Bredbåndsdekning i Norge 2016

Comments

Transcription

Bredbåndsdekning i Norge 2016
Bredbåndsdekning 2016
Utarbeidet for
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
September 2016
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Dokumenthistorikk
Tittel
Datoogversjon
Forsidefigur
Dekningsundersøkelsen2016
31.august2016–versjon1.0
Andelhusstandermedtilbudom100Mbit/snedstrøms
kapasitetperfylke.IOsloerandelen98%.Nasjonalter
andelen78%.
Prosjektet er gjennomført av Amund Kvalbein og Harald Wium Lie med god hjelp fra
AleksanderVolden.
Viønskeråretteenstortakktilsamtligestoreogdeallerflestemindreteleoperatørersomhar
bidratt med detaljert informasjon om sine nett og som på den måten har gjort det mulig å
utarbeiderapporten.Analysenerbasertpådatafra125operatøreroverhelelandet.
2
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Innhold
INNLEDNINGOGSAMMENDRAG..................................................................................................4
1
MÅLSETTING,DATAKILDEROGMETODIKK.........................................................................7
1.1 Målmedkartleggingen............................................................................................7
1.2 Datakilder................................................................................................................8
1.3 Metodikk..................................................................................................................8
1.3.1
Importavadressedata........................................................................................9
1.3.2
Kapasitetsestimaterforulikeaksessmetoder...................................................10
1.3.3
Brukernesvalgmuligheterogavstandtilfibernode..........................................13
2
BREDBÅNDSDEKNINGFORULIKEKAPASITETER...............................................................14
2.1 Dekningmedalleaksessteknologier.....................................................................14
2.2 Kapasitetsdekningforulikeaksessteknologier......................................................15
2.3 Mediandekning.....................................................................................................16
2.4 Fylkesvisdekning...................................................................................................16
3
BREDBÅNDSDEKNINGFORULIKEAKSESSTEKNOLOGIER..................................................22
3.1 TilbudomFTTH,HFCellerVDSL............................................................................23
3.2 Tilbuditettstederogspredtbygdestrøk...............................................................23
3.3 Muligheterforvidereutbygging............................................................................25
4
KONKURRANSEOGBRUKERNESVALGMULIGHETER........................................................26
4.1 Husstandenesvalgmuligheter–aksessteknologier...............................................26
4.1.1
Nasjonaltnivå....................................................................................................26
4.1.2
Fylkesnivå..........................................................................................................26
4.2 Husstandenesvalgmuligheter–bredbåndstilbydere............................................28
4.2.1
Nasjonaltnivå....................................................................................................28
4.2.2
Fylkesnivå..........................................................................................................29
5
AVSTANDTILFIBERNODE..................................................................................................31
6
DEKNINGFORNÆRINGSLIVOGOFFENTLIGSEKTOR........................................................33
6.1 Samletdekning:Næringslivogoffentligsektor.....................................................34
6.2 Skolerogrådhus-fylkesvisfordeling....................................................................35
6.2.1
Skoler.................................................................................................................35
6.2.2
Rådhus...............................................................................................................36
7
SAMLETVURDERINGAVUTVIKLINGENIBREDBÅNDSTILBUDET......................................38
REFERANSELISTE..........................................................................................................................39
Vedlegg1–Resultaterpåkommunenivå
Vedlegg2–Resultaterpåfylkes-ognasjonaltnivå
Vedlegg3–Resultaterforuliketyperavnæringsbygg
Vedlegg4–Listeoverforespurtebredbåndstilbydere
3
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Innledningogsammendrag
Resymé
De aller fleste husstander og virksomheter i Norge har tilbud om et grunnleggende
bredbåndstilbud.Rundt99,98%avnorskehusstanderharettilbudombredbåndmedminst4
Mbit/snedstrømskapasitet,noesominnebæreratfærreenn1000husstandermangleretslikt
tilbud.
Stadig flere husstander får også tilbud om bredbånd med middels og høye kapasiteter. En
fortsatt økning i VDSL- og LTE-utbyggingen gjør at om lag 99,95 % av norske husstander har
tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms kapasitet. I de høyeste kapasitetsklassene er det særlig den
fortsatt sterke fiberutbyggingen som driver veksten, og 78 % av norske husstander har i dag
tilbudom100Mbit/snedstrømskapasitet.
Deterenimidlertidstorforskjellibredbåndstilbudetmellombyogbygd.Mensrundt96%av
husstander i tettbygde strøk har tilbud om "Neste-generasjons-nett" som FTTH, HFC eller
VDSL,harrundt37%avhusstanderigrisgrendtestrøktilsvarendetilbud.
Metode
Offentligemyndigheterharsiden2001fåttgjennomførtkartleggingeravbredbåndsdekningi
Norge. Årets undersøkelse er basert på bruk av adresse- og dekningsinformasjon fra 125
bredbåndsoperatører som trolig har mer enn 99,5 % av norske bredbåndsbrukere som sine
kunder.ItilleggharvibenyttetdekningsverktøyetTABSsomgeokoder,lagrerogkoblerdata
på husstandsnivå fra eiendomsregisteret, operatørenes linjekartotek og dekningskart. På
denne måten har vi oppnådd presise dekningsestimater, selv om det fortsatt finnes mange
mulige feilkilder. Den kanskje største potensielle feilkilden er manglende informasjon om
hvorvidtdetfaktiskbor(ellerarbeider)noenibyggenesomerregistrertieiendomsregisteret.I
år har vi for fjerde gang inkludert dekningsestimater for ulike typer av virksomheter.
Dekningsestimatene for virksomheter holder en lavere kvalitet enn hva tilfellet er for
husstander. Virksomheter har ofte tilgang til private telenett som ikke omfattes av
datainnsamlingen. I tillegg har virksomheter i mange tilfeller lite presis adresseinformasjon
(f.eks.postboksadresse)noesomgjørgeokodingmerutfordrende.
Tilbudetomlavereogmiddelskapasiteter(under30Mbit/snedstrøms)
Både trådløse og kablede aksessmetoder benyttes for å levere bredbåndstjenester. På
nasjonaltnivåharrundt95%tilbudomkabletaksess,ognær100%hartilbudomradiobasert
bredbånd via mobilnett eller andre teknologier dersom man benytter en utendørs antenne.
Rundt97%hartilbudombredbåndviasatellitt.Allekommunerharmerenn96%dekningpå
4Mbit/snedstrømskapasitet,ogbarenikommunerharunder99%dekning.
Rundt99,98%avnorskehusstanderharettilbudombredbåndmedminst4Mbit/snedstrøms
kapasitet,oppfra99,96%i2015.Dettebetyratfærreenn1000husstandermangleretslikt
tilbud.
Utbyggingen av LTE-nett har også ført til et bedre tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms kapasitet.
Selvnårviserbortfrasatellittdekninghar99,8%avhusstanderet10Mbit/s-tilbud.Detteer
enøkningpå0,8prosentpoengsammenliknetmed2015.
4
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Tilbudomhøyerekapasiteter(fra30Mbit/snedstrøms)
Tilbudet om bredbånd med høyere kapasiteter fortsetter å vokse. Veksten har vært størst i
FTTH-nettenesomnådekkerrundt46%avallehusstander,mendetharogsåværtenmarkert
vekst i VDSL-dekningen til 50%. HFC har imidlertid fremdeles den høyeste dekningen i
privatmarkedethvorrundt53%avhusstanderharetslikttilbud.Rundt80%avdenregistrerte
økningeniFTTH-dekningharskjeddiområdersomikkeharettilbudomHFC-nett.
Detervesentligeforskjellermellomgrisgrendteogtettbygdestrøk.Rundt96%avhusstanderi
tettbygdestrøkhartilbudomethøykapasitetsnett.Tilsvarendetallforspredtbygdestrøker37
%.Denviktigsteårsakentildenneforskjelleneratutbyggingskostnadenperbygningvanligvis
erlangthøyereigrisgrendtestrøk.
Tilbudetomhøykapasitetsnettharimidlertidvokstmerispredtbygdestrøkennitettsteder.I
2015 hadde 32 % av spredtbygde husstander et tilbud om høykapasitetsnett slik at årets
økning er på fem prosentpoeng. Til sammenlikning har økningen i tettsteder vært på to
prosentpoengfra94%til96%.
Rundt78%avnorskehusstanderharettilbudom100Mbit/snedstrømskapasitet.Detteeren
økning på fem prosentpoeng siden 2015 og skyldes både utbygging av nye nett og
oppgraderingavkapasitetieksisterendenett.
De fleste bredbåndsnett tilbyr høyere nedstrøms kapasitet enn oppstrøms kapasitet. Den
størstevekstenharimidlertidkommetikapasitetsklasserhvoroppstrømskapasiteterlikehøy
somnedstrømskapasitet.Kapasitetsklassenfor100Mbit/ssymmetriskkapasitetharopplevd
envekstpåfireprosentpoengtil43%iløpetavdetsisteåret.
Mulighetentilåvelgemellomaksessteknologierogtilbydere
Påkapasiteterover4Mbit/serbredbåndsbrukernesvalgmuligheterforbedretoverhelelandet
iløpetavdetsisteåret.99%avhusstanderkanvelgemellomtreellerflereaksessteknologier
dersom man ikke krever mer enn 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Selv om valgfriheten synker
raskt når kapasitetskravet øker, har den økt fra i fjor: Rundt 39 % av husstander kan velge
mellom to eller flere aksessmetoder i klassen for 30 Mbit/s nedstrøms kapasitet som i all
hovedsakbeståravkabledenett.Detteerfireprosentpoenghøyereennestimatenefra2015undersøkelsen. Rene videreselgere – tilbydere som selger bredbåndstilgang med ingen eller
sværtlitenegeninfrastruktur–erekskludertfrarapporteringen.
Avstandtilfibernode
En kraftig utbygging av fiberbaserte telenett i løpet av det siste året betyr at avstand til
fibernodeerredusertfordefleste.Rundt96%avnorskehusstanderliggerunder2kmfraen
fibernode, noe som indikerer utbyggingsmuligheten som finnes uten å oppgradere
transportnett.Rundt85%hartilbudomhøykapasitetsnettslikatgapetmellom«mulighetfor
utbygging»og«utbygd»erreduserttil11prosentpoeng(fra13prosentpoengi2015).
Rundt to prosent av husstandene ligger mer enn 3 km fra en fibernode. For å sikre disse et
tilbud om høykapasitet bredbånd vil det trolig være nødvendig å oppgradere deler av de
fiberbasertetransportnettene.
Bredbåndsdekningfornæringslivogoffentligsektor
Selvomnæringsbyggoftestermersentraltplassertennboligbygg,erdetmangeboligområder
somharetbedretilbudombredbåndennnæringsbygg.Enviktigårsaktildetteeratmange
fibernett og (særlig) kabel-TV-nett opprinnelig ble bygd i boligområder. Det finnes noen
netteieresomilitengradharettilbudrettetmotnæringslivogoffentligsektor.Viharlikevel
regnet inn dekning fra både HFC-nett og fibernett i estimatene for næringsliv og offentlig
sektor.
5
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Bredbåndstilbudet for næringsliv og offentlig sektor har blitt bedre i løpet av det siste året.
Videregående skoler og rådhus har best bredbåndsdekning. I disse gruppene har over 70 %
tilbud om en 100 Mbit/s symmetrisk forbindelse1. Helsebygg har noe lavere dekning, mens
næringsbygg generelt har lavest dekning. Her har rundt 45 % et tilbud om 100 Mbit/s
symmetriskkapasitet.
Et viktig moment er at næringsvirksomheter har mer heterogene behov enn private
husstander.Noenvirksomheterharhøyeogsymmetriskebehovforkapasitet,mensandrehar
behovsomliknerellererlavereennenvanlighusholdning.INorgehardetiløpetavdesiste
årene vært en debatt om hvor stor bredbåndskapasitet en husstand har behov for: Denne
diskusjonenerendamerkomplisertforvirksomheter.
Datagrunnlaget vårt er imidlertid svakere for næringsbygg enn for private husstander. Vi er
kjentmednoenkommunersomharbygdfibernettiegenregitiloffentligebygg.Dissenettene
erbareibeskjedengradendelavdatagrunnlagetforundersøkelsenettersomdatagrunnlaget
primærterbasertpånettinformasjonfrakommersielleoperatører.Deterderforsannsynligat
faktiskdekningforoffentligsektorerhøyereennhvavåredataviser.
Industriellstrukturidagogutviklingitidenframover
Norsk bredbåndsdekning kjennetegnes av noen få nasjonale og et høyt antall lokale og
regionaleoperatører.Determyesomtyderpåatdetteerenstyrkefortilbudetavbredbånd.
Bredbåndsdekningen er generelt høyere i områder som har en velfungerende og
investeringsvilliglokalellerregionalnettutbygger.Idesisteåreneharflereselskaperutviklet
nasjonale tilbud om tjenesteproduksjon til andre operatører. På denne måten kombineres
skalafordelerpåtjenesteproduksjonmedlokalkunnskapogutbyggingsvilje.
Norsktelebransjeoppleverfortidenstrukturelleendringer.Iløpetavdesisteåreneharflere
bredbåndsnettskifteteier.Detersannsynligatdettevilfortsetteitidenframover.Utbygging
avnyeradionettbasertpådesåkaltedigital-dividende-frekvensenei800MHz-båndetersnart
fullført,ogdetervarsletatnyefrekvenseri700MHz-båndetskalauksjoneresutinnen2018.
Dette vil være med på å sikre mobile bredbåndsnett med høy kapasitet også i grisgrendte
strøk, som vil spille en viktig rolle som supplement til de trådbaserte nettene. Vi ser også at
forskjellenmellommobileogkabledenetteriferdmedåblimindre.Særligvilutbyggingav
nyemobilnettsettestorekravtilkabledenettmedhøykapasitetheltframtilbasestasjonene.
Mange av de største eierne av norske høykapasitetsnett har ambisiøse planer for fortsatt
utbygging av sine nett. I mange områder er imidlertid potensialet for utbygging i tettbygde
strøkiferdmedåbliuttømt,ogviderevekstifiberdekningenmåderforiøkendegradskjei
grisgrendte strøk. Det finnes imidlertid flere eksempler på at brukere og fiberutbyggere
sammen finner modeller som gjør utbygging økonomisk forsvarlig også i områder som i
utgangspunktetikkevilleblittbyggetpåbedriftsøkonomiskepremisser.Detvilvidereværeen
utfordring å sikre tilstrekkelig redundans i nettverksinfrastrukturen, slik at konsekvenser ved
fiberbruddellerfeilpåenkeltkomponenterminimeres.
1
Symmetriskkapasitetbetyratnedstrømsogoppstrømskapasiteterlikestor.
6
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
1 Målsetting,datakilderogmetodikk
1.1
Målmedkartleggingen
Formåletmedprosjekteterdeltinnifemkategorier:
A. Bredbåndsdekningforulikekapasiteter-husholdninger
Anslå bredbåndsdekning for norske husstander per 30. juni 2015 for kommersielt
tilgjengeligetilbudoppdeltifølgendekapasitetsklasser:
Tabell1
Kapasitetsklasse
NedstrømMbit/s
OppstrømMbit/s
4A
4
0,5
10A
10
0,8
25A
25
5
30A
30
5
50A
50
10
100A
100
10
50S
50
50
100S
100
100 Tabell1.Kapasitetsklasserforbredbåndstilbud.
Itilleggskalbredbåndsdekningenberegnesfornedstrømsogoppstrømshastigheterhver
forseg:
Tabell2
NedstrømMbit/s
OppstrømMbit/s
1
2
4
10
30
50
100
4
10
30
50
100 Tabell2.Nedstrømsogoppstrømskapasitetersomdetrapporterespå.
B. Dekningforulikeaksessteknologier
Anslåbredbåndsdekningforfølgendeaksessteknologierogkombinasjoneravdisse:
Radio/mobiltbredbåndmedutendørsdekning,fordeltpåfølgendeteknologier:
o UMTS,LTE,Fastradioaksess
• Radio/mobiltbredbåndmedinnendørsdekning,fordeltpåfølgendeteknologier:
o UMTS,LTE,Fastradioaksess
• Radiokombinasjonerutendørsdekning(sumavdisse):
o UMTS+LTE+Fastradioaksess
o UMTS+LTE
• Radiokombinasjonerinnendørsdekning(sumavdisse):
o UMTS+LTE+Fastradioaksess
o UMTS+LTE
• Satellittbasertdekning
• Fast,linjebundetaksess
o ADSL, VDSL, HFC (Kabel-TV nett), HFC med DOCSIS 3.0 eller bedre, Fiber
(FTTH/FTTB)
• Fastnettkombinasjoner(sumavdisse)
o Fiber+HFC
o Fiber+HFCmedDOCSIS3.0ellerbedre
o VDSL+Fiber+HFC
o VDSL+Fiber+HFCmedDOCSIS3.0ellerbedre
I tillegg skal undersøkelsen inneholde oversikt over dekning spesifisert på ovenstående
teknologier,fordeltpåtettbygdeogspredtbygdestrøk.
C. Brukernesvalgmuligheterogkonkurransemellominfrastrukturer
Utarbeide en oversikt over brukernes valgmuligheter hvor det skal skilles mellom
tilbydervalgogteknologivalg.
•
7
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
D. Avstandtilnodeforhøyhastighetsnett100/100Mbit/s
Tafremetanslagpåandelavhusstandersombefinnerseginnenforhhv.100m,500m,1
km,2km,3km,5kmog10kmfrafibernodersomkantilby100Mbit/ssymmetrisk
kapasitet.
E. Bredbåndsdekningfornæringslivogoffentligsektor
Anslåbredbåndstilbudettilnæringslivogoffentligsektor.
Deterforutsattattilbudombredbåndgistilkonkurransedyktigepriser.
1.2
Datakilder
Dekningsestimatene er basert på det norske eiendomsregisteret samt adresse- og
dekningsinformasjon fra tilbydere som tilbyr bredbåndstjenester over egen infrastruktur. For
offentligebyggharviitillegghattegnelisterforrådhus,videregåendeskoleroggrunnskoler.
Målet for datainnsamlingen har vært at samtlige bredbåndstilbydere i det norske markedet
skulleforespørresogbidramedsinedekningsdata.Somutgangspunktforlisteovertilbydere
ble Nkoms oversikt over registrerte ekomtilbydere samt listen fra fjorårets undersøkelse
benyttet.
Ut fra vår markedskjennskap ble 132 tilbydere vurdert som aktuelle for undersøkelsen.
Samtligeblekontaktet,ogviharsamletdekningsdatafor125operatører.Detteerenomlag
sammeantallsomifjor.Deflesteavoperatøreneharviværtidirektekontaktmed,mensfor
noentilbydereharviestimertdekningbasertpåinformasjonfrawebsiderellerandrekilder.Vi
anslåratdissetilbydernetilsammenrepresentererover99,5%avnorskebredbåndskunder.
All dekningsinformasjon i årets undersøkelse er geokodet og gjennomført med liten bruk av
manuellekorrigeringer.Operatøreneblebedtomårapporteredekningper30.juni2016.
Forfastnettbeståroperatørenesdekningsdataavabonnementslisterellerdekningskart,samt
oversiktovertelefonsentraler,fibernoder,aggregeringspunkterogkabler.
For mobil- og radionett benytter vi operatørenes dekningskart, som igjen hovedsakelig er
basert på teoretiske beregninger av dekning gitt deres basestasjoner og teknologivalg.
Estimatene for mobil bredbåndsdekning er basert på dekningskart for innendørs dekning og
utendørsdekningmedoguteneksternantenne.Estimateneforfastradiodekningerbasertpå
dekningskartsomviserutendørsdekning(vanligvismedeksternantenne).
Forsatellittbasertdekningharvibenyttetsatellittskyggekartenesomertilgjengeligegjennom
Norges Televisjon sine websider. Til sammen har vi manuelt tegnet inn over 400
satellittskyggeområder.
1.3
Metodikk
I perioden 2001 til 2009 var norske dekningsundersøkelser basert på sammenslåing av
estimatersomvarrapportertpåkommunaltnivå.Iundersøkelsenfor2010startetvimedbruk
av dekningsinformasjon på bygningsnivå. Årets undersøkelse har i hovedsak benyttet samme
metodesomundersøkelsenefor2010-2015.Viharmottattadresse-ogdekningsinformasjon
fra operatørene som etterpå er vasket og lagt inn i dekningsverktøyet TABS. Systemet
geokoder, lagrer og kobler data på husstandsnivå fra eiendomsregisteret, operatørenes
linjekartotekogdekningskart.Figur1viservårmetodisketilnærming:
8
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Figur1.Metode,systemerogdatakilder
TABSerbasertpåfleresystemermedåpenkildekode.Viktigstavdisseerdatabaseverktøyet
PostgreSQLsomsammenmedPostGISmuliggjørlagringoganalyseavfleretypergeorefererte
data.DeviktigstedatatypeneiTABSeradressedataogkoordinater(fraeiendomsregisteretog
fastnettoperatørerslinjekartotek),samtdekningskartforradionett.Idetfølgendediskuterervi
valg og avgrensninger som er gjort i analysen. Vi understreker at alle dekningsestimater er
basert på rapporter fra tilbyderne. Nexia har i denne undersøkelsen ikke gjennomført
dekningsmålingerpåegenhånd.
1.3.1
Importavadressedata
Dekningsanalysen tar utgangspunkt i geografisk informasjon om alle norske bygg fra
eiendomsregisteret (EDR). Tallene er oppdatert per 1. juni 2016. Figuren under viser
eksempeldataforfireeiendommeriVestbykommuneiTABS.
Figur2.Importavadressedata.
Da antall boliger ikke alltid er det samme som antall husstander, er samtlige resultater i
rapportenomregnettilårepresenterehusstandsdekning.Viberegnerdekningforhusstander
medfast,helårligbosetning.Vårtdatagrunnlagerimidlertidikkeperfekt:Eiendomsregisteret
har informasjon om norske bygninger, men inneholder ikke informasjon om hvorvidt det
faktiskborellerarbeidernoenidisse.Inoenkommunererdetregistrertmangeflereboligeri
9
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
EDR enn hva Statistisk Sentralbyrå rapporterer som antall husstander. Det betyr trolig at vi
rapportererdekningpånoenfraflyttedeboligerogatfaktiskdekninginoentilfellererhøyere
enn våre estimater. Alle estimater for husstandsdekning er basert på bygg som er registrert
somboligeriEDR.Detfinnesnoenboligeribyggsomerregistrertsomnæringsbygg.Disseer
inkludertianalysenfornæringsbygg.
Vi har en liknende utfordring i Del E som estimerer dekning for næringsliv og offentlige
virksomheter.Analysenforhelse-ognæringsbyggerbasertpåEDR-data,noesombetyratvi
troligrapportererdekningforendelnedlagtebyggutennoenformforvirksomhet.Viharfått
tilgangtilBedrifts-ogforetaksregisteretsominneholderinformasjonomaktivevirksomheter,
mendetteregisteretmanglergeografiskinformasjonomsåpassmangevirksomheteratvihar
valgt å basere vår analyse kun på EDR. Lokasjonsdata for grunnskoler er basert på data fra
Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), som er gjennomgått og oppdatert for årets
undersøkelse. Disse dataene har trolig høyere kvalitet enn EDR, men samtidig finnes det et
betydelig antall grunnskoler som ikke har besøksadresse registrert (disse er utelatt fra
rapporten).Forvideregåendeskolerogrådhusharviadressedatasomvianserharrelativtgod
kvalitet.
1.3.2
Kapasitetsestimaterforulikeaksessmetoder
Kapasitetsanalysenerihovedsakbasertpåkommersielletilbudogikkepåteoretiskkapasitet.
Viharbruktdehastighetersomtilbyderenkommunisererpåsinehjemmesider.Derhvorslik
informasjonikkeertilgjengeligharvigjortegnevurderingeravhastighet.Viunderstrekeratvi
ikke har gjennomført faktiske kapasitetsmålinger av linjene. Tilbydere av bredbånd bruker
oftestbegrepet«opptilhastigheter»sombetyratbrukerenmåregnemedatfaktiskkapasitet
erlavereennkommunisertkapasitetinoenperioder.
DSL
TilvåranalyseavDSL-dekningbrukervidatafraTelenorslinjekartotekforkobbernettetkoblet
mot EDR-data. Linjekartoteket inneholder informasjon om hvilke produkter (ADSL/VDSL) og
hvilke hastigheter som tilbys, samt hvilken telesentral linjen er koblet til. Nytt i årets
undersøkelseeratTelenordirekteoppgirhvilkehastighetersomtilbyspåhverlinje.Tidligere
hardissehastigheteneblittberegnetavTABSbasetpåinformasjonomlinjelengdeogkvalitet
på kobberkabelen. Dette påvirker ikke den totale DSL-dekningen, men gjør at dekningen i
kapasitetsklasse25/5Mbit/sgårnedinoenfylker.
Videre har vi informasjon om DSL aggregeringspunkter (DSLAM-er) fra DSL-operatørene som
kansammenholdesmedlinjeinformasjonforhvertbygg.MeddenneinformasjoneniTABSkan
vigjøreengrundiganalyseavhvilkenmulighethverenkelthusstandhartilåkoblesegtilDSLnettoghvilkenkapasitethusstandenkanforvente.Viantarivåranalyseatandreoperatører
kan tilby den samme hastigheten som Telenor over den samme linjen, dersom de tilbyr det
sammeproduktet.
I tiden framover vil vi trolig se nye produktklasser med høyere kapasitet levert over
kobbernettet. Økt bruk av vektorisering og såkalt G.fast-teknologi muliggjør teoretiske
hastigheterpåflerehundreMbit/slevertoverkorteavstander.Slikteknologiinnebærerbruk
av fiberforbindelser til utskutte noder som ligger nærmere sluttbrukeren enn tradisjonelle
telesentraler(FibertotheCurb–FTTC).Viharimidlertidikkeregistrertatslikeproduktertilbys
avnoennorskeoperatøreridag.
FiberogHFC
For de fleste fiber- og HFC-operatørene tar analysen utgangspunkt i adressedata fra deres
kundekartotek. Vi har utstyrt hver adresse med geografiske koordinater (“geotagger”) som
gjørgeografiskanalysemulig.Noenoperatørerharsåkalt“homespassed”adresselister.Disse
inkluderer bygg som ligger nær registrerte kunder. Andre operatører har kun “homes
10
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
connected”adresselister.Isliketilfellerinkludererviboligersomliggerinnenforenradiusav
50 meter fra registrerte bygg. Adresselistene har varierende kvalitet, og vi har brukt store
ressurserpååvaskeadresserforåkobledissemoteiendomsdata.Adressevaskgjøresinoen
grad manuelt og gjennomføres hvert år for hver operatør. Det kan derfor være mindre
forskjelleridekningsestimaterforHFC-ogfibernettgrunnetulikevurderingeravadresserfra
år til år. I områder hvor adressekvaliteten er lav, oftest i grisgrendte strøk, har vi manuelt
tegnet inn områder som "homes passed". Det samme har vi gjort for en rekke mindre
operatørersompublisererkartellerannentypegeografiskinformasjonpåsinehjemmesider.
Mobiltbredbånd
Rapportenskillermellomtoulikemobileaksessformer:UMTSogLTE.Dekningsestimateneer
basert på informasjon fra Telia og Telenor for UMTS og fra Ice, Telia og Telenor for LTE. Det
finnesfleremobiltilbydereiNorge,mendissebrukerinfrastrukturentilTelia,TelenorellerICE.
For hver mobil aksessform estimerer vi innendørsdekning, utendørsdekning (uten ekstern
antenne)ogutendørsdekningmedeksternantenne(fastradio).Radiobasertaksesssomkrever
bruk av fastmontert antenne omtales i denne rapporten som ”fast radio”. Fast radio kan
leveres gjennom mobilnettene (UMTS/LTE), eller gjennom andre teknologier som wifi eller
wimax. En husstand har dekning dersom dekningskartet angir en signalstyrke over en gitt
terskelverdi.
Mobiloperatøreneharblittenigeomfellesterskelverdierforutendørsdekningforhenholdsvis
UMTSogLTE.Medutgangspunktidisseharvifastsattterskelverdierforinnendørsdekningog
utendørsdekning med fast antenne. Verdiene for innendørsdekning er satt basert på typisk
dempning i bygningsvegger. Denne dempningen vil variere med bygningsmaterialer og
tykkelse på vegger, og vil også avhenge av hvilket frekvensområde som benyttes. Målinger
viseratdempningenkanvarierefranoenfådBogopptilover80dBfortykkemurvegger[1].
Vi har valgt en terskelverdi som tilsvarer typisk dempning i tynne murvegger i middels
frekvensbånd (1800 MHz). Verdiene for utendørs dekning med antenne er et konservativt
anslag basert på signalforsterkning (gain) som oppgis for fastmonterte antenner som rettes
mot en sendestasjon som er tilgjengelige i forbrukermarkedet. Tabellen under viser
terskelverdienesomerbenyttetforUMTSogLTE.
Tabell3
UMTS
LTE
Innendørsdekning
-84dBm
-91dBm
Utendørsdekning
-100dBm
-110dBm
Utendørs dekning med
-106dBm
fastantenne
-116dBm
Tabell3.Terskelverdierforfastsettelseavmobildekning.
Merkatdisseterskelverdieneerjustertiforholdtiltidligereår.SærligforUMTSerjusteringen
vesentlig:itidligeredekningsundersøkelservarkravetensignalstyrkepå-87dBmforutendørs
UMTSdekning.DetteermedpåågienhøyereUMTS-dekningi2016enni2015,selvomdet
trolig har blitt etablert få nye sendestasjoner det siste året. For LTE er endringen mindre:
terskelverdien for utendørs dekning har blitt hevet fra -115 dBm i 2015. Dette bidrar til å
bremsedenrapporterteøkningeniLTE-dekningfra2015til2016.
Opplevd kapasitet i mobile bredbåndsnett påvirkes av en rekke faktorer som signalstyrke,
avstand til basestasjon, interferens og antall samtidige brukere. Noen av disse faktorene
variererovertid,ogdeterderforikkemuligåestimereeksakteverdierforkapasitetimobile
bredbåndsnett basert utelukkende på dekningsinformasjon. Kapasitetsestimatene for mobilt
bredbånd er derfor mer usikre enn for kablede nett. Vi har valgt å være konservative i
anslagene for hvilke hastigheter som kan leveres av de ulike radioteknologiene. Fokus i vår
analyseerpåbredbåndstilbudettilhusstander,ogviharderforsatthastighetersomviantar
11
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
en bruker kan oppnå stabilt uavhengig av variabler som interferens og andre samtidige
brukere.Disseervesentliglavereennteoretiskmaksimumshastighetfordeuliketeknologiene.
Simulasenterethariflereårgjortmålingeravkvalitetogrobusthetinorskemobilnett.Deres
rapporterviseratmanideallerflestetilfellerkanforventenedlastingshastigheterpåminst3
Mbit/siUMTS-nettverk,menatmanienlitenandelavnedlastingsforsøkeneikkeoppnårmer
enn1Mbit/s[2][3].Simularapportererikkemålingersomvisermaksimaloppnåddhastighet
forLTE-nettverk.
Statistikk fra nettfart.no2 viser at abonnenter av Telenor og Telias raskeste
mobilabonnementerdetsisteåretigjennomsnittharoppnåddnedstrømshastigheterpåover
20 Mbit/s, og oppstrømshastigheter på om lag 9 Mbit/s. Det skilles ikke på om disse er
oppnåddoverUMTSellerLTE.
Hastighetene vi legger til grunn i beregningene er valgt konservativt basert på dette
grunnlaget,ogergittitabellenunder.
Tabell4
Teknologi/tilbyder
UMTS
LTE
Nedstrømshastighet
2Mbit/s
12Mbit/s
Oppstrømshastighet
0,256Mbit/s
2Mbit/s
Tabell4.Estimertehastigheterforulikemobilteknologier.
INorgefinnesdetulikeprisstrukturerformobiltogkabletbredbånd.Ihovedsakselgeskablet
bredbåndsomen«allyoucaneat»tjenestehvormånedsprisenikkeavhengeravkonsumert
datamengde. Mobile bredbåndstjenester har oftest en prisstruktur hvor kostnad for
sluttbruker avhenger av inkludert datamengde. I juni 2015 brukte en gjennomsnittlig britisk
kablet bredbåndskunde rundt 112 gigabyte data per måned [4]. Vi er ikke kjent med
tilsvarende norske tall, men regner med at gjennomsnittlig bruk er over 100 gigabyte per
måned.Prisenefordennetypeabonnementvarierermyemellomtilbyderne,mendetermulig
å skaffe et mobilt bredbåndsabonnement med 200 GB inkludert datamengde til rundt 800
kronerpermåned.
Annetradiobasertbredbånd
Fordemindretilbyderneavradiobasertbredbånd(utenommobiloperatørene)harvibenyttet
vanligedekningskartsomvireformatertetilvektorbasertekart.Fornoenfåoperatørertokvi
fram enkle dekningsmodeller basert på node- og utstyrsinformasjon for å inkludere deres
dekning i analysen. Flere tilbydere har understreket at dekningskartene er teoretiske
beregninger og at lokale feil kan forekomme. Generelt er derfor dekningsestimatene for
radiobasert bredbånd mindre presise enn estimatene for trådbaserte aksessmetoder. Vi har
ogsåantattatsluttbrukerharanledningtilåmontereenutendørsantenneforåfådekningtil
sinhusstand.Enutendørsantennegirlangtbedremottaksforholdennhvamankanregnemed
utenantenne.
Satellitt
Husstandersomharsatellittdekningkanoppnåennedstrømskapasitetpå20Mbit/sgjennom
denneaksessformen3.Detfinnesfleretjenestersomikkeegnersegforbrukoversatellittpå
grunn av relativt høy trafikkforsinkelse sammenliknet med andre aksessmetoder. Denne
forsinkelsen gjør at mange fagfolk ikke anser satellittbasert aksess som fullgodt bredbånd. I
tilleggharabonnementerforsatellittbasertbredbåndbegrensningerpådatakvoterpåsamme
måtesommobiltbredbånd.Viharlikevelkommettilatsatellittbasertbredbåndbøransessom
2
http://nettfart.no
3
http://www.breiband.no
12
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
enakseptabelaksessteknologiforbredbånd.Dettefordrerimidlertidathusstandenikkeligger
iområdermedsatellittskyggeogharfrisiktmotsør.
1.3.3
Brukernesvalgmuligheterogavstandtilfibernode
Brukernesvalgmuligheterogkonkurransemellominfrastrukturer
TABS holder oversikt over hvilke muligheter hver husstand har for å skaffe seg en
bredbåndsforbindelse.Ikapittel4erdennerapportertpåtoulikemåter:Ensomtellerantall
infrastrukturer4 som husstanden kan velge mellom, og en annen som teller antall tilbydere
som husstanden kan velge mellom. Rene videreselgere – tilbydere som selger
bredbåndstilgang med ingen eller svært liten egen infrastruktur – er ekskludert fra
rapporteringen.
Avstandtilnodeforhøyhastighetsnett100/100Mbit/s
Samtlige operatører ble bedt om å melde tilbake geografiske koordinater på alle node- og
kundeterminerings-,ogskjøtepunkterisinefibernett.Basertpådettekanvikalkulereavstand
mellomsamtligeboligerognærmestefibernode.
Viharbruktinformasjonomfiberpunkterfrarundt60forskjelligeoperatørerisamtligefylker,
inkludertdeoperatørenesomtrolighardestørstenasjonaleoginterregionalefibernettene.I
likhet med foregående år har vi ikke gjennomført noen form for manuelle korrigeringer av
datagrunnlaget, men vi har inkludert datakilder som har noen grad av usikkerhet siden
adressekvaliteten på fiberpunkter ofte er lavere enn den for kundelister. I sum anser vi at
kvalitetenpåavstandsanalysenernoelavereennhvatilfelleterforkapasitetsanalysen.
Viharvalgtenliberaltolkningavbegrepetfibernode,noesombetyratviharinkludertbåde
tradisjonellenodepunkter5,skjøtepunkterifibernettogfiberbasertetermineringspunkterhos
sluttbrukere. Dette er potensielle påkoblingspunkter ut fra praktiske og tekniske hensyn.
Hvorvidt disse punktene er tilgjengelige ut fra forretningsmessige kriterier er ikke vurdert.
Operatørene har ulik praksis for tilgang til sine fibernoder. Noen har dette som sin
grunnleggendeforretningsidé,mensandreharingentradisjonforslikpraksis.Viharimidlertid
ikkeinkludertføringsveiermedfiberselvommankanargumentereatdetteerenpotensiell
fibernode.
4
Fordeltpåfeminfrastrukturer:DSL/kobbernett,fiber,kabel-TV/HFC,radiobasertenettogsatellitt.
5
Eksempelvistelesentralerikobbernettetsomeroppgittåhafibermating,ogoptiskenoderiHFC-nett.
13
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
2 Bredbåndsdekningforulikekapasiteter
2.1
Dekningmedalleaksessteknologier
Figur 3 viser estimert dekning for ulike kapasitetsklasser, mens Tabell 5 viser dekning
spesifisert på nedstrøms- og oppstrømskapasitet separat. Vi understreker at estimatene
gjelder kapasiteter som er kommersielt tilgjengelige til privatkunder. Det er teknisk mulig å
leverehøyerekapasiteterpåflereavaksessmetodenesomerinkludertiundersøkelsen.
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
4/0,5Mbit/s
10/0,8Mbit/s* 25/5Mbit/s*
30/5Mbit/s*
50/10Mbit/s
100/10Mbit/s 50/50Mbit/s
100/100
Mbit/s
2012
100%
85%
72%
69%
60%
60%
25%
21%
2013
100%
99%
75%
72%
64%
63%
28%
24%
2014
100%
99%
77%
75%
70%
69%
33%
28%
2015
99,96%
99,92%
80%
79%
75%
73%
40%
39%
2016
99,98%
99,95%
84%
82%
79%
78%
43%
43%
6
Figur3.EstimertbredbåndsdekningforheleNorge,2012–2016 .
Hastighet(Mbit/s)
Nedstrøm
Oppstrøm
1
2
99.97%
4
99.97%
99.98%
99%
10
30
50
100
99.95%
82%
80%
78%
82%
63%
43%
43% Tabell5.Estimertbredbåndsdekningspesifisertpånedstrøms-ogoppstrømshastigheter.2016
Rundt99,98%avnorskehusstanderharettilbudomgrunnleggendebredbåndmedminst4
Mbit/snedstrømskapasitet.Dettebetyratfærreenn1000husstandermangleretslikttilbud,
noe som er en fortsatt nedgang fra i fjor da nær 1 500 husstander manglet et tilsvarende
tilbud. Tilsvarende er det færre enn 1000 husstander som mangler et tilbud om 4 Mbit/s
nedstrøms-og1Mbit/soppstrømskapasitethverforseg.Dekningsøkningenskyldessærliget
bedretilbudomLTEhvorestimertutendørsdekningmedantenneharøktfra99,0%til99,8%.
6
Noenavkapasitetsklasseneermerketmedstjerne.Detteskyldesendringerikapasitetsdefinisjon.Klassen10/0,8
hadde inntil 2013 krav om 12 Mbit/s nedstrøms kapasitet, mens klassene for 25/5 og 30/5 Mbit/s hadde inntil
2013kravom1Mbit/soppstrømskapasitet.
14
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Utbyggingen av LTE-nett fører også til et stadig bedre tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms
kapasitet. I sum er dekningen på 99,95 % som tilsvarer en økning på 0,03 prosentpoeng fra
2014. Dersom vi ser bort fra satellittdekning har rundt 99,8 % av husstander et 10 Mbit/stilbud.Detteerenøkningpå0,2prosentpoengsammenliknetmed2015
Dehøyerekapasitetsklassene(over25/5Mbit/s)haropplevdenøkningpåmellomtreogfem
prosentpoeng.Vekstenibredbåndsdekningerdermedpålinjemeddetsomharværtnormalt
de seneste årene. 78 % har tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedstrøms og 10 Mbit/s
oppstrømskapasitet.Detteerøkningpåfemprosentpoengfra2015ogbetyratrundt130000
nye husstander har fått et slikt tilbud i løpet av det siste året. Denne veksttakten er den
sammesombleobservertfra2014til2015.
Når kravene til høy oppstrøms kapasitet øker så faller dekningen. I kapasitetsklassene for 50
Mbit/s og 100 Mbit/s symmetrisk kapasitet er det i praksis kun FTTH som kan benyttes som
aksessteknologi. Takket være fortsatt fiberutbygging samt kapasitetsøkning i eksisterende
fibernett har dekningsestimatene for disse klassene økt med hhv. 3 og 4 prosentpoeng og
utgjørnå43%.
2.2
Kapasitetsdekningforulikeaksessteknologier
Figur 4 viser dekningsestimatene for kapasitetsklasser splittet på ulike grupper av
aksessteknologier.Tabell6viserdetsammefornedstrøms-ogoppstrømshastigheterseparat.
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
4/0,5Mbit/s
10/0,8Mbit/s
25/5Mbit/s
30/5Mbit/s
Alle teknologier
100%
100%
84%
82%
Eksklsat
100%
100%
84%
82%
Eksklsatogmobil
96%
89%
84%
82%
Kunkablet
95%
87%
83%
82%
Kunfastradio
99%
99%
0%
0%
Kunmobil
100%
99%
0%
0%
Figur4.Estimertbredbåndsdekningforuliketeknologier,2016.
For kapasitetsklasser som er høyere enn de som er vist i Figur 4 er kun kablede
aksessteknologierrepresentertiundersøkelsen.
Ikapasitetsklasse10/0,8Mbit/sstigerkabletdekningtil87%.Estimertdekningforfastradio
er 99 %. Denne klassen inkluderer både Wimax/WLAN-tjenester og utendørs mobildekning
medfastantenne.
15
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Satellittbasert dekning er estimert til rundt 97 % for kapasiteter opptil 20 Mbit/s nedstrøms
kapasitet. Inkludering av satellitt som aksessteknologi er diskutert i dekningsrapportene for
2012 [6] og 2013 [7]. Den kraftige økningen i mobildekning gjør at satellittdekning spiller en
mindreviktigrollefornorskbredbåndsdekningenndeforegåendeårene.
Hastighet(Mbit/s)
Ned-alletek
Ned-eksklsat
Ned-eksklsatogmobil
Opp-alletek
Opp-eksklsat
Opp-eksklsatogmobil
1
2
99.97%
99.91%
94%
4
10
30
50
100
99.98%
99.94%
96%
99.95%
99.76%
89%
82%
82%
82%
80%
80%
80%
78%
78%
78%
99%
91%
91%
82%
82%
82%
63%
63%
63%
43%
43%
43%
43%
43%
43% 99.97%
99.89%
92%
Tabell6.Estimertbredbåndsdekningoppstrøms-ognedstrømshastigheterforuliketeknologier.
2016
Tabell6viserdekningfornedstrømsogoppstrømshastighethverforseg.
2.3
Mediandekning
Tabellenundervisermedian-ogpersentilverdierfornedstrømskapasitet.Mediannedstrøms
kapasitetfornorskehusstanderer100Mbit/s,noesombetyrat(minst)50%avhusstander
hartilbudom100Mbit/sellerhøyerekapasitetfraHFC-ellerFTTH-nett.Heltnedtilpersentil
5erdekningen20Mbit/snedstrøm7.Detteskyldessærliginkluderingavsatellittbasertaksess.
Dersom satellitt ekskluderes har persentil 10, 5 og 1 en tilbudt nedstrøms kapasitet på 12
Mbit/s,noesomipraksisbetyratdeharLTEsombestetilbudteaksessform.Dersomviogså
ekskluderer mobilnett, synker kapasiteten som er tilgjengelig for de lavere persentilene
ytterligere.
Median dekning har ikke opplevd store endringer i de siste årene, og verdiene i 2016 er de
samme som i 2015. Allerede i 2012 var median dekning 100 Mbit/s uavhengig om man
inkludert satellitt eller ikke. De lavere persentilene – de med det dårligste tilbudet – har
imidlertid opplevd en kraftig økning i tilbudet: Dersom man ser bort fra satellitt hadde
persentil1ettilbudom0,64Mbit/si2012.I2016ertilsvarendetallnesten20gangerhøyere.
Tabell7
Variabel
Mediandekning
Persentil10
Persentil5
Alleteknologier
100
20
20
Ekskl.satellitt
100
12
12
Ekskl.Satellittogmobil
100
10
5
Persentil1
19
12
4
Tabell7.Bredbåndsdekning.Medianogpersentilverdier,nedstrømskapasitet.
2.4
Fylkesvisdekning
Mens grunnleggende dekning er stabilt høy i alle fylker, varierer dekningen mye mellom
fylkeneforhøyerekapasitetsklasser.IOslo,Rogaland,AkershusogVestfoldharmerenn80%
avhusstandertilgangpå100Mbit/snedstrømskapasitetellermer,ogi16fylkerharmerenn
60%avbefolkningentilsvarendetilbud.
7
Persentil1betyrat99%avhusstanderhardenneellerhøyeretilbudtkapasitet.
16
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Norgetotalt
Oslo
Rogaland
Akershus
Vestfold
Buskerud
Hordaland
Telemark
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Østfold
Troms
Aust-Agder
Finnmark
Nord-Trøndelag
Nordland
MøreogRomsdal
Hedmark
Oppland
SognogFjordane
0%
10%
100/100
20%
50/50
30%
40%
100/10
50%
50/10
60%
30/5
25/5
70%
10/0,8
80%
90%
100%
4/0,5
Figur 5. Fylkesvis dekning for ulike kapasitetsklasser, sortert på andel husstander som kan få
minstkapasitetsklasse100/10Mbit/s
Norgetotalt
Oslo
Rogaland
Akershus
Finnmark
Vestfold
Buskerud
Telemark
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Hordaland
Østfold
Troms
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Nordland
MøreogRomsdal
Hedmark
Oppland
SognogFjordane
0%
10%
20%
30%
40%
100
50
50%
30
10
60%
4
70%
80%
90%
100%
Figur 6. Fylkesvis fordeling for nedstrøms kapasitet sortert på andel husstander som kan få
minst100Mbit.
17
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Figur7.Andelhusstandermedtilbudom100Mbit/snedstrømskapasitet.AndeleniOsloer98
%,andelennasjonalter78%.
18
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Norgetotalt
Rogaland
Finnmark
Vestfold
Telemark
Buskerud
Vest-Agder
Nord-Trøndelag
MøreogRomsdal
Aust-Agder
Hordaland
Nordland
SognogFjordane
Oppland
Troms
Hedmark
Akershus
Østfold
Oslo
Sør-Trøndelag
0%
10%
20%
30%
100
40%
50
30
50%
10
4
60%
2
70%
80%
90%
100%
1
Figur 8. Fylkesvis fordeling for oppstrøms kapasitet sortert på andel husstander som kan få
minst100Mbit.
Foråbedresynliggjøresituasjonenpåfylkesnivåviserfigurenepådenestesideneutviklingeni
dekningenforkapasitetsklassenemedhhv.10,25og50Mbit/snedstrømskapasitet.
Norge
Østfold
Vestfold
Oslo
Hedmark
Akershus
Vest-Agder
Aust-Agder
Hordaland
Buskerud
Telemark
Nord-Trøndelag
Rogaland
Sør-Trøndelag
MøreogRomsdal
Oppland
Troms
Nordland
Finnmark
SognogFjordane
50%
55%
60%
65%
70%
2014
75%
2015
80%
85%
90%
95%
100%
2016
Figur9:Fylkesvisbredbåndsdekningikapasitetsklassen10/0,8Mbit/sfor2014-2016.
Somfigurenoverviserharbrorpartenavnorskefylkertilnærmetfulldekningikapasitetsklasse
10/0,8Mbit/s.
19
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Norge
Oslo
Rogaland
Akershus
Vestfold
Buskerud
Vest-Agder
Østfold
Sør-Trøndelag
Telemark
Hordaland
Finnmark
Aust-Agder
Troms
Nordland
Nord-Trøndelag
MøreogRomsdal
Hedmark
Oppland
SognogFjordane
0%
10%
20%
30%
40%
2014
50%
2015
60%
70%
80%
90%
100%
2016
Figur10:Fylkesvisbredbåndsdekningikapasitetsklassen25/5Mbit/sfor2014–2016.
Klassen for 25/5 Mbit/s består i praksis av den samlede dekningen for VDSL-, HFC- og FTTHnett. Figur 10 viser at forskjellene blant fylkene øker med høyere krav til kapasitet. Samtidig
servigodvekstimangefylkerogsærligifylkermedlavdekningiutgangspunkt.Merkatviser
en nedgang i dekning i Sogn og Fjordane for denne kapasitetsklassen. Dette skyldes lavere
estimater for VDSL-dekning som følge av endringer i beregningsmetoden for slik dekning, og
innebærertroligikkeenreellnedgangidekningen.
Norge
Oslo
Rogaland
Akershus
Vestfold
Buskerud
Telemark
Sør-Trøndelag
Vest-Agder
Østfold
Hordaland
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Finnmark
Troms
Nordland
Hedmark
MøreogRomsdal
Oppland
SognogFjordane
0%
10%
20%
30%
40%
2014
50%
2015
60%
70%
80%
90%
100%
2016
Figur11:Fylkesvisdekningiprosentforkapasitetsklassen50/10Mbit/sfor2014-2016.
Figur11viserdekningikapasitetsklasse50/10Mbit/ssombeståravHFC,FTTHogVDSL-linjer
medkortavstandtilnærmesteDSL-sentral.Dekningenharøktiallefylkeriløpetavdetsiste
året,ogviobservererensterkøkningimangeavfylkenesomtradisjoneltharhattlavdekning.
20
Økning(prosentpoeng)
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
10%
9%
8%
7%
6%
5%
4%
3%
2%
1%
0%
Figur12.Vekstidetrehøyestekapasitetsklassene2015-2016(prosentpoeng).
Figur 12 viser samlet vekst i bredbåndsdekningen for de tre høyeste kapasitetsklassene
(100/10,50/50og100/100Mbit/s)fra2015til2016.Fylkermedhøydekningharennoelavere
vekst enn andre fylker i de høyere kapasitetsklassene, slik at forskjellene mellom fylkene er
blitt noe mindre i løpet av det siste året. For eksempel har Oppland hatt en vekst i de tre
høyeste kapasitetsklassene på 8 prosentpoeng, og Hedmark 7 prosentpoeng, mens Oslo
nærmer seg full dekning og har lavest prosentvis vekst. Størst vekst i de høye
kapasitetsklasseneserviiFinnmark(9prosentpoeng).
21
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
3 Bredbåndsdekningforulikeaksessteknologier
Figur13sammenliknerestimertdekningi2016forulikeaksessmetodermedtilsvarendetalli
perioden2012-2015.
100
90
94 93
99100
100
91 89 91
80
70
63
60
47 49 49
50
51 53
40
28
30
31
37
41
47
46
31 32
68
71
74
79
78
82
88
85
93
100100100
90
70
51
50
35
29
20
10
xDSL
VDSL+ADSL
HFC
FTTH
VDSL
2012
FTTH+HFC
2013
FTTH+HFC+
LTE
VDSL
(innendørs)
2014
2015
2016
LTE(utendørs
LTE
Radio(utendørs
håndholdt) (utendørs med medantenne)
antenne)
Figur13:Estimertnasjonaldekningperaksessteknologiiprosentavantallhusstander.
Sammen med satellittdekning (som har en nasjonal dekning på rundt 97 %) er radiobasert
bredbånd8medutendørsantennedenaksessmetodensomdekkerflesthusstanderiNorge.Vi
harregistrertatnoenradionetterlagtned,mensandreoperatørerharøktsindekningiløpet
avåret.PåradiosidenharveksteniLTE-dekningværtviktigst.Tilsammenharrundt93%av
norske husstander et tilbud om LTE innendørs. Dette er en økning fra 2015, selv om
terskelverdiene for LTE-dekning har blitt hevet som diskutert i kapittel 1. Med utendørs
antenneøkerestimertdekningtilnær100%.
DSLrepresentererenfamilieavaksessteknologiersombrukerTelenorskobbernetttilålevere
bredbånd. Estimatet for DSL-dekning viser en økning fra 89 % til 91 %, etter å ha gått jevnt
nedover de siste årene. Tilbudet om VDSL fortsetter økningen til 50 %. VDSL kan levere 20
Mbit/skapasitetellermertilpunktersomliggermindreennrundt1300meterfraenutbygd
sentral9.
HFC-dekningenviserenlitenøkningtilomlag53%.BlantHFC-dekkedehusstanderharsåvidt
vi har registrert alle tilbud om Docsis 3.0 som har mulighet til å levere høye kapasiteter. Vi
skillerderforikkemellomHFC-nettmedDocsis3.0ogandreHFC-nettiåretsundersøkelse.
Tilbudet om FTTH fortsetter sin kraftige vekst og estimert dekning er 46 %. I sum har over
1 000 000 husstander tilbud om fiberbasert bredbånd, og om lag 100000 husstander fått et
slikt tilbud i løpet av det siste året. Den største prosentvise økningen har funnet sted i
Hedmark,Hordaland,MøreogRomsdalogAkershus.
Vi forventer en fortsatt utbygging av fiber, men denne vil primært skje i tettsteder som ikke
harettilbudomhøykapasitetsnettidag.Detfinnesimidlertidmodellerforutbyggingavfiberi
grisgrendte strøk som kan sikre økt dekning i slike områder også: Slike modeller kombinerer
8
Medradiobasertbredbåndmenesallenettsombrukertrådløsaksesshjemtilsluttbruker.Detteinkludererbåde
Wimax,Wifiogmobilnett(somUMTSogLTE)
9
Faktiskkapasitetavhengeravlinjelengdeognettkvalitet.
22
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
ofte noe offentlig støtte og en relativt høy etableringspris med dugnadsinnsats slik at
tilbyderensetableringskostnadreduserestillønnsommenivåer.
3.1
TilbudomFTTH,HFCellerVDSL
Rundt78%avnorskehusstanderharetbredbåndstilbudomentenfiberellerHFC.Detteeren
økningpå4,3prosentpoengfra2015.
ItilleggtilHFCogFTTHerdetVDSLoverkorteavstandersomidagoginærmestefremtidkan
levere 50/10 Mbit/s kapasiteter. Dersom vi inkluderer VDSL har rundt 85 % av norske
husstander et tilbud om høykapasitetsnett. Dette er en oppgang på 4,3 prosentpoeng siden
2015.
FigurenundervisertilbudomFTTHogHFC(blålinjer)ogFTTH,HFCogVDSL(rødlinje–kun
2016)påfylkesnivå.Oslo,RogalandogAkershusutmerkersegmedhøydekning.Forskjellene
mellomfylkeneerogsåblittnoelaverepågrunnavgodvekstiendelfylkermeddetlavttilbud
omhøykapasitetsnett.IdissefylkenespillerogsåVDSL-dekningenenviktigrolle.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Oslo
Rogaland
Akershus
Finnmark
Vestfold
Hordaland
Buskerud
Telemark
Sør-Trøndelag
Østfold
Vest-Agder
Troms
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
MøreogRomsdal
Nordland
Hedmark
Oppland
SognogFjordane
Norgetotalt
2014
2015
2016
2016(FTTH+HFC+VDSL)
Figur14:TilbudomHFCog/ellerFTTH(og/ellerVDSL–2016)påfylkesnivå.
3.2
Tilbuditettstederogspredtbygdestrøk
Dekning er estimert separat for tettsteder og spredtbygde strøk. Vi har benyttet data fra
Statistisk Sentralbyrå som publiserer kartfiler som definerer tettsteder. Disse er importert i
TABSslikathverbygningblirmerketsomtettbygdellerspredtbygd.SSBsindefinisjon10avet
tettsteder:"Enhussamlingskalregistreressomettettsteddersomdetborminst200personer
derogavstandenmellomhuseneskalnormaltikkeoverstige50meter".
10
Kilde:www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett?fane=om
23
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
100%
95%
80%
98%
97%
91%
71%
100%
99%
71%
64%
57%
60%
52%
37%
40%
19%
19%
20%
23%
0%
0%
xDSL
Tettsted- 2014
VDSL
HFC
Tettsted- 2015
FTTH
Tettsted- 2016
FTTH+HFC
Spredtbygd- 2014
FTTH+HFC+
VDSL
LTE
(innendørs)
Spredtbygd- 2015
LTE
(utendørsmed
antenne)
Spredtbygd- 2016
Figur15:Estimertdekningforaksessteknologierfordeltpåtettstederogspredtbygdestrøk.
Det er store forskjeller i bredbåndstilbudet mellom tettsteder og spredtbygde strøk. Den
største forskjellen finnes i tilbud om høykapasitetsnett. Eksempelvis har 96 prosent av
husstander i tettbygde strøk et tilbud om HFC, FTTH eller VDSL. Tilsvarende dekning i
spredtbygdestrøker37%.Denstørsteøkningenharimidlertidskjeddispredtbygdestrøk:Her
harøkningenværtpåfemprosentpoengdetsisteåretmenstilsvarendeøkningitettstederhar
værtpåtoprosentpoeng.VDSLharnåomlaglikehøydekningispredtbygdestrøksomFTTH.
Flere FTTH-tilbydere vi har vært i kontakt med har tatt fram utbyggingsmodeller som er
tilpasset utbygging utenfor tettsteder. Eksempelvis finnes det mange husklynger på plasser
somikkeerregistrertsomtettsteder.Mangeavdissekanbyggesutpåenbedriftsøkonomisk
forsvarlig måte så lenge det er transportnett i nærheten eller dersom man kombinerer noe
offentligstøttemeddugnadsarbeidogfleksibleetableringspriser.
Forskjelleneblirmindrenårmanserpåaksessteknologiermedlaverekapasitet.DSLdekker95
%avhusstanderitettsteder,mendekkerogsårundt71%avhusstanderispredtbygdestrøk.
Tilbudetommobiltbredbåndigrisgrendtestrøkharblittbedreiløpetavdetsisteåret,men
vekstratenavtarnaturlignoknoeettersomdekningennærmerseg100%.
24
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
3.3
Muligheterforvidereutbygging
Tilbudet om høykapasitetsnett henger nøye sammen med bosettingsmønster i hvert fylke.
Figur16sammenliknerbosettingsmønstermeddekningforhøykapasitetsnett.
100%
Rogaland
Østfold
SørTrøndelag
Finnmark
90%
Oslo
Hordaland
Akershus
80%
Vest-Agder
Troms
Vestfold
Buskerud
Telemark
70%
Hedmark
60%
Sognog
Fjordane
Nordland
Møreog
Romsdal
AustAgder
NordTrøndelag
50%
Oppland
40%
30%
HFC+FTTH
HFC+FTTH+VDSL
AndelTettbygd
Figur16:Bosettingsmønsterogtilbudomhøykapasitetsnett
Derødetrekanteneviserandelavbefolkningsomholdertilitettsteder.Andelenvariererfra
56%(Hedmark)til99,6%(Oslo).DeblåsirklenevisertilbudetomHFCellerFTTHmensgrønn
firkant viser dekning for HFC, FTTH og/eller VDSL. Antallet fylker der tilbudet om FTTH eller
HFC større enn andel befolkning i tettsteder er nå fem, opp fra tre i 2015. Disse er NordTrøndelag,Troms,Finnmark,HedmarkogTelemark.FTTH/HFC-tilbudetiOsloogRogalander
ogsånestenlikehøytsomandelbefolkningitettsteder.ISognogFjordane,ØstfoldogVestAgdererimidlertidtilbudetomFTTHellerHFClavereennhvabosettingsmønsteretskulletilsi.
DersomtilbudetomVDSLinkluderesianalysenendresbildet.MedunntakavØstfoldogOslo
harsamtligefylkerethøyeretilbudomVDSL/HFC/FTTHennandelsomboritettsteder.Dette
skyldesdenfortsattkraftigeutbyggingenavVDSL-ogFTTH-nettiløpetavdetsisteåret.
25
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
4 Konkurranseogbrukernesvalgmuligheter
Høy konkurranse mellom tilbydere og mellom aksessteknologier påvirker både prisnivå og
tjenesteutvikling. I Norge finnes det rundt 130 tilbydere av bredbånd. Dette kapitlet viser
nasjonaleogfylkesviseestimaterforkonkurransesituasjonogbrukernesvalgmuligheter.
4.1
Husstandenesvalgmuligheter–aksessteknologier
4.1.1
Nasjonaltnivå
Vibrukerdesammefemkategorieravaksessteknologiersomifjoråretsundersøkelse.Disseer
1.
2.
3.
4.
5.
FTTH
HFC
Kobberbaserteaksessteknologier(ADSL,VDSL)
Radiobaserteaksessteknologier(LTE,Wimax,Wifi)
Satellitt
I kapasitetsklasse 4/0,5 Mbit/s kan 99 % av husstander velge mellom tre eller flere
aksessteknologier,ognær100%hartilgangtilminsttoteknologier.88%avhusstanderkan
velgemellomminsttreulikeaksessteknologierikapasitetsklasse10/0,8Mbit/s.Formangevil
mobilnett(LTE)ogsatellittutgjøretoavdissevalgene
Valgmulighetenereduseresnårkapasitetskraveneøker,menutviklingendetsisteårethargått
iretningavsterkerekonkurransemellomaksessteknologier.Ikapasitetsklasse30/5Mbit/skan
nå39%avhusstandervelgemellomminsttoteknologier.Detterepresentererenoppgangpå
fireprosentpoengsiden2015.
Ikapasitetsklasse50/10Mbit/skan26%avhusstandervelgeminsttoaksessteknologier.Den
økte valgfriheten i denne kapasitetsklassen de siste to årene skyldes primært økt tilbud om
høykapasitetsVDSL.
100%
3%
6%
11%
90%
25%
21%
18%
36%
80%
30%
25%
21%
70%
60%
50%
94%
93%
44%
99%
86%
40%
43%
43%
52%
88%
52%
53%
55%
30%
20%
27%
27%
31%
8%
8%
10%
4%
0%
4/0,5
2014
4/0,5
2015
4/0,5
10/0,8 10/0,8
2016
2015
2016
3ellerflereaksessteknologier
30/5
30/5
30/5
2014
2015
2016
2aksessteknologier
1aksessteknologi
11%
15%
50/10 50/10
2013
2014
Ikkedekning
22%
24%
50/10
2015
50/10
2016
2%
Figur17:Valgfrihetmellomaksessteknologierinnenulikekapasitetsklasser(2014–2016).
4.1.2
Fylkesnivå
Defølgendefigureneviservalgmuligheterpåfylkesnivåforantallaksessteknologier.
26
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
80%
82%
84%
86%
88%
90%
92%
94%
96%
98%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norge
3eller flere aksessteknologier
2aksessteknologier
1aksessteknologi
0aksessteknologier
Figur18:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.4/0,5Mbit/s.
For kapasitetsklasse 4/0,5 Mbit/s har de fleste husstander i alle deler av landet gode
valgmuligheter.SågodtsomsamtligehusstanderiOsloogVestfoldkanfådennekapasiteten
gjennomminsttreuliketeknologier.SognogFjordaneerdetenestefylketderunder90%kan
fåetbasisbredbåndstilbudgjennomminsttreteknologier.
50%
55%
60%
65%
70%
75%
80%
85%
90%
95%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norge
3eller flere aksessteknologier
2aksessteknologier
1aksessteknologi
0aksessteknologier
Figur19:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.10/0,8Mbit/s
Ikapasitetsklasse10/0,8Mbit/snedstrømserdetoftefylkermedmyesatellittskyggesomhar
defærrestevalgmulighetermellomaksessteknologier.
27
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norge
3eller flere aksessteknologier
2aksessteknologier
1aksessteknologi
0aksessteknologier
Figur20:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.30/5Mbit/s
Takket være stort tilbud om HFC, VDSL og FTTH kommer Oslo, Rogaland og Vestfold godt ut
nårdetgjelderinnbyggernesvalgmulighetermellomulikeaksessteknologierforkapasiteterpå
30/5Mbit/sellerhøyere.BeststilterdeimidlertidiFinnmark,hvorhele26%avhusstandene
kanvelgemellom3aksessteknologier.DetteskyldesstorgradavoverlappmellomFTTH,HFC
ogVDSL,samtenbetydeligøkningiHFC-dekningen.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norge
3eller flere aksessteknologier
2aksessteknologier
1aksessteknologi
0aksessteknologier
Figur21:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.50/10Mbit/s.
FordenhøyestekapasitetsklassenerdetigjenFinnmarksomkommerbestutnårdetgjelder
valgmellomulikeaksessteknologier.
4.2
Husstandenesvalgmuligheter–bredbåndstilbydere
4.2.1
Nasjonaltnivå
Detharværtenøkningiandelenhusstandersomkanvelgemellomtoellerfleretilbyderefor
deulikekapasitetsklassene.Hovedtalleneviserfølgendemedfjoråretstalliparentes:
•
99,8%(99,6%)kanvelgemellomminst2tilbydereforkapasiteterover4/0,5Mbit/s
28
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
44%(38%)kanvelgemellomminst2tilbydereforkapasiteterover30/5Mbit/s
31%(26%)kanvelgemellomminst2tilbydereforkapasiteterover50/10Mbit/s
•
•
100%
90%
25%
18%
21%
80%
36%
43%
30%
25%
21%
70%
38%
60%
37%
50%
98%
91%
40%
99%
46%
40%
49%
49%
50%
47%
21%
30%
26%
23%
20%
10%
12%
22%
23%
15%
13%
9%
5%
0%
4/0,52014 4/0,52015 4/0,52016
30/52014 30/52015 30/52016
3ellerflere tilbydere
2tilbydere
22%
8%
50/102012 50/102013 50/102014 50/102015 50/102016
1tilbyder
0tilbydere
Figur22.Valgfrihetmellombredbåndstilbydereinnenulikekapasitetsklasser(2014-2016).
Nårdetkommertilandelenhusstandersomkanvelgemellomminsttretilbydereharveksten
vært betydelig for kapasitetsklasse 30/5 Mbit/s og noe lavere for de andre klassene.
Hovedtalleneerfølgendemedfjoråretshovedtalliparentes:
•
•
•
99,4%(98%)kanvelgemellomminst3tilbydereforhastigheterover4/0,5Mbit/s
23%(14%)kanvelgemellomminst3tilbydereforhastigheterover30/5Mbit/s
8%(5%)kanvelgemellomminst3tilbydereforhastigheterover50/10Mbit/s
4.2.2
Fylkesnivå
Defølgendefigureneviserfylkesvisandelavhusstandersomharmulighettilåvelgemellom1,
2,3ellerfleretilbydereavbredbåndstjenesteriulikekapasitetsklasser.
90%
91%
92%
93%
94%
95%
96%
97%
98%
99%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norgetotalt
3eller flere tilbydere
2tilbydere
1tilbyder
0tilbydere
Figur23.Andelhusstandersvalgmulighetmellomuliketilbydereperfylke.4/0,5Mbit/s
I kapasitetsklasse 4/0,5 Mbit/s er det Sogn og Fjordane som skiller seg negativt ut.
BefolkningstettefylkeriSør-Norgehardetbestetilbydervalget.
29
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norgetotalt
3eller flere tilbydere
2tilbydere
1tilbyder
0tilbydere
Figur24.Andelhusstandersvalgmulighetmellomuliketilbydereperfylke.30/5Mbit/s
I kapasitetsklassen 30/5 mbit/s kommer Oslo og Finnmark best ut hvor over 30 % av
husstandene har tilbud fra minst tre tilbydere. Dette er et resultat av et stort tilbud i antall
aksessteknologier i området. Også i Vest-Agder og Rogaland har en høy andel husstander
sammetilbud.
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norgetotalt
3eller flere tilbydere
2tilbydere
1tilbyder
0tilbydere
Figur25.Andelhusstandersvalgmulighetmellomuliketilbydereperfylke.50/10Mbit/s
Fordenhøyestekapasitetsklassen,50/10Mbit/s,reduseresvalgfrihetenytterligere.Flertallet
av husstander som har tilbud om slik kapasitet har kun én mulig tilbyder. Finnmark har den
høyestevalgfrihetenidenneklassen.
30
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
5 Avstandtilfibernode
Figur26viserhvorlangtboligerihvertfylkeliggerfraenfibernodesomkanlevere100Mbit/s
symmetriskkapasitet.
100%
90%
80%
17%
70%
60%
50%
40%
67%
30%
20%
10%
0%
<100m
<500m
<1km
<2km
<3km
<5km
<10km
≥10km
Figur26:Andelhusstanderogavstandertilfibernode,fylkesvis.
Som vi allerede har diskutert i kapittel 1.3.3 har vi valgt en liberal tolkning av begrepet
fibernode, noe som betyr at vi har søkt å inkludere både tradisjonelle nodepunkter11,
skjøtepunkterifibernettogfiberbasertetermineringspunkterhossluttbrukere.
Pånasjonaltnivåharrundt67%avhusstandermindreenn100meteravstandtilfibernode.
Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2015. 84% har mindre enn 500 meter avstand.
Snaut2%avhusstandererplassertmerenntrekilometerunnaenfibernode,ogdetteeren
marginalnedgangfraifjor.HusstanderiHedmarkogSognogFjordaneharlengstavstandtil
fibernode.I10av19fylkerharflereenn80%avboligenemindreenn500meteravstandtil
node.Nærhettilfibernodeerenviktigvariabelåfølgemedpåfordidetertettsammenheng
mellom utbyggingskostnad for høykapasitet bredbåndsnett og avstand mellom node og
sluttbruker.
Rundt90%avnorskehusstanderliggerunder1kmfraenfibernode,og96%harmindreenn2
km avstand. En mindre andel, 79 %, har tilbud om 50 Mbit/s kapasitet eller mer. Denne
forskjellen er redusert i løpet av de siste årene, men den er fortsatt betydelig. Utfordringen
med å skaffe de resterende husstandene tilbud om bredbånd med høy kapasitet ligger
primært i utbygging av såkalte aksessnett i grisgrendte strøk. Norske myndigheter bør også
leggemerketilatnesten2%avhusstandeneliggermerenn3kmfraenfibernode.Foråsikre
disseettilbudomhøyhastighetbredbåndvildettroligværenødvendigåoppgraderedelerav
norsketransportnettforfiber.Akkuratsomifjorhardetværtenlitenreduksjoniavstandtil
11
EksempelvishovedkoblingerikobbernettetogoptiskenoderiHFC-nett.
31
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
fibernode,menøkningenharværtlavereennmankunneforventeettersomFTTH-dekninghar
øktrelativtkraftig.Detteindikereratutbyggingavhøykapasitetaksessnettprimærtharskjedd
iområderhvordetalleredeerfiberbasertetransportnetttilgjengelig.
32
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
6 Dekningfornæringslivogoffentligsektor
Påmangemåtererdetmerkomplisertåmålebredbåndsdekningibedriftsmarkedetennblant
husstander.Mensprivatmarkedetkjennetegnesavnoksålikebredbåndsbehov(TV,Internett,
tale),harvirksomheterstorvariasjonisinebehov:Etlitemediehusellerenstorungdomsskole
trenger trolig langt høyere kapasitet enn en produksjonsbedrift eller en dagligvarebutikk.
Mangevirksomheterharogsåetmersymmetriskkapasitetsbehovennprivatebrukere
Prisene i privatmarkedet er vanligvis enkle og lett tilgjengelige. I bedriftsmarkedet finnes til
dels kompliserte prismodeller og mange varianter av tjenestekvalitet. I tillegg kjennetegnes
bedriftsmarkedet av flere salgskanaler hvor både nettoperatører, systemintegratorer og
videreselgereselgerkommunikasjonstjenestertilkunden.
En annen viktig forskjell mellom privat og bedrift er at mange bedrifter har flere lokasjoner.
Motmangeslikebedriftererdetnødvendigåtilbydekningtilallelokasjoner.
Vileggerderfornoenandreforutsetningertilgrunnnårviestimererdekningfornæringslivog
offentligsektor:
•
•
•
•
Imotsetningtilforprivatmarkedetharviregnetinndekningfrafibernoderopptil100
meter.Virksomheterharoftestørreevneogviljetilåbetalerelativthøye
etableringspriserfortilgangtilhøykapasitetsnett.Daerdetnaturligåregneinnen
formfordekningfrafibernoder.
Viharikketatthensyntilprispåsammemåtesomiprivatmarkedet.Iprivatmarkedet
tarvikunmeddekningsdatafornettoperatørersomtilbyren«vanlig»månedsprisfor
sinetjenester.Ettersom«vanlige»priserfinnesimyemindregradibedriftsmarkedet
harvisettbortfradette.Viharimidlertidikkeinkludertleidesambandsiden
kostnadenfordissekanblihøyeoverlangeavstander.
Vihargenereltværtmeropptattavsymmetriskekapasiteter,noesomreflekteresi
valgavkapasitetskategorierunder.Virksomheterharoftestørrebehovforoppstrøms
kapasitetennhusstander,ogiinndelingavkapasitetsklasserharviforsøktåhensynta
dette.
ViharundertvilregnetmeddekningfraHFC-nett.SelvommangeHFC-nettliggeri
nærhetenavvirksomheterharHFC-operatøreneilitengradadressertdettemarkedet.
Somvialleredehardiskutertimetodekapitletharvibasertanalysenavhelse-ognæringsbygg
på informasjon fra eiendomsregisteret. Dette betyr at vi trolig rapporterer dekning for
helsebyggsomikkelengerharpasienterognæringsbyggutennoenvirksomheter.Dettebetyr
sannsynligvisatviharunderestimertdekningennoe.Itilleggharenrekkekommuneretablert
private fibernett til skoler og andre kommunale bygg. Vi har kun i begrenset grad mottatt
dekningsinformasjonomslikenett,ogdetpekerogsåmotatfaktiskdekningerhøyereennhva
våreestimatertilsier.Dettegjelderalleaksessmetoder,menkanskjesærligDSLhvordettrolig
finnesmyeinternkablingmellombyggsomviikkeharinformasjonom.
Etteravtalemedoppdragsgiverharvideltnæringsbygginnifølgendegrupper:
•
•
•
•
Barneskoler
Ungdomsskoler
Videregåendeskoler
Rådhus
33
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
•
•
Helsebygg.5500byggsominkluderersykehus,sykehjem,bo-ogbehandlingssenter,
aldershjem,rehabiliteringsinstitusjoner,legevaktoglegesenter/klinikker,helse-og
sosialsenter,helsestasjonerogandreprimærhelsebygninger
Næringsbygggenerelt(inkludertkategorieneovenfor).Tilsammenrundt169000
bygg.IEDRfinnesetmyestørreantallnæringsbygg,menviharsøktåkuninkludere
relevantenæringsbygg.Dettebetyratvieksempelvisikketellernaust,trafostasjoner
ogstatuer.
6.1
Samletdekning:Næringslivogoffentligsektor
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
43%45%
33%37%
54%57%
45%
39%
66%68%
49%52%
61%60%
45%47%
54%58%
48%
38%
64%66%
58%
53%
10%
0%
≥100/100Mbit/s
≥25/25Mbit/s
≥8/8Mbit/s
≥25/1,0Mbit/s
≥2,0/2,0Mbit/s
<2Mbit/s
Figur27:Bredbåndsdekningtilnæringsbyggogoffentligsektor,nasjonaltnivå.
Påhøye,symmetriskekapasiteterharskolerogrådhusetbedretilbudennhusstander. Over
60%avalleoffentligebygghartilbudom100Mbit/ssymmetriskkapasitet,menstilsvarende
tall for privatmarkedet er rundt 43%. På lavere og asymmetriske kapasiteter har imidlertid
husstander bedre dekning: 82 % av husstander har tilbud om 25/5 Mbit/s, men
næringsdekningerrundt60%.
Dekningen i høye symmetriske kapasitetsklasser fortsetter økningen vi har sett de senere
årene.Viobservererennedgangidekningenforkapasitetsklassene8/8Mbit/sog25/1Mbit/s.
Denne nedgangen skyldes reklassifisering av hastigheter levert over VDSL (som omtalt i
kapittel1.3.2),oginnebærertroligikkenoenreellnedgangidekning12.
Blant bygningskategoriene vi har undersøkt har videregående skoler og rådhus best
bredbåndsdekning. I disse gruppene har mer enn 70 % tilbud om en 25 Mbit/s symmetrisk
forbindelse. Grunnskoler har noe lavere dekning, mens næringsbygg generelt har lavest
dekning. Her har rundt 48 % et tilbud om 25 Mbit/s symmetrisk kapasitet. Andel bygg med
mindreenn2Mbit/snedstrømskapasiteterreduserttilmindreenn1%forallegrupper.
12
FlereoperatørertilbyrVDSL-produktermedhastigheter20/1Mbit/sog20/2Mbit/s.Disseklassifisereshersom
hhv<2Mbit/sog≥2/2Mbit/s.
34
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
60%
40%
51%
20%
27%
34%
56%
55%
49% 52%
44% 46% 46%
13% 13%
61%
69%
59% 58% 57%
21%
0%
VDSL
FTTx
HFC-D3
2013
FTTxHFC
2014
2015
VDSLFTTxHFC
2016
xDSL
Figur28.Bredbåndsdekningtilnæringsbyggogoffentligsektor–aksessteknologier.
Figur 28 viser estimert dekning fordelt på aksessteknologier. Det er liten forskjell mellom
dekningstilbudet til boliger og næringsbygg for trådløse aksessmetoder. Tilbudet om kablede
nett, i hvert fall tilbudet fra kommersielle operatører som inngår i vår undersøkelse, er
imidlertidlaveretilnæringsbygg.HFC-dekningenerrundt13%tilnæringsbygg,mensover50
% av boliger har et tilsvarende tilbud. Tilbudet om fiberaksess er om lag det samme som
tilbudet til private13. På grunn av lavere HFC og DSL-dekning er det samlede tilbudet om
høykapasitetsnett noe lavere til næringsbygg enn til boligbygg. Det er imidlertid store
forskjellerblantdeulikekategorieneavnæringsbyggsomvialleredehardiskutert.
6.2
Skolerogrådhus-fylkesvisfordeling
Endetaljertoversiktoverdekningforulikenæringsbygg,herunderhelsebygg,finnesivedlegg
3.Dettekapitteletviserennærmereoversiktoverdekningforskolerogrådhus.
6.2.1
Skoler
Figur 29 viser samlet dekning for grunnskoler og videregående skoler fordelt på fylker. Det
finnes en sammenheng mellom privat dekning og dekning for næringsbygg. Akkurat som i
privatmarkedetharRogalandogOslogoddekning,mensSognogFjordaneharlavesttilbudom
høyekapasiteter.
13
Vi bruker imidlertid en annen definisjon av fiberdekning til næringsbygg. Se innledningen til kapittel 6 for mer
informasjon.
35
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norgetotalt
≥100/100
≥25/25
≥25/1
≥8/8
≥2/2
Figur29:Fylkesvisfordeling.Barneskoler,ungdomsskolerogvideregåendeskoler.
Detfinnestroligflereårsakertilforskjelleneidekningmellomfylkene.Mangeavdisseerde
sammesomiprivatmarkedet:Fylkerharulikdemografi,topografiogoperatørstruktur.Itillegg
erdetstorforskjellpåskolestørrelser,iOslofinnesdetigjennomsnitténgrunnskoleper2250
husstander.TilsvarendetallforFinnmarkerunder500husstander.
Dekningsestimatene for høye kapasitetsklasserhar økt sammenliknet med 2015. På nasjonalt
nivåhartilbudetom25Mbit/ssymmetriskkapasitetøktmedfireprosentpoengtilrundt66%.
Vivetogsåatdetfinnesflerenettsomikkeerinkludertiundersøkelsen.Eksempelviserden
reelleskoledekningeniTromsfylkeengoddelhøyereenndetsomvåreestimatertilsier.Den
manglende dekningen i Finnmark skyldes at noen skoler kun har tilbud om DSL-basert
bredbåndmedunder2Mbitoppstrømshastighet.
6.2.2
Rådhus
Figur30viserenfylkesvisoversiktoverbredbåndsdekningtilrådhus.ViseratOslorådhushar
tilbudom100Mbit/ssymmetriskkapasitetogOslofylkeskårerdermed100%påtabellen.Det
sammen gjør Troms, hvor Bredbåndsfylket Troms tilbyr fiberbasert bredbånd til de fleste av
fylketsrådhus.ItilleggharRogaland,Hedmark,OpplandogVest-Agdertilbudom100Mbit/s
symmetriskkapasitettilminst80%avsinekommunesentre.
36
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
MøreogRomsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
SognogFjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Norgetotalt
100/100
25/25
25/1
8/8
2/2
Figur30:Bredbåndsdekningforrådhus.Fylkesvisfordeling.
Disse fylkene har også hatt langvarige prosjekter for dekning til offentlig sektor. I sum har
bredbåndsdekningen i rådhusene økt betydelig og nesten 70 % av rådhusene har tilbud om
100Mbit/ssymmetriskkapasitet.
37
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
7 Samletvurderingavutviklingenibredbåndstilbudet
Deallerflestehusstanderogvirksomheterharfåttetbetydeligbedrebredbåndstilbudiløpet
avdesisteårene.DetersærligVDSL-,LTE-ogfibernettsomharopplevdstørstvekstidekning.
Det er kommersielle aktører som driver utbyggingen og det er dermed i stor grad de mest
lønnsommeområdenesomdekkesførst.
Lønnsomhetibredbåndsutbygging
I tillegg til utbyggingskostnader pr aksess, er den viktigste driveren for lønnsomhet i et
fibernett såkalt penetrasjon: Andelen av mulige kunder som faktisk blir det. Som en
tommelfingerregelmåmanoppnå50%penetrasjonføretnettblirlønnsomt.Dettekommer
ikkemedengang -det tar ofte noen år før et felt får nødvendig penetrasjon. I tillegg åpnes
mangefelthvertenesteår,noesomgjøratdettar5-10årførhelenettetharkommetoppien
penetrasjon som muliggjør bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Ved å sammenholde dekningstall
presentertidennerapportenmedNkomstallforantallsolgtebredbåndsabonnement,kanvi
slå fast at gjennomsnittlig penetrasjon i norske høykapasitetsnett er nå om lag 70 %. Over
nesten hele landet finnes det suksessrike bredbåndsoperatører som driver med god
lønnsomhet.
Behovetforkapasitetøker
IdagviserstatistikkfraSSBatgjennomsnittligabonnertkapasitethosnorskeprivatkunderi2.
kvartal2016eromlag43Mbit/s.Detersærligmerbrukavvideotjenesterognettskytjenester
på stadig flere enheter som driver denne veksten. Vi ser ingen tegn til at bruken av slike
tjenester stopper opp. Tvert imot opplever norske bredbåndsnett en kraftig vekst i
trafikkmengder,ogdeterallgrunntilåtroatbehovetforkapasitetvilfortsetteåøkeiårene
framover.ISingaporeogHongKongergjennomsnittligkapasitetalleredenær100Mbit/s,og
Sverigeliggerikkelangtetter.
Økendeavhengighetavbredbånd
Etviktigfokusfratilbydernesside itidenframovervilværeåsørgeforatbredbåndsnettene
oppfyller de krav til stabilitet og pålitelighet som følger av endrede bruksmønstre og
digitalisering av verdikjeder. Fremveksten av høykapasitets mobilt bredbånd spiller en viktig
rolleher.Formangehusstanderogbedriftervilmobiltbredbåndkunnefungeresomenviktig
reserveløsningdersomdetkabledenettetfallerut.Mangeharogsåidesenereårenefåttet
bedrebredbåndstilbudlevertoverradionettennfrakabledenett.
38
-Nexia-
Dekningsundersøkelsen2016
Referanseliste
[1]
D. Micheli, A. Delfini, F. Santoni, F. Volpini, and M. Marchetti, “Measurement of
ElectromagneticFieldAttenuationbyBuildingWallsintheMobilePhoneandSatellite
NavigationFrequencyBands,”IEEEAntennasWirel.Propag.Lett.,vol.14,no.1,2014.
[2]
A. Elmokashfi, A. Kvalbein, and D. Baltrunas, “Robusthet i norske mobilnett 2014,”
2015.
[3]
A.Elmokashfi,A.Kvalbein,andD.Baltrunas,“Norskemobilnetti2015,”2016.
[4]
OFCOM,“ConnectedNations2015,”2015.
[5]
Ofcom,“InfrastructureReport2014,”2014.
[6]
Nexia,“Bredbåndsdekning2012,”2012.
[7]
Nexia,“Bredbåndsdekning2013,”2013.
39

Similar documents