Årsplan - Horten kommune

Comments

Transcription

Årsplan - Horten kommune
ÅRSPLAN
Bjørnestien/ Nordskogen barnehage
2016- 2017
HORTEN KOMMUNE
1
Innhold
Hva er en årsplan? .................................................................................................................. 3
Lovverk og forskrifter om barnehagedrift .............................................................................. 3
Danning .................................................................................................................................. 4
Relasjonskompetanse ............................................................................................................. 4
Bærekraftig utvikling ............................................................................................................. 4
Realfagsprosjektet .................................................................................................................. 4
Progresjonsplanen .................................................................................................................. 5
Barns medvirkning ................................................................................................................. 7
Det felles tredje ...................................................................................................................... 7
Prosjektarbeid ......................................................................................................................... 8
Pedagogisk dokumentasjon .................................................................................................... 9
Digitale verktøy ...................................................................................................................... 9
Progresjonsplan .................................................................................................................... 14
Realfag ................................................................................................................................. 14
Kosthold i barnehagen .......................................................................................................... 14
Våre tradisjoner .................................................................................................................... 15
Vurdering ............................................................................................................................. 16
Handlingsplan for Hortensbarnehagen ................................................................................. 16
Kompetanseplaner ................................................................................................................ 17
Organisasjonsutvikling ......................................................................................................... 17
Samarbeid med barnas hjem ................................................................................................ 17
Planleggingsdager ................................................................................................................ 18
Samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole ........................................................ 18
Samarbeid ............................................................................................................................. 18
2
Hvorfor vi har årsplan
Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i Lov om barnehagen § 2, fastsatt forskrift om
rammeplan for barnehagen. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag,
innhold og oppgaver. Barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet blir
understreket i rammeplanen. Den enkelte barnehages arbeid skal konkretiseres og nedfelles
i en årsplan som fastsettes i samarbeidsutvalget.
Hva er en årsplan?

Arbeidsredskap for barnehagens ansatte og for å styre virksomheten i en bevisst og
uttalt retning.

Utgangspunktet for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen.

Grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen

Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune,
barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.
Lovverk og forskrifter om barnehagedrift
Bjørnestien barnehage jobber i henhold til Lov om barnehager og rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver.
Alle foreldre skal få tilsendt Horten Kommunes vedtekter for barnehager. Styrer har
tilgjengelig i barnehagen skriv som regulerer barnehagedriften:

Barnehageloven med forskrifter

Rammeplan for barnehagen

Handlingsplan for hortensbarnehagen «Framtidens barnehage»

Kommunal plan for samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole.

Kommunal plan for språkstimulering og språkmiljø i barnehagen

Kommunal kompetanseplan

Kommunal kostholdsplan

Vedtekter for kommunale barnehager
Materiellet kan lånes ut ved henvendelse til styrer eller leses på nettet.
3
Evaluering av barnehageåret 2015/ 16
Danning
Barnehagen har jobbet mye med begrepet danning. Vi ansatte har jobbet med hva vi legger i
begrepet danning på personalmøter, førskolelærermøter og fagarbeider/ assistentmøter. Vi
har valgt å ha et bestemt fokus på dette i periodeplanene våre. Vi har hatt flere prosjekter
der vi har hatt fokus på dannings prosesser hos barn. De ansatte har jobbet for å
tilrettelegge lekemiljøer, hvordan vi møter hverandre på morgenen. Vi sier «hei» når vi
kommer og «hade» når vi går hjem. Dette gjør vi om barna er 1 eller 5 år. Vi jobber med at
barna skal reflektere over egne handlinger samtidig som vi er bevisst vår rolle som voksne. Vi
er hele tiden rollemodeller for barna i barnehagen.
Relasjonskompetanse
Barnehagen jobber hele tiden bevisst for at alle barn skal bli inkludert i barnehagen uansett
funksjonsnivå, kjønn eller alder. Vi har samtaler med barna om hvordan vi skal være med
hverandre og hvordan vi ønsker å bli møtt. Vi har snakket med barna om at det er greit å vise
følelser, det er greit å bli sint, men det er hva vi gjør når vi blir sinte som ikke alltid er greit.
De ansatte skal hele tiden ha et positivt fokus og hjelpe de barna som trenger ekstra
tilrettelegging for å delta sammen med andre barn. Alle i Bjørnestien/ Nordskogen
barnehage skal føle seg betydningsfulle og en del av et fellesskap.
Bærekraftig utvikling
Gjennom ulike prosjekter har barna i bjørnestien/ Nordskogen fått en begynnende forståelse
av å ta vare på verden rundt seg. Vi er beviste på å ta med søppel hjem fra skogen og vi
rydder opp om vi finner noe «andre» har latt ligge igjen. Vi har lært barna om ulike planter i
skogen og viktigheten av å ta vare på insekter, trær og skog. Noen barn har bygd insekts
hotell andre har vært naturvoktere, mens andre har hatt mer enn nok med å ferdes i og
oppleve skogen og naturen. Vi har sådd ulike frø fra maten vi har spist og sett hva som har
kommet opp undret oss sammen med barna over hva planter trenger for å leve.
Realfagsprosjektet
Vi valgte å melde oss på realfagsprosjekt i regi av fylkeskommunen. Vi har jobbet bevisst
med å øke kompetansen hos de ansatte. Gjennom et økt fokus på realfag opplever vi at barna
får flere begreper og erfaringer med realfag. Flere av avdelingene har valgt prosjekter som er
4
nært knyttet opp mot bærekraftig utvikling, og barna har lært om viktigheten av å ta vare på
naturen rundt seg. Alt fra røttene til hvitveisen i skogen til at frukten de har med i matpakkene
gir oss planter. At vann kan brukes til så mangt, men at vi er heldige som har vann i krana.
Barna har hatt prosjekter der fokuset har vært former, vi ser at barna bruker begreper som
kvadrat, sirkel osv. Gjennom økt kunnskap har vi blitt mer bevisst på når barn bruker
matematikk i hverdagen og hva matematikk er for barnehagebarn. Vi har lagt til rette for
kortspill for de eldste barna, og har gitt barna erfaringer med å måle, telle, tungt-lett osv. Vi
gir barna erfaringer med sortering og kategorisering. Dette er områder vi har jobbet med
tidligere også, men bevisstheten rundt at dette er tidlige erfaringer med matematiske begreper
har endret seg hos personalet. Utgangspunktet vårt skal hele tiden være barnet i fokus og
hvordan vi som ansatte kan legge til rette for at barna i vår barnehage får en begynnende
forståelse for realfag.
Progresjonsplanen
Det har vært noen utfordringer å jobbe med progresjonsplanen. Vi har valgt å evaluere
progresjonsplanen som helhet, og har etter dette valgt å ta progresjonsplanen ut av årsplanen,
og heller ha en kort presentasjon av de ulike fagområdene i årsplanen. Våre erfaringer med
progresjonsplanen har gjort at vi velger å gjøre den mer generell og at arbeidsmetodene for å
få til en tenkt progresjon ligger på ulike avdelingene. Hvis noen ønsker å lese ligger den
tilgjengelig på barnehagens nettside, og er også mulig å få i papirform hvis noen skulle ønske
det. Det er viktig for oss å presisere at vi ikke isolerer arbeidet til en bestemt aldergruppe, og
slutter å jobbe med det etter hvert som barnet blir eldre. Progresjonen skal følge barnet og det
er vår jobb å tilse at alle barn får et godt barnehagetilbud. I gruppa, og som enkelt individer.
Barnehagens verdisyn
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge
på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene» (Rammeplan, 2011: 2). Vi skal;
5
«Møte barna med tillit og respekt, å anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et
utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal
fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for
diskriminering» (Barnehageloven § 1Formål, 2. og 3. ledd).
Alle skal møtes med respekt og anerkjennelse. Barn er kompetente individer med ulike
forutsetninger og behov, og de skal ivaretas både som enkeltindivider og som en gruppe. Barn
har sin egen kultur og identitet, de er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring.
Barn skal oppleve omsorg, trygghet og nærhet. Personalet skal møte barna som likeverdige
partnere med tillit og respekt, og bygge gode relasjoner til hvert enkelt barn. Får barnet gode
erfaringer gjennom trygge relasjoner, vil vi styrke den enkeltes identitet og fremme
likestilling. Møter vi barnet med glede, trygghet og omsorg, vil de selv møte andre på denne
måten. Personalet skal vise respekt for enkeltbarnet samtidig som de skal arbeide aktivt for at
hvert barn skal oppleve tilhørighet i et positivt fellesskap (Barns trivsel – Voksnes ansvar,
utdanningsdirektoratet) Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt. Vi
tilrettelegger slik at gutter og jenter uavhengig av funksjonsnivå skal tilbys like muligheter i
alle våre aktiviteter, og på tvers av fagområder. Alle barna skal føle seg betydningsfulle og
ønsket i barnehagens felleskap. Det finnes ingen aldersgrense for medvirkning, alle skal
oppleve medvirkning i hverdagen når de er i barnehagen.
«Alle voksne har et ansvar for å ivareta barns medfødte tillit til
omverden» (Knut Løgstrup
6
Barns medvirkning
«Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og
vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i
samsvar med dets alder og modenhet». (Barnehageloven § 3 barns rett til
medvirkning)
Alle barn skal kunne være med på å ha innflytelse på egen hverdag. Å være aktiv deltager i
eget liv, vil si at du kan være med å si/utrykke din mening, sammen med andre etter
demokratiske spilleregler. Du skal bli spurt, komme med forslag, bli hørt og kunne ta valg.
Barna skal oppleve at de har reell innvirkning på aktiviteter, gjøremål og lek. Medvirkning
handler om at personalet ser hva slags aktiviteter som ser ut til å gi mening for barna, og at vi
planlegger ut fra dette. Det betyr at vi må være oppmerksomme for barns uttrykk. Vi må være
lyttende og gi barna tid og mulighet for refleksjon. Barnas kommunikasjon stiller store krav
til de ansatte i barnehagen. Når barnet kommuniserer kroppslig, eller med lyder og ord, kan
den ansatte bekrefte at den prøver å forstå hva barnet vil uttrykke og spørre med kropp og ord
om den har forstått riktig.
Det er inspirerende å gi barna opplevelse av medvirkning i hverdagen. Det handler om å sette
sine egne spor i omgivelsene. Barn skal erfare at personalet behandler hvert enkelt barn som
subjekt i eget liv med rett til sin egen opplevelsesverden og med mulighet til å påvirke egen
hverdag (Bae, 2009). Barn skal erfare at man er noen, og at det nytter å gjøre noe med sin
egen situasjon, og sitt eget liv. Man beveger seg fra å lete etter andres svar, til å finne sine
egne. Man gjør verden til sin egen og erobrer den.
Hos oss lytter vi til barna, tar imot deres innspill og bruker det videre i hverdagen. Dette gjør
vi i det daglige, i «her og nå» situasjoner og mer strukturerte situasjoner som barnemøter og
samlinger.
Det felles tredje
Barnehagens samfunnsmandat handler blant annet om å gjøre barn rustet til å forholde seg
aktivt, kreativt og ansvarlig til sine sosiale, kulturelle og fysiske omgivelser. Fagområdene i
rammeplanen kan forstås som ulike tilnærminger til menneskelivet slik det erfares. Vi er
opptatt av at barn skal medvirke i sin egen hverdag, men for at barn skal kunne medvirke må
de ha noe å medvirke til. Barn skal ikke bli overlatt til seg selv når de forsøker å finne
meningen i tilværelsen, fortolke egne erfaringer og forstå konteksten de inngår i.
7
Et likeverdig møte mellom to subjekter er avhengig av at man møtes om et «felles tredje».
Det blir etablert gjennom at man deltar i den andres problem og tar andres synspunkter på
alvor.
Barnehagen med sitt faglige og kulturelle ståsted har mulighet til å skape det
«betydningsfulle tredje». Dette betyr ikke at «det tredje» kan defineres en gang for alle, men
dersom «det tredje» gjøres konkret og eksplisitt gjennom de ulike fagområdene blir det mulig
å involvere seg i det å gjøre det til sitt eget. Som voksne i barnehagen har vi et ansvar for å ta
barns perspektiv, bare på denne måten har vi mulighet til å fange virkeligheten slik barn ser
den. Dette betyr at barn må få møte voksne med evne og vilje til å lytte. De skal møte voksne
som møter dem med oppriktig nysgjerrighet på hva barnet er, forstår, tenker og tror.
Som barnehage skal vi ta utgangspunkt i fagområdene og se mulighetene for å skape det
«betydningsfulle tredje». Dette vil være viktig for relasjonene i barnehagen.
Gode relasjoner blir etablert gjennom felles engasjement for noe utenfor seg selv og
relasjonen. Hvilken retning barn og voksne i barnehagen skal rette blikket mot må være åpen
for forskjellige svar. Det betydningsfulle tredje må skapes, fortolkes og gis mening innenfor
den konteksten barnehagen utgjør. Nye barn bringer nye perspektiver, nye erfaringer gir både
barn og voksne nye innfallsvinkler. For å skape gode læringsmiljøer i barnehagen kreves det
at barn involveres i å finne frem til «det tredje» (Du og jeg og noe tredje, Solveig Østrem
2007).
Prosjektarbeid
Vi jobber med barns medvirkning, og det er ikke alltid at barnas interesser samsvarer med å
ha fokus på et fagområde av gangen. Derfor har vi valgt å jobbe med prosjekt som
arbeidsmetode. Barna skal være innom alle fagområdene i løpet av året. Vi mener at
fagområdene er godt ivaretatt med denne arbeidsmetoden og at det er med på å gjøre
personalet bevisst på at fagområdene er med oss i alt vi gjør og tilbyr av aktiviteter og
rutinesituasjoner i barnehagen.
Vi kan ha flere innfallsvinkler når vi jobber med prosjekt. Vi kan ta tak i det enkelte barns
undring eller en gruppes interesse. Andre ganger kan personalet legge ut ledetråder (spor).
Dette kan brukes f. eks når vi skal introdusere lokale tradisjoner og høytider. Vi tar
utgangspunkt i barnas interesser, ideer og innspill. Ofte kan det være noe vi ønsker å vite mer
om. Vi forsker sammen med barna og veien blir til mens vi går. Vi kan jobbe med flere
prosjekter samtidig. Alt fra små hverdagshendelser til prosjekter som varer over flere
8
måneder. Felles for prosjektene er at de har en start- midt – slutt, og at de varer så lenge barna
har interesse for temaet. Mange prosjekter gir også inspirasjon til nye prosjekter.
Prosjektarbeidene og de ulike fagområdene blir synliggjort i pedagogisk dokumentasjon som
blir satt i permene til barna, eller på veggene i barnehagen, og i periodeplanene til
barnehagen.
Pedagogisk dokumentasjon
Dokumentasjonen og bruken av den, synliggjør hva vi gjør i barnehagen. Den kvalitetssikrer
det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og fremdriften i de ulike prosjektene. Vi skiller
mellom dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon.
Dokumentasjon kan være; tekst, bilde, estetiske uttrykk og utsagn av barns opplevelse og
læring. For at dokumentasjonen skal være pedagogisk, må den brukes sammen med barn.
Som utgangspunkt for refleksjon rundt et tema i samlinger, eller på barns initiativ «her og
nå». Dokumentasjonen kan også brukes som et redskap for dialog og refleksjon omkring
barns læringsprosesser, og kan på denne måten være med å videreutvikle vår pedagogiske
praksis.
Digitale verktøy
Rammeplanen sier at barn i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til
lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Det er ikke de digitale verktøyene i seg selv
som er det viktigste, men hvordan vi kan bruke dem i vårt pedagogiske arbeid sammen med
barn (Rammeplan s; 45, 2011).
9
Barnehagens innhold
Rammeplanen sier at det er en helhetlig tilnærming som skal karakterisere barnehagens
virksomhet, og at dette skal ivaretas blant annet gjennom omsorg, lek, læring og danning.
Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og kulturarena for barn. Vi skal støtte barns
utvikling ut i fra deres egne forutsetninger, og gi det enkelte barnet, og barnegruppa
utfordringer. Vi ønsker at alle barn skal få erfaringer med vennskap, mangfold og felleskap.
Alt dette legger grunnlag for barns første erfaringer som deltakere i et demokratisk samfunn.
I løpet av barnehageåret 2016/17 skal vi samlokaliseres i nytt tilbygg i tilknytning til «gamle»
Bjørnestien barnehage. I denne prosessen blir visjonen et viktig arbeidsredskap. Barn og
personale, og etter hvert foreldre fra begge barnehagene skal bli kjent, og vi skal arbeide for at
det knyttes nytt vennskap og bekjentskap på tvers av barnehagene. Vi ønsker at barnehagen
skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som
er forskjellig. Vi vil ta med oss det beste fra to barnehagekulturer inn i vår nye hverdag, og
sammen skape en ny felles plattform. Der alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og
familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for
fellesskapet.
Barnehagens visjon;
Vennskap, Mangfold og Fellesskap
Vennskap; Vennskap er viktig for barn i alle aldre. Å være venner er å møtes i et forhold
hvor den enkelte føler seg godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. Vennskap
bidrar til en følelse av deltakelse og felleskap som igjen bidrar til positiv selvfølelse. Det er de
voksnes ansvar å hjelpe barn å bygge relasjoner til hverandre. (Barns trivsel – Voksnes
ansvar, s; 15 udir). Vi skal jobbe for at alle barn opplever glede ved å være sammen med
andre. I barnehagen skal vi gi barn erfaringer med at det er greit å være uenig, og at
vennskapet består. Barn skal oppleve at noen blir glad når de kommer og savner dem når de
ikke er der.
Mangfold; Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer
møtes i respekt for det som er forskjellig. Barnehagen skal se forskjeller som ressurser for å
bli kjent med, og respektere det som er ulikt en selv. Et møte med noe som er forskjellig fra
ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers
10
likheter og ulikheter (Rammeplan, s; 12, 2011). Barnehagen skal gi alle barn følelsen av at det
er fint å være seg selv uansett funksjonsnivå.
Fellesskap; Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og
familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for
fellesskapet. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer
møtes i respekt for det som er forskjellig (Rammeplan s; 12, 2011). Barnehagen skal jobbe for
at barn opplever tilhørighet og inkludering uavhengig av fysiske forutsetninger.
Lek er barns viktigste uttrykksform. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved
barnekulturen. Gjennom lek frigjør barna egne krefter, evner og anlegg. I leken prøver barna
ut erfaringer, bearbeider opplevelser og utvikler tanker. I leken utløses barnas naturlige
spontanitet, fantasi, humor, glede, nysgjerrighet og skapertrang. Gjennom leken overfører de
større barna trekk i barnekulturen til dem som er mindre og det foregår læring. Å få delta i lek
og etablere vennskap gir grunnlag for barns trivsel, læring og sosialkompetanse.
Omsorg er en del av det uformelle samspillet i barnehagen, og forbindes med evne til nærhet,
ømhet, varme, godhet, hengivenhet, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. Omsorg skal
prege alle situasjoner i hverdagslivet og er en viktig forutsetning for barns utvikling og
læring. Hvordan omsorgssituasjonene gjennomføres spiller derfor en avgjørende rolle for
hvilken oppfatning barn får av seg selv i forhold til andre.
Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker, når utfordringer og mestring
møter hverandre. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær, lærelyst og bidra til et godt
grunnlag for læring. Vi skal gi barna oppnåelige utfordringer og erfaringer som gir
mestringsfølelse. Læring skjer i det daglige samspillet med andre mennesker.
Sosialkompetanse/ relasjonskompetanse handler om å kunne samhandle positivt med
andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med
hverandre, og sammen med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å
opprettholde vennskap. Barnehagens hverdag skal være preget av gode følelsesmessige
opplevelser. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet
ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig
vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og ta andres perspektiv. De kan ta hensyn og
vise omsorg. Barnehagen skal legge til rette for et trygt og godt barnehagemiljø og forhindre
at uheldige mønstre utvikler seg over tid.
11
Danning skal romme både utvikling, omsorg, læring, sosialisering og skal samtidig være mer
enn dette. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å
reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene,
med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.
Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper, ferdigheter, og støtte til å
handle omsorgsfullt og gjøre etiske begrunnede valg. I barnehagen er gjensidige
samhandlingsprosesser i lek og læring, og hensynet til hverandre, en forutsetning for barnets
danning (Tonje Kolle, 2011).
Språklig kompetanse, andre barn er en av de viktigste samspillspartnere barn har i forhold
til språkutvikling. De bruker ofte mer kropp, bevegelse og ord enn det de gjør i samspill med
voksne. Personalet er språklige forbilder. Vi bruker mye sang, høytlesing, fortellinger, felles
aktiviteter og opplevelser. Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive
erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Barnehagen skal i tillegg jobbe
daglig med alternativ og støttende kommunikasjon som enkelt barn har behov for, men som
alle har glede og nytte av.
Barnehagen som kulturarena skal formidle verdier, kultur, gi rom for barns egen
kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt
felleskap. Rammeplanen sier at kultur handler om arv og tradisjoner, men også at kultur
utvikles i spenning mellom tradisjoner og fornyelse. Barnehagens kulturformidling skal være
et vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet. Rammeplanene definerer
barnekultur som kultur av, med og for barn. I barns egen kulturskapning skal barn delta,
gjenskape og fornye kultur. Dette skjer i samspillet barn imellom, med oss voksne, i lek og i
skapende virksomhet (Rammeplan s; 36, 2011).
Bærekraftig utvikling, Barnehagen skal legge til rette for at barn får en begynnende
forståelse av bærekraftig utvikling. Barna skal få mulighet til å undre seg over naturens
mangfoldighet, de skal få grunnleggende innsikt i naturen, miljøvern og samspillet i naturen
samtidig skal de få kunnskap om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet for
matproduksjonen (Rammeplan; s 44, 2011)
Fagområdene skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med
utgangspunkt i barnas interesse, kunnskaper og ferdigheter (Rammeplan; s 33, 2011). For
hvert av fagområdene er det formulert mål for arbeidet for å fremme barns utvikling og
12
presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelse og læring, er
formulert som prosessmål (Rammeplan; s 33,2011).
Kommunikasjon, språk og tekst skal legge til rette for tidlig og god språkstimulering.
Barnehagen skal legge til rette for både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktig for å
utvikle et godt muntlig språk
Kunst, kultur og kreativitet skal legge til rette for barns egen kultur og gi barna rike
erfaringer med kunst, kultur og estetikk. Samtidig skal det legges til rette for barns skapende
virksomhet og estetiske uttrykk. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst,
kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design
Kropp, bevegelse og helse skal legge til rette for barns utvikling av grunnleggende
motoriske ferdigheter og bidra til at barn tilegner seg gode vaner og holdninger til kropp, kost,
hygiene, aktivitet og hvile. Gjennom varierte kroppslige aktiviteter skal vi lære barnet verden
og seg selv å kjenne. Vi veksler mellom kroppslig aktivitet, ro og hvile
Natur, miljø og teknikk skal bidra til at barn får en begynnende forståelse bærekraftig
utvikling og en begynnende forståelse for samspillet mellom mennesket og naturen
Etikk, religion og filosofi er med på å forme vår måte å oppfatte verden og mennesker på
og preger våre verdier og holdninger. Vi skal fremme respekt for menneskeverd og natur,
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.
Vi skal ta hensyn til barnets forutsetninger, og det enkelte barns kulturelle og religiøse
tilknytning, samtidig som vi skal ta vare på de verdier som er i kristen og humanistisk arv og
tradisjon.
Nærmiljø og samfunn skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og
nysgjerrighet. Det skal legges vekt på å styrke kunnskap og tilknytning til lokalmiljøet
Antall, rom og form skal bidra til å støtte menneskets forståelse av seg selv og sine
omgivelser. Vi jakter på sammenhenger gjennom å løse problemer, resonnere og argumentere.
Gjennom lek, eksperimenter, resonnering og hverdagsaktiviteter, utforsker barna
sammenhenger og orienterer seg i naturen og kulturen
13
Progresjonsplan
Progresjon innebærer utvikling i det barna opplever og lærer i barnehagen. Det innebærer
også at barn får andre utfordringer og muligheter etterhvert som de blir eldre og lærer nye
ting. Barnehagen har lagd en egen progresjonsplan.
Realfag
Realfag er en særnorsk betegnelse for eksakte vitenskaper, slik som naturvitenskap og
matematikk. Barn har en naturlig interesse for realfag og har evnen til å lære realfaglige
emner i barnehagealder. I barnehagen finner vi realfag først og fremst i fagområdene natur,
miljø og teknikk, og antall, rom og form. Gjennom arbeidet med realfag skal de ansatte legge
til rette for at barna gjennom lek, eksperimentering, resonering og hverdagsaktiviteter kan
jakte på sammenhenger og løse problemer.
Regjeringen la høsten 2015 frem en nasjonal strategiplan for realfag i barnehagen og
grunnopplæringen (kunnskapsdepartementet, 2015). Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre,
og forplikte dem som er tettest på barn og unge, og som har best mulighet til å bidra til at barn
og unge lærer og utforsker realfag med motivasjon og glede. I forbindelse med at strategien
ble lagt frem startet fylkesmannen i Vestfold opp et prosjekt for å styrke realfag kompetansen
i barnehager. Vi valgte å søke på dette prosjektet fordi vi mener det er viktig å bevisstgjøre de
ansatte i barnehagen på realfag, samtidig som vi så på det som en mulighet til å få til et felles
prosjekt på tvers av de to husene.
En gruppe ansatte som er satt sammen av personale fra de to ulike husene deltar på samlinger
i regi av fylkeskommunen. Mellom samlingene skal barnehagen drive barnehagebaserte
utviklingsprosesser. Målet er å inspirere, utfordre og legge grunnlag for refleksjon og økt
kunnskap i arbeidet med realfag i barnehagen. Og det viktigste er at den økte kompetansen
hos personalet kommer barna til gode gjennom ulike prosjekter der vi har fokus på realfag i
barnehagen
Kosthold i barnehagen
Rammeplanen sier at et godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av
betydning for å utvikle en sunn kropp (Rammeplan; s 41, 2011). Personalet skal gi barna
kunnskap om menneskekroppen og forståelse og betydningen av gode vaner og et godt
kosthold (Rammeplan; s 42, 2011).
14
Personalet må ta på alvor det profesjonelle ansvaret de har for å fremme gode og sunne
matvaner. Personlige holdninger, og egne vaner som går på tvers av det som er barnehagens
oppgave å fremme, skal vi være bevisst på å holde for oss selv (Helsedirektoratet, 2011).
Måltidet betyr samhandling og fellesskap. Barn lærer av å se på hverandre. De påvirker
hverandre på godt og vondt, også når det gjelder mat. Det er viktig at personalet har en felles
oppfatning av hvilken betydning måltidene skal ha til hverdags og ved spesielle anledninger.
Våre tradisjoner
Vi markerer ulike høytider på avdelingen til de barna som til enhver tid går på
avdelingen (For eksempel: Id, diva li, newros/ nouroz, vietnamesisk og kinesisk nyttår,
minnemåltidet)
Fellessamling: Vi har fellessamling et par ganger i halvåret. Barna deltar i planlegging og
gjennomføring.
FN-dagen: Vi markerer med ulike prosjekter
Adventssamlinger: Fellessamlinger med fokus på advent.
Lucia: Vi inviterer til Luciamarkering på barnehagen
Nissefest: For barn og personale i barnehagen. Med julebuffet.
Vinter dag: Vi arrangerer vinter aktivitetsdag
Samenes dag: Vi markerer samenes dag 6. februar.
Karneval: Vi arrangerer felles fest for hele barnehagen med utgangspunkt i prosjekter
avdelingene har fokus på.
Påskebuffet: Vi lager felles lunsj sammen med barna
Jul/påske/pinse vandring:
Sentrum/Horten kirke inviterer de eldste barna til arrangement.
17mai: Vi inviteres til å gå i barnehagetoget i Horten rett før 17. mai.
Sommerfest: Vi feirer avslutningen av barnehageåret, med en sommerfest i barnehagen som
vi arrangerer i samarbeid med FAU.
Bursdager i barnehagen: Det flagges og pyntes på plassen til barnet i garderoben. Barnet
blir feiret med krone, bursdagsservise, og et spesielt fokus i samlingen. Bursdagskort skal
ikke leveres i ut barnehagen.
15
Planlegging, dokumentasjon og vurdering
Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over
barnehagens verdigrunnlag, oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling
(Rammeplan; s 49).
Våre planer består av ukeplaner for ansatte og periodeplaner til foreldre for å synliggjøre det
pedagogiske arbeidet vårt i hverdagen. Informasjon om hvordan ukene er organisert er litt
forskjellig fra avdeling til avdeling. Skriftlig informasjon henger på foreldretavla.
Avdelingene har også en fast ukeplan som viser hvordan dagene er organisert. Der får dere
informasjon om turdager, møtedager for personalet osv. Vi er også opptatt av å gi dere
foreldre stikkord så dere kan snakke med barna deres når dere kommer hjem. Planene er tenkt
som utgangspunkt for barnehagens aktiviteter og endres i samarbeid med barna.
Vurdering
Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon.
(Rammeplan; s 50)
På pedagog- prosjektmøter, Fag/ assistentmøter, personalmøter og planleggingsdager drøfter
og vurderer personalet kontinuerlig sider ved barnehagens innhold og organisering. Gjennom
vurdering og refleksjon over praksis kan vi forbedre/utvikle egen væremåte i arbeidet vårt, og
utvikle evnen til å ta barns perspektiv. På denne måten ligger vurdering til grunn for videre
planlegging.
Handlingsplan for Hortensbarnehagen
Horten kommune har utarbeidet en overordnet handlingsplan som gjelder for alle
barnehagene i kommunen, «Framtidens barnehage» (2014-2024). Handlingsplan for
barnehagen er styrende i utviklingen av tjenesteområde barnehage, og for det tverrfaglige
samarbeidet i kommunalområdet oppvekst, det vil si med skole, og barn og familie.
16
Kompetanseplaner
Horten kommune har en overordnet kompetanseplan for barnehagene, som stiller krav til
kompetanseutvikling både for personalet, og for barnehageområdet som helhet.
Handlingsplanen for hortensbarnehagen har et fireårig perspektiv. Der barnehagene skal ha
fokus på:

Relasjonskompetanse

Danning

Bærekraftig utvikling.
Vår barnehage har en egen kompetanseplan, som bygger på kommunens overordnede plan.
Organisasjonsutvikling
Bjørnestien og Nordskogen barnehage har blitt slått sammen til en barnehage. Vi skal jobbe
oss sammen til en felles personalgruppe med felles plattform. Vi er en lærende barnehage som
til enhver tid skal reflektere over egne verdier, handlinger og holdninger. Vi er opptatt av at
planer, rutiner og regler må vurderes og endres ved behov for å opprettholde høy kvalitet.

Vi har to ansatte som går på master på høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Vi skal ha 6 ansatte som har deltatt på aktivitetsleder kurs i forbindelse med
kommunens HOPP prosjekt

En avdeling på Bjørnestien deltar på et nasjonalt forskningsprosjekt BRA- prosjektet

GoBan et forskningsprosjekt om kvalitet for de yngste barna i barnehagen og hvilken
betydning det har på barns sosiale, emosjonelle og kognitiveutvikling og læring. Dette
er et prosjekt som noen barn på Nordskogen barnehage er med på.

Ansatte på avdeling Bia har deltatt på TIOBA (Tidlig og intensiv opplæring i
atferdsanalyse)

Alle ansatte er med på realfagsprosjekt i regi av fylkeskommunen. 6 ansatte går på
realfagsamlinger i forbindelse med dette.
Samarbeid med barnas hjem
Samarbeidet mellom personalet og foreldre er en selvfølgelig og viktig del av barnehagens
arbeid. Det er viktig med god og gjensidig informasjon om barnets opplevelser. Den
kontakten vi har med foreldre i hente/ bringe situasjonen og på foreldrearrangementer i
barnehagen er viktig for å lære barnet og de ulike familiene og kjenne. Samtidig har vi mer
formelle møte arenaer og vår barnehage har følgende plan på dette samarbeidet:
17

Barnehagen inviterer til 2 foreldresamtaler i løpet av barnehageåret.

Barnehagen inviterer til 2 foreldremøter i løpet av barnehageåret
Planleggingsdager
For personalet er det avsatt fem planleggingsdager pr. år til kurs, etterutdanning og
planlegging. Noen av dagene, legges i tilknytning til skolens planleggingsdager.
Barnehagen er stengt på planleggingsdagene:
Fredag 12. august 2016
Fredag 4. november 2016
Mandag 2. januar 2017
Fredag 31. mars 2017
Fredag 26. mai 2017
Samarbeid og sammenheng barnehage, hjem og skole
Kommunen har en overordnet plan for samarbeidet og sammenheng barnehage, hjem og
skole. Planen omfatter alle barn, foreldre, barnehager og skoler i Horten
Vi samarbeider med Nordskogen skole, og har laget en egen plan for dette. Barnehagen skal i
samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Dette skal
skje i nært samarbeid med barnets hjem. For barn med spesielle behov blir overgangen til
skolen særlig viktig. Det vil derfor bli gjennomført et ansvarsgruppemøte på høst og vår der
skolen er invitert. Ut fra disse møtene legges en plan for en god overgang til skolen.
Samarbeid
Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved å
samarbeide må bestemmelsen om taushets- og opplysningsplikt overholdes. (Rammeplan; 53)
Andre samarbeidspartnere kan være: Barnevernstjenesten, Helsestasjonen, Pedagogiskepsykologiske rådgivningstjeneste(PPT), habiliteringssenteret, Glenne autismesenter, 2.
linjetjenesten, Familiehuset, Horten videregående, ungdomsskolene i kommunen,
Norskskolen og HSN (Høgskolen i Sørøst- Norge). Vi er med i et prosjekt som omhandler
samarbeid barnehage/ helsestasjon.
18
Barnehagen er Partnerbarnehage. Det vil si at vi har inngått en avtale med Høgskolen i
Sørøst- Norge (HSN), avdeling barnehagelærer om å ta imot studenter i praksis. Vi vil få
studenter fra barnehagelærerlinja ut i praksis i løpet av året. Dere vil få mer informasjon når
periodene nærmer seg på foreldretavlene og i periodeplanene.
19

Similar documents