arbeidsprogram 2017—2021 første utkast

Comments

Transcription

arbeidsprogram 2017—2021 første utkast
ARBEIDSPROGRAM
2017—2021
FØRSTE UTKAST
Høring på arbeidsprogrammet 2017-2021
Velkommen til høringsrunde for MDGs arbeidsprogram for
stortingsperioden 2017 - 2021
Kjære medlem av Miljøpartiet de Grønne.
Du er invitert til å være med å skrive historie! I dette dokumentet finner du
programkomiteens førsteutkast til arbeidsprogram for Stortingsperioden 2017 - 2021.
Utkastet er ment som et grunnlag for videre diskusjon og politikkutvikling i hele
partiorganisasjonen. Lokallag, fylkeslag og sideorganisasjoner oppfordres til å sende inn
høringssvar. Din beste mulighet for å bidra til det endelige programutkastet går via ditt lokaleller fylkeslags høringssvar så sørg for å ta kontakt med dem om du vil bidra!
Fristen for å komme med høringssvar på utkastet er 31. oktober!
Målsettingene for programmet er høye. Vi skal skape en politikk som viser frem
bredden, engasjerer velgerne og gir konkrete svar på vår tids største utfordringer. I tiden frem
til landsmøtet 2017 må hele partiet jobbe sammen om å skape et best mulig program.
Dette skjer frem til landsmøtet i 2017
•
•
•
•
25. august til 31. oktober: Høringsrunde blant medlemmer, lokallag og fylkeslag.
7. januar: Lansering av endelig programutkast fra programkomiteen
1. mars: Frist for endringsforslag som skal behandles på landsmøtet
19. - 21. mai: Programmet vedtas på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte
Arbeidsprosess
Programkomiteen ble nedsatt på landsmøte i 2015 og supplert på landsmøte i 2016. Hele
partiorganisasjonen og andre aktører har hatt mulighet til å komme med sine innspill frem til
midten av mai i år. Det er mye engasjement og kompetanse i organisasjonen. Vi har hatt bruk
for alle innspill, alle er lest. Det har vært en stor kreativ dugnad, med både små drypp og mye
tungt arbeid som er lagt ned i alle deler av organisasjonen. Det har vært et helt nødvendig
utgangspunkt for arbeidet i programkomiteen.
Vi har lest alle innspill, lært mye, fått utvida horisonten vår og tatt innspillene opp ved
gjennomlesinger på flere stadier i prosessen. Programkomiteen ser at det ligger et enormt
politisk og faglig potensiale i organisasjonen som partiet bør utnytte seg av. I
Arbeidsprogrammet for 2017-2021 skal de politiske oppgavene i denne perioden stå. Her er
det bare plass til en liten essens av alle innspill, kunnskaper og gode forslag som vi har blitt
kjent med. Vi har valgt et detaljnivå og prioritering som vi mener er med å oppfylle De
Grønnes visjon for neste stortingsperiode.
Programkomiteen ser mange muligheter med detaljene, argumentene og kunnskapen i
innspillene som er tilgjengelig. Her ligger det mange muligheter for å hente stoff til
skoleringer, argumentasjonshefter og faktaark. Dessuten kan mange av innspillene brukes til å
utarbeide politiske plattformer i landsstyret, programarbeid på fylkes- og kommunenivå og
som grunnlag for debatt i høringsperioden og før landsmøte.
Enkelte steder i programmet vil du se at det er lagt inn flere alternative formuleringer, dette er
for å stimulere til debatt om disse punktene i programmet. Det kan være flere årsaker til at et
bestemt spørsmål er trukket frem. Komiteen kan ha levert en delt innstilling, noe som gjør
punktet spesielt viktig å diskutere. Noen steder har komiteen bedt spesielt om tips og innspill
til et politisk felt.
Noen kapitler har flere og mer detaljerte handlingspunkt enn andre. Dette kan være saksfelt
der det er spesielt viktig at vi gjør en ekstra innsats for å få konkret, grønn politikk. I det
endelige utkastet må vi kanskje prioritere tydeligere, men nå er det viktige at vi går grundig
inn i både kjente og nye felt.
Når høringsrunden er ferdig vil programkomiteen bruke høringssvarene som bakgrunn for sitt
endelige forslag til program. Dette programforslaget vil ligge til grunn for behandling og
vedtak av nytt stortingsprogram på landsmøte i 2017.
Slik kan du delta i diskusjoner og bidra til høringssvar
Delta i diskusjonen om utkastet og de forskjellige programpunktene ved å gå inn på
http://mdg.no/program/
Lokallag, fylkeslag og sideorganisasjoner oppfordres til å sende inn høringssvar. Dere kan
sende inn generelle innspill eller konkrete forslag til endringer i programmet. Vi oppfordrer
lagene til å involvere sine medlemmer i utformingen av høringssvaret. En måte å gjøre dette
på er å invitere til debattmøter. Høringssvar fra lokallag- og fylkeslag vil bli tillagt større vekt
enn innspill fra enkeltmedlemmer.Ta kontakt med ditt lokal- eller fylkeslag for å bidra til
høringssvaret.
Eksterne organisasjoner og samfunnsaktører
Vi setter pris på at andre bruker tid og krefter på å komme med innspill til vårt program.
Mange har allerede levert inn sine innspill og vi ønsker også eksterne organisasjoner
velkommen til å komme med sine kommentarer og konkrete forslag på aktuelle deler av
førsteutkastet. Disse kan sendes til [email protected]
Programkomiteens medlemmer
Programkomiteen består av: Ingrid Liland (leder), Bente Aina Ingebrigtsen (nestleder), Per
Christian Rålm (nestleder), Hallvard Surlien, Karina Garnes Reigstad, Daniel Rees, Gunn
Marit Christenson, Øyvind Strømme, Ola Eian (Grønn Ungdoms representant).
Knut Falk Qvigstad (vara) og Birte Simonsen (vara).
Miljøpartiet De Grønne sitt mål er
et medmenneskelig samfunn
i økologisk balanse.
GRØNNE MULIGHETER
1
2
3
4
5
6
Miljøpartiet De Grønne går til valg på å gjennomføre et grønt skifte i Norge. Vårt program peker ut
en ny, økologisk bærekraftig og fremtidsrettet samfunnsutvikling. Norge skal bli mer enn verdens
beste land å leve i, vi skal også bli det beste landet for verden – i solidaritet med medmennesker, dyr,
natur og fremtidige generasjoner.
7
8
9
10
2017 blir det store klimavalget. I stortingsperioden 2017-2021 må politikerne ta ansvar for å skape et
bærekraftig samfunn. Klimagassutslippene må ned og naturmangfoldet bevares. Vi kan ikke lenger
basere oss på en uansvarlig oljeavhengighet og et økende materielt forbruk som krever nær tre
jordkloder. Økologi og livskvalitet må legge rammene for økonomien – ikke omvendt.
11
12
Tiden er nå
13
14
15
16
17
18
Verken de røde eller blå regjeringene har tatt naturens tålegrenser på alvor. Klimaendringer og tap av
naturmangfold gjør at velferden vår er truet. Klimaendringer er ikke noe som kan skje en gang i
fremtiden. De skjer nå. Å løse dem har blitt dyrere for hver dag Stortinget har latt være å ta ansvar.
Globalt bidrar et presset ressursgrunnlag og ekstremvær til konflikter og at folk blir drevet på flukt.
Her hjemme får vi større risiko for ras, flommer og kraftig nedbør. Dette er resultatet av en kortsiktig
politikk som overlater en voksende regning til fremtidige generasjoner.
19
20
21
22
23
Dette programmet viser hva som må til for å snu denne utviklingen. Langsiktige mål og respekt for
natur og medmennesker styrer vår politikk. Vi må utvikle et samfunn basert på ressurser vi kan leve av
i mange generasjoner. Dette er slått fast i FNs bærekraftmål og Paris-avtalen fra 2015. Det
internasjonale samfunnet har forpliktet seg til å gjøre de nødvendige grepene. I neste stortingsperiode
har Norge sjansen til å gjennomføre det grønne skiftet uten at vi taper velferd og livskvalitet.
24
25
Det grønne skiftet
26
27
28
29
30
De Grønne sin politikk beskriver hvordan vi skal gjennomføre det grønne skiftet i praksis. Nye,
grønne muligheter må vektlegges i alle deler av samfunnet. Det må gis rom til enkeltmenneskers
skaperkraft for å legge til rette for nye arbeidsplasser, innovasjon og for å sikre velferden. Vi har
ressurser, teknologi og kunnskap. Det vi trenger i tillegg er en aktiv politikk og viljen til å mobilisere
disse kreftene og fremme bærekraftig utvikling.
1/63
31
32
33
34
35
36
37
Det viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og velferd er å fase ut oljenæringen. I flere tiår har
det offentlige subsidiert og investert i klimafiendtlig oljevirksomhet på bekostning av fremtidens
næringer. Ressurser som kompetanse, kapital og kreativitet må frigjøres til de næringene vi skal leve av
i fremtiden. Ni av ti arbeidstakere jobber i dag utenfor oljeindustrien De Grønne vil styrke denne
delen av økonomien, og gjøre den grønnere. Fornybar teknologi, bærekraftig bruk av naturresurser,
kultur og frivillighet er bare noen eksempler fra det mangfoldet av virksomheter vi vil gi gode,
forutsigbare rammer.
38
39
Velferd for fremtidige generasjoner
40
41
42
43
44
Norge er et godt land å leve i. Tillit og forutsigbarhet er styrker vi må ta vare på og bruke i det grønne
skiftet. Alle mennesker skal ha frihet og trygghet til å utfolde seg, utvikle seg og delta i samfunnet. De
Grønne vil sikre muligheter og ansvar for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Vår politikk vil styrke
strukturene vi har for deltagelse og engasjement, og tilpasse dem til de nye sosiale og demokratiske
utfordringene vi nå står overfor.
45
46
47
48
49
50
De viktigste forutsetningene for deltagelse er kompetanse, tilhørighet og god helse. Vi vil legge til
rette for at folk kan ta ansvar for seg selv og omgivelsene sine. Vi ønsker en mer praktisk rettet skole
med pedagogisk flerfoldighet og bedre tilrettelegging for hver enkelt elev. De Grønne vil satse på
frivillighet og skape arbeidsplasser som hører fremtiden til. Vi vil utvikle trygge, levende lokalsamfunn
i hele landet og styrke folkehelsen gjennom helsefremmende arbeid, redusert forurensing, sunn mat og
friluftsliv.
51
52
53
54
For å løse vår tids største utfordringer må all politikk handle om forebygging fremfor
symptombehandling, tydelige prioriteringer og tiltak vi vet virker. Det viktigste vi kan gjøre for å sikre
velferden til fremtidige generasjoner er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Tiden for kortsiktig rikdom og
ansvarsfraskrivelse er forbi. Tiden for det grønne skiftet er nå.
55
56
57
58
59
60
61
62
63
2/63
64
Vårt livsgrunnlag
65
66
67
68
De Grønne setter ikke menneskene over naturen, men anser oss som del av den. Vi ønsker at Norge
skal vise i praksis at et bærekraftig samfunn, som tar vare på livsgrunnlaget vårt, er til det beste for alle.
For De Grønne er naturens tålegrenser rammen for all politikk.
69
70
71
72
Vår tids største utfordringer er å forhindre alvorlige klimaendringer og stanse tapet av biologisk
mangfold. Vi vil følge opp FNs bærekraftmål i Norge og ta vare på livsgrunnlaget i alle politiske
beslutninger. På den måten sikrer vi velferd for fremtidige generasjoner, og skaper et samfunn med
renere luft, bedre folkehelse og høyere livskvalitet.
73
74
75
76
77
Vi må handle raskt for å nå Paris-avtalens mål om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader og
unngå farlige klimaendringer. Norge er ett av få land i Europa som har økt sine klimagassutslipp siden
1990. Som storeksportør av olje og gass har vi et stort ansvar for klimaendringene. De Grønne vil i
stortingsperioden gjennomføre et gjennomgripende grønt skifte i Norge, hvor vi kutter egne utslipp,
starter utfasing av oljeindustrien og investerer i nytt grønt næringsliv.
78
79
80
81
82
For De Grønne handler klimapolitikk om kjærlighet til naturen. Vi vil ta vare på muligheten til å
oppleve uberørt natur, og sikre fremtidens generasjoners rett til å høste av naturen. Derfor vil vi verne
mer natur der folk bor, i havet, på landet, i skogen og på fjellet. Gjennom en omfattende kartlegging
av norsk natur vil vi sikre bærekraftig bruk og forvaltning av ressursene våre, og sørge for at vi lever
innenfor naturens tålegrenser.
83
84
85
86
87
88
89
Natur og biologisk mangfold
90
91
92
93
94
Mål og naturregnskap i årlige budsjetter er et sentralt styringsverktøy for å løfte hensynet til natur i
politiske prioriteringer. Areallovgivningen må reformeres for å sikre en forvaltning i henhold til
naturens tålegrenser, der store inngrep ikke kan rettferdiggjøres av kortsiktig økonomisk nytte. Flere
forringede økosystemer må restaureres, gjennom å reetablere naturlig skog, gjenoppbygge svekkede
bestander og reetablere våtmarks- og vassdragsnatur.
95
96
97
Samtidig vil en storstilt kartlegging av norsk natur bidra til å sikre bærekraftig bruk av naturressurser,
og åpne for nye næringer. Gjennom klok forvaltning kan vi redusere konflikter mellom hensynet til
vern og bruk.
I Norge er vi heldige som har flotte kulturlandskap, kort vei til naturopplevelser for de fleste, og mange
uberørte naturområder. Landet vårt rommer et stort biologisk mangfold som vi har ansvar for å
beskytte. En bærekraftig forvaltning er den eneste måten å sikre fremtidig velferd og livskvalitet. De
Grønne vil ta vare på naturen, gjennom en kombinasjon av aktiv bruk og økt vern.
98
99
100
3/63
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
De Grønne vil:
134
Klima
135
136
137
138
139
140
De Grønne vil gjøre Norge til verdens første fossilfrie velferdsland. Dersom vi ikke lykkes med å
redusere klimaendringene, vil konsekvensene bli enorme, i form av ekstremvær, massetap av arter, økt
utrygghet og store flyktningstrømmer. Med en høykompetent befolkning, sterke tradisjoner for
samarbeid, et innovativt næringsliv og mye kapital, har Norge alle forutsetninger til å lykkes med det
grønne skiftet.
141
142
143
De Grønne vil følge opp klimaavtalen fra Paris og kutte de norske utslippene med 60 % innen 2030,
sammenlignet med 1990-nivå. Da må vi raskt starte utfasingen av fossil energibruk i alle sektorer.
Norge må omstilles fra en oljeøkonomi til et samfunn med grønne, fornybare næringer.
1. Trappe opp arbeidet med kartlegging av norsk natur, og fullføre et økologisk grunnkart for
Norge innen 10 år.
2. Ta initiativ til en ny nasjonalparkplan som prioriterer vern av den naturen som har svakest
beskyttelse i dag, som lavlandsområder og kystnatur.
3. Innføre en lov om nærnatur for å varig verne områder for friluftsliv og naturopplevelser i og
rundt byer og tettsteder.
4. Verne minst 10 % av den produktive skogen innen 2027.
5. Sikre hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv ved all skogsdrift.
6. Innføre en ordning med støtte til skogeiere som frivillig går over til en mer skånsom skogsdrift
hvor hensynet til miljøet ivaretas, etter modell av dagens ordning med frivillig skogvern.
7. Stramme inn regelverket for å unngå import og omsetning av regnskogtømmer.
8. Opprette en helhetlig marin verneplan med sikte på å verne 10 % av de norske havområdene
innen 2027.
9. Skjerpe regelverket for taretråling, og sikre at miljø- og fiskeriinteresser ivaretas.
10. Motarbeide nye sjødeponi for gruveavfall.
11. Styrke norsk oljevernberedskap.
12. Etablere større, sammenhengende verneområder på tvers av landegrensene i Norden.
13. Stanse tapet av inngrepsfri natur og etablere et program for restaurering og reetablering av
natur i Norge.
14. Reversere frislippet av skuterkjøring i utmark.
15. Skjerpe naturmangfoldloven for å sikre bedre vern av norsk natur.
16. Gi flere truede arter status som prioriterte arter i henhold til naturmangfoldloven.
17. Sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge.
18. Supplere verneplanen for vassdrag med flere av vassdragene som i dag ikke er utbygd.
19. Styrke arbeidet for å verne de norske villaksbestandene.
20. Bygge flere viltoverganger over veier, toglinjer og andre barrierer.
21. Stå for en aktiv føre-var-politikk for bruk av genteknologi, gjennom å vektlegge miljø, helse og
sosiale forhold.
22. Styrke arbeidet for å bekjempe svartelistede arter.
4/63
144
145
Klimapolitikken må bli forpliktende på en annen måte enn i dag og det materielle forbruket må
reduseres til et bærekraftig nivå.
146
147
148
149
150
151
152
Norge har potensial til å utvikle nye næringer og være et foregangsland for miljøteknologi og
miljøvennlige løsninger. Det krever en offensiv næringslivspolitikk for nyskapning og flere grønne
arbeidsplasser. Det krever en samferdselspolitikk som satser på bruk av ren energi, og som gjør det
lettere for flere å reise kollektivt. Det medfører en energipolitikk som legger til rette for energisparing
og for å bytte ut fossil med fornybar energi. Det innebærer en landbrukspolitikk som fremmer
miljøvennlig drift og det krever en kompetansepolitikk som bidrar til teknologiutvikling, og som gir
barna våre et solid grunnlag til å møte fremtiden.
153
154
155
156
Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klimaproblemene. Norge har tjent store penger på
eksport av klimaforurensing. Derfor vil De Grønne trappe kraftig opp vårt bidrag til klimatiltak og
klimatilpasning i utlandet, og investere Statens pensjonsfond direkte i fornybar energiproduksjon
fremfor fossil energi.
157
158
159
De Grønne vil:
160
161
162
163
164
165
166
167
168
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
1. Innføre en klimalov med sektorvise karbonbudsjetter.
2. Gjennomføre en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20årsperiode.
3. Redusere det materielle forbruket til et bærekraftig nivå, gjennom å legge til rette for gjenbruk,
deling og å prioritere mer fritid foran stadig høyere lønn.
4. Innføre en klimabelønningsordning der inntektene fra vesentlig økte miljøavgifter deles ut
igjen til befolkningen.
5. Gjennomføre en storstilt satsning på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst 3 anlegg
etablert i 2021, og stille krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030.
6. Gjøre Norge til et for smarte transportløsninger ved å redusere biltrafikken - særlig i
storbyene. Dette innebærer at bymiljøpakkene brukes aktivt og at staten finansierer en stor del
av kollektivprosjektene som reduserer biltrafikk.
7. Fremskynde utfasing av fossile kjøretøyer, inkludert personbiler, varebiler og busser, overføre
gods fra vei til bane og sjø, og satse på utslippsfrie fartøy i skipsfartsnæringen.
8. Redusere flytrafikken ved å satse på nye kollektivløsninger, økte flyseteavgifter og stans i
planer om utbygging av nye rullebaner.
9. Legge til rette for redusert kjøttforbruk, gjennom tiltak som både vil gagne miljøet og
folkehelsen, og som legger til rette for bedre dyrevelferd i landbruket.
10. Styrke forskingen på hvordan klimatilpasningstiltak og utslippsreduksjon kan gjennomføres på
beste måte.
180
181
182
5/63
183
Forurensing og miljøgifter
184
185
186
187
188
Alle har rett til ren luft, rent vann, ren mat og trygge, giftfrie omgivelser. Globalt er miljøgifter en av
de tre viktigste miljøutfordringene, sammen med klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.
Kunnskapen om langtidsvirkninger er mangelfull og i mange tilfeller er barn spesielt sårbare for
negative helseeffekter.
189
190
191
192
193
194
Også i Norge er opphopning av miljøgifter i næringskjedene, marin forsøpling og mikroplast alvorlige
forurensningstrusler. Nye og gamle utslipp fra industri, gruveavfall og oppdrettsvirksomhet er også
kilder til forurensing. De Grønne vil styrke arbeidet mot forurensning i Norge, styrke norsk forskning
på konsekvenser av forurensing, og arbeide for strengere regelverk på både europeisk og internasjonalt
nivå.
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
De Grønne vil:
220
221
222
223
Dyrevelferd
1. Styrke innsatsen for å nå målet om stans i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020,
og utvide listen over prioriterte miljøgifter.
2. Stramme inn vilkårene for utslippstillatelse etter forurensningsloven og skjerpe
straffereaksjonene for brudd på loven.
3. Innføre en avgift på bruk av plast, og samarbeide med dagligvarebransjen om å redusere bruk
av plastemballasje.
4. Styrke innsatsen mot marin forsøpling i Norge, og trappe opp arbeidet med å rydde kysten for
plastforsøpling.
5. Redusere spredningen av helse- og miljøskadelig mikroplast fra kilder som bildekk,
kunstgressbaner, maling og kosmetikk.
6. Innføre en avgift på deponering av gruveavfall for å stimulere til økt gjenfylling og gjenbruk av
avfallet.
7. Få på plass trygge løsninger for lagring av alle typer farlig avfall.
8. Stille krav om fravær av kjente, skadelige miljøgifter i statlige innkjøp.
9. Gjeninnføre forbudet mot bruk av blyhagl til jakt.
10. Stille strengere krav til merking av miljøgifter på forbruksvarer.
11. Styrke norsk forskning på miljøgifter og forurensning, inkludert forskning på cocktaileffekten, hormonforstyrrende stoffer, miljøgifters effekt på barn og på miljøvirkningene av
såkalte nanoformer av stoffer.
12. Arbeide for å videreutvikle og styrke det felleseuropeiske kjemikalie-regelverket REACH, og
jobbe for et globalt forbud mot de farligste miljøgiftene.
Norsk lov slår fast at dyr har egenverdi og rettigheter. Både familiedyr og dyr i landbruket og andre
næringer skal ha mulighet til å utfolde artstypiske og individuelle behov, inkludert stimulerende
6/63
224
225
aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig adferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til
trygghet og trivsel.
226
227
228
De Grønne vil ha en strengere håndheving av dyrevelferdsloven, og styrke informasjonsarbeidet og
innsatsen mot dyremishandling. Vi vil ha flere sentre for omplassering av dyr, og utvide ordningen
med dyrepoliti til å dekke hele landet.
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
260
261
262
263
264
De Grønne vil:
1. Gjennomgå forskrifter som regulerer håndtering av dyr for å sikre at dyrs rettigheter i
dyrevelferdsloven i større grad etterfølges.
2. Forby pelsdyroppdrett.
3. Likestille krav til dyrevelferd for norske og importerte varer.
4. Etablere og støtte sentre for hjemløse dyr i de største byene. Sentrene skal drive omplassering,
informasjonsarbeid og støtte frivillige initiativer.
5. Forby avl og import av dyreraser som genetisk medfører store helseskader eller lidelser for
dyrene.
6. Fremme alternativer til dyreforsøk og stramme inn regelverket for å hindre dyreforsøk som
forårsaker smerte, stress og angst.
7. Videreføre prøveprosjektet med dyrepoliti og innføre dette i resten av landet.
8. Opprette et eget dyretilsyn under Klima- og miljødepartementet, og lovfeste husdyrtilsyn med
veterinær to ganger i året.
9. Fremskynde løsdriftskravet for kyr til 2024, og ta i bruk en kompensasjonsordning til
ombygging av fjøs.
10. Innføre lavere maksimumsgrenser for antall fisk i en mærd, støtte stressreduserende tiltak og
dyrevennlige metoder for fjerning av lakselus.
11. Skjerpe regelverket for å hindre at dyr utnyttes i underholdningsøyemed, blant annet gjennom
å forby bruk av elefanter og andre ville dyr i sirkus.
12. Stille krav om kortere dyretransporter og legge til rette for økt bruk av lokale gårdsslakterier og
mobile slakterier.
13. Forebygge skader på dyr grunnet menneskelig aktivitet, for eksempel i forbindelse med
veitrafikk, jernbane og slått.
14. Styrke forskningen på dyr, fugler og fisk sine artstypiske behov og evne til å føle frykt og
smerte.
15. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer:
a. Forby all fangst av hval og sel.
b. Kutte subsidier til hvalfangstnæringen.
c. Ikke ha med dette punktet.
16. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer:
a. Utrede innføring av dyresertifikat.
b. Ikke ha med dette punktet.
17. Komiteen er delt på følgende punkt:
7/63
265
266
267
a) Mindretallets forslag: Utfase hold av dyr i dyreparker, med unntak av tilfeller hvor
dyreholdet er begrunnet i vern og reintroduksjon av truede arter
b) Flertallets innstilling: Ikke ha med punktet.
268
269
270
Grønn økonomi
271
272
273
274
275
276
277
278
Vår hovedmålsetting er å skape et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Dette prinsippet
staker ut kursen for en grønn økonomisk politikk som utfordrer grunnleggende trekk ved dagens
økonomiske system. I grønn tenkning er økonomi et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Rovdriften på
natur, økosystemer og ressurser må opphøre og verdens ressurser må fordeles mer rettferdig. Vi må
skape en økonomi som underordnes økologiske, kulturelle og sosiale rammer. Disse kriteriene må
legges til grunn for alle beslutninger. De Grønne vil derfor supplere Brutto nasjonalprodukt (BNP)
med mål for økologisk bærekraft og livskvalitet som styringsverktøy for samfunnsutviklingen.
279
280
281
282
283
284
285
286
287
Utfasingen av olje- og gassvirksomheten må skje parallelt med innfasingen av et mer mangfoldig,
innovativt og bærekraftig næringsliv. Gründervirksomhet, innovasjon og teknologiutvikling må gis
større plass i samfunnet. De Grønne vil derfor ta i bruk et bredt sett av virkemidler for å sørge for at
det lønner seg å produsere og handle etisk og miljøvennlig. Målet er å utvikle en kretsløpsøkonomi
med mest mulig resirkulering av ressursstrømmen i økonomien og mer lokalt eierskap til ressurser,
bedrifter og arbeidsplasser. En slik økonomi preges av fornybar energi, høyteknologiske industrielle
løsninger for produksjon og gjenvinning, samt økt fokus på reparasjon og gjenbruk. En større del av
husstandens inntekt brukes på opplevelser, kultur og kunnskap fremfor materielle ting. Slik vil vi
redusere ressursforbruket i Norge til et nivå som er trygt innenfor økosystemenes bæreevne.
288
289
290
291
292
Mindre fokus på BNP-vekst og materielt forbruk kan gi større rom til å leve frie og gode liv der vi er
mer tilfredse. En vellykket økonomisk politikk må samtidig sikre grunnleggende materiell trygghet og
tilgang til meningsfullt arbeid for alle. Dette vil kreve nytenkning i møte med rask robotisering, tap av
arbeidsplasser og økende utenforskap. Vi må finne gode løsninger slik at produktivitetsveksten fortsatt
kommer fellesskapet til gode.
293
294
295
296
297
298
299
Grønne styringsprinsipper
300
301
302
Økonomisk vekst og økt privat forbruk er ikke et mål i seg selv. Vi vil derfor innføre flere mål enn
BNP og ta i bruk nye styringsverktøy for å dreie samfunnsutviklingen i en grønn retning.
Finansøkonomien må reguleres strengere for å forebygge spekulasjon og for å sikre en sunn balanse
De Grønne setter økologisk, sosial og økonomisk bærekraft i sentrum for den økonomiske politikken.
Målet er en bærekraftig økonomisk styring som gir materiell trygghet og hindrer skadelig spekulasjon,
plutselige kriser og arbeidsledighet uten å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Den økonomiske politikken må
gi forutsigbarhet og gode betingelser for innovasjon og næringsutvikling.
8/63
303
304
mellom finans- og realøkonomien. Staten har enorm påvirkningskraft gjennom offentlige innkjøp som
må brukes til å vri økonomien i retning av en kretsløpsøkonomi.
305
306
307
308
309
De Grønne vil være en garantist for en ansvarlig og langsiktig budsjettpolitikk. Forventede økte
utgifter til helse og omsorg styrker behovet for forebyggende helsearbeid. Lavere inntekter fra
oljeindustrien og behovet for et raskt, grønt skifte gjør at store utvidelser i velferdsstaten ikke bør
prioriteres i den kommende stortingsperioden. Oljepengebruken må begrenses og bruken av penger fra
SPU bør rettes mot langsiktige investeringer i grønn omstilling.
310
311
312
313
314
315
316
317
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
328
329
330
331
332
De Grønne vil:
1. Legge FNs bærekraftsmål til grunn for norsk politikk.
2. Innføre mål for økologiske bærekraft og livskvalitet i nasjonalbudsjettet, og legge disse til grunn
for den økonomiske politikken.
3. Redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå innen 2030.
4. Endre handlingsregelen slik at oljepengebruken styres som andel av verdiskapingen (BNP), og
at oljepenger i økende grad skal brukes til grønn omstilling.
5. Gjøre Norge til et forbilde ved å raskt redusere utslippene, ivareta den økologisk balansen og
sikre velferd for befolkningen.
6. Reformere prinsippene for prissetting slik at disse sikrer høyere terskel for inngrep i natur og
miljø i offentlige beslutninger.
7. Forebygge skadelig spekulasjon og uansvarlig utlånsvirksomhet med strengere regulering av
banker og finansinstitusjoner.
8. Innføre obligatorisk bærekraftsrapportering for finansnæringen, som på sikt skal valideres av
uavhengige aktører.
9. Stille krav til at alle børsnoterte selskaper om å rapportere økologiske og sosiale verdier i tillegg
til økonomiske i årlige regnskap og utrede hvordan dette kan brukes til å gi skattefordeler til
selskaper som presterer godt.
10. Sikre investeringer i miljøteknologi og tilgjengelig risikokapital til nye virksomheter.
11. Jobbe for å redusere bruken av forbrukslån ved å fjerne rentefradraget for slike lån og innføre et
øvre tak for rentesats på forbrukslån.
333
334
335
Forbruk og deling
336
337
338
339
340
Et bærekraftig forbruk er et forbruk som dekker grunnleggende behov og ivaretar livskvalitet uten å gå
ut over naturens tålegrenser. Vi kan ikke forbruke mer ressurser enn naturen evner å reprodusere eller
generere mer avfall enn naturen evner å absorbere. Vi må både redusere det materielle forbruket, og gå
over til en kretsløpsøkonomi basert på deling, gjenbruk og bruk av fornybare naturressurser og energi.
341
342
Mange forbruksreduserende tiltak vil ha en lang rekke positive bieffekter for samfunnet, som for
eksempel lavere kostnader, bedre produktkvalitet, større muligheter for bærekraftig næringsvirksomhet
9/63
343
344
og etablering av nye sosiale nettverk. Samfunnet vårt vil bli bedre av at hver enkelt av oss tar ansvar for
de valgene vi tar i hverdagen.
345
346
347
348
349
Våre forbrukervalg påvirker ikke bare bruken av fornybare eller fossile ressurser, men også
konkurranseforhold, arbeidsforhold og arbeidsbetingelser i verdikjedene. I velfungerende markeder er
konkurranse på kvalitet og bærekraft likestilt med konkurranse på pris. De Grønne vil legge til rette
for økt bruk av forbrukermakt for å påvirke endringer i verdikjedene i bærekraftig retning. Det
innebærer at det må bli enklere å gjøre etiske og grønne valg.
350
351
352
353
354
355
356
357
358
359
360
361
362
363
364
365
366
367
368
369
370
371
372
373
374
375
376
377
378
379
380
381
382
383
384
De Grønne vil:
1. Redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå innen 2030.
2. Lage en nasjonal handlingsplan for overgangen til en kretsløpsøkonomi med systematisk bruk
av alle typer virkemidler for å oppnå dette.
3. Sikre god forbrukerinformasjon gjennom merking av produkter med tanke på innhold,
produksjonssted og produksjonsforhold.
4. Redusere matkasting med 20 % innen 2021 og minst 50 % innen 2026.
5. Lovfeste produsenter og importørers ansvar for hele livsløpet til sine produkter.
6. Bruke økonomiske virkemidler for å styre forbrukeratferd og næringsvirksomhet i en
bærekraftig retning.
7. Stille krav til at varer og tjenester det offentlige kjøper inn skal inngå i en kretsløpsøkonomi.
8. Overføre biblioteksprinsippet til andre områder.
9. Gi økonomiske insentiver til bildelingsordninger og andre utlåns- og utleieordninger.
10. Regulere formidlingsøkonomien for å sikre kundenes og arbeidernes rettigheter og statens
inntekter.
11. Innføre minstekrav til levetid for at varer skal kunne markedsføres i Norge.
12. Avvikle merverdiavgiften på reparasjon og salg av brukte gjenstander.
13. Styrke reklamasjonsretten i forbrukerkjøpsloven.
14. Øke ressursene til Forbrukerombudet for å styrke forbrukermakten.
15. Gjøre skoler og barnehager til reklamefrie soner.
16. Ha mindre reklame på offentlige steder og stramme inn regelverket mot oppsøkende reklame.
17. Øke flaskepanten til 5 kroner og utvide panteordningen til flere typer produkter, som for
eksempel fritidsbåter.
18. Forby reklame for flyreiser og fossilbiler på samme måte som vi i dag regulerer reklame for
alkohol og tobakk.
19. Forby kommersiell reklame via e-post og telefon uten aktivt samtykke til å motta reklamen.
20. Vedta en lov om god handelsskikk.
21. Styrke ordninger for at usolgt mat fra butikker og kjøkken kan brukes av andre.
22. Sette et mål om å redusere norsk kjøttforbruk med 20 % innen 2025.
23. Avvikle opplysningskontorene for animalske produkter og styrke fagmiljøer som fremmer
uavhengig og faglig informasjon om mat, helse og miljø.
24. Arbeide for sporingssystemer for å senere innføre merking av opprinnelsen og produksjonen av
kjøttvarer med fôrråvarer og produksjonssted.
10/63
385
386
387
25. Arbeide for at hensynet til forbrukervelferd i Konkurranseloven i større grad legger vekt på
kvalitet og bærekraft.
388
389
390
391
392
393
394
395
396
Skatter og avgifter
397
398
399
400
401
402
Skatte- og avgiftssystemet er også et hovedvirkemiddel i en radikal, grønn omlegging av økonomien.
De Grønne vil gjøre de miljøvennlige valgene lønnsomme for både enkeltpersoner og næringslivet ved
å gjøre det dyrere å forurense og billigere å leve miljøvennlig. Effektive grønne skatter skal redusere
uønsket miljøfiendtlig aktivitet. Enkelte av disse vil være forbigående inntekter, mens permanent høye
skatter på bruk av naturressurser kan gi varig finansiering av velferdsstaten. De Grønne mener derfor
at enkelte grønne skatter bør kunne deles direkte ut til innbyggerne.
403
404
405
De Grønne vil:
Skatter og avgifter skal først og fremst finansiere fellesskapets oppgaver. Samtidig kan skatter og
avgifter brukes målrettet til å jevne ut sosiale forskjeller og til å legge til rette for næringsvirksomhet.
De Grønne vil derfor føre en progressiv skattepolitikk som både forebygger fremveksten av nye
ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt. Samtidig vil vi bruke skattesystemet til å
gjøre det enklere å starte nye bedrifter og skape nye arbeidsplasser. For å nå våre politiske mål kan det
være nødvendig med et økt samlet nivå av skatter og avgifter.
406
407
408
409
410
411
412
413
414
415
416
417
418
419
420
421
422
423
424
425
1. Gjennomføre en grønn skatteveksling der skatten på forbruk økes og skatten på arbeid
reduseres.
2. Fjerne alle skattefordeler til petroleumsvirksomhet.
3. Utrede hvordan en modell for klimabelønning kan introduseres i Norge med sikte på å innføre
en slik ordning i løpet av stortingsperioden.
4. Fjerne merverdiavgift på økologiske varer, gjenbruk, reparasjoner og kollektivtransport, samt
vurdere fritak på flere områder for å gjøre det lettere å velge miljøvennlig.
5. Utrede hvordan skatter og avgifter på forbruk kan gjøres mer progressive i henhold til inntekt.
6. Øke progressiviteten i inntektsskatten for personer gjennom høyere bunnfradrag og økte satser
på de høye inntektene.
7. Øke skatten på aksjeutbytte.
8. Komiteen er delt på følgende punkt:
c) Flertallets innstilling: Øke satsen i formuesskatten, øke bunnfradraget til 3,5 mill. og
øke ligningsverdien til 90 % for sekundærbolig.
d) Mindretallets innstilling: Øke bunnfradraget i formuesskatten til 45 mill. og erstatte
formuesskatten for fast eiendom med en nasjonal eiendomsskatt med bunnfradrag på
3,5 mill og øke ligningsverdien til 90 % for sekundærbolig.
9. Komiteen er delt på følgende punkt:
a. Flertallets innstilling: Øke grensene for kommunale skattesatser.
b. Mindretallets forslag: Ikke ha med dette punktet.
11/63
426
427
428
429
430
431
432
433
434
435
436
437
438
439
440
441
442
443
444
445
10. Gradvis trappe ned retten til rentefradrag slik at hver skatteyter bare får fradrag for lån opp til
40 G (ca. 3,5 mill. kr).
11. Likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere.
12. Føre en skatte- og avgiftspolitikk som legger til rette for småbedrifter og bedrifter i
oppstartsfasen.
13. Utrede muligheten for skattefradrag til bedrifter som kan dokumentere overskudd av
økologiske og sosiale verdier.
14. Innføre avgift på finanstransaksjoner, aksjehandel og valutatransaksjoner med innslagspunkt
og skattesats innrettet for å ramme skadelig spekulasjon.
15. Ilegge banker aktivitetsskatt på gebyrer og en avgift på margininntekter.
16. Programkomiteen ber om tilbakemelding på følgende alternativer:
a. Avvikle skattefradragene for reise- og pendlerutgifter.
b. Stramme inn reisefradraget ved å senke den øvre kilometergrensen
c. Fjerne dette punktet
17. Arbeide for at multinasjonale selskaper betaler mer skatt til Norge.
18. Sikre at skatte- og avgiftssystemet ikke fører til at overskuddet ved automatisering
akkumuleres i selskapet eller eierne.
19. Innføre en ordning med skattefradrag i inntektsskatten for investeringer i småbedrifter.
446
447
448
449
450
451
Internasjonal handel
452
453
454
455
Det er uakseptabelt at viktige avtaler som påvirker lands innbyggere forhandles frem i hemmelighet.
De Grønne vil sikre større åpenhet under fremforhandling av slike avtaler. Vi vil arbeide for
utviklingslands legitime rett til i perioder å beskytte og favorisere eget næringsliv og samtidig for vern
av internasjonale investeringer mot illegitim beslaglegging.
456
457
458
459
460
461
462
463
464
465
466
De Grønne er tilhenger av internasjonalt samarbeid, investeringer og handel. Ønsket om stadig vekst i
produksjon og forbruk har imidlertid vært en viktig drivkraft bak flere nye handelsavtaler, noe som
utfordrer livsgrunnlaget vårt. Vi vil ikke støtte avtaler som legger sterkt press på klima og miljø,
arbeiderrettigheter, dyrevelferd og mattrygghet.
De Grønne vil:
1. Motarbeide fremtidige handelsavtaler som hindrer en ambisiøs klima- og miljøpolitikk, sterke
arbeiderrettigheter, god dyrevelferd eller norsk landbruk for fremtiden.
2. At Norges forhandlingsmandat skal debatteres og vedtas av Stortinget i plenum i forkant av
forhandlinger om større handelsavtaler.
3. Unngå internasjonale handelsavtaler som strammer inn det nasjonale demokratiske
handlingsrommet uten å ha adgang til selvstendig oppsigelse.
4. Styrke det internasjonale samarbeidet mot skatteparadiser og økonomisk hemmelighold og
arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser.
12/63
467
468
469
470
471
472
473
474
475
5. Arbeide for en internasjonal avgift på omsetning av valuta og verdipapirer, som skal øremerkes
tiltak for bærekraftig utvikling i FN-regi.
6. Jobbe for å etablere økonomiske insentiver for grønn omstilling på globalt nivå, som
internasjonale avgifter på for eksempel karbon og kjøttforbruk.
7. Bidra til at utviklingsland skal ha mulighet til å bygge opp egen industri.
8. Støtte avtaler som legger til rette for økte norske investeringer i utviklingsland, forutsatt at det
skjer på mottakerlandets premisser.
476
Eierskap
477
478
479
480
Maktspredning er et viktig, grønt prinsipp og en forutsetning for et liberalt demokrati. De Grønne vil
sikre et bredt og lokalt eierskap til bedrifter og arbeidsplasser. Mange oppgaver løses best av
sivilsamfunnet og frivillig sektor. De Grønne vil legge til rette for flere allmenninger og samvirker.
481
482
483
484
485
Norge har historisk et stort statlig eierskap i norsk næringsliv. De Grønne vil forvalte dette eierskapet
aktivt og profesjonelt. Alle offentlig eide selskaper må gå foran når det gjelder økologisk og sosial
bærekraft. Nytt, statlig engasjement kan i enkelte tilfeller være nyttig for pionerer i en grønn
omstilling. Av både etiske og finansielle grunner bør ikke det offentlige eie selskaper som driver med
fossil energi.
486
487
488
489
490
491
492
493
494
495
496
497
498
499
500
501
502
503
504
505
506
507
De Grønne vil:
1. Trekke Statens pensjonsfond utland (SPU) ut av all fossil energi.
2. Endre mandatet for forvaltning av SPU og andre statlige fond og investeringsselskaper slik at
mål om avkastning likestilles med mål om sosial og økologisk bærekraft.
3. Utvikle kriterier for investeringer i SPU i løpet av stortingsperioden og iverksette tiltak innen
2030.
4. At SPU skal investere direkte i infrastruktur for fornybar energi.
5. Gi etikkrådet for SPU økte ressurser til å gjennomføre sitt mandat og myndighet til å trekke
fondet ut av selskaper som bryter med retningslinjene.
6. Bruke statlig eierskap i bedrifter aktivt for å fremme miljø- og samfunnsansvar.
7. Bruke nytt, statlig engasjement i selskaper som kan bli pionerer i en grønn omstilling.
8. Programkomiteen ber om tilbakemelding på følgende alternativer:
a. Selge Statoils internasjonale petroleumsvirksomhet, men beholde eierskapet på norsk
sokkel og videreføre statens eierandel i Statoil på dagens nivå.
b. Bruke eiermakten i Statoil til å sette i gang en omstilling til et fornybarselskap.
9. Fremme demokratiske og lokale eierskapsformer i næringslivet, inkludert samvirker mellom
medarbeidere og/eller forbrukere.
10. Sikre demokratisk kontroll med alle naturressurser gjennom offentlig, samvirke- eller
allmenningsbasert eierskap.
11. Fortsette å kontrollere jord- og skogbrukseiendommer gjennom konsesjonslovgivning.
13/63
508
509
510
511
12. At viktig infrastruktur som veier, baner, kabler, kloakk og drikkevann fremdeles skal eies av
det offentlige eller samvirker.
13. Bruke statlig eierskap i norske bedrifter til å sikre at hovedkontoret ligger i Norge.
512
513
Grønt næringsliv
514
515
516
517
518
519
520
Overgangen fra oljeøkonomi til grønn økonomi blir en stor oppgave for Norge. Næringspolitikken må
mobilisere kompetanse, skaperkraft og engasjement i alle deler av landet. Omstillingen må starte
umiddelbart. I fremtiden skal vi leve av et mangfold av konkurransedyktige og bærekraftige næringer
som sikrer arbeidsplasser og velferd. De unike erfaringene som er bygget opp i petroleumsbransjen skal
være med på å legge grunnlaget for nye næringer. De Grønne vil fase ut oljevirksomheten over 20 år
slik at folk, penger og kompetanse gradvis kan brukes i andre bransjer.
521
522
523
524
De Grønne ser optimistisk på fremtiden for norsk næringsliv. Norge har kunnskap, teknologi og
råvarer til å skape en sterk privat sektor uten olje. De fleste norske bedrifter leverer allerede
bærekraftige tjenester og produkter. I tillegg har vi rike naturressurser i havet, skogen og på landjorda
som kan utnyttes bedre.
525
526
527
528
De Grønne vil utnytte mulighetene innen miljøvennlig skipsfart, ren industriproduksjon og fornybar
teknologi. Norske teknologi- og industrimiljøer har allerede en solid internasjonal posisjon og gir oss
muligheter på områder som velferdsteknologi, løsninger for smarte byer og smarte energisystemer.
Disse næringene må sikres gode rammebetingelser.
529
530
531
532
En rask omstilling krever også ekstraordinære tiltak for å stimulere nye, grønne næringer. Politikerne
må sørge for at det lønner seg for bedriftene å være med på det grønne skiftet. De Grønne vil bruke
hele den næringspolitiske verktøykassa til dette. Det må bli lettere å starte nye bedrifter. Samtidig må
myndighetene tørre å satse målrettet på utvalgte teknologier og sektorer.
533
534
535
536
537
538
539
Teknologi og innovasjon
540
541
542
543
544
545
En aktiv næringspolitikk må til for å gjennomføre en målrettet og rask omstilling av økonomien. I
tiden fremover vil vi se stadig tøffere krav til miljøstandarder i alle bransjer. Med en miljøpolitikk som
ligger foran internasjonale krav vil vi sikre forutsigbarhet og høy konkurranseevne for norsk næringsliv.
Vi har allerede bygget opp en verdensledende oljesektor i Norge ved hjelp av aktiv bruk av statlige
virkemidler. Nå må samme oppskrift følges for å løfte frem grønne næringer der Norge har særskilte
konkurransefortrinn.
I årene som kommer har Norge et ekstraordinært behov for å komme i gang med ny
næringsvirksomhet. De Grønne vil mobilisere skaperkraft og legge til rette for et mangfoldig,
innovativt og bærekraftig næringsliv. Vi må redusere risikoen ved investeringer slik at flere tør å
etablere virksomheter og arbeidsplasser.
14/63
546
547
548
549
550
551
552
553
554
555
556
557
558
559
560
561
562
563
564
565
566
567
568
569
570
571
De Grønne vil:
572
573
574
575
576
577
578
Verdiskapning i hele landet
579
580
581
582
583
584
De Grønne vil skape grobunn for optimisme, bosetting og verdiskapning over hele landet. Derfor vil vi
sikre gode rammer for næringsvirksomhet i alle regioner. Vi ønsker oss et samfunn med sterke lokale
næringer. De skal støttes av fagmiljøer som styrker tilhørighet og viderefører kunnskap og tradisjoner.
Det skal være mulig å drive smått i næringslivet når det tjener lokalsamfunnet best. Et variert
næringsliv med spredt eierskap er en verdi i seg selv, men gjør oss samtidig bedre rustet til å møte
fremtiden.
1. Sette av 10 milliarder i året til å redusere risiko for privat næringsliv for å skape varige
arbeidsplasser og bidra til en grønn omstilling av økonomien.
2. Øke støtten til kunnskapsutvikling, FoU og kommersialisering i bioøkonomien og etablere
Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi.
3. Samarbeide med den maritime næringen om å gjøre Norge til verdens første utslippsfrie
sjøfartsnasjon.
4. Gjøre krav til nullutslippsteknologi til hovedregelen i offentlige innkjøp.
5. Føre en næringspolitikk som favoriserer grønne næringer der Norge har konkurransefortrinn.
6. Styrke Skattefunn-ordningen innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregler.
7. Innføre en Miljøfunn-ordning med insentiver til investeringer og innovasjon som bidrar til det
grønne skiftet.
8. Styrke økonomien og den grønne profilen til støtteordninger for innovasjon og
kommersialisering av teknologi og forretningsideer.
9. Opprette testsentre for bedrifter, innovasjonsselskaper og forskningsinstitutter til storskala
testing og demonstrasjoner.
10. Støtte privatpersoner som ønsker å bruke velferdsteknologi i eget hjem.
11. Etablere en tilskuddsordning for offentlig innkjøp av velferdsteknologi.
12. Etablere en møteplass inspirert av det britiske “Small Business Research Initiative” der aktører
i offentlig sektor kan legge frem sine behov for næringslivet.
13. Utrede en ordning med skreddersydde virkemiddelpakker for utvalgte satsingsbedrifter.
14. Utrede en investorforsterkningsordning der en investor som går inn i et prosjekt utløser 25%
statlige investeringsmidler.
Industri, handel, håndverk, tjenester og kultur utgjør grunnmuren i Norges fastlandsøkonomi i dag.
Dette mangfoldet skal være med på det grønne skiftet. For disse næringene betyr utfasingen av olje og
gass nye muligheter. Mange har slitt med et høyt kostnadsnivå og lavt investeringsnivå sammenlignet
med petroleumsbransjen. Bærekraftige tjenestenæringer må få gode, forutsigbare rammer og tilgang på
folk, kompetanse og kapital.
585
586
15/63
587
588
589
590
591
592
593
594
595
596
597
598
599
600
601
602
603
604
605
606
607
608
609
610
611
612
613
614
615
616
617
618
619
De Grønne vil:
620
621
622
623
624
625
626
Olje og gass
627
628
Olje og gassnæringen er kunnskaps- og teknologiintensiv. Kompetansen i næringen kan overføres til
andre sektorer og vil ha en stor plass i et grønnere næringsliv. De Grønne er opptatt av å ivareta
1. Sette av en omstillingsmilliard til grønn innovasjon og næringsutvikling i distriktene.
2. Igangsette et 20-årig program for å hente inn vedlikeholdsetterslep og oppgradere
infrastruktur i møte med klimaendringene. Innsatsen skal rettes mot veier, jernbane, offentlige
bygg og avløpsnett.
3. Sikre forutsigbare rammebetingelser og et konkurransedyktig kostnadsnivå for industri-,
handels-, transport- og håndverksnæringene.
4. Satse på kultur, friluftsliv og frivillig arbeid i hele landet.
5. Styrke lokale virksomheter innenfor handel-, håndverk- og servicenæringene.
6. Satse målrettet på arbeidsplasser innen energi og miljø, reiseliv og marin og maritim sektor.
7. Lette vilkårene for etablering og drift av småbedrifter.
8. Gjøre det lettere for småbedrifter å delta i anbudsprosesser ved å øke bruken av
standardkontrakter.
9. Øke støtten til markedsføring av norsk reiseliv med vekt på det skandinaviske markedet.
10. Gi ekstra tilskudd til kommuner med spesielt høy ledighet.
11. Øke den statlige støtten til regional omstilling, og målrette ordningen mot kommuner med
stor oljeavhengighet.
12. Frita industrinæringer og datasentre for elavgift.
13. Etablere flere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon for å skape vekst fra grasrota
innenfor sosialt og grønt entreprenørskap.
14. Jobbe for å styrke IKT-næringen ved å målrette offentlige innkjøp mot norske IKT-tjenester,
etablere flere studieplasser og legge til rette for grønne datasentre.
15. Verne om ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i distriktskommuner og vurdere
muligheten for å utvide ordningen innenfor rammene av EØS-avtalen.
16. Stille mer ambisiøse krav i offentlige anbud om bruk av lærlinger og fagarbeidere.
17. Styrke samarbeidet mellom lokalt næringsliv og yrkesopplæringsnemnda i opprettelse og
bevaring av lokale kompetansemiljøer.
18. Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger.
19. Stimulere til økt bruk av digital teknologi og hjemmekontor for å øke fleksibilitet og motvirke
sentralisering av arbeidsplasser og bosetting.
Ifølge FNs klimapanel har verden allerede funnet så mye fossilt brennstoff at fire femdeler av de kjente
reservene av kull, olje og gass må bli liggende i bakken. Likevel fortsetter leting etter olje og gass på
norsk sokkel med uforminsket styrke. Fellesskapet tar mesteparten av den økonomiske risikoen
gjennom gunstige støtteordninger og skattefradrag. De Grønne slår fast at det eneste ansvarlige for
fremtidens generasjoner er å fase ut oljevirksomheten gradvis over en periode på 20 år.
16/63
629
630
631
632
633
634
635
636
637
638
639
640
641
642
643
644
645
646
647
648
649
hensynet til de ansatte i omstillingsperioden, og legge til rette for å løfte og videreutvikle kompetansen
og erfaringen fra oljebransjen i nye næringer.
De Grønne vil:
1. Gjennomføre en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 20årsperiode.
2. Stanse leting etter mer olje og gass på norsk sokkel.
3. Utvikle og iverksette tiltak for omstilling i olje- og gass industrien og leverandørindustrien,
særlig rettet mot oppsagte ressurser og kompetanse.
4. Støtte arbeidsgivere som iverksetter ekstraordinære tiltak for kompetanseheving i grønne fag
og omskolering fra petroleumsfag.
5. Bruke ledige ressurser til plugging av oljebrønner i Nordsjøen i årene som kommer.
6. Fase ut alle former for støtte og subsidier til oljevirksomheten.
7. Stanse nye utbygginger på norsk sokkel, herunder fase 2 av Johan Sverdrup-utbyggingen.
8. Innføre varig vern mot petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, samt andre
spesielt sårbare områder på norsk sokkel.
9. Ta initiativ til en internasjonal koalisjon av oljeproduserende nasjoner som frivillig faser ut sin
petroleumsvirksomhet i tråd med Paris-avtalen.
10. Trekke Statoil ut av all virksomhet med ukonvensjonelle olje- og gasskilder som oljesand- og
skifer, samt prosjekter i Arktis.
650
651
652
653
654
655
656
657
658
659
Jordbruk
660
661
662
663
664
En grønn jordbrukspolitikk vil sikre mat og miljø for fremtidige generasjoner. Sunnhet og kvalitet skal
prioriteres foran billig mat. Et jordbruk basert på bruk av lokale ressurser og bærekraftig forvaltning av
naturressursene er også avgjørende for å sikre nok mat til alle, i en tid med klimaendringer og en
økende verdensbefolkning. En styrking av utdanningstilbudet vil bidra til bedre agronomi, økt
innovasjon og bedre lønnsomhet i jordbruket.
Norge har gode forutsetninger for å drive et bærekraftig jordbruk. Vi har store utmarksressurser, god
dyrehelse og driver et mindre intensivt jordbruk enn mange andre land. De Grønne vil rendyrke
Norges rolle som et foregangsland i å produsere trygg og etisk mat. En reform av jordbruket skal øke
norsk matproduksjon basert på norske ressurser og matjord, benytte mer miljøvennlige
dyrkingsmetoder, bedre dyrevelferden, hindre gjengroing av utmark og gi mer fornybar energi.
Tilskuddssystemet må brukes aktivt for å fremme en bærekraftig utvikling av jordbruket.
665
666
667
668
669
17/63
670
671
672
673
674
675
676
677
678
679
680
681
682
683
684
685
686
687
688
689
690
691
692
693
694
695
696
697
698
699
700
701
702
703
704
705
706
707
708
709
710
711
De Grønne vil:
1. Bruke tilskuddssystemet til å premiere bærekraftig produksjon.
2. Gjøre landbruket fossilfritt innen 2030.
3. Utnytte tollvernet maksimalt slik at bønders inntekt i hovedsak dekkes av prisen på
produktene deres og ellers bruke jordbruksoppgjøret til å sikre et rimelig inntektsnivå.
4. Sikre gunstig pris på innkjøp av biodrivstoff, subsidiere innkjøp av el- og hydrogentraktorer og
avvikle fritaket for CO2-avgift.
5. Støtte urbant landbruk, andelslandbruk, besøksgårder og seterdrift, matkultursentre og salg og
markedsføring av lokalmat gjennom Innovasjon Norge.
6. Forenkle regelverk og kontroll av lokal- og tradisjonsmat hos småskalaprodusenter.
7. Videreføre odelslov og odelslovens grunnlovsvern, opprettholde konsesjonsloven med boplikt
og videreføre priskontroll av eiendommer, samt sikre driveplikt for all matjord.
8. Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer.
9. Redusere bruk av antibiotika i matproduksjon ved å kreve individspesifikk behandling med
antibiotika og avvikle forebyggende bruk.
10. Stille krav til 50 % økologisk eller lokalprodusert mat i alle statlige matinnkjøp.
11. Utrede muligheten for egne geografiske satsingsområder for økologisk landbruk.
12. Innrette tilskuddsordninger til å favorisere produksjon av frukt, grønnsaker og kjøtt basert på
norske fôrressurser.
13. Utrede en landbrukslov som skal slå fast mål og virkemidler for å styrke den demokratiske
forankringen av landbrukspolitikken.
14. Videreføre markedsbalanseringen i landbruket med prisuttak i henhold til jordbruksavtalen,
mottaksplikt, leveringsplikt og Omsetningsrådets funksjoner.
15. Opprettholde produksjonsfordelingen der den mest fruktbare jorden prioriteres til
kornproduksjon og sette kornprisen slik at kraftfôr blir dyrere enn grovfôr.
16. Fase ut bruk av importert proteinråvare i kraftfôr ved et høyt forbruk av grovfôr, testing av
alternative proteinkilder og omsetningspåbud for andel norske proteinråvarer i kraftfôr.
17. Fase ut bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler innen 2030 og redusere mengden kunstig
nitrogengjødsel.
18. Revidere reindriftsloven med sikte på å innføre en unntaksregel som verner de små aktørene
og evaluere den gjennomførte reintallsreduksjonen.
19. Sette ned et utvalg som systematisk prøver ut og evaluerer forebyggende tiltak mot
rovdyrskader i stor skala.
20. Finansiere forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite og gi rimelig kompensasjon for tap og
følgeskader til dyreeiere som må slutte med utmarksbeite.
21. Sørge for at staten i samarbeid med kommunene gjennomfører beredskapslagring av matkorn
for minst ett års forbruk.
22. Styrke utdanningstilbudet og forskningen på agroøkologiske og økologiske dyrkningsmetoder.
23. Innføre nasjonalt mål om å øke resirkulering av fosfor fra organiske kilder og redusere
overforbruket av mineralsk fosforgjødsel i matproduksjon.
18/63
712
713
714
715
716
717
Havbruk og fiskeri
718
719
720
721
Fiskeriressursene langs kysten bør forvaltes og videreforedles lokalt. Kystfiskeflåten skal være
ryggsøylen i fiskerinæringen, med havfiskeflåten som supplement for å høste av flere ressurser. Slik kan
vi legge grunnlaget for en sterk sjømatnæring som sikrer sysselsetting og bosetting langs kysten. Økt
fokus på kvalitet, bærekraft og markedsføring vil gjøre norsk sjømat til et enda mer etterspurt produkt.
722
723
724
725
726
727
Oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring og samtidig en av de største
miljøutfordringene langs kysten. For at oppdrettsnæringen skal bli en 100% grønn og bærekraftig
næring må det settes miljøkrav som hindrer utslipp av lus, rømming og forurensing av omgivelsene.
Potensialet for utnyttelse av fiskeavfall er stort og må forskes videre på. Fôrråvarene skal være
bærekraftige og dyrevelferden bedre. Vi vil også satse på produksjon og fangst av tang og tare, alger og
andre biomarine produkter.
728
729
730
731
732
733
734
735
736
737
738
739
740
741
742
743
744
745
746
747
748
749
750
751
752
753
Havene, fjordene og vassdragene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har
vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. De Grønnes
fiskeri- og havbrukspolitikk vil gi fremtidige generasjoner samme mulighet til å høste av disse
naturverdiene. Da må overbeskatning, forurensing og andre miljøtrusler stanses.
De Grønne vil:
1. Beholde deltakerloven og råfiskloven, med strenge grenser for antall fartøy et rederi kan eie.
2. Fordele kvoter fra havfiskeflåten tilbake til lokalsamfunnene hvis leveringsforpliktelsene ikke
oppfylles.
3. Si nei til evigvarende kvoter.
4. Sette et mål om at kystflåten skal bli fossilfri innen 2030.
5. Etablere et spleiselag mellom staten og oppdrettsbransjen om et støtteprogram for miljørettet
FoU, investeringer i lukkede anlegg og andre miljøløsninger.
6. Kun gi nye konsesjoner for oppdrett til lukkede oppdrettsanlegg eller anlegg med tilsvarende
miljøstandard. Eksisterende anlegg må omstilles innen 2025.
7. Etablere en femårig stans i etablering av nye oppdrettsanlegg uten lukket teknologi.
8. Jobbe for en markant skjerping av kravene til dyrevelferd hos oppdrettsfisk.
9. Øke bruken av Forurensingsloven for å stanse skadelig forurensing fra oppdrett.
10. Sikre korallrev som oppvekstområder for fisk og skalldyr ved å ha oppdrettsfrie soner.
11. Arbeide internasjonalt mot overbeskatning av fisk og andre marine arter.
12. Ta initiativ til et internasjonalt forbud mot utkasting av fisk.
13. Støtte utvikling av selektive redskaper for å redusere mengden uønsket bifangst.
14. Satse mer på utnytting av alger, taredyrking og annen vegetabilsk sjømat.
15. Satse på forskning og utvikling innen biomarine næringer.
16. Opprette et eget forskningsprogram for taredyrking og bioprospektering.
17. Regulere fôrproduksjonen i oppdrettsnæringen for å hindre at matfisk brukes til fôr.
18. Fangst- og avlivningsmetoder skal ta mer hensyn til at fisk kan kjenne smerte.
19. Verne 10 % av havarealene før 2021, gjenetablere ødelagt tareskog og verne oppvekstområder
for yngel og ungfisk.
19/63
754
755
756
757
758
759
20.
21.
22.
23.
Forby bunntråling.
Styrke arbeidet med å forebygge ulovlig fiskerivirksomhet.
Bygge opp bestander av truede arter som hummer, nordsjøtorsk og makrellstørje.
Følge opp forslagene fra kystfiskeutvalget i 2008 om egen lov og forvaltning for kystfisket i
Finnmark.
760
761
762
763
764
765
766
767
Skogbruk
768
769
770
771
772
For å ivareta skogens sentrale rolle i det grønne skiftet trengs økt kunnskap om naturen, særlig
gjennom kartlegging av ulike vegetasjonstyper i skogen. Skogen må drives i et langsiktig
miljøperspektiv, slik at andre arters leveområder sikres. Råvarene må utnyttes bedre i innenlands
foredling og det må skapes andre konkurransefordeler enn lave råvarepriser. Økt bruk av trevirke i
bygninger og bioraffinerte produkter står sentralt her.
773
774
775
776
777
778
779
780
781
782
783
784
785
786
787
788
789
790
791
792
793
794
I et grønt skifte vil skogens rolle i samfunnet bli viktigere. Skogen dekker en stor del av Norges
landområder og er leveområde for mesteparten av vårt biologiske mangfold. Biologiske organismer fra
skog og biomasse utgjør viktige fornybare ressurser som kan utnyttes langt bedre enn i dag. I tillegg
binder skogen karbon og er et viktig rekreasjonsområde for mennesker.
De Grønne vil:
1. Verne 10 % av produktiv skog innen 2027 og verne all verneverdig ikke-produktiv skog.
2. Satse på økt bioprospektering og forskning og utvikling på bruk av biologiske ressurser fra
skog.
3. Starte et nasjonalt kunnskapsløft for naturkartlegging og miljøforvaltning.
4. Forlenge rotasjonstiden i skogbruket. Dette for å i større grad ta vare på biologisk mangfold
samt øke karbonlagringen i skog.
5. Utvikle et program for å optimalisere bruken av biologiske ressurser gjennom bioraffinering.
6. Øke konkurransekraften til tre som byggemateriale gjennom krav til livsløpsanalyser i tekniske
forskrifter i byggesektoren.
7. Prioritere bruk av tre i offentlige bygg og anlegg og i store byggeprosjekter.
8. Stille krav om fornybare løsninger i offentlige anbud, både i nye prosjekter og
renovasjonsprosjekter.
9. Sikre gode rammevilkår for norsk treforedlingsindustri og stimulere særskilt til innovasjon
innen nye biobaserte produkter.
10. Styrke konkurranseevenen i skogbruket gjennom å stimulere til samarbeid, organisering og
planlegging på tvers av eiendomsstrukturer.
11. Vurdere tiltak for å finne frem til hensiktsmessige eiendomsstrukturer regionalt.
20/63
795
796
797
798
799
Energi
800
801
802
803
804
805
De Grønne sin energipolitikk skal gjøre det norske samfunnet bærekraftig. Vi skal sikre den
økologiske balansen og velferd for befolkningen. Utbygging av fornybar energi må skje innenfor
rammene av en helhetlig økosystembasert forvaltning. Nye teknologier med lav miljøbelastning vil
gjøre at behovet for å bygge ned de gjenværende vassdragene våre forsvinner. En svært betydelig andel
av det fremtidige behovet for fornybar energi kan skaffes til veie gjennom energieffektivisering og
energiproduksjon på bygningsmassen i Norge.
806
807
808
809
810
811
812
813
814
815
816
817
818
819
820
821
822
823
824
825
826
827
828
829
830
831
832
833
834
835
836
Rundt halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt, til tross for at nesten all vår kraftproduksjon er
fornybar. De Grønne vil føre en energipolitikk som målrettet erstatter fossil energibruk med fornybar.
Vi vil stimulere til teknologiutvikling, nye arbeidsplasser og ta godt vare på norsk natur.
De Grønne vil:
1. Satse på energieffektivisering og nye teknologier som gjør forbruket styrbart, som et alternativ
til nye nettutbygginger.
2. Gjennomføre en storstilt satsing på energieffektivisering i bygg.
3. Bygge ut fornybar energi for å legge om energiforsyningen i samfunnet og sikre fornybar
energi til industrien.
4. Legge til rette for et godt integrert kraftsystem som bedre utnytter de samlede kraftressursene
og reduserer behovet for naturinngrep og utbygging.
5. Bruke oljefondet aktivt for å skape langsiktig sikkerhet for investorer i fornybar energi.
6. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer:
a. Føre en restriktiv politikk på utbygging av vindkraft på land
b. Jobbe for økt utbygging av vindkraft på land i Norge etter et nasjonalt planverk for
utbygging som skjermer viktige natur- og friluftsområder.
7. Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer:
a. Stanse utbygging av nye vassdrag.
b. Legge større vekt på miljø og landskapsverdier når det gis konsesjoner til nye
vannkraftverk og småkraftverk, og stanse tildeling av konsesjoner til kraftverk uten
reguleringsevne.
8. Støtte norske investeringer i fornybar energi i utlandet med risikokapital gjennom for
eksempel en grønn investeringsbank.
9. Støtte installasjon av solstrømanlegg og installere solceller på offentlige bygg.
10. Endre støtteordningene fra Enova til solenergi slik at den omfatter alle typer bygg, og settes til
et nivå som utløser 2 TWh solenergi innen 2020.
11. Gi 40 % investeringsstøtte til både solstrømanlegg og solfangere.
12. Legge til rette for opprustning av eldre vannkraftverk.
13. Legge til rette for at Norge kan bli en betydelig aktør innenfor offshore vindkraft.
14. Bidra til etablering av et nordsjøgrid.
15. Øke produksjonen av biogass.
16. Gi investeringsstøtte til biogassanlegg for avfall fra landbruket og matindustrien.
21/63
837
838
839
840
841
842
843
844
845
846
847
17. Sikre at Norges energiressurser benyttes til å støtte Europas satsing på fornybar energi og
legge til rette for videre planlegging av ytterligere overføringskapasitet.
18. Styrke Fornybar AS som en global aktør innen fornybar og grønn teknologi.
19. Videreutvikle Statkraft som pådriver i utbyggingen av fornybar energi i Norge.
20. Etablere bedre offentlige støttesystemer for å hjelpe umoden fornybar teknologi ut i markedet.
21. Utarbeide en nasjonal strategi for å utvikle, bygge, eie og drifte fornybar kraftproduksjon i
utlandet.
22. Snarest innføre det lenge varslede nasjonale forbudet mot bruk av oljefyr til oppvarming.
23. Sette krav til lavt energiforbruk i nye offentlige bygg og gjennomføre ENØK-tiltak ved
renovering av skoler, barnehager og sykehjem, samt energibesparende smartere utebelysning.
848
849
22/63
850
Demokrati og deltakelse
851
852
853
854
Selvstendige og frie borgere som bryr seg om hverandre er bærebjelken i et levende demokrati. Norge
er i dag et fredelig og demokratisk land, men folkestyre er ikke noe som oppstår eller består av seg selv.
Demokratiet vårt må hele tiden forsvares, fornyes og legge til rette for stadig bredere deltakelse.
855
856
857
Den beste måten å løse store utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold, økonomisk
ulikhet og utenforskap er gjennom samarbeid, fellesskap og ansvarliggjøring. Engasjement vekkes ikke
gjennom pålegg og paragrafer, men ved å vise tillit og gi ansvar.
858
859
860
En viktig forutsetning for folkestyre er spredning av makt. Derfor vil De Grønne ha et sterkt
regionnivå og styrke det kommunale selvstyret. Markedet er en nyttig tjener, men en dårlig herre, og
må aktivt styres og utvikles.
861
862
863
864
Ny teknologi gir nye muligheter for åpenhet, innsyn og deltakelse, ikke minst blant unge. Samtidig
utfordres det offentlige ordskiftet av et medielandskap der vårt verdensbilde formes av de vi allerede er
enige med. De Grønne vil modernisere mediepolitikken og ta i bruk nye verktøy for å styrke den
offentlige debatten og gjøre det lettere å ta del i og påvirke politiske beslutninger.
865
866
Livskraftige regioner og kommuner
867
868
869
870
For å sikre demokratisk engasjement og deltagelse bør beslutningsmyndigheten ligge på det laveste
effektive nivået. De Grønne vil styrke det regionale nivået for å bedre ivareta oppgaver som går på
tvers av kommuner.
871
872
873
Kommunenes frie inntekter bør økes for å gi lokalpolitikerne mer makt. Kommunesammenslåinger
kan bidra til å styrke lokaldemokrati og velferd, men det forutsetter lokal oppslutning og eierskap til
prosessen, og innflytelse over oppgaver som hører til i lokalsamfunnene.
874
875
876
877
878
Norske kommuner innvirker på en tredjedel av norske klimagassutslipp. De Grønne vil styrke arbeidet
med å redusere utslipp i kommunene og stille strengere krav til å gjennomføre lokale klimatiltak. Vi
må ta hele landet i bruk i det grønne skiftet. Vi må redusere presset på matjord, utmark og annet areal
og på storbyene. De Grønne vil utnytte muligheter for ny grønn næringsutvikling og grønne
lokalsamfunn over hele landet.
879
880
881
882
883
884
885
De Grønne vil:
1. Øke de frie midlene til kommunene.
2. Gjennomføre en regionreform som åpner for å slå sammen fylkeskommuner for å sikre et
sterkt folkevalgt nivå, med større ansvar for arealbruk, transport og næringsutvikling.
3. At spørsmål om sammenslåing av kommuner skal avgjøres lokalt.
23/63
886
887
888
889
890
891
892
893
894
895
896
897
898
899
4. Innføre en belønningsordning der kommuner som lykkes med å redusere sine klimagassutslipp
får økte overføringer fra staten.
5. Følge opp statistikk over kommunal og fylkeskommunal naturpåvirkning og klimautslipp.
6. Sikre tilgang til bredbånd over hele landet.
7. Øke støtten til kommuner som vil gjennomføre prosjekter for grønne nærområder med økt
biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.
8. Gjøre standarden for kommunale og fylkeskommunale innkjøp grønnere og mer etisk.
9. Bidra til et sykkelløft i norske kommuner og fylker ved å øke denne tilskuddsordningen fra 10
til 500 millioner.
10. Håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentre strengere.
11. Stimulere til opprettelse av bilfrie sentrum i byer og tettsteder gjennom bymiljøavtalene.
12. Stimulere kommunene til å bygge om eksisterende kjøpesentre til andre formål og flytte
spesialbutikker tilbake til sentrumsområdene.
900
901
902
903
904
905
Et levende folkestyre
906
907
908
De Grønne vil legge til rette for nye arenaer for deltakelse, og styrke innsyn og åpenhet rundt politiske
beslutninger. Velgerne bør gis større innflytelse over hvem de velger til å representere seg på
Stortinget.
909
910
911
912
913
914
915
916
917
918
919
920
921
922
923
924
925
926
Norge er et velfungerende demokrati hvor det er kort vei til politisk innflytelse. Likevel må
demokratiet hele tiden fornyes og utvikles for å sikre legitimitet og bred deltakelse blant dagens
innbyggere. Det er spesielt viktig å engasjere ungdom i demokratiet.
De Grønne vil:
1. Innføre en nasjonal forslagsrett der vanlige borgere kan få en sak behandlet på Stortinget med
et tilstrekkelig antall underskrifter.
2. Gi velgerne større påvirkning over hvem som velges inn på Stortinget gjennom kumulering av
stortingskandidater.
3. Øke støtten til frivillige organisasjoner og initiativer som styrker den demokratiske deltakelsen
og en opplyst offentlig debatt.
4. Gjennomføre flere folkeavstemninger.
5. Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget.
6. Senke sperregrensen for å få utjevningsmandater ved stortingsvalg til 2 %.
7. Senke stemmerettsalderen til 16 år.
8. Sørge for makt- og kompetansespredning ved å sette en grense på 12 sammenhengende år
som stortingsrepresentant.
9. Etablere en ombudsperson for fremtidige generasjoner.
10. Styrke elevrådenes medbestemmelse i skole og nærmiljø gjennom å rettighetsfeste skolering og
representasjon.
24/63
927
928
929
930
931
932
933
934
935
936
937
938
939
940
941
942
943
944
945
946
947
948
949
950
951
952
953
954
955
956
957
11. Utarbeide nasjonale retningslinjer som sikrer at barne- og ungdomsråd får reell og meningsfull
innvirkning.
12. Rettighetsfeste tilgang til samfunnsliv og formelle og uformelle demokratiske arenaer for folk
med ulike nedsatte funksjonsevner.
Medier og offentlighet
Frie, uavhengige medier og en opplyst offentlig debatt er avgjørende for et velfungerende demokrati.
Mediebransjen er i endring som følge av ny teknologi og nye brukermønstre. Dette byr på utfordringer
og store muligheter for å styrke den offentlige debatten.
De Grønne vil:
1. Videreføre mediestøtteen som sikrer mangfold av utgivelser lokalt, regionalt og nasjonalt, og
gradvis vri støtten over til digitale kanaler.
2. Utvide kildevernet og vurdere strafferettslig eneansvar for redaktører hjemlet i en ny
medieansvarslov.
3. Opprette en innovasjonsordning der deler av mediestøtten brukes til å stimulere nyskapning,
et mer variert nyhetsbilde og bruk av ny teknologi.
4. Utvide dagens fritak for merverdiavgift for digitale nyhetstjenester til også å omfatte
aktualitetssaker og enkeltartikler.
5. Styrke håndteringen av varslere, slik at det blir enklere å avsløre skadelige forhold uten å bli
straffet eller utsatt for andre negative sanksjoner.
6. Gjøre Norge til en internasjonal trygg havn for gravende journalister, kilder og varslere.
7. Innføre en kringkastingsskatt etter finsk modell som erstatter NRK-lisensen.
8. Stramme inn reglene som begrenser eierkonsentrasjon i mediebransjen.
9. Stille strengere krav til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK.
10. Pålegge alle fjernsynskanaler med konsesjon for å sende i Norge at alle sendinger skal være
tekstet for hørselshemmede.
958
959
960
961
962
963
Sivilsamfunn og frivillighet
964
965
966
Større tillit til sivilsamfunnet betyr desentralisering av makt, fra staten til kommunene, og fra
kommunene til bydeler, nærmiljøer og grender. De Grønne vil jobbe for at flere engasjerer seg frivillig.
Vi vil støtte de frivillige organisasjonene og samtidig sikre deres uavhengighet av staten.
Frivilligheten og sivilsamfunnet bringer folk sammen, knytter bånd mellom mennesker og er et viktig
bidrag til livskvalitet. Frivillige og ideelle organisasjoner er dessuten en viktig del av velferdstilbudet og
styrker demokratiet. Frivilligheten i Norge er en enorm ressurs og kraft som De Grønne vil styrke.
967
25/63
968
969
970
971
972
973
974
975
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
De Grønne vil:
1. Styrke frivillighetens rammebetingelser.
2. At bevilgninger til sivilsamfunnets organisasjoner i hovedsak er driftsstøtte uten føringer på
hva pengene skal gå til.
3. Sikre lokale og regionale organisasjonslag større mulighet til å påvirke Stortingets beslutninger
i relevante saker.
4. At frivillig arbeid skal være tilgjengelig for de som mottar trygdeytelser.
5. Gi frivillige organisasjoner fullt fradrag for merverdiavgift.
6. Øke grensene for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
7. Forenkle lover, regler og rapporteringskrav som gjelder frivilligheten.
8. Satse mer på frivillighet og samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet for å supplere
og styrke kulturtilbudet og velferdstjenester.
9. Utvide ordningen med tilskudd til organisasjoner som bidrar til integrering i kommunene.
10. Legge til rette for frivillige og ideelle aktører i offentlige anbudsprosesser.
11. Etablere innovasjonssentre ved universitetene som skal samarbeide med lokale og regionale
aktører om sosialt og grønt entreprenørskap.
986
987
988
989
990
991
992
993
Digitale rettigheter
994
995
996
997
Internett gir flere tilgang på mer kunnskap og kultur, og gjør det lettere for opphavspersoner å nå ut til
fans og potensielle kunder. Opphavsrettens møte med den digitale hverdagen vært ikke vært
uproblematisk. De Grønne vil utrede hvordan vi sikrer inntekt til rettighetshavere som skaper et
blomstrende kulturliv dersom vi avkriminaliserer ikke-kommersiell fildeling.
998
999
1000
1001
1002
1003
1004
1005
1006
1007
1008
1009
Deltakelse og mangfold av kunnskap i en opplyst befolkning er blant de viktigste vilkårene for et
levende, velfungerende demokrati. De Grønne vil behandle digitale rettigheter på linje med øvrige
borgerrettigheter. Retten til å oppsøke informasjon og kommunisere uten å bli overvåket av
myndigheter eller bedrifter, må vernes. Samtidig må tryggheten fra identitetstyveri, hevnporno og
andre alvorlige krenkelser av personvernet sikres.
De Grønne vil:
1. Fremme samfunnsengasjement og demokratiutøvelse gjennom internett og forsvare tilgangen
til et fritt og åpent nett som en rettighet for alle.
2. Sikre nettbrukere både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt.
3. Prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lover eller avtaler
som berører digitale rettigheter.
4. Slå fast retten til å være anonym i den digitale verden
5. Arbeide for at det å bli koblet fra internett aldri brukes som straff i seg selv.
6. Lovfeste nettnøytralitet som et nødvendig prinsipp for ytringsfriheten.
7. Gjøre det klart at politiet ikke har anledning til å beslaglegge domener uten domstolkontroll.
26/63
1010
1011
1012
1013
1014
1015
1016
1017
8. Utrede mulige lover for å hindre private selskaper i å blokkere økonomiske transaksjoner uten
rettslig kjennelse eller FN-mandat.
9. Utrede hvordan vi kan sikre inntekter til rettighetshavere i kulturlivet i en digitalisert bransje
der ikke-kommersiell fildeling blir avkriminalisert.
10. Lovfeste at å sperre brukeren fra funksjonaliteter av egen maskinvare er ulovlig i Norge.
11. Styrke og bevare forbrukernes rettigheter i møte med brukerlisenser (End User License
Agreement) og brukeravtaler (Terms of Service).
1018
1019
1020
1021
1022
1023
1024
1025
1026
1027
1028
1029
1030
1031
1032
1033
1034
1035
1036
1037
1038
1039
1040
Et digitalt Norge
Det offentlige Norge skal være åpent og tilgjengelig. De Grønne vil gi innbyggere et heldigitalt møte
med det offentlige, gjennom smartere, mer samordnende og universelt utformede tjenester. For å
lykkes er det avgjørende å skape gode fagmiljø og sikre at staten er en attraktiv IKT-arbeidsgiver. Økt
produktivitet som følge av digitalisering skal komme innbyggerne til gode.
De Grønne vil:
1. Opprette en sentral enhet med ansvar for digitalisering av offentlig sektor med utstrakte
fullmakter, etter modell av Storbritannias Government Digital Service.
2. Digitalisere alle innbyggerrettede tjenester som kan digitaliseres, med utgangspunkt i
innbyggernes behov.
3. Tilby flere digitale tjenester som varslingstjenester gjennom SMS, e-post og applikasjoner.
4. At det offentlige går foran i bruk av fri programvare, åpne filformater og standarder og gjøre
programvare utviklet av det offentlige tilgjengelig under åpne lisenser.
5. Utvikle en enhetlig kommunikasjonsprofil for statlige etater og virksomheter.
6. Gjøre alle relevante offentlige data fritt tilgjengelig i strukturert format, så lenge det ikke går
ut over personvern eller rikets sikkerhet.
7. Styrke den digitale satsingen til biblioteker og gi dem ressurser til å bli kompetansesentre for
de som trenger hjelp til å bruke eller lære seg nettbaserte tjenester.
1041
1042
1043
1044
1045
1046
1047
27/63
1048
Skole og kompetanse
1049
1050
1051
1052
1053
1054
1055
Et bærekraftig samfunn har dyktige hender og hoder til det som må gjøres og skapes. Vi skal ta vare på
hverandre, forvalte naturressursene og samfunnet vårt og utnytte teknologiske og sosiale muligheter vi
ennå ikke kjenner til. Trygge og selvstendige mennesker må ha kompetanse til å utvikle seg, delta,
påvirke og skape. Det er menneskene og det vi skaper som skal løse utfordringene vi står overfor. De
Grønnes kompetansepolitikk møter samfunnets fremtidige behov og enkeltmenneskets behov for å ta
ansvar og skape glede for seg og andre.
1056
1057
1058
1059
1060
1061
Kunnskap blir en drivkraft for det grønne skiftet og grunnlag for et bærekraftig samfunn. I et
høyteknologisk og globalt samfunn vil kravene til omstillingsevne og kompetanse stadig være høyere.
Samtidig vil mangfoldet av bransjer og yrker, fra omsorg til bygg, kreve flere typer kompetanse.
Kompetansen den enkelte får må være relevant og ha høy kvalitet. Næringsliv, fagmiljø og
sivilsamfunn må også bidra i opplæring og planlegging. Vi må ha en kultur for at alle deltar i
utviklingen av kompetansen vår.
1062
1063
1064
1065
1066
1067
1068
Godt barnehagetilbud, en sterk fellesskole og høyt utdanningsnivå er viktig for fortsatt å sikre likeverd
og deltagelse i Norge. Ulikhetene øker i Norge og flere ungdom opplever at hverdagen er vanskelig.
Livsmestring har blitt en kompetanse vi må arbeide for. Sammen med oppvekst- og helsepolitikken er
dette vårt viktigste grep mot utenforskap, dårlig helse og lav deltagelse. Barnehagen, skolen og
oppvekstmiljøet må gi trygge rammer for lek og læring og legge til rette for minst en time fysisk
aktivitet hver dag. Alle skal oppleve mestring og bli i stand til å ta mest mulig ansvar for seg selv og
omgivelsene sine.
1069
1070
1071
1072
1073
1074
1075
1076
1077
1078
1079
1080
1081
1082
1083
1084
1085
Barnehager
Barnehager er viktige for mange barns oppvekst. Barn skal ha rett på et trygt og godt miljø å leke og
utvikle seg i. De Grønne vil styrke barnehagen som et sted for fri lek og læring i kultur, natur og
mangfold. Politikk for helse, oppvekst og gode lokalsamfunn berører også barnehagepolitikken.
Barnehagen skal være med på å legge grunnlaget for gode liv og livslang læring. Voksne som jobber i
barnehagen er viktige forvaltere av et samfunn det er godt å leve i.
De Grønne vil:
1.
2.
3.
4.
5.
Gi fri lek og natur og kulturopplevelser stor plass i barnehager.
At testing og kartlegging som foregår i barnehager skal ha pedagogisk verdi.
Øke andelen barnehagelærere i barnehager.
Øke kompetansen hos ledere slik at de kan bidra til å skape et inkluderende miljø.
Se oppvekst- og familiepolitikken og helsepolitikken i sterk sammenheng med miljøet i
barnehager og skoler for å legge grunnlag for gode liv med god fysisk og psykisk helse.
28/63
1086
1087
1088
1089
1090
1091
1092
1093
6. Kompetanseheving for å bedre oppdage og håndtere mobbing, spesielt på nett, blant voksne
som arbeider med barn og unge.
7. Ha et godt samarbeid mellom barnehager, andre offentlige institusjoner og frivillige og ideelle
aktører.
8. Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom den
naturlige og kulturelle skolesekken.
9. Ha barnehager som er en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet.
1094
1095
1096
1097
1098
1099
1100
Skole og grunnkompetansen
1101
1102
1103
1104
Lærere og veiledere må ha tid og frihet til å møte ulike elever og lærlinger med hvert sitt potensial og
behov. Lærere og elever sitt læringsarbeid må støttes av en skole og andre fagfolk som følger opp miljø
og helse. Et godt læringsmiljø er i seg selv viktig og en forutsetning for å lære og skape kompetanse for
resten av livet.
1105
1106
1107
1108
Mange raske endringer, ny og avansert teknologi og stor selvstendighet vil prege samfunnet fremover.
Innhold, arbeidsmåter og organisering av skolen må møte dette mangfoldige behovet. Læring må skje
i varierte, virkelighetsnære omgivelser og ta utgangspunkt i barn og unges iboende evne og vilje til å
lære og utvikle seg.
1109
1110
1111
1112
1113
1114
1115
1116
1117
1118
1119
1120
1121
1122
1123
1124
1125
1126
1127
Skolen må gi den grunnkompetansen som den enkelte trenger og har glede av. Det betyr blant annet
livsmestring, læringsglede, kritisk tenkning og problemløsning. Den generelle delen av læreplanen har
et solid verdisett som må videreføres og styrkes. Fagovergripende kompetanse, kompetansemål for fag
og de grunnleggende ferdighetene må også forankres i et helhetlig menneskesyn.
De Grønne vil:
1. Ha praktiske arbeidsmåter i alle fag og innføre en sjette praktisk grunnleggende ferdighet.
2. Gi lærere mer tid og frihet til å bruke sitt pedagogiske handlingsrom og mindre tid til
rapportering som ikke er pedagogisk begrunnet.
3. Gjøre matematikk til et fag for alle, med mer variasjon og valgfrihet i arbeidsmåter.
4. Heve lærerkompetansen på praktiske arbeidsmåter og bruk av digitale læringsverktøy.
5. Ha praktiske, estetiske og IKT-rettede valgfag med høy kvalitet fra 5. trinn.
6. Sikre god tilgang på uteområder og alternative læringsarenaer, og ressurser til å bruke disse
pedagogisk.
7. Videreføre og styrke det økologiske og medmenneskelige verdisettet i læreplanen.
8. Fremme dybdelæring gjennom styrket underveisvurdering og likestilling av alle fag ved
eksamen.
9. Gi pedagogisk ansvar til den enkelte skole i kampen mot mobbing og gjøre tilgjengelig flere
kvalitetssikrede verktøy og programmer for godt læringsmiljø.
10. Ikke innføre heldagsskole som innebærer at barna må være på skolen flere timer per dag enn
ved dagens ordning.
11. Styrke skole-hjem-samarbeid i 1.-4. trinn.
29/63
1128
1129
1130
1131
1132
1133
1134
1135
1136
1137
1138
12. Videreføre prosjektet “Livsmestring i skolen”.
13. Øke antall helsesøstre og andre yrkesgrupper på skolen og styrke samarbeidet mellom
skolehelsetjenesten og helsevesenet for unge.
14. Sette obligatoriske kompetansekravkrav til utdanningsrådgivere i ungdomsskole.
15. Innføre en nasjonal grense for antall tester politikerne kan pålegge lærer/elever.
16. Beholde dagens adgang til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig
eller religiøs profil.
17. Programkomiteen ber om spesiell tilbakemelding på følgende alternativer:
a. Innføre og finansiere individuelle og kommunale program for etter- og
videreutdanning blant lærere.
b. Innføre en nasjonal minstenorm for antall lærere per elev i en kommune.
1139
1140
1141
1142
1143
1144
1145
1146
1147
Fag- og yrkeskompetanse
1148
1149
1150
1151
Nye, grønne næringer har behov for arbeidskraft og må bidra i opplæringen. Norge trenger flinke
hender i fremtiden, og det må være mulig å få fagopplæring hele livet. Å bygge og videreutvikle
kompetanse og omstillingsevne vil være vårt fremste konkurransefortrinn. Eleven og lærlingen skal
lære sin yrkesutøvelse på en miljøvennlig, bærekraftig og sosial måte.
1152
1153
1154
1155
1156
1157
1158
1159
1160
1161
1162
1163
1164
1165
1166
1167
1168
1169
Kompetansen vi utvikler hos elever, fagarbeidere og yrkesutøvere må være relevant og gi verdi til den
som får kompetansen. Elevene som går på fag- og yrkesopplæringen må få kompetanse som det er
bruk for i et høyteknologisk, internasjonalt arbeidsmarked. De må ha solid yrkeskompetanse og
muligheter til omstilling og utvikling. For å få til dette må fylkeskommunene samarbeide med
hverandre, næringsliv og fagmiljø.
De Grønne vil:
1. Ha mer fleksibel og tilpasset fordeling av læretiden i bedrift i hele opplæringstiden.
2. Tilby mer spesialisering på vg1 og åpne for at fylkeskommuner kan samarbeide om
opplæringstilbud på spesielle fagområder.
3. Gjøre det enklere å ombestemme seg, og å ta fag- og yrkesopplæring senere i livet.
4. Gjennomgå rådsstruktur og styringsorganer i fag- og yrkesopplæringen nasjonalt og regionalt,
slik at opplæringen blir mer relevant for elever og samfunn.
5. Videreføre og styrke arbeidet med yrkesretting av fellesfagene.
6. Bevare fagskolenes egenart som videre fag- og yrkesopplæring.
7. Legge til rette for at skole, bedrifter og nærmiljø tilbyr opplæring som ivaretar lokale ressurser
og tradisjoner og det lokale næringslivets etterspørsel.
8. Stille kompetanse- og kvalitetskrav til instruktører og oppfølgingen av læreplanen for
fagopplæring i bedrift.
9. Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger og øke lærlingetilskuddet i statsbudsjettet.
10. Stille krav om en viss andel læreplasser hos leverandører og underleverandører i forbindelse
med offentlige innkjøp.
30/63
1170
1171
1172
1173
1174
1175
1176
11. Ikke kreve høyere formell kompetanse i offentlige ansettelsesprosesser enn det som er
nødvendig for å utføre oppgaven.
12. Sikre finansiering til spesialiserte videregående skoler, fagskoler og folkehøgskoler innen
spesielt økologiske eller bærekraftige fagområder.
13. Gi fullt utstyrsstipend til elever på yrkesfaglige linjer.
1177
1178
1179
1180
1181
1182
Forskning og høyere utdanning
1183
1184
1185
1186
1187
Vi må både ha forskerstyrt kunnskapsutvikling og tematisk styring for å sikre at samfunnet har
kunnskapen vi trenger. Forskning og innovasjon må integreres godt og være et aktivt virkemiddel for
næringslivet og offentlige institusjoner. Profesjonsutdanningene må også utvikles og defineres av
oppdatert kunnskap og samfunnets behov. De Grønne vil satse på forskning som bidrar til det grønne
skiftet og gjør samfunnet vårt varmere, klokere og bærekraftig.
1188
1189
1190
1191
1192
1193
1194
1195
1196
1197
1198
1199
1200
1201
1202
1203
1204
1205
1206
Forskning og kunnskap skaper et viktig grunnlag for kvaliteten på velferd, offentlige tjenester og
omstilling i næringslivet. En aktiv forskningspolitikk sikrer også god forvaltning av kulturarven, det
sosiale fellesskapet og samfunnssolidariteten. Vi må ha gode, langsiktige rammer for forskningen slik
at kunnskapen forvaltes effektivt og godt, og kan formidles videre fra forskerne.
De Grønne vil:
1. Øke støtten til forskning som skal bidra til økt bærekraftig utvikling i næringslivet og offentlig
sektor.
2. Styrke samarbeidet mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA.
3. Øke grunnbevilgningen for instituttsektoren.
4. Sikre langsiktig og forutsigbar finansiering av forskningsmiljøer.
5. Foreslå økt bruk av rammeavtaler til forskning for offentlig sektor.
6. Endre finansieringsmodellen for universiteter, høgskoler og institutter slik at samarbeid
mellom institusjoner blir mer lønnsomt.
7. Øke støtten til forskning om sosiale og kulturelle forhold i Norge og i verden.
8. Styrke friheten til universiteter og høyskoler ved å øke grunnbevilgningen og utjevne
forskjeller i finansieringsordningen.
9. Sikre at anonymiserte data og publikasjoner fra offentlig finansierte institusjoner er allment
tilgjengelige.
10. Bevare gratisprinsippet i høyere utdanning.
1207
1208
1209
1210
31/63
1211
1212
1213
1214
1215
1216
1217
Kompetanse for det grønne skiftet
1218
1219
1220
1221
1222
For en bærekraftig velferdsstat må vi satse på effektiv velferdsteknologi og mange, dyktige
velferdsarbeidere. Vi må ha kunnskap om hvilke tjenester vi trenger for å gi folk gode liv, og hvordan
de kan skapes på en miljøvennlig måte. Det trengs en gjennomgang både av forskningssatsningene i
Norge og utdanningene som tilbys. De som utdanner seg og jobber i Norge må få kompetanse til å
forvalte yrket sitt i tråd med samfunnets og enkeltmenneskets behov.
1223
1224
1225
1226
1227
1228
1229
1230
1231
1232
1233
1234
1235
1236
1237
1238
1239
1240
1241
1242
1243
1244
1245
1246
1247
1248
1249
Vi skal løse store utfordringer de neste tiårene. Dette krever at kompetansepolitikken er spesielt
innrettet mot det grønne skiftet. Hele samfunnet må sammen skape den kompetansen som skal løse
utfordringene vi står overfor. For å klare det grønne skiftet må vi flytte innsatsen i petroleumsfag over til
fornybar energi. Næringslivet utvikler også kunnskap og kompetanse. Det skal være et fortrinn å
utvikle kompetanse som gjør at vi kan løse oppgavene i samfunnet enda bedre i fremtiden.
De Grønne vil:
1. Erstatte petroleumsstudiene med studier innen IKT, fornybar energi og helse.
2. Øke støtten til kunnskapsutvikling, FoU og kommersialisering i bioøkonomien samt etablere
Bionova som motor for utvikling av bionæringer og bioteknologi.
3. Øke miljøkunnskap blant innkjøpere i den offentlige.
4. Øke bevilgningene til forskning på ren produksjon og sirkulærøkonomi.
5. Sette krav til nullutslippsteknologi som hovedregel i offentlige innkjøp.
6. Satse på forskning på flytende havvind, batteriteknologi og løsninger for et fornybart
energisystem.
7. Etablere innovasjonssentre ved universitetene som skal samarbeide med lokale og regionale
aktører om sosialt og grønt entreprenørskap.
8. Opprette testsentre som kan gi bedrifter, innovasjonsselskaper og forskningsinstitutter støtte
til demonstrasjoner og testing i stor skala.
9. Gjøre biblioteker til kompetansesentere for de som trenger hjelp med å bruke eller lære seg
nettbaserte tjenester.
10. Implementere ny kunnskap om aktuelle samfunnsutfordringer raskt i grunnskolen og
videregående opplæring.
11. Gjøre det enklere for ansatte i profesjonsutdanninger å kombinere stillingen med arbeid i
relevant bransje.
12. Gjøre utdanning i fag og yrker samfunnet har stort behov for tilgjengelig gjennom NAV sine
arbeidsrettede tiltak.
13. Gjøre det enklere å ansette ufaglærte voksne med realkompetanse, slik at de kan ta et
dokumentert fagbrev.
14. Støtte bedrifter som ansetter arbeidstakere som trenger omskolering fra petroleumsfag.
32/63
1250
Arbeid og velferd
1251
1252
1253
Folk skal ha stor mulighet til og ansvar for å bestemme over eget liv. De skal oppleve verdighet og
kunne delta aktivt i samfunnet, både gjennom lønnet arbeid og frivillig innsats.
1254
1255
1256
1257
At mange har lønnet arbeid er viktig for god livskvalitet og velferd i Norge. De Grønne vil verne om
grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, som fast ansettelse og innflytelse over eget arbeid. Vi vil
bekjempe arbeidsledighet gjennom en rask og målrettet omstilling fra et oljeavhengig til et bærekraftig
samfunn.
1258
1259
1260
1261
De Grønne vil arbeide aktivt for forskning og innovasjon som gir varige arbeidsplasser i fremtida. Vi
skal satse på de arbeidsplassene som kan skapes innen tjenester, handel, håndverk, industri og kultur.
Vi vil også legge til rette for etablering av nye virksomheter som kan bidra til å utvikle det fornybare
samfunnet.
1262
1263
1264
1265
1266
1267
Det grønne velferdssamfunnet bygger på aktiv deltagelse i arbeid og samfunnsliv med vekt på gjensidig
solidaritet og omsorg. Det grønne skiftet skal sikre at også fremtidige generasjoner kan leve i et
velferdssamfunn. En sterk, offentlig velferdsstat skal fortsatt sikre alle innbyggere et verdig liv uten
fattigdom. Da må velferdstjenestene tilpasses endringer i befolkningens aldersfordeling,
familieformer, språk og tradisjoner. Teknologiske hjelpemidler må anvendes slik at livskvaliteten
bevares for de som mottar velferdstjenester.
1268
1269
1270
1271
1272
1273
1274
1275
Arbeidslivet
1276
1277
1278
1279
1280
1281
1282
De Grønne vil utvikle arbeidslivet etter fremtidens behov for omstilling, men med et strengt regelverk
for helse, miljø og sikkerhet og ansattes innflytelse. Vi vil også arbeide aktivt for redusert arbeidstid, i
første rekke for de som har størst behov for det.
Den norske modellen har gitt oss et velfungerende arbeidsliv. De Grønne vil ha aktive
arbeidslivsorganisasjoner, en sterk arbeidsmiljølov og et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet
og staten. Dette samarbeidet bidrar til at vi fortsatt har produktive og innovative bedrifter som ivaretar
sitt samfunnsansvar. Det legger også til rette for tillit. Samarbeidet i arbeidslivet bidrar også til å
hindre sosial dumping og til å lette inngangen til arbeidslivet for de som trenger ekstra støtte.
De Grønne vil:
1283
1284
1285
1286
1. Videreføre prinsippet om allmenngjøring av tariffavtaler.
2. Styrke arbeidsmiljølovens bestemmelser om fast ansettelse, også for ansatte i vikarbyrå.
3. Programkomiteen ønsker særlig tilbakemelding på følgende alternativer:
a. Innføre en ekstra lovfestet ferieuke.
33/63
1287
1288
1289
1290
1291
1292
1293
1294
1295
1296
1297
1298
1299
1300
1301
1302
1303
1304
1305
1306
1307
1308
1309
1310
1311
1312
1313
1314
1315
1316
1317
1318
1319
1320
1321
1322
1323
1324
1325
1326
1327
1328
1329
b. Redusere arbeidstiden for heltidsarbeid slik at redusert arbeidstid i hovedsak erstatter
reallønnsøkning.
c. Gjennomføre prøveprosjekt med kortere arbeidstid i det offentlige.
4. Sikre rett til kompetanseutvikling for alle ansatte.
5. Arbeide for økt medeierskap.
Velferd og inkludering
Et inkluderende samfunn krever aktiv fattigdomsbekjempelse, et sterkt sosialt sikkerhetsnett og tilgang
til arbeidslivet. Folketrygdens pensjons- og trygdeordninger skal bidra til økonomisk trygghet og en
anstendig levestandard for personer som ikke kan delta i arbeidslivet. De ulike ordningene må
samordnes godt og gjøres tilgjengelig for de som har rett til dem.
Det må gjennomføres tiltak som virker for alle som ufrivillig står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
Ytelser og arbeidsdeltagelse må tilpasses den enkeltes funksjonsevne. De Grønne vil også legge til rette
for at frivillig sektor kan delta aktivt som tilbyder av velferdstjenester.
De Grønne vil:
1. Arbeide for en nasjonal minstenorm for sosialhjelp.
2. Innføre gradert barnetrygd for å gi høyere barnetrygd til husstander med lav inntekt.
3. Sikre bedre koordinering av helse- og velferdstjenester for å sikre at flere er i lønnet arbeid til
enhver tid.
4. Styrke NAV for å redusere antall brukere som følges opp av hver veileder.
5. Pålegge offentlige virksomheter å ansette en viss andel personer med redusert arbeidsevne.
6. Innføre en velferdsterskel som gir barn rett til et liv uten fattigdom.
7. Sikre en velfungerende og forutsigbar praksis i barnevernet som er lik over hele landet.
8. Utrede justering av ytelser til personer som bor i land med lavere levekostnader.
9. Programkomiteen ber om tilbakemelding på følgende punkt:
a. Redusere lønnskompensasjonsgraden i sykelønnen til 90 % unntatt for lavtlønnede.
b. Ikke ha med dette punktet.
10. Utrede ordninger for borgerlønn som erstatning for eksisterende velferds- og trygdeytelser og
gjennomføre mindre pilotforsøk.
11. Utrede konsekvensene av å endre dagpengeordningen til også å omfatte personer som har
mindre deltidstillinger.
Aktivt seniorliv
Personer over yrkesaktiv alder utgjør en voksende del av den norske befolkningen. Mange seniorer er
aktive samfunnsborgere. De Grønne ønsker å legge til rette for at de skal gis økt deltakelse og
innflytelse i samfunnslivet. Det må tas hensyn til at foretrukket pensjonsalder kan variere etter den
enkeltes helse og yrkesbakgrunn.
34/63
1330
1331
1332
1333
1334
1335
1336
1337
1338
1339
De Grønne vil:
1.
2.
3.
4.
5.
Utrede behovet for særaldersgrenser i pensjonssystemet for ulike yrkesgrupper.
Øke aldersgrensen for arbeidsgivers automatiske oppsigelsesadgang fra 70 til 75 år.
Sikre aktiv bruk av eldreråd lokalt og nasjonalt.
Sikre utbygging av boliger som er tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Legge til rette for etablering av flere frivillighetssentraler og andre former for møteplasser
mellom generasjoner.
35/63
1340
Frihet og mangfold
1341
1342
1343
1344
1345
Det likestilte, norske samfunnet skal fortsatt bygge på menneskerettighetene og likeverd. De Grønnes
politikk verner om disse verdiene. Dette grunnlaget gir frihet til individuelle og kulturelle uttrykk og
levesett. Enkeltmennesker og grupper må selv definere sin identitet og kultur, så lenge det ikke går på
bekostning av demokratiske og menneskerettslige verdier.
1346
1347
1348
1349
Mangfold er viktig i alle deler av samfunnet. Det gir utvikling og god livskvalitet. Det er en styrke å
omgås og kjenne mennesker og miljøer med ulike familieliv, politisk ståsted, livssyn, livsvalg og
erfaringer. De Grønne omfavner mangfoldet i samfunnet som helt nødvendig for fremtidig velferd og
bærekraftig utvikling.
1350
1351
1352
1353
1354
Mangfoldet og enkeltpersoners frihet er på noen områder svekket eller truet, også i Norge. Hvor du
kommer fra og hvilket kjønn du har kan påvirke mulighetene du får i løpet av livet. Det er en politisk
oppgave å sørge for at sosiale normer og diskriminering ikke reduserer personers rett til å uttrykke seg
og leve som de vil. Spesielt har samfunnet et ansvar overfor barn og unge. De er ikke med på å
bestemme, og har rett på en god oppvekst uansett.
1355
1356
1357
1358
1359
1360
1361
1362
Oppvekst og familie
1363
1364
1365
Lokalsamfunnene skal gi barna rom til fri lek, fysisk og mental utvikling, utprøving og læring. Det
betyr tilgjengelige uteområder som er rene og trygge i alle byer og bygder. Det betyr også levende
tilbud om kunnskap, kultur og underholdning i nærmiljøet og i tilknytning til barnehager og skoler.
1366
1367
1368
1369
1370
1371
1372
1373
1374
1375
1376
1377
For De Grønne er målet for politikken å fremme økt livskvalitet. Fremfor flere flatskjermer og økt
materielt forbruk, mener vi livskvaliteten vil styrkes dersom vi får mer fritid til å være sammen med
familie og venner, og til å drive med hobbyer og frivillig arbeid. Derfor vil De Grønne jobbe for at
produktivitetsveksten i større grad tas ut i form av fritid fremfor økt lønn og forbruk. Dette må gjøres
gradvis og i nært samarbeid med fagbevegelse og næringsliv.
Et samfunn det er godt å være barn i er et samfunn som er godt for oss alle. Barn har rett på trygge og
stabile rammer å utvikle seg innenfor. For de aller fleste barn er familien det nærmeste og viktigste
miljøet. Det ligger sentralt i De Grønnes politikk å gi frihet og fleksibilitet til familien. Barna har
samtidig krav på at samfunnet tar hånd om dem og gir en fullverdig oppvekst om familielivet eller
nærmiljøet ikke ivaretar de nødvendige behovene deres.
De Grønne vil:
1. Styrke tilbud om møteplasser og språkopplæring til mødre og barn som ikke bruker
barnehage.
2. Reversere regjeringens kutt i fedrekvoten og innføre reell tredeling av foreldrepermisjonen.
36/63
1378
1379
1380
1381
1382
1383
1384
1385
1386
1387
1388
1389
1390
1391
1392
1393
1394
1395
3. Sikre oppvekstvilkår i tråd med FNs barnekonvensjon og med mestring, lek og læring i vern av
barn.
4. Føre en barnehagepolitikk som gir en trygg og fri oppvekst for barn i barnehage.
5. Øke kompetanse på helsefremming og livsmestring der det offentlige møter barn og unge.
6. Programkomiteen ønsker spesielt tilbakemelding på følgende alternativer:
a. Videreføre kontantstøtten, med vilkår om at redusert arbeidstid fordeles mellom
foreldrene etter samme delingsbrøk som foreldrepermisjonen.
b. Avvikle kontantstøtten.
7. Verne om retten til familieliv ved å sikre at flyktninger og andre utlendinger har reell mulighet
til å være sammen med familiemedlemmer i Norge.
8. Gi barn rett på lokalmiljø der det er trygt å gå og sykle til barnehage, skole, bibliotek og
grøntområde.
9. Sikre et velfungerende og forutsigbart barnevern som er likt over hele landet.
10. Øke kompetansen i helsevesen og skole på å oppdage vold og overgrep mot barn.
11. Legge til rette for lokale aktivitetstilbud ved å støtte opp økonomisk om frivillige
organisasjoner og ha en aktiv kulturpolitikk.
1396
1397
1398
1399
1400
1401
Likestilling
1402
1403
1404
1405
De Grønne vil snu fokus vekk fra dem som til enhver tid oppfattes som avvikere, og heller se på de
sosiale normene knyttet til kjønn og seksualitet som gjør at personer oppfattes som avvikere. De
tradisjonelle kjønnskategoriene må fremdeles oppleves relevante for den enkelte, også i et samfunn der
biologisk og sosialt kjønn skal ha lite å si for mulighetene du har.
1406
1407
De Grønne vil føre en normkritisk og feministisk politikk for å bygge ned frihetsberøvende
maktstrukturer. Først da har vi frihet til å forme våre egne liv innenfor økologiens rammer.
1408
1409
1410
1411
1412
1413
1414
1415
1416
1417
1418
1419
I et liberalt, fritt samfunn skal verken kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller
funksjonsevne begrense individers deltagelse, innflytelse og livskvalitet. De Grønne vil skape et
samfunn der sosiale strukturer ikke hindrer den enkeltes frihet til å være seg selv. Alle skal ha råderett
over egen kropp. Alle former for diskriminering skal bekjempes.
De Grønne vil:
1. Praktisere prinsippet om lik lønn for arbeid av lik verdi og utrede ulike lønnsutjevnende tiltak
til fordel for kvinnedominerte yrker.
2. Gå mot alle forsøk på å innskrenke gravides rett til selvbestemt abort.
3. Oppheve forbudet mot eggdonasjon og åpne for at par som mottar eggdonasjon samtidig skal
kunne benytte sæddonasjon.
4. Inkludere undervisning i seksualitet, grensesetting og grenseoverskridende atferd og
normkritikk i læreplaner i grunn- og videregående skole og relevante profesjonsutdanninger.
5. Opprettholde og styrke landets overgreps- og voldtektsmottak for å sikre bedre oppfølging av
ofre for voldtekt og seksuelle overgrep, uavhengig av kjønn.
37/63
1420
1421
1422
1423
1424
1425
1426
1427
1428
1429
1430
1431
1432
1433
1434
1435
6. Innføre en tredje juridisk kjønnskategori og kjønnsnøytrale personnumre.
7. Opprette en LHBT+-sertifiseringsordning for helsevesenet.
8. Styrke behandlingstilbudet for transpersoner og andre som oppsøker helsevesenet angående
kjønnsidentitet.
9. La helsetilstand og atferdsmønster være avgjørende for hvorvidt en kan bli blodgiver, ikke
kjønn eller seksuell orientering.
10. Opprette et nasjonalt kompetansesenter for normkritisk og interseksjonell pedagogikk.
11. Fjerne skatteklasse 2 for ektepar.
12. Forby retusjert reklame som fremmer urealistiske kroppsidealer.
13. Utvide støtteordningen for høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne til å
gjelde inntil 5 år på fagskole, høyskole eller universitet.
14. Gi alle yrkesaktive mennesker med nedsatt funksjonsevne rett til å beholde deres brukerstyrte
personlige assistanse (BPA) til de pensjoneres.
15. Utvikle arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.
1436
1437
1438
1439
Livssyn
1440
1441
1442
1443
Tros- og livssynssamfunn er viktige samfunnsinstitusjoner, og både religiøse og ikke-religiøse
livssynssamfunn har en naturlig plass i den offentlige debatten og i det offentlige rom. Aktiv
religionsdebatt er en del av et åpent og demokratisk samfunn, og forutsetter et sterkt vern av
ytringsfriheten, både for religiøse og religionskritiske ytringer.
1444
1445
1446
Samtidig setter økende religiøst mangfold nye spørsmål på agendaen, og vi må ta stilling til nye
utfordringer knyttet til enkeltmenneskets rett til å utøve sitt livssyn, til religionens plass i det offentlige
rom og til forholdet mellom religionsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter.
1447
1448
1449
De Grønne vil:
Religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerett og en forutsetning for et fritt samfunn. Et
godt samfunn har rom for hele mennesket, også for den enkeltes religiøse identitet eller livssyn.
1450
1451
1452
1453
1454
1455
1456
1457
1458
1459
1460
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Likebehandle alle tros- og livssynssamfunn.
Sikre tros- og livssynssamfunn full selvråderett i tros- og ansettelsesspørsmål.
Arbeide for et inkluderende og mangfoldig religions- og livssynsfag i norsk skole.
Arbeide for en livssynsnøytral ekteskapslov, og støtte et skille mellom den juridiske og den
livssynstilknyttede delen av ekteskapsinngåelse.
Gi kommunene ansvaret for organisering av gravsteder.
Overføre ansvaret for vedlikehold av middelalderkirker og andre vernede bygg i kirkens eie til
staten.
Sikre vernet mot diskriminering på bakgrunn av livssynstilhørighet og kulturell tilhørighet.
Gå mot bruk av ansiktsdekkende hodeplagg i offentlig tjeneste og i skolen.
Legge til rette for etablering av livssynsfleksible seremonirom.
38/63
1461
1462
1463
1464
1465
1466
1467
Integrering
1468
1469
1470
De som kommer som flyktninger må oppleve inkludering allerede i mottakene. Flyktningenes
eksisterende kompetanse og utdanning må kartlegges og de må få opplæring i språk og norsk
samfunnsliv.
1471
1472
1473
1474
1475
1476
1477
1478
1479
1480
1481
1482
1483
1484
1485
1486
1487
1488
1489
1490
1491
1492
1493
1494
1495
1496
1497
1498
Integrering må innebære inkludering. Å integrere mennesker betyr å gi dem mulighet til å ta ansvar
for egne liv og bruke egne ressurser. Mulighet til å gjøre nytte for seg gjennom lønnet og frivillig
arbeid er en viktig vei både til selvrespekt og nettverk i lokalsamfunnet, som på sin side forebygger
konflikt og gjensidig utrygghet. De Grønne vil sørge for en arbeidslivs- og utdanningspolitikk som er
inkluderende og motvirker utenforskap.
De Grønne vil:
1. Raskt kartlegge flyktningers og asylsøkeres kompetanse for å tilby opplæring i kombinasjon
med arbeid så tidlig som mulig.
2. Inkludere asylsøkere i drift av mottak og utviklingen av et godt aktivitetstilbud.
3. Raskt fase flyktninger inn på introduksjonsprogram og bruke etableringsstøtte og startlån til
flyktninger fremfor sosialhjelp.
4. Gjøre det lettere for næringslivet å ansette flyktninger.
5. Utvikle arbeidsmarkedstiltak for flyktninger.
6. Gjøre introduksjonsprogrammet mer praktisk og tilpasset deltakernes forutsetninger.
7. Gjøre det enklere å gi asylsøkere og papirløse utlendinger arbeidstillatelse.
8. Redusere ventetiden i mottak og åpne for selvbosetting i større grad enn i dag.
9. Styrke kravene til kvalitet og boforhold i offentlige og private flyktningmottak.
10. Sikre et godt og trygt tilbud til alle barn som bor i flyktningmottak, når det gjelder bolig,
helsetjenester, barnevern, barnehage, skole og fritidsaktiviteter.
11. Gi asylsøkere opp til 19 år rett til opplæring i videregående skole.
12. Gi lovfestet rett til barnehage til alle barn i mottak.
13. Tilby flyktninger familieveiledning, økonomisk rådgivning og boveiledning, for eksempel som
en del av introduksjonsprogrammet.
14. Styrke frivillig aktivitet knyttet til integrering
15. Kartlegge helsetilstanden til sårbare asylsøkere tidlig og styrke kompetansen på sårbarhet hos
ansatte på mottak.
16. Avskaffe ordningen med midlertidig oppholdstillatelse for mindreårige asylsøkere og generelt
minimere bruk av midlertidige oppholdstillatelser.
17. Gjøre bosetting av flyktninger til en ordinær kommunal oppgave, på linje med andre
velferdsoppgaver.
18. Opprette basismottak med særskilt ansvar for kompetanseutvikling og formidling.
1499
39/63
1500
Kultur
1501
1502
1503
1504
1505
1506
Det grønne samfunnet må ha et rikt kulturliv. Kultur uttrykker og skaper tilhørighet og er en
forutsetning for livskvalitet. Kultur bidrar til forsoning, fremskritt og utvikling. De grønnes
kulturpolitikk skal stimulere skaperkraft og engasjement. Vi skal ta vare på og dyrke kultur slik at vi
forstår og får glede av mangfoldet vårt, i språk, historie, næring og kunst. Samisk språk og
kulturutøvelse må sikres gjennom særskilte tiltak.
1507
1508
1509
1510
Kulturarven vår har egenverdi som kunnskaps- og opplevelseskilde. I det grønne skiftet bidrar
kulturarven til grønne arbeidsplasser som styrker samfunnet vårt. Kulturarv er en lite utnyttet ressurs i
mange sammenhenger. Allerede viser interessen for lokalt produsert mat og drikke hvilket potensial
kulturarven har for bærekraftig næringsutvikling.
1511
1512
1513
1514
Lokalsamfunn må gis vilkår for å utvikle sin kulturelle egenart. Kultur må verdsettes og sikres
finansiering, utdannings- og arbeidsmuligheter i byer og i distriktene. Norsk kultur er også nærhet til
naturen og opplevelser i friluftsliv, idrett og frivillighet. De Grønnes kulturpolitikk vil støtte en kultur
som er ulik for hver enkelt av oss og i stadig endring.
1515
1516
1517
Hele samfunnet forvalter kulturen vår. Skoler, frivillige lag og mange organisasjoner legger til rette for
at alle kan skape og dele kulturopplevelser. De Grønne vil løfte amatører og det frivillige arbeidet som
legges ned i idrett, friluftsliv og kunst.
1518
1519
1520
1521
1522
1523
1524
1525
Kunst og opplevelser
1526
1527
1528
Det krever også høy kompetanse å ta vare på og videreutvikle et levende kulturliv. Det må bli enklere å
være utøvende kunstner enn i dag. Kulturlivets profesjonelle utøvere og institusjoner må få
tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger.
1529
1530
1531
1532
1533
1534
1535
1536
1537
Variert, ukjent og kjent kunst må kunne oppleves og skapes i hele landet. Ulike typer kunstuttrykk og
sjangere skal vises frem og være tilgjengelig. De Grønne vil styrke ordninger spesielt rettet mot
grupper som ikke oppsøker kunst til vanlig. Vi skal sørge for god infrastruktur for alle kunstformer og
videreutvikle mangfoldet nasjonalt og lokalt.
De Grønne vil:
1. Sørge for et godt og bredt kulturtilbud over hele landet, med omreisende og faste institusjoner,
profesjonelle tilbud og amatørgrupper.
2. Sikre gode og forutsigbare støtteordninger for kunstnere, kunstorganisasjoner og institusjoner
innenfor alle kulturfelt.
3. Utrede løsninger for å sikre inntekt for å rettighetshavere i de digitaliserte bransjene.
4. Sikre sjangerrikdommen i norsk musikkliv gjennom offentlig finansiering.
40/63
1538
1539
1540
1541
1542
1543
1544
1545
1546
1547
1548
1549
1550
1551
1552
1553
5. Stille offentlige lokaler til disposisjon som atelier, fellesverksteder, øvingsrom, konsertlokaler
og lydstudioer.
6. Styrke norsk produksjon av musikk, film, spill og annen kultur.
7. Stimulere til bedre og mer forutsigbar støtte til musikk- og kulturskoler for å korte ned
ventelistene.
8. Øke bevilgningene til Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken.
9. Hindre at samme eiere kan kontrollere både forlag, distribusjon og bokhandel.
10. Innføre fastpris på bøker det første publikasjonsåret.
11. Styrke folkebibliotekene som samlingsted for kulturelle aktiviteter og utlån av kulturprodukter.
12. Premiere institusjoner som lager kunstprosjekter i samarbeid med frittstående kunstnere.
13. Opprette en tredelt finansieringsordning for festivaler, med en ettårig festivalstøtte, en flerårig
forutsigbar festivalstøtte og en spydspiss satsting.
14. Legge bedre til rette for gatekulturelle uttrykk i den allmenne kultursatsingen.
15. Likestille rettighetene for artister og kulturutøvere som er selvstendig næringsdrivende med
arbeidstakernes.
1554
1555
1556
1557
1558
1559
1560
1561
Friluftsliv og idrett
1562
1563
1564
1565
1566
1567
1568
1569
De Grønne vil ta vare på og styrke tilgangen til natur og friluftsliv, som er en viktig del av norsk
kultur. Allemannsretten må bevares og frivillighetsarbeid må støttes opp om. Friluftslivet må være lett
tilgjengelig. Målet med grønn friluftspolitikk er å ta vare på livsgrunnlaget vårt slik at det kan gi
naturopplevelser og glede til dagens og fremtidens generasjoner.
Friluftsliv og idrett er en kilde til mestring, samhold, fysisk aktivitet, rekreasjon og opplevelser. Dette
gir god helse og livskvalitet og er forebyggende for folkehelsen. Gjennom friluftsliv fremmes
forståelsen for menneskets avhengighet av naturen og for nødvendigheten av bærekraftig utvikling.
Utvikling av friluftslivstilbud er også verdifullt for reiseliv og stedstilhørighet, og er sentralt for å
integrere nye landsmenn.
De Grønne vil:
1570
1571
1572
1573
1574
1575
1576
1577
1578
1579
1. Innføre en nærnaturlov for å varig verne områder for friluftsliv og naturopplevelser der folk
bor.
2. Grunnlovsfeste allemannsretten og verne om prinsippet om at ferdsel i utmark skal være gratis.
3. Øke støtten til organisasjoner og kommuner som driver med dele- og utlånsordninger av
hytter, frilufts- og idrettsutstyr.
4. Legge til rette for et mangfold av rimelige fritidstilbud for barn og unge.
5. Lage og gjennomføre en handlingsplan for bærekraftig turisme i Norge i samarbeid med
friluftsorganisasjoner, reiselivsnæringen og kommuner.
6. Legge til rette for økt bruk av naturen på offentlige institusjoner som skoler og omsorgsentre
ved å gjøre uteområder egnet for aktivitet og naturopplevelser.
41/63
1580
1581
1582
1583
1584
1585
1586
1587
7. Endre reglene for motorferdsel i utmark til kun å tillate nytteformål, slik at hensyn til plante-,
dyre-, og friluftslivet settes først.
8. Utvide aldersgrensen for gratis innlandsfiske til 18 år.
9. Øke bevilgningen til Den naturlige skolesekken.
10. Bevare toppidrettsgymnasene.
11. Prioritere investeringer i anlegg for breddeidrett, og styrke gjenbruk av eksisterende anlegg.
1588
1589
1590
1591
1592
1593
Språklig mangfold
1594
1595
1596
1597
1598
1599
1600
1601
Vi vil bruke nye løsninger, smartere anvendelse av penger og det offentliges forbrukermakt for å styrke
vårt språklige mangfold. Bokmål, nynorsk og samisk må dyrkes og vernes, i skolen og i det offentlige
rom. Samisk språk, spesielt lule- og sørsamisk og samisk språk i kystområdene, er i dag i en truet
stilling. De Grønne vil sikre alle med samisk bakgrunn anledning til å lære og utvikle sine språk.
1602
1603
1604
1605
1606
1607
1608
1609
1610
1611
1612
1613
1614
1615
1616
1617
1618
1619
1620
1621
1. Sikre samiske grupper, nasjonale minoriteter og hørselshemmede vilkår for utvikling av språk
og kultur.
2. At sidemålsopplæringen starter allerede i barneskolen.
3. Gi norsk tegnspråk offisiell status og større plass i det offentlige rom.
4. Styrke døves og deres familiers rett til tegnspråkopplæring, samt styrke arenaer for døvekultur.
5. Styrke og rettighetsfeste tegntolketjenesten slik at hørselshemmede sikres anledning til
fullverdig kulturdeltakelse.
6. Stille klarere krav til universitets- og høyskolesektoren om utvikling av norsk fagterminologi
for å hindre domenetap til engelsk.
7. Utvide bruken av flerspråklig skilting (nynorsk, bokmål, samisk og kvensk) i det offentlige
rom.
8. Håndheve og styrke elevenes språklige rettigheter, som retten til lærebøker på hovedmålet.
9. Bevare nynorsk som sidestilt med bokmål i offentlig kommunikasjon.
10. Videreføre ordningen med tre karakterer i norsk.
11. Sikre videre utvikling av nynorskspråklige læremidler og læringsressurser for voksne
innvandrere.
12. Støtte forskning på forebygging av språkskiftet fra nynorsk til bokmål blant skoleungdom.
13. Stimulere til at flere kommuner innlemmes i forvaltningsområdet for samelovens språkregler.
14. Rettighetsfeste muligheten til å velge samisk som første- eller andrespråk i skolen i hele
landet.
Det språklige mangfoldet i Norge er en viktig kulturell verdi som må ivaretas og dyrkes. De Grønne vil
la språkmangfoldet synes i hverdagen og utnytte mulighetene det gir. Likestilling mellom nynorsk og
bokmål må realiseres og brukere av nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk må få styrket sine
rettigheter.
De Grønne vil:
42/63
1622
1623
1624
1625
1626
1627
1628
1629
15. Bevare statlige sameskoler som samisk alternativ i grunnutdanningen og nasjonale sentre for
språkopplæring.
16. Stimulere rekruttering til utdanning av samiskspråklige i yrkesgrupper med stort behov.
17. Være pådriver for en Nordisk samekonvensjon for å lette samhandlingen og styrke samisk
kultur på tvers av landegrensene.
18. Støtte og videreutvikle Sametinget som det viktigste verktøyet for selvbestemmelse for det
samiske folket, og arbeide for at det blir et verktøy som en større del av befolkningen har tillit
til.
1630
1631
1632
1633
1634
1635
1636
1637
1638
Kulturarv
1639
1640
1641
1642
1643
Klimaendringene truer de fysiske kulturminnene fordi ekstremvær og mildere og fuktigere klima øker
skaderisikoen. Økt kunnskap gjennom miljøovervåkning må føre til et bedre fremtidig vern av alle
typer kulturminner. De Grønne vil ivareta tidligere bygningskultur og -struktur for å sikre byers og
tettsteders opplevelsesdybde. Frivillige organisasjoner har vært og skal være en viktig del av norsk
kulturvern. De Grønne vil styrke deres rolle som samfunnsaktører.
1644
1645
1646
1647
1648
1649
1650
1651
1652
1653
1654
1655
1656
1657
1658
1659
1660
1661
1662
1663
Kulturarven vår knytter samfunnet sammen. Den er viktig i kommunikasjonen mellom ulike grupper,
generasjoner og mellom Norge og verden. Kulturminnene er vår forbindelse til fortiden, mens utøvelse
og praksis fyller fortidens objekter med mening. Kulturarven styrker personlig, lokal, regional, nasjonal
og transnasjonal identitetsdannelse. De Grønne vil sikre kulturarven gjennom håndhevelse av et
restriktivt lovverk.
De Grønne vil:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
Beholde dispensasjoner fra Kulturminneloven på statlig beslutningsnivå.
Etablering av statlige bygningsvernsentere i alle fylker eller regioner innen 2022.
Forenkle regelverk for å bruke tekniske kulturminner som kjøretøy, båter, lokomotiver.
Kartlegge kirkers kulturminneverdi.
Gjenskape og vedlikeholde områder med verneverdige kulturlandskap.
Etablere et nasjonalt register over Norges immaterielle kulturarv, som tradisjonelt håndverk,
folkemusikk, folkedans og andre tradisjonelle kulturuttrykk.
Prioritere kulturminneforskning på klimatilpasset bygningsvern, klimapåvirkning på
kulturminner, minoriteters kulturarv, urfolks/samisk kulturarv.
Styrke miljøovervåkningen av kulturminner.
Styrke Kulturminnefondets integritet ved å gjenopprette fordeling av rentemidlene til
bygningsverntiltak.
Stimulere eiere av vernede bygninger til å gjennomføre forebyggende og akutt vedlikehold.
Iverksette tiltak mot spekulativt forfall.
Etablere et program hos Innovasjon Norge rettet mot verdiskapning ved bruk av kulturarv.
Bevare truede tradisjonelt håndverk gjennom garantilønn for utøvere.
43/63
1664
Helse og omsorg
1665
1666
1667
1668
1669
1670
Et godt samfunn kjennetegnes av høy livskvalitet og en sterk folkehelse. For å oppnå dette trengs et
helsevesen som gir rask behandling og rehabilitering av høy kvalitet. Samtidig skjer forebygging som
regel utenfor helsevesenet. Helsefremming og folkehelse må derfor være en del av all politikk. Det
gjelder samferdsel, arbeidsliv, byplanlegging, boligpolitikk og landbruks- og matpolitikk. Slik kan vi
utvikle et samfunn med økt deltakelse, sunnhet, samhold, en aktiv hverdag og mer tid til hverandre.
1671
1672
1673
1674
1675
Vi har et godt og velfungerende helsevesen i Norge. De Grønne vil videreføre et likestilt og tilgjengelig
offentlig helse- og omsorgstilbud til alle, supplert av private ikke-kommersielle aktører. Vi vil se et
økende behov for behandling og pleie. Det er viktig å prioritere godt og langsiktig. Helsefaglige
hensyn må veie tyngst i styring og organisering av helsevesenet. Målet må alltid være pasientenes og
brukernes livskvalitet og vår felles folkehelse.
1676
1677
1678
1679
1680
I fremtidens helsepolitikk vil velferdsteknologi spille en større rolle enn i dag. Den skal utvikles og
brukes for å få bedre kvalitet på behandling og omsorg. De Grønne vil utnytte mulighetene dette gir til
å øke samhandlingen og informasjonsflyten i helsetjenesten. Vi vil satse på teknologi som gir færre
sykehusinnleggelser, økt involvering av innbyggere og pasienter og helsearbeidere som brukes der de
trengs mest.
1681
1682
1683
1684
1685
1686
1687
1688
Folkehelse
1689
1690
1691
1692
1693
Primærhelsetjenesten må ha som mål å skape et godt møte mellom pasient og behandler. Dette møtet
kan styrkes ved at primærhelsetjenesten har flere typer behandlere, i tillegg til fastlegen. Det viktigste
helsearbeidet for den enkelte og for samfunnet skjer tidlig i livet. De Grønne vil investere i barn og
unges fysiske og psykiske helse. Derfor vil vi skape en oppvekst med fysisk aktivitet og et godt
kosthold, inkluderende nærmiljøer og tilgang på trygge voksne i helsevesen og skoler.
1694
1695
1696
1697
1698
1699
1700
Helsa vår påvirkes av miljøet rundt oss. Alle har rett til ren luft, natur og helsefremmende omgivelser.
De Grønne vil legge til rette for aktive og gode liv med mindre stress. Vi vil legge til rette for økt
fysisk aktivitet, mindre tids- og skjønnhetspress og mer tid til sosiale relasjoner. Sunn mat skal være
det lette og billigste valget. I møte med helsevesenet må helsefremming og forebygging være første
prioritet for alle pasientgrupper.
De Grønne vil:
1. Vurdere helseeffekter og sosial helseulikhet i offentlige beslutninger.
2. Prioritere tiltak for unges fysiske og psykiske helse i skole og helsevesen.
3. Øke bruken av grønn resept og styrke kompetansen på ernæring og folkehelse i
primærhelsetjenesten.
44/63
1701
1702
1703
1704
1705
1706
1707
1708
1709
1710
1711
1712
1713
1714
1715
1716
1717
4. Styrke norsk forskning på miljøgifter og forurensning, inkludert forskning på cocktail-effekter,
hormonforstyrrende stoffer, miljøgifters effekt på barn og på miljøvirkningene av såkalte
nanoformer av stoffer.
5. Styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten, barnevernet, psykisk helsevern og fastlegene.
6. Stille krav til utforming av bygninger og offentlige rom for å legge til rette for helsevennlige
valg.
7. Stille krav til luftkvalitet i byene som er i tråd med Folkehelseinstituttets anbefaling.
8. Legge til rette for trygge skoleveier slik at flere barn kan sykle og gå til skolen.
9. Tilby sunn mat i offentlige kantiner.
10. Gjøre det enkelt og rimelig å gjøre helsefremmende forbrukervalg.
11. Forske på atferd som fremmer helse og forebygger sykdom.
12. Legge til rette for økt bruk av ikke-medikamentell behandling som fysioterapi, ergoterapi,
kostholdsbehandling og musikkterapi innenfor primærhelsetjenesten.
13. Anerkjenne enkeltmenneskets rett til å ta i bruk alternative behandlingsformer, men stille krav
om dokumentert effekt for behandlingsformer som skal inkluderes i trygderefusjonsordningen.
1718
1719
1720
1721
1722
1723
1724
Helsevesenet
1725
1726
1727
1728
1729
De Grønne vil opprettholde et sterkt offentlig helsevesen som gir likeverdig behandling til alle. Private
og ideelle aktører kan bidra til å øke kvaliteten på det totale behandlingstilbudet. Vi må bevare
lokalsykehusene og bygge den kompetansen som trengs for å gi befolkningen et godt tilbud. De
Grønne vil styrke fagutvikling i kommunehelsetjenesten og IKT-løsninger som bidrar til kvalitet og
pasientsikkerhet.
1730
1731
1732
1733
1734
1735
1736
1737
1738
1739
1740
1741
1742
Ved sykdom skal alle møte et helsevesen som vil skape bedre helse hos den enkelte og i samfunnet.
Helsevesenets evne til raskt å diagnostisere og behandle må kombineres med målrettet rehabilitering
og forebygging. Det er fremdeles behov for bedre samhandling mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten. Vi trenger mer kunnskap om hvordan organiseringen av helsevesenet påvirker
behandlingskvaliteten og hvordan den kan bli bedre.
De Grønne vil:
1. Sikre et sterkt offentlig helsevesen, supplert av ideelle og private aktører.
2. Begrense private aktørers mulighet til å ta ut fortjeneste fra offentlig finansierte helsetjenester
blant annet ved å sikre offentlig innsyn.
3. At all behandling hos private aktører betalt av det offentlige skal skje i virksomheter som har
avtale med helseforetakene.
4. At alle som driver offentlig finansierte helsetjenester skal bidra praktisk eller økonomisk til
utdanning av helsepersonell og forskning.
5. Opprettholde lokalsykehus med et innhold tilpasset utviklingen og behovet i befolkningen.
6. Legge til rette for at planlagte kirurgiske inngrep flyttes til små akuttsykehus for å styrke den
kirurgiske kompetansen ved disse sykehusene.
45/63
1743
1744
1745
1746
1747
1748
1749
1750
1751
1752
1753
1754
1755
1756
1757
1758
1759
1760
1761
7. Evaluere helseforetaksmodellen med sikte på økt demokratisk styring av
spesialisthelsetjenesten.
8. Samarbeide med helseprofesjonene for å skjerme helsearbeiderne fra rapportering og
administrasjon.
9. Legge til rette for at pasienter kan ta del i egen utredning, diagnostikk og behandling.
10. Legge til rette for god pasientsikkerhet og kvalitet gjennom økt bruk av de teknologiske
løsninger som finnes.
11. Åpne for at eggdonasjon kan tillates ved norske private sykehus under forutsetning av at dette
ikke finansieres av det offentlige.
12. Opprette en uavhengig klageinstans for avslag på søknad om kjønnsbekreftende behandling.
13. Legge til rette for økt bruk av ideelle aktører i sykehjem og aldershjem.
14. Prioritere vaksinasjonsprogram og informasjonskampanjer til leger og befolkning om riktig
antibiotikabruk.
15. Prioritere digitalisering av tjenester og utvikling av felles IKT-løsninger.
16. Styrke forskning og innovasjon innen e-helse, mobilhelse og digitale verktøy i
pasientbehandling.
17. Satse på innovasjon innen velferdsteknologi i det kommunale helse- og omsorgstilbudet
18. Innføre egne miljøplaner og miljøsertifisering på alle offentlige helseinstitusjoner.
1762
1763
1764
1765
1766
1767
1768
1769
1770
1771
1772
1773
1774
1775
1776
1777
1778
1779
1780
1781
1782
1783
1784
1785
Psykisk helse
Flere og flere, særlig unge, opplever svekket psykisk helse. De Grønne vil skape gode samfunn å vokse
opp i og leve i. Helsepolitikken er ikke isolert til helsevesenet. Vår psykiske helse er avgjørende for at
vi har det godt, håndterer ulike livssituasjoner og tar ansvar for oss selv og omgivelsene rundt oss. De
Grønne vil ha et særlig løft for psykisk helse i neste stortingsperiode.
De Grønne vil:
1. Redusere ventetiden på all behandling av psykisk helse.
2. Sikre barn og unge et helsefremmende oppvekstmiljø hos familie eller andre omsorgspersoner,
skole og barnehage og i lokalsamfunn.
3. Styrke og prioritere helsesøstertjenesten som første kontaktpunkt for barn og unge med
helsevesenet.
4. Ansette flere psykologer i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
5. Øke kapasiteten og utvide barne- og ungdomspsykiatrien til å gjelde ungdom inntil 20 år.
6. Sette én uke maksimal ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i
psykisk helse.
7. Styrke tverrfaglige tjenester med flere helsefaglige perspektiver som ser hele mennesket i
behandlingen.
8. Styrke samarbeidet mellom helsesektoren og NAV for å kombinere utdanning eller arbeid
med behandling.
9. Ha et inkluderende arbeidsliv og velferdsordninger som stimulerer til deltagelse og aktivitet.
46/63
1786
1787
1788
1789
1790
1791
1792
1793
1794
10. Ha flere lavterskeltilbud og brukerstyrte tjenester uten krav om henvisning.
11. Redusere medikamentbruken i behandling av psykisk helse gjennom økt satsing på
forebygging, oppfølging og behandlingsmetoder som f.eks. samtaleterapi.
12. Sikre at bruk av tvang er sikret og nødvendig, samt styrke arbeidet for nye
behandlingsalternativer basert på frivillighet.
13. Legge til rette for langvarige behandlerrelasjoner og oppfølging til pasienter med
dobbeldiagnoser.
1795
1796
1797
1798
1799
Omsorg og rehabilitering
1800
1801
at omsorgstilbudet må tilpasses den enkelte, ikke standardiseres. Syke, skadede og andre med
omsorgs- eller rehabiliteringsbehov skal møtes med samme verdighet og respekt.
1802
1803
1804
1805
1806
1807
1808
1809
1810
Med mindre andel unge, arbeidsføre vil ikke tradisjonell omsorgs- og rehabiliteringsinstitusjoner være
nok for å sikre god livskvalitet og helse for alle. Sosiale nettverk og fysisk aktivitet er viktige faktorer
for å forebygge sykdom og lidelser. Seniorkollektiver, nettverk der beboere også tar vare på hverandre,
tilrettelegging for frivillig sektor og tilrettelegging av aktiviteter på tvers av generasjoner og grupper
kan øke livskvaliteten for eldre og reduserer ressursbruken for kommunene.
I et bærekraftig samfunn skal vi ha tid og ressurser til å ta vare på hverandre. De Grønne vil sørge for
at omsorgstjenester bidrar til gode liv for de som trenger støtte. Dette er behov alle har i ulike faser av
livet når helsa eller funksjonsevnen er nedsatt. Dette innebærer
De Grønne vil:
1811
1812
1813
1814
1815
1816
1817
1818
1819
1820
1821
1822
1823
1824
1825
1826
1. Sikre kvaliteten og gode arbeidsforhold på private og offentlige omsorgsinstitusjoner.
2. Utrede en fleksibel og behovsprøvd ordning for omsorgslønn.
3. Satse på velferdsteknologi som frigjør ressurser til bedre omsorg og økt
samfunnsdeltakelse, eller som bidrar til nye metoder i forebygging og behandling som virker
helsefremmende.
4. Øke tilskudd til frivillige organisasjoner med lokale omsorgs- og aktivitetstilbud.
5. Ha økologisk og kortreist mat på alle omsorgsinstitusjoner.
6. Styrke satsingen på kvalitetssikrede grønne velferdstjenester som Inn på tunet (IPT).
7. Gi alle i omsorgsinstitusjoner rett på tilgang til uteområder og lokalsamfunn tilrettelagt for
aktivitet og arbeid.
Ruspolitikk
Rusavhengighet er et helseproblem som samfunnet har ansvar for å forebygge, behandle og møte med
kunnskap og respekt. Rusproblematikk kan ikke isoleres siden årsakene er mange og komplekse. All
47/63
1827
1828
politikk, særlig innen oppvekst, helse og deltagelse, er med på å forebygge rusproblemer sammen med
andre helseproblemer.
1829
1830
1831
Justispolitikken er sterkt knyttet til dette feltet og må ses i sammenheng med hele ruspolitikken.
Samtidig vil De Grønne føre en kunnskapsbasert, human ruspolitikk. Det viktigste er å redusere og
forebygge kriminalitet og rusrelaterte skader i samfunnet.
1832
1833
1834
1835
1836
1837
1838
1839
1840
1841
1842
1843
1844
1845
1846
1847
1848
1849
1850
1851
1852
1853
1854
1855
1856
1857
1858
1859
De Grønne vil:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
Behandle rusmisbruk med rehabilitering og omsorg.
Redusere ventetiden i rusomsorgen og unngå brudd i behandlingen.
Ha en fleksibel rusbehandling og -omsorg som møter den enkeltes behov.
Sikre en enkel overgang mellom avrusing, rehabilitering og ettervern ved å tilrettelegge for et
tett samarbeid mellom LAR (Legemiddelassistert rehabilitering), ideelle organisasjoner som
jobber med avrusing, kommunehelsetjenesten og NAV.
Prioritere tiltak overfor barn og unge som er pårørende eller selv rusmisbrukere.
Styrke ettervernet og behandling ved tilbakefall i rusomsorgen.
Støtte rusfrie ungdomsklubber.
Ha godt samarbeid mellom skoler, politi og helsesektoren for god informasjon om rus,
rusmidler og tilgjengelighet blant unge.
Styrke legemiddelassistert rusbehandling og satse på rehabilitering og oppfølging
Utrede hvordan lovverket kan endres for å redusere skadevirkninger fra rus.
Videreføre en restriktiv alkoholpolitikk.
Opprette sprøyterom i alle større byer og tilby gratis langtidsvirkende prevensjon til alle
ruspasienter og god informasjon om rusbehandling og graviditet.
Gjennomføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling.
Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer, som ikke utelukker
hverandre:
a. Utrede ulike modeller for streng regulering av cannabis og andre lettere rusmidler
som i dag er illegale, for å redusere kriminalitet og skadevirkninger ved rusmisbruk.
b. Fjerne straff for all bruk og besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer til fordel for
skadeforebygging og god behandling.
c. Ikke ha med punkt om dette.
1860
1861
1862
1863
1864
48/63
1865
Areal og transport
1866
1867
1868
1869
1870
Det grønne skiftet skal gjøre det enkelt å leve miljøvennlig i hverdagen. De Grønne vil bygge
livskraftige lokalsamfunn med ren luft og uten klimautslipp, hvor vi tar vare på matjord, viktige
naturverdier og grøntområder. Vi vil prioritere fotgjengere, syklister og kollektivreisende fremfor
privatbiler.
1871
1872
1873
1874
1875
Norge er et langstrakt land med store forskjeller mellom storbyområder og distriktskommuner. I
storbyene hvor arealene er under størst press vil De Grønne redusere biltrafikken vesentlig for å skape
gode lokalmiljø, sikre trygg luft og redusere klimautslipp. I distriktene er bilen mange steder det eneste
alternativet. De Grønne vil ha trafikksikre veier og raskere utbygging av infrastruktur for utslippsfrie
biler slik at disse blir et reelt alternativ i hele landet.
1876
1877
1878
1879
De Grønne vil konsekvent prioritere de transportformene som belaster miljøet minst. For personreiser
betyr det å prioritere gange, sykkel, skinnegående og annen kollektivtransport fremfor bil og fly. For
godstransport betyr det tog og skip. Vi vil satse langt sterkere på kollektivtrafikk, og særlig på
jernbane. Ved å flytte mer gods over på bane bidrar vi til mindre utslipp og mer trafikksikre veier.
1880
1881
1882
1883
Arealpolitikken må verne om livsgrunnlaget langt sterkere enn i dag. Vi har et moralsk ansvar for å ta
vare på matjord, viktige naturverdier og grøntområder for fremtidige generasjoner. Det krever sterkere
samordning mellom kommuner, regioner og staten, og tydeligere nasjonale føringer.
1884
1885
1886
1887
1888
1889
1890
Arealbruk og planlegging
1891
1892
1893
Innenfor disse rammene skal lokalpolitikerne sikres størst mulig handlingsrom. Lokalsamfunnene skal
selv utvikle levende byer og bygder. De Grønne vil legge disse hensynene til grunn for utvikling av
større regioner.
1894
1895
1896
1897
1898
1899
1900
1901
1902
1903
I arealplanleggingen vil De Grønne legge opp til redusert transportbehov, gode nærmiljø og sterkere
vern av matjord og natur. Boligbygging og transportløsninger må planlegges bedre på tvers av
kommunegrenser, både i bykommuner og i distriktene. Det må legges nasjonale føringer for
beslutninger om natur, matjord og viktig infrastruktur. Disse beslutningene former samfunnet for
mange generasjoner fremover.
De Grønne vil:
1) Legge klima- og naturmål til grunn for areal- og transportplanlegging, herunder Nasjonal
transportplan.
2) Samordne bolig-, areal- og transportpolitikken bedre ved å gi fylkeskommuner, fremtidige
regioner og staten større myndighet til å legge føringer i arealpolitikken.
3) Etablere et transportdirektorat med ansvar for helhetlig transportplanlegging og bestillertjenester,
med utgangspunkt i Vegdirektoratet og Jernbanedirektoratet.
4) Pålegge fylkesmannen å følge opp nasjonale miljøverdier i større grad enn i dag.
49/63
1904
1905
1906
1907
1908
1909
1910
1911
1912
1913
5) Gi hjemmel for varig vern av matjord i jordlova, og verne de mest produktive jordressursene.
6) Gjøre måltallet for nedbygging av matjord juridisk bindende og utarbeide fylkesvise budsjetter.
7) Gjennomgå lovene som regulerer utbygginger og arealbruk for å etablere mer absolutte grenser for
hvilke miljøinngrep som aksepteres.
8) Legge tydeligere føringer for vekting av miljøinteresser mot andre interesser.
9) Opprette et uavhengig, nasjonalt klageorgan for miljøsaker og naturinngrep med juridisk og
naturvitenskapelig kompetanse.
10) Sikre at alle norske kommuner har minst én klima- og miljørådgiver.
1914
1915
1916
1917
1918
1919
Boligpolitikk
1920
1921
1922
En fremtidsrettet boligpolitikk må ta hensyn til de ulike menneskene som trenger bolig. De Grønne
vil vise fleksibilitet for å sikre kvalitet for single, en større andel eldre, studerende, vanskeligstilte,
innvandrergrupper og familier med barn.
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1930
1931
Dagens boligpolitikk skjer i spennet mellom en sterk privat utbyggingssektor og lokal planmyndighet.
Staten er i første rekke til stede gjennom overordnet lovgivning og offentlige virkemidler som
Husbanken og BSU. For å begrense prispresset i boligmarkedet vil De Grønne begrense muligheten
til gjeldsfradrag. De Grønne vil føre en langsiktig boligpolitikk og bruke de ulike virkemidlene i
samspill med offentlige og private aktører.
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1) Bidra til en nasjonal arkitekturpolitikk for sosial boligpolitikk og bærekraftig arkitektur.
2) Sørge for et forutsigbart utleiemarked for de som ikke ønsker eller har mulighet til å eie egen
bolig.
3) Styrke ordninger for de som ønsker, men har vansker med, å komme inn på boligmarkedet.
4) Øke rammene til Husbanken så de blir i stand til å støtte flere ulike fremtidsrettede
boligprosjekter.
5) Programkomitéen ber om tilbakemelding på følgende alternativer om BSU:
a) Revidere og utvide BSU-ordningen så den treffer flere grupper.
b) Avvikle BSU-ordningen.
6) Bygge minst 3000 studentboliger per år inntil behovet er dekket.
7) Revidere TEK 10 så det blir lettere å realisere prosjekter som er innovative på nye boformer,
arealeffektivitet, klimavennlighet og nyskapende, bærekraftig arkitektur.
8) Ivareta høringsinstanser og regelverk som sikrer demokratisk medbestemmelse i boligspørsmål.
9) Øke statlige innovasjonsmidler til sosiale og bærekraftige bygge- og boligprosjekter.
De Grønne vil føre en politikk som gjør det mulig for alle å skaffe seg en nøktern bolig med gode
bokvaliteter både inne og ute. Fremtidens boligpolitikk må ha mål om et mindre klimaavtrykk. Dette
må styre en fremtidig oppgradering av dagens boliger og de vi skal bygge i årene fremover. Bærekraftig
arealpolitikk og kvalitet i uterom er viktig.
De Grønne vil:
50/63
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
10) Vurdere en andel prisregulerte boliger og andre tiltak for å dempe prispresset i de større byene.
11) Støtte forskning på lavteknologiske byggeløsninger for enklere bygging og drift.
12) Føre boligpolitikk som en integrert del av klimapolitikken og trekke inn areal-, infrastruktur-, og
transportplanleggingen i alle prosjekter i hele landet.
13) Samarbeide med kommuner om transformering av boområder etter modell av
Groruddalssatsingen.
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
Sykkel og gange
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
1979
1980
1981
1982
1983
1984
Kollektivtransport og jernbane
1985
1986
1987
De Grønne vil gjøre jernbanen til ryggraden i Norges transportsystem. Toget skal være det foretrukne
transportmiddelet på lange og mellomlange reiser, og til det nære utland som Stockholm og
København. Da må reisetiden mellom de store byene kortes ned vesentlig og antall avganger øke. For
De Grønne vil at flest mulig skal kunne gå og sykle til sine daglige gjøremål. Det må oppleves som et
trygt, lettvint og raskt alternativ. Det krever god planlegging, investering i gang- og sykkelveier, og
prioritering av arealer i tettbygde strøk. De Grønne vil spesielt sikre trygge skoleveier.
De Grønne vil:
9)
10)
11)
12)
Øke sykkelandelen til 10 % innen 2030.
Gjennomføre en storstilt utbygging av gang- og sykkelveier.
At staten skal fullfinansiere ekspressykkelveier mellom og inn til storbyområder.
Trappe opp bevilgninger til drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier.
Stimulere til opprettelse av bilfrie sentrum i byer og tettsteder gjennom bymiljøavtalene.
Legge til rette for “snarveier” for gående og syklende som det er gjort i Trondheim.
Håndheve forbudet mot nye bilbaserte kjøpesentre.
Stimulere kommunene til å bygge om eksisterende kjøpesentre til andre formål og flytte
spesialbutikker tilbake til sentrumsområdene.
Bygge sykkelhotell på alle store jernbanestasjoner.
Samordne bysykkelordningene nasjonalt slik at folk kan bruke bysykkel i den byen de besøker.
Innføre momsfritak på el-sykler.
Tilrettelegge alle byer og tettsteder så godt for sykkel at det kan vedtas sykling forbudt på fortau
innen 2026.
De Grønne vil satse langt sterkere på en mer effektiv og miljøvennlig kollektivtransport, og prioritere
dette fremfor store nye investeringer i flyplasser og motorveier. Staten må bidra betydelig til
investeringer i de storbyområdene som er villige til å forplikte seg til å redusere biltrafikken. I
distriktene skal vi ha et attraktivt kollektivtilbud tilpasset det lokale befolkningsgrunnlaget.
51/63
1988
1989
1990
1991
1992
1993
De Grønne er det viktig å sikre raskest mulig utbygging og et best mulig tilbud fremfor stadige
omorganiseringer av jernbanesektoren.
De Grønne vil:
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
1. Finansiere minst 80 % av store kollektivinvesteringer i storbyene gjennom bymiljøavtalene.
2. Premiere storbyer som reduserer biltrafikken med økte driftsmidler til kollektivtransport.
3. Innføre en belønningsordning for fylkeskommuner som gjør det lettere å teste ut og etablere
nye tilbud og nye typer kollektivtransport i distriktene.
4. Redusere prisen på månedskort.
5. Bygge ut høyhastighetstbane mellom de store byene.
6. Redusere reisetiden mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim til maks fire timer og OsloStavanger til maks seks timer innen 2025.
7. Ferdigstille Intercity-utbyggingen på Østlandet og starte byggingen av ny jernbanetunnel
gjennom Oslo.
8. Bygge dobbeltspor på Trønderbanen, Vossebanen og Jærbanen.
9. Elektrifisere gjenværende banestrekninger.
10. Gjennomføre en mulighetsstudie av bærekraftige transportløsninger i Nord-Norge, herunder
Nord-Norge-banen og sentrumsregionen rundt Tromsø.
11. Styrke jernbaneforbindelsen med Stockholm og København.
12. Styrke tilbudet og redusere prisen på alle nattogstrekninger.
13. Bruke CO2-avgift fra kollektivtransport til et fond for utslippsfri transport, som NOx-fondet.
14. Evaluere erfaringene med jernbanestrekningene som konkurranseutsettes i “trafikkpakke 1” før
flere strekninger eventuelt konkurranseutsettes.
15. Stimulere til miljøvennlige arbeidsreiser gjennom gunstige skatteregler for ansatte og bedrifter.
16. Endre kjernetiden for statlige ansatte i storbyområder for å bedre utnytte kapasiteten i
kollektivnettet.
2018
2019
2020
2021
2022
2023
Veitrafikk
2024
2025
2026
2027
2028
2029
Den samlede veksten i biltrafikk må opphøre og veitrafikken må reduseres over hele landet, særlig i
storbyene. Privatbiler har i altfor mange år har fått definere by- og tettstedsutvikling. Det har ført til
både høye klimautslipp og stor, lokal luftforurensing. I tillegg til smart arealplanlegging vil De Grønne
derfor prioritere utbygging av kollektivnettet, sykkelveier og tiltak for fotgjengere. Vi legger prinsippet
om at forurenser skal betale til grunn og støtter tids- og miljødifferensierte bompenger i
storbyområdene.
Bilen har en sentral plass i det norsk transportsystemet. De Grønne vil gjøre nullutslippskjøretøyer til
et reelt alternativ i hele landet, blant annet gjennom utbygging av energistasjoner. Vi vil også prioritere
trafikksikkerhet, prosjekter som leder trafikk utenom tettbygde strøk og nødvendige utbedringer av
veinettet.
52/63
2030
2031
2032
2033
2034
2035
2036
For å redusere utslippene fra alle kjøretøy vil De Grønne bruke en kombinasjon av pisk og gulrot. Det
skal alltid være mye billigere å velge en utslippsfri bil, og det offentlige må bidra til at utslippsfrie biler
raskt blir et reelt alternativ over hele landet.
2037
2038
2039
2040
2041
2042
2043
2044
2045
2046
2047
2048
2049
2050
2051
2052
2053
2054
2055
2056
2057
2058
2059
2060
2061
1. Prioritere vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesveinettet, som midtdelere.
2. Gjennomføre en tiltakspakke for å redusere vedlikeholdsetterslepet på både statlig, regionalt
og kommunalt veinett.
3. Motarbeide bygging av kapasitetsøkende motorveier i storbyområdene.
4. Legge til rette for innfartsparkering i byer og tettsteder.
5. Redusere biltrafikken i storbyområdene med minst 20 % innen 2021 og en tredel innen 2030,
og med 10 % utenfor storbyområdene innen 2030.
6. Trappe betydelig opp utbygging av energistasjoner slik at utslippsfrie biler blir et reelt
alternativ over hele landet i løpet av stortingsperioden.
7. Redusere den generelle hastigheten i tettbygde strøk fra dagens 50 km/t til 40 km/t, og til 30
km/t i byområder med blandet trafikk og rundt skoler.
8. Gjennomføre hyppigere fartskontroller på ulykkesbelastede strekninger.
9. Omdisponere veiareal til kollektivfelt og miljøfelt på viktige innfartsårer til storbyene.
10. Fase ut nysalg av fossile personbiler innen 2020, og fossile varebiler og busser innen 2025.
11. Styre avgiftspolitikken mot en raskest mulig innfasing av utslippsfrie biler, og slå fast et
prinsipp om at utslippsfrie biler maksimalt skal betale halv bompengesats.
12. Trappe opp avgiftene på fossilt drivstoff.
13. Gi insentiver til bruk av bildeling og tilsvarende ordninger.
14. Stille krav om utslippsfrie kjøretøy i offentlige kontrakter og anbud.
15. Åpne for førerløse biler og busser.
16. Gjennomføre en forsøksordning med høyere vrakpant for fossilbiler dersom man kjøper
utslippsfri bil eller elsykkel.
17. Stille krav om utslippsfrie drosjer.
2062
2063
2064
2065
2066
2067
2068
2069
2070
De Grønne vil:
Lufttransport
Flytrafikken vokser raskt og bidrar til store CO2-utslipp. De Grønne vil bygge ut jernbanen og på den
måten redusere behovet for flyreiser. Samtidig vil vi jobbe aktivt for å redusere utslippene fra
flytrafikken.
De Grønne vil:
1. Redusere trafikken på norske flyplasser med 30 % innen 2030.
53/63
2071
2072
2073
2074
2075
2076
2077
2078
2. Øke flyseteavgiften kraftig, og arbeide i EØS-systemet for at denne skal kunne differensieres
ut fra distriktspolitiske hensyn.
3. Motarbeide kapasitetsutvidelse på norske flyplasser.
4. Avvikle ordningen med taxfreesalg på flyplasser.
5. Stimulere til bruk av fornybart drivstoff i flytrafikken.
6. Stille krav om grønne avganger og landinger.
2079
2080
2081
2082
2083
Gods på sjø og bane
2084
2085
2086
2087
2088
2089
2090
Sjøtransport har et stort potensial for å ta en større del av godstransporten i Norge. Det gir samtidig
store muligheter for norsk maritim næring til å utvikle utslippsfrie skip, som vil bli en viktig
eksportartikkel. Reduserte utslipp fra havnene vil bidra til bedre luftkvalitet i flere norske byer.
2091
2092
2093
2094
2095
2096
2097
2098
2099
2100
2101
2102
2103
2104
1. Kutte utslippene fra godstrafikken med minst 50 % innen 2030, ved å overføre gods til bane
og sjø, fase inn utslippsfrie kjøretøy, redusere transportvolumet og utnytte potensialet
høyhastighetsbane gir for gods på eksisterende bane.
2. Prioritere utbygging av godsterminaler og effektive omlastingssentraler.
3. Stille krav om utslippsfrie ferger på riks- og fylkesveinettet.
4. At 50 % av lastebilene skal være utslippsfrie i 2025.
5. Etablere en betalingsløsning for obligatorisk bombrikke for nyttetransport for å sikre lik
konkurranse i transportnæringen.
6. Stille krav om bruk av landstrøm for alle rutegående fartøy i norske havner.
7. Støtte utbygging av landstrøm i norske havner gjennom Enova.
8. Arbeide aktivt for en internasjonal standard for landstrøm på cruiseskip.
9. Innføre en vrakpantordning for skip som byttes ut med utslippsfrie skip.
10. Styrke ordninger for å redusere risiko og etableringskostnader og beskytte oppstartsfasen for
leverandører av miljøvennlig godstransport.
Effektiv transport av gods er viktig for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Å flytte mer gods fra vei
til bane og sjø, vil redusere klimautslipp og bidra til økt trafikksikkerhet. Det er samfunnsøkonomisk
lønnsomt, men krever politisk vilje.
De Grønne vil:
54/63
2105
Justis og beredskap
2106
2107
2108
2109
2110
2111
2112
2113
Trygge, sterke og levende samfunn er i hjertet av De Grønnes visjon for Norge. Det er et Norge hvor
vi deler ansvar og har respekt for hverandre. Et slikt samfunn krever åpenhet og et effektivt og
velfungerende rettssystem som har tillit hos det norske folk. Varig fred og lav kriminalitet forutsetter at
ulykker, terror og kriminalitet forebygges og at samfunnet har beredskap til å normalisere
samfunnsstrukturer og økosystemer raskt etter en krise. Et inkluderende samfunn med likeverd og
sosial rettferdighet er det viktigste verktøyet vi har.
2114
2115
2116
2117
Norge er et av de tryggeste landene å bo i. Like muligheter og kort avstand mellom folk i ulike
posisjoner har bidratt til dette. Ansatte i politiet, påtalemyndigheten og domstolene skal representere
landets befolkning. Mer mangfold i politiet vil gi en bredere kompetanse og bedre resultater for
etatens løpende politiarbeid.
2118
2119
2120
2121
2122
2123
2124
2125
I vår liberale rettsstat er alle uskyldige til det motsatte er bevist og møtes med respekt og likeverd. Med
større internasjonalt press og usikkerhet vil De Grønne aktivt ivareta og styrke enkeltmenneskers
rettsikkerhet. Folks frihet til å uttrykke seg og utfolde seg må beskyttes innenfor rammene av
menneskerettighetene og andres likeverdige frihet. Personvernet er en viktig menneskerettighet og
balansen mellom frihet og kontroll må vurderes nøye. De Grønne vil videreføre og styrke de
strukturene som har bygget et land med høy tillit og livskvalitet, fred og lite kriminalitet.
2126
2127
2128
2129
2130
2131
2132
2133
Forebygging
2134
2135
2136
2137
2138
2139
2140
2141
2142
2143
Når folk har meningsfulle liv med en trygg jobb, gode sosiale nettverk og gode fremtidsutsikter blir det
mindre kriminalitet i samfunnet. Utrygghet, avmektighet og rotløshet fører derimot til aggresjon, vold
og annen kriminalitet. De Grønnes viktigste justispolitiske tiltak er å legge til rette for meningsfulle
liv, tilhørighet og tillit i samfunnet. Spesielt viktig er barn og unges oppvekstvilkår og deres psykiske
og fysiske helse. Å bekjempe ulikhet og utenforskap er avgjørende for å skape et mer rettferdig
samfunn.
De Grønne vil:
1) Arbeide for å redusere de økonomiske og sosiale ulikhetene i samfunnet.
2) Styrke forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
3) Sikre et bredt samarbeid mellom politi, kommune, skoleverket, helsesektoren og borgerne i
forebyggingen mot ekstremisme og radikalisering.
4) Sikre tilstrekkelige ressurser til politiets arbeid mot organisert kriminalitet.
5) Styrke de norske kompetansesentrene for fredelig konfliktløsning, ikke-vold og forebygging av
terrorisme.
2144
55/63
2145
2146
2147
2148
2149
2150
2151
2152
2153
2154
2155
2156
2157
2158
2159
2160
2161
2162
2163
2164
2165
2166
2167
2168
2169
2170
2171
2172
2173
2174
2175
2176
2177
2178
2179
2180
2181
2182
2183
2184
2185
2186
2187
Kriminalitet
Lovbrytere skal stilles til ansvar for lovbruddene sine, få mulighet til å gjøre opp for seg og ha mulighet
til å vende tilbake til samfunnet etter endt straff. De Grønne støtter økt bruk av alternative
straffereaksjoner. Bruk av fengselsstraff må også være knyttet til et fokus på rehabilitering, for
eksempel gjennom yrkesrettet utdanning, opplæring og sysselsetting.
En svært stor del av kapasiteten til domstolene og fengselsvesenet går i dag med til narkotikarelaterte
lovbrudd. Erfaringer fra andre europeiske land tyder på at man kan unngå mange av disse lovbruddene
gjennom en bedre politikk for å følge opp rusmiddelavhengige. Rusmiddelmisbruk kan og bør primært
håndteres som et helseproblem.
De Grønne vil:
1) Redusere bruk av fengselsstraff og øke bruk av samfunnstjeneste og andre soningsformer.
2) Styrke innsatsen for rehabilitering av lovbrytere gjennom forsoning med ofrene og samfunnet for
øvrig.
3) Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer, som ikke utelukker hverandre:
a) Utrede ulike modeller for streng regulering av cannabis og andre lettere rusmidler som i dag
er illegale for å redusere kriminalitet og skadevirkninger ved rusmisbruk.
b) Fjerne straff for all bruk og besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer til fordel for
skadeforebygging og god behandling.
c) Ikke ha med punkt om dette.
4) Sikre at politiet har tilstedeværelse over hele landet og kjenner lokalsamfunnene.
5) Motarbeide generell bevæpning av politiet.
6) Motarbeide tiggerforbud.
7) Sikre at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.
8) Styrke innsatsen mot seksualforbrytelser ved høyere prioritering av slike saker i politiet.
9) Sikre nødvendige midler til krisesentre.
10) Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer:
a) Opprettholde forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.
b) Avvikle sexkjøpsloven.
11) Prioritere norsk deltagelse i europeisk politisamarbeid mot organisert kriminalitet som
menneskehandel.
12) Styrke politiets kompetanse på sjikane, trusler og annen kriminalitet i nye digitale medier.
13) Styrke innsatsen mot alle former for miljøkriminalitet.
14) Styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner.
15) Sikre personvernet, et fritt og åpent internett og tilgang til offentlig finansiert kunnskap.
16) Øke Datatilsynets ressurser og gi dem myndighet til å begrense og kontrollere overvåkning av det
sivile samfunn, spesielt i det offentlige rom.
17) Styrke innsatsen mot svindel, skatteunndragelse, hvitvasking av penger og annen økonomisk
kriminalitet.
56/63
2188
2189
2190
2191
2192
2193
2194
2195
2196
2197
2198
2199
2200
2201
2202
2203
2204
2205
2206
Rettssikkerhet
Rettsikkerheten skal ivaretas for alle enkeltmennesker i et samfunn. Både det sivile arbeidet og
arbeidet i rettssystemet må fremme likebehandling og styrke rettssikkerheten. Ingen skal lide rettstap
på grunn av manglende økonomisk evne eller mangel på informasjon. Vi må fortsatt sørge for at
rettshjelp er tilgjengelig for de som trenger det. De Grønne ønsker en revisjon av lov om fri rettshjelp
for å styrke det offentlige rettshjelpstilbudet. Dette gjelder særlig for konflikter i arbeidslivet, på
utlendingsrettsfeltet og i straffegjennomføringssaker.
De Grønne vil:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
Arbeide for å utvide rettshjelpstilbudet.
Heve inntektsgrensen for fri rettshjelp og inkludere personlig gjeld i beregningen.
Øke støtten til spesialiserte organisasjoner som gir gratis rettshjelp.
Skjerpe regelverket for bruk av varetekt og glattcelle.
Sikre at tiltak mot alvorlige kriminelle handlinger ikke går ut over grunnleggende friheter.
Ikke akseptere narkorazziaer i norsk skole uten konkret mistanke.
2207
2208
2209
2210
2211
Beredskap
2212
2213
2214
2215
2216
2217
Det er de siste årene avdekket rom for forbedring i beredskapen i Norge. Fremover vil vi få flere
klimarelaterte naturulykker i Norge, der flom- og skredhendelser setter infrastruktur ut av spill og
menneskers liv og helse i fare. Dette krever økt samarbeid og målrettet innsats i flere etater og på flere
samfunnsområder. Klimatilpasning er nødvendig for å ruste samfunnet til å møte fremtidige
klimaendringer og dagens ekstremvær. Uten gode forberedelser vil klimaendringene få store
konsekvenser for samfunnets kritiske funksjoner og totale sårbarhet.
2218
2219
2220
2221
2222
2223
2224
2225
2226
2227
2228
2229
Katastrofeforebygging og beredskap blir stadig viktigere for samfunnet. Beredskapspolitikken skal
sørge for at vi kan håndtere ulykker, kriminalitet og kriser. Den skal raskt gjenopprette helse og
infrastruktur og forebygge ytterligere tap av liv og verdier.
De Grønne vil:
1)
2)
3)
4)
5)
Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge.
Bygge kompetanse og kapasitet innen miljøinnsats og fredelig konfliktløsning.
Styrke arbeidet med samordning, koordinering og kultur i politiet.
Sørge for rask etablering av et nasjonalt beredskapssenter.
Øke kompetansen og beredskapen for håndtering av fare for skred, flom og andre naturfarer og
tydeliggjøre ansvaret til hver enkelt beredskapsinstans.
6) Arbeide for bedre planlegging-, koordinering- og gjennomføringsevne av søk- og
redningsoperasjoner til havs i Nordområdene.
7) Sikre forsvarlige økonomiske rammer for frivillige organisasjoner som bidrar i beredskapsarbeid.
57/63
2230
2231
2232
2233
2234
2235
2236
2237
2238
8) Kartlegge hvor frivillige aktører kan benyttes i beredskapsarbeid og sikre god koordinering.
9) At frivillige ikke skal lide økonomiske tap ved å delta i redningsarbeid.
10) Kartlegge kommunene som er mest sårbare for naturkatastrofer og innarbeide potensielle faresoner
i kommunenes arealdel.
11) Opprette støtteordning til forebyggende tiltak og klimatilpasning i de kommunene som er mest
utsatt for naturkatastrofer.
12) Ruste opp kommunenes evne til å håndtere klimaskader.
13) Støtte klimavennlige kommuner ved å bevilge én milliard til kommunale klimatiltak.
58/63
2239
Norge i verden
2240
2241
2242
2243
2244
2245
De Grønne bygger vår politikk på erkjennelsen av at vi alle er del av et globalt fellesskap. Vi er del av
en global bevegelse og et grunnleggende internasjonalistisk parti. For å løse store utfordringer som
klimaendringer, tap av biologisk mangfold, økonomisk ulikhet og migrasjon trenger vi mer, ikke
mindre forpliktende internasjonalt samarbeid.
2246
2247
2248
2249
2250
Det globale fellesskapets interesser styrer våre prioriteringer. De Grønne vil sette gjennomføring av
FNs bærekraftsmål høyt på agendaen, både i internasjonale fora, i hvert enkelt land og her hjemme.
De Grønne vil jobbe for en mer lik fordeling av ressurser mellom nasjoner og folkegrupper enn i dag.
Det betyr at rike land må redusere sitt ressursforbruk. Land som har tjent store penger på
klimaforurensing har et ansvar for å bidra til en grønnere utvikling i andre land.
2251
2252
2253
2254
2255
2256
Som en liten stat er Norge avhengig av en internasjonal rettsorden og forsvarssamarbeid, basert på
FN-pakten, folkeretten og medlemskap i NATO. De Grønne tror på forhandlinger, konfliktløsning
og ikkevold. Samtidig anerkjenner vi at fred er mer enn fravær av krig og støtter at Norge i gitte
situasjoner kan delta i internasjonale militære operasjoner i tråd med folkeretten.
2257
2258
2259
2260
2261
Fred og internasjonal konfliktløsning
2262
2263
2264
2265
2266
2267
I situasjoner der en stat ikke er i stand til å beskytte egne borgere mot forbrytelser mot
menneskeheten, som folkemord og etnisk rensning, eller der en stat selv utøver slike forbrytelser, har
verdenssamfunnet både rettog plikt til å gripe inn. Dersom dialog og diplomati i slike situasjoner ikke
fører frem, anerkjenner De Grønne at militær maktbruk også kan være nødvendig. Det er avgjørende
for De Grønne at det på forhånd finnes en klar strategi for hva som skjer når militære operasjoner
avsluttes.
2268
2269
2270
De Grønne mener Norge aktivt bør bidra til internasjonal konfliktløsning og innta en lederrolle
arbeidet mot kjernevåpen. De Grønne ønsker en mye mer restriktiv politikk for norsk våpeneksport og
å hindre at norskproduserte våpen ender opp i land som begår alvorlige menneskerettighetsbrudd.
2271
2272
2273
2274
2275
2276
2277
De Grønne legger ikkevoldsprinsippet til grunn for alle områder i politikken. Ikkevoldelig motstand
og dialog er egnede verktøy til å dempe og løse konflikter når de oppstår. De Grønne vil bidra til en
kultur der bruk av voldsmakt reduseres til et minimum og krig betraktes som usivilisert.
De Grønne vil:
1. At Norge skal fremme ikkevoldelig konflikthåndtering i alle relevante fora.
2. Styrke det internasjonale samfunnets evne til å løse konflikter med politiske virkemidler, samt FNs
evne til å handle etter FN-paktens kapittel 7.
3. Endre grunnloven slik at norsk deltakelse i krigsoperasjoner i utlandet må vedtas av Stortinget.
59/63
2278
2279
2280
2281
2282
2283
2284
2285
2286
2287
2288
2289
2290
2291
2292
2293
2294
2295
4. Stille krav om at operasjoner der Norge deltar følger internasjonal humanitær rett, samt bidra til at
alle FN-soldater får grundig folkerettslig opplæring.
5. Ha som forutsetning for norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner at de er i tråd med
folkeretten.
6. Støtte en reform av FNs Sikkerhetsråd der representativiteten og legitimiteten styrkes.
7. Arbeide for et internasjonalt forbud mot kjernevåpen, på linje med forbudene mot andre
masseødeleggelsesvåpen.
8. Arbeide for et internasjonalt forbud mot autonome våpensystemer.
9. Styrke det internasjonale rettsvernet for natur og miljø.
10. Styrke det norske bidraget til sivil overvåking av internasjonale konfliktsituasjoner.
11. Arbeide for å styrke våpenhandelsavtalen ATT, blant annet ved å sikre at norske våpenprodusenter
ikke skal ha anledning til å inngå salgskontrakter med stater som begår alvorlige
menneskerettighetsbrudd.
12. Kreve at det i forbindelse med fremtidige stortingsmeldinger om eksport av forsvarsmateriell
offentliggjøres en oversikt der avslåtte lisenssøknader listes opp med konkret henvisning til hvilke
kriterier som er anvendt som begrunnelse for avslaget.
2296
2297
2298
2299
2300
2301
Forsvar
2302
2303
2304
2305
De Grønne vil opprettholde norsk medlemskap i NATO, men aktivt arbeide for at forsvarsalliansen
holder seg innfor kjerneoppdraget. Det betyr samarbeid for militært forsvar av medlemmenes
territorium fremfor ”out-of-area”-operasjoner. Alliansen må ikke bidra til å øke spenningen i Europa.
Norge må også jobbe for at NATO-samarbeidet ikke skal basere seg på bruk av kjernevåpen.
2306
2307
2308
2309
2310
2311
2312
2313
2314
2315
2316
2317
2318
2319
Det norske forsvaret skal verne om vår suverenitet, vårt demokrati og vår frihet. De Grønne vil ha et
sterkt totalforsvar som samarbeider med det sivile. Godt samarbeid mellom sivile og militære aktører
er viktig for vår forsvarsevne og beredskap og gir en effektiv beskyttelse av Norge. De Grønne vil ha et
tettere forsvarspolitisk samarbeid med våre nordiske naboland.
De Grønne vil:
1) Jobbe for forutsigbar langsiktig finansiering av Forsvaret.
2) Opprettholde norsk medlemskap i NATO.
3) Styrke det nordiske forsvarssamarbeidet gjennom blant annet informasjonsdeling, øvelser og
samarbeid om utvikling og innkjøp av utstyr.
4) Programkomiteen ber om særlig innspill på følgende alternativer:
a) Profesjonalisere forsvaret gjennom blant annet å fjerne verneplikten.
b) Opprettholde dagens verneplikt og retten til å nekte.
c) Innføre alternativ førstegangstjeneste innen Sivilforsvaret.
5) Styrke Kystvakten for å ivareta norske ressurser og sårbare miljøer langs kysten og i Arktis.
6) Arbeide for å styrke forholdet til Russland.
7) Redusere antallet nye kampfly.
60/63
2320
2321
2322
2323
2324
2325
8) Styrke Sivilforsvarets evne til å respondere i kriser og unntakssituasjoner i Norge, og bygge
kompetanse og kapasitet innen miljøinnsats og fredelig konfliktløsning.
9) Styrke Cyberforsvaret og arbeidet for cybersikkerhet.
10) Styrke Forsvarets likestillingsarbeid.
2326
2327
2328
2329
2330
Migrasjon og asyl
2331
2332
2333
2334
2335
2336
Målet med en aktiv fredspolitikk er å unngå konflikt og masseflukt. Når konflikter først inntreffer må
Norge først og fremst bidra til gode løsninger i nærområdene. Vi har likevel ansvar for å gi mennesker
beskyttelse her i landet. De Grønne vil stå opp for flyktningeretten og føre en flyktningepolitikk som
er forankret i anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger. Et tett samarbeid i Europa er
nødvendig for å ivareta asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter. Barn på flukt er særlig
sårbare og De Grønne vil særlig sørge for deres sikkerhet.
2337
2338
2339
FNs klimapanel har advart om at klimaendringer kan innebære store flyktningestrømmer i løpet av
århundret dersom vi ikke reduserer utslippene. Klimapolitikken er derfor avgjørende for å unngå store
flyktningestrømmer i fremtiden.
2340
2341
2342
2343
2344
2345
2346
2347
2348
2349
2350
2351
2352
2353
2354
2355
2356
2357
2358
2359
2360
2361
Mennesker vil flytte på seg mellom landegrenser av ulike årsaker og Norge vil være et attraktivt mål for
både arbeidssøkere og mennesker på flukt. Norge har som et rikt, fredelig og demokratisk land et
særlig ansvar for mennesker på flukt. De Grønne har et grunnleggende positivt syn på migrasjon.
De Grønne vil:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
11)
12)
13)
14)
Styrke den humanitære bistanden for å hjelpe flyktninger i nærområdene.
Grunnlovsfeste retten til å søke asyl.
Ta imot 5000 kvoteflyktninger årlig.
Arbeide for lovlige veier til Europa for å søke beskyttelse.
Bidra til felleseuropeiske løsninger for migrasjon som er i tråd med Flykningkonvensjonen og
ivaretar retten til fri bevegelse i Schengenområdet.
Legge større vekt på hensynet til barnets beste i asylsaker.
Gi beskyttelse til mennesker som flykter på grunn av miljøkatastrofer og naturødeleggelser og være
en pådriver for internasjonale løsninger på dette området.
Verne om retten til familieliv ved å sikre at flyktninger og andre utlendinger har reell mulighet til å
være sammen med familiemedlemmer i Norge.
Forkorte saksbehandlingstiden i asyl- og familieinnvandringssaker.
Styrke rettshjelpen i utlendingssaker og gi bedre informasjon om flyktningers rettigheter.
Gjøre klageprosessen i utlendingssaker mer lik en domstolsprosess.
Legge til rette for frivillig retur og gjennomføre raskere tvangsretur etter endelig avslag.
Gi oppholdstillatelse til papirløse voksne som har bodd i Norge i sju år og barn som har vært her i
fire år.
Styrke arbeidet med å identifisere statsløse og gi dem rettighetene som følger av FN-konvensjonen
om statsløses stilling.
61/63
2362
2363
2364
15) Styrke kompetansen hos utlendingsforvaltningen i LHBT+-spørsmål.
2365
2366
2367
2368
2369
Internasjonal solidaritet
2370
2371
2372
2373
2374
2375
For De Grønne er det et grunnleggende premiss at bistand og internasjonal solidaritet skal skje på
mottakerens premisser og ha lokalt eierskap. Norsk bistand skal ikke bidra til å gjøre land
bistandsavhengige. Sterke, lokale sivilsamfunn og bærekraftige næringer er en forutsetning for at
bistand skal gagne fattige land. Nødhjelp og gunstige lån uten korrupsjon er nødvendig, men på lengre
sikt må landene settes i stand til å produsere verdier og ressurser for å dekke egne behov og delta i
verdenshandelen.
2376
2377
2378
2379
De Grønne vil prioritere tilgang på ren energi, en mer bærekraftig matproduksjon og styrking
av demokratiske strukturer. Som et land som har tjent store penger på fossil energi har Norge et
spesielt ansvar for å støtte utbygging av fornybar energi og klimatilpasning. Klimabistand er en
ekstraordinær innsats som ikke kan gå på bekostning av ordinær utviklingshjelp.
2380
2381
2382
2383
2384
2385
2386
2387
2388
2389
2390
2391
2392
2393
2394
2395
2396
2397
2398
2399
2400
2401
2402
2403
Rettferdig fordeling er en forutsetning for at alle mennesker skal få muligheten til å leve rike, trygge og
frie liv. En fredelig og stabil verden er også i Norges interesse. De Grønne mener at bistand og
internasjonal solidaritet må prioriteres høyt og innrettes mot å gjennomføre FNs bærekraftsmål.
De Grønne vil:
1) At 1 % av nasjonalinntekten skal gå til bistand og internasjonal solidaritet.
2) Innføre en klimaprosent hvor 1 % av nasjonalinntekten overføres årlig fra Statens pensjonsfond
Utland til klimatiltak i utviklingsland.
3) Arbeide for å slette illegitim gjeld.
4) Avvikle Olje for utvikling-programmet og overføre ressursene til et nytt offensivt program for
fornybar energi.
5) Utvide krav om land-for-land-rapportering til å gjelde alle norske selskap uansett bransje.
6) Ta initiativ til en ny internasjonal konvensjon om finansiell åpenhet og land-for-landrapportering.
7) Stimulere til flere norske investeringer i utviklingsland.
8) Bruke Norfund aktivt til å investere i utviklingsland, med klare krav til bærekraft og
utviklingseffekt.
9) Jobbe for at WTO og handelsavtaler gir utviklingsland rett til å beskytte eget miljø, industri og
næringsliv.
10) Prioritere støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner og uavhengige medier for å styrke offentlighet og
ansvarliggjøring i mottakerlandene.
11) Gjøre bærekraftig jordbruk til en satsing i norsk utviklingshjelp.
12) Samarbeide tett med sivilsamfunnet i utviklingspolitikken og i gjennomføringen av FNs
bærekraftsmål.
62/63
2404
2405
2406
2407
2408
Europapolitikk
2409
2410
2411
2412
2413
De Grønne mener det er liten tvil om at EU har bidratt positivt til fred i Europa etter andre
verdenskrig, og at EU har vært den fremste foregangsregionen for klimapolitikk i verden. Samtidig
viser Brexit at den folkelige tilliten til EU i 2016 er på et historisk lavmål. Dette skyldes større
økonomiske forskjeller, frykt for konsekvensene av økt innvandring og mangel på demokrati. Det er
nødvendig å bygge et mer demokratisk Europa og gjennomføre reformer i EU-systemet.
2414
2415
2416
2417
De Grønne mener at Norge, som andre land, har ansvar for å bidra til å styrke internasjonalt
samarbeid og internasjonale institusjoner. Samtidig vil en eventuell ny diskusjon om norsk EUmedlemskap forutsette reformer som styrker unionens demokratiske legitimitet. Et spørsmål av så
dyptgripende karakter må avgjøres gjennom folkeavstemning.
2418
2419
2420
2421
2422
2423
2424
2425
2426
2427
2428
Et tett og forpliktende europeisk samarbeid er avgjørende for å løse store utfordringer som
klimaendringer, tap av biologisk mangfold, flyktningkriser, terrorisme, økonomisk ulikhet og kamp
mot skatteparadiser. De Grønne vil føre en aktiv europapolitikk og utvikle vårt samarbeid med EU.
De Grønne vil:
1) Føre en aktiv europapolitikk og bidra til mer debatt om felleseuropeiske spørsmål i Norge.
2) Samarbeide tett med EU om gjennomføring av klimapolitikken med klare nasjonale utslippsmål.
3) Bidra til felleseuropeiske løsninger for migrasjon, i tråd med Flyktningkonvensjonen og retten til
fri bevegelse i Schengenområdet.
4) Bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen mot direktiver som strider mot viktige klima- og
miljøhensyn eller som griper inn i saker som åpenbart må bestemmes av nasjonalstatene
5) Styrke politi- og etterretningssamarbeidet for å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme.
63/63

Similar documents