagrede opplysninger.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som omfatter skyldnerens samlede formue, kan kreve at
åpningen av insolvensbehandlingen registreres i norske registre. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om slik registrering, herunder om hvilke registre slike opplysninger kan kreves registrert i, om
fremgangsmåten ved registrering, om plikt for insolvensforvalteren til å slette registrerte opplysninger og om
fremgangsmåten ved sletting.
En fordringshaver kan kreve slike tiltak som nevnt i § 75 tredje ledd for utenlandsk rådighetsforbud som nevnt i §
167 annet punktum. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om registrering og sletting av utenlandske
sikringsavgjørelser.
§ 173. Samarbeid mellom norske og utenlandske insolvensforvaltere
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer skal på begjæring gi insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling som
gjelder samme skyldner, opplysninger om alle forhold som kan være av betydning for den utenlandske
insolvensbehandlingen, såfremt dette ikke er i strid med § 160.
Norsk gjeldsnemnd eller bostyrer plikter, så langt det er i bobehandlingenes interesse, å samarbeide med
insolvensforvalteren for utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
Bostyrer i konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd skal gi en insolvensforvalter for utenlandsk
hovedinsolvensbehandling anledning til å fremsette forslag om realisering eller anvendelse av eiendelene som inngår
i den norske konkursen.
§ 174. Fordringshavernes stilling der skyldneren er under insolvensbehandling i flere stater
En fordringshaver kan anmelde sin fordring i norsk gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her selv om den
også anmeldes i utenlandsk insolvensbehandling som gjelder samme skyldner.
En insolvensforvalter for utenlandsk insolvensbehandling kan anmelde en fordring som er anmeldt i denne i norsk
gjeldsforhandling eller konkurs etter loven her som gjelder samme skyldner, hvis fordringshaveren ikke har motsatt
seg dette eller trukket anmeldelsen av fordringen tilbake.
En fordringshaver som har oppnådd dividende i en utenlandsk insolvensbehandling, deltar først i utlodningen i
norsk konkurs når fordringshavere med samme prioritet i den norske konkursen har oppnådd tilsvarende dividende i
denne.
17. juni. Lov nr. 57 2016
1239
Norsk Lovtidend
Dekkes alle fordringer i slik konkurs som nevnt i § 161 annet og tredje ledd fullt ut, skal bostyrer overføre
overskuddet til insolvensforvalteren for den insolvensbehandlingen som omfatter skyldnerens samlede formue, såfremt
denne ikke er avsluttet.
§ 175. Forholdet til den nordiske konkurskonvensjonen
Reglene i konvensjon 7. november 1933 mellem Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige om konkurs går i
forholdet til konvensjonsstatene foran reglene i fjerde del i loven her.
Nåværende §§ 161 og 162 blir §§ 176 og 177 i fjerde del.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal § 4–4 fjerde, femte og nytt sjette ledd lyde:
(4)
Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner, kommuner og samkommuner har alminnelig
verneting der hovedadministrasjonen ligger.
(5)
Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig
verneting der styret har sitt sete, eller der slikt ikke kan påvises, samme sted som den person stevningen skal forkynnes
for.
(6)
Boer har alminnelig verneting i den rettskrets hvor de behandles.
III
1.
2.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Loven gjelder for utenlandsk insolvensbehandling som åpnes etter ikraftsettingen. Departementet kan gi
nærmere overgangsbestemmelser.
17. juni. Lov nr. 56 2016
Lov om endringar i utlendingslova (pågriping og fengsling i samband med 48-timarprosedyren)
Prop.91 L (2015–2016), Innst.389 L (2015–2016), Lovvedtak 103 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 10. og 13. juni
2016. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lov:
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjerast følgjande endringar:
§ 105 første ledd ny bokstav f skal lyde:
f) utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer.
§ 106 første ledd ny bokstav h skal lyde:
h) utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer. Dette
gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige barn som også har søkt beskyttelse.
§ 106 femte ledd nytt femte punktum skal lyde:
Pågripelse og fengsling etter første ledd bokstav h kan ikke overstige 72 timer.
§ 106 a første ledd ny bokstav l skal lyde:
l) utlendingens søknad om oppholdstillatelse er avslått som åpenbart grunnløs, jf. § 90 sjette ledd bokstav b.
II
Lova gjeld frå den tida Kongen avgjer. Kongen kan setje i kraft dei ulike føresegnene til ulik tid.
17. juni. Lov nr. 57 2016
Lov om endringer i lov om endringer i statsborgerloven (endret ikrafttredelsestidspunkt for krav
om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap)
Prop.125 L (2015–2016), Innst.378 L (2015–2016), Lovvedtak 104 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 13. juni
2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 29. april 2016 nr. 8 om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap).
17. juni. Lov nr. 58 2016
1240
Norsk Lovtidend
I
Lov 29. april 2016 nr. 8 om endringer i statsborgerloven (krav om norskkunnskaper og bestått prøve i
samfunnskunnskap) endres slik:
Del II skal lyde:
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De nye kravene gjelder for søknader om norsk statsborgerskap
som er fremmet etter ikrafttredelsen.
II
Loven trer i kraft straks.
17. juni. Lov nr. 58 2016
Lov om endringer i utlendingsloven mv. (innstramninger II)
Prop.90 L (2015–2016), Innst.391 L (2015–2016), Lovvedtak 102 (2015–2016), Lovanmerkning 1 (2015–2016). Stortingets første, andre og tredje
gangs behandling hhv. 10., 13. og 16. juni 2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
2
Lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven).
3
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd skal lyde:
Utlendinger må ha visum til Norge for å kunne reise inn i riket, med mindre Kongen i forskrift har gjort unntak fra
dette kravet. En utlending som er på norsk grense og som søker beskyttelse (asyl) etter reglene i kapittel 4, eller for
øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, har likevel rett til
innreise uten visum, med mindre
a) det foreligger en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster, og Kongen i statsråd på den bakgrunn har
besluttet at det etter individuelle vurderinger kan treffes vedtak på grensestedet om å nekte realitetsbehandling
av asylsøknader, eller
b) utlendingen ankommer grensen mot nordisk nabostat og Kongen i statsråd har truffet beslutninger som nevnt i
§ 32 femte ledd om å nekte realitetsbehandling av asylsøknader fremmet på grensen mot den aktuelle nordiske
nabostaten.
§ 9 nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:
Beslutninger som treffes av Kongen i statsråd i medhold av første ledd bokstav a, skal fortrinnsvis gjelde for to
uker og maksimalt seks uker. Det gjelder ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37. Beslutningene
kan bare fornyes én gang, men ytterligere én gang dersom behovet oppstår når Stortinget ikke er samlet.
Avgjørelse om tillatelse til innreise etter første ledd bokstav a og b kan treffes av politiet og anses ikke som
enkeltvedtak.
§ 28 femte ledd skal lyde:
Retten til anerkjennelse som flyktning etter første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse
i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra.
§ 32 nytt femte ledd skal lyde:
I en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere kan Kongen i statsråd beslutte at søknader
om beskyttelse, jf. §§ 28, skal kunne nektes realitetsbehandlet dersom søkeren ankommer direkte fra en nordisk stat.
Kongen i statsråd kan beslutte at myndighet til å nekte realitetsbehandling, og myndighet til å bortvise i medhold av §
17 første ledd, i slike tilfeller legges til polititjenestemann. Kongen i statsråd kan beslutte at nektelse av
realitetsbehandling, og bortvisning i medhold av § 17 første ledd, i slike tilfeller ikke anses som enkeltvedtak.
Bestemmelsene i første til tredje punktum gjelder uten hensyn til hva som ellers ville fulgt av fjerde ledd. Det gjelder
ikke plikt til forhåndsvarsling etter forvaltningsloven § 37 før Kongen i statsråd fatter beslutninger som nevnt i første
til tredje punktum.
§ 32 nytt sjette ledd skal lyde:
Beslutninger som treffes av Kongen i statsråd i medhold av femte ledd skal fortrinnsvis gjelde for to uker og
maksimalt seks uker. Nevnte beslutninger kan fornyes én gang. Beslutningen kan fornyes ytterligere én gang dersom
behovet oppstår når Stortinget ikke er samlet.
17. juni. Lov nr. 58 2016
1241
Norsk Lovtidend
§ 34 annet ledd skal lyde:
En utlending som omfattes av massefluktsituasjonen som nevnt i første ledd, og som kommer til riket eller er her
når denne paragrafen får anvendelse, kan etter søknad få en midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en
gruppevurdering (kollektiv beskyttelse). Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen
gjelder for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil tre år fra det tidspunktet utlendingen første gang fikk
oppholdstillatelse. Deretter kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent
oppholdstillatelse. Etter tre år med slik tillatelse skal det gis permanent oppholdstillatelse såfremt vilkårene for å inneha
tillatelsen fortsatt er til stede og vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. § 62.
§ 40 annet ledd skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter første ledd at begge parter er over 18 år, med mindre partene er omfattet
av 24-årskravet, jf. § 41 a.
§ 41 fjerde ledd skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter denne paragrafen at begge parter er over 18 år, med mindre partene er
omfattet av 24-årskravet, jf. § 41 a. Det er videre et vilkår at ingen av partene er gift. Selv om en av partene er gift, kan
det gis oppholdstillatelse hvis det har vært varige hindringer for å oppfylle dette vilkåret.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a. 24-årskrav for familieetablering
Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter §§ 40 (ektefeller) og 41 (samboere) at begge parter har fylt 24 år, med
mindre
a) ekteskapet var inngått eller samlivet var etablert før tidspunktet for referansepersonens innreise i Norge, eller
b) partene har inngått ekteskap eller levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse eller
norsk eller nordisk statsborgerskap.
Det kan gjøres unntak fra vilkåret dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.
§ 51 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse etter bestemmelsene i kapittelet her kan nektes dersom familielivet kan utøves i et trygt land
som familien samlet sett har sterkere tilknytning til, og referansepersonen har
a) oppholdstillatelse som flyktning, jf. § 28,
b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. § 35 tredje ledd, eller
c) kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, jf. § 34.
Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift, herunder unntak fra tredje ledd.
§ 60 nytt femte ledd skal lyde:
Det er et vilkår for oppholdstillatelse at utlendingen skal oppholde seg i Norge minst seks måneder i en
tillatelsesperiode på ett år. Dette gjelder likevel ikke dersom formålet med tillatelsen eller andre forhold ved tillatelsen
tilsier det. Kongen kan fastsette nærmere regler og unntak i forskrift.
§ 60 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 62 første ledd bokstav d til f skal lyde:
d) utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven og ved avsluttende prøve i
norsk behersker et minimum av norsk muntlig,
e) utlendingen har gjennomført pliktig opplæring i samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven og har
bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår, og
f) utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene.
§ 62 nytt annet ledd skal lyde:
En søknad om permanent oppholdstillatelse kan avslås dersom det foreligger tungtveiende,
innvandringsregulerende hensyn, herunder at utlendingen aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter
ankomst til landet.
§ 62 nåværende annet til sjette ledd blir tredje til syvende ledd.
§ 62 nytt sjette ledd annet punktum skal lyde:
Oppholdet utenfor riket anses å være sammenhengende selv om utlendingen har hatt ett eller flere opphold av en
viss varighet i riket, jf. syvende ledd.
§ 62 syvende ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift, herunder om bortfall av permanent oppholdstillatelse etter sjette ledd.
Kongen kan også fastsette nærmere regler om hvor langvarig et mellomliggende opphold i Norge må være for at
opphold i utlandet ikke skal regnes som sammenhengende etter sjette ledd. Kongen kan fastsette i forskrift at permanent
oppholdstillatelse kan gis i andre tilfeller enn nevnt i første ledd. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om
17. juni. Lov nr. 58 2016
1242
Norsk Lovtidend
kravene om å beherske et minimum av norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap og om innholdet i vilkåret
om selvforsørgelse etter første ledd bokstav d, e og f, herunder om unntak fra kravene. Kongen kan også fastsette
nærmere regler i forskrift om hva som regnes som tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn etter annet ledd.
§ 66 første ledd bokstav d, e og ny bokstav f skal lyde:
d) når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning
av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller
opphold,
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, eller
f) når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller
d, og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av
asylsystemet.
§ 66 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
a) når utlendingen ikke har overholdt plikten til å forlate riket innen utreisefristen gitt i medhold av § 90 sjette ledd,
eller
b) når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist
– fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 sjette ledd bokstav a og § 106 a,
– fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart
villedende opplysninger, jf. § 90 sjette ledd bokstav b,
– fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden, jf. § 90 sjette ledd bokstav c, eller
– fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 129 femte
ledd.
§ 90 skal lyde:
§ 90. Iverksetting av vedtak
Vedtak om bortvisning eller utvisning av en utlending som ikke har oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter
kapittel 13, eller en nordisk borger som ikke har hatt opphold i riket i mer enn tre måneder, kan iverksettes straks.
Vedtak om bortvisning eller utvisning av en utlending med oppholdsrett etter utlendingsloven § 111 kan iverksettes
straks.
Vedtak om avslag på søknad om første gangs oppholdstillatelse, og søknad om fornyet oppholdstillatelse fremsatt
etter utløpet av fristen i § 61 sjette ledd, kan iverksettes før det er endelig dersom utlendingen har fått mulighet til å
fremsette klage. Slikt vedtak kan tidligst iverksettes 48 timer etter at meldingen om vedtaket er kommet frem til
utlendingen. Dersom Utlendingsdirektoratet anser søknaden åpenbart grunnløs, kan vedtaket likevel iverksettes så
snart fristen for å begjære utsatt iverksetting er utløpt, og direktoratet har tatt stilling til begjæringen.
Vedtak om å nekte realitetsbehandling etter § 32 første ledd bokstav a, c og d og femte ledd, kan iverksettes straks.
Dersom det ikke er åpenbart at søknaden bør nektes realitetsbehandlet etter de angitte bestemmelser, skal utlendingen
gis en frist til å begjære utsatt iverksetting, og vedtaket kan ikke iverksettes før fristen er utløpt eller
Utlendingsdirektoratet har tatt stilling til begjæringen. Er søknaden nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd
bokstav b, jf. fjerde ledd, og utlendingen har begjært utsatt iverksetting, kan vedtaket ikke iverksettes før
Utlendingsnemnda har tatt stilling til begjæringen eller behandlet klagen på vedtaket.
Vedtak om avslag på søknad om fornyet oppholdstillatelse eller permanent oppholdstillatelse fremsatt innen utløpet
av fristen i § 61 sjette ledd, kan ikke iverksettes før det er endelig. Tilsvarende gjelder vedtak om tilbakekall etter § 63
og vedtak om utvisning av en utlending som har oppholdstillatelse, eller en nordisk borger som har hatt opphold i riket
i mer enn tre måneder. Dersom det er mest sannsynlig at utlendingen vil begå en straffbar handling overfor eller
forfølge en annen person eller på annet vis alvorlig krenke en annen persons fred, kan vedtaket iverksettes på et tidligere
tidspunkt enn det som følger av første og annet punktum.
Påberoper en utlending seg rett til beskyttelse, jf. § 28, eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at vernet mot
utsendelse etter § 73 vil komme til anvendelse, kan et vedtak bare iverksettes før det er endelig dersom
a) søknaden om opphold er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32,
b) søkeren tidligere har fått avslag på søknad om beskyttelse i annet land, eller
c) vilkårene for opphold etter §§ 28 eller 73 åpenbart ikke er oppfylt
Vedtak som innebærer at en utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen en
fastsatt frist. Fristen skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom det anses nødvendig, kan det settes en lengre
frist. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en utreisefrist når
a) det er fare for unndragelse, jf. § 106 a,
b) en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende
opplysninger,
c) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden,
d) utlendingen omfattes av § 32,
e) utlendingen bortvises eller utvises ved Schengenyttergrensen, eller
f) utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav b, c, e eller annet ledd eller §§ 67 eller 68.
17. juni. Lov nr. 58 2016
1243
Norsk Lovtidend
Dersom slikt pålegg som nevnt i femte ledd ikke blir fulgt, utreisefrist ikke er gitt, eller det er konkrete holdepunkter
for å anta at utlendingen ikke vil forlate riket innen utløpet av fristen, kan politiet føre utlendingen ut. Når særlige
grunner taler for det, kan utlendingen bli ført til et annet land enn det vedkommende kom fra. Utlendinger som ikke
har gyldig reisedokument, har plikt til å skaffe seg dette. Beslutninger som gjelder iverksetting, regnes ikke som
enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.
Tvungen utsendelse av en enslig mindreårig skal bare skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et annet
forsvarlig omsorgstilbud. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fastsettelse av utreisefrist og om innføring av et system for kontroll
av tvangsreturer.
Når Utlendingsnemnda har truffet et vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, kan den instruere politiet
om å utsette iverksettingen. Utlendingsdirektoratet kan instruere politiet om å utsette iverksettingen dersom slikt vedtak
er truffet av direktoratet. Utlendingsnemnda kan instruere politiet om å utsette iverksettingen av et vedtak truffet av
direktoratet på nemndas saksområde, når vedtaket innebærer at utlendingen må forlate riket. Departementet kan
instruere Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda om å utsette iverksettingen av en bestemt type vedtak som
innebærer at utlendingen må forlate riket, i påvente av endringer i lov eller forskrift.
Dersom en utlending påberoper seg omstendigheter som nevnt i § 28 på tidspunktet for iverksetting av et vedtak
som innebærer at utlendingen må forlate riket, og det ikke fremgår at det allerede er tatt standpunkt til de forholdene
som påberopes, skal politiet forelegge spørsmålet om utsatt iverksetting for den myndigheten som har truffet vedtaket.
§ 92 annet ledd fjerde punktum oppheves.
§ 92 sjette ledd annet punktum oppheves.
§ 92 nytt syvende ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om unntak fra retten til fritt rettsråd etter første ledd første punktum og
annet ledd første punktum. Det kan også gis regler til utfylling av bestemmelsen, herunder regler om rett til fritt rettsråd
uten behovsprøving i første instans og regler om erstatningskrav etter sjette ledd.
Ny § 94 a skal lyde:
§ 94 a. Klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader
Dersom Utlendingsdirektoratet ved behandlingen av en søknad om beskyttelse anser det som åpenbart at vilkårene
i §§ 28 og 73 ikke er oppfylt, er fristen for å klage én uke fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem
til vedkommende part. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 annet til fjerde ledd.
§ 100 skal lyde:
§ 100. Biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk
For identifisering og verifisering av identitet kan det opptas og behandles biometrisk personinformasjon i form av
ansiktsfoto og fingeravtrykk av en utlending som
a) ikke kan dokumentere sin identitet, eller som det er grunn til å mistenke for å oppgi uriktig identitet,
b) søker om oppholdstillatelse etter loven,
c) søker om Schengen-visum, jf. § 10, visum av humanitære grunner, jf. § 11, eller nasjonalt visum, jf. § 12,
d) søker om grenseboerbevis etter avtale mellom Norge og Russland,
e) er blitt innvilget eller har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse etter loven, eller
f) er bortvist eller utvist, eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.
Med behandling menes enhver bruk av opplysningene, som for eksempel registrering i et elektronisk register,
lagring, søking, gjenfinning, sletting eller en kombinasjon av ulike bruksmåter. Politiet kan bruke registeret i
forbindelse med etterforskningen av en eller flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel i 6
måneder.
For behandling av fingeravtrykk i henhold til Dublin-samarbeidet, jf. § 32 fjerde ledd, gjelder reglene i § 101.
Politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, kan avgjøre at fingeravtrykk og ansiktsfoto skal tas med tvang.
Utlendingen kan kreve spørsmålet om rettmessigheten av et slikt tvangsinngrep brakt inn for retten. Politiet sørger for
at utlendingen blir gjort kjent med denne retten.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvem det skal opptas biometrisk personinformasjon fra og
behandlingen av opplysningene.
§ 100 a skal lyde:
§ 100 a. Innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i standardisert oppholdskort
For utstedelse av standardisert oppholdskort, jf. § 64 a, skal det innhentes og lagres biometrisk personinformasjon
i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk i oppholdskortet av alle utlendinger over 6 år, med mindre slik biometrisk
personinformasjon allerede er opptatt og lagret, jf. § 100. Utlendingen har plikt til å medvirke til opptak av slik
biometrisk personinformasjon. Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i oppholdskortet slik at hensynet
til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
17. juni. Lov nr. 58 2016
1244
Norsk Lovtidend
Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om at det kan innhentes og lagres biometrisk personinformasjon i form
av ansiktsfoto og fingeravtrykk også i kort som dokumenterer andre typer tillatelser eller rettigheter enn
oppholdstillatelse, for eksempel grenseboerbevis utstedt til beboere i det russiske grenseområdet.
Beslutning om at det skal innhentes og lagres biometrisk personinformasjon som nevnt i første og annet ledd, treffes
av Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Utenriksdepartementet, politiet eller utenriksstasjon.
Den som oppholdskortet er utstedt til, har rett til innsyn i personopplysninger som er innført i oppholdskortet,
herunder den biometriske informasjonen, og kan kreve uriktig informasjon rettet eller slettet. Tilsvarende gjelder for
den som har fått utstedt kort med registrert biometrisk personinformasjon etter annet ledd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler, herunder om tidspunktet for når fingeravtrykk og ansiktsfoto skal opptas
og regler om sletting av biometrisk personinformasjon.
§ 105 første ledd bokstav e skal lyde:
e) utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av
§ 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd.
§ 106 første ledd bokstav g skal lyde:
g) utlendingens søknad om beskyttelse mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første
ledd bokstav a eller d eller femte ledd. Dette gjelder ikke hvis utlendingen er mindreårig eller har mindreårige
barn som også har søkt beskyttelse
§ 106 a første ledd bokstav k skal lyde:
k) utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet etter § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte
ledd.
I § 108 annet ledd bokstav a erstattes «§ 90 femte ledd» av «§ 90 sjette ledd».
II
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere gjøres følgende
endringer:
§ 17 første ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for
utlending mellom 16 og 67 år som har fått
a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34.
§ 17 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:
Rett til deltakelse etter første ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven §§ 23 og
25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 67 år med
tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i
opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.
Nåværende fjerde og femte ledd blir tredje og fjerde ledd.
§ 18 første og annet ledd skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om
deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til § 17 for personer
som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Kommunen kan kreve at personer som
omfattes av § 17 annet ledd, betaler for opplæringen.
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir fremsatt, sørge for
tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av § 17 første ledd innenfor rammen av 2400
timer, dersom vedkommende har behov for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å
fastslå om det er behov for slik opplæring. Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunktet rett
og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 fjerde ledd.
III
I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) gjøres følgende endringer:
§ 16 skal lyde:
For søkere som er statsløse gjelder ikke vilkårene i § 7 første ledd bokstav b, e og h. Statsløs søker som på
søknadstidspunktet har fylt 18 år, må likevel ha oppholdt seg i riket de siste tre årene med oppholdstillatelser av minst
ett års varighet. Oppholdstid eller flere søknadsperioder medregnes i treårsperioden.
Søkere som ved egen handling eller unnlatelse har valgt å være statsløs, eller som på en enkel måte kan bli
statsborger av et annet land, omfattes ikke av paragrafen her.
17. juni. Lov nr. 60 2016
1245
Norsk Lovtidend
IV
1.
2.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Kongen kan fastsette overgangsregler.
17. juni. Lov nr. 59 2016
Lov om endring i valgloven mv.
Dok.nr.8:50 L (2014–2015), Innst.298 L (2015–2016), Lovvedtak 84 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 13. juni
2016. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
1
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
2
Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) skal § 9–2 annet ledd
lyde:
Kommunestyret kan selv vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den
offisielle valgdagen. Vedtaket må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes.
II
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal § 35 nr. 1 lyde:
1.
Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov eller av
valgloven § 9–3 annet ledd. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende.
III
Loven trer i kraft straks.
17. juni. Lov nr. 60 2016
Lov om endringar i inndelingslova og kommuneloven (behandling av kommunesamanslåingar mv.)
Prop.76 L (2015–2016), Innst.347 L (2015–2016), Lovvedtak 85 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 7. og 13. juni 2016.
Fremja av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lover:
1
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
2
Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) skal desse endringane
gjerast:
§ 29 nr. 4 skal lyde:
4. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i §
30 nr. 4, §§ 31, 31 a, og § 32 nr. 3 og §§ 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse.
§ 32 nr. 3 skal lyde:
3. Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for
allmennheten. Møte i folkevalgte organer skal kunngjøres på hensiktsmessig måte. Dette gjelder også møter som
det må antas vil bli helt eller delvis lukket etter § 31.
§ 60 nr. 1 bokstav c, d og ny bokstav e skal lyde:
c. kommunestyret eller fylkestinget etter § 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut
over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt,
d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd, eller
e. departementet har fattet vedtak etter inndelingslova § 16 a.
§ 62 nr. 2 skal lyde:
2. I kommuner eller fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan kommunestyret eller fylkestinget selv
delegere sin myndighet etter bestemmelsene i dette kapitlet til kommunerådet eller fylkesrådet. Myndigheten til
å treffe vedtak om å opprette eller nedlegge kommunalt eller fylkeskommunalt foretak kan ikke delegeres.
17. juni. Lov nr. 61 2016
1246
Norsk Lovtidend
Kommunerådet eller fylkesrådet kan videredelegere sin myndighet til enkeltmedlemmer av rådet, hvis ikke
kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.
§ 68 nr. 2 skal lyde:
2. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel, og inneholde en sakliste.
§ 70 nytt femte punktum skal lyde:
Kommunerådet eller fylkesrådet kan videredelegere denne myndigheten til enkeltmedlemmer av rådet hvis ikke
kommunestyret eller fylkestinget selv har bestemt noe annet.
II
I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) skal desse
endringane gjerast:
§ 3 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Departementet kan fastsetje at endring av grensene til eit område skal behandlast som ei grensejustering, dersom
området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune eller eit fylke som skal leggjast til andre kommunar eller
fylke etter andre ledd bokstav b.
Ny § 16 a skal lyde:
§ 16 a. Robek-status ved samanslåing
Dersom éin eller fleire av kommunane eller fylkeskommunane som skal slåast saman, oppfyller vilkåra i
kommuneloven § 60 nr. 1, kan departementet fram til samanslåinga blir sett i verk, bestemme at den nye kommunen
eller fylkeskommunen skal følgje krava om godkjenning og kontroll i kommuneloven § 60 nr. 1 og 2. Dette gjeld berre
dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan ventast å dekkje inn meirforbruk frå før samanslåinga innan to år,
og det etter departementet si vurdering er behov for godkjenning og kontroll.
Ny § 16 b skal lyde:
§ 16 b. Kommunesamanslåing og forkjøpsrett til aksjar
Når aksjar skiftar eigar frå ein kommune til ein annan kommune eller frå ein fylkeskommune til ein annan
fylkeskommune som følgje av samanslåing eller deling etter denne lova, gjeld ikkje reglane i aksjeloven § 4–15 andre
og tredje ledd og § 4–19 første ledd.
§ 17 andre ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde:
d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt
e) reglar om den inneverande kommunestyreperioden og om samansetjing av kommunestyret, slik at kommunane
kan velje kommunestyret i den nye kommunen av og blant kommunestyra sjølve og korte ned
kommunestyreperioden for dei som ikkje blir valde. Dei same unntaka kan gjerast for fylkestinga.
§ 25 nytt fjerde punktum skal lyde:
Departementet kan gjere unntak frå kravet om slikt felles møte.
Noverande fjerde punktum blir nytt femte punktum.
§ 26 første ledd skal lyde:
Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i § 3 andre ledd bokstav b skal det
opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av
innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i
nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret
eller fylkestinget. Også medlemmer av kommunerådet eller fylkesrådet kan veljast. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar.
Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande.
III
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
17. juni. Lov nr. 61 2016
Lov om endringer i lov om forandring av rikets inddelingsnavn (sammenslåing av Nord-Trøndelag
og Sør-Trøndelag fylker)
Prop.130 LS (2015–2016), Innst.361 L (2015–2016), Lovvedtak 89 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 13. juni
2016. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn.
17. juni. Lov nr. 62 2016
1247
Norsk Lovtidend
I
I lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn skal § 2 nr. 2 lyde:
2.
Rikets fylker skal ha følgende navn:
I.
II.
Østfold.
Oslo.
III.
Akershus.
IV.
Hedmark.
V.
Oppland.
VI.
Buskerud.
VII.
Vestfold.
VIII.
Telemark.
IX.
Aust-Agder.
X.
Vest-Agder.
XI.
Rogaland.
XII.
Hordaland.
XIII.
Sogn og Fjordane.
XIV.
Møre og Romsdal.
XV.
Trøndelag.
XVI.
Nordland.
XVII.
XVIII.
Troms eller Romsa.
Finnmark eller Finnmárku.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2018.
17. juni. Lov nr. 62 2016
Lov om endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning av
førehandsstemmer mv.)
Prop.73 L (2015–2016), Innst.402 L (2015–2016), Lovvedtak 107 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 10. og 13. juni
2016. Fremja av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringar i følgjande lov:
Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer blir det gjort følgjande endringar:
§ 2–7 tredje ledd skal lyde:
(3)
Valgstyret skal sørge for at en stemmeberettiget som er bosatt i utlandet, og som ikke har vært folkeregisterført
som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste ti årene før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen, dersom
vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
17. juni. Lov nr. 64 2016
1248
Norsk Lovtidend
§ 3–4 andre og tredje ledd skal lyde:
(2)
Erklæring som nevnt i nr. 1 må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes
retten til å strykes fra listeforslaget.
(3)
Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg.
§ 8–1 tredje ledd skal lyde:
(3)
Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen
kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
Ny § 9–5 a skal lyde:
§ 9–5 a. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen
(1)
Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. § 9–5 fjerde ledd
gjelder da ikke.
(2)
Dersom det er tatt i bruk elektronisk avkryssing etter første ledd, skal stemmestyret krysse av i det elektroniske
manntallet både for velgere som er manntallsført i vedkommende krets, og for velgere som er manntallsført i andre
kretser i kommunen.
(3)
Ved bruk av elektronisk avkryssing skal velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis,
levere stemmeseddelen til stemmestyret, som stempler den med offisielt stempel. Velgeren legger selv
stemmeseddelen ned i en urne. Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der stemmene er avgitt,
skal telles opp i den kretsen stemmene er avgitt.
(4)
Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet i en kommune hvor elektronisk avkryssing er
tatt i bruk, skal senere avgitte stemmesedler ikke legges i urnen. Slike stemmesedler skal behandles som
beredskapsstemmer. Etter at stemmeseddelen er stemplet, skal velgeren selv legge den i en stemmeseddelkonvolutt og
lime konvolutten igjen. Stemmemottakeren skal legge stemmeseddelkonvolutten i en beredskapskonvolutt sammen
med valgkortet. I kommuner med todagersvalg skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og
krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag.
§ 10–1 første ledd bokstav g skal lyde:
g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
§ 11–11 skal lyde:
§ 11–11. Underretning til de valgte fylkestingsrepresentantene
Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget.
§ 11–13 skal lyde:
§ 11–13. Underretning til de valgte kommunestyrerepresentantene
Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget.
II
Lova tek til å gjelde straks.
17. juni. Lov nr. 63 2016
Lov om oppheving av lov om eierskap i medier
Prop.39 L (2015–2016), Innst.339 L (2015–2016), Lovvedtak 80 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 13. juni
2016. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Følgende lov oppheves:
Lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (medieeierskapsloven).
I
Lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier oppheves.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 64 2016
Lov om åpenhet om eierskap i medier
Prop.39 L (2015–2016), Innst.339 L (2015–2016), Lovvedtak 81 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 13. juni
2016. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
17. juni. Lov nr. 65 2016
1249
Norsk Lovtidend
§ 1. Lovens formål
Lovens formål er å sikre åpenhet om eierforhold i norske medier.
§ 2. Lovens virkeområde
Loven gjelder foretak som driver dagspresse, fjernsyn, radio eller elektroniske medier, samt foretak som gjennom
eierskap eller samarbeidsavtaler har innflytelse over slike foretak.
§ 3. Medietilsynets oppgaver
Medietilsynet skal bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforholdene i norske medier.
Tilsynet skal innhente og systematisere informasjon om eierforholdene, og informasjonen skal gjøres tilgjengelig for
allmennheten.
§ 4. Opplysningsplikt
Enhver plikter å gi Medietilsynet de opplysninger tilsynet krever for å kunne utføre sine oppgaver etter loven.
Opplysningsplikten omfatter både opplysninger om eierskap i norske medier og opplysninger om samarbeidsavtaler
som gir en avtalepart tilsvarende innflytelse over det redaksjonelle produktet som eierskap. Opplysninger kan kreves
gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist.
Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler
ligningsmyndigheter, andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av
ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike
myndigheter, utleveres for gransking.
Departementet kan gi forskrift om omfanget og gjennomføringen av opplysningsplikten.
§ 5. Tvangsmulkt
For å sikre at vedtak etter § 4 første ledd overholdes, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige for oppfyllelsen
tvangsmulkt. Tvangsmulkten tilfaller statskassen.
Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan
Medietilsynet bestemme at mulkten skal fastsettes for hver dag, uke eller måned som går etter at en fastsatt frist for
oppfyllelse av plikten løper ut, uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan Medietilsynet
bestemme at mulkten skal betales når en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut, uten at plikten er oppfylt.
Medietilsynet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt, inklusive renter.
Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, vilkår for tvangsmulkt, tvangsmulktens størrelse og
renter ved forsinket betaling.
§ 6. Klageinstans
Klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter denne loven eller etter forskrift fastsatt i medhold av loven behandles
av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda).
Klagenemnda kan ikke av eget tiltak omgjøre Medietilsynets vedtak.
§ 7. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 65 2016
Lov om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid
for barnehageplass m.m.)
Prop.103 L (2015–2016), Innst.338 L (2015–2016), Lovvedtak 82 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 13. juni
2016. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lover:
1
Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
2
Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven).
I
I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:
§ 8 andre ledd skal lyde:
Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen,
jf. § 12 a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.
§ 9 b skal lyde:
§ 9 b. Særlige regler om klageinstans
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter lovens §§ 10 og 11, § 14 andre ledd, §§ 16 til
18 og §§ 19 e til 19 h og der det følger av forskrift gitt i medhold av denne lov.
17. juni. Lov nr. 65 2016
1250
Norsk Lovtidend
§ 12 a skal lyde:
§ 12 a. Rett til plass i barnehage
Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett
til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.
Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få
plass i barnehage fra den måneden barnet fyller ett år i samsvar med denne loven med forskrifter.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.
Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.
Nytt kapittel V A med nye §§ 19 a til 19 h skal lyde:
Kapittel V A Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.
§ 19 a. Rett til spesialpedagogisk hjelp
Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette
gjelder uavhengig av om de går i barnehage.
Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel
språklige og sosiale ferdigheter.
Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om
foreldrerådgivning.
Kommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp for barn bosatt i kommunen.
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for barn i barneverninstitusjon
og barn som er pasient i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med
regionalt helseforetak.
Departementet kan gi forskrift om ansvar for utgifter til spesialpedagogisk hjelp, hvem som skal regnes som bosatt
i kommunen, refusjon av andre kommuners eller fylkeskommuners utgifter til spesialpedagogisk hjelp,
fylkeskommunens ansvar for rett til spesialpedagogisk hjelp for barn i barneverninstitusjon og fylkeskommunens
ansvar for rett til spesialpedagogisk hjelp for barn som er pasienter i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller
i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.
§ 19 b. Samarbeid med barnets foreldre
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes
samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og
til å uttale seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om spesialpedagogisk hjelp skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre,
og det skal legges stor vekt på deres syn.
Det skal én gang i året utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har mottatt og
en vurdering av barnets utvikling. Foreldrene og kommunen skal få denne oversikten og vurderingen.
Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven §§ 4–8 eller 4–12, har barneverntjenesten
rett til å ta avgjørelser etter dette kapittelet på vegne av barnet. Tilsvarende gjelder ved vedtak om flytteforbud etter
barnevernloven § 4–8 og vedtak om plassering etter barnevernloven § 4–6 andre ledd.
§ 19 c. Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans i saker om spesialpedagogisk hjelp. Den
pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.
Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal bistå barnehagen i arbeidet med kompetanse- og
organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med særlige behov.
Departementet kan gi forskrift om andre oppgaver for den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
§ 19 d. Sakkyndig vurdering
Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig
vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.
I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet:
a) om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet
b) realistiske mål for barnets utvikling og læring
c) om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet
d) hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring
e) hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha
Departementet kan gi forskrift om innholdet i den sakkyndige vurderingen.
§ 19 e. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp
Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dersom vedtaket avviker fra den
sakkyndige vurderingen, skal dette begrunnes i vedtaket.
Vedtaket skal inneholde:
a) hva hjelpen skal gå ut på
17. juni. Lov nr. 65 2016
1251
Norsk Lovtidend
b)
c)
d)
e)
f)
hvor lenge hjelpen skal vare
hvilket timeomfang hjelpen skal ha
hvordan hjelpen skal organiseres
hvilken kompetanse de som gir hjelpen skal ha
tilbud om foreldrerådgivning
Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om spesialpedagogisk hjelp gjelde frem til det er fattet
nytt vedtak i saken.
§ 19 f. Rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp
Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik
skyss.
Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er
forsvarlig.
Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.
§ 19 g. Barn med nedsatt funksjonsevne
Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.
Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen
av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt
for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens
ressurser.
Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.
§ 19 h. Rett til tegnspråkopplæring
Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har
behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.
Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak
om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke
fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale
seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og
det skal legges stor vekt på deres syn.
Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt
vedtak i saken.
Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 19 f gjelder tilsvarende for barn med rett til
tegnspråkopplæring.
Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.
II
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:
§ 2–6 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde:
Før kommunen gjer vedtak etter første ledd, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
§ 5–3 første ledd første punktum skal lyde:
Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5–1, skal det liggje føre ei
sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven.
§ 5–3 fjerde ledd skal lyde:
Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga
for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod
som oppfyller retten etter § 5–1.
§ 5–7 oppheves.
§ 7–6 oppheves.
§ 13–1 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 13–1. Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring
Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring etter denne lova for alle som er busette i kommunen.
§ 13–2 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 13–2. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i institusjonar
etter barnevernlova
17. juni. Lov nr. 66 2016
1252
Norsk Lovtidend
Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernlova, er det den fylkeskommunen der
institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring etter lova
her.
§ 13–3 a overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 13–3 a.
Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i
helseinstitusjonar
Fylkeskommunen der ein institusjon ligg, skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring
etter lova her for pasientar i helseinstitusjonar som eit regionalt helseføretak eig, og for pasientar i private
helseinstitusjonar som har avtale med regionale helseføretak.
§ 13–4 første ledd første og andre punktum skal lyde:
Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg
eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for grunnskoleelevar og vaksne.
§ 15–2 første ledd skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. For enkeltvedtak i personalsaker gjeld likevel
reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova.
III
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
17. juni. Lov nr. 66 2016
Lov om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.)
Prop.33 L (2015–2016), Innst.344 L (2015–2016), Lovvedtak 83 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 13. juni
2016. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven).
I
I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:
§ 2 syvende ledd skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere regler om barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Statlig tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter §
8, kapittel IV og V. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten.
Fylkesmannen kan i særlige tilfeller føre tilsyn med at den enkelte barnehage blir drevet i samsvar med denne loven
med forskrifter. Fylkesmannen kan gi pålegg til barnehageeier om å rette forhold som er i strid med bestemmelser i
loven her. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan
fylkesmannen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen.
Dersom fylkesmannen i sitt tilsyn etter andre ledd avdekker brudd på barnehageloven § 14 a, kan fylkesmannen
anvende de økonomiske reaksjonsmidlene som følger av § 16 a.
Fylkesmannens vedtak om retting, stenging eller bruk av økonomiske reaksjonsmidler kan påklages til
Utdanningsdirektoratet.
Fylkesmannen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette er nødvendig
for å utføre tilsynet etter første og andre ledd.
Ny § 9 a skal lyde:
§ 9 a. Statlig råd og veiledning
Fylkesmannen skal gi råd og veiledning til kommuner og barnehageeiere om barnehageloven med forskrifter.
Ny § 9 b skal lyde:
§ 9 b. Særlige regler om klageinstans
Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter lovens §§ 10, 11, 14 andre ledd, 16, 17 og 18
og der det følger av forskrift gitt i medhold av denne lov.
17. juni. Lov nr. 67 2016
1253
Norsk Lovtidend
§ 17 andre ledd skal lyde:
Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir
barnefaglig og pedagogisk kompetanse.
§ 18 første og andre ledd skal lyde:
Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer.
Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med
videreutdanning i barnehagepedagogikk.
§ 24 første ledd skal lyde:
Barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar
barnehagelærerutdanning.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
17. juni. Lov nr. 67 2016
Lov om endringar i opplæringslova (friare skoleval over fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.)
Prop.72 L (2015–2016), Innst.336 L (2015–2016), Lovvedtak 93 (2015–2016). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 9. og 13. juni 2016.
Fremja av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 1–3 første ledd skal lyde:
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og
lærekandidaten.
§ 2–1 andre ledd skal lyde:
Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta
til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Plikta fell bort dersom eit opphald utanfor Noreg
varer i meir enn tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.
§ 3–1 andre ledd skal lyde:
Elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og
tilhøyrande forskrifter.
§ 3–1 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten løyve til
utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt.
§ 3–1 sjuande ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling, ein praksisbrevkandidat eller ein
lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.
§ 3–1 niande ledd fjerde punktum skal lyde:
Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane å halde seg med
anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha.
§ 3–2 første ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for
lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar.
§ 3–3 femte og sjette ledd skal lyde:
Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også
bedriftsdelen av opplæringa skje i skole. Praksisbrevkandidatar skal få bedriftsdelen av opplæringa i bedrift.
Fylkeskommunen skal gi tilbod om opplæring som lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar ikkje kan
få i lærebedrifta.
§ 3–4 skal lyde:
§ 3–4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa
17. juni. Lov nr. 67 2016
1254
Norsk Lovtidend
Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av
opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om opplæring i fellesfag og
programfag for praksisbrevkandidatar. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar,
praksisbrevkandidatar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fagog sveineprøve, om praksisbrevprøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare
gjennomgådd opplæring eller praksis og restopplæring for praksisbrevkandidatar.
Elevane, lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa.
Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her.
Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1–1 og 3–3 og forskrifter
etter § 1–5.
Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før
slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.
Ny § 3–4 a skal lyde:
§ 3–4 a. Godkjenning av utanlandsk fagopplæring
Departementet avgjer etter søknad frå enkeltpersonar om utanlandsk fag- eller yrkesopplæring skal godkjennast
som sidestilt med norsk fag- eller sveinebrev eller vitnemål. Opplæringa er sidestilt når ho har same nivå og omfang
som den norske vidaregåande opplæringa, og inneheld mange av dei vesentlege elementa i det aktuelle faget.
Departementet kan gi forskrift om vilkår for godkjenning, sakshandsaming, klage og avgrensing i klageretten.
§ 3–13 skal lyde:
§ 3–13. Opplæring av elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar med behov for alternativ og
supplerande kommunikasjon (ASK)
Elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale, og har
behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige
kommunikasjonsmiddel i opplæringa.
Når ein elev eller lærekandidat ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet,
har eleven eller lærekandidaten rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig
opplæring i bruk av alternativ og supplerande kommunikasjon.
§ 4–1 skal lyde:
§ 4–1. Kven som er lærling, praksisbrevkandidat og lærekandidat
Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som
har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3–4. Praksisbrevkandidat er etter denne lova den som har skrive ein
opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein
opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve.
Når lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar får opplæring i skole, gjeld reglane for elevar.
§ 4–2 skal lyde:
§ 4–2. Særlege rettar og plikter for lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten
Lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og
opplæringskontrakten.
Lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale
med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar,
praksisbrevkandidater og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med
same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter
§ 4–5 tredje leddet og § 4–6 siste leddet.
Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter § 4–6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom
lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast.
Lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som
elevar i vidaregåande skole.
Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett
til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld § 5–1, bortsett frå andre leddet siste setning, §§ 5–3,
5–4, 5–5 og 5–6 tilsvarande.
§ 4–3 første ledd første punktum skal lyde:
Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar, praksisbrevkandidatar eller lærekandidatar, må vere
godkjende av fylkeskommunen.
§ 4–3 tredje ledd sjuande punktum skal lyde:
Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane,
praksisbrevkandidatane og lærekandidatane.
17. juni. Lov nr. 67 2016
1255
Norsk Lovtidend
§ 4–4 skal lyde:
§ 4–4. Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.
Lærebedrifta pliktar å leggje til rette produksjonen og opplæringa slik at lærlingen, praksisbrevkandidaten og
lærekandidaten kan nå måla i den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter
kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5–5 første leddet. Lærebedrifta skal utvikle ein intern
plan for opplæringa, for å sikre at lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten får ei opplæring som
tilfredsstiller krava i læreplanen, eventuelt den individuelle opplæringsplanen. I fall delar av opplæringa skal givast av
andre enn lærebedrifta, skal lærebedrifta leggje til rette for dette.
Lærebedrifta skal skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og opplæringstida til lærlingen,
praksisbrevkandidaten og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre
arbeidstakarar i faget.
Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halde nærmast den tida da læretida er
ute. Lærebedrifta melder praksisbrevkandidaten til den praksisbrevprøva som blir halde nærmast den tida da læretida
er ute. Lærebedrifta melder lærekandidaten til kompetanseprøva. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass,
materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom
fagprøva, sveineprøva, praksisbrevprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer
materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.
Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen,
praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til fylkeskommunen.
Lærebedrifter får tilskot til opplæringa frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.
§ 4–5 skal lyde:
§ 4–5. Lærekontrakt og opplæringskontrakt
Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal
opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten når
læreforholdet tek til. Det skal gå fram av kontrakten kven som har ansvaret for dei ulike delane av opplæringa etter
den fastsette læreplanen.
For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av fylkeskommunen, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet
tek til. Kontrakten skal vise til den eller dei arbeidsavtalane som lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten
har. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten.
Lærlingar og praksisbrevkandidatar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt eller opplæringskontrakt med
full opplæring i bedrift, jf. § 3–3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. I prøvetida kan både lærebedrifta
og lærlingen eller praksisbrevkandidaten seie opp læreforholdet utan omsyn til § 4–6. Reglane i arbeidsmiljøloven §§
15–3 og 15–6 gjeld også når lærlingen eller praksisbrevkandidaten ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid.
Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive kontrakt.
§ 4–6 skal lyde:
§ 4–6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifta endrast i
løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål, eller til opplæringskontrakt med
praksisbrevprøve som mål. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan lærekontrakten mellom lærlingen og lærebedrifta
i løpet av kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve eller praksisbrevprøve som mål. Etter
samtykke frå fylkeskommunen kan opplæringskontrakten mellom praksisbrevkandidaten og lærebedrifta i løpet av
kontrakttida endrast til opplæringskontrakt med kompetanseprøve som mål, eller til lærekontrakt med fagbrev eller
sveinebrev som mål.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at
lærebedrifta har orientert fylkeskommunen skriftleg om det.
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen,
praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten dersom
a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brott på pliktene sine i arbeidsforholdet
b) lærlingen, praksisbrevkandidaten, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i
læreforholdet, eller
c) Lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han
eller ho å halde fram ut kontrakttida
Fylkeskommunen avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen
av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.
Når lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande
opplæring etter § 3–1 bort dersom fylkeskommunen ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein
kontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten retten til
vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.
17. juni. Lov nr. 67 2016
1256
Norsk Lovtidend
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal
lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.
Etter samtykke frå fylkeskommunen kan læretida avbrytast i samband med permisjon.
Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4–3, eller dersom
fylkeskommunen finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal fylkeskommunen søkje å skaffe lærlingane,
praksisbrevkandidatane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i
kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan kontrakttida i den nye
lærebedrifta gjerast inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vore mangelfull.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen.
Unntak gjeld for lærlingar og praksisbrevkandidatar som har prøvetid etter § 4–5 tredje leddet.
§ 4–7 skal lyde:
§ 4–7. Internkontroll i den enkelte lærebedrifta
Lærebedrifta skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten får
opplæring i samsvar med lova her og forskrifta til denne. Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman
med den eller dei faglege leiarane jamleg sjå til at lærebedrifta følgjer pliktene etter opplæringslova med forskrift.
Lærebedrifta skal årleg rapportere til fylkeskommunen om opplæringa av lærlingar, praksisbrevkandidatar og
lærekandidatar. Departementet kan gi nærmare forskrifter om rapporteringsplikta til lærebedrifta.
§ 4–8 tredje ledd skal lyde:
Fylkeskommunen skriv ut fagbrev, sveinebrev og praksisbrev på grunnlag av greidd prøve, og kompetansebevis
for opplæring som er gjennomført.
§ 4A–1 nytt andre ledd skal lyde:
Kommunar og fylkeskommunar kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til
vidaregåande opplæring etter § 3–1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre
vidaregåande opplæring.
§ 4A–1 noverande andre og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.
§ 4A–4 første ledd skal lyde slik:
For opplæring etter dette kapitlet gjeld § 13–1 med unntak av andre ledd, §§ 13–2 til 13–3a og § 13–10.
§ 9–5 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje ledd blir andre ledd.
§ 13–3 skal lyde:
§ 13–3. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring etter denne lova for alle som er busette i
fylkeskommunen.
Fylkeskommunar som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbod til søkjarar frå andre fylke. Heimfylket skal
refundere utgiftene til vertsfylket for dei som får skoleplass i eit anna fylke enn der dei bur. Departementet gir forskrift
om slik refusjon.
Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter § 3–1 eller § 4A–3.
Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen.
Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå
andre fylke.
Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna
nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar
og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske
institusjonar og behovet for spesialundervisning. Fylkeskommunen skal gi tilbod om praksisbrev.
Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive
vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.
§ 15–2 tredje ledd skal lyde:
I samband med klage på inntak til vidaregåande opplæring kan departementet ikkje overprøve eit vedtak i
fylkeskommunen om kva for utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 eller programområde på vidaregåande trinn
2 og 3, eller kva for skole ein søkjar skal takast inn på. For slike vedtak og for vedtak om inntak av gjesteelevar gjeld
reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak til eit
særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 på grunnlag av sakkunnig vurdering.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
17. juni. Lov nr. 68 2016
1257
Norsk Lovtidend
17. juni. Lov nr. 68 2016
Lov om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.)
Prop.95 L (2015–2016), Innst.363 L (2015–2016), Lovvedtak 95 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven).
I
I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning gjøres følgende endringer:
Ny § 1 b skal lyde:
§ 1 b. Forvaltningsloven
Bestemmelsene i forvaltningsloven om habilitet i §§ 6 til 10 og om taushetsplikt i §§ 13 til 13 e gjelder ved
behandling av saker etter loven her.
Dersom ikke noe annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven kapittel III til VI og VIII for avgjørelser om opptak,
avsluttende vurdering, annullering av eksamen, bortvisning, utestenging, skikkethetsvurdering, innpassing og fritak
etter loven her. Avgjørelser om innpassing og fritak kan påklages etter reglene i § 13.
Godkjenningsvedtak foretatt av NOKUT overfor tilbydere av fagskoleutdanning kan i forskrift unntas fra
bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kapittel VI.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Organisasjon og ledelse
Fagskoler skal ha et styre med minst fem medlemmer som øverste ansvarlige styringsorgan.
Styret er ansvarlig for at studentene får den utdanningen som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle
vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes, og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover
og regler. Styret er ansvarlig for at opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende, er korrekte og
fullstendige.
Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved fagskolen dersom ikke noe annet er fastsatt.
Studenter og ansatte skal ha representanter med møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler saker
av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene og ansatterepresentantene
velges av og blant studentene og de ansatte.
Tilbyder skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige driften av utdanningen innenfor de
retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den administrative og faglige ledelse ansettes av styret.
Tilbydere av godkjent fagskoleutdanning skal være registrert i Enhetsregisteret.
Departementet kan gi forskrift om organisering, styring og ledelse av fagskoleutdanning, herunder bestemmelser
om representasjon i styrende organer.
Departementet kan vedta at det kan gjøres unntak fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med
tidsavgrensede organisatoriske forsøk.
§ 4 Ny overskrift skal lyde:
§ 4. Tilbyders plikter
§ 4 annet ledd skal lyde:
Tilbyder skal gi forskrift om opptak som inneholder krav til formell utdanning og realkompetanse.
§ 5 Ny overskrift skal lyde:
§ 5. Innholdet i utdanningen og vitnemål
§ 5 annet ledd skal lyde:
Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning. NOKUT kan gi forskrift om krav til vitnemålets
innhold. En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser beståtte eksamener
og prøver og andre vurderinger studenten har fått.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Avsluttende vurdering, eksamen og sensur
Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvet og vurdert på en
upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal sikre det faglige nivået ved vedkommende utdanning. Det skal
være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annet arbeid når resultatet inngår på
vitnemålet eller innregnes i karakter for utdanningen.
17. juni. Lov nr. 68 2016
1258
Norsk Lovtidend
Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan
gjøre unntak for enkelteksamener og kan fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte
sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker.
Ved ny sensur etter §§ 7 og 8 benyttes én eller flere sensorer som oppnevnes av styret. Minst én sensor skal være
ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakteren er fastsatt på grunnlag
av både skriftlig og muntlig prøve og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen av eksamenen, holdes
ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener, prøver og annet arbeid. Dette omfatter
vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt, vilkår for adgang til ny praksisperiode, bestemmelser om oppmelding
og vilkår for oppmelding. Styret kan gi forskrift om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Klage over formelle feil ved eksamen
En student som har vært oppe til eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter, kan klage over
formelle feil innen tre uker etter at studenten er eller burde være kjent med forholdet som begrunner klagen. Slik klage
skal rettes til fagskolen.
Sensurvedtaket skal oppheves hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller
bedømmelsen av denne. Ny sensur gjennomføres hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider. I
motsatt fall holdes ny eksamen, prøve eller lignende med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensur etter
paragrafen her kan påklages etter reglene i § 8.
Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter første ledd fra
studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
Fagskolen eller klageinstansen kan bestemme at det skal foretas ny sensur eller holdes ny eksamen, prøve eller
lignende hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjon eller
bedømmelse av denne.
Styret er klageinstans for institusjonens vedtak etter paragrafen her.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Rett til begrunnelse. Klage over karakterfastsetting
Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av
praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Hvis
karakteren kunngjøres elektronisk og studenten kan kreve begrunnelse på tilsvarende måte, må krav om begrunnelse
fremsettes innen én uke fra karakteren blir kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes
innen én uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
Begrunnelsen skal være gitt innen to uker etter at studenten har bedt om dette. Dersom begrunnelsen ikke kan gis
innen to uker, skal studenten varsles om dette og samtidig få oppgitt når begrunnelsen kan ventes. I begrunnelsen skal
det gjøres rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av studentens
prestasjon. Begrunnelsen kan gis muntlig eller skriftlig.
Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at
karakteren er fastsatt.
En student kan klage skriftlig over karakteren innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensur
skal da foretas. Ved ny sensur skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller
studentens begrunnelse for klagen. Er det fremsatt krav om begrunnelse eller klage over formelle feil, løper klagefristen
etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av
løpende vurdering kan institusjonen bestemme om studenten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve,
oppgave eller annet arbeid som bedømmes med karakter, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne
eller emnegruppe er kunngjort.
Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg
etterprøve, kan ikke påklages.
Karakterfastsetting ved ny sensur etter paragrafen her kan ikke påklages.
Nåværende § 8 blir ny § 15.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Annullering av eksamen m.m.
Styret kan annullere resultatet av en eksamen, prøve eller annet arbeid som bedømmes med karakter som en student
har fått adgang til å avlegge ved å benytte et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig
opptreden. Det samme gjelder for godkjenningen av et emne som en student på et tilsvarende urettmessig grunnlag har
fått adgang til å delta i. Styret kan også annullere resultatet av en eksamen, prøve eller lignende og godkjenningen av
et emne dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse
med eksamenen, prøven eller lignende eller under gjennomføringen av emnet.
17. juni. Lov nr. 68 2016
1259
Norsk Lovtidend
Styret kan annullere fritak for eller innpassing av utdanning og kompetanse som en student har fått ved å benytte
et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for uredelig opptreden.
Vedtak om annullering etter første og annet ledd kan påklages av studenten til nasjonalt klageorgan for
fagskoleutdanning.
Adgangen til annullering foreldes ikke.
Etter at det foreligger vedtak om annullering, skal eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter leveres tilbake til
fagskolen. Et endelig vedtak om annullering etter første eller annet ledd utgjør et særlig tvangsgrunnlag etter
tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
Nåværende § 9 blir ny § 16.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Utestenging og bortvisning
En student som tross skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt
forstyrrende for medstudenters arbeid, eller for virksomheten ved fagskolen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises
fra fagskolen i inntil ett år. Hvis en student på tross av skriftlig advarsel fra fagskolen ikke etterkommer et vedtak om
bortvisning, kan styret vedta å utestenge studenten fra utdanningen i inntil ett år.
Styret kan vedta at en student som har skapt fare for liv eller helse for, eller har opptrådt grovt usømmelig overfor,
noen som studenten har møtt i forbindelse med undervisning eller praksisopplæring, skal utestenges fra
fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier og fratas retten til å gå opp til eksamen i slik utdanning
ved fagskolen i inntil tre år. Det samme gjelder dersom en student har brutt lovfestet taushetsplikt.
Styret kan vedta at en student som har benyttet et falsk vitnemål, andre falske dokumenter eller annen form for
uredelig opptreden som nevnt i § 9 første og annet ledd, eller som har fusket eller forsøkt å fuske som nevnt i § 9 første
ledd tredje punktum, skal utestenges fra all utdanning ved fagskolen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved
fagskolen i inntil ett år. Tilsvarende gjelder for en student som forsettlig har medvirket.
Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. En student
har rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om bortvisning og utestenging. Vedtaket kan påklages til nasjonalt
klageorgan for fagskoleutdanning.
Nåværende § 10 blir ny § 17.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Vurdering av skikkethet
Departementet gir forskrift om at fagskolen skal vurdere om den enkelte student i bestemte utdanninger er skikket
for yrket. Vurderingen skal skje gjennom hele utdanningen.
Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.
Styret kan vedta at en student ikke er skikket for yrket. Blir det fattet slikt vedtak, kan studenten utestenges fra
utdanningen.
Et vedtak om at en student ikke er skikket for et yrke og et vedtak om å utestenge en student fra fagskoleutdanning
som følge av at studenten ikke er skikket for yrket, kan bare treffes med minst to tredels flertall i styret. En student har
rett til å uttale seg før det treffes vedtak i en sak om skikkethet eller utestenging. Vedtaket kan påklages til nasjonalt
klageorgan for fagskoleutdanning.
Departementet kan gi forskrift om vurderingskriterier, saksbehandling og klage ved vurdering av skikkethet.
Nåværende § 11 blir ny § 18.
Ny § 12 skal lyde:
§ 12. Krav til politiattest
Ved opptak til eller underveis i utdanninger der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk
undervisning eller praksisopplæring, kan det kreves at studentene legger frem politiattest som omtalt i
politiregisterloven § 39 første ledd.
Hvis det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter
som deltar i praksisopplæring eller klinisk undervisning.
En student som er dømt for forhold som innebærer at studenten må anses som uskikket til å delta i arbeid med
bestemte grupper mennesker, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning. Studenten kan bare
utestenges dersom praksisopplæring eller klinisk undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av kontakten
studenten da får med mennesker.
Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd, eller i regler
om krav til politiattester som nevnt i annet ledd, kan utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning til
rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt. Studenten kan bare utestenges dersom praksisopplæring eller klinisk
undervisning må regnes som uforsvarlig på grunn av kontakten studenten da får med mennesker.
Styret avgjør, etter uttalelse fra fagskolen, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller
praksisopplæring.
17. juni. Lov nr. 69 2016
1260
Norsk Lovtidend
Vedtak om utestenging etter denne bestemmelsen kan påklages til det nasjonale klageorganet for
fagskoleutdanning.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandling ved utestenging på grunn av straffbare forhold.
Ny § 13 skal lyde:
§ 13. Klageordning og klageorganer
Fagskoler skal opprette en lokal klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak. Styret kan bestemme at
klagenemnda også skal behandle andre klagesaker for studentene og saker etter §§ 7, 9, 10, 11 og 12. Saker etter disse
paragrafene kan ikke behandles av andre organer ved fagskolen.
Den lokale klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Lederen og varamedlemmet
for lederen skal fylle de lovbestemte kravene for lagdommere. Lederen og varamedlemmet for lederen skal ikke være
ansatt ved fagskolen. To av medlemmene skal være studenter.
Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlemmet for lederen og to andre medlemmer er til stede.
Den lokale klagenemndas vedtak i saker om fagskolens enkeltvedtak kan ikke påklages.
Departementet gir forskrift om et nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning som skal behandle klager på
enkeltvedtak for bestemte områder.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i klagesaker.
Ny § 14 skal lyde:
§ 14. Godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning
NOKUT avgjør etter søknad fra enkeltpersoner om utdanning fra utenlandsk fagskole eller annen yrkesrettet
utdanning fra utlandet på tilsvarende nivå, skal gis generell godkjenning, slik at utdanningen i nivå og omfang
godkjennes som sidestilt med godkjent fagskoleutdanning. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og
klageadgang etter denne bestemmelsen.
Ny § 17 skal lyde:
§ 17. Beskyttelse av betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole
Betegnelsene fagskoleutdanning og fagskole kan bare benyttes om utdanninger og tilbydere som har godkjenning
etter § 2. Bare den som har godkjenning fra NOKUT etter § 2, kan benytte seg av markedsføring hvor det blir gitt
inntrykk av å ha slik godkjenning.
Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om forbud mot bruk av betegnelse eller navn som uriktig gir
inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i første ledd.
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å
forveksles med betegnelsene nevnt i første ledd.
Den som forsettlig eller uaktsomt benytter seg av betegnelsene fagskoleutdanning eller fagskole i strid med første
eller annet ledd, kan ilegges overtredelsesgebyr av departementet.
Foretak som bruker betegnelsene fagskoleutdanning eller fagskole i strid med første eller annet ledd, kan ilegges
overtredelsesgebyr. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist forsett eller uaktsomhet.
Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse, forfall, klage, overprøving og lemping av
overtredelsesgebyret. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
17. juni. Lov nr. 69 2016
Lov om endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs tilsyn, nasjonal vitnemålsportal mv.)
Prop.81 L (2015–2016), Innst.341 L (2015–2016), Lovvedtak 94 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).
I
I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:
§ 1–6 første ledd skal lyde:
Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og
videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring.
§ 1–6 annet ledd oppheves.
17. juni. Lov nr. 69 2016
1261
Norsk Lovtidend
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. NOKUTs oppgaver og myndighet
(1)
NOKUT er et faglig uavhengig statlig forvaltningsorgan.
(2)
Formålet med NOKUTs virksomhet er å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning,
gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, og å stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt
internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene. NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit
til kvaliteten i norsk høyere utdanning, fagskoleutdanning og godkjent høyere utenlandsk utdanning. I sitt arbeid skal
NOKUT søke å bistå institusjonene i deres utviklingsarbeid.
(3)
NOKUT skal akkreditere institusjoner og studietilbud, føre tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid og føre
tilsyn med at institusjoner og eksisterende studietilbud fyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering.
NOKUT skal også gi generell godkjenning av utenlandsk utdanning. NOKUT kan benytte andre virkemidler og
gjennomføre andre tiltak, så langt de er i samsvar med formålet med NOKUTs virksomhet.
(4)
NOKUT skal gjennomføre evalueringer av betydning for å kunne bedømme kvaliteten i høyere utdanning.
Departementet kan pålegge NOKUT å foreta slike evalueringer. Alle evalueringer som foretas av NOKUT, er
offentlige, og NOKUT skal bidra til at disse gjøres kjent.
(5)
NOKUTs vedtak overfor private institusjoner kan i forskrift unntas fra bestemmelsene i forvaltningsloven
kap. VI.
(6)
Departementet kan gi forskrift om
a) krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid
b) standarder og kriterier for akkreditering av institusjoner og studietilbud
c) saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet.
NOKUT kan gi utfyllende forskrift om de samme emnene.
§ 2–2 annet ledd skal lyde:
(2)
Styret oppnevnes av departementet og består av ni medlemmer. Ett medlem skal være student ved universitet
eller høyskole, og ett medlem skal være student ved fagskole. Ett medlem skal oppnevnes blant NOKUTs ansatte og
skal ha stemmerett i saker som angår de ansattes forhold. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder personlige
varamedlemmer for de ansattes og studentenes medlemmer. Departementet oppnevner styrets leder.
§ 3–1 skal lyde:
§ 3–1. Akkreditering av studietilbud og institusjoner
(1)
Akkreditering forstås i denne loven som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon eller et
studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby
høyere utdanning. Akkrediterte studietilbud skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Studietilbud
fra nye tilbydere kan bare akkrediteres dersom studietilbudet minst fører til en bachelorgrad
(2)
NOKUTs akkreditering av institusjoner og studietilbud skal baseres på evaluering foretatt av eksterne
sakkyndige oppnevnt av NOKUT.
(3)
Utdanningsinstitusjoner som er akkreditert etter § 3–3 første og annet ledd, kan selv akkreditere nye
studietilbud i samsvar med sine faglige fullmakter. Institusjonenes akkrediteringer skal bygge på standarder og kriterier
som nevnt i første ledd, og vurderingen av studietilbud skal være dokumentert.
(4)
Hvis NOKUT finner at en institusjon eller et studietilbud ikke oppfyller fastsatte standarder og kriterier, skal
det gis en frist for å rette forholdene. Hvis standardene og kriteriene fortsatt ikke er oppfylt, skal NOKUT trekke
akkrediteringen av institusjonen eller studietilbudet tilbake.
§ 3–2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3)
Departementet kan fastsette at det skal avholdes obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte fag eller
emner, og om resultatet skal føres på vitnemålet.
Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.
§ 3–2 nytt syvende ledd skal lyde:
(7)
Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en tittel, alene eller som en del av en annen tittel, uten
å ha rett til dette etter første eller femte ledd i denne paragrafen, eller i strid med forbud gitt i medhold av sjette ledd,
kan ilegges overtredelsesgebyr av departementet. Foretak kan ilegges slikt overtredelsesgebyr selv om ingen
enkeltperson har utvist skyld som beskrevet i første punktum. Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse,
forfall, klage, overprøving og lemping av overtredelsesgebyret. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er
tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 3–3 skal lyde:
§ 3–3. Faglige fullmakter
(1)
Institusjoner som er akkreditert som universitet, har fullmakt til selv å akkreditere studietilbud institusjonene
skal tilby.
17. juni. Lov nr. 69 2016
1262
Norsk Lovtidend
(2)
Institusjoner som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller høyskole, har fullmakt til selv å akkreditere
studietilbud de skal tilby på lavere grads nivå. Innenfor fagområder der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, kan
institusjonene selv akkreditere studietilbud de skal tilby på lavere og høyere grads nivå. For fagområder der
institusjonene ikke kan tildele doktorgrad, må de søke NOKUT om akkreditering av studietilbud på høyere grads nivå.
(3)
Styret fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, herunder bestemmelser om obligatorisk kurs,
praksis og lignende og om vurderingsformer.
(4)
Fullmakter etter første og annet ledd kan trekkes tilbake av departementet dersom institusjonene ikke har et
tilfredsstillende kvalitetsarbeid som sikrer og videreutvikler kvaliteten i utdanningen.
§ 3–4 tredje punktum oppheves.
§ 3–5 femte ledd andre punktum oppheves.
Ny § 4–14 skal lyde:
§ 4–14. Nasjonal vitnemåls- og karakterportal
(1)
Nasjonal vitnemåls- og karakterportal er en tjeneste for digital, tidsbegrenset tilgjengeliggjøring av vitnemål
og karakterer. Formålet med systemet er å sikre sannferdig informasjon om vitnemål og karakterer og å forhindre bruk
av forfalskede vitnemål og karakterutskrifter. Portalen eies av staten gjennom departementet.
(2)
I portalen vil identitetsopplysninger som fødselsnummer, D-nummer og identifiseringsinformasjon knyttet til
utdanningsinstitusjonen, bli innhentet automatisk, uavhengig av om portalen er tatt i bruk av den informasjonen gjelder.
Vitnemål og karakterer vil kun innhentes fra utdanningsinstitusjonene når portalen er tatt i bruk av den informasjonen
gjelder. Den informasjonen gjelder, bestemmer hvem som skal få tilgang til informasjon i portalen, hvilken
informasjon de skal få tilgang til, og for hvilket tidsrom.
(3)
Departementet er behandlingsansvarlig for Nasjonal vitnemåls- og karakterportal. Departementet gir forskrift
om portalen, blant annet om hvilke opplysninger som skal registreres og behandlingen av opplysningene.
§ 5–2 første ledd skal lyde:
(1)
Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller
hun er eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage må fremsettes for institusjonen.
Institusjonen kan fastsette kortere klagefrist enn tre uker ved ikke bestått forprøve. Klagefristen kan ikke settes kortere
enn én uke.
§ 5–3 femte ledd skal lyde:
(5)
Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg
etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Institusjonen kan, dersom
sensurtidspunktet kunngjøres senest når forprøven avholdes, fastsette kortere klagefrist enn tre uker ved ikke bestått
forprøve. Klagefristen kan ikke settes kortere enn én uke.
Ny § 5–4 skal lyde:
§ 5–4. Senter for internasjonalisering av utdanning
(1)
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som
skal arbeide for å samordne og fremme internasjonalt utdanningssamarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU er
administrativt underlagt departementet.
(2)
Enkeltvedtak om tildeling av midler som SIU fatter, kan påklages til det organet som har delegert
vedtaksmyndigheten. Klageorganet kan ikke overprøve SIUs skjønnsmessige vurderinger.
(3)
Departementet kan gi forskrift om SIUs saksbehandling, mandat, organisering og øvrige administrative
forhold.
§ 6–4 fjerde ledd skal lyde:
(4)
For stillinger etter første ledd bokstavene f til i gir departementet forskrift om varighet, arbeidets omfang og
innhold, og om adgangen til å fornye ansettelsesforholdet. Departementet kan gi forskrift om beregning av tjenestetid
for stipendiater etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10.
§ 7–2 sjette ledd skal lyde:
(6)
Den som forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse i strid med denne paragrafen, kan
ilegges overtredelsesgebyr av departementet. Foretak kan ilegges slikt overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson
har utvist skyld som beskrevet i første punktum. Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse, forfall, klage,
overprøving og lemping av overtredelsesgebyret. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 71 2016
1263
Norsk Lovtidend
17. juni. Lov nr. 70 2016
Lov om endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel)
Prop.93 L (2015–2016), Innst.320 L (2015–2016), Lovvedtak 78 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 2. og 6. juni 2016.
Fremmet av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven).
I
I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift gjøres følgende endringer:
§ 60 femte og nytt sjette ledd skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan Fylkesmannen fastsette et øvre reintall per siidaandel. Departementet kan gi
bestemmelser om når Fylkesmannen plikter å gjøre det, og om hvordan reintallet skal fastsettes.
Når Fylkesmannen har fattet vedtak etter femte ledd, kan to eller flere siidaandeler gjennom enighet bestemme en
annen reintallsfordeling så lenge de holder seg innenfor disse siidaandelenes samlede reintall.
Nåværende femte ledd blir nytt sjuende ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 71 2016
Lov om endringer i sjøloven mv. (opprydding og forenkling)
Prop.80 L (2015–2016), Innst.276 L (2015–2016), Lovvedtak 68 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. og 23. mai
2016. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Følgende lover oppheves:
1
Lov 22. mars 1946 nr. 4 om fiendegods o.a.
2
Lov 28. juni 1952 nr. 3 om avgift på bygge- og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter til byggeforskning og geoteknisk forskning.
3
Lov 23. mars 1956 nr. 1 om forbud mot å betinge forkjøpsrett vedkommende fisk eller fiskeprodukter.
Endringer i følgende lov:
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven).
I
Lov 22. mars 1946 nr. 4 om fiendegods o.a. oppheves.
II
Lov 28. juni 1952 nr. 3 om avgift på bygge- og entreprenørvirksomhet til dekning av utgifter til byggeforskning og
geoteknisk forskning oppheves.
III
Lov 23. mars 1956 nr. 1 om forbud mot å betinge forkjøpsrett vedkommende fisk eller fiskeprodukter oppheves.
IV
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:
§ 14 nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:
Registrerte dokumenter skal lagres elektronisk. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan
registrerte dokumenter skal lagres og håndteres.
Departementet kan i forskrift fastsette krav om innlevering av gjenpart av dokument som skal registreres, at
gjenparten skal være bekreftet og hvem som kan gi slik bekreftelse.
§ 15 første ledd skal lyde:
Den som forlanger noe registrert, skal sende dokumentet til registerføreren. Dokument som forlanges registrert, må
være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, og må være så tydelig og klart at det ikke er tvilsomt hvordan det
skal anmerkes. Departementet kan gi forskrifter om dokumentenes form.
§ 15 tredje ledd oppheves.
17. juni. Lov nr. 72 2016
1264
Norsk Lovtidend
§ 36 første punktum skal lyde:
Dersom et norsk skip med største lengde under 15 meter tilhører noen som ikke har registerhjemmel, kan den som
utøver eierrådighet og skriftlig erklærer å være eier, få registerhjemmel ved å sannsynliggjøre at vedkommende, alene
eller sammen med sine hjemmelsmenn, har vært eier i minst 10 år eller fra skipet ble levert fra byggeverkstedet eller
satt i fart for verkstedets egen regning.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
17. juni. Lov nr. 72 2016
Lov om endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning)
Prop.66 L (2015–2016), Innst.255 L (2015–2016), Lovvedtak 60 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 18. mai
2016. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge.
I
I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd annet punktum oppheves.
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a. Krav om forsvarlig egenkapital
Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i
selskapet.
Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i
selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle foretaksmøtet, gi det en redegjørelse
for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder
hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen.
Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre,
skal det foreslå selskapet oppløst.
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b. Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd ved innbetaling av ny kapital.
Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn
penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas
å kunne oppføres med i selskapets balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra revisor om at
innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen.
Innskuddet skal være innbetalt eller overført til selskapet senest samtidig med at forhøyelsen registreres i
Foretaksregisteret. Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.
Ny § 7 c skal lyde:
§ 7 c. Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling
Foretaksmøtet kan beslutte å øke eiernes innskudd i selskapet ved overføring fra selskapets egenkapital i den
utstrekning denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal
angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er registrert i
Foretaksregisteret.
Ny § 7 d skal lyde:
§ 7 d. Nedsetting av innskuddskapitalen
Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned eiernes innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes
ned med, og om beløpet skal anvendes til:
1. dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte,
2. tilbakebetaling til eierne, eller
3. overføring til fond.
Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full
dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet skal balanse for det siste regnskapsår legges til
grunn, men det skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen. På foretaksmøte skal det legges
17. juni. Lov nr. 72 2016
1265
Norsk Lovtidend
fram en bekreftelse fra revisor på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges
protokollen.
Bestemmelsene i aksjeloven §§ 12–4 til 12–6 gjelder tilsvarende.
Ny § 7 e skal lyde:
§ 7 e. Utbytte
Utdeling av selskapets midler til eierne som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen, jf. § 7 d eller ved
oppløsning, jf. 36 a, kan bare foretas som utdeling av utbytte.
Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt selskapet har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved
beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes
utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet
etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe.
Beslutning om utdeling av selskapets midler treffes av foretaksmøtet.
§ 8 tredje punktum skal lyde:
Ved offentlig finansiering er det oppdragsgiveren som fastsetter vilkårene for oppdraget.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Ansvar for selskapets forpliktelser
Eierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Eierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet
eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye
innskuddskapitalen.
Oppdragsgiveren er ansvarlig for at selskapet kan ivareta forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene som
oppdragsgiveren har lagt til selskapet.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Selskapets virkemidler
For å fremme selskapets formål, jf. § 1, kan selskapets midler brukes til:
1. finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti- og egenkapitalordninger
2. rådgiving og kompetansehevende tiltak
3. nettverk og infrastruktur
4. profilering av norsk næringsliv i utlandet
For å fremme selskapets formål er selskapet forpliktet til å utføre oppdrag for fylkeskommunene. Dette gjelder
også enkeltoppdrag fra fylkeskommunene såfremt selskapet har kapasitet til dette.
Eierne kan gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet.
For å fremme selskapets formål kan eierne gjennom foretaksmøtet tillegge selskapet å utføre oppgaver knyttet til
forvaltningen av andre statlige og regionale virkemidler, og kan i denne forbindelse fastsette nærmere regler om
utøvelsen av slike oppgaver.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Selskapets ledelse
Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør.
§ 14 skal lyde:
§ 14. Styrets sammensetning m.m.
Selskapet skal ha et styre på minst ni medlemmer.
Ved behandling av administrative saker suppleres styret med ytterligere to styremedlemmer eller deres
varamedlemmer som velges av og blant de ansatte.
Styret oppnevnes av foretaksmøtet.
Styret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet.
Bestemmelsene i aksjeloven § 20–6 om representasjon av begge kjønn i styrene gjelder tilsvarende.
Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Tjenestetid
Styremedlemmene tjenestegjør i to år. Kortere tjenestetid kan fastsettes i spesielle tilfeller. Tjenestetiden opphører
ved utløpet av det ordinære foretaksmøtet i det år tjenestetiden utløper.
Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem blir valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 16 skal lyde:
§ 16. Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt
17. juni. Lov nr. 72 2016
1266
Norsk Lovtidend
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Ved fratredelse skal
det gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og styret. Medlem av styret som er valgt av foretaksmøtet, kan til enhver tid
fjernes ved beslutning av foretaksmøtet.
Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden, skal foretaksmøtet oppnevne et nytt styremedlem
for resten av perioden. Oppnevnelsen kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er vedtaksført
med de gjenværende medlemmer.
§ 17 skal lyde:
§ 17. Styrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som også påser at virksomheten drives i samsvar med reglene gitt i
eller i medhold av loven her og i forskrift gitt i medhold av loven.
Styret har ansvaret for en forsvarlig organisering av selskapet og skal påse at dets virksomhet, regnskap og
formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse
av virksomheten.
I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av styret.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og administrerende direktør
kan kreve at styret sammenkalles. Om ikke styret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende
direktør rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styremøtene ledes av styrelederen, eller i hans eller hennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger
styret selv sin møteleder.
Ved styremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom
styremedlem eller administrerende direktør er uenig i styrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning innført i
protokollen.
§ 19 skal lyde:
§ 19. Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer som kan delta i saken, er til stede. Styret
kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmene av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i
behandling av saken.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de møtende har stemt for, eller ved stemmelikhet det som
møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning, må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige
styremedlemmer som kan delta i den aktuelle sak.
Ved valg og ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det
skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder,
avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Administrerende direktør
Selskapet skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret. Styret fastsetter også administrerende direktørs
lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Administrerende direktørs myndighet
Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som
styret gir. Administrerende direktør skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at
formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, eller
som etter vedtektene eller annet vedtak av foretaksmøtet hører under styret. Slike saker kan administrerende direktør
bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham eller henne myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan
avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Styrets og administrerende direktørs representasjonsrett
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlemmer eller administrerende direktør rett til å tegne selskapets firma. Vedtektene kan
begrense styrets myndighet etter første punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Administrerende direktør representerer selskapet utad i saker som faller innenfor hans eller hennes myndighet etter
§ 21.
17. juni. Lov nr. 72 2016
1267
Norsk Lovtidend
§ 27 annet ledd skal lyde:
Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet
til eierne.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Staten representert ved eierdepartementet, fylkeskommunene, selskapets styre, administrerende direktør og revisor
har rett til å være til stede og til å uttale seg i foretaksmøtet. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å
være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det
utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være til stede i den grad de sakene som skal behandles, er av
slik art at revisors nærvær er ønskelig.
§ 28 c oppheves.
§ 29 a skal lyde:
§ 29 a. Beslutning av foretaksmøte uten møte
Styret kan forelegge en sak til avgjørelse for foretaksmøtet uten å innkalle til møte. Dette gjelder bare hvis styret
finner at saken kan behandles på en betryggende måte ved at den skriftlig forelegges eierne til avgjørelse.
Styret skal i slike tilfeller sende saksdokumentene med forslag til beslutning og begrunnelse for forslaget til alle
eierne og til daglig leder og revisor. Det skal angis en frist for å avgi stemme som ikke kan være kortere enn fristen for
å innkalle til foretaksmøte, med mindre alle eierne er enige om en kortere frist. Eierne skal gjøres kjent med at de kan
kreve at saken forelegges foretaksmøtet i møte.
Saken skal forelegges foretaksmøtet i møte dersom dette kreves av et styremedlem, en eier eller revisor før utløpet
av fristen for å avgi skriftlig stemme.
§ 30 skal lyde:
§ 30. Ekstraordinært foretaksmøte
Styret kan bestemme at det skal innkalles til ekstraordinært foretaksmøte.
Styret skal innkalle til ekstraordinært foretaksmøte når revisor eller eiere som representerer minst en tredjedel av
eierandelene krever det for å få behandlet et nærmere bestemt emne. Styret skal sørge for at foretaksmøtet holdes innen
en måned etter at kravet er framsatt.
§ 31 skal lyde:
§ 31. Innkalling til foretaksmøte
Styret innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal
foretas skriftlig senest én måned før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning og revisors beretning.
Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest to uker før møtet, om ikke kortere varsel i særlig tilfelle
er påtrengende nødvendig.
Til møtet innkalles de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede i foretaksmøtet.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal
hovedinnholdet i forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er
nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være til stede samtykker i det.
§ 31 a skal lyde:
§ 31 a. Eiernes rett til å få saker behandlet på foretaksmøtet
En eier har rett til å få behandlet spørsmål på foretaksmøtet som er meldt skriftlig til styret tidsnok til at det kan tas
med i innkallingen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst to uker
igjen til foretaksmøtet skal holdes.
§ 32 første ledd skal lyde:
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
Kapittel 7 overskriften skal lyde:
Kapittel 7. Regnskap, revisjon, gransking, oppløsning og avvikling
§ 35 fjerde ledd skal lyde:
Den som på vegne av eierne forestår gransking, har rett til å foreta de undersøkelsene i selskapet som finnes
nødvendig, og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av selskapet. Den som forestår gransking, kan av styret,
administrerende direktør og enhver ansatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold
som granskingen gjør nødvendig. Den som på vegne av eierne foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler
som gjelder revisorer, jf. revisorloven § 6–1.
I kapittel 7 skal ny § 36 a lyde:
§ 36 a. Oppløsning og avvikling
17. juni. Lov nr. 73 2016
1268
Norsk Lovtidend
Ved oppløsning og avvikling gjelder bestemmelsene i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak §§ 46, 49, 50, 51,
52 og 53 så langt de passer.
II
1.
2.
3.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
For forpliktelser som Innovasjon Norge har pådratt seg før loven trer i kraft, er eieransvaret ikke begrenset etter
§ 9 første ledd.
Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
17. juni. Lov nr. 73 2016
Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)
Prop.51 L (2015–2016), Innst.358 L (2015–2016), Lovvedtak 97 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 13. juni
2016. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Følgende lov oppheves:
Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser.
§ 1. Formål
Loven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Den skal også bidra til at det offentlige opptrer med
integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
§ 2. Virkeområde
Loven gjelder når oppdragsgivere som nevnt i annet ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter,
herunder konsesjonskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller
overstiger 100 000 kroner ekskl. merverdiavgift.
Loven gjelder for følgende oppdragsgivere:
a) statlige myndigheter,
b) fylkeskommunale og kommunale myndigheter
c) offentligrettslige organer,
d) sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt i bokstav a til c,
e) offentlige foretak som utøver forsyningsaktivitet som definert i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av
og
f) andre virksomheter som utøver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett som definert i
internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.
Loven gjelder ikke for anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123. Departementet kan i forskrift
fastsette ytterligere unntak fra lovens virkeområde.
Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra lovens virkeområde.
Departementet kan i forskrift fastsette at loven skal gjelde for bygge- og anleggskontrakter og tilknyttede
tjenestekontrakter som oppdragsgivere som nevnt i annet ledd bokstav a til d ikke selv inngår, men yter direkte tilskudd
til med mer enn 50 prosent.
Departementet kan i forskrift fastsette at loven skal gjelde for Svalbard, og fastsette særlige regler av hensyn til de
stedlige forholdene.
§ 3. Rettighetshavere
Rettighetshavere etter loven er virksomheter som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat og har sitt
sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat. Det samme gjelder virksomheter som er gitt rettigheter etter
WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av, i det omfang som
følger av slike avtaler.
§ 4. Grunnleggende prinsipper
Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling,
forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.
§ 5. Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin
anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der
dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Disse
oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved
offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Departementet kan gi forskrift om det nærmere
innholdet av bestemmelsen.
Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige
kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold,
forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.
17. juni. Lov nr. 73 2016
1269
Norsk Lovtidend
Departementet kan i forskrift pålegge statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige
organer å stille krav om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden ved utførelsen av offentlige kontrakter i
bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet.
Oppdragsgiveren skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler som fastsettes
i forskrift.
Departementet kan i forskrift pålegge oppdragsgivere å stille krav om universell utforming i offentlige kontrakter.
§ 6. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
Departementet kan i forskrift pålegge statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige
organer å ta inn klausuler i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke
er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende
tariffavtaler for de aktuelle bransjene.
Departementet kan i forskrift pålegge oppdragsgivere å føre tilsyn med at klausulene blir overholdt, og å iverksette
tiltak overfor leverandøren ved manglende overholdelse av klausulene.
§ 7. Krav om bruk av lærlinger
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal stille krav om at
leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av
kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav om bruk av lærlinger, herunder bestemme at kravet
bare skal gjelde for kontrakter over en bestemt verdi og varighet.
I den enkelte anskaffelsen må krav etter første ledd stå i forhold til kontraktens art og omfang.:
§ 7a. Regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester
Departementet skal ved forskrift gi særskilte regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester.
Departementet skal ved utformingen av forskriften særlig legge vekt på særtrekkene ved helse- og sosialtjenester.
Forskriften skal bidra til å fremme viktige hensyn som mangfold, kvalitet, kontinuitet og brukermedvirkning innenfor
dette tjenesteområdet.
§ 8. Søksmål
Søksmål om brudd på loven eller forskrift gitt i medhold av loven reises for tingretten uten forliksmekling.
Inntil kontrakt er inngått, kan retten sette til side beslutninger som oppdragsgiveren har truffet i strid med loven
eller forskrift gitt i medhold av loven.
Departementet kan gi forskrift om tvungent verneting.
§ 9. Midlertidig forføyning
Tvisteloven gjelder for behandlingen av begjæringer om midlertidig forføyning med mindre annet er bestemt i
denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven. Etter at kontrakt er inngått, kan retten ikke beslutte midlertidig
forføyning mot oppdragsgiveren for brudd på loven eller forskrift gitt i medhold av loven.
Departementet kan gi forskrift om at oppdragsgiverens adgang til å inngå kontrakt suspenderes dersom begjæring
om midlertidig forføyning fremsettes i en fastsatt karensperiode.
Departementet kan gi forskrift om begjæringer om midlertidige forføyninger, herunder fastsette at oppdragsgiveren
kan sette en frist for fremsettelse av begjæring om midlertidig forføyning mot beslutninger om å avvise eller forkaste
en forespørsel om å delta i konkurransen.
§ 10. Erstatning
Leverandøren har krav på erstatning for tap han har lidt som følge av brudd på loven eller forskrift gitt i medhold
av loven.
§ 11. Tvisteløsningsorgan
Kongen kan opprette et organ for løsning av tvister om rettigheter og plikter etter loven og forskrifter gitt i medhold
av loven. Oppdragsgivere som er omfattet av loven, har plikt til å delta i prosessen for organet.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i organet.
Offentleglova gjelder for tvisteløsningsorganets virksomhet.
§ 12. Overtredelsesgebyr
Dersom tvisteløsningsorganet kommer til at oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne forsettlig
eller grovt uaktsomt har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, skal organet ilegge oppdragsgiveren et
overtredelsesgebyr. Dersom organet kommer til at oppdragsgiveren eller noen som handler på dennes vegne uaktsomt
har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, kan organet ilegge oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyr etter første ledd kan ikke ilegges dersom oppdragsgiveren har publisert en
intensjonskunngjøring etter regler fastsatt i forskrift, og tidligst inngått kontrakten etter utløpet av ti dager regnet fra
dagen etter datoen for kunngjøringen.
Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges etter § 12 første ledd annet punktum og ved fastsettelsen
av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på bruddets grovhet, størrelsen på anskaffelsen, om oppdragsgiveren
har foretatt gjentatte ulovlige direkte anskaffelser og den preventive virkningen. Gebyret kan ikke settes høyere enn
15 prosent av anskaffelsens verdi.
17. juni. Lov nr. 73 2016
1270
Norsk Lovtidend
Vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr kan ikke påklages. Gebyret forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket
er fattet. Adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakten er inngått. Fristen avbrytes ved at
tvisteløsningsorganet sender oppdragsgiveren en meddelelse om at det har mottatt en klage med påstand om ulovlig
direkte anskaffelse.
Vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg med de begrensninger som følger av
tvangsfullbyrdelsesloven § 1–2.
Søksmål om organets vedtak må reises innen to måneder etter at partene mottok vedtaket. Retten kan prøve alle
sider av saken. Adgangen til å reise søksmål gjelder også for statlige myndigheter og organer.
Dersom tvisteløsningsorganet treffer vedtak om å ilegge overtredelsesgebyr, og retten senere avsier dom om den
samme kontrakten etter §§ 13 og 14, skal organet oppheve vedtaket og tilbakebetale gebyret.
§ 13. Søksmål om å kjenne en kontrakt uten virkning
Retten skal kjenne en kontrakt med en verdi som er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene, uten virkning
a) når oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse,
b) når kontrakten tildeles under en rammeavtale med flere leverandører i strid med regler om gjenåpning av
konkurransen fastsatt i forskrift eller tildeles under en dynamisk innkjøpsordning i strid med forskrift, eller
c) når oppdragsgiveren har brutt lov eller forskrift som har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt
kontrakten, og samtidig foretatt brudd på regler om karensperiode eller suspensjon fastsatt i forskrift som har
fratatt leverandøren muligheten til å iverksette rettslige skritt før kontraktsinngåelsen.
Retten kan ikke kjenne en kontrakt uten virkning etter første ledd bokstav a dersom oppdragsgiveren har publisert
en intensjonskunngjøring etter regler fastsatt i forskrift og tidligst inngått kontrakten etter utløpet av ti dager regnet fra
dagen etter datoen for kunngjøringen.
Retten kan ikke kjenne en kontrakt uten virkning etter første ledd bokstav b dersom oppdragsgiveren har sendt
meddelelse om valget av leverandør til berørte leverandører etter regler i forskrift og tidligst inngått kontrakten etter
utløpet av en frivillig karensperiode i samsvar med regler om karensperiode fastsatt i forskrift.
Dersom vesentlige hensyn til allmennhetens interesser gjør det nødvendig å opprettholde kontrakten, kan retten
unnlate å kjenne kontrakten uten virkning. Dersom konsekvensen av å kjenne en kontrakt uten virkning i alvorlig grad
vil kunne true et større forsvars- eller sikkerhetsprogram som er avgjørende for Norges sikkerhetsinteresser, kan retten
ikke kjenne kontrakten uten virkning. I slike tilfeller skal retten fastsette sanksjoner etter § 14 første ledd bokstav a nr.
1.
En kontrakt kan kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse. Dersom kontraktsytelsen kan tilbakeføres
i vesentlig samme stand og mengde, kan kontrakten kjennes uten virkning fra tidspunktet for kontraktsinngåelsen.
Dersom kontrakten kjennes uten virkning for fremtidig kontraktsoppfyllelse, skal retten i tillegg idømme
oppdragsgiver et overtredelsesgebyr etter § 14 annet ledd.
§ 14. Søksmål om å avkorte en kontrakts varighet eller idømme oppdragsgiver overtredelsesgebyr
Retten skal avkorte en kontrakts varighet eller idømme oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr
a) når kontraktens verdi er lik eller overstiger EØS-terskelverdiene og
1. retten unnlater å kjenne en kontrakt uten virkning etter § 13 fjerde ledd, eller
2. oppdragsgiveren har foretatt andre brudd på reglene om karensperiode eller suspensjon enn dem som er
omfattet av § 13 første ledd bokstav c, eller
b) når kontraktens verdi er lik eller overstiger en nasjonal terskelverdi fastsatt i forskrift, men ikke EØSterskelverdiene, og oppdragsgiveren har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse.
Retten skal idømme oppdragsgiveren et overtredelsesgebyr når kontrakten kjennes uten virkning for fremtidig
kontraktsoppfyllelse etter § 13.
Retten kan idømme sanksjoner som nevnt i første ledd for kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger en
nasjonal terskelverdi fastsatt i forskrift, men ikke EØS-terskelverdiene, når oppdragsgiveren har foretatt brudd på lov
eller forskrift som har påvirket leverandørens mulighet til å bli tildelt kontrakten. Dette forutsetter at oppdragsgiveren
samtidig har foretatt brudd på regler om karensperiode i forskrift som har fratatt leverandøren muligheten til å
iverksette rettslige skritt før kontraktsinngåelse.
Retten kan ikke idømme sanksjoner etter første ledd bokstav b dersom oppdragsgiveren har publisert en
intensjonskunngjøring etter regler i forskrift og tidligst inngått kontrakten etter utløpet av ti dager regnet fra dagen
etter datoen for kunngjøringen.
Ved fastsettelse av sanksjoner skal det særlig legges vekt på bruddets grovhet, størrelsen på anskaffelsen, om
oppdragsgiveren har foretatt gjentatte brudd, muligheten for å gjenopprette konkurransen og den preventive
virkningen. Retten kan kombinere sanksjonene. Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 prosent av
anskaffelsens verdi.
§ 15. Prosessuelle særregler og tidsfrister ved søksmål etter §§ 13 og 14
Ved søksmål om brudd som omfattet av §§ 13 og 14 plikter saksøkeren å varsle oppdragsgivers medkontrahent om
søksmålet. Varslet gis ved oversendelse av kopi av stevningen.
Retten skal, uavhengig av partenes påstander, idømme sanksjoner etter §§ 13 og 14 dersom vilkårene for det er
oppfylt.
17. juni. Lov nr. 74 2016
1271
Norsk Lovtidend
En rettskraftig dom som går ut på at en kontrakt kjennes uten virkning, eller at en kontrakts varighet avkortes, er
bindende for alle og enhver og skal legges til grunn i alle forhold.
Sanksjoner etter §§ 13 og 14 kan bare idømmes når søksmål reises innen to år etter at kontrakt er inngått. Dersom
tvisteløsningsorganet mottar en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse, avbrytes fristen.
Dersom oppdragsgiveren har inngått en kontrakt uten kunngjøring av konkurransen, men kunngjort
kontraktsinngåelsen etter regler fastsatt i forskrift, kan sanksjoner etter § 13 første ledd bokstav a eller § 14 første ledd
bokstav b bare idømmes når søksmål reises innen 30 dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen. Dersom
tvisteløsningsorganet mottar en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse, avbrytes fristen.
Dersom oppdragsgiveren har kunngjort konkurransen og gitt berørte leverandører en meddelelse om at kontrakt er
inngått, kan sanksjoner etter § 13 første ledd bokstav b og c, § 14 første ledd bokstav a nr. 2 og § 14 tredje ledd bare
idømmes når søksmål reises innen 30 dager regnet fra dagen etter at meddelelsen er sendt.
Når tvisteløsningsorganet treffer avgjørelse i en sak om en ulovlig direkte anskaffelse og søksmålsfristen i fjerde
eller femte ledd løper ut innen 30 dager fra avgjørelsen, gjelder en ny frist på 30 dager regnet fra dagen etter datoen
for tvisteløsningsorganets avgjørelse.
§ 16. Forskrifter
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av loven.
Departementet kan gi forskrift om oppdragsgiverens adgang til å si opp en kontrakt.
Departementet kan gi forskrift om bruk av elektronisk faktura i offentlige anskaffelser.
§ 17. Pålegg
Departementet kan gi oppdragsgiveren pålegg som er nødvendige for å sikre oppfyllelse av Norges forpliktelser
etter EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.
For å sikre at plikten etter et slikt pålegg blir oppfylt, kan departementet ilegge oppdragsgiveren en løpende
tvangsmulkt etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Departementet
kan gi forskrift om tvangsmulkt.
§ 18. Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige
anskaffelser.
Departementet kan gi forskrift om overgangsregler.
17. juni. Lov nr. 74 2016
Lov om endringer i lov om erverv av vannfall mv. (erverv av andel i offentlig ansvarlig selskap med
konsesjonspliktige rettigheter til vannfall)
Prop.96 L (2015–2016), Innst.332 L (2015–2016), Lovvedtak 86 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 13. juni
2016. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.
I
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. gjøres følgende endringer:
§ 37 første ledd skal lyde:
For erverv av eierandel i andre selskaper enn de som omfattes av § 36 og § 37 a, gjelder denne lovs bestemmelser
om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over vannfall, så langt selskapet direkte eller indirekte
innehar eiendomsrett eller annen rådighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon eller vedtak etter denne
lov.
Ny § 37 a skal lyde:
§ 37 a. Det kreves konsesjon fra departementet for erverv av andel i ansvarlig selskap som direkte eller indirekte
innehar rettigheter det kreves konsesjon eller vedtak etter loven her for å kunne erverve. Det kan ikke gis konsesjon
som medfører at et selskap, foretak, lag eller sammenslutning ikke oppfyller vilkårene i § 2 første ledd. Den offentlige
eiermajoriteten skal gjennom flertallskrav, selskapsorganer, bestemmelser om endringer av selskapsavtalen og øvrige
forhold sikres full rådighet over selskapet og fallrettighetene på tilsvarende måte som i et selskap med begrenset ansvar.
Departementet kan til enhver tid og uten hinder av taushetsplikt kreve fremlagt dokumentasjon for at det foreligger
reelt offentlig eierskap. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 36 tilsvarende så langt de passer.
§ 39 første ledd skal lyde:
Denne lovs bestemmelser om erverv av eiendomsrett til vannfall eller annen rådighet over vannfall skal gjelde ved
erverv av mer enn 90 prosent av aksjene, partene eller rettigheter til aksjene eller partene i selskaper som nevnt i § 36
eller § 37 a som direkte eller indirekte innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve
uten konsesjon eller vedtak etter denne lov.
17. juni. Lov nr. 75 2016
1272
Norsk Lovtidend
II
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
17. juni. Lov nr. 75 2016
Lov om endringer i luftfartsloven
Prop.70 LS (2015–2016), Innst.303 L (2015–2016), Lovvedtak 74 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 30. mai og 6.
juni 2016. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:
Kapittel XII skal lyde:
Kapittel XII. Varsling, rapportering og undersøkelse av luftfartsulykker og luftfartshendelser m.m.
A. Varsling av luftfartsulykker og luftfartshendelser mv.
§ 12–1. Generell varslingsplikt
Enhver som blir vitne til en luftfartsulykke, skal straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten, nærmeste
politimyndighet eller hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent
med at varsel allerede er gitt. Det samme gjelder den som finner et luftfartøy, deler av et luftfartøy eller andre ting
under forhold som tyder på at det har inntruffet en luftfartsulykke. Lufttrafikktjenesten, politiet og
hovedredningssentralen skal straks varsle hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling av varsel etter første ledd.
§ 12–2. Varslingsplikt for særlige persongrupper
Inntreffer en luftfartsulykke, skal fartøysjefen, andre besetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet, eier av
luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten straks varsle nærmeste enhet av lufttrafikktjenesten,
nærmeste politimyndighet eller hovedredningssentralen om ulykken. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende
er kjent med at varsel allerede er gitt. Lufttrafikktjenesten, politiet og hovedredningssentralen skal straks varsle
hverandre, samt undersøkelsesmyndigheten og luftfartsmyndigheten.
Inntreffer det en alvorlig luftfartshendelse, skal fartøysjefen, andre besetningsmedlemmer, bruker av luftfartøyet,
eier av luftfartøyet, ansatte i flysikringstjenesten og bakketjenesten straks varsle undersøkelsesmyndigheten om
hendelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende er kjent med at varsel allerede er gitt.
Undersøkelsesmyndigheten skal informere luftfartsmyndigheten.
Departementet kan gi forskrifter om varslingsplikt og videreformidling av varsel etter denne paragrafen.
B. Redningstjenesten
§ 12–3. Forskriftskompetanse mv.
Departementet gir forskrifter om ettersøkings- og redningstjeneste i tilfelle hvor luftfartøy er savnet, i nød eller
forulykket. Herunder kan gis bestemmelser om plikt for enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner til å medvirke ved
forberedelsen og gjennomføringen av søk og redningstiltak, og om godtgjøring for slik medvirkning.
§ 12–4. Erstatning for utgifter til søk mv.
Når det finnes grunn til det, og internasjonal overenskomst ikke er til hinder, kan departementet pålegge fartøyets
eier eller bruker å erstatte helt eller delvis statens utgifter til søk av savnet fartøy. Det samme gjelder redningsutgifter
i den utstrekning disse ikke blir dekket ved bergelønn.
C. Berging
§ 12–5. Om bergelønn mv.
Den som berger eller medvirker til å berge et luftfartøy som er i nød eller forulykket, ombordværende gods eller
noe som har hørt til fartøyet eller godset, har krav på bergelønn etter reglene i sjøloven kapittel 16, enten bergingen er
foregått til sjøs, til lands eller i luften. Rett til andel i bergelønnen har også den som har reddet eller medvirket til
redning av menneskeliv fra fartøyet under den nød som har gitt anledning til bergingen.
Godtgjøring kan også kreves for ekstraordinære utgifter som har vært nødvendige for å bevare fartøyet eller gods
fra fartøyet. Reglene i første ledd om berging gjelder tilsvarende for slik godtgjøring.
Dersom arbeidet er avsluttet her i riket, har fordringshaveren tilbakeholdsrett og panterett i fartøyet eller godset
med prioritet foran alle andre rettigheter. Er det flere slike panterettigheter går de som grunner seg på en senere
hendelse foran de som grunner seg på en tidligere. Eieren av gods har ikke personlig ansvar for fordringen.
17. juni. Lov nr. 75 2016
1273
Norsk Lovtidend
Panteretten i gods faller bort når dette utleveres, og panteretten i fartøyet etter tre måneder dersom den ikke
anmerkes i Norges luftfartøyregister og beløpet er godkjent eller sak reist om panteretten. Søksmål kan reises på det
stedet hvor arbeidet er avsluttet, eller hvor fartøyet eller godset er.
D. Undersøkelse av ulykker og hendelser mv.
§ 12–6. Gjennomføring av EU-forordning om undersøkelse av luftfartsulykker og -hendelser
EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 66d (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010 om undersøkelse
og forebygging av ulykker og hendelser innen sivil luftfart og om oppheving av direktiv 94/56/EF
(undersøkelsesforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig. Om forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som
fremgår av §§ 12–7 til 12–9.
Med undersøkelsesmyndigheten menes i §§ 12–7 til 12–9 den myndigheten som har ansvar for å undersøke ulykker
og hendelser i medhold av undersøkelsesforordningen.
Undersøkelsesmyndigheten skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Undersøkelsen
skal foregå uavhengig av annen etterforskning eller undersøkelse som helt eller delvis har slikt formål.
Luftfartsmyndigheten skal vurdere rapportene som undersøkelsesmyndigheten avgir, med tanke på å identifisere
og iverksette tiltak som kan bedre flysikkerheten.
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om undersøkelsesmyndighetens arbeid etter dette kapitlet og regler som
utfyller undersøkelsesforordningen.
§ 12–7. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven
om det de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.
Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som
følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre eller er nødvendige for å forklare årsaken til luftfartsulykken eller
luftfartshendelsen.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om opplysninger nevnt i undersøkelsesforordningen
artikkel 14. Domstolenes rett til å frigi opplysninger i medhold av undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 3 er
begrenset til de tilfellene som er nevnt i § 12–8.
Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med
flysikkerhet, er taushetsbelagte etter reglene i tredje ledd så langt de passer.
Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke til hinder for at opplysninger som har statistisk form, eller
som er alminnelig tilgjengelig andre steder, bringes videre hvis dette er forenlig med undersøkelsesforordningen. Det
samme gjelder i den grad den som har krav på taushet om opplysningene, samtykker til at opplysningene bringes
videre.
Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter
og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene er
av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt
av minst samme omfang som undersøkelsesmyndigheten.
Brudd på taushetsplikt etter denne paragrafen er straffbart etter straffeloven § 209.
§ 12–8. Bevisforbud
Det kan ikke føres bevis om forklaringer avgitt til undersøkelsesmyndigheten eller andre opplysninger som er nevnt
i undersøkelsesforordningen artikkel 14 nr. 1 og 2. Ved avgjørelsen av om bevis likevel skal føres etter reglene i
tvisteloven § 22–3 og straffeprosessloven § 118, skal det legges vekt på om fordelene oppveier de negative følgene
slik bevisføring kan ha på den aktuelle eller fremtidige ulykkesundersøkelser, nasjonalt eller internasjonalt.
Det kan aldri føres bevis om opplysninger som er nevnt i første ledd i en straffesak mot den som har gitt
opplysningene.
§ 12–9. Forbud mot sanksjoner fra arbeidsgiver
Artikkel 16 nr. 9 og 10 i rapporteringsforordningen gjelder tilsvarende for personer som forklarer seg til
undersøkelsesmyndigheten, eller som er omtalt i opplysninger som er gitt til undersøkelsesmyndigheten etter reglene
i undersøkelsesforordningen.
E. Luftfartsmyndighetens arbeid med å forebygge ulykker basert på rapporterte opplysninger mv.
§ 12–10. Gjennomføring av EU-forordning om rapportering av hendelser mv.
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66gc (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 om rapportering,
analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart, endring av forordning (EU) nr. 996/2010 og opphevelse av
direktiv 2003/42/EF, forordning (EF) nr. 1321/2007 og forordning (EF) nr. 1330/2007 (rapporteringsforordningen))
gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Om
forholdet mellom forordningens bestemmelser og andre norske lovregler gjelder det som fremgår av §§ 12–11 til 12–
13.
17. juni. Lov nr. 75 2016
1274
Norsk Lovtidend
Departementet kan gi forskrifter som utfyller rapporteringsforordningen eller som på andre måter er nødvendige
for et velfungerende system for innsamling og bruk av opplysninger som kan forebygge luftfartsulykker.
§ 12–11. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeider for luftfartsmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven om det
de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.
Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som
følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende strenge taushetsplikt gjelde, med mindre tungtveiende offentlige hensyn
tilsier at opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en
luftfartsulykke eller luftfartshendelse.
Personer som nevnt i første ledd har i tillegg taushetsplikt om alle opplysninger som er innrapportert i medhold av
rapporteringsforordningen artikkel 4 og 5. Dette gjelder ikke dersom tungtveiende offentlige hensyn tilsier at
opplysningene bør kunne gis videre, eller opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken til en luftfartsulykke
eller luftfartshendelse, og det ikke strider mot noen bestemmelser i rapporteringsforordningen å gi opplysningene
videre.
Opplysninger mottatt fra utenlandske og internasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber med
flysikkerhet, er taushetsbelagte etter reglene i tredje ledd så langt de passer.
Taushetsplikt som nevnt i annet til fjerde ledd er ikke til hinder for at opplysninger som har statistisk form, eller
som er alminnelig tilgjengelig andre steder, bringes videre hvis dette er forenlig med rapporteringsforordningen. Det
samme gjelder i den grad den som har krav på taushet om opplysningene, samtykker til at opplysningene bringes
videre.
Opplysninger som er taushetsbelagte etter tredje ledd, kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter
og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler eller forpliktelser. Det samme gjelder når opplysningene er
av vesentlig betydning for slike myndigheter eller organisasjoner, og vedkommende organ er underlagt taushetsplikt
av minst samme omfang som luftfartsmyndigheten.
Brudd på taushetsplikt etter denne paragrafen er straffbart etter straffeloven § 209.
§ 12–12. Bevisforbud og forbud mot sivilt søksmål
Det kan ikke føres bevis om opplysninger mottatt hos luftfartsmyndigheten eller undersøkelsesmyndigheten etter
reglene i rapporteringsforordningen. For øvrig gjelder § 12–8 tilsvarende.
Staten kan ikke anlegge sivilt søksmål på grunnlag av opplysninger luftfartsmyndigheten har blitt kjent med
utelukkende som følge av opplysninger mottatt i medhold av rapporteringsforordningen. Dette gjelder likevel ikke
dersom det er kvalifisert grunn til å tro at den som har gitt opplysningene har opptrådt kritikkverdig som nevnt i
rapporteringsforordningen artikkel 16 nr. 10 bokstav a eller b.
§ 12–13. Forbud mot tilbakekall av sertifikater
Opplysninger som en kompetent myndighet som nevnt i rapporteringsforordningen artikkel 6 nr. 3 mottar i
medhold av rapporteringsforordningen, kan ikke brukes som grunnlag for tilbakekall av personsertifikater som er
utstedt av den kompetente myndigheten. På samme måte kan opplysningene heller ikke brukes som grunnlag for å
ilegge overtredelsesgebyr med hjemmel i § 13 a–5.
Første ledd gjelder ikke dersom de aktuelle opplysningene gjør det klart at den som innehar sertifikatet, ikke
oppfyller fastsatte medisinske krav eller av andre grunner er klart uskikket til å inneha sertifikatet.
Første og annet ledd går foran bestemmelsene i rapporteringsforordningen artikkel 16 i den grad de gir et sterkere
vern mot tilbakekall av sertifikater enn forordningen.
§ 12–14. Unntak fra krav om konsesjon etter personopplysningsloven
Organer som behandler rapporterte opplysninger etter reglene i §§ 12–10 til 12–13 trenger ikke konsesjon for
behandling av personopplysninger etter personopplysningsloven § 33.
§ 13a–5 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. har overtrådt, eller latt være å etterkomme, § 2–2, § 4–1 annet og tredje ledd, § 4–4 første og andre ledd, §§ 4–
6 eller 4–7, § 5–1 første og tredje ledd, § 5–3, § 5–5, § 5–7, § 5–8, § 6–1 første ledd, § 6–2, § 6–3 tredje ledd, §
6–7, § 6–10, § 7–1 første ledd, § 7–15 første ledd, § 7–19, § 7–25 annet ledd, § 7–28, § 7–29 annet ledd, § 8–1
første og annet ledd, §§ 8–8, 9–2, 9–5, 9–7, 10–3, 10–4, 10–5, 10–6 eller 10–8, § 10–38 a første og annet ledd,
§ 10–45, § 11–2 første ledd, § 12–9 eller artikkel 16 nr. 9 i rapporteringsforordningen.
Ny § 14–23a skal lyde:
§ 14–23a. Overtredelse av forordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler for drift av lufttransporttjenester i
Fellesskapet
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt gjør følgende i strid med EØSavtalen vedlegg XIII nr. 64 a (forordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler for drift av lufttransporttjenester i
Fellesskapet):
1. utfører transport uten gyldig lisens som nevnt i artikkel 3.
2. unnlater å oppfylle kravet om å være forsikret i artikkel 11.
3. benytter et leid fly uten samtykke som nevnt i artikkel 13.
19. april Nr. 574 2016
4.
5.
6.
1275
Norsk Lovtidend
utfører lufttransport i strid med enerett gitt i medhold av artikkel 16.
flyr i strid med trafikkregulerende bestemmelser som nevnt i artikkel 19 eller miljøbestemmelser som nevnt i
artikkel 20.
unnlater å oppfylle kravene til informasjon og ikke-diskriminering i artikkel 23.
§ 14–27 første ledd skal lyde:
Den som i andre tilfeller enn nevnt i § 14–3 unnlater å gi varsel, rapport, melding eller andre opplysninger som er
påbudt å gi etter denne loven eller forskrift gitt i medhold av den, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger,
straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Det samme gjelder den som unnlater å etterkomme pålegg om å gi
opplysninger i medhold av § 13 a–1, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som svar på slikt pålegg.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni. Lov nr. 76 2016
Lov om endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg)
Prop.138 L (2015–2016), Innst.395 L (2015–2016), Lovvedtak 108 (2015–2016). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 10. og 13. juni
2016. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Endringer i følgende lov:
Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
I
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b. Sykkelritt på veg som helt eller delvis er åpen for alminnelig ferdsel
Sykkelritt på veg som helt eller delvis er åpen for alminnelig ferdsel, er forbudt uten tillatelse fra regionvegkontoret.
Før regionvegkontoret treffer vedtak, skal politiet uttale seg.
I vedtaket kan regionvegkontoret gi tillatelse til å fravike §§ 4, 5 og 6, eller bestemmelser fastsatt i medhold av
disse paragrafene, i den grad det er nødvendig og forsvarlig. Regionvegkontoret kan også stille krav om skiltplan,
trafikkregulering og bruk av private vakter.
Politiet beslutter om private vakter kan benyttes ved det enkelte sykkelritt.
Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring av sykkelritt som nevnt i første ledd, herunder om
skiltplan og plan for trafikkregulering.
Departementet kan i forskrift også gi regler om regionvegkontorets tildeling av myndighet innen rammene av § 9
til midlertidig trafikkregulering til private vakter, om uniformering av slike vakter og merking av deres kjøretøy, og
om vaktenes minstealder, skikkethet og kompetanse. Regler om kompetanse kan blant annet gjelde kompetansebevis,
godkjenning av læreplan for tilbyder av kompetansegivende kurs, tilsyn med tilbyder av kompetansegivende kurs,
gebyr for utstedelse av kompetansebevis, påbud om å ha med kompetansebevis under vakttjeneste og gyldighetstid for
og tilbakekall av kompetansebevis.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
19. april Nr. 574 2016
Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen
Hjemmel: Fastsatt av styret for Steinerhøyskolen 19. april 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 5–1 og § 7–1 og forskrift 31. januar
2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunngjort 7. juni 2016 kl. 14.05.
I
I forskrift 7. mars 2006 nr. 563 om opptak, studier og eksamen ved Rudolf Steinerhøyskolen er det gjort en rekke
endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Steinerhøyskolen
Kapittel I: Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder opptak, studier og eksamen ved Steinerhøyskolen.
19. april Nr. 574 2016
1276
Norsk Lovtidend
§ 2. Beslutningsmyndighet
I saker der beslutningsmyndighet er lagt til Steinerhøyskolen, treffes avgjørelser av rektor eller den han eller hun
gir fullmakt til. Der beslutningsmyndighet er lagt til styret selv eller rektor selv, kan myndigheten ikke delegeres til
lavere nivå.
§ 3. Definisjoner
Student: Person som er tatt opp til studier eller emner ved Steinerhøyskolen i samsvar med lov om universiteter og
høyskoler § 3–6 og § 3–7, og som har betalt semesteravgift og egenbetaling/studieavgift.
Studierett: Rettigheter knyttet til det å være tatt opp som student ved et studium og inneha studentstatus. Dette
innebærer rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning, øvelser og oppgaveløsning, praksisstudier,
prosjektarbeider mv. i studier studenten er tatt opp til.
Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning og som gir rett til å bruke en bestemt tittel.
Tittelen dokumenteres i et vitnemål.
Studieplan: En studieplan beskriver mål, innhold og organisering av fag/studier/utdanninger.
Studieprogram: Ett- eller flerårig studieløp som fører fram til en avsluttet eksamen, yrkeskompetanse eller grad, og
med et definert innhold i henhold til studieplan.
Studiepoeng: Mål på omfanget av et studium, der et fullt semester er normert til 30 studiepoeng og et fullt studieår er
normert til 60 studiepoeng.
Fag: Samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.
Emne: Den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et fag, en emnegruppe, et studieprogram eller en grad.
Emnegruppe/fagkrets: Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som gjennom studieplan er definert til
å utgjøre en samlet enhet.
Utdanningsplan: Se § 17.
Vurderings- og evalueringsordning: Betegnelse på en samlet fremstilling av vurderingsformene som inngår i et
studieprogram.
Arbeidskrav/studiekrav: Krav som må oppfylles for å bestå et emne, eller fag, eller del av studieløp med normert
progresjon og for å få avlegge eksamen.
Eksamen: Betegnelse på en avsluttende prøve eller oppgave med vurdering i et fag, emne eller studieprogram.
Utsatt eksamen: Prøve som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig
fravær ved ordinær eksamen.
Ny eksamen: Prøve som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.
Kapittel II: Generelle faglige bestemmelser
§ 4. Fastsetting av studieplan
Styret fastsetter studieplan for alle studier/studieprogrammer som tilbys ved Steinerhøyskolen.
§ 5. Endringer i studieplan og pensum
Endringer i studieplan skal ikke tre i kraft før ved nytt studieår. Mindre endringer i pensum kan foretas underveis i
studiet.
§ 6. Godskriving og godkjenning av annen utdanning
(1)
Steinerhøyskolen avgjør søknader om godkjenning av utdanning fra andre institusjoner under lov om
universiteter og høyskoler som skal godskrives studenten ved Steinerhøyskolen.
(2)
Steinerhøyskolen avgjør søknader om fritak for eksamen eller prøve.
(3)
Styret kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandling og krav til dokumentasjon ved søknader om
godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for eksamen eller prøve, herunder
bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.
Kapittel III: Opptak
§ 7. Opptaksrammer
Styret fastsetter hvor mange studieplasser som skal opprettes for det enkelte studium/studieprogram.
§ 8. Opptaksgrunnlag
19. april Nr. 574 2016
1277
Norsk Lovtidend
For opptak til alle grunnutdanninger ved Steinerhøyskolen som omfattes av denne forskriften kreves generell
studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. For
søkere til studier med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder krav om språkkunnskap på et nivå fastsatt av
institusjonen.
§ 9. Opptakskrav til grunnutdanning
Med hjemmel i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 4–10 må søkere til lærerutdanning
og barnehagelærerutdanning bestå opptaksprøve etter nærmere regler fastsatt av institusjonen.
§ 10. Opptakskrav til påbyggingsstudier/videreutdanninger
For opptak til påbyggingsstudier og videreutdanninger må søkere ha fullført studierelevant grunnutdanning eller
kunne dokumentere tilsvarende utdanning og yrkeserfaring etter nærmere regler fastsatt av Steinerhøyskolen.
§ 11. Opptakskrav til mastergrad
Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 5 (erfaringsbasert)
eller § 3 (disiplinbasert).
§ 12. Organisering av opptak
(1)
Steinerhøyskolen er ansvarlig for opptaket til studiene ved høyskolen. Opptaket skjer i henhold til
opptaksrammene fastsatt av styret.
(2)
Rektor oppnevner opptakskomité som sørger for at opptaket finner sted.
(3)
Opptakskomiteen skal ha minst ett medlem med faglig kompetanse innen det studieprogrammet eller de
emnene komiteen tar opp til.
(4)
Rangeringsregler for opptak til studier ved Steinerhøyskolen følger bestemmelsene i forskrift 31. januar 2007
nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
(5) Studier ved Steinerhøyskolen er fritatt fra førstegangsvitnemålskvote.
(6) Regler for rangering av søkere til studier som etter forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere
utdanning § 4–10 har opptaksprøve som spesielt opptakskrav, fastsettes av rektor.
§ 13. Søknadsfrister
Søknadsfrister for studiene blir kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet. Rektor fastsetter
søknadsfristen.
§ 14. Dokumentasjon og ettersending
(1)
Søknad om opptak skjer på fastsatt søknadsskjema/søknadsweb. Søknadsskjemaet angir hvilken
dokumentasjon som skal legges ved søknaden.
(2)
Alle opplysninger som er relevante for søknaden, skal dokumenteres. Søkeren plikter å orientere seg om
hvilken dokumentasjon som er nødvendig for at søknaden skal kunne behandles. Dokumentasjonen, med unntak av
supplerende søknadsbrev der dette etterspørres, skal være attesterte kopier av originaldokumenter.
Kapittel IV: Studierett, utdanningsplan, permisjon, studieåret
§ 15. Studierett
(1)
Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle
hel- eller deltidsstudiet studenten er tatt opp til. Studieretten kan normalt beholdes i inntil to år i tillegg, dersom
studenten er forsinket i sine studier i forhold til den normerte studietiden. I tidsberegningen på to år inngår ikke utsatt
studiestart og permisjoner etter § 18.
(2)
Studenten må betale semesteravgift, samt egenbetaling som fastsatt av styret, samt underskrive
utdanningsplan og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister for å beholde studieretten.
(3)
Studenter kan miste studieretten på et studium de er tatt opp til i følgende tilfeller:
a) Studenten har overskredet den fastsatte grensen utover normert tid, jf. punkt (1).
b) Studenten har brutt betingelsene for å beholde studieretten som beskrevet ovenfor i punkt (2).
c) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode i henhold til studieplan og til forskrift om
studier og eksamen, jf. § 22 og § 23.
d) Dersom en student 2 år etter opptak eller senere i studiet over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50
% av antall studiepoeng i sin utdanningsplan.
(4)
Studieretten opphører når:
a) Studenten selv bekrefter fratredelse fra studieprogrammet.
b) Studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt.
(5)
Vilkår for tap av studieretten skal framgå av utdanningsplanen.
(6)
Styret fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak om tap av studierett kan påklages.
(7)
Den som har mistet studieretten etter tredje ledd, kan søke nytt opptak til studiet ved Steinerhøyskolen etter
tre år, såfremt det ikke strider mot lov eller overordnet forskrift.
§ 16. Utdanningsplan
19. april Nr. 574 2016
1278
Norsk Lovtidend
(1)
Mellom høyskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides
utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høyskolens ansvar og forpliktelser overfor
studenten, og studentens forpliktelser overfor høyskolen og medstudenter.
(2)
Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp
på normert tid som heltids- eller deltidsstudent.
(3)
Utdanningsplanen kan endres etter avtale.
(4)
Mastergradsstudenter skal i tillegg undertegne avhandlingskontrakt det semesteret avhandlingsarbeidet
påbegynnes.
§ 17. Permisjon
(1)
En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg
for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–5. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre
tungtveiende grunner.
(2)
For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogram i
minst ett semester. Det kan normalt gis permisjon for inntil ett år.
(3)
Rektor avgjør søknader om permisjon.
§ 18. Studieåret
Studieåret begynner medio august og avsluttes ultimo juni.
Kapittel V: Vurderings- og evalueringsordning. Eksamen. Sensur. Klage. Vitnemål. Bekreftelse
§ 19. Vurderings- og evalueringsordninger
(1)
For hvert studieprogram/emne skal det foreligge en vurderings- og evalueringsordning som angir hvordan
studentenes oppnåelse av læringsutbyttet skal prøves og vurderes.
(2)
Styret vedtar vurderings- og evalueringsordningene.
(3)
Vurderings- og evalueringsordningen skal framgå av studieplanen.
(4)
Vurderingsog
evalueringsordningen
for
studieprogrammet/emnet
skal
beskrive
arbeidskravene/studiekravene og eksamensformer.
§ 20. Vilkår for å avlegge eksamen
(1)
Arbeidskravene/studiekravene som er beskrevet i studieplanen for det enkelte studieprogrammet/emnet, skal
være overholdt.
(2)
Studenter skal være registrert og oppmeldt til eksamen innen de frister som er fastsatt av institusjonen.
(3)
Studenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter.
(4)
Studenter skal videre betale egenbetaling fastsatt av styret.
(5)
Studenten melder seg normalt selv opp til ordinær eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen. Studenter som
ikke har utdanningsplan, blir innenfor normal studieprogresjon automatisk oppmeldt til ordinær eksamen.
(6)
Studenter som avlegger ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp innen nærmere fastsatte frister.
(7)
Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tidsfrister, eventuelt tid og sted, for eksamen.
§ 21. Antall forsøk til eksamen
En student har anledning til å avlegge eksamen i samme eller tilsvarende fag, kurs eller emne maksimalt tre ganger.
§ 22. Gjennomføring av praksis ved profesjonsutdanningene
Ved ikke-bestått praksis, gis det adgang til å ta praksisperioden to ganger til. For øvrig fastsetter Steinerhøyskolens
ledelse regler for gjennomføring og godkjenning av praksis.
§ 23. Ordinær eksamen
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studieplanen for
studieprogrammet eller emnet. Det skal framgå av studieplanen hvilken eksamensform som benyttes.
§ 24. Ny og utsatt eksamen
(1)
Student som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes
sykdom eller annen dokumentert, tvingende fraværsgrunn. Rektor avgjør om fraværet kan godkjennes som gyldig.
(2)
Rett til utsatt eksamen har også studenter som på grunn av utvekslingsopphold/deltidsstudier i utlandet ikke
har kunnet avlegge ordinær eksamen.
(3)
Utsatt eksamen skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen.
(4)
Studenter som tidligere har bestått eksamen og studenter som ikke hadde gyldig fravær ved siste ordinære
eksamen, har ikke adgang til utsatt eksamen.
(5)
Studenter som har strøket til ordinær eksamen har rett til å avlegge ny eksamen i samme eller påfølgende
semester som den ordinære eksamenen ble gjennomført.
(6)
Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få avlegge
eksamen på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller
utsatt eksamen.
(7)
Ved endring av fag- og studieplan eller pensum, har studenten rett til å gå opp til ny eller utsatt eksamen etter
gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære eksamen ble arrangert. For fag, kurs
19. april Nr. 574 2016
1279
Norsk Lovtidend
eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og én ny eller utsatt eksamen
fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller har hatt gyldig fravær, kan det etter søknad arrangeres en tredje og
siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen to år etter siste ordinære eksamen.
(8)
Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder alle eksamensformer, så langt dette er mulig. Rektor
fastsetter ordninger for gjennomføring av bestemmelsene.
§ 25. Fravær fra eksamen uten tilsyn
(1)
En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som «ikke møtt». Dette teller som ett
eksamensforsøk.
(2)
Dersom sykdom forhindrer studenten i å levere eksamensbesvarelsen innen fristen, må legeerklæring som
omfatter hele eller deler av eksamensperioden foreligge for at det skal være et gyldig fravær. I så fall blir det ikke
regnet som et eksamensforsøk. Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen før/på innleveringsdagen, må
den leveres eller poststemples senest en uke etter innleveringsdagen.
§ 26. Innlevering av eksamensbesvarelse
(1)
Besvarelsen skal være innlevert til eksamensansvarlig innen det tidspunkt som er bestemt. Kandidater kan
søke eksamensansvarlig om å postlegge besvarelsen.
(2)
Besvarelsen skal leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi.
§ 27. Eksamen på annet språk enn norsk
Rektor kan fastsette at enkelte eksamener kan avlegges/besvares på annet språk enn norsk. Bestemmelser om dette
skal framgå av studieplanen. Rektor kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet
språk enn norsk dersom studieplanen gir anledning til dette.
§ 28. Klage over formelle feil ved eksamen
Formelle feil kan påklages i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 5–2.
§ 29. Sensur
(1)
Rektor oppnevner sensorer.
(2)
Styret fastsetter retningslinjer for bruk av ekstern sensor og ekstern evaluering av vurderingen eller
vurderingsordningene, i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3–9.
(3)
Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst en ekstern, i følgende tilfeller:
a) ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver
b) ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5–2 om klage ved formelle feil ved eksamen, og
ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5–3 om klage over karakterfastsettelse
c) ved første gangs sensur av nytt emne/eksamen.
(4)
Ekstern sensor kan ikke gi undervisning eller veiledning ved gjeldende studieprogram ved Steinerhøyskolen
i inneværende studieår.
(5)
Dersom to sensorer ikke blir enige om vurderingen av en evaluering/eksamen, skal det oppnevnes en tredje,
sensor, fortrinnsvis ekstern. Den tredje sensors vurdering skal være utslagsgivende.
(6)
Sensuren skal til vanlig foreligge innen tre uker etter eksamen hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å
bruke mer tid, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–9.
§ 30. Karakter
(1)
Enhver eksamen skal føre fram til et vurderingsuttrykk (karakter). Karakteren skal angis på en av to måter,
enten
– Som «Bestått» eller «Ikke bestått», ev. «Pass/Fail», eller
– Som en bokstav, etter skalaen A–F, hvor A er høyeste karakter, E er laveste karakter og F er ikke bestått.
(2)
Praksis i profesjonsstudiene ved Steinerhøyskolen vurderes til bestått/ikke bestått.
(3)
Vurderingskriteriene for karakterfastsettelse skal være kjent for studentene.
§ 31. Klage over karakterfastsetting
Når sensuren ikke inneholder begrunnelse for karakterfastsettingen, har studenten rett til slik begrunnelse i samsvar
med lov om universiteter og høyskoler § 5–3. Likeledes kan sensur påklages i samsvar med § 5–3.
§ 32. Klagenemnd
(1)
Styret oppnevner medlemmer til institusjonens klagenemnd i samsvar med lov om universiteter og høyskoler
§ 5–1.
(2)
Klagenemnden skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for
studentene.
(3)
Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om universiteter og høyskoler § 3–4, fritak
for eksamen eller prøve etter § 3–5, opptak av studenter etter § 3–6 og § 3–7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3–10,
annullering av eksamen eller prøve etter § 4–7 og bortvisning og utestenging etter § 4–8 til § 4–10 regnes som
enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
§ 33. Fusk
4. juni Nr. 576 2016
1280
Norsk Lovtidend
(1)
Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen, mappevurdering og lignende eksamensformer kan være
kopiering eller avskrivning av litteratur uten henvisninger. Det gjelder også dersom besvarelsen er preget av manglende
selvstendighet i arbeidet, for eksempel fordi besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser, eller fordi den
åpenbart er utført av andre enn studenten.
(2)
Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 4–7 og § 4–8, og
vedtak fattes av høyskolens klagenemnd. Styret kan fastsette retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk.
§ 34. Annullering av eksamen eller annen vurdering
Høyskolens klagenemnd kan annullere eksamen eller annen vurdering, eller godkjenning av emner i tilfeller som
beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 4–7.
§ 35. Vitnemål
(1)
Institusjonen utsteder vitnemål etter avsluttet utdanning og grad.
(2)
Påbyggingsstudier og videreutdanninger, ikke fullført utdanning eller gradsstudium dokumenteres ved
karakterutskrift/bekreftelse.
(3)
Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål.
(4)
Dersom en student har fått fritak for eksamen eller prøve etter reglene i denne forskriftens § 6 skal dette
framgå av vitnemålet.
§ 36. Utfyllende regler
Styret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.
§ 37. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Samtidig oppheves tidligere gjeldende reglement for opptak, studier og
evalueringsordning ved Rudolf Steinerhøyskolen.
II
Endringene trer i kraft 19. april 2016.
3. juni Nr. 575 2016
Forskrift om endring i forskrift om lufttrafikkledelse
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 3. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. delegeringsvedtak
10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 7. juni 2016 kl. 14.05.
I
I forskrift 1. juli 2011 nr. 732 om lufttrafikkledelse gjøres følgende endringer:
§ 6 syvende ledd skal lyde:
I tillegg til det som følger av punkt 5.8.3.1 gjelder bestemmelsene også for samtidige avgående og ankommende
luftfartøyer, samt operasjoner på motsatte rullebaner såfremt flygetraseene vil krysse hverandre.
§ 10 første ledd skal lyde:
Når trafikkinformasjon er gitt til et luftfartøy, skal flygekontrolltjenesten etter anmodning fra fartøysjef, i ATSluftrom klasse C og D gi forslag til unnvikelsesmanøvrer. Forslag til unnvikelsesmanøvrer fritar ikke fartøysjefen fra
sitt ansvar. Den endelige avgjørelse om hvilke manøvrer som velges ligger hos fartøysjefen.
§ 13 fjerde, femte og sjette ledd oppheves.
§ 13 nåværende syvende til ellevte ledd, blir fjerde til åttende ledd.
II
Forskriften trer i kraft 15. september 2016.
4. juni Nr. 576 2016
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og
andre produkter (produktforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 4. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og
forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12w (forordning (EU) 2016/460). Kunngjort 7. juni 2016 kl. 14.05.
6. juni Nr. 577 2016
1281
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 4–1 skal lyde:
§ 4–1. Gjennomføring av forordningen om persistente organiske forurensninger (POPs)
EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12w (forordning (EF) nr. 850/2004 som endret ved forordning (EF) nr.
1195/2006, forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning
(EU) nr. 756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) nr. 519/2012, forordning (EU) nr. 1342/2014,
forordning (EU) 2015/2030 og forordning (EU) 2016/460) om persistente organiske forurensninger gjelder som
forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Etter kapittel 4 under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis uoffisielle norske oversettelser av forordning (EF) nr. 850/2004, forordning (EF) nr. 1195/2006,
forordning (EF) nr. 172/2007, forordning (EF) nr. 323/2007, forordning (EF) nr. 304/2009, forordning (EU) nr.
756/2010, forordning (EU) nr. 757/2010, forordning (EU) nr. 519/2012, forordning (EU) nr. 1342/2014, forordning
(EU) 2015/2030 og forordning (EU) 2016/460.
I listen over kunngjorte forordninger skal følgende tilføyes etter forordning (EU) 2015/2030:
Forordning (EU) 2016/460:
Oversettelsen er uoffisiell.
II
Forskriften trer i kraft 30. september 2016.
6. juni Nr. 577 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzr (forordning (EU) 2016/56, forordning (EU) 2016/263 og forordning (EU)
2016/441). Kunngjort 7. juni 2016 kl. 14.05.
I
I forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU) nr.
238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011, forordning
(EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012,
forordning (EU) nr. 472/2012, forordning (EU) nr. 570/2012, forordning (EU) nr. 583/2012, forordning (EU) nr.
675/2012, forordning (EU) nr. 1049/2012, forordning (EU) nr. 1057/2012, forordning (EU) nr. 1147/2012, forordning
(EU) nr. 1148/2012, forordning (EU) nr. 1149/2012, forordning (EU) nr. 1166/2012, forordning (EU) nr. 25/2013,
forordning (EU) nr. 244/2013, forordning (EU) nr. 256/2013, forordning (EU) nr. 438/2013, forordning (EU) nr.
509/2013, forordning (EU) nr. 510/2013, forordning (EU) nr. 723/2013, forordning (EU) nr. 738/2013, forordning
(EU) nr. 739/2013, forordning (EU) nr. 816/2013, forordning (EU) nr. 913/2013, forordning (EU) nr. 1068/2013,
forordning (EU) nr. 817/2013, forordning (EU) nr. 818/2013, forordning (EU) nr. 1069/2013, forordning (EU) nr.
1274/2013, forordning (EU) nr. 59/2014, forordning (EU) nr. 264/2014, forordning (EU) nr. 298/2014, forordning
(EU) nr. 497/2014, forordning (EU) nr. 505/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 601/2014,
forordning (EU) nr. 685/2014, forordning (EU) nr. 923/2014, forordning (EU) nr. 957/2014, forordning (EU) nr.
969/2014, forordning (EU) nr. 1084/2014, forordning (EU) nr. 1092/2014, forordning (EU) nr. 1093/2014, forordning
(EU) 2015/537, forordning (EU) 2015/538, forordning (EU) 2015/639, forordning (EU) 2015/647, forordning (EU)
2015/649, forordning (EU) 2015/1362, forordning (EU) 2015/1378, forordning (EU) 2015/1832, forordning (EU)
2015/1739, forordning (EU) 2016/56, forordning (EU) 2016/263 og forordning (EU) 2016/441), nr. 54zzzzt
(forordning (EU) nr. 257/2010) og nr. 69 (forordning (EU) nr. 231/2012 som endret ved forordning (EU) nr.
1050/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr. 497/2013, forordning (EU) nr. 724/2013, forordning
(EU) nr. 739/2013, forordning (EU) nr. 816/2013, forordning (EU) nr. 817/2013, forordning (EU) nr. 1274/2013,
forordning (EU) nr. 264/2014, forordning (EU) nr. 298/2014, forordning (EU) nr. 497/2014, forordning (EU) nr.
6. juni Nr. 577 2016
1282
Norsk Lovtidend
506/2014, forordning (EU) nr. 685/2014, forordning (EU) nr. 923/2014, forordning (EU) nr. 957/2014, forordning
(EU) nr. 966/2014, forordning (EU) 2015/463, forordning (EU) 2015/647, forordning (EU) 2015/1725 og forordning
(EU) 2015/1739).
§ 1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzr (forordning (EF) nr. 1333/2008 som endret ved forordning (EU)
nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011, forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011,
forordning (EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr. 380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr.
471/2012, forordning (EU) nr. 472/2012, forordning (EU) nr. 570/2012, forordning (EU) nr. 583/2012, forordning
(EU) nr. 675/2012, forordning (EU) nr. 1049/2012, forordning (EU) nr. 1057/2012, forordning (EU) nr. 1147/2012,
forordning (EU) nr. 1148/2012, forordning (EU) nr. 1149/2012, forordning (EU) nr. 1166/2012, forordning (EU) nr.
25/2013, forordning (EU) nr. 244/2013, forordning (EU) nr. 256/2013, forordning (EU) nr. 438/2013, forordning (EU)
nr. 509/2013, forordning (EU) nr. 510/2013, forordning (EU) nr. 723/2013, forordning (EU) nr. 738/2013, forordning
(EU) nr. 739/2013, forordning (EU) nr. 816/2013, forordning (EU) nr. 913/2013, forordning (EU) nr. 1068/2013,
forordning (EU) nr. 817/2013, forordning (EU) nr. 818/2013, forordning (EU) nr. 1069/2013, forordning (EU) nr.
1274/2013, forordning (EU) nr. 59/2014, forordning (EU) nr. 264/2014, forordning (EU) nr. 298/2014, forordning
(EU) nr. 497/2014, forordning (EU) nr. 505/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 601/2014,
forordning (EU) nr. 685/2014, forordning (EU) nr. 923/2014, forordning (EU) nr. 957/2014, forordning (EU) nr.
969/2014, forordning (EU) nr. 1084/2014, forordning (EU) nr. 1092/2014, forordning (EU) nr. 1093/2014, forordning
(EU) 2015/537, forordning (EU) 2015/538, forordning (EU) 2015/639, forordning (EU) 2015/647, forordning (EU)
2015/649, forordning (EU) 2015/1362, forordning (EU) 2015/1378, forordning (EU) 2015/1832, forordning (EU)
2015/1739, forordning (EU) 2016/56, forordning (EU) 2016/263 og forordning (EU) 2016/441) om tilsetningsstoffer
til næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
II
Endringene i punkt I trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»:
I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1333/2008. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 238/2010, forordning (EU) nr. 1129/2011,
forordning (EU) nr. 1130/2011, forordning (EU) nr. 1131/2011, forordning (EU) nr. 232/2012, forordning (EU) nr.
380/2012, forordning (EU) nr. 470/2012, forordning (EU) nr. 471/2012, forordning (EU) nr. 472/2012, forordning
(EU) nr. 570/2012, forordning (EU) nr. 583/2012, forordning (EU) nr. 675/2012, forordning (EU) nr. 1049/2012,
forordning (EU) nr. 1057/2012, forordning (EU) nr. 1147/2012, forordning (EU) nr. 1148/2012, forordning (EU) nr.
1149/2012, forordning (EU) nr. 1166/2012, forordning (EU) nr. 25/2013, forordning (EU) nr. 244/2013, foror dning
(EU) nr. 256/2013, forordning (EU) nr. 438/2013, forordning (EU) nr. 509/2013, forordning (EU) nr. 510/2013,
forordning (EU) nr. 723/2013, forordning (EU) nr. 738/2013, forordning (EU) nr. 739/2013, forordning (EU) nr.
816/2013, forordning (EU) nr. 913/2013, forordning (EU) nr. 1068/2013, forordning (EU) nr. 817/2013, forordning
(EU) nr. 818/2013, forordning (EU) nr. 1069/2013, forordning (EU) nr. 1274/2013, forordning (EU) nr. 59/2014,
forordning (EU) nr. 264/2014, forordning (EU) nr. 298/2014, forordning (EU) nr. 497/201, forordning (EU) nr.
505/2014, forordning (EU) nr. 506/2014, forordning (EU) nr. 601/2014, forordning (EU) nr. 685/2014, forordning
(EU) nr. 923/2014, forordning (EU) nr. 957/2014, forordning (EU) nr. 966/2014, forordning (EU) nr. 969/2014,
forordning (EU) nr. 1084/2014, forordning (EU) nr. 1092/2014, forordning (EU) nr. 1093/2014, forordning (EU)
2015/537, forordning (EU) 2015/538, forordning (EU) 2015/639, forordning (EU) 2015/647, forordning (EU)
2015/649, forordning (EU) 2015/1362, forordning (EU) 2015/1378, forordning (EU) 2015/1832, forordning (EU)
2015/11739, forordning (EU) 2016/56, forordning (EU) 2016/263 og forordning (EU) 2016/441. Alle endringer av
grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II
kapittel XII nr. 54zzzzr er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M59 Forordning (EU) 2016/56
► M60 Forordning (EU) 2016/263
► M62 Forordning (EU) 2016/441
I forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ►M59 og ◄M59, henholdsvis
før og etter den enkelte endringen – også før og etter de enkelte fotnotene):
6. juni Nr. 578 2016
1283
Norsk Lovtidend
I del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer i næringsmiddelkategori 02.2.2 «Andre
fett- og oljeemulsjoner, herunder smørbart fett som definert i rådsforordning (EF) nr. 1234/2007, og flytende
emulsjoner»:
a) følgende post innsettes etter posten for tilsetningsstoffet E 385:
41 46
►M59
E 392
Ekstrakter av
100
,
rosmarin
bare smørbart fett med et fettinnhold på
under 80 %◄M59
b) følgende fotnoter tilføyes etter fotnote (4):
►M59
41
46
Uttrykt i forhold til fettmengden.
Summen av karnosol og karnosinsyre.
◄M59
I forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ►M60 og ◄M60, henholdsvis
før og etter den enkelte endringen – også før og etter de enkelte fotnotene):
I del D og E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 skal posten for næringsmiddelkategori 12.3 lyde:
►M60
Eddik og fortynnet eddiksyre (fortynnet med vann til 4–30 volumprosent) ◄M60
12.3
I forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ►M62 og ◄M62, henholdsvis
før og etter den enkelte endringen – også før og etter de enkelte fotnotene):
I del E i vedlegg II til forordning (EF) nr. 1333/2008 gjøres følgende endringer:
1) I næringsmiddelkategori 12.4 «Sennep», innsettes følgende post etter posten for E 959:
60
►M62
E 960
Steviolglykosider
120
◄M62
2) Følgende fotnote tilføyes:
►M62
60
Uttrykt som steviolekvivalenter.
◄M62
6. juni Nr. 578 2016
Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) 2016/129). Kunngjort 7. juni 2016 kl. 14.05.
I
I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende
endring:
§ 3 ny bokstav aab) skal lyde:
aab) forordning (EU) 2016/129
Forordninger
I tabell 1 i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer:
Følgende tekst om «renset halvfast ekstrakt fra Humulus lupulus L. med et innhold av ca. 48 % av betasyrer (som
kaliumsalter)» settes inn i alfabetisk rekkefølge:
Renset halvfast
ekstrakt fra
Humulus
lupulus L. med
et innhold av
ca. 48 % av
betasyrer (som
kaliumsalter)
Ikke relevant
Bier
Ikke krav om
MRL
Honning
Ingen angivelse
Antiparasittære
legemidler/
midler mot
ektoparasitter
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU)
2016/129
6. juni Nr. 579 2016
1284
Norsk Lovtidend
II
Forskriften trer i kraft 6. juni 2016.
6. juni Nr. 579 2016
Forskrift om endring i aromaforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzs (forordning (EU) 2016/54 og forordning (EU) 2016/55). Kunngjort 7. juni 2016
kl. 14.05.
I
I forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til
anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningen skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning
(EF) nr. 1334/2008), nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000), nr. 54zy (forordning (EF) nr. 622/2002), nr. 54zzp
(forordning (EF) nr. 2065/2003), nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006), nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008
som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning
(EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014, forordning (EU) 2015/648, forordning (EU) 2015/1102, forordning
(EU) 2015/1760, forordning (EU) 2016/54 og forordning (EU) 2016/55), nr. 54zzzzzr (forordning (EU) nr. 873/2012)
og nr. 84 (forordning (EU) nr. 1321/2013).
§ 1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU)
nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning
(EU) nr. 1098/2014, forordning (EU) 2015/648, forordning (EU) 2015/1102, forordning (EU) 2015/1760, forordning
(EU) 2016/54 og forordning (EU) 2016/55) om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper
til anvendelse i og på næringsmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91, forordningene (EF) nr.
2232/96 og (EF) nr. 110/2008 og direktiv 2000/13/EF gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg
II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:
I punktet om Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1334/2008. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning
(EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014, forordning (EU) 2015/648,
forordning (EU) 2015/1102, forordning (EU) 2015/1760, forordning (EU) 2016/54 og forordning (EU) 2016/55. Alle
endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med
vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
►M9 Forordning (EU) 2016/54
►M10 Forordning (EU) 2016/56
I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endring (endringen skal angis som ►M9 og
◄M9, henholdsvis før og etter endringene):
I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 tabell 1 inkluderes følgende post til slutt i tabellen:
►M9
17.038
gamma-glutamyl-valyl-glysin
33883
7–70–
6
2123
5-okso-L-prolyl-L-valyl-glysin
(PCA-Val-Gly) og L-alfaglutamyl-L-valyl-glysin mindre
enn 0,7 %, L-gamma-glutamyl-Lvalyl-L-valyl-glysin mindre enn
2,0 %, toluen ikke detekterbar
(l.o.d. 10 mg/kg)
Restriksjoner
for
bruk
som
aro-
EFSA
◄M9
6. juni Nr. 579 2016
1285
Norsk Lovtidend
mastoff:
I kategori 1
– ikke
mer
enn
50
mg/kg
I kategoriene 2
og 5 –
ikke
mer
enn
60
mg/kg
I kategori
6.3,
frokostkorn,
– Ikke
mer
enn
160
mg/kg
I kategori
7.2 –
ikke
mer
enn
60
mg/kg
I kategori 8
– ikke
mer
enn
45
mg/kg
I kategori
12 –
ikke
mer
enn
160
mg/kg
I kategori
14.1 –
ikke
mer
enn
15
mg/kg
I kategori
15 –
ikke
mer
enn
160
mg/kg
I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endring (endringen skal angis som ►M10 og
◄M10, henholdsvis før og etter endringen):
I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 tabell 1 endres følgende poster:
(1) Raden for FL-no 07.041 erstattes med følgende:
6. juni Nr. 580 2016
►M10
07.041
beta-isometylionon
1286
79–
89–0
Norsk Lovtidend
650
Blanding av E/Z isomerer (50–
70 % (E) og 30–50 % (Z))
EFSA
◄
M10
11143
Blanding av E/Z stereoisomerer:
60–90 % (E)
EFSA
◄
M10
(2) Raden for FL-no 07.099 erstattes med følgende:
►M10
07.099
6-metylhepta-3,5-dien-2-on
1604–
28–0
1134
(3) Raden for FL-no 07.101 erstattes med følgende:
►M10
07.101
4-metylpent-3-en-2-on
141–
79–7
1131
11853
EFSA
◄
M10
(4) Raden for FL-no 07.224 erstattes med følgende:
►M10
07.224
trans-1-(2,6,6-trimetyl-1sykloheksen-1-yl)but-2-en-1-on
23726
–91–2
Minst 90 %, sekundære
bestanddeler 2–4 % alfa-damascon
og 2–4 % delta-damascon.
EFSA
◄
M10
Restriksjoner for bruk som
aromastoff:
I kategori 1 – ikke mer enn 3
mg/kg.
I kategori 3 – ikke mer enn 5
mg/kg.
I kategori 5 – ikke mer enn 15
mg/kg. I kategori 5.3 – ikke mer
enn 30 mg/kg.
I kategori 5.4 – ikke mer enn 10
mg/kg.
I kategori 6.3 – ikke mer enn 15
mg/kg.
I kategori 7 – ikke mer enn 10
mg/kg.
I kategori 12 – ikke mer enn 10
mg/kg.
I kategori 14.1 – ikke mer enn 5
mg/kg.
I kategori 16, unntatt produkter
som omfattes av kategori 1, 3 og 4
– ikke mer enn 5 mg/kg.
EFSA
◄
M10
(5) Raden for FL-no 16.126 erstattes med følgende:
►M10
16.126
3-[(4-amino-2,2-dioksido-1H2,1,3-benzotiadiazin-5-yl)oksy]2,2-dimetyl-N-propylpropanamid
10932
00–
92–0
2082
6. juni Nr. 580 2016
Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot
Heimel: Fastsett av Barne- og likestillingsdepartementet 6. juni 2016 med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) § 71 og
§ 74. Kunngjort 7. juni 2016 kl. 14.05.
I
I forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot blir desse endringane gjorde:
§ 3 fjerde stykket skal lyde:
Utgifter til barnetilsyn skal fastsetjast ut frå om tilskotsmottakaren mottek 64 prosent stønad til barnetilsyn etter
folketrygdlova § 15–10. Det skal setjast ulike beløp for heiltids- og deltidstilsyn. Tilsynsordningar på 33 eller fleire
timar per veke skal reknast som heiltidstilsyn. Kostnadene skal reknast ut frå SSB sine foreldrebetalingsundersøkingar
medrekna stønad til barnetilsyn og foreldrefrådrag i inntekt. Utgifter til skolefritidsordning skal setjast som ein eigen
sats, inndelt i heiltids- eller deltidsordning. Skolefritidsordning inntil 25 timer per veke skal reknast som heiltidstilsyn,
og skolefritidsordning inntil 10 timer per veke skal reknast som deltidstilsyn. Kostnadene skal reknast ut frå SSB si
oversikt over gjennomsnittlege foreldrebetalingssatsar for skolefritidsordning. Når tilskotsmottakaren ikkje mottek
stønad til barnetilsyn etter første punktum, skal det reknast faktiske utgifter opp til ein fastlagd sats redusert for mellom
anna fordelen av foreldrefrådrag i inntekt. Ved fastsetjinga av denne satsen gjeld maksimalsatsane for barnetilsyn etter
folketrygdlova § 15–10. Når tilskotsmottakaren mottek tilleggsstønad etter folketrygdlova § 15–11, skal dei fastsette
dagsatsane komme til frådrag i dei faktiske utgiftene. Utgifter til barnetilsyn utover fjerde skoleår skal berre takast med
når tilskotsmottakaren mottek stønad til tilsynet etter folketrygdlova § 15–10 og § 15–11.
6. juni Nr. 580 2016
1287
Norsk Lovtidend
Vedlegg «Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot» skal lyde:
Vedlegg. Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot
Grunnlagstala her blir endra kvart år.
Underhaldskostnaden etter § 3 (kroner per månad)
Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd. Barnetrygda kjem
ikkje til frådrag for barn over 18 år.
Forbruksutgifter og buutgifter
Alderen til barnet
Forbruksutgifter
Buutgifter
0–5 år
3 489
2 577
6–10 år
4 869
2 577
11–14 år
5 794
2 577
15 år og meir
6 644
2 577
Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda
64 prosent stønad
547
219
Heiltidsbarnehage
Deltid, park
Utgifter til skolefritidsordning når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda
64 prosent stønad
522
324
SFO inntil 20 timar per veke
SFO inntil 10 timar per veke
Frådrag
Barnetrygd
Tilskotsevne etter § 6 (kroner per månad)
Midlar til eige underhald og buutgifter
Einslege
8 289
8 907
Midlar til eige underhald
Buutgifter
Gifte/sambuande
7 018
5 456
Midlar til underhald av eigne barn i eigen husstand
Barnet har ein bustad
3 294
Barnet har delt bustad
1 647
Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 25 prosent, gjennomsnittet av trinnskatten trinn 1 og 2
skal setjast til 1,07 prosent og trygdeavgifta til 8,2 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn.
Samværsfrådrag etter § 9 (kroner per månad)
Alderen til barnet
Ikkje samvær/samvær
mindre enn samværsklasse
1
Samværsklasse 1 (2–3
netter eller 2 eller fleire
dagar per månad)
Samværsklasse 2 (4–8
netter per månad)
Samværsklasse 3 (9–13
netter per månad)
Samværsklasse 4 (14–15
netter per månad)
0–5 år
0
6–10 år
0
11–14 år
0
15 år og meir
0
208
301
378
436
689
998
1 252
1 444
1 953
2 385
2 739
3 007
2 452
2 994
3 438
3 774
6. juni Nr. 583 2016
1288
Norsk Lovtidend
II
Endringane gjeld frå 1. juli 2016.
6. juni Nr. 581 2016
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–5. Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift av 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endring:
§ 9–7 første ledd skal lyde:
(1)
Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal det foretas kartlegging av bygningsdeler, installasjoner
og lignende som kan utgjøre farlig avfall, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) §
11–2.
II
Endringen trer i kraft straks.
6. juni Nr. 582 2016
Forskrift om endring i forskrift om legemidler
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 10, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15h (forordning (EU) 2016/461). Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisningene innledningsvis i forskriften nr. 15h tilføyes følgende forordning til slutt i oversikten over
forordninger som endrer forordning (EF) nr. 297/95:
forordning (EU) 2016/461.
§ 15–4 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIII nr. 15h (forordning (EF) nr. 297/95) om fastsettelse av gebyrer til Det
europeiske legemiddelbyrå, som endret ved forordning (EF) nr. 2743/98, forordning (EF) nr. 494/2003, forordning
(EF) nr. 1905/2005, forordning (EF) nr. 249/2009, forordning (EU) nr. 301/2011, forordning (EU) nr. 273/2012,
forordning (EU) nr. 220/2013, forordning (EU) nr. 272/2014, forordning (EU) 2015/490 og forordning (EU) 2016/461
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.
6. juni Nr. 583 2016
Forskrift om endring i forskrift om legemidler (legemiddelforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
5–14. Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler (legemiddelforskriften) gjøres følgende endring:
§ 14–14 skal lyde:
Et legemiddel kan ikke innvilges forhåndsgodkjent refusjon, dersom det hovedsakelig skal benyttes i behandlingen
av:
a) Nikotinavhengighet
b) Naturlig håravfall.
Det kan heller ikke ytes stønad etter blåreseptforskriften § 3 til legemidler for behandling som nevnt i første ledd.
7. juni Nr. 585 2016
1289
Norsk Lovtidend
Dersom Statens legemiddelverk mottar søknad om refusjon for et legemiddel som omfattes av første ledd, skal
saken sendes til departementet, som vurderer behovet for utredning av en særskilt refusjonsordning. Departementet
kan i forbindelse med sin vurdering be Statens legemiddelverk om å utrede legemidlets refusjonsverdighet etter
bestemmelsene i § 14–31.
II
Forskriften trer i kraft straks.
7. juni Nr. 584 2016
Forskrift om endring i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager,
blærer og tarmer fra tredjestater
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2016/887). Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2007/777/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2016/887)
og beslutning 2000/572/EF (sist endret ved beslutning (EU) 2015/216).
Vedlegg I skal lyde:
Vedlegg I. De regionaliserte områder i tredjestater som fastsatt i vedleggene II og III og som er godkjente
for import av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS-området (vedtak 2007/777/EF,
sist endret ved beslutning (EU) 2016/887)
Vedlegg II skal lyde:
Vedlegg II. Tredjestater og områder av tredjestater som er godkjente for import av kjøttprodukter,
behandlede mager, blærer og tarmer til EØS (vedtak 2007/777/EF sist endret ved beslutning (EU)
2016/887).
II
Endringene trer i kraft straks.
7. juni Nr. 585 2016
Forskrift om beskyttelse av Gorgonzola som opprinnelsesbetegnelse
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juni 2016 med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske
betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler § 15 og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
(matloven) § 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
§ 1. Beskyttet produktbetegnelse
Gorgonzola.
§ 2. Rettmessig bruker
Consorzio per la Tutela del Formaggio Gorgonzola.
§ 3. Vilkår for bruk av produktbetegnelsen
Gorgonzola skal produseres, bearbeides, foredles, pakkes, merkes og omsettes i samsvar med bestemmelsene i
forordning (EF) nr. 1107/96 om beskyttelse av betegnelsen, jf. produktspesifikasjonen som endret ved forordning (EF)
nr. 104/2009 og Summary slik det fremgår av Official Journal OJ C 111, 6.5.2008 s. 51.
§ 4. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks.
7. juni Nr. 585 2016
1290
Norsk Lovtidend
Nærmere forklaring av innholdet og reguleringsteknikken i produktforskriften
Teksten nedenfor er kun ment til informasjon og er ikke en del av forskriften.
Gorgonzola er en italiensk betegnelse som også er beskyttet i EU etter forordning (EU) nr. 1151/2012 om
beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på landbruksprodukter og næringsmidler.
Forordning (EU) nr. 1151/2012 er imidlertid ikke en del av EØS-avtaleverket og Norge har per i dag heller ingen andre
avtaler med EU om gjensidig godkjenning av avtalepartenes beskyttede betegnelser på næringsmidler. En betegnelse
som er beskyttet etter forordning (EU) nr. 1151/2012 er derfor ikke automatisk beskyttet i Norge etter forskrift om
beskyttede betegnelser og vice versa. Dersom en betegnelse som er beskyttet i EU også skal oppnå tilsvarende
beskyttelse i Norge, må betegnelsen søkes godkjent og beskyttes etter forskrift om beskyttede betegnelser og vice
versa.
Det fremgår av bestemmelsene i forordning (EU) nr. 1151/2012 at noen av de mest sentrale rettslige dokumentene
som ligger til grunn for beskyttelse av en betegnelse i EU, blant annet er selve vedtaket om beskyttelse av betegnelsen,
produktspesifikasjonen og det såkalte Single document (kalt Summary før 2009). Produktspesifikasjonen inneholder
de fullstendige kravene som produkter som skal merkes med den beskyttede betegnelsen må oppfylle og redegjør
fullstendig for blant annet sammenhengen mellom produktets egenskaper og den geografiske opprinnelsen. Single
document (Summary) inneholder et sammendrag av de mest sentrale elementene i produktspesifikasjonen.
Mange EU-land hadde nasjonale ordninger for beskyttelse av betegnelser på næringsmidler i tiden før EU for første
gang lagde sitt felles regelverk om beskyttelse av betegnelser på næringsmidler på unionsnivå i forordning (EF) nr.
2081/92 (som nå er opphevet og erstattet av forordning (EU) nr. 1151/2012. Forordning (EF) nr. 2081/92 inneholdt
blant annet en bestemmelse om at medlemsstatene innen en viss frist kunne melde inn de betegnelsene som da var
beskyttet nasjonalt for vurdering med tanke på beskyttelse på EU-nivå. Etter denne prosedyren ble blant annet
betegnelsen Gorgonzola meldt inn av Italia. Etter at alle de innmeldte betegnelsene var vurdert etter kravene i
forordning (EF) nr. 2081/92, fattet Kommisjonen i forordning (EF) nr. 1107/96 et samlevedtak om beskyttelse av de
betegnelsene som oppfyller kravene. Det er forordning (EF) nr. 1107/96 som beskytter blant annet Gorgonzola som
opprinnelsesbetegnelse i EU, men forordningen inneholder for øvrig ingen bestemmelser om de nærmere kravene til
den enkelte betegnelsen.
I produktforskriften § 3, om vilkår for bruk av produktbetegnelsen, har vi derfor tatt inn henvisninger til kravene i
vedtaket om beskyttelse av Gorgonzola i EU i forordning (EF) nr. 1107/96, produktspesifikasjonen som endret ved
forordning (EF) nr. 104/2009 og Summary slik det fremgår av Official Journal OJ C 111, 6.5.2008 s. 51.
Reguleringsteknikken likner derfor mye på metoden som brukes for gjennomføring i norsk rett av EØS-forpliktelser i
form av forordninger.
Nedenfor følger til informasjon og som et hjelpemiddel ved lesing av § 3 i produktforskriften, en konsolidert
engelsk versjon av Summary slik det fremgår av Official Journal OJ C 111, 6.5.2008 s. 51. Ingen av de rettslige
dokumentene som ligger til grunn for beskyttelse av betegnelsen i EU vil bli oversatt til norsk. Teksten nedenfor er
som nevnt innledningsvis kun ment til informasjon og er ikke en del av forskriften.
SUMMARY
COUNCIL REGULATION (EC) No 510/2006
«GORGONZOLA»
EC No: IT-PDO-117/0010/12.4.2002
PGI ( ) PDO (X)
1. Responsible department in the member state:
Ministero delle Politiche agricole alimentari e forestali – Dipartimento delle Politiche di sviluppo – Direzione
generale per la Qualità dei prodotti agroalimentari
Address:
Via XX Settembre, 20
I-00187 Roma
Tel.
(39) 06 481 99 68
Fax
(39) 06 420 31 26
E-mail:
[email protected]
2. Group:
Name:
Address:
Tel.
Fax
E-mail:
Composition:
3. Type of product:
Class 1.3 – Cheeses
Consorzio per la tutela del formaggio Gorgonzola
Via A. Costa, 5/c
I-28100 Novara
(39) 0321 62 66 13
(39) 0321 39 09 36
[email protected]
Producers/processors (X) Other ( )
7. juni Nr. 585 2016
1291
Norsk Lovtidend
4. Specification:
(Summary of requirements under Article 4(2) of Regulation (EC) No 510/2006)
4.1. Name:
«Gorgonzola»
4.2. Desciption:
«Gorgonzola» is a soft, fat, raw paste cheese made exclusively from whole cows' milk.
The finished product has the following characteristics:
– Shape: cylindrical, with flat ends and a high, straight side.
– Dimensions: minimum height of the side 13 cm; diameter of between 20 and 32 cm.
– Weight:
– large wheel, mild type: 10–13 kg with a mild or slightly tangy taste,
– medium wheel, tangy type: 9–12 kg with a pronounced tangy taste,
– small wheel, tangy type: 6–8 kg with a pronounced tangy taste.
– Rind: grey and/or pink in colour, non-edible.
– Paste: homogeneous, white or pale yellow, with mould (marbling) producing characteristic blue-green veins.
– Fat content over dry matter: 48 % minimum.
4.3. Geographical area:
The area in which the cheese is produced and matured includes the whole of the following provinces:
– Bergamo, Biella, Brescia, Como, Cremona, Cuneo, Lecco, Lodi, Milan, Monza, Novara, Pavia, Varese, Verbano
Cusio-Ossola and Vercelli.
– Alessandria: solely the municipalities of Casale Monferrato, Villanova Monferrato, Balzola, Morano Po,
Coniolo, Pontestura, Serralunga di Crea, Cereseto, Treville, Ozzano Monferrato, San Giorgio Monferrato, Sala
Monferrato, Cellamonte, Rosignano Monferrato, Terruggia, Ottiglio, Frassinello Monferrato, Olivola, Vignale,
Camagna, Conzano, Occimiano, Mirabello Monferrato, Giarole, Valenza, Pomaro Monferrato, Bozzole,
Valmacca, Ticineto, Borgo San Martino and Frassineto Po.
4.4. Proof of origin:
Every stage in the production process must be monitored and a record made of the inputs and outputs at each stage.
Product traceability is ensured by this, and by compiling specific registers managed by the inspection body of livestock
farmers, dairies and maturers, by keeping production registers and by notification to the inspection body of the
quantities produced. The raw material itself is carefully monitored by the responsible inspection body through all stages
of production. All natural and legal persons whose names appear in the registers will be subject to control by the
inspection body in accordance with the specification and the control plan.
The «Gorgonzola» PDO is shown clearly by two marks to be affixed in the area of production and maturation in
order to allow the inspection body to verify beforehand that the product has acquired the qualitative and organoleptic
characteristics set out under point 4.2.
The two marks are affixed as follows:
– one at the point of production, on each of the flat ends displaying the identification number of the dairy, as taken
from the tables distributed by the protection body under delegation from the Ministry of Agricultural, Food and
Forestry Policy,
– the other, to be affixed once the product has acquired the requisite characteristics to be released for consumption,
consists of goffered aluminium foil wrapped around the whole cheese, or around the half-cheese after it has been
cut horizontally, such that the mark of origin with the identification number of the dairy remains clearly visible
on the flat end of the cheese and bearing, on the other side, the goffered identifying mark as a guarantee of the
authenticity and traceability of the product.
4.5. Method of production:
Production: «Gorgonzola» PDO is produced as follows:
– whole cows' milk from the production area is pasteurised,
– curdling: after pasteurisation, the whole cows' milk is inoculated with milk enzymes and with a suspension of
Penicillium spores and selected yeasts; calf rennet is then added at a temperature of 28–36 °C,
– the curd is then put into fasceruoli (perforated cylindrical containers) and the origin mark with the identification
number of the dairy is placed on both flat ends,
– the resulting wheel is dry salted over a period of several days at a temperature of 18–24 °C;
– during maturation, the varieties and strains of Penicillium characteristic of «Gorgonzola» develop, giving it its
blue-green colour (marbling).
Maturation: minimum 50 days:
– large wheel, mild type: 10–13 kg, with a mild or slightly tangy taste, minimum maturation period: 50 days,
– medium wheel, tangy type: 9–12 kg, with a pronounced tangy taste, minimum maturation period: 80 days,
– small wheel, tangy type: 6–8 kg, with a pronounced tangy taste, minimum maturation period: 60 days.
7. juni Nr. 586 2016
1292
Norsk Lovtidend
The maturation of all types is carried out at a temperature of between 2 and 7 °C and humidity of between 85 and
99 %.
During maturation, holes are made in the paste on several occasions to promote the development of the varieties
and strains of Penicillium that are characteristic of «Gorgonzola» (marbling).
At the end of the maturation period, the inspection body checks that the product has acquired the requisite
characteristics to be released for consumption and the cheese is wrapped in goffered aluminium foil with the goffered
identifying mark.
4.6. Link:
The natural factors are tied in with the production area's climatic conditions, which foster the abundance of quality
fodder for dairy cows and the development of the microbiological agents that ensure the cheese's organoleptic
characteristics and colouring.
As regards human factors, it should be pointed out that consumption for the product is widespread, thanks in
particular to its use in traditional cereal-based preparations that are typical of the area of production.
4.7. Inspection body:
Name:
Address:
Tel.
Fax
E-mail:
CSQA – Certificazioni S.r.l.
Via S. Gaetano, 74
I-36016 Thiene (VI)
(39) 0445 36 60 94
(39) 0445 38 26 72
[email protected]
The inspection body fulfils the conditions applicable under standard EN 45011.
4.8. Labelling:
Individual cheeses must bear the identifying marks issued by the protection body.
Large cheeses with characteristics that permit them to be described as mild and medium-sized and small cheeses
with characteristics that permit them to be described as tangy may bear the terms 'dolce' and 'piccante' respectively on
the label next to or below the designation «Gorgonzola» in significantly smaller characters.
7. juni Nr. 586 2016
Forskrift om endring i aromaforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzs (forordning (EU) 2016/54 og forordning (EU) 2016/55). Kunngjort 8. juni 2016
kl. 15.10.
I
I forskrift 6. juni 2011 nr. 669 om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til
anvendelse i og på næringsmidler (aromaforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningen skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54q (forordning (EF) nr. 2232/96 som endret ved forordning
(EF) nr. 1334/2008), nr. 54zg (forordning (EF) nr. 1565/2000), nr. 54zy (forordning (EF) nr. 622/2002), nr. 54zzp
(forordning (EF) nr. 2065/2003), nr. 54zzx (forordning (EF) nr. 627/2006), nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008
som endret ved forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning
(EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014, forordning (EU) 2015/648, forordning (EU) 2015/1102, forordning
(EU) 2015/1760, forordning (EU) 2016/54, forordning (EU) 2016/55 og forordning (EU) 2016/178), nr. 54zzzzzr
(forordning (EU) nr. 873/2012), og nr. 84 (forordning (EU) nr. 1321/2013).
§ 1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs (forordning (EF) nr. 1334/2008 som endret ved forordning (EU)
nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning (EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning
(EU) nr. 1098/2014, forordning (EU) 2015/648, forordning (EU) 2015/1102, forordning (EU) 2015/1760, forordning
(EU) 2016/54, forordning (EU) 2016/55 og forordning (EU) 2016/178 om aroma og næringsmiddelingredienser med
aromagivende egenskaper til anvendelse i og på næringsmidler og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1601/91,
forordningene (EF) nr. 2232/96 og (EF) nr. 110/2008 og direktiv 2000/13/EF gjelder som forskrift med de
tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft straks.
7. juni Nr. 587 2016
1293
Norsk Lovtidend
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger»:
I punktet om Konsolidert forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon en uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1334/2008. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 872/2012, forordning (EU) nr. 545/2013, forordning
(EU) nr. 985/2013, forordning (EU) nr. 246/2014, forordning (EU) nr. 1098/2014, forordning (EU) 2015/648,
forordning (EU) 2015/1102 og forordning (EU) 2015/1760, forordning (EU) 2016/54, forordning (EU) 2016/55 og
forordning (EU) 2016/178. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØStilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzs er innarbeidet nedenfor.
Konsolideringsoversikten skal lyde:
►B Forordning (EF) nr. 1334/2008
som endret ved
►M1 Forordning (EU) nr. 872/2012
►M2 Forordning (EU) nr. 545/2013
►M3 Forordning (EU) nr. 985/2013
►M4 Forordning (EU) nr. 246/2014
►M5 Forordning (EU) nr. 1098/2014
►M6 Forordning (EU) 2015/648
►M7 Forordning (EU) 2015/1102
►M8 Forordning (EU) 2015/1760
►M9 Forordning (EU) 2016/54
►M10 Forordning (EU) 2016/56
►M11 Forordning (EU) 2016/178
I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 gjøres følgende endring (endringen skal angis som ►M11 og
◄M11, henholdsvis før og etter endringene):
I del A i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1334/2008 fjernes følgende poster:
►M11
02.214
vetiverol
09.821
vetiverylacetat
12.266
metyl-2-merkaptopropionat
14.079
2-acetyl-1,4,5,6-tetrahydropyridin
14.168
2-propionylpyrrolin, 1 % i
triglyserider fra vegetabilsk olje
8988-3
11798-6
53907
-46-3
27300
-27-2
13344
7-377
1866
10321
2
EFSA
1867
11887
2
EFSA
EFSA
1605
2
EFSA
2
EFSA
◄M11
7. juni Nr. 587 2016
Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
9, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II nr. 40 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) 2016/46, forordning (EU) 2016/53,
forordning (EU) 2016/60, forordning (EU) 2016/67, forordning (EU) 2016/71, forordning (EU) 2016/75 og forordning (EU) 2016/143). Kunngjort
8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende
endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordning til de som har endret forordning (EF) nr. 396/2005:
Forordning (EU) 2016/46, forordning (EU) 2016/53, forordning (EU) 2016/60, forordning (EU) 2016/67,
forordning (EU) 2016/71, forordning (EU) 2016/75 og forordning (EU) 2016/143.
7. juni Nr. 587 2016
1294
Norsk Lovtidend
I § 1 tilføyes forordning (EU) 2016/46, forordning (EU) 2016/53, forordning (EU) 2016/60, forordning (EU) 2016/67,
forordning (EU) 2016/71, forordning (EU) 2016/75 og forordning (EU) 2016/143 kronologisk til listen over
forordningene.
II
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:
Forordning (EF) nr. 396/2005, innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr.
260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF)
nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning
(EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010,
forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr.
520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning
(EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011, forordning (EU) nr. 270/2012, forordning (EU) nr. 322/2012,
forordning (EU) nr. 441/2012, forordning (EU) nr. 473/2012, forordning (EU) nr. 556/2012, forordning (EU) nr.
592/2012, forordning (EU) nr. 897/2012, forordning (EU) nr. 899/2012, forordning (EU) nr. 34/2013, forordning (EU)
nr. 35/2013, forordning (EU) nr. 212/2013, forordning (EU) nr. 241/2013, forordning (EU) nr. 251/2013, forordning
(EU) nr. 293/2013, forordning (EU) nr. 500/2013, forordning (EU) nr. 668/2013, forordning (EU) nr. 772/2013,
forordning (EU) nr. 777/2013, forordning (EU) nr. 834/2013, forordning (EU) nr. 1004/2013, forordning (EU) nr.
1138/2013, forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning
(EU) nr. 61/2014, forordning (EU) nr. 79/2014, forordning (EU) nr. 87/2014, forordning (EU) nr. 289/2014, forordning
(EU) nr. 318/2014, forordning (EU) nr. 364/2014, forordning (EU) nr. 398/2014, forordning (EU) nr. 398/2014,
forordning (EU) nr. 491/2014, forordning (EU) nr. 588/2014, forordning (EU) nr. 617/2014, forordning (EU) nr.
703/2014, forordning (EU) nr. 737/2014, forordning (EU) nr. 752/2014, forordning (EU) nr. 991/2014, forordning
(EU) nr. 1096/2014, forordning (EU) nr. 1119/2014, forordning (EU) nr. 1126/2014, forordning (EU) nr. 1127/2014,
forordning (EU) nr. 1146/2014, forordning (EU) 2015/165, forordning (EU) 2015/399, forordning (EU) 2015/400,
forordning (EU) 2015/401, forordning (EU) 2015/552, forordning (EU) 2015/603, forordning (EU) 2015/845,
forordning (EU) 2015/846, forordning (EU) 2015/868, forordning (EU) 2015/896, forordning (EU) 2015/1040,
forordning (EU) 2015/1101, forordning (EU) 2015/1200, forordning (EU) 2015/1608, forordning (EU) 2015/1910,
forordning (EU) 2015/2075, forordning (EU) 2016/46, forordning (EU) 2016/53, forordning (EU) 2016/60, forordning
(EU) 2016/67, forordning (EU) 2016/71, forordning (EU) 2016/75 og forordning (EU) 2016/143.
Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor.
I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk
rekkefølge:
Se her for å lese forordning (EU) 2016/46:
Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) 2016/53:
Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) 2016/60:
Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) 2016/67:
Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) 2016/71:
Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) 2016/75:
Uoffisiell oversettelse.
7. juni Nr. 588 2016
1295
Norsk Lovtidend
Se her for å lese forordning (EU) 2016/143:
Uoffisiell oversettelse.
7. juni Nr. 588 2016
Forskrift om endring i listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. juni med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 og
§ 23 tredje ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2015/1338). Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler,
produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler skal det gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I nr. 7.1.1 (direktiv 96/22/EF endret ved direktiv 2003/74/EF og direktiv 2008/97/EF), nr.
7.1.2 (direktiv 96/23/EF) og kap. VII nr. 19 (vedtak 2002/657/EF endret ved vedtak 2003/181/EF og vedtak
2004/25/EF) og innledende del nr. 7 (beslutning 2010/327/EF, beslutning 2011/163/EU, beslutning 2011/690/EU,
beslutning 2012/302/EU, beslutning 2013/161/EU, beslutning 2013/422/EU, beslutning 2014/355/EU, beslutning
2014/891/EU, beslutning (EU) 2015/1338, og beslutning (EU) 2016/601).
Vedlegget skal lyde:
Vedlegg. Liste over tredjeland med godkjente restkontrollprogrammer
ISOkode
Land
Storfe
Småfe
AD
AE
Andorra
Forente arabiske
emirater
Albania
Armenia
Argentina
Australia
Bosnia og
Herzegovina
Bangladesh
Brunei
Brasil
Botswana
Hviterussland
Belize
Canada
Sveits
Chile
Kamerun
Kina
Colombia
Costa Rica
Cuba
Den
Dominikanske
republikk
Ekvador
Etiopia
Falklandsøyene
Færøyene
Ghana
Gambia
Grønland
Guatemala
Honduras
Indonesia
Israel7
India
Iran
Jamaica
Japan
Kenya
X
X
AL
AM
AR
AU
BA
BD
BN
BR
BW
BY
BE
CA
CH
CL
CM
CN
CO
CR
CU
DO
EC
ET
FK
FO
GH
GM
GL
GT
HN
ID
IL
IN
IR
JM
JP
KE
Svin
Hest
Fjørfe
Akvakultur
Melk
Egg
Kanin
Viltlevende dyr
Oppdrettsvilt
X
Honning
X
X1
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X2
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
1
X
7. juni Nr. 588 2016
ISOkode
Land
KG
KR
LB
LK
MA
MD
ME
MG
MK
Kirgisistan
Sør-Korea
Libanon
Sri Lanka
Marokko
Moldova
Montenegro
Madagaskar
Den tidligere
jugoslaviske
republikken
Makedonia4
Unionsrepublikken
Myanmar
Mauritius
Mexico
Malaysia
Mosambik
Namibia
Ny-Caledonia
Nicaragua
New Zealand
Panama
Peru
Filippinene
Saint Pierre og
Miquelon
Pitcairn-øyene
Paraguay
Serbia5
Russland
Rwanda
Saudi-Arabia
Singapore
San Marino
Surinam
El Salvador
Swaziland
Thailand
Tunisia
Tyrkia
Taiwan
Tanzania
Ukraina
Uganda
USA
Uruguay
Venezuela
Vietnam
Sør-Afrika
Zambia
Zimbabwe
MM
MU
MX
MY
MZ
NA
NC
NI
NZ
PA
PE
PH
PM
PN
PY
RS
RU
RW
SA
SG
SM
SR
SV
SZ
TH
TN
TR
TW
TZ
UA
UG
US
UY
VE
VN
ZA
ZM
ZW
1
2
3
4
5
6
7
1296
Storfe
Småfe
Svin
Hest
Norsk Lovtidend
Fjørfe
Akvakultur
X
X
Melk
Egg
Kanin
Viltlevende dyr
Oppdrettsvilt
Honning
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X3
X
X3
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X3
X
X
X
X
X
X2
X3
X3
X3
X3
X
X
X3
X
X
X
X
X
X
X
X
X6
X3
X3
X
X
X
X3
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Kun kamelmelk.
Utførsel av levende dyr av hestefamilien til slakt (kun dyr til næringsmiddelproduksjon).
Tredjeland som kun bruker råmaterialer enten fra medlemsland eller fra andre tredjeland som er godkjent for import av slike råmaterialer til
EU.
Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia; korrekt nomenklatur for dette landet skal avgjøres etter forhandlinger på FN-nivå.
Inkluderer ikke Kososvo, som for tiden er under internasjonal administrasjon i overensstemmelse med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244
av 10. juni 1999.
Kun reinsdyr fra Murmansk- og Yamalo-Nenets-regionene.
Heretter forstått som staten Israel, uten territoriene under israelsk administrasjon fra 1967; Golanhøyden, Gazastripen, Øst-Jerusalem og
resten av Vestbredden.
II
Forskriften trer i kraft straks.
7. juni Nr. 590 2016
1297
Norsk Lovtidend
7. juni Nr. 589 2016
Forskrift om endring i forskrift om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale
jernbanenettet
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 7. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 5 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet
(samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dc (beslutning (EU) 2015/2299). Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 5. desember 2011 nr. 1188 om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet
gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Følgende deler av EØS-avtalen gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XIII,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
1. Vedlegg XIII nr. 37dc (vedtak 2009/965/EF vedrørende referansedokument referert til i artikkel 27 nr. 4 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om samtrafikkevnen i Fellesskapets jernbanesystem som endret
ved Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/2299).
2. Vedlegg XIII nr. 37de (vedtak 2011/155/EU om offentliggjøring og forvaltning av referansedokumentet nevnt i
artikkel 27 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/57/EF om samtrafikkevnen i Fellesskapets
jernbanesystem).
II
Forskriften trer i kraft straks.
Rettsakter
Følgende tilføyes forskriften:
For å lese Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/2299 i engelsk versjon se her:
For å lese Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/2299 i uoffisiell norsk oversettelse se her:
7. juni Nr. 590 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 7. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 8. juni 2016 kl. 15.10.
I
I forskrift 18. desember 2015 nr. 1761 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 gjøres
følgende endring:
§ 10 skal lyde:
§ 10. Forbud mot fiske med flytetrål i Skagerrak
Det er forbudt å drive fiske etter sild med flytetrål i Skagerrak.
Fiskeridirektoratet region Sør kan gi dispensasjon fra forbudet i første ledd. Fartøy som får dispensasjon skal ha
observatør om bord under fisket med flytetrål i Skagerrak.
For å få dispensasjon må Fiskeridirektoratet region Sør ha mottatt fartøyets påmelding til fiske med flytetrål i
Skagerrak senest 24. juni 2016. Påmeldingen skal angi en epostadresse som Fiskeridirektoratets overvåkingstjeneste
kan benytte i kommunikasjonen etter fjerde ledd. Etter påmeldingsfristens utløp rangerer Fiskeridirektoratet region Sør
påmeldte fartøy etter loddtrekning.
Påmeldte fartøy som skal starte fisket etter sild med flytetrål i Skagerrak må kontakte Fiskeridirektoratets
overvåkingstjeneste senest 48 timer før avgang for å få avklart om det fins andre fartøy som også skal starte fisket i
det aktuelle tidsrommet. Fartøyet med best rangering kan tildeles ledig observatør.
Fartøy som har fått tildelt observatør rangeres nederst på listen ved senere ønske om prøvefiske i 2016.
Fiskeridirektoratet er klageinstans.
II
Forskriften trer i kraft straks.
6. juni Nr. 601 2016
1298
Norsk Lovtidend
31. mai Nr. 600 2016
Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel
13
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 31. mai 2016 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensningsloven) § 31 og § 32, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EU) 2015/2002). Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 13–1 første ledd skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007,
forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr.
664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013 og forordning (EU) 2015/2002) om forsendelse
av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen
for øvrig.
II
Forskriften trer i kraft straks.
6. juni Nr. 601 2016
Forskrift om endring i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m.
(kosmetikklova) § 8, jf. delegeringsvedtak 29. desember 2005 nr. 1770.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EU) 2016/314). Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 8. april 2013 nr. 391 om kosmetikk og kroppspleieprodukter gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 344/2013,
forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013, forordning (EU) nr. 658/2013, forordning (EU) nr.
358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014, forordning (EU) nr. 1003/2014, forordning (EU) nr. 1004/2014, forordning
(EU) 2015/1190, forordning (EU) 2015/1298 og forordning (EU) 2016/314), nr. 1b (forordning (EU) nr. 655/2013),
nr. 2 (direktiv 80/1335/EØF som endret ved direktiv 87/143/EØF), nr. 3 (direktiv 82/434/EØF som endret ved direktiv
90/207/EØF), nr. 4 (direktiv 83/514/EØF), nr. 5 (direktiv 85/490/EØF), nr. 6 (direktiv 93/73/EØF), nr. 7 (direktiv
95/32/EF) og nr. 8 (direktiv 96/45/EF).
§ 1 skal lyde:
§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1223/2009
EØS-avtalen vedlegg II kap. XVI nr. 1a (forordning (EF) nr. 1223/2009 som endret ved forordning (EU) nr.
344/2013, forordning (EU) nr. 483/2013, forordning (EU) nr. 1197/2013, forordning (EU) nr. 658/2013, forordning
(EU) nr. 358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014, forordning (EU) nr. 1003/2014, forordning (EU) nr. 1004/2014,
forordning (EU) 2015/1190, forordning (EU) 2015/1298 og forordning (EU) 2016/314) om kosmetiske produkter
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»:
I konsolidert forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1223/2009. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordningene (EU) nr. 344/2013, (EU) nr. 483/2013, (EU) nr. 1197/2013, forordning
(EU) nr. 658/2013, forordning (EU) nr. 358/2014, forordning (EU) nr. 866/2014, forordning (EU) nr. 1003/2014,
forordning (EU) nr. 1004/2014, forordning (EU) 2015/1190, forordning (EU) 2015/1298 og forordning (EU) 2016/314.
6. juni Nr. 602 2016
1299
Norsk Lovtidend
Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i
samsvar med vedlegg II kapittel XVI nr. 1a er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
►M11 Forordning (EU) 2016/314
I vedlegg III til forordning (EF) nr. 1223/2009 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som ►M11 og
◄M11, henholdsvis før og etter den enkelte endringen):
1) Ny post 297 skal lyde:
Referansenr.
Identifikasjon av stoff
Kjemisk
betegnelse/
INN
a
►M11
297
b
2-(2etoksyetoksy)etanol
Dietylenglykolmonoetyleter
(DEGEE)
Navn i
ordliste
over
vanlige
navn på
bestanddeler
c
Etoksydiglykol
Begrensninger
CASnummer
EFnummer
Produkttype,
kroppsdeler
Høyeste
konsentrasjon i
bruksklart
preparat
d
111–90–0
e
203–919–
7
f
a) Oksidative
hårfargingsmidler
g
a) 7 %
b) Ikkeoksidative
hårfargingsmidler
c) Andre
produkter
som
skylles av
enn
hårfargingsmidler
d) Andre
kosmetiske
produkter
som ikke
er sprayer
e)
Følgende
sprayprodukter
: dufter,
hårsprayer,
antiperspiranter og
b) 5 %
Ordlyd i
bruksvilkår og
advarsler
Annet
h
a) til e):
Urenheter i form av
etylenglykol i
etoksydiglykol skal
være ≤ 0,1 %.
Må ikke brukes i
øyeprodukter eller
munnprodukter.
◄M11
i
c) 10 %
d) 2,6 %
e) 2,6 %
6. juni Nr. 602 2016
Forskrift om endring i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 6. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
9, § 16 og § 33, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzz (forordning (EU) 2015/1005 og forordning (EU) 2015/1006). Kunngjort 10. juni
2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
6. juni Nr. 602 2016
1300
Norsk Lovtidend
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54f (forordning (EØF) nr. 315/93), nr. 54zzzz (forordning
(EF) nr. 1881/2006 endret ved forordning (EF) nr. 1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008, forordning (EF) nr.
629/2008, forordning (EU) nr. 105/2010, forordning (EU) nr. 165/2010, forordning (EU) nr. 420/2011, forordning
(EU) nr. 835/2011, forordning (EU) nr. 1258/2011, forordning (EU) nr. 1259/2011, forordning (EU) nr. 594/2012,
forordning (EU) nr. 1058/2012, forordning (EU) nr. 1067/2013, forordning (EU) nr. 212/2014, forordning (EU) nr.
488/2014, forordning (EU) nr. 696/2014, forordning (EU) 2015/1137, forordning (EU) 2016/239, forordning (EU)
2015/1005 og forordning (EU) 2015/1006) og kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF).
I § 3 tilføyes følgende bokstaver:
r) forordning (EU) 2015/1005 om bly
s) forordning (EU) 2015/1006 om uorganisk arsen
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»
I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1881/2006 gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon den norske oversettelsen av forordning (EF) nr. 1881/2006. Dette er
grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1126/2007, forordning (EF) nr. 565/2008,
forordning (EF) nr. 629/2008, forordning (EU) nr. 105/2010, forordning (EU) nr. 165/2010, forordning (EU) nr.
420/2011, forordning (EU) nr. 835/2011, forordning (EU) nr. 1258/2011, forordning (EU) nr. 1259/2011, forordning
(EU) nr. 594/2012, forordning (EU) nr. 1058/2012, forordning (EU) nr. 1067/2013, forordning (EU) nr. 212/2014,
forordning (EU) nr. 488/2014, forordning (EU) nr. 696/2014, forordning (EU) 2015/1137, forordning (EU) 2016/239,
forordning (EU) 2015/1005 og forordning (EU) 2015/1006.
Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringene og tilleggene som følger av EØS-tilpasningen av
grunnrettsakten i samsvar med vedlegg II er innarbeidet nedenfor.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M18 forordning (EU) 2015/1005 om bly
► M19 forordning (EU) 2015/1006 om uorganisk arsen
Følgende endringer konsolideres som M18 og M19:
I vedlegget til forordning (EF) 1881/2006 gjøres følgende endringer:
► M18
3.1
Bly
3.1.1
Rå melk.6 varmebehandlet melk og melk til produksjon av melkebaserte
produkter
3.1.2
Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger
markedsført i pulverform8, 29
markedsført i flytende form8, 29
3.1.3
Bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og
småbarn3, 29 unntatt dem som er nevnt i 3.1.5
3.1.4
Næringsmidler til spesielle medisinske formål9 som er særlig beregnet på
spedbarn og småbarn
markedsført i pulverform29
markedsført i flytende form29
3.1.5
Drikker for spedbarn og småbarn som er merket og selges som slike,
unntatt dem som er nevnt i 3.1.2 og 3.1.4
markedsført i flytende form eller for rekonstituering etter produsentens
anvisninger, herunder fruktjuice4
beregnet på å tilberedes ved uttrekking eller avkoking29
3.1.6
Kjøtt (unntatt slakteavfall) fra storfe, sau, svin og fjørfe 6
3.1.7
Slakteavfall fra storfe, sau, svin og fjørfe6
3.1.8
Muskelkjøtt fra fisk24, 25
3.1.9
Blekksprut52
3.1.10
Krepsdyr26, 44
3.1.11
Muslinger26
3.1.12
Korn og belgfrukter
0,020
0,050
0,010
0,050
0,050
0,010
0,030
1,50
0,10
0,50
0,30
0,30
0,50
1,50
0,20
6. juni Nr. 602 2016
3.1.13
3.1.14
3.1.15
3.1.16
3.1.17
3.1.18
3.1.19
3.1.20
3.1.21
3.1.22
3.1.23
1301
Grønnsaker unntatt bladkål, havrerot, bladgrønnsaker og friske urter, sopp,
tang og tare og fruktbærende grønnsaker27, 53
Bladkål, havrerot, bladgrønnsaker unntatt friske urter og følgende sopper:
Agaricus bisporus (sjampinjong), Pleurotus ostreatus (østerssopp),
Lentinula edodes (shitake)27
Fruktbærende grønnsaker
sukkermais27
andre enn sukkermais27
Frukt unntatt tranebær, solbær og rips, hyllebær og frukt av jordbærtre 27
Tranebær, solbær og rips, hyllebær og frukt av jordbærtre 27
Fettstoffer og oljer, herunder melkefett
Fruktjuice, konsentrert fruktjuice etter rekonstituering og fruktnektar
utelukkende fra bær og andre små frukter14
fra annen frukt enn bær og andre små frukter 14
Vin (innbefattet musserende vin, ikke innbefattet sterkvin), eplesider,
pæresider og fruktvin11
produkter framstilt fra frukthøsten i 2001 til frukthøsten i 2015
produkter framstilt fra og med frukthøsten i 2016
Aromatisert vin, aromatiserte vinbaserte drikker og aromatiserte cocktailer
av vinprodukter13
produkter framstilt fra frukthøsten i 2001 til frukthøsten i 2015
produkter framstilt fra og med frukthøsten i 2016
Kosttilskudd39
Honning
Norsk Lovtidend
0,10
0,30
0,10
0,05
0,10
0,20
0,10
0,05
0,03
0,20
0,15
0,20
0,15
3,0
0,10
Sluttnote 3 skal lyde:
3
Næringsmidler oppført i denne kategorien som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013 av 12. juni 2013 om
næringsmidler til spedbarn og småbarn, næringsmidler til spesielle medisinske formål og totale kosterstatninger for vektkontroll og om
oppheving av rådsdirektiv 92/52/EØF, kommisjonsdirektiv 96/8/EF, 1999/21/EF, 2006/125/EF og 2006/141/EF, europaparlaments- og
rådsdirektiv 2009/39/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 41/2009 og (EF) nr. 953/2009 (EUT L 181 av 29.6.2013, s. 35).
Sluttnote 8 og 9 utgår. Henvisninger til sluttnote 8 og 9 erstattes med henvisninger til sluttnote 3.
Sluttnote 11 skal lyde:
11
Vin og musserende vin som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1308/2013 av 17. desember 2013 om opprettelse av en
felles markedsordning for landbruksvarer og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 922/72, (EØF) nr. 234/79, (EF) nr. 1037/2001 og
(EF) nr. 1234/2007 (EUT L 347 av 20.12.2013, s. 671).
Sluttnote 13 skal lyde:
13
Næringsmidler oppført i denne kategorien som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 251/2014 av 26. februar 2014 om
definisjon av, betegnelse på og presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker og om oppheving
av rådsforordning (EØF) nr. 1601/899 (EUT L 84 av 13.2.2008, s. 14).
Grenseverdien for OTA som gjelder for disse drikkene, avhenger av andelen av vin og/eller druemost i det ferdige produktet.
Sluttnote 16 skal lyde:
16
Spedbarn og småbarn som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 609/2013 av 12. juni 2013 om næringsmidler til spedbarn
og småbarn, næringsmidler til spesielle medisinske formål og totale kosterstatninger for vektkontroll og om oppheving av rådsdirektiv
92/52/EØF, kommisjonsdirektiv 96/8/EF, 1999/21/EF, 2006/125/EF og 2006/141/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF og
kommisjonsforordning (EF) nr. 41/2009 og (EF) nr. 953/2009 (EUT L 181 av 29.6.2013, s. 35).
Sluttnote 28 utgår.
Sluttnote 44 skal lyde:
44
Muskelkjøtt fra lemmer og bakkropp. Denne definisjonen utelukker hodebryststykket på krepsdyr. For krabber og krabbelignende krepsdyr
(Brachyura og Anomura): muskelkjøtt fra lemmer.
Ny sluttnote 52 og 53 skal lyde:
52
53
Grenseverdien gjelder dyret slik det selges, uten innvoller.
For poteter gjelder grenseverdien skrelte poteter.
◄ M18
► M19
3.5
3.5.1
3.5.2
3.5.3
3.5.4
Arsen (uorganisk)50, 51
Slipt ris, ikke forvellet (polert eller hvit ris)
Forvellet («parboiled») og avskallet ris
Risvafler, vaffelkjeks av ris, riskjeks og riskaker
Ris beregnet på framstilling av næringsmidler for spedbarn og småbarn 3
Ny sluttnote 50 og 51 skal lyde:
0,20
0,25
0,30
0,10
7. juni Nr. 603 2016
50
51
1302
Norsk Lovtidend
Summen av As(III) og As(V).
Ris, avskallet ris, slipt ris og forvellet ris som definert i Codex-standard 198–1995.
◄ M19
7. juni Nr. 603 2016
Forskrift om endring i forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak mot Nord-Korea
Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 7. juni 2016 med hjemmel i forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner og restriktive tiltak
mot Nord-Korea § 6. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1405 om sanksjoner og restriktive tiltak mot Nord-Korea gjøres følgende
endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
(1)
Forordning (EF) nr. 329/2007 om restriktive tiltak mot Den demokratiske folkerepublikken Korea (som endret
av forordninger (EF) nr. 117/2008, (EF) nr. 389/2009, (EF) nr. 689/2009, (EU) nr. 1283/2009, (EU) nr. 567/2010, (EU)
nr. 1251/2010, (EU) nr. 1355/2011, (EU) nr. 137/2013, (EU) nr. 296/2013, (EU) nr. 370/2013, (EU) nr. 517/2013,
(EU) nr. 696/2013, (EU) nr. 386/2014, (EU) nr. 1059/2014), (EU) 2016/465, (EU) 2016/569, (EU) 2016/659, (EU)
2016/682 og (EU) 2016/780 gjelder som forskrift i sin vedlagte form, og med de tilpasninger som følger av denne
bestemmelsen.
I vedlegg A gjøres følgende endringer:
Art. 1 nr. 6 skal lyde:
6)
«økonomiske ressurser»: aktiva av ethvert slag, både materielle og immaterielle, løsøre og fast eiendom, så
vel faktiske som potensielle, som ikke er penger eller verdier, men som kan brukes til å erverve penger eller verdier,
varer eller tjenesteytelser, herunder fartøy, som for eksempel skip.
Art. 2 skal lyde:
Artikkel 2
1.
a)
Det er forbudt
å selge, levere, overføre eller eksportere, direkte eller indirekte, varer og teknologi, herunder programvare,
oppført i vedlegg I, Ia og Ib, uavhengig av om det har sin opprinnelse i EU eller ikke, til fysiske eller juridiske
personer, enheter eller organer, i eller til bruk i Nord-Korea;
b) å selge, levere, eksportere eller overføre til Nord-Korea flybrennstoff, som oppført i vedlegg Ie, eller å
transportere flybrennstoff om bord på fartøy eller luftfartøy under medlemsstatenes flagg, uavhengig av om
flybrennstoffet har sin opprinnelse i medlemsstatenes territorium eller ikke
c) forsettlig å delta i virksomhet som har som formål eller følge å omgå forbudet omtalt i bokstav a) eller b).
2.
Vedlegg I omfatter alle typer produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi, herunder programvare, som er
flerbruksvare eller teknologi som definert i rådsforordning (EF) nr. 428/2009 av 5. mai 2009. 1
Vedlegg Ia omfatter andre typer produkter, materialer, utstyr, varer og teknologi som kan bidra til Nord-Koreas
programmer knyttet til kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler.
Vedlegg Ib omfatter visse nøkkelkomponenter til sektoren for ballistiske missiler.
Vedlegg Ie omfatter flydrivstoff som referert til i nr. 1 bokstav b).
3.
Det er forbudt å kjøpe, importere eller transportere varer og teknologi oppført i vedlegg I, Ia og Ib fra NordKorea, uavhengig av om produktet har sin opprinnelse i Nord-Korea eller ikke.
4.
Det er forbudt
a) å kjøpe, importere eller overføre eller transportere om bord på et skip eller luftfartøy med et medlemsstats flagg,
fra Nord-Korea, gull, titanmalm, vanadiummalm og sjeldne jordarters mineraler, jf. vedlegg Ic, eller kull, jern
eller jernmalm, jf. vedlegg Id.
b) forsettlig å delta i aktiviteter som har til formål eller til følge å omgå forbudet i bokstav a).
Vedlegg Ic omfatter gull, titanmalm, vanadiummalm og sjeldne jordmineraler, jf. bokstav a).
Vedlegg Id omfatter kull, jern og jernmalm, jf. bokstav a).
5.
Som unntak fra nr. 4 bokstav a) kan medlemsstatenes kompetente myndigheter, som oppgitt på nettsidene
oppført i vedlegg II, gi tillatelse til:
a) kjøp, import eller overførsel av kull, forutsatt at de kompetente myndighetene i medlemsstaten som oppgitt på
nettsidene i vedlegg II, på grunnlag av troverdige opplysninger har fastslått at leveransen har opprinnelse utenfor
Nord-Korea, og utelukkende ble transportert gjennom Nord-Korea med formål om eksport fra havnen i Rajin
(Rason), at den relevante medlemsstat har gitt sanksjonskomitéen forhåndsmelding om transaksjonene, og at
transaksjonene ikke har forbindelse med det å innbringe inntekter for Nord-Koreas nukleære eller ballistiske
7. juni Nr. 603 2016
1303
Norsk Lovtidend
missilprogrammer eller andre aktiviteter som er forbudt etter FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874
(2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016) eller etter EUs forordning (EU) 2016/682, eller
b) transaksjoner som er fastslått utelukkende å tjene livsnødvendige formål og ikke har forbindelse med det å
innbringe inntekter til Nord-Koreas nukleære eller ballistiske missilprogrammer eller andre aktiviteter forbudt
etter FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016) eller
etter EUs forordning (EU) 2016/682.
6.
Forbudet i nr. 1 bokstav b) kommer ikke til anvendelse på salg eller levering av flybrennstoff til sivile
passasjerfly utenfor Nord-Korea utelukkende til bruk under flyvninger til Nord-Korea og returflyvninger til den
opprinnelige lufthavn.
7.
Uavhengig av nr. 1 bokstav b) kan de relevante kompetente myndighetene i medlemsstaten som angitt på
nettsidene oppført i vedlegg II, gi tillatelse til salg, levering eller overførsel av et produkt, forutsatt at medlemsstaten
unntaksvis og etter en konkret og individuell vurdering har oppnådd forhåndsgodkjennelse fra sanksjonskomitéen til å
overføre slike produkter til Nord-Korea til dekning av verifiserte grunnleggende humanitære behov etter en nærmere
arrangert ordning for effektiv overvåking av levering og anvendelse av produktet.
8.
Den aktuelle medlemsstat skal underrette de øvrige medlemsstater og EU-kommisjonen om alle tillatelser
som gis i medhold av nr. 5 eller 7.
1
Council Regulation (EC) No 428/2009 om opprettelse av en fellesskapsordning for kontroll med eksport, overføring, formidling eller transitt
av flerbruksvarer.
Ny art. 2a skal lyde:
Artikkel 2a
1.
Det er forbudt direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere ethvert produkt til Nord-Korea,
med unntak av mat eller medisiner, dersom eksportøren er kjent med eller har rimelig grunn til å tro at:
a) produktet direkte eller indirekte er bestemt for Nord-Koreas væpnede styrker; eller
b) eksport av produktet kan bidra til å støtte eller styrke den operasjonelle kapasiteten til de væpnede styrkene fra
en annen stat enn Nord-Korea.
2.
Det er forbudt å kjøpe, importere eller transportere produkter til Nord-Korea vist til i nr. 1 dersom importøren
og transportøren vet eller har grunn til å tro at vilkårene i bokstav a) eller b) er oppfylt.
3.
Uavhengig av nr. 1 kan de relevante kompetente myndigheter i en medlemsstat som oppført på nettsidene i
vedlegg II, gi tillatelse til salg, levering, overførsel eller eksport av et produkt til Nord-Korea, eller kjøp, import eller
transport av et produkt fra Nord-Korea, dersom:
a) produktet ikke omhandler fremstilling, utvikling, vedlikehold eller anvendelse av produkter til militære formål
eller utvikling eller forsørgelse av militært personell, og de kompetente myndighetene har fastslått at produktet
ikke direkte vil bidra til utviklingen av Nord-Koreas væpnede styrkers operasjonelle kapasitet, eller til eksport
som støtter eller styrker den operasjonelle kapasiteten til væpnede styrker fra en annen stat enn Nord-Korea,
b) sanksjonskomitéen etter en konkret og individuell vurdering har fastslått at en bestemt levering, et bestemt salg
eller en bestemt overførsel ikke vil være i strid med målene i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874
(2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016), eller
c) de kompetente myndighetene i medlemsstaten finner det godtgjort at aktiviteten utelukkende tjener enten
humanitære eller livsnødvendige formål som ikke vil bli brukt av nordkoreanske personer, enheter eller organer
til å innbringe inntekter, og ikke har tilknytning til noen aktivitet som er forbudt etter FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016), forutsatt at
medlemsstaten forhåndsvarsler sanksjonskomitéen om at beslutning er tatt om å gi slik tillatelse og samtidig
informerer sanksjonskomitéen om tiltak som er tatt for å forhindre at produktet anvendes til et formål som er
forbudt.
4.
Den aktuelle medlemsstat underretter de andre medlemsstatene og EU-kommisjonen vedrørende dens
intensjon om å gi tillatelse etter denne bestemmelsen minst en uke før slik forhåndstillatelse gis.
Art. 3a nr. 3 til 8 skal lyde:
3.
Last innom eller i transitt i EU, herunder flyplasser, havner og frihandelssoner, kan måtte gjennomgå
inspeksjon med formål om å sikre at denne ikke inneholder produkter som er forbudt etter FNs sikkerhetsrådsresolusjon
1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016), inkludert i de følgende tilfeller:
a) dersom lasten har opprinnelse i Nord-Korea.
b) dersom lasten har Nord-Korea som destinasjon.
c) dersom lasten er meglet eller formidlet av Nord-Korea eller nordkoreanske statsborgere, eller av enkeltpersoner
eller enheter som handler på deres vegne eller etter deres anvisning, eller av enheter som eies eller kontrolleres
av dem.
d) dersom lasten er meglet eller formidlet av personer, organer eller enheter som er oppført på listen i vedlegg IV.
e) dersom lasten transporteres på et skip med nordkoreansk flagg, eller i et luftfartøy som er registrert i NordKorea, eller på et skip eller luftfartøy som er statsløst.
7. juni Nr. 603 2016
1304
Norsk Lovtidend
4.
Last innom eller i transitt i EU, herunder i lufthavn eller sjøhavn, som ikke er omfattet av anvendelsesområde
til nr. 3, undergår inspeksjon dersom det er rimelig grunn til å tro at de kan inneholde produkter som er forbudt å selge,
levere, overføre eller eksportere i henhold til EUs forordning (EU) 2016/682, i de følgende tilfeller:
a) dersom lasten har opprinnelse i Nord-Korea,
b) dersom lasten er bestemt for Nord-Korea,
c) dersom lasten er meglet eller formidlet av Nord-Korea eller nordkoreanske statsborgere, eller av enkeltpersoner
eller enheter som handler på deres vegne.
5.
Nr. 3. og 4. påvirker ikke den immunitet og beskyttelse som gjelder for diplomat- og konsulærposter som
fastsatt i Wien-konvensjonen av 1961 om diplomatiske forbindelser og Wien-konvensjonen fra 1963 om konsulære
forbindelser.
6.
Det er forbudt å gi tilgang til havner på EUs territorium til:
a) et skip dersom det er rimelig grunn til å tro at det direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av en person eller
enhet som er oppført på listen i vedlegg IV.
b) et skip dersom det er rimelig grunn til å tro at det inneholder produkter som det etter FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016) er forbudt å
levere, selge, overføre eller eksportere.
c) et skip som har nektet å la seg inspisere etter at skipets flaggstat eller registreringsstat har gitt tillatelse til slik
inspeksjon.
d) et skip som fører Nord-Koreas flagg eller et statsløst skip som nekter å la seg inspisere.
Forbudet i første avsnitt kommer ikke til anvendelse:
a) i nødstilfelle,
b) dersom et skip anløper havn med formål om inspeksjon, eller
c) i de situasjoner hvor et skip returnerer til sin opprinnelseshavn.
7.
Det er forbudt for ethvert luftfartøy å lette, lande eller fly over EUs territorium, dersom det er rimelig grunn
til å tro at luftfartøyet inneholder produkter som er forbudt å levere, selge, overføre eller eksportere etter FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
Forbudet i første avsnitt kommer ikke til anvendelse:
a) dersom luftfartøyet lander med formål om inspeksjon,
b) i tilfeller av nødlanding.
8.
Uavhengig av forbudet i nr. 6, første avsnitt, kan de relevante kompetente myndigheter i medlemsstaten som
oppført på nettsidene i vedlegg II, gi tillatelse for et skip å anløpe en havn, såfremt sanksjonskomitéen på forhånd har
fastslått at det er nødvendig for humanitære formål eller til andre formål som er i overensstemmelse med målene i FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
Art. 5a nr. 1 erstattes av:
1a.
Det er forbudt for kreditt- og finansinstitusjoner som er omfattet av formålet til art. 16:
a) å åpne en bankkonto hos en kreditt- eller finansinstitusjon som er hjemmehørende i Nord-Korea, eller hos en
kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2,
b) å etablere bankforbindelser med en kreditt- eller finansinstitusjon som er hjemmehørende i Nord-Korea, eller
hos en kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2,
c) å åpne representasjonskontorer i Nord-Korea eller opprette nye filialer eller datterselskaper i Nord-Korea,
d) å etablere joint ventures med, eller erverve eierskapsinteresser i, en kreditt- eller finansinstitusjon som er
hjemmehørende i Nord-Korea eller hos en kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2.
1b.
Uavhengig av forbudene i nr. 1a bokstav a) og d), kan relevante kompetente myndigheter i medlemsstaten
som oppført på nettsidene i vedlegg II, gi tillatelse til transaksjoner dersom sanksjonskomitéen på forhånd har godkjent
dem.
1c.
Den aktuelle medlemsstat skal gi de øvrige medlemsstatene og EU-kommisjonen melding om alle tillatelser
gitt i medhold av nr. 1b.
1d.
Kreditt- og finansinstitusjoner som er omfattet av artikkel 16, skal senest den 31. mai 2016:
a) stenge bankkonti hos en kreditt- eller finansinstitusjon som er hjemmehørende i Nord-Korea, eller hos en kreditteller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2,
b) avbryte korrespondentbankforbindelser med en kreditt- eller finansinstitusjon som er hjemmehørende i NordKorea, eller hos en kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2,
c) lukke representasjonskontorer, filialer og datterselskaper i Nord-Korea,
d) avvikle joint ventures med en kreditt- eller finansinstitusjon som er hjemmehørende i Nord-Korea, eller hos en
kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2,
e) gi avkall på eierskapsinteresser i et kreditt- eller finansinstitusjon som er hjemmehørende i Nord-Korea, eller
hos en kreditt- eller finansinstitusjon omtalt i artikkel 11a nr. 2,
1e.
Forpliktelsene i nr. 1d bokstav a) og c) kommer til anvendelse såfremt de kompetente myndigheter i
medlemsstaten som oppført på nettsidene i vedlegg II, på grunnlag av troverdige opplysninger har fastslått at
aktivitetene i nr. 1d bokstav a) og c) kan bidra til Nord-Koreas nukleære eller ballistiske missilprogrammer eller andre
7. juni Nr. 603 2016
1305
Norsk Lovtidend
aktiviteter forbudt etter FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270
(2016) eller EUs rådsforordning (EU) 2016/682, og den aktuelle kreditt- eller finansinstitusjon er underrettet om dette.
Dersom en kreditt- eller finansinstitusjon som faller inn under anvendelsesområdet til art. 16 har mistanke om at
en aktivitet de deltar i, og som er beskrevet i nr. 1d bokstav a) og c), kan bidra til Nord-Koreas nukleære eller ballistiske
missilprogrammer eller andre aktiviteter som er forbudt etter FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009),
2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016) eller EUs rådsforordning (EU) 2016/682, skal de straks underrette de
kompetente myndigheter i aktivitetens medlemsstat sammen med informasjon om grunnen til at de har mistanke om
at de bidrar til slik aktivitet.
1f.
Uavhengig av nr. 1d bokstav a) og c) kan de relevante kompetente myndigheter i medlemsstaten som oppført
på nettsidene i vedlegg II, gi tillatelse til at visse representasjonskontorer, datterselskaper eller bankkonti fortsetter å
være i drift, forutsatt at sanksjonskomitéen på forhånd og etter en konkret og individuell vurdering har godkjent at de
aktuelle aktiviteter eller transaksjoner er nødvendig for levering av humanitær bistand eller for diplomatiske
representasjoners aktiviteter i Nord-Korea i henhold til Wien-konvensjonen om diplomatiske forbindelser eller FNs
aktiviteter, eller FNs særorganisasjoners aktiviteter eller til andre formål som er i overensstemmelse med FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
1g.
Den aktuelle medlemsstat gir de øvrige medlemsstatene samt EU-kommisjonen meddelelse om alle tillatelser
gitt i medhold av nr. 1f.
Art. 5a nr. 2 ny bokstav e) skal lyde:
e) å drive eller fremme driften av et representasjonskontor, en filial, eller et datterselskap av en kreditt- eller
finansinstitusjon som er hjemmehørende i Nord-Korea, aller av en kreditt- eller finansinstitusjon som omtalt i
art. 11a nr. 2.
Art. 6 ny nr. 6 og 7 skal lyde:
6.
Det er forbudt å skaffe midler eller økonomiske ressurser til personer, enheter eller organer i Nord-Koreas
regjering, Nord-Koreas arbeiderparti, personer eller enheter som handler på deres vegne eller etter deres anvisning,
eller enheter som eies eller kontrolleres av dem, hvor det er fastslått at de aktuelle personer, enheter eller organer har
forbindelser til Nord-Koreas nukleære eller ballistiske missilprogrammer eller andre aktiviteter som er forbudt etter
FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
7.
Forbudet i nr. 6 kommer ikke til anvendelse i tilfeller av behov for midler, finansielle aktiva og økonomiske
ressurser til aktiviteter som utføres av Nord-Koreas oppdrag ved FN og FNs særorganisasjoner, samt tilknyttede
organisasjoner eller Nord-Koreas øvrige diplomatiske og konsulære representasjoner, eller i tilfeller av at
medlemsstatenes kompetente myndigheter som oppført på nettsidene i vedlegg II, har fått forhåndsgodkjennelse av
sanksjonskomitéen etter en konkret og individuell vurdering av at det er behov for midlene, de finansielle aktiva eller
de økonomiske ressursene, til levering av humanitær bistand, atomnedrustning eller andre formål i overensstemmelse
med målene i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2270 (2016).
Ny art. 6a skal lyde:
Artikkel 6a
Det er forbudt, direkte eller indirekte, å delta i joint ventures aller andre forretningsforbindelser med de enheter
som er oppført i vedlegg IV, og med fysiske personer eller enheter som handler for eller på vegne av, eller etter
anvisning fra disse.
Ny art. 8a skal lyde:
Artikkel 8a
1.
Uavhengig av art. 6(4) kan de kompetente myndigheter i en medlemsstat som oppført på internettsidene i
vedlegg II, gi tillatelse til å stille visse fryste midler eller økonomiske ressurser til rådighet for Korean National
Insurance Corporation (KNIC), hvor dette er nødvendig for utbetaling av forsikringspremie under en forsikringsavtale
med en statsborger i en medlemsstat, eller en juridisk person, en enhet eller ett organ, som er stiftet eller opprettet i
henhold til en medlemsstats lovgivning, forutsatt at betalingen:
a) utelukkende gjøres med henblikk på aktiviteter som det etter denne forskriften ikke er forbudt å drive med for
statsborgere, juridiske personer, enheter eller organer i en medlemsstat eller som er stiftet eller opprettet i
henhold til en medlemsstats lovgivning;
b) ikke direkte eller indirekte er til fordel for personer, enheter eller organer, som er oppført på listen i vedlegg IV,
V eller Va, med unntak av KNIC.
2.
Statsborgere i en medlemsstat og juridiske personer, enheter eller organer som er stiftet eller opprettet i
henhold til en medlemsstats lovgivning, kan motta betalinger fra KNIC etter forhåndstillatelse fra de kompetente
myndigheter i medlemsstatene som oppført på nettsidene i vedlegg II. En slik tillatelse kan gis, forutsatt at betalingen:
a) er forfalt i henhold til en kontrakt vedrørende forsikringsytelser som omtalt i nr. 1 bokstav a), eller i henhold til
en kontrakt vedrørende forsikringsytelser som tilbys av KNIC, i forbindelse med skade som er forårsaket på EUs
territorium av en part i en slik kontrakt,
7. juni Nr. 603 2016
1306
Norsk Lovtidend
b)
ikke direkte eller indirekte er til fordel for personer, enheter eller organer som er oppført på listen i vedlegg IV,
V eller Va,
c) ikke bidrar til en aktivitet som er forbudt etter denne forskriften,
d) ikke resulterer i frigivelse av KNICs pengemidler eller økonomiske ressurser utenfor Nord-Korea.
3.
De forhåndstillatelser som er regulert i nr. 1 og 2 er ikke påkrevd i de tilfeller hvor betalingen til eller fra
KNIC er nødvendig for offisielle formål med den aktuelle medlemsstats diplomatiske eller konsulære oppdrag i NordKorea.
4.
Uavhengig av art. 6 nr. 2. kan de kompetente myndigheter i en medlemsstat som oppført på internettsidene i
vedlegg II, gi tillatelse til å stille visse fryste midler eller økonomiske ressurser til rådighet for KNICs på de betingelser
myndighetene finner hensiktsmessig, etter å ha fastslått at:
a) midlene eller de økonomiske ressursene utelukkende skal brukes av KNIC til betaling av en fordring som er
forfalt i henhold til en kontrakt inngått før den 1. april 2016,
b) kontrakten ikke direkte eller indirekte har forbindelse med en aktivitet som er forbudt etter denne forskriften,
c) betalingen ikke direkte eller indirekte er til fordel for personer, enheter eller organer som er oppført på listen i
vedlegg IV, V eller Va.
Den aktuelle medlemsstat underretter de øvrige medlemsstatene samt EU-kommisjonen om alle tillatelser som gis
i medhold av denne bestemmelsen.
Ny art. 9c skal lyde:
Artikkel 9c
Det er forbudt å yte finansiell støtte til handel med Nord-Korea, herunder eksportkreditter, garantier eller forsikring
til personer eller enheter som er involvert i slik handel, såfremt den aktuelle finansielle støtte kan bidra til Nord-Koreas
nukleære eller ballistiske missilprogrammer eller andre aktiviteter forbudt etter FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718
(2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
Art. 11b skal lyde:
Artikkel 11b
1.
a)
Det er forbudt å:
leie eller befrakte skip eller luftfartøy eller levere besetningspersonell-tjenester til Nord-Korea, personer eller
enheter som er oppført på listen i vedlegg IV, andre nordkoreanske enheter, eller andre personer eller enheter
som har bidratt til brudd på bestemmelsene i FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087
(2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016), eller personer eller enheter som handler på vegne av eller etter anvisning
fra slike personer eller enheter, samt enheter som eies eller kontrolleres av disse,
b) eie, leie, drive eller forsikre skip med nordkoreansk flagg eller levere klassifiseringstjenester for fartøy til de
aktuelle skip eller tilknyttede tjenester,
c) innregistrere eller føre register over skip som eies, drives eller bemannes av Nord-Korea eller av nordkoreanske
statsborgere, eller skip som er avregistrert i en annen stat i henhold til punkt 19 i FNs sikkerhetsrådsresolusjon
2270 (2016).
2.
Uavhengig av forbudet i nr.1a bokstav a), kan de kompetente myndigheter i medlemsstaten som oppført på
internettsiden i vedlegg II, gi tillatelse til å befrakte og yte besetningspersonell-tjenester, såfremt medlemsstaten på
forhånd og etter en konkret og individuell vurdering på forhånd har gitt sanksjonskomitéen melding om dette, samt har
gitt sanksjonskomitéen opplysninger som påviser at de aktuelle aktivitetene er aktiviteter som utelukkende tjener
livsnødvendige formål og ikke vil bli anvendt for å innbringe inntekter til nordkoreanske personer eller enheter, med
tillegg av opplysninger om hvilke tiltak som er truffet for å hindre at slike aktiviteter bidrar til overtredelse av FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087 (2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
3.
Uavhengig av forbudet i nr. 1 bokstav b) og c) kan det gis tillatelse til å eie, leie, drive eller befrakte skip som
fører nordkoeansk flagg, eller leverer klassifiseringstjenester for fartøy til de aktuelle skip, eller tjenester i tilknytning
hertil, eller til å innregistrere eller føre register over skip som eies, drives eller bemannes av Nord-Korea eller
nordkoreanske statsborgere, såfremt kompetente myndigheter i medlemsstaten som oppført på nettsidene i vedlegg II,
på forhånd og etter en konkret og individuell vurdering har sendt sanksjonskomitéen nærmere opplysninger om
aktivitetene, herunder navnene på de personer og enheter som deltar i de aktuelle aktivitetene. Opplysningene skal
godtgjøre at de aktuelle aktivitetene utelukkende tjener livsnødvendige formål og ikke vil bli anvendt for å innbringe
inntekter for nordkoreanske personer eller enheter, og det skal i tillegg gis opplysninger om hvilke tiltak som er truffet
for å hindre at slike aktiviteter bidrar til overtredelse av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1718 (2006), 1874 (2009), 2087
(2013), 2094 (2013) eller 2270 (2016).
4.
Den aktuelle medlemsstat underretter de øvrige medlemsstatene samt EU-kommisjonen om alle tillatelser
som gis i medhold av nr. 2 og 3.
Art. 13 nr. 1 ny bokstav f skal lyde:
f) å endre vedlegg Ic, Id og Ie på grunnlag av avgjørelse fra enten sanksjonskomitéen eller FNs Sikkerhetsråd, eller
avgjørelser som fattes vedrørende disse vedleggene gjennom EUs rådsbeslutning 2013/183/FUSP.
7. juni Nr. 603 2016
1307
Norsk Lovtidend
Ny art. 13a skal lyde:
Artikkel 13a
Det er forbudt å forsettlig delta i aktiviteter som har til formål eller følge å omgå forbudene i denne forordning.
Nytt vedlegg Ic skal lyde:
Vedlegg Ic.
Gold, titanium ore, vanadium ore and rare earth minerals referred to in Article 2(4)
Code
ex 2530 90 00
ex 2612
ex 2614 00 00
ex 2615 90 00
ex 2616 90 00
Description
Ores of the rare earth metals
Monazites and other ores used solely or principally for the extraction of uranium or
thorium
Titanium ore
Vanadium ore
Gold'.
Nytt vedlegg Id skal lyde:
Vedlegg Id.
Coal, iron and iron ore referred to in Article 2(4)
Code
ex 2601
2701
2702
2703
2704
7201
7202
7203
7204 10 00
ex 7204 30 00
ex 7204 41
ex 7204 49
ex 7204 50 00
ex 7205 10 00
ex 7205 29 00
ex 7206 10 00
ex 7206 90 00
ex 7207
ex 7208
ex 7209
ex 7210
ex 7211
ex 7212
ex 7214
ex 7215
ex 7216
ex 7217
Description
Iron ore
Coal, briquettes, ovoids and similar solid fuels manufactured from coal
Lignite, whether or not agglomerated, excluding jet
Peat (including peat litter), whether or not agglomerated
Coke and semi-coke of coal, of lignite or of peat, whether or not agglomerated;
retort carbon
Pig iron and spiegeleisen in pigs, blocks or other primary forms
Ferro-alloy
Ferrous products obtained by direct reduction of iron ore and other spongy ferrous
products, in lumps, pellets or similar forms; iron having a minimum purity by
weight of 99,94 %, in lumps, pellets or similar forms
Waste and scrap of cast iron
Waste and scrap of tinned iron or steel
Other waste and scrap: Turnings, shavings, chips, milling waste, sawdust, filings,
trimmings and stampings, whether or not in bundles
Other waste and scrap: Other
Other waste and scrap: Remelting scrap ingot
Granules
Powders, other than of alloy steel
Ingots
Other
Semi-finished products of iron or non-alloy steel:
Flat-rolled products of iron or non-alloy steel, of a width of 600 mm or more, hotrolled, not clad, plated or coated:
Flat-rolled products of iron or non-alloy steel, of a width of 600 mm or more, coldrolled (cold-reduced), not clad, plated or coated:
Flat-rolled products of iron or non-alloy steel, of a width of 600 mm or more, clad,
plated or coated:
Flat-rolled products of iron or non-alloy steel, of a width of less than 600 mm, not
clad, plated or coated:
Flat-rolled products of iron or non-alloy steel, of a width of less than 600 mm, clad,
plated or coated:
Other bars and rods of iron or non-alloy steel, not further worked than forged, hotrolled, hot-drawn or hot-extruded, but including those twisted after rolling:
Other bars and rods of iron or non-alloy steel:
Angles, shapes and sections of iron or non-alloy steel:
Wire of iron or non-alloy steel:.
7. juni Nr. 603 2016
1308
Norsk Lovtidend
Nytt vedlegg Ie skal lyde:
Vedlegg Ie.
Aviation fuel referred to in Article 2(1)(b)
Code
from 2710 12 31 till 2710 12 59
2710 12 70
2710192100
2710192500
Description
Gasoline
Naptha-type jet fuel
Kerosene-type jet fuel
Kerosene-type rocket fuel.
Vedlegg III erstattes av:
Vedlegg III.
Luxury goods referred to in Article 4
1. Pure-Bred Horses
ex
0101 21 00
0101 29 90
Pure-bred breeding animals
Other
2. Caviar and caviar substitutes
1604 31 00
1604 32 00
Caviar
Caviar substitutes
3. Truffles and preparations thereof
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
0709 59 50
0710 80 69
0711 59 00
0712 39 00
2001 90 97
2003 90 10
2103 90 90
2104 10 00
2104 20 00
2106 00 00
Truffles
Other
Other
Other
Other
Truffles
Other
Soups and broths and preparations therefor
Homogenised composite food preparations
Food preparations not elsewhere specified or included
4. High quality wines (including sparkling wines), spirits and spirituous beverages
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
2204 10 11
2204 10 91
2204 10 93
2204 10 94
2204 10 96
2204 10 98
2204 21 00
2204 29 00
2205 00 00
ex
2206 00 00
ex
2207 10 00
ex
2208 00 00
Champagne
Asti spumante
Other
With a protected geographical indication (PGI)
Other varietal wines
Other
In containers holding 2 litres or less
Other
Vermouth and other wine of fresh grapes flavoured with plants or
aromatic substances
Other fermented beverages (for example, cider, perry, mead);
mixtures of fermented beverages and mixtures of fermented
beverages and non-alcoholic beverages, not elsewhere specified or
included
Undenatured ethyl alcohol of an alcoholic strength by volume of 80
% vol or higher
Undenatured ethyl alcohol of an alcoholic strength by volume of
less than 80 % vol; spirits, liqueurs and other spirituous beverages
7. juni Nr. 603 2016
1309
Norsk Lovtidend
5. High quality cigars and cigarillos
ex
ex
2402 10 00
2402 90 00
Cigars, cheroots and cigarillos, containing tobacco
Other
6. Luxury perfumes, toilet waters and cosmetics, including beauty and make-up products
ex
ex
3303 00 00
3304 00 00
ex
ex
3305 00 00
3307 00 00
ex
6704 00 00
Perfumes and toilet waters
Beauty or make-up preparations and preparations for the care of the
skin (other than medicaments), including sunscreen or suntan
preparations; manicure or pedicure preparations
Preparations for use on the hair
Pre-shave, shaving or aftershave preparations, personal deodorants,
bath preparations, depilatories and other perfumery, cosmetic or
toilet preparations, not elsewhere specified or included; prepared
room deodorisers, whether or not perfumed or having disinfectant
properties
Wigs, false beards, eyebrows and eyelashes, switches and the like,
of human or animal hair or of textile materials; articles of human
hair not elsewhere specified or included
7. High quality leather, saddlery and travel goods, handbags and similar articles
ex
4201 00 00
ex
4202 00 00
ex
ex
4205 00 90
9605 00 00
Saddlery and harness for any animal (including traces, leads, knee
pads, muzzles, saddle-cloths, saddlebags, dog coats and the like), of
any material
Trunks, suitcases, vanity cases, executive-cases, briefcases, school
satchels, spectacle cases, binocular cases, camera cases, musical
instrument cases, gun cases, holsters and similar containers;
travelling-bags, insulated food or beverages bags, toilet bags,
rucksacks, handbags, shopping-bags, wallets, purses, map-cases,
cigarette-cases, tobacco-pouches, tool bags, sports bags, bottlecases, jewellery boxes, powder boxes, cutlery cases and similar
containers, of leather or of composition leather, of sheeting of
plastics, of textile materials, of vulcanised fibre or of paperboard, or
wholly or mainly covered with such materials or with paper
Other
Travel sets for personal toilet, sewing or shoe or clothes cleaning
8. High quality garments, clothing accessories and shoes (regardless of their material)
ex
4203 00 00
ex
ex
4303 00 00
6101 00 00
ex
6102 00 00
ex
6103 00 00
ex
6104 00 00
ex
ex
6105 00 00
6106 00 00
ex
6107 00 00
Articles of apparel and clothing accessories, of leather or of
composition leather
Articles of apparel, clothing accessories and other articles of furskin
Men's or boys' overcoats, car coats, capes, cloaks, anoraks
(including ski jackets), windcheaters, wind-jackets and similar
articles, knitted or crocheted, other than those of heading 6103
Women's or girls' overcoats, car coats, capes, cloaks, anoraks
(including ski jackets), windcheaters, wind-jackets and similar
articles, knitted or crocheted, other than those of heading 6104
Men's or boys' suits, ensembles, jackets, blazers, trousers, bib and
brace overalls, breeches and shorts (other than swimwear), knitted
or crocheted
Women's or girls' suits, ensembles, jackets, blazers, dresses, skirts,
divided skirts, trousers, bib and brace overalls, breeches and shorts
(other than swimwear), knitted or crocheted
Men's or boys' shirts, knitted or crocheted
Women's or girls' blouses, shirts and shirt-blouses, knitted or
crocheted
Men's or boys' underpants, briefs, nightshirts, pyjamas, bathrobes,
dressing gowns and similar articles, knitted or crocheted
7. juni Nr. 603 2016
1310
ex
6108 00 00
ex
ex
6109 00 00
6110 00 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
6111 00 00
6112 11 00
6112 12 00
6112 19 00
6112 20 00
6112 31 00
6112 39 00
6112 41 00
6112 49 00
6113 00 10
6113 00 90
6114 00 00
6115 00 00
ex
ex
6116 00 00
6117 00 00
ex
6201 00 00
ex
6202 00 00
ex
6203 00 00
ex
6204 00 00
ex
ex
ex
6205 00 00
6206 00 00
6207 00 00
ex
6208 00 00
ex
ex
6209 00 00
6210 10 00
6210 20 00
6210 30 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
6210 40 00
6210 50 00
6211 11 00
6211 12 00
6211 20 00
6211 32 00
6211 33 00
6211 39 00
6211 42 00
6211 43 00
6211 49 00
6212 00 00
ex
6213 00 00
Norsk Lovtidend
Women's or girls' slips, petticoats, briefs, panties, nightdresses,
pyjamas, négligés, bathrobes, dressing gowns and similar articles,
knitted or crocheted
T-shirts, singlets and other vests, knitted or crocheted
Jerseys, pullovers, cardigans, waistcoats and similar articles, knitted
or crocheted
Babies' garments and clothing accessories, knitted or crocheted
Of cotton
Of synthetic fibres
Of other textile materials
Ski suits
Of synthetic fibres
Of other textile materials
Of synthetic fibres
Of other textile materials
Of knitted or crocheted fabrics of heading 5906
Other
Other garments, knitted or crocheted
Pantyhose, tights, stockings, socks and other hosiery, including
graduated compression hosiery (for example, stockings for varicose
veins) and footwear without applied soles, knitted or crocheted
Gloves, mittens and mitts, knitted or crocheted
Other made-up clothing accessories, knitted or crocheted; knitted or
crocheted parts of garments or of clothing accessories
Men's or boys' overcoats, car coats, capes, cloaks, anoraks
(including ski jackets), windcheaters, wind-jackets and similar
articles, other than those of heading 6203
Women's or girls' overcoats, car coats, capes, cloaks, anoraks
(including ski jackets), windcheaters, wind-jackets and similar
articles, other than those of heading 6204
Men's or boys' suits, ensembles, jackets, blazers, trousers, bib and
brace overalls, breeches and shorts (other than swimwear)
Women's or girls' suits, ensembles, jackets, blazers, dresses, skirts,
divided skirts, trousers, bib and brace overalls, breeches and shorts
(other than swimwear)
Men's or boys' shirts
Women's or girls' blouses, shirts and shirt-blouses
Men's or boys' singlets and other vests, underpants, briefs,
nightshirts, pyjamas, bathrobes, dressing gowns and similar articles
Women's or girls' singlets and other vests, slips, petticoats, briefs,
panties, nightdresses, pyjamas, négligés, bathrobes, dressing gowns
and similar articles
Babies' garments and clothing accessories
Of fabrics of heading 5602 or 5603
Other garments, of the type described in subheadings 6201 11 to
6201 19
Other garments, of the type described in subheadings 6202 11 to
6202 19
Other men's or boys' garments
Other women's or girls' garments
Men's or boys'
Women's or girls'
Ski suits
Of cotton
Of man-made fibres
Of other textile materials
Of cotton
Of man-made fibres
Of other textile materials
Brassières, girdles, corsets, braces, suspenders, garters and similar
articles and parts thereof, whether or not knitted or crocheted
Handkerchiefs
7. juni Nr. 603 2016
1311
ex
ex
ex
ex
6214 00 00
6215 00 00
6216 00 00
6217 00 00
ex
6401 00 00
ex
6402 20 00
ex
ex
ex
ex
6402 91 00
6402 99 00
6403 19 00
6403 20 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
6403 40 00
6403 51 00
6403 59 00
6403 91 00
6403 99 00
6404 19 10
6404 20 00
6405 00 00
6504 00 00
ex
6505 00 10
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
6505 00 30
6505 00 90
6506 99 00
6601 91 00
6601 99 00
6602 00 00
9619 00 81
Norsk Lovtidend
Shawls, scarves, mufflers, mantillas, veils and the like
Ties, bow ties and cravats
Gloves, mittens and mitts
Other made-up clothing accessories; parts of garments or of clothing
accessories, other than those of heading 6212
Waterproof footwear with outer soles and uppers of rubber or of
plastics, the uppers of which are neither fixed to the sole nor
assembled by stitching, riveting, nailing, screwing, plugging or
similar processes
Footwear with upper straps or thongs assembled to the sole by
means of plugs
Covering the ankle
Other
Other
Footwear with outer soles of leather, and uppers which consist of
leather straps across the instep and around the big toe
Other footwear, incorporating a protective metal toecap
Covering the ankle
Other
Covering the ankle
Other
Slippers and other indoor footwear
Footwear with outer soles of leather or composition leather
Other footwear
Hats and other headgear, plaited or made by assembling strips of
any material, whether or not lined or trimmed
Of fur felt or of felt of wool and fur, made from the hat bodies,
hoods or plateaux of heading 6501 00 00
Peaked caps
Other
Of other materials
Having a telescopic shaft
Other
Walking sticks, seat-sticks, whips, riding-crops and the like
Napkins and napkin liners for babies
9. Hand-knotted carpets, handwoven rugs and tapestries
ex
5701 00 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
5702 10 00
5702 20 00
5702 31 80
5702 32 90
5702 39 00
5702 41 90
5702 42 90
5702 50 00
5702 91 00
5702 92 00
5702 99 00
5703 00 00
ex
5704 00 00
ex
5705 00 00
ex
5805 00 00
Carpets and other textile floor coverings, knotted, whether or not
made up
'Kelem', 'Schumacks', 'Karamanie' and similar hand-woven rugs
Floor coverings of coconut fibres (coir)
Other
Other
Of other textile materials
Other
Other
Other, not of pile construction, not made up
Of wool or fine animal hair
Of man-made textile materials
Of other textile materials
Carpets and other textile floor coverings, tufted, whether or not
made up
Carpets and other textile floor coverings, of felt, not tufted or
flocked, whether or not made up
Other carpets and other textile floor coverings, whether or not made
up
Hand-woven tapestries of the type Gobelins, Flanders, Aubusson,
Beauvais and the like, and needle-worked tapestries (for example,
petit point, cross stitch), whether or not made up
7. juni Nr. 603 2016
1312
Norsk Lovtidend
10. Pearls, precious and semi-precious stones, articles of pearls, jewellery, gold- or silversmith articles
7101 00 00
7102 00 00
7103 00 00
7104 20 00
7104 90 00
7105 00 00
7106 00 00
7107 00 00
7108 00 00
7109 00 00
7110 11 00
7110 19 00
7110 21 00
7110 29 00
7110 31 00
7110 39 00
7110 41 00
7110 49 00
7111 00 00
7113 00 00
7114 00 00
7115 00 00
7116 00 00
Pearls, natural or cultured, whether or not worked or graded but not
strung, mounted or set; pearls, natural or cultured, temporarily
strung for convenience of transport
Diamonds, whether or not worked, but not mounted or set
Precious stones (other than diamonds) and semi-precious stones,
whether or not worked or graded but not strung, mounted or set;
ungraded precious stones (other than diamonds) and semi-precious
stones, temporarily strung for convenience of transport
Other, unworked or simply sawn or roughly shaped
Other
Dust and powder of natural or synthetic precious or semi-precious
stones
Silver (including silver plated with gold or platinum), unwrought or
in semi-manufactured forms, or in powder form
Base metals clad with silver, not further worked than semimanufactured
Gold (including gold plated with platinum), unwrought or in semimanufactured forms, or in powder form
Base metals or silver, clad with gold, not further worked than semimanufactured
Unwrought or in powder form
Other
Unwrought or in powder form
Other
Unwrought or in powder form
Other
Unwrought or in powder form
Other
Base metals, silver or gold, clad with platinum, not further worked
than semi-manufactured
Articles of jewellery and parts thereof, of precious metal or of metal
clad with precious metal
Articles of goldsmiths' or silversmiths' wares and parts thereof, of
precious metal or of metal clad with precious metal
Other articles of precious metal or of metal clad with precious metal
Articles of natural or cultured pearls, precious or semi-precious
stones (natural, synthetic or reconstructed)
11. Coins and banknotes, not being legal tender
ex
ex
4907 00 30
7118 10 00
7118 90 00
Banknotes
Coin (other than gold coin), not being legal tender
Other
12. Cutlery of precious metal or plated or clad with precious metal
7114 00 00
ex
7115 00 00
8214 00 00
ex
8215 00 00
ex
9307 00 00
Articles of goldsmiths' or silversmiths' wares and parts thereof, of
precious metal or of metal clad with precious metal
Other articles of precious metal or of metal clad with precious metal
Other articles of cutlery (for example, hair clippers, butchers' or
kitchen cleavers, choppers and mincing knives, paperknives);
manicure or pedicure sets and instruments (including nail files)
Spoons, forks, ladles, skimmers, cake-servers, fish-knives, butterknives, sugar tongs and similar kitchen or tableware
Swords, cutlasses, bayonets, lances and similar arms and parts
thereof and scabbards and sheaths therefor
7. juni Nr. 603 2016
1313
Norsk Lovtidend
13. High quality tableware of porcelain, china, stone- or earthenware or fine pottery
ex
6911 00 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
6912 00 23
6912 00 25
6912 00 83
6912 00 85
6914 10 00
6914 90 00
Tableware, kitchenware, other household articles and toilet articles,
of porcelain or china
Stoneware
Earthenware or fine pottery
Stoneware
Earthenware or fine pottery
Of porcelain or china
Other
14. Items of lead crystal
ex
ex
ex
7009 91 00
7009 92 00
7010 00 00
ex
ex
ex
ex
ex
7013 22 00
7013 33 00
7013 41 00
7013 91 00
7018 10 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
7018 90 00
7020 00 80
9405 10 50
9405 20 50
9405 50 00
9405 91 00
Unframed
Framed
Carboys, bottles, flasks, jars, pots, phials, ampoules and other
containers, of glass, of a kind used for the conveyance or packing of
goods; preserving jars of glass; stoppers, lids and other closures, of
glass
Of lead crystal
Of lead crystal
Of lead crystal
Of lead crystal
Glass beads, imitation pearls, imitation precious or semi-precious
stones and similar glass smallwares
Other
Other
Of glass
Of glass
Non-electrical lamps and lighting fittings
Of glass
15. High end electronic items for domestic use
ex
8414 51 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
8414 59 00
8414 60 00
8415 10 00
8418 10 00
8418 21 00
8418 29 00
8418 30 00
8418 40 00
8419 81 00
8422 11 00
8423 10 00
ex
8443 12 00
ex
8443 31 00
ex
8443 32 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
8443 39 00
8450 11 00
8450 12 00
8450 19 00
8451 21 00
8452 10 00
Table, floor, wall, window, ceiling or roof fans, with a selfcontained electric motor of an output not exceeding 125 W
Other
Hoods having a maximum horizontal side not exceeding 120 cm
Window or wall types, self-contained or 'split-system'
Combined refrigerator-freezers, fitted with separate external doors
Compression-type
Other
Freezers of the chest type, not exceeding 800 litres capacity
Freezers of the upright type, not exceeding 900 litres capacity
For making hot drinks or for cooking or heating food
Of the household type
Personal weighing machines, including baby scales; household
scales
Offset printing machinery, sheet fed, office type (using sheets with
one side not exceeding 22 cm and the other side not exceeding 36
cm in the unfolded state)
Machines which perform two or more of the functions of printing,
copying or facsimile transmission, capable of connecting to an
automatic data-processing machine or to a network
Other, capable of connecting to an automatic data-processing
machine or to a network
Other
Fully-automatic machines
Other machines, with built-in centrifugal drier
Other
Each of a dry linen capacity not exceeding 10 kg
Sewing machines of the household type
7. juni Nr. 603 2016
1314
ex
8469 00 00
ex
8470 10 00
ex
ex
ex
ex
8470 21 00
8470 29 00
8470 30 00
8471 00 00
ex
ex
8479 60 00
8508 11 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
8508 19 00
8508 60 00
8509 40 00
8509 80 00
8516 31 00
8516 50 00
8516 60 10
8516 71 00
8516 72 00
8516 79 00
8517 11 00
8517 12 00
8517 18 00
8517 61 00
8517 62 00
ex
ex
ex
ex
ex
8517 69 00
8526 91 00
8529 10 31
8529 10 39
8529 10 65
ex
ex
ex
ex
ex
ex
8529 10 69
8531 10 00
8543 70 10
8543 70 30
8543 70 50
8543 70 90
9504 50 00
9504 90 80
Norsk Lovtidend
Typewriters other than printers of heading 8443 ; word-processing
machines
Electronic calculators capable of operation without an external
source of electric power and pocket-size data-recording,
reproducing and displaying machines with calculating functions
Incorporating a printing device
Other
Other calculating machines
Automatic data-processing machines and units thereof; magnetic or
optical readers, machines for transcribing data onto data media in
coded form and machines for processing such data, not elsewhere
specified or included
Evaporative air coolers
Of a power not exceeding 1 500 W and having a dust bag or other
receptacle capacity not exceeding 20 l
Other
Other vacuum cleaners
Food grinders and mixers; fruit or vegetable juice extractors
Other appliances
Hairdryers
Microwave ovens
Cookers (incorporating at least an oven and a hob)
Coffee or tea makers
Toasters
Other
Line telephone sets with cordless handsets
Telephones for cellular networks or for other wireless networks
Other
Base stations
Machines for the reception, conversion and transmission or
regeneration of voice, images or other data, including switching and
routing apparatus
Other
Radio navigational aid apparatus
For reception via satellite
Other
Inside aerials for radio or television broadcast receivers, including
built-in types
Other
Burglar or fire alarms and similar apparatus
Electrical machines with translation or dictionary functions
Aerial amplifiers
Sunbeds, sunlamps and similar suntanning equipment
Other
Video game consoles and machines, other than those of subheading
9504 30
Other
16. High end electrical/electronic or optical apparatus for recording and reproducing sound and images
ex
ex
8519 00 00
8521 00 00
ex
ex
8525 80 30
8525 80 91
ex
ex
8525 80 99
8527 00 00
ex
ex
8528 71 00
8528 72 00
Sound recording or sound reproducing apparatus
Video recording or reproducing apparatus, whether or not
incorporating a video tuner
Digital cameras
Only able to record sound and images taken by the television
camera
Other
Reception apparatus for radio-broadcasting, whether or not
combined, in the same housing, with sound recording or
reproducing apparatus or a clock
Not designed to incorporate a video display or screen
Other, colour
7. juni Nr. 603 2016
1315
ex
9006 00 00
ex
9007 00 00
Norsk Lovtidend
Photographic (other than cinematographic) cameras; photographic
flashlight apparatus and flashbulbs other than discharge lamps of
heading 8539
Cinematographic cameras and projectors, whether or not
incorporating sound recording or reproducing apparatus
17. Luxury vehicles for the transport of persons on earth, air or sea including teleferics, chairlifts, skidraglines, traction mechanisms for funiculars, as well as their accessories and spare parts
ex
4011 10 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
4011 20 00
4011 30 00
4011 40 00
4011 69 00
4011 99 00
7009 10 00
8407 00 00
ex
8408 00 00
ex
8409 00 00
ex
8411 00 00
8428 60 00
ex
8431 39 00
ex
8483 00 00
ex
8511 00 00
ex
ex
ex
ex
ex
8512 20 00
8512 30 10
8512 30 90
8512 40 00
8544 30 00
ex
8603 00 00
ex
8605 00 00
ex
ex
8607 00 00
8702 00 00
ex
8703 00 00
ex
8706 00 00
Of a kind used on motor cars (including station wagons and racing
cars)
Of a kind used on buses or lorries
Of a kind used on aircraft
Of a kind used on motorcycles
Other
Other
Rear-view mirrors for vehicles
Spark-ignition reciprocating or rotary internal combustion piston
engines
Compression-ignition internal combustion piston engines (diesel or
semi-diesel engines)
Parts suitable for use solely or principally with the engines of
heading 8407 or 8408
Turbojets, turbopropellers and other gas turbines
Teleferics, chairlifts, ski-draglines, traction mechanisms for
funiculars
Parts and acccessories of teleferics, chairlifts, ski-draglines, traction
mechanisms for funiculars
Transmission shafts (including cam shafts and crank shafts) and
cranks; bearing housings and plain shaft bearings; gears and
gearing; ball or roller screws; gear boxes and other speed changers,
including torque converters; flywheels and pulleys, including pulley
blocks; clutches and shaft couplings (including universal joints)
Electrical ignition or starting equipment of a kind used for sparkignition or compression-ignition internal combustion engines (for
example, ignition magnetos, magneto-dynamos, ignition coils,
sparking plugs and glow plugs, starter motors); generators (for
example, dynamos, alternators) and cut-outs of a kind used in
conjunction with such engines
Other lighting or visual signalling equipment
Burglar alarms of a kind used for motor vehicles
Other
Windscreen wipers, defrosters and demisters
Ignition wiring sets and other wiring sets of a kind used in vehicles,
aircraft or ships
Self-propelled railway or tramway coaches, vans and trucks, other
than those of heading 8604
Railway or tramway passenger coaches, not self-propelled; luggage
vans, post office coaches and other special purpose railway or
tramway coaches, not self-propelled (excluding those of heading
8604 )
Parts of railway or tramway locomotives or rolling stock
Motor vehicles for the transport of ten or more persons, including
the driver
Motor cars and other motor vehicles principally designed for the
transport of persons (other than those of heading 8702 ), including
station wagons and racing cars, including snowmobiles valued over
2 000 USD
Chassis fitted with engines, for the motor vehicles of headings 8701
to 8705
7. juni Nr. 603 2016
1316
ex
8707 00 00
ex
8708 00 00
ex
8711 00 00
ex
8712 00 00
ex
ex
8714 00 00
8716 10 00
ex
ex
ex
8716 40 00
8716 90 00
8801 00 00
ex
ex
ex
8802 11 00
8802 12 00
8802 20 00
ex
8802 30 00
ex
8802 40 00
ex
ex
ex
ex
ex
ex
8803 10 00
8803 20 00
8803 30 00
8803 90 10
8803 90 90
8805 10 00
ex
8901 10 00
ex
8901 90 00
ex
8903 00 00
Norsk Lovtidend
Bodies (including cabs), for the motor vehicles of headings 8701 to
8705
Parts and accessories of the motor vehicles of headings 8701 to
8705
Motorcycles (including mopeds) and cycles fitted with an auxiliary
motor, with or without side-cars; side-cars
Bicycles and other cycles (including delivery tricycles), not
motorised
Parts and accessories of vehicles of headings 8711 to 8713
Trailers and semi-trailers of the caravan type, for housing or
camping
Other trailers and semi-trailers
Parts
Balloons and dirigibles; gliders, hang gliders and other nonpowered aircraft
Of an unladen weight not exceeding 2 000 kg
Of an unladen weight exceeding 2 000 kg
Aeroplanes and other aircraft, of an unladen weight not exceeding 2
000 kg
Aeroplanes and other aircraft, of an unladen weight exceeding 2 000
kg but not exceeding 15 000 kg
Aeroplanes and other aircraft, of an unladen weight exceeding 15
000 kg
Propellers and rotors and parts thereof
Undercarriages and parts thereof
Other parts of aeroplanes or helicopters
Of kites
Other
Aircraft launching gear and parts thereof; deck-arrestor or similar
gear and parts thereof
Cruise ships, excursion boats and similar vessels principally
designed for the transport of persons; ferry-boats of all kinds
Other vessels for the transport of goods and other vessels for the
transport of both persons and goods
Yachts and other vessels for pleasure or sports; rowing boats and
canoes
18. Luxury clocks and watches and their parts
9101 00 00
ex
9102 00 00
ex
ex
9103 00 00
9104 00 00
ex
ex
ex
ex
9105 00 00
9108 00 00
9109 00 00
9110 00 00
ex
ex
9111 00 00
9112 00 00
ex
ex
9113 00 00
9114 00 00
Wristwatches, pocket-watches and other watches, including
stopwatches, with case of precious metal or of metal clad with
precious metal
Wristwatches, pocket-watches and other watches, including
stopwatches, other than those of heading 9101
Clocks with watch movements, excluding clocks of heading 9104
Instrument panel clocks and clocks of a similar type for vehicles,
aircraft, spacecraft or vessels
Other clocks
Watch movements, complete and assembled
Clock movements, complete and assembled
Complete watch or clock movements, unassembled or partly
assembled (movement sets); incomplete watch or clock movements,
assembled; rough watch or clock movements
Watch cases and parts thereof
Clock cases and cases of a similar type for other goods of this
chapter, and parts thereof
Watch straps, watch bands and watch bracelets, and parts thereof
Other clock or watch parts
7. juni Nr. 603 2016
1317
Norsk Lovtidend
19. High quality musical instruments
ex
9201 00 00
ex
9202 00 00
ex
9205 00 00
ex
9206 00 00
ex
9207 00 00
Pianos, including automatic pianos; harpsichords and other
keyboard stringed instruments
Other string musical instruments (for example, guitars, violins,
harps)
Wind musical instruments (for example, keyboard pipe organs,
accordions, clarinets, trumpets, bagpipes), other than fairground
organs and mechanical street organs
Percussion musical instruments (for example, drums, xylophones,
cymbals, castanets, maracas)
Musical instruments, the sound of which is produced, or must be
amplified, electrically (for example, organs, guitars, accordions)
20. Works of art, collectors' pieces and antiques
9700 00 00
Works of art, collectors' pieces and antiques
21. Articles and equipment for sports, including skiing, golf, diving and water sports
ex
ex
ex
ex
ex
ex
ex
4015 19 00
4015 90 00
6210 40 00
6210 50 00
6211 11 00
6211 12 00
6211 20 00
6216 00 00
6402 12 00
6402 19 00
6403 12 00
6403 19 00
6404 11 00
6404 19 90
9004 90 00
9020 00 00
9506 11 00
9506 12 00
9506 19 00
9506 21 00
9506 29 00
9506 31 00
9506 32 00
9506 39 00
9506 40 00
9506 51 00
9506 59 00
9506 61 00
9506 69 10
9506 69 90
9506 70
9506 91
9506 99 10
9506 99 90
9507 00 00
Other
Other
Other men's or boys' garments
Other women's or girls' garments
Men's or boys'
Women's or girls'
Ski suits
Gloves, mittens and mitts
Ski-boots, cross-country ski footwear and snowboard boots
Other
Ski-boots, cross-country ski footwear and snowboard boots
Other
Sports footwear; tennis shoes, basketball shoes, gym shoes, training
shoes and the like
Other
Other
Other breathing appliances and gas masks, excluding protective
masks having neither mechanical parts nor replaceable filters
Skis
Ski-fastenings (ski-bindings)
Other
Sailboards
Other
Clubs, complete
Balls
Other
Articles and equipment for table tennis
Lawn-tennis rackets, whether or not strung
Other
Lawn-tennis balls
Cricket and polo balls
Other
Ice skates and roller skates, including skating boots with skates
attached
Articles and equipment for general physical exercise, gymnastics or
athletics
Cricket and polo equipment, other than balls
Other
Fishing rods, fish-hooks and other line fishing tackle; fish landing
nets, butterfly nets and similar nets; decoy 'birds' (other than those
of heading 9208 or 9705 ) and similar hunting or shooting requisites
7. juni Nr. 604 2016
1318
Norsk Lovtidend
22. Articles and equipment for billiard, automatic bowling, casino games and games operated by coins or
banknotes
9504 20 00
9504 30 00
9504 40 00
9504 50 00
9504 90 80
Articles and accessories for billiards of all kinds
Other games, operated by coins, banknotes, bank cards, tokens or by
any other means of payment, other than automatic bowling alley
equipment
Playing cards
Video game consoles and machines, other than those of subheading
9504 30
Other.
Vedlegg IV skal lyde:
FNs konsoliderte liste over personer og enheter underlagt sanksjoner er tilgjengelig her. Listeførte med landkode
(«Two Digit Country ISO Code») KP er listeført under denne forskrift.
Vedlegg V skal lyde:
EUs konsoliderte liste over personer og enheter underlagt restriktive tiltak er tilgjengelig her. Listeførte med
landkode («programme») PRK er listeført under denne forskrift.
II
Endringene trer i kraft straks.
7. juni Nr. 604 2016
Forskrift til lov om Haagkonvensjonen 1996 om sentralmyndigheten mv.
Hjemmel: Fastsatt av Barne-, og likestillingsdepartementet 7. juni 2016 med hjemmel i lov 4. september 2015 nr. 85 om gjennomføring av
konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for
beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996) § 2 annet ledd. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
§ 1. Sentralmyndigheten
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er sentralmyndighet i Norge for konvensjon 19. oktober 1996 nr. 26 om
jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse
av barn i henhold til artikkel 29 nr. 1.
§ 2. Sentralmyndighetens oppgaver
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal ivareta sentralmyndighetens oppgaver etter Haagkonvensjonen 1996
i samsvar med norske forbehold og erklæringer og eventuelle innsigelser som Norge reiser mot tiltredende stater.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal videre ivareta oppgaver som er tildelt sentralmyndigheten etter lov om
Haagkonvensjonen 1996.
Når det gjelder attester som fylkesmannen kan utstede etter lovens § 8, skal sentralmyndigheten ved behov veilede
fylkesmannen og veilede den som har foreldreansvar eller vergemål og ber om slik attest.
§ 3. Oversettelse av dokumenter mv.
Enhver henvendelse som sendes fra Norge til en sentralmyndighet eller annen myndighet i en konvensjonsstat, skal
være på norsk og skal være ledsaget av en oversettelse til det offisielle språk eller ett av de offisielle språk i den andre
staten eller, dersom dette ikke lar seg gjøre, en oversettelse til engelsk. Når henvendelsen sendes fra
sentralmyndigheten skal denne sørge for oversettelsen, og kostnader ved oversettelse skal dekkes av den person eller
myndighet som sentralmyndigheten bistår.
Enhver henvendelse som sendes til norsk sentralmyndighet eller myndighet, skal være ledsaget av en oversettelse
til norsk, eller, dersom dette ikke lar seg gjøre, en oversettelse til engelsk.
Mellom de nordiske land gjelder konvensjon 17. juni 1981 nr. 1 om nordiske statsborgeres rett til å bruke sitt eget
språk i et annet nordisk land.
§ 4. Betaling for tjenesteytelser
Sentralmyndigheten skal dekke egne utgifter ved anvendelsen av konvensjonen. Sentralmyndigheten har
kompetanse til å beslutte at det skal tas rimelig betaling for tjenesteytelser.
§ 5. Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016.
9. juni Nr. 606 2016
1319
Norsk Lovtidend
8. juni Nr. 605 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fangst av hval i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressursar
(havressurslova) § 12 og forskrift 31. mars 2016 nr. 337 om regulering av fangst av hval i 2016 § 7. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 31. mars 2016 nr. 337 om regulering av fangst av hval i 2016 gjøres følgende endring:
§ 3 første ledd skal lyde:
Fartøy som har tillatelse til å delta i fangst av vågehval kan fange maksimalt 100 vågehval i IWC-områdene EW
og ESB.
II
Forskriften trer i kraft straks.
9. juni Nr. 606 2016
Forskrift om endring i forskrift om forbud mot import av tørkede bønner fra Nigeria
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 9. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §
23 tredje ledd, jf. § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2016/874). Kunngjort 10. juni
2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 19. juni 2015 nr. 714 om forbud mot import av tørkede bønner fra Nigeria gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/943, som
endret ved forordning (EU) 2016/874).
§ 1 skal lyde:
Forskriften gjelder et forbud mot import av tørkede bønner til konsum med opprinnelse i Nigeria, med varenummer
07.13.3500, 07.13.3900 og 07.13.9000, der Norge er først mottaksstat innen EØS-området.
§ 2 skal lyde:
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/943 som
endret ved forordning (EU) 2016/874) om strakstiltak som suspenderer importen av tørkede bønner fra Nigeria og
endring av vedlegg I til forordning (EF) nr. 669/2009 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg
I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig
II
Forskriften trer i kraft straks.
Forordninger
Innledningsteksten skal lyde:
Konsolidert forordning (EU) 2015/943 (engelsk)
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) 2015/943 som endret ved forordning (EU) 2016/874) med de endringer og tillegg som følger av
EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen.
► B Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/943 av 18. juni 2015
som endret ved:
► M1 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/874 av 2. juni 2016
Article 1 skal lyde:
This Regulation shall apply to all dried beans originating from Nigeria declared under ►M1 CN code 0713 35 00,
0713 39 00 and 0713 90 00.◄M1
Article 5 annet ledd skal lyde:
► M1
It shall apply until 30 June 2019.
◄ M1
9. juni Nr. 608 2016
1320
Norsk Lovtidend
9. juni Nr. 607 2016
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 9. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 annet ledd, § 5–3, §
5–4 første ledd, § 15–4 og § 16–1 første ledd, jf. forskrift 28. november 2015 nr. 1365 om sertifisering av besetningsmedlemmer § 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66ne (forordning (EU) nr. 1178/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 290/2012, forordning
(EU) nr. 70/2014, forordning (EU) nr. 245/2014, forordning (EU) 2015/445 og forordning (EU) 2016/539. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 28. november 2015 nr. 1365 om sertifisering av besetningsmedlemmer gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd ny bokstav e skal lyde:
e) forordning (EU) 2016/539
II
Forskriften trer i kraft straks.
Forordning
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes:
Forordning (EU) 2016/539
Engelsk versjon.
9. juni Nr. 608 2016
Delegering av myndighet etter forsikringsvirksomhetsloven til Finanstilsynet
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 9. juni 2016 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet
(forsikringsvirksomhetsloven) § 2–8 annet ledd, § 7–5 sjette ledd annet punktum, § 8–4, § 8–6, § 8–7, § 8–8 og § 9–1 og delegeringsvedtak 13.
november 2015 nr. 1309. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Stortinget vedtok 7. april 2015 ny lov om finansforetak og finanskonsern, som ble sanksjonert 10. april 2015 og
trådte i kraft 1. januar 2016. Vedtakelsen av finansforetaksloven omfattet også vesentlige endringer i
forsikringsvirksomhetsloven. I tillegg er forsikringsvirksomhetsloven redaksjonelt omarbeidet, slik at en rekke
bestemmelser er omredigert eller har fått ny paragrafnummerering. På grunn av endringene delegerer departementet
myndighet til Finanstilsynet på nytt. I tillegg utvider Finansdepartementet delegeringen på noen områder.
Finansdepartementet delegerer herved til Finanstilsynet departementets myndighet til å treffe enkeltvedtak etter de
bestemmelser som er angitt nedenfor.
Delegering av myndighet gjelder ikke for saker av viktighet og/eller prinsipiell karakter, herunder også dersom
saken reiser enkeltspørsmål av viktighet og/eller prinsipiell karakter. Ved tvil om saken er av viktighet og/eller
prinsipiell karakter skal Finanstilsynet forelegge saken for Finansdepartementet. Det presiseres at saker av viktighet
og/eller prinsipiell karakter skal oversendes departementet for avgjørelse etter saksforberedelse. Delegering av
myndighet gjelder heller ikke myndighet til å fatte vedtak som gjelder institusjoner av særlig betydning.
Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet
– § 2–8 annet ledd: Sette andre vilkår for samtykke til sammenslåing, deling eller opphør av en pensjonskasse
– § 7–5 sjette ledd annet punktum: Adgang til å forby bruk av premier i skadeforsikring som finnes ubetryggende
eller urimelige
– § 8–4: Gjøre helt eller delvis unntak fra lovens bestemmelser for mindre gjensidige forsikringsforetak
– § 8–6: Gjøre helt eller delvis unntak fra lovens bestemmelser for foretak som bare driver
gjenforsikringsvirksomhet
– § 8–7: Gjøre helt eller delvis unntak fra lovens bestemmelser for foretak som bare driver forsikring av krigsrisiko
til sjøs
– § 8–8 første ledd: Gjøre helt eller delvis unntak fra lovens bestemmelser for egenforsikringsforetak
– § 9–1 ilegge tvangsmulkt.
Finanstilsynet skal på halvårlig basis oversende Finansdepartementet en rapport om utøvelse av delegert myndighet
innenfor de ulike områdene, inkludert en redegjørelse for innholdet i den enkelte sak, herunder begrunnelsen for
hvorfor saken ikke er viktig og/eller prinsipiell og ikke gjelder en institusjon av særlig betydning.
9. juni Nr. 610 2016
1321
Norsk Lovtidend
9. juni Nr. 609 2016
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 9. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11 og forskrift 17. desember 2015 nr. 1722 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016 § 10. Kunngjort 10. juni
2016 kl. 14.50.
§ 1. Stopp i fisket
Direktefisket etter blåkveite for fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap
stoppes med virkning fra og med 13. juni 2016.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskriften straffes i henhold til havressurslova § 60, §
64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 3. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 24. juli 2016.
9. juni Nr. 610 2016
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (kodifisering av grenseforordningen)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 9. juni 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og
deres opphold her (utlendingsloven) § 6, § 8, § 10, § 14 og § 15, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18.
desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
gjøres følgende endringer:
§ 1–12 annet ledd skal lyde:
Når det gis samtykke til inn- eller utreise over annet enn godkjent grenseovergangssted i forbindelse med arbeid
som nevnt i § 1–10 og § 1–11, jf. § 4–3 første ledd bokstav a, jf. grenseforordningen artikkel 5 nr. 2 bokstav a, skal
det stilles som vilkår at utgifter til transport og opphold i forbindelse med kontroll som nevnt i første ledd, dekkes av
arbeidsgiver.
§ 2–3 annet ledd skal lyde:
For andre enn EU-, EØS- eller EFTA-borgere og deres familiemedlemmer jf. lovens § 110, er kravene til
reisedokumentets gyldighet nærmere regulert i grenseforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a.
§ 3–4a første ledd skal lyde:
Visum etter lovens § 10 første ledd skal ikke gis dersom det ut fra formålet med oppholdet er et krav om
oppholdstillatelse. Visum skal ikke gis når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen
adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. Europaparlaments- og
rådsforordning (EU) 2016/399 av 9. mars 2016 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer
over grenser (grenseforordningen).
§ 3–5 skal lyde:
Ved vurderingen av om kravet om tilstrekkelige midler til livsopphold og tilbakereise etter lovens § 10 første ledd
bokstav b er oppfylt, kan det legges vekt på en garanti fra en person bosatt i Norge. Krav etter garantien er
tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lovens § 91 annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer, herunder
om at garantien skal dekke utgifter til vakthold mv. ved uttransportering og om veiledende beløp for tilstrekkelige
midler, jf. grenseforordningen artikkel 6 nr. 4.
§ 3–9 fjerde ledd skal lyde:
Schengenvisum gir innehaveren adgang til innreise og opphold i den angitte tidsperioden i Schengenland som
anerkjenner reisedokumentet og som ikke har reist innvendinger mot utstedelsen, jf. § 3–17 annet ledd, dersom øvrige
vilkår er oppfylt, jf. grenseforordningen artikkel 6. Det er en forutsetning at reglene om bortvisning etter lovens § 17
ikke får anvendelse.
§ 3–11 fjerde ledd skal lyde:
Lufthavntransittvisum kan nektes når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen
adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning), jf. grenseforordningen
artikkel 6.
§ 4–1 overskrift og første ledd skal lyde:
§ 4–1. Grenseforordningen (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/399 av 9. mars 2016)
10. juni Nr. 611 2016
Europaparlaments- og rådsforordning
(grenseforordningen) gjelder som forskrift.
1322
(EU)
2016/399
Norsk Lovtidend
om
bevegelsen
av
personer
over
grenser
§ 4–2 skal lyde:
Justisdepartementet fastsetter hvilke grenseovergangssteder som er godkjent, jf. lovens § 14 og grenseforordningen
artikkel 5 nr. 1. Liste over grenseovergangssteder følger som vedlegg 16 til forskriften.
§ 4–3 første ledd skal lyde:
Det kan gjøres unntak fra kravet om at ytre grenser bare kan passeres på godkjente grenseovergangssteder og
innenfor fastsatte åpningstider
a) i tilfeller som nevnt i grenseforordningen artikkel 5 nr. 2,
b) for befal eller mannskap på luftfartøy i internasjonal trafikk, når det på forhånd er innhentet tillatelse fra
Luftfartstilsynet til å lande på annet sted enn godkjent grenseovergangssted, jf. forskriftens § 4–4, og
c) for befal eller mannskap som kommer til eller reiser fra riket på fartøy med rett til å drive ervervsmessig fiske
og fangst etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 4, forutsatt at det
ikke er i strid med hensynet til offentlig orden og indre sikkerhet i et Schengenland, jf. grenseforordningen
artikkel 5 nr. 2 bokstav c.
§ 4–6 første ledd skal lyde:
Midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på indre Schengengrenser etter lovens § 14, besluttes etter reglene i
grenseforordningen artikkel 25 til 35.
§ 4–7 skal lyde:
Ved midlertidig gjeninnføring av grensekontroll etter lovens § 14, jf. forskriftens § 4–6 og grenseforordningen
artikkel 25 flg., kan svensk og norsk statsborger som er bosatt i grensestrøk mellom Sverige og Norge i følge
noteveksling mellom Sverige og Norge 30. august 1917 og finsk og norsk statsborger som kommer inn under avtale
4. januar 1983 nr. 1 om visse norsk/finske grensespørsmål, likevel passere over annet sted enn godkjent
grenseovergangssted.
§ 4–12 skal lyde:
Alle personer skal ved inn- og utreise gjennomgå en minimumskontroll for å fastslå identitet på grunnlag av
fremvisning av reisedokumenter, i henhold til grenseforordningen artikkel 8 nr. 2. Ved kontrollen kan det tas kopi av
reisedokumentene.
Enhver som ikke omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen skal ved inn- og utreise underkastes en
grundig kontroll i henhold til grenseforordningen artikkel 8 nr. 3.
§ 4–14 første ledd skal lyde:
På turistskip (cruiseskip) som kommer fra havn utenfor Schengenterritoriet, skal det ved anløp av norsk havn
foretas kontroll av passasjerer som kan begrenses til kontroll av passasjerlisten uten personlig fremmøte, jf.
grenseforordningen artikkel 19 og vedlegg VI punkt 3.2. Passasjerer som går i land, skal innreisekontrolleres på vanlig
måte, jf. lovens § 15 og forskriftens § 4–12. Kontroll av passasjerer som går i land kan likevel unnlates dersom en
risikoanalyse tilsier at slik kontroll ikke er nødvendig.
II
Endringene trer i kraft 10. juni 2016.
10. juni Nr. 611 2016
Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte
former for fiske og fangst
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12
andre og tredje ledd, § 14, § 18 andre ledd, jf. § 11 andre ledd bokstav a, § 28, § 29 og § 30. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort
10. juni 2016 kl. 14.50.
I
I forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst
(konsesjonsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 2–24 (endret) skal lyde:
Fiskeridirektoratet tildeler vassildtråltillatelse.
Slik tillatelse gir adgang til å drive fiske med trål etter vassild (Argentina silus) og polartorsk. Adgangen til å drive
fiske med trål etter vassild gjelder bare i området nord for 62° N og sør for en linje trukket mellom Myken Fyr og
posisjon 67° 30′ N og 9° 10′ Ø.
10. juni Nr. 616 2016
1323
Norsk Lovtidend
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
10. juni Nr. 612 2016
Delegering av myndighet etter vegtrafikkloven og forskrift om vilkårsparkering til Vegdirektoratet
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. juni 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8 og forskrift
18. mars 2016 nr. 260 om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) § 66.
Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
I
Samferdselsdepartementets myndighet etter forskrift 18. mars 2016 nr. 260 om vilkårsparkering for allmennheten
og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) delegeres til Vegdirektoratet.
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2017.
10. juni Nr. 613 2016
Ikraftsetting av lov 10. juni 2016 nr. 22 om endringer i politiloven (utnevning av visepolitimestere
på åremål)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i lov 10. juni 2016 nr. 22 om endringer i politiloven (utnevning av visepolitimestere på
åremål) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
10. juni Nr. 614 2016
Ikraftsetjing av lov 10. juni 2016 nr. 21 om endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre
innføring av uønskte gjenstandar)
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 10. juni 2016 med heimel i lov 10. juni 2016 nr. 21 om endringar i psykisk helsevernloven (kontroll for å hindre
innføring av uønskte gjenstandar) del II. Fremja av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Lova gjeld frå 1. juli 2016.
10. juni Nr. 615 2016
Kunngjøring av Stortingets vedtak 24. mai 2016 om ny § 33 i Grunnloven
Hjemmel: Kunngjøring ved kgl.res. 10. juni 2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Jf. Dokument 12:29 (2011–2012), Innst.272 S
(2015–2016) og Stortingets behandling 24. mai 2016. Kunngjort 10. juni 2016 kl. 14.50.
Grunnloven § 33 skal lyde:
§ 33
Norges Bank er landets sentralbank.
–
Noregs Bank er sentralbanken i landet.
10. juni Nr. 616 2016
Forskrift om endringer i resolusjon om fastsættelse av bestemmelser i henhold til lov om
forsvarshemmeligheter av 18. august 1914
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 18a.
Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 13. juni 2016 kl. 14.40.
I
I resolusjon 6. november 1914 nr. 3576 om fastsættelse av bestemmelser i henhold til lov om
forsvarshemmeligheter av 18. august 1914 § 1 gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
10. juni Nr. 618 2016
1324
Norsk Lovtidend
Forskrift om forbud for uvedkommende mot adgang til visse områder mv. på grunn av forsvarshensyn
Forskriftens hjemmelsfelt skal lyde:
Fastsatt ved kgl.res. 6. november 1914 med hjemmel i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste
(sikkerhetsloven) § 18a. Fremmet av Forsvarsdepartementet.
II
Endringene trer i kraft straks.
10. juni Nr. 617 2016
Forskrift om endringer i forskrift 23. desember 1994 nr. 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers
anløp av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 18a.
Fremmet av Forsvarsdepartementet. Kunngjort 13. juni 2016 kl. 14.40.
I
I forskrift 23. desember 1994 nr. 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers anløp av og ferdsel i norsk
territorialfarvann under fredsforhold skal hjemmelsfeltet lyde:
Fastsatt ved kgl.res. 23. desember 1994 med hjemmel i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver
fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 8 og § 9 og lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste
(sikkerhetsloven) § 18a. Fremmet av Forsvarsdepartementet.
II
Endringen trer i kraft straks.
10. juni Nr. 618 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. juni 2016 med hjemmel i forskrift 15. desember 2015 nr. 1676 om regulering av fisket etter torsk, hyse
og sei nord for 62° N i 2016 § 35. Kunngjort 13. juni 2016 kl. 14.40.
I
I forskrift 15. desember 2015 nr. 1676 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016 gjøres
følgende endringer:
§ 2 første ledd (endret) skal lyde:
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fiske og lande inntil:
a) 411 240 tonn torsk i området nord for 62° N,
b) 122 394 tonn hyse i området nord for 62° N, og
c) 123 950 tonn sei i Norges territorialfarvann og økonomiske sone nord for 62° N.
§ 3 (endret) skal lyde:
§ 3. Gruppekvoter for trålfartøy
Fartøy som har tråltillatelse kan fiske og lande inntil 130 856 tonn torsk, 46 254 tonn hyse og 44 900 tonn sei,
hvorav 500 tonn sei avsettes til dekning av bifangst i industritrålfisket.
Kvantaene i første ledd fordeles som følger:
1. fartøy med torsketråltillatelse kan fiske og lande inntil 130 106 tonn torsk, 45 504 tonn hyse og 35 920 tonn sei,
og
2. fartøy med seitråltillatelse kan fiske og lande inntil 8 480 tonn sei. Fartøy med seitråltillatelse kan i tillegg fiske
og lande inntil 750 tonn torsk og 750 tonn hyse som bifangst.
§ 5 (endret) skal lyde:
§ 5. Gruppekvoter for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap
Fartøy som har tillatelse til å fiske med konvensjonelle redskap kan fiske og lande inntil 265 677 tonn torsk, 75 467
tonn hyse og 46 113 tonn sei.
Kvantaene i første ledd fordeles som følger:
a) Konvensjonelle havfiskefartøy kan fiske og lande inntil 34 033 tonn torsk, samt 13 584 tonn hyse og 5 072 tonn
sei, hvorav 500 tonn sei avsettes til bifangst.
b) Fartøy i lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum som
fisker med konvensjonelle redskap, kan fiske og lande inntil 206 395 tonn torsk, hvorav 17 200 tonn avsettes til
10. juni Nr. 618 2016
1325
Norsk Lovtidend
et tillegg for fartøy som lander all fangst fersk (ferskfiskordningen), samt 55 846 tonn hyse, hvorav 6 000 tonn
avsettes til bifangst, og 34 585 tonn sei.
c) Fartøy i åpen gruppe kan fiske og lande 25 249 tonn torsk, 6 037 tonn hyse og 6 456 tonn sei. Av gruppekvoten
av torsk for åpen gruppe avsettes 2 100 tonn til ferskfiskordningen.
Utover avsetninger til ferskfisk- og bifangstordning nevnt i annet ledd bokstav b fordeles kvantaene av torsk, hyse
og sei på gruppene som følger:
a) Fartøy med hjemmelslengde under 11 meter kan fiske og lande inntil 52 313 tonn torsk, 14 056 tonn hyse og
9 788 tonn sei.
b) Fartøy med hjemmelslengde fra og med 11 meter til og med 14,99 meter kan fiske og lande inntil 50 250 tonn
torsk, 12 960 tonn hyse og 8 992 tonn sei.
c) Fartøy med hjemmelslengde fra og med 15 meter til og med 20,99 meter kan fiske og lande inntil 51 915 tonn
torsk, 14 705 tonn hyse og 8 957 tonn sei.
d) Fartøy med hjemmelslengde fra og med 21 meter og med mindre enn 500 m3 lasteromsvolum kan fiske og lande
inntil 34 717 tonn torsk, 8 125 tonn hyse og 6 848 tonn sei.
§ 7 første ledd (endret) skal lyde:
Fartøy med torsketråltillatelse og med kvotefaktor 1,00 kan fiske og lande en fartøykvote på 1 491 tonn torsk og
en fartøykvote på 578 tonn hyse.
§ 14 annet ledd (endret) skal lyde:
Konvensjonelle havfiskefartøy som har kvotefaktor 1,0 kan fiske og lande en fartøykvote på 159 tonn hyse.
§ 19 første og annet ledd (endret) skal lyde:
§ 19. Fiske etter hyse
Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger:
HjemmelsStørste lengde
Kvoteenhet (garantert
lengde
kvote)
Under 11 m
Under 11 m
6,5952
Over 11 m
6,5952
11–14,9 m
Under 11 m
6,1790
Over 11 m
6,1790
15–20,9 m
Under 11 m
6,9229
Over 11 m
6,9229
21–27,9 m
Under 11 m
6,9208
Over 11 m
6,9208
Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta hyse (tonn):
HjemmelsKvotefaktor
Garantert kvote
Maksimalkvote
lengde
største lengde under
11 m
under 7 meter
1,12
7,4
Ubegrenset
7–7,9
1,31
8,6
Ubegrenset
8–8,9
1,56
10,3
Ubegrenset
9–9,9
1,93
12,7
Ubegrenset
10–10,9
2,06
13,6
Ubegrenset
11–11,9
2,85
17,6
306,4
12–12,9
3,38
20,9
363,4
13–13,9
4,10
25,3
440,8
14–14,9
4,67
28,9
502,1
15–20,9
7,83
54,2
452,0
21–27,9
7,83
54,2
452,0
Kvoteenhet
(maksimalkvote)
Ubegrenset
Ubegrenset
107,5180
56,3190
57,7301
32,0680
57,7293
32,0718
Maksimalkvote
største lengde over
11 m
Ubegrenset
Ubegrenset
Ubegrenset
Ubegrenset
Ubegrenset
160,5
190,4
230,9
263,0
251,1
251,1
§ 20 tredje ledd (endret) skal lyde:
Dersom fisket blir stoppet, kan det enkelte fartøy fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene. Fartøy under 11
meter hjemmelslengde som har fisket maksimalkvoten, og fartøy over 11 meter hjemmelslengde som har fisket den
garanterte kvoten, kan ha inntil inntil 20 % bifangst av sei i de enkelte fangster og ved landing. Adgangen til å ha
bifangst gjelder ikke for fartøy som kan fiske sei med not og som har kvote igjen etter § 12. For slike fartøy skal sei
ved fiske med konvensjonelle redskap belastes seinotkvoten.
II
Forskriften trer i kraft fra og med fredag 10. juni 2016.
13. juni Nr. 641 2016
1326
Norsk Lovtidend
10. juni Nr. 619 2016
Ikraftsetting av lov 10. juni 2016 nr. 24 om endringer i lov om offentlig støtte m.m. (opprettelse av
nasjonalt register for offentlig støtte)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i lov 10. juni 2016 nr. 24 om endringer i lov om offentlig støtte m.m. (opprettelse av
nasjonalt register for offentlig støtte) del V. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 13. juni 2016 kl. 14.40.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
10. juni Nr. 638 2016
Ikraftsetting av lov 10. juni 2016 nr. 23 om endringer i forvaltningsloven (forbud mot bruk av barn
som tolk)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i lov 10. juni 2016 nr. 23 om endringer i forvaltningsloven (forbud mot bruk av barn
som tolk) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 14. juni 2016 kl. 12.45.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
13. juni Nr. 639 2016
Forskrift om endring i forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr,
forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 13. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 14. juni 2016 kl. 12.45.
I
I forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og
bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr gjøres følgende endringer:
§ 8 andre ledd skal lyde:
Helsestatus for områder i Norge for sykdommer på liste 2 fremgår av vedlegg 2. Det sentrale Mattilsynet kan endre
vedlegg 2.
§ 13 andre ledd skal lyde:
Områder i Norge med godkjente nasjonale tiltak for Gyrodactylus salaris fremgår av vedlegg 5. Det sentrale
Mattilsynet kan endre vedlegg 5.
II
Forskriften trer i kraft straks.
13. juni Nr. 640 2016
Vedtak om endring i delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 13. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 14. juni 2016 kl. 12.45.
I
I vedtak 5. mai 2004 nr. 884 om delegering av myndighet til Mattilsynet etter matloven gjøres følgende endring:
I kapittel 3 5. ledd skal nytt punkt 9 lyde:
9. Forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og
bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr, vedlegg 2 og vedlegg 5.
II
Forskriften trer i kraft straks.
13. juni Nr. 641 2016
Forskrift om endring i forskrift om fiskeravgift
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 13. juni 2016 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakseog innlandsfiskloven) § 30. Kunngjort 14. juni 2016 kl. 12.45.
13. juni Nr. 653 2016
1327
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 15. juni 1993 nr. 532 om fiskeravgift gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fiskeravgift
Den som etter å ha fylt 18 år vil fiske etter anadrome laksefisk skal betale avgift til fiskefondet.
For fiske etter anadrome laksefisk i sjøen, skal det bare betales avgift ved bruk av faststående redskap (lakseverp,
kilenot og krokgarn).
Avgiften følger kalenderåret.
Nåværende § 2 oppheves.
Nåværende § 3 blir ny § 2.
Ny § 2 siste ledd skal lyde:
Miljødirektoratet kan gi dispensasjon fra plikten til å betale fiskeravgift for deltagere i tidsavgrensede
arrangementer med formål å øke rekrutteringen til fiske, og kan fastsette vilkår for slik dispensasjon.
Bestemmelsene i dagens § 4 – § 6 blir nye § 3 – § 5.
II
Endringene trer i kraft straks.
3. juni Nr. 651 2016
Nedleggelse av Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 3. juni 2016. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
Kongelig resolusjon 19. august 19941 med senere endring om instruks for koordinerings- og rådgivningsutvalget
for etterretnings- og sikkerhetstjenestene oppheves og utvalget nedlegges.
1
Skal vel være kgl.res. 20. desember 2002 nr. 1699, Lovdatas anm.
10. juni Nr. 652 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. juni 2016 med hjemmel i forskrift 15. desember 2015 nr. 1605 om regulering av fisket etter makrell i
2016 § 27. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
I
I forskrift 15. desember 2015 nr. 1605 om regulering av fisket etter makrell i 2016 gjøres følgende endring:
§ 19 (endret) skal lyde:
§ 19. Kvote for ikke-merkeregistrert fartøy som fisker makrell med landnot
Den som fisker makrell med landnot fra fartøy som ikke er merkeregistrert, jf. forskrift 10. februar 2011 nr. 593
om fiske med landnot ved fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert, kan fiske og lande inntil 15 tonn makrell.
Garantert kvantum er 5 tonn. Fisket etter første punktum stoppes med virkning fra og med fredag 10. juni 2016 klokken
15.00. Siste frist for innmelding er fredag 10. juni 2016 klokken 19.00.
Uavhengig av stoppen etter første ledd kan fisket fortsette innenfor garantert kvantum
II
Forskriften trer i kraft straks.
13. juni Nr. 653 2016
Forskrift om endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 13. juni 2016 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
I
I forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 3–7 skal lyde:
13. juni Nr. 653 2016
1328
Norsk Lovtidend
Tiltaksdeltakerne skal ikke være ansatt i virksomheten.
§ 11–2 første ledd skal lyde:
Inkluderingstilskuddet kan gis til virksomheter som tilbyr en arbeidsplass til tiltaksdeltakere på følgende tiltak:
a) avklaring, jf. kap. 2,
b) arbeidstrening, jf. kap. 3,
c) oppfølging, jf. kap. 4,
d) mentor, jf. kap. 5,
e) funksjonsassistanse, jf. kap. 6,
f) midlertidig lønnstilskudd, jf. kap. 9,
g) varig lønnstilskudd, jf. kap. 10,
h) arbeidsforberedende trening jf. kap. 13 eller
i) varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv, jf. kap. 14.
Nytt kapittel 13 skal lyde:
Kapittel 13. Arbeidsforberedende trening
§ 13–1. Formål
Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut den enkeltes arbeidsevne og til å styrke mulighetene for å få
ordinært arbeid. Tilskuddet skal kompensere for tiltaksarrangørens kostnader knyttet til gjennomføringen av tiltaket.
§ 13–2. Innhold
Arbeidsforberedende trening kan inneholde:
a) avklaring og kartlegging av ressurser, karriereveiledning,
b) utprøving av arbeidsevne og arbeidstrening i et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø,
c) tilrettelagt opplæring med sikte på å oppnå reell og formell kompetanse,
d) bistand til å finne passende arbeidspraksis i ordinære virksomheter med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv,
og
e) tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i ordinært arbeidsliv.
Tiltaksbedriften skal utarbeide en plan for den enkelte deltaker.
Det er et krav at alle deltakere skal få tilbud om arbeidstrening og eller opplæring i ordinært arbeidsliv i løpet av
tiltaksperioden.
§ 13–3. Personkrets
Arbeidsforberedende trening kan tilbys personer med sammensatte bistandsbehov som har fått sin arbeidsevne
nedsatt og som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger.
§ 13–4. Varighet
Tiltaket kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år.
Tiltaksdeltakere som gjennomfører opplæring med sikte på formell kompetanse, kan få forlenget varigheten med
ytterligere ett år.
For å sikre framdrift i tiltaket, skal NAV-kontoret vurdere status og progresjon for den enkelte deltaker hver tredje
måned.
§ 13–5. Ansettelsesforhold
Tiltaksdeltakerne skal ikke være ansatt i virksomheten.
§ 13–6. Krav til virksomheter som skal arrangere arbeidsforberedende trening
Virksomheten skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet. Arbeidsog velferdsetaten kan godta annen organisering dersom det anses hensiktsmessig ut fra hensynet til gjennomføringen
av tiltaket i det enkelte tilfellet.
For å bli godkjent som tiltaksarrangør må virksomheten i tillegg oppfylle følgende krav:
a) attføring eller varig tilrettelagt arbeid skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet,
b) overskudd skal forbli i virksomheten og komme attføringsarbeidet og deltakerne til gode,
c) det skal ikke utbetales utbytte, og
d) en tiltaksbedrift kan ikke eie eller kontrollere annen forretningsvirksomhet. Begrensningen gjelder ikke
etablering og drift av salgsvirksomhet for å fremme omsetning av bedriftens produkter.
§ 13–7. Tilskudd til tiltaksarrangør
Tiltaksarrangør mottar statlig tilskudd. Tilskuddet utgjør en fast, månedlig sats per godkjent tiltaksplass. Satsen
fastsettes av departementet.
§ 13–8. Tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser
Det kan gis tilskudd til dekning av utgifter til bygging, installering eller utvidelse av virksomheten ved opprettelse
av nye tiltaksplasser innen arbeidsforberedende trening. Tilskudd gis etter regning, inntil fastsatt maksimalsats, og
utbetales inntil seks måneder før oppstart eller utvidelsen av tiltaket.
13. juni Nr. 655 2016
1329
Norsk Lovtidend
§ 13–9. Støtte etter gruppeunntaksforordningen
Tilskuddet til opprettelse av nye tiltaksplasser, jf. § 13–8, er i tråd med det alminnelige gruppeunntaket, jf. forskrift
14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte, jf. EØS-avtalens vedlegg XV nr. 1j,
artikkel 34 i forordning (EU) nr. 651/2014 (EUT L 187, 26.6.2014 side 1).
§ 14–8 ny overskrift skal lyde:
Tilskudd til tiltaksarrangør
§ 14–8 første ledd skal lyde:
Tiltaksarrangør mottar statlig tilskudd . Tilskuddet utgjør en fast, månedlig sats per godkjent tiltaksplass. Satsen
fastsettes av departementet.
§ 14–9 annet ledd oppheves.
§ 15–4 nytt andre ledd skal lyde:
Arrangører av tiltak som er nevnt i § 15–6, som før 1. oktober 2016 har fått innvilget tilskudd til teknisk
tilrettelegging etter reglene i kapittel 12B i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv., kan
beholde tilskuddet ut vedtaksperioden.
Ny § 15–6 skal lyde:
§ 15–6. Overgangsperiode for avvikling av kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og arbeidspraksis i skjermet
virksomhet
Tiltaksarrangører som før 1. oktober 2016 har inngått avtale med Arbeids- og velferdsetaten om kvalifisering i
arbeidsmarkedsbedrifter, jf. kapittel 10 i forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. slik det lød
fra 1. januar 2016, kan få videreført avtalen etter de avtalevilkår og det regelverket som gjaldt før 1. oktober 2016, når
Arbeids- og velferdsetaten finner det hensiktsmessig på bakgrunn av de gjeldende avtalevilkårene mellom
tiltaksdeltaker og tiltaksarrangør. Videreføring kan forlenges fram til deltakerne avslutter tiltaket. Etter 31. desember
2017 kan det ikke tas inn nye deltakere i tiltaket.
Tiltaksarrangører som før 1. oktober 2016 har inngått avtale med Arbeids- og velferdsetaten om arbeidspraksis i
skjermet virksomhet, jf. forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv. kapittel 4, kan få videreført
avtalen etter de avtalevilkår og det regelverket som gjaldt før 1. oktober 2016 når Arbeids- og velferdsetaten finner det
hensiktsmessig på bakgrunn av de gjeldende avtalevilkårene mellom tiltaksdeltaker og tiltaksarrangør. Videreføring
kan likevel ikke skje ut over 31. desember 2017.
II
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2016.
Fra samme dato oppheves forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv.
13. juni Nr. 654 2016
Forskrift om endring i forskrift om tiltakspenger
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 13. juni 2016 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
I
I forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften) gjøres følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav f skal lyde:
f) arbeidsforberedende trening, jf. kapittel 13 i forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak
(tiltaksforskriften).
II
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2016.
13. juni Nr. 655 2016
Forskrift om endring i førerkortforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 13. juni 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24 og
delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24f (direktiv 2014/85/EU). Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
13. juni Nr. 655 2016
1330
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endringer:
EØS-henvisninger skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 24f (direktiv 2006/126/EF endret ved direktiv 2009/113/EF, direktiv 2011/94/EU,
direktiv 2012/36/EU, direktiv 2013/22/EU, direktiv 2013/47/EU og direktiv 2014/85/EU, beslutning 2014/209/EU og
forordning (EU) nr. 383/2012 endret ved forordning (EU) nr. 575/2014).
Førerkortforskriften § 2–1 nytt tredje ledd skal lyde:
Med søker om førerett forstås en person som søker om første gangs utstedelse, fornyelse, utvidelse eller
tilbakelevering av førerkort for motorvogn.
Tredje ledd til sjette ledd blir nytt fjerde til sjuende ledd.
Nytt Vedlegg 1 skal lyde:
Vedlegg 1 – Helsekrav
Kapittel 1. Definisjoner
§ 1. Definisjoner
I dette vedlegget menes med:
a) Førerkortgruppe 1: Førerkortklassene AM, S, T, A1, A2, A, B, BE
b) Førerkortgruppe 2: Førerkortklassene C1, C1E, C, CE
c) Førerkortgruppe 3: Førerkortklassene D1, D1E, D, DE
d) Søker om førerett: Person som søker om første gangs utstedelse, fornyelse, utvidelse eller tilbakelevering av
førerkort for motorvogn eller innbytte av utenlandsk førerkort
e) Egenerklæring om helse: Egenerklæring om helse utfylt av søker om førerett på standardisert skjema fastsatt av
Helsedirektoratet
f) Helseattest: Helseerklæring utfylt av lege på standardisert skjema fastsatt av Helsedirektoratet og som inkluderer
egenerklæring om helse
g) Kjørevurdering: Vurdering av kjøreferdigheter for personer med funksjonsnedsettelse og for personer som har
eller kan ha helsesvekkelse, jf. forskrift om krav til førerprøvesensorer m.m. § 2 første ledd bokstav d.
Kapittel 2. Generelle bestemmelser
§ 2. Generelt krav til helse
Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom,
bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse.
Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av
motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring
finner sted.
Dersom legen finner at vedkommende ikke fyller helsekravene, plikter legen å gi melding om det til fylkesmannen,
jf. lov om helsepersonell § 34, jf. § 76, jf. forskrift fastsatt i medhold av tidligere legelov § 48.
§ 3. Egenerklæring om helse
Ved første gangs utstedelse av førerkort i klassene A, A2, A1, B, BE, AM, S og T kreves, med de unntak som
følger av øvrige bestemmelser i vedlegg 1, kun egenerklæring om helse. Ved fornyelse av førerkort i nevnte klasser
kreves ikke egenerklæring med mindre annet følger av øvrige bestemmelser i vedlegg 1.
Når helseattest ikke kreves, skal det ved førerprøven fremlegges eller gjennomføres en synstest som bestemt i
trafikkopplæringsforskriftens § 29 tredje ledd.
Kapittel 3. Helseundersøkelse, utstedelse av helseattest mv.
§ 4. Helseattest
Helseattest skal fremlegges
a) når politi, helsemyndighet eller vegmyndighet krever det for å kunne vurdere om søker om førerett eller
innehaver av førerkort har en sykdom, bruker midler som gir svekket kjøreevne eller har annen helsesvekkelse
som medfører at helsekravene ikke er oppfylt
b) ved første gangs søknad om eller fornyelse av førerkort gruppe 2 og gruppe 3
c) ved utvidelse av førerkortet til tyngre førerkortgruppe
d) ved fornyelse av førerkort med tidsbegrensning
e) ved fornyelse av førerkort etter fylte 75 år.
Helseattesten må ikke være eldre enn tre måneder ved fremleggelse etter bestemmelsene i første ledd.
For person under 75 år som bruker synskorrigering under føring av motorvogn eller er pålagt i førerkortet å bruke
synskorrigering, kan helseattest begrenses til attest for synsfunksjonen og egenerklæring om helse, dersom fullstendig
13. juni Nr. 655 2016
1331
Norsk Lovtidend
helseattest ikke kreves av andre grunner. Det samme gjelder ved nedsatt sidesyn, dobbeltsyn, nedsatt
kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet.
§ 5. Undersøkelsen av førerkortsøker
Vurdering av om helsekrav er oppfylt for føring av motorvogn skal ut over en generell helseundersøkelse omfatte:
a) undersøkelse av sensoriske funksjoner (syn, hørsel)
b) vurdering av kognitiv funksjon, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser
c) undersøkelse av førlighet
d) vurdering av legemiddelforbruk og bruk av rusmidler
e) blod-, urin- eller andre relevante prøver og undersøkelser i den utstrekning det er nødvendig for å bedømme
søkers helsemessige skikkethet.
§ 6. Plikt til å gi informasjon
Søker om førerett skal ved legeundersøkelsen legge fram akseptabel legitimasjon med navn, fødselsnummer (11
siffer), eller D-nummer for de som ikke har norsk fødselsnummer, og bilde, med mindre legen fra tidligere er godt
kjent med pasienten. Der attest for synsfunksjon utfylles av optiker, gjelder tilsvarende legitimasjonsplikt overfor
optiker.
Søkeren er pliktig til å gi legen så fullstendige opplysninger som mulig om sin helsetilstand. Det skal gå fram av
egenerklæringen at søkeren ved sin underskrift samtykker i at legen kan innhente nødvendige og relevante
helseopplysninger fra spesialist og tidligere fastlege for å sikre en forsvarlig vurdering.
§ 7. Dispensasjon
Dispensasjon fra bestemmelsene i kapittel 4 til 18 skal bare gis der det etter en samlet vurdering av helsetilstand
og trafikksikkerhet vil være åpenbart urimelig å avslå en søknad om dispensasjon. Søkers behov for førerett skal ikke
inngå i vurderingen. Søknad om dispensasjon avgjøres av Fylkesmannen på søkerens bosted. Klage på Fylkesmannens
vedtak sendes Helseklage.
§ 8. Utfyllende bestemmelser
Helsedirektoratet kan gi retningslinjer til utfylling og gjennomføring av vedlegg 1 til førerkortforskriften og for
fylkesmennenes behandling av saker etter bestemmelsene i vedlegget.
Kapittel 4. Syn
§ 9. Helsekrav til synsfunksjon
Helsekravene til syn er oppfylt når søker om førerett fyller følgende krav til synsfunksjon:
A
B
C
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Synsstyrke
Minst 0,5 for begge øyne samlet eller Minst 0,8 for det ene øyet og 0,1 for
0,5 for ett øye
det andre øyet
2. Synsfelt
a) minst 120 grader vidt i
a) minst 160 grader vidt i
horisontalplanet, 50 grader til hver
horisontalplanet, 70 grader til hver
side og 20 grader opp- og
side og 30 grader opp- og
nedadgående ved blikkretning rett
nedadgående ved blikkretning rett
fram og
fram og
b) ingen utfall innenfor en radius på
b) ingen utfall innenfor en radius på
20 grader ved blikk rett fram.
30 grader ved blikk rett fram.
3. Dobbeltsyn
Helsekravet er oppfylt etter tre
Helsekrav ikke oppfylt.
måneder dersom optiker eller
øyelege attesterer at det er
gjennomført tilfredsstillende
kompenserende tiltak og det deretter
er gjennomført kjørevurdering med
bestått resultat.
4. Nylig konstatert betydelig
Helsekravet er oppfylt når optiker
Helsekravet er oppfylt etter seks
reduksjon av syn på ett øye
eller øyelege attesterer for
måneder dersom øyelege attesterer
tilfredsstillende generell
for tilfredsstillende generell
synsfunksjon.
synsfunksjon og det deretter er
gjennomført kjørevurdering med
bestått resultat.
5. Tap av syn på ett øye
Helsekravet er oppfylt etter seks
Helsekrav ikke oppfylt.
måneder dersom optiker eller
øyelege attesterer for tilfredsstillende
generell synsfunksjon og det deretter
er gjennomført kjørevurdering med
bestått resultat.
13. juni Nr. 655 2016
1332
Norsk Lovtidend
§ 10. Krav til optisk korreksjon
Maksimal tillatt korreksjon for førerkortgruppe 2 og 3 ved bruk av briller er pluss åtte dioptrier. Dersom optisk
korreksjon (ved bruk av briller, kontaktlinser e.l.) er nødvendig for å oppfylle ovenstående krav, skal det stilles vilkår
om at nødvendig korreksjon tåles godt og benyttes under føring av motorvogn.
§ 11. Vurdering ved ikke oppfylte krav til synsstyrke eller synsfelt
I helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, kan det gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til
synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Synsfunksjonen må ikke være ytterligere svekket på grunn av andre forhold.
Kjørevurdering må være gjennomført etter anmodning fra Fylkesmannen, og førerett må være anbefalt av
regionvegkontoret.
§ 12. Vurdering ved progressiv øyesykdom
Progressiv øyesykdom av betydning for kjøreevne skal første gang vurderes av øyelege. Nødvendig oppfølging
fastsettes av øyelege ut fra antatt progresjon av tilstanden.
§ 13. Annen vurdering av synsfunksjoner
Helsekravet er ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 dersom kontrastfølsomheten er nedsatt.
Helsekravet er ikke oppfylt for noen klasse dersom nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt
blendingsfølsomhet medfører trafikksikkerhetsrisiko.
Kapittel 5. Hørsel
§ 14. Helsekrav til hørsel
For førerkortgruppe 3 kreves at talestemme oppfattes på 4 meter, om nødvendig ved bruk av hørselshjelp.
Kapittel 6. Kognitiv svikt
§ 15. Helsekrav ved kognitiv svikt
Helsekrav er ikke oppfylt når svekkelse av kognitiv funksjon medfører trafikksikkerhetsrisiko.
Kapittel 7. Nevrologiske sykdommer
§ 16. Helsekrav ved nevrologiske sykdommer
Helsekrav er ikke oppfylt når nevrologisk sykdom, skade eller operative inngrep gir endret funksjon av det sentrale
eller perifere nervesystem med svekket balanse, svekket koordinasjon, svekkede psykomotoriske funksjoner, svekkede
kognitive funksjoner eller visuell neglekt og svekkelsen medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.
§ 17. Spesielle bestemmelser ved noen nevrologiske sykdommer
For nevrologisk sykdom som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen i tabellen er
ikke uttømmende. De generelle helsekravene i § 16 gjelder ved all nevrologisk sykdom.
1.
2.
A
Nevrologisk sykdom
Enkeltstående TIA (transitorisk
iskemisk attakk) med remisjon
innen 24 timer eller hjerneslag med
remisjon innen en uke
TIA eller hjerneslag med
a) remisjon innen en uke og
b) atrieflimmer uten synkoper.
3.
TIA eller hjerneslag i sammenheng
med carotisstenose over 70 % som
ikke behandles
4.
Flere TIA eller et hjerneslag med
a) remisjon innen en uke og
b) god rehabilitering.
5.
Hjerneslag med
a) remisjonstid lengre enn en uke
b) tilfredsstillende syn, førlighet og
kognitiv funksjon og
B
Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt etter en måned dersom det
ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt, pareser
eller følgetilstander som påvirker kjøreevnen.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter tre måneder med stabil
antikoagulasjon.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter seks måneder der
relevant spesialist vurderer lav årlig risiko for
nytt anfall.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fire år før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter tre måneder.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter seks måneder.
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav oppfylt etter tre måneder dersom
det ikke er synsfeltutfall, kognitiv svikt,
pareser eller følgetilstander som påvirker
kjøreevnen.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter seks måneder med
stabil antikoagulasjon og etter vurdering av
relevant spesialist.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter ett år der relevant
spesialist vurderer svært lav årlig risiko for
nytt anfall.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter seks måneder etter
vurdering av relevant spesialist.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter ett år etter vurdering av
relevant spesialist.
13. juni Nr. 655 2016
A
Nevrologisk sykdom
c) risikofaktorer kartlagt og
tilfredsstillende behandlet
6.
Multippel sklerose
7.
Degenerative nevrologiske
sykdommer med sannsynlig sen
progresjon
8.
Degenerative nevrologiske
sykdommer med mulig rask
progresjon
9.
Akutt meningitt og encefalitt
1333
B
Førerkortgruppe 1
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år av gangen i fire år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at
det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv
funksjonsevne.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen, eller lenger
dersom nevrolog anbefaler det.
Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at
det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv
funksjonsevne.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år, før førerett kan gis med
inntil fem års varighet av gangen.
Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at
det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv
funksjonsevne.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen.
Helsekrav oppfylt ved full restitusjon inkludert
kognitive funksjoner og dersom pasienten ikke
har hatt kramper.
Ved kramper i akuttfase er helsekrav oppfylt
etter seks måneder.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i to år før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at
det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv
funksjonsevne.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fem år.
Krav om vurdering av nevrolog hvert femte år.
Helsekrav oppfylt dersom nevrolog vurderer at
det er tilfredsstillende fysisk og kognitiv
funksjonsevne.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen.
Ved kramper etter akuttfase gjelder helsekrav
som ved epilepsi, jf. kapittel 8.
10.
Transitorisk global amnesi (TGA)
Helsekrav oppfylt.
11.
Traumatisk hjerneskade med
intrakranielt hematom, skade av
dura eller kontusjon av hjernevev
12.
Subduralt hematom
13.
14.
Intrakranielle aneurismer – tilfeldig
påvist
Intrakranielle aneurismer – opererte
Helsekrav oppfylt etter seks måneder dersom
relevant spesialist vurderer at det er
tilfredsstillende syn, førlighet og kognitiv
funksjon.
Ved kramper gjelder helsekrav som ved
epilepsi.
Helsekrav oppfylt ved full restitusjon inkludert
kognitive funksjoner.
Helsekrav oppfylt.
15.
Neoplasmer
16.
Intracerebral absess, subduralt
empyem
17.
Ryggmargsbrokk
18.
Morbus Menière
19.
Vestibularisnevritt
20.
Cerebral parese
Norsk Lovtidend
Helsekrav oppfylt ved full restitusjon.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant
spesialist.
Helsekrav oppfylt etter to år etter vurdering av
relevant spesialist.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fem år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter tilrettelegging og
vurdering ved relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt der anfallene kommer
varslet.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år, før førerett kan gis med
vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt når tilstanden er stabil og
kompensert.
Helsekrav oppfylt dersom en tverrfaglig
spesialistvurdering finner tilfredsstillende
fysisk og kognitiv funksjonsevne.
Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekrav oppfylt ved full restitusjon inkludert
kognitive funksjoner og dersom pasienten ikke
har hatt kramper.
Ved meningitt med kramper i akuttfase er
helsekrav oppfylt etter fem år uten
antikonvulsiva.
Ved encefalitt med kramper i akuttfase er
helsekrav oppfylt etter ti år uten
antikonvulsiva.
Ved kramper etter akuttfase gjelder helsekrav
som ved epilepsi, jf. kapittel 8.
Helsekrav oppfylt etter tre måneders
observasjonstid uten nye episoder.
Helsekrav oppfylt etter ett år dersom relevant
spesialist vurderer at det er tilfredsstillende
syn, førlighet og kognitiv funksjon, og at det
er svært lav risiko for krampeanfall.
Ved kramper gjelder helsekrav som ved
epilepsi.
Helsekrav oppfylt etter ett år ved full
restitusjon inkludert kognitive funksjoner.
Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekrav oppfylt etter ett år etter vurdering av
relevant spesialist.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år, før førerett kan gis med
vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant
spesialist.
Helsekrav oppfylt etter ti år etter vurdering av
relevant spesialist.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i fem år, før
førerett kan gis med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter tilrettelegging og
vurdering ved relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av spesialist
i øre-nese-halssykdommer etter to år uten
anfall.
Helseattest kan deretter gis med anbefaling om
førerett for inntil to år før førerett kan gis med
vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt når tilstanden er stabil og
kompensert.
Helsekrav oppfylt ved svært lette former
dersom en tverrfaglig spesialistvurdering
finner tilfredsstillende fysisk og kognitiv
funksjonsevne.
13. juni Nr. 655 2016
1334
Norsk Lovtidend
Kapittel 8. Epilepsi og epilepsilignende anfall
§ 18. Generelle helsekrav ved epilepsi og epilepsilignende anfall
Helsekrav er ikke oppfylt for
1) førerkortgruppe 1 ved diagnostisert epilepsi med anfall innenfor de siste fem år
2) førerkortgruppe 2 og 3 ved diagnostisert epilepsi med anfall innenfor de siste ti år eller bruk av legemidler mot
epilepsi i samme periode
§ 19. Uttalelse fra spesialist i nevrologi
Det kreves uttalelse fra spesialist i nevrologi etter første gangs anfall og ved tilbakelevering av inndratt førerkort.
§ 20. Spesielle krav ved noen former for epilepsi og epilepsilignende anfall
For epilepsi og epilepsilignende anfall som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen
i tabellen er ikke uttømmende. § 18 og § 19 gjelder for alle former for epilepsi og epilepsilignende anfall
A
B
C
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Enkeltstående uprovosert
Helsekrav oppfylt etter ett år uten
Helsekrav oppfylt etter fem år uten
anfall
anfall dersom nevrolog vurderer lav
anfall dersom nevrolog vurderer
årlig risiko for nytt anfall.
svært lav årlig risiko for nytt anfall.
Ved vurdering av anfallsrisiko skal
Ved vurdering av anfallsrisiko skal
det legges vekt på om det er påvist
det legges vekt på om det er påvist
epileptiform aktivitet ved EEG og
epileptiform aktivitet ved EEG og
om det er påviste strukturelle
om det er påviste strukturelle
endringer i hjernen som kan være
endringer i hjernen som kan være
årsak til anfallet.
årsak til anfallet.
2. Enkeltstående anfall med
Helsekrav oppfylt etter seks måneder Helsekrav oppfylt etter tre år uten
kjent årsak som er behandlet, uten anfall dersom nevrolog vurderer anfall dersom nevrolog vurderer
herunder epilepsilignende
lav årlig risiko for nytt anfall.
svært lav årlig risiko for nytt anfall.
anfall etter mangel på søvn,
Ved vurdering av anfallsrisiko skal
Ved vurdering av anfallsrisiko skal
feber, psykisk og fysisk
det legges vekt på om det er påvist
det legges vekt på om det er påvist
belastning, dehydrering og
epileptiform aktivitet ved EEG og
epileptiform aktivitet ved EEG og
legemiddelbivirkning
om det er påviste strukturelle
om det er påviste strukturelle
endringer i hjernen som kan være
endringer i hjernen som kan være
årsak til anfallet.
årsak til anfallet.
3. Enkeltstående,
Helsekrav oppfylt etter seks måneder Helsekrav oppfylt etter tre år uten
epilepsilignende anfall på
uten anfall og seks måneders
anfall og tre års rusfrihet
grunn av rus
rusfrihet dokumentert ved egnede
dokumentert ved egnede prøver,
prøver, dersom nevrolog vurderer lav dersom nevrolog vurderer svært lav
årlig risiko for nytt anfall.
årlig risiko for nytt anfall.
Ved vurdering av anfallsrisiko skal
Ved vurdering av anfallsrisiko skal
det legges vekt på om det er påvist
det legges vekt på om det er påvist
epileptiform aktivitet ved EEG og
epileptiform aktivitet ved EEG og
om det er påviste strukturelle
om det er påviste strukturelle
endringer i hjernen som kan være
endringer i hjernen som kan være
årsak til anfallet.
årsak til anfallet.
4. To eller flere epileptiske og
Helsekrav oppfylt etter fem år uten
Helsekrav oppfylt etter ti år uten
epilepsilignende anfall
anfall.
anfall og uten anti-epileptisk
Helseattest kan likevel gis med
behandling.
anbefaling om førerett for ett år uten
Helseattest kan deretter gis med
anfall dersom nevrolog vurderer lav
anbefaling om førerett for inntil ett år
årlig risiko for nytt anfall.
i to år, før førerett kan gis med vanlig
Helseattest kan deretter gis med
varighet.
anbefaling om førerett for inntil ett
års varighet frem til fører har vært
anfallsfri i fem år, før førerett kan gis
med vanlig varighet.
5. Epilepsianfall bare under
Helsekrav oppfylt etter ett år uten
Helsekrav oppfylt etter ti år uten
søvn
anfall dersom nevrolog vurderer lav
anfall og uten anti-epileptisk
årlig risiko for nytt anfall i våken
behandling.
tilstand.
6. Anfall under legestyrt
Helsekrav oppfylt etter tre måneder
Helsekrav ikke oppfylt.
nedtrapping eller
uten anfall dersom a) medikamentell
beskyttelse er gjenopptatt og b)
13. juni Nr. 655 2016
A
7.
egenseponering der
behandling gjenopptas
Legestyrt nedtrapping eller
egenseponering uten anfall
8.
Fokale anfall uten påvirkning
av bevisstheten
9.
Psykogene eller funksjonelle
anfall/PNES
1335
B
Førerkortgruppe 1
nevrolog vurderer lav årlig risiko for
nytt anfall
Helsekrav oppfylt etter tre måneder
uten anfall etter avsluttet behandling.
Helsekrav ikke oppfylt under
nedtrapping.
Helsekrav oppfylt dersom
anfallsmønsteret har vært uforandret
i minst ett år og nevrolog kan
bekrefte at kjøreevnen ikke er
påvirket.
Helsekrav oppfylt etter tre måneder
uten anfall dersom relevant spesialist
vurderer lav årlig risiko for nytt
anfall.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav oppfylt etter ti år uten
anfall etter avsluttet behandling og
etter vurdering av nevrolog.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
i to år, før førerett kan gis med vanlig
varighet.
Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekrav oppfylt etter fem år uten
anfall.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen i fem år, før førerett kan
gis med vanlig varighet.
Kapittel 9. Bevissthetstap og bevissthetsforstyrrelser av annen årsak enn epilepsi, hjerte-/karsykdom og
diabetes
§ 21. Generelle helsekrav ved bevissthetstap og bevissthetsforstyrrelse
Helsekrav er ikke oppfylt der bevissthetsforstyrrelse kan medføre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved
bevissthetsforstyrrelser som skyldes epilepsi, hjertesykdom eller diabetes gjelder bestemmelsene i kapittel 8, 11 og 12.
§ 22. Spesielle bestemmelser ved noen former for bevissthetstap (synkope) og bevissthetsforstyrrelser
For bevissthetstap og bevissthetsforstyrrelser som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen.
Listen i tabellen over bevissthetstap og bevissthetsforstyrrelser er ikke uttømmende. Ved alle former for bevissthetstap
og bevissthetsforstyrrelse av annen årsak enn epilepsi, hjertesykdom og diabetes gjelder helsekravet i § 21.
A
B
C
Klassifisering
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Enkeltstående
Helsekrav oppfylt etter seks måneder Helsekrav oppfylt etter to år uten
bevissthetforstyrrelse/
uten anfall dersom det er lav årlig
anfall dersom relevant spesialist
synkope uten avklart årsak.
risiko for nytt anfall.
vurderer svært lav årlig risiko for
Helseattest kan deretter gis med
nytt anfall.
anbefaling om førerett for inntil to år Helseattest kan deretter gis med
av gangen, før førerett kan gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
vanlig varighet fem år etter siste
av gangen, før førerett kan gis med
anfall.
vanlig varighet fem år etter siste
anfall.
2. Gjentatte
Helsekrav oppfylt etter ett år uten
Helsekrav oppfylt etter fem år uten
bevissthetsforstyrrelser/synko anfall dersom det er lav årlig risiko
anfall dersom relevant spesialist
per uten avklart årsak
for nytt anfall.
vurderer svært lav årlig risiko for
Helseattest kan deretter gis med
nytt anfall.
anbefaling om førerett for inntil to år Helseattest kan deretter gis med
av gangen, før førerett kan gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
vanlig varighet fem år etter siste
av gangen, før førerett kan gis med
anfall.
vanlig varighet fem år etter siste
anfall.
3. Reflekssynkope, vasovagal
Helsekrav oppfylt.
Helsekrav oppfylt dersom relevant
synkope, situasjonssynkope,
spesialist vurderer svært lav årlig
carotid sinus-synkope og
risiko for ny synkope.
ortostatisme.
4. Flere anfall med synkope
Helsekrav oppfylt etter seks måneder Helsekrav oppfylt etter fem år uten
under hoste eller svelging
uten anfall dersom relevant spesialist anfall dersom relevant spesialist
13. juni Nr. 655 2016
A
Klassifisering
5.
Bevissthetsforstyrrelse/
synkope under migrene
1336
B
Førerkortgruppe 1
vurderer lav årlig risiko for ny
synkope.
Helsekrav oppfylt.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
vurderer svært lav årlig risiko for
nytt anfall.
Helsekrav oppfylt etter seks måneder
dersom relevant spesialist vurderer at
det er stabilt anfallsmønster med
forvarsel.
Kapittel 10. Søvnsykdommer
§ 23. Generelle helsekrav ved søvnsykdommer
Helsekrav er ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn.
§ 24. Helsekrav ved spesifikke søvnsykdommer
For søvnsykdommer som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen i tabellen over
søvnsykdommer er ikke uttømmende. Ved alle former for søvnsykdommer gjelder helsekravet i § 23.
A
B
C
Sykdom
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Moderat og alvorlig
Helsekrav oppfylt dersom relevant
Helsekrav oppfylt dersom relevant
obstruktivt søvnapne
spesialist attesterer at tilfredsstillende spesialist attesterer at tilfredsstillende
syndrom (OSAS) når apnesymptomkontroll er oppnådd og
symptomkontroll er oppnådd og
hypopneindeks er over 15
føreren følger legens råd og
føreren følger legens råd og
anbefalinger.
anbefalinger.
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil tre år anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
av gangen.
2. Narkolepsi/katapleksi
Helsekrav oppfylt etter at
Helsekrav ikke oppfylt
behandlende spesialist har bekreftet
at søkeren har oppnådd stabil fase
med god funksjon.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
Kapittel 11. Hjerte- og karsykdommer
§ 25. Generelle helsekrav ved hjerte- og karsykdommer
Helsekrav er ikke oppfylt der svikt i hjerte- eller kretsløpssystemet kan føre til plutselig innsettende
bevissthetspåvirkning.
§ 26. Spesielle bestemmelser ved koronarsykdom
Ved koronarsykdom som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen over
koronarsykdom i tabellen er ikke uttømmende. Ved all koronarsykdom gjelder helsekravet i § 25.
A
B
C
Koronarsykdom
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Stabil angina pectoris eller
Helsekrav oppfylt dersom
Helsekrav oppfylt dersom
asymptomatisk iskemisk
a) det ikke er angina i hvile eller ved a) det ikke er angina i hvile eller ved
hjertesykdom
emosjonell belastning
emosjonell belastning
b) det ikke er malign arytmi og
b) det ikke er malign arytmi
c) det ikke er hjertesvikt i
c) arbeids-EKG er normalt ved 75 %
funksjonsklasse IV.
belastning
d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og
e) funksjonsklasse er I eller II.
Det kreves bruk av medikamentell
behandling som reduserer risiko for
videreutvikling av sykdommen.
2. Ustabil angina (UAP),
Helsekrav oppfylt etter fire uker
Helsekrav oppfylt etter seks uker
gjennomgått hjerteinfarkt
dersom
dersom
med ST-heving (STEMI) og
a) det ikke er angina i hvile eller ved a) det ikke er angina i hvile eller ved
uten ST-heving (NSTEMI)
emosjonell belastning
emosjonell belastning
b) det ikke er malign arytmi og
b) det ikke er malign arytmi
13. juni Nr. 655 2016
1337
A
Koronarsykdom
B
Førerkortgruppe 1
c) det ikke er hjertesvikt i
funksjonsklasse IV.
3.
Etter utført Perkutan koronar
intervensjon (PCI)
Helsekrav oppfylt ved utskrivelse
dersom
a) det ikke er angina i hvile eller ved
emosjonell belastning
b) det ikke er malign arytmi og
c) det ikke er hjertesvikt i
funksjonsklasse IV.
4.
Etter koronar by-pass
(CABG)
Helsekrav oppfylt ved
tilfredsstillende tilheling dersom
a) det ikke er angina i hvile eller ved
emosjonell belastning
b) det ikke er malign arytmi og
c) det ikke er hjertesvikt i
funksjonsklasse IV.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
c) arbeids-EKG er normalt ved 75 %
belastning
d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og
e) funksjonsklasse er I eller II.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett
år, før førerett kan gis med vanlig
varighet.
Det kreves bruk av medikamentell
behandling som reduserer risiko for
videreutvikling av sykdommen.
Helsekrav oppfylt etter fire uker
dersom
a) det ikke er angina i hvile eller ved
emosjonell belastning
b) det ikke er malign arytmi
c) arbeids-EKG er normalt ved 75 %
belastning
d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og
e) funksjonsklasse er I eller II.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett
år, før førerett kan gis med vanlig
varighet.
Det kreves bruk av medikamentell
behandling som reduserer risiko for
videreutvikling av sykdommen.
Helsekrav oppfylt etter
tilfredsstillende tilheling dersom
a) det ikke er angina i hvile eller ved
emosjonell belastning
b) det ikke er malign arytmi
c) arbeids-EKG er normalt ved 75 %
belastning
d) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og
e) funksjonsklasse er I eller II.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett
år, før førerett kan gis med vanlig
varighet.
Det kreves bruk av medikamentell
behandling som reduserer risiko for
videreutvikling av sykdommen.
§ 27. Helsekrav ved spesifikke hjertearytmier
Ved spesifikke hjertearytmier som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen over
hjertearytmier i tabellen er ikke uttømmende. Ved alle hjertearytmier gjelder helsekravet i § 25.
A
B
C
Arytmitype
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Atrieflimmer og flutter uten
Helsekrav oppfylt.
Helsekrav oppfylt forutsatt at
synkope
hjerneslagforebyggende medikasjon
brukes etter internasjonalt vedtatte
faglige retningslinjer.
2. Supraventrikulær takykardi
Helsekrav oppfylt.
Helsekrav oppfylt.
uten synkope
3. Atrieflimmer og -flutter med Helsekrav oppfylt en uke etter
synkope
vellykket behandling og etter
Helsekrav oppfylt tre måneder etter
anbefaling fra relevant spesialist.
vellykket behandling og etter
anbefaling fra relevant spesialist.
13. juni Nr. 655 2016
1338
A
Arytmitype
Wolf-Parkinson-White
(WPW), AV-knute re-entry
takykardi (AVNRT) og AVre-entry-takykardi (AVRT)
uten synkope
B
Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt.
5.
WPW, AVNRT og AVRT
med synkope
6.
Bradykardi uten synkope
med indikasjon for
pacemaker
7.
Bradykardi med synkope
med indikasjon for
pacemaker
8.
Ventrikkeltakykardi (VT)
Helsekrav oppfylt en uke etter
vellykket behandling og etter
anbefaling fra relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt en uke etter
vellykket implantasjon av
pacemaker, dersom tilstanden følges
opp av relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt en uke etter
vellykket implantasjon av
pacemaker, dersom tilstanden følges
opp av relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt etter behandling
og oppfølging hos relevant spesialist
dersom denne vurderer lav årlig
risiko for anfall med
bevissthetspåvirkning.
Helsekrav ikke oppfylt ved
strukturell hjertesykdom og
vedvarende VT.
4.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav oppfylt dersom det ikke
foreligger palpitasjoner eller er påvist
atrieflimmer.
Ved atrieflimmer er helsekrav
oppfylt en uke etter vellykket
ablasjon og etter anbefaling fra
relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt tre måneder etter
vellykket behandling og etter
anbefaling fra relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt en uke etter
vellykket implantasjon av
pacemaker, dersom tilstanden følges
opp av relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt fire uker etter
vellykket implantasjon av
pacemaker, dersom tilstanden følges
opp av relevant spesialist.
Helsekrav oppfylt etter behandling
og oppfølging hos relevant spesialist
dersom denne vurderer svært lav
årlig risiko for anfall med
bevissthetspåvirkning.
Helsekrav ikke oppfylt ved polymorf
VT, ikke-vedvarende VT og
vedvarende VT.
§ 28. Helsekrav for implanterte defibrillatorer (ICD)
Ved bruk av implanterte defibrillatorer som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen
over sykdomstilstander med bruk av ICD i tabellen er ikke uttømmende. Ved all bruk av ICD gjelder helsekravet i §
25.
A
B
C
Type/indikasjon/behandling
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Primærprofylaktisk ICD
Helsekrav oppfylt etter en uke
Helsekrav ikke oppfylt.
dersom kontroll viser god funksjon.
2. Sekundærprofylaktisk ICD
Helsekrav oppfylt etter tre måneder
Helsekrav ikke oppfylt.
dersom vurdering ved ICD-senter
viser at arytmisituasjonen er
akseptabel.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett
år, før førerett kan gis for inntil fem
år av gangen.
3. Etter berettiget støt fra ICD
Helsekrav oppfylt etter tre måneder
Helsekrav ikke oppfylt.
dersom vurdering ved ICD-senter
viser at arytmisituasjonen er
akseptabel.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett
år, før førerett kan gis for inntil fem
år av gangen.
4. Etter uberettiget støt fra ICD
Helsekrav oppfylt når ICD-senter har Helsekrav ikke oppfylt.
avklart og rettet feilen.
5. Etter skifte av ICD
Helsekrav oppfylt etter en uke med
Helsekrav ikke oppfylt.
smertefrihet.
6. Etter replassering eller skifte
Helsekrav oppfylt etter en uke
Helsekrav ikke oppfylt.
av ledning
dersom kontroll viser god funksjon.
13. juni Nr. 655 2016
7.
A
Type/indikasjon/behandling
ICD indisert til sekundær
profylakse, men pasienten
ønsker ikke dette
1339
B
Førerkortgruppe 1
Helsekrav gjelder som ved spesifikke
hjertearytmier, jf. § 29.
Etter ventrikulære arytmier kan
helsekrav tidligst vurderes etter seks
måneder.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav ikke oppfylt.
§ 29. Helsekrav ved hjertesvikt, klaffesykdommer og kardiomyopatier
Ved hjertesvikt, klaffesykdommer og kardiomyopatier som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i
tabellen. Listen i tabellen er ikke uttømmende. Ved all hjertesvikt, klaffesykdom og kardiomyopati gjelder helsekravet
i § 25.
A
B
C
Diagnose
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1.
Hjertesvikt, funksjonsklasse Helsekrav oppfylt.
Helsekrav oppfylt dersom
I–II
a) ejeksjonsfraksjon er over 35 % og
b) EKG er uten tegn til iskemi eller
arytmi ved 75 % belastning.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
2.
Hjertesvikt, funksjonsklasse Helsekrav oppfylt.
Helsekrav ikke oppfylt.
III
3.
Hjertesvikt, funksjonsklasse Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekrav ikke oppfylt.
IV
4.
Kunstig hjerte – «left
Helsekrav oppfylt etter tre måneder
Helsekrav ikke oppfylt.
ventricular assist device»
etter vurdering av behandlende
(LVAD)
spesialist.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
5.
Hjertetransplanterte
Helsekrav oppfylt en måned etter
Helsekrav oppfylt for
utskrivelse dersom
førerkortgruppe 2 etter ett år dersom
a) det ikke er angina i hvile eller ved a) ejeksjonsfraksjon er over 40 %
emosjonell belastning
b) arbeids-EKG er uten tegn til
b) det ikke er malign arytmi
iskemi eller arytmi ved 75 %
c) det ikke er hjertesvikt i
belastning og
funksjonsklasse IV
c) det ikke er graft-rejeksjon av
d) ejeksjonsfraksjon er over 35 %.
betydning.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for
førerkortgruppe 2 for inntil ett år av
gangen.
Helsekrav ikke oppfylt for
førerkortgruppe 3.
6.
Aortastenose
Helsekrav er oppfylt dersom
Helsekrav er oppfylt dersom
a) stenosen ikke har gitt synkope og
a) stenosen ikke har gitt synkope
b) det ikke er hjertesvikt i
b) det ikke er hjertesvikt i
funksjonsklasse IV.
funksjonsklasse III eller IV og
c) stenosen ikke er vurdert som
«alvorlig» ved ekkokardiografi.
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
av gangen.
7.
Aortainsuffisiens
Helsekrav oppfylt, med mindre
Helsekrav er oppfylt, med mindre
klaffefeilen gir hjertesvikt i
klaffefeilen gir hjertesvikt i
funksjonsklasse IV.
funksjonsklasse III eller IV.
13. juni Nr. 655 2016
1340
8.
A
Diagnose
Mitralstenose
B
Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt, med mindre det
har vært synkope.
9.
Mitralinsuffisiens
Helsekrav er oppfylt, med mindre
klaffefeilen gir hjertesvikt i
funksjonsklasse IV
10.
Klaffeopererte
11.
Aortaaneurisme
Helsekrav oppfylt etter tilstrekkelig
sårtilheling dersom
a) det ikke er alvorlige arytmier og
b) det ikke er hjertesvikt i
funksjonsklasse IV og
c) antikoagulasjonsbehandling er gitt
der dette er indisert etter medisinske
retningslinjer.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett
år, før førerett kan gis for inntil fem
år av gangen.
Helsekrav oppfylt ved
symptomfrihet.
12.
Aortadisseksjon
13.
Hypertensjon
14.
Hypertrofisk kardiomyopati
Helsekrav oppfylt, med mindre det
har vært synkope.
Etter synkope er helsekrav oppfylt
bare dersom tilstanden er
tilfredsstillende behandlet og
spesialist vurderer lav årlig risiko for
ny synkope.
15.
Brugada syndrom
16.
Lang QT-syndrom
Helsekrav ikke oppfylt dersom det
har vært hjertestans.
Helsekrav kan være oppfylt etter
spesialistvurdering ved
velfungerende ICD.
Helsekrav ikke oppfylt dersom det
har vært
a) sannsynlig LQT-relatert synkope
b) ventrikkelarytmi av typen Torsade
eller
c) QTc mer enn 500 ms.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist dersom det
foreligger
a) symptomfrihet over fire uker og
b) velkontrollert blodtrykk.
Helsekrav oppfylt dersom det etter
medisinsk vurdering ikke foreligger
økt trafikksikkerhetsrisiko.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav er oppfylt, med mindre
a) klaffefeilen gir hjertesvikt i
funksjonsklasse III eller IV eller
b) det er alvorlig pulmonal
hypertensjon.
Helsekrav er oppfylt, med mindre
a) klaffefeilen gir hjertesvikt i
funksjonsklasse III eller IV, eller
b) ejeksjonsfraksjon er under 35 %.
Helsekrav oppfylt etter tilstrekkelig
sårtilheling dersom
a) det ikke er alvorlige arytmier
b) det ikke er hjertesvikt i
funksjonsklasse III eller IV og
c) ejeksjonsfraksjon er over 35 %
d) antikoagulasjonsbehandling er gitt
etter medisinske retningslinjer.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen.
Helsekrav oppfylt ved
symptomfrihet og aortaaneurismet
har en diameter mindre enn 5,5 cm.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil ett år av
gangen.
Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekrav oppfylt dersom
a) gjentatte målinger viser SBT under
180 mmHg og DBT under 110
mmHg og
b) det er oppnådd stabile verdier uten
bivirkninger som påvirker
kjøreevnen.
Helsekrav er oppfylt, med mindre det
har vært synkope eller to av følgende
risikofaktorer er til stede:
a) veggtykkelse mer enn 30 mm
b) ikke-vedvarende VT eller
vedvarende (NVST)
c) plutselig død hos
førstegradsslektning
d) manglende blodtrykksrespons ved
arbeidsbelastning.
Helsekrav ikke oppfylt dersom det
har vært hjertestans.
Helsekrav ikke oppfylt dersom det
har vært
a) sannsynlig LQT-relatert synkope
b) ventrikkelarytmi av typen Torsade
eller
c) QTc mer enn 500 ms.
13. juni Nr. 655 2016
A
Diagnose
17.
Andre kardiomyopatier
(ARVC etc.)
1341
B
Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt dersom spesialist
vurderer lav årlig risiko for arytmi
med bevissthetspåvirkning ved
a) iverksatt behandling eller
b) velfungerende ICD.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil ett år første
gang, siden fem år av gangen.
Helsekrav oppfylt dersom relevant
spesialist vurderer lav årlig risiko for
arytmi med bevissthetspåvirkning
ved
a) iverksatt behandling eller
b) velfungerende ICD.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil ett år første
gang, siden fem år av gangen.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav ikke oppfylt.
Kapittel 12. Diabetes
§ 30. Generelle helsekrav ved diabetes
Personer med diabetes som ikke bruker insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, oppfyller
helsekravet dersom det ikke er fare for bevissthetspåvirkning under føring av motorvogn og sykdommen ikke har ført
til funksjonssvikt i andre organer som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.
Helseattest kan gis med anbefaling om førerett med inntil fem års varighet for førerkortgruppe 1 og inntil tre års
varighet for førerkortgruppe 2 og 3.
§ 31. Spesifikke helsekrav ved bruk av legemidler som kan gi hypoglykemi
Ved behandling med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, gjelder bestemmelsene i tabellen i
annet ledd i tillegg til kravene i § 31 første ledd.
A
B
C
Diabetes type 1 og 2
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
Personer som behandles med Helsekrav oppfylt dersom føreren
Helsekrav oppfylt dersom føreren
insulin eller andre legemidler a) ikke har hatt mer enn ett anfall av
a) ikke har hatt noe anfall av
som kan gi hypoglykemi
hypoglykemi med behov for bistand
hypoglykemi med behov for bistand
fra andre i løpet av de siste tolv
fra andre i løpet av de siste tolv
månedene
månedene
b) har full innsikt i utvikling av
b) har full innsikt i utvikling av
hypoglykemi og farene det kan
hypoglykemi og farene det kan
medføre og
medføre
c) følger legens anbefalinger,
c) følger legens råd og anbefalinger
herunder anbefaling om egenmåling
d) kontrollerer blodsukkeret minst to
av blodsukker i forbindelse med
ganger daglig, ikke mer enn to timer
føring av motorvogn.
før kjørestart og siden hver andre
Helseattest kan gis med anbefaling
time, eller oftere dersom det er
om førerett for inntil ett års varighet
nødvendig, inntil kjøringen avsluttes
dersom det har vært ett anfall av
og
hypoglykemi med behov for bistand
e) har årlig oppfølging av
fra andre i løpet av de siste tolv
sykdommen etter nasjonale
månedene.
retningslinjer med fremleggelse av
Dersom det ikke har vært et slikt
logg med måling av blodsukker for
anfall de siste tolv månedene, kan
de siste tre månedene.
helseattest deretter gis med
Helseattest kan gis med anbefaling
anbefaling om førerett med inntil fem om førerett for inntil ett års varighet,
års varighet.
deretter med inntil tre års varighet.
Det kan ikke gis anbefaling i
helseattesten om førerett for
kompetansebevis for
utrykningskjøring og kjeseddel for
persontransport med buss.
13. juni Nr. 655 2016
1342
Norsk Lovtidend
§ 32. Helsekrav for førerkortgruppe 2 og 3 etter hypoglykemi med behov for bistand fra andre
Personer som behandles med insulin eller andre legemidler som kan gi hypoglykemi, og som i løpet av de siste 12
månedene har hatt et anfall av hypoglykemi med behov for bistand fra andre, kan etter en individuell vurdering gis
helseattest med anbefaling om førerett for førerkortgruppe 2 og 3 dersom:
a) relevant spesialist bekrefter at endret behandlings- og kontrollopplegg har ført til at risikoen for nytt anfall av
hypoglykemi med behov for bistand fra andre er svært lav og at det er gjennomført kontinuerlig
vevsglukosemåling av minst 5 dagers varighet
b) det har vært minimum tre måneders observasjonstid etter endring av behandlings- og kontrollopplegget og
c) vilkårene i § 31 kolonne C bokstav b til e for å få helseattest for førerkortgruppe 2 og 3 er oppfylt.
Helseattest kan gis med anbefaling om førerett for inntil ett års varighet, deretter med inntil tre års varighet.
Helseattest med anbefaling om førerett etter første ledd kan ikke gis for kompetansebevis for utrykningskjøring og
kjøreseddel for persontransport med buss.
Kapittel 13. Psykiske lidelser og svekkelser
§ 33. Generelle helsekrav ved psykiske lidelser og svekkelser
Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt
i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.
§ 34. Helsekrav ved noen spesifikke psykiske lidelser og svekkelser
For psykiske lidelser og svekkelser som inngår i tabellen i annet ledd, gjelder bestemmelsene i tabellen. Listen i
tabellen er ikke uttømmende. Ved all psykisk helsesvekkelse gjelder bestemmelsene i § 33.
A
B
C
Psykisk tilstand
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Schizofreni
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist ved
relevant spesialist ved
a) stabil tilstand i tre måneder
a) stabil tilstand i ett år
b) god etterlevelse og oppfølging av
b) god etterlevelse og oppfølging av
behandlingen fra pasienten
behandlingen fra pasienten
c) ingen bivirkninger av legemidler
c) ingen bivirkninger av legemidler
som kan påvirke trafikksikkerheten
som kan påvirke trafikksikkerheten
og
og
d) god kognitiv funksjonsevne.
d) god kognitiv funksjonsevne.
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil to
anbefaling om førerett for inntil to
års varighet, før førerett, etter to år
års varighet, før førerett etter to år
kan gis med vanlig varighet.
kan gis med vanlig varighet.
2. En manisk episode
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist ved
relevant spesialist ved
a) stabil tilstand uten maniske
a) stabil tilstand uten maniske
episoder i tre måneder
episoder i ett år for gruppe 2 og i to
b) god etterlevelse og oppfølging av
år for gruppe 3
behandlingen fra pasienten
b) god etterlevelse og oppfølging av
c) ingen bivirkninger av legemidler
behandlingen fra pasienten
som kan påvirke trafikksikkerheten
c) ingen bivirkninger av legemidler
og
som kan påvirke trafikksikkerheten
d) god sykdomsinnsikt.
og
Helseattest kan deretter gis med
d) god sykdomsinnsikt.
anbefaling om førerett med inntil to
Helseattest kan deretter gis med
års varighet, før førerett kan gis med anbefaling om førerett med inntil to
vanlig varighet.
års varighet, før førerett kan gis med
vanlig varighet.
3. Flere sykluser med maniske
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
episoder
relevant spesialist ved
relevant spesialist ved
a) stabil tilstand uten maniske
a) stabil tilstand uten maniske
episoder i seks måneder
episoder i tre år
b) god etterlevelse og oppfølging av
b) god etterlevelse og oppfølging av
behandlingen fra pasienten
behandlingen fra pasienten
c) ingen bivirkninger av legemidler
c) ingen bivirkninger av legemidler
som kan påvirke trafikksikkerheten
som kan påvirke trafikksikkerheten
og
og
d) god sykdomsinnsikt.
d) god sykdomsinnsikt.
13. juni Nr. 655 2016
A
Psykisk tilstand
4.
Andre psykotiske lidelser
5.
Personlighetsforstyrrelse med
impulskontrollproblemer
eller svekket dømmekraft
6.
Hyperkinetiske forstyrrelser
(ADHD og ADD) uten
atferdsforstyrrelse F 90.0 i
ICD-10
7.
Hyperkinetiske forstyrrelser
med atferdsforstyrrelse F90.1
i ICD-10
8
Autismespekterforstyrrelser
1343
B
Førerkortgruppe 1
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen i to år, før førerett kan gis
med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist ved
a) stabil tilstand i tre måneder og
b) god etterlevelse og oppfølging av
behandlingen fra pasienten
c) ingen bivirkninger av legemidler
som kan påvirke trafikksikkerheten
og
d) god sykdomsinnsikt.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett med vanlig
varighet, dersom relevant spesialist
anbefaler det.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist dersom
a) dømmekraften vurderes god under
stress
b) det er tilstrekkelig impulskontroll
og
c) det ikke foreligger atferdsavvik
som medfører økt
trafikksikkerhetsrisiko.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen i to år, før førerett kan gis
med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter klar
anbefaling fra behandlende
lege/psykolog dersom
a) det ikke er samtidig sykdom som
medfører økt trafikksikkerhetsrisiko
og
b) det er god kognitiv funksjonsevne.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil to års varighet,
før førerett etter to år kan gis med
vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter klar
anbefaling fra behandlende
lege/psykolog dersom
a) behandling sikrer kjøreevne
b) det ikke er samtidig sykdom som
medfører økt trafikksikkerhetsrisiko
og
c) det er god kognitiv funksjonsevne.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil to år av gangen.
Helsekrav oppfylt etter klar
anbefaling fra behandlende
lege/psykolog dersom
funksjonsnivået er forenlig med
sikker føring av motorvogn.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen i to år, før førerett kan gis
med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist ved
a) stabil tilstand i ett år og
b) god etterlevelse og oppfølging av
behandlingen fra pasienten
c) ingen bivirkninger av legemidler
som kan påvirke trafikksikkerheten
og
d) god sykdomsinnsikt.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett med vanlig
varighet, dersom relevant spesialist
anbefaler det.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
relevant spesialist dersom
a) dømmekraften vurderes god under
stress og
b) det er tilstrekkelig impulskontroll
og
c) det ikke foreligger atferdsavvik
som medfører økt
trafikksikkerhetsrisiko.
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil ett år
av gangen i to år, før førerett kan gis
for inntil tre år av gangen.
Helsekrav oppfylt etter klar
anbefaling fra behandlende
lege/psykolog dersom
a) det ikke er samtidig sykdom som
medfører økt trafikksikkerhetsrisiko
og
b) det er god kognitiv funksjonsevne.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil to års varighet,
før førerett etter to år kan gis med
vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt etter klar
anbefaling fra behandlende
lege/psykolog dersom
a) behandling sikrer kjøreevne
b) det ikke er samtidig sykdom som
medfører økt trafikksikkerhetsrisiko
og
c) det er god kognitiv funksjonsevne.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil ett år, før
førerett kan gis for inntil to år av
gangen.
Helsekrav oppfylt etter klar
anbefaling fra behandlende
lege/psykolog dersom
a) behandling sikrer kjøreevne
b) det ikke er samtidig sykdom som
medfører økt trafikksikkerhetsrisiko
og
13. juni Nr. 655 2016
9.
1344
A
Psykisk tilstand
B
Førerkortgruppe 1
Psykisk utviklingshemming
Helsekrav oppfylt dersom relevant
spesialist vurderer at funksjonsnivået
er forenlig med sikker føring av
motorvogn.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
c) det er god kognitiv funksjonsevne.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil ett år, før
førerett kan gis for inntil to år av
gangen.
Helsekrav ikke oppfylt.
Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen
§ 35. Generelle helsekrav ved bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen
Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører
til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko.
§ 36. Helsekrav ved bruk av noen midler som kan påvirke kjøreevnen
Helsekrav ved noen midler som kan påvirke kjøreevnen, fremgår av tabellen i annet ledd. Listen er ikke
uttømmende. Ved all bruk av midler som kan påvirke kjøreevnen, gjelder kravene i § 35.
A
B
C
Alkohol
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
1. Avhengighet av alkohol,
Helsekrav oppfylt etter seks måneder Helsekrav oppfylt etter ett år der
langvarig høyt inntak av
der månedlig oppfølging viser
månedlig oppfølging viser
alkohol eller skadelig bruk av avholdenhet og normalisering av
avholdenhet og normalisering av
alkohol, der alkoholbruken
biologiske prøver som avspeiler
biologiske prøver som avspeiler
kan føre til forstyrrelse i
alkoholforbruket.
alkoholforbruket.
atferd og gi helsesvekkelse
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
med økt
anbefaling om førerett for inntil ett år anbefaling om førerett for inntil ett år
trafikksikkerhetsrisiko
av gangen i tre år forutsatt at
av gangen i tre år forutsatt at
minimum kvartalsvis oppfølging
minimum kvartalsvis oppfølging
viser kontrollert bruk.
viser kontrollert bruk.
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
anbefaling om førerett for inntil fem
anbefaling om førerett for inntil tre
års varighet, før førerett kan gis med års varighet, før førerett kan gis med
vanlig varighet.
vanlig varighet.
Gjentatt eller vedvarende
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
bruk av rusmidler og
legemidler til rusformål
2. Helseskadelig bruk som gir
Helsekrav oppfylt etter seks
Helsekrav oppfylt etter tre års
økt trafikksikkerhetsrisiko,
måneders rusfrihet dokumentert ved
rusfrihet dokumentert ved egnede
eller avhengighet av illegale, egnede prøver.
prøver.
rusgivende stoffer,
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
eksempelvis:
anbefaling om førerett for inntil ett år anbefaling om førerett for inntil ett år
Cannabis
av gangen i tre år forutsatt at umeldte av gangen i tre år forutsatt at umeldte
Amfetamin/Metamfetamin
kvartalsvise kontroller viser fortsatt
kvartalsvise kontroller viser fortsatt
Heroin
rusfrihet.
rusfrihet.
Kokain
Helseattest kan deretter gis med
Helseattest kan deretter gis med
Ecstasy
anbefaling om førerett for inntil fem
anbefaling om førerett for inntil fem
LSD og hallusinogener.
års varighet, før førerett kan gis med års varighet.
Gjentatt eller vedvarende
vanlig varighet.
bruk av legemidler til
rusformål.
Legemidler
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 2 og 3
3. LAR-behandling
Helsekrav oppfylt etter ett år med
Helsekrav ikke oppfylt.
stabil behandling forutsatt
Etter 10 års dokumentert rusfrihet
a) fortsatt oppfølging og kontroll av
etter avsluttet
forskrivende lege og
substitusjonsbehandling kan
b) ingen bruk av andre midler som
helseattest gis med anbefaling om
påvirker kjøreevnen.
førerett med vanlig varighet.
Helseattest kan deretter gis med
13. juni Nr. 655 2016
A
Alkohol
4.
Benzodiazepiner og
benzodiazepinlignende
legemidler – døgndoser
5.
Opioider ved kronisk
smertebehandling
6.
Opioider – kortvarig
smertebehandling
7.
Antihistaminer som
sovemiddel – døgndoser
8.
Antipsykotika, Antiepileptika
og Antidepressiva
1345
B
Førerkortgruppe 1
anbefaling om førerett for inntil ett
års varighet i tre år, og deretter med
inntil fem års varlighet så lenge
behandling pågår.
Ved avsluttet
substitusjonsbehandling kan
helseattest gis med anbefaling om
førerett for inntil ett år av gangen i
tre år forutsatt at umeldte
kvartalsvise kontroller viser fortsatt
rusfrihet. Helseattest kan deretter gis
med anbefaling om førerett for inntil
fem år.
Etter 8 års dokumentert rusfrihet etter
avsluttet substitusjonsbehandling kan
helseattest gis med anbefaling om
førerett med vanlig varighet.
Helsekrav oppfylt ved bruk av:
Oksazepam inntil 30 mg/døgn eller
Diazepam inntil 10 mg/døgn
Helsekrav er også oppfylt ved bruk
av:
Zopiklon inntil 7,5 mg /døgn,
Zolpidem inntil 10 mg/døgn eller
Nitrazepam inntil 10 mg /døgn,
dersom legemiddelet er inntatt
minimum 8 timer før kjøring.
Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk
av andre benzodiazepiner.
Helsekrav oppfylt dersom
a) det er klar medisinsk indikasjon
b) det er minst en uke etter siste
doseøkning
c) det brukes en maksimal døgndose
som tilsvarer inntil 300 mg
morfinekvivalenter per os
d) legemidlene er langtidsvirkende,
og
e) det har gått 8 timer etter inntak av
ekstra dose korttidsvirkende opioid.
Helsekravene ikke oppfylt ved
kontinuerlig medisinering gjennom
døgnet, selv om dette er innenfor
rammen av anbefalte døgndoser.
Ved inntak av enkeltdose er
helsekravet bare oppfylt dersom
enkeltdosen er anbefalt av lege og
legemiddelet inntas minimum 8 timer
før kjøring.
Helsekrav oppfylt ved bruk av:
Alimemazin inntil 30 mg/døgn,
Prometazin inntil 25 mg/døgn eller
Hydroksyzin inntil 30 mg/døgn.
Siste dose må være inntatt minst 8
timer før kjøring.
Helsekrav oppfylt ved stabil
medisinering.
Øvrige helsekrav for
grunnsykdommen fremgår av de
respektive kapitler.
Norsk Lovtidend
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav oppfylt ved sporadisk bruk
i en periode på maksimum fem dager
av:
Zopiklon inntil 7,5 mg /døgn,
Zolpidem inntil 10 mg/døgn eller
Nitrazepam inntil 10 mg /døgn,
dersom legemiddelet er inntatt
minimum 8 timer før kjøring.
Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk
av andre benzodiazepiner.
Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekravene ikke oppfylt ved
kontinuerlig medisinering gjennom
døgnet, selv om dette er innenfor
rammen av anbefalte døgndoser.
Ved inntak av enkeltdose er
helsekravet bare oppfylt dersom
enkeltdosen er anbefalt av lege og
legemiddelet inntas minimum 8 timer
før kjøring.
Helsekrav ikke oppfylt.
Helsekrav oppfylt ved stabil
medisinering.
Øvrige helsekrav for
grunnsykdommen fremgår av de
respektive kapitler.
13. juni Nr. 655 2016
1346
Norsk Lovtidend
§ 37. Bruk av flere legemidler opplistet i § 36
Ved bruk av to legemidler opplistet i § 36, reduseres angitt døgndose med 50 %.
Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i § 36.
Kapittel 15. Respirasjonssvikt
§ 38. Helsekrav ved respirasjonssvikt
A
Blodgassmåling ved havnivå
Blodgassmåling ved havnivå
1. Stabile verdier for
blodgasser: pO2 > 7,3 kPa og
pCO2 < 6,7 kPa
2.
Når stabile verdier for
blodgasser: pO2 > 7,3 kPa og
pCO2 < 6,7 kPa oppnås ved
sikker tilførsel av oksygen
under kjøring
B
Førerkortgruppe 1
Førerkortgruppe 1
Helsekrav oppfylt.
Helsekrav oppfylt etter vurdering av
spesialist dersom
a) tilstanden er stabil
b) det ikke foreligger kognitiv
svekkelse og
c) det er tilstrekkelig muskelkraft til
sikker kjøring.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil ett år av
gangen.
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav oppfylt dersom vurdering
av spesialist bekrefter at det ikke er
fare for episoder med lavere verdier
for blodgasser.
Helsekrav ikke oppfylt.
Kapittel 16. Nyresykdommer
§ 39. Helsekrav ved nyresykdommer
Helsekrav er ikke oppfylt dersom nyresykdom medfører trafikksikkerhetsrisiko.
§ 40. Spesifikke helsekrav ved nyresykdommer
A
B
Sykdom
Førerkortgruppe 1
1. Kronisk nyresvikt
Helsekrav oppfylt ved godt allment
funksjonsnivå.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil fem år av
gangen.
2. Dialysebehandlede
Helsekrav oppfylt etter uttalelse fra
relevant spesialist.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil tre år av
gangen.
3. Nyretransplanterte
Helsekrav oppfylt etter tilheling.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett med vanlig varighet.
C
Førerkortgruppe 2 og 3
Helsekrav oppfylt ved godt allment
funksjonsnivå og etter anbefaling fra
relevant spesialist.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil to år av gangen.
Helsekrav oppfylt etter uttalelse fra
relevant spesialist.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett for inntil tre år av
gangen.
Helsekrav oppfylt etter tilheling.
Helseattest kan gis med anbefaling
om førerett med vanlig varighet.
Kapittel 17. Svekket førlighet
§ 41. Helsekrav ved svekket førlighet
Helsekrav er oppfylt dersom førligheten er tilstrekkelig til trafikksikker føring av motorvogn. Ved vurderingen skal
det blant annet legges vekt på om evnen til å føre motorvogn på en sikker måte er påvirket på grunn av redusert
koordinasjonsevne eller redusert kraft eller sensibilitet i arm eller ben, herunder nedsatt gripeevne.
Dersom det er grunn til å tro at førlighetssvekkelsen vil forverres eller er progressiv, kan det gis helseattest med
anbefaling om førerett for inntil ett år, eller for lengre tid dersom relevant spesialist anbefaler det. Ved tvil om
helsekravet etter første ledd er oppfylt, kan lege oversende saken til Fylkesmannen som kan be om kjørevurdering hos
regionvegkontoret før det gis helseattest.
Dersom lege har vurdert at en person ikke fyller helsekravet etter første ledd og tilstanden er stabil, herunder at
personen bruker ortopedisk protese, avgjør regionvegkontoret, eventuelt ved gjennomføring av kjørevurdering, om
førerett likevel kan gis og om det er behov for bruk av ekstrautstyr eller annen tilpasning av kjøretøyet for at
vedkommende kan føre motorvogn på trafikksikker måte.
14. juni Nr. 656 2016
1347
Norsk Lovtidend
Føreretten kan begrenses til motorkjøretøy som er spesielt tilpasset eller har personlig ekstrautstyr, jf.
førerkortforskriften § 4–3.
Ved vurderingen av om helsekravet er oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 etter første ledd, og om helseattest med
anbefaling om førerett kan gis etter andre og tredje ledd, skal det tas hensyn til de ytterligere risikoer og farer som er
forbundet med å føre motorkjøretøy i disse gruppene.
Kapittel 18. Andre sykdommer og helsesvekkelser
§ 42. Helsekrav ved annen helsesvekkelse
Helsekrav er ikke oppfylt dersom det er annen helsesvekkelse enn de som er omtalt i kapitlene foran, og
helsesvekkelsen utgjør en risiko for trafikksikkerheten.
§ 43. Helsekrav ved flere sykdommer og helsesvekkelser
Helsekrav er ikke oppfylt dersom generell helsesvekkelse eller flere sykdommer sammen utgjør en risiko for
trafikksikkerheten.
§ 44. Virkeområde for kapittel 18
Bestemmelsene i § 42 og § 43 gjelder søkere i alle førerkortgrupper.
Kapittel 19. Overgangsbestemmelser
§ 45. Overgangsregler dispensasjon
Vedtak om dispensasjon som er truffet i medhold av vedlegg 1 før 1. oktober 2016, gjelder frem til dispensasjonen
løper ut. En slik tidsbegrenset dispensasjon som løper ut etter 1. oktober 2016, kan fornyes dersom det foreligger
tungtveiende grunner og det etter en medisinsk vurdering ikke anses å utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Det kan
fastsettes vilkår til dispensasjonen som sikrer nødvendig oppfølging.
En dispensasjon etter første ledd kan ikke gis varighet utover 30. september 2019.
§ 46. Overgangsregel helseattest
Helseattest som er utstedt før 1. oktober 2016, kan benyttes ved søknad om førerett til og med 31. mars 2017.
Helseattestens konklusjon legges til grunn uten vurdering opp mot nye helsekrav. Helseattesten må ved innlevering
ikke være eldre enn seks måneder. Førerettens gyldighet settes ut fra datoen for utstedelse av helseattesten.
Helseattest som er utstedt før 1. oktober 2016, som er benyttet ved utstedelse av et førerkort før 1. april 2017, kan
benyttes igjen ved søknad om utvidelse til ny tung klasse når søknad leveres før 1. april 2017. Førerettens gyldighet
beregnes ut ifra resterende gyldighet på den førerett som allerede er gitt.
II
Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 2016. Forskriftens bestemmelser erstatter tidligere vedlegg 1 til forskrift av
19. januar 2004 nr. 298.
14. juni Nr. 656 2016
Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Tolldirektoratet 14. juni 2016 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 5–1 tredje
ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endring:
§ 5–1–3 fjerde til siste ledd skal lyde:
(4)
Vare som utgjør et sammenhengende hele og har høyere verdi enn verdigrensene i § 5–1–1, kan ikke innføres
som tollfritt reisegods over flere reiser eller av flere personer selv om verdien til de enkelte delene ligger innenfor
verdigrensene. Er verdien av én enkelt vare høyere enn verdigrensene skal det betales toll av hele varen.
(5)
Alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer, kjøttvarer, ost og forvarer kan innføres tollfritt av flere personer på
samme reise dersom hver persons andel ikke overskrider mengdegrensene i § 5–1–2. Det skal kun beregnes toll av
overskridende mengde.
(6)
Tollfritak for reisegods faller i sin helhet bort ved overtredelser av tollovgivningen som ikke kan avgjøres
med forenklet forelegg etter tolloven § 16–9.
(7)
Tollfritak for del av vare etter femte ledd bortfaller også ved overtredelser som kan avgjøres med forenklet
forelegg etter tolloven § 16–9.
II
Endringene trer i kraft 30. juni 2016.
10. juni Nr. 658 2016
1348
Norsk Lovtidend
15. juni Nr. 657 2016
Forskrift om endring i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av
forskott
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 15. juni 2016 med hjemmel i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
(forskotteringsloven) § 5 første og fjerde ledd. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 12.40.
I
I forskrift 6. februar 2003 nr. 125 om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott gjøres
følgende endring:
§ 3 første og andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2016 utgjør forskott med ordinær sats kr 1 150 per barn per måned. Beløpet indeksreguleres etter reglene
i barnelova § 73.
Beløpet etter første ledd
a) forhøyes med 1/3 dersom mottakeren ikke ville ha hatt bidragsevne etter barnelova § 71 første ledd andre
punktum vurdert som enslig uten barn. Fra 1. juli 2016 utgjør denne grensen kr 264 200.
b) reduseres med 1/3 dersom forskottsmottakers årsinntekt er høyere enn inntektsgrensene for full forsørgelsesevne
etter § 5. Med ett barn skal grensen være kr 399 100 for en enslig forskottsmottaker og kr 328 700 for en mottaker
som bor sammen med ektefelle eller samboer. Grensen økes med kr 60 200 for hvert eget barn utover ett.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016.
10. juni Nr. 658 2016
Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 10. juni 2016 med hjemmel i Stortingets plenumsvedtak 3. desember 1992 og lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd og § 28 fjerde ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 16.
juni 2016 kl. 16.00.
§ 1. Formål
Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ. Forskningsrådet har ansvar for å
øke kunnskapsgrunnlaget og bidra til å dekke samfunnets behov for forskning ved å fremme grunnleggende og anvendt
forskning og innovasjon.
§ 2. Hovedoppgaver
Forskningsrådet skal
a) ivareta grunnleggende forskning, arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning
b) støtte forskning som bidrar til samfunnsdebatt, utviklingen av demokratiet og grunnlaget for politikkutformingen
c) arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet
d) arbeide for sammenheng mellom grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon
e) ha et nasjonalt ansvar for forskningsformidling og bidra til at resultater fra forskning blir tatt i bruk
f) arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid
g) bidra til kvalitet i norsk forskning
h) bidra til samarbeid og helhet i det offentlige virkemiddelapparatet
i) bidra til god arbeidsdeling og samarbeid i det forskningsutførende nivået og ha et strategisk ansvar for
instituttsektoren
j) sørge for evaluering av norsk forskning
k) gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken.
§ 3. Organisering
Hovedstyret er Forskningsrådets øverste organ.
Den faglige virksomheten i Forskningsrådet skal ledes av fire divisjonsstyrer med følgende ansvar
a) fag- og disiplinutvikling, og utviklingen av forskningssystemet
b) forskning og innovasjon i og for næringslivet
c) velferdssamfunnets utfordringer knyttet til områdene helse, velferd og utdanning
d) globale utfordringer knyttet til områdene energi, miljø og klima.
Hovedstyret oppnevner divisjonsstyrene som har ansvar for den faglige virksomheten i divisjonene, etter delegering
fra hovedstyret.
Forskningsrådets administrasjon ledes av administrerende direktør.
§ 4. Hovedstyret
1. Oppnevning, sammensetning og funksjonstid
10. juni Nr. 658 2016
1349
Norsk Lovtidend
Kongen oppnevner hovedstyret for fire år. Hovedstyret skal settes sammen av personer med bred innsikt i
forskning, næringsliv og samfunnsspørsmål for øvrig. Hovedstyret skal ha ni medlemmer og kan ha varamedlemmer.
Blant hovedstyrets medlemmer utpeker Kongen leder og nestleder i hovedstyret og ledere for divisjonsstyrene.
Dersom enkeltmedlemmer trer ut av hovedstyret, kan Kunnskapsdepartementet foreta ny oppnevning for resten av
perioden.
Medlemmene kan gjenoppnevnes, men ingen kan sitte sammenhengende i hovedstyret i mer enn to perioder. Ved
behandling av administrative saker suppleres hovedstyret med to styremedlemmer valgt av og blant de ansatte.
Kunnskapsdepartementet fastsetter godtgjøring til hovedstyrets medlemmer og varamedlemmer.
2. Oppgaver
Hovedstyret er ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet og representerer Forskningsrådet utad.
Hovedstyret skal i sitt arbeid følge opp forskningspolitikken som er fastsatt av regjeringen og Stortinget, og skal gi
myndighetene råd i forskningspolitiske saker.
Hovedstyret har hovedansvar for Forskningsrådets strategi og for at denne blir lagt til grunn for Forskningsrådets
arbeid. Hovedstyret fordeler oppgaver og ansvar i Forskningsrådet og skal vurdere om Forskningsrådet har en
hensiktsmessig organisering, herunder om antall divisjonsstyrer og om inndelingen i divisjonsstyrenes ansvarsområder
er hensiktsmessig.
Hovedstyret representerer Forskningsrådet i styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet. Departementet
fastsetter i samråd med Forskningsrådet styringsdialogens form og innhold.
Hovedstyret
a) tilsetter administrerende direktør (jf. § 7)
b) fastsetter administrerende direktørs lønn og annen godtgjøring, etter konsultasjon med Kunnskapsdepartementet
c) fastsetter instruks for administrerende direktør
d) fastsetter retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte.
Hovedstyret oppnevner medlemmene i divisjonsstyrene – med unntak av lederne – for perioder på fire år.
Divisjonsstyrene har fra seks til ti medlemmer. Det skal legges vekt på faglig bredde og kompetanse innenfor styrets
ansvarsområde ved oppnevningen. Hovedstyret kan ikke oppnevne noe medlem til divisjonsstyrene for mer enn to
sammenhengende perioder. Hovedstyret fastsetter divisjonsstyrenes mandat og forretningsorden. Eventuell
godtgjøring til divisjonsstyrenes medlemmer – med unntak av lederne – fastsettes av hovedstyret.
3. Forretningsorden
Hovedstyrets leder innkaller til møter. Hovedstyret holder møter så ofte lederen bestemmer, eller når minst fire
medlemmer ønsker det.
Hovedstyret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av de stemmeberettigede er til stede. Vedtak gjøres med
simpelt flertall. Lederens stemme gjør utslag ved stemmelikhet.
Administrerende direktør deltar uten stemmerett i hovedstyremøtene.
§ 5. Divisjonsstyrene oppnevnt etter § 3
Divisjonsstyrene rapporterer til hovedstyret, skal gi faglige råd til hovedstyret og for øvrig arbeide innenfor de
rammer og retningslinjer som hovedstyret fastsetter.
Administrerende direktør eller den som direktøren utpeker, deltar på styremøtene uten stemmerett.
§ 6. Andre organer og arbeidsform
Forskningsrådet kan nedsette utvalg for å bistå i gjennomføringen av Forskningsrådets oppgaver. Dette kan være
rådgivende komiteer, fagutvalg, programstyrer m.m. Beslutningsmyndighet og bevilgningsmyndighet kan delegeres
til slike utvalg.
§ 7. Administrerende direktør
Administrerende direktør tilsettes for en periode på seks år, med adgang til fornyelse en gang. Administrerende
direktør har ansvar for at administrasjonen iverksetter hovedstyrets vedtak.
§ 8. Norges forskningsråds status og fullmakter
Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, forvaltningsmessig underlagt
Kunnskapsdepartementet.
Tilsettingsforholdene i Forskningsrådet reguleres av arbeidsmiljølovens og arbeidstvistlovens bestemmelser.
For Forskningsrådet gjelder de fullmakter og retningslinjer som er fastsatt i den til enhver tid gjeldende
hovedinstruks om økonomiforvaltning.
§ 9. Klage
Hovedstyret skal oppnevne et frittstående klageutvalg med fire eksterne medlemmer. Utvalget skal behandle klager
over Forskningsrådets vedtak.
Vedtak i tjenestemannssaker og i innsynssaker etter offentlighetsloven kan påklages til departementet etter
forvaltningsloven § 28 første ledd. For klage på andre vedtak fra Forskningsrådet gjelder bestemmelsen i første ledd
andre punktum.
I saker som gjelder tildelingen av økonomiske midler, er det ikke adgang til å klage over Forskningsrådets
skjønnsutøvelse.
15. juni Nr. 659 2016
1350
Norsk Lovtidend
§ 10. Vedtektsendringer
Kunnskapsdepartementet kan vedta endringer i denne forskriften. Hovedstyret skal bli forelagt forslag til endringer
for uttalelse. Hovedstyret kan fremme forslag til endringer i vedtektene.
§ 11. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Samtidig oppheves forskrift 17. desember 2010 nr. 1928 om vedtekter
for Norges forskningsråd.
15. juni Nr. 659 2016
Forskrift om endring i forskrift om næringsmidler til særskilte grupper og visse andre forskrifter
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 15. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 9 første ledd og § 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzl (forordning (EF) nr. 953/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 1161/2011).
Kunngjort 16. juni 2016 kl. 16.00.
I
I forskrift 10. januar 2014 nr. 21 om næringsmidler til særskilte grupper gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 77 (forordning (EU) nr. 609/2013) og nr. 54zzzzl (forordning (EF) nr. 953/2009
som endret ved forordning (EU) nr. 1161/2011).
§ 1 skal lyde:
§ 1. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 609/2013 mv.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 77 (forordning (EU) nr. 609/2013) om næringsmidler til spedbarn og
småbarn, næringsmidler til spesielle medisinske formål og totale kosterstatninger for vektkontroll og om oppheving
av rådsdirektiv 92/52/EØF, kommisjonsdirektiv 96/8/EF, direktiv 1999/21/EF, direktiv 2006/125/EF og direktiv
2006/141/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 41/2009 og (EF) nr.
953/2009 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzl (forordning (EF) nr. 953/2009 som endret ved forordning (EU) nr.
1161/2011) om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Opphevelse av forskrifter
Følgende forskrifter oppheves:
– forskrift 21. desember 1993 nr. 1382 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov og
– forskrift 10. juli 2009 nr. 999 om sammensetning og merking av næringsmidler til personer med
glutenintoleranse.
II
I forskrift 1. oktober 1998 nr. 949 om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon
gjøres følgende endringer:
I § 1 skal annet ledd lyde:
Forskriften omfatter ikke komplette næringsmidler til vektreduksjon som gir mindre enn 3360 kJ (800 kcal) per
anbefalt døgndose.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Formål
Forskriftens formål er å sikre at produkter som omsettes som erstatning for hele kosten for vektreduksjon dekker
daglig behov for essensielle næringsstoffer.
§ 3 første ledd nr. 2 oppheves.
Den innledende teksten (før punktene 1.–6.) i § 5 første ledd skal lyde:
I tillegg til å være i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler og bestemmelser om merking
i forskrift 10. januar 2014 nr. 21 om næringsmidler til særskilte grupper, skal produktene være merket med:
§ 7 oppheves, og nummereringen av de følgende paragrafene skal ikke endres.
15. juni Nr. 659 2016
1351
Norsk Lovtidend
I vedlegg 1 oppheves punkt 1.2, punkt 3.3 og punkt 5.2.
III
I forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften) gjøres
følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1169/2011 mv.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86 (forordning (EU) nr. 1169/2011 som endret ved forordning (EU) nr.
1155/2013 og forordning (EU) nr. 78/2014) om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av
kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og
rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004)
gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 89 (forordning (EU) nr. 828/2014) om krav til opplysninger til forbrukerne
om fravær eller redusert forekomst av gluten i næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av
vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
IV
a)
b)
c)
d)
Endringene i EØS-henvisningene og § 1 (og de tilhørende endringene i avsnittet Forordning jf. nedenfor) i punkt
I ovenfor, trer i kraft 20. juli 2016.
Endringene i § 5 i punkt I ovenfor trer i kraft straks (men i henhold til § 6 annet ledd i forskrift 10. januar 2014
nr. 21 om næringsmidler til særskilte grupper, skal den endrede § 5 som sådan, fortsatt ikke tre i kraft før 20. juli
2016).
Endringene i punkt II ovenfor trer i kraft 20. juli 2016.
Endringene i punkt III ovenfor trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres i avsnittet «Forordninger» i forskrift 10. januar 2014 nr. 21 om næringsmidler til særskilte
grupper, jf. punkt I ovenfor:
Overskriften i avsnittet endres fra Forordning til Forordninger.
Etter punktet Forordning (EU) nr. 609/2013 legges følgende nye punkt til:
Konsolidert forordning (EF) nr. 953/2009
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 953/2009. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 1161/2011. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og
tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzl er innarbeidet
nedenfor.
► B Forordning (EF) nr. 953/2009
som endret ved
► M1 Forordning (EU) nr. 1161/2011
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 953/2009
av 13. oktober 2009
om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler beregnet
på spesielle ernæringsmessige behov,1 særlig artikkel 4 nr. 3,
etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og
ut fra følgende betraktninger:
1) En rekke næringsstoffer, for eksempel vitaminer, mineraler og aminosyrer, kan tilsettes næringsmidler til bruk
ved spesielle ernæringsmessige behov for å dekke slike behov hos de personer som slike næringsmidler er
beregnet på, og/eller for å oppfylle rettslige krav fastsatt i særdirektiver vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1 i
direktiv 2009/39/EF. Listen over slike stoffer ble fastsatt ved kommisjonsforordning 2001/15/EF av 15. februar
2001 om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov.2 Etter anmodning fra berørte parter er nye stoffer blitt vurdert av Den europeiske
15. juni Nr. 659 2016
1352
Norsk Lovtidend
myndighet for næringsmiddeltrygghet, og listen bør derfor utfylles og ajourføres. Dessuten bør det innføres
spesifikasjoner for visse vitaminer og mineraler for at de skal kunne identifiseres.
2) Det er verken mulig i denne forordning å definere næringsstoffer som en særlig gruppe, eller på det nåværende
tidspunkt å utarbeide en uttømmende liste over alle de kategorier av næringsstoffer som kan tilsettes
næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov.
3) Utvalget av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov er svært stort, og de teknologiske
framstillingsprosessene varierer. Utvalget av stoffer som trygt kan brukes ved framstilling av næringsmidler til
bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, bør derfor være så stort som mulig for de kategorier av
næringsstoffer som er oppført i denne forordning.
4) Valget av stoffer bør hovedsakelig bygge på sikkerhet og deretter på biotilgjengelighet samt organoleptiske og
teknologiske egenskaper. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser om særlige kategorier av næringsmidler,
innebærer det faktum at et stoff står på listen over stoffer som kan brukes ved framstilling av næringsmidler til
bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, ikke at det er nødvendig eller ønskelig å tilsette stoffet i slike
næringsmidler.
5) Dersom det er ansett som nødvendig å tilsette et næringsstoff, er dette fastsatt i særlige regler i de relevante
særdirektiver, eventuelt sammen med relevante mengdeangivelser.
6) Dersom det ikke finnes særlige regler, eller når det gjelder næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige
behov som ikke omfattes av særdirektiver, bør næringsstoffer brukes for å framstille produkter som er i samsvar
med definisjonen av slike produkter og dekker de særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på.
De berørte produktene må dessuten være trygge når de brukes i henhold til produsentens anvisninger.
7) Bestemmelsene om listen over næringsstoffer som kan brukes ved framstilling av morsmelkerstatninger og
tilskuddsblandinger og av bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn, er
fastsatt i kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatninger og
tilskuddsblandinger og om endring av direktiv 1999/21/EF, 3 og i kommisjonsdirektiv 2006/125/EF av 5.
desember 2006 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn. 4 Det er derfor
ikke nødvendig å gjenta disse bestemmelsene i denne forordning.
8) En rekke næringsstoffer kan også tilsettes for teknologiske formål som tilsetningsstoffer, fargestoffer, aromaer
eller for andre lignende formål, herunder godkjente ønologiske framstillings- og behandlingsmåter i henhold til
relevante deler av Fellesskapets regelverk. I denne forbindelse er det vedtatt spesifikasjoner for stoffene på
fellesskapsplan. Disse spesifikasjonene bør få anvendelse på stoffene uansett for hvilket formål de brukes i
næringsmidler.
9) Inntil det vedtas renhetskriterier for de resterende stoffene på fellesskapsplan, og for å sikre et høyt nivå for vern
av menneskers helse, bør allment godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organisasjoner eller
organer, som Den felles FAO-WHO-ekspertgruppe for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) og Den
europeiske farmakopé (EUP), få anvendelse. Medlemsstatene bør få opprettholde nasjonale bestemmelser som
fastsetter strengere renhetskriterier, uten at det berører bestemmelsene fastsatt i traktaten.
10) Visse næringsstoffer eller derivater av disse er identifisert som særlig nødvendige for framstilling av visse
næringsmidler som inngår i gruppen av næringsmidler til spesielle medisinske formål, og eventuell bruk av disse
bør begrenses til framstilling av slike produkter.
11) Av klarhetshensyn bør direktiv 2001/15/EF og kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar om unntak frå
direktiv 2001/15/EF for å utsetje bruken av forbodet mot handel med visse produkt 5 oppheves og erstattes med
denne forordning.
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen –
1
2
3
4
5
EUT L 124 av 20.5.2009, s. 21.
EFT L 52 av 22.2.2001, s. 19.
EUT L 401 av 30.12.2006, s. 1.
EUT L 339 av 6.12.2006, s. 16.
EUT L 15 av 22.1.2004, s. 31.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, unntatt dem som
omfattes av direktiv 2006/125/EF og direktiv 2006/141/EF.
Artikkel 2
Relevante stoffer
1.
Av de stoffene som tilhører kategoriene oppført i vedlegget til denne forordning, kan bare de stoffene som er
oppført i vedlegget og som er i samsvar med de eventuelle relevante spesifikasjonene, tilsettes for særlige
ernæringsformål ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som omfattes av
direktiv 2009/39/EF.
15. juni Nr. 659 2016
1353
Norsk Lovtidend
2.
Uten at det berører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/971 kan også stoffer som ikke tilhører
kategoriene oppført i vedlegget til denne forordning, tilsettes for særlige ernæringsformål ved framstilling av
næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov.
1
EFT L 43 av 14.2.1997, s. 1.
Artikkel 3
Generelle krav
1.
Bruken av stoffer som tilsettes for særlige ernæringsformål, skal føre til at det framstilles trygge produkter
som dekker de særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på, i samsvar med allment godtatte
vitenskapelige data.
2.
På anmodning fra vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 11 i direktiv 2009/39/EF skal produsenten eller
eventuelt importøren framlegge det vitenskapelige arbeid og de data som dokumenterer at bruken av stoffene er i
samsvar med nr. 1. Dersom arbeidet allerede finnes i en offentliggjort publikasjon, er det tilstrekkelig med en
henvisning til denne.
Artikkel 4
Særlige krav til stoffer oppført i vedlegget
1.
Bruken av stoffer oppført i vedlegget til denne forordning skal være i samsvar med eventuelle særlige
bestemmelser om disse stoffene som fastsettes i særdirektiver i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2009/39/EF.
2.
Renhetskriterier som er fastsatt i Fellesskapets regelverk og som gjelder for stoffene oppført i vedlegget når
de brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk for andre formål enn dem som omfattes av denne forordning, skal
også gjelde for disse stoffene når de brukes for formål som omfattes av denne forordning.
3.
For stoffer oppført i vedlegget som det ikke er fastsatt renhetskriterier for i Fellesskapets regelverk, skal
allment godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organer gjelde inntil Fellesskapet vedtar slike kriterier.
Nasjonale regler som fastsetter strengere renhetskriterier, kan beholdes.
Artikkel 5
Oppheving
Direktiv 2001/15/EF og direktiv 2004/6/EF oppheves med virkning fra 31. desember 2009.
Artikkel 6
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2010.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 13. oktober 2009.
For Kommisjonen
Androulla VASSILIOU
Medlem av Kommisjonen
Vedlegg
Stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle
ernæringsmessige behov
I denne tabell menes med:
«Næringsmidler til spesielle ernæringsformål» næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov,
herunder næringsmidler til spesielle medisinske formål, men unntatt morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger,
bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat til spedbarn og småbarn,
– «Næringsmidler til spesielle medisinske formål» næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i
kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 om næringsmidler til spesielle medisinske formål. 1
–
1
EFT L 91 av 7.4.1999, s. 29.
Stoff
Bruksvilkår
Næringsmidler til
Næringsmidler til
spesielle ernæringsformål
spesielle medisinske
formål
Kategori 1. Vitaminer
VITAMIN A
retinol
retinylacetat
retinylpalmitat
betakaroten
x
x
x
x
15. juni Nr. 659 2016
1354
Stoff
VITAMIN D
kolekalsiferol
kalsiferol
VITAMIN E
D-alfa-tokoferol
DL-alfa-tokoferol
D-alfa-tokoferylacetat
DL-alfa-tokoferylacetat
D-alfa-tokoferylsyresuksinat
D-alfa-tokoferylpolyetylenglykol-1000-suksinat
(TPGS)
VITAMIN K
fyllokinon (fytomenadion)
menakinon1
VITAMIN B1
tiaminhydroklorid
tiaminmononitrat
VITAMIN B2
riboflavin
riboflavin-5'-natriumfosfat
NIACIN
nikotinsyre
nikotinamid
PANTOTENSYRE
Kalsium-D-pantotenat
Natrium-D-pantotenat
dekspantenol
VITAMIN B6
pyridoksinhydroklorid
pyridoksin-5'-fosfat
pyridoksindipalmitat
FOLACIN
pteroylmonoglutaminsyre
kalsium-L-metylfolat
VITAMIN B12
cyanokobalamin
hydroksokobalamin
BIOTIN
D-biotin
VITAMIN C
L-askorbinsyre
natrium L-askorbat
kalsium L-askorbat
kalium L-askorbat
L-askorbyl 6-palmitat
Kategori 2. Mineraler
KALSIUM
kalsiumkarbonat
kalsiumklorid
kalsiumsalter av sitronsyre
kalsiumglukonat
kalsiumglyserofosfat
kalsiumlaktat
kalsiumsalter av ortofosforsyre
kalsiumhydroksid
kalsiumoksid
kalsiumsulfat
kalsiumbisglysinat
Norsk Lovtidend
Bruksvilkår
Næringsmidler til
Næringsmidler til
spesielle ernæringsformål
spesielle medisinske
formål
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
15. juni Nr. 659 2016
1355
Stoff
kalsiumsitratmalat
kalsiummalat
kalsium-L-pidolat
MAGNESIUM
magnesiumacetat
magnesiumkarbonat
magnesiumklorid
magnesiumsalter av sitronsyre
magnesiumglukonat
magnesiumglyserofosfat
magnesiumsalter av ortofosforsyre
magnesiumlaktat
magnesiumhydroksid
magnesiumoksid
magnesiumsulfat
magnesium-L-aspartat
magnesiumbisglysinat
magnesium-L-pidolat
magnesiumkaliumsitrat
JERN
jern(II)karbonat
jern(II)sitrat
jern(III)ammoniumsitrat
jernglukonat
jern(II)fumarat
jern(III)natriumdifosfat
jernlaktat
jern(II)sulfat
►M1
jern(II)ammoniumfosfat
jern(III)natrium-EDTA
jern(III)difosfat (jernpyrofosfat)
jern(III)sakkarat
jern (karbonyl + elektrolytisk + hydrogenredusert)
jernbisglysinat
jern-L-pidolat
KOBBER
kobberkarbonat
kobbersitrat
kobberglukonat
kobbersulfat
kobberlysinkompleks
JOD
kaliumjodid
kaliumjodat
natriumjodid
natriumjodat
SINK
sinkacetat
sinkklorid
sinksitrat
sinkglukonat
sinklaktat
sinkoksid
sinkkarbonat
sinksulfat
sinkbisglysinat
MANGAN
Norsk Lovtidend
Bruksvilkår
Næringsmidler til
Næringsmidler til
spesielle ernæringsformål
spesielle medisinske
formål
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
◄M1
15. juni Nr. 659 2016
1356
Stoff
mangankarbonat
manganklorid
mangansitrat
manganglukonat
manganglyserofosfat
mangansulfat
NATRIUM
natriumhydrogenkarbonat
natriumkarbonat
natriumklorid
natriumsitrat
natriumglukonat
natriumlaktat
natriumhydroksid
natriumsalter av ortofosforsyre
KALIUM
kaliumhydrogenkarbonat
kaliumkarbonat
kaliumklorid
kaliumsitrat
kaliumglukonat
kaliumglyserofosfat
kaliumlaktat
kaliumhydroksid
kaliumsalter av ortofosforsyre
magnesiumkaliumsitrat
SELEN
natriumselenat
natriumhydrogenselenitt
natriumselenitt
selenanriket gjær2
KROM (III)
krom(III)klorid og heksahydrat av dette
krom(III)sulftat og heksahydrat av dette
►M1
krompikolinat
MOLYBDEN (VI)
ammoniummolybdat
natriummolybdat
FLUOR
kaliumfluorid
natriumfluorid
BOR
natriumborat
borsyre
Kategori 3. Aminosyrer
L-alanin
L-arginin
L-asparaginsyre
L-citrulin
L-cystein
cystin
L-histidin
L-glutaminsyre
L-glutamin
glysin
L-isoleucin
L-leucin
Norsk Lovtidend
Bruksvilkår
Næringsmidler til
Næringsmidler til
spesielle ernæringsformål
spesielle medisinske
formål
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
◄M1
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
15. juni Nr. 660 2016
1357
Stoff
Bruksvilkår
Næringsmidler til
Næringsmidler til
spesielle ernæringsformål
spesielle medisinske
formål
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x i produkter beregnet på
personer på over ett år
L-lysin
L-lysinacetat
L-metionin
L-ornitin
L-fenylalanin
L-prolin
L-treonin
L-tryptofan
L-tyrosin
L-valin
L-serin
L-arginin-L-aspartat
L-lysin-L-aspartat
L-lysin-L-glutamat
N-acetyl-L-cystein
N-acetyl-L-metionin
Når det gjelder aminosyrer, kan eventuelt også natrium, kalium-, kalsium- og magnesiumsalter samt
hydroklorider av disse brukes.
Kategori 4. Karnitin og taurin
L-karnitin
L-karnitinhydroklorid
taurin
L-karnitin-L-tartrat
Kategori 5. Nukleotider
adenosin-5'-fosforsyre (AMP)
natriumsalter av AMP
cytidin-5'-monofosforsyre (CMP)
natriumsalter av CMP
guanosin-5'-fosforsyre (GMP)
natriumsalter av GMP
inosin-5'-fosforsyre (IMP)
natriumsalter av IMP
uridin-5'-fosforsyre (UMP)
natriumsalter av UMP
Kategori 6. Kolin og inositol
kolin
kolinklorid
kolinbitartrat
kolinsitrat
inositol
1
2
Norsk Lovtidend
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Menakinon forekommer hovedsakelig som menakinon-7 og, i mindre omfang, menakonin-6.
Selenanriket gjær som er framstilt ved dyrking med forekomst av natriumselenitt som selenkilde, og som i den tørkede formen som
markedsføres, inneholder høyst 2,5 mg Se/g. Den dominerende arten av organisk selen som forekommer i gjæren, er selenometionin (mellom
60 og 85 % av den samlede mengden ekstrahert selen i produktet). Innholdet av andre forbindelser med organisk selen, herunder
selenocystein, skal utgjøre høyst 10 % av den samlede mengden ekstrahert selen. Innholdet av uorganisk selen skal vanligvis utgjøre høyst
1 % av den samlede mengden ekstrahert selen.
15. juni Nr. 660 2016
Forskrift om oppheving av forskrift om dykkesystemer på flyttbare innretninger
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. juni 2016 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 7, §
9, § 11, § 13, § 16, § 21, § 28a, § 41, § 43, § 45 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og
delegeringsvedtak 19. august 2013 nr. 1002. Kunngjort 16. juni 2016 kl. 16.00.
I
Forskrift 11. april 2003 nr. 491 om dykkesystemer på flyttbare innretninger oppheves.
14. juni Nr. 662 2016
1358
Norsk Lovtidend
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016.
10. juni Nr. 661 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 10. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 9 første ledd, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/2294). Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
I
I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes:
forordning (EU) 2015/2294).
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1831/2003
EØS-avtalen vedlegg I, kapittel II, nr. 1 (forordning (EF) nr. 1831/2003 som endret ved forordning (EF) nr.
378/2005, forordning (EF) nr. 850/2007, forordning (EF) nr. 386/2009, forordning (EU) 2015/327 og forordning (EU)
2015/2294) om tilsetningsstoffer i fôrvarer, gjelder som forskrift, med de EØS-tilpasninger som følger av vedlegg I,
kapittel II, protokoll 1 til avtalen og EØS-avtalen for øvrig.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger» under konsolidert forordning (EF) nr. 1831/2003 i forskrift om
tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer er:
Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 1831/2003 skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 378/2005, forordning (EF) nr. 386/2009, forordning (EU) 2015/327
og forordning (EU) 2015/2294 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar
med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 1831/2003 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EF) nr. 378/2005,
forordning (EF) nr. 386/2009, forordning (EU) 2015/327 og forordning (EU) 2015/2294.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M4 Forordning (EU) 2015/2294
I nr. 1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 skal ny bokstav n) lyde:
► M4
n) fôrhygienefremmere: stoffer eller, dersom det er relevant, mikroorganismer som positivt påvirker den hygieniske
kvaliteten til fôrvarer ved å redusere en spesifikk mikrobiologisk forurensning.
◄ M4
14. juni Nr. 662 2016
Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 14. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–3 § 3–8 § 3–9 og § 3–10. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
I
I forskrift 26. juni 2012 nr. 718 om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres følgende
endringer:
§ 2–3 første ledd bokstav b) tredje ledd skal lyde:
14. juni Nr. 662 2016
1359
Norsk Lovtidend
For utenlandsk utdanning eller i særlige tilfeller kan fakultetet også godkjenne andre emnekombinasjoner enn
formelt fastsatte utdanninger, fag, emnegrupper eller studieprogram som studieenheter på 60 studiepoeng. En slik
emnekombinasjon skal i så fall utgjøre en naturlig faglig enhet.
§ 3–1 andre ledd skal lyde:
(2)
Rektor kan fastsette retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved
Høgskolen i Oslo og Akershus.
§ 3–1 tredje til femte ledd oppheves.
§ 3–3 nytt andre ledd skal lyde:
(2)
Fakultetet skal informere de berørte studentene innen rimelig tid før endringene trer i kraft.
§ 3–4 andre ledd skal lyde:
(2)
Fakultetet avgjør søknader om godskriving og faglig godkjenning etter universitets- og høyskoleloven § 3–5.
§ 3–4 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3)
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus kan fastsette retningslinjer for vurdering av søknader om fritak for
deler av studium på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse etter universitets- og høyskoleloven § 3–5 annet
ledd.
(4)
Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus kan fastsette retningslinjer for vurdering av søknader om faglig
godkjenning av annen høyere utdanning der kunnskapene er dokumentert på annen måte enn ved eksamen etter
universitets- og høyskoleloven § 3–5 fjerde ledd.
§ 3–5 tredje ledd skal lyde:
(3)
Praksisstudier, den internasjonale sommerskolen, forkurs, samlingsbaserte studier, oppdragsstudier og
lignende kan avvikles utenfor studieåret.
§ 3–6 skal lyde:
(1)
Utdanningsplan jamfør universitets- og høyskoleloven § 4–2 skal være satt opp slik at studenten kan
gjennomføre planlagt studieløp eller studium på normert tid.
(2)
Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom student og fakultetet.
§ 3–8 femte og sjette ledd skal lyde:
(5)
Dersom en privatist, jf. denne forskrift § 5–8, har fått sine kunnskaper og ferdigheter prøvd på en annen måte
enn studenter som er tatt opp ved studiet, skal det angis på vitnemålet.
(6)
Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser om utstedelse og utforming av vitnemål.
§ 4–1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3)
Personer som er tatt opp til et emne, får studierett på emnet. Slik studierett opphører når vitnemål er utstedt
eller når første ny eller utsatt eksamen i emnet er avholdt.
§ 4–2 oppheves.
§ 4–4 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Studenten har ikke betalt semesteravgift og annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved
universiteter og høyskoler, bekreftet eller fylt ut utdanningsplan og semesterregistrert seg, jf. § 4–2.
§ 4–4 første ledd bokstavene c og d skal lyde:
c) Studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisstudier i henhold til bestemmelser i programplan og
denne forskrift.
d) Studenten har ikke avlagt eller bestått eksamen i henhold til utdanningsplan i løpet av det siste studieåret, og har
ikke permisjon.
§ 4–4 første ledd nye bokstaver e og f skal lyde:
e) Studenten har ikke fremlagt originale vitnemål til vitnemålskontroll.
f) Studenten har fremlagt falsk eller forfalsket vitnemål i forbindelse med søknad om opptak.
§ 4–4 andre ledd skal lyde:
(2)
Fakultetet fatter vedtak om tap av studierett.
§ 4–5 oppheves, ny skal lyde:
§ 4–5. Permisjon
(1)
En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg
for barn, jf. universitets- og høyskoleloven § 4–5. Permisjon skal også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre
tungtveiende grunner.
14. juni Nr. 662 2016
1360
Norsk Lovtidend
(2)
For permisjon av øvrige grunner bør studenten ha gjennomført studier innenfor det aktuelle studieprogram i
minst ett semester. Det kan normalt gis permisjon for inntil ett år.
(3)
Fakultetet avgjør søknader om permisjon.
(4)
En student kan søke om å få avlegge eksamen i permisjonstiden.
§ 4–6 oppheves.
§ 4–7 oppheves.
§ 5–3 andre ledd skal lyde:
(2)
Avmelding til ordinær eksamen ved studier som ikke er omfattet av progresjonsbestemmelser skal skje innen
gjeldende frist. Ved avmelding har studenten normalt ikke adgang til eksamen før ved neste ordinære eksamen.
§ 5–4 skal lyde:
§ 5–4. Antall forsøk til eksamen
(1)
En student har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag eller emne mer enn tre ganger. Fakultetet
kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.
(2)
Antall forsøk til eksamen som følger av første ledd gjelder ikke for masteroppgaven, jf. denne forskrift § 5–
6.
§ 5–5 første ledd første punktum skal lyde:
For studenter som har hatt opphold fra et studieprogram i tre år og fått nytt opptak til samme studieprogram, starter
studiet på nytt med nye forsøk til eksamen og praksis etter denne forskrift § 5–4 og § 8–4.
§ 5–5 andre ledd oppheves.
§ 5–6 ny overskrift skal lyde:
§ 5–6. Ny sensur ved omarbeidet masteroppgave og andre større oppgaver
§ 5–6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3)
Med mindre annet framgår av programplan, kan en student ved ikke bestått, levere omarbeidet versjon av
bacheloroppgaven, hovedprosjekt og andre større oppgaver på 10 studiepoeng eller mer med egenutformet
problemstilling til sensur én gang.
(4)
Det er anledning til å levere omarbeidet versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng
ved karakter ikke bestått dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden
gjennomføres på nytt.
§ 5–7 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
Ny § 5–8 skal lyde:
§ 5–8. Privatist
(1)
Person som fyller alle krav til opptak, men ikke har studierett ved det aktuelle studiet ved Høgskolen i Oslo
og Akershus, kan søke fakultetet om adgang til å gå opp til eksamen i et emne som privatist innen gjeldende frister.
(2)
Privatistens rettigheter begrenser seg til adgangen til å gå opp til eksamen i vedkommende emne.
(3)
Privatister skal betale semesteravgift og eksamensvederlag innen fastsatte frister i samsvar med retningslinjer
for egenbetaling ved Høgskolen i Oslo og Akershus
(4)
En student med studierett ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal ikke betale eksamensvederlag når hun eller
han avlegger eksamen i et emne i et annet studium enn hun eller han er tatt opp til.
(5)
En student som har brukt opp sine eksamensforsøk har ikke adgang til eksamen som privatist i samme emne.
§ 6–2 andre ledd skal lyde:
(2)
Ny og utsatt eksamen kan også arrangeres før eller i starten av påfølgende semester.
§ 6–3 skal lyde:
§ 6–3. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
(1)
Studentene plikter å rette seg etter de anvisningene som gis i eksamenslokalet. Overtredelse kan medføre
bortvisning fra eksamenslokalet.
(2)
Kandidaten må være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter.
(3)
For å få adgang til eksamen må kandidaten kunne framvise gyldig legitimasjon med bilde.
(4)
Kandidater som møter etter at utdeling av eksamensoppgaver er påbegynt, skal avvises. Dersom forsinkelsen
skyldes forhold utenfor kandidatens kontroll, skal vedkommende likevel gis adgang til eksamenslokalet inntil 30
minutter etter at eksamen er påbegynt.
14. juni Nr. 662 2016
1361
Norsk Lovtidend
(5)
Kandidatens personlige eiendeler må plasseres på anvist sted i eksamenslokalet. Det er kandidatens ansvar å
se til at bare tillatte hjelpemidler bringes med til anvist plass. Mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr med eller uten
sender som ikke er tillatte hjelpemidler, kan ikke tas med til anvist plass. Alt elektronisk utstyr skal være avslått og
plassert på anvist sted.
(6)
Ved digital eksamen som er basert på bruk av egen bærbar datamaskin er kandidatene selv ansvarlig for å ha
lastet ned nødvendig programvare før de møter i eksamenslokalet.
(7)
Etter at kandidatene har inntatt anvist plass i eksamenslokalet, kan de ikke forlate denne uten tillatelse fra
inspektør.
(8)
De første 60 minutter etter at oppgaven er utlevert, har kandidatene ikke adgang til å trekke seg fra eksamen
eller forlate eksamenslokalet.
9)
Kandidater som har spørsmål, skal henvende seg til en av eksamensinspektørene. Det er ikke tillatt å
kommunisere med andre kandidater eller andre personer under eksamen. Det gjelder både inne i lokalet og utenfor.
(10)
Hjelpemidler skal framgå på forsiden av eksamensoppgaven. Det er kandidatens eget ansvar å skaffe tilveie
tillatte hjelpemidler. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater under eksamen er ikke tillatt.
(11)
Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Ved annet enn digital eksamen gis det inntil 15
minutter til innlevering.
(12)
Kandidaten blir sittende på sin plass til eksamensbesvarelsen er levert og kontrollert. Kandidaten må deretter
forlate eksamenslokalet.
(13)
Emneansvarlig eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig under eksamen.
(14)
Rektor kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser om gjennomføring av eksamen m.m.
§ 6–5 ny overskrift skal lyde:
§ 6–5. Innlevering av eksamen
§ 6–6 skal lyde:
§ 6–6. Fravær fra eksamen
(1)
Dersom en kandidat ikke møter til eksamen til fastsatt tid, teller dette som ett eksamensforsøk, og kandidaten
har ikke rett til ny eksamen.
(2)
Dersom en kandidat ikke leverer besvarelsen innen fristen teller dette som ett eksamensforsøk, og kandidaten
har ikke rett til ny eksamen.
§ 6–8 skal lyde:
§ 6–8. Trekk fra eksamen
(1)
Dersom en kandidat leverer blank besvarelse eller velger å avbryte eksamen uten å levere, regnes dette som
ett eksamensforsøk og kandidaten har ikke rett til ny eksamen.
(2)
Som blank besvarelse menes i denne forskrift besvarelse som ikke er et reelt forsøk på å besvare.
§ 6–9 andre ledd skal lyde:
(2)
Rektor kan gi retningslinjer for behandling av søknader om tilrettelegging av eksamen og alternative
vurderingsformer.
§ 7–1 første ledd skal lyde:
(1)
Ved eksamen eller vurdering der resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende
studium, oppnevner fakultetet sensorer i samråd med fagmiljøet.
§ 7–1 fjerde ledd oppheves, ny skal lyde:
(4)
Rektor fastsetter retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor.
§ 7–1 femte ledd oppheves.
§ 7–2 andre ledd skal lyde:
(2)
Kandidatens identitet skal så langt dette er praktisk mulig ikke gjøres kjent for sensor ved skriftlig eksamen.
§ 7–5 femte ledd skal lyde:
(5)
Rektor kan gi retningslinjer for behandling av saker om fusk og forsøk på fusk.
§ 8–1 skal lyde:
§ 8–1. Vurdering av praksisstudier
(1)
For utdanninger hvor praksisstudiet er gjenstand for en faglig vurdering skal studenten ha jevnlig veiledning
og tilbakemelding slik at studenten er orientert om hvordan hun eller han fungerer i forhold til kravene for å bestå
praksisstudiet.
(2)
For hver praksisperiode skal det avholdes midtveisvurdering og avsluttende vurdering der studentens
prestasjoner vurderes i forhold til målene for praksisperioden. Sluttvurderingen skal bygge på vurderinger underveis
og eventuelle praktiske prøver. Studenten skal ha kopi av vurderinger.
14. juni Nr. 663 2016
1362
Norsk Lovtidend
(3)
Det skal fremgå av programplanen hvem som fastsetter den faglige vurderingen.
(4)
Krav til tilstedeværelse eller oppmøte kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.
Krav til tilstedeværelse skal framgå av programplanen.
§ 8–2 skal lyde:
§ 8–2. Varsel om fare for ikke bestått
(1)
Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå praksisstudiet, skal studenten snarest kalles inn til et møte.
(2)
Dersom det er fare for å ikke bestå praksisperioden skal det gis skriftlig varsel så snart mulig. Slikt varsel skal
gis senest tre uker før praksisperiodens slutt. For praksisperioder på fem uker eller mindre skal varsel gis halvveis i
perioden. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.
(3)
Viser studenten i løpet av praksisperioden handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå
praksisstudiet, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt innen fristen
etter andre ledd.
Ny § 8–3 skal lyde:
§ 8–3. Ikke bestått praksisstudier
(1)
Dersom det foreligger en faglig vurdering med karakteren «ikke bestått», stadfester eller annullerer et utvalg
oppnevnt av fakultetet karakteren.
(2)
I tillegg kan fakultetet stadfeste resultatet «ikke bestått» i følgende tilfeller:
a) Dersom studenten ikke oppfyller kravene for tilstedeværelse eller oppmøte. Dette teller som ett forsøk.
b) Dersom studenten ikke får fullføre praksisstudiet på grunn av forhold som skyldes studenten selv. Dette teller
som ett forsøk.
Ny § 8–4 skal lyde:
§ 8–4. Antall forsøk
(1)
Dersom praksisstudiet er vurdert til «ikke bestått» må normalt hele praksisperioden tas om igjen. Vilkår for å
fortsette på studiet skal fremgå av programplanen.
(2)
Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, jf. denne
forskrift § 4–4.
(3)
Dersom det foreligger særskilte grunner og forskrift om rammeplan gir anledning til det kan fakultetet gi
studenten et tredje og siste forsøk på å bestå praksisstudiet.
(4)
Dersom studenten får annullert praksisperioden på grunn av formelle feil skal det tilrettelegges for ny
praksisperiode så raskt som mulig.
II
Ikrafttredelse
Endringene trer i kraft 1. august 2016.
14. juni Nr. 663 2016
Forskrift om studier ved NLA Høgskolen
Hjemmel: Fastsatt av styret ved NLA Høgskolen 14. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–9, § 3–10, § 4–2, § 4–5 og § 5–1 og forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder opptak, studier, grader og eksamener ved NLA Høgskolen.
§ 2. Definisjoner
I forskriften menes med
a) student: en person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved NLA Høgskolen i samsvar med
universitets- og høyskoleloven § 3–6 og § 3–7
b) studium: et emne eller et studieprogram som studenter kan få opptak til
c) emne: den minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering som kan inngå i et studieprogram eller
som tilbys som frittstående studium
d) studieplan: en plan for studiet som beskriver læringsutbytte, faglig innhold, oppbygning, vurderingsformer,
normert progresjon og det enkelte emne som inngår i studiet
e) eksamen eller avsluttende vurdering: grunnlaget for et vurderingsresultat som framgår på vitnemålet eller
karakterutskriften eller er innregnet i en karakter på vitnemålet eller karakterutskriften
f) utsatt eksamen: en eksamen eller avsluttende vurdering som arrangeres for studenter som har levert
legeerklæring eller hatt annet dokumentert gyldig fravær fra ordinær eksamen
14. juni Nr. 663 2016
g)
1363
Norsk Lovtidend
ny eksamen: en vurdering som arrangeres for studenter som tidligere har gjennomført ordinær eksamen.
Kapittel 2. Opptak
§ 3. Opptakskrav
I tillegg til minstekravene til opptak til studier og emner etter universitets- og høyskoleloven § 3–6 og forskrift 31.
januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning skal søkere oppfylle opptakskravene til
a) enkeltemner med forkunnskapskrav angitt i studieplanen eller emnebeskrivelsen
b) påbyggingsstudier angitt i studieplanen
c) betalings- og oppdragsstudier som følger av avtale om oppdrag
d) masterstudier etter forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
§ 4. Særskilte opptakskrav til masterstudier
Det faglige grunnlaget for opptak fastsettes i studieplanen i henhold til forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav
til mastergrad § 2.
En søker til masterutdanning skal ha karaktergjennomsnitt C, 2,7 eller bedre på studiene som inngår i det faglige
grunnlaget for opptaket, med mindre det framgår noe annet av studieplanen.
En opptakskomité kan godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med kravene
i andre ledd.
Søkere med utdanning fra land utenfor Norden skal dokumentere at de oppfyller kravene til norsk- og
engelskkunnskaper. Dersom ikke annet framgår av studieplanen, gjelder kravene i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om
opptak til høyere utdanning § 2–2. Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatoriske deler av studiet
og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet foregår på engelsk.
§ 5. Kapasiteten på og adgangen til å trekke studier
Styret selv fastsetter hvor mange studenter som kan tas opp til hvert studium.
Høgskolen kan trekke et studium dersom det ikke er tilstrekkelig antall søkere eller faglige eller andre ressurser til
å gi et fullverdig tilbud, selv om det er kvalifiserte søkere til studiet.
§ 6. Beregning av karakterpoeng
Følgende tallverdier benyttes for bokstavkarakterer: A = 5 poeng, B = 4 poeng, C = 3 poeng, D = 2 poeng, E = 1
poeng.
Følgende tallverdier benyttes for tallkarakterer: 1,0–2,1 = 5 poeng, 2,2–2,5 = 4 poeng, 2,6–2,7 = 3 poeng, 2,8–
3,0 = 2 poeng, 3,1–4,0 = 1 poeng.
Dersom søkeren ikke har gradert karakterskala for alle emnene i fordypningen, men for emner som utgjør minst 40
studiepoeng av fordypningen, skal emnene med gradert karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av
karaktergjennomsnittet.
Søkere med emner fra utenlandsk høyere utdanning eller søkere med norsk karakterskala for mindre enn 40
studiepoeng av fordypningen må vurderes individuelt.
§ 7. Beregning av tilleggspoeng
Det kan gis tilleggspoeng (utdanningspoeng) for relevant utdanning utover minstekravet på følgende måte: 0,25
poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 0,5 poeng. Det skal framgå av studieplan for det enkelte studium hva som er
relevant utdanning.
Det kan gis tilleggspoeng (praksispoeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet på følgende måte: 0,25
poeng per halvår i inntil 2 år, maksimalt 0,5 poeng. Det skal framgå av studieplan for det enkelte studium hva som er
relevant yrkespraksis. Relevant praksis skal være minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år.
§ 8. Kvoter
Ved opptak til masterstudier etter forskrift om krav til mastergrad § 3 skal minimum 25 % av studieplassene
forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Prosentvis andel for det enkelte masterstudium
fastsettes i studieplanen. Søkere innenfor kvoten som ikke når opp, konkurrerer videre i neste kvote.
Tilleggskvalifikasjoner for søkere som konkurrerer i kvoten med tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng, må kunne
poengberegnes.
Ved opptak til masterstudier etter forskrift om krav til mastergrad § 3 som retter seg mot internasjonale søkere, kan
det i studieplanen fastsettes at inntil 50 % av studieplassene forbeholdes utenlandske søkere.
§ 9. Rangering av søkere
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne innbyrdes på følgende måte:
a) Søkere som konkurrerer med karakterpoeng uten tilleggspoeng, rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra det
faglige grunnlaget.
b) Søkere som konkurrerer med tilleggspoeng, rangeres på grunnlag av karakterpoeng fra det faglige grunnlaget
pluss oppnådde tilleggspoeng.
14. juni Nr. 663 2016
1364
Norsk Lovtidend
c)
Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, rangeres i forhold til poengberegnede søkere ut fra en
skjønnsmessig vurdering av det faglige grunnlaget. Opptak på dette grunnlaget krever kunnskaper og ferdigheter
som vurderes som likeverdig med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av
poengberegning.
Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Ved lik poengsum gjelder følgende dersom
ikke annet framkommer av studieplanen:
a) Ved for øvrig lik poengsum rangeres eldre søkere foran yngre.
b) Det kan fastsettes i den enkelte studieplan at det underrepresenterte kjønn skal prioriteres først.
Søkere som har flere mulige rangeringsgrunnlag, skal poengberegnes på den måten som gir gunstigst resultat for
søkeren.
Rangeringsreglene gjelder ikke betalings- og oppdragsstudier etter § 3 bokstav c.
§ 10. Reservert studieplass
En søker som har fått innvilget en studieplass, kan søke om å reservere den i ett år eller til neste ordinære opptak
til studieprogrammet eller emnet. Grunnlaget for søknaden skal dokumenteres.
En søknad kan innvilges dersom det foreligger tungtveiende grunner som gjør at søkeren ikke kan benytte
studieplassen. Tungtveiende grunner kan være sykdom, fødsel, adopsjon, innkalling til førstegangstjeneste eller
lignende. En søknad innvilges med forbehold om at studiet blir satt i gang det påfølgende året.
Søkere som har fått betinget opptak etter forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 5–1,
kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak.
§ 11. Dokumentasjon
Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må sendes høgskolen innen fastsatt frist.
§ 12. Svar på tilbud om studieplass
En søker som får tilbud om studieplass, kan miste plassen, dersom ikke høgskolen innen fristen i tilbudet har mottatt
en bekreftelse om at tilbudet aksepteres.
§ 13. Betinget opptak
Søkere som på opptakstidspunktet ikke fyller de generelle opptakskravene, kan få betinget opptak fram til
studiestart, dersom de har dokumentert at de vil avlegge nødvendige eksamener før studiestart.
Søkere som på opptakstidspunktet og ved studiestart ikke fyller de generelle opptakskravene, kan få betinget opptak
dersom kravene i forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 5–1 er oppfylt.
§ 14. Opptakskomité
Rektor oppnevner opptakskomiteer til å vurdere søknader som krever individuell faglig eller skjønnsmessig
vurdering.
En opptakskomité skal bestå av minst én faglig ansatt med tilknytning til studiet og minst én administrativt ansatt.
§ 15. Klage
Avslag på søknad om opptak og betinget opptak kan påklages skriftlig til NLA Høgskolen.
En klage som ikke tas til følge, kan påklages videre til NLA Høgskolens klagenemnd.
Kapittel 3. Grader og utdanning
§ 16. Tildeling av grader og yrkesutdanning
NLA Høgskolen tildeler grader og yrkesutdanning som angitt i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og
yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 64.
§ 17. Krav til sammensetningen av bachelorgraden
Bachelorgraden oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram som gir minst 180
studiepoeng. Graden gis på grunnlag av ett av følgende krav:
a) rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning som gir minst 180 studiepoeng
b) treårig studieprogram på 180 studiepoeng som etter vedtak i styret ved NLA Høgskolen gir bachelorgrad
c) yrkesrettet tverrfaglig studieløp på minst 120 studiepoeng og studieprogram eller emnegrupper på til sammen
60 studiepoeng
d) bachelorprogram som skal inneholde
1. fordypningsenhet på minst 90 studiepoeng som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet, der
minst 30 studiepoeng skal bygge på emner på lavere nivå
2. bacheloroppgave eller et selvstendig arbeid på minst 10 studiepoeng inkludert i fordypningsenheten
3. examen philosophicum og examen facultatum på totalt 20 studiepoeng
e) de tre første studieårene på 180 studiepoeng av fireårig grunnskolelærerutdanning etter forskrift 1. mars 2010
nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn.
§ 18. Krav til sammensetning av mastergraden
Kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad.
14. juni Nr. 663 2016
1365
Norsk Lovtidend
§ 19. Fellesgrader
Fellesgrader som tildeles i samarbeid med andre læresteder reguleres særskilt, jf. forskrift 28. februar 2013 nr. 237
om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning.
§ 20. Tilleggsbenevnelser på grader
Fullført studieprogram på lavere grads nivå benevnes «høgskolekandidat i [studiets navn]» eller «bachelor i
[studiets navn]». Eventuelle tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret.
Fullført masterprogram benevnes «master i [studiets navn]». Eventuelle tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte
tilfelle av styret.
Dersom de tre første studieårene av fireårig grunnskolelærerutdanning er fullført, benevnes graden henholdsvis
«bachelor i grunnskolefag 1.–7. trinn» eller «bachelor i grunnskolefag 5.–10. trinn».
Engelske gradsbenevnelser fastsettes av styret.
§ 21. Godskriving av annen utdanning og fritak ved realkompetanse
En student kan etter søknad fritas for eksamen eller prøve i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3–5.
Søknaden avgjøres av en komité som består av minst én faglig ansatt med tilknytning til studiet og minst én
administrativt ansatt.
Avgjørelsen skal framgå av vitnemålet med fritaksgrunnlaget og antall studiepoeng.
§ 22. Krav til tilknytning til NLA Høgskolen for tildeling av grad eller yrkesutdanning
Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget for en grad eller yrkesutdanning fra NLA
Høgskolen, skal være avlagt ved NLA Høgskolen, jf. forskrift 10. april 2006 nr. 412 om godskriving av høyere
utdanning § 2.
§ 23. Tildeling av ny grad
En student som er tildelt grad eller yrkesutdanning, skal avlegge minst 60 nye studiepoeng før det kan tildeles en
ny grad eller yrkesutdanning ved NLA Høgskolen.
En ny bachelorgrad skal ha en annen tittel enn den tidligere graden.
En ny mastergrad skal inkludere en annen masteroppgave enn den som inngikk i den tidligere graden, og
masteroppgaven skal være utarbeidet under veiledning av en eller flere personer oppnevnt eller godkjent av NLA
Høgskolen.
§ 24. Vitnemål og sluttdokumentasjon
Høgskolen utsteder vitnemål i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 3–11.
Vitnemål utstedes bare én gang. Er vitnemålet tapt, kan høgskolen etter begrunnet skriftlig søknad utstede duplikat
mot et gebyr.
Videreutdanninger, studier av mindre omfang, ikke fullførte gradsstudier eller yrkesutdanning dokumenteres med
karakterutskrift. Det samme gjelder ny eksamen som avlegges etter at studenten har fått utstedt vitnemål. Studenter
som ikke har fullført utdanningen, skal, når de ber om det, gis karakterutskrift for beståtte emner.
Vitnemål utstedes på norsk. For engelskspråklige studieprogrammer utstedes vitnemål på engelsk. NLA Høgskolen
oversetter ikke vitnemål.
Kapittel 4. Etableringer av, endringer i og nedlegging av studier
§ 25. Etablering og nedlegging av studier
Studier med mer enn 30 studiepoeng etableres og legges ned av styret selv. Dette gjelder også for eksternt
finansierte studier og for fellesgrader.
§ 26. Endringer i studieplan og emnebeskrivelse
Endringer i en studieplan eller emnebeskrivelse gjelder fra nytt studieår.
Kapittel 5. Studierett, permisjon og utdanningsplan
§ 27. Studierett
Den som har akseptert et tilbud om studieplass, har studierett i den normerte studietiden for studieprogrammet eller
emnet han eller hun er tatt opp til så lenge han eller hun
a) semesterregistrerer seg hvert semester
b) betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist
c) bekrefter utdanningsplanen innen fastsatt frist hvert semester dersom studieprogrammet krever utdanningsplan
d) følger progresjonskravene i studiet.
Forsinkes studiene i forhold til normert tid, beholder studenten studieretten i inntil to år. Permisjoner og midlertidig
utestengelse fra NLA Høgskolen inngår ikke i beregningen av forsinkelsen.
Studieretten opphører når studenten har fått vitnemål eller karakterutskrift etter å ha fullført studiet, eller dersom
studenten selv trekker seg fra studiet.
Den som har fullført et studieprogram, har rett til å få åpnet studieretten for å forbedre karakterer på individuelle
eksamener i inntil to år etter at programmet er fullført. Det gis karakterutskrift for den nye karakteren.
14. juni Nr. 663 2016
1366
Norsk Lovtidend
§ 28. Tap av studierett
En student mister studieretten
a) dersom studenten har brukt opp sine eksamens- eller praksisforsøk i et obligatorisk emne
b) dersom studenten unnlater å levere originale dokumenter eller vitnemål når dette blir etterspurt
c) dersom studenten i løpet av et studieår ikke har fått innvilget permisjon eller endring av utdanningsplanen og
ikke har bestått noen av studiepoengene som skulle vært avlagt ifølge utdanningsplanen eller normert studietid
dersom studenten ikke har utdanningsplan.
Et vedtak om tap av studierett fattes av høgskolen. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages
til høgskolens klagenemnd.
En student som har mistet studieretten, kan først tas opp til samme studium ved NLA Høgskolen etter to år.
§ 29. Utestenging mv.
Vedtak om utestenging mv. fastsettes etter universitets- og høyskoleloven § 4–8 til § 4–10.
§ 30. Permisjon
En student kan søke om permisjon til studieadministrasjonen. Søknaden skal være begrunnet.
Retten til foreldrepermisjon følger av universitets- og høyskoleloven § 4–5. En student har også rett til permisjon
ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner.
Dersom det ikke foreligger lovfestede permisjonsgrunner, gis det bare permisjon når studenten har gjennomført
studier innenfor studieprogrammet i minst ett semester. Det gis permisjon for inntil ett år. En permisjon innebærer at
studenten sier fra seg studieretten i permisjonstiden.
NLA Høgskolen skal så langt som mulig legge forholdene til rette slik at studenten kan komme tilbake til
tilsvarende nivå som han eller hun hadde før permisjonen. Er studieprogrammet i mellomtiden endret, skal høgskolen
og studenten sammen finne fram til et gunstig gjennomførbart studieløp.
Studenter som har hatt permisjon, skal gjennomføre studiet etter gjeldende studieplan på det tidspunktet de
gjenopptar studiet.
§ 31. Eksamen i permisjonstiden
Dersom en student i permisjon fyller studieplanens krav for å avlegge eksamen, kan studenten søke om å avbryte
permisjonen for å melde seg opp til eksamen. Studenten blir da registrert som aktiv student og skal betale gjeldende
avgifter.
§ 32. Utdanningsplan
En student som tas opp til studier med 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal
inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og plikter overfor studenten, og studentens plikter overfor høgskolen
og medstudenter. Nærmere bestemmelser framgår av studiekontrakten.
NLA Høgskolen kan opprette utdanningsplan for studier med under 60 studiepoeng, dersom dette vurderes som
hensiktsmessig.
En utdanningsplan skal være slik at studenten skal gjennomføre planlagt studieløp på normert tid som heltids- eller
deltidsstudent. Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være gyldig. Utdanningsplanen
kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten.
§ 33. Veiledningskontrakt
En student som er tatt opp til et masterstudium, skal inngå veiledningskontrakt med NLA Høgskolen før studenten
starter på arbeidet med masteroppgaven. Veiledningskontrakten skal regulere omfanget og varigheten av veiledningen.
§ 34. Gjensidig informasjonsplikt underveis i studiet
Frister, frammøtedatoer og godkjenning av arbeidskrav i et emne skal kunngjøres i læringsplattformen eller det
studieadministrative systemet.
Studenten plikter å holde seg orientert om informasjon gitt i læringsplattformen og StudentWeb, spesielt om frister,
frammøtedatoer og godkjenning av arbeidskrav. En student som ikke kan følge oppsatt progresjon i studiet, skal straks
kontakte høgskolen, som skal søke å finne tilrettelagte løsninger innenfor de fastsatte rammene.
Kapittel 6. Vurdering og sensur
§ 35. Vurderingsordning
Emnets vurderingsform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener, og hvor lenge eksamener skal vare,
skal framgå av emnebeskrivelsen.
Det skal framgå av emnebeskrivelsen hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakteren og hvilke
vurderinger som har status som arbeidskrav.
Det skal framgå av emnebeskrivelsen dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, og dersom
bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre deleksamener.
§ 36. Vilkår for å gå opp til eksamen
For å gå opp til eksamen skal en student innen fastsatt frist hvert semester registrere seg, melde seg til eksamen, ha
betalt avgiftene som er fastsatt i lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader med forskrifter, og ha betalt
andre avgifter fastsatt av høgskolen.
14. juni Nr. 663 2016
1367
Norsk Lovtidend
Obligatoriske krav fastsatt i emnebeskrivelsen skal være oppfylt før studenten kan avlegge eksamen. Unntak fra
emnebeskrivelsen skal framgå av studieplanen. Er det stilt krav til frammøte, skal studenten ha et frammøte på minst
80 prosent, dersom studieplanen ikke har angitt noe annet.
§ 37. Antall forsøk til eksamen
En student kan avlegge eksamen i samme emne inntil tre ganger, uavhengig av om eksamen er bestått eller ikke.
Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik
kode i flere studieprogrammer, eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning.
Etter en skriftlig begrunnet og dokumentert søknad kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et fjerde
eksamensforsøk.
Får en student vurderingen ikke bestått på bacheloroppgave eller andre større prosjektoppgaver som forutsetter
veiledning eller egenutformet problemstilling, kan studenten levere én omarbeidet oppgave til ny sensur med mindre
det er bestemt noe annet i studieplanen.
Får en student vurderingen ikke bestått på en masteroppgave, kan studenten levere én omarbeidet oppgave til ny
sensur. Oppgaven kan ikke leveres før det har gått seks måneder og ikke etter at det har gått tolv måneder fra første
sensur. Studenten kan etter søknad gis rett til veiledning under arbeidet med å revidere masteroppgaven.
§ 38. Tidspunktet for eksamen
Tidspunktet for ordinær skriftlig eksamen kunngjøres på StudentWeb innen oppmeldingsfristen. Datoene for
muntlig eller praktisk eksamen kunngjøres på StudentWeb seinest en måned før eksamen.
Tidspunktet for utsatt eksamen kunngjøres innen to uker før eksamenen. Utsatt eksamen arrangeres seinest i
påfølgende semester dersom det ikke framgår noe annet av studieplanen.
Når det kreves at en eksamen er bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen, skal den utsatte eksamenen
søkes avviklet slik at det er mulig å fortsette studieprogresjonen. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær
eksamen, sammen med utsatt eksamen eller på et eget tidspunkt.
En student som møtte til ordinær eksamen eller dokumenterer gyldig fravær, har rett til at ny eksamen arrangeres
før eller i forbindelse med oppstart av nytt semester dersom
a) det er krav om at eksamenen er bestått eller er bestått med særskilt karakterkrav for at videre studieprogresjon i
studiet kan gjennomføres
b) eksamenen er en gruppeeksamen og samarbeid og resultater kan slå uheldig ut for enkeltstudenter
c) studenten mangler én enkelt eksamen i et yrkesstudium, og studenten skal ut i jobb.
Søknad om ny eksamen skal sendes studieadministrasjonen innen en uke etter sensur.
§ 39. Oppmelding og avmelding til eksamen
En student med utdanningsplan melder seg til ordinær eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i StudentWeb
hvert semester. Studenter ved studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg til eksamen gjennom
StudentWeb, med mindre høgskolen har gitt annen informasjon.
En student som skal melde seg av en eksamen, melder fra i StudentWeb seinest to uker før eksamensdatoen.
En student er selv ansvarlig for å melde seg til eksamen innen oppmeldingsfristen og å melde seg av innen
avmeldingsfristen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at oppmeldingen eller avmeldingen er korrekt og å
holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
Studenter som ønsker å forbedre karakterer, kan bare melde seg opp til ordinær eksamen.
§ 40. Fravær fra og utsettelse av eksamen
En student som trekker seg etter fristen for å melde seg av eksamen, regnes som å ha avlagt eksamen og registreres
med «ikke møtt» og et tellende eksamensforsøk. Dette gjelder også studenter som uten dokumentert gyldig fravær
uteblir fra eksamen eller ikke leverer eksamensbesvarelse innen innleveringsfristen.
Hindrer sykdom studenten i å møte til eksamen eller å levere skriftlige besvarelser innen fristen, skal det framlegges
legeerklæring som dekker eksamensdagen for at fraværet skal være gyldig og ikke regnes som et eksamensforsøk.
Dersom det ikke er mulig å framlegge legeerklæringen på eksamensdagen, skal den leveres eller poststemples seinest
en uke etter eksamensdagen.
Den som blir syk under en tidsavgrenset eksamen med tilsyn, kan trekke seg. Dersom det ikke leveres en
legeerklæring i samsvar med kravene i første ledd, teller eksamenen som et eksamensforsøk.
Har studenten hjemmeeksamen av inntil syv dagers varighet, kan studieadministrasjonen før innleveringsfristen
innvilge inntil 48 timers utsettelse med å levere besvarelsen, såframt det umiddelbart kan dokumenteres med
legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon at forsinkelsen skyldes egen akutt sykdom eller ulykke, eller
dødsfall i nær familie. Har studenten hjemmeeksamen, mappevurderinger eller andre oppgaver av lengre varighet enn
syv dager, avgjør studieadministrasjonen etter søknad om det skal gis utsettelse med å levere besvarelsen.
§ 41. Ny og utsatt eksamen
Utsatt eksamen arrangeres for dem som har dokumentert gyldig fravær etter § 37 andre ledd fra ordinær eksamen.
En student som ikke møtte til ordinær eksamen og som ikke har dokumentert gyldig fravær, har bare rett til ny
eksamen i emnet ved neste ordinære eksamen. En student som ikke har bestått eksamen, har ikke rett til ny eksamen i
emnet før ved neste ordinære eksamen. Avvikles det utsatt eksamen, kan likevel også studenter som ikke har bestått,
melde seg opp til den.
14. juni Nr. 663 2016
1368
Norsk Lovtidend
Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet i regi av NLA Høgskolen ikke har kunnet gå opp til
ordinær eksamen, kan etter søknad få rett til ny eller utsatt eksamen dersom det arrangeres slik eksamen.
En student som ønsker å forbedre karakteren i et emne, går opp til eksamen etter den emnebeskrivelsen som gjelder
på oppmeldingstidspunktet. Det samme gjelder en student som har rett til ny eller utsatt eksamen og som ikke har
benyttet den første anledningen til ny eller utsatt eksamen. Studenter som etter at det er innført en ny studieplan eller
emnebeskrivelse ønsker å gå opp til eksamen etter den studieplanen eller emnebeskrivelsen de startet på, må søke
spesielt om dette innen oppmeldingsfristen.
Når et emne opphører, skal det for den som er tatt opp til et studium ved NLA Høgskolen, arrangeres ny eller
ekstraordinær eksamen i emnet innen to år etter siste ordinære eksamen.
§ 42. Språk og målform
Eksamensoppgaven i alle eksamensformer skal gis på undervisningsspråket.
Eksamensoppgaver på norsk utarbeides på bokmål og nynorsk dersom det ikke er fastsatt noe annet i
emnebeskrivelsen eller studieplanen.
En student kan søke om å levere eksamen eller andre arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget på et annet språk
enn undervisningsspråket. Søknad skal leveres før oppmeldingsfristen til eksamen.
§ 43. Hjelpemidler
Emnebeskrivelsen eller studieplanen skal angi hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen. Det skal framgå av
eksamensoppgavens forside eller en egen liste i eksamenslokalet hvilke hjelpemidler som er tillatt.
Kandidaten skal sette seg inn i hvilke hjelpemidler det er tillatt å bruke til den enkelte eksamen.
§ 44. Tilrettelegging ved eksamen
En student kan søke om tilrettelagt eksamen på fastsatt skjema innen fastsatte frister. Har studentens behov for
spesiell tilrettelegging oppstått etter at søknadsfristen er gått ut, kan NLA Høgskolen dispensere fra fristen. I slike
tilfeller skal søknaden sendes uten ugrunnet opphold etter at behovet oppstod, og det skal dokumenteres at behovet
oppstod etter fristen.
En søknad om tilrettelagt eksamen skal omfatte dokumentasjon fra sakkyndig instans, for eksempel lege, psykolog,
logoped eller annen spesialist, av behovet studenten har. Det skal søkes for hvert semester, men en student med
kroniske lidelser eller varige funksjonshemminger trenger ikke nye attester ved ny søknad.
Tilretteleggingen skal ikke føre til at de faglige kravene reduseres.
§ 45. Eksamenssted
Eksamen gjennomføres normalt ved det studiestedet emnet er tilknyttet. Det skal opplyses om eksamenssted på
StudentWeb seinest én uke før eksamen.
En student kan søke om å få gjennomføre eksamen på et annet sted. Søknadsfristen er den samme som for å søke
om tilrettelagt eksamen. Studenten skal selv inngå avtale med det godkjente eksamensstedet, oppgi stedets
kontaktinformasjon til NLA Høgskolen, og betale kostnadene ved en slik gjennomføring.
§ 46. Sensorer
Eksterne sensorer skal ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
a) være ansatt på høgskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen
forskningsinstitusjon
b) ha dokumentert vitenskapelig kompetanse som kvalifiserer for ansettelse som minimum høgskolelektor eller
amanuensis ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon.
På andre nivåer enn masternivå kan eksterne sensorer som ikke har kvalifikasjoner etter første ledd bokstav a og b,
godkjennes dersom de er kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant utdanning og yrkespraksis.
Eksterne sensorer skal ikke ha vært ansatt ved NLA Høgskolen i det studieåret de sensurerer.
Ved all sensur der karakteren ikke kan påklages, skal det være to sensorer. Masteroppgaver skal vurderes av to
sensorer, hvorav minst en skal være ekstern. Veilederen skal normalt være til stede, men deltar ikke i karaktersettingen.
§ 47. Sensur og kunngjøring av karakter
Hvor lang tid sensuren kan ta følger av universitets- og høyskoleloven § 3–9 fjerde ledd. Masteroppgaver skal være
sensurert innen åtte uker.
Sensuren kunngjøres i StudentWeb. En student er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Ved muntlig
og praktisk eksamen, skal sensuren kunngjøres for studenten muntlig eller på StudentWeb samme dag som eksamen
er gjennomført.
Eksamensresultater kan kunngjøres før fastsatt sensurdato. Klagefristen begynner likevel ikke å løpe før
sensurdatoen.
§ 48. Vurderingsskala og endelig karakter
Eksamen, prøve, oppgave eller annen innsats vurderes med karakteren bestått eller ikke bestått, eller etter en gradert
skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
§ 3–9. Benyttes bestått eller ikke bestått, kan grensen for bestått settes høyere enn der grensen mellom E og F ville
vært. Arbeidskrav vurderes med godkjent eller ikke godkjent.
14. juni Nr. 663 2016
1369
Norsk Lovtidend
Hver emnebeskrivelse skal fastsette vektingen av den enkelte delvurderingen. Når en vektet samlekarakter havner
midt mellom to trinn, skal den avrundes til gunst for studenten. Deleksamener som inngår i en samlekarakter for emnet,
gir først studiepoeng når samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal framgå av studieplanen dersom
deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge.
Har en student bestått samme eksamen mer enn én gang, gjelder den beste karakteren.
Gjennomføres det justerende muntlig prøve, skal den skriftlige prøven tillegges størst vekt og karaktersettes først.
Den muntlige prøven kan deretter justere samlekarakteren maksimalt ett trinn opp eller ned. Vurderes den justerende
muntlige prøven isolert sett til ikke bestått, må både den muntlige og den skriftlige prøven avlegges på nytt for kunne
få bestått.
§ 49. Klage over formelle feil ved eksamen
Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage på formelle feil dersom klageretten følger av universitetsog høyskoleloven § 5–2.
§ 50. Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse
Studentenes rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen og å klage på karakteren følger av universitets- og
høyskoleloven § 5–3.
Et krav om begrunnelse skal ikke føre til endring av karakteren. Karakteren kan likevel endres til gunst for
studenten dersom det åpenbart ble gjort feil ved første gangs karakterfastsettelse.
Ved gruppeeksamen kan hver student klage individuelt på karakteren dersom det ikke er fastsatt noe annet i
studieplanen. En endring av karakteren etter klage gjelder bare for de studentene som har underskrevet den skriftlige
klagen.
Gjelder en klage en karakter som inngår i et vitnemål som er delt ut, skal vitnemålet leveres tilbake til høgskolen i
påvente av ny sensur.
§ 51. Fusk
Regler om fusk til eksamen, reaksjoner på fusk og behandlingen av saker om fusk følger av § 4–7, § 4–8 og § 4–
11 i universitets- og høyskoleloven.
Som fusk regnes blant annet
a) bruk av ulovlige hjelpemidler
b) ulovlig samarbeid mellom enkeltpersoner eller grupper
c) plagiat eller manglende eller feil kildebruk slik at andres tekst framstår som kandidatens egen
d) medvirkning til en annen kandidats fusk
e) kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter
f) manipulasjon av eksamensbesvarelsen etter at den er levert
g) adgang til eksamen ved å ha fusket ved prøve og lignende som gir vilkår for å gå opp til eksamen
h) godkjenning for å delta i obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter på grunnlag kandidaten
vet er uriktig.
§ 52. Annullering, utestenging og bortvisning
Adgangen til å annullere eksamen, prøve og godkjenning og å utestenge og bortvise en student som forsettlig har
forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, følger av universitets- og høyskoleloven § 4–7 og § 4–
8.
Annullering etter universitets- og høyskoleloven § 4–7 teller som ett forsøk til eksamen.
§ 53. Privatister
Med privatist menes den som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 3–10 uten å være tatt opp
som student ved NLA Høgskolen.
En privatist har bare rett til å delta i offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen.
En privatist skal melde seg opp til eksamen innen de fastsatte fristene for å få rett til eksamen. Oppmeldingen skal
dokumentere generell og eventuell spesiell studiekompetanse.
En privatist skal betale semesteravgift og fastsatt vederlag for privatisteksamen innen fastsatt frist. Vederlaget
består av egenbetaling og vederlag for kostnader til eksamen.
Kapittel 7. Veiledet praksis
§ 54. Vurdering av praksis
Praksis vurderes med bestått eller ikke bestått, eller en gradert karakterskala. Er praksis et obligatorisk arbeidskrav,
vurderes perioden som godkjent eller ikke godkjent. Kravet til å være til stede, arbeidskrav og vurderingsformen skal
framgå av studieplanen. Studieplanen skal inkludere bestemmelser fra en eventuell nasjonal rammeplan.
En student har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding, slik at han eller hun er orientert om hvordan han eller
hun fungerer i forhold til læringsutbyttebeskrivelsen for praksisperioden.
Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent
praksis, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte partene. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding om
at det er tvil om studenten vil kunne bestå eller få godkjent praksis. Møtet skal avholdes seinest tre uker før
praksisperioden avsluttes og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den
15. juni Nr. 664 2016
1370
Norsk Lovtidend
siste delen av perioden for å bestå eller få godkjent praksisen. Er praksisperioden på fem uker eller mindre, skal møtet
holdes halvveis i perioden.
Dersom det etter varslingstidspunktet oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at
praksisperioden ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at praksisperioden
blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent.
Nærmere bestemmelser gis i studieplanen.
§ 55. Ikke bestått praksis. Antall forsøk
Dersom en praksisperiode blir vurdert til ikke bestått eller ikke godkjent, skal hele praksisperioden tas om igjen så
framt ikke annet er bestemt i studieplanen eller emnebeskrivelsen.
Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått eller ikke godkjent to ganger, skal studiet normalt
avbrytes. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke om å få tilrettelagt en tredje og siste
praksisperiode dersom studiet ikke har rammeplan eller studieplan som hindrer dette.
Kapittel 8. Utfyllende regler. Ikrafttredelse
§ 56. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2016. Fra samme dato oppheves
a) forskrift 27. januar 2011 nr. 999 om studier ved NLA Høgskolen
b) forskrift 9. desember 2005 nr. 1792 om studier og eksamen ved Mediehøgskolen Gimlekollen
c) forskrift 12. juni 2007 nr. 1106 om bachelorgrad ved Mediehøgskolen Gimlekollen
d) forskrift 10. mars 2006 nr. 338 om lokalt opptak og rangering av søkere til videreutdanninger ved
Mediehøgskolen Gimlekollen
e) forskrift 15. juni 2011 nr. 1531 om studier og eksamen ved Høgskolen i Staffeldtsgate.
15. juni Nr. 664 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst
for 26° Ø mv. i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 34, § 36, § 37 og § 43 og forskrift 18. desember 2015 nr. 1782 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område
øst for 26° Ø mv. i 2016 § 18. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
I
I forskrift 18. desember 2015 nr. 1782 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26°
Ø mv. i 2016 gjøres følgende endringer:
§ 10 skal lyde:
§ 10. Melding om aktivitet
Den som deltar i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal sende melding til Fiskeridirektoratet når fartøy
starter og avslutter fangst i det kvoteregulerte området. Dette gjelder også ved oppstart av fangst etter en eventuell
refordeling. Melding om oppstart skal sendes senest 2 døgn før fangsten starter. Fangsten anses startet når redskapen
settes i sjøen. Meldingen sendes på elektronisk skjema som er tilgjengelig på www.fiskeridir.no.
§ 11 andre ledd skal lyde:
AIS systemet skal holdes i gang til enhver tid gjennom hele reguleringsåret, med mindre internasjonale avtaler,
regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. Unntak gjelder også dersom strømtilførselen
må brytes grunnet vedlikehold av systemet, verkstedopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksomt i mer enn 14 dager.
Det skal sendes melding til Fiskeridirektoratet før strømmen brytes. Når strømmen til AIS systemet er brutt kan ikke
fartøyet endre posisjon. Meldingen sendes på elektronisk skjema som er tilgjengelig på www.fiskeridir.no.
§ 11 tredje ledd oppheves.
§ 14 skal lyde:
Fiskeridirektoratet region Nord kan pålegge eier og bruker av fartøy å registrere fangstdata på fastsatt skjema.
Rapporteringsskjema skal oppbevares om bord og forevises ved kontroll.
Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Nord innen 14 dager etter endt måned med fangst.
Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal rapportere til
Kystvaktsentralen på Sortland per telefon (tlf. 07611) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om
antall samleteiner som er benyttet og posisjon for disse.
§ 16 første ledd skal lyde:
Fiskeridirektoratet region Nord kan etter søknad gi tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket. Søknaden
sendes på elektronisk skjema som er tilgjengelig på www.fiskeridir.no.
16. juni Nr. 666 2016
1371
Norsk Lovtidend
II
Forskriften trer i kraft straks.
15. juni Nr. 665 2016
Forskrift om endring i forskrift om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 15. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 34, § 36, § 37 og § 43 og forskrift 6. august 2004 nr. 1147 om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område § 10. Kunngjort
17. juni 2016 kl. 16.30.
I
I forskrift 6. august 2004 nr. 1147 om fangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område gjøres følgende
endringer:
Ny forskriftshjemmel skal lyde:
Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 6. august 2004 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning
av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 15, § 16, § 34, § 36, § 37, § 38, § 43 og § 59.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Rapportering av fangst
Fiskeridirektoratet region Nord kan pålegge eier og bruker av fartøy å registrere fangstdata på fastsatt skjema.
Rapporteringsskjema skal oppbevares om bord og forevises ved kontroll.
Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Finnmark innen 14 dager etter endt måned med fangst.
Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal rapportere til
Kystvaktsentralen på Sortland per telefon (tlf. 07611) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om
hvor mange samleteiner som er benyttet og posisjon for disse.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Posisjonsrapportering
Fartøy som deltar i fangst i henhold til § 3, og som ikke er underlagt sporing etter forskrift 21. desember 2009 nr.
1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy, skal være utstyrt med
typegodkjent automatisk identifikasjonssystem (AIS, klasse A eller B). For fartøy under 10 meter må slikt utstyr være
på plass senest 1. november 2014. Dette ledd gjelder ikke fartøy som fisker til egen husholdning.
Systemet skal holdes i gang til enhver tid gjennom hele reguleringsåret, med mindre internasjonale avtaler, regler
eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. Unntak gjelder også dersom strømtilførselen må
brytes grunnet vedlikehold av systemet, verkstedopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksomt i mer enn 14 dager.
Det skal sendes melding til Fiskeridirektoratet før strømmen brytes. Når strømmen til AIS systemet er brutt kan ikke
fartøyet endre posisjon. Meldingen sendes på elektronisk skjema som er tilgjengelig på www.fiskeridir.no.
§ 11 skal lyde:
Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan
ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av
tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova.
§ 13 skal lyde:
Forskriften trer i kraft straks.
II
Forskriften trer i kraft straks.
16. juni Nr. 666 2016
Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og
ferskt kjøtt av visse dyr
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 16. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12, § 15 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2016/922). Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
I
I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse
dyr gjøres følgende endringer:
16. juni Nr. 666 2016
1372
Norsk Lovtidend
I EØS-henvisningsfeltet skal henvisningen til forordning (EU) nr. 206/2010 lyde:
(forordning (EU) nr. 206/2010 endret ved forordning (EU) nr. 810/2010, forordning (EU) nr. 144/2011, forordning
(EU) nr. 342/2011, forordning (EU) nr. 801/2011, forordning (EU) nr. 1112/2011, forordning (EU) nr. 497/2012,
forordning (EU) nr. 546/2012, forordning (EU) nr. 644/2012, forordning (EU) nr. 1036/2012, forordning (EU) nr.
1160/2012, forordning (EU) nr. 71/2013, forordning (EU) nr. 102/2013, forordning (EU) nr. 191/2013, forordning
(EU) nr. 196/2013, forordning (EU) nr. 482/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 556/2013,
forordning (EU) nr. 780/2013, forordning (EU) nr. 854/2013, forordning (EU) nr. 1044/2013, forordning (EU) nr.
1218/2014, forordning (EU) 2015/604, forordning (EU) 2015/917 og forordning (EU) 2016/922)
§ 1 skal lyde:
§ 1. Forordning (EU) nr. 206/2010
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010, som endret ved
forordning (EU) nr. 810/2010
forordning (EU) nr. 144/2011
forordning (EU) nr. 342/2011
forordning (EU) nr. 801/2011
forordning (EU) nr. 1112/2011
forordning (EU) nr. 497/2012
forordning (EU) nr. 546/2012
forordning (EU) nr. 644/2012
forordning (EU) nr. 1036/2012
forordning (EU) nr. 1160/2012
forordning (EU) nr. 71/2013
forordning (EU) nr. 102/2013
forordning (EU) nr. 191/2013
forordning (EU) nr. 196/2013
forordning (EU) nr. 482/2013
forordning (EU) nr. 519/2013
forordning (EU) nr. 556/2013
forordning (EU) nr. 780/2013
forordning (EU) nr. 854/2013
forordning (EU) nr. 1044/2013
forordning (EU) nr. 1218/2014
forordning (EU) 2015/604
forordning (EU) 2015/917
forordning (EU) 2016/922
om lister over tredjestater eller områder i tredjestater som er godkjente for import av visse levende dyr og ferskt kjøtt
og dessuten krav som stilles til helsesertifikater gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I
kapittel I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2016.
Forordninger
Innledningsteksten til forordning (EU) nr. 206/2010 skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr.
206/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 810/2010, forordning (EU) nr. 144/2011, forordning (EU) nr. 342/2011,
forordning (EU) nr. 801/2011, forordning (EU) nr. 1112/2011, forordning (EU) nr. 497/2012, forordning (EU) nr.
546/2012, forordning (EU) nr. 644/2012, forordning (EU) nr. 1036/2012, forordning (EU) nr. 1160/2012, forordning
(EU) nr. 71/2013, forordning (EU) nr. 102/2013, forordning (EU) nr. 191/2013, forordning (EU) nr. 196/2013,
forordning (EU) nr. 482/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 556/2013, forordning (EU) nr.
780/2013, forordning (EU) nr. 854/2013, forordning (EU) nr. 1044/2013, forordning (EU) 2015/604, forordning (EU)
2015/917 og forordning (EU) 2016/922). Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger
av forordning (EU) 2016/922 er innarbeidet i vedlagte konsolidert versjon (dansk utgave).
Konsolidert versjon av forordning (EU) nr. 206/2010 skal lyde:
Forordning (EU) nr. 206/2010 konsolidert til og med forordning (EU) 2015/917 (dansk versjon):
17. juni Nr. 672 2016
1373
Norsk Lovtidend
Følgende forordning i pdf tilføyes:
Forordning (EU) 2016/922 (dansk versjon):
17. juni Nr. 667 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 71 om endringer i sjøloven mv. (opprydding og forenkling)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 71 om endringer i sjøloven mv. (opprydding og forenkling) del
V. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 668 2016
Delvis ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte
tvangsmidler)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 54 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler)
del IV. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Lovendringene, med unntak av nytt kapittel 16d i straffeprosessloven om dataavlesing, trer i kraft straks.
Opphevelsen av lov om kontroll av post- og teletjenester i lov 3. desember 1999 nr. 82 del II trer i kraft straks.
17. juni Nr. 669 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 53 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
(personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 53 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
(personforfølgelse, forberedelse til tvangsekteskap mv.) del III. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 670 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 52 om endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i
væpnet konflikt m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 52 om endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet
konflikt m.m.) del IV nr. 1. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 671 2016
Delt ikraftsetting av lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i konkurranseloven
(Konkurranseklagenemnda, kartellforlik mm.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i konkurranseloven (Konkurranseklagenemnda,
kartellforlik mm.) del II nr. 1. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Delt ikraftsetting av lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i konkurranseloven (Konkurranseklagenemnda,
kartellforlik mm.). Loven trer i kraft fra 1. juli 2016 med unntak av § 8, § 12, § 13, § 20a, § 21, § 21a, § 22, § 26 annet
ledd, § 27a annet ledd, § 29 og nytt kapittel 8.
17. juni Nr. 672 2016
Forskrift om overgangsbestemmelser til lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i konkurranseloven
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 15. april 2016 nr. 2 om endringer i konkurranseloven (Konkurranseklagenemnda,
kartellforlik mm.) del II nr. 2. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
§ 1. Overgangsbestemmelser
Endringene i konkurranseloven § 16, § 18, § 18a og § 20 gjelder bare meldinger som mottas etter 1. juli 2016.
17. juni Nr. 677 2016
1374
Norsk Lovtidend
§ 2. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2016.
17. juni Nr. 673 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 67 om endringar i opplæringslova (friare skoleval over
fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 67 om endringar i opplæringslova (friare skoleval over
fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.) del II. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Lov om endringar i opplæringslova (friare skoleval over fylkesgrenser, praksisbrevordning m.m.) trer i kraft 1.
august 2016.
17. juni Nr. 674 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 66 om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) del II. Fremmet
av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Loven trer i kraft 1. august 2016.
17. juni Nr. 675 2016
Sammenslåing av Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 28. Fremmet av Kunnskapsdepartementet.
Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen organiseres fra 1. januar 2017 som én institusjon
under navnet Universitetet i Bergen.
17. juni Nr. 676 2016
Samanslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 17. juni 2016 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17. mai 1814 § 28. Fremja av Kunnskapsdepartementet.
Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund blir organisert frå 1. januar
2017 som ein høgskule under namnet Høgskulen på Vestlandet.
17. juni Nr. 677 2016
Forskrift om endring av forskrift 7. nov 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for
kystfiskeflåten
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)
§ 14. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
I
I forskrift 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for kystfiskeflåten gjøres det følgende endringer:
§ 9 tredje ledd (endret) skal lyde:
Når det gjelder kvote av torsk, hyse og sei må det eller de fartøy som tildeles strukturkvote og det fartøyet som tas
ut av fiske, begge eller alle ha vært registrert i samme landsdel i minst 12 måneder før det kan tildeles strukturkvote.
Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) og Sør-Norge (fra Trøndelag og sørover) regnes i denne sammenheng
som hver sin landsdel. Unntak fra dette gjelder bare i de tilfeller som følger av forskrift 8. desember 2015 nr. 1418 om
adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 § 45, eller bestemmelser som kommer til erstatning for
denne.
§ 9 fjerde ledd (nytt) skal lyde:
Det kan ikke tildeles strukturkvote dersom
a) deltakeradgangen som oppgis er tildelt i rekrutteringsøyemed, og
17. juni Nr. 679 2016
b)
1375
Norsk Lovtidend
fartøyet som tildeles strukturkvote ikke er i samme eie som fartøyet som tas ut av fiske, og som deltakeradgangen
oppgis fra.
§ 11 a første ledd fjerde punktum (ny) skal lyde:
Det skal ikke skje tildeling etter annet punktum dersom strukturkvote som oppgis er tildelt første gang som følge
av at deltakeradgang tildelt i rekrutteringsøyemed er oppgitt.
§ 11 b første ledd tredje punktum (ny) skal lyde:
Det skal ikke skje tildeling etter første punktum dersom strukturkvote som oppgis er tildelt første gang som følge
av at deltakeradgang tildelt i rekrutteringsøyemed er oppgitt.
II
Endringene trer i kraft straks.
17. juni Nr. 678 2016
Forskrift om endring i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
(skikkethetsforskriften) – hvilke utdanninger som skal være omfattet av skikkethetvurdering
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
§ 4–10 første ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
I forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning gjøres følgende endring:
Endret § 1 Virkeområde skal lyde:
Skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler § 4–10, skal foregå ved følgende utdanninger:
1. barnehage- og førskolelærerutdanning
2. Pedagogiske utdanninger som tilfredsstiller kravene til å bli tilsatt i undervisningsstilling i grunn- eller
videregående skole, jf. kapittel 14 i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova
3. audiograf (audiolog),
4. barnevernspedagog,
5. bioingeniør,
6. ergoterapeut,
7. farmasøyt (inkludert reseptar),
8. fysioterapeut,
9. jordmor,
10. klinisk ernæringsfysiolog,
11. lege,
12. optiker,
13. ortopediingeniør,
14. psykolog,
15. radiograf,
16. sosionom,
17. sykepleier,
18. tannlege,
19. tannpleier,
20. tanntekniker,
21. vernepleier,
22. paramedicutdanning
23. profesjonsutdanningen i teologi
24. trafikklærerutdanning
25. logopedutdanning
26. utdanninger i spesialpedagogikk
27. tolkeutdanningene i tegnspråk.
17. juni Nr. 679 2016
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova
(spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 65 om endringer i barnehageloven og opplæringslova
(spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) del III. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
17. juni Nr. 685 2016
1376
Norsk Lovtidend
Delt ikraftsetting av lov 13. juni 20161 nr. 65 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager og lov 17. juli
1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Loven trer i kraft fra 1. august 2016 med unntak av
romertall I § 12 a, som trer i kraft straks.
1
Skal vel være 17. juni 2016, Lovdatas anm.
17. juni Nr. 680 2016
Ikrafttredelse av lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 37 del II. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 17. juni
2016 kl. 16.30.
Ikrafttredelse av Stortingets vedtak til lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven. Loven trer i kraft 1.
november 2016.
17. juni Nr. 681 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 60 om endringar i inndelingslova og kommuneloven
(behandling av kommunesamanslåingar mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 60 om endringar i inndelingslova og kommuneloven (behandling
av kommunesamanslåingar mv.) del III. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om endringar i inndelingslova og kommuneloven (behandling av
kommunesamanslåingar mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 682 2016
Opphør av forskrift om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om
universiteter og høyskoler § 4–10
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
§ 4–10 første ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Forskrift 7. oktober 2005 nr. 1109 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om
universiteter og høyskoler § 4–10 oppheves.
17. juni Nr. 683 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 69 om endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs
tilsyn, nasjonal vitnemålsportal mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 69 om endringer i universitets- og høyskoleloven (NOKUTs
tilsyn, nasjonal vitnemålsportal mv.) del II. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2016.
17. juni Nr. 684 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 62 om endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist
for godkjenning av førehandsstemmer mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 62 om endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for
godkjenning av førehandsstemmer mv.) del II. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om endringar i valgloven (personval ved stortingsval, frist for godkjenning
av førehandsstemmer mv.). Loven trer i kraft 1. juli 2016. 1
1
Ikrafttredelsesvedtaket ble fastsatt ved en inkurie og kan ses bort ifra. Ikrafttredelse er straks, jf. loven del II. Lovtidend-redaksjonens anm.
17. juni Nr. 685 2016
Ikrafttredelse av lov 17. juni 2016 nr. 72 om endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold
og forvaltning)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 72 om endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og
forvaltning) del II nr. 1. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
17. juni Nr. 686 2016
1377
Norsk Lovtidend
Loven trer i kraft 1. januar 2017 med unntak av romertall I § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22,
§ 27, § 28, § 29a, § 30, § 31, § 31a, § 32 og § 35 som trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 686 2016
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 68 om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter
m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 68 om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) del
II. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 17. juni 2016 kl. 16.30.
Delt ikraftsetting. Loven trer i kraft fra 1. juli 2016 med unntak av § 14 som trer i kraft når Kongen bestemmer.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2016-årgangen
År
1999
2015
2016
Feil i hefte nr.
9
12
1
Side
1015
2038
10, 12
Gjelder
Forskrift nr. 406
Forskrift nr. 1290
Forskrift nr. 1864
Se rettelse i nr.
1
2
4
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2016 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1655
kr 2060
Europa
kr 2475
kr 3570
Verden
kr 3420
kr 5055
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 07.2016.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2016108

Similar documents