Siste nummer lovtidend avd. 1

Transcription

Nr. 9
Side 1379–1548
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 9
Utgitt 23. august 2016
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2016
Juni
17. Deleg. av myndighet til Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1976 nr. 79 om
kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) (Nr. 698) ...................
Juni
17. Deleg. av Samferdselsdepartementets myndighet etter lov 11. juni 1976 nr. 79 om
kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) til Statens vegvesen
(Nr. 700) ................................................................................................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 28 om endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved
opphold i utlandet) (Nr. 701) .................................................................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn (Nr. 702) .........................
Juni
17. Delt ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker
(gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013) (Nr. 703) .........
Juni
17. Deleg. av Kongens myndighet etter forsikringsavtaleloven § 20–1 og finansavtaleloven
§ 4 til Justis- og beredskapsdepartementet og lov 29. juni 2007 nr. 73 om
eiendomsmegling § 8–8 til Finansdepartementet (Nr. 704) ..................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 59 om endring i valgloven mv. (Nr. 705)............................
Juni
17. Delt ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 48 om endringer i pasientog brukerrettighetsloven
mv. (utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private
rehabiliteringsinstitusjoner m.m.) (Nr. 706) ..........................................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 50 om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter
og rabatter) (Nr. 707).............................................................................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 51 om endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset
salg av alkoholholdig drikk mv.) (Nr. 708) ...........................................................................
Juni
17. Delegering av Kongens myndighet til å sette lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØSfinanstilsyn i kraft til Finansdepartementet (Nr. 714) ...........................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 63 om oppheving av lov om eierskap i medier (Nr. 716) ...
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier (Nr. 717) ...................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 76 om endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg)
(Nr. 718) ................................................................................................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 74 om endringer i lov om erverv av vannfall mv. (erverv
av andel i offentlig ansvarlig selskap med konsesjonspliktige rettigheter til vannfall) (Nr.
720) .......................................................................................................................................
Juni
17. Overføring av forvaltningsansvaret for lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av
innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet til Samferdselsdepartementet (Nr. 722) .................................
Juni
17. Delegering av myndighet etter lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) til Landbruks- og matdepartementet (Nr. 723) ..................................
Juni
17. Delt ikrafts. av lov 11. desember 2015 nr. 97 om endringar i spesialisthelsetjenesteloven
m.m. (kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.) (Nr. 727) ...................................................
Juni
17. Iverks. av lov 17. juni 2016 nr. 70 om endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel)
(Nr. 728) ................................................................................................................................
Juni
17. Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 45 om endringer i pasientog
brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller
tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister) (Nr.
729) .......................................................................................................................................
Juni
17. Ikrafts. av lov 17. juni 2016 nr. 47 om endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt
pasientog brukerregister m.m.) (Nr. 730) ............................................................................
Juni
27. Deleg. av myndighet etter energiloven til Norges vassdrags- og energidirektorat (Nr. 824)
Kunngjøring av stortingsvedtak
2016
Juni
17. Endr. i Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1571 om toll for budsjettåret 2016
(Nr. 724) ................................................................................................................................
Juni
17. Endr. i Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1570 om veibruksavgift på drivstoff for
budsjettåret 2016 (Nr. 751) ...................................................................................................
1380
1382
1382
1382
1383
1383
1383
1383
1383
1384
1388
1388
1388
1388
1389
1390
1390
1393
1393
1393
1393
1525
1391
1401
Forskrifter
2016
Juni
17.
Juni
17.
Juni
17.
Juni
Juni
Juni
18.
20.
20.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
21.
21.
21.
22.
23.
Juni
24.
Juni
Juni
27.
22.
Juni
27.
Juni
Juni
Juni
Juni
27.
27.
27.
29.
Forskrift om sykkelritt på veg (Nr. 699)................................................................................
Forskrift om utdanning og sertifisering av flygeledere (Nr. 710)..........................................
Forskrift om nedsettelse av renter ved klage- og domstolsbehandling av tilleggsskatt,
tilleggsavgift, tilleggstoll og overtredelsesgebyr (nedsettelsesforskriften) (Nr. 713) ............
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite i EU-sonen i 2016 (Nr. 731) ................................
Forskrift om klageorganer for forbrukersaker (Nr. 733) .......................................................
Forskrift om tilsyn med og håndhevelse av båtpassasjerrettigheter etter sjøloven kapittel
15 (Nr. 752) ...........................................................................................................................
Gebyrforskrift på seilfly- og ballongområdet (Nr. 763) ........................................................
Forskrift om lønnsplikt under permittering (Nr. 764) ...........................................................
Forskrift om Husleietvistutvalget (Nr. 765) ..........................................................................
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (Nr. 770) .............................
Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader
(Nr. 784) ................................................................................................................................
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog
(Nr. 796) ................................................................................................................................
Forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2017 (Nr. 798) .....
Forskrift om klageordning for kommuner som berøres av ny tjenestestedsstruktur i politiog lensmannsetaten (Nr. 815) ................................................................................................
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege
(Nr. 819) ................................................................................................................................
Forskrift om register for utestengte studenter – RUST (Nr. 820) ..........................................
Forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv. (Nr. 827) ..............................................
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk barnebokinstitutt (Nr. 828) .................
Forskrift om registrering av offentlig støtte (Nr. 834) ...........................................................
Endringsforskrifter
2016
Juni
16. Endr. i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (Nr. 696) ..............................
Juni
17. Endr. i forskrift om adgang for ungdom til å delta i fisket i 2016 (Nr. 697) .........................
Juni
17. Endr. i forskrift 27. mai 2016 nr. 530 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for
minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai og
virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger
(Nr. 709) ................................................................................................................................
Juni
17. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016
(deltakerforskriften) mv. (Nr. 711) ........................................................................................
Juni
17. Endr. i utlendingsforskriften (luftfart) (Nr. 712) ...................................................................
Juni
17. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016
(Nr. 715) ................................................................................................................................
Juni
17. Endr. i forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) (Nr. 719) ................
Juni
17. Endr. i forskrift om bustøtte (Nr. 721)...................................................................................
Juni
20. Endr. i forskrift om forvaltning av rovvilt (Nr. 725) .............................................................
Juni
20. Endr. i forskrift om prisutjevningsordningen for melk (Nr. 734) ..........................................
Juni
20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
(Nr. 736) ................................................................................................................................
Juni
20. Endr. i forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere
passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise (Nr. 737) .............
Juni
20. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter
(økodesignforskriften) (Nr. 738) ...........................................................................................
Juni
21. Endr. i forskrift om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som
reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt (Nr. 739) ........................
Juni
21. Endr. i forskrift om tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel (Nr. 740) .......................
Juni
21. Endr. i forskrift om tidligpensjon i reindriften (Nr. 741) ......................................................
Juni
17. Endr. i forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
(Nr. 749) ................................................................................................................................
Juni
17. Endr. i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister (Nr. 750) .................
Juni
21. Endr. i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (Nr. 753) ..........................
Juni
21. Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 754) ...................................
Juni
21. Endr. i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Nr. 755) ...................................................
1380
1384
1387
1393
1394
1402
1416
1418
1419
1424
1476
1484
1491
1492
1494
1522
1528
1530
1547
1379
1380
1384
1386
1387
1388
1389
1390
1391
1395
1398
1398
1399
1399
1400
1400
1400
1401
1403
1403
1404
Juni
Juni
Juni
Juni
21.
21.
21.
21.
Juni
21.
Juni
21.
Juni
21.
Juni
Juni
22.
22.
Juni
17.
Juni
Juni
21.
23.
Juni
Juni
23.
23.
Juni
Juni
Juni
Juni
23.
23.
23.
20.
Juni
Juni
22.
23.
Juni
23.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
23.
23.
23.
23.
17.
Juni
Juni
Juni
19.
19.
22.
Juni
Juni
Juni
23.
24.
24.
Juni
Juni
Juni
24.
24.
24.
Juni
Juni
Juni
Juni
24.
24.
24.
27.
Juni
27.
Juni
27.
Endr. i forskrift om tilskudd ved frakt av reinslakt (Nr. 756) ................................................
Endr. i forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (Nr. 757) ....................
Endr. i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Nr. 758) ....................................
Endr. i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften) (Nr. 759) ........................................................................................
Endr. i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og
grenseverdier) (Nr. 760) ........................................................................................................
Endr. i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid) (Nr. 761) ...........................................................................
Endr. i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og
kjemikalier (produsentforskriften) (Nr. 762) .........................................................................
Endr. i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Nr. 766) .............
Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høyskoler (Nr. 767) .....................................................................................
Endr. i forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger
i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) (Nr. 768) ...........................
Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 769) ........................................................
Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak (Nr. 771)............................................................................................................
Endr. i forskrift om bokføring (bokføringsforskriften) (Nr. 772) ..........................................
Endr. i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til
fysioterapitjenesten (Nr. 773) ................................................................................................
Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp (Nr. 774) .......................
Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist (Nr. 775)......
Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor (Nr. 776) .
Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 777) ......................................................
Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 778).......................................
Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private
medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter (Nr. 779)...................................................
Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) – vedlegg 5 (Nr. 780) .......................................................................
Endr. i forskrift om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven (Nr. 781) .........................
Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskolelova (Nr. 782) .............................
Endr. i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (Nr. 783) ..........................
Endr. i forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer (Nr. 785) ..........
Endr. i forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning
(kapitalforvaltningsforskriften) (Nr. 786)..............................................................................
Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 787) ..................
Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 788) ..................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
(Nr. 789) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om hold av storfe (Nr. 790) .........................................................................
Endr. i utlendingsforskriften (opphevelse av § 8–2) (Nr. 792) ..............................................
Endr. i utlendingsforskriften (bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale
interesser eller utenrikspolitiske hensyn m.m.) (Nr. 793)......................................................
Endr. i studiekvalitetsforskriften (Nr. 794) ...........................................................................
Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 795) .............................................................................
Endr. i forskrift om overgangsregler mv. til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og
finanskonsern (finansforetaksloven) (Nr. 797) ......................................................................
Endr. i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (Nr. 816) ..................................
Endr. i forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv. (Nr. 817) .........................
Endr. i forskrift om fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 (Nr. 818) ...................
Endr. i forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler
(egenbetalingsforskriften) (Nr. 821) ......................................................................................
Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av
hestefamilien (Nr. 822)..........................................................................................................
Endr. i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg
(energimerkeforskriften) (Nr. 823) ........................................................................................
1406
1407
1408
1409
1409
1413
1416
1422
1422
1422
1423
1437
1453
1453
1453
1455
1455
1456
1464
1464
1471
1473
1474
1475
1476
1476
1477
1477
1477
1478
1478
1479
1479
1484
1491
1492
1493
1493
1523
1523
1523
Juni
27.
Juni
27.
Juni
Juni
Juni
27.
28.
28.
Juni
Juni
28.
28.
Juni
29.
Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 825) ...........................................................................................
Endr. i forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om
administrative ordninger) (Nr. 826) ......................................................................................
Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 829) ...............................................
Endr. i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Nr. 830) ...............................
Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 831) ...........................
Endr. i forskrift til verdipapirfondloven (Nr. 832) ................................................................
Endr. i slepeforskriften, bemanningsforskriften og risikoanalyseforskriften for flyttbare
innretninger (Nr. 833)............................................................................................................
Endr. i forskrift 3. juni 2016 nr. 568 om endring i forskrift om sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) (Nr. 835) ......................
1526
1528
1533
1534
1536
1541
1542
1548
Diverse
2015
Des.
2016
Juni
15.
Gebyrer og fakturasatser 2016 for Longyearbyen lokalstyre (Nr. 1917) ................................
1379
20.
Juni
23.
Overgangsregler til lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv
2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013) (Nr. 735) ....................................................
Opph. av forskrift om risikoanalyse for roro passasjerskip i innenriks fart (Nr. 791) ..........
1397
1478
Rettelser
Nr. 10/2011 s. 1427 (i forskrift 15. november 2011 nr. 1104 om endring i forskrift 8.
februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter) .............................
Nr. 13/2011 s. 1777 og 1781 (i forskrift 16. desember 2011 nr. 1258 om etablering og
gjennomføring av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften)) ..........................
Nr. 2/2016 s. 337 (i forskrift 7. februar 2016 nr. 107 om endring i forskrift 23. juni 2006
nr. 724 til opplæringslova og forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til friskolelova) ........................
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
1548
1548
1548
3. omslagsside
4. omslagsside
16. juni Nr. 696 2016
1379
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 23. august 2016
Nr. 9
15. des. Nr. 1917 2015
Gebyrer og fakturasatser 2016 for Longyearbyen lokalstyre
Hjemmel: Fastsatt av Longyearbyen lokalstyre 15. desember 2015 med hjemmel i hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, § 25 annet
ledd, § 31 annet ledd og lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 72, jf. forskrift 24. juni 2002 nr. 724 om miljøgifter,
avfall og gebyrer for avløp og avfall på Svalbard, delegeringsvedtak 4. oktober 2004 nr. 1327, delegeringsvedtak 14. desember 2001 nr. 1389,
delegeringsvedtak 7. oktober 2002 nr. 1145, byggeforskrift 8. november 2011 nr. 1087 for Longyearbyen 2012 § 3–1 og forskrift 18. januar 2007
nr. 76 om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
Longyearbyen lokalstyre fastsatte 15. desember 2015 gebyrer og fakturasatser 2016 for Longyearbyen lokalstyre,
gjeldende fra 1. januar 2016 til 31. desember 2016 eller til nye satser blir fastsatt.
16. juni Nr. 696 2016
Forskrift om endring i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 16. juni 2016 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, §
6, § 7, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 22, § 43 og § 45 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven) § 26b, jf. delegeringsvedtak
16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 591. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk gjøres følgende endringer:
§ 16 første ledd skal lyde:
(1)
Fartstid er tjeneste om bord som gir sjøfolk relevant kunnskap, innsikt og ferdighet for utstedelse av sertifikat
eller vedlikehold av kompetanse. Fartstid regnes som faktisk tjenestetid fra time til time ved normal operasjon av skip,
fiskefartøy eller flyttbar innretning. Fartstiden regnes i måneder, enten som kalendermåned eller som 30 enkeltdager.
Fartstiden regnes etter følgende formel:
D = fartstidsdager, x = antall timer arbeidet, 1867= antall timer i basisårsverk basert på 8 timers dag.
I vedlegg IV gjøres følgende endringer:
I tabell A-III/2 med overskrift Funksjon: Elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på ledelsesnivået
skal Kolonne 1 Kompetanse lyde:
Lede driften av elektrisk og elektronisk kontrollutstyr
I tabell A-III/6 gjøres følgende endringer:
Tittel på tabell A-III/6 skal lyde:
Spesifikasjon av minstenormer for kompetanse for skipselektrikeroffiserer
Underoverskriften skal lyde:
17. juni Nr. 699 2016
1380
Norsk Lovtidend
Opplæring og bedømmelse for kompetansesertifikat skipselektrikeroffiser tabell A-III/6
Første ledd skal lyde:
(1)
Kravene til kompetanse for opplæring som skipselektrikeroffiser fremgår av tabell A-III/6 i kolonne 1.
Minstekravene framgår av kolonne 2 i tabellen og kandidaten skal ha tilstrekkelig kunnskap, forståelse og dyktighet i
disse emnene for å kunne tjenestegjøre som skipselektrikeroffiser.
I tabell A-III/7 gjøres følgende endringer:
Tittel på tabell A-III/7 skal lyde:
Spesifikasjon av minstenormer for kompetanse for skipselektriker
Underoverskriften skal lyde:
Opplæring og bedømmelse for ferdighetssertifikat skipselektriker tabell A-III/7
Første ledd skal lyde:
(1)
Kravene til kompetanse for opplæring som skipselektriker framgår av tabell A-III/7 kolonne 1. Minstekravene
framgår av kolonne 2 i tabellen og kandidaten skal ha tilstrekkelig kunnskap, forståelse og dyktighet i disse emnene til
å kunne tjenestegjøre som skipselektriker.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 697 2016
Forskrift om endring i forskrift om adgang for ungdom til å delta i fisket i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine
ressursar (havressurslova) § 11, § 16, § 23, § 34, § 37, § 38 og § 39. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 2. mai 2016 nr. 457 om adgang for ungdom til å delta i fisket i 2016 gjøres følgende endring:
§ 1 Formål skal lyde:
Denne forskrift regulerer adgang for ungdom til å delta i alle adgangsregulerte fiskerier i forskrift 8. desember 2015
nr. 1418 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften) kapittel 2, med unntak av fiske
etter blåkveite og brisling, og fangst av kongekrabbe.
II
Forskriften trer i kraft straks.
17. juni Nr. 698 2016
Delegering av myndighet til Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll
med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) § 4, § 4a, § 5, § 6, § 6a, § 6b, § 8, § 8a og § 13. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl.
15.15.
Delegering av Kongens myndighet etter lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
§ 4, § 4a, § 5, § 6, § 6a, § 6b, § 8, § 8a og § 13 til Samferdselsdepartementet for områdene motorvogner og produkter
til motorvogn.
17. juni Nr. 699 2016
Forskrift om sykkelritt på veg
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 7b.
Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
§ 1. Formål
Forskriftens formål er å gi god trafikksikkerhet både for syklende som deltar i sykkelritt på veg, samt god
trafikksikkerhet og nødvendig framkommelighet for andre trafikanter mens sykkelrittet pågår.
17. juni Nr. 699 2016
1381
Norsk Lovtidend
§ 2. Definisjoner
I denne forskrift forstås med:
a) Sykkelritt: Ethvert arrangement for syklende på veg som helt eller delvis er åpen for alminnelig ferdsel, hvor
deltagerne følger en fastlagt rute, og hvor det skilles mellom deltagerne innbyrdes ved hjelp av tidtaking og/eller
annen form for rangering, eller hvor det er fastsatt maksimaltid. I tvilstilfelle avgjør vedtaksmyndigheten etter §
4 ved enkeltvedtak om denne forskrift kommer til anvendelse.
b) Løypevakt: Person med trafikalt grunnkurs og fastsatt opplæring, eller person over 18 år med fastsatt opplæring,
og med oppgave å informere publikum og ryttere om sykkelrittet og informere om det som er fastsatt etter
skiltplanen.
c) Stasjonær vakt: Person over 18 år med fastsatt opplæring og kompetansebevis for trafikkregulering, jf. § 7.
d) Mobil vakt: Person over 25 år med fastsatt opplæring og kompetansebevis for trafikkregulering og bruk av
motorsykkel i forbindelse med avvikling av sykkelritt, jf. § 7. Mobil vakt har bare anledning til å regulere trafikk
når de står i ro.
§ 3. Regler for sykkelritt
Sykkelritt er forbudt uten tillatelse etter § 4.
Vegtrafikkloven gjelder for deltagere i sykkelritt, vakter, funksjonærer og andre som yter service til deltagere
såfremt ikke annet fremkommer i vedtaket, jf. § 4. I vedtak om tillatelse til sykkelritt kan det gis unntak fra
bestemmelser i eller gitt i medhold av vegtrafikkloven § 4, § 5 og § 6 i den grad det er forsvarlig og nødvendig. Hver
enkelt deltager og andre involverte er i alle tilfeller ansvarlig for at vegtrafikklovens § 3 overholdes.
Ved sykkelritt skal rittarrangøren stille ledsagerbiler som varsler med blinkende gult lys til alle sider, i det antall
regionvegkontoret og/eller politiet finner det nødvendig. Ledsagerbil i front skal være utstyrt med skilt på taket med
teksten «SYKKELRITT PÅGÅR». Skilt tildekkes eller demonteres når det ikke er i bruk. Annen form for varsling på
kjøretøy er forbudt, herunder bruk av nødsignallys under kjøring.
§ 4. Vedtaksmyndighet
Regionvegkontoret er vedtaksmyndighet for tillatelse til sykkelritt.
Regionvegkontoret innhenter uttalelse fra politiet om sykkelrittet før det fattes vedtak. Politiet beslutter om vakter
etter § 2 bokstav c) og d) kan benyttes til trafikkregulering, herunder antall og plassering. Politiet beslutter også
eventuell bruk av polititjenestemenn.
Vegdirektoratet er klageinstans for regionvegkontorets vedtak.
§ 5. Søknad mv.
Søknad som nevnt i § 4, skal fremmes senest 4 måneder før konkurransen. Søknad innkommet etter fristen,
behandles bare i den utstrekning saken likevel kan gis en betryggende vurdering.
Skal sykkelritt foregå innenfor en region, sendes søknad til regionvegkontoret. Ved sykkelritt som går gjennom
flere regioner, skal søknad sendes til hvert regionvegkontor som behandler søknaden for sin region. Gjenpart av søknad
sendes til alle berørte politidistrikt.
Søknaden skal inneholde:
a) navn og adresse på rittarrangør samt navn, adresse og mobiltelefonnummer til rittleder og vaktsjef
b) opplysning om sykkelrittets art og tidsrom for gjennomføringen
c) beskrivelse av strekningen og start- og målområde med vedlagt kart og forslag til skiltplan
d) opplysning om beregnet antall startende, startmåte, startmellomrom mellom deltakerne og eventuelle
puljestørrelser
e) risikovurdering for aktuelle faremomenter for ryttere, vakter og andre trafikanter
f) beskrive ulemper for særskilt berørte i nabolaget langs rittet, samt ulemper for nødetater og kollektivtrafikk i
området
g) opplysninger om veger eller deler av veger som ønskes stengt og til hvilke tider dette er ønskelig
h) forslag til særskilte trafikkreguleringer og trafikksikkerhetstiltak
i) opplysning om områder som skal reserveres for parkering og publikum og hvordan disse områdene kommer til
å avsperres og bevoktes
j) skriftlig tillatelse fra alle vegholdere og eiendomsbesittere om eventuell stenging av veg
k) oversikt over ønsket bruk av godkjente vakter og/eller polititjenestemenn, med plassering
l) eventuelt begrunnet behov for unntak fra vegtrafikkloven § 4, § 5 og § 6.
Regionvegkontoret kan kreve nærmere opplysninger og kan sette de vilkår for konkurransen som tjener hensynet
til sikkerhet, miljø og trafikkavvikling.
§ 6. Vakthold
Rittarrangøren skal sette ut vakter i det antall og med den plassering som framgår av vedtaket. Vaktene må ikke
være slik antrukket at de kan forveksles med polititjenestemenn, men likevel slik at antrekket skiller dem ut fra andre
trafikanter. Stasjonære og mobile vakter skal bære synlig kompetansebevis.
Navneliste med opplysninger om stasjonære og mobile vakter skal være innsendt regionvegkontoret senest før
rittstart.
Vaktene står under rittarrangørens ledelse.
17. juni Nr. 702 2016
1382
Norsk Lovtidend
§ 7. Opplæring for vakter
Vakter skal ha opplæring i henhold til fastsatt plan godkjent av Vegdirektoratet. Opplæringen skal omfatte
trafikkforståelse for alle vakter for å ivareta trafikksikkerheten.
Opplæringen skal omfatte trafikkregulering for mobile og stasjonære vakter, og tilegnelse av nødvendige
kjøreferdigheter for mobile vakter under sykkelritt. Etter gjennomført opplæring og bestått prøve utsteder
regionvegkontoret kompetansebevis som er gyldig i 5 år. Det betales et gebyr for kompetansebeviset.
Kursarrangør som tilbyr opplæring for mobil og stasjonær vakter etter denne forskrift skal være godkjent av
regionvegkontoret. Godkjenning gis for 3 år.
Regionvegkontoret fører tilsyn med kursarrangør.
§ 8. Vegoppmerking
Oppmerking på eller ved offentlig veg for start, innkomst eller andre formål, kan utføres bare når og på den måte
søknadsmyndighetene tillater det. Eventuell oppmerking skal fjernes når konkurransen er avviklet på vedkommende
sted. Blir dette ikke etterkommet, kan oppmerkingen fjernes for rittarrangørens regning.
§ 9. Rittarrangørens ansvar
Rittarrangøren skal i god tid og senest to uker før arrangementet bekjentgjøre arrangementet og eventuelle trafikale
konsekvenser for eiendomsbesittere og andre særskilt berørte av arrangementet.
Rittarrangøren har ansvar for trafikksikkerheten og skal informere deltakere og vakter om vilkårene for sykkelrittet.
Rittarrangøren er ansvarlig for at utstyr som brukes under rittet er trafikksikkert.
I forkant av hvert sykkelritt skal alle vaktene ha gjennomgått sine oppgaver for rittet.
§ 10. Tilbakekall av kompetansebevis
Regionvegkontoret kan tilbakekalle kompetansebevis dersom vilkårene for godkjenning ikke lenger er til stede.
Før det fattes vedtak om tilbakekall av godkjenning skal det gis skriftlig advarsel eller pålegg om retting. Skriftlig
advarsel eller pålegg om retting kan likevel unnlates når særlig alvorlig forhold gjør seg gjeldende.
§ 11. Overgangsbestemmelser
Sykkelritt etter denne forskrift kan avholdes i 2016 uten slik opplæring som denne forskriften krever.
Rittarrangøren er ansvarlig for at vakter som benyttes har nødvendig kunnskap og ferdigheter.
Vedtak om tillatelse til sykkelritt etter forskrift 7. april 2011 nr. 396 om sykkelritt på veg er fortsatt gyldig.
§ 12. Ikrafttreden mv.
Denne forskrift trer i kraft 17. juni 2016. Samtidig oppheves forskrift 7. april 2011 nr. 396 om sykkelritt på veg.
17. juni Nr. 700 2016
Delegering av Samferdselsdepartementets myndighet etter lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med
produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) til Statens vegvesen
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven), jf. delegeringsvedtak 17. juni 2016 nr. 698. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
Samferdselsdepartementet delegerer sin myndighet etter produktkontrolloven § 4, § 4a, § 5, § 6, § 6a, § 6b, § 8, §
8a og § 13 for områdene motorvogner og produkter til motorvogn til Statens vegvesen.
Vedtaket trer i kraft straks.
17. juni Nr. 701 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 28 om endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i
utlandet)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 28 om endringer i barnetrygdloven (barnetrygd ved opphold i
utlandet) del II. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
Loven trer i kraft 1. oktober 2016.
17. juni Nr. 702 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 46 om endring av juridisk kjønn § 8. Fremmet av Helse- og
omsorgsdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
Loven trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 707 2016
1383
Norsk Lovtidend
17. juni Nr. 703 2016
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av
direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv
2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013) § 29 første ledd. Fremmet av Barne- og likestillingsdepartementet.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen (direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013). Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
Delt ikraftsetting av lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning
(EU) nr. 524/2013). Loven trer i kraft 1. juli 2016 med unntak av § 12 annet ledd, § 28 og ny § 10a tredje ledd i lov 9.
januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.
17. juni Nr. 704 2016
Delegering av Kongens myndighet etter forsikringsavtaleloven § 20–1 og finansavtaleloven § 4 til
Justis- og beredskapsdepartementet og lov lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 8–8 til
Finansdepartementet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) § 20–1, lov 25.
juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 4 og lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 8–8. Fremmet av
Barne- og likestillingsdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
Kongens myndighet etter lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) § 20–1 og lov 25.
juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 4 delegeres til Justis- og
beredskapsdepartementet. Kongens myndighet etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 8–8 delegeres til
Finansdepartementet.
17. juni Nr. 705 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 59 om endring i valgloven mv.
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 59 om endring til valgloven mv. Fremmet av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak til lov om endring i valgloven mv. Loven trer i kraft 1. juli 2016. 1
1
Ikrafttredelsesvedtaket ble fastsatt ved en inkurie og kan ses bort ifra. Ikrafttredelse er straks, jf. loven del III. Lovtidend-redaksjonens anm.
17. juni Nr. 706 2016
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 48 om endringer i pasientog brukerrettighetsloven mv.
(utvidelse av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 48 om endringer i pasientog brukerrettighetsloven mv. (utvidelse
av retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.) del IV. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.
Delt ikraftsetting av lov 30. mai 20161 til lov om endringer i pasientog brukerrettighetsloven mv. (utvidelse av
retten til fritt behandlingsvalg til å omfatte private rehabiliteringsinstitusjoner m.m.). Romertall I, III og IV trer i kraft
straks.
1
Skal vel være 17. juni 2016 nr. 48, Lovdatas anm.
17. juni Nr. 707 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 50 om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og
rabatter)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 50 om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter og
rabatter) del II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
17. juni Nr. 710 2016
1384
Norsk Lovtidend
17. juni Nr. 708 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 51 om endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av
alkoholholdig drikk mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 51 om endringer i alkoholloven mv. (retten til begrenset salg av
alkoholholdig drikk mv.) del III og lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 20.
juni 2016 kl. 15.15.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2016.
17. juni Nr. 709 2016
Forskrift om endringer i forskrift 27. mai 2016 nr. 530 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser
for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai og virkningstidspunkt
for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 1–4 andre ledd, § 4–4
femte ledd, § 19–14 åttende ledd og § 20–18 åttende ledd. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 20. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 27. mai 2016 nr. 530 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for
garantipensjon i folketrygden fra 1. mai og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til
dagpenger gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift 27. mai 2016 nr. 530 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for
garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2016 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett
til dagpenger
§ 3 skal lyde:
Fra 1. mai 2016 fastsettes satsene for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19–8 til 142 915 kroner for lav
sats, til 166 274 kroner for ordinær sats, til 179 748 kroner for høy sats og til 280 337 kroner for den særskilte satsen.
Fra 1. september 2016 fastsettes satsene for minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19–8 tredje til og med
sjette ledd slik:
1. Lav sats etter tredje ledd fastsettes til 147 408 kroner.
2. Ordinær sats etter fjerde ledd fastsettes til 170 765 kroner.
3. Høy sats etter femte ledd fastsettes til 179 748 kroner.
4. Særskilt sats etter sjette ledd bokstav a fastsettes til 183 748 kroner.
5. Særskilt sats etter sjette ledd bokstav b fastsettes til 280 337 kroner.
Siste § 6 blir ny § 7.
II
Endringene trer i kraft 1. september 2016.
17. juni Nr. 710 2016
Forskrift om utdanning og sertifisering av flygeledere
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–2, § 7–4
annet, tredje og fjerde ledd, § 9–1, § 15–3, § 15–4 og § 16–1 første ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66nj (forordning (EU) 2015/340). Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
§ 1. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) 2015/340
EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66nj (Kommisjonsforordning (EU) 2015/340) av 20. februar 2015 om
fastsettelse av tekniske krav og administrative framgangsmåter for sertifikater og attester for flygeledere i henhold til
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008, om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning
(EU) nr. 923/2012 og om oppheving av kommisjonsforordning (EU) nr. 805/2011, gjelder som forskrift med de
tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. Geografisk og saklig virkeområde
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. Forskriften gjelder også for områder hvor Norge i henhold til
internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjenester, styre lufttrafikkbevegelser og styre
luftrommet for allmenn lufttrafikk.
17. juni Nr. 710 2016
1385
Norsk Lovtidend
§ 3. Ansvarlig myndighet
Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter kommisjonsforordning (EU) 2015/340 artikkel 5 nr. 1 og artikkel 6.
§ 4. Delegering av myndighet til å endre forskriften
Luftfartstilsynet kan foreta endringer i forskriften med unntak av § 3, så lenge det er forenlig med
kommisjonsforordning (EU) 2015/340.
§ 5. Norsk språkkrav
Flygeledere og flygelederelever uten norskkunnskaper på minimum nivå 4, skal ikke tillates å utøve
lufttrafikktjeneste på norsk.
Flygeledere og flygelederelever som utfører tårnkontrolltjeneste, skal ha språkpåtegning i norsk på minimum nivå
4.
Underveis- og innflygingskontrolltjenesteenheter som benytter personell uten norskkunnskaper på minimum nivå
4, skal
– legge til rette for at kommunikasjon med luftfartøy kan foregå på norsk ved behov;
– ha SMS, avtaler, og andre styrende dokumenter som benyttes av flygeledere tilgjengelig på engelsk.
§ 6. Vedtak om å avslutte enhetstrening
Utdanningsorganisasjonens vedtak om å avslutte enhetstreningen til en flygelederelev eller en flygeleder under
overføringstrening, regnes som et enkeltvedtak.
§ 7. Krav til saksbehandling ved vedtak om å avslutte enhetstrening
For saksbehandlingen av vedtak om å avslutte enhetstreningen gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak
og klage, med de begrensninger og særkrav som følger av denne forskriften.
§ 8. Særlige krav til utdanningsorganisasjonens saksforberedelsestid i klagesaker
Tar utdanningsorganisasjonen ikke klagen til følge, skal sakens dokumenter sendes til klageinstansen så snart saken
er tilrettelagt, og senest innen tre uker etter at klagen ble fremmet.
§ 9. Klage til Luftfartstilsynet over vedtak om å avslutte enhetstrening
Luftfartstilsynet er klageinstans etter forvaltningslovens § 28.
Luftfartstilsynet kan prøve alle sider av saken, med unntak av om en flygelederelev eller en flygeleder under
overføringstrening er personlig egnet eller skikket til å arbeide som flygeleder.
Luftfartstilsynets vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
§ 10. Ikrafttredelse og opphevelse
Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
Vedlegg I–IV til kommisjonsforordning (EU) 2015/340 skal tre i kraft 31. desember 2016. Fra samme tid oppheves
forskrift 2. juli 2013 nr. 851 om sertifisering av flygeledere.
§ 11. Endring av andre forskrifter
1. Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i forskrift 11. november 2003 nr. 1345 om etablering,
organisering og drift av lufttrafikktjeneste:
a. § 25 andre ledd og § 29 oppheves.
b. Vedlegg 3. pkt. 2 (overskrift) skal lyde: 2. Annet personell i lufttrafikktjenesten (for flygeledere gjelder
bestemmelser i forskrift om utdanning og sertifisering av flygeledere)
c. Vedlegg 3. pkt. 3 (overskrift) skal lyde: 3. Praksisinstruktører (OJTI) for lufttrafikktjenestepersonell (for
flygeledere gjelder bestemmelser i forskrift om utdanning og sertifisering av flygeledere)
d. Vedlegg 4. pkt. 2 (overskrift) skal lyde: 2. Krav til program for regelmessig oppdatering og vedlikehold
av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter (PFO) for lufttrafikktjenestepersonell (for flygeledere
gjelder bestemmelser i forskrift om utdanning og sertifisering av flygeledere)
2. Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i forskrift 22. desember 2014 nr. 1903 om
lufttrafikkregler og operative prosedyrer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gjennomføring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012
EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wk (Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 av 26.
september 2012 om fastsettelse av felles lufttrafikkregler og driftsmessige bestemmelser knyttet til tjenester og
framgangsmåter i lufttrafikken, og om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011 og forordning (EF)
nr. 1265/2007, (EF) nr. 1794/2006, (EF) nr. 730/2006, (EF) nr. 1033/2006 og (EU) nr. 255/2010, endret ved
kommisjonsforordning (EU) 2015/340, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll
1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordninger
Se her for å lese uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/340:
17. juni Nr. 711 2016
1386
Norsk Lovtidend
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1903 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer i avsnittet «Forordninger» gjøres
følgende endringer:
Engelsk versjon av forordning (EU) nr. 923/2012 erstattes av uoffisiell norsk oversettelse:
Se her for å lese uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 923/2012:
Etter forordning (EU) nr. 923/2012 tilføyes uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/340:
Se her for å lese uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/340:
17. juni Nr. 711 2016
Forskrift om endring i forskrift om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016
(deltakerforskriften) mv.
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst
(deltakerloven) § 9 og § 21, jf. forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv.
(ervervstillatelsesforskriften) § 26. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
I
I forskrift 8. desember 2015 nr. 1418 om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016
(deltakerforskriften) gjøres det følgende endring:
§ 45 (endret) skal lyde:
§ 45. (særregler som gjelder ved salg av fartøy med deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv.)
Disse særreglene gjelder ved salg av fartøy som har deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei mv. for
konvensjonelle havfiskefartøy og fisket etter torsk, hyse og sei for fartøy som har mindre enn 500 m3 lasteromsvolum
som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62 grader nord.
Ved salg av fartøy som har deltakeradgang, kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi ny eier adgang til å delta i
fiske når følgende vilkår er oppfylt:
a. Kjøper må være ført på blad B i fiskermanntallet.
b. Både kjøper og selger må være ført i fiskermanntallet i samme landsdel i minst 12 måneder før kjøpet finner
sted, dersom ikke kjøpet skjer i forbindelse med at kjøper skal nytte strukturkvoteordningen etter reglene i
forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten. Nord-Norge (Finnmark, Troms
og Nordland) og Sør-Norge (fra Trøndelag og sørover) regnes i denne sammenheng som hver sin landsdel. Det
kan gjøres unntak fra kravet i første punktum for kjøper som er ført i manntallet i løpet av de siste tolv månedene,
dersom vedkommende har vært bosatt i landsdelen i minst 12 måneder.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra kravet i annet ledd bokstav b:
a. Når fartøy selges til Nord-Troms og Finnmark, eller
b. når fartøy overføres som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som oppfyller vilkåret for tidsbegrenset
ervervstillatelse i deltakerloven § 7 annet ledd.
Adgang for ny eier til å delta i fisket medfører at selgers adgang til å delta med et erstatningsfartøy bortfaller. Dette
gjelder samtlige fiskerier nevnt i første ledd.
II
I forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv.
(ervervstillatelsesforskriften) gjøres det følgende endringer:
§ 4b første ledd bokstav c skal lyde:
c) Overdragelsen medfører ikke overtredelse av eierkonsentrasjonsreglene i konsesjonsforskriften og
deltakerforskriften
§ 4b første ledd bokstav d skal lyde:
d) Overdragelsen medfører ikke overtredelse av reglene om landsdelsbinding i deltakerforskriften
III
Denne forskriften trer i kraft straks.
17. juni Nr. 713 2016
1387
Norsk Lovtidend
17. juni Nr. 712 2016
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (luftfart)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og
deres opphold her (utlendingsloven) § 5, § 6, § 19, § 84 og § 108, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18.
desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
gjøres følgende endringer:
§ 1–1 første ledd bokstav h skal lyde:
h) personell på utenlandsk tog, buss og lastebil i internasjonal trafikk,
§ 1–1 nytt syvende ledd skal lyde:
Personell på luftfartøy i internasjonal trafikk har rett til opphold i Norge etter grenseforordningens regler om
grensepassering og grensekontroll, jf. utlendingsforskriften § 4–1. Personell som benytter denne retten, er unntatt fra
kravet om oppholdstillatelse.
Gjeldende syvende ledd blir åttende ledd osv.
§ 1–1 siste ledd skal lyde:
Utlendinger som nevnt i første ledd bokstav i, åttende ledd og niende ledd har meldeplikt til politiet i
oppholdsdistriktet. Utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter første ledd bokstav b eller femte
ledd, skal før innreise gi skriftlig melding til politiet i de aktuelle distriktene. Slik melding kan også gis av arbeidsgiver,
arrangør, reiseleder eller annen ansvarlig person. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om
gjennomføringen av meldeplikten.
§ 1–11 fjerde ledd skal lyde:
Søknaden innleveres til det politidistriktet som har det politimessige ansvaret for vedkommende område av
kontinentalsokkelen eller via et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Melding etter § 1–1 ellevte ledd for en
utlending som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter § 1–1 første ledd bokstav b, skal gis til det politidistrikt
som har det politimessige ansvaret for det aktuelle området av kontinentalsokkelen.
Regler om meldeplikt for utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter forskriftens kapittel 1,
følger av § 1–1 ellevte ledd.
§ 17–7f første ledd bokstav m skal lyde:
m) kontroll som utføres i forbindelse med utlendingens meldeplikt etter lovens § 19 første ledd eller forskriftens §
1–1 ellevte ledd og § 1–10 tredje ledd.
§ 18–13 annet ledd første strekpunkt skal lyde:
– § 1–1 ellevte ledd
II
17. juni Nr. 713 2016
Forskrift om nedsettelse av renter ved klage- og domstolsbehandling av tilleggsskatt, tilleggsavgift,
tilleggstoll og overtredelsesgebyr (nedsettelsesforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) § 11–7 annet ledd, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) § 11–7–2. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
§ 1.
Når tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll eller overtredelsesgebyr fastholdes etter klage- eller
domstolsbehandling, kan innkrevingsmyndigheten etter søknad nedsette forsinkelsesrenter beregnet etter
skattebetalingsloven § 11–1.
§ 2. Påløpte forsinkelsesrenter kan nedsettes for perioden 11. desember 2015 og fram til klagen er avgjort eller det
foreligger en endelig rettsavgjørelse. Rentekravet nedsettes til det beløp kravet ville ha utgjort dersom renter hadde
vært beregnet etter satsen i skattebetalingsloven § 11–6 annet ledd første punktum.
§ 3.
For krav som skatteoppkrever innkrever, kan søknaden først behandles etter at hovedkravet er innfridd.
17. juni Nr. 718 2016
1388
Norsk Lovtidend
§ 4. Denne forskrift gjelder kun der tilleggsskatt, tilleggsavgift, tilleggstoll og overtredelsesgebyr er ilagt før 11.
desember 2015.
§ 5.
Denne forskriften trer i kraft straks.
17. juni Nr. 714 2016
Delegering av Kongens myndighet til å sette lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn i kraft til
Finansdepartementet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 30 om EØS-finanstilsyn § 6. Fremmet av Finansdepartementet.
Delegering av Kongens myndighet til å sette loven i kraft etter lov 17. juni 2016 § 6 til Finansdepartementet.
17. juni Nr. 715 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. juni 2016 med hjemmel i forskrift 15. desember 2015 nr. 1676 om regulering av fisket etter torsk, hyse
og sei nord for 62° N i 2016 § 35. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. desember 2015 nr. 1676 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016 gjøres
følgende endring:
§ 11 (endret) skal lyde:
§ 11. Bifangst for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske 130 tonn sei som bifangst.
II
17. juni Nr. 716 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 63 om oppheving av lov om eierskap i medier
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 63 om oppheving av lov om eierskap i medier del II. Fremmet av
Kulturdepartementet. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
Loven gjelder fra 1. juli 2016.
17. juni Nr. 717 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 64 om åpenhet om eierskap i medier § 7. Fremmet av
Kulturdepartementet. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
Loven gjelder fra 1. juli 2016.
17. juni Nr. 718 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 76 om endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 76 om endringer i vegtrafikkloven (sykkelritt på veg) del II.
Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
Loven trer i kraft straks.
17. juni Nr. 720 2016
1389
Norsk Lovtidend
17. juni Nr. 719 2016
Forskrift om endringer i forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i
petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 2–2, § 3–1, § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 4–1, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 4–6, § 5–2, § 5–4, § 5–5, § 6–1, § 6–2, §
6–4, § 7–1, § 7–2, § 7–3, § 18–1 og § 18–5, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 2 siste ledd, § 16 andre ledd og §
76 siste ledd, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientog brukerrettigheter (pasientog brukerrettighetsloven) § 1–2 andre ledd, lov 29. november 1996
nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18 første ledd, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, §
40, § 42 og § 52b, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1–2 tredje ledd og § 8–4, lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig
og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 1–2, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a–1 annet ledd, lov 11. juni
1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og § 8, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon
og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 4, § 5, § 6, § 8, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24,
§ 25, § 26, § 27, § 28 og § 43, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 2, § 10 og § 12 og lov
19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 16 og § 33. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort
21. juni 2016 kl. 16.00.
I
I forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg
(rammeforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 21 andre ledd oppheves.
Innretninger, deriblant brønner, skal plasseres i sikker avstand fra andre innretninger og fra objekter som fyr,
sjømerker, kabler, rørledninger og særlig sårbare miljøverdier og lignende, slik at de ikke utgjør en uakseptabel risiko
for andre innretninger, annen virksomhet eller det ytre miljøet.
Ny § 47a skal lyde:
§ 47a. Ankerlegging som kan skade sårbare miljøverdier
Ved legging av ankere og ankerliner som kan gi mekanisk skade på sårbare miljøverdier skal oppankring
gjennomføres slik at skade minimeres. Ved ankerlegging skal det tas hensyn til innretningens mulighet til forhaling.
Operatøren skal i det enkelte tilfelle vurdere hva som er tilstrekkelig avstand mellom sårbare miljøverdier av
betydning og ankre og ankerliner, og gjennomføre risikoreduserende tiltak for å hindre skade på miljøverdiene.
Ankerleggingsoperasjoner skal overvåkes for å sikre at ankerlegging utføres med minst mulig skade på sårbare
miljøverdier.
§ 48 skal lyde:
For å sikre at beslutningsgrunnlaget og kunnskapen om det marine miljøet er tilstrekkelig for å opprettholde en
akseptabel miljøtilstand, skal operatøren gjennomføre overvåking av det ytre miljøet. Det skal framskaffes tilstrekkelig
informasjon til at forurensning som skyldes egen virksomhet blir oppdaget, kartlagt og vurdert, og at nødvendige tiltak
blir iverksatt snarest mulig.
I følgende bestemmelser skal Arbeidsdepartementet endres til Arbeids- og sosialdepartementet:
§ 22 tredje ledd, § 27 første ledd, § 30 første ledd, § 37 tredje og fjerde ledd, § 52 første ledd, § 53, § 54, § 58 tredje
og fjerde ledd, § 60 første og andre ledd, § 61 første ledd, § 63 første ledd, § 64, § 65 første og andre ledd, § 69, § 70
første ledd og § 71 andre ledd.
I følgende bestemmelser skal Miljøverndepartementet endres til Klima- og miljødepartementet:
§ 63 første ledd, § 65 første ledd, § 69, § 70 første ledd og § 71 andre ledd.
I følgende bestemmelser skal Klima- og forurensningsdirektoratet endres til Miljødirektoratet:
§ 20 fjerde ledd, § 21 første ledd, § 31 første og tredje ledd, § 63 første ledd, § 65 første ledd, § 67 første, andre og
tredje ledd og § 71 andre ledd.
II
17. juni Nr. 720 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 74 om endringer i lov om erverv av vannfall mv. (erverv av
andel i offentlig ansvarlig selskap med konsesjonspliktige rettigheter til vannfall)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 74 om endringer i lov om erverv av vannfall mv. (erverv av andel
i offentlig ansvarlig selskap med konsesjonspliktige rettigheter til vannfall) del II. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 21. juni
2016 kl. 16.00.
17. juni Nr. 723 2016
1390
Norsk Lovtidend
Lov om endringer i lov om erverv av vannfall mv. (erverv av andel i offentlig ansvarlig selskap med
konsesjonspliktige rettigheter til vannfall) trer i kraft 1. juli 2016.
17. juni Nr. 721 2016
Forskrift om endring i forskrift om bustøtte
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte
(bustøttelova) § 6. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
I
I forskrift 29. november 2012 nr. 1283 om bustøtte gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Utgangspunktet for fastsetting av eigendelen
Eigendelen som blir trekt i frå buutgiftene, jf. § 1, blir bestemt av den omrekna inntekta, jf. § 7.
Minste eigendel er kr 19 300 per år for alle. For husstandar med ei omrekna inntekt over kr 92 000 blir 17 prosent
av den omrekna inntekta som overstig kr 92 000 lagt til eigendelen.
Eit progressivt ledd blir lagt til eigendelen for omrekna inntekter over kr 162 000. Det er 0,3 prosent av ei omrekna
inntekt på kr 162 001. Satsen aukar deretter med 0,3 prosentpoeng for kvar kr 1 000 den omrekna inntekta aukar.
Inntektsgrensa i tredje ledd er kr 202 000 for husstandar som har eit medlem som har varig uføretrygd eller
uførepensjon ved yrkesskade, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 12, og som i tillegg er ung ufør, jf.
§ 12–13 i loven.
§ 8a skal lyde:
§ 8a. Berekningsreglar i samband med iverksetting av uførereforma i 2015
Personar som var del av ein husstand som fekk utbetalt bustøtte for desember 2014, og som då fekk ytingar etter
folketrygdlova kapittel 12, skal ha eit frådrag i inntekta. Frådraget skal nyttast både i vurderinga av om vilkåra for å
bruke overslag over omrekna inntekt i perioden er oppfylt og i utrekninga av omrekna inntekt i perioden. Det blir først
fastsett eit årsbeløp som svarer til dei ytingane vedkomande hadde per 1. desember 2014 og som gikk inn i grunnlaget
for uføretrygd etter forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd. Deretter blir det rekna
ut eit årsbeløp som svarer til uføretrygda per 1. januar 2015. Frådraget i inntekta skal svare til differansen mellom dei
to beløpa.
II
17. juni Nr. 722 2016
Overføring av forvaltningsansvaret for lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av
innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til Samferdselsdepartementet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og
fornøyelsesparker. Fremmet av Statsministerens kontor. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
Forvaltningsansvaret for lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og
fornøyelsesparker overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Samferdselsdepartementet.
17. juni Nr. 723 2016
Delegering av myndighet etter lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) til Landbruks- og matdepartementet
Hjemmel: Fastsatt ved kgl. res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) § 4 bokstav a. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
1.
2.
Kongens myndighet etter lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) § 4 bokstav a delegeres til Landbruks- og matdepartementet.
Tildelingen av myndighet til Landbruks- og matdepartementet etter § 4 bokstav a kommer i tillegg til og gjør
ingen endring i den myndighet som tidligere er tildelt Klima- og miljødepartementet og Justis- og
beredskapsdepartementet.
20. juni Nr. 725 2016
1391
Norsk Lovtidend
17. juni Nr. 724 2016
Vedtak om endring i Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1571 om toll for budsjettåret 2016
Heimel: Kunngjering frå Finansdepartementet av stortingsvedtak 17. juni 2016 med heimel i Kongeriket Noregs Grunnlov 17. mai 1814 § 75
bokstav a. Kunngjort 21. juni 2016 kl. 16.00.
Frå 1. juli 2016 blir det gjort følgjande endring i Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1571 om toll for
budsjettåret 2016:
Ny § 6 skal lyde:
Gjennomføring av erklæring om utvidet vareomfang i informasjonsteknologiavtalen
Stortinget samtykker i å binde tollsatsene i henhold til erklæringen fra en gruppe WTO-medlemmer av 16.
desember 2015 om en utvidet vareliste for tollfri markedsadgang for informasjonsteknologivarer, som inntatt i utrykt
vedlegg.
Vedlegg
20. juni Nr. 725 2016
Forskrift om endring i forskrift om forvaltning av rovvilt
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 20. juni 2016 med hjemmel i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt § 20.
I
I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt gjøres følgende endringer:
§ 2 bokstav d skal lyde:
d) Ulvesone: Østfold, Oslo, Akershus med unntak av kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker,
Skedsmo og Gjerdrum, de deler som ligger vest for Glomma av kommunene Nes, Sørum og Fet, samt Nittedal
øst for Nitelva, Hedmark med unntak av kommunene Nord-Odal, Stange, Hamar, Løten, Ringsaker, Stor-Elvdal,
Rendalen, Engerdal, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os, de deler som ligger vest for Glomma av kommunene
Åsnes, Våler, Elverum, Åmot, Kongsvinger, Grue og Sør-Odal, samt de deler av Trysil kommune som ligger
nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysilelva til der kommunegrensen mellom Trysil og Engerdal
gjør en vinkel ved Litlskorhøa.
I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. Det skal være 4–
6 årlige ynglinger av ulv. 3 av disse skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Ynglinger utenfor ulvesonen
skal medregnes. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor på 0,5.
§ 4 bokstav d og e skal lyde:
d) Region 4 – Østfold, Akershus og Oslo: 6 ynglinger av gaupe, samt, i samarbeid med region 5, 4–6 årlige
ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge
e) Region 5 – Hedmark: 10 ynglinger av gaupe, 5 ynglinger av jerv og 3 ynglinger av bjørn, samt, i samarbeid med
region 4, 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge
§ 7 tredje ledd oppheves.
§ 10 femte ledd bokstav d og e skal lyde:
d) ulv innenfor ulvesonen
e) ulv utenfor ulvesonen
1. januar til og med 15. februar
1. oktober til og med 31. mars
Uttrykket «Direktoratet for naturforvaltning» endres til «Miljødirektoratet» i følgende bestemmelser:
1. § 5 femte ledd
2. § 6 annet ledd
3. § 9 første ledd
4. § 13 overskriften, første, fjerde og femte ledd
7. § 19.
20. juni Nr. 725 2016
1392
Norsk Lovtidend
II
Endringer i kommentarene til forskriften
I kommentarene til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt gjøres følgende endringer:
Kommentarene til § 3 første ledd skal lyde:
Det er Stortinget som har fastsatt de nasjonale bestandsmålene, jf. Innst.S.nr. 174 (2003–2004). Bestandsmålet for
ulv følger av Innst.330 S (2015–2016) og Stortingets vedtak 6. juni 2016. De nasjonale bestandsmålene skal bidra til
å sikre en bærekraftig forvaltning av rovvilt. Disse bestandsmålene er innarbeidet i forskriftens første ledd.
At bestandsmålet for ulv er fastsatt som et intervallmål på 4–6 årlige ynglinger av ulv (der 3 ynglinger skal være
helnorske) gir forvaltningsmyndighetene et ekstra handlingsrom når vedtak om uttak skal fattes. Forhold som omfanget
av ulovlig felling og innavlsnivå vil være viktige i vurderingen av om man skal legge seg høyt eller lavt innenfor
intervallet. Intervallmålet vil også gjøre det enklere med dialog og samarbeid med svenske myndigheter om forvaltning
av ulv i grenserevir.
Uavhengig av bestandsmålet må imidlertid de alminnelige vilkårene for felling være oppfylt, dvs. at felling bare
tillates dersom det er et skadepotensial, felling ikke truer bestandens overlevelse og det ikke finnes noen annen
tilfredsstillende løsning.
At ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes, innebærer at også ynglinger utenfor ulvesonen skal tas med når
man vurderer om bestandsmålet er nådd. Der en del av reviret ligger i Sverige skal en yngling medregnes med en faktor
på 0,5. I tråd med felles skandinavisk metodikk siktes det her til ulverevir med tilhold på tvers av riksgrensen. Det er
ingen krav til den nærmere fordelingen av reviret på hhv. norsk og svensk territorium.
Det er Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som definerer den geografiske utbredelsen av et ulverevir.
Som tidligere skal man søke å oppnå bestandsmålet for ulv innenfor ulvesonen. Både innenfor og utenfor ulvesonen
kan felling skje dersom det er et skadepotensial, felling ikke truer bestandens overlevelse og det ikke finnes noen annen
tilfredsstillende løsning. Terskelen for felling innenfor forvaltningsområdet vil imidlertid være høyere enn utenfor
forvaltningsområdet.
Når bestandsmålet for ulv er nådd, dvs. når det foreligger minst 4 ynglinger av ulv, der ynglinger i grenserevir teller
med en faktor på 0,5, og revirene for minst 3 av disse i sin helhet ligger i Norge, har rovviltnemndene myndighet til å
fatte vedtak om kvote for skadefelling eller lisensfelling av ulv, jf. forskriften § 7, § 8 og § 10.
Hvorvidt bestandsmålet er nådd, skal i likhet med i dag baseres på det faktiske antall ynglinger hvert år. Som i dag
er det den endelige statusrapporten fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som er avgjørende for om
bestandsmålet er nådd og om nemndene har myndighet eller ikke. Endelig statusrapport for ulv i Norge skal foreligge
1. juni hvert år. Statusrapporten viser bestandstallene for foregående år.
Kommentarene til § 7 andre ledd andre avsnitt skal lyde:
For ulv vil dette innebære at rovviltnemnden ikke kan fatte vedtak om felling innenfor en familiegruppe eller et
revirmarkerende par dersom den «norske» del av ulvebestanden ikke består av mer enn tre helnorske
familiegrupper/revirmarkerende par og fire familiegrupper/revirmarkerende par totalt inkludert grenserevir. Om det i
tillegg til disse familiegruppene eller revirmarkerende parene er dokumentert ytterligere revirmarkerende par eller
familiegrupper som forventes å bringe antallet ynglinger over det nasjonale måltallet, må rovviltnemndene drøfte seg
frem til i hvilken grad det skal tillates en ny etablering kontra å beholde de eksisterende familiegruppene eller
revirmarkerende parene som grunnlaget for neste yngling.
Kommentarene til § 7 tredje ledd skal lyde:
Tidligere har en rovviltnemnd ikke hatt myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling som berører familiegruppe
eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger i Sverige. Dette er endret, slik at rovviltnemndene nå har
slik myndighet. Vedtak om kvote for felling som berører grenserevir kan bare fattes etter at det har vært kontakt med
svenske myndigheter der man søker å komme til enighet om felling av slike ulverevir, basert på best tilgjengelig
kunnskap. Nærmere retningslinjer for dialogen mellom nemndene og svenske myndigheter vil bli utarbeidet.
Uttrykket «Direktoratet for naturforvaltning» skal endres til «Miljødirektoratet» i kommentarene til følgende
bestemmelser:
1. § 3
2. § 5
3. § 6
4. § 7
5. § 9
6. § 10
7. § 13
8. § 18
9. § 20.
18. juni Nr. 731 2016
1393
Norsk Lovtidend
Uttrykket «forvaltningsområdet for ynglende ulv» skal endres til «ulvesonen» i kommentarene til følgende
bestemmelser:
1. § 10
2. § 13.
17. juni Nr. 727 2016
Delt ikraftsetting av lov 11. desember 2015 nr. 97 om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m.
(kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 11. desember 2015 nr. 97 om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m.
(kontaktlege i spesialisthelsetenesta m.m.) del V. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
1.
2.
Delt ikraftsetting av lov 11. desember 2015 nr. 97 om endringar i spesialisthelsetjenesteloven m.m. (kontaktlege
i spesialisthelsetenesta m.m.).
Loven trer i kraft 15. september 2016, med unntak av pasientog brukerrettighetsloven § 7–2 nytt tredje og
fjerde ledd, helsepersonelloven § 71 nytt andre og fjerde ledd og bioteknologiloven ny § 2A–9, som trer i kraft
1. november 2016.
17. juni Nr. 728 2016
Iverksetjing av lov 17. juni 2016 nr. 70 om endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel)
Heimel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med heimel i lov 17. juni 2016 nr. 70 om endringer i reindriftsloven (reintall per siidaandel) del II.
Fremja av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
Lova vert sett i verk frå 1. juli 2016.
17. juni Nr. 729 2016
Delt ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 45 om endringer i pasientog brukerrettighetsloven og
helseog omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt
tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 45 om endringer i pasientog brukerrettighetsloven og helseog
omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister) del III.
Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
Delt ikraftsetting av lov 13. juni 20161 til lov om endringer i pasientog brukerrettighetsloven og helseog
omsorgstjenesteloven (rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester –
kriterier og ventelister). Romertall I § 2–1e første ledd, II § 3–2a første og andre ledd og III trer i kraft 1. juli 2016.
1
Skal vel være 17. juni 2016, Lovdatas anm.
17. juni Nr. 730 2016
Ikraftsetting av lov 17. juni 2016 nr. 47 om endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasientog brukerregister m.m.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 47 om endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasientog brukerregister m.m.) del IV. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
18. juni Nr. 731 2016
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite i EU-sonen i 2016
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. juni 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og forskrift 21. desember 2015 nr. 1811 om regulering av norske fartøys fiske i EU-sonen i 2016 § 3. Kunngjort
22. juni 2016 kl. 14.00.
§ 1. Stopp i fisket
Fisket etter blåkveite i ICES-områdene IIa og VI i EU-sonen stoppes med virkning fra klokken 24:00 lørdag 18.
juni 2016.
20. juni Nr. 733 2016
1394
Norsk Lovtidend
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i forskriften, straffes i henhold til havressurslova § 60,
§ 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 3. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2016.
20. juni Nr. 733 2016
Forskrift om klageorganer for forbrukersaker
Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 20. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker
(gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013) § 3, § 5, § 8, § 9, § 17 og § 23.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIX (direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013). Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
§ 1. Krav til søknad om godkjenning
Klageorganets søknad om godkjenning i henhold til loven § 3, skal inneholde følgende opplysninger:
a) klageorganets navn, kontaktinformasjon og nettstedsadresse,
b) organisering og finansiering, inkludert informasjon om hvem som er ansvarlig for klagebehandlingen, deres
godtgjørelse, ansettelses- eller oppnevnelsesperioden, og hvem de er ansatt eller oppnevnt av,
c) saksbehandlingsregler,
d) forventet gjennomsnittlig saksbehandlingstid,
e) hvilke språk klagen og saksdokumentene kan sendes på og hvilket språk som benyttes under klagebehandlingen,
f) en begrunnet uttalelse om klageorganet oppfyller kravene i loven,
g) klageorganets vedtekter, jf. § 2.
Søknaden sendes elektronisk eller på papir til departementet.
§ 2. Klageorganets vedtekter
Vedtektene skal som et minimum inneholde bestemmelser om:
a) klageorganets saksområde, jf. loven § 6 første ledd,
b) hvem som har klageadgang.
Der klageorganet har vedtatt regler om dette, skal vedtektene også inneholde bestemmelser om:
a) nedre og/eller øvre beløpsgrenser som vilkår for å ta en sak til behandling, jf. loven § 6 annet ledd,
b) frist for å inngi klage til klageorganet, jf. loven § 7 første ledd,
c) saksbehandlingsgebyr, jf. loven § 7 annet ledd,
d) avvisningsgrunner klageorganet anvender, jf. loven § 14,
e) delegering av avgjørelsesmyndighet, jf. loven § 22.
§ 3. Årsrapport og rapporteringsplikt
Klageorganet skal utarbeide årlige rapporter som inneholder opplysninger om:
a) antall mottatte klager og hva klagene gjelder,
b) eventuelle systematiske eller vesentlige problemer som forekommer ofte og fører til tvister mellom forbrukere
og næringsdrivende. Opplysningene kan følges av anbefalinger om hvordan slike problemer kan unngås eller
løses i framtiden,
c) antall avviste klager, og hvordan de avviste sakene prosentvis fordeler seg på de ulike avvisningsgrunnene, jf. §
2 annet ledd bokstav d,
d) prosentandel av klagebehandlingene som er foreslått eller pålagt til fordel for henholdsvis forbruker og
næringsdrivende, og prosentandel av klagebehandlingene som har endt med minnelig løsning,
e) prosentandelen av klagebehandlingene som ble avbrutt og årsakene til dette, hvis slik informasjon foreligger,
f) gjennomsnittlig saksbehandlingstid,
g) antall saker som behandles innen lovens saksbehandlingsfrist på 90 dager, og antall saker som har fått forlenget
saksbehandlingsfrist, jf. loven § 16,
h) i hvilket omfang resultatene av klagebehandlinger er blitt etterlevd, hvis slik informasjon foreligger,
i) klageorganets eventuelle deltagelse i nettverk av klageorganer som skal gjøre det enklere å løse tverrnasjonale
tvister,
j) klageorganets eventuelle opplærings- og kompetansetiltak,
k) en evaluering av klageorganets effektivitet, samt forslag til forbedringstiltak.
Årsrapportene skal sendes til departementet hvert annet år innen 1. mars.
§ 4. Informasjon på klageorganets nettside mv.
Klageorganet skal ha tydelige og lett forståelige opplysninger på sine nettsider og etter anmodning på et varig
medium, om:
a) klageorganets kontaktopplysninger, herunder post- og e-postadresse,
b) hvilke fysiske personer som har ansvar for klagebehandlingen (ledere, nemndsmedlemmer, ansatte i
sekretariatet, meklere, og andre som behandler klagene), og på hvilken måte de er oppnevnt, og for hvor lang
tid,
20. juni Nr. 734 2016
1395
Norsk Lovtidend
c)
sakkunnskap, upartiskhet og uavhengighet hos de fysiske personene med ansvar for klagebehandlingen, og om
disse er ansatt av eller mottar vederlag utelukkende fra den næringsdrivende,
d) klageorganets eventuelle deltagelse i nettverk av klageorganer som skal gjøre det enklere å løse tverrnasjonale
tvister,
e) hvilke type saker klageorganet har kompetanse til å behandle, herunder nedre og/eller øvre beløpsgrense som
vilkår for å ta en klage til behandling, jf. § 2 annet ledd bokstav a,
f) klageorganets saksbehandlingsregler og dets adgang til å avvise en sak,
g) språkkrav til klagen og hvilke språk som benyttes under klagebehandlingen,
h) hvilke typer regler klageorganet kan bruke i klagebehandlingen (f.eks. lovbestemmelser, rimelighetsvurderinger
og atferdsregler),
i) eventuelle forhåndskrav som partene må oppfylle før klagen behandles, f.eks. ha prøvd å løse saken med
motparten,
j) hvorvidt partene kan trekke seg fra klagebehandlingen,
k) eventuelle kostnader partene må dekke, herunder reglene for fordeling av kostnader ved endt klagebehandling,
l) gjennomsnittlig klagebehandlingstid,
m) rettsvirkningene av resultatet av klagebehandlingen, herunder eventuelt sanksjonene ved manglende etterlevelse
av en bindende beslutning,
n) avgjørelsens tvangskraft, dersom det er relevant,
o) klageorganets årsrapport, jf. § 3,
p) klageorganets vedtekter, jf. § 2,
q) oversikt over klageorganets praksis og sentrale avgjørelser,
r) EU-kommisjonens liste over klageorganer. Listen skal også gjøres tilgjengelig på varig medium i klageorganets
lokaler, dersom dette er praktisk mulig.
§ 5. Krav til kompetanse mv.
Ledere for meklingsorganet, meklere og andre som behandler klager skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse
innen utenrettslig klagebehandling eller forbrukerrettigheter.
Ledere i nemnd skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og for øvrig ha særlig innsikt i
den enkelte nemnds saksområde eller utenrettslig klagebehandling. Medlemmer i nemnd og ansatte i sekretariat som
behandler klager skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse innen utenrettslig klagebehandling eller
forbrukerrettigheter. Ledere og medlemmer i nemnd skal velges for minst to år av gangen.
§ 6. Forbrukerrådets mekling mv.
Forbrukerrådet skal informere partene om de prinsipper som saksbehandlingen er basert på og at Forbrukerrådet
mekler som et nøytralt og partsuavhengig organ. Saksbehandlingen skal foregå innenfor rammen av gjeldende rett.
Saksbehandlingen er skriftlig.
Forbrukerrådet skal sørge for at saken opplyses uten unødig tidstap. Forbrukerrådet skal anbefale partene å innhente
sakkyndige uttalelser i den utstrekning dette anses nødvendig for sakens opplysning. Partene skal holdes orientert om
sakens gang og gis adgang til å uttale seg om opplysninger fremlagt av motparten.
Gjennom skriftlig eller muntlig veiledning og rådgivning skal Forbrukerrådet søke å finne fram til løsninger som
partene kan godta. Forbrukerrådet kan på ethvert trinn av saksbehandlingen fremme forslag til løsning av tvisten.
Dersom Forbrukerrådet konstaterer at muligheten for minnelig løsning ikke er tilstede, skal partene underrettes om
at saken avsluttes. De skal samtidig orienteres om eventuell adgang til å få klagen behandlet av Forbrukertvistutvalget
og de vilkår klagen må tilfredsstille. Forbrukerrådet skal bistå med utformingen av klagen dersom det er nødvendig
for å få klart fram hva saken gjelder.
§ 7. Ikrafttredelse og opphevelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrifter 22. desember 1978 nr. 4 om
Markedsrådets og Forbrukerrådets behandling av forbrukertvister mv. § 1 til § 9.
20. juni Nr. 734 2016
Forskrift om endring i forskrift om prisutjevningsordningen for melk
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. juni 2016 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
§ 6, § 7, § 8, § 11 andre og tredje ledd og § 13. Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
I
I forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk gjøres følgende endringer:
§ 4 fjerde og femte ledd skal lyde:
For melk som selges direkte fra melkeprodusenter til meieriselskap som Tine SA ikke har bestemmende innflytelse
over, jf. samvirkelova § 5, og som anvendes i dette selskapets foredling, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med
en sats fastsatt av Landbruksdirektoratet.
20. juni Nr. 734 2016
1396
Norsk Lovtidend
For melk anvendt av meieriselskap som Tine SA ikke har bestemmende innflytelse over, jf. samvirkelova § 5, til
melkeprodukter som avregnes i prisgruppene 1–6 og 8–11, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med 27 øre per
liter.
§ 8 andre og tredje ledd skal lyde:
Meieriselskap som distribuerer melkeprodukter i prisgruppe 2 og biproduktgruppe 1 i Nord-Norge og selv bærer
transportkostnadene, gis et tillegg. Meieriselskap som produserer og selger melkeprodukter i prisgruppe 2 til
barnehager, barne- og ungdomsskoler og videregående skoler gis et tillegg til delvis dekning av distribusjonskostnader.
Tilleggene gis per liter distribuert melkeprodukt etter satser fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Meieriselskap som Tine SA ikke har bestemmende innflytelse over, jf. samvirkelova § 5, og som etter
Landbruksdirektoratets skjønn har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine SA, kan gis et tilskudd på inntil
50 øre per liter til distribusjon av melkeprodukter i prisgruppe 2 og biproduktgruppe 1. Tilskuddet begrenses oppad til
100 millioner liter per meieriselskap for distribuert kvantum innenfor perioden 1. juli t.o.m. 30. juni. Dersom kvantum
distribuert melkeprodukt for meieriselskapene samlet overstiger 115 millioner liter i denne perioden, reduseres
tilskuddssatsen forholdsmessig innenfor en samlet økonomisk ramme på 57,5 millioner kroner.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Rapportering
Meieriselskap som omfattes av denne forskriften skal sende Landbruksdirektoratet rapport over solgt kvantum
melkeprodukter og lagerbeholdning for foregående måned i henhold til § 4 og § 5.
Fristen for å sende inn rapport som nevnt i første ledd er 15 dager, regnet fra siste dag i måneden det rapporteres
for.
Landbruksdirektoratet kan gi nærmere regler om rapportering. Herunder kan det kreves at oppgavene som nevnt i
første ledd innsendes i elektronisk form, og at de bekreftes hvert halvår av statsautorisert eller registrert revisor.
Landbruksdirektoratet kan også gi meieriselskaper som er del av samme konsern eller annen fellessammenslutning
tillatelse til å rapportere samlet etter denne paragrafen.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Avregning
Landbruksdirektoratet beregner avgifter og tilskudd for hvert meieriselskap etter § 4, § 5 og § 8. Differansen
mellom beregnede avgifter og tilskudd, skal avregnes månedlig (nettoavregning).
Skyldig månedlig netto beløp etter første ledd skal betales til Landbruksdirektoratet innen 60 dager, regnet fra siste
dag i måneden det rapporteres for.
Feil i avregningen rettes ved justering av senere avregninger eller som egen avregning.
For beregning av avgiftspliktig og tilskuddsberettiget kvantum etter første ledd fastsetter Landbruksdirektoratet
omregningsfaktorer.
Meieriselskaper som rapporterer samlet i henhold til § 9 annet ledd kan avregnes samlet.
II
§ 3 skal lyde:
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) Melk: Flytende ku- og geitemelk, ubehandlet eller varmebehandlet (termisert eller pasteurisert).
b) Melkeprodukter: Bearbeidede produkter av melk eller av biprodukter av melk.
c) Flytende melkeprodukter: Alle melkeprodukter som plasseres i prisgruppene 2 eller i biproduktgruppe 1, samt
flytende melkeprodukter plassert i prisgruppene 1, 3 eller 4.
d) Biprodukter: Produksjonsfløte og myse hvor kumelk er råvare.
e) Meieriselskap: Foretak som benytter melk, fløte eller myse til foredling eller produksjon av melkeprodukter.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Utjevning mellom hovedmelkeanvendelser
For å utjevne mellom ulike anvendelser av melk, innplasserer Landbruksdirektoratet melkeprodukter som omfattes
av denne forskriften i følgende prisgrupper:
20. juni Nr. 735 2016
1397
Markeder
Dagligvare: Marked for innenlands og
utenlands salg av melkeprodukter til
detaljister, grossister, storhusholdningskunder,
skoler, institusjoner og lignende
Industri: Marked for innenlands og utenlands
salg av melkeprodukter til foredlingsindustri
for bruk til fremstilling av annen
videreforedlet vare
*
Sure og søte
smakstilsatte
flytende
melkeprodukt
er og ferske
oster
Prisgruppe 1
Norsk Lovtidend
Produktgrupper
Ikke
Modnede
smakstilsatte
oster,
flytende
mysoster og
melkeprodukt geitemelkser
produkter
Prisgruppe 2
Tørrmelk og
kasein
Prisgruppe 3
Prisgruppe 4*
Flytende produkter, ferske oster, modnede oster, mysoster og geitemelksprodukter i industrimarkedet, samt tørrmelk og kasein i industri- og
dagligvaremarkedet.
Det kvantum som det skal svares avgift eller kan kreves tilskudd for, skal være beregnet mengde anvendt melk bak
det produserte kvantum melkeprodukter innenfor prisgruppene i første ledd.
Landbruksdirektoratet fastsetter satser for avgifter og tilskudd for de enkelte prisgruppene.
en sats fastsatt av Landbruksdirektoratet.
For melk anvendt av meieriselskap som Tine SA ikke har bestemmende innflytelse over, jf. samvirkelova § 5, til
melkeprodukter som avregnes i prisgruppene 1, 2, 3 eller 4 unntatt tørrmelksprodukter, reduseres avgiften eller økes
tilskuddet med 27 øre per liter.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Biproduktutjevning
For å utjevne mellom ulike anvendelser av fløte og myse, innplasserer Landbruksdirektoratet melkeprodukter som
består av disse biproduktene i følgende grupper:
Biproduktgrupper
Avgiftspliktige
Tilskuddsberettigede
1) Flytende melkeprodukter omsatt i
2) Smørprodukter omsatt i dagligvaremarkedet
dagligvaremarkedet, og hvor melkedelen av produktet
har høyere fettinnhold enn helmelk
(kremfløteprodukter)
4) Mysoster omsatt i dagligvaremarkedet og
3) Følgende produkter omsatt i industrimarkedet:
industrimarkedet
Smørprodukter, blandingsprodukter av melkefett og
annet fett, melkeprodukter med fettinnhold i prisgruppe
5, melkeprodukter med fettinnhold for fremstilling av
iskremprodukter
Det kvantum som det skal svares avgift eller kan kreves tilskudd for, skal være beregnet mengde produksjonsfløte
eller myse med kumelk som råvare, bak det solgte eller produserte kvantum melkeprodukter innenfor
biproduktgruppene i første ledd.
Landbruksdirektoratet fastsetter satser for avgifter og tilskudd for de enkelte biproduktgruppene.
§ 6 oppheves.
III
Endringene under romertall I trer i kraft 1. juli 2016.
Endringene under romertall II trer i kraft 1. juli 2020.
20. juni Nr. 735 2016
Overgangsregler til lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU
og forordning (EU) nr. 524/2013)
Hjemmel: Fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet 20. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2016 nr. 29 om klageorganer for forbrukersaker
(gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013) § 29 annet ledd. Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
20. juni Nr. 737 2016
1398
Norsk Lovtidend
I
§ 1. Virkeområde
Overgangsreglene i § 2 og § 3 gjelder for klageorgan som før loven trer i kraft kan behandle klager i medhold av
bestemmelser som endres ved lov om klageorganer for forbrukersaker § 30 nr. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 9, 10 og 11.
§ 2. Skjæringstidspunkt for behandling klager etter nytt rettsgrunnlag
Frem til et klageorgan som omfattes av § 1, er godkjent etter lov om klageorganer for forbrukersaker § 3 gjelder
de tidligere reglene for klageorganet slik reglene som er nevnt i § 1 lød før ikrafttredelsen av lov om klageorganer for
forbrukersaker.
§ 3. Saksbehandlingsregler mv.
Klageorganet skal benytte saksbehandlingsreglene som gjelder på det tidspunktet klagen kom inn til klageorganet,
selv om resultatet av klagebehandlingen foreligger etter godkjenningstidspunktet.
Klageorganet kan med samtykke fra sakens parter avgjøre at reglene i eller i medhold av lov om klageorganer for
forbrukersaker kapittel 3 og 4 skal anvendes tilsvarende så langt de passer ved behandlingen av saken.
§ 4. Innmeldt klageorgan og innmeldt nemnd
«Innmeldt klageorgan» og «innmeldt nemnd» skal i loven § 14 bokstav c, § 23 første ledd bokstav b og c, § 26
første og tredje ledd og markedsføringsloven § 10a første og annet ledd forstås som klageorgan som er godkjent etter
loven eller som for øvrig oppfyller kravene i direktiv 2013/11/EU og derved kvalifiserer til innmelding.
Barne- og likestillingsdepartementet utarbeider en liste over hvilke klageorganer dette gjelder og publiserer den på
sine nettsider. Listen holdes oppdatert.
II
Dette vedtaket trer i kraft 1. juli 2016
20. juni Nr. 736 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
(havressurslova) § 16, jf. forskrift 11. desember 2015 nr. 1465 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 § 9. Kunngjort
22. juni 2016 kl. 14.00.
I
I forskrift 11. desember 2015 nr. 1465 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 gjøres
følgende endring:
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Fartøy som fisker med stormasket trål kan ha inntil 5 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing.
Fartøy som fisker med reketrål kan ha inntil 10 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved landing.
II
20. juni Nr. 737 2016
Forskrift om endring i forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å
informere passasjerene om identiteten til det flyselskap som skal utføre en flyreise
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 20. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 10–42, § 15–3, §
15–4 og § 16–1, jf. forskrift 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om
identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise § 3 tredje ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66zab (forordning (EF) nr. 474/2006 endret ved forordning (EF) nr. 910/2006, forordning (EF)
nr. 1543/2006, forordning (EF) nr. 235/2007, forordning (EF) nr. 787/2007, forordning (EF) nr. 1043/2007, forordning (EF) nr. 1400/2007,
forordning (EF) nr. 331/2008, forordning (EF) nr. 715/2008, forordning (EF) nr. 1131/2008, forordning (EF) nr. 298/2009, forordning (EF) nr.
619/2009, forordning (EF) nr. 1144/2009, forordning (EU) nr. 273/2010, forordning (EU) nr. 590/2010, forordning (EU) nr. 791/2010, forordning
(EU) nr. 1071/2010, forordning (EU) nr. 390/2011, forordning (EU) nr. 1197/2011, forordning (EU) nr. 295/2012, forordning (EU) nr. 1146/2012,
forordning (EU) nr. 659/2013, forordning (EU) nr. 1264/2013, forordning (EU) nr. 368/2014, forordning (EU) nr. 1318/2014, forordning (EU)
2015/1014, forordning (EU) 2015/2322 og forordning (EU) 2016/963). Kunngjort 22. juni 2016 kl. 14.00.
I
I forskrift 4. desember 2007 nr. 1353 om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere
passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise gjøres følgende endring:
§ 1 tredje ledd nytt nr. 27 skal lyde:
27. gjennomføringsforordning (EU) 2016/963 av 16. juni 2016,
21. juni Nr. 739 2016
1399
Norsk Lovtidend
II
Forordninger
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes forordning (EU) 2016/963.
Forordning (EU) 2016/963
For å lese forordning (EU) 2016/963 se her:
Engelsk versjon.
20. juni Nr. 738 2016
Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter
(økodesignforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 20. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4a, jf. delegeringsvedtak 20. august 1999 nr. 949, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr. 1894.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF) og nr. 26q (forordning (EU) 2015/1188). Kunngjort 22. juni 2016 kl.
14.00.
I
I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften)
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012),
nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr.
327/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved
forordning (EF) nr. 278/2009, forordning (EF) nr. 642/2009 og forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 32 (forordning (EF)
nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 859/2009 og forordning (EU)
2015/1428), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010 og forordning (EU)
2015/1428), nr. 35 (forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009 som endret ved forordning
(EU) nr. 4/2014), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 622/2012), nr. 38
(forordning (EF) nr. 642/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009),
nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26f (forordning (EU) nr. 932/2012), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012),
nr. 26h (forordning (EU) nr. 1194/2012 som endret ved forordning (EU) 2015/1428), nr. 26i (forordning (EU) nr.
548/2014), nr. 26j (forordning (EU) nr. 617/2013), nr. 26k (forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 26l (forordning (EU)
nr. 66/2014), nr. 26m (forordning (EU) nr. 1253/2014), nr. 26n (forordning (EU) 2015/1185), nr. 26o (forordning (EU)
2015/1189), nr. 26p (forordning (EU) 2015/1095) og nr. 26q (forordning (EU) 2015/1188).
Ny § 34 skal lyde:
§ 34. Varmeovner
EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26q (forordning (EU) 2015/1188) om gjennomføring av europaparlaments- og
rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av varmeovner gjelder som forskrift med de
tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Overskriften «Kapittel 4. Diverse bestemmelser» skal stå etter ny § 34, og gjeldende § 34 – § 37 blir § 35 – § 38.
II
Endringene trer i kraft straks.
21. juni Nr. 739 2016
Forskrift om endring i forskrift om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som
reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. juni 2016 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 22.
juni 2016 kl. 14.00.
I
I forskrift 1. juli 2015 nr. 814 om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomisk tap som reineiere påføres
som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt gjøres følgende endring:
17. juni Nr. 749 2016
1400
Norsk Lovtidend
I § 9 andre punktum endres «Direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til «Landbruksdirektoratet».
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2016.
21. juni Nr. 740 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel
juni 2016 kl. 14.00.
I
I forskrift 17. juni 2009 nr. 659 om tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel gjøres følgende endring:
I § 7 annet ledd, § 8 og § 9 endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til «Landbruksdirektoratet».
II
Ikrafttredelse
21. juni Nr. 741 2016
Forskrift om endring i forskrift om tidligpensjon i reindriften
juni 2016 kl. 14.00.
I
I forskrift 14. juni 2010 nr. 887 om tidligpensjon i reindriften gjøres følgende endring:
I § 7 andre ledd, § 12 første og andre ledd og § 16 første ledd endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet»
til «Landbruksdirektoratet».
II
Ikrafttredelse
17. juni Nr. 749 2016
Forskrift om endring i forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 38, jf.
delegeringsvedtak 13. desember 2013 nr. 1455, og lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister § 9, jf. delegeringsvedtak 15. mai
1992 nr. 324. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) gjøres følgende
endringer:
§ 8b fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Kopi av utstedt nasjonalitetsbevis skal lagres elektronisk hos Sjøfartsdirektoratet.
§ 11 annet ledd tredje, fjerde og femte punktum oppheves.
§ 17 fjerde ledd oppheves.
§ 17 femte ledd blir fjerde ledd.
§ 19 oppheves.
§ 20 andre ledd oppheves.
Nåværende § 20 tredje ledd blir andre ledd, og skal lyde:
17. juni Nr. 751 2016
1401
Norsk Lovtidend
Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av
opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet
ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter lagres elektronisk.
§ 20 fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 23 annet og tredje ledd oppheves.
§ 27 oppheves.
II
17. juni Nr. 750 2016
Forskrift om endring i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 38, jf.
delegeringsvedtak 13. desember 2013 nr. 1455. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister gjøres følgende endringer:
§ 7b fjerde ledd skal lyde:
Kopi av utstedt nasjonalitetsbevis skal lagres elektronisk hos Sjøfartsdirektoratet.
§ 11 annet ledd tredje, fjerde og femte punktum oppheves.
§ 17 fjerde ledd oppheves.
§ 17 femte ledd blir fjerde ledd.
§ 19 oppheves.
§ 20 annet ledd oppheves.
Nåværende § 20 tredje ledd blir andre ledd, og skal lyde:
Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av
opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet
ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter lagres elektronisk.
§ 20 fjerde ledd blir tredje ledd.
Påtegning om samtykke til sletting eller andre disposisjoner, blir registreringsmessig å behandle som alle andre
påtegninger på tidligere registrert dokument (føring i dokumentjournal, gebyrberegning og anmerkning).
§ 23 annet og tredje ledd oppheves.
§ 24 oppheves.
I ekspedisjonstiden er det adgang for publikum til å se igjennom registeret.
II
17. juni Nr. 751 2016
Vedtak om endring i Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1570 om veibruksavgift på drivstoff
for budsjettåret 2016
Hjemmel: Kunngjøring fra Finansdepartementet av stortingsvedtak 17. juni 2016 med hjemmel i Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814 § 75
bokstav a. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
I
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 nr. 1570 om veibruksavgift på
drivstoff del I:
20. juni Nr. 752 2016
1402
Norsk Lovtidend
§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:
c) naturgass per Sm3 : kr 0,00.
II
Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2016.
III
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) LPG per kg: kr 0,69.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.
20. juni Nr. 752 2016
Forskrift om tilsyn med og håndhevelse av båtpassasjerrettigheter etter sjøloven kapittel 15
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 20. juni 2016 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 418a andre
ledd, § 418b fjerde ledd og § 418c femte ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2016 nr. 534. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
§ 1. Nasjonalt tilsynsorgan
Tilsynsorgan etter sjøloven § 418a andre ledd skal være Sjøfartsdirektoratet.
Ved rimelig grunn til mistanke om overtredelse av regler som følger av sjøloven § 418a, kan Sjøfartsdirektoratet,
jf. luftfartsloven § 10–42 andre og fjerde ledd, uten hinder av taushetsplikt, kreve av tjenesteyteren:
1. å få adgang til alle relevante dokumenter, i enhver form, vedrørende overtredelsen,
2. å ta kopi av, eller lage utdrag fra, dokumenter som nevnt i nr. 1,
3. å gjennomføre nødvendige kontroller på stedet
4. at vedkommende oppfyller sine forpliktelser etter reglene som følger av sjøloven § 418a og stanser
overtredelsen,
5. at vedkommende bekrefter sin forpliktelse til å stanse overtredelsen, og eventuelt offentliggjør denne
forpliktelsen.
Om nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet kreve bistand fra politiet til å gjennomføre tiltak som nevnt i andre ledd.
Sjøfartsdirektoratet kan gi pålegg i medhold av sjøloven § 418b. Sjøfartsdirektoratet kan også ilegge tvangsmulkt
i medhold av sjøloven § 418b andre ledd og overtredelsesgebyr i medhold av § 418c.
§ 2. Fastsettelse av tvangsmulkt
Tvangsmulkt kan fastsettes der fristen for å etterkomme pålegg i medhold av sjøloven § 418b er oversittet. I
vedtaket om tvangsmulkt skal det fastsettes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter sjøloven § 418b. Tvangsmulkt
kan fastsettes allerede i forbindelse med at pålegget gis.
Tvangsmulkt skal kun fastsettes der det anses nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt.
Tvangsmulkt skal utmåles konkret i det enkelte tilfelle. Ved vurderingen av om tvangsmulkt skal ilegges, og ved
utmålingen, skal det særlig legges vekt på:
a) hvilken type pålegg det er
b) hvor alvorlig overtredelsen er
c) foretakets økonomiske stilling
d) kostnadene ved å oppfylle pålegget som er gitt.
Tvangsmulkten løper inntil foretaket har dokumentert at pålegget er oppfylt.
§ 3. Frafall av påløpt tvangsmulkt
Sjøfartsdirektoratet kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt.
§ 4. Utmåling av overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr i medhold av sjøloven § 418c første ledd skal utmåles konkret i det enkelte tilfelle. Ved
vurderingen skal det særlig legges vekt på:
a) hvor alvorlig overtredelsen er, herunder overtredelsens omfang og virkning,
b) graden av skyld,
c) om overtredelsen kunne vært forebygget,
d) om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
f) om det foreligger gjentakelse,
g) foretakets økonomiske evne, og
h) allmennpreventive hensyn.
21. juni Nr. 754 2016
1403
Norsk Lovtidend
21. juni Nr. 753 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. juni 2016 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort
juni 2016 kl. 15.00.
23.
I
I forskrift 14. juni 2010 nr. 888 om reinbeitedistrikter og tamreinlag gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Formål
Tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag skal bidra til å gi disse økt medansvar for utvikling av reindriften i
bærekraftig retning, balanse mellom reintall og beiter, sikring av arealer og økt lønnsomhet. Tilskuddet skal videre gi
grunnlag for avsetning til kriseberedskap og avløserordning ved sykdom og svangerskap ut over folketrygdens
generelle ordninger.
§ 2 bokstav c skal lyde:
c. Fylkesmannen ha fått oversendt den vedtatte distriktsplanen fra reinbeitedistriktet/tamreinlaget.
§ 5 første punktum skal lyde:
For reinbeitedistrikter/tamreinlag kan det avsettes et beløp i reindriftsfondet1 til kriseberedskap.
1
Jf. lov om reindrift § 47.
I § 7 og § 13 endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til «Landbruksdirektoratet».
II
Ikrafttredelse
21. juni Nr. 754 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag
juni 2016 kl. 15.00.
23.
I
I forskrift 19. juni 2012 nr. 592 om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag gjøres endringer i følgende bestemmelser:
Gjeldende § 2 oppheves og ny § 2 skal lyde:
§ 2. Periode for tilskuddsberegning
Perioden for tilskuddsberegning etter denne forskriften er reindriftsåret, som løper fra 1. april til og med 31. mars,
med mindre noe annet følger av de enkelte bestemmelsene.
Ny § 2a skal lyde:
§ 2a. Grunnvilkår for tilskudd
Leder av siidaandel eller tamreinlag må i det siste kalenderåret ha hatt en avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av
kjøtt fra rein i eget merke på minimum kr 50 000 eksklusiv merverdiavgift. Inntekter fra rein som er slaktet eller omsatt
utenfor Norge regnes ikke som avgiftspliktig salgsinntekt etter første punktum, med mindre reinen omfattes av
ordningen med utenlands bearbeiding.
Reintallet i siidaen må være i samsvar med reintallet fastsatt i godkjente bruksregler. Hvis reintallet i siidaen
overskrider fastsatt reintall, kan siidaandelen likevel få tilskudd dersom:
a. Siidaen har utarbeidet en reduksjonsplan etter reindriftsloven § 60 tredje ledd, og siidaandelens reintall er i
henhold til denne, eller
b. Reindriftsmyndighetene har fastsatt forholdsmessig reduksjons etter reindriftsloven § 60 tredje ledd, og
siidaandelens reintall er i henhold til dette, eller
c. Siidaandelen ikke omfattes av reduksjonsprosesser som nevnt i bokstav a eller b, og ikke har bidratt til å øke
siidaens totale reintall i siste reindriftsår.
Ny § 2b skal lyde:
21. juni Nr. 755 2016
1404
Norsk Lovtidend
§ 2b. Utmåling av tilskudd
Dersom siidaandelen overskrider sitt reintall i strid med § 2a bokstav a, b eller c med inntil 5 prosent, kan
siidaandelen likevel få tilskudd etter følgende beregning: Ved overskridelser mellom 0 til 2,5 prosent, reduseres
tilskuddet med 1/3. Ved overskridelser fra 2,5 til 5 prosent reduseres tilskuddet med 2/3.
Dersom siidaandelen drives i strid med § 2a andre ledd reduseres tilskuddet med 5 prosent.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Krav til søknaden
Søknad om tilskudd sendes fylkesmannen i det reinbeiteområdet siidaandelen tilhører. Søknadsfristen er 10. april.
Følgende dokumentasjon må vedlegges søknaden:
a. Leder av siidaandelen må vedlegge næringsoppgave og tilleggsskjema til næringsoppgave. Ved leieslakt skal
slakte- og fraktkostnadene dokumenteres.
b. Medlemmene i siidaandelen må vedlegge tilleggsskjema til næringsoppgaven, slaktebilag eller annen
dokumentasjon på salgsinntekt.
c. Ved søknad om kalveslaktetilskudd må slaktebilag fra slakteriet (feltslakterier, slaktebuss etc.) vedlegges.
d. Ved søknad om ektefelle- eller samboertillegg etter § 8 må siste ligning vedlegges.
e. Ved omsetning av inntil 10 rein i henhold til forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 (animaliehygieneforskriften)
kapittel VIIc, må omsetningen dokumenteres i henhold til animaliehygieneforskriften § 21i.
f. Avgang av rein i siidaandelen som har funnet sted etter siste pålagte telling i foregående reindriftsår.
Leder av siidaandelen er ansvarlig for at all nødvendig dokumentasjon for siidaandelen legges ved søknaden.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Etableringstilskuddet er fritatt fra inntektskravet i § 2a første ledd.
§ 6 første ledd annet punktum og fjerde ledd skal lyde:
Avgiftsfrie salgsinntekter, salg av livdyr, og frakt- og slaktekostnader inngår ikke som grunnlag for beregningen
av produksjonspremien.
Landbruksdirektoratet kan dispensere fra inntektsgrensen i annet ledd ved avvikling av en siidaandel der hele
flokken slaktes.
§ 7 første ledd første punktum skal lyde:
Kalveslaktetilskuddet utgjør kr 475 per kalv som er slaktet og innrapportert i henhold til gjeldende regelverk.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Administrasjon, klage og dispensasjon
Vedtak om tilskudd fattes av fylkesmannen. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet etter
lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet i henhold til denne forskriften § 6 kan påklages til Landbruks- og
matdepartementet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra forskriftens bestemmelser.
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli 2016.
21. juni Nr. 755 2016
Forskrift om endring i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond
juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 21. juni 2011 nr. 616 for Reindriftens Utviklingsfond gjøres følgende endringer:
§ 1–5 skal lyde:
§ 1–5. Virkeområde
Økonomisk støtte fra Reindriftens Utviklingsfond kan innvilges som tilskudd eller lån etter ordningene for
1. støtte ved omfattende tap av rein i ulykker, jf. kapittel 3,
2. reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg, jf. kapittel 4,
3. refusjon av dokumenterte utgifter til deltakelse på kurs/etterutdanning og lignende for reindriftsutøvere, jf.
kapittel 5,
4. Tilskudd til feltbarnehage, jf. kapittel 6.
21. juni Nr. 755 2016
1405
Norsk Lovtidend
Økonomisk støtte kan for øvrig innvilges til andre tiltak i samsvar med forskriftens formål, jf. § 1–1, herunder
markedsfremmende tiltak,
sikring av reindriftens beiterett, herunder støtte i forbindelse med distriktenes arbeid med sikring av reindriftens
arealer,
c. praktiske tiltak innenfor reindriften, herunder transport av rein og konfliktforebyggende tiltak,
d. gjennomføring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse,
e. faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, beitegransking, planlegging og
avlstiltak,
f. fagbrevordningen i reindrift,
g. utvikling av binæringer og formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene,
h. tiltak for å fremme likestilling og kvinners situasjon i reindriften,
i. tilrettelegging av 1–2 dagers kompetansegivende kurs/etterutdanning,
j. støtte til tiltak for reindriftsnæringen som følge av klimaskapte endringer.
k. forskning og kunnskapsformidling.
a.
b.
I § 1–7 første ledd og § 1–8 endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til «Landbruksdirektoratet».
§ 3–2 bokstav h skal lyde:
h. siidaandelen har et reintall som utløser rett til tilskudd i driftsåret etter forskrift om tilskudd til siidaandeler og
tamreinlag § 2a andre ledd.
I § 3–3 andre ledd og § 3–6 andre ledd endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til
«Landbruksdirektoratet».
§ 4–2 tredje ledd første punktum skal lyde:
Siidaandeler som søker om tilskudd etter denne forskriften må oppfylle vilkårene i forskrift om tilskudd til
siidaandeler og tamreinlag § 2a.
I § 4–5 og § 5–3 endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til «Landbruksdirektoratet».
Nytt kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Tilskudd til feltbarnehage
§ 6–1. Formål
Formålet med tilskuddet er å legge til rette for at flere i familien kan delta under større reindriftsaktiviteter i
reinbeitedistriktet, sommersiidaen, eller tamreinlaget, samt å bidra til kunnskapsoppbygging hos barn om disse
aktivitetene.
§ 6–2. Definisjoner
Med feltbarnehage menes organisert og tidsavgrenset pass av barn under skolepliktig alder i tilknytning til perioder
med større reindriftsaktiviteter. Slik barnepass må omfatte tilrettelagte opplæringsaktiviteter i reindriften.
§ 6–3. Vilkår for tilskudd til feltbarnehage
Tilskudd til barn i feltbarnehage kan innvilges til reinbeitedistrikt, sommersiida eller tamreinlag for inntil 3 uker
pr. år i tilknytning til større reindriftsaktiviteter.
Tilskudd til barn i feltbarnehage kan innvilges frem til den måneden barnet begynner på skolen.
§ 6–4. Tilskuddets størrelse
For barn over tre år ytes det tilskudd med kr 1 000 pr. barn pr. uke.
For barn under tre år ytes tilskudd med kr 2 000 pr. barn pr. uke.
§ 6–5. Søknad og søknadsfrist
Søknaden sendes Landbruksdirektoratet senest to måneder før reindriftsaktiviteten skal gjennomføres. Søker skal
benytte søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet.
Søker må opplyse hvem som engasjeres til barnepasset, og navnet på de barn som omfattes. Avtale med barnepasser
må vedlegges.
Det må opplyses om hvilke aktiviteter som barna skal delta under, og start- og sluttdato for feltbarnehagen.
§ 6–6. Opplysningsplikt og kontroll
Mottakere av tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle opplysninger som reindriftsmyndighetene finner
nødvendig for å kunne forvalte tilskuddsordningen.
Reindriftsmyndighetene kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottakeren.
§ 6–7. Retting av feilutbetalinger
Reindriftsmyndighetene kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller krav om tilbakebetaling av
tilskudd fra tilskuddsmottaker.
21. juni Nr. 756 2016
1406
Norsk Lovtidend
§ 6–8. Avkorting og tilbakeholdelse.
Dersom tilskuddsmottaker uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i søknaden, som har eller ville
dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
Dersom tilskuddsmottaker i henhold til Reindriftsmyndighetenes vedtak driver eller har drevet sin virksomhet i
strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen, og det er utvist uaktsomhet, kan hele eller deler av tilskuddet
holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett,
kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
§ 6–9. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp
Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 6–7 eller
avkorting etter § 6–8, kan kreves tilbakebetalt fra tilskuddsmottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger.
Krav fra bevilgende organer som utspringer av ordninger over reindriftsavtalen kan motregnes i
tilskuddsutbetalinger til tilskuddsmottakeren.
Nåværende kapittel 6 blir kapittel 7.
II
Ikrafttredelse
21. juni Nr. 756 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd ved frakt av reinslakt
juni 2016 kl. 15.00.
23.
I
I forskrift 17. juni 2009 nr. 657 om tilskudd ved frakt av reinslakt gjøres følgende endringer:
Forskriftens navn skal lyde:
Forskrift om tilskudd ved frakt av rein i forbindelse med slakting
§ 2 skal lyde:
§ 2. Vilkår
Tilskudd kan gis til den som bærer kostnadene for frakt av levende rein i perioden 15. august t.o.m. 31. oktober.
Videre kan det gis tilskudd til den som bærer kostnadene for frakt av slakteskrotter i perioden 15. august t.o.m. 31.
mars.
For at tilskudd skal kunne innvilges etter denne forskrift må
a. Reinsdyret være fraktet minst 50 kilometer, enten fra samlingsgjerdet til godkjent slakteri, eller fra godkjent
slakteri til videreforedlingsanlegg,
b. reinsdyret slaktes på et godkjent slakteri,
c. den som slakter rein oppfylle de krav som stilles til rapportering i gjeldende forskrift om rapportering av slaktet
rein og lagerbeholdning,
d. frakt av levende rein utføres til nærmeste slakteri.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Beregning av tilskudd
For frakt av levende rein og frakt av skrotter i perioden 15. august t.o.m. 31. oktober er tilskuddssatsen kr 40 pr.
dyr.
Tilskuddssatsen for frakt av skrott i perioden 1. november t.o.m. 31. mars er kr 30 pr. dyr.
Det kan ikke gis mer enn ett tilskudd pr. reinsdyr.
I § 4 og § 5 endres «direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet» til «Landbruksdirektoratet».
Nye § 6 til § 10 skal lyde:
§ 6. Opplysningsplikt og kontroll
Mottakere av tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle opplysninger som reindriftsmyndighetene finner
nødvendig for å kunne forvalte tilskuddordningene, eller for å kunne oppfylle reindriftsavtalen.
Reindriftsmyndighetene fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring,
korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. For virksomheter som er pålagt revisjonsplikt kan det
kreves revidert regnskap over utgiftene.
Reindriftsmyndighetene kan foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottakeren.
21. juni Nr. 757 2016
1407
Norsk Lovtidend
§ 7. Retting av feilutbetalinger
Reindriftsmyndighetene kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller krav om tilbakebetaling av
tilskudd fra tilskuddsmottaker.
§ 8. Avkorting mv.
Dersom tilskuddsmottaker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknaden som har
eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
Dersom tilskuddsmottaker i henhold til Reindriftsmyndighetenes vedtak driver eller har drevet sin virksomhet i
strid med lover eller forskrifter for reindriftsnæringen, og det er utvist uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av
tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet
eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.
§ 9. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp
Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd som følge av vedtak om tilbakebetaling etter § 7 eller
avkorting etter § 8, kan kreves tilbakebetalt fra tilskuddsmottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger.
Krav fra offentlige myndigheter som utspringer av ordninger over reindriftsavtalen kan motregnes i
tilskuddsutbetalinger til tilskuddsmottakeren.
Dersom tilskuddsmottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt
tilbakebetalingskravet er kommet fram til mottaker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet
for utbetaling av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av
Finansdepartementet i medhold av § 3 i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
§ 10. Klageadgang
Vedtak fattet av Landbruksdirektoratet etter denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet
etter forvaltningslovens regler.
Nåværende § 9 blir ny § 11.
II
Ikrafttredelse
21. juni Nr. 757 2016
Forskrift om endring i forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning
juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 21. juni 2011 nr. 617 om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning gjøres følgende endringer:
I § 4 første ledd, § 5 første og andre ledd, § 9 første ledd, § 10 og § 11 endres «Landbruksdirektoratet, avdeling
reindrift» til «Landbruksdirektoratet».
§ 4 første ledd bokstav b skal lyde:
b. legge til rette for stikkprøvekontroll av registrerings- og rapporteringsrutiner.
§ 5 andre ledd bokstav a skal lyde:
a. Reineiers fødselsnummer
§ 6 skal lyde:
§ 6. Rapportering lagerbeholdning
Landbruksdirektoratet fastsetter krav til rapportering av lagerbeholdning. Slike krav kan bl.a. omfatte opplysninger
om mengde (kg) og antall av følgende stykningsdeler: skrotter (hele og halve slakt), finnbiff (ferdig vare og råstoff),
småkjøtt, biff, steik og annet. Andre oppdelinger kan også bli aktuelt.
De etterspurte opplysningene overføres elektronisk til Landbruksdirektoratet.
II
Ikrafttredelse
21. juni Nr. 758 2016
1408
Norsk Lovtidend
21. juni Nr. 758 2016
Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. juni 2016 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4, § 3–1 tredje ledd, § 3–2 fjerde ledd, § 3–3 fjerde ledd, § 4–1 femte ledd, § 4–2 fjerde
ledd, § 4–4 femte ledd, § 4–5 sjette ledd, § 5–3 tredje ledd, § 6–1 femte ledd, § 6–2 åttende ledd, § 6–4 tredje ledd, § 7–1 femte ledd, § 7–2 sjuende
ledd, § 7–3 første og andre ledd, § 9–3 andre ledd, § 9–4 andre ledd, § 11–1 andre og tredje ledd, § 11–2 femte ledd, § 11–3 fjerde ledd, § 11–4
andre ledd og § 11–5 femte ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg VII
nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF)
nr.
279/2009), vedlegg XVIII nr. 8 (direktiv 89/391/EØF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF),
nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d (direktiv
92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16ja
(direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF), nr. 29 (direktiv 94/33/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU).
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer:
§ 1–4 ny nr. 6 skal lyde:
6) elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og
elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz.
§ 1–4 nåværende nr. 6 til 11 blir nr. 7 til 12.
§ 7–3 nytt sjuende strekpunkt skal lyde:
– eksponering for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A,
§ 7–3 nåværende sjuende til ellevte strekpunkt blir åttende til tolvte strekpunkt.
§ 8–2 nytt ellevte strekpunkt skal lyde:
– arbeid med risiko for å bli utsatt for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A
§ 8–2 nåværende ellevte til fjortende strekpunkt blir tolvte til femtende strekpunkt.
§ 9–2 nytt sjuende strekpunkt skal lyde:
– arbeid med risiko for å bli utsatt for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A
§ 9–2 nåværende sjuende til åttende strekpunkt blir åttende til niende strekpunkt.
§ 11–2 første ledd andre strekpunkt skal lyde:
– montering, demontering, endring og kontroll av stillas, jf. kapittel 17
§ 12–6 første ledd bokstav e) skal lyde:
e) arbeid som medfører eksponering for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:
– arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
– arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i
sot, tjære eller bek,
– arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk
raffinering av nikkelråstein,
– arbeid som innebærer fremstilling av 2–propanol ved sterkt sur prosess,
– arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene,
§ 12–6 første ledd bokstav l) skal lyde:
l) arbeid i tanker, bassenger, reservoarer eller med analyseflasker som inneholder kjemikalier omhandlet i
bokstavene d til g,
§ 12–7 første ledd skal lyde:
Dersom arbeidet utføres som ledd i praktisk opplæring i skolens regi, eller praktisk opplæring på lærekontrakt eller
opplæringskontrakt, kan ungdom mellom 15 og 18 år og som ikke er skolepliktig, utføre arbeid som nevnt i § 12–5
bokstav b til d og § 12–6 bokstav b til p.
§ 12–7 tredje ledd skal lyde:
Ungdom som har fylt 17 år kan gis praktisk opplæring i bruk av arbeidsutstyr som nevnt i § 12–6 bokstav q til u,
dersom opplæringen skjer i samsvar med kravene om sikkerhetsopplæring i forskrift om utførelse av arbeid kapittel
10. Slik opplæring kan også gis til elev i videregående skole når eleven er fylt 16 år og opplæring skjer under skolens
kyndige veiledning.
21. juni Nr. 760 2016
1409
Norsk Lovtidend
§ 14–1 andre ledd nytt sjuende strekpunkt skal lyde:
– elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A,
§ 14–1 nåværende sjuende til åttende strekpunkt blir til åttende til niende strekpunkt.
II
21. juni Nr. 759 2016
Forskrift om endring i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4, § 4–1 første til fjerde ledd, § 4–3 første, andre og fjerde ledd, § 4–4 femte ledd, § 4–
5 første ledd og § 18–3 andre ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 15
(direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF),
nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU) og nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF). Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 5–7 nr. 2 andre ledd, fareskiltet «Radiofrekvent stråling» skal lyde:
«Ikke-ioniserende stråling»
§ 6–5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Åpninger mellom vegg og stillas eller gangbane større enn 0,30 m skal sikres.
II
21. juni Nr. 760 2016
Forskrift om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer
i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og
grenseverdier)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd, § 3–1 siste ledd, § 3–2 siste ledd, § 4–4 siste ledd og § 4–5 siste ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 3a (direktiv 91/322/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv 2014/27/EU),
nr.
15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16j (direktiv 2000/39/EF), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF),
nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16jd (direktiv 2006/15/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jf (direktiv 2009/161/EU). Kunngjort 23. juni
2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) gjøres følgende
endringer:
§ 1–5 bokstav a) skal lyde:
a) Daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom
arbeidsdagen korrigert til en referansetid på 8 timer (A(8)). A(8) = A(T)√T/8 hvor A(T) er daglig
vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For hånd- og armvibrasjoner
fastsettes A(T) etter NS-EN-ISO–5349–1, kapittel 4 og 5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T)
etter NS-ISO–2631–1, kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den
akseretningen som gir høyest verdi når k-faktorer for sittende eller stående person benyttes,
§ 1–8 skal lyde:
§ 1–8. Definisjoner – stråling
I denne forskrift menes med:
a) Elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og
elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
21. juni Nr. 760 2016
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
1410
Norsk Lovtidend
Grenseverdi: verdier fastsatt ut fra biofysiske og biologiske hensyn, spesielt på bakgrunn av de vitenskapelig
veletablerte korttids- og akutte direkte effekter som termiske effekter og elektrisk stimulering av vev, som ikke
skal overskrides,
Grenseverdi for helsemessige virkninger: de grenseverdier som kan gi utsatte arbeidstakere helseskadelige
virkninger som oppvarming og stimulering av nerve- og muskelvev, som ikke skal overskrides,
Grenseverdi for sensoriske virkninger: de grenseverdier som kan gi utsatte arbeidstakere forbigående
sanseforstyrrelser og mindre endringer i hjernefunksjonene, som ikke skal overskrides,
Ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
Ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde
0,01–10 nm,
Kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra
solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA
(315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområdet 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400
nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000 nm–1 mm),
Tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen og uheldig
belastning til et minimum.
Ny § 4–3 skal lyde:
§ 4–3. Tiltaks- og grenseverdier for elektromagnetisk felt
Tiltaks- og grenseverdier ved eksponering for elektromagnetisk felt er fastsatt i vedlegg 5, 6 og 7.
Eksponering kan overskride grenseverdiene dersom eksponeringen skjer i forbindelse med installering, utprøving,
bruk, utvikling, vedlikehold eller forskning i tilknytning til magnetisk resonansbildedannelse (MRI)-utstyr til pasienter
i helsesektoren, dersom følgende er oppfylt:
a) risikovurderingen viser at grenseverdiene er overskredet,
b) samtlige tekniske og organisatoriske tiltak er innført,
c) omstendighetene begrunner overskridelsen av grenseverdiene,
d) arbeidsplassens, arbeidsutstyrets eller arbeidsmetodens særlige karakter er tatt i betraktning, og
e) arbeidsgiveren påviser at arbeidstakerne fortsatt er beskyttet mot helseskadelige virkninger og sikkerhetsrisiko,
herunder sikrer at de instrukser for sikker bruk som produsenten av utstyret har gitt har blitt fulgt.
Eksponering kan overskride grenseverdiene midlertidig i bestemte sektorer eller i forbindelse med bestemte
aktiviteter som ikke er omfattet av andre ledd, dersom følgende er oppfylt:
a) risikovurderingen viser at grenseverdiene er overskredet,
b) samtlige tekniske og organisatoriske tiltak er innført,
c) arbeidsplassens, arbeidsutstyrets eller arbeidsmetodens særlige karakter er tatt i betraktning, og
d) arbeidsgiveren påviser at arbeidstakerne fortsatt er beskyttet mot helseskadelige virkninger og sikkerhetsrisiko,
herunder ved å benytte sammenlignbare, mer spesifikke og internasjonalt anerkjente standarder og retningslinjer.
§ 5–3 skal lyde:
§ 5–3. Krav til sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing
Sand og annet blåsemiddel som blir brukt til sandblåsing skal ikke være kreftfremkallende.
Blåsemidler skal ikke inneholde bly eller blyforbindelser, biologisk tilgjengelig nikkel eller mer enn 1 vektprosent
kvarts eller andre krystallinske silika.
Overskriften til § 5–4 skal lyde:
§ 5–4.
Krav til sement og sementholdige stoffblandinger
Overskriften til § 5–5 skal lyde:
§ 5–5.
Krav til pusteluft fra fyllingsanlegg
§ 6–1 skal lyde:
Som grunnlag for beskyttelsestiltak mot biologiske farekilder skal arbeidsgiveren anvende listen i vedlegg 2 ved
vurderingen av den risiko som biologiske faktorer utgjør.
Vedlegg 1 for stoffet Kloretan skal lyde:
75–00–3
Kloretan
Vedlegg 1 for stoffet 2-propoksyetanol skal tas ut:
2-propoksyetanol
se 2-isopropoksyetanol
100
270
KE
2007
21. juni Nr. 760 2016
1411
Norsk Lovtidend
Nytt vedlegg 5 skal lyde:
Vedlegg 5: Nedre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt
Tabell 5.1. Nedre tiltaksverdier for eksponering for elektrisk felt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f
Nedre tiltaksverdi for elektrisk
Nedre tiltaksverdi for effekttetthet
feltstyrke
(S)
(E)
[V/m2 ]
[Vm-1 ]
(middelverdi)*
1 Hz ≤ f < 25 Hz
2,0 x 104
– (Verdi ikke oppgitt i direktivet,
men disse kan beregnes basert på E.
S=E2 /120π)
5
25 Hz ≤ f < 3 kHz
5,0 x 10 /f
–
3 kHz ≤ f < 3,59 MHz
170
–
3,59 MHz ≤ f < 10 MHz
6,1 x 108 /f
–
10 MHz ≤ f < 400 MHz
61
–
400 MHz ≤ f < 2 GHz
3,0 x 10-3 f1/2
–
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz
140
50
f er frekvens i hertz [Hz].
Tabell 5.2. Nedre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f
Nedre tiltaksverdi for magnetisk
Nedre tiltaksverdier for magnetisk
flukstetthet
flukstetthet (B) ved eksponering av
(B)
lemmer i et avgrenset magnetfelt
[µT] (middelverdi)*
1 Hz ≤ f < 8 Hz
2,0 x 105 /f2
9,0 x 105 /f
4
8 Hz ≤ f < 25 Hz
5,0 x 10 /f
9,0 x 105 /f
25 Hz ≤ f < 300 Hz
1000
9,0 x 105 /f
5
300 Hz ≤ f < 3 kHz
3,0 x 10 /f
9,0 x 105 /f
3 kHz ≤ f <100 kHz
100
300
100 kHz ≤ f < 10 MHz
2,0 x 106 /f2
300
10 MHz ≤ f < 400 MHz
0,2
–
400 MHz ≤ f < 2 GHz
1,0 x 10-5 f1/2
–
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz
0,45
–
Tabell 5.3. Nedre tiltaksverdier for eksponering for kontaktstrøm og indusert strøm i lemmer
Frekvensområde, f
Nedre tiltaksverdi for kontaktstrøm
Nedre tiltaksverdi for indusert
[kHz]
(Ic )
strøm i lemmer (Ii )
[mA] (middelverdi)*
[mA] (middelverdi)
f < 2,5 kHz
1,0
2,5 kHz ≤ f < 100 kHz
0,4 f
100 kHz ≤ f < 10 MHz
40
10 MHz ≤ f ≤ 110 MHz
40
100
f er frekvens i kilohertz [kHz].
Tabell 5.4. Nedre tiltaksverdier for eksponering for statiske magnetfelt
Risiko/fare
Nedre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B0 )
[mT]
Interferens med aktive implantater, f.eks. pacemaker
0,5
Risiko for tiltrekning og prosjektil i nærheten av sterke
3
magneter (> 100 mT)
21. juni Nr. 760 2016
1412
Norsk Lovtidend
Vedlegg 6: Øvre tiltaksverdier for elektromagnetisk felt
Tabell 6.1. Øvre tiltaksverdier for eksponering for elektrisk felt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f
Øvre tiltaksverdi for elektrisk feltstyrke (E)
[V/m] (middelverdi)*
1 Hz ≤ f < 50 Hz
2,0 x 104
50 Hz ≤ f < 1,64 kHz
1,0 x 106 /f
1,64 kHz ≤ f < 10 MHz
610
10 MHz ≤ f < 400 MHz
61
400 MHz ≤ f < 2 GHz
3,0 x 10-3 /f½
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz
140
Tabell 6.2. Øvre tiltaksverdier for eksponering for magnetfelt fra 1 Hz til 300 GHz
Frekvensområde, f
Øvre tiltaksverdi for magnetisk flukstetthet (B)
1 Hz ≤ f < 3 kHz
3,0 x 105 /f
3 Hz ≤ f < 10 MHz
100
10 MHz ≤ f < 400 MHz
0,2
400 MHz ≤ f < 2 GHz
1,0 x 10-5 /f1/2
2 GHz ≤ f ≤ 300 GHz
0,45
Vedlegg 7: Grenseverdier for elektromagnetisk felt
Tabell 7.1. Grenseverdier for eksponering for ekstern magnetisk flukstetthet (B 0 ) fra 0 til 1 Hz
Grenseverdier for sensoriske
virkninger
[T]
Normale arbeidsbetingelser
2
Lokal eksponering av lemmer
8
Grenseverdier for helsemessige virkninger [T]
Kontrollerte arbeidsbetingelser
8
Tabell 7.2. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke (E) fra 1 Hz til 10
MHz
Frekvensområde, f
Grenseverdier for helsemessige virkninger [V/m]
1 Hz ≤ f < 3 kHz
1,1 (peak)*
3 kHz ≤ f ≤ 10 MHz
3,8 x 10-4 f (peak)*
*
Grenseverdier for helsemessige virkninger er peak-verdier i tid som svarer til Root-Mean-Square, RMS-verdiene multiplisert med √2 for
sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid
peak-verdi (filtrering i tidsrommet). Andre vitenskapelige dokumenterte og anerkjente metoder for vurdering av eksponeringen kan anvendes
dersom de fører til omtrent tilsvarende og sammenliknbare resultater.
Tabell 7.3. Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for intern elektrisk feltstyrke (E) fra 1 til 400 Hz
Frekvensområde, f
Grenseverdier for sensoriske virkninger
[V/m]
1 Hz ≤ f < 10 Hz
0,7/f (peak)*
10 Hz ≤ f < 25 Hz
0,07 (peak)*
25 Hz ≤ f ≤ 400 Hz
0,0028 f (peak)*
*
Grenseverdier for sensoriske virkninger er peak-verdier i tid som svarer til Root-Mean-Square, RMS-verdiene multiplisert med √2 for
sinusformede felter. For felter som ikke er sinusformede, skal vurderingen av eksponering som gjennomføres bygge på metoden med veid
peak-verdi (filtrering i tidsrommet). Andre vitenskapelige dokumenterte og anerkjente metoder for vurdering av eksponeringen kan anvendes
dersom de fører til omtrent tilsvarende og sammenliknbare resultater.
21. juni Nr. 761 2016
1413
Norsk Lovtidend
Tabell 7.4. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 100 kHz til 6 GHz
Helsemessige virkninger*
Spesifikk energiabsorpsjonsrate (SAR) over en
seksminutters-periode
[W/kg]
Grenseverdi relatert til helkropps
0,4
oppvarmingsbelastning
Grenseverdi relatert til lokal oppvarmingsbelastning i
10
hode og kropp
Grenseverdi relatert til lokal oppvarmingsbelastning i
20
lemmer
*
Helsemessige virkninger uttrykt som gjennomsnittlig SAR i kroppen.
Tabell 7.5. Grenseverdier for sensoriske virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 0,3 til 6 GHz
Frekvensområde, f
Lokal spesifikk energiabsorpsjon
(SA)*
[mJ/kg]
0,3 ≤ f ≤ 6 GHz
10
*
Lokal SA for 10 g bit kroppsvev.
Tabell 7.6. Grenseverdier for helsemessige virkninger ved eksponering for elektromagnetisk felt fra 6 til 300 GHz
Frekvensområde, f
Grenseverdier for helsemessige virkninger relatert til
strålingstetthet
[W/m2 ]
6 ≤ f ≤ 300 GHz
50
II
21. juni Nr. 761 2016
Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende
tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd, § 1–6, § 2–2, § 3–1 siste ledd, § 3–2 siste ledd, § 4–1 siste ledd, § 4–4
siste ledd, § 4–5 sjette og sjuende ledd og § 5–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 4 (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg
VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr.
279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg XVIII nr. 5 (direktiv 2009/148/EF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF),
nr. 11 (direktiv 89/656/EØF), nr. 12 (direktiv 90/269/EØF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv
2014/27/EU), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d
(direktiv 92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU),
nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jg (direktiv 2010/32/EU). Kunngjort 23. juni
2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid) gjøres følgende endringer:
§ 1–4 nytt nr. 14 skal lyde:
14) elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og
elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
§ 1–4 nåværende nr. 14 til nr. 48 blir nr. 15 til nr. 49.
§ 1–4 nr. 24 skal lyde:
24) ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde
0,01–10 nm,
§ 1–4 nr. 29 skal lyde:
29) kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra
solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
21. juni Nr. 761 2016
1414
Norsk Lovtidend
Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA
(315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400
nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm),
§ 6–7 andre ledd skal lyde:
Arbeidstaker som kommer i direkte kontakt med avløpsvann eller slam, skal bruke vanntette overtrekksklær, støvler
og hansker.
§ 10–4. Krav til utstyrsspesifikk opplæring
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret
vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke
arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på,
hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.
Nåværende § 10–4 til § 10–22 blir § 10–5 til § 10–23.
Måling av hånd- og armvibrasjoner skal gjøres i samsvar med NS–EN–ISO–5349–2. Målingene skal gjøres for
hver hånd dersom utstyret må holdes med begge hender.
Nytt kapittel 16 A skal lyde:
Kapittel 16 A. Elektromagnetisk felt
§ 16 A–1. Risikovurdering av helsefare ved elektromagnetiske felt
Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for elektromagnetisk felt
og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med elektromagnetisk felt. Vurdering og beregning
eller måling av eksponering skal inngå som del av risikovurderingen.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:
a) nivå, bølgelengdeområde og eksponeringstid i forbindelse med elektromagnetisk felt,
b) tiltaks- og grenseverdiene for eksponering gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4–3,
c) informasjon fra produsenter av elektromagnetiske strålekilder og tilhørende arbeidsutstyr,
d) virkninger på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som tilhører særlig følsomme risikogrupper,
e) enhver direkte biofysisk effekt,
f) indirekte virkninger,
g) tilgjengeligheten av alternativt utstyr som er konstruert for å redusere eksponeringsnivået for elektromagnetisk
felt,
h) relevant informasjon fra helseundersøkelser og annen offentlig tilgjengelig informasjon,
i) eksponering for elektromagnetisk felt fra flere kilder og,
j) sameksponering for felter med flere frekvenser.
§ 16 A–2. Vurdering og beregning eller måling av elektromagnetisk felt som grunnlag for risikovurderingen
Arbeidsgiver skal vurdere og om nødvendig måle eller beregne nivåene av elektromagnetisk felt som
arbeidstakerne kan utsettes for.
Vurderingen og beregningen eller målingen skal planlegges og utføres av personell med relevant kompetanse og
gjentas med passende intervall. Ny vurdering skal gjøres ved endringer som påvirker eksponeringen av de ansatte, om
nødvendig må nye beregninger eller målinger utføres.
§ 16 A–3. Opplæring der arbeidstaker kan utsettes for elektromagnetisk felt
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for elektromagnetisk felt, og verneombudet får
opplæring om:
a) sikre arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering
b) riktig bruk av hensiktsmessig personlig verneutstyr.
§ 16 A–4. Informasjon om risiko i tilknytning til elektromagnetisk felt
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og verneombudet får løpende informasjon om:
a) risikovurderingen som er foretatt og de tiltak som er iverksatt
b) tiltaks- og grenseverdiene for eksponering
c) vurdering, beregning og måling etter § 16 A–2
d) hvordan helseskadelige virkninger av eksponering oppdages og rapporteres
e) under hvilke vilkår arbeidstakerne har rett til helseundersøkelse og formålet med undersøkelsen
f) mulig helsefare som elektromagnetisk felt kan medføre
g) muligheten for forbigående symptomer og fornemmelser knyttet til virkninger i nervesystemet
21. juni Nr. 761 2016
h)
1415
Norsk Lovtidend
arbeidstakere som er utsatt for særlig risiko.
§ 16 A–5. Tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt
Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helseog sikkerhetsrisikoer som fremkommer av
risikovurderingen. Arbeidsgiver skal sørge for at risiko som er forårsaket av elektromagnetisk felt fjernes eller
reduseres til et lavest mulig nivå.
For å redusere eksponering skal det på bakgrunn av utarbeidet risikovurdering lages en handlingsplan som
inneholder tekniske og organisatoriske tiltak. Det skal særlig tas hensyn til:
a) alternative arbeidsmetoder,
b) valg av hensiktsmessig arbeidsutstyr som gir minst mulig elektromagnetisk stråling,
c) tekniske innretninger som reduserer elektromagnetisk stråling, innbefattet bruk av avskjerming, innbygging eller
lignende,
d) systematisk vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeidsplassen og arbeidslokaler,
e) utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser og arbeidslokalene,
f) begrensning av eksponeringstid,
g) tilgjengelighet av hensiktsmessig personlig verneutstyr,
h) bruksanvisninger fra produsenter av utstyr,
i) passende avgrensnings- og adgangstiltak,
j) prosedyrer for å håndtere gnistutladninger og kontaktstrømmer gjennom tekniske hjelpemidler og opplæring av
arbeidstakere,
k) spesielle tiltak rettet mot arbeidstakere som tilhører følsomme risikogrupper, og
l) gjennomføring av helseundersøkelser i henhold til § 16 A–7.
Arbeidsgiver skal tilpasse tiltakene for arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- og helsefare.
§ 16 A–6. Særskilte tiltak mot eksponering for elektromagnetisk felt ved overskridelse av grenseverdiene
Dersom risikovurderingen viser at grenseverdiene for eksponering overskrides, skal arbeidsgiver straks sette i verk
tiltak som bringer eksponeringsnivået under grenseverdiene. For å unngå fremtidige overskridelser av grenseverdiene
skal arbeidsgiver kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.
§ 16 A–7. Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for elektromagnetisk felt
Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne får tilbud om egnet helseundersøkelse dersom:
a) eksponering for elektromagnetisk felt overskrider grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 4–3,
eller
b) arbeidstakerne har en kjent sykdom som skyldes eksponering for elektromagnetisk felt.
Arbeidsgiver skal sørge for at risikovurderingen er tilgjengelig for den som utfører helseundersøkelsen.
Arbeidstakeren skal informeres om resultatet av helseundersøkelsen.
§ 17–2 tredje ledd bokstav a), b) og e) skal lyde:
a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
e) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen,
§ 17–4 andre ledd bokstav a) og c) skal lyde:
a) helseog sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever
en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
c) øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse
og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.
§ 31–1 første ledd bokstav b) skal lyde:
b) arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:
– arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
– arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i
sot, tjære eller bek,
– arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk
raffinering av nikkelråstein,
– arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
– arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene.
§ 31–2 andre ledd første punktum skal lyde:
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og
varighet, samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for.
§ 31–3 første ledd andre punktum skal lyde:
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og den type arbeid som er utført og om mulig den
biologiske faktor arbeidstakerne har vært eksponert for.
21. juni Nr. 763 2016
1416
Norsk Lovtidend
Arbeidsgiveren skal føre register over arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling med opplysninger om
navn, adresse, fødselsnummer, nåværende arbeid, tilsettingstid og individuelt målte stråledoser.
§ 31–5 andre ledd første punktum skal lyde:
Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer, stilling, arbeidsplass, arbeidets art og
eksponeringens art, grad og varighet.
II
21. juni Nr. 762 2016
Forskrift om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og
kjemikalier (produsentforskriften)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 5–4 og § 5–5. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier
(produsentforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 4–1 skal lyde:
§ 4–1. Tekniske krav
Stillaser, stiger og midlertidig utstyr for tilkomst og utførelse av arbeid på tak og fasader med tilhørende
komponenter skal oppfylle de tekniske kravene i relevante NS-EN standarder eller ha tilsvarende sikkerhetsnivå.
§ 4–6 skal lyde:
§ 4–6. Overgangsordning
Produkter som er typegodkjent av Arbeidstilsynet kan omsettes inntil det tidspunkt som er angitt på
typegodkjenningen. Etter utløpet av typegodkjenningen kreves sertifikat i samsvar med § 4–5 for videre omsetting på
det norske markedet.
II
21. juni Nr. 763 2016
Gebyrforskrift på seilfly- og ballongområdet
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. juni 2016 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 13–8. Kunngjort
23. juni 2016 kl. 15.00.
Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften fastsetter gebyr for Norges Luftsportforbunds arbeid med myndighetshandlinger på seilfly- og
ballongområdet i henhold til forskrift 28. november 2015 nr. 1365 om sertifisering av besetningsmedlemmer § 3 annet
ledd.
§ 2. Definisjon
Med tillatelse menes i denne forskrift enhver tillatelse, godkjenning, sertifikat mv. etter luftfartsloven eller forskrift
gitt med hjemmel i luftfartsloven.
§ 3. Gebyr for søknad om tillatelse
(1)
For søknad om tillatelse skal det enten betales et fast gebyr eller gebyr etter regning etter bestemmelsene i
denne forskriften. Det skal betales gebyr selv om søknaden avslås eller trekkes etter at saksbehandlingen er påbegynt.
(2)
Dersom en tillatelse blir tilbakekalt eller utløper av andre grunner, skal det ved ny søknad om tillatelse betales
gebyr som for første gangs utstedelse.
(3)
Norges Luftsportforbund kan i særlige tilfeller beslutte helt eller delvis bortfall av gebyr i forbindelse med
søknad om tillatelse. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter
søknadstidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for.
21. juni Nr. 763 2016
1417
Norsk Lovtidend
§ 4. Nærmere om gebyr etter regning
(1)
Gebyr etter regning fastsettes på grunnlag av faktisk timeforbruk og direkte utgifter til reise, opphold, diett,
materialer mv. som har vært nødvendig for utførelse av myndighetshandlingen. Ved gebyr etter regning benyttes en
timesats på kr 900 per time.
(2)
Norsk Luftportstilsyn kan i særlige tilfeller bestemme at forskudd skal innbetales på søknadstidspunktet eller
senere. Forskuddet skal ikke være større enn det totale gebyret som antas å påløpe.
§ 5. Gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr)
(1)
Innehaver av tillatelse skal betale årsgebyr etter bestemmelsene i denne forskrift. Årsgebyret dekker Norges
Luftsportforbunds kostnader til rutinemessige inspeksjoner, fornyelse av tillatelsen, forespørsler fra innehaveren og
annet arbeid Norges Luftsportforbund har med administrasjon og oppfølging.
(2)
Årsgebyret dekker en periode på tolv måneder fra kalenderårets begynnelse. Årsgebyr betales etter de
rettigheter som er registrert per 1. januar og etter gebyrsatser som fastsatt i denne forskrift.
(3)
Ved forandringer i gitt tillatelse som medfører høyere årsgebyr, skal årsgebyr betales i henhold til endret
tillatelse.
(4)
Plikten til å betale årsgebyr faller bort når en godkjenning eller tillatelse ikke fornyes eller på annen måte
utgår.
(5)
Norges Luftsportforbund kan i særlige tilfeller beslutte delvis bortfall av årsgebyr. Det skal blant annet legges
vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter som innebærer at det er klart urimelig at fullt årsgebyr skal påløpe.
§ 6. Gebyr for aksept eller godkjenning av ledende personell mv.
(1)
Hvor ledende personell skal godkjennes betales kr 4 400 per godkjenning. Hvor ledende personell skal
aksepteres betales gebyr kr 2 700 per aksept.
(2)
For prøve som ledende personell skal avlegge betales gebyr kr 600 per prøve.
§ 7. Gebyr for særskilte inspeksjoner og tjenester mv.
(1)
Når Norges Luftsportforbund finner det påkrevd med særskilt inspeksjon eller besiktigelse ut over
rutinemessige inspeksjoner eller besiktigelser, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(2)
For Norges Luftsportforbunds arbeid med andre verifikasjoner, godkjenninger eller dispensasjoner som nevnt
i forskriften her, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(3)
For utskrift av duplikat eller annen verifikasjon av sertifikat eller godkjenningsbevis betales et gebyr på kr
500.
§ 8.
(1)
(2)
Betalingsbetingelser
Fast gebyr, gebyr etter regning og årsgebyr faktureres av Norges Luftsportforbund.
Gebyr angis i norske kroner.
§ 9. Virkning av manglende betaling
(1)
Søknad om tillatelse vil ikke bli behandlet før søkeren har betalt alle tidligere forfalte ikke omtvistede
gebyrkrav.
(2)
Hvis årsgebyr for organisasjon ikke er betalt ved forfall, vil saksbehandling som dekkes av årsgebyret ikke
bli utført.
Kapittel II. Sertifikat og skoletillatelser mv.
§ 10. Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat
(1)
Gebyr for luftfartssertifikat dekker kostnader til prøver og utstedelse.
(2)
For overføring av sertifikat fra en annen EASA medlemsstat betales gebyr kr 2 050. Gebyret dekker ikke
overføring av personlig medisinsk journal fra gjeldende sertifikatstat til Luftfartstilsynet og utstedelse av norsk
legeattest.
(3)
For konvertering fra nasjonalt flygebevis utstedt av Norges Luftsportforbund til Part FCL-sertifikat betales
gebyr kr 1 150.
(4)
For test av språkferdighet betales gebyr kr 750.
§ 11.
(1)
Gebyr for teoriprøver – piloter
For teoriprøver betales gebyr etter følgende satser:
teoriprøve, full prøve eller enkeltfag
LAPL/SPL/BPL
1 050
(2)
Det må betales gebyr også for prøve som ikke bestås eller ikke er gjennomført på grunn av forhold hos
kandidaten.
§ 12.
(1)
Gebyr for utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve (skill test) – piloter
For utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve betales gebyr etter følgende satser:
21. juni Nr. 764 2016
1418
Norsk Lovtidend
LAPL/SPL/BPL
a) første gangs utstedelse av sertifikat
b) utstedelse rettigheter og nye privilegier
1 150
1 150
(2)
Gebyret dekker ikke honorar for kontrollant, leie av luftfartøy eller andre kostnader i tilknytning til
ferdighetsprøven.
§ 13. Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter
(1)
For utstedelse av instruktørbevis, betales gebyr kr 2 300. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales
gebyr kr 350.
(2)
For utstedelse av instruktørbevis basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly eller ballong, betales gebyr kr
1 500.
(3)
For utstedelse av kontrollantbevis, betales gebyr kr 4 100.
(4)
For utstedelse av kontrollantbevis basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly eller ballong, betales gebyr kr
1 800.
§ 14. Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser
(1)
Gebyr for utdannings- og skoletillatelser dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon
av faginnhold og sammensetning, studieplan og eventuell inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For utdannings- og skoletillatelser betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser:
Utdannings- og skoletillatelse
Første gangs godkjenning
Årsgebyr
ATO/RTO (ballong eller seilflyging)
5 500
4 500
ATO/RTO, tillegg pr. utdanningssted
4 500
3 000
ATO/RTO, tillegg for kurs i ny gren
4 500
3 000
Teorikurs (pr. gren)
1 500
1 500
Tilleggskurs (pr. kurs)
1 500
1 500
(3)
For søknad om endring av gjeldende godkjenning, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(4)
For virksomhetstilsyn med utdanningsorganisasjon som krever reise utenfor Norge, eller reise til annet sted
enn organisasjonens faste undervisningssted, betales gebyr etter regning jf. § 4.
Kapittel III. Avsluttende bestemmelser
§ 15. Klage
(1)
Enkeltvedtak om fastsettelse av størrelse på gebyr etter regning kan påklages til Samferdselsdepartementet.
(2)
Enkeltvedtak i forbindelse med søknad om helt eller delvis bortfall av gebyr, jf. § 3 tredje ledd og § 5 sjette
ledd, kan påklages til Samferdselsdepartementet.
21. juni Nr. 764 2016
Forskrift om lønnsplikt under permittering
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. juni 2016 med hjemmel i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering § 3.
§ 1. Forlenget periode med fritak for lønn og ny arbeidsgiverperiode
Arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt jf. permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd, i til sammen 49 uker innenfor en
periode på 18 måneder. Perioden løper fra utløpet av arbeidsgiverperiode I, jf. permitteringslønnsloven § 3 første ledd.
Når arbeidsgiveren har vært fritatt fra lønnsplikt i til sammen 30 uker i løpet av en 18 måneders periode, inntrer en
lønnspliktperiode på fem arbeidsdager (arbeidsgiverperiode II).
Etter arbeidsgiverperiode II fritas arbeidsgiveren for lønnsplikt i ytterligere 19 uker.
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, er arbeidsgiver fritatt fra arbeidsgiverperiode II.
§ 2. Beregning av arbeidsgiverperiode II
Arbeidsdagene i arbeidsgiverperiode II beregnes på samme måte som arbeidsgiverperiode I, jf.
permitteringslønnsloven § 3 første ledd.
§ 3. Beregning av perioden med fritak fra lønnsplikt
Alle dager eller uker med permittering regnes med i fritaksperioden. Det samme gjelder dager eller uker med arbeid
som ikke medfører avbrudd i permitteringen, med tilhørende varslingsplikt og ny arbeidsgiverperiode.
Perioder der arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær regnes ikke med ved beregning av
fritaksperioden.
21. juni Nr. 765 2016
1419
Norsk Lovtidend
Arbeid hos annen arbeidsgiver har ikke betydning for beregningen.
§ 4. Forskyvning i beregningsperioden
Beregningsperioden på 18 måneder forskyves løpende. Lønnspliktperiodene og fritaksperiodene vurderes derfor
også løpende 18 måneder bakover i tid. Arbeidsgiverperiode II vil inntreffe hver gang man ved forskyvning har nådd
30 uker med permittering uten lønnsplikt innenfor de siste 18 månedene.
§ 5. Ikrafttredelse mv.
21. juni Nr. 765 2016
Forskrift om Husleietvistutvalget
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 21. juni 2016 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler
(husleieloven) § 12–5. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Husleietvistutvalget skal legge til rette for at partene ved mekling eller avgjørelse i tvister om leie av bolig, får løst
saken på en hurtig, billig og kompetent måte.
§ 2. Saklig virkeområde
Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig som reguleres av husleielovene.
§ 3. Geografisk virkeområde
(1)
Husleietvistutvalget behandler tvister om leie av bolig som ligger i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag
og Nord-Trøndelag.
(2)
Husleietvistutvalget kan behandle husleietvister fra hele landet der klagen fremmes av en leier som er
forbruker, mot en utleier som driver utleievirksomhet som næring.
§ 4. Sammensetning
(1)
Husleietvistutvalget skal ledes av en direktør som tilsettes av departementet. Direktøren skal oppfylle
vilkårene for å være tingrettsdommer etter domstolloven § 53 til § 55.
(2)
Til å lede den enkelte sak (saksleder) kan Husleietvistutvalget tilsette eller engasjere en eller flere personer
som oppfyller vilkårene for å være tingrettsdommer etter domstolloven § 53 til § 55.
(3)
Etter å ha innhentet forslag fra organisasjoner som representerer leiere og utleiere, skal departementet
oppnevne like mange utvalgsmedlemmer fra hver side. Utvalgets størrelse avgjøres av departementet.
Utvalgsmedlemmene oppnevnes for tre år. Husleietvistutvalgets kontorleder avgjør sammensetningen av utvalget i den
enkelte sak.
(4)
I den enkelte sak hvor det skal treffes vedtak, skal Husleietvistutvalget bestå av en nøytral saksleder, et
utvalgsmedlem fra leiersiden og et utvalgsmedlem fra utleiersiden. Bestemmelsene i domstolloven § 106 og § 108
gjelder tilsvarende.
(5)
Et medlem som mener det er inhabilt i en sak, skal si fra så snart som mulig etter innkallingen til møtet.
Medlemmet skal ikke delta i behandlingen av saken. Et medlem skal heller ikke delta i behandlingen av en sak der
saksleder mener medlemmet er inhabilt.
(6)
Saksleder kan treffe vedtak alene når den innklagede har unnlatt å gi tilsvar i saken. Saker om oppsigelse,
heving og gjengs leie skal alltid behandles av fullt utvalg.
§ 5. Forkynning
(1)
Husleietvistutvalgets dokumenter skal som hovedregel forkynnes i vanlig brev vedlagt mottakskvittering for
utfylling og retur. Blir mottakskvittering ikke returnert, skal dokumentet likevel regnes som forkynt dersom det er
sannsynliggjort at adressaten har mottatt dokumentet, for eksempel ved bekreftelse på telefon, e-post eller lignende,
og det ikke er grunn til å tvile på at vedkommende er rett person.
(2)
For øvrig gjelder reglene i domstolloven kapittel 9 så langt de passer.
§ 6. Klage til Husleietvistutvalget
(1)
En klage til Husleietvistutvalget kan framsettes skriftlig eller muntlig. En muntlig klage skal settes opp
skriftlig på Husleietvistutvalgets kontor. Klagen skal være undertegnet, med mindre den er framsatt via godkjent
nettbasert plattform.
(2)
Klagen skal inneholde partenes navn og adresse, leieforholdets adresse, en kort forklaring om hva saken
gjelder og hva klageren krever (påstanden). Hver påstand skal begrunnes og være utformet som det resultatet parten
vil at utvalget skal komme fram til.
(3)
Klagen bør nevne de bevis som ønskes lagt fram, og opplyse om klageren ønsker mekling.
§ 7. Saksforberedelsen
(1)
Etter å ha mottatt og registrert en klage, skal Husleietvistutvalget utpeke en saksleder som har ansvaret for
forberedelsen av saken.
21. juni Nr. 765 2016
1420
Norsk Lovtidend
(2)
a)
b)
c)
d)
Sakslederen skal avvise saken dersom
tvisten ligger utenfor Husleietvistutvalgets virkeområde
klageren ikke er klageberettiget
klagen ikke oppfyller vilkårene i § 6
tvisten ikke kan behandles av utvalget av andre grunner, for eksempel fordi det vil være i strid med § 16 eller §
17 eller tvisten allerede er rettskraftig avgjort
e) gebyret etter § 18 annet ledd ikke blir betalt.
(3)
Har klagen mangler som kan avhjelpes, skal Husleietvistutvalget sette en frist for retting eller endring.
(4)
Vedtak om å avvise klagen, skal begrunnes. Vedtaket skal forkynnes for klageren, som kan bringe
avvisningsvedtaket inn for tingretten innen én måned etter at vedtaket ble forkynt.
(5)
Dersom saken ikke blir avvist, skal klagen forkynnes for motparten snarest mulig. Motparten gis samtidig en
frist til å gi tilsvar.
(6)
Et tilsvar kan framsettes skriftlig eller muntlig for Husleietvistutvalget. Et skriftlig tilsvar skal opplyse om
motpartens vurdering av kravene som er fremmet, og eventuelle begrunnede motkrav. Tilsvaret bør inneholde en
påstand. Påstanden skal være utformet som det resultat motparten vil at utvalget skal komme fram til.
§ 8. Saksstyring under saksforberedelsen
(1)
Husleietvistutvalget skal aktivt styre saksforberedelsen for å oppnå rask, prosessøkonomisk og forsvarlig
behandling. Det bør være et rimelig forhold mellom tvistens betydning og omfanget av bevisførselen.
Husleietvistutvalget kan gi veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de
aktuelle reglene. Veiledningen må gis på en måte som ikke svekker tilliten til at Husleietvistutvalget er upartisk.
(2)
Husleietvistutvalget kan forlenge frister det har gitt når det anses hensiktsmessig for saksgangen.
§ 9. Fullmektig
En part kan gi fullmakt til andre myndige personer til å opptre på sine vegne i en sak for Husleietvistutvalget.
§ 10. Varsling om å møte med medhjelper eller fullmektig
Vil en part møte med advokat eller annen person som fullmektig eller medhjelper under mekling, befaring eller
annet møte i Husleietvistutvalget, skal motparten og Husleietvistutvalget ha melding om dette senest en uke på forhånd.
Har en part gitt slik melding, kan motparten møte med fullmektig eller medhjelper uten å varsle.
§ 11. Mekling
(1)
Husleietvistutvalget bestemmer om partene skal få tilbud om mekling. Mekling kan gjennomføres ved
ordinært møte, telefonkonferanse, videokonferanse eller lignende.
(2)
Sakslederen bestemmer framgangsmåten for meklingen, blant annet om det skal holdes møter med partene
samlet eller hver for seg. Sakslederen skal informere partene om at de kan trekke seg på ethvert stadium i
meklingsprosessen. Sakslederen kan komme med konkrete forslag til løsning under meklingen. Sakslederen har
taushetsplikt om det som kommer fram i møtene.
(3)
Sakslederen skal informere partene om virkningen av forlik, jf. § 14. Blir det inngått et forlik, skal det
nedtegnes og underskrives av partene. Sakslederen påser at forliket nøyaktig angir det partene er enige om. Skal forliket
kunne fullbyrdes, påser sakslederen at det blir fastsatt frist for oppfyllelse, og eventuelt konsekvenser av at forliket
ikke overholdes. Protokoll for meklingen undertegnes av sakslederen.
(4)
Dersom en mekling ikke har ført fram, skal det utpekes ny saksleder. Dette gjelder likevel ikke dersom partene
ønsker at den samme sakslederen fortsetter behandlingen av saken og sakslederen ikke finner det betenkelig.
§ 12. Behandlingen i Husleietvistutvalget
(1)
En sak som ikke blir avgjort ved forlik, skal behandles av Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget kan
bestemme at behandlingen i utvalgsmøtet skal gå for lukkede dører.
(2)
Saksleder sørger at det blir innhentet tilstrekkelige opplysninger før behandling finner sted. Opplysningene
innhentes på den måten sakslederen finner hensiktsmessig. Partene har ansvaret for egen bevisføring. Bevisføringen
skal som hovedregel være skriftlig.
(3)
Husleietvistutvalget skal avgjøre tvisten på grunnlag av de opplysningene som er framkommet under
saksforberedelsen. Om nødvendig kan det innhentes ytterligere opplysninger før avgjørelse tas, for eksempel at det
avholdes befaring eller at parter, sakkyndige eller vitner innkalles til muntlig forklaring. Skriftlige vitneforklaringer
og erklæringer fra sakkyndige kan også framlegges som bevis.
(4)
Partene skal gis mulighet til å være til stede når bevis føres muntlig for utvalget og når utvalget avholder
befaring. I oppsigelsessaker skal partene alltid ha anledning til å uttale seg muntlig i felles møte, eventuelt avholdt som
telefonmøte, videokonferanse eller lignende.
(5)
Dersom en part som er gjort kjent med virkningen av å forholde seg passiv, likevel ikke har gitt tilsvar innen
tilsvarsfristen, ikke har svart på en henvendelse fra utvalget innen en fastsatt frist eller har unnlatt å møte for utvalget,
kan saken avgjøres på grunnlag av de opplysninger og bevis som foreligger. Dette gjelder likevel ikke dersom det er
opplyst eller sannsynlig at parten har gyldig grunn for passiviteten. I vurderingen av om det foreligger en gyldig grunn
for passivitet, gjelder tvisteloven § 16–12 andre ledd og § 13–4 så langt de passer.
(6)
Partene skal underveis i saksbehandlingen og før avgjørelsen treffes, gjøres kjent med avgjørelsesgrunnlaget.
21. juni Nr. 765 2016
1421
Norsk Lovtidend
§ 13. Avgjørelser av Husleietvistutvalget
(1)
Når saken anses tilstrekkelig opplyst, avgjør Husleietvistutvalget saken ved et skriftlig begrunnet vedtak.
Dersom vedtaket ikke er enstemmig, skal også mindretallets syn og begrunnelse framgå. Avgjørelsen kan ikke gå
lengre enn partenes påstander.
(2)
Vedtaket skal treffes innen 90 dager etter at saken er tilstrekkelig opplyst. I svært komplekse saker kan fristen
forlenges. Partene skal uten unødig opphold informeres om eventuell forlengelse av fristen, og samtidig opplyses om
når vedtaket kan forventes.
(3)
Vedtaket skal forkynnes for partene, og virkningene etter § 14 skal gjøres kjent for dem.
(4)
Husleietvistutvalgets vedtak kan ikke påklages, men kan bringes inn for tingretten, jf. § 15.
(5)
Tvisteloven § 19–8 om retting av feil og § 19–9 om tilleggsavgjørelse gjelder tilsvarende så langt de passer.
(6)
Reglene om gjenåpning i tvisteloven kapittel 31 gjelder tilsvarende så langt de passer for saker ved
Husleietvistutvalget. Begjæring om gjenåpning fremmes for Husleietvistutvalget.
§ 14. Rettsvirkninger av Husleietvistutvalgets vedtak
(1)
En klage til Husleietvistutvalget avbryter fristen for å reise søksmål etter husleielovene.
(2)
Husleietvistutvalget er å anse som forvaltningsorgan etter foreldelsesloven § 16 slik at en klage til
Husleietvistutvalget avbryter foreldelse.
(3)
Forlik etter § 11 og vedtak etter § 13, som ikke er brakt inn for domstolene etter reglene i § 15, har samme
virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.
(4)
For forlik gjelder tvisteloven § 19–12 så langt den passer.
§ 15. Søksmål for tingretten
(1)
Husleietvistutvalgets vedtak etter § 12 kan innen én måned etter forkynning overprøves ved søksmål for
tingretten, uten forliksrådsbehandling. En stevning sendes direkte til tingretten. Fristen beregnes etter reglene i
domstolloven kapittel 8.
(2)
Retten kan gi oppfrisking mot oversitting av fristen i første ledd etter reglene i tvisteloven § 16–12 til § 16–
14.
(3)
Retten skal varsle Husleietvistutvalget om saker som bringes inn for domstolene etter bestemmelsene i
paragrafen her ved oversendelse av kopi av stevningen. Den domstol som rettskraftig avgjør tvisten skal informere
Husleietvistutvalget om resultatet ved gjenpart av avgjørelsen.
§ 16. Forholdet til voldgiftsklausuler
Har partene etter at tvisten oppstod avtalt å løse tvisten ved voldgift, kan ingen av dem alene bringe saken inn for
Husleietvistutvalget. Partene kan likevel bringe saken inn for Husleietvistutvalget hvis de blir enige om det.
§ 17. Forholdet til andre tvisteorganer
(1)
Så lenge en tvist er under behandling av Husleietvistutvalget, kan ikke de samme partene bringe den inn for
domstol eller takstnemnd etter husleieloven § 12–2. Saken regnes å være under behandling av Husleietvistutvalget fra
klagen er kommet inn til utvalget. Tvist som er begjært avgjort av Husleietvistutvalget senest samme dag som den er
krevd avgjort av domstol eller takstnemnd etter husleieloven § 12–2, skal avgjøres av Husleietvistutvalget.
(2)
Så lenge en tvist er under behandling ved domstol eller takstnemnd etter husleieloven § 12–2, kan den ikke
bringes inn for Husleietvistutvalg av de samme parter. Selv om saken er under behandling ved domstol eller
takstnemnd, kan den bringes inn for Husleietvistutvalget dersom alle parter i saken er enige om at den skal avsluttes
ved domstolen eller nemnden uten realitetsavgjørelse. Saken regnes å være under behandling ved domstolen fra en
forliksklage er kommet inn til forliksrådet eller en stevning er kommet inn til tingretten. Saken regnes å være under
behandling ved takstnemnd fra en begjæring om oppnevning av takstnemnd er kommet inn til tingretten.
(3)
En tvist som er avgjort av domstol eller takstnemnd etter husleieloven § 12–2 kan ikke bringes inn for
Husleietvistutvalget.
§ 18. Sakskostnader
(1)
Staten dekker Husleietvistutvalgets kostnader.
(2)
For Husleietvistutvalgets behandling av tvister betales et saksbehandlingsgebyr til staten.
Saksbehandlingsgebyret er ett rettsgebyr når klagen settes fram av utleier, og 0,2 x rettsgebyret når klagen settes fram
av leier. Saksbehandlingsgebyret betales av den som setter fram et krav om behandling av Husleietvistutvalget, og skal
være innbetalt før saken tas til behandling.
(3)
Blir tvisten forlikt og det ikke er avtalt noe annet, bærer hver av partene sine sakskostnader.
(4)
Blir saken ikke forlikt, fastsetter Husleietvistutvalget hvem som skal bære sakskostnadene, herunder
saksbehandlingsgebyret. En part som har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, kan tilkjennes erstatning fra
motparten for kostnader som har vært strengt nødvendige for å vinne fram. Eventuelle advokatutgifter anses i hovedsak
bare som strengt nødvendige kostnader, dersom motparten har engasjert advokat, og det ville virke urimelig ikke å
refundere kostnadene.
(5)
Husleietvistutvalgets avgjørelse om kostnadsfordeling kan ankes til tingretten innen én måned etter at
avgjørelsen er forkynt.
17. juni Nr. 768 2016
1422
Norsk Lovtidend
§ 19. Årsberetning og publisering av enkeltsaker
(1)
Husleietvistutvalget utarbeider årlig en beretning om sin virksomhet. Årsberetningen skal blant annet
inneholde statistikk over innkomne saker, saksbehandlingstider og antall saker som blir forlikt eller avgjort ved vedtak.
(2)
Husleietvistutvalgets avgjørelser skal gjøres offentlig tilgjengelige etter at partenes navn er tatt bort.
(3)
På anmodning kan Husleietvistutvalgets direktør gi tillatelse til innsyn i dokumentene i enkeltsaker.
§ 20. Ikraftsetting
(1)
(2)
Fra samme tid oppheves forskrift 28. september 2000 nr. 1020 om husleietvistutvalget, Oslo, Akershus,
Hordaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
22. juni Nr. 766 2016
Forskrift om endring i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 22. juni 2016 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket gjøres følgende
endringer:
§ 3 tredje ledd bokstav b) oppheves.
Nytt § 3 fjerde ledd skal lyde:
Det kan i tillegg gis tilskudd for:
a) bevaringsverdige raser av storfe, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert i Kuregisteret
ved Norsk genressurssenter,
b) bevaringsverdige raser av sau, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode
i Sauekontrollen,
c) bevaringsverdige raser av geit, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode
i Ammegeitkontrollen,
d) bevaringsverdige raser av hest, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er stambokført (rasegodkjent)
og har fått utstedt hestepass.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2016.
22. juni Nr. 767 2016
Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høyskoler
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 22. juni 2016 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger,
beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 59. Kunngjort 23. juni 2016 kl. 15.00.
I
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:
I § 34 skal institusjonsnavnet i bestemmelsens overskrift og i første ledd endres til «Kriminalomsorgens høgskole og
utdanningssenter KRUS».
I § 46 skal institusjonsnavnet i bestemmelsens overskrift og i første ledd endres til «Høyskolen Kristiania».
II
17. juni Nr. 768 2016
Forskrift om endring i forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av
helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2016 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger
(helseregisterloven) § 11 første ledd, jf. annet ledd og § 13 annet ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 2–3
fjerde ledd og § 3–8 femte ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
21. juni Nr. 769 2016
1423
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 20. juni 2003 nr. 739 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister
(SYSVAK-registerforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 1–2 annet ledd skal lyde:
Følgende vaksinasjoner kan registreres uten samtykke:
a) Vaksinasjoner som er omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet og opphentingsprogram knyttet til dette, jf.
forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4 og § 4a,
b) Vaksinasjon mot pandemisk influensa, jf. forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram
§ 5 annet ledd.
Helsepersonell som gir vaksinasjoner i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet, opphentingsprogram knyttet til
dette eller mot pandemisk influensa, skal uten hensyn til taushetsplikt registrere og melde opplysninger som nevnt i
forskriften § 1–7 til Vaksinasjonsregisteret (SYSVAK).
Dersom meldingsskjema er mangelfullt utfylt, skal avsenderen av skjema varsles, jf. helseregisterloven § 13 annet
ledd annet punktum. Ved fortsatt mangelfull utfylling av skjema skal Fylkesmannen varsles.
Folkehelseinstituttet og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende
informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet ved behandling av
helseopplysninger etter forskriften, jf. helseregisterloven § 21 og § 22.
Folkehelseinstituttet skal etablere internkontroll i samsvar med helseregisterloven § 22. De systematiske tiltakene
skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav gitt i eller
i medhold av helseregisterloven, med særlig vekt på bestemmelser gitt i medhold av helseregisterloven § 21.
§ 4–4 annet ledd nr. 4 skal lyde:
4. rutiner virksomheten følger for å sikre overholdelse av kravene, herunder rutiner for:
4.1. oppfyllelse av krav om at personidentifiserende opplysninger bare behandles når dette er nødvendig for å
fremme formålet med behandlingen av opplysningene, og i tråd med gjeldende bestemmelser om
taushetsplikt, jf. helseregisterloven § 6 og § 17,
4.2. dokumentasjon og kvalitetskontroll av helseopplysningene, jf. forskriften § 1–8 og § 2–5,
4.3. oppfyllelse av begjæringer om informasjon og innsyn, jf. helseregisterloven § 24, samt forskriften § 5–1,
4.4. hvordan virksomheten oppfyller bestemmelsene om tilgang til helseregistre, jf. § 3–1, § 3–3, § 3–4 og §
3–5,
§ 5–1 skal lyde:
§ 5–1. (Den registrertes rett til informasjon og innsyn)
Registrerte har rett til informasjon om SYSVAK og innsyn i behandling av helseopplysninger om seg selv i samsvar
med helseregisterloven § 24. Informasjonen skal gis i en forståelig form.
Begjæringer om innsyn etter § 5–1 skal besvares uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen
henvendelsen kom inn.
§ 6–1 skal lyde:
Opplysninger i SYSVAK skal oppbevares i ubegrenset tid, med mindre annet følger av denne forskriften eller
helseregisterloven § 25.
II
21. juni Nr. 769 2016
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen
(havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring:
22. juni Nr. 770 2016
1424
Norsk Lovtidend
§ 38 skal lyde:
Ved fiske etter reker sør for 62° N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr er det tillatt
å ta fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen
ikke overstige 15 % i vekt i de enkelte fangster og ved landing.
Det er likevel forbudt for norske fartøy å ha mer enn 10 % bifangst av breiflabb og 10 % bifangst av torsk i vekt i
de enkelte fangster og ved landing.
II
22. juni Nr. 770 2016
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m.
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 22. juni 2016 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
5–8 femte ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog
omsorgstjenesteloven) § 3–2 fjerde ledd. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
Kapittel I. Regler
§ 1. Det ytes stønad til fysioterapi ved sykdom, skade eller lyte. Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor
eller manuellterapeut, og behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.
Det kreves ikke henvisning ved behandling hos manuellterapeut.
Med manuellterapeut menes fysioterapeut som
1.
a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter ved norsk universitet eller
tilsvarende utdanning eller
b) har godkjenning for bruk av takst A8 Manuellterapi i denne forskriften og har bestått eksamen i
differensialdiagnostikk, laboratorieanalyser og utdanning i radiologi tilsvarende norsk masterutdanning,
og i tillegg
2. har gjennomgått opplæring i trygdefaglige emner mv. Departementet fastsetter nærmere krav til innhold i og
omfang av opplæringen.
§ 2. Ved henvisning til fysioterapi må henvisende behandler oppgi nøyaktig diagnose og resultatet av foretatte
undersøkelser. Behandlingens hensikt bør angis klart i henvisningen.
En henvisning gjelder for inntil 24 behandlinger. Dersom det er behov for ytterligere behandling, skal det foreligge
ny henvisning.
Fysioterapeuten avgjør behandlingsform, behandlingstid og antall behandlinger på bakgrunn av opplysningene på
henvisningen og egen vurdering av pasientens behov. Fysioterapeuten er ansvarlig for at iverksatt behandling er
forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4.
Behandlingen må påbegynnes innen 6 måneder etter at henvisende behandler har skrevet henvisningen, og det kan
ikke være opphold på mer enn 6 måneder i behandlingen. Hvis ikke fristene overholdes, må medlemmet ha ny
henvisning.
Etter samtykke fra medlemmet skal fysioterapeuten oversende epikrise til henvisende behandler etter avsluttet
behandling.
§ 3. Utgifter til fysioterapi dekkes bare hvis den som gir behandlingen
a) har autorisasjon som fysioterapeut etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 48
b) har godkjenning etter tidligere regelverk, jf. helsepersonelloven § 76 annet ledd, eller
c) er fysioterapeut fra et annet EØS-land og yter midlertidig tjeneste i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130
om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land
eller fra Sveits.
§ 4.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Stønad til fysioterapi etter denne forskriften omfatter følgende behandlingsformer:
Øvelsesbehandling/bløtvevsbehandling/massasje
Pulsatorbehandling
Kortbølge/mikrobølge/laser
Elektroterapi
Ultralyd
Traksjonsbehandling
Manuellterapi
Psykomotorisk fysioterapi
Medisinske bad og pakninger
Aktiv oppvarming
Øvelsesbehandling i grupper
22. juni Nr. 770 2016
1425
Norsk Lovtidend
12. Gruppebehandling i basseng.
§ 5. Det ytes stønad til fysioterapi etter takstene i kapittel III.
Det ytes stønad etter honorartakstene ved behandling for sykdommer som er nevnt i kapittel II, ved skader og
sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13 Yrkesskadedekning, se loven § 5–25, og ved behandling av
barn under 12 år.
Den enkelte fysioterapeut er ansvarlig for å vurdere hvorvidt en pasient har krav på stønad i medhold av
folketrygdloven § 5–8, herunder krav på stønad etter honorartakst. Fysioterapeuten skal vurdere om behandlingen er
innenfor rammen av nødvendig og forsvarlig fysioterapi. Fysioterapeuten må kunne dokumentere sine vurderinger, og
pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med
tilhørende forskrifter.
Avtalefysioterapeut som mottar turnuskandidat krever inn og beholder de egenandelene som turnuskandidaten
utløser, jf. forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester § 11 første ledd og forskrift om
fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten § 1 første ledd.
§ 6. Hvis et medlem ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen
reiseutgiftene for fysioterapeuten etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. § 11–
1 fjerde og femte ledd.
§ 7. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en fysioterapeut om direkte
oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Fysioterapeuten har da ikke rett til å kreve av medlemmet den delen av
honoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere
regler for direkte oppgjør.
§ 8. Ved krav om stønad til fysioterapi skal det fremlegges spesifisert og kvittert regning fra fysioterapeuten.
Regningen må i tillegg til diagnose, takstnummer, dato og klokkeslett for de utførte behandlingene inneholde alle
opplysninger som er nødvendig for å avgjøre stønadskravet.
Fysioterapeuten skal utstede regning på blankett fastsatt av Helsedirektoratet. Krav som fremsettes elektronisk skal
utformes i samsvar med filformat fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
§ 9. Fullt driftstilskudd er fra 1. juli 2016 kroner 420 600 pr. år. Driftstilskuddet utbetales forholdsmessig etter antall
driftstilskuddstimer fysioterapeuten har avtale om.
§ 10. Kommunen skal ikke inngå driftsavtaler som er mindre enn 50 prosent av fullt tilskudd. Kommunene skal kun
utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med kommunens tjenestebehov.
Når særlige forhold foreligger kan det gjøres unntak fra første ledd første punktum. Det kan likevel ikke inngås
driftsavtaler som er mindre enn 20 prosent av fullt tilskudd.
Kapittel II. Sykdomsliste
Ved følgende sykdommer ytes stønad etter honorartakst dersom det er en klar sammenheng mellom sykdommen
og den behandlingen det søkes refusjon for, jf. § 5 andre ledd:
A. Indremedisin
Sykdomsgruppe
Sykdom
Merknad
1. Kroniske lungelidelser med nedsatt
a) Astma
Til punkt 1:
respirasjonskapasitet
b) Cystisk fibrose
Nødvendig
c) Emfysem
thoraxdrenasje hos
pasient med
sekretstagnasjon
kommer i tillegg.
d) Kronisk obstruktiv bronkitt
e) Alvorlig thoraxdeformitet
f) Annen kronisk lungelidelse
med nedsatt
2. Nyrelidelse
a) Uremi med langvarig dialyse
b) Annen lidelse med langvarig
dialyse
3. Blødersykdom med leddaffeksjon
a) Hemofili
b) Von Willebrands sykdom
22. juni Nr. 770 2016
4.
5.
6.
Sykdomsgruppe
Hjertelidelse
Karlidelse i sentralnervesystemet med
nevrologisk utfall
Lymfødem
1426
A. Indremedisin
Sykdom
a) Akutt hjerteinfarkt
a)
a)
b)
Norsk Lovtidend
Merknad
Til punkt 4:
Opptrening etter
henvisning fra
spesialist i
indremedisin begrenset
til 6 måneder fra det
tidspunkt behandlingen
ble påbegynt.
Hemiplegi og annen motorisk
funksjonsforstyrrelse
Alvorlig primært lymfødem
Sekundært lymfødem
B. Kirurgi
«Kirurgi» betegner spesialiteten disse sykdomspunktene faller inn under. Det er ikke et vilkår at det er foretatt et
kirurgisk inngrep for å utløse honorartakst med mindre dette framgår av det enkelte sykdomspunktet. Diagnostisk
bruk av artroskopi/endoskopi anses ikke for å være et inngrep.
Sykdomsgruppe
Sykdom
Merknad
1.
Etter skader
a) Ved brudd
Til punkt 1–3:
b) Ved betydelig skade på
Ved behov for
muskulatur, ligament eller sene behandling i mer enn
en måned. Begrenset til
6 måneder fra det
ble påbegynt.
Til punkt 1a:
Omfatter osteoporose
når det er en episode
med en akutt betydelig
forverret funksjon og
røntgenologisk påvist
et brudd i virvel.
2.
Inngrep på ledd
Operasjon på
a) Ekstremitetsledd
b) Ryggvirvelsøylen
3.
Større inngrep for feilfunksjon i
a) Operasjon på sene
bevegelsesapparatet
b) Operasjon på muskulatur
c) Ligamentrekonstruksjon
d) Knokkelreseksjon
4.
Store operasjoner på indre organer
a)
b)
c)
Hjerteoperasjon
Lungeoperasjon
Stor karoperasjon
d)
e)
5.
Operasjon på sentralnervesystemet
a)
6.
Preoperativ behandling
a)
b)
Organtransplantasjon
Cancer-glandeltoilett som har
ført til funksjonssvikt
Alle tilstander med
nevrologiske utfall
Thoraxoperasjon
Stor karoperasjon
c)
d)
Organtransplantasjon
Ortopediske operasjoner
Til punkt 4:
Begrenset til 6
måneder fra det
ble påbegynt.
Til punkt 6:
Begrenset til 4 uker før
operasjonen.
22. juni Nr. 770 2016
1427
Norsk Lovtidend
B. Kirurgi
«Kirurgi» betegner spesialiteten disse sykdomspunktene faller inn under. Det er ikke et vilkår at det er foretatt et
kirurgisk inngrep for å utløse honorartakst med mindre dette framgår av det enkelte sykdomspunktet. Diagnostisk
bruk av artroskopi/endoskopi anses ikke for å være et inngrep.
Sykdomsgruppe
Sykdom
Merknad
7.
Belastningsplager på grunn av
a) Amputasjon høyere enn fingre
b) og tær
Til punkt 7:
c) Varige lammelser
Behandling for armBalanse- eller
/skulder-/nakkeplager
koordinasjonssvikt med varig
dekkes også fullt ut.
bruk av krykke eller rullestol
8.
Urologi
a) Alvorlige former for
Til punkt 8:
blæreekstrofi/epispadi
Etter henvisning fra
spesialist i kirurgi,
urologi eller fra
tilsvarende
spesialavdeling. Både
opererte og ikke
opererte gis fri
behandling.
9.
Brystrekonstruksjon
a) Cancer mamma
10. Immobilisering i sykehus utover 8 uker a) Betydelig muskelatrofi og
Til punkt 10:
uten gangfunksjon
kraftnedsettelse
spesialist i kirurgi,
indremedisin,
lungemedisin eller
tilsvarende
spesialavdeling.
Begrenset til 3
måneder fra det
ble påbegynt.
1.
2.
Sykdomsgruppe
Alvorlig organisk sykdom eller skade i
sentralnervesystemet med spastiske eller
slappe pareser, tremor eller
koordinasjonssvikt
Alvorlig organisk sykdom eller skade
med affeksjon av flere spinalnerver
a)
b)
c)
d)
e)
C. Nevrologi
Sykdom
Hemiplegi
Paraplegi
Kvadriplegi
Cerebral parese
Multippel sclerose
f)
g)
h)
i)
j)
k)
Parkinsonisme
Amyotrofisk lateralsclerose
Bulbær paralyse
Myelomeningocele
Poliomyelittseqvele
Annen lidelse med tilsvarende
nevrologisk utfall, herunder
torticollis og Chorea
Huntington
a)
b)
Multiple lesjoner av røtter,
plexus eller perifere nerver
Guillain-Barrè
Merknad
Til punkt 1:
Alle alvorlige øvre
nevronlidelser med
sentral affeksjon får fri
behandling.
Nedre nevronlesjoner
med slappe pareser får
fri fysioterapi bare ved
multiple affeksjoner.
Til punkt 1k:
Ved porfyri er det et
vilkår at det foreligger
spastiske eller slappe
pareser, tremor eller
koordinasjonssvikt.
Til punkt 2a:
Rotaffeksjon ved
nucleusprolaps gir bare
rett til stønad etter
honorartakstene ved
operasjon.
22. juni Nr. 770 2016
3.
4.
Sykdomsgruppe
Alvorlig generalisert polynevropati
Alvorlig nevromuskulær sykdom med
muskulær svikt
1.
Sykdomsgruppe
Livstruende leukemi,
stamcellebehandlet
2.
Kreft i langtkommet, uhelbredelig fase
1.
Sykdomsgruppe
Funksjonsforstyrrelse i
bevegelsesapparatet
1428
C. Nevrologi
Sykdom
a)
Dystrophia myotonica
b)
c)
d)
e)
Myotonia congenita
Myastenia gravis
Progressiv muskeldystrofi
Annen nevromuskulær lidelse
med muskelsvikt
D. Onkologi
Sykdom
E. Pediatri
Sykdom
a)
b)
c)
d)
e)
2.
Hørselsdefekt
a)
Medfødt eller ervervet:
Aplasi
Kontraktur/feil stilling i ledd
Calve-Legg-Perthes sykdom
Skade i sentralnervesystemet
med motorisk
funksjonsforstyrrelse
Alvorlig bevegelsesforstyrrelse
av annen årsak
Døvhet
Norsk Lovtidend
Merknad
Til punkt 1–4:
Nødvendig
thoraxdrenasje hos
pasient med nedsatt
og/eller
sekretstagnasjon
kommer i tillegg.
Merknad
Til punkt 1:
spesialavdeling.
Begrenset til 4 uker før
og 6 måneder etter
behandlingen.
Behandlingen kan gis
intensivt.
Til punkt 2:
Legen må attestere på
henvisningen at
pasienten er for syk til
å gjennomføre effektiv
egenaktivitet.
Merknad
Til punkt 1:
Barn under 18 år. Ved
medfødt misdannelse
av ekstremitet av en
slik grad at protesebruk
er nødvendig, som
f.eks. hos
thalidomidskadde, også
ut over 18 år.
Til punkt 2:
Barn under 18 år.
22. juni Nr. 770 2016
1429
b)
1.
Sykdomsgruppe
Psykisk lidelse
F. Psykiatri
Sykdom
a) Psykogen parese med
bevegelsesforstyrrelse
b) Etter opphold i psykiatrisk
avdeling eller ved henvisning
fra poliklinikk i psykisk
helsevern
c)
1.
Sykdomsgruppe
Psykisk utviklingshemming
1.
Sykdomsgruppe
Kronisk artritt i flere ledd
Tunghørthet
Norsk Lovtidend
Til punkt 2b:
For første
behandlingsserie må
det foreligge
henvisning fra
spesialist i øre-nesehals-sykdommer.
Merknad
Til punkt 1b:
Begrenset til 6
måneder fra det
tidspunktet
behandlingen ble
påbegynt.
Det kan gis
honorartakst i flere
perioder dersom
pasienten får ny
henvisning fra
poliklinikk eller har
hatt nytt opphold i
psykiatrisk avdeling.
Medikamentindusert
bevegelsesforstyrrelse
G. Psykisk utviklingshemming
Sykdom
a) Motorisk funksjonsforstyrrelse
H. Revmatiske og andre lidelser i ledd og knokler
Sykdom
a) Rheumatoid artritt
b) Bekhterews sykdom
c)
d)
e)
f)
Reiters sykdom
Psoriasisartritt
Yersinartritt
Annen kronisk
inflammatorisk/infektiøs eller
immunologisk artritt
Merknad
Til punkt 1b:
Lidelsen må være
påvist ved røntgen eller
være entydig klinisk
påvist av spesialist.
Til punkt 1f:
Ved spondylartritt og
sacroileitt uten andre
sykdomsmanifestasjon
er, gis stønad etter
honorartakst hvis
lidelsen er påvist ved
røntgen eller entydig
klinisk påvist av
spesialist.
Ved Sjøgrens syndrom
med leddaffeksjon gis
stønad etter
honorartakst.
22. juni Nr. 770 2016
2.
3.
Sykdomsgruppe
Degenerative leddlidelser
1430
Sykdom
a) Artrose i større vektbærende
ledd (hofte, kne, ankel)
Leddplager i forbindelse med
svangerskap
b)
Artrose i skulderledd
a)
Bekkenløsning med
gangvansker under
svangerskap
Bekkenløsning med
gangvansker etter fødsel
b)
4.
5.
Bindevevslidelser
Kontraktur i hud eller bløtdeler med
affeksjon av ledd
c)
Kronisk bekkenleddsyndrom
a)
b)
c)
d)
LED (SLE)
Sclerodermi
Polymyositt/Dermatomyositt
Polyarteritis nodosa og andre
utbredte nekrotiserende
vaskulitter
Marfans syndrom
Ehlers-Danlos syndrom
Silver-Russels syndrom
Klippel-Feil syndrom
Følgetilstand etter
brannskade/etseskade
e)
f)
g)
h)
a)
b)
c)
Følgetilstand etter stråleskade
Følgetilstand etter infeksjon
6.
Rygglidelse med korsettbruk
a)
Scoliose
7.
Blødersykdom med leddaffeksjon
8.
Sykdommer i knokler
a)
b)
a)
b)
c)
Hemofili
von Willebrands sykdom
Osteogenesis imperfecta
Osteitis deformans
Hypofosfatemisk rakitt eller
osteomalaci, vitamin Dresistent
Osteomyelitt, sequele
d)
Norsk Lovtidend
Merknad
Til punkt 2:
Artrose skal være
klinisk og
røntgenologisk påvist.
Personer som har fått
innsatt kunstig ledd
(protese), anses ikke
lenger for å ha artrose.
Til punkt 2b:
Omfatter bare artrose i
humero-scapularleddet, ikke i
acromioclavicularleddet.
Til punkt 3b:
Begrenset til 6
måneder fra
behandlingen ble
påbegynt etter fødsel.
Til punkt 3c:
spesialist i fysikalsk
medisin og
rehabilitering, ortopedi
eller revmatologi.
Til punkt 5:
Også ved risiko for
leddkontraktur.
Til punkt 6:
Ved bruk av rammeog kroppskorsett (ikke
spilekorsett) og i 6
måneder etter
avvikling.
22. juni Nr. 770 2016
9.
1.
1431
Norsk Lovtidend
Sykdomsgruppe
Sykdom
Medfødte sjeldne tilstander med
skjelettaffeksjon
Sykdomsgruppe
Øyenlidelse
I. Øyesykdommer
Sykdom
a) Blindhet
b) Svaksynthet
Merknad
Til punkt 9:
Med sjeldne
medisinske tilstander
menes enkeltdiagnoser
som forekommer i
antall opp til 1:10 000,
dvs. ca. 500 personer i
Norge.
Merknad
Til punkt 1b:
Omfatter tilfeller der
visusfunksjonen er
redusert til 6/18 eller
mer med beste
korreksjon, eventuelt
tilfeller med meget
sterkt innskrenket
sidesyn (synsfelt).
Kapittel III. Takster
En behandling hos fysioterapeut kan være enten en undersøkelse, en individuell behandling eller en
gruppebehandling. Dersom en pasient får undersøkelse og individuell behandling/gruppebehandling samme dag, vil
det telle som to behandlinger i forhold til begrensningen på 24 behandlinger per henvisning. Det samme gjelder dersom
pasienten mottar individuell behandling og gruppebehandling eller to gruppebehandlinger samme dag.
Ugyldig takstkombinasjon betyr at takstene ikke kan kombineres i samme behandling.
Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres i samme behandling, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling refunderes én
gang selv om den gjentas.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme behandling. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres
dette antall ganger.
Takst
A1a
A1c
A1d
Tekst
A. Undersøkelse og individuell behandling
Undersøkelse ved igangsetting av behandlingsopplegg
eller når henvisende behandler ønsker å få pasienten
vurdert/undersøkt av fysioterapeut, inntil 30 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1c, A1g, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for varighet ut over 30 minutter, jf. takst A1a
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1a, A1g, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Undersøkelse ved igangsetting av behandlingsopplegg hos
fysioterapeut med rett til å utløse takst A8, A9 eller A2k,
eller når henvisende behandler ønsker å få pasienten
vurdert/undersøkt av fysioterapeut med rett til å utløse
takst A8, A9 eller A2k og ved undersøkelse av barn under
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
266,–
96,–
170,–
A1,
A2
0
90,–
90,–
0,–
A1,
A2
0
346,–
176,–
170,–
A1,
A2
0
22. juni Nr. 770 2016
Takst
A1f
A1g
A1h
A2a
A2b
A2c
A2e
A2f
A2g
A2k
A8a
A8b
A9a
A9b
1432
Tekst
12 år, inntil 30 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1f, A1g, A1h,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for varighet ut over 30 minutter, jf. takst A1d
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1d, A1g, A1h,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg ved undersøkelse i samband med utforming av
individuell plan eller tverrfaglig utredning av
rehabiliteringspasient
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1a, A1c, A1d,
A1f, A1h, D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for undersøkelse hos manuellterapeut, jf. § 1
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A1d, A1f, A1g,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Behandling hos fysioterapeut i 20 min
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A2k, B22,
D40, F1, F21, F22, F23, G
D40, F1, F21, F22, F23, G
D40, F1, F21, F22, F23, G
D40, F1, F21, F22, F23, G
D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for bruk av spesialkonstruert utstyr for medisinsk
treningsterapi eller slyngeterapi. Taksten krever samtidig
bruk av enten A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A8a eller A9a.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2a, A2b, A2c,
A2e, A2f, A2k, A8a, A8b, A9a, A9b, B22, D40, F1, F21,
F22, F23, G
Kompetansetillegg for fysioterapeut med godkjent
spesialitet i henhold til Norsk Fysioterapeutforbunds
spesialistordning eller med tilsvarende kompetanse.
Søknad om å få godkjent kompetanse behandles og
avgjøres av Norsk Fysioterapeutforbund. Fysioterapeut må
dokumentere sin godkjenning for bruk av taksten overfor
Helfo. Taksten krever samtidig bruk av enten A2a, A2b,
A2c, A2e eller A2f
Ugyldig takstkombinasjon: A1a, A1c, A1d, A1f, A1g,
A1h, A8a, A8b, A9a, A9b, A10, C33a, C33b, C34a, C34b,
C34c, C34d, C34e, C34f
Behandling hos manuellterapeut
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A8b, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for behandling ut over 20 minutter per påbegynte
10 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A8a, D40,
F1, F21, F22, F23, G
Behandling hos fysioterapeut med tilleggskompetanse i
psykomotorisk fysioterapi
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt A2g, A9b, B22,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for behandling ut over 20 minutter per påbegynte
10 minutter
Ugyldig takstkombinasjon: Alle, unntatt A2g, A9a, B22,
D40, F1, F21, F22, F23, G
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
121,–
121,–
0,–
A1,
A2
0
55,–
55,–
0,–
0
64,–
64,–
0,–
0
134,–
36,–
98,–
A1,
A3
0
211,–
57,–
154,–
A1,
A3
0
270,–
79,–
191,–
A1,
A3
0
423,–
181,–
242,–
A1,
A3
0
605,–
305,–
300,–
A1,
A3
0
20,–
10,–
10,–
0
45,–
45,–
0,–
0
250,–
90,–
160,–
A1,
A4
0
104,–
46,–
58,–
A1,
A4
6
186,–
87,–
99,–
A1,
A5
0
91,–
57,–
34,–
A1,
A5
6
22. juni Nr. 770 2016
Takst
A10
1433
Tekst
Veiledet trening, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: Alle
Norsk Lovtidend
Hon.
30,–
Ref.
5,–
Egen.
25,–
Merk.
A6
Rep.
0
Merknad A1
Hver av takstene A1a, A1d, A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A8a og A9a teller som en behandling. Disse takstene kan
ikke kombineres i samme behandling, pasienten skal ha fysioterapeutens fulle oppmerksomhet i hele behandlingstiden
og overlapping i tid av pasientbehandlinger honoreres ikke.
Inkludert i takstene ligger honorar for for- og etterarbeid, men tidsangivelsen angir den tiden pasienten er til stede
ved undersøkelsen eller behandlingen. Innenfor tiden som utløser A1a, A1d, A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A8a, A8b eller
A9a og A9b, kan fysioterapeuten skrive journalnotat, henvisninger og rekvisisjoner. Hjelp til av- og påkledning kan
også inngå i tiden som det kreves refusjon for.
Merknad A2
Takstene A1a og A1d kan benyttes inntil én gang i løpet av behandlingsserien ved igangsetting av
behandlingsopplegg, og kan ikke benyttes ved henvisning til ytterligere behandlinger dersom pasienten allerede er
tilstrekkelig utredet. Dersom henvisende behandler i særskilte tilfeller ber om en separat undersøkelse av en pasient
eller når henvisende behandler ber om en skriftlig tilbakemelding i løpet av behandlingsserien, og dette medfører at
fysioterapeuten må foreta en nærmere undersøkelse av pasienten, kan takstene A1a og A1d utløses ytterligere én gang
per behandlingsserie.
Merknad A3
Råd og praktisk veiledning i tilknytning til behandlingsopplegget er inkludert i taksten. Ved lymfødembehandling
kan også tid medgått til måltaking og tilpassing av strømper inkluderes i taksten.
Merknad A4
Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av manuellterapeut, jf. forskriften § 1. Taksten kan utløses
fra den dato tilleggskompetansen er registrert i Helsepersonellregisteret.
Fysioterapeut som ikke fyller vilkårene i første ledd, men som kunne benytte takst A8 per 1. juli 2015, kan benytte
taksten til og med 31. desember 2017. Fra og med 1. januar 2018 må vilkårene i første ledd være oppfylt for å kunne
utløse taksten.
Fysioterapeut som er under masterutdanning i manuellterapi eller godkjent tilsvarende videreutdanning i
manuellterapi, kan benytte taksten i forbindelse med veiledet praksis som er nødvendig for å få godkjent utdanningen.
Merknad A5
Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av fysioterapeut som:
a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (120 studiepoeng) eller
tilsvarende utdanning, og har gjennomført 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut med rett til å utløse takst
A9 eller
b) har bestått eksamen i videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (60
studiepoeng) og i tillegg bestått eksamen i masterstudium som er relevant for fagfeltet psykiatrisk og
psykosomatisk fysioterapi (120 studiepoeng), og har gjennomført 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut
med rett til å utløse takst A9 eller
c) har godkjenning for bruk av takst A9 per 31. desember 2015.
Taksten kan utløses fra den dato tilleggskompetansen er registrert i Helsepersonellregisteret. Dette gjelder ikke for
de som har godkjenning for bruk av takst A9 per 31. desember 2015.
Fysioterapeut som har rett til refusjon som utdanningskandidat i forbindelse med masterstudium i psykiatrisk og
psykosomatisk fysioterapi eller videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi, kan benytte taksten i forbindelse med
veiledet praksis som er nødvendig for å få godkjent utdanningen.
Merknad A6
Utgifter til veiledet trening dekkes på følgende vilkår:
– Medlemmet må ha vært til individuell undersøkelse og være i et pågående behandlingsopplegg
– Fysioterapeuten vurderer at egentrening ikke vil gi et tilfredsstillende resultat
– Fysioterapeuten er tilgjengelig for råd og veiledning.
Taksten kan benyttes når pasienten i løpet av behandlingsperioden trener på instituttet etter et individuelt tilpasset
treningsprogram. Treningen kommer i tillegg til de 24 behandlingene henvisningen gjelder for. Taksten kan benyttes
inntil 5 ganger mellom to behandlinger.
Takst
B22
Tekst
B. Aktiv oppvarming
Aktiv oppvarming ved bruk av ergometersykkel,
tredemølle mv.
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
21,–
0,–
21,–
B1
0
22. juni Nr. 770 2016
Takst
1434
Tekst
Ugyldig takstkombinasjon A1a, A1c, A1d, A1f, A1g, A1h,
A8a, A8b, A10, C33a, C33b, C34a, C34b, C34c, C34d,
C34e, C34f, C34g, C34h
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
250,–
250,–
0,–
C1,
C2
0
190,–
190,–
0,–
C1,
C2
70,–
15,–
55,–
C1,
C2
0
55,–
0,–
55,–
C1,
C2
00
129,–
32,–
97,–
C1,
C2
0
97,–
0,–
97,–
C1,
C2
0
190,–
52,–
138,–
C1,
C2
0
138,–
0,–
138,–
C1,
C2
0
34,–
13,–
21,–
C1
0
25,–
25,–
0,–
Merknad B1
Takst B22 krever samtidig bruk av en av takstene A2a, A2b, A2c, A2e, A2f, A9.
Takst
C33a
C33b
C34a
C34b
C34c
C34d
C34e
C34f
C34g
C34h
Tekst
C. Behandling i grupper
Behandling i gruppe på inntil 6 barn under 12 år
For de første tre barn i 60 minutter, pr. pasient
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt D40, F1, F21,
F22, F23, G
For de neste tre barn i 60 minutter, pr. pasient
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt D40, F1, F21,
F22, F23, G
Behandling i grupper på inntil 10 personer
For de første fem personer i 30 minutter, pr. pasient
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt C34g, C34h, D40,
F1, F21, F22, F23, G
For de neste fem (6–10) personer i 30 minutter, pr. pasient
F1, F21, F22, F23, G
F1, F21, F22, F23, G
F1, F21, F22, F23, G
F1, F21, F22, F23, G
F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for behandling i basseng, pr. pasient
Taksten krever samtidig bruk av enten C34a, C34b, C34c,
C34d, C34e eller C34f.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt C34a, C34b, C34c,
C34d, C34e, C34f, C34h, D40, F1, F21, F22, F23, G
Tillegg for behandling i grupper på 2–4 deltakere, pr.
pasient. Taksten krever samtidig bruk av takst C34a, C34c
eller C34e.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt C34a, C34c, C34e,
C34g, D40, F1, F21, F22, F23, G
0
Merknad C1
Utgifter til behandling i grupper dekkes på følgende vilkår:
1. Medlemmet må ha vært til individuell undersøkelse og/eller behandling.
2. Fysioterapeuten må være til stede i hele behandlingstiden og følge opp hver person i gruppen.
3. Lokaler og utstyr må være tilpasset antall personer i gruppen.
Ved gruppebehandling gjelder krav til dokumentasjon og epikrise, jf. § 5 i denne forskriften.
Merknad C2
Hver av takstene C33a, C33b, C34a, C34b, C34c, C34d, C34e og C34f teller som en behandling. Overlapping i tid
mellom gruppebehandlinger honoreres ikke.
Takst
D40
Tekst
D. Behandling av pasient over 80 år/rullestolbruker
Tillegg for undersøkelse og/eller behandling av pasient
over 80 år/rullestolbruker
Hon.
Ref.
Egen.
17,–
17,–
0,–
Merk.
Rep.
0
22. juni Nr. 770 2016
Takst
E50a
E50b
E51a
E51b
E51c
E52
1435
Tekst
Ugyldig takstkombinasjon: A10, E50a, E50b, E51a, E51b,
E51c, E52
E. Samhandling
Møtegodtgjørelse med reisetid når fysioterapeuten deltar i
planlagt samarbeidsmøte med annet fagpersonell som ledd
i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for
enkeltpasienter. Beregnes for arbeid i inntil en halv time.
Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per
pasient. Taksten kan også brukes ved planlagte
telefonmøter.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle, unntatt E50b
Senere per påbegynt halvtime
Ugyldig takstkombinasjon: Alle, unntatt E50a
Telefonsamtale/skriftlig kommunikasjon med annet
fagpersonell om enkeltpasient
Skriving av epikrise eller tilbakemelding til henvisende
behandler når dette gjøres uten samtidig undersøkelse eller
behandling.
Skriving av henvisninger og rekvisisjoner når dette gjøres
uten samtidig undersøkelse eller behandling. Taksten kan
ikke benyttes ved rekvirering av pasientreiser.
Nødvendig samtale med pårørende/foresatte som ledd i
pasientens behandlings- eller rehabiliteringsopplegg, per
påbegynt 15 min. Taksten kan repeteres en gang.
Grunnlaget for bruk av taksten skal framgå av journalnotat.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
257,–
257,–
0,–
E1
0
257,–
257,–
0,–
E1
rep.
75,–
75,–
0,–
E2
0
145,–
145,–
0,–
0
145,–
145,–
0,–
0
115,–
115,–
0,–
1
Merknad E1
Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid
om konkrete pasienter. Samarbeidet kan omfatte diagnostisering, kartlegging av rehabiliteringsbehov, utarbeiding og
oppfølging av rehabiliteringsplan, vurdering av funksjonsnivå, tilrettelegging av miljø mv. Skyssgodtgjørelse kan
kreves i tillegg etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å
foreta undersøkelse og behandling.
Merknad E2
Taksten kan også benyttes av manuellterapeut ved kommunikasjon med fysioterapeut i den kommunale helseog
omsorgstjenesten. Taksten kan ikke benyttes for kommunikasjon med henvisende behandler ved oppstart av
behandlingsserien.
Takst
F1
F21
F22
F23
Tekst
F. Behandling i pasientens hjem m.m.
Tillegg ved behandling i pasientens hjem
E51c, E52
Reise pr. kilometer med bil, motorsykkel, tog
E51c, E52, F22, F23
Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) for
hver påbegynte halvtime
E51c, E52, F21, F23
I byer og bymessig bebygde strøk hvor det er innført fast
skysstillegg, ytes det et fast reisetillegg i stedet for
reisetillegg som nevnt i F21, jf. § 5 i forskrift om dekning
av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i
forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller
behandling.
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
99,–
99,–
0,–
F1
0
7, –
7,–
0,–
F2
rep.
57,–
57,–
0,–
F2
rep.
56,–
56,–
0,–
0
22. juni Nr. 770 2016
Takst
1436
Norsk Lovtidend
Tekst
E51c, E52, F21, F22
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
Merknad F1
Tillegget gis også ved behandling av barn, eldre, funksjonshemmede og kronisk syke i barnehage, skole og
dagsenter. Det er et vilkår at pasienten ikke kan møte i fysioterapeutens institutt uten spesielt transportmiddel og/eller
ledsager. Dersom samme pasient mottar undersøkelse og behandling eller flere behandlinger fortløpende samme dag,
kan taksten bare utløses en gang.
Merknad F2
Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes
samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste hele antall kilometer.
Veglengden regnes fra fysioterapeutens kontor (bolig), men skjer utreisen fra et midlertidig oppholdssted, regnes
fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere.
Ved hjemmebehandling under fast kontordagsreise regnes reisetillegg bare for det antall kilometer som
fysioterapeuten reiser ekstra i anledning av hjemmebehandlingen.
Takst
G
Tekst
G. Tillegg for ubekvem arbeidstid
Ved behandling av cystisk fibrose, artogryfose, congenit,
myopati, mrb duchenne og spinal muskelatrofi ytes det et
tillegg til takstene når pasienten har behov for øyeblikkelig
hjelp på ubekvem arbeidstid. Tillegget kan også ytes når
det foreligger en varig lidelse eller følgetilstand som
anfallsmessig/periodevis kan medføre livstruende
åndedrettsbesvær der fysioterapi anses å være adekvat
behandlingstiltak. Tillegget settes til 75 prosent av
summen av honorartakst og eventuelt reisetillegg og
hjemmebehandlingstillegg.
Ugyldig takstkombinasjon: C34a, C34b, C34c, C34d,
C34e, C34f, C34g, E50a, E50b, E51a, E51b, E51c, E52
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
G1
0
Merknad G1
Med ubekvem arbeidstid menes tidsrommet mellom klokken 1800 og klokken 0800, eller mellom klokken 0000
lørdag og klokken 2400 søndag og mellom klokken 0000 og 2400 på helge- og høytidsdager, samt mellom klokken
1200 og 2400 på jul- og nyttårsaften.
Dersom fysioterapeuten har henlagt sin vanlige arbeidstid til disse tidspunktene, ytes ikke tillegget.
Takst
H1
Tekst
H. Elektronisk samhandling
Tillegg for Norsk helsenett/elektronisk
meldingsutveksling.
Taksten kan kreves i perioden 1. juli 2014 til og med
30. juni 2017 av fysioterapeuter med driftsavtale med
kommunen og direkte oppgjørsavtale med HELFO.
Taksten kan kreves to ganger per hjemmel, første gang
når fysioterapeuten kan dokumentere å ha gjort
bindende avtale om bestilling med Norsk helsenett,
neste gang når fysioterapeuten er koblet opp og sender
oppgjør til HELFO via Norsk helsenett. Det er en
forutsetning at det er aktiv virksomhet i hjemmelen for
å kunne kreve taksten. Vikar kan på vegne av
hjemmelsinnehaver kreve taksten dersom det er inngått
skriftlig avtale med hjemmelsinnehaver om dette.
Hon.
Ref.
Egen.
10000,–
10000,–
0,–
Merk.
Rep.
0
Kapittel IV. Pasientbetaling
Det framgår av takstene i kapittel III hva pasienten kan avkreves i egenandel. Regler om fritak for egenandel er gitt
i § 5, jf. kapittel II.
23. juni Nr. 771 2016
1437
Norsk Lovtidend
Pasienten kan avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad for forbruksmateriell og tilleggstjenester som er
nødvendig for å oppnå faglig forsvarlig fysioterapi og som ikke er dekket av takstene i kapittel III. Det skal være opp
til pasienten å velge om han/hun vil motta tilleggstjenester eller ikke. Fysioterapeuten plikter å ha oppslag som viser
gjeldende egenandeler, hvilke tilleggstjenester og forbruksmateriell som ytes ved instituttet og prisen på dette. Prisen
på forbruksmateriell og tilleggstjenester fastsettes av fysioterapeuten selv og skal være spesifisert på pasientens
kvittering. Det kan for eksempel være tape, innleggssåler, støttebandasjer/strømper, utstyr for hjemmetrening.
For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves inntil honorartakst for undersøkelse eller behandling.
Pasient kan også avkreves betaling for utskrift/kopiering av pasientjournal etter takst 5 i gjeldende forskrift om
stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, jf. forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om
pasientjournal § 12.
Dersom pasienten ber om at fysioterapeuten sender henvisning, rekvisisjon eller lignende i stedet for at pasienten
henter dette hos fysioterapeuten, kan pasienten avkreves et ekspedisjonsgebyr etter takst 8 i forskrift om stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.
Fysioterapeuten kan ikke kreve egenandeler og/eller pasientbetaling ut over det som fremgår av denne forskriften.
Betaling for forbruksmateriell, tilleggstjenester, uteblivelse fra time, utskrift av journal og ekspedisjonsgebyr
dekkes ikke av folketrygden og anses ikke som godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28.
februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3.
Kapittel V. Tilskott til fellesformål for fysioterapeuter
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2016–30. juni 2017 32,2 mill. kroner til Fond til etter- og videreutdanning av
fysioterapeuter.
Kapittel VI. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Fra samme dato oppheves forskrift 16. juni 2015 nr. 684 om stønad til dekning
av utgifter til fysioterapi m.m. fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 5–8 femte ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2
andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog
omsorgstjenesteloven) § 3–2 fjerde ledd.
23. juni Nr. 771 2016
Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 første ledd nr. 1 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–3 fjerde ledd. Kunngjort
24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige
helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende
endringer:
Kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2 – Egenandeler og pasientbetaling
Følgende egenandeler og bestemmelser om pasientbetaling er gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 61 om
spesialisthelsetjenesten m.m. § 5–5 nr. 1 og nr. 2 jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 53 nr. 12 og lov
2. juli 1999 nr. 63 om pasientog brukerrettigheter § 5–1 siste ledd.
2.1 Godkjente egenandeler
Følgende egenandeler er godkjente og inngår i egenandelstak 1, jf. forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak
1 gitt i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3:
Takstnummer
201b
Undersøkelse, behandling eller kontroll utført av relevant
legespesialist, psykologspesialist eller tannlegespesialist, eller som
utføres av leger, psykologer og tannleger uten eller under
spesialisering, spesialist i allmennmedisin, sykepleiere, jordmødre,
fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer og
audiografer, og personell i godkjent fagstilling i voksenpsykiatrisk
poliklinikk og ruspoliklinikk.
Egenandel
kr 345
23. juni Nr. 771 2016
Takstnummer
202
1438
Radiologisk undersøkelse og ultralydundersøkelse ved
billeddannende spesialavdeling, samt nukleærmedisinske
billedundersøkelser.
Norsk Lovtidend
Egenandel
kr 245
Merknad 2A Når godkjente egenandeler kan kreves
Godkjent fagstilling forstås som i merknad P11. Egenandelen kan avkreves også når undersøkelsen, behandlingen
eller kontrollen har vært ambulant kontakt når vilkårene for øvrig er oppfylt. Jf. likevel forskriftens § 4.
Merknad 2B Hjelpefunksjon fra annen poliklinikk
Dersom en pasient mottar helsehjelp knyttet til samme sykdom/skade fra ulike poliklinikker på samme dag, kan
pasienten ikke avkreves mer enn én egenandel. Egenandel for røntgen-, ultralyd- og nukleærmedisinsk
bildeundersøkelse ved respektive spesialavdelinger kan likevel kreves.
Merknad 2C Forsinket konsultasjon
Dersom behandling/undersøkelse eller kontroll ved offentlig poliklinikk er forsinket med mer enn én time etter
avtalt tid, og pasienten ikke har fått varsel om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for
tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelse
før oppmøte.
Merknad 2D Egenandel ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved
ungdomspsykiatriske team, jf. forskriftens § 4 nr. 5.
Merknad 2E Egenandeler for grupperettet pasientopplæring, poliklinisk rehabilitering og behandlingstiltak i gruppe
Det kan kun kreves én egenandel per pasient per program innenfor grupperettet pasientopplæring, for poliklinisk
rehabilitering, samt for behandlingstiltak i gruppe. Programmet er definert som én helsehjelpsepisode, selv om
programmet går over flere dager.
2.2 Pasientbetaling
Pasientbetaling kan, som hovedregel, kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt å betale egenandel.
Pasientbetaling er ikke godkjent egenandel og inngår ikke i egenandelstak 1, jf. merknad 2A. Slik betaling kan derfor
ikke føres på egenandelskortet og inngår ikke i beregningsgrunnlaget for frikort.
Merknad 2F
For bestilt time som ikke benyttes, det vil si at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves betaling som i beløp tilsvarer det dobbelte av egenandel 201b. Pasienten skal
informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er
fritatt fra betaling av egenandel.
Takstnummer
201c
Pasientgebyr for manglende oppmøte/avbestilling
Pasientbet.
kr 690
Merknad 2G Utskrift av journal
Takstnummer
203
Utskrift av pasientjournal/Kopi av røntgenbilder
Pasientbet.
kr 70
Poliklinikkene kan kreve betaling av pasienten for utskrift av journal eller for kopi av røntgenbilder. Kan kreves
av alle pasienter.
Merknad 2H Utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler
Takstnummer
204a
204b
Maks. pasientbetaling for utgifter til bandasjemateriell og
bedøvelsesmidler
Maks. pasientbetaling for utgifter til bandasjemateriell og
bedøvelsesmidler
Pasientbet.
kr 25
kr 75
I tillegg til egenandelen kan somatiske poliklinikker kreve betaling av pasienten for utgifter til bandasjer og
bedøvelsesmateriell, dersom dette benyttes ved undersøkelsen/behandlingen. Selv om det utføres flere prosedyrer som
hver for seg gir rett til å kreve betaling av pasienten, kan det kun kreves betaling av pasienten en gang per
undersøkelse/behandling. Takst 204a og 204b kan kun kreves når egenandel utløses jf. merknad 2A.
23. juni Nr. 771 2016
1439
Norsk Lovtidend
Betaling for bandasjemateriell og bedøvelsesmidler kan som hovedregel kreves av alle pasienter, også av pasienter
som er fritatt for egenandel. Disse utgiftene omfattes ikke av egenandelsordningen, og kan følgelig ikke føres på
kvitteringskortet. Folketrygden dekker slike utgifter ved godkjent yrkesskade, jf. folketrygdloven kap. 13 og ved
godkjent krigsskade, jf. lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember
1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner med tilleggslov 22. desember 1968 nr.
2.
Merknad 2I Pasientbetaling ved særskilte behandlingstilbud
Sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon, jf. takstkode B23d, kapittel 4
Ved sterilisering av kvinner kan det kreves en pasientbetaling på kr 6 079. Denne omfattes ikke av
egenandelsordningen og kan ikke føres på kvitteringskortet. Dersom sterilisering foretas etter medisinsk indikasjon
(takstkode B23i) kan slik pasientbetaling ikke kreves. Ved sterilisering etter medisinsk indikasjon kan vanlig egenandel
avkreves, jf. merknad 2A. Takstkode B23d skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer.
Sterilisering av menn, jf. takstkode B10b, kapittel 4
Ved sterilisering av menn kan det kreves en pasientbetaling på kr 1 268. Denne omfattes ikke av
egenandelsordningen og kan ikke føres på kvitteringskortet. Det kan ikke kreves vanlig egenandel i tillegg. Takstkode
B10b skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Assistert befruktning, jf. takstkode B50, B51 og B52, kapittel 4
Staten yter refusjon for inntil tre forsøk med assistert befruktning. Poliklinikkene kan kreve kr 1 500 i
pasientbetaling per forsøk. Beløpet kan ikke føres på egenandelskortet. Takstkodene skal rapporteres til
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Rehabilitering av tannsett ved behandling av marginal periodonitt, jf. takstkode E07 og E08, kapittel 4
Ved rehabilitering av tannsett med protetisk behandling som følge av tap av tenner etter systematisk behandling av
marginal periodontitt kan det kreves en maksimal pasientbetaling på kr 6 500 ved innsetting av første implantat, og kr
2 500 pr. implantat i tillegg. Beløpet kan ikke føres på egenandelskortet. Takstkodene skal rapporteres til
– Maksimal pasientbetaling ved sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon
Kr 6 079
Maksimal pasientbetaling for sterilisering av menn
kr 1 268
– Pasientbetaling per forsøk med assistert befruktning
kr 1 500
– Pasientbetaling ved kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal periodontitt er
kr 6 500
hovedårsak til tanntap – første innsetting av implantat
– Pasientbetaling ved kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal periodontitt er
kr 2 550
hovedårsak til tanntap – pr. implantat i tillegg
Kapittel fire skal lyde:
Kapittel 4 – Refusjonssatser
(F.o.m. 1. juli 2016.)
Takstkoder knyttet til særskilte behandlingstilbud med pasientbetaling
Urologi
B10b
B23d
B23i
B50
B51
B52
E07
E08
Sterilisering av menn
Gynekologi/obstetrikk
Sterilisering ved laparotomi/-skopi uten medisinsk indikasjon
Sterilisering ved laporotomo/-skopi etter medisinsk indikasjon
AIH/AID
IVF
IVF med eset og nedfrysing av embryo
Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er
hovedårsak til tanntap – første innsetting av implantat
Kirurgisk innsetting av implantat hvor marginal peridontitt er
hovedårsak til tanntap – pr. implantat i tillegg
Refusjo
n
0
Pas.
bet.
1 268
Merkna
d
B10
0
0
0
0
0
0
6 079
75
1 500
1 500
1 500
6 500
B23d
B23i
B50
B50
B50
E7
0
2 550
E7
Merknad B10:
Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av menn, se merknad 2I, kapittel 2. Det kan ikke kreves egenandel
i tillegg. Takst B10b skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
23. juni Nr. 771 2016
1440
Norsk Lovtidend
Merknad B23d:
Det kan kreves pasientbetaling ved sterilisering av kvinner uten medisinsk indikasjon, jf. merknad 2I, kapittel 2.
Det kan ikke kreves vanlig egenandel i tillegg. Takst B23d skal rapporteres til Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer.
Merknad B23i:
Dersom sterilisering foretas etter medisinsk indikasjon kan det ikke kreves forhøyet egenandel, se merknad 2I
kapittel 2. Det kan derimot kreves egenandel (jf. takstene 201a, 201b og 202). Det kan også kreves pasientbetaling for
utgifter til bandasjemateriell og bedøvelsesmidler, jf. takst 204b.
Merknad B50:
Staten yter refusjon for inntil tre forsøk med assistert befruktning per pasient. Ved hvert forsøk kan det avkreves
en pasientbetaling på kroner 1 500. Dette beløpet kan ikke føres på kvitteringskortet. Maksimal pasientbetaling
uavhengig av metode blir med tre forsøk 4 500 kroner per par.
Merknad E7:
Rehabilitering av tannsett med implantatforankret protetisk behandling som følge av tap av tenner av marginal
periodontitt.
Takst E07 kan kreves ved innsetting av første implantat. Takst E08 kan kreves pr. innsatte implantat utover det
første.
Det kan kreves en pasientbetaling på maksimalt 6 500 kroner ved innsetting av første implantat. Ved innsetting av
flere implantat enn ett, kan det kreves en pasientbetaling på maksimalt 2 550 kroner per implantat. Disse
pasientbetalingene kan ikke føres på kvitteringskortet, jf. kapittel 2, merknad 2G. Det kan ikke avkreves andre former
for betaling av pasienten i forbindelse med behandlingsopplegget. Takst E07 og E08 skal rapporteres til
P Voksenpsykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk
Takst
Tekst
nr.
Hovedtakster
P10
Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte
til stede)
P11
Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid
P12
Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende til stede)
P12a
Utredning eller behandling (kun pasient til stede)
P12b
Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede)
P13
Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon
med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter)
P14a
Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt
pasient.
P14b
Telefonkonsultasjon med pasient
P30
Behandling og oppfølging gjennom ACT-team eller lignende ambulante
oppsøkende behandlingsteam
P31
Nettbasert behandlingsprogram
Tilleggstakster
P15
Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester)
P16
Gruppe-/familiebehandling
P17
Ambulant konsultasjon
Ref.
P.bet.
Merkn.
384
P9, P10
49,5
102
102
102
104
P9, P11
P9, P12
P9, P12
P9, P12
P9, P13
43
P9, P14
43
500
P9, P14
P30
400
P31
352
425
100
P9, P15
P9, P16
P17
Merknad P9:
Psykisk helsevern og ruspoliklinikker
For å kreve inn ovenfornevnte takster skal psykiatrisk poliklinikk være faglig godkjent av fylkesmannen, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for
helsetjenesten. For å bli faglig godkjent må den psykiatriske poliklinikken ha egnede lokaler og tilfredsstillende
bemanning. Grunnbemanningen i den psykiatriske poliklinikken må minst utgjøre 4 fagstillinger med bl.a. lege som
er spesialist i psykiatri, psykolog og sykepleier. Ovenfornevnte takster kan også utløses av ruspoliklinikker. Slike
ruspoliklinikker kan enten inngå organisatorisk i helseforetaksstrukturen eller være drevet etter avtale med regionalt
helseforetak. Poliklinikker som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere kan utløse takster på
lik linje med voksenpsykiatriske poliklinikker og voksenpsykiatriske poliklinikker som også tilbyr tverrfaglig
spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Poliklinisk virksomhet som utføres i avdelinger på sykehus eller
klinikk uten at dette er formelt og fast organisert i godkjent poliklinikk, gir ikke rett til refusjon for åpningstid, takst
23. juni Nr. 771 2016
1441
Norsk Lovtidend
P11, og for utredning og behandling etter 1. gangs konsultasjon, takst P12. Refusjon per henvist pasient, takst P10,
utbetales likevel til psykiatrisk poliklinisk virksomhet i avdeling i sykehus eller klinikk.
Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert i takstene.
Merknad P10:
Takst P10 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette gjelder
også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i
primærhelsetjenesten eller lege i somatisk sykehusavdeling eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, ev.
øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler.
Merknad P11:
Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført psykiatrisk poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes
som 1 725 timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med
eller uten lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell rådgiving
og veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, mens
merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel.
Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen
relevant høyskole- og universitetsutdanning.
Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente voksenpsykiatriske poliklinikker. I den grad ansatte
ved andre avdelinger utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet
til poliklinikken.
Merknad P12:
Takst P12 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten
eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også kreves dersom
utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder takst P10.
Merknad P13:
Takst P13 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med
førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten
defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor eller kommunen. Taksten kan også
kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler.
Merknad P14:
Takst P14 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P11) har hatt oppfølgingssamtale per telefon
med førstelinjetjenesten (jf. merknad P13) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med
pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P14 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P14 kan ikke
kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.
Merknad P15:
Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, spesielle
funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser.
Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk
av takst P12.
Merknad P16:
Ved gruppe-/familiebehandling kan takst P16 kreves i tillegg til takst P12. Det benyttes kun en hovedtakst og en
tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen påvirker ikke antall takster. Det kan
kreves inn en egenandel per pasient.
Merknad P17
Taksten kan kreves i tillegg til P10, P12, P12a og P12b når behandler(e) oppsøker pasienten ambulant og dette er
begrunnet i pasientens behov.
Med ambulant virksomhet menes polikliniske kontakter som gjennomføres av spesialisthelsetjenesten, utenfor
rammen av ordinære fysiske lokaler i spesialisthelsetjenesten, og med bruk av virksomhetens eget personell.
Den ambulante tjenesteformen må være begrunnet i minst ett av følgende hensyn:
– Tilgang til nødvendige helsetjenester.
– Forsvarlig og omsorgsfull behandling.
– Tilstrekkelig utredning og kartlegging av behandlingsmessige muligheter.
– Samarbeid med kommunens helseog omsorgstjeneste.
Merknad P30
Taksten kan kreves når pasienten følges opp og behandles av et etablert ACT-team eller ACT-funksjonen i et
FACT-team.
23. juni Nr. 771 2016
1442
Norsk Lovtidend
Taksten kan også kreves i tilfeller der pasienten følges opp og behandles gjennom andre ambulante og oppsøkende
team som har likhetstrekk med ACT-team med hensyn til pasientmålgruppe og metode.
Taksten kan kreves en gang per kalendermåned.
Pasienten må ha fått ACT- eller ACT-lignende oppfølging minimum halvparten av kalendermåneden for at taksten
skal kunne kreves. For FACT-team innebærer dette at pasienten må ha blitt fulgt opp gjennom teamets ACT-funksjon
i minst halvparten av kalendermåneden.
Krav til teamorganiseringen for at takstrefusjon skal kunne kreves:
– Teamet skal tilby utredning og integrert behandling av samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser.
– Teamene skal være opprettet gjennom gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og
helseforetak.
– Behandlings- og oppfølgingsansvar skal ligge hos teamet.
– Psykolog og lege/psykiater må inngå i teamet. Tverrfaglig sammensetting av sosial- og helsefaglig personell
samt andre med relevant kompetanse. Teamet bør ha minst 5 behandlere for å oppnå reell tverrfaglighet.
– Få pasienter per behandler. (ca. 10 pasienter per behandler er gjeldende anbefalinger i ACT-modellen).
– Hovedarbeidsformen skal være ambulant, vanligvis slik at minst 80 prosent av pasientkontakten bør foregå
utenfor kontoret.
– Teamet skal ivareta pasientens behov for kontinuitet i behandlingen. Dette innebærer å tilby ikke- tidsbegrenset
behandling/rehabilitering.
– Teamet skal kunne være tilgjengelig når pasienten trenger det (også hver dag i perioder) eller sikre annen
tilgjengelighet.
Det legges til grunn at ACT-team og ACT-funksjonen av FACT-team følger faglige standarder, jf. ACT-håndbok
2. utgave. Håndboken skal ligge til grunn for etablering av ACT- og FACT-team.
I tilfeller der taksten kreves relatert til team som ikke er ACT- eller FACT-team, skal ansvarlig helseforetak sende
følgende informasjon til Helsedirektoratet første gang taksten kreves:
– Kopi av samarbeidsavtale med kommunen som danner grunnlag for teamet.
– Annen dokumentasjon som beskriver hvordan de ovenstående kravene til teamorganiseringen er ivaretatt,
herunder om personellsammensetning og pasientmålgruppe.
Merknad P31
Taksten kan kreves når en pasient har gjennomført et helhetlig nettbasert behandlingsprogram. Det kan kreves én
takst for hvert gjennomførte behandlingsprogram.
Det legges til grunn at behandling for samme sykdom eller problemstilling er del av samme behandlingsprogram,
selv om dette strekker seg over lengre tid.
Forutsetninger knyttet til det nettbaserte behandlingsprogrammet for at takstrefusjon skal kunne kreves:
– Det nettbaserte behandlingsprogrammet er en integrert del av et poliklinisk utrednings- og behandlingsforløp.
– Det nettbaserte behandlingsprogrammet kommer til erstatning for noen av de polikliniske konsultasjonene som
ellers ville funnet sted i behandlingen av pasienten.
– Det er minst én utredningssamtale på poliklinikken før pasienten skal i gang med den nettbaserte behandlingen
og det er avslutningssamtale etter gjennomføring av programmet.
– Behandlingen finner sted gjennom et sikkert system som tilfredsstiller krav til informasjonssikkerhet.
Det kan ikke kreves egenandel for nettbaserte behandlingsprogram.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
Psykiatrisk ungdomsteam
Takst
nr.
Tekst
Ref.
P20
Hovedtakster
Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte
til stede)
1 165
P21
Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid
79,5
P22
Utredning eller behandling (pasient og pårørende/foresatte til stede)
293
P22a
Utredning eller behandling (kun pasient til stede)
293
P.bet.
Merkn.
P18,
P19,
P20
P18,
P19,
P21
P18,
P19,
P22
P18,
P19,
P22
23. juni Nr. 771 2016
1443
Norsk Lovtidend
Takst
nr.
P22b
Tekst
Ref.
Utredning eller behandling (kun pårørende/foresatte til stede)
293
P23
Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten.
(møte/veiledning/konsultasjon med førstelinjetjenesten om en eller flere
navngitte pasienter)
Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt
pasient.
192
P24b
Telefonkonsultasjon med pasient
64
P25
Tilleggstakster
Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester)
482
P26
Gruppe-/familiebehandling
482
P27
Ambulant konsultasjon
100
P24a
64
P.bet.
Merkn.
P18,
P19,
P22
P18,
P19,
P23
P18,
P19,
P24
P18,
P19,
P24
P18,
P19,
P25
P18,
P19,
P26
P27
Merknad P18:
Pedagogisk-psykologisk tjeneste kan henvise pasient til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker dersom
begge parter er med i prøveprosjekt for henvisningsrett for PPT til BUP og HABU. Prøveprosjektet omfatter Bodø
BUP, Meløy PPT, PPT for Indre Salten, BUP Levanger, Stjørdal PPT, Indre Namdal PPT, Steinkjer PPT, BUP
Haugesund, Karmøy PPT, Haugesund PPT, Sauda PPT, BUP Nedre Romerike, Skedsmo PPT, Sørum PPT, AurskogHøland PPT, BUP Porsgrunn og BUP Skien, Skien PPT, Porsgrunn PPT og Nome PPT.
Merknad P19:
For å kreve inn takster skal barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker være faglig godkjent av fylkesmannen,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4–1 annet ledd. For å bli faglig godkjent må poliklinikken ha egnede lokaler og
tilfredsstillende bemanning. Grunnbemanningen i poliklinikk må minst utgjøre 4 fagstillinger med lege som er
spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde klinisk barne- og
ungdomspsykologi, sosionom med klinisk videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og klinisk pedagog med
videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri.
Godkjenning av poliklinikken forutsetter at en vesentlig del av disse fagstillingene er besatt. Andre
refusjonsutløsende stillinger kan være stillinger for høyskoleutdannet personell med videreutdanning i miljøterapi eller
annen klinisk videreutdanning rettet mot poliklinisk arbeid med barn, ungdom og deres familier, samt
utdanningsstillinger for lege, psykolog, sosionom, pedagog og miljøterapeut.
Også psykiatriske ungdomsteam må være godkjent av fylkesmannen for å kreve inn takster. For å bli faglig
godkjent må ungdomsteamet ha egnede lokaler. Det kreves en minimumsbemanning på 4 fagpersoner for at et
ungdomsteam skal kunne godkjennes som selvstendig team, deriblant lege som er spesialist i psykiatri eller barne- og
ungdomspsykiatri, psykolog og sosionom.
Stillinger ved team som ikke har tilstrekkelig bemanning til å godkjennes som selvstendig team kan legges under
voksenpsykiatrisk eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og regnes med i dennes refusjonsgrunnlag. I slike
tilfeller nyttes takstene under «Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og psykiatrisk ungdomsteam» for de
ungdomspsykiatriske stillingene selv om de er knyttet til voksenpsykiatrisk poliklinikk. Ved henvisning til psykiatriske
ungdomsteam til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk utløses takst bare dersom regionalt
helseforetak har utpekt disse til å ta imot slike henvisninger.
Fylkesmannens vedtak etter første og tredje avsnitt kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved
psykiatriske ungdomsteam, jf. forskriftenes § 4. pkt. 5. Egenandelen er inkludert i refusjonstaksten.
Nødvendige laboratorie- og røntgenundersøkelser er inkludert de respektive takstene.
Merknad P20:
Takst P20 omfatter 1. gangs konsultasjon. Taksten kan kun benyttes én gang per år for samme pasient. Dette gjelder
også for øyeblikkelig hjelp. Taksten kan benyttes igjen etter ett år, men krever ny henvisning fra lege i
primærhelsetjenesten eller somatisk sykehusavdeling eller barnevernet eller kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, ev. øyeblikkelig hjelp. Taksten kan også benyttes dersom konsultasjonen har foregått utenfor
poliklinikkens lokaler.
23. juni Nr. 771 2016
1444
Norsk Lovtidend
Merknad P21:
Taksten kan kreves per timeverk ansatt i godkjent stilling har utført poliklinisk arbeid. Et årsverk regnes som 1 725
timer. Sykefravær utover den periode hvor arbeidsgiver er ansvarlig for lønnsutbetaling og permisjoner med eller uten
lønn, trekkes fra. Med poliklinisk arbeid menes derfor alle former for pasientrettet arbeid, generell rådgiving og
veiledning, kompetanseutvikling og internt samarbeid. Faglige lederstillinger gir grunnlag for refusjon, mens
merkantile stillinger ikke gir refusjon. Antall timer per ansatt beregnes i forhold til stillingsandel.
Aktuelle fagstillinger omfatter leger, psykologer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger og vernepleiere samt annen
relevant høyskole og universitetsutdanning.
Stillinger det kreves refusjon for må være knyttet til godkjente poliklinikker. I den grad ansatte ved andre avdelinger
utfører poliklinisk arbeid som skal gi grunnlag for refusjon, må en del av stillingen være knyttet til poliklinikken.
Merknad P22:
Takst P22 omfatter undersøkelse, utredning og behandling inntil pasienten kan tilbakeføres primærhelsetjenesten,
barnevern eller kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen dersom den er henvisende instans. Taksten kan også
kreves dersom utredningen/behandlingen har foregått utenfor poliklinikkens lokaler. For 1. gangs konsultasjon gjelder
takst P20.
Merknad P23:
Takst P23 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har deltatt aktivt i oppfølgingsmøte med
førstelinjetjenesten om navngitt pasient, eller drevet veiledning opp mot førstelinjetjenesten. Førstelinjetjenesten
defineres i denne sammenheng som primær-/kommunelege, skole, NAV-kontor, kommunen, barnehage, barnevern
eller PPT.
Taksten kan også kreves dersom møtet/veiledningen er avholdt utenfor poliklinikkens lokaler.
Merknad P24:
Takst P24 kan kreves når ansatt i godkjent fagstilling (jf. merknad P21) har hatt oppfølgingssamtale per telefon
med førstelinjetjenesten (jf. merknad P23) om navngitt person. Taksten kan også kreves ved telefonkonsultasjon med
pasient. Det er et vilkår for å kreve takst P24 at telefonsamtalen skal ha karakter av konsultasjon. Takst P24 kan ikke
kreves ved kortere samtaler der saksopplysninger innhentes, møteavtaler fastsettes etc.
Merknad P27
Taksten kan kreves i tillegg til P20, P22, P22a og P22b når behandler(e) oppsøker pasienten ambulant og dette er
begrunnet i pasientens behov.
Med ambulant virksomhet menes polikliniske kontakter som gjennomføres av spesialisthelsetjenesten, utenfor
rammen av ordinære fysiske lokaler i spesialisthelsetjenesten, og med bruk av virksomhetens eget personell.
Den ambulante tjenesteformen må være begrunnet i minst ett av følgende hensyn:
– Tilgang til nødvendige helsetjenester.
– Forsvarlig og omsorgsfull behandling.
– Tilstrekkelig utredning og kartlegging av behandlingsmessige muligheter.
– Samarbeid med kommunens helseog omsorgstjeneste.
Merknad P25:
Det kan kreves tilleggstakst for omfattende personlighetstesting, som intelligensvurdering/evnevurdering, spesielle
funksjonsundersøkelser, miljøvurderinger, personlighetsvurderinger og nevropsykologiske undersøkelser.
Tilleggstakst for tester omfatter ikke generelle diagnostiske verktøy. Taksten kan kun kreves i forbindelse med bruk
av takst P22.
Merknad P26:
Ved gruppebehandling kan takst P26 kreves i tillegg til takst P22. Det samme gjelder familiebehandling. Det
benyttes kun en hovedtakst og en tilleggstakst per gruppe-/familiesesjon, slik at antall personer til stede i gruppen
påvirker ikke antall takster.
R Laboratorieundersøkelser og prøver
For at medisinske laboratorier skal kunne kreve inn takstene, må virksomheten være godkjent i henhold til forskrift
1. desember 2000 nr. 1276 om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet gitt i medhold av
spesialisthelsetjenesteloven § 2–1 fjerde ledd, § 4–1 og § 5–2 fjerde ledd. For at sykehus skal kunne kreve inn takstene,
må laboratorievirksomheten være en del av den godkjente virksomheten ved sykehuset i henhold til bestemmelser gitt
i medhold av spesialisthelsetjenesteloven § 4–1.
1 Generelle takster
701a
701b
Molekylærbiologiske teknikker
Enkel DNA/RNA-isolering eller felling
Organisk ekstrasjon av DNA/RNA
Ref.
Merkn.
27
51
R2
R2
23. juni Nr. 771 2016
701c
701d
701e
701f
701g
701h
701j
701k
1445
PCR (polymerasekjedereaksjon) 1–2 primerpar
Tillegg per ekstra primerpar
Revers transkripsjon
Sekvensering per DNA-tråd
In situ-hybridisering (1–3 prober)
Tillegg per probe utover 3
Andre
Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA
Testing for human papiloma virus (HPV)
Norsk Lovtidend
Ref.
84
22
27
239
221
27
Merkn.
R2
R2
R2
R2
R2
R2
50
304
R3b
R3bb
Merknad R1:
Takstene i indremedisin, immunhematologi, mikrobiologi, serologi, virologi, patologi og klinisk kjemi er beregnet
på spesialister innenfor disse fag, men kan benyttes av andre leger når særlige forhold tilsier det. Takstene innen
patologi kan også benyttes av odontologer som har spesialkompetanse innen oral patologi. Det beregnes ikke tillegg
for taking av prøven samtidig med honorar for undersøkelsen.
Merknad R2:
Takstene kan kun benyttes av spesialister innen immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk kjemi, medisinsk
genetikk, medisinsk mikrobiologi og patologi ved regionsykehus, sentralsykehus, Det norske radiumhospital og
Statens institutt for folkehelse. Takstene kan kun benyttes til pasientrettede og medisinsk faglige begrunnede analyser.
Takstene gjelder ikke klamydia eller kommersielle kits til påvisning av infektiøse agens, med unntak av mykobakterier.
Molekylærbiologiske takster som ikke er generelle, er nevnt under den enkelte spesialitet. Takstene under merknad R2
kan ikke kreves for HPV-testing, jf. takst 701k.
Merknad R3:
Taking av EKG utløser ikke refusjon.
Merknad R3b:
Takst 701j kan ikke benyttes ved screening-undersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister innen
endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre med dokumentert spesialkunnskap innen
fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan kun kreves én gang per år per pasient. Pasienten kan i tillegg
avkreves egenandel, takst 202.
Merknad R3bb:
Takst 701k kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Taksten
kan også kreves når HPV-test anvendes i samsvar med veiledere eller retningslinjer for oppfølging av pasienter med
screeningfunn eller etter behandling for livmorhalskreft eller forstadier til slik kreft.
2 Klinisk nevrofysiologi
702a
702b
702c
702d
702e
702f
702g
Polygrafisk søvnregistrering
Stasjonær polygrafisk langtidsregistrering og videometri
Ambulatorisk polygrafisk søvnregistrering, ambulatorisk langtids-EEG med
båndspiller
EEG
Taking av standard EEG
Tolking av standard EEG
Taking og tyding av spesielt arbeidseller tidkrevende EEG
Nevrografi, elektromyografi, o.l.
Fremkalte responser
Ref.
Merkn.
1 355
814
R4
R5
109
82
298
191
114
R6
R6
R7
R8
R9
Merknad R4:
Omfatter undersøkelse av minst 8 fysiologiske parametre under søvn. Taksten omfatter også langtids stasjonær
EEG-registrering med varighet over 4 timer og langtids EEG med synkronisert videoopptak (videometri).
Merknad R5:
Polygrafisk søvnregistrering må minst omfatte registrering og tolking av søvnstadier for at taksten skal kunne
anvendes.
23. juni Nr. 771 2016
1446
Norsk Lovtidend
Merknad R6:
I tillegg til spesialister innen klinisk nevrofysiologi, kan også nevrologer med særlig godkjenning fra Den norske
lægeforening benytte takstene 702c og 702d.
Merknad R7:
Takst 702e omfatter prematur, neonatal og perinatal registrering, samt langtidsreg. med varighet opptil 4 timer.
Merknad R8:
Takstnummer 702f omfatter spesial-EMG, senresponser, dekrementreaksjoner, nevrofysiologiske
sensibilitetsundersøkelser, dynamometri o.l. Taksten multipliseres i forhold til hvor mange av de aktuelle
undersøkelsene som utføres, i henhold til de utarbeidede retningslinjer: «Bruk av spesialisttakster i klinisk
nevrofysiologi ved offentlig godkjente sykehuslaboratorier», Norsk forening for klinisk nevrofysiologi 1998.
Merknad R9:
Takst 702g omfatter SEP, VEP, AER, ERG og motorisk kortikal stimulering.
3 Immunologi og transfusjonsmedisin
Ref.
703a
703b
703c
703d
703e
703f
703g
703h
703i
703j
703k
703l
703ll
703m
703n
703o
703p
703q
703r
703s
703t
703u
703v
703w
703x
703y
703z
703æ
703ø
703å
Blodtyping
ABO-typing, Rh(D)-typing
Andre spesielle typinger
Undersøkelser av blodtypeantistoffer
Enkelt forlik
Full antistoffscreening. Utvidet forlik
Omfattende immunhematologisk undersøkelse (titrering og immunologisk
utredning)
Antistoffidentifisering
Direkte antiglobulinreaksjon
Terapeutisk tapping og tapping av autologt blod
Påvisning av antistoff/antigen
Immunologisk kvantitering av enkeltprotein. Kvantitering av hemolytisk
komplementaktivitet. Nefelometrisk kvantitering av revmatoid faktor
Identifikasjon og titrering av revmatoid faktor med indirekte
hemagglutinasjonsteknikk
Andre antistoff med indirekte hemagglutinasjonsteknikk
Immunelektroforese. Immunfiksasjon, ett antiserum
Immunelektroforese. Immunfiksasjon, per antiserum ut over ett
Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk, ELISA- eller
RIA-teknikk. Kvalitativ latex agglutinasjon for antigen eller antistoffpåvisning
Tillegg for titrering/kvantitering av autoantistoffer med indirekte
immunfluorescensteknikk, ELISA- eller RIA-teknikk
Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon
Identifisering av platespesifikke antistoffer (MAIPA)
Påvisning av spermieagglutinier
Immunologiske undersøkelser av celler
Med 1–10 antisera
Med 11 eller flere antisera
Omfattende undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod
Stimulering av lymfocytter i kultur
Lymfocyttransformasjonstest med ett antigen eller mitogen
Tillegg for stimulering for hvert ytterligere antigen eller mitogen
Kvantitering av subpopulasjoner av lymfocytter ved hjelp av membranmarkører og
væskestrømscytometri per antigen
Serologiske allergiundersøkelser
Kvantitering av immunglobulin E med RIA eller EIA
Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA
In vitro-allergitest for påvisning av spesielle IgE-antistoffer
Testing av minimum 5 allergenspesifikke antistoff
Prøver på fagocytose og kjemotakse
Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) uten stimulering
Nitroblue-tetrazoliumprøve (NTB) med endotoxinstimulering
Kvantitativ fagocytoseprøve
Kvantitativ kjemotakseprøve
R1
Merkn.
20
86
22
38
71
117
37
150
21
22
44
26
22
22
22
27
296
22
253
387
222
32
38
22
33
52
32
37
99
101
R10
R10
23. juni Nr. 771 2016
1447
Norsk Lovtidend
3 Immunologi og transfusjonsmedisin
Ref.
703aa
703bb
703cc
703dd
703ee
703ff
703gg
703hh
Serologisk HLA-typing
Serologisk HLA klasse I-typing
Serologisk HLA klasse II-typing
Serologisk HLA-typing, ett antigen
Crossmatch eller screening av HLA-antistoffer
Andre analyser
Enkle undersøkelser, kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering
Blandet lymfocytt kultur (MLC)
Plasmautskifting
Substitusjonsveske v/plasmautskifting (etter regning)
R1
Merkn.
172
247
118
80
18
241
563
R11
R11
Merknad R10:
For immunelektroforese og immunfiksasjon, takst 703l, gjelder taksten for oppsett med ett antiserum, for hvert
ytterligere antiserum, takst 703ll.
Merknad R11:
Refusjon for plasmautskifting ytes kun etter godkjenning av Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til selve
undersøkelsen medgår det varierende og kostbar substitusjonsvæske som finansieres etter regning.
4 Medisinsk mikrobiologi
Ref.
704a
704b
704c
704d
Bakteriologi (inkl. mykologi og parasittologi)
Enkel undersøkelse
Gram- eller KOH-preparat som egen undersøkelse
Serotyping av S.pneumoniae, S.pyogenes, N.meningitidis
Dyrking av bakterier (inkl. enkel identifikasjon)
Dyrking av Trichomonas
Dyrking av gjærsopper (inkl. enkel identifikasjon)
Spirocheter, mørkefelt
Sterilitetskontroll av dialyse- eller infusjonsvæske
Komplisert undersøkelse
Ziehl-Nielsen-preparat som egen undersøkelse
Malariaplasmodiser (mikroskopi)
ELISA/RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff
Sterilitetskontroll av transfusjonsblod
Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (enkel undersøkelse, 5 eller færre
midler – tillegg til dyrking)
Artsidentifikasjon ved utvidet biokjemisk testing (utenom enkel identifikasjon) av
bakterier fra blod, spinalvæske o.l. (inkl. enkel identifikasjon)
Drikkevannsundersøkelser (filtermetoden)
Dyrking av borrelia
Dyrking av tarmpatogene bakterier (per agens)
Klamydia antigentest ELISA/IF
Spesialundersøkelser I
Dyrking av blodkulturer, anaerobe bakterier, mykobakterier, muggsopper,
dermatofyter
Resistensundersøkelser av mykobakterier (per middel)
Resistensundersøkelser lapp-/tablettmetoden (utvidet undersøkelse – > 5 midler –
tillegg til dyrking)
Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelser (mikrobiologisk metode)
Antikonsentrasjonsbestemmelser, EMIT/TDx o.l.
C. difficile toxin undersøkelser
Fagtyping
Drikkevannsundersøkelser (rør)
Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering
Spesialundersøkelser II
Arts-/typeidentifikasjon av mykobakterier
Merkn.
R1
21
22
R12
28
R12
66
23. juni Nr. 771 2016
1448
Norsk Lovtidend
Ref.
704e
704f
704g
704h
704i
704j
704k
704l
704m
704n
704o
704p
704q
704r
Resistensbestemmelser av bakterier ved E-test (per 4 midler) eller ved automatisk
MIC-avlesning (per 4 midler) eller med agar/buljongfortynningsmetoden per
middel
Mykoplasma/ureaplasma (med identifikasjon)
Undersøkelser på protozoer og helminter med konsentrering og 2 farging
Virologi
Enkel undersøkelse
Latex agglutinasjon for antigenpåvisning, hurtigprøve
ELISA/RIA/IF for påvising av antigen/antistoff
Klamydia antigentest ELISA/IF
Klamydiadyrking
Dyrking av virus i cellekultur
Identifikasjon/typing av virus i cellekultur med nøytraliserende typesera
Poding av egg eller på dyr per agens
PCR/LCR klamydia
Spesialundersøkelser II
Enkel elektronmikroskopi
Infeksjonsserologi
Undersøkelser I
VDRL/RPR
Undersøkelser II
Kuldeagglutinasjon, hurtigprøve eller titrering
Indirekte hemagglutinasjon (IHA), masseundersøkelser
Revers hemagglutinasjon (HA), masseundersøkelser
Enkel undersøkelse
Agglutinasjon med bakterieantigen per antigen
Antistreptolysintitrering
Antistafylolysintitrering
KBR med bakterieantigen og kardiolipin
ELISA/RIA, HBsAG masseundersøkelser
IHA, enkeltundersøkelser
Revers HA, enkeltundersøkelser
Paul-Bunnells reaksjon med absorpsjoner
Hemolyse i gel, kvantitering
IHA kvantitering av antistoff
KBR og HI med virusantigen per antigen
ELISA RIA/IF for påvisning av antigen/antistoff, enkeltundersøkelse
Meget komplisert undersøkelse
FTA-ABS
Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff per antigen
ELISA/RIA spesifikt IgM/IgA
HIV-test
Spesialundersøkelse II
TPI
Påvisning av spesifikt IgM ved sakkarosegradient
Toxoplasmose Dye Test
Referanseundersøkelser I
HIV-konfirmasjonstest. Referanseprøve
Referanseundersøkelser II
HCV-konfirmasjonstest. Referanseprøve
HIV-RNA kvantitering (teknisk utførelse og tolking)
Merknad R12:
Bruk av takst 704c utelukker bruk av takst 704b på samme isolat.
Merkn.
R1
23
28
53
120
R1
12
13
20
22
26
27
R13
43
R14
297
R15
120
767
R16
23. juni Nr. 771 2016
1449
Norsk Lovtidend
Merknad R13:
Takst 704n kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller
mistanke om sykdom. Taksten betales i sin helhet av folketrygden.
Merknad R14:
Folketrygden yter ikke godtgjørelse for prøver som utføres gratis for helseråd ved offentlig laboratorium etter
smittevernloven.
Merknad R15:
Takst 704p kan ikke benyttes ved screeningundersøkelser, herunder blodgiving, men kun ved sykdom eller
mistanke om HIV-infeksjon. Taksten betales i sin helhet av folketrygden.
Merknad R16:
Takst 704r kan kun benyttes av regionssykehus og Statens institutt for folkehelse. Taksten betales i sin helhet av
folketrygden.
704s
HIV-resistens analyse
1 036
5 Patologi
R1
Ref.
Merkn.
Fremstilling og granskning av histologiske prøver
705a
1–2 blokker
62
R17,
R19
705b
3–7 blokker
122
R17,
R19
705c
8–19 blokker
236
R17,
R19
705d
20 blokker eller mer
362
R17,
R19
Fremstilling og granskning av cytologiske prøver
705e
Cervico-vaginalutstryk
26
705f
Andre utstrykspreparater, inkl. væskebasert cytologi og punksjonscytologi
77
705g
Punksjonscytologi, prøvetaking og hurtigfarging
170
Obduksjoner
705h
Rutineobduksjon
1 203
R18
705i
Separat nevropatologisk undersøkelse
543
R18
Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på fiksert materiale
705j
1–3 undersøkelser
156
R19
705k
4 eller flere undersøkelser
233
R19
Immun- og enzymhistokjemiske undersøkelser på ufiksert materiale
705l
Frysesnittundersøkelser, hurtigdiagnostikk
84
R19
705m Immun- og enzymhistokjemi, 1–10 undersøkelser
302
R19
705n
Immun- og enzymhistokjemi, 11 eller flere undersøkelser
451
R19
705o
Elektronmikroskopiske undersøkelser
906
Særskilte kvantitative undersøkelser
705p
Billedanalyse
451
705q
Væskestrømscytometri (flow cytometri)
451
Spesifisert legearbeid per påbegynt halvtime
705r
Merarbeid
53
Merknad R17:
Med histologiske prøver menes alt vev som ledsages av en remisse. I taksten er inkludert dypere snitt og
spesialfarginger (ikke immun- og enzymhistokjemi).
Merknad R18:
Takstene 705h og 705i godtgjøres av trygden i de tilfelle der dødsfallet har skjedd utenfor sykehus og der
obduksjonen er rekvirert av lege.
Merknad R19:
Takstnummer 705r kan brukes ved merarbeid ut over 1/2 time ved takstene 705a, 705b, 705l, utover 1 time ved
takst 705c, 705d, utover 2 timer ved takst 705j, 705k, 705m og 705n.
23. juni Nr. 771 2016
1450
Norsk Lovtidend
6 Medisinsk genetikk
Ref.
706a
706b
706c
706d
706e
706f
706g
706h
706i
706j
Cytogenetiske undersøkelser
Kromosomundersøkelser
Tillegg for prometafaseundersøkelse
Tillegg for fluorescens in situ-hybridisering
Tillegg for etablering av fibroblastkultur
Tillegg for benmargceller og solide svulster
Molekylærgenetiske undersøkelser
Mutasjonsanalyse med PCR-basert metode
Mutasjonsanalyse med Southern blot-metode
Mutasjonsutredning med PCR-basert metode
Biokjemiske undersøkelser
Analyse av genprodukter og metabolitter
Tillegg for etablering av fibroblastkultur
Merkn.
452
267
753
767
1 004
119
157
169
R21
R21
R21
1 158
767
Merknad R20:
Takster innen medisinsk genetikk kan kun benyttes av godkjente spesialister innen faget. Takstene gjelder i tillegg
kun undersøkelser av fødte individer. Dersom det er behov for genetisk veiledning, benyttes takstene M01, M02, M03a,
M04a, M05a og M05b.
Merknad R21:
Ved behov for reanalyse kan takstene benyttes flere ganger.
7 Klinisk kjemi
*707a
707b
707c
Enkle kvantitative undersøkelser. Taksten kan ikke kreves i tillegg til takstgruppene
1–6
Albumin/ALAT/ALP/Amylase/ASAT
Bikarbonat/Bilirubin, total eller fraksjon
CK
Fosfat
Glukose/GT
Hematogram, enkelt (Hb, Hct, EPK, LPK)
Jern
Kalium/Kalsium (total)/Klorid/Kolestrol (total)/Karbamid
(urea)/Kreatinin
LD/Lipase
Magnesium
Natrium/NT
PT
TIBC/Totalprotein/Triglyserider/Trombocytter/TT
Urinsyre (Urat)
Mer kompliserte eller sammensatte analyser
CK-MB
Manuell differensialtelling av leukocytter
Ferritin
Hormoner, vitaminer, medikamenter og særskilte metabolitter bestemt med
fotometriske metoder (inkl. flammefotometri)
Immunologisk kvantitering av enkeltprotein
Kalsium (ionisert). Kolesterol (fraksjonert) Kreatinin clearance og tilsvarende
HbA1c
Laktat
Osmolalitet
Retikulocytter
Syre-base-status med blodgasser (komplett)
Thyreoideafunksjonsanalyser (T3, T4, fritt T4, TSH)
Utvidet hematogram (maskinell diff.telling, trombocytter)
Mer kompliserte eller sammensatte analyser
Atomabsorbsjonsspektrofotometri
Ref.
4
12
27
Merkn.
R1
23. juni Nr. 771 2016
1451
Norsk Lovtidend
7 Klinisk kjemi
Ref.
707cc
707d
707e
Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner (ekskl. thyreoidea), medikamenter,
vitaminer og andre organiske forbindelser (ekskl. ferritin) med immunometriske
(eller tilsvarende) metodikk
Tynnskikt- eller papirkromatografisk undersøkelse av aminosyrer eller
medikamenter
Elektroforetisk separasjon av proteiner, inkl. eventuell oppkonsentrering av
materialet
Konkrementanalyse
Spermieundersøkelser (prøvepreparering, telling, morfologi- og
motolitetsvurdering)
Immunelektroforese eller immunfiksasjon, ett antiserum
Immunelektroforese eller immunfiksasjon, per antiserum ut over ett
Særdeles kostbare og kompliserte analyser
Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser I
Belastningsundersøkelser med glukose, insulin, laktose, xylose, o.l. (inkl. de
nødvendige prosedyrer). Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter,
stoffskifteprodukter og andre organiske forbindelser med kromatografisk eller
immunometrisk metodikk etter forutgående ekstrasjon eller enzymbehandling
Høyoppløselig serumproteinelektroforese med direkte kvantitering av
enkeltproteiner
Særdeles kostbare og kompliserte analyser
Særdeles tidkrevende funksjonsundersøkelser II
Bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre
organiske forbindelser med kromatografisk, immunometrisk eller
massespektrometriskmetodikk etter forutgående kromatografisk separasjon.
Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator
Merkn.
20
80
159
8 Nukleærmedisin (opphevet)
9 Klinisk farmakologi
709a
709b
709c
Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler
Direkte bestemmelse av medikamenter og rusmidler med immunometrisk eller
tilsvarende metodikk, kromatografisk metodikk (GC, HPLC eller tilsvarende) eller
atomabsorbsjons-/flammefotometrisk metodikk
Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler
Kvantitativ bestemmelse av medikamenter og rusmidler med kromatografisk (GC,
HPLC eller tilsvarende) metodikk, eller immunometrisk eller tilsvarende metodikk
etter ekstrasjon eller enzymbehandling
Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler
Bekreftende analyser av medikamenter og rusmidler med massespektrometrisk
(eller tilsvarende) metodikk eller frifraksjonsbestemmelse av legemidler
Ref.
28
Merkn.
80
157
S Radiologi
For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst
202.
1 Radiologi
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk radiologisk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). I «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2016» fremgår det
hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Det kan kreves refusjon for de radiologiske prosedyrene som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP).
Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner for detaljer,
jf. merknad S1.
Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en bildeveiledet
intervensjon, samt det refusjonsbeløp som kreves, jf. merknad S1.
23. juni Nr. 771 2016
1452
Norsk Lovtidend
Tabell S1: Refusjonskategorier og satser radiologi
Modalitet
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Computer Tomografi
Computer Tomografi
Computer Tomografi
MR
MR
MR
Ultralyd
Ultralyd
Ultralyd
Ultralyd
Intervensjon
Intervensjon
Intervensjon
Intervensjon
Refusjonskategori
RG1
RG2
RG3
RG4
RG5
CT1
CT2
CT3
MR1
MR2
MR3
UL1
UL2
UL3
UL4
INT1
INT2
INT3
INT4
Kroner
Merknad
16,5
41
145
297
504
166
278
491
408
465
1 026
18
44
89
331
99
139
759
2 020
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
2 Nukleærmedisin
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi
ved statlige helseinstitusjoner i 2016». Et gyldig refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en
tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes. Se kodeveiledning og regelverket for finansiering av poliklinisk
radiologi ved statlige helseinstitusjoner for detaljer, jf. merknad S1. I regelverkene for finansiering av poliklinisk
radiologi fremgår også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Tabell S2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin inkludert PET
Refusjonskategori
Refusjon
NM 1
NM 2
NM 3
NM 4
NM 5
NM 6
NM 7
PET 1
PET2
PET3
PET 4
887
1 122
1 894
3 567
6 461
10 054
18 494
4 244
5 150
5 724
8 972
Merknad
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S1
S!
S1
S1
Merknad S1:
Se følgende dokumenter på Helsedirektoratet hjemmesider
– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)» er samordnet med andre
prosedyrekodeverk og inngår nå i kodeverket for medisinske, kirurgiske og radiologiske prosedyrer (NCMP,
NCSP og NCRP), jf. https://helsedirektoratet.no/helsefaglige–kodeverk
– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2016» inngår nå i
Kodeveiledningen for ICD 10, NCMP, NCSP og NCRP, jf. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/regelverk–
og–veiledning–for–kliniske–kodeverk–i–spesialisthelsetjenesten
Se følgende dokumentet på HELFOs nettsider (www.helfo.no):
– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2016».
En samlet oppstilling av kodene i NCRP 2016 og de tilhørende refusjonskategorier fremgår av vedlegg A i
regelverket.
II
23. juni Nr. 774 2016
1453
Norsk Lovtidend
23. juni Nr. 772 2016
Forskrift om endring i forskrift om bokføring (bokføringsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 2 og §
16. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring gjøres følgende endringer:
Overskriften i § 5–7 skal lyde:
Uttak av eiendeler og tjenester til veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner mv.
§ 5–7 nytt annet ledd skal lyde:
Dokumentasjon av uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag
etter merverdiavgiftsloven § 6–19 annet ledd, skal dessuten inneholde en bekreftelse fra legitimert representant hos
mottaker om at varene er mottatt for slik utdeling. Kravet til å angi vederlag, betalingsforfall samt virkelig verdi gjelder
ikke.
II
Endringene under I trer i kraft 1. juli 2016.
23. juni Nr. 773 2016
Forskrift om endring i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til
fysioterapitjenesten
5–21. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 25. mai 2001 nr. 542 om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til
fysioterapitjenesten gjøres følgende endring:
§ 3 siste avsnitt skal lyde:
Fullt fastlønnstilskudd for perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2016 er 192 540 kroner.
II
23. juni Nr. 774 2016
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp
5–12 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 26. juni 2012 nr. 656 om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp gjøres følgende endring:
Kapittel II og kapittel III skal lyde:
Kapittel II. Takster for kontrollundersøkelser under svangerskap og individuell prevensjonsveiledning
Takstene i kapittel II gjelder bare for jordmødre med avtale om kommunalt driftstilskudd eller i kommunal stilling.
«Repetisjon» betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regning. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger i én konsultasjon.
Takst
1a
1b
Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av
gravide samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 2
Svangerskapskontroll
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 2
Honorar/ref
usjon
316,–
Merknad
Repetisjon
A1
0
159,–
A1
0
23. juni Nr. 774 2016
1454
Takst
1c
1d
2
Tillegg for veiledning i prevensjon/familieplanlegging
Ugyldig takstkombinasjon: 2
Tillegg for taking og innsending av prøver til laboratorium
Individuell prevensjonsveiledning
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 1c, 1d
Norsk Lovtidend
Honorar/ref
usjon
109,–
Merknad
Repetisjon
A1
0
54,–
A1
0
108,–
A2
0
Merknad A1:
Takst 1a kan benyttes ved første gangs undersøkelse hos jordmor selv om den gravide har vært til første gangs
undersøkelse hos lege. Takst 1a og 1b kan ikke kombineres. Takst 1b kan benyttes ved kontrollundersøkelser under
svangerskapet og ved én kontroll etter fødselen. Taksten kan ikke benyttes ved telefonkonsultasjoner. Takst 1c kan
benyttes inntil én gang per svangerskap. Takst 1d kan benyttes én gang per undersøkelse/kontroll ved innsending av
en eller flere prøver. Taksten kan utløses uten samtidig undersøkelse/kontroll dersom det er behov for prøvetaking
mellom svangerskapskontroller.
Merknad A2:
Takst 2 er en egenandel, og kan benyttes ved individuell prevensjonsveiledning som skjer uavhengig av
svangerskapsomsorg.
Kapittel III. Takster for jordmorhjelp ved fødsel utenfor institusjon
Takst
3a
3b
4a
4b
6a
6b
7a
7b
7c
Svangerskapsomsorg i forbindelse med planlagt
hjemmefødsel når arbeidet avsluttes mellom 24. og 36. uke
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4, 6, 7
Svangerskapsomsorg i forbindelse med hjemmefødsel og
med planlagt hjemmefødsel når arbeidet avsluttes senere
enn 36. uke
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3a, 4, 6, 7
Fødselshjelp inntil 24 timer når jordmor forløser den
fødende
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 6
Tillegg per påbegynt time ut over 24 timer
Vendereis ved «blindalarm» inntil 3 timer
Tillegg per påbegynt time ut over 3 timer
Nattillegg (i tidsrommet kl. 17.00 til kl. 06.00)
Lørdags- og søndagstillegg (fra lørdag kl. 00.00 til søndag
kl. 24.00)
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 7c
Høytidstillegg (gjelder 1. nyttårsdag, skjærtorsdag,
langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi
Himmelfartsdag, 1. og 17. mai, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2.
juledag fra kl. 00.00 til kl. 24.00, samt pinse-, jul- og
nyttårsaften fra kl. 12.00 til kl. 24.00)
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 7b
Refusjon
727,–
Merknad
B1
Repetisjon
0
1176,–
B1
0
7065,–
B2, B5
0
328,–
B2
rep
959,–
B5
0
328,–
rep
912,–
B5
0
912,–
B5
0
1092,–
B5
0
Merknad B1
Takstene 3a og 3b kan benyttes én gang per svangerskap når jordmor forut for planlagt hjemmefødsel har utført
hovedtyngden av svangerskapskontrollene, enten hjemmefødselen faktisk finner sted eller ikke.
Jordmor med driftsavtale eller kommunal stilling benytter i stedet takst 1b for hver kontroll.
Merknad B2
Takstene 4a og 4b inkluderer nødvendig for- og etterarbeid i forbindelse med fødselen. Dersom planlagt
hjemmefødsel må overføres til sykehus på grunn av komplikasjoner, kan taksten kreves for den tiden jordmor gir
fødselshjelp før overføringen finner sted. Hjemmebesøk før og etter fødselen, vaktberedskap mv. dekkes ikke av
trygden.
23. juni Nr. 776 2016
1455
Norsk Lovtidend
Merknad B5
Takstene 7a, 7b og 7c kan beregnes i tillegg til 4a og 6a. Takst 7a kan kreves i tillegg til takst 7b eller 7c når
tidspunktene faller sammen.
II
23. juni Nr. 775 2016
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist
5–10a tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 28. juni 2001 nr. 795 om stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist gjøres følgende
endring:
§ 4 skal lyde:
Stønaden er 213 kroner per behandling.
For behandling av barn under 12 år ytes en stønad med 362 kroner per behandling.
II
23. juni Nr. 776 2016
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor
5–9 fjerde ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 24. juni 2016 kl. 14.15.
I
I forskrift 21. desember 2005 nr. 1656 om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor gjøres
følgende endring:
§ 7 skal lyde:
Takst
Tekst
K1
Undersøkelse ved igangsetting av et behandlingsopplegg
K2
Behandling hos kiropraktor, per gang
K3a
Møtegodtgjørelse med reisetid når kiropraktoren deltar i samarbeid med annet helseog sosialfaglig personell som ledd i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for
enkeltpasienter, herunder i basisteam. Per påbegynte halvtime
K3b
Senere per påbegynt halvtime
K4
Telefonsamtale/skriftlig kommunikasjon om enkeltpasient med lege, fysioterapeut i
spesialisthelsetjenesten, kiropraktor i spesialisthelsetjenesten, kommunal helseog
sosialtjeneste og bedriftshelsetjeneste.
Honorar
140 kroner.
67 kroner.
328 kroner.
328 kroner.
54 kroner.
Merknad til takstene K1 og K2:
Takst K1 og K2 kan ikke kombineres i samme konsultasjon. Takst K1 kan kun benyttes en gang per
behandlingsserie. Med behandlingsserie menes det antall behandlinger som er nødvendig for samme
sykdom/skade/lyte.
Takstene kan til sammen utløses maksimalt 14 ganger per pasient per kalenderår.
Merknad til taksten K3a:
Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglig
medisinske sentra og lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med
mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Samarbeidet kan omfatte diagnostisering, kartlegging av
rehabiliteringsbehov, utarbeiding og oppfølging av rehabiliteringsplan, vurdering av funksjonsnivå, tilrettelegging av
miljø mv. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per pasient. Skyssgodtgjørelse kan kreves i tillegg
etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta
undersøkelse eller behandling.
Taksten kan også brukes når møtet foregår over telefon.
20. juni Nr. 777 2016
1456
Norsk Lovtidend
Møtet må være planlagt.
Merknad til taksten K4:
Taksten kan ikke benyttes for kommunikasjon med henvisende behandler ved oppstart av behandlingsserien.
II
20. juni Nr. 777 2016
Forskrift om endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 20. juni 2016 med hjemmel i forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk § 4,
§ 5, § 7, § 8 og § 13 og forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer § 3 nr. 4,
jf. lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 6, § 7, § 8, § 11 andre og tredje ledd, § 13 og § 14. Kunngjort 27. juni 2016
kl. 14.25.
I
I forskrift 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og
tilvirkningsverdi på smør gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Satser for avgifter og tilskudd per pris- og biproduktgruppe
Satser for avgifter og tilskudd per pris- og biproduktgruppe i prisutjevningsordningen for melk skal være som følger
(positive tall innebærer avgift, negative tall innebærer tilskudd):
Gruppe
Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet)
Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein)
Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet)
Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet)
Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet)
Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet)
Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet)
Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet)
Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet)
Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet)
Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet)
Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet)
Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk)
Sats
0,00 kr/l melk
1,85 kr/l melk
0,00 kr/l melk
0,00 kr/l melk
–0,36 kr/l melk
–0,36 kr/l melk
–0,94 kr/l melk
–1,00 kr/l melk
–0,96 kr/l melk
–1,09 kr/l melk
–1,02 kr/l melk
–1,10 kr/l melk
13,57 kr/l fløte
–4,43 kr/l fløte
–6,77 kr/l fløte
2,22 kr/l myse
2,22 kr/l myse
0,00 kr/l kjernemelk
0,31 kr/l melk.
Andel norsk melk anvendt i modnede oster som inngår i blandinger med analog ost og/eller importert ost omsatt i
dagligvaremarkedet skal rapporteres i prisgruppe 5.
Biproduktgruppene 4 og 5 omfatter all myse og derivater av myse anvendt i mysost og mysostlignende produkter.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør
Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør skal være 48,80 kr/kg smør.
Vedlegg 1 skal lyde:
Vedlegg 1. Nye innfraktsatser fra 1. juli 2016
–
satser i øre per liter innmålt melk.
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
101
Halden
104
Moss
105
Sarpsborg
106
Fredrikstad
111
Hvaler
118
Aremark
119
Marker
121
Rømskog
122
Trøgstad
123
Spydeberg
124
Askim
125
Eidsberg
127
Skiptvet
128
Rakkestad
135
Råde
136
Rygge
137
Våler
138
Hobøl
211
Vestby
213
Ski
214
Ås
215
Frogn
216
Nesodden
217
Oppegård
219
Bærum
220
Asker
221
Aurskog-Høland
226
Sørum
227
Fet
228
Rælingen
229
Enebakk
230
Lørenskog
231
Skedsmo
233
Nittedal
234
Gjerdrum
235
Ullensaker
236
Nes
237
Eidsvoll
238
Nannestad
239
Hurdal
301
Oslo
402
Kongsvinger
403
Hamar
412
Ringsaker
415
Løten
417
Stange
418
Nord-Odal
419
Sør-Odal
420
Eidskog
423
Grue
425
Åsnes
426
Våler
427
Elverum
428
Trysil
429
Åmot
430
Stor-Elvdal
432
Rendalen
434
Engerdal
436
Tolga
437
Tynset
438
Alvdal
1457
Satser
17
11
11
16
32
31
28
11
22
29
32
23
23
18
14
14
24
27
27
26
18
11
30
11
11
23
29
19
22
15
25
11
12
22
18
20
20
26
25
43
11
27
12
11
18
21
35
22
34
37
43
38
28
18
47
51
42
57
17
22
34
Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
439
Folldal
441
Os
501
Lillehammer
502
Gjøvik
511
Dovre
512
Lesja
513
Skjåk
514
Lom
515
Vågå
516
Nord-Fron
517
Sel
519
Sør-Fron
520
Ringebu
521
Øyer
522
Gausdal
528
Østre Toten
529
Vestre Toten
532
Jevnaker
533
Lunner
534
Gran
536
Søndre Land
538
Nordre Land
540
Sør-Aurdal
541
Etnedal
542
Nord-Aurdal
543
Vestre Slidre
544
Øystre Slidre
545
Vang
602
Drammen
604
Kongsberg
605
Ringerike
612
Hole
615
Flå
616
Nes
617
Gol
618
Hemsedal
619
Ål
620
Hol
621
Sigdal
622
Krødsherad
623
Modum
624
Øvre Eiker
625
Nedre Eiker
626
Lier
627
Røyken
628
Hurum
631
Flesberg
632
Rollag
633
Nore og Uvdal
701
Horten
702
Holmestrand
704
Tønsberg
706
Sandefjord
709
Larvik
711
Svelvik
713
Sande
714
Hof
716
Re
719
Andebu
720
Stokke
722
Nøtterøy
1458
Satser
40
25
26
27
15
22
20
24
30
22
33
15
20
32
30
24
23
35
35
33
35
39
37
38
28
27
33
43
21
34
42
41
54
44
36
42
55
60
58
76
41
35
23
26
34
11
120
59
76
19
14
11
14
28
11
16
25
12
25
11
15
Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
723
Tjøme
728
Lardal
805
Porsgrunn
806
Skien
807
Notodden
811
Siljan
814
Bamble
815
Kragerø
817
Drangedal
819
Nome
821
Bø
822
Sauherad
826
Tinn
827
Hjartdal
828
Seljord
829
Kviteseid
830
Nissedal
831
Fyresdal
833
Tokke
834
Vinje
901
Risør
904
Grimstad
906
Arendal
911
Gjerstad
912
Vegårshei
914
Tvedestrand
919
Froland
926
Lillesand
928
Birkenes
929
Åmli
935
Iveland
937
Evje og Hornnes
938
Bygland
940
Valle
941
Bykle
1001
Kristiansand
1002
Mandal
1003
Farsund
1004
Flekkefjord
1014
Vennesla
1017
Songdalen
1018
Søgne
1021
Marnardal
1026
Åseral
1027
Audnedal
1029
Lindesnes
1032
Lyngdal
1034
Hægebostad
1037
Kvinesdal
1046
Sirdal
1101
Eigersund
1102
Sandnes
1103
Stavanger
1106
Haugesund
1111
Sokndal
1112
Lund
1114
Bjerkreim
1119
Hå
1120
Klepp
1121
Time
1122
Gjesdal
1459
Satser
16
21
27
34
41
22
39
54
56
44
55
55
72
62
63
66
66
56
69
43
58
32
41
57
11
37
46
23
35
26
27
22
16
51
42
40
32
38
42
22
16
28
30
38
35
35
43
45
51
40
22
13
15
53
39
30
15
11
11
11
18
Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
1124
Sola
1127
Randaberg
1129
Forsand
1130
Strand
1133
Hjelmeland
1134
Suldal
1135
Sauda
1141
Finnøy
1142
Rennesøy
1144
Kvitsøy
1145
Bokn
1146
Tysvær
1149
Karmøy
1151
Utsira
1160
Vindafjord
1201
Bergen
1211
Etne
1216
Sveio
1219
Bømlo
1221
Stord
1222
Fitjar
1223
Tysnes
1224
Kvinnherad
1227
Jondal
1228
Odda
1231
Ullensvang
1232
Eidfjord
1233
Ulvik
1234
Granvin
1235
Voss
1238
Kvam
1241
Fusa
1242
Samnanger
1243
Os
1244
Austvoll
1245
Sund
1246
Fjell
1247
Askøy
1251
Vaksdal
1252
Modalen
1253
Osterøy
1256
Meland
1259
Øygarden
1260
Radøy
1263
Lindås
1264
Austrheim
1265
Fedje
1266
Masfjorden
1401
Flora
1411
Gulen
1412
Solund
1413
Hyllestad
1416
Høyanger
1417
Vik
1418
Balestrand
1419
Leikanger
1420
Sogndal
1421
Aurland
1422
Lærdal
1424
Årdal
1426
Luster
1460
Satser
11
18
28
35
46
74
80
30
18
30
48
49
51
11
50
17
60
55
47
34
32
49
38
25
39
43
38
34
21
15
14
32
32
16
32
49
52
11
30
38
34
32
29
33
25
35
11
47
60
64
79
67
51
20
32
54
36
70
50
11
44
Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
1428
Askvoll
1429
Fjaler
1430
Gaular
1431
Jølster
1432
Førde
1433
Naustdal
1438
Bremanger
1439
Vågsøy
1441
Selje
1443
Eid
1444
Hornindal
1445
Gloppen
1449
Stryn
1502
Molde
1505
Kristiansund
1504
Ålesund
1511
Vanylven
1514
Sande
1515
Herøy
1516
Ulstein
1517
Hareid
1519
Volda
1520
Ørsta
1523
Ørskog
1524
Norddal
1525
Stranda
1526
Stordal
1528
Sykkylven
1529
Skodje
1531
Sula
1532
Giske
1534
Haram
1535
Vestnes
1539
Rauma
1543
Nesset
1545
Midsund
1546
Sandøy
1547
Aukra
1548
Fræna
1551
Eide
1554
Averøy
1557
Gjemnes
1560
Tingvoll
1563
Sunndal
1566
Surnadal
1567
Rindal
1571
Halsa
1573
Smøla
1576
Aure
1601
Trondheim
1612
Hemne
1613
Snillfjord
1617
Hitra
1620
Frøya
1621
Ørland
1622
Agdenes
1624
Rissa
1627
Bjugn
1630
Åfjord
1632
Roan
1633
Osen
1461
Satser
53
59
42
21
36
41
70
57
51
29
37
15
33
19
21
15
35
33
30
27
26
18
16
24
39
35
29
27
16
38
19
27
11
27
31
32
35
19
11
14
27
13
25
38
36
47
30
44
46
11
44
38
59
66
11
25
31
15
27
45
47
Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
1634
Oppdal
1635
Rennebu
1636
Meldal
1638
Orkdal
1640
Røros
1644
Holtålen
1648
Midtre Gauldal
1653
Melhus
1657
Skaun
1662
Klæbu
1663
Malvik
1664
Selbu
1665
Tydal
1702
Steinkjer
1703
Namsos
1711
Meråker
1714
Stjørdal
1717
Frosta
1718
Leksvik
1719
Levanger
1721
Verdal
1724
Verran
1725
Namdalseid
1756
Inderøy
1736
Snåsa
1738
Lierne
1739
Røyrvik
1740
Namsskogan
1742
Grong
1743
Høylandet
1744
Overhalla
1748
Fosnes
1749
Flatanger
1750
Vikna
1751
Nærøy
1755
Leka
1804
Bodø
1805
Narvik
1811
Bindal
1812
Sømna
1813
Brønnøy
1815
Vega
1816
Vevelstad
1818
Herøy
1820
Alstahaug
1822
Leirfjord
1824
Vefsn
1825
Grane
1826
Hattfjelldal
1827
Dønna
1828
Nesna
1832
Hemnes
1833
Rana
1834
Lurøy
1835
Træna
1836
Rødøy
1837
Meløy
1838
Gildeskål
1839
Beiarn
1840
Saltdal
1841
Fauske
1462
Satser
22
11
20
23
51
44
25
18
23
19
20
11
25
18
37
36
24
28
36
11
11
32
29
16
37
58
82
67
41
36
41
35
47
17
12
33
108
40
32
11
15
22
23
17
11
12
26
39
49
13
22
35
40
53
11
62
138
119
110
80
86
Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 777 2016
Kommune
1845
Sørfold
1848
Steigen
1849
Hamarøy
1850
Tysfjord
1851
Lødingen
1852
Tjeldsund
1853
Evenes
1854
Ballangen
1856
Røst
1857
Værøy
1859
Flakstad
1860
Vestvågøy
1865
Vågan
1866
Hadsel
1867
Bø
1868
Øksnes
1870
Sortland
1871
Andøy
1874
Moskenes
1903
Harstad
1902
Tromsø
1911
Kvæfjord
1913
Skånland
1917
Ibestad
1919
Gratangen
1920
Lavangen
1922
Bardu
1923
Salangen
1924
Målselv
1925
Sørreisa
1926
Dyrøy
1927
Tranøy
1928
Torsken
1929
Berg
1931
Lenvik
1933
Balsfjord
1936
Karlsøy
1938
Lyngen
1939
Storfjord
1940
Kåfjord
1941
Skjervøy
1942
Nordreisa
1943
Kvænangen
2002
Vardø
2003
Vadsø
2004
Hammerfest
2011
Kautokeino
2012
Alta
2014
Loppa
2015
Hasvik
2017
Kvalsund
2018
Måsøy
2019
Nordkapp
2020
Porsanger
2021
Karasjok
2022
Lebesby
2023
Gamvik
2024
Berlevåg
2025
Tana
2027
Nesseby
2028
Båtsfjord
1463
Satser
78
65
45
11
36
23
24
51
11
11
81
79
53
37
47
39
27
55
11
11
34
12
17
26
30
11
26
39
17
35
35
36
11
11
29
11
64
30
25
47
11
56
34
11
21
11
48
11
11
11
38
11
11
55
57
63
11
11
11
11
11
Norsk Lovtidend
23. juni Nr. 779 2016
Kommune
2030
Sør-Varanger
1464
Norsk Lovtidend
Satser
46
II
22. juni Nr. 778 2016
Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 22. juni 2016 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5–2, jf. §
5–12, og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr. 960. Kunngjort 27. juni 2016 kl. 14.25.
I
I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endring:
§ 5–2–3 første ledd skal lyde (nytt fjerde punktum):
Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie er ikke omfattet av opplysningsplikten. Dette gjelder ikke for
naturalytelser til pendlere i form av helt eller delvis fri kost, losji og besøksreiser i hjemmet, dekning av reiser til og
fra hjemmet for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet samt arbeidsgivers tilskudd
til barnehageplass for ansattes barn. Tilsvarende skal det gis opplysninger om naturalytelser i form av fri kost på
sokkelinnretning. Det skal også gis opplysninger om arbeidsgivers tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter
skatteloven § 6–72.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
23. juni Nr. 779 2016
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i
private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter
5–5 fjerde ledd. Kunngjort 27. juni 2016 kl. 14.25.
I
I forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private medisinske
laboratorie- og røntgenvirksomheter, gjøres følgende endringer:
Kapittel II skal lyde:
– Forkortelser:
NCRP – Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer.
Regningsid. – står for regningsidentifikasjon.
– Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling
refunderes én gang selv om den gjentas.
50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger.
Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes
halv takst.
A. Takster for private medisinske laboratorievirksomheter
Alminnelige undersøkelser
Takst
Tekst
701a
Taking av blodprøver
Egenand.
44,–
Ref.
0,–
Merk.
Rep.
0
23. juni Nr. 779 2016
1465
Norsk Lovtidend
Enkel undersøkelse
Takst
Tekst
703
Inkubering av objektglass agar (inkl. prøveglass)
Ref.
5,–
Merk.
Rep.
0
Enkle kvantitative og mer tidkrevende kvantitative undersøkelser
Takst
Tekst
704c
Mikroskopisk undersøkelse av farget preparat (mikrober eosinofile)
704e
Kuldeagglutininer
704f
Normotest
704g
Bestemmelse av blødningstid eller koagulasjonstid
704j
Blod i fæces
704k
Trichomonas vaginalis i sekret
704l
Mikroskopisk undersøkelse av fæces
Ref.
Merk.
9,–
8,–
5,–
8,–
11,–
5,–
5,–
Rep.
0
0
0
0
0
0
0
Ref.
Merk.
13,–
Rep.
0
Mer krevende kvantitative undersøkelser
Takst
Tekst
705a
Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert materiell
(Minst 3 prøver fra forskjellige dager))
705b
Telling av retoculocytter
705c
Telling av eosinofile levkocytter
705d
Telling av basofilt punkterte erythrocytter
705e
Bestemmelse av osmotisk resistens
705f
MCV
705g
Fremstilling og farging av blodutstryk
705h
Prøvetaking til direkte immunfluorescens for chlamydia og herpes
705i
Skabbmidd eller sopp
705j
Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat med
spesifikk fargemetode, både mikrober og eoesinofili
705k
Immunologisk CRP-test
Tid- eller spesielt kompetansekrevende undersøkelser
Takst
Tekst
706a
Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller differensialtelling
706b
Undersøkelse av syreforhold/ventrikkelaspirasjon
706c
Ny undersøkelse etter stimulering
706d
Administrasjon av belastningsdoser og etterfølgende overvåking,
prøvetaking og utført analyse
706e
Tillegg for flere prøver
706f
Telling av trombocytter
706g
Immunologisk R.A.-test
706h
Immunologisk graviditetstest HCG-test
706i
Immunologisk test på mikroalbumin i urin
706j
Immunologisk test på blod fra nedre del av tarmen
706k
Immunologisk test på bakterieantigen (streptokokker)
706l
Immunologisk test på virusantigen mononucleose
707a
Taking av EKG
707b
Tyding av EKG
Tørrkjemiske analyser (reflektometrisk eller fotometrisk avlesning)
Takst
Tekst
708a
Glukose (blodsukkertest)
708b
Andre analyser av: Kolesterol, triglycerider, kalium, kreatinin, urinstoff,
urinsyre, GGT (gamma gt), ASAT, ALAT, (CK) kreatinin kinese, bilirubin
amylase, LDH Lactosehydrogenase
709
HbA1 c – glykosert hemoglobin for bestemmelse av langtidsglukose
710
Trombotest
15,–
15,–
8,–
8,–
14,–
13,–
8,–
8,–
9,–
0
0
0
0
0
0
0
0
0
8,–
0
Ref.
Merk.
19,–
12,–
6,–
26,–
12,–
20,–
20,–
18,–
18,–
12,–
18,–
20,–
15,–
15,–
Ref.
4,–
4,–
28,–
18,–
Rep.
0
rep.
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Merk.
Rep.
0
5
0
0
23. juni Nr. 779 2016
1466
Klinisk nevrofysiologi
Takst
Tekst
720a
Taking av standard – electroencephalogram (EEG)
720b
Tyding av standard – electroencephalogram (EEG)
720c
Nødvendig medikamentell aktivering
721
Taking og tyding av spesielt arbeids-/tidkrevende EEG-undersøkelser
(telemetri, videometri, polygradi, kontinuerlig langtidsregistrering med
spesialelektroder, prematur, prematur neonatal-perinatal registrering)
722
Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og
dekrementreaksjon/elektromyografiundersøkelse (standard EMG,
fibertetthet, singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG)
723
Evoked responseundersøkelse av sentrale sensoriske eller motoriske baner
(SEP, UER, AER, ECS)
725
Elektroretinografi
726
Neurofysiologisk/kvantitativ sensibilitetsundersøkelse eller dynamometri
Immunhematologi
Takst
Tekst
728a
Fullstendig blodtyping etter ABO-systemet
728b
Rh(D)–typing, M-typing, N-typing
728c
Andre typinger med mer kostbare sera
729a
Undersøkelse på irregulære blodtypeantistoffer. Enkel og utvidet
forlikelighetsprøve (for hver ytterligere forlikelighetsprøve samtidig til
samme mottaker regnes 50 % tillegg)
729b
Mer omfattende immunhematologiske undersøkelser
730a
Direkte antiglobulinreaksjon hos nyfødte
730b
Identifikasjon av antigen med indirekte
hemagglutinasjonsinhibisjonsteknikk (ved titrering regnes 25 % tillegg)
730c
Identifikasjon og titrering av antistoff med indirekte
hemagglutinasjonsteknikk
730d
Immunelektroforese/immunologisk kvantitering av proteiner
Medisinsk mikrobiologi
Takst
Tekst
731a
Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse
731b
Identifikasjon og karakterisering av bakterier ved serologisk eller
biokjemisk teknikk
731c
Enkle agglutinasjonsundersøkelser på antistoff mot rubella og HBs antigen
IHA, Revers HA, MKR og VDRL
731d
Kuldeagglutinasjon
731e
Hurtigprøve eller titrering
731f
Agglutinasjon med bakterieantigen
732a
Ziehl-Neelsen-preparat som egen undersøkelse
732b
Undersøkelse av malariapreparat tykk eller tynn dråpe
732c
Spirocheter, mørkefelt
732d
Dyrking av bakterier, gjærsopp
732e
Trichomonas
732f
Sterilitetskontroll av dialyse og infusjonsvæsker
732g
Resistensus, lapp-/tablettmetoden
732h
Paul-Bunnels reaksjon
732i
Hemolyse i gel
732j
Latexagglutinasjon for viruspåvisning, hurtigprøve
732k
Antistreptolysintitrering
732l
Antistaflosintitrering
733
Mer kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. IHA, KBR
og IH med bakterie-/virusantigen (per antigen). ELISA/RIA/IF. HIV-test
734a
Dyrking av blodkulturer, patologene tarmbakterier, anaerobe bakterier,
mykobakterier, muggsopper, dermatofyter
734b
Steriliseringskontroll av transfusjonsblod
734c
Artsidentifikasjon av koagulasenegative stafylokokker
Norsk Lovtidend
Ref.
Merk.
34,–
25,–
25,–
120,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
68,–
rep.
69,–
rep.
27,–
22,–
rep.
rep.
Ref.
Merk.
6,–
4,–
6,–
13,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
50 %
21,–
6,–
11,–
rep.
rep.
25 %
14,–
rep.
31,–
rep.
Ref.
Merk.
15,–
15,–
Rep.
rep.
rep.
10,–
rep.
10,–
10,–
10,–
18,–
20,–
14,–
18,–
18,–
14,–
18,–
14,–
14,–
14,–
15,–
20,–
25,–
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
30,–
rep.
25,–
25,–
rep.
rep.
23. juni Nr. 779 2016
Takst
734d
734e
734f
734g
734h
734i
734j
734k
734l
734m
735a
735b
735c
735d
735e
735f
735h
735i
735j
735k
735l
735m
735n
738
739a
739b
Patologi
Takst
742a
742b
743a
743b
743c
744
745
1467
Norsk Lovtidend
Tekst
Poding av egg
Drikkevannsundersøkelse med filter
Fagtyping
Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse
Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering
Well-Felix-reaksjon
FTA-ABS
Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff (per antigen)
ELISA/RIA/IF spesifikt 1 gM. Hepatitt C-virus
Antistoffundersøkelse
Særlig kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. krever
bruk av kostbart utstyr
Dyrking av chlamydia
Mycoplasma/Ureoplasma med artsidentifikasjon
Drikkevannsundersøkelse rør
Arts-/typeidentifikasjon av mycobakterier
Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse med EMIT eller
fluorescenspolarisasjon
Poding på dyr
Toxoplasma
Dye-test
Weils reaksjon
TPI
Elektronmikroskopi
Undersøkelser på protozoer og helminter i fæces med konsentrering og
farging
Serologisk screening som ledd i svangerskapskontroll
HGE med IF-test
HGE med PCR
Ref.
Merk.
25,–
25,–
25,–
25,–
25,–
25,–
25,–
27,–
25,–
28,–
47,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
Tekst
Diagnostisk biopsi eller lite operasjonspreparat (eksisjonsbiopsi)
Større operasjonspreparat eller multiple diagnostiske biopsier
Cytologisk fremstilling og gransking av cervicivaginalutstryk inntil 2 glass
Fremstilling og gransking av andre cytologiske preparater, inntil 4 glass
Væskebasert cytologi
Takst for særlig ressurskrevende spesialundersøkelser som
immunhistokjemi og enzymhistokjemi med flere markører o.a. for de
første 2 timer
Annet spesifisert merarbeid per påbegynt halvtime/revisjon, fremstilling og
innsending av innkalt tidligere prøve
Ref.
Merk.
65,–
F2
109,–
F2
27,–
F2
61,–
F2
55,–
185,–
F2
43,–
43,–
43,–
43,–
43,–
rep.
rep.
rep.
rep.
43,–
44,–
43,–
43,–
44,–
43,–
44,–
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
24,–
157,–
119,–
rep.
33,–
F2
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
Merknad F2
Takstene innen patologi kan kreves også for prøver og undersøkelser utført av odontolog som har
spesialkompetanse innen oral patologi.
Medisinsk genetikk
Takst
Tekst
748
Kromosomundersøkelser
Klinisk kjemi og endokrinologi
Takst
Tekst
752a
Enkle kvalitative analyser
752b
Enkle fargereaksjoner i urin
752c
Flokkulasjonsresipitatanalyser
Ref.
Merk.
355,–
Ref.
5,–
4,–
4,–
Merk.
Rep.
rep.
Rep.
rep.
rep.
rep.
23. juni Nr. 779 2016
1468
Enkle kvantitative analyser
Takst
Tekst
754
Albumin (fotometrisk bestemmelse), ascorbinsyre, bikabonat, bilirubintotal,
bromid, galaktose, glukose, jern, kalium, kalsium, klorid, kolesterol,
karbamid (urinstoff), kreatin, kreatinin, methemoglobin, natrium,
oksygenmetning, osmolalitet, pH, proteintotal, sulfhemoglobin, uorganisk
fosfaturinsyre
Mer krevende kvantitative undersøkelser
Takst
Tekst
755
Ammonium, bilirubin-fraksjonert, enzymaktiviteter, fosfolipider, frie
fettsyrer, glyserol, karbomonoksyd, kalsiumionisert kolestrolfraksjon,
lithium, magnesium, melkesyre, pyrodruesyre, TIBC, triglyserider, vitamin
A eller bestemt med fotometrisk metode, graviditetstest i urin inkl.
reagensene
Kompliserte og mer ressurskrevende analyser
Takst
Tekst
756a
Fett i fæces
756b
Nitrogen i fæces
756c
Konkrementanalyse
756d
Kvantitativ bestemmelse av aminosyrer
756e
Nyreclearance
756f
Proteinbunden jod
756g
Totaljod
756h
Spektrofotometrisk undersøkelse av amnionvæske
756i
Syrebasestatus med blodgasser, komplett
756j
Tynnskiktkromatografisk undersøkelse av aminosyrer, glykoseproteiner,
medikamenter
756k
Hormoner bestemt med fotometriske metoder
Norsk Lovtidend
Ref.
6,–
Merk.
Rep.
rep.
Ref.
8,–
Merk.
Rep.
rep.
Ref.
Merk.
16,–
16,–
21,–
16,–
21,–
16,–
16,–
16,–
16,–
16,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
16,–
Meget kompliserte analyser og//eller analyser som krever meget kostbar apparatur/reagenser
Takst
Tekst
Ref.
Merk.
757a
Immunologisk kvantitering av enkeltproteiner
27,–
757b
Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, vitaminer
26,–
eller andre organiske forbindelser med RIA, EIA, gass- eller
væskekromatografiske metoder
757c
Elektroforetisk separasjon av proteiner inkl. eventuell oppkonsentrering av
26,–
materialet
757d
Immunelektroforese
26,–
757e
Spormetaller bestemt med atomabsorbasjon
25,–
Særdeles kostbare, kompliserte analyser og tidkrevende funksjonsundersøkelser
Takst
Tekst
758a
Belastningsundersøkelser med glukose, insulin o.l.
758b
Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser
med RIA, EMIT
758c
Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående ekstraksjon og
rengjøring av ekstraktet eller forutgående enzymbehandling
758d
Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser
med RIA, EMIT etter forutgående kromatografisk separasjon
758e
Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående
kromatografisk separasjon
758f
Særlig tidrøvende og kompliserte hormonanalyser som nødvendiggjør flere
kromatografiske separasjoner samt derivatdannelser for isolering eller
isotopmerking
758g
Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator
Ref.
Merk.
51,–
51,–
rep.
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
Rep.
4
4
50,–
4
76,–
4
76,–
4
76,–
4
69,–
4
23. juni Nr. 779 2016
1469
Analyser utført samtidig i én prøve med en automatisk analysemaskin
Takst
Tekst
759a
For inntil 6 rekvirerte analyser
759b
For inntil 12 rekvirerte analyser
759c
Flere enn 12 rekvirerte analyser
Norsk Lovtidend
Ref.
Merk.
21,–
F4
27,–
F4
32,–
F4
Rep.
rep.
rep.
rep.
Merknad F4
Taksten benyttes når laboratoriet tilbyr analysepakker (definerte kombinasjoner av analyser som utføres i samme
prøve med ett analyseinstrument).
Immunologi
Takst
Tekst
791
Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk eller andre
tilsvarende teknikker med merkede antistoffer
792
Påvisning av antigener i vev med direkte immunfluorecensteknikk eller
andre tilsvarende immunologiske undersøkelser med merkede antistoffer
(histoimmunologisk undersøkelse)
792a
Oppsett med 1 antiserum
792b
Tillegg for hvert ytterligere antiserum
Undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod
Takst
Tekst
793a
Stimulering av lymfocytter i kultur, lymfocytt-transformasjonstest med 1
antigen eller mitogen
793b
Tillegg for hvert ytterligere antigen eller mitogen
793c
Kvantitering av T- og B-lymfocytter fra perifert blod
Undersøkelser på L.E.-celler
Takst
Tekst
794a
Fremstilling av preparat
794b
Tyding av preparat
795a
Påvisning av antistoffer mot DNA ved FARR-teknikk
795b
Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon
Serologisk allergiundersøkelse
Takst
Tekst
796a
Kvantitering av immunglobulin E med radio-immuno-assay (RIA) eller
enzym-immuno-assay (EIA)
796b
Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA
Ref.
8,–
Merk.
Rep.
rep.
13,–
4,–
rep.
rep.
Ref.
Merk.
142,–
Rep.
rep.
22,–
26,–
rep.
rep.
Ref.
Merk.
7,–
11,–
18,–
10,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
Ref.
Merk.
28,–
F6
Rep.
rep.
38,–
F6
rep.
Merknad F6
Taksten forutsetter rekvirering på eget skjema og utført ved laboratorium med nødvendig allergologisk ekspertise.
Takst
Tekst
Ref.
Merk.
Rep.
797
Påvisning av spermieagglutininer
7,–
rep.
Takst
Tekst
798a
Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) uten stimulering
798b
Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) med endotoxinstimulering
798c
Kvantitativ fagocytoseprøve
798d
Kvantitativ kjemotakseprøve
Ref.
Merk.
28,–
35,–
86,–
88,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
Ref.
Merk.
65,–
Rep.
rep.
Serologisk typebestemmelse av vevforlikelighetsantigener
Takst
Tekst
799a
Typebestemmelse for 1 antigen
23. juni Nr. 779 2016
Takst
799b
799c
800a
800b
800c
1470
Norsk Lovtidend
Tekst
Tillegg for hvert ytterligere antigen
Tillegg for typebestemmelse av B– og T-lymfocytter
Påvisning av lymfocytotoksiske antistoffer
Identifikasjon av antistoffenes spesifisitet
Tillegg for undersøkelser mot B- og T-lymfocytter
Andre undersøkelser
Takst
Tekst
800d
Særdeles kostbare og kompliserte analyser. Bestemmelse av alkoholer,
hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre organiske
forbindelser med kromatografisk eller immunometrisk metodikk etter
forutgående kromatografisk separasjon. Bestemmelse av
aminosyremønster med aminosyreanalysator.
870
Måling av benmineralinnhold – måling med DXA. Taksten kan ikke
benyttes ved screeningundersøkelser. Taksten kan kun kreves av
spesialister innen endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi
eller andre med dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet
metabolske bensykdommer. Taksten kan kun kreves 1 gang per år per
pasient. Pasienten kan i tillegg avkreves egenandel iht. takst 899a.
871
Testing for human papiloma virus (HPV)
Ref.
Merk.
3,–
26,–
36,–
119,–
26,–
Rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
Ref.
Merk.
160,–
Rep.
0
51,–
309,–
0
F7
0
Merknad F7
Takst 871 kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Taksten kan
også kreves når HPV-test anvendes i samsvar med veiledere eller retningslinjer for oppfølging av pasienter med
screeningfunn eller etter behandling for livmorhalskreft eller forstadier til slik kreft.
B. Refusjoner for private røntgenvirksomheter
1 Radiologi
For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst
899a.
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik
refusjonssats (kronebeløp). I «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgen institutt for 2016»
fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som
er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private
røntgeninstitutt av for detaljer, jf. merknad B1.
Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,
jf. merknad B1.
Tabell B1 Refusjonskategorier og satser radiologi
Modalitet
Refusjonskategori
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Røntgen
Computer Tomografi
Computer Tomografi
Computer Tomografi
MR
MR
MR
Ultralyd
Ultralyd
Ultralyd
Ultralyd
Intervensjon
Intervensjon
Kroner
RG1
RG2
RG3
RG4
RG5
CT1
CT2
CT3
MR1
MR2
MR3
UL1
UL2
UL3
UL4
INT1
INT2
Merknad
20
53
147
300
567
213
325
723
360
392
1 106
27
54
110
332
108
147
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
23. juni Nr. 780 2016
Modalitet
Intervensjon
Intervensjon
Takst
899a
1471
Norsk Lovtidend
Refusjonskategori
Kroner
INT3
INT4
Tekst
Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion
hvor det regionale helseforetaket har avtale med instituttet.
Merknad
793
2 080
Egen.
245,–
Ref.
B1
B1
Merk.
0,–
Rep.
0
2 Nukleærmedisin
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi
ved private røntgeninstitutt for 2016». Et gyldig refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en
tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes. Se kodeveiledning og regelverket for finansiering av poliklinisk
radiologi ved private røntgeninstitutt, for detaljer, jf. merknad S1. I regelverkene for finansiering av poliklinisk
radiologi fremgår også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Tabell B2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin inkludert PET
Refusjonskategori
Refusjon
NM 1
890
NM 2
1127
NM 3
1901
NM 4
3582
NM 5
6487
NM 6
10094
NM 7
18753
PET1
4254
PET2
5164
PET3
5797
PET4
9001
Merknad
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
B1
Merknad B1:
Se følgende dokumenter på Helsedirektoratet hjemmesider
– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)» er samordnet med andre
prosedyrekodeverk og inngår nå i kodeverket for medisinske, kirurgiske og radiologiske prosedyrer (NCMP,
NCSP og NCRP), jf. https://helsedirektoratet.no/helsefaglige-kodeverk.
– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2016» inngår nå i
Kodeveiledningen
for
ICD
10,
NCMP,
NCSP
og
NCRP,
jf.
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/regelverk-og-veiledning-for-kliniske-kodeverk-ispesialisthelsetjenesten.
Se dokumentene på HELFOs nettsider (www.helfo.no):
– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt i 2016». En samlet oppstilling
av kodene i NCRP 2016 og de tilhørende refusjonskategorier fremgår av vedlegg A i regelverket.
II
23. juni Nr. 780 2016
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) – vedlegg 5
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort
27. juni 2016 kl. 14.25.
I
gjøres følgende endring:
23. juni Nr. 780 2016
1472
Norsk Lovtidend
Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater
Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise
i Norge pr. 24. juni 2016, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd:
Albania4
Amerikas Forente Stater
Andorra
Antigua og Barbuda
Argentina
Australia
Bahamas
Barbados
Belgia
Bermuda1
Bosnia-Hercegovina4
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
Danmark
Dominica
El Salvador
Estland
Finland
Forente arabiske emirater
Frankrike
Grenada
Guatemala
Hellas
Honduras
Hongkong2
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Kiribati
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao3
Makedonia4
Malaysia
Malta
Mauritius
Mexico
Moldova4
Monaco
Montenegro4
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Palau
Panama
Paraguay
Peru
23. juni Nr. 781 2016
1473
Norsk Lovtidend
Polen
Portugal
Romania
St. Kitts og Nevis
St. Lucia
St. Vincent og Grenadinene
Samoa
San Marino
Serbia4
Seychellene
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia6
Sveits
Sverige
Sør-Korea
Taiwan5
Tonga
Trinidad og Tobago
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Uruguay
Vanuatu
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike
Øst-Timor
1
2
3
4
5
6
Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass.
Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass.
Gjelder innehavere av Macao SAR-pass.
Gjelder innehavere av biometriske pass.
Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer.
Gjelder også følgende britiske borgere:
–
British nationals (Overseas)
–
British overseas territories citizens (BOTC)
–
British overseas citizens (BOC)
–
British protected persons (BPP)
–
British subjects (BS).
II
Endringen trer i kraft 24. juni 2016.
23. juni Nr. 781 2016
Forskrift om endring i forskrift om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 17–2 fjerde ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28
fjerde ledd og forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven § 7. Kunngjort 27. juni 2016 kl. 14.25.
I
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1569 om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven gjøres følgende endring:
§ 1 til § 5 skal lyde:
§ 1. Tvisteløsningsnemndas oppnevning og organisering
(1)
Kongen oppnevner tvisteløsningsnemnda. Nemnda skal ha én leder, to nestledere og seks ordinære faste
medlemmer. For de seks ordinære medlemmene oppnevnes to varamedlemmer. Nemndas medlemmer har en
funksjonstid på tre år.
(2)
Tre av de seks ordinære medlemmene oppnevnes etter forslag fra arbeidstakersiden og tre etter forslag fra
arbeidsgiversiden. På tilsvarende måte oppnevnes varamedlemmene, med én fra hver side. Forslagsrett i henhold til
denne bestemmelsen har de organisasjoner som har innstillingsrett etter lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister §
39. Forslagsrett har også det departementet som statens lønnssaker hører under.
23. juni Nr. 782 2016
1474
Norsk Lovtidend
(3)
Leder og nestledere skal ha juridisk embetseksamen og særlig innsikt i arbeidslivsspørsmål.
(4)
Tvisteløsningsnemnda skal innen 1. mars avgi beretning til departementet om nemndas virksomhet det
foregående året.
§ 2. Tvisteløsningsnemndas sammensetning i den enkelte sak
(1)
Nemnda skal i den enkelte sak ledes av nemndas leder eller en av nestlederne. For øvrig settes nemnda med
ett fast medlem oppnevnt etter forslag fra arbeidstakersiden og ett fast medlem oppnevnt etter forslag fra
arbeidsgiversiden. Dersom et av nemndas faste medlemmer av hensyn til sakens opplysning krever det, skal nemnda
utvides med ytterligere to medlemmer med særlig kunnskap om den bransjen som er berørt i saken
(bransjemedlemmer). I de tilfellene det oppnevnes bransjemedlemmer, sitter disse som medlemmer i nemnda på lik
linje med de faste medlemmene, og ikke som representanter for partene i saken.
(2)
Når det besluttes at det skal oppnevnes bransjemedlemmer, sørger den som leder saken for oppnevningen.
Det ene bransjemedlemmet skal være fra arbeidstakersiden og det andre fra arbeidsgiversiden.
(3)
Dersom både leder og begge nestledere er inhabile til å behandle en sak, oppnevner departementet setteleder
til å behandle saken. På samme måte kan departementet oppnevne settemedlemmer dersom det for øvrig er nødvendig
for å få behandlet saken.
§ 3. Tvisteløsningsnemndas sekretariat
(1)
Direktoratet for arbeidstilsynet er sekretariat for tvisteløsningsnemnda. Sekretariatet forbereder sakene og
innkaller i samråd med nemndas leder eller nestleder til møte når det er nødvendig.
§ 4. Frist for å fremme sak for tvisteløsningsnemnda
(1)
Sak må reises for tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem
til arbeidstaker. Fristen beregnes og avbrytes etter reglene i domstolloven kapittel 8.
(2)
I utdanningspermisjonssaker kan sak fremmes senest fire uker etter utløpet av arbeidsgivers svarfrist etter
arbeidsmiljøloven § 12–11 femte ledd dersom arbeidsgiver ikke har svart innen fristen.
(3)
Sak om rett til delvis permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12–6 tas til behandling selv om fireukersfristen er
utløpt dersom fødsel eller omsorgsovertakelse medførte oversittelse av fristen. Saken må i så fall fremsettes snarest
mulig etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.
§ 5. Tvisteløsningsnemndas behandling
(1)
Sak skal fremmes skriftlig overfor tvisteløsningsnemnda av arbeidstaker eller arbeidsgiver.
(2)
Dersom det er åpenbart at vilkårene for realitetsbehandling ikke er oppfylt, kan tvisteløsningsnemndas leder
eller en av nestlederne alene avvise den. For øvrig behandler nemnda saken i møte på grunnlag av de skriftlige
fremstillinger som partene har gitt og de dokumentbevis partene har fremlagt. Nemnda kan innkalle partene dersom
den mener at det er nødvendig for sakens opplysning.
(3)
Avgjørelse kan fattes etter sirkulasjon av saksdokumentene dersom møtebehandling åpenbart anses
unødvendig eller volder særlige ulemper.
(4)
Tvisteløsningsnemndas vedtak fattes med alminnelig flertall og skal begrunnes. Det skal føres protokoll.
II
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer.
23. juni Nr. 782 2016
Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til friskolelova
Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 23. juni 2016 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) § 3–4 første ledd og lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) § 2–3 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2016 kl.
14.25.
I
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endring:
I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir
enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i
meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i § 3–47 femte ledd bokstav a til f og
åttande ledd. Dersom årsaka til fråværet gjer det klart urimeleg at fråværsgrensa på 10 prosent skal gjelde, kan ein elev
som har inntil 15 prosent udokumentert fråvær i eit fag, også få vurdering med karakter. Avgjerda ligg hos rektor.
Læraren må i alle høve ha tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf.
tredje ledd.
II
I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til friskolelova blir det gjort følgjande endring:
23. juni Nr. 783 2016
1475
Norsk Lovtidend
I vidaregåande skole skal eleven ikkje få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter ved fråvær i meir
enn 10 prosent av timane i faget. Eleven kan likevel få vurdering med karakter dersom det er dokumentert at fråvær i
meir enn 10 prosent av timane i faget skyldast slike grunnar som er nemnde i § 3–47 femte ledd bokstav a til f og
åttande ledd. Dersom årsaka til fråværet gjer det klart urimeleg at fråværsgrensa på 10 prosent skal gjelde, kan ein elev
som har inntil 15 prosent udokumentert fråvær i eit fag, også få vurdering med karakter. Avgjerda ligg hos rektor.
Læraren må i alle høve ha tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, jf.
tredje ledd.
III
Endringane blir sette i kraft 1. august 2016.
23. juni Nr. 783 2016
Forskrift om endring i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 8.
I
I forskrift 21. desember 2015 nr. 1851 om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Beregning av renter
Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Husbanken er basisrenter. Basisrentene blir beregnet på grunnlag
av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet. Kriteriene for uttrekk av lånetilbud og
beregning av gjennomsnitt er fastsatt av Finansdepartementet i forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr.
1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.
Med grunnlag i disse vilkårene fastsetter Finanstilsynet basisrentene for flytende rente og faste renter på 3, 5 og 10
år. Basisrenten for fast rente på 20 år beregnes ved å øke basisrenten for 10-års fastrente med 0,30 prosentpoeng.
Fra basisrentene trekker Husbanken fra 0,75 prosentpoeng for å komme fram til årlige effektive renter for fast og
flytende rente. Årlig effektiv rente kan likevel ikke være negativ.
Husbanken beregner de nominelle rentene ut fra de årlige effektive rentene. Formelen for å beregne de nominelle
rentene er:
der:
rn = årlig nominell rente i prosent
re = årlig effektiv husbankrente i prosent, før gebyr
n = antall betalingsterminer per år
Når effektiv rente på lånet til kunden skal beregnes, kommer gebyrer i tillegg, jf. § 9. Den effektive renten beregnes
i henhold til forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. kap. 3. De nominelle og effektive rentene blir oppgitt
med tre desimaler.
Den flytende basisrenten blir fastsatt ut fra observasjoner i løpet av to måneder av tilbud om boliglån med flytende
rente. De faste basisrentene blir fastsatt ut fra observasjoner i løpet av én måned av tilbud om boliglån med tilsvarende
bindingstider. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet.
Avtale om fastrente må være mottatt i Husbanken senest den 24. i måneden etter avsluttet observasjonsperiode.
Tilbudsperioden starter den 6. i måneden etter avsluttet observasjonsperiode.
Hvis det tilbys overgang fra fast til flytende rente, må overgangen skje innenfor det samme regelverk og tidsfrister
som gjelder for overgang fra flytende til fast rente. Det betyr bl.a. at overgang fra fast til flytende rente vil skje på den
første dag i neste måned etter at avtale er mottatt innenfor gjeldende tidsfrister.
Husbanken kan sette begrensninger på hvor ofte og hvor mange ganger en kunde kan gå fra fast til flytende rente.
II
Endringen trer i kraft snarest.
17. juni Nr. 786 2016
1476
Norsk Lovtidend
23. juni Nr. 784 2016
Forskrift om renter ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
(forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd og § 3a annet ledd, jf. delegeringsvedtak 12. desember 2003 nr. 1509 og delegeringsvedtak 15. februar 2013
nr. 174. Kunngjort 27. juni 2016 kl. 14.25.
§ 1. Forsinkelsesrenten
Med hjemmel i lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd fastsettes forsinkelsesrenten til 8,50
prosent p.a.
§ 2. Standardkompensasjon
Kompensasjon for inndrivelseskostnader i norske kroner etter forsinkelsesrenteloven § 3a første ledd fastsettes til
370 kroner.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 17. desember 2015 nr. 1694 om renter
ved forsinket betaling og kompensasjon for inndrivelseskostnader.
23. juni Nr. 785 2016
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 1.
I
I forskrift 23. februar 2011 nr. 191 om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer gjøres følgende
endring:
Husbanken kan også gi tilskudd til
– borettslag, sameier og lignende for tilstandsvurderinger som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen
boligmasse
– enkeltpersoner for utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle behov
– prosjektering og investering i heis i eksisterende boligbygg.
II
17. juni Nr. 786 2016
Forskrift om endring i forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning
(kapitalforvaltningsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 17. juni 2016 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
(finansforetaksloven) § 13–10 tredje ledd. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 17. desember 2007 nr. 1457 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning gjøres
følgende endring:
§ 2–3 tredje ledd skal lyde:
Selskapet skal jevnlig analysere hvordan uvanlige markedsforhold, herunder rente- og valutakursendringer, samt
utslag av forsikrings- og kredittrisiko, ville påvirket selskapets bufferkapital under den forutsetning at selskapets
eiendeler, herunder eventuelle derivater, og selskapets forpliktelser, måles til virkelig verdi. Dersom analysen gir grunn
til å tro at pensjonsforetakets fremtidige finansielle stilling vil være utsatt, skal pensjonsforetaket vurdere å iverksette
tiltak som nevnt i annet ledd.
II
22. juni Nr. 789 2016
1477
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 787 2016
Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer
Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 19. juni 2016 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a og forskrift 9. februar 1979 nr.
8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring:
Kapittel 18 – Norges Banks tidligere avdelingskontorer
§ 18–1. Omfang og vedlegg
Fredningen omfatter følgende eiendommer:
Norges Banks tidligere
gnr./bnr. 20/197.
avdelingskontor i Vardø,
Brodtkorpsg. 1
gnr./bnr. 200/96
avdelingskontor i Tromsø,
Bankgata 9/11
gnr./bnr. 200/135
avdelingskontor i
Lillehammer, Stortorget 1
gnr./bnr. 150/42
avdelingskontor i
Kristiansand, Dronningens
gate 30
Vardø kommune
Vedlegg 18.1
Tromsø kommune
Vedlegg 18.2
Lillehammer kommune
Vedlegg 18.3
Kristiansand kommune
Vedlegg 18.4
II
19. juni Nr. 788 2016
Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer
Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 19. juni 2016 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a og forskrift 9. februar 1979 nr.
8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 9. november 2011 nr. 1088 om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring:
Kapittel 19. Fredning av Samtidskunstmuseet, Bankplassen 4, Oslo
§ 19–1. Omfang og vedlegg
Fredningen omfatter følgende eiendom:
Samtidskunstmuseet,
gnr./bnr. 209/43
Bankplassen 4, Oslo
Oslo kommune
Vedlegg 19.1
§ 19–2. Frist for forvaltningsplan
Forvaltningsplanen skal være utarbeidet innen medio 2017.
II
22. juni Nr. 789 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
(havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 15. desember 2015 nr. 1609 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 § 12 jf.
delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
24. juni Nr. 792 2016
1478
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 15. desember 2015 nr. 1609 om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 gjøres
følgende endring:
§ 7 femte ledd (ny) skal lyde:
Fisket etter sei for fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse stoppes med virkning fra og med onsdag 22. juni 2016.
II
23. juni Nr. 790 2016
Forskrift om endring i forskrift om hold av storfe
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 23. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 23 tredje ledd, jf.
delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 22. april 2004 nr. 665 om hold av storfe skal det gjøres følgende endringer:
§ 22 sjuende ledd skal lyde:
Det skal være minst én kalvingsbinge for hvert påbegynte antall av 25 kyr, se overgangsregler i § 32 tredje ledd.
§ 32 første ledd skal oppheves.
§ 32 andre ledd blir første ledd og skal lyde:
Kravet om løsdrift etter § 7 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2034 for husdyrrom som ble bygd før 22. april 2004 og
som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden.
§ 32 tredje ledd skal bli § 32 andre ledd.
§ 32 fjerde ledd skal bli § 32 tredje ledd.
II
23. juni Nr. 791 2016
Forskrift om oppheving av forskrift om risikoanalyse for roro passasjerskip i innenriks fart
6, § 9, § 11, § 22 og § 28a, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 19. august
2013 nr. 1002. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
Forskrift 5. november 1999 nr. 1167 om risikoanalyse for roro passasjerskip i innenriks fart oppheves.
II
24. juni Nr. 792 2016
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (opphevelse av § 8–2)
deres opphold her (utlendingsloven) § 38, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582.
I
oppheves § 8–2.
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2016.
24. juni Nr. 794 2016
1479
Norsk Lovtidend
24. juni Nr. 793 2016
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale
interesser eller utenrikspolitiske hensyn m.m.)
deres opphold her (utlendingsloven) § 126, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582.
I
§ 19–28 annet ledd og tredje ledd skal lyde:
Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste eller den vedkommende gir fullmakt kan treffe vedtak om bortvisning inntil sju
dager etter innreise i saker hvor grunnleggende nasjonale interesser tilsier det. Begrensingen i første ledd om at det
ikke må foreligge tvil, gjelder ikke i slike tilfeller.
Vedtak som nevnt i annet ledd kan påklages til departementet, jf. lovens § 129 første ledd.
Ny § 19A–4a skal lyde:
§ 19A–4a. Om når Politiets sikkerhetstjeneste kan treffe vedtak
Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste eller den vedkommende gir fullmakt kan treffe vedtak om bortvisning i inntil
sju dager etter innreise i saker hvor grunnleggende nasjonale interesser tilsier det.
II
24. juni Nr. 794 2016
Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 1–6 annet ledd, § 2–1 og § 3–1 og lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) § 2 sjette ledd. Kunngjort
28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
§ 1–3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde:
Innenfor rammer som er fastsatt i lover og forskrifter, skal NOKUT føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning
og fagskoleutdanning som er underlagt norsk lov. NOKUT avgjør selv når det skal iverksette tilsyn.
Tilsynsvirksomheten omfatter både kontrollarbeid og bistand til institusjonene i deres kvalitetsutviklingsarbeid.
§ 1–5 annet ledd tredje strekpunkt skal lyde:
– Føre periodisk tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid.
§ 1–7 første og annet ledd skal lyde:
(1)
NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre evaluering ved:
a) tilsyn med universiteter og høyskolers kvalitetsarbeid, jf. § 2–2
b) akkreditering av studietilbud og institusjoner innenfor høyere utdanning, jf. kapittel 3
c) godkjenning av utdanning eller tilbydere i fagskoleutdanning, jf. kapittel 5
d) revidering hvis det skal foretas faglige vurderinger.
De sakkyndige skal avgi rapport om evalueringen og gi anbefalinger til NOKUT.
(2)
NOKUT gir forskrift om kriterier for de sakkyndiges kompetanse, oppnevning av sakkyndige og mandat og
saksbehandlingsregler for de sakkyndiges arbeid.
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. Krav til systematisk kvalitetsarbeid
(1)
Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk
kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Videre skal institusjonene legge til rette
for løpende utvikling av utdanningskvaliteten, kunne avdekke sviktende kvalitet i studietilbudene og sikre
tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning
for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning.
24. juni Nr. 794 2016
1480
Norsk Lovtidend
(2)
Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeidseller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene.
Evalueringsresultatene skal være offentlige.
(3)
NOKUT skal, i samråd med sektoren, gi forskrift om kriterier for institusjonenes kvalitetsarbeid. Kriteriene
skal være i tråd med kravene i Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area,
ESG, (europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning) så langt de passer.
§ 2–2 skal lyde:
§ 2–2. Periodisk tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid
(1)
NOKUT skal føre tilsyn med institusjonenes systematiske arbeid med å sikre og videreutvikle kvaliteten i
utdanningen. NOKUT skal gi råd til institusjonene om videreutvikling av kvalitetsarbeidet. Tilsynet skal resultere i en
vurdering av om kvalitetsarbeidet som helhet er tilfredsstillende. Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige
mangler ved kvalitetsarbeidet eller kvaliteten, skal institusjonen gis en frist på inntil ett år for å rette opp forholdene.
(2)
Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn ved den enkelte institusjon. NOKUT fastsetter tilsynets
innhold og omfang og en tidsplan for tilsynet.
(3)
For institusjoner som ikke har institusjonsakkreditering, kan NOKUT velge å føre tilsyn med institusjonenes
kvalitetsarbeid ved å føre tilsyn med de akkrediterte studietilbudene.
(4)
NOKUT skal gi forskrift om tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid. Disse bestemmelsene skal være i tråd
med kravene i Standards and guidelines for quality assurance in the European Higher Education Area, ESG,
(europeiske standarder og retningslinjer for kvalitetssikring i høyere utdanning), så langt disse passer.
Gjeldende § 3–1 oppheves og ny § 3–1 skal lyde:
§ 3–1. Akkreditering av studietilbud
(1)
Krav i kapittel 3 skal legges til grunn når institusjoner oppretter studietilbud etter faglige fullmakter etter lov
om universiteter og høyskoler § 3–3.
(2)
Høyskoler og vitenskapelige høyskoler kan søke NOKUT om akkreditering av studietilbud som institusjonen
selv ikke har fullmakt til å etablere.
(3)
En institusjon som ikke går inn under lov om universiteter og høyskoler, kan søke NOKUT om akkreditering
av studietilbud.
(4)
En forutsetning for akkreditering av studietilbud er at kravene i lov om universiteter og høyskoler er oppfylt.
Forskrifter gitt med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler § 3–2 skal legges til grunn for akkrediteringen.
(5)
NOKUT gir forskrift om kriterier for akkreditering av studietilbud. NOKUT kan fastsette egne kriterier for
revidering av studietilbud. Kriteriene skal være i tråd med internasjonale standarder som Norge er forpliktet til å følge.
(6)
For studietilbud institusjonen selv ikke har fullmakt til å etablere, bestemmer NOKUT hvilke endringer som
skal forelegges NOKUT.
Gjeldende § 3–2 oppheves og ny § 3–2 skal lyde:
§ 3–2. Akkreditering av mastergradsstudier
(1)
Mastergradsstudiet skal være definert og avgrenset og ha tilstrekkelig faglig bredde.
(2)
Mastergradsstudiet skal ha et bredt og stabilt fagmiljø som består av tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig
kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor
studietilbudet. Fagmiljøet skal dekke fag og emner som studietilbudet består av. De ansatte i fagmiljøet skal ha relevant
kompetanse.
(3)
Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater på høyt nivå og resultater fra samarbeid med andre
fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at NOKUT kan bruke dem i
arbeidet sitt.
§ 3–3. Akkreditering av doktorgradsstudier
(1)
Institusjonen skal tilby utdanning og forskning på området for doktorgradsstudiet som har en kvalitet og et
omfang som sikrer at doktorgradsstudiet kan gjennomføres på høyt vitenskapelig nivå. Institusjonen skal ha bredde i
studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor området for doktorgradsstudiet.
(2)
Området for doktorgradsstudiet skal utgjøre en vitenskapelig helhet, og det skal være sammenheng mellom
de enkelte delene studiet er satt sammen av.
(3)
Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø med høy kompetanse innenfor utdanning og forskning. Fagmiljøet skal
kunne vise til dokumenterte forskningsresultater, inkludert publisering, på høyt, internasjonalt nivå, og resultater fra
samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
(4)
Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsstudiet slik at
doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver.
(5)
Doktorgradsstudiet skal ha et fagmiljø som er stabilt og består av tilstrekkelig antall ansatte med professorog førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Det skal gjennomføres en helhetlig vurdering
av om fagmiljøet har tilstrekkelig antall ansatte for å dekke fag og emner og den veiledningen studiet består av.
24. juni Nr. 794 2016
1481
Norsk Lovtidend
Fagmiljøet skal bestå av ansatte med relevant kompetanse. Institusjonens vurderinger skal dokumenteres slik at
NOKUT kan bruke dem i arbeidet sitt.
(6)
Institusjonen skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater
til doktorgradsstudiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen skal i tillegg sannsynliggjøre at den over tid kan
opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Personer ansatt under ordningen nærings-ph.d. og
offentlig sektor-ph.d., kan inngå i beregningen av antall stipendiater etter denne paragrafen og § 3–8 femte ledd. Minst
åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Institusjonen kan i tillegg ta opp
doktorgradskandidater med annen finansiering.
(7)
Samisk høgskole er unntatt fra kravet i sjette ledd. Samisk høgskole må sikre at doktorgradskandidatene får
et godt faglig miljø med høy kvalitet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid med andre institusjoner.
§ 3–4. Akkreditering av stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid
(1)
Institusjoner kan søke NOKUT om akkreditering av stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid som
den enkelte institusjon selv gir, som tilsvarende doktorgradsprogram.
(2)
Akkreditering kan gis på grunnlag av institusjonens bidrag i stipendiatprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid.
(3)
Kravene i § 3–3 første til sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 3–5. Akkreditering av institusjoner
(1)
Institusjoner som gir akkreditert studietilbud, kan søke NOKUT om akkreditering som høyskole,
vitenskapelig høyskole eller universitet.
(2)
Institusjonens primærvirksomhet skal være høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid,
faglig utviklingsarbeid og formidling.
(3)
Institusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten.
(4)
NOKUT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av om institusjonens organisering, kvalitetsarbeid og
resultater er tilstrekkelig til at institusjonen kan bære fullmaktene institusjonsakkrediteringen gir. Institusjonen skal
dokumentere at kravene i lover og forskrifter er oppfylt.
(5)
NOKUTs vedtak om akkreditering etter første ledd oversendes departementet som fatter endelig vedtak om
institusjonskategori, jf. lov om universiteter og høyskoler § 1–2 annet ledd.
(6)
NOKUT skal fastsette kriterier for akkreditering av institusjoner. NOKUT kan fastsette egne kriterier for
revidering av institusjoner.
Gjeldende § 3–3 første ledd blir ny § 3–6 og skal lyde:
§ 3–6. Akkreditering som høyskole
(1)
Institusjonen skal ha utdanning, stabil forskningsvirksomhet eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig
utviklingsarbeid av høy kvalitet.
(2)
Institusjonen skal ha ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på sentrale fagområder som inngår i
studietilbudene.
(3)
Institusjonen skal ha akkreditering for minst ett studietilbud som gir rett til å tildele lavere grad alene, og ha
uteksaminert lavere grads kandidater i minst tre år.
(4)
Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning
eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.
Gjeldende § 3–3 annet ledd blir ny § 3–7 og skal lyde:
§ 3–7. Akkreditering som vitenskapelig høyskole
(1)
Institusjonen skal ha en tydelig faglig profil og stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid
og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.
(2)
Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning
eller kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagområdet for institusjonsakkrediteringen.
(3)
Institusjonen skal ha rett til å tildele et doktorgradsstudium alene eller ha akkreditering for tilsvarende
stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3–4. En vitenskapelig høyskole kan tilby flere
doktorgradsstudier hvis disse er komplementære.
(4)
En vesentlig del av institusjonens studietilbud, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig
utviklingsarbeid skal være innenfor doktorgradsstudiets faglige område.
(5)
Institusjonen skal dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på
doktorgradsstudiet eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode. Doktorgradsstudiet skal over en
periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater.
24. juni Nr. 794 2016
1482
Norsk Lovtidend
(6)
Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst ett studietilbud på høyere grads nivå innenfor
doktorgradsstudiets eller tilsvarende stipendiatprograms faglige område. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater
på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innenfor doktorgradsstudiets eller tilsvarende stipendiatprograms
faglige område.
(7)
Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning eller
kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i det nasjonale samarbeidet om
forskerutdanning eller tilsvarende stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3–4.
Gjeldende § 3–3 tredje ledd blir ny § 3–8 og skal lyde:
§ 3–8. Akkreditering som universitet
(1)
Institusjonen skal ha tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning
eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet.
(2)
Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid
av høy internasjonal kvalitet.
(3)
Institusjonen skal ha rett til å tildele doktorgrad alene på minst fire fagområder. De fire doktorgradsstudiene
skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil. To av disse skal være sentrale for regionale virksomheters
verdiskapning, samtidig som fagområdene også må ha nasjonal betydning. Akkreditert deltakelse i
stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3–4, kan telle som én doktorgrad.
(4)
Doktorgradsområdene skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige virksomhet.
(5)
Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst
fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode.
Hvert enkelt doktorgradsstudium skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 stipendiater.
(6)
Institusjonen skal alene ha akkreditering for minst fem studietilbud på høyere grads nivå. Institusjonen skal
ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på alle studietilbud innenfor doktorgradsområdene.
(7)
Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning eller
kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta i nasjonale samarbeid om
forskerutdanning og eventuelt tilsvarende for stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, jf. § 3–4.
Gjeldende § 3–4 blir ny § 3–9 og skal lyde:
§ 3–9. Revidering av akkrediterte studietilbud
(1)
NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette revidering av en akkreditert institusjon. Revideringen skal baseres
på en evaluering foretatt av sakkyndige, jf. § 1–7 første ledd.
(2)
Dersom NOKUT finner at et studietilbud ikke er i tråd med de krav som stilles, skal institusjonen gis en
rimelig frist på inntil to år for å iverksette tiltak.
(3)
Dersom NOKUT etter dette finner at vilkårene for akkreditering ikke er oppfylt og gjør vedtak om å trekke
tilbake akkrediteringen av et studietilbud, skal institusjonen umiddelbart trekke studietilbudet tilbake. For
doktorgradsstudier eller kunstneriske stipendiatprogram kan NOKUT trekke tilbake akkrediteringen for deler av
studietilbudet. Institusjonen skal iverksette tiltak, godkjent av NOKUT, som gjør det mulig for studentene å fullføre
studiet.
§ 3–10. Revidering av akkrediterte institusjoner
(1)
NOKUT kan på fritt grunnlag igangsette revidering av en akkreditert institusjon. Revideringen skal baseres
på en evaluering foretatt av sakkyndige, jf. § 1–7 første ledd.
(2)
Dersom NOKUT finner at en institusjon ikke lenger oppfyller kravene til akkreditering, jf. § 3–5 til § 3–8,
skal institusjonen gis en rimelig frist på inntil to år til å rette opp mangelfulle forhold. Dersom vilkårene for
akkreditering etter fristens utløp ikke er oppfylt, skal NOKUT trekke akkrediteringen tilbake.
(3)
NOKUTs vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av en institusjon skal oversendes departementet, som
fatter endelig vedtak i saken, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–3 og § 1–2 første og annet ledd.
§ 3–11. Søknad om akkreditering
(1)
NOKUT utarbeider retningslinjer for utformingen og behandlingen av søknader om akkreditering av studier
og institusjoner etter kapittel 3. For å effektivisere saksbehandlingen kan NOKUT fastsette søknadsfrister.
(2)
NOKUT kan i særskilte tilfeller fastsette at søknader om akkreditering først kan fremmes etter en periode på
inntil to år.
§ 5–1 første, annet og sjuende ledd skal lyde:
(1)
NOKUT behandler søknad om godkjenning av utdanningstilbud etter lov om fagskoleutdanning. NOKUT
oppnevner faglig sakkyndige for sin behandling av søknaden. NOKUT skal også behandle søknader om vesentlige
endringer i allerede godkjente tilbud. NOKUT gir forskrift om hva som regnes som vesentlig endring.
24. juni Nr. 794 2016
1483
Norsk Lovtidend
(2)
NOKUT gir forskrift om behandling av søknader, herunder søknadsfrister, krav til utforming av søknader og
krav til dokumentasjon av styringsordning og reglementer med mer etter lov om fagskoleutdanning.
(7)
Dersom en tilbyder har fått en søknad om godkjenning avslått, kan NOKUT bestemme at en ny søknad om
godkjenning av den samme, eller i det vesentlige den samme, utdanningen fra tilbyderen, først kan fremmes etter en
periode på inntil to år.
(4)
NOKUT gir forskrift om behandling av søknader og kriterier for godkjenning av tilbyder.
§ 5–3 skal lyde:
(1)
Fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige forbedringer
og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen og
avdekker sviktende kvalitet.
(2)
NOKUT skal vurdere om systemet for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Vurderingen omfatter både
systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon det frembringer, og de vurderinger av utdanningskvaliteten
som tilbyderen selv gjør. NOKUT gir, i samråd med berørte parter og fagmiljøet, forskrift om kriterier som det interne
systemet for kvalitetssikring skal vurderes i forhold til.
(3)
NOKUT kan gi unntak fra bestemmelsene om kvalitetssikring i denne paragrafen hvis et system for
kvalitetssikring allerede inngår i kravene fra norsk offentlig sertifiserende eller autoriserende myndighet, jf. § 5–1
femte ledd.
(4)
Dersom NOKUT fatter vedtak om at systemet for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende hos tilbyder som
gir godkjent fagskoleutdanning, kan NOKUT frata tilbyderen retten til å søke om godkjenning av nye utdanninger.
Tilbyderen kan kreve at en ny vurdering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når det har gått ett år etter at
NOKUT fattet slikt vedtak. NOKUT kan bestemme kortere karantenetid. Tilbyderen må selv kontakte NOKUT for
iverksettelse av en ny vurdering. Dersom NOKUT etter ny vurdering finner systemet for kvalitetssikring
tilfredsstillende, kan tilbyderen igjen søke om godkjenning av nye fagskoleutdanninger.
(5)
Dersom NOKUT fatter vedtak om at systemet for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende hos en godkjent
tilbyder, kan NOKUT trekke tilbake tilbyderens myndighet til å etablere nye fagskoleutdanninger etter lov
fagskoleutdanning § 2 annet ledd. NOKUTs vedtak om tilbaketrekking av godkjenning som tilbyder oversendes
departementet og Lånekassen. Tilbyderen kan kreve at en ny vurdering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når
det har gått ett år etter at retten til å etablere fagskoleutdanninger er trukket tilbake. NOKUT kan bestemme kortere
karantenetid. Tilbyderen må selv kontakte NOKUT for iverksettelse av ny vurdering.
§ 5–4 annet og tredje ledd skal lyde:
(2)
Kriterier som er fastsatt med hjemmel i denne forskriften § 5–1 og § 5–3, legges til grunn for revideringen.
(3)
NOKUT oppnevner sakkyndige til å gjennomføre revideringen. For å sikre legitimitet i vurderingen bør
oppnevning av sakkyndige skje etter dialog med berørte parter og fagmiljøet. Når særlige grunner tilsier det, kan
NOKUT unnlate å bruke sakkyndige i revideringen eller for deler av revideringen.
§ 5–6. Bortfall av godkjenning av utdanningstilbud
(1)
Dersom det ikke har blitt tatt opp studenter ved utdanningen, og ingen studerer ved utdanningen i løpet av tre
år, bortfaller godkjenningen av utdanningstilbudet. Dette gjelder ikke dersom tilbyderen har samme utdanningstilbud
godkjent på et annet utdanningssted eller som stedbasert undervisning eller fjernundervisning.
(2)
Dersom tilbyder ikke har startet opp utdanningen i løpet av tre år etter godkjenning gitt av NOKUT, bortfaller
godkjenningen av utdanningstilbudet.
Gjeldende § 5–6 blir ny § 5–7.
(2)
Institusjoner som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler, skal oppfylle kravene i § 3–5 til § 3–
8 til akkreditering som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet innen 31. desember 2018.
Akkrediterte studier skal oppfylle kravene til akkreditering i § 3–1 til § 3–4 innen 31. desember 2018.
§ 8–1 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3)
For institusjoner som har faglige fullmakter til selv å akkreditere grunnskolelærerutdanning på
mastergradsnivå, gjelder kravene i § 3–1 i tidligere forskrift frem til 31. januar 2017.
(4)
En institusjon kan få akkreditering som vitenskapelig høyskole eller universitet hvis den kan sannsynliggjøre
at kravene i § 3–7 femte ledd og § 3–8 femte ledd vil være oppfylt innen 31. desember 2018.
II
Forskriften trer i kraft når departementet bestemmer det.
24. juni Nr. 796 2016
1484
Norsk Lovtidend
24. juni Nr. 795 2016
Forskrift om endring i forskrift om særavgifter
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) og Stortingets
avgiftsvedtak. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel 3–21 skal lyde:
Veibruksavgift på naturgass og LPG
§ 3–21–1 skal lyde:
§ 3–21–1. Saklig virkeområde
(1)
Avgiftsplikten omfatter naturgass og LPG som leveres autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og som skal
benyttes til framdrift av motorvogn.
(2)
Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen
naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
(3)
Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen LPG er mindre
enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
(4)
Avgiften beregnes i tillegg til CO2 -avgift.
3–21–2. Avgiftsgrunnlag og -beregning
(1)
Avgiften på naturgass beregnes per standardkubikkmeter (Sm3 ).
(2)
Avgiften på LPG beregnes per kg.
(3)
Andelen innblandet biogass i naturgass og LPG inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Andelen biogass må
dokumenteres. Dette gjelder tilsvarende for andel hydrogen i naturgass (hytan/naturalhy).
§ 3–21–3 første ledd skal lyde:
Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 300 Sm3 naturgass eller over 150 kg LPG.
(1)
Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og brukes til annet enn framdrift
av motorvogn er ikke omfattet av avgiftsplikten.
(2)
Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til,
samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig
for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
(3)
Krav om erklæring fra bruker etter annet ledd omfatter ikke LPG som leveres på flasker.
(4)
Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør kan månedlig kreve å få avgiften
kreditert etter reglene i § 3–21–6.
§ 3–21–5 første og andre ledd skal lyde:
(1)
Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i traktorer, samt motorvogner
registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn.
(2)
Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i motorsager og andre
arbeidsredskaper.
§ 6–1 nytt syvende ledd skal lyde:
Virksomheter som er registrert for veibruksavgift på naturgass er ikke oppgavepliktige.
Nåværende syvende og åttende ledd blir nye åttende og niende ledd.
II
24. juni Nr. 796 2016
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog
5–7 femte ledd og § 22–2 andre ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 første ledd nr.
1. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
24. juni Nr. 796 2016
1485
Norsk Lovtidend
Kapittel I. Regler
§ 1.
1.
Det ytes stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog når undersøkelsen og
behandlingen skjer i forbindelse med sykdom som trygden ellers er stønadspliktig for.
Stønaden ytes etter takstene i kapittel II. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved behandling av
pasienter med HIV-infeksjon ytes det stønad etter honorartakstene.
2.
Denne forskriften gjelder ikke når en psykolog foretar undersøkelse eller behandling i en helseinstitusjon hvor
vedkommende er ansatt.
§ 2. Det er et vilkår for rett til stønad at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykologspesialist. Vilkåret om
norsk spesialistgodkjenning gjelder ikke for psykologer fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge,
jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Det er videre et vilkår at medlemmet er henvist fra lege, psykolog eller fra barnevernsadministrasjonens leder.
Dette gjelder likevel ikke for opptil tre utredende undersøkelser eller samtaler, se merknad til takst 10 a–d og f.
§ 3. Det ytes bare stønad for undersøkelse og behandling hos en psykolog i forbindelse med den samme sykdommen.
Det kan gjøres unntak hvis det foreligger spesielle forhold som tilsier det. Saken må i så fall forelegges
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer på forhånd.
§ 4. Ved krav om stønad skal medlemmet legge fram spesifisert regning med oppgave over antall undersøkelser eller
behandlinger og dato for disse på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Regningen skal være kvittert av psykologen.
§ 5. Psykologen plikter å føre journaler og kartotek for å kunne gi de opplysninger og oversikter som
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer krever, og plikter for øvrig å følge gjeldende
bestemmelser i folketrygdloven og i forskrifter som er gitt med hjemmel i denne loven.
§ 6. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en psykolog om direkte
oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales da direkte til psykologen, som ikke kan kreve av
medlemmet den delen av honoraret som trygden dekker.
§ 7. Hvis medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekker det regionale
helseforetaket reiseutgiftene for psykologen etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2–1a første
ledd nr. 6.
Folketrygden yter reisetillegg i samsvar med reglene og takstene i kapittel II. Reisetillegg utbetales direkte til
psykologen mot innsending av spesifisert regning.
Kapittel II. Takster
Takstene omfatter nødvendig for- og etterarbeid, journalføring etc. Når det gjelder takstene 10, 21–25 og 28 angir
tidsangivelsen den tiden pasienten er til stede ved undersøkelsen/behandlingen. Takstene kan ikke utløses for
undersøkelse eller behandling utført av hjelpepersonell.
Det godtgjøres bare for én konsultasjon per dag. Ved kombinasjon av individuell behandling og enten
gruppebehandling eller psykoterapeutisk familiearbeid på samme dag, kan to konsultasjoner godtas.
Forkortelser:
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres i samme konsultasjon.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme konsultasjon. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres
dette antall ganger i samme konsultasjon.
Ugyldig takstkombinasjon – betyr at taksten ikke kan kombineres med de opplistede takstene i samme konsultasjon.
Takster fra 1. juli 2016
A. Utredende samtaler hos psykolog
B. Undersøkelse hos psykolog
C. Behandling hos psykolog
D. Øvrige takster
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg
24. juni Nr. 796 2016
1486
A. Utredende samtaler hos psykolog
Takst
Tekst
10a
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
10b
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst ½ time
40, 51, 52.
10c
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 2 timer
40, 51, 52.
10d
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 3 timer
40, 51, 52.
10e
Tillegg for behandling av akutt psykisk krise pr. gang
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10a–d og f, 11–
19, 23a–f, 26, 27, 40, 51, 52.
10f
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 ½
time.
40, 51, 52.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
625
280
Egen.
345
Merk.
A1
Rep.
0
400
55
345
A1
0
1205
515
690
A1
0
1727
692
1035
A1
0
371
371
0
A1
0
930
415
515
A1
0
Merknad A1
Det er et vilkår at det foreligger henvisning fra lege, psykolog eller barnevernsadministrasjonens leder. Stønad ytes
likevel for inntil tre undersøkelser eller samtaler uten forutgående henvisning. Taksten kan utløses også der utredende
undersøkelse/samtale er nødvendig i det videre behandlingsopplegget.
Takst 10a–d og f kan også benyttes ved behandling av akutte kriser. Taksten er da ment for førstegangsbehandling
i en særlig akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre
behandlinger. Det ytes i tillegg stønad etter takst 10e. Takst 10e kan maksimalt utløses tre ganger ved akutt krise.
Taksten kan ikke brukes ved senere oppfølging etter den akutte fasen. For at taksten skal utløses på nytt, må det oppstå
en ny akutt krise.
B. Undersøkelse hos psykolog
Takst
Tekst
11
Intelligensvurdering/evnevurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 28, 31, 32, 33.
12
Spesielle funksjonsundersøkelser
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 28, 31, 33.
13
Miljøvurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 28, 31, 33.
18
Personlighetsvurdering
19
Nevropsykologisk undersøkelse
Hon.
Ref.
1050 1050
Egen.
0
Merk.
B1, B2
Rep.
0
449
449
0
B1, B3
Rep.
665
665
0
B1, B4
0
1360
1360
0
B1, B5
0
1590
1590
0
B1, B6
0
Merknad B1
En av undersøkelsestakstene kan benyttes én gang ved utredende samtale uten henvisning fra lege, psykolog eller
barnevernsadministrasjonens leder.
Takstene kan ikke utløses ved utelukkende å bruke informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i
andre undersøkelser. Det forutsettes at det settes av egen tid til direkte pasientkontakt for innhenting av informasjon.
Dersom pasienten ikke kan gi nødvendig informasjon, kan denne innhentes fra pårørende. Psykologen kan ikke utløse
10-takster eller 20-takster eller takst 32 for tid medgått til informasjonsinnhenting til bruk i undersøkelser som utløser
takstene 11–19.
Bruk av takstene 11–19 for testing utført av hjelpepersonell forutsetter at psykologen benytter tid på å tolke dataene.
Psykologen må være tilgjengelig for råd og veiledning. Det er en forutsetning at psykologen har vurdert pasienten og
gitt hjelpepersonellet instruksjon om hvilke undersøkelser som skal foretas. Hjelpepersonell kan bare foreta testing og
scoring på psykologens faste kontor, jf. driftstilskuddsavtalen, ved bruk av takstene.
Merknad B2
Det er det samlede arbeidet med intelligens-/evnevurderingen som honoreres, uavhengig av hvilke
kartleggingsmetoder som benyttes, eller om det benyttes flere kartleggingsmetoder.
24. juni Nr. 796 2016
1487
Norsk Lovtidend
Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.
Merknad B3
Taksten gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner og kan kun utløses én gang per funksjon som utredes, uavhengig
av om det benyttes flere kartleggingsverktøy eller informanter.
Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår. Dersom det i særskilte tilfeller er behov for ytterligere bruk
av taksten, må dette begrunnes på regningen.
Merknad B4
Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår.
Merknad B5
Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om det benyttes en eller
flere kartleggingsmetoder eller tester.
Taksten kan benyttes inntil tre ganger per kalenderår.
Merknad B6
For å kunne utløse taksten må det foreligge mistanke om nevropsykologisk/kortikal funksjonssvikt og/eller
hjerneskade.
Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.
C. Behandling hos psykolog
Takst
Tekst
21a
Psykoterapi av barn, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21b
Psykoterapi av barn, minst ½ time
52.
21c
Psykoterapi av barn, minst 2 timer
52.
21d
Psykoterapi av barn, minst 3 timer
52.
21e
Psykoterapi av barn, minst 1 ½ time
52.
21f
Psykoterapi av barn, minst 2 ½ time
52.
21g
Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1 time
52.
21h
Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1,5
time
52.
21i
Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 2 timer
52.
22a
Psykoterapi, minst 1 time
52.
22b
Psykoterapi, minst ½ time
52.
22c
Psykoterapi, minst 2 timer
52.
22d
Psykoterapi, minst 3 timer
52.
Hon.
Ref.
710
710
Egen.
0
Merk.
C1
Rep.
0
358
358
0
C1
0
1410
1410
0
C1
0
2120
2120
0
C1
0
1060
1060
0
C1
0
1760
1760
0
C1
0
710
710
0
C1, C5
0
1060
1060
0
C1, C5
0
1410
1410
0
C1, C5
0
512
167
345
C2
0
360
15
345
C2
0
1018
328
690
0
1535
500
1035
0
24. juni Nr. 796 2016
Takst
22e
22f
23a
23b
23c
23d
23e
23f
24a
24b
24c
24d
25a
25b
25c
25d
25e
25f
26
27
28a
1488
Tekst
Psykoterapi, minst 1 ½ time
52.
Psykoterapi, minst 2 ½ time
52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst ½ time
40, 51, 52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 timer
40, 51, 52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 3 timer
40, 51, 52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 ½ time
40, 51, 52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 ½ time
40, 51, 52.
Gruppeterapi av voksne, minst 2 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24b, 40.
Tillegg pr. deltaker
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24a, 40.
Gruppeterapi av voksne, minst 3 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24d, 40.
Tillegg pr. deltaker
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24c, 40.
Nevropsykologisk behandling, minst 1 time
52.
Nevropsykologisk behandling, minst ½ time
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 2 timer
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 3 timer
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 1 ½ time
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 2 ½ time
52.
Psykologisk rådgivning til pasient pr. telefon, minst 15
min.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e.
Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nyhenviste
pasienter. Taksten krever samtidig bruk av en av takstene
10a–d eller f, 21a–i, 22a–f, 23a–f, eller 25a–f.
Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 10 a–f, 11–
19, 21 a–i, 22 a–f, 23 a–f, 25 a–f og 40.
Gruppeterapi av barn, minst 2 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28b og 40.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
765
250
Egen.
515
Merk.
Rep.
0
0
1270
410
860
705
360
345
C3
0
395
50
345
C3
0
1330
640
690
C3
0
1985
950
1035
C3
0
1010
495
515
C3
0
1655
795
860
C3
0
175
175
0
0
345
0
345
7
275
275
0
0
515
0
515
7
578
233
345
C4
0
373
28
345
C4
0
1105
415
690
C4
0
1660
625
1035
C4
0
830
315
515
C4
0
1382
522
860
C4
0
125
125
0
C6
0
165
165
0
C7
0
175
175
0
C1
0
24. juni Nr. 796 2016
Takst
28b
28c
28d
1489
Tekst
Tillegg per deltager
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28a og 40.
Gruppeterapi av barn, minst 3 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28d og 40.
Tillegg per deltager
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28c og 40.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
420
420
Egen.
0
Merk.
C1
Rep.
7
275
275
0
C1
0
610
610
0
C1
7
Merknad C1
Taksten gjelder for behandling av barn under 18 år.
Merknad C2
Taksten kan benyttes ved terapeutisk arbeid pr. telefon eller pr. brev ved pågående behandlingsopplegg. Regningen
merkes «pr. tlf.» eller «pr. brev».
Merknad C3
For å kunne benytte taksten kreves minst to personers tilstedeværelse i tillegg til psykologen. Takst 23a–f kan også
benyttes ved behandling av akutt psykisk krise. Taksten er da hovedsakelig ment for førstegangsbehandling i en særlig
akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre behandlinger. Det ytes
i tillegg stønad etter takst 10e.
Merknad C4
For å kunne benytte taksten må det foreligge påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade.
Merknad C5
Taksten kan benyttes når kun foresatte er til stede, og formålet med kontakten er klart terapeutisk i forhold til
behandling av barnet.
Merknad C6
Det må foreligge henvisning fra lege psykolog eller barnevernsadministrasjonens leder.
Taksten omfatter ikke timebestillinger, avbestillinger og enkle forespørsler. Det forutsettes et psykologfaglig
arbeid.
Merknad C7
Taksten kan utløses for de seks første konsultasjonene av nyhenviste pasienter. Taksten kan utløses på nytt dersom
pasienten henvises på nytt og det har vært et opphold i behandlingen på minimum seks måneder.
D. Øvrige takster
Takst
Tekst
31a
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 1 time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
31b
det videre behandlingsopplegg (minst ½ time)
31c
det videre behandlingsopplegg (minst 2 timer)
31d
det videre behandlingsopplegg (minst 3 timer)
31e
det videre behandlingsopplegg (minst 1 ½ time)
31f
det videre behandlingsopplegg (minst 2 ½ time)
32
Nødvendig samtale med pårørende eller foresatte ved
psykologisk undersøkelse og behandling
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 12, 13 og 40.
33a
Møtegodtgjørelse med reisetid når psykologen deltar i
samarbeid med helse-, skole- og/eller sosialfaglig
personell som ledd i et behandlingsopplegg for
enkeltpasienter, herunder i samarbeidsmøter i regi av
Hon.
Ref.
654
654
Egen.
0
Merk.
D1, D2
Rep.
0
327
327
0
D1, D2
0
1308
1308
0
D1
0
1960
1960
0
D1
0
980
980
0
D1
0
1633
1633
0
D1
0
573
573
0
643
643
0
0
D3
0
24. juni Nr. 796 2016
Takst
33b
40
1490
Tekst
NAV. Beregnes for arbeid i inntil ½ time. Taksten dekker
også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i
forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige
medisinske sentre og lignende
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33b.
Senere pr. påbegynt halvtime
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33a.
Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake
og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med
tolk. Taksten kan utløses en gang per dag per pasient
eller per gruppe. Taksten krever samtidig bruk av en av
takstene 10a–d eller f, 11, 18, 19, 21a–i, 22a–f, 23a–f,
25a–f eller 32.
Ugyldig takstkombinasjon: 31 og 33.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
643
643
0
235
235
0
D3
Rep.
Rep.
0
Merknad D1
Taksten utløses for hver enkelt rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Det må framgå av regningen hvilken
instans/person som har mottatt rådgivning og tidspunktet for rådgivningen. Taksten kan også benyttes til annet arbeid
i forbindelse med innleggelse i institusjon. Taksten kan ikke utløses ved utarbeiding og oversending av epikrise til
henvisende instans.
Merknad D2
Taksten kan også benyttes ved rådgivning overfor behandlingsformidler, dvs. person som i sin stilling skal formidle
et behandlingsopplegg fastsatt av psykologen, for eksempel ansatt i barnehage, skole eller sosial institusjon.
Merknad D3
Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid
om konkrete pasienter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke pr. pasient. Hvilke instanser/personer
som har deltatt på møtet og tidspunktet for møtet må framgå av regningen.
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg
Takst
Tekst
51
Ved undersøkelse eller behandling i pasientens hjem gis
det et tillegg til takstene.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33
52a
I tillegg ytes det reisetillegg etter følgende satser:
Reise pr. km med bil, motorsykkel eller tog.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52b.
52b
Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) pr.
påbegynt halve time. Ved beregningen slås tiden for
fram- og tilbakereisen sammen.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52a.
Hon.
Ref.
160
160
Egen.
0
Merk.
E1
Rep.
0
6
6
0
E1
Rep.
160
160
0
E1
Rep.
Merknad E1:
Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes
samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste antall hele kilometer.
Ved sykebesøk på landet i en avstand (tur) av mindre enn 1 kilometer fra psykologens kontor (bolig) ytes ikke
reisetillegg selv om befordringsmiddel er benyttet. Det samme gjelder – med unntak av hjemmebehandlingstillegget –
ved sykebesøk i byer og bymessig bebygde strøk, se § 5 i forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell
m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling.
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for psykologer
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2016 til 30. juni 2017 kr 1 790 000 til Fond for videreog etterutdanning av
psykologer i privat praksis.
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2016. Fra samme dato oppheves forskrift 26. juni 2015 nr. 794 om stønad til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog.
27. juni Nr. 798 2016
1491
Norsk Lovtidend
24. juni Nr. 797 2016
Forskrift om endring i forskrift om overgangsregler mv. til lov 10. april 2015 nr. 17 om
finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern
(finansforetaksloven) § 23–2 første og tredje ledd. Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
I
I forskrift 21. desember 2015 nr. 1794 om overgangsregler mv. til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og
finanskonsern (finansforetaksloven) skal § 2 tredje ledd lyde:
§ 13–6 fjerde ledd skal gjelde fra 1. januar 2017 for foretak som ikke har hatt plikt til å ha eget risikoutvalg før
finansforetaksloven trer i kraft.
II
27. juni Nr. 798 2016
Forskrift om nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed for 2017
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst
(deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99, og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 14 Kunngjort 28. juni 2016 kl. 15.15.
§ 1. Formål
Formålet med nytildeling av deltakeradganger i rekrutteringsøyemed er å rekruttere unge fiskere til fiskeryrket.
§ 2. Tildeling av nye deltakeradganger for 2017
Det kan i rekrutteringsøyemed deles ut inntil 10 nye deltakeradganger for 2017. Det kan bare tildeles én
deltakeradgang pr. søker. Hver enkelt deltakeradgang skal tildeles for ett bestemt fartøy som søker direkte eller
indirekte må eie mer enn 50 prosent av, og for ett bestemt fiskeri som er lukket i medhold av forskrift 8. desember
2015 nr. 1418 om adgang til å delta i kystfiskefartøygruppens fiske for 2016 (deltakerforskriften).
§ 3. Vilkår for tildeling av deltakeradganger
Følgende vilkår må være oppfylt for tildeling av deltakeradgang:
a) Søker må være født i 1986 eller senere.
b) Søker må være oppført på blad B i fiskermanntallet.
c) Søker må ha drevet aktivt fiske med et fartøy som vedkommende direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent
av, i enten 2014, 2015 eller 2016. Fangstverdi i minst ett av årene må overstige 200 000 kroner. For 2016 ses
det bare hen til fangst før søknadsfristen, jf. bokstav g.
d) Søker må eie mer enn 50 prosent av fartøyet som tildeles deltakeradgang enten på søknadstidspunktet eller pr.
1. januar 2017.
e) Søker kan ikke tidligere ha eid majoritetsandel i fartøy med deltakeradgang eller konsesjon.
f) Søker må fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomført gyldig sikkerhetskurs, herunder SOFF eller
grunnleggende sikkerhetskurs/IMO 60 samt eventuelle repetisjonskurs.
g) Søknad må være sendt Fiskeridirektoratet Region Nord innenfor de frister og krav til søknad som
Fiskeridirektoratet har fastsatt.
§ 4. Rangeringskriterier
Hvis antall søkere som oppfyller vilkårene i § 3 overstiger antall deltakeradganger som kan tildeles etter § 2 i denne
forskrift, skal søkerne rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:
a) Fagbrev i fiske og fangst, forutsatt at vedkommende har minimum 3 års fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy
før denne forskrifts vedtaksdato
b) Annen fullført relevant utdannelse, herunder fagbrev i akvakultur, matrosfaget, motormann eller skipsfører,
forutsatt at vedkommende har minimum 3 års fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy før denne forskrifts
vedtaksdato
c) Dokumentert fartstid i fiske fra eget eller andres fartøy før denne forskrifts vedtaksdato, der de med lengst
ansiennitet skal prioriteres
d) Andre fagbrev eller fullført utdannelse, der vedkommende ikke fyller vilkårene i bokstav a eller bokstav b
e) Deltakelse i ungdomsfiskeordningen.
Hvis det er behov for ytterligere rangering enn det som følger av første ledd, skal det underrepresenterte kjønn
prioriteres. Deretter skal det gjøres en prioritering ut fra den geografiske fordelingen der søkere fra underrepresenterte
områder prioriteres.
24. juni Nr. 816 2016
1492
Norsk Lovtidend
§ 5. Nærmere om deltakeradgangens innhold
Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 gir ikke rett til fiske ut over det som følger av forskrifter gitt i medhold
av deltakerloven § 21 og annet relevant regelverk.
Deltakeradganger tildelt i medhold av § 3 skal ikke senere kunne tildeles ny fartøyeier ved salg av fartøyet, og
heller ikke annet fartøy som ikke er i samme eie som fartøyet som oppgir deltakeradgangen.
Deltakeradgangenes hjemmelslengde for kvotetildeling fastsettes til 11 meter.
§ 6. Vedtaksmyndighet
Fiskeridirektoratet Region Nord er vedtaksmyndighet etter denne forskriften. Fiskeridirektoratet sentralt er
klageinstans.
Forskriften trer i kraft straks. Forskriften gjelder fram til og med 31. desember 2017.
22. juni Nr. 815 2016
Forskrift om klageordning for kommuner som berøres av ny tjenestestedsstruktur i politiog
lensmannsetaten
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 22. juni 2016. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
§ 1. Avgjørelser fra Politidirektoratet om endringer i inndelingen i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og
sammenslåing eller nedleggelse av lensmannskontorer eller politistasjoner kan påklages til Justis- og
beredskapsdepartementet av kommuner som berøres av endringen.
§ 2. Klage må fremsettes innen åtte uker fra det tidspunktet kommunen mottok underretning om avgjørelsen.
Forvaltningsloven § 30 gjelder for fremsettelse av klagen.
En klage som er fremsatt for sent, skal avvises.
§ 3. Klagen skal være skriftlig og begrunnet. Den skal angi hvilke endringer i avgjørelsen som kommunen ønsker
eller om kommunen ønsker avgjørelsen helt eller delvis opphevet på grunn av forhold ved saksbehandlingen.
Dersom en klage ikke oppfyller vilkårene i første ledd, skal det settes en kort frist for å rette feilen. Dersom feilen
ikke rettes innen fristen, skal klagen avvises.
§ 4. Klagen sendes til Politidirektoratet. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan den avgjørelsen
klagen gjelder, ikke gjennomføres før klagen er ferdigbehandlet.
§ 5. Tas klagen under behandling, skal Politidirektoratet foreta en ny vurdering av saken.
En klage skal forelegges for de kommuner som blir berørt. Samtidig skal det settes frist for å gi uttalelse.
Opprettholdes avgjørelsen, sender direktoratet klagen videre til Justis- og beredskapsdepartementet sammen med
direktoratets merknader. Klagen skal oversendes departementet innen tre uker etter at klagen ble mottatt. Direktoratets
merknader skal sendes kommunen samtidig som klagen sendes til departementet.
Departementet skal ta stilling til klagen så snart som mulig.
§ 6. Departementet kan treffe ny avgjørelse eller oppheve direktoratets avgjørelse helt eller delvis og sende saken
tilbake til direktoratet til ny behandling.
Departementets avgjørelse kan ikke påklages.
§ 7. Forvaltningsloven kapittel II og III og alminnelige regler om god forvaltningsskikk gjelder for klagebehandling
etter forskriften her.
§ 8.
24. juni Nr. 816 2016
Forskrift om endring i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.
Hjemmel: Fastsatt Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
(alkoholloven) § 1–7c, § 1–8, § 1–9, § 1–14, § 3–9 og § 7–1. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) gjøres følgende
endringer:
§ 2–2 første ledd skal lyde
Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg etter salgsbevilling gitt til andre enn Vinmonopolet, jf.
alkoholloven § 3–1 annet ledd og § 3–1b, og skjenking etter skjenkebevillinger foregår i overensstemmelse med
alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den.
24. juni Nr. 818 2016
1493
Norsk Lovtidend
§ 3–3 skal lyde
Ved kommunal bevilling for salg av alkoholholdig drikk gitt til andre enn Vinmonopolet, skal slik drikk plasseres
på salgsstedet på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk.
§ 3–7 skal lyde
Det er AS Vinmonopolets ansvar å føre kontroll med at selskapets salg av alkoholholdig drikk i gruppe 2 og 3 til
enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.
§ 6–1 skal lyde
Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og kommunal og
statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling
på grunnlag av forventet mengde alkoholholdig drikk.
§ 6–2 første ledd skal lyde
Gebyret skal betales etter følgende satser:
Salg:
– 0,20 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1
Skjenking:
– 0,44 kr. pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1
– 3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3.
§ 9–1 skal lyde
Kommunen har ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk,
kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gitt til andre enn Vinmonopolet og statlig bevilling etter
alkoholloven § 5–3 første ledd, herunder for kontroll med føring av internkontroll etter kapittel 8 i forskriften her.
§ 10–3 annet ledd annet strekpunkt skal lyde
– brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven § 3–4a, § 3–7 og § 4–4
§ 10–3 fjerde ledd siste strekpunkt skal lyde
– andre overtredelser som omfattes av alkoholloven § 1–8 første ledd, jf. blant annet alkoholloven § 3–1 femte
ledd, § 4–1 annet ledd, § 8–6, § 8–6a, § 8–12 og § 8–13.
§ 13–4 nr. 1 skal lyde
1. hvilke rettigheter bevillingen omfatter, jf. bevilling etter alkoholloven § 3–1 andre ledd, bevilling gitt til andre
enn Vinmonopolet etter alkoholloven § 3–1 første ledd, jf. § 3–1b, eller bevilling etter § 4–2 første og tredje ledd
II
24. juni Nr. 817 2016
Forskrift om endring i forskrift om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv.
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk
m.v. (alkoholloven) § 3–1. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopolets innkjøpsvirksomhet mv. gjøres følgende endring:
§ 1–3 skal lyde:
Forskriften gjelder for Vinmonopolets innkjøp, salg og auksjon av alkoholholdig drikk som omfattes av selskapets
enerett i henhold til lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 3–1 første og femte ledd.
II
24. juni Nr. 818 2016
Forskrift om endring i forskrift om fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016
(havressurslova) § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
27. juni Nr. 819 2016
1494
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 18. desember 2015 nr. 1761 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 gjøres
følgende endring:
Av den totale maksimalkvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet på 4,4 tonn fiskes
i EU-sonen. Delkvoteenheten oppheves fra og med 24. juni 2016.
II
27. juni Nr. 819 2016
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege
5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 nr.
63 om pasientog brukerrettigheter (pasientog brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
Kapittel I
§ 1. Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i
familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er
overveiende medisinsk indisert.
Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.
Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et
fastsatt screeningprogram.
§ 2.
1. Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i
kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk
lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og
spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden.
2. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med legen om direkte oppgjør,
jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales i så fall direkte til legen. Legen har da ikke rett til å
kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere regler for direkte oppgjør. Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer kan også inngå avtale med Den norske legeforening om direkte oppgjør mellom
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer og medlemmer av Den norske legeforening. Slik
avtale erstatter med kollektiv virkning individuelle avtaler med medlemmer av Den norske legeforening.
3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved
legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og
veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon.
4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til
laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og
røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom.
5. For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått
driftsavtale med regionalt helseforetak.
6. Medlemmets egenandeler/egenbetalinger for å oppsøke lege er uttømmende regulert i forskriften, jf. kap II.
Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative
systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura,
kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen.
§ 3. Det ytes stønad etter honorartakstene:
1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med
svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen.
2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens § 5–25 og under
lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege.
3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet
personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten.
27. juni Nr. 819 2016
4.
5.
6.
7.
8.
1495
Norsk Lovtidend
Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige
sinnslidelser, behandling etter pasientog brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet
og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen
og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen
gis ved tilkalt ambulanse.
Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år.
Ved behandling av barn under 16 år.
Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer (jf. forskrift 1. januar
1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer).
Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom
a. en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for
nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5–1, eller
b. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter
samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3–5, eller
c. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for
å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3–6, eller
d. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom.
Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har
grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom.
Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er
oppfylt.
Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er
medlem i folketrygden.
Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner
og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak,
ved vanlig legevakt eller hos fastlege.
§ 4. Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest
førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato
og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
stønadskravet.
Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer.
§ 5. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som
medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er
mottatt.
Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte.
Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil
utgjøre, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer etter å ha undersøkt forholdet, utbetale
stønaden direkte til legen.
§ 6.
(Ikke gitt.)
§ 7. Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet
ved sykdom» del A direkte til Arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og
D av blanketten leveres til medlemmet.
Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som
skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner
som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av
«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom».
«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og
velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer.
Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av
arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen.
§ 8. Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen
reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester
m.m. § 11–1 fjerde og femte ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende
legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a første
ledd nr. 6.
Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf. § 4.
§ 9.
(Ikke gitt.)
27. juni Nr. 819 2016
§ 10.
(Ikke gitt.)
§ 11.
(Ikke gitt.)
1496
Norsk Lovtidend
Kodeforklaringer
–
–
–
–
* (asterisk)
betyr at takstene er forbeholdt spesialistpraksis (ikke spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin). Øvrige
takster kan benyttes av alle leger, jf. dog eventuelle merknader om godkjenningskrav eller liknende.
Bokstavene d eller k i takstnummerkoden
står for dagtakst eller kvelds-, natt- og helgetakst. For takster uten disse bokstavene skilles det ikke mellom
dag/kveld/natt/helgedag.
Forkortelser:
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling
refunderes én gang selv om den gjentas.
50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger.
Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes
halv takst.
Kapittel I A. Legeerklæringstakst på helsetjenesteområdet
Lege kan søke om viktige legemidler på vegne av pasienten. Takst H1 brukes ved legers utfylling av søknad om
dekning av utgifter til viktigere legemidler som ikke omfattes av § 2 i blåreseptforskriften. Søknaden sendes HELFO,
Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Takst
Tekst
Hon.
Merk.
Rep.
H1
Utfylling av blankett NAV 05–14.05
152,–
H1
rep.
Merknad H1:
Taksten honoreres én gang for hver enkelt refusjonskode, uavhengig av antall legemidler det søkes om.
Taksten er ikke gjenstand for forhandlinger med Den norske legeforening, men reguleres ensidig av Helse- og
omsorgsdepartementet eller det organ departementet bestemmer.
Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist
Takster fra 1. juli 2016
A. Enkle pasientkontakter
B. Konsultasjoner og sykebesøk
C. Reisetillegg, ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse
D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg
E. Prosedyretakster
F. Laboratorieundersøkelser og prøver
G. Radiologi.
A. Enkle pasientkontakter
Takst
1ad
1ak
Tekst
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved
personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når
kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept,
sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h og
1i.
Ugyldig takstkombinasjon: 1ak, b, d, f, g, h og i, 2, 3, 4,
11, 12, 13, 14, 15, 21, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når
kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept,
Hon.
Ref.
68,–
14,–
88,–
34,–
Egen.
Merk.
54,–
A1
54,–
A1, D1
Rep.
0
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
1bd
1be
1bk
1e
1f
1g
1h
1i
1497
Tekst
sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h og
1i.
Ugyldig takstkombinasjon: 1ad, b, d, f, g og h, 2, 3, 4,
11, 12, 13, 14, 15, 21, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
papirbrev eller telefon. Gjelder ikke når
kontakten/forespørselen resulterer i skriving av
sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h.
elektronisk kommunikasjon (sikkerhetsnivå 4). Gjelder
ikke når kontakten/forespørselen resulterer i skriving av
sykmelding, rekvisisjon eller henvisning.
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev
eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen
resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon
eller henvisning, jf. takst 1h.
Taking og undersøkelse av hemoglobin, blodsenkning
og telling av hvite blodlegemer og mikroskopering av
urinsediment.
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, f og g, 2, 3, 4, 11, 12,
13, 14, 15, 21, 701a, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om
enkeltpasienter med fysioterapeut, kiropraktor,
kommunal helseog omsorgstjeneste (pleie- og
omsorgstjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste),
NAV Sosiale tjenester og bedriftshelsetjeneste, samt
med farmasøyt på apotek og pedagogisk personell i
psykiatritjenester, skole og barnehage. Legen må på
anmodning oppgi hvem/hvilken instans man har vært i
kontakt med.
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning per
telefon mellom kl. 23 og 08. Taksten kan bare benyttes
under legevakt i vaktdistrikt uten tilstedevakt.
Utfylling av sykemeldingsblankett (Blankett NAV
08.07.04) når pasienten er forhindret fra å søke lege,
rekvisisjon til røntgen og fysioterapi og henvisning til
spesialist ved enkel pasientkontakt. Taksten inkluderer
forespørsel, rådgivning.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 8, 1e og 701–
743.
Skriving av elektronisk resept.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 1e og 701–743.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
63,–
63,–
0,–
A1
0
63,–
63,–
0,–
A1
0
79,–
79,–
0,–
A1, D1
0
61,–
7,–
54,–
0
92,–
92,–
0,–
0
205,–
205,–
0,–
A1
0
65,–
0,–
65,–
A1
0
55,–
55,–
A1
0
Merknad A1
Når en enkel pasientkontakt ved frammøte, bud, skriftlig eller per telefon resulterer i, utfylling av
sykemeldingsblankett (Blankett NAV 08.07.04), rekvisisjon til røntgen eller fysioterapeut eller henvisning til
spesialist, kan takst 1h eller 1i benyttes, men ikke takstene 1a eller 1b.
Taksten kan ikke benyttes:
– ved telefonhenvendelser om timeavtale eller sykebesøk uten samtidig rådgivning
– ved enkel beskjed om prøveresultat uten samtidig rådgivning
– ved telefonsamtale med kolleger
– ved innringing av resept til apotek.
27. juni Nr. 819 2016
1498
Norsk Lovtidend
B. Konsultasjoner og sykebesøk
Merknad B1
En konsultasjon innebærer direktekontakt mellom lege og pasient på egnet behandlingssted. Konsultasjonen skal
inneholde en medisinsk vurdering/samtale. Taksten kan ikke kreves refundert med grunnlag i arbeid utført av
hjelpepersonell alene.
Takstene for konsultasjoner/sykebesøk innbefatter
– hemoglobin, blodsenkning, hematokrit
– telling av hvite og røde blodlegemer
– enkel urinundersøkelse og mikroskopi av urin.
Enkle behandlinger som:
– intramuskulære injeksjoner av vanlige medikamenter
– overflateanestesi (OVA)
– fjerning av overflatiske fremmedlegemer i hud og slimhinne
– fjerning av sting i sår
– rensing av små sår
– åpning av overflatisk abscess
– skriving av resept
– henvisninger og rekvisisjoner.
Konsultasjon
Takst
2ad
2ae
2ak
2bd
2cd
2ck
2dd
2dk
Tekst
Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 3, 4, 11 med unntak
av 11e, 12, 13, 14, 15, 21, 217c, 621, 622, 623, 624.
E-konsultasjon hos fastlege.
Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 3, 4, 11 med unntak
av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 21, 217c, 621, 622, 623,
624.
Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som
ikke er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes
ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved
øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11,
12, 13, 14, 15, 21, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover
20 min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 3, 4, 11 med
unntak av 11e, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612,
621, 622, 623, 624.
Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover
20 min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med
unntak av 11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c,
621, 622, 623, 624.
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videreog etterutdanningsprogram i henhold til
spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de
siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at
legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge
første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dk, 3, 4, 11 med unntak
av 11e, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videreog etterutdanningsprogram i henhold til
første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dd, 3, 4, 11 med unntak
av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
Hon.
Ref.
152,–
0,–
Egen.
Merk.
152,– B1, B2,
B6
B9
B1, B2,
B6, D1
Rep.
0
152,–
270,–
0,–
13,–
152,–
257,–
0
0
114,–
0,–
114,–
178,–
178,–
0,–
B6
rep.
170,–
170,–
0,–
B6, D1
rep.
97,–
48,–
49,–
B2, B6
0
109,–
61,–
48,–
B2, B6,
D1
0
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
2ed
2ee
2fk
2gd
2hd
2kd
2ld
1499
Tekst
Gruppebehandling per pasient for veiledning,
instruksjon i egenbehandling og bygging av
selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med
kroniske sykdommer eller funksjonshemninger.
Varighet 3/4–1 time for gruppe m/inntil 7 pasienter.
Veiledning ved gjennomføring av trening omfattes ikke
av taksten.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ee.
Tillegg for tidsbruk utover de første 60 minutter ved
gruppebehandling per pasient pasient for veiledning,
instruksjon i egenbehandling og bygging av
selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med
kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Per
påbegynt 15 min utover 60 minutter. Veiledning ved
gjennomføring av trening omfattes ikke av taksten.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ed.
Konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved
øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er
benyttet, for første pasient. Det kan i tillegg beregnes
reisetillegg og skyssgodtgjørelse. Taksten kan ikke
benyttes ved tilstedevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4,
11 med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622,
623, 624.
Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for fornyet
vurdering (second opinion) av pasient tilknyttet
fastlegeordningen. Det er en forutsetning for å benytte
taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat)
til pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfellesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11,
12, 13, 14, 15, 21, 217c, 621, 622, 623, 624.
Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som er
tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke
er tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er
medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves:
gruppepraksis/kontorfellesskap
– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial
fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med
pasientens lege
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2bd, 2ck, 2gd, 3, 4,
11, 12, 13, 14, 15, 21, 621, 622, 623, 624.
Skriving av opplysninger til nasjonal kjernejournal.
Taksten kan kun kreves dersom pasienten ikke er
tilstede. Taksten kan kun kreves av fastlegen eller
dennes vikar. Dersom pasienten er tilstede anvendes
vanlige konsultasjonstakster.
Systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlege.
Systematisk legemiddelgjennomgang i tråd med
Helsedirektoratets veileder, herunder bruk av relevant
beslutningsstøtte og innhenting av informasjon fra
andre enn pasienten i nødvendig grad
(hjemmesykepleie, pårørende, spesialisthelsetjeneste).
Kan kun kreves for egne listeinnbyggere med behov for
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
212,–
60,–
Egen.
Merk.
152,– B1, B2
Rep.
0
50,–
50,–
0,–
B1, B2
3
422,–
165,–
257,–
B1, D1
0
175,–
175,–
0,–
B2
0
25,–
25,–
0,–
B2
0
70,–
70,–
0,–
165,–
165,–
0,–
0
B8
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
2p
2nk
*3ad
*3bd
*3c
1500
Tekst
langvarig behandling med fire legemidler eller mer når
fastlege finner dette nødvendig ut fra en medisinsk
vurdering. Vurdering av behov, hvem som er konsultert
og iverksatte tiltak skal fremgå av pasientjournalen.
Taksten kan benyttes inntil to ganger pr. kalenderår pr.
pasient.
Ugyldig takstkombinasjon: 2cd, 2ck,11.
Tillegg til konsultasjonstakst for allmennlege som har
medisinsk doktorgrad eller graden Ph.D. Det er en
forutsetning at legen fortsatt driver forskning eller
forskningsveiledning.
Tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret
mellom kl. 23 og 08 for leger i kommuner der
interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke er
etablert. Kan også kreves ved nødvendig utkalling av
bakvakt ved interkommunal legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4,
11 med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622,
623, 624.
Konsultasjon hos spesialist.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 11, 12, 13, 14, 15,
217c, 621, 622, 623.
Tillegg for tidsbruk ved konsultasjon hos spesialist
utover 20 min per påbegynt 15 min. Taksten kan bare
benyttes av spesialister som er oppført under takstene 4
a1 og 4c1.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 4, 11, 12, 13, 101, 102,
110, 215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624, 651.
Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege,
kiropraktor, manuellterapeut, optiker, tannlege eller
psykolog. Taksten refunderes ikke av folketrygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
19,–
19,–
0,–
0
370,–
370,–
0,–
B1, D1
0
345,–
0,–
345,–
B1, B2,
B3
0
85,–
85,–
0,–
170,–
0,–
170,–
rep.
B3
Merknad B2
For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som
godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3. Slik
betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel. Pasienter som bestilte time hos
legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll
hos legespesialist er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen
før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til
forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte.
Merknad B3
For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c og egenbetalingstakstene 5, 8 og 10a–d, må
pasienten ha henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog. Dette gjelder også ved
psykoterapi. Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra
optiker. Det kreves ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med
øyeblikkelig hjelp menes arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til
behandlingen for den aktuelle sykdomstilstanden er avsluttet. Henvisningen skal følge første regningskort for
behandlingen. Der henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO.
Kravene til henvisning gjelder ikke for pasienter hos leger som omfattes av overgangsordningen etter § 2 punkt 1 i
forskrift om rett til trygderefusjon (dvs. leger som hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006)
eller for pasient som hadde et fast etablert pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni 2001. Spesialist i pediatri
og barne- og ungdomspsykiatri kan kun utløse takst for behandling av pasienter under 18 år. I særlige tilfeller kan
konsultasjonstaksten likevel benyttes ved behandling av pasienter over 18 år i en overgangsperiode. Grunnlaget for en
slik behandling må i så fall fremgå av diagnose og journalnotat.
27. juni Nr. 819 2016
1501
Norsk Lovtidend
Merknad B9
E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes
stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves
ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. E-konsultasjonen skal være journalverdig, jf. ordinær
konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har
vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra
pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5
arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå
4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren.
Takst
*4a1
*4b1
*4c1
*4c2
*4da
*4db
*4e
Tekst
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved godkjent
spesialist i anestesiologi, fysikalsk medisin og
rehabilitering, hudsykdommer, indremedisin/kirurgi
med tilhørende subspesialiteter, nevrologi, pediatri,
psykiatri (barnepsykiatri), revmatologi, yrkesmedisin
og onkologi (etter henvisning).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4b, 4c, 11, 13, 14,
15, 217c.
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved andre
godkjente spesialister (etter henvisning).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4c, 11, 13, 14,
15, 217, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig
hjelp hos pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c2, 11, 13,
14, 15, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig
hjelp hos øvrige spesialister.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c1, 11, 13,
14, 15, 621, 622, 623, 624.
Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for
første halvtime takst nr. 3a og 4 b1.
Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for
hver påbegynt halvtime etter første.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 11, 12, 21,
217c.
Førstegangs undersøkelse av nyhenvist pasient. Taksten
kan brukes i tillegg til takst 4 a1 eller 4b1.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4c, 11, 13, 14, 15,
217c.
Hon.
Ref.
283,–
283,–
Egen.
0,–
Merk.
B3, B4
Rep.
0
184,–
184,–
0,–
B3, B4
0
220,–
220,–
0,–
B3, B4
0
90,–
90,–
0,–
B3, B4
0
124,–
124,–
0,–
40,–
40,–
0,–
rep.
B3, B4
0
Merknad B4
Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog. For øyelegespesialist
gjelder dette også ved henvisning fra optiker. Henvisningen skal følge regningskortet. Der henvisningsopplysningene
går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Undersøkelsen skal omfatte nøyaktig opptak
av sykehistorie samt fullstendig status presens for den respektive spesialitet. Spesialisten skal sende skriftlig rapport
(epikrise) til henvisende behandler og, under forutsetning om tilsagn fra pasienten eller dennes verge, også til
pasientens faste lege. Rapporten skal redegjøre for diagnose, behandling og vurdering. Takstene 4 a1 eller 4 b1 kan
benyttes inntil én gang per kalenderår (inntil 3 ganger av nevrolog, psykiater eller revmatolog) for samme
sykdom/skade/tilstand. Det kreves ikke henvisning for å benytte takst 4c ved øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig
hjelp må problemstillingen anføres på regningskortet. Regelen om fullstendig undersøkelse og rapport til pasientens
faste lege forutsettes fulgt.
Takst
5
Tekst
Utskrift/kopiering av pasientjournal til pasient eller
person som opptrer på vegne av pasient, jf.
pasientrettighetsloven § 5–1 . Taksten refunderes ikke
av folketrygden.
Hon.
Ref.
85,–
0,–
Egen.
Merk.
85,–
B3
Rep.
27. juni Nr. 819 2016
7
Takst
8
1502
Tillegg for undersøkelse/behandling av døve,
språksvake og fremmedspråklige i de tilfeller det er
nødvendig med tolk.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2c, 3b, 11c, 12c.
Norsk Lovtidend
230,–
Tekst
Ekspedisjonsgebyr Utgifter og arbeid ved forsendelse etter
pasientens ønske av resepter, rekvisisjoner, henvisninger eller
lignende per brev, faks, telefon eller e-post. Taksten dekkes ikke
av folketrygden.
230,–
0,–
Hon.
0
Merk.
Rep.
59,–
B3
0
60,–
Merk.
B3, B5
90,–
B3, B5
rep.
127,–
B3, B5
rep.
171,–
B3, B5
rep.
Satser for forbruksmateriell
Takst
10a
10b
10c
10d
Tekst
Materiellgruppe 1
– Utstyr til gynekologisk undersøkelse, herunder tupfere,
engangsspekulum, etc.
– Utstyr til anoskopi uten lyskilde
– Elastiske bind
Materiellgruppe 2
– Utstyr til spirometri
– Utstyr til EKG
– Utstyr til prøvetaking fra livmorhulen
– Utstyr til rektoskopi/anoskopi m/lyskilde
– Materiell ved sårskift, herunder salvekompresser, bind, sterile
kompresser etc.
Materiellgruppe 3
– Materiell ved mindre kirurgiske inngrep, herunder
suturmateriale, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig
forbruksmateriell
– Utstyr til kateterisering (ekskl. kateter)
– Glukose/materiell til karbohydratbelastning
Materiellgruppe 4
– Materiell ved større kirurgiske inngrep, herunder
suturmateriell, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig
forbruksmateriell
– Materiell til behandling/skifting av større sår og skader.
Hon.
Rep.
rep.
Merknad B5
Beløpene kan repeteres/kombineres hvis det er gjort flere inngrep/flere prosedyrer.
Pasienten må i tillegg dekke utgifter til materiell eller legemidler som ikke er dekket av de ovenstående fastsatte
honorar som for eksempel gips, spiral, kateter, vaksiner, legemidler, ortoser, etc., etter legens kostnad.
Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.
Takstene 10a til 10d refunderes ikke av folketrygden. Folketrygden dekker slike utgifter kun ved tilfeller som går
inn under folketrygdlovens kapittel 13 og denne forskrifts § 3 nr. 4.
Sykebesøk
Merknad B6
Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin
helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at
sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte
hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god
oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første pasient.
27. juni Nr. 819 2016
1503
Norsk Lovtidend
Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme:
– husstand
– pensjonat
– fartøy
– aldershjem mv.
beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For
de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne
pasienter.
Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg
eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den oppgang
hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er innsatt i
fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se forskriftens §
3 nr. 3.
Takst
Tekst
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
11ad
Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.
282,–
77,–
205,– B1, B6,
0
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 12, 13, 14,
B7
15, 217c.
11ak
Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.
429,–
101,–
328,– B1, B6,
0
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14,
B7, D1
15, 217c.
11bd
Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som ikke
114,–
0,–
114,–
B7
0
er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke
av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig
hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e,
12, 13, 14, 155, 217c.
11cd
Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30
187,–
187,–
0,–
B7
rep.
min per påbegynt 15 min.
217c, 612, 615.
11ck
209,–
209,–
0,– B7, D1
rep.
217c, 612, 615.
11dd
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre98,–
63,–
35,–
B7
0
og etterutdanningsprogram i henhold til
første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dk, 12, 13, 14,
15, 217c.
11dk
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre116,–
81,–
35,– B7, D1
0
og etterutdanningsprogram i henhold til
første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dd, 12, 13, 14,
15, 217c.
11e
Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk,
500,–
500,–
0,–
B7
0
alvorlig sykdom. Taksten kan ikke benyttes ved
legevakt. Når sykebesøk foretas etter kl. 16, eller på
søn-/helgedager, dag før disse og på offentlig
høytidsdag, kan for øvrig kveldstakster benyttes.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 3, 4, 11bd, 11id, 12, 13,
14, 15.
11f
Tillegg ved aktivt redningsarbeid ved ulykke,
320,–
320,–
0,–
0
gjenopplivning, fødselshjelp, prehospital trombolyse
ved akutt hjerteinfarkt samt kritisk syke personer som
krever intensiv behandling og har behov for
monitorering av hjerterytme og O2-metning.
27. juni Nr. 819 2016
Takst
11gd
11hd
11id
11nk
*12ad
*12bd
*12cd
1504
Tekst
Ugyldig takstkombinasjon: 2 og 11 unntatt 2ak, 2ck,
2dk, 2fk, 2nk, 11ad, 11ak, 11cd, 11ck, 11dd, 11dk,
11id, 11nk.
Tillegg for sykebesøk ved fastlege for fornyet
vurdering (second opinion) av pasient tilknyttet
fastlegeordningen. Det er et vilkår for å benytte taksten
at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til
pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves:
gruppepraksis/kontorfelllesskap
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck,
11e, 12, 13, 14, 15, 217c.
Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som er
tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke
er tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er
medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves:
gruppepraksis/kontorfelllesskap
– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial
fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med
pasientens lege
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck,
11e, 12, 13, 14, 15, 217c.
Tillegg for sykebesøk ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp)
i ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e,
12, 13, 14, 155, 217c.
Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i
kommuner der interkommunal legevakt (med
tilstedevakt) ikke er etablert.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14,
15, 217c.
Sykebesøk ved spesialist.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15,
217c.
Tillegg for sykebesøk utført av spesialist ved avbrudd
(øyeblikkelig hjelp) i ordinær kontorpraksis (kl. 08–
16).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15,
217c.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ck, 13, 14, 15,
217c, 609, 612, 615.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
150,–
150,–
0,–
B7
50,–
50,–
0,–
B7
370,–
370,–
0,–
B7
370,–
370,–
0,–
345,–
0,–
345,–
B1, B6,
B7
0
140,–
140,–
0,–
B6, B7
0
95,–
95,–
0,–
B7
rep.
0
0
Besøksrunde
Merknad B7
Ved flere sykebesøk under samme reise beregnes reisetillegget på grunnlag av den samlede tid for besøksrunden
fratrukket medgått tid for sykebesøk. Antall besøk, samlet reisetid og sum reisetillegg oppgis på regningskortet for
siste besøk. Regningskortene for den enkelte besøksrunde samles for seg etter dato.
Takst
Tekst
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
14
Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i
553,–
553,–
0,–
rep.
tverrfaglige samarbeidsmøter (herunder telefonmøter
med mer enn 2 deltagere og videokonferanse) med
helseog/eller sosialfaglig personell som et ledd i
behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i
27. juni Nr. 819 2016
Takst
14d
15a
15b
1505
Tekst
basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse med
legemiddelassistert rehabilitering og i møte om
individuell plan. Taksten kan ikke benyttes i
forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige
medisinske sentra og lignende. Taksten kan ikke
benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte
samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid
om konkrete pasienter.
Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres
deretter per påbegynte halvtime. Taksten dekker også
praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede
møte-/reisetid, ikke per pasient. Legen må på
anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d.
Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått
godkjent videreog etterutdanningsprogram i henhold
til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av
de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene
etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i
Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 14.
Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i
Finnmark fylke og kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy,
Gratangen, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen,
Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy,
Storfjord, Torsken og Tranøy i Troms fylke,
kommunene Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn,
Bindal, Bø, Dønna, Flakstad, Gildeskål, Grane,
Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen,
Moskenes, Nesna, Rødøy, Røst, Saltdal, Sømna, Træna,
Tysfjord, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan
og Øksnes i Nordland fylke, kommunene Fosnes, Leka,
Namsskogan og Røyrvik i Nord-Trøndelag fylke,
Solund kommune i Sogn og Fjordane fylke og Fedje i
Hordaland fylke, per vaktdøgn mandag–fredag.
Godtgjørelsen deles dersom flere leger deltar i samme
vaktdøgn. Ved vaktsamarbeid mellom to eller flere av
de nevnte kommuner utbetales taksten per kommune.
Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i
kommunene nevnt under 15a per vaktdøgn lør-, søn-,
helge- og høytidsdag.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
94,–
94,–
rep.
720,–
720,–
0,–
rep.
970,–
970,–
0,–
rep.
Merknad B8:
Taksten kan benyttes både i forbindelse med konsultasjon og uten pasienten tilstede. Legen foretar en
skjønnsmessig vurdering av medisinsk behov, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften).
Plikten vil særlig gjelde pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser.
Beslutningsstøtte forstås i vid forstand, dvs. ikke kun elektroniske verktøy.
C. Reisetillegg og ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse
Merknad C0
Vilkår for skyssgodtgjørelse
Skyssgodtgjørelse ytes av kommunen eller det regionale helseforetaket etter forskrift om dekning av utgifter til
transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Godtgjørelsen
beregnes etter regulativet for offentlige tjenestemenn. Har legen på grunn av særlige forhold hatt større skyssutgifter,
beregnes godtgjørelsen etter utgifter i henhold til fremlagt regning.
27. juni Nr. 819 2016
1506
Norsk Lovtidend
Det beregnes bare reise på billigste måte.
Beregning av skyssgodtgjørelse
Beregningsgrunnlaget for skyssgodtgjørelse er antall tilbakelagte km. Ved beregningen av veilengden avrundes
samlet antall km ved frem- og tilbakereisen til nærmeste antall hele km. Veilengden regnes fra legens kontor (bolig),
men skjer sykebesøket fra et midlertidig oppholdssted, regnes fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere. Skjer
sykebesøket etter rekvisisjon under en reise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for selve avstigningen.
Skjer sykebesøket under fast kontordagsreise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for den tid og det antall
km som legen reiser ekstra i anledning sykebesøket.
Reisetillegg og ledsagelse
Reisetillegg og skyssgodtgjørelse kan beregnes ved sykebesøk i avstand over 1 km fra legens kontor (bolig) – en
vei.
Ved øyeblikkelig hjelp kan det likevel beregnes skyssgodtgjørelse under 1 km (ikke reisetillegg).
Takst
21d
21k
21k2
Tekst
Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,
per påbegynte halve time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 14, 15, 21k, 21k2.
per påbegynte halve time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14,
15, 21d.
per påbegynte 15 minutter utover første 60 minutter.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14,
15, 21d.
Hon./ref.
210,–
Merk.
C0, C1
Rep.
263,–
C0, C1,
D1
rep. 1
175,–
C0, C1,
D1
rep.
rep.
Merknad C1
Ved bomtur som legen ikke selv er skyld i, godtgjør trygden reisetillegg. Ved bomtur uten navngitt pasient sendes
regning i legens navn.
D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg
Merknad D1
Takstene under:
A: 1ak, 1bk.
B: 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ak, 11ck, 11dk, 11nk.
C: 21k, 21k2.
Med mindre annet spesielt er nevnt nedenfor, skal dagtakster alltid benyttes når lege foretar konsultasjon eller
sykebesøk i sin legepraksis.
Når legens konsultasjon/sykebesøk finner sted mellom kl. 16 og 08 eller når reisen begynner før kl. 07, og likeså
når konsultasjonen eller sykebesøket finner sted dagen før søn- og helgedager til kl. 08 følgende arbeidsdag, samt på
offentlige høytidsdager, kan legen likevel benytte ovennevnte kveldstakster i følgende tilfeller:
– ved kommunalt organisert legevakt
– ved uforutsette konsultasjoner/sykebesøk som gjelder øyeblikkelig hjelp og i tilfeller som av medisinske grunner
ikke kan utsettes til neste dag, og som legen ikke kan ta i sin ordinære arbeidstid.
Kveldstakster kan ikke benyttes av leger som har åpen praksis i tidsrom som nevnt ovenfor, herunder tilbyr tjenester
i form av sykebesøk o.l.
E. Prosedyretakster
Særskilte kirurgitakster
(Takstene gjelder bare for leger med avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Det er en forutsetning for
bruk av vikar at hjemmelshaver selv kan operere og gjøre bruk av takstene.)
Takst
Tekst
Hon./ref. Merk.
Rep.
*K01a
Kataraktoperasjon, inntil 500 operasjoner per kalenderår. Antall
6 300,–
E1
1
inngrep kan etter søknad til regionalt helseforetak økes noe,
dersom regionalt helseforetak finner dette hensiktsmessig etter
en samlet vurdering av behov og kapasitet. Antall
kataraktoperasjoner per lege skal alltid vurderes i henhold til
legens driftstilskuddprosent og kapasitet til ordinær
øyelegevirksomhet. Benyttes godkjent vikar, gjelder
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*K01d
*K01e
*K02a
*K02b
*K02c
*K02d
*K02e
*K02f
*K02g
*K05a
*K05b
*K05c
1507
Tekst
antallsbegrensningen for hjemmelshaver og vikar til sammen.
Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 3ad.
Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 1 øyelokk. Pasienten skal
ha synsfeltforstyrrelser.
Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 2 øyelokk. Pasienten skal
ha synsfeltforstyrrelser.
Tonsillektomi. Taksten kan benyttes én gang per pasient
Adenotomi
Paracentese med ventilasjonsrør narkose. Fjerning av
ventilasjonsrør i narkose. Undersøkelse og behandling av barn i
narkose.
Adenotomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør.
Tonsillektomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør.
Tonsillektomi ved samtidig adenotomi.
Tonsillektomi ved samtidig adenotomi og paracentese med
ventilasjonsrør.
Ugyldig takstkombinasjon: Takstene K02a–K02g er gjensidig
utelukkende. Bortsett fra 3ad er alle takster ugyldige.
Diagnostisk artroskopi.
Ugyldig takstkombinasjon: K05b, K05c.
Terapeutisk artroskopi i kne.
Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
Terapeutisk artroskopi i skulder.
Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
Merk.
Rep.
2 100,–
E1
0
3 200,–
E1
0
7 200,–
3 400,–
2 550,–
E1
E1
E1
0
0
0
4 000,–
7 000,–
7 800,–
8 000,–
E1
E1
E1
E1
0
0
0
0
3 000,–
E1
0
7 000,–
E1
0
15 000,–
E1
0
Merknad E1
I tillegg til taksten kan legen benytte takst 3ad og takst 10d.
Lønn til assisterende lege er inkludert i takstene, og denne legen kan ikke kreve refusjon fra trygden i forbindelse
med disse operasjonene. Takst 148 (kollegial assistanse) kan kun kreves når assistanse gis av utdanningskandidater.
For øvrig kan K-takstene ikke kombineres med andre takster.
Merknad E2
Når intet særskilt er nevnt, benyttes takstene i det følgende som tillegg til takstene for konsultasjoner og sykebesøk.
I takstene er iberegnet utgifter til desinfeksjonsmidler og alminnelig engangsutstyr i forbindelse med dette. I tillegg
kan legen kreve dekket av pasienten utgifter i henhold til takstene 10a til 10d. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv.
kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.
Alminnelige prosedyrer
Takst
100
Tekst
Mindre kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):
– Anlegging av blodtomhet
– Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med
elektrostimulering
– Behandling av epistaxis
– Biopsi
– Elektrokauterisering
– Enkel uroflowmetri
– Fjerning av dyptsittende fremmedlegemer i cornea eller
conjunctiva
– Fjerning av fastsittende fremmedlegemer i cornea eller
conjunctiva
– Fjerning av fremmedlegemer i nese, øre og svelg
– Fjerning av tungebånd
– Implantering av medikamentimplantater
– Incisjon av peritonsillær abscess
– Infusjon av plasmasubstitutter eller andre væsker
– Injeksjon av legemidler i ledd, slimpose og seneskjede
– Injeksjonsbehandling av hemorroider
– Intravenøs injeksjon/infusjon av særlig vevstoksisk legemiddel
(f.eks. cytostatika)
Hon./ref.
109,–
Merk.
Rep.
B1, E2
rep.
27. juni Nr. 819 2016
Takst
101
102
103a
103b
104
105
1508
Tekst
– Intravenøs injeksjon av medikament som krever særlig
nøyaktighet
– Kirurgisk fjerning av små svulster, vorter, nævi, del av negl
– Operativ biopsi fra hud og slimhinne
– Paracentese av trommehinnen
– Skifting av store sår
– Skrape/stansebiopsi fra hud/slimhinne (gjelder ikke ved
cytologisk prøvetaking fra slimhinne)
– Sår behandlet med sutur
– Taking og forsendelse eller analyse av arteriell blodgass
– Tamponade v/epistaxis
– Tåreveisbehandling
– Variceinjeksjon
– Venepunksjon og capilær blodprøve på 0,5 ml microtainerrør
på barn under 7 år (ved andre blodprøver av barn kan takst 100
ikke kreves)
– Venesectio
– Ørerensing ved skylling/sug
– Løning av bakre synekier med dillatasjonstampong.
Der flere av de ovennevnte prosedyrer blir utført kan taksten
kreves per prosedyre. Ved injeksjoner kan taksten kun kreves en
gang per ledd, slimpose eller seneskjede.
Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert
til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt
blodtrykk, diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten
bygger på undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter
kartlegging av risikobilde. Det er en forutsetning at legen
benytter program godkjent av Helsedirektoratet, og at det skrives
ut «grønn resept», som alternativ til medikamentell behandling,
med et individuelt tilpasset opplegg for kosthold og/eller fysisk
aktivitet og en plan for pasientens oppfølging. Taksten kan bare
benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell
behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil 3
ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert
røykeavvenning som ledd i behandling av sykdom, etter
anerkjent program. Taksten kan benyttes inntil to ganger per
pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt.
Anoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi.
Ugyldig takstkombinasjon: 140l.
Gynekologisk undersøkelse ved allmennlege,
Rektoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi.
Større kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):
– Adekvat åpning av dyp abscess/flegmone
– Behandling av panaritium/paronychia med eksisjon av
nekrotisk vev
– Blodtapping i behandling av hemokromatose eller polycytemi
– Blærepunksjon eller kateterisering ved urinretensjon
– Blæreskyllinger
– Elektrodesikasjon/Curettage av hudtumor
– Finnålsbiopsi (f.eks. a.m. Frantzén) eller punksjonsbiopsi
(f.eks. «tru-cut»)
– Fjerning av fastsittende fremmedlegeme i hud
– Fjerning av fremmedlegeme under hudnivå
– Fjerning av mindre tumor under hudnivå, f.eks. overflatisk
tumor mammae og lymfeknute
– Fjerning av spyttstein
– Kirurgisk fjerning av aterom/stort nævus
– Kirurgisk fjerning av hele neglen (ablatio unguis)
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
Merk.
Rep.
150,–
E2
0
150,–
E2
0
80,–
E2
0
80,–
190,–
209,–
E2
E2
E2
0
0
rep. 70 %
27. juni Nr. 819 2016
Takst
106a
106b
*107c
108a
108b
108c
108d
108e
108f
109
110
111
1509
Tekst
– Kirurgisk fjerning av svulst/aterom/nævus i ansikt
– Ligatur av hemorroider
– Mageskylling ved forgiftninger
– Prøvepunksjon av ledd og pleura for innsending av prøve
– Radikaloperasjon av inngrodd negl (kilereseksjon) 1 tå/finger
– Spinalpunksjon med tapping av spinalvæske til videre
undersøkelse
– Strikkbehandling av hemoroider
– Synovectomi
– Sår behandlet med eksisjon av sårrand og sutur
– Sår som trenger mer inngående sårtoilette på grunn av knusing
eller forurensning
– Tapping av hydrocele, spermatocele og ledd
– Tapping av pleuravæske eller ascites
– Avansert behandling av legg-, fot- og trykksår (kronisk syke
med redusert tilhelningsevne)
– Fjerning, men ikke samtidig innsetting av p-stav
Gipsing, bandasjering og avstøpning
– Zinklimbandasje – Bandasjering av fractura claviculae.
Reponering av kjeveluksasjon
– Immobilisering av frakturer uten dislokasjon som f.eks. fissura
radii/tibiae/antebrachii hos barn
– Midlertidig bandasjering av luksasjoner og brudd i store ledd
og knokler
– Reponering av luksert skulder eller albue
– Skifting av gåbandasjer
– Skifting av små gipsbandasjer på underarm og hånd, og på
ekstremiteter hos barn.
Behandling av frakturer som krever reponering i anestesi og ev.
røntgenkontroll før og etter, som f.eks. fract. radii typica.
Intraarteriell/intrakavernøs injeksjon av medikamenter.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege for påvisning og
kvantitering av resturin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå
av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved leieusikkerhet ved
termin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved blødning i 1. trimester.
Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om
blodpropp i ekstremiteter. Indikasjon for undersøkelsen må
fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om sykdom i
galleblære eller hovedpulsåre. Indikasjon for undersøkelsen må
fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved vurdering av hudnære
sykelige prosesser (abscesser, cyster mv.). Indikasjon for
undersøkelsen må fremgå av journal.
Årskontroll av diabetes, jf. NOKLUS-skjema. Taksten kan
benyttes inntil én gang per kalenderår.
Individuell prevensjonsveiledning. Det forutsettes at legen
orienterer om de forskjellige metoder man har til rådighet, slik at
pasienten kan få anledning til å velge den metode som er mest
akseptabel i det enkelte tilfellet. Videre forutsettes det at
pasienten gis den nødvendige legeundersøkelse og instruksjon
vedrørende den aktuelle metode.
Kryokirurgi. Takst 10c kan kreves én gang selv om taksten
repeteres.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
Merk.
Rep.
132,–
E2
rep. 70 %
300,–
E2
rep.
125,–
109,–
E2
E2
rep. 50 %
0
109,–
E2
0
109,–
E2
0
109,–
E2
0
109,–
E2
0
109,–
E2
0
110,–
E2
0
140,–
E2
0
96,–
E2
8
27. juni Nr. 819 2016
1510
Norsk Lovtidend
Gastroenterologi
Takst
*112a
*112b
*114a
*114c
*115a
*115b
*115c
*116
*120
121a
Tekst
Gastroskopi.
Tillegg for biopsi.
Sigmoidoskopi (til colon descendens).
Ugyldig takstkombinasjon: 115a.
Tillegg for biopsi.
Koloskopi (til ileum).
Tillegg for biopsi.
Preoperativ fargemerking (tagging) av colonpatologi egnet for
kirurgi.
Polyppektomi med slynge/blokking av striktur.
Absorpsjonsundersøkelse og pusteprøve med isotop.
Karbohydratbelastning.
Hon./ref.
650,–
50,–
650,–
Tekst
Bruk av anerkjente skjemaer for kartlegging av sykdomsaktivitet
ved behandling og oppfølgning av inflammatoriske revmatiske
sykdommer. Taksten kan også anvendes av spesialister innen
hud.
Ultralydundersøkelse med ekstern probe. Kapilaroskopi ved
revmatisk sykdom.
Ugyldig takstkombinasjon: 125b.
Ultralydveiledet injeksjon i
– ledd, slimposer eller seneskjeder ved inflammatorisk
leddsykdom. Kan kreves av spesialister i revmatologi og
fysikalsk medisin.
– epiduralrom og nerver ved smertebehandling. Kan kreves av
spesialister i anestsiologi.
Ugyldig takstkombinasjon: 125a, 149 og 155.
Intravenøs cytostatikabehandling gitt av, eller under oppsyn av,
spesialist i onkologi.
Beinmargspunksjon, taking av prøve og utstryking.
Farging av preparat.
Bedømmelse av preparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 127d.
Bedømmelse av preparat og vurdering av jernfarging.
Ugyldig takstkombinasjon: 127c.
Trykkmåling med doppler ved perifer karlidelse.
Oscillometri eller transkutan SAO2-måling ved perifere
karlidelser eller lungesykdommer. Taksten kan også brukes av
anestesileger, kirurger, hudleger og pediatere.
Arbeids-EKG med gradert belastning ved
sykkelergometer/tredemølle inkl. taking og tyding av EKG.
Ugyldig takstkombinasjon: 707.
Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG
på opptaksmedium. Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr
mv.
Ugyldig takstkombinasjon: 129g.
Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk.
Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv.
Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG
på opptaksmedium.
Ugyldig takstkombinasjon: 129c, 707.
Pacemakerkontroll
Hon./ref.
100,–
Merk.
Rep.
E2
E2
E2
0
rep. 5
0
50,–
2 200,–
E2
E2
rep. 5
0
50,–
500,–
E2
E2
rep. 10
0
225,–
225,–
150,–
E2
E2
E2
rep.
0
0
Indremedisin
Takst
*124
*125a
*125b
*126
*127a
*127b
*127c
*127d
128a
*128c
*129a
*129c
129f
129g
*129h
Merk.
Rep.
E2
1
145,–
E2
Rep 2.
350,–
E2
0
300,–
E2
0
200,–
20,–
90,–
E2
E2
E2
0
0
0
100,–
E2
0
110,–
90,–
E2
E2
0
0
470,–
E2
0
340,–
E2
367,–
E2
0
250,–
E2
0
250,–
E2
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*129i
1511
Norsk Lovtidend
Tekst
Fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse og samtidig
dopplerundersøkelse med måling av blodstrømshastighet i hjertet
og store kar. Bruk av taksten krever godkjenning av sentralstyret.
Gjelder ikke for leger som har fått spesialistgodkjenning i
hjertesykdommer etter 1. september 1994.
Hon./ref.
800,–
Merk.
Tekst
Tapping av hydrocele/spermatocele med samtidig sklerosering.
Reseksjon av hammertå.
Avmeisling av eksostose ved hallux valgus o.l.
Fjerning av osteosyntesemateriell.
Fasciotomi, tenotomi.
Sene-/ligament-/kapselsutur.
Operasjon ved residiv av inngrodd negl.
Uretrocystoskopi.
Tillegg for biopsitaking og brenning.
Fjerning av ganglion/bursa.
Artrodese.
Operasjon av Dupuytrens kontraktur.
Operasjon av hallux valgus.
Brokkoperasjon.
Operasjon av hidrosadenitt.
Osteotomi.
Operasjon av sacralcyste.
Operasjon for entrapment av nerve.
Operasjon for tennisalbue/epicondylitt.
Spalting av senekanaler og seneskjeder.
Hemorroideoperasjon (tilsv. a.m. Milligan).
Enkel cystometri/uroflowmetri.
Kombinert registrering av trykk og flow i nedre urinveier.
Ultralydundersøkelse med rektal probe.
Dilatasjon av anus/instrumentell sfinkterotomi i adekvat
analgesi.
Plastikkirurgiske korreksjoner med lappeplastikk eller
hudtransplantasjon.
Dobbeltsidig vasektomi for sterilisering.
Pasientbetaling kr 1 200,–. Taksten refunderes ikke av trygden.
Fjerning av dyptliggende tumor, f.eks. tumor mammae, lipom,
lymfeknute, ondartede svulster og tumores/lesjoner i ansikt.
Fjerning av nevrinom.
Fimoseoperasjon og forhudsplastikk ved forhudsykdommer.
Variceoperasjon.
Nødvendig kollegial assistanse utført av lege ved operasjoner per
time.
Hon./ref.
250,–
4 000,–
325,–
4 000,–
325,–
325,–
1 000,–
700,–
175,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
4 000,–
2 000,–
Merk.
Rep.
E2
0
Kirurgi
Takst
*130g
*134a
*134b
*134e
*134f
*137e
*138
*139a
*139b
*140a
*140b
*140c
*140d
*140e
*140f
*140g
*140h
*140i
*140j
*140k
*140l
*141a
*141c
*141d
*142c
*143a
*143c
*143e
*143f
*143g
*145b
148
Rep.
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
0
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
0
0
0
0
rep. 50 %
0
0
0
0
0
0
0
0
0
260,–
650,–
230,–
325,–
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
450,–
E2
rep.
E2
0
680,–
E2
rep.
450,–
2 000,–
650,–
325,–
E2
E2
E2
rep.
0
rep.
rep.
Anestesiologi inkludert lokalbedøvelse
Typeinndeling:
OVA: Overflateanestesi ved inndrypping, spray, pensling, installasjon o.a.
F.eks.: conjuntiva, cornea, tåreveier, trommehinne, nese, svelg.
INA: Infiltrasjon (injeksjon), f.eks. hud og slimhinne før biopsi, kirurgi.
Før inngrep i øre, svelg, tåresekk. I frakturhematom, senefester, bursae, seneskjeder.
ANA: Andre anestesi- og analgesiformer som regional intravenøs anestesi. Kryoterapi i smertebehandling.
BLA: Blokk- (lednings-)anestesi. F.eks. perifere av nerver (også interkostalnerver), pleksus, ganglier, ev.
paracervikal blokk.
BLS: Sentrale blokk, epidural, spinal.
27. juni Nr. 819 2016
Takst
149a
*149b
149g
149h
*150
*151a
*151b
*151c
*152
*153b
*153d
*153e
*154a
154b
*155
*156
*157
1512
Norsk Lovtidend
Tekst
Lokalbedøvelse og triggerpunktanestesi.
Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.
OVA i urethra ved skopi eller terapeutisk blokking.
Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149g, 149h og 155.
BLA av penis, funikkel, 1 ekstremitetsnerve og ved intracelære
inngrep. Paracervikal blokk.
Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.
BLA som omfatter ekstremiteter t.o.m. håndledd/ankel, ev.
pleksus.
Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149b og 155.
Tillegg til konsultasjon for nyhenviste pasienter hos anestesilege
tilknyttet multidisiplinær smerteklinikk. Regionalt helseforetak
må ha godkjent klinikken for bruk av taksten, basert på
dokumentasjon av flerfaglighet og internasjonale retningslinjer
(IASP)
Ugyldig takstkombinasjon: 4e.
Narkose/sedasjon med intravenøse narkosemidler inntil 30 min.
For nødvendige forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b
benyttes. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun
når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for
spesialist i anestesiologi.
Tillegg for tidsbruk per påbegynt 15 min utover 30 min ved
narkose/sedasjon og spinal/epiduralanestesi. Ved tannbehandling
gjelder takstene for anestesi kun når behandlingen godtgjøres av
trygden. Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi.
Legetilsyn ved farmakologisk uttesting av medikament ved
smertebehandling.
Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med
intervensjonell smertebehandling.
BLS (epidural og spinal). Taksten gjelder kun for spesialister i
anestesiologi og nevrologi.
Sympatikusblokader, intravenøs, stellatum osv. Taksten gjelder
kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi.
ANA, regional, intravenøs, interpleural. Taksten gjelder kun for
spesialister i anestesiologi og nevrologi.
Diagnostisk og terapeutisk blokk av perifere nerver. Taksten
gjelder kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi. Taksten
kan ikke benyttes ved radiofrekvensbehandling.
Instruksjon av TNS, 3 første ganger.
Annen injeksjon av lokalanestesi. Taksten gjelder kun for
spesialister i anestesiologi, nevrologi, reumatologi og fysikalsk
medisin.
Vurdering og oppfølging av opiodbehandling ved
smertebehandling. Det forutsettes nært samarbeid med fastlege.
Pulset radiofrekvensbehandling ved smertebehandling.
Hon./ref.
30,–
Tekst
Epikutane allergiprøver (lappeprøver) per serie à 10 prøver.
Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 1–10 ekstrakter).
Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 11–20
ekstrakter). Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Hon./ref.
159,–
Merk.
E2
Rep.
rep. 50 %
50,–
E2
0
100,–
E2
0
175,–
E2
0
120,–
E2
0
600,–
E2
0
250,–
E2
rep.
150,–
E2
0
300,–
E2
0
355,–
E2
0
355,–
E2
0
455,–
E2
0
100,–
E2
rep. 50 %
x9
300,–
50,–
E2
E2
0
rep. 1
200,–
E2
0
455,–
E2
0
E2
Rep.
rep. 5
120,–
E2
0
350,–
E2
0
Allergologi
Takst
*176
177a
177c
Merk.
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*177d
*177k
1513
Tekst
Hyposensibiliserende behandling ved allergi.
Taksten kan benyttes av spesialist i indremedisin, pediatri, ørenese-halssykdommer, hudsykdommer og lungesykdommer.
Taksten kan repeteres en gang ved mer enn ett allergenekstrakt.
Kostholdsprovokasjon hos barnelege ved mistanke om
matallergi.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
140,–
Merk.
500,–
Rep.
E2
1
E2
0
Gynekologi og fødselshjelp
Takst
*205a
*205b
*207a
*207b
*207c
*208
*209
*210
*211a
*211b
*211c
*211d
*211e
*212a
*212b
*213
214a
214b
214c
215
*216
217a
217b
217c
Tekst
Utredning av urininkontinens. Taksten kan benyttes av urolog.
Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med
elektrostimulering.
Hysteroskopi.
Biopsi ved hysteroskopi.
Fjerning av polypp i livmorhule med hysteroskopi.
Kolposkopi.
Gynekologisk kryokirurgi.
Operativ behandling av cervixdysplasier, laserbehandling og
behandling med thermoslynge.
Gynekologisk ultralydundersøkelse av gravide og undersøkelse
med abdominalprobe ved mistenkt svangerskapspatologi og ved
gynekologisk problemstilling. Taksten refunderes for inntil 1
ultralydundersøkelse under svangerskap. Ytterligere
undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert.
Ultralydundersøkelse av gravide og ultralydundersøkelse med
biofysisk profil ved mistenkt vekstretardasjon (vektestimering,
vurdering av fostervannsmengde og respirasjonsbevegelser).
Taksten refunderes inntil 2 ganger under svangerskap.
Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert.
Taksten kan repeteres 1 gang ved flerlingeundersøkelse.
Ultralydundersøkelse med vaginal probe.
Kartlegging av livmorhule med væskesonografi.
Dopplerundersøkelse av høyrisikogravide. Taksten kan repeteres
1 gang ved flerlingeundersøkelse. Taksten kan kombineres med
211b.
Cervikal abrasio/portiobiopsier/corpus abrasio.
Perineoplastikk.
Behandling av spontanabort.
Innsetting og skifting av spiral og prevensjonsstav i huden.
Tilpassing/vedlikehold av pessar og østrogenring.
Endometriebiopsi/cytologisk prøvetaking fra uterinhulen.
Taksten kan ikke kreves ved cervix cytologi.
Særlig tidkrevende arbeid ved:
– steriliseringssaker, abortsaker og henvisning til amniocentese
(tillegg for konsultasjoner når slike har funnet sted).
CTG-registrering i svangerskap «Non-stress-test».
Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide
samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal.
Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217b, 217c.
Tillegg for senere graviditetskontroll (kan benyttes inntil 5
ganger i svangerskapet og skal avmerkes på legeregningene med
romertall I til V).
Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217a.
Graviditetskontroll utført av jordmor. Taksten utløses når
jordmor foretar 2. gangs eller senere graviditetskontroll i
samarbeid med lege, men uten samtidig legekonsultasjon. Det er
en forutsetning at jordmoren er ansatt hos den legen som utløser
Hon./ref.
130,–
90,–
Merk.
Rep.
E2
E2
0
0
1 500,–
50,–
225,–
60,–
370,–
1 500,–
E2
E2
E2
E2
E2
E2
0
rep. 2
0
0
0
0
90,–
E2
0
297,–
E2
rep. 1
229,–
440,–
110,–
E2
E2
E2
0
0
rep. 1
400,–
900,–
247,–
160,–
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
150,–
E2
0
215,–
E2
0
220,–
E2
0
200,–
160,–
E2, E6
E2
0
0
90,–
E2
0
125,–
E2
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*217d
*218
1514
Tekst
taksten, og at HELFO gis særskilt melding om
ansettelsesforholdet. Taksten kan kombineres med 217b. Ved
samtidig konsultasjon hos lege kan 217c ikke benyttes.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 217a.
Tillegg ved undersøkelse av høyrisikosvangerskap.
Utredning av infertilitet eller endokrinologiske forstyrrelser.
Taksten kan benyttes av spesialist i gynekologi, urologi og
indremedisin.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
Merk.
200,–
280,–
Rep.
E2
E2
0
0
Hud- og veneriske sykdommer
Takst
*250
*251
*252
*253
*254
*255a
*255b
*256a
*256b
*256c
*256d
*257
Tekst
Undersøkelse av føflekker og andre pigmenterte hudforandringer
med dermatoskop (taksten kan bare benyttes av spesialist i
hudsykdommer, øre-nese-hals, kirurgi og plastikkirurgi).
Fotodynamisk behandling (PDT) av basalcellekarsinom (BCC)
og aktinisk keratose (AK). Ved AK bare for pasienter med minst
10 lesjoner eller med nedsatt immunforsvar. Taksten inkluderer
utgifter til medikament og materiell.
Behandling med dermojet intrakutan injeksjon, per injeksjon.
Undersøkelse av:
– hud
– hår
– urin (fluorescens).
PUVA og UV-B-behandling, per felt.
PUVA, UV-A og UV-B helkroppsbehandling. Ugyldig
takstkombinasjon: 255b.
Kombinasjonsbehandling ved bruk av både UVA- og UVB lys.
Lokalbad.
Helkroppsbad.
Påsmøring av medikament på inntil 25 % kroppsflate.
Hodebunnsbehandling inkl. innsmøring og vask/påsmøring av
medikament, inntil 25 % av kroppsflate.
Fotodokumentasjon av atypiske nevi og premaligne lidelser. Kan
benyttes av hudleger en gang per kalenderår. Taksten kan også
brukes av spesialister i ØNH.
Hon./ref.
130,–
Merk.
Rep.
E2
0
1 570,–
E2
0
14,–
20,–
E2
E2
rep.
0
60,–
80,–
E2, E9
E2, E9
rep.
0
104,–
E2, E9
0
32,–
52,–
32,–
52,–
E2, E9
E2, E9
E2, E9
E2, E9
0
0
0
0
80,–
E2, E9
0
Merknad E9
Når behandling gis annet sted enn på dermatologens faste kontor, forutsettes det at dermatologen har såvel full
kontroll som det fulle ansvar både over utstyr og for behandling. I den tiden dermatologen ikke er tilstede må
behandlingen overvåkes av fagutdannet personell som har nødvendig kjennskap til lysbehandling. Dermatologen må
ha jevnlig tilsyn med behandlingsstedet. Takst 254, 255 og 256 kan bare brukes av dermatologer. For spesialister
utdannet før 1991 kreves særskilt godkjenning fra sentralstyret for bruk av takstene 254 og 255.
Øre-nese-halssykdommer
Takst
*301a
*301b
*301c
*301d
*302
*303
*306
Tekst
Vestibularisundersøkelser/undersøkelse av likevektssansen
inklusiv kalorisk prøve.
Vestibularisundersøkelser/taking ved video-nystagmografi.
Vestibularisundersøkelser/tyding ved video-nystagmografi.
Video-nystagmo-okulografi.
Tilpassing av tinnitusmaskerer inkludert veiledning av pasient.
Det forutsettes at legen selv utfører arbeidet.
Avstøpning av øregang.
Punksjon av antrum.
Hon./ref.
120,–
Merk.
Rep.
E2
0
120,–
100,–
270,–
170,–
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
71,–
150,–
E2
E2
50 %
50 %
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*307
310
*311a
*311c
*313
*314
*317b
*318a
*318b
*319
1515
Tekst
Mindre, kirurgiske prosedyrer i nesen. F.eks. radiofrekvens,
conchareduksjoner, fjerning av små polypper uten samtidig
bihuleinngrep, diagnostiske inngrep med biopsier fra nesecavitet.
Epistaxis, behandling av pågående blødning med bakre
tamponade.
Endoskopisk undersøkelse av nese/bihuler og
hypopharynx/larynx. Tillegg av 50 % hvis begge undersøkelser
gjøres samtidig.
Stroboskopi.
Undersøkelse av nesens bihuler med ultralyd.
Antroskopi.
Paracentese med ventilasjonsrør.
Trommehinneprotese, ett øre.
Omfattende rensing av radikalhulen, ett øre.
Apnoeregistrering under søvn med min. 6 parametere:
a. Varighet av registrering
b. Antall apnoer og antall hypopnoer med utregning av AH
indeks (AHI) og med fordeling på sentrale og obstruktive
episoder
c. Oksygen desaturasjonsindeks (ODI)
d. Gjennomsnittlig Os -metning og minimum O2 -verdi
e. Puls gjennomsnitt og maksimalverdi
f. Leie og varighet av de forskjellige posisjoner
Taksten inkluderer tyding, teknisk assistanse og bruk av utstyr
mv.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
900,–
Merk.
Rep.
E2
50 %
200,–
E2
0
184,–
E2
50 %
400,–
E2
0
68,–
300,–
500,–
180,–
120,–
E2
E2
E2
E2
E2
2 300,–
50 %
50 %
50 %
1
1
0
Hørselsmåling
Takst
*321
322
*323
*324a
*324b
*324c
*324d
*324e
325
*326a
*326b
*328a
Tekst
Toneaudiometri med luft- og beinledning.
Toneaudiometri med luftledning.
Taleaudiometri med tre-tall-prøve og enstavelsesord.
Utprøving og tilpassing av høreapparat.
Utprøving og tilpassing av mer enn ett høreapparat.
Instruksjon i bruk av høreapparat.
Bestemmelse av nytten av høreapparat ved taleaudiometri i fritt
felt, kvantitativt med tallprøven, kvalitativt med enstavelse-D.B.ordlister.
Oppfølgende kontroll og ytterligere instruksjon i
bruken/eventuell justering av høreapparat.
Undersøkelse av ett eller begge ører for:
– recruitment
diplakusi; terskelvandring
– impedanseendring tympanometri
bekesyaudiometri. Taksten kan repeteres dersom flere typer
undersøkelser foretas.
Uformelle prøver og lekeaudiometri på barn.
Uformelle prøver på barn (screeningaudiometri refunderes ikke
av trygden).
Elektrisk reponsaudiometri ERA/lydtrykksmåling in
situ/otoakustiske emisjoner.
Hon./ref.
91,–
40,–
105,–
290,–
Merk.
Rep.
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
370,–
E2
0
200,–
E2
0
100,–
E2
0
140,–
E2
0
82,–
E2
rep. 50 %
130,–
31,–
E2
E2
0
0
123,–
E2
0
27. juni Nr. 819 2016
1516
Norsk Lovtidend
Øyesykdommer
Takst
*400
402
*403a
*403b
*404a
*404b
*404c
*405a
*405b
*406a
*406b
*407
*408a
*408b
*408c
*409
*410
*411
*412
Tekst
Undersøkelse og behandling hos øyelege.
Ugyldig takstkombinasjon: K01a, b, c, d og e.
Tonometri hos allmennlege.
Shirmers prøve.
Sondering av nedre tåreveier fra tåresekk mot nesebein.
Fotografering av fremre avsnitt.
Fotografering eller digital registrering (SLO) av bakre avsnitt.
Tillegg for angiografisk undersøkelse av øyebunn.
Ultralyd/Pachymetri (én gang per pasient)/Blood
flow/Elektroretinografi.
Tillegg for autoperimetri/Goldmann.
Fjerning av chalazion.
Enkel kirurgi på øyelokk.
Laseroperasjon. Gjelder ikke refraksjonsanomalier.
Merarbeid ved undersøkelse av barn under 7 år.
Merarbeid ved undersøkelse av barn med lesevansker.
Merarbeid ved undersøkelse av utviklingshemmede.
Tillegg for bruk av kontaktglass.
Undersøkelse ved ortoptist ansatt hos øyelege.
Tilpassing av svaksyntoptikk/medisinske linser.
OCT (optical coherence tomography) av bakre avsnitt.
Hon./ref.
142,–
Merk.
Rep.
E2
0
120,–
E2
0
60,–
350,–
44,–
86,–
E2
E2
E2
E2
0
0
1
50 %
800,–
50,–
E2
E2
1
50 %
125,–
500,–
600,–
915,–
130,–
121,–
121,–
40,–
370,–
100,–
203,–
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
50 %
50 %
50 %
50 %
0
0
0
50 %
0
0
50 %
Lungesykdommer
Takst
501
*502a
*502b
506
507c
507d
*508
*509
*510a
*510b
510c
510d
Tekst
Inhalasjonsbehandling med bronkolytika tilført kontinuerlig med
nebulisator (minst 5 minutter).
Ugyldig takstkombinasjon: 507b, 507d.
Dynamisk spirometri (flow-volume-curve).
Ugyldig takstkombinasjon: 506, 507c, 507d.
Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon.
Taksten kan repeteres én gang ved bruk av ulike bronkolytika.
Taksten kan også brukes av spesialist i pediatri og øre-nese-hals.
Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506, 507c, 507d.
Bestemmelse av maksimal ekspiratorisk strømningshastighet
PEF på barn under 7 år.
Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). Taksten kan kun
anvendes av allmennleger.
Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon.
Taksten kan kun anvendes av allmennleger.
Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506.
Bestemmelse av statisk lungevolum ved hjelp av body-boks.
Taksten kan benyttes av pediater.
Bestemmelse av lungenes «CO transfer factor». Taksten kan
benyttes av pediater.
Full kardiopulmonal belastningstest med måling av VO2 maks,
ventilasjon, sirkulasjon og gassutveksling.
Ugyldige takstkombinasjon: Alle unntatt 3ad.
Provokasjonsundersøkelse av luftveiene etter standardisert
opplegg. Taksten kan benyttes av pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 510f.
Bestemmelse av anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon.
Bestemmelse av langvarig reversibilitetstest med PEFregistrering på eget skjema.
Hon./ref.
62,–
Merk.
Rep.
50 %
202,–
0
260,–
1
28,–
0
200,–
0
250,–
0
375,–
0
240,–
0
500,–
0
300,–
0
200,–
200,–
0
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*510e
*510f
1517
Tekst
Vurdering av ventilasjon eller oksygenmetning – som
gangtest/utholdenhetstest. Taksten kan benyttes av pediater.
Bestemmelse av NO i ekspirasjonsluften. Taksten kan benyttes
av pediater.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
300,–
Merk.
Rep.
0
200,–
0
Nervesykdommer og sinnslidelser
Takst
*600
*601
*605
612a
612b
615
Tekst
Full nevrologisk/reumatologisk undersøkelse, herunder samtale
med pasienten. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hos
nevrolog, reumatolog, spesialist i fysikalsk medisin og
rehabilitering eller pediater.
Utredning av omfattende og alvorlig sykdom i
sentralnervesystemet. Innbefatter omfattende tester, senere
gjennomgang av prøvesvar, innhenting av
komparentopplysninger mv. Kan kun benyttes en gang per
pasient for samme sykdom/lidelse. Taksten kan kun benyttes av
nevrolog.
Nevrologisk undersøkelse ved nevrokirurg, spesialist i
ortopedisk kirurgi, øre-nese-hals-lege eller anestesiolog.
Nødvendig samtale (utover det som naturlig hører inn i en
konsultasjon) med pårørende/foresatt til pasient med psykiatrisk
eller nevrologisk sykdom, kronisk alvorlig sykdom, terminal
sykdom eller rusmiddelproblem, eller pårørende/foresatt til barn
med psykisk utviklingshemming. Grunnlaget for bruk av taksten
må fremgå av diagnose og journalnotat.
Taksten kan kun benyttes ved alvorlig sykdom som for
eksempel:
langt fremskreden hjertesvikt
langt fremskreden lungesykdom
invalidiserende nevrologiske lidelser (som f.eks. langt
fremskreden multippel sklerose eller muskeldystrofi, ikke f.eks.
isjias)
dårlig regulert diabetes og/eller diabetes med alvorlige
senkomplikasjoner
aktiv kreftsykdom slag med betydelig sekvele
alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. HIV-infeksjon)
skader med alvorlige følgetilstander.
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612b, 651.
Nødvendig samtale (utover det som naturlig hører inn i en
konsultasjon) med foreldre/foresatte ved pediatriske (yngre enn
18 år) problemstillinger knyttet til skoleproblemer, mobbing,
atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer,
enurese/enkoprese, atopiske sykdommer, sykelig overvekt,
anoreksi. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av diagnose
og journalnotat.
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612a, 651.
Samtaleterapi ved allmennlege med minst 15 minutters varighet
med pasienter med psykiske lidelser. Samtalen må avvike fra en
vanlig samtale om medisinske problemstillinger, og være av
terapeutisk karakter.
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 3bd, 11c, 12cd, 600, 605, 621,
622, 623, 624.
Hon./ref.
560,–
Merk.
Rep.
0
350,–
0
230,–
0
200,–
0
200,–
0
170,–
0
27. juni Nr. 819 2016
616
617
618
Takst
*621a
*621b
*621c
*621d
1518
Norsk Lovtidend
Særlig tidkrevende arbeid ved henvisning til eller innleggelse i
psykiatriske og barnepsykiatriske institusjoner, behandlingshjem,
opptreningsinstitusjoner, smerteklinikk, i kursted for
alkoholikere eller spesialklinikk for narkomane og psykisk
utviklingshemmede (tillegg for konsultasjoner når sådanne har
funnet sted).
Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk og/eller
nevrologisk sykdom, ved mistanke om alkoholmisbruk, f.eks.
Alcohol Use Disorders Identification (WHO), og ved kroniske
hodepinetilstander.
Overvåket urinprøvetaking av pasient i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR).
Tekst
Psykoterapi minst 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621b,
621c, 621d.
Psykoterapi minst 1 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a,
621c, 621d.
Psykoterapi minst 1 ½ time.
621b, 621d.
Psykoterapi minst 2 timer.
621b, 621c.
Hon.
Ref.
428,–
83,–
250,–
0
60,–
1
150,–
0
Egen.
Merk.
345,– B2, B3,
E5, E6
Rep.
0
557,–
212,–
345,–
B2, B3,
E5, E6
0
827,–
312,–
515,–
B2, B3,
E5, E6
0
1 102,–
412,–
690,–
B2, B3,
E5, E6
0
Merknad E5
Det ytes refusjon etter honorartakstene for behandling av barn under 18 år.
Takst 621a og 621b kan benyttes ved terapeutisk arbeid per telefon under pågående behandlingsopplegg.
Takst 622b kan kreves en gang per dag for samme pasient for samme sykdom/diagnose/henvisning.
Takst
*622a
*622b
*623a
*623b
*623c
*623d
Tekst
Gruppeterapi per gang (det godtgjøres for behandling
av inntil 8 personer).
623, 624.
Tillegg per person. Repetisjonen gjelder per person,
ikke per time. (Det godtgjøres for behandling av inntil
8 personer).
623, 624.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1/2 time.
621, 622, 623b, c, d.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 time.
621, 622, 623a, c, d.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 1/2 time.
621, 622, 623a, b, d.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 2 timer.
621, 622, 623a, b, c.
Hon.
Ref.
580,–
580,–
Egen.
0,–
Merk.
B2, B3,
E5, E6
Rep.
0
345,–
0,–
345,–
B2, B3,
E5, E6
0
375,–
30,–
345,–
B2, B3,
E5, E6
0
565,–
220,–
345,–
B2, B3,
E5, E6
0
835,–
320,–
515,–
B2, B3,
E5, E6
0
1 114,–
424,–
690,–
B2, B3,
E5, E6
Merknad E6
Taksten inkluderer for- og etterarbeid, og er forbeholdt spesialister i psykiatri eller barnepsykiatri. Trygden yter
godtgjørelse etter taksten også for behandling gitt av leger under psykiatrisk og barnepsykiatrisk spesialutdanning ved
institusjon som teller i hovedutdanningen og under supervisjon og attestasjon av overordnet spesialist.
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*624a
*624b
*625a
*625b
*626
1519
Tekst
Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i
psykiatri eller barnepsykiatri i forbindelse med
psykoterapeutisk arbeid, per gang (for 1/2 time).
Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624b.
Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i
psykiatri eller barnepsykiatri i forbindelse med
psykoterapeutisk arbeid, per gang (for behandling ut
over 1/2 time).
Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624a.
Grundig personlighetsvurdering av ny pasient hos
spesialist i psykiatri.
Senere personlighetsvurdering av spesialist i
psykiatri. Kan benyttes inntil 2 ganger per
kalenderår dersom dette anses medisinsk
nødvendig.
Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
105,–
105,–
Egen.
0,–
Merk.
E6
Rep.
0
210,–
210,–
0,–
E6
0
1 800,–
1 800,–
0,–
E6
0
710,–
710,–
0,–
E6
0
150,–
150,–
0,–
E6
0
Merk.
Rep.
Pediatri
Takst
*651a
*651b
Tekst
Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske
problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental
retardasjon, atopiske sykdommer, psoriasis, vekstforstyrrelser
(for første halvtime). Taksten kan benyttes av spesialist i
barnesykdommer og barnepsykiatri ved behandling av barn
under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hud- og
veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med
atopiske lidelser.
Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske
problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental
retardasjon, atopiske sykdommer, psoriasis, vekstforstyrrelser
(for senere påbegynt halvtime). Taksten kan benyttes av
spesialist i barnesykdommer eller barnepsykiatri ved behandling
av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hud- og
veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med
atopiske lidelser.
Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
Hon./ref.
320,–
0
320,–
rep.
Utviklingshemming mv.
Takst
660
Tekst
Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av
utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske
psykoser som behandles med psykofarmaka med behov for
tverrfaglig oppfølging.
Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og
sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per
kalenderår.
Hon./ref.
450,–
Merk.
F. Laboratorieundersøkelser og prøver
Merknad F0
Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse/prøve på egne pasienter.
Rep.
0
27. juni Nr. 819 2016
1520
Norsk Lovtidend
Alminnelige undersøkelser
Takst
701a
701c
701d
Tekst
Taking av prøver til laboratorieundersøkelse på legens
kontor eller innsending til medisinsk laboratorium.
(Gjelder kun prøver som refunderes av trygden.)
Innsending av prøver, utover den første sendeprøven som
omfattes av takst 701a.
Innsending av positiv, inkubert urinprøve.
Hon.
Ref.
54,–
0,–
21,–
21,–
12,–
12,–
Egen.
Merk.
54,–
F0, F1
0,–
Rep.
0
F0, F1
Rep.
F0, F1
0
Merknad F1
Takstene 701a og c inkluderer utgifter til porto, forskriftsmessig prøveglass og emballasje. Takst 701c kan bare
benyttes i kombinasjon med takst 701a, men den kan ikke benyttes når flere prøver av samme materiale samtidig
sendes til samme laboratorium. Takst 701a kan kombineres med alle 700-takstene.
Merknad F2
Bruk av taksten forutsetter at analysen utføres på legekontor, legevakt eller i sykebesøk.
Takst
703
704j
704k
705a
705g
705h
705i
705j
705k
705l
706f
706h
706j
706k
706l
707
708a
708b
708c
708d
708e
709
710
711
712
Tekst
Inkubering av objektglassagar (inkl. prøveglass).
Blod i fæces.
Trichomonas vaginalis i sekret og «clue cells».
Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert
materiell). Minst 3 prøver fra forskjellige dager).
Manuell fremstilling og farging av blodutstryk.
Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller manuell
differensialtelling.
Ugyldig takstkombinasjon: 706f.
Prøvetaking til chlamydiaundersøkelse.
Skabbmidd eller sopp.
Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat
med spesifikk fargemetode, både mikrober og eosinofili.
Immunologisk CRP-test.
Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Herpes.
Hematologisk analyse med celleteller (trombocyttmåling,
differensialtelling og MCV).
Immunologisk graviditetstest/HCG-test.
Immunologisk test for blod fra nedre del av tarmen.
Immunologisk test for bakterieantigen (streptokokker).
Immunologisk test for virusantigen (mononukleose).
Taking og tyding av EKG.
Takst 708 gjelder tørrkjemisk analyse
(reflektometrisk/fotometrisk avlesing).
Glukose.
Analyse av ALAT og GT.
Totalkolesterol.
Analyse av kreatinin.
Analyse av kalium.
HbA1c (glykosylert hemoglobin) for bestemmelse av
langtidsblodsukker.
Trombotest/INR-test.
Hurtigtest for påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon.
Kvantitativ måling av mikroalbumin i urin (ikke semikvantitative
målinger).
Hon./ref.
15,–
35,–
40,–
45,–
Merk.
F0, F2
F0, F2
F0, F2
F0, F2
Rep.
50,–
F0, F2
0
16,–
20,–
20,–
F0
F0
F0, F2
0
0
0
42,–
10,–
63,–
F0, F2
F0
F0, F2
0
0
0
31,–
28,–
37,–
51,–
120,–
F0, F2
F0, F2
F0, F2
F0, F2
F0, F2
0
0
0
0
0
21,–
F0, F2
0
27,–
21,–
27,–
27,–
130,–
F0, F2
F0, F2
F0, F2
F0, F2
F0, F2
1
0
0
0
0
69,–
60,–
115,–
F0, F2
F0, F2
F0, F2
0
0
0
0
0
0
0
Spesielle undersøkelser
Takst
*720
Tekst
Taking og tyding av standard EEG.
Hon./ref.
160,–
Merk.
Rep.
F0
0
27. juni Nr. 819 2016
Takst
*722
*731a
*734a
*741
*743b
*744
1521
Tekst
Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og
dekrementasjon.
Elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet,
singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG).
Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse.
Dyrking av blodkulturer, patogene tarmbakterier, anaerobe
bakterier, mykobakterier, muggsopper, dermatofytter.
Mikroskopisk sædanalyse ved fertilitetsutredning. Kan ikke
benyttes ved kontroll etter sterilisering.
Fremstilling og gransking av cytologiske preparater (unntatt
cervikovaginalt utstryk), inntil 4 glass.
Mikroskopi av leddvæske med fasekontrastmikroskopi.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
162,–
Merk.
Rep.
F0
rep.
7,–
37,–
F0
F0
rep.
rep.
205,–
F0
0
113,–
F0
rep.
150,–
F0
0
G. Radiologi
Merknad G1
Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse på egne pasienter. Det er en
forutsetning at røntgenundersøkelsen skjer på legekontoret.
I tillegg til takstene 801–870 kan legen beregne en egenandel fra pasienten, jf. takst 899.
Takst
801
802
803
804
805
806
807
813
814
815
816
817
818
851
*870
899
Tekst
I. Overekstremiteter
Finger
Hånd
Håndleddsregion
Underarm
Albue
Overarm
Skulder
II. Underekstremiteter
Tå
Fot
Ankel
Legg
Kne
Lår
III. Hals og brystorganer
Lunger med 1, 2 eller flere plan
Måling av beinmineralinnhold med DXA. Taksten kan ikke
benyttes ved screeningundersøkelse. Taksten kan kreves av
spesialister i endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi,
revmatologi og andre med dokumentert spesialkunnskap innen
fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan benyttes
inntil 1 gang per år per pasient.
IV. Egenandel
Tillegg for undersøkelse (egenandel kr 245,–)
Hon./ref.
Merk.
Rep.
22,–
34,–
26,–
34,–
26,–
34,–
34,–
G1
G1
G1
G1
G1
G1
G1
1
1
1
1
1
1
1
22,–
34,–
36,–
31,–
31,–
44,–
G1
G1
G1
G1
G1
G1
1
1
1
1
1
1
71,–
240,–
G1
G1
0
0
G1
0
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for leger
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2016–30. juni 2017
12 733 000 kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger,
36 829 000 kroner til Fond til videreog etterutdanning av leger (Utdanningsfond I),
47 905 000 kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videreog etterutdanning og
privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II),
– 27 553 000 kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videreog etterutdanning (Utdanningsfond III),
– 10 854 000 kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet,
– 37 573 000 kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus,
– 15 226 000 kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond.
–
–
–
27. juni Nr. 820 2016
1522
Norsk Lovtidend
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft den 1. juli 2016. Fra samme dato oppheves forskrift 26. juni 2015 nr. 796 om stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.
27. juni Nr. 820 2016
Forskrift om register for utestengte studenter – RUST
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 4–12. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder Register for utestengte studenter (RUST), som er et register som inneholder vedtak fattet av
universiteter og høyskoler etter universitetsog høyskoleloven § 3–7 åttende ledd, § 4–8 første til tredje ledd og § 4–
10 tredje ledd.
Informasjonen i registeret skal gjøres tilgjengelig for universiteter, høyskoler, Felles studieadministrativt
tjenestesenter (FSAT) og NOKUT når informasjonen er nødvendig for deres virksomhet.
Personopplysningsloven og personopplysningsforskriften gjelder ved registrering i RUST.
§ 2. Registerets formål
Formålet med RUST er å hindre at en kandidat eller søker som har mistet rettigheter som følge av vedtak nevnt i §
1, får slike rettigheter ved en annen institusjon. Opplysninger i registeret skal gi sikker identifikasjon av den registrerte.
Opplysninger i registeret kan sammenstilles i statistisk form og kan utgjøre et grunnlag for en nasjonal rapportering.
Opplysningene i RUST kan ikke anvendes til formål som er uforenlig med første ledd.
§ 3. Behandlingsansvarlig
Kunnskapsdepartementet er behandlingsansvarlig for personopplysninger i RUST, jf. personopplysningsloven § 2
nr. 4.
Det daglige behandleransvaret er av Kunnskapsdepartementet delegert til Universitetet i Oslo (UiO).
FSAT forvalter registeret og behandler personopplysninger i registeret på vegne av behandlingsansvarlig.
§ 4. Opplysninger som skal registreres
Universiteter og høyskoler skal uten opphold registrere vedtak som får konsekvenser for opptak til studier og rett
til å gå opp til eksamen ved andre institusjoner, jf. § 1 første ledd.
Når vedtak er fattet skal opplysningene registreres elektronisk i institusjonens saksbehandlingssystem for
overføring til RUST.
§ 5. Opplysninger som kan registreres
Når det er relevant og nødvendig for å fremme registerets formål, kan registeret inneholde følgende opplysninger:
– fødselsnummer
– institusjonsnummer
– vedtakets periode
– vedtakstype
– studieklassifikasjon
– navn på saksbehandler ved institusjonen.
Det er ikke nødvendig at den registrerte gir særskilt samtykke til å behandle personopplysninger i forbindelse med
RUST.
§ 6. Kontroll, endring og sletting av opplysninger i registeret
Opplysningene som registreres skal kontrolleres av en annen saksbehandler ved institusjonen før vedtaket overføres
til RUST.
Dersom et vedtak omgjøres, eller perioden for vedtaket endres, skal saksbehandler ved aktuell institusjon snarest
registrere endringene.
Vedtak skal automatisk slettes i RUST ved sanksjonsperiodens utløp.
§ 7. Tilgang til opplysninger i RUST
Bare saksbehandlere som har behov for det i sitt arbeid, skal ha tilgang til registeret. Tilgangen skal ikke være mer
omfattende enn det som er nødvendig for vedkommendes arbeid.
Saksbehandlere skal behandle opplysninger i samsvar med rutiner fastsatt av behandlingsansvarlig.
§ 8. Informasjonssikkerhet og internkontroll
Behandlingsansvarlig skal sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet og internkontroll.
§ 9. Taushetsplikt
Enhver som behandler personopplysninger etter forskriften har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første
ledd nr. 1.
27. juni Nr. 823 2016
1523
Norsk Lovtidend
§ 10. Den registrertes rett til informasjon og innsyn
Den som registreres i RUST har krav på skriftlig informasjon om registeret og hvilke personopplysninger som skal
registreres.
Utdanningsinstitusjonen som har registrert vedtak i RUST, har ansvaret for å informere den registrerte.
Den som er registrert med personopplysninger i RUST har til enhver tid rett til innsyn i registeret.
§ 11. Ikraftsetting
27. juni Nr. 821 2016
Forskrift om endring i forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler
(egenbetalingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 3–10 fjerde ledd og § 7–1 tredje ledd. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 15. desember 2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler gjøres følgende endring:
§ 3–3 nytt tredje ledd:
(3)
Institusjonen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.
II
27. juni Nr. 822 2016
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av
hestefamilien
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2016/1030). Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I (avgjerd 92/260/EØF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/195/EØF (sist endra
ved avgjerd (EU) 2015/2301), avgjerd 93/197/EØF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 2004/211/EF
(sist endra ved avgjerd (EU) 2016/1030), avgjerd 93/196/EØF (som endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), direktiv
2004/68/EF (som endra ved avgjerd 2012/253/EU), avgjerd 2008/698/EF, direktiv 2009/156/EF, avgjerd 2010/57/EU,
avgjerd 2010/613/EU og forordning (EU) nr. 519/2013).
Vedlegg A skal lyde:
Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar (sist endra av avgjerd (EU) 2016/1030)
For å lese vedlegg A se her:
II
27. juni Nr. 823 2016
Forskrift om endring i forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske
anlegg (energimerkeforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 8–1 og § 8–5. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
27. juni Nr. 823 2016
1524
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 18. desember 2009 nr. 1665 om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg
(energimerkeforskriften) gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften for
bygninger)
§ 2 skal lyde:
§ 2. Virkeområde og myndighet
Forskriften regulerer energimerking av boliger og bygninger og energivurdering av tekniske anlegg i boliger og
bygninger, hvis ikke annet er fastsatt.
Enova SF forvalter energimerkesystemet innenfor rammene av forskriftens bestemmelser. Norges vassdrags- og
energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet.
Denne forskriften kan ikke fravikes ved avtale.
§ 3 bokstav i) skal lyde:
i) energiattest: en attest som består av et energimerke, en tiltaksliste for mulige energieffektiviseringstiltak og
dokumentasjon av de faktiske opplysningene utregningen bygger på, utstedt gjennom energimerkesystemet,
§ 3 ny bokstav j) skal lyde:
j) energimerkesystem: system for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. Systemet
utformes, fastsettes, driftes og utvikles av Enova SF.
Eier skal ha energiattest for nyoppført bolig eller bygning, før ferdigstillelse, jf. forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om
byggesak (byggesaksforskriften).
§ 8 skal lyde:
Yrkesbygg med mer enn 1000 m2 samlet bruksareal skal ha energiattest. Yrkesbygg som er sammensatt av deler
som tilhører ulike bygningskategorier, skal ha energiattest for hver enkelt del.
Yrkesbygg med mer enn 1000 m2 samlet bruksareal skal ha energiattesten eller et sammendrag av denne, synlig
oppslått for brukerne av bygningen.
Energikarakteren skal beregnes i samsvar med beregningsmetodene i standarden NS 3031:2014.
§ 10 andre ledd andre punktum skal lyde:
Med levert energi menes i denne forskriften summen av energi som blir levert til å dekke bygningens samlede
energibehov inkludert systemtap, jf. NS 3031:2014.
Utstedelse av energiattesten skal skje gjennom energimerkesystemet. Andre beregningssystemer kan benyttes til
registrering av informasjon og beregning, så fremt disse kan beregne energitilstanden i samsvar med NS 3031:2014,
er validert i henhold til denne standarden og kan overføre de nødvendige data til energimerkesystemet.
§ 10 fjerde ledd skal lyde:
Ved bruk av eksterne systemer skal eier kunne legge frem dokumentasjon av grunnlaget for beregningen på
forespørsel fra NVE eller i forbindelse med markedsføring.
§ 10 sjette ledd skal lyde:
Ytterligere forutsetninger og grenseverdier for beregningen fastsettes av departementet. Sentrale forutsetninger og
grenseverdier for beregningen skal offentliggjøres.
Eier av bolig eller bygning plikter å sørge for at nødvendig og korrekt informasjon blir registrert i
energimerkesystemet slik at energiattest kan utstedes.
§ 13 første ledd bokstav b) første punktum skal lyde:
b) klimaanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller anleggene samlet betjener et oppvarmet
bruksareal over 500 m2 .
§ 13 tredje og fjerde ledd skal lyde:
For kjeler med nominell effekt høyere enn 100 kW, og som fyres med fossilt brensel, skal energivurderingen
gjennomføres hvert andre år.
Eier av kjeler som nevnt i tredje ledd, må ha installert brenselsmengdemåler på anlegget.
27. juni Nr. 824 2016
1525
Norsk Lovtidend
§ 15 andre ledd første punktum skal lyde:
Registreringen av data kan skje med annet datautstyr og dataprogram, så fremt registrering, vurdering og
rapportering skjer på sammenlignbart nivå med registreringen knyttet til energimerkesystemet.
§ 17 skal lyde:
Rapporten fra energivurderingen og fra engangsvurderingen skal lagres i energimerkesystemet.
Registreringen må gjennomføres av en uavhengig person som tilfredsstiller de kompetansekrav som stilles i § 19.
§ 19 første ledd bokstav a) og b) skal lyde:
a) for kjel for fossilt brensel med nominell effekt høyere enn 20 kW: Fyringsteknisk kompetanse og minst to års
yrkeserfaring fra ettersyn og/eller drift av kjelanlegg.
b) for kjel for fossilt brensel med nominell effekt høyere enn 100 kW: Fyringsteknisk kompetanse og minst fem
års yrkeserfaring fra ettersyn og/eller drift av store kjelanlegg.
§ 20 første og andre ledd skal lyde:
Enova SF skal ha et register for opplysninger om energimerking og energivurdering av tekniske anlegg.
Registeret skal inneholde informasjon som blir gitt til Enova SF, i forbindelse med energimerking av boliger og
bygninger og energivurdering av tekniske anlegg, herunder fødselsnummer eller organisasjonsnummer.
II
27. juni Nr. 824 2016
Delegering av myndighet etter energiloven til Norges vassdrags- og energidirektorat
Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
Som følge av endringer i energiloven ved lov 27. mai 2016 nr. 18 og endringer i forskrift 18. desember 2009 nr.
1665 om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg, endres departementets delegeringsvedtak
til Norges vassdrags- og energidirektorat av 27. november 2013 nr. 1386.
Departementet delegerer all myndighet etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) til Norges vassdrags- og energidirektorat med følgende
unntak:
Delegeringsvedtaket omfatter ikke departementets forskriftskompetanse etter energiloven med unntak av § 9–1, §
9–2, § 9–3 og § 9–5.
Forskrifter til energiloven fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat med hjemmel i tidligere
delegeringsvedtak står ved lag.
Myndighet etter følgende bestemmelser i energiloven omfattes ikke av delegeringen:
Bestemmelse i energiloven
Tema
§ 3–1 hvor det i forskrift er fastsatt at vedtak fattes av
Konsesjon på anlegg
Kongen i statsråd
§ 3–4 tredje ledd
Unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for
forbruk
§ 3–6
Ekspropriasjon av elektriske anlegg
§ 4–2
Utenlandsforbindelser
§ 4–4
Omlegging av energibruk og energiproduksjon
§ 6–2 første og annet ledd
Rasjonering
§ 9–1 siste ledd
Beslutning om å underlegge kraftforsyningen KBO
NVE utpekes som konsesjonsmyndighet etter § 2–1 og § 5–5, som beredskapsmyndighet etter kapittel 9 med unntak
av § 9–1 siste ledd og som rasjoneringsmyndighet etter § 6–2 annet ledd.
Gjennomføring av rapportering etter energiloven § 10–1 tredje ledd annet punktum skal samordnes med
departementet.
Delegeringsvedtaket trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves delegeringsvedtak 27. november 2013 nr.
1386.
27. juni Nr. 825 2016
1526
Norsk Lovtidend
27. juni Nr. 825 2016
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold
her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort
30. juni 2016 kl. 15.30.
I
gjøres følgende endring:
Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater
Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise
i Norge pr. 28. juni 2016, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd:
Albania4
Amerikas Forente Stater
Andorra
Antigua og Barbuda
Argentina
Australia
Bahamas
Barbados
Belgia
Bermuda1
Bosnia-Hercegovina4
Brasil
Brunei
Bulgaria
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
Danmark
Dominica
El Salvador
Estland
Finland
Forente arabiske emirater
Frankrike
Grenada
Guatemala
Hellas
Honduras
Hongkong2
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Kiribati
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Macao3
Makedonia4
Malaysia
Malta
27. juni Nr. 825 2016
1527
Marshalløyene
Mauritius
Mexico
Moldova4
Monaco
Montenegro4
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Palau
Panama
Paraguay
Peru
Polen
Portugal
Romania
St. Kitts og Nevis
St. Lucia
St. Vincent og Grenadinene
Samoa
San Marino
Serbia4
Seychellene
Singapore
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia6
Sveits
Sverige
Sør-Korea
Taiwan5
Tonga
Trinidad og Tobago
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Uruguay
Vanuatu
Vatikanstaten
Venezuela
Østerrike
Øst-Timor
1
2
3
4
5
6
Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass.
Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass.
Gjelder innehavere av Macao SAR-pass.
Gjelder innehavere av biometriske pass.
Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer.
Gjelder også følgende britiske borgere:
–
British nationals (Overseas)
–
British overseas territories citizens (BOTC)
–
British overseas citizens (BOC)
–
British protected persons (BPP)
–
British subjects (BS).
II
Norsk Lovtidend
27. juni Nr. 827 2016
1528
Norsk Lovtidend
27. juni Nr. 826 2016
Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område
(forskrift om administrative ordninger)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3 tredje ledd, § 1–4 første ledd, § 1–6, § 2–2, § 3–1 siste ledd, § 3–2 siste ledd, § 4–1, § 4–4 siste ledd,
§ 4–5, § 5–5, § 6–4 tredje ledd, § 18–3 andre ledd og § 18–9 første og andre ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007,
forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012) og vedlegg XVIII nr.
10 (direktiv 2009/104/EF). Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om
administrative ordninger) gjøres følgende endringer:
Kapitteloverskrift til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Krav til sertifiseringsorgan
§ 7–3 skal lyde:
§ 7–3. Krav til sertifiseringsorgan som skal utstede sertifikat etter produsentforskriften § 4–5
Sertifikatet skal tilfredsstille krav i produsentforskriften § 4–5 andre ledd.
Sertifiseringsorgan som skal utstede sertifikat etter produsentforskriften § 4–5 skal årlig kontrollere at det aktuelle
produktet samsvarer med det sertifiserte produktet. Kontrollen skal dokumenteres skriftlig.
Kontrollen skal utføres av det sertifiseringsorganet som har sertifisert produktet. Dersom sertifiseringsorganet har
opphørt, kan et annet sertifiseringsorgan utføre kontrollen.
Sertifiseringsorganet skal kreve at produsenten straks retter avviket dersom det kontrollerte produktet avviker fra
det sertifiserte produktet.
Sertifiseringsorganet skal tilbakekalle sertifikatet for det aktuelle produktet dersom produsenten ikke retter
eventuelle avvik slik at produktet samsvarer med det sertifiserte produktet.
§ 8–1 andre ledd bokstav e oppheves.
§ 8–1 andre ledd nåværende bokstav f til o blir bokstav e til n.
§ 8–1 andre ledd bokstav j) skal lyde:
den skal kunne avholde egnethetsprøve og prøveperiode for borger fra annet EØS-land eller Sveits som søker
Arbeidstilsynet om tillatelse etter § 9–1 og § 9–2,
II
27. juni Nr. 827 2016
Forskrift om formidlingsgebyr i kortordninger mv.
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. § 6–1 og lov 10.
april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 16–6. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
§ 1. Virkeområde
(1)
Forskriften gjelder kortbaserte systemer for betalingstjenester (kortordninger), jf. betalingssystemloven § 1–
1 tredje ledd.
(2)
Forskriften gjelder ikke betalingstjenester med betalingsinstrumenter som angitt i finansavtaleloven § 11
annet ledd bokstav n.
§ 2. Formidlingsgebyrer for korttransaksjoner
(1)
Gebyret som betales direkte eller indirekte fra kortinnløseren til kortutstederen for en kortbasert
betalingstransaksjon (formidlingsgebyret) kan ikke utgjøre mer enn 0,2 prosent av den enkelte transaksjons verdi ved
debetkorttransaksjoner. Formidlingsgebyret for kredittkorttransaksjoner kan ikke utgjøre mer enn 0,3 prosent av den
enkelte transaksjonens verdi. Innenlandske betalingstransaksjoner med kort som ikke kan identifiseres som en debeteller kredittkorttransaksjon, anses som en debetkorttransaksjon.
(2)
Første ledd gjelder kortbaserte betalingstransaksjoner når både betalerens og betalingsmottakerens
betalingstjenestetilbyder befinner seg i EØS-området.
27. juni Nr. 827 2016
1529
Norsk Lovtidend
(3)
Første ledd gjelder ikke betalingstransaksjoner med firmakort og uttak av kontanter fra kontantautomater
(minibanker) eller hos en betalingstjenestetilbyder. Med firmakort menes kortbaserte betalingsinstrumenter som er
utstedt til virksomheter, enheter i offentlig sektor eller selvstendig næringsdrivende og som skal dekke arbeidsrelaterte
utgifter. Bare kort der betalingene skal debiteres kontoen til virksomheten, enheten eller den selvstendig
næringsdrivende direkte anses som firmakort etter forskriften.
(4)
Første ledd gjelder ikke treparts kortordninger. Med treparts kortordninger menes kortordninger der utsteder
av betalingskort og innløser av betalingstransaksjoner er samme aktør, og hvor det foretas kortbaserte
betalingstransaksjoner fra en betalers betalingskonto til en betalingsmottakers betalingskonto innenfor ordningen.
§ 3. Krav til avtaler i kortordninger
(1)
Avtaler i kortordninger kan ikke begrense:
a) Brukerstedets adgang til å påvirke en forbruker til å betale med de kortene brukerstedet foretrekker,
b) Brukerstedets adgang til å opplyse betaleren om formidlingsgebyrer og brukerstedsgebyrer,
c) Adgangen til å utstede betalingskort, innløse kortbaserte betalingstransaksjoner eller drive grenseoverskridende
virksomhet innenfor EØS-området (geografiske restriksjoner),
d) Brukerstedets adgang til å velge hvilke av en kortordnings kort det skal akseptere betaling med. Dette gjelder
likevel ikke forbrukerrelaterte kort med samme varemerke, eller kort innenfor samme kategori av
forhåndsbetalte kort, debetkort eller kredittkort som omfattes av maksimalsatsen for formidlingsgebyr, jf. § 2,
e) Kortutstederens adgang til å utstede et kort med flere varemerker,
f) Krav om at brukerstedet ikke kan avvise kort med henvisning til utstederens eller kortholderens identitet.
(2)
Avtale med brukersted skal angi brukerstedets plikt til å opplyse forbrukeren om hvilke kort innen en
kortordning som brukerstedet aksepterer.
§ 4. Kort med flere varemerker
(1)
Med varemerke menes varemerke som viser at et kort hører til en kortordning.
(2)
Forskjellsbehandling av kortutstedere eller kortinnløsere skal være saklig begrunnet og ikke-diskriminerende.
(3)
Avtaler eller tekniske ordninger med formål om å styre bruken av et kort med flere varemerker, skal være
ikke-diskriminerende.
(4)
Utstyr på salgsstedet skal ikke begrense brukerstedets eller betalerens mulighet til å velge varemerke ved bruk
av et kort.
(5)
Brukerstedet kan ha systemer som prioriterer et bestemt varemerke. Betaleren skal ha rett til å velge et annet
varemerke.
(6)
Kortordning kan bare kreve gebyrer for transaksjoner gjennom kortordningen.
(7)
Hvis kortutstederen utsteder kort med flere varemerker, kan forbrukeren kreve å få flere varemerker utstedt
på kortet. Før avtalen inngås skal kortutstederen gi forbrukeren opplysninger om de tilgjengelige varemerkene og deres
egenskaper, herunder varemerkenes funksjonalitet, omkostninger og sikkerhet.
§ 5. Identifisering av kort
(1)
Kortutstederen skal sikre at kortet kan identifiseres elektronisk, og at nyutstedte kort også kan identifiseres
visuelt, slik at betalingsmottageren (brukerstedet) og betaleren enkelt kan identifisere hvilke varemerker og kategorier
av forhåndsbetalte kort, debetkort, kredittkort eller firmakort betaleren betaler med.
§ 6. Krav til kortordning og enhet som teknisk gjennomfører (prosesserer) transaksjoner
(1)
Bestemmelsen gjelder ikke treparts kortordninger.
(2)
Kortordningenes standarder for gjennomføring av transaksjoner kan ikke ha bestemmelser som
forskjellsbehandler enheter som gjennomfører transaksjoner basert på geografisk tilhørighet.
(3)
Kortordninger og enheter som gjennomfører transaksjoner skal:
a) organiseres som uavhengige enheter,
b) angi priser for betalingskortordninger og behandlingsaktiviteter separat og ikke kryssubsidiere virksomhetene
og
c) ikke diskriminere mellom datterselskaper eller aksjonærer og brukere av betalingskortordninger og andre
avtalepartnere. Tjenesteyting skal ikke tilbys under forutsetning av at også andre av kortordningens tjenester
aksepteres.
(4)
Finanstilsynet kan pålegge kortordningen å gi en uavhengig rapport som bekrefter at tredje ledd overholdes.
(5)
Godkjennelses- og clearingbeskjeder i forbindelse med enkeltstående kortbaserede betalingstransaksjoner kan
adskilles og behandles av forskjellige enheter som gjennomfører transaksjoner.
(6)
Enheter som gjennomfører transaksjoner skal sikre at deres systemer er teknisk kompatible med tilsvarende
systemer i enheter hjemmehørende i andre EØS-land. Enhetene skal bruke standarder utarbeidet av internasjonale eller
europeiske organer.
27. juni Nr. 828 2016
1530
Norsk Lovtidend
§ 7. Opplysningsplikt for kortinnløser
(1)
Kortinnløseren skal angi gebyrene for de forskjellige betalingskortene og varemerkene, herunder
formidlingsgebyrene, til brukerstedet. Dette gjelder likevel ikke hvis betalingsmottakeren skriftlig ber innløseren om
å oppgi gebyrene samlet.
(2)
Følgende opplysninger om gjennomførte kortbaserte betalingstransaksjoner skal være tilgjengelige for
brukerstedet:
a) betalingstransaksjonens referanse som kan identifisere transaksjonen
b) transaksjonsbeløpet i valutaen som betalingsmottakerens betalingskonto krediteres i
c) gebyrer for betalingstransaksjonen, herunder brukerstedsgebyret og formidlingsgebyret.
Opplysningene kan oppgis samlet etter varemerke, applikasjon, kategori av kort og etter formidlingsgebyrets nivå,
hvis brukerstedet samtykker til dette.
(3)
Opplysningene som angitt i annet ledd skal gis minst én gang i måneden. Opplysningene skal gjøres
tilgjengelige på avtalt måte og slik at brukerstedet kan lagre opplysningene.
(1)
Forskriften trer i kraft 1. september 2016. § 3 første ledd bokstav d, e og f og annet ledd og § 4 – § 7 første
ledd trer likevel ikke i kraft før 1. november 2016.
(2)
Firmakort med personlig debiteringsansvar omfattes av § 2 første ledd etter 1. januar 2017.
(3)
§ 2 første ledd kommer til anvendelse på treparts kortordninger som gir en annen betalingstjenestetilbyder
adgang til å utstede kort eller innløse kortbaserte betalingsinstrumenter etter 9. desember 2018.
27. juni Nr. 828 2016
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norsk barnebokinstitutt
Hjemmel: Fastsatt av styret i Norsk Barnebokinstitutt 27. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitetsog høyskoleloven) § 3–3, § 3–9 og § 3–10. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
Kapittel I – Generelle regler
§ 1–1.
(1)
(2)
Forskriftens formål og virkeområde
Formålet med forskriften er å sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene ved Norsk barnebokinstitutt.
Forskriften gjelder opptak, studier og eksamen ved Norsk barnebokinstitutt.
§ 1–2. Definisjoner
I denne lov menes med:
a) Forfatterutdanningen: Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og
litteraturformidling.
b) Klagenemnd: Felles klagenemnd for Skrivekunstakademiet i Hordaland og Norsk barnebokinstitutt, jf. § 2–7.
c) Opptaksforskriften: Forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning.
d) Samtidslitteraturstudiet: Samtidslitteratur for barn og unge. Nettbasert videreutdanning for litteraturformidlere.
e) Utdanningsinstitusjonen: Norsk barnebokinstitutt.
Kapittel II – Opptak til studier
§ 2–1. Opptak
(1)
Opptak til Norsk barnebokinstitutt skjer etter følgende intervaller:
a) Samtidslitteraturstudiet: hvert år med studiestart ved vårsemesterets begynnelse, og
b) Forfatterutdanningen: annethvert år med studiestart ved høstsemesterets begynnelse.
(2)
Studier ved utdanningsinstitusjonen er adgangsregulert av kapasitets- og ressurshensyn. Styret fastsetter årlig
opptaksrammer for de enkelte studier. Styret har fullmakt til å justere opptaksrammene underveis i opptaksarbeidet.
§ 2–2. Opptakskrav for Samtidslitteraturstudiet
(1)
Opptak til Samtidslitteraturstudiet krever at søker på søknadstidspunktet har oppnådd en utdanning som
kvalifiserer til arbeid med barne- og ungdomslitteratur eller formidling av slik litteratur.
(2)
Eksempler på godkjent utdanning er:
a) bibliotekarstudier,
b) litteraturstudier,
c) lærerstudier,
d) formidlingsstudier,
e) pedagogikkstudier, eller
f) andre relevante fag.
(3)
Søknad om opptak skal inneholde:
a) Søknadsbrev der søker gjør rede for:
27. juni Nr. 828 2016
b)
c)
1531
Norsk Lovtidend
i) behovet for økt kompetanse,
ii) muligheten til å gjennomføre utdanningen,
iii) målsettingen med studiet, og
iv) motivasjonen for utdanningen, og
CV med opplysninger om søker, så som alder, yrke, adresse, telefon og e-postadresse, samt opplysninger om
relevant utdanning og arbeidserfaring, og
vitnemål, attester og annen relevant dokumentasjon på utdanning og arbeidserfaring.
§ 2–3. Saksbehandling ved opptak til Samtidslitteraturstudiet
(1)
Utdanningsinstitusjonen oppnevner hvert år en opptakskomité bestående av to personer, hvorav minst én er
faglig ansatt ved utdanningsinstitusjonen.
(2)
Opptakskomiteen rangerer søknadene etter en helhetsvurdering, med særlig vekt på søkers behov,
gjennomføringsevne, målsetting og motivasjon.
(3)
Søknader om opptak innvilges kun for hele studieløpet over ett år.
§ 2–4. Opptakskrav for Forfatterstudiet
(1)
Opptak til Forfatterstudiet krever at søker på søknadstidspunktet har oppnådd generell studiekompetanse i
form av fullført og bestått videregående utdanning. For søkere som er over 25 år på søknadstidspunktet kan spesielle
faglige kvalifikasjoner i form av realkompetanse kompensere for manglende videregående utdanning.
(2)
Før vedtak om opptak kan fattes, må søker i tillegg ha bestått opptaksprøve fastsatt av utdanningsinstitusjonen.
Opptaksprøven består av en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige delen besvares og vedlegges søknaden. Den
muntlige delen avholdes i samsvar med § 2–5 fjerde og femte ledd.
(3)
Søknad om opptak skal inneholde:
a) Søknadsbrev der søker gjør rede for:
i) behovet for økt kompetanse,
ii) muligheten til å gjennomføre utdanningen,
iii) målsettingen med studiet, og
iv) motivasjonen for utdanningen, og
b) CV med opplysninger om søker, så som alder, yrke, adresse, telefon og e-postadresse, samt opplysninger om
relevant utdanning og arbeidserfaring, og
c) den skriftlige delen av opptaksprøven, og
d) vitnemål, attester og annen relevant dokumentasjon på utdanning og arbeidserfaring.
(4)
Den skriftlige delen av opptaksprøven skal bestå av en original tekst utformet av søkeren i form av:
a) enten: én til tre prosatekster for barn eller ungdom av skjønn- eller faglitterær art, til sammen ca. 15 sider,
b) eller: poesi for barn eller ungdom, til sammen ca. ti sider,
c) eller: scenetekst for barn eller ungdom, til sammen ca. 12 sider, eller
d) eller: en blanding av poesi og prosa for barn eller ungdom, til sammen ca. 15 sider.
(5)
Den skriftlige delen av opptaksprøven skal leveres i A4 format, 12 pkt. skrift med 1,5 linjeavstand og 1,5
marg.
§ 2–5. Saksbehandling ved opptak til Forfatterstudiet
(1)
Utdanningsinstitusjonen oppnevner en opptakskomité bestående av tre personer som hver for seg eller samlet
skal ha kompetanse i skrivekunst og litteraturformidling. Minst ett medlem i opptakskomiteen er faglig ansatt ved
utdanningsinstitusjonen.
(2)
Opptakskomiteen vurderer innledningsvis søkerne på bakgrunn av søknadens formelle krav, herunder om de
formelle krav til opptaksprøvens skriftlige del er oppfylt.
(3)
Søkere som oppfyller de formelle kravene går videre til opptaksrundens annen del. I annen del vurderer
opptakskomiteen skrivekunstnerisk talent i den skriftlige delen av opptaksprøven, og foretar en rangering utelukkende
på denne bakgrunn.
(4)
De søkerne som rangeres høyest etter tredje ledd, går videre til opptaksprøvens muntlige del. Den muntlige
delen utføres av opptakskomiteen som intervju med søkeren. I vurderingen av intervjuet vektlegges:
a) søkerens personlige egnethet i form av motivasjon og vilje til å arbeide med studiet, og
b) søkerens mulighet for å sette av tilstrekkelig med tid for å gjennomføre studiet.
(5)
Som grunnlag for opptakskomiteens og søkerens forberedelser til intervjuet legges søknadsbrevet etter § 2–4
tredje ledd bokstav a til grunn.
(6)
På bakgrunn av en samlet vurdering av skriftlig og muntlig opptaksprøve, rangerer opptakskomiteen søkerne.
Opptakskomiteen kan tilby de høyest rangerte søkerne studieplass. Ved eventuell ledig kapasitet, kan de øvrige søkerne
tilbys studieplass etter rangering.
§ 2–6. Klage over vedtak om opptak
(1)
Søker som har fått avslag på vedtak om opptak, kan klage over avgjørelsen. Klagen skal være skriftlig og
gjøre rede for grunnlaget for klagen, herunder om det klages over formelle feil (saksbehandlingen) eller
opptakskomiteens vurdering av søknaden (skjønnsutøvelsen).
(2)
Klage over vedtak om opptak til forfatterstudiet kan kun skje på grunnlag av formelle feil.
27. juni Nr. 828 2016
(3)
(4)
1532
Norsk Lovtidend
Klager behandles av utdanningsinstitusjonens klagenemnd.
Klager skal være postlagt senest tre uker etter at opptaksvedtak ble kunngjort.
§ 2–7. Klagenemnd
(1)
Utdanningsinstitusjonen har felles klagenemnd med Skrivekunstakademiet i Hordaland.
(2)
Klagenemnden skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal
fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To
av medlemmene skal være studenter.
(3)
Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av
klagenemnden.
(4)
Klagenemnden skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for
kandidatene.
(5)
Klagenemnden er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.
(6)
Klagenemndens vedtak i klagesaker kan ikke påklages.
Kapittel III – Eksamensreglement
§ 3–1. Rett til avlegging av eksamen
Studenter som er tatt opp til studier etter kapittel II har adgang til å avlegge eksamen dersom:
a) Studenten har meldt seg opp til eksamen innen tidsfrist angitt av utdanningsinstitusjonen, og
b) Studenten har oppfylt arbeidskravene til studiet angitt av utdanningsinstitusjonen.
§ 3–2. Eksamensformer
Følgende eksamensformer kan tas i bruk:
a) gruppeopplegg og foredrag,
b) mappeinnlevering,
c) muntlig prøve,
d) skriftlig hjemmeoppgave,
e) semesteroppgave,
f) formidlingsopplegg, og
g) undervisningsopplegg.
§ 3–3. Gruppeopplegg og foredrag
Gruppeopplegg og foredrag er muntlige redegjørelser av fastlagt lengde over et på forhånd fastsatt tema, fremført
for en forsamling av studenter og sensorer. Gruppeopplegg forberedes og fremføres av flere enn én student i fellesskap.
Foredrag forberedes og fremføres individuelt.
§ 3–4. Mappeinnlevering
Mappeinnlevering er innlevering av på forhånd fastsatte obligatoriske eller selvvalgte oppgaver til studentens egen
eksamensmappe. Oppgaver som inngår i eksamensmappen kan bedømmes hver for seg og samlet.
§ 3–5. Muntlig prøve
I muntlig prøve gjør studenten rede for deler av pensum med utgangspunkt i spørsmål fra en eksamenskomité. Der
det er nødvendig kan komiteen også be om utgreiinger i forbindelse med innleverte skriftlige oppgaver. Studenten må
ha fremvist gyldig legitimasjon for å få adgang til å avlegge muntlig prøve.
§ 3–6. Skriftlig hjemmeoppgave
Skriftlig hjemmeoppgave innebærer at studenten arbeider individuelt over et angitt tidsforløp med en skriftlig
besvarelse over et oppgitt emne.
§ 3–7. Semesteroppgave
Semesteroppgave er en individuell skriftlig besvarelse av en oppgave studenten selv har valgt innenfor et relevant
studieemne. Valg av oppgave må godkjennes av utdanningsinstitusjonen.
§ 3–8. Formidlingsopplegg
Formidlingsopplegg innebærer at studenten planlegger og beskriver et formidlingsprosjekt som er teoretisk og
praktisk relevant for det aktuelle studieemnet. Skisse for opplegget skal forelegges ansvarlig lærer til avsatt tid for
forhåndsgodkjenning. Skriftlig rapport over formidlingsopplegget skal innleveres til studentens eksamensmappe.
Rapporten skal presentere opplegget og drøfte sentrale problemstillinger knyttet til intensjon, gjennomføring og
resultat.
§ 3–9. Undervisningsopplegg
Undervisningsopplegg er en forberedelse og avholdelse av undervisning for en eller flere elever. Valg av tema og
form for undervisning må godkjennes av utdanningsinstitusjonen før den kan avholdes. For at undervisningsopplegget
skal godkjennes må studenten utferdige og innlevere en evalueringsrapport om forberedelsen og avholdelsen.
27. juni Nr. 829 2016
1533
Norsk Lovtidend
§ 3–10. Nærmere om eksamensformer
Styret kan fastsette de nærmere regler for hvordan de ulike eksamensformer skal avvikles. Slike regler skal
tilgjengeliggjøres for studentene på hensiktsmessig måte.
§ 3–11. Eksamenskomité
(1)
Styret oppnevner en eksamenskomité bestående av to medlemmer, hvorav minst ett av medlemmene skal ha
førstestillingskompetanse. Ett av medlemmene skal videre ha tilknytning til utdanningsinstitusjonen i kraft av
forskerstilling eller lærerstilling. For Forfatterutdanningen skal videre minst ett av medlemmene ha relevant
kunstnerisk kompetanse.
(2)
Eksamenskomiteen vurderer eksamener som utgjør hele eller del av avsluttende eksamen. For deleksamen i
løpet av studiet kan intern sensur der begge komitémedlemmene er hentet fra det ordinære lærermiljøet benyttes.
§ 3–12. Sensur og vurdering
(1)
Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.
(2)
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være
bestått/ikke-bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke-bestått.
§ 3–13. Vitnemål
Vitnemål utferdiges dersom samtlige studiemoduler er bestått. En student som etter tredje gangs eksamen i en
modul fremdeles ikke har bestått denne, kan likevel på forespørsel få delvis vitnemål for de enkeltmoduler som er
bestått.
§ 3–14. Kontinuasjon og ny eksamen
(1)
Studenter som har gyldig sykdomsforfall til eksamen vedkommende er meldt opp i, har adgang til å avlegge
kontinuasjonseksamen. Kontinuasjonseksamen arrangeres så snart som mulig etter ordinær evaluering, og senest innen
fire uker etter klagefristens utløp. Har studenten også gyldig sykdomsforfall til kontinuasjonseksamen, har
vedkommende adgang til innen fem uker å avlegge ytterligere én kontinuasjonseksamen.
(2)
Frister for avholdelse av kontinuasjonseksamen avbrytes i rettsferien.
(3)
Studenter som ikke består eksamen, har rett til å melde seg opp til ny ordinær eksamen i vedkommende emne.
Slik rett bortfaller dersom eksamen ikke bestås ved tredje forsøk.
(4)
Studenter har ikke rett til å melde seg opp til ny eksamen i et allerede bestått emne.
§ 3–15. Klage over formelle feil ved eksamen
Ved klage over formelle feil ved eksamen gjelder universitetsog høyskoleloven § 5–2. Utdanningsinstitusjonens
klagenemnd er relevant klageinstans for klager etter lovens § 5–2 femte ledd.
§ 3–16. Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse
Ved krav om begrunnelse eller klage over karakterfastsetting gjelder universitetsog høyskoleloven § 5–3.
§ 3–17. Annullering, utestenging og bortvisning
Ved annullering av eksamen eller prøve gjelder universitetsog høyskoleloven § 4–7. Ved utestenging og
bortvisning gjelder lovens § 4–8.
Kapittel IV – Ikrafttredelse
§ 4–1. Forskriftens ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 14 dager fra vedtaksdato.
27. juni Nr. 829 2016
Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 27. juni 2016 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
4–6 første, annet ledd og tredje ledd og § 4–7 tredje ledd. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endringer:
§ 4–3 andre ledd bokstav c skal lyde:
Når medlemmet tar kortvarig utdanning eller opplæring som i sin helhet tilsvarer maksimalt tre måneders utdanning
på full tid.
Enhver deleksamen regnes i denne sammenheng som del av et lengre utdanningsløp. Selv om medlemmet bare
ønsker å ta f.eks. forberedende prøver, spesialfag, semesteremne eller annet delfag som inngår i en utdanning, regnes
dette som del av et lengre utdanningsløp og kan ikke ses på som selvstendige enheter.
§ 4–3 andre ledd bokstav d skal lyde:
28. juni Nr. 830 2016
1534
Norsk Lovtidend
Når medlemmet deltar på full tid i godkjent opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere i inntil
ett år. Grensen på ett år gjelder uavhengig av hvor mange undervisningstimer på dagtid medlemmet deltar i. Perioden
kan deles opp i bolker. Når særlige grunner taler for det, kan Arbeids- og velferdsetaten forlenge perioden for å fullføre
en påbegynt norsk- og samfunnskunnskapsopplæring.
Stønad kan gis i en utviklingsfase på inntil 8 måneder og/eller en oppstartsfase på inntil 4 måneder, etter søknad
før hver enkelt fase. Faser som nevnt regnes fra det tidspunkt vedtak om tilståelse av dagpenger under etablering er
truffet. Dette gjelder også i de tilfellene der det ikke er en forutgående utviklingsfase.
§ 6–7 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. Stønadsperioden utgjør maksimalt 52 uker i løpet av en 18 måneders periode.
II
Ikrafttredelse og overgangsregler
Dagpengemottakere som ved ikrafttredelsen mottok dagpenger under etablering, jf. § 5–1, kan etter søknad få
utvidet perioden med dagpenger under etablering med inntil to måneder i en utviklingsfase og med inntil en måned i
en oppstartsfase. Det er en forutsetning for slik utvidelse at det søkes før utløpet av hhv. utviklings- eller oppstartsfasen.
28. juni Nr. 830 2016
Forskrift om endring i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 28. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsog høyskoleloven) § 4–10 sjette ledd. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En
student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig
yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering
av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder ved særskilt skikkethetsvurdering.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Vurderingskriterier for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger
En student er uskikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1, 2, 24 og 26 dersom ett eller flere av følgende kriterier
er oppfylt:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i
samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse
og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske
helse.
c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for
barnehagens og skolens virksomhet.
d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle.
g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
h) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Vurderingskriterier for logoped-, helseog sosialfagutdanningene og tolkeutdanning i tegnspråk
En student er uskikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 3 til og med 22, 25 og 27 dersom ett eller flere av følgende
kriterier er oppfylt:
28. juni Nr. 830 2016
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
1535
Norsk Lovtidend
studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for elever, pasienter, klienter eller
brukere.
studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med
elever, pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av elever, pasienter, klienter eller
brukere.
studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
Ny § 5 skal lyde:
§ 5. Vurderingskriterier for profesjonsutdanningen i teologi
En student er uskikket i utdanningen som nevnt i § 1. nr. 23 dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:
a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for de mennesker de
møter i sitt arbeid.
b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med
mennesker i sårbare livssituasjoner, pårørende og samarbeidspartnere.
c) studenten viser manglende vilje eller evne til å skape et miljø som tar hensyn til barns, unges og voksnes
sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
d) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen eller overfor brukere, konfidenter eller barn,
unge og voksne i sårbare livssituasjoner.
e) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge.
f) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
g) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i profesjonsutdanningen og kommende
yrkesrolle.
h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.
i) studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige handlinger praksis krever.
§ 5 blir endret § 6 og skal lyde:
§ 6. Informasjon til studentene
Den enkelte utdanningsinstitusjon har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold,
herunder om at studenter vil bli skikkethetsvurderte. Ved studiestart skal utdanningsinstitusjonen sørge for at alle
studentene får informasjon om reglene om skikkethet etter universitetsog høyskoleloven og denne forskriften.
§ 6 blir ny § 7.
§ 7 blir endret § 8 og skal lyde:
§ 8. Institusjonsansvarlig
Styret oppnevner en eller flere ansatte ved institusjonen som institusjonsansvarlige for skikkethetsvurderingen. Det
kan oppnevnes stedfortreder for institusjonsansvarlige. Institusjonsansvarlige kan være medlem av skikkethetsnemnda.
§ 8 blir ny § 9.
§ 9 blir ny § 10.
Ny § 10 første ledd siste punktum skal lyde:
Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er
avgjort.
§ 10 blir ny § 11.
§ 11 blir ny § 12.
Overskriften skal lyde:
Behandling i styret/institusjonens klagenemnd og utestengingsperiode
Andre ledd andre punktum skal lyde:
Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil fem år.
§ 12.
Bestemmelsen oppheves.
28. juni Nr. 831 2016
1536
Norsk Lovtidend
§ 13.
Bestemmelsen oppheves.
II
28. juni Nr. 831 2016
Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 28. juni 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2016/1024).
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved
forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr.
709/2014), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr.
776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF)
nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og
forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010,
forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr.
433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I
kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr.
415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012,
forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr.
270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning
(EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014,
forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/943, forordning (EU) 2015/1012, forordning (EU) 2015/1607,
forordning (EU) 2015/2383, forordning (EU) 2016/24, forordning (EU) 2016/166, forordning (EU) 2016/443 og
forordning (EU) 2016/1024).
§ 3 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som
endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning
(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og
forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.
91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)
nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014,
forordning (EU) 2015/2383, forordning (EU) 2016/24, forordning (EU) 2016/166, forordning (EU) 2016/443 og
forordning (EU) 2016/1024) om gjennomføring av europaparlaments og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn
til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om
endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen
av forordning (EF) nr. 669/2009:
Innledningsteksten skal lyde:
28. juni Nr. 831 2016
1537
Norsk Lovtidend
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo
(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning
forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og
vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr.
1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning
forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/943,
forordning (EU) 2016/166, forordning (EU) 2016/443 og forordning (EU) 2016/1024) med de endringer og tillegg
som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2016/1024.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M29 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1024 av 24. juni 2016
Artikkel 2 annet ledd skal lyde:
► M29
Listen i vedlegg I skal revideres regelmessig og minst hvert halvår.
◄ M29
Artikkel 15 første ledd, annet avsnitt skal lyde:
► M29
Denne halvårlige rapporten skal oversendes innen utgangen av den måneden som følger etter hvert halvår.
◄ M29
Vedlegg I skal lyde:
VEDLEGG I
Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på
det utpekte innførselssted
► M29
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Auberginer
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne
grønnsaker)
Kinesisk selleri (Apium
graveolens)
(Næringsmidler – friske
eller kjølte urter)
Brassica oleracea
(annet spiselig kål,
kinesisk brokkoli)5
eller kjølte)
Te, også tilsatt
smaksstoffer
KN-kode1
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
Norske
varenummer
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Opprinnelsesstat
Kambodsja
Risiko
Rester av
plantevernmidler
Hyppighet av
fysiske kontroller
og
identitetskontroll
er (%)
50
2, 3
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
ex 0709 40 00
ex 07.09.4010;
ex 07.09.4021;
ex 07.09.4022;
ex 07.09.4023
Kambodsja
ex 07.04.9099
Kina
ex 0704 90 90
Rester av
plantevernmidler
50
2,4
Rester av
plantevernmidler
50
2
0902
09.02
Kina
Rester av
plantevernmidler
10
2, 6
(Næringsmidler)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Pepperfrukter (søte og
annet) (Capsicum spp.)
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
Den
dominikanske
republikk
Rester av
plantevernmidler
2, 7
20
28. juni Nr. 831 2016
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
grønnsaker)
Jordbær
eller kjølte)
Pepperfrukter (søte og
annet) (Capsicum spp.)
kjølte eller frosne)
Jordnøtter (peanøtter),
med skall
uten skall
Peanøttsmør
tilberedt/konservert på
annen måte
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Hasselnøtter, med skall
Hasselnøtter, uten skall
(Næringsmidler)
Palmeolje
(Næringsmidler)
Sesamfrø
eller kjølte)
Enzymer; tilberedte
enzymer
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Erter m/belg (uskallede)
1538
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske kontroller
og
identitetskontroll
er (%)
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.10.8095;
ex 07.10.8099
0810 10 00
08.10.1011;
08.10.1023;
08.10.1024;
08.10.1025;
08.10.1030;
08.10.1040
Egypt
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
Egypt
1202 41 00
12.02.4110;
12.02.4190
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
Gambia
Aflatoksiner
50
0802 21 00
0802 22 00
08.02.2100
08.02.2200
Georgia
Aflatoksiner
20
1511 10 90;
1511 90 11;
1511 90 19;
1511 90 99
ex 15.11.1090;
ex 15.11.9020;
ex 15.11.9099
Ghana
Sudanfargestoff10
50
1207 40 90
12.07.4090
India
Salmonella11
20
ex 35 07
ex 35.07
India
Kloramfenikol
50
ex 0708 10 00
ex 07.08.1000
Kenya
Rester av
plantevernmidler
10
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
Rester av
plantevernmidler
10
2, 8
Rester av
plantevernmidler
10
2, 9
2, 12
eller kjølte)
med skall
uten skall
Peanøttsmør
annen måte
1202 41 00
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
12.02.4110;
12.02.4190
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
Madagaskar
Aflatoksiner
50
28. juni Nr. 831 2016
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Bringebær
(Næringsmidler –
frosne)
Vannmelon (Egusi,
Citrullus spp.) frø og
produkter framstilt av
dette
(Næringsmidler)
med skall
uten skall
Peanøttsmør
annen måte
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Pepperfrukter (annet
enn søte) (Capsicum
spp.)
eller kjølte)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Auberginer
grønnsaker)
Tørkede aprikoser
Aprikoser,
annen måte
(Næringsmidler)
Sitroner (Citrus limon,
Citrus limonum)
1539
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske kontroller
og
identitetskontroll
er (%)
ex 0811 20 11;
ex 0811 20 19;
0811 20 31
ex 08.11.2019;
ex 08.11.2091
Serbia
Norovirus
10
ex 1207 70 00;
ex 1106 30 90;
ex 2008 99 99
ex 12.07.7090;
ex 11.06.3090;
ex 20.08.9909
Sierra Leone
Aflatoksiner
50
1202 41 00
12.02.4110;
12.02.4190
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
Sudan
Aflatoksiner
50
ex 07.09.6090
Thailand
Rester av
plantevernmidler
10
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
ex 0709 60 99
2, 13
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Thailand
Rester av
plantevernmidler
20
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
0813 10 00
2008 50 61
08.13.1000
ex 20.08.5000
Tyrkia
Sulfitter15
10
0805 50 10
08.05.5020
Tyrkia
Rester av
plantevernmidler
10
2, 14
2
kjølte eller tørkede)
Pepperfrukter (søte)
(Capsicum annuum)
grønnsaker)
Vinblader
0709 60 10;
0710 80 51
ex 2008 99 99
07.09.6010;
07.09.6020;
07.10.8095
Tyrkia
ex 20.08.9909
Tyrkia
Rester av
plantevernmidler
10
2, 16
Rester av
plantevernmidler
50
2, 17
(Næringsmidler)
Pistasjnøtter, med skall
Pistasjnøtter, uten skall
(Næringsmidler)
Tørkede aprikoser
0802 51 00
0802 52 00
08.02.5100
08.02.5200
USA
Aflatoksiner
20
0813 10 00
08.13.1000
Usbekistan
Sulfitter15
50
28. juni Nr. 831 2016
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Aprikoser,
annen måte
1540
KN-kode1
Norske
varenummer
2008 50 61
ex 20.08.5000
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
Persille
ex 1211 90 86;
ex 2008 99 99
ex 1211 90 86;
ex 2008 99 99
ex 0709 99 90
ex 12.11.9000;
ex 20.08.9909
ex 12.11.9000;
ex 20.08.9909
07.09.9920;
ex 07.09.9990
eller kjølte urter)
Okra
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
ex 0709 60 99
ex 07.09.6090
ex 0810 90 20
ex 08.10.9090
(Næringsmidler)
Korianderblader
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Vietnam
Risiko
Rester av
plantevernmidler
Hyppighet av
fysiske kontroller
og
identitetskontroll
er (%)
50
2, 18
Basilikum (Holy basil,
Sweet basil)
Mynte
Vietnam
Rester av
plantevernmidler
50
2, 18
Pepperfrukter (annet
enn søte) (Capsicum
spp.)
eller kjølte)
Pitahaya (dragefrukt)
Vietnam
Rester av
plantevernmidler
20
2, 18
eller kjølte)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran
underposisjonen.
Som et minimum, rester av pesticider som listet opp i kommisjonens gjennomføringsforordning som er vedtatt med hjemmel i artikkel 29(2)
i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på
næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (OJ L 70, 16.3.2005, s. 1), som kan
analyseres ved multirest-metoder basert på GC-MS OG LC-MS (pesticider som skal overvåkes i og på produkter av vegetabilsk opprinnelse).
Se forordning (EU) 2015/595, gjennomført i forskrift 2. november 2015 nr. 1258 om felles koordinert overvåkningsprogram for 2016, 2017
og 2018 for rester av plantevernmidler i næringsmidler.
Rester av: klorbufam.
Rester av: fentoat.
Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,
«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan».
Rester av: trifluralin.
Rester av: acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), amitraz (summen av metabolitter som
inneholder en 2,4-dimetylanilin-enhet uttrykt som amitraz), diafentiuron, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), ditiokarbamater
(ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metiokarb (summen av metiokarb og
metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb).
Rester av: heksaflumuron, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), fentoat og
tiofanatmetyl.
Rester av: dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dinotefuran, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende
2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), tiofanatmetyl og triforin.
I dette vedlegget viser «sudan-fargestoff» til følgende kjemiske stoffer: (i) Sudan 1 (CAS Nummer 842–07–9); (ii) Sudan II (CAS Nummer
3118–97–6); (iii) Sudan III (CAS Nummer 85–86–9); (iv) Skarlagenrød; eller Sudan IV (CAS Nummer 85–83–6).
Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.
2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1).
Rester av: acefat og diafentiuron.
Rester av: formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), protiofos og triforin.
Rester av: acefat, dikrotofos, protiofos, kvinalfos og triforin.
Referansemetoder EN 1988–1:1998, EN 1988–2:1998 eller ISO 5522:1981.
Rester av: diafentiuron, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)) og tiofanatmetyl.
Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metrafenon.
Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), fentoat og
kvinalfos.
◄ M29
28. juni Nr. 832 2016
1541
Norsk Lovtidend
28. juni Nr. 832 2016
Forskrift om endring i forskrift til verdipapirfondloven
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 28. juni 2016 med hjemmel i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) §
1–5, § 6–11, § 7–1 og § 8–2. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven gjøres følgende endringer:
§ 6–8 skal lyde:
§ 6–8. Teknikker og instrumenter for å oppnå en effektiv porteføljeforvaltning
(1)
Av hensyn til en effektiv porteføljeforvaltning, kan det i forvaltningen av verdipapirfond benyttes visse
teknikker og instrumenter som relaterer seg til omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, herunder utlån
av finansielle instrumenter og gjenkjøpsavtaler, dersom de teknikker og instrumenter som benyttes, oppfyller følgende
kriterier:
1. de er økonomisk hensiktsmessige og de benyttes på en kostnadseffektiv måte,
2. de benyttes for å
a) redusere risiko
b) redusere kostnader eller
c) frembringe tilleggskapital eller inntekter til verdipapirfondet med et risikonivå som er i overensstemmelse
med risikoprofilen til verdipapirfondet og plasseringsbegrensingene etter verdipapirfondloven,
3. risikoen forbundet med teknikkene og instrumentene blir hensiktsmessig fanget opp av risikostyringssystemet i
forvaltningsselskapet, og
4. teknikkene og instrumentene er i samsvar med verdipapirfondets mål.
(2)
I avtale om teknikker som nevnt i første ledd, må verdipapirfondets motpart være en kredittinstitusjon, et
forsikringsselskap eller et verdipapirforetak med tillatelse fra en EØS-stat, eller tilsvarende institusjon utenfor EØSområdet dersom institusjonen er underlagt betryggende tilsyn og regulering i hjemlandet.
(3)
Ved bruk av teknikker som nevnt i første ledd, skal risikoeksponeringen mot samme motpart ikke overstige:
a) 10 prosent av fondets eiendeler når motparten er en kredittinstitusjon
b) 5 prosent av fondets eiendeler mot andre motparter som nevnt i annet ledd enn kredittinstitusjoner.
(4)
Risikoeksponeringen etter tredje ledd beregnes basert på markedsverdien (mark-to-market) av de finansielle
instrumentene eller kontante midlene som er overført til motparten i forbindelse med teknikkene, hensyntatt eventuell
sikkerhetsstillelse som nevnt i femte og sjette ledd. I beregningen er det adgang til å motregne kontrakter med samme
motpart forutsatt at motregningsavtale kan gjøres gjeldende.
(5)
Risikoeksponeringen mot samme motpart kan reduseres gjennom betryggende sikkerhetsstillelse, stilt overfor
fondet.
(6)
Sikkerhet som forvaltningsselskapet stiller på vegne av verdipapirfondet, skal tas med i beregningen av
motpartsrisiko etter tredje ledd. Sikkerhet som stilles, kan tas med i beregningen etter en nettoberegning, etter fratrekk
av fondets forpliktelse overfor motparten, forutsatt at motregningsavtale kan gjøres gjeldende.
(7)
Risikoeksponeringen mot samme motpart knyttet til teknikker som nevnt i første ledd, og unoterte derivater
skal kombineres ved beregning av grensene i tredje ledd.
(8)
Alle nettoinntekter som oppstår som følge av bruk av teknikkene, skal tilfalle fondet.
(9)
Forvaltningsselskapet skal påse at det til enhver tid kan tilbakekalle ethvert finansielt instrument eller
kontanter, eller avslutte enhver avtale inngått i forbindelse med bruk av teknikkene.
(10)
Forvaltningsselskapet kan ikke benytte mer enn 50 prosent av fondets eiendeler ved bruk av teknikkene.
(11)
Forvaltningsselskapet kan i forbindelse med bruk av teknikkene bare benytte finansielle instrumenter som
omsettes på et regulert marked, og pengemarkedsinstrumenter som nevnt i verdipapirfondloven § 6–5 annet ledd.
(12)
Dersom et verdipapirfond skal kunne benytte teknikker som nevnt i første ledd, skal det fremgå av fondets
vedtekter, jf. verdipapirfondloven § 4–4 første ledd nr. 2.
(13) Annet og tredje ledd begrenser ikke adgangen for en sentral motpart med tillatelse etter verdipapirhandelloven §
13–1, eller tilsvarende institusjon fra annen EØS-stat eller som er anerkjent innenfor EØS-området, til å tre inn som
part i avtale om teknikker som nevnt i første ledd.
I § 6–14 gjøres følgende endringer:
Nytt tredje ledd skal lyde:
(3)
Risikoeksponeringen mot samme motpart knyttet til unoterte derivater og teknikker som nevnt i § 6–8, skal
kombineres ved beregning av grensene fastsatt i annet ledd og i verdipapirfondloven § 6–7 første ledd.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 6–15 femte ledd skal lyde:
28. juni Nr. 833 2016
1542
Norsk Lovtidend
(5)
Første ledd og § 6–14 annet og fjerde ledd kommer ikke til anvendelse dersom underliggende til derivatet er
en finansiell indeks som oppfyller betingelsene angitt i § 6–12.
§ 6–18 oppheves.
(1)
Finanstilsynet kan gi samtykke til at verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, fraviker følgende av forskriftens
bestemmelser: § 6–3 til § 6–6, § 6–8 sjuende ledd, § 6–9 tredje og fjerde ledd, § 6–14 annet, tredje og fjerde ledd og §
6–15 med unntak av fjerde ledd.
(1)
Spesialfond, som nevnt i verdipapirfondloven § 1–2 første ledd nr. 6, og forvaltning av spesialfond er unntatt
fra bestemmelsene i denne forskriften § 6–3 til § 6–6, § 6–8 sjuende ledd, § 6–9 tredje, fjerde og femte ledd, § 6–10
første til femte ledd, § 6–11 første ledd, § 6–13, § 6–14, § 6–15 første til tredje ledd, § 6–17 og § 8–1 første ledd nr. 2
bokstav l femte punktum.
§ 8–1 første ledd nr. 2 bokstav k skal lyde:
k) Beskrivelse av fondets investeringsmål, herunder finansielle mål, av investeringspolitikken, herunder
spesialisering innen bestemte geografiske områder eller næringssektorer, samt opplysninger om teknikker
og instrumenter som nevnt i § 6–8, og retningslinjer for sikkerhetsstillelse eller lånefullmakter som kan
benyttes i forvaltningen av fondet, og en angivelse av hvilke kategorier aktiva fondets midler kan plasseres
i,
II
For de verdipapirfond som pr. 1. juli 2016 benytter teknikker for en effektiv porteføljeforvaltning, gjelder kravet
til innhold i verdipapirfondets vedtekter fra 1. januar 2017.
28. juni Nr. 833 2016
Forskrift om endring i slepeforskriften, bemanningsforskriften og risikoanalyseforskriften for
flyttbare innretninger
6, § 7, § 9, § 11, § 14, § 15, § 16, § 21, § 22, § 28, § 42 og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007
nr. 590. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 4. desember 2015 nr. 1392 om slepearrangement og forflytning av flyttbare innretninger
(slepeforskriften) gjøres følgende endringer:
Overskriften i kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Framdriftskraft og slepekraft
(3)
En flyttbar innretning uten egen framdrift kan som alternativ til andre ledd ha nødslepearrangement for samme
antall slepebåter som hovedslepet.
§ 7 andre ledd skal lyde:
(2)
Wire i slepeforbindelser skal ha endeavslutninger, med hardt øye eller støpt endefeste, egnet for
slepeoperasjon.
(4)
Alt løst utstyr som inngår i slepearrangementet skal ha sertifikat fra produsent (verksattest), og være egnet for
slepeoperasjon.
(3)
Det svake leddet skal ha en bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger F D .
(4)
Øvrig slepeutstyr skal ha en bruddstyrke på minst 30 % over bruddstyrken til det svake leddet. Dersom
bruddstyrken til det svake leddet er nøyaktig definert, kan prosentsatsen være lavere.
§ 8 femte ledd skal lyde:
(5)
Som alternativ til kravet i tredje og fjerde ledd kan en innretning som er sertifisert, eller byggekontrakt er
inngått, før 1. januar 2016 ha
28. juni Nr. 833 2016
a)
b)
1543
Norsk Lovtidend
svakt ledd med en bruddstyrke slik at det tåler mellom to ganger F D og bruddstyrken til slepeutstyret
slepeutstyr med bruddstyrke slik at det tåler minst tre ganger FD .
§ 8 sjette ledd skal lyde:
(6)
Trekantplater skal dimensjoneres slik at flytegrensen ikke overskrides ved belastning som gir brudd i øvrig
slepeutstyr, jf. fjerde ledd.
§ 8 åttende ledd skal lyde:
(8)
Slepefester, klyss o.l. skal dimensjoneres med en utnyttelsesfaktor på 0,9, og tilhørende støttestruktur med
0,8, mot materialets flytegrense i forhold til bruddstyrke etter fjerde ledd. Styrkeanalyser skal gjøres for den minst
gunstige retningen av slepelinens krefter.
Vedlegg I skal lyde:
Vedlegg I
(Vedlegg I inneholder utdrag fra forskrift 17. desember 1986 nr. 2319 om forflytning og sleping av flyttbare
innretninger samt slepearrangement og fortøyning av forsyningsskip på slike innretninger. 1986–forskriften ble
opphevet 1. januar 2016. Nummereringen i vedlegg I tilsvarer paragrafnummer i den opphevede forskriften).
6. Sleping og forflytning
1.
Slep eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri av flyttbare innretninger skal ikke finne sted uten
at Sjøfartsdirektoratet er underrettet på forhånd.
2.
Sleping eller forflytning ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri skal skje i overensstemmelse med de til enhver
tid gjeldende internasjonale og norske forskrifter og regler. 1, 2 Slepingen/forflytningen skal foregå på en slik måte at
den er til minst mulig ulempe i området. Særlig hensyn skal tas til fiske og skipsfart.
3.
Kun nødvendig personell skal være om bord på oppjekkbare innretninger under slep. Alle nødvendige
sikkerhetsforanstaltninger skal tas.
4.
Under slep på feltet (ikke over 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) av en oppjekkbar innretning,
skal de posisjoner hvor det er mulig og trygt å jekke opp innretningen, angis på den kursen som er avmerket på kartet.
maksimal distanse mellom disse oppjekkingsposisjoner skal være slik at det er mulig å slepe til og jekke opp i den
angitte posisjon i løpet av 12 timer. Den nødvendige slepekraft skal beregnes under hensyntagen til antatte strøm-,
vind- og værforhold. Operasjonsmanualen skal inneholde de nødvendige opplysninger for å utføre slike beregninger.
5.
Før påbegynnelse av hver 12-timers slepeperiode som nevnt i nr. 4 ovenfor (for oppjekkbare innretninger),
skal det foreligge en gunstig værmelding for de følgende 72 timer for de aktuelle farvann. Videre skal det foreligge en
værmelding som viser at forholdene de første 12 timer etter nedjekking vil være innenfor de maksimalt tillatte
miljøforhold som er angitt i operasjonsmanualen. Nedjekking skal ellers ikke påbegynnes.
6.
Før havslep (mer enn 12 timer mellom mulige oppjekkingsposisjoner) påbegynnes med en oppjekkbar
innretning skal det innhentes spesiell tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet.
7.
Operasjonsmanualen skal inneholde instruks om hvorledes et slep normalt skal gjennomføres og detaljerte
kontrollister eller liknende som gir nødvendige opplysninger om forberedelser, værtett og vanntett lukking,
beregninger m.m. som skal gjennomføres før og under et slep og en forflytning. I tillegg skal følgende
bakgrunnsinformasjon være inntatt i operasjonsmanualen:
– alle begrensede data for hver operasjonsfase under slepet/forflytningen som maksimum last, bølgehøyde,
bølgeperiode, vind, strøm, dypgående, temperatur etc.
– fullstendige motstandskurver for vind, strøm og bølger opp til maksimum miljøforhold for innretningen for
beregning av den totale slepemotstand innretningen kan bli utsatt for under slep, og ut ifra dette skal det være
mulig å beregne nødvendig slepekraft og antall slepebåter, samt drivehastighet under ekstrem værsituasjon.
1
2
Forskrift 6. februar 1978 nr. 9131 om slepeassistanse. (Opphevet).
Se blant annet MSC/Circ. 884 av 21. desember 1998 «Guideline for Safe Ocean Towing».
7. Krav til slepearrangement
1.
Flyttbare innretninger skal være utstyrt med hovedslepearrangement, nødslepearrangement og arrangement
for slep i trange farvann. Hovedslepearrangement aksepteres utelatt dersom en av følgende forutsetninger er oppfylt:
a) Den flyttbare innretningen har skipsskrog, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er
etterkommet, eller
b) Den flyttbare innretningen har Sjøfartsdirektoratets utstyrsklasse 3 for det dynamiske posisjoneringssystemet
om bord, er sertifisert for å navigere selvstendig og 7 nr. 2 ellers er etterkommet.
2.
Under slep i stille vær og uten strøm skal det alltid være til rådighet nødvendig slepekraft (eller en
kombinasjon av slepekraft og egen framdriftskraft) til å oppnå en fart av minst 5 knop for halvt nedsenkbare
innretninger og minst 3 knop for oppjekkbare innretninger. Ved 20 m/sek vind med tilhørende bølge og strøm på 2
m/sek. skal det videre være tilstrekkelig kraft til å holde innretningen i ro og manøvrere på en sikker måte.
3.
Dersom innretningen ikke kan etterkomme kravene i nr. 2 ovenfor ved sitt eget fremdriftsmaskineri, skal den
benytte slepebåt med den nødvendige slepekraft.3
4.
Hovedslepearrangementet skal arrangeres for en og to slepebåter og i spesielle tilfelle for tre slepebåter.
28. juni Nr. 833 2016
1544
Norsk Lovtidend
5.
Nødslepearrangement skal arrangeres for to slepebåter. Dette kan arrangeres ved å anvende den vanlige
ankerlinen, eller et tilsvarende system.
6.
Slepearrangementet for trange farvann skal arrangeres slik og for et slikt antall slepebåter at forsvarlig slep
og manøvrering kan foretas.
7.
De belastninger slepearrangementet er dimensjonert for, skal oppgis i operasjonsmanualen.
8.
Under havslep, nødslep og slep i trange farvann skal det ved brudd under alle værforhold være mulig raskt å
etablere ny slepeforbindelse på en forsvarlig måte. Planlagte metoder skal være angitt som bakgrunnsinformasjon i
operasjonsmanualen.
9.
Hovedslepearrangementet skal minst være dimensjonert for den slepekraft som er nødvendig for å:
– holde en fart på 5 eller 3 knop (se nr. 2 ovenfor) i smult vann
– holde innretningen i ro ved 20 m/sek. vind med tilhørende bølger og 2 m/sek. strøm.
Dog skal hovedslepearrangementet minst være dimensjonert for 75 tonn.
10.
Konstruksjon av slepearrangement.
10.1. Hovedslepearrangement skal bestå av minst:
– To fester til innretningen.
– To kjetting-/wireforbindelser til innretningen.
– En «Trekantplate» eller tilsvarende (dersom en slepebåt anvendes).
– Ett «svakt» ledd.
– Forbindelsessjakler.
10.2. Slepfestene til innretningen skal være dimensjonert med en sikkerhet på 3 i relasjon til materialets flytegrense
under hensyntagen til sleperetning 0° – 90° begge veier fra senterlinje.
10.3. Ved bruk av hanefot skal festene for denne være så langt fra hverandre som mulig.
10.4. Plasseringen, konstruksjonen og arrangementet av festene skal være slik at utskiftning av
kjetting/wireforbindelsen kan foretas forholdsvis enkelt og hurtig i stille vann.
10.5. Forbindelsen til innretningen skal bestå av kjetting eller wire, eller kombinasjon av disse. Hvor denne er utsatt
for særlig slitasje (f.eks. i slepeklyss), skal kjetting benyttes.
10.6. Hver kjetting/wireforbindelse skal ha en bruddstyrke på minst 3 ganger den statiske slepekraften til slepebåten
og vanligvis ha en lengde tilsvarende ca. distansen mellom de to slepefester.
10.7. Wireforbindelser og «Det svake ledd» skal utstyres med kauser.
10.8. Når en slepebåt anvendes, skal «trekantplate» eller tilsvarende benyttes til å forbinde kjetting-/wireforbindelsen
nevnt i nr. 11.1. ovenfor. Tillatt slepekraft vil bli den samme som pr. slepebåt utregnet etter 11.6. ovenfor.
10.9. Sjaklene i hver ende av kjetting/wireforbindelsen og i hver ende av «det svake ledd» skal ha en bruddstyrke som
overstiger bruddstyrken til den sterkeste del av slepearrangementet.
10.10. «Det svake» ledd skal være den svakeste del av det komplette slepearrangement. Lengden bør være ca. 40 –
60 m, slik at tilkobling av slepebåten kan utføres i forsvarlig avstand fra innretningen. Bruddstyrken bør være
ca. 2–3 ganger den maksimalt tillatte slepekraft. Det svake ledd skal plasseres mellom kjetting-/wireforbindelse
(eventuelt «trekantplate») og slepebåtens slepelinje.
10.11. Det skal være mulig å hale inn kjetting-/wireforbindelsen dersom en del av slepearrangementet skulle ryke.
Dette innhalingssystem kan bestå av en line fra hver kjetting-/wireforbindelse til en vinsj eller kran på
innretningens dekk. Denne vinsjen eller kranen og linen som fører fra den, skal ha tilstrekkelig kapasitet til å
hale inn den samlede vekt av kjetting-/wireforbindelsen med sjakler og «de svake leddene» samt 150 m med
slepewire av den tyngste type som vanligvis brukes ved slep av innretningen. (Dersom det i et aktuelt
slepeområde er vanndyp større enn 150 m, og det er behov for å skifte slepewire, legges aktuelt maksimalt
vanndyp til grunn). Etter at kjetting-/wireforbindelsen er halt inn, skal det under alle værforhold være mulig å få
demontert skadet slepelinje, samt eventuelt skifte «det svake ledd».
10.12. Følgende reservedeler skal være ombord i innretningen ved havslep:
– En kjetting-/wireforbindelse (komplett).
– Tre sjakler for «det svake ledd».
– Tre «svake ledd».
11.
Utstyr som inngår i slepearrangementet så som wire, kjetting, sjakler etc. skal leveres med verkssertifikat
(tilsvarende deler til laste- og losseutstyret).
12.
Alternative arrangementer.
Alternative slepearrangementer som gir den samme driftssikkerhet, vil kunne anvendes.
3
Jf. forskrift 6. februar 1978 nr. 9131 om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av tilsvarende konstruksjon under
forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann.
II
I forskrift 1. april 1996 nr. 319 om bemanning av flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 3 oppheves.
§ 2 oppheves.
§ 3 oppheves.
28. juni Nr. 833 2016
1545
Norsk Lovtidend
§ 5 skal lyde:
§ 5. Dispensasjon
(1)
Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker
skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt:
a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.
b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
(2)
Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.
Overskriften i Kapittel III skal lyde:
Bemanning ved operasjon, forflytning og arbeidskonflikt
§ 6 nr. 1.3 skal lyde:
1.3 Begrunnet forslag til sikkerhetsbemanning ved operasjon og forflytning, jf. § 8, og ved arbeidskonflikt.
Forslagene settes opp i tabellform med bruksområder og farvann. Tabellen skal inneholde stillingsbetegnelser
med tilhørende sertifikater og kvalifikasjonsbevis i henhold til forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om
kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.
§ 7 nr. 2 oppheves.
§ 7. nr. 3 blir § 7 nr. 2.
§ 8 nr. 1 skal lyde:
1.
Rederiet skal i samråd med plattformsjef og verneombud foreslå den sikkerhetsbemanning som er
nødvendig for å ivareta sikkerheten for innretningen og de om bord, og hindre forurensning av det marine
miljø.
2.
Forslaget skal baseres på innretningens
a) risikoanalyse,
b) beredskapsanalyse,
c) sikkerhetsstyringssystem,
d) organisasjonsplan,
e) stillingsinstruks for hver stilling,
f) fartsområde.
3.
Den sikkerhetsbemanningen som foreslås skal dekke alle aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner
for sikker drift av den flyttbare innretningen, herunder:
3.1.
vakthold, øvelser og beredskap
3.2.
operasjon og vedlikehold av sikkerhetskritisk driftssystem og sikrings- og bekjempelsessystem, jf.
forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger § 25
3.3.
operasjon og vedlikehold av kontrollrom
3.4.
operasjoner tilknyttet forsyningsskip og beredskapsfartøy
3.5.
operasjoner tilknyttet forflytning.
§ 8 ny nr. 6 skal lyde:
6.
Plattformsjefen skal ha øverste myndighet om bord og kvalifikasjoner i henhold til forskrift 22. desember
2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk § 70 – § 72.
§ 9 oppheves.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Havneopphold
1.
Bemanning under havneopphold skal fastsettes av rederiet i samråd med plattformsjef og verneombud, basert
på liste over sikkerhetsrelaterte oppgaver som opphører under havneopphold, jf. § 8 nr. 3.
2.
Ved fastsettelse av bemanningen skal det tas hensyn til sikkerheten ved arbeid, besøk mv. som foregår om
bord av andre enn innretningens bemanning, og som i henhold til ovennevnte er plattformsjefens ansvar.
3.
Fastsatt bemanning skal føres i dekksdagboken.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Verkstedopphold og opplag
1.
Bemanning under verkstedsopphold og opplag fastsettes av rederiet i samråd med plattformsjefen og
verneombud basert på lister over
a) hvilke sikkerhetsrelaterte oppgaver som opphører under verkstedsopphold eller opplag, jf. § 8 nr. 3.
28. juni Nr. 833 2016
1546
Norsk Lovtidend
b) sikkerhetsrelaterte oppgaver hvor det foreligger ansvarsoverdragelse.
2.
Sikkerhetsrelaterte oppgaver som er overdratt til andre skal føres i dekksdagbok og signeres av bemyndiget
person for ansvarsovertager.
3.
Ved fastsettelse av bemanningen skal det tas hensyn til sikkerheten ved arbeid, besøk mv. som foregår om
bord av andre enn innretningens bemanning.
III
I forskrift 22. desember 1993 nr. 1239 om risikoanalyse for flyttbare innretninger gjøres følgende endringer:
8. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av
skipssikkerhetsloven § 41:
1. American Bureau of Shipping (ABS)
2. Bureau Veritas (BV)
3. DNV GL
4. Lloyd's Register of Shipping (LR)
5. Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK)
6. Rina Services S.p.A (RINA).
9. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll
og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:
1. American Bureau of Shipping (ABS),
2. DNV GL,
3. Lloyd's Register of Shipping (LR).
§ 4 skal lyde:
§ 4. Dispensasjon
(1)
Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker
skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt:
a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.
b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
(2)
Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.
§ 23 nr. 2 andre punktum skal lyde:
Arbeidstillatelsen som utstedes skal inneholde instrukser som skal følges ved utførelsen av arbeidet.
§ 25 skal lyde:
§ 25. Viktige system for sikkerheten
For sikkerhetskritiske driftssystemer og sikrings- og bekjempelsessystemer skal det gjennomføres en
pålitelighet/sårbarhetsanalyse.
1. Sikkerhetskritiske driftssystemer er blant annet:
– Ballast/Peilesystem/Vanntett oppdeling.
– Ankring- og posisjoneringssystem.
– Elektrisk kraftforsyning.
– Brennoljesystem.
– Boresystem.
– Maskinovervåkningssystem.
– Ventilasjon av elektronisk utstyr.
– Ventilasjon av eksplosjonsfarlige områder.
– Drikkevannsanlegg.
– Helikopterdekk.
2. Sikrings- og bekjempelsessystemer er blant annet:
– Alarmsystemer.
– Kommunikasjonssystemer.
– Brønnkontrollsystem.
– Nødavstegningssystem.
– Ventilasjon med spjeldsystem.
– Strukturelle sikringssystemer, brannskiller, m.m.
– Brannpumpesystem.
– Faste brannslokkingssystem.
– Elektrisk nødkraftforsyning.
– Evakueringssystem.
29. juni Nr. 834 2016
1547
Norsk Lovtidend
IV
29. juni Nr. 834 2016
Forskrift om registrering av offentlig støtte
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 29. juni 2016 med hjemmel i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014). Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
§ 1. Terskelverdien for meldepliktig offentlig støtte
Offentlig støtte som omfattes av EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 og er tildelt i samsvar med forskrift 14. november
2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 1, jf. forordning (EU) nr. 651/2014 om erklæring
av visse støttekategoriers forenlighet med det indre marked i henhold til traktatens artikkel 107 og 108, eller som er
notifisert og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan med grunnlag i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 3 bokstav c, eller med
grunnlag i organets retningslinjer til samme bestemmelse, skal meldes til registeret for offentlig støtte dersom støtten
er på 500 000 euro eller mer i én tildeling.
Dersom flere foretak i samme konsern er tildelt støtte til samme støtteberettigede kostnader fra samme støtteordning
etter det samme nasjonale rettsgrunnlaget, er terskelverdien nådd når summen av mottatt støtte for alle foretakene
tilsvarer 500 000 euro eller mer. Den enkelte tildelingen innenfor et konsern skal likevel meldes og registreres med det
enkelte foretaket som støttemottaker.
Begrepet konsern skal forstås slik det anvendes i EØS-retten.
Støttebeløpets størrelse i euro beregnes etter den offisielle valutakursen fastsatt av EFTAs overvåkningsorgan.
§ 2. Støttegivers meldepliktig og hvilke opplysninger som skal meldes
Støttegiver skal melde støttetildelinger etter § 1 til registeret og opplyse om
a) støttegivers navn og organisasjonsnummer
b) støttemottagers navn og organisasjonsnummer
c) om støttemottaker er en liten, mellomstor eller stor bedrift
d) tildelingsdatoen
e) støttebeløpet i norske kroner eller i intervaller i euro dersom støttetildelingen gis i form av en skatte- eller
avgiftsfordel
f) hvilken støtteordning tildelingen hører inn under, alternativt om tildelingen er ad hoc-støtte, og ID-nummeret
for støtteordningen eller ad hoc-støtten hos EFTAs overvåkningsorgan
g) det EØS-rettslige grunnlaget for å gi støtten
h) typen støtteinstrument, som tilskudd, garanti, lån, skatteordninger og andre typer støtte
i) region
j) næringssektor.
Skatteetaten er ansvarlig for å melde inn offentlig støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler.
§ 3. Meldefristen
Opplysningene skal meldes innen seks måneder fra datoen den offentlige støtten ble tildelt.
Offentlig støtte som gis i form av skatte- eller avgiftsfordel, skal meldes innen ett år fra fristen for å levere
selvangivelse.
Fremgår opplysningene om skatte- eller avgiftsfordelen av innleverte omsetningsoppgaver eller annen periodisk
rapportering, skal støtten meldes til registeret innen ett år fra 31. desember i det året støtten er mottatt.
Dersom skatte- eller avgiftsfordelen ikke fremgår av selvangivelsen eller annen periodisk rapportering, skal
støttemottaker rapportere inn skatte- eller avgiftsfordelen til Skattedirektoratet.
§ 4. Tildelingsdatoen
Støtten anses tildelt datoen støttemottager fikk krav på støtten. Skatte- eller avgiftsfordeler anses tildelt datoen
selvangivelse ble levert, dersom skatte- eller avgiftsfordelen fremkommer av denne. Fremkommer ikke skatte- eller
avgiftsfordelen av selvangivelsen skal tildelingsdato anses for å være 31. desember det året støtten er mottatt.
§ 5. Føringen av registeret og elektronisk innsending av opplysningene
Registeret for offentlig støtte føres av Brønnøysundregistrene.
Meldingen skal sendes registeret elektronisk i den formen og med den fremgangsmåten som
Brønnøysundregistrene krever.
Tilfredsstiller meldingen kravene til meldingens form og fremgangsmåte, skal opplysningene registreres i
registeret. Brønnøysundregistrene kontrollerer ikke at de registrerte opplysningene er korrekte.
§ 6. Tilgang til registrerte opplysninger
Enhver har rett til å få opplysningene som er registrert i registeret for offentlig støtte.
Brønnøysundregistrene skal sørge for at det gis tilgang til opplysningene gjennom elektroniske løsninger som er
tilgjengelige for alle. Er en slik løsning tilgjengelig, har ikke Brønnøysundregistrene plikt til å gi tilgang til
opplysningene på annen måte.
29. juni Nr. 835 2016
1548
Norsk Lovtidend
Opplysningene i registeret skal være tilgjengelig for allmenheten i minst ti år fra tildelingsdatoen.
29. juni Nr. 835 2016
Forskrift om endring i forskrift 3. juni 2016 nr. 568 om endring i forskrift om sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4, § 3–1 og § 4–1. Kunngjort 30. juni 2016 kl. 15.30.
I
I forskrift 3. juni 2016 nr. 568 om endring i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller
anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres følgende endring:
II skal lyde:
Forskriften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
II
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 10/2011 s. 1427 (i forskrift 15. november 2011 nr. 1104 om endring i forskrift 8. februar 2008 nr.
112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter)
§ 6 nye første ledd skal lyde:
Oppdragsgiver skal i kontrakten kreve at leverandøren og eventuelle underleverandører på forespørsel må
dokumentere at krav til lønns- og arbeidsvilkår som nevnt i § 5 er oppfylt.
Nr. 13/2011 s. 1777 og 1781 (i forskrift 16. desember 2011 nr. 1258 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern m.m. (psykisk helsevernforskriften))
Dersom pasientens tilstand forverres vesentlig og ikke lenger er i samsvar med forutsetningene for
forpleiningsforholdet, kan forpleieren kreve pasienten snarest mulig overført til annen omsorg. Kravet fremsettes
overfor vedkommende regionale helseforetak.
Kontrollkommisjonen skal varsle Fylkesmannen om alvorlige forhold ved institusjonen. Ellers kan
kontrollkommisjonen ta forholdet opp med institusjonens ledelse eller den faglig ansvarlige for vedtak.
Nr. 2/2016 s. 337 (i forskrift 7. februar 2016 nr. 107 om endring i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til
opplæringslova og forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til friskolelova)
Del III skal lyde:
Endringane blir sette i kraft 1. august 2016.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2016-årgangen
År
1999
2011
2011
2015
2016
2016
Feil i hefte nr.
9
10
13
12
1
2
Side
1015
1427
1777, 1781
2038
10, 12
337
Gjelder
Forskrift nr. 406
Forskrift nr. 1104
Forskrift nr. 1258
Forskrift nr. 1290
Forskrift nr. 1864
Forskrift nr. 107
Se rettelse i nr.
1
9
9
2
4
9
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2016 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1655
kr 2060
Europa
kr 2475
kr 3570
Verden
kr 3420
kr 5055
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 08.2016.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2016109

Siste nummer lovtidend avd. 1

Transcription

Similar documents

Elevrådsrepræsentanter for skoleåret 2015-2016

Endringer i normaltariffen pr 1 juli 2015

Sommerprogram Dag 3

ExorLive-Workout

Impulse Fysioterapi

Veiledning om hvordan du leser melding om skatt og takst

Hele FAU 2015/2016

shape challenge nybegynner 2

23.09.14 - Groruddalen skole

Fysioterapeut Arild Ove Ørjasæter